Innkalling til fakultetsstyremøte 11.02.15 - UiT
Dato: 4.2.2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedato: Tidspunkt: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi ARCEx, Pavilijong sør ved Naturfagbygget 11.02.2015 12:15 Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post til hanne-rita.richardsen@uit.no sånn at vararepresentanter kan møte i stedet. Før selve styremøtet starter, vil vi få presentasjoner av hhv. Institutt for geologi ved inst. leder Matthias Forwick og Senter for fremragende forskning, CAGE, ved prof. Juergen Mienert. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side1 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. FS 1/15 Referatsaker til møte 110215 2015/469 FS 2/15 Gjennomgang av HMS årsrapport 2014 for NTfakultetet 2015/771 FS 3/15 Budsjett 2015 for bevilgningsøkonomien - Fakultet for naturvitenskap og teknologi 2014/4366 FS 4/15 Årsplan 2015 for fakultet for naturvitenskap og teknologi - endelig godkjenning 2014/5801 FS 5/15 Utkast til ny strategi for NT-fak 2015 - 2020 - ber om innspill fra Fakultetsstyret 2015/801 FS 6/15 Muntlige orienteringssaker til møte 110215 2015/469 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side2 Arkivref. Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2015/469/HRI007 Dato: 30.01.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og 11.02.2015 teknologi Sak: 1/15 Referatsaker til møte 110215 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved NT-fakultetet tar referatsakene til etterretning. Referatsaker til fakultetsstyret ved NT-fak Møtereferater: 1. 2014/144 2. 2014/1830 3. 4. 5. 2014/785-8 2013/6043 2014/145 6. 2014/145-6 7. 2014/5355 Referat fra siste fakultetsstyremøte 101214 Referat fra møte i styret for Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 161214 Referat fra møte i styret for Institutt for matematikk og statistikk Referat fra møte i Studieutvalget ved NT-fak 021214 * Statistisk oversikt fra Tilsettingsutvalget ved NT-fak over tilsettinger i perioden 01.12.14 – 29.1.2015. * Referat fra saker til Tilsettingsutvalget ved NT-fak 2014/2015 godkjent på sirkulasjon i perioden 1. desember 2014 – 29. januar 2015 (da flere av vedleggene til oversikten er tilsettingssaker som er unntatt offentlighet, sendes hele denne referatsaken som et separat vedlegg til resten av referatsakene/styresakene). * Professorbetenkninger til orientering – tidligere sendt til godkjenning via e-post. 8. 2014/1660-4 * Likestillingstiltak ved NT-fak 2015-2018 9. 2015/659-1 * Rapportering til Forsknings- og utdanningsmelding 2013/2014 – ønsker om innspill fra instituttene 10. 2014/5717 Undervisningsterminer for studieåret 2015-2016 – semesterstart høsten 2015 og våren 2016 NB! De referatsakene/orienteringssakene som evt. er merket med * vil bli kommentert under saksgjennomgangen. Hanne-Rita Richardsen konsulent Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side3 Side4 Side5 Side6 Side7 Side8 Side10 Side11 Side12 Side13 Side14 Side16 Side17 Side18 Side19 Side20 Side22 Side23 Side24 Side26 Side27 Side28 Side30 Side31 Side32 Side33 Side34 Side35 Side36 Side38 Side39 Side40 Side42 Side43 Side44 Side45 Side46 Side47 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2015/771/JOP000 Dato: 03.02.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og 11.02.2015 teknologi Sak: 2/15 Gjennomgang av HMS årsrapport 2014 for NT-fakultetet Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret tar innholdet i gjennomgangen til etterretning, og ber fakultetet i 2015 særlig legge vekt på opplæring, holdningsskapende arbeid og god adferd knyttet til risikofylt arbeid ved instituttene. Begrunnelse: Fakultetsdirektøren gjennomgår i denne saken HMS status for NT-fakultetet med hovedvekt på følgende: HMS årsrapport, elektronisk spørreundersøkelse besvart av fakultetsdirektør og hovedverneombud Status for handlingsplan for reduksjon av risiko ved NTF 2014 Status og rapportering av sykefravær ved fakultetet 2014 Status for oppfølging av ARK medarbeiderundersøkelsen 2014 ved NT-fak Vedlagt elektronisk er (1) HMS årsrapport, (2) Status for handlingsplan for reduksjon av risiko ved NTF 2014 med fargekodet status, (3) Rapporter sykefravær 2014 og (4) Status for oppfølging av ARK på fakultetsnivå. Disse vil bli gjennomgått på møtet. Kort oppsummering Det har vært sterkt fokus på å redusere risiko, med betydelig innsats. Det gjenstår likevel noe arbeid, blant annet risikovurderinger av enkelte arealer og feltarbeid. Situasjonen på det feltet er nærmere spesifisert i vedlagte handlingsplan pkt. (2). Det er også lagt ned betydelig innsats i å oppdatere stoffkartoteket og øke tilgjengelighet av sikkerhetsinformasjon. Med hensyn til situasjonen i Teknologibygget så er det nå omsider noe bedre framdrift i prosjektet. Det pågår feilretting av ulike mangler, ferdigstilling av mange undervisningslokaler og laboratorier pågår, og situasjonen er noe lettere enn beskrevet i Årsrapporten. Sykefraværet samlet ved NT-fak (3) er lavt med et totalsykefravær på 2,5 %. Det er ingen enheter som skiller seg spesielt ut. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side48 ARK undersøkelsen er nå inne i tiltaksfasen med oppfølging (4). Det meldes om mye positivt arbeid ved enhetene. Særlig positivt synes det å være at ulike grupper ansatte melder et behov og ønske om å kunne samarbeide tettere. Det gjelder både i og i mellom ulike faggrupper og mellom teknisk ansatte ved ulike enheter for å utnytte kompetanse og kapasitet og fremme det sosiale. Fakultetsledelsen vil støtte opp under initiativ for å fremme samarbeid. John Arne Opheim fakultetsdirektør – john.arne.opheim@uit.no 77 64 55 88 – Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side49 2 -----Opprinnelig melding----Fra: noreply@questback.com [mailto:noreply@questback.com] Sendt: 6. januar 2015 14:35 Til: Opheim John Arne Emne: QuestBack kvittering ->HMS-årsrapport 2014 Dette er en automatisk generert kvittering fra QuestBack. Nedenfor finner du en kopi av svar på: HMS-årsrapport 2014. Din identitet er tilbakeholdt i denne oppfølgingen dersom du har svart med skjult identitet i undersøkelsen. Den som er ansvarlig for undersøkelsen har forpliktet seg til å ivareta skjuling av din identitet. ------------------------------------------------------ 1. Rapport levert av enhet/fakultet: NT-fak 3. Er leder ved fakultetet/enheten oppdatert med hensyn til hvordan lover og forskrifter regulerer HMS-arbeidet ved fakultetet/enheten? ja 4. Har fakultetet/enheten etablert skriftlig oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, myndigheter og oppgaver for arbeidet med HMS er fordelt? ja 5. Har fakultetet/enheten fastsatt skriftlige HMS-mål? ja 6. Har fakultetet/enheten en samlet, skriftlig og ajourført handlingsplan for HMS-arbeidet? ja 7. Legger fakultetet/enheten til rette for medvirkning i HMS-arbeidet? ja 8. Avholds det jevnlige møter med verneombudene? ja 9. Har fakultetet/enheten kartlagt trusler, farer og problemer ved egen virksomhet og på denne bakgrunn vurdert risiko, samt utarbeidet planer og tiltak for å redusere risikoforholdene knyttet til arbeidsmiljøet for ansatte og studenter? ja 10. Er planlagte tiltak for å redusere risikoforholdene ved fakultetet/enheten gjennomført? Side50 nei 11. Blir hensynet til HMS vurdert før igangsetting av aktiviteter/arbeidsoppgaver, slik at nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risiko til et forsvarlig nivå kan iverksettes? ja 12. Har fakultetet/enheten hatt HMS-relaterte avvik nestenulykker eller ulykker? ja 13. Er disse fulgt opp som angitt i UiTs "Retningslinje for oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdommer"? ja 15. Har alle ledere med personalansvar nødvendig og dokumentert opplæring innen HMS? nei 16. Har alle personer som har fått delegert oppgaver innen HMS nødvendig og dokumentert opplæring innen HMS? nei 17. Har enhetens verneombud nødvendig kompetanse til å utføre sine HMS-oppgaver? ja 18. Praktiserer lederne ved enheten UiTs "Veiledende rutiner for ledere ved mottak av nyansatte"? nei 20. Er det avholdt møte mellom ledelsen ved fakultetet/enheten, tillitsvalgte og hovedverneombud med IA/HMS som eneste tema i året som gikk? nei 21. Har fakultetet/enheten hatt mer enn 5 % sykefravær i ett eller flere kvartal i året som gikk? nei 23. Praktiserer fakultetet/enheten UiTs "Retningslinje og rutine for oppfølging av sykemeldte"? ja 24. Har alle ansatte fått tilbud om medarbeidersamtaler? nei Side51 26. Har det ved fakultetet/enheten vært varslet om diskriminering, vold, trusler, trakassering eller annen utilbørlig opptreden? ja 27. Er disse fulgt opp som angitt i UiTs "Retningslinje for varsling"? ja 28. Blir kontor- og laboratoriearbeidsplasser for ansatte og studenter utformet og tilpasset på en ergonomisk hensiktsmessig måte? nei 30. Har fakultetet/enheten etter risikovurdering og gjennomføring av risikoreduserende tiltak, utarbeidet en lokal beredskapsplan for den restrisiko som fremdeles ligger der? ja 31. Er alle ansatte og studenter ved enheten gjort kjent med lokal beredskapsplan, herunder evakuerings- og varslingsrutinene? ja 32. Har lokal beredskapsgruppe gjennomført to beredskapsøvelser i året som gikk? ja 33. Er tiltak etter beredskapsøvelser fulgt opp? ja 34. Registreres ansatte på tjenestereise eller studieopphold i utlandet som angitt i beredskapshåndboka for UiT? ja 36. Følgende spørsmål besvares vedrørende fakultetet/enhetens arbeid med miljøledelse:.Er det innført tiltak for å redusere årlig innkjøpt mengde A4 papir? nei 36. Følgende spørsmål besvares vedrørende fakultetet/enhetens arbeid med miljøledelse:.Benyttes video- og telefonkonferanser? ja 36. Følgende spørsmål besvares vedrørende fakultetet/enhetens arbeid med miljøledelse:.Er det innført tiltak for å redusere energibruken? nei Side52 36. Følgende spørsmål besvares vedrørende fakultetet/enhetens arbeid med miljøledelse:.Er det lagt til rette for kildesortering? ja 36. Følgende spørsmål besvares vedrørende fakultetet/enhetens arbeid med miljøledelse:.Er det utført holdningsskapende arbeid knyttet til mer miljøvennlig innkjøp, transport, energi og avfall? nei 38. Blir det utført risikofylt arbeid ved fakultetet/enheten? ja 39. Følgende spørsmål besvares av fakultet/enhet som har risikofylte arbeidsoppgaver:. Gjennomføres lokal sikkerhetsopplæring før oppstart av risikofylte arbeidsoppgaver? ja 39. Følgende spørsmål besvares av fakultet/enhet som har risikofylte arbeidsoppgaver:. Dokumenteres gjennomført lokal sikkerhetsopplæring? nei 39. Følgende spørsmål besvares av fakultet/enhet som har risikofylte arbeidsoppgaver:.Er det utarbeidet skriftlige rutiner for alt arbeid som kan medføre særlig fare for liv eller helse som fakultetet/enheten har ansvar for? ja 39. Følgende spørsmål besvares av fakultet/enhet som har risikofylte arbeidsoppgaver:. Følgers UiTs retningslinjer og fakultetets/enhetens egne arbeidsrutiner for alt risikofylt arbeid som utføres ved fakultetet/enheten? nei 40. Har fakultetet/enheten et oppdatert elektronisk og papirbasert stoffkartotek? nei 41. Er det i alle emnebeskrivelser og studieprogram der risikofylt arbeid inngår angitt hvilken sikkerhetsopplæring som er nødvendig for at studenten skal kunne ta emnet/studieprogrammet? nei 42. Har fakultetet/enheten etablert oversikt over ansatte og studenter som i henhold til risikovurderingen er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og/eller arbeidstakere som arbeider med bly eller blyforbindelser? ja 43. Har fakultetet/enheten nådd egne målsettinger for HMS-arbeidet for året som gikk? Side53 ja 44. Ble det i året som gikk gjennomført HMS- tiltak som fungerte spesielt godt ved fakultetet/enheten? ja 45. Angi tiltak som har fungert spesielt godt. Ivaretakelse av arbeidsmiljøet ved flytting til Teknologibygget Handlingsplan for reduksjon av risiko 46. Skisser fakultetets/enhetens viktigste HMS-utfordring i året som kommer: Gjenopprette fullt forsvarlig arbeidsmiljø ved alle enheter 47. Er det andre HMS-forhold som fakultetet/enheten ønsker å informere om? Det er svært nødvendig å raskt ferdigstille Teknologibygget slik at det kan tas i bruk som planlagt. Det er store mangler (laboratorier, verksted, evakuering/alarmanlegg m.m.) som må rettes opp/ferdigstilles og arbeidet med bygget går tregt. Det er blitt en HMS sak, både fysisk og psykososialt. 48. Er rapporten utfylt av fakultetets/enhetens leder og hovedverneombud? ja 49. Navn på leder og hovedverneombud: John Arne Opheim Arnfinn Kvarsnes -----------------------------------------------------QuestBack Side54 Vedlegg NTF sak xx-xx - Handlingsplan for reduksjon av risiko NTF 2014 Tiltak deles i fire grupper satt opp i høyre kolonne. 1. Tekniske og organisatoriske forutsettinger Fargekode: Grønn=ferdigstilt; Gul=under arbeid; Rød=ikke påbegynt Eksempler på forhold som må bedres/rettes Risikovurderinger er ikke gjennomført eller skriftlig dokumentert for alle lokaler eller aktiviteter der dette bør gjøres Verneutstyr kan være defekt eller mangle Rutiner for alle laboratorier og verksted er ikke dokumentert skriftlig Enkelte lokaler er uegnede for aktuelle aktiviteter Mangelfull skilting av lokaler og/eller maskiner (f.eks. i form av fareskilt/påbudsskilt) Tiltak Gjennomføring av nødvendige risikovurderinger Frist Juni Etablering av BeredSKAP til bruk ved kjemikaliesøl Ansvarlig for iverksetting/bistand Kontorsjef IK, IIS, IFT, IG/HMSrådgiver Fakultetsdirektør og HMSrådgiver/arbeidsgruppe Kontorsjef IIS, IFT, IG/ lab- og verkstedsansvarlig og HMS-rådgiver HMS-rådgiver HMS-runder med fokus på sikkerhet i de enkelte laboratorier og verksted Instituttledere Nov Oppdatering av stoffkartotek og Chess Stoffkartotek superbrukere/ stoffkartotek Nov kontakter Instituttleder IK/HMS-rådgiver Mai Samordning av rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner, NTF Gjennomgang av rutiner ved de enkelte laboratorier og verksted Prøveprosjekt med kun elektronisk stoffkartotek og egne datamaskiner for dette på laboratorier April Juni Mars Elektronisk system for avviksmelding POA ? Bedret og ensartet skilting med fare-, og påbuds og nødskilt ved hele fakultetet Laboratorie- og verkstedsansvarlig/ HMS-rådgiver Aug Side55 2. Kompetanse og opplæring Eksempler på forhold som må bedres/rettes Usikkerhet med hensyn til hvorvidt alle som er pålagt dette har gjennomført obligatorisk sikkerhetskurs med spesialemne Usikkerhet med hensyn til hvorvidt alle brukere av lab/verksted eller deltakere ved tokt/felt får opplæring i forhold til aktuelle lokaler/aktiviteter Enkelte ledere mangler HMS-opplæring Enkelte verneombud mangler obligatorisk HMS-kurs Tiltak Ledersamlinger x 2 i 2014 med fokus på HMS og sikkerhet Frist Nov Sikre HMS-opplæring av alle fakultetets verneombud Ansvarlig for iverksetting/bistand Fakultetsdirektør/personalsjef og HMSrådgiver Fakultetsdirektør og HMS-rådgiver Tydeliggjøring av opplæringskrav Fakultetsdirektør og institutt ledere Fortl. Tydeliggjøring av hvem som er ansvarlig for opplæringen (både overordnet og praktisk gjennomføring). Ansvarsforhold avklares i «Samordnede rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner». Fakultetsdirektør og institutt ledere Fortl. Skriftliggjøring av opplæringsbehovet og dens innhold. Gjøres i «Samordnede rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner». Fakultetsdirektør og institutt ledere Fortl. Dokumentering av opplæring på alle nivå – standard skjema/elektronisk registering og mulig form for bevis/sertifikat vurderes Fakultetsdirektør/HMS-rådgiver April Side56 April 3. Holdninger og forståelse hos ledelse og ansatte 4. Adferd Eksempler på forhold som må bedres/rettes Kommentarer som; «Dette var ikke farlig før, hvorfor er det plutselig så farlig nå?» «Hjemme er ikke dette farlig, så fort jeg er på jobb er det livsfarlig» «Jeg kan dette, for meg er det ikke farlig. Men studentene bør nok bruke verneutstyr» Ledere og ledende fagpersoner er ikke alltid bevist nok sitt ansvar som rollemodeller Man tenker/vekter det praktiske og økonomiske høyere enn sikkerhet Negativt snakk og undergraving av rutiner/regler Tiltak Ansvarlig for iverksetting/bistand Klar og tydelig prioritering fra ledelse på investeringer i forhold til sikkerhet Alle ledere og ledende fagpersoner Frist Fortl Der sviktende bevissthet og fokus kommer til synes skal dette tas opp til diskusjon – hvilke konsekvenser kan de få Alle ledere og ledende fagpersoner Fortl Fokus på økt bevissthet og fokus på sikkerhet i møter med VO, tillitsvalgte og ledelse Motivere rollemodeller til å gå foran som gode eksempel Fakultetsdirektør og instituttledere Fortl Alle ledere og ledende fagpersoner Fortl Ansvarlig for iverksetting/bistand Fakultetsdirektør Frist Fortl Vurdere bruk av sanksjoner ved klare brudd på sikkerhetsrutiner Fakultetsdirektør Sept Fokusere på adferdskorrigering (andre påpeker og korrigerer risikofylt adferd brudd på rutiner/retningslinjer) i møter med ledere, verneombud og tillitsvalgte og HMSopplæring Alle ledere Fortl Vurdere bruk av premiering av godt sikkerhetsarbeid/-adferd Fakultetsdirektør Sept Eksempler på forhold som må bedres/rettes Verneutstyr benyttes ikke bestandig også når det er tilgjengelig Kjemikalier kan i enkelt tilfeller mangle merking og/eller lagres usikkert Noen lokaler kan av og til stå åpne og tilgjengelige når ingen er tilstede Manglende korreksjon dersom man observerer at andre ikke følger rutiner Ikke alltid samsvar mellom uttalte holdninger/meninger og oppførsel Tiltak Gjennom fokus på HMS i møter og HMS opplæring sikre at ledere går foran som gode eksempler Side57 Sykefraværsstatistikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT Sykefravær som prosent av mulige dagsverk Korttidsfravær Langtidsfravær Sykefravær (<16 dager) (>16 dager) totalt 0,7 1,6 2,3 0,9 2,4 3,2 0,8 2,3 3,2 0,7 2,2 3,0 0,7 1,8 2,5 2010 2011 2012 2013 2014 Sykefraværsutvikling NT-fak Prosent av mulige dagsverk 3,5 3,0 2,5 Korttidsfravær (<16 dager) Langtidsfravær (>16 dager) 2,0 Sykefravær totalt 1,5 1,0 0,5 0,0 2010 MPE099 29. januar 2015 2011 2012 2013 2014 Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT Norges Arktiske Universitet Sykefraværsstatistikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT Sykefravær som prosent av mulige dagsverk Kvinner Menn Totalt 5,2 1,1 2,3 5,2 2,4 3,2 2,2 3,2 3,2 4,4 2,4 3,0 5,0 1,3 2,5 2010 2011 2012 2013 2014 Sykefraværsutvikling NT-fak, fordelt etter kjønn Prosent av mulige dagsverk 6,0 5,0 Kvinner 4,0 Menn 3,0 Totalt 2,0 1,0 0,0 2010 MPE099 29. januar 2015 2011 2012 2013 2014 Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT Norges Arktiske Universitet Sykefraværsstatistikk NT-fak. Utvikling etter fraværslengde Antall personer 1. kvartal 2012 2. kvartal 2012 3. kvartal 2012 4. kvartal 2012 1. kvartal 2013 2. kvartal 2013 3. kvartal 2013 4. kvartal 2013 1. kvartal 2014 2. kvartal 2014 3. kvartal 2014 4. kvartal 2014 356 361 360 358 348 361 366 369 371 378 380 392 Sykefravær som prosent av mulige dagsverk Korttidsfravær Langtidsfravær Egen-meldinger Sykefravær totalt (<16 dager) (>16 dager) 0,9 1,3 2,1 3,4 0,4 0,7 1,8 2,5 0,4 0,6 2,4 3,0 0,4 0,7 3 3,7 0,6 0,9 3,4 4,3 0,4 0,6 2,5 3,1 0,3 0,7 1,7 2,4 0,4 0,6 1,2 1,8 0,6 0,7 1,4 2,2 0,3 0,6 1,5 2,2 0,2 0,5 1,8 2,3 0,3 0,7 2,3 3,0 Sykefraværsutvikling NT-fak, Utvikling etter fraværslengde 5,0 Prosent av mulige dagsverk 4,5 4,0 3,5 Egen-meldinger 3,0 Korttidsfravær (<16 dager) 2,5 Langtidsfravær (>16 dager) 2,0 Sykefravær totalt 1,5 1,0 MPE099 29. januar 2015 4. kvartal 2014 3. kvartal 2014 2. kvartal 2014 1. kvartal 2014 4. kvartal 2013 3. kvartal 2013 2. kvartal 2013 1. kvartal 2013 4. kvartal 2012 3. kvartal 2012 2. kvartal 2012 0,0 1. kvartal 2012 0,5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT Norges Arktiske Universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref.: Dato: 29.01.2015 NOTAT Til: POA Fra: Fakultetsdirektøren NTF Tiltaksplan – oppfølging av ARK for NTF Tilbakemeldingsmøter er gjennomført ved alle fakultets institutt med resultatpresentasjon KIWEST og diskusjoner både i plenum og grupper. Ved alle institutt fremkom både styrker og svakheter ved arbeidsmiljø, samt et stort antall forslag på tiltak med tanke på forbedring av arbeidsmiljø. Med utgangspunkt i disse styrker, svakheter og handlingsplaner utviklet på nivå 3 og 4 har fakultetet valgt følgende tiltak på nivå 2: 1. Ivaretakelse av nyansatte. Strukturert og systematisk mottak og opplæring av nyansatte som gjør at de raskere fungerer i forhold til praktiske gjøremål. Mentorordning iverksettes som et under-tiltak. 2. Tiltak for å bedre informasjonsflyt ved enhetene, fra og mellom ulike nivå. Faste informasjonsmøter, lunsj-seminarer med mere. 3. Styrke samarbeidet internt mellom ulike grupper ansatte, faggruppene og mellom institutt. Bedret samarbeid tror vi er et virkemiddel for bedre arbeidsmiljø og styrke fagmiljøene. Vi er nå i en fase med å utvikle tiltakene som er nevnt over, herunder et eget HMS lederseminar 12.3. John Arne Opheim Fakultetsdirektør Martin H Petersen Prosessveileder NTF Intern kopi: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side61 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2014/4366/KHE000 Dato: 04.02.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtedato: 11.02.2015 Budsjett 2015 for bevilgningsøkonomien naturvitenskap og teknologi Sak: 03/15 - Fakultet for Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret godkjenner det fremlagte budsjett over den bevilgningsfinansierte virksomheten for NT-fak. 2. Fakultetsstyret ber om den økonomiske situasjonen ved Institutt for informatikk analyseres, og at det utarbeides en plan for å snu den negative utviklingen. Begrunnelse: Fakultetsstyret vedtok i møte 10. desember 2014 i sak NTF-S 28/14 fordeling av bevilgningen over statsbudsjettets kapittel 260. Det er varslet fra universitetsdirektøren at det vil bli lagt frem en revidert fordelingssak for universitetsstyret. Det er særlig tre momenter som fakultetsstyret bør merke seg. Det vil bli utarbeidet en ny fordeling hvor fakultet og andre enheter for tildelt full kompensasjon for pris- og lønnsvekst. Den tildelte ramme som var lagt til grunn ved fordelingen, var ikke fullt ut prisjustert i forhold til prisjusteringen i statsbudsjettet. Videre vil det bli fremmet en sak om inndekning av et rammekutt på til sammen 14,745MNOK til fakultetene og andre enheter. Dette skal dekke inn den varslede «avbyråkratisering- og effektivitetsreformen»1. Denne ble vedtatt i budsjettforliket i Stortinget, men økt fra 0,5% til 0,6% av totalbudsjettet. Den tredje faktoren er at det er varslet betydelige overskridelser i forbindelse med vedtatte byggeprogram2. Avbyråkratiseringsreformen og overskridelser for byggeprogrammet er to separate hendelser som med stor sannsynlighet vil få budsjettmessige implikasjoner for de kommende år for NT-fak. Fakultetsledelsen velger å legge frem budsjettet for den bevilgningsfinansierte virksomheten basert på de rammer som ble vedtatt i sak NTF-S 28/14. Fakultetsstyret vedtok i punkt 2 i sak NTF-S 28/14 at «budsjettenhetene skal budsjettere innenfor den vedtatte budsjettramme for 2015 og eventuelle merforbruk skal være dekket innenfor avsetningen for budsjettenheten.» 1 Universitetsdirektøren omtaler reformen slik …«Et gjennomgående tiltak i statsbudsjettet for 2015, er en «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform»…..»…. «I Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon, fremgår det at regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. Det er derfor grunn til å tro at man vil få tilsvarende årlige kutt under hele regjeringsperioden.» 2 Egenfinansiering av byggeplaner og budsjettmessige virkninger, sak S 70-13 (ephorte 2013/872) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Tall i kNOK Det er tre institutter som budsjetterer med merforbruk. Institutt for fysikk og teknologi (IFT) budsjetter underskudd lik 3,063MNOK. Dette er fortsatt innenfor avsetningene til instituttet. Samtidig vil fremtidige bidrag fra den bidrags- og oppdragsfinansierte virksomheten (BOA) øke, blant annet som følge av den nylig tildelte SFI. Institutt for informatikk (IFI) legger frem et budsjettert merforbruk lik 1,992MNOK. Økningen i løpende driftsunderskudd forklares i hovedsak med økte personalkostnader (+1,0MNOK økning fra 2014). Det skyldes professoropprykk, samt utløpte permisjoner. IFI har heller ikke klart å oppfylle målene om tilgang av nye eksternfinansierte prosjekter som kunne gi positive bidrag til bevilgningsøkonomien. Porteføljen til IFI har bestått at store prosjekter (SFI) med et veldig svakt bidrag til bevilgningsøkonomien. Dette er helt tilbake i tid før reglementet om fullkostbudsjettering ble innført ved UiT. Disse prosjektene er nå faset ut, og eksisterende prosjekter ligger inne med 0,65MNOK i bidrag i 2015. Dette er en bekymringsfull utvikling, og instituttet har fra tidligere en negativ avsetning fra tidligere år lik 4,419MNOK. Institutt for kjemi (IK) budsjetter med et merforbruk lik 9,678MNOK, og skyldes i all hovedsak utsatte investeringer som var planlagt i 2014, samt vedtatt satsningsprogram ved instituttet. Institutt for kjemi har 27,567MNOK i positiv avsetning, slik at satsingen er innenfor de rammer som instituttet har. Når det gjelder avsetninger, så viser følgende tabell utviklingen av avsetningene i bevilgningsøkonomien. Tall i kNOK I og med at årsregnskapet for 2014 ikke er avsluttet, så bemerkes det at dette er preliminære tall for resultat-2014. Det presenteres et samlet merforbruk lik 12,259MNOK for 2014. Med dette reduseres altså avsetningen for bevilgningsøkonomien fra 42,936MNOK til 30,677MNOK. Dette gir samtidig en preliminær inngående balanse for 2015. Det budsjetterte resultat for 2015 vil ytterligere redusere avsetningene med til sammen 7,113MNOK. Det vil fortsatt være en budsjettert positiv avsetning lik 23,564MNOK ved utgangen av 2015 for fakultetet som helhet. Det er positivt at omstilling og refinansieringen av Institutt for matematikk og statistikk (IMS) nå gir positive resultater i bevilgningsøkonomien. Ved utgangen av 2015 budsjetteres det en liten positiv avsetning lik 97kNOK. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side64 2 Det ligger ufordelte midler på til sammen 4,933MNOK ved inngangen til 2015. Av dette er 4,335MNOK utstyrsmidler. Det planlegges å slå sammen utstyrsmidlene for 2015 og 2014, slik at det muliggjør en god oppgradering og utskiftning av vitenskapelig utstyr. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) har en avtale med universitetsdirektøren om finansiering av flykjøp, ny hangar (ikke anskaffet 2014) og asfaltering av området rundt hangar3. Flykjøpene er bokført i 2014 med til sammen 10,7MNOK, mens øvrige investeringer (4,6MNOK) vil bli gjort i 2015. Samtidig vil disse anskaffelsene bli lånefinansiert fra universitetsdirektøren, med en nedbetalingsplan over 10 år. Morten Hald dekan – morten.hald@uit.no 77 64 40 00 – Kurt Hemmingsen økonomisjef kurt.hemmingsen@uit.no 77 64 52 05 Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur 3 Brev fra universitetsdirektøren 15,3MNOK i finansieringsramme, ephorte 2013/5463 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side65 3 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2014/5801/JOP000 Dato: 03.02.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og 11.02.2015 teknologi Sak: 4/15 Årsplan 2015 for fakultet for naturvitenskap og teknologi - endelig godkjenning Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret vedtar vedlagte Årsplan 2015 for fakultet for naturvitenskap og teknologi Begrunnelse: Årsplanen 2015 til Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) er et strategisk styringsdokument som skal gi en helhetlig plan for året med oversikter over de viktigste oppgavene som skal løses for å nå fakultets strategiske mål. I årsplanen angis ansvarsforhold, tidsramme og ressursbruk. Årsplanen inneholder også tiltak knyttet til oppnåelse av føringer fra fakultetsstyret, mål i universitetets strategi, og styringssignaler. Fakultetets har i egen sak igangsatt arbeidet med en ny strategi 2015 - 2020, som skal ferdigstilles og vedtas av Fakultetsstyret i juni. Denne versjonen av årsplanen er noe justert inn mot føringer for strategiarbeidet, og også justert noe i tråd med føringer fra Fakultetsstyret. Forslag til budsjett for 2015 for NT-fak vil bli lagt til årsplanen som et vedlegg i den endelige versjonen. Universitetsdirektørens endelige budsjettdisponeringsskriv for 2015 er ennå ikke kommet, men dekanen forventer ikke betydelige endringer i tildelingen. Regjeringens vedtak om avbyråkratisering vil slå ut med et kutt på ca. 1,1 mill. kr. for NT-fak i 2015. Hvilke forvaltningsoppgaver som skal reduseres, eller andre konsekvenser av avbyråkratiseringen er ennå ikke klarlagt, men det pågår et arbeid ved UiT som fakultetet deltar i. Arbeidsdeling mellom fakultet og institutter i 2015 samt nye styringssignaler er drøftet i dialogmøter med instituttene og fakultetsledelsen i desember. En sak som ikke er adressert i årsplanen, knytter seg til tiltak i forbindelse med den sannsynlige fusjonen med Høgskolen i Narvik. Dersom den fusjonen blir endelig vedtatt, innebærer det trolig både store konsekvenser, mye arbeid og nye muligheter for fakultetet. Vi ber herved Fakultetsstyret til å godkjenne årsplanen, med eventuelle justeringer. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side66 Morten Hald Dekan John Arne Opheim fakultetsdirektør – Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side67 2 Utkast pr. 3. februar 2015 Side68 Innholdsfortegnelse i Side69 ii Side70 iii Side71 Tabeller Figur 1 Tabell 1 Publiseringspoeng per førstestilling ved sammenlignbare fakultet ....................................4 Tabell 2 NFR-søknader .................................................................................................................................6 Tabell 3 Tiltak forskning ...............................................................................................................................6 Tabell 4 Strategisk tiltak forskning fortsatt.. .................................................................................................7 Tabell 5 Studenttall for opptak og totalt på programmene ved NT-fak. (Kilde: DBH) ..............................11 Tabell 6 Studenttall for opptak og totalt på programmene ved NT-fak. (Kilde: DBH) ..............................12 Tabell 7 Søkertall til bachelor- og integrerte-masterstudier samt årsstudier. 3-semester og Y-vei er med. Luftfart er med, men hadde ikke opptak i 2009. Forkurs og 2-årig master er ikke med .............................13 Tabell 8 Høyt prioriterte utdanningsrelaterte tiltak for 2015 ......................................................................13 Tabell 9 Høyt prioriterte utdanningsrelaterte tiltak for 2015 – prioritert rekkefølge ..................................16 Tabell 10 Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling .........................................................................................18 Tabell 11 Ph.d.-utdanning ...........................................................................................................................18 Tabell 12 Pedagogisk-, studiemessig- og faglig utvikling ..........................................................................19 Tabell 13 Årshjul / Andre tiltak som gjentas årlig ......................................................................................19 Tabell 14 Nyhetsoppslag i media ................................................................................................................23 Tabell 15 Tiltak formidling .........................................................................................................................24 Tabell 16 Rekrutteringstiltak 2014 ..............................................................................................................26 Tabell 17 Handlingsplan til strategi SØ1 – «Omdisponere i henhold til strategiske prioriteringer ved naturlig avgang i staben».............................................................................................................................29 Tabell 18 Handlingsplaner til strategi SØ2 - «Vedlikeholde budsjettmodell med insentiver for å skape bedre balanse mellom inntekter og aktivitetsnivå» .....................................................................................29 Tabell 19 Handlingsplan strategi SØ3- «Øke grunnbevilgningen og graden av fullfinansiering» .............30 Tabell 20 Handlingsplan Feil! Fant ikke referansekilden. “Teknologibygg”..............................................30 Tabell 21 Utvikling av sykefravær (% av mulige dagsverk) .......................................................................33 Tabell 22 Kompetansesituasjonen ved enhetene 2014, (DBH pr.1.10.14) ..................................................33 Tabell 23 Kjønnsfordelingen for vitenskapelige stillinger pr institutt 2014 (fra DBH pr 1.11.2014) Tall kommer........................................................................................................................................................34 Tabell 24 Handlingsplan for ledelse ............................................................................................................36 Tabell 25 Handlingsplan for reduksjon av midlertidige stillinger ...............................................................36 Tabell 26 Tilsetting i vitenskapelige stillinger ............................................................................................36 Tabell 27 Tiltak for likestilling 2015. ...................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 28 Handlingsplan for arbeidsmiljøet – oppgaver spesifikt for NT-fakultetet ..................................39 Tabell 29 Handlingsplan for beredskap og evakuering - NT-fakultetet ......................................................39 Tabell 30 Handlingsplan større bygg/infrastruktur prosjekter ....................................................................40 iv Side72 Figurer Doktorgrader ved NT-fak ..............................................................................................................................4 Figur 2 Eksterne inntekter og verdien av nye kontrakter ..............................................................................5 Figur 3 Regnskapsførte eksterne inntekter fordelt på instituttene (i tusen kroner) .......................................5 Figur 4 Opptakstall, samlet antall studenter og studiepoengproduksjon ved NT-fak .................................12 Figur 5 Omsetning relatert til kontraktsporteføljen i BOA (ikke oppdatert) ...............................................27 Figur 6 Omsetning og utvikling i avsetninger i BEV og BOA (ikke oppdatert) .........................................28 Figur 7 Utvalgte midlertidige stillinger ved NT-fak ...................................................................................34 Figur 8 Kjønnsfordeling søkere til vitenskapelige stillinger i 2014 (pr 1.10.2014) ....................................35 v Side73 1 Innledning Årsplanen 2015 til Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) er et strategisk styringsdokument for virksomheten i 2015. Den skal gi en helhetlig plan for året med oversikter over de viktigste oppgavene som skal løses, med angivelse av ansvarsforhold, tidsramme og ressursbruk. Årsplanen tar utgangspunkt i følgende: fakultetets reviderte strategi for 2010-2018 [1], samt viktige ; føringer fra fakultetsstyret og pågående strategiarbeid; universitetets sentrale handlingsplan og strategi [3]; styringssignaler og budsjettildeling fra universitetsstyret, samt instituttenes strategier. I tillegg skal også instituttene utarbeide egne årsplaner bl.a med utgangspunkt i styringssignaler gitt av fakultetet. 1.1 Strategi og føringer fra fakultetsstyret Fakultetet har igangsatt arbeidet med ny strategi som skal behandles av fakultetsstyret i april –mai 2015. Den nye strategien for NT-fak vil gjenspeile UiT’s nye strategi, der økt vekt på tematiske og tverrfaglige satsinger er nedfelt, inkludert en tydeligere gjennomgående arktisk profil. På styremøtet 10.12. 2014 ga styret fakultetet noen føringer for årsplanen: 1.2 Øke gjennomstrømmingen og kvaliteten i utdanningene Øke EU-finansieringen og publiseringen ved fakultetet Arbeidet med ny strategi og rette spesielt fokus på tverrfaglighet og fornyelse Arbeidet med likestilling og innarbeidelse av vedtatte tiltak Arbeidsmiljø og løsninger på arealmessige behov Forskning NT-fak ble etablert 1.8.2009 og omfatter seks institutt: Institutt for informatikk (IFI) Institutt for fysikk og teknologi (IFT), Institutt for geologi (IG), Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS), Institutt for kjemi (IK) og Institutt for matematikk og statistikk (IMS). Instituttene ved NT-fak, og andre Fakultetet har omfattende forskningsaktivitet med stort og økende fokus på teknologi innen knyttet til bl.a. geofag, fjernmåling og romfysikk, IKT, petroleum, kjemi, tungregning og fornybar energi, ingeniørfag og maritime fag. Fakultetet er involvert i tre Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), to ERC -prosjekt, og er ansvarlig for to Senter for fremragende forskning SFF (CTCC og Cage). Cage hadde sin offisielle åpning 22.11.13. Videre er NT-fak vertskap for arktisk petroleumssenter AREX ,bevilget av NFR og for samarbeidskonsortiet Roald Amundsen Petroleum Research. Fakultet fikk november 2014 tilslag på en av sine fire SFI initiativ, Center for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations I 2013 etablert fakultetet et Senter for bioinformatikk, i første omgang et samarbeid mellom Institutt for informatikk og Inst. for kjemi. I tillegg omfatter NT-fak sentrene Tromsø Geofysiske Observatorium (TGO),Senter for fjernteknologi. Fakultetet er også aktivt inne i store forskningsaktiviteter som Eiscat , Norstruct , Sios , Emso og flere store Forskningsløft Nord-prosjekter. ERC bevilgningen til Nanoscope har lagt grunnlaget for utvidet samarbeid med Helsefak innen helseteknologi.NT-fak er vertskap for en nasjonal PhD-forskerskole innen strukturbiologi, medlem i en nasjonal forskerskole innen klimaforskning og har lokale forskerskoler ved Institutt for geologi, Institutt for kjemi og Institutt for fysikk og teknologi. NT-fak har en omfattende eksternfinansiert forskningsportefølje på ca. 120 mill. kr som utgjør nærmere 40 % av fakultetets totale budsjett. Det arbeides aktivt å videreutvikle forskningssamarbeid mot næringslivet, bl.a. innen petroleumsvirksomhet i Arktis, fjernmåling, gen- og bioteknologi, etablering av forskning i 1 Side74 malmgeologi, sikre operasjoner i nord, telemedisin, søkemotorteknologi- big data og innen en flere andre tema. Det er ca 120 aktive PhD-studenter ved fakultetet og omtrent halvparten av disse er eksternfinansierte. 22 PhD studenter disputerte i 2014. 1.3 Utdanning og studentrekruttering Fakultetet har ca. 1500 studenter, PhD-studentene inkludert, og har et bredt utdanningstilbud som spenner fra korte praksisrettede ingeniørutdanninger til PhD. Størst økning viser teknologisk orienterte utdanningsprogram innen 3-årig ingeniør, informatikk, geologi, og energi, miljø og klima. Det har vært en markant økning i etterspørselen av disse kandidatene fra næringslivet i Nord Norge de senere år. En viktig årsak til dette er den storstilte oppbyggingen av petroleums/leverandør industri i landsdelen. Fakultetet har dessverre sett seg nødt til å adgangsbegrense flere av disse mest etterspurte studiene fra 2013 grunnet kapasitetsproblemer. Det første kullet med studenter er tatt opp på nytt 3-årig ingeniørstudium “Arktiske anlegg” i Alta. Fakultetet har et spesielt fokus på å øke gjennomstrømmingen av studenter. Det arbeides systematisk med å øke rekrutteringen og særlig kvinner. 1.4 Formidling Gjennom formidling av alle fakultetets aktiviteter vil vi arbeide videre for å videreutvikle fakultetets gode omdømme. Synliggjøring av studietilbud og forskningsaktiviteter, er også viktig med tanke på rekruttering av studenter og fagpersonell. Utvikling av nettsidene er et prioritert område. 1.5 Mennesker i organisasjonen Fakultetet er nå endelig samlet i Breivika. Dette legger til rette for økt samhandling og sosialt fellesskap både faglig og administrativt. Teknologibygget medfører også en betydelig heving av det fysiske arbeidsmiljøet og kvaliteten på læringsmiljøet for de to instituttene som skal inn i Teknologibygget, Institutt for fysikk og teknologi og Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet. I 2015 iverksettes flere tiltak for raskere tilsetting i stillinger ved UiT Norges arktiske universitet. Noen av tiltakene har NT-fak allerede implementert, og i 2015 forventer vi fortsattnedgang i saksbehandlingstiden i tilsettingssaker. Dette vil være med på å styrke oss i konkurransen om de beste søkerne. Fakultetet har lav kvinneandel blant vitenskapelig ansatte og vil ha fokus på å øke denne andelen i årene fremover. I 2015 vil NT-fak ha spesielt fokus på saken med iverksetting av en egen handlingsplan, vedtatt i styret. NT-fak har også relativt sett mange midlertidig ansatte. Det arbeides for å redusere dette antallet. 1.6 Økonomiske rammebetingelser Økonomistyringen er ytterligere styrket med bedre verktøy, utvikling av langtidsbudsjett og oversikter som inkluderer både bevilgnings- og den eksternfinansierte økonomien. Fakultetet trenger et robust handlingsrom og arbeider for at frie midler til drift og utstyr skal utgjøre minst 20 % av statsbevilgningen. 1.7 Infrastruktur Institutt for geologi (IG) har sprengt kapasiteten i Naturfagbygget, særlig vanskelig er arealsituasjonen for studentene. IG skal i følge UiT styrevedtak overta hele Naturfagbygget. Vedlikehold og investering i vitenskapelig utstyr er også en utfordring og NT-fak har tatt initiativ til å utvikle en finansieringsmodell for vitenskapelig utstyr for hele UiT. 2 Side75 2 Forskning 2.1 Muligheter og utfordringer Fakultetets tematiske forskningssatsinger omfatter: Energi, klima og miljø eVitenskap Mineralske ressurser, materialer og bioaktiviteter Maritim, marin, nano-, rom-, bio- og informasjonsteknologi Sikkerhet i nordområdene Utfordringene er å skape balanse mellom nysgjerrigdrevet forskning og program/tematiske satsinger skape robuste forskningsgrupper på høyt internasjonalt nivå (5 i fagevaluering) rekruttere gode fagfolk videreutvikle forskningskvalitet øke eksternfinansiering og graden av fullfinansiering fornye og drive forskningsinfrastruktur. stimulere til anvendt forskning gjennom samarbeid med næringslivet 2.2 Mål Fakultetet skal MF1. etablere robuste forskningsgrupper med kvalitet på høyt internasjonalt nivå som har forskningsproduksjon over nasjonalt snitt for sammenlignbare institusjoner. Innenfor fakultetets tematiske satsinger skal fakultetet være ledende. MF2. øke volumet av eksternt finansiert forskningsvirksomhet til samme nivå som fakultetets grunnbevilgning, noe som innebærer ca. kr. 2 mill. pr. fast vit. ansatt MF3. i økende grad anvende fakultetets kompetanse i samarbeid med nærings- og samfunnsliv. MF4. etablere ph.d.-utdanning ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 2.3 Strategi SF1. Fakultetets satsinger skal videreføres, og nye satsinger skal velges i lys av internasjonale og nasjonale satsinger, potensial for samarbeid og komparative fortrinn. SF2. Forskningsressursene (forskningsterminer, rekrutteringsstillinger, individuell forskningstid m.m.) skal tildeles strategisk med vekt på kvalitet og (forsknings-) produksjon. SF3. Forskningsledelse og fagevalueringer skal brukes som verktøy for å bygge kvalitet, robuste fagmiljø og økt eksternfinansiering. SF4. Full finansiering skal brukes strategisk til å styrke de respektive institutt. SF5. Fakultetet skal utvikle attraktive ph.d.-utdanninger gjennom nye og etablerte forskerskoler. SF6. Alle ansatte i førstestillinger skal være aktive overfor eksterne finansieringsmuligheter, bl.a. EU, Forskningsrådet og næringslivet. SF7. Fakultetet skal styrke samarbeidet med aktuelle institusjoner i nordområdene og randsonen, spesielt NORUT, Framsenteret, samt miljøene i Narvik, på Andøya og på Svalbard. SF8. Fakultetet skal forbedre støtteapparat og verktøy for søknader og kontraktsforhandlinger. SF9. Strategisk faglig samarbeid skal benyttes som virkemiddel for å bygge robuste grupper og fremme forskningskvalitet. 3 Side76 2.4 Faktagrunnlag Mange forskningsgrupper og institutt ved fakultetet har en kvalitet og forskningsproduksjon på høyt internasjonalt nivå. Det fremdeles en hovedutfordring for publiseringsaktiviteten ved UiT å styrke produksjonen av publikasjonspoeng per fagårsverk og førstestilling og å heve andelen publikasjoner Tabell 1 Publiseringspoeng per førstestilling ved sammenlignbare fakultet 2009 2,2 2,1 1,6 1,7 0,9 Fakultet ved flere læresteder NTNU Fak. for info.teknologi. matematikk og e.tekn NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi UiB Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UiT Fakultet for naturvitenskap og teknologi 2010 2,4 2,0 1,5 1,6 0,9 2011 2,2 2,0 1,7 1,9 1,4 2012 2,6 2,5 1,8 2,1 1,3 2013 2,7 2,6 1,6 1,8 1,4 Som det går fram av Tabell 1 har fakultetet hatt en noenlunde lik publiseing i perioden 2011-2013. Figur 1 Doktorgrader ved NT-fak År Disputaser 2009 12 2010 8 2011 17 2012 14 2013 19 2014 22 Fakultetet har hatt en økende andel dr studenter og får i 2014 all time high med 22 disputaser. Fakultetet har tradisjonelt hatt en høy eksternfinansierings aktivitet. Estimat av fakultets totale kontrakter pr 1.1.2013 var ca 370 mill (inkl CAGE 140 mill) t.o.m. 2021. Sum kontrakter per 1.1.2009 var ca 360. Tilslagene på søknadsinnsats i 2011, 2012 og 2013 viser en positiv trend. De siste år uttelling gjennom tildelingen av SFF til Institutt for geologi ved professor Jurgen Mienert gav alene ca 140 mill. Nye kontrakter basert på søknadsinnsats i 2011 inkludert en SFF tildeling er ca 240 mill. Spesielt er ARCEx ( 75 mill. fra NFR og 74,5 mill fra næringslivet derav ca 60 mill til NT-fak og 15 mill til BFE) og ERC starting grants (11,6 og 12 mill.) betydningsfullt. Siste tildeling av SFI til CIFRA ved Torbjørn Eltoft på total ca 212 mill nok. Den totalen FP7-bevilgning i perioden 2007-2013 til NT-Fak er 6,3 M € som utgjør mer en halvparten (53%) av UiT’s totale EU bevilgning. 4 Side77 Figur 2 Eksterne inntekter og verdien av nye kontrakter (Må oppdateres) Forskningsrådet er fakultetets viktigste eksterne finansieringskilde (Figur 2). Innsats for å opprettholde og øke omfanget av fakultetets finansiering må gis spesiell oppmerksomhet framover. Figur 3 Regnskapsførte eksterne inntekter fordelt på instituttene (i tusen kroner) Omfanget av eksternfinansieringen for instituttene er svært ulik. Framover er det en betydelig oppbygging av IG gjennom CAGE og Arktisk petroleumssenter. Tilsvarende gir den nye CIRFA-SFI en til IFT alene ca 8 mill årlig de neste åtte årene. Utviklingen ved IK er bekymringsfull siden det er mange store kontrakter som løper ut snart og volumet på nye kontrakter på ingen måte kan erstatte dem. Det er grunn til stor fokus på utviklingen i fakultetets omfang av eksternfinansieringen. 5 Side78 Tabell 2 NFR-søknader År NTF NTF NTF UiT Søknader Innvilget Suksess-rate Suksessrate (antall) (antall) (%) (%) 2009 44 16 36 19 2010 50 12 24 14,9 2011 73 19 26 na 2012 64 15 23 20 2013 70 14 20 2014 Økningen i norsk forskningsinnsats forutsetter en betydelig økt innsats fra næringslivet. Blå blå regjeringen økt fokus på forskning og næringslivsrelevans gir fakultetet nye muligheter. Næringslivet bør kunne bli en viktigere samarbeidspartner og finansieringskilde for forskning også ved NT-fakultetet. 2.5 Tiltak Tabell 3 Tiltak forskning Tiltak Beskrivelse Ansv TF1. Fornybar energi Styrke satsing gjennom FME mfl Dekan, IFT, IIS Mars Juni TF2. Faglig samhandling CAGE som drivkraft i forskning - Identifisere faglige krysningspunkt -Konkretisere -Støtte Bais, anvendt, innovasjoinanalyse av tverrfaglighet Dekan, FF, IL september TF3. Porteføljeanalyse Gjennomføre en porteføljeanalyse for NT-fakultetets viktigste finansieringskilder (NFR, næringsliv og EU) og analysere søknadsinnsats. Informere I-Lederne om FRIPRO- og EU-porteføljeanalyse spesifikk for sine inst. per forsker. Hovedmålet med EUanalyse: Identifisere nye søknadsmuligheter på kort og lengre frist. FF 6 Side79 Ref Ok Frist Mars Ref dokument Løpende og møter Tabell 4 Strategisk tiltak forskning fortsatt.. Tiltak Beskrivelse Ansv TF4. Publisering Analysere publiseringsresultat. Gjennomgå tiltak og resultatanalyse i dialogmøte med inst FF , dekan IL Feb TF5. Etablere Forskningsgrupper Formalisere forskningsgrupper Forskergruppe/prosess ala IK. Basisforskning, anvendt forskning, innovasjon. FF løpende Mai TF6. TF7. Etablere CIRFA SFI Etablere CIRFA SFI IL,FF TF8. SFF-iV og FME prosess Tilrettelegge og bistå søknadsprosessen FME og nye SFF (En FME og 3 SFF søknader) FF TF9. Samarbeidsavtaler Etablerer internasjonalt samarbeid med renomerte og nyttig partnere. Lule, Chalmers, Oulo FF 7 Side80 Ref ok Frist Februar løpende 3 Utdanning Denne delen av årsplanen omhandler generelle studierelaterte forhold. Sentrale tiltak for 2015 er plassert i tabellen nedenfor. I 2015 er vanlige driftsoppgaver og regelmessige oppgaver tatt ut og plassert i et eget vedlegg. Måltall for opptak, totalkapasitet og studiepoengproduksjon er også vist i vedlegg. Tiltak TU1 i årsplanen som er Analyse av gjennomstrømming og frafall vil vi komme tilbake til med en egen plan. 3.1 Muligheter og utfordringer Årsplanen er basert på fakultetets reviderte strategi for 2012-2018. I innledningen om utdanning knyttet til muligheter og utfordringer står følgende Det er stort behov for høyt utdannet arbeidskraft innen naturvitenskap og teknologiske fag i Nord Norge og nasjonalt. Utviklingen av petroleumsbasert næringsliv i Nord-Norge er ekspansiv. Dette gir store utfordringer bl.a. med tanke på tilgang til relevant kompetanse samt miljø og sikkerhets spørsmål. Fakultetet har kompetanse og infrastruktur som gir store muligheter til å tilby attraktive, forskningsbaserte studier tilpasset samfunnets og næringslivets behov. De viktigste utfordringene har i inneværende strategiperiode vært: øke gjennomføringsgraden øke andelen kvinnelige studenter rekruttere flere studenter bidra til bedre samhandling, konsentrasjon og arbeidsdeling mellom relevante utdanningsinstitusjoner regionalt og nasjonalt Når det gjelder teknologiske studier, blir videre utvikling av samarbeidet med Høgskolen i Narvik viktig. Fakultetet har et spesielt ansvar for å bidra til å dekke behovet for lektorer i realfag. God kontakt mellom studenter og ansatte på en attraktiv campus er et fortrinn, og evalueringer og studentsamtaler viser at studentene trives. Kandidatene må bedre bevisstgjøres egen kompetanse og verdi ved fullført studium, slik at de blir budbringere for egne kvaliteter og derved kan bidra til å styrke fakultetets renommé. 3.1.1 Utfordringer gitt av fakultetsstyret høsten 2014 Styret ber på neste møte om en gjennomgang av status når det gjelder emneporteføljen. Universitetsstyret har behandlet sak S 53/14 Gjennomgang av studieprogramporteføljen i desember 2014. Styrets vedtak i saken vil bli fulgt opp av universitetsdirektøren på nyåret og en egen prosess vil eventuelt bli iverksatt. NTfak vil avvente UiTs prosess om saken og komme tilbake til Fakultetsstyret nå UiTs opplegg er klart og implementert. Fakultetsstyret ber om at utdanningene ved fakultetet settes i fokus i det kommende strategiarbeidet, spesielt mot å styrke områdene kvalitet og gjennomstrømming. Dette vil bli arbeidet med både innenfor mål og strategier. 8 Side81 Fakultetsstyret mener det er viktig for NT-fak å kommunisere tydelig at vi lykkes med kombinere profesjonsutdanninger og fagretninger, og at man gjennom satsingene i Teknologibygget er i ferd med å etablere faglig infrastruktur av svært høy kvalitet. Bl.a. følgende forhold indikerer at NT-fak er på ett ved: Master i teknologi og sikkerhet ved IIS etablerer spesialiseringer som tydeliggjør bredden i ingeniørutdanningen Nye studieplasser for ingeniørstudier innen bl.a. petroleumsteknologi og ubemannede fly (UAV ) forsterker bredden i utdanninger ved IIS 3.2 Mål I strategien for 2010-2018, som er revidert i 2012, er følgende mål formulert: Fakultetet skal MU1. øke studiepoengproduksjonen totalt med 100 % og antallet uteksaminerte kandidater med 150 % fra 2009-nivå. I 2009 ble det uteksaminert 88 kandidater og produsert 432,2 studiepoeng. MU2. ha 1500 studenter fordelt på bachelor- og masterstudenter (ca 1200), PhD-studenter (ca 150) og forkursstudenter (ca 150). MU3. øke antall 1. prioritetssøkere til bachelor og integrert master (siv.ing. og lektor) med 150 % fra 2009 nivå. MU4. øke andelen internasjonale studenter til 15 %. MU5. bedre ressursutnyttelsen av emneporteføljen, spesielt i forbindelse med innflyttingen i Teknologibygget. MU6. øke andelen kvinnelige studenter til minst 40 %. MU7. forbedre undervisningskvalitet målt i bedre karakternivå, større tilfredshet i studentevalueringer og mindre frafall. MU8. være et av de mest attraktive studiesteder for å studere naturvitenskap og teknologi i Norge MU9. bruke Skolelaboratoriet som en viktig rekrutteringskanal mot grunn- og videregående skoler . MU10. forbedre og utvide utdanningen av realfagslektorer i Nord-Norge 3.3 Strategi I strategien for 2010-2018, som er revidert i 2012, er følgende strategier formulert: Fakultetet skal SU1. SU2. SU3. SU4. SU5. SU6. SU7. bruke internett som en av hovedkanalene til å rekruttere studenter. prioritere tiltak rettet mot rekruttering av kvinnelige studenter, bl.a. ved å sette av midler til et eget rekrutteringsprosjekt rettet mot kvinner. utvikle planer for hvordan en kan øke gjennomføringsgraden. effektivisere produksjonen av studiepoeng ved å optimalisere emneporteføljen og bruk av incentiver, faglig integrasjon, behovsprøving, bedre samordning og utvikling av tverrfaglige studietilbud. En gjennomgang knyttet til innflyttingen i Teknologibygget i 2014 er relevant i denne sammenhengen. styrke studietilbudet relatert til miljø og klimautfordringen i nordområdene og Arktis. styrke bredden i tilbudet av ingeniør-/profesjonsutdanninger med basis i emneporteføljen. videreutvikle ingeniør-/profesjonsutdanningene i nært samarbeid med næringsliv og samfunnsliv. 9 Side82 SU8. SU9. SU10. SU11. SU12. SU13. SU14. SU15. videreutvikle samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner i nordområdene, spesielt Høgskolen i Narvik og UNIS. Videreutvikle samarbeidet med HIN knyttet til Y-veinord. videreutvikle lektorutdanningen i realfag, satse tungt på fleksibel læring som et tiltak til økt studiekvalitet og tilgjengelighet styrke pedagogisk kompetanse ved å ta i bruk nye læringsformer, samarbeide mellom instituttene og vektlegge pedagogisk kompetanse og formidlingsevne ved tilsettinger. styrke koplingen mellom utdanning og forskning, samt randsone, nærings- og samfunnsliv. bevisstgjøre studentene på verdien av egen kompetanse og fullført studium etablere gode internasjonale studentutvekslingsavtaler og øke internasjonal rekruttering, særlig fra nordområdene. stimulere studentene til aktiv deltakelse i studentdemokratiet. 10 Side83 3.4 Faktagrunnlag og resultatoppnåelse Tabell 5 Studenttall for opptak og totalt på programmene ved NT-fak. (Kilde: DBH) Studieprogram Studenttall, kandidatproduksjon og studiepoeng produksjon (DBH) 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring 09-14 (09-13 der 14 tallene ikke er klar) 592 681 794 997 1195 1325 +123,8% Andel kvinner2 i % 22,6% 23,8% 25,1% 25,9% 25,5% 26,6% +4%-poeng Kandidatproduksjon (Bachelorog mastergrad) 88 108 1383 1224 141 167 pr 15/10 +89,7% Studiepoengprodu ksjon5 432,4 489,9 527,5 641,4 845,2 85 110 118 113 108 130 +52,9% Andel kvinnelige PhD-studenter i % 41,2% 39,8% 40,7% 36,3% 38,9% 36,9% -4,3%-poeng Avlagte dr.grader 16 8 17 14 19 22 (prognose) +37,5% Totalt antall studenter1 Tot ant PhDstudenter pr 15/10 +95,6% (09-13) 1 Tall for bachelor, integrert master (lektor og siv.ing) samt 2-årige master. Forkursstudentene er ikke regnet med da de ikke bringer studiepoeng midler. 2 Tall for bachelor, integrert master (lektor og siv.ing) samt 2-årige master. Forkursstudentene er ikke regnet med. 3 Dette tallet er nok unormalt høyt grunnet opprydning i ferdige bachelorkandidater som ikke var registrert riktig 4 I 2011 var det 23 kandidater i luftfartsfag, men det i 2012 var ingen. Det skyldes midlertidig stopp i opptaket 3 år tidligere pga usikkerhet rundt finansiering 5 . DBH-rapport “Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram som emnet primært tilhører. Forkurset gir ikke studiepoeng og er ikke med her 11 Side84 Figur 4 Opptakstall, samlet antall studenter og studiepoengproduksjon ved NT-fak Tabell 6 Studenttall for opptak og totalt på programmene ved NT-fak. (Kilde: DBH) År 2009 Opptak Bachelor og Master ( B+M) 273 Totalt B + M PhD Forkurs (F) Ant. Kvinner B+M Totalt B+M+F+ PhD 592 85 54 134 731 2010 284 681 110 84 162 875 2011 346 794 118 86 199 1002 2012 455 997 113 90 258 1200 2013 470 1195 108 87 305 1406 2014 490 1325 130 80 353 1545 26 12 Side85 Tabell 7 Søkertall til bachelor- og integrerte-masterstudier samt årsstudier. 3-semester og Y-vei er med. Luftfart er med, men hadde ikke opptak i 2009. Forkurs og 2-årig master er ikke med 3.4.1 År Søkere til bachelor og master Økning i % siden 2009 2009 347 2010 517 +49,0% 2011 478 +37,7% 2012 727 +109,5% 2013 773 +122,8% 2014 856 +146,7% Måltall for utdanning Fakultetsstyret ved NT-fak har vedtatt måltall for antall studenter og studiepoengproduksjon for fakultetets studieprogram i sak FS 23/14 (ePh 2014/4426-5 og 21). Detaljene fins i vedlegg Feil! Fant ikke referansekilden. 3.5 Årsplan 2015 utdanning/studier, høyt prioriterte tiltak Tiltakene knyttet til målene og strategiene er vist nedenfor. Det er de studentrettede tiltakene som prioriteres høyest i tiltakslista. Tabell 8 Høyt prioriterte utdanningsrelaterte tiltak for 2015 Tiltak TU1. Analyse av gjennomstrømm ing og frafall Ref Beskrivelse Ansv Samarb Frist Ferdigstille gjennomstrømming og frafallsprosjektet fra 2014. Konkret tiltaksliste skal utarbeides Dekanat Fak.dir St.sjef Inst. St.seksjon Mars Inst.led ProDU Dekanat St-sjef RESULT Løpende -Eks: Bruke de beste foreleserne på store begynneremnene TU2. Utvikling av fleksible utdanninger NT-fak arbeider aktivt for å være en aktør i UiTs fleksibiliseringsprosjekt. Følge opp tildelte bevilgninger. Utvikling av digitale vurderingsformer blir en del av arbeidet. 13 Side86 MaDa TU3. Kontinuerlig utvikling av læringsutbytteb eskrivelsene Planlegge et seminar i løpet av vinteren om læringsutbyttebeskrivelser for å øke beveisstheten. ProDU Instituttene Studieseksjon Læringsutubyttebeskrivelser for 3000-nivå kontra 8000-nivå speilemner. Ha et spesielt fokus på PhD-emner Mars Juni Løpende Ved nye emner /endringer av emner og studieplaner må alltid oppdaterte læringsutbyttebeskrivelser med 3deling følge med. Følges opp i SU TU4. Møblering av felles arealene Gå gjennom arealene i RFB og TB for å se om det er mulig å finne flere studentarbeidsplasser Vurdere fortettings i arealene. Nye områder Fak.dir St-sjef K-sjef IIS+IFT BEA St-sek Mars K-sjef IIS St-sjef Fak.dir UTA BEA St-sek IIS Mars St-sjef St.sek Mars Info om arealene i NH-biblioteket og ellers må bli bedre. TU5. Eksamensavvikling UTA-NTF-IIS Fra høst 2014 og fremover må eksamensavviklingen ved IIS helintegreres med resten av NT-fak. Avklaring med UTA er gjort. Noen avklaringer med IIS gjenstår ProDU TU6. Kantine Realfagbygget Kantina i Realfagbygget skal åpnes igjen våren som et tilbud for studenter og ansatte. Tilbudet må avklares, samtidig må det være mulig å ha studentarbeidsplasser der i fremtiden, både på dagtid og kveldstid Fak.dir Inst.led IIS og IFT TU7. Lokaler til studentdemokratiet Rommene bak kantina i Realfagbygget blir kantineareal. Studentdemokratiet trenger lokaler Fak.dir ProDU St-sjef 14 Side87 Mars TU8. Samordning av studieporteføljen Gjennomgang av emne/kursporteføljen, utrede mulighetene for bruk av felles lærekrefter og felles kursopplegg i noen emner. ProDU Inst.led Kontorsj Studiesek. Studiesjef Studiekon SU Des Gjort ting ved emner innen matematikk og fysikk. Må huske overlapp problematikken TU9. Utveksling Arktiske anlegg Når tilsatte er på plass i Alta, starte en diskusjon om dette IIS Int.ans St.sjef TU10. Styrke og utvikle lektorutdanning en i realfag TU11. Oppdatere prosedyre for eksamensarbeid TU12. Oppdatere prosedyre for ekstern evaluering TU13. Oppfølging av ekstern evaluering Selv om den formelt er overført til HSL-fak ønsker UiTs ledelse at det skal satses sterkt på utdanningen IMS Pro DU St.sek ILP Løpende Være som en arbeidsbeskrivelse. Et fellesdokument Exteamet IIS Juni Se på hvordan HSL-fak gjør ting. Inkl øknonomi Kval.an sProDU St-sjef Mars Siv.ing. informatikk og bachelor i nautikk skal eksternevalueres. St-sjef ProDU IIS, IFI St-sek April TU14. Lage prosedyre for saksbehandling for PhD Utarbeide en beskrivelse (PhDhåndbok) som dekker de viktigste saksområdene for PhD. PhDteamet Mars TU15. Lage prosedyre for saksbehandling for PhD Utarbeide en beskrivelse (PhDhåndbok) som dekker de viktigste saksområdene for PhD. TU16. Lage prosedyre for emner og studieretninger for PhD Prosedyren sees i sammenheng med NTFs tilsvarende prosedyre for bachelor og master TU17. Retningslinjer for fordeling av resultatmidler PhD mellom instituttene Retningslinjer for fordeling av resultatmidler PhD mellom instituttene Juni St-sjef PhDteamet Mars St-sjef PhDteamet Juni St-sjef 15 Side88 PhDteamet ProDF St-sjef Mai TU18. Utarbeide studieplan for ph.d.-studiet i realfag Ph.d.-studiet har til nå vært beskrevet gjennom utfyllende bestemmelser. Det utarbeides i tillegg studieplan inkludert læringsutbytte PhDteamet FU TU19. Oppfølging og ferdigstillelse av alle utdanningsplaner i FS UiT har klare forventninger om at fak. foretar en oppfølging og ferdigstillelse av alle utdanningsplaner i FS. Det innebærer også å ta kontakt med Ph.D studenter som har vært lenge i systemet for å avklare deres status. PhDteamet ProDF TU20. Prosedyre for EVU Prosedyren sees i sammenheng med NTFs tilsvarende prosedyre for bachelor og master EVUans Stsjef ProDU TU21. Oversette utfyllendebestemmelser til engelsk Gjelder utfyllende bestemmelser for 2-årig master, siv.ing og lektor, prosjektoppgaver, spesialpensum, veiledningskontrakt og eksamen St-sek ProDU Instituttene Mars TU22. Gjennomgå siv.ing. utdanningene Gjennomgås for å se om det skal være en mer tydelig faglig fellesstruktur mellom programmene. Herunder praksiskravet. Jfr NTNUs opplegg ProDU St-sjef Instituttene November Juni FU Mars Mai 3.6 Gjennomstømming og frafall Tabell 9 Høyt prioriterte utdanningsrelaterte tiltak for 2015 – prioritert rekkefølge Tiltak TU23. Analyse av frafall Ref Beskrivelse Ansv Samarb Frist Ferdigstille frafallsprosjektet fra 2014. Konkrete tiltak må frem Dekanat, Fak.dir St.sjef Inst. St.seksjon Mars TU24. 16 Side89 TU25. Samtale med utvalgte førsteårsstudenter Samtale med utvalgte førsteårsstudenter på program med lav gjennomstrømning med henblikk på å gi økt mestrings-evne og trivsel samt hjelpe/veilede studenter som står i fare for å slutte. Både gruppe samtaler og enkelt samtaler er aktuelt. Retningslinjer må utarbeides av en gruppe fra fak.adm (studieseksjonen) og instituttene. Retningslinjene legges frem på lederseminar ultimo jan 2014 Vurdere å vri prosjektet til studenter som hadde stryk i 1. semester ?? Inst-led ProDU K-sjefer St-sjef S.kons Sledere ATE MaBr CAn Retningslinjer pr 1. feb Prioriteringsliste pr 1. mars Gjennomføring mai 600 nye studenter gir ca 600 timer pluss annen adm. oppfølging ca 200 t. Totalt i størrelses orden 800 t (=0.5 årsverk). Dette må avsettes ressurser til dette på instituttene TU26. Økt studenttilstrømning U/ÅH Tiltak for å møte det økte studenttallet Her må det komme konkrete tiltak, eller tas ut TU27. 17 Side90 Dekanat Inst.led K-sjefer St-sjef S.kons Sledere August/ Løpende 3.7 Tiltak - andre viktige utdanningsrelaterte områder – ikke prioritert rekkefølge Tabell 10 Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Tiltak Ref Beskrivelse Ansv. Samarb. Frist TU28. Oppfølging av ekstern evaluering ÅP Siv.ing. informatikk og bachelor i nautikk skal eksternevalueres. St-sjef IIS, IFI St-sek ProDU April St-sek ProDU Instituttene Februar Prosedyre, med info om økonomi må oppdateres TU29. Oversette utfyllendebestemmelser til engelsk ÅP Gjelder utfyllende bestemmelser for 2-årig master, siv.ing og lektor, prosjektoppgaver, spesialpensum, veiledningskontrakt og eksamen Tabell 11 Ph.d.-utdanning Tiltak Ref Beskrivelse Ansv. TU30. Utarbeide studieplan for ph.d.-studiet i realfag ÅP Ph.d.-studiet har til nå vært beskrevet gjennom utfyllende bestemmelser. Det utarbeides i tillegg studieplan inkludert læringsutbytte PhDteamet FU TU31. Oppfølging og ferdigstillelse av alle utdanningsplaner i FS ÅP UiT har klare forventninger om at fak. foretar en oppfølging og ferdigstillelse av alle utdanningsplaner i FS. Det innebærer også å ta kontakt med Ph.D studenter som har vært lenge i systemet for å avklare deres status. PhDteamet ProDF FU Mars TU32. Utvikle PhDhåndbok for NTfak ÅP En slik håndbok som også fins på andre fakultet, vil være en samlet oversikt over alt av rutiner, regler med mer for PhD-studentene, veiledere, bedømmelseskomite, institutt, administrasjon mm PhDteamet ProDF St-sek FU November 18 Side91 Samarb Frist Juni Tabell 12 Pedagogisk-, studiemessig- og faglig utvikling Tiltak Ref Beskrivelse Ansv. Samarb Frist TU33. Gjennomgå siv.ing. utdanningene ÅP Gjennomgås for å se om det skal være en mer tydelig faglig fellesstruktur mellom programmene. Herunder praksiskravet. Jfr NTNUs opplegg ProDU Studie sjef Instituttene April Har stått på planen lenge, men ikke tatt tak i. Skal vi gjøre det? 3.8 Årshjul utdanning/studier - Tiltak som gjentas årlig Tabell 13 Årshjul / Andre tiltak som gjentas årlig TU34. Muntlig underveis evaluering og oppfølging av tilbakemeldinger fra evalueringer ÅH Oppfølging av NOKUT-eval. Tungt forankret i fak.ledelsen. NOKUT har bedt UiT prioritere underveis evalueringer. Bør sjekkes ut i forbindelse med emne- og studieprogramevalueringer Inst-led Dekanat K-sjefer St-sjef S.kons S-ledere ATE Løpende TU35. Ingeniørutdanning i Alta, samt nye plasser i Tromsø U/ÅH NT-fak fikk 60 nye studieplasser over 4 år. Arktiske anlegg; en ny ing.utdanning i Alta under IIS tildeles 20 plasser. Vurdere andre/nye ingeniørutdanninger. Dekanat IIS St-sjef St-sek Proj-led Y-vei Andre inst. Mai Videreutvikle samarbeidet med HIN Løpende Skal vi ha dette med her i årshjulet/årsplanen? TU36. Økt studenttilstrømning U/ÅH Tiltak for å møte det økte studenttallet Dekanat Inst.led K-sjefer St-sjef S.kons Sledere August/ Løpende MaDa Fak.dir. Inst. Dekanat St-sek Prosjektgruppa løpende Her må det komme konkrete tiltak, eller tas ut TU37. Videreutvikle skolelaboratoriet i realfag og teknologi ÅH Skolelaben skal videreutvikles og bli viktig aktør i tilbud til lærere og elever. Følge opp nasjonale satsinger Ny tekst må komme her 19 Side92 TU38. Rom- og timeplanlegging ÅH Fra høst 2014 er rom- og timeplanleggingen ved IIS og IFT helintegrerert med resten av NTfak. Det må skje videre for å optimalisere ressursutnyttingen St-sjef CAN St.sek TU39. Tilbakemelding til studentene ÅH NOKUT-rapporten var opptatt av tilbakemelding til studentene på evaluering. Gjennomgå rutinene for det Kval.ans Instituttene Stsek ProDU TU40. Oppdatere utfyllendebestemmelser – årlig sjekk ÅH Gjelder utfyllende bestemmelser for 2-årig master, siv.ing og lektor St-sek ProDU Instituttene Juni Juni Sep Prosjektoppgaver og spesialpensum Eksamen også TU41. Videreutvikle kontakten med næringslivet ÅH Høres i utforming studieprogram Informere om bedrifter/ bedriftsbesøk Internship Deka-nat Inst. ledere St-sek Løpende TU42. Tiltak for å få ned gjennomførings -tid for PhD ÅH Etablere tettere samarbeid med eksterne institusjoner som har stipendiater som er ph.d-studenter Deka-nat Inst. PhDteamet UIT St.sek FU løpende Diskutert med UNIS Diskusjoner i FU TU43. Studieforberedendekurs for førsteårsstudentene ÅH Det skal arrangeres kurs studieteknikk og eksamensmestring for alle nye studenter, i tillegg til IT/informasjonskompetansekurs første semester 20 Side93 Eksamenst Inst eamet St- ProDU sjef Dekan Nov TU44. Fokusere på 1. års-undervisningen ÅH Sikre god kvalitet på undervisningen og oppfølging av studentene på begynner. Eks: Vurdere gruppestørrelsen på regneøvelser og lignende, orakeltjeneste, vaffelregning, lørdagsregning, fleksibilisering av undervisning. Inst.ledere K-sjefer St-led ProDU St-sek. Pr-styr SU Juni Sept Kval.ans Gjennomstrømningsgruppa har stort fokus på dette Ny tekst?? TU45. Faglig / sosialt arr. for alle 1.års. stud ÅH Arr. ekskursjon-/annet sosialt eller faglig arr. for alle nye studenter tidlig på høsten K-sjefer Fak.admP r-styrer TU46. Økt gjennomførings -grad ÅH Ha fokus på alle sider som influerer på gjennomføringsgraden for studentene Inst.ledere Deka-nat St.sek Inst Løpende Pr.styrer ProDU Fak.led Stsjef Erfarne studenter. Inst. Studie.sek Skal dette være med her? TU47. Opplæring av studenttillitsvalgte Sees i sammenheng med gjennomstrømmingsgruppas arbeid ÅH Lage gode beskrivelser av arbeidsoppgavene og omfanget i aktuelle utvalg. Følges opp med kurs for opplæring av studenttillitsvalgte 21 Side94 Juni 4 Formidling og profilering 4.1 Muligheter og utfordringer Muligheter. Fakultetets faglige bredde og kvalitet gir gode forutsetninger for å være synlig i samfunnet, særlig i den nordlige landsdelen. Økt næringsaktivitet i nord gir nye muligheter til samarbeid og profilering. Utfordringer Konkurransen innen realfag og teknologi, og rekruttering av studenter og fagpersonell kan være krevende. Derfor er omdømmebygging viktig slik at fakultetet blir synlig og derved blir attraktivt studiested og arbeidsplass. 4.2 Mål MFM1. Fakultetet skal øke samfunnets generelle og spesielt ungdoms interesse for realfag og teknologi. MFM2. Fakultetets virksomhet skal være godt synlig. Alle institutt skal ha oppslag i riksdekkende media hvert år og oppslag lokalt hver måned. 4.3 Strategi SFM1. SFM2. SFM3. SFM4. SFM5. SFM6. SFM7. SFM8. SFM9. Ledelsen skal fremheve verdien og betydningen av formidling. Saker av stor betydning for omdømmet skal kvalitetssikres Internett skal være fakultetets primærkanal for formidling. Internettsidene skal holde høy standard, utnytte de teknologiske mulighetene, og holdes løpende oppdatert. Relevante sider skal være på engelsk. Studentrekruttering skal prioriteres i formidlingsvirksomheten. Ansatte skal få opplæring i formidling og bruk av ulike formidlingskanaler og mediehåndtering. Fakultetets sterke forskningsområder skal brukes aktivt for å rekruttere dyktige forskere og studenter. Fakultetets forskere skal motiveres til økt populærvitenskapelig aktivitet og deltakelse i fagbasert offentlig debatt (mulige virkemidler: annuum, service, hjelp, opplæring, belønning). Etablere bevisst bruk av muligheten for publisering nasjonalt og lokalt Fakultetet skal aktivt samarbeide med samfunnet for øvrig i sitt formidlingsarbeid. 4.4 Faktagrunnlag Det er vanskelig å få fram pålitelige data over fakultetets nyhetsoppslag. Noe informasjon kan tas ut fra Retriever Norge AS. I undersøkelsen som er referert i tabellen under, er det søkt på instituttnavnene koblet med Universitetet i Tromsø. I noen tilfelle er det også søkt på kobling med enkeltpersoner og institutt. I de treffene man får på Retriever, framkommer alle mulige og umulige koblinger mellom de ulike enkeltordene i søket. Det er derfor foretatt en manuell gjennomgang av søkene. Tiltak FM9 må det fortsatt jobbes med. 22 Side95 Tabell 14 Nyhetsoppslag i media Institutt Total Lokalmedia utenfor regionen Riksdekkende Media i media regionen (NN) Institutt for geologi, (IG) Institutt for fysikk og teknologi, (IFT) Institutt for informatikk, (IFI) Institutt for kjemi, (IK) Institutt for matematikk og statistikk, (IMS). (Inkl. Abelprisen) Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet, (IIS). (Inkl. SESiNOR) Oppslagene refererer seg både til papirmedier og til nett. Gjennomføringen av Forskningsdagene er blant de utadrettede tiltakene som er mest vellykket og får mye oppmerksomhet blant publikum med stor tilstrømning både til åpent hus (IIS), Johan Ruud (IG) og Forskningstorget . Mange års erfaring med arrangementet gir muligheter for stadige forbedringer. 23 Side96 4.5 Tiltak Tabell 15 Tiltak formidling Tiltak Beskrivelse Ansv. Samarb Frist FM1. Design og innhold web-sider Videreutvikle web og fylle med innhold Rekruttering vår, Forskning høst FF KSA Institutt Løpende FM2. Forskningsdagene Planlegge og gjennomføre NTF’s deltakelse på Forskningsdagene FF (VO) KSAInstitutt Sept FM3. Workshop med presse og næringslivsaktører Arrangere ½ dags fagseminar for utvalgt presse og NRK, ++ sammen med relevante næringslivsaktører FF (VO) KSA Institutt Årlig FM4. Populærformidling Arrangere og annonsere Etablere arena (f.eks lunsjseminarer) for fakutetsbygging og infospredning når Teknologibygget tas i bruk FF (VO) FM5. Beste masteroppgave Premiere beste masteroppgave FF (VO) 24 Side97 Løpende ok Mai 5 Rekruttering Undersøkelser om rekruttering til realfag, deriblant UiTs årlige spørreundersøkelse blant nye studenter og forskningsprosjektet Vilje-con-Valg, viser at interesse og selvrealisering, idealisme og mening, samt utsikter til en sikker jobb er viktige prioriteringer for ungdom som skal velge utdanning. Ungdommene legger også vekt på den faglige kvaliteten ved utdanningsinstitusjonen. For ungdommene er utdanningsvalget viktig, og undersøkelsene viser også tydelig at det er et valg som de fleste unge tar svært alvorlig. I henhold til fakultetets verdigrunnlag, der verdier som åpenhet og likeverd står sentralt, er det er viktig at fakultetet går inn i alle rekrutteringsaktiviteter rettet mot ungdom med en grunnleggende respekt for deres verdier og deres opplevelse av hva som er meningsfylt, viktig og riktig. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjøre godt informerte valg. Fakultetets hovedoppgave blir derfor å gi korrekt og oppdatert informasjon i de kanaler der vi kan nå ungdommene direkte. Samtidig vet vi at realfagene i samfunnet ofte oppfattes annerledes enn slik de oppfattes av dem som driver med realfag til daglig. Det å gi god informasjon innebærer derfor også et ansvar for å trekke frem sider ved realfagene som ikke er godt kjent. Å vise frem fagenes særegenhet, deriblant den estetiske dimensjonen ved realfagene, er derfor en viktig oppgave for fakultetet. Rekrutteringsarbeidet ved fakultetet skal derfor rette seg etter følgende grunnleggende prinsipper: Respekt – for faget og for ungdommene. Egenart – vi skal respektere og vise frem fagets egenart og unike estetikk. Kunnskap – om faget, jobbmuligheter, yrkesinnhold & samfunnsrelevans. 5.1 Mål Se kapittel 3.2, spesielt målene MU1, MU6, MU8-MU10. 5.2 Strategi Se kapittel 3.3, spesielt strategipunktene SU1, SU2, SU8 og SU14. 5.3 Tiltak I 2013 ble også et Jentenettverk for NT-fak startet opp. Nettverket har rekrutteringsansvarlig som koordinator, og har i samarbeid med Jentegruppa i studentforeningen ”Foreninga” Arbeidet med nettverket fortsetter i 2015. Flere av rekrutteringsarrangementene/aktivitetene gjennomføres i nært samarbeid med, og til dels som en del av Skolelaboratoriet. Rekrutteringsansvarlig har siden oppstarten av RDA-prosjektet til Skolelaboratoriet våren 2013 dedikert mye tid til å støtte opp om og delta i Skolelaboratoriets aktivitet, og vil fortsette med dette også i 2014. I tillegg vil det bli jobbet kontinuerlig med fakultetets tilstedeværelse på nett, ihht. fakultetets strategi om å bruke internett som en av hovedkanalene for å rekruttere studenter, i tett samarbeid med formidlingsseksjonen. Flere av tiltakene fra kapittel Feil! Fant ikke referansekilden. og 4.5 er også relevante ifht. rekruttering. ette gjelder spesielt tiltak nr. SFM1 og SFM3. 25 Side98 Tabell 16 Rekrutteringstiltak 2014 Tiltak Beskrivelse Ansv. Samarb Frist TM1. Jenter og realfag Jenter og realfag dag arrangement 11.februar Rekr.ansv . Institutt Nov TM2. Planleggingen av Realfaglig jentetreff høsten 2015 Skolelabo ratorietFF Institutt Løpende Feb TM3. Analyse søkertall Analyse av søkertall for å vurdere tiltak lokalt og nasjonalt Rekr.ansv TM4. Profileringmat eriell TM5. Lag materiell for messer, nett mm Rekr.ansv 6 Økonomiske rammebetingelser 6.1 Muligheter og utfordringer Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BEV) ved fakultetet vurderes totalt sett å være tilfredsstillende, men store årlige variasjoner i den resultatbaserte forskningsbevilgningen kan være krevende å takle for enkelte institutt (Vedlegg Feil! Fant ikke referansekilden.). I statsbudsjettet for 2015 er det innført en vbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. For 2015 ble UiT kuttet med 12,353MNOK. Det ligger i forutsetningene fra regjeringen at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive, og at reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift. Det er per desember 2014 ikke gitt føringer fra universitetsledelsen hvordan dette skal innpasses i budsjettfordelingen av statsbevilgningen. Videre er de varslede endringer i rammen for å finansiere nye byggeprosjekter ved UiT vanskelig å tilpasse over ordinær drift, jfr universitetsstyresak S 70-13. Fakultetet sin avsetning er i stor grad relatert til øremerkede midler (protype 12-13-25). Universitetsdirektøren har gitt føringer om å være varsom i bruk av avsetningene. I og med at NT-fak i stor grad har avsetninger knyttet til fremtidige forpliktelser, medfører dette et svært begrenset handlingsrom for å holde dagens avsetningsnivå. Med andre ord er det vanskelig å bygge frie avsetninger for å dekke opp forpliktelser i øremerkede avsetninger. Veksten i bevilgningen til BEV relateres hovedsakelig til øremerkede tiltak som eksempelvis nye rekrutteringsstillinger og oppretting av nye studieplasser. Dette gjør at den underliggende driften av fakultetet ikke viser noen vekst. En vekst i handlingsrommet i BEV skapes gjennom effektivisering i drift og økning i netto bidrag fra prosjektene i den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA). I fremtiden vil det sannsynligvis legges mer press på frie midler, og dette fokus vil være mer påkrevd for å skaffe handlingsrom i fakultetet sin totaløkonomi. Innføring av langtidsbudsjetter har da vist seg å bli et svært viktig verktøy for å skaffe oversikt over økonomien, både BEV og BOA, samt oversikt over utvikling av avsetningene. 26 Side99 Økning i BOA er et sentralt mål i fakultetets strategi. Økt satsing fra myndighetene, EU og næringsliv på utvalgte områder bør gi rom for å utnytte fakultetets samlede kompetanse til en vesentlig økning av bevilgninger til BOA. Økt grad av fullfinansiering av nye prosjekter vil øke handlingsrommet i fakultetets totaløkonomi. Denne veksten må ha som målsetting å tilføre midler til videre strategiske satsinger ved fakultetet, og ikke være en finansieringskilde for ordinær drift. En analyse av omsetning relatert til kontraktsporteføljen i BOA og konservative estimat på BEV gir følgende bilde: Figur 5 Omsetning relatert til kontraktsporteføljen i BOA (ikke oppdatert) I figuren er det ikke hensyntatt målsettinger for nye kontrakter i fremtiden i BOA, naturlig nok vil omsetningen reduseres over tid. 6.2 Mål MØ1. Ha bedre rammebetingelser for forskning og utdanning slik at frie midler til drift og utstyr skal utgjøre minst 20 % av statsbevilgningen. 6.3 Strategi Fakultetet vil SØ1. Omdisponere i henhold til strategiske prioriteringer ved naturlig avgang i staben. SØ2. Vedlikeholde budsjettmodell med insentiver for å skape bedre balanse mellom inntekter og aktivitetsnivå. SØ3. Øke grunnbevilgningen og graden av fullfinansiering. 6.4 Faktagrunnlag Fakultetet har i sin strategi en overordnet målsetting om at driftsmidler finansiert over BEV skal utgjøre minimum 20 % av statsbevilgningen. Dette krever god økonomistyring, og i 2014 er det implementert langtidsbudsjetter ved alle budsjettenhetene (NTF-S 23-12 eph2012/2063-1). Disse skal vise forventet 27 Side100 utvikling av sentrale inntektskomponenter og planlagt aktivitetsnivå. I tillegg er det etablert system for oppfølging av bundne midler gjennom full implementering av universitetets økonomimodell. Det er videre avgjørende å ha god økonomistyring av BOA for å redusere risikoen for ekstrabevilgninger til prosjektene i form av egenfinansiering. Dette krever kompetente økonomimedarbeidere og ikke minst at økonomisystemet må være tilpasset økonomistyring av flerårige prosjekter. En forsering av dette sentrale økonomiarbeidet medførte at økonomisystemet ved UiT nå har implementert flerårig budsjettering for BOA, men ikke for BEV. Dette er et vesentlig løft i økonomistyringen ved at fakultetet får frigjort ressurser til oppfølgingsarbeid. Frem til dags dato har mye ressurser medgått til å utvikle lokale budsjett- og rapporteringsmaler. Effektene av dette vil vises i organisasjonen fra og med 2015. Figuren nedenfor viser utvikling i omsetning og utvikling i avsetninger i BEV og BOA. Figuren viser at veksten i bevilgning BEV samsvarer med vekst i avsetning. Avsetningene består i all hovedsak av øremerkede midler, som avhenger av veksten i bevilgning til øremerkede midler som rekrutteringsstillinger og nye studieplasser. Figur 6 Omsetning og utvikling i avsetninger i BEV og BOA (ikke oppdatert) 28 Side101 6.5 Tiltak Tabell 17 Handlingsplan til strategi SØ1 – «Omdisponere i henhold til strategiske prioriteringer ved naturlig avgang i staben» Strategi Tiltak SØ1 Beskrivelse Ansvarlig Ved ledighet i stillinger skal det gjøres en vurdering av stilling mot vedtatt strategi og/eller økonomi. Dekan Samarbe id med IL fak.dir Frist Løpende Tabell 18 Handlingsplaner til strategi SØ2 - «Vedlikeholde budsjettmodell med insentiver for å skape bedre balanse mellom inntekter og aktivitetsnivå» Strategi Tiltak Beskrivelse Ansvarlig SØ2 Benchmarking. Identifisere variabler for måling og analyse av instituttene. Øk.sjef SØ2 Evaluering og eventuell justering av nåværende budsjettfordelingsmodell. Øk.sjef 29 Side102 Samarbeid med Dekan Fak.dir Instituttene Dekan Fak.dir Frist Juni August Tabell 19 Handlingsplan strategi SØ3- «Øke grunnbevilgningen og graden av fullfinansiering» Strategi Tiltak SØ3 SØ3 SØ3 Beskrivelse Ansvarlig Samarbeid med Fak.dir ØA Frist Våre interne verktøy for flerårig budsjettering av bevilgningsøkonomien tilpasses nytt budsjettverktøy i økonomisystemet. Dette omfatter både budsjett- og rapporteringsverktøy. Implementere standardrapportering som inkluderer BEV og BOA. Det skal rapporteres til FS, fak.ledelse, instituttledelse og prosjektledere (BOA). Kompetanseutvikling i økonomistab relatert til regelverk for BOAområdet, med spesiell vekt på krav fra ulike finansieringskilder (EU H2020, NFR og RDA). Øk.sjef Øk.sjef Dekan Fak.dir Instituttene April Øk.sjef FF-NTF ØA AFU Løpende Tabell 20 Handlingsplan Feil! Fant ikke referansekilden. “Teknologibygg” Strategi xxx Tiltak Beskrivelse Ansvarlig Sikre at finansieringen av utstyr og inventar til teknologibygget blir avsluttet, jfr styringsdokument utarbeidet av universitetsdirektøren Øk.sjef 30 Side103 Samarbeid med Fak.dir Frist Juni April 7 Mennesker i organisasjonen Denne delen av årsplanen omhandler forhold rundt ansatte, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og ledelse. Fakultet for naturvitenskap har 379 ansatte, fordelt på 256 vitenskapelige stillinger, 44 tekniske stillinger og 79 administrative stillinger. 191 er tilsatt i faste stillinger 188 er tilsatt i midlertidige stillinger6 (DBH-tall pr 1.10.14) 7.1 Muligheter og utfordringer UiT Norges arktiske universitet vil i perioden 2014-2017 ha fokus på reduksjon i antall midlertidige stillinger. Fakultet for naturvitenskap og teknologi har en stor andel av midlertidige tilsettingsforhold innen forskerstillinger og stillinger som universitetslektorer. Fakultetet har utarbeidet en handlingsplan for å redusere andelen midlertidige stillinger. Tall fra DBH viser at vi i 2014 har oppnådd en reduksjon i midlertidige stillinger på 4,3 %. Reduksjonen har vært størst innen stillinger som forsker. Høsten 2014 flyttet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet og Institutt for fysikk og teknologi inn i Teknologibygget. Pr november/desember 2014 har ansatte flyttet inn i sine kontor og undervisnings/møterom er i all hovedsak ferdig og tatt i bruk. Laboratorier og verksted er delvis tatt i bruk til undervisning men arbeid gjenstår blant annet i forhold til sikkerhet (f.eks avtrekk) og praktisk tilrettelegging (f.eks. installering av vasker og maskiner/utstyr). Teknologibygget er et flott bygg med moderne løsninger. Samtidig er det en klar plassmangel spesielt med tanke på kontorarealer. Universitetet har i 2014 gjennomført en arbeids- og klimaundersøkelse (ARK). Prosessen inkluderte forankring i form av informasjonsmøter (med ledere, verneombud og tillitsvalgte), spørreskjemaundersøkelse i september og tilbakemeldingsmøter med informasjon til ansatte i november/desember. Det er utviklet handlingsplaner for iverksetting av tiltak ved alle institutt/enheter ved fakultetet. Handlingsplaner gjennomføres i løpet av vinteren 2015. UiT Norges arktiske universitet bruker generelt for lang tid på tilsettinger. Vi risikerer dermed å miste de beste kandidatene. Nye rutinene med hensikt å redusere tidsbruken på tilsettingsprosessen er iverksatt i 2014. Effekten av dette arbeidet vil vi kunne se i 2015. Andre sentrale utfordringer er HMS For lav kvinneandel i de faglige stillingene Kulturforskjeller mellom enhetene som kan hindre aktiviteter 7.2 Mål I den reviderte Strategien for NT-fak 2010-2018 er følgende mål formulert: MM1. MM2. MM3. MM4. 6 Fakultetets tekniske og administrative tjenester skal tilpasses faglige behov Instituttlederrollen skal videreutvikles og instituttledere skal gjennomgå lederopplæring Andelen kvinnelige faglige ansatte skal være minimum 30 % Fakultetet skal ha et meget godt arbeids- og læringsmiljø Inkl åremål, kvalifiseringsstillinger, utdanningsstillinger og vikarer. 31 Side104 7.3 Strategi I følge den reviderte Strategien for NT-fak 2010-2018 skal fakultetet: SM1. etablere obligatorisk lederutdanning ved nyansettelser av instituttledere for å utvikle fremragende ledelse SM2. opprette en strategisk/faglig beredskapsplan som oppdateres av styret. SM3. gi de ansatte gode muligheter til kompetanseutvikling og veiledning om karrieremuligheter. SM4. videreutvikle eksisterende likestillingsplan, aktivt rekruttere kvinner til mannsdominerte fag, samt fremheve og anvende de tiltak universitetet har for kvinners karriereutvikling. SM5. anvende strategiske midler og styringssignaler for å motivere til samarbeid mellom fagmiljøene. SM6. sikre det psykososiale arbeidsmiljø gjennom åpne prosesser, god tone, medarbeidersamtaler og arbeidsmiljøundersøkelser. SM7. sikre det fysiske arbeidsmiljøet gjennom helhetlig, oppdatert oppfølging av lover, forskrifter og rutiner, samt bruk av risikoanalyser, statistikker, og andre verktøy. SM8. bedre det fysiske læringsmiljøet gjennom realisering av nybygg. SM9. ha fokus på å rekruttere og ta vare på talenter. 7.4 Status MM1: Administrasjonen ved fakultetet har omfattet 23 - 24 årsverk de foregående 3 år. I 2014 utføres det 25 årsverk i administrasjonen. Studieseksjonen er styrket med en stilling i 2014 pga stør økning av studenter. MM2: Fakultetet har etablert obligatorisk lederutdanning ved nyansettelser, for å utvikle fremragende ledelse. Nye sentrale opplæringstiltak for ledere vil iverksettes i 2015. I tillegg til instituttledere og fakultetsledere er nå forskningsgruppelederne, studielederne og programstyreledere egen målgruppe for opplæringen. MM3: pr 1.10.2010 var det 11,9 % kvinner i professorstilling, oktober 2012 14,4 %, oktober 2013 14,8 % og i oktober 2014 var det 13.1 % kvinner i professorstillinger ved NT-fak. Kilde DBH. MM4: Arbeids og klimaundersøkelse 2014 (ARK) viser både gjennom spørreundersøkelse og tilbakemeldingsmøter med ansatte at fakultetet i all hovedsak har et godt arbeidsmiljø. Forbedringsområder og utfordringer er spesielt miljø i vekst og ivaretakelse av nyansatte. Fakultetet preges i tillegg av plassmangel både for studenter og ansatte. 7.5 Organisasjon 7.5.1 Ledelse Åpne beslutningsprosessene er et lederansvar som må forankres i toppledelsen. Ledelsen er opptatt av at prosessene skal være preget av god informasjon, inkludere alle involverte og skje i åpenhet. Både i diskusjoner og møter bevisstgjøres alle vårt felles ansvar for arbeidsmiljøet. En god tone og respekt overfor andre er i den sammenheng en nødvendighet. 7.5.2 Styret Nåværende fakultetsstyre er inne i sitt andre år. Egenevaluering av styres arbeid vil bli foretatt i 2015. 7.5.3 Instituttlederrollen Ved vårt fakultet tolkes fremragende ledelse til å bety at kvaliteten på den ledelse som utøves skal være betydelig over gjennomsnittet. Dette kan gjøres ved å heve kompetansen og kvaliteten på noen sentrale lederegenskaper som: 32 Side105 Samarbeidsevne Gjennomføringsevne Faglig ledelse Evne til å håndtere konflikter Evne til å motivere ansatte Evne til å se enkeltmenneskers behov Universitetet sentralt har begynt å gi instituttlederne lederopplæring. Fakultetets lederopplæring skal samkjøres med den sentrale. Fokus rettes mot det å være i stand til å håndtere problemer og endringer lederrollen medfører. 7.6 Rekrutteringsstillinger Fakultetet fikk i juni 2014 tildelt 13 rekrutteringsstillinger (stipendiatstillinger) med finansieringsstart i 2015, i tillegg vil vi få to postdoktorstillinger som premiering for innsats med søknader til EU. Stillingene er lyst ut eller er under utlysning. Oversikter over rekrutteringsstillinger finnes i vedlegg Xx 7.7 Faktagrunnlag 7.7.1 Sykefravær ved NT-fak 2010-2013 Tabell 21 Utvikling av sykefravær (% av mulige dagsverk) 2010 2011 2012 2013 2014 Korttidsfravær (<16 dager) 0,7 0,8 0,8 0,7 0,7 Langtidsfravær (>16 dager) 1,6 2,4 2,3 2,2 1,8 Sykefravær totalt 2,3 3,2 3,1 3,0 2,5 7.7.2 Kompetansesituasjonen for det vitenskapelige personalet. Tabell 22 Kompetansesituasjonen ved enhetene 2014, (DBH pr.1.10.14) Inst/enhet U.lektor Fakultetsledelse 0,5 Institutt for fysikk og teknologi 1,0 Aman Førsteam Prof 1,5 5,0 10,4 Institutt for geologi 4,4 6,5 Institutt for informatikk 6,2 4,3 10,5 3,5 4,8 8,3 Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 18,8 Institutt for kjemi Institutt for matematikk og statistikk Totalsum 7.7.3 Forsker Andel prof 2,0 + Prof II 75% 60% 0,8 4,3 53% 1,4 1,6 40% 0,2 10% 1,7 23,2 62% 0,2 0,4 0,5 7,2 6,7 0,2 45% 20,7 0,5 38,1 41,2 31,3 39% Midlertidige stillinger ved NT-fak Tabellen under viser utviklingen på de stillingskategorier hvor vi har flest midlertidige stillinger for 20112014 (DBH) 33 Side106 4,3 Figur 7 Utvalgte midlertidige stillinger ved NT-fak Midlertidige stillinger 40 Prosentandel 35 30 25 20 15 10 5 0 2011 2012 2013 2014 Årstall Ingeniørstillinger Universitetslektorer Forskerstillinger 7.8 Likestilling Tabell 23 Kjønnsfordelingen for vitenskapelige stillinger pr institutt 2014 (fra DBH pr 1.11.2014) Stilling IFT IG IFI IIS IK IMS Kv.% Kv.% Kv.% Kv.% Kv.% Kv.% Amanuensis Dekan Forsker Førsteaman 76,7 20 22,7 23,8 Førstelektor 20,8 27,8 100 Høgsk.lærer Instituttleder Postdoktor Professor Professor II Stipendiat U-lektor 70 19,3 36,4 25 28,6 32,6 55,3 12,7 23,3 3 11,8 14,3 33,1 62,5 21,3 34 Side107 Figur 8 Kjønnsfordeling søkere til vitenskapelige stillinger i 2014 (pr 1.10.2014) Toppstillinger er professorer, dosent og forsker kode 1183, samt bistilling på samme nivå Førstestilling er førsteamanuensis, førstelektor og forsker kode 1109 og 1110 80 60 postdoktor 40 førstestilling 20 professor 0 Kvinner Menn I tillegg mottok vi til 23 stillinger som stipendiat søknad fra 63 kvinner og 301 menn. Tabellen viser at NTfak bør kunne øke omfanget av kvinnelige søkere og derigjennom gis mulighet for tilsetting av flere kvinner i vitenskapelige stillinger. 7.8.1 Kjønnsfordeling tilsatte i vitenskapelig stillinger i 2014.7 I løpet av 2014 har vi etter offentlig utlysning av stillinger foretatt tilsetting av syv kvinner og 28 menn i vitenskapelige stillinger. Det er tilsatt tre kvinnelige førsteamanuenser, to stipendiater, en postdoktor og en universitetslektor. Vi har i samme periode tilsatt menn i fire professorstillinger, fire i førstestillinger, 15 menn i stipendiat-, to i postdoktor- og tre menn som universitetslektorer. I samme periode er det foretatt direkte tilsetting av 16 kvinner og 44 menn i vitenskapelige stillinger. Vi har tilsatt åtte kvinnelige forskere, to postdoktorer, to stipendiater, to universitetslektorer, en førsteamanuensis og en professor II. Vi har tilsatt menn i to stillinger som professor, seks stillinger som professor II, to stillinger som førsteamanuensis, to stillinger som førsteamanuensis II, to stillinger som universitetslektor, en som førstelektor, 14 stillinger som forsker, åtte stillinger som postdoktor og syv stipendiatstillinger. 35 Side108 7.9 Handlingsplan for ledelse Tabell 24 Handlingsplan for ledelse Tiltak Ref Beskrivelse Ansvar Samarb Frist TM1. Obligatorisk lederutdanning ved nyansettelser av instituttledere MM2 Lederkurs med fokus på ansvars- og rolleforståelse, problemløsning, motivering og faglig ledelse Dekan personal Kont. TM2. Ledersamling for alle ledere, halvdagsseminar vår. Regnes som deler av fak. obligatoriske HMS-opplæring av ledere MM2 Seminar med alle instituttledere og kontorsjefer med fokus på ledelse, personal og HMS Dekan Personal, POA, BHT April Diskutere styringssignaler og tiltak for bedre samarbeid Dekan Instituttene fortløpe nde 2 ganger pr år. TM3. Dialogmøte med instituttene fak.dir fak.dir Fak.dir 7.10 Handlingsplan for reduksjon av midlertidige stillinger 2014-2015 Tabell 25 Handlingsplan for reduksjon av midlertidige stillinger Tiltak Beskrivelse Ansvar TM4. Se handlingsplan, vedlegg xx Per.sjef Samarb Frist 1.oktober Handlingsplanen følges opp 7.11 Tiltak for implementering av nye rutiner ved tilsetting i vitenskapelige stillinger Tabell 26 Tilsetting i vitenskapelige stillinger Tiltak TM5. Redusere tidsbruken ved tilsetting i vitenskapelige stillinger Beskrivelse 1. Nye tilsettingsrutiner gjennomføres på alle institutt 2. Gruppe opprettes ved ledighet i stilling, tilsettingsprosessen planlegges fra start til slutt 3. Opplæring gis 36 Side109 Ansvar Samarb Frist Perssjef Institutten e april 7.12 Tiltak for likestilling 2015 Tabell 27 Tiltak for likestilling 2015.8 For å nå målet om 30 % kvinner i toppstillinger innen 2018 iverksettes åtte tiltak frem mot 20189: 8 Strategi/tiltak Ref Beskrivelse Ansv TM6. Tilskudd lønnsutg. MM 3 Institutt som tilsetter Dekan kvinnelige førsteamanuenser/ professorer i perioden 2015- IL 2018 gis dekning av 50 % av lønnsutgiftene de tre første årene av tilsettingen. Kostnadene beregnes til 0,5 million pr år pr stilling. Det settes av 6 mill. til dette tiltaket i perioden. Samarb Frist Personalsjef løpende Fullstendig plan for likestilling ved fakultet for naturvitenskap og teknologi finnes i årsplanen for 2011. 37 Side110 TM7. Mentorordning MM 3 Kvinnelige forskere kan få opprettet mentor. Det holdes 10-12 møter med mentor gjennom året på 1-2 timers varighet. Midler er satt av til 3 pr år, kr 30 000,- pr år. Dekan IL Personalsjef løpende TM8. Startpakke for kvinner som tilsettes i faste vitenskapelige stillinger MM 3 På institutt med lavest kvinneandel settes det av midler til startpakker. Det søkes etter bestemte kriterier, inntil 300 000 pr stilling. Dekan Personalsjef løpende TM9. Kvalifiseringsstipe nd for kvinner i førsteamanuensisst illinger MM 3 Det settes av midler til kvalifiseringsstipend på kr. 150 000 pr år som det kan søkes på etter bestemte kriterier. Dekan Personalsjef løpende TM10. Prøveevaluering MM 3 Kvinner i faste vitenskapelige stillinger kan søke om prøveevaluering. Dekan Personalsjef løpende IL IL IL TM11. Ved årlig tildeling av stip/postdoktor prioriteres en stilling til kvinner på vei mot opprykk MM 3 Fakultetet ønsker å prioritere en av rekrutteringsstillingene til fast tilsatte kvinner som arbeider frem mot professoropprykk. Dekan Personalsjef løpende TM12. Letekomiteers arbeid skal være sluttført før betenkning utarbeides. MM 3 Ingen utlysning før letekomiteen har igangsatt sitt arbeid. Personal sjef Kontorsjefen e løpende TM13. Ved ledig professorstilling lyses stillingen ut som professor/førsteam anuensis MM 3 Nasjonalt viser det seg at kvinner primært tilsettes som førsteamanuenser for så å kvalifiserer seg til professor. Dette kan øke omfanget på kvinnelige søkere. Personal sjef Kontorsjefen e løpende 7.13 Helse, miljø og sikkerhet Fakultetets HMS arbeid bygger på UiT’s overordnede mål, strategi og visjoner, samt NT-faks mål og strategier. Satsingsområder og handlingsplanen (tabell 9) er identifisert blant annet gjennom årlige rapporteringer, dialog med verneombud og tillitsvalgte, og føringer fra fakultetsstyret. Det ble i 2014 utviklet en HMS handlingsplan for reduksjon av risiko ved fakultetet. En rekke tiltak som beredskap ved kjemikaliesøl, oppdatering av stoffkartotek, bedret faremerking, rutiner for arbeid med farlige 38 Side111 kjemikalier og maskiner og HMS-opplæring av ledere er gjennomført. Likevel gjenstår tiltak, mens andre tiltak krever kontinuerlig oppfølging. HMS-satsingsområder 2015 Fullføring av innflyttingsprosessen i Teknologibygget Økt sikkerhet gjennom videreutvikling av rutiner og gjennomføring av opplæring og risikovurderinger. Spesielt vektlegges felt/tokt og arbeid i laboratorie/verksted HMS-opplæring og risikovurdering Tabell 28 Handlingsplan for arbeidsmiljøet – oppgaver spesifikt for NT-fakultetet Tiltak TM14. Fullføring av innflyttingsprosessen i Teknologibygget Beskrivelse Oppfølging av fysisk arbeidsmiljø og risikovurderinger med spesielt fokus på laboratorier og verksted, iverksetting av sikkerhets og beredskapsrutiner Videreføre prosessen men iverksetting av ARK handlingsplaner ved alle institutt og evaluering Ansvar Fak.dir, Inst., BEA Samarb Institutt ene Frist feb Fak.dir mars TM16. Håndtering av kjemisk avfall Utarbeide og implementere nye retningslinjer for håndtering av farlig avfall ved UiT POA TM17. Prøveprosjekt elektronisk stoffkartotek Egne dedikerte datamaskiner i laboratorier med enkel tilgang på sikkerhetsinformasjon Instituttle der kjemi HMSrådgive, HEMIS, POA HMSrådgiver fagperso n HMSrådgiver TM18. Kartlegging av HMS-opplæring og risikovurdering Kartlegging av HMS-opplæring ved og risikovurderinger ved fakultetet og dokumentasjon av denne Fak direktør HMSrådgiver mars TM19. Risikovurderinger Risikovurderinger spesielt med vekt på studentkurs og felt/tokt Fak direktør HMSrådgiver mars Ansvar Fak.dir. og instituttle der IIS Samarb HMS rådgiver Frist nov TM15. ARK – Arbeids- og klimaundersøkelse mars mai 7.14 Beredskap ved kriser og evakuering Tabell 29 Handlingsplan for beredskap og evakuering - NT-fakultetet Tiltak TM20. Revidere fakultetets beredskapsplan Beskrivelse I samarbeid med IIS og studenter der gjennomføres høst 2015 en evaluering og revidering av fakultetets beredskapsplan 39 Side112 8 Infrastruktur 8.1 Mål Fakultetet skal MI1. skaffe arealer og forskningsinfrastruktur tilpasset de planlagte forsknings- og utdanningsaktivitetene ved fakultetet. 8.2 Strategi SI1. SI2. SI3. SI4. SI5. Fakultetet vil utarbeide planer for en samlet lokalisering av Institutt for kjemi Fakultetet skal spesielt arbeide for å sikre finansiering av fornyelse av Eiscat-anlegget forskningsfartøy og EMSO10 Fakultetet skal øke innsatsen for å oppnå finansiering av infrastruktur fra næringslivet Teknologibyggets byggetrinn 2 skal realiseres 8.3 Tiltak Institutt for geologi har en sterk utvikling som omfatter betydelig økning i studenttallet, antall vitenskapelige ansatte og 2 store sentre, CAGE og ARCEx.. De nåværende lokalene ved IG er for små særlig knyttet til utdanningene, og det arbeides med (1) kortsiktige løsninger (< 2 år) knyttet til Naturfagbygget, og mer langsiktige løsninger (> 2 år) der IG vil overta hele Naturfagbygget, i samsvar med UiT styrevedtak i 2013. Teknologibygget er innflyttet og tatt i bruk. Laboratoriene, verksted og datasenter i kjelleren forventes ferdigstil i løpet av våren 2015. Teknologibygget er for lite og fakultetet trenger et Teknologibygg byggetrinn 2. Det er uheldig at IK er lokalisert i to bygg. IK bør samles i ett bygg for å ta ut faglig potensiale og best mulig utnyttelse av laboratoriefasiliteter. Tabell 30 Handlingsplan større bygg/infrastruktur prosjekter Tiltak Utvidelse av/nye lokaler til IG Naturfagbygget Nytt magnetometerhus Teknologibygget IIS, IFT Lokaler til CIFRA Realisere Teknologibygget 2 Samle Institutt for Kjemi i ett bygg 10 Beskrivelse Student/ansatte vekst Spesielt viktig er undervisningslokaler og lesesaler bachelorstudenter På Svalbard Ansv. BEA, Fak. Ledelse UiT ledelse TGO Delvis ferdigstilt Statsbygg, BEA BEA, NT-fak, IFT, Dekan Fak.adm IIS og IFT Dekan, fakadm, IK SFI tildeling til IFT, 20 – 30 nye arbeidsplasser Behov, innhold og formål utarbeides i lys av fakultetets nye strategi i 2015 Behov, innhold og formål beskrives. Samle labaktiviteter Samarb Instituttet BEA/Kings 2013 Bay AS IFT, IIS 01.04. 2015 NORUT 01.06. 2015 Rektorat Univ.dir 2015 Rektorat 2015 EMSO: Norsk kabelbasert havobservatorium, del av det Europeiske EMSO-ESFRI. 40 Side113 Frist/status 01.03. 2015 Realisere EISCAT 3D Delta i og støtte under søknadsprosesser. Planlegge lokalisering av 3 D anlegg Bruke UTSA fly som Samarbeid UTSA – Institutt observasjonsplattform med fjernmåling/sensorer fjernmåling, sensorer aktivitet Fakadm IFT EISCAT IFT, IG, IIS Fakadm, UTSA 41 Side114 Univ.dir. 2015 2015 9 Referanser [1] [2] [3] [4] Strategi 2012-2018 Revidert utgave 2012 (ePh. 2009/6452-21) Budsjett 2013 (Vedlegg til styresaken 2012/2063) UiT’s Strategidokument/Handlingsplan 2009-2013 (ePh. 2009/3873) Reglement for økonomistyring i staten: http://www.regjeringen.no/Upload/FIN/Vedlegg/okstyring/Reglement_for_okonomistyring_i_staten. pdf [5] HMS-håndboka for UiT (DL 200506508) [6] Likestillingsplan for MNF (NT-fak) 2005-2012 (DL 200406810-3) [7] Beredskapsplan for NT-fak 42 Side115 10 Vedlegg 10.1 Styringssignal 2015 til instituttene ved NT-fak 43 Side116 10.2 Studieprogramportefølje, forslag til opptaksrammer og måltall for studiepoengproduksjon ved NT-fakultetet studieåret 2015 - 2016 44 Side117 45 Side118 46 Side119 47 Side120 48 Side121 49 Side122 Vedlegg NTF sak xx-xx - Handlingsplan for reduksjon av risiko NTF 2014 Tiltak deles i fire grupper satt opp i høyre kolonne. 1. Tekniske og organisatoriske forutsettinger Fargekode: Grønn=ferdigstilt; Gul=under arbeid; Rød=ikke påbegynt Eksempler på forhold som må bedres/rettes Risikovurderinger er ikke gjennomført eller skriftlig dokumentert for alle lokaler eller aktiviteter der dette bør gjøres Verneutstyr kan være defekt eller mangle Rutiner for alle laboratorier og verksted er ikke dokumentert skriftlig Enkelte lokaler er uegnede for aktuelle aktiviteter Mangelfull skilting av lokaler og/eller maskiner (f.eks. i form av fareskilt/påbudsskilt) Tiltak Gjennomføring av nødvendige risikovurderinger Frist Juni Etablering av BeredSKAP til bruk ved kjemikaliesøl Ansvarlig for iverksetting/bistand Kontorsjef IK, IIS, IFT, IG/HMSrådgiver Fakultetsdirektør og HMSrådgiver/arbeidsgruppe Kontorsjef IIS, IFT, IG/ lab- og verkstedsansvarlig og HMS-rådgiver HMS-rådgiver HMS-runder med fokus på sikkerhet i de enkelte laboratorier og verksted Instituttledere Nov Oppdatering av stoffkartotek og Chess Stoffkartotek superbrukere/ stoffkartotek Nov kontakter Instituttleder IK/HMS-rådgiver Mai Samordning av rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner, NTF Gjennomgang av rutiner ved de enkelte laboratorier og verksted Prøveprosjekt med kun elektronisk stoffkartotek og egne datamaskiner for dette på laboratorier April Juni Mars Elektronisk system for avviksmelding POA ? Bedret og ensartet skilting med fare-, og påbuds og nødskilt ved hele fakultetet Laboratorie- og verkstedsansvarlig/ HMS-rådgiver Aug Side123 2. Kompetanse og opplæring Eksempler på forhold som må bedres/rettes Usikkerhet med hensyn til hvorvidt alle som er pålagt dette har gjennomført obligatorisk sikkerhetskurs med spesialemne Usikkerhet med hensyn til hvorvidt alle brukere av lab/verksted eller deltakere ved tokt/felt får opplæring i forhold til aktuelle lokaler/aktiviteter Enkelte ledere mangler HMS-opplæring Enkelte verneombud mangler obligatorisk HMS-kurs Tiltak Ledersamlinger x 2 i 2014 med fokus på HMS og sikkerhet Frist Nov Sikre HMS-opplæring av alle fakultetets verneombud Ansvarlig for iverksetting/bistand Fakultetsdirektør/personalsjef og HMSrådgiver Fakultetsdirektør og HMS-rådgiver Tydeliggjøring av opplæringskrav Fakultetsdirektør og institutt ledere Fortl. Tydeliggjøring av hvem som er ansvarlig for opplæringen (både overordnet og praktisk gjennomføring). Ansvarsforhold avklares i «Samordnede rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner». Fakultetsdirektør og institutt ledere Fortl. Skriftliggjøring av opplæringsbehovet og dens innhold. Gjøres i «Samordnede rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner». Fakultetsdirektør og institutt ledere Fortl. Dokumentering av opplæring på alle nivå – standard skjema/elektronisk registering og mulig form for bevis/sertifikat vurderes Fakultetsdirektør/HMS-rådgiver April Side124 April 3. Holdninger og forståelse hos ledelse og ansatte 4. Adferd Eksempler på forhold som må bedres/rettes Kommentarer som; «Dette var ikke farlig før, hvorfor er det plutselig så farlig nå?» «Hjemme er ikke dette farlig, så fort jeg er på jobb er det livsfarlig» «Jeg kan dette, for meg er det ikke farlig. Men studentene bør nok bruke verneutstyr» Ledere og ledende fagpersoner er ikke alltid bevist nok sitt ansvar som rollemodeller Man tenker/vekter det praktiske og økonomiske høyere enn sikkerhet Negativt snakk og undergraving av rutiner/regler Tiltak Ansvarlig for iverksetting/bistand Klar og tydelig prioritering fra ledelse på investeringer i forhold til sikkerhet Alle ledere og ledende fagpersoner Frist Fortl Der sviktende bevissthet og fokus kommer til synes skal dette tas opp til diskusjon – hvilke konsekvenser kan de få Alle ledere og ledende fagpersoner Fortl Fokus på økt bevissthet og fokus på sikkerhet i møter med VO, tillitsvalgte og ledelse Motivere rollemodeller til å gå foran som gode eksempel Fakultetsdirektør og instituttledere Fortl Alle ledere og ledende fagpersoner Fortl Ansvarlig for iverksetting/bistand Fakultetsdirektør Frist Fortl Vurdere bruk av sanksjoner ved klare brudd på sikkerhetsrutiner Fakultetsdirektør Sept Fokusere på adferdskorrigering (andre påpeker og korrigerer risikofylt adferd brudd på rutiner/retningslinjer) i møter med ledere, verneombud og tillitsvalgte og HMSopplæring Alle ledere Fortl Vurdere bruk av premiering av godt sikkerhetsarbeid/-adferd Fakultetsdirektør Sept Eksempler på forhold som må bedres/rettes Verneutstyr benyttes ikke bestandig også når det er tilgjengelig Kjemikalier kan i enkelt tilfeller mangle merking og/eller lagres usikkert Noen lokaler kan av og til stå åpne og tilgjengelige når ingen er tilstede Manglende korreksjon dersom man observerer at andre ikke følger rutiner Ikke alltid samsvar mellom uttalte holdninger/meninger og oppførsel Tiltak Gjennom fokus på HMS i møter og HMS opplæring sikre at ledere går foran som gode eksempler Side125 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2015/801/JOP000 Dato: 03.02.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og 11.02.2015 teknologi Sak: 5/15 Utkast til ny strategi for NT-fak 2015 - 2020 - ber om innspill fra Fakultetsstyret Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ber fakultetsledelsen justere framlagte første utkast til ny strategi, i samsvar med de forslag til endringer og forbedringer som framkom på møtet Begrunnelse: Fakultetets nåværende strategi1, sist revidert i 2012, gjelder for perioden 2010-2018. En rekke forhold gjør at det er behov for en revisjon nå, bl.a. har UiT utarbeidet et nytt strategidokument 2 med en mer temaorientert struktur, mer tverrfaglighet, samt at UiTs arktiske profil skal synliggjøres og videreutvikles. Strukturendringer i sektoren må tas med i betraktningen, spesielt vil den svært sannsynlige fusjonen mellom UiT Norges Arktiske Universitet og Høgskolen i Narvik medføre betydelige konsekvenser for NT-fak. Noen av de gjeldende mål og strategier vil etter dekanens vurdering kunne videreføres. Dekanen fremmer saken som en ny strategi for NT-fakultetet for perioden 2015 – 2020. Vi legger her frem et foreløpig strategidokument som følger: 1 2 I dokumentets del 1, kapittel I – VIII, redegjøres det for Status og måloppnåelse; Myndighetenes overordnede planer og strategier; SWOT-analyse; Generelle utviklingstrekk og muligheter; Mulige finansieringskilder; UiT og NT strategi. I dokumentets del 2, kapittel IX - XIII framstår første forslag til ny strategi, med Verdigrunnlag; Visjon 2020; NT-fakultetets satsingsområder; Mål for satsingsområdene og Gjennomgående mål. Saken er drøftet med instituttlederne som har gitt deres synspunkter og verdifulle innspill. Fakultetsstyrets medlemmer inviteres i denne omgang til å diskutere vedlagte NTF: Strategi 2010-2018 Drivkraft i nord: Strategi mot 2020 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side126 strategidokument og særlig på avsnittene verdigrunnlag, visjon, satsingsområdene og målformuleringene. Videre prosess: En oppdatert versjon av strategidokumentet vil bli lagt fram for fakultetsstyret 8. april, og da med særlig fokus på strategier og tiltak for å nå målene i strategien. Den nye ferdigstilte strategien legges så fram for styret 3. juni for endelig godkjenning. Morten Hald Dekan John Arne Opheim fakultetsdirektør – Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side127 2 Teknologi og naturvitenskap i Nord Revidert strategi mot 2020 Status og premisser Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosjektgruppen, Ola M Johnsen/ Red Ekstern rådgiver 3.Feb.2015 versjon 3.1 1 Side128 Teknologi og naturvitenskap i Nord I. Innledning................................................................................................................................ 4 II. Metode ..................................................................................................................................... 4 III. Status og måloppnåelse ....................................................................................................... 6 IV. Myndighetenes overordnete planer og strategier .............................................................. 10 IV.1.1. Statsbudsjettet for 2015 og Stortingsmelding. 7/14............................................. 10 IV.1.2. Nordområdesatsingen .......................................................................................... 11 IV.1.3. Nasjonale strategier ............................................................................................. 11 IV.1.4. Nytt finansieringssystem for Universiteter og høyskoler .................................... 12 V. Styrker, svakheter, muligheter og trusler (SWOT) ............................................................... 14 VI. Generelle utviklingtrekk og muligheter ............................................................................ 16 VI.1. Tverrfaglig samarbeid er krevende ............................................................................... 16 VI.2. Store prosjekt krever ekstern finansiering ..................................................................... 16 VI.3. Videre satsing på gamle meritter ................................................................................... 17 VI.4. Nye fag .......................................................................................................................... 17 VI.5. Verden er ikke helt forutsigbar...................................................................................... 17 VI.6. Grunnforskning er fortsatt viktig................................................................................... 17 VI.7. Behov for nye organisatoriske løsninger? ..................................................................... 17 VI.8. Revisjon av studieporteføljen ........................................................................................ 18 VI.9. Infrastruktur ................................................................................................................... 18 VI.10. Energi, klima og miljø ............................................................................................... 18 VI.11. Teknologi .................................................................................................................. 19 VI.12. Helse, velferd og livskvalitet ..................................................................................... 19 VI.13. Bærekraftig bruk av ressurser ................................................................................... 19 VII. Mulige finansieringskilder ................................................................................................ 20 VII.1. Norges forskningsråd ................................................................................................ 20 VII.1.1. Ny hovedstrategi .................................................................................................. 20 VII.1.2. Store satsinger: Norske forskningsprioriteringer i 2016...................................... 20 VII.1.3. Fagevalueringer ................................................................................................... 22 VII.1.4. Etiske retningslinjer ............................................................................................. 22 VII.1.5. Interessante programmer .................................................................................... 23 VII.2. EU.............................................................................................................................. 23 VII.2.1. Horisont 2020 ...................................................................................................... 23 VII.2.2. Interreg IV A- Nord ............................................................................................. 23 VIII. UiT .................................................................................................................................... 25 VIII.1.1. NT-faks gjeldende strategi................................................................................... 25 VIII.1.2. Drivkraft i nord: Strategi for UiT mot 2020, ....................................................... 25 VIII.1.3. Strategi for Helsefak ............................................................................................ 25 VIII.1.4. Strategi for BFE ................................................................................................... 25 VIII.2. Strategi for Aarhus Universitet ................................................................................. 25 IX. Verdigrunnlag.................................................................................................................... 26 X. Visjon 2020 ........................................................................................................................... 26 X.1. Gjeldende visjon ........................................................................................................... 26 2 Side129 Teknologi og naturvitenskap i Nord X.2. Revidert visjon .............................................................................................................. 26 XI. NT-fakultetets satsingområder .......................................................................................... 26 XI.1.1. Energi, klima, samfunn og miljø ......................................................................... 28 XI.1.2. Helse velferd og livskvalitet ................................................................................ 28 XI.1.3. Bærekraftig bruk av ressurser .............................................................................. 28 XI.1.4. Teknologi ............................................................................................................. 28 XII. Mål for satsingsområdene ................................................................................................. 29 XIII. Gjennomgående mål .......................................................................................................... 29 XIII.1. Forskning og utvikling .............................................................................................. 29 XIII.2. Utdanning og rekruttering ......................................................................................... 29 XIII.3. Formidling og profilering .......................................................................................... 30 XIII.4. Infrastruktur ............................................................................................................... 30 XIII.5. Organisasjon og personell ......................................................................................... 30 3 Side130 Teknologi og naturvitenskap i Nord Fakultetets gjeldende strategi1, sist revidert i 2012, gjelder for perioden 2010-2018. En rekke forhold gjør at det er behov for en revisjon nå, bl.a. har UiT utarbeidet et nytt strategidokument 2 med en mer temaorientert struktur, mer tverrfaglighet, samt at UiTs arktiske profil skal synliggjøres og videreutvikles.. Gjeldende mål og strategier vil likevel i stor grad kunne videreføres. Gangen i arbeide med strategien er illustrert i Figur 1. Figur 1 Metode for strategiutvikling Status 2014 Mulighetsrom m Generelle utviklingstrekk SWOT Finansieringskilder UiT UiT strategi strategi Strategiske føringer 2020 Strategiske mål NT-fak Visjon 1 2 NTF: Strategi 2010-2018 Drivkraft i nord: Strategi mot 2020 4 Side131 Teknologi og naturvitenskap i Nord Først gjøres en kartlegging av status, dvs. hva er oppnådd av målene i nåværende strategi (Kap. III). Kapitlet inneholder en gjennomgang av i hvilken grad målene i nåværende strategi er nådd. Måloppnåelsen er vurdert i lys av at det gjenstår 4 år av perioden Mulighetsrommet defineres i stor grad av overordnete planer og strategier som myndighetene har vedtatt (Statsbudsjett, nasjonale strategier). Betydningen av disse dokumentene er analysert i Kap. III. I tillegg kan det være fornuftig å legge til grunn en del generelle utviklingstrekk som er relevante for U&H-sektoren, næringsliv og samfunnsutvikling (Kap. VI). Deretter analyseres hvilke interne begrensinger og muligheter fakultetet har i form av en SWOT3-analyse. (Kap. V). Mulighetsrommet avgrenses videre av hvilke aktuelle finansieringskilder som er tilgjengelige, i hovedsak Norges forskningsråd og EU (Kap. VI) Endelig ligger det også føringer og muligheter i Universitetets strategi (Kap. VI). På bakgrunn av kapitlene ovenfor er det utarbeidet en revidert visjon (kap IX) og reviderte satsingområder (Kap 0). Kapitlet inneholder en analyse og begrunnelser for valg av tema. På bakgrunn av dette er det utarbeidet reviderte strategiske mål. Målene er i tråd med UiTs strategidokument delt i 2 grupper: Mål for satsingsområdene (Kap. XII) og Gjennomgående mål (kap. XIII). Neste steg vil være å overføre, verdigrunnlag, visjon og strategiske mål til det reviderte strategidokumentet og på det utforme en revisjon av strategien, dvs. de strategiske føringene som er nødvendig for nå målene.. 3 SWOT: Strength, Weaknesses, Opportunities, Threats 5 Side132 Teknologi og naturvitenskap i Nord Det kapitlet inneholder en vurdering av i hvilken grad målene i strategien for perioden 20122018 er oppnådd. Vurderingen tar hensyn til at 4 år gjenstår av perioden. Tabell 1 Måloppnåelse forskning Nr Mål FM1 Etablere robuste forskningsgrupper med kvalitet på høyt internasjonalt nivå som har forskningsproduksjon over nasjonalt snitt for sammenlignbare institusjoner. Innenfor fakultetets tematiske satsinger skal fakultetet være ledende FM2 øke volumet av eksternt finansiert forskningsvirksomhet til samme nivå som fakultetets grunnbevilgning, noe som innebærer ca. kr. 2 mill. pr. fast vit. ansatt FM3 i økende grad anvende fakultetets kompetanse i samarbeid med nærings- og samfunnsliv FM4 etablere ph.d.-utdanning ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Oppnådd i perioden 2009-2014 2 SFF, 3 SFI (deltar) 2 ERC, Nasjonale forskerskoler, Eu prosjekt 15 FP7 Eu prosjekt 1,3 pp 2,3 Nasjonale fagevalueringer Mål: Karakter 5 Fag År Geo Mat Inf Fys Kj (io,oc, sc,th) 11 12 12 10 09 Gr1 4 4/3/1 3 3 4 Karakter Gr1 Gr3 2-3 2 4/2 3 3-4 4 3 4/3 5/4 Gr4 5/4 Mål 70*2=140 mill Resultat 120 mill Litt igjen for å nå målet Økende næringslivsfinansiering Barrierer er NOKUTs krav og master/phd emner som skal passes inn. Prosess i gang, del av IIS strategi Målet ikke nådd pr 2014 . 6 Side133 Teknologi og naturvitenskap i Nord Tabell 2 Måloppnåelse utdanning og rekruttering Nr UM1 UM2 UM3 UM4 Mål øke studiepoengproduksjonen totalt med 100 % og antallet uteksaminerte kandidater med 150 % fra 2009-nivå. I 2009 ble det uteksaminert 88 kandidater og produsert 424,6 studiepoeng. ha 1500 studenter fordelt på bachelor- og masterstudenter (ca 1200), PhD-studenter (ca 150) og forkursstudenter (ca 150). øke antall 1. prioritetssøkere til bachelor og integrert master (siv.ing. og lektor) med 150 % fra 2009 nivå. øke andelen internasjonale studenter til 15 %. Oppnådd i perioden 2009-2014 Produksjon 2009 2013 Øk % Studiepoeng Kandidater 848 140 425 88 Studiep: Mål oppnådd før utløp av periode Kandidatprod: På god vei. Program Ant Ettårig (forkurs+ årststud mat) Bsc, 5-årig Msc, 2-åring Msc Phd Total 90 1315 130 1535 Målet er oppnådd før utløp av perioden. Søkere 2009 Bsc, Msc Luftfart 347 0 UM6 2014 Øk% 857 110 147% Målet for perioden er (nesten) nådd Type H2014 Ant % Utveksling Bsc, Msc Inn Phd Total UM5 100 59 20 76 96 1,5% 58% 7% Målet er ikke nådd, men positiv utvikling. Foreløpig ikke studieavgift for land utenfor EØS, som ville vanskeliggjort målet bedre ressursutnyttelsen av Emner i matematikk (IMS og IIS) og fysikk emneporteføljen, spesielt i (IFT og IIS) er samordnet. forbindelse med innflyttingen i Revisjon av MAT-1001 startet H14. Fysikk: Teknologibygget noe ved fusjonen, noe er startet på i 2014, Målet er ikke nådd, men på god vei. øke andelen kvinnelige studenter Stud Ant % Ant % til minst 40 %. 2009 2009 2014 2014 Bsc, Msc PhD 134 35 22,6% 41,2% 353 48 26,6% 36,9% Total 169 25,0% 401 27,6% Målet er ikke nådd, men det går fremover. Nedgangen på PhD er bekymringsfull 7 Side134 Teknologi og naturvitenskap i Nord Table 1 Måloppnåelse utdanning og rekruttering, fortsatt Nr UM7 Mål forbedre undervisningskvalitet målt i bedre karakternivå, større tilfredshet i studentevalueringer og mindre frafall. UM8 være et av de mest attraktive studiesteder for å studere naturvitenskap og teknologi i Norge bruke Skolelaboratoriet som en viktig rekrutteringskanal mot grunn- og videregående skoler UM9 UM10 forbedre og utvide utdanningen av realfagslektorer i NordNorge Oppnådd i perioden 2009-2014 Ikke store endringer i karakternivået i perioden Eks på tiltak: IFT har igangsatt tiltak for å øke undervisningskvaliteten (Særlig FYS-0100). FYS-0100 er evaluert av fagansvarlig Tilbakemeldingene i stor grad vært positive, men konstruktive tilbakemeldinger på forbedringspotensiale har blitt tatt til etterretning. Det er større bevissthet i å jobbe med gjennomstrømming og frafall. Eget prosjekt ved NTF. Gjennomføring av studentevalueringer diskuteres mye. Bl.a.a tilbakemeldinger til studentene. Målet er delvis nådd bl.a gjennom stor bevissthet om problemstillingene Økning fra 592 Bsc/Msc i 2009 til 1325 i 2014 indikerer at NT-fak er et attraktivt studiested. Studentundersøkelser Målet langt på vei nådd. Skolelaboratoriet brukes aktivt som rekrutteringskanal. Rekrutteringsansvarlig jobber tett mot skolelabansvarlig. Veldig stor aktivitet rettet mot elever. Målet er i rimelig grad nådd. Effekten er vanskelig å måle Selv om studiet er overtatt av HSL-fakultetet er UiTs ledelse tydelig på at NT-fak må satse på denne utdanningen og videreutvikle den. Et viktig mål fremover Tabell 3 Måloppnåelse formidling og profilering Mål FOM1 FOM2 Beskrivelse Fakultetet skal øke samfunnets generelle og spesielt ungdoms interesse for realfag og teknologi. Fakultetets virksomhet skal være godt synlig. Alle institutt skal ha oppslag i riksdekkende media hvert år og oppslag lokalt hver måned. Oppnådd i perioden 2009-2014 Ja, flere oppslag Målet er delvis nådd Målet er nesten nådd 8 Side135 Teknologi og naturvitenskap i Nord Tabell 4 Måloppnåelse økonomiske rammebetingelser Mål ØM1 Beskrivelse ha bedre rammebetingelser for forskning og utdanning slik at frie midler til drift og utstyr skal utgjøre minst 20 % av statsbevilgningen Oppnådd i perioden 2009-2014 Det har vært en positiv utvikling de seneste årene, men med instituttvise forskjeller. Avsetningsproblematikk har også forstyrret målbildet. Det har vært tildelt nye studieplasser over statsbudsjettet som har hatt forsinkelser i oppstart, i forhold til tildeling av midler. Bachelor i luftfartsfag hadde over noen år et oppsamlede ubrukte midler pr. 31.12.2012 lik 11,5MNOK. Denne avsetningen ble i 2013 brukt til å finansiere dobbel aktivitet på Bardufoss/Tromsø og ved Universitetet i Lund i Sverige. Oppsummert: Avsetningsproblemet har gjort det vanskelig å operasjonalisere målet og dermed vurdere i hvilken grad det er oppnådd. Tabell 5 Måloppnåelse mennesker i organisasjonen Mål MM1 MM2 Beskrivelse Fakultetets tekniske og administrative tjenester skal tilpasses faglige behov Instituttlederrollen skal videreutvikles og instituttledere skal gjennomgå lederopplæring MM3 Andelen kvinnelige faglige ansatte skal være minimum 30 % MM4 Fakultetet skal ha et meget godt arbeids- og læringsmiljø Oppnådd i perioden 2009-2014 Ok, Fakadm arbeider kontinuerlig med dette. Nytilsatte instituttledere pålegges lederkurs. Ansatte IL får tilbud om lederopplæring Målet er delvis nådd.. Siste tall fra DBH viser at vi har 10 % kvinnelige professorer Målet er ikke oppnådd. Målet er delvis oppnådd. 9 Side136 Teknologi og naturvitenskap i Nord Tabell 6 Måloppnåelse infrastruktur Mål IM1 IV.1.1. Beskrivelse skaffe arealer og forskningsinfrastruktur tilpasset de planlagte forsknings- og utdanningsaktivitetene ved fakultetet. Oppnådd i perioden 2009-2014 IK har fått utvidet sine arealer og aktiviteter i Forskningsparken 3, men instituttet har som mål å bli samlet i ett bygg. IIS og IFT flyttet inn i Teknologibygget. Dermed er det strategiske målet oppnådd, men nye aktiviteter gjør at bygget er for lite ved innflytting og Teknologibygget byggetrinn 2 må realiseres IG har store plassproblemer i Naturfagbygget, spesielt knyttet til undervisningsarealer og venter på at resten av bygget frigjøres til IG i 2016-2017, iflg. UiT styrevedtak. Statsbudsjettet for 2015 og Stortingsmelding. 7/14 Statsbudsjettet for 2015 og Stortingsmelding. 7/14 inneholder flere element av strategisk betydning for UiT/Nt-fak. Regjeringen har som mål at innen 2030 skal 3 prosent av BNP gå til forskning og utvikling. Offentlige bevilgninger til FoU skal økes til 1 prosent av BNP. Seks langsiktige prioriteringer, som i stor grad overlapper UiTs valg av satsingsområder, er definert:. hav klima, miljø og miljøvennlig energi fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester muliggjørende teknologier et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv verdensledende fagmiljøer Dessuten identifiseres en del konkrete tiltak som skal settes i verk fram til 2018: Antallet rekrutteringsstillinger skal trappes opp med 500, (rettet mot næringslivet??) Bevilgningen til forskningsinfrastruktur skal økes med 400 Mill kr, men her er spesielt nevnt 2 byggeprosjekter ved UiO og NTNU som setter oss bak i køen. En del av dette omfatter RV Kronprins Haakon som skulle være ferdig i 2016, men som nå er utsatt med et år? (Ref Statsbudsjettet for 2015). Bevilgning som stimulerer til økt innsats i EU rammeprogram Horisont 2020 skal økes med 400 mill kr fra til 2018. Verdt å merke seg er også satsing på å utvikle verdensledende fagmiljøer( kap 8.3). Utvikling av verdensledende fagmiljøer kan også innebære å legge til rette for at nye fagområder kan oppstå gjennom mer tverrfaglig samarbeid. Rekruttering av forskere som allerede er internasjonalt ledende innenfor sine felt, kan være et annet virkemiddel. I statsbudsjettet for 2015 følges dette opp med en bevilgning å 70 mill kr4 4 Fordelt på følgende institusjoner: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. 10 Side137 Teknologi og naturvitenskap i Nord Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er identifisert som et område med stor betydning og for lite forskning. I 2012 ble det gjennomført evalueringer av den offentlig finansierte IKT-forskningen i Norge og av Norges forskningsråd. Begge evalueringene pekte på at det er behov for å øke de offentlige investeringene i IKTforskning, særlig sett i forhold til teknologiområdets betydning for å møte sentrale samfunnsutfordringer. ... særlig knyttet til informasjonssikkerhet, offentlig sektor og infrastruktur, og helse og omsorg. IKT er definert som en muliggjørende teknologi sammen med bioteknologi og nanoteknologi. For disse områdene er også laget nasjonale strategier (kap IV.1.3) som gir oppdaterte bilder av status og muligheter, samt angir retningen for videre utvikling. Det er ut som om det er lite om utdanning i langtidsplanen, og den gir heller ingen oppskrift på bedre kopling mellom forskning og høyere utdanning. IV.1.2. Nordområdesatsingen Rapporten Nordkloden ble lagt fram av statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende i Hammerfest 10. november 2014. Dokumentet framstår som en oppsummering av Regjeringens (og tidligere regjeringers) satsing på satsing på utvikling i Nordområdene. Bl.a er flere av UiTs aktiviteter eksplisitt nevnt (CACE,...). Når det gjelder framtidig satsing, er få konkrete tiltak definert utover identifisering av følgende 5 prioriterte områder (som i stor grad faller innenfor UiT/NT-faks satsingsområder): IV.1.3. Internasjonalt samarbeid Næringsliv Kunnskap Infrastruktur Miljøvern, sikkerhet og beredskap Nasjonale strategier 21-strategiene5 er politisk initiert, dvs. bestilt av departementene og skiller seg dermed fra strategier utarbeidet av Forskningsrådet. Så langt et titalls definert: OG21 Nasjonal teknologistrategi for petroleumssektoren Klima21. Strategisk forum for klimaforskning Miljø21. Utredning initiert i 2012 av NFR for fornye kunnskapsgrunnlaget for nye satsinger innenfor miljøforskning(publisert 2914) Hav21. FoU-strategi for marin sektor. Energi21. Nasjonal strategi for forskning og utvikling av ny energiteknologi Maritim21. Helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av næringen ved prosjektet MARUT. HelseOmsorg21. Forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorgssektoren Skog21. Utredning startet i 2013 fra Landbruksdepartementet for å utarbeide en strategi for forskning, innovasjon og kunnskapsformidling i de skogbaserte verdikjedene (Publiseres i 2014) Biotek21: Nasjonal strategi for Bioteknologi Nano21: Nasjonal strategi for nanoteknologi Mange av disse temaene ser ut til å omfatte fakultetets satsingområder. 5 Den felles bruk av 21-navnet indikerer et fellesskap og institusjonalisering av beslektede organiseringsformer og arbeidsmåter. 11 Side138 Teknologi og naturvitenskap i Nord IV.1.4. Nytt finansieringssystem for Universiteter og høyskoler6 Kunnskapsdepartementet oppnevnte den 8. april 2014 en ekspertgruppe for å gjennomgå modellen for finansiering av universiteter og høyskoler og fremme forslag til hvordan denne kan forbedres. Hovedhensikten med gjennomgangen var å utvikle finansielle virkemidler som på en bedre måte enn dagens modell vil understøtte god måloppnåelse for universiteter og høyskoler, samlet og enkeltvis. Ekspertgruppen avga sin rapport 7.1.15. Forslagene er dermed ennå ikke behandlet/vedtatt, men det likevel grunn til å merke gruppens anbefalinger. Her tas med noen forslag fra sammendraget: Figur 2 Forslag til nytt finansieringssystem Ekspertgruppens vurdering er at dagens finansieringsmodell og finansieringssystem fungerer såpass bra at det ikke er behov for en full omlegging. I stedet foreslår gruppen å videreutvikle og forbedre dagens finansieringssystem. Ekspertgruppen anbefaler derfor at basiskomponenten videreføres som i dagens modell, og anbefaler ikke å omfordele mellom institusjonene. Ekspertgruppen foreslår: Et fortsatt sterkt insentiv knyttet til avlagte studiepoeng, med stykkpris og åpen budsjettramme, med noe lavere insentivstyrke enn i dagens finansieringssystem. Uttelling for studiepoeng knyttes til fire kategorier, basert på fagområde, ikke nivå. Nivå er nedtonet for bedre å få fram at det er viktig med kvalitet på både bachelor- og masternivå. Inndeling i kategoriene foreslås basert på en grovmasket inndeling i: 1) teorifag 2) utdannings- og velferdsfag 3) laboratorie- og utstyrskrevende fag og 4) kliniske fag og utøvende kunst- og musikkfag. 6 Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Forslag fra ekspertgruppe oppnevnt av kunnskapsdepartementet 8. April 2014. 12 Side139 Teknologi og naturvitenskap i Nord En indikator for avlagte grader (uteksaminerte kandidater), med stykkpris og åpen budsjettramme, og med større uttelling for kandidater på høyere grad enn for kandidater på lavere grad. En egen kategori for produksjon av doktorgradskandidater og kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, som erstatter uttelling for slik kandidat-produksjon i dagens resultatbaserte omfordeling (RBO). Uttellingen videreføres på dagens nivå, men med stykkpris og åpen budsjettramme. En videreføring og styrking av indikatoren for utvekslingsstudenter som har utenlandsopphold på minst tre måneder, med tilleggssats per utreisende student som utveksler i regi av en Erasmus+-avtale. En indikator for ansattmobilitet blant yngre forskere som har utenlandsopphold på minst fem måneder. En indikator for inntekter fra alle EU-prosjekter (forskning, utdanning og regionale prosjekter) med fast stykkpris og åpen budsjettramme. ERC-midler gis dobbel uttelling sammenlignet med øvrige EU-midler Ekspertgruppen foreslår: Publisering på nivå 2 vektes en tredjedel høyere enn i dag (relativt til nivå 1). Samforfatterskap premieres ved at forfatterandeler regnes ut ved å dele på kvadratroten av antall forfattere, ikke på antall forfattere. Antall publiserings-poeng reduseres med tilnærmet lik kvadratroten av antall forfattere. En prøveordning med en sentral pott for premiering av publisering i særlig anerkjente kanaler. 22,3 Figur 1.1 Fordeling av de nye komponentene på sektornivå, statlige og private universiteter og høyskoler Konkurransearenaer Ekspertgruppen er opptatt av å bevare institusjonenes strategiske handlingsrom, og vil derfor ikke anbefale å flytte midler fra grunnbevilgningen til Norges Forskningsråd (kanal 2). Gruppen har imidlertid noen anbefalinger knyttet til den varslede veksten i framtidige forskningsbevilgninger. Ekspertgruppen anbefaler økte ressurser til virkemidler for fremragende miljøer, både for utdanning og forskning. Videre mener gruppen at virkemidlene bør utvikles til å stimulere samspill mellom forskningskvalitet og utdanningskvalitet. Ekspertgruppen foreslår også en utviklings-, kvalitets- og profilavtale mellom departementet og hver institusjon og anbefaler at utviklingsavtalene inneholder følgende tre hovedelementer, som også henger tett sammen: utvikling av kvaliteten utvikling i samspill med samfunns- og næringsliv utvikling av institusjonens profil. Fordeling av grunnbevilgningen på sektornivå illustreres i Figur 1.1. I figuren er en andel knyttet til avtaler skilt ut fra basis for å synliggjøre denne. 13 Side140 Teknologi og naturvitenskap i Nord Figur 3 Fordeling av de nye komponentene på sektornivå, statlige og private universiteter og høyskoler Fordeling % Studiepoeng 22,3 Kandidater 2,1 PhD-kandidater 1,7 Utveksling 0,4 EU-indikator 1,7 Publiseringsindikator 1,9 Avtaler 5,0 Basis 65,2 Ekspertgruppen anbefaler: økte ressurser til virkemidler for fremragende miljøer, både for utdanning og forskning. at virkemidlene bør utvikles til å stimulere samspill mellom forskningskvalitet og utdanningskvalitet. Ekspertgruppen anbefaler: å styrke programmer i Forskningsrådet med kvalitet som viktigste tildelingskriterium og UH-sektoren som viktigste mottaker. Det betyr økning av rammene i ordningen for Sentre for fremragende forskning (SFF-ordningen), styrking av Fri prosjektstøtte (FriPro), og eventuelt etablering av et virkemiddel som ligger mellom disse, både med hensyn til bevilgningens størrelse og varighet. Ekspertgruppen mener det er viktig å forsterke insentivene for samarbeid mellom næringsliv og FoUinstitusjonene, og at det må være insentiver for samarbeid av god kvalitet for begge aktører og foreslår å styrke SkatteFUNN-ordningen rettet mot godkjente FoU-institusjoner, herunder UHsektoren. I tabellene nedenfor er det vist en såkalt SWOT-analyse for å vise tilstanden NT-fakultetet befinner seg i 14 Side141 Teknologi og naturvitenskap i Nord Tabell 7 Styrker ID S1 S2 U: utdanning, F:Forskning, FP: Formidling og profilering, OLP: Organisasjon, ledelse og personell, Øk: Økonomi, I: Infrastruktur Strength status (S) U F FP OLP Øk I Noen kvalitetsmessige svært gode og robuste fagmiljø (SFF, SFI, ERC, Forskerskole, fagevalueringer) X X X X God konkuranseevne og profesjonelt fagligøkonomisk administrativt apparat vs Ekstern finansiering X X X S3 S5 S7 S8 S9 S10 En stor bredde og dybde i komplementære fagmiljø Godt omdømme God studiekvalitet Godt internasjonalt nettverk Stor tverrfaglig samarbeidsvilje Økt studenttilgang X X X X X X S11 S12 S13 S14 S15 Økt kandidatproduksjon både for Bsc, Msc og PhD Godt studentmiljø Styrket ledelse på fakultets- og instituttnivå Godt arbeidsmiljø Transparente beslutningsprosesser X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X x Tabell 8 Svakheter ID W1a W1b W2 W3 W4 W5 W6 W7 W8 W9 Status Weaknesses (W) Lav kvinneandel blant studenter Lav kvinneandel både i faglige stillinger Flere små, lite robuste forskningsgrupper U X X F X X X Begrenset handlingsrom til å bygge faglig kapasitet X X X X X X X X X Lav studentgjennomstrømning på mange studieprog. Lav rekruttering til realfagene Dårlig utnyttelse av tverrfaglige muligheter Svak publiseringsproduksjon Realfagene ved UiT er splittet på flere fakultet, organisatoriske forhold kan hindre økt tverrfaglighet Tungrodde systemer for oppfølging av endringsbehov knyttet til infrastruktur og arealer FP OLP Øk X X I X X Tabell 9 Muligheter ID Opportunities (O) U F O1 O2 Utvikle alumniaktiviteter Stor kompetanseetterspørsel i landsdelen Samarbeid-unik samlokaliserte tverrfaglige miljø Teknologibrua som kan samarbeide også internt på campus med andre fak/institutt X X X X X X O3 15 Side142 FP OLP Øk I X X Teknologi og naturvitenskap i Nord O4 O5 O6 O7 O8 O9 O10 O11 O12 O13 O14 O15 Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon, Sammenslåing Økt forventning fra samfunnet om å løse vesentlige problemer (klimatressel, alternative energiløninger) UiTs arktiske profil byr på nye muligheter Øke eksternfinansieringen fra EU + helseregion Nord. Fusjonere teknologimiljøet i Nord Norge Øke konkurranseevnen hos flere forskningsgrupper Øke forskningsintensiviteten næringsliv/akademia Forbedre studentdemokratiet ytterligere Øke regional synlighet Oppnå Fremragende faglig/strategisk ledelse av primæraktivitetene på alle nivå Samling av instituttene på campus i Breivika Teknologibygget gir forbedret fysisk læringsmiljø X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Tabell 10 Trusler ID Treaths (T) U F FP OLP Øk T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 T8 T9 Uproduktiv og ressursødende regionsmesterskap Svakt og lite forskningsintensivt næringsliv Adm. og faglig innefektive ledelsesbeslutningsløyfer Splitting av teknologimiljøene i Nord-Norge Konjunkturnedgang i næringslivet Langdryge rekrutteringsprosesser Ulike regelverk som hindrer Phd rekruttering Forvtring av realfagskompetanse i skoleverket Lekkasje av de beste hodene til NTNU X X X X X X X X X X X X X X X X X X X I X X X X X X X X Store muligheter for NT-fak ligger i at teknologi og realfag er vesentlige komponenter i løsninger av flere viktige utfordringer for en rekke områder i samfunnet. I noen tilfelle er fakultetets fagområder viktige verktøy for andre fag, men på andre områder vil teknologi og naturvitenskap spille en hovedrolle. VI.1. Tverrfaglig samarbeid er krevende Mulighetene for å bidra til satsingsområdene er i stor grad knyttet til tverrfaglig samarbeid med andre enheter, både internt og eksternt. Slikt samarbeid er krevende, både på individnivå (forskere må kanskje utvide sin kompetanse ut over comfortsonen), og på institusjonsnivå, og innebærer krevende søknadsprosesser og vanskelige prioriteringer. VI.2. Store prosjekt krever ekstern finansiering Store prosjekt er imidlertid helt avhengig av ekstern finansiering og hard konkurranse med andre forskningsinstitusjoner. Satsing på nye områder krever derfor at man har et faglig grunnlag som er tilstrekkelig og at man finner faglige nisjer der man har spesielle fortrinn. Belønningen dersom 16 Side143 Teknologi og naturvitenskap i Nord institusjon lykkes med store satsinger, er imidlertid som regel viktig, både i form av tilførte ressurser over lang tid og muligheter til gode resultater, både målt i kvalitet og nytteverdi for samfunn/næringsliv. VI.3. Videre satsing på gamle meritter For fakultetet vil være naturlig å videreutvikle områder der man har lykkes med SSF, SFIer og andre større prosjekter/satsninger, CTCC, CAGE ,CIRFA, Mabcent, Iad, Telemedisin, EWMA, ARCEx, Norstruct . Innvilgelse av NT-faks søknad om en SFI på området jordobservasjon i november gi utvilsom en flying start på å kunne innfri mål på flere av satsingsområdene Videreutvikling og bruk av nasjonal infrastruktur som EISCAT og NORSTRUCT vil også være en naturlig vei for fakultetet. VI.4. Nye fag I mange år har samarbeidspartnere i Tromsø og andre etterlyst satsing på nye fag som oseanografi og glasiologi. Økt satsing på bioinformatikk har også vært framme i diskusjonen. Det vil være vanskelig å får finansiert satsing på alle disse fagene. På den annen side synes det fornuftig med en gjennomgang for å skape en basis for satsing dersom en mulighet skulle by seg. VI.5. Verden er ikke helt forutsigbar På en del områder er det forholdsvis lett å få øye på hvordan utviklingen går. F.eks er det lett å se at verden må legge om til bærekraftig energiproduksjon og bruk. Det er imidlertid ikke like lett å si å hvilke energikilder man bør satse på i Norge. Erfaring tilsier dessuten at noen ganger tar utviklingen en noe uventet retning. Ustabile økonomiske forhold i store deler av verden, kan dessuten skape finanskriser som påvirker både volum og innretning på forskningfinansiering. Usikkerheter i oljebransjen kan får stor betydning. Det samme kan politiske beslutninger som endringer i oljefond, skatter og avgifter, statens næringvirksomhet m.m., eksempelvis nedleggelse av Haldenraktoren, reduksjon av kulldrift på Svalbard, endring/fjerning av støtte til internasjonale program Siden universitetene i stor grad finansierer sin forskning fra eksterne midler, kan det være fornuftig å skape seg et økonomisk handlingsrom for å kunne tilpasse seg nye muligheter og endrede forutsetninger . . VI.6. Grunnforskning er fortsatt viktig Solid grunnforskningsaktivitet i bunnen vil alltid spille en vesentlig rolle for å kunne gripe nye muligheter. Grunnforskningsaktiviteten ved universitetene har i flere å levd under sterkt press. Dette skyldes bl.a. at finansieringen gradvis ble forskjøvet fra bevilgninger over universitetenes budsjetter til eksterne kilder (Forskningsråd, og EU). Bevilgede midler var samtidig så knappe at uttellingsprosentene på søknader var svært lav. Dette problemet synes å være erkjent både av Forskningsråd og EU, og situasjonen er i ferd med å bedre seg. Det vil imidlertid være viktig for fakultetet å opprettholde en sterk grunnforskningsaktivitet og finne en god balanse med satsing på store tverrfaglige prosjekt. men også å inkludere sterke grunnforskningselementer i de tematiske satsningsområdene. VI.7. Behov for nye organisatoriske løsninger? Økt satsing på tverrfaglig samarbeid gjør det naturlig med en gjennomgang av organisatoriske løsninger i sektoren. Finnes de organisatoriske modeller som fjerne barrierer for økt samarbeid? 17 Side144 Teknologi og naturvitenskap i Nord Regjeringen har satt igang et arbeid for reorganisere U&H-sektoren ved å oppfordre enhetene til å vurdere fusjoner. For Nord-Norge er det gitt klare signaler om at man ønsker 2 universitet med utgangspunkt i UiT og UiN. Både Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad har styrevedtak som går for en fusjon med UiT. For NT-fak er det særlig en fusjon med HiN som kan få store konsekvenser både for fagutvikling og organisatoriske løsninger. Mulig fusjon med Høgskolen i Narvik Høgskolen i Narvik og UiT utgjør i dag Nord-Norges totale fagmiljø innen teknologi. UiT har som ambisjon å fortsette å levere relevant og etterspurt kompetanse til landsdelen og vurderer fusjon som en god mulighet til å ta grep som sikrer en styrking av teknologifagene i nord gjennom en faglig integrasjon av de to miljøene. Ved en sammenslåing kan ingeniørfag forenes med sterke grunnforskningsmiljø innen de disiplinorienterte universitetsfagene (fysikk, matematikk, kjemi, informatikk, biologi, geologi og relevante samfunns- og helsefag). Til sammen vil dette kunne bli et svært slagkraftig teknologimiljø med økt mulighet for forskningsog innovasjonsgjennomslag både nasjonalt og internasjonalt. Det vil også gi grunnlag for en mer rasjonell og relevant utdanningsprogram-portefølje. På denne måten kan vi bedre møte behovet for ny kunnskap og høykompetent arbeidskraft til samfunns- og næringsliv i nord. Hovedmål: Fusjon mellom UiT og Høgskolen i Narvik har om mål å styrke forskning og utdanning innen realfag og teknologi i Nord Norge, nasjonalt og internasjonalt Delmål: Heve kvaliteten, øke gjennomføringsgraden, styrke relevansen og å øke kompetanse hos undervisningspersonell på tvers av NT-fak og HiN ved konsolidering og bedre koordinering av utdanningstilbudene innen MNT-fag Utvikle flere og mer robuste og konkurransedyktige forskningsgrupper innen MNT fag på tvers av NT-fak og HiN Fremme felles forskningssøknader til NFR, EU, og annet relevant virkemiddelapparat. Styrke samarbeidet med næringslivet og offentlig sektor i Nord Norge VI.8. Revisjon av studieporteføljen Videreutvikling av fakultetets tematiske forskningsprofil vil også medføre en gjennomgang av fakultetets studieportefølje. Det virker imidlertid å være lite fruktbart med en slik gjennomgang før spørmålet om fusjon med HiN er avklart. VI.9. Infrastruktur Samling av instituttene i Breivika gir også økte mulighet til faglig samarbeid mellom instituttene og mulige faglige og administrative synergieffekter Infrastruktur på egen kjøl er et konkurransefortrinn. Innkjøp og vedlikehold av infrastruktur er krevende fordi det er avhengig av ekstern finansiering der det er sterk konkurranse. UiT bør utvikle en modell for forutsigbar medfinansiering av større nasjonal infrastruktur. VI.10. Energi, klima og miljø De seinere årene er det blitt stadig mer klart at verden står overfor et alvorlig klimaproblem. Løsningen på krever en omfattende innsats på en rekke områder. Universiteter og 18 Side145 Teknologi og naturvitenskap i Nord forskningsinstitusjoner har et åpenbart et samfunnsansvar for å bidra til løsninger av disse problemene. Arktiske områder er spesielt viktige i denne sammenheng, både når det gjelder kartlegging av klimautviklingen, men også når det gjelder utvikling av bærekraftige energiløsninger. I sin nye strategi har UiT uttrykt vilje til å videreutvikle sin sterke kompetanse på forskning relatert til arktiske områder med tanke på å bidra til å løse klimarelaterte problem. NT-fakultetet har kompetanse på en rekke fagfelt som er relevante for området. En styrking av innsatsen på klima-energi-/miljøområdene vil kreve endring av forskningsprofil og studieportefølje og vil være en krevende prosess. Det vil derfor naturlig å videreutvikle fra eksisterende faglig profil. Kompleksiteten i klimarelaterte problemstillinger gjør det nødvendig med mer tverrfaglig samarbeid, både internt ved fakultetet og universitetet, men også med eksterne partnere. Økt kanalisering av nasjonale forskningsmidler via EU indikerer en slik utvikling. Innholdet i de nye SFI-prosjektene som ble delt ut høsten 2014,l er også en indikator på økt satsing på løsning av klimarelaterte problemstillinger. VI.11. Teknologi Økt bruk av den nasjonale tungregnestrukturer på nye områder som f.eks. biovitenskap og andre big data- analyser er tydelige satsinger. Et utvalg oppnevnt av Forskningsrådet som har utredet behovet for eVitenskap7, framhever livsvitenskap som et område der eVitenskap er spesielt viktig. EUs strategiforum for for felles europeisk forskningsinfrastruktur, ESFRI, prioriterte i vår ett (av tre) prosjektet The European Lif-Science Infrastructure for Biological Information, Elixir hvor Norge deltar8 (2013). Denne satsingen vil øke behovet analysekompetanse og folk som kan både informatikk, matematikk og biologi En videre satsing på behandling av store datamengder er også nærliggende9 (selv om Ifis SFIsøknad ikke kom med i denne omgang). En ny mulighet ligger i utvikling og anvendelse av føreløse fly (droner). VI.12. Helse, velferd og livskvalitet På dette området er det nærliggende å videreutvikle eksisterende samarbeid med Helsefak.10. VI.13. Bærekraftig bruk av ressurser På dette er videre samarbeid med BFE og Helsfak (se ovenfor) aktuelt11. 7 Infrastruktur for fremtiden, eVitas rapport om eInfrastruktur (2012) Prof Jonassen UiB leder norsk Elixir-node 9 SFI: iAD - Information Access Disruptions 10 SFI: TTL - Tromsø Telemedicine Laboratory 11 SFI: MabCent - Centre on Marine Bioactives and Drug Discovery 8 19 Side146 Teknologi og naturvitenskap i Nord VII.1. Norges forskningsråd VII.1.1. Ny hovedstrategi Forskningsrådets hovedstyre arbeider nå med en ny hovedstrategi for Forskningsrådet for perioden 2015–2020. Hovedstyrets utkast til ny hovedstrategi, Forskning for innovasjon og bærekraft, samt høringsuttalelsene som er kommet inn, finnes på forskningsrådets nettsider. Strategien skal gi overordnede føringer for Forskningsråds virksomhet for perioden 2015–2020. Seks målområder Strategiutkastet tar utgangspunkt i to overordnede samfunnsutfordringer; Samfunnet må bli mer innovativt, både i privat og offentlig sektor, og mer bærekraftig på alle områder. Disse utfordringene kan bare mestres gjennom sterke og nyskapende forskningsmiljøer som i større grad må konkurrere og utvikles innenfor en internasjonal ramme. For å bidra til å møte disse utfordringene er det satt seks mål for strategiperioden: • styrke satsingen på grensesprengende forskning og nyskaping • styrke forskningen som bidrar til bærekraftige løsninger i samfunn og næringsliv • styrke satsinger som bidrar til et mer forskningsorientert og innovativt næringsliv • bidra til en offentlig sektor som utnytter forskning i fornyelsesarbeidet • bidra til økt internasjonalt samarbeid og EU-deltagelse • være et strategisk forskningsråd som bidrar til mer helhet og fornyelse i forskningssystemet Den nye strategien trekker opp sentrale handlingspunkter på disse seks områdene. De innebærer dels en styrking og videreutvikling av pågående virksomhet, og dels nye aktiviteter. Handlingspunktene skal også bidra til oppfølging av Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. VII.1.2. Store satsinger: Norske forskningsprioriteringer i 2016 Forskningsrådet foreslår en vekst på 1,1 milliarder kroner over statsbudsjettet for 2016. Budsjettdokumentet Store satsinger gir anbefalinger om hvordan Regjeringens nylig fremlagte Langtidsplan for forskning og høyere utdanning best kan følges opp. Klimaendringer krever omstilling I Norge er mer flom og skred merkbare konsekvenser av klimaendringene. Disse endringene vil bli irreversible hvis utslippene fortsetter, og de har store konsekvenser for hele samfunnet. Det trengs mer presis forståelse av klimaendringene, og mer kunnskap om hvordan samfunnet må tilpasses et endret klima. Kunnskap om miljøeffektene av våre handlinger er sentralt. Forskning og innovasjon er nødvendig for å få til den tilpasningen og de utslippsreduksjonene et bærekraftig samfunn krever. Budsjett: Forskningsrådet foreslår en vekst på 125 millioner kroner til Klima, miljø og samfunn. Mot en ny energimiks Verdens økte behov for energi gjør det nødvendig å investere mer i miljøvennlige løsninger for å holde den globale temperaturøkningen innenfor togradersmålet. Viktige satsingsområder for Norge er vannkraft, energieffektivisering, fleksible energisystemer, solceller, offshore vindkraft, bioenergi, og CO -håndtering. Forskningsbasert teknologiutvikling, økt kompetanse og rekruttering innenfor teknologifagene er nødvendig. Fornybare energiløsninger representerer 2 20 Side147 Teknologi og naturvitenskap i Nord store muligheter for fremtidens norske næringsliv, og for å gi drahjelp må det utvikles sterke kunnskapsmiljøer gjennom offentlig satsing. Budsjett: Forskningsrådet foreslår en vekst på 100 millioner kroner til Mot en ny energimiks. Havbasert forskning og innovasjon Fiskeri- og havbruksnæringene er sentrale i bioøkonomien og for et norsk biobasert samfunn. Med forskning og teknologiutvikling kan havnæringene produsere mer trygg og sunn sjømat og utnytte marine ressurser til flere formål enn i dag. Det er særlig viktig å styrke den marine forskningen på områder med et betydelig verdiskapingspotensial, og å samarbeide tverrfaglig om teknologiutvikling. Innsatsen må forsterkes både innenfor biologi og teknologi, miljø og marked. Det vil sikre bærekraftig havbruksproduksjon, høsting av ville ressurser, og gi mer miljøvennlig skipsfart. Budsjett: Forskningsrådet foreslår en vekst på 90 millioner kroner til Havbasert forskning og innovasjon. Effektive helse- og omsorgstjenester Flere vil leve lenger, og flere vil dermed leve med aldersrelaterte og kroniske sykdommer. Det er nødvendig å styrke forskningsinnsatsen på forhold som blir avgjørende for å opprettholde gode helsetjenester og velferdstilbud. Vi trenger bedre forståelse av årsaker til og mekanismer for sykdom, helse og aldring. Forskningen skal bidra til et robust og innovativt kunnskapssystem for helse- og velferdssektoren, og økt kapasitet og kompetanse i framtidens arbeidsstyrke. Budsjett: Forskningsrådet foreslår en vekst på 92 millioner kroner til Flere aktive og sunne år. IKT for samfunns- og næringsutvikling IKT får stadig større betydning for verdiskaping og konkurranseevne i norsk næringsliv og for fornyelsen av offentlig sektor. IKT er avgjørende for å skape nye og effektive produkter og tjenester på alle samfunnsområder. Det foregår mye utviklingsarbeid innenfor IKT i norsk næringsliv, men innsatsen er svak på områder som krever langsiktig innsats. Samtidig er det et økende behov for mennesker med høy vitenskapelig IKT-kompetanse. Økt innsats må rettes mot grunnleggende forskning, rekruttering og IKT-kompetent arbeidskraft og styrket IKT-forskning for helse og omsorg og samfunnssikkerhet. Budsjett: Forskningsrådet foreslår en vekst på 65 millioner kroner til IKT – muliggjørende teknologier. Verdensledende fagmiljøer Høy kvalitet i forskningen gir nye løsninger, større innsikt, flere muligheter, og mer samarbeid med de beste internasjonale forskningsmiljøene. Norsk forskning har et stort uforløst potensial i sterke miljøer med svært gode forskningsideer. Ved å gi de beste forskerne langsiktig og romslig finansiering og tilgang til vitenskapelig utstyr av topp kvalitet, kan Norge få flere verdensledende forskningsmiljøer. Vi vil bidra til styrket selvstendig karriereutvikling gjennom økt satsing på unge talenter. Disse må også stimuleres til å ta forskeropphold i utlandet. Bedre tilgang til felleseuropeisk forskningsinfrastruktur og forskningsdata vil bygge opp om dette. Budsjett: Forskningsrådet foreslår en vekst på 110 millioner kroner til Nyskapende fagmiljøer. Bruk og nytte av forskningen For å utløse forskningens potensial for verdiskaping og samfunnsnytte, må det sørges for at resultatene fra bedrifter og forskningsmiljøer blir brukt og blir introdusert i et marked. Økt innsats for å bedre utnyttelsen av FoU-resultater er nødvendig for å få fram nye produkter, prosesser og tjenester og bidra til oppstart av nye kunnskapsintensive bedrifter. Det er nødvendig med støtte til kommersialisering, eksperimentell utvikling, verifisering, pilotering og 21 Side148 Teknologi og naturvitenskap i Nord demonstrasjonsaktiviteter. Budsjett: Forskningsrådet foreslår en vekst på 155 millioner kroner til Fornyelse i bredden av næringslivet. Bedre utnyttelse av EU-forskningen De seks neste årene skal EU dele ut 600 milliarder kroner til forskning, næringsutvikling og tiltak som blant annet skal bidra til å løse klimakrisen. Målet om en retur på to prosent fra EUs forskningsprogram, Horisont 2020, vil kreve 60 prosent høyere norsk deltakelse. Regjeringen har i Langtidsplanen satt av 400 millioner kroner til forsterket innsats for mobilisering og stimulering til deltakelse. Det er helt nødvendig at disse midlene kommer tidlig i langtidsplanperioden og bidrar til å mobilisere bredt, både i UoH-sektor, instituttsektor og næringsliv. Det må bli like naturlig å søke midler fra Horisont 2020 som fra Forskningsrådet. Budsjett: Forskningsrådet foreslår en vekst på 162 millioner kroner til Horisont 2020. VII.1.3. Fagevalueringer Forskningsrådets fagevalueringer har som mål å foreta en kritisk gjennomgang av det norske forskningssystemet i et internasjonalt perspektiv, samt å fremskaffe anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet og effektivitet i forskningen. Evalueringene utgjør derfor et viktig grunnlag for fakultetets- og spesielt instituttenes forskningsstrategi. Følgende fagevalueringer er relevante for fakultetet: Evaluering av grunnleggende og langsiktig forskning innenfor teknologifagene (pågår) Evaluering av norsk klimaforskning (2012 Evaluering av grunnleggende forskning innenfor IKT (2012) Evaluering av forskning i matematiske fag (2012) Evaluering av biologi, medisin og helsefag (2011) Evaluering av grunnleggende forskning i geofagene (2011) Evaluering av forskning innen fysikkfagene (2010) Evaluering av grunnleggende forskning i kjemi (2009) VII.1.4. Evaluering av forskning innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) (2002) Etiske retningslinjer I det siste året har det pågått en debatt ved norske universitetet om petroleumsforskning er forenelig med forskningetiske retningliner og verdigrunnlag. Debatten startet på universitetet i Bergen i mars 201312. Temperaturen i debatten har vært ganske høy. Den forskningsetiske komiteen for naturvitenskap og teknologi (NENT) har vurdert etiske problemstillinger knyttet til petroleumsforskning13. Komiteen konkluderer med at petroleumsforskning er etisk forsvarlig og nødvendig så lenge den ikke hindrer omstillingen til fornybare energiformer. I følge Forskningsrådets direktør, Arvid Hallén er NENTs konklusjon og anbefalinger helt i tråd med Forskningsrådets økte satsing på fornybar energi og klimatiltak de siste årene. Spørmålet er i høyeste grad sentralt for utnyttelse av fossile engergikilder i arktiske områder som har et spesielt sårbart miljø. Fakultetet driver petroleumsrelatert forskning, delvis finansiert av oljeindustrien, men har også i de siste årene hatt en økende satsing på miljøovervåkning og alternative energiproduksjon. Det blir derfor viktig å finne en strategi med sllid forankring i 12 13 På høyden, en uavhengig avis for Universitetet i Bergen, og gjennom innlegg i riksdekkende aviser NENT: Vedrørende petroleumsrelatert forskning 22 Side149 Teknologi og naturvitenskap i Nord Universitetets/Fakultetes etiske retningslinjer og verdigrunnlag. Dvs. fakultetet må finne en riktig balanse mellom petroleumsforskning og forskning på alternative energikilder, samt en ryddig og transparent modell for samarbeid med industrien i sektoren. VII.1.5. Interessante programmer Forskningsprogrammet har definert 116 programmer hvorav flere faller inn under fakultetets satsingsområder. For nærmere beskrivelser og opplysning om utlysninger henvises til Forskningsrådets nettsider. VII.2. EU Forskningsrådets store satsinger og flere andre programmer utlyser midler til internasjonalt forskningssamarbeid. De viktigste er EUs programmer. VII.2.1. Horisont 2020 Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på sju år. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land. Forskningsrådet har flere virkemidler som skal bidra til å styrke norsk deltakelse i H2020. Programmet retter sin hovedinnsats på tre felter: 1. Fremragende vitenskap, der det europeiske forskningsrådet ERC, mobilitetsprogrammer, fremtidsteknologier og infrastruktur vil ligge. 2. Konkurransedyktig næringsliv. Her vil man finne nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital, samt innovasjon i de små og mellomstore bedriftene (SMB). 3. Forskning for å løse samfunnsutfordringene er den tredje foten i Horisont 2020. Sju slike sentrale samfunnsutfordringer er utpekt: 1. Helse og demografisk endring 2. Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi 3. Sikker, ren og effektiv energi 4. Smarte, grønne og integrerte transportløsninger 5. Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer 6. Inkluderende, innovative og reflekterende samfunn 7. Sikre samfunn I tillegg til disse tre pilarene kommer: Science with and for Society VII.2.2. Interreg IV A- Nord Interreg starter en ny programperiode i 2015. EU-kommissionen ventes å godkjenne programforslaget på slutten av året. 1. Utlysning kommer våren 2015. Programmet er tildelt ca 42 MEUR fra det Europeiske regionale utviklingsfondet. For norske deltakere er tilgjengelig i overkant av 17 MEUR. Det overordnete målet för Nordprogrammet er å forsterke programområdets konkurransekraft og attraktivitet. Programforslaget, for delområde Nord og for delområde Sápmi, inneholder fire innsatsområder:. 23 Side150 Teknologi og naturvitenskap i Nord 1. 2. 3. 4. Forskning og innovasjon Entreprenørskap Kultur och miljø Felles arbeidsmarked I beskrivelsen av område 1 heter bl.a: Forsknings- och innovationsprojekt som har kopplingar till så kallade miljödrivna marknader ligger i linje med regionens fokusområden och insatser för att öka utbudet av miljöanpassade varor och tjänster möter också upp målsättningar inom EU:s strategi för Östersjöregionen 24 Side151 Teknologi og naturvitenskap i Nord VIII.1.1. NT-faks gjeldende strategi Strategien ble siste revidert i 2012. Dokumentet inneholder mange mål og strategier som fortsatt er gyldig og kan gjenbrukes. VIII.1.2. Drivkraft i nord: Strategi for UiT mot 2020, UiTs strategi gir direkte føringer for fakultetenes strategier. UiT har definert 5 satsingområder som vil være førende for NT-faks valg av satsingsområder og strukturering av strategidokumentet. I kap VI er de deler av temaområdene som er spesielt relevant for NT-fak identifisert. Der er det også redegjort hvordan tilpasningen til UiTs satsningsområder er gjort. Økt tverrfaglighet er også et mål i Drivkraft i Nord. For NT-fak er det spesielt Helsefak og BFEfak som vil ha faglige grenseflater og krysningspunkt. De omtales derfor spesielt. VIII.1.3. Strategi for Helsefak Helsefaks strategi14 er interessant for NT-fak fordi flere av fakultetets forskninggrupper kan være interessante samarbeidspartnere innen f. eks genteknologi, telemedisin og helseteknologi. Helsefak påpeker eksplisitt viktigheten av å bygge opp samarbeidprosjekt på tvers av fakultetet og har som mål å etablere 2 stor prosjekt med helsesektoren. Her kunne man kanskje savne et punkt om samarbeid med andre fakultet, uten at dette bør tolkes som mangel på samarbeidsvilje med andre fakultet. VIII.1.4. Strategi for BFE15 BFE-s strategidokument er interessant for NT-fak først og fremst fordi BFE fordi den faglige aktiviteten overlapper i stor grad med NT-faks, spesielt innen biologi/-teknologi og kjemi. Det har også vært et godt samarbeid med BFE i mange år (bl.a. SFI Mabcent). BFE påpeker (naturligvis) viktigheten av tverrfaglig, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Her kunne man kanskje savne et punkt om samarbeid med andre fakultet, uten at dette bør tolkes som mangel på samarbeidsvilje. VIII.2. Strategi for Aarhus Universitet Aarhus universitet har utarbeidet en ny strategi i 201316. Av spesiell interesse er hovedområdestrategien for Science and Technology som har en forhistorie17 om har mange likhetstrekk med NT-fak.s . I arbeidet med mål og strategier kan trolig erfaringer derfra være nyttige. Science and Technology blev etableret per 1. januar 2011 ved sammenlægning af tre tidligere hovedområder: Det Naturvidenskabelige Fakultet (NAT), Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet (DJF) og Danmarks Miljøundersøgelser (DMU). Per 1. januar 2012 er fakultetet endvidere fusioneret med Ingeniørhøjskolen i Århus. Ingeniørhøjskolen er etableret som en skole under fakultetet, der varetager og medvirker ved undervisning og uddannelse inden for diplomingeniør- og civilingeniørområdet. 14 Strategiplan for det helsevitenskapelig fakultet 2014-2020 Strategi for Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi 2014-2017 16 Aarhus universitet: Hovedområdestrategi for SCIENCE AND TECHNOLOGY 17 hovedområdet har gjennomgått flere fusjoner 15 25 Side152 Teknologi og naturvitenskap i Nord UiTs verdigrunnlag er som følger: Troverdighet, akademisk frihet, nærhet, kreativitet og engasjement skal prege forholdet mellom ansatte, mellom ansatte og studenter og mellom UiT og samarbeidspartnere. Fakultets verdigrunnlager er: Troverdighet, akademisk frihet, nærhet, kreativitet og engasjement skal prege forholdet mellom ansatte, mellom ansatte og studenter og mellom fakultetet og samarbeidspartnere. De nasjonale etiske retningslinjer skal gjelde for alle fakultetets aktiviteter. NT-fak har et særlig ansvar for å utvikle kunnskap og teknologi som fremmer nødvendige omstillinger for å ivareta jordas miljø og sikre en bærekraftig utvikling. Med utgangspunkt i forgående kapitler og gjeldene visjon defineres en ny visjon for fakultetet X.1.Gjeldende visjon Når Universitetet i Tromsø er 50 år i 2018, er fakultetet i den internasjonale forskningsfronten innen flere felt og et anerkjent og synlig kraftsenter for kunnskap og teknologiutvikling i nordområdene. Det er god balanse mellom nysgjerrighetsdrevet grunnforskning og temaorientert forskning i aktivt samarbeid med nærings- og samfunnsliv. Fakultetets forskningsbaserte studietilbud spenner fra korte profesjonsutdanninger til ph.d. De har et godt omdømme og er naturlige førstevalg for landsdelens utdanningssøkende innen naturvitenskap og teknologi. For norske og utenlandske studenter som søker utdanninger innen arktiske tema, er fakultetet foretrukket. Studietilbudene er av høy kvalitet og har over 1500 studenter, hvorav 40 % er jenter. Fakultetet er en foretrukket og viktig samarbeidspartner med gode nasjonale og internasjonale relasjoner til institusjoner innen forskning og utdanning og samfunnet for øvrig. Fakultetet har aktivt samarbeid og god dialog med næringslivet. X.2.Revidert visjon NT-fak utvikler og deler kunnskap av høy internasjonal kvalitet innen naturvitenskap og teknologi basert på forskning, innovasjon og forskningsbasert utdanning. Fakultetet er et synlig senter for kunnskap og teknologiutvikling i nordområdene og har flere internasjonalt ledende fagmiljø innen grunnforskning, anvendt forskning og utdanning. Studietilbudene er av høy kvalitet og spenner fra korte profesjonsutdanninger til PhD. De er etterspurte og samfunnsrelevante og tiltrekker seg dyktige studenter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Fakultetet er en attraktiv samarbeidspartner med næringsliv og offentlig sektor. 26 Side153 Teknologi og naturvitenskap i Nord I tabellen nedenfor er UiTs satsingsområder gjengitt. Punkter som er relevante for NT-fak er uthevet. Tabell 11 UiTs satsningsområder med relevans for NT-fak Energi, klima, samfunn og miljø Teknologi Helse, velferd og livskvalitet Kunnskap om utviklingen i Arktis er sentral for å forstå globale klimaendringer. UiT skal utvikle kunnskap om: Årsaker til og effekter av klima- og miljøendringer Fossil og fornybar energiproduksjon Samfunnsmessige omstillinger som følge av klima- og miljøendringer Nye teknologiske løsninger skal videreutvikle grunnlaget for befolkningens velferd i en region med store avstander og et krevende klima. UiT skal utvikle kunnskap om: Attraktive samfunn i nord betinger de beste skoler, helsetjenester og andre tjenester som fremmer folks livskvalitet. UiT skal utvikle kunnskap om: Urfolks kompetanse og utfrodringer relatert til klimaendringer, og legge til rette for at denne kompetansen bidrar til utvikling Teknologiske løsninger som fremmer en bred og inkluderende samfunnsog næringsutvikling i nord Teknologi som løser utfordringer knyttet til helse, ytre miljø og sikkerhet Digital kompetanse i utdanningene Folkehelse, sykdomsbekjempelse og levekår i alle livets faser Oppvekst, dannelse og læring Teknologiske, juridiske og andre samfunnsmessige løsninger for velferdssamfunnet Samiske språk, kultur og livskvalitet Kunst og kultur i seg selv og som element i samfunns- og næringsutvikling Tabell 12 UiTs satsingsområder forts. Samfunnsutvikling og demokratisering Det er avgjørende for samfunnsutvikling og demokratisering at hele befolkningen inkluderes gjennom utdanning, arbeid, innflytelse og tilhørighet. UiT skal være globalt engasjert også gjennom samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner i sør. UiT skal utvikle kunnskap om: Bærekraftig bruk av ressurser Vekst i nord er basert på økende bruk av naturressurser. UiT skal utvikle kunnskap om: Velferdsstatens kompetansebehov og om fremragende profesjonsutdanninger Endring i samfunn og kultur som følge av globalisering og teknologisk, demografisk, sosial, juridisk og økonomisk utvikling Grunnlaget for samarbeid og konflikter i nordområdene Kultur- og identitetsbygging gjennom forskning, formidling og kunst Likestilling i lys av regional, nasjonal og global utvikling 27 Side154 Økonomisk, kulturelt og folkerettslig samspill mellom tradisjonelle og nye næringer Bærekraftig bruk av marine ressurser, herunder fiskeri, havbruk og marin bioteknologi Betingelser for bærekraftig bruk av natur til næringsutvikling Teknologi og naturvitenskap i Nord Fakultetets gjeldende strategidokument har definert følgende satsingsområder Energi, klima og miljø eVitenskap Mineralske ressurser, materialer og bioaktiviteter Maritim, marin, nano-, rom-, bio- og informasjonsteknologi Sikkerhet i nordområdene Fakultets områder, som fremdeles er er aktuelle, lar seg lett forene med UiTs satsingsområder NT-fak kan åpenbart yte vesentlig bidrag på 4 av UiTs satsingsområder. Supplert med allerede valgte tema, gir dette følgende satsingsområder/tema Fakultetets tematiske satsningsområder har fokus på nordområdene, inkludert Arktis, og koplingen mellom matematisk-naturvitenskaplige disipliner og teknologi og koplingen MNTfag og den menneskelige faktor. Satsingsområdene skal utvikles for å understøtte både forsking og utdanning. Fakultetet vil utvikle forskning og utdanning på følgende tematiske områder: XI.1.1. Energi, klima, samfunn og miljø Kunnskap om utviklingen i Arktis er sentral for å forstå globale klimaendringer. NT-fak skal utvikle og spre kunnskap om: XI.1.2. Miljøvennlig, fornybar og fossil energi, samt bruk og håndtering av energi Observasjoner, årsaker og effekter av klimaendringer Overvåkning, årsaker og effekter av miljøendringer Helse velferd og livskvalitet NT-fak skal utvikle kunnskap om XI.1.3. Livsvitenskap, bioaktiviteter og sykdombekjempelse Bærekraftig bruk av ressurser Nye teknologiske løsninger skal videreutvikle grunnlaget for befolkningens velferd i en region med store avstander og et krevende klima. NT-fak skal utvikle kunnskap om: XI.1.4. Naturressurser: mineraler, marine og terrestriske ressurser Teknologi Nye teknologiske løsninger skal videreutvikle grunnlaget for befolkningens velferd i en region med store avstander og et krevende klima. NT-fak skal utvikle kunnskap om: Maritim, marin, helse-, nano-, rom-, bio- og informasjonsteknologi Sikkerhet og beredskap eVitenskap I tillegg vil fakultetet forsatt satse på grunnleggende disiplinorientert forskning og utdanning, både som grunnforskningselement i tematiske prosjekt, men også som disiplinorientert forskning og utdanning på instituttene. Dvs de grunnleggende realfagene, fysikk, kjemi, matematikk,/statistikk, informatikk, geologi og ingeniørvitenskap. Denne kommer til uttrykk i beskrivelsen av gjennomgående mål nedenfor. 28 Side155 Teknologi og naturvitenskap i Nord Det er vanskelig å definere eksplisitte mål for hvert satsingsområde siden valg av konkrete prosjekter vil være avhengig av en rekke faktorer (ref kap VI ) Målene er derfor utformet som felles for satsingsområdene. Fakultetets mål er å M1. M2. være nasjonalt ledende innen minst 6 og internasjonalt ledende Innenfor minst 4 av fakultetets primære satsingsområder styrke forskning og utdanning knyttet til miljøvennlig og fornybar energi XIII.1. Forskning og utvikling Målene er å M3. M4. M5. M6. M7. M8. M9. M10. M11. M12. styrk Phd-utdanningen, bla. ved å etablere nasjonale forskerskoler i tilknytning til store langsiktige prosjekt der fakultetet har ledelsen lede minst 4 og delta i minst 6 større langsiktige prosjekter (SFF 18,SFI19, FME20, KPN21, SFU22, EU23) etablere 2-3 store samarbeidsprosjekt innen satsingsområdene med interne partnere ved UiT knytte eksisterende/etablere studieprogram til forskningsområder der vi er nasjonalt eller internasjonalt ledende øke volumet av eksternt finansiert forskningsvirksomhet til samme nivå som fakultetets grunnbevilgning, noe som innebærer årlig ca. kr. 2 mill. pr. fast vit. ansatt24 øke volumet av forskningsprosjekter i samarbeid med offentlig sektor og næringslivet til 30% av eksternt finansiert forskning. øke volumet av EU prosjekter til 20% av fakultetets eksternfinansiering styrke innovasjon i forskningen, herunder øke antallet ideer med kommersielt potensiale (DOFI25) øke antall robuste forskningsgrupper med kvalitet på høyt internasjonalt nivå som har forskningsproduksjon over nasjonalt snitt for sammenlignbare institusjoner. Etablere teknologisk PhD. -utdanning ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet XIII.2. Utdanning og rekruttering Målene er å M13. M14. M15. Effektivisere ressursbruken i utdanningen ved å redusere emneporteføljen skape fremragende undervisningskvalitet målt i større tilfredshet i studentevalueringer og økt gjennomstrømning. øke kandidatproduksjonen på bachelorgrad med yy % mastergrad med xx % og Phd med zz% 18 SFF: Senter for fremragende forskning SFI: Senter for forskningsdrevet innovasjon 20 FME: Forskningssentre for Miljøvennlig Energi 21 KPN; Kompetanseprosjekter i Næringslivet 22 SFU: Senter for Fremragende Utdanning 23 EU: Forskningsprogrammer finansiert av Den Europeiske Uninon 24 Fast vitenskapelig ansatt: Professor, førsteamanuensis eller fast ansatt forsker 25 DOFI: Disclosure of Invention .Brukt til innmelding av kommersialseringsideer 19 29 Side156 Teknologi og naturvitenskap i Nord M16. M17. M18. M19. M20. M21. M22. øke studiepoengproduksjonen totalt med 50 % og antallet uteksaminerte kandidater med 50% fra 2014-nivå. øke til 2000 studenter fordelt på bachelor- og masterstudenter PhD-studenter og forkursstudenter). øke antall 1. prioritetssøkere til bachelor og integrert master (siv.ing. og lektor) med 50 % fra 2014 nivå øke andelen kvinnelige studenter til minst 40 %. være et av de mest attraktive studiesteder og læringsmiljø for å studere naturvitenskap og teknologi i Norge øke synergi ved etablering av nye studieprogram å være den klart ledende tilbyder av relevant EVU 26i MNT27-fagene i Nord-Norge XIII.3. Formidling og profilering Målene er M23. M24. å øke samfunnets generelle og spesielt ungdoms interesse for realfag og teknologi. at alle institutt skal ha oppslag i riksdekkende media hvert år og oppslag lokalt hver måned. XIII.4. Infrastruktur Målene er å M25. M26. M27. samle IK i ett bygg. realisere 2. byggetrinn av Teknologibygget frigjøre hele Naturfagsbygget til bruk for IG XIII.5. Organisasjon og personell Målene er M28. M29. M30. M31. M32. 26 27 å tilpasse tekniske og administrative tjenester til faglige behov at andelen administrativ/faglig personell skal reduseres med 2% pr. år å videreutvikles kompetansen til instituttledere, bl.a ved gjennomføring av lederopplæring at andelen kvinnelige faglige ansatte skal være minimum 30 % å utvikle et meget godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø EVU: Etter- og videreutdanning MNT: Matematikk, naturvitenskap og teknologi 30 Side157 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2015/469/HRI007 Dato: 03.02.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og 11.02.2015 teknologi Eventuelt - muntlige orienteringssaker til møte 110215 Innstilling til vedtak: Begrunnelse: Følgende saker ble informert om muntlig på møtet: Dekan Morten Hald informerte om: Xxxxx Xxxxx Xxxxx Fakultetsdirektør John Arne Opheim informerte om: Xxxxx Xxxxx Xxxxx Hanne-Rita Richardsen konsulent – hanne-rita.richardsen@uit.no 77 64 40 30 – Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side158 Sak: 6/15
© Copyright 2024