1. No category

 EIGERSUND NÆRING OG HAVN KF
INNKALLING Foretak: Møtested: Dato: Eigersund Næring og Havn KF NB! KANTINEN 3.etg. 12.04.2016 Tidspunkt: Kl. 12:30 ORIENTERINGER: Kl. 12.30 Skape v/Einar Talgø orienterer om virksomheten
I‐park v/Ronny Gløpstad orienterer om virksomheten
Saksliste: Sak nr. Sakstittel 011/16 Godkjenning av møteprotokoll fra Eigersund Næring og Havns møte 25.02.2016 Årsregnskap 2015 ‐ Eigersund Næring og Havn KF
Evaluering av samarbeidet med Sentrumsforeningen
Referatsaker til Eigersund Næring og Havn KF møte ‐ 07.04.2016
Spørsmål og orienteringer i Eigersund Næring og Havns møte 12.04.2016
Kjøp av eiendom 012/16 013/16 014/16 015/16 016/16 Åpen/Lukket Lukket Eigersund, 5. april 2016 Leif Erik Egaas Styreleder Randi S. Haugstad Utvalgsekretær Administrative meldinger – Innkalling av varamedlemmer: Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlig for å følge med på eventuell inhabilitetsproblematikk i den enkelte sak. Den enkelte representant må selv kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til møtesekretæren. Dette uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger av saken(e). ‐ Eventuelle forfall meldes til tlf. 993 96 623 til Randi Haugstad ‐ Følgende varamedlemmer innkalles, andre møter kun etter nærmere avtale:  Sak 016/16 er unntatt offentlighet og sendes kun møtende medlemmer. Møtet er åpent for publikum og holdes i formannskapssalen der det er installert teleslynge. Enkelte saker kan imidlertid, helt eller delvis, være unntatt offentlighet på grunn av lovbestemt taushetsplikt. Dette vil i så fall fremgå av sakslisten. Publikum som ønsker å følge en sak må beregne å være tilstede fra møtets start, da saksrekkefølgen kan bli endret uten varsel. Komplette saksdokumentene er utlagt i ekspedisjonen i Rådhusets 4 etasje, biblioteket og på kommunens internettsider www.eigersund.kommune.no/politisk. Kopi av saksdokumentene kan fås ved henvendelse til Politisk sekretariat i rådhusets 4. etasje. Eigersund Næring og Havn KF – Saksframlegg Dato: 05.04.2016 Arkiv: : FE ‐ 033 Arkivsaksnr.: 16/466 Journalpostløpenr.: 16/7425 Avdeling:
Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E‐post: Politisk sekretariat
ENHET Randi Haugstad Politisk sekretær 51 46 80 24 randi.haugstad@eigersund.kommune.no Saksnummer Foretak Møtedato 011/16 Eigersund Næring og Havn KF 12.04.2016 Godkjenning av møteprotokoll fra Eigersund Næring og Havns møte 25.02.2016 Protokoll fra forrige møte legges frem for endelig godkjenning.
Protokoll fra forrige møte godkjennes.
Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel 454342 Protokoll ‐ Eigersund Næring og Havn KF ‐ 25.02.2016 Journalposter i arkivsaken – ikke vedlagte dokumenter EIGERSUND NÆRING OG HAVN KF
MØTEPROTOKOLL Foretak: Møtedato: Tidspunkt ‐ fra: Sak – fra / til: Eigersund Næring og Havn KF 25.02.2016 Møtested: Formannskapssalen Kl. 13:30 Tidspunkt ‐ til: Kl. 15:30 001/16 – 010/16 Følgende medlemer møtte: Kjetil Bodal Geir Hestnes Leif Erik Egaas Alf Tore Sæstad Anette Hoås Følgende medlemmer hadde forfall: Harald Røkenes Liv Fredriksen Siri Skaar Stornes Følgende varamedlemmer møtte: Kolbjørn Rogstad Parti ans H H KrF V Parti bru bru bru Parti bru Merknader til møtet: 

Kommunalsjef økonomi Tore L. Oliversen orienterte om regnskapet til Eigersund Næring og Havn KF for 2015. Dette ble lagt frem for underskrift. Revisjonen har ingen merknader frem til nå. Årsberetning kommer. Daglig leder orienterte om en sak i lukket møte, jf. KL § 31.5 under spørsmål/orienteringer Leif Erik Egaas Styreleder Irene Haydè Randen Sekretær Styrets faste medlemmer/varamedlemmer (8): Politiske oppnevnte medlemmer Leder Leif Erik Egaas (H) Nestleder Geir Hestnes (H) Medlem Alf Tore Sæstad (KrF) Medlem Anette Hoås (V) Varamedlemmer i rekkefølge 1. Varamedlem Tommy Bjellås (FrP) 2. Varamedlem Ruth Evy Berglyd (SP) Brukerrepresentanter Medlem Harald Røkenes Medlem Liv Fredriksen Medlem Siri Skaar Stornes Varamedlemmer i rekkefølge 1. Varamedlem Siv Grure 2. Varamedlem Kolbjørn Rogstad Ansattes representant Medlem Kjetil Lycke Bodal Vararepresentant Varamedlem Ove Romslo ‐‐‐‐ 0 ‐‐‐‐ Saksliste Sak nr. 001/16 002/16 003/16 004/16 005/16 006/16 007/16 008/16 009/16 010/16 Sakstittel Godkjenning av møteprotokoll fra Eigersund Næring og Havns møte 11.12.2015 Områdeplan for Kaupanes Forhandlinger ‐ investeringer på Kaupanes Nye arbeidsoppgaver for Eigersund Næring og Havn KF Markedsplan Havneområdet Bemanningsbehovet i administrasjonen Turistkontoret sommersesongen 2015 ‐ hva bør det arbeides videre med Samarbeid med Skape Referatsaker til Eigersund Næring og Havns møte 25.02.2016 Spørsmål og orienteringer i Eigersund Næring og Havns møte 25.02.2016 Unntatt off. 001/16 Godkjenning av møteprotokoll fra Eigersund Næring og Havns møte 11.12.2015 Protokoll fra forrige møte godkjennes.
25.02.2016 Behandling i Eigersund Næring og Havn KF Votering: Protokollen enstemmig godkjent. ENH‐ 001/16 Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjennes. 002/16 Områdeplan for Kaupanes Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. 25.02.2016 Behandling i Eigersund Næring og Havn KF Votering: Forslag om at områdeplan for Kaupanes tas til orientering ble enstemmig vedtatt. ENH‐ 002/16 Vedtak: Områdeplan for Kaupanes tas til orientering. 003/16 Forhandlinger ‐ investeringer på Kaupanes 25.02.2016 Behandling i Eigersund Næring og Havn KF Daglig leder Lars Kolnes orienterte om saken.
‐‐‐‐ 0 ‐‐‐‐ Votering: Det frekom ingen forslag i saken. ENH‐ 003/16 Vedtak: Saken ble lagt frem til orientering. Det ble ikke fattet vedtak i saken. 004/16 Nye arbeidsoppgaver for Eigersund Næring og Havn KF Forslag til vedtak: Kommunestyrets beslutning om å føre over nye oppgaver til foretaket tas til orientering.
25.02.2016 Behandling i Eigersund Næring og Havn KF Anette Hoås (V) ønsker at bedrifter/organisasjoner som styret gir tilskudd til inviteres til et møte i styret for å orientere om sin virksomhet. Styreleder er enig i dette. ‐‐‐‐ 0 ‐‐‐‐ Votering: Det fremlagte forslag ble enstemmig vedtatt. ENH‐ 004/16 Vedtak: Kommunestyrets beslutning om å føre over nye oppgaver til foretaket tas til orientering. Vedtaket er enstemmig. 005/16 Markedsplan Havneområdet Forslag til vedtak: Styret slutter seg til framlegget til markedsføringsplan.
25.02.2016 Behandling i Eigersund Næring og Havn KF Votering: Det fremlagte forslag ble enstemmig vedtatt.
ENH‐ 005/16 Vedtak: Styret slutter seg til framlegget til markedsføringsplan vedr.: 1. Digitalisert fremstilling. Det bør utarbeides en digitalisert fremstilling av Eigersund Havn. Fremstillingen må bygge på områdeplanen. Den bør legges ut på nettet og brukes aktivt i møtet med aktuelle interessenter. 2. Redaksjonell omtale. Vi bør arbeide aktivt for å få en redaksjonell omtale av hva som skjer i havna samt hvilke planer vi har. Både næringslivspressen, den regionale presse samt lokalpressen kan være aktuelle samarbeidspartnere her. 3. Oppsøkende virksomhet. Foretaket må drive oppsøkende virksomhet vis a vis kunder som kan tenkes å ha behov for transporttjenester til sjøs. Sentralt her er oljeselskaper, import‐ og eksportbedrifter innen varehandel samt aktørene innen fiskerinæringen. Målsettingen er at minst en dag i uken skal benyttes til ekstern markedsføring. Det bør også etableres allianser med NHO lokalt, regionalt og sentralt for å promotere Eigersund Havn. Dette arbeidet ivaretas av styreleder og daglig leder i fellesskap. Vedtaket er enstemmig. 006/16 Bemanningsbehovet i administrasjonen Forslag til vedtak: 1. Deltidsstillingen knyttet til turistinformasjonen lyses ut. 2. Styret vil vurdere bemanningssituasjonen i foretaket på nytt når kommunenes eierstrategi er klar. Uansett skal bemanningssituasjonen vurderes i forbindelse med økonomiplanen for perioden 2017‐2021. 25.02.2016 Behandling i Eigersund Næring og Havn KF Votering: Det fremlagte forslag ble enstemmig vedtatt.
ENH‐ 006/16 Vedtak: 1. Deltidsstillingen knyttet til turistinformasjonen lyses ut. 2. Styret vil vurdere bemanningssituasjonen i foretaket på nytt når kommunenes eierstrategi er klar. Uansett skal bemanningssituasjonen vurderes i forbindelse med økonomiplanen for perioden 2017‐2021. Vedtaket er enstemmig. 007/16 Turistkontoret sommersesongen 2015 ‐ hva bør det arbeides videre med Forslag til vedtak: Styret slutter seg til de konkrete forslagene for å forbedre turistinformasjonen. 25.02.2016 Behandling i Eigersund Næring og Havn KF Votering: Det fremlagte forslag ble enstemmig vedtatt.
ENH‐ 007/16 Vedtak: Styret slutter seg til de konkrete forslagene for å forbedre turistinformasjonen. Vedtaket er enstemmig. 008/16 Samarbeid med Skape Forslag til vedtak: Eigersund Næring og Havn KF ønsker å være medlem i Skape. Medlemskapet blir vurdert på nytt i 2019. 25.02.2016 Behandling i Eigersund Næring og Havn KF Votering: Det fremlagte forslag ble enstemmig vedtatt.
ENH‐ 008/16 Vedtak: Eigersund Næring og Havn KF ønsker å være medlem i Skape. Medlemskapet blir vurdert på nytt i 2019. Vedtaket er enstemmig. 009/16 Referatsaker til Eigersund Næring og Havns møte 25.02.2016 De framlagte referatsakene tas til orientering.
25.02.2016 Behandling i Eigersund Næring og Havn KF Votering: Eigersund Næring og Havn KF hadde ingen merknader til referatsakene.
ENH‐ 009/16 Vedtak: Det ble ikke fattet vedtak i saken. 010/16 Spørsmål og orienteringer i Eigersund Næring og Havns møte 25.02.2016 Spørsmål og orienteringer: 25.02.2016 Behandling i Eigersund Næring og Havn KF Årsregnskapet for Eigersund Næring og Havn KF ble lagt frem for underskrift. ‐‐‐‐ 0 ‐‐‐‐ Daglig leder Lars Kolnes orienterte om fremdriften ang. ny kai på Hovland, og at denne er foran skjema. ‐‐‐‐ 0 ‐‐‐‐ Daglig leder Lars Kolnes orienterte om at vil bli avholdt møte med Sentrumsforeningen ang. samarbeid. ‐‐‐‐ 0 ‐‐‐‐ DAGLIG LEDER orienterte om et par saker i lukket møte, Offl. § 23, jf. Kl. § 31, nr 5. ENH‐ 010/16 Vedtak: Det ble ikke fattet vedtak i saken. Eigersund Næring og Havn KF – Saksframlegg Dato: 29.03.2016 Arkiv: : FE ‐ 210, FA ‐ U01, FA ‐ P00, TI ‐ &14 Arkivsaksnr.: 16/597 Journalpostløpenr.: 16/9927 Avdeling:
Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E‐post: Stab næring og havn
SEK Lars Kolnes Daglig leder 51 46 80 65 lars.kolnes@eigersund.kommune.no Saksnummer Foretak Møtedato 016/16 Kontrollutvalget 11.04.2016 017/16 Kommunestyret 18.04.2016 012/16 Eigersund Næring og Havn KF 12.04.2016 Årsregnskap 2015 ‐ Eigersund Næring og Havn KF Sammendrag:
Fremlagt sak omhandler årsregnskapet og årsberetningen for Eigersund Næring og Havn KF
for driftsåret 2015. Foretakets formål er å sikre kommunen et konkurransedyktig, miljøvennlig
og samlet næringsarbeid. I dette ligger også ansvaret for å utvikle satsingen mot turisme og
tomteutvikling både til bolig og til næring. Foretaket skal arbeide for å bidra til boligbygging
innenfor alle deler av kommunen. Foretaket har også til formål å stå for forvaltning og
utvikling av kommunens sjøområder i henhold til Havne- og Farvannsloven.
Daglig leders forslag til vedtak:
Styret i foretaket innstiller til kommunestyret:
1. Årsregnskapet og årsberetningen for Eigersund Næring og Havn KF for driftsåret 2015
godkjennes.
2. Årsberetningen for Eigersund Næring og Havn KF for driftsåret 2015 godkjennes.
3. Udisponert mindreforbruk («overskudd») for foretaket ble på 3.288.373,45 kroner. Av
dette er 3.194.681 kroner relatert til havnekassen og 93.692 kroner knyttet opp mot
resten av virksomheten. Mindreforbruket settes av på driftsfond og hvor midlene kan bli
omdisponert i forbindelse med bla. til investeringskonto og øremerkes utdyping
mudring, kai - led.
Saksgang:
Saken behandles i Kontrollutvalget, styret og kommunestyret. Endelig vedtak oversendes iht.
forskrift til Fylkesmann i Rogaland.
Eventuell tidligere politisk behandling:
R2015 er ikke tidligere behandlet.
Andre opplysninger / fakta i saken:
Daglig leder viser til årsberetningen.
Daglig leders vurderinger:
Oversikten viser at udisponert mindreforbruk («overskudd») for foretaket ble på 3.288.373,45
kroner. Av dette er 3.194.681 kroner relatert til havnekassen og 93.692 kroner knyttet opp
mot resten av virksomheten. Dette er et samlet mindreforbruk («overskudd») som daglig
leder er fornøyd med.
Ellers viser Daglig leder til årsberetningen.
Universell utforming:
Ikke aktuelt i denne sak.
Økonomiske konsekvenser:
Driftsregnskap 2015
Samlet oversikt over driften til foretaket viser følgende utvikling:
Investeringsregnskap 2015
Regnskapsførte utgifter knyttet opp mot foretatte investeringer i 2015 utgjør 490.360 kroner –
mot budsjettert 36,6 millioner kroner. Avviket er knyttet opp mot fremdrift i prosjektene og
hvor en har utarbeidet alternative løsninger (bla. ved utbedring / forlengelse av kai). Dette
har vært en naturlig prosess for å finne frem til optimale løsninger og i tillegg hatt mulighet til
å søke om statlige tilskuddsmidler. Daglig leder viser til at det er positivt progresjon i samtlige
investeringsprosjekt og hvor investeringsprosjektene er knyttet opp mot havnevesenet.
For nærmere informasjon viser en til Note 9 i regnskapet som viser en samlet
investeringsoversikt.
Legg inn nye linjer/fjern tomme linjer ved behov. Detaljeringsnivå vil være avhengig av sakstype. Merk at samtlige saker som
har økonomiske konsekvenser skal forelegges økonomisjefen før saken leveres til godkjenning/politisk sekretariat. Tabellene
kan kun slettes dersom det er påført at det ikke er noen økonomiske konsekvenser.
Alternative løsninger:
Foreslå alternativ.
Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel 460115 Regnskap for Egersund Næring og havn ‐ 2015 460586 Revisjonsberetning for Eigersund Næring og havn KF ‐ for 2015 460587 Årsoppgjørsnotat 2015 ‐ Eigersund Næring og Havn KF Journalposter i arkivsaken – ikke vedlagte dokumenter Driftsregnskap pr. ansvar 31.12.2015
10 EIGERSUND NÆRING OG HAVN KF (2015) - År/Periode 2015 1 - 12
Regnskap
2015
30.03.2016
Buds(end) %2015 forbruk
Ansvar: 4000 ADMINSTRASJON
10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER
11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGÅR I PROD.
14 OVERFØRINGSUTGIFTER
15 FINANSUTGIFTER
17 REFUSJONER
18 OVERFØRINGSINNTEKTER
19 FINANSINNTEKTER/TRANSAKSJONER
Sum ansvar: 4000 ADMINSTRASJON
164.683,40
116.253,43
3.614,39
96.385,54
-3.614,39
-966.000,00
-9.627,12
-598.304,75
Ansvar: 4010 HAVNEVESEN
10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER
11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGÅR I PROD.
13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSATTER TJ.PRO
14 OVERFØRINGSUTGIFTER
15 FINANSUTGIFTER
16 SALGSINNTEKTER
17 REFUSJONER
19 FINANSINNTEKTER/TRANSAKSJONER
Sum ansvar: 4010 HAVNEVESEN
2.594.619,38
1.871.792,19
58.180,00
-175,00
11.569.926,45
-9.096.126,37
-145.853,67
-6.852.362,98
0,00
3.137.000,00
1.660.000,00
55.000,00
105.000,00
9.575.208,00
-7.242.000,00
0,00
-7.290.208,00
0,00
83
113
106
-0
121
126
0
94
0
Ansvar: 4020 NÆRINGSUTVIKLING
10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER
11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGÅR I PROD.
Sum ansvar: 4020 NÆRINGSUTVIKLING
342.034,72
268.320,50
610.355,22
269.000,00
50.000,00
319.000,00
127
537
191
Ansvar: 4030 TOMTEUTVIKLING NÆRING
10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER
Sum ansvar: 4030 TOMTEUTVIKLING NÆRING
342.034,72
342.034,72
269.000,00
269.000,00
127
127
255.000,00
65
154.000,00
75
0,00
0
2.693,00 3579
0,00
0
-1.859.000,00
52
-2.693,00 357
-1.450.000,00
41
Ansvar: 4040 TOMTEUTVIKLING BOLIG
10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER
11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGÅR I PROD.
14 OVERFØRINGSUTGIFTER
17 REFUSJONER
18 OVERFØRINGSINNTEKTER
Sum ansvar: 4040 TOMTEUTVIKLING BOLIG
164.683,38
46.626,56
8.485,94
-8.485,94
-950.000,00
-738.690,06
Ansvar: 4050 TURISTINFORMASJON
10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER
11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGÅR I PROD.
14 OVERFØRINGSUTGIFTER
17 REFUSJONER
Sum ansvar: 4050 TURISTINFORMASJON
251.465,67
133.139,20
33.238,60
-33.238,60
384.604,87
67.000,00
560.000,00
0,00
0,00
627.000,00
375
24
0
0
61
0,00
0,00
0
TOTALT
135.000,00 122
100.000,00
47
0,00
0
0,00
0
0,00
0
235.000,00 -314
2
Vår saksbehandler:
Vår dato:
Cicel T. Aarrestad
12.4.2016
Vår referanse:
Side:
1 av 2
Til Eigersund kommunestyre
REVISORS BERETNING FOR EIGERSUND NÆRING OG HAVN KF FOR 2015
Uttalelse om årsregnskapet
Vi har revidert særregnskapet for Eigersund Næring og Havn KF, som viser et netto driftsresultat på kr
3 288 373 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 3 288 373. Særregnskapet består av balanse per
31. desember 2015, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret
avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre
noteopplysninger.
Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet
Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet og for at det gir en dekkende
fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk, og for slik intern kontroll
som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et særregnskap som ikke
inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette særregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har
gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder
International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og
planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke
inneholder vesentlig feilinformasjon.
En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og
opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen
av risikoene for at særregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller
feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for
foretakets utarbeidelse av et særregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en
mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de
anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er
rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av særregnskapet.
Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår
konklusjon.
Konklusjon
Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende fremstilling
av den finansielle stillingen til Eigersund Næring og Havn KF per 31. desember 2015, og av resultatet
for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal
regnskapsskikk.
Postadresse:
Lagårdsveien 78
4010 STAVANGER
Besøksadresse:
Samme:
Epostadresse:
post@Rogaland-Revisjon.no
Telefon:
40 00 52 00
Telefax:
51 53 40 03
Bankkonto:
3201.35.38262
Organisasjonsnr:
NO 887 052 832 MVA
Vår dato:
Vår referanse:
Side:
2 av 2
Uttalelser om øvrige forhold
Konklusjon om særbudsjett
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger
til grunn for særregnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i særregnskapet stemmer
med regulert budsjett.
Konklusjon om årsberetningen
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i
årsberetningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og
forskrifter.
Konklusjon om registrering og dokumentasjon
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet
nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000
«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon»,
mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og
dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Stavanger, 12.4.2016
Rogaland Revisjon IKS
Cicel T. Aarrestad
Revisjonsdirektør/
statsautorisert revisor
Eigersund Næring og Havn KF – Saksframlegg Dato: 28.03.2016 Arkiv: : FE ‐ 073, TI ‐ &10 Arkivsaksnr.: 15/454 Journalpostløpenr.: 16/9773 Avdeling:
Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E‐post: Stab næring og havn
SEK Lars Kolnes Daglig leder 51 46 80 65 lars.kolnes@eigersund.kommune.no Saksnummer Foretak Møtedato 013/16 Eigersund Næring og Havn KF 12.04.2016 Evaluering av samarbeidet med Sentrumsforeningen Bakgrunn:
Eigersund Næring og Havn KF har gjort to vedtak når det gjelder samarbeidet med
Sentrumsforeningen.
I sak nr. 012/15 traff styret følgende vedtak :
1. «Eigersund Sentrumsforening får
sekretariatsfunksjon for næringslivet. Denne
rollen har ansvaret for møter, kontakt med
Region Stavanger, oppdatering på Region
Stavanger sine sider og brosjyrer, samt
sekretær for ressursgruppe for Eigersund innen
reiseliv.
2. Som en kompensasjon for arbeidet betaler
Eigersund Næring og Havn KF kr. 99.500, eks.m.v.a. for 2015.
3. Styret forutsetter at ordningen evalueres i
årsmeldingen for 2015. «
I sak nr. 013/15 gjorde styret følgende vedtak når det gjaldt markedsføring av kommunen –
og bemanning av turistkontoret:
1. «Egersund Sentrumsforening får oppdraget om å markedsføre regionen via
brosjyrer, nettside og kart for 99.500, pluss m.v.a. for 2015.
2. Styret forutsetter at ordningen evalueres i årsmeldingen for 2015.
3. Eigersund Næring og Havn KF tar ansvar for drift av turistkontoret. «
Når det gjelder selve sakene er disse lagt ved som vedlegg. Vedlegg nr. 1. 012/15:
Samarbeid med Egersund sentrumsforening. Vedlegg nr. 2 013/15 : Markedsføring av
kommunen – og bemanning av turistkontoret.
Daglig leders vurdering:
Samarbeidet med Egersund Sentrumsforening i 2015 har vært nyttig og konstruktivt.
Samarbeidet bidro åpenbart til at en kom raskt i gang og fikk etablert gode samarbeidsrutiner
med det lokale næringslivet. Det er nødvendig å samarbeide nært både med
Sentrumsforeningen og Magma Geopark. Sentrumsforeningen har nær kontakt med de
næringsdrivende. Magma Geopark ble årets reiselivsbedrift, og har en omfattende
internasjonal kontaktflate. Foruten disse er Region Stavanger og Nordsjøveien viktige
aktører innen reiselivssatsingen. Slik sett burde det ligge godt til rette for å fortsette
samarbeidet med Sentrumsforeningen. Både Sentrumsforeningen og Magma Geopark har
uttrykt ønske om å ha en sentral rolle i reiselivssatsingen i kommunen. Det bør de ha. Jeg
har fått opplysninger som jeg ikke var kjent med tidligere. Varaordfører opplyser at det
allerede i 2013 ble avholdt et møte hvor representanter for kommunen (daværende ordfører
og varaordfører) signaliserte at kommunen ville strekke seg langt for å bidra økonomisk til
drift av Sentrumsforeningen. Begrunnelsen til dette var at foreningen var i ferd med å ansette
daglig leder. Både tidligere ordfører og leder av Sentrumsforeningen bekrefter dette. Det
innstilles derfor på at Sentrumsforeningen skal få tilskudd. Sentrumsforeningen har imidlertid
lovet å utføre tjenester for tilskuddet. Foretaket har overtatt kommunens forpliktelser med
hensyn til oppgavene. Det er satt av 100.000 kroner ekstra til reiseliv & turisme fra
kommunens side. Følgelig er det økonomisk grunnlag til å oppfylle forpliktelsen. Tilskuddet
skal ikke være et passivt tilskudd. Det forutsettes gjenytelse i form av arbeid. Det er
utarbeidet en samarbeidsavtale som styret inviteres til å godkjenne. Den økonomiske
rammen er på 150.000 kroner årlig.
Magma Geopark ønsker å stå for byvandringene i juli. Byvandringene er hver mandag,
onsdag og fredag. De avsluttes med kirkekonsert. Byvandringene har en økonomisk ramme
på 20.000 kroner.
Saken fremmes med anbefaling om at styret treffer følgende
Forslag til vedtak:
1.Evalueringen av samarbeidet med Sentrumsforeningen tas til orientering.
2.Forslaget til framtidig samarbeidsavtale med Egersund Sentrumsforening godkjennes.
Alternative løsninger:
[Skriv her]
Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel 388632 Samarbeid med Egersund sentrumsforening 388641 Markedsføring av kommunen ‐ og bemanning av turistkontoret 459733 Samarbeidsavtale mellom ENH og Egersund Sentrumsforeing Journalposter i arkivsaken – ikke vedlagte dokumenter Eigersund Næring og Havn KF – Saksframlegg Dato: 02.03.2015 Arkiv: :FE‐073, TI‐&10 Arkivsaksnr.: 15/454 Journalpostløpenr.: 15/6949 Avdeling:
Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E‐post: Eigersund næring og havn KF
Stab næring og havn Lars Kolnes Daglig leder 51 46 80 65 lars.kolnes@eigersund.kommune.no Saksnummer 012/15 Utvalg/komite Eigersund Næring og Havn KF Møtedato 12.03.2015 Samarbeid med Egersund sentrumsforening Sammendrag: Saksgang: Avgjøres av styret. Forslag til vedtak 02.03.2015: 1. Egersund Sentrumsforening får sekretærfunksjonen for reiselivet. Denne rollen har ansvaret for møter, kontakt med Region Stavanger, oppdatering av informasjon på Region Stavanger sine sider og brosjyrer, samt sekretær for en ressursgruppe for Egersund innen reiseliv. 2. Som en kompensasjon for arbeidet betaler Eigersund Næring og Havn KF kr 99.500,‐ eks. mva. for 2015 3. Styret forutsetter at ordningen evalueres i årsmeldingen for 2015. 12.03.2015 Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: Votering: Vedtaket er enstemmig. ENH‐012/15 Vedtak: 1. Egersund Sentrumsforening får sekretærfunksjonen for reiselivet. Denne rollen har ansvaret for møter, kontakt med Region Stavanger, oppdatering av informasjon på Region Stavanger sine sider og brosjyrer, samt sekretær for en ressursgruppe for Egersund innen reiseliv. 2. Som en kompensasjon for arbeidet betaler Eigersund Næring og Havn KF kr 99.500,‐ eks. mva. for 2015 3. Styret forutsetter at ordningen evalueres i årsmeldingen for 2015. 1
Vedtaket er enstemmig. Bakgrunn: Egersund Sentrumsforening er positiv å ha en sekretærfunksjon for reiselivet. Denne rollen kan ha ansvaret for møter, kontakt med Region Stavanger, oppdatere informasjon på Region Stavanger sine sider og brosjyrer, samt sekretær for en ressursgruppe for Egersund (Dalane) innen reiseliv. Daglig leders vurdering: Egersund Sentrumsforening har bedt om kr 99.500,‐ eks. mva for arbeidet. Daglig leder registrerer at beløpet er såpass lavt at det ikke er grunnlag for noen offentlig anbudskonkurranse. Egersund Sentrumsforening er også trolig den eneste organisasjonen her lokalt som kan ta på seg dette oppdraget. På budsjettet er det satt av kr 100.000,‐ til lokale turisttiltak. Dersom styret godkjenner dette forslaget, er beløpet brukt opp. Saken fremmed med anbefaling om at styret godkjenner det fremlagte forslag til vedtak. Alternative løsninger: ~ o ~ Dokumenter ‐ vedlagt saken: Parter i saken: 2
Eigersund Næring og Havn KF – Saksframlegg Dato: 02.03.2015 Arkiv: :FE‐073, TI‐&10 Arkivsaksnr.: 15/454 Journalpostløpenr.: 15/6956 Avdeling:
Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E‐post: Eigersund næring og havn KF
Stab næring og havn Lars Kolnes Daglig leder 51 46 80 65 lars.kolnes@eigersund.kommune.no Saksnummer 013/15 Utvalg/komite Eigersund Næring og Havn KF Møtedato 12.03.2015 Markedsføring av kommunen ‐ og bemanning av turistkontoret Sammendrag: Saksgang: Avgjøres av styret. Forslag til vedtak 02.03.2015: 1. Egersund Sentrumsforening får oppdraget om å markedsføre regionen via brosjyrer, nettside og kart for kr 99.500,‐ + mva. for 2015. 2. Styret forutsetter at ordningen evalueres i årsmeldingen for 2015. 3. Eigersund Næring og Havn tar ansvar for bemanning av Turistkontoret. Dette skal være åpen i perioden 22. juni til 29. august, og skal lokaliseres på Gruset. 12.03.2015 Eigersund Næring og Havn KF Møtebehandling: STYRELEDER foreslo: «Endring i punkt 3. Eigersund Næring og Havn tar ansvar for bemanning drift av Turistkontoret. Dette
skal være åpen i perioden 22. juni til 29. august, og skal lokaliseres på Gruset.»
1
Votering: Styreleders forslag til endring i punkt 3 enstemmig vedtatt. De øvrige forslag til vedtak enstemmig vedtatt. ENH‐013/15 Vedtak: 1. Egersund Sentrumsforening får oppdraget om å markedsføre regionen via brosjyrer, nettside og kart for kr 99.500,‐ + mva. for 2015. 2. Styret forutsetter at ordningen evalueres i årsmeldingen for 2015. 3. Eigersund Næring og Havn tar ansvar for drift av Turistkontoret. Vedtaket er enstemmig. Bakgrunn: Eigersund kommune har tidligere hatt et samarbeid med Egersund Sentrumsforening om administrering av reiselivet. Sentrumsforeningen hadde en avtale om å få utbetalt kr 250.000,‐ + mva. for å markedsføre regionen via turistinformasjon, brosjyre, nettside og kart. Sentrumsforeningen ønsker å fortsette samarbeidet med kommunen. Daglig leders vurdering: Daglig leder ser svært positivt på at samarbeidet med Egersund Sentrumsforening fortsetter. Det er imidlertid svært problematisk å tildele et oppdrag på kr 250.000,‐ uten konkurranse. Begrunnelsen for å unngå offentlig anbud må i sa fall være at det er ingen andre som kan gå inn i denne rollen, slik at en offentlig utlysning eller tilbudsforespørsel vil være hensiktsløs. Jeg mener at det er gode grunner for å tildele oppdraget direkte. Det andre argumentet som taler for en offentlig utlysning er beløpets størrelse. Det er 3 sentrale beløpsgrenser. Det er under kr 100.000,‐. Beløp mellom kr 100.000 og 500.000, og beløp over kr 500.000,‐. For alle gjelder kravet om at det skal være konkurranse om oppdraget. Kravet til konkurranse blir reelt sett mindre desto lavere beløpet er. For beløp over kr 500.000,‐ skal konkurransen legges ut i hele EØS området. For beløp mellom kr 100.000 – 500.000 skal det lages en anbudsprotokoll. Her er det tilfredsstillende at 3 ulike aktører er forespurt, og at det lages en protokoll som viser hvem som fikk oppdraget, samt en begrunnelse for valget. For beløp under kr 100.000,‐ gjelder ikke dette kravet. Et omfattende og tidvis kostbart tildelingssystem vil ikke stå i rimelig forhold til avtalens størrelse. Daglig leder har vært i dialog med Sentrumsforeningen. De kan ta på seg denne oppgaven for kr 99.500,‐ eks. mva. Tilbudet forutsetter at bemanningen på turistkontoret besørges av Eigersund Næring og Havn KF. Totalt har foretaket budsjettert med kr 200.000,‐ til bemanning av turistkontoret. Disse midlene går med til markedsføringsavtalen med Sentrumsforeningen og til driften av selve turistkontoret. 2
Daglig leder anbefaler at styret slutter seg til dette. Daglig leder ser for seg at turistkontoret er åpent i perioden 22. juni til 29. august. Åpningstiden vil være 10.00 til 16.00, lokalisering er på Gruset, og samlokaliseres med Frivilligsentralen. Det betales ikke leie til kommunen. Begrunnelsen for åpningstidene er begrunnet med besøkstallene. Det er få besøkende før kl.10.00 og etter kl.16.00. Tidsrommet for turistkontoret baserer seg på avviklingen av sommerferien i midt‐ og sør Europa, som i all hovedsak avvikles i august. Det er estimert en lønnskostnad på ca kr 100.000,‐ for driften av turistkontoret. Saken fremmes med anbefaling om at styret for Eigersund Næring og Havn KF treffer det fremlagte forslag til vedtak. Alternative løsninger: ~ o ~ Dokumenter ‐ vedlagt saken: Parter i saken: 3
SAMARBEIDSAVTALE MELLOM EIGERSUND NÆRING OG HAVN KF OG EGERSUND SENTRUMSFORENING Formålet med samarbeidsavtalen er å legge til rette for en aktiv satsing innenfor reiseliv og turisme. For å få dette til er Eigersund Næring og Havn KF og Egersund Sentrumsforening (heretter ESF) enige om følgende : 1. Egersund Sentrumsforening organiserer Fiskeriets dag. Hovedfokuset skal være fiskeri og havn. 2. Egersund Sentrumsforening produserer bykart. 3. Egersund Sentrumsforening produserer brosjyrer rettet mot nærturismen. Derfor blir den på norsk. Egersund Sentrumsforening/Eigersund Næring og Havn KF er enige om at regionguiden til Region Stavanger og Nordsjøveien ivaretar behovet for andre språk. 4. Egersund Sentrumsforening har en sekretariatsfunksjon for Region Stavangers medlemmer i Eigersund. Bistand til utvikling av reiselivsbedrifter er ENH KF sin oppgave. 5. Egersund Sentrumsforening skal arbeide med et prosjekt på hva en kan gjøre på søndager i Egersund. 6. Egersund Sentrumsforening bidrar med økonomiske midler inn mot juleby og Egersundsuka og skal arbeide aktivt mot dette framover. 7. Eigersund Næring og Havn KF er hovedkontakt mot Region Stavanger, Nordsjøveien og eventuelle andre instanser. Bistand fra ESF må eventuelt etterspørres. Det forutsettes at Egersund Sentrumsforening og Eigersund Næring og Havn KF samordner deltakelse på eksterne møter. 8. Egersund Sentrumsforening fakturerer Eigersund Næring og Havn KF 150.000, eks m.v.a. årlig for markedsbidrag reiseliv Egersund. Beløpet indeksreguleres p. 1.1.17. Egersund ..................... Leif Erik Egaas Geir Sølve Sleveland Eigersund Næring og Havn KF Egersund Sentrumsforening Eigersund Næring og Havn KF – Saksframlegg Dato: 05.04.2016 Arkiv: : FE ‐ 033 Arkivsaksnr.: 16/466 Journalpostløpenr.: 16/10923 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E‐post: Politisk sekretariat ENHET Randi Haugstad Politisk sekretær 51 46 80 24 randi.haugstad@eigersund.kommune.no Saksnummer Foretak Møtedato 014/16 Eigersund Næring og Havn KF 12.04.2016 Referatsaker til Eigersund Næring og Havn KF møte ‐ 12.04.2016 Kopi av ulike skriv/meldinger som legges frem for utvalget til orientering.
Dersom utvalget har merknader til det enkelte skriv/melding, må dette gjøres med vedtak
etter forslag fra et eller flere medlemmer.
De framlagte referatsakene tas til orientering.
Underliggende saker: Saksnummer Tittel 004/16 Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016‐2020 005/16 Landbasert oppdrett 006/16 E‐postkorrespondanse ‐ lagringsområder 007/16 Pris på arealleie ‐ mellomlagring av vindmøller 008/16 Søknad om tillatelse til ny rørgate ‐ Pelagia Egersund Seafood 009/16 Vedrørende Pelagia Egersund Seafood ‐ ny rør gate Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Trond Amland <trond@reiselivsutvikling.no>
21. mars 2016 20:03
postmottak@bjerkreim.kommune.no; post@bokn.kommune.no; Post
Eigersund kommune; post@forsand.kommune.no;
postmottak@gjesdal.kommune.no; postmottak@haugesund.kommune.no;
postmottak@hjelmeland.kommune.no; post@ha.kommune.no;
paal.ravndal@lund.kommune.no; ordforer@randaberg.kommune.no;
dagny.sunna.hausken@rennesoy.kommune.no;
ordforer@sandnes.kommune.no; frode.sulen@sauda.kommune.no;
ordforer@sokndal.kommune.no; ordforer@sola.kommune.no;
postmottak.ordforer@stavanger.kommune.no; ee@solvangship.no; 'Anders
Bang-Andersen'; arne-christian.mohn@haugesund.kommune.no;
jni01@karmoy.kommune.no; isl@karmsund-havn.no;
tore.gautesen@karmsund-havn.no; henry.djupvik@kystverket.no;
svein.egil.monsen@kystverket.no; pal.thjomoe@gmail.com;
post@visitlysefjorden.no; truls.engstrom@uis.no;
elisabeth.saupstad@regionstavanger.com; livj@ryfylke.com;
fmroesc@fylkesmannen.no; arild.ytreland@innovasjonnorge.no;
agnethe@dalanefolke.museum.no; wenche@guidecompaniet.no;
thomas@fonnafly.no; jannecke.skjold@norled.no; eh@stavanger.havn.no;
mette@nordsjorittet.no; lkib@rogaland-taxi.no; Lars Andre Rødne;
nina.othilie.hoiland@sandnes.kommune.no; rogaland@naturvern.no;
kristine@greaterstavanger.com; elisabeth.stromstad@avinor.no;
vigleik@visithaugesund.no; kjell.asle.djupevag@kystverket.no
Cruisestrategi for Vestlandsregionen
Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016-2020 Versjon pr 020316.pdf
Hordaland Fylkeskommune gjennomførte hausten 2013 eit forstudie med det formål å få fram relevante
utfordringar og moglegheiter knytt til cruiseverksemda og som kunne danne grunnlag for vidare arbeid
med ein cruisestrategi for Hordaland.
Ei tilråding frå forstudien var at dei fire Vestlandsfylka (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og
Romsdal) bør ha ein heilskapleg strategi for korleis ein vil påverke og styre utviklinga innan cruise.
Tilrådinga om å utarbeide ein forstudie for ein mogeleg felles Vestlandsstrategi fekk tilslutnad frå dei
fire fylkeskommunane i Vestlandsregionen. Ein oppmoda difor om at det vart utarbeidd ein felles
forstudie med ein analyse av sentrale og relevante utfordringar og moglegheiter slik at denne så kunne
danne grunnlag for eit vidare arbeid med strategiutviklinga. Utkast til ein felles forstudie for dei fire
Vestlandsfylka vart i juni 2014 sendt ut til ei rekkje næringsaktørar, bransjeorganisasjonar og offentlege
instansar der ein bad om innspel. Det var stort engasjement blant aktørane, og til saman kom det 26
innspel. Forstudien peika på at ein felles Vestlandsstrategi ville kunne gjere regionen slagkraftig og
gjere det mogleg å legge føringar for og påverke utforminga av ein nasjonal strategi for cruise.
På møte i Vestlandsrådet 5. desember 2014 blei det vedteke at dei fire Vestlandsfylka ynskte å starte
arbeidet med ein felles strategi for cruiseturisme. I vedtaket heiter det; "Vestlandsrådet bad i vedtak av
5.12.2014 om at det vert utarbeidd ein kortfatta, overordna cruisestrategi for Vestlandet med
utgangspunkt i dei samla utfordringar ein har. Grunnlaget for arbeidet med strategien er regjeringa sine
tre hovudmål for ein eigen reiselivstrategi om ein berekraftig reiselivsnæring og dei utfordringar og
moglegheiter som det vart peika på i "Forstudie om felles cruisestrategi for dei fire Vestlandsfylka ".
Dei fire fylkesutvala slutta seg til vedtaket i Vestlandsrådet om at det skulle utarbeidast ein overordna
cruisestrategi for Vestlandet og at cruisestrategien skulle innarbeidast som ein del av "Reiselivsstrategi
for Vestlandet 2013-2020".
Ein har no utarbeida eit felles utkast til « Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016-2020" som ein
ynskjer å få innspel og kommentar på frå aktuelle bedrifter og organisasjonar i dei fire fylkeskommunane
før utgreiinga vert sendt vidare til politisk handsaming i Vestlandsrådet. Ein ser for seg at "Cruisestrategi
for Vestlandsregionen 2016-2020" med anbefalingar vert handsama i Vestlandsrådet 26.05.2016.
Vedlagt fylgjer dokumentet «Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016-2020".
Ein ber om at
synspunkt og innspel til dokumentet vert sendt til underteikna på epost trond@reiselivsutvikling.no
<mailto:trond@reiselivsutvikling.no> innan 2. mai. Er det spørsmål til saka kan underteikna også
kontaktast på epost eller på telefon 908 55755.
Med helsing
Trond Amland
Prosessleiar
Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016-2020
Mobil + 47 908 55755
trond@reiselivsutvikling.no <mailto:trond@reiselivsutvikling.no>
www.reiselivsutvikling.no <http://www.reiselivsutvikling.no/>
Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. Versjon 1 er [Firmanavn] INNHALD 1. SAMANDRAG 4 2. INNLEIING 5 3. BAKGRUNN 6 4. MÅL MED CRUISESTRATEGIEN 7 5. ORGANISERING AV ARBEIDET 8 6. INTERESSENTOVERSIKT, CRUISE 9 6.1 Ulike syn 9 7. CRUISESTRATEGI SOM DEL AV REISELIVSSTRATEGIAR 10 7.1 Nasjonal strategi for reiselivsnæringa 2012 11 7.2 Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-­‐2020 12 7.3 Reiselivsstrategi for Rogaland 2013-­‐2020 12 7.4 Reiselivsstrategi for Hordaland 2009-­‐2015 12 7.5 Reiselivsstrategi for Sogn og Fjordane 13 7.6 Reiselivsstrategi for Møre og Romsdal 13 7.7 Cruise Norway 14 7.8 Fjord Norge AS 14 7.9 Cruisestrategi for Bergen 15 7.10 NCE Tourism Fjord Norway 15 7.11 Innovasjon Norge 15 8. LOVAR OG REGLAR KNYTT TIL CRUISE 15 8.1 Lovverk 15 8.2 ECA – Emission Control Areas 16 8.3 Sjøfartsdirektoratet 16 8.4 Landstrømdirektivet 16 9. MARKNADEN 17 9.1 Cruisemarknaden globalt 17 9.2 Trendar, internasjonal cruisetrafikk 18 9.3 Cruisemarknaden nasjonalt 18 9.4 Cruiseturistane som kjem til Noreg 19 9.5 Cruisetrafikken til Vestlandsregionen 20 9.6 Foredeling av cruisetrafikken i Vestlandsregionen 22 10. PROGNOSAR FOR 2016 OG FRAMOVER 24 11. OMRÅDE FOR REGIONALE STRATEGIAR 26 11.1 Berekraft 26 11.2 Reinare skipsfart og energibruk 28 11.2.1 Landstraum 28 11.2.2 LNG 29 11.2.3 ECA 29 11.2.4 ”People pollution” 30 11.3 Miljøforsking knytt til cruisetrafikk 30 11.4 Verdsarvområde vestnorsk fjordlandskap og “Grøn Fjord 2020” 31 11.5 Verdiskaping og lønsemd 32 11.5.1 Forbruk under opphold i land 32 11.5.2 Avgiftar, vederlag og gebyr 34 Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 2 11.6 11.7 11.8 11.9 12. 13. 14. Snuhamn Destinasjonsbidrag Omgrepa verdiskaping og lønsemd Infrastruktur TILRÅDINGAR FOR Å LUKKAST SWOT-­‐analyse MÅL OG STRATEGIAR 2016-­‐2020 Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 34 35 36 37 37 40 41 3 1. SAMANDRAG Cruise som ferieform byr på ein rekkje utfordringar -­‐ men også på moglegheiter. I 2015 hadde dei 17 cruisehamnene på Vestlandet 1 153 cruiseanløp. Dette utgjer 66 % av alle cruiseanløp til Noreg. Målt i tal cruisepassasjerar hadde Vestlandsregionen 1 730 000 dagspassasjerar, og dette utgjer 69 % av samla tal dagspassasjerar til Noreg i 2015. Dei 5 største cruisehamnene i Noreg finn ein i Vestlandsregionen, og dei aleine står for 48 % av alle cruiseanløp i Noreg. Med om lag 2,6 millionar dagspassasjerar til dei 36 cruisehamnene i Noreg er den økonomiske verdien av cruise i 2014 rekna til totalt 12,1 milliardar kroner. Av desse tilkjem 2,3 milliardar norsk næringsliv, medan 9,8 milliardar kroner tilkjem reiarlaga, ifølge Innovasjon Norge og SSB si Turistundersøking Cruise 2014. Det er difor mogeleg at cruiseturisme er det minst lønsame segmentet samanlikna med anna landbasert turisme, men cruiseturisme er komen for å bli og er ein del av det heilskapelege reiselivbiletet. Det finst ingen overordna, nasjonal strategi for korleis ein vil at cruisetrafikken til Noreg skal utviklast. Dette bør ein få på plass. Vestlandsregionen kan vere ein sentral premissgjevar ved utarbeidinga av ein slik strategi. Ved å utarbeide denne for Vestlandet samla, vil ein dermed i særleg grad påverke dette arbeidet i ønska retning for regionen. Det er i dag mange aktørar som er involverte i cruisenæringa. Ein kan stille spørsmål om det er ei god nok organisering rundt næringa når fleire ulike aktørar i næringa ynskjer å styre utviklinga. Det kan verke som om det er eit behov for ei betre avklaring av ansvar og mynde, slik at cruise vert ein del av den heilskaplege reisemålutviklinga. Om ein legg TØI si prognose til grunn vil tal dagspassasjerar til Vestlandsregionen bli dobla frå om lag 1 800 000 i 2015 til 3 600 000 i 2041. I 2047 vil ein passere 4 millionar dagspassasjerar til regionen. Dersom cruisetrafikken utviklar seg i samsvar med TØI sine prognosar står Vestlandsregionen framfor store utfordringar med den mottaks-­‐kapasiteten og infrastrukturenein har i dag, og i forhold til å kunne leggje til rette for ei berekraftig utvikling av trafikken. Utfordringa for cruisenæringa og relevante styresmakter er å finne fram til eit balansert og rett nivå, gjennomføre fornuftige tiltak som sikrar at denne forma for reiseliv også er miljømessig berekraftig, og samtidig fører til auka verdiskaping og lønsemd i den landbaserte reiselivsnæringa. Spreiing av trafikken i tid og stad er særs viktig i tida framover. Her har både hamnene, reiarlaga men også dei norske landoperatørane ei viktig rolle. Skal ein få til sesongutviding og cruisetrafikk på heilårsbasis må regionen vere attraktiv og tilgjengeleg heile året. For å få til dette treng ein betre regionalt samarbeid, betre samarbeid mellom det offentlege og næringa og auka forståing for reiselivsnæringa sine behov for å kunne levere konkurransedyktige landprodukt til cruisenæringa. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 4 Vestlandsregionen kan ha stor økonomisk nytte av at fleire cruisereiarlag vel hamner i regionen som snuhamner, då dette gjev positive ringverknader både for den hamna/reisemålet der cruiset startar og for andre reisemål i regionen. Spørsmålet om kvar ein skal satse på snuhamn bør difor vere eit overordna ansvar for reisemålet eller som eit samla ansvar for heile Vestlandsregionen. Ei avgift eller destinasjonsbidrag kan vere eit verkemiddel for å dempe veksten i trafikken. Samstundes vil cruisenæringa gjennom ei avgift vere med på å betale for bruken av fellesgoda og for bruk av naturen, i staden for skatter og avgifter som annan reiselivstrafikk bidreg med. Eit destinasjonsbidrag bør i tilfelle vere ei nasjonal ordning for å unngå at det blir konkurransevridande i forhold til andre regionar i landet. Spørsmålet bør greiast ut slik at ein får ein vurdering av mogelege, nasjonale løysingar og av kva konsekvensar ei slik ordning vil ha. Produktutvikling er eit viktig område for å skape auka lønsemd, lokal verdiskaping, spreiing av trafikk, meir miljøvenleg tilbod og fleire heilårlege arbeidsplassar. Ein strategi for Vestlandsregionen kan leggje til rette for produktutvikling gjennom eit målretta, regionalt reiselivsprogram. Her bør ein prioritere utvikling av landbaserte produkt som ikkje berre cruisepassasjerar kan ha nytte av, men som også kan seljast til andre kategoriar tilreisande. 2. INNLEIING Hordaland Fylkeskommune gjennomførte hausten 2013 eit forstudie med det formål å få fram relevante utfordringar og moglegheiter knytt til cruiseverksemda og som kunne danne grunnlag for vidare arbeid med ein cruisestrategi for Hordaland. Ei tilråding frå forstudien var at dei fire Vestlandsfylka (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) bør ha ein heilskapleg strategi for korleis ein vil påverke og styre utviklinga innan cruise. Tilrådinga om å utarbeide ein forstudie for ein mogeleg felles Vestlandsstrategi fekk tilslutnad frå dei fire fylkeskommunane i Vestlandsregionen. Ein oppmoda difor om at det vart utarbeidd ein felles forstudie med ein analyse av sentrale og relevante utfordringar og moglegheiter slik at denne så kunne danne grunnlag for eit vidare arbeid med strategiutviklinga. Utkast til ein felles forstudie for dei fire Vestlandsfylka vart i juni 2014 sendt ut til ei rekkje næringsaktørar, bransjeorganisasjonar og offentlege instansar der ein bad om innspel. Det var stort engasjement blant aktørane, og til saman kom det 26 innspel. Forstudien peika på at ein felles Vestlandsstrategi ville kunne gjere regionen slagkraftig og gjere det mogleg å legge føringar for og påverke utforminga av ein nasjonal strategi for cruise. På møte i Vestlandsrådet 5. desember 2014 blei det vedteke at dei fire Vestlandsfylka ynskte å starte arbeidet med ein felles strategi for cruiseturisme. I vedtaket heiter det; ”Vestlandsrådet bad i vedtak av 5.12.2014 om at det vert utarbeidd ein kortfatta, overordna cruisestrategi for Vestlandet med utgangspunkt i dei samla utfordringar ein har. Grunnlaget for arbeidet med strategien er regjeringa sine tre hovudmål for ein eigen reiselivstrategi om Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 5 ein berekraftig reiselivsnæring og dei utfordringar og moglegheiter som det vart peika på i ”Forstudie om felles cruisestrategi for dei fire Vestlandsfylka ”. Dei fire fylkesutvala slutta seg til vedtaket i Vestlandsrådet om at det skulle utarbeidast ein overordna cruisestrategi for Vestlandet og at cruisestrategien skulle innarbeidast som ein del av ”Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-­‐2020”. 3. BAKGRUNN Cruise vert gjerne definert slik; Eit cruise er ei feriereise om bord i vanlegvis større, ikkje-­‐rutegåande passasjerskip som ikkje har last og som seglar ei fastlagt rute der ein legg inn vitjingar i minst 3 hamner. Eit cruise kan starte og slutte i same hamn eller i ulike hamner. Passasjerane bur om bord i skipet og vert tilbode aktivitetar, underhaldning og moglegheiter for å kjøpe utflukter og turar i land i dei hamnene skipet vitjar. Cruise som ferieform har ei lang historie på Vestlandet. Allereie i 1887 kom det første cruiseskipet til Vestlandsfjordane med engelske turistar. I 1909 hadde Geiranger 112 cruiseanløp, ein rekord som sto heilt fram til 1991. Cruise har globalt sett vakse kraftig dei seinare åra. Cruiseturismen har også hatt stor vekst i Europa og i Noreg, og ei rekke reisemål på Vestlandet er attraktive. Reiselivsnæringa er oppteken av dei miljømessige konsekvensane av cruisetrafikken til Noreg ettersom den påverkar lokal vass-­‐ og luftkvalitet, klima, natur og lokalsamfunn. Spørsmålet om i kva grad cruiseturismen til Noreg er berekraftig er sentralt i ein diskusjon som har spissa seg til den seinare tida. Reiselivsnæringa som er ei næring med mange ulike aktørar, er usamde i dette spørsmålet. Diskusjonen der både reiselivsnæringa, lokalsamfunn og særleg miljøinteresser tek del, er prega av mykje synsing og påstandar utan at det ligg føre god og objektiv dokumentasjon bygd på forsking. Dei fleste er likevel samde om at cruise ureinar både til luft og vatn, og at den ikkje er den mest berekraftige sektoren av norsk reiselivsnæring. Cruisetrafikken til Vestlandsregionen har dei seinare åra auka kraftig, og utgjer etter kvart ein viktig del av den samla reiselivsnæringa på Vestlandet. Om lag 70% av all cruisetrafikk til Noreg skjer i dei fire Vestlandsfylka. Veksten dei seinare åra har vore stor, og næringa har kanskje ikkje alle stader vore godt nok førebudd på denne veksten. Utviklinga i cruisetrafikken i Vestlandsregionen har vore grunnlag for mange meiningsutvekslingar, og med jamne mellomrom har media fokusert på utfordringane knytt til cruise. Det har vore, og er framleis usemje blant aktørar i reiselivsnæringa om det er rett å satse på cruise som en del av reiselivssatsinga. Mykje av diskusjonane har skjedd med utspring i synsing og personlege oppfatningar, meir enn på fakta og eksakt kunnskap. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 6 Ein finn store skilnader mellom dei 17 hamnene på Vestlandet som tek i mot cruiseskip, frå Bergen som største cruisehamn i Noreg til nokre av dei minst nytta cruisehamnene i Noreg. Dette gir sjølvsagt heilt ulike utfordringar og moglegheiter for dei ulike reisemåla. Dei med størst trafikk har andre problemstillingar dei må handtere samanlikna med reisemål som har mykje ledig kapasitet men også mindre tilrettelagd infrastruktur. Hovuddelen av cruiseanløp og dermed også talet på cruisepassasjerar kjem i høgsesongen, det vil seie i perioden juni-­‐august. Sesongen har dei seinare åra blitt utvida i begge ender slik at cruiseturismen no er nærast ein heilårsaktivitet i enkelte område. Slik skaper cruisetrafikken også sesongutviding, noko som er viktig for norsk reiselivsnæring. Problemstillingar og utfordringar knytt til cruiseverksemda i Vestlandsregionen har ulik karakter. Nokre utfordringar kan løysast best lokalt, nokre er typisk nasjonale utfordringar og nokre er av ein slik karakter at det er naturleg å arbeide vidare med dei på eit regionalt plan. Sistnemde bør vere utgangspunktet for ein regional strategi for korleis ein ønskjer å påverke og styre den framtidige utviklinga av cruisetrafikken til Vestlandsregionen. Ein slik strategi må sjåast i lys av utviklinga fram til i dag og ikkje minst ut i frå korleis ein forventar at cruisetrafikken til Noreg og Vestlandsregionen skal utvikle seg dei neste 5-­‐10 åra. 4. MÅL MED CRUISESTRATEGIEN Cruisestrategien skal løfte fram relevante utfordringar for den forventa veksten av cruiseturismen i Vestlandsregionen. Strategiar skal omhandle tema som er viktige for regionen og for framtidig verdiskaping i reiselivsektoren. Cruisestrategien skal ta omsyn til ei berekraftig utvikling av reiselivsnæringa og for lokalsamfunn i regionen. Dette kan formulerast i følgjande problemstilling; I kva grad og på kva måte kan aktørane i regionen og det offentlege verkemiddelapparatet saman medverke til at cruiseturismen utviklar seg på ein økonomisk og miljømessig berekraftig måte og gir auka landbasert verdiskaping og lønsemd ? Hensikta med ein cruisestrategi er å støtte opp omkring visjonen i den overordna reiselivsstrategien for Vestlandet gjennom klare og målretta strategiar for vidare utvikling av cruise som ein del av reiselivsnæringa i landsdelen. Vidare vil ein skape ei felles politisk forankring for tiltak som er nødvendige for ei berekraftig utvikling. Gjennom ein eigen cruisestrategi vil regionen kunne ha ein medviten haldning og vere godt rusta til å ta gode avgjerder i forhold til eit stort og veksande segment i reiselivsnæringa. Ein samla cruisestrategi kan dermed gjere regionen handlekraftig og samstundes gjere det mogleg å leggje klare føringar for og påverke utforminga av ein nasjonal cruisestrategi. Det er særleg 5 sentrale spørsmål ein vil søkje å svare på i cruisestrategien for Vestlandsregionen: 1.
Korleis møter vi utfordringane og moglegheitene knytt til den forventa utviklinga i cruisetrafikken til Noreg og Vestlandet? Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 7 2.
Korleis legg vi best mogleg til rette for ei berekraftig utvikling av cruiseturismen, miljømessig, sosialt og økonomisk? 3.
Korleis skal vi få til auka verdiskaping og lønsemd for den landbaserte reiselivsnæringa frå cruisetrafikken? 4.
Kva treng vi av tilrettelegging og infrastruktur som støtter opp om auka lønsemd og ein berekraftig utvikling? 5.
Korleis kan det det offentlege spele ein aktiv rolle saman med næringa i dette arbeidet? 5. ORGANISERING AV ARBEIDET Prosjekteigar og oppdragsgjevar er arbeidsutvalet (AU) i Vestlandsrådet. Hordaland fylkeskommune fekk i oppdrag frå AU å ha sekretariatsansvar for prosessen. Styringsgruppa består av Vestlandsrådet sitt arbeidsutval (AU). Ein arbeidsgruppe for strategiprosessen blei oppnemnd og består av Næringsgruppa i Vestlandsrådet, dvs. dei fire næringssjefane, reiselivsmedarbeidarane i dei fire fylkeskommunane, ein representant frå Stavanger kommune, Bergen kommune, Aurland kommune, Ålesund kommune og Stranda kommune. Arbeidsgruppa inviterte også Vestlandsforsking til å møte som observatør i arbeidsgruppa sine møte då dei for tida gjennomfører eit større forskingsprosjekt omkring cruiseturisme i Vestlandsregionen. Ekstern prosessleiar har vore Trond Amland, Amland Reiselivsutvikling. Arbeidsgruppa starta arbeidet våren 2015 og har fram til februar 2016 hatt 6 møte. Ein viktig del av møta i arbeidsgruppa har vore å lytte til innspel frå representantar frå ulike delar av cruisenæringa. Til møta i arbeidsgruppa har det difor vore invitert representantar som har kome med innspel ut i frå sin ståstad i næringa. Dette har vore opplysande og lærerikt for arbeidsgruppa og gjeve et betre grunnlag for å utarbeide forslaget til cruisestrategi. Ein viktig del av prosessen har vore å arrangere 4 innspelskonferansar, ein i kvart av dei fire fylka. Desse blei gjennomførde i september i Stavanger, Bergen, Sogndal og Geiranger. Nærare 200 representantar frå ulike delar av reiselivsnæringa og andre tilgrensande næringar samt frå det offentlege deltok. Føremålet med innspelskonferansane var å lytte til kva næringa er oppteken av og å få innspel til korleis cruiseturismen bør utviklast i dei neste 5-­‐10 åra i Vestlandsregionen. Engasjementet var stort og gav arbeidsgruppa mange innspel og god forståing for kva næringa særleg er oppteke av m.o.t. vidare utvikling av cruise som en del av reiselivsnæringa. Det har også vore viktig for arbeidsgruppa å forankre strategiprosessen i næringa og blant flest mogleg involverte bedrifter og organisasjonar. Det har difor vore viktig at prosessen var god og grundig og involverte så mange som mogleg. I etterkant av innspelskonferansane kom det også ei rekkje skriftlege innspel til strategiprosessen. Næringa sine innspel har vore eit viktig grunnlag for strategiarbeidet og reflekterer også dette. Alle innspel, både munnlege og skriftlege, er gjennomgått og diskutert i arbeidsgruppa og er tekne med der det er relevant. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 8 6. INTERESSENTOVERSIKT, CRUISE Det er ei rekkje aktørar som utgjer det samla cruiseproduktet og som direkte eller gjennom andre er involverte som interessentar i cruiseindustrien. Interessentkartet under viser dei mest sentrale aktørane som omfattar både leverandørar, premissgivarane, kundar og marknadsførarar. Cruise
-­‐agent Media Reiar-­‐
lag Land-­‐
operatør Kommune Cruise Norway Destinasjons
-­‐selskap Leverandør
til skip Lokal transport Menings-­‐
bærare Handel-­‐
standen Cruisenæringa Fylkes-­‐
kommunar Hamnen Lokal-­‐
samfunn Cruise-­‐
gjesten Sjøfarts
dir. Kyst-­‐
verket Innovasjon
Norge Fjord Norge Konku-­‐
rrentar Fig. 1 Interessentoversikt cruisenæringa Dei mange interessentane gjer det til dels komplisert å handtere ulike spørsmål knytt til cruiseverksemd i Vestlandsregionen, då det er mange og ofte ulike omsyn som skal takas. Ein finn interessentar med særs ulik oppfatning av kva som er rett veg å gå i åra framover når det gjeld handtering og utvikling av cruiseturismen til Vestlandsregionen. 6.1 Ulike syn Dei seinare åra har det vore ein tydeleg og til dels krass diskusjon omkring cruisetrafikken til Noreg og Vestlandsregionen spesielt. Her er det sterke interessekonfliktar, spesielt mellom representantar for den landbaserte og sjøbaserte reiselivsnæringa. Ytringar om at det er låg verdiskaping knytt til cruisetrafikk, ulike konkurransevilkår og at cruisetrafikken ureinar og fører til såkalla ”people pollution” (for mange besøkande på same stad til same tid), har vore sterkt framme i debatten. Likeeins har det vore stor skepsis frå nokre lokalsamfunn som meiner at cruisetrafikken i sterk grad reduserer levekår og trivnad i lokalsamfunna i cruisesesongen. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 9 Deler av cruisenæringa har ulike rammevilkår for drift samanlikna med den landbaserte reiselivsnæringa. I nokre høve kan dette verke konkurransevridande og urimeleg sett frå den landbaserte reiselivsnæringa si side. Nokre viktige innsatsfaktorar er billegare for cruisereiarlaga enn for til dømes norske reiselivsbedrifter. Dette gjeld til dømes arbeidskraft då cruisereiarlaga sjeldan brukar tariffløn, dei betalar ikkje selskapskatt til Noreg, dei har mva-­‐fritak på innkjøp dei gjer her i landet og dei betalar heller ikkje inn til felles marknadsføring av Noreg. På den andre sida betalar cruisereiarlaga ulike avgifter og vederlag ved anløp til norske hamner, losavgifter, NOx-­‐avgifter og sikkerheitsgebyr. Miljøspørsmåla har også vore sentrale i debatten, og det vert stilt spørsmål til cruiseskipa si rolle med omsyn til at cruiseskipa er ei kjelde til ureining gjennom utslepp til sjø og luft. Vidare vert det hevda at det kjem store mengder passasjerar i land i små bygder til same tid og utan god nok infrastruktur til å handtere dette. Verdiskapinga frå cruisetrafikken har vore mykje diskutert, og her er også ulike interessentar usamde i kor stor grad cruiseverksemda yter noko til lokal verdiskaping. Mange meiner det bør kome restriksjonar på cruisetrafikken, og at cruiseindustrien må vere med å betale for bruk av fellesgoda på lik line med andre typar turisme. Dei seinare åra har det blitt gjennomført ulike undersøkingar som viser ulike resultat når det gjeld kor mykje cruisepassasjerar brukar i land og kor mykje cruiseindustrien medverke til verdiskaping i Noreg. Sjølv om cruisenæringa legg att store summar i form av offentlege avgifter og gebyr og kjøp av tenester i hamner, er det undersøkingar som viser at cruiseturistane sitt forbruk på land i langt mindre grad bidreg til lønsemd og verdiskaping samanlikna med den landbaserte reiselivsverksemda. Det manglar god dokumentasjon som kan svare på spørsmålet om i kva grad cruise er ein reell konkurrent for den landbaserte reiselivsnæringa. Diskusjonane og meiningane om cruisenæringa er prega av for lite og til dels ufullstendig faktagrunnlag og kunnskap, og dette skaper stor usemje. Framtidig cruisesatsing bør ikkje baserast på enkeltutspel og synsing, men heller på kunnskapsbaserte faktautgreiingar der ein ser på verdiskapinga, om cruise er ei berekraftig verksemd og om ein har naudsynt infrastruktur til å handtere cruisetrafikken. 7. CRUISESTRATEGI SOM DEL AV REISELIVSSTRATEGIAR Regjeringa har for tida under utarbeiding ei ny stortingsmelding om reiseliv der ein forventar at cruise vert omhandla som ein del av den nasjonale reiselivstrategien. Innhaldet i stortingsmeldinga er ikkje kjend, og ein må difor ta utgangspunkt i eksisterande reiselivsstrategiar både nasjonalt og regionalt. I det følgjande vert det gjeve ei kort oppsummering av relevante reiselivsstrategiar og i kva grad dei omhandlar cruise. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 1
0 7.1 Nasjonal strategi for reiselivsnæringa 2012 I den nasjonale reiselivsstrategien «Destinasjon Norge» formulerer ein tre vesentlege mål for arbeidet med reiselivsnæringa: •
Auka verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringa •
Fleire heilårs arbeidsplassar og meir solide bedrifter, særleg i distrikts-­‐Noreg •
Fleire unike og kvalitativt gode opplevingar som trekkjer til seg fleire gjestar med høg betalingsvilje Det er vidare teke utgangspunkt i at utvikling av Noreg som eit berekraftig reisemål er ein føresetnad for Regjeringa sin næringspolitikk. Berekraftig reiseliv inneber at utviklinga av næringa skal legge til rette for levedyktige lokal-­‐
samfunn, gode og stabile arbeidsplassar og økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter, samtidig som miljøperspektivet vert sikra. Dei definerte innsatsområda i strategien er organisering, opplevings-­‐ og reisemålsutvikling, og i tillegg sal og marknadsføring. I strategien peiker ein på at «produkt-­‐ og opplevingsutvikling er viktig for å kunne leggje til rette for auka verdiskaping på land som følgje av cruiseturismen. Dette er tiltak som i hovudsak vil kunne gjennomførast av det einskilde reisemål og /eller av reiselivsaktørar som tilbyr produkt og tenester til cruiseturistar». Vidare heiter det at «Samarbeid og kommunikasjon på region-­‐ og landsdelnivå er viktig når spørsmål om bruk av eksisterande cruisehamner og bygging av nye skal diskuterast». Innovasjon Noreg har sett i verk eit 3-­‐årig prosjekt med fokus på auka verdiskaping for det landbaserte reiselivet frå cruiseturismen. Dette arbeidet skal gjerast i nært samarbeid med reiselivsnæringa og dei cruisereiarlaga som opererer i Noreg. Målsetjinga med dette arbeidet er å få fleire av cruiseskipa til å bruke norske hamner som snuhamn, auke kompetansen, styrke landbaserte opplevingar og utvikle norske mattilbod om bord i cruiseskipa. Ein samla strategiplan for fire vestlandsfylke kan også vere ein avgrensande faktor i dersom kvart enkelt fylke vil følgje si eige strategi meir enn ein felles regional strategi. Skal ein lukkast med å nå dei regionale måla som strategiplanen set, er det heilt avgjerande at ein klarar å setje i verk dei strategiane som skal medverke til å realisere felles mål. Dette er eit moglegheitsrom, men også eit trugsmål dersom ikkje alle støttar opp om den regionale strategien. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 1
1 7.2 Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-­‐2020 Visjonen for reiselivsnæringa på Vestlandet er formulert slik: «Det mest berekraftige reisemålet i Europa, basert på lønsame og tilgjengelege naturopplevingar». Som eit grunnlag for vidare utvikling av reiselivet på Vestlandet vert prinsippa for ei berekraftig utvikling av reiselivet lagt til grunn. Prinsippa er delt inn i tre kategoriar: (1) Bevaring av natur, kultur og miljø, (2) styrking av sosiale verdiar og (3) økonomisk levedyktigheit. Reiselivsstrategien for Vestlandet 2013-­‐2020 er ein overordna plan som inneheld ein hovudstrategi og fire delstrategiar. Hovudstrategien for utvikling av reiselivet i Vestlandsregionen fram mot 2020 er ei fokusert satsing på enklare kommunikasjon inn til landsdelen og ein saumlaus struktur for kommunikasjon i landsdelen. Delstrategiane handlar om forsterka marknadsarbeid med større fokus på konvertering til sal, auka satsing på forsking og kompetanseutvikling som grunnlag for strategiske val og fokus på eit levande kulturlandsskap gjennom eit aktivt landbruk. Planen omhandlar reiselivet samla sett og handlar ikkje om spesifikke marknadsområde, og seier ikkje noko spesifikt om at cruise skal vere eit satsingsområde eller korleis ein skal prioritere cruise som marknadsområde. Heller ikkje andre spesifikke marknadsområde vert trekte frem i planen. 7.3 Reiselivsstrategi for Rogaland 2013-­‐2020 Reiselivsstrategi for Rogaland 2013-­‐2020 er en eigen strategiplan for reiseliv som en del av «Regionalplan for næringsutvikling i Rogaland». Planens hovudmål er formulert slik: «Eit berekraftig heilårs reiseliv i Rogaland». Hovudstrategiane i strategiplanen omhandlar berekraft, produktutvikling og marknadsføring, organisering og samhandling, infrastruktur, kompetanse og kvalitet. Berekraft og lønsemd i reiselivsnæringa er ein underliggjande premiss for strategien. Berekraft er i tillegg eit eige strategiområde. Eitt av dei fem strategiområda er infrastruktur og samferdsle. Under denne strategien har ein lista opp nokre prioriterte område for vidare utvikling, der cruise er eitt av desse. Utgangspunktet er at Stavanger har utvikla seg til å bli ei stor cruisehamn i Noreg og at Haugesund legg opp til ei omfattande satsing innan cruiseturisme med ei målsetting om å bli ei av dei viktigaste cruisehamner i landet innan 2016. Planen peikar også på at desse to hamnene vil vere eit viktig utgangspunkt for utvikling av trafikk til andre område og fjordar i fylket. Fylkeskommunen legg her opp til medverknad frå hamnemynda for å oppnå ein slik utvikling. 7.4 Reiselivsstrategi for Hordaland 2009-­‐2015 Hordaland har ikkje ein eigen fylkesplan for reiseliv. Det politisk vedtekne strategidokumentet for næringsutvikling er ”Regional næringsplan for Hordaland 2013-­‐
Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 1
2 2017”. Planen viser kva for strategiar som er særskilt prioriterte for å møte dei viktigaste utfordringane næringslivet i Hordaland står overfor, uavhengig av bransje. I tillegg skal dei næringane som har særskilte naturlege fortrinn i Hordaland ha spesiell fokus. Reiseliv er ei av desse næringane. Til Regional næringsplan høyrer det eit årleg handlingsprogram, Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland. Tilskot til prosjekt for utvikling av reiselivstiltak i Hordaland blir gitt i tråd med retningslinene i handlingsprogrammet. Regional næringsplan skal rullerast i 2017. 7.5 Reiselivsstrategi for Sogn og Fjordane 2010 – 2025 Sogn og Fjordane har reiselivsplanen «Fjordane frå Bre til Hav 2010 – 2025». Reiselivsplanen er ein del av Verdiskapingsplanen, ein regional plan for næringsutvikling i Sogn og Fjordane. Visjonen i denne planen er: «Berekraftige naturopplevingar i verdsklasse». Reiselivsplanen har tre hovudmål. (1) Auka verdiskaping, (2) fleire heilårs arbeidsplassar i reiselivsnæringa og (3) eit meir berekraftig reiseliv. Ein har mellom anna som mål å få fleire turistar i vinterhalvåret og i skuldersesongane for å auke tal på gjestedøgn og såleis oppnå fleire heilårs arbeidsplassar i fylket. Om cruisetrafikk seier ein i reiselivsstrategien for Sogn og Fjordane at «vidare satsing på cruiseturisme bør vurderast opp mot auka satsing på landbasert turisme og bør i utgangspunktet konsentrerast rundt eksisterande hamner til dømes Flåm, Skjolden og Olden, og der hamneanlegg og infrastruktur allereie er på plass, til dømes Florø». Ein er oppteken av å stimulere til generell produktutvikling og infrastruktur på land som cruisepassasjerane også kan nytte. Denne infrastrukturen kan ikkje landbedriftene betale. Utviklinga av reiselivet skal baserast på prinsippa for berekraftig reiseliv. 7.6 Reiselivsstrategi for Møre og Romsdal Møre og Romsdal har ikkje ein eigen reiselivsstrategi, men reiseliv er forankra i den årlege «Handlingsprogram for Verdiskaping». I denne er det eit eige resultatmål som omhandlar reiseliv : «Styrke Møre og Romsdal som aktivitets-­‐ og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet». Det totale opplevingsproduktet i vår region er avhengig av samspelet mellom reiseliv, kultur og landbruk. Mat er ein viktig del av opplevinga for turistane og undersøkingar viser at norsk reiselivsnæring kan bli mykje betre på dette området. Møre og Romsdal etablerer no difor ei eiga satsing i skjeringspunktet mat og reiseliv med råvarer frå både blå og grøn sektor. Dette resultatmålet er delt inn i tre innsatsområde med tilhøyrande tiltak. (1) «Støtte opp under visjonen om Møre og Romsdal som aktivitets-­‐ og opplevingsfylket», (2) «Støtte opp under klyngesatsinga NCE Tourism Fjord Norway og delta i prosessen for omorganiseringa av reiselivsnæringa» og (3) «Berekraftig reiseliv». Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 1
3 7.7 Cruise Norway Cruise Norway AS er eit marknadsføringsselskap som har som hovudføremål å marknadsføre Noreg og Svalbard som cruisedestinasjon. Selskapet er i hovudsak eigd av norske hamner, destinasjonsselskapa og andre leverandørar til cruisenæringa i Norge. Selskapet sin visjon er «å bidra til at Norge blir kjent som verdens beste naturbaserte cruisedestinasjon». Deira hovudmål er mellom anna å bidra til å auke talet på cruiseanløp og cruiseturistar til Noreg, auke verdiskaping frå cruise i Noreg og vidareutvikle cruiseturismen som ein berekraftig del av norsk reiseliv slik det er skissert i den nasjonale reiselivsstrategien. Hovudvekta på arbeidet deira er internasjonal marknadsføring av dei hamnene og reisemåla som er medlem i organisasjonen. 17 av 40 medlemshamner/reisemål ligg i Vestlandsregionen. 7.8 Fjord Norge AS Landsdelselskapet Fjord Norge AS arbeider særleg med å marknadsføre Fjord Norge-­‐ regionen i dei internasjonale ferie-­‐ og fritidsmarknadene. Cruisemarknaden er ikkje eit prioritert marknadsområde, og dei har heller ingen strategi for å trekkje meir cruisetrafikk til regionen. Selskapet har fleire gonger teke opp utviklinga i cruisetrafikken til Fjord Norge-­‐
regionen som eit tema, og har retta søkjelyset mot cruise som ein konkurrent til den landbaserte ferie-­‐ og fritidstrafikken, og som ein type trafikk som ureinar den største attraksjonen i regionen;, dei norske fjordane. Fjord Norge AS er oppteken av at merkevaren Fjord Norge vert ivareteken. Dei spør korleis cruise kan bidra til å styrkje Fjord Norge sin posisjon. Posisjonerings-­‐strategien tek utgangpunkt i element som urørt natur, rom og plass, reine og ryddige fellesareal og berekraft med fokus på miljø, menneske og lokal lønsemd. Dei er også usikre på om cruise er lønsamt nok samanlikna med anna landbasert turisme. Vidare meiner Fjord Norge AS at det bør stillast krav til cruisenæringa og at ein må ha ein klår politikk for cruisesatsinga. Fjord Norge AS meiner at restriksjonar og avgifter er vegen å gå for å styre utviklinga på ein berekraftig måte. Ein cruisestrategi må hjelpe den landbaserte reiselivsnæringa til å tene meir pengar på cruise. Snuhamn, tilpassa infrastruktur og kontrollert volum er viktig for ei god utvikling av cruiseturismen. Fjord Norge har også utarbeidd eit sett med ”Husreglar” for korleis ein bør stille seg til cruise som ein del av reiselivsnæringa i Vestlandsregionen. 7.9 Cruisestrategi for Bergen Bergen er Noregs største cruisedestinasjon og har som ein del av sin overordna strategiplan også ein eigen cruisestrategi. Hovudmålet med cruisestrategien er at Bergen skal utviklast på eit vis som tek omsyn til miljø, lokalsamfunn og som skaper auka landbasert verdiskaping og lønsemd. Bergen har også mål å medåverke til målretta miljøtiltak og regulering av aktiviteter frå cruiseskip som forureinar. Eit medvite miljøfokus skal vere ein leiande verdi for Bergen. Vidare vil ein prioritere å arbeide vidare for å bli ei viktig snuhamn for å legge grunnlag for betre lønsemd og verdiskaping frå cruisetrafikken. Bergen er også oppteken av Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 1
4 å verte oppfatta som ein destinasjon med høg standard og høge krav til cruiseskipa, sesongforlenging og auka trafikk i lågsesongen. 7.10 NCE Tourism Fjord Norway NCE-­‐ Norwegian Centre of Expertise er eit klyngeprosjekt for utvikling av aktivitets-­‐ og opplevingsturisme i Vestlandsregionen. NCE Tourism-­‐klynga består av om lag 90 partnarbedrifter som jobbar saman for å utvikle nye og betre opplevingsprodukt. NCE Tourism er ikkje aktiv i sal og marknadsføringsarbeidet, men skal arbeide med utvikling av produkt som Fjord Norge AS marknadsfører internasjonalt. Resultata frå produktutviklingsarbeidet vil vere opplevingsprodukt som også cruisegjestar kan nytte på line med landbasert turisttrafikk. NCE Tourism Fjord Norway jobbar også med å betre kompetansen i næringa, særskilt knytt til å betre marknadskunnskapen og utvikling av nye produkt. 7.11 Innovasjon Norge Innovasjon har dei siste tre åra hatt eit prosjekt der dei har jobba med fire arbeidsområde innafor cruise. Dette er utvikling av seljelege opplevingar på land tilpassa cruiseturistar og andre som gjestar destinasjonen. I dette inngår utvikling av kompetansetenester for tilsette i reiselivsnæringa med vekt på ei berekraftig utvikling av cruiseturismen til Noreg, det å få fleire av cruiseskipa som seglar i Noreg til å bruke norske hamner som snuhamn og eit program for å stimulere leverandørindustrien til eit tettare samarbeid med cruisereiarlaga for å utvikle eit norsk mattilbod om bord i cruiseskipa. 8. LOVER OG REGLAR KNYTT TIL CRUISE Det er i stor grad cruisereiarlaga som legg premissane for utviklinga av cruisetrafikken til Noreg. I den grad vi her i Noreg kan påverke utviklinga, er det gjennom å regulere trafikken gjennom lover, forskrifter, restriksjonar og avgifter. Cruise er ein global industri driven av etterspurnad. Cruisereiarlaga kan flytte produksjonskapasiteten, dvs. skipa, til dei regionane der etterspurnaden er størst og prisane er best. I dei seinare åra har reiarlaga flytta mykje tonnasje til Asia då dei her ser ei auka etterspurnad etter cruise som ferieform. Likeeins kan reiarlaga flytte ulike variantar av skip til regionar ut i frå dei lover og retningsliner som gjeld i vedkomande region eller land. 8.1 Lovverk I Noreg er Hamne-­‐ og farvasslova ei av dei viktigaste lovene knytt til cruiseverksemda. Denne er for tida under revisjon og ein ventar at Stortinget skal vedta ein ny, revidert Hamne-­‐ og farvasslov med det første. Kystverket handhever lova, og dei lokale hamnene må følgje denne. Samstundes er det noko ulik tolking av lova, spesielt når det gjeld lovteksten om såkalla mottaksplikt. Her er det ulik oppfatning av om hamnene må seie ja til alle Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 1
5 førespurnader om anløp frå cruiseskip, eller om hamna kan setje øvre grenser for kor mange anløp ein vil ha samstundes og om ein også kan seie nei av omsyn knytt til sikkerhet og miljø. Kystverket skriv i eit brev til ei av vestlandshamnene at ”kommunane sjølv må avgjere kor mange anløp han ønskjer å ha/tilby i kvar enkelt hamn. Vi meiner dette er ei avgjerd som må og kan takast uavhengig av regelen i hamne-­‐ og farvasslova § 39. (som omhandlar mottaksplikt). Kommunen har handlefridom til å bestemme kva tilbod/tenester han ønskjer å tilby brukarane av hamna og omfanget av desse. Dersom kommunen til dømes ønskjer å setje eit øvre tak for kor mange cruiseskip som får tilgang til hamna, til dømes for å redusere biltrafikken i sentrum eller av andre grunnar, så kan han gjere det.” Det er nødvendig med ei klargjering og felles praktisering og forståing av denne lova. Det er mange cruisehamner i regionen som ikkje har sett øvre grenser på kor mykje cruisetrafikk dei vil ta i mot til same tid. Det er også usemje og uklårt i kor stor grad Hamne-­‐ og farvasslova gir lov til dette. Det er såleis nødvendig med ei klargjering og felles praktisering og forståing av denne lova. 8.2 ECA – Emission Control Areas ECA (sjå omtale seinare) er også ein faktor som gjev nokre grenser for kva type drivstoff cruiseskipa kan nytte sør for 62. breiddegrad. Desse reglane skal etter planen også vere gjeldande for heile landet frå 2020. 8.3 Sjøfartsdirektoratet Det er Sjøfartsdirektoratet sitt ansvar å hindre utslepp av ureinande stoff frå skip. Sjøfartsdirektoratet har utarbeidd ”Forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger” der det m.a. heiter at det er forbode å sleppe ut kloakk i norsk sjøområde innafor ein avstand av 300 meter frå fastland og øyar. Sjøfartsdirektoratet sitt miljøarbeid er i stor grad koordinert gjennom International Maritime Organization (IMO), som utarbeidar avtalar som skal skape tryggleik for liv og helse, materielle verdiar og miljø til sjøs. I miljøsamanheng er MARPOL mest sentral. Sjøfartsdirektoratet har kontrollmynde med skip i saker som vert fremma av MARPOL sitt verkeområde og dei kan gje gebyr for rettsbrot dersom norske eller utanlandske skip ikkje følgjer regelverket. 8.4 Landstraumdirektivet EU sitt direktiv om at alle hamner skal tilby landstraum innan 2025 er også eit tilhøve som legg premissar for utvikling i hamnene. Samferdselsdepartementet jobbar for tida med utarbeiding av ein heilskapleg plan for korleis ein skal følgje opp dette EU-­‐direktivet. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 1
6 9. MARKNADEN 9.1 Cruisemarknaden globalt Tal cruisepassasjerar utgjorde i 2014 omlag 22 millionar på verdsbasis, ein auke på 3,4 % frå 2013. Talet for 2015 er forventa å vere om lag 23 mill. I følgje tal frå World Tourism Organization (UNWTO) var det i 2014 totalt 1,1 milliardar turistankomstar på verdsbasis. Av desse var 584 millionar til Europa. Cruisepassasjerar kjem frå heile verda, 29 % kjem frå Europa medan 55 % kjem frå USA. Asia og Sør-­‐Amerika står for om lag 16 % av den globale cruisemarknaden. I 2016 venter ein at talet på verdsbasis vil vere om lag 24 millionar passasjerar. Veksten i cruisetrafikken har dei siste åra vore mest omfattande i Europa med Tyskland og Storbritannia som dei største geografiske marknadene. Internasjonal cruiseverksemd er dominert av nokre få globale konsern. Det største, Carnival Corporation, hadde i 2014 om lag 48% av verdsmarknaden og ein omsetnad på 16 milliardar dollar. Berre på marknadsføring brukte dei 600 millionar dollar eller 4,8 milliardar kroner. Den store auken i kapasitet i cruiseindustrien med fleire og større skip har også gjort at reiarlaga har søkt ut mot nye og fleire marknader for å selje cruise i langt større volum enn tidlegare. Reiarlaga kan flytte produksjonskapasiteten dit dei finn dei mest lønsame marknadene, og i dei siste åra har fleire reiarlag satsa stort på ein veksande marknad i Asia. Veksten i Europa har difor minka samanlikna med m.a. Asia, då fleire reiarlag har posisjonert skipa sine i Asia og Karibia. Utviklinga i Noreg i åra framover er difor avhengig av den globale situasjonen og kvar cruisereiarlaga meiner dei får best utnytting av kapasiteten sin. Tal cruiseskip under bygging er no på heile 47. Innan 2018 vil det bli levert 29 nye cruiseskip i tillegg til ytterlegare 12 skip som vert leverte etter 2018. Det betyr at om lag 150 000 nye sengeplassar kjem på marknaden dei næraste åra, ei auke i kapasiteten på 25 %. Kapasiteten på desse skipa er i gjennomsnitt 3 200 passasjerar. Prisen for eit cruise har dei siste åra blitt mykje lågare enn tidlegare. Mange av cruisereiarlaga ha senka prisen for å nå nye kundegrupper, og satsar meir på å få auka omsetnad frå cruisegjesten medan dei er om bord i skipet. Dette oppnår dei gjennom billettsal, shoppingtilbod om bord, inntekter frå sal av alkohol, kasino, spa, underhaldning, nattklubbar, restaurantar og ikkje minst frå sal av utflukter i land. 9.2 Trendar, internasjonal cruisetrafikk CLIA -­‐ Cruise Lines International Association, peiker særleg på følgjande trendar som er særleg framståande i den internasjonale cruiseindustrien: • Det kjem fleire skip og fleire moglegheiter å velje mellom. I dag er det om lag 470 cruiseskip som seglar globalt og berre i 2016 kjem det 27 nye skip. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 1
7 •
•
•
•
•
•
•
•
•
Nye skip er enten store skip på over 330 meter lengde eller det er mindre skip med kapasitet på 1 200 passasjerar eller mindre. Større skip krev større hamner og terminalar. Kortare cruise. 7 dagars cruise og ned til 5 dagars cruise er vanleg. Nye skip vert levert med moderne løysingar for å redusere luftureining, t.d. ved bruk av LNG. Asia er den regionen som veks snøggast når det gjeld cruise. Frå 2013 til 2014 auka tal cruisepassasjerar i Asia frå 775 000 til 1,4 mill. Dei fleste cruiseskip tilbyr i dag alle mogelege datatilbod om bord og god tilgang på trådlaust nett. Fleire av reiarlaga har eigne satellittar i bane for å gi cruiseskipa god dekning over alt der dei seglar. Skipa er reisemålet. Tidlegare var cruiseskipet mest sett på som eit transportmiddel til eit reisemål. No er skipet i seg sjølv eit reisemål med alle typar tilbod om bord som aktivitetar, shopping, teater m.m. Fleire reiarlag tilbyr no cruise med skip som blir over natta i nokre hamner slik at cruisegjestane får tid til å oppleve reisemåla meir enn dei timane dei ligg til kai på eit dagsbesøk. Cruiseindustrien er meir oppteken av utfordringar m.o.t. berekraftig utvikling og jobbar heile tida med nye og meir miljøvenlege løysingar for å redusere utslepp til luft og vatn. 9.3 Cruisemarknaden nasjonalt Cruiseturismen til Noreg har vakse i om lag same takt som i Europa elles. I 2015 hadde Noreg 1 744 cruiseanløp og 2,5 mill. dagspassasjerar fordelt på 36 hamner og reisemål. Noreg er på lista over dei 10 mest besøkte cruisedestinasjonane i Europa. Det meste av cruisetrafikken til Noreg kjem i perioden mai-­‐september. Tal utanlandske cruiseturistar til Noreg har i perioden 2000 til 2014 auka frå om lag 200 000 til nær 600 000 passasjerar. Til samanlikning var tal utanlandske turistankomstar til norske hotell i 2014 om lag 3,3 millionar. Den gjennomsnittlege, årlege veksten har vore 9 %, men veksten har vore ujamn frå år til år. Frå 2011 til 2013 auka til dømes tal cruiseturistar med om lag 50%. Tal cruiseanløp el Noreg 2010 -­‐ 2016 2500 2000 1500 1000 500 0 Tabell 1 Tal dagspassasjerar el Noreg 2010-­‐2016 4000000 3000000 2000000 1000000 0 Cruisetrafikk til Noreg, tal anløp og tal dagspassasjerar 2010-­‐2016 Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 1
8 I 2013 stadfesta Noreg sin posisjon som Europas 4. største cruisedestinasjon med 2 187 cruiseanløp og til saman 3 mill. dagspassasjerar. I 2014 og 2015 viste trafikken ein nedgang samanlikna med toppåret 2013. Det er venta at tal cruiseanløp skal auke frå 1 744 i 2015 til 1 765 i 2016. For 2016 ventar ein om lag 2 710 000 dagspassasjerar til Noreg mot 2 498 000 i 2015. Dette er ei auke på 8,7%. I 2023 hadde Noreg 2 996 000 dagspassasjerar. Ut i frå prognosane for 2016 er trafikken på veg opp att og nærmar seg toppåret 2013. Det er venta 2 710 000 dagspassasjerar til Noreg i 2016. 9.4 Cruiseturistane som kjem til Noreg Sommaren 2014 gjennomførte Innovasjon Norge for fyrste gong, som ein del av den nasjonale Turistundersøkinga, ein analyse av turistar på cruiseferie i Noreg. Nokre av hovudkonklusjonane frå undersøkinga var: • Cruiseturistane er i gjennomsnitt eldre enn dei landbaserte turistane. • Cruiseturistane bestiller tidlegare og det er fleire som vitjar Noreg for fyrste gong. • Å besøke dei norske fjordane er den viktigaste grunngjevinga for å kome til Noreg. • Cruiseturistar nyttar shoppingtilboda i land i mykje større grad enn dei landbaserte turistane. • Cruiseturistar frå Sør-­‐Europa har ofte barn med i reisefølgjet. Dette er ikkje vanleg blant cruisegjester frå USA og Storbritannia. • Cruiseturistane besøker mellom 4 og 5 hamner som dagspassasjerar i løpet av eit cruise. • Cruiseturistar som kjem til Noreg for å oppleve kulturelle aktivitetar har det høgste forbruket, medan dei som ønskjer fysiske aktivitetar har det lågaste forbruket. • Cruiseturistar seier dei mest sannsynleg kjem tilbake til Noreg som cruisegjest dersom dei skal hit på ferie. Sannsynet for at dei kjem tilbake på landbasert ferie er låg. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 1
9 9.5 Cruisetrafikk til Vestlandsregionen Tal cruiseanløp el Vestlandsregionen 2010-­‐2015 Tal dagspassasjerar el Vestlandsregionen 2010-­‐2015 3000000 2000 1500 2000000 1000 1000000 500 0 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Tabell 2 Cruisetrafikk til Vestlandsregionen. Tal anløp og tal dagspassasjerar 2010-­‐2015 I 2015 hadde dei 17 cruisehamnene i Vestlandsregionen 1 153 cruiseanløp, ein nedgang frå 1 304 anløp i 2014 (-­‐11,6%). Dette utgjer 66% av samla tal på cruiseanløp til Noreg. Høgste tal cruiseanløp i Vestlandsregionen var i 2013 med 1 515 anløp Målt i tal dagspassasjerar hadde regionen 1 730 000 i 2015, om lag 81 000 mindre enn i 2014 (-­‐ 4,5%). Tal dagspassasjerar til Vestlandsregionen utgjer 69% av alle dagspassasjerar til Noreg i 2015. Høgste tal dagspassasjerar i Vestlandsregionen var i 2013 med 2 111 000. Møre og Romsdal er det største cruisefylket med 389 anløp og 603 000 dagspassasjerar, medan Hordaland er nr. 2 i regionen med 358 cruiseanløp og 514 000 dagspassasjerar. Deretter følgjer Sogn og Fjordane og Rogaland. Begge desse fylka auka cruisetrafikken frå 2014 til 2015 målt i tal dagspassasjerar, medan Hordaland og Møre og Romsdal hadde ein nedgang frå 2014. Samla tal cruisetrafikk i Vestlandsregionen 2014-­‐2015 Tal cruiseanløp Tal dagspassasjerar 2014 2015 2014 2015 Møre og 446 389 632 400 603 884 Romsdal Hordaland 429 260 Sogn og Fjordane Rogaland 169 1 304 Totalt Endring Tabell 3 358 242 164 1 153 -­‐11,6% 578 960 329 680 514 136 332 647 270 500 1 811 550 279 256 1 729 923 -­‐4,5% Samla cruisetrafikk i Vestlandsregionen fordelt på fylka, 2014-­‐2015 Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 2
0 Rogaland er det minste cruisefylket i Vestlandsregionen med to cruisehamner. Stavanger har hatt ein sterk auke i cruisetrafikken de seinare åra og står for 90% av cruisetrafikken til fylket. Haugesund har etablert seg som cruisehamn etter å ha teke i mot dei første cruiseanløpa i 2013 og auka trafikken i 2015, mens tala for Stavanger viser ein liten nedgang. Trafikken til Rogaland auka frå 2014 til 2015 med om lag 9 000 dagspassasjerar. Rogaland hadde i 2015 ca. 9% av alle cruiseanløp i Noreg og om lag 11% av alle dagspassasjerar. Hordaland hadde i 2015 til saman 358 anløp fordelt på 5 hamner/reisemål, og det meste av cruisetrafikken er knytt til 3 cruisehamner. Bergen er størst med om lag 84% av alle anløp i Hordaland. Bergen er også Noregs største cruisehamn og stod for 17% av alle dagspassasjerar til landet i 2015. Hordaland hadde ein nedgang i cruisetrafikken frå 2014 på 21 anløp og ein nedgang i tal dagspassasjerar på om lag 65 000 (-­‐11%). Hordaland har 28,5% av alle cruiseanløp i Noreg og 20,5% av alle dagspassasjerar. Det er Bergen og Hardangerregionen som har alle cruiseanløp i Hordaland. I Sogn og Fjordane er cruisetrafikken fordelt på 5 hamner, men med særs ulik fordeling. Flåm er størst med om lag 181 000 dagspassasjerar, noko som utgjer vel 50% av cruisetrafikken til fylket. Olden er nr. 2 med om lag 90 000 dagspassasjerar. Fylket hadde ei lita auke i tal dagspassasjerar frå 2014 på 1%, men ein nedgang på 18 cruiseanløp. Ser ein på Flåm var nedgangen frå 2014 på om lag 20 000 dagspassasjerar, og frå 2013 til 2015 var nedgangen på 50 000 dagspassasjerar. Nedgangen i Olden frå 2013 til 2015 var på om lag 41 000 dagspassasjerar, ein nedgang på 31%. Utviklinga i fylket dei 2 siste åra har vore nedgang i dei største hamnene og ein auke i dei mindre cruisehamnene i fylket. Møre og Romsdal er det største av dei fire fjordfylka både i tal cruiseanløp og tal dagspassasjerar. 22% av alle cruiseanløp er i fylket og 24% av alle dagspassasjerar kjem til Møre og Romsdal. Cruisetrafikken er fordelt på 6 hamner i fylket der Geirangerfjorden (Geiranger og Hellesylt), er den klårt leiande med 179 cruiseanløp i 2015. Her må det presiserast at Geirangerfjorden består av 2 hamner; Geiranger og Hellesylt. Av 179 anløp til Geiranger var 105 anløp også til Hellesylt. Trass i ein nedgang i Geirangerfjorden på 24 anløp frå 2014 til 2015 har tal dagspassasjerar auka med 9 000. Ålesund har ein nedgang på 22 anløp, men her viser også tal dagspassasjerar ein nedgang på 32 000. Samla for fylket viser tala ein nedgang på 59 anløp og 28 000 dagspassasjerar i 2015. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 2
1 Tabell 4 Noregs største cruisehamner, tal dagspassasjerar 9.6 Fordeling av cruisetrafikken i Vestlandsregionen Av dei 17 hamnene i Vestlandsregionen som tek i mot cruiseskip finn vi m.a. dei 4 største cruisehamnene i Noreg: Bergen, Geirangerfjorden (Geiranger og Hellesylt), Stavanger og Flåm. To av desse hamnene er store byar med stor kapasitet og infrastruktur, medan to av hamnene er mindre bygder der cruisetrafikken er betydeleg meir synleg, gjer større inngrep i lokalsamfunnet og belastar lokal infrastruktur meir enn i større hamner og reisemål. Spesielt i desse hamnene med stor trafikk er det viktig at ein får til ei best mogleg spreiing og fordeling av trafikken. Det gir redusert tal dagar med mange cruiseanløp og minskar tal cruisepassasjerar i land på same dag og i same tidsrom. Når det gjeld Geirangerfjorden som består av Geiranger og Hellesylt spreier trafikken seg på desse to hamnene. Det normale er at når ein har eit cruiseanløp til Geiranger går om lag 30% av passasjerane i land i Hellesylt for å delta på ei utflukt og deretter gå om bord igjen i Geiranger. Med til dømes 3 000 passasjerar om bord i eit cruiseskip som går til Geiranger vil difor om lag 2 100 passasjerar gå i land i Geiranger, dei andre i går i land i Hellesylt. Når vi ser nærmare på cruisetrafikken til de fire største hamnene i dei travlaste månadene juli og august ser vi følgjande; Tal Maks. tal Dagar Spreiing Dagar Dagar Dagar Dagar Dagar Dagar m/ anløp pass. pr. utan anløp ant. med 1 med 2 med 3 med 4 med5 > 5 000 juli-­‐
dag i juli-­‐aug. anløp pr. anløp anløp anløp anløp anløp pass. aug. Bergen Geiranger-­‐
fjorden Stavanger Flåm dag 93 93 11 042 6 850* 7 av 62 14 av 62 0-­‐6 0-­‐5 24 20 12 15 6 10 8 3 6 1 17 17* 71 65 9 093 5 940 22 av 62 12 av 62 0-­‐4 0-­‐3 21 33 12 16 6 1 2 0 0 0 14 3 * Talet er justert ned med 30% for anløp som inkluderer Hellesylt) Tabell 5; Cruisetrafikken i dei 4 største hamnene i Vestlandsregionen, juli og august 2015 Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 2
2 Bergen og Geirangerfjorden har like mange anløp i juli-­‐august (93), medan Stavanger og Flåm har langt færre anløp i desse to månadene. Av dei 93 anløpa i Geirangerfjorden var 30 av desse berre til Geiranger medan 63 av anløpa vitja både Hellesylt og Geiranger. Det er stor skilnad på 93 anløp i Geirangerfjorden og i Bergen når ein tenkjer kapasitet i land, infrastruktur og verknad på lokalsamfunnet. Bergen har det høgste maksimum-­‐talet for passasjerar pr. dag med vel 11 000, medan Flåm har 5 940 som høgste dagtal. Stavanger har 9 000 cruisepassasjerar som maks. og Geirangerfjorden har 6 850 passasjerar pr. dag. Flåm har maks. 3 anløp på same dag, Stavanger har 4, Geiranger 5 og Bergen har opptil 6 anløp pr. dag. Bergen har 17 dagar med meir enn 5 000 cruisepassasjerar, Geiranger har 17 dagar med tilsvarande, medan Stavanger har 14 og Flåm har berre 3 dagar med meir enn 5 000 cruisepassasjerar på same dag. Det er interessant å merke seg at ei bygd som Geiranger har like mange dagar med meir enn 5 000 cruisepassasjerar som Bergen har i høgsesongen. Tala frå Flåm visar at på 33 av alle dagar i juli-­‐august har dei 1 anløp pr. dag (53%), 16 dagar (26%) har dei 2 anløp og berre 1 dag med 3 anløp. Det betyr at i 79% av alle dagar i juli-­‐
august har Flåm maks. 2 cruiseanløp pr. dag. I Stavanger har dei 1 cruiseanløp i 21 av 62 dagar, dvs. i 34% av alle dagar. Byen har 2 anløp i 12 av 62 dagar (20%), 6 dagar med 3 anløp og 2 dagar med 4 anløp. Det betyr at i 54% av alle dagar i juli-­‐august har Stavanger maks. 2 cruiseanløp pr. dag Geiranger har 20 dagar med 1 anløp (32%), 15 dagar med 2 anløp (24%) og 10 dagar med 3 anløp (16%). Det betyr at Geiranger har 56% av alle dagar i juli og august med maks. 2 cruiseanløp. Bergen har 24 av 62 dagar med 1 cruiseanløp (39%), 12 av 62 dagar med 2 anløp (19%), 6 dagar med 3 anløp og 8 dagar med 4 cruiseanløp. Det betyr at Bergen har 58% av alle dagar i juli og august med maks. 2 cruiseanløp. 70 60 50 40 Antall dager juli-­‐
august 30 Antall dager uten anløp 20 10 0 Stavanger Geiranger Flåm Bergen Tbl. 6 Kapasitetsutnytting i høgsesongen i fire Vestlandshamner 2015 Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 2
3 Når ein ser på utnyttinga dei 62 dagane i desse to månadene er det Bergen som har fordelt trafikken over flest dagar og med berre 7 dagar utan anløp. Flåm har 12 dagar utan anløp, Geiranger 14 dagar og Stavanger 22 dagar utan anløp. Det betyr at i Stavanger er 35% av kapasiteten målt i ledige dagar ikkje nytta, i Geiranger 22%, i Flåm 19% og i Bergen er berre 11% av kapasiteten ikkje nytta. Det er ulike årsaker til den ujamne spreiinga av trafikken. Reiarlaga kjem gjerne med ei bestilling av ein serie med turar, og hamnene må då seie ja til alle eller ingen. Nokre hamner ligg slik i seglingsplanen at dei gjerne er første eller siste hamn på cruiset og dermed får dei ofte spesielle vekedagar med fleire cruiseanløp. Eit cruise som startar i Southampton ein sundag har gjerne Stavanger eller Bergen som fyrste hamn, og då blir det ofte måndagar som er framkomstdag i Noreg. Slike forhold er i stor grad styrt av reiarlaga og deira seglingsplanar. Dei ulike hamnene har ulik kapasitet og ulik praksis på korleis dei disponerer infrastrukturen, dvs. kai-­‐kapasitet. Her er det også noko ulik oppfatning om handlingsrommet til den einskilde hamna i forhold til Hamne-­‐ og farvasslova når det gjeld såkalla mottaksplikt. Nokre hamner meiner dei må seie ja til alle førespurnader så lenge det er ledig kaiplass medan andre hamner har sett ei grense på tal skip og/eller passasjerar dei vil ta i mot på ein og same dag. Nokre hamner er også opptekne av å ha ledige dagar utan cruiseanløp og vil gjerne oppretthalde dette av omsyn til lokalsamfunnet. Tala og den ulike praksisen tyder på at det er eit potensiale for ei betre spreiing av trafikken dersom ein legg felles retningsliner til grunn for dette, og dersom hamnene samla har ein felles praksis og styring med trafikken. Alle hamner kan ikkje ha same maks-­‐tal på passasjerar og anløp, men det er fullt mogleg at alle hamner har ein medveten haldning til dette. Det kan setjast lokale avgrensingar på trafikken som står i forhold til hamna og reisemålet sin kapasitet og infrastruktur, og slik at ein også tek omsyn til lokalsamfunnet sitt behov og anna turisttrafikk som ein del av den heilskaplege vurderinga. Avgrensa kapasitet for innkomst til dei mest trafikkerte cruisehamnene vil kunne vere ein flaskehals og ein regulerande faktor dersom ein har ein maks-­‐grense for innkomst og passasjerar. Slike restriksjonar på trafikken kan få konsekvensar for andre mindre cruisehamner langs seglingsruta. Dersom ein ikkje får plass i t.d. Stavanger eller Bergen, kan ein oppleve at reiarlaga kansellerer heile cruiset, og vel andre konkurrerande destinasjonar. Det kan resultere i at ikkje berre Stavanger eller Bergen misser anløp, men også dei andre hamnene som var tenkt inn i seglingsruta. Slike konsekvensar må ein ta med i vurderinga og dette illustrerer igjen kor viktig det er med ein heilskapleg, koordinert og langsiktig plan for utvikling av cruiseverksemda i Vestlandsregionen. 10. PROGNOSAR FOR 2016 OG FRAMOVER I følgje Cruise Norway AS sine prognosar for 2016 ventar ein at cruisetrafikken til Noreg vil auke med 8,7% målt i tal dagspassasjerar frå 2 490 000 i 2015 til 2 710 000 i 2016, ein auke på 220 000 dagspassasjerar. Tal cruiseanløp til Noreg forventar ein vil auke til 1 765 i 2016, ein auke på 1% frå 1 744 i 2015. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 2
4 Det er venta at heile auken kjem på Vestlandet og i Trondheim. Ut i frå prognosane vil tal dagspassasjerar til Vestlandsregionen auke med 12% til 1 972 000 i 2016 mot 1 730 000 i 2015. Tal cruiseanløp til Vestlandsregionen ventar ein vil auke i 2016 med 6,5% til 1 203 anløp, ein auke frå 1 153 i 2015. Transportøkonomisk Institutt (TØI) publiserte våren 2015 ein prognose på oppdrag frå Kystverket der ein såg på utviklinga av cruisetrafikken til Noreg fram til 2060. Her konkluderer dei med at det framleis vil skje ein vekst i cruisetrafikken til Noreg, men med ein lågare vekstrate enn det ein har hatt hittil. TØI presenterte 3 alternative estimat for vekst i perioden 2015-­‐2060: eit ”grunnestimat” med 2% årleg vekst, eit høgt estimat med 3,5 årleg vekst og ein kombinasjon av høgt estimat og grunnestimat for vekst i perioden 2015-­‐2060. TØI konkluderer med at ei mogeleg utvikling vil vere 3,5% vekst frem til 2028 og ein vidare vekst på 2% frå 2028-­‐2060. Tabell 7; Prognosar for cruisetrafikk til Noreg 2016-­‐2060 Dersom ein legg denne prognosen til grunn vil tal dagspassasjerar til Vestlandsregionen bli dobla frå om lag 1 800 000 i 2015 til 3 600 000 dagspassasjerar i 2041. I 2047 vil ein passere 4 millionar dagspassasjerar til regionen. Tabell 8; Prognose for utvikling av cruisetrafikk til Vestlandet 2015-­‐2060 Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 2
5 Dersom cruisetrafikken utviklar seg i samsvar med TØI sine prognosar står Vestlandsregionen framfor store utfordringar med den mottakskapasiteten ein har i dag, noverande infrastruktur og med omsyn til å kunne leggje til rette for ei berekraftig utvikling av cruisetrafikken. TØI meiner det er naudsynt å ta høgde for at cruisetrafikken vil halde fram å vekse og at ein i løpet av 25-­‐35 års sikt vil kunne oppleve ei dobling av tal cruiseturistar til Noreg. Samstundes er dette prognosar og mykje kan endra seg i åra framover. Det er likevel grunn til å ha perspektivet om framhaldande vekst med i det vidare arbeidet med korleis ein skal planlegge for og styre utviklinga av cruisetrafikken til Vestlandsregionen i eit meir langsiktig perspektiv. 11. OMRÅDE FOR REGIONALE STRATEGIAR Problemstillingar og utfordringar knytt til cruiseverksemda i Vestlandsregionen har ulik karakter. Nokre problemstillingar kan best løysast lokalt, nokre er typisk nasjonale utfordringar og nokre er av ein slik karakter at det er naturleg å arbeide vidare med dei på eit regionalt plan. Desse vil også kunne vere utgangspunkt for ein regional strategi for korleis ein ønskjer å påverke og styre den framtidige utviklinga av cruisetrafikken til regionen. Vi drøftar her nokre viktige, strategiske område der ein på regionalt nivå, og saman med næringa kan utforme strategiar som støttar opp om dei overordna måla om ei berekraftig utvikling og auka lønsemd for den landbaserte reiselivsnæringa. 11.1 Berekraft Det er eit klart mål om auka berekraft i norsk reiseliv. Eit berekraftig reiseliv handlar om å ta vare på natur, kultur og miljø, og å styrke dei sosiale verdiane rundt reiseliv og reiselivet si økonomiske levedyktigheit. Konkret meiner ein med dette minst mogleg utslepp, mest mogleg miljøvenleg åtferd på reisemålet, minst mogleg konflikt med lokalsamfunnet og størst mogleg økonomisk verdiskaping lokalt. I arbeidet for å bli berekraftige som region, hamn eller reisemål må ein fokusere og jobbe med alle desse tre dimensjonane då dei grip inn og påverkar kvarandre. Auka berekraft i reiselivet oppnår ein berre gjennom tiltak i den einskilde reiselivsbedrifta og i destinasjonar. Nedanfor er ei tiltaksliste som følgjer prinsipp og kriterium for eit berekraftig reiseliv. Lista er utarbeidd av Innovasjon Norge med utgangspunkt i UNWTO (World Tourism Organization) sine prinsipp for berekraftig reiseliv og kan også tene som nyttige retningsliner for utviklinga av cruiseturismen til Vestlandsregionen. Desse prinsippa er også lagt til grunn for vidare utvikling av reiselivet på Vestlandet, jf. «Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-­‐
2020». Bevaring av natur, kultur og miljø 1.Kulturell rikdom. Å respektere, vidareutvikle og framheve den historiske kulturarven, lokalsamfunnet, autentiske kultur, tradisjonar og særpreg. 2.Landskapet sin fysiske og visuelle integritet. Å bevare og vidareutvikle landskapskvalitet, både for by og bygd, slik at landskapet sin fysiske og visuelle integritet ikkje vert degradert. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 2
6 3.Biologisk mangfald.Å støtte bevaringa av naturområde, dyreliv og habitat, og minimere øydelegginga av desse. 4.Reint miljø og ressurseffektivitet. Å minimere reiselivsbedriftener og turistane si ureining av luft, vatn og land (inkludert støy), samt å minimere generering av avfall og forbruk av knappe og ikkje-­‐fornybare ressursar frå desse. Styrking av sosiale verdiar 5.Lokal livskvalitet og sosiale verdiar. Å bevare og styrkje livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturar, tilgang til ressursar, fasilitetar og fellesgode for alle, samt unngå ei kvar form for sosial degradering og utnytting. 6.Lokal kontroll og engasjement. Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessentar m.o.t. planlegging, prosessar for avgjerder og utvikling av lokalt reiseliv. 7.Jobbkvalitet for reiselivstilsette. Å styrke kvaliteten på reiselivsjobbar (direkte og indirekte), inkludert lønsnivå og arbeidsforhold utan diskriminering ut frå kjønn, rase, funksjonshemningar eller andre faktorar. 8. Trivnad, tryggleik og opplevingskvalitet for gjestane. Å sørgje for trygge og tilfredsstillande opplevingar som gir meirsmak for alle turistar uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemmingar eller andre faktorar. Økonomisk levedyktigheit 9.Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjonar gjennom lokal verdiskaping. Å sikre levedyktigheita og konkurransedyktigheita til reiselivsdestinasjonar i eit langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivet si verdiskaping i lokalsamfunnet, inkludert kva turistane legg att av verdiar lokalt. 10.Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter. Å sikre levedyktigheta og konkurranseevna til reiselivsbedrifter i eit langsiktig perspektiv. Reiselivsnæringa er oppteken av dei miljømessige konsekvensane av cruisetrafikken til Noreg. Reiselivsnæringa, og med dette også cruisenæringa, påverkar lokal vass-­‐ og luftkvalitet, klima, natur og lokalsamfunn. Spørsmålet om i kva grad cruiseturismen til Noreg er berekraftig er sentralt i ein diskusjon som har spissa seg til den seinare tida. Reiselivsnæringa, som er ei næring med mange ulike aktørar, er usamde i spørsmålet. Diskusjonen der reiselivsnæringa, lokalsamfunn og miljøinteresser særleg tek del , er prega av mykje synsing og påstandar utan at det ligg føre god og objektiv dokumentasjon som byggjer på forsking. Dei fleste er likevel samde om at cruise ikkje er den mest berekraftige sektoren i norsk reiselivsnæring. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 2
7 Ein ser no fleire døme på at dei store cruisereiarlaga formaliserar samarbeid med ulike miljøorganisasjonar og støttar arbeidet deira med kapital, men også med at dei set eigne mål for miljøarbeidet sitt der dei forpliktar seg til lågare utslepp, finansierer forskingsprosjekt, nyttar kortreist mat og leverandørar med miljøvenleg profil. 11.2 Reinare skipsfart og energibruk 11.2.1 Landstraum I dei seinare åra har det vore mykje fokus på tilrettelegging av landstraum for cruiseskip. Med å bruke landstraum kan cruiseskipa slå av hjelpemotorar og dieselaggregat som produserer straum til naudsynte funksjonar om bord medan skipet ligg i hamn. Dermed unngår ein heilt utslepp av NOx, svovel, sot-­‐partiklar og CO2. I Bergen står cruisekipa for om lag 3% av byen sitt samla, årlege utslepp av NOx, svovel og klimagassar. Eit EU-­‐direktiv frå hausten 2014 forpliktar medlemslanda å innføre landstraum innan 2025. Noreg har enno ikkje gjort tilsvarande forpliktingar, men Stortinget har bede Samferdselsdepartementet om å lage ein heilskapleg plan for auke bruk av landstraum i norske hamner. Denne planen skal m.a. seie noko om moglegheiter for finansiering og verkemiddel for å oppnå auka bruk av landstraum i norske hamner. Det er framleis noko uklårt og manglande kunnskap om det eksisterer ein internasjonal standard for å nytta landstraum på cruiseskip. Fram til no har det vore ein amerikansk og ein europeisk standard slik at amerikanske cruiseskip ikkje har kunna nytte europeiske landstraumanlegg utan eigne, fordyrande konverteringsmodular. Då det er få landstraumanlegg i Europa, har amerikanske cruisereiarlag gjerne nytta skip utan mottak for landstraum i Europa og skip som kan ta i mot landstraum i USA, Canada og Alaska der ein krev at cruiseskip skal kunne nytte landstraum. Halve Hurtigruteflåten får i 2016 installert mottakssystem for landstraum og ber no norske hamner om å leggje till rette for å levere landstraum. Dei store cruisehamnene er førebels avventande til å ta på seg store investeringar for å leggje til rette for landstraum. Dette har ulike årsaker. Det er i dag få cruiseskip som er bygde for å nytte landstraum, det er svært få hamner som tilbyr landstraum og ombygging av hamner til å kunne levere landstraum til cruiseskip er svært kostbart. I Bergen har ein førebels rekna kostnaden for å kunne levere landstraum til 2 cruiseskip samtidig til om lag 170 mill. kr. I Flåm har ein kostnadsrekna tilrettelegging for landstraum til om lag 65 mill. kr. Dessutan vil det for ein del hamner vere behov for utbygging av kraftliner, annan infrastruktur som kan transportere straum fram til kai og skip og område på kaia til tekniske installasjonar. Dette er investeringar som kjem i tillegg. Cruiseskipa er om lag 80% av tida i sjøen, og landstraum vil ikkje ha noko effekt då. Vidare tek det tid å knytte seg på og av anlegga ved kai, og dette gjer at skipet må ha hjelpemotorane i gang 20-­‐30% av tida ved kai. Cruisesesongen er 5-­‐7 månader i Noreg, og dersom ein ikkje kan nytte landstraumanlegga til andre skip, vil dei vere ute av drift halve året. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 2
8 11.2.2 LNG Mange hevdar at landstraum er ein ”gamaldags” løysing og at såkalla LNG-­‐skip er det som vil dominere den moderne cruiseflåten i åra framover. LNG – (Liquid Natural Gas) er naturgass som vert kjølt ned til -­‐162 grader og dette reduserer volumet med 600 gangar. Bruk av LNG reduserer utslepp betydeleg; NOx vert redusert med 85%, der er ingen utslepp av svovel eller partiklar og klimautslepp vert også kraftig redusert. Skip som nyttar LNG treng heller ikkje skrubbarar for å reinse utslepp. Nye cruiseskip som vert leverte med LNG-­‐drift kan segle inntil 16 dagar mellom kvar fylling, og LNG blir nytta både under segling og i hamn. Nokre cruiseskip vert i dag bygde om for å kunne bruke både diesel og LNG, og nye skip som vert kontraherte i dag er i stor grad LNG-­‐drivne. Til dømes har eit av dei store reiarlaga 4 skip under bygging for LNG-­‐drift, og desse skal leverast i 2019 og 2020. Desse skipa vil ikkje etterspørje landsstraum, men heller moglegheiter for å få levert LNG. Nokre ferjesamband i Vestlandsregionen har i dag LNG-­‐drivne skip og ferjene frå Vestlandet til Danmark er også LNG-­‐drivne. Her kan det også vere nye moglegheiter for regionen dersom ein til dømes kan bli ein leverandør av LNG til cruiseskipa som kjem til Noreg. I dag finn ein tre mindre produksjonsanlegg for LNG i Vestlandsregionen, på Kollsnes, Karmøy og i Risavika. 11.2.3 ECA IMO –International Maritime Organisation har vedteke særskilde reglar for utslepp av SO2 og NOx i spesielle sjøområde som har fått nemninga Emission Control Areas (ECA). I 2011 blei fire sjøområde definerte som såkalla ECA-­‐område: Austersjøen, Nordsjøen og den engelske kanal og kysten langs USA og Karibia. I desse sjøområda er det sett krav til svovelutslepp frå skip. I Nordsjøen gjeld krav om lågare svovelutslepp frå skip f.o.m 1. januar 2015, og kravet gjeld syd for 62. breddegrad, dvs. syd for Ålesund. Dette inneber at det er forbode å segle sør for Ålesund med drivstoff som inneheld meir enn 0,1% svovel. Fram til 31.12.2014 var grensa for svovelinnhald på 1%. Dette har naturleg nok ført til at svovelutslepp frå cruiseskip i Sør-­‐Noreg er betydeleg lågare no enn før 1.1.2015. Dei nye reglane er også meint å skulle gjelde i resten av Noreg f.o.m. 2020. Cruisereiarlaga har tilpassa seg dei nye reglane hovudsakleg gjennom å installere såkalla skrubbarar, eller reinseanlegg, om bord i skipa. Denne ordninga har berre vore gjeldande i 1 år og det ligg ikkje føre tal som seier noko om korleis dei nye reglane har påverka utslepp frå cruiseskip i norsk farvatn. Nokre hamner nyttar også ECA-­‐reglane som grunnlag for å vurdere kor miljøvenleg cruiseskipa er og for å gje rabatt på hamneavgifter. Miljøspørsmål knytt til cruisenæringa har også mykje med fart, distanse og omfang å gjere. I dei seinare åra har dei fleste cruise blitt kortare slik at gjennomsnittleg varighet for eit cruise til Noreg er 4,5 dagar. Fleire cruiseskip har også redusert farten når dei seglar innanriks i fjordane, og dette resulterer i mindre skader frå bølgjer frå skip, mindre bruk av drivstoff og lågare utslepp. Ein ser også ein klår trend mot at nye cruiseskip vert utstyrte med LNG-­‐ anlegg, dvs. at ein nyttar flytande gass som drivstoff for å unngå utslepp. Generelt er Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 2
9 cruisenæringa oppteken av nye teknologiske og meir miljøvennlege løysingar når nye skip vert bygde. 11.2.4 ”People pollution” Eit anna moment som også vert trekt fram er såkalla «people pollution». I dette legg ein at reisemål på einskilde dagar får så mange besøkande at ein ikkje har naudsynt infrastruktur til å ta unna mengdene. Dette igjen gjev uønskte lokale verknader av for mange gjestar på ein stad, for mange bussar, mykje kø på attraksjonar og dagsutflukter. I tillegg svekkjer dette Vestlandsregionen sitt omdøme som reisemål. I denne regionen er dette relevant både i store og små hamner. Til dømes har Eidfjord sett ei grense på 4 000 cruisegjestar pr. dag, Flåm har ei grense på 5 000 cruisegjestar pr. dag medan Geiranger opererer med skipslengder i meter som grensemål, fastsett i samarbeid med Kystverket. I Bergen har ein ikkje klare grenser, men ein har som retningsline at det helst ikkje skal vere meir enn 4 cruiseskip i hamna kvar dag. Andre hamner ser ikkje dette som eit problem då dei har få cruiseanløp og med god spreiing på anløpa. Problemet med for mange besøkande på same stad til same tid heng også tett saman med at ein del populære cruisehamner også er populære reisemål, til dømes Flåm og Geiranger samt kystbyane i heile Vestlandsregionen. Dette gjer at det ikkje er berre cruisegjestane som er besøkande, men også ulike former for landbasert turisme, både individuelle og grupper. Det er ikkje uvanleg at ei bygd som Flåm har 50 bussgrupper innom bygda per dag, samstundes med at det er 2 cruiseskip i hamna. Flåmsbana frakta 780 000 passasjerar i 2015 og av desse var 180 000 cruisegjestar. I Geiranger reknar ein at bygda årleg har 300 000 cruiseturistar på besøk og 500 000 andre turistar som kjem med bil eller buss. Omgrepet ”people pollution” må ein difor vurdere i ein total samanheng og sjå på situasjonen for reisemålet i ein heilskap, der cruiseturistane utgjer ei stor gruppe av totalen. Dette illustrerer også behovet for betre spreiing av cruisetrafikken slik at ein unngår for mange dagar med overfolka bygder og byar. Ei heilskapleg reisemål-­‐ planlegging kan vere eit verkemiddel for å styre trafikken slik at den i størst mogleg grad vert tilpassa lokal infrastruktur og tolegrenser som forsterkar eit berekraftig reiseliv. Med heile 17 hamner i Vestlandsregionen er det også gode moglegheiter for betre spreiing av trafikken. Ein kan også tenkje seg at ein gjer objektive analyser for ein del utsette hamner der ein på regionalt nivå kjem med tilrådingar om grenser for anløp. Slike råd kan gjerast ved at ein ser på kva konsekvensar og effektar cruiseanløp har for bruk av infrastruktur på land i reisemåla og i nærliggjande distrikt. 11.3 Miljøforsking knytt til cruisetrafikk Ureiningsproblema knytt opp mot cruisenæringa handlar i stor grad om utslepp av NOx, SO2, CO2, partiklar til luft og handtering av avfall og avfallsvatn. Vestlandsforsking har i fleire prosjekt studert utslepp av CO2 og energiforbruk av ulike transportmiddel ved ulike ferieformer. Ein konklusjon frå studiane er at cruiseturisme kjem ut med det høgaste CO2 utsleppet per passasjerkilometer samanlikna med fly, bil og buss. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 3
0 Gjennomsnittleg utslepp knytt til framdrift for cruiseskip er 285 gram CO2 per personkilometer, medan utsleppet frå buss er 52 gram CO2 per passasjerkilometer. Det direkte energiforbruket frå cruiseskip er 5 gonger høgare enn for ei tilsvarande reise med personbil med 2 personar, og 8 gonger høgare enn tilsvarande reise med turistbuss. Konklusjonen til Vestlandsforsking er at cruiseturisme gir det høgaste energiforbruket og utsleppet av CO2 per personkilometer samanlikna med fly, bil og buss. Når det gjeld klimaeffekten konkluderer Vestlandsforsking med at turisme basert på buss og personbil gir ein klårt lågare klimaeffekt enn cruise for samanliknbare reiser. Vidare konkluderer dei med at cruiseturisme er den ferieforma som er mest problematisk ut frå berekraft-­‐ og klimaomsyn. Studiane til Vestlandsforsking vart gjort i 2011 og må difor sjåast i lys av dette. Dei siste 5 åra har det skjedd mykje på teknologifronten og saman med nye restriksjonar som m.a. ECA er det grunn til å tru at forskingsresultata ville vore annleis i dag. Dette er også noko av problemet knytt til cruisedebatten; det at ein ikkje har ny forsking og data som gir ei rett og oppdatert omtale av situasjonen i dag. Dette gjer også sitt til at cruisedebatten blir upresis og basert på ulike data. Når ein ikkje er samde om kva som er den verkelege situasjonen i dag er det særs vanskeleg å bli samde om korleis ein skal utvikle cruiseturismen i framtida. Datagrunnlaget til Vestlandsforsking er 5 år gammalt, er dette er eit langt tidsrom når ein ser på dei teknologiforbetringane som har skjedd dei siste åra innafor cruiseindustrien, jf. ECA reglane og miljøforbetringar på ein del cruiseskip. Det gjer at det er behov for nye og oppdaterte fakta omkring utslepp og energiforbruk frå cruiseskip og andre transportmiddel knytt til feriereiser. 11.4 Verdsarvområde vestnorsk fjordlandskap og “Grøn Fjord 2020” “Verdsarv” eller Verdas kultur-­‐ og naturarvstader (UNESCO World Heritage Sites) er eit program I regi av UNESCO for å ta vare på eit utval natur-­‐ og kulturstader på jorda. Stadene er valde på grunn av si spesielle kulturelle eller naturhistoriske betyding for menneska. Stadene utgjer UNESCO si liste over verdas kultur-­‐ og naturarvstader, som også sett krav om at verdsarv område skal vernast. I følgje verdsarvkonvensjonen er medlemslanda forplikta til å ta vare på og beskytte verdsarvstadene. Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap består av Geirangerfjorden og Nærøyfjorden Verdsarvområde med omland. Fjordlandskapa er Noregs einaste reine naturarvområde på UNESCO si liste over verdas natur-­‐ og kulturarv, og er samstundes eit av våre fremste reisemål innan cruisesektoren. Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv vart oppretta saman med Nærøyfjorden Verdsarvpark som den lokale/regionale oppfølginga av UNESCO-­‐
konvensjonen. “Grøn Fjord 2020” er ei samarbeidsrørsle som arbeider for å ta vare på og utvikle verdsarvområdet Geirangerfjorden med omland på ein miljø-­‐ og klimavenleg måte. Målet er å skape berekraftig utvikling ved å ta i bruk dei beste klima-­‐ og miljøvennlege løysingane for Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 3
1 menneskeleg aktivitet i verdsarvområdet. “Grøn Fjord 2020” handlar om å gjere fjordarven til eit utstillingsvindauge for miljøvenleg teknologi. Prosjektet ønskjer å skape eit lite stykke klimavenleg Noreg midt i fjordlandskapet, og vere eit grønt førebilete for resten av landet og verda. Nærøyfjorden Verdsarvpark er etablert kring Nærøyfjordområdet og vart stifta i 2008 av Sogn og Fjordane fylkeskommune og kommunane Aurland, Lærdal, Vik og Voss. Deira fremste mål er m.a. å vere pådrivarar for ei natur-­‐ og kulturbasert samfunnsutvikling med forankring i verdsarvstatusen til Nærøyfjordområdet, og ta vare på og verne om verdsarvverdiane gjennom utvikling og bruk. Mellom anna jobbar dei no med eit forskings-­‐ og utviklingsprosjekt knytt til etablering av ein 1. generasjons besøksforvaltningsplan for Vestnorsk fjordlandskap. Desse områda er særleg sårbare og her må det stillast spesielle krav till utviklinga slik at ein ikkje reduserer den unike posisjonen som desse områda har i internasjonal samanheng. Ein må ikkje kome i den situasjonen at ein misser status som Noregs einaste reine naturarvområde på UNESCO si liste over verdas natur-­‐ og kulturarv. 11.5. VERDISKAPING OG LØNSEMD Ein rekkje granskingar og studiar på den økonomiske verdien av cruiseturisme har gitt ulike konklusjonar om kor mykje verdiskaping cruise tilfører den landbaserte reiselivsnæringa. Det er difor stor usemje om verdiskapinga til cruise, men også verdiskapinga sett i forhold til annan type reisetrafikk. Cruiseanløp til norske hamner gjev ulike typar inntekter; • Cruisepassasjerane sitt forbruk under opphald i land. • Avgifter, vederlag og gebyr som cruiseskip betalar til hamnene. • Kjøp av varer og tenester som skipa gjer frå lokale leverandørar i hamna/på reisemålet. 11.5.1 Forbruk under opphald i land Sommaren 2014 gjennomførte Innovasjon Norge saman med SSB ein analyse av det økonomiske forbruket til cruiseturistar på cruiseferie i Noreg (Turistundersøkinga Cruise 2014). Dette er den nyaste cruisegranskinga som ligg føre der ein ser på cruisetrafikken si økonomiske betyding i Noreg. Det er difor naturleg å vise til denne undersøkinga når ein skal gjere greie for kor mykje cruisenæringa skapar av verdiar i Noreg. Turistundersøkinga Cruise 2014 viser at cruiseturistar i Noreg har eit samla forbruk på om lag 12,1 milliardar kroner, og at om lag 2,3 milliardar kroner er direkte forbruk i Noreg. Det direkte forbruket er knytt til sal av aktivitetar om bord i cruiseskipa der ein reknar 50% av dette (1,15 milliardar) som omsetjing til norske verksemder. Vidare reknar ein 1,15 milliardar i omsetjing frå kjøp av aktivitetar, billettar til attraksjonar, daglegvarer, handel i butikkar, restaurantbesøk, transport i land m.m. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 3
2 Ein cruiseturist brukar gjennomsnittleg 860 kroner i land kvar dag. Tilsvarande tal for landbaserte turistar var 1 285 kroner. Kor mykje ein cruiseturist brukar i land varierer mellom dei ulike nasjonalitetane. Cruiseturistar frå Sør-­‐Europa brukar mest med eit gjennomsnittleg forbruk på 1 460 kroner pr. dag, medan britiske cruiseturistar har det lågaste gjennomsnittlege forbruket på 605 kroner pr. dag. Cruiseturistane brukte i snitt totalt 3 945 kroner på heile turen. Tilsvarande tal for landbaserte ferieturistar var 13 470 kronar. Hovudårsaka til den store skilnaden er at den landbaserte turisten brukar pengar på overnatting, noko cruiseturistane ikkje gjer. Utflukter i land er ei viktig inntektskjelde for cruisereiarlaga, men også for dei som organiserer desse turane. Det er eit fåtal av norske operatørar som organiserer slike turar i dag. Ein ser også at utanlandske selskap no flyttar seg over i denne marknaden med utanlandske guidar og utanlandske bussar. Operatørane vert i større grad pressa på marginar frå cruisereiarlaga. Dette presset vert vidareført på dei lokale leverandørane i land som også oppnår mindre marginar på det dei leverer. Pris på ein aktivitet i land vert ofte tre-­‐ dobla i pris til kunden når den vert seld om bord frå cruisereiarlaget til cruisegjesten. Dersom ein reknar eit gjennomsnittleg forbruk for kvar cruisepassasjer på 860 kroner i land pr. dag, kan ein anslå den totale økonomiske omsetjinga i land frå cruisepassasjerar til Vestlandet til å vere om lag 1,6 milliardar kroner. Ei rekkje reiselivsverksemder, til dømes innkvarterings-­‐ og serveringsverksemder, hevdar at cruiseturismen ikkje medverkar til auka omsetjing og lønsemd, men heller representerer eit trugsmål mot verksemda deira. Nokre hotell, særleg i distrikta, hevdar at cruiseturismen overtek for den landbaserte turismen i større og større grad, og på den måten svekkjer trafikkgrunnlaget til distriktshotella og dermed også lønsemda deira. I tillegg hevdar dei at dette skjer på heilt ulike konkurransevilkår og på ein konkurransevridande måte. Andre verksemder, særleg innan attraksjons-­‐ og opplevingssektoren, er tvert i mot tydelege på at cruiseturismen er særs viktig og avgjerande for deira verdiskaping og lønsemd. Også nokre hotell er positive til cruiseturismen fordi dei har ei plassering langs dei tradisjonelle rutene for utflukter i distrikta, og dermed får stor omsetjing frå cruisegrupper som har lunsj eller vert serverte på annan måte som en del av dagsturen. Attraksjonar, opplevingsbedrifter, landoperatørar og til dels butikkar, er dei gruppene av reiselivsbedrifter som særleg har stor økonomisk glede av cruiseturismen. Når cruisegjestar går i land er det gjerne for å oppsøkje lokale attraksjonar og butikkar eller delta på ei utflukt. Fleire større attraksjonar og opplevingsbedrifter på Vestlandet har mellom 20-­‐30 % av det totale besøket sitt frå cruisebåtane. Lokal verdiskaping er også i stor grad avhengig av infrastrukturen i den einskilde cruisehamna. Marknaden for cruise er styrt av cruisereiarlaga. Produktet og produktutviklinga er i stor grad styrt av destinasjonane og hamnene i den grad dei ønskjer å utvikle produktet og vere attraktive for cruisereiarlaga. Prisen vert fastsett i kryssingspunktet mellom etterspurnad og tilbod. Så langt har dette i stor grad vore styrt av reiarlaga og operatørane. Noreg og Vestlandsregionen har vore ivrig på å tiltrekke seg flest mogeleg skip og passasjerar, og har Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 3
3 tenkt volum i større grad enn auka omsetnad og verdiskaping frå dei cruisepassasjerane som kjem i land. Mange lokale leverandørar er mindre bedrifter som i møte med store, profesjonelle reiarlag eller agentar ikkje når frem i forhandlingar og såleis ikkje oppnår dei prisane dei bør ha. Dette kan skuldas manglande kunnskap, forståing av mekanismane og at dei ikkje er god nok i å prise tenestene rett. Betre samhandling mellom aktørar og betre forståing av mekanismane kan vere nyttig for å betre leverandørane si posisjon her. I tida framover er det viktig å fokusere meir på lønsemd og verdiskaping enn på volum og nye rekordar. Utfordringa er korleis ein kan får auka lokal lønsemd frå kvar enkelt cruiseturist som kjem til regionen, meir enn stadig å hente inn nye og fleire cruisegjestar. Eit døme på dette kan vere eit mål om å skape ein meiromsetnad på kr.50.-­‐ frå kvar dagspassasjer som kjem til Vestlandsregionen. Med ein prognose på 1 972 000 dagspassasjerar i 2016 vil dette utgjere ein meiromsetjing på 98,5 mill. kroner. Om ein gjer ein føresetnad om at dette er auka pris på tenester og produkt ein allereie sel i dag, vil dette ha stor innverknad både på lokal verdiskaping og lønsemd. 11.5.2 Avgifter, vederlag og gebyr Cruisereiarlaga betaler ulike avgifter og vederlag ved anløp til norske hamner. Dei vesentlegaste avgifts-­‐ og vederlagskategoriane er anløpsavgift, kaivederlag, ISPS-­‐gebyr og passasjervederlag. I tillegg betalar cruisereiarlaga også ein del andre avgifter og gebyr på nasjonal basis som losavgifter, sikkerheitsavgifter og NOx avgifter. Samla avgifter, vederlag og gebyr som blei betalt inn frå cruiseanløp i 2013 til norske hamner, Kystverket og til NOx fondet var om lag 286 mill. kroner. Legg ein til grunn at Vestlandsregionen har 66% av alle cruiseanløp i Noreg, betyr dette at det frå cruiseanløp i Vestlandsregionen årleg vert betalt inn om lag 190 mill. kroner i avgifter og vederlag m.m. Kjøp av varer og tenester som skipa gjer frå lokale leverandørar i hamna/på reisemålet utgjer også betydelige beløp. Dette er til dømes kjøp av bunkers, proviant, reparasjonar, renovasjon m.m. I Bergen har ein rekna at kjøp av varer og tenester utgjer om lag 110 mill. kroner kvart år. 11.6 Snuhamn Å vere snuhamn vil seie at eit cruise startar og avsluttar i ei norsk hamn. I ei snuhamn byter cruiseskipa passasjerar, og til tider også mannskap. Fleire norske hamner har i nokre tilfelle fungert som snuhamn for cruiseskip. Ei rekkje av cruisepassasjerane som startar og avsluttar cruiset i ei norsk hamn nyttar gjerne høvet til å bli ein dag eller to ekstra. Dette aukar den lokale verdiskapinga då dei ofte bur på hotell, handlar, nyttar restaurantar og lokale opplevings-­‐ og attraksjonstilbod. Det er to hovudtypar for snuhamn-­‐anløp. Den eine kallar ein ”Home port” der skipet startar og avsluttar cruiset i same hamn for deretter å byte passasjerar. Her kjem ofte passasjerane individuelt med fly til den staden cruiset startar. Den andre hovudtypen snuhamn er når skipet startar eit cruise i ei hamn og avsluttar cruiset i ei anna hamn der dei så byter Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 3
4 passasjerar. I slike tilfelle kjem passasjerane ofte samla med charterfly og vert transporterte direkte om bord i skipet. Slike snuhamn-­‐anløp gir difor ikkje same positive effekt i land som den fyrste kategorien. Det er den fyrste typen snuhamn det er mest attraktivt å satse på. Når reiarlaga skal satse på ei hamn som snuhamn stiller dei fleire krav. Det må m.a. vere ein flyplass i nærleikenmed god nok infrastruktur og eit stort internasjonalt rutenett. Ein stiller også krav til hamna m.o.t. standard og kapasitet på passasjerterminalar, overnattingskapasitet, serveringstilbod og om hamna har gode tilbod på attraksjonar og opplevingar. Det å vere snuhamn handlar difor om meir enn gode hamnefasilitetar. Dette handlar om reisemålet si heilskaplege infrastruktur, attraktivitet og evne til å handtere slike operasjonar. Fleire hamner i Vestlandsregionen og nokre hamner elles i landet gjer framstøytar mot reiarlaga for å bli vurderte som snuhamn. I fleire tilfelle har også nokre av hamnene i Noreg vore nytta som snuhamn, både med start og slutt av cruiset i same hamn, men også av den andre typen. 11.7 Destinasjonsbidrag Det har frå fleire hald vore lansert forslag om å innføre ei form for destinasjonsbidrag som ei form for passasjeravgift frå kvar cruisegjest. Eit destinasjonsbidrag kan samanliknast med ordninga kurtax eller citytax som fleire land og byar har innført som ei avgift alle tilreisande må betale. Eit anna døme på avgift i reiselivet flyseteavgifta som Stortinget har vedteke og som er planlagt innført frå 1. april 2016. Dette er ei avgift som skal leggjast til alle flyavgangar frå norske lufthamner med ein sats på kr. 80 pr. passasjer, og som er rekna å gi staten 2 milliardar kroner i inntekt pr. år. Nokre meiner ein at ei slik avgift skal krevjast inn lokalt og øyremerkast dei reisemåla som krev inn avgifta slik at dei kan nytte denne til lokal utvikling av reisemålet. Nokre meiner at dette kan vere ein regional avgift medan andre meiner dette bør vere ei nasjonal ordning. Ei avgift kan vere eit verkemiddel for å dempe veksten i trafikken samstundes som at cruisenæringa gjennom ei avgift bidreg til å betale for bruken av fellesgoda og for bruk av naturen, i staden for skattar og avgifter som annan reiselivstrafikk bidreg med. Truleg vil ein også oppnå at tal billege cruise går ned, og ein får ein større del betalingsdyktige passasjerar. Fleire attraksjonar og opplevingsverksemder i Vestlandsregionen har ein stor del av inntekta si frå cruisetrafikk. Eit destinasjonsbidrag som resulterer i ein nedgang i cruisetrafikken vil kunne gje økonomiske problem for desse verksemdene. Bruk av avgifter er heller ikkje ei heilt ny problemstilling innanfor cruise. I 2007 innførte Noreg som einaste land i verda den såkalla NOx-­‐avgifta. Avgifta omfattar også cruiseskip som vitjar meir enn 1 hamn i Noreg. Dei fleste cruiseskipa er medlem i NOx-­‐fondet og betalar kr. 4 pr. kilo NOx-­‐utslepp. Det er rekna ut at i 2013 betalte cruisereiarlaga om lag 25 mill. kr. i avgift til NOx-­‐fondet. Før avgifta vart innført i 2007 var det stor redsle for at denne særnorske skatten ville føre til at færre cruiseskip la turane til Noreg. Erfaringane så langt viser at innføringa av NOx-­‐avgifta ikkje har redusert talet på cruiseskip som kjem til Noreg. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 3
5 På Svalbard blei det også i 2007 innført ei miljøavgift på kr. 150 for alle tilreisande. Miljøavgifter er inkludert i prisen når ein kjøper ein flybillett eller eit cruise. Inntektene frå miljøavgifta tilkjem Svalbard sitt miljøfond, og vert nytta til å setje i verk gode prosjekt og tiltak med føremål å verne naturmiljøet på Svalbard. Om ein innfører eit tilsvarande destinasjonsbidrag på dei 600 000 cruisegjestane som kjem til Norge kvart år og føreset ein nedgang på 20% i cruisetrafikken som følgje av avgifta på 150 kr, vil eit destinasjonsbidrag gje ei inntekt på 72 mill. kroner kvart år. På Bermuda brukte ein avgift som verkemiddel for å redusere cruisetrafikken. Då avgifta vart introdusert tidleg på 2000-­‐talet, var denne på 63 dollar per passasjer, men er no på 10-­‐14 dollar, avhengig av sesong. Fleire andre destinasjonar i Karibia har liknande ordningar. I Alaska innførte dei lokale styresmaktane i 2009 ei avgift på 50 dollar per passasjer. Dette resulterte i at cruisetrafikken til delstaten gjekk ned med 17 %. Dette var også samanfallande med den internasjonale finanskrisa, noko som kan ha hatt innverknad på tala. Seinare sette dei avgifta noko ned, men praktiserer framleis dette systemet i dag. Avgifta er meint å regulere nivået på cruisetrafikken samstundes som ein sikrar eit øyremerka beløp til lokale tiltak i regionen, finansiert av cruisepassasjerane. Vi finn også ein del døme på friviljuge ordningar mellom hamner og reiarlag, der ordninga fungerer slik at miljøvenlege skip får lågare hamneavgift. Spørsmålet om eit destinasjonsbidrag reiser fleire spørsmål som eventuelt må avklarast, som t.d. om dette er lovleg og om det er diskriminerande og urettferdig i forhold til andre typar turistar, og om den er i strid med EØS-­‐reglane. Noreg innførte t.d. ein flyseteavgift på midten av 1990-­‐talet som blei fjerna i 2001. 11.8 Omgrepa verdiskaping og lønsemd Lønsemd og verdiskaping vert brukt om ein annan i diskusjonar omkring cruisetrafikken. Ein har også vore svært oppteken av å måle trafikken i tal anløp og dagspassasjerar og ikkje i lønsemd og verdiskaping. For å kunne vere mest mogeleg presis og konkret i utgreiinga av den økonomiske verknaden av cruisetrafikken til Vestlandsregionen, vil det vere viktig å skildre næringa med økonomiske storleikar som verdiskaping og lønsemd. Med verdiskaping meiner ein summen av ei verksemd sitt økonomiske resultat og lønskostnadar. Dette er den verdiskapinga bedrifta bidreg med når ein kalkulerer med at lønningar vert betalte til lokal arbeidskraft. Verdiskaping handlar difor om det økonomiske bidraget til samfunnet medan lønsemd seier noko om den einskilde verksemda sitt økonomiske resultat. Begge desse omgrepa er meir talande enn tal anløp og tal dagspassasjerar. Når ein skal legge opp ein strategi for dei neste 5-­‐6 åra vil det vere vesentleg at det vert utarbeidd ein såkalla nullpunkt-­‐analyse som gjev eit bilete av no-­‐situasjonen med Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 3
6 utgangspunkt i verdiskaping og lønsemd. Dette finst det ikkje god nok dokumentasjon på i dag. 11.9 Infrastruktur Med infrastruktur i cruisesamanheng meiner ein først og fremst dei tilhøva som må vere lagt til rette for å kunne ta i mot cruiseanløp. Ikkje alle hamner har tilpassa kai, og i desse hamnene vert det nytta tenderbåtar mellom cruiseskip og land. Ei cruisehamn må også kunne tilby tryggleik i høve til ISPS-­‐forskrifter, effektiv passasjerhandtering og dei tenestene skipa treng medan dei er i hamn. Vidare må det vere tilgjengeleg ein infrastruktur som gjer at cruisepassasjerane kan ha nytte av eit besøk i land som til dømes eit attraktivt sentrum, attraksjonar, sjåverdigheiter, butikkar og tilbod om attraktive utflukter. Ei utbygging av hamnekapasitet må skje i eit heilskapleg perspektiv og må vurderast i forhold til den landbaserte infrastrukturen og dei avgrensingar denne set. Produktutvikling er eit viktig område for å skape auka lønsemd, lokal verdiskaping, spreiing av trafikk, meir miljøvenlege tilbod og fleire heilårlege arbeidsplassar. Ansvaret for produktutvikling ligg i dag i hovudsak hos den einskilde verksemda. Reiselivsorganisasjonane har ikkje ansvar for produktutviklinga, men kan gi råd og innspel om kva som er viktig i forhold til å utvikle dei rette og bestseljande produkta og tenestene. Den einskilde bedrifta har i liten grad ressursar og kompetanse til eiga produktutvikling, og er i stor grad avhengig av offentleg medfinansiering og samarbeid med andre om produktutvikling. Produktutvikling som kan bidra til sesongutviding, som kan vere med å spreie trafikken til fleire og tiltak som har ein berekraftig profil må prioriterast. Lokal infrastruktur og tenester som til dømes skilting, offentlege toalett, lokale og kvalifiserte guidar, elektriske tenderbåtar, sykkelutleige i land, ”grøne turar” m.m. er også viktig. Ein kan vurdere om det skal setjast krav til reiarlaga og operatørane om at det skal nyttast lokalt autoriserte guidar. Nokre stader bør ein også vurdera om ein skal skape nye ikon (attraksjonar) som kan vere med å spreie trafikken slik at fleire får økonomisk nytte av cruisetrafikken og slik at ein unngår ”people pollution”. 12. TILRÅDINGAR FOR Å LUKKAST Fleire aktørar i næringa peikar på manglande samarbeid. Ein saknar betre samarbeid og kommunikasjon mellom næringa og det offentlege, ein peikar på manglande samarbeid mellom ulike offentlege instansar og ein meiner det i fleire høve er for dårleg samarbeid mellom dei lokale hamnene, destinasjonsselskap, lokale leverandørar og operatørar. Dei offentlege instansane bør også kunne samordna seg betre i heile regionen i spørsmål knytt til ferjedrift, vegstandardar, opne vegar, billeteringssystem, takstar, bussmateriell m.m. Særleg samferdslesektoren og reiselivssektoren bør samarbeide betre. I nokre tilfelle meiner ein at hamnene har for mykje styring med kor mykje cruisetrafikk ein skal akseptere i hamna, at hamnene ikkje i stor nok grad ser på den heilskaplege kapasiteten Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 3
7 i reisemålet og at dei ikkje tek omsyn til infrastrukturen og kva som er berekraftig for reisemålet. Dermed får ein i nokre tilfelle ein ubalanse mellom kor mange cruisepassasjerar eit reisemål kan ta i mot og tal cruisepassasjerar som faktisk kjem i land. Skal ein få til sesongutviding og cruisetrafikk på heilårsbasis må regionen vere attraktiv og tilgjengeleg heile året. For å få til dette treng ein betre regionalt samarbeid, betre samarbeid mellom det offentlege og næringa og auka forståing for reiselivsnæringa sine behov for å kunne levere eit konkurransedyktig landprodukt til cruisenæringa, også utanom sommarsesongen. Spreiing av trafikken i tid og stad er særs viktig i tida framover. Her har både hamnene, reiarlaga men også dei norske landoperatørane ei viktig rolle. Gjennom utarbeiding og planlegging av landprogram kan landoperatørane styre trafikken i stor grad og såleis medverke til betre spreiing og mindre opphoping av folk (people pollution). Hamnene har stort handlingsrom der ein kan nytte andre tider på døgeret og t.d. tilby tidleg anløp eller seint anløp for å spreie trafikken. Her bør hamnene sjå forvaltning av hamna i eit heilskapleg perspektiv der det er reisemålet sin samla kapasitet som må vere retningsgivande, og ikkje tal meter med kaiplass. Ei avgift kan vere eit verkemiddel for å dempe veksten i trafikken samstundes som cruisenæringa gjennom ei avgift bidreg til å betale for bruken av fellesgoda og for bruk av naturen, i staden for skattar og avgifter som annan reiselivstrafikk bidreg med. Ei avgift eller eit destinasjonsbidrag bør i tilfelle vere ei nasjonal ordning for å unngå at det blir konkurransevridande i forhold til andre regionar i landet. Spørsmålet bør i tilfelle greiast ut der ein ser på mogelege, nasjonale løysingar og kva konsekvensar ei slik ordning vil ha. Ein bør særskilt sjå på kva ein vil oppnå med ei slik ordning, om ordninga vil føre til redusert cruisetrafikk eller berre gje auka inntekter frå ein fortsatt aukande cruisetrafikk. Her kan Vestlandsregionen gå føre og ta initiativ til ei nasjonal utgreiing i denne saka. Produktutvikling er eit viktig område for å skape auka lønsemd, lokal verdiskaping, spreiing av trafikk, meir miljøvenlege tilbod og fleire heilårlege arbeidsplassar. Ein strategi for Vestlandsregionen kan leggje til rette for produktutvikling gjennom eit målretta, regionalt reiselivsprogram. Her bør ein prioritere utvikling av landbaserte produkt som ikkje berre cruisepassasjerar kan ha nytte av, men som også kan seljast til andre typar tilreisande. Vestlandsregionen kan ha stor økonomisk nytte av at fleire cruisereiarlag vel hamner i regionen som snuhamner, då dette gjev positive ringverknader både for den hamna/reisemålet der cruiset startar og for andre reisemål i regionen. På det viset skaper og sikrar ein lokale arbeidsplassar og får ein ut større økonomisk effekt frå cruiseskipanløp samanlikna med eit vanleg dagsbesøk. Spørsmålet om kor ein skal satse på snuhamn bør difor vere eit overordna ansvar for reisemålet, for kommunar eller som eit samla ansvar for heile Vestlandsregionen. Skal Vestlandsregionen utviklast for ytterlegare cruiseturisme, må det planleggast for dette. Ringverknadene på land av auka cruiseturisme er store og sjølv om prognosane er usikre, er det mykje som talar for ein auke i cruisetrafikken som kanskje kan gje ei dobling av trafikken Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 3
8 om 25-­‐30 år. Uansett om det skjer ein vekst i cruisetrafikken eller om ein vil dempe veksten er det behov for ei heilskapleg, koordinert og langsiktig planlegging. Utbyggingar og forbetringar av cruiserelatert infrastruktur som hamner, terminalar, veg-­‐ og flyplasskapasitet tek fleire år å planleggje og byggje ut. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 3
9 13. SWOT-­‐analyse Sterke sider Svake sider • Fjordane er det mest ettertrakta • Ujamn fordeling av trafikken i reisemålet i Norge. sesongen og på årsbasis. • 17 hamner som kan ta i mot • Ujamn fordeling av trafikken på dei cruiseskip med stor variasjon av 17 hamnene i regionen. tilbod i land. • For dårlig lønsemd/verdiskaping for • Kjende byar og reisemål med lang landbasert reiseliv frå cruise. erfaring og kunnskap om cruise. • Opphoping, køar og for mange • Fleire innfallsporter til regionen med cruisegjestar samstundes i nokre tanke på utvikling av snuhamn cruisehamner. trafikk. • For dårleg kunnskap om verknader • Stort potensial for betre lønsemd og og effektar frå cruisetrafikken. lokal verdiskaping. • For lite fokus på lønsemd samanlikna med volum og rekordar. • Aktørane i verdikjeda har for dårleg kunnskap om kvarandre. Moglegheiter Trugsmål • Større fokus på kvalitet enn kvantitet • For mykje cruisetrafikk kan gje store kan gi auka lønsemd og verdiskaping ulemper for lokalbefolkninga . for næringa. • Vestlandsregionen sitt omdømme • Auka trafikk utanom høgsesongen og som naturbasert reisemål kan sesongutviding. svekkas med rykte som overfylt og • Betre spreiing av cruisetrafikken med ureina område. lokale avgrensingar i overbelasta • Uvilje mot å setje lokale avgrensingar hamner. i trafikken kan gi fleire negative • Skape meir snuhamntrafikk gjennom verknader i nokre hamner. ein eller fleire av kystbyane. • Strid mellom land-­‐ og sjøbasert • Stimulere til produktutvikling for å reiselivsnæring er uheldig for ei skape nye opplevingar og legge samla utvikling av reiselivsnæringa i grunnlag for at fleire tener på cruise. regionen. • Betre infrastruktur og betre • Ureining frå utslepp til sjø og luft kan samarbeid i regionen opnar for meir påverke det totale reiselivsproduktet trafikk utanom sesongen. og svekke Fjord Norge som reisemål. • Nye forretningsområde kan utviklas der regionen kan bli leverandør til cruiseindustrien. • Cruiseanløp er føreseielege og gir god moglegheit for god planlegging, logistikk og utnytting av lokale ressursar. • Digital infrastruktur gjer det lettare for cruisegjestar å tinge direkte hos lokale leverandørar. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 4
0 14. MÅL OG STRATEGIAR 2016 – 2020 Visjon ”Det mest berekraftige reisemålet i Europa, basert på lønsame og tilgjengelege naturopplevingar». Hovudmål Cruise Cruiseturismen i Vestlandsregionen skal utviklast som en del av reiselivsnæringa på ein berekraftig måte slik at ein tek vare på natur, kultur og miljø. Cruiseturismen skal bidra til auka lokal verdiskaping og lønsemd i regionen. Delmål, verdiskaping • Auka landbasert, lokale verdiskaping knytt til cruisetrafikken i Vestlandsregionen. • Auka marknadsdel av dei mest kjøpesterke og betalingdyktige cruisegjestene. • Fleire heilårlege arbeidsplassar i regionen knytt til cruiseturismen. • Utvide talet på lokale bedrifter som har økonomisk nytte av cruisetrafikken. • Identifisere og utvikle nye næringar knytt til cruisetrafikken i regionen. • Arbeide for at ei nasjonal ordning med ei fellesgode-­‐finansiering frå mellom anna cruisepassasjerar vert greidd ut. Strategiar, verdiskaping • Arbeide for fleire snuhamnanløp i Vestlandsregionen. (R) • Utarbeide ein nullpunktanalyse der ein greier ut verdiskapinga og lønsemda knytt til cruisetrafikken i Vestlandsregionen. (R) • Greie ut moglegheitene og potensialet for etablering av eit regionalt anlegg som kan forsyne cruiseskip og anna skipsfart med LNG eller andre framtidsretta drivstoffalternativ. (R) • Konsekvensanalyse om destinasjonsbidrag frå cruise. (RN) Delmål, miljø og klima • Vestlandsregionen skal vere internasjonalt leiande på berekraftig cruiseturisme. • Cruiseturismen i regionen skal utviklast i samsvar med UNWTO sine 10 prinsipp for berekraftig reiseliv. • Betre spreiing av trafikken mellom hamner og gjennom sesongforlenging. • Få fram betre og meir oppdatert datagrunnlag og kunnskap om dei miljømessige konsekvensane av cruisetrafikken, både regionalt og nasjonalt. Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 4
1 Strategiar, miljø og klima • Profilere Vestlandsregionen som ein miljøbevisst cruisedestinasjon med høge krav i alle ledd der kvalitet vert prioritert føre kvantitet. (R) • Utarbeide eit program med tilrådingar og retningsliner for miljøfremjande tiltak som styrkjer cruisetrafikken som ein berekraftig del av reiselivsnæringa i regionen. (R) • Greie ut om ein skal leggje til rette for landstraum eller anna form for energibruk i regionen. (RN) • Påverke det nasjonale arbeidet for ei berekraftig utvikling av cruiseturismen i Noreg. (R) • Greie ut om moglegheitene og behov for et regionalt mottak for avfall frå cruiseskip. (R) • Utarbeide ein konsekvensanalyse om moglegheitene for å innføre ei miljøavgift for cruiseanløp i Vestlandsregionen eller nasjonalt. (RN) • Stimulere til at fleire reisemål og bedrifter blir miljøsertifiserte gjennom ulike miljømerkingar. (R) • Kartlegge og hente kunnskap frå ”best practice”-­‐reisemål som har lukkast med ei berekraftig utvikling. (R) Delmål produktutvikling • Auka konkurransekraft og attraktivitet i den mest kjøpesterke og lønsame delen av cruisemarknaden. • Betre infrastruktur i regionen slik at næringa kan ta ut potensialet. • Utvikling av cruise skal inngå som ein del av den samla reisemålsutviklinga i Vestlandsregionen der hamner, destinasjonsselskap og det offentlege samarbeider og legg til rette for ei berekraftig utvikling. • Auka kompetanse og kunnskap om marknad, produktutvikling og berekraftig utvikling. • Fleire heilårstilbod i regionen som også cruisetrafikken kan dra nytte av. Strategiar, produktutvikling • Utvikle ein modell for heilskapleg reisemålsutvikling av infrastruktur og marknadstilpassa produktutvikling. (R) • Stimulere til utvikling av ”grøne” reiselivsbedrifter basert på marknadskunnskap, kompetanse og lønsemd. (R) • Få synleggjort dei moglegheiter for stønad som er tilgjengeleg for destinasjonar, bedrifter og andre leverandører i utvikling av produkt og kompetanse.(R) • Vidareutvikle eksisterande og utvikle nye, berekraftige attraksjonar, aktivitetar og opplevingar. (R) Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 4
2 Generelle mål • Arbeide for at det vert utforma ein nasjonal strategi for cruiseturisme i Noreg . • Betre samarbeid mellom aktørar i cruisenæringa i heile regionen. • Sikre god beredskap for å takle uønskte hendingar knytt til cruisetrafikken i regionen. Generelle strategiar • Skape ei felles forståing og praksis knytt til Hamne-­‐ og farvasslova. (N) • Etablere eit regionalt nettverksamarbeid i Vestlandsregionen der både fylke, kommunar, hamner, destinasjonsselskap og næringa deltek. (R) • Koordinere dei ulike fagfelta i kvar fylkeskommune internt og etablere eit tettare Vestlandssamarbeid for å styrke ei felles, regional oppfølging av mål og strategiar.(R) • Vurdere den nord-­‐norske modellen for eit regionalt cruisesamarbeid.(R) Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 4
3 Vedlegg; Cruisetrafikk til Rogaland 2014-­‐2015 Tal cruiseanløp Tal dagspassasjerar 2014 2015 2014 2015 159 145 262 500 252 000 10 19 8 000 27 256 169 165 270 500 279 256 -­‐4 (-­‐2%) + 8 756 (+ 3%) Cruisetrafikk til Hordaland 2014-­‐2015 Tal cruiseanløp Tal dagspassasjerar 2014 2015 2014 2015 323 276 442 759 430 603 65 50 94 040 57 593 25 23 36 254 23 302 13 7 4 532 1 541 1 2 109 1 097 2 0 1 268 0 429 358 578 962 514 136 -­‐71 (-­‐17%) -­‐ 64 826 (-­‐11%) Stavanger Haugesund Totalt Endring Bergen Eidfjord Ulvik Rosendal Jondal Odda Totalt Endring Flåm/Aurland Olden Skjolden Vik Gudvangen Florø Totalt Endring Geirangerfjorden Ålesund Molde/Åndalsnes Kristiansund Totalt Endring Cruisetrafikk til Sogn og Fjordane 2014-­‐2015 Tal cruiseanløp Tal dagspassasjerar 2014 2015 2014 2015 149 132 203 882 181 196 72 55 92 865 88 738 21 21 25 319 37 687 14 18 6 000 18 077 0 16 0 6 949 4 0 1 618 0 260 242 329 684 332 647 -­‐ 18 (-­‐7%) + 2 963 (+1%) Cruisetrafikk til Møre og Romsdal Tal cruiseanløp Tal dagspassasjerar 2014 2015 2014 2015 203 179 301 174 310 000 129 107 175 901 143 485 93 74 142 589 129 424 21 27 12 743 21 080 446 387 632 407 603 989 -­‐59 (-­‐13%) 28 418 (-­‐4,5%) Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016 -­‐ 2020. 4
4 Gran den 16.03. 2016.
Aslak Backe Bæssmorjordet 15 C 2750 Gran aslakb@halden.net
mb.92289131.
’
Eigersund kommune
Egersund
Framtidsrettede driftsenheter innom fiskeoppdrett, hvor fokus på miljø,
helse og moderne driftsprinsipper prioriteres.
Viser til den store svikt i sysselsettingen vi daglig får ”servert” gjennom media.
Alternativ/tilleggssysselsetting til olje og gass må vies større oppmerksomhet, og etter
min mening er en modernisering, herunder en automatisk styrt produksjon av
fiskeoppdrett, et næringsområde som burde trekkes fram innom den framtidige
sysselsetting i vårt land.
Som et godt framtidsrettet tiltak, burde avansert fiskeoppdrett, i våre kystdistrikter ha
meget store naturlige muligheter, grunnet de ideelle forhold våre fjorder i den anledning
kan tilby.
Fiskeoppdrett er et framtidsrettet næringsområde, men det betinger at oppdretten i
tiden framover blir fulgt opp med stor oppmerksomhet, innom sysselsetting, og ikke
minst når det gjelder, miljø og helse.
Det som det i denne anledning er meget viktig for nasjonen Norge, er at det fra politisk
hold innom stortinget, finnes partier som viser nasjonalt ansvar for arbeidsplasser, folks
helse, og ikke minst ødeleggelser i norsk natur. Innom flere naturområder har det de
senere årene vært slurvet betydelig fra våre ansvarlige politikere, uansett politisk farge.
Noe som er meget skremmende er at det allerede i 2004 var klare beviser på at oppdrettsforet
inneholdt kadmium, og dermed kreftframkallende verdier. Derfor er det viktig, for oss
borgere, å trekke politikerne fram i søkelyset for å ha forsømt sine plikter, hvor passivitet har
gitt, og fortsatt gir, oss borgere unødvendige og langvarige uanede helseskader.
Slik forholdende innom olje og gass er blitt, er det derfor viktig at allerede etablerte
selskaper innom det norske næringsliv, ser seg om etter nye områder, som på en
naturlig måte kan trekkes inn i den sviktende produksjon, som mange selskapene i dag,
sliter med.
Etter min mening har oppdrettsnæringen en betydelig interesse for kystbefolkningen
ved at olje og fiskeoppdrett er typiske norske næringsområder langs vår kyst
Glemme skal vi heller ikke, at ut fra høyverdig kvalitet på oppdrettsfisk, vil
videreforedling av fisken, gi anledning til en ny prosess som kan gi store nye framtidige
inntekter.
Det jeg først og fremst tenker på er nye framtidsrettede næringstiltak, med mål som tar
sikte på supplering av sysselsettingen, når aktiviteten innom olje og gass avtar yterligere
i tiden framover.
Det som i dette tilfelle må fram i lyset er at det innom mange yrkesgrener som i dag har
vært leverandører til oljeindustrien også vil bli aktuelle innom bygging av nye
landbaserte oppdrettsanleggene langs kysten.
Ved å satse på modulbaserte oppdrettsanlegg vil store deler av våre skipsbyggerier,
herunder deres underleverandører bli meget sentrale, fra produksjonen innom
verksteder, til monteringen av moduldelene på oppdrettsområdet.
De landbaserte bassengene vil naturlig bli bygget i sjøvannsbestandig aluminium
sammen med øvrige konstruksjoner i modulsystemet som vil bli berørt av sjøvann.
Innom sjøvannsbestandig aluminium vil dermed Norsk Hydro bli en stor leverandør.
Videre vil det innom områdene bygg og anlegg og alle de sentrale fagområdene her, gi
store oppdrag i uoverskuelig framtid.
Som suppleringer generelt må ikke glemmes ordinær lokal utbygging av veg, og boliger.
(se vedlegg)
Etter min mening som nevnt i vedleggene, er fiskeoppdrett et slikt område, men det
betinger at det satses på dette i framtiden, ved å benytte deler av dagens oljeinntekter på
forskning og bygging av forsøksanlegg som tar sikte på framtiden innom denne
næringsgren.
Her må det legges til grunn at landbaserte oppdrettsanlegg med helautomatisk
produksjon, vil gi kvalitet og lønnsomhet på sentrale viktige områder.
Dersom et norsk konsept basert på et modulsystem kunne utvikles i nært samarbeide
mellom bedrifter innom oppdrett, verkstedindustrien og anleggsbransjen, med
automasjonsteknologi som sentrale områder. Et slikt opplegg vil gi god oversikt innom
det daglige behov av vedlikehold, og service generelt, vil bli oversiktelige og effektive
med kvalitet og hygiene som prioriterte områder.
Landbaserte modulanlegg vil også gi muligheter for å utvikle distriktene idet
modulenheter lett vi kunne tilpasse i de fleste områder langs kysten.
Om det i framtiden også skulle gå i den retning at oppdrett av ferskvannsfisk vil bli
aktuelt, er modulprinsippet meget anvendbart også i innlandet.
Dersom det ikke blir mer intens fokusering på næringsvirksomhet i tiden framover og
dermed framtidige arbeidsplasser, vil Norge som nasjon miste sin status som en ledende
kreativ nasjon, og i dette tilfelle innom produksjon av sjømat.
Dagens oppdrettsanlegg er lite framtidsrettet idet vi er vitner til at ”matfisk” oppdrettes ved at
den vokser opp i ”septiktanker” hvor fiskens matforsyninger blandes med mange urenheter,
fra eget avfall, til store mengder blandede urenheter fra nærmiljøene i respektive
oppdrettsfjorder.
Beviser herom har vi ved den enorme utviklingen av ”lus” våre sjøbaserte
oppdrettsanlegg kjemper med, hvor nettopp forurensning, hvor ingen
mulighet for løpende automatisk døgnkontroll av vannet i bassengene kan
etableres.
Innom oppdrett er vann den ledende smittekilde, og når helautomatisk
vannkontroll ikke kan praktiseres er framtidig oppdrett i sjøen, dømt til å
mislykkes.
Her må våre ansvarlige ledere innom politikk og næringslivet få hevet ”hode” slik at
Norge som nasjon innom kort tid, ikke møter samme veggen innom oppdrett som
oljeindustrien daglig, kjemper en intens kamp mot..
Om våre ansvarlige politikere sammen med dagens oppdrettsnæring, og næringslivet
generelt ikke tar denne ”smittekilden” alvorlig, vil oppdrettsnæringen møte veggen
innom kort tid.
Dersom våre ledende politikere ikke innser denne fare, og tar dette alvorlig, ved å satse
på landbaserte oppdrettsanlegg, hvor løpende kontroll av vannkvaliteten døgnet rund,
er den sentral kilde for kvalitet og hygiene. Om ikke dette prioriteres, går det norsk folk
dystre tider i møte.
Slik utviklingen innom olje og gass, har utviklet seg negativt langs vår kyst, er jeg som
norsk borger av den mening at den nye ”stordrift” langs vår kyst må bli helautomatiske
landbaserte oppdrettsanlegg.
Viser igjen til vedlegg og i den anledning håper jeg som norsk borger, at våre sentrale
ledende politikere, innom Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, viser
framtidsrettet ansvar for norske arbeidsplasser. Naturlig vil også i denne anledning
være at LO og NHO som interesseorganisasjoner for arbeidstakere og investorer ble
kontaktet og tilbudt samarbeide, for framtidige arbeidsplasser for Norge som nasjon.
Skal dette oppnås må ”begge sider” av det norske arbeidsliv løfte sammen, og dermed
kunne se lyst på framtiden for våre etterkommere.
Med vennlig hilsen,
Aslak Backe
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Hei! Se vedlegg!
Med hilsen
Aslak Backe
Aslak Backe <aslakb@halden.net>
16. mars 2016 19:37
Post Eigersund kommune
Landbasert oppdrett
Ad oppdrettsdistrikter.doc; Fiskeoppdrett på land Rev 7..doc; Eigersund
kommune.doc; Tillegssargumenter oppdrettdistrikter..doc
Tidsaktuell forbrukerpolitikk/landbaserte oppdrettsanlegg
Del. 2. Oppdrettsdistrikter
Som norsk forbruker som har hatt anledning til å følge den næringspolitiske utviklingen i vårt
land før og etter starten på ”oljeeventyret,” har mange tanker gått i den retning at hva med de
deler av vårt land som ikke har de muligheter til å utvikle næringer som kan realiseres direkte
eller indirekte til oljevirksomheten.
Mine første tanker omkring ”tiden etter oljen” kom ned på papiret som en privat
analyse/tankevandring i 2003-04 hvor landbaserte oppdrettsanlegg ble sentrale. Når så tanker
om en videreføring av fiskeoppdrett til også å omfatte videreforedling i tilknytning til selve
oppdrettsprosessen, ble oppdrettsdistrikter en følge av dette.
Del 1. Landbaserte (bør leses før del 2.)
Del 2. Oppdrettsdistrikter
Litt historikk
La oss derfor ta for oss noen tanker framkommet fra en forbruker som sitter igjen med det
inntrykk at olje og oljebaserte næringer har fått alt for stor oppmerksomhet på bekostning av
tidligere bestående næringer som har gitt oss forbrukere gode levevilkår gjennom
generasjoner. Det siktes da til miljøvennlige energikilder, aluminiumproduksjon, turisme,
skogsnæring og ikke minst kystfiskeresursene
Dette er typiske næringer som innom vårt land har vært med å bygge opp distriktsnorge
gjennom generasjoner, hvor særlig aluminiumproduksjonen har lagt opp til etableringer av
store tettsteder hvor folk under trygge arbeidsforhold har bygget sitt hjem på sikre/trygge
økonomiske forutsetninger
La oss for all del ikke glemme den så tradisjonelle turismen hvor særlig laksefiske i våre
tradisjonelle lakseelever er viden kjent langt utover landets grenser.
De av oss som har nådd pensjonsalderen kan sikkert huske vår tids skoleturer til
distriktsnorge, og spesielt turene til kraftkommunene for å bese kraftproduksjonen med sine
enorme demninger og roterende kjempeturbiner.
Som forbruker i et land hvor ”oljehonningen” bokstavelig flyter over sine bredder i
pengebingen må det være tillatt å spørre om vi grunnet oljen er blitt totalt historieløse.
Grunnen er at vi ikke tenker historisk eller framtidsrettet når det gjelder næringspolitikk
det går stort sett i nuet uten noen form for framtidsrettet næringspolitisk struktur. Våre
”ansvarlige” politikere er mer eller mindre oljedopet, tidligere nevnte de ved enkelte
anledninger ”tiden etter oljen, men nå har debatten stort sett stoppet ved oljefondets
størrelse, og de generelle børsverdier, og sist, men ikke minst rentesatsen til Norges Bank
Bærekraftig framtidsrettet næringspolitikk er ikke ”inn” blant våre nåværende politikere
det vil si at ”tiden etter oljen” som våre politikere i oljealderens startfase snakket så mye
om, er gått over i våre barns historiebøker som en uaktuell parentes.
I og med at ingen nye framtidsrettede tanker om vår kommende næringspolitikk, virker
dette kreativt deprimerende på de kommende generasjoner nordmenn som skal føre
samfunnsarven videre. Når oljedominerende pensjonsfond, rentesatser samt
børsnoteringer opptar våre etterkommere mer enn kreativ framtidsrettet
næringspolitikk, da er vårt land ute på en hengemyr som vil sluke vår sivilisasjon om
ikke mottiltak settes ut i livet.
Som forbruker håper jeg at denne trenden vil snu snarest mulig, slik at denne og kommende
generasjoner igjen vil forstå bruken av sin kreativitet på framtidsrettede næringspolitiske mål.
Som representant for min generasjon vil jeg ved denne anledning rette blikket på framtiden
hvor jeg mener at fremtidens fiskeoppdrett med påfølgende videreforedling, med stor fordel
kan utvikles i store og små oppdrettsdistrikter i vårt land. For å si det enkelt” bygge opp fra
grunnen” oppdrettsdistrikter, rundt i vårt land slik, som aluminiumindustrien ble bygget
opp i næringsfattige dalfører etter krigen.
Hva bør/må et oppdrettsdistrikt kunne tilføre eventuelle etablerere.
Som svar på dette må staten ta sin del av ansvaret, det vil si bruke erfaringene fra
aluminiumsindustriens etableringer etter krigen, sammen med de tidsmessige endringer og
den spesialkompetanse som fiskeoppdrett generelt har gitt oss fram til nå, bygget på positive
og negative sidene av oppdrettsnæringens virksomhet
.
Med de enorme ubebodde deler av kystnorge vil det å finne egnede plasser til oppstart
av landbaserte oppdrettsdistrikter, neppe by på problemer. Dette betinger at de sentrale
myndigheter sammen med fylker og kommuner legger godviljen til, for framtidig
modernisering av fiskeoppdrett ved å basere oppdrett på landbaserte anlegg. (se del
1.oppdrettsanlegg)
I og med at landbaserte oppdrettsanlegg må/bør baseres på helautomatisk drift fra, settefisk
utvikling til ferdigpakkede foredlede fiskeprodukter i forskjellige varianter, kreves det så
stor spesialkompetanse innom mange fagområder at kun et oppdrettsdistrikt med slike
fagfolk knyttet til nærmiljøet kan tilby driftsservice/spisskompetanse døgnet rundt.
I tilegg kommer så de dagelige service behovene innom alle de områdene som et sivilt
samfunn er avhengige av fra dag til dag
Som et hovedelement ved utvikling av oppdrettsdistrikter må derfor staten tilrettelegge
grunninvesteringene i startfasen, hvor nedennevnte områder vil være sentrale og meget
viktige for at fiskeprodukter av høy kvalitet skal kunne tilbys innenlands og på
eksportmarkedet.
Skal vi kunne forsvare vår stilling som ledende fiskerinasjon, med høy kvalitet på våre
fikseprodukter må det satses sterkt på kvalitet, og her må staten fronte dette allerede i
oppbyggingsfasen, slik at senere eventuelle private råstoffprodusenter som måtte komme må
videreføre de høye statelige kvalitetskrav som allerede fra startfasen er lagt til grunn.
I utgangspunktet vil en naturlig investeringsfordeling i et oppdrettsdistrikt være, at staten tok
ansvar innom anleggsprosessen og videreforedlingen for dermed ha leveringskontroll på de
ferdige produkter.
Selve råvareproduksjonen, det vil si oppdrettsprosessen vil kunne overlates til private som ut
fra både gode som dårlige erfaringer fra fjorbaserte anlegg, vil kunne levere fiskeprodukter
med topp internasjonal kvalitet. Med staten som” kvalitetsvakthund” ved sluttfasen av
produksjonslinjen, burde forbrukere og markedsansvarlige hjemme som ute til en hver tid føle
den nødvendige trygghet for topp norsk kvalitet.
La oss ta en gjennomgang av de fellesområder som staten naturlig burde ta ansvar og
investeringsgrep om:
Veterinærtjenester
Dataekspertise
VVS tjenester
Automasjonseksperter
Logostikk
Økonomer
Produktutviklere
Ernæringseksperter
Dette er viktige områder som er underbyggende for god kvalitet og derfor må strenge
kvalitetskrav etableres fra første produksjonsdag, og følges opp med ”vanntette” rutiner fra
ansvarlige instanser som måtte bli etablert i dette tilfelle.
Veterinærtjenester. Dette er så viktig forebyggende og rehabiliterende ”helsetjeneste” at
topp beredskap må være til tilgjengelig døgnet rundt, slik at det ved den minste grunn til ”tvil”
kan tas prøver med deretter omgående utarbeidelse av nødvendige analyser. Den minste
antydning, for eksempel, om uregelmessige tilstander i oppdrettbassengene og/eller ved
sluttkontrollen må omgående prioriteres og derfor topp beredskap innom veterinærtjenester.
Dataekspertise. Her er situasjonen den at hele driftsstrukturen er bygget opp omkring
datastyrte enheter fra oppdrettsbassengene til slakting, filering, røking, pakking og
sluttkontroll, og dermed er stor dataekspertise en tvungen nødvendighet, grunnet samspillet
mellom driftsenhetene.
VVS tjenester. Dette yrkesområdet er meget viktig innom landbasert fiskeoppdrett med
servicefunksjoner i oppdrettsbassengene hvor vannrensefunksjonen for både inngående og
utgående vann er kontroll et meget sentralt, områder for det indre og ytre miljø. I tillegg, må
døgnåpen service for den løpende produksjonen innom videreforedlingen prioriteres, for
dermed å unngå unødig driftsstans.
Automasjonseksperter. Denne faggruppen vil i dette sammenheng være meget viktig, idet
framtidig produksjon av mat ut fra et industrielt ståsted må baseres på en mest mulig steril
produksjon. Av den grunn vil en produksjon av sjømat med høy kvalitet måtte kunne
leveres uberørt av menneskehender inntil forpakningen åpnes på forbrukernes kjøkken.
For å kunne oppnå dette innom områdene ”kvalitet” og økonomi ” kreves det til enhver tid
automasjonseksperter som følger produksjonen fortløpende, på jakt etter
produksjonsforbedringer på alle faser innom produksjonsprosessen.
Logostikk. Her står vi ovenfor et viktig område som det i fra starten av må legges stor vekt
på, grunnet den spesielle oppmerksomhet ”transport” av råvarer til mat kreves internt som
eksternt, og sist, men ikke minst produksjonsprosessens krav herom, for å kunne oppfylle de
generelle krav for kvalitet og hygiene.
.
På den eksterne siden vil avstand til de store eksportmarkedene kreve ekstra oppmerksomhet
til de krav som transport av ferske og frosne matvarer generelt krever, og spesielt til de
områder som ikke råder over et tidsoppdatert distribusjonsnett.
Økonomi. Innom økonomi vil det i startfasen være naturlig at staten må spille en stor rolle,
i og med at invitasjonen om nytenkning innom norsk oppdrettsnæring kommer fra statlig
hold, vil dette være en naturlig konsekvens.
Erfaring ut fra denne form for statelig engasjement, med statelige tiltakene i sentrum, for å
få fart i næringslivet ute i distriktene, har vi i tiden etter siste krig mange gode eksempler på
at slikt samarbeide har gitt gode resultater.
Produktutviklere. Innom sjømatproduksjon herunder oppdrett vil det naturlig framkomme
mange alternative områder innom produktutvikling, fra selve oppdrettsfisken til alle de sorter
avfall som naturlig dannes når produksjonen i et oppdrettsdistrikt baseres på total utnyttelse
av råstoffet blir etablert.
I tillegg til selve råstoffet fisken, vil ekskrementer naturlig kunne gi mange alternative
bruksområder
Se avsnittet: ”Ekskrementer” i del 1. Landbaserte oppdrettsanlegg.
Ernæringseksperter. Dette fagområdet vil innom et oppdrettsdistrikt være meget sentralt ut
fra ernæringssituasjonen hos fisken i selve oppdrettsfasen, og ned til produksjonsleddet for
halvfabrikata.
Ikke minst vil ferdigmatprosessen bli meget avansert, idet den må ta høyde for å dekke
protein behovet hos de mange samfunnsgrupper innom eksportmarkedet, som ikke har hatt
den naturlige tilgang på fersk fisk slik som vi i Norge er vant til fra barnsben av..
Miljøvennlig framtidsnæring. Ut fra de undersøkelser som er foretatt og de rapporter
herom som er framkommet i media, er konklusjonen at oppdrettsnæringen er meget
vennlig ovenfor det ytre miljø, bortsett fra den forurensning av faunaen som fjordoppdrett
etter hvert har avslørt, men som ved landbaserte anlegg vil bli borte.
Det må derfor tas med i miljøsammenheng at under nåværende fjordanlegg, er det ytre miljø
meget utsatt for forurensning, ved at faunaen i våre fjorder, gradvis blir så forsuret at norsk
oppdrettsfisk, på sikt, svartelistes grunnet den ukontrollerte utviklingen vi dessverre kan
registrere i fjordbaserte oppdrettsanlegg.
Skal vi i Norge kunne forsvare en videre kvalitetsstyrt produksjonsøkning innom vår
oppdrettsnæring, må vi innse at den eneste farbare vei er en styrt oppdrettsform fra a-å,
men dette kan kun oppnås ved at helautomatiske døgnkontrollerte
produksjonsprosesser etableres.
Her er det da viktig å få med i totalvurderingen at dette angår alle ledd i produksjonen, det vil
igjen si også videreforedlings del i totalprosessen.
Poenget blir dermed at nødvendig totalekspertise er det kun et oppdrettsdistrikt som kan tilby,
idet tilgjenglighet av ekspertise og økonomi blir to av hovedpilarene i ”byggverket”
Miljøvennlig/fornybar energi. I et komplett oppdrettsdistrikt som her er tenkt vil det bli
stort behov av energi til de forskjellige produksjonsenhetene som her er berørt, og ikke minst
til den utvikling produksjonen vil kreve, når etterspørselen etter norske miljøvennlige
fiskeriprodukter vil øke betydelig i årene framover.
I tillegg må det tas med i beregningene den produktutvikling innom fiskerinæringen som
naturlig vil komme, grunnet at husholdninger verden over vil utvikle seg dit hen at
halvfabrikata av frosne fiskeretter vil bli en større del av hverdagen når proteinrik mat skal
serveres.
Ved nyetableringer av oppdrettsdistrikter vil energibehovet bli betydelig, og dette vil
kunne dekkes ved opprettelse av vindmølleprodusert kraft. Her er det mange fordeler
som bør noteres, for det første er energien ren, og etter som utviklingen vil krever mer
energi kan nye vindmøller knyttes til energiparken. En forurensende energiproduksjon
vil derfor ikke belaste et allerede krevende ytre produksjonsmiljø, hvor
oppdrettsbassengene er særlig utsatt for lokale forurensninger. I tilknytning til selve
oppdrettsprosessen vil energi til en stabil temperatur i bassengene være meget viktig for
å oppnå maksimale oppvekstforhold.
Betydelig behov av energi må også påregnes ved nedfrysningsprosessen og deretter
påkommende fryselagring før distribusjon ut til norske og utenlandske forbrukere.
Avfallutnyttelse fra videreforedlingen og slakteprosessen. Innom disse to områdene møtes
store utfordringer hva angår utnyttelses grad av avfallet, som i nevnte tilfeller vil bli
betydelige, muligens opp mot 30 % av fiskens vekt før slakting
Her står enn ovenfor ”linjesorteringer” som kan styres sentralt ut fra tidsepoker på
årsbasis etter ønske/behov, idet det innom visse årlige tidsperioder ikke er forsvarlig å
utnytte innmat av fisken som innom andre årlige tidsperioder kan betraktes som
delikatesser.
I utgangspunktet skal hele fisken kunne utnyttes, idet at avfallet som ikke egner seg til
videreforedling blir linjesortert for tørking, med påfølgende oppmaling og sluttbehandling.
De avfallsrester som ikke kan videreforedles til matproduksjon vil dermed kunne benyttes
som tilsetnings stoffer i dyrefor grunnet sitt store protein innhold
Det skal ikke ses bort fra at store deler av det tørrfor som kan framstilles av nevnte
avfallsprodukter, med fordel kan nyttes direkte i opprettsnæringen eller som
tilsetningsstoffer i fiskeforet.
Se for øvrig punkt Forebyggende medindisering / hygiene del 1. Landbaserte
oppdrettsanlegg.
Oppdrettsprosessen/videreforedling. I utgangspunktet burde oppdrettsdistrikter være et
skoleeksempel på nasjonale fellesløft mellom stat og private aktører. Dette for å fremme
nasjonale og globale næringslivs tiltak til beste for folk flest og våre nåværende og i framtiden
tilkommende samarbeidspartnere, innom fiskerier og produksjon av sjømat, nasjonalt som
globalt.
Et naturlig skille mellom de statelige og de private interessene i denne forbindelse vil det være
som tidligere nevnt, naturlig å trekke mellom oppdrettsprosessen og videreforedling, idet
erfaring fra fjordbaserte oppdrettanlegg, med små justeringer, vil kunne overføres direkte til
landbaserte anlegg.
Ved videreforedling oppstår også et nytt produksjonsfelt innom oppdrettsnæringen, slik den er
tenkt i dette tilfelle, ved å foreta denne i sammenheng med slakteprosessen, før pakking og
nedfrysing.
Denne teknologien sett i sammenheng kan virke ny og ukjent, men ved nærmere
analysering ut fra den totale kompetanse innom norske finmekaniske og høyteknologiske
produksjonsbedrifter, er det en samordning innom disse grupper som vil gi den totale
kompetanse for å dekke dette behov.
Norges bidrag til verdens økende behov av mat. Slik situasjonen har utviklet seg de senere
år ved at matproduksjonen generelt, ikke har holdt takt med befolkningsveksten, har det etter
hvert oppstått en global mat situasjon som vil gi enorme utfordringer i tiden framover.
I denne forbindelse må vi påregne og måtte ta vår del av ansvaret, og i den forbindelse vil
nettopp vårt bidrag naturlig kunne bli levering av sjømat i og med at vi anses å være en av
verdens ledende fiskerinasjoner.
Det burde ikke være noen tvil om at innom fiskeoppdrett vil vi i løpet av dette århundre,
kunne påregne en eventyrlig utvikling dersom vi som ledende fiskerinasjon spiller våre kort
på en fornuftig måte.
Med de store tilganger av kapital vi har gjennom oljeutvinning vil et nytt ”kapitaleventyr”
kunne utvikles i framtiden, dersom vi bevilger nødvendig kapital til å bygge et
prøveprosjekt. Satser vi på dette vil vi som ledende fiskerinasjon kunne bevise vår dyktighet,
og dermed få den nødvendige troverdighet ovenfor våre kunder, og ikke minst et
kjærkomment teknologisk forsprang på våre konkurrenter.
På sikt vil kapitalbevilgninger til et slikt prosjekt gi uanede positive ringvirkninger i
framtiden, i motsetning til å sende en statsråd eller byråkrat i ny og ned til et u-land med en
gavesjekk, hvor korrupsjon og annen form for misligholdelse som oftest blir resultatet av
slike økonomisk handling.
Gjeninnføring av samfunnstrygghet i distriktene. Ved å videreutvikle dagens
oppdrettsnæring fra en forurensningskilde, hvor våre distrikter som i dag bedriver
fiskeoppdrett stort sett lever på en miljøbombe som kan detonere når som helst.
Dette er situasjoner som mange i distriktene lever med dagelig, og har levd med i mange år,
men for hvert år som går kommer vi nærmere og nærmere den dagen hvor naturen i
nærmiljøet sier ”nok er nok,” hva da?
La oss slippe og oppleve de dagene, slik at distriktene unngår ytterligere unødvendige
belastninger med fraflyttninger grunnet politisk unnfallenhet i likhet med forsømte
utbygginger av veienett, skoler, helsetilbud, o.s.v.
Gi de distriktene som har naturlige forutsetninger til å utvikle nye moderne og ikke minst
miljøvennlige landbaserte oppdrettsdistrikter, få anledning til dette, ved at myndighetene er
med på og legger forholdene til rette, for dermed også i framtiden kunne ta ansvar for sitt
nærmiljøs framtid. Ved å kunne tilby trygge og meningsfulle arbeidsplasser i nærmiljøene
vil de unge slippe å flytte til byer eller tett befolkede samfunn hvor utrygghet og volds
kriminalitet preger hverdagen.
Aktiv framtidsrettet u-hjelp basert på landbasert oppdrettekspertise.
La oss så ta en sving innom et svært politiskt betent område som omtrent hele det norske folk
ser på som et skoleeksempel på politisk enfoldighet, og dermed grenseløs sløsing av
nordmenns skattepenger og nasjonale verdier.
Tidligere er det i dette dokument nevnt et eksempel hvor regjeringsrepresentanter reiser rundt
i verden og deler ut norske skattepenger, uten å stille betingelser eller utøve påfølgende
dokumentert kontroll av skattepengenes anvendelse.
På u-hjelp siden må det derfor tenkes nytt, den formen med sløsing uten oppfølging må
vekk, og en mer langsiktig aktiv u-hjelp må inn som et nytt alternativ.
Det er sikkert mange nasjonale samfunnsområder en slik aktiv u-hjelp kunne utøves på, men
for å starte en diskusjon, hvorfor ikke begynne med landbasert fiskeoppdrett, basert på norsk
ekspertise i oppbyggingsfasen og de første driftsårene etter oppstarten.
Først må vi selvfølgelig få et landbasert oppdrettskonsept oppe å gå her i Norge, men med god
politisk vilje burde vi kunne framskynde dette, til fordel for både norsk distriktsutbygging og
framtidsrettet aktiv u-hjelp.
Denne u-hjelpsformen måtte i første omgang bli tilbudt de land som har de naturlige
forutsetningene samt de menneskelige resurssene til å gjøre seg nytte av denne form for
hjelp.
En nasjonal framtids utfordring for norsk næringslivet. Sett med næringslivsøyne burde
det i et slikt nasjonalt landbasert oppdrettkonsept ligge mange nye spennende framtids
oppgaver for det norske næringsliv, helt fra forprosjektering og fram til den dagen
oppstartingen av de forskjellige produksjonsenhetene skal startes opp og samordnes.
Her vil praktisk talt de fleste grener innom norsk næringsliv fra a-å bli berørt og med et
vellykket resultat vil norsk næringsliv framstå som ledende, også innom
landbasert oppdrett, med påfølgende videreforedling av høy kvalitet.
Oppdrettsdistrikter – oljeutvinning. Det kan ikke bortforklares at oppdrettsdistrikter slik
de er beskrevet i dette notat, vil kreve betydelige naturinngrep og store investeringer.
Når det gjelder den økonomiske siden vil oppdrettsdistriktene gi varige investeringer idet
utbygginger av den tradisjonelle infrastrukturen vil også komme det lokale og private
behovet til gode, som for eksempel veier og transporttjenester, fly, og/eller jernbane,
utvidede buss, båt og fergetjenester, og sist og ikke minst et godt og stabilt energinett.
Videre vil de ordinære samfunnstjenester innom helse, omsorg, skole, politi, og kultur
naturlig bli kontinuerlig forbedret grunnet stadig økende etterspørsel herom.
De næringsbygg som vil bli oppført sammen med private boliger og andre service bygg
vil gi store og stabile tilganger til fellesskapet sammen med den ordinære
skatteinngangen.
Ser enn dette i forhold til plattforminstallasjonene til sjøs som er av midlertidig art, bli
grunninvesteringene i oppdrettsnæringen å betrakte som varig også når det gjelder
vurderingen av næringsbyggene.
Konklusjon
Som forbruker vil jeg igjen minne om våre politikeres historiske utspill ”tiden etter oljen”
som var et stadig tilbakevendende utrykk under olje debatter langt inn i tiden etter at
oljeutvinningen hadde startet.
Etter hvert har dette uttrykk gradvis kommet mer i bakgrunn, for så i dag blitt helt borte fra
debatter om framtidsrettede tiltak som berører oss nordmenns framtid, etter at oljeutvinningen
på norsk sokkel er historie.
Nå er jo situasjonen den at om godt og vel et år står et nytt stortingsvalg for døra, og
kanskje det derfor er på sin plass, igjen å minne om ”tiden etter oljen.” Dette for at vi som
velgere kan ta eventuelle tilbakemeldinger fra de politiske partiene med i vurderingen om
dette forhold, når stemmeseddelen skal slippes i valgurnen neste høst.
Til slutt vil jeg som norsk innbygger med et sjømatbudsjett langt over gjennomsnittet håpe
at våre myndigheter i tiden framover, vil ta de forurensninger som naturlig vil måtte
komme, på ramme alvor, slik at norsk oppdrettsfisk i tiden framover, vil bli sett på som en
delikatesse, ved hyggelige festligheter verden over. Dersom ikke, er jeg som nordmann redd
for at vi som fiskerinasjon generelt, vil bli bedømt som en nasjon uten miljøansvar ovenfor
våre etterkommeres framtid.
Halden 09 06. 2011.
Aslak Backe
Rev.7.
Tidsaktuell og framtidsrettet forbrukerpolitikk/ Landbaserte oppdrettsanlegg.
Del. 1. oppdrettsanlegg.
For oss forbrukere som har fulgt våre politikere i tiden fra før oljen kom inn i vår økonomi,
kan framtiden ofte fortone seg noe merkverdig.
Ved at Norge på grunn av oljen er blitt et av verdens rikeste land, har vi kommet i den
situasjon at vi ikke har råd til nødvendig skolegang for våre barn samt anstendig pleie for våre
syke og gamle.
Ved forskjellige anledninger dukker derfor ofte opp uttrykket tiden etter oljen og hva våre
politikere legger i dette kan virke svært svevende.
For oss forbrukere som opplever dagens norske samfunn slik det i virkeligheten er, kan en slik
uttalelse virke lite overveid.
Hva som er planlagt, men som ikke er blitt satt ut i livet for å møte ”tiden etter oljen”
har vi forbrukere stort behov av å bli informert nærmere om.
Mulig jeg som forbruker sammen med mange andre, har sovet i timen eller at planene er så
godt kamuflert at kun politikere og institusjons beskyttede byråkrater ser for seg hvordan
”tiden etter oljen” vil fortones.
Det vi til nå har registrert, er krangel om bevaring og/eller videre oppbygging av
oljefondet og dermed lite om framtiden for våre etterkommere. Derfor er det flere som
spør/etterlyser tiltak/planer for ”tiden etter oljen” eller er det så at våre etterkommere
skal leve i det uvisse om dette viktige spørsmål.
Dersom politikerne ikke forstår at nå må konstruktive tanker inn i det politiske liv om
nettopp framtiden for våre etterkommere, vil vårt samfunn sakte ”råtne” opp innenfra
på grunn av mangel på kreativitet.
Nå må det innom de politiske partiene settes i gang debatter om kreative tiltak som etter hvert
vil gi signaler om hvordan vår framtid skal utformes for å møte ”tiden etter oljen” og dermed
gi framtidstro for våre etterkommere.
Hva må/bør gjøres.
For dagens forbrukere er det viktig at vi gir våre etterkommere gode framtidsvilkår. Vi må
derfor straks komme i gang med planleggingen, slik at et alternativt innarbeidet næringsliv er
oppe og går når oljen tar slutt. Naturlig ville i den forbindelse være å se på muligheter der
hvor den norske naturen og ikke minst distriktene kunne bli gode lagspillere. Tross alt, er
det fortsatt slik at norsk natur blir sett på som ren og jomfrulig, og dermed kunne gi et
”gratis” løft i markedsføringen på det internasjonale marked.
Mitt innspill blir derfor at vi i Norge har unike muligheter for produksjon av sjømat, først
og fremst kan vi høste godt på fiskeoppdrett. På dette område må vi om ikke alt for lang tid
må regne med å møte betydelige miljøproblemer ved at vannforurensningene generelt vil bli
forverret, på grunnet økende forurensninger fra norske og utenlandske kilder.
Tenker da i første rekke på oljeutslipp fra Nordsjøen utslippene fra div. atomreaktorer, og den
økende oljeaktivitet fra Russland, herunder den stadig økende oljetransporten i nord. Videre
må vi ta med den fare som ”russerkrabba” vil representerer i tiden framover dersom denne
ikke vil kunne begrenses ved naturlig beskatning.
Situasjonen er videre at vi allerede har registrert fiskekreft i fisken som fiskes langs
norskekysten, og selv om det pr. dato ikke kan bevises at kreften overføres til forbrukerne, er
en slik registrering et varsel om at vi må være ekstra på vakt når det gjelder produksjon av
sjømat/fiskeoppdrett.
Fiskeoppdrett er i stor grad med på og undergrav sin eksistens ved den forurensning
den selv forårsaker i det lokale maritime miljø. Vi må her innrømme at våre lange
trange fjorder gir dårlige utskiftningsmuligheter av oppdrettsannleggenes egen
forurensning slik som, ekskrementer, foravfall, forebyggende medindisering, etc.
Tar en så med i betraktning at oppdrettsfisk i tiden framover vil ha en naturlig økende
markedsoppsving ettersom de mange østeuropeiske land etter hvert vil bedre sin økonomi og
dermed være med på betydelig økende forbruk på sjømat/oppdrettsfisk.
En faktor til som må tas med er den økende klimaendring som vi registrerer, og som vil
framskynde uværskader og algeoppblomstringer rundt vår kyst. På sikt må man derfor
påregne at uvær og algeproblemer vil gi katastrofe tilstander for vår sjømat /oppdrettnæring.
Ut fra ovenstående betraktninger er mitt innspill at LANDBASERTE oppdrettsanlegg må
løftes opp på det næringspolitiske bord i kommende debatter om ”tiden etter oljen.”
LANDBASERTE oppdrettsanlegg - framtidens fiskerinæring.
Skal en fiskerinasjon som Norge holde lederstillingen innom sjømat/fiskeoppdrett må
det tenkes nytt for framtiden. Det vil si at det må bevilges tilstrekkelig med penger til
forskning og forberedende praktiske tiltak på anleggsiden for dermed kunne oppnå de
beste resultater som verdens fremste fiskerinasjon. Et viktig element på denne veien er
landbaserte oppdrettsanlegg som burde gi meget store fordeler innom:













ekskrementer
algeoppblomstring
forebyggende medindisering
foravfall
ideell vanntemperatur året rundt
inn og utgående vannkontroll
unngå uværskader
rimeligere forsikringsavtaler
enklere ettersyn/vedlikehold
bedre kvalitet til forbrukerne
mer rasjonell slakteprosess
anlegg frie for rømming
reduserte veterinærutgifter
Ekskrementer
Her vil en finne avfall i form av ekskrementer som under fjordanlegg forurenser fjordbunnen.
Ved å forske på dette som et mulig brukervennelig biprodukt vil kanskje dette avfallet kunne
benyttes som gjødsel til forskjellige formål slik som jordbruket, skogsnæringen, til privat
forbruk som gjødsel til plener, frukttrær, blomsterkasser etc. Dette er et typisk område hvor
det må brukes penger til forskning og hvor videreforedling kanskje vil gi uanede
brukermuligheter innom mange sektorer i vårt moderne samfunn.
Algeoppblomstring
Dette er et kjent fenomen, at vi fra tid til annen opplever oppblomstring av giftalger i våre
fjorder. Det har derfor ved forskjellige anledninger oppstått situasjoner hvor
oppdrettsanlegg er blitt flyttet til farevann frie for alger.
Dessverre har situasjonen da ofte blitt at hele anlegg går i algefella og medfører store tap
for produsentene. Ved landbaserte anlegg vil slike situasjoner ikke forekomme, og våre
produsenter vil derfor til en hver tid kunne garantere førsteklasses varer til rett tid ovenfor
sine kunder.
Forebyggende medindisering/ hygiene.
På dette felt har norske oppdrettere blitt beskyldt for å ha benyttet unormale store mengder
antibiotika i sine anlegg
Hvor vidt dette er bedret skal være usagt, men ved landbaserte anlegg vil forebyggende
medindisering bli minimal grunnet full kontrollert på den inngående vannkvaliteten. Et meget
godt argument i markedsføringen ovenfor forbrukere som vegrer seg for å bruke oppdrettsfisk
idet de er redde for å bli immune mot antibiotika.
I vår tid med åpen internasjonal handel, må vi være forberette på kontinuerlige krav om
forbedringer av hygiene, og spesielt vil disse krav bli rettet mot de bransjer som produserer
mat og medisiner, innom EU. Skulle strenge krav komme slik at våre nåværende anlegg
kommer i fokus, kan enhver tenke følgende, ordet er katastrofe. Ved landbaserte
oppdrettsanlegg vil kontrollen være absolutt idet renseprosessen av vannet til enhver tid er
under kontroll.
Foravfall.
Dersom antagelsen som er lagt tilgrunn under punktet ekskrementer, er riktige, vil samme
situasjon oppstå ved foravfall, dette vil synke og dermed bli et ukontrollert fremmedelement i
fjordbunnen, og på den måten påvirke negativt på den totale fauna i fjorden. Derfor er også
dette et typisk område hvor det må stilles penger til disposisjon til forskning dersom dette
betviles ut fra et miljøsynspunkt.
Viser det seg at situasjonen er slik at foravfallet forblir en bunnforurensning vil det igjen si at
en besparelse av for også kan påregnes ved landbaserte oppdrettsanlegg. For forbesparelse vil
i tiden framover bli meget viktig idet vi må regne med at de fiskerisusser som i dag beskattes
for framstilling av for til oppdrettsfisk kan bli så sterkt beskattet at internasjonale
fangstbegrensninger vil komme.
Foravfall som synker til bunnen i et landbasert anlegg vil kunne gjenvinnes i samme
prosess som ved rensing av utgående vann fra anlegget.
Ideell vanntemperatur året rundt.
Med den mulighet som oppfølgingen av et landbasert anlegg gir, herunder vannkvaliteten,
skulle det også være rimelig å anta at en optimal temperatur på vannet året rundt, skulle gi
optimale vekstmuligheter, og som en følge av dette en kortere vekstperiode. Dersom dette er
riktig vil en få større mengder fisk igjennom anlegget og dermed bedre de økonomiske
betingelser for produsentene.
Vannkontroll inngående og utgående
Ved å oppnå kontroll ved rensing av den totale vannmengde i oppdrettsanlegget, vil så vel
inngående som utgående vannprosess være optimal. Ved en rensing begge veier vil fiskens
smittemuligheter elimineres til et minimum og eventuelle ukontrollerte smittebefengte
utslipp i naturen unngås. Vannsirkulasjonen i et oppdrettsanlegg vil da bli som et
menneskes blodomløp, ved hyppige prøver og forebyggende tiltak, kan sykdommer lett
holdes under kontroll
Unngå tradisjonelle uværskader
Grunnet den klimaendring som til nå er registrert og som forespeiles vil bli økende, må det
påregnes at store naturskader vil oppstå i framtiden.
Under ekstreme værforhold må det derfor påregnes driftsavbrudd med store materielle skader
ved tradisjonelle fjordbaserte anlegg. Med uværsbeskyddede landbaserte oppdrettsanlegg vil
slike situasjoner ikke oppstå, en fordel som garanterer forbrukerne for
uforutsette/ukontrollerte produksjonsuhell ved kjøp av norsk
oppdrettsfisk.
En kvalitetssikring som vil få større og større betydning i tiden framover for alle
forbrukere hvor enn verden produktet skal leveres.
Rimeligere forsikringsavtaler
Uten å kjenne til dagens forsikrings betingelser til oppdrettsanleggenes generelt så vil det
antas at det her opereres med en betydelig risiko. Med ”vanntette” og risiko lave landbaserte
oppdrettsanlegg skulle det være rimelig å anta at forsikringen vil gi en betydelig besparelse på
årebudsjettet
Enklere ettersyn/vedlikehold.
Ved landbaserte oppdrettsanlegg burde produsentene oppnå en generelt enklere
vedlikeholdsprosess og dermed en årlig besparelse, da det er rimelig å anta at i dag må det ved
mange av våre anlegg eksempelvis benyttes båt i forbindelse med vedlikehold idet
konstruksjonen er basert på fiskenett.. (nettskader se neste punkt)
Ved å benytte landbaserte anlegg vil også alt vedlikehold som tilkommer grunnet naturens
egen forurensning elimineres, ved at vannrenseenheten gir den fulle
kvalitetssikring/analyse av inngående vanne før det slippes inn i oppdrettsanlegget.
Bedre kvalitet til forbrukerne.
Kvalitet vil bli et meget viktig felt innom fiskeoppdrett, ovenfor norske fiskeelskende kunder.
Det samme vil skje med eksporten ettersom den økonomiske situasjonen forbedres hos
forbrukerne i de land vi eksporterer til dag samt alle de nye som vil tilkomme i tiden
framover.
Etter det som påpekes som negativt ved norsk oppdrettsfisk i dag, skal være bl.a. nettskader
i form av sår og skader på fiskens, også dette vil kunne unngås ved å bruk av landbaserte
oppdrettsanlegg hvor bruk av nett ikke vil forekomme.
Et annet forhold som er påvist som meget negativt ved oppdretterlaks, er fettdannelsen i
buken på fisken som gir en negativ kvalitets holdning til oppdrettslaksen.
Årsaken til dette er påvist, skyldes fiskens begrensede muligheter for mosjon, men ved
landbaserte oppdrettsanlegg vil enn kunne legge inn strømninger slik at fisken kan få
mosjon og dermed framstå som langt mer delikat som matfisk.
Anlegget vil kunne gi varierte strømninger i forhold til fisken vekt og dermed gi en ønskelig
kvalitetsøkning på fisken som trolig vil gi en ekstra delikatesse/kvalitet i de land hvor fisken
spises rå.
Mer rasjonell slakteprosess.
Etter en tur langs kysten sommeren 2001- 2003 og i samtaler med kystbefolkningen kom det
fram at slaktingen mer og mer ble sentralisert ved mindre bruk, med den følge at fisken ble
transporter lange avstander med det resultat at skader/stress senket kvaliteten.
Med landbaserte anlegg vil det være rimelig å tro at behandlingen før slakting kunne utføres
mer skånsomt. Her kunne trekkes inn i en diskusjon om ”MOBILE slakterier” kunne dekke et
betydelig behov ved mindre og mellomstore anlegg, og dermed oppnå bedre kvalitet på norsk
oppdrettsfisk generelt.
Miljøvennlige anlegg
Ved landbaserte oppdrettsanlegg er det av stor betydning at det ved plasseringer i naturen tas
hensyn, slik at anleggene skjemmer omgivelsene minst mulig.
Derfor er det meget viktig at i eventuelle debatter på det lokale plan, slippes til personer med
innsikt til miljø generelt.
Det dreier seg her om personer som skal arbeide ved anleggene og samtidig leve med
oppdrettsanleggene i sitt nærmiljø.
Anlegg frie for rømming
Her har vi nok et eksempel på miljøforebygging. Som kjent rømmer det betydelig mengder
oppdrettslaks årlig som etter hvert blander seg inn i våre lakseelever og ”vanner ut” den
lokale laksestammen. Dette er lite akseptabelt sett ut fra miljøet, og ikke minst fra alle våre
laksefiskende landsmenn og utlendinger som forguder de norske lakseelevene. Sett ut fra et
driftsøkonomisk synspunkt representerer også rømmingslaksen betydelige økonomiske tap.
Reduserte veterinærutgifter
Ved å satse på landbaserte oppdrettsanlegg er det å anta at behovet for veterinær- tjenester
vil bli betydelig redusert. Med full automatisert kontroll av anlegget gjennom renset
tilførselsvann burde denne siden av driften kunne forbedres betraktelig, og dermed også på
dette område innom oppdrettsnæringen gi store økonomiske besparelser.
Anleggenes prinsipielle oppbygging
Dette med anleggenes oppbygging er meget viktig dersom et godt sluttresultat skal kunne
oppnås. Ut fra en ”forbrukers” ståsted vil følgende punkter være sentrale:





bygget etter et modulsystem
oppvekstbassengene i sjøvannsbestandig aluminium
naturvennelig fundamentering
vannrensing
montering
Bygget etter et modulsystem.
Ved å basere oppbyggingen ut fra et modulsystem vil enn kunne oppnå industrielle
fordeler under framstillingen.. Dersom et standardisert opplegg (norsk) kunne utvikles
slik at den kompetanse som finnes i vår verkstedindustri rundt vår kyst, kan vi oppnå en
kompetanseutnyttelse som ville være til stor glede for både verkstedindustrien og
oppdrettsnæringen.
Her må/bør det da fra statens side bevilges penger til å utarbeide et prøveprosjekt
for dermed å se hvilken fordeler som kan oppnås, ved industriell framstilling, hvor
kvalitet/kvalitetssikring er nøkkelord.
Spesielt viktig vil et standardisert og modulbasert system være med tanke på
vedlikehold hvor avbrekkstiden vil kunne reduseres til det minimale og dermed små
tapsmarginer.
Videre vil det ut fra et modulsystem være enkelt å beregne
utvidelser/nyinvesteringer idet modulstørrelse og pris er kjent fra tidligere med
tillegg for den årlige løpende inflasjon.
Vi må heller ikke glemme at teknologien på anleggsiden har vi allerede fra
plattformbyggingen og med en ”spissing” av denne kompetanse vil det gi utrolige
muligheter på selve anleggstrukturen. Kompetansen på oppvekstformen har vi i
store deler av våre kystområder, slik at vi ligger allerede langt framfor våre
naturlige konkurrenter på de fleste områder innom landbaserte oppdrett.
Oppvekstbassengene
Her vil det være rimelig å anta at sjøvannsbestandig aluminium, vil gi store fordeler sett ut
fra vedlikehold og ikke minst gi ett ”lett” produkt som igjen gir store fordeler under selve
monteringen. (se punkt montering) I tillegg er aluminium et norsk råvareprodukt som
dermed også vil bidra til en positiv videreutvikling, av miljø og helsevennlig
oppdrettsnæring.
Forøvrig vil oppvekstbassengene ved framstilling i sjøvannsbestandig aluminium bli
praktisk talt frie for vedlikehold.
Det vil igjen si at den teknologiske fornying vil bli på de områder innom anlegget, som
nytter godt av den til en hver tid generelle teknologiske utvikling.
Det siktes i den anledning til styringssystemer, vannrenseteknologi, foringsprosesser,
logostikk, osv. hvor komponenter/deler og/ eller områder innom respektive modul vi
dermed kunne skiftes ut eller ved spesielle tilfeller, vil muligens hele modulen med fordel
kunne byttes.
Fordelen med å satse på modulprinsippet vil dermed være at anlegget til en hver tid er
maks tidsmessig oppdatert, slik at kjøp av norsk oppdrettsfisk er en garanti for topp
kvalitet.
Naturvennlig fundamentering. Landbaserte oppdrettsanlegg vil kreve plass og dermed
neppe bli nøytrale i naturen. Naturvernere vil derfor melde sine interesser omgående,
selv om det maritime miljø i våre fjorder vil bli bedret ved overgang til landbaserte
oppdrettsanlegg.
Det er derfor viktig at selve fundamenteringen blir viet stor oppmerksomhet, slik at
anlegget skjemmer minst mulig. Vil anta at store betongkolosser helst bør unngås, og at
stålfundamenter bør vurderes som alternative løsninger. Stålfundamenter blendet med
naturstein vil lettere gi aksept fra våre naturvernere i distriktene
.Vannrensing.
Dette er et område innom vår oppdrettsnæring som i framtiden vil bety ”alt,” dersom vi
skal kunne holde den kvalitet på vår oppdrettsfisk, som forbrukerne forlanger.
Slik vi i dag praktiserer oppdrett i våre fjordanlegg vil vi om kort tid møte den
så berømte ”veggen”.
Vi kan ikke fortsette med å la oppdrettsfisk gå å ”bade/spise” i sin egen
skitt/ekskrementer og dermed pådra seg sykdom grunnet dårlig hygiene, som
kanskje på sikt kan medføre helseproblemer for oss forbrukere.
Det er tross alt snakk om mat og helse til oss forbrukere og ikke dyrefor som skal
markedsføres, ikke minst til forbrukere i land hvor kvalitetskravet er enda større
enn i Norge.
Tenker i den forbindelse på land som Japan hvor fisken for stor del blir spist rå, og
her må det derfor bevilges penger til utvikling av vannrenseenheter som gir
tilfredstillene resultat/kapasitet til de forskjellige størrelser av oppdrettsanlegg vi kan
regne med i vårt land.
Montering.
Dersom det satses på mest mulig prefabrikkerte komponenter i landbaserte
oppdrettsanlegg, må dette tas hensyn til i den totale planleggingen.
De største tyngdene vil antas å ligge i oppvekstbassengene, forsiloer og
vannrenseenhetene.
Det bør derfor under planleggingen tas hensyn til framkomstmuligheter med
transportmuligheter både på land og til havs. Tenker i den forbindelse på
tilkomstmuligheter for tyngre kjøretøy til lands og lektere til havs. Selve
monteringsprosessen vil kreve tilgang til byggekraner som benyttes ved ordinære
byggeplasser, og i enkelte tilfeller bistand fra helekoptere.
Produktutvikling.
Det snakkes ofte om produktutvikling innom fiskerinæringen. Dette er uten tvil meget
viktig, men det er et stort MEN og det er tilgang på råstoff som holder høy kvalitet.
Satse stort på produktutvikling uten nok tilgang på kvalitetsfisk vil bli et slag i luften og
dermed dømt nedenom i framtidens kvalitetskrav
Før vi har garanti for høy kvalitet og ditto nok tilgang på råstoff, har vi ingen annen
utvei enn å tenke nytt dvs. oppdrettsnæringen må landbaseres.
Når den delen av våre totale fiskerier er på plass vil vi kunne tilby forbrukerne topp
kvalitet, i alle fall på oppdrettet, det tradisjonelle fisket blir fortsatt det store
spørsmålet, her er vi avhengige av den generelle utviklingen på vannkvaliteten i våre
nærområder forbedres betraktelig.
Et bidrag til bedring av vannkvaliteten i nærområdene vil også skje når
oppdrettsnæringens faunaforurensning fra norske fjordbaserte oppdrettsanlegg bli
borte.
Konklusjon.
Dette er noen tanker fra en forbruker som har et betydelig årlig fiskeforbruk i løpet av et
år, og derfor er det leit å se at kvaliteten på norsk fisk er synkende, og lite tyder på at en
rask bedring er under oppseiling
.
Hvor skoen har trykket mest under den utvikling som har pågått over mange år, skal
være usagt, men det er ikke å stikke under en stol at mangel på konstruktiv
fiskeripolitikk må ta det største ansvaret for den situasjonen som er oppstått.
Skal fiskerinasjonen Norge bevare sin plass som ledene nasjon innom fiskeprodukter
må det tenkes nytt, og framtidsrettet. Når det gjelder framtidsrettet fiskeripolitikk
må vi nok smøre oss med tålmodighet, så lenge våre politiske partier forsetter med å
”flyte i vannskorpa” når det gjelder framtidsrettet næringspolitikk.
Som forbruker er det derfor dobbelt ille å se at ”tiden etter oljen” som det så vakkert
tidligere kunne høres fra politikernes lepper renner ut i sanden uten at vi forbrukere
har muligheter for å påvirke utviklingen.
Den som lever for se, men at noe må gjøres og det ganske så snart er uten tvil en stor
nødvendighet, dersom vi grunnet sendrektighet og dårlig framsyn skulle komme på
”slengen” og innom oppdrettsnæringen er vi med på en generasjonstabbe, vi helst ikke
historisk ønsker å fronte oven for våre etterkommere
Så noen ord om min lille private analyse over ”tiden etter oljen,” og her var det flere
næringsfelter jeg kom til var interessante ut fra områder som ligger ”naturlig” til for
nasjonale næringsinteresser, for våre etterkommere, og det er ofte så at de største
mulighetene ofte ligger opp i dagen, i vårt nærmiljø.
Det jeg oppdaget under tankevandringen/analysen av landbaserte oppdrettsanlegg, var
en høyteknologisk enhet hvor hele prosessen kan styres fra et ”helautomatisk
styringspanel” som igjen vil si kvalitetssikring og dermed god norsk kvalitet, og ikke
minst økonomisk trygghet for næringsutvikling i norske distrikter.
Hva kan vi som nasjon forvente når olje og gasseksporten avtar år for år.
Det vi må innse er at den sysselsetting olje og gassvirksomheten har medført, vil bli meget
merkbar, og først og fremst vil det i distriktene langs kysten bli stor ledighet.
Som et alternativ til nedgangen av sysselsetting på olje og gass, vil en godt planlagt
prosess hvor utvidelse av dagens oppdrettsnæring til en framtidsrettet helautomatisk
landbasert oppdrett, kunne gi store positive framtids utsikter både innom denne
næring og matbehovet innom fisk og fiskeprodukter generelt.
Dersom våre myndigheter også ser framtidsmulighetene når det gjelder den
framtidige sysselsettingen ved oppbyggingen av avanserte nye helautomatiske
oppdrettsanlegg, vil Norge stå fram som en framtidsrettet ledende fiskerinasjon.
Videre de fremtidsmulighetene som det ligger i norske helautomatiske landbaserte
anlegg dersom disse modul - anleggene kunne selges til de land som er interessert i
denne form for oppdrett.
Et standardisert norsk modulsystem vil også kunne gi store muligheter, ved
utvidelser ved framtidige anlegg. Dette på grunn av den standard som norske
landbaserte oppdrettsanlegg vil gi, og i stor skala kunne bistå med å bedre tilgangen
på sunn fisk verden over.
Det som i dag tilbys av norsk oppdrettsfisk vil om kort tid møte veggen, idet det store
luseproblemet som bl.a. i dag preger norsk sjøbasert oppdrett er meget negativt.
I tillegg kommer den store rømmingen fra våre fjordanlegg som vil gi uanede
miljøkonsekvenser i tiden framover.
Framtidsrettet forskning på oppdrettsfisk.
Dette med framtidsrettet forskning på oppdrettsfisk vil bli en meget viktig
prosess, når det gjelder kontroll over den framtidige folkehelsen.
Med de forurensninger dagens fjordbaserte oppdrett avslører, vil oppdrettsnæringen
innom kort tid, oppleve en negativt, nasjonale og internasjonale holdning grunnet
den kreftframbringende forurensning dagens fjordbaserte oppdrette mer og mer
vil avsløre, i tiden framover.
Dersom våre ansvarlige myndigheter, uansett politisk farge, i tiden framover,
ikke tar den forurensning alvorlig, som vi nå er vitner til i våre oppdrettsfjorder, går
Norge som oppdretts- nasjon tvilsomme tider i møte.
.
Ut fra dette er derfor en landbasert helautomatisk oppdrettsnæring den framtidige veien
å gå, for Norge som fiskerinasjon, hvor forurensningene i bassengene samt
foringsprosessens kvalitet til enhver tid er under helautomatisk høyverdig kontroll.
Med velutviklede landbaserte oppdrettsanlegg hvor stabile foringsprosesser og hygiene, er
høyt prioriterte områder, vil norsk oppdrettsfisk dominere markedet verden over.
Framtidig produksjon av høyverdig fiskefor beregnet for landbaserte anlegg.
Dette kan på sikt under høy produksjon i oppdrettsanleggene medføre at behov av
tilganger for å dekke behov av fiskefor, kan bli meget krevende.
Her står vi derfor ovenfor et følsomt viktig problem som fremtidige politikere og
ansvarlige næringsdrivende må gå sammen om, for å søke nye produksjonstekniske veier,
for dermed sikre den framtidige dekning av et økende forbehov.
Som et supplerende alternativ til framstilling av dagen fiskefor, er at framstillingen utføres
også i spesialskip, som vil kunne benyttes innom norske havområder og internasjonale
åpne sjøområder. Bygging av produksjonsskip som vil kunne supplere dagens produksjon
av fiskefor vil bli meget viktig dersom Norge som fiskerinasjon ser fiskeoppdrett som et
framtidig ekspanderende næringsområde.
Videre kan Norge som nasjon også inngå separate nasjonale avtaler med land, som
innom sine sjøgrenser råder over områder hvor den type ”avfallsfisk” som kan
benyttes til forproduksjon er framtredende. I slike tilfeller er det også anledning til å
inngå avtaler med ”bytte” av ”forfisk” og ferdig produsert oppdrettsfisk fra norske
anlegg.
Med produksjonsskip for framstilling av fiskefor vil det kunne oppnås en viktig
utnyttelse av fiskeråstoff som ellers ville blitt liggende uutnyttet på sjøbunnen.
Skulle det på sikt oppstå situasjoner hvor norske landbaserte helautomatiske
oppdrettsanlegg blir solgt for produksjon i andre land, vil det naturlig være at når
produksjonen starter vil levering av norskprodusert fiskefor også være en selvfølge.
Med andre ord vil Norge som nasjon bli en støtte for de land som ønsker
å satse på oppdrett som næring. Om så vil vi som nasjon kunne høste store økonomiske
gevinster, på vår opparbeidede kompetanse generelt innom fiskeoppdrett og
helautomatiske landbaserte anlegg, bygget etter et norsk utarbeidet modulsystem.
Her har vi et eksempel på at en supplering av sysselsettingen er til stede ved en nedgang
av olje og gass vi som nasjon vil bistå med å øke matproduksjonen i verden,
samtidig som sysselsettingen holdes oppe på et høyt viktig område, innom mattilgangen
på sjømat verden over.
Slutt konklusjon.
Som en framstående nasjon innom olje og gass, verden over er vi også meget ansett som
fiskerinasjon, både til havs og innom oppdrettsnæringen.
Når det gjelder det ytre miljø har vi en belasting innom utslipp grunnet olje og gass, og det
samme må vi dessverre innse når det gjelder våre forurensninger, innom våre fjordbaserte
oppdrettsanlegg. Denne forurensningen fra fjordanleggene må vi som nasjon innse ikke
kan fortsette, og her har våre politikere og de som sitter ansvarlige innom
oppdrettsnæringen et tungt ansvar som de må innse ikke kan fortsette.
Her må nasjonale samordnende tiltak utarbeides og her har politikere, som
næringsdrivene, et felles ansvar for vår helse og livssituasjon generelt verden over.
Min oppfordring til norske politikere og norske næringsdrivende er derfor, tenk
kreativt innom vårt framtidige miljø, om det er i luft eller vann, folkehelsen må
prioriteres i tiden framover.
Halden 09.06. 2011.
Aslak Backe
Gran den 21. 06. 2015
Aslak Backe Bæssmorjordet 15 C 2750 Gran. aslakb@halden.net mb.92289131.
Nasjonalt ansvar må prioriteres mye sterkere i tiden framover.!
Vedr. Den negative sysselsettingen innom det norske næringsliv.
Viser til oppslag i norske lokale og sentrale aviser i anledning den sterke reduksjon av
sysselsettingen i vårt land, på grunn av den store nedgangen innom olje og gass.
Med stort årlig forbruk av fisk i min familie, har jeg i lang tid vært sterkt opptatt av den noe
”tvilsomme” framtidsutvikling innom norsk fiskeoppdrett når det gjelder miljø i våre
oppdrettsfjorder, samt den framtidige helseutvikling dette vil medføre for oss forbrukere.
Det er derfor noe avslørende når det kan leses ut av den strategiplan om miljømessige og
bærekraftig havbruksnæring utarbeidet av Fiskeri - og kystdepartementet i april 2009.
Dersom denne miljø - og helsebombe skulle bli et sentralt debattemne i framtiden, vil
det ut fra strateginotatets miljø og helse mål, komme svært dårlig ut, og dermed
avslører usannheter ovenfor oss borgere.
Det som det ved denne anledning er underbyggende, og meget viktig for nasjonen Norge, er at
innom stortinget, finnes partier som viser nasjonalt ansvar for folks helse og de ødeleggelser
som norsk natur er/blir utsatt for innom flere naturområder, grunnet handlingslammelse fra
ansvarlig politisk hold.
Noe som er meget skremmende er at det allerede i 2004 var klare beviser på at
oppdrettsforet inneholdt kadmium, og dermed kreftframkallende verdier. Det er derfor
på sin plass for oss borgere, å trekke politikerne fram i søkelyset for å ha forsømt sine
plikter hvor passivitet har gitt, og fortsatt gir, oss borgere unødvendige lidelser og
langvarige uanede helseskader i tiden framover.
Som borgere har vi mer og mer blitt vitner til at ansvarlige politikere, er meget selvopptatte og
dermed lite framsynte når det gjelder utviklingen i vårt samfunn, sett på lang sikt. Her vil jeg
påstå at dersom ikke dette endres vil det tvinge seg fram situasjoner hvor helse og politisk
troverdighet vil bli sterkt rammet.
Det jeg først og fremst tenker på er nye framtidsrettede næringstiltak med mål som tar
sikte på overtagelse av sysselsettingen, ut fra den sterke nedgang vi daglig registrerer
innom olje og gass på norsk sokkel.
(se vedlegg)
Etter min mening som nevnt i vedleggene, er fiskeoppdrett et slikt område, men det
betinger at det satses på dette i framtiden fra myndighetenes side, ved å benytte dagens
oljeinntekter på forskning og bygging av forsøksanlegg som tar sikte på framtiden
innom denne næringsgren.
Her må det videre etter min mening legges til grunn at landbaserte anlegg er løsningen,
og at ved helautomatisk produksjon vil kvalitet og lønnsomhet bli sentrale viktige
områder.
Dersom et norsk konsept basert på et modulsystem kunne utvikles i nært samarbeide mellom
sentrale bedrifter innom oppdrett, verkstedindustrien og anleggsbransjen med
automasjonsteknologi som sentrale områder, vil vedlikehold og service bli oversiktelige og
effektive med kvalitet og hygiene som troverdige viktige områder.
Landbaserte modulanlegg vil også gi muligheter for å utvikle distriktene idet
modulenheter lett vi kunne tilpasse i de fleste områder langs kysten.
Om det i framtiden også skulle gå i den retning at oppdrett av ferskvannsfisk vil bli
aktuelt, er modulprinsippet meget anvendbart også i innlandet.
Dersom det ikke blir mer intens fokuserer på næringsvirksomhet i tiden framover og dermed
framtidige arbeidsplasser, vil Norge som nasjon miste sin status som en ledende kreativ
nasjon og i dette tilfelle innom produksjon av sjømat.
Etter min mening er derfor landbasert oppdrett ett sentral framtidsrettet
næringsområde hvor Norge som nasjon vil fronte nye oppdrettsformer hvor miljø og
helse vil bli sentralt.
Landbaserte oppdrettsanlegg vil gi tusenvis av nye arbeidsplasser innom oppdrett,
mekaniske bedrifter, bygg- og anlegg, og sist men ikke minst leverandører til komplette
landbaserte anlegg i store deler av verden. Norge som nasjon vil dermed bli den sentrale
”pilaren” innom både daglig drift og ikke minst miljøvennlige driftssikre modulanlegg.
Slik sysselsettingen har utviklet seg den senere tid med daglige oppsigelser og framtidige
kunngjøringer om oppsigelser i årene framover, er det ovenfor oss borgere svært
deprimerende, at våre politikere ikke med et ord har påpekt hva planer som foreligger for
framtidig nye arbeidsplasser for kommende generasjoner.
For oss borgere virker det som regjeringen og opposisjoner er totalt” tomme” for nye tiltak og
dette virker svært deprimerende på det norske folk, gamle som unge.
I tillegg vil denne miljø og helseprioriterte oppdrettsform bistå med betydelig økning av
matproduksjonen i verden, i uendelige tider framover.
I håp om en ekspanderende framtid for norsk sysselsetting generelt, og fiskerinæringen
spesielt, må vi som ansvarsbeviste borgere håpe at våre politikere uansett parti, nå i
tiden framover innser dette. Den store nasjonale tragedie den sterkt reduserte
nedgangen av jobber i vårt land, grunnet nedgangen innom olje og gass, vil bli så
omfattende, at nasjonal tragedie er en ”forsiktig” formulering.
Hva med oppdrettsdistriktene?
Ved å opprette oppdrettsdistrikter så er det et steg framover for å møte det behov som
naturlig vil melde seg ved nyetableringer av virksomheter ute i distriktene. Det som
ligger i bunnen her er at, ved å ta hensyn til dette vil mulighetene til en videreutvikling
av nye etableringer hvor flere beslektede produkter kan effektivt gjennomføres.
Eksempelvis kan oppdrettsfisk viderebearbeides slik av det fra et oppdrettsdistrikt kan
leveres gryteklare produkter Hvor mer produktene kan bearbeides til en
forbrukervennlig leveringsstandard, vil eksport og norske forbrukere oppnå optimal
service.
Et moment til som bør tas med er at produkter som leveres ferske og/eller nedfrosset vil
bli meget forbrukervennlige behandlet, og dermed leveres til oss forbrukere, med høy
miljøvennlig standard.
Hva så med nytenking innom andre sentrale næringsområder.
Det er også mange andre områder i vårt næringsliv som kunne oppnå store fordeler,
ved nært samarbeide, innom sentrale opplegg i distriktene.
Innom produksjon av grønnsaker, hønserier, kyllingoppdrett, oppdrett av sau(lam)
hjorteoppdrett for å nevne noen, vil kunne gi gode grunnlag for nye arbeidsplasser.
Ved å satse på større sentra for matproduksjon vil en sikkerhet for framtidige stabile
miljøer være at det i ”distriktene” legges opp til støttende tiltak via god tilgang på
elektrisk strøm gjennom lokale små vannkraftanlegg og ditto vindkraft.
Dette vil gi en stor garantert sikkerhet særlig innom produksjon av grønnsaker, og
andre produktområder som krever stabil romtemperatur hele året.
Fordelene med at sentrale næringsområder som krever spesiell oppfølging, samt gode
faglige erfaringer, året rundt, kan etableres innom område hvor høy faglig og hygienisk
standard kan tilbys.
Hva kan vi borgere forvente av våre politikere, uansett parti, når det gjelder
framtidig sysselsetting/etableringer i våre nærmiljøer?
Som en av mange innom min omgangskrets som er interessert i å få vite hva våre
politikere/partier har i sine framtidsplaner når det gjelder det norske folkes framtidige
beskjeftigelse, nå som olje og gass er på vei ut.
Mulig vi ikke har fulgt med i ”timen” slik at konkrete framtidsrettede tiltak innom
sysselsetting ikke er blitt oppfattet.
Det vi sitter igjen med inntrykk av, er at alle partier herunder også sentrale politiske
partiledere, framviser en lite troverdig holdning når dette med framtidig sysselsetting i vårt
land blir fokusert under partidebatter.
Etter manges mening må sentrale regjeringspartier fram til stortingsvalget 2017,
samordne sine sentrale meninger innom framtidig sysselsetting, for å klargjøre vårt
lands framtidige mål, innom hva vi som nasjon skal satse på som nasjonale
framtidsrettede næringsområde
Det/de partier som skal gjøre et godt valg 2017, må fra nå og fram mot valget vise stort
engasjement på framtidig sysselsetting, idet dette uten tvil vil bli et meget sentralt
område i tiden fram mot neste stortingsvalg.
De partier og politikere som prioriterer sitt ansvar ovenfor opprettelse av nye
arbeidsplasser og dermed det norske folks framtid, må bli å finne på stortinget
etter valget 2017.
Mange hilsninger fra
Aslak Backe
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Lars Kolnes
29. mars 2016 13:23
Randi Haugstad
VS: Lagringsområder Referatsak til styret
Fra: Post Eigersund Næring og Havn KF [<mailto:post@egersund.havn.no>]
Sendt: 22. mars 2016 12:37
Til: Lars Kolnes
Emne: VS: Lagringsområder
Med vennlig hilsen/ Best regards
Ove Romslo
Havneinspektør
Tel. (24h):+47 51 46 32 80
www.enhkf.no <http://www.enhkf.no/>
Eigersund Næring og Havn KF
P.B 117
N-4379 Egersund
post@egersund.havn.no <mailto:post@egersund.havn.no>
Fra: Palmork, Bjoern [<mailto:Bjoern.Palmork@wilhelmsen.com>]
Sendt: 22. mars 2016 12:36
Til: Post Eigersund Næring og Havn KF
Kopi: lars.kolnes@eigersund.kommune.no <mailto:lars.kolnes@eigersund.kommune.no>
Emne: RE: Lagringsområder
Hei
Takk for raskt svar. Jeg avventer til etter møte deres.
Mvh
Bjørn
From: Post Eigersund Næring og Havn KF [<mailto:post@egersund.havn.no>]
Sent: 22. mars 2016 12:35
To: Palmork, Bjoern <Bjoern.Palmork@wilhelmsen.com <mailto:Bjoern.Palmork@wilhelmsen.com>>
Cc: lars.kolnes@eigersund.kommune.no <mailto:lars.kolnes@eigersund.kommune.no>; Post Eigersund
Næring og Havn KF <post@egersund.havn.no <mailto:post@egersund.havn.no>>
Subject: SV: Lagringsområder
Hei og selv takk for et hyggelig møte!
Når det gjelder prisen på arealleie, så må vi drøfte dette internt på et kontormøte som både daglig leder
og havnefogd vil delta på her den 29. mars. Det vil nok ha betydning hvor stor del av området som må
gruses opp for at det skal være greit tilgjengelig for de store truckene. Hvis du allerede nå trenger en
pekepinn på prisnivået, antar jeg at du kan beregne ca. kr. 10 pr. m2 pr. måned. Vi vil gi deg en
tilbakemelding etter kontormøtet på tirsdag.
Ha en riktig fin påske du også
Med vennlig hilsen/ Best regards
Ove Romslo
Havneinspektør
Tel. (24h):+47 51 46 32 80
www.enhkf.no <http://www.enhkf.no/>
Eigersund Næring og Havn KF
P.B 117
N-4379 Egersund
post@egersund.havn.no <mailto:post@egersund.havn.no>
Fra: Palmork, Bjoern [<mailto:Bjoern.Palmork@wilhelmsen.com>]
Sendt: 22. mars 2016 10:36
Til: Post Eigersund Næring og Havn KF
Kopi: Christian Heyk Petersen; Steen Hartvigsen
Emne: Lagringsområder
Att Romslo & Seglem
Vil først og fremst takke for et hyggelig møte i går, samt god omvisning. I forbindelse med anbuds arbeidet
vårt trenger vi m2 pris på lagringsområdet. Vi vil nok trenge en ca 25 - 35.000 m2, litt avhengig av uttaks
hastighet til utbyggings området. Da vi er usikker på behov, trenger vi m2 pris.
Ønsker dere begge en riktig god påske.
Mvh
Bjørn Palmork
Project Logistics Manager
Wilhelmsen Ships Service AS
Lysaker,Norway | Mobile: +47 95 77 03 35
Bjoern.Palmork@wilhelmsen.com <mailto:Bjoern.Palmork@wilhelmsen.com> | www.wilhelmsen.com
<http://www.wilhelmsen.com>
Follow us on Twitter <http://twitter.com/> | Facebook
<http://www.facebook.com/WilhelmsenShipsService> | LinkedI
<http://www.linkedin.com/company/wilh-wilhelmsen-holding-asa/wilhelmsen-ships-service-529339/product
>n
Please consider the environment before printing this email
Unless otherwise agreed in writing, all business is conducted in accordance with Wilhelmsen Ships
Service Standard Terms and Conditions
<http://www.wilhelmsen.com/services/maritime/companies/buss/customercentre/termsandconditions/Page
s/termsandconditions1.aspx>
Unless otherwise agreed in writing, all business is conducted in accordance with Wilhelmsen Ships
Service Standard Terms and Conditions
<http://www.wilhelmsen.com/services/maritime/companies/buss/customercentre/termsandconditions/Page
s/termsandconditions1.aspx>
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Lars Kolnes
29. mars 2016 13:22
Randi Haugstad
VS: Lagringsområder Referatsak til styremøtet
Fra: Post Eigersund Næring og Havn KF [<mailto:post@egersund.havn.no>]
Sendt: 29. mars 2016 12:34
Til: Palmork, Bjoern
Kopi: Lars Kolnes; Leif Erik Egaas
Emne: SV: Lagringsområder
Hei igjen,
Vi har nå hatt vårt kontormøte, og det er enighet om at prisen for leie av areal vil være kr. 10 pr. m2 pr.
måned ex mva. Da vil vi stå for nødvendig oppgrusing av området.
Vi håper dere synes dette er en grei avtale.
Med vennlig hilsen/ Best regards
Ove Romslo
Havneinspektør
Tel. (24h):+47 51 46 32 80
www.enhkf.no <http://www.enhkf.no/>
Eigersund Næring og Havn KF
P.B 117
N-4379 Egersund
post@egersund.havn.no <mailto:post@egersund.havn.no>
Fra: Palmork, Bjoern [<mailto:Bjoern.Palmork@wilhelmsen.com>]
Sendt: 22. mars 2016 12:36
Til: Post Eigersund Næring og Havn KF
Kopi: lars.kolnes@eigersund.kommune.no <mailto:lars.kolnes@eigersund.kommune.no>
Emne: RE: Lagringsområder
Hei
Takk for raskt svar. Jeg avventer til etter møte deres.
Mvh
Bjørn
From: Post Eigersund Næring og Havn KF [<mailto:post@egersund.havn.no>]
Sent: 22. mars 2016 12:35
To: Palmork, Bjoern <Bjoern.Palmork@wilhelmsen.com <mailto:Bjoern.Palmork@wilhelmsen.com>>
Cc: lars.kolnes@eigersund.kommune.no <mailto:lars.kolnes@eigersund.kommune.no>; Post Eigersund
Næring og Havn KF <post@egersund.havn.no <mailto:post@egersund.havn.no>>
Subject: SV: Lagringsområder
Hei og selv takk for et hyggelig møte!
Når det gjelder prisen på arealleie, så må vi drøfte dette internt på et kontormøte som både daglig leder
og havnefogd vil delta på her den 29. mars. Det vil nok ha betydning hvor stor del av området som må
gruses opp for at det skal være greit tilgjengelig for de store truckene. Hvis du allerede nå trenger en
pekepinn på prisnivået, antar jeg at du kan beregne ca. kr. 10 pr. m2 pr. måned. Vi vil gi deg en
tilbakemelding etter kontormøtet på tirsdag.
Ha en riktig fin påske du også
Med vennlig hilsen/ Best regards
Ove Romslo
Havneinspektør
Tel. (24h):+47 51 46 32 80
www.enhkf.no <http://www.enhkf.no/>
Eigersund Næring og Havn KF
P.B 117
N-4379 Egersund
post@egersund.havn.no <mailto:post@egersund.havn.no>
Fra: Palmork, Bjoern [<mailto:Bjoern.Palmork@wilhelmsen.com>]
Sendt: 22. mars 2016 10:36
Til: Post Eigersund Næring og Havn KF
Kopi: Christian Heyk Petersen; Steen Hartvigsen
Emne: Lagringsområder
Att Romslo & Seglem
Vil først og fremst takke for et hyggelig møte i går, samt god omvisning. I forbindelse med anbuds arbeidet
vårt trenger vi m2 pris på lagringsområdet. Vi vil nok trenge en ca 25 - 35.000 m2, litt avhengig av uttaks
hastighet til utbyggings området. Da vi er usikker på behov, trenger vi m2 pris.
Ønsker dere begge en riktig god påske.
Mvh
Bjørn Palmork
Project Logistics Manager
Wilhelmsen Ships Service AS
Lysaker,Norway | Mobile: +47 95 77 03 35
Bjoern.Palmork@wilhelmsen.com <mailto:Bjoern.Palmork@wilhelmsen.com> | www.wilhelmsen.com
<http://www.wilhelmsen.com>
Follow us on Twitter <http://twitter.com/> | Facebook
<http://www.facebook.com/WilhelmsenShipsService> | LinkedI
<http://www.linkedin.com/company/wilh-wilhelmsen-holding-asa/wilhelmsen-ships-service-529339/product
>n
Please consider the environment before printing this email
Unless otherwise agreed in writing, all business is conducted in accordance with Wilhelmsen Ships
Service Standard Terms and Conditions
<http://www.wilhelmsen.com/services/maritime/companies/buss/customercentre/termsandconditions/Page
s/termsandconditions1.aspx>
Unless otherwise agreed in writing, all business is conducted in accordance with Wilhelmsen Ships
Service Standard Terms and Conditions
<http://www.wilhelmsen.com/services/maritime/companies/buss/customercentre/termsandconditions/Page
s/termsandconditions1.aspx>
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Randi Haugstad
29. mars 2016 14:20
Arkiv
VS: Pelagia Egersund Seafood - Ny rør gate Referatsak til styremøtet
S22C-6e16032111430.pdf
Fra: leif.arne.hellvik@multiconsult.no <mailto:leif.arne.hellvik@multiconsult.no>
[<mailto:leif.arne.hellvik@multiconsult.no>]
Sendt: 21. mars 2016 11:43
Til: Lars Kolnes
Kopi: bks@pelagia.com <mailto:bks@pelagia.com>
Emne: Pelagia Egersund Seafood - Ny rør gate
Hei
På vegne av Pelagia Egersund Seafood søkes herved om tillatelse fra Eigersund Næring og havn til å legge
en ny rørgate fra «Welconkaien» til lossekar på eksist. lossekai utenfor Egersund Seafood som vist på
vedlagte skisse. Rørgaten vil bli lagt på stålrammer som fundamenteres på rammede stålpeler, og vil bli
festet til undersiden av lossekaien utenfor Egersund Seafood.
Det er viktig for Pelagia Egersund Seafood å få montert denne rørgaten så snart som mulig.
LEIF ARNE HELLVIK
Avdelingsleder Egersund
(+47) 91 33 12 71 | leif.arne.hellvik@multiconsult.no <mailto:leif.arne.hellvik@multiconsult.no>
www.multiconsult.no <http://www.multiconsult.no/>
From: Bjørn Kjetel Sirevåg [<mailto:bks@pelagia.com>]
Sent: 21. mars 2016 11:18
To: Hellvik, Leif Arne <leif.arne.hellvik@multiconsult.no <mailto:leif.arne.hellvik@multiconsult.no>>
Subject: Ny rør gate
Hei,
Denne rørgaten er nødvendig for at vi skal kunne losse to båter samtidig. Fram til nå har vi losset den
ene båten over den andre. Dette er en meget dårlig løsning siden det er så stor forskjell på størrelsen på
fiskefartøyene. Det er heller ikke alle fartøy som har plass til en ekstra losseslange over dekk. Den beste
løsningen ville vært å bygge en ny kai slik at rørstrekket hadde blitt 100 meter i stedet for 200 meter som
vist på vedlegget. Dersom Egersund havn vil være med på et nytt kai prosjekt i fremtiden, kan vi
eventuelt fjerne denne rørgaten som er vist på vedlegget.
Mvh / Best regards
Bjørn Kjetel Sirevåg
COO FOOD SOUTH NORWAY
Mobile: +47 913 81 338
dir fax +47 51 46 48 88
bks@pelagia.com <mailto:bks@pelagia.com>
Pelagia Egersund Seafood • N-4374 Egersund • NORWAY
Phone: +47 57 84 44 00 • www.pelagia.com <http://www.pelagia.com/>
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Randi Haugstad
29. mars 2016 14:20
Arkiv
VS: Pelagia Egersund Seafood - Ny rør gate Referatsak til styremøtet
Fra: Post Eigersund Næring og Havn KF [<mailto:post@egersund.havn.no>]
Sendt: 29. mars 2016 12:11
Til: leif.arne.hellvik@multiconsult.no <mailto:leif.arne.hellvik@multiconsult.no>
Kopi: Lars Kolnes
Emne: Pelagia Egersund Seafood - Ny rør gate
Til Multiconsult AS
V/Leif Arne Hellvig.
1.Viser til Deres forespørsel om anlegging av pumpe ledning fra Welcons anlegg og tilkobling under
havnevesenets kai Nr 11 på Kaupanes.
2. Egersund Næring og havn gir tillatelse til omsøkt ledning som vist på søknadens vedlagte kart, med
tilkobling under kai Nr 11.
3. Egersund Næring og Havn forbeholder seg retten til med 1 (en) måneds varsel å fjerne ledningen på
Pelagia Egersund Seafoods bekostning.
Med vennlig hilsen/
Best regards
Knut Seglem
Havnefogd
Tel.:
+47 51 46 32 80
Mob.: +47 91717322
<www.egersund.havn.no>
Strandgaten 2
N-4370 Egersund
P.B 117
N-4379 Egersund
Eigersund Næring og Havn KF – Saksframlegg Dato: 05.04.2016 Arkiv: : FE ‐ 033 Arkivsaksnr.: 16/466 Journalpostløpenr.: 16/9772 Avdeling:
Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E‐post: Politisk sekretariat
ENHET Randi Haugstad Politisk sekretær 51 46 80 24 randi.haugstad@eigersund.kommune.no Saksnummer Foretak Møtedato 015/16 Eigersund Næring og Havn KF 12.04.2016 Spørsmål og orienteringer i Eigersund Næring og Havns møte 12.04.2016 Spørsmål og orienteringer:
EIGERSUND NÆRING OG HAVN KF
Styrets faste medlemmer/varamedlemmer:
Politiske oppnevnte medlemmer
Leder Leif Erik Egaas (H)
Nestleder Geir Hestnes (H)
Medlem Alf Tore Sæstad (KrF)
Medlem Anette Hoås (V)
Varamedlemmer i rekkefølge
1. Varamedlem Tommy Bjellås (FrP)
2. Varamedlem Ruth Evy Berglyd (SP)
Brukerrepresentanter
Medlem Harald Røkenes
Medlem Liv Fredriksen
Medlem Siri Skaar Stornes
Varamedlemmer i rekkefølge
1. Varamedlem Siv Grure
2. Varamedlem Kolbjørn Rogstad
Ansattes representant
Medlem Kjetil Lycke Bodal
Vararepresentant
Varamedlem Ove Romslo
Politisk sekretariat
Sekretariatet har bl.a ansvaret for å yte service til kommunens folkevalgte, og har også sekretariatsfunksjonene for
kommunestyret, formannskapet, planteknisk utvalg, levekårsutvalget, administrasjonsutvalget, felles brukerutvalg og
særskilt klagenemnd.
Det er politisk sekretariat som har den praktiske oppgaven med oppsett av sakslister, utsendelse av saksdokumenter,
publisering, protokoll m.m. Utvalgslederen har imidlertid ansvaret for å godkjenne sakslisten før utsendelse.
Ønsker du kopi av saksdokumenter til noen av sakene i kommunestyret, formannskap eller noen av utvalgene, evt at
du har andre spørsmål angående politiske utvalg, kan du kontakte oss i sekretariatet. Du finner også saksdokumenter
til det enkelte møte på kommunens internettsider www.eigersund.kommune.no/politisk
Faglige spørsmål om enkelte saker bør rettes til den enkelte saksbehandler. Dersom du ikke vet hvem som er
saksbehandler, vil vi hjelpe deg frem til rette vedkommende.
Organisatorisk ligger politisk sekretariat i Seksjon interne tjenester i Sentraladministrasjonen. Seksjonen ledes av
informasjonssjefen.
Adresse / telefonnr. m.m.
Postadresse:
Politiske sekretariat, Eigersund kommune
Besøksadresse:
Postboks 580, 4379 Egersund
Rådhusets 4 etasje, Bøckmans gate 2, 4270 Egersund.
Telefaks: 51 46 80 97
Følg kommunen på Facebook: www.facebook.com/eigersund og Twitter: @EigersundK
Navn
Direkte telefon E-post
Sekretær for utvalg
Informasjonssjef
Leif E Broch
leif.broch@eigersund.kommune.no
51 46 80 23 /
Mob.:908 81 568
Kommunestyre, formannskap,
særskilt klagenemnd.
Politisk sekretær
Randi Haugstad
51 46 80 24
randi.haugstad@eigersund.kommune.no Planteknisk utvalg, felles
brukerutvalg, Eigersund næring og
Mob.:993 96 623
havn KF,
maalfrid.espeland@eigersund.kommune.no Trykking, publisering,
51 46 80 25
oppsett/oppfølging, samt
Mob.:901 33 107
kontaktperson for forfall til
kommunestyre og formannskap.
Hovedarbeidsmiljøutvalget
irene.randen@eigersund.kommune.no
Administrasjonsutvalget,
51 46 80 45
Levekårsutvalget, avlønning og
Mob.:489 98 285
økonomi.
Politisk sekretær
Målfrid Espeland
Politisk sekretær
Irene Randen
Kontrollutvalget
Fordi kontrollutvalget har en kontrollfunksjon av både administrasjonen og revisjonen, kan ikke politisk sekretariat ha
sekretariatsfunksjonen til kontrollutvalget. Kontrollutvalget har derfor sin sekretariatsfunksjon hos Deloitte Advokatfirma AS –
Stavanger.
Bjørn Martin Øvrebø
454 52 460
kontrollutvalget@eigersund.kommune.no
Side 115 av 115
Kontrollutvalget.