1. No category

48 //
BERGENS TIDENDE ONSDAG 16. MARS 2016
BY & FOLK // 49
BERGENS TIDENDE ONSDAG 16. MARS 2016
FOLK: BT bringer gjerne minneord, jubilantomtaler og lignende. Tekstlengden bør ikke overstige 2000 tegn.
KONTAKT: E-post: folk@bt.no eller telefon 55214518.
RUNDE DAGER: Dersom du har rund dag, 50 år eller eldre i denne eller neste måned,
og ikke ønsker navnet ditt på listen, kan du reservere deg på: www.bt.no/jubilant
senest fire virkedager før.
PÅL ENGESÆTER, folk@bt.no ANNE-GRETHE DAHL, byen@bt.no
DAGENS NAVN
I dag er det Gudmund og
Gudny som har navnedag.
NTB
FØDSELSDAGER
I dag fyller forlegger William
Nygaard 73 år,
musiker
Sigmund Groven
(bildet) 70 år,
fylkesmann Erling Lae 69 år, tidl. langrennsløper Oddvar Brå 65 år, gen.
sekr. i NATO Jens Stoltenberg
57 år, og fotballspiller Kjetil
Wæhler er 40 år i dag. NTB
JUBILANTER
90
Ingebrigt Halrynjo,
6893 Vik i Sogn
Bergljot Nikoline Johansen,
5056 Bergen
80
Hjørdis Minde, Fyllingsdalen
Gislaug Marie Vestbøstad,
5419 Fitjar
Johan Magne Vik,
5396 Vestre Vinnesvåg
70
Borgny Bøe, 5706 Voss
Birgit S. Flagtvedt, Flaktveit
Roar Marius Forfod, Bergen
Tove Elisabet Jensen,
5043 Bergen
Torunn Johannessen,
5022 Bergen
Helge Johnsen, 5307 Ask
Bjørg Lillian Landmark,
5141 Fyllingsdalen
Gunnar Maria Møller,
5730 Ulvik
Olaug Sandvik, Dimmelsvik
Tor-Odd Skjold, 5236 Rådal
Turid Stenfeldt, 5108 Hordvik
Gro Krüger Ugulen,
5232 Paradis
Jarl Atle Valen, 5174 Mathopen
Ove Kjell Årseth, 6800 Førde
Aud Inger Aaserud, 5730 Ulvik
60
Benn Otto Berntsen,
5115 Ulset
Britt Signe Bruland,
5141 Fyllingsdalen
Kristi Gjøstein, 5763 Skare
Arne Gravdal, 5414 Stord
Helge Gravdal, 5411 Stord
Else Gullaksen,
5106 Øvre Ervik
Nadzija Hadzialagic,
5094 Bergen
Lillian Menes, Blomsterdalen
Gunnar Mjelde,
5286 Haus
Solbjørg Meidell Mundheim,
5632 Omastrand
Magnus Kåre Natås,
5957 Myking
Solfrid Johanna Nøttveit,
5223 Nesttun
Jan Ove Seth, Fyllingsdalen
Rune Martin Stavang,
5955 Lindås
Tom Sørensen,
5232 Paradis
Dagfinn Norvald Villanger,
5310 Hauglandshella
Margun Kristine Vindenes,
5382 Skogsvåg
Aud Helen Økland,
5384 Torangsvåg
DOKTORGRAD
50
Anne Sofie Berg,
6885 Årdalstangen
Anne Birkeland Brede,
5251 Søreidgrend
Jon Birger Eldevik,
6993 Høyanger
Nils Viggo Eriksen, 5414 Stord
Anne Tvedt Flæte, Sandsli
Arild Heggen Hanssen,
5412 Stord
Karstein Haugsvær,
5725 Vaksdal
Lasse Sem Henriksen,
5243 Fana
Sverre Martin Hernes,
5705 Voss
Sigrid Holmås, 5098 Bergen
Bjørn Hovden, 5225 Nesttun
Ronny Hummervoll,
5251 Søreidgrend
Stein Are Høviskeland,
5308 Kleppestø
Knut Kjeilen, 5230 Paradis
Robert Mølmesdal, Bergen
Bjarte Nedkvitne, 5704 Voss
Øystein Oen, 5217 Hagavik
Trond Pedersen, 5008 Bergen
Grzegorz Jozef Piepiora,
5165 Laksevåg
Trond Skråmestø, Indre Arna
Kari Elin Wollertsen,
5146 Fyllingsdalen
JEKTEVIKSTERMINALEN:
«Bergensfjord» fra Hirtshals
kl. 12.30, retur kl. 13.30.
HURTIGRUTEKAIEN: «Finnmarken» fra Kirkenes kl. 14.30,
retur kl. 22.30.
KILDE: BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN
DAGENS GULLKORN
Det innes visstnok noe som
er bedre enn sex, og sikkert
også noe som er verre. Men
det innes ikke noe lignende.
W.C. FIELDS
ANNE-GRETHE DAHL
jellet. Og i disse dager driver de og styrer noe voldsomt.
Med å inne frem skibukser og skidresser og sørge for at ungenes fremdeles er store nok i størrelsen – ellers
er det ut og kjøpe nytt. Skismurning,
sitteunderlag, termoser, ski, akebrett og
kjelker sjekkes av. Også at bilen er klar
til jellturen. Og allerede nå handles det
inn mat i lange baner, snop på billigsalg,
pocketkrim, gule stearinlys, solkremer
og ikke minst drikke til årets påskeferie.
Middager lages og fryses ned. Kaker og
boller likeså. For her skal alle Kose seg.
Med stor K.
anne.dahl@bt.no
MEN DET ER IKKE ALLE blant vennene mine
som stresser med å dra til jells i påsken.
Noen av oss foretrekker faktisk å være
hjemme, for rett og slett å ta en «altanferie». Minst like koselig og fullstendig
uten mas og kav på forhånd.
VI I SISTNEVNTE gruppe synes det kan
være nok med vinter nå. I stedet ønsker
vi å bruke påsken til å snuse inn årets
første vårtegn. Til å senke skuldrene,
kikke på klosterklokker og snøklokker,
høre fugletriller fra trærne. Til å sitte på
altanen og lese pocketkrim, med årets
solkrem og solbriller på nesen. Til å
tenke på dem som sitter på jellet, med
snø til oppunder nesen og våte labber i
beksøm’ene ...
Modellen som er nytta i
dette ph.d.-arbeidet kan berekne transporten av lakselus
mellom anlegg. Det betyr at
modellen er nyttig når ein skal
vurdere kva som er best rekkefølgje for avlusing av oppdrettsanlegg i eit jordsystem;
slik at smitten etter avlusinga
vert så liten som mogeleg.
Me veit at lakselus svømmer opp mot overlatelyset,
og for det meste oppheldt seg
nær overlata. Ved bruk av
teknologi som hindrar oppdrettsisken frå å svømme i dei
øvre meterane, kan oppdrettsanlegga redusere påslag av
lakselus betrakteleg. Modellen
bereknar at slik teknologi vil
gje ulik reduksjon i lusesmitte
på ulike lokalitetar, men i snitt
vil ein oppnå 62 prosent mindre lus på oppdrettsisk ved å
hindre isken frå å svømme i
dei øvre fem meterane.
Ingrid A. Johnsen er født i
1985, vaks opp i Skånevik. Ho
har master i fysisk oseanograi
ved UiB. Disputasen inn stad
på Geofysisk institutt kl. 10.15
DOKTORGRAD
HAVNEN
PS
MANGE AV VENNENE mine har hytter på
Modell bereknar spreiing av
lakselus
Ingrid
A.
Johnsen disputerer 17. mars
for ph.d.-graden ved UiB med avhandlinga:
«Dispersal of salmon lice
(Lepeophtheirus salmonis) in
Norwegian jords».
Motivasjonen i denne ph.d.graden har vore å få betre
kunnskap om korleis lakselus
i tidlege stadium spreier seg
frå oppdrettsanlegg. Drifta av
lakselus i jordane er berekna
med ein reknemodell som kan
simulere sirkulasjonen i sjøen.
Modellen bereknar at lakselusa vert transportert leire
titals kilometer frå oppdrettsanlegget der den kan setje seg
på både vill- og oppdrettsisk.
Norske jordar har generelt
god sirkulasjon som efektivt
transporterer lakselusa bort
frå oppdrettsanlegga, og dei
leste anlegga opplever større
smitte frå naboanlegg (eksternsmitte) enn frå seg sjølv
(eigensmitte).
LYKKE: Ragnhild Bang Nes skal snakke om lykke på Litteraturhuset i Bergen. Lykke
e er både den jevne hverdagslykken og de intense øyeblikkene. Begge deler betyr noe for hvordan vi har det og takler
motgang.
FOTO: PRIVAT
LYKKE e Psykolog Ragnhild Bang Nes
har ett råd: Ikke jag etter lykken, da
kan du ende opp som mindre lykkelig.
Vil gjøre oss
lykkeligere
TORUNN A. AARØY
torunn.aaroy@bt.no
– Hva er lykke?
– Jeg tror alle vil svare forskjellige ting – lykken er subjektiv!
De leste vil nok beskrive lykke
som positive følelser. Men lykke
er ikke bare de frydefulle øyeblikkene eller nytelsen, som en
vakker solnedgang eller smaken
av kafe. I psykologien ser vi ofte
på lykke som å ha en positiv
grunnstemning i livet, nesten
et personlighetstrekk. Lykke er
både å ha det godt og å fungere
godt – for eksempel oppleve
engasjement og mening i livet.
– Er lykken medfødt?
– Gener har stor betydning for
langtidslykken – og ser ut til å
være viktigere enn andre faktorer. Noen personer tar lettere på
ting og har det man gjerne kaller
et godt lynne. Andre ser lettere
problemer og er mer pessimistiske av natur. Men gener betyr
absolutt ikke alt. Lykken og livet
preges av oppvekst og det som
skjer en i livet. Opplever du store
påkjenninger i livet, påvirker det
selvfølgelig hvordan du har det.
Og her-og-nå lykken er stadig
farget av øyeblikket.
– Kan vi bestemme oss for å
være lykkelig?
– Nesten. Alt kan læres! Vi kan
påvirke hvordan vi har det og alt
vi gjør endrer hjernen. Men det
er lettere for noen å gjøre endringer enn andre
– Hva vet forskerne om lykke i
dag?
– Vi vet at lykke gir oss styrke til
å bedre takle det livet byr på. De
siste 20 årene er lykke og trivsel
blitt et stort og levende forskningsfelt både innenfor psykologien, økonomi, samfunnsfag
og medisin. I molekylærgenetikken har man til og med begynt
å se på hvordan enkeltgener påvirker lykkefølelsen. Forholdet
mellom lykke og helse, livsstil,
sykdom og livslengde har vært
mye studert. Enkelte studier
tyder på at mange positive
følelser kan forlenge livet like
mye som røyking gir et kortere
liv. Nylig ble det publisert to
studier av slike sammenhenger
i The Lancet som er et av de
høyest rangerte medisinske tidsskriftene. Den ene studien viste
imidlertid ingen klar efekt på
livslengde.
– Er den stabile hverdagslykken viktigere enn blaff av
lykke?
– Sannsynligvis. Men mange
gode øyeblikk kan muligens utruste oss med viktige ressurser.
Kortvarige positive opplevelser
MIN DAG
Navn: Ragnhild Bang Nes
Alder: 46
Bosted: Asker
Aktuell: Psykolog Ragnhild
Bang Nes er forsker ved
Folkehelseinstituttet og
førsteamanuensis ved
Universitetet i Oslo. Torsdag
snakker hun og Trond-Viggo
Torgersen på Litteraturhuset i Bergen.
07.00: Vekker
barna og tar en
kopp rykende
varm kafe.
14.00: På jobb
og fordypet i et
jobbprosjekt.
18.00: Kjører til
fritidsaktiviteter
og driver leksehjelp.
Er du for opptatt
av å være lykkelig,
er det ofte lavere
sannsynlighet for
å bli lykkelig.
kan dempe negative følelser.
Har du opplevd en stressende
situasjon kan en god latter eller
en hyggelig prat være en viktig
motgift.
– Hvilket råd har du til de som
vil bli mer lykkelige?
– Vi ser av forskning at det er lurt
å gi slipp på lykkejaget. Er du for
opptatt av å være lykkelig, er det
ofte lavere sannsynlighet for å
bli lykkelig. Kanskje fordi en blir
så opptatt av seg selv og ikke ser
andre. Så er det viktig å inne
lykketyvene i livet. Man må
både gjøre mindre av det som
hemmer og stjeler lykken – for
eksempel stress og uvaner.
Her er psykologens fem råd for
å bli mer lykkelig:
1. Knytt bånd til andre og få gode
relasjoner.
2. Vær aktiv, gjerne fysisk aktiv.
Klarer du ikke gå en tur, så åpne
vinduet eller sett deg på en benk
ute.
3. Vær oppmerksom og til stede
i øyeblikket, både det som skjer
rundt deg og det som skjer inne
i deg selv.
4. Lær nye ting, det gir glede og
mestring.
5. Gi og bidra. Du kan bli lykkeligere av å hjelpe andre enn å
hjelpe seg selv.
Utdannelse og
konsekvenser
på arbeidsmarkedet
Susanna
Sten
Gahmberg disputerer
for doktorgraden ved NHH
17. mars med avhandlingen
«Essays on Human Capital
Accumulation».
En utfordring innenfor
høyere utdanning i Norge er
sen gjennomstrømning av
studenter. Det første kapittelet i avhandlingen evaluerer
en reform som ble innført på
1990-tallet. Reformen ga økte
insentiver til å fullføre studiene på normert tid ved å tilby
en reduksjon av studielånet
for studenter som oppfylte
bestemte krav. Reformen
hadde en signiikant efekt på
sannsynligheten for å fullføre
på normert tid, men efekten
varierte med studentenes
evner og studieretning.
Det andre kapittelet undersøker om de store ulikhetene i inntektsnivå i USA,
sammenlignet med Finland,
kan forklares på bakgrunn
av forskjeller i fordelingen av
matematikkunnskaper. Forfatterne inner at inntektsulikhetene i USA ville økt dersom
kunnskapsnivået ble hevet til
Finlands nivå. En forklaring
på dette er at avkastningen på
ferdigheter er vesentlig høyere
i USA. I det tredje kapittelet
studeres kjønnssegregering
(der menn og kvinner velger
forskjellige yrker og industrier) i det norske arbeidsmarkedet i perioden 1970–2009.
Studien motiveres av at det
norske arbeidsmarkedet på
mange måter er blant de mest
likestilte i verden, samtidig
som det er et høyt nivå på
kjønnssegregering.
Mange
industrier har fått en jevnere
kjønnsfordeling over tid, men
det har vært små endringer i
de mest segregerte industriene, typisk innenfor helse- og
velferdssektoren og bygg- og
anleggssektoren.
Susanna
Sten
Gahmberg(født 1985) er født
og oppvokst i Vasa, Finland.
Hun er ansatt som forsker ved
Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH. Disputasen
inner sted i Aud Karl Borch,
NHH kl. 12.15.
NYTT STYRE PARKINSONFORENINGEN
Hordaland
Parkinsonforening avholdt
årsmøte
og
valgt nytt styre.
Forening har
425 medlemmer og arbeider for at alle
som er berørt av parkinsonisme skal oppnå økt livskvalitet, for å ivareta deres
interesser og for at alle deler
av samfunnet skal tilrettelegges best mulig for mennesker
med disse sykdommene.
John Axel Sundal (bildet) er gjenvalgt som leder.
Med seg i styret har han Per
Erikstad, Dagny Herland, Eli
Aarda, Dag Birkrem, Signy B.
Sundal og Marit Digernes.