Agenda Høgskolestyret HBV 25.09.2015 kl. 9:00
MØTEINNKALLING – FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: Sted: Arkivsak: Arkivkode: HBV 25.09.2015 kl. 9:00 Campus Vestfold 15/00247 012 Mulige forfall meldes snarest til lars.gunnar.sonsteby@hbv.no SAKSKART Side Rektors orienteringer - Status samarbeidsprosjekt Markom 2020 (HBV, HiÅ, HSH og UiT) Status universitets - og fusjonsprosjektet Vedtakssaker 35/15 15/02732 - 1 Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet 25.09.2015, og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 28.08.2015. 3 36/15 15/01224- 5 Akkreditering, etablering og igangsetting av Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid på masternivå (60 studiepoeng) 4 37/15 15/00922 10 Delegert fullmakt til å rapportere regnskap 2 tertial 2015 5 38/15 15/02586 - 1 Tildeling av ph.d. - grad i mikro - og nanosystemteknologi. Thi Thuy Luu 6 39/15 15/02587 - 1 Tildeling av ph.d. - grad i mikro - og nanosystemteknologi. Xinyan Zhao 7 40/15 15/02590 - 1 Tildeling av ph.d. - grad i mikro - og nanosystemteknologi. Trinh Thi Kim Tran 8 41/15 15/02611- 2 Tilsetting ved kallelse i midlertidig 20 % stilling som førsteamanuensis II tilknyttet Vitensenteret ved Institutt for sykepleievitenskap - Campus Drammen - Unntatt etter 9 1 av 11 – FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD offentlighetsloven Offl § 25 42/15 43/15 15/02613-2 Tilsetting ved kallelse i midlertidig 20 % stilling som professor II ved Institutt for sykepleievitenskap, Vitensenteret, Campus Drammen - Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 25 10 15/02725-2 Tilsetting ved kallelse i midlertidig 10 % stilling som professor II innen anestesisykepleie ved Institutt for sykepleievitenskap, Campus Vestfold - Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 25 11 Orienteringssaker 11/15 14/03442-17 Orientering om tilsyn med høyere utdanningsinstitusjoners samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning 11 12/15 15/02737-1 Meldingssaker 11 25.09.2015 Kai Mjøsund Høgskoledirektør Møteinnkalling 2 av 11 SAKSFREMLEGG – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 18.09.2015 Lars Gunnar Sønsteby 15/02732-1 Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato 25.09.2015 Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet 25.09.2015, og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 28.08.2015. Møteprotokoll fra styremøtet 28.08.2015 ligger under meldingssaker. Forslag til vedtak: Styret godkjenner møteinnkalling til styremøtet 25.09.2015, og møteprotokoll fra styremøtet 28.08.2015. Saksopplysning Brødtekst Saksdokumenter: 1. Brødtekst 2. Brødtekst 1 av 1 SAKSFREMLEGG – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 07.09.2015 Anne Gwendoline Fængsrud 15/01224-5 Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato 25.09.2015 Akkreditering, etablering og igangsetting av Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid på masternivå (60 studiepoeng) Forslag til vedtak: Styret vedtar akkreditering, etablering og igangsetting av Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid på masternivå (60 studiepoeng) Saksopplysning Bakgrunn I nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St. 16 2011-15) står folkehelse, tverrfaglighet, tidlig intervensjon, samhandling og brukermedvirkning sentralt. Stortingsmeldingen understreker tannpleiernes behov for kompetanseløft rettet spesifikt mot samfunnsmessige utfordringer som sosial ulikhet i forhold til tannhelse. Kompetanseløftet ses på som vesentlig for at tannpleiere skal kunne inngå i mer forpliktende tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper. Sentrale politiske føringer aktualiserer også utdanningen fordi tannpleietjenesten er vurdert overført til kommunene. Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (60 studiepoeng) på masternivå er forankret i et folkehelseperspektiv og fokuserer på å videreutvikle kompetanse i klinisk tannpleie relatert til helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Utviklingen og gjennomføringen av studiet har skjedd i nært samarbeid med Norsk tannpleierforening, tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst og Sør og institutt for helsefremmende arbeid ved HBV. Studiet kombinerer både tannpleiefaget 1 av 7 – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD og helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid, og skal bidra til formell kompetansehevning. Det helsefremmende perspektivet skal bidra til at ulike befolkningsgruppers generelle og særskilte behov for tannhelsehjelp blir ivaretatt, og studiet vil svare på statlige føringer om tverrfaglig folkehelsearbeid. En videreutdanning på masternivå skal utvikle tannpleierens funksjon som veileder for ulike befolkningsgrupper og styrke rollen som kommunikasjonspartner i helseteam. Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid har til hensikt å kvalifisere til utvidede funksjons- og ansvarsområder og sette tannpleierne i stand til å fylle nye, mer selvstendige og avanserte roller både i offentlig og privat sektor. Kompetanse i helsefremmende arbeid er en viktig dimensjon i folkehelsearbeidet og omfatter både forståelse av det sykdomsforebyggende og det helsefremmende. Ferdigheter knyttet til å veksle mellom støtte og styring av målgruppers helserelaterte atferd blir vesentlig – og bevissthet om intervenering på faglig grunnlag. En utvidelse i tannpleiernes faglige kompetanse vil gjennom det helsefremmende perspektivet bidra til at prioriteringer og beslutninger kan bli mer helhetlige, ved at også verdier og grunnlagstenkning fra det helsefremmende arbeid inkluderes. Bachelor i tannpleie tilbys i dag ved UIO, UIB, UIT og Høgskolen i Hedmark, men noe formelt utdanningstilbud som påbygning i form av videreutdanning eksisterer ikke på nasjonalt nivå. Av den grunn har mange relevante samarbeidspartnere knyttet til profesjonen vært involvert i planlegging av videreutdanningen: Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør, Tannhelsetjenesten i Buskerud Fylkeskommune, NordTrøndelag Fylkeskommune (Avdeling tannhelse og folkehelse), Norsk Tannpleierforening, Fagutvikler Norsk Tannpleierforening, UIO (Bachelorprogrammet i tannpleie). Denne brede deltakelsen kan bidra til å understreke etterspørselen etter videreutdanningen. For finansiering av videreutdanningen er det søkt om og innvilget støtte fra Helsedirektoratet. Finansiering av studiet andre studieår skjer gjennom ny søknad til Helsedirektoratet i 2016. Det er forventninger om positivt svar på søknaden. Alternativt vil studiet finansieres gjennom omdisponering av eksisterende studieplasser. Studiemodell Studiet er en påbygning for tannpleiere og blir del av studietilbudet ved Institutt for helsefremmende arbeid ved Fakultet for helsevitenskap (HE), campus Vestfold. Videreutdanningen er et samlingsbasert deltidsstudium over to år. Se studiemodellen nedenfor, der emne 1 og 2 går over to semester: 2 av 7 – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Semester Emne 15 stp Emne 15 stp Emne 15 stp 4 Tannpleierens rolle i samfunnet 3 2 1 Emne 15 stp Klinisk tannpleie Teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid i settinger Videreutdanningen vil ha felles undervisning og veiledning med Master i helsefremmende arbeid, og på den måten kunne dra nytte av instituttets samlede, høye kompetanse innenfor folkehelse. Fagmiljøet har i dag en professor med fagbakgrunn innen odontologi. Forankring Utvikling av nye videreutdanninger på masternivå er i tråd med Fakultet for helsevitenskaps (HE) faglige satsinger og er koblet til akkreditert ph.d.-utdanning innenfor personorientert helsearbeid. Fakultetet har i dag flere masterutdanninger, men ser også arbeidslivets forventning om en variert studieportefølje innenfor helsefaglige videreutdanninger på masternivå, jf. fakultetets strategiplan pkt. 3.3 Formidling og samfunnskontakt: Fakultetet skal samarbeide med offentlig virksomhet, næringsliv og organisasjoner om utvikling av relevante undervisningsprogrammer, implementering, oppdrag, forskning, utvikling og innovasjon. Finansiering Studiet vil være finansiert med midler fra Helsedirektoratet første studieår, og det vil søkes om tilsvarende støtte for det andre året gjennom midler som Helsedirektoratet hvert år utlyser til etter- og videreutdanning for tannleger og tannpleiere. Det skal tas opp minimum 25 studenter hvert annet år. Studiet dimensjoneres med planlagt uteksaminering av minimum 20 videreutdanningskandidater. På sikt vil det vurderes å endre studiet fra å være et bidragsprosjekt med ekstern finansiering til å bli et bevilgningsfinansiert studium med tildeling av ordinære studieplasser ved fakultetet. 3 av 7 – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HBV vil samarbeide med Norsk Tannpleierforening om rekruttering av studenter. Basert på undersøkelser foretatt av Norsk Tannpleierforening skal det være et godt rekrutteringsgrunnlag. Studiet skal rekruttere nasjonalt siden dette vil være den eneste videreutdanningen av sitt slag i Norge. Studiet vil derfor annonseres nasjonalt, og også gjennom Norsk Tannpleierforenings tidsskrift og konferanser. Siden etterspørselen etter videreutdanninger er stor blant tannpleiere, er det grunn til å tro at søkningen til studiet vil bli god, og at studentene vil være motiverte og frafallet lite. Et studentkull på 25 studenter vil gi et godt læringsmiljø med muligheter for gode faglige diskusjoner og mange ulike perspektiver. Gruppens størrelse er også håndterbar i forhold til gjennomføring av ulike pedagogiske aktiviteter, som eksempelvis at studentene hospiterer på hverandres arbeidssted og ved ekskusjoner til aktuelle tannklinikker. I tillegg vil 25 studenter på kullet innebære muligheter for å skape gode studentgrupper som kan samarbeide mellom samlingene. Kvalitetssystemets akkrediteringsprosess Studieprogrammer på masternivå skal uansett finansieringsform behandles i UFU og akkrediteres enten i HBVs styre eller i NOKUT, jf. UH-loven, NOKUTs studietilsynsforskrift og annet regelverk. HBV har faglige fullmakter til selv å akkreditere denne videreutdanningen, jf. UH-loven § 3-3 annet ledd. Av den grunn legges denne akkrediteringssøknaden frem for styret etter UFUs godkjenning av studie- og emneplaner samt UFUs anbefaling om akkreditering og etablering. Fakultet for helsevitenskap har fulgt kvalitetssystemets akkrediteringsprosess for studier på 60 studiepoeng eller mer. Se fasene nedenfor: Nivå/fase Studietilbud fom. 60 stp Utredningstillatelse (1) Akkreditering (3) Etablering (4) Igangsetting (5) Søknad om utredningstillatelse Utredningstillatelse avgjøres Godkjenning av studie- og emneplaner Akkreditering av studietilbud Årlig vedtak av studieportefølje Dekan selv Styret selv UFU Styret selv Søknad om etablering av studietilbudet Styret selv Styret selv Fase 1 Utredningstillatelse – Utredningstillatelsen ble vedtatt i styret 8. mai 2015, der fakultetet beskrev nasjonalt og regionalt behov for studiet, den strategiske begrunnelse for studiet, finansiering av studiet og risikovurderinger. Styret fattet følgende vedtak enstemmig: 4 av 7 – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Styret godkjenner fakultet for helsevitenskap sin søknad om utredningstillatelse for en videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (60 studiepoeng). Fase 2 1. Fakultetets utarbeidelse av akkrediteringssøknad - Fakultetets utarbeidelse av akkrediteringssøknad ble påbegynt våren 2015 med blant annet studie- og emneplaner, kompetanseoversikt og kapasitetsoversikt, jf. HBVs/NOKUTs søkerhåndbøker, gjeldende regelverk, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, studietilsynsforskriften (med merknader) 2. Oppnevning av sakkyndig komité – UFU godkjente den foreslåtte sakkyndige komité i et epost-møte 13. mai 2015. Sakkyndig komité har bestått av Geir Arild Espnes, professor ved Senter for helsefremmende forskning (leder av komiteen), Kari Elisabeth Dahl, førsteamanuensis ved bachelorutdanningen i tannpleie ved Høgskolen i Hedmark (medlem) og Susanne Hagen, stipendiat ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen og ansatt ved Institutt for helsefremmende arbeid ved HBV (studentrepresentant). 3. Studieavdelingens administrative kvalitetskontroll - Studieavdelingens gjennomgang og utsending av søknad og studie- og emneplaner til sakkyndig komité – med avtale om fremdriftsplan. 4. Rapport fra sakkyndig komité – Rapport fra sakkyndig komité forelå 15. juni 2015 med en anbefaling om akkreditering inkludert godkjenning av studie- og emneplaner. I sin endelige anbefaling skriver sakkyndig komité: Komitéens samlede og endelig konklusjon er positiv, med noen anbefalinger til forbedring av programmet, som er beskrevet i rapportens deler. Akkreditering anbefales. Fase 3 UFU har godkjent studie- og emneplaner og anbefaler akkreditering og etablering av studiet. I møtet 3. september 2015 fattet UFU følgende vedtak: 1. UFU godkjenner studie- og emneplaner for Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid på masternivå (60 studiepoeng). 2. UFU anbefaler styret å fatte positivt vedtak om akkreditering og etablering. Saken legges derfor frem for styret. 5 av 7 – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Vurdering Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid er et profesjonsrettet og arbeidslivsorientert studium som støtter HBVs profil og Fakultet for helsevitenskap sitt satsingsområde. Videreutdanningen på masternivå passer inn i fakultetets faglige strategi og blir et nytt tilskudd til det eksisterende studietilbudet. Studiet er etterspurt, og studie- og emneplaner, slik de foreligger, er godkjent av UFU og har bred støtte hos sentrale aktører innenfor tannpleie-feltet, slik som Norsk tannpleierforening, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst og bachelorstudiet i tannpleie ved Universitetet i Oslo. Det er etterspørsel etter videreutdanningen på nasjonalt nivå, og av den grunn har Helsedirektoratet bidratt økonomisk til utviklingen av studiet og gjennomføringen av første studieår. Sentrale politiske føringer har aktualisert en slik utdanning ytterligere fordi tannpleietjenesten er vurdert overført til kommunene. Sakkyndig komité har vurdert studiet i forhold til NOKUTs studietilsynsforskrift og godkjent studieplan for Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid med noen merknader, jf. Rapport fra sakkyndig komité. Fagmiljøet har svart opp komitéens innspill og tatt flere av merknadene til følge, som er innarbeidet i nåværende studie- og emneplaner. Enkelte av merknadene har fagmiljøet ikke tatt til følge, og UFU har godkjent fakultetets redegjørelser for dette i dokumentet «Innspill til sakkyndig komités rapport knyttet til akkrediteringssøknad av Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (VTHA)» UFU har i sitt møte 3. september 2015 godkjent studie- og emneplaner og gir sin anbefaling til akkreditering og etablering av studiet. Studiets første studieår finansieres av eksterne midler fra Helsedirektoratet. Fakultetet vil søke midler fra Helsedirektoratet også i det videre. Alternativet er omdisponering av egne studieplasser. Studiet gjennomføres som et HBV-studium innenfor de rammer for samarbeid med eksterne som studietilsynsforskriften setter. Saksdokumenter 1. Vedlegg 1 Akkrediteringssøknad Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (vedlagt) 2. Vedlegg 2 Rapport fra sakkyndig komité (vedlagt) 3. Vedlegg 3 Svar til sakkyndig komite – Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (vedlagt) 6 av 7 – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Kai Mjøsund Høgskoledirektør 7 av 7 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Søknad om akkreditering Videreutdanningsprogram i tannpleie og helsefremmende arbeid 1 Innholdsfortegnelse Hentet fra: Veiledning til studietilsynsforskriften med retningslinjer for utforming av søknader om selvakkreditering og om revidering av eksisterende studier på masternivå (syklus 7 i NKR) ved HBV (NB! Sidetall samstemmer ikke med sider i søknaden) Del 1: Selvakkreditering og revidering av studier .............................. Feil! Bokmerke er ikke definert. Oppsett for fremdriftsplan ved akkrediteringssøknad og revidering Feil! Bokmerke er ikke definert. Hva en fullstendig søknad/revidering består av................................ Feil! Bokmerke er ikke definert. Del 2: Kriterier for selvakkreditering av nye studier og revidering av eksisterende studier .......... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.0 Generelt om studiet .................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Grunnleggende forutsetninger for selvakkreditering og revidering .......... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Vedlegg del 2.1 ............................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.2 Plan for studiet ............................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.4 Vedlegg del 2.2 ............................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.3 Fagmiljø tilknyttet studiet ........................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.3 Vedlegg del 2.3 ............................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 2: Forventet antall studenter ved studiet ............................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 3: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet ..................................................................... 49 2 Del 2.0 Generelt om studiet Fakultet for helsevitenskap, Høgskolen i Buskerud og Vestfold(HBV) søker om akkreditering av Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid, 60 studiepoeng deltid. HBV er en statlig høgskole, og ble etablert 1. januar 2014 som et resultat av fusjonering mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold. HBV har fire studiesteder Drammen, Vestfold, Kongsberg og Ringerike, og er organisert i fire fakulteter og 24 institutter. De fire fakultetene er fakultet for helsevitenskap, fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap, og fakultet for teknologi og maritime fag. Fakultetsinndelingen reflekterer høgskolens hovedsatsningsområder. Fakultet for helsevitenskap har hovedsete på campus Drammen, og er organisert i fem institutter på tre studiesteder. Fakultetet tilbyr bachelorutdanninger innen helsefagene sykepleie og radiografi, samt optometri og synsvitenskap, og blant annet masterutdanninger i klinisk helsearbeid, helsefremmende arbeid, jordmorfag, anestesi og intensivsykepleie. Ved fakultetet drives det omfattende forskning, ofte i samarbeid med offentlige institusjoner og næringsliv. Visjonen er at fakultetet skal være et fremragende kompetansesenter for helsefaglig utdanning, forskning og formidling av personorientert og tverrfaglig helsearbeid inkludert helsefremmende arbeid. Fakultetet har fem institutter – Institutt for optometri og synsvitenskap, campus Kongsberg, Institutt for sykepleievitenskap og Institutt for radiografi, campus Drammen, og Institutt for sykepleievitenskap og Institutt for helsefremmende arbeid, campus Vestfold. Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid vil forankres ved Institutt for helsefremmende arbeid som har drevet Master i helsefremmende arbeid siden 2005. Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid er et 60 poengs samlingsbasert deltidsstudium. Det finnes ingen rammeplan eller sertifiseringsordninger som regulerer studiet. Studieprogrammet er nyutviklet og vil bli det første av sitt slag i Norge. Ifølge St.meld. 35 – 2006-2007 er tannpleierne tiltenkt en sentral rolle i folkehelsearbeidet i samarbeid med andre yrkesgrupper. Folkehelseloven gir føringer om at fylkeskommunen skal fremme folkehelse og understøtte kommunes folkehelsearbeid. Den offentlige tannhelsetjenesten er en viktig bidragsyter og tannhelsepersonell deltar aktivt i folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet understreker at tiltak for å redusere sosiale ulikheter i tannhelse er en prioritert oppgave, og at økt satsing på helsefremmende og forebyggende 3 tiltak er viktig. Dette studiet vil gjøre tannpleiere i stand til å utøve tannpleie og folkehelsearbeid i henhold til folkehelseloven (av 1.januar 2012), og gi et solid grunnlag for å begrunne, dokumentere, rapportere og evaluere sitt arbeid i en kunnskapsbasert praksis. Studieprogrammet vil styrke tannpleieres kompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid med spesiell vekt på det helsefremmende perspektivet hvor utjevning av sosiale forskjeller står sentralt. Økt kompetanse om helsefremmende arbeid vil gjøre tannpleierne i stand til å bidra til styrking av individets egenkontroll, mestring og selvstendighet knyttet til tannhelseutfordringer. Empowerment som er et kjernebegrep i helsefremmende arbeid, inkluderer blant annet autonomi (selvbestemmelsesrett), opplevelse av kontroll, mestring, fokus på personers, organisasjoners og lokalsamfunns ressurser og muligheter, deltaker- og handlingskompetanse, og omfordeling av makt. Dette samsvarer i stor grad med sentrale verdier i personorientert helsearbeid hvor respekt for hvert enkelt menneske og hans/hennes verdier, individets rett til selvbestemmelse (brukermedvirkning) og gjensidig respekt og forståelse mellom profesjonelle hjelpere og de personene som mottar deres hjelp. For å kunne ivareta disse perspektivene forutsettes faglig kompetanse, kommunikasjons-, veilednings- og samarbeidsevne, og høy bevisst om verdier hos tannpleiere. Organisasjon, miljø og kultur har betydning for implementering av både helsefremmende og personorientert helsearbeid. Derfor vil læring og forståelse om ulike settinger, som vektlegges i studieprogrammet, være vesentlig. Eksempler på settinger er barnehage, skole, sykehjem, sykehus, lokalsamfunn og arbeidsplasser. Det samme gjelder forståelse av samfunn, beslutningsprosesser, ledelse, maktfordeling og arbeidsmiljø. Likeledes vil økt kompetanse i primær, sekundær og tertiær sykdomsforebygging være viktig i tannpleieres arbeid, og vektlegges således i studiet. Det at mange barn, ungdom, voksne og eldre har særskilte behov for tannhelsetjenester, gjør at det sykdomsforebyggende arbeidet i tannhelsetjenesten er spesielt viktig overfor disse gruppene med spesielle behov. Det samme gjelder: 1) styrket kompetanse relatert til risikovurdering med tanke på omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold, 2) effektuering av tiltak rettet mot vegring og angst for tannbehandling, og 3) vurdering, differensiering og behandling av ulike orale sykdomstilstander. Økt kompetanse på de nevnte områder gjør at studiet kan bidra til en ytterligere systematisk og kunnskapsbasert praksis innen tannpleie og i tannhelsetjenesten. Studiet vil bidra til å øke andelen tannpleiere med spesialkompetanse i privat og offentlig tannhelsetjeneste, ved utdanningsinstitusjonene, i kommuner og spesialisthelsetjenesten, herunder sykehustannpleie hvor forebyggende tiltak, tilsyn, veiledning, tannpleie og etter/støttebehandling inngår. Fra sentralt hold er det uttrykt et ønske om bedre oppgavedeling mellom tannlege og tannpleier for å bedre tilgjengelighet av tannhelsetjenester. 4 Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid vil styrke tannpleiernes kompetansegrunnlag for å imøtekomme dette ønsket om endring og utvidelse av tannpleiernes virksomhetsområde. I St.meld. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd, vektlegges behovet for at videreutdanningene innpasses gradsstrukturen. Det er en forventning om at videreutdanningene tilpasses internasjonale føringer (jf. Bologna-prosessen), slik at de ikke representerer blindveier i utdanningssystemet. I tråd med HBVs ønsker om å utvikle videreutdanninger til mastergradsutdanninger, er det i dette tilfellet delvis ivaretatt ved at videreutdanningen er tilpasset Master i helsefremmende arbeid. Det innebærer, samtidig som studiet gir kompetanseheving på videreutdanningsnivå, at kandidater som gjennomfører studiet også gis en mulighet til å kvalifisere seg for et studieløp på masternivå. Under forutsetning av at kandidater fra videreutdanningen tilfredsstiller HBVs kriterier for opptak til masterstudier, kan de tas opp på masterstudiet og få et avkortet masterstudieløpet med fritak for 45 av totalt 120 studiepoeng. Studentene vil da begynne direkte i masterens andre studieår og få fritak for valgfritt emne i masterstudiets tredje år. Til orientering er tilsvarende tilpasning gjennomført for andre videreutdanninger ved fakultet for Helsevitenskap, HBV. Videreutdanning i psykisk helsearbeid er tilpasset Master i klinisk helsearbeid, studieretning psykisk helsearbeid, ved at alle emner er tilnærmet identiske med emner i masterstudiet. Også den tidligere videreutdanningen i bedriftshelsetjeneste var tilpasset Master i helsefremmende arbeid. Denne videreutdanningen hadde i likhet med Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid to emner som var identiske med de to første emnene på Master i helsefremmende arbeid. Som for videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid, ga de to emnene pluss et fagspesifikt emne ga fritak for 45 av totalt 120 studiepoeng. Denne type tilpasning gjøres først å fremst for å tilby kompetansehevingsmuligheter for yrkesutøvere som av ulike årsaker ikke ønsker eller ikke er kvalifisert til masterløp, men samtidig bidrar denne type ordning til økt rekruttering til masterne. Initiativ til utvikling av studiet ble tatt av Norsk Tannpleierforening. De erfarer gjennom sin virksomhet et stort behov for videreutdanning blant tannpleiere, både relatert til klinisk praksis og tannpleierens rolle i samfunnet, men ikke minst i forhold til helsefremmende arbeid. Derfor ønsket Norsk Tannpleierforening et samarbeid med fagmiljøet knyttet til Master i helsefremmende arbeid ved Institutt for helsefremmende arbeid, HBV. I planlegging og utvikling av studiet har instituttet samarbeidet tett med Norsk Tannpleierforening, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst og 5 bachelorstudiet i tannpleie ved Universitetet i Oslo. Disse samarbeidspartnerne er positive og fornøyd med sammensetning av emner og innhold i de enkelte emnene, og de ser fram til igangsetting av studiet. Videreutvikling av studieprogrammet ble finansiert av Helsedirektoratet i 2014. Søknad om midler til etablering og gjennomføring av studiet ble sendt til Helsedirektoratet 31.04.2015. Svar vil foreligge i juni d.å. Type studium (kryss av) Mastergradsstudium 120 studiepoeng – § 3 Erfaringsbasert o mastergradsstudium 90 studiepoeng – § 5 Erfaringsbasert o mastergradsstudium 120 studiepoeng - § 5 Mastergradsstudium o 300 studiepoeng x Videreutdanning – 60 studiepoeng Hvorvidt studiet skal tilbys som (kryss av) campus-/stedbasert studium x samlingsbasert studium* desentralisert o studium ved annet studiested, oppgi studiested: ____________________ Nettstudium o nettstudium o med samlinger Hvorvidt studiet skal tilbys som (kryss av) Heltidsstudium x Deltidsstudium *Alle samlinger finner sted på campus 6 2.1 Grunnleggende forutsetninger for selvakkreditering og revidering (studietilsynsforskriften § 7-1) Siden videreutdanningen ikke er regulert av rammeplan eller sertifiseringsordning, og fordi programmet ikke hører inn under gradssystem ved universiteter og høgskoler, beskrives kun opptaksgrunnlag og tilpasning til masterstudium. 2.1.2 Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være fylt. Studiet er i tråd med HBVs forskrift om opptak, studier og eksamen, og søkerne rangeres etter rangeringsregler gitt i Utfyllende bestemmelser. Opptakskravet til studiet er: Bachelor i tannpleie eller Ettårig eller toårig tannpleierutdanning fra høyere nivå Fordi bachelorprogram i tannpleie er relativt nytt, vil en del tannpleiere kun ha ett- eller toårig tannpleieutdanning. Denne gruppen tannpleiere har lang yrkeserfaring, og har i likhet med tannpleiere med bachelor i tannpleie, et behov for kompetanseheving både når det gjelder klinisk tannpleie, tannpleieren funksjon i samfunnet og helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid. Derfor er det viktig å gi mulighet for opptak til videreutdanningen også for tannpleiere med ett- eller toårig tannpleieutdanning. Opptak til studiet vil skje så raskt godkjenning og ekstern finansiering foreligger. Det er ønskelig med oppstart i januar 2016, noe avhengig av eventuelle krav Helsedirektoratet som finansiell bidragsyter vil kunne stille. 2.1.3 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. Målet er å rekruttere 20 studenter ved hvert opptak, som vil være hvert annet år. Gjennom samarbeid med Norsk Tannpleierforening vil HBV rekruttere studenter til studiet. Basert på undersøkelser foretatt av Norsk Tannpleierforening skal det være et godt 7 rekrutteringsgrunnlag, og tilbud om videreutdanning og masterstudier innen helsefremmende arbeid er etterspurt blant tannpleiere. Finansiering søkes i første rekke eksternt gjennom midler som Helsedirektoratet hvert år utlyser til etter- og videreutdanning for tannleger og tannpleiere. På sikt vil det muligens være realistisk å endre studiet fra å være et bidragsprosjekt med ekstern finansiering til å bli et bevilgningsfinansiert studium med tildeling av ordinære studieplasser ved fakultetet. Studenter vil rekrutteres fra hele landet i og med at dette vil være den eneste videreutdanningen i sitt slag i Norge. Studiet vil derfor annonseres nasjonalt, og også gjennom Norsk Tannpleierforenings tidsskrift og konferanser. Siden etterspørselen etter videreutdanninger er stort blant tannpleiere, er det grunn til å tro at søkningen til studiet vil bli god, og at studentene vil være motiverte og frafallet lite. Et studentkull på 20 studenter vil gi muligheter for gode faglige diskusjoner og innspill med mange ulike perspektiver. Dette, i tillegg til faglig teoretisk bredde i studieprogrammet og studentenes kliniske erfaringsbakgrunn, er av stor betydning for styrking av studentenes evne til kritisk refleksjon, vurdering og begrunnelser som grunnlag for yrkesutøvelsen. Gruppens størrelse er også håndterbar i forhold til gjennomføring av ulike pedagogiske aktiviteter, som eksempelvis at studentene hospiterer på hverandres arbeidssted og ved ekskusjoner til aktuelle tannklinikker. I tillegg vil 20 studenter på kullet innebære muligheter for å skape gode studentgrupper som kan samarbeide mellom samlingene. For å ivareta et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium også i periodene mellom studiesamlingene opprettes læringsstøttegrupper som studentene har permanent tilknytning til gjennom hele studieløpet. Studentene vil møtes i læringsstøttegruppene enten fysisk eller på nett både under og mellom samlingene. I tillegg vil studentene mellom samlingene ha arbeidskrav i form av individuelle og gruppebaserte mappeoppgaver som inkluderer veiledning/tilbakemelding fra faglærere. 2.2 Plan for studiet (studietilsynsforskriften § 7-2) 2.2.1 Studiet skal ha et dekkende navn. Studiets navn: Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid. Studiets engelske navn: Advanced Program in Dental Care and Health Promotion. 8 Navnet på studiet er direkte overførbart til funksjon og rolle i yrkesutøvelsen, for arbeidsgivere og for samfunnet for øvrig. Tannpleie reflekterer tannpleierens kliniske yrkesutøvelse og tannpleierens funksjon i samfunnet. Helsefremmende arbeid reflekterer sentrale føringer om betydningen av tannpleierens rolle i folkehelsearbeidet, og da spesielt det helsefremmende perspektivet fordi det sykdomsforebyggende perspektivet allerede har vært vektlagt som en del av tannpleierens funksjon. 2.2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det formuleres ett læringsutbytte for hvert studium. Studieplan og emneplaner for videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid skal ivareta kravene som stilles i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Fordi denne videreutdanningen er på masternivå, er læringsutbytte formulert i tråd med nivå 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og ivaretar dermed kravene til mastergradsnivå. Begrunnelse for valgene som er tatt i arbeidet med læringsutbyttebeskrivelsene Fordi tannpleiere har behov for kompetanseheving innen folkehelsearbeid med spesiell vekt på helsefremmende arbeid, var det viktig å framheve krav om avansert kunnskap om teorier, verdier, begreper og modeller som ligger til grunn for helsefremmende arbeid i læringsutbyttebeskrivelsene. Videre var det sentralt å inkludere krav om avansert kunnskap om hvordan en skal forstå hvordan settinger og strukturelle og systemiske faktorer påvirker virksomheten som utøves innenfor ulike settinger, fordi tannpleiere utøver sin virksomhet i ulike settinger både i tannhelsetjenesten og i samfunnet for øvrig. I dette ligger også forståelse og kunnskap om settingstilnærming til forskjell fra øvrige tilnærminger i helsefremmende arbeid som eksempelvis tilnærminger som intervensjoner på individnivå. Avansert kunnskap om helsefremmende arbeid i settinger og settingstilnærming er også nært knyttet til kunnskap om organisering og lovregulering av tannhelsetjenesten, samt kunnskap om folkehelsearbeid generelt i samfunnet. Til sammen utgjør disse elementene et vesentlig kunnskapsgrunnlag for tannpleierens funksjon i samfunnet. Fordi tannpleiere utøver sin virksomhet i nært samarbeid med pasienter, pårørende, samarbeidspartnere og andre aktører, reflekteres dette som et vesentlig punkt i læringsutbyttebeskrivelsene. Det helsefremmende perspektivet inkludert brukermedvirkning og brukerperspektivet har likeledes betydning for tannpleiernes kliniske virksomhet på individnivå, og vektlegges derfor sterkt i tannpleierens yrkesutøvelse direkte rettet mot pasienter og pårørende. Men det helsefremmende perspektivet er ikke det eneste hensynet som må tas for å tilfredsstille krav om avansert kunnskap i pasientbehandling. Også avansert kunnskap om ulike 9 munnhulelidelser inkludert tegn på ulike systemiske sykdomstilstander, risikovurdering i forhold til utsatte grupper og kommunikasjons-, veilednings- og samhandlingskompetanse, er av største betydning, og vektlagt i læringsutbyttebeskrivelsene. En kandidat med fullført studieløp skal ha følgende kvalifikasjon relatert til det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Kandidaten har: Avansert kunnskap om teorier, verdier, begreper og modeller som ligger til grunn for helsefremmende arbeid Avansert kunnskap om settinger og settingstilnærming generelt og til sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid i tannhelsetjenesten spesielt, samt organisering og lovregulering av tannhelsetjenesten Avansert kunnskap om tannhelse, orale sykdoms- og risikofaktorer, diagnostikk, samt tannhelsens betydning for generell helse Inngående kunnskap om veiledning og samhandling med pasienter og pårørende relatert til klinisk og samfunnsmessig tannhelsearbeid FERDIGHETER Kandidaten kan: Anvende kunnskap om lovgivning, sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid på ulike områder innenfor tannhelsetjenesten, forvaltningsnivåer og ulike settinger i samfunnet Diagnostisere, vurdere og effektuere tiltak i forhold til ulike orale helsetilstander inkludert varsling relatert til risikofaktorer og risikoutsatte grupper Kartlegge, vurdere, planlegge, lede og evaluere helsefremmende arbeid relatert til tannhelsetjenesten på individ- og samfunnsnivå Anvende fremgangsmåter for kobling av ressurser for helse på tvers av sektorskiller, forvaltningsnivåer, fagmiljøer og befolkningsgrupper Utvikle relasjoner som muliggjør ivaretakelse av oral helse i befolkningen, kvalitetsog endringsarbeid, og samarbeid om helsefremmende arbeid Analysere og kritisk vurdere ulike etiske problemstillinger relatert til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere 10 Analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan: Kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor helsefremmende arbeid, både med fagpersoner og allmennheten Analysere og forholde seg kritisk til ulike helsefremmende tilnærminger i tannhelsetjenesten og samfunnet Bidra til nytenkning om identifisering og utvikling av helseressurser Beskrive, redegjøre og drøfte relevante problemstillinger innenfor oral helse og tannpleie Analysere og forholde seg kritisk til egen og andres faglige kunnskap og praksis, samt ulike etiske problemstillinger relatert til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere Samarbeide med andre yrkesgrupper slik at det sykdomsforebyggende og helsefremmende perspektivet ivaretas Gjennomføre et selvstendig, avgrenset prosjektarbeid basert på metodekunnskap og forskningsetiske normer 2.2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Studiet gjennomføres som deltidsstudium og er inndelt i fire emner hvorav de to første er identiske med emnene i modul 1 i Master i helsefremmende arbeid. Studiet er basert på teoretiske studier fra ulike fagområder og kunnskapstradisjoner. Studiet inkluderer ikke tradisjonell praksis, men har arbeidskrav i form av hospitering ved at studentene hospiterer ved hverandres arbeidsplasser og ved besøk/ekskursjoner til tannklinikker. De fire emnene er: 11 Emne 1 MH-TOV4100 Verdi- og teorigrunnlaget i helsefremmende arbeid – 15 stp Helseforståelse og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid Helsefremmende politikk og helsepedagogikk Helsefremmende arbeid som disiplin Globale perspektiver på helse Emne 2 MH-SET4100 Helsefremmende arbeid i settinger – 15 stp Kjennetegn ved settingstilnærminger sammenlignet med andre strategier for helsefremmende arbeid Kjennetegn ved settinger som kommuner, nærmiljø/lokalsamfunn, arbeidsorganisasjoner, skoler, barnehager, helsetjeneste og sykehus Mulighetsbetingelser for helsefremmende arbeid gjennom velferdsstaten Samarbeid på tvers av fag, sektorer og enheter Kapasitetsbygging og myndiggjøring Organisering av og i settingstilnærminger Emne 3 VT-KLT8300 Klinisk tannpleie – 15 stp Klinisk og radiologisk undersøkelse av tenner, slimhinner og periodontium, inkludert diagnostisering av karies, erosjoner, periodontitt og bittfunksjonelle avvik Vurdering av munnhulelidelser med differensialdiagnoser, munnhulens slimhinner som følge av systemiske og/eller organrelaterte sykdomstilstander, inkludert kognitiv svikt Behandlingsplanlegging i henhold til tannpleierens virksomhetsområde, inkludert henvising til tannlege, spesialist eller annet helsepersonell ved behov Risikovurdering med spesielt fokus på omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold Effektuering av tiltak rettet mot vegring og angst for tannbehandling Kommunikasjon og veiledning, samt styrking av pasienters mestring, motivasjon og læring relatert til salutogenese, empowerment og brukermedvirkning/brukerperspektiv Tannpleierens selvstendige refusjonsrett 12 Emne 4 VT-TSAMF8400 Tannpleierens funksjon i samfunnet – 15 stp Tannpleierens yrkesidentitet og selvstendige funksjon i samfunnet med spesielt fokus på tannhelsetjenesten og folkehelsearbeid Endringsarbeid basert på tverrprofesjonelt samarbeid, teamarbeid, kvalitetsutvikling, dialog og brukermedvirkning /brukerperspektivet Kritisk og etisk refleksjon, analyse og vurdering Prosjektledelse og rapporteringskompetanse Lovgivning, regelverk og politiske føringer knyttet til tannhelsetjenesten og folkehelsearbeid Samhandling mellom ulike etater/forvaltningsnivåer som grunnlag for tannpleierens virksomhet på individ- og systemnivå Evaluering av helsefremmende og sykdomsforebyggende intervensjoner knyttet til befolkningsnivå og høyrisikogrupper Oversikt over emner/studiepoeng per semester Studiets innhold er organisert i fire emner, som til sammen utgjør 60 stp. Alle fire emnene er obligatoriske. Studiemodell 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester Emne 1 MH- Emne 1 MH- Emne 3 VT- Emne 4 VT- TOV4100 og 2 MH- TOV4100 og 2 MH- KLT8300: TSAMF8400: SET4100: SET4100: Teori- og Teori- og Klinisk tannpleie Tannpleierens verdigrunnlaget i verdigrunnlaget i funksjon i helsefremmende helsefremmende samfunnet arbeid arbeid Helsefremmende Helsefremmende arbeid i settinger arbeid i settinger 13 Begrunnelse for hvorfor emnene er valgt, og hvordan de gir bredde og fordypning i studiet Emnene er valgt med utgangspunkt i to hovedhensyn: De skal ivareta sentrale føringer om å styrke tannpleieres kompetanse om folkehelsearbeid med spesielt fokus på helsefremmende arbeid, og samtidig imøtekomme tannpleieres behov for videreutvikling av tannpleierspesifikke områder. Under følger først en beskrivelse av innholdet i de ulike emnene i studiet og begrunnelsen for disse. Deretter presenteres oversikter over forholdet mellom det totale læringsutbyttet i programplanen og de ulike emnene i studiet. Emne 1 MH-TOV4100 – Teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid (TOVE) Emnet skal gi en innføring i Helsefremmende arbeid (Health Promotion/HP) både som et internasjonalt fagfelt og som et felt som spenner over et vidt spekter av perspektiver og praksiser. Emnet skal videre gi innsikt i hvordan teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid har utviklet seg over tid. Helhetlige og tverrfaglige tilnærminger sammen med fokus på forhold som fremmer helse (salutogenese), er sentralt i faget. Studentene skal videre få innsikt i helsens sosiale determinanter og på forholdet mellom individuelle og strukturelle tilnærminger i HP. Videre belyses helsefremmende politikk og tilnærminger som har som mål å tilrettelegge for prosesser som setter folk i stand til å ta kontroll over forhold som påvirker helse. Sentrale begreper er empowerment, equity, sosial ulikhet i helse, helsefremmende politikk og helsepedagogikk. Kunnskap om teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid er en forutsetning for at studentene skal delta i helhetlig folkehelsearbeid. Emnet skal bidra til at studenten videreutvikler sin evne til å reflektere over forholdet mellom ulike kunnskapssyn. Emne 2 MH-SET4100 – Helsefremmende arbeid i settinger (SETT) Emnet skal gi en innføring i en av de tre hovedstrategiene for helsefremmende arbeid – settingstilnærming. Grunnlaget for denne strategien er erkjennelsen av at helse utvikles i hverdagslivets settinger, som for eksempel arbeidsliv, skole, lokalsamfunn eller helse-, tannhelse- og omsorgstjenester. Settinger brukes ofte til å implementere programmer som har til hensikt å fremme helse eller forebygge sykdom, men settinger kan også forstås som sosiale sammenhenger hvor helse er bare et av flere hensyn. En viktig tematikk i dette emnet er hvordan studentenes eksisterende kunnskaper om hverdagslivets settinger kan utvikles til å være relevant for helsefremmende arbeid. Emnet vil gi studentene innsikt i at tannhelse 14 ikke bare fremmes gjennom tiltak og intervensjoner rettet mot individet, men også inkluderer tiltak og intervensjoner rettet mot strukturer og systemer som inngår i settinger. Emne 3 VT-KLT8300 – Klinisk tannpleie Emnet vil gi kunnskaper om individrettet og helhetlig klinisk tannpleie knyttet til tannpleieren som klinisk behandler og til tannpleierens funksjon i førstelinje. I emnet vektlegges videreutvikling av studentenes kompetanse relatert til klinisk vurdering, identifisering og behandlingsplanlegging (i henhold til tannpleierens virksomhetsområde) av ulike munnhulelidelser. I dette inngår også henvising til tannlege, spesialist eller annet helsepersonell ved behov. Et spesielt fokus rettes mot å styrke studentenes kompetanse om utsatte og sårbare grupper av barn, unge, voksne og eldre. Risikovurdering med et spesielt fokus på omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold, samt effektuering av tiltak rettet mot vegring og angst for tannbehandling, er sentralt. Munnhulens slimhinner kan avsløre systemiske og/eller organrelaterte sykdomstilstander, inkludert kognitiv svikt. Derfor er det viktig at studentene gis kunnskap om dette. I emnet inngår også innsikt i refusjonsordninger og tannpleierens selvstendige refusjonsrett. Fordi det er vesentlig at tannpleieren i sitt arbeid kan samhandle på en hensiktsmessig måte med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere, vektlegges temaer som kommunikasjon, veiledning, mestring, motivasjon og læring. Siden det helsefremmende perspektivet med nøkkelbegrep som salutogenese, empowerment, brukermedvirkning og brukerperspektiv vil ha en sentral plass i tannpleierens virksomhet, vil dette ha en framtredende og gjennomgående plass i emnet. Dette er spesielt viktig når samhandling og veiledning knyttes til ønske om endring av helseatferd, og det er vesentlig at tannpleieren evner å bidra til mestring og egenomsorgsevne hos den enkelte pasient. Kritisk og etisk refleksjon over egen og andres funksjon og praksisutøvelse er sentralt i emnet. Som et arbeidskrav knyttet til dette emnet vil studentene hospitere på hverandres arbeidsplasser og gjennomføre ekskursjoner til tannklinikker som behandler spesielle odontologiske tilstander. Emne 4 VT-TSAMF8400 – Tannpleierens funksjon i samfunnet Emnet vil gi kompetanse knyttet til tannpleierens funksjon i samfunnet. Et helhetlig syn på klinisk og generell samfunnsrelatert virksomhet vektlegges. I emnet fokuseres det på tannpleierens rolle og medvirkning i tannhelsetjenesten, folkehelsearbeid og endringsarbeid på systemnivå. Tverrprofesjonelt samarbeid, teamarbeid, kvalitetsutvikling, dialog, brukermedvirkning og brukerperspektivet står i denne sammenhengen sentralt. Også i dette emnet vil det fokuseres på studentens evne til kritisk og etisk refleksjon, analyse og vurdering, samt motivasjon til kontinuerlig læring og faglig utvikling. Videre vektlegges utvikling av kompetanse om prosjektledelse og rapporteringskompetanse, samt styrking av 15 tannpleierens yrkesidentitet og selvstendige funksjon i samfunnet. Kunnskap om lovgivning, regelverk og politiske føringer knyttet til tannhelsetjenesten, folkehelsearbeid og samhandling mellom ulike etater/forvaltningsnivåer står i fokus og vil gi studentene kompetanse om tannpleierens virksomhet både på individ- og systemnivå. I emnet vil også utvikling av kunnskap om hvordan man kan evaluere helsefremmende og sykdomsforebyggende intervensjoner knyttet til befolkningsnivå og høyrisikogrupper som et bidrag for å styrke folkehelsen, vektlegges. I løpet av dette emnet skal studentene gjennomføre et mindre prosjektarbeid som skal integrere kunnskap fra alle fire emner. Kobling mellom studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser og innholdet i emneplan De følgende tre tabellene gir en oversikt over hvilke deler av studiet som har spesielt ansvar for opplæring knyttet til de ulike læringsutbytteformuleringene slik de er formulert i studieplanen. KUNNSKAP Emne 1 Emne 2 Emne 3 VT- Emne 4 VT- MH-TOV4100: MH-SET4100: KLT8300: TSAMF8400: Teori- og Helsefremmende Klinisk Tannpleierens verdigrunnlaget arbeid i settinger funksjon i i Kandidaten har: tannpleie samfunnet helsefremmende arbeid Avansert kunnskap om teorier, verdier, X X X X X begreper og modeller som ligger til grunn for helsefremmende arbeid Avansert kunnskap om settinger og settingstilnærming relatert til sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid i 16 tannhelsetjenesten, samt organisering og lovregulering av tannhelsetjenesten Avansert kunnskap X om tannhelse, orale sykdoms- og risikofaktorer, diagnostikk, samt tannhelsens betydning for generell helse Inngående kunnskap X om veiledning og X samhandling med pasienter og pårørende relatert til klinisk og samfunnsmessig tannhelsearbeid FERDIGHETER Emne 1 Emne 2 Emne 3 VT- Emne 4 VT- MH-TOV4100: MH-SET4100: KLT8300: Teori- og Helsefremmende Klinisk Tannpleierens verdigrunnlaget arbeid i settinger funksjon i i Kandidaten kan: tannpleie TSAMF8400: samfunnet helsefremmende arbeid Anvende kunnskap om lovgivning, X X sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid på ulike områder innenfor tannhelsetjenesten, forvaltningsnivåer og 17 ulike settinger i samfunnet Diagnostisere, vurdere og effektuere X X tiltak i forhold til ulike orale helsetilstander inkludert varsling relatert til risikofaktorer og risikoutsatte grupper Kartlegge, vurdere, planlegge, lede og X X X X X X X X X X X evaluere helsefremmende arbeid relatert til tannhelsetjenesten på individ- og samfunnsnivå Anvende fremgangsmåter for kobling av ressurser for helse på tvers av sektorskiller, forvaltningsnivåer, fagmiljøer og befolkningsgrupper Utvikle relasjoner som muliggjør ivaretakelse av oral helse i befolkningen, kvalitets- og endringsarbeid, og samarbeid om helsefremmende arbeid 18 Analysere og kritisk vurdere ulike etiske X X X X X X X X problemstillinger relatert til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere Analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer GENERELL Emne 1 Emne 2 Emne 3 VT- Emne 4 VT- KOMPETANSE MH-TOV4100: MH-SET4100: KLT8300: Teori- og Helsefremmende Klinisk Tannpleierens verdigrunnlaget arbeid i settinger funksjon i tannpleie i TSAMF8400: samfunnet helsefremmende Kandidaten kan: arbeid Kommunisere faglige problemstillinger, X X X X X X X X analyser og konklusjoner innenfor helsefremmende arbeid, både med fagpersoner og allmennheten Analysere og forholde seg kritisk til ulike helsefremmende tilnærminger i 19 tannhelsetjenesten og samfunnet Bidra til nytenkning om identifisering og X X X X X X utvikling av helseressurser Beskrive, redegjøre og drøfte relevante problemstillinger innenfor oral helse og tannpleie Analysere og forholde seg kritisk til egen og X X X X X X X X andres faglige kunnskap og praksis, samt ulike etiske problemstillinger relatert til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere Samarbeide med andre yrkesgrupper slik at det sykdomsforebyggende og helsefremmende perspektivet ivaretas Gjennomføre et selvstendig, avgrenset X prosjektarbeid basert på metodekunnskap og forskningsetiske normer Det er definert læringsutbytte for hvert enkelt emne. Læringsutbytte i emneplanene er utformet med utgangspunkt i det totale læringsutbyttet for studiet, og læringsutbyttebeskrivelsene for alle delene i studiet må derfor ses i sammenheng. Nasjonalt 20 kvalifikasjonsrammeverk konkretiserer forventet læringsutbytte som studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne. Bakgrunnen for dette er at de ulike emnene har ulike funksjoner i studiet og skal støtte opp under ulike sider ved det totale læringsutbyttet. På denne måten vil emnene samlet gi grunnlag for at studentene oppnår det totale læringsutbyttet for studiet. Emnene skal blant annet bidra til kunnskap og forståelse av vitenskaps- og verdisyn, teorier, begreper, prosedyrer og metoder som danner nødvendig grunnlag for kunnskapsbasert yrkesutøvelse innenfor fagfeltet. Læringsutbytte under generell kompetanse på studieplannivå vil i hovedsak utvikles gjennom hele studiet, gjennom varierte læringsaktiviteter og vurderingsformer, og gjennom samhandling med medstudenter, forelesere/veiledere og andre aktører i praksisfeltet (studentenes arbeidsplasser/tannklinikker). Studentenes arbeidsomfang Normen for studentenes arbeidsomfang følger anbefalingene i Vurdering av endringer i ECTS Users’ guide (Universitets- og høgskolerådet 9. juni 2010). Videreutdanningen er et deltidsstudium og det totale arbeidsomfang for studentene blir ca. 420 timer pr. semester. Studentene forventes normalt å arbeide ca. 10 timer per uke. Under presenteres modell for studentenes arbeidsomfang avhengig av studiets innhold og varighet. ARBEIDSOMFANG Tilrettelagt undervisning: Forelesninger, seminarer, veiledning Selvstudium Inkl. arbeidskrav Eksamensforberedelser Totalt arbeidsomfang Sem 1 Sem 2 Sem 3 Sem 4 90 t (Emne 1 og 2) 300 t 70 t (Emne 1 og 2) 320 t 70 t (Emne 3) 320 t 80 t (Emne 4) 310 t 30 t 420 t 30 t 420 t 30 t 420 t 30 t 420 t Studentene vil bli informert om forventet arbeidsomfang i begynnelsen av hvert semester. I tillegg kommuniseres disse forventningene gjennom studie- og emneplaner. I siste semester gjennomfører studentene en prosjektoppgave. 21 2.2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. I studiet benyttes en kombinasjon av ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer som fremmer studentenes kunnskapstilegnelse og -forståelse, samt evne til kritisk og etisk refleksjon, vurdering og analyse. Veksling mellom individuelt arbeid, samhandling med medstudenter i gruppearbeid og ved hospitering på hverandres arbeidsplasser, vil styrke en kunnskapsbasert praksis. Studiet omfatter følgende arbeids- og undervisningsformer: Forelesning Gruppearbeid Selvstudium (student-initierte aktiviteter) IKT - basert oppgaveløsing og veiledning (mappeoppgaver) Seminarer Hospitering/ekskursjoner Forelesninger Forelesninger vil fortrinnsvis fungere som en introduksjon og gi et overblikk over emnene, der spesielle temaer og ny forskning har en sentral plass. I forelesningene vil studentene presenteres for relevante teorier og kunnskapssyn innen ulike fagområder som med relevans for tannpleie og helsefremmende arbeid. I forelesningene vektlegges dialog framfor monolog blant. Gjennom forelesninger basert på dialog mellom forelesere og studenter kan studentene oppøve evne til kritisk og etisk refleksjon, noe som er en vesentlig forutsetning for å nå studiets totale læringsutbytte samtidig som det vil fremme en selvstendig og reflektert yrkesutøvelse. Gruppearbeid Gjennom arbeid i grupper fremmes samarbeid med andre. Å kunne samhandle med andre, ta i bruk egen kompetanse og bidra i team og grupper inngår som ferdigheter og generell kompetanse i læringsutbyttene for studiet. Gruppearbeid er derfor en vesentlig undervisningsform for utvikling av evne og ferdigheter til å samarbeide og samhandle med andre i ulike situasjoner, kontekster og settinger. I tillegg vil det fra studiestart opprettes permanente læringsstøttegrupper. Det innebærer at studentene etablerer grupper for samarbeid som opprettholdes gjennom hele studiet. 22 Læringsstøttegruppene vil treffes på samlingene utenom timeplanbelagt undervisning og enten på nett og/eller fysisk mellom studiesamlingene. Selvstudium Selvstudium er en forutsetning for å kunne gjennomføre studiet og er viktig som forberedelse til forelesninger og annen undervisning. Studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Obligatorisk litteratur er ca. 3600 sider. Selvvalgt litteratur tilknyttet obligatoriske oppgaver har et omfang på ca. 400 sider. Studenten utarbeider oversikt over selvvalgt litteratur etter gitte kriterier. Selvvalgt litteratur skal godkjennes av høgskolen. Studentene må beherske søketeknikk og å kunne utøve kildekritikk. IKT - basert oppgaveløsing og veiledning (mappeoppgaver) For å stimulere til jevn arbeidsinnsats og motivasjon hos studentene også mellom samlingene, er IKT-basert oppgaveløsning og veiledning knyttet til disse, såkalte mappeoppgaver. Øvelse i faglig vurdering, analyse, tolkning og argumentasjon står sentralt, og mappeoppgavene er derfor en viktig undervisningsmetode for å utvikle studentenes kompetanse knyttet til læringsutbyttet slik det er beskrevet i studie- og emneplaner. I tillegg vil mappeoppgavene danne grunnlag for eksamen, spesielt i emne 1 og 2 hvor enkelte mappeoppgaver velges av studenten til å utgjøre en del av eksamensbesvarelsen. Mappeoppgavene er individuelle og gruppebaserte. Seminarer Gjennom studiet arrangeres seminarer der studentene skal legge fram mappeoppgaver/arbeidskrav. På seminarene diskuteres problemstillinger, analyser og fortolkninger, og studentene får tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. På denne måten utvikler studentene ferdigheter i faglig formulering og formidling, og trenes i faglig argumentasjon. Det å kunne formulere seg muntlig og argumentere for faglige synspunkter på en forståelig måte er også en viktig kompetanse som de ferdige kandidatene må ha for å ivareta ulike deler av sitt virksomhetsområde på en kvalitativ god måte. Hospitering og ekskursjoner I emnet Klinisk tannpleie vil studentene ha arbeidskrav og oppgaver knyttet til hospitering. Dette vil gjennomføres ved at to studenter i fellesskap skal løse en oppgave som inkluderer praksisbesøk på hverandres arbeidsplass, som fortrinnsvis vil være en privat eller offentlig tannklinikk. Oppgaven vil ha fokus på aktuelle odontologiske sykdommer/tilstander som er beskrevet i emneplanens læringsutbytte. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre 23 ekskursjoner eller hospitering ved offentlige tannklinikker som kan gi studentene innsikt i særskilte tannpleiefaglige og odontologiske sykdommer/tilstander. Hospitering vil skje mellom studiesamlingene, mens ekskursjoner på offentlige tannklinikker i hovedsak vil skje i forbindelse med samlingene. 2.2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Studenten vil gjennom studiet møte ulike eksamens- og vurderingsformer som gir et bredt grunnlag for vurdering av forventet læringsutbytte i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene. Eksamens- og vurderingsformene skal gi høgskole og student informasjon om studieløp, fremme læring og progresjon, sikre overfor pasienter og samfunn at studenten har tilegnet seg de kvalifikasjoner som er nødvendig for yrkespraksis, og dokumentere studentens kompetanse i studiet. Vurderingsformene avhenger av forventet læringsutbytte, faglig innhold og pedagogisk metode/læringsaktivitet i de ulike emnene. Jevnlige tilbakemeldinger på produkt og prosess vil motivere til videre innsats og gi mulighet for justeringer for å sikre oppnådd læringsutbytte. I alle emner vil det være avsluttende skriftlig eksamen arrangert som hjemmeeksamen. I tillegg har studiet obligatoriske arbeidskrav. Oversikt over eksamens- og vurderingsformer i studiet Emne Studie Form og omfang poeng Tidspunkt Vurderings- for uttrykk vurdering MH-TOV4100 15 Teori- og verdigrunnlaget i Obligatorisk 1.-2. Godkjent/ikke arbeidskrav semester godkjent Individuell 2.semester A-F Obligatorisk 1.-2. Godkjent/Ikke arbeidskrav semester godkjent Individuell 2.semester A-F helsefremmende arbeid hjemmeeksamen, 3 dager MH-SET4100 Helsefremmende arbeid i 15 settinger hjemmeeksamen, 3 dager 24 VT-KLT8300 15 Klinisk tannpleie Obligatorisk 3. semester arbeidskrav Individuell Godkjent/ikke godkjent 3. semester A-F 4. semester Godkjent/ikke hjemmeeksamen, 3 dager VT-TSAMF8400 15 Tannpleierens funksjon i Obligatorisk arbeidskrav godkjent samfunnet Individuelt 4. semester A-F prosjekt gjennom helse semesteret Obligatoriske arbeidskrav Arbeidskrav omfatter alle former for obligatoriske arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å avlegge eksamen. Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og utvikling innen tannpleie, helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid og samfunnsvitenskapelige emner, samt læring av oppgaveskriving og kunnskapssøk. Ved muntlig framføringer legges det i tillegg til oppgaveløsning og faglig perspektiv også vekt på aspekter ved læringsprosessen i gruppesamarbeidet. Arbeidskravene gir også grunnlag for vurdering av flere sider ved læringsutbytte enn det som kan vurderes gjennom avsluttende eksamen. Gjennom studiet har studenten ulike typer arbeidskrav av ulik karakter, avhengig av læringsutbyttet for emnet: Skriftlige oppgaver/mappeoppgaver Dokumentasjon av kunnskap relatert til selvvalgt pensum Gjennomføring av hospitering til pasient og medstudenter Eksamen og vurdering i emner I de tre første emnene har studentene en skriftlig eksamen i form av individuell hjemmeeksamen. I det fjerde og siste emnet er valgte eksamensform en individuell skriftlig prosjektoppgave. Eksamensformene er valgt med tanke på å dokumentere at studentene har oppnådd tilfredsstillende nivå når det gjelder kunnskap og forståelse, og at de behersker evnen til faglig, kritisk og etisk vurdering innenfor de ulike fagområdene. I kombinasjon med 25 arbeidskrav underveis og veiledning knyttet til dette, ansees denne kombinasjonen som en hensiktsmessig vurderingsform. Individuell hjemmeeksamen og prosjektoppgave Individuell hjemmeeksamen og prosjektoppgave benyttes fordi læringsutbytte er knyttet blant annet til å kunne analysere teorier, metoder og kunnskapssyn innenfor fagområdene, formidle faglige temaer og problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor tannpleie, folkehelsearbeid/helsefremmende arbeid og samfunnsvitenskapelige temaer. Hjemmeeksamen over flere dager og prosjektoppgaven gjennom et helt semester gir større rom for at studentene kan dokumentere at de har oppnådd forventet læringsutbytte i forhold til kritisk refleksjon og å kunne gjøre analyser og begrunne fortolkninger innenfor komplekse faglige problemstillinger. Evaluering av studiet I tråd med høgskolens kvalitetssystem, vil studentene evaluere de enkelte emnene kontinuerlig. På bakgrunn av disse evalueringene vil studieprogrammet årlig forbedres for å sikre høy kvalitet og tilrettelegging for god gjennomføring og nødvendig progresjon. 2.2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Studieprogrammet er relevant både for arbeidsliv og videre studier. Studiet gir mulighet for opptak til Master i helsefremmende arbeid. Videreutdanningsprogrammet i tannpleie og helsefremmende arbeid skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse innen tannpleie og helsefremmende arbeid primært i tannhelsetjenesten, men også i samfunnet for øvrig. I følge Norsk Tannpleierforening er det et dokumentert behov for økt klinisk kompetanse blant tannpleiere. Tannpleiere har også behov for økt kompetanse innen folkehelsearbeid fordi de er vil ha en sentral rolle i folkehelsearbeidet i samarbeid med andre yrkesgrupper (St.meld. 35 – 2006-2007). Videreutdanningen tilbyr en fordypning innen tannpleiefaget/tannpleierens funksjon og helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid som rettes spesifikt mot samfunnsmessige utfordringer. Dette vil bidra til ytterligere systematisk 26 og kunnskapsbasert praksis innen tannpleie, i tannhelsetjenesten, i den øvrig helsetjenesten og i samfunnet. Utvidelse av tannpleiernes faglige kompetanse gjennom inkludering av det helsefremmende perspektivet, vil gjøre tannpleiernes kompetanse mer helhetlig og innrettet etter samfunnets behov. Videreutdanningen vil bidra til en økt andel tannpleiere med spesialkompetanse i privat og offentlig tannhelsetjeneste, ved utdanningsinstitusjonene, i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, herunder sykehustannpleie. Tannpleiere er dessuten tiltenkt en mer selvstendig funksjon, og sentrale føringer gir signaler om en endret arbeidsdeling mellom tannleger og tannpleiere. I tillegg etterspørres flere tannpleiere med klinisk og vitenskapelig kompetanse innen undervisning og forskning. Videreutdanningsprogrammet med tilpasning til et masterløp vil bidra til at dette ønsket kan imøtekommes. 2.2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kobling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Det interne fagmiljøet som er tilknyttet studiet har sammen med eksterne fagpersoner variert forskningskompetanse som representerer nødvendig bredde- og dybdekompetanse for å dekke studiets ulike deler. De emneansvarlige vil med sin fag- og forskerkompetanse ha en bevisst tilnærming til organisering og gjennomføring av de ulike deler av studiet slik at studentene kan nyttiggjøre seg fagmiljøets kompetanse. Gjennom undervisning og veiledning vil forskere bidra direkte i gjennomføring av studieprogrammet. På denne måten vil fagmiljøet ivareta høgskolens krav til nivå og innhold, slik at studentenes forventning om å møte en institusjon som leverer relevant og oppdatert kompetanse tilfredsstilles, og samtidig innfri våre samarbeidspartneres forventning om at institusjonen ivaretar sitt samfunnsmandat når det gjelder å utdanne tannpleiere med kompetanse av høy kvalitet. Fagmiljøets forskningsportefølje Forskningsporteføljen gjenspeiler en vitenskapelig produksjon som i stor grad er knyttet opp mot tematiske problemstillinger som belyses i studieprogrammet. Aktive forskere som har undervisningserfaring og henter sine data fra relevante områder, er knyttet til studieprogrammet. Dette er nødvendig for å sikre at utdanningen er forskningsbasert. Fagmiljøet har særlig kompetanse innenfor handlingsorientert forskningssamarbeid med praksisfelt/aksjonsforskning og evaluerings- og implementeringsforskning. 27 Forskere bidrar i studieprogrammet ved å undervise og veilede innenfor sine respektive forskningsområder. Gitt forskernes oversikt og kompetanse knyttet til forskningsfeltet i vid forstand, sikres også implementering av forskningsresultater fra andre forskere og behovet for ajourført kunnskap innenfor fagområdet. Både når det gjelder tannpleie, odontologiske fagområder, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid (folkehelsearbeid) og øvrig samfunnskunnskap, vil interne og eksterne forskere sørge for at studiet ivaretar kravet om aktuell og forskningsbasert undervisning. 2.2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart På nåværende tidspunkt vil det ikke være aktuelt med studentutveksling eller internasjonalisering unntatt eventuelt engasjement av forelesere fra andre nordiske land. 2.2.9 Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet. Campus Vestfold har moderne tidsmessige lokaler som ivaretar studieprogrammets behov for lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester. Undervisningsrom og øvrig infrastruktur tilfredsstiller kravene for at studentene skal oppnå læringsutbyttet. Oppstart av videreutdanningen innebærer ikke en stor økning i antall studenter, og vil dermed ikke utløse ytterligere behov når det gjelder lokaler og infrastruktur. Bibliotektjenester Biblioteket har øremerkede ressurser knyttet til Fakultet for Helsevitenskap og kan på den måten bistå både studenter og fagansatte med tilgang på relevante bøker og tidsskrifter samt elektroniske ressurser og kurs og veiledning i avanserte søketjenester. To av bibliotekarene ved Campus Vestfold har et særskilt ansvar for Fakultet for helsevitenskap, og gir fakultetets studenter og ansatte undervisning og veiledning i blant annet litteratursøk, kritisk vurdering, dokumentasjon av søk og referansehåndtering (EndNote)/akademisk skikk og bruk. Undervisningen er sterkt forankret i kunnskapsbasert praksis, og søk i oppslagsverk, retningslinjer og oppsummert forskning er vektlagt. Denne undervisningen er timeplanfestet, og er en integrert del av de ulike studiene ved Fakultet for helsevitenskap. Biblioteket 28 gjennomgår pensumlister og har tilgjengelig pensumbøker og relevant støttelitteratur til studiet. Studentene har mulighet til å bestille individuell eller gruppevis veiledning i forbindelse med arbeidskrav og skriftlige oppgaver, både i forhold til søk og bruk av litteratur og mer oppgavetekniske utfordringer. IKT-ressurser Ved studiested Campus Vestfold er det trådløst nettverk i hele bygningsmassen. I tillegg er det en rekke nettpunkter og lademuligheter i undervisningsrom, auditorier og fellesarealer. Bygningen er godt dekket med gode AV-løsninger og har et stort antall interaktive tavler. Grupperom er utstyrt med store flatskjermer. Høgskolen har brukerstøtte for studenter i bruk av private bærbare maskiner. Det er en egen skranke for dette i bibliotekets lokaler. Høgskolen benytter Fronter som sitt Learning Management system. Administrative og tekniske tjenester Opptak til studier foretas av høgskolens seksjon for opptak med egen opptaksleder. Høgskolens seksjon for eksamen har hovedansvar for gjennomføring av eksamen for alle studier, også individuelle tilrettelegginger etter søknad fra studenter som har behov for dette. Seksjon for eksamen behandler søknader om begrunnelser og klager. Høgskolen har en seksjon for internasjonalisering som blant annet arbeider med internasjonal utveksling av studenter og ansatte. Høgskolen har i samarbeid med Studentsamskipnaden etablert et karrieresenter som gir karriereveiledning, samt CV- og søknadsveiledning til studentene. Det tilbys også regelmessige jobbsøkerkurs. Karrieresenteret har god kontakt med ulike bedrifter og institusjoner lokalt, regionalt og nasjonalt. En gang i året arrangeres det en karrieredag hvor bedrifter presenterer seg på stand, gjennom foredrag og bedrifters presentasjoner. Karrieresenteret er fysisk plassert ved Studentservice og har god tilgjengelighet med to heltidsansatte veiledere. Senteret holder åpent mandag til torsdag, og studentene kan gå innom til drop-in veiledning eller for å avtale time. 29 Vedlegg til Plan for studiet: Vedlegg nr. Marker med «Ikke relevant» dersom et vedlegg ikke er aktuelt for studiet Studie- og emneplaner 1- 5 Avtaler om internasjonalisering Ikke relevant Avtaler om studentutveksling Ikke relevant Leieavtaler dersom institusjonen leier lokaler eller tjenester av andre Ikke relevant For nettstudier (kun nettstudium eller i kombinasjon med stedbasert Ikke relevant studium) kommer i tillegg: Studieplan for nettstudiet Prosedyre for opplæring i nettstudier for studenter og lærere Dokumentasjon av læringsprogram for nettstudentene Dokumentasjon av nett-/faglærernes rutiner for oppfølging av nettstudenter (som responstid osv.) 30 2.3 Fagmiljø tilknyttet studiet (studietilsynsforskriften § 7-3) 2.3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Fagmiljøets kompetanseprofil i tillegg til eksterne fagpersoner dekker studiets kompetansebehov. Fagmiljøet på instituttet tilknyttet studieprogrammet er sammensatt av personer med ulik type kompetanse innen helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. I tillegg til dette, dekker fagmiljøet delvis fagfeltet odontologi ved at Torill Tveito som er professor i helsefremmende arbeid også er tannlege. Men for å dekke fagområdene tannpleie og odontologi, er det nødvendig å supplere det interne fagmiljøet med eksterne fagpersoner innenfor disse fagene. Derfor er det aktuelt med tilsetting i deltidsstilling innen tannpleie (tannpleier og førsteamanuensis Anne Münster Halvari) og ellers engasjement av timelærere for ulike undervisningsoppdrag innen både tannpleiefaglige og odontologiske temaer. (CV for noen av de som er aktuelle eksterne timelærere og førsteamanuensis Anne Münster Halvari følger som vedlegg til denne søknaden.) Denne kombinasjonen av interne og eksterne vil til sammen utgjøre et fagmiljø som er tilstrekkelig for å ivareta de faglige krav som studieprogrammet krever. Et årsverk regnes som 1688 timer. Fagmiljøet (interne og eksterne) tilknyttet studiet utgjør ca. 1,2 årsverk. Dette er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehov for et kull på 20 studenter deltid med opptak hvert annet år. HBV’s strategi i forhold til forskning og utvikling er å knytte studieprogrammene til pågående forsknings og utviklingsprosjekt ved fakultetet. Fagmiljøet knyttet til videreutdanningen, inkludert engasjement av eksterne, består av professorer og fagpersoner som er aktive forskere med ajourført kunnskap innenfor sine respektive fag- og forskningsfelt. De har derfor kjennskap til relevante forsknings- og utviklingsprosjekter for studieprogrammet, både når det gjelder helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid og tannpleiefaget/odontologi. Undervisningen basert på fagmiljøets kompetanse vil gjøre at studentene opplever at det de lærer er nyttig og overførbart til praksis. Fagpersonenes tilknytning til studiets emner: 31 Emne 1 MH-TOV4100: Teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid Emneansvarlig: Førstelektor Grete Eide Rønningen Undervisning og veiledning blir blant annet utført av: Førstelektor Grete Eide Rønningen Professor Elisabeth Fosse Førsteamanuensis Hege F. Vinje Førsteamanuensis Ingun Stang Førstelektor Liv Hanson Ausland Høgskolelektor Jonn Syse I tillegg vil flere fagpersoner i fagmiljøet være engasjert i undervisning, arbeidskrav og veiledning relatert til dette emnet. Emne 2 MH-SET4100: Helsefremmende arbeid i settinger Emneansvarlig: Førstelektor Grete Eide Rønningen og professor Torill Tveito Undervisning og veiledning blir blant annet utført av Professor Torill Tveito Førstelektor Grete Eide Rønningen Professor Steffen Torp Førsteamanuensis Catherine Lorentzen Førsteamanuensis Ole Jacob Thomassen Førsteamanuensis Ingun Stang I tillegg vil flere fagpersoner i fagmiljøet være engasjert i undervisning, arbeidskrav og veiledning relatert til dette emnet. Emne 3 VT-KLT8300: Klinisk tannpleie Emneansvarlig: Førsteamanuensis Anne Münster Halvari* Undervisning og veiledning blir blant annet utført av: Professor Torill Tveito Førsteamanuensis Anne Halvari (vil tilsettes i deltidsstilling) Førsteamanuensis Vibeke Ansteinsson (ekstern) 32 Førsteamanuensis Rasa Skudutyte-Rysstad (ekstern) Dette emnet vil i tillegg dekkes av andre eksterne forelesere/veiledere med spesialkompetanse på området. Emne 4 VT-TSAMF8400: Tannpleierens funksjon i samfunnet Emneansvarlig: Professor Torill Tveito Undervisning og veiledning blir blant annet utført av: Professor Torill Tveito Professor Steffen Torp Professor Elisabeth Fosse Førsteamanuensis Anne Münster Halvari Høgskolelektor Jonn Syse Fagutvikler/fagansvarlig Benthe Hansen (ekstern, Norsk Tannpleierforening) Dette emnet vil også dekkes av andre interne og eksterne forelesere/veiledere med spesialkompetanse på området. *Anne Münster Halvari kan være aktuell for tilsetting i en mindre deltidsstilling knyttet til videreutdanningen. Hun er tilsatt i 80% stilling, hvorav 60% fast, ved bachelor i tannpleie ved Universitetet i Oslo og har derfor kapasitet til og stor interesse for en deltidsstilling knyttet til tannpleiefaget ved HBV. Nedenfor presenteres de personer som vil knyttes til videreutdanningen og som vil gi regelmessig og direkte faglige bidrag i gjennomføringen av studiet. Det legges stor vekt på å utdanne dyktige tannpleiere som innehar avansert kompetanse knyttet til både tannpleie og helsefremmende arbeid. Presentasjon av fagmiljøets kompetanse og bidrag i undervisning Interne: Professor Steffen Torp Er fysioterapeut og professor i helsefremmende arbeid. Torp har hovedfag i psykologi fra Universitetet i Trondheim og doktorgrad fra Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen. Han har vært tilsatt ved høgskolen siden 2002 og er 33 prodekan i 50% stilling ved Fakultet for helsevitenskap og professor ved Institutt for helsefremmende arbeid i 50% stilling. Han har arbeidet med helsefremmende og forebyggende arbeid i 25 år i ulike bedriftshelsetjenester, ved universitetet i Bergen og Høgskolen i Vestfold (nå HBV). Han har vært med på å bygge opp Master i helsefremmende arbeid ved instituttet og underviser for tiden på dette studiet. Han er veileder for Ph.D.-studenter som er tilknyttet instituttet. Han har tidligere vært leder for HENÆR-senteret og har vært fagansvarlig for videreutdanning i bedriftshelsetjeneste, som i likhet med den aktuelle videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid, var tilpasset master i helsefremmende arbeid. Hans forskningsinteresser er første rekke knyttet til forebyggende og helsefremmende arbeid i arbeidslivet, men også til kommunalt folkehelsearbeid generelt. Torp vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og arbeidsliv, samt setting og settingstilnærming. Professor Torill Tveito Er tannlege og professor i helsefremmende arbeid. Hun har mastergrad og Ph.D. i helsefremmende arbeid fra Universitetet i Bergen. Hun er nytilsatt i 50% stilling som professor ved Institutt for helsefremmende arbeid og tiltrer stillingen 1.august d.å. Tveito er p.t. forsker ved Sykehuset i Vestfold, Kysthospitalet i Stavern (80%) og forskningsleder ved Uni Helse i Bergen (40%). Hun fortsetter i sistnevnte stilling som forskningsleder. Hun samarbeider med forskere nasjonalt og internasjonalt, og er Visiting Scientist in the Environmental and Occupational Medicine and Epidemiology Program in the Department of Environmental Health ved Harvard School of Public Health, USA, hvor hun også hadde sin postdoktorperiode. Hennes hovedforskningsinteresser er knyttet til epidemiologi, risikofaktorer og intervensjon for reduksjon av sykefravær; helsefremmende arbeidsplasser; rehabilitering; arbeidstakeres helse og livsstil, epidemiologi og intervensjoner; epidemiologi, kjennetegn og risikofaktorer relatert til selvrapporterte helseplager; allergier; stress og mestring; intervensjon relatert til ryggsmerter og andre uspesifikke helseplager. Hun har stor interesse for å videreutvikle sin kompetanse også innenfor tannpleiefaglige og odontologiske områder, særlig nå som denne muligheten byr seg gjennom Videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid. Hun veileder Ph.D. studenter og har undervisnings- og veiledererfaring. Tveito vil fungere både som foreleser og veileder i videreutdanningen, og vil også være tilknyttet Master i helsefremmende arbeid og fakultetets Ph.D i personorientert helsearbeid. Tveito vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og arbeidsliv, setting og settingstilnærming, samt odontologi og tannpleie. 34 Professor Elisabeth Fosse Er professor i helsefremmende arbeid og har en 20 % stilling ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Hun har sin hovedstilling ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Hun er statsviter og disputerte i 2000. Hun har vært post doc og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Hennes forskningsområde er helsefremmende politikk, med vekt på politikk for å utjevne sosiale helseforskjeller. Hun har deltatt i flere EU-finansierte prosjekter og studert politikk for å utjevne sosiale helseforskjeller i ulike Europeiske land. For tiden leder hun prosjektet “Addressing the social determinants of health – multilevel governance of policies aimed at families with children” (SODEMIFA), finansiert av NFR. Prosjektet er et samarbeid bl.a. mellom HBV og Universitetet i Bergen og studerer utviklingen av folkehelsearbeidet i norske kommuner. På dette prosjektet veileder hun en stipendiat som er tilsatt ved HBV. Hun arbeider også på det NFR-finansierte prosjektet «Samhandlingsreformens effekt på kommunen som helsefremmende og sykdomsforebyggende aktør» (EVASAM). Dette prosjektet er et samarbeid mellom HBV og NIBR. Som en del av stillingen ved HBV underviser hun også på Master i helsefremmende arbeid. Fosse vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid med spesielt fokus på helsepolitikk og sosial ulikhet i helse, samt samfunnsvitenskapelige temaer. Førstelektor Grete Eide Rønningen Er førstelektor i helsefremmende arbeid. Eide Rønningen har faglig bakgrunn som Cand. Polit. med fagene Sosialpedagogikk hovedfag, sosiologi mellomfag og grunnfag i fagene psykologi, spesialpedagogikk og media mv. Hun har yrkeserfaring som pedagog i skolen, som prosjektleder for ulike satsinger innen folkehelse- og oppvekstfeltet og fra lokalt utviklingsarbeid i ulike kommuner. Hun har vært ansatt ved Høgskolen i Vestfold, nå Høgskolen i Buskerud og Vestfold siden 1998, og førstelektor siden 2002. Hun har hele tiden jobbet ved senter for Helsefremmende arbeid i Nærmiljøet; HENÆR – senteret, og ved Institutt for helsefremmende arbeid ved Fakultet for helsevitenskap. Hun har her drevet med oppdragsforskning generelt og spesielt med fokus på følgeevaluering og følgeforskning i lokalt utviklingsarbeid. Hun har siden starten i 2005 vært modulansvarlig for innføringsmodulen i masterstudiet i helsefremmende arbeid, og etter hvert også for siste modul som dreier seg om selve masteroppgaven i samme fag. Hun underviser, veileder og er sensor både på eget fakultet og som ekstern for andre avdelinger, universitet og høgskoler 35 om temaet fra forskningsfeltet helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid, lokalt utviklingsarbeid, evaluering og følgeforskning. Eide Rønningen vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid med spesielt fokus på barn, unge og oppvekst, samt setting og settingstilnærming. Førsteamanuensis Catherine Lorentzen Er førsteamanuensis ved Institutt for helsefremmende arbeid ved fakultet for helsevitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Hun har hovedfag og Ph.D. fra Norges idrettshøgskole innenfor temaet fysisk aktivitet og helse. Doktorgradsarbeidet hadde fokus på hvordan tilrettelegge for og motivere til fysisk aktivitet i større befolkningsgrupper, basert på en sosioøkologisk tilnærming. Hennes hovedforskningsinteresser er knyttet til helsefremmende og sykdomsforebyggende effekter av fysisk aktivitet i natur, og hvordan lykkes med å fremme slik aktivitet som del av folkehelsearbeidet. Hun har erfaring med både kvantitative (intervensjonsstudier, surveys) og kvalitative forskningsmetoder (fokusgruppeintervjuer). Hun bruker sin fag- og forskerkompetanse i undervisning, veiledning og sensur på masterstudiet i helsefremmende arbeid og andre studier ved fakultetet. Lorentzen vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid, samt setting og settingstilnærming. Førsteamanuensis Hege Forbech Vinje Er sykepleier og har embetseksamen i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo og doktorgrad i helsefremmende arbeid fra Universitetet i Bergen. Hun er også utdannet veileder og coach i helsefremming. Vinje har vært ansatt ved høgskolen siden 2000, og som førsteamanuensis på Institutt for helsefremmende arbeid siden 2007. Vinje underviser og veileder på Master i helsefremmende arbeid og Ph.D.-studiet i Personorientert helsearbeid. I tillegg til å veilede stipendiat ved HBV, veileder hun også stipendiater ved NTNU, og tidligere ved UiB. Hennes forskningsfelt er utforskning og forståelse av helsens fenomener for utvikling av salutogen kapasitet i individ og grupper. Forskningstematikken inkluderer; salutogenese; utvikling av bærekraftig og helsefremmende arbeidsliv; mental helse og reorientering av tjenestetilbud i et salutogent perspektiv. Vinje arbeider mest med kvalitative metoder og aksjonsrettet forskning. Forskningen hennes anvendes i undervisning og veiledning på master og Phd-nivå. Eksternt etterspørres kunnskapen særlig av aktører 36 i kommunal sektor, NAV og arbeidslivssentre, og Vinje brukes også som foredragsholder utenfor høgskolen. Vinje vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og arbeidsliv med spesielt fokus på salutogenese. Førsteamanuensis Ingun Stang Er sykepleier og førsteamanuensis i helsefremmende arbeid. Hun har doktorgrad i helsefremmende arbeid fra Universitetet i Bergen, embetseksamen i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo, samt videreutdanninger i administrasjon og ledelse, og organisasjonsutvikling. Stang har vært tilsatt ved Høgskolen i Vestfold (nå HBV) siden 1988 og har vært instituttleder for Institutt for helsefremmende arbeid siden 2010. Hun har vært tilknyttet Master i helsefremmende arbeid siden oppstart i 2005, og har erfaring fra en ulike ansvars-, fagutviklings-, undervisningsog veiledningsoppgaver på bachelor-, master- og videreutdanningsnivå. Hennes hovedinteresse innen forskning er empowerment og helsefremmende arbeid hvor teoriutvikling relatert til empowerment har vært sentralt. Empirisk forskning har hatt fokus på empowerment og selvhjelpsgrupper, senere folkehelsearbeid på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Nåværende forskning er relatert til empowerment på individ- og systemnivå i videregående skole. Hun har i en årrekke hatt undervisnings, veilednings- og sensoroppgaver ved andre universiteter og høgskoler, samt utstrakt foredragsvirksomhet knyttet til hovedforskningsområdet empowerment. Stang vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid med spesielt fokus på empowerment. Førsteamanuensis Ole Jacob Thomassen Er sosiolog og førsteamanuensis ved institutt for helsefremmende arbeid, Høyskolen i Buskerud og Vestfold. Han disputerte ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo i 2013, og temaet for avhandlingen var "Integritet som arbeidslivsfenomen". Denne drøfter arbeidsmiljølovens begrep om integritet, og argumenterer for at arbeidstakeres integritet er et fenomen som bør relateres til det profesjonelle håndverket. Det faglige virkeområdet er arbeidsmiljø og særlig psykososialt arbeidsmiljø. Thomassen forsker og underviser i dette fagområdet ved masteren i Helsefremmende arbeid på høgskolen. Her har han også blant annet ansvar for undervisningen i emnene "Forskningsmetode" og "Vitenskapelig temautvikling og prosjektbeskrivelse". Thomassen jobbet tidligere (fra 2003-2008) som seniorinspektør i Arbeidstilsynet med psykososialt arbeidsmiljø som hovedfelt. 37 Thomassen vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og arbeidsliv, samt setting og settingstilnærming. Førstelektor Liv Hanson Ausland Er sosiolog og førstelektor innen helsefremmende arbeid. Ausland har cand. Polit. i sosiologi fra NTNU og er tilsatt som førstelektor ved Institutt for helsefremmende arbeid med oppgaver hovedsakelig knyttet til masterutdanning i helsefremmende arbeid, som veileder, foreleser og emneansvarlig for fordypningen: Arbeidsmiljø og helsefremmende arbeidsplasser» og metodefaget «Praktiske metoder i helsefremmende arbeid». Ausland har tidligere vært tilsatt ved Høgskolen i Østfold, Østfoldforskning og Fylkestrygdekontoret i Vestfold (NAV). Ausland har sitt forsknings og fagfelt innen helsefremmende arbeidsplasser, med spesiell kompetanse på aldring og arbeid (seniorpolitikk i arbeidslivet) og aksjonsforskning/aksjonslæring brukt i helsefremmende arbeid. Ausland vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og arbeidsliv med spesielt fokus på seniorpolitikk og aksjonslæring/-forskning. Høgskolelektor Jonn Syse Er sosiolog og høgskolelektor innen helsefremmende arbeid. Syse har cand.sociol. fra UiO og er tilsatt som høgskolelektor ved Institutt for helsefremmende arbeid med oppgaver hovedsakelig knyttet til masterutdanning i helsefremmende arbeid, som veileder, foreleser og emneansvarlig for masteroppgaven. Han har vært ansatt ved Fakultet for helsevitenskap fra 2003. Hans fagområder er folkehelse, prosjektledelse, habilitering og rehabilitering, forskningsmetode og statistikk og generelt evalueringsforskning. Jonn Syse har lang erfaring fra ulike lederoppgaver i hovedsak innen offentlig forvaltning, og var studieleder ved fakultetet i perioden 2007-2010. Syse vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid, samt samfunnsvitenskapelige temaer. Eksterne: Førsteamanuensis Anne Elisabeth Münster Halvari Er tannpleier og førsteamanuensis med Ph.D. i motivasjonspsykologi fra Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo hvor hun også tok sitt hovedfag. Halvari har vært ansatt ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo siden 1982. Hun har vært ansatt ved tannpleierutdanningen siden 1986 og innehar en 80% stilling, hvorav 60% fast. 50% av stillingen er avsatt til FoU. Hun har vært sentral i 38 implementering av bachelorutdanningen og har ansvar for planlegging og utvikling av relevante fagområder som helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, samfunnsodontologi, psykologi, motivasjon, veiledning, vitenskapsteori og metode, inkludert bacheloroppgaver. Nåværende forskingsprosjekt er knyttet til psykologi og motivasjon. Hun samarbeider med forskere nasjonalt og internasjonalt, og er tilknyttet en forskergruppe ved universitetet i Rochester (USA), innen motivasjonspsykologi, menneskelig vekst og utvikling med fokus på Selvbestemmelsesteori (SDT) «Self-Determination-theory», som er relevant for helsefremmende arbeid. Hovedinteresser innenfor forskning er veiledning og kommunikasjon; utvikling av pasientens egne helsefremmende mål, kompetanse, autonom motivasjon; relasjon/tilknytning/tilhørighet; emosjonelle reguleringer; velvære og livskvalitet; forebygge angst, smerte og depresjon knyttet til tannbehandling; oral helse/tannhelse. Münster Halvari vil dekke undervisning og veiledning relatert til tannpleie og helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid. Førsteamanuensis Vibeke Ansteinsson Er biolog og ble tilsatt som forskningsleder ved Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Øst i oktober 2014. Før det var hun tilsatt som forsker ved Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM). Hun har Phd i toksiologi og biomaterialer fra Universitetet i Bergen, mastergrad i biologi, studieretning toksiologi fra Universitetet i Oslo/Folkehelseinstituttet, avdeling for miljømedisin, og bachelor i realfag med hovedtyngde i kjemi og biokjemi, UiO. Hun er veileder for bachelor- og masterstudenter og underviser i generell toksiologi, nanomaterialer, nanotoksikologi og cellebiologi og veileder ved UiO, HiOA, NIOM. Hennes forskning omhandler blant annet uønskede effekter av komponenter i hvite fyllingsmaterialer in vitro, med hovedfokus på partikler i ulike størrelser fra nano- til mikropartikler og ulike metakrylater. Forskningen er videre relatert til bruk av nanopartikler i dentale materialer og toksiske mekanismer indusert av nanopartikler in vitro. Ansteinsson vil dekke undervisning og veiledning relatert til odontologiske sykdomstilstander. Førsteamanuensis Rasa Skudutyte-Rysstad Er tannlege med master og Ph.D. fra Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Skuduyte-Rysstad har sin turnustjeneste fra Den stomatologiske klinikk ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Vilnius, Litauen og tannlegeeksamen fra Det 39 odontologiske fakultet, Universitet for helsevitenskap, Litauen. Hun har diverse kurs innen odontologi. Skuduyte-Rysstad er p.t. tilsatt som førsteamanuensis i 50% stilling ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i forbindelse med eksternt finansiert oppdrag for Helsedirektoratet (utarbeidelse av retningslinjer «Tannhelsetjenester for barn og unge». Hun har vært tilsatt som postdoktor og instruktørtannlege samme sted, vært seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet og arbeidet som tannlege i offentlig tannhelsetjeneste i Norge og som tannlege og universitetsassistent i Litauen. Hun er tilsatt ved Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Øst f.o.m. august d.å. Hennes forskning er knyttet til klinisk epidemiologi, tannhelse blant voksne, risikoindikatorer for tannsykdommer, kunnskap og holdninger. Hun har erfaring med klinisk og teoretisk undervisning innen fagområdene kariologi, epidemiologi og periodonti. Hun har også erfaring med sensurering og utviklingsoppgaver, og er referee for flere vitenskapelige tidsskrifter. Hun er flerspråklig og behersker norsk skriftlig og muntlig. Skuduyte-Rysstad vil dekke undervisning og veiledning relatert til odontologi og odontologiske sykdomstilstander. Fagutvikler/fagansvarlig Benthe Hansen Er tannpleier og tilsatt som fagutvikler og fagansvarlig i Norsk tannpleierforening. Hansen har mastergrad i kunnskapsledelse fra Handelshøgskolen i København, og flere utdanninger relatert til ledelse inkludert prosjektledelse og administrasjon. Hun har yrkeserfaring som tannpleier i privat praksis og offentlig tannhelsetjeneste, som saksbehandler i seksjon for tannhelsetjenester i Helsedirektoratet, som utdanningsleder og fagansvarlig ved Tannpleierutdanningen/Bachelorprogrammet i tannpleie, og som seniorrådgiver og prosjektleder i Helsedirektoratet i prosjektet: Tilrettelagte tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi, Rapport IS-1855, samt saksbehandling på tannhelsefeltet. Hun har undervisningserfaring med både tannpleiere og tannlegestudenter, og har vært hovedansvarlig for praksisstudier i offentlig tannhelsetjeneste. Hun har vært prosjektleder for utvikling og revisjon av diverse studieplaner i tannpleierutdanning og deltatt i ulike komitéer ved Universitetet i Oslo, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Universitetet i Tromsø, samt komité for akkreditering av dansk tannpleierutdanning til bachelorgrad og saksbehandler SAFH/SAK. Hansen er opptatt av å videreutvikle tannpleiefaget og utdanningsmulighetene for tannpleiere hvor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid (folkehelsearbeid) og tiltak med tilrettelagte tannhelsetjenester har en sentral plass. 40 Hansen vil dekke undervisning og veiledning relatert til tannpleie og helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid. Det interne fagmiljøet som er tilknyttet studiet, har variert forskningsvirksomhet og representerer bredde- og dybdekompetanse som er tilstrekkelig for å dekke studiets ulike deler relatert til helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid og samfunnsvitenskapelige temaer. Når det gjelder odontologi dekkes dette som nevnt delvis internt. Men hovedsakelig vil kompetanse innen tannpleiefaget og odontologi dekkes av eksterne timelærere og ved tilsetting av en førsteamanuensis i tannpleie i deltidsstilling. Også de eksterne fagpersonene som er nevnt over, har forskningskompetanse som er relevant for studiet. I tillegg vil vi sikre at øvrige eksterne fagpersoner og forskere som engasjeres som timelærere innen fagområdene tannpleie og odontologi bidrar til å tilføre studiet tilstrekkelig bredde- og dybdekompetanse innenfor disse fagene. Samlet vil fagmiljøet vil: 1) sikre at studentene etter endt utdanning har høy kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene, 2) ivareta høgskolens krav til nivå og innhold, 3) oppfylle studentenes forventning om å møte en institusjon som leverer relevant og oppdatert kompetanse, og 4) imøtekomme tannhelsetjenestens og samfunnets forventninger om at institusjonen ivaretar sitt samfunnsmandat når det gjelder å utdanne tannpleiere med relevant og høy kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene. 2.3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Det interne fagmiljøet som er tilknyttet studiet, deltar i en intern forskningsgruppe og ellers i forskergrupper og forskernettverk både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Som deltakere i nettverk/forskergrupper vil fagmiljøet kunne bidra til å utvikle vitenskapelig kompetanse som kommer studentene til gode under studieløpet. Forskergrupper og forskernettverk er viktige arenaer for nettverksbygging, forskningsformidling, fagutvikling og idémyldring. Ut over deltakelse i forskergrupper og forskernettverk, deltar også fagmiljøet i andre faglige nettverk og forum på regionalt og nasjonalt nivå, og har tett samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner for å fremme fagutvikling og samarbeid. Slike nettverk og forum er viktige møteplasser for samarbeid om kunnskapsutvikling, forskning og idéskaping knyttet til arbeids- og samfunnsliv. 41 Interne og eksterne forskergrupper/-nettverk: Forskningsgruppen HENÆR (intern) Leder: Hege F. Vinje og Steffen Torp. Torill Tveito overtar fra august 2015 Alle på instituttet deltar. Hensikten med forskergruppen er å styrke forskningsvirksomheten knyttet til ulike aspekter ved helsefremmende arbeid på instituttet. Siden videreutdanningen i stor grad bygger på kunnskap og forskning innen helsefremmende arbeid har aktiviteten i forskergruppen høy relevans for studiet. Nasjonalt nettverk for helsefremmende forskning og utdanning Leder: Geir Arild Espnes Flere fagpersoner fra instituttet deltar. Nettverkets mål er å styrke forskning og utdanning innenfor helsefremmende arbeid. Utdannings- og forskningsmessige aspekter ved helsefremmende som er fokus for dette nettverket gjør det høyst relevant for studiet. Nordic Health Promotion Research Network Leder: Sami Kokko Flere fagpersoner fra instituttet deltar. Forskernettverkets formål er å styrke forskningssamarbeidet innen helsefremmende arbeid i Norden. Som den interne forskergruppen og det nasjonale nettverket er det nordiske forskernettverkets fokus forskning innen helsefremmende arbeid med høy relevans for studiet. International Union for Health Promotion and Education’s (IUHPE) Global Working Group for Salutogenesis (GWG-SAL) Leder: Bengt Lindström Hege F. Vinje deltar i arbeidsgruppen har fokus på teoriutvikling og forskning knyttet til salutogenese. Arbeidsgruppen samarbeider om skriveprosjektet «Handbook in Salutogenesis». Teoriutvikling og forskning relatert til salutogenese som er et kjernebegrep i helsefremmende arbeid, har høy relevans for studiet. Collaborative Action Research Network (CARN) Secretary: Charmain Willby Liv Hanson Ausland deltar. Forskernettverket har fokus på aksjonsforskning hvor man forsker med framfor på mennesker. Aksjonsforskning- og læring gjenspeiler sentrale verdier i helsefremmende arbeid som eksempelvis autonomi, selv- og medbestemmelse og opplevelse av kontroll/empowerment. Forskernettverket har dermed relevans for studiet. 42 FOSA nettverket Nasjonalt forskernettverk tilknyttet Senter for seniorpolitikk. Forskning om aldring og arbeidsliv. HBV er en av Senter for seniorpolitikk sine tilsluttede organisasjoner. Liv Hanson Ausland er institusjonens representant. Forskernettverket vil ha relevans for studiet fordi både aldring og arbeidsliv er elementer som har en plass innenfor studiet. COST Action nettverket Cancer and Work (CanWon) Leder: Angela de Boer Steffen Torp deltar. Nettverkets mål er å sammenfatte og formidle forskning knyttet til hvordan tidligere kreftpasienter kan komme tilbake i arbeid. Forskernettverket kan ha relevans for studiet fordi kreft er en sykdom som også rammer munnhulen, og mennesker med slike kreftformer også kan ha problemer med re-integrering i arbeidslivet. International Network for Subjective and Unexplained Health Complaints (INSUHC) Torill Tveito deltar. Forskernettverk har fokus på subjektive helseplager, plager hvor det ikke alltid finnes en medisinsk diagnose eller en patologisk forklaring. Nettverkets forskergruppe ”Stress og helse” hatt samlet data om subjektive helseplager fra for eksempel Thailand, Filippinene og Kenya; og samarbeider med forskere i New Zealand om å registrere attribusjonsmekanismer for slike plager – ”Modern Health Worries”. Nettverket kan ha relevans for studiet fordi forskningsfokuset har relevans for folkehelsearbeidet. Forskernettverk for arbeidsnær rehabilitering Leder: Torill Tveito Nettverket fokuserer på tiltak på/i samarbeid med arbeidsplassen for å hindre utstøting fra arbeidslivet, mekanismer for utstøting, arbeidsplasskultur for inkludering av kolleger med spesielle utfordringer, og helseeffekt av å være i jobb. Nettverket har relevans for helsefremmende arbeid og helsefremmende arbeidsliv og dermed relevans for studiet. Internasjonal forskergruppe ved universitetet i Rochester (USA) Anne Münster Halvari deltar. Forskergruppen har fokus på motivasjonspsykolgi, menneskelig vekst og utvikling med forskning eksplisitt på Selvbestemmelsesteori (SDT) eller motivasjonsteori «Self-Determination» theory . Nettverket har relevans for studiet fordi tematikken berører sentrale elementer ved helsefremmende arbeid. 43 Fagmiljøet fungerer på jevnlig basis som referee for følgende nasjonale/internasjonale tidsskrifter/forlag: Scandinavian Journal of Organizational Psychology Health Promotion International Scandinavian Journal of Public Health International Journal of Equity in Health (BMJ) Health and Place International Journal of Paediatric Dentistry International Journal for Environmental Research and Public Health International Journal of Paediatric Dentistry British Dental Journal, International Journal of Paediatric Dentistry Journal of Environmental Research and Public Health Journal of Occupational and Environmental Medicine BMC Health Services Research BMC Musculoskeletal Disorders Disability and Rehabilitation UNIPED Fagbokforlaget Grant reviewer for the CSO, Scottish Government 3.3 Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. Det er totalt avsatt ca. 0,8 årsverk til studiet som skal utføres av instituttets tilsatte. Instituttet har tilsammen sytten fagpersoner, hvorav seksten har sin hovedstilling ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Sentrale deler av studiet utgjøres av følgende deler: Helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid Settinger og settingstilnærming Klinisk tannpleie og odontologiske sykdomstilstander Fordypning i samfunnsvitenskapelige temaer inkludert lovgivning Det er personer med minst førstestillingskompetanse i alle delene av studiet. Undervisning og veiledning i emnene gjennomføres av tretten tilsatte. Av disse har alle bortsett fra to førstestillingskompetanse (høgskolelektor og stipendiat). 44 For andre syklus gjelder også: Minst ti prosent av det samlede fagmiljøet skal være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent må være tilsatte med førstestillingskompetanse Av instituttets 17 tilsatte er to professorer tilknyttet HBV i hovedstilling og en i bistilling 20%. Professorene står for minst 0,3 årsverk som tilsvarer ca. 25 prosent av den totale faglige innsatsen i studieprogrammet. Ni fagpersoner på instituttet har førstestillingskompetanse som utgjør 8,2 årsverk. Tre har høgskolelektorkompetanse som utgjør 2,05 årsverk. To er stipendiater som utgjør 1,75 årsverk hvor av den ene har 25% stilling som høgskolelektor. En har høgskolelærerkompetanse som utgjør 0,6 årsverk. Alle tilsatte har tilknytning til fagmiljøet helsefremmende arbeid bortsett fra en høgskolelektor i 80% stilling, en stipendiat i 100% stilling og en høgskolelærer i 60% stilling. Følgende oppstilling viser en oppstilling av det interne fagmiljøets bidrag (0,8 årsverk av totalt 1,2 årsverk som skal dekke hele studiet): Stilling Antall Årsverk Professor 3 0,3 (506 timer) Førstestilling 12 0,7 (1182 timer) 2 0,1 (169 timer) inkludert professor Høgskolelektor inkludert stipendiat 3.4 Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For andre syklus gjelder også: Fagmiljøet skal ha dokumenterte resultater på høyt nivå. Samlet har fagmiljøet innenfor master i helsefremmende arbeid dokumenterte resultater innenfor de sentrale delene av studiet. Oversikten under viser en del av fagmiljøets forskningsområder: Arbeidsliv/arbeidslivshelse/helsefremmende arbeidsplasser Levekår (livsløpsperspektiv: senior, barn/unge og oppvekst/skole) Empowerment 45 Salutogenese Sosial ulikhet i helse Settinger Folkehelsearbeid (kommunalt, fylkeskommunalt, nasjonalt)/locale myndigheters rolle Migrasjon og kultur I tabellen under vises det til antall publiseringer både som eneforfatter og medforfatter. Kilde Cristin. Publiseringene i nivå 2 inngår i de ulike andre kategoriene, men er i tillegg markert i egen kolonne. Oversikten dokumenterer vitenskapelig arbeid på høyt nivå, og som omfatter studiets ulike emner. Bøker og bokkapitler som fremkommer i tabellen representerer forskningsbasert litteratur innen fagfelt som er relevant for studieprogrammet. Tilsatte Årstall Viten- Artikler i Artikler/ tilknyttet skapelige tidsskrift kapitler i studiet artikler Catherine 2009 Lorentzen 2010 2011 Nivå 2 Rapporter bøker 1 1 1 1 2012 2013 2014 Elisabeth Fosse 1 2009 1 2010 1 2011 5 2012 3 2013 2 2014 2 Grete Eide 2009 Rønningen 2010 1 1 1 1 2011 2012 2013 2014 1 46 Hege F. Vinje Ingun Stang 2009 2010 1 2011 2 2012 1 2013 4 2014 2 6 2009 2010 2 1 2011 1 2012 2013 2014 Jonn Syse 1 2009 2010 2011 2012 1 2013 2014 Liv Hanson 2009 Ausland 2010 2 1 (2015) 2 2 2011 2012 5 2013 2014 Ole Jacob 2009 Thomassen 2010 2011 2012 1 2013 2014 Torill Tveito 2009 1 2010 1 2011 3 2012 4 2013 3 2014 4 1 2 47 Steffen Torp 2009 1 2010 3 2011 3 2012 3 2013 5 2014 4 1 3 Vedlegg del 2.3 Vedlegg til del 2.3 Fagmiljø tilknyttet studiet (§7-3 i studietilsynsforskriften): Marker med «Ikke relevant» dersom et vedlegg ikke er aktuelt for studiet CV for alle som inngår i studiets fagmiljø (kun eksterne, ikke fast tilsatte ved institusjonen). CV-ene skal følge malen. Publikasjonslister for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Dokumentasjon på nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som fagmiljøet deltar aktivt i For nettstudier: dokumentasjon av opplæringsprogram for nettlærere Vedlegg nr. Vedlegg nr. 6 Vedlegg nr. 7 Ikke relevant Ikke relevant 48 Tabell 3: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet 1 2 3 Ansatte som bidrar faglig Stillingsbetegnelse Anset telsesforhol d 4 5 Tot al Grete Eide Rønning en Torill Tveito Øvrige interne Førstelektor Fast Professor Fast U& V 0,2 0,2 0,3 0,3 Professor/ førsteamanuen sis/ førstelektor/ høgskolelektor Fast 6 7 Faglige årsverk i studiet 0,3 0,3 Fo U Ann et 8 9 10 11 Årsverk i andre Formell Undervisnin Ekstern studier pedagogis gspraksiserfari oppgi studium og k /veilednings ng inst. navn kompetan se område i studiet Anta Årsta ll år ll Master i helsefremme nde arbeid (MHA), Videreutdann ing i psykososialt arbeid med barn og unge, Helse og omsorg i plan, Institutt for helsefremme nde arbeid MHA, Institutt for helsefremme nde arbeid PhD i Personoriente rt helsearbeid KHP Emne MHTOV4100 og MHSET4100 IFPU Emne MHTOV4100, MHSET4100, VTKLT8300 og VTTSAMF840 0 Emne MHTOV4100 og MHSET4100 MHA, Noen har Videreutdann KHP, ing i andre psykososialt IFPU arbeid med barn og unge, Helse og omsorg i plan, Veiledning og coaching, Videreutdann ing i psykisk helsearbeid, Institutt for helsefremme nde arbeid 49 Eksterne Professor/ førsteamanuen sis/ høgskolelektor 0,4 0,4 SUM Noen har KHP, andre IFPU Emne VTKLT8300 og VTTSAMF840 0 1,2 1,2 Kommentar: Av de interne er det førstelektor Grete Eide Rønningen og professor Torill Tveito som har hoveddelen av det totale årsverket inn i studiet. De øvrige interne bistår med mindre andeler. Fordi det er relativt mange som vil ha kun få timer, spesifiseres de ikke ift andel årsverk. Navn og kompetanse for disse er beskrevet over sammen med Eide Rønningen og Tveito. Eksterne fagpersoner vil til sammen dekke 0,4 av det totale årsverket. Av de eksterne, vil de fire som er beskrevet over med navn og kompetanse, dekke deler av denne andelen. Resten vil dekkes av eksterne fagpersoner med spesialkompetanse innen sitt felt, og ha kun få timer undervisning. Det kan være aktuelt å tilsette Anne Münster Halvari i mindre deltidsstilling. 50 51 Innspill til sakkyndig komités rapport knyttet til akkrediteringssøknad av Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (VTHA). Innspillene Ad 2.1.2 Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være fylt. Sakkyndig komité påpeker at opptakskravene ift søkere med ettårig eller toårig tannpleierutdanning er uklare. Dette er presisert og vil tilføyes i studieplanen. Formulering av opptakskrav er endret og gjengis under i kursiv: Opptakskravet til studiet er: 1. Bachelor i tannpleie, eller 2. Ettårig eller toårig tannpleierutdanning fra høyere nivå med følgende tilleggskrav, enten a eller b: a. Studiepoeng fra relevante studier som samlet sett gir studiepoeng tilsvarende bachelor b. Ha minst 3 års relevant yrkespraksis Ad 2.1.3 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. Sakkyndig komité påpeker sårbarhet ift antall studenter på kullet og foreslår overopptak. For å hindre frafall legges det stor vekt på å etablere et godt læringsmiljø som gjør at studentene trives. Samtidig etterstrebes høy grad av fleksibilitet og tett oppfølging av den enkelte student. Opptakstallet kan også økes fra 20 til 25 studenter. Ad 2.2.1 Studiet skal ha et dekkende navn. Sakkyndig komité foreslår navnendring til enten: a) Helsefremming i oral helse eller b) Helsefremming i tannpleie, og på engelsk Health promotion in oral care. Det er ikke ønskelig at studiets navn: Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid endres. For det første, når den første videreutdanningen i tannpleie skal etableres i Norge, bør ‘tannpleie’ være med studiets navn. Det bør derfor ikke erstattes av begrepet ‘oral helse’. ‘Oral helse’ er i høyeste grad inkludert i studie- og emneplaner, enten med benevnelsen ‘oral helse’ og ‘tannhelse’. 1 En annen grunn til at navnet ikke bør endres ved å erstatte ‘helsefremmende arbeid’ med ‘helsefremming’, er at videreutdanningen er tilknyttet og tilpasset Master i helsefremmende arbeid. Videreutdanningens navn bør gjenspeile dette. En tredje innsigelse mot endring av navnet og benytte enten navnet Helsefremming i oral helse eller Helsefremming i tannpleie, er at det sentrale perspektivet innen folkehelsearbeidet – Helse i alt vi gjør – da blir underkommunisert. Folkehelseloven er tydelig på at folkehelsearbeidet er et tverrsektorielle ansvar, og at alle sektorer må samarbeide for å oppnå lovens intensjoner. Det er av vesentlig betydning at denne videreutdanningen også i navnet tydelig viser at det helsefremmende perspektivet representerer et tverrfaglig felt, og ikke kun er relatert til tannpleie eller oral helse. De to alternativene som sakkyndig komité foreslår, kan lett føre til at det kan tolkes dithen at det kun omhandler det sistnevnte. Navnet Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid framhever det tverrfaglige aspektet når det skrives og istedenfor i. Ad 2.2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Sakkyndig komité kommenterer at ansvaret for organisering av hospitering ikke framkommer tydelig i søknaden. Som for andre arbeidskrav i studiet, vil faglærerne som er ansvarlig for emnene også være ansvarlig for organisering av hospitering både ved kompetansesentrene, den offentlige tannhelseklinikken (Haugar) og studentenes arbeidsplasser/tannhelseklinikker. Organiseringen gjennomføres i nært samarbeid med studentene og de nevnte sentrene/tannhelseklinikken/studentenes arbeidssteder. Sakkyndig komité påpeker mangler i beskrivelsen av Emne 3 VT-KLT8300 Klinisk tannpleie. Momentene som den sakkyndige komitéen framhever, var på ingen måte glemt. Men siden emneplanene i sin form skal være relativt kortfattete og ikke skal være for detaljerte, ble blant annet de ulike risikogruppene ikke uttømmende spesifisert i den opprinnelige emneplanen. Opprinnelig sto følgende i emneplanen: Et spesielt fokus rettes mot utsatte og sårbare grupper av barn, unge, voksne og eldre. Tematisering og risikovurdering vil derfor ha et spesielt fokus på omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold, men omfatter også effektuering av tiltak rettet mot vegring og angst for tannbehandling, og vurdering av munnhulens slimhinner som følge av systemiske og/eller organrelaterte sykdomstilstander inkludert kognitiv svikt. Dette er nå endret til: Et spesielt fokus rettes mot utsatte og sårbare grupper av barn, unge, voksne og eldre. Tematisering og risikovurdering vil derfor ha et spesielt fokus på omsorgssvikt, seksuelle 2 overgrep, vold og tortur, men omfatter også effektuering av tiltak rettet mot vegring og angst for tannbehandling, og vurdering av munnhulens slimhinner som følge av systemiske og/eller organrelaterte sykdomstilstander inkludert kognitiv svikt. Risikovurdering knyttes også til mennesker med rusavhengighet, psykiske lidelser og nedsatt kognitiv funksjon (eksempelvis mennesker med psykisk utviklingshemming og demenssykdommer). Disse temaene er nå også inkludert i læringsutbyttebeskrivelsene. Øvrig utdyping skjer i undervisningsplanene. Den sakkyndige komitéen påpeker at det helsefremmende perspektivet og kjernebegrepene empowerment og salutogenese, samt didaktikk ikke er inkludert i emne 3 Klinisk tannpleie. Det stemmer ikke helt selv om kryss for markering av en slik sammenheng er uteglemt i oversikten over læringsutbytte og de ulike emnene på s. 17-21 i akkrediteringssøknaden. I emneplanen for emne 3 står det: «Dialog og samhandling med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere basert på et helsefremmende perspektiv og teorier om kommunikasjon, veiledning, mestring, motivasjon og læring, har en sentral plass i tannpleierens virksomhet og integreres som en viktig del av dette emnet. Sentrale føringer innen helsefremmende arbeid (blant annet fra WHO) med nøkkelbegrepene salutogenese og empowerment, inkludert brukermedvirkning og brukerperspektiv, står derfor i fokus. Disse perspektivene er spesielt viktig når samhandling og veiledning knyttes til ønske om endring av helseatferd, og det er vesentlig å bidra til økt mestring og egenomsorgsevne hos den enkelte pasient. Kritisk og etisk refleksjon over egen og andres funksjon og praksisutøvelse vektlegges.» Inkludert i denne beskrivelsen ligger kravet om økt kompetanse innen didaktikk og en salutogen framfor en patogen tilnærming i relasjonen til ulike grupper av mennesker. Selv om studentenes kompetanse skal utvikles innen patogene temaer, innebærer ikke dette at tilnærmingen og relasjonene i møtet med mennesket skal preges av det patogene perspektivet. Tvert imot – ved å inkludere det helsefremmende perspektivet ivaretas myndiggjøring av den enkelte og en bevisstgjøring hvor fokus rettes mot personen(e)s ressurser, muligheter og autonomi framfor problemer og mangler. Utvikling av en salutogen og myndiggjørende klinisk praksis vil derfor vektlegges i undervisningsplanene og i de pedagogiske metodene. I emneplanen er det nå gjort en ytterligere presisering av det helsefremmende og flerkulturelle perspektivet, og er beskrevet slik: 3 Sentralt i emnet er kompetanse knyttet til veilednings- og undervisningsmetoder som gjenspeiler det salutogene og myndiggjørende perspektivet i helsefremmende arbeid og hvor også det flerkulturelle perspektivet inngår. I tillegg er fattigdom sosial ulikhet i helse presisert som et sentralt tema og er lagt inn i teksten i emneplanen: Fattigdom utgjør en trussel mot helse og tannhelse. Fokus rettes derfor mot sosial ulikhet i helse som også er et sentralt tema i helsefremmende arbeid. Temaene over er nå inkludert i læringsutbyttebeskrivelsene. Øvrig utdyping skjer i undervisningsplanene. Sakkyndig komité påpeker videre at emneplan for emne 3 ikke ser ut til å tilføre særlig mer enn det bachelornivået tilbyr. Dette er ikke riktig. I utvikling av studie- og emneplaner deltok en arbeidsgruppe som utenom en førstelektor og undertegnete fra fagmiljøet helsefremmende arbeid, HBV, besto av representanter fra Norsk Tannpleierforening, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør og Øst, en førsteamanuensis som er tilknyttet bachelorstudiet i tannpleie ved UiO, en tannpleier med privatklinikk, en overtannpleier i offentlig tannhelsetjeneste og to fylkestannleger. Denne arbeidsgruppen var spesielt opptatt av at kompetansenivået for tannpleiere skal heves gjennom videreutdanningen. Selv om noen temaer kan være de samme som på bachelornivå, vil videreutdanningen representere en fordypning innen disse temaene slik at tannpleiernes kompetanse innen disse området løftes til et høyere nivå. Selv om det ikke uttrykkes eksplisitt at temaene i emne 3 er på et høyere nivå enn bachelor, så er dette dels ivaretatt ved at læringsutbyttet beskrives som avansert. Implisitt ivaretas krav om at kunnskaper, ferdighet og generell kompetanse er i samsvar med syklus 2. I emneplanen er det nå presisert at fordypningen bygger videre på kunnskap fra bachelornivå. Ytterligere detaljering og utdyping skjer gjennom undervisningsplaner og undervisningsmetoder. Et annet viktig poeng for å sikre fordypning som tilsvarer syklus 2, er ikke å inkludere for mange temaer. Mulighet for fordypning innen utvalgte temaer framfor en overfladisk behandling av et stort antall temaer, var derfor et sentralt poeng under utviklingen av studie- og emneplanene. Sakkyndig komité påpeker videre at prosjektarbeidet i Emne 4 VT-TSAMF8400 Tannpleierens funksjon i samfunnet, ikke er beskrevet eksplisitt. Detaljeringsgraden som beskrivelsen av prosjektoppgaven krever, tilsier at dette skjer på undervisningsplannivå og ikke emneplannivå. 4 Ad 2.2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Ansvaret for organisering av hospitering på de ulike kompetansesentra og tannhelseklinikker/studentenes arbeidsplasser vil ligge hos faglærerne som er ansvarlig for Emne 3 Klinisk tannpleie. Organiseringen vil skje i nært samarbeid med studentene og de eksterne sentra og tannhelseklinikker/studentenes arbeidsplasser. Ad 2.2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Sakkyndig komité etterlyser et sterkere fokus på reorganisering av helsetjenestene. I følge aktuelle politiske føringer ut over Samhandlingsreformen ligger det nå an til endring av tannhelsetjenestens organisering fra fylkeskommunal til kommunal tilknytning. Dette vil naturlig være et sentralt tema i videreutdanningen, og spesielt i Emne 4 Tannpleierens rolle i samfunnet. Studieseksjonen anså ikke at det var nødvendig med en utfyllende beskrivelse av tilpasning til Master i helsefremmende arbeid. Sakkyndig komité mente derimot at beskrivelsen i søknaden ikke var utfyllende nok og fikk på forespørsel tilgang til søknaden inkludert vedlegg som ble sendt til Helsedirektoratet. I denne beskrivelsen inkluderes også samfunnsoppdrag og relevans. Utdrag fra søknaden til Helsedirektoratet gjengis under: Bakgrunnen for å søke om tilskudd til å etablere og gjennomføre "Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid", er todelt. Det ene er å imøtekomme behovet for økt klinisk kompetanse innen klinisk tannpleie blant tannpleiere. Det andre er at tannpleiere har behov økt kompetanse innenfor folkehelsearbeid fordi de er tiltenkt en sentral rolle i folkehelsearbeidet i samarbeid med andre yrkesgrupper (St.meld. 35 – 2006-2007). Videreutdanningen tilbyr en fordypning innen tannpleiefaget/tannpleierens funksjon og helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid som rettes spesifikt mot samfunnsmessige utfordringer. Dette vil bidra til ytterligere systematisk og kunnskapsbasert praksis innen tannpleie, i tannhelsetjenesten, i den øvrige helsetjenesten og i samfunnet. Sykdomsforebyggende arbeid har en sentral plass i tannpleie. Utvidelse av tannpleiernes faglige kompetanse gjennom inkludering av det helsefremmende perspektivet, vil gjøre tannpleiernes kompetanse mer helhetlig og innrettet etter samfunnets behov. Videreutdanningen vil bidra til en økt andel tannpleiere med spesialkompetanse i privat og offentlig tannhelsetjeneste, ved utdanningsinstitusjonene, i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, herunder sykehustannpleie (se vedlegg for ytterligere beskrivelse). En videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid er etterspurt, og det framgår av 5 sentrale statlige føringer (se vedlegg) at det helsefremmende og sykdomsforebyggende perspektivet er vesentlig for utviklingen av tannpleiernes virksomhet. Videreutdanningen vil gi tannpleierne kompetanseheving på masternivå, og for tannpleiere som gjennomfører videreutdanningen, gis også muligheten til å kvalifisere seg for et studieløp på Master i helsefremmende arbeid - et masterløp som da er avkortet i forhold til normert tid fordi studiepoeng fra videreutdanningen gir fritak i masterløpet. Videreutdanningen – struktur, organisering og tilpasning til master Videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid vil være et samlingsbasert deltidsstudium på 60 studiepoeng som går over to år. Videreutdanningen kan inngå som en del i masterstudiet i helsefremmende arbeid, slik masterstudiet tilbys ved Institutt for helsefremmende arbeid, HBV. Masterstudiet i helsefremmende arbeid (120 studiepoeng) er et samlingsbasert deltidsstudium som går over fire år. Fullført og bestått Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid med karakteren C eller bedre, vil åpne opp for et kortere studieløp dersom studentene ønsker å fortsette med masterstudiet i helsefremmende arbeid etter endt videreutdanning. Det innebærer at studentene kan begynne direkte i masterstudiets annet år, og at videreutdanningens tre av fire emner tilsvarende 45 studiepoeng kan inngå i masterløpets 120 studiepoeng. Første studieår i videreutdanningen er identisk med første studieår på masteren. Tilpasningen til masterstudiet gir tannpleiere som har fullført videreutdanningen og som søker masterstudiet i etterkant, en stor grad av fleksibilitet. Som nevnt i søknaden har Institutt for helsefremmende arbeid tidligere etablert og gjennomført en tilsvarende organisering av Videreutdanning i bedriftshelsetjeneste (BHT) med tilpasning til masterstudiet i helsefremmende arbeid, og opprettelse av fem kvoteplasser for kandidater som har gjennomført BHT. Erfaringene herfra gir et godt grunnlag for en tilsvarende tilpasning for Videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid. Dersom kandidater søker opptak til Master i helsefremmende arbeid etter gjennomført videreutdanning, vil disse vurderes etter samme vilkår som andre søkere til masteren, som eksempelvis krav om karakter C eller bedre. Sakkyndig komité stiller spørsmål om eventuelle kvoteplasser vil etableres, og om studentene må konkurrere med øvrige søkere til Master i helsefremmende arbeid (MHA). Dersom det opprettes 5 kvoterte plasser på Master i helsefremmende arbeid for studentene som har 6 gjennomført VTHA, vil disse bli vurdert på like vilkår som øvrige søkere. Men ved ellers like vilkår vil studenter som har gjennomført VTHA, få tilgang til en kvotert plass. Ad 2.2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kobling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Som sakkyndig komité påpeker, vil gjennomføring av undervisningen knyttet til tannpleiefaglige og odontologiske emner i stor grad dekkes av eksterne. Det er likevel grunn til å minne om at det interne fagmiljøet nå er forsterket med en professor i helsefremmende arbeid som også er tannlege, Torill Tveito. I tillegg vil en førsteamanuensis i tannpleie, Anne Münster Halvari, tilsettes i deltidsstilling (se akkrediteringssøknaden pkt. 2.3.1). 2.2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart På nåværende tidspunkt når studiet er under utvikling, ble det vurdert som uhensiktsmessig å ivareta internasjonalisering i form av studenter. På sikt vil det derimot være aktuelt å tilby videreutdanningen også til utenlandske studenter. 2.3 Fagmiljø tilknyttet studiet (studietilsynsforskriften § 7-3) 2.3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Som nevnt vil professor Torill Tveito og førsteamanuensis Anne Münster Halvari dekke deler av de odontologiske og tannpleiefaglige fagområdene, samtidig som dette forsterkes ved bruk av eksterne fagpersoner. 2.3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Når studiet og samarbeidet med eksterne fagpersoner er vel etablert, vil det være naturlig at samarbeidet også vil omfatte fagutvikling og forskning nasjonalt og internasjonalt. Både professor Torill Tveito og førsteamanuensis Anne Münster Halvari vil ha sentrale roller i utviklingen av felles utviklings- og forskningsprosjekter for de helsefremmende og tannpleiefaglige/odontologiske fagmiljøene. 7 SAKSFREMLEGG – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 09.09.2015 Terje Thomassen 15/00922-10 Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato 25.09.2015 Delegert fullmakt til å rapportere regnskap 2 tertial 2015 Forslag til vedtak: Rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold gis fullmakt til å godkjenne regnskapet for 2 tertial 2015, parafert ved høgskoledirektør, som oversendes Kunnskapsdepartementet innen 1. juni Saksopplysning HBV skal rapportere regnskapet pr 2 tertial 2015 til Kunnskapsdepartementet ved innlegging i DBH, med kopi til Riksrevisjonen, innen 1 oktober 2015. Regnskapsavlegget består av ledelsens kommentar, resultatregnskapet, balanseoppstillingen, kontantstrøm og noter til regnskapet. Regnskapsrapporten skal være godkjent av styret eller den styret bemyndiger, før fremsendelse til departementet. Regnskapet skal være ferdig utarbeidet og rapportert senest 1 oktober 2015. Høgskolens styremøte i oktober er for sent til å godkjenne regnskapet før rapportering. Godkjennelse av regnskapet som oversendes må således skje etter delegert fullmakt. Høgskolestyret vil i sitt styremøte i oktober bli forelagt regnskapet med ledelsens kommentarer. Kai Mjøsund Høgskoledirektør 1 av 1 SAKSFREMLEGG – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 11.09.2015 Mette Lene Falck-Pedersen 15/02586-1 Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato: 25.09.2015 Tildeling av ph.d.-grad i mikro- og nanosystemteknologi. Thi Thuy Luu Forslag til vedtak: For Thi Thuy Luu godkjennes: Vitenskapelig avhandling med tittel Solid liquid interdiffusion ·wafer-level bonding for MEMS packaging Gjennomført opplæringsdel Doktorgradsprøve den 02.07.2015 som besto av: o prøveforelesning over oppgitt emne Flexible Interconnect Technology for Wafer- Level Packaging o offentlig forsvar av avhandlingen med tittel Solid liquid interdiffusion ·wafer-level bonding for MEMS packaging Thi Thuy Luu tildeles graden philosophiae doctor fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Saksopplysning Bakgrunn: Doktorgradsprogrammet ph.d. i anvendte mikro- og nanosystemer ved Høgskolen i Vestfold ble akkreditert med vedtak i NOKUTs styre 18. februar 2010. 1 av 2 – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Doktorgradsprogrammet ble etablert høsten 2010 med bakgrunn i vedtak fattet av høgskolens styre i møte 29. april 2010, S-sak 2010/32. Høsten 2012 disputerte den første kandidaten innenfor ph.d.-utdanningen i anvendte mikro- og nonosystemer. Høgskolens styre vedtok ph.d.-forskrift for Høgskolen i Buskerud og Vestfold på sitt møte 9. mai 2014, Sak 49/2014. Med hjemmel i denne forskriftens §37 kreerer høgskolestyret, på grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kandidaten til philosophiae doctor. Thi Thuy Luu – tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.): Thi Thuy Luu, født 20.03.1985, disputerte for ph.d.-graden ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Fakultet for teknologi og maritime fag, den 02. juli 2015. Avhandlingens tittel er: Solid liquid interdiffusion ·wafer-level bonding for MEMS packaging Bedømmelseskomité • PhD Suzanne Costello, Materials Consultancy Services Ltd, Edinburgh , Scotland • PhD Daniel Nilsen Wright , SINTEF IKT, Instrumentering- Oslo • Professor Per Øhlckers, Department of Micro-and Nanosystem Technology, HBV På bakgrunn av bedømmelseskomiteens anbefalinger innstiller Fakultetet for teknologi og maritime fag på at ph.d.-graden kan tildeles Thi Thuy Luu på grunnlag av: Vitenskapelig avhandling med tittel Solid liquid interdiffusion ·wafer-level bonding for MEMS packaging Gjennomført opplæringsdel Doktorgradsprøve den 02.07.2015 som besto av: o prøveforelesning over oppgitt emne Flexible Interconnect Technology for Wafer- Level Packaging o offentlig forsvar av avhandlingen med tittel: Solid liquid interdiffusion ·wafer-level bonding for MEMS packaging Saksdokumenter 1. Notat til høyskoledirektøren fra Fakultet for teknologi og maritime fag (vedlagt) Kai Mjøsund Høgskoledirektør 2 av 2 SAKSFREMLEGG – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 11.09.2015 Mette Lene Falck-Pedersen 15/02587-1 Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato 25.09.2015 Tildeling av ph.d.-grad i mikro- og nanosystemteknologi. Xinyan Zhao Forslag til vedtak: For Xinyan Zhao godkjennes: Vitenskapelig avhandling med tittel Application-oriented microfluidic LOC devices for the detection of microorganisms, toxic chemicals and serological biomarkers. Gjennomført opplæringsdel Doktorgradsprøve den 21.08.2015 som besto av: o prøveforelesning over oppgitt emne Nano vs macro ? Recent developments in nano technological solutions to medical challenges o offentlig forsvar av avhandlingen med tittel Application-oriented microfluidic LOC devices for the detection of microorganisms, toxic chemicals and serological biomarkers. Xinyan Zhao tildeles graden philosophiae doctor fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Saksopplysning Bakgrunn: Doktorgradsprogrammet ph.d. i anvendte mikro- og nanosystemer ved Høgskolen i Vestfold ble akkreditert med vedtak i NOKUTs styre 18. februar 2010. Doktorgradsprogrammet ble etablert høsten 2010 med bakgrunn i vedtak fattet av høgskolens styre i møte 29. april 2010, S-sak 2010/32. 1 av 2 – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Høsten 2012 disputerte den første kandidaten innenfor ph.d.-utdanningen i anvendte mikro- og nonosystemer. Høgskolens styre vedtok ph.d.-forskrift for Høgskolen i Buskerud og Vestfold på sitt møte 9. mai 2014, Sak 49/2014. Med hjemmel i denne forskriftens §37 kreerer høgskolestyret, på grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kandidaten til philosophiae doctor. Xinyan Zhao – tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.): Xinyan Zhao, født 26.10.1976, disputerte for ph.d.-graden ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Fakultet for teknologi og maritime fag, den 30. juni 2015. Avhandlingens tittel er: Application-oriented microfluidic LOC devices for the detection of microorganisms, toxic chemicals and serological biomarkers. Bedømmelseskomité • Professor Jose Higino Gomes Correia, University of Minho , Dept. of Industrial Electronics , Portugal • Professor Trond Storebakken, NMBU , Dept. of Animal and Aquacultural Sciences, Ås • Professor Yngvar Berg, HBV, Institutt for mikro-and nanosystemteknologi På bakgrunn av bedømmelseskomiteens anbefalinger innstiller Fakultetet for teknologi og maritime fag på at ph.d.-graden kan tildeles Xinyan Zhao på grunnlag av: Vitenskapelig avhandling med tittel Application-oriented microfluidic LOC devices for the detection of microorganisms, toxic chemicals and serological biomarkers. Gjennomført opplæringsdel Doktorgradsprøve den 21.08.2015 som besto av: o prøveforelesning over oppgitt emne Nano vs macro ? Recent developments in nano technological solutions to medical challenges o offentlig forsvar av avhandlingen med tittel: Application-oriented microfluidic LOC devices for the detection of microorganisms, toxic chemicals and serological biomarkers. Saksdokumenter: 1. Notat til høyskoledirektøren fra Fakultet for teknologi og maritime fag (vedlagt) Kai Mjøsund Høgskoledirektør 2 av 2 SAKSFREMLEGG – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 11.09.2015 Mette Lene Falck-Pedersen 15/02590-1 Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato 25.09.2015 Tildeling av ph.d.-grad i mikro- og nanosystemteknologi. Trinh Thi Kim Tran Forslag til vedtak: For Trinh Thi Kim Tran godkjennes: Vitenskapelig avhandling med tittel Speckle Suppression in Laser Projection Displays Gjennomført opplæringsdel Doktorgradsprøve den 30.06.2015 som besto av: o prøveforelesning over oppgitt emne Recent developments in lowpower projection technologies o offentlig forsvar av avhandlingen med tittel Speckle Suppression in Laser Projection Displays Trinh Thi Kim Tran tildeles graden philosophiae doctor fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Saksopplysning Bakgrunn: Doktorgradsprogrammet ph.d. i anvendte mikro- og nanosystemer ved Høgskolen i Vestfold ble akkreditert med vedtak i NOKUTs styre 18. februar 2010. Doktorgradsprogrammet ble etablert høsten 2010 med bakgrunn i vedtak fattet av høgskolens styre i møte 29. april 2010, S-sak 2010/32. Høsten 2012 disputerte den første kandidaten innenfor ph.d.-utdanningen i anvendte mikro- og nonosystemer. 1 av 2 – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Høgskolens styre vedtok ph.d.-forskrift for Høgskolen i Buskerud og Vestfold på sitt møte 9. mai 2014, Sak 49/2014. Med hjemmel i denne forskriftens §37 kreerer høgskolestyret, på grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kandidaten til philosophiae doctor. Trinh Thi Kim Tran – tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.): Trinh Thi Kim Tran, født 24.10.1986, disputerte for ph.d.-graden ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Fakultet for teknologi og maritime fag, den 30. juni 2015. Avhandlingens tittel er: Speckle Suppression in Laser Projection Displays Bedømmelseskomité • Professor Mikael Sjodahl, Luleå University of Technology, Luleå, Sweden • Professor Aasmund Sudbø, University of Oslo, University Graduate Center, Kjeller, Oslo • Professor Bjørn Jensen, Department of Micro-and Nanosystem Technology, HBV På bakgrunn av bedømmelseskomiteens anbefalinger innstiller Fakultetet for teknologi og maritime fag på at ph.d.-graden kan tildeles Trinh Thi Kim Tran på grunnlag av: Vitenskapelig avhandling med tittel Speckle Suppression in Laser Projection Displays Gjennomført opplæringsdel Doktorgradsprøve den 30.06.2015 som besto av: o prøveforelesning over oppgitt emne Recent developments in lowpower projection technologies o offentlig forsvar av avhandlingen med tittel: Speckle Suppression in Laser Projection Displays Saksdokumenter: 1. Notat til høyskoledirektøren fra Fakultet for teknologi og maritime fag (vedlagt). Kai Mjøsund Høgskoledirektør 2 av 2 SAKSFREMLEGG – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 09.09.2015 Turid Eline Næss 14/03442-17 Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato 09.05.15 Orientering om tilsyn med høyere utdanningsinstitusjoners samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning Oppsummering: NOKUT startet i januar 2015 en kartlegging av høyere utdanningsinstitusjoners samarbeid med eksterne aktører i Norge. Alle institusjonene ble i første omgang bedt om å redegjøre for alt samarbeid med eksterne aktører om studietilbud som gir studiepoeng, men som de eksterne aktørene ikke er akkreditert for å gi. Høyskolen har fulgt opp NOKUTs bestillinger og sendt inn den oversikt og dokumentasjonen som ble etterspurt. NOKUTs styre fattet i juni 2015 vedtak om at bachelorstudiet innen økonomi og ledelse skulle gjennomgå en revisjon. Studietilbudet er et samarbeid mellom HS fakultetets institutt for økonomi og strategi ved campus Ringerike og NKI. Denne revisjonen følges opp av instituttet hvor NOKUT har fakultetsdirektør som kontaktperson mht den praktiske gjennomføringen av NOKUT besøket. Det er avtalt møte uke 2 i 2016. NOKUT har i tillegg signalisert et møte med høyskolens ledelse vedrørende høyskolens andre studietilbud knyttet til eksterne aktører. Dette møtet er ikke avtalt men vil finne sted i forbindelse med revideringen av NKI studiet. Høyskolen vil i forkant av dette møtet gjennomføre et internt arbeid for å kvalitetssikre eller avdekke avvik for de øvrige innrapporterte og nå planlagte tilbud som faller innunder kartleggingen. Høyskolens utvalg for utdanningskvalitet er orientert om tilsynet og oppfølgingsmøtet og vil følge saken videre. Prorektor for utdanning vil ta opp det prinsipielle ved samarbeid med eksterne aktører i egnet fora og stille spørsmål ved om hvorfor 1 av 4 – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD høyskolen skal inngå denne type samarbeid i stedet for å bygge opp egne nettstudier og/eller styrke høyskolens EVU aktivitet. Saksopplysning I brev av 12.01.15 «Tilsyn med høyere utdanningsinstitusjoners samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning» viser NOKUT til at de har kartlagt norske høyere utdanningsinstitusjoners samarbeid med eksterne norske aktører. I brevet bes alle høyere utdanningsinstitusjoner om en redegjørelse for alt samarbeid med eksterne aktører om studietilbud som gir studiepoeng. Med eksternt samarbeid mener NOKUT: 1. Samarbeid om studier med aktører som ikke selv har faglige fullmakter til å tilby høyere utdanning i Norge etter uhl. §1.2 første ledd jr.§3.1 første ledd tredje setning. 2. Samarbeid om studier med institusjoner som kan gi høyere utdanning i Norge etter uhl § 1-2 første ledd jf.§3.1 første ledd tredje setning, men ikke på det nivået og/eller i det fagområdet som samarbeidet omfattes av. Et eksempel er at et universitet med faglig fullmakt til å opprette studier på alle nivå, samarbeider med en høyskole som ikke har fullmakter til å opprette studier på alle nivå, samarbeider med en høyskole som ikke har fullmakter innenfor det aktuelle fagområdet om å tilby et mastergradsstudium. I følge NOKUT ga kartlegging inntrykk av at en del institusjoner akkrediterer studietilbud gjennom et samarbeid med eksterne aktører som selv ikke har rett til å tilby høyere utdanning. NOKUT viser til at kvalitetssikringen av denne type studier ikke alltid skjer på en tilfredsstillende måte. NOKUT ba i første omgang institusjonene om en innrapportering av omfanget av alt samarbeid med eksterne aktører om studietilbud som gir studiepoeng. Institusjonene ble bedt om å besvare konkrete spørsmål innen 1. mars 2015. Høyskolen svarte opp bestillingen den 25.02.15 etter at hvert fakultet hadde gjennomgått sin studieportefølje på dette området. I brev av 01.06.15 gir NOKUT en tilbakemelding til alle i sektoren på status av kartleggingen. I brevet viser NOKUT til at det er et stort behov for kvalitetssikring av denne type studier og at 220 studier ble rapportert inn. Nærmere 6000 studenter var knyttet til disse studiene. Med bakgrunn i den innsamlede informasjon informerte NOKUT om den videre saksgang og at aktuelle institusjoner ville bli kontaktet med hensyn til en revidering av akkreditering av enkelte gradsstudier. I brev av 11.06.15 «Revidering av bachelorgradsstudium i økonomi og ledelse (180 studiepoeng) – oversending av veiledning til og mal for egenrapport» vises det til at 2 av 4 – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD NOKUTs styre har vedtatt revidering av følgende studium: «Høgskolen i Buskerud og Vestfold - samarbeid med NKI nettstudier om et bachelorgradsstudiumi økonomi og ledelse (180 studiepoeng)» Vedtaket er fattet med hjemmel i: - Lov om universiteter og høyskoler 01.04.2005 nr. 15, § 2 - Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 01.02.2010 nr. 96, § 3-4 (1) - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 28.02.2013, § 8-1 Hovedbegrunnelsen er at «(…) En høyere utdanningsinstitusjon har ikke adgang til å delegere en vesentlig del av ansvaret for det akkrediterte studietilbudet til en samarbeidspart som ikke har rett til å tilby høyere utdanning. Det samme gjelder andelen ansatte tilknyttet studiet, der halvparten av de faglig ansatte må være ansatt ved institusjonen med rett til å tilby høyere utdanning (…)». I brev av 02.07.15 gir NOKUT en ytre ramme for framdriften i alt fra oppnevning av sakkyndig komité i september 2015 til styrebehandling i juni 2016. Det er avtalt institusjonsbesøk i uke 2, 2016. Høyskolen ved HS fakultetet og institutt økonomi og strategi er i gang med å utarbeide en egenrapport. Finner NOKUT at vilkårene for akkreditering ikke lenger er til stede, vil HBV få en frist på inntil to år til å iverksette tiltak. Ut over revisjon av høyskolens samarbeid med NKI, ønsker NOKUT et oppfølgingsmøte om de øvrige samarbeidstilbud. Dette begrunnes med at HBV har et stort omfang av samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning. Oppfølgingsmøtet vil skje i forbindelse med revideringen og er foreløpig ikke avtalt. Høyskolen vil i forkant av dette møtet gjennomføre et internt arbeid for å kvalitetssikre eller avdekke avvik for de øvrige innrapporterte og planlagte tilbud, som faller innunder studietilbudene i kartleggingen. Høyskolens utvalg for utdanningskvalitet (UFU) ble orientert om saken i et møte 13. august og vil følge saken fremover. Prorektor for utdanning vil også reise det prinsipielle spørsmål om denne form for samarbeid er en egnet form i dag framfor å bygge opp egne nettstudier og/eller øke EVU aktiviteten på dette området. Saksdokumenter: 1. Brev av 12.01.15 «Tilsyn med høyere utdanningsinstitusjoners samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning» 2. Brev av 01.06.15 «Samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning – til orientering» 3 av 4 – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 3. Brev av 11.06.15 og 02.07.15 «Revidering av bachelorgradsstudium i økonomi og ledelse (180 studiepoeng) – oversending av veiledning til og mal for egenrapport» 4. Liste over studier til oppfølgingsmøte HBV (vedlagt) Kai Mjøsund Høgskoledirektør 4 av 4 Liste over studier til oppfølgingsmøte HBV Samarbeidspartner Senzie akademiet senZie akademiet NOR Kvalitet & kompetanse NOR Kvalitet & kompetanse Studium/fagområde Kosmetisk dermatologi og hudbehandling Hudpleie for sykepleiere Revisjonsledelse Kvalitetsledelse Studiepoeng 15 15 10 20 Norsk institutt for kunstuttrykk og kommunikasjon (NIKUT) Kunst og utrykksterapi 75 RBUP Øst Sped- og småbarnsterapi 60 Lent Fagakademiet Fagakademiet Appreciative Inquiry og styrkebaserte tilnærminger i lærings- og endringsarbeid Prosjektledelse Veiledning og coaching 60 15 30 Folkeuniversitetet Folkeuniversitetet Folkeuniversitetet Folkeuniversitetet YS Stat Personal og administrasjon Bedriftsøkonomi Regnskapsfører Skatterett Tariffsystemet og personaljus i staten 30 60 30 15 15 Senter for eiendomsfag Innkjøp for eiendomsaktører 7,5 Senter for eiendomsfag Kontraktsrett for eiendomsaktører 7,5 Nasjonalt senter for etterog videreutdanning (NEVU) Senzie akademiet Senzie akademiet Senzie akademiet Senzie akademiet Lean ledelse Salg og serviceledelse Markedsføring Forretningsutvikling med økonomi og IKT HRM og ledelse 15 10 10 10 10 Nasjonalt utdanningssenter for samfunnsikkerhet og beredskap (NUSB)* Samfunnssikkerhet http://www.dsb.no/no/-NUSB/Kurs--ogutdanningstilbud/Studiemoduler/ Norsk forening for integrativ Integrativ terapi - http://www.integrativterapi (NFIT)* terapi.no/ *Studier som NOKUT tidligere har funnet informasjon om, men som ikke rapportert av Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Vi ber dere avklare statusen til disse studiene og rapportere dem inn til NOKUT innen 1. september hvis de fortsatt tilbys gjennom disse samarbeidene. SAKSFREMLEGG – FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 18.09.2015 Lars Gunnar Sønsteby 15/02737-1 Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato 25.09.2015 Meldingssaker - Møteprotokoll fra styremøtet 28.08.2015, vedlagt. Referat fra IDF-møtet 14.09.2015, ettersendes. Referat fra ledermøtet HBV 15.09.2015, ettersendes. Forslag til vedtak: Skriv inn forslag til vedtak Saksopplysning Brødtekst Saksdokumenter: 1. Brødtekst 2. Brødtekst 1 av 1 MØTEBOK – FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret HBV DAG 28.08.2015 kl. 9:00 Møtet ble holdt Campus Kongsberg Til stede Jens Petter Aasen, Zahra Moini, Karen Anne Kjendlie, Tollef Thorsnes, Marit Gunda Gundersen Engeset, Øyvind Reidar Bakke Reier, Katrine Stjelja, Kristian Ronny Tornås, Eva Lian Saksliste Side Rektors orienteringer Opptakstall 2015 Orientering ved studiedirektør Anne Fængsrud Møtt tall fra studiestart for grunnutdanningene ved HBV viser en økning i antall studenter fra 2307 i 2014 til 2528 i 2015, møtt tallene tilsvarer en økning på 9.6 %. Det er en økning i antall studenter ved alle HBVs campus. Det er ventelister på enkelte fag som sykepleier, idrett, økonomi og ledelse. HBV tilbydde i 2015, 64 studier i samordnet opptak. Opptak for internasjonale studenter til HBV har god økning både i antall ja-svar og møtt tall. Endelige opptakstall foreligger etter rapporteringstidspunktet 1. oktober. - - Universitets - og fusjonsprosjektet Styreleder Petter Aasen og prosjektleder Ingvild Marheim Larsen orienterte. Kunnskapsdepartementet har lagt sterke føringer på at den fusjonerte institusjonen skal rapportere som en enhet, og at flere sentrale systemer tilpasset den nye institusjonen skal være operative fra fusjonstidspunktet 01.01.2016. Kunnskapsdepartementet har oppnevnt Rune Nilsen (nåværendestyreleder HiT) som styreleder for Interimsstyret. Det er i tillegg oppnevnt følgende 3 eksterne styre og varamedlemmer: Guri Hjeltnes, direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter Sverre Gotaas, direktør i Kongsberggruppen og styremedlem for HBV Tine Rørvik, adm. dir. for innovasjons- og forskningsinstituttet Norner AS 1 av 6 – FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Varamedlemmer: Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo og varamedlem i nåværende styre for HBV Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold HBV og HiT skal selv sørge for nødvendig representasjon til fellesstyret fra ansatte og studenter. - Prosjektleder for Universitets - og fusjonsprosjektet Ingvild Manheim Larsen er godt i gang med sitt arbeidet. Styret i HBV ønsker Ingvild Marheim Larsen lykke til i arbeidet. Vedtakssaker 32/15 15/02255-1 Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet 28.08.2015, og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 19.06.2015 3 33/15 14/03833-3 Akkreditering og etablering av lektorutdanning i realfag 4 34/15 15/01870-2 Akkreditering, etablering og igangsetting av Strategisk Human Resource Management ( 60 studiepoeng ) 5 Orienteringssaker 8/15 14/00727-6 Orientering om tilbakemelding etatsstyring fra KD 6 9/15 14/0133217 Orientering om bruk av overtid og andre godtgjørelser for ekstraordinær innsats 6 10/15 15/02256-1 Meldingssaker 6 Møtebok 2 av 6 – FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 32/15 Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet 28.08.2015, og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 19.06.2015 Behandlet av 1 Høgskolestyret HBV Møtedato 28.08.2015 Saknr 32/15 Forslag til vedtak: Styret godkjenner møteinnkalling til styremøtet 28.08.2015, og møteprotokoll fra styremøtet 19.06.2015. Vedtak Styret godkjenner møteinnkalling til styremøtet 28.08.2015, og møteprotokoll fra styremøtet 19.06.2015. Votering Enstemmig vedtatt [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Møtebok 3 av 6 – FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 33/15 Akkreditering og etablering av lektorutdanning i realfag Behandlet av 1 Høgskolestyret HBV Møtedato 28.08.2015 Saknr 33/15 Forslag til vedtak: Styret vedtar akkreditering og etablering av Lektorutdanning i realfag (300 studiepoeng) med skolefagene matematikk og fysikk. Vedtak Styret vedtar akkreditering og etablering av Lektorutdanning i realfag (300 studiepoeng) med skolefagene matematikk og fysikk. Votering Enstemmig vedtatt [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Møtebok 4 av 6 – FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 34/15 Akkreditering, etablering og igangsetting av Strategisk Human Resource Management ( 60 studiepoeng ) Behandlet av 1 Høgskolestyret HBV Møtedato 28.08.2015 Saknr 34/15 Forslag til vedtak: Styret vedtar akkreditering, etablering og igangsetting av Strategisk Human Resource Management (60 studiepoeng) på bachelornivå. Vedtak Styret vedtar akkreditering, etablering og igangsetting av Strategisk Human Resource Management (60 studiepoeng) på bachelornivå. Votering Enstemmig vedtatt [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Møtebok 5 av 6 – FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Saknr 8/15 Arkivsak 14/00727-6 Tittel Orientering om tilbakemelding etatsstyring fra KD Styret tar saken til orientering. 9/15 14/01332-17 Orientering om bruk av overtid og andre godtgjørelser for ekstraordinær innsats Styret tar saken til orientering, og er fornøyd med arbeidet for å redusere overtidsbruken ved HBV. 10/15 Møtebok 15/02256-1 Meldingssaker - Møteprotokoll fra styremøtet 19.06.2015, vedlagt. - Prosjektdokument Universitets- og fusjonsprosjektet, vedlagt. - Referat fra IDF-møtet 17.08.2015, ettersendt. - Referat fra ledermøtet HBV 18.08.2015, ettersendt. 6 av 6
© Copyright 2025