1. No category

Årsplan 2015-2016
Sletten den glade
barnehage
INNHOLD
Forord
Barnehagens innledning
Kap 1
Omsorg
Kap 2
Danning
Kap 3
Lek
Kap 4
Læring
Kap 5
Barns medvirkning
Kap 6
Inkluderende fellesskap
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Kap 13
Antall, rom og form
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Kap 15
Plan for overgang barnehage - skole
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Kap 17
Vurdering
2
Forord
Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme
som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen,
samt kommunale satsinger.
Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret.
Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner
grunnlag for samhandling gjennom året.
Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil
arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid
og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon
om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes.
Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns
læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.
BERGEN KOMMUNE
Fagavdeling for barnehage og skole
3
Barnehagens innledning
Sletten den glade barnehage er en 3- avdelings barnehage med til sammen 45 barn. Vi holder
til i rolige omgivelser på Landås; med fotballbane, Tveitevannet og grøntområder i
umiddelbar nærhet. Vi er en interkulturell barnehage med flere barn og foreldre med
forskjellig bakgrunn. Dette gjenspeiler seg også i
vår profil:
En barnehage hvor alle kjenner hverandre,
i et språkstimulerende og inkluderende miljø.
I barnehagen kan man oppleve samtaler på flere språk, og klær og mennesker fra ulike
kulturer. Vi påvirker hverandre og lærer av hverandre og sammen skaper vi en felles kultur
(interkultur). Med dette som utgangspunkt, skal vi i samarbeid med foreldrene skape en
spennende, omsorgsfull, sprudlende og læringsrik arena for alle barna. 
Sletten barnehage har vært deltaker i prosjektet Modellkommuneforsøket. Et prosjekt som
er et ledd i forebyggende arbeid initiert av Barne- og Likestillingsdepartementet.
Målsettingen i prosjektet er å oppdage og følge opp barn som trenger hjelp på en
systematisk måte bl.a. knyttet til rus og psykiske lidelser i barnets nære relasjoner.
Helt konkret har dette ført til at vi i Sletten tar i bruk oppstartssamtaler som bl.a kommer inn
på disse tema. Vi opplever disse samtalene positive og som en god metode for å bli bedre
kjent med foreldrene.
I barnehageåret 2013/ 2014, har hele personalet tatt del i en kursrekke i regi av PPT; « De
utrolige årene».
Her lærte vi mer om hvordan vi kan styrke samarbeidet mellom barnehage og hjem, og vi
videreutviklet vår kompetanse bl.a på hvordan forebygge og håndtere atferdsvansker ved
bevisst bruk av positiv oppmerksomhet.
Personalet opplevde det som en styrke å få et felles «språk» på hvordan vi best bør møte
ulike barn i ulike situasjoner.
To av pedagogene har tidligere vært på COS-opplæring (sircle of security). De har hatt kurs
for foreldrene om hvordan man best møter sine barn (særlig når ting kan oppleves vanskelig)
og vil ha dette igjen ved en senere anledning. Dette ser vi kan være en styrke, bl.a i
samarbeidet med Helsestasjon.
4
Alt vårt pedagogiske arbeid bygger på Rammeplan for barnehager og barnehageloven.
I tillegg har Bergen kommune i sin kvalitetsutviklingsplan for barnehager 2013-2016
«Sammen for kvalitet» valgt matematikk, relasjonskompetanse og språk som
satsingsområder. Vi skal derfor også dette barnehageåret fortsette arbeidet med
«mattekassen», temaheftene «antall, rom og form», «om språklig og kulturelt mangfold» og
«språkmiljø og språkstimulering». For oss innebærer det en bevisstgjøring og videreutvikling
av det arbeidet vi alt gjør med barna.
Bergen kommune har dessuten satt i gang en stor satsning på ledelse i barnehagen. Ledere
på alle nivå i barnehagene er med i en kursrekke, med utgangspunkt i kommunen sin egen
Kvalitetsutviklingsplan. Gjennom dette arbeidet skal hele ledergruppen få en
kompetanseheving, som igjen skal videreføres til resten av personalet.
Én av metodene som det er stort fokus på, er «barnehagevandring». Veldig forenklet vil dette
si at vi blir observert av vår leder i gitte situasjoner med klare kriterier, for så å ha en samtale
om dette og det videre arbeidet fremover.
Forrige barnehageår begynte styrer å vandre på pedagogene. Dette arbeidet vil fortsette og
bli utvidet til at også resten av personalet blir vandret på.
Som vi skrev i begynnelsen, er Sletten den glade en flerkulturell (interkulturell) barnehage.
Det har vi vært i flere år, men uten at det har vært et eget tema på dagsordenen.
Dette ønsker vi å gjøre noe med, så i år velger Mangfold som satsningsområde.
Gjennom tema vil vi øke personalets
kompetanse til å jobbe i en interkulturell og
mangfoldig barnehage. Det kan igjen bidra til å
styrke barnas selvfølelse ved det å ha flere
kulturer med seg i livet sitt.
Vi ønsker å være noe mer enn en barnehage
med mange minoriteter; vi vil òg at dette skal
vises i vårt pedagogiske arbeid.
Det er dessuten viktig for oss at mangfold
omhandler mer enn at vi har forskjellig bakgrunn
avhengig av hvilket land vi har tilknytning til.
Det omhandler òg at vi kan ha ulike referanser til
kjønn, utviklingsnivå og sosial bakgrunn.
Personalet skal være gode rollemodeller for å
forebygge diskriminering og bidra til å utvikle
respekt for det som er annerledes.
Vi vil se på «…det språklige, kulturelle og religiøse mangfoldet…som en normaltilstand, og
bidra til at mangfold er en naturlig del av hverdagen i barnehagen.» (temahefte om språklig
og kulturelt mangfold, s.7).
Vi samarbeider allerede med migrasjonspedagog Sissel Lilletvedt fra Fagsenteret- hun vil
fortsette å være en støtte og inspirator for oss gjennom dette året.
En stor del av vårt arbeid med mangfold, er hvordan vi forholder oss til foreldrene.
5
For oss er det viktig at alle mennesker er en ressurs og skal møtes med respekt, uavhengig av
hvilken bakgrunn man måtte ha. Personalet skal være lyttende; og gjennom startsamtaler,
foreldresamtaler og det daglige møtet i garderoben har vi gode arenaer for å bli kjent med
hverandre. Vi vil fortsette med å være positivt nysgjerrige og lære av hverandre.
Vårt mål:
Barna skal oppleve et engasjert personale, som fremmer likeverd i barnehagen.
Dette målet vil vi arbeide med ved hjelp av følgende kriterier :
 personalet er gode rollemodeller
 personalet skal uttrykke tydelig respekt for det som er forskjellig
 i Sletten den glade er vi VI og ikke vi og de
 personalet skal synliggjøre mangfoldet i bhg, gjennom oppslag med symboler
 (flagg,ukeplan)
 personalet skal filosofere sammen med barna om likheter og ulikheter
 personalet skal lede og bidra i samlinger, med innslag av eventyr og sanger fra ulike
kulturer
 personale skal være gode veiledere i barnas lek og læring, med særlig vekt på den
pedagogiske relasjonskompetansen
 nettsiden skal speile vår hverdag
Gjennom arbeidet med temaet skal barna få;
 lære sanger fra andre land
 oppleve eventyr fra andre land
 oppleve aktiviteter hvor alle bidrar og hvor alle er viktige
 høre og se litteratur med tema om mangfold
 få oppleve at å forholde seg til/ kunne flere språk er en ressurs
I tillegg til å ha et mål for mangfold, har vi òg valgt å formulere mål for omsorg, danning, lek,
matematikk og læring. Slik vil det hele fremstå mer oversiktlig, ikke minst for personalet som
skal bruke årsplanen som et arbeidsredskap.
Kap 1
Omsorg
Omsorg i Sletten vil alltid bære preg av nærhet
mellom barnet og den voksne.
Her skal det være voksne som setter tydelige og
trygge grenser, og som tar seg tid til å forklare hvorfor
det må være sånn. Her skal det òg være voksne som
er rause med klemmer, gir kjærlighet og som har en
hånd å holde i for den som trenger det.
«omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og
komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell,
måltider og påkledning.» (Rammeplan, s.31).
I innledningen ble det nevnt at hele personalet har
vært med på prosjektet «De utrolige årene» (Duå).
6
Det har vært godt å få bekreftet mange av våre tanker rundt omsorg for barn, i tillegg til å ha
lært nye metoder.
Vi fortalte òg i innledningen om Modellkommuneforsøket og COS. Innen begge disse
retningene står barnas psykiske helse i fokus.
I COS snakker man om trygg tilknytning, hvordan hjelpe barna til å organisere sine følelser og
hvordan vi voksne alltid skal være: «større, sterkere, klokere og GOD».
Når barnet er trygg på de voksne rundt seg, er det også klar for å motta kunnskap og nye
utfordringer. I en trygg situasjon, vil barnet kunne utvikle et godt selvbilde. Barnet oppfatter
seg selv i samhandling med andre og trenger kloke voksne som veileder på sosial
samhandling. Personalet må bekrefte og styrke barnets identitet, gjennom å snakke om og
anerkjenne barnets bakgrunn. Gjennom å være trygg på hvem man selv er, vil barnet kunne
få på plass en viktig brikke til å bli en trygg og omsorgsfull lekekamerat.
«Å forstå sin egen identitet og kultur i møtet med det flerkulturelle samfunnet er en
forutsetning for inkludering og toleranse.» (Kompetanse for fremtidens barnehage, s.12)
Vårt barnesyn:
I Sletten den glade skal barna oppleve en hverdag preget av demokrati,
hvor alle viser respekt for hverandre og hvor alle medvirker.
Mål: barnet skal føle seg betydningsfull hver dag
Vi vil:
 møte barnet med et smil og entusiasme når det kommer om morgenen
 anerkjenne og bekrefte barnets humør og følelser
 ha positive grenser
 lytte
 ta oss tid til samtaler og undring sammen
Kap 2
Danning
I et her og nå -perspektiv vil danning kunne komme til uttrykk i ulike sammenhenger. Den
voksne må være lyttende og observere hvor barnet er i utviklingen. Generelt ønsker vi at vår
hverdag skal gjenspeile våre tanker på barn som aktive og tenkende medmennesker. De
voksne vil derfor ikke bare " fylle på " med informasjon til barna, men tilrettelegge og
oppfordre for at barna også kan ta egne valg. For oss henger danning nøye sammen med
omsorg. På samme måte som med omsorg, må vi også her være nære og trygge voksne som
evner å se barnas individuelle behov.
Vi vil gjennom dagen ha dialog om hvordan vi kan være et godt medmenneske som viser
empati (relasjonskompetanse), og vi vil ha stort fokus på hvordan vi skal være sammen med
og mot andre. Personalet skal være nær barnet og tydelig i sin veiledning av hvordan man
bør handle i samhandling med andre (oppfordre til å hjelpe og trøste hverandre).
«barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre»
(Rammeplan, s.31).
Mål:
Vi vil:



barnet skal utvikle seg til en aktiv samfunnsdeltager
tilrettelegge for gode samtale- arenaer
ha fokus på personalets kunnskap om barnesamtaler
møte barnets naturlige nysgjerrighet
7
Kap 3
Lek
Gjennom en barnehagedag må barna få opplevelser og inspirasjon til å ta med seg i leken.
Barna må oppmuntres til å være der for hverandre og til å bygge vennskap. En av
barnehagens viktigste oppgaver, er å støtte barna i deres skapertrang og sosiale trening som
kommer til uttrykk i leken.
Det å skulle være en god venn, må kanskje læres. Personalet må være bevisst sin rolle som
gode forbilder og veiledere. Vi vil dessuten ha dette som tema i samlinger, bl.a gjennom
rollespill.
I en mangfoldig barnehage kan barn ha veldig ulike referanser på hvordan man deltar i en lek.
I noen familier er man kanskje vant med å leke ute og klatre i trær, mens andre pleier å ha
rolige bordaktivieter. Noen er vant med å lese i bøker, mens andre leker drager og riddere.
Uansett bakgrunn så møtes vi i barnehagen og kan lære hverandre spennende aktiviteter.
Det verbale språket skal ikke være til hinder i leken, men det kan være at de voksnes rolle må
være fremtredende i en periode for å hjelpe til med kommunikasjonen.
Mål:
Vi vil:




alle barna skal oppleve å ha en venn
ha grupper
ha fokus på vennskap i leken
gi positiv oppmerksomhet
skape aksept for at vi er ulike og unike
Kap 4
Læring
Engasjerte voksne som tilrettelegger for gode læringsarenaer, skal være en grunnpilar i
Sletten sitt arbeid med barn. Det er viktig for oss å ha fokus på at all læring starter der barnet
er i sin egen utvikling.
Med bakgrunn i vår mangfoldige barnegruppe, er det helt naturlig for oss å tilpasse alle våre
aktiviteter til der barna modningsmessig befinner seg. Vi problematiserer ikke om et barn
ennå ikke har et godt utviklet norsk språk eller om barnet ikke er vant til å klatre opp på
benken selv. Da tilrettelegger vi for en trygg læringskurve med stort fokus på mestring og vi
støtter barnet i dets utforskning (COS).
8
Vi skal ha ulike innfallsvinkler til læring, både i de daglige (ofte spontane) aktivitetene og i de
planlagte som matematikken på mandager (les mer under Antall, rom og form).
Med de daglige aktivitetene, mener vi når vi kler på oss (benevner kroppsdeler,
høyre/venstre), når vi spiser (sosial kompetanse, hjelpe hverandre, sende) og når vi leker
(hoppe høyt, grave dypt).
Og selv om vi ikke lenger har musikk som satsingsområde, vil musikk- i tillegg til å være ren
glede- fortsatt være en viktig læringsarena. Her kan vi lære å vente på tur, vi kan lytte til
andre, vi kan oppfordres til å opptre, vi kan høre sanger fra andre land og vi kan samarbeide.
Og ikke minst er musikk en fantastisk innfallsvinkel til språkutvikling.
Mål:
barn og voksne skal sammen undre seg og filosofere over ulike fenomener.
Vi vil:
 "utnytte" hverdagsaktivitetene til gode læringsarenaer
 ha planlagte aktiviteter med fokus på læringsmål
 at barna skal være aktive deltagere i egen læring
Kap 5
Barns medvirkning
«Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.»
(Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning)
I sletten barnehage tar vi barns rett til medvirkning på alvor og vi vil se på FNs
barnekonvensjon for å utdype forståelsen av barns rett til medvirkning. Gjennom diskusjon
og refleksjon i personalgruppen skal arbeide oss fram til en felles forståelse av barns
medvirkning – og hva dette skal bety for oss i praksis. Vi vil arbeide med temaheftet Barns
rett til medvirkning og FNs barnekonvensjon.
Når voksne legger noen rammer for hvordan vi ønsker oss barnehagehverdagen (vi skal være
gode med hverandre, vi skal vente på tur, vi skal ikke klatre over gjerdet etc.), mener vi at vi
gjør det enklere for barna å ta valg uten at det oppleves kaotisk.
I de tilfellene hvor barna seg i mellom eller mellom voksne og barn ennå ikke har samme
verbale språk, kan det være utfordringer i forhold til å forstå hva den andre mener.
Personalet må være nær barna og til enhver tid være «pålogget» for best å forstå en konflikt
mellom barn og eventuelt hjelpe til å løse konflikten.
9
I praksis vil det si at den voksne som er nær situasjonen, skal sette seg ned på huk med barna
og hjelpe til å forstå hva som er skjedd. Den voksne må sørge for at alle de involverte får
forklart sin side av saken og på den måten får være med på å medvirke til utfallet av
situasjonen.
Det kan være en utfordring å skulle forstå hva barna ønsker og føler, når det verbale språket
ikke strekker til. I tillegg til å være fysisk nær dem, må de voksne derfor også være sensitive
på barnas følelser. Vi må strebe etter å forstå hva barnet prøver å formidle og følge det opp
-f.eks når 1-åringen finner en bok og gir til den voksne, er det stor sannsynlighet for at hun
ønsker å bli lest for. På samme måte som når det skal skiftes bleier og hun tar en voksen i
hånden- da er det gjerne denne voksne hun vil skal skifte på henne.
I løpet av en barnehagedag har vi mange slike stunder hvor barnet skal få medvirke.
I Sletten den glade har vi ansatte med minoritetsbakgrunn og noen timer med
morsmålslærere i uken- dette er helt klart en styrke når barns medvirkning skal tas på
alvor.Vi jobber for at vårt barnesyn skal gjenspeile seg i vår praksis og synliggjøres gjennom
nøkkelordene demokrati, medvirkning og respekt.
Den voksne må dessuten lytte aktivt til barnet og stole på at barnet innen gitte rammer kan
ta selvstendige valg. Om fem-åringen sier han er varm, og været er slik at det ikke er fare for
å bli syk, bør den voksne la ham få ta av seg genseren om det er det han vil. Selv om den
voksne selv føler seg kald.
Det krever igjen at personalet blir godt kjent med alle barna- noen kan være med på å
medvirke eller bestemme på noen områder, for andre er det andre arenaer man er med og
medvirker på.
”En god barnehage
gir barna frihet,
med mulighet for selv å kunne styre sin hverdag
innenfor grenser som de kan mestre
i forhold til alder og utvikling.
Den gode barnehagen
har ikke et program som er fasttømret,
men fleksibel i sin bruk av planene
og åpner opp for gode opplevelser.”
Rammeplanen
10
Kap 6
Inkluderende fellesskap
I løpet av dagen, skal alle barn i Sletten den glade ha en opplevelse av å bli sett. Noen barn
har en framtoning som gjør at de ofte blir lagt merke til, de har kanskje et godt språk og
mestrer godt å leke med andre. De barna som har større utfordringer, som ikke klarer å
utrykke hva de ønsker eller ikke klarer å følge lekens regler, trenger en oppmerksom voksen
ved sin side.
Ofte ser vi at særlig barn med ekstra utfordringer profiterer på å samhandle i mindre
grupper- her er det enklere å bli sett og å våge seg på nye ting. Ved at alle får en oppgave de
mestrer, kan de oppleve seg betydningsfulle for gruppen. Samtidig kan man øke forståelsen
for at vi er gode på ulike områder og at dette kan være en styrke for oss når vi samarbeider.
«et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv
nysgjerrighet ovenfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter» (Rammeplan, s 23).
I en mangfoldig barnehage som Sletten, er det viktig å stimulere denne nysgjerrigheten og å
ha et positivt fokus på det vi kan lære av hverandre og, ikke minst, hva vi kan lære oss
sammen (sanger på ulike språk, enkelte ord på andre språk, hva slags mat noen familier
spiser hjemme, om barna bor med en mamma og en pappa eller to mammaer, og hva andre
er vant med).
Det er dessuten viktig for oss, at det inkluderende felleskapet også skal gjelde foreldrene.
Dette sier vi mer om under kap.16 «Samarbeid barnehage-hjem».
"Noen er utenfor og trenger noen
som kan vise dem veien inn"
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
I hverdagen; som i lek, stellestund, under påkledning og
under måltidene skal vi hele tiden tenke god
språkstimulering. Vi skal snakke tydelig, ha et tydelig
kroppsspråk, bruke konkreter og vise- alt for å bygge opp
under både det verbale og non-verbale språket. Vi skal
også her, som vi har sagt før, være gode rollemodeller. De
11
yngste barna og andre som ennå ikke behersker det norske språket fullt ut ennå, skal bli møtt
og få aksept på det uttrykket de viser. Vi gir utrykk for at morsmålet er viktig, gjennom å
bekrefte foreldrene på at de skal bruke det hjemme- og vi har, som nevnt før,
morsmålslærere i barnehagen.
«Noen vil kalle morsmålet for hjertets språk, det språket du kan uttrykke dine innerste
følelser med» (om språklig og kulturelt mangfold, s.33).
Vi bruker dessuten mye tid til å snakke om språk og hvilket språk vi snakker hjemme. Noen
barn er ivrige på å lære oss andre noen ord på sitt morsmål, mens andre ønsker å holde
språkene adskilt mellom barnehage og hjem.
Personalet skal ha kunnskap om det flerspråklige, og løfte dets positive betydning og styrke
blant barna og i samfunnet generelt.
I tillegg til en bevisst og naturlig bruk av språket i hverdagsaktivitetene, har vi språkgrupper
med store deler av barnegruppen. Dette er planlagte aktiviteter med grupper på tre barn èn
gang pr.uke. Alle barna har dessuten lesegrupper. Det verbale språket vil bli brukt aktivt og
det vil bli introdusert nye ord og begreper, bl.a gjennom bruk av rim og regler. Vi undrer oss
sammen over ulike temaer og vi skal la barna «bade» i språk 
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Vi har stort fokus på helse i hverdagsaktivitetene, som i betydningen av håndvask og et sunt
kosthold. Et sunt kosthold betyr for oss i Sletten den glade, at vi tar utgangspunkt i norske
myndigheters anbefalinger. I løpet av en uke vil vi lage minst ett fiskemåltid (ofte laks). Til
hvert smøremåltid vil det alltid bli servert grønt; som tomater, paprika og agurk. Den
psykiske helsen skal vi ivareta gjennom god omsorg og styrking av selvfølelsen. Vi skal
dessuten ha et faglig fokus i personalgruppen, bl.a ved hjelp av elementer fra COS og Duå.
Vi har en tydelig tanke om at vi aldri kan gi for mye kjærlighet og konstruktiv ros til andre
mennesker.
Vi er ute hver dag, oppmuntrer til fysisk aktivitet og til å styrke kroppen gjennom blant annet
klatring og balansering.
Mange i Norge har som tradisjon å gå på tur på
søndagene, man er vant til å være ute i all slags vær og
man har klær som passer til anledningen.
Andre har kanskje en helt annen bakgrunn og kan av
ulike grunner synes det er mest fornuftig å holde seg
inne når regnet pisker rundt hushjørnene.
Foreldrene skal oppleve å møte et ydmykt personale
som er lyttende og tar seg tid- hvis det verbale språket
byr på utfordringer, skal personalet vise hvordan vi
f.eks pakker inn barnet i ulltepper når det skal sove
ute.
De store avdelingene har fast turdag, hvor de har med
seg mat og ikke kommer tilbake før etter lunsj. Både
store og små går på ikke- planlagte turer, hvor målet
kan være å bare ha det gøy, se på innsekter eller få
12
fine opplevelser. Ute i naturen møter vi hverandre på ulike måter. Her er det gode
anledninger for å samarbeide, lytte, hjelpe og bruke muskler.
Mestringsfølelsen kan utvikles når barnet utvikler sitt repertoar og tør å prøve seg på nye
ting.
"Noen synes at de ikke kan noen ting
De trenger noen som kan hjelpe dem å finne ut
hva de faktisk kan"
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Den norske kulturtradisjonen har i generasjoner blitt formidlet gjennom fortellerkunst,
musikkformidling og historie. I andre kulturer står den muntlige fortellingen ofte sterkere enn
den skrevne- for oss er det viktig å bruke begge formidlingsformene. Barns kreativitet har få
begrensninger og vi plikter å gi næring til dette gjennom å presentere ulike materiale, gjerne
via eksterne kunstnere som representanter vi tidligere har hatt fra Kulturskolen. Vi vil lytte til
ulike musikk- former, spille forskjellige instrumenter, danse og turne.
I et interkulturellt perspektiv, vil det være viktig for oss å være nysgjerrig også på kunst
(musikk, historier) fra ulike deler av verden.
Vi har dessuten valgt å kalle mandagene våre for kreativ dag. Det innebærer at når vi
kombinerer kreativitet og matematikk (siden det òg, som tidligere nevnt, er en mattedag),
kan det finne sted aktiviteter hvor man sorterer etter farge, maler eller bruker sin egen kropp
for å måle. Vi følger en plan for hvilke temaer vi velger å ha fokus på gjennom dette året. I
tillegg til planlagte aktiviteter, skal vi selvsagt være åpne for det mer spontane.
Og barn er spontane! Plutselig kan det krible i kroppen etter å få klippe og forme- om der er
mulighet, skal da den voksen være imøtekommende og tilrettelegge (se kap.5, Barns
medvirkning).
Kap 10 Natur, miljø og teknikk
I Bergen er vi som kjent velsignet med mye vann… dette utnytter vi til å eksperimentere bl.a
ved å sprute Zalo i vanndammene. Hva skjer da? Og hva skjer om vi spinner i full fart med
sykkelen oppi denne dammen..? Og når vi bygger hytte av puter og tepper, hvor mange
trenger vi og hvor må putene plasseres for at det ikke skal falle ned..?
Barns iboende nysgjerrighet for hvordan saker henger sammen (hvor blir det av fuglene om
høsten, hva gjør egentlig meitemarken i bedet..?) er et utmerket utgangspunkt for å lære om
naturens små og store undere. «…barnehagen skal bidra til at barna opplever glede ved å
ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen»
(Rammeplan, s.45)
Vi vil ha en barnehage hvor vi har tilgang på ulikt materiale, som «jovo» og annen
konstruksjonslek som f.eks hammer og spiker. I løpet av året håper vi dessuten på å få
ferdigstilt garasjen vår. Her vil vi ha et ypperlig utgangspunkt for å ta i bruk ulike materialer
og utforme kreative byggverk. Vi vil òg ha en tilnærming til begynnende forståelse av en
bærekraftig utvikling – dette konkretiseres bl.a gjennom resirkulering av papir og plast
13
sammen med barna. Ved hjelp av flere innfallsvinkler som turer i naturen, bøker og samtaler,
kan ny kunnskap komme til og gleden over det vi har rundt oss bli enda større.
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
I Sletten møtes ulike religioner og kulturer fra forskjellige land, noe som gir oss et spennende
utgangspunkt for lek, dialog, spørsmål og læring. Barn er tenkende mennesker - sammen kan
vi undre oss og sørge for å legge grunnlaget for at de vokser opp til ansvarsfulle
samfunnsdeltagere. Vi kommer i fellesskap fram til regler for hvordan vi vil ha det og hvordan
vi bør være mot hverandre. De voksne må hjelpe til i stunder der vennskapet ikke står så
sterkt- av og til blir det en krangel og diskusjon. Dette er situasjoner vi kan dra mye lærdom
av.
I en barnehage med det flotte mangfoldet som finnes i Sletten, møter vi ulike kulturer og
religioner. Med trygge voksne som naturlig møter dette i samtalen, ser vi ofte at forskjellene
er spennende og kanskje mye mindre enn vi trodde… Det kan være ulike oppfatninger om
klær og mat, da er det viktig å ha fokus på hvor verdifullt det kan være at vi er ulike på noen
områder. Hvorfor blir f.eks Anita nesten like brun som Asha om sommeren, når hun ikke er
det om vinteren..? Og hvordan har det seg at Knut har to mammaer, mens Britt har èn
mamma og èn pappa..? Spennende, og slettes ikke skummelt, når man kan snakke om det og
undre seg sammen.
«barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i
barnegruppen…» og
«barnehagen skal bidra til å utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for
hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet»
(Rammeplan, s.45 og s. 46).
Filosofi og ønske om å få en felles forståelse av små og store spørsmål, er et tema som betyr
mye for oss og som vi tar på alvor. På utelekeplassen har vi en egen «filosofi-stein» vi kan
sitte på, omkranset av hvite, små steiner og duftende lavendel. Og når 5åringen kommer og
oppspilt forteller om pinnsvinet han har sett, er det av stor betydning at den voksne lytter,
møter og kanskje til og med forsker litt med barnet –internett er en kilde vi bruker aktivt for
f.eks å finne nye bilder.
"Noen er sterke og trenger noen
som kan få dem til å tenke over
hva de skal bruke styrken sin til"
14
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Rundt barnehagen er der flotte
grøntområder, med Christieparken og
Tveitevannet som noen av dem. Det er en
naturlig utvikling i hvordan vi blir kjent med
nærområdet; fra små turer for små føtter
på marken like ved barnehagen til lengre
turer til Kråkemarken for litt større føtter.
Som nevnt i kapitelet om «kropp, bevegelse
og helse» har vi både faste og spontane
turer. Vi blir kjent med butikker og
institusjoner i nærmiljøet, bl.a ved at vi
synger for de gamle på sykehjemmet.
Sammen med de som har levd lenge, har vi
fokus på sanger som disse gjerne kan fra
før. På den måten vil barna møte både den
nyere musikken hjemme og i barnehagen,
samtidig som de får kjennskap til mer
tradisjonelle sanger. Busser og Bybanen blir
kjørt med og Brann stadion blir sjekket ut mens vi synger Brann- sanger.
På turene i nærmiljøet har vi dialog rundt hvordan man skal føre seg i trafikken og hvordan
forholde seg til andre mennesker vi treffer på vår vei.
5åringene pleier dessuten det siste året i barnehagen å gå på tur til skolene i nærområdet. Da
ser vi hvilke skoler de forskjellige barna skal begynne på, spennende!
Barnehagen er en av de første arenaene for erfaringer med demokratiske prosesser. Sammen
skal vi erfare at alle er viktige for fellesskapet og at alle er like mye verdt.
I Sletten den glade skal vi «…arbeide med likestilling mellom gutter og jenter…og sørge for at
begge kjønn får..like mye oppmerksomhet»
og «…arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme.»
Vårt barnesyn:
I Sletten den glade skal barna oppleve en hverdag preget av demokrati, hvor alle viser respekt
for hverandre og hvor alle medvirker.
Kap 13
Antall, rom og form
Både gjennom årets mål og i hverdagsaktivitetene teller vi og bruker tall. «hvor mange barn
er vi i dag?» «1-2-3…» og «hvor mange tær har du på foten? Når vi baker brød må vi måle
hvor mye mel vi trenger og hvor mange rundstykker vi må ha, og vi må finne ut hvilken kloss
som er størst og bør stå i bunnen. Vi spiller spill med matematiske begreper og vi teller hvor
mange kopper vi må dekke på. Etter hvert som barna blir eldre vil vi ha større fokus på
forskjellige matematiske former, f.eks undersøker vi formene på trafikkskiltene og vi ser om
15
et vindu er rundt eller firkantet. Barna må få erfare hvor mye melk det er plass til i koppen
( litt søl må vi tåle) og hvor mange skiver vi trenger til måltidet for at alle skal bli mette.
For barn i førskolealder, er det naturlig å bruke egen kropp som utgangspunkt for å måle og
sammenligne. Barnet vil med økende erfaring vite at den voksne er høyere enn det selv og
kan dermed hjelpe med å ta ned boken på øverste hylle. Og ved å krølle seg sammen til en
liten ball, kan han få plass inni den lille putehytten. Ved at vi oppfordrer til å bruke hele
kroppen i lek, kan barnet få en bedre romforståelse som vil danne grunnlag for senere
matteforståelse. Når vi, som vi så ofte gjør, befinner oss i musikkens verden, er det naturlig
for oss å videreføre dette: vi danser i ring og vi kan gjøre ringen større og mindre, og vi kan
danse høyt på tå eller lavt på kne.
Som vi nevnte i innledningen og under kap.9,Kunst,kultur og kreativitet- har vi fast mattedag,
i tillegg til overnevnte hverdagslige aktiviteter.
Alle avdelingene er med på dette, fra den minste 1åringen til den som alt har fylt 6år- alle er
med på opplegg som passer der de er i utviklingen.
Vi måler hvor høye vi er, vi undersøker hva som flyter og ikke, vi sorterer etter størrelse eller
farge og vi har matteeventyr. Dessuten har vi ofte fokus på samarbeid og konsentrasjon,
«dere 2 skal stå på ett bein inni ringen, mens dere 2 skal holde tre hender på gulvet».
Problemløsning er en viktig del av den grunnleggende matematikkforståelsen og et tema det
er spennende å jobbe med sammen med de yngste barna.
«…må personalet resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter,
størrelser og antall og stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk
tenkning» (Rammeplan, s.49).
Mål:
Vi skal skape spennende opplevelser, hvor vi stimulerer barnas nysgjerrighet og
beriker leken med matematikk!
Vi vil:
 skape matteglede
 legge til rette for at barna skal oppleve mestring
trekke inn matematikk i formelle og uformelle aktiviteter
møte barnas utforskertrang
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Fødselsdager:
Barnas bursdager er en viktig markering. Barnet får krone og blir gjort ekstra stas på med
flagg og sang.
Foreldremøte- fest:
Hver høst inviterer vi sammen med FAU til fest. Den første halvtimen er ungene på èn
avdeling for en spennende samling med de pedagogiske medarbeiderne. Ledergruppen er
med foreldrene og forteller om hvordan vi vil jobbe dette året.
Så blir det fest! Foreldrene har med seg mat til et felles langbord, spennende mat fra nesten
alle verdens hjørner. Vi har gode samtaler rundt bordene og møtes i spennende dialog.
Denne festen underbygger vår profil «en barnehage hvor alle kjenner hverandre i et
språkstimulerende og inkluderende miljø». Vi vil utdype dette noe under kap.16.
16
Lucia- feiring:
Denne dagen (eller nærmeste barnehage-dag) feirer vi med å gå og synge på Slettemarken
Sykehjem. Barna er hvitkledde og med glitter i håret.
Julen:
I adventstiden legger vi vekt på å ha en koselig og rolig tid. Vi har juleverksted og baker litt på
tvers av avdelingene.
Vi har nissefest og vi har tradisjon for å besøke en bondegård, noen ganger hugger vi også
juletreet vårt selv.
Hver morgen i hele desember, har vi felles
adventsstund.
Karneval:
Hvert år, vanligvis i februar, har vi karneval. Da er det
utkledning av både barn og voksne og dans til glad
samba-musikk.
Påskelunch:
Fredagen før påske spiser alle barn og personalet deilig
lunch med egg og kakao.
Hvert år er det like spennende; kommer påskeharen i
år òg? Og har han med seg egg..?
Og hvert år så har han heldigvis det!
17.mai:
Den siste barnehagedagen før den 17.mai feirer vi i Sletten den glade. Vi pynter med
bjørkeløv og flagg, og spiser selvfølgelig pølse og is.
I forkant har vi øvd på 17.mai sanger, og denne dagen går vi i tog og har en liten konsert for
de på Slettemarken sykehjem.
Sommerfest/ kurvfest:
Denne ettermiddagen inviterer vi alle foreldre og søsken til barnehagen.
5åringene underholder og vi koser oss ofte med grilling- som regel i solskinn!
Avslutningsfest for 5- åringene:
Med pizza og dans.
Dugnad:
I samarbeid med FAU, inviteres det hver vår til dugnad i barnehagen.
Vi er stolt av uteplassen vår og er glad for det store engasjementet også blant foreldrene.
Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole
Med utgangspunkt i hva vi vet er forventet fra skolen og vår kjennskap til barna, blir det laget
en plan for 5års- gruppen det siste året barna er i barnehagen.
«Barn vil møte både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene…Barnehagen og skolen
har et felles ansvar for at barn kan møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne
forutsetninger.» (Rammeplan,s.59).
5års- gruppen er innom tema som "meg selv", med fokus på adresse, fødselsdag etc.områder som er med på å øke identitetsfølelsen og tryggheten på seg selv som individ. De
blir òg i større grad introdusert for forskjellige former og matematiske begreper, og det er
stort fokus på å utvikle evnen til å samarbeide, lære å lytte på andre, kunne ta imot
fellesbeskjeder og til å jobbe selvstendig. Den siste tiden er barna på besøk på skolen de skal
begynne og som nevnt i Langtidsplanen er det også møter mellom barnehage og skole.
17
"Noen er ensomme og trenger noen
å leke med
Noen er redde og trenger
en hånd å holde i"
Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem
For oss er nærhet og respekt viktige faktorer i vårt
foreldresamarbeid. Vi er overbevist om at et positivt ladet møte
mellom en forelder og en ansatt er med på å få en god start på
dagen for de involverte. For barnet er det godt å se at de voksne
liker hverandre, og for foreldrene er det godt å se at barnet er
med en som bryr seg.
Foreldre- og barnegruppen forandrer seg fra år til år og således vil
selvsagt samarbeidet barnehage- hjem ha noen variabler. Våre
verdier som nærhet, tillit og respekt vil allikevel alltid ligge i
bunnen og være grunnlaget for vårt møte med foreldrene. Sletten
den glade har utarbeidet egne retningslinjer for hvordan vi skal
møte barn og foreldre i garderoben.
Utdrag fra retningslinjene:
 en voksen går ut i garderoben og tar imot barn og foreldre/ foresatte
 vi ønsker dem «god morgen»
 vi henvender oss til barnet, lar barnet få prate
Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen og er de som kjenner sitt barn best. Vi skal i
tillegg til det daglige møtet også på mer formelle foreldresamtaler ta opp " Spørsmål knyttet
til barnets trivsel og utvikling samt barnehagens pedagogiske virksomhet…" ( Rammeplan,
s.14). Som et ledd i vår deltagelse i Modellkommune- prosjektet, fortsetter vi med
«startssamtaler» med nye foreldre. Her har vi en dialog om barnet som nettopp har begynt
hos oss og vi får verdifull informasjon av hverandre.
I innledningen og i kap.15 hvor vi skrev om Foreldremøtefesten, nevnte vi vår profil. Det
betyr at vi jobber hele tiden for at alle skal føle seg som en del av fellesskapet. Dette gjelder
selvsagt også foreldrene, på samme måte som barn og personale. Foreldrene i Sletten den
glade er en viktig ressurs for barnehagen, som bl.a. bidrar i samtalene i garderobe mellom
barn, foreldre og personale og i felles aktiviteter som dugnad og Fau-arbeid.
Siden mange i vår foreldregruppe ikke behersker det norske språket fullt ut, bruker vi i den
daglige kontakten og på oppslag (ukeplaner etc), mye symboler. Vi benytter oss òg av
bildedokumentasjon på aktiviteter vi har gjort, både på avdelingene og på nettsiden vår.
«å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land,
krever respekt, lydhørhet og innsikt.» (Rammeplan, s.20).
18
Kap 17
Vurdering
De siste to årene har vi hatt «de voksnes engasjement i uteleken» i fokus.
Vi har i den perioden observert hverandre og gitt tilbakemeldinger, og vi har engasjert
foreldrene med spørsmålet:
«når du henter barnet ditt, hva gjør de voksne da?»
Med bakgrunn i gode diskusjoner i personalgruppen (ut ifra disse observasjonene) og bruk av
metoden IGP, har vi -som i hvordan møte i garderoben- laget retningslinjer for hvordan vi
skal jobbe i uteleken. Det er klare punkter, slik at dette er et godt arbeidsredskap for
personalet.
I innledningen skrev vi om Bergen kommune sin storsatsing, med bl.a «barnehagevandring».
Dette er IKKE vurdering, men vi ser vi kan bruke dette som en metode for å se nærmere på et
tema som er viktig for oss. Så når vi nå er i startfasen av dette arbeidet, har vi valgt å
«vandre» med observasjonsområde «de voksnes skal møte barns behov i uteleken».
Slik ønsker vi å kunne trekke en rød tråd mellom flere av områdene vi er engasjert i.
For å kartlegge den språklige utviklingen, har Bergen kommune uttalt at alle kommunale
barnehager skal bruke TRAS. Vi har valgt å gjøre et utvalg blant barna og gjennomføre TRAS
på alle 2- og 4- åringene. Ellers ved behov.
Vi har egne skjema som vi benytter oss av med de flerspråklige barna.
Avdelings- og ledermøtene blir systematisk brukt for å vurdere og for å legge planer for det
videre språkarbeidet ut ifra hvor hvert enkelt barn er i utviklingen- på samme måte som i alt
annet arbeid som har med barnas utvikling å gjøre. Språkutvikling er dessuten et viktig tema
på foreldresamtalene.
Vi vil òg si noe om foreldresamtalen i forhold til vurdering. I løpet av året har vi minst èn
konfidensiell samtale med alle foreldrene. I forkant av samtalen har personalet gjort
observasjoner av barnets utvikling på alle områder som sosialisering og lek, språk og
motorikk. Foreldrene og pedagogisk leder har så en dialog rundt barnet med utgangspunkt i
dets trivsel i barnehagen og foreldrenes tanker rundt sitt eget barn- deres synspunkter er
viktige for oss å ta med i det daglige arbeidet på avdelingene. Samtalen skal bære preg av
respekt og nærhet, og vi har et ønske om at foreldrenes tillit til barnehagen skal bli bekreftet
gjennom en åpen og ærlig dialog.
Foreldrene har dessuten en viktig rolle i barnehagens vurderingsarbeid, gjennom Bergen
kommune sin Brukerundersøkelse. Her får foreldrene spørsmål om barnas trivsel i
barnehagen, personalets omsorgsgiving, om barna har venner og mye mer.
Svarene blir gjennomført anonymt og vi får vite noe om hva foreldrene tenker.
Svarene fra undersøkelsen blir gjennomgått i personalet, og ledergruppen har møte med SAU
for at de òg skal vite hvordan barnehagen scorer.
Etter grundig evaluering, finner vi ut noe av det vi trenger å jobbe videre med.
I tillegg vil vi i høst på nytt sende ut et spørsmål til foreldregruppen.
Vi er svært opptatt av å se om vi gjør det vi sier vi gjør, og ønsker derfor en tilbakemelding på
retningslinjene vi har laget rundt hvordan vi møter i garderoben.
Bergen kommune gjennomfører kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene
annethvert år. Målet med kvalitetsoppfølgingen er å øke barnehagens pedagogiske kvalitet
19
og gi barnehageeier kunnskap om barnehagens innhold og pedagogiske praksis.
Fagavdelingen besøker barnehagene og sammen med ledergruppen ser vi på kvaliteten i
barnehagen innenfor Bergen kommunes satsningsområder; Språk som basiskompetanse,
matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. I år vektlegges pedagogisk
relasjonskompetanse-dialog og refleksjon om kompetent personal i møte med det lærende
barnet. Nytt i år, er at foreldrene skal få utale seg om kvaliteten i barnehagen og skal bidra på
møtet.
SAU har sammen med resten av foreldrerådet gjennomført et dialogmøte, med utgangspunkt
i foreldrenes opplevelse av barnehagetilbudet på utvalgte områder. Områdene er:
 Vurdering av hvordan barnehagen følger opp barnas initiativ og interesser
 Vurdering av hvordan barnehagen tilrettelegger for at alle barn får varierte og
positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel og uttrykk for
egne tanker og følelser
Resultatet fra dette møte, skal de ta med til Kvalitetoppfølgingsmøte i høst.
Kilder:
rammeplan
barnehageforum
sitat fra "Noen trenger deg" av Leif Kristiansson
temahefte om språklig og kulturelt mangfold
illustrasjoner av Sonia Herbstritt, mor i barnehagen.
Planen ble behandlet og fastsatt i SAU 26.juni 2015
20
Sletten barnehage
Kr.Jansonsvei 31
5089 Bergen
tlf: 5303 9250
www:
e-post:sletten.barnehage@bergen.kommune.no
21