Nummer Svin 6 2012
fagblad for svineproduksjon // 47. årgang Nummer 6 // 2012 // GJØDSELREGLER GJENNOMGÅS S.29 // GRISEN BETYR MYE S.5/18 // DU KAN FÅ INSPEKSJON S.24 FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER s. 10 FLISPRISEN 15-DOBLET PÅ 30 ÅR s. 20 Alle unger hos purka le til s ds sial e r ilf oten t e kk kstp i an s ve k e a rk gen u P un Smågriskrybbe glidebeslag. Rustfritt stål. Enkel betjening. GiNuklosprayYoghurtfradag1. Små mengder gir store resultater. Startmed2dl.pr.kull/dagogøketterhvert. Etter3ukerblandesspegrisfôriyoghurten. Praktiskeresultaterhosnorskesvine produsenterhargittflerefraventeog 0,51kg.øktfravenningsvekt. Grisemor For mange unger i kullet? Mambo blander frisk melkeerstatning med en eller to timers mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger. Utviklet for Sprayfo spegrismelk. Ta varepåfleregrisungerbruk Mambo grisemor og Sprayfo spegrismelk. Spegrismelk Den optimale melkeerstatning. Bedrer fôropptaket og øker fravenningsvekt. •Sprayfoharmikrofettpartikler kapslet i protein. •Sprayfoerlettoppløselig. •Spegrismelkinneholder 50% skummetmelkpulver Nærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.no Restløs våtfôring til gris www.dialecta.no Ta del i suksessen med restløs fôring til gris! Sammen med BIG DUTCHMAN som er en av de ledende på området, skreddersyr vi løsninger for nettopp din besetning. Se også www.fjossystemer.no for våre løsninger til gris. Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf. 33 33 69 61 sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 bygg@fjossystemer.no svin 6/2012 2 MED FOKUS PÅ GRIS INNTIL VI GIR DEG NBYTTE! 80 000,- I IN Kvalitetsinnredning for norske forhold » » » » Ny, kraftigere plastplank GP-innredning kan også leveres med rustfrie stolper Ferdige elementer fra fabrikk. Rask montering Enkelt å kundetilpasse Datamix DM 6000 Restløs hos Det er kun u får d r e A-K maskin Markedets beste rist » Kan styre alle tekniske installasjoner i en moderne griseproduksjon » Oversiktelig og avansert PC-datastyring » Nøyaktig og sikker utforing » Enkel ombygging av eksisterende anlegg » Kan også brukes på andre fabrikat » » » » God gjødselgjennomgang Lang levetid Kan leveres med integrert gjødselluke Leveres på mål ! SKAMPANJE ING OPPGRADER radering fra DM 5000 oppg Kr 180 000,- Vi har gode erfaringer med Skiold Restløs fôring i Norge! Skiold skivemøller og utstyr for hjemmemaling » » » » » » Optimal struktur på fôret til alle dyregrupper Alltid ferskt fôr fra kontrollerbare råvarer Reduserte fôrkostnader Stor kapasitet Kan male kornet direkte til våtfôrtank / tørrmixer Kan styres automatisk fra fôringsanlegg, også mht valg av struktur på kornet (grovt til purker, fint til slaktegris) » Lang holdbarhetstid på alle slitedeler » Lavt strømforbruk » Leverer komplette systemer med mølle, renseri og skruer – alt styres av ditt Datamixanlegg deg? somt fonr n n ø l uksjon! g od in pr l n i di jemmema om økonomie Er h r en diskusjon Ta kontakt fo ER T DU TRENG E D R E R E V E ER L A-K MASKIN RODUKSJON P E IS R G IV T K FOR EN EFFE www.a-k.no 3 svin 6/2012 2012 inn h old – nr . 6 / 2 0 1 2 – 4 7 . årgang avl og semin Selger stadig flere drektige dyr..................................................................................................................................................... 10 Rekrutteringsstrategi............................................................................................................................................................................... 14 Avl for bedre livdyr.................................................................................................................................................................................... 16 Godkjente avlsbesetninger landsvin.......................................................................................................................................... 17 Genomisk seleksjon i høst.................................................................................................................................................................. 40 data Nå får du helseregistreringsrapport [ingris-tips]........................................................................................................... 44 Oversikt over livdyrsalg [ingris-tips].......................................................................................................................................... 45 Diverse Fortsatt behov for stor kornimport................................................................................................................................................ 6 Alle bekker små [styremedlemmets sak]................................................................................................................................. 6 Biogass – hva skjer? [tema gjødsel]........................................................................................................................................... 27 Ett tonn gjødsel er verdt 84 kroner (tema gjødsel)...................................................................................................... 28 Gjennomgang av regelverk [tema gjødsel]........................................................................................................................ 29 Fylkene bestemmer tilskudd [tema gjødsel]..................................................................................................................... 30 Utfordrer til Agromiljø [tema gjødsel].................................................................................................................................... 32 Fem nye Camadaanlegg i Trøndelag [tema gjødsel]................................................................................................. 34 Agromiljø har solgt 30 nye anlegg [tema gjødsel]...................................................................................................... 34 fôring og stel Rekordpriser på kraftfôrråvarer......................................................................................................................................................... 8 Flis – 15-doblet pris på 30 år............................................................................................................................................................ 20 Tilleggsfôring for økte avvenningsvekter.............................................................................................................................. 38 helse l Mattilsynet sjekker medisinbruk – hva kan du forvente?........................................................................................ 24 Nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot helsepersonell..................................................................................................... 25 Kjøttmarkedet Bra sommersalg tross været................................................................................................................................................................ 9 Klarer ikke å fylle tomrommet [kjøttmarkedet]............................................................................................................... 35 Salgsvekst for svin...................................................................................................................................................................................... 35 Leder Undervurdert kulturlandskapsarbeider [leder]................................................................................................................... 5 Ikke som julekvelden på kjerringa [leder]............................................................................................................................... 5 næringspolitikk Grisen har stor betydning................................................................................................................................................................... 18 Ønsker økt smågrisproduksjon....................................................................................................................................................... 26 Fornøyd lokalt................................................................................................................................................................................................ 26 Produsentreportasje Kan kjøre 700 grisunger i slengen............................................................................................................................................... 36 Økonomi Svinebønder frykter milliardtap........................................................................................................................................................ 8 Bedre for danske svinebønder i 2013......................................................................................................................................... 8 Forside: Valg av rekrutteringsstrategi er viktig for alle bruksbesetninger som skal produsere smågriser for salg eller egen oppfôring. Beate Didriksen i Vestfold selger livdyr. Hun erfarer at stadig flere etterspør drektige purker. [Foto: Tore Mælumsæter] fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: 62 51 01 00 e-post: svin@norsvin.no Produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: 906 48 563 e-post: tore.m@norsvin.no Pris: kr 610,– for medlemmer kr 710,– for ikke-medlemmer kr 355,– for studenter/elever Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: 905 77 560 e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: 995 18 760 e-post: arne-henrik@oae-as.no Antall nr. per år: 9 tidsskrifter Bankgirokonto: 1800.05.51011 • Husk å melde adresseforandring! • Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. • Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. • Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Adm. direktør Olav Eik-Nes 62 57 71 60 / 951 09 167 organisasjonssjef Asbjørn Schjerve 62 58 25 58 / 911 25 593 Informasjonssjef Wenche Helseth 62 35 54 57 / 950 82 542 Overveterinær Peer Ola Hofmo 62 52 35 85 / 917 48 833 Avlssjef Bjarne Holm 922 37 155 Ansv. redaktør Tore Mælumsæter 62 53 53 00 / 906 48 563 In-Griskonsulent Solveig Kongsrud 32 78 62 60 / 977 07 618 In-Griskonsulent Dyre Johan Haug 62 58 21 49 / 977 51 725 Fag- og seminsjef Målfrid Narum 62 58 04 33 / 909 14 566 Vakttelefon distribusjon: 908 52 120 Betjent: man – fre 08:00 – 16:00 (15:30) lør – søn 08:00 – 12:00 leder vi mener: «Nesten en tredjedel av kornarealet går med til å produsere norsk svinekjøtt» tore mælumsæter Ansvarlig redaktør Undervurdert kulturlandskapsarbeider En gris er ikke bare en gris. Mange er ikke klar over hvor store verdier norske griser skaper, og da tenker vi ikke bare på mat, økonomi og arbeidsplasser, men også på hvordan kulturlandskapet i Norge ser ut. Vi har tidligere skrevet at det nå, for første gang i landets historie, produseres mer fjørfe- enn storfekjøtt i Norge. Men den klart største kjøttprodusenten er fortsatt grisen, som lager minst like mye kjøtt som storfe og sau til sammen. I fjor sto grisene for 40 prosent av alt husdyrslakt som ble gjort i Norge. Dette representerer en voldsom lokal verdiskapning. Hvis vi regner 25 kroner per kilo svinekjøtt, omsettes det svinekjøtt for over tre milliarder kroner bare i den første del av verdikjeden. Hva betyr ikke dette for den enkelte gard og det enkelte lokalsamfunn ? Vi snakker om verdier som i veldig stor grad pløyes direkte tilbake i nærmiljøer og lokalsamfunn. Selv om svineprodusentene er få i antall, er de ofte blant de aller største i landbruksfamilien når det kommer til lokal verdiskapning. Men dette er bare førstehåndsverdier. Oppå dette kan vilegge til nye milliardbeløp når det kommer til verdiskapningen i kjøtt- og næringsmiddelindustrien, landets tyngste fastlandsindustri. Grisen er, med sine jevne tilførsler gjennom hele året, bunnplanken i svært mange slakterier og foredlingsbedrifter. Men det er også en annen viktig side ved grisen som mange ikke tenker over, i hvert fall folk utenfor næringen. Den norske grisen er avlet for å bli flink til å utnytte norske korn, og er ikke like avhengig av importerte karbohydrater som en del andre kjøtt- og mjølkeproduserende dyr. Omsatt i praksis betyr dette at nesten en tredjedel av Norges samlete kornareal går med til å produsere det norske svinekjøttet. Derfor er det ingen tilsnikelse å si at grisen er en betydelig kulturlandskapsarbeider også. Norske griser står ansvarlige for nærmere en million dekar av det kulturlandskapet vi har rundt oss. Dette illustrerer på en god måte sammenhengene i norsk landbruk. Det er ikke motsetningsforhold, men avhengighetsforhold som beskriver virkelig heten. Planteprodusenter og husdyrprodusenter er gjensidig avhengige av hverandre. Det er en kjede av verdier som skapes i norsk landbruk, og grisen har viktige ledd i den. 5 svin 6/2012 Ikke som julekvelden på kjerringa Fra september og utover vil Mattilsynet banke på døra hos mange svineprodusenter. Blant annet skal medisinbruken i norske grisehus gås nærmere etter i sømmene. Det bør være uproblematisk for alle parter, og vi håper at resultatet blir konstruktivt og lærerikt for alle. Utfordringen bør løses på en måte som er profesjonelle yrkesutøvere verdig. Mattilsynet beskrev selv bakgrunnen for tilsynsprosjektet i Svin nr. 4 i år. I dagens blad beskriver vi hva som skal skje mer konkret, og hvordan du som svineprodusent kan forberede deg best mulig. Det er særlig ett punkt her som alle bør merke seg. Pass på at det gjennomføres et oppsummeringsmøte før inspektøren forlater garden. Her skal produsenten presenteres for inspektørens funn. Det kan veldig fort hende at inspektøren har misforstått produsentens beskrivelser av rutiner og praksis. Og det kan veldig fort hende at svineprodusenten har misforstått intensjonen i inspektørens spørsmål. Det er i begge parters interesse at virkelighetsforståelsen er mest mulig lik når tilsynet avsluttes. Derfor bør alle misforståelser og uklarheter utdypes før inspektøren forlater gården. Hvis ikke risikerer produsenten at det daler ned en tilsynsrapport i postkassa som produsenten opplever som feil eller uriktig på viktige punkter. Rapporten bør ikke komme som julekvelden på kjerringa. Det er i alle parters interesse at så ikke skjer. di v erse Fortsatt behov for stor kornimport En våt og kjølig sommer gjør at behovet for kornimport er nesten like stort som importrekorden i siste sesong. Det viser høstens første prognose fra Norske Felleskjøp. Prognosen fra markedsregulator viser også en raskere nedgang i kornarealet enn tidligere. Siste tiår har kornarealet krympet med 29 000 dekar i året. Norske Felleskjøp regner med at arealnedgangen er så stor som 40 000 dekar siden i fjor. På grunn av den våte høsten i fjor er det nesten ikke sådd høsthvete og rug. Havrearealet er redusert, og det er i år sådd bygg på godt over halvparten av arealet. Årets avling er forventet å bli 373 kg pr dekar. Dette er basert på prognoser fra Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk. I fjor var avlinga nede i 349 kg pr dekar, og gjennomsnittet de siste ti årene er 392 kg. Uten høsthvete vil det trolig bli senere tresking i år og risiko for redusert andel matkorn. Totalavlingen er beregnet til å bli så vidt over en million tonn. Den var til sammenligning over 1,3 mill tonn i 2004 og 2008. Produksjonen av norsk matmel er forutsatt å gå ned noe som tidlige- re år, og forbruket av kraftfôr er prognosert til å bli på nivå med siste sesong. Norske Felleskjøp har beregnet at det vil være behov for import av 166 300 tonn matkorn og 444 800 tonn korn til kraftfôr i sesongen 2012 – 2013. Totalimporten siste sesong var 686 000 tonn. SPENNENDE: Prognosene for årets kornhøst er ikke de beste på grunn av alt regnet. Spenningsmomentet knytter seg både til mengde og kvalitet. styremedlemmets sak Alle bekker små Her om dagen satt vi rundt kjøkkenbordet sammen med avlskonsulenten. Målerunden i fjøset var akkurat avsluttet, og det var greit med en kaffepause. Som vanlig gikk diskusjonen livlig. På disse møtene sitter ordene løst, både gleder og frustrasjoner over daglige utfordringer får fritt spillerom. «Nå har avlsverdiene våre gått rett til bunns. Også akkurat nå som vi hadde så fin utvikling i riktig retning». «Spenekvaliteten er mye bedre i denne pulja. Er tendensen slik i andre besetninger også?» «Bra vi satser sterkere på produksjons egenskaper, ser ut som vi vil trenger det». «Er urolig for kraftforprisen». «Blir spennende med uttak av vevsprøver. Hvordan vil det fungere tro ?» Det er bare å henge med i svingene og tilpasse seg nye avlsmål, nye registreringer og krav om forbedringer. Men det er jo det som gjør arbeidet spennende også. Rundt om i landet har vi mange engasjerte avlere som virkelig brenner for jobben de gjør. Sammen med den gode jobben som gjøres på avlsavdelinga og av forskerne, har vi en årlig effektivisering som er unik. Men lykkes vi å få denne avlsframgangen hurtig og effektivt ut til alle landets bruksbesetninger? Det er jo her vi virkelig skal ta ut de økonomiske marginene av arbeidet som gjøres. Jeg tror løsningen ligger i en vel fungerende avslpyramide. Men dessverre er det er stor variasjon rundt om i landet hvordan dette fungerer. Nå må hele næringa virkelig samarbeide for å få dette på plass. Vi legger ned store ressurser i avlsarbeidet, da må vi også utnytte de fordelene som dette gir oss. Aud Jorun Landrø Styremedlem Norsvin s v in 6 / 2 0 1 2 6 WEDA - kanskje det eneste restfôringsanlegget som er aktuelt for deg? Alltid ferskt ferskt fôr fôr gir gir bedre bedre appetitt appetitt og og dyrehelse. dyrehelse. •• Alltid • Selvvaskende anlegg holder bakteriene borte. • Selvvaskende anlegg holder bakteriene borte. Rask fôrblanding, fôrblanding, rask rask utfôring utfôring og og unik unik hygieneløsning hygieneløsning •• Rask ii anlegget anlegget sikrer sikrer at at næringsstoffene næringsstoffene ii fôret fôret ikke ikke brytes brytes ned. ned. • WEDA gir økt trivsel og lønnsomhet. • WEDA gir økt trivsel og lønnsomhet. WEDA fôringssystemer fôringssystemer er er kjent kjent for for kvalitet kvalitet WEDA Driftssikkerhet og og meget meget lang lang levetid levetid •• Driftssikkerhet • Hurtig transport av store fôrmengder over lange avstander • Hurtig transport av store fôrmengder over lange avstander Anlegget vasker vasker seg seg selv selv med med såpe såpe og og desinfeksjonsvæske desinfeksjonsvæske •• Anlegget Både dyr dyr og og arbeidsfolk arbeidsfolk trives trives langt langt bedre bedre med med et et fôringssystem fôringssystem Både som holder hva det lover. Og det lønner seg fra første dag. dag. som holder hva det lover. Og det lønner seg fra første Vi har har referanser referanser som som har har brukt brukt WEDA-anlegg WEDA-anlegg Vi 20 år år med med non-stop non-stop fôring. fôring. Prøv et fôringssystem i i 20 Prøv et fôringssystem fra WEDA du også! fra WEDA du også! BYGG & MONTASJE AS BYGG & MONTASJE AS 2012 7 s v in 6 / 2 0 1 2 ROALD KVERME ROALD KVERME Daglig leder Daglig leder Daglig leder Daglig leder P.B 285 285 –- 4349 4349Bryne Bryne P.B 285 4349 Bryne 4349 Bryne Tlf:285 901–-05 05 132 901 132 Tlf: 901roald@rkbygg.no 05 132 132 901 05 Epost: Epost: roald@rkbygg.no www.rkbygg.no www.rkbygg.no Ventilasjon Ventilasjon Innredning Innredning Wedafôringsanlegg fôringsanlegg Weda D i v erse Svinebønder frykter milliardtap 125 000 FK-griser i slaktekontroll I forrige nummer av Svin fortalte vi at Felleskjøpet Agri har cirka 30 000 griser med i sin slaktegriskontroll. Vi har blitt gjort oppmerksom på at Felleskjøpet Rogaland Agder også har cirka 95 000 slaktegriser i samme database. Sammenlagt hadde derfor Felleskjøpet cirka 125 000 kontrollerte slaktegriser med i sin kontroll for 2011, alle med fôrregistrering. Høye fôrpriser hos danske svineprodusenter kan bety milliardtap. Flere slaktegrisprodusenter vurderer å stenge ned produksjonen. I følge Landbrugsavisen var forventningene for to måneder siden at den beste fjerdedelen av produsentene ville tjene 68 kroner per slaktegris i år. Til Jyllandsposten sier formannen i Landsforeningen for danske svine produsenter, Henrik Mortensen, at de pengene nå er helt borte. Omkost ningene per slaktegris har i følge ham steget med 200 kroner. På årsbasis betyr en slik kostnads økning drøyt fire milliarder danske kroner for hele bransjen. Mortensen sier at dette har smadret produsentenes budsjetter så sterkt at noen produsenter vil slakte ned besetningen og stenge dørene. De har rett og slett ikke råd til det dyre fôret. Verst er naturligvis situasjonen for svineprodusenter som selv ikke har kornproduksjon av betydning. Enda bedre for danske svinebønder i 2013 De økonomiske resultatene for svineprodusentene ser positive ut for resten av 2012, og enda bedre ut for 2013. En ny prognose for 2012 fra Videncenter for Svineproduktion viser et resultat på gjennomsnittlig tre danske kroner per slaktegris. Men noen får enda bedre tall. De 25 prosent beste besetningene kan regne med å få 68 kroner slaktegrisen. Stigende avregningspris og etterbetaling til bøndene er forklaringen på dette. Stigende priser i EU og god utvikling i eksportmarkedene er drivkreftene bak økningen i avregningsprisen. Svakt fallende svineproduksjon i EU skaper også forventninger om økte priser. DYRT: For noen danske produsenter, dette er fra en tilfeldig valgt dansk besetning på Jylland, er fôrprisene så høye og tøffe at de smadrer bondens budsjett. Men kornprisene jobber i gal retning. Økonomien i svineproduksjonen påvirkes minst hos de som har høy egenfor syningsgrad av korn. Motsatt påvirkes den mest hos de som har lav kornforsyningsandel. I gjennomsnitt har danske svineprodusenter en selvforsyningsgrad av korn på 60 prosent. Langvarig tørke i USA, den verste siden 1956, og dårlige avlingsutsikter i Svartehavsregionen sendte juliprisene på flere korn- og kraftfôrråvarer i været. Rekordpriser på kraftfôrråvarer Det er særlig prisene på mais og soya som øker, men også hvetemarkedet ser effekten av dårlig vær. I Norge har lange perioder med vått vær skapt bekymring for kornavlinga i mange områder. Etter den voldsomme tørkeperioden i USA nådde prisene på mais og soya i juli rekordhøye nivåer, på høyde med toppåret 2007/2008. Tørken er den verste siden 1956, og har så langt gjort skade på nærmere 70 prosent av den amerikanske maisavlinga. Også store deler av soyaåkrene er rammet, men håpet er at nedbør i perioden fremover kan bedre forholdene for denne veksten. 444 s v in 6 / 2 0 1 2 8 di v erse Rema 1000 eneeier i Norsk Kylling Rema Industrier har blitt eneeier av Norsk Kylling AS etter å ha kjøpt 16 prosent av aksjene som hørte til Staur Invest AS. I SKUDDET: Salget av spareribs har vist imponerende økning, selv om totalsalget av svinekjøtt ikke imponerer like mye. (Foto: Matprat) Bra sommersalg tross været På tross av skuffende sommervær har det gått unna med grillvarer fra Gilde og Prior. Spesielt kalkun og spareribs er populært å putte på grillen. Salget av spareribs hadde ved inngangen til august økt med imponerende 80 prosent, og salget av kalkun med 25 prosent. Noe av det mest overraskende denne sommeren er at grillpølser har hatt en vekst på hele 10 prosent og wienerpølser har hatt en vekst på 6 prosent. – Disse tallene viser oss at nordmenn har fått mer internasjonale grillvaner, og at vi heller ikke lar oss stoppe av litt dårlig vær, sier informasjonssjef Eli Strand i Nortura, morselskapet til Gilde og Prior. Sommeren har ikke akkurat invitert til grilling i år, likevel har Nortura opplevd en markert salgsøkning på tradisjonelle grillprodukter som grillpølser, sommerkoteletter og spareribs. – Mange har nok skaffet seg en gassgrill som de fyrer opp ute på terrassen, mens de nyter den ferdige maten inne. I tillegg har vi de siste sesongene fokusert på å utvikle produkter som like gjerne kan tilberedes i stekeovnen. Vi er helt avhengige av å skape fleksible løsninger med det sommerværet vi har her til lands, sier Eli Strand. Påvirker vårt marked Den internasjonale prissituasjonen påvirker også det norske markedet. Som følge av de høye verdensmarkedsprisene settes både prisutjevningsbeløp og toll for flere proteinvarer ned, og mange kraftfôrråvarer kan nå importeres tollfritt til Norge. Dette betyr at ytterligere prisstigning i verdens markedet ikke vil kunne utjevnes av tollnedsettelser, og dermed kan føre til økte kostnader for norsk kraftfôr industri. 9 s v in 6 / 2 0 1 2 Etter en elendig 2011/2012-sesong, hvor hele 85 prosent av hveten gikk til fôr, har mange håpet på bedre norsk avling i det nye kornåret. Situasjonen er imidlertid varierende rundt om i landet. Sen våronn kombinert med en svært våt sommer har allerede gjort skade på avlinger i flere områder. En håper likevel at godt vær fremover kan gi et bedre kornår enn i fjor. Norsk Kylling har i mange år samarbeidet med Rema 1000. Kyllingbedriften på Støren har mange lokale arbeidsplasser. Over 200 er ansatt i selskapet, og om setningen ventes å passere en milliard kroner i år. Det var den 28. november at Nortura signerte en avtale med Norsk Kylling om leveranser til Norsk Kylling fra sine produsenter i Trøndelag. I tillegg ble det inngått en leieslaktavtale, som betyr at Norsk Kyllings produsenter på Østlandet skal levere til Nortura Elverum. Økte kjøttpriser i Finland Tall fra det finske landbruksdepartementet viser at 2012 har startet godt for landets kjøttprodusenter. Storfe- og svinekjøttprisene har økt henholdsvis 10 og 9 prosent sammenlignet med samme tidsrom i fjor. Kylling har økt med 11 prosent, mens sauekjøtt har falt med 17 prosent. Men kjøtteksporten går ikke så bra. Eksporten av storfekjøtt har nesten stoppet opp med et fall på 78 prosent, og svinekjøtteksporten har gått ned med en tredjedel. Siste sjanse til å bli løsdriftsklar 1. januar 2013 er siste frist for å iverksette løsdrift for drektige purker i drektighetsavdelingen, rapporterer EU-landet Danmark. En bekreftelse av at forutsetningene for løsdrift er i orden må til for å bli klar. Det må også til for å unngå risiko for politianmeldelse og trekk i EU-støtten. avl OG Semin UKLAR: Skjebnen er uklar for disse to grisungene som Beate og Lars Didriksen viser fram her. Men kanskje blir de solgt som livdyr. [foto: Tore Mælumsæter] Selger stadig flere drektige dyr Stadig flere bruksbesetninger setter bort reproduksjons jobben. To livdyrselgere som har tilpasset seg denne utviklingen er Beate og Lars Didriksen. De selger nå klart flere drektige enn ubedekte rekrutteringspurker. Og de må åpenbart gjøre jobben sin ganske godt. For de har ikke hatt problemer med å få solgt det de produserer av livdyr så langt. Men så bruker også Beate veldig mye tid på salgs arbeidet. Hvis det er en stille periode for eksempel i juli, så sender hun ut en SMS om at hun har ledige dyr slik og sånn. Som regel går det ikke lang tid før «restdyra» er blåst bort. Tore Mælumsæter Stokke, Vestfold – Ja, det har vært en klar dreining mot økt etterspørsel av drektige purker i stedet for ubedekte rekrutterings purker. I hvert fall har vi opplevd det i salgsområdet vårt, sier Beate Didriksen. Hun og mannen Lars driver en av de største formeringsbesetningene i Nortura-systemet, med et årlig livdyrsalg på 7 – 800 dyr. De fleste er bedekte, men det selges også bedekningsklare ungpurker og småpurker. ETTERSPURT: Drektige purker klare for grising, slike som denne, blir stadig mer etterspurt i livdyrmarkedet. svin 6/2012 10 avl OG Semin LIKER: Syrnet høy er snadder for purker som går på våtfôring. FÅR RØRT SEG: Etter avvenning går grisene på talle før matmor sorterer og avgjør om det enkelte dyr skal til «salgsavdelingen» eller ikke. KLAR: Her må det insemineres i kveld. KREVENDE: Brunstkontroll og inseminasjon til rett tid slik at det stemmer med bestillingene krever mye av Beates logistiske evner. PLASS: Å ha rolige og pene livdyr for salg krever romslighet også rent fysisk. En må tåle å se at ikke alle binger er like godt plassmessig utnyttet. Først og fremst dreier det seg om å tilpasse seg kundenes behov. Noen skal ha tre drektige på en dato, noen skal ha fire på en annen og så videre. Det er litt av et puslespill som skal legges før alle brikkene faller på plass. Kundenes behov er styrende lenge før insemineringstidspunktet. En må sørge for at nok purker har hatt brunst til rett tid på forhånd. Det krever både kunnskap, arbeid og tid (de henter sædpakker nesten hver dag). I tillegg kreves det romslig med bingeplass for å kunne levere pene dyr som har fått gå stille og rolig fram i drektigheten uten unødvendig slåssing og knuffing. De må tåle å se at det bare går tre-fire purker i en binge hvor det lett kunne vært mange, mange flere. Sterkere spesialisering Didriksen driver altså formeringsbesetning på Vahr gård i Stokke i Vest11 s v in in 6/2012 a v l O G S emin – Nei, jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt slik, men det har skjedd en klar dreining i hvert fall i våre områder. Kanskje er det flere bruksbesetninger som har mer å tenke på enn grisen, kanskje jobber noen utenfor bruket også. Da er det lett å gå glipp av purker som er i brunst. Det blir stadig sterkere spesialisering også i svine produksjonen. Purkeringene er jo et eksempel på det samme, sier Beate Didriksen. – Hva er et godt livdyr for deg ? SAMLET: Nesten hele familien samlet. Fra venstre Lars, Didrik (13), Nora (4) 0g Beate. Synne (16) var ikke til stede. fold, omtrent midt mellom Tønsberg og Sandefjord. De begynte for alvor å selge drektige purker til Nøffen purkering, og etter det har denne produksjonen utviklet seg. Hovedmarkedet for livdyrsalg er hele Vestfold og Østfold, samt deler av Akershus, Telemark og Buskerud. Noe over halv- – Det er ei purke som står godt på bena sine, har fine spener, er våken og kvikk og eter godt. Våkne dyr er ofte vant til folk, og er lette å flytte på. Vi har bygd den nye salgsavdelingen slik at vi må inn i bingene hver dag. Det skal være lettvint å følge med dyra, se brunst osv. Å levere riktig krever god oversikt over alle dyra hele veien, sier Beate. parten av dyra transporterer de sjøl i hestehengeren sin, mens Nortura står for resten. – Hvordan er kundene fornøyd ? – Hvorfor tror du at stadig flere vil ha drektige purker ? Det var ikke slik for en del år tilbake ? – Det er egentlig få klager. Jeg er åpen på at de skal si i fra hvis det er noe, så tar vi det der og da. Vi vil jo gjerne ha gjensalg. Men kundene er som folk flest, de er forskjellige. Noen ETAPPEVIS: Etappevis utbygging og ombygging, men husene henger sammen og dyreflyten går fra fødeavdelingen til venstre, gjennom talleavdelingen og ned til «salgs avdelingen». Drifta i korte trekk // Det er sju ukers puljedrift på landsvinpurkene. Men døtrene deres, LY-purkene som bedekkes for salg, bedekkes kontinuerlig til kundene. // Det er ca. 36 landsvinpurker i hver pulje. // Gule øremerker er individmerker som gis til kull av landsvin mor og yorkshire far, der hunnene blir de purkene som selges som livdyr enten bedekte eller ubedekte. Hannene i disse kullene selges som 30 kilos smågriser til slaktegrisprodusent. // Grønne øremerker er norocgrisekull med LY mor og (etter hvert) bare duroc edelsæd. Disse selges, både hunner og hanner, som 30 kilos smågriser til slaktegrisprodusent. Dette er kull av mødre som egentlig skulle vært solgt, men som Beate av en eller annen grunn har måttet beholde selv og la dem grise hos seg. Som regel er disse mødrene det hun kaller B-vare, ikke salgbare, halte, små, skadet eller med en eller annen feil. Disse purkene kommer ofte utenom puljesystemet til Didriksen. s v in 6 / 2 0 1 2 12 a v l O G S emin klager hvis de ikke får nok grisunger, men Nortura har en garanti som sier at det i gjennomsnitt skal være minst 10,5 fostre per drektig purke ved kjøp av flere enn fem. – Hva er de største utfordringene ved livdyrsalg ? – Å gi kundene det de vil ha til rett tid. Det gnager ofte på meg, fordi vi har mange kunder og mange bestillinger. Av og til kan jeg føle at det er noe som skurrer, så jeg bruker all energi på å skaffe dyr som forventet til den enkelte kunde. Men ofte må jeg klø meg i hodet for å finne ut hvordan jeg skal skaffe ti drektige purker så nært leveringstidspunktet som ønsket. Jeg bruker mye tid i telefonen og på å holde kontakt med kundene. For eksempel blir jeg veldig glad når jeg får en tekstmelding om at «nå avvenner vi». Da vet jeg hva som er i gjære. Kommunikasjon er viktig begge veier. Vi har veldig mange flinke kunder som får kjempegode resul tater. Det gjelder både store og små. Det er jo litt moro, først og fremst for kundene selvsagt, men også for oss som leverer livdyr og Raymond Himberg som leverer avlsdyr til oss igjen. Vi har et veldig godt samarbeid, og det er viktig og inspirerende. Selger alt I porteføljen er det 20 – 25 ganske faste kunder. I tillegg er det et tjue talls kunder som har kjøpt livdyr i større eller mindre omfang. De fleste er som sagt på sørøstlandet, men de har sågar levert livdyr helt til Vega i Nordland. Noen kjøper to ganger i året, andre kjøper fast for eksempel hver sjuende uke, mens atter andre omsettes gjennom spotmarkedet. Didriksen har mange faste avtaler, men som regel er de av muntlig art. Faste kunder sender gjerne driftsplanen for hele året, og dermed er bestillingene i grove trekk gjort, selv om mindre justeringer naturligvis kan gjøres underveis. For to år siden hadde Beate «sommersalg» på purker, men det blir nok med den ene gangen. Bra ben I en spørreundersøkelse om kundenes tilfredshet med LY purka i 2010 kom 13 s v in 6 / 2 0 1 2 STARTET BALLET: Far Harald startet med gris på hjemgården Vahr. Her koser han seg med sønnen Lars i strandhuset på Bogen. APPETITT: Ikke noe å si på appetitten til disse avvente smågrisene. benkvaliteten dårligst ut når livdyr kjøperne skulle vurdere ulike eksteriøregenskaper. Om dette sier Beate svært bestemt; – Dette var helt riktig i 2010, men det er helt feil i 2012. Nå ser vi veldig lite benproblemer. Hvis det er noe, holder jeg dem igjen, men til og med de går igjennom med fine kull. Jeg har veldig lite utsjalting på grunn av svak benkvalitet. Nå er det mye bedre, mjuke og katteaktige bevegelser på både landsvin- og hybridpurker. – Og hva er den største utfordringen i dag etter de tilbakemeldingene dere får ? – Det må være å få lavere tap i fødeavdelingene og purker som er sultne nok. De fleste er fornøyd med kullstørrelsen. Men det er viktig at purkene kommer seg fort og eter godt etter grising. Da melker de bra også. Mange taper seg for mye i dieperioden, enten det gjelder hybrid eller landsvin. Vi krever som kjent ganske mye av dem i dagens produksjon, sier Beate og Lars Didriksen. a v l og semin Rekrutteringsstrategi Det ser ut til å være en økende interesse rundt egenrekruttering i Norge. Erfaring viser at rundt 80 prosent av besetningene som satser på egen rekruttering ikke lykkes. Magnus Haandlykken avlsleder utland, Norsvin Janne Seilen avlsleder felttest, Norsvin For noen kan egenrekruttering være en god løsning, men det er krevende å oppnå vellykket egenrekruttering og gode resultater. Hovedmålet er å skape et godt avlsmessig grunnlag for produksjonsbesetningen. Innkjøpsrekruttering Vil en ha tilgang til den siste avlsfremgangen og det beste avlsmaterialet er innkjøpsrekruttering fra formerings besetning den beste løsningen. En bruksbesetning som rekrutterer ved innkjøp har ofte fast avtale med én formeringsbesetning. Fordelene med fast avtale er mange. En får stabil tilgang til purker og god kontakt med selgeren. Stadig flere selgere (formeringsbesetninger) er proffe kundebehandlere. Mange får samarbeidet mellom kjøper og selger til å fungere svært godt. Innkjøpsrekruttering er plassbesparende i grisehuset i forhold til egenrekruttering, en får dyr av ønsket kategori og alder til riktig pris, og bruksbesetningen kan ha fullt fokus på andre viktige deler av drifta og utnytte alle plassene til de mest produktive LY-purkene Hybridavl i formerings besetninger Formeringsbesetningene driver hybridavl med produksjon av LY-purker (landsvin x yorkshire) der en i størst grad vektlegger morsegenskaper (melkeevne, kullstørrelse, holdbarhet osv.). To raser krysses sammen for å utnytte krysningsfrodigheten (heterosis) som medfører bedre livskraft, pro- duksjon og fruktbarhet hos avkommet. Etter salg til en bruksbesetning krysses disse så med en råne der produksjons-, kjøtt og slaktekvalitetsegenskaper er vektlagt. Duroc (LD fases nå ut som farrase), landsvin eller hampshire benyttes som far. Kjøp av livdyr fra godkjente avlsbesetninger Innkjøp av livdyr bør gjøres fra godkjente formeringsbesetninger. Avlsbesetninger er underlagt strenge krav til helse, hygiene og dokumentasjon nettopp fordi det skal være en kvalitetssikring for livdyrkjøperen. Kjøp av livdyr fra godkjente livdyrformidlere er en effektiv og trygg rekrutterings strategi. Målet med avls- og helse pyramiden er å gi bonden best mulig økonomi i sin produksjon. Dette gjennom å skape stor avlsframgang i foredling og formeringsbesetningene og effektivt distribuere denne ut til bruksbesetningene. Besetningene som kjøper livdyr fra godkjente avlsbesetninger skal oppnå de beste resultatene. Fordeling av ansvar Dersom du kjøper livdyr fra en ikke godkjent livdyrselgende besetning er det en økt helsemessig risiko, fordi det er ingen organisert overvåkning av helsestatus i slike besetninger. Ved eventuelle utbrudd av sykdom i besetningen er det ulikt hvorvidt forsikringsselskap dekker tap ved kjøp av livdyr fra ikke godkjente besetninger. Gjennom trekantavtalen som er tegna mellom formeringsbesetning, slakteri og Norsvin plikter avtalepar tene seg til: // regelmessige besetningsgjennomganger med godkjent veterinær (se artikkel om helsekontroll i avlsbesetninger). // dokumentasjon av drift i Ingris. // enhver tid å ha purker med høyest mulig avlskvalitet i henhold til krav i «Regelverk for avlsarbeid i for meringsbesetninger» // innkjøpsrekruttering fra én foredlingsbesetning. // faglig oppfølging gjennom råd giving, kurs og møter. Salgsvilkår og kvalitetsgaranti på livpurker Slakteriene har ulike salgsvilkår og kvalitetsgaranti ved kjøp av livpurker. Det er viktig at både kjøper og selger er informert om vilkårene for handelen på forhånd. Eventuelle reklamasjoner blir ofte håndtert direkte mellom kjøper og selger, men dersom det oppstår tvilstilfeller har slakteriene klare retningslinjer for å handtere slike saker. Utfordringer rundt innkjøpsrekruttering // Innkjøpsrekrutterende besetninger bør sørge for å kjøpe inn nok rekrutteringsdyr. Tilgangen på suppleringsdyr er som regel liten. // God kommunikasjon mellom selger og kjøper er avgjørende. Det vil alltid oppstå situasjoner som krever diskusjon og fleksibilitet fra begge parter. // Det kan være betydelige avstander mellom bruksbesetning og aktuelle formeringsbesetninger. Mange kan ikke velge mellom flere formeringsbesetninger på grunn av avstand. Egenrekruttering Egenrekruttering kan i et langstrakt land med stor spredning på besetningene være et bra alternativ til innkjøpsrekruttering. Helsemessig kan det være en fordel med egenrekruttering. Lukket besetning reduserer risikoen for overføring av sykdommer. Egen rekruttering krever likevel mye plass, nøye planlegging og god oversikt i besetningen. Kjernestørrelse er en essensiell faktor for å oppnå god økonomi i slike besetninger. Kjernen bør være så liten som mulig, men stor nok til at en har god tilgang på gode rekruttpurker. Dette er ofte utfordrende under norske forhold med små enheter. Renavlskjerne i bruks besetninger Egenrekrutterende besetninger har en kjerne med landsvinpurker der de beste brukes til å produsere renrasekull med en avlssædråne som far, svin 6/2012 14 a v l og semin mens de resterende purkene brukes til produksjon av LY-purker. LY-purkene kjøres som en egen produksjonsenhet (smågris eller kombinertproduksjon) og blir bedekt med en farlinjeråne. Landsvinpurkene unggrismåles ikke (som landsvinpurker i foredlingsbesetninger). Under danske forhold får landsvinpurkene avlsverdier på grunnlag av slektningers prestasjoner. Gjennomsnittlig avlsverdinivå for krysningskull (gjennomsnitt av mors og fars avlsverdi med en korreksjon for kullstørrelse) og tradisjonell avlsverdi på avlsdyr er ikke direkte sammenlign bare med hverandre. Ved egenrekruttering i godkjente formeringsbesetninger stiller Norsvin krav om minimum 30 prosent renavlskull i besetningen. Ved egenrekruttering hos bruksbesetninger med egen landsvinkjerne er det vanskelig å opp- UTFORDRENDE: Egenrekruttering kan være utfordrende under norske forhold med små enheter. [foto: Tore Mælumsæter] 15 svin 6/2012 nå samme totale genetiske nivå i besetningen som i formeringsbesetninger, fordi renrasepurkene er i begrenset antall i en kjernebesetning og derfor er rånene som benyttes for å lage nye renrasekull få. Sikk-sakk-metoden Besetninger som driver sikk-sakk skifter på å krysse inn to raser annenhver generasjon på purkesiden. Utgangspunktet er LY-purker som krysses med en landsvinråne. Dette gir en LYLLpurke som bedekkes med en york shireråne osv. De beste purkene benyttes for produksjon av nye purkeemner, mens de resterende bedekkes for produksjon av slaktegris. Slaktegrisprodusenter som kjøper livdyr fra besetninger med egenrekruttering med sikk-sakk vil få stor variasjon på slaktegrisen både med tanke på kjøttprosent, tilvekst og generell appetitt. Utfordringer rundt egenrekruttering // Egenrekruttering er plasskrevende i forhold til innkjøpsrekruttering. // Egenrekruttering krever at en har svært god oversikt i besetningen og håndterer riktig bruk av Ingris. // Ved nyetablering eller utvidelse av en besetning blir seleksjonsintensiteten på purkene lav. Det vil si at en selekterer purker av ulik kvalitet for å få mange nok. Det tar lang tid å reetablere avlsmessig kvalitet under slike forhold. // I små besetninger er det vanskelig å begrense kjernestørrelsen og samtidig ha tilstrekkelig tilgang på rekruttpurker. Egenrekruttering kan konkurrere med innkjøp av ungpurker hvis kjernestørrelsen holdes på ca. 10 –12 % av besetningsstørrelsen. Er dette gjennomførbart i besetningen? (I Danmark frarådes egenrekruttering med kjernestyring i besetninger under 350 purker) // Erfaringer fra Danmark viser at kostnadene per produsert rekruttpurke stiger kraftig med økende kjernestørrelse, for eksempel øker prisen per egenprodusert rekruttpurke med ca. 10 prosent når kjernestørrelsen økes fra 10 til 15 prosent av besetningsstørrelsen. // Mange konvensjonelle besetninger har kjernestørrelse på 15 prosent, noe som betyr at det økonomiske utbyttet begynner å avta. Dette skyldes blant annet tap av krysningsfrodighet på grunn av renrasepurker, lavere utnyttelse av grise huset, i tillegg til ekstra utgifter på avlssæd. // Hvor god er man til å følge opp rånebruk og KS? Hvilke forutsetninger har man for å organisere sikksakk-metoden? // Egenrekrutterende besetninger bør ha stor nok kapasitet i fjøset til at L og LY-purkene kan oppstalles hver for seg, for å unngå at L-purkene taper i konkurransen med mer robuste LY-purker. // Sikk-sakk-metoden vil gi ujevn kvalitet på slaktegrisen. Det er i tillegg vanskelig å skille arv og miljø dersom det oppstår utfordringer i besetningen. a v l O G S emin Avl for et bedre livdyr Effektivisering av produksjonen er fremdeles essensielt i avlsarbeidet, men funksjonalitet og kvalitet blir stadig viktigere. Avlsarbeidet drives for å sikre den norske svineprodusenten økt konkurransekraft. Janne Seilen avlsleder felttest Norsvin ninger. Begge egenskapene er viktige for et godt livdyr og er nylig inkludert i avlsmålet. Skuldersår viser stor genetisk sammenheng med hold. I fremtiden forventer vi et landsvin som er mindre disponert for skuldersår. Tidligere avlsmål har gitt stor fremgang for kullavdrått, noe som har påvirket andre egenskaper i uheldig retning. Hold ved avvenning vil begrense for stort holdtap selv om vi fremdeles avler for økt kullavdrått. Vektlegging av hold ved avvenning er forventa å virke positivt på purkenes appetitt. Seleksjon i avlsbesetninger Seleksjon, eller utvalg av avlsdyr i foredlingsbesetningene på grunnlag av avlsverdi, er motoren i avlsarbeidet på purkesida. Purkene med høgest avlsverdi er purker som matcher avlsmålet best. Det legges ned en formidabel jobb i avlsbesetningene for å velge de riktige purkene som skal få videreføre sine gener til neste generasjon. Dette vil skape avlsfremgang for egenskapene i avlsmålet, og gi livpurker av god kvalitet ut til bruksbesetningene. Egenskaper som er viktig for livdyrkvaliteten har fått større fokus, og gode livdyr blir nå premiert i avlsmålet i større grad enn tidligere. Norsvin gjorde en stor omlegging av avlsmålet i 2010, effekten av denne omlegginga vil vise seg på livdyra som akkurat nå er på vei ut til bruksbesetningene. «Hold ved avvenning» ble inkludert i avlsmålet nå i 2012, og effekten av dette vil gi resultat på livdyra fra 2014 og framover. Moregenskaper Vi har hatt framgang for totalt antall spener i flere år. Etter at antall inverterte spener ble inkludert i avlsmålet i 2010, forventer vi fremgang for spenekvalitet ved at purkene får flere funksjonelle spener fordi antall inverterte spener reduseres. Antall levendefødte ble erstattet av totalfødte og dødfødte, i tillegg ble også dødelighet i dieperioden inkludert. Endring ene er viktige steg i mer bærekraftig retning. Endringene ble gjort fordi det er mer effektivt å øke antall avvente gjennom å redusere dødfødte og dødelighet i dieperioden enn gjennom å øke antall fødte. Styrke og helse Norsvin har utvidet sin satsing på eksteriør og holdbarhet de siste årene. For å sikre fremgang inkluderes nå eksteriøret som enkeltegenskaper direkte i avlsmålet til forskjell fra tidligere da eksteriøret ble inkludert i avlsverdiberegninga som helhetspoeng. Skuldersår og hold registreres ved avvenning i alle foredlings- og formeringsbeset- TELLING: Det forventes framgang for spenekvaliteten ved at purkene får flere funksjonelle spener. s v in 6 / 2 0 1 2 16 a v l og semin Godkjente avlsbesetninger landsvin Her ser du en oversikt over Norsvins godkjente avlsbesetninger på landsvin per august 2012: ØSTFOLD VESTFOLD SØR-TRØNDELAG Foredlingsbesetninger: Kristin Ianssen og Erling Mysen, Eidsberg Foredlingsbesetninger: Lars Johan Kalager, Holmestrand Ann-Sophie Myklebust, Tønsberg Raymond Himberg og Nils Henry Haugen, Sandefjord Torunn og Trygve Ånestad, Våle Foredlingsbesetninger: Jon Morten Solberg, Vinjeøra Aud Jorun og Lorents Landrø, Skaun Formeringsbesetninger: Hilde Martha Langsbakken, Ise Gyda og Ole-Roald Amundsen, Halden Asbjørn Moen, Halden Solfrid Våset og Ottar Weel, Gml. Fredrikstad Evy og John Kristian Solbrekke, Ørje AKERSHUS Foredlingsbesetninger: Inger Berit og Per Hansen, Årnes Hvam videregående skole, Hvam Formeringsbesetninger: Harald Bøhnsdalen, Leirsund HEDMARK Foredlingsbesetninger: Astrid og Knut Stai, Nes H. Svein Helge Sperrud, Stange Kjersti og Kristian Narum, Stange Jan og Tonje Botilsrud, Kirkenær Formeringsbesetninger: Ole Kjøs, Vang H. Arne Borud, Ridabu Harald Gropen, Rudshøgda Johs Hemma, Brøttum Eli Gjerlaug-Enger, Stange OPPLAND Foredlingsbesetninger: Mona H. Grimstad og Kjell Kvålshagen, Skjåk Ola K. og Kristen Aanstad, Skjåk Ola Sandvik, Sør-Fron Jon Finborud, Øyer Mai og Geir Aannerud, Reinsvoll Formeringsbesetninger: Ole Christian Myhren, Lillehammer Tore Rune Kummen, Skjåk Terje og Unn Tråstad, Skjåk Harald Berg, Bøverbru BUSKERUD Foredlingsbesetninger: Ingen Formeringsbesetninger: Mari og Nils-Erik Frøhaug, Røyse Sonja Moustgaard Hansen, Veggli Formeringsbesetninger: Siv og Harald Oseberg, Tønsberg Fredrik Andrè Backe, Våle Mariann Låhne og Thrond Wiggo Aase, Stokke Beate Menes og Lars Didriksen, Stokke TELEMARK Foredlingsbesetninger: Øverbø Samdrift, Siljan Formeringsbesetninger: Sondre Skoglund, Porsgrunn Jon Midtbø, Bø i Telemark ROGALAND Foredlingsbesetninger: Rigmor Bø Austrått, Varhaug Jan og Hilde Bjorland, Nærbø Karin og Gunnar Ree, Bryne Sigve Bø, Randaberg Formeringsbesetninger: Inger-Lise og Arvid Varhaug, Varhaug Einar Varhaug, Varhaug Ove Aanestad, Varhaug Bjørn Borgen, Orre Stig Gimre, Tjelta Øyvind Amdahl, Finnøy Marit Rimestad og Magnar Fjeldheim, Skjold HORDALAND Foredlingsbesetninger: Terje Håheim, Etne Foredlingsbesetninger: Gerd Tove Hogstad og Erling Hagen, Frosta Martin og Elin Turid Hammer, Levanger Jan Lundsaunet, Verdal Sigmund Kolset Hestegrei, Verdal Inge Jostein Lundås, Inderøy Arne Elias og Marit Valskrå, Grong Formeringsbesetninger: Rigmor og John H. Hustad, Steinkjer Anne Martha Bjørnes, Steinkjer Gunnar Aursand, Frosta Ottar Røstad, Levanger Per Egil Hårberg, Levanger Helene Wekre og Jens Høyem, Verdal Jørgen Baumfelder, Verdal Anders Ulven, Inderøy Svein Magne Aune, Inderøy Bernt Holtan, Inderøy Kjetil Kjenstad, Snåsa Ivar Grong, Grong Arnstein Røli, Høylandet NORDLAND Foredlingsbesetninger: Unn-Helen og Arne Flatmo, Hommelstø Kjell Høyning, Dverberg Mosjøen Videregående Skole, Mosjøen SOGN OG FJORDANE Foredlingsbesetninger: Ove Bruheim, Hornindal TROMS Formeringsbesetninger: Arne Wergeland, Brekke Erling Egge, Byrkjelo Lidvin Hage, Utvik Foredlingsbesetninger: Ingen Formeringsbesetninger: Arne A. Heggset, Surnadal s v in 6 / 2 0 1 2 NORD-TRØNDELAG Formeringsbesetninger: Otto og Arnt Åsbakk, Bodø Nina og Håvard Knygh, Sømna Per-Fredrik Bang, Vega Sigurd Langfors, Bardal Egil Norheim, Sortland Formeringsbesetninger: Johannes Silde, Etne Einar Haugen, Etne MØRE OG ROMSDAL 17 Formeringsbesetninger: Torbjørn Flenstad, Åfjord Per Olav Snøan, Soknedal Nils Kvarving, Vikhammer Arne J. Sesseng, Selbustrand Foredlingsbesetninger: Ingen Formeringsbesetninger: Senja videregående skole, Gibostad n æ ringspolitikk Grisen har stor betydning I 2011var hele 40,7 prosent av alt slakt her i landet svinekjøtt. Svinekjøttet gir store ringvirkninger og er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken. Grisens store volum gir stor verdiskapning i hele verdikjeden. Asbjørn Schjerve organisasjonssjef Norsvin Grisen er altså en tung bidragsyter når det gjelder å holde oppe slakteristruktur, kraftfôrindustri og servicebransje til fordel for landbruket over hele landet. For første gang i historien produseres det mer fjørfe enn storfekjøtt i Norge. (Figuren viser fordelingen i slaktemengder for 2011.) 1 million daa kultur landskap Det er i dag en kjensgjerning at det brukes mer kraftfôr bak hver kg drøvtyggerkjøtt enn bak hver kg svinekjøtt. Det er også et faktum at den norske grisen er spesialdesignet (avlet) for å utnytte det norske kornet, og ikke er Svin, tonn Alle dyreslag, tonn Svinekjøtt i % Krav til korn areal, 1000 daa Verdiskapning i mill. kr 9 530 27 619 34,5 70 238 Akershus 5 745 10 566 54,4 42 144 Hedmark 16 881 38 393 44,0 124 422 Oppland 9 117 24 108 37,8 67 228 Buskerud 1 009 5 320 19,0 7 25 Vestfold 10 363 16 416 63,1 76 259 Telemark 1 738 3 922 44,3 13 43 Aust-Agder 1 085 2 657 40,8 8 27 Vest-Agder 901 3 605 25,0 7 23 Rogaland 38 480 71 351 53,9 283 962 Hordaland 2 304 8 760 26,3 17 58 Østfold Sogn & Fjordane 1 857 8 973 20,7 14 46 Møre & Romsdal 2 515 11 005 22,9 18 63 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM 2 712 24 089 11,3 20 68 19 139 45 503 42,1 141 478 6 423 14 658 43,8 47 161 894 3 386 26,4 7 22 95 880 10,8 1 2 130 788 321 211 40,7 961 3270 avhengig av importerte karbohydrater, slik som broiler og høytytende mjølkekyr. Vi kan derfor trygt si at snaut en tredjepart av landets fôrkornareal går med for å produsere det norske svinekjøttet. Svinekjøttproduksjonen har derfor ansvar for cirka en million dekar med kulturlandskap, først og fremst på Østlandet. Her har vi regnet med Hest 0,1% Annet 0,1% Sau 7,3% Svin 40,7% Fjørfe 26,4% Storfe 25,4% NOTIS Robuste purker gull verdt Den danske svineprodusenten Per Rosenkrantz Fuglesang påstår at han tjener det samme på å lage 28 grisunger som andre gjør ved å lage 35. Hemmelig heten er robuste purker som holder lengre. – Purkene våre er virkelig sterke og robuste, og de får mange kull. Vi må snu purkekortet, for mange av dem får opp til 10 kull uten problemer, og det er det god økonomi i. Dessuten ligger vi godt under landsgjennomsnittet i medisinforbruk, og sliter ikke med bogsår, sier han til Hyologisk. Rosenkrantz Fuglesang mener at dansk landbruk sjøl er skyld i problemene som kommer i kjølvannet av avl for mange levende fødte. Han mener det høyner dødeligheten hos purker og smågriser, og sier at hans grisunger ikke trenger det ekstra som en ellers må kjøpe av tilskudd. Det sparer en også mange penger på å slippe, sier han. 400 kg fôrkorn per daa, at 70 prosent av energien i fôret kommer fra norsk korn, og at det er brukt 4,2 FE for å produsere en kilo svinekjøtt. Lokal verdiskapning Tabell 1 viser hvor mange kg kjøtt svinenæringa står bak i de respektive fylkene. Vi ser at slaktevolumet utgjør svært store andeler i mange fylker som alle er av svært stor landbrukspolitisk betydning. Volumet gir også store verdier i omløp i nærmiljøet. Om vi regner 25 kroner per kg svinekjøtt, omsettes det her i landet svinekjøtt for over tre milliarder kroner bare i den første del av verdikjeden. svin 6/2012 18 AM-gjødselsystem Norsk kvalitet Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering AM-Stripespredere • Unik og patentert rustfritt fordelerhus med mengdemåler • Jevn spredning og høy nitrogen utnyttelse = større avling AM-pumper • Røring og overpumping • Lessing i vogn • Slangespredning Vi har Cobra-pumper Kan leases IT-Finnøy AM-Våtsåing • Fornying av eng samtidig med spredning av husdyrgjødsel • Metoden er miljøvennlig • Større avling Duk over kant AM-kummer • Unik konstruksjon med duk over kant • Godkjent for tilskudd • Kan flyttes • Plater av høy stålkvalitet Lagring og spreiing av husdyrgjødsel er vårt fagområdet Meir informasjon finn du på www.agromiljo.no eller ta kontakt 19 svin 6/2012 Tlf: 51 71 20 20 post@agromiljo.no Avd Trøndelag: Per Oddvar Mære tlf: 415 55 541, pom@agromiljo.no avl OG Semin KAN BLI MER: Flis i en 22 m3 container kan bli til både 24 og 28 m3. Når flisa lesses i en slik container på bakken får du i følge transportører mer flis på lasset enn når det lesses i en høy henger. [foto: Erling Mysen] Flis – 15-doblet pris på 30 år Svin har sammenlignet pris på kutterflis. Flisa kan kjøpes både løst i henger, i rundball eller småballer. Hva lønner seg? Og hva koster egentlig flisa? Erling Mysen frilansjournalist Flis eller strø til gris har de siste årene blitt en stadig større kostnadspost for svinebonden. Mest vanlig til strø i bingen er trolig kutterflis i småball eller bulk. Flere husdyrprodusenter kjøper nå strø for sekssifra beløp. Svinebonde Trygve Ånestad på Re i Vestfold har opplevd at prisen per m3 flis har økt fra 12 kr på 80-tallet til 140 kroner i dag. Det siste prishoppet på 40 prosent kom i fjor. I tillegg plusses nå på 25 prosent ved topp på lasset. Dermed er flisprisen 15-doblet på 30 år. Tidlig på 80-tallet lesset Ånestad flisa selv på det lokale sagbruket. Omregnet til kilopris betalte de ikke stort mer enn 10 øre. I dag blir kiloprisen ca 1,60. Da blir flisa lesset med 11 m3 dumpere. På tre skuffer er hengeren full. – En rekker ikke tråkke skikkelig mellom. Det gir mye mer flis i hengeren hvis en lesser med mindre skuffe og tråkker godt mellom, sier Ånestad. Han har en 22 m3 spesialbygd flishenger bygd på lastebilramme. En lavere henger (eks container de setter på bakken) vil gi mer flis i hengeren. Ånestad kontrollveier ofte lassene. Han tror vekta per m3 flis varierer fra 70 til over 140 kg per m3 avhengig av lessing og tråkking. Flispris burde derfor vært i kilo tørr vare, mener Ånestad. Samtidig varierer kvaliteten på flis. Er det bare høvelflis eller også sagflis fra splitting av materialer? Det er også forskjell på gran og furu. Ånestad har prøvd flis i både rundball og småball, men liker best flis hentet løst med henger. Enn så lenge tror han også dette er rimeligst, men er usikker på akkurat dette. I følge Svins kalkyler (se tabell) kan trolig Ånestad kjøpe like rimelig flis i rundball eller småball. Tråkking gir mer Ånestad henter et par flislass i måneden, og bruker ca. 60 tonn kutterflis på et år. Hentet på Bergene Holm Haslestad koster det han cirka 98 000 kr. Tar vi med betaling for egenfrakt blir prisen godt over 100 000 kroner. Ånestad har en avlsbesetning med ca. 100 purker eller 230 kull i året. Det selges både smågris, slaktegris og livdyr. Flisa kjøpes av Terje Hannevold som har hånd om flishåndtering på Bergene Holm Haslestad. – Vi plusser normalt ikke på mer enn en m3 eller to for topp på lasset. Men det er enkelte som skal tråkke godt. Det gir mer flis på hengeren og da plusser jeg på mer, forteller Hannevold. En fliskostnad på 100 000 kr er likevel ikke lenger uvanlig andre steder i landet. Men adressen betyr svært mye for kostnaden. Hadde Ånestads gård på svin 6/2012 20 f ô ring O G S tell SPESIALBYGD: Svinebonde Trygve Ånestad i Re i Vestfold har spesialbygd flishenger. Ånestad har opplevd en utrolig prisutvikling på flis. Skogfylket Vestfold har nå like høye flispriser som på Jæren der det ikke finnes sagbruk. [foto: Erling Mysen] Re i Vestfold vært på Nes i Hedmark ville han spart ca 63 000 kr per år på flis. Omregnet til smågrispris blir dette en merpris på 26 kr grisen. Almenningsrabatt Lavest flispris i vår sammenlikning har Knut Stai, på Helgøya i Nes. Han er med i Nes Almenning og får kjøpt flis med 40 prosent almenningsrabatt. Stai kjøper kutterflis tilkjørt i container og betaler 88 øre per kilo levert gården. Det er ca ei krone lavere pr kilo enn Ånestad. Svin har også hentet inn flispriser fra Østfold og Trøndelag. I Levanger kommer flisa fra Kjelstad på Selbu ni mil unna. Før frakt blir flisprisen 58 øre kiloen rimeligere enn i Vestfold. – Men flis har økt mye i pris og har etter hvert blitt en kostnadspost av betydning, sier Einar Myhr i Levanger. Også han foretrekker kutterflis kjøpt løst og mener den har best struktur. Men Myhr ber leverandøren blande kutterflisa med ei skuffe (ca 10 prosent) sagflis fordelt i lasset. Det koster det samme, men da får han flis som ligger bedre i bingen. Flis i rundball På svenskeide Romerike Trelast ikke langt fra Gardermoen flyplass pakker de både kutterflis og sagflis i rundballer. Kjøper du et billlass koster det 382 kr for en rundballe kutterflis. Vekt på en rundballe oppgis til 260 kg. Svins utsendte kjøpte og veide en slik rundball. Resultatet ble 257 kg eller nær det vi fikk oppgitt. Dette gir en pris på ca. 1,47 kr før frakt. Frakt til Østfold eller nord i Vestfold for et billass med 48 baller blir ca 30 øre kiloen. Til Vestlandet koster frakten ca ei krone for kiloen. Kilopris med frakt blir da kr 1,77 kr kg i Østfold og 70 øre dyrere til Vestlandet. – De aller fleste av våre kunder er her på Østlandet. Halvparten av salget er bulksalg, men flis i rundballer har blitt nesten like stort, forteller Erik Sundquist, salgsansvarlig flis på Romerike. Det er sagflisa (heste- og storfekunder) som er mest populær, men også kutterflis eller blanda flis selger brukbart. Her er svinebønder blant kundene. – Vi har en del kunder på Vestlandet, og da særlig i området fra Bergen og 21 svin 6/2012 nordover til Kristiansund, forteller Sundquist. Spesialpall i FK Likevel er det trolig flis i småball som selger mest ved siden av bulksalg. I vest og nord er flis kjøpt i småball klart mest vanlig. Men også i landet for øvrig finnes de som kjøper i småball. – Det er mye enklere å håndtere småballer, sier Sture Walstad, salgskonsulent i Felleskjøpet Agri i Helgeland. De forhandler småballer fra Träteam i Sverige. Flisballene veier ca 25 kg og hentes på spesialpaller. Dermed kan du få 854 pakker eller hele 21,6 tonn på lasset. Walstad selger også 38 kilos baller fra Steinkjer, men slike baller blir mer uhåndterlige og ikke rimeligere per kilo. Pris på småballene varierer med årstid, kronekurs, leveringsted og hvilken tranportør de bruker. Men startprisen på Helgeland er ca 64 kr per ball hvis du kjøper et helt lass. De rimeligste småballene får kanskje svinebonde Jørgen Trondstad i Eidsberg og Østfold. Han har satellittbesetning i purkering og foretrekker flisballer i stedet for å kjøpe flisa løst i henger. Det gir enklere flishåndtering. Trond- f ô ring O G S tell stad kjøper fra Mysen Kornsilo og Mølle. De selger svenske Staben flisballer. Kjøper du et helt lass kan prisen bli ned mot 50 kroner per ball, eller enda noen kroner rimeligere hvis en kjøper i mai/juni. Da er flisprisen lavest, og Mysen Kornsilo gir ekstra rabatt for hele lass. På Vestlandet er svinebonde Lidvin Hage i Nordfjord er en av flisimportørene. – Her sender vi fisk fra Måløy til Kungshamn sør for Strømstad og tar flislass i retur, forteller Hage. Han selger dette enten som hele/halve billass rett til kunde, eller hentet på pall på gården ved Utvik. Prisen for kunden blir den samme, eller 73 kr per flisball. I pris per kilo blir dette kr 2,92 eller høyest i vår sammenligning. Men du får kjøpt flisballer klart dyrere enn dette. Kjøpt enkeltvis kan prisen fort bli hundrelappen eller ca. fire kroner kiloen. Flisprisen stiger På Jæren får du derimot kjøpt småballer relativt rimelig. Firma Sagspon AS i Lyngdal kjøper flis fra fire sagbruk og selger videre både i bulk og pakket i småball. Levert Jæren tar de 53 kr for en ball hvis du kjøper et helt eller halvt trailer lass. Da garanteres en vekt på minst 23 kg per ball (vi har regnet på 24 kg). Eller du kan velge å kjøpe flisa i bulk. Flisa lesses i høye 35 m3 containere. Omregnet til kilo blir flisprisen ca. 2 kroner levert Jæren. Men prisen er på vei opp. FIRKANTBALLER: Flere og flere kjøper hele eller halve trailerlass med flis pakket i små firkantballer. Det kan gi nesten like lav pris per kilo som flis levert i bulk. – Vi pleier å ha rikelig med flis om sommeren, men i år er det er helt tomt. Flisprisen vil stige igjen nå i høst, sier Børge Mæland i Sagspon. Kanskje vi igjen får et prishopp på flis ? Rå flis et alternativ En del svineprodusenter bruker sagflis som alternativ til kutterflis. Lars Talberg i Skjeberg, Østfold kjøper slik flis tilkjørt fra Sverige og betaler 155 kr/m3 levert gården. Det vil si i vinterhalvåret brukes kutterflis han henter selv. – Sagflis støver ikke, ligger bedre i bingen og er en fordel når en kjører møkk, sier Talberg. En m3 med sagflis holder også lenger enn en m3 med kutterflis, mener Talberg. I vinterhalvåret fryser sagflisa og det må brukes kutterflis. Men da blander Talberg inn sagflis fra egen vedproduksjon i kutterflisa. Dermed ligger også denne flisa bedre i bingen og den blir drøyere. Södra på Romerike selger som nevnt sagflis i rundball. De har dessuten et produkt som heter blandaflis. Sagflis eller blanda flis kan trolig være et alternativ for flere svineprodusenter. Ellers bruker Talberg og flere andre svineprodusenter halm som strø. – Vi presser kutta halm i store firkantballer og bruker det til slaktegrisen, forteller Talberg. RUNDBALLER: Rundballer fra Romerike har i to år vært et alternativ til flis i løsvekt eller småballer. Prisen blir generelt litt lavere enn flis i småballer, men avhenger av transportavstand. Flis i rundball er ikke så hardt presset som småball. [foto: Erling Mysen] Hvor mye er en m 3 flis? Flispris i bulk i vår undersøkelse varierer fra 75 til ca. 178 kr/m3 (omregnet til vannmål på hengeren). Enkelte steder betales det dessuten etter skuffemål på lasteren. Da kan prisen fort bli enda høyere. Vekt på flis i bulk varierer trolig fra 70 til over 140 kg per m3 slik Trygve Ånestad tror. Dermed blir det fort stor variasjon i hva en m3 flis egentlig koster. Tallene i vår sammenligning er dels basert på info fra transportørene og kan være feil. Det er også variasjon fra lass til lass. Hvor mye lasset veier avhenger både av bredde og høyde på henger, om det er en container som står på bakken ved lessing. Hvor stor skuffen på lasteren er, hvem som lesser og om du tråkker eller ikke. Det er også forskjell på gran eller furuflis, og om flisa inneholder sagspon i tillegg til høvelspon. svin 6/2012 22 f ô ring O G S tell Flispriser – Kutterflis kr/kg Lesset på henger/container: Pakket i: Form Container * Container * Trakt.henger Bilhenger stor container Rundball Småball Småball Småball Småball Leverandør Nes Almen. Moelven T. Hannevold Kjelstad Sagspon AS Sødra Mysen Korns. Sagspon Felleskjøpet Lidvin Hage Opprinnelse Ring alm. Østfold Bergene Holm Selbu Vest Agder Romerike Staben Sv. Vest Agder Träteam Sv Yesbox Sv. Nes Østfold Vestfold Levanger Jæren Østf./Vestf. Østfold Jæren Helgeland Sogn/Møre 0,13 t/m3 0,12 t/m3 0,85 t/m3 0,115t/m3 0,115 t/m3 ca 260 kg ca 26 kg ca 24 kg ca 25 kg ca 25 kg 22 m3 24 m3 28 m3 50 m3 70 m3 48 684 756 864 750 Levering Vekt per enhet ant m3 fakturert/ball per lass Mengde per lass kg** 2,86 tonn 2,86 tonn 2,40 tonn 5,75 tonn 8,04 tonn 12,48 tonn 17,78 tonn 18,14 tonn 21,60 tonn 18,75 tonn merknad/ pris per ball vannmål 2 m3 topp 6 m3 topp vannmål vannmål 382 50 53 fra 64 kr 73 Pris kr per m3 uten frakt 75 100 140 120 Pris per m3 vannmål korrigert 75 110 178 120 Pris kr per kg 0,58 0,84 1,63 1,05 1,47 1,92 2,21 fra 2,56 kr 2,92 Frakt egen/leid 0,30 0,30 0,30 0,43 inkl 0,30 inkl inkl inkl inkl Sum kg pris m/frakt 0,88 1,14 1,93 1,48 1,92 – 2,18 1,77 1,92 2,21 fra 2,56 kr 2,92 220 – 250 Pris m/rabatt mai-juni 1,75 * Container lesset på bakken (gir mest kilo per lass) ** Mengde er anslått etter prøveveiing, oppgitte tall fra transportør, selger eller kjøper. Det kan være avvik. Lager koster også I tillegg til flispris koster også transport og flislager. Skal en transportere flisa langt blir småball mest gunstig. Her kan en få over 20 tonn på et lass. Et fullt billass rundballer veier ca 12,5 tonn, mens en bil og henger med 70 m3 løsflis veier rundt 8 tonn. Lagerkostnaden har ikke vi regnet på, men det skal en også gjøre. For de som kjøper i rundball eller småball blir trolig dette lavest. Da kan flisa lagres ute under en presenning. De som henter flis selv kan ha den lagret på hengeren, hvilket også gir lav kostnad. Får du derimot et billass i bulk tilkjørt bør du ha et større flislager til disposisjon. Svin beklager bildebruk I forrige nummer av Svin ble det trykt et bilde av Weda fôringsanlegg i forbindelse med en reportasje fra Norsvins fôringsseminar på Hamar. Det ble gjort ved en glipp, og vi beklager billedbruken på det sterkeste. Reportasjen tok utgangspunkt i et fagforedrag som Lisbeth Jørgensen ved Videncenter for svineproduktion hadde om resteløse fôringsanlegg, blant annet med utgangspunkt i en dansk undersøkelse av slike anlegg. Noe av poenget med hennes innlegg var at gevinsten ved bruk av slike anlegg er liten i forhold til tradisjonelle fôringsanlegg. Weda-anlegget var ikke med i grunnlaget for hennes undersøkelse, og dermed ikke i den testen det refereres til. Weda-anleggets forhandler presiserer at det er store prinsipielle forskjeller på dette anlegget i forhold til andre. Brukerne av anlegget i Norge kjenner ikke til de problemene hun refererte til i undersøkelsen, og de fleste er veldig fornøyde med anlegget og effekten av det. Dette gjelder også den produsenten på Jæren som bildet til artikkelen var hentet fra. I en sidestilt artikkel i samme utgave av Svin kom dette for øvrig også fram. Spar tid og penger Bestill Combi øremerker til gris på www.osid.no og få 20% rabatt. Effektivt og lønnsomt. Du kan også bestille via ditt slakteri. Benytt deg av avtalefordelene Nortura og private slakterier har med OS ID. OS ID as 2550 Os i Østerdalen 23 svin 6/2012 Kundeservice: 62 49 77 00 www.osid.no h else Mattilsynet sjekker svinebesetningenes medisinbruk Hva kan du forvente? I midten av september starter Mattilsynet en tilsynskampanje rettet mot veterinærer, hvor også svineprodusenter vil bli besøkt. Tilsynskampanjen skal sjekke medisinbruk og legemiddelforvaltning. Dato for besøk i den enkelte besetning blir ikke forhåndsvarslet. Peer Ola Hofmo overveterinær Norsvin Alle Mattilsynets distriktskontorer med svineproduksjon i sitt distrikt skal føre tilsyn med minst 50 prosent av veterinærene som har svinepraksis. I tillegg skal det føres tilsyn med en til to svineprodusenter hvor disse veterinærene har praksis. Hva skal skje? Hva du kan forvente som resultat av tilsynet kan dessverre ikke forutses, men hvordan tilsynet skal gjennom føres skal du kunne forberede deg på. Mattilsynets inspektører skal presentere seg og formålet med tilsynet. Etter gjennomført tilsyn bør du forvente en oppsummering, blant annet for å avklare eventuelt misforståelser som kan ha oppstått. Tilsynsrapporten skal være faktabasert og beskrive de fak- BANKER PÅ: I høst vil en god del svineprodusenter få besøk av Mattilsynet. tiske forholdene som ble avdekket under tilsynet. Eventuelle vedtak om endring av rutiner osv. skal en forvente blir tatt opp på sluttmøtet. Vedtak som fattes kan påklages. ikke har forstått spørsmålene. I løpet av oppsummeringsmøtet har en da mulighet til å komme med ytterligere dokumentasjon eller redegjørelse for rutinene ved gården. Formålet med tilsynet Når Mattilsynets inspektør banker på døra vil de presentere seg og fortelle hva som er formålet med tilsynet. En må forvente en kort presentasjon av hva de skal se etter, slik at begge parter, både svineprodusenten (Mattil synet kaller det for tilsynsobjektet) og inspektøren har en felles forståelse av hva som skal skje. Oppsummeringsmøtet skal altså være en arena for å opplyse saken best mulig, både for inspektøren og produsenten. På dette møtet vil en også få fram eventuelle uenigheter. At det er uenighet om tolkninger av regelverk må en forvente, men det det bør være en uttalt målsetning at det ikke er uenigheter om de faktiske forhold. Under selve tilsynet vil Mattilsynets inspektører blant annet be om dokumentasjon på sykdomsbehandlinger, dokumentasjon på at eventuelle legemidler oppbevares på korrekt måte (f. eks. at medisiner som skal oppbevares kjølig står i kjøleskap), hvordan medisinering av dyr foregår, og at det er kontroll på tilbakeholdelsesfristen for behandlede dyr. Det er derfor viktig å ha dokumentasjonen i orden. Som tilsynsobjekt har en rett til å ha et vitne til stede. Dette skal sikre retts sikkerheten til den som blir utsatt for tilsynet, og være en tredje person som ikke direkte er involvert. Dette skal Mattilsynets inspektør informere om innledningsvis. Tilsynsrapporten Ethvert tilsyn ender i en tilsynsrapport. I denne skal det gå fram hvilket regelverk (lover og forskrifter) som tilsynet er basert på. Tilsynsrapporten skal være faktabasert, det vil si at de faktiske funnene (avvik fra regelverket) skal være beskrevet. Videre skal tilsynsrapporten beskrive klart hvilke regler som er brutt eller ikke overholdt. Eventuelle vedtak om endring av rutiner osv. vil bli påpekt i tilsynsrapporten. Mattilsynet bruker også et uttrykk som «påpekning av plikt». Dette er en mildere form enn et vedtak, og brukes ofte som en informasjon om hvilke plikter man har (og som kanskje ikke er overholdt). Selv om det er legemiddelbruk som er i fokus må man forvente at åpenbare lovbrudd som avdekkes på andre områder under tilsynet vil bli påpekt. Innholdet i tilsynsrapporten skal ikke komme uventet på den som har vært utsatt for et tilsyn. Derfor er oppsummeringsmøtet på slutten av tilsynet svært viktig. Oppsummering etter tilsynet Før inspektøren forlater gården bør det avholdes et oppsummeringsmøte hvor produsenten blir presentert for hvilke funn inspektøren har gjort. Dette er svært viktig, slik at det er mulig å rette opp eventuelle misforståelser begge veier. Det kan hende at inspektøren ikke har stilt de rette spørsmålene, eller at produsenten Klageadgang Avslutningsvis kan det opplyses om at man kan klage på de vedtak som Mattilsynet kommer med. Klagen skal sendes til det distriktskontoret som har kommet med vedtaket. Derfra sendes klagen videre til Mattilsynets regionkontor for videre behandling dersom distriktskontoret ikke omgjør vedtaket. Informasjon om klageadgangen følger med tilsynsrapporten. svin 6/2012 24 h else DOKUMENTASJON: Dokumentasjon av sjukdomsbehandlinger, oppbevaring av lege midler og kontroll med tilbakeholdelsesfrister er ting som Mattilsynet vil sjekke. Bildet er ikke fra normal sjukdomsbehandling, men fra et forsøk med vaksinekastrering. Nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot dyrehelsepersonell Bakgrunnen for Mattilsynets prosjekt er å styrke kompetansen hos dyre helsepersonell, å skaffe grunnlag for tilsynets arbeid med nye regler for legemidler til dyr, samt å bedre inn synet i forebyggende helsearbeid hos svin. Tilsyn rettet mot veterinærer Alle distriktskontorer med svineproduksjon i sitt distrikt skal føre tilsyn med minimum 50 prosent av veterinærene som har svinepraksis. Det skal gjennomføres tilsyn med veterinærer/ klinikker med henblikk på journalførsel, rapporterings - og meldeplikt til Mattilsynet. Tilsyn rettet mot svine produsenter I tillegg føres tilsyn i en til to svinebesetninger der hver av disse veterinærene har klinisk praksis. Tilsyn hos dyreeier gjennomføres i hovedsak for 25 svin 6/2012 å kartlegge hvordan veterinærens ansvar som rekvirent av legemidler er ivaretatt, men også produsentens dokumentasjon av bl.a. sykdomsbehandling vil være gjenstand for tilsyn. NOTIS Framgang for slaktegrisene Svenske slaktegriser har vist framgang i 2011. Gjennomsnittlig tilvekst i gram per dag økte fra 889 til 903 i PigWins tall. Omtrent 12 prosent av de svenske slaktegrisene ligger bak disse tallene. Men den beste fjerdedelen av produsentene hadde 985 gram i tilvekst per dag, mens den svakeste fjerdedelen lå på 815 gram. Dødeligheten har gått litt ned (til 1,8 prosent), og kjøttprosenten har økt fra 57,9 til 58,2. n æ ringspolitikk Ønsker økt smågrisproduksjon Nå skal utviklingen snus. Det har vært tydelig nedgang i søknader om produksjonstilskudd i Møre og Romsdal. frilanser sjektet skal nå forsøke å finne tiltak som kan få opp igjen interessen og rekruttere nye grisebønder. Årlig har det vært mellom fem og åtte prosent av grisebøndene som har sluttet med produksjonen. Samtidig er det her som andre steder slik at de som blir igjen øker ofte til større besetninger. I et treårig samarbeidsprosjekt mellom Nortura, Norsvin, Felleskjøpet, Fylkesmannen, Gjermundnes videregående skule og fylkesbondelaget forsøker man å rekruttere nye smågrisprodusenter i fylket. Nedgangen i søknader om produksjonstilskudd på purker har de siste 15 åra vært nærmere 70 prosent. Pro- Tar et tak Prosjektleder Reidar Lindset forteller at de allerede har vært i kontakt med flere interesserte, og at de nå vil ut og snakke med disse og sjekke forutsetningene for drift. Det viktige er selvsagt at det ligger til rette reint bygningsmessig. Det kan for eksempel Knut Pharo være tidligere mjølkeprodusenter som i dag har tomme fjøs stående. I tillegg er det viktig med godt uteareal, blant annet med tanke på gjødselspredning, sier Lindset. Tre i Rauma I Rauma er det i dag tre bruk som driver med gris, ett i Åndalsnes og to i Isfjorden. Lindset mener det absolutt bør være interesserte bønder i kommunen og han oppfordrer til å ta kontakt. Han er svært interessert i å komme i dialog med aktuelle kandidater og lokker med tilskuddsordninger og muligheter for støtte fra blant andre Innovasjon Norge og aktuelle banker. Fornøyd lokalt Griseprodusentene i Rauma er ganske tilfreds med produksjonen sin. For Amund Kavli og de andre bøndene som driver med gris i Rauma, går driften stort sett som normalt. Kavli, som kjøper inn smågris og fôrer dem opp til slakt, leverer cirka 800 slakte- griser i året. Smågrisene kjøper han stort sett hos lokale produsenter, Rune Berget og Lars Peder Malones. Det de ikke klarer å levere kjøper han opp i nabokommuner. Tre måneder – Jeg kjøper omlag 270 smågriser fordelt på tre runder årlig. Disse trenger rundt tre måneder for å komme opp i passe slaktevekt. Deretter vaskes driftsbygningen ned for å være klar til neste runde, forteller Kavli. Stort sett syns han driften går greit, også med tanke på økonomi. Men det er små marginer. Skulle du for eksempel være uheldig å få inn smitte i besetningen blir det fort tap. Dette kan blant annet skje knyttet til transport vinterstid, sier han. Sjøl har Kavli vært heldig og unngått sykdom av betydning. Kavli har valgt å ta ekstra arbeid ved siden av gårdsdriften. Ved siden av gris har han også 210 mål med korn. Moderne driftsbygning med blant annet automatisk fôringsfunksjon, gjør det mulig å arbeide hos Rauma Bygdeservice AS i tillegg. Det er en ordning han trives med. – Det er godt med litt avveksling fra det litt ensomme tråkket i fjøset, synes han. SLAKTEGRIS: Amund Kavli i Rauma har valgt å satse på slaktegrisproduksjon og kornproduksjon på garden sin. Det åpner for tilleggsjobbing i den lokale bygdeservicebedriften. (Foto: Knut Pharo) svin 6/2012 26 gjødsel Biogass – hva skjer? De store biogassprosjektene i Norge lar vente på seg, men det ordner seg i Fredrikstad og i Telemark har svinebonde Sondre Skoglund snart på plass en biogassreaktor. Erling Mysen Neste vekstsesong får trolig kornbønder i Akershus tilbud om å ta imot biorest. Først i Fredrikstad Fredrikstad ligger fortsatt an til å bli først med et større biogassanlegg der også husdyrgjødsel er med. De har allerede et biogassanlegg, men det nye anlegget blir større og med husdyrgjødsel. frilansjournalist Årets jordbruksavtale fikk på plass et viktig prinsipp. Det gis nå et tilskudd på 15 kroner for hver m3 gjødsel som går gjennom et biogassanlegg (kap 7.3.6 i årets jordbruksoppgjør). – Vi er litt forsinket i bygginga på grunn av at den nye reaktoren måtte jordskjelvsikres. Men til våren setter vi gang med produksjon i ny reaktor, opplyser Knut Lileng i Frevar. Han regner med at selve oppstarten for å få i – Forskriften er ikke klar, men tilskuddet er tenkt gå til bonden, og dette vil gjelde både gårdsanlegg og større anlegg, sier seniorrådgiver Frode Lyssandtræ i landbruks- og matdepartementet. – Dette er et viktig prinsipp, men tilskuddet er for lite, mener biogassekspert og svinebonde Ivar Sørby i Vestfold. I Vestfold er det fremdeles håp om å få på plass et større biogassanlegg der husdyrgjødsel blir en del av løsningen (se svin nr 7 2011). Størrelsen på et slikt tilskudd vil selvsagt ha betydning. – I øyeblikket jobber vi også med å få på plass en eierstruktur/finansieringsløsning, opplyser Sørby. Entrepenør biorest etterlyses På Romerike i Akershus har de snart på plass et større biogassanlegg plassert ved tidligere Esvald purkering. Men her er kun husholdningsavfall og ikke husdyrgjødsel med som en del av opplegget. Likevel blir det mange tonn biorest som skal spres hos romerikesbøndene. Nå søkes firma/entrepenører som kan ta seg av denne håndteringen. I første omgang vil seriøse aktører bli kvalifisert. Avfallselskapet forhandler så med tre-fire av disse om en eventuell endelig avtale. 27 svin 6/2012 NY REAKTOR: Prosjektleder Knut Lilleng i Frevar ved den nye biogassreaktoren. [foto: Erling Mysen] gang biogassprosessen tar ca to måneder. Lileng har registrert at det skal gis tilskudd på 15 kroner per tonn til husdyrgjødsel som skal inn i anlegget. – Det er et viktig prinsipp, kommenterer Lilleng. Hos Frevar er tre større husdyrbønder pluss en kornprodusent med i prosjektet. – Vi jobber med å få på plass en logistikk og lagerløsning for husdyrgjødsel/ biorest, sier Lilleng. Spesielt i Fredrikstad er også at biogassen oppgraderes til biodrivstoff til områdets busser og søppelbiler. Nå vil mengden bio drivstoff mer enn dobles. gjødsel Biogass i Telemark I Telemark har professor Rune Bakke ved Høgskolen i Telemark klar biogassreaktoren til svineprodusent Sondre Skoglund. Plattform til reaktoren er nettopp støpt på gården i Bjørkedalen ved Porsgrunn. Skoglund har avlsbesetning med ca 100 purker og 220 kull i året. En tredjedel av smågrisen blir til livdyr eller slaktegris. Skoglund har en gjødselkum på 1600 m3 hvor reaktoren på 10 m3 blir montert. Gjødsel skal så pumpes gjennom reaktoren og tilbake til kummen. PÅ BIODRIVSTOFF: I Fredrikstad kjører både busser og kommunes biler samt en truck på biodrivstoff. [foto: Erling Mysen] – Vi har laboratorietester som viser at reaktoren er mer enn stor nok til å dekke Skoglunds behov. Nå gjenstår å se om dette stemmer, sier Bakke. Han synes det blir spennende å teste i fullskala på en gård. Selve biogassen vil bli brent og gå inn i gårdens system med vannbåren varme. Skoglund har fra før halmfyring. Prosjektet er for øvrig finansiert av Innovasjon Norge. Grisegjødsel: Ett tonn er verdt 84 kroner Husdyrgjødsla har fått et løft som ressurs. Det skjer sam tidig endringer i hvordan og når en sprer gjødsla. Erling Mysen Som tommelfingerregel regner han innholdet i et tonn svinegjødsel til 2 kg N (inkl langtidsvirkning), 1 kg P og 2 kg K. Hvis nitrogen koster ca. åtte kr per kg, fosfor ca. 40 kr og kalium ca. 14 kr, blir verdien av et tonn over 80 kr, opplyser Gramstad. Trekker en fra 20 – 30 kr. i spredekostnad og at en del kanskje kan ha i overkant med fosfor, sitter en likevel igjen med en solid gevinst. frilansjournalist – Husdyrbonden ser annerledes på gjødsel og gjødselhåndtering nå enn for noen år siden. Det merker vi helt klart, sier rådgiver Rangvald Gramstad i Landbruksrådgivning Rogaland. TIDLIG OM VÅREN: – Rogalendsbonden sprer mer av husdyrgjødsla tidlig om våren og de har klart mer fokus på gjødsla som en ressurs, sier rådgiver Rangvald Gramstad i Landbruksrådgivning Rogaland. [foto: Tore Mælumsæter] svin 6/2012 28 gjødsel Gjennomgang av regelverk Forskriftene for spredning av husdyrgjødsel skal gjennomgås i høst/vinter. Disse danner noe av bakgrunnen for den gjennomgangen som gjøres. Den ene rapporten har sett på konsekvensene av svenske spredearealkrav. – Jeg kan ikke love når vi blir ferdige, men dette skal ut på høring. Det betyr nok at vi fort er et år fram i tid før nye forskrifter blir vedtatt, sier Frode Lyssandtræ, seniorrådgiver i landbruksdepartementet. Det er hele forskriften som skal gjennomgås, og det omfatter både husdyrgjødsel, slam og biorest. Ikke bare landbruks- og matdepartementet, men også miljøog helsedepartementet er involvert i prosessen. – Et slikt regelverk i Norge vil eventuelt være dramatisk for Rogaland, sier Lyssandtræ. Den andre tar for seg ammoniakktap ved gjødsel spredning, og hvordan dette påvirkes av nedmoldingstider og sprede metode. Det har kommet to rapporter fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning om husdyrgjødsel. – Flere og flere bønder har forstått å utnytte potensialet i husdyrgjødsla maksimalt, sier Gramstad. Tidligere spredning Dette får også følger når en kjøper kunstgjødsel. Rogalandsbonden kjøper N- gjødsel eller NS gjødsel i stedet for NPK- typer. Det er også veldig fokus på å spre husdyrgjødsla tidlig for å få ut maks N-verdi. – Gjødsla er mest verdt om den spres på våren eller etter førsteslått, sier Gramstad. Han peker på fire fordeler ved å få ut gjødsla da. Du får best N-utnyttelse, du får bedre avling, du får bedre overvintring av enga, og du sparer miljøet. I flere tilfeller kan en ved slik praksis droppe N-gjødsling til tredjeslåtten. Raskere nedmolding Også i Hedmark økter interessen for riktig husdyrgjødselbruk. Både her og i Rogaland har de vært med på prosjektet «mer miljøvennlig 29 svin 6/2012 – I tillegg venter vi på en rapport fra UMB om nye normer for nærings innhold i husdyrgjødsel. Den er lovt i oktober, sier Lyssandtræ. Men både spredearealkrav, definisjon av en gjødseldyrenhet, frister til nedmolding m.m. kan bli endret i ny forskrift. gjødselspredning». Timingen av prosjektet har klaffet svært godt med økning i kunstgjødselprisene. I Hedmark er samtidig gjennomført et forsøk i korn som går på nedmoldningstid. I fire år har forsøksringen spredd ca. tre tonn gjødsel og moldet denne ned straks, eller etter henholdsvis to timer, fire timer og seks timer der det dagen etter er sådd bygg. Det har også vært et forsøks uten nedmolding. – Det er forskjell på effekten fra år til år, men i snitt har vi veldig god effekt av tidlig nedmolding, opplyser råd giver Harald Solberg i Landbruksrådgivning Hedmark. Det er ikke brukt annen gjødsel i forsøkene. Avlingen ble ca. 450 kg/daa uten nedmolding, Forsøksleddet med nedmolding etter seks timer gav 500 kg, og avlinga økte til nesten 590 kg der nedmolding skjedde etter to timer. Topp avling med drøyt 600 kg fikk en ved ned molding straks etter gjødsling. ET ÅR: Med høringstid og behandling går det fort et år før nye gjødselforskrifter er på plass. – Rask nedmolding betyr at en taper veldig lite av nitrogenet i husdyrgjødsla, konkluderer Solberg og han synes effekten har vært størst nettopp på grisegjødsel. Endret spredemetode Både i Rogaland, Hedmark, Trøndelag og Akershus rapporteres om sterkere søkelys på spredemetode. – Bare i år er det flere som har gått over til slepeslanger og stripespredning, sier daglig leder Jan Stabbetorp i Landbruksrådgiving Romerike. Han ønsker slik praksis velkommen. Samme trend rapporters fra de andre områdene. En del har droppet entrepenører, og i stedet kjøpt slepeslanger og stripespreder sammen med naboen(e), forteller Gramstad i Rogaland. I Akershus og Trøndelag finnes det nå entreprenører som tilbyr andre løsninger enn gjødselvogn som spredemedium. gjødsel Neste år vil fylkene bestemme om det skal gis tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Men bare på Sør-Vestlandet og i Agder gis det ekstrabevilgning til slike tilskudd. Fylkene bestemmer tilskudd Det skjer endringer også når det gjelder tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. – Fra nyttår overlates det til regionale miljøprogram i de enkelte fylker å gi slike tilskudd eller ikke, forteller Jon Magnar Haugen i Statens landbruksforvaltning. Det betyr at Rogaland har fått en ekstrabevilgning på 8 millioner kroner, slik at det også der forventes fortsatt tilskudd. Hordaland og de to Agderfylkene har også fått en ekstrabevilgning. Andre fylker må eventuelt ta dette over det vanlige budsjettet. Men jeg har fått signaler fra Hedmark om at de tenker å gi midler til miljøvennlig husdyrgjødselspredning, sier Haugen. De siste årene har husdyrbønder i enkelte kommuner i Rogaland, Buskerud, Hedmark, Sogn og Fjordane og Nord Trøndelag fått tilskudd opp til 115 kr/daa for miljøvennling spredning av husdyrgjødsel. Flis i rundballer! Priser pr stk, eks mva Rå sagflis i rundball (570 kg)* ca 1,9 m3 kr 395,- Varenummer 1502. Pris inkl mva kr 493,75 Kutterflis i rundball (260 kg)* ca 2,6 m3 kr 630,- Varenummer 1602. Pris inkl mva kr 737,50 Blandet flis i rundball (490 kg)* ca 2,3 m3 kr 545,Varenummer 1702. Pris inkl mva kr 643,75 Rabatt ved kjøp av større kvanta: • 10 baller 20 % • 15 baller 30 % • 30 baller 40 % *Vekten er kun veiledende, og kan variere noe grunnet variasjoner i fuktighetsinnhold på råstoffet. Prisene gjelder opplastet transportmiddel på Hauerseter. Sødra Timber AS, Hauerseterveien, 2050 Jessheim. www.renflis.no Telefon: 63 94 77 11 Faks: 63 97 72 30 E-post: kundeservice@sodratimber.no svin 6/2012 30 Vi gratulerer med gull, sølv og bronse! In-Gris resultatene for 2011 viser at dyktige svineprodusenter med kraftfôr fra Felleskjøpet gjør det svært bra. Plasseringer 1., 2. og 3. plass for purker 1., 2. og 3. plass for smågris 1. og 2. plass for slaktegris I tillegg har Felleskjøpet flere andre produsenter med høye plasseringer. Bak slike resultater ligger det alltid fremragende arbeid hos den enkelte svineprodusent. Vi ønsker å gratulere med gode resultater, og lover å gjøre vårt ytterste for å levere kraftfôr som fortsetter å gi gode resultater. www.felleskjopet.no 31 svin 6/2012 gjødsel FØRSTE GANG: Svinebonde Kjell Støten i Rakkestad kjører gjødsel med slanger for første gang. [foto: Erling Mysen] Utfordrer til Agromiljø Slurry Kat heter en ny Agromiljøutfordrer i Norge. Det finnes nå tre ulike systemer, og stadig flere husdyrprodusenter sprer nå gjødsel på annen måte enn tankvogn. spredebom og fire toms slanger på jordet. Han har spredd 1000 m3 gjødsel, og det uten driftsstopp. Erling Mysen – Størst utfordring har det egentlig vært å rulle inn slangene. Her burde vi også vært to mann, sier Støten. Åkeren er han også fornøyd med. frilansjournalist GJØR JOBBEN: Gårdens JD 2140 gjør jobben i gjødselpumpa. [foto: Erling Mysen] Vi er i juni, og våronna er for lengst over når svinebonde Kjell Støten i Rakkestad kjører gjødsel i bygg- og vårhveteåkre. Sammen med svine kollega Bill Bjerkhagen har han i år investert i gjødselutstyr ved navn Slurry Kat. Det er første gang det ikke er tankvogn som ruller rundt på jordene på gården. HENGES BAK: Slangetrommelen kan henges bak på spredebommen. Det er en fordel ved transport mellom gårder. [foto: Erling Mysen] – Det er annerledes å kjøre med slanger, en må tenke og legge opp på en annen måte. Men gjødsla blir jevnt fordelt, det gir mindre pakking og er bedre for jorda, sier Støten. Svinebonden har satset på en ni meter bred – Vi sprer fra 95 til 120 m3 i timen når vi kjører. Minst kapasitet er det når vi bruker alle de 1000 meter slanger, forteller Støten. De har vært to mann ved spredning, mens Kjell har lagt ut og tatt inn slangene alene. – Vi var kanskje litt sent ute med spredning. Vi hadde på kun 2 kg N i våronna og pøste nå på med opptil 7 tonn per dekar husdyrgjødsel. Åkeren har tålt det. Nå halvannen måned seinere er det er lite legde, forteller Støten. Hydraulisk fordeler Slurry Cat er en konkurrent til Agromiljøs utstyr, men enkelte komponenter går igjen. Her er italiensk pumpe, tysk fordeler og spanske slanger, men sammensetningen av det hele er irsk. s v in 6 / 2 0 1 2 32 gjødsel – Mannen bak Slurry Kat var egentlig gjødselentrepenør, men han likte aldri utstyret han fikk. Til slutt satset han på eget utstyr gjennom Slurry Kat, forteller importør Hans Kr. Heckner i Heckner Maskin. Det som skiller systemet fra Agromiljøs er en hydraulisk fordeler. Det betyr at utstyret skal være mindre følsomt for fremmedpartikler i gjødsla. Utstyret krever en traktor med kapasitet på 50 liter på oljepumpa. Slurry Kat har også 50 m rør på spredebom og fast avstand 25 cm mellom rørene. Det er ellers ulike muligheter til sammensetning av utstyr. Du kan f. eks. ha slangetrommelen bak på fordeler, slik at en traktor kan flytte alt utstyret til neste gård der det skal spres. 390 000 kr Det er mange muligheter for å sette sammen utstyr til Slurry Kat. Spredebommen kan være fra 6 til 24 meter bred, eller det kan være spredeplate. Det er flere pumpestørrelser, og det er muligheter for å henge slangetrommel bak spredebommen i tillegg til foran og bak på traktoren. Det er også mulig å bruke trykkluft, men ingen slike anlegg er solgt i Norge så langt. Men de har ikke kanon og ball til å skyte gjennom (slik det canadiske utstyret i Trøndelag har). Pris på komplett utstyr avhenger først og fremst av lengde og dimensjon på slepeslanger. Standard er 4 tom både for tilførsel og slepeslange de siste par hundre metrene bak traktoren. Men det er mulighet for grøvre tilførselslange (gir større kapasitet og mindre dieselforbruk). Støten har valgt en løsning med 1000 meter 4 tomslanger, Doda Maxi pumpe, og en ni meter spredebom der en kan henge på trommel for opprulling av slanger. For å tømme slangene brukes vann. I sum kostet investeringen 390 000 kroner, men dette fordeles på to. Tidligere har Støten leid inn entreprenør og betalt ca 35 000 kroner for gjødselspredning. 33 s v in 6 / 2 0 1 2 Plastplater til alle formål » Melkerom » Teknisk rom » Våtrom » Husdyrrom » egnet til ALLE dyreslag » upåvirket av fukt og skitt » enkle å holde rene/vaske » lette å bearbeide/montere Stort utvalg av lagerførte varer i Norge | Tykkelse 1,5 – 42 mm www.bergerud-gaard.no 1735 Varteig | Tlf. 918 45 004 | ole @ bergerud-gaard.no gjødsel Fem nye Canadaanlegg i Trøndelag Svin skrev for tre år siden om Einar Myhr og naboene som hadde kjøpt canadisk utstyr lignende det Agromiljø har. Fordelen med utstyret fra Canada ligger i kapasiteten. Her kjører en med 6 toms tilførselslanger og 4,5 toms slepeslanger. Dermed klarer de glatt 200 tonn gjødsel i timen. Men det vil gå med alt for mye vann når slangene skal tømmes. I stedet har canadierne et smart system med en ball som skytes med trykkluft gjennom anlegget etter spredning. I år har fem nye slike anlegg blitt importert direkte til Trøndelag. Blant disse er både et større maskinlag pluss svinebonde og entreprenør Sigmund Hestegrei i Verdal. Hestegrei er gjødselentrepenør, og har i år kjørt over 10 000 m3 gjødsel. – Systemet er suverent og har voldsom kapasitet. Den store fordelen som entreprenør er tømmesystemet av slanger. Jobben er gjort på et kvarter. Når slangen er helt tom blir jobben med å rulle inn slangene svært enkel og rask. En trenger ikke kjøre etter slangen, men kan stå rolig og rulle inn flere hundre meter, sier Hestegrei. Hestegrei har investert rundt 600 000 i utstyr. Da har han ca 1100 meter slanger og det er 6 toms tilførselslanger og 4,5 tom slepe slange. Hestegrei har også modifisert gjødselpumpa, blant annet med en smart arm for å løfte/senke slangen i kummen. Som entrepenør har han valgt en løsning med spredeplate i stedenfor bom. – Spredplate er minst følsom for fremmedpartikler og gir et hakk større kapasitet. Som entreprenør er det viktig. Men spredemengden blir ikke fullt så jevn, sier Hestegrei. Stort sett kjører han på 12 meter spredebredde, men den kan justeres hydraulisk. GOD KAPASITET: Det går unna når nord-trønderne Einar Myhr, Fridjov Skjerve og Arild Nesgård sprer gjødsel. I stedet for vann skytes den orange ballen gjennom slangene etter spredning. Agromiljø har solgt 30 nye anlegg Agromiljø har i år solgt hele 30 nye anlegg. De aller fleste i Norge, men også til Sverige, Finland og Frankrike. – Det nye hos oss er våtsåing sammen med gjødsling. Det kan gjøres både for å reparere eng som har gått ut, eller å så i litt frø hvert år for å utsette omlegging av enga, forteller Kyrre Vasstveit, daglig leder i Agromiljø. Agromiljø holder på sin fordeler der gjødselstrømmen gjør jobben. – Det er flere fordeler med en slik fordeler. De er veldig holdbare, og du får like mye gjødsel ned i alle rørene. I en hydraulisk fordeler med overtrykk vil det komme mest gjødsel i rørene som går rett ned og noe mindre i de som går ut på siden. Kombinert med en kutter på pumpa er heller ikke fremmedlegemer noe problem, mener Vasstveit. Med hydraulisk fordeler som skaper overtrykk er det heller ikke mulig med system for våtsåing. En annen nyhet hos Agromiljø er slangetromler med to oljepumper. – Dermed fungerer vårt system med pressruller til å tømme slanger etter spredning bedre. For grisemøkk er bruk av vann best, men vann kan med fordel kombineres med pressruller for å tømme slangen, sier Vasstveit. Hvert fjerde anlegg Agromiljø selger har nå pressruller og slangetrommel med to pumper. svin 6/2012 34 marked Klarer ikke å fylle tomrommet Det er for lite storfe- og kyllingkjøtt i markedet. Til tross for dette har salget av svinekjøtt bare vært 98 prosent av hva det var til samme tid i fjor. Tore Mælumsæter – Det skjer noe i markedet, og dette er vi i gang med å analysere nærmere. Men det skal kjøres aktive kampanjer for å løfte salget av svinekjøtt i høst. Målet er å unngå videre lageroppbygging, sier direktør Hans Thorn Wittusen i Nortura Totalmarked kjøtt og egg. prisavvik i forhold til målprisen i jordbruksavtaleperioden lå kr 1,35 per kilo under ved utgangen av uke 33. Økt trekk til omsetingsavgift drar i samme retning. Men det finnes ingen enkle og raske veier ut av uføret. Kanskje klarer markedsregulator å unngå ribbeimport i år, men utfordringen er å endre holdningen til svinekjøttet både i forbrukernes bevissthet og i kjedenes markedsføring av svinekjøtt. Det er også nødvendig å øke trykket for å utvikle nye og attraktive produkter og pakninger i kjølediskene ved siden av storfekjøttet og de gule skålene. – Det er tungt å øke forbruket vesentlig mer enn det befolkningsøkningen skulle tilsi, men vi vil naturligvis prøve. Undersøkelser fra mange markeder i mange land og kulturer viser at holdninger og forbrukstrender har en tendens til å holde seg forholdsvis stabile over lang tid, sier Thorn Wittusen. Ved utgangen av august ble det registrert et overskudd av svinekjøtt på 4300 tonn. Salget av svinekjøtt så langt i år er 98 prosent av hva det var til samme tid i fjor, mens tilførslene har vært like store. Til sammenlikning var salgsindeksen for kylling 107 prosent av samme tid i fjor, så her er det sug i markedet og underskudd. Det samme er tilfellet på storfesiden. Men svinekjøttet klarer altså ikke å utvide plassen sin i et marked hvor det bør være rom og muligheter. Og bøndene blør for dette. Vi snakker om tresifrete millionbeløp. Akkumulert MEGA: Slik ser kjøttdisken på Mega Gjerdrum ut. Butikkene med stort utvalg av blant annet ferske kjøttvarer sliter imidlertid i konkurransen med butikker som Rema og Kiwi, som har mindre utvalg av ferske kjøttvarer. Salgsvekst for svin Selv om engrossalget av svinekjøtt ikke er like friskt som mange svineprodusenter kunne ha ønsket, så går deler av merkevareproduktene veldig bra. Interessen for ferdigstrimlet svinekjøtt har nærmest eksplodert. Etterspørselen etter ferdigstrimlet svinekjøtt økte med over 50 prosent i fjor. Og hittil i år er salget opp nye 30 prosent. Strimlet svinekjøtt utgjør snart en sjettedel av nordmenns butikkomsetning av svinekjøtt. 35 svin 6/2012 Etter en svak tilbakegang i 2008 og 2009, økte forbruket av svinekjøtt med to-tre prosent i 2010. Nå tyder ferske tall fra den største leverandøren på at veksten fortsetter, skriver Matindustrien. Likner kylling Seniorkonsulent John Spilling i Ipsos MMI, som står bak undersøkelsen Norske Spisefakta, mener at veksten henger sammenheng med at norske forbrukere vil spise sunt og lettvint. – Salget økte med nye 2,8 prosent i fjor, og denne trenden har fortsatt inn i 2012, sier Anita Mikalsen, kategori direktør for kjøtt i Nortura, mor selskapet til Gilde. – Renskåret svinekjøtt har en forbrukerprofil som likner kylling. Det inneholder lite fett, kan brukes i mange retter, og er ikke spesielt dyrt. Dette er viktige valgkriterier for norske forbrukere, sier Spilling. Bestselgerne er koteletter, ribbe, stek og filet. Men brattest er veksten for ferdigstrimlet kjøtt. Gjennomsnittlig har nordmenn svinekjøtt til middag nesten 50 ganger i året. produsentreportasje Kan kjøre 700 grisunger i slengen Kai Ove Rundevold er by gutten fra Egersund som ble både slaktegrisprodusent og mjølkeprodusent. Men bønder i Rogaland kjenner nok likevel Rundevold best som dyrebilkjører. Tore Mælumsæter Helleland, Rogaland – Ja, jeg har tre biler som kjører slakt og en som kjører livdyr. Det har jammen skjedd mye siden den første bilen jeg hadde for 11 år siden. Den kunne jeg få med litt over 200 griser på. Må har jeg en bil med henger som kan ta 700 grisunger om gangen når jeg fyller opp de tre etasjene, smiler Rundevold. Han begynte å kjøre dyr PÅ HJUL: Hjulene ruller jevnt for de fire transportbilene Kai Ove Rundevold har i transport firmaet sitt. for 11 år siden, og har blant annet all livdyrkjøringa i Brekkå purkering. I tillegg kjører han livdyr og smågris for Nortura, men her er også flere andre transportører inne. Livdyrbilen kjører rundt i hele Rogaland, men slakte bilene kjører stort sett i Bjerkreim, Gjesdal og Haugedalane. KAN ENDRE: Slaktegrishuset ble bygd i 2004 med FTS-binger. Det er derfor mulig å legge om til smågrisproduksjon om en skulle ønske det. [foto: Tore Mælumsæter] s v in 6 / 2 0 1 2 36 produsentreportasje Kjøpte gard Men Rundevold kjøpte seg også gard i Helleland for 21 år siden. Opprinnelig er han bygutt fra Egersund, men moren er fra gard og Kai Ove var mye på garden til onkelen sin da han var liten. Så drømmen om å bli bonde kom antakelig tidlig i livet hans. De bygde konsesjonshus for slaktegris i 2004, og det ser ut til å gå riktig bra. Kai Ove har fôra med myse fram til nå, og har hatt et årlig dekningsbidrag på om lag 800 000 kroner på huset. GRISEN STÅR OG HYLER! – Men mysa blir jo borte, og jeg har hatt ei utslakting uten mysefôring nå. På siste utslaktinga mista jeg bare to griser på 320, og det pleide å ryke med flere da jeg fôret med myse. Jeg regner også med å få noe høyere kjøttprosent nå som jeg ikke lenger bruker myse. Det sies at hvis du tar igjen to kroner grisen på dekningsbidraget så har du tatt igjen tapet av mysefôringa. Det blir jo spennende å se om det kommer til å holde stikk, sier Kai Ove Rundevold. Nå har vi et så godt kraftfôr at purkene står og hyler når jeg kommer med fôret Anne Aasnæs Andvik, Vestfold Tenkte på smågris Da slaktegrishuset ble bygd ble det satt inn FTS-binger, så det er mulig å legge om til smågrisproduksjon. Rundevold spekulerte på det for noen år siden, men det ble til at han bygde fjøs for melkeproduksjon i stedet. I dag er han ikke like sikker på hvor smart det var, for han synes økonomien i mjølkeproduksjonen er svak. Her produserer de 400 tonn mjølk i året, så det er nok å drive med. Den ene av sønnene til Kai Ove er hjemme og jobber på garden. Den andre har også fått seg gard, og han har som faren bygd konsesjonshus for slaktegris. Men han jobber mer ute. NOTIS USA-tørke gir dyrere fôr Hvis tørken i USA får de konsekvensene som det ser ut til, må svineprodusenter og andre husdyrprodusenter belage seg på dyrere fôr. Ideal svinefôr www.dmt.no Det store spørsmålet er da om økte korn, mais og soyapriser vil føles av økte noteringspriser på for eksempel svinekjøtt. Hvis ikke, vil mange produsenter kunne komme i en lei knipe. Men fôr er ikke bare fôr. Det som fungerer godt et sted, fungerer ikke hos en annen. Hyologisk skriver også at ny kunnskap antyder at unggriser med fordel kan fôres med mindre råprotein enn tidligere antatt. Grisen bruker en god del av energien sin på å omdanne overskudd av aminosyrer som de har fått i fôret framfor å gi tilvekst. Og lavere innhold av ulike aminosyrer kan naturligvis gi litt billigere fôr. for smågris, slaktegris og purke www.norgesfor.no 37 s v in 6 / 2 0 1 2 f ô ring o g stell HØYERE TILVEKST: Nye resultater bekrefter at melkeerstatning fra cirka sju dagers alder og fram til noen dager før avvenning gir høyere tilvekst og avvenningsvakter, samt lavere dødelighet enn i kull uten melkeerstatning. [foto: Petter Nyeng] Smågris i dieperioden: Tilleggsfôring for økte avvenningsvekter Dagens store kullstørrelser og krav til høyere tilvekst hos smågrisen gjør at purkas melkeproduksjon ikke alene er nok til å utnytte grisungenes vekstpotensiale. Ekstra fôrtildeling kan øke antall avvente og avvenningsvektene. Victoria Bøhn Lund fagsjef Ferlleskjøpet Agri Det er ingen tvil om at purkemelka er grisungenes viktigste næringskilde, og at en så langt det går bør sikre alle grisungene tilgang på melk fra moren. Spedgrisen fødes med små kroppsreserver og er avhengig av rask tilgang på råmelk. Råmelka er grisungenes kilde til både næringsstoffer, immunstoffer og varme. Svineavlen har imidlertid ført til økende kullstørrelser, og dagens purke føder ofte flere grisunger enn hun selv klarer å ta vare på. Flere forsøk har vist at grisungenes vekstpotensial er større enn hva de får vist når de kun får purkemelk. Høy tilvekst hos gris ungene er ønskelig av flere årsaker. Både fôrutnyttelsen og immunforsvaret er bedre hos gris som vokser raskt. Flere forsøk har vist at smågris som er fôret opp med fri tilgang til kumelk eller melkeerstatning har høyere tilvekst enn smågris som kun får purkemelk. Dette gjelder både når melkeerstatning blir brukt som et supplement til purkemelk og når grisungene fôres opp kun på melkeerstatning. På samme måte vil grisunger som har fått smågrisfôr i dieperioden ha bedre tilvekst og takle avvenningen bedre enn grisunger som kun har fått purkemelk. Derfor er det i mange situasjoner en fordel med en ekstra innsatsfaktor for å sikre at flest mulig av grisungene vokser opp, og at de kan fortsette å gå med mora. Spesielle smågrisfôrresepter Det har lenge vært akseptert at grisungene bør få eget smågrisfôr i smågrisperioden. Kraftfôr utviklet for smågris har råvarer som er mer smakelige og lett fordøyelige. Tilvenningen til kraftfôr bør begynne så tidlig som mulig. Tidlig tilvenning til råvarene i kraftfôret vil stimulere smågrisen til å produsere enzymer som bryter ned kornråvarer og gjør overgangen til kraftfôr ved avvenning lettere. Tilleggsfôring avlaster purka Purkas melkeproduksjon er på topp mellom to og tre uker etter grising, og begynner å avta etter dette. Med en avvenningsalder på mellom fire og fem uker er derfor grisungene avhengig av an- nen fôrtildeling for å opprettholde tilveksten. Ekstra fôrtildeling i dieperioden (smågrisfôr eller melkeerstatning) vil også avlaste purka slik at man forebygger et for stort holdtap. Melkeerstatning Melkeerstatning brukes ofte i situasjoner der grisungene har behov for mer næring enn hva purka kan tilby dem. Det kan være i situasjoner hvor purka melker dårlig som følge av sykdom eller dårlig fôropptak, eller når purka har store kull. Melkeerstatning sikrer grisungene ekstra næring samtidig som alle får gå sammen med mora. Felleskjøpet Fôrutvikling har nylig gjennomført et forsøk der en har undersøkt effekten av tilskuddsfôring med melkeerstatning i dieperioden. Grisungene fikk melkeerstatning fra cirka sju dagers alder og fram til noen dager før avvenning. Resultatene viste at kullene som hadde fått melkeerstatning hadde høyere tilvekst og avvenningsvekter (figur 1 og 2) og lavere dødelighet enn kullene uten melkeerstatning. Disse resultatene støttes av utenlandske forsøk. Supplerende melkeerstatning i dieperioden gjør det også lettere å ta vare på taperne i kullet ved at de får mulighet til å fortsette å gå sammen med purka, samtidig som de tilleggsfôres. Felleskjøpet Fôrutviklings forsøk tyder s v in 6 / 2 0 1 2 38 f ô ring og stell Fig.1 Fig. 2 Liten kullstr. 300 Stor kullstr. 11,0 Daglig tilvekst (g) 280 Avvenningsvekt (kg) 10,5 260 10,0 240 9,5 220 200 på at tilleggsfôring med melkeerstatning gir en konkurransedempende effekt i kullet. I forsøket var det mindre forskjell i tilvekst mellom små og store kull når de fikk melkeerstatning (figur 1). I besetningen der forsøket ble utført får ikke smågrisen eget smågrisfôr, men spiser diefôr sammen med purka. Dette kan ha påvirket resultatene, og antageligvis ville man sett noe av den samme effekten av å gi smågrisfôr. Kontroll Ved bruk av melkeerstatning er det viktig at alle grisungene først har fått i seg råmelk, og at tilskuddsfôret ikke reduserer grisungenes innsats i å stimulere melkeproduksjonen til purka. Det anbefales derfor ikke å begynne med tilskuddsfôring før grisungenes andre leveuke. Før dette tar grisungene uansett opp lite annen næring enn purkemelk. God hygiene er svært viktig ved fôring med melkeerstatning, og ferdig blandet melk bør ikke bli stående for lenge. Staldren® — Et effektivt tørrdesinfeksjonsmiddel Effektiv i grisebingene Staldren® støver ikke, absoberer fukt og reduserer sjenerende lukt. Staldren® etser ikke. Staldren® minsker luftfuktighet. Staldren® lett å spre. Staldren® er dokumentert ikke giftig, dvs. verken hudirriterende eller helseskadelig for dyr og mennesker. Staldren® reduserer livs betingelsene kraftig for flue- og loppelarver. Staldren® er pHnøytralt og dermed meget skånsomt overfor omgivelsene, fremmer et giftfritt miljø. Staldren® er effektivt bakterie drepende, og har dokumentert virkning mot f.eks. ecoli bak terier, salmonella, capylobacter, tarmbrann Type A, aspergillus og stafylokokker. s v in 6 / 2 0 1 2 9,0 Kontroll Med melketilskudd Individuell vurdering Tilskuddsfôring av grisungene er arbeidskrevende og krever god hygiene for å unngå at fôret blir skjemt. Det blir derfor opp til hver enkelt å vurdere om man synes man får uttelling for jobben. Mye tyder allikevel på at med dagens store kullstørrelser vil det lønne seg å legge inn en ekstra arbeidsinnsats gjennom å tilskuddsfôre smågrisen. Løsemiddelfri spesialepoxybelegg for fjøs Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke byggekostnadene med en rimeligere betongkvalitet. – Ingen tørketid – ingen produksjonsstopp – Raskere renhold og lavere kostnader – Vedlikeholdsfritt – Unngå «Nyhus-sjuke» – Reduserer risiko for bogsår og leddbetennelse Praktisk spann til spredning av Staldren www.husdyrsystemer.no 39 Med melketilskudd ring a f r e s r 30 å LINK-FOG AS Bengt Lindqvist + 46 70 626 39 44 linkfog@telia.com a v l og semin Genomisk seleksjon i høst Fra høsten 2012 vil Norsvin sette i gang med genomisk seleksjon, et nytt og viktig avlstiltak for ytterligere for bedring av avlsprogrammet. Her kan du lese om hva genomisk seleksjon er til forskjell fra dagens tradisjonelle avl. Eli Grindflek avlsforsker Norsvin FÅR DE BESTE: For gris gir genomisk seleksjon i første omgang større sikkerhet for at vi selekterer de beste avlsrånene til videre avl, skriver artikkelforfatteren. s v in 6 / 2 0 1 2 40 a v l og semin Vi forteller også litt om hvilke fordeler og muligheter som genomisk seleksjon gir. Hva er nytt? Målet med avlsarbeidet er å forandre det genetiske potensialet til dyrene for dermed å forbedre egenskapene deres. Dette er imidlertid ikke en genetisk manipulering av dyret selv, men snarere en utvelgelse av de genetisk beste dyrene i en populasjon. Så langt har seleksjonen blitt utført på basis av den registrerte fenotypiske produksjonen som gir en indikasjon på det medfødte produksjonspotensialet. Det ville vært mye bedre hvis dyrets produksjonspotensiale (og dyrets evne til sykdomsresistens, holdbarhet, mm) kunne bli funnet direkte fra den genetiske informasjonen til dyret, uten å alltid gå den lange veien om indirekte fenotypeinformasjon. Evaluering og seleksjon basert på genomavlsverdi er nå en mulighet. Selv om grisens arvemateriale nå er sekvensert (avdekket), vet vi kun en brøkdel om genenes posisjoner og effektivitet for de ulike egenskapene. Genomavlsverdien baserer seg derfor ikke direkte på informasjon om gener, men på bruk av genetiske markører (SNP-markører). SNP-markører For å få et bilde av den genetiske variasjonen over hele genomet (alt DNA-materialet) bruker vi såkalte SNP («single nucleotide polymorphism») – markører. Alle SNP-markørene representerer en enkelt base-endring (A, T, C eller G) i DNA sekvensen. Hvert dyr har genetisk informasjon i form av et dobbelt kromosomsett, et sett fra far og et sett fra mor. Resultatet er at hver SNP-markør fra et dyr kan ha tre kombinasjoner, f.eks.: homozygot CC, homozygot CG eller heterozygot GG. Heterozygot CG betyr at dyret mottok forskjellige varianter av markøren fra far og mor. Når vi skal sjekke hvilke varianter de ulike dyrene har kaller vi dette genotyping. Genotyping Mange hundretusener av slike SNPmarkører er nå kjent hos gris. Det store gjennombruddet i DNA-forskningen innen analyse av arvematerialet er at det nå er mulig å gjennomføre en 41 s v in 6 / 2 0 1 2 enorm mengde SNP-markørtester samtidig til en relativt beskjeden kostnad. Vi vil benytte rundt 60 000 SNP’er som er vanlig forekommende i begge SNP-varianter (se over) i populasjonen, og plassert slik at hele genomet dekkes relativt av jevnt av SNP-markører. Dette gjøres ved at SNP’ene er plassert på en «chip» som dekkes med dyrets DNA og alle markørene analyseres samtidig med en egen metodikk utviklet for dette formålet (Illumina Inc., San Diego, USA). Litt av dyrets DNA brukes til genotypingen, og siden alle celler i dyret inneholder arvemateriale (DNA) kan blod, semin eller vevsprøver benyttes. Vi har valgt å bruke en liten prøve fra øret, siden dette er svært skånsomt for dyret. Enkel forklaring av genomisk seleksjon Selv om det høres mystisk ut, er genomisk seleksjon egentlig ganske enkelt. I dagens tradisjonelle avlsprogram beregner vi det genetiske potensialet til et ungt dyr basert på foreldrenes gjennomsnitt og informasjon om prestasjoner på andre slektninger. Vi har ingen måte å avgjøre om dette dyret fikk et utvalg av gener fra sine foreldre som var bedre enn gjennomsnittet eller dårligere enn gjennomsnittet. Vi har heller ikke noe annet valg enn å bruke slektningene sine prestasjoner på egenskaper som ikke kan måles på seleksjonskandidaten selv (rånetestgrisene), det vil si kjøttkvalitetsegenskaper, purkeegenskaper, mm. Nå har vi derimot muligheten til å finne det genetiske potensialet til seleksjonskandidatene for alle egenskaper. Dette er fordi forholdet mellom SNP-markører og viktige funksjonelle gener som vi observerer i et dyr opprettholdes i flere generasjoner (før rekombinasjon bryter ned disse genetiske koblingene), og vi kan endelig få et glimt inn i krystallkulen og se hva fremtiden vil bringe for et bestemt dyr. Det er nå mulig å kombinere dyrets slektskapsinformasjon med genominformasjon for å få en «genomavlsverdi» (GEBV). Dette gir større sikkerhet om dyrets genetiske potensiale enn det vi får i dag. Som et resultat av at svært mange SNP-markører er spredt over hele genomet, antas det at i nærheten av hvert gen (som påvirker en eller flere av avlsmålsegenska- pene) er en av de 60 000 markørene. Dette betyr at markørene nedarves (fra far/mor til avkom) sammen med de aktuelle genene som vi er interessert i å selektere på. Vi vet imidlertid ikke spesifikt hvilke gener dette er, og effekten av dem. For å finne ut hvilke SNP-markører som er koblet med h vilken egenskap må SNP’ene først sammenliknes med de aktuelle egenskapene. På denne måten kan vi bestemme hvilke SNP’er som har betydning for egenskapen(e), og hvor mye. I tillegg finner vi nøyaktig slektskap mellom alle slektninger basert på genetisk sammensetning. Dyrene som brukes til å beregne disse SNP-effektene kalles en referansepopulasjon, og resultatene vi får er senere bakgrunn for beregninger av genomavlsverdiene. Landsvinrånemødrene fra testråneleverandørene blir nå en viktig del av denne referansepopulasjonen. Dess flere dyr som er med i referansepopulasjonen, dess sikrere kan vi beregne SNP-effekten for de aktuelle egenskapene. Genomavlsverdienes potensiale For gris gir genomisk seleksjon i første omgang en større sikkerhet i forhold til at vi selekterer de beste avlsrånene til videre avl. Genomisk seleksjon gir unike muligheter for å forbedre avlsprogrammene hos gris, ved blant annet å fjerne begrensninger for når, hvor, og hvilke egenskaper som registreres. Dette gir bedre muligheter for å øke/opprettholde seleksjonsresponsen, redusere innavlsraten og/eller generasjonsintervallet, og forbedre seleksjonen for «vanskelige» egenskaper (f.eks. sykdom, egenskaper registrert på krysningsdyr, enkelte kjøttkvalitetsegenskaper). Man ser for seg at mange nye og nyttige genom-relaterte verktøy, noen som man ennå ikke kan forestille seg, vil bli utviklet i det neste tiåret. Et tema av stor interesse er utviklingen av lavpris-systemer som kan brukes for utbredt genotyping av dyr (f.eks ved utrangering av purker) på kommersielle gårder. Et slikt produkt kan også brukes til screening av krysningsdyr for å beregne SNPeffekter på produksjonsegenskaper for å bedre effekten av krysningdyr i avlskjernen. Markedsstoff fra Tore Bevar det gode naboskap! Tilsett “møkkakjelleren” Agri Micro VK før utkjøring. Gir bedre homogenitet og mindre lukt. Kontakt nærmeste gjødselforhandler eller send e-post til bestilling@kalk.no Det lønner seg å ta vare på miljøet. Lokomotiv Media - Foto: Mimik Følg oss på www.facebook.com/FranzefossMiljokalk Det er sunt bondevett Støvmasker Moldex P2 (art 2405) Vår mest solgte modell. 3D passform/ActivForm forsegling som justerer seg automatisk til forskjellige ansiktstyper og dets bevegelser. Gummilaminert (Duramesh struktur for ekstra struktur og holdbarhet) Komfortabel nesebøyle. Ventex ventil som reduserer fuktighet og varme og holder masken så kjølig som mulig. FFP2 mot helsefarlig støv, tåke, røyk, faste og væskeformige partikler. Gardbruker, Per Fotland. REIME GJØDSELVOGNER Reime Agri gjødselvogner er utviklet i tett samarbeid med noen av Norges dyktigste bønder. Derfor har vi lagt vekt på kvalitet som holder og er lett å vedlikeholde.Vi leverer gjødselvogner og vakuumvogner i størrelsen 4000 – 14000 liter. A-K maskiner er forhandler for Reime gjødselvogner. 2012 15. - 18. november Jernbanevegen 21 , 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no Kampanjetilbud 120 stk Støvmasker – Kun kr 24,90 pr.stk Prisen er eks.mva - Fraktfritt levert! Gratis hørselsværn ! (Verdi kr. 449,-) Type Moldex M2 Softcoat Norgesimportør Moldex Kontakt kampanjeansvarlig Ronny Johnsen, tel 96 90 13 11 svin 6/2012 42 Vil du ha fjøset fullt av heldiggriser? Møt oss i hall C, standnr. C02-14 Se www.fjossystemer.no for våre løsninger til gris. 15.-18. november Norges Varemesse Lillestrøm. 2012 Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 ost@fjossystemer.no 43 svin 6/2012 Sør 3174 Revetal Tlf. 33 30 69 61 sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 bygg@fjossystemer.no www.dialecta.no Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. ingris tips Nå får du helseregistreringsrapport Rapporten «Helseregistreinger» gir deg raskt oversikt over helseregistreringene for purker og spedgris i besetningen. Dette er spesielt nyttig ved sykdomsproblemer og besetningsgjennomganger. Oppsummering av sykdomsregister Oppsummering av Forebyggende behandling Solveig Kongsrud InGris-konsulent Norsvin Behov for oversikt I lengre tid har det vært etterspurt en rapport med oversikt over helseregistreringer i besetningen. Nå er dette på plass i Ingris. Oversikt over hva det er behandlet for og hvor mange dyr som er behandlet, eller hvor mye defekter det har vært, er nyttig ved besetningsgjennomganger eller hvis helseproblemer dukker opp. Rapporten «Helseregistreringer» er fleksibel, og gir oversikt over hvor mange dyr som er registrert med sykdom, defekter og forbyggende behandlinger. I tillegg kan du få listet opp hvilke dyr som har vært behandlet, eller har hatt defekter om du ønsker dette. Hvilke helseopplysninger du ønsker vist og om individnummer på dyra skal tas med avgjør du ved bestilling av rapporten. Bestilling av rapporten Helserapporten ligger under fanen «Rapporter» og «Helse». I bestillingsbildet angir du først ønsket datointervall og eventuelt pulje om du kun ønsker data for en bestemt pulje. Angir Oppsummering av Defekter Individtabell med oversikt over hvilke dyr som er behandlet for kode 282 du ikke pulje, vises registreringer for hele besetningen. Rapporten er fleksibel slik at du kan få vist alle helseregistreringer eller kun spesielle registreringer og tilfeller om det er ønskelig. I bestillingsbildet er «Sykdomsregistreringer» forhåndsvalgt. Kjøres rapporten slik vises alle sykdomsregistreringer i besetningen for den angitte perioden. Ønsker du å GRATULERER 24,1 avv./årsp. i gjennomsnitt er fantastisk BRA! Velg Fatland og bli med på Ingris sammen med de beste produsentene. FATLAND www.fatland.no Fatland Oslo Fatland Ølen Fatland Jæren 97 69 26 50 97 98 55 22 97 97 21 20 Rolf Gunnar Husveg, Produsentrådgiver husveg@fatland.no - mobil +47 95 20 77 66 vise forebyggende behandlinger og/ eller defekter markeres det for dette. Dersom du har et spesielt sykdomsproblem kan du også angi en eller flere bestemte sykdomskoder slik at kun registreringer med disse kodene vises. Om du ønsker å se hvilke individnummer som har helseregistreringer så markerer du for «Vis individtabell». Klar? Til d Fatlan Er du klar for Fatland i 2012? svin 6/2012 44 ingris tips Oversikt over livdyrsalg Livdyrselgende besetninger har fra tid til annen behov for å skaffe seg oversikt over salg av livpurker. Den nye rapporten «Livdyrsalg» i Ingris viser salg av purker til de forskjellige kundene. Individnummer og detaljerte opplysninger om hver enkelt purke Salg per dato, kunde og purketype Solveig Kongsrud InGris-konsulent Norsvin Salg per kunde og purketype Mange besetninger som selger livpurker har etterspurt en rapport der de raskt får oversikt over hvor mange purker de har solgt i en periode totalt og til de ulike kundene. I den nye rapporten «Livdyrsalg» i Ingris får de som selger purker raskt oppsummering av livdyrsalget totalt fordelt på rekruttpurker/ubedekte, bedekte ungpurker og avlspurker og de ulike kundene. Rapporten lister også opp alle salgene til de ulike kundene på dato og antall av ulike purketyper. I utgangspunktet vises salg til alle kunder, men ønskes rapporten kun kjørt for en enkelt kunde er dette også mulig. Om ønskelig kan også de enkelte individene som er solgt listes opp med dato, kjøper, rase og purkestatus. En forutsetning for at rapporten skal fungere er at kjøper er registrert ved utmelding av purkene. Valgfrihet ved bestilling Rapporten er svært fleksibel da du som bruker kan bestille hvilke, periode, kunde og purketype du ønsker salgsoversikt for. I tillegg kan du velge å vise individnummer og detaljer over solgte purker. Hva du ønsker vist i rapporten avgjør du ved markeringer i forbindelse med bestilling av rapporten. Rapporten «Livdyrsalg» finner du under fanen «Rapporter» og «Utmelding». Du må angi perioden de ønsker data for med å registrere fra og tildato. I utgangspunktet vises salg til alle kunder, men ønsker du kun å vise salget for en enkelt kunde velges den45 svin 6/2012 Salg per kunde, purketype og totalt ne fra nedtrekksliste i bestillingsbildet. Visning av alle purketyper er standard i rapporten, men ønsker du kun vist en spesiell purketype så fjern markeringene for de du ikke ønsker i bestillingsbildet. Dersom du ønsker å se individnummer og andre detaljer om de enkelte purkene du har solgt så må det markeres ved «Vis individtabell» i bestillingsbildet. Om du kun vil ha med purker av bestemte raser i rapporten så må koder for disse rasene angis ved bestilling. Velg kunde her om du ønsker rapport kun for en spesiell Markér her for de purketypene du ønsker vist i rapporten Markér her om du ønsker individnummer listet opp Angi rase her landbruksle v erandøren www.a-k.no Tlf. 51 79 85 00 Spesialister på planlegging, prosjektering, levering, installering og service av utstyr for husdyrhold. side 19 www.agromiljo.no Tlf. 51 71 20 20 post@agromiljo.no Lagring og spreiing av husdyrgjødsel er vårt fagområde. – Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering. side 33 www.bergerud-gaard.no ole@bergerud-gaard.no Tlf. 91 84 50 04 Sommerkampanje på plastplater til alle formål. Spesialpriser ut juli måned. side 44 www.fatland.no husveg@fatland.no Fatland ØlenTlf. 97 98 55 22 Fatland OsloTlf. 97 69 26 51 Fatland JærenTlf. 97 97 21 20 Fatland har plass til smågrisen din. Vi betaler godt, så velg Fatland du også ! 31/48 www.fk-landbruk.no Felleskjøpet AgriTlf. 03520 www.fkra.no FK Rogaland AgderTlf. 51 88 70 00 www.fk.no FK Nordmøre/RomsdalTlf. 71 24 56 00 Felleskjøpet er hovedleverandør av driftsmidler til Norsk landbruk. Våre viktigste produktområder er korn, kraftfôr, plantekultur, maskin, butikkvarer, innendørsmekani sering og faglig kompetanse. side 2/43 www.fjossystemer.no Øst, FåvangTlf. 61 28 35 00 Sør, RevetalTlf. 33 30 69 61 Vest, NærbøTlf. 51 43 39 60 Midt-Norge, HeimdalTlf. 72 89 41 00 TOTALLEVRANDØREN av komplette løsninger for landbruket. Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov ! – Ta kontakt for prosjektering og tilbud. www.kalk.no bestilling@kalk.no HUSK Å KALKE! Agri Micro VK tilsettes «møkkakjellere» før utkjøring. Dette gir bedre homogenitet og mindre lukt. www.furuseth.no furuseth@furuseth.no Tlf. 63 97 70 10 Vi legger vilkårene til rette for et godt samarbeid ! side 3 side 42 www.graakjaer.no Leverandør av landbruks- og industribygg Trygve BoreTlf. 93 47 00 48 til fast pris og avtalt tid. Magnus NessTlf. 91 34 19 06 Claus RomTlf. +45 22 10 82 00 Kalle KroghTlf. +45 21 45 96 78 side 33 www.hatterud.no firmapost@hatterud.no Tlf. 62 34 50 09 Velkommen til Østlandets største gjødselsenter på Rudshøgda i Ringsaker kommune ! side 2/ 39 www.husdyrsystemer.no info@husdyrsystemer.no Tlf. 38 11 81 00 Mambo grisemor og automix. Melkeerstattning og startfôr. Innredning, utgjødsling og ventilasjon. www.jls.no jarle@jls.no Tlf. 51 79 84 50 Jæren Landbrukssenter satser på effektive landbruksprodukter og rasjonelle løsninger som tilfredstiller dagens krav til kvalitet. www.if.no Tlf. 02400 Vi kjenner risikoen for mange typer ulykker og skader – også innen landbruket. Spør om hjelp til å unngå dem. linkfog@telia.com Bengt Lindqvist Tlf. +46 70 626 39 44 Løsemiddelfri spesial-epoxybelegg for fjøs. Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke byggekostnadene med en rimeligere betongkvalitet. ronny@merco.no Tlf. 96 90 13 11 Støvmasker med komfortable nesebøyler. Ventil som reduserer fuktighet og varme. Kampanjetilbud: kun kr 24,90 per maske. www.norsk-slakt.no ragnar.hogstad@norsk-slakt.no Tlf. 74 08 37 00 Ønsker mer gris ! Vi har svært konkurransedyktige betingelser ! side 39 LINK-FOG AS side 42 MIDT-NORGE SLAKTERI AS s v in 6 / 2 0 1 2 46 landbruksle v erandøren www.norgesfor.no post@norgesfor.no Tlf. 22 40 07 00 Kraftfôr til alle dyreslag, såvarer, korn, gjødsel, plantevern og butikkvarer. Faglig kompetanse. http://medlem.nortura.no Tlf. 03070 Ditt eget selskap! www.osid.no post@osid.no Tlf. 62 49 77 00 Nord-Europas ledende produsent av merkesystemer for husdyr. www.prima.as post@prima.as Tlf. 51 79 86 00 Prima Jæren er opptatt av jærsk og norsk landbruk og har vært pådriver for å maksimere inntekten til bonden i Norges matfat. www.reime.no postagri@reime.no Tlf. 51 79 19 00 Landets største produsent av innredninger og rekvisita til husdyrrom. Tilbyr også utstyr for gjødselbehandling. side 42 www.rkbygg.no roald@rkbygg.no Tlf. 901 05 132 RK Bygg og Montasje har gode løsninger i innen dørsmekanikk. Forhandler det restløse fôrings systemet fra WEDA. side 7 www.renflis.no kundeservice@sodratimber.no Tlf. 63 94 77 11 Miljøvennlige produkter og løsninger innen temaet flis, strø, bioenergi og bark. Flis levert i praktiske rundballer! side 30 www.sparebank1.no Tlf. 21 02 50 50 Totalleverandør av bank- og forsikringstjenester til landbruket. side 37 side 23 side 7 s v inejournalen Utgivelsesplan Svin 2012: Nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Manusfrist 16. jan 20. feb 11. apr 07. mai 04. juni 13. aug 17. sep 22. okt 26. nov Matr.frist 20. jan 24. feb 16. apr 11. mai 08. jun 17. aug 21. sep 26. okt 30. nov DRIFTSLEDELSE: smågrisproduksjon: EurotieR: Svinekongressen: Agromek: Utgivelse Temanummer 03. febFôring 09. mar 29. aprBygg innredning 25. maiKjøttindustri 22. jun 31. augGjødsling 05. okt 09. nov 14. desMaskiner, utstyr og hjelpemidler Modulkurs arrangeres av Norsvinskolen på Hamar 18. – 20. september. Modulkurs arrangeres av Norsvinskolen på Hamar 16. – 18. oktober. arrangeres i Hannover 13. – 16. november 2012. Eurotier er en internasjonal messe for husdyrbransjen som arrangeres annethvert år. i Herning, Danmark, arrangeres i år den 23. og 24. oktober av Videncenter for Svineproduktion. arrangeres i Herning, Danmark, 27. – 30. november. Messen har innendørsmekanisering for alle slags husdyr, men er store på gris. Også traktorer og maskiner til planteproduksjon. Har du tips om møter, kurs, seminarer, utstillinger eller annet som har bredere interesse for svineprodusenter og andre i svinekjøttets verdikjede, send en e-post eller gi oss et vink ! svin@norsvin.no 47 s v in 6 / 2 0 1 2 Neste nummer av Svin, nummer 67, kommer ut den 5. oktober 2012 //Manusfrist: 17. september //Frist for bestilling av annonser: 17. sept. //Frist for levering av annonsemateriell: 21. september Annonsepriser: Format 4-farger Sort 1/1 13.900,-8.900,1/2 8.400,-5.400,1/4 4.900,-3.200,1/8 3.400,-1.900,2./3.omslag14.900,Baksiden15.900,- Landbruksleverandørene: 3 linjer Enkeltinnrykk1.900,- 5 innrykk 1.520,- = 20 % rabatt 10 innrykk 1.330,- = 30 % rabatt 5 linjer 2.500,2.000,1.750,- Returadresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, NO 2304 Hamar 2012 15. - 18. november Tilbud: kr 10.000,- Ekskl. mva, frakt og montering. Tilbudet gjelder til 1. oktober. Egebjerg Fødebinge mot vegg 2500 x 3200 inkl. støpejernsrister 2500 x 1000. Minimum bestilling 60 stk. Transparent tak i smågrishjørne m/holder for varme lampe. Vannopplegg m/rustfritt nedløp og drikkenippler. Trivsel for dyr og røkter Egebjerg fødebinge for løsgående purker med rustfrie gitter over rist og rustfrie stolper. Tette anslutninger mot gulv og sikre portløsninger. Rengjøringsvennlige bingeskillere og stolper. For mer informasjon se www.felleskjopet.no www.egebjerg.com I-mek Kompetanse Løsninger Produkter Montering Service Optimalisering www.felleskjopet.no
© Copyright 2024