16.06.2014 Innkalling
Møteinnkalling Tokke kommune Til medlemene i Formannskapet Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Dato: 16.06.2014 Tid: 10:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet snarast råd. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Hilde Alice Vågslid Ordførar Marit Seltveit Konsulent Side1 Side2 Saksliste Utvalssaksnr Innhald Lukka Politiske saker til behandling PS 14/25 Planprogram for planlegging av snøskuterløyper etter PBL forsøksordning PS 14/26 Vaskeri og personalgarderobe ved Tokke Helsesenter PS 14/27 Tokke kommune - kommunereform og framtidig organisering PS 14/28 Bustadsosial handlingsplan 2014-2019 PS 14/29 Tildelingsreglar og husleigesatsar kommunale bustadar PS 14/30 Leidningsnett VA Dalen - overføringa av driftsmidlar PS 14/31 Budsjettrapportering 1.tertial 2014 PS 14/32 Budsjett 2014 - budsjettrevisjon Side3 Politiskesakertilbehandling Side4 Politiskesakertilbehandling Side5 Tokke kommune Arkiv: K01 Saksnr.: 2013/2372-14 Saksbeh.: Gunhild Austjord Direkte tlf.: 350 75 240 Dato: 23.05.2014 Saksframlegg Utval Formannskapet Utvalssak 14/25 Kommunestyret Møtedato 16.06.2014 17.06.2014 Planprogram for planlegging av snøskuterløyper etter PBL forsøksordning Vedlegg: 1 Høringsuttalelse - planprogram og varsel om oppstart av arbeid med planlegging og etablering av snøskuterløyper i Tokke kommune 2 Innspel til arbeid med planlegging og etablering av snøskuterløyper i Tokke kommune 3 Svar - Høring av planprogram og varsel om oppstart av arbeid med planlegging og etablering av snøskuterløyper i Tokke 4 Høyring til prøveordning om snøskuterløyper 5 Planprogram for utarbeiding av snøskuterløyper etter PBL, prøveprosjekt 2014 2018 Saksdokument: Saksutgreiing: Formannskapet vedtok 26.02.14 framlegg til planprogram for utarbeiding av snøskuterløyper Tokke kommune, som ein del av prøveordning 2014 – 2018. Kommunestyret vedtok i møte 04.03.14 sjølve føreskrifta til forsøket. Framlegg til planprogram har vore på høyring, saman med varsel om oppstart av planarbeidet. Det vart halde informasjonsmøte om prøveprosjektet og arbeidet med løypenettet på Tokke kulturhus 02.05.14. Det har kome fire innspel til planprogrammet/ planarbeidet: Fylkesmannen i Telemark Norges vassdrags og energidirektorat, NVE Telemark Fylkeskommune Eldbjørg Ormestøyl og Erling Eriksen Side6 Innspela gjeld både til planprogrammet og til sjølve planarbeidet. I denne saka handsamar ein innspela som gjeld planprogrammet, som skal slutthandsamast. Innspela som gjeld planarbeidet, vert tekne med i vidare arbeid og vurdert i sjølve planmaterialet for etablering av snøskuterløyper som vert lagt fram for handsaming. Fylkesmannen: Saknar at det i planprogrammet vert sagt noko nærare om metode for utgreiing av tema for utgreiing. Vidare visar dei til at friluftsinteressene må kartleggjast og verdsetjast etter DN handbok 25, noko dei ikkje kjenner til at Tokke kommune har gjort. Kommentar/ vurdering: Vi gjer framlegg om visse endringar som følgje av innspel til planprogrammet. Resten av innspela til arbeidet vert teke med og vurdert i arbeidet med løypenettet. Framlegg om tillegg til pkt 3 i planprogrammet: Innsamling av kjent, kartfesta informasjon frå aktuelle tema vert samla saman og framstilt på temakart. Data vert henta frå naturbasen til miljødirektoratet, skreddatabasen til NVE, samt frå andre fagdatabasar som Skog og landskap, o.l. Av lokale registreringar/ informasjon, vert dette digitalisert og lagt inn i karta. Temakart vert lagt til grunn for utgreiingar av aktuelle trasear for snøskuterløyper. Tillegg til tema friluftsliv i pkt 3: Kartlegging og verdsetjing av friluftsinteresser etter DN – handbok 25 skal gjerast i område som vert føreslått lagt løyper i. NVE: Innspelet gjeld omsynet til skred og råd om korleis planarbeidet bør leggjast opp for å ivareta krava om tryggleik. Innspelet vert lagt til grunn ved utarbeiding av plan for løypenettet. Telemark Fylkeskommune: Automatiske freda kulturminne bør inn som tema i planprogrammet. Kommentar/ vurdering: Temaet er nemnt i føreskrifta og nedlasting av data frå kulturminnebasen Askeladden kan gjerast for å få denne informasjonen med på temakartet. Temaet kan inn som eit utgreiingstema i planprogrammet for at tilhøvet til kulturminne kjem fram i arbeidet. Framlegg til tillegg i pkt 3 i planprogrammet: Automatisk freda kulturminne. Ormestøyl/ Eriksen: Innspelet gjeld utfordringar i høve motorisert ferdsel og haldningar til dette, samt kommunen sitt ansvar i høve til å leggje til rette med løyper og ynskje om å ivareta friluftsinteresser og støy/ forureiningsproblematikk. Kommentar: Innspelet vert lagt fram for handsaming av planprogram, men gjeld i hovudsak tilhøve knytt til motorferdselpolitikken generelt. Tema som innspelet omtalar i høve til konfliktar med andre interesser, vert teke med i det vidare planarbeidet. Rådmannen si tilråding: I medhald av Plan- og bygningslova § 4 – 1 vert framlegg til planprogram for planlegging av snøskuterløyper i Tokke kommune, vedteke med dei endringar som går fram av saksutgreiinga. Side7 Side8 Sakshandsamar, direktetelefon og e-post Kristin B. Vindvad, 35 58 61 31 fmtekbv@fylkesmannen.no Vår dato 22.05.2014 Dykkar dato 14.05.2014 Vår referanse 2014/2205 Dykkar referanse Tokke kommune Storvegen 60 3880 DALEN Planarbeid for etablering av snøskuterløyper som del av kommuneplanens arealdel, Tokke kommune – Varsel og planprogram på offentleg ettersyn – Fråsegn Vi har mottatt varsel om at kommunen har starta opp planarbeid knytt til etablering av snøskuterløyper som del av arealdelen av kommuneplanen, med planprogram for arbeidet til offentleg ettersyn. Fylkesmannen i Telemark svarar med dette samla. Forsøksordning med snøskuterløyper – Planarbeid med konsekvensutgreiing Planarbeidet er heimla i forskrift om kommunalt forsøk med snøskuterløyper, som del av prøveprosjekt for perioden 2014 – 2018. Det er krav om at traséane skal visast i arealplan som snøskuterløyper og følgje plan- og bygningslova sitt system for handsaming av planer. Planarbeidet må konsekvensutgreiast, og kommunen har utarbeidd planprogram for arbeidet med planen. Forskrifta gjev føringar for kva konsekvensutgreiinga skal ta opp i seg av utgreiingstema, og dette er følgd opp i planprogrammet. Vi saknar likevel ei nærare framstilling av metode for utgreiingstemaa. Det at metode manglar gjer det vanskeleg å gi tilbakemeldingar til temaa. Ettersom dette er eit forsøk som seinare skal evaluerast, må planarbeidet følgjast opp. Det er viktig at det går klart fram av planomtalen kva som skal evaluerast, og at det blir utarbeidd ein handlingsplan for den vidare oppfølginga. Det må m.a. førast et register over ulykker med snøskuter og brot på forskrifta og lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Vi oppmodar kommunen til å ta kontakt i løpet av planprosessen for å få avklaringar, når forslag til konkrete løypetraséar ligg føre. Det vil vere ein fordel dersom det skulle dukke opp problemstillingar som treng drøfting før planforslaget blir sendt ut til offentleg ettersyn. Omsynet til friluftsliv Omsynet til friluftsliv skal tilleggast stor vekt i prosessen med etablering av snøskuterløypene. Planforslaget skal utgreie verknadane løypene vil ha for friluftsliv i plan- og influensområde. Med Postboks 2603 3702 Skien Telefon 35 58 61 10 Telefaks 35 52 85 90 Besøksadresse Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien Organisasjonsnummer 974 762 684 Side9 E-post fmtepost@fylkesmannen.no Internett www.fylkesmannen.no/telemark Side 2 influensområde meiner ein området som blir påverka av etablering av snøskuterløyper, til dømes det området som blir påverka av støy. Det følgjer av planprogrammet at utgreiinga av dei aktuelle løypene skal basere seg på kjent kunnskap om ulike tema. Fylkesmannen viser til forskrifta § 3 b som seier at kommunen i planarbeidet skal kartlegge og verdsette friluftslivsområda der løypene blir planlagde og vurdere betydinga av desse områda opp mot andre friluftsområde i kommunen. Fylkesmannen kjenner ikkje til at Tokke kommune tidlegare har kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområde, så dette må gjerast i område med foreslått løyper. Dette må også kome fram i planprogrammet. For kartlegging og verdsetting av friluftsområde viser vi til DN – handboka 25 http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fraDirNat/DNhandboker/Kartlegging-og-verdsetting-av-friluftslivsomrader/ Handboka er under revisjon og kommer i ny utgåve i 2014. Fylkesmannen ber om at ein ikkje legg opp til løyper i heile kommunen, men at ein prøver å avgrense dei slik at det framleis kan finnast bygdenære område for dei som oppsøker fred og ro og «stille område» i Tokke også i framtida. Det går fram av planprogrammet at Tokke ynskjer å knytte løypene til Skafså Motorsportbane, og legg vekt på at utvikling av senteret vil vere viktig i høve haldningsskapande arbeid og køyreopplæring. Vidare er ein bevisst på å nytte ubrøytte vegar og gamle ferdselsårer/skogssleper. Ein tenker seg at gjengrodde vegar då kan bli meir brukt som turstiar/friluftsliv sommartid. Fylkesmannen ser og at Tokke kommune er bevisst på å nytte eksisterande vegar/stiar, og dette er positivt. Vidare er det positivt at kommunen ynskjer å leggje til rette løypetrasear for rørslehemma og eldre og med det bidra til at desse gruppene får bruke utmarka vinterstid. Støy Kommunen skal i planarbeidet ta omsyn til støy og verknaden denne kan ha på mellom anna friluftsliv, naturmangfald og bustad- og hytteområde. Det er viktig at framtidige trasear ikkje gjev ei auking i og ved støyømfintlege bygg, og at verdifulle rekreasjonsområde og stille område blir ivaretatt. Ein ber om at ein ved planlegging av løyper søker å unngå høge toppar utan særleg vegetasjon og andre område der lyden ber langt. Ein bør også vurdere redusert hastighet i utsette område. Rettleiar for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal leggast til grunn ved arealplanlegging etter plan- og bygningslova. Miljødirektoratet jobbar elles med rettleiar for korleis støy skal behandlast i planlegging av snøskuterløyper. Denne blir å finne på denne nettstaden: http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Motorferdsel/ Tilkomst til løypenett Planprogrammet legg opp til å utarbeide eit tenleg løypenett for snøskuterkøyring, samstundes som viktige samfunns- og miljøomsyn blir ivaretatt. I den samanhengen bør og tilkomst til løypenettet og parkering ved tilkomstpunkta takast inn som del av planen. Viss ikkje kan det lett føre til ulovleg køyring for å kome fram til løypene. Side10 Side 3 Naturmangfald Fylkesmannen er nøgd med at planprogrammet legg opp til at villreininteresser, hjortevilt og naturmangfald er eit av tema som skal utgreiast og avklarast. Det er i forskrifta sett eit absolutt forbod mot å etablere løyper i verneområde, føreslåtte verneområde eller nasjonale villreinområde. Vi minner om kravet i §7 i naturmangfaldlova om vurdering av §§ 8–12 i alle saker som kan røyre ved naturmangfald. Det må her også takast omsyn til hekkeplassar for storfugl og rovfugl samt anna dyreliv som kan bli skadelidne av motorferdsel og støy/forureining. Når det gjeld kunnskapsgrunnlaget om naturmangfald (jf. vurdering etter nml § 8) minner vi om informasjon kan hentast frå baser som Naturbase og Artskart. Då sensitive artar og deira leveområde er unntatt offentlegheit, bør ein ha dialog med Fylkesmannen undervegs i planlegginga av nye løyper. Manglande vurderingar kan gjere at vedtak kan verte kjent ugyldig. Særskilt om omsynet til villrein Gjennom Bern- konvensjonen har Noreg påteke seg eit internasjonalt ansvar for å ta vare på dei siste bestandane av vill europeisk fjellrein. I dei seinare år, har det nasjonalt blitt utvikla ein tydeleg politikk, jf. blant anna St.meld. nr. 21 (2004-2005), St.meld. nr. 26 (2006-2007) og Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging (2011). Som eit viktig ledd i miljøvernpolitikken blei det fastsett oppretting av nasjonale villreinområdar som skulle inngå i regionale villreinplanar for å sikre funksjonelle leveområde for villreinen. Gjennom regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei, er det fastsett omsynssoner med ulike retningsliner. I tillegg til dette, er det også vedtekne korridorar for viktige trekkområder kor særleg omsynet til villreinen skal vektleggjast. Vi gjeng ut frå at dei regionale planane blir lagt til grunn i utarbeidinga av plan for snøskuterløyper for fornøyelseskjøring og at kommunen som eit eige tema utgreier konsekvensane for villrein dersom det skal leggjast opp til traséar som kan vere i konflikt med villreininteresser. Samfunnstryggleik og beredskap Kommunen har i planprogrammet satt opp beredskap (skred) som eit utgreiingstema. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i brev datert 10.04.2014 til Fylkesmannen og Miljødirektoratet gitt nokre kommentarar til kravet i forskrifta om at løyper «ikke skal legges i skredutsatte områder eller bratt terreng», sjå vedlagte brev frå NVE. NVE anbefaler at kommunen involverer personar med dokumentert skredfagleg kompetanse for å vurdere skredsikkerheita i planarbeidet. I tillegg til vurdering av skredfaren i arealplanen bør kommunen utarbeide ein beredskapsplan for snøskuterløypene. Den kan innehalde for eksempel punkt om overvaking, varsling, skilting, stenging. Side11 Side 4 Folkehelse Etablering av snøscooterløyper for rekreasjonskøyring er eit forsøk, der kommunane pliktar ifølgje § 8 i forskrifta å medverke til evaluering av forsøket. Tema som skal undersøkjast er bl.a. verknader i forhold til folkehelse, jf. § 1a (formålsparagrafen) i forskrifta. Ei slik evaluering er i samsvar med kravet i folkehelselova § 5. Ifølgje § 5 skal kommunen ha oversikt over helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorane som kan verke inn på helsetilstanden. Oversikta skal bl.a. baserast på kunnskap om faktorar og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innverknad på befolkninga si helse. Oversikta skal vere skriftleg og identifisere folkehelseutfordringane i kommunen, medrekna vurderingar av konsekvensar og årsaksforhold. Snøscooterkøyring er ein faktor som kan ha konsekvensar for helse og trivsel, både for kommunen sine eigne innbyggjarar og tilreisande. Kommunen bør i planen identifisere grupper av befolkninga (rollar) og vurdere på kva måtar dei kan impliserast av snøscooterkøyring. Planen bør inkludere risiko- og sårbarheitsvurderingar, bl.a. i forhold til ulykker og eventuelle hjelpeaksjonar. Med helsing Helge Nymoen avdelingsdirektør Kristin B. Vindvad seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift Vedlegg Brev frå NVE datert 10.04.2014 Kopi: Telemark fylkeskommune, Areal og transport, Postboks 2844, 3702 Skien Kopi internt: Sigurd Lenes, miljøvernavd. Elisabeth Danielsen, samordnings- og beredskapsstab Roger Jensen, sosial- og helseavd. Anne Aasmundsen, landbruksavd. Side12 I følge forskriften om kommunalt forsøk med snøscooterløyper skal løypene ”angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype”. Videre sier forskriften at kommunen skal ta hensyn til ”sikkerheten for de som kjører og andre” (§ 2 b), og at løypene ikke skal ”legges i skredutsatte områder eller bratt terreng” ”skredutsatte områder eller bratt terreng” skal tolkes. Vi har følgende kommentarer til kravet om at løypene ”ikke skal legges i skredutsatte områder eller bratt terreng”: nyttes begrepet ”bratt terreng” for terreng brattere enn 30°, mens det med ”moderat bratt terreng” menes terreng med helning 25 ”Skredutsatt terreng” (når det gjelder snøskred) er både terrenget der skred kan løsne og alt terreng stabilitetsforholdene i snødekket, noe som gjør definisjonen av ”skredutsatt terreng” problematisk når Side13 Fig. 1. Omfang av ”skredutsatt terreng” som en funksjon av er det mulig å ”fjernutløse” skred ved å belaste snøen i områder som i seg selv ikke er bratte nok til at skredutsatt under ”vanlige” vinterforhold, eller også terreng som er skredutsatt under særlig dårlige og Side14 Side15 Side16 f TELEMARK FYLKESKOMMUNE Avdeling for areal og transport Ref Tokke kommune Storvegen 60 Vår ref 14/1067-5 141/LTOR Dato 09.05.2014 3880 DALEN Svar - Høring av planprogram og varsel om oppstart av arbeid med planlegging og etablering av snøskuterløyper i Tokke Kort om saka Det vises til varsel om oppstart av planarbeid for etablering av snøskuterløyper. Løypene skal innarbeidas i arealdelen til kommuneplanen. Samstundes leggas framlegg til planprogram ut til offentleg ettersyn. Forholdet til automatisk freda kulturminner Automatisk freda kulturminne har per definisjon nasjonalt verd, og ifølgje kulturminnelova § 3 første ledd må ingen - uten at det er lovlig etter § 8 - sette i gang tiltak som er egnet til å skade, odelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilborlig skjemme automatisk jredet kulturminne eller fremkalle fåre for at dette kan skje. I Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper for Tokke kommune seier § 3 andre ledd bokstav a) at kommunen skal ta omsyn til kulturminne og kulturmiljø. Vi gjer difor merksam på at tilhøvet til automatisk freda kulturminne bør innarbeidast som eit utgreiingstema i planprogrammet. Automatisk freda kulturminne er sårbare, og løypenettet må ikkje planleggjast slik at det kjem i konflikt med eller medfører ein negativ effekt på slike. Vi oppfordrar difor kommunen om å bruke etablerte landbruksveger klasse 8 (lett traktorveg) og oppover i løypenettet, såframt desse ikkje er i konflikt med automatisk freda kulturminne. Vi viser 6g til § 4 bokstav d) i forskrifta som seier at snøscooterløyper ikkje skal krevje terrenginngrep. Ved utarbeiding av trasar skal oppdatert kartinformasjon frå kulturminnebasen Askeladden brukast for å avklare og unngå konflikt med kjende automatisk freda kulturminne. Det er likevel viktig å vere klar over at det spesielt i utmarksområder er gjort få arkeologiske registreringar, og at mange automatisk freda kulturminne ligg skjult under bakken og ikkje er synlege. Grunneigare og lokale informantar har ofte kunnskap om kulturminne som ikkje er registrert, og kan vere viktige bidragsytarar i det vidare arbeide. Andre innspel Det er viktig at plassering av løypene tek tilstrekkeleg omsyn til tradisjonelt friluftsliv og ikkje minst —dyreliv, spesielt vinteropphaldssteder for hjortevilt. Løypene må 6g ta omsyn til dei rammer som er satt i regionale planar. Vurdering Med dette fråsegn har fylkeskommunen ikkje akseptert nokon arealbruk som vil kome i konflikt med automatisk freda kulturminne, jf. kulturminnelova §§ 3 og 4, jf. § 8 og 9. Dette inneber at Postadresse Postboks 2844 3702 SKIEN Besoksadresse Fylkesbakken 8-10 3715 SKIEN Telefon 35917000 35917322 (dir.) Telefaks 35917001 Side17 E-post postt-tk.no Internett ww.telemark.no alle planar i det vidare arbeidet med snøskuterløyper skal sendast på høyring til fylkeskommunen. 17_cl-heising ( czA, Torbjørn.L ndmark rådgjevar - avdeling for areal og transport torbjorn.landmark@t-fk.no Sakshandsamarar: Torbjørn Landmark, Anund Johannes Grini, Line Grindkåsa Kopi til: Fylkesmannens miljøvernavdeling, Postboks 2603, 3702 Skien Statens vegvesen Region sør, Serviceboks 723, 4808 Arendal Side18 Eldbjørg Ormestøyl og Erling Eriksen Eidsborgvegen 1096A 3891 Høydalsmo Ormestøyl, 14.5.2014 Tokke kommune 3880 Dalen Høyringsuttale til forsøksordninga med snøskuterløyper Vi tilhøyrar ein liten gruppe menneskje som set pris på å bruke naturen om vinteren på ski, òg utanfor løypenettet. For oss er det ein viktig kvalitet, og ei viktig grunngjeving for å bu her. Då styresmaktene starta å leggje restriksjonar på snøskuterbruken, opplevde vi at problemet med snøskutertrafikken vart sterkt redusert. Det var særleg forbodet mot å køyre på veg, som hindra snøskuterar i å ferdast til utmarksområda rundt om i distriktet, slik vi òg opplevde det i vårt turområde. Vi har i mange år ope gjeve uttrykk for vårt syn på ulovleg snøskuterkøyring i utmark, og etter kvart vart problemet marginalt i vårt nærområde. Etter at den einsidige debatten om snøskuterbruk utvikla seg, har biletet endra seg. Snøskuterparken har fornya seg, og særleg blant unge. Blant nokre vaksne, har rekreasjonskøyring blitt eit alminneleg fenomen. Det finst døme på at ein nærmast dagleg er ute i naturen på snøskuter. Slik seinkar ein grensene for å gjere lovbrot blant unge. Vi har opplevd at når nokon køyrer i terrenget, følgjer snart mange etter. I ungdomsmiljøet, har snøskuteren blitt eit viktig samlingspunkt for mange. Nokre av ungdomane utøver eit køyremønster som kan opplevast som dødsleik. Dei ønskjer å utforske yttergrensene for kor det er mogleg å køyre. Tidlegare var mykje av køyringa utøvd i samanheng med festar på hyttane, og på kveld/natt. Vi håpar ikkje dette er eit fenomen som er i ny utvikling. Vi ser sjeldan at snøskuterane er registrert. Denne vinteren har det toppa seg. Ein tur frå Smørklepp til Grønli-løypene, synte at det ikkje var mogleg å gå meir enn 50 m i nokon retning utan å krysse eit snøskuterspor. Kring vårt "heilage" fjell, Eirefjell, er det no snøskuterspor i alle retningar, òg der det tilsynelatande ikkje er mogleg å kome fram. Vi oppdaga at grupper av ungdom, t.d. mindreårige, kjem frå heilt andre delar av kommunen (Skafså) for å køyre i vårt turterreng. I snosmeltinga var det svarte vegar i dei meste brukte snøskutertraseane etter all soten som vert avsett gjennom vinteren. På einskilde turar, var lukta av totakteksos så påtrengande, at den satt att i kleda då vi kom heim. Vi har opplev kjeftbruk og åtvaringar mot å hevde synet vårt. Dersom det er vanleg utbreidd, er det ikkje rart at debatten er einsidig. Eirefjell var tidlegare eit naturleg turmål for folk i Smørklepp, Høydalsmo og Eidsborg. Dei siste par åra, har det vore veldig få som har teke turen på ski. For oss er øydelegginga av terrenget med snøskuterar ei forklaring på mindre glede og motivasjon til å gå på tur. Det synast som at rekrutteringa til eit helsefremjande turliv må vike til fordel for mekanisert turliv. Vi håpar at løypenettet i Tokke vert særs avgrensa, og at tilførselårane til løypenettet blir plassert slik at naturen i minst mogleg grad vert påverka, t.d. ved å bruke vegskulder til offentleg veg der det er mogleg. Vi er naturleg spesielt oppteken av vårt nærområde, og håpar Høydalsmo-Eidsborg-Grønlid terrenget blir Side19 skåna for snøskuterløyper. Elles er jo mykje av det mest brukte snøskuterterrenget her i mørkegrøn sone, og burde jo då vere spesielt verna mot køyringa. Høydalsmo idrettslag gjer eit svært godt arbeid med oppkøyring av løyper på Grønli-heia. Vi håpar at moglegheita for fri gang i terrenget og laussno-køyring frå toppane, kan vere eit viktig supplement til skisatsinga i Høydalsmo. Eirefjell har ein utsikt som langt på veg kan konkurrere med Gaustatoppen. Moderne skiutstyr har gjort slik aktivitet mykje lettare tilgjengeleg. Feller og fjellski med carving gjev heilt nye moglegheiter for å bruke utmarka trygt, og med ein fysisk innsats som fleire kan meistre. Skal det vere trasear i denne delen av kommunen, bør dei gå i terreng som er lite attraktivt for skiløyping, dvs. sør for RV45, nord for E 134 mellom Åmot og Høydalsmo og sør for E134 mellom Høydalsmo og Brunkeberg. Vi tek atterhald om at vi ikkje kjenner godt til bruken av arealet her. Vi bed òg om at kommunen tek ansvar for den situasjonen som oppstår når snøskuterar får ytterlegare legitimitet, og vi allereie erfarer at ønskje om å bruke snøskuterar ikkje samsvarar med den planlagde aktiviteten i offentleg godkjente snøskuterløyper. Det må sytast for at kontrollen i terrenget aukar, òg utanfor løypenetta. Det er ikkje rett at vi som brukar naturen på helsefremjande vis skal bli tvungne til å bere belastninga med å påtale ulovleg køyring. Vi har heller inga moglegheit til det ettersom snøskuterbrukarane er svært klar over at aktiviteten er ulovleg, og difor køyrer vekk frå potensielle konfrontasjonar. Vi kan heller ikkje forstå at det blir godkjent vegbygging over skoggrensa som knapt kan tene næringsføremål, og med klart ønskje om å opne terreng for snøskuterkøyring. For ordens skuld vil vi gjere til syne kvifor vi ikkje ønskjer snøskuterar: Vi er på tur for å oppleve urørt natur. Då er snøskuterspor, motorstøy, eksos og sot ikkje ønskja. Vi som går på ski i terrenget, vil gjerne opp i høgda. Føresetnaden for å kome sikkert ned, er einsarta snotilhøve. Snøskuterane lagar djupe spor som frys til og skaper vanskelege og farefulle nedfartar for skiløparane. Spora er vanskelege å krysse, og for smale til å ploge i. Dei er den viktigaste årsaken til fall og skader, særleg når spora frys til is. I slikt terreng er valet av trasear ofte svært avgrensa, og ein er tvungne til å følgje same trase. I motbakke er snøskuterspora så smale, at ein ikkje kan nytte dei med ski om ein må ut i fiskebein. Vi håpar at Tokke kommune er svært tydeleg i si skildring av ulovleg snøskuterbruk, og tek konsekvensen av at dei legitimerer snøskuterinteressene i høve andre former for friluftsliv. Dersom prøveordninga skaper eit auka konfliktnivå, må Tokke kommune bere ansvaret for det. Det krevjast ei aktiv oppfølging i høve til å registrere ulovleg køyring i terrenget, og syte for at det blir aksjonert for å stoppe aktiviteten. Det er ei nasjonal målsetting at friluftslivet skal virke helsefremmende. Soleis er det klare motførestellingar mot at motoren overtek overalt. Vi håpar Tokke kommune òg vil støtte dette nasjonale målet og ta ansvar i høve friluftsinteressene. Venleg helsing Eldbjørg Ormestøyl Erling Eriksen Side20 PLANPROGRAM FOR UTARBEIDING AV SNØSKUTERLØYPER ETTER PBL PRØVEPROSJEKT 2014 – 1018, TOKKE KOMMUNE 1. Bakgrunn Klima- og miljødepartementet har iverksett ei ny forsøksordning for perioden 20142018, som gje kommunane høve til å etablere snøskuterløyper for fritidskøyring. Arbeidet med etablering av løypene skal regulerast gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Ordninga er utarbeidd som et forsøk etter forsøkslova. Klima- og miljødepartementet har utarbeidd ei standardisert føreskrift som gjev nærare føresegner for forsøket. Den omtalar planprosessen kommunen må gjennomføre og kva avgrensingar og omsyn som gjeld ved etablering av løypene. Planprogrammet er utarbeidd etter reglane i Plan- og bygningslova § 4-1. 2. Mål med arbeidet Målet med planarbeidet er å få etablert løypenett for fornøyelseskøyring med snøskuter som del av ei prøveordning for motorferdsel. Arbeidet skal søkje å ivareta viktige samfunns- og miljøomsyn. Det vert elles synt til føreskrifta for forsøket nedanfor: § 1 Formål Forskrifta skal gi grunnlag for å undersøke verknadene av at kommunane får myndigheit til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for a) naturmangfald, friluftsliv og folkehelse b) kommunen si praktisering av løyve- og dispensasjonsreglane i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter c) lokal næringsverksemd, medrekna leigekøyring . Forskrifta skal sikre ei heilskapleg vurdering av aktuelle interesser når slike løyper blir etablerte. Då Tokke kommune søkte om å delta i den utvida forsøksordninga hausten 2013, vart det nemnd fire særlege kriteria vi ønskjer å leggje til grunn/ søkje å få til i arbeidet: Etablere snøskuterløyper for fritidskøyring i tilknytning til etablerte banar/ anlegg. Dette vil òg vere aktuelle trasear til bruk for opplæringssenteret for snøskuterkøyring, som i dag alt er etablert og knytt til Skafså Framlegg til Planprogram snøskuterløyper 17.02.2014, Side21 Tokke kommune 1 Motorsportbane. Utvikling av opplæringssenteret vil vere viktig i høve haldningsskapande arbeid og køyreopplæring for køyreklasse S, samt for næringslivet. Etablere opne snøskuterløyper på ubrøytte vegar fram mot større hytteområde og andre aktuelle utfartsområde, t.d. fiskevatn. Vurdere løysingar som på denne måten fører til kanalisert trafikk, samstundes som ein reduserar behovet for dispensasjonar i same området. 2/3 av løyva som vert gjeve i Tokke kommune, kan truleg bortfalle dersom det vert opna for køyring langs visse ubrøytte vegar. Søkje tverrfagleg samarbeid med tanke på å etablere snøskuterløyper langs gamle ferdselsårer/ skogsleper og vegar. Dette med tanke på å opne opp gamle ferdselsårer og/ eller skogssleper som er attgrodd, og som kan vere eigna til turstiar/ friluftsliv sommartid. Dette kan òg gjelde tilførselsløyper frå grend og til hovudtrase for snøscooter. Samarbeid med skog- og reiselivsnæringa vil vere viktig i dette arbeidet. Leggje til rette løypetrasear for rørslehemma og eldre, i område som er lett tilgjengelege og kan bidra til at desse gruppene får bruka utmarka vinterstid. 3. Utgreiingstema Aktuelle utgreiingstema baserar seg på føreskrifta til forsøket og som er relevante interesser som må utgreiast og avklarast nærare i høve til etablering av løypenett. Friluftsliv, folkehelse Villreininteresser, hjortevilt og naturmangfald Støy og beredskap (ras/ skred) Samfunn og næring Konsekvensutgreiing av aktuelle løyper for motorferdsel skal gå fram som ein eigen del av planmaterialet, og skal basere seg på kjent kunnskap om dei ulike temaene. Ved evt. trong for tilleggsregistreringar innan visse tema skal desse innhentast. 4. Prosess og medverknad Arbeidet med etablering av løypenett for snøskuterkøyring, vert lagt opp etter reglane i kap. 5 i Pbl i høve til prosess og medverknad. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Varsling av planarbeid med løypenett for snøskuterkøyring Utarbeiding av framlegg til løypenett som del av kommuneplanen sin arealdel Utgreiing av konsekvensar og evt. alternative løysingar Handsaming av planframlegg Høyring/ offentleg ettersyn av planframlegg Samanfatning og vurdering av fråsegner, evt framlegging for vedtak Vedtak Framlegg til Planprogram snøskuterløyper 17.02.2014, Side22 Tokke kommune 2 Tidsplan 2014: Varsling/ oppstart Framlegg, løypenett Utgreiing KU, alternativ Handsaming 1. gong f-skap Mars ------------ April --- Mai Juni Juli ------------ ------------ ------------ ----------- --- ------------ ------------- ----------- August September Oktober ------------- Høyring/ off. ettersyn 2. handsaming + vedtak ------ ------------------------- Medverknad I samband med vedtak om utlegging av planprogram på høyring, vil formell oppstart av planarbeidet bli annonsert/ kunngjort. I denne samanheng vil ein kome med oppmodingar i høve til innspel til planarbeidet, aktuelle område for trasear eller andre interesser som kan vere viktig å få innspel om tidleg i arbeidet. I samband med utgreiinga og vurdering av aktuelle trasear, vil ein leggje til grunn temakart og samle relevante arealinteresser som må leggjast til grunn for val av trasear. Dei aktuelle utgreiingstemaene må vidare leggjast til grunn for utgreiing av konsekvensar for dei aktuelle traseane. Dette skal gå fram som ein eigen del av planmateriale. Arbeidet med konkrete løypetrasear vil føregå i samarbeid med lokale lag og foreiningar som har interesser i arbeidet. Ei administrativ gruppe er sett ned for å ta seg av planarbeidet og utgreiingane knytt til dette. Gruppa vil halde kontakten med dei skuterklubb og evt. andre lag/ personar som jobbar med aktuele løyper og bistå dei i dialogen med grunneigarane. Den administrative gruppa er som følgjer: Plan- og næringssjef Gunhild Austjord Landbrukssjef Sverre Bakke Kart- og oppmålingsingeniør Tommy Vadder Hansen Grunneigarane som vert råka av framlegg til løyper skal kontaktast så tidleg som råd når arbeidet med konkrete trasear er i gang. Vidare vil grunneigar med løyper over sin eigedomen få framlegg til løypeplan på høyring når denne er handsama politisk 1. gong og lagt ut til offentleg ettersyn. Andre lag og foreiningar som er aktuelle i planarbeidet i høve til interesser og aktuelle informasjon, vil verte kontakta undervegs. Plan- næring og kulturetaten, 17. februar 2014 Framlegg til Planprogram snøskuterløyper 17.02.2014, Side23 Tokke kommune 3 Arkiv: Tokke kommune Saksnr.: 2014/461-12 Saksbeh.: Tove Bringsvær Direkte tlf.: 35075266 Dato: 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utviklingsutvalet Utvalssak Møtedato Formannskapet 14/26 16.06.2014 Kommunestyret 17.06.2014 Helse- og sosialutvalet Vaskeri og personalgarderobe ved Tokke Helsesenter Vedlegg: 1 Planteikning helsesenteret 2 Skissert løysing vaskeri - planteikning 3 Skissert garderobeløysing - planteikning 4 Skissert garderobeløysing - fasadeskisse 5 Tilbod frå KVITO 6 Tilbod frå E. Christiansen AS 7 Bransjestandard - Smittevern for vaskeri som handsamar tekstilar til helseinstitusjonar 8 Prisoverslag Saksutgreiing: Innleiing Saka om vaskeritenesta vart handsama i Teknisk utval 10.09.2009 og i kommunestyret 22.09.2009. Framlegget var då å bygge ut helsesenteret for å få plass til garderobe, vaskeri og hjelpemiddellager. I tillegg var det snakk om å flyta vaktmeisteren sitt kontor. Vedtaket fatta i Teknisk utval var: - Det bør vurderast om vaskeritenesta kan kjøpast frå andre for å unngå påbygg før Kommunestyret tek endeleg stilling i saka. Vedtak i Kommunestyret – 22.09.2009: - Det bør vurderast å finne andre løysingar der ein unngår tilbygg til Tokke helsesenter. Side24 Politiske vedtak som dette er på ingen måte bindande, men dokumentet ser også på alternative løysingar som tek omsyn til tidlegare fatta vedtak. Det er avsett 3,9 millionar kroner til vaskeri/kjøkken på investeringsplanen 2014 – 2017. Av desse er det bruka midlar til blant anna ny kjøl/frys på kjøkkenet. Dagens situasjon I dag vaskar vaskeriet om lag 500 kg tøy i veka. Dette omfattar arbeidstøy og institusjonsvask. I tillegg til dei 500 kg kjem bebuarklede, som har eit arbeidsomfang på 3 timar kvar dag. Det er ikkje gjort målingar på kor mange kilo privattøy det er snakk om, då dette er varierande type tøy og difor også har varierande vekt. Tilsette ved omsorgssenteret og heimesjukepleia vaskar sitt eige arbeidstøy privat. Dette er ikkje lovleg. Arbeidstøy må vaskast på tilrettelagt og godkjente vaskeri, med skilde soner for rein og ureint tøy for å unngå smittefare. Reknar ein saman alt tøy som må vaskast på vaskeriet, inkludert arbeidstøy som i dag vert vaska heime, vert mengda 640 kg. Maskinane på vaskeriet er gamle og dei har avgrensa kapasitet. Som fylgje av dette brukar vaskeriet i dag unødig mykje tid på å turke klede på tilhøyrande turkerom. Med dagens maskinar og utstyr ligg ein heilt i grenseland på mengda tøy vaskeriet klarar å vaske. Dagens vaskeri er ikkje godkjent i samsvar med dagens lovar og reglar. Det er heller ikkje godkjent dersom ein avgrensar produksjonen til å vaske bebuartøy. Vaskeriet driv i dag etter dispensasjon frå helsestyresmakter. Vedlagt ligg bransjestandarden for smittevern for vaskeri som handsamar tekstilar til helse-institusjonar. Ein viser spesielt til kapittel 3 «Tekstilbehandling» og kapittel 4 «Bygg og utstyr». Dei som får vaska arbeidstøyet sitt ved kommunen sitt vaskeri har garderobar dei nyttar til skifting. Då kommunen må vaske arbeidstøyet til tilsette ved omsorgssenteret og heimesjukepleia, må også desse ha garderobeplass. Dagens garderobetilhøve er ikkje store nok for alle tilsette. Difor må ein også sjå på ei løysing av manglande kapasitet for personalgarderobar i samanheng med vaskeriutbygging. I tillegg har det kome innspel frå ergoterapeut, heimevaktmeister, vaktmeister på helsesenteret, Tokke Begravelsesbyrå og Tokke Ambulanse AS rundt dagens areal for mottak av varer, hjelpemiddel, båreinngang og ambulanseinngang. Pris for spylerom og mottak av varer, hjelpemiddel, båreinngang og ambulanseinngang er lagt inn i dokumentet som opsjonar. Personalgarderobar Per i dag er det ikkje garderobeplass til alle tilsette ved Helse og Pleie- og Omsorgsavdelinga (PLO). I tillegg - då det ikkje er lovleg å vaske eige arbeidstøy for dei tilsette - er dei avhengige av å ha garderobetilhøve der ein kan skifte mellom privattøy og arbeidstøy. Side25 Garderobar for dei tilsette er difor noko ein må ta stilling til, uansett kva ein vel å gjera med vaskeriet. Det er i dag cirka 160 tilsette, fordelt på 93 årsverk på avdelingane, som må bruke garderobane. Med tanke på at dette omfattar vikarar og at alle ikkje er på arbeid samstundes, har ein rekna ut at skåpplass til 60 kvinner og 15 menn skal kunne dekke garderobebehovet. Alle er ikkje på arbeid samstundes og det er heller ikkje naudsynt med faste skåp til kvar tilsett. Dersom yttertøy og sko vert sett frå seg i ein gang, kan også garderobar og skåp dimensjonerast deretter. Hjelpemiddellager og spylerom Det er uttrykt behov for utvida plass til mottak av hjelpemiddel og varer samt eigna spyleplass for å reingjera hjelpemidla. I dag vert varer og hjelpemiddel levera i same inngang som ambulanseinngangen og bårerominngangen. Dette skapar uheldige situasjonar i høve pårørande som skal til bårerommet, i tillegg til at det kan hindre ambulansepersonell å kome fram med pasientar. Då Tokke legesenter fungerar som legevakt fram til 16.00 i vekedagane er det viktig å ha fri ferdsel for ambulansepersonell. Dette er også påpeika av Tokke Ambulanse AS. Gangen fungerer også som verkstad for vaktmeister på helsesenter og heimevaktmeister. I dag vert hjelpemiddel spylt på vaskeriet når det er ledig plass. Det er ikkje ulovleg å fortsetje spyling av hjelpemiddel på eitt oppgradera vaskeri, men ein ser det ikkje som ei ynskjeleg løysing. Dette blant anna på grunn av kryss-smitte. I tillegg fører det ofte til at ein må vaske hjelpemiddel etter arbeidstid, når det ikkje er drift på vaskeriet. Eksterne vasketenester Tokke kommune er aksjonær i KVITO AS, som driv vaskeri i Åmot. Med ein eigardel på 20,06 prosent er det naturleg at KVITO AS vert vurdert som eksternt vaskeri. Det er difor henta inn prisar frå KVITO AS på vasketenester, sjå vedlegg. KVITO AS har informera om at dei har kapasitet til 500 kg tøy i veka. Dei kan då hente og levere to gonger i veka, måndag og torsdag. Dei vaskar tøy alle vekedagane i året, i alle feriar, 260 dagar i året. Prismodellen deira baserar seg på at dei veg alt motteke tøy i ein sekk og fakturerer på bakgrunn av det. Vidare vaskar dei privattøy for pasientar og brukarar, med same hente- og leveringsrutiner som anna tøy, men det har kome tilbakemelding på at dette kan dei tilpasse dersom kommunen har andre behov. Førebels har ikkje KVITO levera pris på handsaming av privattøy. Kommunen må, ved leige av eksterne vasketenester, betale moms av tenestane. Eitt aspekt kommunen må ta omsyn til i samband med KVITO, i tillegg til at kommunen er medeigar, er KVITO som lokal verksemd. Det er fokus på lokale næringsverksemder i Vest-Telemark, og for å bestå er dei avhengige av støtte i form av behov for tenestar og arbeidskraft. I tillegg er dette arbeidsplassar for personar som krev spesiell tilrettelegging og oppfylging. Side26 KVITO opprettheld viktig arbeidsplassar for mange i nærkommunane. Branntryggleik Dei ulike skisserte løysingane er godkjent i høve til brann. Sweco Norge AS, ved Per Brekke, har vore på synfaring og vurdera dei ulike alternativa. Alle alternativa kunne gjennomførast med omsyn til branntryggleik, men med ulik grad av tilpassing. Dei ulike tilpassingane er medrekna i kostnadsoverslaga. Føresetnadar Løysinga på vaskeriet vart i 2009 teikna av firmaet E. Christiansen AS som er spesialisera på vaskeri og vasketenester. Etter dialog med vaskeri, PLO og E. Christiansen AS kom ein fram til at planløysinga skissert i 2009 framleis var den beste for kommunen, både med omsyn til areal og plassering. E. Christiansen AS har oppdatert kostnadsoverslaget på maskinar og drift til 2013prisar. I samråd med PLO er det bestemt at bebuartøy framleis må vaskast ved eige vaskeri, alle bebuarane har ikkje tøy nok til å kunne vente på henting og vasking to gonger i veka. I tillegg vil det krevje ein del arbeid med sortering og merking av tøy som skal sendast til vask, samt tøy som kjem tilbake frå vask. Ein har også risikoen med at tøy sendt til vask ikkje kjem tilbake. KVITO har ei kapasitetsavgrensing på 500 kg i veka. Skal det vera aktuelt å setje vekk vasken må Tokke gå gjennom rutinar og behov for den tøymengda dei nyttar i dag. I dag vaskar vaskeriet om lag 500 kg tøy i veka. Dette er ikkje inkludert alt arbeidstøyet. Reknar ein med alt arbeidstøy, også det som vert vaska privat i dag, er antal kg tøy per veke oppe i 640 kg. Ei utreikning basera på KVITO sitt tilbod gjev fylgjande kostnadar på 3 ulike alternativ: Alternativ 1 2 3 Kg vask per veke KVITO vaskar alt unteke pasientklede KVITO vaskar kun institusjonsvask1 KVITO vaskar kun arbeidsklede 641,7 kg 129,6kg 327,5 kg Kostnad per år, i kroner 1 063 004 198 806 502 385 Tabell 1 Kostnadar knytt til bortsetjing av vask Alternativet med tilbygg, fører til at velværerommet forsvinn. Velværerommet på helsesenteret vert mykje nytta av dei tilsette. Her er det ein massasjestol, tredemølle, to trimsyklar, ribbevegg og nokre manualar. Det er spesielt massasjestolen som vert 1 Her er det reikna ut i høve kva andre kommunar leverar til eksterne vaskeri som institusjonstøy. Dette er dynetrekk, putetrekk, laken og handklede. Side27 nytta. Det vart utrykt ynskje om at velværerommet måtte bestå, men det var sjølvsagt mogleg å vurdere alternativ plassering. Dette bør ikkje stoppe eventuelle planer om vaskeri og garderobe, og ein rår til at PLO ser på alternative velværerom innafor eigne rammer. Legekontoret har i dag garderobar i andre etasje over legekontoret. Desse har god standard og kapasitet til å nyttast av tilsette ved legekontoret. Her er det herre- og damegarderobe. I samråd med helsesjefen inkluderar ein difor ikkje legekontoret i kapasitetsutreikning av dei nye garderobane. Dersom ein kun skal vaske bebuartøy treng ein ikkje same storleik på vaskeriet. Likevel må ein ha personalgarderobar slik at tilsette får skifte. Dette gjer at det vert vanskeleg å sjå for seg vaskeri og garderobar i dei lokala som i dag vert nytta til vaskeri og garderobar. I tillegg vil det vera lite framtidsretta med tanke på eventuelt fleire tilsette. Skal ein kun vaske bebuartøy vil ein råde til at det vert vurdera å samtidig gjere delar av vaskeriet om til spylerom. Minivaskeri samt spylerom bør kunne utførast innanfor kostnadsestimata på fullskala vaskeri. Pengar ein sparar på maskininvestering på vaskeri vil naturleg gå til utstyr på spylerom. Skisserte løysingar Vaskeri Vaskeriet er tenkt oppgradera som foreslått i 2009. Her er det då skild på rein og urein sone, samt at ein har god lagerplass til den mengda tøy som skal handsamast og lagrast. I tillegg til tilbygg er det tenkt å utbetre dagens herregarderobe slik at ein får samla kvinner i ein garderobe og menn i ein anna. Dette vil vera ei løysing som er framtidsretta i den forstand at det er plass til fleire tilsette. Det som i dag vert nytta som toalett for besøkande, vil framleis vera ivaretatt med handikaptoalettet. Ved alternativ der ein set vekk delar av eller heile vasken og beheld pasienttøyet sjølv, vil ein uansett måtte oppgradere vaskeriet til å skilje på urein og rein sone. Maskinparken kan reduserast, men samstundes må ein rekne med auka utgifter til arbeidsklede og institusjonsklede, då ein må ha eitt større lager for å dekke opp for tøy som er sendt vekk på vask. Garderobetilhøve Vaskeriet vil verta utbetra innafor dagens bygningsmasse, men garderobeløysinga vil få skissert to alternativ: nytte eksisterande bygningsmasse og tilbygg. Det er lite ledig areal på helsesenteret og det er heller ikkje mogleg å gjera store omveltingar innafor eksisterande areal med omsyn til pasientrom og liknande. Herregarderobe er i begge alternativa tenkt der eksisterande herregarderobe er i dag. Tilbygg og garderobe i andre etasje vil vera damegarderobar. Løysing 1 Innafor eksisterande bygningsmasse er det kun andre etasjen som i dag har stort nok areal til å kunne vurderast som personalgarderobe. Andre etasjen det er snakk om ligg over det som er A-fløyen. I dag er areal nytta som rotelager, og i tillegg påtenkt arkiv for pasientdata. Side28 Her er det ein del ting som må gjerast for å tilfredstille brannkrav, samt at det må leggjast til rette for at vaskeriet enkelt kan frakte opp og ned arbeidsklede til dei tilsette. Med garderobe i andre etasje vert det også krav om heis. I tillegg er det krav om at ein må ha enkelte garderobar i fyrste etasjen tilgjengeleg for personar med særskilde behov. Det er ikkje teikna noko løysing på dette alternativet, men prosjektet har i samråd med arkitekt, brannstyresmakter, aktuelle etatar og entreprenør gått i gjennom forslag til løysing og fått estimera byggekostnadar. Element Vaskeri Personalgarderobe, eksisterande bygningsmasse Uføresett Delsum MVA Konsulenthonorar og byggeleiing Prisauke, 2 % Drift av vaskeri i byggeperioden Inventar Totalt Sum, i kroner 1 466 100 1 852 900 250 000 3 569 000 892 250 500 000 89 225 200 000 200 000 5 450 475 Tabell 2 Kostnadar nytte eksisterande bygningsmasse På investeringsbudsjettet står det att 3 766 000 kroner til ombygging av personalgarderobar og vaskeri. Det vil seia at prosjektet manglar prosjektet 1 684 475 kroner på å vera fullfinansiert. Løysing 2 Alternativt kan garderobar byggjast som tilbygg til helsesenteret. Prosjektet har engasjert 3D-Arkitekter i Seljord til å koma med skisseforslag på ei løysing som omfattar tilbygg. Element Vaskeri Personalgarderobe, tilbygg Uføresett Delsum MVA Konsulenthonorar og byggeleiing Prisauke, 2 % Drift av vaskeri i byggeperioden Inventar Totalt Sum, i kroner 1 466 100 1 372 500 250 000 3 088 600 772 150 500 000 77 215 200 000 200 000 4 837 965 Tabell 3 Kostnadar tilbygg På investeringsbudsjettet står det att 3 766 000 kroner til ombygging av personalgarderobar og vaskeri. Det vil seia at prosjektet manglar prosjektet 1 071 965 kroner på å vera fullfinansiert. Side29 Vask av tøy Tabellen viser kva tøymengder som vert vaska ved vaskeriet kvar veke. Type tøy Mengde Arbeidstøy 330 kg Institusjonstøy 310 kg2 Bebuartøy 3 timar per dag Tabell 4 Tøymengder Tokke kommune Driftsutgifter Tokke kommune vil få driftsutgifter av varierande grad, avhengig av kva alternativ ein vel. Her er ikkje medrekna utgifter til vedlikehald, vaskemiddel og supplering av tekstilar, då skildnadane vil vera små. Uansett kva alternativ ein vel vil kommunen ha desse utgiftene. Opsjon Spylerom Eitt alternativ er å nytte delar av areal tenkt til vaskeri, til spylerom. Eitt rom på 6 m2 held til dagens hjelpemiddel. Ein vil miste areal på lageret og såperommet. Løysinga er ikkje skissert, men er gått gjennom med dei involverte. Dette bør ein kunne få til innanfor kostnadsestimatet til vaskeriløysinga. Tilbygg til vare- og hjelpemiddelmottak Her er det foreslått ei løysing ved å flytte ambulanseinngangen og bygge inn dagens inngang til vare- og hjelpemiddelmottak. Dette vil gje eigen inngang til ambulanse og bårerom. Då oppnår ein at gangen ambulansetenesta nyttar vil vera fri for varer og hjelpemiddel. Tilbygget er kostnadsestimert til 192 000 kroner. Takoverbygg ambulanseinngang Det er også estimert ein kostnad på å trekke ut tak bak ved ambulanseinngang, båreinngang og varemottak. Dette vil føre til at inngangen for ambulanse og båre vil vera lett tilgjengeleg heile året. Ein slepp då problematikken rundt bl.a brøyting og strøing. Utbygget er kostnadsestimert til 408 000 kroner. 2 Dette er inkludert alt som ikkje er arbeidstøy eller privattøy. I tillegg til det som ligg under institusjonstøy i tabell 1 er dette også medrekna tøykladdar, klutar, smekker, teppe, dukar, klutar, dyner, puter og liknande. Side30 Oppsummering Det har vore dialog med nabokommunar om deira vaskeriteneste for å kunne samanlikne tilhøva. Vinje kommune har i dag to tilsette i 120 % stilling. Dei er to stykk på arbeid på måndag, då pågangen er størst den dagen. Resten av veka er det ein på arbeid. Sengeklede og handklede vert sendt til KVITO sitt vaskeri i Åmot. Ei grov utrekning frå Vinje tilseier tøymengder på om lag 350-400 kg klede i veka. I tillegg kjem det som vert sendt til KVITO, det er også midlertidige stengte avdelingar - noko som lettar trykket på vaskeriet. Ser ein på arbeidskraft seier Vinje at dei har kapasitet til å vaske alt sjølve, men dei har ikkje lokale som er tilpassa. Blant anna treng dei meir lagerplass. I tillegg til å arbeide på vaskeriet, hjelper den tilsette med størst stillingsprosent også til med reinhald. Kviteseid kommune har i dag ein tilsett i 60 % stilling. Rutinene for vask av pasienttøy er nokså lik Tokke. Kviteseid har 40 sjukeheimsplassar. Kviteseid sender putetrekk, dynetrekk og laken til Stirvask i Skien. Resten vaskar dei sjølve. Estimera tøymengde gjort av Kviteseid tilseier at dei med ei 60 % stilling vaskar 500 – 600 kg tøy i veka. Mengde sendt til Storvask har dei ikkje oversikt over, då dette varierer veldig. Når tilsette på kjøkkenet har ledig tid hjelper dei til med å vaske og sortere tøy ved vaskeriet. For Tokke kommune sin del vil ei oppgradering av vaskeriet kunne føre til kutt i driftsutgifter i form av vurdering av stillingsprosent. Vaskeriet driv effektivt i dag med ei 100 % stilling, men med nye maskiner med større kapasitet bør ein kunne effektivisere arbeidsdagen ytterlegare. Fleire kommunar tek i dag tilbake vask dei tidlegare har satt vekk, og vaskar alt sjølve. Dette av omsyn til økonomi og arbeidsplassar. Tinn kommune er eitt eksempel på dette. Dei har oppgradera vaskeriet og vaskar no alt sjølve. Merknad: Tilbodet frå E.Christiansen AS inneheld to stykk varmvalsruller samt ein rullereol. Vaskeriet har fjerna den rulla dei har i dag og har vald å ikkje rulle noko tøy. Dei har ikkje motteke klager på dette og har difor ynskje om å fortsette drifta utan rulle. Maskiner og utstyr knytt til rulling av tøy har ein sum på rundt 150 000 kroner. Rådmannen si tilråding: 1. Det framlagde prosjektet for nytt vaskeri og personalgarderobe på Tokke helsesenter - løysing 2 vert godkjent slik det gjeng fram av saki. 2. Spylerom og tilbygg til vare- og hjelpemiddelmottak vert godkjent slik det gjeng fram av saki. 3. Overbygg over ambulanseinngang vert godkjent slik det gjeng fram av saki. 4. Fullfinansiering av prosjektet vert vurdert i samband med budsjettet for 2015. Side31 Side32 Side33 9 9 M Section 4 --- 10 Section 4 --- 8 8 31 31 WC G008 1.4 m² 7 Rev WC G007 1.4 m² Dato Tekst Målestokk: Tegningsnr.: 1:50 1-1210 Tegn. Rev.: 7 GANG G006 2.4 m² Side34 HC-GARD. G005 9.3 m² Section 2 --- Section 2 --GANG G004 8.1 m² 9 6/30 6/30 DUSJ G011 0.9 m² 8 PRIVATSKO DUSJ G010 0.9 m² SLUSE G009 2.8 m² ARBEIDSKLÆR/GANG G003 11.0 m² ARBEIDSKLÆR 5/29 5/29 GARDEROBE PRIVATKLÆR G002 17.9 m² Plan 01 HERREGARDEROBE 1 : 50 VEKANVEGEN 8C TLF:35 06 44 77 3840 SELJORD WWW.3d-arkitekter.no Oppdragsgiver: TOKKE KOMMUNE PRIVATSKO M GROVGARDEROBE YTTERTØY/SKO G001 7.8 m² 4 Prosjekt Prosjektnr.: TOKKE HELSESENTER, GARDEROBER Tegningsstatus 2013-40 SKISSE 4 Tegningsnavn Plantegning tilbygg garderober Section 5 --- Plan 01 NYBYGG 1 : 50 Section 3 Dato: Tegnet av: Kontrollert av: Format: 22.11.13 SAA - A2 Målestokk: Tegningsnr.: 1:50 1-1210 Rev. dato: Rev.: Kontr. Side35 Oppdragsgiver: Prosjekt 13.11.2013 11:28:06 TOKKE HELSESENTER, GARDEROBER Vekanvegen 8c TLF: 35 06 44 77 Rev Dato Tekst Tegn. Kontr. 3840 SELJORD WWW.3D-ARKITEKTER.NO Tegningsstatus Prosjektnr.: SKISSE 2013-40 Tegningsnavn Dato: Tegnet av: Kontrollert av: FASADER PERSPEKTIV 13.11.13 SAA - Målestokk: Tegningsnr.: 1-1310 Rev. dato: Rev.: Side36 Skolmar 26 N-3232 Sandefjord Tlf: +47 3348 5770 Fax: +47 3348 5780 E-post: post@christiansen.no www.christiansen.no Vaskerimaskiner TOKKE KOMMUNE, v/Einar Heggtveit Storkjøkken – maskiner 3880 DALEN. Skylleromsutstyr Sykehusutstyr 18.11.2013 Restaurant- og bysseinnredning VEDR.: TILBUD PÅ VASKERIMASKINER. Vi takker for Deres forespørsel og oversender tilbud på vaskerimaskin. Pos Ant Beskrivelse 4 1 DANUBE BARRIERE VASKEMASKIN ASEP 33 * Trommelvolum 329 l * 33 kg kapasitet * Sentrifugehastighet 1000 rpm - G-faktor 440 * Total el-tilkopling 31,0 kW, 220V/3-fas/50Hz, * Programmerbar for inntil 30 programmer * Maskinen har frekvensstyrt motor * Tilrettelagt for flytende såpedosering * Ekstra I/O kort * Avløpstilkopling Ø = 80 mm * En ileggs- og uttaksdør (Ren og uren side) * Nto. mål : B=1292,D=1053,H=1665 Pris kr. 269,600.- Side37 2 Pos Ant Beskrivelse 5 1 DANUBE BARRIEREVASKEMASKIN , MED 16 * Trommelvolum 158 l * 16 kg kapasitet * Sentrifugehastighet 1000 rpm - G-faktor 361 * Total el-tilkopling 14,2 kW, 220/3/50 * Frekvensstyrt motor * Rustfri frontplate * Programmerbar for inntil 30 program * Ekstra I/O kort * Maskinen kan leveres med stålsokkel * En ileggs- og uttaksdør (Ren og uren side) * Avløpstilkopling Ø = 50 mm * Nto. mål : B=980,D=910, H=1385 mm Pris 7 2 kr. 138,500.- DANUBE TØRKETROMMEL, DD38 GOLD Med varmegjenvinning og brannslokkingsanlegg. * Trommelvolum 660 l * 36 kg kapasitet * Total el-tilkopling 36 kW, * Viftekapasitet 3000 m3/t og kanal tilkobling Ø=200mm) * Antikrøllprogram * Stort selvrensende lofilter Inkl. tilleggsutstyr: * Reversering * Restfuktighetsmåling * Isolert glass * Brannslokkingssystem * Luft resirkulasjon * Nto. mål : B=985,D=1200, H=1946 mm. Pris pr.stk kr. 60,800.- kr. 121,600.- Side38 3 9 2 DANUBE VARMVALSERULLE, TYPE * Valselengde 2060 mm * Valsediameter 325 mm * Innføring og uttak i front * Trinnløs hastighetsregulering 0,5 – 5,5 m/min. * Total El. Tilkobling 22,5 kW, 400V/3-fas/50 Hz med trafo 230 V * Trinnløs temperatur regulering * Kapasitet 24,5 kg/t ved 50% restfuktighet, bomull 190 g/m2 * Viftekapasitet 515 m3/t og kanaltilkopling Ø=125mm * Nto. Mål: B=2445, D=690, H=1145 Pris. kr. 93,200.- Kr. 622,900.Montering Programering Stativer for riktig høyde DD38 Stativ for riktig høyde Vaskemaskin 2 STK Motorstyrte spjel tørketrommel Transport ”. 58,600.”. 9,320.”. 7,800.”. 9,600.”. 5,900.”. 4,500kr. 718,620.” . 179,655.kr. 898,275.=========== + 25 % mva. 4 Side39 TILLEGG: SMÅ UTSTYR, VOGNER, STATIV ETC + 25 % mva. ca. kr. 80,000.” . 20,000Kr.. 100,000 .========== 1 STK LAGER REOL RULLEREOL Montering kr. 49,300.” . 9,200.Kr. 58,500.” . 14,625.kr. 73,125.========= + 25 % mva. Det tas forbehold om prisregulering som følge av endringer i import- og innkjøpskostnader, innenfor rammen av de prisforskrifter som måtte gjelde på leveringstidspunktet. Leveringsbetingelser: Frakt og montering i følge tilbud Ekskl. elektriker, rørlegger, vetilasjon og bygningsmessige arbeider. Betalingsbetingelser: Kontant, eller etter nærmere avtale. Garanti: 1 - ett - år mot fabrikasjonsfeil. Vi har service for de tilbudte maskiner og har delelager for disse maskinene. Vi håper De finner vårt tilbud av interesse. Skulle De ønske ytterlige opplysninger, står vi med glede til Deres tjeneste. Med vennlig hilsen E.Christiansen as. ---------------------Ivar Christiansen Side40 BRANSJESTANDARD Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner UTGAVE MARS 2011 NORSKE VASKERIERS KVALITETSTILSYN Side41 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Forord En kvalitetssikret tekstilbehandling i vaskerier baseres på standardiserte aksepterte teknikker for dekontaminering, tekstilhåndtering, lagring og transport, og spiller en viktig rolle for det infeksjonsforebyggende arbeidet i helseinstitusjoner. Tradisjonelt har kriterier for renhet blitt beskrevet som synlig renhet, god lukt og akseptabel finish. De hygieniske krav til tekstilbehandling har for øvrig økt de senere år og dokumentasjon for mikrobiologisk renhet kreves. Tekstiler som mottas i vaskerier fra helseinstitusjoner er kontaminert med store mengder mikroorganismer. Gjennom prosesser og kontrollrutiner i vaskeriene skal tekstilene leveres til helseinstitusjonene definert som hygienisk rene tekstiler. I juni 2009, etter dialog med Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt, besluttet Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn å oppnevne en arbeidsgruppe for å utarbeide retningslinjer for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner – en bransjestandard. Bransjestandarden er retningsgivende for eksterne og interne vaskeritjenester som helsetjenesten benytter. Bransjestandarden bør brukes i sammenheng med helsetjenestens egne interne hygieniske krav ved valg av vaskeritjeneste og implementere standarden i infeksjonskontrollprogrammet. Arbeidsgruppen har bestått av: Seniorkonsulent Jan Tore H. Gunnarsen (Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn), Operasjonssykepleier Anne Kragseth Nielsen (Helse Bergen), Hygienesykepleier Liv Torvik (Hygiene og smittevern), Husøkonom Åse Lindal (Oslo Kommune, Sykehjemsetaten, avdeling Solvang sykehjem), Daglig leder Jan Westlie (Sentralvaskeriet for Østlandet), Markedsansvarlig Bent Østerud (Nor Tekstil), Innkjøpsleder Eli Ruud Bjørgo, (Lillehammer kommune) og Prosesskonsulent Bent Mailand (Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn). Lykke til i arbeidet med å sikre et godt smittevern! Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn, november 2010 Asbjørg Byberg Leder arbeidsgruppen 2 Side42 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Innholdsfortegnelse Forord 1 Bakgrunn 1.1 1.2 Bransjestandard Ansvar og oppgaver 1.2.1 Helsedirektoratet 1.2.2 Helsetilsynet 1.2.3 Nasjonalt Folkehelseinstitutt 1.2.4 Helseinstitusjoner 1.2.5 Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn 1.2.6 Robert Koch Institut 1.2.7 Verbund für Angewandte Hygiene 2 Definisjoner 3 Tekstilbehandling 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 4 Bygg og utstyr 4.1 4.2 5 Henting og mottak av urent tøy Lagring av urent tøy Sortering av urent tøy Vaskeprosessen Etterbehandling av rent tøy Lagring av rent tøy Pakking og utlevering av rent tøy Transport av rent tøy Krav til bygning 4.1.1 Fysisk skille 4.1.2 Sluse for personell 4.1.3 Område for rengjøring og desinfeksjon av transportvogner 4.1.4 Ventilasjon 4.1.5 Garderober og sanitære fasiliteter Krav til maskiner og utstyr 4.2.1 Vaskemaskiner Hygienekrav til personalet 5.1 Personlig hygiene 3 Side43 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 5.2 5.3 6 Rengjøring og desinfeksjon 6.1 6.2 7 Lokaler, maskiner og utstyr 6.1.1 Vaskerør med vannpresse/sentrifuge Transportutstyr 6.2.1 Transportvogner 6.2.2 Bilskap Krav til vaskeprosessen 7.1 7.2 7.3 8 Håndhygiene 5.2.1 Håndvask 5.2.2 Hånddesinfeksjon Arbeidstøy og personlig verneutstyr (mot smitte) 5.3.1 Personlig verneutstyr ved behandling av smittetøy 5.3.2 Arbeidstøy ved sortering og annen behandling av urent tøy 5.3.3 Bruk av sko på ren side 5.3.4 Krav til personlig verneutstyr 5.3.5 Krav til hansker 5.3.6 Krav til åndedrettsvern Egenkontroll Vaskeresept Prosesskontroll 7.3.1 Vannkvalitet 7.3.2 Fyllingsgrad 7.3.3 pH i vaskeprosessen 7.3.4 Kontrollparametre og innstillinger ved termisk desinfeksjon 7.3.5 Kontrollparametre ved kjemotermisk desinfeksjon 7.3.6 Visuell renhet Hygienekontroll 8.1 8.2 8.3 Bruk av eksternt kontrollorgan Vaskeprosessen 8.2.1 Termisk desinfeksjon 8.2.2 Kjemotermisk desinfeksjon Kontroll av mikrobiologisk renhet 8.3.1 Frekvens kritiske kontrollpunkter 8.3.2 Grenseverdier kontrollpunkter 8.3.3 Kontrollmetode 8.3.3.1 Overflatekontroll 8.3.3.2 Vannkontroll 4 Side44 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 8.4 9 Krav til kompetanse Referanser Norske lover og forskrifter Norske retningslinjer og veiledere Standarder Andre referanser Lister over godkjente desinfeksjonsmiddel og desinfeksjonsprosesser Temperaturlogger til kontroll av termisk desinfeksjon 5 Side45 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 1 Bakgrunn Helseinstitusjoner som omfattes av Forskrift om smittevern i helsetjenesten er forpliktet til å ha infeksjonskontrollprogram. Forskriftens § 2-2 angir at infeksjonskontrollprogrammet skal blant annet inneholde skriftlige retningslinjer for behandling, rengjøring og desinfeksjon av tekstiler. Helsedirektoratets IS-1941 Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner, tidligere IK-1941, har vært rettledende for helseinstitusjoner, vaskerier og innkjøpere av vaskeritjenester siden 1970. Helsedirektoratet har latt IS-1941 utgå. Denne bransjestandard omhandler hvordan vaskeriene skal behandle tekstiler til helseinstitusjoner og ikke helseinstitusjonenes interne tekstilbehandling. Av den grunn vil bransjestandarden ikke erstatte IS-1941 i sin helhet, kun delen som omhandler tekstilbehandlingen som utføres av vaskeriet. Bransjestandarden gjenspeiler god faglig praksis og bygger blant annet på anbefalninger fra det amerikanske Centers for Control Disease and Prevention (CDC) og det tyske Robert Koch Institute (RKI). I arbeidet med bransjestandarden er det lagt stor vekt på krav og retningslinjer i andre europeiske land som vi bør sammenligne oss med, og spesielt Tyskland, som gjennom RKI og private forskningsinstitutter er et foregangsland på området som bransjestandarden omhandler. Bransjestandarden bør benyttes av helseinstitusjonene ved utarbeidelse av retningslinjer for tekstilbehandling i infeksjonskontrollprogam. Bransjestandarden setter krav til vaskerier og bør implementeres som kvalitetskrav ved valg av vaskeritjenester for helseinstitusjoner. 1.1 Bransjestandard Ved utarbeidelse av skriftlige retningslinjer for tekstilbehandling i infeksjonskontrollprogram vil det være behov for veiledningsmateriell som blant annet baseres på faglig kunnskap om tekstilbehandling og eksisterende standarder og normer på området. Bransjestandarden tar hensyn til nasjonalt regelverk, nasjonale og internasjonale krav og faglige normer som er nødvendige i denne sammenheng. 1.2 Ansvar og oppgaver 1.2.1 Helsedirektoratet Skal fastsette normer på områder hvor dette er et hensiktsmessig virkemiddel, jf forskrift om smittevern i helsetjenesten § 3-4. Fastsetter ikke lenger normer (nasjonale faglige retningslinjer) på området som denne standarden omfatter, og har i den forbindelse valgt å la veilederen IS-1941 gå ut. 1.2.2 Helsetilsynet Fører tilsyn med at helseinstitusjoner som omfattes av forskrift om smittevern i helsetjenesten, har etablert infeksjonskontrollprogram som en del av virksomhetens 6 Side46 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner internkontrollsystem. Som del av et tilsyn med infeksjonskontrollprogram kan det etterses om helseinstitusjonen har implementert retningslinjer for tekstilbehandling. 1.2.3 Nasjonalt folkehelseinstitutt Det påligger Nasjonalt folkehelseinstitutt å samordne utarbeiding av faglige veiledere og retningslinjer for smittevernarbeidet jf. forskrift om smittevern i helsetjenesten § 3-3. 1.2.4 Helseinstitusjoner Enhver helseinstitusjon har ansvar for at smittevernet i vaskeriet ivaretas i henhold til avtale og helseinstitusjonens infeksjonskontrollprogram. 1.2.5 Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn Frivillig medlemsbasert organisasjon for norske vaskerier og tilbyr kontroll/tilsyn i samarbeid med vaskeriene for å ivareta intern kontroll og å sikre produktenes kvalitet. Vaskerier som velger å være medlem er pålagt å oppfylle de til enhver tid gjeldende prosesstekniske og hygieniske krav i Teknisk Protokoll og denne bransjestandard. 1.2.6 Robert Koch Institut Robert Koch Institut (RKI) er en statlig tysk institusjon med ansvar for sykdomskontroll og forebygging, underlagt Helsedepartementet (Bundesministerium für Gesundheit) i Tyskland. Avdelingen for sykehushygiene har etter lov om infeksjonsforebygging (Infektionsschutzgesetz, IfSG) ansvaret for vurdering og godkjennelse av desinfeksjonsmidler og -prosesser. 1.2.7 Verbund für Angewandte Hygiene Verbund für Angewandte Hygiene (VAH) sertifiserer desinfiserende metoder, blant annet metoder for kjemotermisk desinfeksjon i vaskeprosesser. 2 Definisjoner 2.1 Uren side Område for mottak, identifisering, sortering og lagring av urent tøy. Fylling av vaskemaskiner med urent tøy skjer i dette området. 2.2 Ren side Område for behandling av tøyet etter at det har vært gjennom en desinfiserende vaskeprosess, og alt etterbehandlingsutstyr (for eksempel tørketromler, innmatere, ruller, foldemaskiner, finisheringstunneler og lignende) plasseres i dette området. Rent tøy tømmes ut av vaskemaskiner her, samt pakking og lagring av rent tøy. 2.3 Institusjonstøy Tøy som benyttes i helseinstitusjoner, inkludert privat beboertøy og prydtekstiler. 7 Side47 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 2.4 Urent institusjonstøy Tøy brukt i helseinstitusjoner som ikke er definert som smittetøy. 2.5 Smittetøy Sengetøy og andre tekstiler som er forurenset med sekreter, ekskreter og kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy. Smittetøy er også tekstiler brukt av personer med mistenkt eller bekreftet infeksjonssykdom. Smittetøy emballeres i helseinstitusjoner i gule sekker for å markere smittefare slik at nødvendige smitteforebyggende tiltak kan ivaretas. 2.6 Desinfeksjon Desinfeksjon uskadeliggjør de fleste virus og vegetative, patogene bakterier, inklusive mykobakterier (tuberkelbakterier). 2.7 Desinfiserende vaskeprosess Vaskeprosess som desinfiserer tøyet gjennom termisk eller kjemotermisk desinfeksjon som definert i denne standard. 2.8 Termisk desinfeksjon I Norge er termisk desinfeksjon definert som en vaskeprosess med vasketemperatur på minimum 85 °C i minimum 10 minutter. 2.9 Kjemotermisk desinfeksjon En desinfiserende vaskeprosess med bruk av kjemisk desinfeksjonsmiddel ved lavere temperatur enn 85 °C. Prosesser som benyttes skal være godkjent av RKI eller VAH i henhold til krav under kapittel 7.3.5 og 8.2.2. 2.10 Håndhygiene Med håndhygiene menes håndvask med såpe og vann eller hånddesinfeksjon ved bruk av et godkjent alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel. 2.11 Helseinstitusjoner Helseinstitusjoner i denne sammenheng er de institusjoner som etter Smittevernloven er forpliktet til å følge forskrift om smittevern i helsetjenesten – krav om infeksjonskontrollprogram. Det omfatter de helseinstitusjoner som yter tjenester etter spesialisthelsetjenesteloven § 1-2 og kommunehelsetjenesteloven § 1-3 andre ledd nr. 6. 2.12 Ekstern vaskeritjeneste Tekstilbehandling utført av et vaskeri som ikke er en del av en helseinstitusjon, etter avtale med helseforetak eller kommune. Avtalen kan være leieavtale for tekstiler. 2.13 Intern vaskeritjeneste Tekstilbehandling utført av et vaskeri som er en del av helseinstitusjonen, og som en følge ligger innenfor Helsetilsynets tilsynsområde. 8 Side48 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 2.14 Smittefrakk Gul frakk med lange ermer som slutter tett omkring håndleddet, bakknappet, uten lommer, og så lang at den går nedenfor knærne i henhold til NS-3344. Den skal være bakterie- og virustett i henhold til NS-EN 13795-2. 2.15 Rent tøy Tøy som ikke inneholder mer enn 20 CFU/dm2, i henhold tyske krav til rent institusjonstøy definert av RKI. 2.16 Konvensjonell vaskemaskin Vaskemaskin med en døråpning for fylling og tømming av tøy. 2.17 Barrierevaskemaskin Vaskemaskin for behandling av tøy til helseinstitusjoner, med to døråpninger. Urent tøy lastes inn på uren side, og rent tøy tas ut fra en annen døråpning på ren side. 2.18 Standard Dokument som gir felles retningslinjer for hvilke krav som skal settes til et produkt (varer og tjenester) eller arbeidsprosess. 3 Tekstilbehandling 3.1 Henting og mottak av urent tøy Urent institusjonstøy skal hentes og tas imot i tette, uskadede og godt tillukkede sekker eller løst i transportvogn. Transportvognen skal være sikret slik at tøyet ikke faller ut av vogn. Smittetøy skal hentes og tas i mot i gule sekker. Helseinstitusjonen har ansvar for at urent institusjonstøy emballeres slik at vaskeriets personell og miljø ikke blir eksponert for smittefare. Alle fremmedelementer skal være fjernet før tøyet hentes av vaskeriets personell. 3.2 Lagring av urent tøy Sekker eller transportvogner med urent tøy skal plasseres på uren side. Urent institusjonstøy skal lagres separat fra annet urent tøy som ikke skal gjennomgå en desinfiserende vaskeprosess. Løst tøy skal ikke lagres direkte på gulv. 3.3 Sortering av urent tøy Sortering av institusjonstøy skal skje på uren side. Det skal ikke sorteres direkte på gulv. Betydelig forurenset tøy skal tas ut før sortering og behandles separat. Det skal sikres at urent tøy lagres og sorteres etter prinsippet først inn/først ut. Tøy forurenset med betydelig mengder blod skal behandles som smittetøy. Smittetøy skal ikke sorteres før det har gjennomgått en desinfiserende vaskeprosess. 9 Side49 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 3.4 Vaskeprosessen Alt urent institusjonstøy skal gjennomgå en desinfiserende vaskeprosess før det transporteres og behandles på ren side. 3.5 Etterbehandling av rent tøy Produksjonsrutinene, produksjonsutstyret og lokalene skal være slik at det rene tøyet ikke forurenses gjennom etterbehandlingen. Tøy som faller på skittent gulv skal gjennomgå en ny desinfiserende vaskeprosess. Fuktig tøy skal ikke lagres over tid før etterbehandling. Ved lengre lagringstid skal tøyet gjennomgå ny desinfiserende vaskeprosess. Erfaringsmessig vil man kunne få vond lukt som kan indikere bakterievekst ved lagring av rent, fuktig tøy mer enn 72 timer. Det skal ikke oppbevares urent tøy på ren side. For at rent tøy skal unngå forurensning skal tøy som ikke har gjennomgått en desinfiserende vaskeprosess behandles separat fra rent tøy. Det er ikke krav til et fysisk adskilt område, men det kreves rutiner for håndhygiene og skifte av arbeidstøy i henhold til kapittel 5. 3.6 Lagring av rent tøy Ferdigbehandlet rent tøy skal lagres tørt og slik at støv og annen forurensning ikke påvirker tøyets kvalitet. 3.7 Pakking og utlevering av rent tøy Rent tøy skal pakkes på rene og tørre transportvogner eller i rene og tørre sekker. Rent tøy skal etter pakking og ved utlevering tilfredsstille kravene til mikrobiologisk renhet i henhold til kapittel 8.3.2. 3.8 Transport av rent tøy Det anbefales at transport av rent tøy utføres adskilt fra transport av urent tøy. Dersom rent tøy skal kunne transporteres sammen med urent tøy skal: a) det urene tøyet være fullstendig tildekket med rent, helt og væsketett materiale. b) det rene tøyet være fullstendig tildekket med rent, helt og væsketett materiale. Tildekkingsmateriale brukt til tildekking av rent tøy skal ikke gjenbrukes mer enn en gang og da kun til tildekking av urent tøy. Transporten skal utføres slik at rent tøy tilfredsstiller kravene til mikrobiologisk renhet i henhold til kapittel 8.3.2. 10 Side50 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 4 Bygg og utstyr 4.1 Krav til bygning Vaskeriet skal være bygd opp slik at rent og urent tøy ikke kommer i kontakt med hverandre. 4.1.1 Fysisk skille Vaskerier som behandler tøy til helseinstitusjoner skal ha ren og uren side fysisk adskilt. 4.1.2 Sluse for personell Mellom ren og uren side skal det være en overtrykksventilert sluse for personell. I slusen skal det være håndvask, dvs. vask med varmt og kaldt vann, dispensere med såpe- og hånddesinfeksjonsmiddel, papirtørklær og avfallsdunk. Tøyhåndklær kan brukes i stedet for papirtørklær, kravet er at de skal ikke brukes mer enn gang og kastes i egnet beholder for urent tøy etter bruk. Rent og urent må oppbevares adskilt og godt merket. Det skal være mulighet til skifte av arbeidstøy og lagring av arbeidstøy og personlig verneutstyr. Rent og urent tøy må holdes adskilt. Slusen er ikke nødvendig dersom personalet arbeider kun på en av sidene i løpet av dagen. Dersom dette er tilfelle skal det være separat adkomst med garderober for ren og uren side. 4.1.3 Område for rengjøring og desinfeksjon av transportvogner Et område skal være tilgjengelig for rengjøring og desinfeksjon av vogner som har transportert urent tøy og som skal brukes til transport eller lagring av rent tøy. Dette skal skje ved overgang fra uren til ren side, separat fra sluse for personell. Rengjøring skal skje før desinfeksjon og det skal ikke være synlig smuss tilstede etter rengjøringen. Desinfeksjonen skal skje etter skriftlig prosedyre i henhold til kjemikalieleverandørens instruksjoner. Rengjorte og desinfiserte vogner skal ikke lagres på uren side og urene vogner skal ikke lagres på ren side. 4.1.4 Ventilasjon Ventilasjonsanlegget skal virke slik at man unngår utveksling av luft fra uren til ren side. Der det eksisterer andre virksomheter i samme bygg, skal vaskeriet påse at ventilasjonen er innrettet slik at lufttrykket på uren side er lavere enn omgivelsene. Utluftingen skal plasseres slik at man ikke risikerer å få luft fra uren side inn i andre deler av bygget. Det henvises til Arbeidsmiljøloven § 4-4 (1) og (2) om krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Ventileringen skal dokumenteres. Dersom utstyr installeres eller flyttes slik at ventileringen påvirkes, skal ny dokumentasjon forefinnes. Eksempel på utstyr som påvirker ventileringen er tørketromler. 11 Side51 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 4.1.5 Garderober og sanitære fasiliteter Garderober skal være tilgjengelige for oppbevaring av privat tøy og personlige effekter. Det skal være fasiliteter for håndvask med varmt og kaldt vann, både på ren og uren side. Det anbefales separate toaletter for menn og damer både på ren og uren side. Mulighet for dusj skal være tilgjengelig. 4.2 Krav til maskiner og utstyr Maskiner og teknisk utstyr skal til enhver tid fungere prosessteknisk tilfredsstillende og etter hensikten. Produksjonsutstyret skal være plassert slik at rent og urent tøy ikke kommer i kontakt med hverandre. For alle maskiner og teknisk utstyr skal det foreligge en vedlikeholdsplan som blir etterfulgt i praksis. Det stilles krav til teknisk dokumentasjon på norsk, svensk, dansk eller engelsk, i henhold til forskrift om elektrisk utstyr. 4.2.1 Vaskemaskiner Ved nyanskaffelser anbefales barrierevaskemaskiner for å redusere risikoen for krysskontaminering. Bruk av konvensjonelle vaskemaskiner støttes ikke i denne standarden i henhold til krav om ren og uren side. Ved bruk av konvensjonelle vaskemaskiner skal vaskeriet ha egen prosedyre som sikrer at rent tøy tilfredsstiller kravene til mikrobiologisk renhet i henhold til kapittel 8.3.2. 5 Hygienekrav til personalet Produksjonsrutinene skal være slik at rent og urent tøy ikke kommer i kontakt med hverandre. 5.1 Personlig hygiene Det stilles krav til at personalet som er i kontakt med rent tøy skal ha kortklipte, rene negler. Langt hår skal settes opp slik at det ikke kommer i kontakt med tøy eller maskiner og utstyr. Personale med kliniske symptomer på infeksjoner skal bruke beskyttelsesutstyr for å unngå forurensning av rent tøy. Mat skal ikke medbringes i produksjonen. Personlige effekter skal ikke medbringes i produksjonen. 5.2 Håndhygiene Håndhygiene er det mest effektive enkelttiltak for å forebygge smittespredning. Ved arbeid med rent tøy skal personalets hender være rene og fri for ringer, armbånd eller armbåndsur da dette hindrer adekvat håndhygiene. På uren side i vaskeriet skal personalet beskytte hendene mot forurensning og alltid utføre korrekt håndhygiene ved overgang til annet arbeid eller annet område i vaskeriet. Transportpersonell skal gjennomføre håndhygiene umiddelbart etter avsluttet lasting av urent institusjonstøy og etter avsluttet transport. 12 Side52 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 5.2.1 Håndvask Hendene vaskes med såpe og vann: o når hendene er synlig forurenset o før man skal spise o etter pauser og toalettbesøk Såpen skal være mild og parfymefri. Såpen skal være produsert slik at den er og forblir mikrobefri. Såpen skal være i et lukket dispensersystem. Såpen skal være i henhold til EN 1499. Metode for håndvask står beskrevet i Smittevern 11. 5.2.2 Hånddesinfeksjon Hånddesinfeksjon er førstevalg når hendene ikke er synlig forurenset. Hånddesinfeksjon utføres: o umiddelbart før rent arbeid når hendene ikke er synlig forurenset o når hansker tas av etter urent arbeid Hånddesinfeksjonsmiddel skal tilfredsstille NS-EN 1500. Metode for hånddesinfeksjon står beskrevet i Smittevern 11. 5.3 Arbeidstøy og personlig verneutstyr (mot smitte) Alle ansatte skal bruke vaskeriets eget arbeidstøy. Det er ikke tillatt å bruke privat tøy som kan komme i kontakt med urent eller rent tøy. Arbeidstøyet skal ikke tas med ut av vaskeriet, men skal gjennomgå en desinfiserende vaskeprosess på vaskeriet. Alt arbeidstøy skal tåle den desinfiserende vaskeprosessen som benyttes ved vaskeriet. Det er krav til eget arbeidstøy for ren og uren side, der arbeidstøy som brukes på uren side skal ha annen farge enn arbeidstøy på ren side. Vaskeriet bestemmer selv hvilke fargekoder man vil bruke. Arbeidstøy for ren side skiftes daglig og ved synlig tilsmussing. Arbeidstøy for uren side skiftes daglig og ved våt tilsmussing. Det skal alltid være tilgjengelig tilstrekkelig mengde rent arbeidstøy ved vaskeriet, både for ren og uren side. Det skilles mellom arbeidstøy og smittefrakk. Smittefrakk er personlig verneutstyr (mot smitte) og andre frakker som ikke er bakterie- og virustett (i henhold til kapittel 2.14) defineres som arbeidstøy. Det skal alltid være tilgjengelig tilstrekkelig mengde med rent arbeidstøy, rene smittefrakker, nye arbeidshansker og åndedrettsvern i sluse eller i separat garderobe på uren side. 13 Side53 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 5.3.1 Personlig verneutstyr ved behandling av smittetøy Ved behandling av smittetøy brukes vaskeriets smittefrakk over vaskeriets arbeidstøy, i tillegg til hansker og åndedrettsvern. Smittefrakk og åndedrettsvern skal skiftes etter hver gangs bruk. Når verneutstyret tas av skal det utføres korrekt håndhygiene. 5.3.2 Arbeidstøy ved sortering og annen behandling av urent tøy Ved sortering og annen behandling av urent tøy brukes vaskeriets arbeidstøy og hansker som minimum. Når sorteringsområdet forlates for å påbegynne rent arbeid eller ved bruk av rene fellesområder (kantine og lignende), skal hansker og annet verneutstyr tas av, før det skiftes til rent og tilknappet arbeidstøy. Ved bruk av smittefrakk over rent arbeidstøy ved behandling av urent tøy på uren side er det ikke krav om skifte av arbeidstøy, men smittefrakk skal tas av. Før man går inn på ren side skal det utføres korrekt håndhygiene. 5.3.3 Bruk av sko på ren side Ved arbeid i områder der rent tøy kan komme i kontakt med personalets sko, skal personalet benytte sko kun til bruk på ren side. Skoene skal ikke tas med ut av vaskeriet. Skoene skal vaskes ved synlig tilsmussing. 5.3.4 Krav til personlig verneutstyr Personlig verneutstyr er underlagt EU-direktiv 89/686/EF. Direktivet skal sikre at personlig verneutstyr som selges i EU og EØS området tilsvarer de relevante ENstandardene. 5.3.5 Krav til hansker Beskyttelseshansker er delt inn i risikogrupper og verneområder. Hansker som benyttes ved smittevern i vaskerier skal tilfredsstille EN 374-1 og EN 374-2. Aktuelle hansker; Naturgummi (Lateks), Nitril. Hansker skal være pudderfri og skal brukes ved alt urent arbeid og tas av øyeblikkelig etter endt arbeid. Bruk doble hansker ved spesielt risikofylte situasjoner som for eksempel ved sortering av tekstiler med blodsøl. Det skal utføres håndhygiene når hansker tas av. Desinfiser hendene med hånddesinfeksjonsmiddel når hansker tas av. Hansker er til engangsbruk og skal kastes etter hver gangs bruk. Flergangshansker skal gjennomgå desinfiserende vaskeprosess etter bruk. 5.3.6 Krav til åndedrettsvern Åndedrettsvern finnes i ulike standarder og beskyttelsesgrader i forhold til forurensninger man kan bli utsatt for. I situasjoner hvor luftsmitte kan forekomme skal det brukes åndedrettsvern som er godkjent av Arbeidstilsynet. Dette er i henhold til NS-EN 149. 14 Side54 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Åndedrettsvern brukes ved: o åpning av sekker som inneholder smittetøy o fylling av smittetøy i konvensjonelle vaskemaskiner Et tradisjonelt kirurgisk munnbind som er væskeavvisende beskytter til en viss grad mot sprut og søl til nese og munn men har en begrenset beskyttelse mot luftbårne partikler. 6 Rengjøring og desinfeksjon 6.1 Lokaler, maskiner og utstyr Gulv, vegger, eksterne overflater av utstyr og maskiner på ren og uren side skal tåle rengjøring og desinfeksjon. Overflater skal være lette å holde rene. Gulv skal være ugjennomtrengelig og egnet for den produksjonen som foregår. Lokaler skal holdes i god stand. Gulv krever daglig rengjøring. Ren side skal tørrmoppes daglig og fuktmoppes minimum en gang per uke. Uren side fuktmoppes etter behov. Det anbefales daglig bruk av gulvvaskemaskin. Det skal gjennomføres støvrengjøring av maskiner og utstyr, bord og hyller daglig. Det anbefales at dette utføres før arbeidsdagen starter slik at støvet har falt ned etter produksjonen forrige arbeidsdag. Utstyr som er i kontakt med tekstilene etter desinfeksjonsprosessen skal rengjøres daglig. Lagerområde, hyller og annet oppbevaringsutstyr for rent tøy skal holdes rent. Vegger, røropplegg, takbjelker, avsatser og annet høytliggende overflater skal holdes fri for støvansamlinger. Overflater, inventar, maskiner og utstyr skal fremstå synlig rene. Vaskeriets IK-system skal beskrive og dokumentere metoder og frekvens av rengjøring. 6.1.1 Vaskerør med vannpresse/sentrifuge Dersom vaskerøret brukes til tøy eller andre artikler som ikke gjennomgår desinfiserende vask, skal vaskerøret (vaskesone/skyllesone) og tilhørende presse/sentrifuge rengjøres og desinfiseres før utstyret kan benyttes til vask av tøy til helseinstitusjoner. Dette gjelder også ved andre hendelser eller arbeid som medfører at skyllesone og/eller vaskerørets presse/sentrifuge blir forurenset. Dette vil som eksempel skje ved tvangskjøring av urent tøy gjennom skyllesonen uten at desinfeksjon er oppnådd. Rengjøring og desinfeksjon skal skje i henhold til leverandørens veiledning. Effekten av rengjøringen og desinfeksjonen skal dokumenteres i henhold til kapittel 8.3. 15 Side55 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 6.2 Transportutstyr 6.2.1 Transportvogner Transportvognene skal tåle rengjøring og desinfeksjon. Ved overgang fra uren transport til ren transport eller annen bruk eller oppbevaring på ren side, skal transportvognen rengjøres for synlig smuss før desinfeksjon. Desinfeksjon skal skje gjennom varmebehandling eller med kjemisk desinfeksjonsmiddel. Vaskeriets IKsystem skal beskrive og dokumentere metoder og frekvens av rengjøring og desinfeksjon. 6.2.2 Bilskap Overflater i bilskap for transport av urent og rent tøy skal tåle rengjøring og desinfeksjon. Bilskapet skal rengjøres for synlig smuss før transport av rent tøy. Vaskeriets IK-system skal beskrive og dokumentere metoder og frekvens av rengjøring. 7 Krav til vaskeprosessen 7.1 Egenkontroll Vaskeriet skal gjennomføre egenkontroll som sikrer at desinfeksjonsprosessene funger som tiltenkt til enhver tid. Egenkontroll skal dokumenteres med hensyn til kapittel 7.2 og 7.3. Ved installering eller reparasjon av utstyr som har innvirkning på vaskeprosessen, skal det umiddelbart utføres prosesskontroll i henhold til kapittel 7.3. 7.2 Vaskeresept Vaskeresepten skal være tilgjengelig til enhver tid. Denne skal inneholde kjemikaliedosering, vannstand, pH-område, temperatur og tid for hvert programsteg (eksempelvis forskyll, forvask, hovedvask, skyll, nøytralisering). Ved endring i vaskeresept skal det umiddelbart utføres prosesskontroll i henhold til kapittel 7.3. 7.3 Prosesskontroll Desinfeksjon avhenger av at smuss fjernes i vaskeprosessen. Derfor skal vaskeriet ha kontroll med at prosessene gir visuelt rene tekstiler. Kontrollparametrene som er beskrevet i dette kapittelet brukes for å sikre nødvendig renhet. 7.3.1 Vannkvalitet Det stilles krav til kvaliteten på vann som brukes i vaskeprosessen. Kontrollparametrene i tabell 1 har innvirkning på vaskeprosessen og skal kontrolleres gjennom prøvetaking ved så nært inntaket til vaskemaskinen som mulig. 16 Side56 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Tabell 1 Grenseverdier ved kontroll av vannkvalitet Måleparameter pH Vannhardhet Jern Mangan Kobber Sink Grenseverdi 6,0>pH>9,5 ≤ 4 °dH ≤ 0,1 mg/L ≤ 0,03 mg/L ≤ 0,05 mg/L ≤ 0,01 mg/L Frekvens av kontrollmålinger avhenger av variasjon på verdiene. Ved stabile verdier innenfor grenseverdiene er behovet for kontroll begrenset til årlig kontroll. Det anbefales flere kontroller jo større variasjonen er på verdiene som måles. Ved verdier utenfor de oppgitte grenseverdiene skal det utføres tiltak. 7.3.2 Fyllingsgrad Vaskemaskinen/vaskerøret skal fylles slik at tøyet får tilstrekkelig mekanisk bearbeiding i vaskeprosessen. Overfylling og underfylling vil kunne medføre en risiko for videreføring av mikroorganismer gjennom vaskeprosessen. For vaskemaskiner anbefales fyllingsgrad mellom 50-90 % av vaskemaskinens kapasitet. For vaskerør følges leverandørens anbefalninger. 7.3.3 pH i vaskeprosessen Kontroll av vaskeprosessens pH er avgjørende for å sikre at smuss fjernes i prosessen, noe som er en forutsetning for en desinfiserende vaskeprosess. Det skal gjennomføres daglig kontroll av vaskeprosessene på et vaskerør gjennom pH-måling av vann fra forvask, hovedvask og siste skylling og/eller sentrifugering/presse. For vaskemaskiner anbefales ukentlige pH-målinger av vann fra forvask, hovedvask og siste skylling og/eller sentrifugering som minimum. Flere kontroller i uken vil gi økt kvalitetssikring. Måling av vann fra siste skylling og/eller sentrifugering/presse utføres for å kontrollere tøyets pH etter endt vask og kontrollen tas av det som gir verdier som tilsvarer tøyets pH. Dette vil avhenge av innstillingene på vaskemaskin/vaskerør. Anbefalte pH-verdier for normalt skittent institusjonstøy: Forvask: 10,5 >pH> 11,5 Hovedvask: 10,0 >pH> 11,0 Sentrifugering/presse: 6,0 >pH> 8,5 Ved ekstra skittent tøy institusjonstøy økes de anbefalte verdiene med 0,5 pH i forog hovedvask. 17 Side57 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Ved vask av ull og silke anbefales tilnærmet nøytral vaskeprosess. Vaskeprosesser med lavere pH enn de anbefalte verdiene kan benyttes dersom leverandør kan dokumentere tilsvarende vaskeresultat. 7.3.4 Kontrollparametre og innstillinger ved termisk desinfeksjon Det skal foreligge dokumentasjon for daglig kontroll av vasketemperaturen. Temperaturføleren skal kalibreres i henhold til leverandørens veiledning, dog minimum 2 ganger årlig. Vaskeriet skal sikre at temperatur og tid er riktig innstilt for å oppnå termisk desinfeksjon. Temperaturføleren registrerer når vannet når riktig temperatur. Ved bruk av hurtig oppvarming i hovedvask, eksempelvis ved bruk av damp/gass, vil vannet varmes opp vesentlig raskere enn tekstilene og ved innstilling på 85 °C i 10 minutter vil man risikere at tøyet når denne temperaturen for sent til å oppnå termisk desinfeksjon. Anbefalt innstilling ved hurtig oppvarming er 88 °C i 12 minutter eller i henhold til kravene i kapittel 8.2.1. Ved vaskemaskiner med flere kamre vil tøyet ha mindre kontakt med vannet enn med vaskemaskiner med enkeltkammer. I slike tilfeller skal temperatur og tid settes slik at kravene i kapittel 8.2.1 tilfredsstilles. Vaskeriet skal sikre at temperaturen ikke faller mer enn 3 °C før oppvarming gjenopptas etter nådd innstilt temperatur. Temperaturen skal være kontinuerlig >85 °C i 10 minutter for godkjent termisk desinfeksjon, eller etter beregning av lethality i henhold til kapittel 8.2.1. Det innebærer at ved stans på vaskerør skal tiden forlenges for tøyet i desinfeksjonssonen, dersom temperaturen i sonen faller under 85 °C. 7.3.5 Kontrollparametre ved kjemotermisk desinfeksjon Vaskeriet skal sikre at prosessen er i henhold til metode, som beskrevet av leverandøren og godkjent av RKI eller VAH. Vaskeriet skal sikre og kunne dokumentere at det kjemiske desinfeksjonsmiddelet til enhver tid kommer inn i prosessen i riktig mengde. Det skal foreligge dokumentasjon for kontroll og vedlikehold av doseringsutstyr for kjemisk desinfeksjon. Kontroll og vedlikehold skal utføres i henhold til leverandørens veiledning. Prosess på vaskerør Vaskerøret skal stoppe umiddelbart dersom for lav mengde kjemisk desinfeksjonsmiddel tilføres prosessen, samtidig som doseringsanlegget gir alarm. Ved stans på grunn av feil med tilførsel skal ikke produksjonen kunne starte igjen før feil er rettet. 18 Side58 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Det skal foreligge dokumentasjon for daglig kontroll av måleparametre i henhold til opplysninger gitt av leverandøren av metoden. I tillegg skal det utføres ukentlig mikrobiologisk kontroll av vann fra siste skyllekammer, pressebunn og fuktig tøy fra presse i henhold til kapittel 8.3.3. Resultatene skal ligge innenfor grenseverdiene i kapittel 8.3.2. Prosess på vaskemaskin Det skal gis alarm dersom for lav mengde kjemisk desinfeksjonsmiddel tilføres prosessen. Feilen rettes opp før desinfeksjonsprosessen gjenopptas eller startes på nytt. Det skal foreligge dokumentasjon på kontroll av pH i programsteget der det kjemiske desinfeksjonsmiddelet tilføres, for hver gang en prosess med kjemisk desinfeksjon er i bruk. Leverandøren av metoden skal angi korrekt pH-område for programsteget og tiltak dersom pH måles utenfor angitt pH-område. Vaskemaskinen skal ikke tømmes for tøy før tøyet har gjennomgått en desinfiserende vaskeprosess. Ved bruk av kjemotermisk desinfeksjon på privat beboertøy eller prydtekstiler som ikke er merket som smittetøy kan kontroll med pH reduseres til ukentlige målinger. 7.3.6 Visuell renhet Det skal ikke være synlig forurensning fra organisk materiale på tekstilene etter vaskeprosessen. 8 Hygienekontroll 8.1 Bruk av eksternt kontrollorgan Det skal utføres inspeksjon av vaskeriet to ganger årlig som minimum for å sikre at vaskerier som behandler tøy til helseinstitusjoner tilfredsstiller kravene i denne standard. Inspeksjonen utføres av et eksternt kontrollorgan. Hver inspeksjon skal gi en utfyllende dokumentasjon som viser i hvilken grad vaskeriet oppfyller kravene i bransjestandarden. 8.2 Vaskeprosessen 8.2.1 Termisk desinfeksjon Det skal gjennomføres kontroll av temperaturen i hele vaskeprosessen ved bruk av en temperaturlogger som sendes med tøy i vaskeprosessen. Temperaturloggeren TRM anbefales benyttet, men alle temperaturloggere som kan dokumentere tilsvarende eller mer nøyaktig måleresultat kan benyttes. Termisk desinfeksjon oppfylles gjennom en kombinasjon av temperatur og tid, eksempelvis 85 °C i 10 minutter. Kravet er i utgangspunktet satt for kontroll av vaskevannets temperatur, mens temperaturloggeren TRM viser den reelle temperaturen i tøyet. TRM har en funksjon for beregning av utvalgte mikroorganismers dødelighet (lethality). I beregningen brukes egenskapene til 19 Side59 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Enterococcus faeçium som referanse. Ved lethality < 60 gir ikke vaskeprosessen tilfredsstillende termisk desinfeksjon. Det anbefales å utføre tiltak dersom TRM viser lethality < 100. Ved bruk av temperaturlogger som ikke beregner lethality skal temperaturen være kontinuerlig >85 °C i 10 minutter for godkjent termisk desinfeksjon. Kontrollen skal utføres minimum to ganger per år. 8.2.2 Kjemotermisk desinfeksjon Ved bruk av kjemotermisk desinfeksjon skal prosessen kontrolleres ved bruk av prøvestykker i bomull forurenset med indikatorbakterier. Prøvestykkene skal produseres i henhold til DGHM/VAH standard metode nummer 17 Chemothermical washing disinfection-one bath procedure according to DIN 11905 with disinfection before the first dumping of the washing liquid (practical essay). Hvert prøvestykke skal inneholde følgende indikatorbakterier: - Enterococcus faeçium (ATCC 6057) - Staphylococcus aureus (ATCC 6538) Desinfeksjon oppnådd når alle indikatorbakteriene er drept. Effekten skal dokumenteres for prosessene på vaskeriet minimum en gang per år. 8.3 Kontroll av mikrobiologisk renhet Det skal gjennomføres årlig kontroll av mikrobiologisk renhet med hensyn til totalantall bakteriekolonier for kritiske kontrollpunkter i produksjonslinjen ved vaskeriet. 8.3.1 Frekvens kritiske kontrollpunkter Det skal utføres kontroll av mikrobiologisk renhet av minimum 10 stk pakkede tekstiler hvert år, og minimum 3 stk pakkede tekstiler ved hver inspeksjon. Tekstilene skal være representative for vaskeriets produksjon. Det skal utføres kontroll av mikrobiologisk renhet av skyllevann (nettvann/renset vann) til bruk i vaskeprosessen ved hver inspeksjon. Det skal utføres kontroll av mikrobiologisk renhet av pressebunn ved hver inspeksjon. Det skal utføres kontroll av mikrobiologisk renhet av vann fra siste skyllekammer hvert år. Det skal utføres kontroll av mikrobiologisk renhet av presset vann fra tekstilene hvert år. Det skal utføres kontroll av mikrobiologisk renhet av vogner til bruk til rent tøy hvert år. Det utføres ingen kontroll av kontrollpunkter som ikke eksisterer ved vaskeriet. 20 Side60 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 8.3.2 Grenseverdier kontrollpunkter Tabell 2 Grenseverdier for kontrollpunkter for tekstiler til helseinstitusjoner Kontrollpunkter Pakkede tekstiler ac Krav 9 av 10 prøver skal ikke inneholde mer enn 20 CFU/dm Fuktige tekstiler etter vask b < 30 CFU/dm Vann som er i kontakt med tøyet etter desinfeksjonsprosessen b (nettvann/renset vann, skyllevann, pressevann,..) Utstyr (pressebunn, vogn, vegg i bilskap,..) b a Grenseverdier definert av RKI som tyske krav til rent institusjonstøy. b Grenseverdier definert av Forschnungsinstitut Hohenstein, Tyskland. 2d 2 < 100 CFU/mL e < 100 CFU/dm 2 c Kontaktplatene for kontroll av mikrobiologisk renhet skal ikke inneholde patogene eller potensielt patogene bakterier som eksempelvis: Escherichia coli, Enterobacter cloaque etc. d 2 2 CFU/dm (colony forming units) = antall kolonier (mikroorganismer) beregnet til et areal på 1 dm . e CFU/mL = antall kolonier (mikroorganismer) i 1 mL vannprøve Dersom et kontrollpunkt viser funn utenfor grenseverdi skal det utføres tiltak for å forbedre den mikrobiologiske renheten for det aktuelle kontrollpunktet. Det skal utføres kontroll av mikrobiologisk renhet av minimum 10 stk pakkede tekstiler ukentlig inntil kontrollpunktet viser verdier innenfor grenseverdien. Tekstilene som kontrolleres skal være representative for vaskeriets produksjon. Dersom pakkede tekstiler ikke er innenfor kravet til mikrobiologisk renhet skal ny kontroll gjennomføres av et akkreditert mikrobiologisk laboratorium. Avdekker denne kontrollen funn av sykdomsfremkallende mikroorganismer skal all utlevering av tøy til helseinstitusjoner stanses inntil forholdene er utbedret. 8.3.3 Kontrollmetode Kontrolløren skal utføre håndhygiene ved behandling av prøveutstyr og før prøvetaking. Kontrolløren skal bruke ren overtrekksfrakk ved behandling av prøveutstyr og ved prøvetaking. 8.3.3.1 Overflatekontroll Godkjente metoder til overflatekontroll er: NMKL prosedyre nr. 5 Aerobe mikroorganismer och presumptiva Enterobacteriaceae. Beräkning på ytor och tillbehör. 3M Petrifilm, Aerobic Count Plate. Bruk av preparerte Petrifilm eller kontaktplater i henhold til NMKL prosedyre nr. 5 anbefales foran bruk av svabere. Dersom svabere benyttes skal overflatekontrollen utføres på et område på 50 cm2. 21 Side61 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Ved bruk av Petrifilm skal petrifilmen inkuberes med den klare siden opp (maksimum 20 stk i hver stabel) ved temperatur 30 °C ± 1 °C i 48-72 timer. Andre metoder kan benyttes dersom de er validert mot referansemetoden. NMKL prosedyre nr. 5 er referansemetoden. Validering skal gjennomføres i henhold til NMKL prosedyre nr. 4. 8.3.3.2 Vannkontroll Godkjente metoder til vannkontroll er: NS-EN ISO 6222 Vannundersøkelse - Bestemmelse av dyrkbare mikroorganismer (kimtall) - Kolonitelling ved innstøping i næringsagarmedium. 3M Petrifilm, Aerobic Count Plate. Prøvetaking skal gjennomføres i henhold til NS-ISO 5667-5 Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 5: Veiledning i prøvetaking av drikkevann fra vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem. Ved bruk av 3M Petrifilm, Aerobic Count Plate, skal petrifilmen inkuberes med den klare siden opp (maksimum 20 stk i hver stabel) ved temperatur 30 °C ± 1 °C i 48-72 timer. Andre metoder kan benyttes dersom de er validert mot referansemetoden. NS-ISO 6222 er referansemetoden. Validering skal gjennomføres i henhold til NMKL prosedyre nr. 4. 8.4 Krav til kompetanse I vaskerienes internkontrollsystem skal det forefinnes en opplæringsplan for alt personell som behandler tekstiler til helseinstitusjoner. Opplæringen bør foregå minimum årlig og alltid ved nyansettelser, og skal dokumenteres i internkontrollsystemet. Personalet skal etter opplæringen kunne demonstrere kjennskap til: - Avbrytelse av smitteveier - Personlig hygiene og bruk av personlig verneutstyr - Prosedyrer i denne standard 22 Side62 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner 9 Referanser Norske lover og forskrifter Lover og forskrifter kan leses på www.lovdata.no Lov av 5. august 1994 nr 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) Lov av 17.juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Forskrift 17. juni 2005 nr 610 om smittevern i helsetjenesten Forskrift 19. desember 1997 nr 1322 om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen Forskrift 24.mai 1993 nr 1425 om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen Forskrift 6. desember 1996 nr 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (interkontrollforskriften) Forskrift 10. mai 1997 nr 2 om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Forskrift 31.oktober 2008 nr 1164 om elektrisk utstyr Forskrift 30.april 2001 nr 443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) Norske retningslinjer og veiledere Følgende retningslinjer og veiledere kan leses på Nasjonalt folkehelseinstitutt sine nettsider www.fhi.no/publikasjoner: Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta. Smittevern 15. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2006. Nasjonale veileder for håndhygiene. Smittevern 11. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2004. Isoleringsveilederen. Bruk av isolering for å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner. Smittevern 9. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt og Sosial- og helsedirektoratet, 2004. Følgende retningslinjer kan leses på Helsedirektoratet sine nettsider www.helsedirektoratet.no/publikasjoner: Smittevernloven veileder – Forebygging av blodsmitte i helsevesenet. IK-2552. Oslo: Statens helsetilsyn, 1997. Følgende retningslinjer kan leses på Statens Legemiddelverk sine nettsider www.legemiddelverket.no: 23 Side63 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. Oslo: Statens legemiddelverk, 2005. Følgende retningslinjer kan leses på Arbeidstilsynets sine nettsider www.arbeidstilsynet.no: Orientering om åndedrettsvern. Trondheim: Direktoratet for arbeidstilsynet, 2007. Standarder NS-EN 14065 Tekstiler som er behandlet i vaskeri. Kontrollsystem for biologisk forurensning. 2002. NS-EN ISO 9001 Systemer for kvalitetsstyring - Krav - Veileder for bruk i helsesektoren. 2000. NS-EN 455 1 og 2 Engangshansker til medisinsk bruk. 2002. NS-EN 1500 Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika - Hygienisk hånddesinfeksjon Prøvingsmetoder og krav. 1997. NS-EN 149 Åndedrettsvern - Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler - Krav, prøving, merking. 2001. NS-EN 13795-2 Dekkstykker, frakker og renromsdrakter brukt som medisinsk utstyr til pasienter, klinisk personale og utstyr - Del 2: Prøvingsmetoder. 2004. NS-EN ISO 22610 Dekkstykker, frakker og renromsdrakter brukt som medisinsk utstyr til pasienter, klinisk personale og utstyr – Prøvingsmetode for bestemmelse av motstand mot våt bakteriepenetrasjon. 2006. NS-3344 Helsevesen - Smittefrakker av polyester/bomull. 1997. NS-EN 1499 Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika - Hygienisk håndvask Prøvingsmetode og krav (fase 2/trinn 2). 1997. NS-EN 374-1 Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer - Del 1: Terminologi og funksjonskrav. 2003. NS-EN 374-2 Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer - Del 2: Bestemmelse av motstand mot gjennomtrengning. 2003. NS-EN ISO 6222 Vannundersøkelse - Bestemmelse av dyrkbare mikroorganismer (kimtall) Kolonitelling ved innstøping i næringsagarmedium. 1999. NS-ISO 5667-5 Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 5: Veiledning i prøvetaking av drikkevann fra vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem. 2006. DS 2451-8 Styring af infektionshygiejne i sundhetssektoren – Del 8: Krav til vask og håndtering af tekstiler til flergangsbruk. 2001. 24 Side64 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Andre referanser Andersen B. M.: Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Oslo: Ullevål Universitetssykehus HF (2008). Barrie D., Hoffman P.N., Wilson J.A., Kramer J.M.: Contamination of hospital linen by Bacillus cereus. Epidemiology and Infection 113 (1994) 297-306. Brunton W.A.: Infection and hospital laundry. Lancet 345 (1995) 1574. Centers for Disease Control and Prevention (CDC): Guidelines for Environmental Infection Control in Health-Care Facilitites. Recommendations of CDC and the Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee (HICPAC) (2003). Deutsche Gesellschaft fur Hygiene und Mikrobiologie (DGHM)/ Verbund für Angewandte Hygiene (VAH): Standard method No. 17 Chemothermical washing disinfection-one bath procedure according to DIN 11905 with disinfection before the first dumping of the washing liquid (practical essay). Direktiv 89/686/EF om personlig verneutstyr (PV). Fijan S., Šostar-Turk S., Cencič A.: Implementing hygiene monitoring systems in hospital laundries in order to reduce microbial contamination of hospital textiles. Journal of Hospital Infection 61 (2005) 1, 30-38. Fijan S., Steyer A., Poljšak-Prijatelj M., Koren S., Cencič A., Šostar-Turk S.: Rotaviral RNA found on various surfaces in a hospital laundry. Journal of Virological Methods 148 (2008) 12, 66-73. Fijan S., Poljšak-Prijatelj M., Steyer A., Koren S., Cencič A., Šostar-Turk S.: Rotaviral RNA found in waste water from hospital laundry. International Journal of Hygiene and Environmental Health 209 (2006) 1, 97-102. Forschnungsinstitut Hohenstein: RAL Handbuch. Fuglesang J.E.: Vedrørende behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner. Opphevelse av IS-1941. Brev fra Helsedirektoratet (2009). Jonassen, S.E., Strohm, H.: Tekstilrenhold. Oslo: Yrkesopplæring ans (1997). Lehman J.: Hospital textiles key to efficiency and infection prevention. Healthcare Purchasing News (2009). MacIntyre C., Wang Q., Cauchemez S., Seale H., Dwyer D., Peng Y., Weixian S., Ferguson N.M.: The First Randomised, Controlled Clinical Trial of Surgical Masks Compared to FitTested and Non-Fit Tested N95 Masks in the Prevention of Respiratory Virus Infection in Hospital Health Care Workers in Beijing, China. Oral presentation at the 49th Annual Interscience Conference on Antimicrobial Agents and Chemotherapy (ICAAC). Abstract K1918b (2009). 25 Side65 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Niskanen A., Pohja M.S.: Comparative Studies on the Sampling and Investigation of Microbial Contamination of Surfaces by the Contact Plate and Swab Methods. Journal of Applied Microbiology 42 (1977) 1, 53-63. Nordisk Metodikkommitté för Livsmedel: Aerobe mikroorganismer och presumptiva Enterobacteriaceae. Beräkning på ytor och tillbehör. NMKL prosedyre nr.5 (2001). Nordisk Metodikkommitté för Livsmedel: Validering av kjemiske analysemetoder. NMKL prosedyre nr.4 (2005). Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn: Teknisk Protokoll (2007). Patterson J.T.: Microbiological assessment of surfaces. International Journal of Food Science 6 (1971), 63-72. Perry C., Marshall R., Jones E.: Bacterial contamination of uniforms. Journal of Hospital Infection 48 (2001) 3, 238-241. RAL, Deutsches Institut für Gütezicherung und Kennzeichnung e.V. (German Institute for Quality Assurance and Certification): Professional Linen Care for Hospital Linen. Quality and Test Regulations RAL-GZ 992/2 (2004). Robert Koch Institut: Anforderungen der Hygiene an die Wäsche aus Einrichtungen des Gesundheitsdienstes, die Wäscherei und den Waschvorgang und Bedingungen für die Vergabe von Wäsche an gewerbliche Wäschereien, Anlage zu den Ziffern 4.4.3 und 6.4 der ''Richtlinie Krankenhaushygiene und Infektionsprävention'' 38 (1995) 7. Satter, S.A., Springthorpe, S., Mani, S., Gallant, M., Nair, R.C., Scott. E., Kain, J.: Transfer of bacteria from fabrics to hands and other fabrics: development and application of a quantitative method using Staphylococcus aureus as a model. Journal of Applied Microbiology 90 (2001) 6, 962-970. Vossebein L., Bohnen J.: Development of appropriate RABC-limits and of a safe and economical process technology for the reprocessing of textiles from areas with special hygiene requirements. Oral presentation at the 42nd International wfk Detergency Conference. Proceedings (2005). Weernink A., Severin W.P.J., Tjernberg I., Dijkshoorn L.: Pillows, an unexpected source of Acinetobacter. Journal of Hospital Infection 29 (1995) 3, 189-199. Wilcox M.H., Jones B.L.: Enterococci and hospital laundry. The Lancet 345 (1995) 594. Lister over godkjente desinfeksjonsmiddel og desinfeksjonsprosesser Robert Koch Institute: List of disinfectants and disinfectant processes as tested and approved by the RKI (Liste der vom Robert Koch-Institut geprüften und anerkannten Desinfektionsmittel und –verfahren). Verbund für Angewandte Hygiene (VAH): List of Disinfectants. 26 Side66 Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Temperaturlogger til kontroll av termisk desinfeksjon TRM fra Cleaning Consultancy Delft bv.: www.ccd.nl/html/uk/producten/apparatuur/trm.htm 27 Side67 Kostnader Tokke Helsesenter div nybygg og ombyggninger alle priser eks mva Vaskeri ( ombygging) Urent lager Såperom Vaskerom Tørke rom Brette og lagerrom m2 3,5 9,7 22 39 54 Pris 3500 3500 3500 3500 2500 kr kr kr kr kr Sum 12 250,00 33 950,00 77 000,00 136 500,00 135 000,00 kr 394 700,00 kr 944 600,00 kr 427 900,00 kr 192 000,00 kr 408 000,00 kr 1 425 000,00 Nye garderober Nytt bygg Grov garderobe Garderobe privat Arbeidsklær Dusj Sluse Dusj Gang HCWc Gang WC WC 8 18 11 1 3 1 8,2 9,5 2,5 1,4 1,4 14000 14000 14000 16000 16000 16000 14000 16000 14000 16000 16000 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 112 000,00 252 000,00 154 000,00 16 000,00 48 000,00 16 000,00 114 800,00 152 000,00 35 000,00 22 400,00 22 400,00 Ombygging herregarderobe Garderobe WC HCWC Dusj 18,5 4,2 12 4,2 11000 11000 11000 11000 kr kr kr kr 203 500,00 46 200,00 132 000,00 46 200,00 Ambulanse Mottaksrom Tak over uteområde 12 48 16000 8500 kr kr 192 000,00 408 000,00 Garderober i andre etg Oppbygging fra råloft Heis m/sjakt 110 1 9500 380000 kr kr Side68 1 045 000,00 380 000,00 Side69 Tokke kommune Arkiv: 020 Saksnr.: 2014/19-4 Saksbeh.: Brit Houge Direkte tlf.: 35075202 Dato: 04.06.2014 Saksframlegg Utval Formannskapet Utvalssak 14/27 Kommunestyret Møtedato 16.06.2014 17.06.2014 Tokke kommune - kommunereform og framtidig organisering Saksdokument: Utrykte vedlegg som kan leveras ut ved førespurnad - Kommuneproposisjonen 2015 ( Prop 95S), kan lastas ned frå www.regjeringen.no Kommunereform,Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015, eit utdrag på ca 30 sider Oversendt vedtak frå kommunestyret i Fyresdal 27.03.14 Oversendt vedtak frå kommunestyret i Seljord 12.12.13 Saksutgreiing: Ordførar har bede om å få fram ei sak for formannskapet og kommunestyret, for å få politiske signal og eventuelt eit mandat for korleis Tokke kommune skal gripe an i prosessen som no går føre seg vedkomande den nye kommunereformen. Regjeringa ynskjer å gjennomføre ny organisering av kommunane i Norge med færre og meir robuste kommunar. Regjeringa ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har invitert kommunane til å kome med forslag til korleis dette kan gjerast, og bede kommunane gje uttrykk for si meining, og gjerne sondere med andre kommunar dei kan tenkje seg å slå seg saman med. I Vest-Telemark har Seljord kommune og Vinje kommune starta sonderingar og undersøkjingar for å førebu seg på, og vurdere, framtidige alternativ for kommunestruktur i eller i tilknytning til Vest-Telemarkregionen. Seljord gjorde slikt vedtak i oktober 2013: ”Seljord kommune ser positivt på ein kommunereform som fører til at talet på kommunar i Noreg vert redusera samstundes som det skapast meir robuste kommunar. I ein ny kommune må dei kommunale tenestane leverast desentralisera der folk treng dei. For å oppnå ei effektiv og god leiing må leiing sentraliserast. Seljord kommune er open for å sjå bredt på aktuelle kommunar å slå seg saman med, men Vest-Telemark er prioritera i fyrste omgang.” Side70 Seljord sonderar og mot kommunane i Midt-Telemark, i prosjekt ”Lifjell Rundt”. Vinje kommune har bestilt Telemarksforsking til eit utgreiingsarbeid med fleire alternativ, som mellom anna omfattar Tokke kommune. Fyresdal kommune har bruka mykje tid i tverrpolitiske grupper og plenumsdebatt på å diskutere framtidig organisering, og gjorde slikt vedtak 27.03.14: ”Fyresdal kommune ber Vest-Telemarkrådet om å greie ut vidare samarbeid mellom kommunane der ei løysing kan vere samanslåing. Det er ein føresetnad at fleirtalet av kommunane ynskjer slik utgreiing. Fyresdal kommune ynskjer at Vest-Telemarkrådet set ned ei arbeidsgruppe som involverar kommunane i arbeidet med å lage ei forstudie. Arbeidsgruppa kan leige inn nødvendig ekstern hjelp, men Fyresdal kommune ynskjer ikkje å delta dersom heile arbeidet setjast bort til eksternt konsulentselskap. Forstudiet avsluttast tidlegast etter at Stortinget har avklart kva oppgåver og ansvar kommunane skal ha.” Kommunal organisering var sett opp som sak på sakskartet i Vest-Telemarkrådet 27.05., der det var tilrådd å setje i gong ei forstudie som første ledd i eit prosjekt som skal ta for seg moglege alternativ for kommunane i Vest-Telemark, i tråd med vedtaket frå Fyresdal kommune. Både Tokke og Vinje kom med utsettingsforslag i rådet. Ordførar Hilde Alice Vågslid bad om utsetjing for å få høve til å ta saka opp med eige kommunestyre før handsaming i rådet. I møtet var og Stein Elseth frå Fylkesmannen tilstades, og orienterte om at Fylkesmannen ville kalle inn alle kommunane i Telemark til møte i august for å drøfte prosessen vidare, gje råd og legge opp ein strategi/prosess for kommunane i fylket. Fylkesmannen i kvart fylke er peika ut til å ha prosessansvaret for reformarbeidet, og det er vedteke at det skal tilsetjast prosessleiar ved alle fylkesmannkontora. På bakgrunn av utsetjingsforslaga og opplysningane frå Elseth,valde Vest Telemarkrådet å setje ut si behandling til etter Fylkesmannens møte med kommunane, som er beramma til 26.august. Vest -Telemarkrådet vil halde sitt neste møte 2.september. Tokke kommune har tidlegare vald å ikkje ta stilling til reformen eller diskutere alternative løysingar for Tokke, før det kom meir tydelege føringar frå regjeringa. No vil det bli drøftingar både med Fylkesmannen, dei andre Telemarkskommunane og i VestTelemarkrådet i løpet av august og september, før Tokke har sitt fyrste kommunestyremøte etter sommaren 16.september. Ordførar ynskjer difor signal frå kommunestyret om korleis Tokke bør innrette seg i den vidare prosessen, og eventuelt eit mandat som utgangspunkt for dei spørsmåla som blir retta mot Tokke, både frå andre kommunar og frå media. Vegen vidare for kommunereformen Dette er det løpet som er lagt frå regjeringa si side: - 18.juni 2014 - Kommuneproposisjonen blir lagt fram for Stortinget Haust 2014 - Alle kommunane i landet skal avklare om det er aktuelt å slå seg saman med nabokommuner Desember 2014 - Ekspertutvalet legg fram ein sluttrapport om kriteriar kommunane bør oppfylle for å påta seg og ta vare på moglege nye oppgåver. Side71 - Vår 2015 - Stortingsmelding om nye oppgåver til større og meir robuste kommunar blir lagt fram. Så er det lagt plan for to ulike løp i reformperioden: - Løp 1: Kongelig resolusjon - Kommunar som fattar kommunestyrevedtak i løpet av hausten 2015, blir vedteke slege saman av Kongen i statsråd innan sommaren 2016. Samanslåingar trer i kraft 1. januar 2018. Løp 2: Proposisjon om en heilskapeleg ny kommunestruktur blir lagt fram for Stortinget våren 2017. Det er lagt inn økonomiske verkemidlar som skal stimulere kommunar til å slå seg saman sjølve, mellom anna ved at dei får behalde ulike tilskot dei har i dag som dei eigentleg skal miste ved samanslåing, i 15 år framover. Modellen for reformstøtte i reformperioden syner at regjeringa økonomisk vil favorisere kommunar som får eit folketal høgare enn 15000 innbyggjarar. Dei økonomiske verkemidla går fram av meldingsdelen Kommunereform. Meir langsiktige konsekvensar er utgreia grundigare i sjølve stortingsproposisjonen. Rådmannen si vurdering: Tokke kommune bør delta i diskusjonar og planlegging saman med nabokommunane og andre, og vere positiv til å vurdere ulike alternativ. Ein må rekne med at Stortinget kjem til å vedta kommunereformen, og kommunen har no eit høve til påverknad av den løysinga Tokke vil vere best tent med, ved å gje ordførar eit mandat til å gå aktivt inn og undersøkje kva som vil vere beste alternativ for Tokke. Rådmannen si tilråding: Tokke kommune er positiv til å delta saman med dei andre Vest-Telemarkkommunane i utgreiingsarbeid om kommunesamanslåing, dersom dette er konklusjonen til VestTelemarkrådet 2.september, etter Fylkesmannens møte med kommunane i august. I samband med ei forstudie som skal ta for seg alternative framlegg til løysingar, bør eit av alternativa vere ei utgreiing om kva for fordeler og ulemper det kan vere i å utvikle Vest-Telemark som ein fleirkjerneregion / fleirkjernekommune utan eit definert bysentrum. Side72 Arkiv: Tokke kommune Saksnr.: 2014/866-1 Saksbeh.: Gerd Kari Skaalen Direkte tlf.: Dato: 15.05.2014 Saksframlegg Utval Utviklingsutvalet Utvalssak 14/19 Møtedato 27.05.2014 Helse- og sosialutvalet 14/14 05.06.2014 Formannskapet 14/28 16.06.2014 Kommunestyret 17.06.2014 Bustadsosial handlingsplan 2014-2019 Vedlegg: 1 Bustadsosial handlingsplan 2014-2019 Saksdokument: Framlegg til Bustadsosial handlingsplan for Tokke kommune 2014-2019 Saksutgreiing: Rådmannen sette ned ei arbeidsgruppe der teknisksjef ,prosjektmedarbeider kommunale bustadar , helsesjef, pleie og omsorgsjef,navleiar og prosjektmedarbeider bustadsosialt arbeid har vore med. Vi tok utgangspunkt i bustadsosial handlingsplan som blei vedtatt i 2007. Nokre av tiltak som var planlagt i 2007 er utført , medan nokon ikkje er det. Slik stoda er i dag er nokre tiltak aktuelle og i dag , så vi velger å vidareføre dei og så har vi kome med nokre nye tiltak. Rådmannen si tilråding: Framlegg til bustadsosial handlingsplan for Tokke kommune 2014-2019 vert vedtatt. Side73 Saksprotokoll i Utviklingsutvalet - 27.05.2014 Nav leiar Gerd Kari Skaalen møtte i sak. Rådmannen si tilråding vart samrøystes tilrådd vedteke. Vedtak Framlegg til bustadsosial handlingsplan for Tokke kommune 2014-2019 vert vedtatt. Saksprotokoll i Helse- og sosialutvalet - 05.06.2014 Vedtak Side74 Bustadsosialhandlingsplan Tokkekommune 2014– 2019 Side75 2 INNHALDSFORTEGNELSE 1 INNLEIING OG BAKGRUNN .............................................................................................................3 2 KOMMUNENS ANSVAR .....................................................................................................................4 3 BUSTADSOSIALT ARBEID ................................................................................................................5 4 ØKONOMISKE VERKEMIDDEL ......................................................................................................6 4.1 5 6 HUSBANKEN SINE VERKEMIDDEL ..........................................................................................................6 KOMMUNALE UTLEIGEBUSTADAR..............................................................................................8 5.1 ORDINÆRE ............................................................................................................................................8 5.2 5.3 OMSORGSBUSTADAR ............................................................................................................................8 OPPFYLGINGSTENESTE ..........................................................................................................................9 5.4 5.5 TILGANG PÅ BUSTADTOMTER OG NYE BUSTADAR ...............................................................................10 FRAMSKRIVING AV FOLKETAL OG MÅLGRUPPER .................................................................................10 UTFORDRINGAR 2014 ......................................................................................................................11 6.1 KOMMUNALE HUSVÆRE......................................................................................................................11 6.2 SAMHANDLINGSREFORMA ..................................................................................................................12 6.3 UTFORDRINGER I FORHOLD TIL RUS/PSYKIATRI ..................................................................................12 6.3.1 Hovudtrekk frå kartlegginga.....................................................................................................13 6.4 ELDRE MED RUSRELATERTE PROBLEM ................................................................................................13 7 TILTAK PERIODEN 2014 – 2019......................................................................................................14 8 MÅLOPPNÅING JF.FØRRE PLANPERIODE ...............................................................................16 16.05.2014 Side76 3 1 INNLEIING OG BAKGRUNN Med bakgrunn i signal frå sentralt hald, har Husbanken dei siste åra oppmoda kommunane om å utarbeide bustadsosial handlingsplan. Etter mandat frå administrasjonssjefen har ei eiga prosjektgruppe utarbeidd eit forslag til revidera bustadsosial handlingsplan for Tokke kommune. Førre Bustadsosial handlingsplan vart utarbeida av Bu – vett prosjektet 2007. Målgruppe for planen er vanskelegstilte personar med utfordringar knytt til rus og/eller Psykisk helse, som har behov for bustad og/eller bistand for å bu. Som det kjem fram av definisjonen av målgruppa er det her snakk om personar som ikkje berre har behov for hjelp til å skaffe bustad, men behov for oppfølging for å bu. Det vere seg behov for samtalar til tett oppfølging med eit vidt spekter av tiltak retta mot mellom anna økonomi, behandlingstiltak, utdanning, aktivitet og arbeid. Den bustadsosiale handlingsplanen er meint vere eit reiskap for korleis fleire vanskelegstilte i målgruppa kan få ein tryggare bu- og livssituasjon, mellom anna gjennom effektiv bruk av bustadsosiale verkemiddel. Dette inkludert ein presentasjon av Husbanken sine virkemiddel og kommunen sin bruk av dei. Sjølv om planens hovudmål er fokus på plan- og tilrettelegging av bustadtilhøve, vil vi og sjå på organiseringa av omsorgsbustader og vidare planar for kommunale husvære. Dette for at kommunen til ein kvar tid skal ha oversyn over eiga bustadmasse, og utnytting av desse. Planen beskriv utfordringar framover når det gjeld kommunale bustader, samhandlingsreforma, og utfordringar i forhold til rus/psykiatri. Det blir og beskrive tiltak for planperioden 2014 – 2019. 3 av 10 foreslåtte tiltak har vorte gjennomført i forrige planperiode frå 2007. 16.05.2014 Side77 4 2 KOMMUNENS ANSVAR Helse- og omsorgslova: § 3-7 Bustader til vanskeligstilte Kommunen skal medverke til å skaffe bustader til personer som ikkje sjølv kan ivareta sine interesser på bustadmarknaden, herunder bustadar med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dei som treng det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Lov om sosiale tenester i NAV; § 15. Bustader til vanskelegstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltninga skal medverke til å skaffe bustader til vanskelegstilte personer som ikkje sjølv kan ivareta sine interesser på bustadmarknaden. Ansvaret omfattar då både det vi kjenner som omsorgsbustader og andre bustader kommunen stiller til disposisjon til bustadføremål. Kommunen skal hjelpe personar til å finne eigna bustad, anten i den private marknaden eller i kommunal regi. Det er eit særlig ansvar å motverke bustadløyse for utsette grupper. 16.05.2014 Side78 5 3 BUSTADSOSIALT ARBEID Bustad er ein stad man bur, ein stad for rekreasjon, minner, sosial aktivitet og sosial samhandling. Den er viktig for identitet og sjølfølelse, og ein føresetnad for god livskvalitet på fleire områdar. Et godt sted å bu gjer hjelp til å takle andre utfordringar i livet og er derfor helsefremmande og førebyggande for barn, unge vaksne og eldre. Gode bustader er ein resept mot fattigdom Bustadsosial handlingsplan er eit viktig virkemiddel for kommunen til å utøve bustadsosial politikk For å lykkes med bustadsosialt arbeid må alle aktuelle fagområder ha et bustadsosialt perspektiv og nødvendig kompetanse. Samordning gir gevinst. I Meld. St. 17 (2012-2013) Byggje - bu - leve ble det varsla ein ny nasjonal strategi for bustadsosialt arbeid. Strategien skal samle og målrette den offentlege innsatsen overfor vanskeligstilte på bustadmarknaden. Definisjon av vanskelegstilte: ”Vanskeligstilte på boligmarkedet er de som av en eller annen grunn er uten bolig, lever med ustabile boforhold, eller har vanskeligheter med å bli boende i bolig.” (jf. NOU 2002:2). Dei vanskelegstilte på bustadmarknaden er ei samansett gruppe som omfattar både personar som primært har økonomiske problem i høve til leie eller kjøp av bustad. Nokon treng og tett oppfølging for å kunne etablere seg og oppretthalde ein bustadsituasjon. Behova kan være knytt til sosiale, psykiske, fysiske eller andre utfordringar. Denne gruppa vil permanent eller i periodar falle utanfor den ordinære bustadmarknaden. Ein overordna målsetting er å rette opp dette forholdet ved bustadsosiale tiltak. Kven anses som vanskeligstilte på bustadmarknaden - Psykiatriske pasientar - Personer med rusproblem - Dobbeltdiagnose pasientar - Fysisk/ psykisk funksjonshemma - Eldre - Flyktningar - Økonomisk vanskelegstilte. Eit vellykka bustadsosialt arbeid krev ei heilskapleg tilnærming på tvers av organisatoriske grenser og forvaltningsnivå. Det bustadsosiale arbeidet er omfattande og omhandlar alt frå kommunen sin innsats for å skaffe den vanskelegstilte bustad og tiltaka som kan auke den enkelte sine evne til å meistre bu- og livssituasjonen. Arbeidet vil derfor omfatte eit breitt spekter av verkemiddel og tiltak. Dei verkemidla og tiltaka kan vi med eit samleomgrep kalle bustadsosialt arbeid. Dette vi gjelde bruk av verkemidlar, kunnskap og lovverk frå ulike sektorar og fagfelt for å bidra til å auke enkeltpersonar sine evne til sjølv å kunne etablere seg i ein bustad, behalde den og meistre eige liv. 16.05.2014 Side79 6 4 ØKONOMISKE VERKEMIDDEL Husbanken stimulerer kommunane til å utarbeide bustadsosiale handlingsplanar, for å sikra målretta planarbeid, og for å leggja til rette for at vanskelegstilte får hjelp på bustadmarknaden. Husbanken stiller og krav til at kommunen skal ha ein bustadsosial plan for å nytta dei låne og tilskotsordningar som dei har. 4.1 Husbanken sine verkemiddel Bustøtte Bustøtte er ei statleg økonomisk støtteordning som tek sikte på å redusere buutgiftene for private husstandar. Ordninga er rettigheitsbasert, og føremålet med den statlege bustøtta er å sikre husstandar med låge inntekter og høge bu utgifter ein høveleg bustad. Tildelinga av bustøtte er behovsprøvd. Det vil sei at det vert stilt krav til husstanden og bustaden. Deretter er det forholdet mellom bu utgifter og inntekter som avgjer utmålinga av bustøtte. Etableringstilskot Tilskot til etablering skal bidra til å skaffe egna bustader for vanskelegstilte på bustadmarknaden samt sikre at vanskelegstilte kan bli buande i ein eigna bustad. Tilskotet kan gis til kjøp av bustad og til refinansiering. Tilskotet er strengt behovsprøvd og vert gitt til husstandar med varig låg inntekt og som ikkje er i stand til å betene fullt lån til eigna bustad. Startlån Startlån er ei låneordning for dei som slit med å etablere seg på bustadmarknaden eller har vanskar med å bli buande i bustaden sin. Lånet vert gjeve til økonomisk vanskelegstilte husstandar, barnefamiliar, einslege forsørgjarar, personar med nedsett funksjonsevne, flyktningar og personar som har opphaldsløyve på humanitært grunnlag. Tilskot til utbetring av bustad Slikt tilskot vert gitt der nokon i husstanden har nedsett funksjonsevne. Tilskotet vert gitt til utbetring/tilpassing av bustad og ved handsaming vert det lagt vekt på at nokon i husstanden har behov for spesialtilpassing for å kunne bli buande i bustaden over tid. Tilskotet er strengt behovsprøvd og ved vurdering vert det lagt vekt på søkjaren sin økonomi. Grunnlån Grunnlånet kan nyttast til å byggje nye bustader, utbetring av bustader, ombygging av bygg til bustader, og kjøp av nye og brukte utleigebustader for prioriterte grupper. Det blir stilt krav til kvalitet, miljø og universell utforming for å få grunnlån. 16.05.2014 Side80 7 Investeringstilskot til sjukeheimsplassar og omsorgsbustader Tilskotet skal stimulere kommunane til å fornye og auke tilbodet av plassar i sjukeheim og omsorgsbustader for personar med behov for heildøgns helse- og sosialtenester. Tilskotet tildelas kommunane gjennom Husbanken. Tilskot til utleigebustader Det kan gjevast tilskot til kommunalt disponerte utleigebustader ved: - Oppføring av nye bustader - Kjøp av bustader - Utbetring av bustad som bidreg til auka kvalitet - Etablering av utleigebustader ved at kommunen sikras tildelingsrett. Husbanken gjev tilskot til kommunar eller stiftingar og andre som bidreg til etablering av kommunalt disponerte utleigebustader. Bustadsosialt kompetansetilskot: Tilskotet skal bidra til å heve kompetansen innan bustadsosialt arbeid og bustadsosial politikk. Tilskotet skal og bidra til å formidle kunnskap om bustadmarknaden og offentleg bustadpolitikk generelt. 16.05.2014 Side81 8 5 KOMMUNALE UTLEIGEBUSTADAR 5.1 Ordinære Tokke kommune har ein del bustadar og leilegheiter som vert nytta som personalbustadar. Dei ligg hovudsakleg på Dalen. I tillegg har kommunen eitt bustadhus i Byrte. Desse vert i hovudsak nytta som rekrutteringsbustadar, men avhengig av ledig kapasitet vert dei også leigd ut til andre tilsette. Bustadane og leilegheitene har ei maks leigetid på 5 år, der dei tre fyrste åra har subsidiert husleige. Husleiga vert indeksregulert kvar år. Dette for å hindre at dei kommunale bustadane vert ei billig og lettvindt løysing. Målet er gjennomgang på leilegheitene, slik at kommunen ikkje treng sitje med tomme bustadar. Kommunen har per 28.02.14 12 leilegheiter og 9 einebustadar. Det er starta opp eitt arbeid med å vurdere kva menge leilegheiter og bustadar kommunen skal sitje på med tanke på rekrutteringsbustadar. Vidare er det gått gjennom delar av bygningsmassen og satt opp vedlikehaldsoversikt. Sal av bustadar kan føre til ytterlegare utfordringar med å finne egna butilbod for ulike målgrupper. 5.2 Omsorgsbustadar Kjenneteiknet ved ein omsorgsbustad er at han tilfredsstiller Husbanken sine krav til areal og tilgjenge, og at han er tilrettelagt for pleie og omsorg. Tokke kommune har 15 leilegheiter inne på omsorgssenteret. I tillegg er det 15 leilegheiter plassert på Dalen, hovudsakleg i nærleiken av Tokke omsorgssenter. Dette inkluderar psykiatribustadar og 4 vertikaldela leilegheiter på Moensjordet. Åheim har 7 leilegheiter, hovudsakleg nytta til personar med utviklingshemming. Av alderspensjonat i Tokke kommune er det kun Høydalsmo som no er i drift. Lårdal, Åmdals Verk og Mo er lagt ned som alderspensjonat, men vert nytta som utleigeleilegheiter ved behov. Alderspensjonatet i Mo vert disponert av NAV. I Høydalsmo er det 10 leilegheiter, i Lårdal er det 7 leilegheiter, på Åmdals Verk er det 7 leilegheiter og i Mo er det 3 leilegheiter. Kapasitet på omsorgsbustadane varierer, og det vert tildelt bustadar fortløpande. Det pågår også eitt arbeid i kommunen med å opprette eitt eige tildelingskontor. 16.05.2014 Side82 9 5.3 Oppfylgingsteneste Målet med slike tenestar er å betre brukarens boevne og/eller bistå med praktisk hjelp og opplæring for at bruker skal kunne bo sjølvstendig. Bruker leier eller eigar bustad og får tildela tenestar etter enkeltvedtak heimlet i lov om kommunale helse- og omsorgstenester. Helse- og omsorgstenesteloven pålegg kommunen ansvaret for planlegging, etablering og drift av bustader med heildøgns omsorgstenester. Omsorgsbustad er tilpassa bustad for orienterings- og/eller bevegelseshemma. Bustad er fysisk tilrettelagt slik at bebuaren etter behov skal kunne motta heildøgns pleie og omsorg. Tenesta er heimla i helse- og omsorgstenesteloven § 3-7, bustader til vanskeligstilte. Omsorgsbustad tildeles på varig til vedkomande dør eller flyttas til et høgare omsorgsnivå (institusjon). For enkelte krevjar det et individuelt tilpasset tiltak satt saman av ulike tenestar, avhengig av behovet brukaren har. Kvalitativt gode oppfylgingstenestar krevjar kapasitet, kompetanse, differensierte botilbod og kreativitet. Oppfylgingstenestene kan vere; - opplysning, råd og veiledning praktisk bistand og opplæring individuell oppfylging i bustad støttekontakt Bustader omsorgsetaten disponerer ; Antall Omsorgssenter 15 Aldersbustader på Dalen 9 Åheim bufellesskap 7 Psykiatriske bustader 2 Høydalsmo alderspensjonat 10 Til saman 43 16.05.2014 Side83 10 5.4 Tilgang på bustadtomter og nye bustadar Tilgangen på byggjeklare tomter påverkar både byggjeaktivitet og pris på nye bustadar, samt pris på brukte bustadar. Vidare vil også utvikling i folketal og aldersstruktur i kommunen påverke etterspurnaden etter bustadar og byggeklare tomter. Her er blant ana aktiviteten i næringslivet ein faktor som spelar inn. I Tokke kommune har det vore vellukka prosjekt og prosjekt som ikkje har vore så vellukka når det gjeld bustadbygging. Den private leigemarknaden er avgrensa, og kommunen merkar trykk på sine ordinære bustadar og leilegheiter. Tokke kommune har ein pågåande prosess med å få gjort tilgjengeleg attraktive bustadtomter i heile kommunen. Dette er eitt arbeid som vert foreteke i nært samarbeid med private aktørar. Tokke kommune har 35 ledige regulera tomter i kommunale bustadfelt som er ferdige opparbeide. Tomter som er 10 år og eldre vert gjevne bort gratis. Det er fire regulera felt på Dalen som er Vistadmoen, Huvestad, Huvestadodden og Buøy. Elles er det eit felt i Åmdals Verk, Høydalsmo og Lårdal. Ute i grendene ligg det ledige tomter i Byrte, Mo, Skafså og Austheia. Det er tre ledige industriområde i Tokke, Høydalsmo, Vistadmoen og Haugsevje. 5.5 Framskriving av folketal og målgrupper SSB utarbeider statestikkar for framskriving av folketal og ulike målgrupper. Histoiske data viser at frå 2003 – 2012 har Tokke kommune hatt ein negativ folketalsauke på -6,9 %. Framskrivingar har tre alternativ; låg, middels og høg vekst. For Tokke kommune sin del føreligg fylgjande framskrivingar. 2012 2040 Differanse Framskriving av folketal for Tokke kommune, antall, 2012 - 2040 Låg vekst Middles vekst Høg vekst 2 287 2 287 2 287 1 927 2 160 2 492 -360 -127 205 Også forventa levealder er venta å auke i åra framover. Dette kan seia noko om kva tilbod kommunane må tilretteleggje for. 2012 2100 Differanse Forventa levealder, i år, 2012 - 2100 Låg vekst Middles vekst 81,21 81,34 84,17 91,00 2,96 9,66 Høg vekst 81,46 94,45 12,99 16.05.2014 Side84 11 6 UTFORDRINGAR 2014 6.1 Kommunale husvære Det er utført ein gjennomgang av dei kommunale utleigebustadane i forhold til behov for oppussing og vedlikehald. Vidare er Tokke kommune er i gang med ein prosess rundt klarlegging av tildelingskriterier for kommunale utleigebustadar, samt ein oversikt over kva bustadar kommunen skal sitje med. Kommunen har lang erfaring med god tilgang på kommunale bustadar, og liten erfaring med dårleg tilgang. Dette gjev kommunen ei utfordring rundt kva problemstillingar ein kan koma oppi ved sal av bustadar. Av 25 bustadar er det per mars 2014 utleigd 15 bustadar. Med 10 tome bustadar kan det indikere at kommunen har i overkant mange utleigebustadar. Andre utfordringar knytt til kommunale utleigebustadar er behovet for bustadar knytt til sosialhjelp. Kommunen har lovpålagte tenester, jamfør kapitel 2 i handlingsplanen. Det er då naturleg å vurdere på bygningsmasse som kommunen allereie sit med. For at dette skal fungere er ein avhengig av god kommunikasjon på tvers av avdelingar og etatar. Berre med godt tverrfagleg samarbeid vil ein kunne oppnå ein god oversikt. Kommunen har stelt i stand ein leilegheit som vert nytta til turnuslege. Generelt er det ei utfordring å halde seg ajour med vedlikehaldsbehovet på dei kommunale uteleigebustadane. Mange bustadar og avgrensa økonomi gjev utfordringar. Tokke kommune har eitt mål om å i løpet av 2014 få ein komplett oversikt over utleigebustadar, som inneheld oppussingsbehov, vedlikehaldsplan og utleige- og bruksbehov. I Tokke kommune er det avgrensa aktivitet på den private leigemarknaden. Dette gjev kommunen ei utfordring i forhold til vurdering rundt talet på bustadar ein skal sitje med. På den andre sida har ein dilemmaet med at dersom kommunen har for mange utleigemoglegheiter, vil det ha negativ effekt på utviklinga av den private marknaden. Mange som bur i kommunalt husvære viser seg å ha behov for meir varige bustadtilbod enn normert leigetid på 3 år. Ein del av bustadmassen vert derfor bunden opp over mange år og det vertfærre gjennomgangsbustadar ledige. 24 av 25 bustadar ligg på Dalen. Dei fleste ynskjer å bu relativt nært kommunesentrum av ulike orsakar. I distrikta er det relativt få bussavgangar pr. dag og med dårlegare tilbod på kveld og helg. Nokon treng bustad i ikkje belasta bumiljø. Andre har valt å flytte frå kommunen for å etablere seg i heilt nye rammer etter behandlingsopphald eller komme seg inn på den private bustadmarknaden. Samla fører dette til ustabile tal for kor mange som både på kort og lang sikt har behov for bustad. 16.05.2014 Side85 12 6.2 Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma og betyding for kommunane 1. januar 2012 trådde samhandlingsreforma i kraft. Pasientar og brukarar skal få betre tenester der de bor og sjukdom skal førebyggas. Ein større del av helsetenestene skal leverast i kommunane. Ein av intensjonane med reforma er at innbyggarane lettare skal få hjelp lokalt og bistand til å koordinere behandling og oppfylging. Å ha ei bustad er eit mål for alle. Tokke kommune sin oppgåva er å ivareta vanskeligstilte så at dei får varig bustad og har dei trong for oppfylging, så skal det leggast til rette for det. Med vanskelegstilte så meiner vi menneske som sliter med rus og/eller psykisk liding, samt til dei som ikkje kan ivareta sine interesser på grunn av alder, funksjonshemming eller andre årsaker. Det har spesielt stor betyding av eiga bustad for ein person som har helseutfordringar. Det er mange som ikkje er i stand til å få seg ein eiga bustad og derfor har behov for assistanse for å få seg bustad og hjelp til å bu. Bustad sosialt arbeid er måten vi legger til rette for vanskeligstilte på bustadmarkeden. For pasientar med rus og/eller psykiske problem, som ofte har samansette utfordringar, så vil det stille store krav til tilrettelegging og tverretatleg samhandling. Med innføring av samhandlingsreforma har kommunen eit utvida og større ansvar for oppfylging for alle brukarar og innbyggjarar i kommunen. 6.3 Utfordringer i forhold til rus/psykiatri Tokke kommune har i 2012 og 2013 delteke i kartlegging av rus og psykiatri gjennom BrukerPlan i regi av Borgestadklinikken. Kartlegginga har som hensikt å dokumentere og synliggjøre det allereie kjente rusbruket i kommune. Den skal og synliggjøre forventa etterspørsel etter tenester, og gje grunnlag for prioriteringar mellom grupper av brukarar og typar av tilbod (kostnadseffektiv rusbehandling innafor ramane av Samhandlingsreformen). Den skal synliggjøre omfang, type og utviklingstrekk over tid om kartleggingene gjentas, både samla, for prioriterte grupper, og for enkeltindivid. danne grunnlag for kommunens egne rusplaner, samt pålagt innrapportering til sentrale myndigheter. 16.05.2014 Side86 13 6.3.1 Hovudtrekk frå kartlegginga Tokke har ein overvekt av rus og psykiatri som ligg om lag 3 gonger så høgt som landsgjennomsnittet, og andelen brukarar under 25 år er om lag dobbelt så høg som i resten av landet. Den fysiske helsa er derimot bra, noko som truleg heng saman med den lave alder i utvalet av brukarar. Det samla funkjsonsnivå i Telemark er generelt dårleg. Frå 40-70% av brukarane er i kategoriane ”blodrød” og ”rød”. Dvs. at dei scorar dårleg på rus, psykisk helse, arbeid/aktivitet og sosial åtferd. (KORFOR 2012). ,.i 6.4 Eldre med rusrelaterte problem tDagens eldre er vekse opp i eit samfunn med andre drikkemønstre enn dei føregåande generasjonar. Generelt sett har alkoholkonsumet blant dei eldste økt, og mange trekker med seg tidligare alkoholvanar inn i siste del av livet. Samtidig er eldre meir sårbare for påverknaden av alkohol. Dette skyldas fysiologiske faktorar i sjølve aldringsprosessen(KORUS, 2011). Grunna belastningar over tid, vil mange få ein dårleg fysisk helse. Fysiologisk alder vil ikkje samsvare med kronologisk alder. Ein kan difor ikkje sjå på alder ved tildeling av tenester. Ein må sjå på funksjon. Vi vil og finne same problematikken i Tokke kommune. Behandlings og rehabiliteringstilbod for denne gruppa er manglande. Kommunen må såleis ta ansvar for at desse brukarane får dei tenestene dei har behov for, også når det gjeld bustadtilhøve. 16.05.2014 Side87 14 7 TILTAK PERIODEN 2014 – 2019 Tiltak Kommentarer Få på plass ei bustadsosial gruppe beståande av einhetsledar i NAV, etatssjefar i helse, omsorg, teknisk og burettleiar. Tildeling av bustader skal vurderast etter søknad. Rutinar og retningslinjer skal leggast til grunn for tildelinga. Bustadgruppa må ha ein intern oversikt over tilgjengelig bustadmasse. Rådmann og personalsjef vil tildele bustader til kommunalt tilsette. Tiltaksteam innstiller til omsorgsbustader. Øyremerke areal til bustadsosiale føremål i framtidig planverk Skal sikre tilgangen på egna areal, slik at dei som treng bistand for å etablere seg i eigeneller kommunal bustad, lett får tilgang til tomter. Organisere det bustadsosiale arbeidet slik at dette er ein del av det øvrige tenesteapparatet. Det må og vere i tråd med endringar som kjem ved innføring av samhandlingsreforma. Tokke kommune har prosjektmidlar til ei 50% stilling i åra 2012-2014. Ein føresetnad for å få prosjektmidlar er at det må føreligge konkrete planar på korleis kommunen skal vidareføre tenestetilbodet til brukarane etter endt prosjektperiode. Kommunen har mange som mottek bustadsosiale tenester nå som ei fylgje av prosjektet , det er viktig å videreføre. Rydde i- og strukturere administrasjonen av dei kommunale bustadane. Skal sikre at administreringa av bustadmassen er oversiktleg og tilgjengeleg så vel for brukarar som for sakshandsamarar. Tiltaket skal sikre ei god tildeling av kommunale bustader, basert på individuelle 16.05.2014 Side88 15 behov. Avhende nedlagte alderspensjonat. I samband med ei ønska omorganisering av kommunen si bustadmasse og administrering av bustadane, må ein sikre kapitaltilgangen slik at gode løysingar ikkje blir stogga av økonomiske høve. Samstundes er behovet for alderspensjonat minkande. Heve kompetansenivået på Husbanken sine støtte- og låneordningar slik at desse blir brukt meir aktivt. Det er avdekt eit potensiale til å kunne hjelpe fleire til å kunne bu heime, ved for eksempel renovering av private bustader ved å gje økonomisk støtte gjennom Husbanken sine støtte- og låneordningar. Kommunen skal og være meir offensiv i høve til å hjelpe folk til slike støtteordningar når det gjeld kjøp av private bustader. Etablere to omsorgsbustader tilpassa hard bruk. Lokalisering av bustader i høve til bustadmiljø. Tiltak som er retta mot resultat av Brukerplan Her kan en nytta seg av allereie eksisterande kommunale husvære. Etablere aktivitetsbustad retta mot dag aktivitetar innafor rus/psykiatri. Kommunen har søkt prosjektmidlar 100% stilling, med søknadsfrist 15.05.2014. 16.05.2014 Side89 16 8 MÅLOPPNÅING JF.FØRRE PLANPERIODE Organisere, installere og ta i bruk dataprogrammet BoKart. Tiltaket skal sikre kommunen god oversikt over dei bustadsosiale behova som til ei kvar tid eksisterer i kommunen. Byggje to separate bustader for vanskelegstilte med funksjonshemming. Bustadane er lokalisert i nærleiken av Åheim. Oppretta 6 nye plassar på sjukeheimen. Tiltaket skal dekke det behovet som er avdekt samt demme opp for det aukande behovet kommunen får framover. 16.05.2014 Side90 Arkiv: Tokke kommune Saksnr.: 2014/943-1 Saksbeh.: Einar Heggtveit Direkte tlf.: Dato: 27.05.2014 Saksframlegg Utval Formannskapet Utvalssak 14/29 Kommunestyret Møtedato 16.06.2014 17.06.2014 Tildelingsreglar og husleigesatsar kommunale bustadar Saksdokument: Saksutgreiing: I kommunestyresak 13/87 vart det vedteke å sjå på retningslinjer for utleige av kommunale bustadar. Det er i tillegg starta ei vurdering av husleigesatsane på dei kommunale bustadane. Når kommunen no byrjar å selje bustadar er det viktig å ha på plass retningslinjer og husleigeprisar som gjer at kommunen kan styre utleige av bustadar i den retninga som er mest gunstig utifrå dei til ei kvar tid gjeldande føresetnadane. Tilgjengeleg bustad kan vera avgjerande for nytilsetjing. I dagens husleige er alle kommunale avgifter inkludera. Det er berre straum som kjem i tillegg. Husleigene har ikkje vori auka med unntak av konsumprisindeksen dei siste åra. Sjølv om dei kommunale avgiftene har auka dei siste åra har altså ikkje husleiga auka tilsvarande. Slik husleigekontrakten er utforma i dag er maksimal leigetid i dei kommunale bustadane 5 år. I tillegg er det dei tre fyrste åra redusera husleige. Reduksjonen er på om lag 30 % av full husleige. Husleigesatsane vart satt i kommunestyresak 10/44 etter Vinje sine satsar, samt Vinje sin modell med redusert husleige dei tre fyrste åra. Dei kommunale bustadane bør vere gjennomgangsbustadar, det er ikkje meininga at tilsette skal bli buande i svært lang tid. Side91 Etter fire år må ein forvente at ein tilsett har klara å kjøpe eller skaffe seg ein annan bustad. Det er viktig at kommunen har husleiger som er gjengs med marknaden, for slik å ikkje øydelegge leigemarknaden for private utleigarar. Det er engasjert takstmenn til å vurdere husleigesatsane til dei kommunale utleigebustadane. Dette vil legge eitt godt grunnlag for å fastsetje gjengs husleiger. Takstmennene vil vurdere husleigene utifrå marknaden, tilstand på bustadane, geografisk plassering og eventuelt andre punkt dei meiner er avgjerande for bustaden. Dagens leigesatsar: Bustad Areal (m2) Sandbekk 1 Sandbekk 2 Sandbekk 3 96 96 96 Husleige fyrste 3 år, i kr 5 045 5 045 5 045 Husleige etter 3 år, i kr 7 060 7 060 7 060 Kommentar Sanden 1 Sanden 2 Sanden 3 Sanden 4 Sanden 7 Sanden 8 Sanden 9 Sanden 10 70 70 70 70 70 70 70 70 4 470 4 470 4 470 4 470 4 470 4 470 4 470 4 470 6 255 6 255 6 255 6 255 6 255 6 255 6 255 6 255 Vegheim 3 Vegheim 4 Vegheim 5 Vegheim 6 35 35 44 44 1 840 1 840 2 310 2 310 2 575 2 575 3 240 3 240 Babu stor Babu liten 100 60 5 255 2 520 7 250 3 525 Groheim Savuti 85 106 4 470 6 405 6 250 8 830 Vedteke seld Åheim (Byrte) 130 3 150 4 415 Vedteke seld Vedteke seld Vedteke seld Tildelingsreglar: 1. Kommunale bustadar er primært for å kunne tilby husvære til nye faste tilsette som kjem utanfrå og treng/ynskjer eit husvære i kommunen. Yrkesgrupper det er vanskeleg å rekruttere har prioritet. Dette er primærgruppa for kommunal bustad. Rådmannen administrerer og prioriterer tildeling av kommunale utleigebustadar. 2. Det er i utgangspunktet ikkje mogleg å leige kommunale utleigebustadar lengre enn maks 4 år, men rådmannen kan i særskilde høve gjere unntak. Side92 3. Husleigesatsane justerast årleg i tråd med konsumprisindeksen. 4. Søkar må vera over 18 år på tidspunkt for bustaden vert tildelt. 5. Private (ikkje tilsett i kommunen) får ikkje leige kommunal utleigebustad. NAV disponerer nokre bustadar for huslause og andre som ikkje kan nytte seg av den ordinære private leigemarknaden. 6. Det vert normalt gjeve kun eitt tilbod om kommunal bustad. Dersom søkar takkar nei til tildelt bustad, ser ein trongen til søkaren som opphøyrt og søkar vert stroke frå søkarlista. Søkaren skal informerast om dette i eitt tildelingsbrev. Oppstår det nytt behov, må det søkast på nytt. Det er ikkje klagerett på tildeling av kommunal utleigebustad. 7. Godkjenning av søknad om kommunal uteleigebustad skjer på grunnlag av gjeldande retningslinjer. Dersom det ikkje finnast ein ledig, egna bustad på søknadstidspunktet, vert søkaren satt på venteliste. Rådmannen kan til ei kvar tid endre rekkefylgja på ventelista ut i frå kommunen sitt behov. 8. Avgjersle om tildeling vert sendt skriftleg. 9. Avslag på søknad om leige av kommunale uteleigebustadar skjer ut i frå ei skjønnsmessig vurdering, og på grunnlag av gjeldande retningslinjer. Vedtak om avslag skal gjevast skriftleg og vera grunngjeve. 10. Ved byte av bustad skal det betalast husleige fram til utflyttingsdato i bustaden ein flyter frå, og frå og med innflyttingsdato i bustaden ein flyter til. 11. Leigeforholda regulerast av Husleigelovens reglar. Dersom Husleigeloven sine reglar for unntak vert nytta, skal det opplysast om i leigekontrakta. Rådmannen si tilråding: 1. Framlegg til nye tildelingsreglar vert vedteke slik det går fram av saksframlegget. 2. Kommunen tilbyr ikkje lenger utleige av kommunale utleigebustadar til reduserte prisar. 3. Kommunestyret gjev rådmannen fullmakt til å fastsetje nye husleiger basera på to takstmenn si vurdering. 4. Rådmannen får vidare mynde til å justere husleigene utover dei prisane som vert fastsett. Dette skal då spesifiserast i tilsetjingskontraktane. Dette for blant ana å ha eitt verkemiddel ved tilsetjing av yrkesgrupper det er vanskeleg å rekruttere. 5. Rådmannen utarbeider nye husleigekontraktar. Dei nye husleigekontraktane og husleigene vert gjort gjeldande for nye leigetakarar f.o.m. 1/7-2014. Nye husleigekontraktar og husleiger vert gjort gjeldande for eksisterande leigetakarar så snart husleigelova tillèt det. Rådmannen vurderer dei juridiske sidene av husleigelova knytt til endring av kontraktane. 6. Husleiga vert årleg regulera i samsvar med konsumprisindeksen. Side93 Side94 Tokke kommune Arkiv: M03 Saksnr.: 2014/803-9 Saksbeh.: Tove Bringsvær Direkte tlf.: 35075266 Dato: 26.05.2014 Saksframlegg Utval Formannskapet Utvalssak 14/30 Kommunestyret Møtedato 16.06.2014 17.06.2014 Leidningsnett VA Dalen - overføring av investeringsmidlar Saksutgreiing: Delar av leidningsnettet på Dalen er gamalt og treng rehabilitering. VA-avdelinga har nyleg hatt inspeksjon (kamerakøyring) av leidningsnettet og det har vist seg at leidningsnettet på strekninga Lio-Prestegarden er i dårleg forfatning. Betongrøra for avløpsvatn er fulle av røter – dette hindrar transporten av avløpsvatn. Røra er også utette og det er stor innlekking av grunnvatn som til slutt ender i reinseanlegget. Innlekking av grunnvatn til renseanlegget medfører unødvendig reinsing av «reint» vatn med tilhøyrande auka driftskostnader og i tillegg vert det vanskar med å klare reinsekravet i anlegget. Rehabiliteringa som må utførast består av utblokking/trekking av avløpsrør, men sidan vassrøyret i same grøfta er av eternitt/asbest – som er svært utoleleg for støt/rørsle, vil dette måtte rehabiliterast parallelt med avløpsledningen. Armatura frå før 1970 vil også bli bytt då. Gjennom dette leidningsstrekket går tilførsel av vatn og avløp frå heile øvre Dalen, delar av Huvestad samt Tokke skule. Arbeidet er reikna å kome på ca kr. 1.400.000,- eks. mva. med stor grad av eigeninnsats. Men for 2013 står det kun inne kr. 281.480 til rehabilitering av leidningsnett Dalen – prosjekt 6225. Vi ynskjer difor å flytte over midlar frå prosjekt 6322 – Åmdalsverk reinseanlegg. Dette prosjektet vart vesentleg rimelegare enn budsjettera grunna ombygging av eksisterande anlegg i staden for nybygg samt stor grad av eigeninnsats. Anlegget er ferdig med unntak av montering av styresystem/varslingsanlegg – dette er reikna å koste i underkant av kr. 200.000. I sak 13/68 i kommunestyret 15.10.13 vart det vedteke å overføre kr. 500.000 frå prosjekt 6322 til arbeidet med omlegging av leidningsnettet ved Dalen barnehage. Side95 Når barnehageprosjektet er avslutta og dersom det er att midlar på dette prosjektet, skal kr. 500.000,- førast til 6225 Ledningsnett Dalen. Resterande beløp på prosjekt 6322 er om lag kr. 1.800.000 og vi ynskjer å føre over kr. 1.600.000 av desse til prosjekt 6225 – rehabilitering av VA-leidningar på Dalen. Etter inspeksjonar som er gjort av leidningsnettet på Dalen er det venta at det blir fleire prosjekt på dette nettet i nær framtid. Tidlegare har det vore sett av faste midlar for investeringar på leidningsnett i kommune, men dei seiste åra har det vore sett av frå år til år – ulike summar. Handlingsplan for 2014 peikar på behovet for rehabilitering av VA-nettet på Dalen, dette handlar mellom anna om leveringstryggleik av vatn og oppfylling av krav frå helse- og ureiningsstyresmaktene. Kommunen manglar overordna VA-plan – dette må det arbeidast med, planen vil vise framtidig rehabiliterings- og investeringsbehov. Rådmannen si tilråding: Rehabilitering av VA-leidning strekninga Lio-Prestegarden kan utførast ved hjelp av overførte midlar, kr. 1.600.000,- overførast frå prosjekt 6322 til prosjekt 6225 – Leidningsnett Dalen – rehab. Side96 Tokke kommune Arkiv: 212 Saksnr.: 2014/984-1 Saksbeh.: Tjøstov Djuve Direkte tlf.: 35075211 Dato: 03.06.2014 Saksframlegg Utval Formannskapet Utvalssak 14/31 Kommunestyret Møtedato 16.06.2014 17.06.2014 Budsjettrapportering 1.tertial 2014 Saksutgreiing: Det blir med dette lagt fram ein forenkla budsjettrapport pr. 1.tertial 2014. Den tek for seg budsjettstoda i høve til nye, venta rammer pr. 17.06 og kommenterar resultata for nærvær. Det har vore vanskeleg for etatane å ha full budsjettkontroll når endelege budsjettvedtak ikkje er gjort. Fullstendig budsjettrapport kjem pr. 2.tertial. Rapportering på investeringsplanen kjem i eiga sak i samband med avslutning av fleire investeringar og revidering av investeringsbudsjettet. Etatane bør imedan ikkje setje i gang større investeringsprosjekt før budsjettrevisjonen og eventuell omprioritering er gjort, finansiering kan bli vanskeleg utan at fonda blir sterkt svekka. Arbeidet med budsjettrevisjonen av driftsbudsjettet har vore prioritert og me syner til saka om dette. Tabell 1 nedanfor syner forbruket pr. planområde, lønsutgifter og totalt per 1.tertial: Tabell 1 B UD S J E T T KO N T R O LL P R 1. T E R T IA L 2 0 14 (1000 kr - netto tal) P lano mråde Lønsbudsjett Fo rbruk løn 2 0 14 %- To talbudsjett To talt fo rbruk %- 1.t e rt ia l fo rbruk 2 0 14 pr 3 0 .0 4 .14 fo rbruk 1 12 597 5 19 4 41,2 25 087 9 657 38,5 2 54 093 19 8 8 6 36,8 57 626 20 845 36,2 3 helse 15 117 4 785 31,7 21373 6 9 17 32,4 3 o mso rg 62 119 18 4 9 9 29,8 58 262 18 9 8 8 32,6 4 7 980 2 588 32,4 12 798 5 8 17 45,5 5 21049 7 18 2 34,1 18 042 9 684 53,7 T o t a lt 17 2 9 5 5 5 8 13 4 3 3 ,6 19 3 18 8 71 908 3 7 ,2 "No rm" 3 6 ,0 35 Tabell 1 syner overforbruk på driftsbudsjetta på etatane samla. Side97 Planområde 1 Sentraladministrasjonen ligg over normen i forbruk. Ved naturleg avgang frå stillingar vil det gjerast stillingsvurdering og omprioritering av oppgåver, og det blir ikkje leigd inn vikarar eller sommarhjelp. Planområde 2 Oppvekstetaten melder at innsparingane fyrst vil slå ut i 2.halvår og at budsjettet er under kontroll. Planområde 3a Helse og 3b Omsorg melder at budsjetta førebels er under kontroll. Planområde 4 Plan, næring og kulturetaten melder at mykje av utgiftene kjem i 1.tertial (kulturtilskot) og at budsjettet er under kontroll. Planområde 5 Teknisk etat har hatt overforbruk på kursing av brannmannskap og brøyting i 1.tertial, på grunn av store snomengder i vinter. Når det gjeld HMS så syner nærværsrapportane nå pr. 1. kvartal stabilitet i høve til resultatmålet på 93,5% nærvær samla, sjølv om det er variasjonar mellom etatane, jf tabell 2. Korttidsfråværet er imedan aukande. Tabell 2 Nærværsrapport 2014 - 1.kvartal 1.kvartal Total 2013 4.kvartal Planomr. 2014 - % 3.kvartal 2.kvartal 1.kvartal Total 2012 1. kvartal 1.kvartal 2013-% 2013-% 2013-% 2013-% 2013 - % 2012 -% 2012 -% 2011 - % 1 96,64 93,76 95,75 96,23 92,26 88,55 95,69 96,45 99,07 2 93,86 94,81 93,37 97,01 94,65 94,33 94,61 92,62 92,02 0,00 0,00 0,00 0,00 3 89,81 3-helse 99,21 96,72 99,54 99,03 96,24 92,20 96,23 98,69 3-omsorg 91,61 92,37 91,77 95,04 91,95 91,39 88,47 86,29 4 94,99 88,72 89,56 91,77 85,37 87,64 99,81 99,63 100 5 92,53 94,25 96,37 97,58 93,37 90,39 92,05 91,76 92,67 Totalt 93,71 93,74 93,76 96,3 93,18 92,07 92,72 91,32 91,96 % fråvær 6,29 6,26 6,24 3,7 6,82 7,93 7,28 8,68 8,04 6,62 6,07 5,77 3,79 6,62 7,86 8,22 10,51 8,56 Mann 5,15 6,93 7,9 3,42 7,51 8,17 4,19 2,67 6,41 KT 1,95 1,44 1,5 0,92 1,55 1,86 1,94 2,76 5,02 LT 4,34 4,81 4,74 2,79 5,26 6,07 5,34 5,91 3,02 Kvinne EM 1,05 1,35 LM 5,21 5,93 Rådmannen si tilråding: 1. Budsjettrapport for 1.tertial 2014 blir teken til orientering. 2. Investeringsprosjekt som ikkje er tvingande nødvendige blir utsett i tid, i påvente av justering av investeringsbudsjettet inkl. finansieringsplan. Side98 Tokke kommune Arkiv: 151 Saksnr.: 2013/964-17 Saksbeh.: Tjøstov Djuve Direkte tlf.: 35075211 Dato: 02.06.2014 Saksframlegg Utval Formannskapet Utvalssak 14/32 Møtedato 16.06.2014 Kommunestyret Budsjett 2014 – ØP 2014-2017, budsjettrevisjon Vedlegg: 1 Tabell 1pr. 17.06.14 Saksdokument: K.sak 13/84 Budsjett 2014 – Økonomiplan (ØP) og handlingsprogram 2014-2017 K.sak 14/13 Skulestruktur og skulekretsgrenser i Tokke kommune frå 010814 Saksutgreiing: Kommunestyret vedtok 10.12.13 i samband med budsjettvedtaket for 2014 at det skulle gjerast endeleg vedtak om budsjettet 2014 og ØP 2014-2017 etter at vedtaket om eventuell endring av skule- og barnehagestrukturen var gjort. Strukturvedtaket 22.04. innebar fylgjande innsparing i 2014: kr 3 393 000 på planområde 2 Oppvekst kr 300 000 på planområde 5 Teknisk Årsverknad samla i 2015 utrekna til kr 4 mill. Tabell A syner - framlegget til budsjettramme pr. planområde frå rådmannen 29.10.13, som innebar innsparingar med kr 9,3 mill. for å få nullresultat i 2014, - nye rammer etter budsjettvedtaket i desember og - framlegg til nye rammer pr. 17.06.14. Budsjettvedtaket 10.12.13 innebar eit negativt netto driftsresultat på kr 275 000, dvs etter netto innsparingar med kr 9,040 mill. I tida etter budsjettvedtaket har dei økonomiske forholda ikkje blitt betre. Kraftprisane er, og har vore, svært låge lenge og inntektsprognosa vedkomande konsesjonskraftsalet for 2014 er såleis nå redusert med kr 2 mill. Side99 Prognosa vidare i økonomiplanen er også usikker, men ikkje nedjustert i ØP nå. Faktisk syner prognosa for 2015 større inntekter enn det me har budsjettert med. I tillegg har det kome nye utrekningar frå Telemarksforsking i høve rammetilskotet frå staten, etter revidert statsbudsjett og nye folketal pr 01.01.14. Desse syner ein nesten like stor nedgang, kr 1,898 mill. Kr 509 000 av denne summen gjeld overføring til Brannvernsamarbeidet i VT i samband med utdanning av deltids brannpersonell. Rådmannen vil sterkt tilrå at me tek omsyn til denne inntektsnedgangen ved budsjettjusteringa nå, men vil også tilrå at nedgangen i fyrste omgang delvis blir dekt opp ved bruk av disposisjonsfond med kr 1,503 mill. i 2014. Det vil vera svært vanskeleg for etatane å spare inn nye, store summar i tillegg til alt vedtekne innsparingar for 2014. Men me vil sjølvsagt prøve å spare inn og auke inntekter resten av året for å prøve å nå eit nullresultat i 2014. Rådmannen ser på bruk av fond for å finansiere drifta som lite ynskjeleg, og i denne samanhengen er det å sjå på som ein garanti. Dersom me klarer å spare meir vil det bli mindre bruk av fond. Budsjettrammene synte seg elles å vera litt feil etatane imellom når detaljbudsjetta skulle utarbeidast, såleis er planområde 4 Plan, næring og kultur tilført kr 1,473 mill., overført frå planområde 5 Teknisk. I tillegg var det utegløymd å nedjustere kr 1,8 mill. på ramma til planområde 3b Omsorg, m.a. i samanheng med nedleggjing av Lårdal alderspensjonat. Denne feilen på planområde 3b har såleis gjort budsjettrevisjonen noko enklare. Tabell A BUDSJETTREVISJON JUNI 2014: 1000 kr Framlegg 29.10.13 Vedtak 10.12.13 Ramme 10.12.13 Framlegg ramme 170614: Innsparing 17.6: Innsparing Pl. 1 Sentraladm. 26257 -1170 25087 25087 0 Pl. 2 Oppvekst 61018 -4000 57018 57626 0 Pl. 3a Helse 21853 -480 21373 21373 0 Pl. 3b Omsorg 61584 -1210 60374 58262 -300 Pl. 4 Plan, næring,12575 kultur -750 11825 12798 -500 Pl. 5 Teknisk 20661 -480 20181 18042 -365 203948 -8090 195858 193188 -1165 Pl 6 Fellesinntekter -194633 -950 -195583 -191685 Minus kons.kraftsal og rammetilskot 9315 -9040 275 Sum 1503 Negativt driftsres., bruk fond Nye innsparingskrav i 2014 For å dekkje opp noko av inntektssvikten i år er det lagt opp til nye innsparingskrav pr 17.06. på planområde 3b, 4 og 5. Dette vil då gjelde - tilbakehald av ass. avd.sjukepleiar i Omsorgsetaten ut året kr. 300 000 - vakante lønsmidlar m.m. i Plan, næring og kultur til saman kr. 500 000 - tilbakehald av VA-stilling på Teknisk ut året, kr. 175 000 Side100 Restbeløp på kr. 1,503 mill. tilrår rådmannen å dekke av disposisjonsfond, med mindre me klarar å spare inn meir. I tillegg har me framlegg om ekstra 5% auke av vass- og kloakkavgifter for 2.halvår 2014, i tillegg til den vedtekne 15% årlege auken. Stillingane som blir haldne tilbake må vurderast på ny dersom det syner seg vanskeleg å rekke dei arbeidsoppgåvene som er lovpålagde og naudsynte. Slik det er løyst no er oppgåvene fordela på andre ved etaten, og andre oppgåver er redusert eller fjerna. I gjennomgangen av alle tenesteområda som me skal gjere i løpet av 2014 vil mellom anna stillingar som dette bli vurdert. Innsparingar for å nå vedteke driftsresultat i 2015 Det må arbeidast vidare med ytterlegare innsparingar for minst å nå nullresultat i 2015 når arbeidet med nytt budsjett og økonomiplan startar opp til hausten. Rådmannen ser det slik at oppstarten av dette arbeidet skjer i og med denne revideringa av budsjettet for 2014. Målet er framleis 3% netto driftsresultat, men dette vil krevje ytterlegare minst kr 5,9 mill. i innsparingar i 2015, jf tabell 1 i vedlegg1. Rådmannen ser det difor som mest realistisk å justere dette resultatkravet noko ned i 2015-2016. Opphavleg budsjettvedtak innebar også store innsparingar på fleire planområde. Dette blir arbeidd med å få til, men det er usikkert om dette vil lukkast fullt ut i 2014. I vår har det også dukka opp nye utgiftsbehov på etatane som det nå ikkje er funne plass til, dvs. til styrking av budsjettrammene. Dette må etatane prøve å dekkje innan dei nye vedtekne rammene. Føringar for budsjettarbeidet vidare I samband med budsjettarbeidet framover vil rådmannen med dette leggje fram nokre tema eller arbeidsområde som det kanskje vil vera aktuelt å gjera noko med eller arbeide med vidare. Rådmannen ynskjer å få signal om kva for område kommunestyret ser som aktuelle for det vidare budsjettarbeidet, både når det gjeld inntektsauke og utgiftsreduksjon. På alle nivå i organisasjonen er den økonomiske situasjonen aktuelt samtaletema, og framtidsutsiktene vert diskutert i ulike fora, både formelt og uformelt. Leiarane hadde fleire runder med sine medarbeidarar før budsjettsaka sist haust, då tabell 4 med konkrete innsparingsforslag vart utarbeidd og lagt ved budsjettframlegget. Både før og etter skule- og barnehagestruktursaka har det vore diskutert kva for grep me bør ta for å få driftsutgiftene våre på eit nivå der me kan dekke dei med inntektene, og unngå bruk av fond. Sjølv om dette er krevjande for organisasjonen, gjer det og at mange blir medvitne på kva for situasjon me har, og det kjem mange konstruktive forslag til kva me bør vurdere. Stilt overfor dei utfordringane me har med å få til den vedtekne reduksjonen i stillingar, er rådmannen glad for at samarbeidet mellom leiinga og tillitsvalde er konstruktivt og fokusert på å finne gode løysingar. Båe partar vil helst unngå å måtte seie opp tilsette i heile eller deler av stillingane sine, og motiverar difor tilsette til å ta på seg nye og endra oppgåver når det er behov for det. Så langt det er forsvarleg blir det omfordelt oppgåver når nokon sluttar i stillinga eller går av med pensjon. Bare dei stillingane administrasjonen meiner er naudsynte å lyse ut, blir lagt fram for administrasjonsutvalet til vurdering. Side101 Gjennom fleksibilitet i oppgåvefordeling kan me og gje nye sjansar til medarbeidarar me har i organisasjonen, som har talent og ynskje om å utvikle seg. Framlegget til revidert budsjett som blir fremja i denne saka, har vore drøfta i leiargruppa 02.06. , i AMU 04.06. og vore til drøfting med arbeidstakarorganisasjonane i drøftingsmøte 04.06. Drøftingsmøtet gjorde slikt vedtak: ”Drøftingsmøtet tek informasjonen om revidert budsjett til orientering. Tillitsvalde og leiinga er samde om at me må prøve å få budsjettet i balanse gjennom å redusere utgifter og auke inntekter. Det er viktig å drøfte strukturelle grep og sjå på korleis me kan endre drifta til eit nivå som på sikt kan gje eit positivt driftsresultat. Det er viktig å fortsette arbeidet med å nøye vurdere stillingar som blir ledige og endringar i oppgåvefordeling, samt å nytte det elektroniske verktøyet me har betre.” Vedtaket er underskrive av dei som var tilstades i møtet. Frå arbeidstakarsida var dette Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Utdanningsforbundet, Nito/Naturviterne og hovudverneombodet . På førehand hadde Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta levert skriftlege innspel til leiargruppa sin behandling av revidert budsjett. Det har etter rådmannens meining vore konstruktive diskusjonar i samband med budsjettutfordringane. Ut frå dei diskusjonane som har vore internt i organisasjonen, vil rådmannen legge fram desse forslaga til politisk vurdering, og ber om å få signal om dette er retningar kommunestyret ynskjer å gå. Moglege grep å ta eller utgreie nærare - - - Generelt vil det vere aktuelt å vurdere endra organisering og fordeling av oppgåver, og omfordeling av oppgåver når stillingar blir ledige. Meir langsiktig må me sjå om det er andre strukturelle grep me kan gjere enn dei som er vedteke i Oppvekst. Det kan vere strukturelle grep knytt til Helse og Omsorg. Båe etatssjefane har peika på dette, og det kan vere aktuelt å køyre ein prosess med tanke på føremoner og ulemper ved eventuell samanslåing av etatane og kva konsekvensar og moglegheiter det kan ha for gjennomføring og utvikling av tenestetilbodet Det kan vere aktuelt å auke avgifter og brukarbetaling meir enn det som ligg i dei gjeldande vedtaka. For å auke inntektssida meir omfattande, kan kommunestyret vurdere å utvide eigedomsskatten som i dag er avgrensa til verk og bruk, til også å gjelde private. Omsorgsetaten kan eventuelt gjere strukturelle grep i høve til alderspensjonatet, men nedlegging har ikkje vore aktuelt forslag no. Administrativt er det vedteke omlegging av drifta ved at ansvaret blir lagt til heimetenestene. Dette er eit grep som gjev økonomisk innsparing. Oppvekst kan eventuelt sjå nærare på organiseringa av kulturskuletilbodet. Plan, næring og kultur samt Teknisk er mindre etatar i omfang. Her blir det sett på justeringar i samband med endringar i oppgåvefordelinga internt. Tilskotsordningane skal reviderast. På nokre område ynskjer me å knytte til oss nyare kompetanse for å påverke tenestetilbodet og sjå nye måtar å utnytte ressursane på. Legevaktsordninga kan me vurdere på nytt. Side102 - Når det gjeld investeringar er det trong for å gjere større tiltak når det gjeld ledningsnettet på Dalen, det går med store beløp til erstatningar for lekkasjar. Også på ENØK-området kan det vere meir lønsamt på lang sikt å investere i gode tiltak. Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret vedtek nye driftsbudsjettrammer for åra 2014-2017 slik dei går fram av vedlegg 1, tabell 1 og tabell A i saksutgreiinga. 2. Kommunale vatn- og kloakkavgifter blir auka med 5% gjeldande frå 01.07.14, dvs. for 2.halvår 2014. 3. Budsjettjustering: Justering budsjettrammer drift planområde 1-5 Rammetilskot kto 1800 621 840 Konsesjonskraftsal kto 1650 614 320 1990 ” kto 1890 614 320 Avsett disp.fond kto 1540 614 320 Bruk disp.fond kto 1940 652 880 ” kto 1940 652 880 ned kr 2 670 000 ned kr 1 898 000 ned kr 2 500 000 opp kr 500 000 ned kr 1 725 000 ned kr 2 000 000 opp kr 1 503 000 4. Grunnlaget for arbeidet med budsjettet for 2015 og ØP 2015-2018 er budsjettvedtaket pr 17.06.14. Side103 BUDSJETT 2014 - ØKONOMIPLAN 2014-2017 Framlegg til budsjettrevisjon - k.styret 17.06.14 3%+ 2014-2017 Økonomiplan Driftsbudsjett - 1000 kr Sentraladm. brutto driftsutg. Kyrkjeleg fellesråd Sum av dette lønsutg. (netto. - budsj) andre driftsutg. driftsinnt. (av dette moms.komp.) (av dette sjukelønsrefusjon) Netto driftsutg. Oppvekst - brutto av dette lønsutg. andre driftsutg. driftsinnt. (av dette moms.komp.) (av dette sjukelønsrefusjon) (brukarbetaling) (statstilskot/refusjonar) Netto driftsutg. 06.06.2014 R-2012 36 277 3 075 39 352 18 059 21 293 5 113 1 565 304 34 239 66 048 54 858 11 190 8 120 1 389 2 601 3 351 335 57 928 R-2013 30 920 3 217 34 137 18 008 16 129 3 753 1 339 714 30 384 69 240 58 795 10 445 8 599 1 098 2 665 3 326 840 60 641 Tabell 1. RB-2013 27 534 3 217 30 751 16 047 14 704 1 418 930 B-2014 23 197 3 314 26 511 12 597 13 914 1 423 958 B-2015 23 893 3 413 27 306 12 975 14 331 1 466 987 B-2016 24 610 3 516 28 125 13 364 14 761 1 510 1 016 B-2017 25 348 3 621 28 969 13 765 15 204 1 555 1 047 29 333 64 546 53 545 11 001 4 725 856 25 087 60 588 54 093 6 495 2 963 882 25 840 62 828 54 030 8 798 3 052 908 26 615 64 713 55 651 9 062 3 143 935 27 414 66 654 57 320 9 334 3 238 963 57 625 59 776 61 569 63 416 3 361 59 821 1 Side104 Driftsbudsjett - 1000 kr Helse - brutto av dette lønsutg. andre driftsutg. driftsinnt. (av dette moms.komp.) (av dette sjukelønsrefusjon) (brukarbetaling) Netto driftsutg. Omsorg - brutto av dette lønsutg. andre driftsutg. driftsinnt. (av dette moms.komp.) (av dette sjukelønsrefusjon) (brukarbetaling) Netto driftsutg. Plan, næring, kultur - brutto av dette lønsutg. andre driftsutg. driftsinnt. (sjukelønsrefusjon) (av dette moms.komp.) Netto driftsutg. 06.06.2014 R-2012 27 704 15 359 12 345 4 707 492 516 753 22 997 62 770 57 222 5 548 10 820 725 2 864 5 536 51 950 10 673 3 793 6 880 2 031 145 338 8 642 R-2013 27 932 15 994 11 938 5 158 260 717 805 22 774 66 981 60 020 6 961 11 605 930 2 365 5 519 55 376 19 668 8 372 11 296 5 190 702 568 14 478 RB-2013 24 978 14 326 10 652 3 815 228 753 21 163 68 113 61 801 6 312 8 920 619 350 6 276 59 193 19 099 8 416 10 683 2 885 B-2014 24 581 15 117 9 464 3 208 196 810 21 373 66 409 62 119 4 290 8 146 638 6 464 58 263 15 321 7 980 7 341 2 524 B-2015 21 718 15 571 6 148 3 305 202 834 18 414 68 185 64 075 4 110 8 391 657 6 658 59 794 16 296 8 477 7 819 2 599 B-2016 22 370 16 038 6 332 3 404 208 859 18 966 70 231 65 998 4 233 8 642 676 6 858 61 588 16 784 8 731 8 053 2 677 B-2017 23 041 16 519 6 522 3 506 214 885 19 535 72 337 67 977 4 360 8 902 697 7 064 63 436 16 988 8 693 8 295 2 757 275 16 214 283 12 798 292 13 696 300 14 107 310 14 231 2 Side105 Driftsbudsjett - 1000 kr Teknisk - brutto av dette lønsutg. andre driftsutg. driftsinnt. - inkl fordelte utg. 5,5 mill. (av dette moms.komp.) (sjukelønsref.) (kommunale avgifter) (husleige/tomteleige) Netto driftsutg. Sum brutto driftsutg. av dette lønsutg. andre driftsutg. (moms.komp. driftsinnt.) (sjukelønsref.) sum driftsinnt. Sum netto driftsutg. Andre innt: Skatt forskotspliktige Naturressursskatt Sum skatt Eigedomsskatt Konsesjonskraftsal (sal-kaup) Konsesjonsavgifter Rammetilskot frå staten 06.06.2014 R-2012 41 173 19 585 21 588 23 624 1 626 776 10 894 3 412 17 549 R-2013 41 632 21 420 20 212 22 132 1 606 526 10 658 3 275 19 500 RB-2013 40 740 20 887 19 853 22 199 1 507 B-2014 41 548 21 049 20 499 23 505 1 552 B-2015 41 994 21 500 20 494 24 505 1 599 B-2016 43 254 22 145 21 109 25 505 1 647 B-2017 44 552 22 810 21 742 26 505 1 696 11 250 3 386 18 541 11 200 3 336 18 043 17 489 17 749 18 047 247 720 168 876 78 844 6 135 7 206 54 415 193 305 44 088 22 442 259 590 182 609 76 981 5 801 7 689 56 437 203 153 47 802 22 574 248 227 175 022 73 205 4 415 350 43 962 204 265 47 045 22 220 234 958 172 955 62 003 4 509 41 770 193 188 48 358 22 442 238 327 176 628 61 700 4 644 43 318 195 010 50 933 22 667 245 477 181 927 63 550 4 783 44 882 200 595 53 607 22 893 252 541 187 084 65 457 4 927 46 463 206 078 56 378 23 122 66 530 38 390 13 860 6 716 61 081 70 376 42 385 17 358 6 718 61 275 69 265 42 385 17 000 6 700 62 138 70 800 41 300 14 000 7 000 63 135 73 600 42 300 16 000 7 000 62 100 76 500 42 500 16 000 7 000 64 592 79 500 44 500 15 500 7 000 72 981 3 Side106 Driftsbudsjett - 1000 kr Statstilskot kap.kostn. R-97/R-02 Statstilskot kap.kostn.h/s Integreringstilskot Mva-kompensasjon - investering Sum andre innt. Brutto driftsresultat (eks. avskr.) Rente- og avdragsinntekter Utbyte VTK m.fl. Rente- og avdragsutgifter (3%) Renter og avdrag netto Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinnt. R-2012 483 459 2 035 189 554 -3 751 2 994 3 800 8 925 -2 131 -5 882 -2,4 R-2013 451 446 7 785 206 794 3 641 2 600 1 933 9 904 -5 371 -1 730 -0,7 Innsparing for å nå resultatkrav i ØP RB-2013 550 500 8 897 207 435 3 170 3 690 1 900 10 785 -5 195 -2 025 -0,8 - Nytt netto driftsresultat Nytt netto driftsresultat i % av driftsinnt. - - - B-2014 450 450 197 135 3 947 3 000 1 900 10 350 -5 450 -1 503 -0,6 -1 503 -0,6 B-2015 450 450 201 900 6 890 3 000 1 900 10 250 -5 350 1 540 0,6 5 900 7 440 3,0 B-2016 450 450 207 492 6 897 3 000 1 900 10 050 -5 150 1 747 0,7 5 900 7 647 3,0 B-2017 450 450 220 381 14 303 3 000 1 900 9 950 -5 050 9 253 3,5 9 253 3,5 15 503 7 000 -14 000 -7 000 0 133 935 1,9 2,2 238 905 16 000 7 000 -23 440 -7 000 -0 135 700 1,3 4,0 245 217 16 000 7 000 -23 647 -7 000 0 141 092 4,0 3,9 252 374 15 500 7 000 -24 753 -7 000 -0 152 481 8,1 3,9 266 844 Finans.transaksjonar: Bruk av reknesk.overskot Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Overført til investeringsrekneskapen Avsett til disposisjonsfond Avsett til bundne fond Overskot(underskot -) Sum skatt + rammetilskott Auke i % %-auke skatt forsk.pl. + naturress. Sum driftsinntekter 06.06.2014 12 103 31 328 7 728 -1 350 -34 663 -7 393 1 871 127 611 8,7 2,3 243 969 1 871 26 439 7 928 -8 186 -17 523 -7 999 800 131 651 3,2 5,8 263 231 1 871 26 438 8 267 -10 183 -17 521 -6 847 -0 131 403 -0,2 -1,6 251 397 4 Side107
© Copyright 2024