1. No category

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 4 2015
PORTRETTET
Åsne Julsrud
S. 15–17
Høy tiltro til domstolene s. 4–5
1
LEDER
ATTRAKTIVT Å
BLI DOMMER
Høyesterettsdommer Jens Edvin
Skoghøy har trukket
opp til debatt om
kvinnekvotering til
domstolene. Han
mener at dette kan
føre til at menn lar
være å søke, som
i sin tur kan føre
til lavere kvalitet i
domstolene.
Det vi vet om søkning til domstolene
er følgende:
• Det er populært å søke seg til domstolene,
kanskje mer populært enn noen gang
• Innstillingsrådet for dommere sier at
moderat kvotering er brukt noen få ganger
de siste årene
• I løpet av tolv år har statsråden gitt annen
innstilling til Kongen i statsråd enn Innstillingsrådets innstilling ni ganger, mens det
i løpet av denne tiden er det utnevnt 520
dommere.
stoler i distriktet og til lederstillinger. Ved en
anledning var det ingen søkere til et embete i
Høyesterett. Nå er dette snudd. Som vi skrev i
forrige Rett på Sak er det søkerrekord til embetet som høyesterettsjustiarius. Til embetet
som sorenskriver i Sør-Trøndelag var det
også mange søkere.
Det er knallhard kamp om embetene
ved Oslo tingrett. Men også ved domstoler
i Nord-Norge har det vært mange søkere.
Domstolenes attraktivitet har nok mye å gjøre
med allsidigheten i det juridiske arbeidet. Når
mange forretningsadvokater velgere domstolene skyldes det nok ikke lønn, men snarere
en kombinasjon av å slippe inntjeningspress
og å få mer allsidige oppgaver.
Også i 2015 er det flere menn enn kvinner
som søker dommerembeter, og det er klart
flest menn blant de utnevnte. Det er bare to år
det er blitt utnevnt flere kvinner enn menn.
Domstolenes samfunnsoppdrag er unikt.
Dette er nok også en årsak til at så mange
velger å søke seg til domstolene fra advokatbransjen eller andre deler av offentlig sektor.
Norske domstoler attraktive for både kvinner
og menn.
I 2015 har det vært mange søkere til de aller
fleste utlyste embeter. Ikke ved noen embeter
har det bare vært en søker. Tidligere år har
en vært nede i en søker til flere embeter, og
vanskeligst å få søkere har det vært til dom-
INNHOLD
HØY TILTRO TIL DOMSTOLENE
12. årgang
Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini­strasjonen. Distribueres til samtlige
ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og
Domstol­administrasjonen, samt til
forvaltningen og politiske organer.
STRUKTURSEMINAR I STORTINGET
Rett på Sak er et bransjemagasin for
­domstolene som skal:
• Sette dagsorden i domstolfaglige
spørsmål
• Bidra til faglig utvikling for alle ansatte
i domstolene
• Være identitetsbyggende for de som
­arbeider i og med domstolene
STATISTIKK
Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg
og andre bidrag.
Andel saker med tolk i domstolene
IKKE HELT IKKE-JURIST
Kontaktinformasjon:
E–post: redaksjonen@domstol.no
Telefon: 73 56 70 00
Adresse: Postboks 5678, Sluppen,
7485 Trondheim
De vanligste språkene som brukes er i rekkefølge: Engelsk, polsk, arabisk, rumensk, litauisk, russisk,
albansk, spansk, somalisk og urdu. (Rangeringen bygger på tall fra de domstoler som har flest antall
saker med tolk)
Ansvarlig redaktør:
Erling Moe
erling.moe@domstol.no
18
16
14
12
10
TVI
8
ENE
6
MED
Redaksjonsmedlemmer:
Iwar Arnstad
iwar.arnstad@domstol.no
Tage Borøchstein
tage.borochstein@domstol.no
Åste R. Ruud
aaste.ruud@domstol.no
Layout:
concordedesign.no
Trykk: Skipnes
4
Manusstopp neste nummer: 1.3.2016
2
Forsidebilde og portrett: Åsne Julsrud
fotografert av Kristin Svorte.
0
2010
2011
2012
2013
12–13
14
15–17
18–19
20–22
23
23
24
25
26–27
28–29
30–31
32–33
34–35
36
37
38
39
Høy tiltro til domstolene
Barn i mekling
Færre struktur­endringer enn DA ønsket
Strukturseminar i Stortinget
Mange vil bli dommere
UTSYN
Norsk engasjement gir resultater i justissektoren i
Guatemala
NY JORDSKIFTELOV
Kompetanseløft med ny jordskiftelov
Ikke helt ikke-jurist
PORTRETTET
Åsne Julsrud
Dommerseminaret 2016
KVALITETSUTVIKLING
Systematisk kvalitetsutvikling i Fredrikstad
Svært lavt sykefravær i domstolene
Nytt om navn
Seminar om barn i domstolene
Grønt tinghus både sparer og produserer energi
Kollegaveiledning i Oslo tingrett
KRONIKK
Jordskifteoverrettsleder Magne Reiten og
førstelagmann Dag Bugge Nordén:
Jordskifterettene får ny ankeordning
KRONIKK
Dr. juris. lagmann Hanne Sophie Greve:
For Frihet og Fred
MED LOV SKAL LANDET
Seniorrådgiver Jan Havsås gir oss glimt fra
domstolenes historie
PÅ DEN SIKRE SIDEN
40 sikkerhetsforhold meldt til politiet
Oppdaget våpen gjennom stikkprøver
UNDERSØKELSE I OSLO TINGRETT
Jobber mye og ønsker mer betalt
DIREKTØRENS SPALTE
Utfordringer og muligheter
RETT PÅ
Marthe Hommerstad
ANBEFALINGEN | SORENSKRIVEREN
2014
Prosentandelsaker med tolk i tvistesaker, enedommersaker samt meddomsrettssaker.
2
RETTENS DAG
4–5
6–7
8
9
10
11
UNDERSØKELSE BLANT DOMMERFULLMEKTIGER
3
Høy tiltro til domstolene
Tiltro til domstolene 1996-2015
Stadig flere har svært
stor tiltro til domstole­
ne. I årene 2007–2009
ble undersøkelsen ikke
gjennomført.
Den årlige tiltroundersøkelsen til domstolene viser en liten nedgang blant de som har ganske stor tiltro til
domstolene. Samtidig har flere enn noensinne svært stor tiltro og den sammenlagte tiltroen er den nest
høyeste noensinne. Også andre sentrale samfunnsinstitusjoner nyter høy tillit. Advokatforeningens leder
mener resultatene er både velfortjente og gledelige.
Av Iwar Arnstad
Hvert år måler Ipsos tiltroen til domstolene
og tre andre sentrale samfunnsinstitusjoner.
Årets undersøkelse viser en nedgang på fire
prosent blant de som har ganske stor tiltro til
domstolene. Samtidig er det rekordmange, 34
prosent, som sier at de har svært stor tiltro til
domstolene. Det er tre ganger så mange som
for ti år siden.
Yngre menn mest positive
Flere menn (37 prosent) har svært stor tiltro
til domstolene enn kvinner (31 prosent). Det
er en signifikant endring siden i fjor. Ingen
aldersgruppe har så stor andel med svært
stor tiltro til domstolene som den yngste, fra
15-24 år. Geografisk kommer domstolene best
ut i Oslo. Slik har det vært de fleste år undersøkelsen er blitt gjennomført, men i fjor var
det ingen store geografiske forskjeller. Men
det er også i Oslo den største andelen med lav
eller ingen tiltro finnes, slik at det ser ut til at
polariseringen er noe større her.
De med høyere inntekt, over 800 000
kroner i året per husstand, har større tiltro
til domstolene enn de med lavere inntekt. På
Tiltro til domstolene 2015
4
Erik Keiserud peker på vekten av at tiltro­
en til domstolene er stor blant alle lag
og grupperinger i samfunnet.
samme måte indikerer en høyere sluttført
utdanning at man er mer positive til domstolene, i følge undersøkelsen.
KrF tror på domstolene
Oppdelt etter partisympati så er det ekstremt
få, to prosent, av Kristelig Folkepartis velgere
som oppgir at de ikke har stor tiltro til domstolene. Blant Fremskrittspartiets velgere er
det derimot hele 20 prosent som oppgir det
samme.
Politiet har tradisjonelt vært den samfunnsinstitusjon som har nytt størst tiltro hos
befolkningen. Siden 2012 har dog domstolene
hatt en høyere tiltro. Dette kan ha sammenheng med kritikken mot politiet etter 22.
juli-kommisjonens rapport. Men nå er politiet
tilbake på topp når 88 prosent sier at de har
ganske stor eller svært stor tiltro til politiet.
Det er likevel fortsatt flere som uttrykker at
de har svært stor tiltro til domstolene.
Det er også en liten økning for tiltroen til
Stortinget og Regjeringen.
Økt rettsliggjøring
– Rettsliggjøringen medfører at vanlige folks
liv inneholder stadig mer juss, og at stadig
flere rettigheter og krav får en rettslig side.
En høy tiltro til domstolene betyr at befolkningen føler tillit til at rettsstaten fungerer
- og at deres rettslige krav vil blir møtt av en
kompetent og uavhengig domstol. Det sier
Advokatforeningens leder, Erik Keiserud, i en
kommentar til undersøkelsen.
– Befolkningens høye tiltro til domstolene
er gledelig og velfortjent, og er selve fundamentet for den allmenne tillit til rettsstaten
og til domstolens uavhengighet.
– Tilsynsutvalget for dommere ble opprettet i 2002, og det er interessant at befolkningens tiltro til domstolene styrker seg i årene
etter. Dette kan bety at tilsynsordningen
virker etter hensikten.
Alle roller viktige
– Velfungerende domstoler er avhengig av
gode og uavhengige dommere, men også av at
rettens øvrige roller utøves med kompetanse
og verdighet. Heldigvis har vi en kultur i det
norske rettsapparatet, der både dommerne,
aktoratet og advokatene er seg bevisst sitt
ansvar for å forvalte partenes interesse og
domstolens verdighet på en profesjonell og
god måte.
– Det at andelen av Frps velgere som har
relativt sett lav tiltro til domstolsapparatet,
bør vekke domstolenes nysgjerrighet. Det
siste vi ønsker oss er en situasjon der tilliten
til rettsstaten og rettsstatens institusjoner
varierer mellom ulike lag av befolkningen eller henger sammen med politisk tilhørighet.
Tiltro til utvalgte institusjoner 2015
Tiltro til domstolene 2015 fordelt per region
Undersøkelsen bygger på intervjuer med 1012
innbyggere og blir tatt opp i november hvert år.
Det kan være riktig å påpeke at den er tatt opp i
umiddelbar nærhet til attentatene i Paris, Beirut
og mot et russisk fly, uten at det går å si om det
har gitt noen utslag på resultatene.
5
BARN I MEKLING
– Kvifor passar dei
ikkje saman lenger?
Grenland Familiekontor tilbyr alle barn mellom fem og seksten år å delta i den første
meklingstimen. I tre år har familiekontoret jobba med prosjektet Barn i Mekling
(BIM). Barna ønsker å snakke, dei har spørsmål og dei fortel historiene sine.
Av Åste R. Ruud
Initiativtakar til prosjektet er meklar og familieterapeut Gjertrud Jonassen.
– BIM kviler på to grunnpilarar, forklarar
Jonassen. Den eine er at barnet eller barna
blir inviterte med til den første meklingstimen. Den andre er at dei får tilbod om ein
oppfølgingssamtale eit halvt år etter. BIM er
ein konsentrert modell der alt skjer same
dag, og oftast i løpet av halvannan time.
har stemma til barnet. Det viktige er at barna
får fortalt si skilsmissehistorie og at dei får
gjort det så tidleg som mogleg.
Når barnet har fortalt, og meklar har
skrive inn det barnet ønsker foreldra skal
vite i eit bodskapsskjema, følgjer vi barnet ut
på venterommet. Venteromma er viktige, og
mange familiekontor jobbar godt med å få
romma så gode som mogleg.
Første møte
– Modellen er at foreldra og barnet kjem
saman til første samtale. Meklar gir ein kort
introduksjon til heile familien, og spør alltid
om barnet veit kvifor ho eller han er med.
Meklar fortel om gangen i møtet, og opplyser
mellom anna om at barnet har rett til å seie si
meining, men at det er foreldra som bestemmer. Foreldra forlèt så meklarrommet. Denne
første orienteringa tek ikkje mange minutt,
fortel Jonassen.
Den neste halvtimen er sett av til barnesamtalen mellom barnet og meklaren.
Samtalen med foreldra
Meklar fortel foreldra om inntrykket sitt av
barnet. Jonassen fortel at dette blir ein stemningsrapport frå samtalen som gjer foreldra
både stolte og audmjuke.
– Foreldra får ofte sterke reaksjonar når
dei høyrer kva tankar barnet deira har.
– Dei fleste barn snakkar. Familien har
mellom anna lese brosjyren «Hva med meg
da?», som er laga til barnet. Her ser dei òg
spørsmåla dei får i samtalen.
– Så skriv vi ein samværssamtale, og ser
om noko av det barnet har sagt kan vere med
i avtalen. Vi tar gjerne med eit barneavtrykk
i avtalen, og det er viktig at barnet sjølv ser
dette avtrykket. Barn er opptekne av mange
tema som kan høyre heime i avtalen. Kattar,
legoklossar og krangling går om kvarandre.
Samtalen med barnet
- I samtalen med barnet eller barna, søsken
møtast som oftast saman, tar vi opp tre
tema: korleis barnet har det, korleis barnet
opplever brotet mellom foreldra, og om det er
særskilde ønske barnet har. For barn er ikkje
skilsmisse berre ei bombe, men ei atombombe, seier Jonassen.
– At foreldra ikkje passar saman, at dei til
dømes ikkje er kjærastar, dette skjønar verkeleg ikkje barn. Det at barn får snakka med
eit nøytralt, forstandig og klokt menneske er
verdfullt. Foreldra er ofte fylte opp av eigne
tankar og følelsar. Ungane tør ikkje alltid
spørje foreldra eller seie kva dei meiner. Dei
vil ikkje leggje stein til byrda.
– «Fortel meir» er dei to magiske orda. Då
får eg historiene, fortel Jonassen. - Det er ein
heilt annan måte å møte meklinga på når vi
6
Alle rundt bordet
– Heilt til slutt snakkar vi saman så alle høyrer kva mamma og pappa har bestemt seg for.
Då er avtalen og meklingsattesten ferdig
og barnet har blitt henta inn. Meklar går gjennom barneavtalen med alle til stades, barnet
kan spørje og foreldra kan forklare.
– Vi har òg eit eige barnevisittkort som
barnet får til minne om at dei har vore i
kontakt med meklar. Familievernet er jo også
for barn, seier Jonassen, og legg til at barna
tar vare på visittkortet der dei har dei andre
viktige tinga sine. Dette er et viktig kort for
barna, opplever Jonassen.
I dei enklaste brotmeklingane held det
med denne eine timen, andre gonger trengs
det fleire meklingstimar. Alle familiane som
er med i meklingsprosjektet får tilbod om
evaluering etter seks månader.
Også førebyggjande
– I starten av prosjektet var eg oppteken
av barns rettar og barns sjølvstendige rett
til å bli høyrde. Etter kvart har eg blitt like
oppteken av den førebyggjande prosessen.
Det er så viktig å snakke med barn så tidleg
som mogleg i prosessen, så barn får sagt kva
dei tenkjer og kva dei opplever, til ein nøytral
person.
– Mange barn kjem tilbake etter at den formelle timen er over. Vi har tidobla meklingsmøta med barn og 1/3 av dei andre sakene
våre med barn. Dette er ein spin-off-effekt av
BIM. Barn får tillit til oss. Dette rapporterer
også dei andre kontora som brukar BIM.
Svar skyldig
– Eg hadde studiepermisjon for å lese og
skrive om samtalemetodikk med barn. Eg
las Astrid Strandbu si bok ”Barns deltakelse. Hverdagslige og vanskelige beslutninger”, og emnet blei heilt magisk. Eg blei
både inspirert og svar skyldig. Strandbu
spør kvifor ikkje barn er med i mekling.
Berre fire prosent av meklingane hadde med
barn i 2011. Eg hadde berre unntaksvis hatt
med barn. Det finst andre modellar og mange har hatt med barn i mekling, men ingen
hadde ein konsentrert modell der barna var
med i den første timen.
Jonassen kontakta Strandbu ved Universitetet i Tromsø med ønske om forsking.
– Det tette samarbeidet med universitetet har gjennom heile prosjektperioden
vore svært interessant, nyttig og ikkje minst
lærerikt. Vi jobbar med modellen, og universitetet jobbar med kva slags informasjon
modellen gir og kva for nokre erfaringar barn, foreldre og meklarar
har når barn er med.
Meklar og rebell
Jonassen fortel at arbeidet med BIM
har vore eit pionerarbeid som har
skapt gjenklang blant både meklarar
og klinikarar.
– Eg blir nok av mange rekna som
ein rebell, og det gjekk eit sus gjennom meklingsfeltet, både av positive
og kritiske uttalelsar, då prosjektet
og modellen blei lansert. Eg føler vi
er midt i noko kjempestort. På kontoret vårt jobbar alle etter modellen,
og her har vi tidobla antalet barn i
prosjektperioden på tre år. Vi har
også hatt mykje publisitet.
– Det viktigaste er at BIM har blitt
ein anerkjent metode gjennom dei
gode resultata, at folk synest dette
Meklar og familieterapaut Gjertrud Jonassen
er artig og at kritikken om å ha med
barn i første time har forstumma,
avsluttar den nøgde meklaren.
kontrastar i kva barna seier. Nokre uttalar
Jonassen følgjer opp andre familievernseg om tankar rundt foreldras utruskap,
kontor som er interessere i å lære meir om
andre om akvariefisken.
modellen. Fleire meklarar ved rundt 30
– Føremålet med meklinga er at forelfamiliekontor brukar BIM i dag.
dra skal kome fram til ordningar som er til
barnets beste. Poenget med at barn er med
Mekling og forsking hand i hand
til mekling er både å gi barn ei moglegheit til
Parallelt med utprøving av BIM blei det også
å dele tankane og kjenslene sine med ein som
gjort ein toårig studie ved universitetet i
er nøytral (meklaren) og at barnas perspektiv
Tromsø, ved Regionalt kunnskapssenter for
skal bli høyrt før foreldra bestemmer seg.
barn og unge.
Det kan vere vanskeleg å ta beslutningar til
– Det er alltid eit godt utgangspunkt når
barnets beste utan fyrst å ha høyrt barnet.
praksisfeltet søkjer forskinga for meir kunnskap, seier førsteamanuensis Astrid StrandLojalitetskonflikt
bu. Saman med kollega og førsteamanuensis
– I artikkelen nemnt over diskuterar vi også
Reene Thørnblad, har ho forska på resultata
barns deltaking og lojalitetskonflikt. Eit
av meklingssamtalane i BIM.
argument som har vore brukt mot at barn
– I forskinga inngår 250 meklingar og delvert inviterte med til mekling, er at barn kan
taking av 413 barn frå familiekontor i Tromsø,
bli utsette for lojalitetskonflikt. I materialet
Sandefjord, Harstad og Grenland. Vi avslutta
ser vi at enkelte barn uttalar seg om å vere i
datainnsamlinga sommaren 2015, og i desember i år kom den første artikkelen; «Hva
står på spill? Barns deltakelse og budskap i
mekling», fortel Strandbu.
Barn vil delta
– Det første vi legg merke til er at barn ønsker
å delta i mekling. Av dei 250 meklingane var
det kun i tre meklingar at barn ikkje ønska å
seie noko. Når barn får sjansen ønsker dei å
snakke. Retten til å bli høyrd handlar også om
kva dei skal bli høyrde i forhold til.
– I forlenginga av at barn ønsker å delta,
har barn òg ulike bidrag. Dei er i ulike livssituasjonar og bodskapet til foreldra varierer
veldig i intensitet og innhald. Det er òg store
Førsteamanuensis Astrid Strandbu
ein skvis, nokre gonger mellom mor
og far, andre gonger mellom eigne
interesser eller ein av foreldra.
Dei seier til dømes at dei vil bu
halve tida hos mamma og halve tida
hos pappa for å vere rettferdige
overfor foreldra.
Meklarane møter også barn
som uttalar seg om urovekkande
omstende. Meklar har kryssa av
for at saka er meldt til barnevernet
eller at barna lever under omstende
som rus, vald eller anna form for
omsorgssvikt.
– Dei som har valt å delta i mekling er altså også barn som lever
under vanskelege omstende. Dei
bringer fram eit bodskap som gjer at
omgivnadene, altså foreldra, meklarar og eventuelle andre samarbeidande instansar, kan bli merksame
på dette.
Vidare forsking
– Vi vil jobbe vidare med analysane, fortel
Strandbu. – Det er interessante og viktige
tal. Vi har også intervjua alle meklarane ved
dei fire kontora i studien og hatt oppfølgande
intervju med tolv av dei meklarane i landet
som hadde mest erfaring med bruk av BIM.
Dette materialet har vi enno ikkje analysert.
Vi har mellom anna materiale på korleis
barn opplever å delta i mekling, og korleis
dei erfarer samtalen med meklar. Dette
kjem i ein seinare artikkel.
– Jonassen har laga ein modell som gir
ei enkel oppskrift på korleis meklarar kan gi
barn ei sentral rolle. I BIM er det berre éin
meklar, og meklinga vert gjennomført i ein
utvida meklingstime. Dette er ein ganske
effektiv modell, og det er overraskande kor
mykje barna får sagt på den halve timen
dei pratar med meklar, avsluttar Astrid
Strandbu.
Undersøkinga baserer seg på 174 brotmeklingar og 74 barnelovsmeklingar, samt
to saker der meklar ikkje har oppgitt type
mekling. Dei fleste barna som har delteke er
12 år, men det har vore med barn frå fire til
tjue år. Barna er jamt fordelt mellom gutar
og jenter.
Artikkelen; «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling» finst i tidsskriftet «Fokus på familie» frå og med desember
2015.
Forskingsprosjektet «Høring av barn i
mekling» er delfinansiert av Wøyenstiftelsen.
7
Færre struktur­
endringer enn DA
ønsket
Stortinget ønsker ikke en omfattende endring av strukturen i domstolene nå. Bare to av de fem foreslåtte strukturendringene i budsjettproposisjonen ble akseptert av justiskomiteen. Det åpnes for fremtidige
strukturendringer der det er lokal enighet. I flere mindre domstoler
ble justiskomiteens standpunkt feiret med bløtkake. – Det tar lengre
tid enn forventet å få på plass en mer tidsmessig domstolstruktur, sier
Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke.
Av Erling Moe
Regjeringen foreslo i budsjettproposisjonen
å slå sammen ti tingretter til fem tingretter.
Lokalt engasjement bidro til at Fosen tingrett,
Dalane tingrett og Aust-Telemark tingrett
består. Derimot blir Nordhordland tingrett
slått sammen med Bergen tingrett, og Eiker-,
To strukturspor
Det har vært to ulike strukturprosesser
i domstolene i 2015. Etter avtale med
Justisdepartementet gjennomførte DA
tidligere i år en kartlegging av hvor domstolledere var enige om sammenslåing.
På grunnlag av dette la Regjeringen fram
forslag om følgende endringer:
• Dalane tingrett slås sammen med
Jæren tingrett
• Fosen tingrett slås sammen med
Sør-Trøndelag tingrett
• Aust- Telemark tingrett slås sammen
med Nedre Telemark tingrett
• Eiker-, Modum- og Sigdal tingrett slås
sammen med Kongsberg tingrett
• Nordhordland tingrett slås sammen
med Bergen tingrett.
Etter behandlingen i Stortingets justiskomite er det bare de to siste sammenslåingene som blir gjennomført.
Samtidig har Domstoladministrasjonen
arbeidet med et forslag til en større
strukturreform. Det endelige forslaget
skulle behandles av DAs styre i januar, og
oversendes Justisdepartementet. Denne
prosessen blir nå stoppet.
8
Modum- og Sigdal tingrett blir slått sammen
med Kongsberg tingrett.
– Det er vanskelig å nå fram med
endringer i domstolstrukturen. Siden den
svært vellykkede sammenslåingen av domstoler som ble besluttet i 2001 har lite skjedd.
Vi har lagt fram flere utredninger og forslag,
men politikerne har ikke fulgt opp, sier Urke.
Han sier at det likevel er et skritt i riktig
retning når Bergen tingrett og Nordhordland
tingrett nå skal slås sammen til den største
fullfaglige domstolen i landet.
– Det er også svært bra at Kongsberg
tingrett slås sammen med Eiker, Modum og
Sigdal tingrett. DA vil sammen med disse
domstolene arbeide for at sammenslåingene
skal bli vellykket, og dermed bli gode eksempler på hvordan fremtidige strukturendringer
kan gjennomføres.
Urke sier at han har møtt politisk forståelse for at domstolstrukturen bør endres,
og at budsjettproposisjonen for 2016 hvor
regjeringen fremmet fem konkrete forslag til
sammenslåinger viser dette.
– Når regjeringens forslag ikke ble fulgt
opp av Stortinget er kanskje en av årsakene at
det ble for mange nasjonale strukturprosesser samtidig. Det pågår både en politireform
og en kommunereform. Justiskomiteen sier
også at det er behov for først å se resultatet
av andre pågående prosesser, som påtalereformen, sier Urke.
Han sier at for DA må de domstolfaglige
hensyn være avgjørende.
– Vi mener fortsatt at det er riktig med
STRUKTURSEMINAR I STORTINGET:
– Trist om dette skjer
– Det vil være trist om små domstoler legges ned, for eksempel
Brønnøy tingrett. En domstol på åtte til ti dommerårsverk, som DA går
inn for, passer ikke over alt i landet. Vi har fire timers reisetid til Mo i
Rana, en domstol som i følge DA skal løse alle våre problemer.
Sven Marius Urke presenterte Domstol­
administrasjonens arbeid med struktu­
rendringer på Senterpartiets seminar på
Stortinget.
Senterpartiets justispolitiker Jenny Klinge
med tydelig ytring på Facebook etter at
strukturmerknadene fra justiskomiteen
var klare.
domstoler med større fagmiljø, mindre
sårbarhet, hensiktsmessige og sikre tinghus,
sterkere grad av spesialisering og moderne
teknologi. Samtidig har jeg forståelse for at
politikerne på Stortinget har andre hensyn å
ta, og jeg skjønner at lokale politikere kjemper for sine domstoler. Han sier at styret i DA
nå må avgjøre hvordan strukturprosessen
skal føres videre.
Dette sa Roald Tørrisen, sorenskriver ved
Brønnøy tingrett, på et seminar arrangert av
Senterpartiets stortingsgruppe i slutten av
november. Tørrisen var invitert av Senterpartiet til å presentere sitt syn sammen med flere
andre sorenskrivere som er motstandere av
strukturendringer.
Roald Tørrisen var opptatt av at en lokal
tingrett er et ankerpunkt for næringsvirksomhet på små steder rundt i landet. Han
var også kritisk til at DA bruker argumenter
om at større domstoler er viktige for å sikre
moderne domstoler.
– Teknologi skal ikke styre domstolstrukturen. De domstolfaglige argumentene er ikke
de viktigste. Det er de distriktspolitiske og
næringspolitiske, mente Tørrisen.
Ingen holdepunkter
– DA har ingen holdepunkter for at større
domstoler gir bedre faglighet. Statistikk viser
at de store domstolene har tregest saksbehandling, og det er ikke grunnlag for å hevde
at kvaliteten på avgjørelser er dårligere i små
domstoler.
Dette sa Frank Kjetil Olsen, sorenskriver
i Senja tingrett, på seminaret. Han mente at
domstolenes tillit i befolkningen også har
sammenheng med nærhet til brukerne. Olsen
var også kritisk til felles ledelse av domstoler,
som han mente er et nytt verktøy som Domstoladministrasjonen har fått for rent faktisk
å slå sammen domstoler.
Har alt
– Min domstol skal ifølge Domstoladministrasjonen være moden for nedleggelse. Men
vi har alt en moderne domstol trenger. Det er
ingen krise i vår domstol.
Dette sa Knut Gramstad, sorenskriver ved
Sunnhordland tingrett. Han appellerte sterkt
til de tilstedeværende politikerne om å avvise
ytterligere strukturendringer.
Gode erfaringer
Lederen i Den Norske Dommerforening,
sorenskriver Ingjerd Thune, fortale om egne
erfaringer på seminaret.
– 2009 ble Hadeland og Land tingrett slått
sammen med Toten tingrett, til Gjøvik tingrett.
Sammenslåingen har ført til en effektivisering
og strømlinjeforming av driften, og en bedre
utnyttelse av ressursene. Det er et større
fagmiljø både på dommer- og saksbehandlersiden. Vi har fått økt antall dommere fra fire
til fem, og redusert antall dommerfullmektiger fra tre til to. Tingretten er ikke så sårbar
når det kommer en inhabilitetsinnsigelse,
eller når noen blir syke eller har annet fravær,
sa Thune.
– Dersom dere spør de ansatte, brukerne
og de profesjonelle aktørene på Hadeland og
Gjøvik tror jeg de fleste vil si at det har vært
en vellykket sammenslåing til det beste for
både brukere og profesjonelle aktører.
Ingjerd Thune sa at Dommerforeningen
mener at det bør være domstoler med en så
god bemanning at det blir et godt fagmiljø,
med mulighet for spesialisering, og som er
lite sårbare i forhold til habilitetsinnsigelser
og fravær.
– Borgerne har krav på velfungerende
og moderne domstoler, i hensiktsmessige
lokaler med nødvendig teknisk utstyr og sikkerhetsopplegg. For brukerne vil det ha svært
liten betydning om reiseavstanden blir litt
lengre, dersom tilbudet blir bra. Det er viktig
å opprettholde arbeidsplasser i distriktene,
men det må ikke gå på bekostning av kvaliteten på domstolene og et godt domstoltilbud til
hele befolkningen, sa hun.
Ulike syn
Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke innledet seminaret med å begrunne hvorfor DA ønsker større domstoler, og
redegjorde for prosessen både knyttet til de ti
domstolene som Regjeringen foreslo endret,
og de mer omfattende strukturendringene
Ingjerd Thune
Roald Tørrisen
Knut Gramstad
som DA har arbeidet med i høst.
Det var også sorenskrivere til stede som
uttalte seg i favør av strukturendringer: Alexander Schønemann (Dalane tingrett), Terje
Mowatt (Fjordane tingrett), Håkon Rastum
(Nordhordland tingrett) og Liv Synnøve Taraldsrud (Eiker-, Modum- og Sigdal tingrett).
Også Lars Marcus Evensen, leder i Dommerfullmektiggruppen, holdt et innlegg i
favør av strukturendringer.
Til stede på seminaret var flere medlemmer av Senterpartiets stortingsgruppe og
medlemmer av Stortingets justiskomite.
9
UTSYN
Mange vil bli dommere
Antallet søkere til ledige dommerembeter har stabilisert seg på et høyt nivå. Det gjelder også for
lederstillinger og for domstoler i distriktene. I 2015 blir det utnevnt flere mannlige dommere enn
kvinnelige. For sjuende år på rad velger justisministeren å ikke overprøve noen av innstillingene fra
Innstillingsrådet for dommere.
Av Erling Moe
Norsk engasjement gir resultater
i justissektoren i Guatemala
Rettsvesenets uavhengighet og straffefrihet sto på dagsorden i Guatemala under besøket av Dommer­
foreningens Menneskerettighetsutvalg, Juristforbundet, Advokatforeningens Internasjonale rettshjelpsgruppe og den norske avdelingen av Den internasjonale Juristkommisjonen (ICJ).
Av: Evelyn G. Hoen
Flest menn
Ved årsskiftet var 60 prosent av dommerne
menn. Kvinneandelen har gått opp over tid,
men også i 2015 utnevnes det flere mannlige
enn kvinnelige dommere. Per 1. desember var
det utnevnt 29 menn og 14 kvinner til dommerstillinger i 2015.
Det har i senere tid vært en debatt i mediene om anvendelse av moderat kjønnskvotering fra Innstillingsrådets side. Det føres ikke
statistikk over bruken av dette, men Innstillingsrådet har uttalt at det er brukt i noen få
saker.
Det er bare i 2010 og 2012 det er utnevnt
flere kvinnelige enn mannlige dommere. Men
flere år er det blitt utnevnt mange kvinner,
noe som har økt kvinneandelen blant dommerne.
Mange advokater
Av de 43 dommerne som per 1. desember ble
utnevnt i løpet av 2015 var det 24 advokater,
enten fra offentlig eller privat virksomhet.
Dette er en stor andel, og viser at dommeryrket er blitt mer attraktivt for advokater
fra privat sektor, til tross for at det ofte betyr
100
80
60
Espen Bjerkvoll er blant de som er ut­
nevnt til dommere ved Oslo tingrett i 2015.
nedgang i lønn. I stedet venter mer regulerte
arbeidsforhold og varierte arbeidsoppgaver.
Stort antall søkere
I 2014 økte antall søkere per dommerstilling
fra året før, til 11,8 søkere. I 2015 er det 11
søkere per dommerstilling, selv om det er en
liten nedgang er det likevel et høyt tall. Det
er i år utlyst bare en domstollederstilling,
Andel dommere etter
kjønn,
100
Dommere etter kjønn, Norge
1.12.2015.
Andel i prosent.
Norge
1.12.2015
80
60
65
65
40
20
0
35
35
Høyesterett
Høyesterett
Lagmannsrett
Lagmannsrett
Kvinner
10
Straffefrihet på grunn av korrupte dommere
er et stort problem i Guatemala og i regionen.
embetet som sorenskriver ved Sør-Trøndelag
Samtidig blir uavhengige dommere satt under
tingrett. Det var seks søkere til dette embetet,
sterkt press, bl.a. i form av drapstrusler,
mens det på utlyste domstollederstillinger i
drap, ufrivillig overføring til andre domsav2014 var gjennomsnittlig 3,2 søkere.
snitt, de kan rett og slett bli tatt av rettssaken.
Dette var tema for den tredje regionale
Statsråden overprøver ikke
konferansen om rettsvesenets uavhengighet
Justisministeren har mulighet til å endre
og fenomenet straffefrihet i Mellom-Amerika
på rekkefølgen blant de innstilte fra innstil12.–13. oktober arrangert av ICJ med støtte
lingsrådet før saken fremlegges for Kongen
fra Den norske dommerforeningen og Den
i statsråd. Sist det skjedde var i 2008. Heller
norske ambassaden i Guatemala.
ikke i 2015 har dette skjedd. De siste syv år
Ambassadør Jan Gerhard Lassen (i
har statsråden godtatt innstillingsrådets ranmidten) åpnet konferansen sammen med
Fra venstre mot høyre: Ramon Cadena, president for ICJ, Mellom-Amerika. Ketil Lund, ICJ
gering. Dette viser at det er Innstillingsrådet
presidenten for Høyesterett, Josué Felipe
Norge, Kiran Azis, Advokatforeningen, Roberto Garretón, ICJ Chile, Marco Antonio Sagastume
for dommere som i praksis avgjør hvem som
Baquiax y Baquiax (t.v.), José Antonio Martín
Gemmell, CANG (den gutemalanske advokatforeningen), Josué Baquiax, president for
Høyesterett, ambassadør Jan Gerhard Lassen, Anne Horn, Åsne Julsrud, Erland Flaterud fra
utnevnes til dommere. Statsråder, uavhengig
Pallin, president for ICJ i Spania, Roberto
Dommerforeningen, Marthys Truyen (bak), Advokatforeningen og
av parti, ser ut til å forholde seg til at det bør
Garretón, ICJ Chile. T.h. Tidl. HøyesterettsCurt A Lier, Juristforbundet.
være slik.
dommer Ketil Lund, president for ICJ Norge,
I perioden 2003-2014 ble det utnevnt
Marco Antonio Sagastume, president for den
481 dommere, bare ved ni anledninger har
guatemalanske dommerforeningen, Ramon
leshet i Guatemala. Dialogen de to dagene
for sårbare grupper. Jorge Haroldo Vásquez
statsråden endret innstilling. Åtte ganger er
Cadena, President for ICJ i Mellom-Amerika
konferansen varte var preget av tillit og åpenFlores tok initiativet til å danne en forening for
en kvinne blitt foretrukket fremfor en innstilt
på talerstolen.
het. Det er verdt å nevne at leder for Tribunal
uavhengige dommere.
mann, en gang er det motsatte skjedd. Det gis
Ambassadør Lassen trakk fram Norges
de Mayor Riesgo «B», Miguel Ángel Gálvez,
ingen offentlig begrunnelse for dette, så om
rolle under fredsforhandlingene i Guatemala
deltok under begge dagene. Gálvez er utsatt
Avtale med Høyesterett
det skyldes kjønn eller en annen vurdering av
og undertegningen av fredsavtalene i 1996. for sterkt press, og har mottatt drapstrusKonferansen var en del av samarbeidet
100
kvalifikasjoner enn det innstillingsrådet har
Lassen la vekt på at brudd på menneskeler. Han er hoveddommer i rettssaken mot
mellom ICJ, Maya-advokatforeningen (AAgjort er ikke kjent.
rettighetene fortsatt er et alvorlig problem
tidligere president Otto Pérez Molina og viseNMG) og Den norske dommerforeningen.
80
19 år etter undertegningen av avtalene, og i
president Roxana Baldetti. De ble presset av
På konferansen deltok over 40 dommere
58
65
65
særdeles brudd på urfolks rettigheter. Etter
en bred folkelige mobilisering til å gå av i hhv
fra hele regionen, herunder presidenten for
60
fredsavtalene har Norge hatt særlig fokus
mai og september på grunn av en omfattende
Den mellomamerikanske føderasjonen av
40
på å styrke urfolks og kvinners rettigheter
korrupsjonsskandale i tollvesenet. dommere og jurister for demokratiet, foruten
Kvinner
Menn
gjennom en rekke tiltak. Konferansen vedtok en viktig slutterklædommere fra Guatemala som har deltatt på
42
20
35
35 Garretón, ICJ Chile, minnet
Roberto
ring om betydningen av domstolenes uavhentidligere kurs og konferanser i regi av ICJ. ICJ
65
65 blant annet om den viktige rollen Norge58
og
gighet for menneskerettighetene og styrking
måtte søke Høyesterett om fri for dommerne
0
ambassadør Frode Nilsen hadde spilt under
av demokratiet. Her nevnes en rekke forhold
fra Guatemala. Men dessverre, ikke alle ble
Høyesterett
Lagmannsrett
Tingrett
militærkuppet i Chile i 1973 ved å beskytte
som hindrer domstolenes uavhengighet. Et
innvilget permisjon. 58
motstandere av militærregimet. Presidenten
sentralt problem er utrygge ansettelsesforDerfor var det svært viktig at ICJ og
Kvinner
Menn
42
35
35 for CIJ i Mellom-Amerika,
Ramon Cadena, unhold med kontrakter som fornyes hvert femte
AANMG den samme uken lyktes med å
derstreket betydningen av Norges rolle som
år og sterk politisk påvirkning ved ansettelinngå en avtale med Høyesterett om å støtte
forsvarer av demokratiet og menneskeretser istedenfor vekt på faglig kompetanse og
prosjektet. Dette vil trolig gjøre det lettere
42
Høyesterett
Lagmannsrett
Tingrett
tighetene og nærværet av det internasjonale
praksis. I slutterklæringen uttrykkes det
for dommerne å få fri til både å delta på kurs i
samfunnet.
dessuten bekymring for at korrupsjonen
framtida og delta på besøk til Norge.
Kvinner
Menn
ICJ er i ferd med å skape en plattform for
og straffefriheten svekker domstolenes
Tingrett
Tingrett
uavhengige dommere i regionen, og i særdelegitimitet og hindrer tilgang til rettferdighet
40
20
0
Andel dommere etter kjønn,
Norge 1.12.2015
Andel dommere etter kjønn,
Norge 1.12.2015
Menn
11
NY JORDSKIFTELOV
Kompetanseløft med
ny jordskiftelov
Godt forberedt for ny lov
For å være forberedt for ny jordskiftelov er det blitt gjennomført en rekke
kompetansetiltak gjennom hele 2015. Alle medarbeidere i jordskifterettene
har deltatt i både regionale og lokale samlinger.
Trond Magne Movik, (jordskifteoverrettsleder
ved Agder jordskifteoverrett) og Per Kåre Sky
(jordskifteoverrettsleder ved Gulating jordskif­
teoverrett) hadde foredrag og case for ingeniø­
rene om minnelig løsning og rettsmekling.
Av Iwar Arnstad
Arbeidet har vært gjennomført som en flertrinnsrakett fram til den nye loven trer i kraft
fra nyttår. Allerede i januar ble det sendt ut
en plakat til alle medarbeidere med struktur
over loven. Før sommeren ble det gjennomført «nanoleksjoner» på nett for å bli kjent
med nytt saksbehandlingsssystem. Medarbeiderne har kunnet klikke seg gjennom noen
leksjoner som gir en kort introduksjon til
Lovisa. Jordskifterettene vil fra 1. januar ta i
bruk dette saksbehandlingssystemet, som er
blitt tilpasset for ny jordskiftelov.
I løpet av senhøsten har alle ansatte, 287
personer, vært med på en todagers opplæring
i det nye saksbehandlingssystemet. Denne er
blitt gjennomført 21 steder og har vært felles
for dommere, saksbehandlere og ingeniører.
Lov å lære
Tidlig ble det også utarbeidet 26 fagartikler,
«Lov å lære», av jordskiftedommere og andre
innenfor faget. Bergljot Utstrand i Domstoladministrasjonen forteller at fagartiklene har
vært en viktig brikke i kompetansearbeidet:
– Artiklene er brukt aktivt for å bygge opp
kompetansen i jordskifterettene. Domstolene
har holdt fagdager for å diskutere innholdet, og det har vært lagt til rette for å kunne
sende inn uavklarte problemstillinger til en
ressursperson fra jordskiftedomstolen. Disse
problemstillingene ble tatt videre til neste
trinn i kompetanseoppbyggingen, som var de
regionale samlingene. Der har de innkomne
spørsmålene blitt en naturlig del av forelesningene.
Alle ansatte har deltatt
Gjennom høsten er det gjennomført fem regionale samlinger over to dager der samtlige ansatte har vært med. Noen steder har det også
vært med deltakere fra universitetsmiljøer:
– Dag en har vært felles for alle medarbeidere og vært en gjennomgang av den nye
loven. Dag to har dommerne fordypet seg
12
Arve Konstali presenterte de viktigste endringene i den nye jordskifteloven under
overskriften «Lov å lære» – refleksjoner og drøftinger.
i problemstillinger i den nye loven, mens
saksbehandlerne har konsentrert seg om
saksbehandlingssystemet og ingeniørene
om rettsmekling. Med ny lov har alle parter
krav på å få tilbud om å få saken sin meklet.
I tillegg er domskriving et område man har
tatt sikte på å løfte kvaliteten på, forteller
Utstrand.
Frode Pettersen (jordskiftedommer ved Indre Sogn jordskifterett) og Joachim Hellemsvik (DA)
sine tema var virkemidler og saksflyt for saksbehandlere i det nye saksbehandlingssystemet
Etter hver regional samling har man
gjennomført en fortløpende evaluering,
med tanke på forbedring.
Evalueringene har vært nyttige, viktige
og effektfulle. Bidragsyterne har tatt
tilbakemeldingene på alvor og brukt de for
å neste samling enda bedre.
Ny jordskiftelov innebærer også ny
ankeordning, der alle anker skal behandles av lagmannsretten som også skal ha
jordskiftekompetanse. Jordskifteoverrettene implementeres i lagmannsrettene. I
den forbindelse er det gjennomført lokale
fagdager i fem av seks lagmannsretter.
På nyåret vil det også bli gjennomført
et nasjonalt seminar for lagdommere,
jordskiftelagdommere og jordskiftefaglige
utredere. Tema er blant annet jordskiftefag, ankeordning og lagmannsrettens
sammensetning.
I lag med ansatte
Utstrand er fornøyd med gjennomføringen
som har gått i tråd med planen.
– Det har vært stor oppslutning og
tilbakemeldingene er gode. Alle kompetansetiltak er utviklet i samarbeid med
medarbeidere i jordskifterettene og de for
lagmannsrettene i samarbeid med lagdommere. Slik må det være for at tiltakene
skal være målrettet og utbyttet godt.
– Arbeidet har gått over et par år og
er grundig forberedt. I utviklingen har vi
hatt fokus på læringsutbyttet og på bruk
av metoder for å understøtte utbyttet, sier
Utstrand.
Andre aktuelle kompetansetiltak for
medarbeidere i jordskiftedomstolene vurderes i de respektive kompetanseløpene.
Ved årsskiftet skjer det. Ny jordskiftelov blir gjeldende, jordskifte­
rettene går over på Lovisa og vi får inn jordskiftelagdommere i
lagmannsrettene. Det bekrefter DA-direktør Sven Marius Urke og
avdelings­direktør Solveig Moen.
Av Iwar Arnstad
– Det blir spennende å se hvordan endringene
kommer til å fungere, men vi mener at jordskifterettene er godt forberedt. En rekke personer i jordskiftedomstolene og DA har stått på
og skal ha takk for en flott innsats, sier Urke.
Forberedelsene handler fremst om to ting.
Et nytt saksbehandlingssystem integrert i
Lovisa er utarbeidet og en rekke kompetansetiltak gjennomført. Solveig Moen mener at
det er gjort et godt arbeid for å forberede alle
i jordskifterettene på endringene.
– Noen utfordringer vil det alltid være med
et nytt saksbehandlingssystem. Men med
tålmodighet og pågangsmot så blir dette et
godt hjelpemiddel.
– Regionale samlinger er gjennomført,
og alle ansatte er opplært i det nye saksbehandlingssystemet. Det er også utarbeidet 26
fagartikler, «Lov å lære» som alle jordskifterettene har diskutert internt i domstolen.
– De ansatte har vist et helt fantastisk
engasjement gjennom hele opplæringen, sier
hun.
Opp til lagmannsretten
De første ankesakene etter ny lov vil komme
opp i lagmannsrettene umiddelbart etter
årsskiftet. Solveig Moen synes det skal bli
spennende å se om lagmannsretten kommer
til å ta i bruk loven fullt ut.
– Det er nå opp til den enkelte lagmannsrett hvordan de vil bruke loven. Lagmannsrettene har også gjennomført fagdager i
forbindelse med ny ankeordning.
Hun peker på at det er en helt ny ankeordning og med egne jordskiftelagdommere som
en ny stillingsgruppe.
Rettspolitisk grep
– I et langt perspektiv vil det være interessant å se om den nye ankeordningen, vil ha
betydning på andre saksområder, eller på behandlingen av jordskiftesaker i første instans.
Prosjektet ”Innføring av ny jordskiftelov” er
snart ved veis ende. Prosjektet er levert i tide
og på budsjett. Jordskifterettene må ha all
Solveig Moen viser til stor engasjement
hos ansatte.
Sven Marius Urke mener jordskifte­rettene
er godt forberedt på ny lov.
ære og takk for at de har bidratt, stått på og
levert inn mot lovendringen.
– Forholdene ligger til rette og vi føler at
domstolene er godt rustet til å ta i bruk loven.
Nå må de bruke det de har lært på en god
måte, sier Urke og Moen.
De er mindre fornøyd med ressurstildelingen:
– Når Stortinget har vedtatt en ny lov, med
tilhørende ankereform, er det for dårlig at det
ikke stilles økonomiske midler til gjennomføringen av den, men at pengene må tas fra
vanlig drift.
13
PORTRETTET: ÅSNE JULSRUD
Klatrende kosmopolitt
Åsne Julsrud har vokst opp på tre kontinenter, snakker
flytende spansk og jobber internasjonalt med menneskerettigheter. Det er ikke til hinder for at hun liker
dommerhverdagen med folks historier fra straffesaker,
nabokrangler og næringslivskonflikter. Hun klatrer
hver uke, men vanligvis ikke på tinghusets tak.
Mari Sveen i Oslo tingrett er et eksempel på en ny type saksbehandlere som har juridisk utdanning i form av en bachelor.
Ikke helt ikke-jurist
I domstolverdenen har mange tradisjonelt skilt mellom jurister og ikke-jurister. Nå har imidlertid et treårig
bachelorstudiet i juss blitt stadig mer vanlig. Hvilken rolle fyller denne kompetansen målt mot det femårige
masterstudiet?
Av Tage Borøchstein
Mari Sveen i Oslo tingrett er en av saksbehandlerne i domstolene med denne kompetansen, hun har bachelorstudiet i juss fra
Høgskolen i Lillehammer. – Vi lærte å løse
rettslige spørsmål i mange juridiske emner,
sier hun.
Sveen mener hennes største fordel i
domstollarbeidet er en overordnet forståelse
for jussen. Det gjelder både ved vanlig sivil
saksbehandling og ved bistandsadvokatoppnevninger.
Egen bistandsadvokatgruppe
– Vi er fire saksbehandlere som er delegert
myndigheten til å oppnevne bistandsadvokat
14
der fornærmede etter loven har ubetinget rett
til det, sier Sveen. Hun viser til at saksbehandlingen da går fortere, og dommerne
slipper å ta stilling til selvsagte spørsmål.
Er spørsmålet uklart, tar saksbehandlerne
stilling før saken går videre til dommeren.
Når dommeren får saken, er det med utkast
til både oppnevning og avslag. – Dette sparer
også dommerne for mye arbeid, sier saksbehandleren. Alle de fire saksbehandlerne har
bachelor, tre i juss og en i statsvitenskap.
– Denne fagforståelsen gjør at mange
dommere synes vi avlaster dem på en god
måte. Vi er vant til å tolke juridiske dokumenter, og er trent i juridisk metode. Videre
fanger vi opp rettslige problemstillinger, slik
at dommerne er forberedt. Vi kan også den
juridiske terminologien, og skriver rettslige
avgjørelser eller utkast. Samtidig har vi stor
interesse for faget, og det bidrar nok til økt
engasjement. Vi får virkelig brukt de juridiske
kunnskapene våre og skriver rettslige beslutninger daglig. Samtidig er det veldig interessant å få være med i en slik gruppe. Det gjør
hverdagen mer spennende, avslutter Sveen.
Seksjonsleder Anne Helene Skaar bekrefter
at Sveen og hennes kollegers kompetanse
er en klar fordel for tingretten. – En bachelor
gjør særlig en forskjell i opplæringsfasen.
Utdanningen har gitt dem knagger å henge
problemstillingene de møter på. Da kommer
de raskere i full sving og har også et overblikk
som er en styrke, sier Skaar.
15
PORTRETTET: ÅSNE JULSRUD
Lederen av Dommerforeningens fagutvalg for menneskerettigheter har kanskje fått sitt
engasjement fra oppveksten.
Tingrettsdommeren bodde mye i
Sør-Amerika som barn og ungdom.
Av Iwar Arnstad
– Der festet det seg en følelse av at vanlige
uskyldige mennesker var redde for politi og
militæret. Det oppsto en visshet i meg om at
de styrende ikke alltid ønsker det gode for
befolkningen, sier Åsne Julsrud.
Gikk på katolsk pikeskole
Selv om hun alltid har hatt norsk statsborgerskap så har Julsrud en internasjonal
bakgrunn. Med foreldre innenfor diplomati er
hun født i Nederland og bodde i Venezuela til
hun var fem år. Deretter i Norge for en lengre
periode, før hun som 16-åring dro til Bolivia
for å gå på katolsk pikeskole. Da hun etter ett
Elizabeth Baumann, lagdommer og
medlem av Fagutvalget for menneskerettigheter.
16
Urfolks rettigheter
Julsrud forteller at Utenriksdepartementet (UD) ved ambassaden i Guatemala har
engasjert fagutvalget sammen med to lokale
partnere, ICJ og Mayaadvokatforeningen, i et
program med tre delprosjekt:
• Urfolks tilgang til domstolene, som
omfatter tema som adgang til tolk og fri
rettshjelp.
• Kamp mot straffrihet, som omfatter
hvordan påtalemyndighet og domstoler
skal straffeforfølge de som er mistenkt for
organisert kriminalitet og de som utførte
straffbare handlinger under borgerkrigen.
• Domstolenes uavhengighet, som handler
om kampen mot korrupsjon og å støtte de
som blir eller risikerer å bli truet på grunn
av sin dommergjerning.
– Høyesterettsdommeren Cesár Barrientos var ledende i kampen mot straffrihet,
særlig for alvorlige overgrep som folkemord
begått under borgerkrigen. I 2014 ble han
funnet død. Den offisielle forklaringen var
selvmord, men alt tyder på at det var et drap.
Vi møtte ham i vårt arbeid og hans død understreker alvoret, sier Julsrud.
– I prosjektet har vi blant annet dannet et
forum for de dommere som virkelig ønsker
en endring for rettssikkerhet. Denne gruppen
har nå dannet en alternativ dommerforening.
Viktig også i Norge
Fagutvalget er også opptatt av menneskerettighetene i Norge.
– Det er jo blitt en del av dommeres hverdag gjennom konvensjoner og den Europeiske
menneskerettighetsdomstolen (EMD). Mange
Åsne vil jeg beskrive som
en dyktig, svært engasjert
og prinsippfast person,
som det er gøy å være
sammen med. Hennes for­
tellinger fra arbeidet som
dommer i vanskelige saker
var verdifull som inspira­
sjon til å være modig og
tydelig i kommisjonsrap­
porten. Hun er opptatt av
ytringsfrihet og person­
vern, noe som er en god
ballast når man skal jobbe
med å styrke samfunnssik­
kerheten. I tillegg er Åsne
ufattelig god i håndbak(!)
Alexandra Bech Gjørv, leder av 22.
juli-kommisjonen og påtroppende Direktør i forskningsstiftelsen SINTEF.
synes at domstolen går for langt i å detaljstyre demokratiske stater, og noen ganger har
kanskje EMD gått vel langt. Konvensjonen
skal være et bolverk for å beskytte demokrati. Har det nasjonale lovarbeidet vært en
demokratisk prosess så bør man ha respekt
for det når det ikke åpenbart er i strid mot
menneskerettighetene.
Fagutvalget er veldig fornøyd med grunnlovsendringen som markerer domstoler og
dommeres uavhengighet og legitimerte domstolers bruk av menneskerettskonvensjoner.
Det var innspill utvalget hadde i forbindelse
med ny grunnlov, og det ble nøye drøftet av
Stortinget slik at de er tydelig om at det er en
ønsket endring.
– I Europa har menneskerettighetene en
tendens til å ta ett skritt fram og ett tilbake.
Det en trygghet for individene at EMD finnes.
Det har stor betydning for mange land der demokratiet blir presset som i Russland, Tyrkia
eller Ungarn. Alt i alt har det vært en rivende
og positiv utvikling de siste 30 årene.
Julsrud sier vi akkurat nå gjennom flyktningestrømmen får den virkelige testen for
menneskerettigheter:
– Alle har rett til å søke asyl og nå bør man
se hvordan man kan få rettighetene til å fungere uten at de blir misbrukt. Jeg innrømmer
at flyktningesituasjonen er vanskelig, men det
er med et visst ubehag jeg ser at vi fengsler
utlendinger som ikke har gjort noe annet
enn å være her. Det får ikke gå automatikk i å
fengsle dem som ikke har gjort noe kriminelt,
man kan for eksempel prøve med meldeplikt.
Talte Kina mitt imot
Ikke alle er like glad i å snakke om menneskerettigheter. UD hadde en gang invitert
fagutvalget til Kina for å møte domstolsrepresentanter til dialog om menneskerettigheter. Da de mer rutinerte dommermedlemmene hadde satt Åsne Julsrud som leder
av fagutvalget, ble det også slik at hun var
delegasjonsleder. Det innebar at kun hun,
ikke lagdommere, noen med doktorgrader,
hadde lov til å si noe i de offisielle møtene. Da
de kom til Kinas Høyesterett så var vertene
ikke så interesserte i menneskerettigheter,
men ville heller snakke om finanskrisen og
forretningsjuss. Julsrud ga i følge vitner klar
beskjed om at de var der for å diskutere menneskerettigheter og slik fikk det bli!
Noen ganger kan man få aha-opplevelser i
møte med andre rettskulturer. I et møte med
dommere fra hele Balkan, var brudd mot
menneskerettigheter i egne land et tema.
Julsrud la ut om de norske utfordringene,
blant annet bruken av isolasjon. Det fikk flere
dommere til å bli sjokkert over den inhumane
bruken. Og det i en region som har en viss
erfaring med inhumane handlinger.
– Det ligger noe i det. Å sitte i isolasjon i
ukesvis er inhumant og jeg har selv sett hvordan folk kan bli en skygge av seg selv etter å
ha vært igjennom det.
Julsrud er også opptatt av at dommere, i
strid med tradisjonen, bør være mer aktive
innenfor rettspolitikk.
– Det gjelder ikke minst i spørsmål som
terrorlovgiving, menneskerettigheter, overvåking og fengsling. Vi må holde opp en fane for
rettstaten og påpeke at slik lovgiving må være
klar, tydelig og kunne ettergås av uavhengige
domstoler.
Barnevennlig domstol
Når man er så opptatt av menneskerettigheter og ser at dommere internasjonalt blir
truet, da blir det kanskje ikke så interessant
å sitte i retten med hasjbeslag og nabokonflikter?
– Alle saker er ikke like viktige, men alle er
interessante. Jeg liker å sitte i retten og høre
folks historier. Å være dommer er en fantastisk jobb der man får innblikk i forskjellige
verdener. For en tid siden satt jeg i en sak om
næringslivsjuss med 21 stridslystne menn i
dress og slips. Rettssaker kan være som et
gammelt ridderkamp eller en pistolduell,
men nå skjer oppgjørene i rettssalen. Det er
ikke kjedelig. Og neste dag er det en sak om et
barns skjebne.
– Hvordan man skal gjøre Oslo tingrett
mer barnevennlig er et tema vi arbeider med.
Det gjelder hvordan vi tar imot barn som
involverte i rettssaker enten det er foreldretvister, barna er vitner eller tiltalte.
Gjørv-kommisjonen
En dag i 2011 når hun som dommer i Drammen tingrett var på befaring, kom en sms
fra Alexandra Bech Gjørv. Dagen etter var
Åsne Julsrud ansatt i 22.julikommisjonen sitt
Foto: Kristin Svorte
Åsne er en myk super­
kvinne. Hun er uredd, vel­
dig faglig flink og engasjert
i menneskerettigheter. En
perfeksjonist som aldri er
kjedelig! Det er noe kos­
mopolitisk ved henne. Hun
føler seg helt hjemme og
koser seg når skorpionene
kravler omkring, det er
jordskjelv, utedo og ikke
noe sikkerhetsnett. Jeg
har prøvd å gå tur på fjel­
let sammen med henne,
men hun løper rett opp
og venter på toppen. Åsne
er bestemt, både faglig
og som person, og skjøn­
ner egentlig ikke andres
nøling, som hun tålmodig
venter på at skal gå over.
år kom tilbake til Norge, flyttet foreldrene til
Lusaka i Zambia. Selv om hun ikke fulgte med,
så var hun der regelmessig. Dette var under
apartheid så ANC hadde sitt hovedkvarter i
Lusaka. Dermed kom hun også i kontakt med
noen av medlemmene.
Da er det kanskje ikke så overraskende at
hun under studiene ble opptatt av menneskerettigheter og at det senere ble en master
i England på samme emne. Eller at hennes
første jobb var som jurist på Senter for menneskerettigheter.
Nå er hun altså leder for Fagutvalget for
menneskerettigheter. På lik linje med øvrige
åtte slike utvalg avgir de høringsuttalelser for
Dommerforeningen på aktuelle områder.
– I tillegg er utvalget engasjert i arbeid
med internasjonale menneskerettigheter.
Fagutvalget har arbeidet med både i Balkan
og i Kina og i senere år i Guatemala.
Navn:
Åsne Julsrud
Bor:
Grefsen, Oslo
Yrke:
Tingrettsdommer i Oslo tingrett
Alder:45
sekretariat.
– Etter attentatene var det en nasjonal
dugnadsånd, så ingen sa nei til å jobbe for
å bidra med saken. Min oppgave ble å se
hvordan PST og E-tjenesten hadde utført sitt
arbeid. Blant annet gransket jeg tips som
hadde kommet inn.
– Det var veldig krevende, men også
spennende og lærerikt. Kommisjonen møttes
ca. en gang i måneden, mens vi i sekretariatet
jobbet tett og tverrfaglig.
– Blant annet oppdaget jeg hvor forskjellig man arbeider i ulike profesjoner. Som
dommere er vi veldig opptatt av bevis. Andre
bruker kilder på en helt annen måte der ting
tolkes ut fra en kontekst. Som dommer kan
det være en nyttig innsikt, så nå spør jeg for
eksempel oftere sakkyndige hva det var som
gjorde at de kom til sine konklusjoner.
Selv om kritikken i kommisjonens rapport
var svært tydelig, og noen funn var sjokkerende, så synes Julsrud at politikerne taklet det
bra. Alle innrømte at de ikke hadde håndtert
det bedre selv, at vi var lite forberedt og selv
om det eksisterte planer, så var de ikke øvd på
og man hadde liten erfaring.
Vi må lære
– Slike ting må drilles hele tiden. Det er
utrolig viktig at vi lærer. Sannsynligheten for
nye angrep er ganske stor. Vi må være bedre
forberedt.
– Selv sitter jeg nå i Oslo tinghus som nok
er det eneste signalbygget i Oslo som ikke er
sikret. Det er uakseptabelt.
En ting hun liker å gjøre utenfor jobb er å
klatre. Det har hun holdt på med siden hun var
16 år og hver torsdag de siste ti år klatres det
enten inne eller ute med en tidligere kollega
fra Oslo tingrett. Hennes far var generalsekretær i Turistforeningen så under hele
oppveksten i Norge gikk hver ferie fra hytte til
hytte til hytte. Hun har også vært hyttevakt og
arbeidet på informasjonskontoret til Turistforeningen.
En annen fast aktivitet er bokklubben
som er en veiviser inn til litt mer krevende
litteratur. Hver sjette uke møtes gjengen for å
diskutere de bøker har lest.
– Det er tankevekkende å se hvor forskjellig vi kan oppfatte den samme teksten.
Til sist spør jeg om det er noen hun ønsker
å framsnakke?
– Jeg synes at styret i Den norske Dommerforening og særlig leder Ingjerd Thune
skal ha ros. Hun er utrolig dyktig og veldig
støttende til det arbeidet vi utfører i fagutvalget, og det er ikke noen selvfølge.
17
DOMMERSEMINARET 2016
– Dommerseminaret gir
mulighet for å løfte blikket
– Vi håper programmet for Dommerseminaret 2016 vil bli godt mottatt. Målsettingen er et
seminar med tankevekkende og aktuelle innslag – og fornøyde og litt klokere dommere.
Av Elisabeth Mannsverk
Det er høyesterettsdommer Ragnhild Noer
og lagmann Cecilie Østensen Berglund i
Borgarting som engasjert forteller om Dommerseminaret 2016. De to sitter i Kompetansekomiteen for dømmende funksjoner og er
ansvarlige for det faglige innholdet i seminaret sammen med DA.
– Bredden i programmet er stor, fra en
filosofs blikk på dommerrollen – via høyesterettsdommer Magnus Matningsdal om
kontradiksjon – til debatt om aktørenes syn
på dommeren som administrator. I tillegg
videreføres tre valgfrie parallelle sesjoner på
dag to.
En filosof om dommerrollen
– Hvorfor har dere valgt en filosof til å snakke
om «Dommernes makt i møte med mennesker i retten»?
– Nettopp for å se dommerrollen i et bre-
dere perspektiv. For oss blir det ofte rutine,
for dem som møter første gang i retten er det
nok en mer skrekkblandet opplevelse enn vi
ofte tenker over, sier Ragnhild Noer.
– Einar Øverenget er kunnskapsrik og
reflektert – og foredraget skal gi rom for
refleksjon. Han er tidligere brukt på JUS-kurs
med veldig gode tilbakemeldinger, fortsetter
Cecilie Østensen Berglund.
Viktig om kontradiksjon
– Forelesningen om kontradiksjon er nyttig,
for dette er et område hvor det er lett å gå vill.
Vi er veldig glade for at Magnus Matningsdal
tar oss gjennom dette, sier Ragnhild Noer.
oss. Der møter representanter fra forsvarersiden, fra påtalemyndigheten, fra regjeringsadvokaten og andre advokater som prosederer sivile saker. En dommer leder debatten.
– Vi håper dette blir et friskt innslag der
også dommerne i salen vil ta ordet og si sin
mening. I Borgarting har vi god erfaring fra
slike debatter, og et tilsvarende opplegg førte
til endringer i gjennomføringen av lagrettesaker, forteller Cecilie Østensen Berglund.
Komiteen har valgt erfarne aktører som
sikkert har mye på hjertet, både om det som
er positivt og det som kan bli bedre, sier
Ragnhild Noer, som håper det blir friske og
konstruktive diskusjoner.
Aktørenes syn på dommerens rolle
som administrator
Den første dagen avsluttes med debatt om
hvordan de profesjonelle aktørene oppfatter
To kjente temaer – og ett nytt
– Det ser ut som det er de samme temaene på
seminarets andre dag som på 2015-seminaret, kan dere se litt om det?
– Det var vellykket med parallelle sesjoner,
så det vil fortsette, sier Noer. Etter de gode
tilbakemeldingene fra fjorårets dommerseminar, har vi valgt å fortsette med temaene
«Etikk» og «Bevishåndtering og domskonferanser i straffesaker». På den måten vil flere
kunne få være med på disse sesjonene, sier
Noer og Østensen Berglund. Etikk-sesjonen
får imidlertid et utvidet innhold, takket være
innspill fra tidligere deltakere. Det er derfor
omdøpt til «Håndtering av vanskelige situasjoner i og utenfor retten». Det nye emnet er «Barn
i rettsprosessen», et høyst aktuelt og viktig
fagområde.
Fra seks til fem seminarer
Reduksjonen fra seks til fem regionale seminarer forklarer de med økonomi, og med at
det gjør det enklere å få foredragsholdere til
å stille opp. Planen er imidlertid at Tromsø og
Trondheim bytter annet hvert år.
De to håper at alle landets dommere får
med seg årets dommerseminar, og legger
til at det er domstolleders ansvar å legge til
rette for nødvendig kompetanseutvikling for
medarbeiderne.
En klar forbedring i kompetansearbeidet
– Hva er viktig i det fremtidige kompetansearbeidet i domstolene?
– Før bestod arbeidet av et råd og flere
faggrupper. Nå er det én komite som skal
arbeide med kompetansearbeidet for alle
dommere og dommerfullmektiger i domstolene – fra introduksjonsprogram til kollegaveiledning og e-læring. Vi skal sette aktuelle
saker på agendaen, for eksempel slik vi gjør
med en egen sesjon med barn som tema.
Det handler også om å forsøke noen
alternative læringsmetoder – utover rene
forelesninger. Forskning viser jo at man lærer
mer når man selv må bidra, sier Noer.
– Rollespill er for eksempel en metode
som kan fungere godt ved bestemte temaer,
hvor formålet er å utvikle ulike ferdigheter.
Selv om noen av deltakerne som skulle
gjennom dette, var skeptiske på forhånd, kom
det få negative tilbakemeldinger i etterkant.
Flere har gitt uttrykk for at det var en effektiv
og nyttig læringsform, fortsetter Østensen
Berglund.
Noer og Østensen Berglund mener at
årlige dommerseminarer og innføringen av
studiepermisjon har ført til en klar forbedring
i kompetansetilbudet for dommerne. De oppfordrer dommere som planlegger studiepermisjon om å gå inn på Kompetanseportalen
på intranett og se hva som er tilgjengelig av
seminarer i inn- og utland, hospiteringer og
språkkurs. Det vil lages en idebank med tips
om ulike tiltak man kan gjøre i studiepermisjonen. Samtidig oppfordres alle som har
gode ideer om å melde fra til komiteen eller
kompetanseenheten.
– Og så er det viktig å være klar over at
man kan søke DA om økonomisk støtte – enten det er til dekning av reisekostnader eller
annet, sier Noer og Østensen Berglund
Ønsker innspill
- Vi synes det var flott å få tilbakemeldingene etter fjorårets dommerseminar. Det har
vært til inspirasjon for det videre arbeidet.
Dommerseminaret skal være et høydepunkt
i dommeråret, faglig og sosialt – og de to har
en siste oppfordring til alle landets dommere:
Kom med innspill til komiteen på temaer
og måter å jobbe på. Vi ønsker dialog!
Et stort skritt
på kort tid
– Det er bare halvannet
år siden styret vedtok
«Føringer og prioriteringer
i fremtidig kompetanseløp». Dommerhåndverket
skulle prioriteres - og
nye, involverende metoder
skulle erstatte deler av
tradisjonelle forelesninger.
Kari Berget
Avdelingsdirektør i DA,
Kari Berget, er tydelig
fornøyd. Det er virkelig inspirerende å se at
mål og strategier allerede er blitt til konkrete
endringer. Både introduksjonsprogrammer
og dommerseminarer gjennomføres med
bruk av refleksjonsoppgaver i små grupper,
film, rollespill og små summeoppgaver under
forelesninger. Og det er gjennomført kollegaveiledning i flere domstoler – 50 dommere er
nettopp veiledet i Oslo tingrett, nye 50 står for
tur på nyåret.
– Vi har fått inn medarbeidere i kompetansearbeidet, både fra den dømmende og den
administrative/tekniske komiteen, som tar
både et helhetlig og operativt ansvar. Flere
er frikjøpt og de deltar aktivt sammen med
medarbeidere i enheten i både i planlegging,
gjennomføring, evaluering og forbedring av
kompetansetiltakene, avslutter Kari Berget.
Vegard Sunde om arbeidet i komiteen
Kompetansekomiteen for dømmende funksjoner, fra venstre høyesterettsdommer Ragnhild Noer, jordskiftedommer Axel
Bjørklid, lagmann Cecilie Østensen Berglund, dommerfullmektig Hilde Ruus, sorenskriver og leder av komiteen, Vegard Sunde
og tingrettsdommer Ragnhild Vada.
18
Dommerforeningen var en pådriver for en ny
organisering av arbeidet
Med iverksettelsen og videreutviklingen
av kompetanseløpene fra 2015, gikk arbeidet
med kompetanseutvikling i domstolene
inn i en ny fase. Dommerforeningen var da
en pådriver for å se på en ny organisering
av arbeidet. Gjennom etableringen av den
nye Kompetansekomitéen er dommerne
sikret formell og reell innflytelse over eget
kompetansearbeid. Dette er i tråd med
internasjonale anbefalinger for dommeres
uavhengighet.
De viktigste oppgavene
Komitéen beslutter det konkrete kompetansearbeidet som skal iverksettes mot
dommere. Etter mandatet skal komitéen videreutvikle kompetanseløpene for
dommerne og dommerfullmektigene i de
alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene. Komitéen har et særlig ansvar
for planlegging og faglig innhold i de årlige
dommerseminarene.
– Vi er også involvert i det norske arbeidet i SEND og annen internasjonal virksomhet knyttet til dommernes kompetanseut-
vikling, sier sorenskriver Vegard Sunde,
leder av komiteen. Han forteller videre at
han som komitéens leder er dommermedlem i SEND-styret.
Hvordan komiteen arbeider
– Vi møtes 6 ganger i året, og vi har nedsatt
underutvalg for å ivareta særskilte, løpende
oppgaver. Kompetanseenheten i DA fungerer som komitéens sekretariat. Utvikling,
planlegging og gjennomføring skjer i samarbeid med medarbeiderne der, avslutter
Sunde. 19
KVALITETSUTVIKLING
Systematisk kvalitetsutvikling
i Fredrikstad
Fredrikstad tingrett er en av pilotdomstolene for Domstoladministrasjonens utprøving av
kvalitetsrammeverket KRUT.
Av sorenskriver Arnfinn Agnalt
og administrasjonssjef Wendla Dehli Evensen,
Fredrikstad tingrett
Avgjørelser til språksjekk
Vi avtalte at hver av dommerne, tre tingretts-
– Målsettingen med domsskriving er å
skrive klart og forståelig, men det er i
praksis ikke alltid så lett. Kirsti Cowards
bistand har gitt meg et mer bevisst og
aktivt forhold til hvordan jeg kan strukturere den enkelte avgjørelse best mulig. På
detaljplanet har jeg blitt oppmerksom på
hvilke typiske juristfraser og vendinger jeg
kan erstatte med mer alminnelige ord og
uttrykk uten at det går på bekostning av
presisjonsnivået. Jeg synes Cowards hjelp
har vært veldig nyttig og tar stadig fram
dommene der retteblyanten hennes har
vært på ferde!
Tingrettsdommer Tina Bergstrøm,
Fredrikstad tingrett
20
24. oktober gjennomførte Fredrikstad tingrett Rettens dag for første
gang. Det ble en dag med fengsling av røvere, kåseri, vielser og foredrag. Programmet inneholdt noe for enhver smak, var tilbakemeldingene fra publikum.
Forslaget om å markedsføre domstolen
gjennom å arrangere Rettens dag og fortelle
publikum hva vi gjør, kom i et arbeidsmøte
i KRUT-prosjektet. En arbeidsgruppe for
Rettens dag med sorenskriver, administrasjonssjef, en tingrettsdommer, en dommerfullmektig og to saksbehandlere startet
planleggingen.
På et arbeidsgruppemøte høsten 2014 bestemte tingrettens ansatte seg for å arbeide
videre med fokusområdene Avgjørelser,
omdømme og tillit. I denne artikkelen viser
vi hvordan vi har jobbet med to av tiltakene –
Språk og Rettens dag.
Språket i dommer og kjennelser
Under fokusområdet «Avgjørelser» ønsket vi
å ta fatt i språket i dommer og kjennelser.
Etter at vi kom i gang med arbeidet, engasjerte vi tidligere høyesterettsdommer Kirsti
Coward for å veilede oss i å skrive avgjørelser.
Hun har lang erfaring med domsskriving og
har gjennom flere år bidratt med sine erfaringer og synspunkter på kurs for dommere.
Rettens dag med røvere,
rollespill og dommerkåseri –
«Det årnær sæ i Fredrikstad»
Alle skal med
Det vært viktig at alle ansatte har fått
oppgaver de har vært komfortable med. Ikke
alle var like klare for rollespill eller å holde
foredrag. Det var mange oppgaver som skulle fordeles, ingen var for liten eller for stor.
Variert program
Dagen startet med tingrettsdommer Inge B.
Tre unge skuespillere fra lokale barneteatre spilte
røverne: Anja Lindbøl, Pia Fjeldstad og Vilde Dehli
Evensen.
Bak fra venstre: dommerfullmektig Harald S. Jacobsen, tingrettsdommer Inge B. Tonholm
og sorenskriver Arnfinn Agnalt. Foran fra venstre: tingrettsdommer Tina Bergstr.m,
tingrettsdommer Sissel Rostad og dommerfullmektig Solveig Haraldseth.
dommere, to dommerfullmektiger og sorenskriver, skulle sende to dommer i tvistesaker
til Coward for gjennomgang. Alle dommere
tok i mot utfordringen. Coward gjennomgikk
språk, juridisk argumentasjon og dommenes
oppbygning. Etter at
hun hadde «rettet» våre
dommer, sendte hun dem
i retur til den enkelte
dommer med sine kommentarer. Den enkelte
dommer ble dermed
sikret full anonymitet.
Kirsti Coward
har mye
erfaring med
språkarbeid.
Seminar om språk
Etter at Coward hadde
gjennomgått 12 dommer fra tingretten,
inviterte vi henne til et miniseminar i juni 2015.
Seminaret startet med at Coward gjennomgikk forskjellige problemstillinger for dommenes oppbygning, juridisk argumentasjon,
språk og ikke minst kommaregler.
Etter lunsj hadde Coward separate samtaler med dommerne. Her brukte hun en drøy
halvtime på hver enkelt av oss, hvor hun kom
med ytterligere innspill til forbedringer og
endringer.
God effekt
Samtlige av dommerne her er godt fornøyde
med veiledningen. I domsskriving tar vi stadig
Tonholms kåseri om dommerrollen. Temaer
var blant annet rettssystemet, sorenskriverembetene, tingrettens oppgaver, habilitet
og sidegjøremål. Foredraget var spekket
med historier fra et langt liv i retten og
muntre eksempler fra Tonholms dommerkarriere.
Avdelingsdirektør Bente Mevåg fra Folkehelseinstituttet sitt tema var ”DNA-beviset
– Hvor sikkert er det?” Mevåg mente vi kan
være trygge på at DNA-analysene er riktige.
Utfordringen er at de ikke sier noe om når
DNA’et er avsatt eller hvordan det havnet
der. Det skal ekstremt lite til før vi etterlater
oss DNA-spor, det er nok å puste nær en
gjenstand eller gå over et gulv.
Østfold Friomsorgskontor holder til
i samme bygg som Fredrikstad tingrett.
Koordinator fro elektronisk kontroll (EK),
Trine Guttulsrød, hadde «Fotlenkesoning –
hva er det?» som tema.
frem dommene som hun har kommentert.
Klart språk i dommer er satt på dagsordenen. Dommene våre skrives først og fremst
for partene og språket er i stadig utvikling.
Vi anbefaler at andre domstoler gjør det
samme som Fredrikstad tingrett! Det er vel
anvendt tid. En arbeidsgruppe for Rettens dag
med sorenskriver, administrasjonssjef, en
tingrettsdommer, en dommerfullmektig og to
saksbehandlere startet planleggingen.
KRUT
• (KvalitetsRammeverk for UTvikling)
er et digitalt rammeverk som gir en
beskrivelse av ønsket kvalitet på ulike
områder i en domstol. KRUT er også
et prosessverktøy som skal støtte
domstolen i å arbeide systematisk med
utvikling i egen virksomhet. • Bergen tingrett, Fredrikstad tingrett,
Marnar jordskifterett og Ofoten og
Sør-Troms jordskifterett har det siste
året prøvd ut KRUT i praktisk kvalitetsarbeid. • Erfaringer fra disse pilotdomstolene
og lokalt kvalitetsarbeid i Oslo tingrett,
Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett brukes nå for å videreutvikle KRUT.
Våren 2016 vil en revidert versjon av
KRUT være tilgjengelig på intranettet som et mer brukertilpasset rammeverk
og prosessverktøy for domstolene.
Anne Pedersen hadde første arbeidsdag i tingretten
få dager før Rettens dag. På selve dagen sørget
dommerfullmektig Solveig Haraldseth for at hun ble
«gift» med sin samboer da Fredrikstad Blad i all hast
trengte et bilde.
Fredrikstad tingrett er fornøyd med gjennomføringen av Rettens dag. – Blant mye annet har
flere ansatte har vist stort skuespillertalent. Det å øve sammen på denne måten bidrar til
samhold og gjør hverdagen morsom på arbeidsplassen, sier sorenskriver Arnfinn Agnalt og
administrasjonssjef Wendla Dehli Evensen.
Gift på timen
Mandag 19. oktober var Anne Pedersens
første arbeidsdag i Fredrikstad tingrett. Rettens dag var like om hjørnet og heller ikke
hun ble spart for oppgaver. På selve dagen
kom Fredriksstad Blad og ønsket bilde av
et brudepar. Neste vielse var 15 minutter
senere, men journalister er ikke kjent for å
ha god tid. Han ba oss ta en vielse utenom
programmet, slik at de fikk tatt bilder. Der-
21
KVALITETSUTVIKLING
Andre aktører bidro
Viktige samarbeidspartnere som
Kriminalomsorgen, Advokatforeningen, Tolkeforeningen,
Tolk-En og Røde Kors hadde
stand i ventesonene. Våre
vitnestøtter fra Røde Kors
holdt også en orientering.
med ble Anne gift på et blunk med
sin samboer og med datteren
som brudepike. Stort bilde i
avisen ble det også!
Fant skuespillere blant
ansatte og faste aktører
Det ble skrevet tre rollespill
til Rettens dag. Et var basert
på en eldre straffesak, hvor en
dame kjørte i ruspåvirket tilstand.
Under kjøreturen trodde hun klokken
var 09.00 på morgenen, mens den egentlig var
21.00. I tillegg var det et fengslingsmøte for
barn og en tvistesak der to naboer kranglet
om felling av eiketrær. Politiadvokat fra Østfold politidistrikt Nils Vegard og fast forsvarer
Vigdis Brandstorp var sporty og spilte aktor
og forsvarer i straffesakene. En tidligere
saksbehandler hos oss, Hilde Jelstad møtte
som fornærmet og gjorde en fremragende
innsats som sanger og skuespiller. Alt ble øvd
inn to kvelder før, og latteren satt løst.
Eget program for barn
En av første idéene våre å lage et eget program for barn. En av arbeidsgruppas medlemmer skrev et manus for et fengslingsmøte
tilpasset de yngste. Hva var ikke mer naturlig
da, enn at det ble tre røvere fra bydelen Trara
som ble siktet for å ha røvet tante Hilde fra
tettstedet Nabbetorp? Fengslingsmøtet ble
gjennomført som et vandreteater. Fortelleren samlet barna i første etasje og fortalte
hva som skulle skje, og sammen med en
politibetjent hentet de røverne i ventecella i
kjelleren.
Markedsføring og
infomateriell
Vi var tidlig ute i media for å markedsføre og fikk oppslag i aviser, lokalradio og
NRK TV. I planleggingsfasen ønsket vi oss
et ordentlig brudepar til en vielse. Dette
var det enkelt å få media til å gi god og bred
forhåndsomtale av. Vi brukte hjemmesiden,
Twitter og Facebook til å spre medieoppslagene. Da dagen nærmet seg, ble det igjen
skrevet i aviser og annonsert i nett- og papiravis. Vi hadde et stort banner på utsiden
av tinghuset
Vi laget informasjonsmateriell for omviserne med en kort historikk om domstolen,
hvor tingretten har vært lokalisert før,
praktisk informasjon, rettssalene, utstyr og
kunsten vår.
De besøkende fikk også program med
informasjon om aktivitetene, antall ansatte,
litt statistikk og kart over standene. Barna
fikk en flott oransje ballong etter besøket.
Ca. 250 personer var innom, det er vi godt
fornøyde med.
Hvorfor fikk vi det til?
På oppstartsmøtet var alle ansatte enige
om å gjennomføre Rettens dag. Engasjerte
medarbeidere er nøkkelen for
å få til dette. Fremdriften ble
fulgt på kontormøtene. Mye av
arbeidet kom i tillegg til ordinære arbeidsoppgaver. Skriving av
rollespill ble gjort på fritiden.
Det samme gjaldt innøvingen,
hvor eksterne skuespillere var
med. At ikke alle var i fyr og
flamme i startfasen er en side
av saken, men på festen etterpå
var alle, også skeptikerne, enige
om at det hadde vært en spennende dag.
Politiet og barna henter røverne i kjeller-cellen.
For noen barn ble dette nesten litt for spennende
22
Hva er så verdien med å ha
Rettens dag?
I forkant av dagen var vi svært
opptatt av hvor mange som ville
komme. Vi fant ut at uansett
antall, så har tingretten lært
mye av prosjektet. Vi har sendt
spørsmål til eksterne bidrags-
Tilbakemeldinger
fra besøkende
1. Hvorfor besøkte du Rettens dag?
2. Hvilken del av programmet fulgte du?
3. Hva var utbyttet av dagen?
BRAGE AASE TORJUSEN
(6)
1) Fordi pappa tok meg med.
2) Jeg så på røverne, film
om rettssak, fikk sjokolade, så de som gifta seg og
var nede i fengselet.
3) Lærte om rettssak. Det var kjempegøy!
ADVOKAT TORJUS TORJUSEN
1) Ville vise barna og kona
hvordan det er i retten.
2) Fulgte rettssak med
røverne, vigsel og så informasjonsfilm. Slo av en prat
med kolleger og kjente.
3) Spennende å få vist familien hva som
skjer i domstolen. SIREN FJELDSTAD
1) Etter tips fra vår svigerdatter, tok vi turen fra
Ringerike.
2) Vi var nysgjerrige på
hva som skjer bak murene
i tinghuset, og det første
vi opplevde var røverbanden som blant
annet ble forhørt av en streng dommer.
De lovet bot og bedring og slapp fengsel.
Vårt barnebarn på tolv syntes det var kult!
Deretter var det borgerlig «brudevielse».
Seremonien var akkurat så høytidelig
og stemningsfull som ventet. Den tredje
saken dreide seg om fyllekjøring, en
vanlig historie med en trist bakgrunn. En
godt voksen kvinne ble tatt for promillekjøring på vei til mannen som var havnet
på sykehus. En hverdagshistorie som man
sikkert ofte har føling med i tingretten.
Interessant og lærerikt for oss alle.
3) Tross mye munterhet var programpostene preget av alvor og streng justis.
Vi hørte på prosedyrer, domsavsigelser
og vitnemål – juridiske begrep som ikke
er dagligdags for folk flest. Alt dette var
turen verdt fra Hønefoss.
ytere, og svarene blir med i evalueringsrapporten. Vi konkluderer foreløpig med at
alle lærte mye om egen arbeidsplass. Vi fikk
nærkontakt med publikum på en annen måte
enn i det daglige og fortalte om domstolen,
arbeidsoppgavene og vår hverdag. Rettens
dag var et felles prosjekt som ga mye positivitet, engasjement, og stolthet over egen arbeidsplass. Publikums tilbakemeldinger var
entydige, de ønsker dette på nytt. Så får vi se
om det blir en ny Rettens dag etter hvert.
Svært lavt sykefravær i domstolene
Det totale sykefraværet i domstolene og DA er for 3. kvartal 2015 på 3,1 prosent. Dette er en nedgang på 0,1
prosentpoeng sammenlignet med samme kvartal i fjor. Sykefraværet både i domstolene og Domstoladministrasjonen er svært lavt. – Vi må tolke dette slik at domstolene er gode arbeidsplasser både for dommere og
saksbehandlere, sier Anne Mari Borgersen, avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen.
Av Erling Moe
Sykefraværsstatistikken viser meget positive
tall og trenden er at fraværet for 3. kvartal i
perioden 2010 til og med 2015 har hatt stabil
nedgang. Tallmaterialet for de ulike kategoriene innen egenmeldt og legemeldt fordelt på
antall dager, viser en tilnærmet uendret, men
positiv utvikling.
Målet er at sykefraværet ikke skal
overskride 5 % for 2015. Domstolene og DA
oppmuntres til å holde fram det gode oppfølgingsarbeidet. Vi har god dialog med domstolene om faktorer som påvirker arbeidsmiljøet,
og dermed ofte også sykefraværet. Vårt inntrykk er at domstolene gjør en god jobb for å
legge til rette for de ansatte, og at arbeidsmiljøet er godt. Det siste ser vi også ved at svært
mange tilbringer størsteparten av yrkeslivet
sitt i domstolene, sier Borgersen.
behandles internt i egen domstol.
Det er en klar økning i antall registrerte
alvorlige avvik fra 2014 til 2015. Til og med
tredje kvartal i 2015 er det registrert 35 alvorlige avvik.
– Oversikten viser en tydelig overvekt på
hendelser som omhandler trusler om drap og
vold/skadeverk mot en eller flere personer.
Tallene viser også at «bæring av våpen og
våpenfunn» følger deretter på listen over
antall avvik. Avvikene omhandler blant annet
sjikane, tyveri, korrupsjonsbeskyldninger, bedrageriforsøk, mistenkelig parkering, mulig
gjengoppjør og bekymringsmelding, sier Anne
Mari Borgersen.
Hun sier at det er viktig å ta slike avvik
alvorlig, og viser til at domstolene er blitt mer
bevisste på å anmelde disse hendelsene.
Totalt sykefravær for domstolene og DA
i perioden 3. kvartal 2010–2015
Alvorlige avvik
Domstoladministrasjonen registrerer også
alvorlige avvik i domstolene både når det gjelder sikkerhetsavvik og HMS-avvik. DA skal få
kopi av alle alvorlige avvik som domstolene
melder til Politiet og/eller Arbeidstilsynet.
Mindre alvorlige og andre avvik registreres og
NYTT OM NAVN
• Jordskifteoverrettsleder Trond Magne
Movik utnevnes til jordskiftelagdommer
ved Agder lagmannsrett med virkning 1.
januar 2016.
• Jordskifteoverrettsleder Ranveig Finnanger utnevnes til jordskiftelagdommer ved
Eidsivating lagmannsrett med virkning 1.
januar 2016.
• Jordskifteoverrettsleder Magne Reiten
utnevnes til jordskiftelagdommer ved
Frostating lagmannsrett med virkning 1.
januar 2016.
• Utnevning av konstituert lagdommer Kine
Elisabeth Steinsvik og fagdirektør Therese
Steen til lagdommere ved Borgarting lag-
mannsrett med tiltredelse fra det tidspunkt
Domstoladministrasjonen bestemmer.
• Utnevning av advokat Morten Dømbe
Haldorsen til tingrettsdommer ved Bergen
tingrett med tiltredelse fra det tidspunkt
Domstoladministrasjonen bestemmer.
• Utnevning av advokat Knut Rye-Holmboe til
tingrettsdommer ved Nord-Troms tingrett
med tiltredelse fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen bestemmer. • Oppnevning av jordskifterettsleder Liv Nergaard som varamedlem av Tilsynsutvalget
for dommere for perioden 27. november
2015 til og med 26. november 2019.
GRANSKING AV
SCANDINAVIAN
STAR-BRANNEN
Sorenskriver
Frank K. Olsen blir
Frank K. Olsen
leder av kommisjonen som skal
granske Scandinavian Star-brannen.
Kommisjonen skal avgi rapport til
Stortingets presidentskap innen 1. juni
2017.
– Jeg påtar meg oppgaven med
ærefrykt. Utfordringen blir å granske
et hendelsesforløp som ligger såpass
langt tilbake i tid, hele 25 år. Det uttalte kommisjonslederen til Stortingets
nettsider etter utnevnelsen.
23
Foto: Kristin Svorte
Seminar om barn i domstolene
– Det er behov for å løfte fram barns perspektiv i rettssaker, sier Kari Johanne Bjørnøy, sorenskriver i
Bergen tingrett. Nylig avholdt de seminaret «Barn i domstolene» i lag med Nordhordland tingrett, Gulating
lagmannsrett og den lokale advokatforeningen.
Av Iwar Arnstad
Å se på rettssaker hvor barn er involvert er
åpenbart i tiden. Både vi i domstolene og
politikere har satt fokus på behandlingen av
disse sakene. Ca. 20 prosent av våre sivile
saker er foreldretvister og ca. 10 prosent er
barnevernssaker. Dessuten er barn involvert i
en del straffesaker.
Ca. 150 dommere, advokater, psykologer og ansatte ved familievernkontorene i
Hordaland deltok på seminaret. Barneombud
Anne Lindboe åpnet med å framholde viktigheten av barnets stemme i de prosesser der
barn blir involvert. Tingrettsdommer Rikke
Lassen redegjorde for prosjektet «Barns
møte med domstolene», hvor man gjennomgår og kommer med forslag til forbedringer
i domstolenes håndtering av saker hvor barn
er involvert.
Psykologspesialist Espen Walstad satte
fokus på domstolenes bruk av sakkyndige,
herunder utforming av mandatene til de
sakkyndige.
150 dommere, advokater, psykologer og ansatte ved familievernkontor deltok på seminaret.
Etter et innlegg av familieterapeut Signe
Ose om familievernkontorenes rolle i mekling
og oppfølging av foreldre i krise eller konflikt,
ble konferansen avsluttet med en gjennomgang av FNs Barnekonvensjon og hvilke
forventninger man må kunne stille til domstolene med utgangspunkt i denne, av professor
Kirsten Sandberg fra Universitetet i Oslo.
– Dette ble en spennende dag på jobben
som ble svært godt mottatt. Vi fikk mange
innspill på hvordan vi kan løfte fram barns
perspektiv, sier Kari Johanne Bjørnøy.
Hun forteller at de har et fast årlig tvisteseminar i samarbeid med Advokatforeningen,
Nordhordland tingrett og nå for første gang
også med Gulating lagmannsrett.
Her bæres understellene til solcellepanelene opp på taket av Oslo tinghus.
Grønt tinghus både sparer
og produserer energi
Oslo tinghus er blitt prisbelønt for sin effektive energibruk.
Nå monteres solcellepaneler på taket som skal gi 14 400kWh i året.
Av Iwar Arnstad
Barneombud Anne Lindboe framholdt at barnets stemme må høres i rettssaker.
24
Prisbelønt
Bakgrunnen er at Oslo tinghus vant Statsbygg
energipris i 2014. Prisen var på kr. 300.000,som nå brukes til å gjøre bygget enda mer
energieffektivt. Hensikten med prisen er at
denne skal brukes til ytterligere energibespa-
rende tiltak.
– Vi ønsket da å benytte disse midlene til
å montere solcellepanel, både for å gi Oslo
tinghus en enda grønnere profil, men også
fordi vi syntes det er viktig å få kjennskap til
solcelleteknologien, sier Solberg.
– Prisen ble gitt til tinghuset for at vi har
klart å utnytte kondensatvarmen fra kjølemaskinene, og bruker disse til oppvarming, i
stedet for å slippe varmen ut over tak. Dette
har medført at vi nå klarer å dekke gatevarme
og ventilasjonsvarme uten bruk av fjernvarme.
Anlegget som finnes i tinghuset er enestående i sitt slag, og har medført stor reduksjon
i bruk av fjernvarme.
Oppsiktsvekkende lavt forbruk
Solberg forteller at de i tillegg har bygget om
ca. 1850 armaturer til LED-belysning. Det ble
gjort uten å skifte eksisterende armatur.
– Dette for å unngå at uttrykket i bygget ble
Solcellene blir tatt i bruk midt i mørketiden,
men skal på årsbasis gi et bra strømtilskudd.
Foto: Nina Gulbrandsen
I første omgang skal det monteres 60 solcellepaneler. Statsbygg har kun en annen
eiendom hvor det er montert solcellepanel og
dette er det første solcelleanlegget som blir
montert i ett byområde. Systemet vil være
integrert mot Hafslunds nett og oppstart blir
midt i mørketida. Med lysere dager vil det
kunne gi en årsproduksjon på 14.400 kWh.
– Forhåpentligvis får vi økt kunnskap om
solcelleenergi som kan nyttiggjøres på andre
offentlige bygg. At domstolene og DA også
stiller seg positive til dette tiltaket er bare
med på å bidra til at vi alle blir litt mer miljøvennlige. Det sier driftsjef i Statsbygg, med
det passende navnet Åge Solberg.
forandret. Dette medførte en reduksjon på
ca. 40 W/time per armatur.
Oslo tinghus er nå blant de eiendommer i
Statsbygg med lavest energiforbruk, og vil i
2015 nærme seg ett forbruk på 100kW/m2.
– Dette er oppsiktsvekkende lavt for ett 20
år gammelt bygg, sier Solberg.
25
RUNDT 50 DOMMERE ER KOLLEGAVEILEDET I OSLO TINGRETT
Språk er et tema
som går igjen
– Vil gjøre meg til
en bedre dommer
– Kjempebra, sier avdelingsleder Edvard Os, kort tid etter han har fått kollegaveiledning. Det å få avsatt tid til å reflektere med en kollega over hvilket inntrykk man skaper, oppleves eksklusivt og vil gjøre meg til en bedre dommer.
Av Elisabeth Mannsverk
– Det var pussig og interessant å se seg selv
på storskjerm, er det sånn jeg ser og høres ut.
Jeg ble spurt om jeg ble påvirket av filmingen,
men det ble jeg egentlig ikke, sier Edvard Os.
Han opplever det som positivt at kollegaveilederne er erfarne dommere som kan supplere
med egne refleksjoner og erfaringer.
Han beskriver hvordan filmen bidrar til
bevisstgjøring på egen fremtoning.
– Jeg så blant annet hvordan en liten datateknisk treghet ved oppstarten av rettsmøtet
kan virke fra partenes side. Mens vi ventet på
at systemet skulle komme i gang, prøvde jeg
meg på litt småprat om Lovisa, hvilket neppe
gir noen mening for en tiltalt som aldri har
hørt om vårt saksbehandlingssystem.
Edvard Os sier veiledningen inspirerte ham
til å reflektere over hva tiltalte får meg seg av
det han kommuniserer, blant annet om bruken av standardfraser om habilitet og rettens
sammensetning.
Noen på avdelingen var nok i utgangspunktet litt skeptiske, men ble omvendt etter å ha
vært gjennom veiledningen. Gjennomgående
uttrykkes nå at dette skulle vært gjort før, og
at det er verdifullt. Os mener opplegget burde
vært del av introduksjonsprogrammet for
dommere. Vår opptreden i retten er en svært
viktig del av dommerarbeidet, ikke minst for
det inntrykket publikum sitter igjen med etter
sitt møte med domstolene. Kollegaveiledning
bidrar på en strukturert måte til å holde fokus
og løfte kvaliteten på dette arbeidet.
Avdelingslederen sier han ønsker å følge
opp kollegaveiledningen på en måte som
bidrar til forbedring og refleksjon over tid.
Dommeratferd og kommunikasjon har blitt et
tema det snakkes om over kaffekoppen og i
lunsjen, hvilket i seg selv er positivt. Selv har
han gjort en avtale med en kollega om å ob-
26
servere ham og gi tilbakemeldinger i løpet av
tre måneder.
Avslutningsvis sier han at det bør følges
opp med nye kollegaveiledninger.
– Det er ikke bare et godt kompetansetiltak
for den enkelte, men også en vitamininnsprøytning. Du skjerper deg!
Dommer Jannicke Johannesen ved Oslo
tingrett forteller at opptreden nå har
blitt et tema kollegaer i mellom.
– Forsøker å se
meg selv utenfra
Tingrettsdommer Jannicke Johannesen
synes det gikk greit å bli filmet. – Det var
litt verre å se og høre seg selv etterfulgt av
spørsmålet «hva ser du her?». Jeg så at jeg
var blitt noe mer «furet og værbitt» enn jeg
hadde håpet på, sier hun med et smil.
Avdelingsleder Edvard Os ved Oslo tingrett opplever kollegaveiledning som en
vitamininnsprøytning, og han vil følge opp internt i sin avdeling.
– Jeg trodde det gjaldt å finne fem feil, men
så skjønte jeg etter hvert at det faktisk var
en del å glede seg over også. Da ble det jo
hyggeligere, sier hun. Dommeren uttrykker
videre at veiledningen ga henne mye nyttig
å tenke på. Hun så bl.a. at hun kanskje bør
forklare situasjoner som oppstår underveis
i hovedforhandlingene bedre av hensyn til
tiltalte.
Og at hun druknet litt bak dommerbordet,
at skjermene kan senkes ned og fagbøker
flyttes. Hun sier hun har inntrykk av at dette
er litt gjengs for alle som ikke er så høye.
– Kollegaveiledningen har gitt et godt
grunnlag for selvrefleksjon og selvkorrigering helt fra tiltaket ble presentert. Jeg har
siden da forsøkt å se meg selv utenfra, og
begynt å tenke mer over hva jeg gjør og ikke
gjør i retten og hvorfor. Det har jeg tenkt å
fortsette med, sier hun. Kan jo ikke stivne!
Hun sier det har blitt mer snakk om opptreden i retten kollegaer i mellom nå mens
veiledningene har stått på. Også det har
vært veldig nyttig. Hun er klar på at dette
bør følges opp og gjennomføres jevnlig.
En ting til er hun også klar på. – Jeg tror
jeg lar håret være som det er - selv om
jeg kan være enig i at det dekker en del av
ansiktet.
Over tre uker i høst har rundt 50 dommere
i Oslo tingrett fått sett seg selv på film, etterfulgt av kollegaveiledning på egen adferd
og kommunikasjon. – Det er like viktig å
fokusere på det som bra, som det som kan
forbedres, sier ekstraordinær lagdommer
og kollegaveileder Jon Høyland, som har
vært med på å utvikle konseptet.
– Mange tror vi kommer for å evaluere dem,
nærmest sette karakter. Det tror jeg ikke de
føler etter veiledningssamtalen er over. Vår
rolle er å bidra til at dommerne får reflektert
over egen adferd ut fra hva de selv ser på film
– og spørsmålene vi stiller, sier tingrettsdommer Karsten Øvretveit, som har veiledet siden
starten i 2011.
Ett tema går igjen i veiledningssamtalene: Språk!
Ord som habilitet, forsikring, straffeskyld,
gjerningstiden og forsørgerbyrde er gjengangere. Selv for tiltalte med norsk som morsmål
kan det være vanskelig å forstå at det å
avlegge forsikring verken har med huset eller
bilen din å gjøre. Enda mer krevende blir det
for tiltalte med fremmedkulturell bakgrunn.
Jon Høyland deler en historie fra tidligere kollegaveiledning, der dommeren spurte tiltalte:
«Hvor gikk De hen?» og tiltalte svarer: «Det
var bare meg».
– Og hva betyr det egentlig å ha forsørgelsesbyrde?
Alle de 6 kollegaveilederne er opptatt av at
veiledningen skal gi dommerne en større innsikt i hvordan ledelsen av rettsaken påvirker
kommunikasjonen med de øvrige aktørene,
og at den skal gi et bedre utgangspunkt for å
velge en lederatferd som best bidrar til en god
prosess. De har alle en følelse av at dommerne har satt pris på veiledningen. - Vi har fått
gjennomgående gode tilbakemeldinger – og
sunn skepsis har blitt snudd til noe positivt,
sier Arnfinn Agnalt, til daglig sorenskriver i
Fredrikstad tingrett.
De fleste dommere ønsker tilbakemeldinger på ting de kan forbedre, og bildet er
som oftest «et både og». - Kroppsspråk, for
eksempel, er det lett å reflektere rundt etter
at dommeren har sett seg selv, sier lagdommer i Borgarting, Carl August Heilmann og får
samtykkende nikk fra Ingrid Johanne Lillevik,
sorenskriver fra Salten tingrett.
– Er ikke rollen som både kollegaveileder
og dommerkollega krevende?
– Først går vi gjennom et utdanningsprogram hvor en av oppgavene er å veilede
hverandre etter å ha sett opptak av film fra en
sak i egen domstol, forteller Arnfinn Agnalt
og dommer ved Nord-Troms tingrett, Inger
Bonnie Gjerde. Det er viktig at vi vet hvordan
det kjennes å være i en slik situasjon. I tillegg
er vi helt tydelige på at kollegaveiledningen
er en samtale der vår oppgave er å bidra til at
dommeren får reflektert over det hun selv ser
og hører. Det er altså ingen evalueringssamtale fra veileder til dommer. Dette formidles
til dommerne før veiledning, avslutter de to.
Arnfinn Agnalt, sorenskriver, Fredrikstad tingrett
og Inger Bonnie Gjerde, dommer, Nord-Troms
tingrett. Karsten Øvretveit, dommer ved Drammen
tingrett var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Jon Høyland, ekstraordinær lagdommer, Inger
Johanne Lillevik, sorenskriver ved Salten tingrett
og Carl August Heilmann lagdommer, Borgarting.
27
KRONIKK
Av jordskifteoverrettsleder Magne Reiten og førstelagmann Dag Bugge Nordén
Jordskifterettene får ny ankeordning
Det er sjelden at en hel instans innen domstolene avvikles. Som et resultat av at ny
jordskiftelov blir satt i kraft fra 1.1.2016 blir
jordskifteoverrettene avviklet og oppgavene
overført til lagmannsrettene. Det er årlig ca.
10.000 grunneiere eller rettighetshavere som
er parter i saker som blir avsluttet i jordskifterettene og som må forholde seg til nye
regler fra nyttår.
Dagens ordning
Den eksisterende ordningen for anke i saker
fra jordskifterettene er slik at noen avgjørelser skal ankes til lagmannsrett, mens andre
avgjørelser skal ankes til jordskifteoverrett.
I noen tilfeller må avgjørelsene i jordskifteretten ankes både til jordskifteoverrett og til
lagmannsrett for å få en full overprøving av
saken. Reglene om hvor sakene skal ankes
er kompliserte og det er lett å gjøre feil for
parter og advokater. Det er en rekke eksempler fra de siste årene på at avgjørelser måtte
prøves helt til Høyesterett før det ble avgjort
hva som var riktig rettsmiddel. I enkelte
tilfeller valgt brukerne en løsning der de helgarderte ved å anke både til lagmannsrett og
til jordskifteoverrett. Ordningen måtte derfor
endres, noe som er gjort ved jordskiftelova
21.06.2013 nr. 100.
Ny ordning ved anke
I den nye ordningen som fremgår av lovens
kapittel 8, er anke til lagmannsrett eneste
ordinære rettsmiddel etter jordskifteloven.
Jordskifteoverrettene skal avvikles. Alle
spørsmål som tidligere ble anket til jordskifteoverrettene skal nå ankes til lagmannsrettene. Problemet med at en part kan komme i
skade for å anke til feil instans, og på den måten miste retten til å få prøvd anken, er derfor
løst. Det er heller ikke nødvendig å anke til to
ulike instanser for å få prøvd alle spørsmål i
saken. Det nye systemet vil gjøre det enklere
å bruke riktig rettsmiddel mot jordskifterettens avgjørelser.
Jordskiftefaglig kunnskap
Grunnen til ordningen med at noen spørsmål
ble behandlet av jordskifteoverrett og andre
28
Dag Bugge Nordén
av lagmannsrett, var først og fremst at jordskifteoverrettene hadde spesialkompetanse
innenfor jordskiftefaget. Jordskifteoverretten er som hovedregel sammensatt med en
jordskifteoverdommer og fire meddommere.
Jordskifteoverdommeren har samme formelle kompetanse som de som arbeider som
jordskiftedommere. Meddommerne kan utpekes slik at de har erfaring og ekstra kunnskap
om de spørsmål saken gjelder.
Kravet til at en anke skal behandles av
en dommer med spesialkompetanse innen
jordskiftefaget er ivaretatt i den nye ankeordningen. Lagmannsrettene skal ha dommere
med samme formelle kompetanse som de
som tidligere var tilsatt som jordskifteoverdommere. I lagmannsrettene har denne nye
dommeren fått tittelen jordskiftelagdommer.
Justisdepartementet har bestemt at de som
i dag arbeider som jordskifteoverdommere,
kan overføres til nye stillinger som jordskiftelagdommere i lagmannsrettene fra 1.1.2016.
Jordskiftelagdommeren får hovedansvaret
for å behandle anke over de jordskiftefaglige
avgjørelsene. I tillegg kan jordskiftelagdommeren være en av tre fagdommere i
lagmannsretten ved behandling av anke over
andre spørsmål fra jordskifterett, og ved
anke fra tingrett når saken gjelder brukseller eiendomsrett til fast eiendom. Jord-
Magne Reiten
skiftelagdommeren får derfor et noe videre
arbeidsfelt, enn det jordskifteoverdommeren
tidligere hadde.
Avgjørelsesformene i saker for
jordskifterett
Et sentralt punkt for å forstå den nye ankeordningen, er skillet mellom de ulike avgjørelsesformene. I den nye jordskifteloven er det
nå gjort et klart skille mellom fire forskjellige
avgjørelsesformer. For den som ønsker å
anke en avgjørelse fra jordskifterettene, blir
det sentrale spørsmålet hvilken avgjørelsesform jordskifteretten har brukt i det spørsmål
som vedkommende ønsker å anke. Dersom
jordskifteretten har brukt feil avgjørelsesform, er det den riktige avgjørelsesformen
som bestemmer saksbehandlingen videre.
Som nevnt har ikke dette noen betydning for
hvilken instans anken skal rettes til, siden
dette uansett er lagmannsretten. Det har
likevel stor betydning for hvordan saken skal
behandles i lagmannsretten og hvilke saksbehandlingsregler som gjelder.
De fire avgjørelsesformene i jordskifteloven er dom, kjennelse, beslutning og
jordskifteavgjørelse. De tre førstnevnte er de
samme avgjørelsesformer som de alminnelige domstoler bruker. Dom, kjennelse og
beslutning er godt kjent for de fleste brukere
av domstolene.
Formen jordskifteavgjørelse, er en avgjørelse som kun fremgår av jordskifteloven.
Etter ny lov er det ryddet en god del i avgjørelsesformene og jordskifteavgjørelser omfatter
derfor enda noe mer enn det som tidligere
ble kalt for rettsendrende eller regulerende
vedtak.
Dersom jordskifteretten skal fastsette ny
eiendomsutforming slik at eiendommene får
samlet sine arealer i færre teiger, skjer dette
ved jordskifteavgjørelse. Tilsvarende kan
jordskifteretten ved en jordskifteavgjørelse
vedta bruksordningsregler for flere eiendommer som skal utnytte samme område,
eller gi regler for etablering av fellestiltak
når flere eiendommer skal samarbeide om et
I den nye ordningen som
fremgår av lovens kapittel
8, er anke til lagmannsrett
eneste ordinære rettsmid­
del etter jordskifteloven.
investeringstiltak. I alle slike tilfeller brukes
formen jordskifteavgjørelse, for å fastsette
den endelige løsningen av saken.
I tillegg skal jordskifterettene bruke
jordskifteavgjørelser dersom jordskifteretten
skal avgrense saken saklig og geografisk,
eller avgjøre om de materielle vilkårene for å
igangsette behandlingen av en sak er oppfylt.
I tillegg skal en rekke andre viktige spørsmål avgjøres ved jordskifteavgjørelse, f.eks.
verdsetting, skjønn som holdes i samband
med sak for jordskifterett og tekniske grensebeskrivelser. Jordskifteavgjørelsene er derfor
viktige og sentrale avgjørelser i jordskifteloven, som fra tid til annen vil bli prøvd ved anke
til lagmannsretten.
Saksbehandlingsreglene ved ulike avgjørelsesformer
Dersom jordskifteretten har avgjort et
spørsmål ved dom, kjennelse eller beslutning, gjelder de vanlige regler for behandling
i lagmannsretten uavhengig av om saken
kommer fra tingrett eller jordskifterett.
Ankeerklæringen skal oppfylle kravene i
tvisteloven, og reglene for behandling av sivil
anke i lagmannsrett gjelder på vanlig måte.
Det betyr bl.a. at det til vanlig er tre fagdommere i lagmannsretten som behandler
anken der. Det betyr videre at ved anke over
dom gjelder reglene om krav til samtykke fra
lagmannsretten for å fremme en ankesak til
behandling, dersom ankegjenstandens verdi
er mindre enn 125.000 kroner.
Dersom en jordskifteavgjørelse skal ankes
til lagmannsretten, inntrer noen særlige
regler om saksbehandlingen i lagmannsretten. Kravene til ankeerklæring er noe
forenklet, og tilpasset de særlige hensyn som
gjelder i slike saker. Videre er det i jordskifteloven kapittel 8 gitt noen særlige regler om
behandlingsmåten av slik anke i lagmannsretten. Ved behandlingen i lagmannsretten er
hovedregelen at jordskiftelagdommer og to
meddommere skal avgjøre saken. Det er et
krav at jordskiftelagdommer alltid skal delta
ved behandlingen av anke over jordskifteavgjørelse. Verdigrense på 125.000 gjelder ikke
ved anke over jordskifteavgjørelser.
Selv om reglene om anke er vesentlig
forenklet for brukerne, er det fortsatt to hovedspor for behandlingsmåten i lagmannsretten. Anke over dom, kjennelse og beslutning
følger i all hovedsak de alminnelige reglene
for anke til lagmannsrett, mens anke over
jordskifteavgjørelser følger særlige regler
gitt i jordskifteloven.
Lagmannsretten har mulighet til å behandle anke over flere ulike avgjørelsesformer i samme sak. Dersom retten sammensettes slik at den oppfyller lovens krav, kan
lagmannsretten både avgjøre anke over dom
og anke over jordskifteavgjørelser i samme
sak.
Kostnad med anke
Kostnadene med å få behandlet en anke, som
tidligere ble behandlet av jordskifteoverrettene, vil øke noe. Etter de nye reglene skal
gebyrene for anke følge reglene for sivil anke
til lagmannsrett, enten det er anke over dom,
kjennelse, beslutning eller jordskifteavgjørelse. Gebyret er 24 ganger rettsgebyret, med
et tillegg dersom saken varer ut over en dag,
jf. rettsgebyrloven § 8. Ett rettsgebyr er 860
kroner. Gebyret for anke til lagmannsrett vil
derfor være 20.640 kroner, med et tillegg når
saken varer mer enn en dag. I statsbudsjettet
for 2016 er rettsgebyret foreslått økt til 1025
kroner.
Utgift til juridisk bistand er en vesentlig
del av utgiftene med å få behandlet en anke.
Dersom anken gjelder dom, kjennelse eller
beslutning gjelder tvistlovens alminnelige
regler om ansvaret for sakskostnader. Den
part som vinner saken har som hovedregel
krav på full erstatning for sine sakskostnader
fra motparten. Tvisteloven har flere unntak
fra hovedregelen som retten prøver i hvert
enkelt tilfelle.
Ved anke over jordskifteavgjørelser, er det
derimot hovedregelen i jordskifteloven som
gjelder. Følgelig må hver part dekke egne utgifter til juridisk og annen sakkyndig bistand.
Heller ikke denne regelen er uten unntak,
uten at vi finner grunn til å gå nærmere inn på
dette her. I tillegg kan ankegebyret og andre
kostnader med ankesak over jordskifteavgjørelse bli fordelt mellom alle partene i saken,
dersom anken fører til at jordskiftet blir
vesentlig endret.
Overgangsregler
Den nye ankeordningen gjelder fra 1.1.2016.
Alle de sakene som på dette tidspunktet
ligger i jordskifteoverrettene, må sendes
til lagmannsretten som tar over det videre
ansvaret for behandlingen. Lagmannsretten
vil behandle sakene etter de nye saksbehandlingsreglene. Selv om lovforarbeidene ikke
sier noe om det, er det lagt til grunn så langt
at saker som blir påanket før årsskiftet vil
følge gebyrreglene i 1979-loven. Det vil også
kunne oppstå særlige forhold i de sakene som
jordskifteoverretten har under arbeid, men
som de ikke rekker å avslutte før årsskiftet.
Dette må lagmannsretten i samråd med
partene finne en løsning på. Jordskifteoverrettene opphører den 1.1.2016 og kan ikke løse
oppgaver etter dette.
29
KRONIKK
Av Dr. juris. lagmann Hanne Sophie Greve
For Frihet og Fred
Grepet av Gestapo i nakken og buksebaken
ble byrettsjustitiarius Coucheron brutalt
kastet ut fra sitt kontor i Bergen byrett. Det
var svært dramatisk, fremholdt senere hans
dyktige forværelsesdame Hildur Kristine
Andersen. Byrettsjustitiarius slapp stort sett
fra det med det. Ved krigens slutt var han
Hjemmefrontens leder i bergensområdet.
Verre gikk det med Andersen.
General Steffens nølte ikke. Krigen var et
faktum. Han beordret umiddelbar mobilisering likegyldig hva hovedstaden mente. I de
tidlige morgentimene 9. april flyttet generalen
hovedkvarter fra Bergen til Voss. Kampene
var i gang. Blant de som meldte seg til tjeneste, var Freyer kontorsjef i Bergens Privatbank.
Han ble snart generalens «finansminister» og
fulgte ham inntil troppene måtte oppløses.
Oppstarten på motstandsarbeidet i Norge
har vært liknet med en juletrefest der alle
spontant tar hverandre i hendene fordi
man vet at det er tid for å gå rundt juletreet. Innsamling av informasjon om fiendens
disponering av Bergenhus startet utpå dagen
9. april. Da var allerede første skøyte på vei
til Shetland for å bringe en brite i sikkerhet.
På Shetland tilbød skipperen straks britene
at han kunne foreta krigsnødvendige ærende
frem og tilbake over Nordsjøen. Marineoffiserer som var krigsfanger om bord i «Leda» og
«Jupiter», avtalte motstand før de ble sluppet
på land 1. juni.
Det første motstandsarbeidet kom raskt
i gang, men var famlende. Folk var krigsuerfarne og hadde i tillegg hatt lite forutseende politiske ledere. Rhinland, Østerrike,
Sudetland, Tsjekkoslovakia, Memel og Polen
hadde ikke kunnet rokke ved en naiv nøytalitetspolitikk. De uerfarnes motstand skulle
imidlertid vise seg egnet til et formidabelt
krigsbidrag ved å sikre at nær en halv million
tyske tropper sto i Norge da de trengtes på
andre fronter.
Etter hvert falt brikkene i motstandsarbeidet på plass. Landet fikk en hemmelig
Militærorganisasjon som skulle forberede, og
senere delta når fremmedåket skulle kastes
av. Fienden hadde kneblet informasjons- og
ytringsfriheten – illegal presse var svaret.
Mange ville ut av riket for å melde seg til
krigstjeneste sammen med våre allierte. Et
utall sivile oppgaver måtte ivaretas i hemmelige parallellstrukturer. Sivilorganisasjonen
30
(Siv.org.) ble opprettet.
En sentral oppgave for Siv.org. ble å sørge
for livsopphold for pårørende til fanger,
flyktninger og i noen grad uteseilere. Penger
måtte skaffes til veie og distribueres. Det var
store månedlige beløp – alene for bergensområdet 200 000 kroner (mer enn 100 ganger
ordinær årslønn). Freyer var hovedansvarlig
for å skaffe til veie penger. Forretningsfolk ga
rause bidrag, men etter hvert måtte pengene
komme fra London.
Tinghuset i Bergen er ærverdig, symboltungt og majestetisk. Rettsstaten er sentral
for et folks velferd. Hverken i relasjonen stat–
borger eller borgerne imellom skal styrkeforholdet avgjøre hvem som har rett. Ingen skal
stå utenfor loven eller over den – alle skal
dessuten være like for loven. I en mørketid
der mange av «lovene» representerte urett,
måtte rettferdigheten kunne trumfe lovene
og Tinghuset forsøksvis kunne helliges til
rettferdigheten alene.
Tinghuset var et vrimleområde der enhver
kunne ha et naturlig ærend. Om det var litt
flere enn «vanlig», ble det ikke lagt merke til.
Tinghusets kjeller inneholdt en stor safe med
betydelige bunker av papirer. Noe fra, eller
retter sagt til, var ikke påfallende.
Andersen kom med i motstandsarbeidet
tidlig ved å samle inn mat og klær til fanger
i Ulven konsentrasjonsleir. Snart fikk hun
dessuten ansvaret for pengene som Siv.org.
fordelte. Midlene ble mellomlagret i tinghussafen før Andersen sørget for at de ble
overlevert til diverse – i første rekke kvinnelige – «pengebud» som oppsøkte mottakerne.
Blant «pengebudene» var Elsa Jenssen,
kontormedarbeider i Gulating lagmannsrett.
Også hun var en kvinne med en klar forståelse av skillet mellom rett og galt og rede til å ta
konsekvensene av det. Verdiene var store og
spillet høy. Arbeidet var regnet som hjelp til
fienden, og belagt med dødsstraff.
Var Andersen først involvert i illegalt virke,
så synes hun å ha ment at hun like gjerne
kunne være det til gangs. Hun var derfor også
beskjeftiget med å videreformidle falske
grenseboerbevis – nazitidens obligatoriske
identitetskort.
Andersens arbeid var farlig både i seg selv
og fordi hun i større grad enn mange andre
i motstandsbevegelsen, nødvendigvis måtte
ha kontakt med forholdsvis mange andre
involverte personer.
Motstandsbevegelsen i bergensområdet
ble ille rammet av opprullinger våren 1943.
Lederne for Militærorganisasjonen; den
sentrale eksportgruppen for flyktninger; og
etterretningsarbeidet ble tatt – slik også Siv.
org.s leder og Freyer. Alle fem ble sendt til
konsentrasjonsleirer på kontinentet. Bare
Freyer overlevet. Kurersjefen døde under/
etter tortur i Gestapohovedkvarteret i Veiten i
Bergen. En annen leder tok sitt eget liv i fengselet. Det var mot slutten av dette uværet,
25. mai, at Andersen ble tatt. Hennes møter
med Gestapo skal ha vært pinefulle.
Fra Andersen ankom Grini 8. desember 1943 og frem til 1. april 1945 satt hun i
enecelle. I dag kalles isolasjon i relativt kort
tid for grusom og umenneskelig behandling.
Andersen ble løslatt først ved freden.
Avskjed på grått papir var en gammel skikk
der man ville gi uttrykk for misnøye med oppførselen til den som fikk avskjed. Andersen
fikk nærmest avskjed i form av et blankt ark.
I henhold til Landkrigsreglementet (bilag
til IV Haagkonvensjon om Landkrigens lover
og sedvaner), er det klare begrensninger i en
okkupants handlingsrom. Dette respekterte
Det tredje rike ikke. Allerede Hitlers forordning om utøving av regjeringsmyndigheten i
Norge av 24. april 1940 ga Rikskommissæren
myndighet som langt oversteg det Landkrigsreglementet tillot. Med denne «hjemmelen»
ga Terboven 4. oktober 1940 «Forordning om
avskjedigelse og forflyttelse av offentlige
tjenestemenn».
For å fremme nazifisering fikk de konstituerte statsrådene en åpen fullmakt til å
avsette «offentlige tjenestemenn som etter
sin politiske holdning ikke byr noen sikkerhet
for at de med hele sin kraft vil medvirke til
den politiske nyordning». Fullmakten gjaldt
overfor alle offentlig ansatte.
Avskjeden ble virksom med overleveringen
av avskjedsdokumentet til vedkommende
tjenestemann – enkelt og «smidig». Vedtak
etter forordningen kunne ikke domstolprøves.
Ved nye «lover» ble forordningens virketid
stadig forlenget. Skinn av legalitet var viktig
for okkupanten.
Underretning om avskjed ble sendt til
Andersen i Bergen Kretsfengsel der hun
innimellom «pustet ut» mellom forhørene hos
Gestapo i Veiten.
Jenssen hadde allerede fartstid som «pengebud» da Andersen ble arrestert. At begges
arbeid var livsfarlig, var kvinnene kjent med.
Dersom noe skulle gå galt, var planene klare.
Måtte Andresen vike, skulle Jenssen overta
det organisatoriske med pengene inne i
Tinghuset. Som det heter i en kjente fransk
motstandssang: «Om du faller kamerat, trer
din etterfølger frem fra din skygge.»
Jenssen ble spurt etter krigen om hun ikke
syntes det var skremmende å overta etter en
arrestert fiende av det nyordnete samfunnet.
Hun skal ha svart at det tenkte hun ikke så
mye på, men at hun savnet det å være «pengebud». Med «løpende forretninger» hadde
hun vært elsket hvor hun kom!
Når Jenssen først skulle holde seg i Tinghuset, overtok hun også Andersens oppgave
med å dele ut falske grenseboerbevis. Disse
var i hovedsak laget av politiet, men Jenssen
var ikke snauere enn at hun også produserte
falske grenseboerbevis ved behov. Det var
både falskneri og fiendebegunstigelse i okkupantens øyne.
På hjemvei la en norsk fiolinist som virket
som timeskriver på et tysk anlegg, i en periode anleggstegninger for mange ulike militære
installasjoner inn bak løse planker i en vegg
i oppgangen i et hus han passerte. Neste
morgen hentet han tegningene. Han kunne se
at de hadde vært «ute», men visste ikke mer.
Senere kom det frem at tegningene ble
brakt til «en dame i Tinghuset» som hadde
besørget dem mikrofotografert og filmene
sendt med tog til Oslo og videre til Sverige.
Sendt med toget, med hvem da? «Med noen
på Jernbanen sikkert, alle var med.» Da NS i
Bergen hadde optimal tilslutning kom medlemstallet opp i 1 847 – av en befolkning på i
underkant av 110 000. «En dame i Tinghuset»
antas å ha vært Andersen. Det var i hennes tid
at tegningene ble lånt.
Etter krigen ble de to rake og dyktige kvinnene kontorsjefer i sine domstoler. Andersen
giftet seg og tok navnet Maalstad.
Utenfor Bergen tinghus står dydene
Rettferd, Klokskap, Mot og Måtehold hugget
i stein. Hadde de vært av en annen støpning,
ville de nok nikket anerkjennende til funksjonærene Hildur Kristine Andersens og Elsa
Jenssens innsats. De to kvinnene ga rause
bidrag til vår frihet og fred! Deres verdier kan
billedlig sammenfattes med linjer fra Aslaug
Vaas dikt «Den seine rosa»:
Det sto ei rose
i herja hage.
Gjenom frostnettar
storm og haust
ho bar ein sommor
i krona si.
© Hanne Sophie Greve
31
MED LOV SKAL LANDET
Seniorrådgiver Jan Havsås gir oss glimt fra domstolenes historie
Jordskiftedomstolenes historie
Den nye jordskifteloven av 21. juni 2013 trer i kraft 1. januar 2016.
Den første jordskifteloven kom i 1821. Den
etablerte imidlertid ikke en egen organisasjon til å forestå jordskifte. Det skjedde først
med loven av 1857 som trådte i kraft 1. januar
1859. Jordskifterettene feiret derfor 150-årsjubileum i 2009. I den forbindelsen ble det
utgitt en samling artikler i boken «Perspektiver på jordskifte» med Øyvind Ravna som
redaktør. Denne artikkelen bygger i hovedsak
på kapittel 4 skrevet av historikeren Mads
Langnes. Gamle lover og veiledere finnes
skannet inn på www.domstol.no.
Det fantes regler for deling av jord i
Christian Vs Norske lov av 1687. De stammet
fra Magnus Lagabøtes landslov av 1274 som
igjen bygget på enda eldre lover. Vi nevner
at grensesteiner skulle støttes med tre
vitnesteiner, de ble kalt lyrittersteiner etter
lyrittereden som var en ed avlagt av tre menn.
Jordskifteloven av 1882 hadde fortsatt regler
om vitnesteiner.
Den første jordskifteloven kom som følge
av at det var blitt mange jordfelleskap i landbruket, både i form av teigblanding, dvs. at
jorda var oppstykket i teiger, og i form av sameier. Dette var til hinder for hensiktsmessig
drift. Formålet med loven av 1821 var å skape
selvstendige gårdsbruk med sammenhengende jordarealer. Den enkelte bruker skulle
etter skiftet sitte igjen med like mye jord med
hensyn til areal og bonitet (produksjonsevne).
Kostnadene skulle fordeles mellom loddeierne etter matrikkelskylda. Skiftet skulle skje i
minnelighet eller ved sorenskriveren og fire
skjønnsmenn.
Det var imidlertid først med Lov om
Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av
12. oktober 1857 at jordskifteordningen ble
effektiv. Utskiftningsforretningene skulle
ledes av statsansatte utskiftningsformenn
som skulle være fagkyndige i bl.a. landmåling og karttegning. To skjønnsmenn skulle
32
utpekes i hver enkelt sak. Det skulle lages
kart over skiftefeltet og området skulle
boniteres. Formennene fikk myndighet til å
pålegge gårdbrukerne om å flytte husene sine
ut fra fellestun hvis det var nødvendig for å få
en bedre samling av teigene. De kunne også
avgjøre rettstvister innenfor skiftefeltet som
den aktuelle saken dreide seg om. Partene
ble kalt inn ved «læsning fra kirkebakken».
Det ble først opprettet tolv faste stillinger.
Lovutvalget hadde uttalt det var viktig at stillingene ble besatt av menn som var «…fri for
Usikkerhed og Vaklen». Det fantes ingen utdannelse for dette arbeidet i Norge, så i 1858
fikk åtte kandidater stipend til å gjennomgå
opplæring i Sverige. Kurset varte i åtte måneder. Opplæringsbehovet var grunnen til at
loven av 1857 først kunne tre i kraft drøyt et år
etter vedtakelsen. Norges landbrukshøyskole
på Ås fikk studieløp innen jordskifte fra 1897.
Vestlandet var den mest teigdelte landsdelen med den største utbredelsen av fellestun.
I 1858 lå nær 90 % av brukene i teigblanding
eller sameie. Statistikker over utskiftningsforretningene viser at det ikke var uvanlig
at et bruk hadde 30-40 spredte teiger. Dette
gjorde det vanskelig å ta i bruk mer moderne
landsbruksmetoder. Det finnes et eksempel
på en matrikkelgård i Nordfjord (Bjørhovde)
hvor hver av eierne hadde 70-100 teiger som
eneeie i tillegg til at de var medeiere i 10-20
sameieteiger. På en matrikkelgård i Ullensvang (Opedal) påla jordskifteretten utflytting
av hele 67 bygninger fra det store felles
klyngetunet.
Jordskifte var en viktig del av det som
er blitt kalt «det store hamskiftet i bondesamfunnet». Det endret både byggeskikk og
sosiale relasjoner. En gammel vestlandskone skal ha sagt: «Det er berre to ting som
gjeng i hjartet hjå eit menneske – kjærleik og
utskiftingar. »
Antall ansatte utskiftningsfunksjonærer i
utskiftningsvesenet økte stadig. Omkring 1900
var antallet utskiftningsformenn kommet opp
i 24 og hver av disse hadde to utskiftningsassistenter som bl.a. arbeidet med kartlegging.
Mange utskiftningsfunksjonærer hadde bakgrunn som offiserer. Det er blitt laget mange
flotte kart som inneholder mye interessant
gårdshistorie.
Ny utskiftningslov kom i 1882. Mens man
hittil hadde sett på utskiftningsarbeidet som
et relativt kortvarig prosjekt, innså man nå at
arbeidet ikke ville være ferdig i nær fremtid.
Utskiftningsretten ble i loven av 1882 definert
som en særdomstol med utskiftningsformannen som dommer. Visstnok var utskiftningsformennene i realiteten også en domstol
tidligere.
Høyfjellskommisjonen 1908-1953, Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms
1985-2004 var særskilte jordskiftedomstoler
med egne lovhjemler. (Ravna og Reiten i «Areal og eiendomsrett», 2007)
Ved jordskifteloven av 1950 ble betegnelsen «utskifting» endret til «jordskifte».
Som ved tidligere lovendringer ble jordskifterettens myndighet utvidet. I 1934 kom
en lovendring som gav de myndighet til å
fastsette eiendomsgrenser som en særskilt
sak. Ved jordskifteloven av 1979 ble det innført
jordskifte i tettbygde strøk og jordskifteretten
fikk hjemmel til å skaffe grunn til offentlig vei
og jernbane gjennom arealbytte.
I 2006 ble den administrative ledelsen av
jordskifterettene overført fra Landbruksdepartementet til Domstoladministrasjonen.
33
PÅ DEN SIKRE SIDEN
Om helse, miljø og sikkerhetsarbeid i domstolene
40 sikkerhetsforhold
meldt til politiet
små omkostninger med dette arbeidet.
Fokuset på sikkerhet og beredskap har økt generelt i det norske
samfunnet de siste tre årene. I domstolene har man arbeidet med å
forbedre avviksrutiner og skape en sunn sikkerhetskultur. Økt fokus
på rutiner rundt sikkerhet og beredskap har medført en sterk økning i
domstoler som anmelder trusler til politiet.
Av Kjell Arne Reisch
Planleg ging
Rapportering
Sikringsrisikovurdering
g
Oppfølging
og kontroll
g
34
Domstolene øver
Lov om forebyggende sikkerhet gjelder for
domstolene, og det er innført et systematisk
arbeid i den enkelte domstol for å bedre og utvikle rutiner og holdninger, som vil være med
å forberede våre medarbeidere på håndtering
av uheldige hendelser. Flere domstoler har i
2014 og 2015 øvd samvirke med nødetatene og
politiet inn mot alvorlige hendelser som f.eks.
PLIVO (Pågående Livstruende Vold). Slike
øvelser vil være med på å heve den generelle
sikkerheten i domstolen, og det er forbundet
g
Samfunnsplikt å sikre oss
Det generelle trusselbildet internasjonalt har
endret seg mye bare i løpet av det siste året.
Dette gjenspeiler seg i tragiske terrorhandlinger gjennomført i Danmark og Frankrike.
Siden 22.7.2011 har Norge sluppet unna de
verste hendelsene, men vi kommer ikke til
å gjøre det i all framtid. Av den grunn er det
bedre å være ”føre var enn etter snar”.
I henhold til den nylig utgitte veilederen i
sikrings- og beredskapstiltak mot tilsiktede
uønskede handlinger fra NSM, Politidirektoratet og PST (Terrorsikring), sies det blant
Avverge og redusere
Forebyggende sikkerhet defineres som: Tiltak
som skal hindre eller redusere effekten av
den uønskede handlingen. Disse gjennomføres før en uønsket handling finner sted, ideelt
for å unngå handlingen i utgangspunktet.
Dette er både menneskelige, teknologiske og
organisatoriske tiltak.
g
Ingen fra jordskiftedomstolene
I 2014 innførte Domstoladministrasjonen
en rapporteringsrutine for domstolene på
forhold som blir anmeldt til politiet. Dette omfatter alle former for trusler og vold, sjikane,
hærverk etc. I 2014 ble det totalt rapportert
om 15 forhold som domstolene hadde meldt
til politiet. I 2015 er det til slutten av november rapportert inn 40 anmeldte forhold fra
de alminnelige domstolene, men ingen fra
jordskiftedomstolene.
annet at det ikke bare er de ulike virksomhetenes egne hensyn som medfører et behov for
å sikre seg. Offentlige forvaltningsorganer
og samfunnskritiske funksjoner har også en
samfunnsplikt til å sikre seg mot terrorhandlinger.
g
Politiet – ikke
domstolen –
vurderer
På denne måten
slipper domstolen selv å måtte
vurdere evne, vilje
og kapasitet til den
som truer. Dette er
Kjell Arne Reisch
politiets oppgave,
jobber med sikkerog politiet har ved
het i domstolene.
flere samlinger for
ansatte i domstolene uttrykt at det skal være
en lav terskel for at domstolen anmelder.
Politiet sitter ofte på flere informasjoner om
en person enn det domstolen har tilgang til.
Tiltak
Fysisk sikring koster
Derimot når det dreier seg om fysisk sikring,
så melder det seg et økonomisk behov. Styret
og Domstoladministrasjonen har vedtatt at
det skal innføres en grunnsikring i domstolene. I prioritert rekkefølge vil dette si: Innsyn i
alle rettsaler, overfallsalarm i alle rettsaler
og ekspedisjoner og til slutt opprettelse av en
indre sone. En indre sone vil skille publikum
fra egne medarbeidere, og man får bedre
kontroll med hvem som beveger seg rundt i
huset.
Sikkerhetskontroll i Oslo
Styret for Domstoladministrasjonen ønsker
å satse på en permanent sikkerhetskontroll
i Oslo tinghus, men også arbeide for permanente løsninger for andre tinghus. Argumentene for dette er både av samfunnsøkonomisk
og direkte praktisk sikkerhetsforebygging.
Permanente sikkerhetskontroller vil kunne
minske behovet for det antall bevæpnede
polititjenestemenn som i dag benyttes i flere
domstoler i saker med forhøyet sikkerhet.
Den største fordelen vil være at man hindrer
at uønskede gjenstander bringes med inn i
domstolene. Dette kan illustreres med de beslag av kniver, slagvåpen og skytevåpen som
er gjort i sikkerhetskontrollene i Høyesterett
og Bergen tinghus.
Sikrer seg selv
Imidlertid virker det som om politikerne har
glemt rapporten fra 22. juli- kommisjonen, i
det de synes lite villige til å bevilge nødvendige ressurser til opprettelse av sikkerhetsforebyggende sikkerhetskontroller i domstoler.
Dette i sterk kontrast til de betydelige økonomiske ressursene regjeringen har benyttet til
sikring av seg selv i Regjeringskvartalet og i
Nydalen.
Avvikene må synliggjøres
DA og domstolene må fortsette det gode arbeidet med å utvikle og forbedre egne rutiner,
dokumentere avvik, og ikke minst synliggjøre
avvik for politikere og Justisdepartementet.
Gjennom felles innsats vil man ha større gjennomslagskraft overfor bevilgende myndigheter, og da vil domstolene kunne få det løftet
man fortjener for å komme på et akseptabelt
tidsriktig nivå vedrørende forebyggende
sikkerhet.
Oppdaget våpen gjennom stikkprøver
Ved stikkprøvekontroller under noen dager i høst har sikkerhetsvaktene i Bergen tinghus oppdaget en rekke
farlige gjenstander som folk har prøvd å ta med inn på tinghuset. Det gjelder både kniver og pistoler.
Av Iwar Arnstad
I løpet av noen uker har sikkerhetsavdelingene ved domstolene i Bergen gjennomført stikkprøvekontroller på til sammen 220
personer. På disse personene har de funnet
fem kniver, en pistol, en del andre spisse
gjenstander samt forskjellige rusmidler.
Flere personer har dessuten snudd i døren
når de har sett kontrollen.
Ikke uvanlig med farlige gjenstander
– I noen korte perioder har vi sjekket alle
besøkere, parter, vitner og tiltalte og noen
ganger har vi gjort et utvalg av noen personer som får gå gjennom sikkerhetsportaler.
På den ene siden er vi ikke så overrasket
over at vi har funnet gjenstander. Domstolene behandler hver dag saker der folk er
tiltalt for å ha hatt med seg farlige gjenstander på offentlige steder. På den andre siden
er det jo litt overraskende at vi finner de her
i domstolen. Det sier Espen Husby, leder
for sikkerhetsavdelingen ved domstolene i
Bergen
Burde være permanent
Hver dag passerer det inn mellom 400 og
600 personer i Bergen tinghus, så det finnes
ikke kapasitet til å sjekke alle. Husby er klar
på at det burde gjøres.
– Vi håper jo å få en permanent sikkerhetskontroll. Hvor langt må det gå for det
blir realisert? Alle vet at farlige gjenstander
finnes der ute, men vi gjør ikke noe med det.
Mange av de som bærer våpen på seg er
også ”kunder” i domstolene. Vi har ingen å
miste og håper at bevilgningene til dette vil
komme på plass.
To mobile sikkerhetsportaler
I dag har domstolene i Bergen to portable
sikkerhetsportaler som er tenkt å brukes i
forbindelse med betente rettssaker. De settes da opp utenfor den aktuelle rettssalen.
Stikkprøvekontrollen de nå har gjennomført
er et forsøk som de kun kan bruke når de
har kapasitet.
– Foreløpig har vi kun testet dette i Bergen tinghus hvor Bergen og Nordhordland
tingrett holder til, men vi skal også kjøre den
samme kontrollen i Gulating lagmannsrett.
Alle domstollederne ønsker at vi gjennomfører dette. Det har heller ikke vært noen
negative reaksjoner fra publikum og vitner,
sier Husby.
Espen Husby
Denne pistolen og tapetkniven ble oppdaget ved en sikkerhetskontroll i oktober.
Disse beslagene kom fra en stikkprøvekontroll i november.
35
UNDERSØKELSE BLANT DOMMERFULLMEKTIGER I OSLO TINGRETT:
Utfordringer og muligheter
Jobber mye og
ønsker mer betalt
En undersøkelse ved Oslo tingrett viser at 74 prosent av dommerfullmektigene ikke får god nok tid til
saksforberedelse innenfor ordinær arbeidstid. Dermed går det ut over tiden de har til å utføre andre pålagte
arbeidsoppgaver, og de fremmer nå ønsker om overtidsbetaling.
Av Erling Moe
– Samtlige dommerfullmektiger i Oslo
tingrett mener at rettsmøter som går utover
ordinær arbeidstid, er pålagt arbeidstid.
Dette omfatter også umiddelbart påfølgende domskonferanser. Vårt standpunkt er at
dommerfullmektigene i slike tilfeller har
rett til overtidsbetaling, sier tillitsvalgte for
Dommerfullmektigforeningen, Kjetil Jahre og
Pål Grøndalen Palmer.
Bør gi overtid
De viser til at i Oslo tingrett har hver rettsavdeling fengslingsuke etter tur, hvor avdelingen håndterer alle varetektsfengslinger.
Fra 2014 oppnådde dommerfullmektigene
enighet om at Oslo tingrett skal gi overtid
dersom rettsmøtene i fengslingssakene ikke
lar seg gjennomføre innenfor normalarbeidstiden i fengslingsukene. Det gis også overtid
i de tilfellene det ikke er mulig å forberede
36
Pål Grøndalen Palmer (til venstre) og Kjetil Jahre. Foto: Oslo tingrett.
seg til neste dags fengslinger innenfor vanlig
arbeidstid. Etter vårt syn er det ingen grunn til
at Oslo tingrett ikke skal gi overtid for andre
typer rettsmøter som ikke lar seg gjennomføre innenfor normalarbeidstiden, sier de
tillitsvalgte for dommerfullmektigene ved
domstolen.
Ikke tid nok
Undersøkelsen viser også at 3 av 4 dommerfullmektiger i Oslo tingrett opplever at de ikke
får nok tid til saksforberedelse eller å utføre
andre pålagte arbeidsoppgaver:
74 prosent er delvis uenig eller helt uenig i
at de får nok tid til saksforberedelse innenfor
ordinær arbeidstid.
74 prosent er delvis uenig eller helt uenig i
at de får god nok tid innenfor ordinær arbeidstid til å utføre andre pålagte arbeidsoppgaver,
herunder skrive kjennelse, beslutninger,
oppnevninger mv.
Dette gjenspeiler seg i at dommerfullmektigene i snitt oppgir å jobbe 3,5 timer mer enn
normal arbeidstid per uke. Vi er selvfølgelig
fullt klar over at manglende tid til øvrige
oppgaver er et problem også for dommerne,
men dommerfullmektigene tilhører en helt
annen lønnsliga, sier dommerfullmektigene
Pål Grøndalen Palmer og Kjetil Jahre.
Takk til alle medarbeidere i domstolene for en
flott innsats i året som har gått! Undersøkelsen som publiseres i dette nummer av Rett på
Sak viser at norske domstoler fortsatt nyter
høy tillit i samfunnet. Saker behandles raskt
i domstolene, og den faglige standarden er
høy. Det er til dels god søkning til embeter i
domstolene, og sykefraværet er svært lavt.
Jeg har i år besøkt 30 domstoler. Det har vært
inspirerende og lærerikt å bli bedre kjent med
dere ute i domstolene, og jeg har lært mye om
ulike domstolkulturer og om mangfoldet i de
norske domstolene.
Skuffende av regjeringen
Selv om våre domstoler på mange måter er
mønsterorganisasjoner, har vi også utfordringer. Regjeringens forslag til statsbudsjett
var en skuffelse. Det er frustrerende at regjeringen fortsetter å nedprioritere domstolene når jeg vet hvor hardt dere arbeider. Det
er uholdbart at styret for andre gang på noen
få år var tvunget til å innføre stillingsstopp.
Domstolene kan ikke styres på denne måten.
Vi må få på plass forutsigbare økonomiske
rammer som sikrer stabil drift og mulighet til
å fornye infrastrukturen rundt den dømmende virksomheten.
Vi har hatt en god dialog med Stortingets
justiskomite. Jeg har absolutt et inntrykk av
at de skjønner den vanskelige situasjonen
i domstolene. Komiteen tilførte domstolene mer midler gjennom omprioriteringer
nå i desember. Om det er nok til å avblåse
stillingsstoppen vil bli vurdert av styret i DA.
Jeg hadde nok håpet på mer enn det komiteen
klarte å finne rom for. Arbeiderpartiet og
Senterpartiet har i sine budsjettforslag avsatt
midler til forprosjekt for nytt tinghus i Drammen. Her er flertallet mer vag, de anmoder
regjeringen om å vurdere dette i forbindelse
med Revidert Nasjonalbudsjett, og det samme
sier de om sikkerhetstiltak i Oslo tinghus. Jeg
vil imidlertid berømme ledelsen i Drammen
tingrett, som har jobbet godt sammen med
advokater og politikere fra regionen for å få
tinghusprosjektet på dagsorden igjen, det var
jo fraværende i regjeringens budsjettforslag.
Omfordeling på budsjettet
Vi har behov for å endre strukturen på budsjettet slik at midler kan frigjøres til andre
formål enn lønnsutgifter. Det er spesielt
viktig å redusere etterslepet på investeringer
innenfor IKT og annet utstyr som er nødvendig
for den dømmende virksomheten. Den mest
nærliggende muligheten er å anvende hele eller deler av innsparingen på 18 mill som følge
av at dommeravhørene er tatt ut av tingrettene til disse formålene. En slik omfordeling er
også forutsatt i budsjettproposisjonen.
fullfaglige tingretten i landet og den vil bli et
kraftsentrum på Vestlandet for domstolfaglig
utvikling. Vi er også fornøyd med at Eiker,
Modum og Sigdal tingrett er slått sammen
med Kongsberg tingrett. Her er det allerede
etablert felles ledelse og sammenslåingen vil
styrke driften ytterligere.
Domstolstruktur
Vi har arbeidet mye med strukturspørsmål
i 2015, men med heller magre resultater.
Politikerne har motsatt seg avvikling av
statlige kompetansearbeidsplasser i distriktene og har hatt liten forståelse for våre
domstolfaglige argumenter. Selv om de fleste
domstollederne mener at det bør etableres
større tingretter, oppleves mindre vilje til
strukturendringer når det er egen domstol
som er aktuell for sammenslåing. Flere har
vært kritiske til selve prosessen og pekt på
behovet for en partssammensatt utredning/
NOU. Samlet sett ble motstanden for stor. Vi
må derfor innse at det vil ta lengre tid å endre
domstolstrukturen enn det burde gjøre.
Vi er likevel svært fornøyd med at Stortinget gav sin tilslutning til en sammenslåing
av Bergen tingrett og Nordhordland tingrett. Den nye tingretten vil bli den største
Digitalisering
I forrige nummer av Rett på Sak skrev jeg om
vårt arbeid for modernisering av domstolene.
Vi har nå etablert en god dialog med både
Justisdepartementet og Stortingets justiskomite om å digitalisere domstolene. Papirløse
domstoler vil være bedre tilpasset utviklingen
for øvrig i samfunnet, og gi store gevinster
både med hensyn til kvalitet og effektivitet.
Dette er nå meldt inn som et satsingsforslag
til 2017-budsjettet og det har så langt vært
politisk interesse for konseptet. Vi håper
denne interessen omsettes til økonomiske
prioriteringer når budsjettet for 2017 skal sys
sammen.
Den teknologiske utviklingen gir oss nye
muligheter. Vi står foran spennende år. Når
jeg nå tar fatt på det tredje året i min direktørperiode ser jeg fram til å samarbeide med
dere om en videre utvikling av domstolene.
Foto: Catrine Dillner Hagen
Liten innflytelse
Undersøkelsen viser at dommerfullmektigene i Oslo tingrett mener de har liten innflytelse på egen berammingssituasjon både i
straffesaker og sivile saker:
85 prosent er delvis uenig eller helt uenig
i at de har innflytelse på egen berammingssituasjon i straffesaker.
60 prosent er delvis uenig eller helt uenig
i at de har innflytelse på egen berammingssituasjon i sivile saker.
Dommerfullmektigene har dermed
ikke nødvendigvis kontroll med hvor lang
arbeidsdagen blir, selv om det utøves aktiv
prosessledelse underveis i forhandlingene.
Arbeid utover alminnelig arbeidstid må i disse
tilfellene karakteriseres som pålagt overtidsarbeid, som gir rett til overtidsgodtgjørelse,
sier Palmer og Jahre.
DIREKTØRENS SPALTE
DAs direktør Sven Marius Urke
37
A N B E FA L I N G E N
RETT PÅ
Er det Christian Magnus
Falsen som er Grunnlovens
far, Marthe Hommerstad?
– Det er riktig at Falsen, med en del forbehold, er «Grunnlovens far». Men personlig er
jeg ingen tilhenger av slike merkelapper. Det mest riktige er selvfølgelig å si at Falsen
var en av grunnlovsfedrene, men hans dominerende posisjon på riksforsamlingen er jo
en grunn til at han senere ble så sterkt fremhevet. Han hadde med seg det mest innflytelsesrike utkastet til Eidsvoll, selv om mye ble endret. Det sier Marte Hommerstad,
som nylig har lansert boken «Christian Magnus Falsen – stridsmannen.»
Av Erling Moe
– Falsen var leder for den helt
avgjørende konstitusjonskomiteen
som skrev utkastet til grunnlov, og da
utkastet skulle debatteres og vedtas
var han president i forsamlingen den
siste uken. Uten Falsen ville antakelig
grunnlovsarbeidet tatt en annen
vending, og forsamlingen ville vært
samlet langt lengre og som kunne
endret hendelsesforløpet i 1814.I min
biografi ønsker jeg å gi et mer helhetlig bilde av Falsen og konteksten
rundt ham. Jeg har forsøkt å vise
hvor Falsen-familien var plassert
sosialt og kulturelt. Det skjedde også
store omveltninger rundt i Europa,
og han var en ekstremt oppdatert
og kunnskapsrik mann, og lot seg
selvfølgelig påvirke av dette.
Hva er de viktigste nye funn i din
bok?
– Jeg ikke hatt som mål å skrive en
totalhistorie om Falsen, det ville
gjort boken svært lite leservennlig.
Imidlertid har jeg fått klargjort en del detaljer om hans liv, og benyttet hans etterlatte
papirer i større grad enn hva som har blitt
gjort tidligere. Men derfor har jeg heller ikke
fordypet meg totalt i hans dommergjerning
i sorenskriverperioden, som også var det
første ordentlige embetet hans. Han skal
visstnok ha hatt en imponerende fremtoning, som innbød til stor respekt fra allmuen
38
anerkjent som en dyktig embetsmann, dette er gjennomgående fra de
mest skrytete attestene i 1808. Selv
da han ble utnevnt til Høyesterettsjustitiarius (han var Norges andre
justitiarius) og regjeringen var sterke
motstandere på grunn av hans upopularitet, kunne de ikke annet enn
å si at han var den mest kompetente
mannen.
Er det andre samfunnsområder der
Falsen har gjort seg bemerket?
– En side av Falsen som nok færre
kjenner til er historikeren Falsen.
Han hadde en enorm interesse for
historie og statsvitenskap, og skrev
flere upubliserte manuskripter om
historiske emner. Men han skrev også
et to-binds verk om Norges historie
som ble publisert og som skulle bli
det mest leste historieverket inntil
Marthe Hommerstad
vitenskapelig historieskriving fikk sitt
gjennombrudd senere på 1800-tallet.
i Follo.
Falsen er nok mest kjent som poliMen jeg har jo også en viss oppfatning av
tiker, og det har nok også vært et stort fokus
hvordan Falsen var som jurist og lovgiver.
hos meg, nesten litt ufrivillig. Samtidig gjør
Jeg oppfatter ham som ganske «moderne» i
han noen særdeles ukloke politiske valg etter
sin tankegang, og selv om han nok ikke alltid
hvert som skulle ødelegge hans ettermæle.
klarte å følge opp sine egne idealer var han
Det som er mest fascinerende med Falsen
en mann som ikke holdt seg fra å kritisere og
er hvordan hans liv og fall viser noen av de
forfølge sine egne kollegaer hvis han mente
enorme spenningene som lå i det nyutsprungde gjorde feil. Og det var ikke selvsagt i den
ne politiske systemet i Norge og i det norske
norske «embetsmannsstaten». Han ble alltid
samfunnet i denne perioden.
Robert Versland, sorenskriver i Lister tingrett
Det er tilfeldig,
men besnærende at de siste to
bøker jeg har
lest begynner
med begravelsene til uvanlige
kvinner som
kun noen få
Robert Versland
mennesker
verdsatte. Begge fortellingene finner sted i
Italia, den ene i moderne tid, den andre noen
tiår før Kristus. Begge bøker er på engelsk, og
jeg er usikker på om de er gitt ut på norsk.
BOK
Steven Saylor
A Mist of Profecies
Steven Saylors «A Mist
of Prophecies» (2002) er
bok nummer 9 i en serie
på 12. Serien handler om
skikkelsen Gordianus
”Finneren” i antikkens
Roma, og er flettet inn i en
setting som er detaljrik og
historisk nøyaktig. Det er
borgerkrig mellom Julius Ceasar og Pompey
Den Store, og en underlig ung kvinne som
vandrer rundt i Romas gater synes å kunne
spå fremtiden som om besatt av gudene. Den
unge kvinnen, Cassandra, blir forgiftet og
dør. Gordianus, som var betatt av Cassandra,
etterforsker drapet, og oppdager en konspirasjon knyttet til mange av Romas mest
innflytelsesrike og kvinner. Det viser seg å
være en farlig bane for Gordianus. En skikkelig historie-thriller, og en fin tur gjennom
antikkens Roma.
BOK
Paolo Giordano
Like Family
Paolo Giordanos siste bok
«Like Family» (2015) er
en melankolsk fortelling
om et ungt ektepar som
ansetter en eldre enke til
å hjelpe i huset under et
vanskelig svangerskap
med deres første barn.
Mannen i ekteparet og hans kone Nora er
utdannede moderne norditalienere. Hushjelpen «Mrs. A» er en enke med konservative og
urokkelige tanker om det meste. Det oppstår
likevel en flott symbiose mellom dem, og Mrs.
A fortsetter å arbeide i huset i åtte år før hun
rammes av kreft og må slutte. Det er første da
familien virkelig forstår hvilken integrert del
av dem hun hadde blitt. Limstoffet som hun
representerte er kanskje uerstattelig. Jeg
lar meg imponere av Paolo Giordanos måte
å avrunde kapitler på, ofte med utsagn som
nærmest opphøyes til universelle sannheter.
Blant eksemplene er: «Every age contains
within itself the arrogant claim of catastrophe», og «The end does not pardon us even
the slightest of faults, even the most innocent
of failings». Fantastisk.
MUSIKK
Joe Rusi
Who I AM
Joe Rusi er kanskje
en ukjent musiker
for mange, men ikke
for klassisk rock/
blues/r&b interesserte sørlendinger.
Joe Rusi flyttet til
Flekkefjord i 2001, og begynte å spille profesjonelt da han var 15 år. Han har nylig gitt ut
soloalbumet «Who I Am», og hans mesterlig
gitarspill og sjelefulle vokal bringer tankene
til Louisiana, der platen ble innspilt. I tillegg
til egenkomponerte låter, er det et par flotte
coverlåter fra Earl King og Allen Toussaint.
Dette albumet har skapt stor interesse, og er
blitt kritikerrost av flere anmeldere. Definitivt
noe å høre på.
MUSIKK
Luke Elliot
Dressed for the Occasion
Luke Elliot er en av
mine favorittartister
for tiden. Han er en
ekte klassisk rocker
som leverer solid musikk med interessante
tekster. Musikken
hans befinner seg et sted mellom Tom Waits,
Nick Cave, Lou Reed og resten av 70-tallet.
Av en eller annen grunn reiste Luke Elliot fra
New York til Norge for ca. et år siden, og har
turnert her siden. Jeg hørte et intervju av ham
på P3 før sommeren, og han sa da at han ble
glad i Norge fordi han kunne gå inn på en bar
og finne mennesker som faktisk visste noe om
klassisk rock. Det opplevede han ikke i New
York eller New Jersey. Luke Elliots debutalbum «Dressed for The Occasion» ble gitt ut i
september i år, og ble spilt inn i Halden. Jeg
har blitt glad i nærmest hvert eneste spor. Siden sommeren har jeg vært på to Luke Elliot
konserter, og det har vært fantastisk å se ham
synge og spille piano med kraft og innlevelse.
SORENSKRIVEREN
39
Ti bud til en ung mann som vil frem i verden
I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.
II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.
III
Og tviler du så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.
IV
Tenk nøye på hva du vil mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si hva du har fordel av.
VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød)
VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.
VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis)
IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjef forteller
et ord til ham som ryktet gjelder).
X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
Men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
– en time forut for din tid.
Av Jens Bjørneboe
Anbefalt av Wenche Flavik, sorenskriver Moss tingrett, i Rett på Sak 3/15