1. No category

SFU 1485 Anvendt makroøkonomi
for
SAMLING 1
HØSTEN 2008
Emanuel Blattner og Anders Tveit
Innhold:




Nasjonalregnskap
Finans- og Pengepolitikk
Økonomiske modeller
Langsiktige likevekter
Makroøkonomi
definisjon:
Studiet av et lands økonomi som en helhet
Knappe ressurser:
mennesker, maskiner, energi, råvarer
Alternative formål:
ressursen kunne vært brukt
et annet sted
Måler verdier ved å vurdere alternativkostnad!
Nominelle kontra reelle størrelser
Nominell:
- lønn
Reelle størrelser tar også hensyn til pris
Reallønn (reell kjøpekraft)
Realrente (reell lånekostnad)
- rente
- BNP
- valutakurs (E)
Reelt BNP (beskriver mengde produsert)
Real valutakurs (E P*/P) (reell
kjøpekraft land i mellom)
Realstørrelser kontra finansstørrelser
Realobjekt:
objekt med egenverdi
eks.
bygninger,
maskiner,
informasjonsnett
Finansobjekt:
objekt uten egenverdi
eks.
penger,
obligasjoner,
aksjer
Hvilke størrelser/objekter kan det være knapphet på i et land?
Nasjonalregnskap
Vale kap 6
Den økonomiske sirkulasjon/Reallikningen

Samlet
tilgang/tilbud

Samlet
anvendelse/etterspørsel
Reallikningen for Norge
St.meld. nr. 2(2007-2008)
Disponibel inntekt, sparing og
driftsbalanse (utenriksøkonomi)

To nyanser:
D (kapitalslit)
(F + GA) (renteinntekter, utbytte og gaver overfor utlandet, netto)
Dermed har vi:

Tilgang/Tilbud:






BNP – D = Nettonasjonalprodukt (R)
R + (F + GA) = Disponibel inntekt (Q)
Anvendelse/Etterspørsel:

Q = (C+G) + (I–D) + (A-B+F+GA)

hvor de to sistnevnte parentesene er former for sparing (S)
Poeng: Et land kan spare på to måter:


Positive netto realinvesteringer (I – D)
Positiv driftsbalanse/finansinvestering (CA/FI=A-B+F+GA)
Finanspolitikken

Statsbudsjettet

Statens inntekter
(T = skatter) og
utgifter (G)

Overskudd
ca 400 mrd
kr?

Innfasing av
oljeinntektene.
Handlingsregelen
Statens
pensjonsfond –
utland (tidligere
Petroleumsfondet)

Realavkastningen
= 4% ?

Består av
utenlandske
aksjer og –
obligasjoner
Verdi over 2000
mrd kr
Finanspolitikken: Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond – utland
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/20062007/Stmeld-nr-2-2006-2007/3.html?id=516055
Finanspolitikken ekspansiv eller kontraktiv?
Pengepolitikk



På kort sikt kan pengepolitikken
dempe svingninger i produksjon og
sysselsetting (stabiliseringspolitikk)
fordi
med faste priser på kort sikt gir
endret nominell rente endringer i
realrenten (påvirker publikums
kjøpekraft).
Norges Bank:
INFLASJONSMÅL = 2.5 %
God måloppnåelse forutsetter at
sentralbankens faktiske rentesetting
stemmer med nøytral rente dvs den
rente som gjør at pengepolitikken
ikke virker ekspansiv eller kontraktiv.
Styringsrenten
Styringsrenten i Norge er renten på bankenes
innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer
i Norges Banks foliorente vil normalt ha sterkt
gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i
pengemarkedet og for bankenes innskudds- og
utlånsrenter.
Økonomiske modeller




(Vale kap 8, 9. 11 og 13)
Keynesiansk inspirert stabiliseringspolitikk (kap 8)
Handel med andre land (kap 9)
Kanaler for pengepolitikken (kap 11)
Åpen økonomi og frie kapitalbevegelser (Konklusjon 3 og
4, kap 13)
Keynesiansk inspirert
stabiliseringspolitikk (kap 8)

Blant forutsetningene finner vi: kort sikt, faste priser, ledig kapasitet, etterspørselsbestemt modell.

Keynesiansk konsumfunksjon: Den viktigste faktoren for privat konsum er disponibel inntekt


Konsumtilbøyeligheten (a) ligger mellom null og en.
Multiplikator/ringvirkninger: En liten hendelse kan få store konsekvenser for et samfunn (eks hjørnesteinsbedriften
legger ned). Se ”Multiplikatoren - en illustrasjon” i Vales bok side 146-147.

Finanspolitikk: Offentlige utgifter (G) og skatter (T)



G virker direkte på etterspørselen
T virker via disponibel inntekt
Finanspolitikk som stabiliseringspolitisk virkemiddel – et historisk tilbakelagt stadium?
Handel med andre land (kap 9)

Norge en liten åpen økonomi. Begrepet: Importtilbøyelighet

Ringvirkninger i en åpen økonomi

Nominell valutakurs (E) og konkurranseevne

Eks: Kinas svar på svekket US dollar.
Kanaler for pengepolitikken (kap 11)
 Etterspørselskanalen

(forbruks og investeringskanalen):
økt rente gir redusert husholdningenes konsum og bedriftenes
investeringer.
 Valutakurskanalen:

økt rente gjør at landets penger blir mer verdt på kort sikt
(realappresiering). Dette svekker industriens konkurranseevnen
og reduserer dermed eksporten i forhold til importen
(nettoeksporten).
 Konklusjon:
Økt rente reduserer etterspørselen og gir
dermed lavere økonomisk vekst.
Åpen økonomi og frie
kapitalbevegelser (Konklusjon 3 og 4, kap 13)

Forutsetter flytende valutakurs og fullkommen kapitalmobilitet

Ekspansiv finanspolitikk vil ikke gi høyere samlet økonomisk vekst fordi renten
vil presses opp, noe som igjen vil bety styrket valuta, svekket
konkurranseevne og dermed lavere nettoeksport.

Ekspansiv pengepolitikk (lavere rente) vil derimot være meget effektfull når
det gjelder høyere økonomisk vekst fordi lavere rente betyr svekket valuta,
bedret konkurranseevne og dermed økt nettoeksport.
Langsiktige likevekter
På sikt endrer prisene seg slik at de reelle størrelsene blir som før (konstante).

Kvantitetsteorien
(Vale kap 16)

Et land med høy pengemengdevekst i forhold til BNP-vekst vil over tid
oppleve høyere inflasjon.
 På sikt vil ekspansiv pengepolitikk kun gi høyere inflasjon.

Over tid er realrenten konstant.


I land med høy nominell rente skal man forvente å finne høy inflasjon.
Over tid er realvalutakursen konstant.

Jfr Kjøpekraftsparitetsteorien (PPP) (Vale s 300-302) som sier at land som
over mange år har høyere inflasjon enn andre land vil typisk oppleve at
landets penger etter hvert blir mindre verdt (nominell depresiering).

Dette gir oss viktige referansestørrelser:

Eks trend BNP (det normale/typiske).
Hva er typisk når det gjelder størrelser som rente og valutakurs?
