1. No category

Nyheter · eU
✱ Brexit
EU-kamp: Tilhengarane av utmelding frå EU feira i går resultatet av folkeavstemminga. Forskarar ventar at ei britisk utmelding frå EU får konsekvensar for pågåande forhandlingar om frihandel med
Trur på mindre frihande
Analytikarar og forskarar trur britisk utmelding frå EU kan gi mindre press for
frihandel med mat framover og at TTIPforhandlingane kan bli skyve ut i det blå.
I folkeavstemminga i Storbritannia torsdag stemte 51,9 prosent av britane for å forlate EU.
Det er dermed fleirtal for ei såkalla brexit, ei britisk utmelding
frå EU.
– Skot for baugen
Analytikarar og forskarar seier
resultatet kan få følgjer for frihandel og liberalisering av handelen med mat. Forhandlingane
mellom EU og USA om den omfattande transatlantiske handels-
og investeringsavtalen TTIP kan
òg bli skyve ut i det blå.
– For TTIP er dette delvis eit
skot for baugen. For EU har legitimiteten for ytterlegare liberalisering av handelen over nordatlantaren blitt svekka. Vi ser at den
folkelege motstanden mot frihandel er stor. For TTIP kan det vere
byrjinga på slutten og sannsynlegvis har sjansen for å få igjennom ein TTIP-avtale blitt langt
mindre, seier landbruksforskar
Christian Anton Smedshaug, som
er dagleg leiar i utgreiingskontoret AgriAnalyse.
– Blir TTIP skrinlagt?
– Dette gjer det iallfall svært
vanskeleg. Det er eit folkeleg
opprør mot EUs fri flyt-prosjekt,
som ikkje har gjort levevilkåra for
folk betre. Set på spissen er polske
røyrleggjarar årsaka til brexit-en.
Vanlege folk har fått nok av omfattande fri flyt som trugar løner
og velferd. Eg trur det er sunt at
det skjer på demokratisk vis i ei
avstemming, seier han.
Smedshaug seier klimaet for å
ta vare på nasjonale reguleringar
er betra, noko han meiner støttar
opp om den norske posisjonen
om at landbruket er ein sektor
som ikkje kan behandlast som andre varer i internasjonale handel.
– Det politiske handlingsrom-
met for å beskytte viktige sektorar har blitt større og kreftene
som vil ha ein betre balanse mellom stat og marknad og mellom
frihandel og regulert handel har
blitt styrka, seier han.
– Påverkar EUs posisjon
Forskar i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Ivar Pettersen,
reknar òg med at TTIP kan bli
skyve ut i tid.
– For TTIP blir nok mykje set
på vent og andre saker vil prege
dagsorden, seier Pettersen, som
òg seier det same kan skje med dei
pågåande forhandlingane mellom Norge og EU om handelen
med landbruksvarer rundt artikkel 19 i EØS-avtalen.
Pettersen seier tyngdepunktet
i utforminga av posisjonen til EU
i TTIP-forhandlingane blir forskyve og at det i utgangspunktet
var svært usikkert om TTIP-avtale kunne landast før om mange
år.
– For å få til ein avtale krevst det
handlekraft på begge sider. Det
som har skjedd kan vanskeleg ha
styrka handlekrafta. Det kan bli
stillstand i lang tid, seier han.
Pettersen trur òg EU kan gå
FoRhandlingaR
«Det som har skjedd
kan vanskeleg ha styrka
handlekrafta. Det kan
bli stillstand i lang tid.»
IVAr pETTErSEN
FOrSkAr I NIBIO
Reaksjoner på brexit
Erna Solberg (H)
Statsminister
✱✱ jeg tror dette vil skape et Europa som vil være innovervendt,
som vil være opptatt av finne
løsningene på organisatoriske problemer istedenfor å svare på det
velgerne virkelig vil trenge svar på.
Hvordan får vi vekst nok? Hvordan
skaper vi jobber? dette bør være
et varsku for Eus ledere og for nasjonale ledere i europeiske land,
at det å gi ungdom og mennesker fremtidshåp i dag ved å sørge for
jobbløfter er blant de viktigste tingene vi gjør. ©NTB
4
Jan Erik Grindheim
Leder i Europabevegelsen
✱✱– dette er en trist dag for
Europa. Og heller ingen god
dag for oss i Europabevegelsen. For oss som tror på
et fredelig og forpliktende
samarbeid i Europa er Storbritannias nei et tilbakeslag
til nasjonalisme i Europa.
det er synd at Storbritannia velger å gå ut, det er et land vi har
mye til felles med kulturelt og når det gjelder identitet, holdninger og væremåte. ©NTB
Anders Anundsen (Frp)
Justis- og beredskapsminister
✱✱– Vi har et veldig godt samarbeid med Storbritannia. det er
et samarbeid jeg er trygg på at
vil fortsette. Samfunnssikkerhetsmessig så ser jeg ikke noen
store umiddelbare utfordringer.
Storbritannia er jo ikke en del av
Schengen-samarbeidet i dag, så
veldig mye av de strukturelle samarbeidsavtalene mellom Storbritannia og Eu og Schengen-landene på det området, er fra før et
spesielt avtaleverk. ©NTB
NATIONEN · lørdAg 25. juNI 2016
>
De britiske velgerne
vil ha forandring
B
ritene gikk til urnene. I Land’s End
i sørlige Cornwall.
I John O’Groats på
tuppen av det skotske høylandet i nord. I den ørlille enklaven Gibraltar i Spania. I
Nord-Irland og Isle of Man.
Ekspertene, som har fått sine pass
Fakta
Britane vil ut av EU
✱✱I folkeavstemminga om forholdet til
Eu torsdag stemte 51,9 % av britane for at
Storbritannia skal melde seg ut av Eu, ofte
omtalt som brexit, medan 48,1 % stemte
for å bli verande i Eu.
✱✱17,4 millionar britar stemte for utmelding frå Eu medan 16,1 millionar som
stemte for å bli verande i Eu.
✱✱valdeltakinga var på rundt 72 %.
✱✱I England og Wales var det fleirtal for
brexit, medan det i Skottland var fleirtal
for å bli verande som Eu-medlem.
mat.
FOTO: NEIl HAll / rEuTErS / NTB ScANpIx
el med mat
i meir proteksjonistisk retning
utan Storbritannia som medlem.
– Med ei britisk utmelding vil
røysta for ein meir offensiv politikk blir svekka. EU kan gå meir
tilbake til å beskytte seg mot den
internasjonale marknaden. Politikken til EU blir litt meir fransk
og litt mindre britisk, seier han.
Pettersen seier matprisane i
EU kan bli høgare medan Storbritannia kan gå motset veg.
– Det kan vere at britane vil føre
ein meir open politikk enn EU har
hatt og at dei blir meir eksponert
for verdsmarknaden, seier han.
– Endrar EU
Seniorforskar Arne Melchior ved
Norsk utanrikspolitisk institutt
(NUPI) kallar brexit eit jordskjelv
i det handelspolitiske landskapet.
– Brexit endrar EU som handelspolitisk aktør, og reiser spørsmål om kva handelspolitikk Storbritannia vil føre overfor land
utanfor EU, inkludert Noreg.
Han ser ikkje vekk frå at brexit
kan få følgjer for TTIP.
– Ein fyrste reaksjon er at brexit betyr ein komplikasjon også
for TTIP. Og det har jo vore politiske diskusjonar om TTIP også
før Brexit, seier han.
Melchior leiar arbeidet med å
analysere kva konsekvensar det
kan få for Noreg dersom EU og
USA inngår ein TTIP-avtale.
– Eg tenkjer vi må trekkje pusten nokre dagar og sjå kva reaksjonar brexit gir frå både EU-hald
og amerikansk side, men det er
klart at vi må diskutere relativt
snart kva konsekvensar dette får
Bjørnar Moxnes
Rødt-leder
✱✱– Britene har gjort
det klart at de ikke vil
godta en EøS-avtale.
det er ingen grunn til
at vi skal gjøre det heller. Med brexit vil det
komme et alternativ
til den udemokratiske
EøS-avtalen som også vil innebære nye muligheter for
Norge, sier rødt-lederen. det er åpenbart at Eu er noe annet i dag enn det var i går. ©NTB
NATIONEN · lørdAg 25. juNI 2016
for ein TTIP-avtale, seier han.
Leiar Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag har ikkje noko imot
at frihandelsforhandlingane kan
bli skyve ut i det blå.
– Set frå vår side er det greitt
viss forhandlingane om TTIP
og artikkel 19 dreg ut i tid. Det at
Storbritannia vel å gå ut av EU er
eit kraftig signal til EU som system der makt er sentralisert frå
nasjonalstatane. EU har jobba intenst med liberalisering av handel
og økonomi. Den kraftfulle utviklinga i den retninga får ein korreksjon etter dette, seier Bartnes.
BJaRNE BEkkEHEIEN aaSE
bjarne.aase@nationen.no
Eva aaLBERG UNDHEIM
eva.undheim@nationen.no
Rasmus Hansson
Talsperson for Miljøpartiet De Grønne
✱✱– Muligheten for en
dominoeffekt i Eu er
stor nok til at jeg er
bekymret. I tillegg blir
det spennende å se
om dette er starten på
Storbritannias indre
oppløsning, ved at Skottland og Nord-Irland forlater unionen. uansett er dette en dramatisk kursendring i Europa,
som betyr at Eu uansett må tenke nytt. ©NTB
påskrevet i valgkampen, hadde
tegnet kart over «Remainia»
og «Leavya». Skottland, NordIrland, Wales, London og områder langs Vest-England mellom
Wales og Skottland skulle være
EU-tilhengere. Resten – den engelske landsbygda, Cornwall og
storparten av kysten fra kanalen
og opp mot Skottland, skulle
være EU-motstandere.
Denne gangen fikk ekspertene
rett i mye. Men de bommet på
noe vesentlig.
Tidligere Labour-leder Neil Kinnock skal ha snakket om «angst» i
dalene i Wales – altså om gamle,
tidligere trofaste velgere som
ikke lenger gjør som partiledelsen sier. Den konservative politikeren Iain Duncan Smith, som
ble intervjuet mens den første
valgmålingen tydet på seier for
EU-tilhengerne, traff spikeren
på hodet. Han hadde hørt at folk
på «council estates», den britiske varianten av kommunale
boliger, gikk i stri strøm for å
stemme.
Smith trodde det var gode nyhe-
ter. Som han sa, når folk som vanligvis ikke stemmer, bestemmer
seg for å stemme, kan alt skje.
Brexit skjedde. Wales stemte
mot EU. Ifølge en måling stemte
to av tre council estate-beboere
mot EU. Ut-siden gjorde det så
bra i mange Labour-bastioner at
det britiske arbeiderpartiet er i
opprør. Statsminister David Cameron gikk på sitt livs nederlag.
Boris Johnson, Leave-kampanjens
frontfigur og for øyeblikket favoritt til å overta etter Cameron,
har tidligere luftet muligheten
for en ekstra folkeavstemning
etter neste runde med EU-forhandlinger. I skrivende stund
virker det ekstremt usannsynlig.
Nigel Farage, den kontroversielle protestpartilederen som får
æren for at det ble folkeavstemning overhodet, holdt på å få
skylden for at Leave tapte helt
til det viste seg at de vant. Da
det så dårlig ut, sa Farage at EUmotstandsånden uansett er ute
av flasken.
Det stemmer. Ånden er ute av
flasken. Lille Trille har falt ned
fra gjerdet. Og Boris Johnson er
neppe mannen til å vri seg unna
et såpass klart EU-nei. Selv hvis
KOMMENTAR
Michael
Brøndbo
i LONdON
michael.brondbo@nationen.no
ryktene om at han «egentlig er
EU-tilhenger» skulle stemme.
Det politiske landskapet skjelver.
Skottene rasler med selvstendighetssabelen. Det samme
gjør Nord-Irlands viseførsteminister, IRA-veteranen Martin
McGuinness. De konservative
får definitivt ny partileder. Labour-leder Jeremy Corbyn vil
bli forsøkt kastet av partifeller
som mener han har hovedansvaret for at avgjørende deler av
Labour-grunnfjellet ikke fulgte
partitoppene da det gjaldt som
mest. Det hjelper ikke at han beskyldes for å være en «omvendt
Johnson», altså en EU-motstander som later som han er for EU
av partilederstrategiske hensyn.
I EU-systemet stiger blodtrykket. Uroen som avfødte Brexit
er ikke unik i Europa eller verden. Hva blir det neste? Frexit
i Frankrike? Dexit i Danmark?
Gresk Grexit? Nederlexit?
Det handler om EU, men det
handler ikke bare om EU. Globalisering har helt åpenbart noe
med saken å gjøre: Jobber som
forsvinner, arbeidskraft som
«flyter fritt» fra lavkostland og
underminerer opparbeidete rettigheter, og – det er ingen vits i å
prøve å late som det ikke motiverer betydelige velgergrupper – en
generell innvandringsskepsis.
Men det er ikke alt. Misnøyen
med politikk og samfunn stikker dypere. Velgere er drittleie av
spinn og strategisk posisjonering.
Drittleie av politikere som høres
like ut og ikke leverer. Drittleie av
å bli snakket ned til eller oversett.
Målingen som antydet kommunalboligvelgernes EU-skepsis,
viser også at britiske EU-motstandere generelt hadde mindre
tro på fremtiden enn britiske
EU-tilhengere. Men også svært
mange EU-tilhengerne var og
er skeptiske. Selv mange selverklærte optimister krever forandringer både i Storbritannia
og i EU-systemet.
Spørsmålet er om de ulike vel-
gerne savner samme forandring. Og om politikerne som blir
stående igjen når støvet har lagt
seg, vil kunne gi velgerne forandringen de etterspør.
Michael Brøndbo
er kommentator i Nationen
5