1. No category

A-rundskriv nr.:
Dokument nr.:
Arkivkode:
Dato:
Saksbehandler:
Til:
A/3-2016
14/00959-25
G21
01.07.2016
Anne Tøndevold
Kommunen
ASA 4301 Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med
kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis
(statsavtalen)
Dette rundskrivet avløser A-rundskriv 2/2015.
Ny avtaleperiode er 1. juli 2016 til 30. juni 2017.
Fra 1. juli 2016 er basistilskuddet kr 442 per år per person på
legens liste.
ASA 4301 er ingen tariffavtale, og må derfor vedtas av hver enkelt
kommune. Vedtak kan gjøres administrativt. Uansett skal
kommunene utbetale endrede basistilskudd umiddelbart.
Det vises for øvrig til mer informasjon på internett:
www.ks.no/fagomrader/Arbeidsgiver/lonn-og-tariff/legeavtaler/
Hege Mygland
avdelingsdirektør
Anne Tøndevold
spesialrådgiver
Kontaktpersoner i KS:
Hege Torvbråten, tlf. 24 13 64 17, e-post: medlemsservice@ks.no
Anne Tøndevold, tlf. 24 13 64 12, e-post: medlemsservice@ks.no
Vedlegg I: Statsavtalen (ASA 4301)
Vedlegg II: Protokoll 31. mai 2016
Vedlegg III: Protokoll 15. juni 2016
Vedlegg IV: Protokoll: EPJ-løftet
1
Vedlegg I
AVTALE MELLOM STATEN VED HELSE- OG
OMSORGSDEPARTEMENTET, KS OG DE REGIONALE
HELSEFORETAKENE PÅ DEN ENE SIDEN OG DEN NORSKE
LEGEFORENING PÅ DEN ANDRE SIDEN OM ØKONOMISKE VILKÅR
FOR ALLMENNLEGER MED KOMMUNAL FASTLEGEAVTALE OG
LEGESPESIALISTER MED AVTALEPRAKSIS
DEL I GENERELLE BESTEMMELSER
1.1
Forankring mv.
Denne avtalen er inngått under henvisning til helse- og
omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-2, pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-1 c og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 med tilhørende
forskrifter.
1.2 Virkeområde
Denne avtalen omfatter økonomiske vilkår for leger i
fastlegeordningen, bestemmelser om listeregulering, tilskudd til
leger i særskilte kommuner og bestemmelser om godtgjøring i
kommuner der fastlegeordningen er suspendert.
Avtalen omfatter også bestemmelser om driftstilskudd for
legespesialister med avtalepraksis med de regionale
helseforetakene.
Avtalen omfatter bestemmelser om honorartakster for allmennleger
og for legespesialister med avtalepraksis med de regionale
helseforetakene.
1.3
Partsforhold
Parter i denne avtalen er staten ved Helse- og
omsorgsdepartementet, KS og de regionale helseforetakene på den
ene siden og Den norske legeforening på den andre siden.
2
1.4 Andre avtaler
Det er inngått rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening
om drift av allmennpraksis i fastlegeordningen i kommunene
(kommuneavtalen). Avtale er også inngått mellom Oslo kommune
og Den norske legeforening.
Det er også inngått tariffavtale for allmennleger innenfor
fastlegeordningen som har ansettelsesforhold i kommunen.
Det er inngått rammeavtale mellom de regionale helseforetakene og
Den norske legeforening om avtalepraksis for legespesialister.
Denne avtale og sentral kommuneavtale skal ved senere revisjon
søkes forhandlet og tatt stilling til samlet, med mindre partene er
enige om å fravike dette.
1.5 Varighet mv.
Denne avtalen gjelder fra 1. juli 2016 til 30. juni 2017.
Det vises for øvrig til forhandlingsprotokoll av 31. mai og 15. juni
2016.
DEL II ALLMENNLEGER
2.1
Basistilskudd for allmennleger
Kommunen utbetaler allmennlegene basistilskudd per registrert
person på legens liste. Fra 1. juli 2016 er basistilskuddet kroner 442,per år per person.
2.2
Basistilskudd i kommuner med under 5000 innbyggere
I kommuner med mindre enn 5000 innbyggere skal det i tillegg til
basistilskudd etter punkt 2.1, gis et utjamningstilskudd til fastleger
dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn 1200
personer. Utjamningstilskuddet skal svare til differansen mellom
basistilskudd for referanselisten på 1200 personer og
gjennomsnittlig listelengde for antall opprettede fastlegestillinger
eller hjemler i kommunen.
3
Utjamningstilskuddet er likt for alle fastlegene i kommunen
uavhengig av den enkeltes listelengde.
2.3
Listeregulering
2.3.1. Eventuell endring av listetak som kan pålegges etter § 12 a i
fastlegeforskriften
Kommunen kan stille vilkår om at den enkelte fastlege påtar seg
ansvar for et nærmere bestemt antall personer. Det antall personer
kommunen kan pålegge er fastsatt i fastlegeforskriften § 12, 1. ledd,
bokstav a. Fra innføringen av fastlegeordningen er antallet fastsatt
til 1500 ved fulltids kurativt årsverk.
Dersom det etter innføringen av reformen er behov for endringer av
denne bestemmelsen skal partene drøfte alternative løsninger.
Basert på drøftelsen med partene kan departementet foreta
endringer i forskriften etter ordinær høring.
Ved vurdering av om tallet skal endres skal det bl.a. legges vekt på
endringer i helsetjenesten, spesielt oppgaveoverføring til fastleger,
arbeidsvolum og omfanget av de arbeidsoppgaver som er eller vil bli
tillagt fastlegen.
Protokolltilførsel: Fra statens side legges det til grunn at eventuelle
endringer i fastlegeforskriften § 12, 1. ledd bokstav a, ikke vil bli
gjort uten at Den norske lægeforening og KS gir sin tilslutning.
2.3.2. Åpning av lukkede lister
Lister som er lukket, åpnes automatisk når antallet på listen faller til
20 under det tak som er satt for praksisen. Legen skal få melding når
listen lukkes eller åpnes.
2.4
Godtgjørelse til leger ved suspensjon av fastlegeordningen
Leger i kommuner der fastlegeordningen er suspendert godtgjøres
med et tilskudd fra kommunen på kroner 641 545 per år for fullt
kurativt årsverk. Tilskuddet avkortes i forhold til eventuelt redusert
kurativt arbeidstid. Leger som ved suspensjon er fastlege i
4
kommunen skal likevel ikke ha lavere tilskudd per måned enn
gjennomsnittlig basistilskudd de siste tre månedene før
suspensjonen.
For øvrig kan legen kreve honorartakster i henhold til punkt 4.1 i
denne avtalen.
For å få kommunalt tilskudd må legen ha avtale med kommunen.
Avtalen mellom KS og Den norske legeforening om drift av
fastlegepraksis skal gjelde så langt det passer.
DEL III SPESIALISTER MED AVTALEPRAKSIS
3.1 Driftstilskudd for leger med driftsavtale med de regionale
helseforetakene
De regionale helseforetakene yter driftstilskudd til leger med avtale
om avtalepraksis, jf. rammeavtale mellom de regionale
helseforetakene og Den norske legeforening om avtalepraksis for
legespesialister.
Driftstilskuddet betales etter følgende skala:
Klasse
Beløp per år fra 1. juli 2016
1
kroner 864 900,2
kroner 1 005 000,3
kroner 1 288 200,Plassering i klasse baseres på den enkelte spesialists behov for rom,
teknisk utstyr og hjelpepersonell. Plasseringen skjer etter lokale
forhandlinger mellom de regionale helseforetakene og den enkelte
spesialist.
Driftstilskuddet utbetales forholdsmessig etter legens avtalte tid for
behandlende virksomhet i privat praksis. Det kan ikke inngås
driftstilskuddsavtaler som utgjør mindre enn 1/5 av fullt
driftstilskudd. Nærmere bestemmelser i forbindelse med
driftstilskuddet er gitt i avtale mellom de regionale helseforetakene
og Den norske legeforening om avtalepraksis for legespesialister.
5
Når de regionale helseforetakene setter som vilkår at
avtalepraksisen skal utøves fra flere kontorsteder, fastsettes
kompensasjonen for dokumenterte merkostnader etter drøftinger
mellom foretaket og den enkelte spesialist.
DEL IV HONORARTAKSTER OG TILSKUDD TIL FELLESFORMÅL
4.1
Honorartakster
Leger med fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis med
de regionale helseforetakene kan kreve honorarer i henhold til
forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og
behandling hos lege gjeldende fra 1. juli 2016, jf vedlegg.
Legene skal ha oppslag som viser prisene for de enkelte tjenester, på
venteværelse eller annet sted som er lett synlig for pasienten. Med
pris menes den egenandel pasienten selv skal betale. Pasientene
skal uoppfordret gis kvittering hvor prisene på de enkelte tjenester
er spesifisert.
4.2
Tillegg for leger med særlig høy husleie
Leger som i henhold til tidligere avtale om driftstilskudd og takster
har fått tilskudd for særlig høy husleie, beholder tilskuddet som en
personlig ordning så lenge legen fortsatt driver fra samme lokaler.
Ved flytting til andre lokaler bortfaller tilskuddet.
Høyt tilskudd utgjør kr. 25 000,- per år og lavt tilskudd utgjør
kr. 15 000,- per år. Tilskuddet reguleres ikke.
4.3
Tilskudd til fellesformål
Folketrygden yter i perioden 1. juli 2016- 30. juni 2017



12,733 mill. kroner til Sykehjelps- og pensjonsordning for leger
36,829 mill. kroner til Fond til videre- og etterutdanning av leger
(Utdanningsfond I)
47,905 mill. kroner til Fond til fremme av allment praktiserende
legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende
spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II)
6




27,553 mill. kroner til Fond til fremme av sykehuslegers videreog etterutdanning (Utdanningsfond III)
10,854 mill. kroner til Fond for kvalitet og pasientsikkerhet
37,573 mill. kroner til Fond for kvalitetssikring av
laboratorievirksomhet utenfor sykehus
12,226 mill. kroner til Fond til fremme av allmennmedisinsk
forskning
DEL V FELLES MÅL FOR TJENESTER OG LØSNINGER
5.1
Krav til IKT-systemer i legepraksis
Med de unntak som følger av forskrift om unntak fra pålegg om
innsending av krav om direkte økonomisk oppgjør elektronisk over
linje av 7. desember 2009 nr. 1746 skal alle legekontor oppfylle
følgende minstekrav til IKT:
 Alle legekontor skal ha et elektronisk pasientjournalsystem. EPJsystemet skal støtte sending og mottak av elektroniske
meldinger.
 Alle legekontor skal være tilknyttet Norsk Helsenett.
 Alle legekontor skal ha digitale sertifikat for kryptering og
signering av meldinger (PKI).
 Alle
N
H
5.2. Drøfting
Partene drøfter videreutvikling av IKT systemer i legepraksis i
forbindelse med årlig revisjon av statsavtalen.
Oslo, 28. juni 2016
Helse- og omsorgsdepartementet
Den norske legeforening
KS
De regionale helseforetakene
7
Vedlegg II
Protokoll
Forhandlinger mellom staten, KS og de regionale helseforetakene på
den ene side og Den norske legeforening på den andre side om
revisjon av avtalen om basistilskudd for allmennleger, driftstilskudd
for spesialister og takster (Statsavtalen) for perioden 1. juli 2016 30. juni 2017.
Partene er enige om følgende:
1. Fastlegeområdet: Honorartakster og per capita-tilskudd
reguleres med 3,42 pst. per 1. juli 2016. Rammen innebærer en
nettoinntektsvekst tilsvarende 2,25 pst. og en kostnadsvekst
tilsvarende 2,65 pst. Den vedtatte egenandelsendringen
tilsvarende 8 pst. innpasses i opplegget.
2. Avtalespesialistområdet: Honorartakster og driftstilskudd
reguleres med 3,72 pst. per 1. juli 2016. Rammen innebærer en
nettoinntektsvekst tilsvarende 2,25 pst. og en kostnadsvekst
tilsvarende 2,65 pst. Reguleringen foretas på det grunnlag som
foreligger etter effektuering av denne protokollens punkt 3. Den
vedtatte egenandelsendringen tilsvarende 8 pst. innpasses i
opplegget.
3. Honorartakstene til avtalespesialistene underreguleres med 26
mill. kroner.
4. Fondsavsetningene reguleres med et datotillegg tilsvarende 3,5
pst. per 1. juli 2016.
5. Det foretas en avsetning tilsvarende 3 mill. kroner innenfor den
økonomiske rammen til reguleringspremie.
8
6. Det vises til punkt 12 i protokoll av 25. juni 2015, andre avsnitt.
8,5 mill. kroner tilføres forhandlingsøkonomien
(honorartakstene).
7. Partene tar sikte på å inngå egen protokolltilførsel vedr.
utviklingsarbeid for EPJ for avtaleåret 2016/17.
8. Partene er enige om å endre Statsavtalen 2.3.2 slik at lister som
er lukket, automatisk vil åpnes når antallet på listen faller til 10
under det tak som er satt for praksisen. Partene kommer
sammen for å bli enige om tidspunkt mv. for endringen.
Partene kommer senere sammen bl.a. for å fordele den økonomiske
rammen på honorartakstene.
Oslo, 31. mai 2016
Den norske legeforening
Helse- og omsorgsdepartementet
Regionale helseforetak
KS
9
Den norske legeforeningen gjør følgende protokolltilførsel:
Staten har i de siste års forhandlinger fremmet krav om
underregulering for avtalespesialistene som følge av høyere uttak
enn det avtalte. Økningen i takstbruk er en forutsigbar konsekvens
av myndighetenes uttrykte ønsker om en satsing på avtalepraksis for
å redusere ventelistene, og øke den polikliniske aktiviteten i
spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus. Denne utviklingen vil
forsterkes når nye samarbeidsavtaler inngås mellom HF og
avtalespesialister.
Legeforeningen er bekymret for manglende samsvar mellom
helsepolitiske føringer og de økonomiske rammer Staten setter i
forhandlingene. Bidrag til å oppfylle helsepolitiske mål ved økt
aktivitet, herunder flere nyhenviste pasienter, bør ikke få
økonomiske konsekvenser for den enkelte.
10
Vedlegg III
Protokoll
Det er i perioden 19. mai til 15. juni først forhandlinger mellom
staten, KS og de regionale helseforetakene på den ene side og Den
norske legeforening på den andre side om revisjon av avtalen om
basistilskudd for allmennleger, driftstilskudd for spesialister og
takster (Statsavtalen) for perioden 1. juli 2016 - 30. juni 2017.
Til stede på ett eller flere møter:
Staten/KS/RHF: Øystein Sand, Liv Bagstevold, Vegard Skaug, Bjørn
Astad, Darlén Gjølstad, Lars Fjell Hansson, Frode Bie, Siri Lund, Marit
Folkestad, Michael Vester, Anne Tøndevold, Hege Torvbråten, Kari
Rolstad, Anne Cecilie Holter-Sørensen, Per Øivind Gaardsrud.
Den norske legeforening: Marit Hermansen, Kari Sollien, Sverre
Dølvik, Tom Ole Øren, Nils Kristian Klev, Even Holt, Ole Johan Bakke,
Hanne Riise-Hanssen, Pål Alm-Kruse, Øyvind Anmarkrud
Det vises til protokoll av 31. mai 2016 og protokoll "EPJ-løftet" av 15.
juni 2016.
Partene ble 15. juni enige om følgende:
9. Det foretas en økonomisk avsetning til EPJ-utvikling i samsvar
EPJA
det for avtaleåret 2016/17 stilles totalt 17 mill. kroner til
disposisjon for prosjekteier i tråd med nevnte protokoll.
10. Gjennom oppgjøret er det opprettet en ny takst 1be for enkel
pasientkontakt / elektronisk kommunikasjon. Det er stor
usikkerhet knyttet til hvor mye denne taksten vil bli brukt i
avtaleåret 2016/17. Utgiftsutviklingen vil bli fulgt nøye.
11. Partene viser til protokolltilførsel nr. 8 nr. I i protokoll av 19. juni
2014 og den etterfølgende dialog om finansieringsordning. Det
11
vises også til ny rammeavtale mellom de regionale
helseforetakene og Den norske legeforening fra 1.januar 2016.
Partene nedsetter en arbeidsgruppe som viderefører dialogen om
justeringer i finansieringsordningen. Med referanse til den
forutgående dialog om finansieringsordningen, der partene har
diskutert muligheten for å implementere enkelte prosedyrer i ISFordningen, skal arbeidsgruppen vurdere mulige modeller for
hvordan bl.a. kostnadskrevende prosedyrer ev. kan implementeres.
Arbeidsgruppen skal være ferdig med sitt arbeid innen 1. mars 2017.
Oslo, 15. juni 2016
Den norske legeforening
Helse- og omsorgsdepartementet
Regionale helseforetak
KS
Den norske legeforeningen gjør følgende protokolltilførsel:
Legeforeningen mener at dagens finansiering av fastlegeordning gir
partene et effektivt verktøy for å utvikle ordningen og møte
helsepolitiske føringer og mål. På den bakgrunn har Legeforeningen
fremmet krav om takster som legger til rette for aktivitet i tråd med
slike mål, deriblant en ny takst for kommunikasjon mellom fastlege
og lege i spesialisthelsetjenesten. Dette med bakgrunn i at slik
dialog er essensiell for å møte de krav og behov som følger av
samhandlingsreformen.
Staten har på prinsipielt grunnlag avvist kravet til tross for at den er
prioritert innenfor den fremforhandlede rammen. Legeforeningen
ser nødvendigheten av kostnadskontroll, men beklager at det ikke er
større vilje til å benytte takstsystemet som et helsepolitisk
virkemiddel. Legeforeningen vil fortsette å jobbe for at
finansieringsordningen brukes aktivt for styrke kvaliteten i
pasienttilbudet.
12
Vedlegg IV
Protokoll: EPJ-løftet
Partene er enige om følgende:
1.
Formål og avsetning
For avtaleperioden 2016 2017 avsettes 17 mill. kroner til EPJ-løftet
i legekontorene.
2.
Styringsmodell. Disponering av midler
Det er nedsatt en partssammensatt gruppe med 3 representanter
fra Legeforeningen og 3 representanter fra Helsedirektoratet og
Direktoratet for e-helse som er gitt ansvar for å iverksette og følge
opp prosjektene. KS møter med 1 representant uten stemmerett i
den partssammensatte gruppen. Direktoratet for e-helse er
prosjekteier.
Før igangsetting av de enkelte prosjekter skal:
prosjektplanene drøftes i NUIT.
mandat og prosjektbeskrivelse godkjennes av
styringsgruppen
De midler som avsettes gjennom denne protokoll skal generelt
understøtte og eventuelt koordineres med relevante tiltak som
prioriteres i NUIT.
Midlene avsatt i forhandlingene overførers prosjekteier.
Styringsgruppen fastlegger det endelige innholdet i EPJ-løftet og
godkjenner prosjektplaner før disse legges frem for NUIT.
Styringsgruppen skal fordele midler mellom prosjektene.
Prosjekteier har ansvar for kontroll med, utbetaling av og regnskap
over, prosjektenes utlegg i samsvar med godkjent prosjektmandat.
Styringsgruppen skal ha innsyn i disponering av midlene.
13
Det skal utformes særskilte prosjektbeskrivelser der det bl.a. skal
inngå bestemmelser om organisering, partenes forpliktelser,
involvering av legene etc.
3.
Prosjekter i avtaleperioden 2016-2017
Midlene skal benyttes til utvikling av IKT-verktøy som bidrar til å
skape pasientens helsetjeneste og som i større grad ivaretar
pasientsikkerhet og sikrer kvalitet i pasientbehandlingen,
understøtter samhandling og informasjonsformidling mellom
aktører i sektoren samt understøtter mer effektiv ressursbruk.
EPJ/meldingsutveksling skal ha prioritet for utvikling innenfor
rammene av samarbeidet, altså klinisk anvendbare forbedringer i
pasientjournalsystemet.
Nedenfor opplistes og beskrives utviklingsprosjekter som skal
prioriteres for inneværende avtaleperiode. Beskrivelsene må anses
foreløpige, og styringsgruppen skal nærmere fastsette innholdet og
omfanget av prosjektene samt prioritere mellom prosjektene.
4.
Prosjekter i avtaleperioden 2016-2017
4.1 Dialogmelding lege-til-lege
Dialogmelding tilbyr asynkron kommunikasjon mellom leger i
spesialisthelsetjenesten og henvisere (særlig fastleger) om en
pasient. Dialogmelding kan øke kvalitet og redusere antallet unødige
henvisninger. Det finnes avhengighet mot RHFenes EPJ-systemer,
slik at prosjektet egner seg godt for nasjonal koordinering.
Dialogmelding er allerede pilotert for én leverandør.
Dialogmelding kan etableres i to faser. Enten kan en dialogmelding
kobles til en allerede sendt henvisning/epikrise eller annen
kommunikasjon, eller som en frittstående dialogmelding som
fungerer som "lav-terskel" kontakt med for eks. anmodning om råd
istedenfor henvisning.
14
4.2
Ny førerkort-erklæring i EPJ
Elektronisk førerkorterklæring er her avgrenset til ren EPJfunksjonalitet for å høste automatisk inn data i et førerkortskjema
og beslutningsstøtte som hjelper i utfyllingen og eventuelt foreslår
tiltak. Dette forutsetter at elektronisk førerkorterklæring er integrert
i EPJ med funksjonalitet for både automatisk mellomlagring av
utkast og lagring av endelig versjon
Førerkorterklæring kan teknisk bygges som mal fra
universaldokument/melding med beslutningstøtte, eller man kan
gjenbruke teknologi fra "NAV sykmelding" som er dynamisk og trolig
fleksibel og relativ "lett" å endre.
Elektronisk interaktiv førerkorterklæring kan føre til et dramatisk fall
i B-preparatforskrivninger, mer enn noe annet enkelttiltak. Dette
gjennom automatisk varsling i EPJ ved utfylling av
førerkorterklæring.
Elektronisk sending til andre myndigheter må komme senere som et
nasjonalt prosjekt.
4.3
Melding med vedlegg
Det er behov for vedlegg i pdf-form men også andre filformater.
Vedlegg kan være radiologisvar, prøvesvar, tidligere journalnotater
m.m., både skannede og genererte. Trenger også å ha bilder som
vedlegg. Det sendes i dag henvisninger med Posten med bilder som
er viktige for forståelsen av problemstillingen. Problemet er da at
papirhenvisninger behandles i et henvisningsmottak på sykehuset
hvor alt, også bilder scannes inn, og med så dårlig kvalitet/
oppløsning at det blir verdiløst for legen som skal vurdere
henvisningen.
Vedlegg bør etableres for minst disse meldingene: epikrise,
henvisning, dialogmelding, PLO-meldinger.
Vedlegg til meldinger vil være en kompletterende del av
meldingsløftet. Hvis dette realiseres kan man enkelt etablere digital
kommunikasjon med nye parter i helsenettet.
15
4.4
Bilde i EPJ
Integrere foto som del av dokumentasjon i EPJ. Det er behov for å
laste effektivt og sikkert inn i journal fra kamera. Det vil også være
behov for redigering og visninger i EPJ (endre
kontrast/beskjære/farge, sortere, sammenligne). Bilder bør kunne
legges ved meldinger, se prosjektnr 4.3.
4.5
Forbedre visning av meldinger/KITH visningsfiler
Dagens meldingsutveksling kommer til å fortsette å være i bruk i
mange år fremover. Det er viktig å gjøre de siste finjusteringer av
visningen slik at dette fungerer godt den fortsatte levetiden.
Standard visning for patologi, radiologi m.m skal brukes likt av alle
EPJ slik at ikke samme opplysning vises multiple ganger i EPJ.
Avsender og mottaker ser det samme, alle systemer seg det samme.
Meldinger skal lagres i originalformat uavhengig av visning. Da kan
visningen stadig forbedres i fremtiden.
Det behøves samarbeid med HF og institutter og E-Helse, avd.
standardisering og EPJ-leverandører. Bør sees i sammenheng med
FIA-prosjektet som jobber med å avskaffe gamle standarder som
Edifact.
Leverandører kan raskere ta i bruk nye versjoner av meldinger hvis
ny KITH visningsfil følger med (ingen ressurser på visning).
4.6
Innrapportering fra avtalespesialister
Det er behov for å forenkle innrapportering fra avtalespesialistene
til NPR og KUHR. Det kan være aktuelt for EPJ-løftet å bidra for
bedre kvalitet samt unngå dobbelrapportering fra
avtalespesialistene.
Avtalespesialistene har rapporteringskrav der det både rapporteres
til KUHR (HELFO) og til NPR. I dagens EPJ-systemer må man inn og ut
i ulike funksjonaliteter for å oppfylle kravene.
16
Helsedirektoratet har satt i gang et prosjekt med henblikk på å få til
enklere rapportering. Det vil antageligvis få konsekvenser for EPJleverandørene. Rapportering av samme data flere ganger er en
tidstyv og øker sjansen for feil.
4.7
Avtalespesialister - rettighetsvurdering, fristfastsettelse og
fraværsassistent
Det arbeides i Helsedirektoratet med å lage en pilot med å gi
avtalespesialister (AS) mulighet til å rettighetsvurdere og
fristfastsette utredning eller behandling. I en pilot kan det være
behov for endringer i avtalespesialistenes EPJ. Avtalespesialister har
i dag ingen mulighet til å registrere tilstedeværelse eller hvilken
vurderingskompetanse de har. Dermed vil det komme henvisninger
også ved fravær m.m.
Hvis også avtalespesialister skal rettighetstildele, må EPJ-systemene
settes i stand til automatisk å håndtere innkomne henvisninger ved
fravær som automatisk vil utløse brudd på frist for vurdering av
henvisning (10 dager). Det bør også være mulighet for automatisk å
returnere henvisninger, eventuelt videresende til annen
henvisningsinstans. Små virksomheter har ingen mulighet for
fravær (ferier o.l.) hvis ikke henvisninger kan håndteres automatisk
på denne måten.
Primært er avtalespesialistene avhengige av å få gode henvisninger
med tilstrekkelig informasjon fra henviser. Tiden for vurdering er
kun 10 dager det er liten tid å skaffe tilleggsopplysninger. Det er
pågående arbeid i EPJ-løftet som kan bidra med å forbedre
kvaliteten på henvisninger, dette gjelder både beslutningsstøtte og
bearbeiding av data i EPJ-en som gjør det mer effektivt å henvise
med potensielt bedre kvalitet.
17
4.8
Forbedringer i e-reseptmoduler - manglende oppdatering
av Reseptformidleren
E-resept er en elektronisk samhandlingsløsning som gir helt nye
muligheter for deling av informasjon om pasientens forskrivninger
mellom pasientens behandlere, enn tilfellet var med papirresepter.
Innføring av e-resept kan sees på som et paradigmeskifte i
håndtering av reseptdokumenter. E-reseptløsningen gir mulighet for
å sikre at pasientens reseptopplysninger i Reseptformidleren (RF)
samsvarer med den legemiddelbehandlingen pasienten faktisk skal
ha. Dette oppnås ved at behandlende lege tilbakekaller resepter fra
RF som ikke lenger er aktuelle for pasientens legemiddelbehandling.
Helsedirektoratet/Direktoratet for e-helse har fått mange
tilbakemeldinger fra leger og utleverere om at pasienters uaktuelle
e-resepter ikke blir tilbakekalt fra RF.
Dnlf må på forespørsel fra Helsedirektoratet oppnevne
representanter for alle brukere av e-resept, også sykehusleger, for å
avklare hvilke rutiner og ansvarsforhold det må være forskrivere i
mellom i et forprosjekt høsten 2016. I kartleggingen må det også
identifiseres mangler i EPJ. Disse behovene for eventuell utvikling av
EPJ kan evnt koordineres EPJ-systemene våren 2017 via EPJ-løftets
strukturer.
EPJ-løftet har i 2015/16 påtatt seg et ansvar for å følge opp
framdriften til EPJ-leverandørene for utvikling av multidosefunksjonalitet. Dette har kommet underveis i avtaleåret og er ikke
omtalt i protokollen tidligere. EPJ-løftet bidrar ikke med finansiering,
men koordinerer og følger opp EPJ-leverandørene. Multidose er et
viktig prosjekt for å sikre bedre legemiddelhåndtering. Prosjektet er
per juni 2016 forsinket blant annet pga. manglende utvikling i EPJ på
legekontor. EPJ-løftet skal understøtte utvikling av multidosefunksjonalitet i EPJ-systemene.
18
4.9
SYSVAK-integrasjon mot EPJ
SYSVAK vaksiner bør vises automatisk oppdatert i EPJ. Dette gjøres
via en integrasjon mot FHI sin SYSVAK-database. Det er ikke ønskelig
med spørring med forsinket svar, men oppdaterte data alltid
tilgjengelig i EPJ.
NHN har en teknisk løsning som FHI kan bruke slikt sett ligger den
tekniske planen klar. FHI forventes å finansiere den nasjonale
komponenten. Det behøves finansiering av EPJs visning av data.
Tilgang til oppdatert vaksinasjonsstatus vil redusere tidsbruk og kan
være grunnlag for høyere kvalitet for enkelte pasientgrupper.
4.10 Handlingsplan antibiotikaresistens
Med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30
prosent innen utløpet av 2020, la regjeringen fram nasjonal strategi
mot antibiotikaresistens (2015-2020). I handlingsplanen er det to
tiltak som treffer EPJ-løftet
Tiltak 4.2 Gjennomgang av egen antibiotikaforskrivning på
gruppenivå
Tiltak 4.3 Elektronisk beslutningsstøtte i forskrivningsverktøy
Begge tiltakene er knyttet mot prosjekter i EPJ-løftet henholdsvis
Rapportering Fase 2b Praksisprofiler
Rapportering Fase 2a Integrasjoner
Det er påbegynt planleggingsprosjekter som dekker begge
behovene. Tiltak 4.2 skal gjennomføres i et samarbeid mellom
Antibiotikasentret for primærmedisin og Senter for kvalitet i
legekontor, og sikter på stor utbredelse blant allmennlegene. Det
bør utformes som en del av SKILs modell for kvalitetsforbedring hvor
både presentasjon av legens egne data, medisinsk oppdatering og
kollegabasert drøfting av individuelle resultater inngår. Deltakerne
bør få mulighet til å følge sin forskrivning kontinuerlig gjennom
datauttrekk fra egen EPJ og sammenligning med nasjonale data.
Arbeidet med planleggingsprosjektene (brukerhistorier med
følgende prosjektbeskrivelser med kravdokumenter for epj-
19
utvikling) ligger innenfor rammer som er bevilget. For perioden
2016-2017 bør det settes av rammer for realisering av tiltak 4.3.
4.11 Strukturert informasjon i EPJ
Generelt bør det finnes mulighet til å strukturere mer informasjon i
våre EPJ. Dette er et komplekst faglig utredningsarbeid.
Typiske informasjonselementer som kan jobbes med er f.eks
informasjon om Røyking, Overvekt, Hvordan registrere funn (klinisk
undersøkelse) m.m. Utvikle maler som definerer standard status
presens, nevrologisk undersøkelse, hud-us, hjerte-us, osv. Avklare
behov for en felles informasjonsmodell.
Problemliste og Kroniske diagnoser spesielt de som krever
oppfølgingsregime - en ting er at pasienten f.eks har diagnosen
Cancer coli fra gammelt av - en annen ting er at pasienten har
Ca.coli og skal følges opp etter operasjon iht retningslinjene. Noen
diagnoser krever mer aktiv oppfølging enn andre, andre pasienter
krever mer årvåkenhet enn andre. Vi må utvikle funksjonalitet som
lar oss markere pasienter der oppfølging er spesielt viktig eller der
oppfølgingen uteblir om vi ikke har en påminnelse til oss selv eller
pasienten.
Det burde være mulig å hente mye inspirasjon og erfaringer fra bl.a.
USA (Meaningful Use), England, Sverige, Danmark, Nederland m.fl.
som har mer strukturert info i EPJ.
Det er realistisk at dokumentasjon kan bli mere effektivt.
Struktureringen legger grunnlaget for mange typer
beslutningsstøtte. Det vil gi mulighet til bedre rapporteringsrutiner
som igjen gjør oss i stand til å utvikle arbeidsrutiner som lar oss
fokusere på dem som trenger det mest.
4.11 Forsterket fastlegekontor skal vite hvilke pasienter på listen
som mottar pleie- og omsorgstjenester
Det er i dag en utfordring for fastlegene at de ikke har tilgang til
oversikter over hvilke av deres listepasienter som mottar pleie- og
omsorgstjenester. En slik oversikt vil best kunne vedlikeholdes ved
20
en automatisk tagging i strukturert felt i fastlege-EPJ utløst av
logistikkmeldinger fra pleie- og omsorgstjenestens EPJ. Derved kan
aktuelle pasienter kan listes ut ved hjelp av EPJ-systemenes
eksisterende rapportgeneratorer.
Funksjonalitet kan utvikles i to spor. Enten ved at elektronisk
melding om at pasienten tildeles eller avslutter bistand fra PLO
sendt fra bestiller kontorets EPJ utløser tagging i fastleges EPJ eller
ved at fastlege EPJ gjør en automatisk og regelmessig spørring mot
PLO-EPJ. Den siste løsningen har den svakheten at den ikke
håndterer de pasientene som har fastlege i annen kommune eller
bydel enn PLO-tjenesten.
Det vil påløpe kostnader til utvikling av tagging i fastlege EPJ og til
oppsett av syntax for dedikert rapport fra EPJ som lister ut pasienter
med PLO-tjenester.
NAV/HELFO fastlegeregister migreres i disse dager og dette vil gjøre
langt enklere for aktører i helsenettet å få tilgang til oppslag om
hvem som er pasientens fastlege. Oppdatering vil skje raskt, og i
sanntid i løpet av ett års tid.
Automatisert avsenderfunksjonalitet i PLO-systemene har ukjent
kompleksitet og kostnad
4.12 Elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger fra helseforetak
til fastlegekontor
Det er nødvendig å se på hele samhandlingskjeden for de
pasientforløpene man ønsker å ha et særlig fokus på i pilotene. I
helseforetakene vil det særlig være to elementer, knyttet til at
fastlegekontoret må være i den samme dialogsløyfen som
helseforetak og pleie- og omsorgstjenesten/bestillerkontoret i
kommunen, i forbindelse med innleggelser og utskrivninger fra HF.
1.
logistikkmelding varsel om innleggelse,
2.
melding om forventet utskrivning (hovedregel innen 24
timer etter innleggelse) og
3.
utskrivningsrapport,
21
Disse meldingene adresseres i helseforetaket ikke med EDIadresser/NHN adresseregister slik som øvrig kommunikasjon fra HF
over helsenettet men er hardkodet i sykehusets system direkte
koplet til pasientens bostedskommune. Derfor må man trolig
håndtere disse meldingene til fastlegene ved at de videresendes fra
kommunens bestillerkontor. Dette vil forutsette utvikling i PLO-EPJ.
Kommunalt bruker- og pasientregister (KPR)
I prioriteringen av prosjektene skal det ses hen til relevante
utviklingstiltak for at KPR realiseres i henhold til plan.
Oslo, 15. juni 2016
Den norske legeforening
Helse- og omsorgsdepartementet
Regionale helseforetak
KS
22