JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett * Folkerett
JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett – Folkerett Forelesning # 5, 23. september 2015 Kjetil Mujezinović Larsen Læringskravene Studenten skal ha god forståelse av: • Folkerettens karakter, med særlig vekt på likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten • Folkerettens kilder og metode, herunder • Traktater: • Forhandling, inngåelse, gyldighet og endring • Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsområder, slik som internasjonale menneskerettigheter • Konflikt mellom og harmonisering av traktater • Traktatbrudd • Folkerettslig sedvanerett • Generelle rettsprinsipper • Folkerettens subjekter • Stater, med særlig vekt på opprettelse og oppløsning av stater, statsterritoriet og havområdene, statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsutøvelse (jurisdiksjon) og immunitet • Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN - herunder om hva som skal anses som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll • Individenes stilling i folkeretten • Internasjonale domstolers domsmyndighet og prosedyre, særlig Den internasjonale domstol (ICJ) • Staters ansvar ved brudd på folkeretten Studenten skal ha kjennskap til: • Verdens handelsorganisasjon (WTO), Europarådet, NATO og de folkerettslige sidene ved EU, EFTA og EØSorganene • Krigens folkerett Opplegget for forelesningen …eksemplifisert med forbudet mot bruk avMål: makt Internasjonale (mellomstatlige) med særligfor vektå på FN hvordan - herunderutvalgte, om hva som skal anses • Bruke sentraleorganisasjoner, folkerettslige kilder vise som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og sentrale regler i folkeretten skal forstås, sett i lys av det dere har konstitusjonell kontroll lært om tolkning og metode Individenes stilling i folkeretten • Gi grunnlag for forståelse av folkeretten som et system som omfatter både stater, internasjonale organisasjoner og individer • Gi dere grunnlag for å forstå pensumlitteraturen for de konkrete temaene: Ruud/Ulfstein kap. 6.3, 6.5, 11, 12 og 14 Krigens folkerett Hva er en internasjonal organisasjon? FN Struktur og kompetanse Kontroll INTERNASJONALE ORGANISASJONER Kap. 6.3 og 12 Hva er en internasjonal organisasjon? Mellomstatlige organisasjoner Ikke-statlige organisasjoner DARIO ART. 2(A): “international organization” means an organization established by a treaty or other instrument Multinasjonale selskaper governed by international law and possessing its own international legal personality. Subjektiv teori: Statenes vilje Objektiv teori: Objektive kriterier Intern: Overfor medlemmene Ekstern: Overfor tredjeparter FN • Etablert i 1945 • Formål, art. 1 – påvirker tolkningen av paktens bestemmelser – Internasjonal fred og sikkerhet – Fremme menneskerettighetene • Prinsipper, art. 2 – – – – – Suveren likhet Lojalitetsplikt overfor FN Fredelig bileggelse av tvister Maktforbud Intervensjonsforbud Generalforsamlingen Art. 7 Sikkerhetsrådet Generalsekretæren Haagdomstolen OHCHR Menneskerettsrådet Generalforsamlingen Art. 10 Art. 12 Art. 13 Alt er mulig… «May discuss any questions or any matters within the scope of the present Charter» «shall … make recommendations» for å fremme internasjonalt samarbeid og for å bidra til virkeliggjøring av menneskerettigheter Sikkerhetsrådet • Fem faste og ti ikke-faste medlemmer – USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike • Vedtak fattes med 9 av 15 stemmer • Vetorett i alle ikke-prosedyremessige spørsmål – Avståelse er ikke veto – Bør Sikkerhetsrådet reformeres? • Hovedansvar for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, art. 24 – Ikke antitetisk: Implied powers Sikkerhetsrådet • Treffer vedtak som er bindende for statene, art. 25 • Tiltakende lovgivningsfunksjon? Res. 1373 (2001) og res. 1540 (2004) • Kapittel VI: Fredelig bileggelse av tvister • Kapittel VII: Maktbruk • Ingen reell overprøving eller kontroll • Immunitet fra nasjonal og internasjonal rettsforfølgning • FN-paktens art. 103: Ved motstrid med andre internasjonale regler går FN-pakten foran Statssuverenitet som en del av det videre INTERVENSJONSFORBUDET Friendly Relations-erklæringen Forbud mot tvang/innblanding FN-pakten art. 2.7 FORBUDET MOT BRUK AV MAKT Kap. 11 Jus ad bellum Jus in bello = regler før krig = regler i krig Internasjonal humanitærrett Maktforbudets historikk • • • • • • Rettferdig krig Westfaler-freden 1648 Haagkonvensjonene 1907 Folkeforbundspakten 1919 Briand-Kelloggpakten 1928 FN-pakten 1945 FN-pakten artikkel 2.4 Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål. • FN-pakten 1945 Nicaragua-saken, avsn. 195 To unntak fra maktforbudet Nr. 1: Selvforsvar FN-PAKTENS ARTIKKEL 51: Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Tiltak som etbegrensninger medlem treffer under utøvelsen av denne rett til selvforsvar skal Andre i sedvaneretten: Ulovlig innblanding i andre staters indre anliggender • Umiddelbarhet øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet og skal ikke på noen måte innvirke på • Nødvendighet Sikkerhetsrådets myndighet eller plikt etter denne Pakt til når som helst å treffe • Proporsjonalitet Væpnet angrep, art. 51 slike tiltak som det finner nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Bruk av makt, art. 2.4 Intervensjon, art. 2.7 + sedvanerett To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Kap. 12.2.6.5 Art. 39, 41, 42 Artikkel 39. Sikkerhetsrådet skal fastslå om det foreligger noen trussel mot freden, fredsbrudd eller angrepshandling, og skal vedta anbefalinger eller gjøre vedtak om hvilke tiltak som skal treffes i henhold til artiklene 41 og 42 for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Sml. art. 2.7 To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Artikkel 41. Sikkerhetsrådet kan avgjøre hvilke tiltak, som ikke innbefatter bruk av væpnet makt, som skal treffes for å sette i verk dets vedtak, og det kan oppfordre de Forente Nasjoners medlemmer til å gjennomføre slike tiltak. Disse kan omfatte hel eller delvis avbrytelse av økonomisk samkvem, av forbindelse pr jernbane, sjø, luft, post, telegraf, radio eller på; annen måte og brudd på de diplomatiske forbindelser. To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Artikkel 42. Skulle Sikkerhetsrådet mene at de tiltak som omhandles i artikkel 41 vil bli utilstrekkelige, eller at de har vist seg utilstrekkelige, kan det treffes slike tiltak ved stridskrefter i luften, til lands og til sjøs som måtte være nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Slike tiltak kan innbefatte demonstrasjoner, blokade og andre operasjoner av de Forente Nasjoners medlemmers stridskrefter i luften, til lands og til sjøs. To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd • Begrensning? • Kravet om «internasjonal» fred og sikkerhet • Utviklingen i retning av at grove menneskerettighetsbrudd er tilstrekkelig grunnlag for å utløse Sikkerhetsrådets kompetanse Hvilken rolle har MR spilt i Sikkerhetsrådet? 1945 - 1989 Sovende periode 1989 - 1995 Oppvåkningsperiode 1995 - 1998 Aktiv periode 1998 - i dag Selvsikker periode Grove menneskerettsbrudd har vokst frem som en uavhengig og tilstrekkelig begrunnelse for å utøve kompetanse Menneskerettsfunksjoner og -ansvar inkluderes i mandatene til fredsoperasjoner Tre To unntak fra maktforbudet? maktforbudet Humanitær intervensjon • Kan det iverksettes militær maktbruk mot en stat for å forhindre grove menneskerettsbrudd? • Forhistorie: Rettferdig krig • Humanitær intervensjon med og uten FN-mandat • Kosovo 1999 – men lang forhistorie • Lovlig? Ulovlig, men legitimt? Ulovlig og illegitimt? • Argumentet om Sikkerhetsrådets passivitet Humanitær intervensjon Responsibility to Protect (R2P) • Utviklet i kjølvannet av Kosovo-krigen • «Tre pilarer, fire forbrytelser» • «Responsibility to protect», «reponsibility to assist» og «responsibility to react» • Forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, folkemord, etnisk rensing MR IHR Individer som rettighetssubjekter MR IHR Individer som plikt-/ansvarssubjekter Individer som objekter Tradisjonelt utgangspunkt: Statene er de eneste folkerettssubjektene INDIVIDER I FOLKERETTEN Kap. 6.5 ICL Individer som rettighetssubjekter Individer som plikt-/ansvarssubjekter KRIGENS FOLKERETT Kap. 14 Jus ad bellum og jus in bello Ingen direkte sammenheng: • Brudd på jus ad bellum rettferdiggjør ikke brudd på jus in bello, eller omvendt • Brudd på jus ad bellum innebærer ikke brudd på jus in bello, eller omvendt Jus ad bellum • Angir når bruk av makt er tillatt mot en annen stat • Maktforbudet i FN-pakten art. 2.4 • ICC-statuttene: “Crime of aggression” • To eller tre unntak Jus in bello • Regler om oppførsel i væpnet konflikt • Beskyttelse av sivile og av individer hors de combat • Beskyttelse av stridende • Midler og metoder for krigføring • Forholdet til nøytrale stater Hovedkilder i IHR Konvensjoner Internasjonal sedvanerett «Genève-retten» «Haag-retten» Hovedsakelig Hovedsakeligregler reglerom midler og ommetoder beskyttelse for krigføring •• • • • • • •• • • St. 1868 DePetersburg-erklæringen fire Genèvekonvensjonene (1949) Haagkonvensjonene 1899 ogpå 1907 1. Sårede og syke soldater land Gassprotokollen 1925 2. Sårede og syke soldater til sjøs NPT (ikke-spredning av atomvåpen) 1968 3. Krigsfanger Biologiske våpen 1972 4. Beskyttelse av sivile, og regler om okkupasjon Visse konvensjonelle våpen (CCW) 1980 «Haag-retten» De to«Genève-retten» tilleggsprotokollene (1977) Kjemiske våpen 1993 1. Internasjonale væpnede konflikter Anti-personellminer (landminer) 1997 Klasevåpen 2008 2. Ikke-internasjonale væpnede konflikter IHRs virkeområde Personlig virkeområde Tidsmessig virkeområde Materielt virkeområde Territorielt virkeområde • Internasjonale væpnede konflikter og okkupasjon • Ikke-internasjonale konflikter (to kategorier) • Uroligheter, opprør osv. som ikke utgjør væpnet konflikt • Fred Materielt virkeområde • Internasjonale væpnede konflikter og okkupasjon GK I-IV Felles artikkel 2 Når en stats væpnede styrker bruker makt mot en annen stat In addition to the provisions which shall be implemented in peacetime, the present Convention shall apply to all cases of declared war or of any other armed conflict which may arise between two or more of the High Contracting Parties, even if the state of war is not recognized by one of them. The Convention shall also apply to all cases of partial or total occupation of the territory of a High Contracting Party, even if the said occupation meets with no armed resistance. NIAC # 1: Borgerkrig • Ikke-internasjonale væpnede konflikter TP II GC CA3 NIAC # 2: Andre interne konflikter • Krav om «protracted armed violence» • Forskjellen ligger i den ikke-statlige væpnede gruppens territorielle kontroll og grad av organisering Militær nødvendighet vs. humanitet • De mest grunnleggende prinsippene i krigens folkerett • Alle skrevne normer i krigens folkerett er utformet ut fra en balanse mellom dem • Martens-klausulen Forbudet mot unødvendig lidelse • En konkretisering av prinsippet om militær nødvendighet • Et angrep er ulovlig hvis det påfører stridende en unødvendig lidelse • Et førende prinsipp bak mange våpenkonvensjoner, men forbyr også en del våpen som ikke er uttrykkelig forbudt ellers Distinksjonsprinsippet • Angrep kan bare iverksettes mot militære mål • Stridende må til enhver til skille mellom stridende og sivile • Stridende plikter å distingvere seg fra sivile Proporsjonalitetsprinsippet • Et strengt proporsjonalitetskrav som beskytter sivile • Et angrep mot et militært mål er bare lovlig hvis de forventede sivile tapene ikke er «excessive» i forhold til den forventede militære gevinsten Takk for meg! Kjetil Mujezinović Larsen Tlf 22 84 20 83 E-post k.m.larsen@nchr.uio.no
© Copyright 2024