Vedtak: Arbeidergata og Seminargata
Saksbehandler Tone Selseth Bertheussen Telefon 776 42037 Vår dato 27.06.2016 Deres dato 01.06.2016 Vår ref. 2016/4421 - 2 Deres ref. 15/6929 Arkivkode 423.1 Tromsø kommune, Byutvikling Postboks 6900 9299 Tromsø Klage over rammetillatelse og dispensasjoner til oppføring av tre boligbygg på eiendommene gnr. 200, bnr. 44, 1616 og 1228 i Tromsø kommune Vi viser til kommunens oversendelse av ovennevnte klagesak, mottatt her 15.6.2016. ****** Saken gjelder klage over vedtak om rammetillatelse for oppføring av tre boligbygg i Arbeidergata 4 og Seminargata 1, herunder også vedtak om dispensasjon fra reguleringsplankravet i sentrumsplanen, fra maksimal tillatt %-BYA i sentrumsplanen, fra maksimalt tillatt etasjetall i reguleringsplanen og fra avstandskravet i plan- og bygningsloven § 29-4. Fylkesmannen omgjør kommunens vedtak om dispensasjon fra reguleringsplankravet i sentrumsplanen under henvisning til at vilkårene for dispensasjon etter pbl. § 19-2 ikke er oppfylt. Vi vil begrunne dette i det følgende. ****** Sakens bakgrunn Sakens bakgrunn og historikk forutsettes kjent av partene, men Fylkesmannen gir likevel et sammendrag av saken. Vår avgjørelse bygger på de opplysninger som fremkommer i det skriftlige materialet som er oversendt fra kommunen, herunder administrasjonens saksfremlegg utarbeidet i forbindelse med kommunens underinstansbehandling av den fremsatte klagen. Den 14.10.2015 søkte Totalrenovering AS om oppføring av tre bygg til boligformål på gnr. 200, bnr. 44, 1228 og 1616. Omsøkte bebyggelse ligger bak et annet tiltak omsøkt oppført langs Storgata, og som er behandlet i en egen sak i kommunen og hos Fylkesmannen. Totalt ønskes etablert tre frittstående boliger med til sammen 10 boenheter fordelt på tre etasjer, med parkeringsanlegg under bakken. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: 77 64 20 00 Telefaks: 77 64 21 39 Avdeling Justis- og kommunalavdelingen fmtrpostmottak@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/troms Side 2 av 8 Opprinnelig var denne søknaden omfattet av søknaden om oppføring av nye bygg med totalt 41 boenheter fordelt på fire etasjer langs Storgata, som, som nevnt, er behandlet i egen sak i kommunen og hos Fylkesmannen. Søknaden om oppføring av de tre byggene ble imidlertid trukket før Tromsø kommune behandlet søknaden, og ble altså fremmet på nytt den 14.10.2015. Tromsø kommune v/Byrådet behandlet søknaden den 18.2.2016, og ga dispensasjon fra reguleringsplankravet og fra maksimal tillatt %-BYA i sentrumsplanen, dispensasjon fra maksimalt tillatt etasjetall i reguleringsplan og dispensasjon fra avstandskravet i pbl. § 29-4. Vedtaket ble påklaget av naboer til tiltaket, Hanne Steenvag og Stig Lægdene, i brev av 10.3.2016. I klagen vises til at tiltaket reelt sett innebærer utbygging av et helt kvartal i sentrum og at en oppdeling av prosjektet i to- med separate dispensasjonssøknader- gjør det vanskeligere å bedømme helheten i utbyggingen. Videre gjengis følgende fra klagen: Midtbyggene er for oss naboer det mest problematiske ved utbyggingen. Totalrenovering har riktignok, etter svært mange innsigelser fra naboene, gjort noen mindre forbedringer. Men fortsatt kommer husene svært nær vår tomtegrense (Overskridelse av firemetersgrensa til mellom 1,1 og 2 meter), de er høye (overskridelse av etasjetall fra 1 ½ til to etasjer inkludert loft til 3 etasjer), de settes opp slik at de skaper en vegg mot boligene i Rektor Steensgate med et ørlite tun mellom disse og byggene i Storgata og fortetningen blir svært høy (overskridelse av BYA fra 30 til 58%). Dette krever omfattende dispensasjoner som er beskrevet i Tromsø kommunes egen saksprotokoll. Saken må derfor også opp i Byråd fordi det var vesentlig dispensasjon fra plan, slik det framgår i kommunens dokumenter. At saken er kontroversiell ble bekreftet av at Byrådet nesten var delt på midten, tre stemte for planene, to mot. I tillegg til dette kommer dispensasjonene gitt i første del av prosjektet. Totalt er de mange overskridelsene massive. Vi har lyst å nevne at en svært enkelt kunne forbedret dette. Det mest krevende for oss er byggenes nærhet til tomtegrensa. Ved å skyve midtbyggene fire meter fra grensene til boligene i rektor Steensgate, og kutte noe på lengderetningen av midtbyggene, samtidig som en opprettholdt tunet, ville en trolig mistet tre leiligheter av i alt over 50 i hele prosjektet. Da ville en sluppet dispensasjon fra firemetersgrensa, fortetningen ville blitt lavere og kvartalet ville framstått mer helhetlig. Prosjektet ville fortsatt krevd omfattende dispensasjoner, men det ville blitt et langt mer akseptabelt prosjekt og mange leiligheter ville blitt bygd. Tromsø kommune v/Byrådet underinstansbehandlet klagen den 26.5.2016. Klagen ble ikke tatt til følge, og saken er etter dette oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen legger til grunn at klagen er fremsatt i rett tid, og av part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven (fvl. ) §§ 28 og 29 første ledd. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger frem, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune, skal Side 3 av 8 det imidlertid legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Saken gjelder klage over avslag på søknad om tillatelse til oppføring av tre boligbygg på tre tomter, herunder dispensasjoner fra gjeldende arealplaner og plan- og bygningsloven § 29-4 for de omsøkte eiendommer. Tiltak som det omsøkte, er som utgangspunkt betinget av at det inngis søknad og tillatelse, jf. § 20-1 første ledd bokstav a). Planforhold Etter lovlighetskontroll opphevet Fylkesmannen, i vedtak av 4.12.2015 kommuneplanens arealdel for Tromsø kommune vedtatt 26.8.2015. Vi legger til grunn at dette innebærer at forrige kommuneplans arealdel av 28.11.2012 derfor er gjeldende inntil videre. Her er de omsøkte eiendommer avsatt til sentrumsformål. Eiendommene som det omsøkte tiltak søkes oppført på, er videre omfattet av reguleringsplan for Skriverplassen-Hansjordnesbukta, plan nr 504/1045, vedtatt 16.3.1988. Her er de avsatt til arealformålet «boligbebyggelse», samt en del av arealet til «Felles avkjørsel». Eiendommene er likeledes omfattet av kommunedelplan for Tromsø sentrum vedtatt 13.12.2007 (Sentrumsplanen). Her er de aktuelle eiendommer avsatt som boligbebyggelse. De ovennevnte planer, herunder kommuneplanens arealdel, kommunedelplan for Tromsø sentrum og reguleringsplan nr 504/1045 gjelder side om side. Ved eventuell motstrid går imidlertid ny plan foran eldre plan eller planbestemmelse, med mindre annet er fastsatt i den nye planen, jf. pbl. § 1-5, 2.ledd. Av punkt 1. 4.avsnitt i kommuneplanens arealdel fremgår at kommunedelplan for Tromsø sentrum går foran kommuneplanens arealdel ved motstrid. Av sentrumsplanbestemmelsene punkt 9 følger at det for hver boenhet skal avsettes minimum 15 m2 felles uteoppholdsareal innenfor eget kvartal. Tromsø kommune legger i sin vurdering av uteoppholdsareal til grunn at dette ikke er et juridisk krav, men en anbefaling. Dette baserer den på at det av saksprotokollen fra kommunestyremøtet den 11.06.2008, under punkt 10 fremgår at det er vedtatt at det «bør» avsettes 15m2 felles uteoppholdsareal for hver boenhet. Fylkesmannen tar ikke stilling til hvorvidt det av kommunestyret er vedtatt at det skal eller bør avsettes 15m2 uteoppholdsareal i denne saken, da det uansett ikke får betydning for resultatet i denne saken. Vi presiserer imidlertid at vi ikke er enig i kommunens vurdering av rettsvirkningene av at det eventuelt er ordlyden «bør» som skal legges til grunn som endelig vedtatt, og at Sentrumsplanen således ikke innehar en juridisk bindende bestemmelse om uteoppholdsareal . Kommunen legger, slik vi forstår det, til grunn at dette innebærer at det i realiteten ikke foreligger noe bindende krav om uteareal per boenhet for det omsøkte tiltak. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til at Sentrumsplanen kun går foran kommuneplanens arealdel ved motstrid. Dersom Sentrumsplanen ikke innehar en juridisk bindende bestemmelse om uteoppholdsareal, foreligger det ikke motstrid mellom Sentrumsplanen og bestemmelsene om uteoppholdsareal i kommuneplanens arealdel, og kommuneplanens arealdels bestemmelse om minste uteoppholdsareal i kommuneplanens arealdel punkt 2.10.3.2 er dermed gjeldende. Av denne fremgår at det for hver boenhet skal avsettes et sammenhengende, minste uteoppholdsareal på MUA= 100m2, og at arealkravet øker med 25m2 per ekstra boenhet ved etablering av flere boenheter. Vi tar som sagt ikke stilling til hvorvidt Sentrumsplanen innehar en juridisk bindende bestemmelse om uteoppholdsareal Side 4 av 8 eller ikke i denne saken, da vedtaket uansett omgjøres på annet grunnlag. Vi ber imidlertid Tromsø kommune om å ta stilling til dette og eventuelt besørge at endringen blir inntatt i den kunngjorte versjonen av Sentrumsplanen dersom den finner at det er ordlyden «bør» som skal legges til grunn. Kommunen har i foreliggende sak gitt dispensasjon fra reguleringsplankravet i sentrumsplanen punkt 1, samt for overskridelse av maksimalt tillatt % BYA i sentrumsplanen, overskridelse av etasjetall i reguleringsplanen og fra avstandskravet i pbl. § 29-4. Dispensasjon fra reguleringsplankravet i sentrumsplanen punkt 1 Som nevnt ovenfor har kommunen gitt dispensasjon fra det den legger til grunn er et uttrykkelig plankrav i punkt. 1 i bestemmelsene til Sentrumsplanen. Sentrumsplanen punkt. 1 lyder slik: Alle tiltak nevnt i PBL §§ 93 som er i strid med kommunedelplanen for sentrum eller gjeldende reguleringsplaner krever ny reguleringsplan. I retningslinjene til bestemmelsen fremgår hvilke tilfeller kommunen kan fravike plankravet, dvs. gi dispensasjon fra plankravet: Kommunen kan fravike plankravet for mindre utbygginger, ombygginger og bruksendringer når følgende kriterier er oppfylt: Byggehøyder, volum, utnyttelsesgrad og byggegrenser er i tråd med vedtatt arealbruk Prosjektet ikke er en etappe eller del av et større utbyggingsprosjekt Fylkesmannen legger også til grunn at bestemmelsen uttrykker et klart plankrav, og dette får anvendelse på «alle tiltak…som er i strid med kommunedelplanen for sentrum eller gjeldende reguleringsplaner». Det følger uttrykkelig av pbl. § 11-9 nr. 1 og § 11-11 nr. 2 at slik bestemmelse kan vedtas i kommuneplan/kommunedelplan. Plankravet innebærer at også tiltak som ikke regnes som større bygge- og anleggstiltak ihht. pbl. § 12-1 tredje ledd, jf. § 11-6 tredje ledd, er betinget av reguleringsplan for å kunne gjennomføres. Samtidig må bestemmelsen i sentrumsplanen forstås som et uttrykkelig byggeforbud ved fravær av slik plan. Som utgangspunkt kan det ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler, jf. pbl. § 19-2 andre ledd, tredje punktum. Forarbeidene til plan- og bygningsloven forutsetter imidlertid – i tråd med praksis - at det, dersom lovens vilkår er oppfylt, kan dispenseres også fra krav om reguleringsplan, jf. Ot.prp.nr. 32 (2007-2008), s. 228. Forutsetningen er imidlertid at «det ikke er slik sammenheng mellom plankravet og et ev. krav om konsekvensutredning at det er til hinder for dispensasjon». Fylkesmannen har, som det vil fremgå, kommet til at de materielle vilkårene for å dispensere ikke foreligger, og vil således ikke gå nærmere inn på forholdet til konsekvensutredningsplikt. Vilkårene for dispensasjon følger av pbl. § 19-2. Pbl. § 19-2 annet ledd lyder slik: Side 5 av 8 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. I dispensasjonsvurderingen må bygningsmyndighetene foreta en avveining mellom de hensyn som lovens forbudsbestemmelser eller gjeldende planer skal beskytte og de hensyn som taler for dispensasjon. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining der fordelene med tiltaket må vurderes opp mot ulempene, og vilkåret for å kunne innvilge dispensasjon er at fordelene finnes klart større etter en samlet vurdering, jf. Ot. prp. nr. 32 (2007-2008) punkt 6.19. Ved innvilgelse av dispensasjon fra plankravet, har kommunen vist til at det omsøkte prosjekt, etter dens vurdering, ikke er av en slik karakter at reguleringsplan er påkrevd. Kommunen har også hensyntatt retningslinjene til plankravbestemmelsene i sentrumsplanen, herunder at kommunen i utgangspunktet bare kan «fravike plankravet for mindre utbygginger som oppfyller krav til byggehøyder, utnyttelsesgrad, byggegrenser og volum.» Videre gjengis følgende fra kommunens begrunnelse: Disse forholdene samlet tilsier at behovet for en helhetlig reguleringsplan med tilhørende prosess ikke er nødvendig. Kommunen legger til grunn at det foreligger klare fordeler med å innvilge dispensasjon. Man unngår tidsbruken som en regulering innebærer, samtidig som man får et godt og gjennomarbeidet prosjekt for et helt kvartal som vil avhjelpe på et kritisk boligbehov i Tromsø, uten at dette går på bekostning av bokvalitet. Kravet til forretningsformål blir også i vesentlig grad oppfylt. Ulempene er at man ikke får en større medvirkningsprosess. Fordelene må anses for å være klart større etter en samlet vurdering. Det er lite sannsynlig at en reguleringsprosess ville tilført prosjektet bedre kvaliteter eller fått annen virkning for naboene. Fylkesmannen viser innledningsvis til at spørsmålet om å dispensere fra planer reiser særlige spørsmål. Planer er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess, og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret vurderte forhold knyttet til arealutnyttelsen innenfor et bestemt område, og det skal derfor ikke være kurant å fravike disse. I Ot.prp.nr.32 (2007-2008) under pkt. 6.19 står følgende om forholdet mellom reguleringsplan og dispensasjoner: Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstrammingen er likevel ikke til hinder for at det f.eks. Side 6 av 8 dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Fylkesmannen viser videre til at spørsmålet om når det er grunnlag for å gi dispensasjon fra plikten til å utarbeide reguleringsplan, vil være avhengig av en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Hensynet bak en bestemmelse om plankrav er at kommunen kan sikre en forsvarlig og veloverveid avgjørelse hva gjelder arealutnyttelsen i område. Det vil derfor ha betydning hvilket tiltak det dreier seg om, tiltakets størrelse, hvor tiltaket er, hvilke interesser som knytter seg til det aktuelle området, og videre hvordan saken for øvrig er belyst. Et plankrav gir styring med den samlede arealutnyttelsen i et byggeområde, og forhold som avklares ved en reguleringsplan er for eksempel utforming av tiltak, vilkår for bruk av arealer og bygninger, funksjons- og kvalitetskrav til bygninger og utearealer, bestemmelser for å sikre verneverdier, trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser, jf. pbl. § 12-7. I vurderingen av om hensynet bak plankravet vesentlig tilsidesettes ved en dispensasjon er det videre særlig relevant å legge vekt på om det er behov for å sikre en bredere medvirkning enn det som ellers vil bli gjennomført, og hva reguleringsprosessen i tilfelle vil kunne tilføre saken. Fylkesmannen er ikke enig med kommunen i at de omsøkte dispensasjoner i saken er av mindre karakter verken enkeltvis eller samlet. Vi bemerker i denne forbindelse at kommunen selv har valgt å fremme søknaden for byrådet under henvisning til delegasjonsreglementet som sier at byrådet må godkjenne tiltak som betinger vesentlig dispensasjon fra plan eller krav til å utarbeide plan (vår understreking). Dette harmonerer dårlig med kommunens vurdering av dispensasjonene som «mindre dispensasjoner» i sin begrunnelse av dispensasjon fra reguleringsplankravet. Etter vår vurdering er det søkt om omfattende dispensasjoner i saken fra de materielle rammer som det samlede plangrunnlag oppstiller. Dette medfører en reell fare for at godkjenning gjennom dispensasjonsinstituttet vil innebære at hensyn til medvirkning og opplysning av saken ikke er tilstrekkelig ivaretatt, og at arealutnyttelsen i området dermed ikke er sikret en forsvarlig, grundig og veloverveid behandling i en demokratisk forankret prosess. Verken byggehøyder, volum eller utnyttelsesgrad er i tråd med vedtatt arealbruk, slik for øvrig også retningslinjene til sentrumsplanens plankravbestemmelse stiller som en veiledende forutsetning for en eventuell fravikelse av plankravet. Planoverskridelsene for tiltaket samlet, men også særlig overskridelsen av maksimalt tillatt % BYA i sentrumsplanen, er forhold som får store konsekvenser for naboer og omkringliggende miljø, og som taler for at hensynene bak plankravet blir vesentlig tilsidesatt ved dispensasjon. Tiltakets betydelige omfang, også uten at den planlagte bebyggelsen mot Storgata medregnes, taler etter vårt syn for at området bør tas opp til ny regulering. Allmenheten, berørte naboer, og andre bør i denne forbindelse sikres adgang til medbestemmelse gjennom den brede og grundige prosessen som en reguleringsplan innebærer. Vi bemerker i denne forbindelse at også den svært omfattende overskridelsen av avstandskravet i pbl. § 29-4, som riktignok ikke er en overskridelse i strid med plangrunnlaget, vil kunne få store konsekvenser for berørte naboer, og at også denne overskridelsen fordrer at det bør sikres adgang til medvirkning gjennom reguleringsprosess. Videre presiserer vi for ordens skyld at nødvendig tidsbruk ved planprosessen ikke er et relevant moment i forhold til om hensynene bak plankravet blir vesentlig tilsidesatt, men Side 7 av 8 selvfølgelig kan være det ved en eventuell etterfølgende vurdering av det andre kumulative vilkåret for å gi dispensasjon; at fordelene ved dispensasjonen klart overstiger ulempene etter en samlet vurdering, jf. pbl. § 19-2. Hva gjelder planoverskridelsen av maksimalt tillatt % BYA , bemerker vi at kommunen har lagt til grunn at maksimalt tillatt % BYA er på 30%. Fylkesmannen legger imidlertid til grunn at maksimalt tillatt % BYA er på 40 %, og viser i denne forbindelse til sentrumsplanen punkt. 11 der det fremgår at maks. % BYA i boligområder unntatt B1 og B4 er på 40%. Tiltaket ligger i felt B34. Selv om BYA ikke er overskredet i et like stort omfang som kommunen har lagt til grunn, viser vi til at den uansett er overskredet med 18 prosentpoeng i forhold til de tillatte 40%, noe som anses for å være en omfattende overskridelse som på ulike måter vil kunne få store konsekvenser for omkringliggende miljø. Etter vår vurdering vil en reguleringsplanprosess innebære at man vil kunne forebygge uønskede virkninger, avklare usikkerhet og finne fram til gode løsninger, og dermed gi et bedre beslutningsgrunnlag for utbygging av de aktuelle eiendommer. Dette vil være i tråd med intensjonene bak plankravet i sentrumsplanen, og hensynet til å sikre medvirkning gjør seg, etter Fylkesmannens vurdering, gjeldende med styrke i saker som gjelder arealutnyttelsen i sentrumsområder. Slik vi ser det vil, som nevnt, en dispensasjon fra plankravet i denne saken motsetningsvis tilsidesette disse hensynene, blant annet ved at det ikke gis anledning til medvirkning fra berørte parter, både private og offentlige. Vi viser i denne forbindelse for øvrig også til at den andre delen av prosjektet, som er behandlet som en egen sak i kommunen og hos Fylkesmannen, innebærer at hensynene bak plankravet tilsidesettes ytterligere. Dette med bakgrunn i prosjektets samlede størrelse, og at summen av planoverskridelsene i det helhetlige prosjektet er omfattende. At det er nødvendig å gi omfattende dispensasjoner i to saker innenfor samme planområde, tyder i seg selv på at reguleringsplanen er utdatert som styringsverktøy, og at det av den grunn er behov for å utarbeide ny reguleringsplan. Vi viser i denne forbindelse til at også retningslinjene til sentrumsplanens bestemmelse om plankrav stiller som en forutsetning for fravikelse av plankravet at prosjektet ikke er «en etappe eller del av et større utbyggingsprosjekt». Siden Fylkesmannen er kommet til at hensynene bak bestemmelsen om reguleringsplankrav blir vesentlig tilsidesatt ved dispensasjonen, finner vi ikke grunn til å foreta en subsidiær vurdering av fordel/ulempe-vilkåret i pbl. § 19-2 andre ledd. Dette fordi vilkårene er kumulative, og begge vilkårene således må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne innvilges. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at vilkårene for dispensasjon fra plankravet i sentrumsplanens punkt. 1 er oppfylt, og dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 må således avslås. Ettersom vilkårene for å gi dispensasjon fra plankravet ikke er oppfylt, tar vi ikke konkret stilling til hvorvidt de øvrige dispensasjoner i saken oppfyller vilkårene for dispensasjon etter pbl. § 19-2. Avslutningsvis bemerkes at det omsøkte tiltak, etter det Fylkesmannen kan se, delvis ligger innenfor hensyssone H220_26 (gul støysone). Vi legger til grunn at hensynet til støy ivaretas i en eventuell framtidig reguleringsprosess. Side 8 av 8 Som nevnt ovenfor vil plankravet i sentrumsplanen utgjøre et forbud mot igangsetting av omsøkte tiltak, og gitt rammetillatelse for tiltaket må følgelig oppheves som følge av at den er i strid med gjeldende plangrunnlag m/bestemmelser. På bakgrunn av det ovenstående, og med hjemmel i plan- og bygningsloven § 1-9, jf. delegasjonsfullmakt fra Kommunal- og regionaldepartementet, treffer Fylkesmannen i Troms følgende vedtak: Fylkesmannen omgjør Tromsø kommunes vedtak om dispensasjon fra sentrumsplanens punkt. 1 i sak 68/16 av 18.02.2016, og dispensasjon avslås etter plan- og bygningsloven § 19-2. Vilkårene for dispensasjon er ikke oppfylt. Fylkesmannen opphever og omgjør Tromsø kommunes vedtak om rammetillatelse i sak 68/16 av 18.02.2016. Søknaden avslås. ****** Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages. Partene orienteres ved kopi av dette brevet, og orienteres om sin rett til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18. Bård Magne Pedersen fylkesmann Jan- Peder Andreassen kommunaldirektør Kopi: - Hanne Steenvag og Stig Lægdene, Rektor Steens gate 21, 9008 Tromsø, - TotalRenovering AS, Håndverkervegen 2B, 9018 Tromsø Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.
© Copyright 2024