Formannskapet 14.06.2016
MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: FORMANNSKAPSSALEN Møtedato: 14.06.2016 Tid: 09.00-15.30 Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 49/16 16/190 KOMMUNEREGNSKAPET FOR 2015 50/16 16/645 ÅRSMELDING 2015 51/16 14/3229 KOMMUNEREFORMEN - BEHANDLING AV INTENSJONSAVTALEN MELLOM RENNEBU OG OPPDAL 52/16 14/3229 RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING 53/16 16/3 ØKONOMISKE UTSIKTER 2017 - 2020 54/16 16/5 REGULERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET 55/16 16/585 REHABILITERING AV VOLL SKOLE 56/16 15/1527 FORESPØRSEL OM KJØP AV AKSJER I BIRKA EIENDOMMER AS 57/16 16/523 RENNEBUMARTNAN - SØKNAD OM STØTTE TIL UTVIKLINGSTILTAK OG MARKEDSRETTET ARBEID Saksliste Formannskapet 14.06.2016 - Side 1 av 2 58/16 16/627 DELVIS BOMPENGEFINANSIERING AV PROSJEKTET E6 VINDÅSLIENE - KORPORALSBRU 59/16 16/329 VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN 01.01.2017 - 31.12.2020 60/16 16/639 FRITAK FRA VERV SOM MEDDOMMER I SØR-TRØNDELAG TINGRETT 61/16 16/527 SKJENKEBEVILLING RENNEBUMARTNAN 2016 62/16 16/8 BERKÅK ROCK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ENKELTANLEDNING 63/16 16/643 REVIDERING AV UTLEIEPRISER I RENNEBUHALLEN EVENTUELT. Rennebu kommune, 08.06.16 Ola Øie ordfører Saksliste Formannskapet 14.06.2016 - Side 2 av 2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Karl Petter Gustafsson 16/190 Arkiv: 212 KOMMUNEREGNSKAPET FOR 2015 Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner kommunens årsregnskap og årsberetning for 2015. Det regnskapsmessige mindreforbruket kr. 2.613.944,- tas til inntekt i budsjettet for 2016 konto 19300.9300.880 og disponeres slik: Avsetning til reservefondet konto 15400.9300.880 kr. 325.944 Avsetning til disposisjonsfond Felles skole Avsetning til disposisjonsfond Felles barnehage Avsetning til disposisjonsfond Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole kr. 136.000 kr. 44.000 kr. 488.000 Avsetning til disposisjonsfond Innset og Vonheim barnehage Avsetning til disposisjonsfond helse- og omsorg Avsetning til disposisjonsfond Landbruk og miljø kr. 483.000 kr. 273.000 kr. 123.000 Avsetning til disposisjonsfond Teknisk drift Avsetning til disposisjonsfond adresseringsprosjekt Avsetning til disposisjonsfond flyktningemottak kr. 338.000 kr. 100.000 kr. 303.000 Voll skole og barnehage blir pålagt å dekke inn sitt merforbruk på kr. 257.000 Merforbruket kan dekkes inn ved bruk av enhetenes disposisjonsfond, over årets drift eller i løpet av de to kommende regnskapsårene (senest innen utgangen av 2018). Saksdokumenter: 1. Kommuneregnskapet for 2015 (eget dokument) 2. Årsberetning/ regnskapskommentarer inngår som en del av årsmeldingen for 2015 (følger som saksdokument til egen sak om årsmelding 2015) 3. Revisors beretning datert 13.04.2016 (følger) 4. Kontrollutvalgets uttalelse om Rennebu kommunes regnskap for 2015, datert 27.04.2016 (følger) Innledning: Driftsregnskapet for 2015 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 2.613.944,-. Netto driftsresultat utgjør 6.195.000 kroner (2,5 % av driftsinntektene). D.v.s. at driftsinntektene er 6.195.000 kroner større enn driftsutgifter, netto renter og netto avdrag. Kontrollutvalget mener at presentasjon av årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukerens informasjonsbehov og gir et riktig inntrykk av de forhold som årsberetningen omhandler. Kontrollutvalget tilrår at kommunestyret godkjenner kommunens årsregnskap og årsberetning for 2015. Det er orientert om de viktigste nøkkeltallene i årsberetningen. Likedan er det gitt en kort kommentar til de ulike rammeområdenes regnskapsresultat. Et bra resultat Regnskapet for 2015 viser et regnskapsmessig mindreforbruk og et netto driftsoverskudd. Netto driftsresultat er betydelig bedre enn i 2014, men mer på linje med gjennomsnittet for de siste 4 årene. Resultatet er bedre enn budsjettert. Netto driftsresultat påvirkes bla av størrelsen på kommunens avdragsbetaling. Og fram til og med 2013 ble resultatet påvirket av momskompensasjon på investeringer. Utviklingen i brutto drifsresultat sier kanskje mest om utviklingen i kommunens økonomi. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat framkommer slik: Driftsinntekter - Driftsutgifter - Avskrivninger Utviklingen i brutto driftsresultat har vært slik siden 2012: Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat i tusen kroner Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 2012 7 200 3,3 2013 6 546 2,9 2014 851 0,4 2015 7 083 2,9 Brutto driftsresultat ble sterkt svekket fra 2012 til 2014 først og fremst pga lavere inntekter fra salg av kraft. Resultatet er forbedret fra 2014 til 2015. Forbedringen skyldes først og fremst at det er innført eiendomsskatt i hele kommunen fra 2015. Inntektene fra salg av kraft er redusert de senere årene. Det blir svært vanskelig å oppnå budsjetterte inntekter i 2016 – både pga lave markedspriser og pga at kommunen må betale mer for konsesjonskrafta enn tidligere. Utsiktene for de nærmeste 3 årene er svært dårlig. Det er budsjettert med inntekter på 6,6 mill. kroner i 2016. Dersom en legger til grunn prognosene fra medio april 2016 er det realistisk å regne med inntekter på ca. 2,2 mill. kroner i 2017. Men prisbildet kan endre seg. I tillegg er kommunen svært sårbar i forhold til endringer i folketallet. Netto driftsresultat Regnskapet for 2015 er gjort opp med et netto driftsresultat på 6.195.000 kroner. Netto driftsresultat framkommer slik: Brutto driftsresultat + Avskrivninger + Renteinntekter og mottatte avdrag - Renteutgifter og betalte avdrag Netto driftsresultat sier oss noe om hva kommunen har igjen til avsetninger og investeringer. Departementet anbefaler at netto driftsresultat over tid bør utgjøre minst 1,75 % av kommunens driftsinntekter. Denne anbefalingen er begrunnet med at et lavere driftsresultat vil innebære at kommunens formue blir svekket over tid. (departementet anbefalte at netto driftsresultat burde utgjøre minst 3 % fram til og med 2013. Anbefalingen er endret fra 2014 pga nye regnskapsregler) Rennebu kommune hadde et netto driftsresultat på ca. 6,2 mill kroner i 2015 (2,5 % av driftsinntektene) mot ca. 1,8 mill. kroner i 2014 (0,8 % av driftsinntektene). Netto driftsresultat er forbedret først og fremst pga at det ble innført eiendomsskatt i hele kommunen fra 2015. Eiendomsskatteinntektene er økt med ca. 6,7 mill. kroner fra 2014 til 2015. Motsatt virker det at inntektene fra salg av kraft er redusert med ca. 3,2 mill. kroner fra 2014 til 2015 og det er betalt ca. 2,9 mill. kroner mer i avdrag i 2015 enn i 2014. Flyktningetjenesten har større inntekter enn utgifter i 2015, en forskjell på nesten 1,9 mill. kroner. Dette inngår i netto driftsresultat. Dersom vi holder flyktningetjenesten utenfor har vi et netto driftsresultat på ca. 4,3 mill. kroner. På bakgrunn av kraftmarkedet i dag kan vi regne med reduserte inntekter fra salg av kraft på ca. 4 mill. kroner i 2017 og de nærmeste årene deretter. Dette er en stor utfordring når vi har planer om en omfattende ombygging av sykehjemmet. Budsjettsituasjonen framover blir svært utfordrende. Finansielle nøkkeltall En del finansielle nøkkeltall sammenlignes med andre kommuner. Rennebus tall sammenlignes med tre nabokommuner, kommunegruppe 2 (kommuner med færre enn 5.000 innbyggere og som er sammenlignbar med Rennebu mht inntektsnivå) og hele landet ekskl. Oslo (alle tall er fra 2015). Finansielle nøkkeltall i % av driftsinntektene Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto lånegjeld Arbeidskapital ex. premieavvik Disposisjonsfond * Disposisjonsfond som tilhører Rennebu kommune Nøkkeltall i kroner pr. innbygger Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Frie inntekter Netto lånegjeld Rennebu Meldal M. Gauldal Oppdal Gruppe 2 Landet eks.Oslo 2,9 2,5 61,6 15 8,1 7,1 -0,6 0,8 63 16,8 4,7 0,7 1,9 62,8 9,7 1,7 2,6 2,9 47,5 17 8,5 1,3 1,7 74,4 11,9 4,9 2,3 2,3 73,0 17,7 5,7 92.568 95.333 58.003 58.701 83.264 82.745 53.238 52.102 80.210 80.749 52.675 50.725 77.293 79.349 49.628 37.681 85.029 86.127 56.208 64.036 72.629 74.302 49.762 54.218 * Plankontoret har et disposisjonsfond som inngår i kommunens regnskap. beregningen av forholdstallet i raden nedenfor. Dette fondet er tatt ut ved Tallene for Rennebu er hentet fra kommuneregnskapet. Tallene fra andre kommuner er hentet fra Kostra (offentlig statistikk). Kostra-tallene er foreløpige. Det mangler innrapportering fra enkelte kommuner. I tillegg kan det forekomme feilrapportering. Det er litt vanskelig å sammenligne kroner pr. innbygger. Små kommuner vil vanligvis ha større tall pr. innbygger enn store kommuner. Men Rennebu kommune har både store driftsinntekter og driftsutgifter sammenlignet med andre kommuner. Departementet har sammenlignet kommunenes frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov (ulik aldersfordeling m.v.). Inntekter pr. innbygger i % av landsgjennomsnittet: Rennebu Oppdal Midtre Gauldal Meldal Korrigerte frie inntekter ekskl. eiendomsskatt og salg av kraft 100 % 98 % 97 % 97 % Korrigerte frie inntekter inkl. eiendomsskatt og salg av kraft 115 % 103 % 95 % 95 % Tabellen ovenfor viser at Rennebu kommune har frie inntekter på nivå med gjennomsnittet når en holder eiendomsskatt og konsesjonskraft utenfor og når inntektene sammenholdes med utgiftsbehovet. Når eiendomsskatt og konsesjonskraft tas med i regnestykket har Rennebu kommune frie innetekter som er hele 15 % større enn landsgjennomsnittet når en sammenholder inntektene med utgiftsbehovet. Enhetene Enhetenes regnskap er kommentert i saksdokument 2 - årsberetningen. En samla oversikt over rammeområdenes mindreforbruk og merforbruk framgår av årsberetningen side 12. Rammeområdene (enhetene, sentraladministrasjonen osv.) har et samla mindreforbruk på 1 mill. kroner. De fleste rammeområdene har et mindreforbruk. Barnevernet har et merforbruk på 428.000,-. Merforbruket skyldes bla kjøp av institusjonsplass og større utgifter til hjelpetiltak. Voll skole og barnehage har et samlet merforbruk på 216.000,-. Merforbruket skyldes langtids sykemeldinger og overtallighet som dels har sammenheng med overføring av tilsatte fra Nerskogen skole. I tillegg har enheten hatt noen uforutsette utgifter. Skoleskyss (for skolene samlet sett) ble 490.000 kroner kostbarere enn budsjettert. Dette skyldes at regnskapet for 2015 er belastet skoleskyss for hele 2015 + storparten av høsten 2014. ATB har ikke vært à jour med fakturering av skoleskyss. Avvikene mellom budsjett og regnskap er gitt en kort kommentar i årsberetningen. Disponering av mindreforbruket Kommunestyret skal ta standpunkt til hvordan mindreforbruket fra 2015 skal disponeres. - Enhetenes mindreforbruk og merforbruk I de siste årene har kommunestyret vedtatt at enhetene får beholde sitt mindreforbruk. Motsatt har de enhetene som har hatt merforbruk i utgangspunktet blitt pålagt å dekke inn sitt merforbruk. Noen områder/enheter har imidlertid vært holdt utenfor denne ordningen. Rådmannen foreslår at enhetene som har mindreforbruk i 2015 får beholde sitt mindreforbruk. Tilsvarende foreslås det som et utgangspunkt at enhetene må dekke inn merforbruk ved bruk av egne fond, eller ved å redusere budsjettrammen for senere år. Diverse inntekter som er budsjettert på ansvar ”reserverte bevilgninger” er inntektsført på enhetene – og bidrar til enhetenes mindreforbruk. Dette dreier seg om refusjon sykelønn – og utgjør til sammen ca. 400.000 kroner. Rådmannen foreslår at enhetenes resultat korrigeres for dette. I tillegg må en del av enhetenes mindreforbruk korrigeres for noen andre forhold. Dette kommenteres særskilt for hver enkelt enhet. Her følger en oversikt over rammeområdenes korrigerte resultat: Resultat før Fradrag Diverse Korrigert resultat pr. rammeområde korrigering ref. sykeløn korrigeringer Folkevalgte organer og kontroll -165 117 Sentraladm. og fellesutgifter 508 514 -20 000 Reserverte bevilgninger -396 552 PPT 26 405 -7 000 Barnevern -428 061 Felles barnehage -41 409 85 000 Felles skole -202 620 338 620 Berkåk skole og Rennebu ungd.skole 713 134 -70 000 -155 732 Voll skole og barnehage -215 691 -42 000 Nerskogen skole -45 680 Innset skole 171 494 -15 000 Innset og Vonheim barnehage 507 064 -24 000 Helse og omsorg 39 933 -210 000 443 000 Sosiale tjenester 69 744 Enheten kultur og fritid 29 157 -12 000 Kirkelig fellesråd Enheten landbruk og miljø 244 707 -151 752 Næringsengasjement Enheten teknisk drift 687 817 -350 448 Diverse -504 184 998 655 -400 000 -208 688 Korrigert resultat -165 117 488 514 -396 552 19 405 -428 061 43 591 136 000 487 402 -257 691 -45 680 156 494 483 064 272 933 69 744 17 157 92 955 337 369 -504 184 807 343 Likedan som i fjor foreslår rådmannen at sentraladministrasjonen, næringsengasjement, folkevalgte styringsorganer, skoleskyss/gjesteelever, PPT, sosiale tjenester og barnevern holdes utenfor ordningen med overføring av mindreforbruk/merforbruk. Skoleskyss og gjesteelever er budsjettert utenfor enhetenes budsjettrammer og har derfor vært holdt utenfor ordningen. Barnevernet er organisert i en felles barneverntjeneste med Oppdal. I likhet med NAV holdes denne tjenesten utenfor ordningen med dekning av merforbruk og avsetning av mindreforbruk. Felles barnehage ekskl. kjøp av barnehageplasser i andre kommuner har et mindreforbruk på kr. 44.000 som skyldes at barnehagene har valgt å utsette felles opplæringstiltak. Kjøp av barnehageplasser i andre kommuner ble 85.000 kroner kostbarere enn budsjettert. Likt tidligere år foreslår rådmannen at kjøp av barnehageplasser utenfor kommunen holdes utenfor når kommunestyret fastsetter størrelsen på fondsavsetninger. Rådmannen foreslår at 44.000 kroner avsettes til et felles fond for barnehagene. Felles skole ekskl. skoleskyss og gjesteelever har et mindreforbruk på 136.000,-. Skoleskyssen ble 490.000 kroner kostbarere enn budsjettert og. Likt tidligere år foreslår rådmannen at skoleskyss og gjesteelevoppgjør holdes utenfor når kommunestyret fastsetter størrelsen på fondsavsetninger til skolene. Rådmannen foreslår at kr. 136.000 avsettes til et felles fond for skolene. Enheten Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole har et samlet mindreforbruk på 713.000,-. Herav utgjør mindreforbruket ved SFO 156.000 kroner. Mindreforbruket i SFO skyldes færre deltakere enn lagt til grunn i budsjettet. Rådmannen foreslår derfor at enheten ikke får beholde mindreforbruket som er knyttet til SFO. Korrigert mindreforbruk for Berkåk skole blir kr. 488.000,-. Innset og Vonheim barnehage har et mindreforbruk på 507.000,-. Korrigert for refusjon sykelønn utgjør mindreforbruket kr. 483.000,-. Deler av mindreforbruket skyldes at barnehagen har hatt færre barn enn det som er lagt til grunn i budsjettet. De deler av mindreforbruket som skyldes færre barn bør i utgangspunktet ikke tilfalle enheten. Enheten får imidlertid flere barn høsten 2016 enn det som er lagt til grunn i budsjettet for 2016. Det vil være behov for større bemanning enn budsjettert – ca. 1,6 til 1,8 årsverk. Økte kostnader høsten 2016 må dekkes enten ved tilleggsbevilgning (økte lønnskostnader i størrelsesorden 360.000 kroner) eller ved at enheten får beholde mindreforbruket fra 2015. Rådmannen foreslår at enheten for beholde hele det korrigerte mindreforbruket fra 2015. Helse- og omsorg har et mindreforbruk på 40.000 kroner. Enhetens regnskap er belastet kostnader knyttet til en leteaksjon sommeren 2015 – til sammen 443.000 kroner. Rådmannen foreslår at enheten får kompensert denne kostnaden. Mindreforbruket korrigert for letaksjonen og refusjon sykelønn beløper seg til 273.000 kroner – som rådmannen foreslår blir avsatt til enhetens disposisjonsfond. Enheten landbruk og miljø har et mindreforbruk på 245.000 kroner. Ca. 152.000 kroner av mindreforbruket skyldes salg av tømmer fra kommunens skogeiendommer. Mindreforbruket utenom inntekter fra salg av tømmer (93.000 kroner) bør beholdes av enheten. Enheten forespør om de kan beholde deler av inntektene fra salg av tømmer. Det planlegges et prosjekt innenfor foryngelse av skog og markberedning i samarbeid med en annen kommune. I den forbindelse forutsettes det at Rennebu kommune stiller med en egenandel på 30.000,kroner. Rådmannen tilrår at enheten får dekt denne egenandelen gjennom bruk av inntekter fra salg av tømmer – og at enheten får beholde til sammen 123.000 kroner av sitt mindreforbruk Teknisk drift har et mindreforbruk på 688.000 kroner. Kart- og oppmåling ble fristilt fra teknisk drift tidlig i 2015. Ekskl. kart- og oppmåling har enheten et mindreforbruk på 573.000 kroner. 135.000 kroner av mindreforbruket skyldes større husleieinntekter enn budsjettert. Det ble budsjettert med 100.000 kroner til oppstart av et adresserings-prosjekt. Bevilgningen er ikke brukt. Kart- og oppmåling har gjennomført et utredningsarbeid knyttet til prosjektet i 2015. Arbeidet er imidlertid utført i egenregi uten bruk av den gitte bevilgningen. Rådmannen foreslår at enhetens resultat korrigeres for økte husleieinntekter, adresseringsprosjektet og kart/oppmåling – slik at enheten får beholde 338.000 kroner av mindreforbruket. Ubrukt bevilgning på 100.000 kroner til adresseringsprosjektet bør avsettes til et nytt fond knyttet til dette prosjektet. Tilskudd fra staten til mottak av flyktninger er 1.863.000 kroner større enn utgiftene. 1.560.000 kroner er avsatt fond iht vedtatt budsjett. Mindreforbruket er derfor på 303.000,-. Rådmannen foreslår at mindreforbruket blir avsatt fond knyttet til flyktningemottak. Fondet vil deretter ha en saldo på kr. 4.170.000,-. Disponering av resten av mindreforbruket Rådmannen foreslår at resten av det regnskapsmessige mindreforbruket blir avsatt til kommunens reservefond. Reservefondets saldo i banken er på 4.864.000 kroner pr. utgangen av 2015. I tillegg er det gitt lån på 3.076.000 kroner fra fondet til forskottering av spillemidler. Investeringsregnskapet Kommunens utgifter og avsetninger i investeringsregnskapet fordeler seg slik: Bygninger og anlegg (inkl. kirkelige formål) (inkl. mva) Avdrag på formidlingslån Utlån ** Egenkapitaltilskudd KLP Avsetninger til fond * 31.379.567 882.186 2.121.300 614.821 1.591.913 Sum finansieringsbehov 36.589.787 Utgiftene er finansiert slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Momskompensasjon Overføringer fra driftsregnskapet ** Salgsinntekter Renteinntekter og utbytte Refusjoner/tilskudd 26.144.152 1.325.391 1.554.685 3.277.821 919.825 7.913 3.360.000 Sum finansiering 36.589.787 * Avsetninger til fond: Inntekter fra salg av boligtomter og mottatte avdrag på startlån som ikke er innbetalt til Husbanken er avsatt til fond. ** Utlån på kr. 1.663.000 til idrettslag som er finansiert ved bruk av reservefondet (overført fra driftsregnskapet). Resten av utlånene er startlån. De største investeringene som er gjennomført i 2015 er (ekskl. mva): Bygging og kjøp av boliger 12.836.000 Næringsbygg Nerskogen 5.060.000 Rehabilitering Rennebuhallen 3.529.000 Rennebu kirkegård 1.787.000 Grunnerverv næringsareal 1.531.000 Investeringer skolene 1.071.000 Kommunestyret blir forelagt en egen sak om disponering av ubrukte bevilgninger til budsjetterte investeringer i 2015. Ubrukte bevilgninger kommenteres derfor ikke i foreliggende sak. En del investeringsprosjekter ble kostbarere enn budsjettert. (alle tall oppgitt eks. mva pga at investeringene er budsjettert eks. mva) Prosjekt: IKT Nettbrett til folkevalgte Investeringer skolene Kjøp av maskin teknisk drift * Grunnerverv Næringsbygg Nerskogen Utomhusanlegg Voll skole ** Regnskap 928.398 183.584 1.071.261 97.200 1.530.697 5.060.319 10.080 Budsjett 900.000 0 1.000.000 0 1.500.000 1.800.000 0 Avvik 28.398 183.584 71.261 97.200 30.697 3.260.319 10.080 * Maskinkjøp finansiert ved bruk av inntekter fra salg av annen maskin ** Utgifter til utomhusanlegg er finansiert av FAU. Prosjektet var ikke innarbeidet i budsjettet. Melding om vedtak til: Regnskapskontoret, Revisor, Kontrollutvalgets sekretariat, Fylkesmannen SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Birger Hellan 16/645 Arkiv: 004 ÅRSMELDING 2015 Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Årsmelding 2015 tas til orientering. Saksdokumenter: Årsmelding 2015 inkl. regnskapskommentarer (følger) Saksopplysninger: Formannskap og kommunestyre forelegges årsmeldingen for 2015. Regnskapet behandles som egen sak – rådmannens regnskapskommentarer inngår som en del av årsmeldingen. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Norunn Elise Fossum 14/3229 Arkiv: 034 &23 KOMMUNEREFORMEN - BEHANDLING AV INTENSJONSAVTALEN MELLOM RENNEBU OG OPPDAL Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Rennebu kommunestyre vedtar "Intensjonsavtale om sammenslåing av kommunene Rennebu og Oppdal" av 4. mai 2016. Denne avtalen ligger til grunn for videre arbeid fram mot folkeavstemming 12. september 2016. Funksjons- og stillingsfordeling mellom kommunene og kommunenavn skal være avklart før folkeavstemming. Endelig vedtak om evt. sammenslåing mellom Oppdal kommune og Rennebu kommune fattes i kommunestyremøte 22. september 2016. Saksdokumenter: 8147/14 INVITASJON TIL Å DELTA I REFORMPROSESSEN Det Kongelige Kommunal- og moderniseringsdepartement 8609/14 KOMMUNEREFORMEN - OPPLEGG FOR ARBEIDET I SØRTRØNDELAG 2014-2016 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 375/15 KOMMUNEREFORMEN – RETNINGSVALG 2970/15 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEREFORMEN – RETNINGSVALG Saksnr. 2/15 fra møte 29.01.2015 i Kommunestyret 3149/15 MELDING OM POLITISK VEDTAK – KOMMUNEREFORMEN – RETNINGSVALG Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1054/16 KOMMUNEREFORM 2015 – FELLES UTRDNING FOR RENNEBU OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNER 1056/16 KOMMUNEREFORM 2015 – FAKTAGRUNNLAG FOR RENNEBU KOMMUNE OM KOMMUNENE I ORKDALSRETNINGEN; RENNEBU, MELDAL, ORKDAL OG AGDENES 1058/16 RENNEBU KOMMUNE FRAM MOT ÅR 2040 – 0-ALTERNATIVET 1325/16 KOMMUNEREFORMEN – STATUS OG VEIEN VIDERE 2028/16 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEREFORMEN – STATUS OG VEIEN VIDERE Saksnr 1/16 fra møte 18.02.2016 i Kommunestyret 3508/16 KOMMUNEREFORMEN – INNBYGGERMEDVIRKNING 3607/16 KOMMUNEREFORMEN – OPPFØLGING ETTER SAMTALER MED 4043/16 4044/16 5072/16 5536/16 5828/16 OPPDAL OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNER SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEREFORMEN – OPPFØLGING ETTER SAMTALER MED OPPDAL OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNER Saksnr 9/16 fra møte 21.04.2016 i Kommunestyret SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEREFORMEN INNBYGGERMEDVIRKNING Saksnr 10/16 fra møte 21.04.2016 i Kommunestyret KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS I RENNEBU KOMMUNE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - følger KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS I RENNEBU KOMMUNE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag – følger INTENSJONSAVTALE OM SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE RENNEBU OG OPPDAL - følger Saksopplysninger: BAKGRUNN FOR REFORMEN Regjeringen la den 14. mai 2014 fram kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereform. Stortinget ga bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen med mål om mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. I tillegg til nye kommunale oppgaver, begrunnes behovet for en ny kommunereform med endrede kommunikasjonsmuligheter, endret næringsstruktur og endret befolkningsstruktur. På bakgrunn av dette inviterte Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i brev av august 2014 alle landets kommuner til å delta i prosessen med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmennene har fått rollen som tilretteleggere og koordinatorer for prosessene og KS har deltatt sammen med fylkesmennene. Med bakgrunn i dette er alle landets kommuner bedt om å utrede spørsmålet om kommunesammenslåing og gjøre vedtak om intensjonsavtale innen 1. juli 2016. Regjeringens mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetanse og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Styrket lokaldemokrati Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. KOMMUNESTYRETS BEHANDLINGER På bakgrunn av kommunal- og moderniseringsministerens brev og fylkesmannens oppfølging ble kommunereformen drøftet i kommunestyret i Rennebu den 18. september 2014. Etter innledninger av direktør Alf-Petter Tenfjord, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og daglig leder Ole Gunnar Kjøsnes, KS Sør-Trøndelag var det gruppe- og plenumsdiskusjoner hvor kommunestyret drøftet den lokale prosessen med kommunereformen. Det ble ikke fattet vedtak på dette møtet. Saken kom opp på nytt i kommunestyret den 30. oktober 2014, hvor det i sak 39/14 "Kommunereformen – lokal prosess" ble fattet vedtak om de lokale prosesser. Bl.a. ble det vedtatt å igangsette nødvendige prosesser internt i kommunen og mot nabokommuner. Det ble besluttet å tilrettelegge nødvendig kunnskapsgrunnlag, og kommunestyret vedtok å iverksette en prosess som bredt involverte lokale interesser som innbyggere, politikere, næringslivet, lag og foreninger og ansatte i kommunen. På denne bakgrunn ble det bl.a. i samråd med de lokale grendalagene arrangert grendamøter på Nerskogen, Sandbrekka, Innset og Gisnåsen/Havdal, og et felles møte for hele kommunen på Berkåk. Grendamøtene var relativt godt besøkt. Det ble arrangert et eget møte i regi av ungdomsrådet og det ble opprettet en referansegruppe med de ansattes organisasjoner. Kommunestyret oppnevnte formannskapet som styringsgruppe. Kommunestyret i Rennebu behandlet saken på nytt i k-sak 2/15 den 29. januar 2015 "Kommunereformen – retningsvalg". I vedtaket het det blant annet at: "Rennebu kommune vil prioritere å utrede en evt. kommunesammenslåing i to retninger: E6-aksen: Oppdal, Midtre Gauldal og Rennebu Orkdalsretningen: Orkdal, Meldal og Rennebu (fortrinnsvis også med Oppdal) Rennebu kommune ønsker å gå i dialogmøte med aktuelle kommuner for evt. å få felles utredning med nødvendige konsekvensanalyser." Som det framgår av kommunestyrets vedtak ønsket Rennebu å utrede i samarbeid med de aktuelle kommunene for å få felles utredninger med nødvendige konsekvensanalyser. Med unntak av Midtre Gauldal ønsket ikke de øvrige kommunene en slik felles utredning og utredningene ble derfor i hovedsak en beskrivelse av fakta. Mange sentrale spørsmål forutsetter at aktuelle kommuner lager en felles utredning. På overstående bakgrunn har Plankontoret på oppdrag fra Rennebu kommune gjort følgende utredninger: Felles utredning for Rennebu og Midtre Gauldal kommuner Faktagrunnlag for Rennebu kommune om kommunene i Orkdalsretningen; Rennebu, Meldal, Orkdal og Agdenes Rennebu kommune fram mot år 2040 - 0-alternativet I kommunestyrets sak 1/16 den 18. februar d.å ble utredningene lagt fram for politisk behandling og det ble gjort følgende vedtak: Kommunestyret tar utredningene om kommunereformen til orientering. Rennebu kommunestyre prioriterer E6-aksen i det videre arbeidet med kommunereformen og vil invitere Midtre Gauldal kommune og Oppdal kommune til videre drøftinger. Som drøftingsutvalg oppnevnes formannskap, rådmann og en tillitsvalgt. Kommunestyret ber om at det i neste møte fremmes en sak som tar stilling til hvilken innbyggerinvolvering som skal gjennomføres. Det bør utarbeides en plan over hvilke tjenester, forutsetninger og saker for øvrig, som bør inn i en intensjonsavtale for Rennebus vedkommende for event. kommunesammenslåing. I kommunestyrets behandling i k-sak 9/16 den 21. april d.å "Kommunereform – Oppfølging etter samtaler med Oppdal og Midtre Gauldal kommuner" vedtok Rennebu kommune å takke ja til invitasjonen fra Oppdal kommune om å starte drøftinger med sikte på intensjonsavtale om sammenslåing. Samtidig vedtok Rennebu kommunestyre å invitere Midtre Gauldal kommune til å starte drøftinger med sikte på en intensjonsavtale om sammenslåing. I kommunestyrets behandling av k-sak 10/16 den 21. april d.å "Kommunereformen – Innbyggermedvirkning" ble det vedtatt : "Kommunestyret ber rådmannen forberede følgende innbyggerinvolvering/høring om eventuell kommunesammenslåing: Innbyggerundersøkelse i egen regi eller i samarbeid med Oppdal og/eller Midtre Gauldal kommuner. Folkemøter. Skriftlig informasjon i RennebuNytt, hjemmeside, facebook og andre media. Styringsgruppa tar stilling til konkret gjennomføring av tiltakene på bakgrunn av resultatet av drøftingene med de andre kommunene. Herunder antall, tid og sted for folkemøter. Erfaringer fra innbyggerinvolveringen/høringen samles i saksframlegg som legges fram i sak for kommunestyret innen 1. juli 2016, herunder opplegget for den videre prosessen fram mot en rådgivende folkeavstemning." Kommunestyret i Midtre Gauldal avslo invitasjonen om å starte drøftinger med sikte på en intensjonsavtale om sammenslåing i sitt møte den 25. april d.å. Etter avklaringen fra Midtre Gauldal ble det umiddelbart startet forhandlinger med Oppdal kommune og den 4. mai 2016 ble Rennebu og Oppdal enige om en intensjonsavtale. I samarbeid med Oppdal kommune ble det videre bestemt følgende prosess fram til 1. juli: Innbyggermøter: Rennebu 24. og 31. mai, Oppdal 26. mai. Innbyggerundersøkelse i begge kommunene fra 3. juni til 10. juni. Kommunestyremøter 22. juni i Oppdal og 23. juni i Rennebu. I tillegg kommer skriftlig informasjon i ulike media og overfor ansatte. Dette innebærer at en rådgivende folkeavstemning ikke kan gjennomføres før til høsten. I brev til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert 18. mai d.å skriver rådmannen bl.a. at : "Rennebu kommune er klar over at overstående prosess avviker noe fra det som har vært statlige føringer. Bakgrunnen for avviket er at vi så langt som mulig ville prøve å få til en prosess som involverte flere kommuner. Denne avklaringen kom ikke før i slutten av april og etter den tid er det på relativt kort tid gjennomført forhandlinger med Oppdal samt at det nå gjennomføres en grundig innbyggerinvolvering fram til kommunestyrebehandling 23. juni d.å. Videre planlegges folkeavstemning umiddelbart etter sommerferien. Rennebu kommune ber om forståelse for denne framdriftsplanen, og vi vil sterkt bestrebe oss på å holde overstående framdriftsplan." I svarbrev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert 30. mai d.å står det bl.a.; "Etter en helhetsvurdering kan Fylkesmannen åpne for å gå inn på en noe tilpasset framdriftsplan for Rennebu kommune, og da først og fremst knyttet til innbyggerdialogen. Vi legger følgende forutsetninger til grunn: Prosessen videre må være godt forankret politisk, med en reell vilje og interesse fra begge kommunenes side til å konkretisere intensjonsavtalen ytterligere. Det er i første rekke innbyggerinvolvering/folkeavstemming som tas etter 1. juli. Kunnskapsgrunnlaget bør prioriteres og i størst mulig grad ferdigstilles før 1. juli. Fylkesmanenn ber derfor om at Rennebu og Oppdal sammen lager en bindende framdriftsplan for arbeidet med å utdype eksisterende intensjonsavtale. Arbeidet bør fortrinnsvis være ferdig til 1. juli. Politisk lederskap er viktig i den fasen vi er inne i nå. Vi ber om at kommunen fremmer sak og gjør politisk vedtak, innnen Stortingets tidssfrist 1. juli. Vi ønsker en dialog med kommuenn om innhold/opplegg for sak og vedtak. Det er naturlig at prosessen så langt, kunnskapsgrunnlaget og intensjonsavtalen, innspill gitt gjennom innbyggerinvolvering beskrives og nedfelles i et intensjonsvedtak i kommunestyret. Kommunaldepartementets frist til Fylkesmennene er 1. oktober og denne står fast. For å kunne gjøre de vurderinger Fylkesmannembetene er satt til, ber vi om at endelig sak og vedtak fra Rennebu kommunestyre sendes over senest 21. september. Tidspunktet for folkeavstemming og innbyggerinformasjon knyttet til denne, må tilpasses denne fristen." Den 24. og 31. mai ble det gjennomført to likeverdige innbyggermøter på henholdsvis Sandbrekka og Mjuklia. Dagsorden var å orientere om innholdet i intensjonsavtalen, presentere utredningen som viser utviklingstrekkene for Rennebu med å bestå som egen kommune (0-alternativet) og gi en samlet vurdering av hva dette vil kunne bety for Rennebu fram mot år 2040. Det var godt oppmøte på møtene og det kom ca 250 personer på disse to møtene til sammen. Både intensjonsavtalen i sin helhet og rådmannens oppsummering av utfordringsbildet – Rennebu som selvstendig kommune, har vært presentert i RennebuNytt. I tillegg er alt skriftlig materiale (utredninger og underskrevet intensjonsavtale) offentliggjort på kommunens hjemmeside. Folkemøtene er annonsert i Opdalingen, Avisa Sør-Trøndelag, RennebuNytt, facebook og kommunens hjemmeside. For å imøtekomme svaret til Fylkesmannen i brev datert 30. mai d.å er det lagt opp til følgende framdriftsplan: Fra d.d. etableres det en felles arbeidsgruppe som skal se nærmere på fordelingen av funksjoner og stillinger mellom Oppdal og Rennebu. I juli arrangerer ordførerne i Rennebu og Oppdal en navnekonkurranse for den nye kommunen. 12. september - folkeavstemming i Rennebu 22. september - endelig vedtak i kommunestyret (fylkesmannen er inneforstått med dato) Arbeidsgruppas arbeid og resultatet fra navnekonkurransen vil fungere som en utdypende del av intensjonsavtalen når den legges fram for endelig behandling i kommunestyret den 22. september d.å. ØKONOMI I arbeidet med kommunereformen legger Stortinget opp til økonomiske stimuleringstiltak som består av 3 komponenter: Reformstøtte; Et minstebeløp på kr 5 millioner, differensiert etter innbyggertall. Engangsstøtte: kr 10 millioner per kommune som slår seg sammen. Inndelingstilskuddet: Overgangsordning for sammenslåtte kommuner i 15 år + 5 år med nedtrapping. For Rennebu og Oppdal vil dette bety: Reformstøtte: kr 5 mill. Dekking av engangskostnader: kr 20 mill. Inndelingstilskudd: Den nye sammenslåtte kommunen får beholde tilskuddet som om den fortsatt var to kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før innbyggertilskuddet trappes ned over 5 år. I forslaget fra regjeringen (Kommuneproposisjonen for 2017) vil endringene i inntektssystem utgjøre en reduksjon på ca kr 400.000,- pr år for Rennebu kommune. RENNEBU KOMMUNES TO ALTERNATIVER: Bestå som egen kommune - 0-alternativet. Fylkesmannen har bedt alle kommuner om å utrede det såkalte 0-alternativet, dvs å fortsatt bestå som egen kommune og da i et lengre, framtidig tidsperspektiv. Det er gjort i utredningen "Rennebu kommune fram mot år 2040 - O-alternativet". Konklusjonene fra denne utredningen er som følger: Befolkningsgrunnlag Rennebu har 2561 innbyggere og er således i utgangspunktet en relativt liten kommune. Innbyggertallet forventes å holde seg forholdsvis stabilt fram mot 2040, mens det forventes en økning i antall innbyggere i fylket og i landet. Antall personer over 80 år forventes å øke med over 120 personer fram mot år 2040. Samtidig som det forventes en sterk økning i antall eldre, forventes det også at antall innbyggere i yrkesaktiv alder reduseres med over 170 personer fram mot år 2040. Det har over flere år vært nedgang i barnetallene og mot 2040 må det forventes en skjevere aldersfordeling. Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Alderssammensetningen til kommuneadministrasjonen i Rennebu viser at 58 % av de ansatte er over 50 år, 43 % er over 55 år og 25 % av de ansatte er over 60 år. Alderssammensetningen for enhetslederne viser at halvparten er over 55 år og hver tredje er over 60 år. Som et resultat av den forventede befolkningsutviklingen vil f.eks. helse- og omsorgssektoren få et økt rekrutteringsbehov på i underkant av 30 årsverk fram mot 2040. Det totale behovet for å rekruttere nye medarbeidere i løpet av en tiårsperiode vil derfor bli stort. Dette er ikke en unik situasjon for Rennebu, men gjenspeiler også situasjonen i nabokommunene. Økt konkurranse om kompetanse vil derfor komme raskt, både som et resultat av naturlige utskiftninger, men også som et resultat av stadig strengere krav til type kompetanse. Den teknologiske utviklingen bidrar til at kommune-Norge er i en vesentlig endring. Det stilles stadig større krav til tilgang og innsyn digitalt, samtidig som det også stilles strengere krav til presisjon og effektivisering. Dette er med på å endre kompetansekravene slik at man nå ser et større behov for spesialisering innenfor alle ansvarsområdene til kommunen. Rennebu kommune er allerede avhengig av mange interkommunale samarbeider for å levere lovpålagte tjenester. Lokaldemokrati En av styrkene med å være en relativt liten kommune, er nærheten mellom tjenester og innbyggere. Denne nærheten kan bidra til et fortsatt stort lokalt engasjement og politisk involvering blant innbyggerne, og en større lokalkunnskap hos kommunens ansatte. Samtidig ser vi at en opprettholdelse av dagens kommunestruktur vil innebære mer interkommunalt samarbeid. En innvending mot slike samarbeidsformer er at de svekker lokaldemokratiet, ved at beslutninger som angår innbyggerne blir flyttet fra politiske organ til styrene for de interkommunale samarbeidene. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder De kommunene som Rennebu har mest arbeidstakerutveksling med er Oppdal, Trondheim og Midtre Gauldal. Av 1.311 arbeidstakere i Rennebu, pendler 10,1 % til Oppdal, 7,8 % til Trondheim, 3,6 % til Midtre Gauldal og 2,6 % til Meldal. Pendlingsfrekvensen er langt fra statisk, og arbeidsmarkedet er i løpende endring. Næringsutvikling Fra 2001 og fram til i dag har antallet arbeidsplasser totalt sett har gått ned, mens avhengigheten av landbruket har økt. Mer enn 50 % av bedriftene i Rennebu har bare 1-4 ansatte, noe som fører til at utviklingskraften blir relativt svak. I en sårbarhetsindeks utarbeidet av Telemarksforskning, har næringslivet i Rennebu blitt karakterisert som nest mest sårbar. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Rennebu deltar aktivt i samarbeid om infrastruktur (E6 og jernbane) sammen med Melhus, Midtre Gauldal og Oppdal. I tillegg deltar kommunen i næringssamarbeid med Oppdal (Nasjonalparken Næringshage) og Strategisk næringsplan for Orkdalsregionen. Dette er alle viktige arenaer for framtidig nærings- og samfunnsutvikling i regionen. Regionsutvikling Trondheim er den stor regionale drivkraften for næringsutvikling, kompetanseutvikling og arbeidsplasser i Sør-Trøndelag. Størrelsesforholdet mellom Trondheim og omlandet bidrar til at de lokale motorene som f.eks. Orkanger, Røros og Oppdal blir forholdsvis svake. Rennebu er avhengig av en robust og sterk region for å opprettholde befolknings- og næringsutvikling. Regionen må være attraktiv, ikke bare for bedrifter, men også for ansatte slik at folk ønsker å bo her. Det betyr at regionen må tilby varer og tjenester som etterspørres og at tilbudet innen kultur, idrett og fritidsaktiviteter holdes på et høyt nivå. Økonomi Kommuneøkonomien er avhengig av innbyggertallet og befolkningssammensetningen. Forslaget fra regjeringen (Kommuneproposisjonen for 2017) innebærer at innbyggertallet vil bli tillagt større vekt når inntektene fordeles mellom kommunene. Høringsforslaget legger videre opp til at det skal differensieres mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Intensjonsavtale (jf. vedlegg) Forhandlingsutvalgene for Rennebu og Oppdal skrev den 4. mai 2016 under på en felles intensjonsavtale "Intensjonsavtale om sammenslåing av kommunene Rennebu og Oppdal". Intensjonsavtalen omhandler følgende punkter: Sterkere sammen Sammen får vi en sterkere påvirkningskraft og står sterkere til å møte konkurransen utenfra. Det vil kunne styrke næringslivet, bo- og arbeidsregionen, infrastruktur- og samferdselsløsninger, hytter og kulturbasert reiseliv, primærnæringen, reindrift og kulturlandskapet. Mål • Utvikle en ny kommune der vi blir sterkere sammen enn hver for oss • Levere gode og likeverdige tjenester for innbyggerne i hele kommunen • Bli en attraktiv kommune for innbyggere, næringsliv og tilreisende • Videreutvikle et regionalt tyngdepunkt i sørdelen av Trøndelagsfylket der hele kommunen tas i bruk • Sørge for å styrke den folkevalgte styringen over samfunnsutviklingen med bred deltaking og involvering Bedre tjenester • • • • • • • Kommunen skal levere kostnadseffektive tjenester av høy kvalitet til innbyggerne Også i fremtiden skal tjenestetilbudet slik som barneskoler, ungdomsskoler, sykehjem, helse, barnehager og kulturtilbud være lokalisert i nærheten av der folk bor Digitale løsninger skal utvikles til å bli hovedåren for innbyggernes kontakt med kommunen Kommunen skal være en attraktiv arbeidsplass Kommunen skal aktivt ta i bruk ny velferdsteknologi Kommunen skal rekruttere og utvikle kompetente medarbeidere Kommunen skal legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge Nye oppgaver Den nye kommunen skal settes i stand til å ta på seg nye oppgaver som overføres fra stat og fylkeskommune. Næring, kultur og infrastruktur • Kommunen vil legge tilrette for at primærnæringene skal styrkes og at det stimuleres til økt verdiskapning basert på lokale råvarer og kultur • Kommunen skal bistå eksisterende næringsliv med innovasjon, utviklings- og omstillingstiltak, og ha oversikt over hva ulike virkemiddelaktører kan bidra med til bedrifter • Kommunen vil legge til rette for næringsutvikling ved sikring av næringsarealer og et tett samarbeid mellom offentlige og private næringsaktører • Kommunen skal bidra til et rikt og mangfoldig kulturliv som fremmer optimisme, trivsel, verdiskaping og nye arbeidsplasser bygd på lokal kulturtradisjon • Kommunen vil gjennom sin planlegging legge vekt på omstilling til en samfunnsutvikling innenfor naturens tålegrenser og bærekraft • Kommunen skal arbeide for utbygging av bredbånd, veg og jernbane blant annet gjennom styrking av Berkåk og Oppdal som trafikknutepunkt Kommunesenter og kommunedelsenter Oppdal sentrum skal være kommunesenter og Berkåk kommunedelsenter. Kommunesenteret skal videreutvikles som regionsenter med et godt utbygd offentlig og privat tjenestetilbud. Kommunedelsenteret skal også videreutvikles med tilbud av grunnleggende offentlige og private tjenester. Noen av disse skal rette seg mot hele den nye kommunen, mens andre kun retter seg mot innbyggerne som sokner til Berkåk. Styring og organisering • Fellesnemnd • I et felles kommunestyremøte skal det nedsettes en fellesnemnd. Nemnda skal gis fullmakt fra kommunestyrene til å ta avgjørelser i saker som det er nødvendig å få avklart før sammenslåingen trer i kraft. Fram til stortingsvedtak om sammenslåing etableres fra 1. juli 2016 en felles arbeidsgruppe for prosessen inntil fellesnemnda er etablert. • Politisk organisering • Den nye kommunen skal bygge på formannskapsmodellen etter kommunelovens § 8. • Kommunestyret skal ha 29 medlemmer. • Administrativ organisering • Den administrative organiseringen i de to kommunene skal tilpasses hverandre slik at man får en ensartet struktur. Ordfører- og rådmannsfunksjonen skal lokaliseres ved rådhuset i Oppdal. Både Rennebu og Oppdal skal ha fullverdige og likestilte kommunale servicetorg. Andre funksjoner skal fordeles mellom Rennebu og Oppdal på en balansert måte. Kommunenavn og kommunevåpen Den felles arbeidsgruppen legger frem forslag til nytt kommunenavn etter en åpen prosess hvor innbyggerne er involvert. Forslag til nytt kommunevåpen utarbeides og legges frem for felles kommunestyremøte. Interkommunale samarbeid Arbeidsgruppen og senere fellesnemnd skal gå gjennom samarbeidet med andre kommuner for å foreslå endringer av vedtekter eller beslutninger om uttreden og/eller inntreden. Det skal fortsatt samarbeides med andre kommuner der det er mer hensiktsmessig og kostnadseffektivt enn å løse oppgavene på egen hånd. Den nye kommunen skal være aktiv deltaker i regionale samarbeidsorgan for å ivareta felles interesser. Økonomi På tilsvarende måte som at gjeld og forpliktelser hefter for hele den nye kommunen, skal eiendeler og inntekter disponeres fritt uavhengig av inngangsverdiene ved sammenslåing. Samordning av planverk Juridisk bindende planer (kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner) skal overføres til den sammenslåtte kommunen og bli gjort gjeldende for vedkommende område. Arbeidsgiverpolitikk • Alle ansatte sine nåværende rettigheter blir videreført i den nye kommunen i samsvar med lov- og avtaleverk. Ingen ansatte skal sies opp med begrunnelse i etableringen av ny kommune. Effektivisering og tilpasning av organisasjonen tas i forbindelse med naturlig avgang • Kompetanseutvikling og kompenserende tiltak kan brukes aktivt som et virkemiddel for å fremme omstilling og for å rekruttere og beholde kompetanse • Alle ansatte vil få tilbud om stilling i den nye kommunen i tilsvarende størrelse og tidsperiode som i nåværende kommune. Dersom det oppstår overtallighet vil den nye kommunen gi tilbud om annet passende arbeid • De ansatte vil fremdeles være sikret pensjonsordning gjennom KLP/ SPK • De ansatte skal informeres fortløpende om arbeidet med sammenslåing Om tilslutning fra andre Dersom andre kommuner eller deler av andre kommuner ønsker å slutte seg til den pågående prosessen, må begge kommunestyrene godkjenne dette. Vurdering: Det foreligger nå bare to aktuelle alternativer: Rennebu fortsetter som egen kommune (0-alternativet) Oppdal og Rennebu slår seg sammen Med de krav og rammeforutsetninger som kommunene står overfor mener rådmannen det vil være krevende for Rennebu å bestå som egen kommune. Vi er i utgangspunktet en relativt liten kommune med ca 2500 innbyggere og utfra prognoser kan vi i beste fall kunne opprettholde dette folketallet. Likevel ligger det en forventning om at antall eldre vil øke betraktelig i årene som kommer, noe som vil gi en skjev aldersfordeling med færre barn/ungdom og færre yrkesaktive. Befolkningsutviklingen gjør at vi i de kommende år står overfor store rekrutteringsbehov både når det gjelder antall ansatte og ikke minst kompetanse. Både den faglige og teknologiske utviklingen skjer raskt og en liten organisasjon som vår, vil få store utfordringer med både kapasitet og kompetanse når det gjelder å følge utviklingen. Dette erfarer vi også i dag hvor spesialiserte fagtjenester blir for sårbare. Gjennom interkommunalt samarbeid er dette ivaretatt på områder som legevakt, NAV, barnevern, planlegging, sikkerhet og beredskap m.v., men vi har også flere andre områder som rådmannen både på kort og lang sikt vurderer som altfor sårbare. I en ny kommune vil vi fortsatt kunne levere kjernetjenester med høy kvalitet der hvor folk bor, men vi vil i tillegg kunne utvikle større fagmiljøer som gjør oss bedre i stand til å rekruttere og utvikle kompetente medarbeidere og på den måten øke konkurransekraften. Allerede ser vi at regionsamarbeid på tvers av kommunegrensene er nødvendig for å få til en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Det vil gjelde i forhold til vei, jernbane, bredbånd og annen infrastruktur, næringsutvikling, arealplanlegging, senterfunksjoner m.v. Vår region har ingen sterke motorer som f.eks. kystkommunene, Trondheimsregionen og enkelte andre regioner. Den 27. april d.å vedtok fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag å slå seg sammen til ett fylke - Trøndelag og hvor administrasjonssenteret blir Steinkjer. Vi er sammen med Oppdal helt sør i fylket og er i utgangspunktet en sårbar region med et relativt lavt innbyggertall, og vi vil da gjennom en ny kommune kunne øke vår påvirknings- og konkurransekraft innad i det nye Trøndelag. En av styrkene med å være en relativt liten kommune, er nærheten mellom tjenester og innbyggere. Denne nærheten kan bidra til et fortsatt stort lokalt engasjement og politisk involvering blant innbyggerne, og en større lokalkunnskap hos kommunens ansatte. I en større kommune er det viktig å finne fram til ordninger som ivaretar lokal identitet, lokalt engasjement og opprettholder politisk involvering. I intensjonsavtalen blir dette vektlagt ved at tjenester skal opprettholdes der folk bor, både kommunesenter og kommunedelsenter skal videreutvikles med tilbud av grunnleggende offentlige og private tjenester, og den nye kommunen skal aktivt søke dialog og medvirkning fra grendalag og frivillige lag og foreninger for å utvikle gode lokalsamfunn. Den politiske styringen skal fortsatt bygge på formannskapsmodellen etter kommunelovens § 8. Kommunestyret skal ha 29 medlemmer. Utover dette vil organisering av den politiske styringen bli foreslått av arbeidsgruppen og den endelige fellesnemda. Hovedføringene for det nye inntektssystemet er større vektlegging av innbyggertall og at det ikke skal kompenseres for frivillige smådriftsulemper. Første året gjør dette at vi taper kun 0,4 mill. på omleggingen, men strukturen i inntektssystemet gjør at vi over tid vil svekke våre inntekter. Ved en sammenslåing vil en i 15-20 år få overføringer etter gammelt system og således en endel ekstrainntekter. Det gir gode muligheter for en gradvis tilpassning til nye rammer. Hvorvidt ordningen med reformstøtte og dekking av engangskostnader vil bli opprettholdt ved en evt.senere sammenslåing er usikkert. En økonomisk fordel med en sammenslåing er at det gir større muligheter til å ta ut effektivitetsgevinster av samarbeidet. Oppdal og Rennebu er kommuner som har mye felles som vei og jernbane, bo- og arbeidsmarked, flere interkommunale samarbeid, felles naturområder, attraktive hyttekommuner m.v. Intensjonsavtalen peker på mange av disse felles interessene og at målet er at en sammen kan bli sterkere enn hver for seg. Avtalen har et overordnet preg på mange av disse områdene. Dels skyldes det knapp tid til å utforme avtalen, men kanskje like mye at det ikke er mulig og ønskelig å binde opp framtidige kommunestyrers handlefrihet i så sterk grad. Framtidige rammebetingelser har vi ikke styring på, men den usikkerheten lever vi også med i dag. Uansett stor eller liten kommune er det slik at vi er avhengige av å utvikle et godt og tillitsfullt samarbeid som ivaretar hele kommunen når det gjelder vekst og utvikling. At det er vilje til å opprettholde balanse i lokalisering av tjenester og service. Avtalen fastslår at kjernetjenester som barneskoler, ungdomsskoler, sykehjem, helse, barnehager og kulturtilbud skal være lokalisert i nærheten av der folk bor. Et uavklart forhold som skal konkretiseres før folkeavstemming er fordelingen mellom administrative stillinger. Det er fastslått at ordfører- og rådmannsfunksjonen skal lokaliseres ved rådhuset i Oppdal. At både Rennebu og Oppdal skal ha fullverdige og likestilte kommunale servicetorg. Andre funksjoner skal fordeles mellom Rennebu og Oppdal på en balansert måte. Det skal legges lederstillinger, kompetansearbeidsplasser og fagmiljø til begge sentrene. Et annet viktig punkt som i framtida vil bli viktigere og viktigere i denne sammenhengen er at digitale løsninger skal utvikles til å bli hovedåren for innbyggernes kontakt med kommunen. Dette gir muligheter som etter rådmannens mening letter fordelingen av funksjoner og stillinger. Kommunenavn er ikke bestemt, men vil bli bestemt før folkeavstemming etter en åpen prosess hvor innbyggerne er involvert. I avtalens punkt 11. Arbeidsgiverpolitikk er det bestemmelser som etter rådmannens mening på en god måte ivaretar arbeidstakernes rettigheter. Ingen ansatte sies opp som følge av nyetableringen og alle ansatte beholder sine rettigheter i en ny kommune. Videre pekes det på kompetanseutvikling og kompenserende tiltak for å fremme omstilling. Hele prosessen forutsetter høy grad av involvering og medvirkning av ansatte. Rådmannen vil forøvrig påpeke den store avgangen vi har av ansatte i de nærmeste årene og kampen om arbeidskraft og kompetanse er en av begrunnelsene for hele reformen. Problemstillingen overtallige er således ikke et område som etter rådmannens vurdering vil by på problemer. Som sagt innledningsvis mener rådmannen at Rennebu i et lengre perspektiv vil få utfordringer med å bestå som egen kommune. Nedgang i folketall, skjev aldersfordeling, relativt svakt næringsliv, svakere økonomiske rammer, kravene til teknologisk og faglig utvikling av tjenesteområdene er noen av de forhold som tilsier dette. En sammenslåing med Oppdal vil uansett ikke bli noen stor enhet og mange av småkommunefordelene med sterk lokal identitet, dugnadsånd, fleksibilitet, nærhet mellom innbyggere og politikere/tjenester bør det fortsatt være mulig å bevare. Vi har allerede mye felles med Oppdal som f.eks. bo- og arbeidsmarked, vei, jernbane, hytteturisme, fjellområdene, mye tjenestesamarbeid m.v. Vi er i sørfylket en relativt svak region i utgangspunktet og overfor resten av fylket og storsamfunnet trenger vi å stå sammen og styrke oss hvis vi skal kunne konkurrere om ressurser, etablering av private og offentlige arbeidsplasser m.v. Begge kommunene har en ryddig økonomi, og jeg tror det er enklere å oppnå utvikling og vekst i fellesskap enn hver for oss. Selv om vi er en mindre kommune har vi ressurser og kompetanse å tilføre fellesskapet og en "best praksis" hvor vi tar det beste fra begge dagens kommuner gir muligheter det er krevende å realisere alene. Intensjonsavtalen kan ikke garantere en framtidig utvikling, men den er etter rådmannens vurdering et godt utgangspunkt for at Oppdal og Rennebu sammen kan styrke lokalsamfunnene og regionen. Skal dette lykkes er vi avhengige av å utvikle et godt og tillitsfullt samarbeid. At det er vilje til å føre en politikk som ivaretar hele kommunen når det gjelder vekst og utvikling. Denne viljen uttrykkes klart i intensjonsavtalen, og rådmannen ser ikke at det er noe grunnlag for å så tvil om at denne viljen er tilstede. Melding om vedtak til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen Saksbehandler: Birger Hellan Direktetelefon: 72 42 81 11 Direkte e-post: 7468 TRONDHEIM Vår ref. 14/3229-62-BHE/034 &23 Deres ref. 2014/4396-320 Dato 18.05.2016 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS I RENNEBU KOMMUNE Det vises til fylkesmannens brev av 01.04.2016 "Kommunereformen - status og forventninger til sluttbehandling." Kommunestyret i Rennebu har under hele reformprosessen vært opptatt av at en evt. kommunesammenslåing hvor Rennebu inngikk skulle ha et tydlig regionpreg. Det vil si helst omfatte mer enn to kommuner. Dette kom også fram i kommunestyrets vedtak 18.02.2016 hvor det bl.a. ble vedtatt : "Rennebu kommunestyre prioriterer E6-aksen i det videre arbeid med kommunereformen og vil invitere Midtre Gauldal kommune og Oppdal kommune til videre drøftinger". Det ble i oppfølgingen avholdt dialogmøter med Oppdal kommune og også samlet mellom alle de tre kommunene. Det ble i sistnevnte møte avklart at verken Oppdal eller Midtre Gauldal ønsket å inngå i drøftinger om en intensjonsavtale hvor alle tre kommuner inngikk. Oppdal hadde invitert Rennebu til å drøfte sammenslåing. Rennebu kommunestyre behandlet saken på nytt i sitt møte 21.04.2016 hvor det bl.a. ble vedtatt : "Rennebu kommunestyre sier ja til invitasjonen fra Oppdal kommune om å starte drøftinger med sikte på intensjonsavtale om sammenslåing. Rennebu kommunestyre inviterer Midtre Gauldal kommune til å starte drøftinger med sikte på intensjonsavtale om sammenslåing." Invitasjonen fra Rennebu ble behandlet i kommunestyret i Midtre Gauldal 25.04.2016 hvor de vedtok å avslå. Det ble da umiddelbart startet forhandlinger med Oppdal kommune og hvor Oppdal og Rennebu 04.05. d.å. ble enige om en intensjonsavtale. Kommunestyret i Rennebu er opptatt av å gjennomføre en grundig innbyggerinvolvering, men de manglende avklaringer i regionen har gjort at det har blitt et meget sterkt tidspress. Kommunestyret i Rennebu vedtok i møte 21.04. d.å. bl.a. følgende om innbyggerinvolvering : " Kommunestyret ber rådmannen om å forberede følgende innbyggerinvolvering/høring om eventuell kommunesammenslåing: Rennebu kommune, Myrveien 1, 7391 Rennebu Tlf. 72 42 81 00 - postmottak@rennebu.kommune.no - www.rennebu.kommune.no Bankgiro 4260 70 73915 - Konto for skatt 6345 06 16356 - Org. nr: 940 083 672 Innbyggerundersøkelse i egen regi eller i samarbeid med Oppdal og/eller Midtre Gauldal kommuner Folkemøter Skriftlig informasjon i RennebuNytt, hjemmeside, facebook, andre media. Erfaringer fra innbyggerinvolveringen/høringen samles i saksframlegg som legges fram i sak for kommunestyret innen 1. juli 2016, herunder opplegget for den videre prosessen fram mot en rådgivende folkeavstemning." I samarbeid med Oppdal kommune er det nå bestemt følgende prosess fram til 1. juli : Innbyggermøter : Rennebu 24. og 31. mai, Oppdal 26. mai Innbyggerundersøkelse i begge kommunene i uke 23. Kommunestyremøter : 22. juni i Oppdal og 23. juni i Rennebu I tillegg kommer skriftlig informasjon i ulike media og overfor ansatte. Dette innebærer at en rådgivende folkeavstemning ikke kan gjennomføres før til høsten. Dato er ikke endelig bestemt, men foreløpig arbeidsdato er 12. september 2016. Det er en klar forutsetning at folkeavstemningen skal gjennomføres før 1. oktober d.å. Rennebu kommune er klar over at overstående prosess avviker noe fra det som har vært statlige føringer. Bakgrunnen for at vi fikk tidspress er som sagt at vi så langt som mulig ville prøve å få til en prosess som involverte flere kommuner. Denne avklaringen kom ikke før i slutten av april og etter den tid er det på relativt kort tid gjennomført forhandlinger med Oppdal samt at det nå gjennomføres en grundig innbyggerinvolvering fram til kommunestyrebehandling 23. juni d.å. Videre planlegges folkeavstemning umiddelbart etter sommerferien. Rennebu kommune ber om forståelse for denne framdriftsplanen, og vi vil sterkt bestrebe oss på å holde overstående framdriftsplan. Med vennlig hilsen Rennebu kommune Birger Hellan rådmann Kopi : Ordfører Ola Øie Oppdal kommune v/ordfører og rådmann Side 2 av 2 Rennebu kommune, Berkåk, 7391 Rennebu Tlf. 72 42 81 00 - Faks 72 42 81 01 - postmottak@rennebu.kommune.no - www.rennebu.kommune.no SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Gerd Krovoll 14/3229 Arkiv: 034 &23 RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Folkeavstemmingen skal foregå i kretsene Nerskogen, Voll, Berkåk og Innset mandag 12. september kl 15 00 – kl 20 00 16 og 17 åringer gis anledning til å stemme Stemmestyrene fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 velges til stemmestyre i forbindelse med folkeavstemmingen Forhåndsstemming ved Servicetorget fra mandag 29.08 til fredag 9. september kl 08 00 – 15 30 samt lørdag 3. september kl 10 00 – 13 00. Det gis også anledning til å stemme ved Rennebu Helsesenter og hjemmestemming etter avtale. Det gis anledning til brevstemming for skoleungdom og studenter som ikke har anledning til å stemme valgdagen og i forhåndsperioden. Retningslinjer blir utarbeidet og kunngjort. Stemmeseddel utarbeides med følgende tekst: ”Skal Rennebu kommune slå seg sammen med Oppdal kommune”, med svaralternativ JA – NEI – BLANK Kunngjøringer foretas i Rennebu-Nytt, Rennebu kommune sin hjemmeside og Facebookside. Forberedelse og gjennomføring av rådgivende stemmegivning delegeres til rådmannen Opptelling av resultatet fra stemmegivingen foretas i kommunestyresalen etter at stemmelokalene er stengt 12. september Protokoll føres og underskrives av formannskapet. Saksdokumenter: Saksopplysninger: Inndelingslovens § 10 sier at innbyggerne bør høres før kommunestyret gjør vedtak om eventuell sammenslåing. Slike høringer kan skje ved folkeavstemming, opinionssundersøkelse og innbyggerundersøkelser. Det er avholdt to informasjonsmøter den 24.05 på Sandbrekka og 31.05. på Berkåk. Opinionsundersøkelse 3. – 10. juni der ca 400 innbyggere fra og med 16 år blir oppringt. Kommunestyret har i møte 21.04.16 bestemt at det skal gjennomføres folkeavstemming. Valgdag foreslås til mandag 12. september. Det foreligger en underskrevet intensjonsavtale mellom Rennebu og Oppdal. En rådgivende folkeavstemming legges så langt det er mulig opp til en vanlig valgavvikling, med bestilling av manntall, muligheter for å stemme i alle kretsene, Nerskogen, Voll, Berkåk og Innset. Det legges til rette for forhåndsstemming, stemmegivning ved institusjon og hjemmestemming for de som ikke har anledning til å møte opp i stemmelokalet. I tillegg bør det legges til rette for brevstemming for skoleungdom og studenter. Da opinionsundersøkelsen gjelder for innbyggere fra og med 16 år, vil det være naturlig at 16 og 17 åringer får delta i folkeavstemmingen. I og med at det er knapt med tid til å forberede og tilrettelegge for folkeavstemmingen delegeres organiseringen og gjennomføringen til rådmannen. Oppnevnte stemmemottakere ved siste kommunestyre- og fylkestingsvalgt oppnevnes også til å sitte i stemmelokalene ved folkeavstemmingen. Melding om vedtak til: Oppdal kommune, Inge Krokannsveg 2, 7340 OPPDAL Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Karl Petter Gustafsson 16/3 Arkiv: 145 ØKONOMISKE UTSIKTER 2017 - 2020 Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Rådmannens framskrivning av budsjettet for perioden 2017-2020 tas til orientering. Saksdokumenter: 1. Framskrivning 2017-2020, datert 31.05.2016 (følger) Saksopplysninger: Økonomiplanen for 2017-2020 og kommunebudsjettet for 2017 behandles til høsten. Formannskap og kommunestyre forelegges i denne omgang en framskrivning av vedtatt budsjett for 2016. Framskrivningen tar sikte på å synliggjøre en sannsynlig utvikling i kommunens økonomi/budsjettbalanse gitt visse forutsetninger. Bl.a følgende forutsetninger er lagt til grunn for framskrivningen: Konstant folketall bortsett fra nedgang i aldersgruppen 6-16 år. Nedgangen i aldersgruppen 6-16 år er anslått med bakgrunn i antall barn på ulike årskull som bor i kommunen pr. sommeren 2015. Salg av kraft. Markedets forventninger pr. 30.05.2016 er lagt til grunn for framskrivningen. Markedets renteforventninger pr. mai 2016 er lagt til grunn Skatt og rammetilskudd. Anslag er basert på kommuneproposisjonen 2017 som ble lagt fram våren 2016. Det er lagt til grunn en lavere lønnsvekst sammenlignet med det som er budsjettert i vedtatt økonomiplan. Lønnsoppgjøret i 2016 ble rimeligere enn budsjettert og det er forventet en svakere lønnsutvikling enn det som har vært tilfellet de seneste årene. En framskrivning bygger alltid på mange usikre forutsetninger. Spesielt stor usikkerhet knytter det seg til kraftprisene – og dermed inntektene fra salg av kraft. Bare de to siste månedene har kraftprisene endret seg relativt mye. Prognosene pr. utgangen av mai er lagt til grunn for framskrivningen. Anslag på frie inntekter (skatt og rammetilskudd) for 2017 er basert på kommuneproposisjonen som ble lagt fram våren 2016. Beregningene er videre basert på folketallet pr. 01.01.2016 justert for forventa endringer i aldersgruppen 6-16 år. Endringer i folketall og aldersfordeling vil kunne gi store endringer i frie inntekter sammenlignet med det som er lagt til grunn for framskrivningen. Spesielt endringer i visse aldersgrupper (6-16 år og over 80 år) vil kunne gi store utslag. Utviklingen i folketallet har vært negativ hittil i år. Rentenivået er på et svært lavt nivå i dag – og markedet forventer fortsatt lavt rentenivå. Markedets forventninger er lagt til grunn for framskrivningen. Det er ikke lagt inn noen reserve med tanke på eventuell renteøkning. Renta på deler av kommunens lån er imidlertid sikret med rentebinding – våren 2016 ble det avtalt rentebinding for 5 år for et lån på 46 mill. kroner. Regjeringen uttaler at vi må regne med en strammere økonomisk politikk i årene framover bla. på grunn av nedgang i oljeinntektene. Regjeringen varsler allikevel en realvekst i kommunesektorens inntekter i 2017 – realveksten er dog litt svakere enn de seneste årene. Realveksten i kommunesektorens inntekter dekker ifølge regjeringen økte pensjonskostnader og økte kostnader som følge av endringer i folketallet/ aldersfordelingen. I tillegg er det rom for en svak vekst utover dette. Utslagene for enkeltkommuner vil imidlertid kunne variere til dels meget, bla. som følge av forskjeller i folketallsutvikling, aldersfordeling, ulik utvikling i pensjonskostnader, endringer i inntektssystemet m.v. Regjeringens forslag til endringer i inntektssystemet er innarbeidet i framskrivningen av frie inntekter. Regjeringen har tidligere varslet at kommunene skulle få en del av selskapsskatten fra og med 2017. Regjeringen foreslår nå å utsette denne omleggingen til 2018. Framskrivingen er basert på gjeldende fordeling av skatteinntektene – dvs at kommunene ikke mottar selskapsskatt. Kommunene vil motta en mindre andel av personskatten dersom kommunene får en del av selskapsskatten. Dette vil slå negativt ut for Rennebu kommune, men vi har ikke tall på hvilke utslag omleggingen vil gi. Det er stor motstand mot kommunal selskapsskatt. Det knytter seg derfor en viss usikkerhet til hva regjeringen vil foreslå for 2018. Finansdepartementet sendte på høring et forslag til endringer i eiendomsskatteloven i 2015. Departementet foreslo å fjerne eiendomsskatten på arbeidsmaskiner (bla. el-linjer, telelinjer og bredbåndsanlegg). Rennebu kommune skriver ut eiendomsskatt på ca. 1,3 mill. kroner på slike anlegg. Det er usikkert hva som skjer med dette forslaget. Regjeringen har foreslått at det skal oppnevnes ei ekspertgruppe som bla skal vurdere en mulig omlegging av konsesjonskraften og konsesjonsavgiftene. Samarbeidspartiene har imidlertid i en pressemelding den 03.06.2016 uttalt at at de anser ”dagens konsesjonskraftordninger for å fungere etter intensjonene og at det ikke er hensiktsmessig å nedsette en ekspertgruppe” som foreslått av regjeringen. Gjeldende ordning for konsesjonskraft og konsesjonsavgifter er lagt til grunn i framskrivningen. Som det framgår av avsnittene ovenfor knytter det seg usikkerhet til mange ting som har stor betydning for kommunens økonomiske utvikling. En framskrivning presenterer ikke sannheten – men er en prognose basert på mange usikre forutsetninger. Resultatet av framskrivningen Framskrivningen bygger på vedtatt budsjett for 2016. Det betyr at alle tiltak som er prioritert i årets budsjett er innarbeidet i framskrivningen. Ombygging av helsesenteret er innarbeidet i årets budsjett med oppstart av forprosjektering i 2016. Renter og avdrag av hele prosjektet er derfor innarbeidet i framskrivningen. Tiltak som i økonomiplanen er prioritert med oppstart i 2017 eller senere er imidlertid ikke innarbeidet i framskrivningen. I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med ei generell innsparing på 1,5 mill. kroner i 2017, 2,6 mill. kroner i 2018 og 3,2 mill. kroner i 2019 (sammenlignet med budsjett 2016). Denne innsparinga er ikke innarbeidet i framskrivningen. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn en økning i eiendomsskatten fra 2019 – en økning i skattesatsen på bolig og fritidsbolig fra 2,7 promille til 3,7 promille. Økning i skattesatsen er beregnet å gi ei merinntekt på 2,3 mill. kroner. Denne økningen i eiendomsskatten er ikke innarbeidet i framskrivningen. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn redusert avdragsbetaling sammenlignet med dagens nivå på avdragsbetalingen med 2,0 – 2,8 mill. kroner pr. år. I framskrivningen er det lagt til grunn en videreføring av dagens nivå på avdragsbetalingen + avdragsbetaling på nye lån som tas opp i 2016 og nye lån som følger av ombygging av helsesenteret. Framskrivningen gir følgende resultatet i planperioden: 2017: 2018: 2019: 2020: merforbruk på kr. 4.500.000 merforbruk på kr. 5.700.000 merforbruk på kr. 8.800.000 merforbruk på kr. 9.000.000 Dersom kommunestyret viderefører de generelle innsparingene, øker eiendomsskatten og reduserer avdragsbetalingen som ble lagt til grunn i vedtatt økonomiplan fra høsten 2015 får vi følgende resultat i planperioden: 2017: 2018: 2019: 2020: merforbruk på kr. 1.000.000 merforbruk på kr. 900.000 merforbruk på kr. 500.000 merforbruk på kr. 700.000 Hva skal gjøres for å balansere budsjettet i årene framover Det er ønskelig at kommunestyret peker ut områder som er aktuelle for å balansere budsjettet i årene framover. Det er fortsatt noe å gå på når det gjelder avdragsbetaling. Men vi nærmer oss en grense for hvor lite avdrag vi kan betale. Avdragsbetalingen skal stå i et visst forhold til verdien på kommunens anleggsmidler som er regnskapsført i balansen, anleggenes avskrivningstid og lånegjeldas størrelse. Og vi bør ha noe å gå på – det er tross alt stor usikkerhet knyttet til mange av de forutsetningene som framskrivningen bygger på. I verste fall kan vi tenke oss at kommunen mister en betydelig del av inntektene fra konsesjonskraft og kosesjonsavgifter (men dette er lite sannsynlig på kort sikt pga enigheten mellom samarbeidspartiene), at eiendomsskatten på kraftlinjer og lignende faller bort, at statsbudsjettet blir strammet betydelig inn i årene framover og at Rennebu får redusert folketall. Ingen av disse mulighetene kan avskrives. Men motsatt kan selvsagt også inntektene bli større enn forutsatt – kraftprisene er usikre – og forutsetningene i kraftmarkedet kan endre seg til vår fordel. Men også andre inntekter kan bli større enn forutsatt. - Kan vi ta bort funksjoner i administrasjonen? Er det aktuelt å vurdere skolestrukturen på nytt? Hva med barnehagestrukturen? Kan vi øke eiendomsskatten? Andre tiltak? Melding om vedtak til: RENNEBU KOMMUNE Framskrivning 2017 - 2020 Datert den 03.06.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING ___________________________________________________________________ 2 DEL 1. RAMMEBETINGELSER FOR PLANPERIODEN _______________________________ 3 1.1 Kommunens utvikling _______________________________________________________ 3 1.2 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter ___________________________________ 8 1.3 Kommunens fellesutgifter ___________________________________________________ 12 2.1 Konsekvensjustert budsjett __________________________________________________ 13 INNLEDNING Framskrivningen viser et betydelig merforbruk i årene framover. Vesentlige endringer sammenlignet med forutsetningene i vedtatt økonomiplan fra høsten 2015: Lavere anslag på inntekter fra salg av kraft. Et avvik i forhold til vedtatt økonomiplan på 2,5 mill. kroner i 2017, et avvik på 2,7 mill. kroner i 2018 og 2,9 mill. kroner i 2019. Lavere rente. Markedets forventninger pr. mai er lagt til grunn for framskrivninga Det er budsjettert med lavere årlig lønnsvekst enn det som ble lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Lønnsoppgjøret i 2016 ble rimeligere enn budsjettert og det er antatt at lønnsutviklingen blir på et lavere nivå i årene framover sammenlignet med de siste årene. I vedtatt økonomiplan vedtok kommunestyret en generell innsparing på 1,5 mill. kroner i 2017, 2,6 mill. kroner i 2018 og 3,2 mill. kroner i 2019 (sammenlignet med 2016). Denne innsparingen er ikke lagt inn i framskrivningen. Framskrivningen bygger på vedtatt årsbudsjett for 2016. Kommunestyret har vedtatt ombygging av helsesenteret. Oppstart med forprosjektering er innarbeidet i vedtatt budsjett for 2016. Prosjektet er derfor lagt til grunn for framskrivningen. 2 DEL 1. RAMMEBETINGELSER FOR PLANPERIODEN 1.1 Kommunens utvikling 1.1.1 Befolkningsutvikling Rennebu kommune har hatt en nedgang i folketallet på 2,8 % de siste 10 årene (fram til siste årsskifte). Nedgangen var spesielt stor gjennom 2011 – en nedgang på hele 2,3 % i løpet av ett år. Utviklingen var positiv gjennom 2013 og 2014 og svakt negativ i 2015. Rennebu kommune har 2.562 innbyggere pr. 01.01.2016. En forholdsvis stor del av kommunens befolkning er eldre enn 67 år. Antall innbyggere i denne aldersgruppen er økt med 15,5 % i løpet av de siste 10 årene. Antall innbyggere i aldersgruppen 0 – 5 år er redusert med 19,8 % og aldersgruppen 6 – 15 år er redusert med 15,4 % de siste 10 årene. Det er en nedgang i aldersgruppen 16 – 66 år på 3,7 % i løpet av de siste 10 årene. Utviklingen i folketallet de siste 10 år (tall pr. 1. januar) 2008 150 337 1 622 302 159 24 2 594 2009 151 332 1 651 294 165 28 2 621 2010 153 334 1 645 297 156 37 2 622 2011 158 321 1 634 326 158 32 2 629 2012 151 313 1 599 325 151 30 2 569 2013 126 308 1 595 327 148 30 2.534 2014 126 312 1 599 348 137 34 2.556 2015 125 319 1 587 366 139 31 2 567 2016 130 303 1 577 375 139 39 2 562 -1,6 % -1,6 % 1,0 % -0,5 % 0,0 % -0,5 % 0,3 % -0,2 % -2,3 % -2,5 % -1,4 % -3,8 % 0,9 % -3,0 % 0,4 % -2,6 % -0,2% -2,8% 150 337 1 622 485 151 332 1 651 487 153 334 1 645 490 158 321 1 634 516 151 313 1 599 506 126 308 1 595 505 126 312 1 599 519 125 319 1 587 536 130 303 1 577 552 %-vis endring fra året før: Barn og unge 0 - 5 år Barn og ungde 6 – 15 år Vgs og arbeidsliv (16-66 år) Eldre (67 år og over) -7,4 % -5,9 % -0,9 % 1,5 % 0,7 % -1,5 % 1,8 % 0,4 % 1,3 % 0,6 % -0,4 % 0,6 % 3,3 % -3,9 % -0,7 % 5,3 % -4,4 % -2,5 % -2,1 % -1,9 % -16,6 % -1,6 % -0,3 % -0,2 % 0,0 % 1,3 % 0,3 % 2,8 % -0,8% 2,2 % -0,8 % 3,3 % 4,0 % -5,0 % -0,6 % 3,0 % %-vis endring fra utgangsåret: Barn og unge 0 - 5 år Barn og ungde 6 – 15 år Vgs og arbeidsliv (16-66 år) Eldre (67 år og over) -7,4 % -5,9 % -0,9 % 1,5 % -6,8 % -7,3 % 0,9 % 1,9 % -5,6 % -6,7 % 0,5 % 2,5 % -2,5 % -10,3 % -0,2 % 7,9 % -6,8 % -12,6 % -2,3 % 5,9 % -22,2 % -14,0 % -2,6 % 5,6 % -22,2 % -12,8 % -2,3 % 8,6 % -22,8 % -10,9 % -3,1 % 12,1 % -19,8 % -15,4 % -3,7 % 15,5 % 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67-79 år 80-89 år Over 90 år Sum folketall 2007 162 358 1 637 294 159 25 2 635 Samlet befolkning: Årlig %-vis endring Endring fra utgangsåret Barn og unge 0-5 år Barn og unge 6 – 15 år Vgs og arbeidsliv (16-66 år) Eldre (67 år og over) 162 358 1 637 478 3 Den negative befolkningsutviklinga har konsekvenser for utviklinga i skatteinngang og rammetilskudd. Rennebu kommune har gjennom flere år hatt en svakere vekst i de frie inntektene enn gjennomsnittet av norske kommuner. Rådmannen har i utgangspunktet valgt å legge til grunn konstant folketall i planperioden. Det er imidlertid regnet med en nedgang i antall barn i grunnskolealder. Tallene er basert på antall barn bosatt i kommunen pr. 1. januar 2016. Valg av forutsetning har stor innvirkning på framskrivningen av skatt og rammetilskudd. Dette blir nærmere kommentert i kapitlene 1.2.3 og 1.2.4. 1.1.2 Befolkningsutviklingen framover Det er vanskelig å ha en sikker formening om utviklingen i folketallet i årene framover. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider sine prognoser for hver enkelt kommune. SSB utarbeider flere alternative prognoser med ulike forutsetninger for fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Erfaring viser at det kan bli store avvik mellom reell befolkningsutvikling og SSB’s prognoser for enkeltkommuner. I SSB’s prognoser fra juni 2014 anslås Rennebu’s innbyggertall slik fram til 2030 (SSB’s mellomalternativ): 2020 2.547 2025 2.561 2030 2.574 For fire år siden publiserte SSB en prognose som viste nedgang i folketallet i Rennebu. Prognosene viser nå en økning. Prognosene skal brukes med forsiktighet. Utviklingen av innbyggertallet i grunnskolealder Rådmannen har valgt å presentere en prognose for utviklingen av antall innbyggere i skolealder. Denne prognosen er ikke basert på SSB’s prognoser. Tallene er hentet fra folkeregisteret – og det er lagt til grunn null inn- og utflytting for denne aldersgruppen. Elevtallet i grunnskolen reduseres i årene framover dersom en legger til grunn tall fra folkeregisteret. Inn- og utflytting vil sikkert endre disse tallene, men vi vet selvsagt ikke hvordan flytting påvirker tallene. Prognose for elevtallet i årene framover (tallene bygger på tall fra skolene og folkeregisteret pr. juni/juli 2015): 4 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20 2020/21 Sum barnetrinnet Rennebu ungdomsskole 202 85 193 84 182 84 168 91 156 96 Sum 287 277 266 259 252 Berkåk skole ser ut til å få størst nedgang i elevtallet i årene framover. De andre skolene får bare en mindre nedgang forutsatt ingen endringer som følge av inn- og utflytting. Skolenes timetall fastsettes med basis i elevtallet, antall klasser og størrelsen på klassene. Færre elever fører derfor til lavere timetall – og lavere lønnskostnader i skolen. Samtidig reduseres rammetilskuddet pga færre innbyggere. Rammetilskuddet reduseres mer enn utgiftene dersom vi opprettholder dagens skolestruktur. Kostnadene pr. elev blir meget store med dagens skolestruktur og få elever. Vi har allerede i dag vesentlig større kostnader pr. elev enn gjennomsnittlig. Rammetilskuddet reduseres med ca. 1 mill. kroner i 2017 og ca. 3,7 mill. kroner i 2020 sammenlignet med tallene i 2016 p.g.a. nedgangen i elevtallet. Kostnadene til lærertimer reduseres med ca. 400.000 kroner fra 2016 til 2017 og ca. 1,1 mill. kroner fra 2016 til 2020 med dagens skolestruktur. Utviklingen i antall innbyggere over 67 år Rådmannen har valgt å presentere en prognose for utviklingen av antall innbyggere over 67 år med basis i SSB’s mellomalternativ for utviklingen i folketallet. Denne prognosen er publisert i juni 2014. I tillegg gjengis faktiske tall pr. 01.07.2014. 67 – 79 år 80 år og over 01.01.2016 375 177 2017 401 167 2018 421 161 2020 427 167 2025 469 193 2030 431 256 2035 445 277 Sum 552 568 582 594 662 687 722 Alderssammensetningen i Rennebus befolkning taler for at vi får en markert økning i antall innbyggere i aldersgruppen 67 – 79 år de nærmeste årene. Antall innbyggere over 80 år ligger an til å bli relativt stabil fram til 2020. Deretter øker denne aldersgruppen kraftig. Endringer i aldersfordelingen vil påvirke behovet for tjenester innenfor pleie og omsorg. I tillegg vil endringene påvirke kommunens rammetilskudd. 1.1.3 Økonomisk utvikling Rennebu kommunes økonomi ble vanskeligere fra midten av 1990-tallet og utover til 2005. Utviklingen skyldtes i hovedsak lavere inntekter fra kraftverkene og en negativ 5 befolkningsutvikling. I perioden 2006 til 2011 ble økonomisituasjonen forbedret p.g.a økning i de frie inntekter, økt eiendomsskatt fra kraftverkene, økte inntekter fra salg av konsesjonskraft og redusert arbeidsgiveravgift. Siden 2011 er inntektene fra salg av konsesjonskraft redusert ganske betydelig. Og skatt/rammetilskudd er reelt sett redusert pga nedgang i innbyggertallet Rennebu kommune har hatt forholdsvis gode regnskapsresultater de siste årene. Netto driftsresultat har i gjennomsnitt vært på 2,3 % av driftsinntektene de siste 4 årene. Resultatet ble på 2,5 % av driftsinntektene i 2015. Inntekter fra salg av kraft er redusert betydelig siden 2011 – og prognosene tilsier at kraftinntektene vil reduseres ytterligere. 1.1.4 Kommunens lånegjeld Kommunen har ei relativt stor lånegjeld. Lånegjelda påfører kommunen årlige renteutgifter og avdrag som reduserer kommunens handlefrihet. Utviklinga i lånegjelda har vært slik de senere årene (pr. 31.12): (ekskl. kommunens pensjonsforpliktelser) Lån som betjenes av kommunen Videreutlån Lån som betjenes av staten Sum lån 2010 2011 2012 2013 2014 2015 137.732 136.655 134.534 136.507 142.747 156.573 2.560 4.270 7.926 9.336 11.606 12.222 13.944 13.148 12.400 12.740 11.312 10.516 154.236 154.073 154.860 158.583 165.665 179.311 Ubrukte lånemidler 16 995 11 725 9 680 7 890 12 037 8 983 Utlån 6 862 8 587 11 092 16 340 18 825 19 937 Netto lånegjeld 130 379 133 761 134 088 134 353 134 803 150 391 Staten betaler renter av lån på til sammen ca. 14,9 mill. kroner (pr. 31.12.2015) hvor kommunen er ansvarlig for å betale avdrag. Lånet er tatt med under lånene som betjenes av kommunen. Netto lånegjeld utgjør ca. 60 % av driftsinntektene i 2015. Gjennomsnittet for hele landet er 77 % av driftsinntektene. Pr. utgangen av 2016 har kommunen sannsynligvis ei lånegjeld på ca. 223 mill. kroner. Netto lånegjeld vil utgjøre ca. 200 mill. kroner og vil antagelig utgjøre ca. 80 % av driftsinntektene. I årene deretter blir lånegjelda økt kraftig som følge av utbygging av helsesenteret – og lånegjelda målt i prosent av driftsinntektene vil øke ganske meget. 6 1.1.5 Kommunens fond Kommunen har til sammen relativt store fondsbeholdninger, men det meste av fondsmidlene er bundet til bestemte formål og bidrar derfor i bare liten grad til å gi kommunen handlefrihet. Kommunens fond kan deles i fire hovedgrupper: Disposisjonsfond = kommunen kan fritt disponere disse fondene til både drifts- og kapitalformål Bundne driftsfond = Disse fondene kan benyttes til både drifts- og kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til. (eks. næringsfondet). Øremerka tilskudd skal avsettes til bundne fond dersom tilskuddene ikke brukes i det året tilskuddet mottas. Ubundne kapitalfond = Disse fondene kan benyttes til kapitalformål (investeringer). Det gjelder ingen bindinger på hvilke kapitalformål fondene kan benyttes til. Bundne kapitalfond – Disse fondene kan benyttes til kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til (eks. vannverksfond) Kommunens fondsbeholdning har utviklet seg slik de senere årene (pr. 31.12): (saldo i bank) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 2010 5.985 16.272 3.488 2.001 27.746 2011 6.620 16.851 5.679 2.820 31.970 2012 8.818 15.481 1.388 3.158 28.845 2013 11.392 11.152 426 3.953 26.923 2014 14.052 12.071 36 4.357 30.516 2015 17.274 13.026 1.030 5.010 36.340 3,2 3,1 4,0 5,0 5,9 7,1 Fond tilhørende interkommunale samarbeidsprosjekter eller andre aktører inngår ikke i tallene ovenfor. Samlede fond på ca. 36 mill. kroner kan synes å være bra. Men bare 17 mill. kroner av fondsbeholdningen er såkalte disposisjonsfond som kan disponeres fritt. Og storparten av disse fondene er igjen knyttet til bestemte formål. Disposisjonsfond som ikke er knyttet til bestemte formål utgjør ca. 5,5 mill. kroner. Handlefriheten er derfor ikke stor. 7 1.2 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter 1.2.1 Eiendomsskatt fra verker og bruk og annen næringsvirksomhet Det er budsjettert med eiendomsskatt på 13 mill. kroner fra verker og bruk og annen næringsvirksomhet i 2016. Herav 11 mill. kroner fra kraftproduksjonsanlegg. Eiendomsskatten på verker og bruk og annen næringseiendom skrives ut med en skattesats på 7 promille. Eiendomsskatteverdiene for kraftverkene fastsettes av sentralskattekontoret i Moss. Eiendomsskatteverdiene for de største kraftanleggene i Rennebu fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig produksjon og priser de siste 7 årene, kostnader m.v. Variasjoner i gjennomsnittlig produksjon og varierende priser vil kunne føre til både økning og reduksjon av eiendomsskatten. Eiendomsskattegrunnlaget for 2017 blir fastsatt med basis i produksjonen av kraft i årene 2009 til 2015. Kraftproduksjonen var forholdsvis lav i 2015. Det er en svak nedgang i gjennomsnittlig produksjon de siste 7 år sammenlignet med den syvårsperioden som lå til grunn for beregning av eiendomsskatten i 2016. Ifølge de opplysninger vi foreløpig har innhentet ser det ut til at eiendomsskatteverdiene på kraftanleggene kan bli redusert med ca. 2,4 % fra 2016 til 2017. Dette utgjør ca. 250.000 kroner. (Takstgrunnlaget blir fastsatt i november eller desember 2016. Det tas derfor forbehold om at det kan bli endringer i disse tallene) Finansdepartementet sendte på høring et forslag til endringer i eiendomsskatteloven i 2015. Departementet foreslo å fjerne eiendomsskatten på arbeidsmaskiner. Dersom forslaget blir vedtatt vil ikke kommunen kunne skrive ut eiendomsskatt på el-linjer, telelinjer og bredbåndsanlegg. Rennebu kommune skriver i dag ut en eiendomsskatt på ca. 1,3 mill. kroner pr. år på slike anlegg. Kommunestyret har avgitt en høringsuttalelse. Endringsforslaget får ingen konsekvenser for beskatning av vannkraftverk pga at eiendomsskatteverdien på slike anlegg fastsettes med utgangspunkt i særskilte regler i skatteloven. I framskrivingen er det lagt til grunn ei årlig eiendomsskatteinntekt på 12,8 mill. kroner fra verker og bruk og annen næringsvirksomhet. 1.2.2 Eiendomsskatt fra andre eiendommer Det ble innført eiendomsskatt i hele kommunen i 2015. Det er budsjettert med eiendomsskatteinntekter på 6,4 mill. kroner fra bolig- og fritidseiendommer i 2016. Eiendomsskatten er i 2016 skrevet ut med en skattesats på 2,7 promille. 8 Det er realistisk å regne med en svak økning i inntektene i årene framover i takt med nybygging av boliger/fritidsboliger. I 2016 er det gitt fritak for eiendomsskatt for eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som driver et samfunnsnyttig arbeid. I tillegg er det gitt fritak for nyoppførte boliger i 5 år (boliger som var ferdige etter 01.01.2014). Kommunestyret står fritt til å ta stilling til om fritakene skal forlenges i årene framover. I framskrivingen av budsjettet for 2016 er det lagt til grunn en svak økning i de årlige eiendomsskatteinntektene fra boliger og fritidsboliger. Dersom skattesatsen økes fra 2,7 til 3,7 promille vil eiendomsskatteinntektene øke med ca. 2,3 mill. kroner. For en vanlig bolig som betaler ca. 2.500 kroner vil økningen bli på ca. 900 kroner. Men vi har boliger og fritidsboliger som betaler mer enn 5.000 kroner – og for en eiendom som har en eiendomsskatt på 5.000 kroner blir det en økning på ca. 1.900 kroner. 1.2.3. Salg av kraft Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft og 18,986 GWh er såkalt tilleggskraft. Innkjøpsprisen for konsesjonskrafta fastsettes av NVE og utgjør 11,42 øre/kwh i 2016. Tilleggskrafta kjøpes med et påslag på 50 % utover konsesjonskraftpris. I tillegg til innkjøpsprisen må kommunen betale diverse avgifter. Kraftprisene økte de siste årene fram til høsten 2008. Siden 2008 har kraftprisene variert mye. Finanskrisen førte til en prisnedgang pga lavere etterspørsel fra industrien og lavere energipriser i det internasjonale markedet. I 2010 og 2011 oppnådde vi imidlertid meget gode inntekter. Siden 2011 har inntektene vært slik: 2011: 15.600.000 2012: 14.500.000 2013: 11.500.000 2014: 11.600.000 2015: 8.400.000 For 2016 er det budsjettert med inntekter på 6,6 mill. kroner. Ifølge prognosene pr. utgangen av april 2016 ligger vi an til å få inntekter på ca. 5,4 mill. kroner i 2016. Det er svært vanskelig å budsjettere inntektene fra salg av kraft. Prisene påvirkes av utviklingen i verdensøkonomien, temperaturer og nedbørsmengder. Prisprognosene for årene framover har vært svært svake i 1. kvartal 2016, men har bedret seg ganske meget i april og mai. Regjeringen planlegger en ganske storstilt utbygging av grønn energi i årene framover. Likedan gjennomføres utbygging av linjekapasiteten. I tillegg er tendensen økende nedbørsmengder. Samtidig er det svak etterspørsel etter energi fra industrien i Europa. Mye industri er flyttet til lavkostland. 9 Bransjen regner med at kraftprisene blir mindre påvirket av nedbørsmengden i årene framover. Men i ekstremsituasjoner (ekstremt stor eller lav nedbør) vil nedbørsmengdene fortsatt påvirke kraftprisene. Kraftprisene har vært lave i 2016. Og prognosene for 2017 og årene framover er svake. Prognosene pr. 30. mai 2016 indikerer ei inntekt på ca. 4,3 mill. kroner i årene 2017-2019 forutsatt fastprisavtale. Prognosene viser en prisøkning fra 2020. Det er ikke inngått noen avtale for 2017 enda. Dersom vi går inn for en lignende avtale som de siste årene sikrer vi oss en minstepris. Minsteprisen sikrer oss inntekter som er lavere enn det vi kan oppnå med fastprisavtale, men samtidig får vi økte inntekter dersom prisene blir bedre. Vi har tidligere inngått avtaler om garantert minstepris – og vi har budsjettert inntekter likt fastpris. I framskrivingen er det lagt til grunn ei årlig inntekt fra salg av kraft på 4,3 mill. kroner i perioden fram til og med 2019. I 2020 er det lagt til grunn ei inntekt på 5,4 mill. kroner. Dette er betydelig mindre enn lagt til grunn i vedtatt økonomiplan fra desember 2015. Sammenlignet med vedtatt økonomiplan betyr dette en inntektsreduksjon på 2,5 mill. kroner i 2017, 2,7 mill. kroner i 2018 og 2,9 mill. kroner i 2019. Det understrekes at ”budsjettert” inntekt er usikker. Regjeringen varsler i energimeldingen en mulig omlegging av konsesjonskraften og konsesjonsavgiften. Regjeringen foreslår at det oppnevnes en ekspertgruppe som skal gi anbefalinger om en mulig omlegging av konsesjonskraften og konsesjonsavgiften. Regjeringen gir ikke noe klart svar på hva de ønsker med avgiftene, men lister opp flere argumenter mot dagens system. Følgende siteres fra energimeldingen: ”Konsesjonskraft- og avgifter gir ikke kraftverkseierne optimale insentiver til samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av vannressursene. Ordningene kan føre til at ellers lønnsomme prosjekter ikke blir gjennomført” står det i meldingen. Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter er en viktig inntekt for kraftverkskommunene. Konsesjonskraftinntektene varierer med kraftprisene. Konsesjonsavgiften utgjør i dag litt mer enn 2 mill. kroner pr. år for Rennebu kommune. Det vil derfor få store konsekvenser for Rennebu kommune dersom disse inntektene blir redusert. Samarbeidspartiene har imidlertid i en pressemelding den 03.06.2016 uttalt at de anser ”dagens konsesjonskraftordninger for å fungere etter intensjonen og at det ikke er hensiktsmessig å nedsette en ekspertgruppe” som foreslått av regjeringen. Det kan derfor se ut til at det ikke blir noen omlegging av konsesjonskraftordningen. 10 1.2.4 Skatt på formue og inntekt og naturressursskatt Skatteinngangen i 2015 ble på ca. 52,2 mill. kroner. Herav utgjør naturressursskatten ca. 6,7 mill. kroner. I framskrivningen er det lagt til grunn at skatteinntektene øker i takt med gjennomsnittlig lønns- og prisstigning. Budsjettert skatteinngang i årene framover forutsetter uendret folketall. Dersom folketallet synker må vi regne med ei negativ utvikling i skatteinngangen. Feil forutsetninger gir et uriktig bilde av kommunens handlefrihet i årene framover. Det er derfor viktig at vi legger realistiske forutsetninger til grunn for økonomiplanen. Naturressursskatten er fastsatt til et bestemt antall øre pr. produsert kraftmengde (gjennomsnittlig produsert kraftmengde de siste 7 årene). Naturressursskatten vil ikke øke i takt med pris- og lønnsøkning, men vil kunne variere noe fra år til år avhengig av kraftproduksjonen. 1.2.5 Rammetilskudd fra staten For 2016 er det budsjettert med et rammetilskudd på 97 mill. kroner. Rammetilskuddet for 2016 består av følgende hoveddeler: Innbyggertilskudd – et likt tilskudd pr. innbygger. (ca. 58 mill. kroner) Utgiftsutjevning (ca. 22,2 mill. kroner) Inntektsutjevnende tilskudd (ca. 10,4 mill. kroner) Småkommunetilskudd (ca. 5,5 mill. kroner) Ordinært skjønn ( 400.000 kroner) Diverse, overgangsordninger (500.000 kroner) Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i aldersfordeling, antall psykisk utviklingshemmede, geografiske kriterier osv. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Kommuner med skatteinntekter pr. innbygger over landsgjennomsnittet får trekk i rammetilskuddet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får en kompensasjon. Skatteinngangen pr. innbygger i Rennebu utgjorde 77,2 % av landsgjennomsnittet i 2015. Skatteinntektene utjevnes fortløpende gjennom året. Innbyggertilskuddet og deler av det utgiftsutjevnende tilskuddet fastsettes med utgangspunkt i folketall og aldersfordeling pr. 01.07 året før budsjettåret. Inntektsutjevnende tilskudd beregnes i forhold til folketallet pr. 01.01 i budsjettåret. I framskrivningen for økonomiplanperioden er det lagt til grunn en reduksjon i antall innbyggere i grunnskolealder. Framskrivningen av antall innbyggere i denne aldersgruppen er basert på tall fra folkeregisteret pr. juli 2015. Rammetilskuddet blir mindre enn budsjettert dersom innbyggertallet reduseres mer enn forutsatt. Aldersgruppen over 80 år og barn i skolealder gir størst utslag. 11 Beregnet nedgang i antall innbyggere i grunnskolealder fører til at rammetilskuddet reduseres med ca. 3,7 mill. kroner mot slutten av planperioden. Det er lagt til grunn konstant antall innbyggere bortsett fra aldersgruppen 6 – 15 år. Prognosen fra SSB tyder på at vi får en økning i antall innbyggere over 67 år. Dersom utviklingen blir som prognosen fra SSB viser får endringene bare små konsekvenser for rammetilskuddet i kommende fireårsperiode. Rammetilskuddet for 2017 er anslått med utgangspunkt i kommuneproposisjonen for 2017 som regjeringen la fram den 12. mai 2016. For årene deretter er det lagt til grunn at totalramma som skal fordeles på kommunesektoren gis en reell økning som tilsvarer befolkningsveksten i landet og økte pensjonskostnader. Med null befolkningsvekst blir det null reell vekst i de frie inntekter til finansiering av økt kommunal aktivitet. I framskrivningen er det regnet med en nedgang i innbyggertallet i grunnskolealder. Dette gir en reell nedgang i de frie inntekter. Skatteanslagene i framskrivningen er lagt til grunn for beregning av inntektsutjevningen. 1.3 Kommunens fellesutgifter 1.3.1 Renter Rennebu kommune har ei lånegjeld på ca. 179 mill. kroner pr. utgangen av 2015. Lånegjelda øker til nesten 230 mill. kroner ved utgangen av 2016. 39 % av den samla lånegjelda har rentebinding pr. utgangen av 2015. Andelen av kommunens lånegjeld med rentebinding vil utgjøre ca. 37 % ved slutten av 2016 dersom en legger til grunn inngåtte avtaler om rentebinding. Storparten av lånene med flytende rente er tatt opp i Kommunalbanken. Kommunalbanken har ei flytende rente på 1,65 % pr. april 2016. Det er svært vanskelig å anslå rentenivået i årene framover. Rentenivået er i dag svært lavt. Allikevel er det mye som tyder på at renta vil forbli lav ei god tid framover. På lengre sikte må en allikevel regne med at renta heves. Markedet forventer ei svak renteøkning fra 2019. Det er lagt til grunn følgende rente i framskrivinga: 2017: 1,65 % 2018: 1,65 % 2019: 1,75 % 2020: 2,0 % 12 1.3.2 Avdrag Rennebu kommune har de senere årene redusert årlige avdrag – i 2016 betales det 4,4 mill. kroner mindre enn det som følger av opprinnelig vedtatt avdragsplan som forutsetter at kommunens lån blir nedbetalt i løpet av 20 år. Det er budsjettert med at det skal betales avdrag på 8,4 mill. kroner i 2016. Kommunelovens § 50 bestemmer at gjenstående løpetid på kommunens lån ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler. Det skal betales like årlige avdrag. Regnskapsreglene inneholder detaljerte bestemmelser om beregning av minimums avdrag. Minimums avdrag utgjør ca. 5 mill. kroner i 2016. Minimums avdrag vil øke dersom kommunen investerer i bygg og anlegg. Det er derfor begrenset hvor meget vi kan redusere den årlige avdragsbetalingen. I framskrivningen er det lagt til grunn at det betales årlige avdrag på ca. 10,1 – 11,5 mill. kroner. Dette tilsvarer årlige avdrag på 8,4 mill. kroner på lån som er tatt opp pr. utgangen av 2015 + avdrag på nye lån tatt opp i 2016 iht. avtalt avdragsplan og nye lån som tas opp til omgjøring av helsesenteret i planperioden. 2.1 Konsekvensjustert budsjett Vedtatt budsjett for 2016 er lagt til grunn for framskrivningen i planperioden. Det er regnet med en årlig prisstigning på 2,0 % og lønnsstigning på 3,0 %. Dette gir en gjennomsnittlig kommunal kostnadsøkning på ca. 2,7 %. Valg av forutsetninger (lønns- og prisstigning) har relativt stor betydning for resultatet av framskrivningen. Framskrivningen viser større underskudd desto større pris/lønnsøkning. Også forholdet mellom pris- og lønnsøkning har betydning. Større reallønnsøkning gir større underskudd. Det knyttet seg derfor stor usikkerhet til tallene i framskrivningen. 2.1.1 Kommunens viktigste inntekter Den gjennomsnittlige kommunale kostnadsøkningen er lagt til grunn ved framskrivningen av kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Det er lagt til grunn gjeldende inntektssystem og gjeldende fordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner. 13 Regnskap 2015 Skatt på formue og inntekt 45 582 Naturressursskatt 6 666 Rammetilskudd fra staten** 96 355 Sum frie inntekter 145 603 Eiendomsskatt næring Eiendomsskatt bolig/fritidsb. Salg av kraft Investeringskompens. *** 14 132 6 350 8 387 1 337 Budsjett 2016 2017 2018 2019 2020 50 000 51 350 52 750 54 150 55 600 6 800 6 800 6 800 6 800 6 800 97 000 98 800 100 450 101 900 103 500 153 800 156 950 160 000 162 850 165 900 13 000 6 400 6 800 1 250 12 800 6 700 4 300 1 150 12 800 6 800 4 300 1 050 12 800 6 900 4 300 950 12 800 7 000 5 400 900 ** Tallene forutsetter en reduksjon i innbyggertallet i grunnskolealder. Ellers konstant folketall. *** Investeringskompensasjon gis til dekning av renter og avdrag på lån til omsorgsboliger, sykehjem, nye Bofellesskap, skolebygg og investeringer innenfor kirkelig sektor. 2.1.2 Pensjonskostnader Pensjonskostnadene øker i årene framover. Dette skyldes både lengre levealder, kostbare lønnsoppgjør og regelendringer. Kommunen betaler hvert år en pensjonspremie. Pensjonskostnaden som blir regnskapsført i 2016 blir antagelig ca. 3 mill. kroner lavere enn betalt premie. Premieavviket (forskjellen mellom betalt premie og regnskapsført pensjonskostnad) skal kostnadsføres i regnskapet med en 1/7 hvert år i 7 år framover. Pensjonskostnadene øker i årene framover. I framskrivningen er det lagt til grunn at pensjonskostnadene øker med 500.000 kroner utover forventa lønnsøkning fra 2016 til 2017. For årene deretter er det lagt til grunn at økte pensjonskostnader blir kompensert gjennom økte frie inntekter. Denne forutsetningen er usikker. 2.1.3 Justeringer i planperioden Konsekvensjustert budsjett gir en oversikt over virkningen i økonomiplanperioden dersom vi ikke gjennomfører nye tiltak. Ekstraordinære utgifter og inntekter i budsjettet for år 2016 er ikke framskrevet. Helårsvirkning av nye tiltak i 2016 er innarbeidet i framskrivningen. Følgende nevnes: Renter og avdrag av investeringer som er innarbeidet i budsjettet for 2016 er tatt med i framskrivningen. Renter og avdrag knyttet til ombygging/tilbygg helsesenteret er tatt med i framskrivningen pga at forprosjektering er innarbeidet i budsjettet for 2016. Det er lagt til grunn at renteutgiftene i byggeperioden ikke belastes driftsregnskapet. Renter og avdrag belaster derfor driftsbudsjettet for første gang i 2019. 14 Husleieinntekter knyttet til boliger og næringsbygg som er innarbeidet i investeringsbudsjettet for 2016 er innarbeidet i framskrivningen. Husleieinntekter knyttet til nye omsorgsboliger er innarbeidet i framskrivningen fra 2019. Det er lagt til grunn at elevtallet reduseres i årene framover. Timetallet i skolen justeres i forhold til endringer i elevtall, klassetall og klassestørrelse. Timetallet er omregnet til lærerårsverk/kroner. Ressurser til spesialundervisning er framskrevet med samme timetall som i 2016. Stillinger som er midlertidig redusert pga permisjoner er framskrevet i normal stillingsstørrelse. Det er budsjettert med tilskudd fra regionale utviklingsmidler på 550.000 kroner for 2016. Rennebu kommune mottar imidlertid bare 307.000 kroner. Hele ordningen skal vurderes på nytt for neste år. Fylkesrådmannen har tidligere foreslått at tilskuddene skal gis til regionale fond/ styrer – ikke til enkeltkommuner. I framskrivningen er det lagt til grunn et årlig tilskudd på 300.000 kroner. Anslaget er meget usikkert. Kommunen bidrar årlig med tilskudd fra næringsfond og ”regionale utviklingsmidler”. Det er lagt til grunn samme størrelse på de samlede tilskuddene i perioden fram til og med 2020. 2.1.4 Kommunens handlefrihet Framskrivningen gir følgende resultater i planperioden: (alle beløp i 1.000 kr og løpende priser) Merforbruk Budsjett 2016 0 2017 2018 4 500 5 700 2019 8 800 2020 9 000 Vedtatt budsjett for 2016 er lagt til grunn for framskrivningen. Framskrivningen viser et betydelig merforbruk i hele planperioden. Redusert anslag på inntekter fra salg av kraft er den viktigste grunnen til økningen i merforbruk. Reduserte inntekter fra salg av kraft representerer en inntektsreduksjon på 3,4 mill. kroner i 2017 sammenlignet med vedtatt økonomiplan fra desember 2015. I 2018 utgjør reduserte inntekter fra salg av kraft en forskjell fra vedtatt økonomiplan på 3,6 mill. kroner og i 2019 hele 3,8 mill. kroner. Anslått nedgang i innbyggertallet i grunnskolealder er en viktig årsak til at budsjettsituasjonen forverres fra år til år. Rammetilskuddet reduseres en god del mer enn kommunens utgifter. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til framskrivingen av skatt og rammetilskudd. 15 Sammenlignet med framskrivningen fra høsten 2015 budsjetteres det nå med lavere rentekostnader i årene framover. Rentene er budsjettert iht markedets forventninger. Videre budsjetteres det med lavere årlig lønnsøkning enn tidligere budsjettert. Begge disse tingene slår positivt ut på resultatet av framskrivningen. I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med ei generell innsparing på 1,5 mill. kroner i 2017, 2,6 mill. kroner i 2018 og 3,2 mill. kroner i 2019 (sammenlignet med budsjett 2016). Denne innsparinga er ikke innarbeidet i framskrivninga. Framskrivninga bygger på vedtatt årsbudsjett for 2016 – og ikke vedtatt økonomiplan. Tiltak som er innarbeidet i vedtatt økonomiplan inngår ikke i framskrivinga pga at framskrivinga bygger på vedtatt årsbudsjett for 2016. Renter og avdrag som følger av ombyggingen av helsesenteret er imidlertid innarbeidet i framskrivningen da oppstart av dette prosjektet er innarbeidet i vedtatt budsjett for 2016. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn redusert avdragsbetaling i planperioden. Sammenlignet med revidert avdragsplan/ dagens nivå på avdragsbetalingen er det i økonomiplanen lagt til grunn en reduksjon i årlige avdrag på 2 - 2,8 mill. kroner. I framskrivningen har vi lagt til grunn videreføring av dagens nivå på avdragsbetalingen + avdrag på nye lån som tas opp i 2016 og nye lån som følger av ombyggingen av helsesenteret – altså ingen ytterligere reduksjon i årlige avdrag. 2.1.5 Usikkerhet knyttet til framskrivningen Framskrivningen bygger på mange usikre faktorer. Tallene er derfor ingen fasit. Tallene kan bli både bedre og dårligere. Tallene påvirkes av stortingets vedtak, utviklingen i innbyggertallet, kraftpriser osv. Stortinget har vedtatt at kommunene skal få en del av selskapsskatten for inntektsåret 2016. Kommunene vil motta en tilsvarende mindre del av inntektsskatten fra personlige skattytere. Det betyr at kommunene samlet sett verken vil tjene eller tape på forslaget. Men forslaget vil føre til en omfordeling mellom kommunene. Skatt fra inntektsåret 2016 gir effekt i kommuneregnskapet for 2017. Regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen for 2017 at ordningen med at kommunene får en del av selskapsskatten blir utsatt til 2018. Det er foreløpig ikke kjent hvordan ordningen vil slå ut for enkeltkommuner. Men på bakgrunn av den informasjonen som så langt er framkommet kan det konkluderes med at Rennebu kommune blir blant de kommunene som kommer aller dårligst ut av omleggingen her i fylket. 16 2.1.6 Investeringer Ombygging helsesenteret Kommunestyret har under sak 83/15 vedtatt rehabilitering og utbygging av helsesenteret i samsvar med plan- og byggekomiteens anbefaling om full rehabilitering av bygg 1 samt nybygg med inntil 500 m2 grunnflate bestående av sokkel og to etasjer. Dette innenfor en brutto ramme på ca. 99 mill. kroner, jfr. økonomiplan 2016 - 2019. Husbanken bidrar etter gjeldende regler med betydelige tilskudd til en slik utbygging. 55 % for sykehjem og 45 % for omsorgsboliger. (det er budsjettert med samla tilskudd på 31,1 mill. kroner). I tillegg vil de som leier omsorgsbolig betale ei husleie som vil bidra til å finansiere låneopptak. Under forutsetning av at prosjektet mottar tilskudd etter gjeldende regler og at husleieinntekter betjener en del av kommunens kostnader vil kommunen måtte ta opp lån på til sammen ca. 43 mill. kroner som vil belaste kommunens frie inntekter. Regjeringen har i kommuneproposisjonen for 2017 varslet at den vil foreslå å endre dagens tilskuddsordning for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det foreslås at det fra 2019 kun gis tilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Dette betyr at kommuner som mottar tilskudd ikke samtidig kan avvikle gamle plasser i takt med nye, tilskuddsfinansierte plasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i 2017 og 2018. I disse to årene vil tilsagnsrammen bli fordelt mellom tilsagn om tilskudd til plasser som gir netto tilvekst og tilsagn om tilskudd til renovering av allerede eksisterende omsorgsplasser. Regjeringen kommer tilbake til et konkret forslag i statsbudsjettet for 2017. Utbyggingen av Rennebu helsesenter vil ikke gi noen netto økning i antall omsorgsplasser. Dette betyr at prosjektet ikke kan regne med tilskudd dersom prosjektet blir gjennomført i 2019 eller senere dersom regjeringen får vedtatt sitt forslag til endringer i reglene for tilskudd. Pr. d.d. er det usikkert hvordan forslag til nye regler vil slå ut dersom prosjektet gjennomføres i 2017 eller 2018. I framskrivningen er gjeldende tilskuddsregler lagt til grunn ved beregningen av størrelsen på låneopptakt til prosjektet. Det betyr at prosjektet vil påføre kommunen større lån enn forutsatt i framskrivningen dersom regjeringen får vedtatt sitt forslag til nye tilskuddsregler – forskjellen blir større desto lengre tid det tar før prosjektet gjennomføres. 17 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Karl Petter Gustafsson 16/5 Arkiv: 153 REGULERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Følgende investeringsprosjekter tas inn i budsjettet for 2015: PC’er i skolene Kartprogram/planregister Rennebu kirkegård Rehabilitering Rennebu kirke ENØK Rehabilitering bygninger Trondskogen boligfelt Rehabilitering bolig Rehabilitering Rennebuhallen kr. 36.000 kr. 40.000 kr. 558.000 kr. 300.000 kr. 525.000 kr. 255.000 kr. 1.739.000 kr. 525.000 kr. 5.021.000 Ubrukt bevilgning som tas inn i årets budsjett utgjør til sammen 8.999.000 kroner. Kostnadene finansieres med låneopptak som nedbetales i løpet av 20 år. Saksopplysninger: Investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet er ettårig. Dette innebærer at budsjetterte prosjekter som ikke er fullført innenfor planlagt budsjettår må budsjetteres på nytt neste år – enten i det ordinære budsjettvedtaket eller ved en budsjettregulering. Vi har praktisert å gjøre dette etter at investeringsregnskapet for foregående år er avsluttet. Rådmannen legger opp til tilsvarende praksis denne gang. En del prosjekter som ble budsjettert i 2015 er ikke gjennomført fullt ut – en del kostnader knyttet til prosjektene blir derfor belastet regnskapet for 2016. Det er derfor nødvendig å regulere årets investeringsbudsjett. Følgende prosjekter som er vedtatt i budsjettet for 2015 (regulert budsjett) bør innarbeides i budsjettet for 2016: PC’er i skolene Revidert budsjett 2015 Regnskapsført kostnad i 2015 Ubrukt bevilgning kr. kr. kr. 300.000 264.000 36.000 Rådmannen foreslår at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2016. Kartprogram/planregister Revidert budsjett 2015 Regnskapsført kostnad i 2015 Ubrukt bevilgning kr. kr. kr. 40.000 0 40.000 Rådmannen foreslår at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2016. Rennebu kirkegård Revidert budsjett 2015 Regnskapsført kostnad i 2015 Ubrukt bevilgning kr. 2.345.000 kr. 1.787.000 kr. 558.000 Prosjektet er nesten ferdig. Rådmannen foreslår at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2016. Rehabilitering Rennebu kirke Revidert budsjett 2015 Regnskapsført kostnad i 2015 Ubrukt bevilgning kr. 300.000 kr. 0 kr. 300.000 Det er bevilget 6 mill. kroner til tiltaket i 2016. Rådmannen foreslår at ubrukt bevilgning fra 2015 blir tatt inn i budsjettet for 2016. ENØK Revidert budsjett 2015 Regnskapsført kostnad i 2015 Ubrukt bevilgning kr. kr. kr. 946.000 421.000 525.000 Rådmannen foreslår at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2016. Rehabilitering bygninger (brannkrav) Revidert budsjett 2015 Regnskapsført kostnad i 2015 Ubrukt bevilgning kr. kr. kr. Trondskogen boligfelt Revidert budsjett 2015 Regnskapsført kostnad i 2015 Ubrukt bevilgning kr. 2.000.000 kr. 261.000 kr. 1.739.000 883.000 628.000 255.000 Det er bevilget 5 mill. kroner til prosjektet i 2016. Tiltaket gjennomføres i 2016. Rådmannen foreslår at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2016. Rehabilitering bolig Revidert budsjett 2015 Regnskapsført kostnad i 2015 Ubrukt bevilgning kr. 647.000 kr. 122.000 kr. 525.000 Rennebu kommune kjøpte en tomannsbolig i 2015. Det ble bevilget 647.000 kroner til rehabilitering av boligen. Arbeidet startet opp høsten 2015 og blir sluttført i år. Rådmannen foreslår at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2016. Rehabilitering Rennebuhallen Revidert budsjett 2015 Regnskapsført kostnad i 2015 Ubrukt bevilgning kr. 8.550.000 kr. 3.529.000 kr. 5.021.000 Rådmannen foreslår at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2016. Rådmannen foreslår at ubrukte bevilgninger på til sammen 8.999.000 kroner blir budsjettert på nytt i 2016. Rådmannen foreslår at kostnadene finansieres med bruk av lån. Følgende prosjekter som er innarbeidet i revidert budsjett for 2015 og som har ubrukt bevilgning pr. 31.12.2015 innarbeides ikke i budsjettet for 2016: Boliger Lerkeveien og Rugdeveien Revidert budsjett 2015 Regnskapsført kostnad i 2015 Ubrukt bevilgning kr. 10.150.000 kr. 9.520.000 kr. 630.000 Boligprosjektene er gjennomført innenfor vedtatt budsjett. Prosjektene er avsluttet. Parkering helsesenteret Revidert budsjett 2015 Regnskapsført kostnad i 2015 Ubrukt bevilgning kr. kr. kr. 184.000 153.000 31.000 Prosjektet ble vedtatt i 2014. Gjenstående bevilgning fra 2014 ble overført til 2015. Prosjektet er avsluttet i 2015. Samla kostnader i 2014 og 2015 beløper seg til 253.000 kroner. Overvannsledning stadion Revidert budsjett 2015 Regnskapsført kostnad i 2015 Ubrukt bevilgning kr. 190.000 kr. 54.000 kr. 136.000 Prosjektet ble vedtatt i 2014. Gjenstående bevilgning fra 2014 ble overført til 2015. Prosjektet er avsluttet i 2015. Samla kostnader i 2014 og 2015 beløper seg til 364.000 kroner. Melding om vedtak til: Revisor SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Lill Hemmingsen Bøe 16/585 Arkiv: 614 REHABILITERING AV VOLL SKOLE Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar alternativ 2, hvor mellombygget samt murbygget på Voll skole rehabiliteres opp til TEK-10 standard. I tillegg vurderes muligheten for å gjøre endringer slik at skolebygget kan gjøres mer brukbart. Arbeidet med fjerning og rehabilitering av skadene i kryprommet iverksettes snarest. Det bevilges kr 2,2 mill. til dette arbeidet samt kr 300.000,- for utredning av rehabiliteringen av mellombygget. Dette finansieres med låneopptak. Forslag som viser omfanget av rehabiliteringen samt kostnadsramme legges frem for politisk godkjenning før forprosjektet starter. Det oppnevnes en plan- og byggekomite som skal ivareta dette arbeidet som består av - De to faste medlemmene i kommunens byggekomite - Enhetsleder Voll skole og barnehage - FAU-leder Voll skole og barnehage - Rådmannen stiller med sekretær og nødvendige fagkyndige Saksdokumenter: 15/2071 -1 MELDING OM DELEGERT VEDTAK- Voll skole – Tilsyn garderober, dusjanlegg og lagerrom Arne Opdahl – kommuneoverlegen følger 15/2071 -2 NOTAT – SVAR VEDR: TILSYN MILJØRETTET HEØSVERN Heidi R. Sæther – enhetsleder Voll skole og barnehage følger RAPPORTER FRA PRØVETAKING Norsk Muggsopp & Bakteriekontroll, Avd. Midt-Norge, (legges fram i møtet ved behov) INTERNT NOTAT vedr. VOLL SKOLE OG BARNEHAGE Teknisk drift (legges fram i møtet ved behov) Saksopplysninger: Voll skole ble oppført i flere byggetrinn, der de eldste delene ble oppført i 1963 og 1973. Det er det ikke gjort store bygningsmessige oppgraderinger siden bygget ble oppført. Miljørettet helsevern (MRH) hadde tilsyn ved Voll skole i 2011 og i november 2015, hvor det etter sistnevnte tilsyn ble gjort vedtak om blant annet stengning av kjelleren på grunn av fuktskader og soppvekst på veggene i trappenedløp og i kjelleren. I kjelleren ligger dusjanlegget for guttene samt lærergarderobe/ dusj. I tillegg finnes lagerrom og høyspentrom der. Det ble også gitt pålegg om fjerning av svertesopp/ mugg i tak i jentedusjen, etablering av bedre ventilasjon i dusj/ garderobe samt fremlegging av varmt vann til handvask i toalettanlegget i 1. etasje. Det ble også påpekt dårlig planløsning fordi garderobene ikke har wc i tilknytning. Midlertidige tiltak ble utført som soppvask og avstenging av kjelleren. Teknisk drift leide inn spesialfirma som foretok prøvetaking og gjorde vurdering av hvilke tiltak som måtte gjøres for de angitte forhold tidlig i jan 2016. Maling- og pusslipp i nedre deler av vegg i grunnmur/trapperom skyldes kapillært oppsug av vann/ fukt fra grunnen. Tiltak her er god utvendig drenering, fjerning av skadet overflate med etterfølgende tetting av overflaten samt maling. I tillegg til de påviste forhold ble det oppdaget kraftige mikrobielle skader og råteskader i krypkjeller, som ligger under skolekjøkken og sløydsal. Storparten av stubbloftet på ca 250 m2 (stubbloft er den siden av golvet om vender ned mot luftspalten over åpnet terreng) var skadet. Dette er det mest alvorlige funnet ved skolen – og som kan gi helseplager. Årsaken er todelt: Fordamping av fuktig luft fra bakken og tilførsel av fuktig luft via ventiler i den varme årstiden (når luften utendørs er varmere enn luften i krypkjelleren). Tiltak er her sanering av alt materiale som har skader + en del av den friske omkringliggende konstruksjonen. Bakken må renses og fukttettes med plast, samt et avfuktingsanlegg må installeres. For å sikre at soppsporer i luften/ bygningen ikke blomstre opp igjen må en hindre gode vekstforhold. Det betyr at hele bygget må fuktsikres. Dette gjøres best gjennom å etablere ny drenering rundt bygget samt sørge for god ventilasjon. Sopp-prøver er tatt i skolekjøkken og i klasserommene i andre etasje rett over skolekjøkkenet. Disse viser indikasjoner på at det finnes fuktskade i området som må utbedres. I tillegg er det påvist en jordbakterie som man ikke bør ha i inneluften. Spesialfirmaet uttaler at såkalt «skorsteinseffekt» bidrar til at varm luft stiger og på den måten drar med seg muggsoppsporer, fragmenter fra muggsopp og bakterier og mycotoksiner oppover i bygget. Inneklimaet forbedres når skadene i krypkjelleren er borte. De anbefaler straks- tiltak som forbedret renhold og innsetting av luftrensere. Dette er gjennomført i april-mai 2016. For øvrig finnes krav og behov i forbindelse med: Brann: I henhold til Rambøll sin branntekniske vurdering av bygget må det installeres et heldekkende brannvarslingsanlegg hvor alle rom må detekteres. Det eksisterende anlegget bør utvides til et heldekkende anlegg der ny sentral etableres. I tillegg må noen branndører settes inn for å etableres nødvenige brannceller.. Ombygging dusj-/ garderober: En ombygging av dusj/ garderober i 63-fløyas 1.etg. er foreslått utført for å hindre gjennomgang. Ventilasjon: Mellombygget er ikke tilknyttet balansert ventilasjon og de eksisterende anlegg har ikke kapasitet verken maskin- eller kanalmessig til å klare å ta dette. Ved en større ombygging vil kravene til TEK 10 også slå inn. Beste løsningen er å installere et eget ventilasjonsanlegg for murbygget. Det er oppgitt følgende behov for oppgradering av mellombygget: Når krav og pålegg er utført, vil allikevel lite av bygningmassen være tilnærmet dagens standard mht energi og brukbarhet pga manglende oppgradering. Rådmannen har derfor vurdert dette som de mest nødvendige utbedringer dersom det besluttes at mellombygget skal pusses opp: Nye vinduer der disse ikke allerede er utskiftet Etterisolering av frontvegg og gavlvegg mot murbygget, samt i himling Skolekjøkken pusses opp, men eksisterende kjøkkeninnredning gjenbrukes. Tilstøtende rom får ny veggkledning Dør mellom forming og sløydsal skiftes Resterende vegger i 1.etg og 2.etg males Nytt gulvbelegg i begge etasjer Ombygging av dusj / garderobe Utskifting av 3 tofløya ytterdører Skrå himling i andre etasje anbefales nedforet til flat isolert himling. Dette er ikke tatt med i kostnadsestimatet. Krav om trinnfri tilgjengelighet mellom skolen og gymsalen kan ikke løses med mindre murdelen rives og bygges om. Kostnader: Priser er innhentet fra spesialfirma for sanering og gjenoppbygging av bjelkelaget for 1.etasje. Teknisk drift har benyttet erfaringskompetansen på enheten til å stipulere de øvrige kostnadene i prosjektet. Det er brukt kjente enhetspriser fra tidligere prosjekt samt fra kalkylenøkler for bransjen. Følgende er tatt med i kalkylene: Avfuktingsanlegg og strøm til kryprommet. Skadet puss/ overflater repareres og males i trapper og på kjellervegger. Ny drenering legges fra barnehagens lekeområde på oversiden av de gamle fløyene, langs gymsalen og med utløp nedenfor redskapshus i skolegården for å lage en sikkerhet mot at flomvannet i Hurunda ikke ødelegger denne. Kostnadsestimatet må anses som retningsgivende for å vurdere videre tiltak. Enhetsleder ved Voll skole og barnehage opplyser at de har sett behov for følgende bygningsmessige endringer: For barnehagen: - vognskur må oppføres: barna sover ute og trenger tak hvis det regner og det behøves plass for oppbevaring av vognene når de ikke er i bruk. Nå står de lagret i gangene og sperrer for rømningsveiene. Møterom for internt og eksternt bruk Personalgarderobe for begge kjønn: nå kun for damer For skolen: - Administrasjonen er felles, hvor et nytt inngangsparti kunne hjulpet besøkende med å lettere finne fram. Det kunne og vært tilrettelagt for å samle personalrom- og garderober nært pauserom og nytt arbeidsrom for lærere/ barnehageansatte. - Ny og større gymsal (uten kjeller) som kunne kombineres med bruk som forsamlingssal ville gitt plass til alle uten at brannforskriftene begrenser antall tilstede. - Tilrettelegge for tilbud fra kulturskolen i bygningsmassen Rådmannen ser for seg tre alternative utførelser for utbedring: Alt 1 : kun utbedring av skadene – ingen standardheving av bygget forøvrig Alt 2: oppgradering av mellombygget til TEK 10 med nye overflater på arealene Dagens planløsning er lagt til grunn Alt 3: mellombygget rives – og nytt skolebygg oppføres mellom gymsal og midtrommet. 1. Minimumsløsning: Utbedring av krypkjeller, oppussing av skolekjøkken og sløydrom, flikking og maling av skadde vegger, ny utvendig drenering samt installering av brannvarslinganlegg eks.mva sum kr. 2.120.000,- 2. Mellomløsning: tiltakene i alt 1 og i tillegg: Oppgradering av mellombygget samt murbygget (inkl tømrerarbeid, maling, elektro, rørlegging), ombygging av dusj/ garderober i 1. etasje (utgjør kr. 900.000,-), ny og utbedret ventilasjon for mellom- og murbygget Ingen endring av planløsninger er tatt med eks.mva 3. Nybygg: mellombygget og murbygget rives, Nybygg kobles til gymsal og til eksisterende skolebygning. Samme areal som dagens løsning er lagt til grunn eks.mva sum kr. 7.000.000,- sum kr. 35.000.000,- Vurdering: Rådmannen er kjent med at det foreligger et konkret forslag til større gymsal. Dette er ikke vurdert i denne saken, da Rennebu kommune fokuserer på å sikre et godt arbeidsmiljø hvor både skolens og barnehagens behov i fht ansatte og brukere prioriteres. Det er heller ikke vurdert å gjøre tiltak i barnehagen, selv om det foreligger godt begrunnede ønsker. I forhold til utbedring av bygget, vil kostnadene avhenge av omfanget. Teknisk drift sine kalkyler legges ikke fram, men er tilgjengelig under møtene for gjennomsyn. Dette for å sikre oss best mulig konkurranseforhold når saken legges ut på anbud. Miljørettet helsevern skal sikre at det ikke er helsefarlig å bruke eller oppholde seg i byggene samt drive forebyggende helsearbeid. Alt. 1: Det er helt nødvendig å gjennomføre utbedringsarbeidene snarest for å få fjernet sopp og råte. Dette vil medføre at det må tas hull i kjellermuren for å få tilgang til krypkjelleren. Det vil igjen bety oppgraving av en del asfalt utenfor kjellermuren og det vil måtte komme inn maskiner helt inn til inngangspartiet i skolegården for å få fjernet jordmassene med spesialutstyr for å unngå spredning av infiserte masser. Hvis arbeidene utføres mens det er skole, må sikkerheten ivaretas nøye. Alt. 2: Ved utbedringen av krypkjelleren vil bjelkelaget byttes ut som ligger under skolekjøkkenet. Det vil derfor være påkrevet å pusse opp skolekjøkkenet på alle overflater. Det samme vil være nødvendig for sløydsalen. Når en først gjør inngrep i bygningen, er det en gylden anledning til å foreta en standardheving i hele bygget slik at elevene kan få bedre fysisk skolemiljø med regulert varmestyring, balansert ventilasjon og med friske og nye overflater på arbeidsrommene sine. Rådmannen har ikke hatt tid og anledning til å utrede eventuelle endringer innenfor den eksisterende bygningskroppen. Dette mener rådmannen at skolen skal få anledning til å være med på, slik at bruken av arealene blir best mulig effektiv og egnet til sitt bruk. Kostnadskrevende endringer bør unngås. Dette vil innebære at totalkostnaden for alt.2 vil avhenge av størrelsen på endringene. Det er imidlertid behov for at dette planleggingsarbeidet starter snarest for å kunne få frem et grunnlag for anbud. Alt 3. Da mellombygget er gammelt og forholdsvis nedslitt, samt murbygningen er svært kald og har en uhensiktsmessig planløsning, ville det ha gitt de beste muligheter for å bygge mest mulig areal- og energiøkonomisk gjennom å rive hele mur- og mellombygget. Krypkjelleren fjernes og de ønskede behovene for bruken av bygningen jmfr. enhetsleders oppramsing, kunne da ha blitt løst helt eller delvis på et mindre areal enn dagens. Tilkoblingen til gymsalen kunne ha vært gjort gjennom et glassbygg – eller et overbygg hvor tilgjengeligheten hadde vært ivaretatt. Det ville ha vært en fordel for dreneringen av bygget også, da alle bunnledninger kunne ha vært samlet her og ført bort i ei grøft. Kostnadsrammen er satt ut fra et bygg med samme areal som det eksisterende. Dersom det ikke bygges ut like mange m2, vil investeringsrammen kunne reduseres. Rådmannen har vurdert kostnadene, og mener at det vil bli for omfattende og kostbart å rive mellombygget for så å bygge det opp igjen. Nybygget vil sannsynligvis lett komme opp i 25mill. klassen, selv om en planlegger nøkternt. Rådmannen innstiller derfor på alt 2, hvor mellombygget samt murbygget på Voll skole rehabiliteres opp til TEK-10 standard. I tillegg vurderes muligheten for å gjøre endringer slik at skolebygget kan gjøres mer brukbart. Arbeidet med fjerning og rehabilitering av skadene i kryprommet bør imidlertid iverksettes umiddelbart. Forslag som viser omfanget av rehabiliteringen med kostnadsramme legges frem for politisk godkjenning før forprosjektet starter. Det oppnevnes en plan- og byggekomite som skal ivareta dette arbeidet. Melding om vedtak til: Enhetsleder Voll skole og barnehage FAU-leder Volls skole og barnehage Teknisk drift Voll skole v/rektor Voll 7393 RENNEBU Saksbehandler: Malin Olsen Direktetelefon: 72 42 81 00 Direkte e-post: malin.olsen@rennebu.kommune.no Vår ref. 15/2071-1-MOL/J07 Deres ref. Dato 26.11.2015 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - VOLL SKOLE - TILSYN GARDEROBER, DUSJANLLEGG OG LAGERROM Saken er behandlet som sak nr. 230/15 etter delegert myndighet fra Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst. Miljørettet helsevern gjennomførte den 12.11.2015 et tilsyn av 1.etg og kjeller i gammeldel av skolebygget som er bygget i år 1963. Fra skolen deltok rektor Heidi Reitås Sæther, vaktmester Arnt Inge Storeng og fra miljørettet helsevern deltok kommuneoverlege Arne Opdahl og sykepleier i miljøretta helsevern Malin Olsen. Skolen har i dag 62 elever. Bakgrunnen for tilsynet var prosessen som har foregått med diskusjoner rundt vedlikehold og tiltak i den gamle delen av Voll skole. Hele den gamle delen av bygningsmassen bærer sterkt preg av forfall og manglende vedlikehold. Veggene i kjelleren, spesielt mot yttervegg, er nesten over alt dekket med fuktskader og rikelig soppvekst. Dette på grunn av dårlig drenering. Et balansert ventilasjonsanlegg finnes ikke. I de to dusjene finnes en enkel og liten uttrekksvifte. Garderobene, dusjene og toalettene i den gamle delen av skolen blir brukt i forbindelse med kroppsøving og fysisk aktivitet utenom skoletid, men også ved andre tilstelninger utenfor skoletid. Lagerrom i kjelleren blir brukt til oppbevaring av diverse skoleutstyr. Lovverk: Folkehelseloven Kapitel 3 Miljørettet helsevern. §§ 8-19. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen mv. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. § 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven § 7. Generelle krav § 19. Inneklima/luftkvalitet § 23. Sanitære forhold Det er også laget ”Krav og retningslinjer for å ivareta barns arbeidsmiljø i skoler og barnehager m.v.”, som er en støtte for miljørettet helsevern i vurderingen av tilsynssaker. Vurdering: Rennebu kommune, Myrveien 1, 7391 Rennebu Tlf. 72 42 81 00 - Faks 72 42 81 01 - postmottak@rennebu.kommune.no - www.rennebu.kommune.no Bankgiro 4260 70 73915 - Konto for skatt 6345 06 16356 - Org. nr: 940 083 672 1.etg: Garderobe 1.etg blir benyttet av jentene på skolen. Garderoben har et nyoppusset dusjanlegg, med en ventil i vegg. Det er rikelig med svart mugg i taket. Det er ingen varmekabler i gulv. Rom med høy luftfuktighet, dårlig ventilasjon og lav romtemperatur er utsatt for overflatkondens og fuktskader. Det er ingen varmekabler i dusjen, og ingen termostat som viser temperaturen. Det er en varmovn over døra inne i dusjanlegget. Denne er ikke termostatstyrt. Fuktskader kan gi et skadelig inneklima som igjen kan ha negativ påvirkning på helsen. Toaletter i 1.etg er oppdelt i jentetoaletter og guttetoaletter. Begge disse rommene har servant med kun kaldt vann. Noen av låsene inn til selve toalettene fungerer ikke, går i vranglås eller kan åpnes utenfra. Dette har ført til at ett av toalettene på både gutte- og jentetoalettet er avstengt. Kjeller: Lagerrom i kjeller er et rom skolen oppbevarer sesongbasert utstyr til elevene i, som for eksempel julepynt og temapynt. Rommet blir stort sett brukt av lærere og vaktmester. Det er en god del sopp på veggene i dette rommet. Spesielt mot yttervegg der drenering tydeligvis er for dårlig med fuktighet og soppoppvekst som resultat. Inspeksjonsrommet i kjelleren blir kun brukt ca en gang i året av vaktmester. I dette rommet går vassrørene og en del elektriske kabler. Dør inn til rommet er ikke helt tett. Dette er også det rommet i kjelleren der vi kan se mest soppdannelse i veggene. Soppen blomstrer villig i et kraftig teppe på murveggen til venstre for døra. Høyspenningsrom med en transformator som fordeler 22000 volt ligger også i kjelleren. Rommet er låst og det er kun KRK (Kvikne-Rennebu kraftlag) som har tilgang til dette rommet. Rommer er merket med faresignal: ”Høyspenning livsfare.” Statens Strålevern opplyser at dette er et problem hvis det ligger oppholdsrom i nærheten av transformatorrommet. Slik vi oppfattet dette ligger transformatorrommet under gangen i 1. etasje. Garderobe og dusjanlegg i kjelleren blir i dag brukt av guttene på skolen. De må gå ned i kjelleren gjennom en gang med mye sopp og fuktighet nederst på veggene for å skifte og dusje. Lærergarderoben som også ligger lenger inn i kjelleren blir benyttet av lærere. Dette dusj- og garderobeanlegget bærer også sterkt preg av tidens tann og manglende ventilasjon. Administrativt vedtak: Miljørettet helsevern gir nå varsel om retting og følgende forhold må rettes: Kjelleren i den gamle delen av skolen må stenges av. Lettvegg med dør kan settes opp for å stenge av kjelleren på begge sider. Dette betyr at dusj- og garderobeanlegget i kjelleren som guttene benytter ikke skal brukes lengre. Ventilasjon i jentedusjen må forsterkes for at fuktighet etter dusjing blir trekt ut av rommet. Varmereguleringen i dusj og garderobeanlegget må bedres, med termostatstyrte ovner. Renhold av taket i jentedusjen for å fjerne mugg. Toalettanleggene i 1.etasje. Her må det legges opp både kaldt og varmt vann. Låsene på toalettene må skiftes ut straks. Lærergarderoben i kjelleren må stenges. I denne garderoben kan vi se synlig sopp, og kan ikke brukes da dette ikke er helsemessig forsvarlig. Side 2 av 3 Rennebu kommune, Berkåk, 7391 Rennebu Tlf. 72 42 81 00 - Faks 72 42 81 01 - postmottak@rennebu.kommune.no - www.rennebu.kommune.no Når det gjelder framlagte planer for renovering/bygging av ny dusj/garderobe i 1. etasje, vil miljørettet helsevern ikke godkjenne løsningen uten toaletter tilknyttet garderobene. Løsningen med toaletter både i jente og guttegarderoben vil kunne bli tilfredsstillende. Frist for gjennomføring: Når det gjelder avstenging av kjelleren i gammelbygget må dette skje innen skolen starter opp igjen 4/1- 16. Når det gjelder bruk av gutte- og lærerdusj med garderober skal dette stenges umiddelbart. Varsel om pålegg gis på bakgrunn av forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og barnehager m.v. § 19 om spesielle bestemmelser, herunder om at virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima. I tillegg § 2 i forskriften om miljørettet helsevern om at virksomheten fremmer helse, trivsel, gode sosial og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Tilbakemelding og varsel om retting: Dersom mottakerne av brevet har synspunkter på dette tar dere kontakt med miljørettet helsevern ved kommuneoverlege Arne Opdahl eller sykepleier Malin Olsen. Det gis en frist på 3 uker med å komme med tilbakemeldinger som retter opp eventuelle feil eller mangler i brevet. Benytt vedlagt tilbakemeldingsskjema for å dokumentere at retting av punktene er gjennomført. Dersom vi ikke mottar tilbakemeldingsskjema med beskjed om at forholdene er rettet innen 4/12016,vil vi sende pålegg om retting jfr. § 14 i Folkehelseloven. Saken er behandlet administrativt i flg. kommunens delegasjonsreglement. Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningsloven § 28. Frist for klage er 3 uker fra vedtaket er mottatt. Eventuell klage stilles til Rennebu kommune v Rådmannen Med vennlig hilsen Rennebu kommune Arne Opdahl Kommuneoverlege Kopi: Malin Olsen Sykepleier Miljøretta helsevern Lill Hemmingsen Bøe, , Nina Rise Oddan, , Side 3 av 3 Rennebu kommune, Berkåk, 7391 Rennebu Tlf. 72 42 81 00 - Faks 72 42 81 01 - postmottak@rennebu.kommune.no - www.rennebu.kommune.no Notat Fra: Malin Olsen Lill Hemmingsen Bøe Birger Hellan Heidi Reitås Sæther Sak: NOTAT - VOLL SKOLE - SVAR VEDR. TILSYN MILJØRETTA HELSEVERN Til: Kopi til: Vår ref. 15/2071-2-HSE/614 J07 Deres ref. Dato 04.01.2016 Systemtilsyn etter forskrift fra Miljørettet Helsevern, Voll skole 26.11.2015 Vi har fått varsel om flere forhold som må rettes etter tilsynet i den eldste delen av skolen. De fleste av disse er kostnadskrevende i forhold til mulighetene innenfor enhetens budsjett og vil med enkle tiltak bare føre til små forbedringer. Rådmannen vil legge fram sak for Formannskapet i møte 19. januar 2016, der de må ta stilling til hva som skal skje med bygningsmassen videre. I påvente av hva politikerne bestemmer seg for, er det ikke gjort kostnadsberegninger på nye tiltak som f.eks ventilasjon og varmeovner i garderobene, eller nytt røropplegg for tilførsel av varmt vann på elevtoalettene. Vi har en forventning om at denne delen av skolen vurderes med nybygg. Øvrig dokumentasjon av avvik, pålegg og rettinger eller plan for tiltak om retting beskrives i følgende oversikt: Avvik/ kommentarer Garderobe 1.etg blir benyttet av jentene på skolen. Garderoben har et nyoppusset dusjanlegg, med en ventil i vegg. Det er rikelig med svart mugg i taket. Det er ingen varmekabler i gulv. Rom med høy luftfuktighet, dårlig ventilasjon og lav romtemperatur er utsatt for overflatkondens og fuktskader. Det er ingen varmekabler i dusjen, og ingen termostat som viser temperaturen. Det er en varmeovn over døra inne i dusjanlegget. Denne er ikke termostatstyrt. Fuktskader kan gi et skadelig inneklima som igjen kan ha negativ påvirkning på helsen. Pålegg Ventilasjon i jentedusjen må forsterkes for at fuktighet etter dusjing blir trukket ut av rommet. Varmereguleringen i dusj og garderobeanlegget må bedres med termostatstyrte ovner. Renhold av taket i jentedusjen for å fjerne mugg. Når det gjelder framlagte planer for renovering/bygging av ny dusj/garderobe i 1. etasje, vil miljørettet helsevern ikke godkjenne løsningen uten toaletter tilknyttet garderobene. Løsningen med toaletter både i jente og guttegarderoben vil kunne bli tilfredsstillende. Retting av forhold Ny ventilasjon og termostatstyrte ovner må kostnadsberegnes Ekstra renhold er utført men de svarte flekkene etter muggsopp lar seg ikke vaske bort. Rennebu kommune, Berkåk, 7391 Rennebu Tlf. 72 42 81 00 - Faks 72 42 81 01 - postmottak@rennebu.kommune.no - www.rennebu.kommune.no Bankgiro 4260 70 73915 - Konto for skatt 7855 05 16356 - Org. nr: 940 083 672 Toaletter i 1.etg er oppdelt i jentetoaletter og guttetoaletter. Begge disse rommene har servant med kun kaldt vann. Noen av låsene inn til selve toalettene fungerer ikke, og går i vranglås eller kan åpnes utenfra. Dette har ført til at ett av toalettene på både gutte- og jentetoalettet er avstengt. Toalettanleggene i 1.etasje. Her må det legges opp både kaldt og varmt vann. Garderobe og dusjanlegg i kjelleren blir i dag brukt av guttene på skolen. De må gå ned i kjelleren gjennom en gang med mye sopp og fuktighet nederst på veggene for å skifte og dusje. Kjelleren i den gamle delen av skolen må stenges av. Lettvegg med dør kan settes opp for å stenge av kjelleren på begge sider. Dette betyr at dusj- og garderobeanlegget i kjelleren som guttene benytter ikke skal brukes lengre. Lærergarderoben som også ligger lenger inn i kjelleren blir benyttet av lærere. Dette dusj- og garderobeanlegget bærer også sterkt preg av tidens tann og manglende ventilasjon. Lagerrom i kjeller er et rom skolen oppbevarer sesongbasert utstyr til elevene i, som for eksempel julepynt og temapynt. Rommet blir stort sett brukt av lærere og vaktmester. Det er en god del sopp på veggene i dette rommet. Spesielt mot yttervegg der drenering tydeligvis er for dårlig med fuktighet og soppoppvekst som resultat. Låsene på toalettene må skiftes ut straks. Nye rør og påkobling, utgifter til rørlegger må kostnadsberegnes Lås på dodørene er skiftet Lærergarderoben i kjelleren må stenges. I denne garderoben kan vi se synlig sopp, og kan ikke brukes da dette ikke er helsemessig forsvarlig. Bygge lettvegg med ny dør må kostnadsberegnes. Inntil videre henger vi opp en presenning for å stenge av trappenedgangen til gangen og garderoben i kjelleren. Bruk av garderober i kjelleren og lærerdusj med er avlåst og stengt for bruk. Vi har midlertidige løsninger for organisering av elevenes timer i kroppsøving, men dette er ikke gjennomførbart for en lengre periode. Inspeksjonsrommet i kjelleren blir kun brukt ca en gang i året av vaktmester. I dette rommet går vassrørene og en del elektriske kabler. Dør inn til rommet er ikke helt tett. Dette er også det rommet i kjelleren der vi kan se mest soppdannelse i veggene. Soppen blomstrer villig i et kraftig teppe på murveggen til venstre for døra. Side 2 av 3 Rennebu kommune, Berkåk, 7391 Rennebu Tlf. 72 42 81 00 - Faks 72 42 81 01 - postmottak@rennebu.kommune.no - www.rennebu.kommune.no Høyspenningsrom med en transformator som fordeler 22000 volt ligger også i kjelleren. Rommet er låst og det er kun KRK (KvikneRennebu kraftlag) som har tilgang til dette rommet. Rommet er merket med faresignal: ”Høyspenning livsfare.” Statens Strålevern opplyser at dette er et problem hvis det ligger oppholdsrom i nærheten av transformatorrommet. Slik vi oppfattet dette ligger transformatorrommet under gangen i 1. etasje. Kjelleren i den gamle delen av skolen må stenges av Transformatoren ligger rett under et hjørne i den store gangen/ hallen som er lite i bruk. Vi er usikker på hva dette betyr for oss, men det er helt klart ønskelig å ha slike installasjoner utenfor huset. Vi har i tillegg til dette flere avvik fra tilsyn i 2011 som fortsatt ikke er rettet. Heidi Reitås Sæther – enhetsleder/ rektor Voll skole og barnehage Side 3 av 3 Rennebu kommune, Berkåk, 7391 Rennebu Tlf. 72 42 81 00 - Faks 72 42 81 01 - postmottak@rennebu.kommune.no - www.rennebu.kommune.no SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Karl Petter Gustafsson 15/1527 Arkiv: 255 FORESPØRSEL OM KJØP AV AKSJER I BIRKA EIENDOMMER AS Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet Rådmannens innstilling: Rennebu kommune kjøper aksjene i Birka Eiendom AS som tilhører Birka AS og Rennebumartnan AS til kostpris – til sammen 400.000 kroner. Kommunestyret er innstilt på at eiendommen som tilhører Birka Eiendom AS overtas av kommunen. Dette avklares nærmere etter at kommunen blir heleier av selskapet. Kjøpesummen kr. 400.000 finansieres ved bruk av reservefondet. Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettet. Saksdokumenter: 1. Brev fra Birka Eiendommer AS, datert 22.05.2016 (følger) 2. Offentlig regnskap for Birka Eiendommer AS for 2015 (følger) Saksopplysninger: Birka eiendommer AS eies av Rennebu kommune, Birka AS og Rennebumartnan AS med en tredjedel hver. Aksjekapitalens samla pålydende verdi er på kr. 600.000,-. Selskapet eier Birkabygget og 1/3 av Torget. Birka AS avvikles og Rennebumartnan AS har vedtatt at de ønsker å selge sine aksjer i Birka eiendommer AS. Rennebu kommune blir forespurt om kommunen ønsker å kjøpe aksjene tilhørende Birka AS og Rennebumartnan AS til pålydende verdi. Til sammen 400.000 kroner. Off. regnskap for Birka Eiendommer AS for 2015 følger vedlagt. Det framgår av regnskapet at selskapet har et banklån på 1.450.580 kroner og et egenkapitallån fra Rennebu kommune på 2 mill. kroner. Egenkapitallånet er rentefritt – og skal ifølge låneavtalen innfris dersom Birka Eiendommer AS selger sin eiendom. Forlengelse av låneengasjementet ved et eventuelt salg av eiendommen skal godkjennes av kommunestyret. I tillegg til ovennevnte gjeld har selskapet en skattegjeld på kr. 61.633 og kortsiktig gjeld på kr. 64.271,-. Samla gjeld kr. 3.576.484,-. Selskapet har samla omløpsmidler på 384.844 kroner pr. 31.12.2015. Derav bankinnskudd 217.331 kroner og kundefordringer på 167.514 kroner. Selskapet hadde i 2015 samla leieinntekter på 762.000 og andre inntekter (ref. fellesutgifter) på 296.000 kroner (426.000 kroner i 2014). Nedgangen skyldes bla. avregning av fjorårets kostnader og redusert utleieareal. Sparebanken har redusert sitt leieareal i kjeller og leieavtalen med Rennebua er opphørt. Med utgangspunkt i gjeldende leieavtaler kan selskapet regne med samla leieinntekter på ca. 700.000 kroner i 2016 – altså en nedgang på 60.000 sammenlignet med 2015. Fellesutgiftene skal i prinsippet dekkes av leietaker. Pga en del ledig areal må imidlertd ca. 36 % av strømutgiftene dekkes av utleier (ca. 80.000 kroner pr. år). I regnskapet for 2015 var regnskapsførte fellesutgifter mer enn 80.000 kroner større enn refusjonsinntektene. Birka AS opphører. Rennebu kommune skal overta de lokalene som tidligere ble leid av Birka. Lokalene skal benyttes av voksenopplæringen. Eiendommen har følgende leietakere: - Lensmannskontoret - Sparebank1 Midt Norge - Rogers frisørsalong - Snertne sneller - Rennebu kommune Selskapet hadde et resultat før skatt på minus 97.000 i 2015. Tilsvarende resultat var i 2014 på 114.000 kroner i pluss. Selskapet betalte i 2015 et regnskapshonorar på 66.000 kroner. Kommunens regnskapskotor overtar regnskapet dersom kommunen overtar eiendommen. Videre utbetalte selskapet styrehonorar på 25.000 kroner – en utgift som ikke videreføres dersom kommunen overtar eiendommen. I 2015 ble det regnskapsført avskrivninger på 193.000,- kroner. Kommunen regnskapsfører ikke avskrivninger etter de samme reglene som private selskaper. Men verditapet er reelt sett det samme uansett hvem som eier bygningen. Og lånegjelda skal nedbetales. Eiendommen er i regnskapet balanseført til en verdi på 4.242.000 kroner. Selskapets styre uttaler at eiendommen kan ha en markedsverdi i størrelsesorden 5 mill. kroner. Vurdering: Det er vanskelig å ha noen sikker formening om verdien på eiendommen. Rådmannen tviler på at eiendommen har en så vidt høy markedsverdi som styret antyder. Det er tvilsomt om det vil være noen stor interesse for å overta eiendommen dersom den legges ut for salg. Men dette vil selvsagt avhenge av kjøpers forventninger om utleiemulighetene i framtida. Det er kanskje tvilsomt om det er mulig å oppnå en pris som gir dekning for aksjekapitalen og deler av egenkapitallånet hos Rennebu kommune. Rennebu kommune vil kanskje måtte avskrive aksjekapital og deler av egenkapitallånet som tapt dersom eiendommen selges til en privat kjøper. Rådmannen ser ingen grunn til å innhente er markedsvurdering/takst på eiendommen. En markedsvurdering fra takstmann vil uansett være svært usikker. Rennebu kommune leier i dag lokaler i Birkabygget til voksenopplæringen. Slik situasjonen vurderes i dag blir ikke behovet for areal til voksenopplæringen noe mindre de nærmeste årene. I utgangspunktet bør ikke kommunen eie forretnings/kontorbygg som leies ut på det private markedet. Men kommunen er allerede sterkt involvert i denne eiendommen – som leietaker, aksjonær og långiver. Og slik rådmannen vurderer det er det sannsynligvis ingen stor interesse for å overta eiendommen. Rådmannen har derfor under tvil konkludert med at kommunen bør kjøpe aksjene i selskapet Birka Eiendom AS som i dag eies av Rennebumartnan AS og Birka AS. Disse selskapene sikres betaling for sine aksjer og kommunen får hånd om en sentral eiendom i Berkåk sentrum. Kommunen overtar i første omgang selskapet. Rådmannen mener at selskapet deretter bør oppløses slik at kommunen blir eier av selve eiendommen. Dette må imidlertid avklares i en ny sak etter at kommunen har overtatt selskapet. Rådmannen tilrår at kjøpesummen kr. 400.000 finansieres ved bruk av reservefondet – som har en banksaldo på kr. 4.864.000 kroner pr. utgangen av 2015. Melding om vedtak til: Birka Eiendommer AS, Myrvein 2, 7391 RENNEBU Kommunekassen, her, Revisor, her, Årsregnskap 2015 for Birka Eiendommer AS Foretaksnr. 994186302 Birka Eiendommer AS Årsberetning 2015 Virksomhetens art Selskapet driver med utleie av forretningslokaler på Berkåk i Rennebu kommune. Fortsatt drift Styret i selskapet mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift av selskapet til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Etter styrets oppfatning gir det avlagte årsregnskapet en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og dens stilling. Arbeidsmiljø Det er ingen faste ansatte i selskapet i 2015. Styrets leder har fungert som daglig leder. I tillegg har det vært lønnet vaktmester ved behov. Styret består av 3 mannlige medlemmer. Selskapets ledelse er inneforstått med de samfunnsmessige forventninger om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten. Det er ikke iverksatt konkrete tiltak for å fremme dette arbeidet, men målsettningen for ledelsen er å innfri samfunnets forventninger på sikt. Ytre miljø Selskapet forurenser ikke det ytre miljø. Rennebu den 12.04.2016 Knut Hårstad Styrets leder Ola Torgeir Lånke Styremedlem Michael Jan Momyr Styremedelm Birka Eiendommer AS Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT 1 2 3 1 2015 2014 296 472 762 237 1 058 709 426 191 761 593 1 187 784 78 763 193 053 812 991 1 084 807 (26 097) 54 730 178 791 756 607 990 127 197 656 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER 5 339 1 333 6 672 820 1 537 2 357 77 841 77 841 (71 169) 85 330 85 330 (82 973) ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD (97 266) 114 684 (31 230) 30 974 ORDINÆRT RESULTAT (66 036) 83 710 ÅRSRESULTAT (66 036) 83 710 (66 036) (66 036) 83 710 83 710 Skattekostnad på ordinært resultat OVERF. OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Årsregnskap for Birka Eiendommer AS 4 5 Organisasjonsnr. 994186302 Birka Eiendommer AS Balanse pr. 31.12.2015 Note 31.12.2015 31.12.2014 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l. SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER Årsregnskap for Birka Eiendommer AS 3,6 6 7 4 242 202 4 242 202 3 946 272 3 946 272 7 500 7 500 4 249 702 7 500 7 500 3 953 772 0 167 514 167 514 217 331 384 844 4 634 546 85 688 14 131 99 819 644 953 744 772 4 698 544 Organisasjonsnr. 994186302 Birka Eiendommer AS Balanse pr. 31.12.2015 Note 31.12.2015 31.12.2014 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkurs Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD LANGSIKTIG GJELD Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld SUM LANGSIKTIG GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD 5,8 5 600 000 1 000 601 000 600 000 1 000 601 000 5 457 062 457 062 1 058 062 523 099 523 099 1 124 099 4 61 633 61 633 92 863 92 863 6 9 1 450 580 2 000 000 3 450 580 3 512 213 1 417 140 2 000 000 3 417 140 3 510 003 26 234 6 408 31 629 64 271 3 576 484 4 634 546 40 904 13 800 9 738 64 442 3 574 445 4 698 544 Rennebu , 12. april 2016 Knut Hårstad Styrets leder Ola Torgeir Lånke Styremedlem Årsregnskap for Birka Eiendommer AS Michael Jan Momyr Styremedlem Organisasjonsnr. 994186302 Birka Eiendommer AS Noter 2015 Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regnskapsåret, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi (Laveste verdis prinsipp). Anleggsmidler og langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler føres opp i balansen og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være av forbigående art. Nedskrivinger blir reversert når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger finnes å være til stede. Vedlikehold/ påkostning Utgifter som påløper for å opprettholde eiendommens kvalitetsnivå, kostnadsføres når de påløper. Utgifter som påløper for å bringe eiendommen tilbake til standarden ved vårt kjøp av eiendommen (tatt hensyn til bygningsteknisk utvikling frem til i dag) kostnadsføres direkte. Utgifter som representerer standardheving av eiendommen ut over standarden ved vårt kjøp, tillegges kostpris, dvs. balanseføres. Fordringer Kundefordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskapsår i tillegg til endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med skattesatsen fastsatt for 2016 (25 %) på grunnlag av skattereduserende og skatteøkende midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. I beregningen er det også medtatt ligningsmessig framførbart underskudd ved regnskapsårets utgang. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Noter for Birka Eiendommer AS Organisasjonsnr. 994186302 Birka Eiendommer AS Noter 2015 Note 1 - Transaksjoner med nærstående Birka Eiendommer AS leier ut lokaler til følgende aksjonærer: Birka AS Rennebumartnan AS Rennebu Kommune Aksjonærene betaler markedsleie. Birka Eiendommer AS leier lokaler fra aksjonær Rennebu Kommune. Markedsleie betales for dette. Note 2 - Lønnskostnad Selskapet har hatt 0 årsverk i regnskapsåret. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Totalt 2015 2014 74 025 4 738 0 0 78 763 51 438 3 292 0 0 54 730 Ytelser til ledende personer og revisor Daglig leder Styremedlemmer Bedriftsforsamling 20 400 25 000 0 Foretaket er ikke pliktig til å ha tjenestepensjonsordning jfr. lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet er ikke revisjonspliktig, og har følgelig ingen kostnader til revisor i 2015. Noter for Birka Eiendommer AS Organisasjonsnr. 994186302 Birka Eiendommer AS Noter 2015 Note 3 - Tomter, bygninger og annen fast eiendom Tomter, bygninger og annen fast eiendom Anskaffelseskost pr. 1/1 + Tilgang - Avgang 4 723 986 488 983 0 Anskaffelseskost pr. 31/12 5 212 969 Akk. av/nedskr. pr 1/1 + Ordinære avskrivninger 777 716 193 053 Akk. av/nedskr. pr. 31/12 970 769 Balanseført verdi pr 31/12 Prosentsats for ord.avskr 4 242 200 2-33 Note 4 - Skattekostnad på ordinært resultat Spesifikasjon av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnader + Permanente og andre forskjeller + Endring i midlertidige forskjeller = Inntekt -97 266 -138 21 172 -76 232 Spesifikasjon av årets skattekostnad: Beregnet skatt av årets resultat = Sum betalbar skatt +/- Endring i utsatt skatt (regnskapsført) +/- Endring i utsatt skattefordel (regnskapsført) = Ordinær skattekostnad Skattesats i inntektsåret 0 0 -31 230 0 -31 230 27 Betalbar skatt i balansen består av Sum betalbar skatt = Betalbar skatt i balansen Noter for Birka Eiendommer AS 0 0 Organisasjonsnr. 994186302 Birka Eiendommer AS Noter 2015 Utsatt skatt/utsatt skattefordel + Driftsmidler - Skattem. fremf. underskudd som utlignes = Grunnlag utsatt skatt Utsatt skatt 2015 414 688 168 153 246 535 2014 435 860 91 921 343 939 61 633 92 863 Fra inntektsåret 2016 er skattesatsen på alminnelig inntekt i Norge redusert til 25%. Utsatt skatt pr 31.12.15 er beregnet med bruk av en skattesats på 25%. Note 5 - Annen egenkapital Aksjekapital Overkurs Annen egenkapital Sum egenkapital 600 000 1 000 600 000 1 000 523 099 -66 036 457 062 1 124 099 -66 036 1 058 062 Pr 1.1. -Til årets resultat Pr 31.12. Note 6 - Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeldspost med forfall senere enn 5 år fra balansedagen utgjør pr 31.12.15 kr. 605.540,-. 2015 2014 1 450 580 1 450 580 1 417 140 1 417 140 0 3 992 202 250 000 4 242 202 3 696 272 250 000 3 946 272 Pantesikret gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum gjeld sikret med pant Pantsatte eiendeler (balanseførte verdier): Kundefordringer Bygninger Tomt Sum pantsatte eiendeler Noter for Birka Eiendommer AS Organisasjonsnr. 994186302 Birka Eiendommer AS Noter 2015 Birkabygget g.nr 61 b.nr 176 er i regnskapet bokført med en verdi på kr 3 992 202,-. Eiendommen 61/176 ble taksert til kr 7 700 000,- ihht. takst av 12.04.2000. Betraktet ut fra at bygget ikke har vært normalt vedlikeholdt i perioden frem til sommeren 2009, mener en at eiendommen kan ha en markedsverdi i størrelsesorden kr 5 000 000,- Tomteverdiene er i regnskapet satt til kr 250.000,-, ut fra taksten av år 2000. Birka Eiendommer AS eier 1/3- del av naboeiendommen Rennebutorget, gnr. 61 bnr. 180. Denne eiendommen ble i 2008-2009 av Rennebu kommune med flere opprustet til en kostnad til ca. 5 500 000,-. Dette kan gjøre at markedsverdiene av 61/176 og 61/180 er høyere enn hva som går fram av regnskapstallene. Note 7 - Bankinnskudd, kontanter o.l. Skattetrekkinnskudd utgjør pr 31.12.15 kr 5.227,-. Note 8 - Aksjekapital Selskapet har 600 aksjer hver pålydende kr 1 000, samlet aksjekapital utgjør kr 600 000. Selskapet har kun en aksjeklasse. Aksjene har lik stemmerett. Selskapets aksjeeiere er: Aksjonærens navn Antall aksjer Birka AS Rennebu Bygdearrangement AS Rennebu Kommune 200 200 200 Selskapets tillitsmenn har eierandeler og rettigheter til eierandeler: Antall aksjer Daglig leder: Medlemmer av styret: 0 0 Note 9 - Øvrig langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld, kr 2.000.000,- er innlån fra Rennebu Kommune. Lånet er rente og avdragsfritt. Lånet skal innfris dersom Birka Eiendommer AS selger eiendommen. Noter for Birka Eiendommer AS Organisasjonsnr. 994186302 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Karl Petter Gustafsson 16/523 Arkiv: 223 RENNEBUMARTNAN: SØKNAD OM STØTTE TIL UTVIKLINGSTILTAK OG MARKEDSRETTET ARBEID Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet Rådmannens innstilling: Rennebu kommunes bevilger et tilskudd på 100.000 kroner til Rennebumartnan som støtte til utviklingstiltak og markedsrettet arbeid i 2016. Det er ønskelig at Rennebumartnan for ettertiden presenterer sine behov for støtte for det kommende året i forkant av kommunens budsjettbehandling hver høst. Saksdokumenter: 1. Søknad, datert 09.05.2016 (følger) Saksopplysninger: Rennebumartnan søker om ekstra støtte på 200.000 kroner til utvikling og forbedring av Rennebumartnan. Støtten skal benyttes til følgende tiltak: - Mer aktiv markedsføring og utvikle bruk av sosiale medier - Bedre skilting og oversikt over martnasområdet Det vises ellers til søknaden for mer informasjon om bakgrunnen for søknaden. Fra før er det inngått en sponsoravtale med Rennebumartnan som innebærer at kommunen bidrar med kr. 150.000 + står som vertskap for VIP-gjester m.v. I 2015 mottok Rennebumartnan følgende støtte: - Sponsoravtale kr. 150.000 + VIP-arrangement m.v. - Støtte til utviklingstiltak og markedsrettet arbeid kr. 100.000 - Jubileumstilskudd på kr. 100.000 - Støtte til kulturaften kr. 25.000 Formannskapet er tidligere orientert om at Rennebumartnan søker om støtte på kr. 40.000 til et kulturarrangement. Denne søknaden er nå trukket. Vurdering: Det er mange arrangement som konkurrerer om publikum. Konkurransen skjerpes. Rennebumartnan har hatt et stort publikum. Men besøkstallet har gått ned de siste årene. Det kan være tilfeldige årsaker som forklarer utviklingen, men en frykter selvsagt at arrangementet har mindre appell hos publikum. Rådmannen har derfor forståelse for at Rennebumartnan ønsker å prioritere bedre markedsføring og utviklingstiltak. Kommunens støtte til Rennebumartnan bør vurderes i forbindelse med behandlingen av kommunebudsjettet for hvert år. Det er lite gunstig å behandle enkeltsøknader gjennom året. I 2016 er kommunens bevilgning til næringstiltak allerede brukt opp. Dels har dette sammenheng med at tilskuddet fra regionale utviklingsmidler ble lavere enn budsjettert. Det er selvsagt ekstra vanskelig å kunne prioritere enkeltsøknader gjennom året når budsjettsituasjonen for næringsområdet er slik den er. Det har blitt gjennomført et møte med Rennebumartnan i forbindelse med søknaden. Under tvil har rådmannen kommet fram til at det bør gis et tilskudd på 100.000 kroner til Rennebumartnan. Samtidig bør det gis et klart signal om at vi for ettertida ønsker at Rennebumartnan fremmer sine ønsker for hvert år i forkant av kommunens budsjettbehandling. Rådmannen tilrår at støtten bevilges fra tilleggsbevilgningsposten (som gjenstår med 325.000 kroner forut for dette møtet) Melding om vedtak til: Rennebumartnan, Myrveien 2, 7391 RENNEBU Berkåk, 02.06.2016 vår ref.: 99/16-KT Rennebu Kommune 7391 Rennebu Søknad om støtte til utviklingstiltak og markedsrettet arbeid. I 2016 er det 30 år siden den første martnan i nyere tid i Rennebu. I likhet med tidligere år, ønsker vi også denne gangen å ha fokus på utvikling og forbedring av Rennebumartnan. Derfor søker vi nå Rennebu Kommune om ekstra støtte på totalt kr. 200 000,til følgende tiltak: 1. Mer aktiv markedsføring og utvikle bruk av sosiale medier. 2. Bedre skilting og oversikt over martnasområdet. Mer om tiltakene: Mer aktiv markedsføring og bruk av sosiale medier. Vi har i tre år fått støtte til å leie inn Mediaprofil as til ulike former for markedsføring. Dette samarbeidet vil vi fortsette med i 2016. Den profesjonelle jobben Mediaprofil har gjort og gjør for oss er av avgjørende betydning for utviklingen av Rennebumartnan. Vi søker om støtte til å videreutvikle dette profesjonelle arbeidet med fokus på: profesjonalisering/utvikling av annonser/annonsering på papir og digitalt, videreutvikling av Martnasmagasinet, Rennebumartnans hjemmesider, Facebook og andre sosiale media. Vi vil også bruke Mediaprofil til fotografering, både for dokumentasjon av årets Rennebumartna, og ikke minst for å få nye bilder som kan brukes til å markedsføre Rennebumartnan, andre bedrifter i Rennebu og bygda vår generelt Blant annet for å nå et større, yngre og kjøpedyktig publikum, er det nødvendig å modernisere og effektivisere markedsføringen av Rennebumartnan. I samarbeid med Mediaprofil ønsker vi å utvikle bruken av Facebook, Instagram, Twitter og YouTube for å nå ut til nye, bevisste kunder. Det er viktig å skape et tidsmessig riktig språk og uttrykk i kommunikasjonen med omverden. Det blir overordnet viktig å få fram budskapet om at Rennebumartnan også står for moderne design og nyskaping. Dette krever et svært målrettet arbeid der det vil være aktuelt å innhente ekstern kompetanse på moderne kommunikasjon. Et delmål med arbeidet, må være at det genererer ny og bedre kompetanse inn i Rennebumartnan og Mediaprofil med tanke på framtidig arbeid. Det må også vurderes å ta ta i bruk betalte tjenester, eksempelvis på Facebook. Det kan også vurderes å engasjere profesjonelle bloggere til å spre budskapet ut til nye målgrupper. Bedre skilting og oversikt over martnasområdet. I 2015 ble det foretatt en del forandringer av martnasområdet. Over år har vi sett at publikum ikke alltid finner fram til, og får med seg alt som foregår og vises fram, og framfor alt, gjør det lettere å finne fram til alle utstillerne på Rennebumartnan. Derfor er det nødvendig å synliggjøre hele området på en bedre måte, og gjøre det enklere å finne fram. Dette tenker vi å gjøre ved å: - Utarbeide en enhetlig skiltplan. - Lage nye, tydelige og profesjonelle fysiske skilt. - Styrke informasjonen ved inngangene med oversiktskart - Produsere kart, brosjyrer og eventuelt annet enkelt infomateriell for utdeling ved inngangene. Målsettinga for alle våre satsings- og utviklingsområder er økt antall besøkende, økt inntjening og større lokale og regionale ringvirkninger, og vil være av avgjørende betydning for framtida for Rennebumartnan. Vi håper derfor på en velvillig behandling av søknaden vår. Skulle det være behov for ytterligere informasjon, kontakt oss gjerne. Med vennlig hilsen Rennebumartnan as ved Kenneth Teigen Myrveien 2 Berkåk 7391 Rennebu TLF: 72 42 77 48 // 917 83 500 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Trond Jære 16/627 Arkiv: Q33 DELVIS BOMPENGEFINANSIERING AV PROSJEKTET E6 VINDÅSLIENE KORPORALSBRU Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Rennebu kommune gir sin tilslutning til at prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua blir delfinansiert med bompenger. Det legges foreløpig til grunn en investeringskostnad for prosjektet på 1650 mill. kr (Alle beløp i 2016-kroner). Endelige rammer (styrings- og kostnadsrammer) vil bli fastsatt etter ekstern kvalitetssikring (KS2). Det er forutsatt at 890 mill. kr av investeringskostnaden finansieres med statlige midler. Bompengebidraget er foreløpig beregnet til 760 mill. kr. Innkrevingen skjer i begge retninger i en automatisk bomstasjon som plasseres på Fossum. Bompengeperioden er avgrenset til 15 år. Rennebu kommune aksepterer gjennomsnittlige bompengetakster på 37-41 (2016) kr i bomstasjonen på Fossum. Med gjeldende forutsetninger tilsvarer dette 38-43 (2016) kr per passering for kjøretøy i takstgruppe 1 og 76-86 (2016) kr for kjøretøy i takstgruppe 2. I tråd med nye takstretningslinjer legges det til grunn at trafikanter i takstgruppe 1 som betaler med elektronisk brikke oppnår 20 prosent rabatt. Det gis ingen rabatt for kjøretøy i takstgruppe 2. Det er forutsatt at bompengetakstene blir justert i samsvar med prisutviklingen. Kostnadsøkningen utover prisstigningen opp til kostnadsrammen for prosjektet skal dekkes med statlige midler og bompenger etter samme prosentvise fordeling som innenfor styringsrammen. Eventuelle overskridelser ut over kostnadsrammen er statens ansvar og dekkes med statlige midler. Dersom inntektene blir høyere og/eller finansieringskostnadene lavere enn forutsatt, skal bompengetaksten reduseres eller bompengeperioden kortes ned. Endelig takst- og rabattsystem skal legges frem for lokalpolitisk behandling i god tid før innkrevingen tar til. Dersom det etter at innkrevingen er igangsatt viser seg at bompengeselskapets økonomiske situasjon gjør det nødvendig, kan bompengeselskapet, etter avtale med Vegdirektoratet, øke takstene med inntil 20 pst. ut over prisstigningen og/eller forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år. Rennebu kommune godkjenner at det blir satt opp bomstasjon på lokalt vegnett dersom det oppstår uønsket trafikklekkasje fra ny E6 inn på lokalt vegnett. Rennebu Kommune ber om at Sør–Trøndelag fylkeskommune garanterer for nødvendige bompengelån for utbygging av E6 Vindåsliene–Korporalsbrua. INNLEDNING: E6 Trondheim–Oppland grense er viktig del av en nasjonal transportkorridor og er Midt– Norges viktigste hovedveg. Vegen er i dag preget av store standardsprang. Vegbredde og kurvatur er ikke på noen måte tilpasset dagens og fremtidens transport og gir store hindringer for både trafikken og for utvikling i tettstedene vegen går gjennom. Store deler av dagens hovedvegnett er dermed ikke tilpasset kravene til trafikksikkerhet og fremkommelighet. Dette virker hemmende for næringslivet i hele Trøndelag og for transport for øvrig mellom Nord- og Sør-Norge. Arbeidet med å få realisert en betydelig oppgradering av den nasjonale transportkorridoren E6 gjennom Sør-Trøndelag har pågått i mange år. Flere fylkesting har gjennom årene vært tydelige på at investeringer i denne korridoren må prioriteres. Prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua grenser mot de tidligere gjennomførte vegprosjektene E6 Løklia-Vindåsliene i sør og E6 Korporalsbrua–Storløkkja i nord, ferdigstilt i henholdsvis 2005 og 2003. E6 Vindåsliene–Korporalsbrua var planlagt utbygd sammen med prosjektet Løklia-Vindåsliene, men ble utsatt grunnet manglende bevilgning og uklarheter rundt trasévalg ved Soknedal sentrum. Andelen tunge kjøretøy er høy, 15-30 prosent på strekningene sør for Melhus. Dette gjør, sammen med den gjennomgående dårlige vegstandarden, at transport på strekningen er en stor belastning for både yrkessjåfører og annen trafikk. Selv om ulykkesfrekvensen i de senere år er redusert også på denne strekningen, gir de relativt store trafikkmengdene høye ulykkeskostnader. Nye Veier AS skal stå for utbyggingen av vegstrekningen E6 Ulsberg–Melhus med unntak av delstrekningen Vindåsliene–Korporalsbrua som skal bygges ut av Statens vegvesen. Denne saken omfatter derfor bare den delen av E6 som Statens vegvesen skal bygge ut. I 2011-2012 ble det gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for E6 Oppland grense– Jaktøya og rv. 3 Hedmark grense–Ulsberg. Det anbefalte konseptet (kombinasjonskonseptet) innebærer en sammenhengende utbygging av ny E6 mellom Ulsberg og Skjerdingstad i hovedsak som to-/trefelts veg med midtrekkverk sør for Støren og firefelts motorveg nord for Støren. Høringsrunden hos kommuner og fylkeskommune, samt ekstern kvalitetssikring av KVU-en (KS1) kom til samme konklusjon. Regjeringen Stoltenberg forutsatte i brev til Vegdirektoratet 10.12.2012 at E6 skal videreutvikles i tråd med det såkalte kombinasjonskonseptet, og at gjennomføringen baseres på en oppdeling i hensiktsmessige enkeltprosjekter. I Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 er prosjektet E6 Vindåsliene– Korporalsbrua prioritert med anleggsstart i første fireårsperiode, forutsatt tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging. Prioriteringen er fulgt opp i Statens vegvesens handlingsprogram 2014–2017 (2023). I Prop. 1 S (2014–2015) var det lagt til grunn statlige midler og bompenger til forberedende arbeid og anleggsstart i 2015. I forbindelse med Stortingets behandling ble imidlertid Samferdselsdepartementet bedt om å vurdere tunnel på strekningen nord for Soknedal sentrum. Det ble på bakgrunn av dette senere besluttet å legge nevnte strekning i tunnel. I Prop. 1 S (2015-2016) er det bevilget statlige midler til anleggsstart på E6 Vindåsliene– Korporalsbrua i løpet av 2016. Prioriteringen er betinget av Stortingets tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Som en del av det forberedende arbeidet med prosjektet, ble det gjennomført et nytt anslag i oktober 2015. Kostnaden er vesentlig økt i forhold til det som lå til grunn i NTP 2014-2023. Våren 2016 ble det derfor avklart med Samferdselsdepartementet hvilket nivå på statlige midler og bompenger som skal legges til grunn i finansieringsplanen for lokalpolitisk behandling. Statens vegvesen har på grunnlag av dette utarbeidet grunnlag for felles saksframlegg som sendes de berørte kommunene og Sør-Trøndelag fylkeskommune til behandling. Prosjektbeskrivelse E6 på strekningen Vindåsliene-Korporalsbrua er smal og svingete og har lav standard. Prosjektet vil eliminere en flaskehals for tungtransporten og bedre trafikksikkerheten gjennom bygging av midtrekkverk på strekningen. Det er også lagt vekt på at vegen flyttes ut fra Soknedal sentrum da dette bidrar til bedre lokalmiljø. Prosjektet omfatter bygging av 6,4 km ny tofelts veg med midtrekkverk og fartsgrense 90 km/t. Fra Vindåsliene legges ny E6 vest for Sokna og dagens trasé. Fra nord for Fossum bru følger ny E6 dagens trasé frem mot sentrum. I Soknedal legges vegen utenom sentrum og ned mot Sokna. Sør for sentrum er det planlagt planskilt kryssløsning for E6 på det flate området ved bakeriet. Nord for sentrum vil ny E6 gå i ny bru over Sokna før vegen vil gå inn i en ca. 3,6 kilometer lang ettløps tunnel. Tunnelen vil komme ut i dagen 500-600 meter sør for Korporalsbrua. Lokalt ved Soknedal sentrum vil trafikksikkerheten og miljøforholdene bli langt bedre med denne vegutbyggingen. Tidligere lokalpolitisk behandling Alle berørte kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune har fattet prinsippvedtak om bompengefinansiering og oppfølgende vedtak basert på en foreløpig bompengeutredning med finansieringsopplegg og plassering av bomsnitt for E6 på strekningen Ulsberg - Melhus. Selv om kommunene har gitt sin tilslutning til opplegget, ble det påpekt at statens andel burde vært høyere. Midtre Gauldal kommune hadde som forutsetning for sitt vedtak at bomsnittet blir flyttet fra Korporalsbrua (som opprinnelig foreslått) til Fossum bru. Bomstasjonsplasseringen er i ettertid endret for å etterkomme denne forutsetningen, og bompengeopplegget baseres nå på bom ved Fossum bru i stedet for Korporalsbrua. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjort slikt vedtak 27. februar 2013: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune gir sin tilslutning til foreliggende bompengesøknad knyttet til utbygging av E6 sør Oppland/Hedmark grense–Jaktøya på strekningen Storpynten–Skjerdingstad i Sør-Trøndelag med en kostnadsramme på 7 mrd. kr. (2014-kroner eks. kompensasjon for merverdiavgift.) 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune slutter seg til finansieringsopplegget basert på minst 50 % (inkl. dagens merverdiavgift på 9 %) statlig finansiering og maksimalt 50 % bompengeinntekter og med innkreving parallelt med anleggets fremdrift, men vil allikevel påpeke at statens andel i anlegget bør økes. 3. Sør-Trøndelag fylkeskommune slutter seg til prinsippene for plassering av bomstasjonene, samt satsene ved den enkelte bomstasjon i tråd med bompengesøknaden/notat av 19. desember 2012 sine forutsetninger. 4. Sør-Trøndelag fylkeskommune forutsetter at anlegget bygges ut kontinuerlig med sikte på ferdigstillelse i 2025. Fylkestinget gjorde videre slikt vedtak 19. juni 2013: 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til bompengesøknaden, datert 31. mai 2013, og viser for øvrig til vedtak datert 27. februar 2013. 2. Fylkestinget forutsetter at den løpende planlegging holder et tempo som ikke forsinker gjennomføringen i tråd med fremdriftsplanen i søknaden. 3. Fylkestinget gir sin tilslutning til at Sør-Trøndelag fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptaket i bompengeselskapet. Garantien tar utgangspunkt i et maksimalt låneopptak på 3600 mill. kr. (løpende priser). Garantitiden er maksimalt 20 år fra lånets oppstart. 4. Ved lavere inntekter eller økte kostnader enn forventet legges følgende prioriteringer til grunn: a) Øke bompengeperioden med inntil 5 år. b) Øke takstene med inntil 5 %. c) Utsette anleggsstart på delprosjekt i henhold til vedtatt prioriteringsliste. 5. Fylkestinget gir sin tilslutning til at Trøndelag Bomveiselskap AS gis adgang til å innkreve bompenger på strekningen 6. Fylkesutvalget gis fullmakt til å foreta justeringer dersom det blir nødvendig. Fylkesutvalget gjorde følgende vedtak 16.12.2014: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtar å oversende bompengesøknad E6 Vindåsliene– Korporalsbrua med samlet finansieringsløsning for Ulsberg–Melhus (Skjerdingstad) til videre behandling og godkjenning i Stortinget. 2. Når det gjelder bompengeinnkreving vises det t - - pet administrerer for på den måten å redusere innkrevingskostnadene. 3. Sør-Trøndelag fylkeskommune forutsetter at maksimal bompengesats for hele strekningen er lik kr 180 som samlet gir en bompengeinntekt på maksimalt 3,5 mrd. kr. Plangrunnlag Reguleringsplan for den 7,5 km lange parsellen E6 Vindåsliene-Korporalsbrua ble godkjent i Midtre Gauldal kommune 17.12.2012. Det er gjort noen mindre endringer på denne reguleringsplanen for området sør for Soknedal sentrum. Planen for denne strekningen ble på nytt godkjent i kommunen 22.6.2015. Ny reguleringsplan for strekningen nord for Soknedal sentrum ble vedtatt 25. januar 2016. Konkurransegrunnlag ventes ferdigstilt i løpet av 1. halvår 2016. Kostnadsoverslag I Statens vegvesen gjennomføres kostnadsoverslag ved hjelp av Anslag-metoden som er en systematisk kalkulasjon med usikkerhetsvurdering. Metoden brukes på alle plannivå. Kostnadsanslaget i NTP 2014-2023 var på 800 mill. 2013-kroner basert på Anslag gjennomført 27.11.2012 med grunnlag i reguleringsplan godkjent 17.12.2012. Dette tilsvarer 870 mill. 2016-kroner. Det var da lagt til grunn bygging av tofelts veg i dagen med midtrekkverk og kurvatur for fartsgrense 80 km/t. Det var ikke planlagt et eget tilbud for lokaltrafikk og gående/syklende. Statens vegvesen gikk gjennom den vedtatte reguleringsplanen våren 2014 for å forberede arbeidet med prosjektering og øvrige arbeider som grunnlag for konkurransegrunnlaget. Det ble da avdekket at det var behov for større reguleringsbredde for å gi trygghet for sikker gjennomføring av anleggsarbeidet, samt noen andre mindre endringer. Et nytt Anslag i august 2014 viste at kostnaden inklusive disse endringene ville være om lag 1 050 mill. 2014-kroner. Høsten 2014 ble det arbeidet med en standardløsning som gir fartsgrense 90 km/t. Etter anmodning fra lokalpolitisk hold (prosjektets politiske styringsgruppe) og transport- og kommunikasjonskomiteen i Innst. 13 S (2014–2015) ble en ny planløsning utredet. Denne inkluderer en om lag 3,6 km lang tunnel (ett løp med 2 felt og tverrsnitt T10,5) nord for Soknedal sentrum. Med denne løsningen vil veglengden bli innkortet med om lag 1,0 km i forhold til alternativet med veg i dagen. Dagens veg vil med denne løsningen kunne gi sammenhengende veg for lokaltrafikken og gående/syklende. I Prop. 1 S (2015-2016) er det lagt til grunn en føreløpig styringsramme på 1 450 mill. 2016kroner, dvs en økning på 580 mill. kroner fra kostnaden oppgitt i NTP 2014-2023. Nytt Anslag ble gjennomført oktober 2015. Dette angir en forventet utbyggingskostnad på 1 600 mill. 2015-kroner, som tilsvarer om lag 1 650 mill 2016-kroner. Utbyggingsplan Det planlegges anleggsstart så snart som praktisk mulig avhengig av den videre saksbehandlingen og kvalitetssikringen. Gitt oppstart i 2017 er beregnet tidspunkt for trafikkåpning i løpet av våren 2020. Trafikkgrunnlag Det er gjennomført en transportanalyse for hele strekningen E6 Ulsberg - Melhus, mens bompengesøknaden gjelder for strekningen E6 Vindåsliene-Korporalsbrua. Ved utarbeidelse av trafikkprognosene er Regional transportmodell for Region midt (RTM) benyttet, kombinert med noen manuelle vurderinger for bedre tilpasning til eksisterende trafikk. Det er utarbeidet trafikkprognoser både uten og med bomavgift for årene 2013, 2018 og 2040. Transportmodellen kjørt med planlagte bompengetakster viser hvilken reduksjon i trafikkmengder som kan forventes. Disse mengdene er kalibrert mot trafikkregistreringer og erfarte avvisningsprosenter i andre bompengeprosjekt. Alternative vegruter ved bomstasjonene er vurdert, og det konkluderes med at de i liten grad er attraktive for å slippe unna bomstasjonene. Følgende trafikkgrunnlag er lagt til grunn i de forutsatte bomsnittene basert på de takster som var forutsatt ved tidligere lokalpolitisk behandling: Tabell 1: Forventet trafikkmengde i hvert enkelt bomsnitt 2014 (hele E6 Ulsberg-Melhus utbygd) Bomsnitt ÅDT 2014 gjennom bomsnittet UTEN bomavgift, kalibrert RTMverdi ÅDT 2014 gjennom bomsnittet MED bomavgift, kalibrert RTM-verdi ÅDT 2014 gjennom bomsnittet MED bomavgift, skjønnsbasert avvisning Storpynten 5 300 4 730 4 370 Garli 5 130 4 720 4 370 Fossum 5 560 4 800 4 500 Håggå 9 450 6 010 6 660 Røskaft 11 320 7 300 7 050 Skjerdingstad 13 340 8 760 8 200 I bomsnittet på Fossum er det lagt til grunn en ÅDT uten bompengeinnkreving på 5 700 kjøretøy i 2018 og 6 700 kjøretøy i 2040. Med bompengeinnkreving er ÅDT forventet redusert med om lag 700 kjøretøy, dvs.10-12 prosent. For nærmere omtale av trafikkvurderingene vises det til eget trafikknotat. Tungtrafikkandelen er jevnt synkende fra ca. 28 prosent ved Storpynten til ca. 14 prosent ved Skjerdingstad. Trafikkberegningene med RTM, kalibrert mot registreringer og supplert med egne vurderinger vurderes å gi et tilfredsstillende bilde av situasjonen før og etter bygging av ny E6, med og uten bompengeinnkreving. Beregningsresultatene legges derfor til grunn for finansieringsanalysen for prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua. Bompengeopplegg Finansieringen av prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua er basert på delvis bompengeinnkreving i en bomstasjon ved Fossumbrua i Midtre Gauldal kommune. Denne er markert med en rød strek i kartet under. Figur: Prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua med foreslått plassering av bomstasjon Bomstasjonen blir plassert på ny E6 som erstatter dagens E6, 17,8 sør for Soknedal sentrum. Det forutsettes etterskuddsinnkreving av bompenger, dvs. at innkrevingen starter når vegen er åpnet for trafikk. Bomstasjonen forutsettes å stå i 15 år. Det vil si en bompengeperiode som strekker seg fra 2020 til 2034. Det er forutsatt innkreving av bompenger i begge kjøreretninger. Betaling skjer i en automatisk bomstasjon enten ved bruk av elektronisk brikke (AutoPASS) eller etterskuddsvis fakturering basert på videofotografering av bilens registreringsnummer. Det er lagt til grunn et takst- og rabattsystem som er i tråd med det til enhver tid gjeldende regelverk. I tråd med nye retningslinjer legges det til grunn 20 prosent rabatt for lett bil. Tunge biler får ikke rabatt. For takstnivået som er lagt til grunn, har vi tatt utgangspunkt i fylkestingets vedtak 16.12.2013 der det forutsettes en maksimal bompengesats på 180 kr for hele strekningen Ulsberg – Melhus. Vi legger til grunn at dette er i 2012-prisnivå og etter rabatt på 20 prosent for lette kjøretøy. Statens vegvesen har i sine beregninger for hele strekningen lagt til grunn omtrent samme kilometerpris for trafikantene på ny veg, riktignok med noe høyere kilometerpris på firefelts veg. Dette fører til at vi legger til grunn en gjennomsnittstakst på 36,75 kroner i bomstasjonen på Fossum. Dette antas å gi følgende takster (2016-kroner): Lette kjøretøy: 38,50 kr før rabatt – 30,75 kr med rabatt Tunge kjøretøy: 77,00 kr Forslag til endelige takster vil bli lagt fram for lokalpolitisk behandling i god tid før innkrevingen tar til. Dersom ekstern kvalitetssikring (KS 2) medfører en økning i kostnadsrammen på 10 prosent vil gjennomsnittstaksten øke fra 37 til 41(2016) kr i bomstasjonen på Fossum. Med gjeldende forutsetninger tilsvarer dette 38-43 (2016) kr per passering for kjøretøy i takstgruppe 1 og 76-86 (2016) kr for kjøretøy i takstgruppe 2. Ved foreslått bomstasjonsplassering ved Fossumbrua finnes det en alternativ rute på kommunal veg fra Bjørset via Dragset til Soknedal sentrum (vest for E6). Strekningen medfører en økning av veglengden på ca. 0,3 km. På grunn av økt kjørelengde og meget lav standard er reisetidsøkningen beregnet til ca. 6 minutter. Statens vegvesen vurderer den alternative ruten til kun å være et alternativ for lokaltrafikk. Strekningen er per i dag uframkommelig for vogntog. Bomstasjonen blir plassert direkte på det konkrete vegprosjektet som blir utbygd, og innkrevingen vil foregå etterskuddsvis når vegstrekningen er ferdig utbygd. Det er således direkte sammenheng mellom de som får nytte av tiltaket og de som betaler. Bomstasjonen er plassert slik at den gir minst mulig deling av lokalsamfunn og unngår å påføre den enkelte urimelige belastninger. Finansieringsplan Etter avklaring med Samferdselsdepartementet legges det til grunn følgende finansieringsplan: Investeringskostnader Statlige midler Bompenger 1650 millioner 2016-kroner 890 millioner 2016-kroner 760 millioner 2016-kroner Dette gir en statlig andel i finansieringen på om lag 54 prosent. Finansieringsanalyse Følgende basisforutsetninger er for lagt til grunn for finansieringsanalysen: Lånerente: 5,5 prosent første ti år, deretter 6,5 prosent Årlig prisstigning: 2,5 prosent Innkrevingskostnader: 4 mill. kroner per år Gjennomsnittlig inntekt per passering: 36,75 kroner Med disse forutsetningene er innkrevingsperioden regnet til 15 år. Følsomhetsberegningene viser at en økning i investeringskostnadene på 10 prosent vil øke bompengeperioden med vel to år. Den samme effekten vil en reduksjon i betalende trafikk på 10 prosent ha. Finansieringsopplegget vurderes som robust, med konservative anslag for trafikkmengder og andre forutsetninger. Håndtering av kostnadsøkninger/-besparelser og/eller mindre bompengeinntekter Eventuelle kostnadsendringer skal håndteres i tråd med gjeldene regler. Dette innebærer at kostnadsøkninger utover ordinær prisstigning opp til kostnadsrammen skal dekkes med statlige midler og bompenger etter samme prosentvise fordeling som innenfor styringsrammen. Kostnadsøkninger ut over kostnadsrammen er statens ansvar og dekkes med statlige midler. Endelig styrings- og kostnadsramme vil først bli fastsatt etter ekstern kvalitetssikring av prosjektet (KS2). I følsomhetsberegningene er det lagt til grunn en kostnadsramme som er 10 prosent høyere enn foreliggende kostnadsanslag. Kostnadsbesparelser fordeles på samme måte. Det er Statistisk sentralbyrå sin kostnadsindeks for veganlegg som skal nyttes i prisberegningene. Dersom det etter at innkrevingen er igangsatt viser seg at Selskapets økonomiske situasjon gjør det nødvendig, kan bompengeselskapet, etter søknad til Vegdirektoratet, forlenge bompengeperioden med inntil 5 år og/eller øke takstene med inntil 20 prosent utover det takstnivået som var forutsatt ved stortingsbehandlingen. Bompengeselskap Det eksisterer i dag et bomvegselskap som står for bompengeinnkrevingen til alle bompengeprosjekter i Trøndelagsregionen, Trøndelag bomveiselskap AS. Dette selskapet er eid av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det forutsettes at enten dette selskapet eller det regionale bompengeselskapet som skal opprettes i Region midt (NordTrøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) gis adgang til å innkreve bompenger på strekningen. Innkrevingen kan slik samordnes med andre bompengeprosjekter selskapet administrerer for å redusere innkrevingskostnadene. Fylkeskommunal garanti Det forutsettes at fylkeskommunen gir garanti for bompengeselskapets lån. Garantistens utlegg kan dekkes gjennom en økning av realtakstene med inntil 20 prosent og en forlengelse av bompengeperioden med inntil 5 år. Vedtak om fylkeskommunal garanti må foreligge før saken legges fram for Stortinget, da dette skal omtales i bompengeproposisjonen. Lånegarantien må ta høyde for ugunstig utvikling i forutsetningene for bompengefinansieringen. Dvs. at en beregning av maksimal lånegjeld vil være basert på pessimistiske forutsetninger om trafikkutvikling, kostnadsutvikling mv. Som omtalt i kapittel 11 er det utført en finansieringsanalyse basert på pessimistiske forutsetninger. Maksimal lånegjeld er da beregnet til om lag 840 mill. kr i åpningsåret. I tillegg må garantien ta høyde for ytterligere 10 prosent av den til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Dette gir en beregnet garantiramme på 925 mill. kr. Lånegjelda vil være på det nivået ved utgangen av 2020. Videre prosess Etter at kommunene og fylkeskommunen har gitt sin tilslutning til forslaget, oversendes saken til Vegdirektoratet som forbereder den for Samferdselsdepartementet. Parallelt med dette vil prosjektet gjennomgå en ekstern kvalitetssikring – KS2. Melding om vedtak til: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Karl Petter Gustafsson 16/329 Arkiv: 033, X43 VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN 01.01.2017 - 31.12.2020 Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet Formannskapets innstilling under sak 30/16: Som medlemmer og varamedlemmer av forliksrådet for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2020 velges: Medlemmer: Kari Aftreth Jon Olav Viggen Ronny Martinsen Som formann velges: Kari Aftreth Varamedlemmer: 1. Grete Heidi Ingul Rønning 2. Jon Sverre Sugaren 3.Oddveig Uv Værnes Medlemmer av utvalg for møtefullmektiger Som medlemmer av utvalg for møtefullmektiger for Rennebu forliksråd for perioden 01.01.2017 til 31.12.2020 oppnevnes: Astrid Hoston, Orkla Credit AS Oddbjørn Botnan, Orkla Credit AS Saksdokumenter: 1. Rundskriv fra Justis- og politidepartementet datert 21.12.2015 - kapittel 1.1 tom 1.5 (følger) Ny behandling: Formannskapet foretok foreløpig behandling av saken i møte den 12.04.2016. Foreslåtte medlemmer og varamedlemmer er orientert om formannskapets forslag og er gitt anledning til å be om fritak. Innen utløpet av svarfristen har ingen bedt om fritak. Administrasjonen er via et av formannskapets medlemmer gjort kjent med at nåværende forliksråd har synspunkter på valget. Saken fremmes derfor for formannskapet på nytt. Saksopplysninger: Kommunestyret skal velge et forliksråd med 3 medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølgen oppnevnelsen viser. Kommunestyret skal velge formann. Ved formannens forfall trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen i dennes sted. Kommunestyret velger først 3 medlemmer til rådet. Deretter velges formann blant de valgte medlemmene. Forliksrådsmedlemmer er dommere, og domstollovens bestemmelser gjelder. Forliksrådsmedlemmer må være norske statsborgere som er vederheftige og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender. I tillegg stilles følgende vilkår for å bli valgt som forliksrådmedlem: - vedkommende må ha fylt 25 år - vedkommende må være under 70 år ved valgperiodens start - som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særskilt egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt. En rekke personer er utelukket pga stilling. Hvilke stillinger som omfattes av utelukkelsen framgår av saksdok. 1. Hvem som er utelukket pga vandel framgår av saksdokument 1. Den som ikke bor i kommunen og den som har vært medlem av forliksrådet i to perioder tidligere kan nekte å ta imot valg. I tillegg kan en person kreve fritak dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det. Valget skal holdes som forholdsvalg dersom ett medlem krever det, ellers som avtalevalg. Kommunestyret velger forliksråd. Fylkesmannen forestår deretter den formelle oppnevnelsen av rådet. For inneværende valgperiode har Arne Per Bjerkås vært formann for forliksrådet med Oddvar Halgunset og Nelly Svedahl som medlemmer. Som varamedlemmer (i rekkefølge) har vært Kari Aftreth, Jon Olav Viggen og Bjørn Haugset. Ved tidligere valg har det vært praktisert at formannskapet i første omgang har foretatt et foreløpig valg – og at resultatet av dette valget har vært oversendt til foreslåtte medlemmer. Foreslåtte medlemmer er gitt anledning til å be om fritak. Oppnevning av utvalg for møtefullmektiger for forliksrådet Ifølge tvisteloven § 6-7 skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger ved hvert forliksråd. Medlemmer av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil 4 år av gangen. Møtefullmektig skal møte i forliksrådet på vegne av en part som ikke har anledning til å delta i møtet. Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk. Møtefullmektig skal motta godtgjøring fra parten. To av de ansatte i Orkla Credit AS har vært møtefullmektiger de siste periodene. Saken er drøftet med Orkla Credit AS – som er interessert i å fortsette som møtefullmektiger. To av deres ansatte foreslås som møtefullmektiger – Astrid Hoston og Oddbjørn Botnan. Rådmannen foreslår at de velges som møtefullmektiger. Melding om vedtak til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Valgte medlemmer og varamedlemmer Orkla Credit AS SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Karl Petter Gustafsson 16/639 Arkiv: 033 FRITAK FRA VERV SOM MEDDOMMER I SØR-TRØNDELAG TINGRETT Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet Rådmannens innstilling: Anne Kristine Stavne gis fritak fra vervet som meddommer i tingretten for resten av 2016. Som begrunnelse vises til saksdokumentene i saken. Saksdokumenter: 1. Søknad, datert 06.06.2016 (legges fram i møtet) Unndratt offentlighet i medhold av off.lovens § 13 Saksopplysninger: Anne Kristine Stavne er valgt som meddommer til tingretten fra Rennebu kommune innenværende periode. Perioden opphører pr. utgangen av 2016. Anne Kristine Stavne søker om permisjon fra vervet ut året 2016. Begrunnelse framgår av søknaden. Det er kommunen som har myndighet til å innvilge fritak/permisjon. Vurdering: Rådmannen tilrår at søknaden imøtekommes. Melding om vedtak til: Anne Kristine Stavne, Granliveien 10, 7391 RENNEBU Sør-Trøndelag tingrett SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Karl Petter Gustafsson 16/527 Arkiv: U63 SKJENKEBEVILLING RENNEBUMARTNAN 2016 Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet Rådmannens innstilling: Rennebumartnan v/Kenneth Teigen gis skjenkebevilling for tre enkeltanledning under Rennebumartnan 2016. - Fredag 12. august fra kl. 11.00 til 19.00 - Lørdag 13. august fra kl. 10.00 til 18.00 - Søndag 14. august fra kl. 12.00 til 17.00 Skjenkingen kan foregå i et avgrenset område ved siden av matteltet på parkeringsplassen mellom Rennebuhallen og Rebus-bygget. Kennet Teigen godkjennes som ansvarlig for skjenkingen. Det er en betingelse for bevillingen at arrangøren sikrer et forsvarlig vakthold. En oversikt over hvem som skal være vakt til ulike tidspunkt oversendes lensmannen før arrangementet. Rennebumartnan forestår salget av bonger, bryggerienes ansatte forestår skjenkingen av smaksprøver på inntil 1 dl. Det forutsettes at Rennebumartnan forsikrer seg om at leverandørene av alkoholholdig drikk har de nødvendige tilvirkningsbevillinger. Skjenkebevillingen gjelder øl i gruppe 1 med høyest 4,7 volumprosent alkohol.. Bevilling betinger at det settes ei aldersgrense på 18 år for komme inn i det avgrensa området som benyttes til skjenking. Det kan påregnes kontroll. Det skal betales ei skjenkeavgift på kr. 200,- pr. arrangement – til sammen kr. 600,- til regnskapskontoret i Rennebu kommune. Arrangøren mottar faktura. Saksdokumenter: 1. Søknad, datert 10.05.2016 (følger) 2. Uttalelse fra NAV, datert 26.05.2016 (ikke utsendt) 3. Uttalelse fra politiet, datert 07.06.2016 (ikke utsendt) Saksopplysninger: Rennebumartnan søker om bevilling for skjenking av øl i gruppe 1 med høyest 4,7 volumprosent alkohol under årets martna. Tidspunkt for salget: Fredag 12. august kl. 11-19, lørdag 13. august kl. 10 – 18 og søndag 14. august kl. 12 – 17. Salget skal foregå i et avgrenset skjenkeområde ved siden av matteltet på parkeringsplassen mellom Rennebuhallen og Rebus-bygget. I et telt på martnasområdet vil de som ønsker å kjøpe/smake forskjellige ølsorter møte representanter fra tre forskjellige håndverksbryggerier: Rodebakk Gårdsbryggeri fra Innset Austmann Bryggeri fra Trondheim Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk fra Røros. Bryggeriene skal ikke selge produktene selv, men er leverandører av øl til martnan. Rennebumartnan står for salget, avgrensing av skjenkeområdet og vakthold. Rennebumartnan selger bonger og glass. Bongene leveres til det bryggeriet kunden ønsker å kjøpe øl ifra – og bryggeriets representant foretar skjenkingen. Det vises til søknaden for ytterligere informasjon. Søknaden er oversendt politiet og NAV til uttalelse. NAV har ingen innvendinger mot at søknaden innvilges under forutsetning av at gjeldende regelverk blir overholdt. Politiet har ingen innvendinger mot at det gis bevilling. Vurdering: Rennebumartnan fikk innvilget en tilsvarende skjenkebevilling i 2015. Denne formen for skjenking er imidlertid omstridt pga mulige konflikter med regelverkets forbud mot markedsføring av alkoholholdig drikk. Forskrifter til alkoholloven inneholder et generelt forbud mot reklame for alkoholholdig drikk. Forskriften ble imidlertid endret i november 2015 – og det er etablert et nytt unntak fra reklameforbudet som tillater produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk på messer som omhandlet alkoholholdig drikk. Departementet har uttalt at denne bestemmelsen gjelder messer hvor informasjon om alkoholholdig drikk er teamaet eller begrunnelsen for arrangementet, hovedsakelig mat- og drikkearrangement. Lokalprodusert mat er en viktig del av Rennebumartna, men det er usikkert om dette er tilstrekkelig grunnlag for å kunne etablere et eget område hvor det gis produktspesifikk informasjon om ulike ølprodukter. Det legges opp til at bryggeriene skal selge produktene selv. De nye forskriftene er ikke til hinder for at bryggeriene kan forestå skjenkingen på vegne av bevillingshaver (Rennebumartnan) dersom martnan faller inn under forskriftenes bestemmelser som gjelder messer ”hvor informasjon om alkoholholdig drikk er temaet eller begrunnelsen for arrangementet”. Uansett er ikke forskriftene til hinder for at det gis skjenkebevilling. Men bryggeriene selv kan ikke forestå skjenkingen på vegne av Rennebumartnan dersom arrangementet ikke omfattes av unntaktet fra reklameforbundet. Og bryggeriene kan ikke delta med produktspesifikk informasjon om sine produkter dersom arrangementet ikke omfattes av unntaket fra reklameforbudet. Rådmannen tilrår at det gis bevilling som omsøkt. Rådmannens forslag er basert på formannskapets vedtak i forbindelse med behandlingen av tilsvarende søknad i fjor. Formannskapet er gitt myndighet til å avgjøre søknader om skjenkebevilling til enkeltanledninger. Melding om vedtak til: Rennebumartnan, /NAV, Lensmannen i Rennebu, Regnskapskontoret, Securitas, v/Thomas Wannebo Berkåk, 01.06.2016 vår ref.: 100/16 KT Rennebu Kommune Myrveien 1. Berkåk 7391 RENNEBU SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING RENNEBUMARTNAN 2016 Vi søker herved om bevilling for salg av småskalaøl i gruppe 1 med høyest 4,7 volumprosent alkohol, under årets Rennebumartna 12. – 14. august 2016. Tidspunkt for salget: Fredag 12. august. kl. 11 -1 9 Lørdag 13. august kl. 10 -18 og Søndag 14.august kl. 12 -17. Salget skal foregå i et avgrenset skjenkeområde i ved siden av matteltet på parkeringsplassen mellom Rennebuhallen og REBUS-bygget. I telt på martnasområdet vil de som ønsker å kjøpe/smake forskjellige ølsorter møte representanter fra tre forskjellige håndverksbryggeri: - Rodebakk Gårdsbryggeri fra Innset/Rennebu - Austmann Bryggeri fra Trondheim - Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk fra Røros. Bryggeriene skal ikke selge produktene selv, men er leverandører av øl til Rennebumartnan. Rennebumartnan står for salget, avgrensning av skjenkeområdet, skjenkebemanning og vakthold. På området vil Rennebumartnan selge glass og bonger. Glassene er beregnet på 1 dl øl og det er mengden man får pr. bong. Bongene leveres til det håndverksbryggeriet man ønsker å kjøpe øl av, og som vil foreta skjenkinga. Det vil bli servert 3-5 ølsorter fra hvert bryggeri. I arbeidet med utviklingen av denne arenaen har vi fått god hjelp fra OI Trøndersk Mat og Drikke/Bryggerifestivalen, som har hatt tilsvarende opplegg i tre år på torget i Trondheim under Trøndersk Matfestival. Rennebumartnan hadde dette opplegget for første gang i fjor, og hadde inntrykk av at mange besøkende syntes dette var et nytt og spennende tilskudd til innholdet i Rennebumartnan, som handler om av våre håndverkstradisjoner, der håndverk innenfor mat og drikke også passer inn. Vi håper på en velvillig behandling av søknaden vår, og skulle det være noe som er uklart, så kontakt oss gjerne. Mvh Kenneth Teigen Daglig leder, Rennebumartnan AS SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Karl Petter Gustafsson 16/8 Arkiv: U63 BERKÅK ROCK: SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ENKELTANLEDNING Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet Rådmannens innstilling: Berkåk Rock v/Ingrid Hoel gis skjenkebevilling for enkeltanledning i forbindelse med at det arrangeres Rockekonsert og fest i Samfunnshusdelen av Rennebuhallen lørdag den 17.09.2016. Skjenkebevillingen gjelder alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 – alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent. Skjenkebevillingen omfatter samfunnshusdelen av Rennebuhallen og utendørs innenfor et avgrenset område rundt hovedinngangen til samfunnshuset og et avgrenset område på baksiden av samfunnshuset (mot E6). Begge de to områdene utendørs må avgrenses tydelig med sperregjerder. Som skjenkeansvarlig godkjennes Gurli Holte med Petra Af Buren som stedfortreder. Arrangøren er ansvarlig for å utpeke vaktmannskaper. Arrangøren er ansvarlig for at politiet oversendes en formell melding om arrangementet med en oversikt over utpekte vaktmannskaper i god tid før arrangementet. Skjenkingen kan bare foregå mellom kl. 18.00 og 01.00. Bevilling betinger at det settes ei aldersgrense på 18 år for å delta på arrangementet. Det kan påregnes kontroll. Det skal betales ei skjenkeavgift på kr. 200,- til kommunens regnskapskontor. Bevillingshaver mottar faktura. Saksdokumenter: 1. Søknad, datert 24.05.2016 (følger) 2. Uttalelse fra NAV, datert 31.05.2016 (ikke utsendt) 3. Uttalelse fra politiet, datert 07.06.2016 (følger) Saksopplysninger: Berkåk Rock søker om skjenkebevilling for enkeltanledning i forbindelse med planlagt Rockefest den 17.09.2016. Arrangementet vil være en offentlig rockekonsert og fest. Det søkes om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 (øl og vin). Skjenkebevillingen omfatter samfunnshusdelen av Rennebuhallen og et avgrenset område rundt hovedinngangen samt et område på baksiden av samfunnshuset (mot E6). Dette siste området skal ellers benyttes til salg av burgere. Det søkes om godkjenning av skjenketid fra kl. 18.00 til kl. 02.00 den 18.09. Omsøkt skjenketid samsvarer med varigheten av sceneopptredenen. Det søkes om godkjenning av Gurli Holte som skjenkeansvarlig med Petra Af Buren som stedfortreder. Vaktansvarlig ved arrangementet skal være Knut Berntsen. Søknaden er oversendt politiet og NAV til uttalelse. NAV har ingen innvendinger mot at søknaden innvilges under forutsetning av at gjeldende regelverk blir overholdt. Politiet har intet å bemerke til søknaden. Politiet forutsetter imidlertid at utendørs skjenkeområde er klart avsperret, slik søknaden beskriver, samt at det er adekvate vaktmannskaper som har ansvar for at skjenking og konsumering skjer innenfor de rammer som loven setter. I tillegg forutsetter politet at arrangør leverer en formell melding om arrangementet til politiet, med liste over vaktmannskaper. Vurdering: Berkåk Rock har arrangert rockekonsert tidligere år. Arrangementet har tidligere år vært lukkede arrangement – og det har vært gitt ambulerende bevilling. Bevillingen har da vært begrenset til innendørs skjenking. Rådmannen tilrår at det gis bevilling for enkeltanledning. Rådmannen slutter seg til politiets betingelser. Alkohollovens utgangspunkt er at skjenking av øl og vin kan foregå fram til kl. 01.00. Men kommunen kan gi tillatelse til skjenking fram til kl. 03.00. I Rennebu kommune har hovedregelen vært skjenketid fram til kl. 01.00. Det er gitt utvidet skjenketid for et par faste bevillingshavere – så vidt rådmannen vet har det ikke vært åpnet for utvidet skjenketid for enkeltanledninger. Rådmannens innstilling følger etablert praksis med skjenketid fram til kl. 01.00 Melding om vedtak til: Rennebumartnan as, Lensmannen, NAV, Regnskapskontoret, Securitas v/Thomas Wannebo SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Astri Snildal 16/643 Arkiv: 614 &53 REVIDERING AV UTLEIEPRISER I RENNEBUHALLEN Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Rådmannens innstilling: Følgende endringer på utleieprisene gjøres for samfunnshusdelen: Samfunnalen, minimum kr 150 pr time (uforandret) Salen delt i to kr 100 pr time (gjelder for hver av utleiedelene ) Foajeen kr 100 pr time Lillesalen strykes som utleieobjekt. Bryllup og lignende: leie av samfunnshus og kjøkken: 1 døgn kr 3000 samt kr1000 ekstra om en ønsker å leie fra kvelden før. Leie av samfunnshus og kjøkken et halvt døgn: kr 2000 Leie av kjøkken Vask av utstyr lånt fra kjøkken kr 500 pr gang inkl renhold kr 400 (uforandret) Eventuelt dårlig orden kan belastes med kr 150 pr time.(uforandret) Leie av fritidsklubbens lokaler: Kr 500 for leie inntil 5 timer (barnebursdager og lignende) Kr 500 ekstra om det er behov for leie kvelden før Kr 1000 for større arrangementer (som konfirmasjoner og lignende) Saksdokumenter: Gjeldende husleie priser av 01.01.2013 Saksopplysninger: I forbindelse med rehabilitering av Rennebuhallen er det behov for en justering av dagens utleiepriser. Særlig gjelder dette Samfunnsdelen som får en annen oppdeling enn tidligere. Samfunnssalen kan nå deles inn i to mindre saler ved behov. Det blir også større arele tilgjengelig i den delen av foajeen som går fra vindusrekka og fram til plassen forran kjøkken. Lengst sør i foajeen. Dette området kan være egnet for mindre tilstelninger. Kjøkkenet blir også vesentlig oppgradert, så det legges fram et forslag om prisøkning på kjøkkenutleie. Generelt kan det bemerkes at utleieprisene i Rennebuhallen er relativt rimelige og at de langt fra dekker de reelle utgiftene kommunen har for hallen i beregnet vakthold, renhold, strøm og slitasje. Når prisene er holdt så lavt er dette en positiv gest overfor brukerne i hallen og har derfor vært en villet politikk. Et eksempel på kostnadskrevende operasjoner er legging av gulvbelegg i hallen når det er behov for det. Her blir leietakerne i realiteten sterkt subsidiert. I tillegg til utleie av hallen har vi også de senere år praktisert å leie ut fritidsklubbens lokaler til bursdager, konfirmasjoner og lignende. Her har vi brukt kr 500 som en engangspris. Uansett formål og lengde på utleien. Det er behov for en justering og spesifisering på dette forholdet, samt en poltitisk behandling på at vi leier ut lokalene. Vurdering: På grunn av at utleieprisene bør være klare til hallen ferdigstilles i midten av september blir det ikke tid til å behandle saken i HOO. Den går derfor rett til formannskapet. Melding om vedtak til:
© Copyright 2024