Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet 2015-2017 Samling for skoleeiere, skoleledere, prosjektledere, gruppeledere og veiledere 25.8.15 modul 1, høst 2015 Mette Marit F. Jenssen Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU www.sepu.no Dagens program 1. Hvordan oppnå best resultat i utviklingsprosjektet? 2. Hvor bør vi være nå, og hvor er vi? - Prosjektkoordinator - Implementeringsplaner - Lærergrupper - Gruppeledere - Møteplaner - Veiledere, veiledningsdatoer - Skoleledernettverk Refleksjon i skolegrupper: Hvor er VI i forhold til dette? Hva blir neste skritt for oss, og når skal det tas? 3. Høstens innhold 4. Kartleggingsundersøkelsen Hva, hvorfor, hvordan www.sepu.no Hvordan oppnå best resultat i et utviklingsprosjekt? • Fullan (1992) påpeker at 25% av resultatet på utviklingsarbeidet skyldes den pedagogiske ideen eller tiltaket, mens 75% av resultatet kan knyttes til arbeidet med gjennomføringen i den enkelte skole og i det enkelte klasserom. • Videre er det avgjørende at et utviklingsarbeid foregår systematisk og over tid. Bare på den måten kan det bidra til endring i skolens kultur. Viktig å opprettholde momentum. • Endringsarbeid har en varighet på tre til fem år for å sikre varig endring i praksis (Timperley 2008). • Et av virkemidlene til denne endringen er at lærerne reflekterer sammen i lærergrupper over egen praksis (Hargreaves) og er resultatorienterte (Dufour og Marzano, 2011) www.sepu.no Arbeid i lærergrupper styrker skolens profesjonelle kapital (Hargreaves og Fullan, 2014) • • • • Kompetanse Ferdigheter Holdninger Human kapital Sosial kapital • • • • • Samarbeidende kultur Erfaringsdeling Kommunikasjon Tillit Styrkes av de ulike lærernes humankapital Kollegial kunnskap Beslutnings kapital • • God dømmekraft Kloke og effektive beslutninger • «Den mest effektive måte å styrke beslutningskapitalen sin på, å gjøre det i fellesskap med andre… » (Hargreaves og Fullan, 2014) www.sepu.no Samarbeidende kultur Kollegial kunnskap • I - en samarbeidende kultur råder gjensidighetsforhold mellom sosial og human kapital ønske om å yte ønske om å lære hvordan bli bedre • Kollegial kunnskap utvikler den enkelte lærer og utvikler skolen som helhet www.sepu.no Prosjektets rammer -et bidrag til den samarbeidende kulturen og økt kollegial kunnskap • Formidling og forståelse • Refleksjon • Handling • Evaluering www.sepu.no Metakommunikasjon som redskap for å skape fremdrift • Gruppeleder får et særlig ansvar for å være oppmerksom på utvikling av kommunikasjonsformer som hemmer fremdrift. • Det er mulig å stoppe arbeidet ved bruk av signalet ”time-out” for å benytte metakommunikasjon. • Det innebærer at man snakker om: hvordan man opplever kommunikasjonsformen om hvordan man opplever fremdrift hvordan man kan endre utviklingen av et hemmende kommunikasjonsmønster. www.sepu.no Kollektiv kompetanseutvikling • Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (Hargreaves og Fullan, 2012 ) • Kollektiv kapasitet er mye mer enn summen av enkeltpersonenes kapasitet. Det er et helt annet fenomen, som de fleste reformstrategier overser. Kollektiv kapasitet = Disiplinert samarbeid (Fullan, 2014) www.sepu.no «Sammen blir vi sterkere og får større kapasitet» «Med tillit våger vi mer» www.sepu.no Hvor bør vi være nå, pr. august 2015? www.sepu.no Implementeringsarbeidet • Informasjon og tydelighet • 1. 2. 3. Implementeringsplanen bør være på plass: Forutsigbarhet skaper motivasjon Motivasjon bidrar til innsats Gjennom erfaringer skapes holdninger • Tydelige og konkret på rammer, innhold og forventninger • Presenteres eksplisitt av ledelse, sikre at alle lærere nås. www.sepu.no Skolens prosjektleder/koordinator • Bør være på plass, og sørge for: • Lage et eget rom for prosjektet på skolens læringsplattform og legge ut informasjon som kommer fra prosjektleder og SePU • Opprette en egen mappe for hver lærergruppe • Praktisk organisering på egen skole (møterom, møteplaner osv) • Støtte gruppene i deres arbeid • Støtte gruppelederne i deres rolle gjennom nettverksmøter • Kalle inn til møter og lede skolens prosjektgruppe • Koordinere veiledning med PP-tjenesten • Være et bindeledd mellom SePU/Haugalandsløftet og egen skole • Administrere kartleggingsundersøkelsen www.sepu.no Lærergruppene • 5-7 lærere pr. gruppe, sammensatt på tvers av allerede etablerte team • Fast gruppeleder • Møtene berammet jfr. Implementeringsplanen - Annenhver uke. 3 før høstferien, + ytterligere 4-5 før jul. Videre møter for vårhalvåret annenhver uke. • Modultekst leses av alle før første møte • Evaluering www.sepu.no Gruppeleder • Sørge for å innhente informasjon på skolens læringsplattform • Lede lærergruppemøtene og sørge for fremdrift • Sørge for at det skrives referater fra møtene som legges inn på Fronter, og at innleveringsoppgavene sendes til veileder (evt. via prosjektkoordinator) • Delta på møtene med skolens prosjektgruppe • Være et bindeledd mellom lærergruppen og skolens prosjektgruppe/skoleledelsen www.sepu.no Veiledning • Veiledning til lærergruppene: - Veiledere fra PP-tjenesten er på plass - Veiledningsmøter berammet • Tilbakemelding på skriftlig oppgave • Pedagogisk samtale med gruppene i etterkant av skriftlig tilbakemelding www.sepu.no Veiledere fra PP-tjenesten • • • • • • Hver skole er tildelt sin(e) veileder(e) som skal: Delta på forelesninger og nettverk Sette seg godt inn i modultekster og fagmateriell Delta i skolenes prosjektgruppe Koordinere veiledning med skolenes prosjektledere Veilederne skal gjennomføre skriftlig og muntlig veiledning med lærergruppene minimum to ganger i semesteret. Først skriftlig, og deretter muntlig med besøk hos gruppene. • Veiledning som pedagogisk samtale, refleksjonspartnere • Kompetanseheving for både skole og PPT www.sepu.no Speed- prosjektet, Lillehammer Lærer Utvikling 13-15 www.sepu.no Skoleledernettverk • Gruppene etablert, 2 grupper • Møter berammet, minimum 6 timer til møtetid hvert semester • Modultekst leses av alle før første møte www.sepu.no Skoleleder • Velge en prosjektkoordinator (innen 28.4.2015), sette sammen lærergrupper og velge gruppeledere (innen 20.06.2015). • Utarbeide en implementeringsplan • Jobbe for å forankre prosjektet blant skolens ansatte • Tilrettelegge for prosjektet på egen skole ved blant annet å sette av minimum en time annenhver uke av fellestiden til prosjektarbeidet og legge til rette for gjennomføring av kartleggingsundersøkelse og observasjon. Rydde tid! • Sørge for at ledelsen viser lojalitet og støtter sine ansatte i arbeidet. Prioriterer prosjektet, unngå konkurrerende prosjekter. • Delta på fagdagene og i nettverksgruppene • Delta på møter i skolens prosjektgruppe • Skaffe seg innblikk i arbeidet i lærergruppene www.sepu.no Skoleeier • • • • • Involvere seg i arbeid med målsettinger og resultatoppfølging Være informert og holde seg oppdatert i forhold til prosjektet Støtte skoleleder i å planlegge og gjennomføre utviklingsarbeidet Prosjektet som fast punkt på nettverksmøtene Forberede og gjennomføre spredning for de andre skolene i kommunen www.sepu.no Høsten 2015 www.sepu.no Implementering 2015- 2017 Høst 2015 Moduler lærergrupper Moduler ledergrupper Støttende relasjoner til alle elever Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur Vår 2016 Pedagogisk analyse Bruk av kartleggingsresultater i utviklingsarbeid Høst 2016 Vår 2017 Forventning, mestring og Utvikling av lærernes ferdigheter i motivasjon analyse og tiltaksutvikling. En god og støttende læringskultur Institusjonalisering, videreføring av arbeidet ved skolene etter prosjektets avslutning. www.sepu.no Høstens innhold • Modul 1, Støttende relasjoner www.sepu.no Plan for gruppemøtene • Modultekst 1 leses av alle før første møte • Møte 1-3 Refleksjon Gruppene arbeider med refleksjonsoppgavene og innleveringsoppgaven • Møte 4 t.o.m november: Vurdering og Utvikling av egen praksis. Alle skal vurdere og arbeide med utvikling av egen praksis og bruke kollegabasert observasjon som en del av dette arbeidet. Veiledning: Tilbakemelding på skriftlig innlevering, møter ute på skolene www.sepu.no Møtene 1. møte: Forventningsavklaringer, klasseledelse og støttende relasjoner til alle elever, kollegastøtte • Hva forventer jeg av eget bidrag inn i gruppa? • Hva ønsker jeg at de andre i gruppa skal bidra med? • Hva forventer jeg at arbeidet i gruppa skal lede til? Refleksjonsspørsmål: • I hvilken grad vil dere beskrive dere selv som ledere av elevenes læring? • I hvilken grad er læreren ansvarlig for elevenes trivsel, innsats og læringsutbytte? • Hvilke positive erfaringer har dere med å bruke kollegastøtte i arbeide med å håndtere utfordringer som klasseleder? 2. møte: En støttende relasjon til hver enkelt elev Refleksjonsspørsmål: • Hvordan vil dere beskrive deres sosiale relasjoner til elevene i klassen? • Hvordan vil dere beskrive deres faglige relasjoner til elevene i klassen? • Hvordan tror dere elevene i klassen vil beskrive sine sosiale og faglige relasjoner til dere? • Hvilke faktorer i læringsmiljøet ligger til grunn for og påvirker relasjonene dere beskriver? www.sepu.no 3. møte: Lærerens ansvar for relasjonen, tillit og respekt, se den enkelte elev, anerkjennelse Refleksjonsspørsmål: • Ta utgangspunkt i erfaringer dere har hvor dere som klasseledere har tatt initiativ for å styrke en utfordrende relasjon (faglig eller sosial) til elever. • Beskriv hvilke faktorer som påvirket denne krevende situasjonen. • På hvilken måte bidro dere for å bygge tillit og sørge for å imøtekomme elevens behov for anerkjennelse og respekt? Fra og med 4. møte: Vurdering og utvikling av egen praksis Konkretisere teori om klasseledelse Knytte teori om klasseledelse til egen undervisningspraksis • • • • • Vurdering av egen praksis, skjema Valg av individuelt utviklingsområde, deling i lærergrupper, refleksjon knyttet til forskningsbasert kunnskap, utarbeiding av tiltak «Utvikling av egen praksis», skjema Arbeid individuelt (logg, observasjon etc.) Evaluering www.sepu.no Innleveringsoppgave for lærere (innen 16.10) «Ta utgangspunkt i relasjoner til elevgrupper som dere ønsker å forbedre • • • Lag en beskrivelse av hvordan dere opplever relasjonene nå. (Hvordan kommer relasjonene til uttrykk i atferd, språk og følelser?) Reflekter over hvilke faktorer i læringsmiljøet som påvirker relasjonene mellom lærere og elever, og prioriter tre faktorer som dere skal arbeide for å endre. I innleveringen skal dere beskrive de tre faktorene og begrunne hvorfor disse er prioritert. Drøft og beskriv hvilke tiltak dere vil arbeide med. Begrunn tiltakene i forskning. Viktig! Gjennomfør en evaluering knyttet til om relasjonene har endret seg som følge av tiltakene. Evalueringen bør gjennomføres i lærergruppene når tiltakene har vært gjennomført i to til fire uker.» www.sepu.no Skoleledergruppene Modul 1, Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur Refleksjonsoppgaver: • • • • • • • • • • Hvilke former for samarbeidskultur er mest framtredende ved deres skoler? Hvordan kommer dette til uttrykk i daglig arbeid? På hvilken måte er dere som skoleledere med å påvirke samarbeidskulturen? Hvordan vil dere utvikle samarbeidskulturen ved egen skole gjennom arbeidet med prosjektet? Hvordan har dere arbeidet for å skape rom for felles tid til utviklingsarbeidet ved egen skole? Hva må dere gjøre gjennom prosjektperioden for å skjerme tid til utviklingsarbeidet? Hvordan har arbeidet med initiering av prosjektet foregått ved skolene? Hva kan dere gjøre for å videreutvikle lærernes engasjement i prosjektet? Hvilke elementer har dere tatt inn i implementeringsplanen for dette prosjektet? Etter å ha fått innsikt i hverandres implementeringsplaner, hvilke justeringer vil dere gjøre i deres egne planer? www.sepu.no Innleveringsoppgave som leveres skriftlig til veileder (SePU): «Skoleleders rolle er helt avgjørende for et vellykket utviklingsprosjekt. • Hvordan vil dere som skoleledere følge opp prosjektet for å sikre best mulig utbytte for lærere og elever? • Ta utgangspunkt i refleksjonsoppgavene og konkretiser tiltak som dere vil gjennomføre.» www.sepu.no Kartleggingsundersøkelsen Innovasjons- og forbedringsarbeid i skolen • Målet med et utviklingsarbeid i skolen er å endre og utvikle lærerens praksis i klasserommet slik at elevene skal oppnå et så godt læringsutbytte som mulig, både faglig og sosialt (Fullan, 2001). • Om skoler skal få fullt utbytte av et endringsarbeid er det nødvendig med systematiske evalueringer (Ertesvåg, 2012). www.sepu.no For hvem? • Haugalandet • Kommunen • Skolen • Eleven - IKKE for oss på SePU! Resultatene som utgangspunkt for videre arbeid på alle nivå! www.sepu.no Resultatene i kartleggingsundersøkelsen • Den enkelte skoles resultat evalueres opp mot snittet av alle skolenes skåre i samme undersøkelse på T1 (=nasjonalt snitt). • I nettportalen kan den enkelte skole vurdere sitt gjennomsnittsresultat på: - Enkeltspørsmål Fokusområder • Disse kan igjen vurderes på: - Kommunenivå Skolenivå Trinn (ungdomstrinn – mellomtrinn - småskole) Klassetrinn (eks 6.trinn) Klasse (6 a) • Bakgrunnsvariabler: kjønn www.sepu.no Hvordan kan skolene bruke resultatene? • De kan: - Ta tak i de områdene de ønsker å gjøre noe med eller de områdene de ønsker å opprettholde. - Drøfte HVORFOR de skårer på denne måten ved å finne frem til mulige faktorer som opprettholder denne situasjonen. - Beskrive HVILKE TILTAK som kan gjennomføres for å forbedre situasjonen innen de områdene man skårer lavest, og hvilke tiltak som trengs for å opprettholde eller forbedre situasjonen der man skårer høyest. - Bruke resultatene som en del av informasjonsinnhentingen, eller som bakgrunn for valg av problemformulering i lærergruppene. www.sepu.no Kartleggingstidspunkter • Første kartlegging (T1) ved oppstart (uke 43). For å vise et bilde av situasjonen før utviklingsarbeidet starter. Velge områder som kan være aktuelle å jobbe med. • Videre kartleggingstidspunkter (T2, T3 osv.) For å se den endringen/utviklingen som har vært. Få kunnskap om områder som det bør jobbes videre med. www.sepu.no Informasjon • Svært viktig med god informasjon! - Til lærere - Til elever - Til foreldre • God informasjon skaper trygghet, ærlige svar og høy svarprosent www.sepu.no SPØRRESKJEMAENE www.sepu.no Sammenlignet med andre kartlegginger som f.eks. nasjonale prøver og elevundersøkelsen • Favner bredere og dypere, kartlegger forbedring/endring ved T1 og T2 • Alle trinn, • Elevvurdert • lærervurdert • Kontaktlærers vurdering av elevens sosiale kompetanse • Foreldreskjema kan bli aktuelt å tilby. Vil da omhandle informasjon, dialog og medvirkning. Forutsetter oppstart av prosjekt i Hedmark. www.sepu.no Fra enkeltspørsmål til faktor eller fokusområde • Faktoren trivsel består av disse spørsmålene: Jeg liker vanligvis å gå på skolen. Jeg synes det er viktig å gå på skolen for å lære. Jeg synes ofte det er kjedelig i timerne. (V) Det er viktigt for meg at få gode karakterer. Jeg liker meg godt i klassen. Jeg liker meg godt i friminuttene. Jeg blir ofte mobbet og plaget av andre elever. (V) Svaralternativer: JA = 4 ja= 3 nei = 2 NEI = 1 www.sepu.no Høy skåre = positivt Elevskjema 1 – 4 (PS! kan benytte Ipad) Elevenes opplevelse av: • Trivsel (hva jeg synes om å gå på skolen) • Atferd (Hvordan jeg oppfører meg på skolen) Jeg plager ikke/erter ikke andre elever på skolen Jeg blir ikke sint når jeg er på skolen Svaralternativer: www.sepu.no • Relasjoner lærer – elev elev – elev Elevskjema 5 - 10 Elevenes opplevelse av: • Trivsel (hva jeg synes om å gå på skolen) • Relasjoner lærer – elev elev – elev ‒ Læringskultur ‒ Sosialt miljø • Atferd (Hvordan jeg er på skolen) undervisnings- og læringshemmende atferd sosial isolasjon utagering alvorlige atferdsproblemer • Undervisning Matematikkundervisningen Hjelp med lekser Individuelt arbeid Norskundervisningen Opplevelse av norsklæreren • Bruk av datamaskin www.sepu.no Lærerskjema • Læreres opplevelse av: • Skolekulturen/Miljøet i skolen Egen trivsel Samarbeid med andre Relasjoner til elevene Det fysiske miljøet • Tilbud om spesialundervisning Behandles KUN som enkeltspørsmål • Samarbeid med PP-tjenesten • Behov for spesialundervisning Gis ut fra elevenes behov Gis ut fra omgivelsenes behov www.sepu.no Kontaktlærerskjema Kontaktlærers vurdering av: • Elevens sosial kompetanse (sosiale ferdigheter) tilpasning til skolen normer selvkontroll selvhevdelse empati og rettferdighet • Elevens motivasjon og arbeidsinnsats • Skolefaglige prestasjoner www.sepu.no Resultatene • Resultatene vises ut fra en 500 poeng skala, der 500 alltid er gjennomsnittet for de skolene det sammenlignes med. • Dette er en rent teknisk regneoperasjon som gjør det lettere å vurdere sterke og svake områder, enn bare å bruke gjennomsnittstall. • I denne beregningen er en forskjell på ett standardavvik det samme som 100 poeng. • Ved å uttrykke forskjeller på denne måten, tar vi hensyn til både gjennomsnittsresultater og spredningen i målingene. • Dette gir et mer eksakt mål på forskjeller, enn kun å se på gjennomsnitt. • På denne måten får vi et mer entydig og sammenlignbart bilde av ulike forskjeller i datamaterialet. www.sepu.no Lesing av resultater • • • Hvilke områder skårer best og dårligst? - Hva kan det bety? Let etter mønstre i skolens skåre, se på ulike områder der skolen skårer lavt eller høyt - Hvorfor er det slik? Hva kan dette bety? Vær oppmerksom på mulige feilkilder www.sepu.no www.sepu.no Hva og til hvem og hvordan presenteres resultater? • • • • • • • • Drøfting i prosjektgruppa (først) lærergrupper/pedagogisk utvalg Teamsamtaler Plenum / Personalmøtet Medarbeidersamtale Foreldremøter Møte mellom skoleeier og skoleledelse Elevråd Tenk nøye gjennom HVA som presenteres og HVORDAN! Vær særlig varsom dersom der det er små klasser eller få lærere! (Små svargrupper –store utslag) Vær varsom med å presentere enkeltklasser i plenum! Dialog www.sepu.no www.sepu.no www.sepu.no
© Copyright 2024