1. No category

Innhold:
1. Informasjon om barnehagen
2. Årsplanens formål
3. Faglig innhold
3.1.
3.2.
3.3.
3.4.
3.5.
3.6.
3.7.
3.8.
3.9.
4. Fagområdene
4.1.
4.2.
4.3.
4.4.
4.5.
4.6.
4.7.
ULNA AS overordnet satsningsområde
Kommunens/ bydelens satsningsområde
Barnehagens hovedmål……………………………
Omsorg, danning,lek og læring………………………………………
Inkluderende fellesskap……………
Barns medvirkning……………………………………………………………
Sosial kompetanse………………………………………………………….
«Se meg og vær der for meg»………………………………………..
Introduksjon av ulike mål og fokusområder i Fjordbyen bhg
med progresjonsplan
Kommunikasjon, språk og tekst………………………………………
Kropp, bevegelse og helse………………………………………………
Kunst, kultur og kreativitet………………………………………………
Natur, miljø og teknikk……………………………………………………
Etikk, religion og filosofi………………………………………………….
Nærmiljø og samfunn………………………………………………………
Antall, rom og form…………………………………………………………
5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte
5.1
Planlegging, dokumentasjon og vurdering……………………..
6. Samarbeid
6.1.
6.2.
6.3.
Samarbeid med barnas hjem………………………………………….
Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, se
kap 8 for utdypende informasjon
Tverrfaglig samarbeid
7. Årshjul
8. Overordnede retningslinjer for samarbeid mellom skole og barnehage
9. Kontaktinformasjon
1. Informasjon om barnehagen
Fjordbyen Barnehage ligger i første etasje av forretningsbygget i hagen til den
ærverdige og vernede generaldirektørboligen. Selv med byens pulserende liv
vil man få opplevelsen av stillhet og ro når man kommer til Fjordbyen
barnehage.
Barnehagens fire avdelinger med tilhørende temarom, fellesrom, kjøkken,
personalfasiliteter mm vil være i hovedbygget. I tilliggende Portnerbolig vil
ytterligere personalfasiliteter og inspirerende temarom som mediatek, atelier,
kjøkken m.m være tilgjengelig for barn og ansatte igjennom dagen.
Navnene på avdelingene er
Fyrtårnet
Lanternen
Rorbua
Naustet
Pr. januar 2016 er det seks utdannede pedagoger samt ni assistenter. Det er
også tjenesteleder i 100 % stilling på huset.
Uteområdet ligger i en grønn lunge og en stille oase midt i urbane omgivelser
med historisk betydning. Med nærheten til Oslofjorden ønsker vi at uteområdet
skal få et maritimt preg. Barna vil få mulighet til å skape en ny dimensjon i
leken der historie og lokalhistorie spiller en rolle. Som en sentral del av
lekeområdet blir det plassert et skipsforlis.
At skipet ligger halvveis nedgravd på land, fremhever at skipet har ligget her i
hundrevis av år, og at dette en gang var havets bunn!
Barna kan «dykke» etter skatter, åle seg i kahytten eller i forstavnen, klatre
opp i masten og holde utkikk etter sjørøvere, gå planken eller ta seg en
rutsjetur ned sklia. Rundt skipet vil man kunne oppdage skattkister, tønner og
store skjell mm. I sandkassen kan man være arkeolog og finne en stor
dinosaurus – fossil!
Man har også fokusert på å bevare eksisterende grøntareal i størst mulig grad
med tilførelse av aktivitetsløype med balansebommer/stubber og spennende
Tipi – hus som innbyr til kreativ lek, samt øvrig lekeutstyr.
Driftsmodellen vil være en avdelingsbarnehage med fleksible og funksjonelle
løsninger.
Åpningstiden i Fjordbyen barnehage er pr. dags dato;
07.00-17.30.
Det er sommerstengt i uke 28-29,
Onsdag før skjærtorsdag stenger vi 12.00
Barnehagen holder stengt jul- og nyttårsaften
2. Årsplanens formål
En årsplan har flere funksjoner og den bygger på styringsdokumenter som
rammeplanen for barnehager, barnehageloven m.m.
•
•
•
•
•
•
Årsplanen skal informere om hvordan barnehagen skal jobbe innholdet
som er beskrevet i sentrale lover, forskrifter og øvrige
styringsdokumenter.
Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre
virksomheten i en bevisst og uttalt retning.
Den skal gi foreldrene oversikt og muligheter til å påvirke og følge med i
det pedagogiske arbeidet i barnehagen, samtidig som den gir praktisk
informasjon.
Den er grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen
Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid.
Årsplanen vedtas av barnehagens samarbeidsutvalg (SU)
3. Faglig innhold
3.1 ULNA AS overordnet målsettinger
Årsplan 2016 tar utgangspunkt i følgende overordnede målsettinger fra
ULNA AS sin Strategiske kompetanseplan 2014- 2017:
ULNA skal bidra til å sikre et kvalitativt godt, likeverdig og helhetlig
tilbud, der alle barn har «Lik tilgang på godene»
Gjennom daglige observasjoner og samtaler med barn ser vi hvert enkelt barns
behov. Vi tilpasser vårt arbeid og tar hensyn til barnas behov og ønsker. Alle
barn skal bli sett og hørt. De skal ha stor medvirkning i sin egen
barnehagehverdag.
Det er bred barnehagefaglig kompetanse i personalgruppen. Blant annet har vi
ansatte med ekstra kompetanse på utefag, kunstfag og mobbing. Alle barn skal
dra nytte av hver enkelt sin kompetanse gjennom planlagte aktiviteter og
generelt i hverdagen. I barnehagens møtevirksomhet deler ansatte sin
kompetanse, gir veiledning og holder foredrag.
Styringsdokumenter skal brukes aktivt i det pedagogiske arbeidet.
ULNA AS skal være en solid bidragsyter i arbeidet med sosial utjevning,
der helhetlig og tidlig innsats til enkeltbarn og familier står sentralt
Det skal være godt samarbeid og god kommunikasjon mellom barnehagen og
barnets hjem. I bringe- og hentesituasjonen forteller vi om barnets dag i
barnehagen. Vi forteller hva barnet har gjort, hvem det har lekt med og hva de
har lekt. Vi samarbeider med andre instanser som for eksempel helsestasjon,
PPT, barnevern og fagsenter.
Gjennom tilstedeværende voksne, observasjoner av enkeltbarn og samtaler
med foresatte skal vi sammen følge opp barnet.
3.2 Kommunens/bydelens satsningsområder



Alle barn skal kunne norsk før skolestart.
Det skal være høy kvalitet og likeverdig tilbud i Oslos barnehager.
Alle ansatte i barnehagene skal kunne godt norsk og ha kunnskaper
om barns språkutvikling.
3.3.
Barnehagens satsingsområder og hovedmål
Fjordbyen barnehage sitt pedagogiske grunnsyn bygger hovedsakelig
på ULNA sine verdier og Rammeplanens målsettinger. Prinsipper som
likeverd, annerkjennelse og respekt er viktige for oss. Voksne vil være
gode forbilder gjennom å vise omsorg, trygghet og åpenhet.
Barn har rett til å påvirke sin egen hverdag. Gjennom observasjoner og
kommunikasjon med barna finner vi ut hva de er opptatt av. Barna skal få
oppleve medbestemmelsesrett over egne interesser. Vi skal prøve ut
forskjellige ting og skape et rikt erfaringsgrunnlag.
Barn skal få prøve å løse utfordringer selv med støtte og veiledning fra
voksne. Dette er med på å styrke barnets selvstendighet og sosiale
kompetanse. «Et barn har 100 språk» og bruker språket aktivt. Den
voksnes oppgave er å hjelpe barnet å sette ord på ting og å veilede
barnet.
Fjordbyen barnehage tar utgangspunkt i satsingsområdene ULNA har
nedfelt i sin strategiske kompetanseplan.
Satsningsområdet for alle ULNA- barnehager i 2016 er;
«Se meg og vær der for meg» hvor vi har fokus på å skape felles
forståelse for;




Helsefremmede og forebyggende arbeid i barnehagen, fysisk og
psykisk
Omsorgsbegrepet
Betydning av tilknytning
Et godt psykososialt miljø
Fjordbyen har utarbeidet egne tiltak for at dette skal overholdes, se punkt
3.8.
Fjordbyen barnehage sitt satsningsområde for 2016-2017 er
«Miljøarbeid».
I 2016 skal vi fokusere på gjenbruk og kildesortering, og dette vil komme
til syne i arbeid med flere av Rammeplanens fagområder, spesielt «natur,
miljø og teknikk» og «kunst, kultur og kreativitet». I løpet av 2017 er
målet vårt å sertifiseres som «Grønt flagg».
For mer info om «Grønt flagg» se grønn tekstboks.
Fjordbyen barnehage sitt hovedmål for 2016 er sosial kompetanse og
språklig utvikling;
Gjennom målrettet arbeid skal barnehagen legge til rette for at barna
utvikler en god sosial kompetanse. Barnehagen skal også jobbe strategisk
for å skape et utviklende og godt språkmiljø i barnehagen, som skaper
interesse, nysgjerrighet og lyst til å utvikle selve språket.
Grønt flagg –
Grønt flagg er en miljøsertifisering, for blant annet barnehager. Gjennom
miljøopplæring er målet å sikre bærekraftig utvikling.
Gjennom å utarbeide, samt utføre, miljøplaner vil Fjordbyen barnehage jobbe
målrettet med miljøprosjekt og ha et organisert miljøarbeid i barnehagen. Å
legge til rette for at barna får en forståelse for miljø og klima, er viktig for å
skape en bærekraftig fremtid. Grønt Flagg vil bidra til at barna får utviklet
nødvendige holdninger, verdier, kunnskaper og holdninger, som igjen vil
påvirke deres syn og refleksjoner i forhold til bærekraftig utvikling.
Fjordbyen barnehage skal være en barnehage, som har dette som fokus
område og prosjekt. Egne planer for disse prosjektene og tiltakene vil komme
som vedlegg til årsplanen.
Om det ønskes å lese mer om dette, gå inn på
www.fee.no
Kultur
Identitet
Språk
Kommu
nikasjon
Delmål 1: Barnehagen skaper ulike arenaer hvor språket er i sentrum –
for å fremme barnas forståelse for verbalspråket
Tiltak 1.1: Vi har jevnlige samlinger med Snakkepakken, og bruker det bevisst
som et verktøy for å fremme språkforståelsen blant barna
frist: Mars
Tiltak 1.2: Vi deler barna inn i grupper og har samlingsstunder med fokus på
språk og tilpasser det pedagogiske innholdet barnas alder og ståsted. Eksempler
på aktiviteter i samlingsstund er sang, høytlesning av rim, regler og eventyr,
skuespill med og for barna og å forfatte felles fortellinger sammen.
Frist: januar
Tiltak 1.3: Personalet introduserer Tegn-til-Tale, som et verktøy for å fremme
barns språkforståelse og språkutvikling.
Frist: August
Identitet
Tolerans
e
Kultur
Tilhørigh
et
Mangfol
d
Delmål 2: Ved å introdusere ulike representerte kulturer for barna, vil
barnehagen legge til rette for forståelse, nysgjerrighet og toleranse for
mangfoldet vi har i samfunnet
Tiltak 2.1: Vi markerer FN-dagen ved blant annet å ha en foreldrekaffe i
barnehagen, i forbindelse med prosjekt «Internasjonal uke».
Frist: Oktober
Tiltak 2.2: Vi markerer nasjonaldager til de landene som er representert i
barnehagen – ved å f. eks lage flagg, lage tradisjonell mat fra landet og høre på
tradisjonell musikk/dans.
Frist: Januar
Tiltak 2.3: Gjennom barnehagehverdagen blir vi kjent med ulik musikk, dans,
mat og sang fra ulike kulturer og nasjonaliteter, i smågrupper på avdelingene.
Frist: Juni
Tiltak 2.4: Vi blir kjent med eventyr fra ulike kulturer og tradisjonssett –
gjennom å f. eks benytte oss av biblioteket og ha lesestunder
Frist: April
Tiltak 2.5: Vi benytter oss av Oslo som kulturby, ved å besøke relevante museer,
parker, severdigheter og andre kulturtilbud.
Frist: Mai
samspill
samarbei
d
lek
Tilhørigh
et
Mangfol
d
MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN
3.4 Omsorg, danning, lek og læring
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov
for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig
utvikling.
Tiltak 3.4.1: Gjennom å utarbeide gode dagsrutiner legger barnehagen til rette
for gode rammer for trygghet og omsorg
Frist: Januar
Tiltak 3.4.2: Vi benytter leken som verktøy, både ute og inne, for utvikling av
gode sosiale ferdigheter, ved å være tilstedeværende voksne, som veileder og er
gode rollemodeller.
Frist: Kontinuerlig
Tiltak 3.4.3: Vi er på tur hver uke, for å blant annet fremme gruppefølelse,
tilhørighet, ulike lekearenaer og felles opplevelser
Frist: Kontinuerlig
Tiltak 3.4.4: Vi introduserer høflighetsfraser, som «hei», «ha det bra» «takk»,
«vær så god» og «takk for maten» til barna, og oppmuntrer de til å bruke de
aktivt i barnehagehverdagen
Frist: Kontinuerlig
3.5 Inkluderende fellesskap
«Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale,
etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur»
(Barnehageloven §2 Barnehagens innhold)
«Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne
barndommens egenverd. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og
være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal
fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering»
(Barnehageloven § 1, Barnehagens formål)
Tiltak 3.5.1: Personalet skal veilede barna, gjennom verbalt språk og fysisk
veiledning, til økende selvstendighet i hverdagssituasjoner, som påkledning,
matsituasjon og i leke- situasjoner.
Tiltak 3.5.2: Barnehagen har en forebyggende tiltaksplan mot mobbing i
barnehagen, som barna også skal bli kjent med. Denne planen ligger som
vedlegg til årsplanen.
Start: August
Tiltak 3.5.4: I barnehagen arbeider vi på tvers av avdelingene – i
fellessamlinger, ute, på tur og i aldersinndelte grupper.
Start: August
«Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige
virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og
vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal
tilrettelegges vekt i samsvar med alder og modenhet.»
(Barnehagelovens §3 Barns rett til medvirkning)
trygghet
kommuni
kasjon
tilstedeværelse
3.6 Barns medvirkning
Tiltak 3.6.1: Vi har «Ukens barn» hver uke. Ukens barn på avdelingen får større
ansvar under f. eks samlingsstund, matlaging, vasking o.l. Barnet får bidra og
påvirke valgene litt ekstra.
Frist: Mars
Tiltak 3.6.2: Vi lytter til barna og de blir møtt som selvstendige individ, gjennom
deres måte å uttrykke seg på.
Frist: Januar
Tiltak 3.6.3: Ved å bruke gode kommunikasjonsverktøy, som Vennekort, skapes
sunne kommunikasjonsmåter, som fremmer barnas innflytelse i
barnehagehverdagen
Frist: April
3.7 Sosial kompetanse
«Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen
kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt
og kulturelt fellesskap»
(Barnehageloven §» Barnehagens innhold)
Tiltak 3.7.1: Lanternen og Fyrtårnet bruker Vennekort, som hjelper barna til å
sette ord på følelser
Frist: Mars
Tiltak 3.7.2: Vi er tilstedeværende voksne, som veileder barna til å utvikle gode
strategier som for f.eks konfliktløsning.
Frist: Kontinuerlig
Tiltak 3.7.3: Personalet holder seg faglig oppdatert og jobber aktivt for å ivareta
et godt sosialt miljø i barnehagen.
Starter: Februar
Tiltak 3.7.4: Gjennom lek og samspill får barna begynnende forståelse for
grunnleggende ferdigheter, som å dele, vente på tur, felles oppmerksomhet og
samhandling. Frist: Januar
Vennekorter et pedagogisk verktøy som skal fremme barns sosiale kompetanse
og impulskontroll. Vennekortene består av 10 ulike kort i A3- format,
med ulike fargede bilder på. Her blir vi kjent med Piggsvin og Kanin,
som er gode venner. Men de har også utfordringer, som kortene
illustrerer. Dette er hverdagssituasjoner, som barna godt kan kjenne
seg igjen i, både hjemme og i barnehagen.
Her blir barna kjent med ulike strategier for å samhandle på en god
måte. Barna blir gitt enkle modeller for konflikthåndtering og gode
relasjoner.
3.8. «Se der og vær der for meg»
Tiltak 3.8.1: Vi oppmuntrer, trøster, støtter og heier frem barnet. Vi jubler
sammen med barnet og markerer deres mange milepæler.
Tiltak 3.8.2: Personalet har fokus på ULNAS verdigrunnlag,gjennom jevnlig
arbeid med dette på f.eks planleggingsdager og fellesmøter
Tiltak 3.8.3: For å fremme et godt psykososialt miljø i barnehagen, er det nedfelt
ulike normer og regler for hvordan personalet ønsker å styrke arbeidsmiljøet
Tiltak 3.8.4: Barnehagen er en IA –bedrift, som er med på å tilrettelegge så
langt det lar seg gjøre, for hver enkelt ansatt ved behov.
3.9
Introduksjon av ulike mål og fokusområder i Fjordbyen barnehage
IKT i barnehagen –
«Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og
utvikling. (…) slik at den er rustet til å til å møte nye krav og utfordringer»
Kunnskapsdepartementet (2011)
Barnehagen skal bruke blant annet nettbrett, data og andre IKT-verktøy på en
strategisk og pedagogisk måte. I barnehagehverdagen vil det være gitte planer
og mål for blant annet bruk av nettbrett – som også foreldrene får et innblikk i.
Vårt mål er å gjøre barna nysgjerrige på, få en forståelse for og lære og
mestre ferdigheter tilpasset deres ståsted. Videre i utdanningsløpet vil dette
være et nødvendig verktøy for barna – vi starter allerede i barnehagen.
Dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon –
Dokumentasjon er synliggjøring av hverdagen og aktiviteter i barnehagen. Det
kan være gjennom bildedokumentasjon, fil, lagede produkter, nedskrevne eller
muntlige observasjoner.
Når dokumentasjon systematisk tas i bruk i det pedagogiske arbeidet gjennom
reflekterende praksis, kalles det pedagogisk dokumentasjon. Dette er noe vi i
Fjordbyen barnehage jobber aktivt med, for å kunne forbedre og utvikle vårt
pedagogiske arbeid.
Med inspirasjon fra Reggio Emilias grunnsyn, ønsker vi å ta i bruk
dokumentasjon i større grad i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. I forhold
til dette vil vi ha fokus på at dokumentasjon skal synliggjøre barnas interesser
og fokus, slik at det kan gjenspeiles et barnesyn som ser barn som kompetente
og deltagende subjekter i eget liv. Videre ønsker vi å etablere en systematisk
arbeidsmåte der dokumentasjon går hånd i hånd med refleksjon, fremdrift og
kontinuitet i det pedagogiske arbeidet.
Reggio Emilia –
Dette er betegnelsen på en pedagogisk/filosofisk retning innen
barnehagedrift, som opprinnelig kommer fra kommunale barnehager i Nord
Italia, nærmere byen Reggio Emilia. Pedagogikken er fundamentert i et
kunnskapssyn og barnesyn, hvor demokrati, samfunnet, materialbruk,
estetikk og uendelige muligheter er sentrale element. Filosofien er forankret
i en dyp respekt for barnet, og mener at alle barn er født ressurssterke og
med en iboende kraft til å utforske verden. Det pedagogiske grunnsynet
bygger på at enkeltindividet –sammen med andre – konstruerer sin egen
kultur og sin egen kunnskap. Tanken bygger på en sterk tro på menneskets
muligheter.
Det å jobbe Reggio Emilia-inspirert kan innbefatte mange elementer og det
pedagogiske arbeidet og i hverdagen i barnehagen. Det kan eksempelvis
omhandle styrking av barns selvfølelse og selvstendighet, refleksjon rundt
leker og materialbruk i barnehagen, bruk av dokumentasjon som
pedagogisk verktøy, prosjektarbeid som metode og mye mye mer. I
nyetablerte Fjordbyen barnehage er vi i ferd mer å finne vår vei, og å skape
en praksis og pedagogikk som passer for oss. Det vil si at vi er en
organisasjon under utvikling, og vi vil ta med oss elementer fra Reggio
Emilia inn underveis i prosessen. Veien blir til mens vi går.
FAGOMRÅDENE MED PROGRESJONSPLAN
4.1 Kommunikasjon, språk og tekst
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalet rolle
Dokumentasjon










Oppleve glede
ved å bli lest
for.
Blir kjent med
bøker, bilder og
sanger.
Nonverbalt
språk
kommuniserer
med mimikk,
babling og
blikk.
Observerer og
gir respons.
Begrepsforståel
se og ordforråd
videreutvikles.




Oppleve glede ved å
bli lest for.
Blir kjent med bøker,
tekst, bilder og
sanger.
Lekeskrive, diktere
tekst
Begrepsforståelse og
ordforråd
videreutvikles.
Få erfaring med å
bruke språket aktivt
som
kommunikasjonsmidde
l






Oppleve glede ved å bli lest
for.
Bli kjent med bokstaver og
tall
Lekeskrive, diktere tekst
Blir kjent med bøker, tekst,
bilder og sanger.
Bruke språket for å uttrykke
følelser, ønsker og dele
erfaringer
Lytte til lyder og rytme i
språket
Bli kjent med ulike medier





Være lyttende
Bruke rutine situasjonene
bevisst i forhold til språk.
Være seg bevisst sin
forbildefunksjon,
kommunikasjon både
verbalt og nonverbalt.
Skape et språkstimulerende miljø,
samtale og leke med lyd,
rim og rytme
Fabulere med språket
Viser forståelse for
betydningen av barnas
morsmål
Bruke ulike former for
kommunikasjon i forhold
til barns behov og
forventet språkutvikling
(tegn til tale)






TRAS
(Pedagogisk
observasjonsverk
tøy til
observasjon av
barns
språkutvikling)
Skjema
overgang
barnehage/ skole
Bilder
Film
IUP (Individuelle
utviklingsplan)
IOP (Individuell
oppfølgingsplan)
Barnas permer
4.2 Kropp, bevegelse og helse
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalet rolle
Dokumentasjon











Kroppsbehers
kelse.
Bli kjent med
omverdenen.
Bli kjent med
egen kropp.
Utvikle et
positivt
forhold til mat
og måltider.
Oppleve glede
ved sansemotorisk og
kroppslig
aktivitet og
lek.
Opplever
glede ved
mestring.
Få gode
erfaringer
med friluftsog uteliv til
ulike årstider








Utvikle glede ved å bruke
naturen til utforskning og
kroppslige utfordringer
Få en forståelse for bruk
og ivaretakelse av miljøet
og naturen
Utvikle forståelse og
respekt for egen og andres
kropp
Respektere at alle er
forskjellige
Få kunnskap om
menneskekroppen, forstå
betydningen av gode vaner
og sunt kosthold.
Kroppsbeherskelse.
Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig
aktivitet og lek.
Oppleve glede ved
mestring.
Få gode erfaringer med
frilufts- og uteliv til ulike
årstider








Utvikle glede ved å bruke
naturen til utforskning og
kroppslige utfordringer
Få en forståelse for bruk
og ivaretakelse av miljøet
og naturen
Utvikle forståelse og
respekt for egen og andres
kropp
Respektere at alle er
forskjellige
Få kunnskap om
menneskekroppen, forstå
betydningen av gode vaner
og sunt kosthold.
Kroppsbeherskelse.
Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig
aktivitet og lek.
Opplever glede ved
mestring.
Få gode erfaringer med
frilufts- og uteliv til ulike
årstider






Gå på tur (vogn for de
minste)
Aktivisering av passive
barn
Være gode rollemodeller
Legge til rette for variert
lek
Sørge for fysisk
utfordrende inne og
utemiljø
Gi barna muligheten til
positiv opplevelse av seg
selv, og la de få oppleve
mestring i forhold til
fysiske utfordringer
Kunne utføre førstehjelp






TRAS
(Pedagogisk
observasjonsverk
tøy til
observasjon av
barns
språkutvikling)
Skjema
overgang
barnehage/ skole
Bilder
Film
IUP (Individuelle
utviklingsplan)
IOP (Individuell
oppfølgingsplan)
Barnas permer
4.3 Kunst, kultur og kreativitet
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalet rolle
Dokumentasjon











Bli kjent med
å bruke ulike
materialer og
teknikker
Få
førstehåndserfaringer
med
instrumenter
Begynnende
utvikling av
fantasi og
skaperglede.
Få uttrykke
seg og få
hjelp til å
finne ulike
uttrykksforme
r
Oppleve
musikk som
en kilde til
glede, dans,
sang og en
måte å utfolde
seg på






Bli trygg på å ta i bruk
ulike formingsverktøy,
vite hvordan de brukes
Fargelære
Utrykke seg innenfor
rollelek og skuespill
Oppleve musikk som en
kilde til glede, dans,
sang og en måte å
utfolde seg på
Videreutvikling av egen
skaperglede og fantasi
Utvikle evne til å
bearbeide sine inntrykk
gjennom kreativitet
Bli kjent med å bruke
ulike materialer og
teknikker









Utvikle evne til å bearbeide
sine inntrykk gjennom
kreativitet
Utvikle elementær kunnskap
om virkemidler, teknikk og
form for å kunne uttrykke seg
estetisk
Bli kjent med å bruke ulike
materialer og teknikker
Bli kjent med lokalmiljøet og
dets tradisjoner
Bli trygg på å ta i bruk ulike
formingsverktøy, vite
hvordan de brukes
Fargelære
Utrykke seg innenfor rollelek
og skuespill
Oppleve musikk som en kilde
til glede, dans, sang og en
måte å utfolde seg på
Videreutvikle egen
skaperglede og fantasi
Oppleve at kunst, kultur og
estetikk bidrar til nærhet og
forståelse








Utnytte den ulike
kompetansen i
personalgruppa.
Bruke barnas ressurser og
lytte til fantasi.
Legge til rette for ulike
uttrykksformer.
Introdusere nytt og ukjent
materiale
Implementere ulike
formingsverktøy i
hverdagen
Bruke språket aktivt til å
skildre gjenstander og
ting.
Oppmuntre og legge til
rette for ulike typer lek,
både med og uten voksen
deltakelse.
Bruke musikk og
instrumenter aktivt, ha det
lett tilgjengelig for barna
Gi barna positiv
oppmuntring slik at den
kulturelle identiteten
styrkes.



Bilder
Film
IUP (Individuelle
utviklingsplan)
IOP (Individuell
oppfølgingsplan)
Barnas
Permer
4.4 Natur, miljø og teknikk
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalet rolle
Dokumentasjon









Oppleve glede
og undring
over naturens
egenart og
mangfold
Få oppleve
hvilke
muligheter
som finnes i
naturen
innenfor lek
og
eksperimenter
Få
begynnende
forståelse for
fenomener i
naturen (eks
årstider, dyr,
vannets
kretsløp)


Oppleve glede og
undring over naturens
egenart og mangfold
Få oppleve hvilke
muligheter som finnes i
naturen innenfor lek og
eksperimenter
Få begynnende
forståelse for
fenomener i naturen
(eks årstider, dyr,
vannets kretsløp)





Oppleve glede og undring
over naturens egenart og
mangfold
Få oppleve naturen og dens
mangfold knyttet til lek og
eksperimenter
Få begynnende forståelse for
fenomener i naturen (eks
årstider, dyr, vannets
kretsløp)
Lære å ta vare på naturen
med tanke på miljøvern og
bærekraftig utvikling
Erfare hvordan teknikken kan
brukes i leken og
hverdagslivet
Lære å iaktta, undre seg,
eksperimentere,
systematisere, beskrive og
samtale om fenomener i den
fysiske verden.





Bruke barnas
nysgjerrighet, interesser
og forutsetninger for å
tilrettelegge for læring om
naturen.
Bruke ute– og friluftsaktiviteter i hverdagen.
Reflektere og undre seg
sammen med barna over
ting i naturen
Være gode rollemodeller til
det å være utendørs (vise
glede over det å være ute,
samtale, vise og veilede
barna til å finne på ting
utendørs)
Ha en miljøbevisst
holdning
Ta utgangspunkt i barnas
interesser og
forutsetninger når planer
lages


Bilder
Film
IUP (Individuelle
utviklingsplan)
IOP (Individuell
oppfølgingsplan)
Barnas permer
4.5 Etikk, religion og filosofi
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalet rolle
Dokumentasjon











Empati, det å
være god mot
hverandre, og
begrepene lei
seg, glad og
sint.
Oppleve seg
sett, hørt og
forstått.
Få kunnskap
om normer og
verdier i
samfunnet –
eks. hvordan
vi er mot
hverandre,
ikke slå, bite,
konsekvenser
hvis så skjer.
Bli møtt med
respekt når
de gir uttrykk
for egne
følelser,
verbalt og
nonverbalt.
Lære at alle
er verdifull og





Empati, det å være god
mot hverandre, og
begrepene lei seg, glad
og sint.
Oppleve seg sett, hørt
og forstått.
Få kunnskap om normer
og verdier i samfunnet –
eks. hvordan vi er mot
hverandre, ikke slå,
bite, konsekvenser hvis
så skjer.
Bli møtt med respekt
når de gir uttrykk for
egne følelser, verbalt og
nonverbalt.
Lære at alle er verdifull
og har lik rett til å bli
hørt og sett
Gi rom for undring og
filosofering



Lære å vise toleranse og
respekt for hverandre
Lære at alle er verdifull og
har lik rett til å bli hørt og
sett
Oppleve at deres spørsmål,
tanker og undringer over livet
blir tatt på alvor av de voksne
Gi rom for undring og
filosofering








Legge grunnlag for gode
samtaler med barna.
Skape tilhørighet til
hverandre som gruppe.
Gi barna forståelse for
menneske- rettigheter.
Arbeide for likestilling,
kjønnsrolle -mønster.
Veilede og vise hvordan vi
skal være mot hverandre.
Vise rettferdighet og ta
hensyn til barnas
medvirkning og innspill
under planlegging,
samtaler og i
samlingsstund
Ta barna på alvor, og vise
at de voksne har tid til å
møte barna i deres undring
og refleksjon
Være en god lytter og
samtalepartner for barna,
hjelpe barna til å finne
svar selv
Være bevisst på hvorfor vi
feirer ulike høytider, og
tilpasse det vi sier slik at
barna kan forstå noe


Bilder
Film
IUP (Individuelle
utviklingsplan)
IOP (Individuell
oppfølgingsplan)
Barnas permer

har lik rett til
å bli hørt og
sett
Gi rom for
undring og
filosofering
4.6 Nærmiljø og samfunn
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalet rolle
Dokumentasjon














Turer for å bli
kjent i
nærmiljøet.
Få litt
kjennskap til
lokale kultur
arrangement.
Få oppleve å bli
akseptert ut fra
egne
forutsetninger
Arbeide for et
inkluderende
miljø som
motarbeider
mobbing og
rasisme.
Vise hverandre
respekt
Likeverd, alle er
verdifull.
Kan sette
grenser.
Bli kjent med
samisk kultur
og tradisjon







Turer for å bli kjent i
nærmiljøet.
Få litt kjennskap til
lokale kultur
arrangement.
Få oppleve å bli
akseptert ut fra egne
forutsetninger
Arbeide for et
inkluderende miljø
som motarbeider
mobbing og rasisme.
Vise hverandre
respekt
Likeverd, alle er
verdifull.
Kan sette grenser.
Bli kjent med samisk
kultur og tradisjon








Turer for å bli kjent i
nærmiljøet.
Få litt kjennskap til lokale
kultur arrangement.
Få oppleve å bli akseptert ut
fra egne forutsetninger
Arbeide for et inkluderende
miljø som motarbeider
mobbing og rasisme.
Vise hverandre respekt
Likeverd, alle er verdifull.
Kan sette grenser.
Bli kjent med sin rolle i
samfunnet
Bli kjent med samisk kultur
og tradisjon



Gi forståelse av
konsekvens ved handling.
Gi barna meningsfylte
møter med personer,
arbeidsplasser og
institusjoner:
- Brannstasjon
- Eldrehjem
Vise interesse for barnas
bomiljø.
- Hvor bor vi?
Følge med i barnas lek for
å oppdage og unngå
mobbing/ utestenging


Bilder
Film
IUP (Individuelle
utviklingsplan)
IOP (Individuell
oppfølgingsplan)
Barnas permer
4.7 Antall, form og rom
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalet rolle
Dokumentasjon












Bli kjent med
begrepene
liten, stor.
Erfaring med
enkle puslespill.
Bruk av
putteboks,
riktig form i
riktig hull.
Erfaring med
byggeklosser,
duplo, togbane
osv.
Utvikle
romfølelse,
hvor er
garderobeplassen, badet,
kjøkkenet,
dissa, sklia,
finne frem.
Få møte tall,
visuelt og med
språk.



Utvikle og utvide sin
forståelse og bruk av
matematiske begreper
Problemløsing på
egenhånd og sammen
med andre
Kunne navn og
kjennetegn ved ulike
geometriske former og
mønster
Få møte tall, visuelt og
med språk




Kunne tallrekka og
parkopling, telle 1-10
Begynnende arbeid med
måling, veiing og
sammenligning av størrelser
og former
Utvikle og utvide sin
forståelse og bruk av
matematiske begreper
Kunne lokalisere barnehagens
rom. Kunne peke ut enkle
retninger som veien til Kiwi
og Tjuvholmen
Organisering og
kategorisering i forhold til
form og farge






Legge til rette for
eksperimentering og
utfordringer.
Observere hva barna kan
og gi utfordringer i forhold
til utvikling og modenhet.
Benevne alle ulike former
vi har rundt oss.
Bruke matematiske
begreper i hverdagen
Bruke språket aktivt og
benevne matematiske
egenskaper i det daglige
Sørge for at barna har
tilgang til matematiske
konkreter, hjelpemidler og
verktøy
Oppmuntre til å lokalisere
seg både inne og ute


Bilder
Film
IUP (Individuelle
utviklingsplan)
IOP (Individuell
oppfølgingsplan)
Barnas permer
5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering.
«Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges,
dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge
metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov».
(Rammeplan kap. 4)
Synliggjøring og dokumentasjon av barnehagens innhold, oppgaver og ansvar
bidrar til at man danner et refleksjonsgrunnlag, der man systematisk og
målrettet jobber for å skape en lærende organisasjon. Dokumentasjonen bidrar
til at man kan holde fast ved mål, visjoner og verdigrunnlaget. Vurderingen på
sin side skal hjelpe oss til å handle annerledes og sikre at det som planlegges får
konsekvenser for praksisen vi utøver.
Planlegge
Korrigere
Dokumentere
Vurdere
5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering
Delmål:




Barnehagens mål og rammer skal være klare for hele personalet
Personalet i barnehagen skal utvikle en felles forståelse for målene
Barnehagelærer skal sørge for å gi foreldre/foresatte god og
tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet
Det skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, barnehagens
personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av
barnehagen som grunnlag for å være en lærende pedagogisk
virksomhet
Personalet jobber systematisk og målrettet med planlegging, dokumentasjon
og vurdering gjennom arbeid med:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Årsplan
Månedsplan
Månedsbrev
Dagsrapporter
Planleggingsdager som omfatter kommende tema og fokusområder
Observasjoner av barnegruppen og enkeltbarn
Evaluering gjennom hele året
Avdelingsmøter på ukebasis
Webdsider – www.fjordbyenbarnehage.no
Facebook – fjordbyen barnehage (kommer våren 2016)
6. Samarbeid
6.1 Samarbeid med barnas hjem.
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas
behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for
allsidig utvikling»
(Lov om barnehager, Kap 1, §1 Formål)
Tiltak 6.1: Det holdes SU-møter ved behov, minst to gang i året
Tiltak 6.2: Foreldresamtaler gjennomføres mininum èn gang i året, alle får tilbud
om to samtaler – ved behov stiller barnehagen opp
Tiltak 6.3: Barnehagen inviterer til foreldrekaffe ect. ved ulike tilstelninger
6.2 Samarbeid mellom barnehage og skole.
«Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns
overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i
nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang til skole skal
være nedfelt i barnehagens årsplan»
(Forskrift 01.03.2006 nr 266 om rammeplan for barnehagens innhold,
Rammeplanen, pkt 5.1.)
Det er ulik praksis på forskjellige skoler om overgang mellom barnehage og
skole. Barnehagen gjennomfører skoleforberedende aktiviteter for
førskolebarna. Informasjon om dette sendes ut i et eget skriv. Jf.
Kvalitetssikringssystemet «Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og
skole» se punkt 8 i årsplanen.
Tiltak 6.2.1: Vi besøker de ulike skolene førskolebarna skal begynne på
Tiltak 6.2.2: Vi forbereder førskolebarna ved å ha organisert «førskolegruppe»
minimun èn gang i uken. En pedagogisk plan for dette blir presentert for de
aktuelle familiene
Tiltak 6.2.3: Førskolebarna tildeles litt ekstra ansvar i hverdagen, for å skape
en selvstendighet og ansvarlighetsfølelse
Tiltak 6.2.4: Vi fremmer barnas interesse og nysgjerrighet for det å lære og
tilegne seg ny kunnskap, ved å være tilstede og støtte deres interessefelt
6.3 Tverrfaglig samarbeid.
«Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt
koordinert. For at barn og foreldre skal få mest mulig helhetlig tilbud til
beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider
med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglig og helhetlig
tenkning bør derfor stå sentralt»
(Rammeplanen kap. 5 Samarbeid)
Flere familier/barn vil i perioder av livet kunne ha stort utbytte av at ulike
typer hjelpeinstanser bidrar til barnets og familiens beste. Det kan f eks være
at man kommer i ulike kriser i livet, eller at man av ulike årsaker kan ha
utbytte av bistand og hjelp i kortere eller lengre perioder. Alle instanser,
inkludert barnehagen, har som hovedmålsetting å bistå på en best mulig
måte slik at det enkelte barn får en så god start på livet som mulig.
Kommuner/bydeler har ofte ulike prosedyrer og rutiner for tverrfaglig
samarbeid. Dette forholder ULNA seg til og tilpasser interne forhold/ rutiner
etter dette. Når man samarbeider om et barn har de ulike instansene ulike
retter og plikter. De forholder seg da til gjeldende lovverk ved deling av
informasjon, med hensyn til opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt.
Hvilke type instanser som er inne i bildet i løpet av et barnehageår vil variere
fra år til år, men kan f.eks. være helsestasjon, fagsenter, pedagogisk
psykologisk tjeneste, barnevern og andre. Utgangspunktet for alle instanser
er at de er underlagt taushetsplikten og personlig forhold, med mindre det
foreligger forhold som gjør at taushetsplikten viker (jf. barnevernsloven og
barnehagelovens spesifikke paragrafer på området)
En ULNA barnehage vil også kunne ha samarbeid med ulike
læringsinstitusjoner, som for eksempel Høgskoler for
barnehagelærerutdanning o.a.
SU (samarbeidsutvalget)
•SU består av to
representanter og to
varaer fra
foreldregruppen. To
ansatte er også
representert,samt styrer
som representerer eier.
Målet er at dette
fremmer samarbeid
mellom foreldregruppen
og barnehagen. Her kan
begge parter drøfte
barnehagens virkemåte,
drift og årsplan.
Pedagogisk
fagsenter
•Dette er en
hjelpetjeneste knyttet til
bydelen. Her kan
barnehagen få veiledning
til å kunne tilrettelegge
på best mulig måte, for
barn med spesielle
behov.
Helsestasjon
PPT (Pedagogisk psykologisk
•Helsestasjonen er en
rådgivende instans også
for barnehager. Her kan
vi i samarbeid med
foreldre rådføre oss om vi
har spørsmål om barnas
helse og generelle
utvikling.
•PPT bidrar med blant
annet veiledning av
personal og kompetanse i
personalgruppen. Dette
gjøres når det er barn
med spesielle behov, eller
behov for speisielle
tilrettelegginger. Dette
gjøres i nært samarbeid
med hjemmet.
Barnevernet
Skole
•Barnehagen har meldeog opplysningsplikt til
barnevernet. Det er viktig
at det er et godt
samarbeid mellom disse
instansene. Barnevernet
jobber for å sikre barn og
unge nødvendig omsorg
og hjelp,om de lever
under forhold som kan
skade deres helse og
utvikling.
tjeneste)
•Vi ønsker å samarbeide
med de aktuelle skolene ,
hvor førskolebarna skal
starte. Om det er
nødvendig informasjon
som bør utveksles, gjør vi
det i samarbeid med
hjemmet.
7. Årshjul
JANUAR
4.januar
Velkommen til et nytt år
FEBRUAR
4.februar
Markering av den samiske
nasjonaldagen
11.februar
12.februar
Plan.dag, BHG stengt
Plan.dag, BHG stengt
23.februar
Karneval i barnehagen
MARS
23.mars
BHG stenger 12.00– Påske
APRIL
24.-28.mars
28.april
Påskestengt
Dugnad
MAI
5.mai
Kristi Himmelfartsdag
BHG stengt
6.mai
Plan.dag BHG stengt
16.mai
2.pinsedag
BHG stengt
13.mai
Markering av Norges
nasjonaldag
17.mai
Norges nasjonaldag
BHG stengt
JULI
10.juni
Uke 28-29
Sommerfest i BHG
Sommerstengt i BHG
AUGUST
SEPTEMBER
13.september
Foreldrekaffe
OKTOBER
14.oktober
Dugnad
20.-21.oktober
Plan.dag BHG stengt
24. oktober
Markering av FN-dagen
13.desember
Markering av Lucia
20.desember
Nissefest
JUNI
NOVEMBER
DESEMBER
8.OVERORDNEDE RETNINGSLINJER I ULNA AS FOR SAMARBEID OG
SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE
-
Kontinuitet og sammenheng i opplæringsløpet -
«Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns
overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal
skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang fra
barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan»
(Forskrift 01.03.2006 nr. 266 om rammeplan for barnehagens innhold.
Rammeplanen, pkt. 5.1)
Overordnet målsetting:
 Barna skal oppleve gode sammenhenger ved overganger i livet – til å bli
barnehagebarn og til å bli skolebarn.
 Overgangen mellom barnehage og skole skal være bevisst og godt
planlagt i samråd med foreldrene.
 Samarbeidet mellom barnehage og skole skal starte i god tid før barnet
begynner på skolen.
ULNA har som målsetting å være en betydelig bidragsyter for at enkeltbarnet
skal få tilstrekkelig basiskompetanse slik at de kan møte skolelivet på en god
måte. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å tilrettelegge for en
kvalitativ god førskoletid i barnehagen. Parallelt med å bidra til god
basiskompetanse hos det enkelte barn, ønsker vi i tillegg å gjøre skolen best
mulig rustet til å ta imot det enkelte barn og deres forutsetninger og behov på en
god måte, slik at eventuelle tilpasninger som det måtte være nødvendig kan
forberedes og tilrettelegges for i god tid. For å lykkes i dette arbeidet, kreves det
både kunnskapsoverføring og tett samarbeid med barna og de foresatte, og
mellom ansatte i barnehagen og skolen.
All informasjon som overføres mellom barnehage og skole krever
foreldres samtykke
Barnehagen besitter mye kunnskap og informasjon om enkeltbarnets
grunnleggende kompetanse – både styrker og de utfordringer som måtte finnes.
For å kunne møte enkeltbarnet på en god og tilrettelagt måte, vil det være
hensiktsmessig og verdifullt for skolen å ta del i denne kunnskapen.
Den enkelte kommune/bydel har ofte sine rutiner og standarder for hvordan de
ønsker overgangen fra barnehage til skole. ULNA AS sin plan er derfor bevisst
laget som et fleksibelt verktøy som med enkelthet kan tilpasses de etablerte
rutiner for den enkelte kommune/bydel. F eks våre barnehager i Oslo kommune
vil de benytte «Oslostandarden» i planarbeidet for å sikre en god overgang til
skolen.
«Oslostandarden er overordnet og forpliktende for alle kommunale
barnehager og skoler i Oslo. Det anbefales at også ikke – kommunale
barnehager og skoler benytter planen».
(- Byrådsavdeling for kultur og utdanning, Oslostandard for samarbeid og
sammenheng mellom barnehage og skole)
Tidlig innsats ved særskilte behov
Barn som av ulike årsaker trenger noe ekstra bistand og tilrettelegging, skal
fanges opp så tidlig som mulig – og da forhåpentligvis lenge før siste året i
barnehagen. Vårt mål er å kunne gi barn som har behov for ekstra bistand tidlig
hjelp.
8. Kontaktinformasjon
KONTAKTPERSON/AVDELING
Trine Hagalia
Fyrtårnet
Lanternen
Naustet
Rorbua
Tur-telefon
TLF
410
404
404
404
400
404
35
41
36
33
36
48
Besøksadresse: Munkedamsveien 62, 0270 Oslo
Postadresse: Postboks 2843 Solli, 0204 Oslo
Webside: www.fjordbyenbarnehage.no
134
429
543
451
466
249
MAIL
trine.hagalia@ulna.no
fyrtarnet@ulna.no
lanternen@ulna.no
naustet@ulna.no
rorbua@ulna.no