1. No category

SULA KOMMUNE
Fagutvalet for oppvekst
INNKALLING MØTE NR. 04/16
Møtedato:
Møtestad:
Møtetid:
31.05.2016
Rådhuset, 4.etg
Kl. 18:00
Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf 70 19 91 00.
Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen.
Møtet er ope for publikum.
Befaring på bygget etter vgs kl 1730-1750 for dei som ynskjer det.
Sula kommune
25.05.16
Vibeke Bjørkavåg
utvalsleiar
Sakliste
Saksnr.
020/16
021/16
022/16
023/16
007/16
Sakstittel
Godkjenning av møtebok nr. 03/16
Oppvekst - budsjettkontroll etter 1.tertial 2016
Reviderte tal for barn i barnehage og skule per mai 2016
Referatsaker
Kopi av saksframlegg - strategi for digital kompetanse 20152017
Gradering
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Anne-Grethe Skjærseth
16/569 16/7221
Arkiv:
Godkjenning av møtebok nr. 03/16
Utval:
Fagutvalet for oppvekst
Møtedato:
31.05.2016
Rådmannen si innstilling:
Møteprotokollen vert godkjent.
Tittel
Protokoll - Fagutvalet for oppvekst - 26.04.2016
1
Dok.ID
269847
Saksnr.:
020/16
SULA KOMMUNE
MØTEPROTOKOLL
FAGUTVALET FOR OPPVEKST
Møtedato:
Møtestad:
26.04.2016
Langevåg skule,
personalrommet
Møtetid:
Saksnr.:
Følgjande medlem møtte
Ronny Blomvik
Øystein Båtnes
Vibeke Bjørkavåg
Hans Kristian Indrebø
Parti
FRP
FRP
H
KRF
Forfall meldt frå følgjande medl.
Alexander Rudi Sunde
Karoline Antonie Slinning
Lisbeth Båtnes Hareide
Møteleiar:
Frå administrasjonen:
Innkalling:
Sakliste:
Utlevert i møtet:
Behandla saker:
Orientering:
Sp.mål/interpell.:
Diverse:
Underskrifter:
Kl. 18:00 - 21:00
13/16 – 19/16
Parti
AP
AP
SUL
Følgjande varamedlem møtte
Christian Birkeland
Svein Petter Måseidvåg
Miriam Alnes
Parti
H
H
SUL
Vibeke Bjørkavåg
Kommunalsjef Anne-Grethe Skjærseth.
Til sak 15/16 møtte rektor Steinar Hide, rektor Hildegunn
Pedersen, styrar Hanne Lise Sunde, styrar May Torvnes
Dybvik, styrar Britt Kleppe og styrar Anne Kari Vadseth.
Rektor Marit Tone Aasen møtte til sak 13/16 og 15/16.
Godkjent
Godkjent med merknad; i møteprotokoll 2/16 er
vararepresentant Christian Birkeland oppført med AP, han
representerer H.
13/16 – 19/16
Rektor på Langevåg skule, Marit Tone Aasen synte
fagutvalet rundt på skulen, med særleg merksemd på å
orientere om løysinga i sak 14/16.
Fagutvalet for oppvekst ynskjer ei orientering om status på
arbeidet med digital kompetanse - bruk av digitalt utstyr - i
opplæringa i maimøtet.
Før neste møte startar, ynskjer fagutvalet å gjennomføre
synfaring på vgsbygget kl 1730-1750.
Miriam Alnes
Vibeke Bjørkavåg
Svein Petter Måseidvåg
Anne-Grethe Skjærseth
referent
Side 2
Saksliste
Saksnr.
013/16
014/16
015/16
016/16
017/16
018/16
019/16
006/16
Sakstittel
Godkjenning av møtebok nr. 2/16
Langevåg skule- konsekvensar auke i elevtal
Årsmelding 2015 for Sula kommune
Frikort - tilskot til inkludering i organisert fritidsaktivitet
Endring av retningsliner for SFO fom 01.08.2016
Oppvekst - budsjettkontroll per mars, med lønsrapport per
april 2016
Referatsaker
FAU - Fiskerstrand skule - Søknad om oppgradering av
fotballbane
Gradering
013/16: Godkjenning av møtebok nr. 2/16
Rådmannen si innstilling:
Møteprotokollen vert godkjent.
Behandling i Fagutvalet for oppvekst 26.04.2016
Leiar Vibeke Bjørkavåg hadde ein merknad til møteprotokollen: Vara Christian Birkeland
representerer partiet Høgre (ikkje AP som oppført).
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt med denne merknaden.
OP- 013/16 Vedtak:
Møteprotokollen vert godkjent med merknad; vara Christian Birkeland representerer partiet
Høgre (ikkje AP som oppført).
014/16: Langevåg skule- konsekvensar auke i elevtal
Rådmannen si innstilling:
Kommunestyret vedtek følgjande budsjettendring for dekning av naudsynte utgifter
i samband med opparbeiding av nytt klasserom på Langevåg skule:
frå konto: 1.4900.11070.180 - kr. 190 000 .
til konto: 1.2001.22510.202 + kr 190 000
Side 3
Behandling i Fagutvalet for oppvekst 26.04.2016
Rektor Marit Tone Aasen orienterte om situasjonen knytt til kapasitet i skulen; frå august vert
det fire parallelle klassar på 1.trinnet medan skulen er bygd for tre. (Skulen er bygd for 499
elevar gitt at dei fordeler seg jamnt utover trinna. Men sjølv om der er kapasitet i klassar på
høgare trinn, kan ein ikkje plassere 1.klassingar der).
Ein har vurdert ulike midlertidige løysingar som er presentert i saka, og rektor påpeikar at ein
må tenke langsiktig fordi kulla som kjem framover og er store. Ho minte om at skulen er
konstruert med tanke på å kunne bygge ut ein 4. base, mot tannklinikken.
Fleire representantar trakk fram at Skulebruksplanen 2014-2018 vart vedteken i førre utval og eit samla oppvekstutval ba om at:
Skulebruksplanen 2014-2018 vert lagt fram til orientering i fagutvalet sitt maimøte, og
med oppdaterte tal og prognoser.
Vibeke Bjørkavåg ba om at
namnet på kontoar i innstillinga, vart påført i vedtaket.
Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteken med desse tillegga.
OP- 014/16 Vedtak:
Kommunestyret vedtek følgjande budsjettendring for dekning av naudsynte utgifter i samband
med opparbeiding av nytt klasserom på Langevåg skule:
frå disposisjonskontoen til Formannskapet:
til konto på Langevåg skule:
1.4900.11070.180 - kr. 190 000 .
1.2001.22510.202 + kr 190 000
Skulebruksplanen 2014-2018 vert lagt fram til orientering i fagutvalet sitt maimøtet, og med
oppdaterte tal og prognoser.
015/16: Årsmelding 2015 for Sula kommune
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre godkjenner årsmelding for 2015.
Behandling i Fagutvalet for oppvekst 26.04.2016
Kommunalsjef og einingsleiarane orienterte om kva som var oppnådd i 2015 og svara på
spørsmål.
Eit samla oppvekstutval ba om følgjande tilføying på innstillinga til rådmannen:
Eit samla fagutval for oppvekst er svært nøgde med arbeidet og måloppnåing i 2015, og
ser at resultata er nådd innanfor stramme rammer. Fagutvalet ser at barnehagane og
Side 4
skulane er svært sårbare økonomisk.
OP- 015/16 Vedtak:
Sula kommunestyre godkjenner årsmelding for 2015.
Eit samla fagutval for oppvekst er svært nøgde med arbeidet og måloppnåing i 2015, og ser at
resultata er nådd innanfor stramme rammer. Fagutvalet ser at barnehagane og skulane er
svært sårbare økonomisk.
016/16: Frikort - tilskot til inkludering i organisert fritidsaktivitet
Rådmannen si innstilling:
Oppvekst utvalet vedtek at frikort – tilskot til inkludering i organisert fritidsaktivitet, vert
nytta som følgjer:
Alle lag/organisasjonar som har tilbod for barn og unge, kan søke om tilskot frå frikortet
enten på vegne av eller saman med foreldre/føresette til barn og unge for å motverke
økonomiske og kulturelle hindringar og medverke til inkludering. Utbetaling skjer direkte til
aktuelle lag/organisasjonar, og det skal rapporterast årleg på brukte midlar frå tilskotet.
Frikortet kan gje tilskot til deltaking i fritidsaktivitetar, innkjøp av utstyr for utlån og til ulike
inkluderingstiltak for barn og unge. Det vert gitt tilskot til ein fritidsaktivitet per barn/unge
mellom 6-18 år.
Kostnader knytt til utarbeiding av informasjonsmateriell, skal dekkast av tilskotet.
Frikortet skal evaluerast årleg.
Behandling i Fagutvalet for oppvekst 26.04.2016
Saka vart diskutert. Følgjande endringar vart foreslått:
Stryke setninga:
Det vert gitt tilskot til ein fritidsaktivitet per barn/unge mellom 6-18 år.
Kostnader knytt til utarbeiding av informasjonsmateriell, inntil kr 25 000, skal dekkast av
tilskotet.
Barn som ikkje tidlegare har fått tilskot skal prioriterast framfor barn som har motteke
tilskot.
Tilskot avgrensast til 5000 kr per barn.
Kulturskuletilbod skal vere ein del av ordninga.
OP- 016/16 Vedtak:
Side 5
Oppvekst utvalet vedtek at frikort – tilskot til inkludering i organisert fritidsaktivitet, vert
nytta som følgjer:
Alle lag/organisasjonar som har tilbod for barn og unge, kan søke om tilskot frå frikortet
enten på vegne av eller saman med foreldre/føresette til barn og unge for å motverke
økonomiske og kulturelle hindringar og medverke til inkludering. Utbetaling skjer direkte til
aktuelle lag/organisasjonar, og det skal rapporterast årleg på brukte midlar frå tilskotet.
Frikortet kan gje tilskot til deltaking i fritidsaktivitetar, innkjøp av utstyr for utlån og til ulike
inkluderingstiltak for barn og unge.
Kostnader knytt til utarbeiding av informasjonsmateriell, inntil kr 25 000, skal dekkast av
tilskotet.
Barn som ikkje tidlegare har fått tilskot skal prioriterast framfor barn som har motteke tilskot.
Tilskot avgrensast til 5000 kr per barn.
Kulturskuletilbod skal vere ein del av ordninga.
017/16: Endring av retningsliner for SFO fom 01.08.2016
Rådmannen si innstilling:
Retningsliner for SFO i Sula frå 01.08.2016, som vedlagt, vert vedtekne.
Behandling i Fagutvalet for oppvekst 26.04.2016
Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteken.
OP- 017/16 Vedtak:
Retningsliner for SFO i Sula frå 01.08.2016, som vedlagt, vert vedtekne.
018/16: Oppvekst - budsjettkontroll per mars, med lønsrapport per april 2016
Rådmannen si innstilling:
Det faste fagutvalet for oppvekst tek budsjettkontrollen per mars 2016 til vitande.
Behandling i Fagutvalet for oppvekst 26.04.2016
Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteken.
Side 6
OP- 018/16 Vedtak:
Det faste fagutvalet for oppvekst tek budsjettkontrollen per mars 2016 til vitande.
019/16: Referatsaker
Rådmannen si innstilling:
Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.
Behandling i Fagutvalet for oppvekst 26.04.2016
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt.
OP- 019/16 Vedtak:
Meldingane vert tekne til etteretning slik dei ligg føre.
Side 7
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Anne-Grethe Skjærseth
16/75 16/8199
Arkiv: K1 - 151
Oppvekst - budsjettkontroll etter 1.tertial 2016
Utval:
Fagutvalet for oppvekst
Møtedato:
31.05.2016
Saksnr.:
021/16
Rådmannen si innstilling:
Det faste fagutvalet for oppvekst tek budsjettkontrollen pr 1.tertial 2016 til vitande.
Tittel
Langevåg barnehage - Tertialrapport 1.tertial 2016
Molvær barnehage - 1. tertialrapport 2016
Måseide barnehage - Tertialrapport 1.tertial 2016
Sunde barnehage - Tertialrapport 1. tertial 2016
Fiskarstrand skule - 1. tertialrapport budsjett 2016
Langevåg skule - første tertialrapport 2016
Måseide skule og SFO - tertialrapport 1. tertial 2016
Solevåg skule - 1. tertialrapport 2016
Sula ungdomsskule - 1.tertialrapport 2016
Vaksenopplæringa i Sula - Budsjettrapport 1. Tertial 2016
Tiltakseining for barn og unge (TBU) - 1.tertialrapport 2016
Vedlegg - TBU 1 tertial 2016
Dok.ID
271408
271649
271647
271388
271262
271057
271545
271230
271684
271584
271648
271683
Bakgrunn for saka:
Fagutvala i Sula kommune får økonomirapport til kvart møte. I Kultur- og
oppvekstsektoren (KO) inneber det to rapportar; denne for oppvekstområdet til OP samt ein
eigen rapport for kultureininga til KUF.
Etter kvar tertial vert det laga tertialrapportar som gir ein meir inngåande informasjon om
prognoser og fråvær. Tertialrapportane går til kommunestyret i samla felles sak.
Saksopplysningar:
Det vert synt til einingsleiarane sine tertialrapportar (vedlegg).
Totalforbruk av totalt årsbudsjett ved 1.tertial: 36,1 %.
Driftsutgifter (eks løn):
111,6 % av periodisert budsjett - 37,2 % av årsbudsjettet.
Løn (inkl sjukepengar):
103,1 % per mai - 46,4 % av årsbudsjettet
Inntekter (eks sjukelønsref): 118,2 % i perioden - 41,4 % av årsbudsjettet
1
DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVUDFUNKSJONANE januar - april
* I denne rapporten er ikkje alle budsjettpostane teke med.
Oversikten over syner resultatet så langt knytt til dei viktigaste funksjonane i oppvekst.
Det er i hovudsak på barnehageområdet ein finn høgare forbruk enn forventa pr 1.tertial. For
barnehage er avviket knytt til private og kan delvis forklarast som periodiseringsavvik. Det
er budsjettert med ei netto inntekt på 1mill. knytt til born som pendlar, men resultatet er
enno usikkert her. Når det gjeld barnevernstiltak i familien, har kommunen for få tiltak. Det
medfører at vi må kjøpe tenester i eksterne fagmiljø, noko som fort vert kostbart. Ein syner
ellers til einingane sine rapportar for nærare forklaring på avvika.
OVERSIKTSBILETE TOTAL pr. 1.tertial
2
Totalt sett, og korrigert for periodiseringsproblematikk (t.d. overføringar til private
barnehagar) ser resultatet så langt brukbart ut. Det er stor variasjon mellom einingane, men
generelt god budsjettdisiplin og nøktern drift.
DRIFTSUTGIFTER (eks løn) januar – april
3
Der avvika skuldast periodisering vil driftskostnader eks løn, jamne seg ut når ein ser året
under eitt.
Det er stort press på midlane som vert nytta til å legge til rette for born med ulike gradar av
funksjonsnedsetting i kommunale og private barnehagar (ansvar 25121 i tabellen over).
Midlane vert nytta i tråd med statlege føringar:
4
Før økonomireformen i 2011 var 10 % av kostnadane til barnehage i ein kommune,
øyremerka til dette føremålet, gjennom den såkalla «10%-regelen».
I dag ville dette tilsagt ein pott på 8,6 mill til fordeling i Sulabarnehagane.
Kva ein faktisk har å fordele, går fram av tabellen over.
LØNNSUTFTGIFTER (inkl sjukelønsref) pr mai
Lønsrapporten syner at oppvekst totalt sett også i år ligg an til eit meirforbruk på løn, alt i
alt er det pr utgangen av mai brukt 46,4 % av årsbudsjettet. Dette inneber eit avvik i
perioden på om lag 2 mill. Avviket i lønsprognosen er noko mindre enn i fjor på samme tid,
men framleis betydeleg. Etterslep på sjukelønsrefusjonen og noko refusjon frå andre
kommunar, vil lysne biletet.
5
Men det er meir sannsynleg at dersom vi skal klare å redusere lønskostnadane vesentleg og
halde drifta innanfor den ramma vi har til rådvelde, MÅ vi seie opp tilsette i oppvekst.
Samtidig får vi fire nye klassar i barneskulen frå august, medan berre to går ut.
Konsekvensen av ei nedbemanning ville bli at klassar sto utan lærar og elevane med behov
for ekstra lærarressurs, ikkje fekk hjelp. Eller at ein måtte avslå plass i barnehage eller skule
til born med store hjelpebehov. Vidare at det vart ytterlegare ventetid for å få hjelp frå
barnevern eller PPT, eller at helsestasjonen ikkje fekk gjennomført t.d. vaksinasjonsprogram
eller heimebesøk i barseltida eller ikkje fekk gitt informasjon til og gjennomført samtalar
med innbyggjarar (born/gravide) som ikkje kan norsk. For dei som står i dette i det daglege,
er det tungt å sjå at born har det vanskeleg utan at ein klarer å hjelpe.
I kommentarane frå einingsleiarane vert avvika i eininga kommentert, også med tanke på
prognoser og på konsekvensar av å redusere drifta slik at ein kan drive innanfor ramma.
SJUKEFRÅVERE
I 2015 var sjukefråveret i sektoren på 6,1 % per 1. tertial. Så langt i år er sjukefråveret i
oppvekst på 6,5 %. Det er stor variasjon mellom einingane her og, og samansette årsaker.
Einingsleiarane kommenterer dette og skildrar korleis dei følgjer opp sjukefråveret i
eininga.
DRIFTSINNTEKTER (EKS. SJUKEREFUSJON)
Knapt 1,6 mill i meirinntekter per 1.tertial om ein ser sektoren under eitt, men også her vil
6
periodiseringa kunne gi «rare» utslag.
Vurdering:
Det ligg an til eit meirforbruk knytt til overføring til private barnehagar og på løn.
Vanskeleg å anslå på kroner, men prognosen så langt tilseier at det vert om lag som i fjor.
Den enkelte einingsleiar har eit sjølvstendig ansvar for budsjettoppfølging. Samstundes er
det etter resultatet dei siste par åra, jf uro uttrykt gjennom budsjettkontrollar i 2014 og -15,
og prognosene på lønsutgifter så langt i år, ikkje mulig å sjå for seg at ein kan få til drift
innanfor ramma utan å seie opp tilsette og slutte å ta inn hjelp når ting skjer i løpet av året.
Konsekvensane vil vere alvorlege lovbrot i dei fleste tenesteneområda innafor oppvekst.
Den enkelte einingsleiar har likevel eit sjølvstendig ansvar for budsjettoppfølging og ein viser
igjen til kvar enkelt leiar sine kommentarar.
7
SULA KOMMUNE
Internt notat
Langevåg barnehage
Mottakarar:
Anne-Grethe Skjærseth
Vår ref.:
16/8115
Saksbeh.:
HLDS
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
13.05.2016
LANGEVÅG BARNEHAGE - TERTIALRAPPORT 1.TERTIAL 2016
TOTALFORBUK PR JANUAR – APRIL AV TOTALT BUDSJETT: 35%
Lønn inkl.sjukelønsrefusjon januar-mai:
Lønn inkl.sjukelønsrefusjon året under eitt:
Driftsutgifter eks.lønn januar –april:
Driftsutgifter eks.lønn året under eitt:
Driftsinntekter eks.sjukelønnsrefusjon januar – april:
Driftsinntekter eks.sjukelønnsrefusjon året under eitt:
106,39%
47,88%
98,89%
32,96%
124,11%
44,50%
Netto totalforbruk pr januar – april:
Ansvar Eining
23150 Langevåg barnehage
R 2016 april B 2016 april Avvik hittil i perioden Årsbud 2016 Avvik hittil Forbruk i %
4 187 714 4 278 059
-90 345 11 932 731 -7 745 017
35
Lønn inkl.sjukelønsrefusjon januar-mai:
Ansvar Eining
23150 Langevåg barnehage
R 2016 hittil B 2016 hittil Avvik Forbr i % Årsbud. Forb. i %
6 741 874
6 336 908 404 966 106,39 14 082 018
47,88
Overforbruk på lønn skuldast manglande overføring av styrkingsmidlane for våren 2016 frå
TBU.
Driftsutgifter eks.lønn januar –april:
Ansvar Eining
23150 Langevåg barnehage
R 2016 hittil B 2016 hittil Forbr. hittil Forb. % httil Årsbud. Forb. total bud %
308 698
312 172
-3 474
98,89 936 516
32,96
God kontroll på utgiftene.
Driftsinntekter eks.sjukelønnsrefusjon januar – april:
Ansvar Eining
23150 Langevåg barnehage
R 2016 hittil B 2016 hittil Avvik. hittil Forbr i % Årsbud. Inntekt i % av bud.
-1 322 814 -1 065 854
-256 960 124,11 -2 972 447
44,50
Auka inntekt er refusjonar frå NAV på tilretteleggingstilskot.
Sjukefråver:
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70 19 58 25
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Totalt på 6,9 %. Sjukefråveret har hatt ei lita auke sidan oktober 2015, dette skuldast i
hovudsak at barnehagen har 4 tilsette med ulike svangerskapsplager som ikkje er
arbeidsrelaterte plager.
Konklusjon:
Barnehagen har god kontroll på økonomien.
Med helsing
Hanne-Lise Dybvik Sunde
Styrar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Molvær barnehage
Mottakarar:
Anne-Grethe Skjærseth
Vår ref.:
16/8290
Saksbeh.:
AKV
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
19.05.2016
MOLVÆR BARNEHAGE - 1. TERTIALRAPPORT 2016
Netto totaltforbruk pr. januar – april av totalt budsjett for heile eininga: 36,11 %.
Forbruk i %
105,46 %
47,46 %
81,11 %
27,04 %
119,18 %
39,73 %
Lønn inkl. sjukelønsref. jan – mai
Lønn inkl. sjukelønsref. året under eitt
Driftsutgifter eks. løn jan. – apr.
Driftsutgifter eks. løn året under eitt
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. jan – apr.
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. året under eitt
Nettototalforbruk pr. januar – april:
Ansvar
R 2016 april B 2016 april Avvik hittil i Årsbud 2016 Avvik hittil
Forbruk i
perioden
%
23160/61
2 946 346 2 980 999
-34 653
8 159 543
-5 213 197
36
Totaltsett for Molvær barnehage:
Forbruket er 36 % av totalbudsjettet. Dette er innanfor det som er forventa. Der er uteståande
refusjonar, dette kjem etterskottsvis.
Løn inkl. sjukelønsrefusjon januar – mai:
Ansvar
R 2016 hittil B 2016 hittil Avvik
Forbr i % Årsbud. Avvik fr. Forb. i %
23160/61
4 647 568
4 406 926 240 643
105,46 9 793 168 431 482
47,46
Driftsutgifter eks. løn januar – april:
Ansvar
R 2016 hittil B 2016 hittil Forbr. hittil Forb. % httil
23160/61
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
171 344
211 245
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70 19 91 01
-39 901
81,11
Årsbud.
Forb. total
bud %
633 735
27,04
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. januar – april
Ansvar
R 2016 hittil B 2016 hittil Avvik. hittil
23160/61
-900 759
-755 787
-144 972
Forbr i %
119,18
Årsbud.
Inntekt i
% av bud.
-2 267 360
39,73
Sjukefråvær januar – mars 2016:
Totalt sjukefråvær: 13,5 %
Langtidssjuke: 11,4 %
Korttidssjuke: 2,2 %
Oppsummering:
Uteståande refusjon for styrking, vil kome etterskottsvis. Sjukelønsrefusjon kjem også
etterskottsvis. Inntektene er noko høgare enn budsjettert grunna fleire barn over 3 år.
Budsjettet er pr. dato under kontroll og målet vil vere balanse ved årsslutt.
Tiltak:
Følgje opp etter kvart.
Med helsing
Anne-Kari Vadset
Styrar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Måseide barnehage
Mottakarar:
Anne-Grethe Skjærseth
Vår ref.:
16/8293
Saksbeh.:
MTD
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
19.05.2016
MÅSEIDE BARNEHAGE - TERTIALRAPPORT 1.TERTIAL 2016
Netto totalforbruk pr. januar-april av totalt budsjett for heile eininga, inkl løn mai: 35%
Rapportar
Løn inkl. sjukelønsref. jan-mai
Løn inkl. sjukelønsref. året under eitt
Driftsutgifter eks. løn jan-april
Driftsutgifter eks. løn året under eitt
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. jan-april
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. året under eitt
Forbruk
108,85%
48,98%
85,51%
28,5%
141,11%
50,89%
Netto totalforbruk pr. januar – april:
Regnskap Budsjett
Avvik i
Årsbudsjett Avvik hittil
Forbruk
Ansvar
april 2016 hittil 2016 perioden 2016
i%
23130/131 2 801 305 2 882 891
-81 586 8 056 345
-5 255 040
35
Totalt sett for eininga:
- God økonomistyring generelt. Sjå året under eitt.
- Vi har langvarige tiltak i barnehagen knytt til liv og helse (1:1) som vil medføre eit stort
meirforbruk på fast løn styrka barnehage. Meirforbruket inkl sosiale utgifter kan bli ca
kr 220.000,- I tillegg kjem eventuelle lønsforhøyelsar til hausten. Tiltak har eksistert i
barnehagen nokre år, og vil vedvare nokre år til før overflytting til skolen når den tid
kjem. Tiltaka er vurdert å vere livslange, og det er eit behov for tverrsektoriell langtidsplanlegging rundt barn med store behov for tilrettelegging og pleie/omsorg.
- Tilskot frå PPT for hausthalvåret, tilretteleggingstilskot, sjukerefusjon,
permisjonar/vikariat vil vere med å dekke noko av meirforbruket på styrka barnehage,
men det er svært usikkert kor mykje dette vil utgjere.
Adresse:
Myrbekkane 15
6036 MAUSEIDVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Løn inkl. sjukelønsref. januar - mai:
Ansvar R 2016 hittil B 2016 hittil
Alle
4 709 926 4 327 174
Avvik
Forbr i % Årsbud.
Avvik fr. Forb. i %
382 751
108,85 9 615 943 745 894
48,98
Kommentarar:
- Sjukerefusjon vil kome i løpet av året.
- Endring tilsettingar permisjon/vikariat, både for vår- og hausthalvåret.
- Løn, styrka barnehage vil gje eit stort meirforbruk utover hausthalvåret. Vi har
kostnader til langvarige tiltak knytt til liv og helse som krev helsefagleg kompetanse i
barnehage og heim, (1:1). Midlane som PPT har til styrking og som skal fordelast på
alle barnehagane, dekker ikkje dei faktiske kostnadene til desse tiltaka.
Driftsutgifter eks. løn januar – april:
Ansvar
Alle
R 2016
B 2016
Forbruk Forb. %
Forbr. total
hittil
hittil
hittil
hittil
Årsbud.
budsj. %
171 335
200 365 -29 030
85,51
601 096
28,50
Kommentarar:
- Innkjøp av inventar og utstyr vil bli gjort i løpet av året.
- Sjå året under eitt.
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. januar – april:
Regnskap
Budsjett
Inntekt i
Ansvar 2016 hittil 2016 hittil Avvik. hittil Forbr i % Årsbud.
% av bud.
Alle
-1 099 563
-779 213
-320 350
141,11 -2 160 694
50,89
Kommentar:
- Auka opphaldsbetaling grunna endring barnetal for vårhalvåret.
- Brukarbetalinga er fordelt på 12 månader. Periodebeløpet blir då mindre som igjen gir
eit meir positivt inntrykk. Beløpet må sjåast opp imot samla budsjett gjennom året.
- Tilretteleggingstilskot frå NAV er innvilga og vil kome i løpet av hausthalvåret. Desse
midlane vil vere med å dekke ekstra utgifter til vikar, som vi nyttar til tilrettelgginga.
Sjukefråvær:
Ansvar Eining
Alle
Måseide barnehage
Sjukefråvær totalt
7%
Kortidsfråvær
2,8%
Langtidsfråvær
4,3%
Kommentar:
- Generelt lavt sjukefråvær. God tilrettelegging og høg trivsel.
- Kortidsfråværet skuldast naturleg fråvær i ein barnehage.
- Langtidssjukefråværet skuldast sjukdom relatert til svangerskap.
Med helsing
May Torvnes Dybvik
Styrar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Sunde barnehage
Mottakarar:
Anne-Grethe Skjærseth
Vår ref.:
16/8098
Saksbeh.:
BKLE
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
13.05.2016
SUNDE BARNEHAGE - TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL 2016
Netto totalforbruk pr. januar – april av totalt budsjett for heile eininga: 32,55 %
Forbruk i %
101,67 %
45,75 %
74,64 %
24,88 %
129,37 %
46,69 %
Lønn inkl. sjukelønsref. Jan - mai
Lønn inkl. sjukelønsref. året under eitt
Driftsutgifter eks. løn jan – apr.
Driftsutgifter eks løn året under eitt
Driftsinntekter eks sjukelønsref. Jan – apr.
Driftsinntekter eks sjukelønsref. året under eitt
Nettototalforbruk pr. januar-april:
Ansvar
R 2016 april B2016 april
23120/121
1 551 858
1 707 171
Avvik
Forbruk %
Budsjett
Forbruk
hittil
2016
% totalt
-155 314
90,90
4 767 456
32,55
Totaltsett for eininga:
…..
Lønn inkl. sjukelønsref. januar-mai
Ansvar
23120/121
R 2016
B2016
Avvik
Forbruk % Budsjett
Avvik fr.
Forbruk
april
april
hittil
2016
% totalt
2 548 613 2 506 751
41 861
101,67 5 570 558
36 390
45,75
Tekst……….
Driftsutgiftereks løn januar-april
Ansvar
23120/121
R 2016 april B2016 april
75 927
101 719
Avvik
Forbruk %
Budsjett
Forbruk
hittil
2016
% totalt
-25 792
74,64
305 156
24,88
Tekst………..
Adresse:
Rystene
6037 EIDSNES
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70 19 91 01
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Driftsinntekter eks. sjukelønsref januar-april
Ansvar
R 2016 april B2016 april
23120/121
-517 425
-399 948
Avvik
Forbruk %
Budsjett
Inntekt %
hittil
2016
totalt
-117 477
129,37
-1 108 258
46,69
Tekst……
Sjukefråver:
Fråværet ved Sunde barnehage er relativt høgt, 9,2 %. Dette skuldast ikkje høve ved arbeidsplassen, og
det som har vore mogleg å legge tilrette for er gjort. Tiltaka ved så høgt fråvær er faste og mange nok
vikarer. Hovedfokus er at barnehagen held oppe god kvalitet for barn og foreldre, og at personalet vert
gitt dei best moglege forutsetninger for å trivast og å gjere ein god jobb.
Oppsummering:
Talla viser god kontroll over økonomien ved Sunde barnehage. Lønnsutgiftene er litt høge, det må
sjåast i sammenheng med styrking og styringsmidler som igjen gir utslag på inntektene. Dette vil jamne
seg ut i løpet av året. Det er ikkje gjort store innkjøp ved barnehagen. Dette viser igjen på lave
driftsutgifter, dette vil også jamne seg ut.
Evt tiltak….
Med helsing
Britt Kleppe
Styrar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Fiskerstrand skule
Mottakarar:
Anne-Grethe Skjærseth
Vår ref.:
16/8023
Saksbeh.:
ABIR
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
12.05.2016
FISKARSTRAND SKULE - 1. TERTIALRAPPORT BUDSJETT 2016
Netto totalforbruk pr januar – april av totalt budsjett for heile eininga: 36 %
Lønn inkl. sjukelønsref. Jan - mai
Lønn inkl. sjukelønsref. året under eitt
Driftsutgifter eks. løn jan – apr.
Driftsutgifter eks løn året under eitt
Driftsinntekter eks sjukelønsref. Jan – apr.
Driftsinntekter eks sjukelønsref. året under eitt
101,5 %
46 %
91 %
30 %
101 %
36 %
Nettototalforbruk pr. januar – april:
R 2016
B 2016
Avvik Årsbud
Avvik
Forbr
Ansv
april
april
hittil 2016
hittil
uk i %
224 FISKARSTRAND SKULE OG SFO 4 120 569 4 090 959 29 609 11 380 819 -7 260 250
36
2241 UNDERVISNING FISKARSTRAND 3 974 403 3 936 127 38 276 10 945 559 -6 971 156
36
2242 SFO FISKARSTRAND
146 166 154 832 -8 666
435 260 -289 094
34
Totalt sett for eininga:
Ubetydelege avvik fram til no.
Lønn inkl. sjukelønsref. januar – mai
R 2016
B 2016
Forbr i
Avvik Forb.
Ansv.
hittil
hittil
Avvik %
Årsbud.
fr.
i%
ALLE
5 832 768 5 736 450 96 318 101,68 12 747 667 84 422 45,76
22410 FISKARSTRAND SK. UNDERV. 4 975 054 4 853 379 121 675 102,51 10 785 286 159 833 46,13
22420 FISKARSTRAND SFO
857 714 883 071 -25 358 97,13 1 962 381 -75 411 43,71
Avvik i løn handlar om manglande sjukerefusjon og om refusjon frå annan kommune.
Adresse:
Fiskerstrandvegen 124
6035
FISKARSTRAND
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70 19 03 88
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Driftsutgifter eks. lønn januar – april
R 2016 B 2016
Forbr. Forb. %
Forb.
Årsbud. bud %
hittil
hittil
hittil httil
ALLE
185 284 203 887 -18 602 90,88 611 660 30,29
22410 FISKARSTRAND SKULE UNDERV. 141 513 167 678 -26 166 84,40 503 035 28,13
22420 FISKARSTRAND SFO
43 772
36 208 7 563 120,89 108 625 40,30
Ansv.
Driftsutgiftene ligg på det normale i forhold til årsforbruk.
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. januar – april
R 2016
B 2016
Avvik. Forbr i
Innt %
Ansv.
Årsbud.
hittil
hittil
hittil %
av bud.
ALLE
-711 707 -702 088 -9 619 101,37 -1 978 508 35,97
22410 FISKARSTRAND SKULE UNDERV.
-137 515 -114 254 -23 261 120,36 -342 762 40,12
22420 FISKARSTRAND SFO
-574 192 -587 834 13 642 97,68 -1 635 746 35,10
Driftsinntekter er som forventa.
Sjukefråvær:
Skule 3,1 %
SFO 2,7 %
Oppsummering:
Forbruket i vårhalvåret er balanserte i forhold til totalt budsjett.
Tiltak:
Ingen tiltak er nødvendig.
Med helsing
Arne Birkeland
Rektor
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Langevåg skule
Mottakarar:
Anne-Grethe Skjærseth
Vår ref.:
16/7885
Saksbeh.:
MTA
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
13.05.2016
LANGEVÅG SKULE - FØRSTE TERTIALRAPPORT 2016
Skule
103,90
46,76
48,03
16,01
382,64
127,55
Lønsrapport jan-mai
Lønsrapport året under eit
Driftspostar minus løn jan-april
Driftspostar året under eit
Inntekter ex sjukefråver jan-april
Inntekter året under eit
Opphaldsbetaling jan-april
SFO
99,21
43,35
175,48
58,49
104,94
38,16
1 700 000
Netto totalforbruk januar-april: 34,59 %
Alle
22510 skule
22520 SFO
Regnsk.16
9 868 673
9 788 783
79 890
Budsj.hittil 16
10 222 461
10 074 509
147 952
Avvik i perioden
-363 788
-285 725
-68 062
Forbr. i % i perioden
96,54
97,16
54,00
Budsjett16
28 532 479
28 072 805
459 674
Forbr.%
34,59
34,87
17,38
Lønnsutgifter inkl.sjukerefusjon januar-mai:
Alle
22510 skule
22520 SFO
R 2016 hittil
14 303 256
12 569 918
1 733 339
B 2016 hittil
13 897 172
12 097 803
1 799 369
avvik
406 084
472 114
-66 030
Forbr.%
102,92
103,90
96,33
Årsbudsj.
30 882 605
26 884 007
3 998 598
Avvik fr.
584 559
769 812
-185 253
Forbr.%
46,31
46,76
43,35
Driftsutgifter eks. lønn april:
Alle
22510 skule
22520 SFO
R 2016 hittil
339 008
246 425
92 583
Adresse:
Postboks 33
6039 LANGEVÅG
B 2016 hittil
565 840
513 082
52 759
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
Forbr.hittil
-226 832
-266 656
39 824
70 19 91 00
70197900
70 19 04 09
Forbr.% hittil
59,91
48,03
175,48
Årsbudsj.
1 697 521
1 539 245
158 276
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Forbr.tot.budsj.
19,97
16,01
58,49
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Driftsinntekter ex. sjukelønn januar-april:
Alle
22510 skule
22520 SFO
R 2016 hittil
-1 857 671
-446 986
-1 410 685
B 2016 hittil
-1 461 118
-116 816
-1 344 302
Avvik hittil
-396 553
-330 170
-66 383
Forbr. %
127,14
382,64
104,94
Årsbudsj.
-4 047 647
-350 447
-3 697 200
Innt i % av budsj.
45,90
127,55
38,16
Kommentarar:
Slik tala ser ut akkurat no, ligg det an til eit overforbruk på løn.
Dette skuldast eit etterslep på sjukerefusjonar.
Til hausten vil vi få fleire barn i skulefritidsordninga, og dermed vil vi få auka inntekter.
I tillegg ventar vi andre refusjonar. Totalt sett ser det difor ut for at lønsbudsjettet vil gå i
balanse.
Når det gjeld drift er det ingen grunn til uro på noverande tidspunkt.
Sjukefråveret er 3 % for skulen, og 6, 4% for skulefritidsordninga. Dette er ein nedgang sidan
tilsvarande tidspunkt i fjor. Då var tala 8,4 % for skulen, og 9,8 % for sfo.
Konklusjonen vert at det ikkje er grunn til uro når det gjeld rekneskapen så langt dette året, men
vi vil følgje nøye med på utviklinga, og setje inn tiltak dersom det vert naudsynt.
Med helsing
Marit Tone Aasen
Rektor
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Måseide skule
Mottakarar:
Anne-Grethe Skjærseth
Vår ref.:
16/8220
Saksbeh.:
HBRY
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
18.05.2016
MÅSEIDE SKULE OG SFO - TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL 2016
Fyrste tertial er prega av langtidssjukemeldingar og permisjonar med refusjon. Det gjer at
lønskostnadane vert store, samstundes som sjukelønsrefusjonane kjem seinare. Difor er rektor
usikker på korleis tala vil sjå ut til slutt. Likevel, med dei tiltaka som er sett inn denne våren og
som er planlagde for hausten, meiner eg at vi skal ha eit lågare meirforbruk enn i 2015.
Skule
110 %
49 %
20 %
6%
22 %
7%
SFO
Lønn inkl. sjukelønsref jan-mai
95 %
Lønn inkl. sjukelønsref året under eitt
93 %
Driftsutgifter eks løn jan-april
187 %
Driftsutgifter eks løn året under eitt
62 %
Driftsinntekter eks sjukelønsref jan-april
92 %
Driftsinntekter eks sjukelønsref året under eitt
33 %
Opphaldsbetaling april
345 002
Sjukefråvær
13,7 %
2,0 %
Det høge sjukefråværet skuldast fleire langtidsfråvær på over 17 dagar. Då vert det store
prosenttal på ei lita eining.
Netto totalforbruk pr. januar-april
Ansvar
Regnskap 16
ALLE
22310 MÅSEIDE SKULE
22320 MÅSEIDE SFO
Adresse:
Ingeskogen 16
6036 MAUSEIDVÅG
Budsjett
hittil 16
Avvik
i perioden
Forbruk
i % perioden
Budsjett 2016
Forbruk i %
2 890 927
2 632 484
258 443
109,82
7 287 904
39,67
2 751 897
2 535 064
216 833
108,55
7 018 658
39,21
139 030
97 420
41 609
142,71
269 246
51,64
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70197915
70 19 91 01
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Lønn inkl sjukelønsrefusjon jan-mai
Ansvar
R 2016 hittil
ALLE
22310 MÅSEIDE SKULE
22320 MÅSEIDE SFO
B 2016 hittil Avvik
Forbr i %
Årsbud.
Avvik fr.
Forb. i %
4 151 344
3 841 719
309 626
108,06
8 526 836
606 122
48,69
3 588 203
3 254 377
333 825
110,26
7 223 972
670 074
49,67
563 142
587 341
-24 200
95,88
1 302 864
-63 952
43,22
Denne våren er det vikarar inne for fleire lærarar i permisjonar m/refusjon og i sjukemeldingar
m/refusjon. Det tydar at vi betaler dobbelt lønn, medan refusjonane kjem i ettertid. Posten
«vikarløn med refusjon» er framskrive til å gjelde heile året, medan sjukelønsrefusjonane ligg
på etterslep. Lønsbiletet i rapporten vert difor ikkje rett. Med dei sjukmeldingane eg veit om no,
vil eg få inn om lag 400 000 meir enn det som budsjettkalkylen legg opp til. I tillegg er
refusjonar frå andre kommunar ikkje sendt. Totalt tydar det at avviket på løn kan vere nær null.
Driftsutgifter eks.lønn januar-april
Ansvar
R 2016 hittil
ALLE
B 2016 hittil
Forbr. hittil
Forb. % httil
Årsbud.
Forb. total bud %
41 240
124 618
-83 378
33,09
373 854
11,03
22310 MÅSEIDE SKULE
23 008
114 895
-91 887
20,03
344 686
6,68
22320 MÅSEIDE SFO
18 232
9 723
8 509
187,52
29 168
62,51
Dei store kostnadane på innkjøp kjem seinare i året. Rektor har fått melding om at vi får eit
modulbygg før skulestart. Det vil krevje møblering – som vi ikkje har rom for i budsjettet. Som
ei konsekvens av satsinga på tidleg innsats og ny lese/skriveopplæringsstrategi, må vi fornye og
supplere ein del lesemateriell. Rektor er i tvil om det vil vere mogleg å gjennomføre innafor dei
rammene budsjettet har.
Driftsinntekter eks sjukelønsref. januar-april
Ansvar
R 2016 hittil
ALLE
22310 MÅSEIDE SKULE
22320 MÅSEIDE SFO
Avvik hittil
Forbr i %
-393 401
B 2016 hittil
-565 509
172 108
69,57
Årsbud.
-1 612 786
Inntekt i % av bud.
24,39
-40 599
-183 333
142 734
22,14
-550 000
7,38
-352 802
-382 175
29 373
92,31
-1 062 786
33,20
SFO ligg litt over budsjettet i opphaldsbetaling, samstundes som refusjonskrav til andre
kommunar ikkje er sendt. Totalt sett ligg difor SFO litt høgare enn det ser ut til i tabellen.
Skulen har heller ikkje sendt refusjonskrav til andre kommunar, og også desse tala er litt betre
enn det tabellen viser.
Oppsummering.
Det er timar til lærarar og assistentar som er den store kostnaden, og det er lite å hente på dei
andre postane i budsjettet.
For å forsøke å unngå eit overforbruk i 2016, planlegg vi no skuleåret 2026/17 med fleire
samanslåtte klasser/timar enn tidlegare. Dette skjer samstundes med at elevtalet aukar med
17,8%. Det er eit tankekors at vi må slå saman 2. og 3.trinn i dei aller fleste fag og timar,
samstundes som vi skal ha fokus på tidleg innsats i lese – og skriveopplæringa.
Vi setter i liten grad inn eksterne vikarar ved korttidsfråvær.
Med helsing
Henriette Bryn
Rektor
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Solevåg skule
Mottakarar:
Anne-Grethe Skjærseth
Vår ref.:
16/8007
Saksbeh.:
SHI
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
12.05.2016
SOLEVÅG SKULE - 1. TERTIALRAPPORT 2016
Netto totalforbruk pr januar – april av totalt budsjett for heile eininga: 35 %
Lønn inkl. sjukelønsref. jan - mai
Lønn inkl. sjukelønsref. året under eitt
Driftsutgifter eks. løn jan – apr.
Driftsutgifter eks løn året under eitt
Driftsinntekter eks sjukelønsref. jan – apr.
Driftsinntekter eks sjukelønsref. året under eitt
100 %
45 %
50 %
17 %
99 %
36 %
Netto totalforbruk pr. januar – april:
Ansvar
ALLE
222 SOLEVÅG SKULE OG SFO
R 2016 april B 2016 april Avvik hittil iÅrsbud
perioden
2016 Avvik hittil Forbruk i %
5 316 064 5 498 043 -181 979 15 305 793 -9 989 729
35
5 316 064 5 498 043 -181 979 15 305 793 -9 989 729
35
Totalt sett for eininga:
Perioden utgjer 36,4 % av året og eininga har nytta 35 % av årsbudsjettet. Vi ligg godt an totalt
sett og har eit mindreforbruk på 181.979 kr for 1. tertial.
Lønn inkl. sjukelønsref. januar – mai:
Ansvar
ALLE
22210 SOLEVÅG SKULE UNDERV.
22220 SOLEVÅG SFO
R 2016 hittil B 2016 hittil Avvik Forbr i % Årsbud. Avvik fr. Forb. i %
7 670 766 7 655 783 14 982
100,20 16 987 367 -111 683
45,16
6 561 258 6 598 840 -37 582
99,43 14 642 788 -208 020
44,81
1 109 507 1 056 943 52 564
104,97 2 344 579
96 337
47,32
Samla har eininga nytta ca 15.000 kr for mykje til lønn. Dette skuldast eit meirforbruk på SFO
for ekstra hjelp til barn med spesielle behov og for ekstra hjelp i vinterferien og påska.
Driftsutgifter eks. lønn januar – april:
Ansvar
ALLE
22210 SOLEVÅG SKULE UNDERV.
22220 SOLEVÅG SFO
Adresse:
Postboks 3
6037 EIDSNES
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
R 2016 hittil B 2016 hittil Forbr. hittil Forb. % hittil Årsbud. Forb. total bud %
153 186
303 821 -150 634
50,42 911 462
16,81
101 815
208 120 -106 305
48,92 624 361
16,31
51 371
95 700
-44 329
53,68 287 101
17,89
70 19 91 00
70195870
70 19 85 75
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Eininga har nytta lite av driftsbudsjettet hittil. Vi har ca 150.000 kr til gode i høve perioden.
Store innkjøp seinare på året vil endre dette.
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. januar – april:
Ansvar
ALLE
22210 SOLEVÅG SKULE UNDERV.
22220 SOLEVÅG SFO
R 2016 hittil B 2016 hittil Avvik. hittil Forbr i % Årsbud. Inntekt i % av bud.
-921 341
-930 405
9 064
99,03 -2 593 036
35,53
-202 035
-87 180
-114 855
231,74 -261 541
77,25
-719 306
-843 224
123 918
85,30 -2 331 495
30,85
Samla har eininga ca 9000 kr mindre i inntekter enn budsjettert. Spesielt ser ein at SFO har
mindre plassinntekter enn budsjettert. Refusjon frå andre kommunar er ikkje med enno.
Sjukefråvær:
Samla er sjukefråværet på 7,1 %; 6,5 % i skulen og 10,7 % i SFO.
Det høge fråværet i 1. tertial skuldast først og fremst at to pedagogar i skulen har gått på gradert
sjukemelding, og at ein assistent i SFO har vore langtidssjukemeld.
Oppsummering:
Eininga er på plussida etter 1. tertial. Dette skuldast først og fremst sparsam drift. SFO nyttar
litt meir til lønn enn budsjettert og får også inn mindre i foreldrebetaling enn budsjettert.
Hausten er alltid meir inntektsbringande enn våren, så nye påmeldingar i august vil venteleg
rette på situasjonen i SFO.
I skulen klaffar lønsbudsjetteringa svært bra for vårhalvåret. Men ny kontaktlærar er alt tilsett
frå hausten-16 pga ny klassedeling. Lønsbudsjettet i skulen vil venteleg sprekke til hausten.
Tiltak:
Ingen tiltak så langt.
Men kutt i rammetimar for å spare inn lønna til den nye kontaktlæraren hausten-16 er heilt
uråd. Solevåg skule er i sterk vekst. Vi har fått fem nye klassar, og fem nye kontaktlærarar, dei
siste fem åra. Slik blir det i to år til. Oppvekstutvalet er hermed orientert.
Med helsing
Steinar Hide
Rektor
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Sula ungdomsskule
Mottakarar:
Anne-Grethe Skjærseth
Vår ref.:
16/8333
Saksbeh.:
HP
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
20.05.2016
SULA UNGDOMSSKULE - 1.TERTIALRAPPORT 2016
Netto totalforbruk pr. januar – april av totalt budsjett for heile eininga: 37%
Lønn inkl. sjukelønsref. Jan - mai
106,28
Lønn inkl. sjukelønsref året under eitt
47,88
Driftsutg.eks lønn jan. - april
75,78
Driftsutg. Eks lønn året under eitt
25,26
Driftsinnt.eks sjukelønsref. Jan - april
253,83
Driftsinnt.eks sjukelønsref. Året under eitt
84,61
Netto totalforbruk pr. januar – april:
Gruppeans. 3
Gruppeans. 4
227 SULA UNGDOMSSKULE
R 2016 april B 2016 aprilAvvik hittilÅrsbud
i perioden
2016 Avvik hittil Forbruk i % Kommentar/tiltak
10 034 591 9 746 436 288 154 27 093 301 -17 058 710
37
Lønn inkl. sjukelønsref. Januar – mai:
Ansvar
Inntekter/Utgifter
Funksjon R 2016 hittil B 2016 hittil Avvik
Forbr i % Årsbud. Avvik fr. Forb. i %
22710 SULA UNGDOMSSKULE
12 647 200 11 900 131 747 069
106,28 26 414 305 1 409 535
47,88
Vi bruker meir lønn i første del av 2016 enn det vi kjem til å gjere i andre del av året. Dette er
knytt til at vi får ei klasse mindre frå og med august. Vi reduserar antall årsverk frå og med
august med 156% stilling.
Driftsutgifter eks. lønn januar – april:
Ansvar
Funksjon
22710 SULA UNGDOMSSKULE
R 2016 hittil
B 2016 hittil
Forbr. hittilForb. % httil Årsbud. Forb. total bud %
261 932 345 665 -83 733
75,78 1 036 996
25,26
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. Januar – april:
Ansvar
Funksjon
22710 SULA UNGDOMSSKULE
R 2016 hittil
B 2016 hittil
Avvik. hittilForbr i % Årsbud. Inntekt i % av bud.
-302 902 -119 333 -183 569
253,83 -358 000
84,61
Inntekta som er registrert på eininga er øyremerka midlar knytt til ungdomstrinnsatsinga. Desse
midlane skal nyttast til reiseutgifter knytt til dei nasjonale samlingane og til frikjøp av
ressurslærarar ved skulen.
Adresse:
Postboks 248
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70198700
70 19 87 10
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Sjukefråvær januar - mars:
Sjukefråværet i perioda har vore på 2,6%. Dette er det lågaste det har vore på mange år og vi er
nøgde med resultatet. Dei tilsette melder om stor trivsel på jobb og dette meiner vi er noko av
årsaka til det låge fråværet.
Overforbruket i eininga ligg per i dag an til å bli 288058 kr. Overforbruket er knytt til
lønskostnadane.
Tiltak:
- Reduksjon av tilsette frå og med 01.08.16
- Vi skal ha refusjon for vidareutdanning for 2 personar for heile året. Dette vil utgjere
om lag 300000.
- Vi har to fosterheimsplasserte born som vi skal ha refusjon for. Dette vil utgjere om lag
302000.
Sjølv med det vi veit pr. i dag av driftsutgifter og lønskostnader så vil eininga gå i balanse ved
årets slutt.
Med helsing
Hildegunn Pedersen
Rektor Sula ungdomsskule
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Fiskerstrand skule
Mottakarar:
Anne-Grethe Skjærseth
Vår ref.:
16/8250
Saksbeh.:
ABIR
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
18.05.2016
VAKSENOPPLÆRINGA I SULA - BUDSJETTRAPPORT 1. TERTIAL
2016
Netto totalforbruk pr. januar – april av totalt budsjett for heile eininga: -15 %
Lønn inkl. sjukelønsref. Jan - mai
Lønn inkl. sjukelønsref. året under eitt
Driftsutgifter eks. løn jan – apr.
Driftsutgifter eks løn året under eitt
Driftsinntekter eks sjukelønsref. Jan – apr.
Driftsinntekter eks sjukelønsref. året under eitt
102 %
45,8 %
3,3 %
1,1 %
177,6 %
59,2 %
Nettototalforbruk pr. januar – april:
R 2016
B 2016
Avvik hittil i Årsbud
Forb
Ansv.
april
april
perioden
2016
Avvik hittil i %
240 VAKSENOPPLÆRING
-336 980 791 663
-1 128 643 2 233 083 -2 570 063 -15
2401 VAKSENOPPLÆRING-REHAB/HAB653 740 639 986
13 754 1 781 484 -1 127 744 37
2402 OPPLÆRING INVANDRARAR -996 194 130 110
-1 126 304 386 898 -1 383 092 -257
2403 GRUNNSKULE VAKSNE - OPPL.LOVA5 §4
475
21 567
-16 092
64 701
-59 226
8
Totalt sett for eininga:
Vaksenopplæring REHAB/HAB har eit lite meirforbruk på 13.754,- totalt sett fram til og med
april. Dette skuldast ekstra utgifter ved leige av teneste frå Ålesund kommune,
habiliteringstenesta.
Når det gjeld opplæring innvandrarar, så har vi fått inn ein god del refusjon for vår. Men
faktura frå Ålesund Voksenopplæringssenter kjem først når våren er omme. Som alltid så er det
vanskeleg å berekne noko før vi får inn faktura for vår.
Adresse:
Fiskerstrandvegen 124
6035
FISKARSTRAND
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70 19 03 88
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 3
Lønn inkl. sjukelønsref. januar – mai
R 2016 B 2016
Forbr i
Avvik Forb. i
Ansv
Avvik %
Årsbud. fr.
hittil
hittil
%
ALLE
813 697 798 224 15 473 101,94 1 773 830 16 303 45,87
24010 VAKSEN OPPLÆRING -REHAB/HAB 793 283 778 919 14 364 101,84 1 730 932 14 291 45,83
24020 OPPLÆRING INVANDRARAR
20 413 19 304 1 109 105,75
42 898 2 012 47,59
Driftsutgifter eks. lønn januar – april
R 2016 B 2016 Forbr. Forb. %
Forb.
Ansv
hittil hittil
hittil
httil
Årsbud. bud %
ALLE
24 354 723 084 -698 731
3,37 2 169 253 1,12
24010 VAKSEN OPPLÆRING -REHAB/HAB 18 879 16 851
2 029 112,04
50 552 37,35
24020 OPPLÆRING INVANDARAR
0 684 667 -684 667
0,00 2 054 000 0,00
24030 GRUNNSKULE VAKSNE OPPL.L §4
5 475 21 567 -16 092 25,38
64 701 8,46
Driftsutgiftene så langt er som forventa.
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. januar – april
R 2016
B 2016 Avvik. Forbr i
Inntekt
Ansv
hittil
hittil
hittil
%
Årsbud. % bud.
ALLE
-1 012 525 -570 000 -442 525 177,64 -1 710 000
59,21
24020 OPPLÆRING INVANDARAR -1 012 525 -570 000 -442 525 177,64 -1 710 000
59,21
Ca. 60 % av forventa refusjonar er komne inn. Dette gjeld persontilskot opplæring for vår og
haust. Til hausten vil det kome eit grunntilskot på ca. 600.000,- pluss persontilskot for nye
elevar.
Sjukefråvær:
Sjukefråvær innanfor eining Rehab /Hab: 1,7 %
Oppsummering:
Nytt av året er at alle utgifter som høyrer til flyktningane vil bli belasta NAV sitt budsjett.
Refusjonane som høyrer til opplæring vil bli overførte frå vaksenopplæring til NAV.
Bakgrunnen for dette er at flyktningane oftast treng svært mange timar til norskopplæring, ofte
3000 timar, noko som er øvre grense. Vaksenopplæringa får ikkje refusjonar frå staten som kan
dekke dette.
Ut frå dette og ut frå tala i tabellane ser alt greitt ut så langt. Det er ikkje naudsynt å sette inn
noko tiltak.
Med helsing
Arne Birkeland
Rektor
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Tiltakseining for barn og unge
Mottakarar:
Anne-Grethe Skjærseth
Vår ref.:
16/8294
Saksbeh.:
RSK
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
19.05.2016
TILTAKSEINING FOR BARN OG UNGE (TBU) - 1.TERTIALRAPPORT
2016
Netto totalforbruk pr januar – april av totalt budsjett for heile eininga: 32 %
98 %
44 %
74 %
24 %
54 %
18 %
Lønn inkl. sjukelønsref. Jan - mai
Lønn inkl. sjukelønsref. året under eitt
Driftsutgifter eks. løn jan – apr.
Driftsutgifter eks løn året under eitt
Driftsinntekter eks sjukelønsref. Jan – apr.
Driftsinntekter eks sjukelønsref. året under eitt
Nettototalforbruk pr. januar – april:
Gruppeans. 3
ALLE
251 TILTAK
251 TILTAK
251 TILTAK
251 TILTAK
251 TILTAK
251 TILTAK
Gruppeans. 4
BARN OG UNGE
BARN OG UNGE
BARN OG UNGE
BARN OG UNGE
BARN OG UNGE
BARN OG UNGE
R 2016 april
10 351 643
10 351 643
2510 FELLES ANSVAR TILTAK FOR BARN OG UNGE 317 516
2511 PPT
1 311 556
2512 STYRKA TILBOD FØRSKULE
2 208 963
2513 HELSESTASJON
1 608 534
2514 BARNEVERN
4 905 073
B 2016 april
Avvik hittil i perioden
Årsbud 2016
Avvik hittil
Forbruk i %
11 337 356
-985 714
32 188 242 -21 836 599
32
11 337 356
-985 714
32 188 242 -21 836 599
32
463 059
-145 542
1 320 902
-1 003 386
24
1 456 165
-144 609
4 068 807
-2 757 251
32
1 766 457
442 507
5 093 604
-2 884 641
43
1 525 307
83 228
4 239 401
-2 630 867
38
6 126 369
-1 221 296
17 465 528 -12 560 455
28
Totalt sett for eininga:
Slik det ser ut no, kan det sjå ut som vi kjem greit i mål i 2016. Samtidig veit vi av erfaring at
det er svært vanskeleg å gje ein reell forbruksprofil så tidleg på året når det gjeld barnevern sitt
budsjett. Det er vanskeleg å kunne forutsjå korleis sakene endar, og dermed vanskeleg å
budsjettere. Vi er nøktern på drifta elles.
TBU har denne våren vore prega av høg sjukmeldingsprosent, og samtidig tar det tid å tilsette
nye medarbeidarar. Dette har bidrege til at det har vore høg belastning på fleire område denne
våren.
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70199100
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 4
Lønn inkl. sjukelønsref. januar – mai
Ansvar
ALLE
25100 FELLES TBU
25110 PPT
25120 SPESPED. HJELP. BHG
25130 HELSESTASJON
25140 BARNEVERN
25140 BARNEVERN
25140 BARNEVERN
25140 BARNEVERN
25140 BARNEVERN
Funksjon
244 BARNEVERNTENESTA
251 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN
252 BARNEVERNTILTAK UTANFOR FAMILIEN
R 2016 hittil B 2016 hittil Avvik
Forbr i %
Årsbud.
Avvik fr.
Forb. i %
10 070 228
10 259 027
-188 799
98,16 22 797 838
-643 335
44,17
392 503
384 044
8 459
102,20
853 431
10 076
45,99
1 608 278
1 685 745
-77 468
95,40
3 746 101
-207 890
42,93
1 233 786
1 157 433
76 352
106,60
2 572 074
142 254
47,97
2 008 058
1 892 922
115 136
106,08
4 206 493
211 235
47,74
4 827 603
5 138 883
-311 279
93,94 11 419 739
-799 012
42,27
4 827 603
5 138 883
-311 279
93,94 11 419 739
-799 012
42,27
2 056 522
1 965 178
91 344
104,65
4 367 062
157 287
47,09
541 594
518 750
22 844
104,40
1 152 777
38 729
46,98
2 229 488
2 654 955
-425 467
83,97
5 899 900
-995 027
37,79
Helsestasjon:
Lønn til tilsette i helsestasjonstenesta ser ut til å gå i balanse, sjølv om det til no er eit lite
mindreforbruk. Det vert søkt om midlar ut frå dei øyremerka midlane som vart tildelt over
statsbudsjettet no i mai til fleire ressursar ved helsestasjon. Det har vore ein travel vår med
blant anna fleire fødslar enn normalt for perioden.
PPT:
Vi har eit lite mindreforbruk på løn grunna vakansar tidleg på året. Det er svært lange
ventelister på å få sakshansama søknadane i PPT, og på det grunnlag vert det leigd inn noko
ressursar til sakshandsaming, for å ta unna noko av sakene.
Førskuleområdet vart styrka med 0.35 stilling frå 2016, og det kan no sjå ut som vi held ramma
i vår. Det er leigd inn vikarar for dei sjukmeldte spesialpedagogane for at barn i barnehagane
skal få dekka sin rett til spesialpedagogisk hjelp i tråd med vedtak. Fleire barn går over til skule
frå hausten, mange barnehagebarn ventar på sakkunnig vurdering, og det er lite grunn til å tru at
behovet for spesialpedagogisk hjelp i barnehage vert mindre til hausten. Barnetalet er aukande,
og dei siste få åra er det oppretta 7 nye avdelingar med barn i Sula. 2. tertialrapport vil her gje
ei betre prognose, då omfanget av behovet for spesialpedagogisk hjelp i barnehage for neste
barnehageår ikkje er klart endå.
Barnevern:
I høve lønn til tilsette i barnevern (244), vil vi gå i balanse ved årsslutt slik. Det er eit høgt press
på dei tilsette i barnevern som framleis har svært mange saker per tilsett som samanliknbare
kommunar.
Lønn til fosterforeldre (252) har eit mindreforbruk til no, og det kan sjå ut slik vi veit i dag (jf
rekneark) at vi får eit mindreforbruk på ca 800 000. Men fleire alvorlege saker er under
utgreiing og det er vanskeleg å forutsjå korleis utviklinga i høve behov for nye fosterheimar,
eller avvikling av fosterheimar utviklar seg framover.
Driftsutgifter eks. lønn januar – april
Ansvar
Funksjon
ALLE
25100 FELLES TBU
25110 PPT
25120 SPESPED. HJELP. BHG
25121 STYRKA BARNEHAGETILBOD
25122 STYRKA BHG. TOSPRÅK
25130 HELSESTASJON
25140 BARNEVERN
25140 BARNEVERN
244 BARNEVERNTENESTA
25140 BARNEVERN
251 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN
25140 BARNEVERN
252 BARNEVERNTILTAK UTANFOR FAMILIEN
R 2016 hittil B 2016 hittil Forbr. hittil Forb. % httil Årsbud. Forb. total bud %
2 973 586
4 038 125 -1 064 540
73,64 12 114 376
24,55
3 755
39 157
-35 402
9,59
117 471
3,20
77 392
107 569
-30 176
71,95
322 706
23,98
49 400
35 334
14 066
139,81
106 003
46,60
1 416 280
803 799
612 481
176,20 2 411 396
58,73
0
52 380
-52 380
0,00
157 140
0,00
62 303
53 681
8 622
116,06
161 043
38,69
1 364 455
2 946 206 -1 581 750
46,31 8 838 617
15,44
256 316
381 501
-125 184
67,19 1 144 502
22,40
247 054
235 657
11 397
104,84
706 971
34,95
861 086
2 329 048 -1 467 962
36,97 6 987 144
12,32
PPT:
Utgiftene til PPT, spesialpedagogisk hjelp og styrking er innanfor ramma. Logopedutgiftene er
for 1. tertial i tråd med budsjettet og noko lågare enn tilsvarande førre år, og det kan sjå ut som
vi kjem i balanse her ved årsslutt.
Kommunen sett kvart år av NOK 2 348 000 for tilskot til barn med nedsett funksjonsevne i
barnehage jf barnehagelova §13. Desse midlane blir tildelt ut frå søknad frå kvar enkelt
barnehage, både private og kommunale. Tildelinga for neste barnehageår 2016/2017, vil skje i
Side 3 av 4
tråd med budsjettramma. Det er ikkje rom for å søke tilskot til eventuelt nye barn som kjem til,
og som vil ha behov for styrking utover hausten.
Tilskot for barn med nedsett funksjonsevne skal nyttast til å styrke barnehagens bemanning, til
innkjøp av særskilt materiell og til styrking inn mot ulike tiltak inn mot barn med nedsett
funksjonsevne. Det vert kvar vår søkt om tilskot frå barnehagane, og skulle vi imøtekome alle
behov det er søkt om tilskot til for neste barnehageår 2016/2017, ville vi måtte auka
styrkingsressursen til meir enn det dobbelte. Ser vi tilbake til tidlegare finansordning som vart
avvikla 2011, ville det for Sula kommune gjeve ei ramme på ca 8.6 mill kroner (det som før var
10% ressursen).
Utfordringa er i år som i fjor, at vi ser at enkelte barn det vert søkt om tilskot til, har omfattande
behov og tek store delar av ressursen.
Helsestasjon:
Det er svært knappe ressursar til drift av helsestasjonsarbeidet. Det ser også i år ut til at vi får
eit lite meirforbruk på portomaskin, tolketenester, og kontormateriell.
Når det gjeld tolketenester er dette vanskeleg å gje ei prognose, då det vil variere ut frå behov
heile tida. Det er sett av kr. 7889 til tolketenester for 2016. I 2015 brukte helsestasjon nærare
33 000 kr. Det liten grunn til å tru at vi vil bruke mindre i år.
Det skal lite til før det vert eit lite overforbruk ved helsestasjonen.
Barnevern:
Kjøp av tenester frå staten:
Ein nyttar til no fleire institusjonsplassar enn tidlegare berekna då budsjettet vart lagt, det vert
også nytta tiltak som statleg fosterheimsplassering og tiltak via Bufetat som kostar mykje. Det
er også usikkert enno om det vert fleire slike tiltak i 2016. Eigenandelen kommunen betalar for
plass i institusjon, er i år på 66 900 per plass per mnd, statleg fosterheim kostar det halve.
Forventa meirforbruk ut frå det vi veit i dag vert minimum kr. 500 000. (jf rekneark) Men
grunna fleire tiltak som kjem, kan det ligge an eit meirforbruk i området 600 000-1 200 000 i
tillegg til det reknearket viser dette året.
Utgiftsgodtgjersle til fosterheim/beredskapsheimar;
Ut frå det vi veit i dag, kan det verte eit mindreforbruk på nærare kr. 300 000 (jf rekneark)
Tilskot til barnehage/SFO:
Eit av tiltaka som vert sett inn både i heimen (251) og utanfor heimen (252) er dekning av
barnehageplassar og SFO. Her ligg vi an til eit meirforbruk på ca nærare 90 000 (jf rekneark)
det vi veit i dag. Vi er i gang med å evaluere tiltaka.
Konsulenttenester og juridisk bistand::
Det har vore saker for rettsapparatet til no, og fleire er beramma framover. Det er vanskeleg å
seie noko om korleis vi kjem ut.
Tolketenester er også ei teneste som er viktig men også kostbar, særleg når den nyttast inn mot
rettsapparatet.
Vi nyttar sakkunnig kompetanse i fleire alvorlege saker, og dette er kostbare tenester vi er svært
bevisste på når vi nyttar. Ei sak kan koste inn mot kr. 100 000.
Ut frå det vi veit i dag vil vi få eit meirforbruk på slike tenester dette året, men det er vanskeleg
å seie noko om omfang enno.
Side 4 av 4
Driftsinntekter eks. sjukelønsref. januar – april
Ansvar
Funksjon
R 2016 hittil
B 2016 hittil
Avvik. hittil Forbr i %
Årsbud. Inntekt i % av bud.
ALLE
-567 414 -1 042 048
474 634
54,45 -3 126 144
18,15
25110 PPT
-5 546
0
-5 546
0,00
0
0,00
25122 STYRKA BHG. TOSPRÅK
-212 406 -51 003
-161 403
416,46 -153 009
138,82
25130 HELSESTASJON
-50 240 -42 712
-7 528
117,63 -128 135
39,21
25140 BARNEVERN
-299 222 -948 333
649 111
31,55 -2 845 000
10,52
25140 BARNEVERN
244 BARNEVERNTENESTA
-7 462 -566 667
559 205
1,32 -1 700 000
0,44
25140 BARNEVERN
252 BARNEVERNTILTAK UTANFOR FAMILIEN -291 760 -381 667
89 907
76,44 -1 145 000
25,48
PPT: Det er forventa eit statleg tilskot til styrking for fleirspråklege også i 2016. Dette vil gå
uavkorta som tilskot til den barnhagen barnet er søkt for, med fast sum per barn som ein får
slike refusjonar til.
Helsestasjon:
Budsjetterte inntekter for helsestasjon er refusjonar i form av jordmortilskotet. Det er avsett
midlar på fond på BUFetat som dekker prosjektkoordinator i 25% stilling heile 2016.
Barnevern:
Det er budsjettert med refusjonar på statlege styrkingsmidlar til stillingar med kr. 1.7 mill. som
vi ikkje har motteke endå. Vidare ventar vi refusjon frå BUFetat vedkomande plasseringstiltak.
Ein kan søke refusjon først når utgiftene overstig 31 500 (kommunal sats) pr. månad. I dette
ligg både lønn og utgiftsgodtgjersle til fosterforeldre og besøksheimar. Det vert lagt mykje
arbeid i å få søkt om refusjonar i barneverntenesta. Vi forventar å få refusjonar tilsvarande
budsjettert, men er også heilt avhengig av kva vedtak som eventuelt endrar seg, og nye vedtak
som kjem. Framskrivinga er noko mindre på fosterheimsgodtgjersle til no, og dette kan
medverke til eit lågare refusjonsgrunnlag om det blir slik, men det er for tidleg å sjå året under
eitt.
Sjukefråvær:
Totalt sjukefråvær for eininga er for første tertial: 8.7 %
Ser ein på dei ulike fagområda, ligg fråveret høgt på eit av fagområda. Første kvartal er fråveret
på heile 23.5%. Det er få tilsette i fagområdet, difor vert tala fort store. Vi er IA-bedrift og vi
har fokus på kva vi kan legge til rette for raskt tilbake i arbeid. God dialog med den
sjukemeldte. Vi har også fokus på arbeidsmiljø, kulturbygging og arbeidsglede og trivsel på
arbeid som tema på personalmøter kvar månad. Fleire i TBU har dette kvartalet fått meir
tilrettelagte arbeidsplassar mellom anna som hev/senk pultar. Det er gjennomført
medarbeider/utviklingssamtalar med alle tilsette i vår, og det kjem fram trivsel på
arbeidsplassen i TBU.
Vi motiverer no til STIKK UT konkurranse, og skal vere med på jentebølgen i juni.
Med helsing
Ragnhild Hanken Skjong
Einingsleiar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
Tittel
Vedlegg - TBU 1 tertial 2016
Dok.ID
271683
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Pål Sindre Digernes
16/625 16/8060
Arkiv: K2 - A00
Reviderte tal for barn i barnehage og skule per mai 2016
Utval:
Fagutvalet for oppvekst
Møtedato:
31.05.2016
Saksnr.:
022/16
Rådmannen si innstilling:
Ingen innstilling
Tittel
Skulebruksplan 2014-2018
Skulebruksplan 2014-2018_endeleg
Fråsegn skulebruksplan 2014-18
Planprogram for skulebruksplan 2014-2018 - revidert etter høyring
Framskriving av elevtal - mai 16.xlsx
Dok.ID
233162
234477
234478
215484
271760
Bakgrunn for saka:
Oppvekstutvalet ønskja reviderte tal for barn i barnehage og skule til møte mai 2016.
Saksopplysningar:
Reelle tal for skuleåret 2015/2016 per 20.8.15 og reelle tal for skuleåret 2016/2017 per 20.5.16 er lagt
inn i oppdatert prognose.
Oppdaterte tal for born født 2011-2015 er lagt inn i vedlagte oppdaterte framskriving av elevtal, tal er
henta frå folkeregisterimport per 1.4.16.
Ved framskriving av elevtal er forventa årleg auke i elevtal på 2,5% lagt til grunn.
Vurdering:
Reelle tal for skuleåret 2016/2017 per 20.5.16 viser at førre prognose for skuleåret 2016/2017 trefte
ganske bra, avvik utgjorde 12 færre elevar = 1,1%. Avviket var fordelt mellom skulane, men var størst
(-5 elevar) på Måseide skule. Nedgangen på Måseide kom av elevar som hadde slutta (flytta ut av
kommunen eller bytt skule). Prognose for framskriving av elevtal vil difor, med same vekst, vere
tilnærma korrekt med årleg auke i elevtal på 2,5% lagt til grunn.
Oppdatert prognose for skuleåra 2017/2018 – 2020/2021 ligg vedlagt. Her er forventa vekst i elevtalet
fordelt per skule, sjå vedlegg.
1
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Pål Sindre Digernes
13/1632 15/2574
Arkiv: K2 - A00, K3 - &30
Skulebruksplan 2014-2018
Utval:
Fagutvalet for oppvekst
Fagutvalet for oppvekst
Formannskapet
Formannskapet
Fagutval for prosjektering, bygg og drift
Kommunestyret
Møtedato:
05.03.2015
09.04.2015
10.03.2015
21.04.2015
15.04.2015
30.04.2015
Saksnr.:
008/15
012/15
024/15
040/15
014/15
029/15
Rådmannen si innstilling:
Kommunestyret i Sula har behandla skulebruksplanen 2014 – 2018 og vedtar følgjande tiltak:
·
·
·
·
·
Tittel
Skulebruksplan 2014-2018_endeleg
Fråsegn skulebruksplan 2014-18
Planprogram for skulebruksplan 2014-2018 - revidert etter høyring
Dok.ID
234477
234478
215484
05.03.2015 Fagutvalet for oppvekst
Vibeke Bjørkavåg foreslo å utsetje saka.
Oppvekstutvalet vedtok utsetjingsframlegget mot ei stemme.
Øystein Båtnes foreslo å kalle inn til ekstraordinært møte for å få behandla saka.
Oppvekstutvalet vedtok å handsame saka eit ekstra møte torsdag 9.april kl 1730 på Solevåg
skule. Rektorane vert invitert.
OP-008/15 Vedtak:
1
Saka vert utsett.
Det kallast inn til eit ekstra møte for å handsame skulebruksplanen, 9.april kl 1730 på
Solevåg skule. Rektorane vert invitert.
10.03.2015 Formannskapet
Saka vart utsett, grunna utsetjingsvedtak i fagutvalet for oppvekst.
F-024/15 Vedtak:
Saka vert utsett.
09.04.2015 Fagutvalet for oppvekst
Saka vart diskutert og Oppvekstutvalet la fram ein felles uttale med forslag til vedtak:
Oppvekstutvalet ynskjer å knytte følgjande kommentar til fellesframlegget til vedtak
SKULESTRUKTUR
Ein konsekvens av forslaga til vedtak som kjem vidare, er at ein må endre skulestrukturen på
Sula. I framtida skal det vere 3 barneskular(Langevåg, Rørstadmarka og Solevåg) og Sula
ungdomsskule i kommuna.
Fellesframlegget frå Oppvekstutvalet, i tillegg til sjølve Skulebruksplanen, beskriv dei
strategiske valg som Sula kommunestyre må vedta i denne planen.
IKT
OP-utvalet legg til grunn at det vert utarbeidd ein eigen plan for IKT i skulen. Den skal ta
omsyn til naudsynt investering, vedlikehald og utskifting i åra framover.
UTEOMRÅDA VED SKULANE:
Dette må lagast eiga sak for den enkelte skule i tett samarbeid med skulen og FAU. Det er alt
avsett midlar til området mellom ungdomsskulen og barneskulen. Dette arbeidet må fullførast.
Eventuell god gjenbruk av kommunen sine leiker, for eksempel frå Molvær skule,må
administrasjonen kunne gjere utan at dette vert vedteke politisk kvar gong. Gjenbruk av
leikeapparat vedskular/barnehager er eit ønske.
Ein viser her til arbeidsgruppa, leia av Vibeke Bjørkavåg, når det gjeld uteområdet på Sula u.
SKULEBYGNINGANE:
Prosjekt Sula U.skule:
2
Har har meldt inn behov for 2 spesialrom til naturfag og skulekjøkken. Om det er praktisk
mogleg, bør romma planleggast saman 2 og 2, då dette gjev optimal utnytting og fleksibilitet.
Behov for fleire klasserom vil kome frå skulestart i 2019.
Spesialrom / fleire klasserom
- Bruke underetasjen i gymsalen og bygge den om ?
- Bruke eksisterande bygningskropp og bygge på nordover eller austover ?
- Bruke Sula vg –bygget ?
Prosjekt Solevåg skule:
Frå skulestart i 2017 vil det mangle undervisningsareal. Rektor har foreslått å bygge på
gamleskulen mot vest. Eit anna alternativ kan vere brakker ? Saka måutgreieast og
prosjekterast.
Prosjekt Langevåg skule:
Har meldt inn at ein i høve til elevtalsprognosane vil mangle kapasitet fråskulestart i 2018.
Som omtalt i saksutgreieing vil rådmannen kome tilbake med ei eiga sak i 2016 på dette.
Prosjekt Fiskarstrand og Måseide skular = RØRSTADMARKA SKULE
Dette er dei eldste skulane i kommuna. Fiskarstrand skule har stort behov for utviding av
ulike areal, både ute og inne . Dette er uavhengig av elevtalsauke eller ikkje. Måseide skule er
den eldste skulen i kommuna. Bygningskropp og rominndeling varplanlagt i ei anna tid og til
eit anna føremål enn i dag. Felles for begge skular er at dei begge treng ukjente beløp til
oppgradering som ein ikkje veit storleiken påi dag.
Det er mest framtidsretta at ein startar planlegging og prosjektering av ein nyRørstadmarka
skule på foreslått stad i arealplanen til erstatning av dagens Måseide og Fiskarstrand skular.
Om Sula kommunestyre vedtek eit slikt prosjekt krev det ein lang, grundig og omstendeleg
prosess. Verken kostnader eller andre verknader for eit så stort prosjekt er utgreidd. Ein treng
ein ny felles skule i denne krinsen om ein vedtek å legge ned dei 2 skulane
(Fiskarstran/Måseide-begge frå 60 talet). Framtidig bustadbygging gjer at bygdelaga vert
samanbygd til ei felles bygd etterkvart. Ein ny skule skal stette behova for ei framtidig
utbygging dei neste 50 åra. Det inneber og at ein må sjå på krinsgrensene og om dei er rett i
forhold til dagens planlagte bustadbygging.
Det nye kommunestyret får då denne saka til første handsaming. Det nye kommunestyret går
vidare med saka om ein vedtek å planlegging/prosjektering/bygging ein ny Rørstadmarka
skule. Dette er eit prosjekt til 200 – 250 mill sånn omlag. Då må ein ikkje bruke meir enn
høgst nødvendig til vedlikehald av dagens Måseide og Fiskarstrand skular. Ein kan leve med
midlertidige løysingar (ref Langevåg skule) i påvente av ein ny Rørstadmarka skule.
Vert det eit negativt vedtak om ein ny felles skule i Rørstadmarka inneber det ei kraftig
satsing pånybygg/oppgradering av dagens 2 skular, Fiskarstrand og Måseide.
Fellesforslag til vedtak i Sula kommunestyre frå OP –utvalet:
Sula kommunestyre ber rådmannen starte arbeidet med utgreiing og prosjektering av dei ulike
prosjekta som nevnt over, utanom Langevåg skule(2016). Med fylgjande prioritering:
1. Sula U.skule
2. Solevåg skule
3
3. Rørstadmarka skule
Sula kommunestyre ber rådmannen om to saker påalt 1. og alt 2.der ein utgreier og
prosjekterer med sikte påkommunestyrehandsaming av sakene hausten 2015. Det vert sett av
inntil kr 200 000 til prosjektering.
Begge prosjekta vert finansiertved auka låneramme.
Sula kommunestyre ber rådmannen komme med forslag til eitalt 3, Rørstadmarka skule, vert
starta. Saka må utgreieast for å sjåom det er mogelgå realisere ein ny Rørstadmarka skule som
skal erstatte dagens Fiskarstrand og Måseide skular.
Rådmannen kjem attende til Sula kommunestyre med ei førebels skisse(hausten 2015) som
viser kor stor kostnad det her er snakk om.
Det nye kommunestyret (hausten 2015) får då denne saka til første handsaming og vedtek ev
vidare framdrift. Med eit positivt vedtak er det viktig at ein ikkje brukar meir enn høgst
nødvendig pengar til vedlikehald av dagens Måseide og Fiskarstrand skular i påvente av ein
ny Rørstadmarka skule.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
OP-012/15 Vedtak:
Sula kommunestyre ber rådmannen starte arbeidet med utgreiing og prosjektering av dei ulike
prosjekta som nevnt over, utanom Langevåg skule(2016). Med fylgjande prioritering:
1. Sula U.skule
2. Solevåg skule
3. Rørstadmarka skule
Sula kommunestyre ber rådmannen om to saker påalt 1. og alt 2.der ein utgreier og
prosjekterer med sikte påkommunestyrehandsaming av sakene hausten 2015. Det vert sett av
inntil kr 200 000 til prosjektering.
Begge prosjekta vert finansiertved auka låneramme.
Sula kommunestyre ber rådmannen komme med forslag til eitalt 3, Rørstadmarka skule, vert
starta. Saka må utgreieast for å sjåom det er mogelgå realisere ein ny Rørstadmarka skule som
skal erstatte dagens Fiskarstrand og Måseide skular.
Rådmannen kjem attende til Sula kommunestyre med ei førebels skisse (hausten 2015) som
viser kor stor kostnad det her er snakk om.
Det nye kommunestyret (hausten 2015) får då denne saka til første handsaming og vedtek ev
vidare framdrift. Med eit positivt vedtak er det viktig at ein ikkje brukar meir enn høgst
nødvendig pengar til vedlikehald av dagens Måseide og Fiskarstrand skular i påvente av ein
ny Rørstadmarka skule.
Oppvekstutvalet ynskjer å knytte følgjande kommentar til fellesframlegget
SKULESTRUKTUR
4
Ein konsekvens av forslaga til vedtak som kjem vidare, er at ein må endre skulestrukturen på
Sula. I framtida skal det vere 3 barneskular(Langevåg, Rørstadmarka og Solevåg) og Sula
ungdomsskule i kommuna.
Fellesframlegget frå Oppvekstutvalet, i tillegg til sjølve Skulebruksplanen, beskriv dei
strategiske valg som Sula kommunestyre må vedta i denne planen.
IKT
OP-utvalet legg til grunn at det vert utarbeidd ein eigen plan for IKT i skulen. Den skal ta
omsyn til naudsynt investering, vedlikehald og utskifting i åra framover.
UTEOMRÅDA VED SKULANE:
Dette må lagast eiga sak for den enkelte skule i tett samarbeid med skulen og FAU. Det er alt
avsett midlar til området mellom ungdomsskulen og barneskulen. Dette arbeidet må fullførast.
Eventuell god gjenbruk av kommunen sine leiker, for eksempel frå Molvær skule,må
administrasjonen kunne gjere utan at dette vert vedteke politisk kvar gong. Gjenbruk av
leikeapparat vedskular/barnehager er eit ønske.
Ein viser her til arbeidsgruppa, leia av Vibeke Bjørkavåg, når det gjeld uteområdet på Sula u.
SKULEBYGNINGANE:
Prosjekt Sula U.skule:
Har har meldt inn behov for 2 spesialrom til naturfag og skulekjøkken. Om det er praktisk
mogleg, bør romma planleggast saman 2 og 2, då dette gjev optimal utnytting og fleksibilitet.
Behov for fleire klasserom vil kome frå skulestart i 2019.
Spesialrom / fleire klasserom
- Bruke underetasjen i gymsalen og bygge den om ?
- Bruke eksisterande bygningskropp og bygge på nordover eller austover ?
- Bruke Sula vg –bygget ?
Prosjekt Solevåg skule:
Frå skulestart i 2017 vil det mangle undervisningsareal. Rektor har foreslått å bygge på
gamleskulen mot vest. Eit anna alternativ kan vere brakker ? Saka måutgreieast og
prosjekterast.
Prosjekt Langevåg skule:
Har meldt inn at ein i høve til elevtalsprognosane vil mangle kapasitet fråskulestart i 2018.
Som omtalt i saksutgreieing vil rådmannen kome tilbake med ei eiga sak i 2016 på dette.
Prosjekt Fiskarstrand og Måseide skular = RØRSTADMARKA SKULE
Dette er dei eldste skulane i kommuna. Fiskarstrand skule har stort behov for utviding av
ulike areal, både ute og inne . Dette er uavhengig av elevtalsauke eller ikkje. Måseide skule er
den eldste skulen i kommuna. Bygningskropp og rominndeling varplanlagt i ei anna tid og til
eit anna føremål enn i dag. Felles for begge skular er at dei begge treng ukjente beløp til
oppgradering som ein ikkje veit storleiken påi dag.
Det er mest framtidsretta at ein startar planlegging og prosjektering av ein nyRørstadmarka
skule på foreslått stad i arealplanen til erstatning av dagens Måseide og Fiskarstrand skular.
5
Om Sula kommunestyre vedtek eit slikt prosjekt krev det ein lang, grundig og omstendeleg
prosess. Verken kostnader eller andre verknader for eit så stort prosjekt er utgreidd. Ein treng
ein ny felles skule i denne krinsen om ein vedtek å legge ned dei 2 skulane
(Fiskarstran/Måseide-begge frå 60 talet). Framtidig bustadbygging gjer at bygdelaga vert
samanbygd til ei felles bygd etterkvart. Ein ny skule skal stette behova for ei framtidig
utbygging dei neste 50 åra. Det inneber og at ein må sjå på krinsgrensene og om dei er rett i
forhold til dagens planlagte bustadbygging.
Det nye kommunestyret får då denne saka til første handsaming. Det nye kommunestyret går
vidare med saka om ein vedtek å planlegging/prosjektering/bygging ein ny Rørstadmarka
skule. Dette er eit prosjekt til 200 – 250 mill sånn omlag. Då må ein ikkje bruke meir enn
høgst nødvendig til vedlikehald av dagens Måseide og Fiskarstrand skular. Ein kan leve med
midlertidige løysingar (ref Langevåg skule) i påvente av ein ny Rørstadmarka skule.
Vert det eit negativt vedtak om ein ny felles skule i Rørstadmarka inneber det ei kraftig
satsing pånybygg/oppgradering av dagens 2 skular, Fiskarstrand og Måseide.
15.04.2015 Fagutval for prosjektering, bygg og drift
Forslag frå June Skodje Skaar (V): "Sula kommunestyre ber om at arbeidet med uteområde
blir tatt inn som ein del av det vidare arbeidet med skulebruksplan slik at ein ser heilskapeleg
på Sula-elevane sitt fysiske læringsmiljø".
Det vart røysta over June Skodje Skaar sitt forslag, og forslaget vart samrøystes vedtatt.
PBD-014/15 Vedtak:
Sula kommunestyre ber om at arbeidet med uteområde blir tatt inn som ein del av det vidare
arbeidet med skulebruksplan slik at ein ser heilskapeleg på Sula-elevane sitt fysiske
læringsmiljø.
21.04.2015 Formannskapet
Kommunalsjef Anne- Grethe Skjærseth orienterte om planprosessen og saksgangen.
Påskrift med utfyllande kommentarar til høyringsuttalane, utarbeidd av rådmannen 20.03., og
som har ramla ut av saksframlegget vart utdelt.
Tilrådinga frå fagutvalet for oppvekst vart samrøystes tilrådd.
F-040/15 Vedtak:
Sula kommunestyre ber rådmannen starte arbeidet med utgreiing og prosjektering av dei ulike
6
prosjekta som nevnt over, utanom Langevåg skule(2016). Med fylgjande prioritering:
1. Sula U.skule
2. Solevåg skule
3. Rørstadmarka skule
Sula kommunestyre ber rådmannen om to saker påalt 1. og alt 2.der ein utgreier og
prosjekterer med sikte påkommunestyrehandsaming av sakene hausten 2015. Det vert sett av
inntil kr 200 000 til prosjektering.
Begge prosjekta vert finansiertved auka låneramme.
Sula kommunestyre ber rådmannen komme med forslag til eitalt 3, Rørstadmarka skule, vert
starta. Saka må utgreieast for å sjåom det er mogelgå realisere ein ny Rørstadmarka skule som
skal erstatte dagens Fiskarstrand og Måseide skular.
Rådmannen kjem attende til Sula kommunestyre med ei førebels skisse (hausten 2015) som
viser kor stor kostnad det her er snakk om.
Det nye kommunestyret (hausten 2015) får då denne saka til første handsaming og vedtek ev
vidare framdrift. Med eit positivt vedtak er det viktig at ein ikkje brukar meir enn høgst
nødvendig pengar til vedlikehald av dagens Måseide og Fiskarstrand skular i påvente av ein
ny Rørstadmarka skule.
Oppvekstutvalet ynskjer å knytte følgjande kommentar til fellesframlegget
SKULESTRUKTUR
Ein konsekvens av forslaga til vedtak som kjem vidare, er at ein må endre skulestrukturen på
Sula. I framtida skal det vere 3 barneskular(Langevåg, Rørstadmarka og Solevåg) og Sula
ungdomsskule i kommuna.
Fellesframlegget frå Oppvekstutvalet, i tillegg til sjølve Skulebruksplanen, beskriv dei
strategiske valg som Sula kommunestyre må vedta i denne planen.
IKT
OP-utvalet legg til grunn at det vert utarbeidd ein eigen plan for IKT i skulen. Den skal ta
omsyn til naudsynt investering, vedlikehald og utskifting i åra framover.
UTEOMRÅDA VED SKULANE:
Dette må lagast eiga sak for den enkelte skule i tett samarbeid med skulen og FAU. Det er alt
avsett midlar til området mellom ungdomsskulen og barneskulen. Dette arbeidet må fullførast.
Eventuell god gjenbruk av kommunen sine leiker, for eksempel frå Molvær skule,må
administrasjonen kunne gjere utan at dette vert vedteke politisk kvar gong. Gjenbruk av
leikeapparat vedskular/barnehager er eit ønske.
Ein viser her til arbeidsgruppa, leia av Vibeke Bjørkavåg, når det gjeld uteområdet på Sula u.
SKULEBYGNINGANE:
Prosjekt Sula U.skule:
Har har meldt inn behov for 2 spesialrom til naturfag og skulekjøkken. Om det er praktisk
7
mogleg, bør romma planleggast saman 2 og 2, då dette gjev optimal utnytting og fleksibilitet.
Behov for fleire klasserom vil kome frå skulestart i 2019.
Spesialrom / fleire klasserom
- Bruke underetasjen i gymsalen og bygge den om ?
- Bruke eksisterande bygningskropp og bygge på nordover eller austover ?
- Bruke Sula vg –bygget ?
Prosjekt Solevåg skule:
Frå skulestart i 2017 vil det mangle undervisningsareal. Rektor har foreslått å bygge på
gamleskulen mot vest. Eit anna alternativ kan vere brakker ? Saka måutgreieast og
prosjekterast.
Prosjekt Langevåg skule:
Har meldt inn at ein i høve til elevtalsprognosane vil mangle kapasitet fråskulestart i 2018.
Som omtalt i saksutgreieing vil rådmannen kome tilbake med ei eiga sak i 2016 på dette.
Prosjekt Fiskarstrand og Måseide skular = RØRSTADMARKA SKULE
Dette er dei eldste skulane i kommuna. Fiskarstrand skule har stort behov for utviding av
ulike areal, både ute og inne . Dette er uavhengig av elevtalsauke eller ikkje. Måseide skule er
den eldste skulen i kommuna. Bygningskropp og rominndeling varplanlagt i ei anna tid og til
eit anna føremål enn i dag. Felles for begge skular er at dei begge treng ukjente beløp til
oppgradering som ein ikkje veit storleiken påi dag.
Det er mest framtidsretta at ein startar planlegging og prosjektering av ein nyRørstadmarka
skule på foreslått stad i arealplanen til erstatning av dagens Måseide og Fiskarstrand skular.
Om Sula kommunestyre vedtek eit slikt prosjekt krev det ein lang, grundig og omstendeleg
prosess. Verken kostnader eller andre verknader for eit så stort prosjekt er utgreidd. Ein treng
ein ny felles skule i denne krinsen om ein vedtek å legge ned dei 2 skulane
(Fiskarstran/Måseide-begge frå 60 talet). Framtidig bustadbygging gjer at bygdelaga vert
samanbygd til ei felles bygd etterkvart. Ein ny skule skal stette behova for ei framtidig
utbygging dei neste 50 åra. Det inneber og at ein må sjå på krinsgrensene og om dei er rett i
forhold til dagens planlagte bustadbygging.
Det nye kommunestyret får då denne saka til første handsaming. Det nye kommunestyret går
vidare med saka om ein vedtek å planlegging/prosjektering/bygging ein ny Rørstadmarka
skule. Dette er eit prosjekt til 200 – 250 mill sånn omlag. Då må ein ikkje bruke meir enn
høgst nødvendig til vedlikehald av dagens Måseide og Fiskarstrand skular. Ein kan leve med
midlertidige løysingar (ref Langevåg skule) i påvente av ein ny Rørstadmarka skule.
Vert det eit negativt vedtak om ein ny felles skule i Rørstadmarka inneber det ei kraftig
satsing pånybygg/oppgradering av dagens 2 skular, Fiskarstrand og Måseide.
30.04.2015 Kommunestyret
8
Hallstein Skår (Frp) sette fram slikt forslag til vedtak på vegner av H og Frp:
"Sula kommunestyre godkjenner skulebruksplanen for 2014- 2018 slik den ligg føre i saka.
Med utgangspunkt i rådmannen si vurdering (s.29) og innmelde behov, skal det utarbeidast
forslag til prioritert tiltaksplan for det vidare arbeidet med å sikre ein fortsatt god skule i
Sula. Sula kommunestyre ber difor formannskapet iverksetje ein prosess som utgreier:
·
·
·
Sula ungdomsskule: Utgreie rombehov, og om ledig areal i dag kan nyttast til
framtidig rombehov. Ein må også sjå om der er uteareal som er eigna til påbygg.
Solevåg skule: Utgreie rombehov, samt sjå om meir effektiv utnytting av areal i
eksisterande bygningsmasse kan stette heilt eller delvis det komande krav om auka
areal.
Skula for Fiskarstrand og Mauseidvåg: Nøyere vurdering av elevtalsvekst. På slik
bakgrunn avklare rombehov for samla eller fortsatt delt løysing som i dag. Utarbeide
(grovt) kostnadsoverslag for å kunne vedta vidare arbeid.
Uttale frå fagutvalet for oppvekst vert å ta med i det vidare arbeidet."
Jan Magnar Sandvik (SUL) sette fram tilrådinga frå formannskapet som forslag til vedtak.
June Skodje Skår (V) sette fram tilrådinga frå fagutvalet for prosjektering, bygg og drift som
forslag til tillegg i vedtaket:
"Sula kommunestyre ber om at arbeidet med uteområde blir tatt inn som ein del av det vidare
arbeidet med skulebruksplan slik at ein ser heilskapeleg på Sula-elevane sitt fysiske
læringsmiljø."
Forslaget frå Hallstein Skår (Frp) vart sett opp mot forslaget frå Jan Magnar Sandvik (SUL).
Forslaget frå Hallstein Skår vart vedtatt mot 9 stemmer.
Forslaget frå June Skodje Skår (V) vart samrøystes vedtatt.
K-029/15 Vedtak:
Sula kommunestyre godkjenner skulebruksplanen for 2014- 2018 slik den ligg føre i saka.
Med utgangspunkt i rådmannen si vurdering (s.29) og innmelde behov, skal det utarbeidast
forslag til prioritert tiltaksplan for det vidare arbeidet med å sikre ein fortsatt god skule i Sula.
Sula kommunestyre ber difor formannskapet iverksetje ein prosess som utgreier:
·
·
·
·
9
Sula ungdomsskule: Utgreie rombehov, og om ledig areal i dag kan nyttast til
framtidig rombehov. Ein må også sjå om der er uteareal som er eigna til påbygg.
Solevåg skule: Utgreie rombehov, samt sjå om meir effektiv utnytting av areal i
eksisterande bygningsmasse kan stette heilt eller delvis det komande krav om auka
areal.
Skula for Fiskarstrand og Mauseidvåg: Nøyere vurdering av elevtalsvekst. På slik
bakgrunn avklare rombehov for samla eller fortsatt delt løysing som i dag.
Utarbeide (grovt) kostnadsoverslag for å kunne vedta vidare arbeid.
Sula kommunestyre ber om at arbeidet med uteområde blir tatt inn som ein del av
det vidare arbeidet med skulebruksplan slik at ein ser heilskapeleg på Sula-elevane
sitt fysiske læringsmiljø.
Uttale frå fagutvalet for oppvekst vert å ta med i det vidare arbeidet.
Bakgrunn for saka:
Skulebruksplanen for Sula kommune tek føre seg dei fysiske rammeføresetnadane for skulane
i kommunen. Det er kommunen sitt ansvar å sjå til at skulane har tenlege lokalar til
disposisjon og at det vert utvikla funksjonelle og formålstenlege skuleanlegg innanfor dei
rammer og føresetnader som ligg føre. Planen har som mål å vise situasjonen ved skulane i
Sula og gje løysingsalternativ på utfordringane vi står framfor. Utkast til planen ligg ute til
offentleg høyring til og med fredag 27. februar. Endeleg skulebruksplan blir ferdigstilt og
ettersendt seinast tysdag 3. mars kl 12:00.
Saksopplysningar:
Skulebruksplanen tar opp ei rekke problemstillingar som Sulaskulen står framfor dei komande
åra, sjå spesielt «Tema til diskusjon». Rådmannen ønskjer at desse problemstillingane vert
diskutert særskilt.
10
SKULEBRUKSPLAN 2014 - 2018
Innhald
Innleiing .............................................................................................................................................. 3
Det fysiske og psykososiale miljøet på Sulaskulane........................................................................... 5
Lovgrunnlag .................................................................................................................................... 5
Status i Sula .................................................................................................................................... 6
Analyse ......................................................................................................................................... 17
Elevtalsutvikling og skulestruktur .................................................................................................... 19
Lovgrunnlag .................................................................................................................................. 19
Status i Sula .................................................................................................................................. 19
Analyse ......................................................................................................................................... 24
Rådmannen si vurdering av innmelde behov og framlegg til tiltak .................................................. 29
Skulevis oversikt ........................................................................................................................... 29
Tema til diskusjon ......................................................................................................................... 34
2
Innleiing
Skulebruksplanen som no vert lagt fram til politisk handsaming gjeld for kommande 4-årsperiode og
er prega av dei konsekvensane den sterke folketalsveksten og stramme driftsrammer i Sula har for
skuledrifta. Planen har difor ikkje som ambisjon å vere fyllesgjerande for alle sider ved skuledrifta,
men heller å løfte fram dei mest prekære elementa i utfordringsbiletet når det gjeld kapasitet i
Sulaskulen. Rådmannen peikar såleis på nokre løysingar og aktuelle val som må avklarast på
relativt kort sikt, slik at ein kan få kome i gang med å planlegge og gjennomføre dei mest naudsynte
tiltaka for å oppretthalde kvalitet og optimal ressursbruk i Sulaskulen. Konsekvensane vil på mange
område måtte utgreiast basert på dei vedtak som vert fatta i politiske fora. På eit tidspunkt har ein
difor erkjent at det er viktig å få nokre problemstillingar løfta opp snarast råd, med tanke på
framdrifta. Dette kan ha gått på bekostning av detaljnivå og kor grundig ein har kunna gått inn i alle
tema.
På områder der det allereie er eit arbeid i gang, som til dømes trygge skulevegar (i regi av
trafikktryggingsnemnda) og godkjenning av skulebygg etter forskrift om miljøretta helsevern ( i regi
av helsetenesta), har ein valt å omtale det pågåande arbeidet kort. Dette betyr ikkje at desse områda
er nedprioritert eller vurdert som mindre viktige, men tvert om at Skulebruksplanen ikkje legg opp
til parallelle prosessar i kommunen, men heller peikar på og gir si tilslutning til det pågåande arbeidet.
Når det gjeld uteområda på skulane, ser ein at det er behov for grundigare og meir tidkrevjande
utfordringsanalyse, kunnskapstilfang og planlegging, dette gjeld ikkje minst i lys av ulike
folkehelserapportar. Dette er omtalt som ei av utfordringane som treng særskilt merksemd framover.
Det er difor viktig å presisere at denne planen ikkje er fyldestgjerande. Skulebruksplanen for Sula
kommune tek føre seg dei fysiske rammeføresetnadane for skuledrift i kommunen. Det er kommunen
sitt ansvar å sjå til at innbyggjarane har tenlege skulelokalar og uteområde til disposisjon og at det
vert utvikla funksjonelle og formålstenlege skuleanlegg innanfor dei rammer og føresetnader som ligg
føre.
Planen har som mål å vise hovudtrekk ved situasjonen ved skulane i Sula og peike på
løysingsalternativ på dei største utfordringane vi står framfor, slik at ein sikrar eit likeverdig og godt
skuletilbod til alle elevane og styrkar arbeidet i skulen som har følgjande lokale og overordna mål:
Målsetting for skule, barnehage og PPT:
I Sula har vi ein kunnskapsbasert praksis i møtet mellom tilsette i kommunen og born/unge i barnehage,
skule, SFO og i kulturarrangement der kommunen er med. Profesjonalitet og romslegheit pregar alle
møte med born/unge og deira føresette.
Systematisk satsing på etter- og vidareutdanning for det pedagogiske personalet og assistentar er viktig
for å halde høg kvalitet på arbeidet i barnehage og skule.
I tillegg kan høgare faglig kompetanse gi pedagogiske leiarar, lærarar, assistentar, styrarar og
skuleleiarar betre omdøme og høgare status i samfunnet, noko som både kan auke rekruttering til yrket
og få fleire til å stå lenger i yrket.
(Vedteke 2013, K-sak 91/13)
For at Sulaskulen skal lukkast med målsettinga si, krevst hensiktsmessig og tilstrekkeleg
skulekapasitet og rammevilkår elles når det gjeld utforming og utstyr. Med utgangspunkt i
eigarmeldinga for Sula kommune og innspel frå rektorane, gir planen gi ei skildring av det fysiske og
psykososiale læringsmiljøet på skulane i kommunen. Rektorane har meldt inn behova dei har for areal
3
og utstyr i eit 3-5-års-perspektiv for at kvart trinn skal kunne arbeide med kompetansemåla i
læreplanen for grunnskulen, Kompetanseløftet (forskrift).
Rådmannen har vurdert dei innmelde behova og legg i siste kapittel fram forslag til sentrale og
relevante drøftingstema. Det er å vone at denne utgreiinga og drøftingane vil gi eit godt grunnlag for
konkrete tiltak, prioriteringar og framdrift på korleis Sulaskulen skal riggast i næraste framtid. Det er
også å vone at arbeidet vil gi oss betre kontroll på både kvalitet, kapasitet og kostnad.
• Kvalitetskontroll: Sikrar at alle born som veks opp i Sula får tilbodet dei har krav på med
tanke på godt grunnlag for utvikling og læring
• Kapasitetskontroll: Tilstrekkeleg areal, utstyr og kompetanse
• Kostnadskontroll: Dei rammene ein får til arbeidet vert nytta på ein god måte som gir best
muleg tenester til brukarar
Planen behandlar viktige spørsmål som:
• Korleis kan Sula kommune oppretthalde ein hensiktsmessig skulekapasitet i lys av den
sannsynlege elevtalsauka i åra som kjem?
• Kva vedlikehaldstiltak må setjast i verk for at elevar og tilsette skal nå dei pedagogiske måla
våre også i framtida?
• Er det fysiske- og psykososiale miljøet godt i Sulaskulen, og kva kan gjerast for å få det
betre?
• Er skulane i kommunen strukturert på ein optimal måte, eller bør vi sjå på andre måtar å
organisere oss på?
4
Det fysiske og psykososiale miljøet på Sulaskulane
Lovgrunnlag
Opplæringslova § 9a-1 seier at «alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt
fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Her er det verdt å merka seg
følgjande:
• Eit godt skulemiljø er ein rett elevane
har. Skuleeigaren sin økonomi er ikkje relevant
«Alle elevar i grunnskolar
for om retten skal oppfyllast eller ikkje.
og vidaregåande skolar
• Retten omfattar meir enn det reint
fysiske miljøet på skulane. Også det
har rett til eit godt fysisk
psykososiale miljøet skal ivaretakast, det vil
og psykososialt miljø
seie dei mellommenneskelege forholda på
skulen, det sosiale miljøet og korleis elevar og
som fremjar helse, trivsel
tilsette opplever dette.
og læring.»
• Skulemiljøet skal ikkje berre hindre
plager og dårleg læring, men fremje helse,
-Oppl.lova § 9a-1
trivsel og læring.
Krav til det fysiske miljøet. Opplæringslova §
9a-2 seier at «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir tek omsyn
til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.» Innhaldet i krava til det fysiske miljøet er
utdjupa i forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Mellom forholda som er
spesifisert i forskrifta er:
-
Utforming og innreiing av skulelokala
Reingjering og vedlikehald
Tryggleik og helsemessige forhold
Røyking (Forbod i skulelokala og på uteområda.)
Inneklima/luftkvaliet
Belysning
Lydforhold
Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr spesifiserer ytterlegare krav til mellom anna utforming og
vedlikehald av uteområda.
Krav til det psykososiale miljøet. I opplæringslova § 9a-3 heiter det at: «Skolen skal aktivt og
systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve
tryggleik og sosialt tilhør.» Vidare heiter det at «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får
kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing,
diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga,
og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.»
Tett knytt til både det fysiske og psykososiale miljøet på skulane, er nærvære av
skulehelsetenesten. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i
helsestasjons- og skolehelsetjenesten regulerar dette. Føremålet med forskrifta er 1) å fremje psykisk
5
og fysisk helse, 2) Fremje gode sosiale og miljømessige forhold, og 3) førebyggje sjukdomar og
skader.
Status i Sula
Det fysiske miljøet. I det følgjande finn ein rektorane sine eigne skildringar av det fysiske miljøet på
sine respektive skular. Skildringane har ein deskriptiv del, og deretter ein del som utdjupar korleis
dagens tilhøve påverkar skulen sin muligheit til å arbeide med kompetansemåla for skulestega på
skulen.
Skule
Areal
Fiskarstarand skule
1576 m²
Måseide skule
Langevåg barneskule
Solevåg skule
1115 m²
5600 m²
4751 m²
Sula ungdomsskule
Vakseopplæringa
5120 m²
94 m²
Byggeår
Elevtal
M²/elev
Elevtalsutvikling
(haust 14)
2014-2018
1962/97 og
139
11,3
+9 (7 %)
2004
1962 og 1997
64
17,4
+45 (70 %)
2013
406
13,8
+104 (26 %)
1954/61 og
213
22,3
+32 (15 %)
2012
1966 og 2008
355
14,4
0 (0 %)
22
4,3
Ukjent
Skule
Fiskarstarand skule
Måseide skule
Tilstand
Generelt god
Bygget er prega av alderen
Langevåg barneskule
Solevåg skule
Ny
Gamlebygget (1251 m²) har
ikkje vært oppgradert sidan
1981 og ber preg av slitasje.
Generelt god
Sula ungdomsskule
Vakseopplæringa
(Samlokalisert med
Mylna senter)
Ok
Eignaheit
Manglande SFO-areal.
Plassmangel, lagermangel, lite høveleg
gymsal (takhøgd/areal), mista felles
uteområde med barnehage. Aukande
elevtal
God
Gamlebygget vil få eit plassproblem
ved større elevkull
Ok, men manglar i høve spesialrom og
uteområde
Generelt om Mylna senter: Lite plass,
til dels lite eigna lokale, ligg lite eigna
til. Brannpålegg.
Kjelde: Eigarmeldinga, arkivsaknr 12/1954, saksnr. Kommunetyresak nr. 034/12
Fiskarstrand skule. Eldste delen av bygget, der det no er administrasjon, kontor, forming, bibliotek og
storskule er frå 1964. Gymsal og fløy for småskule samt kjøkken vart bygt 1996. I 2004 vart det sett
opp ein brakkerigg til spesialundervisningsbehov og til korps.
[…] Med eit snitt på 20 elevar pr. klasse, så har Fiskarstrand ein ganske økonomisk effektiv skule.
Klasseromma er i underkant av 60 m², og dei er dermed ikkje laga for elevtal på meir enn max 26 –
27 elevar. Vi kan dermed tole ein viss vekst dersom denne vert nokolunde likt fordelt mellom
klassetrinna.
Godkjenning av skulen [etter forskrift om miljøretta helsevern] vart tatt opp med kommunelegen
hausten 2013. Det vart då vurdert at det var best å vente med dette til avvika, som arbeidstilsynet
påpeika, vart retta. Det vil seie nytt bygg som erstatning for brakkene. I løpet av skuleåret stoppa
denne prosessen opp, sidan samarbeidsutvalet har konkludert med at bevilgninga ikkje held til det
6
bygget som skulen treng. Det er framleis mogleg å gjere endringar innvendig i bygget slik at vi kan
få auka arealet på den måten. Vedlikehaldsavdelinga har rekna på kva det vil koste å legge
etasjeskiljar i inngangspartiet. I prisen er det rekna inn isolering av veggar som kjem i tillegg. Dette
vil kunne gi oss eit flott rom på 25m², og vi kan minske på straumkostnadane. Det er svært tronge
forhold når det gjeld arbeidsplassar for lærerane.
Brakkene, som vert brukte til språkverkstad og diverse eine- og gruppeundervisning, er no svært
dårlege. Innvendig kjenner ein dårleg lukt, truleg forårsaka av muggsopp. Utvendig er kledning og
vindauge sterkt roteskada. Taket er også i tvilsam forfatning, og det sig truleg vatn inn i isolasjonen.
Tiltaket vart behandla ved budsjettprosessen i 2012 og låg inne i investeringsplanen for 2014.
I planprosessen har det vore viktig å utforme eit tilbygg som er framtidsretta, og som kan ta høgd for
ein elevauke i samband med forventa folkevekst. Det er også viktig at utbygginga kan opne for at
SFO får meir plass. Samarbeidsutvalet har føreslått ei tenleg løysing.
Om uteområdet: Utearealet består av asfaltert område til stikkball, paradis og basketball. Det er ei lita
grusbane til fotball. Plenområdet består av ein liten flate og to fine haugar til ski og akebakke. Det er
eitt dissestativ og eit litt større leikeapparat med sandunderlag. Her er ein del store tre med klatretau
på området. Leikeområdet til elevane er fint tilrettelagt men svært lite. Ein bør vurdere å kjøpe
tilleggsarealet som i dag vert brukt til leik. Skulen sitt uteområde blir mykje brukt på kveldstid og i
helgane. Men her er ikkje noko anlegg som kan definerast som nærmiljøanlegg i samsvar med krav
til tippemidlar. Skulen / FAU har tilrettelagt eit uteskuleområde sør for badeplassen ved Storevatnet.
Her er gapahuk og «klatrejungel». Dette blir også mykje nytta i fritida. Gymsalen blir nytta kvar
ettermiddag av lag og organisasjonar.
For at kvart trinn skal kunne arbeide med kompetansemåla i fagplanane i Kunnskapsløftet, har
skulen behov for følgjande areal og utstyr
• Store nok klasserom til elevgrupper på 28 elevar.
• Skulen (kommunal satsing) har fått oppgradert PC utstyret til lærarane og elevane og det er
veldig bra. Skulen har framleis behov for ytterlegare IKT – utstyr
• Skulekjøkken med arbeidsplassar for ein halv klasse (inntil 14 elevar).
• Tilpassa rom for elevar med spesielle behov.
• Grupperom for tilpassa opplæring.
• Gode kontor for personalet.
• Lager
• Garderobe / tørkeplassar.
• Arealet på leikeområdet ved skulen.
Langevåg skule. Langevåg barneskule har 5600 m² og vart tatt i bruk i 2013.
Skulen er dermed heilt ny og godt eigna.
Gymbygget som vi deler med ungdomsskulen er frå 1968. I oktober 2014 var dette bygget ferdig
renovert.
Skulen har skuleåret 2014/2015 406 elevar og 37,82 årsverk i skulen og 6,63 i skulefritidsordninga.
Både det fysiske og det psykososiale miljøet til elevane er godt. Skulen har god ventilasjon og gode
ljostilhøve og godt med areal. Elevane trivast godt på skulen og vi har ikkje store utfordringar knytt til
det psykososiale miljøet.
På nokre av klasseromma manglar vi skjerming for å unngå gjenskin på tavlene.
7
Langevåg skule har søkt om godkjenning etter forskrift om miljøretta helsevern til kommunehelselege
og har hatt tilsyn frå kommunelege og helsesyster, men ventar på tilbakemelding om skulen vert
godkjent.
Skulefritidsordninga har 151 barn fordelt på to basar. 1. – 2. klasse og 3. – 4. klasse.
Skulefritidsordninga held til i fellesareala og brukar i tillegg nokre grupperom og klasserom.
Begge basane har tilgang til kjøkken. Skulefritidsordninga manglar mykje inventar. Dette er ein
følgje av store kutt i inventarkontoen då skulen vart bygd. Ein bør vurdere å flytte leikeapparat frå
gamle Molvær skule til Langevåg skule.
Om uteområdet: Skulen har eit flott og stort uteområde med høve til variert leik, men ein del arbeid
står att. Gjerdet oppe i amfiet og ned langs trappa , er ikkje på plass endå. Vi treng fleire leikeapparat,
m.a har vi berre fire disser. Dette er for lite for 406 elevar. Ein bør vurdere å flytte leikeapparat frå
gamle Molvær skule i tillegg til at det må kjøpast inn sklie og fleire disser. Det bør også gjerast eit
arbeid for å sikre samanhengen mellom skulen sitt uteområde og tilgrensande område for kroppsøving
og uteundervisning i ulike fag, leik, friluftsliv og andre skuleaktivitetar. Det er viktig å etablere gode
og trygge “korridorar” mellom skuleområdet og dei andre områda vi nyttar i undervisninga. For vår
del gjeld dette Vasset friluftstpark (Kaffivika). Dersom denne tilkomsten vert stengt må vegen nyttast,
noko som er svært uheldig for tryggleiken til elevane. Mellom 400 – 700 elevar går gjennom denne
“korridoren” kvar dag.
For at kvart trinn skal kunne arbeide med kompetansemåla i fagplanane i Kunnskapsløftet har skulen
behov for:
• Fleire møblar i fellesareala,
• Klassesett med iPad og digitale tavler på musikk og naturfagrom.
• Skulen (kommunal satsing) har fått oppgradert PC utstyret til lærarane og elevane og det er
veldig bra! Vi har behov for nokre fleire PCar til spesialundervisning/tilpassa opplæring.
• Skulen har godt areal og gode høve til å drive variert og tilpassa opplæring, men manglar
møblar i fellesareal for å kunne nytte arealet godt nok.
Måseide skule. Pr. august 2014 er det 63 elevar på skulen, frå 1-7.trinn. Om lag 13,5 årsverk fordelt
på 12 pedagogar, 5 fagarbeidarar/assistentar. I tillegg kjem det meir sporadisk inn tospråklege
assistentar og lærarar. Om lag alle rom er til ein kvar tid i bruk, i tillegg har 4-7.klasse kroppsøving i
Solevågshallen. Måseide barnehage bruker gymsalen når den er ledig. Klasseromma er nedslitne, og
fleire av dei treng maling. Golva er stort sett bra. Vindauga er skifta, og skulen har brukt av eigne
driftsmidlar til å kjøpe utvendige persienner. I 2014/15 vil det vere omlag 40 born på SFO. Tilbodet
gjeld 1-4.klasse. SFO har to av klasseromma og skulekjøkkenet som base. I tillegg brukar dei andre
klasserom etter behov, samt gymsalen og sløydsalen.
Om uteområda: Ballbingen er nedsliten, og treng ei oppgradering. Her er det starta ein dialog mellom
kommunen og idrettslaget (eigar). Musikkbingen står på skulens området, men plasseringa gjer at den
ikkje er i bruk av skulen. Dei fleste ettermiddagar er den i bruk til øving av lokale band. Gymsalen er
utleigd heile veka frå måndag til torsdag, og enkelte helgar er den i bruk til bursdagar. Utearealet er i
bruk heile tida av folk som bur i nærmiljøet. I tillegg ser vi at plasseringa med bedehuset, skulen og
barnehagen gjer at uteområdet vert eit slags felles leikeområde for alle desse tre. 17. mai er
skuleplassen viktig, det same ved Ola-billøpet om hausten. Også Frikyrkja gjer bruk av uteområdet
ved nokre arrangement.
8
For at kvart trinn skal kunne arbeide med kompetansemåla i fagplanane i Kunnskapsløftet, har
skulen behov for følgjande areal og utstyr:
• Store nok og mange nok klasserom, og med tilgang til grupperom. I dag er alle rom i bruk
heile tida, og det er ikkje rom for fleksibel bruk. Elevar med særskilt norsk treng mykje timar
i eigne rom.
• Spesialrom, eller i det minste plass, til aktivitetar og lager for sløyd, tekstil, teikneforming,
musikk, naturfaga og mat &helse.
• Skulen (kommunal satsing) har fått oppgradert PC utstyret til lærarane og elevane og det er
veldig bra! Vi har behov for ytterlegare IKT-utstyr, mellom anna digitale tavler.
• Kroppsøvingsareal, både inne og ute.
• Gode leikeareal ute for fysisk og sosial samhandling.
• Rom for forsterka undervisning, egna for enkeltelevar og for grupper.
• Egna arbeidsplasser for lærarane.
• Møterom som er ledige i skuletida. For helsesyster, planlegging for lærarar/assistentar, møter
med barnevernet, PPT osv.
• Garderobe for elevane, med plass til våte klede/tørkemoglegheit for dei minste elevane.
Solevåg skule. Det nye bygget frå 2012 med idrettshall og skule for 1.-4. trinn stettar dagens krav til
fysisk aktivitet og skule fullt ut. Det gir gode fysiske tilhøve for 1.-4. trinn. Baseromma er imidlertid
dimensjonerte for 20 elevar og med den store elevtalsveksten, er dei allereie så vidt store nok. Alle
basane har eige grupperom. Bygget har store og gode garderobar. Den nye idrettshallen gir likeeins
gode tilhøve for ulik fysisk aktivitet for alle trinna ved skulen.
Dei fysiske tilhøva er ikkje like gode for elevane som held til i gamleskulen. Det gamle skulebygget
frå 1954 vart påbygd og modernisert siste gang i 1981. Bygget huser no 5.-7. trinnet,
kontorarbeidsplassar for lærarane og administrasjonsfløy. Bygget egnar seg framleis som
skulebygg, men kapasiteten er i ferd med å bli sprengd og diverse utbetringar må til for å betre det
fysiske miljøet. Gamleskulen har ikkje vore oppgradert sidan 1981 og ber dermed preg av slitasje.
Kontrasten til nybygge vegg i vegg er difor stor. Klasseromma mot aust manglar solavskjerming og
ringeanlegget er heilt ute av drift. Dette skapar dårleg inneklima og dårleg læringstilhøve på solrike
dagar. I dette bygget blir gangane nytta som garderobar.
Renovering av den gamle loftstrappa var imidlertid einaste igjenståande hinder for at skulen kunne bli
godkjent etter Forskrift om miljøretta helsevern, denne trappa er no utbetra. […]
Skulen har eiga helsesøster kvar onsdag. Dette er eit kjærkome tiltak som alle partar er nøgde med. Vi
registrerer at mange elevar tek personleg kontakt med helsesøster.
Skulefritidsordninga har to lokale i nyskulen; den største basen for 1. og 2. trinnet med stort kjøkken i
3. etg. (54 barn pr. aug-14), og ein litt mindre base i 2. etg. utan kjøkken for 3. og 4. trinnet (28 barn
pr. aug -14). Ei velfungerande skulefritidsordning i gode lokale.
Skulen, med idrettshall og sitt stor uteområde, har ein sentral funksjon i bygda. Solevågshallen har
fast utleige kvar kveld heile veka, og ulike arrangement går her føre seg i helgane. Begge korpsa i
bygda har sine øvingar på skulen to gongar i veka.
Om uteområda: Uteområdet har fått mange fine og gode leikeapparat, fotballbane, ein stor gapahuk
og eit stort urørt skogområde. Svært mange nyttar anlegget på kveldstid, i helger og i ferier.
9
Bursdagar blir feira i gapahuken ute eller i sosialt rom inne i hallen, speidarar har overnatta på
området og veldig mange småbarnsfamiliar er innom slik borna får leike seg.
For at kvart trinn skal kunne arbeide med kompetansemåla i fagplanane i Kunnskapsløftet, har skulen
behov for følgjande areal og utstyr :
• Areal: Av spesialrom har skulen kun musikkrom og sløydsal. Tekstilforming og
undervisninga i Mat og Helse går føre på skulekjøkkenet og naturfagrom har vi ikkje. Om
tre år, hausten 2017, vil skulen mangle eit klasserom. Då mister vi mest truleg
musikkrommet vårt. Så spesialrom er mangelvare.
• Utstyr: Her manglar vi div modellar og utstyr for å gjere undervisninga betre og meir
interessant/ motiverande for elevane. Dette gjeld spesielt i faget naturfag, men og i fleire
av dei andre faga. Heile klassesett av moderne atlas, ordlister, lettlestbøker i både norsk
og engelsk m.m. er slikt vi må spare oss til. Utvendig volleyballbane og basketballkorger
er høgt på ønskelista til elevrådet.
• Skulen (kommunal satsing) har fått oppgradert PC utstyret til lærarane og elevane og det
er veldig bra!
Sula ungdomsskule. Renovering av gymbygget er ferdigstilt. Ungdomsskulen deler dette med
Langevåg barneskule. Sula ungdomsskule har 5120 m² og vart sett opp i 1968 og renovert i perioden
2007 – 2009. Tilstanden er generelt god, men ein ser at skulen manglar spesialrom og eit eigna
uteområde. Energimerking B på bygget.
Skulen har skuleåret 2014/15 355 elevar, men elevtalsframskrivinga fram til 2019 syner ein nedgang i
elevtalet. Ein auke er venta i åra etter 2019.
[…] Skulen har god ventilasjon og gode ljosforhold som gjer at det er godt arbeidsmiljø. […]
Om uteområdet: Etter vedtak i budsjettmøtet i kommunetyret, desember 2012 er det sett ned ei
arbeidsgruppe frå ungdomsrådet og fagutvalet for oppvekst som skal utarbeide forslag til korleis ein
kan nytte området mellom Langevåg skule og Sula ungdomsskule på ein betre måte. Til formålet er
det avsett kr 250 000 finansiert med låneopptak, og tilsvarande beløp, kr 250 000, skal ein forsøke å
oppnå gjennom å søke på ulike fond, tiltaksmidlar m.m. Ein vil også søkje ytterlegare finansiering
gjennom tippemidlar. Arbeidsgruppa har utarbeidd 5 forslag til løysing: 1) Basket- og volleyballbane,
2) Møteplass med amfi i 2-4 nivå, 3) Ballbinge, 4) Skatepark, og 5) Løpebane med tartandekke. PBD
skal berekne kostnad for dei ulike løysingene. Prosjektering er i gang i regi av PBD.
Problemstillingar i høve arbeidet med kompetansemåla for årsstega ved skulen:
• Det er utfordringar knytt til spesialromma til mat og helse og naturfag som gjer at skulen
treng meir areal. Timeplanlegging og undervisningsgjennomføring vert lite fleksibel når ein
kun har eitt kjøkken og eitt naturfagrom til så mange elevar . Innføring av valgfag har og
ført med seg eit behov for fleire timar på desse romma.
• Når det gjeld utstyr er det spesielt i faget kroppsøving at ein ser eit behov for ei oppgradering
på utstyrsfronten. Skulen har eit absolutt minimum av svømmeundervisning og det er klart at
ein burde gjeve eit betre tilbod til elevane i dette faget då det utgjer ein stor del av
kompetansemåla i kroppsøvingsfaget.
• Skulen (kommunal satsing) har fått oppgradert PC utstyret til lærarane og elevane og det er
veldig bra! Det er behov for digitale tavler og klassesett med Ipad for at ein skal kunne
oppfylle kompetansemål i alle fag og kunne gje god tilpassa opplæring til alle.
10
Vaksenopplæringa. Vaksenopplæringa i Sula har lokale i same bygg som Mylna senter, i 3. etg. Dette
kom i gang frå skuleåret 2000 – 2001. Vi disponerer der: 1 stk klasserom: 60 m², 1 stk grupperom: 22
m² og arbeidsrom for lærarar: 12 m². Vi deler gang og toalett med Mylna senter.
Areala er flotte og høver godt til formålet. Dei ligg nært til aktivitetane til Mylna senter, og det gjer
det lett å organisere timeplan i samarbeid med senteret sine behov og forutsetningar. Dette gjer det
også lett å få til opplæring i grupper.
Nokre haker og ynskje er det likevel.
1.
Det er normal tilkomst til lokala med heis. Det er også trapp, men denne er bratt og smal og er
berre godkjent som rømningsveg. Nokre elevar i vaksenopplæringa er rullestolbrukarar, og
det er uforsvarleg å bruke trappa som rømningsveg for nokre. På grunn av dette er det pr. i
dag elev som må ha opplæringa si i bustad.
2.
Lærarane sitt arbeidsrom har ikkje vindauge.
3.
Det er behov for eit ekstra grupperom.
Det er fyrst og fremst viktig at vaksenopplæringa er samlokalisert med Mylna senter. Dette er av stor
betydning for organiseringa av opplæringa, noko som også handlar om økonomi i forhold til t.d.
mengd undervisningstimar, behov for transport, kontorhald, osb.
Sjølve lokala, slik dei framstår i dag, vil også fungere vidare framover. Fordeler og ulemper for drifta
dersom lokalitetane er uendra i 1-5års-perioden:
Fordeler vil vere svært trivelege, lyse undervisningsrom. Fordel dersom Mylna senter framleis er
lokalisert i «Mylna».
Godkjenneing etter forskrift om miljøretta helsevern i skulen - status
Skulane har søkt om godkjenning i løpet av skuleåret 2012-13.
Langevåg skule, Solevåg skule og Sula ungdomsskule er godkjent pr. no.
Krav til det psykososiale miljøet. Visjonen for kultur og oppvekst i Sula er som følgjer: «Barn, unge
og tilsette i barnehagane, skulefritidsordningane, skulane, PPT og kulturverksemdene i Sula skal kvar
dag oppleva at dei lukkast med noko.»
(Strategiplan for oppvekstområdet 2013-2016,
godkjent i kommunestyret 19.12.2013, saksnr.
«Barn, unge og tilsette i
091/13). Inkludering og medskaping står sentralt i
barnehagane,
Sulaskulen sin pedagogiske plattform:
skulefritidsordningane,
Elevane i Sulaskulen medverkar på alle nivå, og
skulane, PPT og
vert verdsette for sjølvstende og initiativ. Alle
kulturverksemdene i Sula
opplever læringsglede og bidrar aktivt i utviklinga
av sin faglige, etiske, sosiale og kulturelle
skal kvar dag oppleva at
kompetanse. Det er lagt til rette for
dei lukkast med noko.»
elevmedverknad og for at elevane kan gjere
bevisste verdival og val av utdanning og framtidig
arbeid.
-Visjonen for kultur og
Det er lagt til rette for godt samarbeid med heimen
oppvekst
og at foreldre/føresette får medansvar i
skulen.Foreldre og foresette opplever at dei blir
inkludert og respektert i alle forhold som påverkar utviklinga og læringa til borna deira.
(Vedteke 2013, K-sak 37/13)
11
I det daglege arbeidet i skulane vert det lagt stor vekt på det psykososiale skulemiljøet. Å skape trivsel
og gode læringsarenaar er eit kontinuerleg arbeid og hovudansvaret ligg på den enkelte skule. Alle
skular i Sula har eigen handlingsplan mot mobbing. Planane tek føre seg førebyggande aktivitetar,
aktivitetar som skal avdekke mobbing, samt tiltak som skal settast i verk når mobbing er avdekt.
Skulane arbeider systematisk med å skape gode og trygge kvardagar for elevane, og nokre gonger må
kommunen tilby ytterlegare tiltak for å betre situasjonen til utsette elevar. I den gjeldande
strategiplanen på oppvekstområdet er dei psykososiale forholda til elevane vektlagt i fokusområdet
som heiter «Tidleg og tverrfagleg innsats». Den langsiktig målsettinga er å bidra til at elevane som
går ut av ungdomsskulen fullfører vidaregåande skule. Seks kritiske suksessfaktorar er definert:
•
•
•
•
•
•
Kvalitetsystema er aktive, tilgjengelege og sikrar at både kommunale og private einingar vert
drivne i tråd med lov og føreskrifter
Gode overgangsrutinar og god kommunikasjon mellom barnehage, skule, heim og andre
instansar, sikrar at alle born får ein god skulestart og ein god læringssituasjon.
Informasjonsflyt og kompetanseoverføring bidreg til dette.
Alle elevane opplever ein god relasjon til minst ein vaksen.
Rutiner for tidleg samhandling kring elevar med bekymringsfullt fråver.
God Oppvekst prosjektet må prioriterast og vidareførast.
Dei utfordrande borna (DUB) skal bidra til å utvikle handlingskompetansen, til å forebygge,
avdekke og avhjelpe psykososiale vanskar hjå born i aldreren 4-8 år.
I Sulaskulen satsar ein på tidleg og tverrfagleg innsats når ein opplever at enkeltelevar fell utanfor,
fagleg eller sosialt, mellom anna gjennom programmet SamBa. SamBa er ein del av kommunen sitt
førebyggjande arbeid retta mot barn 0 – 13 år, som kan vere i risiko for å utvikle psykososiale
vanskar, eller som allereie har utvikla slik problematikk. SamBa er ein tverrfagleg møtearena der
brukarmedverknad står i fokus. SamBa-teama skal ha eit løysingsorientert fokus og ei målsetting om å
rettleie foreldre/føresette og fagpersonar så tidleg som mogleg, medan utfordringane framleis er små.
Foreldre/føresette er med på møta. Tiltak kan vere konkret hjelp som deltakarane i SamBa rår over,
eller å tilvise til andre instansar. Målet er å løyse vanskane på lavast mogleg nivå, før ein eventuelt
tilviser til andre instansar. Kvart team skal ha fast koordinator og faste deltakarar frå barnevern, ppt
og helsestasjon. Både foreldre/føresette og fagpersonar i og utanfor kommunen kan ta initiativ til å
bestille tid.
Skulehelsetenesten er viktig for det fysiske miljøet på skulane, men kanskje enno viktigare for det
psykososiale miljøet. Alle skulane i Sula får fast besøk av helsesyster frå skulehelsetenesten.
• Fiskarstrand: Skulehelsetenesta har tilgang til kontor ved skulen og er bemanna ein dag i
veka.
• Solevåg skule: Skulen har eiga helsesøster kvar onsdag. Dette er eit kjærkome tiltak som alle
partar er nøgde med. Vi registrerer at mange elevar tek personleg kontakt med helsesøster.
• Måseide skule: Helsesyster er på skulen om lag 3 timar dei fleste vekene gjennom året. Ho
har samtaler med enkeltelevar og lærarar, og ho har noko undervisning på faste årstrinn i
tema som personleg helse og pubertet. Ho er også ei viktig samtalepartnar for rektor i forhold
til det psykososiale miljøet for elevane på skulen.
12
•
•
Langevåg skule: Langevåg skule har fram til no hatt helsesyster ein dag pr. veke. Frå hausten
2014 vil ho truleg kome fleire dagar.
Sula ungdomsskule: Sula ungdomsskule har helsesyster to dager i veka. Frå hausten 2014 vil
det vere to helsesøstre som skal dele på stillinga og ha kvar sin dag ved skulen.
Elevundersøkinga gjev oss ein god peikepinn på kor godt rutinar og tiltak fungerer og på kor godt
både det psykososiale og det fysiske miljøet faktisk er i Sulaskulen. Undersøkinga gjennomførast på
fast basis og gir elevane høve til å seie kva dei meiner om forhold som er viktige for at dei skal lære
og trivast på skulen. Undersøkinga er obligatorisk i 7. og 10. trinn. Mellom dei mest interessante
målingsområda/indeksane finn vi trivsel, fysisk læringsmiljø, læringskultur, mobbing og vurdering for
læring. I dei følgjande finn vi Sula sine resultat på desse indeksane, samanhaldne med dei samla
resultata i Møre og Romsdal, og på nasjonalt nivå.
Figur 1. Elevundersøkinga: fysisk læringsmiljø 2008-2014
Undersøkinga viser at elevane sin tilfredsheit med det fysiske miljøet er gjennomgåande høg i
kommunen, og ligg jamt godt over tilfredsheita i fylket og nasjonalt.
Skule
Sula kommune
Fiskarstrand skule
Langevåg skule
Måseide skule
Solevåg skule
Sula ungdomsskule
Resultat
2014
3,5
4,1
4
3,4
3,4
Tabell 1. Skulevis resultat fysisk læringsmiljø 2014
Resultata sprikar litt mellom skulane, utan av skilnadene tydeleg kan forklarast på bakgrunn av den
generelle standen på skulebygga. Måseide skule har ikkje nok respondentar til å få eigne resultat.
Dersom ein lar heile mellomtrinnet på Måseide skule svare på undersøkinga samla, får ein med 20
elevar likevel nok respondentar til å få resultat. Sjå høyringsuttale frå rektor ved Måseide skule for
meir informasjon om resultata på skulen.
13
Figur 2. Elevundersøkinga: trivsel 2008-2014
Figur 3. Elevundersøkinga: mobbing 2008-2014
Både når det gjeld trivsel og mobbing ligg resultata til Sulaskulen tett på gjennomsnittsresultatet
nasjonalt og i fylket. Ungdomsskulen ligg litt dårlegare an enn landsgjennomsnittet når det gjeld
mobbing. Her vart det tilsett Miljøarbeidar i 2013 som blant anna jobbar aktivt inn mot mobbing på
skulen.
Figur 4. Elevundersøkinga: læringskultur 2013-2014
Figur 5. Elevundersøkinga: vurdering for læring 2013-2014
Også på andre sentrale indeksar, som læringskultur og vurdering for læring skil ikkje Sulaskulen seg
særleg frå gjennomsnittet i fylket og nasjonalt.
14
Internkontroll. Sula nyttar det digitale styringssystemet Risk Manager. Systemet sikrar systematisk
styring og forbetring av aktivitetane i kommunen. Planar, rutinar, skjema og lenker til lovgrunnlag
ligg tilgjengeleg i systemet for alle tilsette i kommunen. Systemet skal mellom anna sikre at årshjul og
rutinar knytt til skulemiljøet er tilgjengeleg og kjent for alle. Eit system for helse, miljø og trygglek
og miljøretta helsevern er utarbeidd og plassert på eige område på Risk Manager, sjå figur 6. I tillegg
til overordna fellesområde har skulane eigne bibliotek der dei legg rutinar og anna dokumentasjon
som gjeld på den einskilde skulen, sjå eksempel frå Langevåg skule, figur 7.
Figur 6. System for HMT og MH i Risk Manager
Figur 7. Kvalitetsdokumentasjon Langevåg skule
15
I dei tilfella der aktivitetar ikkje er i samsvar med gjeldande rutinar eller regelverk, skal det meldast
avvik i kommunen sitt digitale avvikssystem. Alle tilsette har høve til å melde avvik eller å komme
med forbetringsforslag i dette systemet.
Figur 8. Avviksmelding i Risk Manger
System for kvalitet. Kommunen har utarbeidd eit system for kvalitet i Sulaskulen. Målsetjinga med
systemet er som følgjer:
Kvalitet og profesjonalitet skal prege møtestaden mellom borna og dei tilsette i grunnskulane
i Sula kommune.
System for kvalitet skal sikre at skulane vert drivne i tråd med Opplæringslova og forskrifter,
og med lokale målsettingar.
Viktige element i kvalitetssystemet:
Planar og årsmeldingar
Einingane lagar kvart år ein verksemdsplan med konkrete mål. Verksemdsplanane byggjer på
Kompetanse for kvalitet for skular og barnehagar, ein fireårig plan med felles kommunale
prioriteringar. Måla skal vere tydelege og felles for einingane. Verksemdsplanane fører også dei
utfordringane som årsmeldinga frå førre året peika på, vidare på ein god måte.
Datainnsamling og analyse ved hjelp av utdanningsdirektoratet sine verktøy
Kvart år vert det samla inn data som vert analysert og vurdert i skulane og på skuleigarnivå.
Kvalitetssamtalar
Kvalitetssamtalar gir ein gjennomgang av eit sentralt område av skulen si verksemd. Skulane vel ut to
område frå Kompetanse for kvalitet for særleg drøfting, men i prinsippet kan alle områder bli drøfta.
Tanken er at dei ulike elementa heng betre saman og at ein får tilbakemelding i større grad enn før.
Oppsummeringane frå samtalane gir eit kort samandrag av hovudkonklusjonane.
I månadlege mellomleiarsamlingar i Oppvekst blir årshjulet i kvalitetssystemet følgd opp
gjennom erfaringsutveksling og fagleg påfyll.
16
Rapportar
Årsmeldinga og tertialrapportane rapporterer på mål.
Kvart år vert det dessutan utvikla ein rapport som beskriv arbeidet med kvalitet; resultat, vurderingar
og utfordringar, framover, skuleeigarmelding.
Analyse
Opplæringslova seier at «alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og
psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Kva som konkret ligg i dette kravet er eit
vurderingsspørsmål som ikkje utan vidare let seg
omsette i objektive mål. Eigarmeldinga utgjer
likevel eit godt utgangspunkt for ei vurdering av det
«Vi bør planlegge for
fysiske miljøet i Sulaskulen. Av den går det tydeleg
fram at det er stor variasjon mellom skulane.
fortsatt vekst i Sula på
Langevåg barneskule, Sula ungdomsskule og
minst 1,5 % årleg. Sula
nybygget på Solevåg skule er alle i god stand. Også
har både fødselsoverskot
tilstanden på Fiskarstrand omtalast som «generelt
god» i eigarmeldinga. Måseide skule og
[…] og netto
gamlebygget på Solevåg skule derimot, er meir
innvandring.»
prega av alderen. På Solevåg skule vil ein få
plassproblem i gamlebygget ved store kull, og på
Måseide skule er kan også plassmangel bli eit stort
-Årsmelding 2013
problem. Allereie er det er det mangel på lagerplass
og gymsalen er lite høveleg.
Folketalet i Sula hadde i 2013 rekordvekst, og auka med 254 personar. Ved utgangen av året
var folketalet i Sula 8651 personar. Dette er ein vekst på heile 3,0 % frå året før.
Landsgjennomsnittet er 1,1%, og fylkesgjennomsnittet er 0,8%. Det er berre Ålesund (714
personar) og Kristiansund (264 personar) av kommunane i fylket som auka meir i absolutte
tal. Sula hadde størst prosentvis vekst av alle kommunane i Møre og Romsdal. Veksten dei
siste 10 åra er på 1309 personar, som er 17,8% auke (landsgjennomsnitt 11,6%,
fylkesgjennomsnitt 6,9%). (Årsmeldinga 2013). Tilsvarande vekst har vi sett i elevtala i kommunen,
og det er ingen grunn til å tru at veksten vil avta. Frå 2012 til 2013 auka talet på barn i barnehagealder
med godt over 5 %. Dette er barn som vi vil sjå att på skulane i åra framover.
1400
1367
1350
1321
1300
1273
1250
1229
1200
1177
1150
2014/15
2015/16
2016/17
2017/18
2018/19
Figur 9. Estimert framskriving av elevtal
17
På bakgrunn av talet på barn i kommunen som enno ikkje har begynt på skulen og ei forventa
folketalsauke, er det grunn til å tru at talet på elevar i Sulaskulen vil vere over 1350 i skuleåret
2018/2019. Dette er i underkant av 200 fleire skuleelevar enn ved skulestart hausten 2014.
Skulen må rustast for å takle ei slik auke på ein god måte.
Av innmeldt behov og merknader er det nokre som peikar seg ut.
Sula ungdomsskule:
• Behov for spesialrom.
• Dei store kulla ser ut til å ta til i 2019. Vi må vere budd. Utbygging og/eller renovering av
eldre bygg er relevant.
Langevåg skule:
• Skulen vil ha behov for meir areal truleg i skuleåret 2018-19
Måseide skule
• Skulen er svært gamal og slitt.
• Plassutfordringar i planperioden. Elevtalsveksten kan kome i raskt tempo. Opprusting og
endring av skulekrins er aktuelt. Ein må vurdere om ein skal sjå Måseide og Fiskarstrand
skule (eventuelt også Solevåg skule) sine behov i samanheng og endre skulestrukturen.
Solevåg skule
• Påbygg på gamlebygget må vurderast utgreidd i lys av venta elevtalsvekst.
Fiskarstrand skule
• Brakkene må skiftast ut etter ei heilskapeleg vurdering av skulebygget med romprogram og
funksjonaliet.
Felles om IKT
• Gjennom den kommunale satsinga i 2013, har alle skulane fått eit sårt trengt løft i høve IKTutstyr. Utviklinga på området går svært hurtig, og kommunen må vokta seg for ikkje å kome
på helane på nytt.
18
Elevtalsutvikling og skulestruktur
Lovgrunnlag
I opplæringslova § 8-1 heiter det at «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg
nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for
skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» I Ot prp nr 46 (1997-98) er vurderingsgrunnlaget
utdjupa: ”Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold,
men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på den same
skolen, kapasiteten på skolane og om skolevegen er farleg."
Det er opp til kommunen kva skular som skal vere i drift, kvar desse skal plasseres og om dei skal
være reine barneskular, ungdomsskular eller kombinerte skular. Opplæringslovutvalget – som i NOU
1995:18 kom med si vurdering av korleis opplæringslova skulle vere – uttalte:
Utvalet understrekar at vurderinga av nærleik må ta utgangspunkt i dei skolane som alt er i
kommunen. Ei lovfesting av nærleiksprinsippet bør ikkje i seg sjølv gi grunnlag for krav om å
byggje nye eller utvide eller halde oppe eksisterande skolar.
I Geir Helgeland si kommentarutgåve av opplæringslova er følgjande samanfatting å lese:
Loven inneholder ikke regler om hvor mange skoler det skal være i kommunen, eller om hvor
skolene skal plasseres. Kommunen står derfor fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å
bestemme hvor skolene skal plasseres.
Kommunen står altså fritt til å gjere om på skulestrukturen på bakgrunn av ei heilskapleg vurdering av
kva løysing ein finn mest tenleg. Viktige moment i ei slik vurdering vil mellom anna vere
elevtalsutvikling, eksisterande kapasitet, fysisk læringsmiljø, skuleveg, sosiale tilhøve, skulekvalitet
og økonomi.
Status i Sula
Sula kommune har fire barneskular, ein ungdomsskule og ein skule for vaksenopplæring. Talet på
elevar varierer frå 64 på Måseide skule (hausten 2014) til 406 elevar på Langevåg skule. Talet på
elevar på dei ulike skulane er imidlertid i sterk utvikling. Innbyggjartalet i kommunen generelt er
sterkt aukande, og barnefamiliar utgjer ein relativt stor del av innflyttarane, og som konsekvens aukar
talet på barn i skulepliktig alder spesielt raskt. Samla innbyggartal har auka med 1,7-3% siste åra.
Talet på barn i barnehagealder aukar meir. Frå 2012 til 2013 auka talet på barn i barnehagealder med
godt over 5%. Dette er barn som snart går inn i Sulaskulen. Den hurtige veksten i kommunen gjer at
ein bør planlegge med ei generell vekst på 1,5% årleg (jf. Årsmelding 2013).
Framskriving av elevtal. Det er vanskeleg å lage eksakte estimat i høve elevtalsutvikling. Mange
faktorar og også reine tilfeldigheiter spelar inn. Det er ikkje rå å på førehand forutsjå alle relevante
moment, men likevel kan ein gjere ei kvalifisert vurdering av forventa utvikling.
For det første veit vi kor mange barn som er folkeregistrert i dei ulike skulekrinsane. Vi veit også
alderen deira, og kan soleis vite kva klassetrinn dei vil gå på i åra som kjem. For det andre har vi eit
klart bilete av tendensen i elevtalsutviklinga. På bakgrunn av den generelle folketalsutviklinga og det
faktum at barnefamiliar er overrepresenterte blant innflyttarane, bør vi legge til grunn ein vekst som er
19
høgare enn den generelle veksten. I det følgjande er det derfor lagt til grunn ei forventa årleg
elevtalsauke på 2,5 %.
Tabellen under viser elevtal hausten 2014, og forventa elevtal skuleåret 2018/19. Rektor har vurdert
skulens kapasitet slik bygg og fasilitetar er i dag.
Skule
Elevar
2014
139
Elevar
2018/19
148
% Auke
Kapasitet*
6%
170
406
510
26 %
500
Måseide
64
109
70 %
90
Solevåg
213
245
15 %
233
Sula
ungdomsskule
355
355
0%
355
Fiskarstrand
Langevåg
Merknad frå rektor
«Med 170 elevar så er forutsetninga at dette fordeler seg
heilt jamnt på klassene. Det vil det sjølvsagt ikkje, så talet
bør vere lavare enn 170.»
«Totalt trur eg vi kan ha 500 elevar slik skulen er no, men
med lite forbehold om det “klumpar seg” på eit trinn td . Då
kan det bli verre.»
«Kapasitet på rundt 90 elevar, men romma har ulik storleik
og berre 6 klasserom. Kapasitet kjem i stor grad an på
korleis talet er fordelt på trinna.
Ein er avhengig av at to trinn det er naturleg å slå saman
har eit samla elevtal på maks 20.»
«Klasseromma i nyskulen (1.-4. trinn) har ein kapasitet på
20 elevar pr rom X 8 = 160 elevar.
Sidan skulen vil bli fulldelt om tre år, så vil vi mangle eit
klaserom i gamlebygget hausten 2017!
Her er berre fem klasserom og vi treng seks til 5.-7. trinn!»
«Vi har det maksantalet vi kan ha på skulen i dag. Det er
også slik at mange av klasserommet er svært små, samt at
mangel på spesialkompetanse også avgrenser.»
*Rektor si vurdering basert på dagens bygg/fasilitetar
Tabell 2 Elevtalsutvikling med vurdering ved rektor
Fiskarstrand skule.
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Fiskarstrand skule
Faktiske elevtal
Framskrivne
elevtal
Figur 10. Elevtal Fiskarstrand skule
20
Rektor si vurdering av fasilitetane i lys
av forventa utvikling i elevtalet: «det
kan sjå ut som skulen vil komme til å
ha nokolunde det elevtalet som vi har i
dag. Vi veit at det er planlagt og under
utarbeiding nye byggefelt. Når desse
blir ferdigstilte, vil folketalet i krinsen
auke monaleg. Då vil nok elevtalet
fylgje med.»
Måseide skule.
120
Måseide skule
100
80
Faktiske elevtal
60
Framskrivne
elevtal
40
20
0
Rektor si vurdering: «Erfaringa vår så
langt, er at det er unge familiar som
etablerer seg i Mauseidvåg. Dei aller
fleste av fyrsteklassingane dei seinare
åra er nyinnflytta, og dei er eldst.
området ved Grova er det godkjend
utbygging av 110 ulike bustader, der
dei aller fleste er egna for
barnefamiliar. [Utbyggjar opplyser
om at første trinn i utbygginga truleg
finn stad allereie i 2015. I første
omgang er det snakk om bygging av 8
hus. Det er sjølvsag vanskeleg å seie
noko sikkert, men] det er fullt mogleg å sjå for seg at elevtalet i 2025 vil kunne vere opp mot til 140
elevar. Utan denne utbygginga, vil talet monaleg ligge rundt 110-115. […] Frå hausten 2017 vil det
vere vanskeleg å ha faste klasser fast slått saman – og då manglar vi eit klasserom. To av dei seks
klasseromma er under vanleg standardstørrelse, og kan vanskeleg ha grupper på opp mot hhv 20 og
15 elevar. Det er ikkje eit problem dei fyrste åra, men kan verte det vidare om vi ikkje alltid har ein
eller to små klasser.
Vi har ei markant auka ev elevar med ei anna språkbakgrunn enn norsk. Det krev ei auka
vaksengruppe på skulen, og med det fleire arbeidsplasser og fleire grupperom.
Fleire elevar gjer at behovet for fleire lærarar aukar. Då vil vi trenge meir kontorarbeidsplassar.
Allereie i dag sit lærarane så trongt at det går utover arbeidet. I tillegg er allereie pauserommet fullt
dersom alle der samstundes, vert vi fleire, vil ikkje alle ha plass der inne».
Figur 11. Elevtal Måseide skule
Langevåg barneskule.
600
Langevåg skule
500
400
300
200
Faktiske elevtal
inkl Molvær
skule før
samanslåing
Framskrivne
elevtal
100
0
Figur 12. Elevtal Langevåg skule
21
Rektor si vurdering:
Elevtalsframskrivinga fram til 2019
syner auke i elevtalet. Etter
prognosane vert det 510 elevar i
skuleåret 2018/2019.
Skulen er dimensjonert for 420 – 490
elevar. 60 – 70 elevar pr. trinn i
treparallell skule.»
Solevåg skule.
300
Solevåg skule
250
200
Faktiske elevtal
150
Rektor si vurdering: «Skulekrinsen er i
eksplosiv vekst og elevtalet er dobla
på 13 år. Om 4 år, skuleåret 18/19,
syner prognosen at det skal ta til 41
elevar i 1.kl. Dette er baseromma i
nyskulen for små til!»
Framskrivne
elevtal
100
50
0
Figur 13. Elevtal Solevåg skule
Sula ungdomsskule.
400
350
300
250
200
150
100
50
0
Sula ungdomsskule
Faktiske elevtal
Framskrivne
elevtal
Rektor si vurdering: «Når ein ser på
tala som støttestaben har utarbeidd
for dei neste fem skuleåra (inkludert
inneverande) ser ein ein svak nedgang
i elevtalet ved Sula ungdomsskule.
Dersom ein ser på antal elevar på dei
nedste stega dei næraste åra ser ein at
talet vil stige att når dagens
småskulesteg kjem til ungdomsskulen.
Ein vil om nokre få år ha fast fem og
seks klasser på kvart trinn, det vil bety
at vi ikkje har nok klasserom til alle.
Dette er noko ein allereie no må byrje
Figur 14 Elevtal Sula ungdomsskule
å sjå på.
Elevtalsutviklinga må spesielt sjåast i samanheng med Langevåg skule då auken i deira elevtal saman
med vår auke vil bety at ein vil få store utfordringar knytt til undervisning i kroppsøvingsfaget.»
Utbygging i krinsane. Dei framskrivne elevtala legg til grunn talet på innbyggjarar etter folkeregisteret
og ei forventa årleg auke på 2,5 %. Utbygging i krinsane vil også ha ein innverknad på
elevtalsutviklinga men med stor grad av usikkerheit. Den store usikkerheita gjer at dette momentet er
haldt utanfor framskrivingstala.
På generelt grunnlag kan ein likevel gjere seg følgjande betraktningar:
Generelt
For areal som ligg inne i arealplanen vil ta noko tid før ein får gjennomført ein reguleringsplanprosess
og så å opne for utbygging. I tillegg har vi også ein del eldre reguleringsplanar med ledig
utbyggingsareal. Trenden har vore dei seinare åra at nye reguleringsplanar blir raskt utbygd. Held
denne trenden fram vil mange av dei nye bustadfelta som har kome inn i det nye arealplanforslaget bli
regulerte og utbygde innan ein fem-tiårsperiode. Reguleringsplanprosessen kan ta tid i konfliktfylte
område.
22
Langevåg krins
Det er i dag fleire nyleg godkjente reguleringsplaner og eit par er snart klar. Vanskeleg å gi eksakte
estimat på talet nye bueiningar men her er snakk om potensiale på 150-200 bueiningar innafor ein 5 10 års periode (inkludert nytt areal i arealplanforslaget). I tillegg er det for dei eldre regulerte områda
ein god del areal som ikkje er utbygd.
Fiskarstrand
Her er det berre eitt par nye planar under planlegging men som har stoppa opp av ulike årsakar. Det er
mindre areal og representerer ikkje så mange bueiningar. Arealplanen har opna for nokre nye områder
og som kan gi opp mot 50-100 nye bueiningar avhengig av type utnytting som vil bli brukt. Her vil
det ta noko tid før ein får ein merkbar auke i talet på nye bygg.
Mauseidvåg
Er eit område som har hatt få nye reguleringsplanar dei siste 10-åra. Furneset (2004) er delvis utbygd
men har noko ledig areal att (ca 10 bueiningar). Eikrem har ei ny plan som kan gi rundt 20 bueingar.
Mausaplanen har rom for over 100 bueingar, som no kan sjå ut til at utbygging snart startar opp.
Arealplanen har ikkje sett av nye areal men ein område plan rundt Allheim kan gi noko nytt
bustadareal men uviss storleik.
Solevåg
Området har hatt stor utbygging siste tiåret. I første rekkje reguleringsplanane i Bjørkavågsområdet
har blitt utbygd. Her er framleis noko ledige tomteareal att. Fleire nye planer er under oppstart og
arealplanen har tatt inn fleire større areal som kan gi 100-150 bueiningar (kanskje meir avhengig av
utnyttingsgrad).
23
Analyse
Sula er ein vekstkommune, noko som merkast godt på skulane i kommunen. 3 av 4 barneskular har
ikkje kapasitet til elevtalsutviklinga i planperioden dersom bygg og fasilitetar ikkje blir forbetra. I dei
påfølgande åra begynner desse barna på ungdomsskulen som då vil få tilsvarande utfordring med
kapasiteten. Noko må gjerast for at Sulaskulen skal vere i stand til å møte veksten på ein god måte.
Utviding av eksisterande skular er naturlegvis aktuelt, men ein må også vurdere om dagens
skulestruktur er hensiktsmessig i lys av situasjonen kommunen er i. Mykje av diskusjonen i det
følgjande vil vere gjeldande på eit generelt plan, men konkret vil truleg ei samanslåing av Fiskarstrand
skule og Måseide vere mest aktuelt. Måseide skule ligg an til å få 70 % fleire elevar i planperioden, og
med utbygginga som er venta i Grova, kan dette talet bli endå høgare. Kommunen har sett av eige
areal ved Rørstadfeltet med tanke på at ei mogleg framtidig samanslåing av Fiskarstrand og Måseide
skule. Sjå plassering i kartutsnittet under.
I tillegg til elevtalsutvikling og kapasitet, er fleire moment viktige i vurderinga av om endring av
skulestruktur generelt og samanslåing av skular spesielt er eit riktig steg å gå. Vil ein større skule gi
betre pedagogisk kvalitet? Vil samanslåing gi økonomisk vinst? Korleis vil skulevegen bli til den nye
skulen? Kva utslag vil endringa gi sosialt og for nærmiljøa som er omfatta? Desse spørsmåla blir
diskutert i det følgjande.
Figur 15. Kartutsnitt med mulig plassering av evt. ny skule
24
Kvalitet. Det finns generelt lite empiri om samanhengen mellom
skulestorleik og kvalitet i skulen i Noreg.
Internasjonalt er det gjort ein del studiar på området, men ein
skal vere forsiktig med utan vidare å overføre desse funna til
«Når det gjelder
Norske skular, då definisjonar i høve skulestorleik i
internasjonal forsking skil seg markant frå definisjonane vi
skolestørrelse, er det
nyttar i Noreg. Internasjonalt reknast barneskular med under 300
generelt ikke spesielt
elevar som små, medan ein må opp i 1000-1500 elevar for at ein
sterke utslag
skule skal definerast som stor. John Hattie gjorde i 2009 ei
omfattande gjennomgang av 50 000 store og små undersøkingar
på elevenes
der ein søkte å finne forklaringar på skilnadane i elevar sin
prestasjonsutvikling.»
skuleprestasjon. Av totalt 138 faktorar står skulestorleik fram
som å vere av mindre relevant for å forklare skilnader i
prestasjon mellom elevane. NOVA (Norsk institutt for forsking
-NOVA Rapport 9/2010
om oppvekst, velferd og aldring) konkluderer som Hattie med at
skulestorleik har liten effekt på skilnader i prestasjon. I NOVA
rapport 9/2010 kan ein lese at «Når det gjelder skolestørrelse, er det generelt ikke spesielt sterke
utslag på elevenes prestasjonsutvikling.» Sjølv om utslaga er små, ser det likevel ut til å vere ein
tendens at større skular gir betre faglege resultat blant elevane (Tone Horne Sollien, 2009). Sollien
peikar på ei årsak kan vere at større skular oftare har lærarar med meir spesifikk faglig fordjuping i
ulike fag. Større skular kan innebere styrka fagmiljø med felles møteplassar der ein møter kvarandre
på tvers av fagleg tilhøyre. Likevel er det i sum vanskeleg å argumentere for at forventa utslag
kvaliteten på undervisinga skal vere avgjørande for val av framtidig skulestruktur.
Økonomi. Torberg Falch, Bjarne Strøm og Marte Rønning ved NTNU utarbeidde i 2005 ein rapport
på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet der dei mellom anna tok føre seg samanhengen
mellom skulestorleik og ressursbruk. Dei fann ein klar tendens til små skular har ei smådriftsulempe.
Ressursbruken per elev er klart høgare i mindre skular. Dette kjem tydeleg til uttrykk når ein ser på
lærertimar per elev for ulik skulestorleik.
Figur 16. Lærartimar per elev for ulik skulestorleik (Falch, Rønning og Strøm, 2005)
25
I rapporten til Falch, Rønning og Strøm kan ein lese følgjande:
Realinnsatsen per elev reduseres når skolene blir større, med en stadig mindre reduksjon
utover i figuren. Det meste av stordriftsfordelene synes å være uttømt når elevtallet passerer
300, men ressursbruken avtar også for ytterligere økning i skolestørrelsen. Ressursbruken per
elev er lavest på skoler med over 600 elever.
Agenda Kaupang har gjort funn som harmonerer med dette. I si undersøking av skular i Noreg
(Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester – delrapport skole,
2011) fann dei at større skular gjennomgåande er billigare i drift:
Nasjonalt har større skoler gjennomgående lavere kostnader pr elev. Med vår
budsjettfordeling som er basert på antall elever, innebærer dette at de større skolene
gjennomgående er mindre sårbare for svingninger i elevtall på det enkelte trinn. Større skoler
har lettere for å rekruttere kvalifisert personell, ett forhold som blir viktigere med nye
kompetansekrav til lærere. Det gis for øvrig ikke holdepunkter for at skolestørrelse har
avgjørende betydning for kvalitet.
Figur 17. Skulestorleik utgiftsnivå og kvalitet (Agenda Kaupang, 2011)
Sjølv om forskinga tydar på at større skular er mindre kostbare per elev enn mindre skular, er det ikkje
dermed automatisk sagt at det også vil vere tilfellet når det gjeld Fiskarstrand og Måseide. Fleire
konkrete moment vil spele inn. Mellom dei faktorane som kanskje er viktigast er kostnadar knytt til
skuleskyss. Dersom ei samanslåing av to skular inneber at fleire elevar har krav på skuleskyss, vil den
økonomiske gevinsten bli meir uklar. I dag er reglane at elevar i 1. klasse har krav på skuleskyss
dersom skulevegen er 2 km eller lengre. Elevar i 2. klasse og oppover har krav på skuleskyss dersom
skulevegen er 4 km eller lengre (Opplæringslova §7-1). Kommunen betaler totalt om lag kr
1 000 000,- for skuleskyss årleg. Storleiken på beløpet bereknast på bakgrunn av talet på elevar som
skal ha skyss, og distansen den enkelte skal skyssast, med 3 ulike distansenivå.
26
Skule
Fiskarstrand skule
Langevåg skule
Måseide skule
Solevåg skule
Sula ungdomsskule
Totalt
Rett til skyss 1. Rett til skyss 2klasse
10. klasse
0
20
1
3
0
24
0
0
6
0
180
186
Tabell 3. Tal på elevar som har rett til skuleskyss skuleåret 2014-15 (GIS)
Normalt har ingen i Fiskarstrand skulekrins rett på skuleskyss. I Måseide skulekrins har totalt 7 elevar
rett på skuleskyss. Ved ei samanslåing av dei to skulane, og etablering av ny skule ved Rørstadfeltet,
vil fleire ha krav på skuleskyss. Kor mange dette vil vere og dei økonomiske konsekvensane av dette
og andre forhold ved ei skulesamanslåing krev grundig analyse, og må eventuelt takast i ei eiga
utgreiing dersom det skulle vise seg aktuelt. Det er likevel grunn til å tru at ein vil få større
fleksibilitet innanfor ei stram driftsramme med 4 skular enn med fem.
27
Andre viktige moment
Sosiale moment. For foreldre og elevar er det viktig å få ein stabil skulestruktur over tid. Hyppige
endringar er uheldige, og det er derfor viktig at langsiktige prognoser leggast til grunn for dei
endringane som blir vedtatt. Overgangen frå å være i eit lite og kjent sosialt
miljø, til å fungere i ei større gruppe med nye medelevar og lærarar kan være utfordrande og
må gjerast på en slik måte at elevane føler det trygt. På den andre sida kan det vere ein vanskeleg
situasjon å vere einaste elev eller ein blant få elevar i sitt årskull på ein liten skule. Sosial trivsel er
svært viktig, og det er større sjanse for å finne ein venn når det er fleire barn å «vele mellom».
Skulen som sosial alena i nærmiljøet. Skulen er ofte eit sosialt samlingspunkt. Skulens funksjon er i
første rekke å være en læringsinstitusjon, men i kulturell og sosial forstand har den en langt breiare
funksjon. Vi ser klare døme på det også i Sula. Alle skulane i kommunen fungerer som ein sosial
arena også utanfor skuletida, med eigne arrangement og tilstellingar.
Skuleveg. Mange elevar og føresette i kommunen opplever skulevegen som utrygg. Dette kom mellom
anna fram i høyringsrunda til planprosessen for skulebruksplanen. Ein trygg skuleveg er sjølvsagt
generelt viktig i seg sjølv, men også spesielt viktig når ein vurderer endring i skulestrukturen.
Det pågår for tida eit arbeid med å utarbeide ein ny trafikktryggingsplan for Sula kommune. I denne
planen vert trygg skuleveg vektlagt. I planarbeidet har FAU ved skulane i kommunen blitt bedt om å
skissere farlege områder på og ved skuleveg i sin skulekrets. Elevane i 6. klasse i alle barneskulane i
kommunen har og vore med på å kartlegge skulevegen sin i kartmodulen «barnetråkk».
Tryggingsarbeidet er omfattande og vil ta føre seg ulike aktuelle tryggingstiltak. Vi viser til det
arbeidet som gjerast med trafikktryggingsplanen og går ikkje djupare inn i problemstillinga her.
28
Rådmannen si vurdering av innmelde behov og framlegg til tiltak
Rektorane har meldt inn dei behova dei ser for skulen i eit 3-5-års-perspektiv, i lys av den sannsynlege
elevtalsutviklinga. Frå PBD/rektorane har ein henta inn kva som er gjennomført av større vedlikehald
dei siste åra.
Som grunnlag for å ta strategiske val knytt til kapasitet til å møte elevtalsveksten, til
vedlikehaldsbehov på skulebygg og framtidig skulestruktur, har rådmannen vurdert innspela og
peika på aktuelle utfordringar og korleis desse kan løysast.
Skulevis oversikt
I det følgjande vert det gitt ei summarisk oversikt og vurdering av dei innmeldte behova og peika på
alternativ som bør diskuterast med tanke på å oppretthalde hensiktsmessig skulekapasitet.
Eining:
Sula ungdomsskule
Elevtalsprognose Forventa endring i elevtal frå 2014/15 til 2018/19: Ingen, med noko færre elevar i
åra mellom. Forventa auke etter 2019, jf. elevtalsutviklinga på barneskulane.
Utbetringar i
Gymnastikkbygget (2014). Dører og skiljeveggar (2013).
seinare år
Behov innmeldt • Naturfagrom og skulekjøkken - prekært. Vurdere om ein kan bygge om i
eksisterande areal eller om ein må bygge på.
frå rektor ved
•
Prosjektere utviding av kapasitet slik at ein kan handtere fem og seks
skulen
parallellar på trinna i løpet av få år.
• Det vil verte trong for meir kontorplass til lærarane, med tanke på
elevtalsveksten
• Det er behov for ein utgang frå amfiet og ut på nordsida av bygget.
Vurdering:
a. Behov for spesialrom; helst med to skulekjøkken vegg i vegg og to
naturfagrom vegg i vegg med tanke på effektiv ressursutnytting og fleksibelt
handlingsrom - snarast.
b.Ta høgde for utbygging/utviding til 5-6 parallellar (undervisningsarel,
personalrom/kontor, toalettfasilitetar) – dei store kulla tek, slik det noe ser ut, til
ved ungdomsskulen hausten 2019.
Kostnad: Må prosjekterast.
Løysingar som har vore lansert: Bygge på hovudbygget/ renovere areal i 1.et på
gymbygget (svømmehallen) eller renovere gamlebygget (vgs) i plana på
Langevåg skule.)
c.Uteområdet: Det er utarbeida ei løysing som ligg til prosjektering, og i to vedtak
bevilga til saman 500 000 kr til prosjektet.
Konklusjon
Sannsynlege tiltak i perioden:
Det er på kort sikt, ut i frå eksisterande elevtal, trong for å greie ut korleis ein best
kan få til tilstrekkeleg kapasitet på spesialrom; ombygging eller påbygging.
I løpet av få år vert det naudsynt å prosjektere utviding av kapasitet slik at ein kan
ta i mot elevkulla som kjem til ungdomsskulen etter 2019.
29
Uteområdet er under prosjektering og kan iverksetjast innanfor ei kostnadsramme
av kr 500 000 .
Eining:
Elevtalsprognose
Utbetringar i
seinare år
Behov innmeldt
frå rektor ved
skulen
Vurdering
Langevåg skule
Forventa endring i elevtal frå 2014/15 til 2018/19: Frå 406 til 510.
Skulen er ny og vart tatt i bruk i 2013.
Langevåg barneskule har 5600 kvm og vart tatt i bruk i 2013 og er dermed heilt
ny og godt eigna. Skulen er dimensjonert for 490 elevar.
Bygget er nytt og godt eigna. Behova er knytt til to faktorar: Mindre tilpassingar
som ein først ser behovet for når ein har «budd seg inn» og folketalsveksten i
perioden: I følgje prognosane, vil Langevåg skule frå skuleåret 2018- 2019 ha
behov for meir areal enn den er dimensjonert for. Veksten fordeler seg jamt utover
på klassetrinna, men auken er størst på 1.trinnet og då frå og med 2016/17.
Dersom ein ynskjer å oppretthalde relativt små grupper dei første skuleåra, vert
det behov for fleire klasserom i perioden.
I teikningane til skulen er det lagt opp til ei mogleg utviding mot nord (gi bygget
T-form). Bygget etter vidaregåande skule har og vore lansert som eit potensielt
tilleggsareal for skulen. Dersom tannklinikken vert flytta til eit eventuelt Helsehus
i perioden, kan ein vurdere å nytte areala i ein overgangsperiode.
Val av kva løysing det skal arbeidast vidare med, bør avklarast.
Konklusjon
Kapasiteten på skulen når taket i perioden.
Må prosjekterast når ein har bestemt seg for kva alternativ ein vil gå vidare med.
Eining:
Måseide skule
Elevtalsprognose Forventa endring i elevtal frå 2014/15 til 2018/19: Frå 64 til 109.
Utbetringar i
seinare år
Ny ventilasjon, nye varmestyring og ovner og nye lysarmaturer (2008) Brakke til
sløydsal og klasserom/grupperom (2009). Skifting av vindu på heile skulen/nye
inngangsdører, tre av fire (?) To nye toalett i vestibylen.
Behov innmeldt
frå rektor ved
skulen
•
•
•
Med dei tala på born som er fødd og bur i Mauseidvåg i dag, ser vi at i
skuleåret 17/18 er vi ikkje lengre ei fådelt skule. Og då manglar vi eit
klasserom. Om det vert krevd av oss at vi likevel skal ha samanslåtte klasser,
har vi for lite avlastningsrom, og berre nokre av romma er egna for storklasser
på 25 elevar og meir. I tillegg ser vi ei ganske stor tilflytting til området, av
barnefamiliar, så at tale vert mindre, har vi lita tru på. Det tydar at skulen står
framfor anten ei utviding eller ei samanslåing med ei anna skule i løpet av få
år. Elevgrunnlaget til skulen ser ut til å ville passere 100 frå ca 2017/18.
Om utbygginga fortsett ved Solevåg, må ein vurdere om Måseide fortsatt kan
bruke idrettshallen på Solevåg, eller om ein må gjere noko med gymsalen her.
Den er uansett i minste laget for 20 elevar, slik at ein må vurdere bruken
allereie i 2016. Den har i tillegg lågare takhøgde enn gymsalar vanlegvis har.
Skulen ser ut som om den er 50 år, og treng ei generell oppgradering. Dører og
30
•
Vurdering
Konklusjon
vegger innvendig er slitte, med hol og malingslitt. Det er snart berre
kontordørene inne vi kan låse, alle andre rom står ulåst pga slitasje.
Lærarane treng betre arbeidsrom, og vi treng betre lager. Kjellaren er akkurat
så fuktig at vi ikkje kan ha kopipapir i den.
Ved Måseide skule ligg det også an til at vi får plassutfordringar i perioden, i
tillegg til at skulen er svært gamal og slitt. Trongen for opprusting har vore kjent i
fleire år, og er knytt til upraktiske løysingar i ein moderne skule; frå manglande
takhøgd/ areal på gymsalen og tronge arbeidstilhøve for personalet til manglande
garderobe til elevane. Det har vore avsett midlar til utbetringar, men prosjektet har
stoppa opp av de ein har sett at ei løysing skaper problem og stenger for andre
løysingar i bygget.
Trongen for auka kapasitet knytt til elevtalsvekst, er nyare, men ser ut til å kunne
kome i raskt tempo.
Fleire alternativ er moglege:
Ein kan ruste opp skulen der han ligg og avgrense elevtalsutviklinga ved å endre
skulekretsane (men dette vil berre forskyve utfordringane til dei omliggande
skulane).
Ein kan halde fram med å skysse dei største elevane til gymundervisning i
Solevågshallen og sette opp brakker ved Måseide skule for å auke arealet til
undervisning og tilliggande fasilitetar.
Ein kan sjå Måseide og Fiskarstrand skule (og eventuelt Solevåg skule) sine
behov i samanheng, endre skulestrukturen, og bygge ny skule på avsett tomt på
Rørstadmarka. (Vurdere kretsgrensene mellom Solevåg og ein eventuell ny
skule, og eventuelt etablere meir barnehagekapasitet på skuletomta på Måseide).
På Rørstadmarka er det avsett areal til ein ny skule, på vedlagt teikning frå PBO
ser ein eitt døme på korleis eit bygg som t.d. Langevåg skule ville kunne
plasserast på tomta. Grunnforholda er ikkje undersøkt.
Det er trong for ei generell oppgradering av Måseide skule. Det er trong for
påbygg/ombygging for å romme undervisning, lærararbeidsplassar og lager og
auke i elevtalet. Gymsalen bør oppgraderast slik at han er egna for undervisning i
tråd med Kunnskapsløftet også på mellomtrinnet. Dersom ein vel denne løysinga,
bør ein planlegge å løyse dei mindre tiltaka slik at dei ikkje stengjer for framtidig
kapasitetsauke.
Alternativt kan ein velge å byggje ein skule som skal dekke både Fiskerstrand og
Måseide krins. Fram til ein tek ei avgjerd, må det gjerast rimelege grep, som er
reversible. Det kan vere mogleg å byggje rimeleg (modular?) på parkeringsplassen
aust for skulen. Om ein i same grepet også flyttar musikkbingen opp i det området,
vil skulen kunne nytte seg av den på dagtid. I dag bruker ikkje skulen bingen. Ny
parkeringsplass for skulen kan ein kanskje få til ved Sularuta?
31
Eining:
Solevåg skule
Elevtalsprognose Forventa endring i elevtal frå 2014/15 til 2018/19: Frå 213 til 245.
Utbetringar i
seinare år
Ny ventilasjon, nye varmestyring og ovner og nye lysarmaturer (2005)
Ombygging loft til klasserom og lærarrarbeidsplasser (2008)
Ny hall, småskule og uteområde ( 2012)
Behov innmeldt
frå rektor ved
skulen
•
Vurdering
Skulen er delvis ny, og gamlebygget er i grei stand.
Påbygg på gamlebygget må vurderast utgreidd, og bør dersom prognosene held
seg oppe, settast i gang seinast våren 2016 slik at ein kan møte elevtalsveksten frå
skulestart i 2017.
•
•
•
Solskjerming på austfløya i gamlebygget er eit HMT-tiltak som har stått som
1. prioritet i mange år. Dette må på plass for å få eit godt læringsmiljø for
elevane!
Skulen vil mangle areal til kontorarbeidsplassar for nytilsette i åra som kjem.
Hausten 2017 vil gamlebygget mangle eit klasserom.
Rektor føreslår: Påbygg for å avhjelpe romsituasjonen. Austfløya kan byggast
ut mot vest; innover skuleplassen.
Alternativt kan ein vurdere å utvide med brakker.
Konklusjon
Tilbygg til gamlebygget eller brakker for å utvide kapasiteten, bør prosjekterast og
stå klart innan skulestart 2017.
Eining:
Fiskarstrand skule
Elevtalsprognose Forventa endring i elevtal frå 2014/15 til 2018/19: Frå 139 til 148, med noko fleire
elevar i åra mellom.
Utbetringar i
Ny ventilasjon, nye varmestyring og ovner og nye lysarmaturer ( 2006) Påbygg
seinare år
gymsal og klasserom (2001). Ny garderobe inngang SFO (2005) Ombygging
administrasjon ( 2012). Renovering 2 etasje alt nytt i forbindelse med
vannlekasje (2012) Skifting av vindu på heile skulen/ nye inngangsdører ( ?)
Nye toalett i inngangshallen.
Behov innmeldt
frå rektor ved
skulen
•
•
•
•
•
Her er ikkje klasserom som eignar seg til grupper på 28 (eller over). Når det
vert bygt nytt, bør det lagast eit klasserom som er stort nok til dette.
Kjøkkenet er så lite at vi må dele klasser i 3 i heimkunnskap. Innreiinga er
utsliten og stettar ikkje helsekrava. I samband med ei framtidig utbygging bør
vi finne anna løysing for kjøkkendrifta.
Behovet for grupperom er stort. At klasseromma er små, gjer til at det er
vanskeleg å sette inn tilpassa opplæring i ein krok av rommet. Ved ei
framtidig utbygging må vi ta høgd for dette.
Kontorarbeidsplassane er trange, og slik det er no, så har vi akkurat ein plass
pr. tilsett lærar. Det er sterkt ynskjeleg å få til eit nytt areal til kontor. Det har
fleire gonger vorte førsøkt å få pengar til å lage arbeidsrom over hallen i
inngangspartiet til gamledelen av skulen.
Garderobe for 1. kl. / SFO er altfor liten. Det er ikkje plass til tørkeskap og
anna.
32
•
Lagerplass har vi i kjellaren, men her manglar lager der ting skjer. SFO har eit
lite bøttekott som lager i gangen ved SFO. Det manglar lager til musikkutstyr
/ piano ved scene / gymsal.
Godkjenning av skulen vart tatt opp med kommunelegen hausten 2013. Det vart
då vurdert at det var best å vente med dette til avvika, som arbeidstilsynet påpeika,
vart retta. Det vil seie nytt bygg som erstatning for brakkene. I løpet av skuleåret
stoppa denne prosessen opp, sidan samarbeidsutvalet har konkludert med at
bevilgninga ikkje held til det bygget som skulen treng.
Samarbeidsutvalet ved skulen peikar på følgjande mulige løysingar:
1) eit tilbygg på vestsida av skulen som inneheld eit stort klasserom (for min 28
elevar). Bygget må innehalde grupperom og garderobe i tilknytning til dette.
Bygget bør forlengast fram til hjørnet av gymsalen og gi plass til ei større
scene med tilhøyrande lager.
2) å legge golv i inngangshallen slik at det kan bli kontorarbeidsplassar i 2. etg.
3) å flytte kjøkken. Klasserommet nærast SFO kan bli nytt kjøkken, og
«gamlekjøkkenet» kan bli grupperom.
Vurdering
Konklusjon
Fiskarstrand skule gjennomgikk ei rehabilitering i samband med orkanen Dagmar.
Likevel står skulen framfor investeringar knytt til utskifting av brakkene, som i si
tid vart sett opp for å tilpasse opplæringa for ein elev. I mellomtida har skulen sine
behov endra seg, mellom anna er det etablert SFO-tilbod. Det vart lagt inn midlar
til å erstatte brakkene i 2014-budsjettet, men i prosessen vurderte
skuleleiinga/samarbeidsutvalet ved skulen at planane burde setjast på vent til ein
fekk ei utgreiing som såg på funksjonaliteten og romprogrammet i bygget totalt,
slik at ei renovering ikkje låser gode og meir praktiske løysingar for framtida.
Samarbeidsutvalet har peika på nokre utfordringar dersom skulebygningen skal
verte funksjonell - og har skildra og skissert løysingane dei ser for seg. Midlane
som var avsett vart difor trekt attende i påvente av ei heilskapleg vurdering som
Skulebruksplanen legg opp til. For å fastslå eit kostnadsbilete for ei slik
oppgradering av Fiskarstrand skule må løysinga prosjekterast. Realisering av
løysinga vil gjere at skulen held mål i planperioden og sannsynlegvis lengre.
Uteområdet ligg på nordsida av skulebygget og er lite. Det har vore gjort forsøk på
å kjøpe delar av ei nabotomt, utan at dette var realisert. Dersom ein vel å
oppgradere skulen, bør ein ha med vurdering av kor vidt det kan vere råd å utvide
utearealet.
Ser ein Måseide og Fiskarstrand skule under eitt, står ein i realiteten overfor eit
snarleg val om anten ei større oppgradering på dei eksisterande bygga, eller ein ny
skule og endra kretsgrenser.
33
Tema til diskusjon
Skulebygningane
Dei nye skulebygga
Sula ungdomsskule, Solevåg og Langevåg er relativt nye og i god stand. Behova er knytt til
kapasitetsauke for å møte elevtalsveksten no og i dei næraste åra, på dei tre skulane, i litt ulikt
tidsperspektiv.
1.Sula ungdomsskule har dei siste åra signalisert behov for å få utvida kapasitet på spesialromma,
med skulekjøkken og naturfagrom. Ulike løysingar har vore nemnt og rådmannen vurderer dette
tiltaket som det som hastar mest. Romma bør dersom det erv praktisk mogleg, ligge to og to, for
optimal ressursutnytting/fleksibilitet.
2.Solevåg skule vil i høve prognosane for elevtalsveksten, stå i beit for undervisningsareal frå
skulestart 2017. Rektor har foreslått å bygge på gamleskulen mot vest, dette bør utgreiast og
prosjekterast i løpet av 2015.
3. Langevåg skule vil i høve elevprognosane bikke over den kapasiteten skulen vart bygd for frå
skuleatart 2018. I nybygget er det lagt til rette for utviding mot nord (i ein fløy frå dagens
inngangsparti). Ein bør vurdere aktuelle tilleggsareal i løpet av 2016.
4. Sula ungdomsskule vil få behov for meir undervisningsareal frå skulestart 2019, når dei store
elevkulla kjem.
Dei eldste skulebygga (i drift)
Fiskarstrand og Måseide skule feira 50 årsjubileum i 2014 og begge skulane står framfor større
investeringar dersom dei skal vere egna for framtidig skuledrift. På begge skulane har løysingar på
enkeltproblem stoppa opp av di ein såg at det låste framtidige utbetringar. Arbeidstilsynet påla t.d
kommunen å sanere brakkene på Fiskarstrand i eit tilsyn i 2011.
Skulestrukturen
Bør forsere ei vurdering, slik at ein tidleg i denne planperioden tek stilling til om ein ynskjer å
etablere ein framtidsretta skulestruktur i Sula, med tre store barneskular og ein ungdomsskule, i staden
for å måtte vedta større investeringar på to skular.
Uteområda
Skuleplassane på Sula bør vurderast i eiga sak, med tanke på korleis ein ynskjer at framtidig
utforming og utstyr skal vere for å fremje fysisk aktivitet, gode skulemiljø og trivsel.
Rom for fysisk aktivitet , mangfald og samspel i leiken er ein av fleire faktorar som betyr mykje for
folkehelsa i den yngre delen av befolkninga og som verkar direkte inn på born si læring og utvikling.
Dermed er både utforminga av skuleplassen og korleis den vert nytta, ein viktig aspekt av
skuledrifta. Mulegheitene for å auke læringsutbyttet, trivselen og fysisk helse for skuleborna i Sula
gjennom å vidareutvikle gode skuleplassar, er tema i utviklingsarbeid og prosjekt som kultur- og
oppvektsektoren no arbeider med, både lokalt og interkommunalt. I skulebruksplanen har ein difor
valdt å løfte fram behovet for at uteområda vert greidd ut i ei eiga sak. Dette er ikkje minst viktig når
det vert fleire born som skal bruke uteområda, enn det dei var planlagde for.
Ved alle barneskulane i Sula er det no etablert leikepatruljer, noko både FAUa og skuleleiinga ved
skulane er positive til.
IKT
Etter fleire år, med ei rivande utvikling innanfor den digitale røynda, og utan investeringar i
Sulaskulen, vart det i 2013 løyvd midlar og starta på eit stort løft for å ruste opp undervisninga på
34
området. Det har av ulike årsaker teke tid å få alt på plass, men skulane er no godt utrusta for åra som
kjem, sjølv om det framleis vantar nokre digitale tavler, iPads og skrivarar. (Trong for endringa knytt
til bygga kjem tydelig fram når ein høyrer vi har klasserom med éi kontakt – formodentleg i si tid
tenkt framtidsretta til ein kassettspelar).
Det bør leggast vekt på å halde oppe den standarden som er valt, og sette av ei årleg ramme til å få
på plass dei siste tiltaka i skuleløysinga, og til utskiftingar og oppgraderingar slik at ein unngår å
kome på helane på nytt.
35
Fråsegn Skulebruksplan 2014-2018
Rektor Måseide skule................... 2
FAU Solevåg skule........................ 3
Utdanningsforbundet.................. 8
Delta........................................... 9
FAU Måseide skule...................... 10
Rektor på Måseide skule og SFO ynskjer å kome med fylgjande uttale til Skulebruksplan 2014-18
På side 12 er elevundersøkinga referert, og der kjem det fram at Måseide skule ikkje har nok
respondentar til å få eigne resultat. Men vi har tal som kan seie noko om trivsel likevel. Vi lot heile
mellomtrinnet, 20 stk, gjennomføre undersøkinga, ikkje berre 7.trinn. Nokre av dei tala vil vi gjerne
dele med skule-eigar:
På tre ulike spm om trivsel på skulen, er det ingen elevar på Måseide som kryssar av for «trivst ikkje i
det heile/Ikkje noko særleg». Det er ingen av elevane som aldri har nokon å vere saman med eller
føler seg einsame på skulen. Det er ingen elevar som kryssar av på at dei vert mobba eller plaga,
korkje fleire gongar i veka eller ein gong i veka. På spørsmålet: Har du vorte mobba på skulen dei
siste månadene, er det 16 som kryssar av på «Ikkje i det heile», og 4 på «ein sjeldan gong».
Når det gjeld forholdet til lærarane, svarar elevane på Måseide skule slik:
Forhold til dei vaksne
Alle Dei fleste Nokre få Berre ein Ingen
Opplever du at lærarane bryr seg
x
9
x
0
0
om deg?
Har dei tru på at du kan gjere det bra
12
x
x
0
0
på skulen?
Behandlar lærarane deg med respekt?
x
9
x
0
0
Når eg har problem med arb.oppg,
12
x
x
0
0
får eg god hjelp
Dei vaksne synes det er viktig at elevane
x
x
0
0
0
er greie med kvarandre
Reagerer dei vaksne når nokon seier/gjer 13
7
0
0
0
noko som er ekkelt mot ein elev?
Fins det vaksne på skulen du kan prate
5
9
x
x
0
med om du treng det?
(Når det er berre eit svar, kjem det kryss, samstundes som det svaret som ligg nærast også vert
kryssa ut) Heile undersøkinga kan leggast fram om det er eit ynskje.
Det er rett, at forsking fortel oss at det sosiale samspelet mellom elevane kan by på andre
utfordringar på ei lita skule enn på ein stor. På Måseide har dette alltid hatt høgt fokus, og resultata
vi får på elevundersøkinga tydar på at vi lukkast i dette arbeidet. Utfordringar rundt det psykososiale
miljøet vil difor ikkje vere eit argument for å legge ned Måseide skule.
Rektor ynskjer også berre å peike på figur 16 på s. 25. Den store innsparinga når det gjeld lærartimar
per elev, finn stad i overgangen frå 50 til 120 elevar. Og det spranget klarer vi på Måseide utan hjelp
frå andre skular, ser det ut til!
Måseide skule, 11.2.15
Henriette Bryn, rektor
FAU
SULA KOMMUNE *SOLEVÅG SKULE* 6037 EIDSNES
TLF. 70 19 58 70 – Faks 70 19 58 75
Eidsnes, 27. februar 2015
Sula kommune
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Skulebruksplan
Solevåg skule
4–
8 – fråsegn frå FAU
Innleiing
FAU Solevåg skule har fått skulebruksplanen 2014 – 2018 for Sula kommune på høyring,
med frist 27. februar 2015.
Overordna mål med skulebruksplanen: Drive i samsvar med lovverket?
Det første mål i planprogrammet for skulebruksplanen var at planen skulle medverke til å
sikre at skuleareala er godkjente etter gjeldande lov og regelverk. FAU Solevåg skule er
skuffa over at det i høyringsutkastet til plan ikkje framgår som eit tydeleg mål at alle skular i
Sula skal vere godkjend etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.
Desse reglane, som ofte blir kalla «barnas arbeidsmiljølov» har vore gjeldande sidan 1996. Til
tross for dette har Sula kommune ikkje klart å oppfylle dei. Vi er skuffa over at Sula
kommune bevisst unnlater å oppfylle lovar og reglar på eit område som er så viktig.
FAU Solevåg skule vil peike på at det å etterleve forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler mv. ikkje berre er ei administrativ øving. I § 8 i forskriften heiter det:
«Ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften, skal det tas hensyn
til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt
områdets utforming og topografi.». Det ser dessverre ikkje ut til at trafikktryggleik har blitt
vurdert ved planlegging av nye skulebygg på Sula.
Spesielt om Solevåg skule
1) FAU Solevåg skule vil slutte seg til dei behova som er meldt inn når det gjeld
spesialrom og utstyr.
2) Vi er også veldig glade for at Solevåg skule har blitt med i Lekepatruljen, og vi meiner
dette bør forankrast i skulebruksplanen.
3) FAU vil etterlyse klårare mål eller strategiar for å ivareta behovet for gode og trygge
uteareal som stimulerer til fysisk aktivitet og leik. Vi veit at dette også styrker det
psykososiale miljøet og førebyggjer mobbing. FAU er særleg uroa over at utearela ved
Solevåg skule ikkje er omtala eller vurdert i samband med utviding av skulen. I
kapitlet «Rådmannen si vurdering av innmelde behov og framlegg til tiltak» gir
rådmannen følgjande vurdering:
1
Skulen er delvis ny, og gamlebygget er i grei stand.
Påbygg på gamlebygget må vurderast utgreidd, og bør dersom prognosene
held seg oppe, settast i gang seinast våren 2016 slik at ein kan møte
elevtalsveksten frå skulestart i 2017.
Alternativt kan ein vurdere å utvide med brakker.
Konklusjon: Tilbygg til gamlebygget eller brakker for å utvide kapasiteten, bør
prosjekterast og stå klart innan skulestart 2017.
FAU Solevåg skule vil sterkt streke under at vi ikkje er nøgd med kvaliteten på
uteområdet ved Solevåg skule. Vi har også dårlege røynsler med Sula kommune si
evne til å planleggje uteområde med kvalitet.
Eit tilbygg til gamlebygget, vil gå utover eit svært viktig leikeareal ved skulen, det
same vil plassering av brakker på skuleplassen. FAU er svært uroa over at elevane
risikerer å miste godt tilrettelagt leikeområde når skulen vert bygd ut. Vi er overraska
over at dette ikkje er drøfta i skulebruksplanen. Vi meiner det i samband med
utbygginga av Solevåg skule må settast av midlar til å opparbeide anna uteområde slik
at dei kvalitetane ved uteområdet som går tapt ein stad kan gjenopprettast ein annan
stad. Det må også stillast rekkefølgjekrav ved utbygginga; først må fullgodt
erstatningsareal opparbeidast, så kan arbeidet med tilbygget starte.
4) FAU Solevåg skule er ikkje samde i påstanden frå rådmannen i dette kapitlet om at
«gamlebygget er i grei stand». Dette står i direkte motstrid til rådmannen si omtale av
bygget under statusdelen av planutkastet, der det heiter «Gamlebygget (1251 m²) har
ikkje vært oppgradert sidan 1981 og ber preg av slitasje». Dette bør oppklarast, FAU
har tidlegare fått opplyst at det er tilhøve ved gamlebygget som gjer at skulen ikkje
kan godkjennast etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.
5) FAU er overraska over at trygg skuleveg er ikkje eit tema i skulebruksplanen. FAU
Solevåg skule vil vise til vår fråsegn til planprogrammet. Her uttalte vi, under
overskrifta Tryggare skuleveg: «Som ein del av skulebruksplanen bør dei viktigaste
tryggingstiltaka kommunen har identifisert gjennom arbeidet med barnetråkk,
trafikktryggingsplan og kommuneplan samlast og prioriterast.» I planprogrammet blei
det presisert at skuleveg skulle vere ein del av skulebruksplanen. Dette manglar i det
dokumentet som er på høyring.
Formelle forhold
Det blei utarbeidd eit planprogram for skulebruksplanen, jf. § 4-1 i plan- og bygningsloven.
FAU Solevåg skule sendte fråsegn til planprogrammet 8. mai 2014, denne fråsegna ligg ved.
Det faste utvalet for plansaker har godkjend planprogrammet 10. juni 2014 i sak 47/2014,
men fråsegna frå FAU Solevåg skule er ikkje lagt fram i denne saka, og dei innkomne
fråsegnene er generelt lite spesifikt kommenterte. Samstundes er det gjort nokre justeringar i
det endelege planprogrammet, desse var i tråd med innspela frå FAU Solevåg skule:
- Planprogrammet sin juridiske forankring i plan- og bygningslova er tydeleggjort.
- Det er ytterlegare presisert at skulebruksplanen også skal omfatte uteareal, skulens
tilgrensande områder, samt skuleveg.
- Det er ytterlegare presisert at skulebruksplanen også skal omfatte det psykososiale
miljøet på skulane
2
I den skulebruksplanen som no er sendt ut på høyring, kan FAU Solevåg skule ikkje sjå at det
er vist til planprogrammet eller den tidlegare planprosessen i det heile. Status for
skulebruksplanen framstår generelt som uklår i høve det kommunale plansystemet.
Det er utydeleg for FAU kva for mål som er satt for skulane i Sula, og kva for strategier og
tiltak som vil følgje av planen. Vi er difor usikre på kva konsekvensar planen vil ha for
utviklinga på Solevåg skule.
FAU Solevåg skule ber om at våre innspel denne gangen blir vurdert og kommentert.
For FAU Solevåg skule
Øystein Solevåg
Leiar
3
FAU
SULA KOMMUNE *SOLEVÅG SKULE* 6037 EIDSNES
TLF. 70 19 58 70 – Faks 70 19 58 75
Eidsnes, 8. mai 2014
Sula kommune
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Planprogram for skulebruksplan
FAU Solevåg skule
4–
8 – fråsegn frå
FAU Solevåg skule har drøfta planprogrammet for skulebruksplanen for Sula.
FAU er nøgde med at planprogrammet blir lagt ut til offentleg ettersyn, og ser fram til å bli
involvert også i arbeidet med sjølve planen.
Område vi ser det som særleg viktig å løfte fram i skulebruksplanen er:
1) Kvaliteten på uteområda – skulane som nærmiljøanlegg
Det kjem stadig ny kunnskap om samanhengen mellom kvaliteten på uteområdet på skulen og
fysisk og psykisk helse. Solevåg skule får stadig fleire elevar. Det at fleire barn skal vere ute
og i aktivitet på det same arealet samstundes, fører til at det må leggjast meir vekt på at
utearealet faktisk er tilpassa dette. Det bør vere eit mangfald av aktiviteter, tilpassa alder,
kjønn og utvikling av ulike ferdigheiter.
I takt med at folketalet på Sula aukar raskt, og at mykje av utbygginga skjer i form av
fortetting av eksisterande bustadområde, ser vi at mange av dei ubebygde områda borna vore
har nytta til leik og andre aktivitetar no blir bygd ned. Skuleområda er frå før mykje nytta til
fritidsaktiviteter, som nærmiljøanlegg, dette blir enda viktigare når alternativa forsvinn.
Samstundes ser vi at det ikkje har vore noko systematisk satsing på høg kvalitet på uteområda
på skulen, dette har blitt ein salderingspost i utbyggingssakene. I skulebruksplanen bør det
vere ei eiga satsing for å definere ønskja kvalitet på uteområdet på skulen, saman med ein
tiltaksplan for å få til ønskja utvikling. Denne satsinga bør sjåast i samanheng med
kommunedelplanen for anlegg og område for idrett og friluftsliv.
Det bør også gjerast eit arbeid for å sikre samanhengen mellom skulen sitt uteområde og
tilgrensande område for kroppsøving, leik, friluftsliv og andre skuleaktivitetar. Det er viktig å
forsøke å etablere gode og trygge «korridorar» mellom skuleområdet og dei andre områda
skulen nyttar i undervisninga. For Solevåg skule gjeld dette særleg tilkomsten til Sletta og
fjøra, men også Lervågs- og Solavågsfjellet.
4
2) Sikre godkjende skular i Sula
Solevåg skule er ikkje godkjendt etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler mv. Dette kan vi ikkje akseptere. Kommunen har plikt til å sikre at alle skular er
godkjende. Det må ha høg prioritet i skulebruksplanen å sikre at alle skulane i kommunen til
ei kvar tid er godkjende. Eventuelle manglar må identifiserast i planprosessen, med sikte på å
få gjennomført alle utbetringar i løpet av planperioden.
3) Sikre nok skuleareal
I rådmannen sitt forslag til kommuneplan, er det sikra eit større areal til framtidig bruk for
Solevåg skule. Dette er viktig, skulen må ha rom for å vokse. Framtidig arealbehov og ei
vurdering av kva typer areal skulen treng, må vere ein del av skulebruksplanen.
4) Tryggare skuleveg
FAU Solevåg skule har i fleire år satsa aktivt på å få barna til å gå eller sykle til skulen. Vi har
saman med skulen lagt til rette for «Gåbuss». FAU ønskjer å vidareføre denne satsinga.
Samstundes ser vi at det argumentet som oftast blir nytta for ikkje å la barna gå til skulen, er
trafikktryggleik.
Som ein del av skulebruksplanen bør dei viktigaste tryggingstiltaka kommunen har identifisert
gjennom arbeidet med barnetråkk, trafikktryggingsplan og kommuneplan samlast og
prioriterast. FAU Solevåg skule har i fleire omgangar sendt inn forslag. Vi vil her særleg
nemne manglande gangveg på Eidsnesvegen; sjølve hovudtilkomsten til nyedelen av skulen.
5) Ei god skulehelseteneste
Sula kommune har det siste året initiert gode førebyggjande tiltak for barn og unge gjennom
SAMBA-prosjektet, der ressursar frå skule, PPT, barnevern og skulehelsetenesta blir sett i
samanheng. Tidleg innsats er nøkkelord i denne satsinga. Det er viktig at skulebruksplanen
drøftar desse satsingane.
Med venleg helsing
FAU ved Solevåg skule
Øystein Solevåg
5
Vår dato
01.03.15
Vår sakshandsamar
Direkte telefon
70 19 91 86
Til Sula kommune
Uttale skulebruksplan 2014-2018
Utdanningsforbundet Sula ser positivt på at det no blir utarbeidd ein skulebruksplan for
perioden 2014-2018. Elevtalet er aukande, og frå alle skulane er det signalisert behov for
utvidingar, ombyggingar eller fleire nye spesialrom.
Sula kommune er ei vekstkommune, og det ser vi att på elevtalsutviklinga som kjem fram i
utredninga.
I planen er det skissert opp tema til politisk diskusjon. Dei femnar om skulebygningane,
skulestruktur, uteområda og IKT. Det er svært viktig at desse punkta, samt uttalene frå dei
ulike eininga, blir tatt opp til politisk handsaming så raskt som råd er.
Utdanningsforbundet har ingen merknader til kommentarane frå rektorane. Dei beskriv
situasjonen godt, og vi sluttar oss til deira uttaler.
Skulebruksplanen må munne ut i ein tiltaksplan/prosjektplan som kommunestyret må ta
høgde for i si budsjettbehandling vidare.
Det er svært viktig å vere i forkant. Det er ikkje lenge att til 2018/2019, og då må tilhøva
vere lagt til rette.
Mvh
Bjørn Olsnes, nestleiar Utdanningsforbundet Sula
Adresse
Boks 239
6039 LANGEVÅG
E-post/Internett
post@sula.utdanningsforbundet.no
Turid.stokke@sula.kommune.no
Bjorn.olsnes@mimer.no
www.utdanningsforbundet.no
Telefon
+47 70 19 91 86
Telefaks
+47 70 19 91 01
Org.nr.
Bankkonto
3900 33 00246
Langevåg, 26.02.2015
Til Sula kommune
Uttale vedrørande skulebruksplan 2014-2018
Delta Sula ser det som svært positivt at det vert utarbeidd ein ny skulebruksplan. Som ein ser
av framlegget, står kommunen framfor utfordringar med til dels stor auke i barnekulla alt om
eit par år. Ein må difor utarbeide ein tiltaksplan så snart som råd er for å møte auken i
barnetalet på ein god måte.
Det er også ønskeleg med eigne areal for SFO ved skulane. Det kan vere svært
ressurskrevjande å rydde bort leiker og utsyr dagleg der SFO er samlokalisert med klasserom.
Vi ser det som svært vesentleg at dei tilsette sine representantar på skulane får vere med å
drøfte ein tiltaksplan for skulane i framtida og at deira synspunkt også vert tatt med.
I framlegget er det tatt med eit punkt om utemråda under tema til diskusjon. Der heiter det at;
« Skuleplassane på Sula bør vurderast i eiga sak, med tanke på korleis ein ynskjer at framtidig
utforming og utstyr skal vere for å fremje fysisk aktivitet, gode skulemiljø og trivsel».
Dette er, etter vår meining ei viktig sak. Uteområda til skulane må vere i fokus ved utforming
av eventuelle nybygg og tilbygg. Vi veit kor vesentleg fysisk aktivitet er for barn si utvikling
og trivsel. Dersom skulane har gode, oversiktlege og trygge uteområde som kan gi fysiske
utfordringar for alle barn, tilpassa funksjonsnivå og alder, vil det vere eit svært godt
hjelpemiddel i det daglege pedagogiske arbeidet.
Med helsing
Rigmor J. Olsnes
HTV Delta Sula
Høyringssvar frå FAU Måseide skule vedrørande skulebruksplan 2014-2018
FAU ved Måseide skule er nøgd med at skuleeigar ser alvoret i skulesituasjonen og at skuleeigar ynskjer
å ta tak i dette gjennom arbeidet med langsiktig og målretta planlegging. Med den store tilflyttinga til
skulekrinsen vår bør eigentleg skulebruksplanen strekkje seg over ei lengre periode enn det som er
skissert i 2014-2018.
Det er viktig med langsiktige planar for å skape eit stabilt og godt arbeidsmiljø. Då kan vi klare å halde på
gode arbeidskrefter, og nye arbeidstakarar, gjerne med spesialkompetanse vil søkje seg hit. Med det
aukande elevtalet ved Måseide skule, vert det òg rom for fleire tilsette. Stabilitet i skulestruktur i
kommunen, vil òg vere med å hindre usikkerheit og stress omkring det at dei ulike krinsane får behalde
skulane sine.
Vi treng stabilitet og trygge rammer rundt skulekvardagen for elevar, personale og foreldre. Borna er
taparane dersom diskusjonen omkring skulane våre, vert for kvass og firkanta. Når det vert uro rundt
skulekvardagen, kan det skape ei negativ haldning til skulen som institusjon.
FAU veit at tilsette ved Måseide skule strekkjer seg særs langt og er løysingsorientert for å gi borna våre
det dei treng gjennom skulekvardagen. Både fagmessig og på det å sjå kvar enkelt elev. Skulen har òg eit
stabilt personale med lite utskiftingar som gir eit godt psykososialtmiljø for elevane.
Vi har òg erfart at samspelet mellom dei ulike alderstrinna er framifrå på skulen. Der enkelte andre skular
må ha «timeplan» for bruk av areal for ballspel for dei ulike trinna, er det ved Måseide, leik på tvers av
alder, der dei eldste byggjer opp under sjølvtilliten til dei yngre. Dette er med på å skape gode
psykososiale relasjonar mellom borna. Vi ser også dei positive ringverkingane etter fleire års arbeid med
først Trivsel Leder og no Leikepatruljen har for miljøet på skulen. Med den store auken i elevtalet (70%)
dei næraste åra, gjer òg at vi kjem vekk frå det å vere ein fådelt skule og skulen får større klasser. Noko
som igjen gjer at kvar enkelt elev får større moglegheit til å finne leikekameratar.
FAU føler at ein har god dialog og samarbeid mellom heim og skule. Foreldre og born kjenner kvarandre
og det gjer det lett å få til ivaretaking i fritida også. Det er mange som bryr seg om kvarandre sine born og
det er ein unik ting ved det å ha ein mindre skule. Foreldra har eit godt forhold til skulen, og engasjerer
seg , men dette er eit arbeid det må jobbast kontinuerleg med, spesielt med tanke på alle dei ulike
nasjonane som no er komne til skulen på kort tid. Skulen er elles det siste naturlege felles
samlingspunktet i bygda og den arenaen som verkeleg samlar bygdefolk og skapar grobotn til utvikling.
Dei fleste samlande arrangementa er i regi av FAU. FAU har to siste åra arrangert Olabilløp som er
særs engasjerande spesielt med relasjon mellom far og born, 17.mai feiring og ulike dugnadar knytt til
skulen. Det er mange engasjerte foreldre og sambygdingar som stiller opp.
Uansett kva løysing skuleeigar går for, må det gjerast umiddelbare tiltak med tanke på bygningsmasse og
at skulen manglar fleire undervisingsrom. Det vere seg permanente eller mellombels løysingar. FAU
stiller gjerne til idémyldring for å finne løysingar.
FAU ynskjer at De som skuleeigar er tydelege på kva De landar på, både på eit kortsiktig og eit
langsiktig plan, slik vi veit kva framtid vi går i møte. Vi har erfaring av at sambygdingar har gjort bevisste
val om kvar dei busett seg ut i frå kva skule dei ynskjer at borna skal gå på.
Dersom skuleeigar ikkje ynskjer å behalde drift ved Måseide skule, ser vi at tomta som er skissert på
Rørstad kan vere eit greitt alternativ på sikt. Dersom De vel samanslåing, må det leggast til rette for eit
nytt skulemiljø for elevane, byggje opp ny tilhøyrigheit, felles fritidsaktivitetar, og samarbeid mellom
foreldra ved dei to ulike krinsane. Her treng ein tid til å finne gode løysingar slik born og foreldre ved dei
ulike krinsane vert kjende med kvarandre, der ein kan få til god integrering og godt samarbeidsklima for å
skape ein god skulekvardag. Det vil verte behov for ein langsiktig plan, for ei eventuell samanslåing vil
gi ringverknadar på fleire plan.
Vi gjer merksam på at skulevegen til skissert tomt kan by på enkelte utfordringar. Elevmassa frå Måseide
krins må krysse riksvegen 3-4 gongar og tilkomstveg 2-3 gongar slik skulevegen ligg no.
Alle 1.
klassingane frå Furnesmarka og området rundt Måseide skule trenge skuleskyss (2.km grensa). I
tillegg til dei elevane som allereie får skuleskyss, må De òg rekne med elevar frå ytre delen av Eikrem (4
km grensa).
Men, De må også vere klar over kva De da legg ned. Ein særs god læringsarena med trygge born og
mogligheit for god psykososial utvikling , med eit framifrå personale. Skulen er samlingspunktet i
bygda og den arenaen som også samlar bygdefolk og skapar grobotn til utvikling. Når ei bygd
misser dette punktet kan det få store ringverknadar, også for kommunen.
FAU har òg i tankane ei eventuell kommunesamanslåing. Alle tiltak som skal gjerast, må startast, òg
ferdigstillast før eventuell samanslåing. Vi kan ikkje sjå at vi er tente med ei samanslåing når ein ser kor
skulane slit med etterslep i Ålesund kommune.
Syns elles nynorsk kommunen Sula, burde vere konsekvent i bruken av ordet skule, sjølv om ein har høve
til å nytte ordet skole. De har ein «skulebruksplan» i overskrifta, men elles bruken av ordet skole mykje
nytta i teksten.
Mvh
FAU Måseide skule
Jannicke E.V. Høydal
Leiar.
Planprogram
Skulebruksplan 2014 – 2018
Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema,
organisering og medverknad i planprosessen.
03.06.14
Innhald
Bakgrunn for planarbeidet..................................................................................................
Planprogram.......................................................................................................................
Mandat...............................................................................................................................
Føringar og referansar for planarbeidet.............................................................................
Nasjonale føringar.…………..................................................................................
Opplæringslova.………….......................................................................................
Regionale føringar……………................................................................................
Kommunale føringar...............................................................................................
Målsetjingar og tema i planen.……………………...............................................................
Målsetjingar.…………….........................................................................................
Tema i planen.………………...................................................................................
Organisering, medverknad og framdrift………....................................................................
Organisering.……....................................................................................................
Medverknad.............................................................................................................
Framdriftsplan……………........................................................................................
2
2
2
2
2
3
3
3
3
3
3
4
4
4
4
Bakgrunn for planarbeidet
Førre skulebruksplan gjekk ut i 2013 og var gjeldande for perioden 2003 – 2013. Denne var
ein heilskapleg plan som tok føre seg elevtalsutvikling, skulestruktur, bygg og
investeringsbehov, samt at den omhandla det pedagogiske arbeidet og bygga sin rolle i
elevane sitt psykososiale miljø - i og etter skuletid. I kommunens planstrategi er det lagt
føring for at det skal lagast ein ny skulebruksplan i 2014.
Planprogram
Etter §4-1 i Plan- og bygningslova skal det for alle regionale planer, kommuneplaner og for
reguleringsplaner som kan ha vesentlig innverknad på miljø og samfunn, utarbeidast eit
planprogram:
”For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha
vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling
av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen
med frister og deltakere,opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper
som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for
utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig
ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes
ordinært av planmyndigheten.
Planprogrammet skal såleis gjera greie for føremålet med planarbeidet, sjølve
planprosessen med fristar og deltakarar, opplegg for medverknad, kva alternativ som vil bli
vurdert og behovet for eventuelle utgreiingar.
Mandat
Utarbeide skulebruksplan 2014-2018 for Sula kommune
Føringar og referansar for planarbeidet
Både lov og forskrifter og ulike føringar frå nasjonale styresmakter gjev føringar på innhaldet
i ein slik plan. Under følgjer dei føringar som er mest aktuelle for skulebruksplanen.
Nasjonale føringar












Opplæringslova
Plan- og bygningslova
Forskrift til opplæringslova
Barnelova
Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular
Arbeidsmiljølova
Internkontrollforskrifta
Diskriminering og tilgjengelighetslova (universell utforming)
Læreplanverket Kunnskapsløftet
Folkebiblioteklova
Kulturlova
Kulturskulelova (§13-6 i Opplæringslova)
Opplæringslova
Opplæringslova er eit sentralt dokument ved utarbeiding av skulebruksplanen. Sentrale
føringar er:













Elevane sitt arbeidsmiljø (§9a)
Formålet med opplæringa
Nærskuleprinsippet
Skulestorleik
Skyss
Organisering av elevar i klasser/grupper
SFO/leksehjelp
Skulebibliotek, inventar, utstyr og læremiddel
Skulemiljø
Uteområde
Fysisk aktivitet
Medverknad
Inkludering og mangfald
Regionale føringar


Regional planstrategi
Skulebruksplan for fylket
Kommunale føringar




Kommuneplan for Sula kommune
Trafikksikringsplan (under utarbeiding)
Folkehelseplan
Andre relevante styringsdokument i Sula kommune
Målsetjingar og tema i planen
Målsetjingar
Det er eit overordna mål å sikra kvalitet i skulen og optimal ressursbruk innafor dei rammene
som kommunen rår over.
Skulebygga i Sula skal vera tilpassa skuledrift i tråd med sentrale og lokale retningslinjer og
planar. Skuleanlegga skal og vere tilpassa slik at dei er tenlege for innbyggarane i dei ulike
krinsane og skal utformast slik at frivillige lag og organisasjonar skal kunna nytta anlegga.
Anlegga skal også kunne inkludere andre kommunale tenester der det er aktuelt t.d
skulehelseteneste.
Planen skal elles medverke til å:
 Sikre at skuleareala er godkjente etter gjeldande lov og regelverk
 Sikre ein stabil skulestruktur på lengre sikt
 Sikre akseptabel reisetid i samband med skuleskyss
 Sikre likeverdig og godt skuletilbod til alle elevar
 Sikre funksjonelle og kostnadseffektive skuleanlegg
 Sikre eit godt arbeidsmiljø for alle elevar og tilsette, både fysisk og psykososialt
 Sikre nok skuleareal både inne og ute
 Sikre trygge skulevegar
 Sikre trygge område som grensar til skuleareal
Tema i planen














Faktainformasjon om kvar skule; kapasitet, standard m.m
Elevane sitt fysiske-/og psykososiale miljø
Skulestorleik, arealnorm og økonomi
Investeringsoversikt/handlingsplan
Konsekvensar for drift og vedlikehald
Kapasitetsutnytting, utnytting av ev overkapasitet
Elevtalsutvikling med dagens struktur/opptaksområde
Gjennomgang av inntaksområde og eventuelle framlegg til endringar
Skulane som nærmiljøanlegg
Skulehelseteneste
Krinsgrenser /fritt skuleval
Skuleveg og skuleskyss/trafikktryggleik
Skulefritidsordning (SFO)
System for kvalitetssikring for Sulaskulen skal innarbeidast.
Organisering, medverknad og framdrift
Organisering
Styringsgruppe: Fagutvalet for oppvekst
Støttestaben utarbeider planutkast og nyttar følgjande som referansegrupper








Kommunalsjef KO
Rektorane i kommunen
Leiar i PPT
Barne- og ungdomsrepresentanten
Ungdomsrådet
Representant(ar) for fagorganisasjonane
Representant for FAU i kommunen
Planen skal handsamast i fagutvalet for oppvekst og godkjennast i kommunestyret.
Medverknad
For at planen skal vera forankra i heile organisasjonen skal alle partar ha høve til å bli høyrt.
Det vil vera naturleg å engasjera skuleleiarar, lærarar, foreldre, elevar, barnerepresentant og
ungdomsråd i prosessen og sikra at alle desse vert høyrt og engasjert i planarbeidet (jamfør
Plan- og bygningslova kap.5). Planutkast vil bli sendt ut på høyring.
Framdriftsplan
Vedtak
planprogram ut på
høyring, 6 veker
Februar
Mars
April
Mai
Juni
August
September
Oktober
November
Medio
november-->
Vedtak planprogram
Det faste utvalet for
plansaker
Utsending av
Planutkast på
høyring
Høyringsfrist
Politisk
handsaming
4.
.
8.
x
Primo
x
Ferdig plan skal handsamast i fagutval for oppvekst og det faste utvalet for plansaker, og
kommunestyret gjer vedtak vinteren 2014/2015.
SOLEVÅG
FISKARSTRAND
LANGEVÅG
MAUSEIDVÅG
2016/2017
24
27
36
34
32
30
41
28
34
38
34
36
228
2017/2018
37
35
33
31
42
29
35
39
35
37
241
35
34
32
43
29
36
40
36
38
248
34
32
44
30
37
41
37
39
254
33
45
31
38
42
38
40
266
Fødeår
2016/2017
2017/2018
Skuleår
2018/2019
2019/2020
2020/2021
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Sum elevar skuleåret
22
18
23
24
21
16
24
17
14
16
21
17
143
Fødeår
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Sum elevar skuleåret
Fødeår
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Sum elevar skuleåret
Sula barneskule totalt
SULA U
Skuleår
2018/2019
Fødeår
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Sum elevar skuleåret
Fødeår
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Sum elevar skuleåret
Sula kommune totalt
2019/2020
2020/2021
24
25
22
16
25
17
14
16
22
17
142
25
22
17
25
18
15
17
22
18
139
23
17
26
18
15
17
23
18
139
18
26
19
15
18
23
19
138
2016/2017
59
65
55
57
56
62
72
88
81
80
73
68
455
2017/2018
Skuleår
2018/2019
2019/2020
2020/2021
56
58
57
64
74
90
83
82
75
70
483
60
59
65
76
92
85
84
77
71
521
60
67
78
95
87
86
79
73
551
68
79
97
89
88
81
75
578
2016/2017
8
9
9
13
13
7
12
20
16
10
19
19
83
2017/2018
Skuleår
2018/2019
2019/2020
2020/2021
9
13
13
7
12
21
16
10
19
19
92
14
14
7
13
21
17
11
20
20
96
14
8
13
22
17
11
20
20
104
8
13
22
18
11
21
21
114
909
958
1004
1049
1096
2016/2017
111
101
113
119
123
128
122
325
2017/2018
Skuleår
2018/2019
2019/2020
2020/2021
104
116
122
126
131
125
341
119
125
129
134
128
373
128
132
138
131
398
136
141
135
412
1234
1300
1376
1448
1508
7. klasse
6. klasse
5. klasse
4. klasse
3. klasse
2. klasse
1. klasse
300
200
100
0
Forventa årleg auke
2,50 %
200
150
100
50
0
Forventa årleg auke
2,50 %
600
400
200
0
Forventa årleg auke
2,50 %
150
100
50
0
Forventa årleg auke
2,50 %
10. klasse
9. klasse
8. klasse
Årleg auke
2,50 %
500
400
300
200
100
0
SOLEVÅG
2002/2003
2000/2001
112
113
119
2004/2005
121
137
2006/2007
145
158
2008/2009
160
171
2010/2011
179
179
2012/2013
187
198
2014/2015
202
213
224
224
2016/2017
228
241
Prognose
Reelle tal
FISKARSTRAND
2002/2003
2000/2001
131
134
141
141
2004/2005
150
2006/2007
154
144
2008/2009
149
153
2010/2011
150
148
2012/2013
145
147
2014/202015/202016/202017/20
149
140
144
144
143
142
Prognose
Reelle tal
LANGEVÅG
Langevåg
Molvær
2000/202001/202002/202003/202004/202005/202006/202007/202008/202009/202010/202011/202012/202013/202014/202015/202016/202017/20
422
455
483
412
430
441
425
423
400
398
404
387
383
390
401
400
390
407
422
260
265
268
264
273
250
257
259
250
246
252
257
259
152
165
173
161
150
150
141
145
137
137
138
144
141
Prognose
Reelle tal
MAUSEIDVÅG
2000/202001/202002/202003/202004/202005/202006/202007/202008/202009/202010/202011/202012/202013/202014/202015/202016/202017/20
73
83
92
82
80
77
84
78
77
82
83
72
79
75
65
66
62
63
73
Prognose
Reelle tal
SULA U
2000/202001/202002/202003/202004/202005/202006/202007/202008/202009/202010/202011/202012/202013/202014/202015/202016/202017/20
335
325
341
355
355
343
331
332
310
304
302
318
316
315
316
282
294
273
335
Prognose
Reelle tal
2018/2019
248
254
2018/202019/2020
139
139
2018/202019/2020
521
551
2018/202019/2020
96
104
2018/202019/2020
373
398
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Randi Sjøli Brandal
16/569 16/8634
Arkiv:
Referatsaker
Utval:
Fagutvalet for oppvekst
Møtedato:
31.05.2016
Saksnr.:
023/16
Rådmannen si innstilling:
Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.
32T
Saksnummer
007/16
1
Tittel
Kopi av saksframlegg - strategi for digital kompetanse 20152017
SULA KOMMUNE
Internt notat
Eining for service- og støttetenester
Vår ref.:
16/8615
Saksbeh.:
ÅRE
Ark.:
430
Dykkar ref.:
Dato:
25.05.2016
KOPI AV SAKSFRAMLEGG - STRATEGI FOR DIGITAL
KOMPETANSE 2015-2017
Sjå vedlagt sakskompleks «Rullering av av strategi for digital kompetanse i barnehage og skule
2015-2017».
Med helsing
Åge Erstad Remvik
formannskapssekretær
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
Tittel
Rullering av strategi for digital kompetanse i barnehage og skule
2015-2017
Strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017
Vedlegg 1 Kartlegging skolementor i skulane hausten 2014
Vedlegg 2 - oversikt over digitale verktøy i barnehage og skule
hausten 2014
Vedlegg 3 - vedlikehald og innkjøpsplan IKT barnehage og skule
2016-2018
Vedlegg 4 - IKT-plan Mal
Vedlegg 5 -retningslinjer for bruk av IKT i skule-barnehage på sula
Vedlegg 6 -rettleiar for kjøp av digitale hjelpemiddel med støtte frå
NAV
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70 19 78 32
70 19 91 01
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Dok.ID
240380
241991
242006
242000
242001
242002
242003
242004
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Pål Sindre Digernes
15/534 15/7694
Arkiv: K1 - 430
Rullering av strategi for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017
Utval:
Fagutvalet for oppvekst
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato:
02.06.2015
09.06.2015
17.06.2015
Saksnr.:
030/15
082/15
061/15
Rådmannen si innstilling:
Kommunestyret vedtek strategi for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017 som
vedlagt.
Tittel
Strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017
Vedlegg 1 Kartlegging skolementor i skulane hausten 2014
Vedlegg 2 - oversikt over digitale verktøy i barnehage og skule hausten
2014
Vedlegg 3 - vedlikehald og innkjøpsplan IKT barnehage og skule 20162018
Vedlegg 4 - IKT-plan Mal
Vedlegg 5 -retningslinjer for bruk av IKT i skule-barnehage på sula
Vedlegg 6 -rettleiar for kjøp av digitale hjelpemiddel med støtte frå NAV
Dok.ID
241991
242006
242000
242001
242002
242003
242004
02.06.2015 Fagutvalet for oppvekst
Kommunalsjefen endra innleiingsvis innstillinga frå rådmannen.
Ny innstilling:
Kommunestyret vedtek strategi for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017
som vedlagt. Forslaga i planen er bindande, men tiltak av økonomisk karakter kan ikkje
setjast i verk før det ligg føre godkjent budsjett og økonomiplan.
Sakshandsamar Pål Sindre Digernes orienterte om rulleringsarbeidet og svara på spørsmål.
Det vart understreka at denne planen dreiar seg om arbeidet med læring av og med digitale
verktøy i barnehage og skule, ikkje utstyr til administrativt og merkantilt arbeid i desse
einingane. Utviklinga går fort og ein må vere open for at ein ikkje kjenner kva utstyr ein treng
i morgondagens opplæring; kompetansemåla i ramme- og læreplan er styrande.
Eit samla utval sa seg nøgd med at det foreligg ein grundig og god plan som skildrar
situasjonen og behova i barnehage og skule, og kva tiltak sektoren ser for seg å møte
1
utfordringane med i dei kommande åra.
Representanten Øystein Båtnes ga uttrykk for at midlar til å gjennomføre planen må
øyremerkast i budsjettet til undervisning .
Lisbet Båtnes Hareide sette fram følgjande forslag:
Midlar til digitalt utstyr i undervisninga i barnehage og skule skal budsjetterast i
oppvekstsektoren sitt budsjett.
Det vart stemt over rådmannen si korrigerte innstilling først.
Den korrigerte innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteken.
Deretter vart det stemt over tilleggsframlegget frå Lisbet B. Hareide.
Tillegget frå Hareide vart samrøystes vedteke.
OP-030/15 Vedtak:
Kommunestyret vedtek strategi for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017 som
vedlagt. Forslaga i planen er bindande, men tiltak av økonomisk karakter kan ikkje setjast i
verk før det ligg føre godkjent budsjett og økonomiplan. Midlar til digitalt utstyr i
undervisninga i barnehage og skule skal budsjetterast i oppvekstsektoren sitt budsjett.
09.06.2015 Formannskapet
Vedtaket frå fagutvalet for oppvekst vart referert;
"Kommunestyret vedtek strategi for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017 som
vedlagt. Forslaga i planen er bindande, men tiltak av økonomisk karakter kan ikkje setjast i
verk før det ligg føre godkjent budsjett og økonomiplan. Midlar til digitalt utstyr i
undervisninga i barnehage og skule skal budsjetterast i oppvekstsektoren sitt budsjett".
Hallstein Skår (Frp) sette fram slikt forslag til vedtak:
"Kommunestyret vedtek strategi for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017 som
vedlagt. Omfanget og tiltak vert å ta stilling til i samband med behandlinga av budsjettet."
Forslaget frå fagutvalet for oppvekst vart sett opp mot forslaget frå Hallstein Skår og tilrådd
med 5 mot 2 stemmer.
F-082/15 Vedtak:
Kommunestyret vedtek strategi for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017 som
vedlagt. Forslaga i planen er bindande, men tiltak av økonomisk karakter kan ikkje setjast i
2
verk før det ligg føre godkjent budsjett og økonomiplan. Midlar til digitalt utstyr i
undervisninga i barnehage og skule skal budsjetterast i oppvekstsektoren sitt budsjett.
17.06.2015 Kommunestyret
Ann Elin Rovde (H) sette fram forslaget frå Hallstein Skår (Frp) frå formannskapet som
forslag til vedtak:
"Kommunestyret vedtek strategi for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017 som
vedlagt.Omfanget og tiltak vert å ta stilling til i samband med behandlinga av budsjettet."
Jan Magnar Sandvik (SUL) sette fram tilrådinga frå formannskapet som forslag til vedtak.
Forslaget frå Ann Elin Rovde vart sett opp mot tilrådinga frå formannskapet. Forslaget frå
Ann Elin Rovde vart vedtatt ved ordføraren si avgjerande røyst (13 mot 13 stemmer).
K-061/15 Vedtak:
Kommunestyret vedtek strategi for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017 som
vedlagt.Omfanget og tiltak vert å ta stilling til i samband med behandlinga av budsjettet.
Bakgrunn for saka:
I læreplan for grunnskulen og vidaregåande skule, LK-06 (2006), vart digitale ferdigheiter frå
2006 definert som ein av dei 5 grunnleggande dugleikane som elevar i grunnskulen skal
beherske, saman med lesing, skriving, rekning og munnlege ferdigheiter. Det er utarbeidd eit
rammeverk med forskriftsstatus, som definerer kva elevane skal lære på ulike trinn.
Kommunen hadde i 2012 ingen strategiplan for utvikling av digital kompetanse i skulen.
Kommunalsjef for kultur og oppvekst tok difor initiativ til å få oppretta ei arbeidsgruppe, som
fekk i oppdrag å utarbeide første generasjon strategiplan for digital kompetanse i skulen i Sula
kommune. Plangruppa bestod av: Arne Birkeland (leiar), Marit Tone Aasen, Roger Hareide,
Gunnar Marøy, Lindis Lien Fiskerstrand og Pål Digernes (sekretær).
Strategiplan for digital kompetanse skal inngå som ein del av Strategiplan for
kompetanseutvikling i skule, barnehage og kulturskule 2013-2016. Første versjon av plan for
digital kompetanse i skulen gjaldt for året 2012. Det vart gjennomført ei situasjonskartlegging
for IKT ved skulane i Sula i samband med utarbeiding Strategiplan for digital kompetanse i
skulen 2012.
Sommaren 2014 starta arbeidet med å rullere strategiplanen. Plangruppe er den same som vart
nedfelt våren 2012, med unntak av Gunnar Marøy som har gått ut av gruppa. Ole Martin
Tonheim har erstatta Gunnar Marøy. Det vart hausten 2014 gjennomført ei
situasjonskartlegging for IKT ved skulane i Sula i samband med rullering Strategiplan for
digital kompetanse i skulen.
I samband med at skuleleiarane og barnehagestyrarane var på felles studietur tidleg i 2015
3
vart det sett eit auka fokus på å sjå heile læringsvegen til borna under eitt. I samband med det
såg arbeidsgruppa det som viktig å ha ein felles strategiplan for barnehage og skule. Arbeidet
med strategiplanen vart difor utvida til å først ta for seg det digitale arbeidet i barnehagane og
deretter for skule. Arbeidsgruppa for delen som gjeld barehagar vart oppretta våren 2015 og
bestod av Pål Sindre Digernes, Ole Martin Tonheim, Jeanette Reiten og Hanne-Lise Dybvik
Sunde.
Saksopplysningar:
Viser til strategiplan for digital kompetanse for barnehage og skule 2015-2017 og vedlegg til
denne.
Vurdering:
Revidert strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017 vil sikre at born i
Sulabarnehagane og Sulaskulane får utvikle pedagogisk kompetanse innan grunnleggande
digitale ferdigheiter som beskrive i rammeplan for barnehage og i LK-06.
I skuleløysinga vart det kjøpt inn nytt utstyr til alle skulane i 2014 (både maskiner og
naudsynt nettverk). Strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skule 2015-2017 legg
difor opp til at det kvart år vert sett av midlar til framtidig investering i nytt utstyr, slik at
kommunen unngår å få eit stort akkumulert behov om 4 år. Etter desse 4 åra skal det vurderast
om noko av det eksisterande utstyret kan gjenbrukas før det vert skifta ut.
Ein må også ta høgde for, og sikre, at undervisninga heng med på den teknologiske
utviklinga. Dette inneber at behova for kva utstyr som er relevant kan endre seg. Dersom store
delar av utstyret har ei lengre levetid, så vil det ikkje blir skifta ut. Då skal den årlege
avsetjinga i det påfølgande året redusert tilsvarande.
Skule:
Dekningsgrad for maskiner i skulen vart i førre generasjon av strategisk plan sett til 1:4 for 1.4.trinn, 1:3 for 5.-7. trinn og 1:1 for 8—10.trinn. Dekningsgrad for lærarane skal vere 1:1.
Den årlege kostnaden knytt til investering, som følgje av elevvekst, samt avsetning til
utskifting av digitale verktøy er berekna til kr 1 580 722 for 2016, kr 1 355 887 for 2017 og kr
1 443 470 for 2018.
Barnehage:
Dekningsgrad for barnehage er i strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skule
2015-2017 sett til 1:1 for pedagogar, samt 1 maskin per avdeling.
Den årlege kostnaden knytt til investering, som følgje av investering til nye maskiner og Ipad,
samt avsetning til utskifting av digitale verktøy er berekna til kr 304 000 for 2016, kr 60 800
for 2017 og kr 60 800 for 2018.
Total årleg kostnad til investering og avsetning, basert på dekningsgrad beskrive over og
prisar for digitale verktøy etter gjeldande innkjøpsavtalar, vil bli:
2016
kr 1 882 706
2017
kr 1 414 670
2018
kr 1 502 252
I tillegg til digitale verktøy, vil det også vere behov for å ruste opp infrastrukturen i perioden.
Kostnadane til dette er ikkje ferdig kalkulert endå .
4
Det er mellom anna behov for:
- Kabling til trådlause punkt på dei eldste skulane
- Utviding og vedlikehald av trådlaust nettverk
- Investering i utstyr for oppbevaring, lading og retanking av PC’ar
5
SULA KOMMUNE
Vår ref.:
Saksbeh.:
PSDI
Ark.:
Internt notat
Dykkar ref.:
Dato:
Sula kommune Strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skule
2015-2017
1. Innhald
1.
INNHALD ..............................................................................................................................................................................1
2.
Innleiing................................................................................................................................................................................2
3.
Barnehage ............................................................................................................................................................................3
3.1.
Visjon .................................................................................................................................................................................. 3
3.2.
Kritiske suksessfaktorar ...................................................................................................................................................... 3
3.3.
Situasjonsbeskriving ........................................................................................................................................................... 3
3.3.1.
Utstyrssituasjonen ........................................................................................................................................................ 3
3.3.2.
Bruk av IKT i barnehagen .............................................................................................................................................. 3
3.3.3.
Vedlikehald og innkjøpsplan ......................................................................................................................................... 3
3.4.
Pedagogisk bruk av IKT ....................................................................................................................................................... 3
3.4.1.
Beskriving...................................................................................................................................................................... 3
3.4.2.
Kva er digitale verktøy i barnehage? ............................................................................................................................. 4
3.4.3.
Fagområda i rammeplanen ........................................................................................................................................... 4
3.4.4.
Mål og strategiar ........................................................................................................................................................... 5
3.5.
Barna si kompetanseutvikling............................................................................................................................................. 5
3.5.1.
Beskriving...................................................................................................................................................................... 5
3.5.2.
Mål og strategiar ........................................................................................................................................................... 6
3.6.
Pedagogiske leiarar si kompetanseutvikling ....................................................................................................................... 6
3.6.1.
Beskriving...................................................................................................................................................................... 6
3.6.2.
Mål og strategiar ........................................................................................................................................................... 6
3.7.
Organisering og tilrettelegging ........................................................................................................................................... 7
3.7.1.
Beskriving...................................................................................................................................................................... 7
3.7.2.
Mål og strategiar ........................................................................................................................................................... 7
3.8.
Infrastruktur og programvare............................................................................................................................................. 7
3.8.1.
Beskriving...................................................................................................................................................................... 7
3.8.2.
Mål og strategiar ........................................................................................................................................................... 7
4.
Skule.....................................................................................................................................................................................8
4.1.
Visjon .................................................................................................................................................................................. 8
4.2.
Kritiske suksessfaktorar ...................................................................................................................................................... 8
4.3.
Situasjonsbeskriving ........................................................................................................................................................... 8
4.3.1.
Utstyrssituasjonen ........................................................................................................................................................ 8
4.3.2.
Bruk av IKT .................................................................................................................................................................... 8
4.3.3.
IKT-ansvarleg................................................................................................................................................................. 8
4.3.4.
Beskriving av roller knytt til pedagogisk programvare .................................................................................................. 9
4.3.5.
Vedlikehald og innkjøpsplan ......................................................................................................................................... 9
Pedagogisk bruk av IKT ..................................................................................................................................................... 11
4.4.
4.4.1.
Beskriving.................................................................................................................................................................... 11
4.4.2.
Mål og strategiar ......................................................................................................................................................... 11
4.5.
Elevane si kompetanseutvikling ....................................................................................................................................... 12
4.5.1.
Beskriving.................................................................................................................................................................... 12
4.5.2.
Mål og strategiar ......................................................................................................................................................... 12
4.6.
Lærarane si kompetanseutvikling ..................................................................................................................................... 13
4.6.1.
Beskriving.................................................................................................................................................................... 13
4.6.2.
Mål og strategiar ......................................................................................................................................................... 13
4.7.
Organisering og tilrettelegging ......................................................................................................................................... 14
4.7.1.
Beskriving.................................................................................................................................................................... 14
4.7.2.
Mål og strategiar ......................................................................................................................................................... 14
4.8.
Infrastruktur og programvare........................................................................................................................................... 15
4.8.1.
Beskriving.................................................................................................................................................................... 15
4.8.2.
Mål og strategiar ......................................................................................................................................................... 15
4.9.
Vedlegg ............................................................................................................................................................................. 16
Side 2 av 16
2. Innleiing
Bakgrunn for planen.
I læreplan for grunnskulen og vidaregåande skule, LK-06 (2006), vart digitale ferdigheiter definert som
ein av dei 5 grunnleggande dugleikane som elevar i grunnskulen skal beherske, saman med lesing,
skriving, rekning og munnlege ferdigheiter. Det er utarbeidd eit rammeverk med forskriftsstatus, som
definerer kva elevane skal lære på ulike trinn.
Kommunen hadde i 2012 ingen strategiplan for utvikling av digital kompetanse i skulen. Kommunalsjef
for kultur og oppvekst tok difor initiativ til å få oppretta ei arbeidsgruppe, som fekk i oppdrag å
utarbeide første generasjon strategiplan for digital kompetanse i skulen i Sula kommune. Plangruppa
bestod av: Arne Birkeland (leiar), Marit Tone Aasen, Roger Hareide, Gunnar Marøy, Lindis Lien
Fiskerstrand og Pål Digernes (sekretær).
Strategiplan for digital kompetanse skal inngå som ein del av Strategiplan for kompetanseutvikling i
skule, barnehage og kulturskule 2013-2016. Første versjon av plan for digital kompetanse i skulen
gjaldt for året 2012. Det vart gjennomført ei situasjonskartlegging for IKT ved skulane i Sula i samband
med utarbeiding av Strategiplan for digital kompetanse i skulen 2012.
Sommaren 2014 starta arbeidet med å rullere strategiplanen. Plangruppe er den same som vart
nedfelt våren 2012, med unntak av Gunnar Marøy som har gått ut av gruppa. Ole Martin Tonheim har
erstatta Gunnar Marøy. Det vart hausten 2014 gjennomført ei situasjonskartlegging for IKT ved skulane
i Sula i samband med rullering av Strategiplan for digital kompetanse i skulen.
I samband med at skuleleiarane og barnehagestyrarane var på felles studietur tidleg i 2015 vart det
sett eit auka fokus på å sjå heile læringsvegen til borna under eitt. I samband med dette såg
arbeidsgruppa det som viktig å ha ein felles strategiplan for barnehage og skule. Arbeidet med
strategiplanen vart difor utvida til å først ta for seg det digitale arbeidet i barnehagane og deretter for
skule. Arbeidsgruppa for delen som gjeld barehagar vart oppretta våren 2015 og bestod av Pål Sindre
Digernes, Ole Martin Tonheim, Jeanette Reiten og Hanne-Lise Dybvik Sunde.
Side 3 av 16
3. Barnehage
3.1. Visjon
I følgje «Rammeplan for barnehage» (2006) bør barna i barnehagen; «få oppleve at digitale verktøy
kan være ein kjelde til leik, kommunikasjon og henting av kunnskap». IKT supplerer barnehagen sine
arbeidsmåtar, støtter barna si utvikling og læring og tilbyr nye uttrykksformer.
3.2. Kritiske suksessfaktorar
•
•
•
•
•
•
Motiverte og kompetente tilsette.
God tilgang på utstyr.
God tilgang på brukarstøtte.
Lav brukarterskel for IKT-løysingar.
Stabil infrastruktur.
God samhandling mellom IKT-ressurspersonar i kommunen.
3.3. Situasjonsbeskriving
3.3.1. Utstyrssituasjonen
Ei kartlegging våren 2015 over barnehagen sine innkjøp over eige budsjett gjennom årrekkjer,
viser talet på datamaskiner, digitale tavler, Ipad og skrivarar per mai 2015:
Barnehage
Datamaskiner
Langevåg
5
4
4
3
Molvær
Måseide
Sunde
Digitale tavler
Ipad
0
0
0
0
6
7
4
3
Digitalt kamera
5
4
5
2
Prosjektor
1
4
5
1
Skriver
3
3
2
2
3.3.2. Bruk av IKT i barnehagen
Barnehagane skal, innan oktober 2015, ha utarbeidd ein lokal Ikt plan for eigen barnehage. Denne
planen vil omfatte mellom anna IKT-instruks, IKT-opplæring for tilsette, bruk av pedagogisk
programvare og bruk av heimeside. Desse punkta er difor tatt ut av sentral strategiplan for digital
kompetanse.
3.3.3. Vedlikehald og innkjøpsplan
Viser her til punkt 4.3.5 som dekker vedlikehald og innkjøpsplan for skule og barnehage.
3.4. Pedagogisk bruk av IKT
3.4.1. Beskriving
«Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan vere ei kjelde til leik, kommunikasjon og henting av
kunnskap»
Rammeplan for innhald og oppgåve i barnehagen.
Barn i alderen 0 – 6 år er ein del av eit mangfaldig digitalt univers. Generasjon touch blir brukt som
kallenamn på barn som veks opp i dag. Teknologiske verktøy er dagleg i bruk, rundt barna og av barna.
Kunnskapsdepartementet har utarbeidd strategi for barnehagane si utvikling av kompetanse og
rekruttering. Strategien er gjeldande for 2014 til 2020. Strategien er kalla Kompetanse for framtidas
barnehage. Eit av dei overordna satsingsområda er bruk av IKT;
Side 4 av 16
Kunnskap og ferdigheter i kreativ og aktiv bruk av digitale verktøy vil inngå i alle satsingsområda.
Kreativ bruk av IKT skal vere ein del av kvardagen i barnehagen, og dei statlege føringane på dette
området har blitt stadig sterkare dei siste åra.
Tilsette i barnehagen har ulike haldningar til arbeid med digitale verktøy og basiskompetansen
varierer. Ein viktig føresetnad for at dei vaksne i barnehagen skal la barna bruke verktøya, er at dei
sjølve er trygge på bruken og ser at bruken har verdi.
Det finst garantert både gass og brems blant personalet i ein barnehage!
For å nå målet om IKT som ein integrert del av barnehagen, må personalgruppa i barnehagen dra
lasset i lag. Alle treng ikkje kunne alt, men alle må kunne noko. Ha fokus på kva og korleis. Lag
målsettingar for kollegiet.
I forhold til dei som tvilar og helst vil halde fast på det gamle er det viktig å presisere at dei digitale
verktøya ikkje er ei erstatning, men eit supplement til barnehagen sitt innhald og virke.
Digital danning og digital kompetanse:
Enkeltmennesket si danning er eit livslangt prosjekt som barnehagen er ein viktig del av. Bruk av
digitale verktøy og sosiale media er verkelegheita barna veks opp i, ikkje berre for framtida, men her
og no.
Barnehagen er ein viktig arena for digital danning med mogelegheit til å bruke verktøya kreativt i
skapande prosessar, i leik, læring og undring saman med kompetente vaksne.
3.4.2. Kva er digitale verktøy i barnehage?
Alle barnehagar har digitalt utstyr, mengde og type varierer. Ein del digitalt utstyr er i bruk av både
barn og vaksne, medan noko er reservert for vaksne. Kamera, skrivar, prosjektor, iPad, lamineringsmaskin og cd-spelar er av dei mest brukte verktøya per i dag.
Bruk av iPad eller andre typar nettbrett er aukande i barnehagane. Touch-skjerm og navigering via
visuelle bilde / ikon gjer bretta lette å bruke for små barn.
3.4.3. Fagområda i rammeplanen
Barna som veks opp i dag snakkar med farmor i Bergen på Skype, ser dei nyfødde kattungane til
naboen på MMS, hentar program frå NRK Super for å sjå det dei har lyst, spelar spel på smarttelefon
og forventar at alle skjermar er touch screen.
Slikt er heit naturleg når ein veks opp i ei digital verd. Dette må arbeidet med fagområda i barnehagen
ta høgde for.
Digitale verktøy er ein del av aktivitetane i barnehagen der det er naturleg, og der det er rom for det.
Ein app er ferskvare. Nye dukkar opp fortløpande, og oppgraderingar av eksisterande kjem raskt. Ver
kritiske til kva som blir lasta ned i barnehagen, og ta vekk appane som ikkje er relevante.
Side 5 av 16
Vel tidspunkt for bruk av digitale verktøy. Ver bevisst på når, korleis og i kva kontekst verktøya skal
brukast.
Det er 7 fagområde i rammeplanen. Desse vert beskrivne nedanfor.
3.4.4. Mål og strategiar
MÅL
Bruk av IKT i barnehagen
Alle barn i Sula kommune har:
Eit naturleg forhold til IKT som verktøy.
Kompetanse både i bruk av programvare som er
definert i den lokale IKT-planen på den enkelte
barnehage.
Fagområde Kommunikasjon, språk og tekst
Oppmuntr barna til å utforske bruken av digitale
verktøy ved å ta bilde, teikne, skrive og lage
forteljingar. iPad kan vere ein nyttig reiskap i arbeid
med språkstimulering, omgrepstrening og utvikling av
ordforrådet.
Fagområde Kropp, rørsle og helse
Ved å bruke ulike digitale verktøy kan ein gjere barna
kjende med kroppen og arbeide med bevisstgjering
av eigen kropp og helse.
Fagområde Kunst, kultur og kreativitet
Kreativitet kan vere å finne nye løysingar på kjende
oppgåver. Leik og utforsking av digitale verktøy kan gi
barna ein ny måte å utrykke seg på. Kamera, filming,
høgtalar, skanning og laminering er nokre av
verktøya som er aktuelle innan fagområdet.
Fagområde Natur, miljø og teknikk
Naturen er rundt oss overalt og til ei kvar tid. Teknikk
er ein del av det moderne samfunnet. Digitale
verktøy er med på å gi fart og viktig støtte til undringa
og nysgjerrigheita i barnegruppa innan fagområdet.
Nærmiljø og samfunn
Bruk av digitale verktøy kan gi barna og personalet
muligheit til å sjå kjente miljø og nærområde med nye
auge. Barna skal oppdage at lokalsamfunnet er ein
del av storsamfunnet, og at levesetta er ulike.
Fagområde Etikk, religion og filosofi
Undring, toleranse, samarbeid og respekt for natur,
menneskeverd, kultur og religion står sentralt for
fagområdet.
Fagområde Tal, rom og form
Tal, rom, form og matte finst overalt! Dei digitale
verktøya er med på å opne mange mogelegheiter for
tilnærming til fagområdet.
STRATEGI
•
Skuleeigar må syte for at barnehagane har
tenleg og oppdatert ustyr og programvare
for arbeid med IKT. Det må leggast ein plan
for nyinvesteringar og store investeringar i
IKT på barnehagane bør i størst mogleg grad
leggast i investeringsbudsjettet.
For at barna skal nå måla må dei vaksne:
• Sette seg inn i korleis ein brukar det
tilgjengelege utstyret i barnehagen.
•
Støtte og rettleie barnet i arbeidet med IKT.
•
Bruke iPad og andre digitale verktøy som
supplerande hjelpemiddel i det pedagogiske
arbeidet.
•
Støtte opp om barna sin utforskartrong og
skaparglede.
•
Ha grunnleggande kunnskap om digitale
verktøy.
•
Legge opp til aktivitetar der IKT er ein
naturleg del.
•
Vere bevisst bruken av IKT-omgrep i dialog
med barn.
•
Utforske kva applikasjonar eller program
som gir mogelegheiter inn mot fagområda.
3.5. Barna si kompetanseutvikling
3.5.1. Beskriving
Enkeltmennesket si danning er eit livslangt prosjekt som barnehagen er ein viktig del av. Bruk av
digitale verktøy og sosiale medium er verkelegheita barna veks opp i, ikkje berre for framtida, men her
og no. Barnehagen er ein viktig arena for digital danning med mogelegheit til å bruke verktøya kreativt
i skapande prosessar, i leik, læring og undring saman med kompetente vaksne.
Side 6 av 16
3.5.2. Mål og strategiar
MÅL
Gjennom arbeidet med IKT i barnehagen skal barna
• Erfare at dei digitale verktøya er eigna
hjelpemiddel til utforsking, leik og læring.
• Vere med i prosessar; fotografere, gjere
enkel redigering, ta utskrift, lage dokument.
• Bli kjent med iPad og PC.
• Få erfaring med å skrive bokstavar og tal på
iPad og PC.
• Få erfaring med å lage fotoforteljing, film
eller animasjon.
• Erfare at digitale verktøy kan vere støtte i
arbeid med språkutvikling t.d. til
minoritetsspråklege barn.
• Oppleve at bruk av digitale verktøy har verdi
i seg sjølv og i kombinerte aktivitetar.
STRATEGI
For at barna skal nå måla må dei vaksne:
• Sette seg inn i korleis ein brukar det
tilgjengelege utstyret i barnehagen.
• Ha grunnleggande kunnskap om digitale
verktøy.
• Støtte opp om barna sin utforskartrong og
skaparglede.
• Støtte og rettleie barnet i arbeidet med IKT.
• Bruke iPad og andre digitale verktøy som
supplerande hjelpemiddel i det pedagogiske
arbeidet.
• Utforske kva applikasjonar eller program
som gir mogelegheiter inn mot fagområda.
• Legge opp til aktivitetar der IKT er ein
naturleg del.
• Vere bevisst bruken av IKT-omgrep i dialog
med barn.
3.6. Pedagogiske leiarar si kompetanseutvikling
3.6.1. Beskriving
Alle pedagogiske leiarar har grunnleggande kompetanse i bruk av IKT. Pedagogiske leiarar har
naudsynt IKT-kompetanse til å nytte digitale verktøy både i læringa og for å lette eige arbeid med
for/etterarbeid og lovfesta dokumentasjon. Vidare har barnehagelærarane naudsynt kompetanse til å
rettleie dei tilsette på si avdeling til å nytte IKT i barnehagen.
3.6.2. Mål og strategiar
MÅL
Grunnleggande IKT-kunnskap for tilsette
• Bruke digitalt kamera.
• Overføre foto frå kamera til PC, og skrive ut
foto.
• Sende og motta e-post og sms.
• Sette på ein film.
• Bruke enkle app'ar og IKT-program.
• Kople iPad og PC til prosjektor.
• Søkje på nett via Google, Kvasir e.l.
• Grunnleggande tekstbehandling:
• Opprette, lage, lagre og skrive ut eit
dokument.
Bruk av sosiale media
• Alle tilsette i barnehagen som nyttar sosiale
media kommunen sine retningslinjer.
STRATEGI
•
•
•
•
•
Tilsette, som ynskjer det og som ikkje har
naudsyn kompetanse, får ekstern/interne
kurs.
Læringsøkter for tilsette om kreativ bruk av
IKT i barnehagen.
Oppmode å legge til rett for at tilsette i
aukande grad tek i bruk programvare som
kan vere tenleg i fagområda i rammeplanen.
Opprette område i Risk Manager der
barnehagane kan legge ut
rettleiingsmateriell, til nytta programvare,
slik at fleire barnehagar får nytte av dei
digitale verktøya som fins.
Det er utarbeidd retningslinjer for bruk av
IKT i skule og barnehage. Desse skal gjerast
kjende og aktuelle problemstillingar vert
drøfta i fellestida.
Side 7 av 16
3.7. Organisering og tilrettelegging
3.7.1. Beskriving
Kommunen legg vekt på god tilgang til digitale verktøy for tilsette og barn.
Barnehagane skal ha tilgang til ei stabil internettlinje med god kapasitet.
Alle tilsette bør få tilgang til e-post i løpet av denne planperioden. Alle avdelingar får si eiga epostadresse.
3.7.2. Mål og strategiar
MÅL
Oppdaterte og godt fungerande digitale verktøy
STRATEGI
• Innkjøp av tenleg digitalt verktøy.
• Det skal leggast opp til ei fornyingstakt på 4
år.
• Alle tilsette og avdelingane bør få tilgang på
e-post
3.8. Infrastruktur og programvare
3.8.1. Beskriving
Programvare som vert brukt i barnehagen skal ha ein lav brukarterskel og ein høg pedagogisk
nytteverdi og vere lett tilgjengelig for barna og dei tilsette.
3.8.2. Mål og strategiar
MÅL
Nettverk
Tilgang på stabilt internett med god kapasitet. Alle
maskiner på barnehagen skal kunne logge seg på med
naudsynte tilgangar til ei kvar tid.
STRATEGI
•
Trådlaust nettverk skal kontinuerleg
oppdaterast i takt med behovet.
Side 8 av 16
4. Skule
4.1. Visjon
IKT brukast i undervisninga når det fremmar elevane si læring og er ein naturleg del av undervisning og
læring for alle elevane i så godt som alle fag, på alle årstrinn.
4.2. Kritiske suksessfaktorar
•
•
•
•
•
•
Motiverte og kompetente lærarar.
God tilgang på utstyr.
God tilgang på brukarstøtte.
Lav brukarterskel for IKT-løysingar.
Stabil infrastruktur.
God samhandling mellom IKT-ressurspersonar i kommunen.
4.3. Situasjonsbeskriving
4.3.1. Utstyrssituasjonen
Ei kartlegging hausten 2014 av innkjøp via skulepakken i 2013/2014 og skulane sine innkjøp over eige
budsjett i 2014, viser at tal lærarmaskiner, elevmaskiner, digitale tavler, Ipad og skrivarar per
desember 2014 er:
IKT verkty i skulane per desember 2014
Skule/type verkty
Solevåg
Måseide
Fiskarstrand
Langevåg
Sula U
Sum
Lærarmaskiner
Elevmaskiner
21
10
16
38
41
126
Digitale tavler
50
17
34
95
361
557
Ipad
0
0
0
1
0
1
Skrivere
15
0
6
2
0
23
0
4.3.2. Bruk av IKT
Skulane skal innan februar 2015 ha utarbeidd ein lokal Ikt plan for eigen skule, jamfør punkt 5.1.5 i
Skolementor «IKT brukes i undervisningen når det fremmer elevenes læring og er en naturlig del av
undervisning og læring for alle elevene i så godt som alle fag, på alle årstrinn». Denne planen vil
omfatte mellom anna IKT-instruks, IKT-opplæring for elevane, IKT-kompetanse for lærarane, bruk av
pedagogisk programvare og bruk av heimeside. Desse punkta er difor tatt ut av sentral strategiplan for
digital kompetanse ved rullering hausten 2014.
Elektronisk tavle: Solevåg, Langevåg og Fiskarstrand skule har full dekning av SMART-board tavler.
Innkjøp av elektroniske tavler må prioriterast for Måseide og Sula ungdomsskule. Interaktive
lærebøker og gratis programvare er mest brukt. Bruk av elektroniske tavler skal dekkast av skulane sin
lokale ikt plan.
LMS: ITs learning vert mellom anna brukt til å legge ut oppgåveløysing, heimelekser,
prøver/tentamen/eksamen, lenkedeling og informasjonsdeling. Bruk av LMS skal dekkast av skulane
sin lokale ikt plan.
4.3.3. IKT-ansvarleg
IKT-ansvarleg er ein funksjon som skal lette rektor sine oppgåver knytt til bruk av digitale verktøy i
skulen. Avsett tidsressurs, funksjonstillegg og arbeidsoppgåver vil variere noko frå skule til skule og
kvar skule skal difor definere både avsett tidsressurs og konkrete arbeidsoppgåver for IKT-ansvarleg (e)
på skulen. Total tidsressurs på skulen skal vere minimum to t/v. For skular større enn 200 elevar skal
total tidsressurs vere minst ein t/v for kvar påbyrja 100 elevar. Alle skulane vil, uavhengig av storleik
og skuleslag, ha behov for at IKT-kontakta har ansvaret for teknisk vedlikehald og kommunikasjon med
Side 9 av 16
IT-support. I dette ligg det å ha ansvar for tilgangar og passord for både elevar og tilsette og å legge
inn pedagogisk støtteprogramvare, med støtte frå NAV, som ikkje vert distribuert via Config Manager.
Andre oppgåver som kan leggast til IKT-kontakt er å: Vere administrator/superbrukar av ulik
programvare, organisere kurs både med eksterne og interne kurshaldarar og vere IKT-pedagogisk
ressursperson. Skulane vert oppmoda til å samarbeide om kompetanseutvikling.
4.3.4. Beskriving av roller knytt til pedagogisk programvare
Administrator har overordna ansvar for programvara, både for dagleg drift og vidareutvikling og
oppgradering.
Under er ei liste med typiske administrator oppgåver for ulike program
Oppgåver knytt til administrator vil vere litt forskjellig frå program til program.
Avtalar/datahandsamaravtalar – ansvar for fornying/oppseiing
Faktura – ansvar for attestering (årleg faktura normalt)
Installasjon – ansvar for at programoppdateringar blir lest inn, at webside er tilgjengeleg for
skulane/barnehagane
Tilgang – ansvar for at brukarar har får logga seg på (brukarnamn og passord), ansvar for at brukarar
har rett tilgang (nivå = lærar/elev/adm) melde feil som gjeld alle til leverandøren. Informasjon om feil
til brukarane v/rektor el. Ikt-kontakt ++
Integrasjon – ansvar for at programmet får rett data/gir frå seg korrekte data
Brukardokumentasjon, rutinar er på plass
Opplæring er gitt i tilstrekkeleg grad
Legge til rette for bruk. Oppsett av hierarki, vedlikehald av innhald
Superbrukar har ansvar for opplæring og pedagogisk bruk av programvare.
Under er ei liste med typiske superbrukar oppgåver for ulike program
Oppgåver knytt til superbrukar vil vere litt forskjellig frå program til program.
Syte for at det vert gitt tilstrekkeleg opplæring for alle brukarar på sin(e) skule(ar).
Kunne hjelpe og støtte andre lærarar på sin(e) skule(ar) med den daglege praktiske bruken av
programmet/tenesta.
Syte, saman med administrator og andre superbrukarar, for at rett pedagogisk innhald vert lagt i
programmet/tenesta.
4.3.5. Vedlikehald og innkjøpsplan
Innkjøp av programvare og It-utstyr skal gjerast av innkjøpsleiar i Sula kommune. Både utstyr og
programvare skal i størst mogleg grad standardiserast for alle skulane i Sula. Dette gir betre og
rimelegare drift, samtidig blir kompetansen på programvare-parken betre.
Utstyr:
Det vert lagt opp til ei gjennomsnittleg levetid på 4 år for alt IT-utstyr. På klientmaskinene er det
inngått avtale med leverandøren om kort responstid og 'på staden service' for garantisaker. Den
omfattar både maskinvare- og programvare-support. Anna utstyr har ikkje slik avtale.
Vidare er det eit ønske frå skulen om ein viss overkapasitet i utstyrsparken, som skal nyttast til vikarar
og til å erstatte maskiner som er på reparasjon. Dette har vi ikkje tatt omsyn til i innkjøpsplanen, trass i
at vi ser behovet. På sikt vil dette dekkast opp av utstyr som vi kan bruke om igjen.
Side 10 av 16
Infrastruktur og anna materiell som skal støtte opp under bruk og dagleg drift:
- Auke/utskifting av trådlause nettverkspunkt ( Utskifting: kr 600.000 etter 2018).
- Oppgradering av hovudswitchar i alle bygga, samt låsbare skap til desse. (eitt pr. skule/barnehage)
- Skap til oppbevaring, lading og retanking av alle elev- og lærarmaskiner.
Det siste punktet er ikkje talfesta, då behovsplanen ikkje er ferdigstilt.
På bakgrunn av at det i skulepakken vart kjøpt inn nytt utstyr til alle i same året (både maskiner og
naudsynt nettverk), så foreslår vi at det kvart år vert sett av midlar til framtidig investering i nytt utstyr.
Då unngår kommunen å få eit stort akkumulert behov om 4 år. Etter desse 4 åra skal det vurderast om
noko av det eksisterande utstyret kan gjenbrukas før det vert skifta ut. Dersom store delar av utstyret
har ei lengre levetid, til dømes på infrastruktur-sida, så vil det ikkje blir skifta ut. Då skal den årlege
avsetjinga i det påfølgande året redusert tilsvarande.
I innkjøpsplanen er det lagt inn innkjøp av nytt utstyr for å dekke behov grunna elev-vekst i
planperioden, samt utskifting av eksisterande PC, nettbrett og smarte tavler. I planen er det lagt opp til
utskifting kvart 4. år, som beskrive over, slik at det kvart år skal leggast inn eit investeringsbeløp på
25% av totalbehovet. Det vart ikkje lagt inn eit investeringsbeløp på 25% av totalbehovet i 2015budsjettet. Difor legg vedlikehald og innkjøpsplan opp til ei fornyingstakt på 33% dei neste 3 åra, 2016,
2017 og 2018 for å kome ajour med planlagt utskifting av IT-utstyr i løpet av berekna levetid på 4 år.
Side 11 av 16
4.4. Pedagogisk bruk av IKT
4.4.1. Beskriving
IKT skal vere eit verktøy til læring. Det skal leggast til rette for at eleven skal bruke IKT for å søke
informasjon, som verktøy for læring i alle fag, for å kommunisere og til å presentere dokumentasjon på
læring.
4.4.2. Mål og strategiar
MÅL
Bruk i undervisninga
Alle elevar i Sula kommune har:
Eit naturleg forhold til IKT som verktøy for å lette
læring.
Kompetanse både i bruk av programvare som er
definert i den lokale IKT-planen på den enkelte skule,
i hensiktsmessige former for arkivering og
formatering, til å sjølv vurdere når det er
hensiktsmessig å nytte IKT-verktøy og til å vurdere
kva for IKT-verktøy som er hensiktsmessig i ulike
læringsprosessar.
Kommunen og skulane har gode og tenlege system
for å administrere både drift og arbeid med
opplæring.
MÅL
Nettbasert tilbod
Alle elevar og lærarar skal beherske:
Bruk av ITs learning som LMS
Bruk av Office 365 som lagringsarkiv og verktøy for
samarbeid i opplæring og skuleutvikling.
Heimeside
STRATEGI
Skuleeigar må syte for at skulane har tenleg og
oppdatert ustyr og programvare for arbeid med IKT.
Det må leggast ein plan for nyinvesteringar og store
investeringar i IKT på skulane bør i størst mogleg grad
leggast i investeringsbudsjettet.
Der det er tenleg vert innkjøp av programvare, nytta i
opplæringa, samordna i kommunen.
Dei lokale planane for bruk av IKT legg vekt på
kompetanseheving til elevane i tråd med måla i pkt.
4.5.1 i denne planen og for å nå kommunen sin visjon
i tråd med pkt. 5.1.5 i Skolementor. «IKT brukes i
undervisningen når det fremmer elevens læring og er
en naturlig del av undervisning og læring for alle
elevene i så godt som alle fag, på alle årstrinn.»
Skulane og skuleeigar legg til rette for
kompetanseheving for lærarane i tråd med pkt. 3.6 i
denne planen og nyttar både kurs og erfaringsdeling
på og på tvers av skulane i dette arbeidet.
Programvare til bruk i opplæringa skal ha FEIDEpålogging, der dette er tilgjengeleg.
Oversikt over pedagogisk programvare med
kommunelisens skal vere lett tilgjengeleg for
lærarane.
Det skal gjennomførast ei kompetanseheving for bruk
av pedagogisk programvare til interaktive tavler.
STRATEGI
Kompetanseheving i ITs learning via eksterne og
interne kurs, ved kollegalæring og gjennom å styrke
resurs til IKT-kontakter med pedagogisk fokus.
Bruke ITs learning som arena for formidling av
faginnhald, til dømes ved å bygge fag i
«planleggeren» og arbeide etter prinsipp for «flipped
classroom», for å frigjere tid til oppfølging av elevar
der dette er tenleg.
Kompetanseheving i bruk av Office 365 via eksterne
og interne kurs, ved kollegalæring og gjennom å
styrke resurs til IKT-kontakter med pedagogisk fokus.
Bruke Office 365 som arena for:
Deling av filer
Samhandling i læringsprosessar
Hurtige tilbakemeldingar, frå både medelevar og
lærar og fokus på læring i tråd med VFL-arbeidet på
skulane.
Skulane definerer eige arbeid med heimeside/blogg i
den lokale IKT-planen.
Side 12 av 16
4.5. Elevane si kompetanseutvikling
4.5.1. Beskriving
Elevane skal «bruke for å lære – lære for å bruke», i tråd med grunnleggande dugleik i digital
kompetanse frå LK-06.
Alle elevane i grunnskulen i Sula skal få ei opplæring i bruk av digitale verktøy i forhold til intensjonane
i LK-06. Elevane i kommunen skal kunne nytte IKT på ein sikker, fortruleg, reflektert og kreativ måte
slik at dei utviklar dei kunnskapane og dugleikane dei treng for å vere fullverdige deltakarar i
samfunnet.
«IKT brukes i undervisningen når det fremmer elevens læring og er en naturlig del av undervisning og
læring for alle elevene i så godt som alle fag, på alle årstrinn.»
4.5.2. Mål og strategiar
MÅL
Digital kompetanse
Elevane i Sula skal nytte ITs learning i opplæringa
Alle elevane skal beherske bruk av MS Office 365 som
verktøy til fillagring, tekstbehandling, samskriving,
rekneark og presentasjonar.
Felles val av pedagogisk programvare til bruk i
opplæringa.
Alle elevane vert autonome brukarar slik at dei sjølv
kan gjere vurderingar av om, til kva og korleis dei skal
nytte digitale verktøy i læringsarbeidet.
Opplæringa skal gjere den einskilde elev i stand til å
møte dei utfordringane som vidare skulegong,
kvardagsliv og arbeidsliv krev.
MÅL
Digitale kompenserande hjelpemiddel
Elevar som kan kompensere for ei funksjonshemming
med digitale verktøy skal få lære dette på skulen.
STRATEGI
Lærarane tek i bruk ITs learning i opplæringa.
Opplæring i MS Office 365
Elevane får vegleiing og vert oppmoda til å ha eit
reflektert forhold til når og korleis dei skal nytte
digitale verktøy.
Lærarane skal arbeide etter minimumsstandardar for
digital programvare. Desse er definert i den lokale
IKT-planen på kvar enkelt skule og i pkt. 4.6.2 i denne
planen.
Elevane vert oppmoda til og får lov til å gå sine eigne
vegar og finne sine eigne løysingar i bruk av digitale
verktøy.
Skulane i Sula legg til rette for tilpassa opplæring også
når det gjeld bruk av digitale hjelpemiddel. Med
tilpassa opplæring meiner en mellom anna at elevane
skal verte øvde i å sjølv vere kritiske brukarar både av
utstyr og ressursar (t.d. kjelder) og reflektere over på
kva måte dei kan nytte tilgjengeleg utstyr på ein
effektiv måte.
STRATEGI
Eigne ressurspersonar på skulane skal ha oversikt og
kunnskap om aktuelle digitale hjelpemiddel.
I særlege høve kan føresette ha fått stønad til å kjøpe
digitalt utstyr som eleven kan nytte heime. I slike
tilfelle vert føresette sterkt oppmoda om å kjøpe
utstyr med serviceavtale og moglegheit for å
tilbakestille utstyret. Skulane sine IKT-ansvarlege kan
vere behjelpelege med programvareinstallasjon og
vegleiing i bruk av utstyret, men har ikkje ansvaret for
at utstyr som vert teke med heim fungerer som det
skal.
Alle skulane skal ha tilgang på smarte einingar
(nettbrett) med appar som kan vere læringsstøttande
for elevar med særlege lærevanskar.
Side 13 av 16
4.6. Lærarane si kompetanseutvikling
4.6.1. Beskriving
Alle lærarar har grunnleggande kompetanse i bruk av IKT. Lærarane har naudsynt IKT-kompetanse til å
nytte digitale verktøy både i opplæringa og for å lette eige arbeid med for/etterarbeid og lovfesta
dokumentasjon. Vidare har lærarane naudsynt kompetanse til å rettleie elevane i sine val av løysingar
og til å stille gode spørsmål, basert på elevane sin refleksjon, slik at eleven sjølv kan vere med på
avgjere kva som er neste steg på læringsvegen.
4.6.2. Mål og strategiar
MÅL
Digital kompetanse
Alle lærarane skal kunne bruke elektroniske tavler.
Alle lærarane skal bruke ITs learning i opplæringa.
Alle lærarane skal ha naudsynt kompetanse i bruk av
MS Office 365 og Outlook WEB.
Auka fokus på bruk av ulike digitale hjelpemiddel
MÅL
Bruk av sosiale media
Alle tilsette i skulen som nyttar sosiale media fyl
kommunen sine retningslinjer.
STRATEGI
Alle skulane må ha elektroniske tavler i alle
hovudklasserom og spesialrom der dette er naudsynt.
Lærarane vert kursa både eksternt og internt og det
vert lagt opp til at dette skal vere ein del av
utviklingsarbeidet på skulane. Skulane definerer dette
nærare i dei lokale IKT-planane.
Bruke ITs learning som arena for formidling av
faginnhald, til dømes ved å bygge fag i
«planleggeren» og arbeide etter prinsipp for «flipped
classroom».
Lærarane vert kursa både eksternt og internt og det
vert lagt opp til at dette skal vere ein del av
utviklingsarbeidet på skulane. Skulane definerer dette
nærare i dei lokale IKT-planane.
Kvar skule skal ha minst ein superbrukar med eit
særleg ansvar for å vere ein resursperson i arbeidet
med interne kurs og i utviklingsarbeidet.
Gjennom skulen sitt utviklingsarbeid skal skulane
legge til rette for ein god delingskultur.
Ved introduksjon av MS Office 365 vert det gitt felles
gjennomgang av nye funksjonar.
Behovsprøvd eksterne og interne kurs av lærarar som
ikkje har naudsynt kompetanse.
Skulane legg vegleiingsfiler (PDF-gjennomgangar eller
filmar) til dei vanlegaste utfordringane lærarane
støyter på. Eksterne leverandørar vert og oppmoda
om å lage vegleiingsmateriell som er lett tilgjengeleg
for lærarane.
Oppmode å legge til rett for at lærarar i aukande grad
tek i bruk programvare som kan vere tenleg i særlege
fag og emne.
Skulane syner til nytta programvare i den lokale IKTplanen.
Auka kompetansen ved å legge til rette for at lærar,
som ynskjer det, får tilgang på lisensar og opplæring
når det er behov for dette.
Opprette område i Risk Manager der skulane kan
legge ut vegleiingsmateriell til nytta programvare slik
at fleire skular kan ha nytte av materiellet som fins.
STRATEGI
Det er utarbeidd retningslinjer for bruk av IKT i skule
og barnehage. Desse skal gjerast kjende og aktuelle
problemstillingar vert drøfta i fellestida.
Side 14 av 16
4.7. Organisering og tilrettelegging
4.7.1. Beskriving
Kommunen legg vekt på god tilgang til digitale verktøy for tilsette og elevar.
ITs learning er etablert som kommunen sitt digitale kommunikasjonsverktøy.
Elevane har tilgang til ei stabil internettlinje med god kapasitet.
Alle lærarar skal få tilgang til ei løysing der dei kan lagre all informasjon knytt til skuledrift, inkludert
sensitiv informasjon i løpet av planperioden.
4.7.2. Mål og strategiar
MÅL
Oppdaterte og velfungerande elev- og lærarmaskiner
Samordna innkjøp av programvare for interaktiv
læring
MÅL
Anna digitalt utstyr
Utstyre klasserom med tilstrekkelig digitalt utstyr til
ei kvar tid.
STRATEGI
Innkjøp og jamleg utskifting av berbare elev- og
lærarmaskiner skal leggast inn i investeringsbudsjett
for IKT i kommunen. Det skal leggast opp til ei
fornyingstakt på 3-4 år for alle berbare maskiner i
skulen.
Administrasjonen sentralt og skulane i samråd
vurderer fortløpande å ta i bruk aktuell pedagogisk
programvare som gjeld alle skulane. For pedagogisk
programvare som berre gjeld ein skule gjeld lokal IKT
plan for skulen sine retningsliner.
STRATEGI
Halde seg oppdatert på nytt digitalt utstyr. Viser
vidare til vedlikehald- og innkjøpsplan for digitale
verktøy i barnehage og skule 2015-2017
Side 15 av 16
4.8. Infrastruktur og programvare
4.8.1. Beskriving
Programvare som vert brukt i skulen skal ha ein lav brukarterskel og ein høg pedagogisk nytteverdi og
vere lett tilgjengelig for elevane og lærarane.
4.8.2. Mål og strategiar
MÅL
Nettverk
Tilgang på stabilt internett med god kapasitet. Alle
maskiner på skulen skal kunne logge seg på med
naudsynte tilgangar til ei kvar tid.
STRATEGI
MÅL
Operativsystem og programvare
Programvare som er gjenkjennelig og tilgjengelig for
elevar og lærarar.
STRATEGI
Porgramvare skal om mogleg ha Feide pålogging. Der
det er finnast alternative program med og utan Feide
pålogging, som kan dekke same behov og som har
same funksjonalitet, skal programvare med Feide
pålogging veljast.
Arbeidet med trådlause nettverk i samband med
skulepakken vert sluttført. Trådlause nettverkt vert
kontinuerleg oppdater til gjeldande behov i skulen.
Bruk av Windows operativsystem, der dette vert
standardisert i størst mogleg grad på elevmaskiner og
anna utstyr i skulen.
Bruk av Microsoft Office og Office 365 til skriving,
rekning og presentasjonar
Bruk av ITs learning som lærings- og mestringssystem.
Standarisering av felles pedagogisk programvare.
Døme på slik felles programvare for Sula kommune er
Vokal og Mikroverkstaden.
Side 16 av 16
4.9. Vedlegg
Vedlegg 1: Kartlegging Skolementor i skulane hausten 2014
Vedlegg 2: Oversikt over digitale verktøy i barnehage og skule hausten 2014
Vedlegg 3: Vedlikehald og innkjøpsplan barnehage og skule 2016-2018
Vedlegg 4: Mal for lokal IKT-plan
Vedlegg 5: Retningslinjer for bruk av IKT i skule og barnehage
Vedlegg 6: Rettleiar for kjøp av digitale hjelpemiddel med støtte frå NAV
Sist redigert: 14.07.2014 Skolementor 1.1 Visjon Nivå 1 Skolen har ingen felles visjon som gir verdigrunnlag og pedagogisk retning til integrering av IKT i undervising og læring. Nivå 2 Skolen har en visjon som kunne ha gitt felles verdigrunnlag og pedagogisk retning til integrering av IKT i undervisning og læring, men visjonen er svakt forankret blant lærerne og har derfor liten praktisk betydning. Nivå 3 Skolen har en felles visjon som gir verdigrunnlag og pedagogisk retning til integrering av IKT i undervisning og læring. Den er godt kjent blant lærerne og motiverer de fleste lærerne og elevene til å bruke IKT slik at de kan nå kompetansemålene i læreplanene. Nivå 4 Skolen har en felles visjon som krever at lærere og elever bruker IKT integrert for å styrke elevenes læring. Nivå 5 Skolen har en felles visjon som motiverer alle lærerne til nyskapende bruk av ulike former for IKT for å videreutvikle elevenes læring. Visjonen bidrar til å utvide elevenes læringsarenaer. 1.2 Strategisk ledelse Nivå 1 Skolens arbeid med IKT preges av tilfeldig ledelse. Lærerne bruker teknologien på en lite planmessig måte, og de utvikler sin kompetanse primært gjennom å prøve og feile. Nivå 2 Ledelse av skolens arbeid med IKT er lite målrettet og lite forankret i lærerkollegiet. Enkelte lærere samarbeider og deler strategier og metoder for pedagogisk bruk av IKT, men dette skjer ikke systematisk og det skjer uavhengig av skolens ledelse. På enkelte områder, for eksempel innen bruk av læringsplattform, arbeides det med å etablere felles forståelse og praksis for arbeid med IKT. Nivå 3 Ledelsen har ansvar for å lede skolens arbeid med integrering av IKT i læringsarbeidet, men ledelsesarbeidet foregår primært gjennom uformelle kanaler og skjer i liten grad på et strategisk nivå i form av planer, møter og systematiske evalueringer av måloppnåelse. Det er liten forbindelse mellom visjoner for IKT, planverk, langsiktige mål og den faktiske ledelse. Nivå 4 Skolens ledelse arbeider strategisk sammen med ressurslærere* for å tilrettelegge for at IKT brukes på en systematisk måte i undervisning og læring. Det er god forbindelse mellom visjoner for IKT, planverk, langsiktige mål og ledelsen. Skolens ledelse engasjerer seg og legger til rette for videreutvikling av lærernes kompetanse ved systematiske tiltak knyttet til lærernes undervisning. Disse følges opp av jevnlige tilbakemeldinger og evalueringer fra ledelsens side. Nivå 5 Skolens ledelse har ambisiøse mål for hvordan IKT kan bedre elevenes læring og utvikling av digital kompetanse. Målene er godt kjent i kollegiet og alle ansatte føler seg ansvarliggjort i forhold til planene knyttet til disse. Planene følges opp av eksterne og interne kompetansehevingstiltak, og utbyttet av disse vurderes kontinuerlig. Systematiske 1 Sist redigert: 14.07.2014 tilbakemeldinger fra lærere og elever brukes aktivt for å justere kursen og planene på hensiktsmessige måter. Skolens ledelse er synlig for elever og lærere, og viser engasjement og interesse for læringsmiljøet ved skolen. Samarbeid med eksterne FoU-­‐miljøer utnyttes aktivt for å heve kompetansen ved skolen. 1.3 IKT-­‐plan Nivå 1 Skolen har ingen IKT-­‐plan eller noe forpliktende planverk knyttet til IKT. Nivå 2 Skolen har en IKT-­‐plan, men den beskriver ikke de pedagogiske mulighetene teknologien gir. Planen viser ikke tydelige sammenhenger mellom anskaffelse av utstyr og pedagogisk bruk. Nivå 3 Skolens IKT-­‐plan beskriver hvordan noe av skolens virksomhet kan forbedres ved bruk av IKT, inkludert undervisning og læring. IKT-­‐planen er en del av skolens overordnede planverk. Nivå 4 Skolen har en omfattende IKT-­‐plan som viser hvordan mange sider av skolens virksomhet kan forbedres ved hjelp av IKT, for eksempel hvordan IKT kan styrke de lokale læreplanene, og hvordan dette støtter skolens mål og ambisjoner. Nivå 5 Skolen har en pedagogisk, omfattende IKT-­‐plan som tar høyde for at skolen må utvikle sin virksomhet i takt med teknologiutviklingen og samfunnsutviklingen for øvrig. Planen er en integrert del av skolens overordnede planverk, inkludert de lokale læreplanene. 1.4 Forankring av IKT-­‐planen Nivå 1 Skolens IKT-­‐plan er ikke forankret blant lærerne. Nivå 2 Noen få ansatte og ledere har vært involvert i utviklingen av skolens IKT-­‐plan. De ansatte er orientert om planen, men den er ikke forankret blant alle lærerne. Nivå 3 En representativ gruppe av lærerne har vært involvert i utviklingen av skolens IKT-­‐plan. Planen er forankret blant mange lærere og ledere, og revideres en gang iblant. Nivå 4 Et flertall av lærerne har vært aktivt involvert i utviklingen av skolens IKT-­‐plan. Planen er forankret blant alle, eller nesten alle lærere, ledere og elever, og revideres systematisk og regelmessig. Nivå 5 Lærere, elever og foresatte er aktivt involvert i utviklingen av skolens IKT-­‐plan. Planen er godt forankret i skolens organisasjon og hos skoleeier. Planen revideres systematisk som en del av skolebasert vurdering. 1.5 Økonomisk planlegging Nivå 1 Skolen har ikke egne budsjetter for IKT, eller har ikke spesifisert alle utgifter knyttet til IKT-­‐
satsing i budsjettene. Nivå 2 Skolen har budsjetter for IKT, men har hatt lite å gjøre med utformingen av dem. Budsjettene er ikke egnet til å gi god styring i arbeidet med IKT på skolen. Nivå 3 2 Sist redigert: 14.07.2014 Skolen har budsjetter for IKT som er relativt detaljerte og er egnet som styringsgrunnlag. Budsjettene danner grunnlaget for skolens innsats sammen med IKT-­‐planen, men koblingen mellom dem er ikke tydelig. Nivå 4 Skolen har budsjetter for IKT som fungerer som styringsverktøy for ledelsen. Budsjettene styrer økonomiske disponeringer innen innkjøp, drift, kompetanse og utvikling. Budsjettene evalueres jevnlig og det er kobling mellom budsjettene og IKT-­‐planen. Nivå 5 Skolen har budsjetter som inkluderer alle viktige områder innen innkjøp, kompetanse og utvikling. Budsjettene er forankret i skolens virksomhet og har tydelig kobling til IKT-­‐planen. Budsjettene evalueres jevnlig med tanke på total kostnad og utbytte av IKT, f.eks. pedagogisk, organisatorisk og administrativt. 2.1 Fysisk miljø Nivå 1 Læringsarealene er utformet slik at de vanskeliggjør bruk av IKT i læring og undervisning. Nivå 2 Læringsarealene kan bare i begrenset grad tilpasses bruk av IKT i læring og undervisning, eller for å imøtekomme elevenes behov. Nivå 3 Læringsarealene er i noe grad tilpasset skolens pedagogiske plattform for bruk av IKT i læring og undervisning. Nivå 4 De fleste av skolens arealer for læring og undervisning reflekterer skolens pedagogiske plattform for bruk av IKT. Arealene støtter bruk av IKT i flere ulike læringsmåter og undervisningsmetoder. Nivå 5 Helhetlig utforming av skolens arealer skaper fleksible arbeidsområder som legger til rette for nyskapende tilnærminger til IKT-­‐basert læring og undervisning. IKT kan enkelt og naturlig integreres i læringsarbeidet. 2.2 Datamaskiner, digitale verktøy og infrastruktur Nivå 1 Elevenes tilgang til datamaskiner med tilgang til Internett og ulike digitale verktøy er så begrenset at det i ingen eller svært liten grad kan støtte læring eller oppfylle kompetansemålene i læreplanen. Nivå 2 Elevenes tilgang til datamaskiner med tilgang til Internett og ulike digitale verktøy er utilstrekkelig, og har begrenset påvirkningskraft på læring. Elevenes mangelfulle tilgang til datamaskiner gir liten støtte til å oppfylle kompetansekravene i læreplanen, skolens pedagogiske målsettinger om undervisning og skolens behov som organisasjon. Nivå 3 Elevenes tilgang til datamaskiner med tilgang til Internett og ulike digitale verktøy er tilstrekkelig til å støtte nåværende praksis når det gjelder læring, undervisning og skolens organisasjon. Nivå 4 Elevene har god tilgang til datamaskiner med tilgang til Internett og ulike digitale verktøy, og dette påvirker læring, undervisning og skolens organisasjon på en positiv måte. Nivå 5 3 Sist redigert: 14.07.2014 Elevene har svært god tilgang til datamaskiner med tilgang til Internett og ulike digitale verktøy av god kvalitet som bidrar til å styrke læringen og utvikle læringskulturen på skolen. 2.3 Digitale læringsressurser Nivå 1 Lærere og elever benytter et begrenset og tilfeldig utvalg av digitale læringsressurser i undervisning og læring. Bruken av ressursene er ikke koplet til kompetansemålene i læreplanen. Nivå 2 Skolen benytter et brukbart utvalg av digitale læringsressurser, men de brukes tilfeldig og ikke i samsvar med skolens mål for bruk av IKT eller elevenes faglige behov. Nivå 3 Skolen benytter et bredt, men tilfeldig utvalg av digitale læringsressurser som styrker skolens praksis innen læring og undervisning. Nivå 4 Skolen benytter et godt planlagt utvalg av digitale læringsressurser som styrker skolens praksis innen læring og undervisning. Ressursene evalueres kritisk i forhold til pedagogisk praksis, og skolen har systemer for å dele læringsressurser og erfaringer knyttet til bruken av disse. Nivå 5 Skolen benytter et bredt og godt planlagt utvalg digitale læringsressurser, slik at de bidrar til å utvikle læringskulturen på skolen i samsvar med skolens visjon. Lærerne lager også egne digitale læringsressurser og deler dem med andre lærere. Alle ressurser evalueres kritisk i forhold til pedagogisk praksis. 2.4 Driftsaktiviteter Nivå 1 Ingen teknisk support er tilgjengelig for skolen. Nivå 2 Teknisk support for skolen er utilstrekkelig med liten tilgang til teknisk ekspertise når man trenger det. Det er ingen aktiv vedlikeholdspolitikk som reduserer risikoen for tekniske problemer på skolen. Nivå 3 Skolens system for teknisk support er tilstrekkelig, med tilgang til teknisk ekspertise. Det kan forekomme forsinkelser når det gjelder å rette opp problemer som kan ha varig virkning på læring og undervisning. Skolen har i liten grad en aktiv vedlikeholdspolitikk som reduserer risikoen for tekniske problemer. Nivå 4 Skolen har et effektivt system for teknisk support, med god tilgang til teknisk ekspertise som både driver forebyggende vedlikehold og feilretting. Skolen arbeider for å minimalisere avbrudd i læring og undervisning på grunn av tekniske problemer. Nivå 5 Teknisk support støtter lærere og elever og minimaliserer avbrudd i undervisning og læring forårsaket av tekniske problemer. Skolen har gode rutiner som følger opp arbeidet til det tekniske støttepersonalet. 3.1 Kartlegging av skolens behov for IKT-­‐utvikling Nivå 1 Det verken foreligger eller er planlagt noen vurdering av skolens utviklingsbehov med hensyn til pedagogisk og administrativ bruk av IKT. Nivå 2 4 Sist redigert: 14.07.2014 Skolens utviklingsbehov er i noen grad kartlagt i forhold til skolens prioriteringer og planlegging for IKT. Nivå 3 Behovene for IKT-­‐utvikling blir sett i sammenheng med skolens strategiske prioriteringer, både for IKT spesielt og for læring og undervisning generelt. Nivå 4 Behovene for IKT-­‐utvikling blir sett i sammenheng med skolens strategiske prioriteringer og planlegging og har fokus på bruk av IKT i læring og undervisning. Nivå 5 Behovene for IKT-­‐utvikling for hele skolen reflekterer skolens strategiske planer, gir muligheter til innovasjon, tar høyde for ny teknologiutvikling og behovet for utvikling av ny praksis med IKT. 3.2 Kartlegging av lærernes ferdigheter og opplæringsbehov Nivå 1 Skolen har ingen oversikt over lærernes ferdigheter eller opplæringsbehov for pedagogisk bruk av IKT. Nivå 2 Skolen gjør enkelte forsøk på å få en oversikt over lærernes ferdigheter og opplæringsbehov med IKT. Det antas at hver lærer melder inn sine egne opplæringsbehov. Nivå 3 Det foregår noe kartlegging av den enkelte lærers opplæringsbehov i IKT. Dette skjer ofte i forbindelse med at skolen skal ta i bruk nye verktøy eller programmer, og det fokuseres mer på ferdigheter i IKT enn bruk av IKT for å forbedre læring og undervisning. Nivå 4 Det foregår regelmessig og systematisk kartlegging av læreres individuelle kompetanse og opplæringsbehov innen pedagogisk bruk av IKT. Dette dekker både IKT som verktøy og metodikk som fremmer elevenes læring. Nivå 5 Grundig kartlegging av lærernes digitale kompetanse og opplæringsbehov innen pedagogisk bruk av IKT er del av ledelsens årlige gjennomgang av lærernes arbeid på skolen. Dette omfatter bruk av IKT i læring og undervisning, personlig kompetanse innen IKT, og utvikling av ny undervisningspraksis med IKT. 3.3 Planlegging av IKT i læring og undervisning Nivå 1 Lærerne planlegger i liten grad bruk av digitale verktøy i undervisning og læring relatert til kompetansemål i læreplanen. Nivå 2 Noen av lærerne planlegger hvordan de skal bruke IKT pedagogisk, men det er stor variasjon mellom lærernes bruk av IKT i egen undervisning. Nivå 3 Mange av lærerne har innsikt i når og hvordan de kan bruke IKT pedagogisk og dette sikrer god planlegging av undervisning med IKT. Noen av lærerne bruker IKT for å prøve nye måter å undervise på. Nivå 4 Nesten alle lærerne bruker IKT slik at det fremmer læring. Dette sikrer god planlegging av undervisning med IKT. Noen av lærerne bruker IKT for å prøve nye måter å undervise på. Nivå 5 5 Sist redigert: 14.07.2014 Så godt som alle lærerne bruker IKT målrettet i fagene, og bruk av IKT er integrert i lokale læreplaner. Mye av dette arbeidet skaper nye pedagogiske prosesser. 3.4 Utvikling av elevens digitale kompetanse Nivå 1 Skolen har ingen plan for å utvikle elevens digitale kompetanse. Nivå 2 Skolens planer for å utvikle elevens digitale kompetanse er ufullstendig og dekker også i liten grad Kunnskapsløftets krav. Nivå 3 Skolens planer for bruk av IKT i læring, også knyttet til metodikk, er skrevet inn i lokale læreplaner og dekker kravene i Kunnskapsløftet. Nivå 4 Skolen har gode lokale læreplaner der bruk av IKT i læring tilfredsstiller kravene i Kunnskapsløftet. Elevene får muligheter til å utvikle digitale ferdigheter, både tverrfaglig og i enkeltfag. Planene gir elevene nye utfordringer og gode muligheter for utvikling av digital kompetanse. Nivå 5 Skolen har planlagt bruk av IKT i undervisningen grundig, slik at elevene, får anledning til å utvikle sin digitale kompetanse gjennom selvstendig arbeid og gruppearbeid i alle deler av opplæringen. Digital kompetanse er skrevet inn i lokale læreplaner, og er formulert slik at lærerne både støtter og videreutvikler undervisningsoppleggene. 3.5 IKT og tilpasset opplæring Nivå 1 Skolen har ikke lagt spesielt til rette for at IKT skal brukes i tilpasset opplæring. Når IKT faktisk brukes i tilpasset opplæring, blir ikke erfaringene delt med andre kollegaer. Nivå 2 Skolen har ikke systematisk tatt i bruk IKT for å styrke satsningen på tilpasset opplæring. Eksempler på at IKT hjelper ulike elevgrupper til å lære, er tilfeldige og ikke planlagte. Nivå 3 Skolen kjenner mulighetene for å bruke IKT i tilpasset opplæring. Lærerne er klar over teknologiens potensiale, men er ikke alltid i stand til å omsette dette i praksis, for eksempel på grunn av manglende opplæring eller tilgang på ressurser. Nivå 4 De fleste lærerne planlegger undervisningen sin på en slik måte at den dekker læringsbehovet til de aller fleste elevene. De behovene som enkelte elever har for spesielt tilrettelagt undervisning, understøttes ved å ta i bruk IKT. Nivå 5 Så godt som alle lærerne bruker IKT aktivt for å støtte og styrke læringen til ulike elevgrupper. Det finnes mange gode eksempler på slik praksis, som deles med andre kollegaer på skolen. 4.1 Elevenes digitale kompetanse Nivå 1 Svært få elever har ferdigheter og kunnskaper som gjør dem i stand til å bruke IKT til læringsformål, finne og vurdere informasjon og til å bruke digitale verktøy for å løse faglige problemer. Nivå 2 6 Sist redigert: 14.07.2014 Noen elever har ferdigheter og kunnskaper som gjør dem i stand til å bruke IKT til læringsformål, finne og vurdere informasjon og til å bruke digitale verktøy for å løse faglige problemer. Nivå 3 Mange elever har ferdigheterog kunnskaper som gjør dem i stand til å bruke IKT til læringsformål, finne og vurdere informasjon og til å bruke digitale verktøy for å løse faglige problemer. Nivå 4 De fleste elevene har ferdigheter og kunnskaper som gjør dem i stand til å bruke IKT til læringsformål, finne og vurdere informasjon og til å bruke digitale verktøy for å løse faglige problemer. Nivå 5 Alle elever har solide ferdigheter og kunnskaper som gjør dem i stand til å bruke IKT kreativt til læringsformål, finne og vurdere informasjon og til å bruke digitale verktøy for å løse faglige problemer. Lærerne har klare pedagogiske strategier for hvordan de kan utnytte og videreutvikle elevenes digitale kompetanse innen alle sentrale områder og på tvers av fag. 4.2 Bygge på elevenes digitale kompetanse Nivå 1 Svært få lærere tar hensyn til de erfaringer med IKT som elevene gjør på fritiden, når de skal bruke IKT i undervisningen. Nivå 2 Noen lærere bygger på elevenes erfaringer med IKT når de skal bruke IKT i undervisningen, men de fleste elever blir ikke tilstrekkelig utfordret i arbeidet med IKT på skolen. Nivå 3 Mange lærere bygger på elevenes erfaringer med IKT når de skal bruke IKT i undervisningen, men ikke alle elever blir tilstrekkelig utfordret i arbeidet med IKT på skolen. Nivå 4 Lærerne bygger som regel på elevenes erfaringer med IKT, når de skal bruke IKT i undervisningen. Nivå 5 Elevenes erfaringer med IKT ligger til grunn for lærernes bruk av IKT i undervisningen. 4.3 Vurdering av elevenes digitale kompetanse Nivå 1 Skolen har ikke noe systematikk i vurdering av elevenes grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Elevenes bruk av IKT blir sjelden vurdert. Nivå 2 Det forekommer noe vurdering og registrering av elevenes grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy, men dette foregår uregelmessig og er ikke koordinert. Det er stor variasjon i lærernes praksis på dette området. Nivå 3 Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy blir vurdert og registrert, men det er en del variasjon i praksis. Nivå 4 Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy blir jevnlig vurdert og registrert. Dette arbeidet er en del av skolens elevvurderinger innenfor andre fagområder. Nivå 5 7 Sist redigert: 14.07.2014 Skolens felles vurderingsrutiner sikrer pålitelig og konsekvent vurdering og registrering av elevenes digitale kompetanse. Dette arbeidet gjennomføres systematisk og omfatter bruk av IKT på ulike områder. 4.4 Kreativitet Nivå 1 Lærernes ferdigheter gjør at mange elever bare får undervisning og læring i grunnleggende kontorprogrammer, informasjonssøk og enkle presentasjoner. Det er en svak kultur på skolen for å fremme elevenes skapende evner med IKT. Nivå 2 Noen lærere har ferdigheter som gjør elevene i stand til å bruke IKT-­‐verktøy på kreative måter, men det er lite systematikk og erfaringsdeling på skolen til å lære elevene selv å produsere kunnskap og nytt innhold. Nivå 3 Å skape ny kunnskap og nytt innhold med digitale verktøy er et satsningsområde for skolen, og mange lærere jobber systematisk med å fremme kreativitet hos elevene ved hjelp av IKT. Likevel er lærernes kompetanse og undervisningspraksis i kreativ bruk av IKT ujevn, og elevenes produksjoner preges av klipping og liming fra andre kilder. Nivå 4 Å skape ny kunnskap og nytt innhold med digitale verktøy er et viktig satsningsområde for skolen, og mange lærere jobber systematisk med erfaringsdeling fra praksis med kreativ bruk av IKT hos elevene. Noen lærere har et bevisst forhold til å balansere kreativitet med oppøving av kildekritikk, fortolkning og vurdering av ulike medieformer. Nivå 5 Kreative prosesser med IKT, som gir ny kunnskaps-­‐ og innholdsproduksjon, skjer i stor grad på skolen. Lærerne er bevisste på at evaluering, kildekritikk og analyse henger sammen med utvikling av skapende evner. Det fins gode rutiner for å dele erfaringspraksis, også ut over skolen 4.5 Digital dømmekraft Nivå 1 Enkelte lærere har kunnskap om digital dømmekraft, men det skjer lite veiledning eller informasjonsdeling blant lærerne. Skolen har ikke nedfelt konkrete mål om digital dømmekraft i sin IKT-­‐plan. Nivå 2 Noen lærere får veiledning og informasjon om digital dømmekraft, men det er lite samsvar mellom praksis og strategidokumenter/IKT-­‐plan. Nivå 3 Skolen vurderer digital dømmekraft som et viktig satsningsområde, og har konkrete mål i IKT-­‐
planen, men lærerne opplever at elevenes bruk av Internett kommer i konflikt med skolens overordnede pedagogiske mål for IKT. Nivå 4 Skolen vurderer digital dømmekraft som sentral i sin IKT-­‐plan/strategiutvikling og lærernes pedagogiske praksis. Enkelte lærere deler informasjon om digital dømmekraft eksternt (dvs. med andre skoler/miljøer og foresatte). Nivå 5 Skolen viser høy grad av bevissthet og kompetanse i forhold til digital dømmekraft, og dette speiles i alle lag av organisasjonen. Skolens praksis deles også eksternt med andre skoler og foresatte. 8 Sist redigert: 14.07.2014 4.6 Personvern Nivå 1 Skolen vurderer i liten grad hvordan bruken av IKT stiller seg til gjeldende lovverk, som personsopplysningsloven. De ansatte er usikre på eller lite interesserte i, å lage rutiner for skolen på registrering, bruk, tilgang, lagring og sletting av personopplysninger. Det er lite kjennskap til hvordan lovverket legger føringer for elevenes personvern, private elevmaskiner, bruk av personopplysninger og fødselsnummer, og beskyttelse av data. Nivå 2 Skolen kjenner til at lovverket (som personopplysningsloven) kan ha implikasjoner for IKT-­‐
bruk. Noen lærere arbeider bevisst med rutiner for trygg bruk og personvern, men det er lite systematikk rundt informasjonsdeling om personvern og sikring av data. Personvern og sikring av data reflekteres i liten grad i skolens planverk, og det er liten grad av dialog med elever og foresatte rundt slik problematikk. Skolen har ikke fullgode rutiner for registrering, bruk, tilgang, lagring og sletting av personopplysninger. Nivå 3 Skolen er kjent med hvilke implikasjoner lovverket kan ha for IKT-­‐bruk, og mange lærere arbeider bevisst med personvern og sikring av data. Det fins rutiner for registrering, bruk, tilgang, lagring og sletting av personopplysninger. Personvern, trygg bruk og datasikring er et tema i skolens strategier og planverk, og det forkommer noe dialog med elever og foresatte rundt slik problematikk. Nivå 4 Skolen er godt kjent med hvilke implikasjoner lovverket kan ha for IKT-­‐bruk, og personvern, trygg bruk, og sikring av data er temaer i skolens planverk. Det fins rutiner for registrering, bruk, tilgang, lagring og sletting av personopplysninger, samt for informasjonsdeling og praksiserfaringer. Det foregår dialoger med elever og foresatte rundt personvernproblematikk. Elevene er godt informert om hvilke rettigheter og plikter de har overfor hverandre. Nivå 5 Skolen er godt kjent med hvilke implikasjoner lovverket kan ha for IKT-­‐bruk, og personvern, trygg bruk og sikring av data er temaer i skolens planverk. Foresatte og andre som søker opplysninger fra skolen, gjøres oppmerksomme på de juridiske retningslinjer som gjelder for skolen. Rutiner for registrering, bruk, tilgang, lagring og sletting av personopplysninger, samt for informasjonsdeling og praksiserfaringer, oppdateres jevnlig. Det foregår dialoger med elever og foresatte rundt personvernproblematikk. Elevene er godt informert om hvilke rettigheter og plikter de har overfor hverandre. 5.1 Bruk av IKT i læring og undervisning Nivå 1 IKT brukes lite til undervisning og læring. Nivå 2 IKT brukes noe i undervisningen, men dette avhenger av enkeltlærere og/eller fagområdet. Nivå 3 IKT er en del av skolens planer, og blir brukt i undervisningen i de fleste fag, på alle årstrinn. Nivå 4 Bruken av IKT i lærernes undervisning og elevenes læring er utbredt og forekommer ofte. Nivå 5 IKT brukes i undervisningen når det fremmer elevenes læring og er en naturlig del av undervisning og læring for alle elevene i så godt som alle fag, på alle årstrinn. 5.2 Elevenes medvirkning til bruk av IKT Nivå 1 9 Sist redigert: 14.07.2014 Elevene tar få, eller ingen selvstendige avgjørelser om når IKT er et godt egnet verktøy i skolearbeidet. Nivå 2 Det hender at elever deltar i avgjørelser om når IKT skal brukes. Nivå 3 Det hender ganske ofte at elever medvirker til beslutninger om når de skal bruke IKT, men dette avhenger av enkeltlærere. Nivå 4 Elevene har gode muligheter til å påvirke om og når de skal bruke IKT i læringsarbeidet sitt. Nivå 5 Elevene har både muligheter og kunnskap til å velge når og hvordan de skal bruke ulike former for IKT på en selvstendig måte. 5.3 Motivasjon for læring Nivå 1 Skolen har lite bevissthet rundt hvordan bruk av IKT kan motivere elevenes læringsarbeid. Nivå 2 Noen lærere er oppmerksomme på hvordan IKT kan motivere elevene i læringsarbeidet, men flertallet av lærerne vier lite oppmerksomhet til IKT i læringsarbeidet. Nivå 3 De fleste lærere bruker IKT for å motivere elevene i læringsarbeidet. Temaet er satt på skolens dagsorden og er synlig i skolens planer, men lite gjøres for å bruke IKT til pedagogisk nytenkning. Nivå 4 Skolen arbeider systematisk for å utvikle kvalitativt gode og motiverende læringsformer med IKT. Lærerne ved skolen har bevissthet om hvordan IKT kan bidra til elevenes motivasjon på et individuelt nivå. Elevenes fritidskompetanse i bruk av IKT anerkjennes av lærerne som en kilde til læring. Nivå 5 Skolen vurderer systematisk sammenhengen mellom bruk av IKT i motivasjonsarbeidet og læringsutbytte i vid forstand. Dette perspektivet preger skolens planer, og bidrar til å utvikle en kultur for pedagogisk nytenkning. 5.4 Lærerstyrt bruk av IKT Nivå 1 Elevene engasjeres ikke i noen særlig grad, samarbeider dårlig og blir lett ukonsentrerte når de bruker IKT. Datamaskinene brukes ofte til andre formål enn læring. Nivå 2 Elevene engasjeres til en viss grad, og kan til tider samarbeide godt med andre når de bruker IKT. Undervisningen preges imidlertid av en del forstyrrelser når IKT brukes. Nivå 3 Når de bruker IKT blir de fleste elevene engasjert, og samarbeider godt, men det er fremdeles et problem med ufokuserte informasjonssøk og elever på ”avveie”. Nivå 4 Når de bruker IKT, blir elevene engasjert, de samarbeider godt og holder stort sett på konsentrasjonen. Nivå 5 10 Sist redigert: 14.07.2014 Når de bruker IKT, blir elevene engasjert, samarbeider effektivt, opprettholder konsentrasjon og viser utholdenhet. 6.1 Skolekultur Nivå 1 Skolen har en kultur som ikke fremmer pedagogisk bruk av IKT. Bruk av IKT skjer individuelt og støttes ikke av skolens praksis. Nivå 2 Skolens kultur bidrar i liten grad til at IKT tas i bruk pedagogisk, enten ved at kun deler av lærerne bidrar positivt, eller ved at skolekulturen generelt ikke bidrar til utvikling i vesentlig grad. Nivå 3 Skolen har en kultur som bidrar til at IKT tas i bruk pedagogisk, men kulturen påvirker ikke alle lærerne, og mange påvirkes ikke i noen stor grad. Nivå 4 Skolens kultur bidrar i stor grad til at IKT tas i bruk pedagogisk. Kulturen er sterk, og så godt som alle lærere er del av den. Nivå 5 Skolen har en sterk og konstruktiv kultur som bidrar til at IKT benyttes pedagogisk på en god og innovativ måte. 6.2 Utvikling av undervisningsformer med IKT Nivå 1 Svært få lærere utvikler nye undervisningsformer med bruk av IKT. Skolen oppmuntrer heller ikke til slik aktivitet. Nivå 2 Noen av lærerne prøver ut nye undervisningsformer med IKT, men erfaringene blir vanligvis ikke delt med andre, eller brukt i planleggingen av framtidig undervisning. Nivå 3 Det gjøres noen forsøk med å utvikle nye undervisningsformer med IKT. Dette arbeidet er som regel godt planlagt. Erfaringene blir delt med kollegaer på skolen. Nivå 4 Skolen oppmuntrer til å skape nye undervisningsformer med IKT, noe som har gitt resultater. Dette arbeidet blir godt planlagt og evaluert, og erfaringene blir gjennomgått slik at de kan brukes i planlegging av framtidig undervisning. Nivå 5 Skolen har en sterk kultur for pedagogisk bruk av IKT i læringsøyemed, og dette har bidratt til utvikling av nye undervisningsformer. Så godt som alle lærerne benytter IKT i sin undervisning, og skolen har etablert en delingskultur blant de ansatte slik at erfaringer og praksis kontinuerlig evalueres og utvikles. 6.3 Deling av praksiserfaringer med IKT Nivå 1 Deling av praksiserfaringer med IKT mellom lærerne skjer tilfeldig. Nivå 2 Skolen oppmuntrer lærerne til å dele praksiserfaringer med IKT, men slik deling skjer fortsatt bare på individnivå. Nivå 3 11 Sist redigert: 14.07.2014 Deling av praksiserfaringer og utvikling av ny undervisningspraksis på skolen inngår i den individuelle kompetanseutviklingen for lærerne. Nivå 4 Deling av praksiserfaringer foregår rutinemessig over hele skolen. Denne virksomheten er planlagt og basert på gjensidighet. Nivå 5 Skolen har utviklet nyskapende metoder for deling av gode praksiserfaringer både på skolen og med andre skoler og anvender teknologien for å oppnå dette. 6.4 Kompetanseutvikling Nivå 1 Lærerne gjennomfører ingen, eller nesten ingen kompetanseheving innen pedagogisk bruk av IKT. Nivå 2 Lærernes kompetanseutvikling innen pedagogisk bruk av IKT skjer ofte tilfeldig og uten at den sees i sammenheng med skolens IKT-­‐ressurser, eksisterende praksis på skolen, eller med skolens og lærernes opplæringsbehov. Nivå 3 Mange lærere får kompetanseutvikling innen pedagogisk bruk av IKT som er god og relevant på individnivå. Den sees i sammenheng med skolens IKT-­‐ressurser og opplæringsbehov. Kompetanseutviklingen er likevel ikke i tilstrekkelig grad systematisk eller basert på kartlegginger av lærernes utviklingsbehov. Nivå 4 Lærerne får kompetanseutvikling når de trenger det, basert på skolens oversikt over den enkeltes utviklingsbehov. Kompetanseheving i pedagogisk bruk av IKT sees i sammenheng med skolens IKT-­‐ressurser, eksisterende praksis og planverk. Opplæringstiltakene er tilpasset individuelle kompetansenivå og er gjenstand for systematisk evaluering. Skolen arbeider aktivt med spredning internt som en del av kompetansehevingen. Nivå 5 Så godt som alle lærerne får kompetanseutvikling, koblet til skolens nåværende og framtidige IKT-­‐ressurser, visjoner om digital kompetanse og praksis. Det tas hensyn til individuelle opplæringsbehov, så vel som skolens opplæringsbehov. Kompetansehevingstiltakene er beskrevet i skolens planverk og evalueres systematisk. Skolen har egne ressurspersoner som også bidrar til kompetanseheving utenfor skolen, og skolen samarbeider med andre skoler eller eksterne miljøer. 6.5 Kommunikasjon Nivå 1 Skolen bruker IKT lite og usystematisk for å kommunisere internt og eksternt. IKT benyttes sjelden for å engasjere foresatte i elevenes læring, eller til samarbeid generelt. Nivå 2 Skolen bruker IKT i begrenset omfang for å kommunisere internt og eksternt. IKT benyttes lite for å engasjere foresatte i elevenes læring, eller til samarbeid generelt. Nivå 3 Skolen bruker ulike digitale verktøy for å kommunisere internt og eksternt. Verktøyene brukes av lærerne og andre brukergrupper og bidrar til å styrke skole-­‐hjem-­‐samarbeid. Skolen oppdaterer og legger ut informasjon jevnlig og sørger for god kommunikasjon med foresatte. Nivå 4 Skolen bruker et bredt utvalg av digitale verktøy til effektiv og relevant kommunikasjon mellom ulike grupper, og det er et godt samarbeid mellom hjem og skole. Relevant informasjon som kan 12 Sist redigert: 14.07.2014 støtte elevens læring er gjort elektronisk tilgjengelig for foresatte. Skolen går regelmessig gjennom og oppdaterer verktøyene og prosessene for å sikre at de svarer til brukernes behov. Nivå 5 Digitale verktøy som sikrer effektiv kommunikasjon med ansatte, elever, foresatte, skoleledelsen og andre er enkelt tilgjengelig både på og utenfor skolen. De digitale verktøyene er godt integrerte og utfyller andre kommunikasjonskanaler som skolen bruker. Relevant informasjon er gjort tilgjengelig for foresatte. Dette øker de foresattes engasjement, og bidrar til god kommunikasjon med skolen. 6.6 Ekstern kommunikasjon Nivå 1 Skolen har ingen hjemmeside på Internett. Egen nettside er ikke en prioritert satsing, og informasjon om skolen finnes i liten grad tilgjengelig på Internett. Nivå 2 Skolen har en hjemmeside på Internett, men den driftes og oppdateres sporadisk. Egen hjemmeside er ikke beskrevet eller prioritert i skolens planverk. Hjemmesiden er lite besøkt, lite brukt til intern informasjon, og det foreligger ingen satsning fra skolens side på å tilføre hjemmesiden redaksjonelle ressurser. Nivå 3 Skolen har en hjemmeside på Internett, og den driftes og oppdateres jevnlig. Egen hjemmeside er integrert i skolens planverk, men det mangler tilstrekkelige redaksjonelle ressurser for å kunne bruke hjemmesiden aktivt til intern kommunikasjon og ekstern kommunikasjon med for eksempel foresatte og lokalmiljø. Elevene er som brukere eller innholdsprodusenter lite involvert i hjemmesiden. Nivå 4 Skolens hjemmeside brukes av lærere, administrasjon, elever og foresatte til informasjon og formidling internt og eksternt. Hjemmesiden oppdateres jevnlig og systematisk. Den oppleves som enkel og funksjonell i bruk, og det er enkelt å finne informasjon, og formidle den ut til ulike brukergrupper. Nivå 5 Skolens hjemmeside brukes aktivt av skolens ansatte, administrasjon, elever og foresatte til informasjon og formidlingsarbeid internt og eksternt. Hjemmesiden er navet i skolens kommunikasjon internt og eksternt, og er enkel og funksjonell i bruk både for lesere og produsenter. Hjemmesiden knytter sammen skolens praktisk-­‐pedagogiske arbeid og eksterne læringsressurser for ulike målgrupper, for eksempel foresatte.<b 13 Sist redigert: 23. 07. 2014
Skolementor Tiltak
1.1 Visjon
1. Skolens ledelse tar initiativ til en kollektiv prosess for å formulere en samlende
visjon som grunnlag for skolens integrering av IKT i undervisning og læring. Et
mulig utgangspunkt for en slik prosess kan være problemstillingen: Hvordan
kan vi bruke ulike former for IKT i arbeidet med å optimalisere elevenes
læringsprosess?
2. Vurder mulige tiltak for å forankre visjonen i kollegiet slik at alle utvikler
eierskap til den. Det er forskjellige måter å gjøre dette på, kollektivt og i
grupper. Det er viktig at hele lærerkollegiet og skolens ledelse forstår at
visjonen forplikter alle til å utvikle en praksis som er forankret i den.
3. Skolens ledelse tar initiativ til kollektive prosesser som vurderer
sammenhengen mellom IKT-visjon og skolens pedagogiske plattform for øvrig.
Vurder om visjonen kan reformuleres slik at den i større grad bidrar til
nytenkning og videre utvikling på skolen.
4. Skolens ledelse tar initiativ til kollektive prosesser for å vurdere hvilke
konsekvenser IKT-visjonen har for elevenes læring i ulike fag og på ulike nivå.
Elever og foresatte involveres i denne prosessen, sammen med lærere og
ledelse.
5. Skolens ledelse tar initiativ til samarbeid med andre skoler, virksomheter og
bedrifter i nærmiljøet med tanke på erfaringsutveksling og gjensidig læring.
Dere har kommet langt, men har ennå rom for videre utvikling.
1.2 Strategisk ledelse
1. Skolens ledelse og ressurslærere bør sette i gang planarbeid omkring mål og
strategier for pedagogisk bruk av IKT. Legg til rette for å skape en felles
forståelse av hvordan IKT kan bidra i forhold til elevenes læring.
2. Skoleledelsen og ressurslærere bør diskutere aktuelle strategiske grep for å
skape en mer gjennomtenkt og helhetlig praksis for arbeid med IKT på områder
som økonomi, administrasjon og pedagogikk.
3. Skoleledelsen bør iverksette kompetansehevende tiltak innen strategisk ledelse
knyttet til IKT. Skolens IKT-plan må reflektere roller og ansvar for de ulike
deler av skoleledelsen.
4. Arbeid for at flere lærere og alle nivåer i skolens organisasjon blir involvert i
utviklingen av skolens IKT-strategi, der målet er å få lærerne aktivt til å
samarbeide og dele kunnskap og kompetanse innen pedagogisk bruk av IKT.
Sett sammen team hvor lærere kan bygge på hverandres spisskompetanse.
5. Ta kontakt med andre skoler lokalt og nasjonalt for samarbeid og nettverk.
Evaluer skolens strategiarbeid jevnlig med tanke på strategienes effekt og
måloppnåelse.
1.3 IKT-plan
1. Gjør ressurslærere kjent med andre skolers IKT-planer. Iverksett
kompetansehevende tiltak på en strategisk og systematisk måte for skoleledelse
1
Sist redigert: 23. 07. 2014
2.
3.
4.
5.
og representanter for kollegiet. Eksempler på dette kan være systematisk
kollegabasert veiledning, der kollegaer med ulike kompetansenivå arbeider i
sammen i team innenfor faggrupper. Lag en strategi for utvikling av en IKTplan ved skolen. Tenk over hvordan denne kan forankres i kollegiet, og hvordan
arbeidet med IKT-planen kan organiseres.
Bygg intern kompetanse ved studier eller kurs i strategisk IKT-ledelse. Se
konkret på hva IKT-planen sier om skolens lærings- og undervisningsmål.
Vurder hvordan skolens maskinpark og tekniske utstyr kan bidra til å nå disse
målene.
Skoleledelsen og ressurslærere bør arbeide for at skolens IKT-plan beskriver
hvordan flere av skolens virksomheter kan forbedres ved bruk av IKT. Planen
må knyttes til lokal læreplan og skolens øvrige mål.
Ta kontakt med og samarbeid med andre skoler som har gode erfaringer med
IKT. Skoleledelsen og ressurslærere bør aktivt arbeide for at skolens IKT-plan
og praksis tar høyde for teknologiske nyvinninger og nye former for IKT.
Kontakt, samarbeid og jobb i nettverk med andre skoler som er kommet langt i
å bruke IKT på en pedagogisk, integrert måte. Skolens ledelse og ressurslærere
får ansvar for å drive kontinuerlig utvikling av IKT-planer.
1.4 Forankring av IKT-planen
1. Vurder mulighetene for å heve kompetansenivået gjennom etter/videreutdanning for skoleledelse og/eller ressurslærere. Lag en strategi for
utvikling av IKT-plan ved skolen, som inkluderer representanter blant lærerne.
Tenk gjennom hvordan planen også kan forankres hos elever, foresatte og
skoleeier.
2. Det bør stilles krav til at IKT-planen er en del av lærernes
planleggingsgrunnlag. Tenk gjennom hvordan planen også kan forankres hos
elever, foresatte og skoleeier.
3. Skolens ledelse bør drøfte oppfatninger om og eierskap til IKT-plan og visjoner
for den pedagogiske bruken av IKT med alle ansatte. Revider IKT-planen
systematisk. Diskuter hvordan planen også kan forankres hos elever, foresatte
og skoleeier.
4. En arbeidsgruppe med god spredning i skolens organisasjon vurderer skolens
IKT-plan i forhold til skolens øvrige mål. Erfaringer og refleksjon deles med
alle skolens ansatte, foresatte og skoleeier.
5. Diskuter og del IKT-planer med andre skoler og skoleeier. Skolens ledelse må
ha fokus på god forankring i den kontinuerlige videreutviklingen av IKTplaner.
1. 5 Økonomisk planlegging
1. Arbeid for å få laget et godt budsjett for IKT-satsingen ved skolen. Bruk gjerne
modeller som andre skoler har kommet fram til eller kommunale ressurser for å
få dette på plass. Det er viktig at budsjettet inneholder poster på alle kostnader
forbundet med IKT, ikke bare utstyr. Drift, kompetanse og kostnader til
2
Sist redigert: 23. 07. 2014
2.
3.
4.
5.
utvikling er eksempler på områder som også må med. Vurder budsjettene i
forhold til skolens IKT-plan.
Gjør en analyse av de budsjettene for IKT som skolen har og fyll de ut slik at de
inneholder poster på alle kostnader knyttet til IKT. Drift, utstyr, kompetanse og
utvikling er noen viktige områder som må tas med. Vurder budsjettene i forhold
til skolens IKT-plan.
Gå gjennom budsjettene og vurder hvordan disse er koblet sammen med
skolens IKT-plan. Vurder om budsjettene for IKT evalueres opp mot IKTplanens mål på en god måte, og om evalueringene har innvirkning på budsjetter
og IKT-plan.
Vurder om koblingen mellom budsjett og IKT-plan kan tydeliggjøres
ytterligere, blant annet ved at alle årlige driftsutgifter som omhandler at skolen
har en god og velfungerende maskinpark og tilstrekkelig med nettverkskapasitet
er egne poster, mens pedagogisk bruk av IKT knyttes an mot skolens visjon og
målsettinger.
Vurder hvordan skolen skal få mest ut av midlene som brukes på IKT. Vurder
effekten av tiltakene som er satt i gang også ut fra et økonomisk perspektiv.
Samarbeid med andre skoler som har godt grep om økonomisk styring i IKTarbeidet.
2.1 Fysisk miljø
1. Samarbeid med skoleeier og eksterne miljøer for å lage en plan for utnyttelse av
eksisterende læringsarealer, eventuelt tilpassing av disse. Baser planene på
skolens organisasjon, pedagogiske praksis og visjoner. Integrer planene for
utnyttelse av læringsarealer i skolens IKT-plan.
2. Evaluer hvordan dagens læringsarealer påvirker mulighetene for bruk av IKT,
og samarbeid med skoleeier og eksterne miljøer for å lage en plan for videre
utvikling av eksisterende læringsarealer. Baser planene på skolens organisasjon,
pedagogiske praksis og visjoner. Integrer planene for utnyttelse av
læringsarealer i skolens IKT-plan.
3. Analyser hvordan læringsarealene kan muliggjøre et bredere utvalg av læringsog undervisningsformer støttet av IKT. Evaluer jevnlig bruken av IKT i
grupperom, fellesrom og spesialrom. Utvikle IKT-planen til å inkludere fysiske
omgivelser, eventuelt oppdater denne delen om den finnes.
4. Bruk lærere som utøver god IKT-praksis som foregangspersoner for utnyttelse
av læringsarealene. Hent inspirasjon fra andre skoler som har god praksis på
området. Evaluer systematisk bruken av IKT i de forskjellige læringsrommene
på skolen og oppdater IKT-planen på dette grunnlaget.
5. Jobb i nettverk med andre skoler som har en god praksis rundt IKT og fleksible
læringsarealer. Endringer av IKT-planen bør reflekteres i skolens fysiske miljø.
2.2 Datamaskiner, digitale verktøy og infrastruktur
3
Sist redigert: 23. 07. 2014
1. Lag en oversikt over eksisterende utstyr med hensyn på utvalg, antall i forhold
til elevtall/lærere, kvalitet og tilstand. Kartlegg sprik mellom utstyr og IKT-plan
og andre aktuelle planer for å kunne oppfylle kravene til kompetansemål i
læreplanen. Legg en prioritert plan for anskaffelse av utstyr. Benytt gjerne
ressurspersoner på skolen eller eksternt, og husk at opplæring og drift må tas
med i planleggingen.
2. Kartlegg hvilket utstyr som brukes av personale og av elevene, og også hvordan
utstyret brukes. Vurder hvorvidt utstyret brukes til å støtte og styrke læring og
undervisning, og til å oppfylle kompetansemålene i læreplanen samt skolens
øvrige behov. Basert på en slik kartlegging bør innkjøpsplaner, budsjetter og
planverk/IKT-plan justeres.
3. Kartlegg bruken av IKT på skolen i forhold til tilgjengelig utstyr, med fokus på
hvordan det støtter læringsarbeid og administrasjon. Vurder om utstyret som er
tilgjengelig benyttes optimalt, eventuelt hva som kan bidra til bedre bruk.
Videre planlegging av kjøp og implementering av digitalt utstyr bør gjøres i
denne kartleggingen, og skolens IKT-plan bør også revideres på dette
grunnlaget.
4. Evaluer bruken av IKT jevnlig med fokus på hvordan utstyret bidrar til læring
og administrasjon. Forsøk med nytt utstyr og bruk av IKT i nye sammenhenger.
5. Evaluer bruken av IKT på alle områder av skolen og sørg for at dette tas med i
budsjett- og planarbeid. Gjør forsøk med nytt utstyr og bruk IKT i nye
pedagogiske og administrative sammenhenger. Knytt kontakter med andre
skoler og miljøer som utnytter IKT på gode og nye måter.
2.3 Digitale læringsressurser
1. Kartlegg hva som benyttes av læringsressurser med hensyn på utvalg og
kvalitet. Vurder bruken av ressursene spesielt i forhold til kompetansemålene i
læreplanen. Innarbeid tiltak i budsjetter og planer, herunder IKT-plan, knyttet
til hvordan skolen kan utvikle utvalget av læringsressurser. Vurder
kompetansebehovet for lærerne og tiltak for å dele læringsressurser og
erfaringer om bruken av disse. Oppsøk andre skoler eller eksterne miljøer for å
få kunnskap om aktuelle læringsressurser.
2. Kartlegg hvordan eksisterende læringsressurser benyttes, fokuser på opplevde
og reelle hindringer for bruk. Vurder behovet for å endre eller utvide omfanget
av læringsressurser som benyttes, og se på kompetansetiltak for å få bedre bruk.
Samarbeid gjerne med andre skoler eller eksterne miljøer for å øke kunnskapen
om aktuelle læringsressurser.
3. Evaluer systematisk utvalget av læringsressurser som benyttes, gå gjennom
ressursene og vurder hvorvidt de er egnet å støtte læringsarbeidet. Innarbeid i
budsjetter og planer, herunder IKT-planen, tiltak for å få tilgang til et godt og
hensiktsmessig utvalg av læringsressurser. Vurder hvorvidt lærernes
kompetanse knyttet til bruk av læringsressursene er god nok. Tenk gjennom
hvordan det kan organiseres systemer for deling av læringsressurser og
4
Sist redigert: 23. 07. 2014
erfaringer knyttet til bruken av disse. Samarbeid gjerne med andre skoler eller
eksterne miljøer i arbeidet.
4. Evaluer jevnlig utvalget av læringsressurser og bruken av disse. Det er viktig at
resultatene fra slike evalueringer påvirker planer, budsjetter og praksis. Arbeid
med å knytte læringsressursene til pedagogisk praksis, gjerne gjennom
diskusjoner i kollegiet. Utforsk nye læringsressurser og ny bruk av eksisterende.
Samarbeid med andre skoler eller eksterne miljøer for å videreutvikle skolens
tilgang på og bruk av digitale læringsressurser. Legg til rette for at lærerne deler
egenproduserte ressurser og ikke minst deling av erfaringer.
5. Samarbeid med andre skoler og eksterne miljøer for stadig å utvikle tilgang på,
og bruk av gode læringsressurser. Se dette gjerne i sammenheng med nye måter
å lære på. Oppmuntre lærerne til å dele egenproduserte læringsressurser, og lag
arenaer for deling både av læringsressurser og av erfaringer.
2.4 Driftsaktiviteter
1. Utred mulige løsninger for teknisk support basert på skolens behov. Samarbeid
med skoleeier, og gjerne med andre skoler og eksterne miljøer. Arbeid for å
etablere en supporttjeneste som passer skolens økonomi og organisasjon, og
som tilfredsstiller behovene. Det kan være hensiktmessig at hele kommunen,
eller flere skoler, går sammen om en felles tjeneste.
2. Utred mulige forbedringer i teknisk support basert på skolens behov. Samarbeid
med skoleeier, og gjerne andre skoler og eksterne miljøer. Hvis kommunen ikke
har felles avtaler om support kan dette være aktuelt å vurdere.
3. Evaluer ordningen med teknisk support og utred mulige forbedringer.
Samarbeid med skoleeier, og gjerne andre skoler og eksterne miljøer. Utarbeid
gode vedlikeholdsrutiner, og sett av midler til å holde utstyret teknisk i orden.
Budsjettet må også inneholde poster til support.
4. Evaluer løpende kvaliteten og effektiviteten på teknisk support og se på
sammenhenger mellom utgifter til vedlikehold og investeringer på den ene
siden og support på den andre. Utarbeid evalueringssystemer som involverer
supportpersonalet.
5. Oppretthold fokuset på evaluering og videre utvikling, og del skolens erfaringer
med andre skoler og læringsnettverk for å styrke den gode praksisen.
3.1 Kartlegging av skolens behov for IKT-utvikling
1. Kartlegg skolens behov for IKT-utvikling i et helhetlig perspektiv relatert til
skolens undervisningsplaner.
2. Vurder skolens strategiske prioriteringer for IKT, læring og undervisning.
Identifiser skolens helhetlige utviklingsbehov med IKT. Kartlegg skolens behov
for IKT utvikling på bakgrunn av dette.
3. Kartlegg utviklingsbehov med IKT i et mer helhetlig perspektiv. Sørg for at de
strategiske prioriteringene for bruken av IKT i læring og undervisning blir
nådd.
5
Sist redigert: 23. 07. 2014
4. Gi lærere muligheter til å forta skolebesøk, gjerne på steder hvor de kan
observere gode innovative eksempler på praksis og studere muligheter med ny
teknologi. Kartlegg og gjør revideringer av de strategiske planene for IKT
regelmessig. Sørg for at de inkluderer muligheter for innovasjon og at de tar
høyde for ny teknologi og praksis.
5. Del din eksemplariske praksis og lær fra andre skoler og læringsnettverk for å
utvikle god praksis videre.
3. 2 Kartlegging av lærerens ferdigheter og opplæringsbehov
1. Få en oversikt over lærernes IKT-ferdigheter og opplæringsbehov, f.eks.
gjennom samtaler eller spørreskjema.
2. Foreta en kartlegging av lærernes kompetanse i bruk av IKT i undervisning,
f.eks. gjennom samtaler eller spørreskjema. Identifiser behov for opplæring og
vurder hvordan dette kan bli møtt. Lag en plan for å møte opplæringsbehovene.
3. Etabler gode rutiner for regelmessig og systematisk kartlegging av personalets
kompetanse og opplæringsbehov i pedagogisk bruk av IKT. Denne
kartleggingen bør inneholde både lærerens grunnleggende IKT- ferdigheter og
deres trygghet og kompetanse i å bruke IKT effektivt i læring og undervisning.
4. Sørg for at den regelmessige og systematiske kartleggingen av kollegiets
ferdigheter og kunnskaper innen IKT er forståelig og at den inkluderer bruken
av nye og kommende teknologier og praksiser.
5. Hver lærer lager mål for egenutvikling i digital kompetanse som følges opp i
statussamtaler/medarbeidssamtaler med ledelsen. Opplæringsbehovet blir
nedfelt i skolens planverk. Del god praksis og lær fra andre skoler og
læringsnettverk for å utvikle praksis videre.
3. 3 Planlegging av IKT i læring og undervisning
1. Kartlegg lærernes nåværende planleggingsrutiner for å finne fram til enkle
metoder for å forbedre disse. Få leder av fagteamene til å drøfte med lærerne
om hvordan de kan knytte IKT til fagstoff som de allerede kan. Se nærmere på
eksempler med grunnleggende bruk av IKT, som nettsøking og
tekstbehandling, og vurder hvordan man kan bruke dette i undervisningen.
Identifiser mulige årsaker for hvorfor lærerne ikke tar i bruk IKT i
undervisningen.
2. Finn gode eksempler med bruk av IKT, og tenk i gjennom hvordan dette kan
utnyttes i undervisningen. Synliggjør mulige innfallsvinkler for hvordan IKT
kan brukes i læring og undervisning, og se dette i forhold til i ulike deler av
undervisningstimen.
3. Få læreplanansvarlige til å identifisere og fremme IKT-mulighetene i
undervisningsplanen og i langtidsplanleggingen. Sørg for å ha god veiledning
for IKT- bruk integrert i fagveiledningen. Videreutvikle prosesser som
inkluderer IKT i planlegging.
6
Sist redigert: 23. 07. 2014
4. Del god praksis og/eller ny praksis med hele skolen. Videreutvikle denne
praksisen og ta dette med i undervisingsplanen. Revider og juster alle
planleggingsprosesser for sikre at IKT er fullt ut representert.
5. Del din skoles gode praksis med andre skoler. Diskutere med relevante
nasjonale partnere for å bidra til å utvikle god praksis for fremtiden. Delta i
online- og diskusjonsfora, og del nye ideer.
3. 4 Utvikling av elevenes digitale kompetanse
1. Gå igjennom den lokale læreplanen og se dette i forhold til kompetansemål i
Kunnskapsløftet.
2. Diskuter med personalet og sett sammen et utviklingsteam som arbeider for å
sikre at IKT blir planlagt brukt i undervisningen. Gi lærerne oppgaver som gir
økt kompetanse til å planlegge aktiviteter som møter elevenes behov.
3. Gjennomfør et tydelig lederskap som sikrer implementeringen av en strategisk
IKT-utvikling på hele skolen og i alle områder for læring. Gi alle lærere
utfordringer som bidrar til planlegging av aktiviteter for å utvikle IKT
ferdigheter hos hver enkelte elev.
4. Identifiser og støtt lærere som bruker IKT på gode måter. Legg særlig merke til
lærere som integrer IKT i undervisningen som gir nye muligheter for læring.
Oppsøk andre skoler som har en som har innovativ praksis og sørg for å gi
muligheter for lærere til å lære fra dem.
5. Del god praksis og lær fra andre skoler og læringsnettverk for å utvikle god
praksis videre.
3. 5 IKT og tilpasset opplæring
1. Søk råd fra andre skoler eller kompetansemiljøer, oppsøk for eksempel Statped
http://www.statped.no. Vurder skolens nåværende praksis med hensyn til
inkludering. Identifiser ulike elevgrupper som kan ha fordeler av mer
inkluderende bruk av IKT.
Litteraturtips:
• Håstein, H. & Werner, S. (2003). Men de er jo så forskjellige: Tilpasset
opplæring i vanlig undervisning. Oslo: Abstrakt Forlag A/S.
• Kari Bachmann og Peder Haug (2006): Forskning om tilpasset
opplæring. Forskningsrapport nr.62. Høgskolen i Volda - Møreforskning
Volda
2. Gå gjennom skolens strategier for inkludering og for hvordan IKT blir brukt for
tilpasset opplæring. Sørg for opplæring av personalet. Evaluer skolens tilgang
til IKT-ressurser som kan støtte læring for ulike elevgrupper. Hva gjør andre
skoler? Evaluer skolens nåværende praksis med hensyn til inkludering.
Identifiser ulike grupper av elever som kan tjene på mer inkluderende bruk av
IKT. Søk råd fra andre skoler eller kompetansemiljøer, oppsøk for eksempel
statsped http://www.statped.no. Vurder skolens nåværende praksis med hensyn
7
Sist redigert: 23. 07. 2014
til inkludering. Identifiser ulike elevgrupper som kan ha fordeler av mer
inkluderende bruk av IKT.
Litteraturtips:
• Håstein, H. & Werner, S. (2003). Men de er jo så forskjellige: Tilpasset
opplæring i vanlig undervisning. Oslo: Abstrakt Forlag A/S.
• Kari Bachmann og Peder Haug (2006): Forskning om tilpasset opplæring.
Forskningsrapport nr.62. Høgskolen i Volda - Møreforskning Volda
3. Gå gjennom undervisningsplanen for å sikre at den viser hvordan IKT kan
brukes i tilpasset opplæring. Sørg for opplæring av personalet i nye ressurser
som støtter inkluderende bruk av IKT for å fremme og/eller støtte ulike
grupper. Evaluer praksis med personalet og elever og sikre at IKT blir brukt for
å møte elevens behov.
4. Del gode eksempler på inkluderende praksis hvor dere bruker IKT med andre
skole. Diskuter med lærere og elever hvordan bruken av ny eller kommende
teknologi kan støtte læring for flere grupper av elever. Oppmuntre til
innovasjon og risikotaking i bruk av IKT for å støtte elevens læring. Følg med
på utviklingen av ny teknologi og praksis på dette området.
5. Bruk egnede online-fora og diskuter din skoles inkluderende praksis med IKT.
Legg vekt på hvordan skolens bruk av IKT gir bedre læring til alle elever.
Hvordan kan din skole støtte andre skoler i dette arbeidet?
4.1 Elevenes digitale kompetanse
1. Diskuter begrepet digital kompetanse og de implikasjonene dette har for
skolens tilrettelegging for utvikling av lærere og elever innenfor utvalgte
områder som for eksempel grunnleggende ferdigheter eller kildekritikk. Lag en
strategi for å utvikle disse ferdighetene.
2. Undersøk hvilke digitale ferdigheter/ kunnskaper elevene har og hvordan de blir
brukt. Identifiser hvor i læreplanen disse ferdighetene kan passe inn, og lag
planer for å utvikle undervisningsopplegg som bidrar til å videreutvikle
elevenes digitale kompetanser.
3. Kartlegg lærernes praksis for å utvikle elevenes digitale kompetanse. Iverksett
støttetiltak som gjør lærerne i stand til å videreutvikle elevenes digitale
kompetanse innen utvalgte sentrale områder som problemløsning med IKT og
kildekritikk. Se dette i forhold til sentrale kompetansemål i Kunnskapsløftet.
4. Diskuter med elever hvordan deres ferdigheter og forståelse kan komme til
nytte læringssituasjoner utenfor skolen. Gjør en regelmessig vurdering av om
elevenes digitale kunnskaper og ferdigheter følger teknologiutviklingen. Gjør
regelmessige vurderinger av den elevenes utfordringer når det gjelder utvikling
av digitale kompetanser og iverksett støttetiltak som gjør det enklere for lærere
å tilpasse sin undervisning og veiledning.
5. Gå aktivt inn i nettverk med andre skoler og FOU-miljøer for å prøve ut nye
læringsmetoder og vurderingsformer som kan sikre at elevene utvikler en
dypere faglig forståelse ved hjelp av digitale ressurser og at elevene opplever
8
Sist redigert: 23. 07. 2014
skolen som relevant og motiverende. Dokumenter det dere gjør og vurder
hvordan disse erfaringene kan deles med andre.
4.2 Bygge på elevenes digitale kompetanse
1. Diskuter med lærerne hvordan dere kan utnytte elvenes digitale kompetanse i
skolearbeidet. Søk råd fra andre skoler eller kompetansemiljøer.
2. Sørg for at alle lærere i større grad kjenner til hvordan de unge bruker
teknologien i fritiden. Undersøk hvordan elevens digitale kompetanse kan
videreutvikles og gjøres relevant for skolearbeidet. Diskuter med elevene
hvordan de kan bli mer bevisste om nytteverdien av sin digitale kompetanse inn
i en skolesammenheng.
3. Sørg for at lærerne i større grad evner å tilpasse bruken av IKT og utviklingen
av elevenes digitale kompetanse i forhold til elevenes nivå. Oppmuntre lærerne
til å stimulere elevenes refleksjonsevne omkring behovet for videreutvikling av
sin egen digitale kompetanse.
4. Hvilke utfordringer står skolen overfor i arbeidet med IKT? Gjennomfør
observasjoner av undervisning for å definere disse utfordringene. Diskuter
erfaringene med alle involverte. Gi personalet mulighet til å videreutvikle sin
kunnskap om elevens digitale kompetanse og hvordan den kan utnyttes på
skolen. Innvolver elevene i diskusjonene. La elevene formulere sine egne mål
for utvikling av digitale ferdigheter.
5. Bruk egnede online fora og diskuter hvordan dere bygger på elevenes tidligere
erfaringer med IKT. Sørg for at elevene blir involvert i arbeidet med å
identifisere sine egne utfordringer med hensyn til IKT ferdigheter.
4.3 Vurdering av elevenes digitale kompetanse
1. Vurdering vil medføre et økt fokus på å utvikle elevenes kompetanse, og må
sees i sammenheng med kompetansekravene i læreplanene. Det kan derfor være
fornuftig å sette ned en gruppe lærere til å lage en handlingsplan for hvordan
slik vurdering kan gjennomføres i praksis, som f.eks. gjennom testing,
skolebasert vurdering, samtale med elevene. Parallelt med dette må
handlingsplanen skrives inn i skolens overordnete planer.
2. Vurdering vil medføre et økt fokus på å utvikle elevenes kompetanse, og må
sees i sammenheng med kompetansekravene i læreplanene. Det kan derfor være
fornuftig å sette ned en gruppe lærere til å lage en handlingsplan for hvordan
slik vurdering kan gjennomføres i praksis, som f.eks. gjennom testing,
skolebasert vurdering, samtale med elevene. Parallelt med dette må
handlingsplanen skrives inn i skolens overordnete planer.
3. Skaff oversikt over faktisk praksis blant lærerne. Formuler hvordan og når
elevenes IKT-ferdigheter skal vurderes. Om mulig bør en dialog med andre
skoler og skoleeier etableres for sammenligning av tilnærminger.
9
Sist redigert: 23. 07. 2014
4. Undersøk lærernes vurderingskompetanse på dette området. Skriv inn både en
systematisk gjennomgang av metoder og verktøy, samt kompetansegivende
tiltak inn i skolens rammedokumenter for elevvurdering. Inngå i nettverk av
skoler som diskuterer disse tiltakene.
5. Del dine erfaringer i nettverk og på andre arenaer.
4.4 Kreativitet
1. Diskuter i kollegiet hvordan eksisterende kompetanse (som sjangerkunnskap,
foto og video, ulike former for real- og mediekompetanse) hos lærerne kan
brukes til å fremme kreativitet med digitale verktøy. La ressurslærere undersøke
hvordan digitale læringsplattformer og nettressurser kan trekkes inn i
undervisningen.
2. Diskuter i kollegiet hvordan eksisterende kompetanse (som sjangerkunnskap,
foto og video, ulike former for real- og mediekompetanse) hos lærerne kan
brukes til å fremme kreativitet med digitale verktøy. La ressurslærere undersøke
hvordan digitale læringsplattformer og nettressurser kan trekkes inn i
undervisningen.
3. La ressurslærere utarbeide eksempler på hvordan digitale læringsplattformer og
nettressurser kan benyttes i undervisningen, og legg til rette for at erfaringer
deles systematisk i kollegiet.
4. Legg til rette for at undervisningspraksis, ny kunnskap og nytt innhold som
produseres på skolen når ut lokalt, nasjonalt, og internasjonalt. Oppsøk andre
skoler for å dele erfaringer og jobbe i nettverk.
5. Legg til rette for å utvikle distribusjon av og informasjon om
undervisningspraksis, ny kunnskap og nytt innhold som produseres på skolen.
Oppsøk andre skoler for å dele erfaringer og jobbe i nettverk. Diskuter i
kollegiet hvordan skolens kultur for å skape ved hjelp av digitale verktøy kan
styrkes og utvikles.
4. 5 Digital dømmekraft
1. Konkretiser pedagogiske mål for og problemstillinger om digital dømmekraft i
skolens IKT-plan. La lærere med god kompetanse på området systematisk dele
informasjon med sine kolleger.
2. La lærerne med god kompetanse på området systematisk dele kunnskap med
resten av lærerne. Styrk det pedagogiske arbeidet med digital dømmekraft i
skolens IKT-plan.
3. Oppsøk andre skoler for å se på erfaringer og praksis med elevenes nettbruk i
forhold til overordnede pedagogiske mål. Revider IKT-planens pedagogiske
mål i forhold til elevenes bruk av Internett.
4. Styrk bevissthet og kompetanse om digital dømmekraft hos alle lærerne, og hos
foresatte. Arbeid i nettverk med andre skoler rundt aktuelle problemstillinger
knyttet til digital dømmekraft og utvikling innenfor digitale medier.
10
Sist redigert: 23. 07. 2014
5. Del erfaringer og praksis med andre skoler i nettverk eller andre fora. La
representanter for lærerne overvåke utviklingen på feltet digital dømmekraft.
4.6 Personvern
1. Innhent informasjon fra for eksempel Datatilsynet. Artikkel 29-gruppa om
personvernet til barn
http://www.datatilsynet.no/templates/article____2406.aspx kan være et
utgangspunkt for diskusjoner i kollegiet om skolens personvern-praksis. Drøft
skolens rutiner i forhold til foresatte og elever for samtykke av publiserte
elevarbeider. Kampanjen Det er du som bestemmer rettet mot ungdom på
http://www.dubestemmer.no kan også være en god informasjonsressurs for
både lærere, elever og foresatte. Her kan skolen også bestille klassesett til
elevene.
2. Spre informasjon om personvern, for eksempel fra Datatilsynet, for de ansatte.
Artikkel 29-gruppa om personvernet til barn:
http://www.datatilsynet.no/templates/article____2406.aspx kan være et
utgangspunkt for diskusjoner i kollegiet om skolens personvern-praksis. Drøft
skolens rutiner i forhold til foresatte og elever for samtykke av publiserte
elevarbeider og billedbruk. Integrer personvernproblematikk i skolens planverk
eller retningslinjer for IKT-bruk. Kampanjen Det er du som bestemmer rettet
mot ungdom på http://www.dubestemmer.no kan være en god
informasjonsressurs for både lærere, elever og foresatte. Her kan skolen også
bestille gratis klassesett til elevene.
3. Drøft i kollegiet skolens rutiner for samtykke hos elever og foresatte i forhold
til publiserte elevarbeider og billedbruk. Vurder rutiner for samtykke og
elevenes plikter/rettigheter i forhold til personvernproblematikk i skolens
planverk eller retningslinjer for IKT-bruk. Kampanjen Det er du som
bestemmer rettet mot ungdom på http://www.dubestemmer.no kan være en god
informasjonsressurs for både lærere, elever og foresatte. Her kan skolen også
bestille gratis klassesett til elevene.
4. Produser eksempelsamlinger til bruk internt (lærere, administrasjon, elever) og
eksternt (foresatte, andre skoler og nettverkspartnere). Jobb med i
personvernproblematikk i nettverk med andre skoler, vurder også å trekke inn
skoleeier. Bruk kampanjen Det er du som bestemmer
http://www.dubestemmer.no og andre nettressurser viet personvern og trygg
bruk som en informasjonsressurs, særlig rettet mot foresatte.
5. Produser eksempelsamlinger til bruk internt (lærere, administrasjon, elever) og
eksternt (foresatte, andre skoler og nettverkspartnere).
5.1 Bruk av IKT i læring og undervisning
1. Kartlegg den faktiske bruken av IKT gjennom møter, diskusjoner og
observasjon. Se særlig etter sammenhenger der IKT brukes med suksess for å
kunne bygge videre på dette.
11
Sist redigert: 23. 07. 2014
2. La ressurslærere delta i arbeidet med å utvikle planer for økt bruk av IKT i hele
kollegiet. Drøft med lærerne hva skolen må gjøre for å oppfylle
kunnskapsløftets krav til innføring av den femte grunnleggende ferdigheten.
Litteratur:
“Islands Of Innovation” And “School-Wide Implementations”: Two
Patterns Of Ict-Based Pedagogical Innovations In Schools. Tilgjengelig
på nett:
http://www.humantechnology.jyu.fi/articles/volume1/2005/forkoshbaruch-mioduser-nachmias-tubin.pdf
3. Legg til rett for systematisk oppbygde fagrom i LMS der lærere plikter å legge
ut og dele undervisningsopplegg. Drøft i kollegiet hvordan dere kan bruke
elektroniske kanaler som LMS, nettsamfunn, wikier og blogger til å utvikle
delingskultur både for lærere og skolen i sin helhet. Hvilke krav må skolens
ledelse stille til lærerne?
4. Lag en oversikt over de sammenhenger IKT brukes med suksess, og produser
eksempelsamlinger som kan benyttes av andre skoler. Se med kritisk blikk på
eventuelle systematiske forskjeller i bruk av IKT i elevenes læringsarbeid, og la
ressurslærere veilede lærere som har behov for ekstra oppfølging.
5. Del praksiserfaringer i relevante nettverk og fora. Jobb systematisk med holde
skolen og kollegiet oppdatert på teknologisk utvikling som kan fremme skolens
bruk av IKT i læring og undervisning.
5.2 Elevenes medvirkning til bruk av IKT
1. Diskuter med lærerne hvordan elevene kan involveres mer. La lærerne
diskutere med elevene om hvilke sammenhenger IKT-bruken kan økes.
2. Diskuter med lærerne hvordan elevmedvirkning til Bruk av IKT kan
systematiseres og bli en naturlig del av klasseromshverdagen i flere fag.
3. Lag en strategi for økt elevmedvirkning, benytt gjerne ressurslærere i
strategiarbeidet, slik at den forankres godt i kollegiet. La også elever delta i
arbeidet, som en ressurs for å identifisere hindringer for pedagogisk bruk av
IKT.
4. Sett sammen et team eller en prosjektgruppe bestående av ressurslærere og
elever, som gis mandat til å implementere nye muligheter, og utvikle strategien
for elevmedvirkning.
5. Del praksiserfaringer med andre skoler, og la elevene delta i deling og
nettverksjobbing. La ressurslærere og elever få mandat til å implementere nye
muligheter, og utvikle strategien for elevmedvirkning.
5.3 Motivasjon for læring
1. Lag diskusjoner med lærerne om ulike innfallsvinkler til IKT som motivasjon i
læringsarbeidet. Integrer tiltak basert på diskusjonene i skolens planer (lokale
læreplaner, halvårsplaner o.l.) på gjennom revidering. Samle praksiserfaringer
og vurder dem for videre bruk, gjerne sammen med ressurslærere.
12
Sist redigert: 23. 07. 2014
2. Bruk disse ressurslærerne til å starte diskusjoner på skolen om IKT som
motivasjonsfaktor i læringsarbeidet. Legg til rette for deling av god
erfaringspraksis. Revider skolens planer (lokale læreplaner, halvårsplaner o.l.)
på bakgrunn av diskusjonene og delingserfaringene. Vurder hvordan skolen kan
bygge systematisk videre på arbeidet som gjøres.
3. Vurder hvordan skolens totale kompetanse i bruk av IKT, også elevenes
fritidskompetanse, kan brukes til å øke motivasjonen for læring og skolearbeid.
Utfordre lærere og team til å ta i bruk IKT på måter de ikke har gjort før.
Praksis bør jevnlig evalueres, bruk resultatene til å utvikle skolens planer.
4. Utfordre lærere og team til å ta i bruk IKT på måter de ikke har gjort før, for
eksempel ved å gå i dialog med elever rundt hvordan deres fritidskompetanse
kan nyttiggjøres i læringsarbeidet.
5. Søk samarbeid med andre skoler og institusjoner for å dele erfaringer og
videreutvikle praksis. La elevene delta i nettverksarbeidet.
5.4 Lærerstyrt bruk av IKT
1. Diskuter med lærerne hvilke faktorer som er viktige for å ha en tydelig
klasseromsledelse, se dette i sammenheng med IKT. Diskuter i kollegiet om
problemene kan skyldes at lærerne er usikre i sin rolle som IKT-brukere.
Vurder behovet for kompetanseheving og tydelige regler for bruk av IKT.
2. Diskuter med kollegiet hvilke faktorer som er viktige for å ha en tydelig
klasseromsledelse. Utvikle tydelige retningslinjer sammen med elever som sier
hvordan IKT skal brukes i undervisningen.
3. Diskuter med kollegiet hvilke sammenhenger det er elevene mister interessen i.
Lag strategier for nye utfordringer lærerne møter når datamaskiner brukes i
undervisningen. Kommuniser tydelige retningslinjer til elever og lærere som
sier hvordan IKT skal brukes i undervisningen.
4. La elever og lærere arbeide fremtidsrettet rundt retningslinjer for hvordan IKT
skal brukes i undervisningen. Produser eksempelsamlinger til bruk på skolen og
eksternt, og del erfaringer med andre skoler. Bruk gjerne skoleeier aktivt til å
arrangere møteplasser for diskusjon og kompetanseheving på ledernivå.
5. Del din skoles erfaringer med andre skoler gjennom eksempelsamlinger og
nettverksjobbing. Oppfordre elever og foresatte til å være med å utvikle
retningslinjer og komme med innspill. Bruk skoleeier aktivt til å arrangere
arenaer for diskusjon og kompetanseheving på ledernivå.
6.1 Skolekultur
1. Analyser systematisk hvordan skolekulturen påvirker bruk av IKT. Vurder
kompetanseheving for ledelsen innen kultur- og organisasjonsutvikling. Vær
klar over skoleledelsens strategiske rolle i arbeidet med å utvikle skolekulturen.
2. Analyser systematisk hvilke deler av skolekulturen som fremmer bruk av IKT i
undervisning og læring, og hvilke deler som motvirker. Vurder
kompetanseheving for ledelsen innen kultur- og organisasjonsutvikling. Vær
klar over skoleledelsens strategiske rolle i arbeidet med å utvikle skolekulturen.
13
Sist redigert: 23. 07. 2014
3. Analyser hvordan skolekulturen kan utvikles slik at pedagogisk bruk av IKT
fremmes. Fokuser på styrker ved kulturen og legg strategier for å utvikle sidene
som motvirker bruk av IKT. Vurder om skoleledelsen har tilstrekkelig
kompetanse i kultur- og organisasjonsutvikling, og vær klar over ledelsens
strategiske rolle i arbeidet med å utvikle skolekulturen.
4. Gjør analyser på hvordan skolekulturen påvirker bruken av IKT ved skolen, og
hvordan kulturen ytterligere kan utvikles for å bidra til bedre bruk. Ha spesielt
fokus på hvordan kulturen støtter lærere som prøver teknologi på innovative
måter.
5. La lærere få dele sin kompetanse og sine erfaringer med andre skoler og
miljøer. Dette både for å lære mer, men også som et grep for å styrke
skolekulturen. Ha et klart fokus på opprettholdelse og videre utvikling av
skolekulturen, og vurder strategisk hvordan dette bør gjøres.
6.2 Utvikling av undervisningsformer med IKT
1. Undersøk hva som kan være årsaken til at skolen ikke bruker IKT inn i
planleggingen av nye undervisningsformer. Dersom det finnes en IKT-plan, gå
gjennom denne for å konkretisere hvordan nye måter å lære på gjennom IKT,
kan forankres i lærernes praksis. Oppsøk andre skoler som har gode erfaringer
med å utvikle nye undervisningsformer med IKT.
2. Støtt aktivt lærerne som prøver ut ulike former for undervisning med IKT.
Dokumenter deres praksis, og resultater, og gjør erfaringer kjent hos alle
ansatte. Planlegg hvordan disse erfaringene kan nyttiggjøres av flere lærere.
Oppsøk andre skoler som har god praksis med å utvikle nye
undervisningsformer med IKT, og evaluer disse besøkene i etterkant. La
ressurslærere på skolen fungere som mentorer for de lærere som ikke har
kommet så langt i dette arbeidet.
3. Gå aktivt inn for å involvere de ansatte med ulike former for IKT i
læringsarbeidet. Del erfaringer og praksis med alle lærere, og planlegg hvordan
innovativ bruk av IKT kan bli en del av skolens kultur.
4. Systematiser erfaringene til eksempelsamlinger for internt og eksternt bruk i
nettverk med andre skoler. La ressurslærere være ansvarlige for å overvåke
teknologisk utvikling som kan benyttes i pedagogisk bruk av IKT.
5. Del erfaringer og praksis med andre skoler i nettverk og egnede fora. Vurder å
publisere og distribuere eksempelsamlinger i samarbeid med skoleeier.
6.3 Deling av praksiserfaringer med IKT
14
Sist redigert: 23. 07. 2014
1. Etabler rutiner for deling av praksiserfaringer på møter og i egnede digitale fora
som f.eks. skolens LMS. Bruk ressurslærere til å veilede andre lærere.
2. Bruk møter og egnede digitale fora, som f.eks. skolens LMS, til å diskutere
hvordan praksiserfaringer kan deles systematisk i kollegiet. La lærerne selv få
ansvar for å bygge en delingskultur for praksis seg mellom, og støtt utviklingen
i dette arbeidet.
3. Systematiser deling av praksiserfaringer og gode eksempler på skolen. Dette
kan både skje i interne og nettverksmøter, og gjennom digitale fora som f.eks.
LMS.
4. Undersøk hvordan IKT-ressurser (som for eksempel LMS, blogg, chat,
nettsamfunn) kan brukes for å forbedre deling av erfaringspraksis. Oppsøk
andre skoler som bruker IKT til dette, og implementer rutiner for å dele
erfaringspraksis mest mulig effektivt.
5. Del gode eksempler på praksiserfaring med andre skoler i nettverk, og vurder å
la ressurslærere initiere utviklingsprosjekter som kan ytterligere fremme
erfaringsdeling på skolen og andre skoler.
6.4 Kompetanseutvikling
1. Vurder å utvikle en kompetanseplan for skolen hvis dette ikke finnes, eventuelt
inkluder digital kompetanse og pedagogisk bruk av IKT inn i eksisterende.
Legg vekt på momenter som kvalitet, relevans og kost/nytte. Legg til rette for at
kompetanseutviklingen kan foregå planmessig og systematisk, og at den baserer
seg på skolens praksis og lærernes opplæringsbehov.
2. Evaluer hvordan kompetansehevingen ved skolen skjer, spesielt med tanke på
digital kompetanse. Vurder å utvikle en kompetanseplan for skolen hvis dette
ikke finnes, eventuelt inkluder digital kompetanse inn i eksisterende. Legg vekt
på momenter som kvalitet, relevans og kost/nytte. Legg til rette for at
kompetanseutviklingen kan foregå planmessig og systematisk, og at den baserer
seg på skolens praksis og lærernes opplæringsbehov.
3. Evaluer skolens praksis knyttet til kompetanseheving generelt, og for digital
kompetanse spesielt. Vurder systematikk og gjennomfør kartlegging av
lærernes kompetanse på området, og også behovet for kompetanseheving.
Juster skolens planer for kompetanseheving på bakgrunn av dette.
4. Sørg for at aktuelle planer justeres som resultat av evalueringer knyttet til
kompetanseheving. Oppmuntre til, og legg til rette for, at ressurspersoner i
kollegiet kan bidra også utenfor skolen, for på denne måten ytterligere å heve
kompetanse, men også for å knytte kontakter utenfor skolen. Samarbeid gjerne
med andre skoler og eksterne miljøer.
5. Ha et klart fokus på systematikk og jevnlig oppdatering av planverk knyttet til
kompetanseheving. Vurder alle aktiviteter, også eksterne, nøye med tanke på
hvordan de bidrar til lærernes kompetanseheving.
6.5 Kommunikasjon
1. Søk råd fra andre skoler. Diskuter hvordan IKT Kan brukes for å forbedre
kommunikasjonen på din skole. Ha fokus på betydningen av hjem-skole
15
Sist redigert: 23. 07. 2014
2.
3.
4.
5.
samarbeid, og tenk igjennom hvordan IKT, f.eks. gjennom skolens hjemmeside,
LMS og/eller e-post, kan styrke dette samarbeidet.
Bruk elektronisk informasjon der det er mulig på skolen/med lærere og elever.
Sørg for opplæring av personalet der det er nødvendig. Ha fokus på
betydningen av hjem - skolesamarbeid, og tenk igjennom hvordan IKT, som
f.eks. skolens hjemmeside, LMS og/eller e-post, kan benyttes i denne
sammenheng.
Diskuter om dere kan forbedre den elektroniske informasjonen til foresatte.
Sørg for at alle lærer og ledere bruker elektronisk kommunikasjon når dette er
hensiktsmessig. Evaluer bruken og kommunikasjonsmidlene systematisk. Bruk
skolens hjemmeside/LMS/e-post til å kommunisere med foresatte, og lag gode
systemer for å distribusjon av informasjon.
Undersøk alternative måter å kommunisere elektronisk. Vurder all utvikling på
området i et videre perspektiv. Inviter både elever og foresatte til å komme med
forslag og til å utrykke behov som kan bidra til å styrke elevens læring, og
hvordan skolen bedre kan kommunisere med hjemmet. Ta dette med i
betraktning når skolen går igjennom og oppdatere verktøyene for å utvidet
kommunikasjon.
Hold deg oppdatert på alternative måter å informere og kommunisere
elektronisk på. Etabler nettverk med andre skoler for å sammenligne og for å
dele god praksis. Vurder å opprette en fokusgruppe med lærer og foresatte, for å
utvikle kommunikasjonen videre.
6.6 Ekstern kommunikasjon
1. Etabler en dialog med skoleeier med mål å skaffe skolen en hjemmeside. Studer
andre skolers hjemmesider, og la en prosjektgruppe eller et team planlegge
utviklingen av en hjemmeside for skolen.
2. Studer andre skolers hjemmesider, og la en prosjektgruppe eller et team
planlegge forbedringer for skolens hjemmeside. La et team eller prosjektgruppe
vurdere måter hjemmesiden kan brukes internt, og i ekstern kommunikasjon
rettet mot for eksempel foresatte og lokalmiljø. Øk den redaksjonelle innsatsen.
3. Bruk ressurslærere til å vurdere hvordan hjemmesiden kan brukes mer aktivt til
intern og ekstern kommunikasjon, og hvordan flere lærere og elever kan
involveres mer i hjemmesiden, som brukere og innholdsprodusenter. Styrk
hjemmesiden ressursmessig i skolens planverk.
4. Utvid perspektivet for hva skolens hjemmeside kan være. Ved å opprette en
ambulerende redaksjon ansvarliggjøres personalet i innholdsproduksjon. Ut fra
dette kan man vurdere hvordan det redaksjonelle arbeidet med hjemmesiden
kan brukes i for eksempel faglig-pedagogiske opplegg.
5. Bruk skoleeier aktivt til å spre erfaringene med opprettelse, drift og
innholdsproduksjon av hjemmesiden. Vurder om hjemmesiden ytterligere skal
integreres med andre nettbaserte tjenester knyttet til skolen, som for eksempel
digitale læringsressurser koblet til ulike trinn og ulike læreplanmål.
16
Utvalg
Gjennomføring
Besvarte / Inviterte
Sula kommune 2014 Q4
2014 Q4
5 / 5 (100,00 %)
02.11.2014
Fiskarstrand skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Langevåg skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Måseide skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Solevåg skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Sula ungdomsskule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
1. Ledelse og rammevilkår
Prikket
Sist oppdatert
Utvalg
Gjennomføring
Besvarte / Inviterte
Sula kommune 2014 Q4
2014 Q4
5 / 5 (100,00 %)
02.11.2014
Fiskarstrand skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Langevåg skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Måseide skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Solevåg skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Sula ungdomsskule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
2. Skolens ressurser
Prikket
Sist oppdatert
Utvalg
Gjennomføring
Besvarte / Inviterte
Sula kommune 2014 Q4
2014 Q4
5 / 5 (100,00 %)
02.11.2014
Fiskarstrand skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Langevåg skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Måseide skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Solevåg skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Sula ungdomsskule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
3. Kartlegging og planlegging
Prikket
Sist oppdatert
Utvalg
Gjennomføring
Besvarte / Inviterte
Sula kommune 2014 Q4
2014 Q4
5 / 5 (100,00 %)
02.11.2014
Fiskarstrand skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Langevåg skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Måseide skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Solevåg skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Sula ungdomsskule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
4. Digital kompetanse
Prikket
Sist oppdatert
Utvalg
Gjennomføring
Besvarte / Inviterte
Sula kommune 2014 Q4
2014 Q4
5 / 5 (100,00 %)
02.11.2014
Fiskarstrand skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Langevåg skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Måseide skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Solevåg skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Sula ungdomsskule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
5. Pedagogisk praksis
Prikket
Sist oppdatert
Utvalg
Gjennomføring
Besvarte / Inviterte
Sula kommune 2014 Q4
2014 Q4
5 / 5 (100,00 %)
02.11.2014
Fiskarstrand skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Langevåg skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Måseide skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Solevåg skule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
Sula ungdomsskule
(2014 Q4)
2014 Q4
1 / 1 (100,00 %)
02.11.2014
6. Organisasjon
Prikket
Sist oppdatert
Behov for IKT verkty i skulane i 2015
SKULEPAKKEN 2013/2014
Skule/type verkty
Solevåg
Måseide
Fiskarstrand
Langevåg
Sula U
Sum
Kjøpt inn under "skulepakken" lærarmaskiner
Kjøpt inn under "skulepakken" elevmaskiner
19
10
16
38
35
118
Kjøpt inn under "skulepakken Digitale tavler
50
17
34
95
355
551
Kjøpt inn under "skulepakken Ipad
0
0
EIGE BUDJSETT 2014
Skule/type verkty
Kjøpt inn over eige busjett i 2014 lærarmaskiner
Solevåg
Måseide
Fiskarstrand
Kjøpt inn over eige budsjett i 2014 elevmaskiner
2
Kjøpt inn over eige budsjett i 2014 Digitale tavler
0
Kjøpt inn over eige budsjett i 2014 Ipad
0
15
6
Langevåg
Sula U
Sum
6
8
6
6
1
2
1
23
IKT verkty i skulane per desember 2014
Skule/type verkty
Solevåg
Måseide
Fiskarstrand
Langevåg
Sula U
Sum
Lærarmaskiner
Skule/type verkty
Behov i 2015 - Berbar maskin lærar
Elevmaskiner
21
10
16
38
41
126
Digitale tavler
50
17
34
95
361
557
Behov i 2015 - berbar maskin elev
Solevåg
Måseide
1
2
Fiskarstrand
Langevåg
Sula U
Sum
Ipad
0
0
0
1
0
1
Behov i 2015 -Digitale tavler
15
0
6
2
0
23
Behov i 2015 -Kopimaskin
4
5
1
3
1
0
3
0
0
2
0
5
23
0
35
1
15
20
1
2
Kjøpt inn over eige budsjett i 2014 Anna
11 stk portreplikator til lærarmaskinene i klasseroma . 2 skrivarar i
elevnett. 40 hodetelefonar til elev og lærar.
To elevskrivarar + ny prosjektor til ei smartboardtavle på eige budsjett.
Kostnad: kr 18 280. Behov i 2015 - Anna (beskriv kva type utstyr)
Skrivar elev - 1 stk
Portreplikator - 1 stk
Skrivar lærar på arbeidsrom - 1 stk
Skrivar adm - 1 stk
Hodetelefoner elevbruk - 30 stk
Ipad elev - 10 stk
Dockingstasjonar til klasserom 7 stk. Mangler straumkablar til bærbare
maskinger 8 stk. Manglar maskiner til 7 assistentar, t.d. 2 eller 3 stk
Dockingstasjon på alle rom, Pc traller, klassesett Ipad. Treng ny
kopimaskin. Nye Ladeskap
0
Behov for IKT verkty i barnehagane i 2015
Bhg/type utstyr
Måseide bhg
Sunde bhg
Langevåg bhg
Molvær bhg
Sum
Bærbare maskiner til pedagogar
Ipad
8
4
12
8
32
Skrivar
4
2
6
4
16
Anna (beskriv kva)
1
1
1
1
4
Berbare maskiner må ha citrix tilkopling og vere kopla opp mot skrivar i barnehagane
IKT BEHOV SKULE 2015
Skule/type verkty
Behov i 2015 - Berbar maskin lærar
Behov i 2015 - berbar maskin elev
Behov i 2015 -Digitale tavler
Behov i 2015 -Kopimaskin
Behov i 2015 - Anna (beskriv kva type utstyr)
Skrivar elev - 1 stk
Portreplikator - 1 stk
Skrivar lærar på arbeidsrom - 1 stk
Skrivar adm - 1 stk
Hodetelefoner elevbruk - 30 stk
1 Ipad elev - 10 stk
Solevåg
Måseide
1
2
4
5
1
3
Fiskarstrand
0
3
0
Langevåg
Sula U
Sum
2
23
1
Dockingstasjonar til klasserom 7 stk. Mangler straumkablar til bærbare
0 maskinger 8 stk. Manglar maskiner til 7 assistentar, t.d. 2 eller 3 stk
Dockingstasjon på alle rom, Pc traller, klassesett Ipad. Treng ny
1 kopimaskin (akutt behov seier rektor). 5 nye Ladeskap
5
35
5
2
IKT BEHOV BARNEHAGE 2015
Bhg/type utstyr
Måseide bhg
Sunde bhg
Langevåg bhg
Molvær bhg
Sum
Bærbare maskiner til pedagogar
Ipad
8
4
12
8
32
Berbare maskiner må ha citrix tilkopling og vere kopla opp mot skrivar i barnehagane
Skrivar
4
2
6
4
16
Anna (beskriv kva)
1
1
1
1
4
0
SOLEVÅG
FISKARSTRAND
LANGEVÅG
MAUSEIDVÅG
2014/2015
213
226
232
238
38
35
34
37
29
30
41
245
Fødeår
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Sum elevar skuleåret
2014/2015
2015/2016
Skuleår
2016/2017
2017/2018
2018/2019
139
145
150
153
24
23
15
27
23
18
17
148
Fødeår
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Sum elevar skuleåret
2014/2015
2015/2016
Skuleår
2016/2017
2017/2018
2018/2019
406
437
470
492
63
63
70
75
88
80
71
510
Fødeår
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Sum elevar skuleåret
2014/2015
2015/2016
Skuleår
2016/2017
2017/2018
2018/2019
SULA U
Sula barneskule totalt
Fødeår
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
Sum elevar skuleåret
Sula kommune totalt
26
26
26
37
35
32
31
22
20
17
23
22
21
14
48
58
64
59
57
57
63
5
7
9
8
12
14
9
2015/2016
Skuleår
2016/2017
Fødeår
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Sum elevar skuleåret
27
27
38
36
33
32
35
21
17
24
23
22
14
25
59
66
60
58
58
65
70
7
9
8
12
14
9
16
27
39
37
34
33
35
28
18
24
23
22
15
26
22
67
62
60
60
66
72
83
9
8
13
15
9
17
21
2017/2018
39
38
34
33
36
29
29
25
24
23
15
27
22
18
64
61
61
68
74
86
78
9
13
15
10
17
21
19
2018/2019
64
77
92
103
13
15
10
17
22
19
12
109
822
885
943
986
1012
2014/2015
118
127
110
2015/2016
Skuleår
2016/2017
2017/2018
2018/2019
130
113
101
116
104
110
106
113
116
355
344
329
335
116
119
120
355
1177
2014/2015
1229
2015/2016
1273
2016/2017
1321
2017/2018
1367
2018/2019
7. klasse
6. klasse
5. klasse
4. klasse
3. klasse
2. klasse
1. klasse
Forventa årleg auke
2,50 %
Forventa årleg auke
2,50 %
1,460625
60
Forventa årleg auke
2,50 %
Forventa årleg auke
2,50 %
10. klasse
9. klasse
8. klasse
Årleg auke
2,50 %
1400
Estimerte framskrivne elevtal i
Sulaskulen
1321
1300
1200
1100
1000
1273
1229
1177
1367
Vedlikehald og innkjøpsplan 2016 - 2018
Framskriving av tal på barn i barnehage og skule, samt tilsette i barnehage og skule til IKT-plan
I framskrivinga av elevtala har vi tatt utgangsunkt i tal frå skulebruksplanen og økonomiplanen. Sidan Sula er ei vekstkommune, kan dette verte i lågast laget, men vihar valt å fylje dei
overordna planane. Vi har imidlertid ikkje statistikk-materiale som gir ei betre framskriving enn dette.
(for å oppfylle 1:4, 1:3 og
1:1 dekning elev og 1:1
dekning lærar) :
Skule:
Skuleår 2014-2015
Fiskarstrand skule
Langevåg skule
Måseide skule
Solevåg skule
Sula U
KARTLEGGING HAUST 2014
elevtal 1-4 trinn elevtal 5-7 trinn elevtal 8-10 trinn Elevtal skule maskiner elev haust-14 maskiner lærar haust-14 Behov lærar:
80
236
43
136
59
170
21
78
356
139
406
64
214
356
1179
34
95
17
50
361
557
16
38
10
21
41
126
Skuleår 2015-2016
Fiskarstrand skule
Langevåg skule
Måseide skule
Solevåg skule
Sula U
elevtal 1-4 trinn elevtal 5-7 trinn elevtal 8-10 trinn Elevtal skule maskiner elev haust-14 maskiner lærar haust-14 Behov lærar:
Skuleår 2016-2017
Fiskarstrand skule
Langevåg skule
Måseide skule
Solevåg skule
Sula U
elevtal 1-4 trinn elevtal 5-7 trinn elevtal 8-10 trinn Elevtal skule maskiner elev haust-14 maskiner lærar haust-14 Behov lærar:
Skuleår 2017-2018
Fiskarstrand skule
Langevåg skule
Måseide skule
Solevåg skule
Sula U
elevtal 1-4 trinn elevtal 5-7 trinn elevtal 8-10 trinn Elevtal skule maskiner elev haust-14 maskiner lærar haust-14 Behov lærar:
84
251
52
135
62
186
25
91
344
84
281
61
129
65
189
30
102
329
82
305
67
127
71
186
37
111
335
Barnehage :
Barnehageår 2014/15
Langevåg BH
Måseide BH
Sunde BH
Molvær BH
Behov reservemask.
KARTLEGGING VÅR 2015
Maskiner pedagog/avd.
16
0
16
0
Behov pedagog/avd.
6
4
2
4
16
0
Maskiner pedagog/avd.
Behov Ipad BH
Behov pedagog/avd.
6
4
2
4
16
pris maskin
pris Ipad
pris Smart Board
5400 inkl.mva
4400 inkl.mva
25000 inkl.mva
0
Sum maskiner pedagog/avd.
0
12
7
4
7
2
32
Behov maskiner/tablet
59
173
38
88
370
728 Økning i behov 1 maskin
Behov maskiner/tablet
60
178
41
91
376
747 Økning i behov 19 maskiner
Behov maskiner/tablet
5
4
3
4
0
16
Sum maskiner pedagog/avd.
18
11
6
11
2
48 Økning i behov 32 maskiner og 16 Ipader
Behov maskiner/tablet
0
0
0
0
0
0
Sum maskiner pedagog/avd.
12
7
4
7
2
32
0
57
165
33
86
385
727 Økning i behov 7 maskiner
0
0
0
0
0
12
7
4
7
2
32
0
Maskiner pedagog/avd.
Behov Ipad BH
Barnehageår 2017/18
Langevåg BH
Måseide BH
Sunde BH
Molvær BH
Behov reservemask.
Sum maskiner elev og lærar i dag:
Behov pedagog/avd.
6
4
2
4
Behov maskiner/tablet
0
0
0
0
0
12
7
4
7
2
32
16
Maskiner pedagog/avd.
Behov Ipad BH
Barnehageår 2016/17
Langevåg BH
Måseide BH
Sunde BH
Molvær BH
Behov reservemask.
Sum maskiner elev og lærar i dag:
Behov pedagog/avd.
5
4
3
4
56
156
30
82
397
720 Økning i behov 37 maskiner
0
0
0
0
0
16
40
12
22
41
153
492
103
238
335
1321
6
4
2
4
Barnehageår 2015/16
Langevåg BH
Måseide BH
Sunde BH
Molvær BH
Behov reservemask.
Sum maskiner elev og lærar i dag:
16
40
12
22
41
150
470
92
232
329
1273
Behov maskiner/tablet
50
133
27
71
402
683
16
40
12
22
41
145
437
77
226
344
1229
Behov Ipad BH
Sum maskiner elev og lærar i dag:
16
40
12
22
41
131
18
11
6
11
2
48 Økning i behov 0 maskiner
Behov maskiner/tablet
0
0
0
0
0
0
Sum maskiner pedagog/avd.
18
11
6
11
2
48 Økning i behov 0 maskiner
Behov maskiner/tablet
0
0
0
0
0
0
18
11
6
11
2
48 Økning i behov 0 maskiner
SKULE
Kostnad pga auke i behov maskiner elev og lærer 2015-20
Kostnad pga auke i behov maskiner elev og lærer 2016-20
Kostnad pga auke i behov maskiner elev og lærer 2015-20
Årleg kostnad digitale verktøy som skal skiftes ut i 2018 sku
235 001 Investering budsjettåret 2016
10 165 Investering budsjettåret 2017
97 747 Investering budsjettåret 2018
1 343 705 Årleg avsetning til utskifting av digitale verktøy i budsjettåra 2016,2017 og 2018
BARNEHAGE
Kostnad pga auke i behov maskiner pedagog/avd. 2015-20
Årleg kostnad for utskifting digitale verktøy barnehage
Skule
Kostnad til
inv. i nye
elevmaskiner
kostnad avs.
til digitale
verktøy
Sum skule
Barnehage
Kostnad til
inv. i nye
maskiner
kostnad avs.
til digitale
verktøy
Sum
barnehage
Totalt skule
og
barnehage
Alle tal inkl. MVA
2016
235 001
2017
10 165
1 343 705
1 343 705
1 580 722 1 355 887
2016
2017
243 200
2018 Totalt i perioden
97 747
342 914
1 343 705
4 031 114
1 443 470
4 374 028
2018 Totalt i perioden
243 200
60 800
60 800
60 800
182 400
304 000
60 800
60 800
425 600
1 882 706
1 414 670
1 502 252
4 799 628
243200 Investering budsjettåret 2016
60800 Årleg avsetning til utskifting av digitale verktøy i budsjettåra 2016,2017,2018 og 2019
I tillegg til digitale verktøy, vil det også vere behov for å ruste opp infrastrukturen i perioden. Kostnadane til dette er ikkje ferdig kalkulert endå .
Det er mellom anna behov for:
- Kabling til trådlause punkt på dei eldste skulane
- Utviding og vedlikehald av trådlaust nettverk
- Investering i utstyr for oppbevaring, lading og retanking av PC’ar
Infrastruktur:
pris nettverkspunkt
pris skap til hovudswich
pris lade/tanke-skap
pris swich dto
Kabling til trådløse punkt:
- alle bygg/rom…..
5500
10000
15000 20000?
5 000
?
Innhente pris: JPL
Innhent pris fra HM Elektro + Zenith
Sula Kommune
IKT-PLAN FOR NAMN PÅ SKULE
Mål med planen
Målet med IKT-planen for namn på skule
er å beskrive korleis vi vil arbeide med IKT for å nå
kommunen sin strategi. «Elevar og lærarar i Sula kommune skal vere aktive og kritiske brukarar av
digitale verktøy i og til læring».
Kompetanse innan IKT er viktig i seg sjølv. Samstundes er det eit mål at ein ikkje skal nytte digitale
verktøy ukritisk, men der det er tenlege verktøy for elevane si læring.
eventuelt andre mål som er definert på skulen
Organisering
Beskriving av organiseringa på skulen. herunder organisering av ressurspersonar innan IKT og
organisering av tilgjengelege digitale verktøy
Bruk av IKT-undervisning
Punktvis beskriving av dei digitale verktøya som vert nytta på skulen. herunder:
LMS (for tida ITs learning), programvare til ulike fag og andre digitale verktøy (foto, video m.m.), IKT
og grunnleggande dugleik frå skulen sine lokale læreplanar, bruk av digitale tavler og pedagogisk
støtte.
Instruks for IKT-ansvarlege
Beskriving av avsett tid og dei oppgåvene som ligg til IKT-ansvarlege på skulen. Herunder, ansvar for
skulen si kontakt mot support og handsaming av tekniske problem, administrator/superbrukar av
programvare med lisens, organisering av kurs og kompetanseheving innan IKT på skulen og deltaking
i den kommunale IKT-gruppa for kommunen.
Deling av informasjon
Beskriving av skulen sine løysingar for å dele informasjon. Herunder heimesideløysing, digitale
løysingar for kommunikasjon med føresette og liknande.
Kartlegging og opplæring
Ein gong annan kvart år vil det verte gjort ei formell kartlegging av bruken av IKT på skulen. Avhengig
av kva ein ynskjer å finne ut kan til dømes lærermentor eller kartleggingsverktøyet på iktplan.no
verte nytta.
Kartleggingane vil danne grunnlag for å syte for naudsynt opplæring for å nå måla i denne planen.
eventuelt andre kartleggingar eller organisering av opplæring
Sula Kommune
Denne planen skal evaluerast på slutten av kvart skuleår.
Sist revidert dd.mm.åååå
IKT-retningslinjer
for betre bruk av digitale
hjelpemiddel i barnehage og skule i
Sula.
Retningslinjer for IKT
1. All aktivitet på internett og sosiale medium skal fylgje
god takt og tone og vere i tråd med kommunen sine
verdiar.
2. Hugs at omverda oppfattar di epostadresse med
@sula.kommune.no som synonymt med kommunen.
Tenk over det når du skriv.
3. Epost er nytta som kanal for varsling og informasjon.
Alle tilsette skal difor sjekke epost dagleg.
4. Ver varsam med kvar du legg igjen epostadressa di på
nettet.
5. Byt passord jamleg og gje aldri opp brukar-id eller
passordet ditt til andre.
6. Når du tek med jobb-pc utanfor barnehagen/skulen
skal den oppbevarast på ein slik måte at den ikkje kan
verte disponert av andre.
7. Sensitiv informasjon skal berre lagrast på sikre
område.
8. Ver varsam med bruk av minnepennar og andre
eksterne lagringsmedium på grunn av fare for virus.
9. Ved mistanke om virus skal maskina ikkje koplast opp
mot nettverket, men straks leverast til IKT-ansvarleg.
10. Tenk sjølv og bruk nettvett! www.nettvett.no
Kommunikasjon og tryggleik
Sosiale media
Det er ikkje sett noko forbod mot at lærarar
har kontakt med elevar via sosial media, men
generelt skal all kontakt mellom tilsette og
elevar vere av ein open karakter og fortrulege
samtalar skal ikkje gjerast via sosiale media,
sms eller liknande.
Minnepennar
Bruk av minnepennar utgjer ein
tryggingsrisiko. Filer med sensitiv informasjon
skal vere sikra med passord og du skal aldri
bruke same minnepen i jobb og privat.
Lås digitale verktøy når du ikkje er til
stades
Lås digitale verktøy for andre brukarar sjølv
om du berre skal vere borte ei lita stund.
Sensitiv informasjon
Særleg sensitiv informasjon, som IOP-ar og
liknande, skal berre lagrast på område med
dobbel sikring (til dømes ved at fila er
passordbeskytta).
Rettleiar
For kjøp av digitale hjelpemiddel med
støtte frå NAV
Dette må du hugse på når du skal
søke om og kjøpe digitale
hjelpemiddel med støtte frå NAV:
1. Undersøke om den du er føresett for
fyller krava til stønad.
2. Skaffe dokumentasjon frå PPT eller
logoped og frå skulen.
3. Sende digital søknad på www.nav.no
4. Snakke med IKT-ansvarleg på skulen
for å få råd om kva utstyr som vil vere
mest tenleg.
5. Kjøpe utstyr med
serviceavtale/tilbakestillingsfunksjon.
6. Syte for at det vert installert naudsynt
programvare og antivirusprogram
Tilskot til kjøp av PC eller nettbrett
Informasjon frå NAV
Frå og med 1.8.14 har elevar i grunnskulen
med spesifikke lese- og skrivevanskar kunna
søke om tilskot til kjøp av PC. Tilskotet kan
også nyttast til å kjøpe nettbrett. Storleiken på
tilskotet er i 2015 på 3 200 kroner.
Dokumentasjon
PP-tenesta, logoped eller liknande må
dokumentere at det er et særlege behov og
kontaktperson ved skulen må stadfeste at PC
eller nettbrett skal inngå i det pedagogiske
opplegget.
Elevar som har behov for datautstyr av andre
grunnar enn spesifikke lese- og skrivevanskar,
skal framleis få dekka dette av
skulemyndigheitene.
Før du kjøper
Snakk med IKT-ansvarleg på skulen for å få råd
om kva utstyr som vil vere mest tenleg i
opplæringa. Hugs på at skulen ikkje er
ansvarleg for utstyr med støtte frå NAV. Difor
bør du forsikre deg om at utstyret du kjøper
har ein god serviceavtale.