1. No category

NORSKE TROPEFUGLFORENIGNERS LANDSFORBUND
NTL v/ Morten Haug, Meieriveien 13, 2760 Brandbu
E-post: morten@mhaug.no
Org.nr. 986 735 437
Dato:
Til foreninger tilsluttet NTL
Anbefales videresendt til alle klubbens medlemmer
Viktig melding – Påvist Papegøyesyke i Norge!
I mai ble det påvist et sikkert tilfelle av papegøyesyke overført til fugleholder. Også andre fugleholdere har blitt syke,
og selv om det enda ikke er påvist hos disse, er det mistanke om at dette skyldes samme sykdom. Tilfellene har vært i
Rogalands-distriktet. Alle har nå blitt friske etter sykdomsutbruddet.
Det ser ut som smitten stammer fra fugler som har vært lovlig importert, og at det ikke er noe kritikkverdig ved selve
importen og heller ikke hos importør. Det har også vært dødsfall blant de importerte fuglene.
Papegøyesyke kan være meget alvorlig når det smitter til mennesker – og kan være potensielt dødelig hvis det ikke
behandles. Derfor er det svært viktig at alle som har fugler er klar over denne muligheten for smitte. Det må sies fra om
fugleholdet dersom noen i husstanden rammes av lungebetennelseslignende symptomer, slik at man testes for
sykdommen. Dette er en generell regel som bør være kjent i alle fuglemiljø – og dette gjelder helt uavhengig av dette
kjente utbruddet.
NTL har ikke hørt om smitte av denne sykdommen til mennesker de senere årene før dette påviste tilfellet. Men vi kan
ikke garantere at det ikke har vært tilfeller utenom miljøet vårt som vi ikke har fått informasjon om, selv om vi
abonnerer på informasjon fra Mattilsynet.
.
På grunn av dette ber vi medlemmer vise stor forsiktighet ved innkjøp av fugler. Vi anbefaler 6 uker karantene på
innkjøpte fugler selv om de blir kjøpt inn i Norge. Dette for å motvirke risiko for spredning av sykdommer inn i
eksisterende fuglehold. Har man mange fugler kan det bli svært dyrt å få smittespredning inn i fuglestammen.
Innkjøp av importfugler bør vurderes, og om det er mulig å finne nytt blod innlands, er dette best.
Det er også veldig viktig å sette seg inn i symptomer på papegøyesyke, og gjerne også en rekke andre sykdommer.
Opplysningene nedenfor er oversatt info fra firmaet Sexado de aves. Her kan også blodprøver sendes for å analysere
om fuglen har papegøyesyke. Blodprøver av fugler som man har mistanke om er smittet er sikrest, men dette må evt. tas
av veterinær. (Trenger man bistand til dette kan det lokale Mattilsynet kontaktes).
Generelt er det heller ikke dyrt å få tatt tester for flere av de vanligste sykdommene på fugler ved hjelp a fjærprøver.
(Ikke fult så sikkert som blodprøver- men en god indikator likevel) Dette kan være en grei forholdsregel å gjøre
innimellom for de som har mange fugler, eller om man opplever perioder med unormale dødsfall. Det er rimelig å ta
slike tester - en standardtest for 10 sykdommer koster 40 Euro,- + prøveutstyr som må bestilles p forhånd og porto.
Rent konkret om sykdom:
Fuglene, selv når de er syke, skjuler tegn på svakhet. Så når disse tegnene er synlige, er fuglen i praksis svært syk. Ved
identifisering av unormal atferd er det nødvendig å følge godt med og være forberedt på å ta fuglen til veterinær.
Artikkelen vil fokusere på en av de vanligste sykdommer påført av eksotiske fugler: Papegøyesyke. Vi beskriver
symptomer og tegn som kan vises hos fugler, og de mest nyttige forebyggende metoder.
Hva er psittacosis?
Papegøyesyke, også kjent som Klamydia, er en sykdom som påvirker mange arter av
fugler, for eksempel papegøyer, undulater og nymfer. Det fører til at bakterien Chlamydia psittaci, spres gjennom
innånding av støv fra tørket avføring og fjær. Bakteriene vil som regel overføres fra "bærer"-fugler. Disse fuglene
utvikler ikke sykdommen, men utskiller Chlamydia i avføringen.
Tegn og symptomer på fugler
Noen av de viktigste symptomene på chlamydiosis er brusende
fjær, depresjon, diaré, nese- og øyne sekreter, nysing, pusteproblemer, dehydrering, dårlig appetitt og vekttap. Disse
symptomene kan være forårsaket av mange andre sykdommer, noe som gjør det vanskelig å påvise sykdommen. I
tillegg, hemmer psittakoses immunsystemet og forårsaker at andre sekundære sykdommer kan slå ut hos fuglen.
1
Den eneste måten å være sikker på at fuglen har psittakoses, er å sende prøver til et helses testing. Ved å bruke PCRteknikken og DNA-sekvensering, kan de bestemme tilstedeværelsen av bakterier i fuglekroppen.
Hvis fuglen har noen av symptomene som er beskrevet ovenfor, er det tilrådelig å utføre en analytisk psittakoses. Det vil
være nok til å sende oss en prøve pinne. (Kan bestilles fra firmaet) På denne måten kan du bekjempe sykdommen ved
å få riktig medisinering.
Tegn og symptomer hos mennesker Chlamydiosis hos mennesker kan manifestere seg
som alt fra milde influensa-lignende symptomer til alvorlig lungebetennelse. Mange pasienter har problemer med å
puste, feber, hodepine og dårlig matlyst.
Leger mistenker sjeldent chlamydiosis, så man må forklare kontakten med fugler, slik at det blir testet for riktig
sykdom. Siden prøvesvarene kan ta litt tid, kan legen gi resept på egnet antibiotika. Hvis du lider av chlamydiosis, vil
symptomene forsvinner kort tid etter start av antibiotikabehandling.
Forholdsregler Når fuglen blir medisinert, vil spredning av bakterier til slutt stoppe. Likevel må vi ta en rekke
forholdsregler for å hindre smitte til mennesker og andre fugler. I løpet av behandlingsperioden, det er lurt å isolere
fuglen(e). En enkelt person skal være ansvarlig for rengjøring hos fuglene, slik at man minimere eksponering for syk
fugl. Denne personen må bruke verneutstyr, som vil bli desinfisert eller kastes etter bruk.
Hygiene er viktig under behandlingen. Det bør systematisk desinfisere stedet der de syke er og bunnen i buret for å
unngå å puste inn tørket avføring og fuglestøv. Når dette er gjort, bruker vi en desinfiserende spray eller vann før man
feier gulvet. Da vil man unngå – så langt det er mulig - å virvle opp støv og fjær. Når du har rengjort og desinfisert
grundig, må all søppel brennes eller dobbelt sikres.
Behandling
Det er svært viktig at infiserte fugler blir behandlet under tilsyn av en veterinær. Antibiotikaet
Doxycycline er svært vanlig for behandling av fugler med Papegøyesyke. Det kan gis i nebbet, injiseres eller gjennom
vann eller mat.
Den anbefalte varigheten av behandlingen er minimum 45 dager.
Selv svært syke fugler kan overleve hvis de gis korrekt behandling i rett tid.
Innkjøp av importfugler bør vurderes, og om mulighet for å finne blod innlands er best.
Det er derfor veldig viktig å sette seg inn i symptomer på papegøyesyke og en rekke andre sykdommer også.
Kilde: Sexado de aves. Her kan også blodprøver sendes for analysere om fuglen har papegøyesyke
Forebygging Til tross for å ha overlevd psittacosis og overleve, hverken menneske eller fugler utvikler
immunitet mot sykdommen. De kan få sykdommen igjen hvis de blir utsatt for bakterier. For å hindre spredning
av papegøyesyke, anbefales følgende:
Før du kjøper en fugl, se etter en anerkjent oppdretter. Unngå å kjøpe fugler med diaré, lav vekt, svakhet eller noen av
symptomene som er beskrevet ovenfor.
Isoler nye fugler fra resten minst 30 dager. Kjøp testutstyr fra et pålitelig laboratorium, tar prøvene og la
dem tørke. Send prøver til det laboratoriet for å være 100% sikker på at den nye fuglen er fri for Papegøyesyke. Når vi
har en attest for å sikre at fuglen tester negativt på psittacosis, er de klare til å bli introdusert med resten.
Som allerede nevnt, er hygiene avgjørende. Hold volierer, pinner, greiner, reir og andre objekter som er i kontakt med
fugler rene og fri for skitt. Når du bytter fugler i burene, sørg for å desinfisere godt for å unngå smitte.
Jeg (Morten Haug) har erfaring med å bestille analyseutstyr og sende inn prøver til firmaet Sexado de aves.
https://www.sexadodeaves.com. Det koster kun 40 Euro for å sjekke ut for 10 forskjellige fuglesykdommer,
deriblant papegøyesyke. Man kan for øvrig også bestille kjønnstester via dette firmaet. Ta gjerne kontakt med meg hvis
dere trenger mer informasjon om det praktiske. Søk opp linken på PC (Ikke bruk mobiltelefon) – der finner dere også
mye informasjon.
Norske Tropefuglforeningers Landsforbund
v/Morten Haug og Gro D. Lervik
2