Les mer → PDF
Gruppetilbud for unge voksne med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming, HAVO Lassa ved SUS Identitet/Selvbilde/seksualitet v/Ole Jan Hustøl vernepleier, HAVO Lassa, Voksenhabilitering ved Stavanger Universitetssjukehus Behandlingsforløp: GRUPPEBASERT TILBUD Bakgrunn for gruppetilbud: Gruppetilbud for ungdommer med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming HAVO har i flere år drevet «Mestringskurs» for ungdommer med lærevansker og lett utviklingshemming. Utfordringer gjelder ofte overgangen fra ungdom til voksen, mangel på sosial kompetanse, å takle følelser og manglende mestring av hverdagen. HAVO arrangerer ett gruppetilbud i året der innholdet varierer ut i fra sammensetning av gruppen. Mål for gruppetilbud: Arrangeres av Habiliteringstjenesten for voksne, HAVO Bevisstgjøring av egen identitet og bli tryggere på seg selv og omgivelsene Bli bedre i stand til å ta egne avgjørelser Øke sosial kompetanse Øke kunnskap om tema som er viktig i overgang fra ungdom til voksen Utveksle erfaringer med andre i samme situasjon Målgruppe: Målgruppen er personer med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming i alderen 16 – 25 år som er: Motivert å delta Ønsker å treffe andre i liknende situasjon Ønsker å lære om hvordan å takle utfordringer i hverdagen 1. INFORMASJON OM GRUPPEBASERT TILBUD Bakgrunn for gruppetilbudet Mål for gruppetilbudet Målgruppe Innhold i gruppetilbudet Rammer for gruppetilbudet Informasjon om lokaler der gruppesamlingene skal gjennomføres Kort informasjon om de forskjellige tema i gruppetilbudet Informasjon om pasientreiser 2. INFORMASJON FRA PASIENTEN Hvor fikk pasienten informasjon om gruppetilbudet? Hvorfor er det aktuelt med gruppetilbudet? Er pasienten motivert til å delta på et gruppetilbud? Bosted Familieforhold Skole/praksis/arbeid Sosial fungering/vennskap og relasjoner Kommunikasjon Interesser og fritids aktiviteter Utfordringer som pasienter opplever i hverdagen Særinteresser og sterke sider Mobilitet/bruk av offentlig transport og liknende. Kontakt med kommunalt hjelpeapparat (koordinator, IP, ansvarsgruppe, støttekontakt, fritidskontakt, forskjellige fritids aktiviteter og annet). Allergier, diett og eventuelt annet som det må tas hensyn til Telefon nummer til pasienten og eventuelt andre kontakt personer Dato Tema Pause Tema Dag 1 Torsdag 04.09.2014 Kl. 10.00 – 14.00 Velkommen Presentasjonsrunde Lage regler Forventninger/mål Lunsj 11.30 – 12.30 Bowling på Mariero Dag 2 Torsdag 11.09.2014 Kl. 10.00 – 14.00 Vennskap og relasjoner Lunsj 11.30 – 12.30 Forelskelse og seksualitet Dag 3 Torsdag 18.09.2014 Kl. 10.00 – 14.00 Moralsk resonnering Drøfting av et dilemma. Lunsj 11.30 – 12.30 Sinne og aggresjon Dag 4 Torsdag 02.10.2014 Kl. 10.00 – 14.00 Hva betyr det å ha lærevansker eller lett utviklingshemming Lunsj 11.30 – 12.30 Overgang fra ungdom til voksen Lunsj 11.30 – 12.30 Sosial ferdighetstrening. Rollespill og aktiviteter Dag 5 Torsdag 16.10.2014 Kl. 10.00 – 14.00 Åpne og skjulte regler i sosiale situasjoner Dag 6 Torsdag 23.10.2014 Kl. 10.00 – 14.00 Rettigheter i forhold til bolig, arbeid, fritid Dag 7 Torsdag 30.10.2014 Kl. 10.00 – 14.00 Seksualitet/ hvor går dine grenser Evt. Lunsj 11.30 – 12.30 Sovn Lunsj 11.30 – 12.30 Evaluering og avslutning Utdeling av materiell og kursbevis EVALUERINGSSKJEMA FOR GRUPPEBASERT TILBUD – GENERELLE LÆREVANSKER ELLER LETT UTVIKLINGSHEMMING Sett kryss! 2. 3. SAMLING Overgang fra ungdom til voksen Ninjakoll-DVD Lunsj/pause Forelskelse og seksualitet. Hvor går grensene? Besøk av SMISO. SAMLING Hva betyr det å ha lærevansker eller lett utviklingshemming? Ninjakoll-DVD Lunsj/pause Vennskap og Veldig kjekt Litt kjekt Kjedelig Kommentarer Stavanger Universitetssykehus Helse Stavanger HF Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Lassa Habiliteringstjenesten for voksne KURSBEVIS Navn Etternavn har deltatt på psykoedukativt gruppetilbud for personer med lærevansker eller lett utviklingshemming høsten 2015 Gruppetilbud med varighet på 7 dager ( ca. 28 t ) Gjennomgang av følgende emner: Overgang fra ungdom til voksen Arbeidslivet Forelskelse og seksualitet Hva betyr det å ha lærevansker eller lett utviklingshemming Å gjenkjenne følelser Vennskap og relasjoner Trening på sosiale ferdigheter Regler og normer for sosial samhandling Bakgrunnsvariabler Organisatoriske vansker /Hvordan fungerer hjernen Moralsk resonnering Å leve med skjult funksjonshemming Kursledere: økjlkjkljlkOle Jan Hustøl Gunvor Helle Eiane Seksualitet? Retten til seksualitet er ikke knyttet til grad av funksjonshemming. Seksualitet er et omfattende og komplekst teoretisk emne. I og med at begrepet seksualitet brukes på ulike måter kan det være hensiktsmessig å tydeliggjøre at seksualitet for personer med utviklingshemning dreier seg om noe langt mer enn seksuell aktivitet. WHO sin definisjon «Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet; mann, kvinne og barn. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i den energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet, den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker." ( WHO 1986) Selvbilde og selvtillit ART er i hovedsak bygd på tre kompenenter Trening av sosiale ferdigheter Trening av sinnekontroll Trening av moralsk resonnering Sosiale ferdigheter En metode for å lære mellommenneskelige ferdigheter og aggresjonshåndtering. Deltakeren skal utvikle ferdigheter til å mestre og ta i bruk hensiktsmessige sosiale responser i aktuelle sitasjoner. Sosial ferdighetstrening Å kunne velge rett atferd i ulike sosiale situasjoner Eksempel Å be om unnskyldning Å høre etter Å be om hjelp Å starte en samtale Å gi et kompliment Det er mer 50 ulike sosiale ferdigher i ART programmet. Sinnekontroll En metode for å identifisere eksterne sinneutløsere, sine egne sinnesignaler og ta i bruk teknikker for å dempe sitt sinne. Deltakeren skal kunne gjennom kognitive restruktureringsstrategier erstatte irrasjonelle tankemønstre med en mer normalisert situasjonsforståelse. Sinnekontroll Timene i sinnekontroll skal lære deltakerne å kjenne seg selv ifht de ulike elementene i sinnesyklusen, og deretter kunne velge å bruke alternativ til aggresjon. Hva førte til hendelsen- hva gjorde jeg- hva skjedde senere. (læren om konsekvens tenkning) ”Det er lett å bli sint, men det er vanskelig å bli sint på rett person, for rett ting, ved rett anledning og på rett måte.” -Aristoteles Moralsk ressonering Å lede deltakerne i en prosess mot en større grad av sosial hensynstaking og moralsk resonnement. ”Hvordan et barn resonnerer har betydning for hvordan man handler.” (Goldstein 1999) Affekttoleranse Tåle at følelsen virker i kroppen. Hvordan er det å være meg i denne situasjonen? Hva gjør følelsen med meg? Hva gjør du med følelsen? Hva er styrken på følelsen? Holde på følelser/ikke agere følelsene. Emosjonell ekspressivitet Hva er følelsens uttrykksmåte? Hvordan uttrykker jeg at jeg sint for eksempel? Hva kan andre se? Hva tror du at sender ut? Affektbevissthet Følelser er viktige budgivere, de kommer med en sentral beskjed til oss. 12 sentrale og adskilte følelser: Interesse, glede, ømhet/hengivenhet Angst, tristhet Fiendtlighetstriade: sinne, avsky og forakt Skam, skyld, misunnelse Overraskelse er kommet inn som den tolvte følelsen. NB! Ta følelser på alvor. Det en ikke gjør noe med, gjør noe med en. Følelser på ville veier kan overmanne noen og en hver.
© Copyright 2024