1. No category

AUSTRHEIM KOMMUNE
Innkalling
Kommunestyret
Møtedato:
Møtested:
Møtetid:
21.10.2015
Austrheim samfunnshus
17:00
Forfall skal meldast til Servicekontoret t. 56162000/post@austrheim.kommune.no
Varamedlem møter berre etter nærare innkalling
Saksliste
Saksnr
Tittel
079/15
Godkjenning av innkalling og saksliste
080/15
Godkjenning av møteprotokoll
081/15
Meldingar
082/15
Orienteringssak
083/15
AS Austrheim Næringsselskap si forskotsutbetaling
084/15
Endring i den administrative organiseringa
085/15
Vintervedlikehald - 2015 - 2019
086/15
Namn på parken framfor kommunehuset
087/15
Ny kunst- og kulturattraksjon i kommunesentrum - Prinsippavklaring
088/15
Tertialrapport nr.2. 2015 med budsjettjusteringer
Dato, 14.10.15
Per Lerøy
ordførar
Jan Olav Osen
rådmann
Sakspapir
Saksnr
079/15
Utvalg
Type
Dato
Kommunestyret
PS
21.10.2015
Saksbehandler
Arkiv
Emma Hjelmtveit
Godkjenning av innkalling og saksliste
Framlegg til vedtak:
Innkalling og sakliste vert godkjent
Saksopplysninger:
ArkivsakID
15/822
Sakspapir
Saksnr
080/15
Utvalg
Type
Dato
Kommunestyret
PS
21.10.2015
Saksbehandler
Arkiv
Emma Hjelmtveit
Godkjenning av møteprotokoll
Vedlegg
Protokoll - Kommunestyret - 02.09.2015
Framlegg til vedtak:
Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent
Saksopplysninger:
ArkivsakID
15/822
AUSTRHEIM KOMMUNE
Møteprotokoll
Kommunestyret
Møtedato:
Møtestad:
Møtetid:
02.09.2015
Austrheim samfunnshus
18:00 - 20:40
Møtedeltakarar
Parti
Rolle
Per Lerøy
Helge Dyrkolbotn
Hardy Pedersen
Marielle Sundfjord Storebø
Ernst Stellberg
Anita Soltveit
Morten Sognnes
Nils Ove Vassdal
Knut Risnes
Reidar Øksnes
Liv Ulvøy
Torunn Helland Karlsen
Merethe Rikstad Tresvik
AP
KRF
AP
AP
H
H
H
H
KRF
SP
V
V
AP
Ordførar
Varaordførar
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Forfall meldt frå følgjande medl.
Parti
Asbjørn Brandtun
David Ludvigsen
Nina Riple Brekke
Terje Håland
AP
FRP
H
AP
Frammøtte varamedlemmer:
Parti
Rolle
Johanna K. Lerøy
AP
Varamedlem
Desse møtte frå administrasjonen:
Assisterande rådmann Olav Mongstad, økonomisjef Olav Birger Andersen og avdelingsleiar Asbjørn
N. Toft
Dato, 04.09.2015
Per Lerøy
ordførar
Olav Mongstad
assisterande rådmann
Sakliste
Saknr
Tittel
068/15
Godkjenning av innkalling og saksliste
069/15
Godkjenning av møteprotokoll
070/15
Meldingar
071/15
Orienteringssak
072/15
Disponering av gåve frå Trond Mohn
073/15
Prinsippvedtak om oppløsning av Bergen og Omland Havnevesen
074/15
Vedtak - Områdeplan for Nordre Fonnesvågen - Planid. 2011002 - Godkjenning
075/15
Sambandet Vest AS - Vidare drift av selskapet
076/15
Salsløyve for alkoholhaldig drykk for Stordal Mat AS ved Mastrevik Torg
077/15
Namn på parken framfor kommunehuset
078/15
Framlegg om å fjerne eigedomsskatt på verk og bruk - Høyringsuttale
068/15: Godkjenning av innkalling og saksliste
Rådmannen sitt framlegg:
Innkalling og sakliste vert godkjent
02.09.2015 KOMMUNESTYRET
Sak 15/73 vart flytta til første sak.Med denne nye rekkefølgen vart saklista godkjent samrøystes
KS - 068/15 Vedtak:
Innkalling og sakliste vert godkjent
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
069/15: Godkjenning av møteprotokoll
Rådmannen sitt framlegg:
Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent
02.09.2015 KOMMUNESTYRET
Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke
KS - 069/15 Vedtak:
Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
070/15: Meldingar
Rådmannen sitt framlegg:
Meldingane vert tekne til orientering
02.09.2015 KOMMUNESTYRET
Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke
KS - 070/15 Vedtak:
Meldingane vert tekne til orientering
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
071/15: Orienteringssak
Rådmannen sitt framlegg:
02.09.2015 KOMMUNESTYRET
Økonomisjef Olav Andersen orienterte om prosjektet "Kutt i drifta", og la fram ein prognose for 2015.
Kommunestyret tok orienteringane til vitande.
KS - 071/15 Vedtak:
Orienteringane vert teke til vitande.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
072/15: Disponering av gåve frå Trond Mohn
Rådmannen sitt framlegg:
1. Austrheim kommunestyre er takksam for gåva på 5 million kr. frå Trond Mohn. 1,3 million
kr. av midlane vert nytta til å finansiera klubbhus. Rådmannen har mynde til å setja i gang
fylgjande tiltak innanfor ei kostnadsramme på 2,2 million kr..
a. Toppdekke på grusbana på Kaland.
b. Reparasjon av ballbinge på Kaland
c. Ferdigstilling av området rundt klubbhuset, medrekna tribunar.
2. Utover dette har rådmannen mynde til å prioritera tiltak etter opplisting i brevet til Trond
Mohn og i dialog med AIL, for eventuelle resterande midlar av 2,2 mill og dei framtidige
spelemidlane på tilsaman 1,5 mill kr. når dei vert utbetalt frå Hordaland Fylkeskommune.
19.08.2015 FORMANNSKAPET
Framlegg frå ordføraren: Austrheim kommunestyre er takksam for gåva på 5 million kr. frå Trond
Mohn. 1,3 million kr. av midlane vert nytta til å finansiere klubbhus. Rådmannen har mynde til å setja
i gang fylgjande tiltak innafor ei kostnadsramme på 2,2 million kr.
a. Toppdekke på grusbana på Kaland.
b. Reparasjon av ballbinge på Kaland.
c. Ferdigstilling av området rundt klubbhuset, medrekna tribunar
d. Utover dette har rådmann mynde til å prioritera tiltak etter opplisting i brevet til Trond Mohn og i
dialog med AIL. for eventuelt resterande midlar av 2,2 mill og dei framtidige spelemidlane på
tilsamen 1,5 mill kr., når dei vert utbetalt får Hordaland Fylkeskommune.
Ordføraren sitt framlegg vart samrøystes vedteke
FS - 110/15 Vedtak:
Framlegg frå ordføraren: Austrheim kommunestyre er takksam for gåva på 5 million kr. frå Trond
Mohn. 1,3 million kr. av midlane vert nytta til å finansiere klubbhus. Rådmannen har mynde til å setja
i gang fylgjande tiltak innafor ei kostnadsramme på 2,2 million kr.
a. Toppdekke på grusbana på Kaland.
b. Reparasjon av ballbinge på Kaland.
c. Ferdigstilling av området rundt klubbhuset, medrekna tribunar
d. Utover dette har rådmann mynde til å prioritera tiltak etter opplisting i brevet til Trond Mohn og i
dialog med AIL. for eventuelt resterande midlar av 2,2 mill og dei framtidige spelemidlane på
tilsamen 1,5 mill kr., når dei vert utbetalt får Hordaland Fylkeskommune.
02.09.2015 KOMMUNESTYRET
Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke
KS - 072/15 Vedtak:
Austrheim kommunestyre er takksam for gåva på 5 million kr. frå Trond Mohn.
1,3 million kr. av midlane vert nytta til å finansiere klubbhus. Rådmannen har
mynde til å setja i gang fylgjande tiltak innafor ei kostnadsramme på 2,2 million
kr.
a. Toppdekke på grusbana på Kaland.
b. Reparasjon av ballbinge på Kaland.
c. Ferdigstilling av området rundt klubbhuset, medrekna tribunar
d. Utover dette har rådmann mynde til å prioritera tiltak etter opplisting i brevet til
Trond Mohn og i dialog med AIL. for eventuelt resterande midlar av 2,2 mill og
dei framtidige spelemidlane på tilsamen 1,5 mill kr., når dei vert utbetalt får
Hordaland Fylkeskommune.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
073/15: Prinsippvedtak om oppløsning av Bergen og Omland Havnevesen
Rådmannen sitt framlegg:
1. Bergen og Omland havnevesen(BOH) vert oppløyst. Eit framtidig vedtak om oppløysing er
betinga av fylgjande føresetnader:
a) Minst 2/3 av medlemskommunane i BOH har beslutta at det ikkje skal fremjast eit krav
på
oppløysingsproveny på utover den andel dei respektive kommunar vil vidareføre i
Bergen
Hamn IKS(BH IKS).
b)Bergen kommune erklærer at det ligg føre ei avklaring som kommunen kan akseptere
på
høve mellom havnekapitalen og kommunen sine øvrige eigendelar.
c)Det ligg føre eit utkast til stiftingsdokumenter for BH IKS.
d)Havnerådet trekker eit ubetinga vedtak om oppløysing.
e)Endeleg vedtak om oppløysing foreleggjast samtlege medlemskommunar i BOH etter at
punkt 1 bokstav a til d er avklart.
2. Austrheim kommune ynskjer å vidareføre eigen havneverksemd som deltakar i BH IKS.
3. Austrheim kommune vil ikkje gjere krav på anna proveny ved oppløysing av BOH enn det
som vidareførast som ein del av verksemda i BH IKS.
19.08.2015 FORMANNSKAPET
Rådmannen sitt framlegg til vedtak vert samrøystes vedteke, følgjande endringar:
I pkt. d. skal det vera Havnerådet treffer og i pkt. e skal det vere Endeleg vedtak om oppløysing skal
føreleggjast.
FS - 113/15 Vedtak:
1. Bergen og Omland havnevesen(BOH) vert oppløyst. Eit framtidig vedtak om oppløysing er
betinga av fylgjande føresetnader:
a) Minst 2/3 av medlemskommunane i BOH har beslutta at det ikkje skal fremjast eit krav på
oppløysingsproveny på utover den andel dei respektive kommunar vil vidareføre i Bergen
Hamn IKS(BH IKS).
b)Bergen kommune erklærer at det ligg føre ei avklaring som kommunen kan akseptere på
høve mellom havnekapitalen og kommunen sine øvrige eigendelar.
c)Det ligg føre eit utkast til stiftingsdokumenter for BH IKS.
d)Havnerådet treffer eit ubetinga vedtak om oppløysing.
e)Endeleg vedtak om oppløysing skal foreleggjast samtlege medlemskommunar i BOH etter
at
punkt 1 bokstav a til d er avklart.
2. Austrheim kommune ynskjer å vidareføre eigen havneverksemd som deltakar i BH IKS.
3. Austrheim kommune vil ikkje gjere krav på anna proveny ved oppløysing av BOH enn det
som vidareførast som ein del av verksemda i BH IKS.
02.09.2015 KOMMUNESTYRET
Øystein Christoffersen, styreleiar i BOH Havnevesen orienterte.
Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke
KS - 073/15 Vedtak:
1. Bergen og Omland havnevesen(BOH) vert oppløyst. Eit framtidig vedtak om oppløysing er
betinga av fylgjande føresetnader:
a) Minst 2/3 av medlemskommunane i BOH har beslutta at det ikkje skal fremjast eit krav på
oppløysingsproveny på utover den andel dei respektive kommunar vil vidareføre i Bergen
Hamn IKS(BH IKS).
b)Bergen kommune erklærer at det ligg føre ei avklaring som kommunen kan akseptere på
høve mellom havnekapitalen og kommunen sine øvrige eigendelar.
c)Det ligg føre eit utkast til stiftingsdokumenter for BH IKS.
d)Havnerådet treffer eit ubetinga vedtak om oppløysing.
e)Endeleg vedtak om oppløysing skal foreleggjast samtlege medlemskommunar i BOH etter
at punkt 1 bokstav a til d er avklart.
2. Austrheim kommune ynskjer å vidareføre eigen havneverksemd som deltakar i BH IKS.
3. Austrheim kommune vil ikkje gjere krav på anna proveny ved oppløysing av BOH enn det
som vidareførast som ein del av verksemda i BH IKS.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
074/15: Vedtak - Områdeplan for Nordre Fonnesvågen - Planid. 2011002 - Godkjenning
Rådmannen sitt framlegg:
Austrheim kommune godkjenner Områdeplan for Nordre Fonnesvågen med planid. 2011002 slik
den no ligg føre med reguleringsplankart datert 19.08. 2015 og reguleringsføresegner datert 10.08.
2015. Grunngjevinga for vedtaket står i saksutgreiinga.
Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si § 12-12.
19.08.2015 FORMANNSKAPET
Helge Dyrkolbotn Krf. trådde innatt i møtet.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak vert samrøystes vedteke.
FS - 112/15 Vedtak:
Austrheim kommune godkjenner Områdeplan for Nordre Fonnesvågen med planid. 2011002 slik den
no ligg føre med reguleringsplankart datert 19.08. 2015 og reguleringsføresegner datert 10.08. 2015.
Grunngjevinga for vedtaket står i saksutgreiinga.
Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si § 12-12.
02.09.2015 KOMMUNESTYRET
Avdelingsleiar Asbjørn Nagell Toft orienterte om planen og prosessen.
Forslag frå Ernst Stellberg H:
Framlegg til vedtak fra administrasjonen i sak 74/15 godkjennes med unnatak av område NÆ1-NÆ3.
Næringsområde NÆ1-NÆ3 trekkes ut av planen og underlegges separat regulering.
Avstemming:
Formannskapet sitt framlegg fekk 11 røyster
Ernst Stellberg sitt framlegg fekk 3 røyster: Liv Ulvøy (V), Ernst Stellberg (H), Nils Ove Vassdal (H)
KS - 074/15 Vedtak:
Austrheim kommune godkjenner Områdeplan for Nordre Fonnesvågen med planid. 2011002 slik den
no ligg føre med reguleringsplankart datert 19.08. 2015 og reguleringsføresegner datert 10.08. 2015.
Grunngjevinga for vedtaket står i saksutgreiinga.
Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si § 12-12.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
075/15: Sambandet Vest AS - Vidare drift av selskapet
Rådmannen sitt framlegg:
1. Austrheim kommune bidrar med kr. 63.281,- per år i driftstilskot til sambandet Vest AS for åra
2015 – 2017. Totalt kr. 189.444,- for dei tre åra.
2. Kostnaden kr.63.281,- for 2015 vert dekka ved tilleggsløyving frå post 15702 802 1903.
Kostnaden for 2016 og 2017 vert innarbeida i budsjetta for desse åra.
19.08.2015 FORMANNSKAPET
Framlegg til nytt pkt. 3 frå Reidar Øksnes, Sp.
3. Det er ein føresetnad at dette arbeidet ikkje er til hinder for prosjekta knytt til
Nordhordlandspakken:
Framlegg til nytt pkt. 4 frå ordførar.
4. Austrheim oppfordrar styret til å ta opp arbeidet med å planlegga for ei oppgradering av Fv 565 frå
Leivågskrysset til Soltveit.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak med nye pkt. 3 og 4. vert samrøystes vedteke.
FS - 114/15 Vedtak:
1. Austrheim kommune bidrar med kr. 63.281,- per år i driftstilskot til sambandet Vest AS for åra
2015 – 2017. Totalt kr. 189.444,- for dei tre åra.
2. Kostnaden kr.63.281,- for 2015 vert dekka ved tilleggsløyving frå post 15702 802 1903.
Kostnaden for 2016 og 2017 vert innarbeida i budsjetta for desse åra.
3. Det er ein føresetnad at dette arbeidet ikkje er til hinder for prosjekta knytt til
Nordhordlandspakken.
4. Austrheim oppfordrar styret til å ta opp arbeid med å planlegga for ei oppgradering av Fv 565 frå
Leirvågskrysset til Soltveit
02.09.2015 KOMMUNESTYRET
Formannskapet sitt framlegg vart samrøystes vedteke
KS - 075/15 Vedtak:
1. Austrheim kommune bidrar med kr. 63.281,- per år i driftstilskot til sambandet Vest AS for åra
2015 – 2017. Totalt kr. 189.444,- for dei tre åra.
2. Kostnaden kr.63.281,- for 2015 vert dekka ved tilleggsløyving frå post 15702 802 1903.
Kostnaden for 2016 og 2017 vert innarbeida i budsjetta for desse åra.
3. Det er ein føresetnad at dette arbeidet ikkje er til hinder for prosjekta knytt til
Nordhordlandspakken.
4. Austrheim oppfordrar styret til å ta opp arbeid med å planlegga for ei oppgradering av Fv 565 frå
Leirvågkrysset til Soltveit.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
076/15: Salsløyve for alkoholhaldig drykk for Stordal Mat AS ved Mastrevik Torg
Rådmannen sitt framlegg:
Stordal Mat As får løyve til å selja alkoholholdig drykk opp til 4,7 % alkohol. For løyvet gjeld dette:
1. Stordal Mat As vert gitt løyve til sal av alkoholholdig drikk mellom 0,7 – 2,5 volumprosent
og 2,5 – 4,7 volumprosent ved butikken på Mastrevik Torg.
2. Salstidene vert sett slik
a. Måndag-fredag frå kl. 09.00 til kl. 20.00
b. Laurdag og dagar før helgedagar frå kl. 09.00 til kl. 18.00.
c. Dagen før Kristi Himmelfartsdag kan sal vera vera frå kl. 09.00 til kl. 20.00.
d. Elles gjeld alkohollova sine bestemmelsar for salstid.
a.
b.
c.
d.
Måndag-fredag frå kl. 09.00 til kl. 20.00
Laurdag og dagar før helgedagar frå kl. 09.00 til kl. 18.00.
Dagen før Kristi Himmelfartsdag kan sal vera vera frå kl. 09.00 til kl. 20.00.
Elles gjeld alkohollova sine bestemmelsar for salstid.
3. Som styrar for løyvet vert oppnemnd Sverre Stordal, stedfortredar vert Marianne
Ånensen.
4. Løyveperioden vert sett til resten av kommunestyreperioden 2011-2015 med dei
tilføyingane som gjeld i alkohollova § 1-6.
02.09.2015 KOMMUNESTYRET
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke
KS - 076/15 Vedtak:
Stordal Mat As får løyve til å selja alkoholholdig drykk opp til 4,7 % alkohol. For løyvet gjeld dette:
1. Stordal Mat As vert gitt løyve til sal av alkoholholdig drikk mellom 0,7 – 2,5 volumprosent
og 2,5 – 4,7 volumprosent ved butikken på Mastrevik Torg.
2. Salstidene vert sett slik
a. Måndag-fredag frå kl. 09.00 til kl. 20.00
b. Laurdag og dagar før helgedagar frå kl. 09.00 til kl. 18.00.
c. Dagen før Kristi Himmelfartsdag kan sal vera vera frå kl. 09.00 til kl. 20.00.
d. Elles gjeld alkohollova sine bestemmelsar for salstid.
a.
b.
c.
d.
Måndag-fredag frå kl. 09.00 til kl. 20.00
Laurdag og dagar før helgedagar frå kl. 09.00 til kl. 18.00.
Dagen før Kristi Himmelfartsdag kan sal vera vera frå kl. 09.00 til kl. 20.00.
Elles gjeld alkohollova sine bestemmelsar for salstid.
3. Som styrar for løyvet vert oppnemnd Sverre Stordal, stedfortredar vert Marianne Ånensen.
4. Løyveperioden vert sett til resten av kommunestyreperioden 2011-2015 med dei tilføyingane
som gjeld i alkohollova § 1-6.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
077/15: Namn på parken framfor kommunehuset
Rådmannen sitt framlegg:
Austrheim kommunestyre vedtar at parken framfor kommunehuset skal heita Austrheimparken
02.09.2015 KOMMUNESTYRET
KS - 077/15 Vedtak:
Saka vart utsett og rådmannen får i oppgåve å setja i gang ein namnekonkurranse. Saka skal opp i
neste møte i kommunestyret.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
078/15: Framlegg om å fjerne eigedomsskatt på verk og bruk - Høyringsuttale
Rådmannen sitt framlegg:
1. Austrheim kommune er svært kritisk til den skatteomlegginga som den føreslåtte endringa av
eigedomsskatt på verk og bruk vil resultera i. Omlegginga vil redusera dei kommunale
skatteinntektene kraftig, mens staten sine skatteinntekter vil auka monaleg. Den store
tenesteproduksjonen for landets innbyggjarar er det kommunane som står for, ikkje staten. Det
må difor vera heilt feil å svekka kommunane sine inntekter og auka inntektene til staten.
Resultatet av ei slik omlegging av skattesystemet vil vera at kommunane vert tvinga til å innføra
allmenn eigedomsskatt. Forslaget om omlegging av eigedomsskatten vil såleis gje næringslivet ein
viss skattelette, mens vanlege innbyggjarar vil få meir skatt. Ein kan heller ikkje sjå bort frå at
endringane i skattlegginga av verk og bruk, vil føra til at det totale skattetrykket i landet aukar.
Dette fordi staten får auka sine skatteinntekter som følgje av auka selskapsskatt, mens
kommunane
må kompensera bortfallet av skatteinntekter på verk og bruk med meir generell eigedomsskatt.
Austrheim kommune kan ikkje støtta ei slik omlegging av skattesystemet.
2.Austrheim kommune slutter seg til Nettverk av Petroleumskommunar si fellesuttale om
at dagens verk og bruk ordning skal behaldast og meiner fylgjande oppsummerende
punkter underbygger dette:
·
Verk og bruk må beholdes som egen eiendomskategori. Seks av syv NPK-kommuner
ønsker å begrense eiendomsskatten til nettopp verk og bruk. På landsbasis er det 88
kommuner som har valgt å skrive ut eiendomsskatt kun på verk og bruk. Dersom man
opphever betegnelsen verk og bruk, vil disse kommunene bli tvunget til å innføre
eiendomsskatt også på næringseiendommer.
·
Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 100 år, og integrerte maskineri og
tilbehør har i alle år inngått i skattegrunnlaget.
·
Eiendomsskatt på verk og bruk sikrer kommunene en andel av den verdiskapningen som
skjer lokalt.
·
Integrert tilbehør inngår også i skattegrunnlaget for øvrige næringseiendommer, men
problemstillingen kommer ikke alltid på spissen siden det er snakk om andre type
eiendommer. Departementets forslag vil derfor være en forskjellsbehandling av øvrige
næringseiendommer.
·
Regelen om at integrerte maskiner og tilbehør medtas i eiendomsskattetaksten
representerer ikke et unntak, men følger hovedregelen for hva som er del av fast eiendom
generelt.
·
Grensesnittet mellom fast eiendom og løsøre er logisk og tilstrekkelig klart.
·
Integrerte maskiner og tilbehør utgjør for mange eiendomsskatteobjekter hovedtyngden
av eiendomsskattegrunnlaget. En eiendomsskatt på verk og bruk uten integrerte maskiner
og anlegg, vil være uten substans.
Dagens regler er ikke uforutsigbare for skattyterne. Det foreligger store mengder
rettspraksis tilknyttet forståelsen av regelverket, samt uttalelser i forarbeider og
juridisk teori.
· Kommunene har vunnet frem i de fleste saker om eiendomsskatt på verk og bruk,
hvilket indikerer at det er foretatt riktige tolkninger av regelverket.
· Det er ingen holdepunkter for at rettstilstanden vil bli klarere dersom regelverket
endres.
Departementets foreslåtte endringer vil medføre at man mister den presiseringen som er
utviklet gjennom 100 års rettspraksis, og at man må «starte på nytt».
·
·
·
Departementets foreslåtte endringer vil medføre nye tvister og rettssaker, også for
eksisterende anlegg der grensesnittet mellom fast eiendom og løsøre er avklart.
·
Departementets foreslåtte endringer vil føre til dramatisk provenytap for 343 kommuner.
02.09.2015 KOMMUNESTYRET
Det vart delt ut to skriv i saka:
1. Brev frå Finansministeren med svar på kor mykje staten vil tena om skatten vert redusert
2. Endra uttale frå Nettverk i petroleumskommunar.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke
KS - 078/15 Vedtak:
1. Austrheim kommune er svært kritisk til den skatteomlegginga som den føreslåtte endringa av
eigedomsskatt på verk og bruk vil resultera i. Omlegginga vil redusera dei kommunale
skatteinntektene kraftig, mens staten sine skatteinntekter vil auka monaleg. Den store
tenesteproduksjonen for landets innbyggjarar er det kommunane som står for, ikkje staten. Det
må difor vera heilt feil å svekka kommunane sine inntekter og auka inntektene til staten.
Resultatet av ei slik omlegging av skattesystemet vil vera at kommunane vert tvinga til å innføra
allmenn eigedomsskatt. Forslaget om omlegging av eigedomsskatten vil såleis gje næringslivet ein
viss skattelette, mens vanlege innbyggjarar vil få meir skatt. Ein kan heller ikkje sjå bort frå at
endringane i skattlegginga av verk og bruk, vil føra til at det totale skattetrykket i landet aukar.
Dette fordi staten får auka sine skatteinntekter som følgje av auka selskapsskatt, mens kommunane
må kompensera bortfallet av skatteinntekter på verk og bruk med meir generell eigedomsskatt.
Austrheim kommune kan ikkje støtta ei slik omlegging av skattesystemet.
2.Austrheim kommune slutter seg til Nettverk av Petroleumskommunar si fellesuttale om
at dagens verk og bruk ordning skal behaldast og meiner fylgjande oppsummerende
punkter underbygger dette:
·
Verk og bruk må beholdes som egen eiendomskategori. Seks av syv NPK-kommuner ønsker
å begrense eiendomsskatten til nettopp verk og bruk. På landsbasis er det 88 kommuner som
har valgt å skrive ut eiendomsskatt kun på verk og bruk. Dersom man opphever betegnelsen
verk og bruk, vil disse kommunene bli tvunget til å innføre eiendomsskatt også på
næringseiendommer.
·
Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 100 år, og integrerte maskineri og
tilbehør har i alle år inngått i skattegrunnlaget.
·
Eiendomsskatt på verk og bruk sikrer kommunene en andel av den verdiskapningen som
skjer lokalt.
·
Integrert tilbehør inngår også i skattegrunnlaget for øvrige næringseiendommer, men
problemstillingen kommer ikke alltid på spissen siden det er snakk om andre type
eiendommer. Departementets forslag vil derfor være en forskjellsbehandling av øvrige
næringseiendommer.
·
Regelen om at integrerte maskiner og tilbehør medtas i eiendomsskattetaksten representerer
ikke et unntak, men følger hovedregelen for hva som er del av fast eiendom generelt.
·
Grensesnittet mellom fast eiendom og løsøre er logisk og tilstrekkelig klart.
·
Integrerte maskiner og tilbehør utgjør for mange eiendomsskatteobjekter hovedtyngden av
eiendomsskattegrunnlaget. En eiendomsskatt på verk og bruk uten integrerte maskiner og
anlegg, vil være uten substans.
·
Dagens regler er ikke uforutsigbare for skattyterne. Det foreligger store mengder rettspraksis
tilknyttet forståelsen av regelverket, samt uttalelser i forarbeider og juridisk teori.
Kommunene har vunnet frem i de fleste saker om eiendomsskatt på verk og bruk, hvilket
indikerer at det er foretatt riktige tolkninger av regelverket.
Det er ingen holdepunkter for at rettstilstanden vil bli klarere dersom regelverket endres.
Departementets foreslåtte endringer vil medføre at man mister den presiseringen som er
utviklet gjennom 100 års rettspraksis, og at man må «starte på nytt».
·
·
·
·
Departementets foreslåtte endringer vil medføre nye tvister og rettssaker, også for
eksisterende anlegg der grensesnittet mellom fast eiendom og løsøre er avklart.
·
Departementets foreslåtte endringer vil føre til dramatisk provenytap for 343 kommuner.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Sakspapir
Saksnr
081/15
Utvalg
Type
Dato
Kommunestyret
PS
21.10.2015
Saksbehandler
Arkiv
Emma Hjelmtveit
ArkivsakID
15/822
Meldingar
Vedlegg
Austrheim kommune - kommunereformen
Oppsummering av arbeidet i valperioden
Kontrollutvalet 28.09.2015
Sak 42-15. Kreftforeningen - Helseutvalet
Sak 39-15. Fedje - Sjøtrafikksentral
Sak 36-15. Interkommunalt plan-arbeid - presentasjon
Sak 35-15. BRB - strategisk næringsplan
Sak 34-15. Skyss - nye ferjeanbod
Protokoll Regionrådet 11.09.15
32T
Saksnummer
Tittel
081/15.1
Austrheim kommune - kommunereformen
081/15.2
Møteutskrift - kontrollutvalet - 28.09.2015
081/15.3
Protokoll Regionrådet 11.09.15
Framlegg til vedtak:
Meldingane vert tekne til orientering
Saksopplysninger:
Geir Vangsnes, distriktssjef
En bedre hverdag for kreftsyke og pårørende
Kreftkoordinator i kommunene
• Er til hjelp for å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende
i alle faser av et sykdomsforløp
• Være synlig og lett tilgjengelig for pasienter, pårørende, samarbeidspartnere i
kommunen/e og spesialisthelsetjenesten
• Skal bidra til tverrfaglig koordinering (helsetjenesten, NAV, barnehage/skole og
andre aktuelle tjenester)
• Skal bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene
• I interkommunale løsninger koordinere gjennom og via de ressursee som finnesog ha et «sørge-for»-ansvar
• Ha oversikt over aktuelle frivillige tilbud og andre ikke-kommunale tilbud,
inklusiv pasientforeninger og likemenn
Bakgrunn for satsingen
• Mer enn 30.000 får en kreftdiagnose årlig
• Mer enn 232.000 lever med og etter kreft
• Mindre tid på sykehus og mer tid hjemme- i kommunene - hvor livet leves
• Kreftforeningen ønsket å bidra til
• å styrke den kommunale kreftomsorgen
• bedre kommunal koordinering på kreftområdet
• Første utlysning i 2012 – 30 mill per år i 3 år
• Utvidet med ytterligere 10 mill i 2013
• Nå er det i tillegg noen midler som ville kunne tildeles etter dialog
Kommuner med kreftkoordinator delfinansiert av Kreftforeningen
Tegnforklaring
Kommunegrense
Kartgrunnlag: Statens kartverk
Kommuner i interkommunalt samarbeid om kreftkoordinator
Kommuner med kreftkoordinator
Hva betyr kreftkoordinatorsatsingen i praksis?
Kreftkoordinatorene og kommunalsjefene rapporterer:
• Pasienter og pårørende får et bedre tilbud – fokus på mestring av livet med
sykdom.
• Større byer og interkommunale løsninger, medfører «sørge for» ansvar
• Kreftkoordinatorene forbedrer kreftomsorgen i kommunen
• Pasientforløpene blir mer sømløse – spesialisthelsetjeneste/kommune og innen
kommunen
• Satsningen har en overføringsverdi til andre diagnoser og områder
• Bidrar til å utjevne forskjeller i helse
• Kreftomsorgen settes på dagsorden i kommunene
• Satsningen videreføres med flere år og overtas av kommunene – blir en varig
ordning
9 av 10 fikk den hjelpen han/hun ønsket
Nei, ikke
helt
2%
67%
Vet ikke
7%
63%
Pårørende
Ja, mer enn
forventet
65 %
Ja, som
forventet
26 %
Q12: Fikk du hjelpen du var ute etter? N= 251
Kreftpasient
26% 26%
1%
Ja, mer enn
forventet
Ja, som
forventet
3%
Nei, ikke helt
5%
8%
1% 0%
Nei, ikke i det
hele tatt
Vet ikke
Utsagn om hva kreftkoordinatoren betydde for
respondenten
«hun viste meg at jeg kan leve likevel»- kreftpasient
«Hun har støttes oss når ting har
vært vanskelig – og når jeg ikke har
orket selv» - kreftpasient
«Hadde det ikke vær for henne,
vet jeg ikke om vi hadde klart oss
gjennom en så vanskelig tid» pasient
«Hun ga oss informasjon, råd og støtte»
- pårørende
«hun så ikke bare mannen min, hun så meg» - pårørende
Q14: hva var det viktigste koordinatoren gjorde for deg? N=251
Nasjonal handlingsplan for kreft 2015 – 2017
Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp
Det skal etableres tilbud om kreftkoordinatorer i alle
kommuner. Dette kan eventuelt gjøres som
interkommunalt samarbeid. Det er rundt 130
koordinatorer i dag som dekker til sammen 215
kommuner blant annet gjennom interkommunalt
samarbeid. De aller fleste kreftkoordinatorer er
finansiert av Kreftforeningen.
Andre kommuner har etablert ordningen med egen
finansiering. Må sees i sammenheng med øvrige
koordinerende funksjoner.
Ansvar: Kommunene.
Tidsfrist: 15.12.2016.
Nordhordland
2013 – tall fra Kreftregisteret
Nordhordland
• Befolkningsmessig grunnlag
• Erfaring med og fokus på interkommunalt samarbeid i helsesektoren
Plan for interkommunalt samarbeid innan helse og omsorgstenesta
• Samarbeider om bygging av helsehus
• Kommuner med høyt fokus på lindrende behandling
• Engasjerte medarbeidere
Langsiktig satsning – bedre resultat
Gode resultater – som utvikles over tid:
Kreftforeningen følger opp, støtter og legger til rette for erfaringsutveksling
Kreftforeningen trapper gradvis ned den økonomiske bidraget – mens kommunene
trapper opp
• Kommuner vi samarbeider med får 75 % lønnstilskudd i minst tre år
• Vi har startet en gradvis nedtrapping med hhv 60 %, 40 % og 20 % fra år 4
• Forutsigbart, men en evaluering/vurdering årlig
«Gjennom etablering av kommunal kreftkoordinator, nye planer, og nye rutiner
for samhandling, har flere kreftpasienter og pårørende fått hjelp og oppfølging
tidligere enn før. Kompetansen hos personalet er økt og koordineringen av
tjenestene er bedret»
Kjersti Damlien Åvik, virksomhetsleder i hjemmestjenesten i Nes kommune
Fedje sjøtrafikksentral.
I Norge er det 5 sjøtrafikksentralar som vert drivne av Kystverket. Dette er:





Fedje sjøtrafikksentral
Kvitsøy sjøtrafikksentral
Brevik sjøtrafikksentral
Horten sjøtrafikksentral
Vardø sjøtrafikksentral
(1992) (Mongstad, Sture)
(2003) (Kårstø)
(1978) (Rafnes)
(1999)
(2007)
Sjøtrafikksentraltenesta (Vessel Traffic Service, VTS) gir følgjande tenester:
1. Informasjonsteneste (INS)
2. Navigasjonsassistanse teneste (NAS)
3. Trafikkregulering (TOS)
Sjøtrafikksentralane sine oppgåver:






Gir seglingsløyve til fartøy før innsegling til VTS-området og før avgang hamn.
Informerer og regulerer skipstrafikken.
Grip inn for å handheva forskrift ved behov.
Overvakar fartøya og tek kontakt straks ved mistanke om maskinproblem, feil kurs
eller andre unormale forhold.
Tilkallar, pålegg og gir assistanse til fartøy ved behov.
Er ein del av Kystverkets 1. linjeberedskap mot akutt forureining.
Fedje sjøtrafikksentral ligg på Fedje og frå denne sentralen vert skipstrafikken i farvatna frå
Sognesjøen i nord og til Lerøyosen i sør overvaka. På Fedje sjøtrafikksentral er det til ei kvar
tid to personar på vakt. Fedje sjøtrafikksentral vart etablert i 1992 grunna auka tankskiptrafikk i området som følgje av etableringa av råoljeterminalane på Sture og Mongstad og
drifta av oljeraffineriet på Mongstad. Mykje av tankskiptrafikken inn til desse anlegga kryssar
dei to travle nord – syd skipsleiene langs Norskekysten, på innsida og utsida av Fedje. Statoil
og Hydro var i si tid med på å finansiera Fedje sjøtrafikksentral.
Kystverket held i desse dagar på med ei utgreiing knytt til organiseringa av
sjøtrafikksentralane langs Norskekysten. Fleire av alternativa som vert vurdert går ut på å
operera Fedje sjøtrafikksentral frå andre stader enn Fedje.
Regionrådet i Nordhordland vil peika på at det ikkje talet på skip i eit område som kan vera
avgjerande for statusen til farvatnet. I ei risikovurdering for eit farvatn må det leggjast
avgjerande vekt på den totale skipstrafikken i området, storleiken på skipa og kva last skipa i
farvatnet fører.
Regionrådet i Nordhordland vil trekkja fram følgjande argument for at sjøtrafikksentralen på
Fedje må og skal oppretthaldast med tilnærma same driftsform som i dag:










Fedje sjøtrafikksentral er ideelt plassert med tanke på innseglingane til Bergen, Sture,
Mongstad og Sognefjorden.
Frå Fedje sjøtrafikksentral har operatørane visuell kontakt med skipstrafikken i
tilnærma heile sitt nordlege ansvarsområdet, eit område som mellom anna omfattar
innseglingane til Mongstad og Sture.
Visuell kontakt og lokalkunnskap knytt til ver- og straumtilhøve i innseglingsområdet
kan vera avgjerande i kritiske situasjonar.
Innseglingane til området frå Nordsjøen er relativt tronge.
Skipstrafikken i området er aukande med aukande trafikk av råoljeskip, cruiseskip og
forsyningsskip. Auken skuldast fleire større cruiseskip som må nytta inn- og
utseglinga ved Fedje når dei skal til Bergen, ilandføring av Johan Sverdrup-olja til
Mongstad og olja frå felta Edvard Grieg og Ivar Aasen til Sture. Om lag 1000 nye
skipsanløp til Mongstadbase som følgje av omlegging av forsyningstenesta i
Nordsjøen, og auka aktivitet i Skipavika og Sløvågen.
Mongstad er alt Nord-Europas nest største oljehamn.
Mykje av skipstrafikken inn til Sture og Mongstad kryssar dei travle nord – syd
hovudleiene langs Norskekysten.
Det er fleire kryssande ferjeruter i området.
Med den krevjande kysten Norge har, må Kystverket tenkja førebyggjande tiltak og
ikkje effektivisering.
Miljøet på kysten vert den store taparen dersom det skjer eit havari med eit større
tankskip.
Regionrådet er ikkje kjent med årsakene til at Kystverket vurderer endringar i drifta av
sjøtrafikksentralane langs kysten, men me kan ikkje godta at økonomiske motiv skal vera
drivkrafta, til det er kysten vår for verdfull.
Framlegg til vedtak: Regionrådet i Nordhordland krev at dagens drift ved Fedje
sjøtrafikksentral vert vidareført og styrka som følgje av auka aktivitet og skipstrafikk i
området. Kystverket må styrka sine førebyggjande tiltak langs heile Norskekysten for å
hindra skipsforlis og miljøkatastrofar. Regionrådet i Nordhordland ber om å bli
høyringsinstans dersom Kystverket i framtida planlegg endringar av drifta knytt til Fedje
sjøtrafikksentral eller los-tenesta på Fedje.
Interkommunal Nærings- og
samfunnsplan for
Nordhordland
Presentasjon av planarbeidet
11. September 2015
AGENDA
• Presentasjon av fokusområde og tiltak til desse.
• Diskusjon og tilbakemelding frå Regionrådet om
høyringsprosessen
• Vedtak om å sende planen ut på høyring
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
PRESENTASJON AV PLANEN, MÅL
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
Hovudmål:
Nordhordland skal vere ein region med sterkt næringsliv og
attraktivt bumiljø
Næringsliv
Innovasjon og
gründerskap
Bumiljø og
tettstadutvikling
Infrastruktur
Omdømme
Næringslivet i Nordhordland skal vere nyskapande
og robust
Nordhordland skal ha eit innovativt miljø der det er
lett å etablere seg
Nordhordland skal ha attraktive og varierte bumiljø.
Knarvik skal vere eit sterkt sentrum, som saman
med tettstadane i heile Nordhordland utgjer ein
region med klar identitet
Nordhordland skal ha tenleg infrastruktur som
grunnlag for vidare utvikling
Nordhordland skal synleggjere at det er godt å bu,
arbeide og drive verksemd i regionen
3
PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
Næringsliv
Tiltak
Ansvar
Samarbeidspartar
1.1
Samle og styrke dei kommunale
næringsressursane til Nordhordland
utviklingsselskap
Kommunane,
Regionrådet
NUI, HFK, NHIL, BRB,
fagmiljø
1.2
Utarbeide interkommunal
næringsarealplan
Regionrådet,
kommunane
BRB, HFK, FM,
kommunale planavd.
NHIL
1.3
Styrke felles næringsfond
NUI
HFK, IN, stiftingar,
kommunar, BRB
1.4
Støtte utviklingsprosjekt i landbruket
Landbrukskontora
Landbruksorganisasjonar
FM, BRB, NUI, HFK
4
PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
Næringsliv
1.5
1.6
1.7
1.8
Tiltak
Styrke arbeidet i Nordhordland digitalt for
eit samordna tenestetilbod knytt til planog søknadsprosessar
Tilpasse ressursar, rutinar og
arbeidsmetodar for å møte krava til
kommunal plan- og byggesaksbehandling
Forsterke det interkommunale
tverrsektorielle nettverket på plan og
næring. Etablere faste møtepunkt.
Arrangere faste møtepunkt mellom
plan/næring i kommunane og
utviklingsaktørane i regionen
5
Ansvar
Kommunane
Samarbeidspartar
NH digitalt, FM,
BRB
Kommunane
NH digitalt, NUI,
næringslivet, BRB
Plan- og
næringsansvarlege i
kommunane
Plan- og
næringsansvarlege i
kommunane
NUI
NUI,
utviklingsaktørane
BRB
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK
Innovasjon og gründerskap
Tiltak
Ansvar
Samarbeidspartar
2.1 Arrangere forretningsidé-konkurranse
NUI
Team Nordhordland, Sponsorar,
utviklingsaktørane, IN, HFK
2.2 Forsterke møteplassane for gründerar
Næringshagane
Sponsorar, utviklingsaktørane , IN,
HFK
2.3 Profilering av gründerar i regionen
NUI
Gründerar, næringsliv, BRB
2.4 Skape innovative kommunar innan
velferdsteknologi
Lindås
Kommunane, forskingsmiljø, BRB
2.5 Arbeide for etablering av
mentorordning
Næringshagane
NUI
2.6 Samordning av rettleiarapparatet i
Nordhordland
NUI
Kommunane, Team Nordhordland,
utviklingsaktørane, FM, HFK, IN
6
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK
Bumiljø og Tettstadutvikling
Aktuelle tiltak
Ansvar
Samarbeidspartar
3.1 Sikre og utvikle rekreasjonsområde
nær tettstadane
Kommunane gjennom
kommunal planlegging
Innbyggjarar, lag og
organisasjonar, HFK, BOF
3.2 Tilrettelegge for friluftslivsbruk av
sjøområda
Kommunane
Innbyggjarar, lag og
organisasjonar, HFK, BOF
3.3 Legge til rette for å oppretthalde
busetnad i bygdene
Kommunane
FM, HFK, SVV
3.4 Samla innspel til regionale planar
Kommunane, Regionrådet
HFK, SVV
3.5 Stimulere til samarbeid mellom
aktørane i tettstadane
Kommunane
Næringsdrivande, grunneigarar
7
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK
Infrastruktur
Aktuelle tiltak
4.1 Samla framlegg til nasjonal
transportplan
4.2 Samla framlegg til regional
transportplan
4.3 Forbetre mobil- og breibanddekninga
Ansvar
Kommunane, Regionrådet
4.4 Bidra til balansert vurdering av
rekkefølgjekrav i distrikta
4.5 Infrastruktur som tema i den
interkommunale næringsarealplanen
4.6 Arbeide for innfartsparkering opp mot
hovudtraséar for buss
4.7 Arbeide for å sikre og utvide
rutebåttilbodet Bergen – Frekhaug –
Knarvik
Regionrådet, kommunane
Kommunane, Regionrådet
Regionrådet, kommunane
Samarbeidspartar
HFK, NHIL, Osterøy Industrilag,
Bergensalliansen, Næringsalliansen
HFK, NHIL, Osterøy Industrilag
NUI
Mobil- og breibandselskapa, BRB,
HFK, Næringsalliansen
HFK, SVV, BRB, NHIL, Osterøy
Industrilag
Nabokommunar
Regionrådet, kommunane
HFK, SVV
Regionrådet, Meland og Lindås
kommune
HFK, Bergen kommune
8
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK
Infrastruktur
Aktuelle tiltak
Ansvar
Samarbeidspartar
4.8 Arbeide for å sikre
Regionrådet, Osterøy
ferjesambandet Breistein kommune, regionrådet
Valestrand
4.9 Arbeide for auka frekvens og
Regionrådet, Austrheim,
meir stabilt ferjesamband Leirvåg Gulen
- Sløvåg
4.10 Arbeidet for realisering av
Regionrådet, Masfjorden,
Masfjordsambandet
Gulen
HFK, Bergen kommune
4.11 Arbeide for realisering av
Sambandet vest
Austrheim, Radøy, Meland,
Lindås, Askøy, NUI,
eigarverksemder, HFK, SVV
Sambandet vest AS
9
HFK, NHIL
HFK
PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
Omdømme
Nr
Aktuelle tiltak
Ansvar
Samarbeidspartar
5.1
Etablere kommunikasjonsplattform
NUI, BRB
Kommunane,
utviklingsaktørane
5.2
Felles presentasjonsmateriell
NUI, BRB
Kommunane
5.3
Identifisere gode historier frå
regionen
NUI, BRB
Kommunane,
utviklingsaktørane
5.4
Kommunisere ut Region
Nordhordland
Kommunane
NUI, utviklingsaktørane
1
TILTAK SORTERT ETTER ANSVAR
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
NUI
Nr
1.2
1.3
2.1
2.2
2.3
2.5
2.6
4.5
5.1
5.2
5.3
Tiltak
Pågåande/
Utarbeide interkommunal næringsarealplan
Styrke felles næringsfond
Arrangere forretningsidé-konkurranse
Forsterke møteplassane for gründerar
Profilering av gründerar i regionen
Arbeide for etablering av mentorordning
Samordning av rettleiarapparatet i Nordhordland
Infrastruktur som tema i den interkommunale næringsarealplanen
Etablere kommunikasjonsplattform
Felles presentasjonsmateriell
Identifisere gode historier frå regionen
Nye tiltak
N
N
P
P/N
P
P/N
P
N
N
N
N
1
TILTAK SORTERT ETTER ANSVAR
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
Kommunane / Rådmenn
Nr
Tiltak
Pågåande/
Nye tiltak
1.1
1.4
1.5
1.6
1.7
1.8
Samle og styrke dei kommunale næringsressursane til
Nordhordland utviklingsselskap
Støtte utviklingsprosjekt i landbruket
Styrke arbeidet i Nordhordland digitalt for eit samordna
tenestetilbod knytt til plan- og søknadsprosessar
Tilpasse ressursar, rutinar og arbeidsmetodar for å møte krava til
kommunal plan- og byggesaksbehandling
Forsterke det interkommunale tverrsektorielle nettverket på plan
og næring. Etablere faste møtepunkt.
Arrangere faste møtepunkt mellom plan/næring i kommunane og
utviklingsaktørane i regionen
1
N
P/N
N
P/N
N
N
TILTAK SORTERT ETTER ANSVAR
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
Kommunane / Rådmenn
Nr
Tiltak
Pågåande/
Nye tiltak
2.4
3.1
Skape innovative kommunar innan velferdsteknologi
Sikre og utvikle rekreasjonsområde nær tettstadane
P
N/P
3.2
3.3
3.4
3.5
4.1
4.2
Tilrettelegge for friluftslivsbruk av sjøområda
Legge til rette for å oppretthalde busetnad i bygdene
Samla innspel til regionale planar
Stimulere til samarbeid mellom aktørane i tettstadane
Samla framlegg til nasjonal transportplan
Samla framlegg til regional transportplan
N?
P
N
N
N
N
1
TILTAK SORTERT ETTER ANSVAR
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
Politisk arbeid
Nr
Tiltak
Pågåande/
Nye tiltak
4.3
4.4
4.6
4.7
4.8
4.9
4.10
4.11
5.4
Forbetre mobil- og breibanddekninga
Bidra til balansert vurdering av rekkefølgjekrav i distrikta
Arbeide for innfartsparkering opp mot hovudtraséar for buss
Arbeide for å sikre og utvide rutebåttilbodet Bergen – Frekhaug
– Knarvik
Arbeide for å sikre ferjesambandet Breistein - Valestrand
Arbeide for auka frekvens og meir stabilt ferjesamband Leirvåg Sløvåg
Arbeidet for realisering av Masfjordsambandet
Arbeide for realisering av Sambandet vest
Kommunisere ut Region Nordhordland
1
P
P
N
P
P
P
P
P
N
HØYRINGSPROSESS
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
•
Kven ønskjer vi innspel frå til planen?
•
Vi tilbyr å presentere planen i dei nye kommunestyra slik at dei
kan uttale seg om planen innan høyringsfristen går ut. DVS:
høyringsperioden frå oktober til medio januar.
•
Planen vert justert etter høyringsinnspel og vert sendt til
Regionrådet for endeleg vedtak, deretter til samtlege
kommunestyre for vedtak
Interkommunal nærings- og
samfunnsplan
Strategisk
næringsplan
Hva er Strategisk næringsplan
• Det offentliges verktøy for å møte næringslivets behov i næringspolitikken
• Felles for alle BRBs eierkommuner
• Tilpasset Regional næringsplan for Hordaland 2013-2017
• Planperiode: 2015-2020
• Tiltaksdelen er toårig
«Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i
Norge på innovasjon, entreprenørskap og
bærekraftig næringsutvikling»
Organisering av planen
Regionens næringsstruktur
Næringslivets forventninger til det offentlige
Fokusområder – selve strategien
Tiltaksplan – operasjonalisering
Fokusområder
Selve det strategiske fokus
Her møter det offentlige
næringslivets behov
fokusområder
Næringslivets rammevilkår
Fysisk og sosial infrastruktur
Effektive offentlige tjenester
Bygge regionalt omdømme
Utdanning og forskning
Innovasjon og entreprenørskap
Tiltak
Operasjonalisering
20 ulike tiltak – rulleres hvert annet år
•
•
•
•
Tiltakene er knyttet opp mot de enkelte fokusområder
Til det enkelte tiltak er det knyttet en tiltakseier
Tiltakseier er den organisasjon som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket
Tiltakseier er ansvarlig for å definere:
– tiltakets omfang,
– hvilken leveranse tiltaket skal bidra til (resultatforventning),
– hvem som er kritiske bidragsytere for å sikre leveransen,
– hvordan tiltaket skal løses, og
– når det kan forventes at tiltaket kan avsluttes.
Oppfølging av SNP
Oppfølging av SNP
• Business Region Bergen er pålagt ansvar for å følge opp at tiltakseiere
holder fremdrift i forhold til tiltakene.
• Business Region Bergen skal sende en årlig rapport til eierne om fremdrift i
tiltakene.
• Business Region Bergen skal sammen med tiltakseiere finne en praktisk og
ubyråkratisk rapporteringsform som sikrer fylkesting og kommunestyrer god
rapportering i forhold til status på det enkelte tiltak.
• Business Region Bergen har ingen instruksjonsrett overfor tiltakseierne.
• Business Region Bergen har prosessansvar for å rullere tiltakslisten hvert
annet år.
Politisk behandling
Status politisk behandling
• Strategisk næringsplan er behandlet i 15 av 22 eierkommuner, samt i Hordaland
fylkeskommune.
• Regionrådet i Nordhordland setter saken på dagsordenen 11. september
• Alle kommunene i NH har behandlet planen individuelt
– Osterøy vil behandle saken etter valget
– Modalen ønsker ikke politisk behandling
• Austevoll planlegger å behandle saken i september
• 1 kommuner mangler vi kunnskap om (Stord)
• 2 kommuner har valgt å ikke behandle planen (Askøy og Fjell)
• 1 kommune har valg å ikke slutte seg til planen
Merknader fra Nordhordland til SNP
• Lindås kommune / Austrheim kommune
– Viser til sammenheng mellom SNP og Interkommunal Næring og
Samfunnsplan for NH og Næringsplan for Lindås og Austrheim
• Meland kommune
– Tiltak 2( digital infrastruktur), 4 ( rekkefølgebestemmelser og
utbyggingsavtale , 5 ( beredskap) og 6 (omdømme)
• Radøy kommune
– Lage kortversjon av plandokumentet ?
Gode koblinger mellom interkommunal nærings- og
samfunnsplan region Nordhordland og snp
Tiltak fra
•
1.2
Utarbeide interkommunal næringsarealplan
•
3.3
Forbetre mobil- og breibanddekninga
•
4.4
Bidra til balansert vurdering av rekkefølgjekrav
Regionrådet, kommunane
HFK, SVV, BRB, NHIL, Osterøy
Industrilag
•
•
•
5.1
5.2
5.3
Etablere kommunikasjonsplattform
NUI, BRB
NUI, BRB
NUI, BRB
Felles presentasjonsmateriell
Identifisere gode historier frå regionen
Regionrådet, kommunane BRB, HFK, FM,
kommunale planavd. NHIL
Regionrådet, kommunane Mobil- og
breibandselskapa, BRB, HFK,
Næringsalliansen, stortingspolitikarar
Kommunane, utviklingsaktørane
Kommunane
Kommunane, utviklingsaktørane
Tiltak 4 – rekkefølgebestemmelser og
utbyggingsavtaler
Konkretisering
• Kartlegging av status i kommunene – innhenting av info fra
kommunene
• ½ dags konferanse høsten 2015
• Kurs tilbud i regi av Hordaland fylkeskommune våren 2016
Spørsmål til kommunene –rekkefølgebestemmelser
• Etter pbl § 12-7, punkt 10 kan det setjast rekkefølgekrav i reguleringsplanar.
•
• Omfang
• Er rekkefølgebestemmelser vanleg brukt i reguleringsplanar i kommunen?
•
• Erfaringar
• Har kommunen positive erfaringar med bruk av rekkefølgebestemmelser?
• Kva har vore særleg utfordrande med å innfri rekkefølgebestemmelser i
reguleringsplanar?
•
• Tiltak
• Legg kommunen vekt på/utgreier korleis rekkefølgebestemmelser skal
innfriast/løysast ved utarbeiding/godkjenning av plan?
Spørsmål til kommunene –utbyggingsavtaler
• Vilkår for bruk av utbyggingsavtalar er heimla i pbl § 17-2, og innhald i avtalen i pbl § 17-3.
•
• Grunnlag og omfang
• Har kommunen fatta prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtalar etter pbl § 17-2?
• Har kommunen etablert utbyggingsavtalar - ca kor mange?
•
• Erfaringar
• Har kommunen positive erfaringar med bruk av utbyggingsavtaler?
• Er det eksempel på at utbyggingsavtale var ein føresetnad for at vedtatt plan/tiltak er gjennomført?
• Har kommunen prøvd å få til utbyggingsavtalar, men ikkje lukkast? Kvifor?
•
• Rammer og tiltak
• Har kommunen lagt vekt på å utforma arealplanar slik at det ligg til rette for bruk av utbyggingsavtalar?
• Kva er kommunen si største utfordring for å kunna bruka utbyggingsavtalar; – kompetanse – kapasitet –
finansiering – samhandling med grunneigar/utbyggjar? Kva tiltak vil vera mest effektive for at
utbyggingsavtalar vert meir brukt?
En siste merknad
• Opnar det nok opp for kritiske røyster?
• Kommunen sin økonomiske forpliktelser ved å inngå avtalar?
• Skulle det vore eit eige underpunkt som heiter økonomi?
Nye ferjeanbod
Regionrådet Nordhordland 11.09.2015
Agenda
1.
Om skyss
2. Rammer og føringar for nye ferjeanbod
3. Rutepakkeinndeling og framdrift
4. Dagens trafikkstatistikk og forventa trafikkvekst
5. Prinsipp for utforming av rutetilbodet
6. Innspel frå kommunane
2
Om Skyss
• Oppretta i 2007 som ytre eining i
Hordaland fylkeskommune
• Skyss organiserer nær all
kollektivtransport i fylket, etter budsjetta
som politikarane vedtek
• Skyss inngår avtalar for køyring av buss,
bybane, snøggbåt og ferjer til
trafikkselskap etter anbodskonkurransar
Skyss sine transportkontraktar
• 11 busskontraktar med ca. 800
bussar
• 1 bybanekontrakt,
20 bybanevogner
• 1 avtale med 6 trolleybussar
•
17 fergesamband (20 ferjer)
• 6 snøggbåtruter
• 5 lokalbåtruter
16.09.2015
Strategisk rammeverk for Skyss
• Vedtatt i fylkestinget juni 2014
• Skyss vil:
- utvikle det beste tilbodet der flest
reiser
- tilby enkle reiser
- tilby effektive reiser
- sørge for miljøvenleg drift
Økonomiske rammer for Skyss (budsjett 2015)
KOSTNADAR
INNTEKTER
NOK
% Andel
Administrasjon
54 500
2%
Billettinntekter
768 100
79 %
Generell drift
93 200
4%
Skoleskyss
124 400
13 %
Ferjedrift
316 800
14 %
Belønningsmidlar
31 000
3%
Bussdrift
1 464 100 000
65 %
Andre
46 900
5%
Bybanen
157 700
7%
970 400
100 %
Snøggbåt
184 400
8%
2 270 700 000
100 %
Total
Total
NOK % Andel
Nye ferjeanbod – tentativ framdrift
• Ferdigstillelse av konkurransegrunnlag i slutten av september
• Dialogkonferanse om offentliggjøring av utkast til konkurransegrunnlag i oktober
• Politisk sak oktober
• Utlysing av rutepakke 1 og 4 oktober/november
• Utlysing av rutepakke 2 og 3 desember
• Politisk orientering januar 2016
• Tilbodsfrist: rutepakke 1 og 4 i mars - rutepakke 2 og 3 i august
• Tildeling og signering: rutepakke 1 og 4 i juni – rutepakke 2 og 3 i november
|
Oversikt rutepakkar i nye ferjeanbod
Rutepakke
1
Ferjesamband
Planlagt
konkurranseutlysing
Leirvåg - Sløvåg
Fedje - Sævrøy
Langevåg - Buavåg
Oktober/ november 2015
Hufthamar - Krokeide
Husavik - Sandvikvåg
Hatvik - Venjaneset
Halhjem – Våge
Skjersholmane - Ranavik
Jektevik - Nordhuglo - Hodnanes
Skånevik - Matre - Utåker
2
Gjermundshamn - Varaldsøy - Årsnes
Jondal - Tørvikbygd
Kvanndal – Utne
Kinsarvik - Utne
Klokkarvik – Lerøy – Bjelkarøy – Hjellestad
3
4
Desember 2015
Desember 2015
«Fjellbergsambandet» (Fjelberg – Sydnes – Utbjoa)
Masfjordnes – Duesund
Oktober/November 2015
Oppstart og kontraktslengde
• Oppstart nye rutepakker:
– Rutepakke 1 : 1. januar 2020, unntatt to samband (Krokeide-Hufthamar
og Husavik-Sandvikvåg) som får oppstart 1. januar 2018
– Rutepakke 2: 1. januar 2020
– Rutepakke 3: 1. januar 2020
– Rutepakke 4: 1. januar 2019
• Kontraktslengde: fylkesutvalet gjorde 29.01.15 vedtak om at kontraktslengde
skal vere på mellom 8 og 14 år, inkludert opsjonar.
Nye ferjeanbod – rammer og føringar
• Sak om strategisk vegval for nye ferjeanbod blei lagt fram for fylkesutvalet i
januar 2015.
• I saka blei det signalisert at finansiering vil vere ei hovudutfordring:
− Budsjettet på dagens fylkesvegferjer i 2015 er på 317 MNOK.
− Kostnadsauken som har gjort seg gjeldande hos andre oppdragsgjevarar i nyare tid
gjer at ein kan kome til å få ein kostnad på minimum 350 MNOK for ei vidareføring
av dagens tilbod utan at det er tatt med behov for fornying og miljøtiltak
Nye ferjeanbod – rammer og føringar
• Vidare blei ulike kostnadsmodellar lagt fram i saka:
1. Budsjettmodellen
− Illustrer kva ferjetilbod ein kan forvente med vidareføring av dagens tilskotsnivå. Vil
medføre redusert tilbod og redusert kvalitet på materiellet.
2. Fornyingsmodellen
− Illusterer eit ferjetilbod som inneber ei viss fornying av ferjeflåten og gir overslag på
kostnadene ved eit slikt tilbod. Overslaga tyder på ei auke på 70-110 MNOK i året.
3. Miljømodellen
− Synleggjer kva moglegheiter som ligg føre for å oppnå ein meir miljøvenleg ferjeflåte
og gir overslag på kostnadsnivå knytt til ulike miljøtiltak.
− Krav til nullutslipps på eitt samband kan fort koste mellom 50 og 100 MNOK eksta i
høve eit konvensjonelt nybygg
Nye ferjeanbod - rammer og føringar
• Fylkesutvalet vedtok 29.01.15: Miljømodell
• Utdrag frå fylkesutvalet sitt vedtak:
«2. Fylkesutvalet har som målsetting at ferjeflåten i neste generasjon kontraktar vert
fornya og at ferjedrifta skal bli meir driftssikker og miljøvenleg. Ein føreset at:
a) Ein miljømodell vert lagt til grunn, med krav om lågutslepp.
Nullutsleppsteknologi vert førebudd der dette kan forsvarast teknologisk og
økonomisk. Modellen må likevel tilpassast forventningar om statleg tilskot,
utvikling i kostnadsnivå og teknologi.
b) Tilpassingar i rutetilbodet til trafikkgrunnlaget vert vurdert, spesielt i område
med endringar i infrastrukturen.»
Nye ferjeanbod – rammer og føringar
• Utdrag frå fylkesutvalet sitt vedtak 29.01.15:
«10. Det vert forventa at staten bidrar med friske midlar til finansiering.
Fylkesutvalet ber om at fylkesrådmannen/fylkesordføraren tek initiativ overfor andre
ferjefylke for å koordinere ei felles oppmoding om auka statleg finansiering av ferje- og
båtruter innan fylkeskommunane sitt inntektssystem, ref. varsla gjennomgang av
kostnadsnøkkelen for ferje- og båtruter våren 2015.»
Nye ferjeanbod – rammer og føringar
• Skyss har innhenta faglege råd frå DNV GL om kva tolkningar og modellar som bør bli
lagt til grunn for å oppnå null- og lågutslepp gjennom anbondskonkurranse.
• Skyss har orientert politisk nivå om dette i juni.
• Det er tale om låg- og nullutsleppsferjer primært i relasjon til utslepp av klimagassar.
• Det er tale om låg- og nullutslipp i relasjon til utslepp ombord på ferjene.
• Skyss vil måle utsleppseffektane på rutepakke/kontraktsnivå.
• Skyss vil da kunne akseptere ferjer som gjev låg effekt på einskildsamband så lenge
effekten totalt sett i rutepakken gir tilstrekkeleg effekt.
• Skyss vil leggje føringar knytt til miljøeffektar medan operatørane definerer kva
løysingar som må til for å oppnå desse effektane.
Dagens trafikkstatistikk (PBEÅDT) –
Masfjordnes - Duesund
Kilde: Kollektivmeldinga 2014
Dagens trafikkstatistikk (PBEÅDT) Nordhordland
Kilde: Kollektivmeldinga 2014
Prinsipp for utforming av rutetilbodet
• For dei fleste ferjesamband legg Skyss opp til vidareføring av dagens
rutetilbod – same oppetid og frekvens
• Dette vil imidlertid avhenge av:
− Finansiering
− Operatør sitt val av miljøløysing på det enkelte samband – ved elektrisk
drift kan det vere behov for lengre liggetid ved kai pga lading
• Andre faktorar som påvirkar handlingsrommet for ruteendringar:
− skifttider for mannskapet
− overfartstid
− korrespondansar (t.d med buss)
Ferjestorleik – rutepakke 1
Samband
Dagens kapasitet*
Foreslått minimumskapasitet
Leirvåg-Sløvåg
112 PBE (M/F Melderskin)
120 PBE
Fedje-Sævrøy
42 PBE (M/F Fedjefjord)
40 PBE
Hufthamar-Krokeide
1: 125 PBE (M/F Trondheim)
2: 100 PBE (MF Marstein)
A-rute: 120 PBE
B-rute: 105 PBE
Husavik-Sandvikvåg
35 PBE (M/F Heilhorn)
40 PBE
Hatvik-Venjaneset
105 PBE (M/F Fosen)
90 PBE
Halhjem-Våge
120 PBE (MF Selbjørnsfjord)
(gassferje)
36 PBE (MF Utstein)
110 PBE
Langevåg-Buavåg
*=per 17. august 2015
40 PBE
Ferjestorleik – rutepakke 4
Samband
Masfjordnes-Duesund
*=per 17. august 2015
Dagens kapasitet*
20 PBE kabelferje (KF Fjon-M)
Foreslått minimumskapasitet
20 PBE
Innspel frå kommunane
• Skyss ønskjer innspel frå kommunane til justeringar og
omprioriteringar i ferjetilbodet
-
Opningstider
Frekvens
Kapasitet
Prioritering av viktigaste samband
Omprioriteringar
Vegen vidare
• Skyss vil sende ut eit referat frå møtet, med frist for
tilbakemelding
• Kommunane kan føye til eventuelle ytterlegare innspel i
referatet
• Kommunane sine innspel vil bli tatt med i det vidare
arbeidet med anbodsgrunnlaga
Regionrådet
Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden,
Meland, Modalen, Osterøy, Radøy
PROTOKOLL
MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND
Møte:
Tid:
Stad:
Til stades:
Ordførar:
Rådmenn:
NUI:
Andre:
Forfall:
5-2015
Fredag 11. september kl. 09:00 - 13:30
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, møterom
Jon Askeland, Kari F. Aakre, Hallvard Oppedal, Per Lerøy, Karstein Totland, Nils Marton Aadland,
Knut Moe
Øivind Olsnes, Jarle Landås, Ingvild Hjelmtveit, Jan Olav Osen, Vidar Bråthen, Odd Ivar Øvregård
Rune Heradstveit, Bent Gunnar Næss
Skyss: Målfrid Vik Sønstabø (leder trafikktilbud), Bjarte Årvik (driftssjef), Åshild Fossgard Sandøy
(juridisk avdeling), Stine Karoline Olsen (rådgiver trafikktilbud)
BRB: Vidar Totland
Kristin Handeland, Astrid A. Byrknes, Reidun Halland, Svein Helge Hofslundsengen, Ørjan Raknes
Forthun, May Eva Sandvik
Sak 32/15
Godkjenning, møteinnkalling og saksliste
Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar.
Sak 33/15
Godkjenning, protokoll møte 4-2015 (vedlegg)
Møteprotokoll frå møte 4-2015 vart godkjent utan merknadar.
Sak 34/15
Nye anbodskonkurransar for fylkesvegferjene. Presentasjon av forslag til nytt rutetilbod for dei
relevante ferjesambanda
Målfrid Vik Sønstabø (leder trafikktilbod), Bjarte Årvik (driftssjef), Åshild Fossgard Sandøy (juridisk
avdeling), Stine Karoline Olsen (rådgjevar trafikktilbod) frå Skyss informerte om prosessen med nye
anbodskonkurransar (jf. vedlagte presentasjon). Agenda var:
1. Kort om Skyss
2. Rammer og føringar for nye ferjeanbod
3. Rutepakkeinndeling og framdrift
4. Dagens trafikkstatistikk og forventa trafikkvekst
5. Prinsipp for utforming av rutetilbodet
6. Innspel frå kommunane
Kommentar frå Regionrådet
 Leirvåg – Sløvåg: Det er stor trong for betre materiell på ferjesambandet. Dagens ferjemateriell er
ikkje tilstrekkeleg tilpassa vêrforholda i området, og det er vesentleg risiko for innstillingar som
fylgje av dette.

Leirvåg-Sløvåg: Det er ønske om at dette blir et to-ferje samband, med to mindre ferjer (40-50 PBE)
som får halvtimes frekvens. Dette vil også vera positivt i tilfelle der den eine ferja av ulike årsakar
ikkje er i drift.

Leirvåg-Sløvåg: Det er forventa ein betydeleg vekst i trafikkgrunnlaget for ferjesambandet utover
«vanleg vekst». Dette blant anna som fylgje av ilandføringa av Johan Sverdrup, der det er venta
sterk næringsutvikling på begge sider av Fensfjorden. Det vil føra til at leverandørindustrien aukar,
og det vil bli utvikling av større næringsareal og etableringar på begge sider av fjorden.
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net

Leirvåg-Sløvåg: Det er behov for automatisk sløkkesystem på sambandet for å unngå situasjonar
der kapasiteten må reduserast pga. køyretøy med farleg last.

Leirvåg-Sløvåg og Fedje-Sævrøy: Sambanda bør opererast med einsarta ferjemateriell slik at
ferjene kan fungera som reserveferje for det andre sambandet.

Leirvåg-Sløvåg og Fedje-Sævrøy: Avgangstidene for ferjene bør i større grad tilpassast skiftplanane
for tilsette på Mongstad. Dette gjelder spesielt Fedje – Sævrøy som ikkje er tilpassa i dag. To
mindre ferjer over Leirvåg – Sløvåg vil gjera dette mindre sårbart.

Masfjordnes-Duesund: Det er ønske om betre frekvens for sambandet. Dette låg inne i opprinneleg
plan.

Masfjordnes-Duesund og Leirvåg-Sløvåg: Avgangstidene på sambandet er ikkje godt nok
koordinerte, noko som medfører at mange vel å køyra den lange vegen rundt i staden for å reisa
med ferja. Dette er lite gunstig for miljøet og «spiser» opp vinsten med meir miljømessige ferjer.

Korrespondansen mellom ferjer og buss fungerer ikkje godt nok i Nordhordland. Det er behov for
at ferje- og bussmannskapet har betre kommunikasjon om overgangar, spesielt i situasjonar med
avvik frå planlagt rutetid. Det vil ofte vera snakk om enkle rutinar og små grep. Språk er ei
utfordring, t.d. på ferja Fedje – Sævrøy.

Regionen vil peika på at ferjesambandet Valestrand - Breistein er eit viktig ferjesamband for både
Osterøy og regionen. Ferjesambandet må oppretthaldast på dagens nivå, og bør også
elektrifiserast. Regionrådet er klar over at dette ikkje er med i fylket sine planar no, men me ventar
tydelege signal frå fylket (jf. valkampen) om at dette sambandet skal innarbeidast til liks med dei
andre ferjesambanda.

Regionrådet er svært positive til ei billettløysing med Autopass framfor manuell billettering på
ferjene.
Skyss avslutta med å seia litt om vegen vidare:
 Skyss vil sende ut eit referat frå møtet, med frist for tilbakemelding
 Kommunane kan føye til eventuelle ytterlegare innspel i referatet
 Kommunane sine innspel vil bli tatt med i det vidare arbeidet med anbodsgrunnlaga
Sak 35/15
Strategisk næringsplan. Orientering status etter kommunal handsaming. Oppfølging av tiltaka
Vidar Totland, BRB informerte om «Strategisk næringsplan» og status etter kommunal handsaming
(jf. vedlagte presentasjon)
Planen er meint å vera det offentlege sitt verktøy for å møta næringslivet sine behov i
næringspolitikken. Den er felles for alle BRB sine eigarkommunar, og er tilpassa Regional næringsplan
for Hordaland 2013-2017. Planperioden er 2015-2020, og tiltaksdelen er toårig.
Kommentarar frå Regionrådet:
Det vart peika på at mange av tiltaka er knytt til Bergen og områda rundt Bergen, men at ein sikkert
burde vore flinkare med å koma med eigne innspel. Totland viste til at tiltaksdelen vert rullert ganske
ofte, så det er fullt mogeleg å koma med innspel til endringar etter kvart.
Me som region (og eigen kommune) må som eigarar vera meir tydeleg på bestilling til BRB. BRB er på
tilbodssida, så det er vår oppgåve å gjera oss nytte av det.
Totland informerte nærare om tiltak 4 i planen – «Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler» og
at dei ville be om tilbakemelding frå kommunane om korleis kommunane handterer dette – og at ein
så vil fylgja opp med ein erfaringskonferanse med dette som tema. Regionrådet synest dette var ein
god ide. Samstundes vart det understreka at det i stor grad er Statens Vegvesen som set
rekkefølgjekrav som stoppar utbygging – ofte mindre og enkle prosjekt – og dette gjev store
utfordringar. Dette bør BRB også sjå nærare på. Dette betyr ikkje at ein ikkje har forståing for det vert
satt riktige rekkefølgjekrav ved utbygging for å få ein god utbygging.
Sak 36/15
Godkjenning av planutkast Interkommunal nærings- og samfunnsplan for utsending på høyring.
Rune Heradstveit orienterte kort om planutkast «Interkommunal nærings- og samfunnsplan» - og om
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net
vidare prosess for planen. Planen har vore ute på ei administrativ høyring i kommunane og er no tenkt
sendt ut på ei «offentleg» høyring til kommunane, BRB, fylkeskommune, fylkesmann,
næringslivsorganisasjonar og andre som er berørt av planen. Deretter har eit tenkt å presentera planen
for det nye kommunestyret før den vert sendt til handsaming og endeleg vedtak i kommunane.
I diskusjon kom det fram at ein bør vurdera nærare korleis planen skal følgjast opp på ein god måte ute
i kommunane og hos dei som elles «eig eller er deleigar» av tiltak. Ein må vidare sikra eigarskap hos
kommunane – det er derfor bra med ein presentasjon for det nye kommunestyret. Dette bør skje på
fyrste møtet etter nyttår, før den tid er det vanskeleg. Vedtak kan ein så gjera i eit av dei fyrste
kommunestyra etter dette.
Vedtak:
Regionrådet slutta seg til framlegget frå administrasjonen om å senda planen ut på offentleg høyring til
kommunane, berørte etatar og næringssamarbeid og deretter å presentera den for nytt kommunestyre
før endeleg vedtak eit seinare møte.
Sak 37/15
Kommunereform.
Bent Gunnar Næss orienterte kort om arbeidet med samling for ungdomsråda og for næringslivet i
regionen. Ein planlegg med samlingar etter haustferien ein gong, og at det vert gjennomført som ei
form for frukostmøte.
Sak 38/15
Pilot beredskapsprosjektet – Bergensalliansen. Status deltaking.
Jon Askeland viste til ein e-post frå sekretariatet i Bergensalliansen som var kome same dag. Det skal no
lagast ein prosjektbeskrivelse for den vidare mogelegheitsstudien. 25 kommunar har sagt dei vil vera
med vidare. Saka vert tatt opp på neste møte i Regionrådet.
Sak 39/15
Framtida til Fedje sjøtrafikksentral – korleis gripa tak i utgreiingsarbeidet som Kystverket no er i gang
med.
Per Lerøy la fram eit notat med forslag til vedtak i Regionrådet (vedlegg).
Han innleia med ei orientering om det utgreiingsarbeidet som Kystverket no er i gang med og der det er
kome fram signal om å leggja ned Fedje sjøtrafikksentral.
 det var Statoil og Hydro som kosta trafikksentralen i 1992 når den kom på plass – og som i nær
dialog med Kystverket bygde den
 det er i dag klar eskortekrav til fartøy – krav som næringa sjølv har pålagt seg for å ivareta
tryggleiken godt nok
 ein har avgifter som gjer at dette er god butikk for Kystverket. Avgifta er pr. tonnasje – og
Kystverket har svært god inntening
 Lerøy er usikker på kvifor dei vil redusera aktiviteten på Fedje, men peika på at los-formidlinga
allereie er lagt til Kvitsøy
 Innseglinga til Mongstad er krevjande med omsyn til straum i sjøen. Det gir krav om lokal kunnskap
slik at ein bl.a. kan fylgja med visuelt – noko som kan vera avgjerande i krisesituasjonar. Lerøy viste
her hendinga med gasstankaren Marte i september 2004. Det å flytta trafikksentralen til Kvitsøy vil
vera ein risikosport. Tonnasje og tal farleg last og kryssande trafikk, er langt større her ved
Mongstad og Sture.
Vidar Bråten fortalte litt om kva Fedje har gjort , og han meinte at brukarperspektivet er lite ivaretatt.
Fedje ligg i sentrum for stor trafikk og trafikksentralen er ideelt plassert med tanke på dette. Fedje har
laga eigen uttale.
Kartein Totland var tydeleg på at kommunane og Regionrådet på det kraftigaste må avvisa ei flytting av
trafikksentralen. Lenger inne i fjorden har ein bøyer som vert nytta til ankring – og at ei forutsetjing for
dette er tett overvaking.
Regionrådet var enige om at ein må få Statoil å bana – og få dei med å støtta vårt syn. Dette er ei viktig
regionpolitisk sak – og det må gjevast tydelege politisk signal. Ein må invitera seg inn til politisk nivå i
departement og t.d. Kystverket, og ein bør både oppdatera og invitera Hordalandsbenken til å ta tak i
dette.
Regionrådet sette ned ei arbeidsgruppe beståande av Vidar Bråthen, Per Lerøy, Nils Marton Aadland og
Rune Heradstveit. Arbeidsgruppa initierer eit møte med Statoil Mongstad og Hordalandsbenken og
vurderer politiske innspel.
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net
Vedtak:
Regionrådet i Nordhordland krev at dagens drift ved Fedje sjøtrafikksentral vert vidareført og styrka
som følgje av auka aktivitet og skipstrafikk i området. Kystverket må styrka sine førebyggjande tiltak
langs heile Norskekysten for å hindra skipsforlis og miljøkatastrofar. Regionrådet i Nordhordland ber
om å bli høyringsinstans dersom Kystverket i framtida planlegg endringar av drifta knytt til Fedje
sjøtrafikksentral eller los-tenesta på Fedje.
Sak 40/15
Endringane i eigedomskatten på verk og bruk. Uttale.
Innleiing Per Lerøy.
 nettverk for petroleumskommunar (7 kommunar) har gjort eit vedtak
 kraftkommunar vert også ramma på den delen som gjeld liner
 kommunane tapar 1,2 – 1,4 mrd. – kanskje meir
 staten får vinst i auka skatteinntekter
 Statoil, Statkraft og Statnett vil spare mest
 røyrleidning frå Johan Sverdrup vil krevja store areal, også der det er i tunnel, og det gir beslag på
store område som ikkje kan nyttast til noko. Det same gjeld for kraftliner. Kommunane bør få noko
att for å stille areal til disposisjon, viss ikkje vil det bli uinteressant for kommunane å stilla opp.
Utan skatteinntekter vil ikkje lokalsamfunna seia ja til desse utbyggingane.
Nils Marton Aadland viste til at også Meland kommune har gjort vedtak i saka. Dei rår frå å gå for
endringar, subsidiært at det vert sett ned eit lovutval som ser på dette
Hallvard Oppedal peika på at også eigedomsskatt på vindkraft vil falla bort, og då vil det ikkje vera
interessant for kommunane å vera med på slik utbygging.
Per Lerøy med fleire peika på at dei reknar med at forslaget vil falla, men at det er viktig at Regionrådet
engasjerer seg i saka, og sender ein uttale.
Vedtak:
Regionrådet sluttar seg til uttalar frå eigne kommunar, frå nettverket for Petroleumskommunar og LVK,
og ber administrasjonen laga ein uttale som byggjer på Meland sin uttale og som tar med dei
konsekvensar det vil ha for vindkraftutbygging.
Sak 41/15
Nytt frå utvala
Helseutvalet
Det vart vist til sak 42/15 om kreftkoordinator i kommune og elles til referat etter møte 3-2015 i
Helseutvalet 4. september.
Nærings- og samferdsleutvalet
Ikkje noko nytt å melda.
Kulturutvalet
Ikkje noko nytt å melda.
Sak 42/15
Meldingar og eventuelt
Kreftkoordinator i kommunane?
Dette var ei oppfølgingssak etter møte i Helseutvalet. Jon Askeland innleia.
Kreftforeininga har dei siste åra hatt ei satsing på å støtta og bidra til å finansiera kreftkoordinatorar i
meir enn 215 kommunar rundt i landet. Kommunar som er med i ordninga får dekka 75% av
lønskostnadene dei tre første åra. Ingen av kommunane i Nordhordland deltek på denne ordninga.
Geir Vangsnes, distriktssjef i Kreftforeininga orienterte i Helseutvalet om satsinga på kommunale
kreftkoordinatorer og korleis dei kan bidra økonomisk til etablering av ei slik kreftkoordinatorstilling i
Nordhordland. Styret i Kreftforeininga har no løyvd ekstra midlar som skal brukast til å invitera med
utvalde kommunar til å søkja om å bli med i ordninga. (Presentasjon om ordninga er vedlagt.)
Kort drøfting:
Tiltaket er fint og det er naudsynt, og det er ikkje tvil om at ein kan få til betre oppfølging for dei som
har kreft. Det er viktig å ha nokon som kan kome ut, og som kan delta tidleg i ein prosess og gje
tryggleik.
Me må ha ein formeining om korleis det skal nyttast før ein hoppar på dette. Det er viktig at dette i
såfall ikkje berre vert ein administrativ stilling, men og operativ. Dersom kommunane ønskjer å
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net
samarbeida om å ha ein felles kreftkoordinator, må nivå, driftsmodell og ressursbehov vurderast
nærare, og det må vurderast om dette er ei sak som må til politisk handsaming før ein kan søkja.
Vedtak:
Regionrådet ser positivt på ein kreftkoordinator i regionen. Me må fylla stillinga med innhald slik at ein
sikrar seg effekt av tiltaket – den tilbakemeldinga må gå relativt raskt. Regionrådet ber om at NUI lagar
ei sak på dette.
CO2BIO
Rune Heradstveit informerte om status for tilsegn om midlar frå Regionrådet. Regionrådet har tidlegare
gitt CO2BIO tilsegn om skaffa 1,0 mill. til prosjekt (tilsegn frå andre er på 11,0 mill.). Foreløpig er det
løyvd kr 450 000 frå det regionale næringsfondet, og gitt ytterlegare tilsegn om kr 150 000. Resten, kr
400 000, var tenkt løyvd i frå Kompensasjonsfondet. Dette fondet har vore prioritert til
Nordhordlandspakken AS, og det står no att berre om lag kr 60 000 på det.
Til saman på dei tre fonda (Kompensasjonsfondet, Regionalt næringsfond og Lokal næringsfond) er det
no kr 660 000, medan det er løyvd til saman kr 750 000. Det betyr ein manko på om lag kr 90 000
dersom CO2BIO skal få kr 400 000. Regionråda får ikkje lenger tilskot til Regionalt næringsfond.
Spørsmålet er då kor midlane skal hentast frå? Slik situasjonen er no, må midlane koma frå eigarane
(kommunane), frå driftsbudsjettet til NUI, eller frå disposisjonsfondet til NUI.
Vedtak:
Regionrådet var tydeleg på at regionen opprettheldt sin lovnad om samla kr 1,0 mill. til CO2BIO, og ber
dagleg leiar underretta UIB om dette. Vidare ber Regionrådet dagleg leiar primært å finna ei løysing
innanfor drift eller disposisjonsfondet.
Kommande møte:
Regionrådet ynskjer å avslutta perioden med middag og sosial samling i samband med eit av dei
kommande møta. Dagleg leiar kjem tilbake med forslag.
Knarvik, 17. september 2015
Jon Askeland
Leiar
Regionrådet Nordhordland
Vedlegg:
Sak 34/15
Sak 35/15
Sak 36/15
Sak 39/15
Sak 42/15
Rune Heradstveit
Dagleg leiar
Nordhordland Utviklingsselskap IKS
Skyss, presentasjon om nye ferjeanbod
BRB – presentasjon strategisk næringsplan
NUI – presentasjon «Interkommunal nærings- og samfunnsplan»
Per Lerøy – notat om Fedje sjøtrafikksentral
Kreftforeningen – presentasjon gitt i Helseutvalet 4. september
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net
Sakspapir
Saksnr
082/15
Utvalg
Type
Dato
Kommunestyret
PS
21.10.2015
Saksbehandler
Emma Hjelmtveit
Arkiv
ArkivsakID
15/822
Orienteringssak
Framlegg til vedtak:
Saksopplysninger:
Prosjektkoordinator Frode Hervik vil i møte orientera om prosjektet Austrheim heile livet.
Sakspapir
Saksnr
083/15
Utvalg
Type
Dato
Kommunestyret
PS
21.10.2015
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Jan Olav Osen
FE - 033
15/42
AS Austrheim Næringsselskap si forskotsutbetaling
Vedlegg
Møteutskrift - kontrollutvalet - Austrheim - 31.08.2015
Framlegg til vedtak:
Kommunestyret ber om at generalforsamlinga i AN etterspør all relevant underdokumentasjon
tilknytt frakturaen. Kommunestyret ber om at generalforsamlinga kontrollerer at fakturaen er i tråd
med bokføringsloven og at reglane for moms og avgift er følgt.
Saksopplysninger:
Sjå vedlegg.
Sakspapir
Saksnr
Utvalg
Type
Dato
015/15
Arbeidsmiljøutvalet
PS
24.08.2015
012/15
Administrasjonsutval
PS
23.09.2015
084/15
Kommunestyret
PS
21.10.2015
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Olav Mongstad
FE - 000
15/673
Endring i den administrative organiseringa
Vedlegg
Organisering av tenestene som har lagt i Famiiekontoret august 2015 PDF
Drøftingsmøte om administrativ organisering i Familiekontontoret
Drøftingsmøte administrativ organisering
Framlegg til vedtak:
Kommunestyret tek rapporten om endringar i den administrative organiseringa til orientering.
Arbeidsmiljøutvalet - 015/15
AMU - behandling:
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
AMU - vedtak:
AMU tek rapporten om endringar i den administrative organiseringa til orientering.
Administrasjonsutval - 012/15
ADM - behandling:
Framlegg frå AMU vart samrøystes vedtatt
ADM - vedtak:
AMU tek rapporten om endringar i den administrative organiseringa til orientering.
Saksopplysninger:
Bakgrunn
Som ein følge av prosjektet for kutt i drifta, ser rådmannen det naudsynt å endra på organiseringa.
Når ein arbeidstakar sluttar, vurderer rådmannen om stillinga kan stillast vakant for å spara
lønsmidlar.
Vurdering
Endringar som fylgje av oppseiingar i Familiekontoret
Sommaren 2015 slutta avdelingsleiar/ kommunepsykolog i stillinga si. Etter ei kort tid til drøfting,
avgjorde rådmannen at avdelinga Familiekontoret vart lagt ned og tenestene i kontoret vert lagt til
andre delar av organisasjonen.
Fylgjande organisatoriske endringar vart gjort:
1. Helsesøsterstillingane, jordmor og psykiatrisk sjukepleiar vert ført over til Helseavdelinga
2. Stillinga som kommunepsykolog vert lagt inn i helseavdelinga, men stilt vakant.
3. Barnevern og PPT vert lagt i stab hos kommunalsjef for oppvekst.
Fylgjande er gjort for dei stillinga der folk slutta.
1. Det er tilsett i stillinga som helsesøster, stillinga er auka opp frå 50 til 60 %. I tillegg er
det tilsett 40% som vert seldt ut til Fedje.
2. Stilling som barnevernsmedarbeidar er lyst ut
3. Stillinga som kommunepsykolog er stilt vakant. Det vil bli oppretta kontrakt med ein
psykolog som kan leigast inn til enkeltoppdrag.
Alle dei tenestene som låg i Familiekontoret vil og i framtida ha eit ansvar for å samarbeide og
samordne tenestene sine. Kommunalsjef oppvekst og kommuneoverlege har sett i gang eit
samarbeid for at at ei slikt fagleg samordning av tenestene vert vidareført..
Kommunepsykolog har ytt sine tenester inn mot alle deler av Familiekontoret. Noko som har vore
problematisk har vore journalføringa. Ho har ikkje hatt tilgang til fagsystema i helse, Infodoc. Med
den nye organiseringa vert dette løyst på ein betre måte. Eventuelle nye utfordringar med dei
tenestene som kommunepsykologen skal yta inn mot t.d. PPT og barnevern, må løysast når ei
eventuell tilsetjing vert gjort.
Omorganiseringa har vore drøfta med dei tillitsvalde for NSF og FO. På grunn av ferieavvikling har
ikkje saka vore drøfta med UF. Dette må gjerast i haust.
Denne endringa fylgde same mønster som ved førre endring. Rådmannen utarbeider framlegg til
endringar. Dei vert drøfta med tillitsvalde, der rådmannen har styringsrett. Rådmannen orienterer
politisk nivå om endringane.
I rapporten er det gjort nærare greie for endringane.
Ny organisering av økonomikontoret.
Sidan dagens administrative ordning vart gjennomført, har det arbeidd tre i stillinga som
økonomisjef. Vi ser at det er gjort endringar undervegs i fordeling av ansvar og arbeidsoppgåver i
denne tida. Rådmannen ynskjer no å gjera desse endringane i organisasjonsplanen og.
I hovudsak har det utvikla seg ei ordning der dei tre områda
·
·
·
Lønn
Skatt
Rekneskap
har fått meir og meir sjølvstendige arbeidsoppgåver. Samstundes har dei tilsette lagt opp til ein god
rutine på at dei steppar inn for kvarandre ved feriar og når den eine er borte.
Arbeidsgjevar har og støtta dei tilsette i kompetanseheving innan sine fagfelt. Arbeidsgjevar er nøgd
med denne viljen til tilsette har lagt ned i å skaffa seg endå meir spisskompetanse innan sitt fagfelt.
I rapporten er det gjort nærare greie for endringane.
Økonomi
Når det gjeld endringa i organiseringa av Familiekontoret, vil det føra til sparte lønnsmidlar.
Konklusjon
AMU tek rapporten om endringar i den administrative organiseringa til orientering.
AUSTRHEIM KOMMUNE
Endringar i den administrative
organiseringa
Rapport om organisering av tenestene som har
lagt i Familiekontoret – i tillegg endringar i
økonomikontoret. Gjeldande frå august 2015
3. september 2015
Innhold
1.
Føreord ............................................................................................................................................ 2
2.
Organisering av tenestene som har lagt i Familiekontoret. ............................................................. 2
3.
Endringar som vert gjort:................................................................................................................. 3
3.1
4.
Kontakten med tilsette og organisasjonane............................................................................ 3
Organisatorisk endring i økonomikontoret ...................................................................................... 4
4.1
4.1.1
Ny organisering av økonomikontoret...................................................................................... 4
Organisering konomikontoret i gjeldande plan ................................................................... 4
4.2
Grunngjeving for endring. ....................................................................................................... 5
4.3
Kontakten med tilsette og organisasjonane............................................................................ 6
4.4
Organisering økonomikontoret ................................................................................................ 7
5. Oppbygging av den administrative styringa av Austrheim kommune med avdelingane etter
omorganiseringa. ..................................................................................................................................... 8
6. Leiarstillingar ...................................................................................................................................... 9
7.
6.1
Stillingar i rådmannsgruppa .................................................................................................... 9
6.2
Leiargruppa ............................................................................................................................. 9
6.3
Fordeling av ansvar innan rådmannsgruppa. ........................................................................... 9
Oppbygging av den administrative strukturen i kommuneadministrasjonen i Austrheim ............ 11
7.1 STAB OG STØTTEFUNKSJONANE........................................................................................ 11
7.2 TENESTEYTANDE EININGAR ORGANISERT I RÅDMANNEN SIN STAB. .................... 11
7.3.1
Organisering Staben .......................................................................................................... 12
7.3.1.
Organisering teneste Grønt Arbeid ................................................................................... 13
7.3.2
Organisering teneste PPT .................................................................................................. 14
7.3.4 Organisering teneste Barnevern ............................................................................................... 15
7.3.5
8.
9.
Organisering teneste Vaksenopplæring ............................................................................. 16
Endringar i avdelingar som fylgje av omorganiseringa................................................................. 17
8.1.
Organisering avdeling Helse ................................................................................................. 17
8.2.
Organisering PLOMS ............................................................................................................ 19
Vidare arbeid ................................................................................................................................. 20
1
1. Føreord
Denne rapporten tar for seg dei organisatoriske endringane som vert gjort når Familiekontoret vert lagt
ned. I tillegg tar rapporten inn endringar rådmannen vil gjera for økonomikontoret.
Rådmannen legg denne fram rapporten til orientering. Når denne rapporten er tatt til vitande, vil
rådmannen setja ned ei gruppe av:



Rådmannsnivå
Avdelingsleiarar
Tillitsvalde
Gruppa får i oppgåve å revidera heile organisasjonsplanen etter dei endringane som har vorte gjort
sidan planen vart skriven i 2005.
2. Organisering av tenestene som har lagt i Familiekontoret.
Då Familiekontoret vart skipa, vart det samansett av tenestene:
Frå Helse:



Jordmor
Helsesøster
Psykiatrisk sjukepleiar
Andre tenester i Familiekontoret:


PPT
Barnevern
Familiekontoret har utvikla tenesta med kommunepsykolog som har kravd eit samarbeid med
helseavdelinga. Kommunepsykologen har til tider hatt kontor nokre dagar i helseavdelinga. I siste tida
har kommunepsykologen, som har vore avdelingsleiar for Familiekontoret, fått disponera eige kontor i
tredje etasje.
Heile tida sidan organiseringa av Familiekontoret vart sett i verk, har det kome ynskje frå enkelte
tenester innan kontoret om at dei bør organiserast i helseavdelinga slik dei har vore tidlegare.
Frå leiar si side har det vore arbeidd heile tida for å få til eit godt sosialt og fagleg samspel innan
kontoret. Status er at tenestene har eit godt fagleg samspel som må vidareførast.
Våren 2015 har desse tre slutta i Familiekontoret.



Helsesøster
Barnevernskonsulent
Leiar/kommunepsykolog.
2
Status pr. 06.08.2015 på tilsetjingane.
1. Helsesøsterstillinga er tilsett. 60 % i tillegg til 40 % som vert seld ut til Fedje. Dette er ein
auke på 10% for Austrheim sin del.
2. Barnevernskonsulentstillinga er lyst ledig no i august
3. Stillinga som leiar/kommunepsykolog vert stilt vakant. Det blir inngått avtale med psykolog
om kjøp av tenester.
3. Endringar som vert gjort:
1. Helsesøsterstillingane, jordmor og psykiatri vert ført over til Helseavdelinga
2. Stillinga som kommunepsykolog vert lagt inn i helseavdelinga, men stilt vakant.
3. Barnevern og PPT vert lagt i stab hos kommunalsjef for oppvekst.
Alle desse tenestene vil og i framtida ha eit ansvar for å samarbeide og samordne tenestene sine.
Kommunalsjef oppvekst og kommuneoverlege har sett i gang eit samarbeid for at at ei slikt fagleg
samordning av tenestene vert vidareført..
Kommunepsykolog har ytt sine tenester inn mot alle deler av Familiekontoret. Noko som har vore
problematisk har vore journalføringa. Ho har ikkje hatt tilgang til fagsystema i helse, Infodoc. Med
den nye organiseringa vert dette løyst på ein betre måte. Eventuelle nye utfordringar med dei tenestene
som kommunepsykologen skal yta inn mot t.d. PPT og barnevern, må løysast når ei eventuell tilsetjing
vert gjort.
3.1
Kontakten med tilsette og organisasjonane.
Rådmannsgruppa utarbeidde eit notat om endringa i månadskiftet juni/juli, dette vart lagt fram og
informert for dei tilsette og tillitsvalde som ikkje hadde gått ut på ferie i juli. Omorganiseringa har
vore drøfta med dei tillitsvalde for UF og FO etter ferien i august.
Denne endringa har vorte handsama i høgt tempo på grunn av at leiar sa opp stillinga si. Rådmannen
utarbeidde framlegg til endringar. Dette vert drøfta med tillitsvalde, der rådmannen har styringsrett.
Rådmannen orienterer politisk nivå om endringane.
3
4. Organisatorisk endring i økonomikontoret
Rådmannen ser det som naturleg å endra på organiseringa i kontoret for å skilja sterkare mellom
funksjonane i kontoret. Dei tre funksjonane er:



Skatt
Lønn
Rekneskap
4.1
Ny organisering av økonomikontoret
Økonomisjef
Skatt
Lønn
Skatteoppkrevar
Fagleiar
Rekneskap
Fagleiar
4.1.1 Organisering konomikontoret i gjeldande plan
Namn
Leiing
Oppgåver og
ansvarsområde
er m.a.
Økonomikontor
Overordna leiing: Rådmannen
Økonomisjefen har ansvar for fag og dagleg drift av økonomikontoret
og styrer dette på vegne av rådmannen.
Økonomisjefen er rekneskapsansvarleg i kommunen og har det
faglege ansvaret innanfor det kommunale økonomiområdet.
Økonomisjefen er med i rådmannsgruppa og møter i leiargruppa
saman med rådmannen.
Rådmannen avgjer om nokon skal fungera i økonomisjefen sin stad,
dersom denne er borte. og i tilfelle kven.
Økonomikontoret har som ansvarsområde m.a: .
 Overordna økonomiforvaltning og styring .
 Budsjett- og økonomiplanarbeid
 Analysar og økonomirapportering.
 Finansiering / låneopptak
 Kommunerekneskap
 Løn, fråværsregistrering, sjukerefusjon.
 Fakturering / innkrevjing
 Refusjonar, tilskot m.m. frå stat, fylke, kommunar , private o.a
4
(barnehagar, gjesteelevar o.a.)
Eigenbetalingar, avgifter o.a. for kommunale tenester
Skatterekneskap og innkrevjing.
Arbeidsgjevarkontroll.
Eigedomsskattekontor
Sakshandsaming internt og for rådmannen.
Kommuneplanlegging.
Utviklingsarbeid
Gi brukarstøtte i program som vert nytta, m.a.
rekneskapsprogram, faktureringssystem og lønsprogram.
 Gi hjelp, støtte og opplæring internt i sentraladministrasjonen og
ute i avdelingane etter behov.
Stillingsheimlar Sjå eige oversyn over bemanninga i organisasjonen Austrheim
kommune.
Merknader








4.2
Grunngjeving for endring.
Ovanfor viser ein det oppsettet som står om økonomikontoret i den gjeldande
organisasjonsplanen. Rådmannen ser det som naturleg å endra på organiseringa i kontoret for
å skilja sterkare mellom funksjonane i kontoret. Dei tre funksjonane er:



Skatt
Lønn
Rekneskap
Økonomisjefen sin rolle er sterkare knytt opp mot overordna økonomistyring. Han har uansett
organisering det overordna ansvaret for alle tre funksjonane, men vi vil fordela meir ansvar
for den daglege drifta ut til kvar av dei tre fagansvarlege. Denne organisatoriske endringa
fangar opp dei endringane i ansvar som har føregått over tid.
Fordeling av arbeidsoppgåver mellom dei tre og økonomisjefen:
Økonomisjef:




Overordna økonomiforvaltning og styring .
Budsjett- og økonomiplanarbeid
Analysar og økonomirapportering.
Finansiering / låneopptak .
Fagleiar rekneskap
 Kommunerekneskap
 Fakturering / innkrevjing
 Refusjonar, tilskot m.m. frå stat, fylke, kommunar , private o.a (barnehagar,
gjesteelevar o.a.)
 Eigenbetalingar, avgifter o.a. for kommunale tenester
 Analysar og rapportering
Fagleiar lønn
 Løn, fråværsregistrering, sjukerefusjon
 Analysar og rapportering
5
Skatteoppkrevjar




Skatterekneskap og innkrevjing.
Arbeidsgjevarkontroll.
Eigedomsskattekontor
Analysar og rapportering
Fagleg instruksjonsmynde innafor skatteområdet har staten, og det vert utøvd gjennom
Finansdepartementet, Skattedirektoratet og Skatt Vest.
Fellesoppgåver:
 Kommuneplanlegging.
 Utviklingsarbeid
 Gi brukarstøtte i program som vert nytta, m.a. rekneskapsprogram,
faktureringssystem og lønsprogram.
 Gi hjelp, støtte og opplæring internt i sentraladministrasjonen og ute i
avdelingane etter behov.
 Analysar og rapportering
4.3
Kontakten med tilsette og organisasjonane
Rådmannen informerte dei tilsette om desse endringane i juli, økonomisjefen og dei tilsette hadde
diskutert og arbeidd fram omorganiseringa over tid. Endringa vart drøfta med tillitsvalde for
Fagforbundet og Delta.
6
Denne endringa vil gjeva slik endra oppsett:
4.4
Organisering økonomikontoret
Namn
Leiing
Økonomikontor
Overordna leiing: Rådmannen
Økonomisjefen har ansvar for fag, personalet og dagleg drift av
økonomikontoret og styrer dette på vegne av rådmannen.
Økonomisjefen er rekneskapsansvarleg i kommunen og har det
faglege ansvaret innanfor det kommunale økonomiområdet.
Økonomisjefen er med i rådmannsgruppa og møter i leiargruppa
saman med rådmannen.
Oppgåver og
ansvarsområde
er m.a.
Rådmannen avgjer om nokon skal fungera i økonomisjefen sin stad,
dersom denne er borte og i tilfelle kven.
Økonomikontoret har som ansvarsområde m.a:
Overordna arbeidsoppgåver: .
 Overordna økonomiforvaltning og styring .
 Budsjett- og økonomiplanarbeid
 Analysar og økonomirapportering.
 Finansiering / låneopptak
Rekneskap
 Kommunerekneskap
 Fakturering / innkrevjing
 Refusjonar, tilskot m.m. frå stat, fylke, kommunar , private o.a
(barnehagar, gjesteelevar o.a.)
 Eigenbetalingar, avgifter o.a. for kommunale tenester
 Analysar og rapportering
Skatteoppkrevjar
 Skatterekneskap og innkrevjing.
 Arbeidsgjevarkontroll.
 Eigedomsskattekontor
 Analysar og rapportering
Fagleg instruksjonsmynde innafor skatteområdet har staten, og det
vert utøvd gjennom Finansdepartementet, Skattedirektoratet og Skatt
Vest.
Lønn
 Løn, fråværsregistrering, sjukerefusjon
 Analysar og rapportering
Felles oppgåver
 Sakshandsaming internt og for rådmannen.
 Kommuneplanlegging.
 Utviklingsarbeid
 Gi brukarstøtte i program som vert nytta, m.a.
rekneskapsprogram, faktureringssystem og lønsprogram.
 Gi hjelp, støtte og opplæring internt i sentraladministrasjonen og
ute i avdelingane etter behov.
Stillingsheimlar Sjå eige oversyn over bemanninga i organisasjonen Austrheim
kommune.
Merknader
7
5. Oppbygging av den administrative styringa av Austrheim
kommune med avdelingane etter omorganiseringa.
Rådmann
Rådmannsgruppa
Rådmann
Ass. Rådmann
Kommunalsjef
Stab, støttefunksjonar og
Økonomisjef
tenesteytande einingar
Årås skule
Kaland barne og
ungdomsskule
Kaland barnehage
Årås barnehage
Pleie, Omsorg og
Heimetenester
NAV
Helse
Teknisk drift
Kultur
Plan, Bygg, Oppmåling
og Miljø
8
6. Leiarstillingar
6.1
Stillingar i rådmannsgruppa




Stillinga som rådmann med ansvar og mynde gjeve av det politiske styringssystemet/ kommunelova.
Stillinga som assisterande rådmann som er rådmannen sin stadfortredar har ansvar
for stabsfunksjonane, servicekontoret og tenestene rådmannen tillegg han ansvar for.
Stillinga som økonomisjef har ansvar for kommunen si økonomistyring og
økonomikontor.
Stillinga som kommunalsjef har den skulefaglege kompetansen i organisasjonen og
får ansvar for dei tenestene rådmannen tillegg han ansvar for.

6.2
Leiargruppa
Kommunen si leiargruppe er sett saman av:





6.3
rådmannen som er kommunen sin overordna leiar
avdelingsleiarane som er avdelingane sin overordna leiar.
assisterande rådmann,
kommunalsjef
økonomisjef
Fordeling av ansvar innan rådmannsgruppa.
Rådmann
Rådmannen har det overordna ansvaret for den kommunale organisasjonen
Assisterande rådmann
Assisterande rådmann er rådmannen sin stedfortredar og har ansvar for fag, økonomi og personell i
tenestene



Servicekontoret
Frivilligsentralen
Staben
Assisterande rådmann har ansvar overfor fylgjande avdelingar:






PLOMS
Teknisk drift
Nav
Plan, bygg, oppmåling og miljø
Helse
Kultur
9
Økonomisjefen
Økonomisjefen har ansvar for kommunen si økonomistyring saman med dei
budsjettansvarlege i avdelinga og i administrasjonen. Han har og ansvar for fag, økonomi og
personell i tenesta:

Økonomikontoret
Kommunalsjefen
Kommunalsjefen har det skulefaglege ansvaret i organisasjonen og har ansvar for
avdelingane:




Kaland barne- og ungdomsskule
Kaland barnehage
Årås skule
Austrheim Kystbarnehage
Kommunalsjefen har ansvar for fag, økonomi og personell i tenester som:



PPT
Barnevern
Vaksenopplæring
I enkelte sakskompleks og prosjekt vil medlemmene i rådmannsgruppa arbeida inn mot avdelingar
som ikkje ligg i eige ansvarsområde. Døme kan vera:



Assisterande rådmann sitt ansvar som personalsjef for heile organisasjonen
Kommunalsjefen sitt ansvar inn mot Kvalitetslosen
Økonomisjef og assisterande rådmann sitt arbeid med det pågåande forbetringsprosjektet
Lista er ikkje uttømmande
10
7. Oppbygging av den administrative strukturen i
kommuneadministrasjonen i Austrheim
Rådmann
Rådmannsgruppe
Rådmann
Assisterande rådmann
Kommunalsjef
Økonomisjef
Leiargruppa
10
avdelingsleiarar
Teneste
Vaksenopplæring
Teneste
Stab
Barnevern
Personal
Teneste
Prosjektleiar AHL
Frivilligsentral
Samfunnsutviklar
Økonomi
Teneste
Skatt
Grønt arbeid
Folkehelsekoordin/
konsulent.
Teneste
Servicekontor
Teneste
PPT
7.1 STAB OG STØTTEFUNKSJONANE
Staben dekker administrative fellesfunksjonar som servicekontoret, personale,
samfunnsutvikling, folkehelsearbeid m.m. Staben er samansett av tilsette som utfører
administrative, planleggjande og tverrfaglege oppgåver i tillegg til støttefunksjonar for
rådmannen, rådmannsgruppa, tenesteapparatet og avdelingane. Assisterande rådmann har
ansvar for personell og fag i desse einingane.
7.2 TENESTEYTANDE EININGAR ORGANISERT I RÅDMANNEN SIN
STAB.
Det er oppretta ulike tenesteytande einingar som har funksjon både innad i organisasjonen
og ut mot innbyggjarane. Innhaldet i dei ulike tenestene går fram av oppsettet for kvar
eining i denne organisasjonsplanen.
11
7.3.1 Organisering Staben
Namn
Staben
Leiing
Overordna leiing: Rådmannen
Assisterande rådmann har ansvar for drifta av stabs- og
servicekontoret og styrer dette på vegne av rådmannen.
Assisterande rådmann er med i rådmannsgruppa og leiargruppa
saman med rådmannen. Rådmannen avgjer om nokon skal fungera i
assisterande rådmann sin stad dersom denne er borte, og i tilfelle
kven.
Stabskontoret skal ha hovedfokus på fagleg arbeid, fagleg utvikling,
Oppgåver og
ansvarsområde tenesteproduksjon og service til interne brukarar.
er m.a.
Kontoret har som ansvarsområde m.a:
Innanfor administrativ styring og leiing:





Sakshandsaming internt og til politiske styrings- og kontrollorgan
Kommuneplanlegging
Utviklingsarbeid
Førebuing og gjennomføring av val
Samarbeid / kontakt med eksterne organ, fylke og fylkesmann /
stat
 Gi støtte, rettleiing og opplæring internt i sentraladministrasjonen
og til avdelingane etter behov.
Innanfor personal og organisasjon:






Rutinar og reglement
Opplæring / etterutdanning / kompetanseutvikling
Organisasjonsutvikling
Førebuing og gjennomføring av lokale tingingar
Systemansvar for helse, miljø og trygg leik (HMT). Systemansvar
attføring, AKAN. Oppfølging av langtidssjuke.
Bedriftshelseteneste Tilsetjing / oppseiing. Langtidspermisjonar.
Pensjonsordningar
Lærlingar / lærlingeordninga
Samarbeid / kontakt med tillitsvaIde
Innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
IKT er ein nøkkelfunksjon som må fungera til ei kvar tid. Sentrale
oppgåver er:

Driftsansvar for kommunen sitt IKT-system, nettverk,
programvare o.a. Brukarstøtte
 Tryggleiksrutinar / -opplegg
 Iverksetjing av IKT-plan / Opplæring i bruk av IKT
Dette fagfeltet har rådmannen delegert til rådmannen i Osterøy og
IKTNH.
Folkehelsearbeid
 Utviklingsarbeid innan folkehelse etter lov om folkehelse
Samfunnsutvikling
 Samfunnsutvikling
 Næringssamarbeidet
Landbruk
 Dette fagfeltet har rådmannen delegert til rådmnn i Radøy og det
interkommunale landbrukskontoret.
12
Stillingsheimlar
1,00 Personalkonsulent
1,00 Leiar frivilligsentral
1,00 Rådgjevar(0,6)/folkehelsekoordinator(0,4)
1,00 Prosjektleiar AHL (til og med 31.12.2015)
0,50 Næringssjef/samfunnsutviklar (samarbeid med Lindås, til og
med 31.12.2015)
Merknader
Assisterande rådmann har det overordna ansvaret for feltet.
Stillingsheimelen som seniorkonsulent (0,60) vert nytta når det er
aktuelt, jfr.”Seniorpolitisk plan”
Staben kan tidvis verta mellombels utvida med prosjektleiar(-ar).
7.3.1. Organisering teneste Grønt Arbeid
Namn
Grønt arbeid
Leiing
Overordna leiing: Rådmannen
Assisterande rådmann har ansvar for drifta av Grønt arbeid og styrer dette
på vegne av rådmannen.
Det daglege arbeidet skjer i nært samarbeid med Nav når det gjeld personar
som vert sysselsette og driftsavdelinga når det gjeld oppgåver.
Rådmannen i samråd med assisterande rådmann avgjer om nokon skal
fungera i assisterande rådmann sin stad dersom denne er borte, og i tilfelle
kven.
Intern
organisering
Ein arbeidsleiar er tilsett i 100% stilling for å koordinera den daglege drifta
innan Grønt arbeid.
Oppgåver og
ansvarsområde er
m.a.
Ansvarsområde
Vaktmeisterarbeid

Stillingsheimlar
Selja vaktmeistertenester m.a. inn mot burettslag, forretningssenter,
institusjonar, bedrifter, eldre.
 Vera med og utføra vedlikehald av kommunale bygg og anlegg etter
avtale med driftsavdelinga.
 Koordinera tiltak inn mot sysselsette i tenesta
 Koordinera tenestene inn mot framtidig arbeidsliv og/eller
opplæringsinstitusjonar for brukarane
 Opplæring/etterutdanning/kompetanseutvikling
 Utviklingsarbeid
 HMT/internkontroll
100 % arbeidsleiar
Merknader
13
7.3.2 Organisering teneste PPT
Namn
PPT
Leiing
Overordna leiing: Rådmannen
Kommunalsjefen har ansvar for drifta av familiekontoret og styrer dette på
vegne av rådmannen.
Rådmannen i samråd med kommunalsjefen avgjer om nokon skal fungera i
kommunalsjefen sin stad dersom denne er borte, og i tilfelle kven.
Intern
organisering
Fagleg leiar har hovudansvaret for drifta vedPPT-kontoret, med eit spesielt
ansvar for ei fagleg koordinering av den løpande drifta av kontoret og for
samordning med dei andre tenestene innan området..
Oppgåver og
ansvarsområde er
m.a.
Ansvarsområde
PPT





Diagnostisering av barn og elevar som treng hjelpetiltak
Utgreiing kring fagvanskar eller andre vanskar hos barn og ungdom
Testing av barn og elevar med tilbakemelding til føresette og
barn/elevar
Rettleiing av lærarar som har ansvar for hjelpetiltak for barn og elevar
Diagnostisering og rettleiing inn mot vaksenopplæringstiltak
Felles tenester
Stillingsheimlar
 Sakshandsaming internt og for rådmannen
 Koordinera tiltak inn mot brukarane av tenestene for PPT
 Koordinera tenestene inn mot barnehagar og skular for brukarane
 Opplæring/etterutdanning/kompetanseutvikling
 Utviklingsarbeid
 HMT/internkontroll
100 % fagleiar/spesialpedagog
100% logoped
80 % spesialpedagog
Merknader
14
7.3.4 Organisering teneste Barnevern
Namn
Barnevern
Leiing
Overordna leiing: Rådmannen
Kommunalsjefen har ansvar for drifta av barnevernet og styrer dette på
vegne av rådmannen.
Kommunalsjefen i samråd med rådmannen avgjer om nokon skal fungera i
kommunalsjefen sin stad dersom denne er borte, og i tilfelle kven.
Intern
organisering
Fagleiar har hovudansvaret for drifta ved familiekontoret, med eit spesielt
ansvar for ei fagleg koordinering av den løpande drifta av kontoret og for
samordning med dei andre tenestene innan området.
Oppgåver og
ansvarsområde er
m.a.
Barnevernet har som ansvarsområde m.a: .
Barnevernstenester



Barnevernstiltak i familien
Barnevernstiltak utanfor heimen
Førebyggjande tiltak
Felles tenester
Stillingsheimlar
 Sakshandsaming internt og for rådmannen
 Koordinera tiltak inn mot brukarane av tenestene for familiekontoret
 Opplæring/etterutdanning/kompetanseutvikling
 Utviklingsarbeid
 HMT/internkontroll
100 % barnevernleiar
100 % barnevernmedarbeidar
100 % barnevernmedarbeidar
Merknader
15
7.3.5 Organisering teneste Vaksenopplæring
Namn
Vaksenopplæring
Leiing
Overordna leiing: Rådmannen
Kommunalsjefen har ansvar for drifta av vaksenoppløæringa og styrer dette
på vegne av rådmannen.
Rådmannen i samråd med kommunalsjefen avgjer om nokon skal fungera i
kommunalsjefen sin stad dersom denne er borte, og i tilfelle kven.
Intern
organisering
Ein av lærarane innan vaksenopplæringa har eit ansvar for i samråd med
kommunalsjefen å koordinera det daglege arbeidet innan
vaksenopplæringa.
Oppgåver og
ansvarsområde er
m.a.
Ansvarsområde
VAKSENOPPLÆRINGA


Stillingsheimlar
Spesialundervisning for vaksne
Gi vaksenopplæring til brukarane etter vedtatt omfang, dette kan vera
spesialpedagogikk eller språkopplæring
 Koordinera tiltak inn mot brukarane av tenestene
 Koordinera tenestene inn mot arbeidsliv og opplæringsinstitusjonar for
brukarane
 Koordinera opplæring og arbeid for brukarane med spesielle behov
 Opplæring/etterutdanning/kompetanseutvikling
 Utviklingsarbeid
 HMT/internkontroll
Lærarar i ulike stillingsstorleikar avhengig av omfang på undervisninga.
Merknader
16
8. Endringar i avdelingar som fylgje av omorganiseringa.
På bakgrunn av personell og oppgåver frå Familiekontoret er fordelt, vert det endringar i avdelingane
Helse og PLOMS.
8.1.
Organisering avdeling Helse
Leiing:
Overordna leiar: Rådmannen
Avdelinga vert leia av avdelingsleiar med nemninga kommuneoverlege.
Kommunoverlege har eit overordna og samla ansvar for alle deler av
helsetenesta og er med i kommunen si leiargruppe.
Kommuneoverlege i samråd med rådmannen, avgjer om nokon skal
fungera som avdelingsleiar dersom denne er borte, og i tilfelle kven.
Intern
organisering:
Avdelinga er delt inn i fagområda:
 Legeteneste
 Fysioterapi
 Psykiatri
 Helsestasjon
 Jordmortenesta
Kommuneoverlege har det daglege ansvaret for fag og dagleg drift av
legekontoret.
Fysioterapeut har det daglege ansvaret for fag og drift av
fysioterapitenesta.
Psykiatrisk sjukepleiar har det daglege ansvaret for fag og dagleg drift av
psykiatritilbodet
Leiande helsesøster har det daglege ansvaret for fag og dagleg drift av
helsestasjonen/jordmortenesta.
Funksjonen som ansvarleg for den daglege drifta av helsesenteret er
tillagd ein av stillingane ved senteret.
Oppgåver og
LEGEKONTOR
ansvarsområde
 Kurativ helsearbeid, - diagnose, behandling og rehabilitering
 Førebyggjande helsearbeid
er m.a.:
 Medisinsk og fagleg rådgjeving
 Offentlege tilsynsoppgåver
 Miljøretta helsevern
 Smittevern
FYSIOTERAPI
 Førebyggjande og behandlande fysioterapi
PSYKIATRI.



Psykiatritenester
Individuell oppfølging av personar som treng desse tenestene
Hjelp til behandling, oppfølging og mestring av psykisk sjukdom.
17
HELSESTASJON




Vaksinasjonar
Svangerskapsomsorg/-kurs
Skule- og helsestasjonsteneste
Helsekontrollar
Stillingsheimlar:
FELLESOPPGÅVAR
 Sakshandsaming internt/for rådmannen
 Kommuneplanlegging
 Fakturering, refusjonskrav, innbetalingar, tilskot m.v
 Tilsetjingar
 Opplæring/etterutdanning/kompetanseutvikling
 Utviklingsarbeid
 HMS / internkontroll
Sjå eige oversyn over bemanninga i organisasjonen Austrheim kommune
Merknader:
Notar.
(1) Fakturering, refusjonskrav, innbetalingar , tilskot m.v. i samsvar med
kommunen sitt økonomireglement og vedtekne rutinar og opplegg
for internkontroll
(2) Tilsetjingar i samsvar med kommunen sitt tilsetjingsreglement.
Det vert elles vist til delegeringsreglement, leiaravtalen for
avdelingsleiar, verksemdsplanen for avdelinga og overordna kommunale
styringsdokument.
18
8.2.
Organisering PLOMS
PLOMS – Pleie, omsorg og heimebaserte tenester
Leiing:
Overordna leiar: Rådmannen
Avdelinga vert leia av ein avdelingsleiar. Denne avdelingsleiaren har eit
overordna og samla ansvar for alle deler av pleie- og omsorgstenesta og er
med i kommunen si leiargruppe.
Avdelinga har ein nestleiar som fungerer i avdelingsleiar sin stad når denne
er borte.
Avdelingsleiar i samråd med rådmannen, avgjer om nokon skal fungera som
avdelingsleiar/nestleiar dersom desse er borte, og i tilfelle kven.
Intern
organisering
Avdelinga har ei stilling som nestleiar/avdelingssjukepleiar som på vegne av
avdelingsleiaren har ansvar for fag og dagleg drift i pleie- og
omsorgsavdelinga.
Desse stillingane er lagd til stillingar i avdelinga med ansvar for fag og
dagleg drift:
 Avdelingssjukepleiar for Nordliheimen
 Fagansvar Nordlia
 Fagansvarleg for kjøkken, vaskeri og reinhald.
 Arbeidsleiar arbeidssenteret
Avdelingsleiar i samråd med rådmannen, fordeler ansvarsområde til dei
ulike funksjonane. Det vert vist til pkt. 3.8 og 3.9 i denne planen.
Oppgåver og
ansvarsområde er
m.a.:



Pleie, omsorg, hjelp i institusjon
Pleie, omsorg, hjelp til heimebuande
Pleie, omsorg, hjelp til bebuarar i bustader for eldre og
funksjonshemma.
 Aktivisering eldre og funksjonshemma
 Butilbod i institusjon
 Butilbod utanfor institusjon
 Omsorgsløn
 Burettleiing
 Tryggleiksalarm
 Matombringing
 Avlastningstilbod og avlastningsordning
 Brukarstyrt personleg assistent
 Oversikt, rapport psykisk utviklingshemma og kontrollar på feltet
 Betaling langtidsopphald i institusjon, etteroppgjer og kontroll av
betalingsvedtak i samarbeid med servicekontoret.
 Tildeling av kommunale omsorgsbustader i samsvar med vedtekne
retningslinjer.
 Tildeling av støttekontakt
Arbeidssenteret


Vera ein aktivitetsstad for personar med nedsett arbeidsevne.
Driva ulik produksjon for sal.
19

Gi dei som har arbeidssenteret som arbeidsplass eit
meiningsfylt dagtilbod
Fellesoppgåver
Stillingsheimel
Merknader:
 Sakshandsaming internt/for rådmannen
 Kommuneplanlegging
 Fakturering, refusjonskrav, innbetalingar, tilskot m.v
 Tilsetjingar
 Opplæring/etterutdanning/kompetanseutvikling
 Utviklingsarbeid
 HMS / internkontroll
Sjå eige oversyn over bemanninga i organisasjonen Austrheim kommune
Notar.(1) Fakturering, refusjonskrav, innbetalingar , tilskot m.v. i samsvar
med
kommunen sitt økonomireglement og vedtekne rutinar og opplegg for
internkontroll
(2) Tilsetjingar i samsvar med kommunen sitt tilsetjingsreglement.
Det vert elles vist til delegeringsreglement, leiaravtalen for avdelingsleiar,
verksemdsplanen for avdelinga og overordna kommunale styringsdokument.
9. Vidare arbeid
I denne rapporten er det tatt med dei områda i organisasjonen som vert endra i denne omgang.
Rådmannen vil etter at denne rapporten har vorte lagt fram til orientering, gå vidare med å
skriva om heile organisasjonsplanen. Til det arbeidet vil det bli oppretta ei arbeidsgruppe
beståande av representantar frå:
 Rådmannsnivå
 Avdelingsleiarane
 Tilltsvalde
Austrheim 03.09.2015
Jan Olav Osen
Olav Mongstad
Torleiv Frotjold
20
Olav Andersen
AUSTRHEIM KOMMUNE
Rådmannen
Olav Mongstad
Dykkar ref.:
Vår ref.:
15/673 - 4 / WMY
Dato:
01.09.2015
Drøftingsmøte om administrativ organisering i
Familiekontontoret
Møtedato
Møtestad
Desse møtte
Forfall
31.08.15
Børilden
Ass. rådmann Olav Mongstad, personalkonsulent Wenche Myrmel, delar av møte
Torleiv Frotjold, HTV i Utdanningsforbudet Geir Follesø og HTV i FO Nathalie
Håland.
Unn Iren Kamande (NSF).
Saker til handsaming
Merknad
Møte starta med at vi tok ein gjennomgang på kva drøftingar er.
Organisasjonane meiner det er viktig at ein får fram meiningane til
medlemmane, men at dei veit at rådmann har styringsrett. Dei meinte
også at rapporten som var laga såg ferdig ut og at tillitsvalde burde vore
med på eit tidlegare tidspunkt.
Mongstad gjekk igjennom den økonomiske situasjonen for kommunen.
Politikarane ville ha ekstraordinært kommunestyre i sommar grunna den
økonomiske situasjonen. Administrasjonen må vurdere alle sjansar til å
redusere underkot.
Vi kan kome i -10 millionar i underskot som skal takast inn att i år 15/16 og
17.
Vi har skattesvikt i mai på -6,1 millionar. Vi må vurdere eigendomskatt på
næringsbruk, hus og hytter.
Har kutta ingeniørstilling i 60%, arbeidsleiar i ploms i 40%, Austrheim
kystbarnehage og Kaland barnehage har kutta i stillingar og Årås skule har
kutta i stillingar.
Sætremarka 2
5943 Austrheim
Telefon: 56 16 20 00
Faks:
56 16 20 01
post@austrheim.kommune.no
Heimeside: www.austrheim.kommune.no
Org.nr. 948350823
Bankkonto: 1594.11.80407
Ved å legge ned Familiekontoret og setje kommunepsykologstillinga
vakant spara ein kr. 360 000,- og kr. 750 000,- i 2016.
Geir Follesø fekk informasjon frå Olav Mongstad på korleis ledige stillingar
blir handsama i kommunen. Alle ledige stillingar blir tatt opp i ei gruppe
der rådmannsgruppa er med og to tillitsvalde (Fast medlem Fagforbundet
med Utdanningsforbundet som vara og den organisasjonen der stillinga
naturleg høyrer til).
Ass. rådmann sa at den organisatoriske endringa er styrt av økonomiske
rammer.
Familiekontoret blir lagt ned.
Helsesøsterstillingane, jordmor og psykiatri vert ført over til
Helseavdelinga. Stillinga som kommunepsykolog vert lagt inn i
helseavdelinga, men stilt vakant.
Barnevern og PPT vert lagt i stab hos kommunalsjef for oppvekst.
Alle desse tenestene vil og i framtida ha eit ansvar for å samarbeide og
samordne tenestene sine. Kommunalsjef oppvekst og kommuneoverlege
har sett i gang eit samarbeid for at ei fagleg samordning av tenestene blir
vidareført.
Geir Follesø (Utdanningsforbundet):
Ser at omorganiseringa er skjedd ut frå økonomi. Det vil bli eit stort savn
at ein ikkje har kommunepsykolog for lærarane. Det har vore viktig med
nærleik til tenesta.
Kva med innsparinga når ein må leiga inn psykologtenester? Då sparar ein
ikkje kr. 360 000,- i 15 osv?
Ass.rådmann svara at vi skal bruke psykolog til ein del testar ved PPT der
det er naudsynt. Det er kommunlegen som styrer bruk av innleigd
psykolog.
Geir Follesø (Utdanningsforbundet):
Små kommunar får kritikk for at det er få få fagfolk. Familiekontoret var
oppretta for å samle fagpersonar. Ved at Familiekontoret blir lagt ned kan
det få negative konsekvensar.
Ass.rådmann svara at avdelingsleiar Helse og kommunalsjef oppvekst har
ansvar for samarbeidet fagpersonane imellom.
Nathalie Håland (FO):
Ein ser at ein har behov for psykolog. Ikkje kvar dag, men saker på
individnivå. Det har vore positivt for barnevern at dei kan bruke både
Side 2 av 4
psykiatrisk sjukepleiar og psykolog i enkeltsaker. Psykologen har dei brukt
med samtalar til born/ungdom.
Borna må ha eit symptom før BUP kan nyttast. Difor meiner Håland at om
eit par år vil vi sjå konsekvensane ved at vi ikkje har psykolog.
Austrheim kommune er ein liten kommune. Ved å leggje ned
Familiekontoret splitter vi opp fagpersonane. I ein travel kvardag kan
samarbeid bli eit problem.
Omorganiseringa av Familiekontoret gjekk alt for fort. Også oppretting av
Familiekontoret gjekk fort.
Ass. rådmann svara at ved opprettinga av Familiekontoret var dette ein
lang prosess. Det var sett ned ei eiga gruppa som arbeide med det. Det var
stor usemje avdelingane og tillitsvalde imellom om ein skulle opprette
Familiekontoret eller om det skulle vere to seperate avdelingar.
Ved nedlegginga av Familiekontoret ser ass.rådmann at ein skulle hatt
drøftingar tidligare med FO, NSF og Utdanningsforbundet. Ass.rådmann
trudde at det hadde vore ført drøftingar. Vi fekk så tilbakemelding frå
organisasjonane på at det var meir informasjon enn drøfting.
Når oppseiinga til psykolog/avdelingsleiar kom for tre månadar sidan
hadde ikkje arbeidsgjevar oppfatning om kva som skulle gjerast.
Det vart laga eit notat som vart diskutert med avdelingsleiar i sommar.
Kommunalsjef og Lunde hadde møte med dei tilsette som ikkje var på
ferie.
Ass. rådmann vil setje ned ei gruppe av rådmannsnivå, avdelingsleiarar og
tillitsvald som får til oppgåve å revidere heile organisasjonsplanen.
Rådmann har full styringsrett over administrativ omorganisering og gruppa
skal ikkje innehalde politikarar.
Dei tillitsvalde må peike ut ein representant/representantar til gruppa.
Med helsing
Wenche Myrmel
personalkonsulent
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur
Side 3 av 4
AUSTRHEIM KOMMUNE
Rådmannen
Inger Aasen
Åråshøgda 30
5943 AUSTRHEIM
Dykkar ref.:
Unnateke off.
§ 14 1. ledd
Vår ref.:
15/673 - 3 / WMY
Dato:
25.08.2015
Drøftingsmøte administrativ organisering
Møtedato
Møtestad
Desse møtte
13.08.15
Møterom Børilden
Ass.rådmann Olav Mongstad, Personalkonsulent Wenche Myrmel, HTV Inger Aasen
(Fagforbundet) og HTV Susann Dragøy (DELTA).
Forfall
Saker til handsaming
Merknad
Endringar/tilpasningar i organisering av Familiekontor og økonomikontor
Ass.rådmann viste til rapport som tar for seg dei organisatoriske
endringane som vert gjort når Familiekontoret vert lagt ned. I tillegg
tar rapporten inn endringar rådmannen vil gjera for økonomikontoret.
Rådmannen legg denne fram rapporten til orientering. Når denne
rapporten er tatt til vitande, vil rådmannen setja ned ei gruppe av:



Rådmannsnivå
Avdelingsleiarar
Tillitsvalde
Gruppa får i oppgåve å revidera heile organisasjonsplanen etter dei
endringane som har vorte gjort sidan planen vart skriven i 2005.
Rådmann avgjer organisastoriske endringar. Rådmann har ansvar for å
gjera dei endringane eller tilpassingane som til ei kvar tid er naudsynt.
Familiekontoret blir lagt ned.
1. Helsesøsterstillingane, jordmor og psykiatri vert ført over til
Helseavdelinga
2. Stillinga som kommunepsykolog vert lagt inn i helseavdelinga,
Sætremarka 2
5943 Austrheim
Telefon: 56 16 20 00
Faks:
56 16 20 01
post@austrheim.kommune.no
Heimeside: www.austrheim.kommune.no
Org.nr. 948350823
Bankkonto: 1594.11.80407
men stilt vakant.
3. Barnevern og PPT vert lagt i stab hos kommunalsjef for oppvekst.
Alle desse tenestene vil og i framtida ha eit ansvar for å samarbeide
og samordne tenestene sine. Kommunalsjef oppvekst og
kommuneoverlege har sett i gang eit samarbeid for at at ei slikt
fagleg samordning av tenestene vert vidareført.
Aasen og Dragøy hadde ingen merknader til endringane ved
Familiekontoret.
Økonomikontor:
Olav Mongstad orienterte.
Rådmannen ser det som naturleg å endra på organiseringa i kontoret
for å skilja sterkare mellom funksjonane i kontoret. Dei tre
funksjonane er:



Skatt
Lønn
Rekneskap
Økonomisjefen sin rolle er sterkare knytt opp mot overordna
økonomistyring. Han har uansett organisering det overordna ansvaret
for alle tre funksjonane, men vi vil fordela meir ansvar for den
daglege drifta ut til kvar av dei tre fagansvarlege. Denne
organisatoriske endringa fangar opp dei endringane i ansvar som har
føregått over tid.
Innspel frå Susann Dragøy (Delta):
Ser positivt på endringane som rådmann har lagt fram med at ein får
ein fagleiar lønn og ein fagleiar økonomi og skatteoppkrevjar.
Kjem med innspel at fagleg instruksjonsmynde innafor skatteområdet
har staten, og det vert utøvd gjennom Finansdepartementet,
Skattedirektoratet og Skatt Vest og ikkje økøonomisjefen i
kommunen.
Innspel frå Inger Aasen (Fagforbundet):
Er usikker i bruk av stillingsnemning fagleiar for økonomi og
fagleiar lønn når dei ikkje har tilsette dei skal leie.
Side 2 av 3
Med helsing
Wenche Myrmel
personalkonsulent
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur
Inger Aasen
Susann Dragøy
Olav Mongstad
Side 3 av 3
Sakspapir
Saksnr
Utvalg
Type
Dato
136/15
Formannskapet
PS
07.10.2015
085/15
Kommunestyret
PS
21.10.2015
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Rolf-Henning Myrmel
FA - Q03
15/857
Vintervedlikehald - 2015 - 2019
Vedlegg
Tilbodsopning vintervedlikehald 15.09.2015
Roder vintervedlikeald
Framlegg til vedtak:
Austrheim kommunestyre gjev rådmannen fullmakt til å inngå kontrakt med E Haugen as for sone 1
og 3, med Anders Austrheim for sone 2 og 4 og med Jan Ove Arnø for sone 5. Kostnaden vert dekka
frå konto 600.3330.12305 Vintervedlikehald..
Formannskapet - 136/15
FS - behandling:
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd.
FS - vedtak:
Austrheim kommunestyre gjev rådmannen fullmakt til å inngå kontrakt med E Haugen as for sone 1
og 3, med Anders Austrheim for sone 2 og 4 og med Jan Ove Arnø for sone 5. Kostnaden vert dekka
frå konto 600.3330.12305 Vintervedlikehald..
Saksopplysninger:
Bakgrunn
Vintervedlikehaldet for perioden 2015-2019 har vert lyst ut på Doffin.
Kommunen var delt inn i 5 roder slik at fleire kunne delta og ein fekk inn 4 tilbod.
Vurdering
Tilbod 1, Jan Ove Arnø.
Tilbod gjaldt for sone 5 og var på kr 40 000 i beredskap og kr 700 pr/t.
Tilbod 2, E.Haugen AS.
Tilbod likt for alle soner og ved enkeltsoner. Tilbodet var på kr 80 000 i beredskap pr sone og kr 600
pr/t.
Tilbod 3, Anders Austrheim
Tilbod for sone 1 var på kr 95 000 i beredskap og kr 700 pr/t
Tilbod 2,4 og 5 var på kr 45 000 i beredskap og kr 700 pr/t.
Tilbod samla for sone 2 og 4 var på kr 40 000 i beredskap og kr 700 pr/t.
Tilbod 4. Lundal AS.
Tilbod for sone 1 var på kr 80 000 i beredskap og kr 650 pr/t ilbod på sone.
Ved vurderinga av tilboda vart det rekna inn 100 t brøyting pr sone og ein fekk da ei slik rekkefølge.
Sone 1 og 3 – E.Haugen as ( 600 kr/t x 100)+ kr 80 000
= kr 140 000 pr sone.
Sone 2 og 4 – Anders Austrheim ( 700 kr/t x 100)+ kr 20 000 = kr 90 000 pr sone.
Sone 5.
– Jan Ove Arnø (700 kr/t x 100)+ kr 40 000
= kr 110 000.
Folkehelse
Miljø
Økonomi
Kostnaden vert dekka frå konto 600.3330.12305 Vintervedlikehald.
Konklusjon
Austrheim kommunestyre gjev rådmannen fullmakt til å inngå kontrakt med E Haugen as for sone 1
og 3, med Anders Austrheim for sone 2 og 4 og med Jan Ove Arnø for sone 5. Kostnaden vert dekka
frå konto 600.3330.12305 Vintervedlikehald..
Tilbod 1: Enkeltvis prising av roder
Pris gjeld enkeltvis kvar rode. Tilbydarane kan gje pris på alle roder dei ønskjer å vera med på å
konkurrera om. I dette tilbodet kan leverandør vinne ei eller fleire roder. For detaljert forklaring av
brøyterode, sjå vedlegg 2 og vedlegg 2a.
(Rettleiing: Fyll inn alle prisar eks. mva. for den/dei aktuelle roda/rodene, herunder timepris for
brøyting, timepris for strøing, beredskapspris pr sesong og pris for saltblanda strøsand pr. tonn.
Manglande utfylling av pris kan medføre avvising frå konkurransen)
Roder
Rode
Brøyteområde
1
Litlås, Kaland, Fonnes
2
Bakkøy, Ulvøy, Toftegard,
Mastrevikane og Vikane
3
Sætre, Årås, Leikvoll, Solen og
Njøten
4
Litlelindås, Hopland, Bergsvik og
Austrheim
5
Sævrøy, Krossøy. Dyrnes og
Rebnord
Brøyting per time
(Må fyllast ut)
Strøing per time
(Må fyllast ut)
Beredskapspris
(Må fyllast ut)
Tilbod 2: Prising av grupper av roder
Dette tilbodet omfattar prising av roder der det er ein føresetnad at ein vinn alle rodene for at
tilbodet skal vere gjeldande. Tilbydar kan levere fleire tilbod i konkurransen, både samletilbod og
enkeltvis prising av roder.
For detaljert forklaring av brøyterode, sjå vedlegg 2 og vedlegg 2 a.
(Rettleiing: Fyll inn alle prisar for den aktuelle roda, herunder timepris for brøyting, timepris for
strøing, beredskapspris pr sesong og pris for saltblanda strøsand pr. tonn. Manglande utfylling av pris
kan medføre avvising frå konkurransen)
Rode
Brøyteområde
1
Litlås, Kaland, Fonnes
2
Bakkøy, Ulvøy, Toftegard,
Mastrevikane og Vikane
3
Sætre, Årås, Leikvoll, Solen og
Njøten
4
Litlelindås, Hopland, Bergsvik og
Austrheim
5
Sævrøy, Krossøy. Dyrnes og
Rebnord
Brøyting per time
(Må fyllast ut)
Strøing per time
(Må fyllast ut)
Beredskapspris
(Må fyllast ut)
Sakspapir
Saksnr
086/15
Utvalg
Type
Dato
Kommunestyret
PS
21.10.2015
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Olav Mongstad
FA - D30, TI - &22
15/858
Namn på parken framfor kommunehuset
Framlegg til vedtak:
Bakgrunn
Kommunestyret – 077/15 – vedtak:
Saka vart utsett og rådmannen får i oppgåve å setja i gang ein namnekonkurranse. Saka skal opp i
neste møte i kommunestyret
I K-sak 029/15 vart det gjort fylgjande vedtak:
KS - vedtak:
Rådmann får fullmakt til å inngå avtale og starte arbeidet med opparbeiding av sentrumspark.
Det vil
bli inngått avtale med den tilbydar med lågaste pris, innanfor ei ramme på kr 2.098.146 eks
mva.
Kostnadene kr. 2.098.146,- eks. mva. skal dekkast med:
midlar avsatt på budsjett 2015:kr. 1.200.000,tilskot frå Hordaland fylkeskommune( kr. 500.000,-)
og eigne fond( 25300013
Utsmykking komm.bygg kr. 341.397
og 25300025 Kystlandsbyen - 2010 kr. 56.749).
Vurdering
Det har vore nytta namnet sentrumspark på prosjektet. No nærmar det seg ferdiggjering og det
bør setjast endeleg namn.
Å opparbeida kommunesentrum har vore eitt av delprosjekta i «Austrheim heile livet.» Det
prosjektet vert avslutta ved årsskiftet og opninga av parken gjer ei solid oppussing for
kommunesentrum.
Rådmannen meinar det er viktig med eit namn som gir identitet og foreslår at perken skal heita
Austrheimparken.
Namnet sentrumspark, viser ikkje til kvar parken er, medan å kalla det opp etter dagens
kommunenamn, Austrheim, vil gi identitet for heile kommunen.
Konklusjon
Rådmannen foreslår at parken framfor kommunehuset vert gitt namnet Austrheimparken.
Saksopplysninger:
Namn på parken framføre kommunehuset.
I rådmannen sitt første framlegg til namn på parken, la rådmannen fram namnet Austrheimparken.
Dette framlegget frå rådmannen står ved lag når saka vert fremja på nytt. Kommunestyret utsette
saka og sette i gang ein namnekonkurranse.
Det har vore god oppslutnad om denne konkurransen. 70 namn står med kvar sin forslagsstillar.
Nokre kjem med like namn, tilsamen er det sendt inn 58 namn, i tillegg kjem rådmannen sitt
framlegg. Forslaga kjem frå innbyggarar i Austrheim i alle aldrar, eine kjem frå ein bebuar på
Nordliheimen. Nokre framlegg kjem frå folk i andre kommunar enn Austrheim, i tillegg kjem eit
forslag frå ein som bur i England.
Kommunestyret får seg berre førelagt lista med forslag på namn og grunngjevingane frå dei som har
hatt eige grunngjeving for namnet. Lista med namn på forslagsstillarane vert oppbevart til trekninga
skal gjerast.
Nokre av namneforslaga er særnamn som er delte. Namnet på parken bør vera i eitt ord, einaste
unnataket er viss namnet Central Park vert nytta, eller dersom parken vert kalla opp etter ein person.
Eitt namn er med bindestrek, her bør ein i så fall nytta det samansette ordet.
Det er ingen av dei faste representantane som har kome med forslag, det er derimot nær slektskap til
medlemmer i kommunestyret, for ein representant har kona og barn kome med namneforslag. Det
er derimot varafolk som har kome med forslag på namn. Kommunestyret må drøfta korleis dei skal
forhalde seg til regelverket om inhabilitet.
Rådmannen oppfattar dette som ei sak politikarane vil engasjera seg i for å finna det passande
namnet. Saka vert derfor lagt fram utan noko anna framlegg enn det rådmannen la fram sist.
Konkurransen er lyst ut med tre premiar.
· Gåvekort frå Kjelstraumen , kr 500,· Gåvekort frå Kunsthuset Austrheim, kr. 500,· Gåvekort frå Mastrevik Torg, kr. 500,Rådmannen føreslår fylgjande framgangsmåte:
1. Kommunestyret avgjer namnet i møtet
2. Forslagsstillaren vinn gåvekortet frå Kjelstraumen på 500 kr.
3. Dersom det er fleire som har føreslått same namnet, vert alle premierte med dei andre
gåvekorta.
4. Dersom det er fleire enn tre som har forslag på namnet som vert bestemt, vert det
supplert med biletbok frå Austrheim som premie.
5. Dersom det er færre enn tre som føreslår vinnarmennet, vert resten av gåvekorta trekt
blant alle som leverte inn namn.
Det har og vore ein kronerullingsaksjon for å få firma til å finansiera lys i parken. Kostnaden med det
var ikkje lagt inn i det første delen av prosjektet, men tatt med som ein opsjon. 16 firma har gitt
5 000 kr kvar, tilsaman 80 000 kr. Det fullfinansierer lysoppsetjinga.
Både engasjementet rundt namneforslaga og oppslutnaden om lysa, må tolkast positivt, at
innbyggarane set pris på parken som no vert opna. Tilslutt må nemnast at det var Yngre
Sanitskvinnene som kom med det første innspelet om å få til ein park i kommunesentrum.
Framlegga om namn på parken:
Forslag på namn
1. Sentrumsparken
Grunngjeving
Sentrumsparken er enkelt og greit
2. "Slaghålo"
Når kommunens topper bevilger seg sjøl ei slaghåle til Kr 2.5
millioner + + er da vel på sin plass å kalle den for da den er.
Samuel Lervågs plass er eit godt forslag.. Dersom 2,5 MNOK skal
kunna rettferdiggjeras som fornuftig bruk av pengar (ever) må
namnet på parken verta Samuel Lervågs plass. Samuel Lervåg var
ein samfunnshøvding av godt, gamalt merke og ein stor pådrivar .
Hva med Samuel Lervågs plass?
Foreslår at den bør hete " Ole Lysø Parken " Få, om noen, har vel
gjort så mye bra for Austrheim opp gjennom årene.
3. Samuel Lervågs plass
4. Ole Lysø Parken
5. Ole Parken
6. Ringen
RINGEN - siden den har både perle (bro-kopien) og diamanter
(vannspeilet)
7. Kysthagen
8. Kyststripa
9. TpTs park
10. Rådhusparken
1. Sjøstrilparkjen
Ein av murane kan vel kallast "Klagemuren."
Sjøstrilparkjen e mitt forslag.
2. Austparken
3. Torgparken
4. Åråsparken
5. Central Park
6. Lerøyparken
7. Rådhusparken
8. Sirkelen
9. Familieparken
10. Kommuneparken.
11. Torg Parken
12. Torgparken
13. Sirkelparken.
14. Austrheim parken
15. Kulturparken
16. Kystparken
17. Torghagen
Fåreslår Torgparken denne gangen og
18. Bygdeparken
Kva med bygdeparken?
19. Viktors resort & spa!
20. Pengesluket
21. Park: Kystparken
vi synast passar i forhold til andre tiltak i sentrum av Austrheim
22. Bru: Austrheimbrua
23. Haakon Austrheim Park
Haakon Austrheim is a geologisk born in Austrheim now at UIO
24. Kyst Parken
25. Kystlandsparken
26. Lyngparken
27. Lyngheiparken
28. Landskapsparken
29. Treff-parken
30. Møtestaden
31. Pratestaden
32. Oasen
33. Solparken
34. Kvilesteinen
35. Kvilestaden
36. Setehagen
Sete vert nytta for heimstad til ein institusjon eller liknande.
(Dette må vel kunne reknast som sete for administrasj9onen til
Austrheim kommune. - Vegen som går forbi heiter Setenesvegen
- Sete - ein plass å sitte.
37. Senterparken
38. Konkylien
Fordi det passer med spiralmønsteret lagt i steinen, og fordi vi
bor i en kystkommune. En konkylie kan bringe historier fra fjerne
kyster, og plassen kan bli et sted der ulike kyster møtes og
utveksler tanker og erfaringer. En konkylie er også et hjem, og det
skal føles som å komme hjem når en sitter og drøser med gode
naboer og sambygdinger på benkene i den nye fine parken.
Gratulerer med en superflott park, og lykke til med konkurransen.
39. Folkeparken
40. Kommuneparken
41. Kvile
42. Flekken
43. Austrheimflekken
Parken vert fin og flott, men den er jo ikkje noko kjempesak. Så
mitt forslag er Flekken eller Austrheimflekken. Det har jo vore litt
ulike meiningar om denne "parken" nett som det kan vere med
ein føflekk. Set den midt i fjeset vert den lagt merke til. Nokon
syns den kan vere sjarmerande, mens andre ikkje syns den er like
gild
Same grunngjeving som ovanfor
44. Persparken
Synes det passer godt
45. Liaparken
46. Austlidparken
47. Nordli-parken
48. Nordlihøgda parken
49. Austrheimparken
Framlegg frå rådmannen frå sak 077/15
Sakspapir
Saksnr
Utvalg
Type
Dato
129/15
Formannskapet
PS
23.09.2015
087/15
Kommunestyret
PS
21.10.2015
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Frode Hervik
FE - 600
15/134
Ny kunst- og kulturattraksjon i kommunesentrum - Prinsippavklaring
Framlegg til vedtak:
Austrheim kommune er positive til flytting av Straume skule og Austrheim gamle skule til
kommunesentrum.
Det vert arbeidd med oppretting av ei stifting som står som eigar av bygga. Austrheim kommune,
Kystlandsbyen, Kunsthuset Austrheim og Austrheim kyst- og sogelag vert med/får tilbod om å vere
med i stiftinga.
Formannskapet - 129/15
FS - behandling:
Reidar Øksnes deltok ikkje under handsaming av denne saka.
Framlegg frå Ernst Stellberg:
Saka vert utsett.
Framlegget fekk 1 røyst(ernst Stellberg) mot 3 røyster og fell.
Rådmannen sitt framlegg vart vedteke med 3 mot 1 røyst(Ernst Stellberg).
FS - vedtak:
Austrheim kommune er positive til flytting av Straume skule og Austrheim gamle skule til
kommunesentrum.
Det vert arbeidd med oppretting av ei stifting som står som eigar av bygga. Austrheim kommune,
Kystlandsbyen, Kunsthuset Austrheim og Austrheim kyst- og sogelag vert med/får tilbod om å vere
med i stiftinga.
Saksopplysninger:
Kystlandsbyen AS og rådmannen ynskjer å flytte Straume skule og Austrheim gamle skule
Kystlandsbyen si tomt bortanføre barnehagen. Kystlandsbyen gjennomfører arbeidet med å flytte
bygga og setje dei i stand kostnadsfritt. Det vert oppretta ei stifting som skal forvalte bygga vidare
med ansvar for drift og vedlikehald. I stiftinga skal Kystlandsbyen, Austrheim kommune, Kunsthuset
Austrheim og Austrheim Kyst- og sogelag vere med. Denne løysinga opnar opp for sal av det gamle
kommunehuset.
Kystlandsbyen har i dialog med Austrheim kommune kome fram til ei plassering på området S3 og
Fr1 i reguleringsplanen mellom parkeringsplassen og vegen inn mot Kystlandsbyen, bortanføre
barnehagen. Det vert søkt om dispensasjon frå reguleringsplanen for å kunne plassere bygga der.
I følgje delegasjon frå rådmannen (§3-28) har kulturleiar i Austrheim kommune delegert mynde til å
følgje opp den delen av Lov om kulturminner som ikkje er forvalta av Hordaland fylkeskommune og
riksantikvaren. Tiltak som vedkjem SEFRAK-registeret når det gjeld bygningar oppført etter 1850, kan
kommunen gjere ei vurdering knytt til ei lokal kulturhistorisk interesse.
Når det gjeld Straume skule, har Radøy kommune ferdighandsama tiltaket, og alt ligg såleis til rette
for flytting av bygget frå deira side og grunneigar si side. Når det gjeld Austrheim gamle skule vart det
gjort ei vurdering av kulturverntenesta i Nordhordland. Det vart då konkludert med at Austrheim
gamle skule utelukkande har ein lokal kulturhistorisk verdi.
Straume skule vart oppført på Austrheim i 1862/63, og vart flytta derifrå til Straume i 1905. Huset var
opprinneleg kjøpt og flytta frå Masfjorden, slik at det har ein betydeleg alder, mest truleg frå 1700talet. Bygget er mellom dei eldste skulebygga i Nordhordland, kanskje det eldste. Austrheim gamle
skule vart oppført i 1906, og inneheld i dag ei lita skulehistorisk samling.
Bakgrunn
Radøy kommune fekk tidlegare i år inn søknad om riving av Straume skule, som var det første
skulebygget i Austrheim før det vart flytta. Ein tidlegare plan om å flytte bygget tilbake til Austrheim
vart då vekt til live. Kystlandsbyen AS kom med eit initiativ ovanfor Austrheim kommune om flytting
av bygget til Kystlandsbyen. Dette resulterte i ein prosess, der også ein ide om å flytte gamle
Austrheim skule til Kystlandsbyen vart lansert. No ynskjer Kystlandsbyen også å flytte denne.
Vurdering
Vurdering av kulturminneomsyn når det gjeld Straume skule er teke av Radøy kommune, som tilrår
flytting. Dette fordi det ikkje let seg gjere å ta vare på bygget der det står. Det same er tilfelle for
Austrheim gamle skule. I mange år har det vore gjort forsøk på å få frivillige til å ta over drifta av
skulen, men det har ikkje lukkast. Det er samla inn om lag 70.000 som står på eit fond til bevaring av
skulebygget. Når det ikkje let seg gjere å ta vare på bygget der det står, kan ei flytting vere ei god
løysing for å sikre at bygget vert teke vare på for framtidige generasjonar, samstundes som det også
vert lagt til rette for at det skal vere tilgjenegeleg for ålmenta.
Austrheim gamle skule og Straume skule plassert i kommunesentrum vil vere ein attraksjon i seg
sjølv, men det er samstundes viktig å fylle bygga med innhald. Kunsthuset Austrheim har ikkje gode
lokale i det gamle kommunehuset, og det ligg litt for langt vekke frå sentrumskjernen ideelt sett.
Dersom det gamle kommunehuset skal rustast opp til ein moderne standard, vil det verte eit svært
kostbart prosjekt som kommunen ikkje kan prioritere, og som Kusthuset ikkje vil ha høve til på eiga
hand.
Ei betre og meir langsiktig løysing vil vere å flytte Kunsthuset til dei gamle skulebygga i
sentrumskjernen. Der vil ein også ha plass til ei skulesamling forvalta av Austrheim kyst- og sogelag.
Det er i dag ei skulesamling på gamle Austrheim skule, som kan verte betre tilgjengeleg og tilrettelagt
for folk i ei ny løysing.
Når Kystlandsbyen tek kostnadane med flyttinga og istandsetting av skulebygga, er det
samfunnsentreprenørskap i ypparste klassse. Prosjektet er i seg sjølv så pass spenstig at det vil kunne
gi ein del profilering av Austrheim. Verdien av den innsatsen som Kystlandsbyen legg ned i dette,
samt at dei stiller tomt til rådvelde, er høg, og utan deira engasjement hadde ikkje dette vore
gjennomførbart.
Skulebygga er planlagt flytta i heilo når det gjeld Straume skule og delvis i heilo når det gjeld
Austrheim gamle skule. For å få dette til, vil ein vere heilt nøydd til å ha eit godt samarbeid med BKK
med tanke på linjenettet, som må midlertidig takast ned der det kryssar vegen. Vonaleg vil ein positiv
dialog med dei føre til ein avtale om dette.
Verken Kystlandsbyen eller Austrheim kommune ynskjer å stå som eigar av bygningsmassen.
Samstundes er det ynskje frå både Kystlandsbyen og Austrheim kommune ved rådmannen å vere
deltakande partar. Oppretting av ei stifting er såleis den mest nærliggjande modellen for å sikre drift
og vedlikehald av bygningane. Det er nærliggjande også å ta med Kunsthuset Austrheim og Kyst- og
sogelaget som partar i ei stifting.
Tilaket har ingen negative verknader for folkehelse og miljø. Kanskje er det snarare positivt, fordi det
legg opp til meir liv og rørsle i sentrum. Når det gjeld økonomi, er det slik at Kystlandsbyen tek
kostnadane med flytting og istandsetting av bygga. Når det gjeld vidare drift og vedlikehald, vert det
eit ansvar for ei nyoppretta stifting. Detaljane kring denne må avklarast nærare, men det er uaktuelt
for kommunen å påta seg høgare nettokostnader enn i dag knytt til Kunsthuset. For kommunen sin
del ligg det i denne løysinga også ein gyllen moglegheit til å kapitalfrigjere, ved å selje det gamle
kommunehuset på det opne markedet. Dette kan gi inntekter inn frå eit eventuelt sal, samstundes
som Austrheim kommune vert kvitt eit bygg med mange spørsmålstegn.
Konklusjon
Dei gamle skulane, Straume skule, inkludert uthuset, og Austrheim gamle skule, vert flytta til
Kystlandsbyen på tomta S3 og Fr1 i reguleringsplanen med atterhald om godkjenning av dispensasjon
frå reguleringsplanen. Det vert arbeidd for oppretting ei stifting ned ansvar for drift og vedlikehald av
bygningane. Eit kommunalt engasjement i denne vert å kome attende til
Sakspapir
Saksnr
Utvalg
Type
Dato
138/15
Formannskapet
PS
07.10.2015
088/15
Kommunestyret
PS
21.10.2015
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Olav Birger Andersen
FE - 150
15/532
Tertialrapport nr.2. 2015 med budsjettjusteringer
Vedlegg
Tertialrapport-2-31-8-2015
Framlegg til vedtak:
Tertialrapport nr.2. 2015 vert teke til vitande og budsjettjusteringer vert godkjent slik det ligg føre i
rapporten.
Formannskapet - 138/15
FS - behandling:
Framlegg frå Ernst Stellberg(H):
Det refererast til saksførebuinga for tertialrapport nr. 2 2015, og spesielt til første avsnitt som
lyder:"Ifølge økonomireglementet skal det legges fram en rapport som viser fram den økonomiske
situasjonen, avvik som har oppstått i driftsåret, tiltak må gjennomføres for å oppnå balanse mellom
budsjett og regnskap, samt konsekvenser av slike tiltak".
Då det er store manglar i høve til dette ovannemnde absolutte krav, så kan ikkje tertialrapport nr. 2
2015 med budsjettjusteringar godkjennast.
Framlegget fekk 2 røyster(Ernst Stellberg og Liv Ulvøy)
Rådmannen sitt framlegg vart tilrådd med 3 røyster.
FS - vedtak:
Tertialrapport nr.2. 2015 vert teke til vitande og budsjettjusteringer vert godkjent slik det ligg føre i
rapporten.
AUSTRHEIM KOMMUNE
TERTIALRAPPORT NR.2 2015
Saken gjelder
Ifølge økonomireglementet skal det legges fram en rapport som viser fram den
økonomiske situasjonen, avvik som har oppstått i driftsåret, tiltak som må gjennomføres
for å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap, samt konsekvenser av slike tiltak.
1. Saksopplysninger
TERTIALRAPPORT NR.2, ÅR 2015
PR.
31.8.2015
Inntekter
REGNSKAP BUDSJETT AVVIK
VIRKÅR 2015
ÅR 2015 BUD
( I hele tusen
kr.)
PR.31.8
PR. 31.8
Rammetilskudd
52 640
51 658
Skatteinntekter
50 561
51 593
Eiendomskatt
6 304
6 300
Andre Inntekter
45 937
48 520
Sum Inntekter
155 442
158 071
982
-1 032
4
-2 583
-2 629
REGNSKAP ÅRSBUD.
ÅRSBUD.
ÅR 2014
ÅR 2015
PR.31.8
51 513
53 807
6 304
44 556
156 180
ÅR 2015
RB1
72 230
84 803
12 600
81 460
251 093
OB
68 573
89 803
12 600
82 384
253 360
Utgifter
REGNSKAP BUDSJETT AVVIK
REGNSKAP ÅRSBUD. ÅRSBUD.
VIRKÅR 2015
ÅR 2015 BUD
ÅR 2014
ÅR 2015 ÅR 2015
PR.31.8
PR. 31.8
PR.31.8
RB1
OB
Personalutgifter 115 771
113 159
-2 612
111 897
182 430 182 430
Andre utgifter
50 674
51 808
1 134
52 919
74 263
70 930
Sum utgifter
166 445
164 967
-1 478
164 816
256 693 253 360
Resultat
-11 003
-6 896
-4 107
-8 636
-5 600
Tabellen som er vist ovenfor er delt inn i 4 hovedgrupper av inntekter. Disse gruppene
er: rammetilskudd, skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt og andre inntekter.
Tilsammen utgjør disse grupper av inntekter de totale inntekter for Austrheim kommune
pr.31.8.15, som er sammenlignet med budsjett på samme tidspunkt. Tabellen viser også
-
avvik mellom budsjett og regnskap hittil i år. I tillegg er også regnskap pr.31.8.2014 vist i
tabellen. Opprinnelig årsbudsjett og revidert budsjett nr. 1 er også lagt inn i tabellen.
Rammetilskudd
Av tabellen går det fram at rammetilskuddet er ca. 982 000 tusen kroner bedre enn
revidert budsjett.
Rammetilskuddet består av rammetilskudd, inntektsutjevning, skjønnsmidler fra
fylkesmannen, ekstra skjønnstilskudd, veksttilskudd og inntektsgaranti. Det positive
avviket så langt skyldes hovedsakelig inntekstutjevning som vi tror blir enda lavere ut
året p.g.a av stor svikt i skatteinntektene. Rådmannen forslår derfor å justere budsjettet
ytterligere ned i forhold til 1. tertial med 2. millioner kroner.
Kommuner som har skatteinntekter under et visst nivå i forhold til landsgjennomsnittet
mottar en bestemt andel av differansen mellom eget nivå og referansenivået gjennom
inntektsutjevningen. Samtidig trekkes kommuner som har skatteinntekt over et gitt nivå i
forhold til landsgjennomsnittet en viss andel av skatteinntektene som overstiger dette
nivået. Austrheim kommune har skatteinntekt som ligger over landsgjennomsnittet og
blir derfor trukket. Dette er også tatt høyde for i budsjettet. Når skatteinntektene går
ned, blir også trekket i inntektsutjevningen redusert.
Skatteinntekter
Skatteinntektene ligger ca. 1 million kroner under revidert budsjett 1, slik at vi pr.31.8
ligger ca 6. millioner kroner under opprinnelig budsjett. Fortsetter denne utviklingen tror
vi at vi kan få en skattesvikt på 10 millioner kroner ut året. Rådmannen tilrår derfor å
justere ned skatten med 5 millioner kroner ved denne tertialrapportering. Dette er også i
tråd med ovennevnte nedjustering når det gjelder inntektsutjevning.
Eiendomskatt
Når det gjelder eiendomsskatt er denne posten i samsvar med budsjett.
Andre inntekter
Andre inntekter viser et negativt avvik på ca.2,6 millioner kroner. Vesentlige inntekter i
gruppen andre inntekter er brukerbetalinger, kommunale årsgebyr, statstilskudd,
refusjon fra kommuner, integrerinstilskudd flyktninger og utbytte.
Når det gjelder det negative avviket for andre inntekter er det svikten i utbytte og
tilskudd til flyktninger som hovedsakelig har skyld i dette. Rådmannen justerte ned
budsjettet for utbytte med 1,7 millioner kroner ved 1.tertial rapportering. I tillegg
justerte han opp budsjettet på tilskudd flyktninger med 1,9 millioner kroner på grunnlag
av den informasjon vi fikk fra flyktningekonsulenten om bl.a gjenforening av familie og
flere flyktinger.
Når det gjelder status for flyktningene nå, er bildet blitt annerledes.
Flyktningekonsulenten har informert oss om at gjenforening ikke vil skje i inneværende
år, men neste år. Dette vi si at inntektene ikke kommer i år, men neste år.
Rådmannen tilrår derfor å justere ned budsjettet, når det gjelder tilskudd til flyktninger
med 1,9 millioner kroner.
Når det gjelder refusjon sykepenger og refusjon svangerskapspenger er disse postene
ikke med i summen av andre inntekter. De er derimot med i summen av
personalkostnader som skal kommenteres seinere her i rapporten.
Utgifter
Når det gjelder utgifter vises også til tabell ovenfor. Utgiftene er klassifisert i
personalkostnader og andre utgifter.
Personalutgifter
Personalutgiftene utgjør hovedtyngden av kostnadene i kommunen og er ifølge
årsbudsjettet over 70 % av totale inntekter.
Som nevnt under kommentarer for inntekter er refusjon sykepenger og
svangerskapspenger med i summen av personalkostnader. I årsbudsjettet er disse
postene budsjettert lavere enn det som virkelig bruker å komme inn. Refusjoner av
omtalte poster blir registrert fortløpende i regnskapet som en inntekt og krav mot NAV i
balansen.
Ved denne rapporteringen, viser personalkostnader et negativt avvik på ca. 2,6 millioner
kroner. Det negative avviket skyldes først og framst fastlønn statlige vilkår, annen lønn,
trekkpliktige godtgjørsler, introduksjonsstøtte og pensjonstrekk KLP.
Rådmannen tilrår å justere opp budsjettet med 1,5 millioner kroner på lønnsområdet.
Viser til avdelingsregnskap seinere i denne tertialrapporten når det gjelder fordeling av
ovennevnte oppjustering.
Andre utgifter
Når det gjelder andre utgifter er det et positvt avvik på ca. 1,1 millioner kroner.
Vesentlige poster i denne utgiftsgruppen er tilskudd, avdrag lån, renter på lån og
tjenstekjøp. Det positive avviket skyldes noen poster i driftsbudsjettet som er budsjettert
som overføring til investeringsregnskapet, men på grunn av underskudd i
driftsregnskapet blir ikke overføringen gjennomført dette året.
Som nevnt i tertialrapport 1, har vi bundet renten for 3 år (år 2015-2017) til en en
rentesats på 1,55 %. Det er budsjettert med 2 % rente i 2015 og 2016, mens det i 2017 er
budsjettert med 2,5 %. I økonomiplanen vil nevnte år bli rettet til 1,55 %.
Som også nevnt i 1.tertial rapport, har vi nå tatt opp ekstra lån utover det budsjetterte
med 14,7 millioner kroner til opprustning av Årås skole. Dette er i tråd med KS-sak 31/15.
Resultat
Resultatet ved denne tertialrapportering er minus 11 millioner kroner. Det er ca 4,1
millioner kroner dårligere enn budsjett og ca. 2,4 millioner kroner dårligere enn forrige
år.
Som det er gjort kjent for politikerne og kommunen, jobber administrasjonen
kontinuerlig med «forbedringstiltak» for å møte de sviktende skatteinntektene,
halvering av utbytte fra BKK, store overskridelser når det gjelder barnevern og sosiale
utbetalinger.
Til tross for ovennevnte tiltak, må vi øke underskuddet i prognosen som vi presenterte i
sist kommunestyret fra minus 11 millioner kroner til minus 12 millioner kroner. Dette
skyldes bl.a reduksjon i flyktningemidler. Prognosen er slik vi kan se det på nåværende
tidspunkt. Ting kan endre seg og i prognosen er det en del usikre poster som vi ikke helt
har oversikt over før vi får de virkelige tallene. Dette innebærer at prognosen kan bli
både bedre eller dårligere.
Som et resultat av budsjettjusteringene ved 1.tertial fikk vi et justert budsjett med et
underskudd på, 5,6 millioner. Netto justeringene ved denne rapportering 2.tertial, er på
minus 6,4 millioner kroner. Dette vil si at justert budsjett tertial 2 viser et akkumulert
underskudd på 12 millioner kroner. Dette er også i tråd med prognosen
Nedenfor er vist tabell og diagram over virkelig regnskapstall 2014, 2015 og budsjetterte
tall for 2015. Tallene er akkumulerte pr. måned.
TABELL
Resultat
Virk.2015
Bud 2015
Jan
Virk. 2014
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sept
Okt
Nov
Des
64 -11 478
-7 316 -5 089 -339
8 666
6 171 -11 003
286
-10 994
-7 022 -3 493 6 380 11 010 12 007
-6 896 -7 304 -6 764 -1 309 -12 000
172
-8 865
-5 049
-181 7 717 14 280 13 089
-8 636 -2 159 510
3 057
-5 140
20 000
15 000
10 000
5 000
Virk.2015
Bud 2015
Virk. 2014
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sept
Okt
Nov
Des
-5 000
-10 000
-15 000
Nedenfor er tabell over avdelingene i Austrheim kommune pr. 31.8.15. Virkelige tall er
sammenlignet med budsjett 2015 og virkelige tall 2014. Opprinelig budsjett er også vist.
Det er avvik i 2015 som blir kommentert og ikke avvik 2015/2014.
Det gjøres oppmerksom på at tallene som er vist er nettotall. Dette vil si inntekter minus
utgifter.
AVDELINGSREGNSKAP
AUSTRHEIM
KOMMUNE
RAMMEAVVIK PR.31.8.2015
100
101
190
200
201
210
211
220
221
250
251
255
290
300
301
302
330
331
332
333
500
501
600
604
605
800
801
802
803
804
899
900
VIRK
BUD
AVVIK
PR.31.8.15 PR.31.8.15
Rådmann
Politisk styring og kontrollorgan
Interne serviceeiningar til ford.
Administrasjon undervisning
Familiekontor
Årås skule
Kaland skule
Austrheim kystbarnehage
Kaland barnehage
Musikk- og kulturskule
Bibliotek
Anna kultur
Undervisning og arbeidssenter
Administrasjon helse og sosial
Helsetjeneste
Sosiale tjenester
Nordliheimen
Kjøkken Nordliheimen
Heimetjenester I
Heimetjenester II
Plan,byggesak,miljø
Interkomm.landbruk/veterinær
Administrasjon teknisk
Eigedomsavdeling
Reinhaldsavdeling
Sum Sted 100-605
Tilleggsløyvingar
Tilleggsløyvingar formannskap
Tilleggsløyvingar kommunestyret
Tilleggsløyvingar rådmann
Tilleggsløyvingar ordførar
Andre overordna innt./utgifter
Skatt, rammetilskot,avdrag, rent.
12 611
2 035
3 099
1 808
7 406
14 618
8 852
8 293
5 497
1 024
923
1 231
1 056
378
4 401
4 021
13 364
2 315
6 508
9 098
1 062
326
-99
5 426
3 617
118 870
334
1
189
763
9
200
-109 363
12 215
2 313
2 995
981
7 607
14 417
7 742
7 286
5 133
985
906
1 552
1 030
307
4 628
3 524
13 332
2 250
6 082
9 395
1 309
400
58
6 101
3 320
116 408
583
404
234
535
33
120
-111 421
-396
278
-104
-827
201
-201
-1 110
-467
-364
-39
-17
321
-26
-71
227
-497
-32
-65
-426
297
247
74
157
675
-297
-2 462
249
403
45
-228
24
-80
-2 058
TOTALT
11 003
6 896
NEGATIVT NEGATIVT
-4 107
VIRK
31.8.2014
12 462
2 078
3 322
1 277
6 098
13 701
8 280
8 020
5 381
993
897
1 374
1 128
307
4 572
956
13 869
2 296
6 281
9 355
1 218
222
43
6 422
3 479
114 031
23
10
52
463
10
100
-106 053
RB1
ÅR 2015
OB
ÅR 2015
17 031
17 031
3 390
3 390
4 740
4 740
1 687
1 687
10 884
8 884
23 171
23 171
12 877
12 877
12 851
12 851
8 623
8 623
1 607
1 607
1 451
1 451
2 404
2 404
72
1 657
522
522
7 554
7 554
4 887
3 887
22 000
22 000
3 564
3 564
9 786
9 786
7 811
7 811
2 229
2 229
600
600
-1 722
-1 722
9 378
9 378
5 112
5 112
174 094 171 094
875
875
250
250
351
351
750
750
50
50
-2 819
-2 819
-167 951 -170 551
8 636
5 600
NEGATIVT
Ansvar 100,101 og 190 Rådmannen, politisk styring og interne service områder
Ovennevnte ansvarsområder viser en overskridelse på 222 tusen kr. Lønn lærlinger og
refusjon fra andre er noe av årsaken til avviket.
Ansvar 200, 290 og 300 Administrasjon undervisning og helse, arbeidssenter.
-
På ovennevnte avdelinger er det et negativt avvik på 924 tusen kr. Det største negative
avviket er på administrasjon/undervisning der alt statstilskudd ennå ikke er kommet inn.
Posten tjenestekjøp fra andre er godt over budsjett og kursavgifter har et forholdsmessig
mindre negativt avvik.
Ansvar 201 Familiekontor
Familikontoret viser et overskudd på 201 tusen kr. Ved 1. tertialrapportering ble det
overført 2 millioner kroner til avdelingen. Overskuddet ved denne rapportering er derfor
som forventet. Resultatet vil mest sannsynlig bli dårligere ut året.
Ansvar 210 Årås skole
Årås skole har et negativt avvik på 201 tusen kr. De største negative avvikene er
skoleskyss, tjenestekjøp fra andre og refusjon sykepenger.
Ansvar 211 Kaland skole
Kaland skole viser et negativt avvik på 1,1 millioner kr. Dette skyldes hovedsakelig
negativt avvik på fastlønn statelige vilkår, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader,
konsulenttjenester og refusjon fra kommuner. Refusjon fra kommuner, vil mest
sannsynlig komme i balanse ved årets slutt, men det totale resultatet for avdelingen vil
alikvel bli negativt. Rådmannen tilrår derfor å justere opp budsjettet på lønnsområdet
med 800 tusen kroner.
Ansvar 220 Austrheim kystbarnehage
Avdelingen har et negativt avvik på 467 tusen kr. Det negative avviket skyldes
lønnsområdet. Vi har mottatt signaler om at dette vil bedre seg de 2-3 siste månedene i
året, slik at det negative avviket kan bli noe redusert.
Ansvar 221 Kaland Barnehage
Når det gjelder Kaland barnehage er det et negativt avvik på 364 tusen kr. Også på denne
avdelingen skyldes det negativt avvik på lønnsområdet. Også her er det signaler om at
det negative avviket vil bli mindre i de siste 2-3 månedene.
Ansvar 250-255 Kulturskole, bibliotek og annen kultur.
Totalt er det et positivt avvik på 265 tusen kr. på ovennevnte ansvarsområder. Det
positive avviket skyldes først og fremst annen kultur.
Ansvar 301 Helsetjeneste
Helsetjeneste viser et overskudd på 227 tusen kroner. Skyldes bl.a positivt avvik på
lønnsområdet og tjenestekjøp fra andre kommuner.
Ansvar 302 Sosiale tjenester
Avdelingen viser et negativt avvik på 497 tusen kroner. Skyldes hovedsakelig
introduksjonsstønad. Rådmannen tilrår derfor å justere opp introduksjonsstønaden med
700 tusen kroner.
Ansvar 330-333 Nordliheimen, Kjøkken Nordliheimen, Hjemmetjenesten I og II
Det er et negativt avvik på ovennevnte avdelinger med 226 tusen kr. Nordliheimen og
kjøkkenet viser noe dårligere resultat enn budsjett. Hjemmetjenster I har et relativt stort
negativt avvik i forhold til budsjett, mens hjemmestjeneste II har et positivt avvik.
Det negative avviket på hjemmetjenester I skyldes negativt avvik på lønnsområdet. Det
positive avviket på hjemmestjenester II skyldes bl.a sosiale tiltak brukere og
statstilskudd.
Ansvar 500 Plan, byggesak og miljø.
Avdelingen viser et positivt avvik på 247 tusen. Det er mange poster på denne avdelingen
som viser små positive avvik.
Ansvar 501 Interkomm.landbruk/veterinær
Ved denne rapportering er det et positivt avvik på 74 tusen kr. Det positive avviket
skyldes tjenestekjøp fra andre kommuner og overføring/tilskudd til private.
Ansvar 600, 604 og 605 Bygg og anlegg
Det er et positivt avvik på disse ansvarsområdene med til sammen 535 tusen kroner.
Administrasjon teknisk viser et positivt avvik på 157 tusen kr, mens eiendomsavdelingen
viser et positivt avvik på 675 tusen kr. og renholdsavdelingen har et negativt avvik på
297 tusen kr. som skyldes overskridelse på lønnsområdet.
Konklusjon daglig drift ansvarsområder 100-605.
Totalt viser daglig drift et negativt avvik på ca. 2,5 millioner kroner. Sammen med
sviktende inntekter vil dette bidra negativt resultatmessig. Viser til tredje siste avsnitt
under beskrivelse av resultat for totalrapporten, foran i denne rapporten. I ovennevnte
avsnitt er det satt en prognose for året.
Ansvar 800-804 Tilleggsavsetninger
Når det gjelder tilleggs avsetninger er det 5 områder. Område 800 er brukt til
næringsmessige formål, mens område 801 er et område som formannskapet disponerer.
Område 802 styres av kommunestyret. Område 803 er det rådmannen som råder over.
Område 804 disponeres av ordføreren.
Avsetningene blir brukt etter hvert som administrative eller politiske vedtak blir fattet i
tråd med de øremerkede formål de er vedtatt for.
Det er hittil i år frigjort midler fra ovennevnte ansvarsområder etter vedtak i
formannskap og kommunestyret.
Om Investeringer
Når det gjelder investeringer hittil i år er det investert for netto ca. 10 millioner kroner.
Den totale investeringsrammen for 2015 er som følger:
Oprinnelig investeringsbudsjett
Justerte investeringer 1.tertial
Overføringer fra forrige år
18,1 mill.kr (Herunder Årås skole 7,0 mill kr)
17,4 mill. kr.(Herunder Årås skole 14,7 mill.kr)
6,1 mill.kr
Totalt
41,6 mill.kr
Investeringer som er registrert så langt ved denne rapportering er følgende:
Rehabiliteringsprogram -2015
Kystbarnehagen (tilbakeføring)
Oppgradering Årås skole
Ungdommens hus
Asfaltering
Sentrumspark
Minigraver
Vann og avløp
Klubbhus Idrettsparken
Diverse
Sum
0,2 mill. kr.
-1,4 mill. kr.
6,2 mill. kr.
0,4 mill. kr.
0,1 mill. kr.
1,5 mill. kr.
0,2 mill. kr.
1,2 mill. kr.
1,5 mill. kr.
0,1 mill.kr.
10. mill.kr.
Vurdering
Endringer i budsjettet, som rådmannen har anbefalt, er lagt inn i tabelloppsettet nedenfor.
Sammendrag av foreslåtte justeringer (i hele tusen kr.)
ved 2.tertial rapportering år 2015
Art
Ansvar Kontotekst
Øke utg. + Red. utg -
Øke innt
-
10 101
211
Fastlønn st. vilkår
800 000
-
10 890
302
Introduksjonstønad
700 000
-
18 700
900
Reduksjon skatt
18 005
900
Inntektsutjamning
18 105
900
Tilskudd flyktninger
19 800
900
Merforbruk 2015
Red. innt
+
5 000 000
-2 000 000
-
1 900 000
-
6 900 000
-6 400 000
1 500 000
-8 400 000
Kontroll
-