Last ned - Røde Kors
Hjelpekorps FAGBLAD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS #BESAFIE Årgang 20 | Nummer 2 | Juli 2016 STILLEHAVS- - NY SIKKERHETSKAMPANJE RETTET MOT TURISTER ØSTERSEN - TIPS OG RÅD FOR FØRSTEHJELPERE JUSTIS- OG BEREDSKAPSMINISTER ANDERS ANUNDSEN OM LEDELSE MOT STYRKET OPERATIV EVNE PÅ VANNREDNING INNHOLD HJELPEKORPS Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps AKTIVITET UTGIVER Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Telefon: 22 05 40 00 E-post: hjelpekorps@redcross.no ANSVARLIG REDAKTØR Landsrådsleder Ole Gladsø E-post: ole.g@online.no Telefon: 909 87 036 REDAKTØR Sara Myhren Kornberg E-post: sara.kornberg@redcross.no Telefon: 22 05 41 79 GRAFISK FORMGIVNING Involve Xpress Havas FORSIDEILLUSTRASJON Vegard Stolpnessæter. OPPLAG 13 650 Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps. Redaksjonen ble avsluttet 16. juni 2016. BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMERET Anders Anundsen, justis- og beredskapsminister Ann Christin Håland, ansatt i sekretariatet Beredskapsrådgiverne i sekretariatet Vellykket samling for RØFF-veiledere................. 40 Millioninntekt fra tomflasker.................................... 45 Test deg selv...................................................................... 47 BEREDSKAP Førebur seg på ein travel sommarsesong....... 12 Sommerberedskapen: Ikke la arbeidet ditt være usynlig............................................................. 16 Strålende helg i beredskapens navn.................. 38 Et rom med 150 års historie..................................... 42 #BeSafie................................................................................ 14 Klar for sjøen...................................................................... 20 Reviderte lover for «Hjelpekorpsprøven»...........6 Krevende lende-metoden........................................ 19 Se opp for denne sylskarpe østersen................. 22 Slik lærer de å redde liv i vinterfjellet................. 28 Mot styrket lokal operativ evne på vannredning................................................... 34 Beregning av POD.......................................................... 36 STØTTEORDNINGER Dette er nye Korsveien................................................ 26 Kari Randen, AV-OG-TIL KONTAKTINFO Marie Misund Bringslid, Hordaland Røde Kors Hjelpekorpsseksjonen og kontaktpersoner i distriktene......................................................................... 48 Landsrådet.......................................................................... 49 Distriktsrådsledere......................................................... 50 Ny seniorrådgiver........................................................... 51 Ressursgruppe Krevende Lende Ressursgruppe Vann Reynir Grimsson, Ressursgruppe RØFF 19 KURS OG KOMPETANSE Ledelse i et beredskapsperspektiv..........................8 Ressursgruppe Ettersøkning 12 KAMPANJE LEDELSE Kaja Heidar, rådgiver i sekretariatet Send inn leserinnlegg, tekst, bilder eller nyheter. MATERIELLFRIST 10. oktober 2016. HJELPEKORPSET Hans Alvin Wahl, rådgiver i sekretariatet Ingunn Gjærde, Hordaland Røde Kors Bidra til «Hjelpekorps»? Beredskapsorganisasjonen Røde Kors............... 10 Christine Evensen, frivillig i Oslo Røde Kors Haaken Christensen, Innvovasjon Norge LEDER 22 14 38 PÅ DEN ANDRE SIDA Østers til besvær på side 8. Kjære alle saman. Først og fremst - takk for god innsats i påska! Totalt gjennomførte de som var på vakt 33 leiteaksjonar, 189 henteoppdrag og behandla 666 skadar desse dagane. Det kan de vere stolte av. Beredskapen til Røde Kors er også justis- og beredskapsminister Anders Anundsen svært stolt av. Les hans lovord og tankar om leiing i eit beredskapsperspektiv Denne påska fekk vi også rekordmange medieoppslag. Det var tre dagar med meir enn 200 medieomtalar, og fire dagar med meir omtale enn dei beste dagane i fjor. Og det er 2 HJELPEKORPS | 2 | 2016 ingen grunn til å bryte denne positive trenden no. Sommarmånadane er nemleg også ei fin tid å vise fram beredskapen på. Kva med å invitere ein politikar med på båttur og gi han eller henne eit lynkurs i førstehjelp? Sommaren er ei roligere tid for mange politikarar, og lokalt påfyll og eit bilete i lokalavisa vil nok freiste. For frivillige som uansett har vakt, kan dette vere ein fin måte å få vist fram hjelpekorpset og det frivillige beredskapsarbeidet som blir gjort. Få fleire tips til dette på side 16. Badeturistane inntek i desse tider norske badestrender – samtidig har stillehavsøstersen innvadert norske farvatn. Stillehavsøstersen kjem opprinneleg fra Asia, men er no å finne på fjell, stein og skjell på grunt vatn fleire stadar langs norskekysten. Og det er dårleg nytt for norske sommarføter. Kanten på skjellet er syltynn, skarpare enn glasskår og knekk gjerne inne i såret om du er uheldig og trakkar på den. Det er stor sjans for at de som er i sommarberedskap vil måtte behandle skadar etter østersen. Difor har vi via nokre sider i bladet til informasjon om denne skapningen, og kva de skal gjere om de må yte førstehjelp til nokon som har skore seg på han. Les alt om dette på side 22. Då gjenstår det berre å ønske lykke til med sommarberedskapen! Beste helsing redaktøren Sara Myhren Kornberg sara.kornberg@redcross.no I dette nummeret av Hjelpekorps er den RØDE TRÅDEN SOMMERBEREDSKAP. Å være i beredskap er en tilstand som må vedlikeholdes . «Å BLI BRUKT», samt å være synlige, er et element som blir trukket frem for å opprettholde denne tilstanden. Det viktigste for å være synlige er at vi stiller opp når det er behov for våre ressurser og tjenester. M en synlighet består også av å være til stede på arenaer sammen med de andre aktørene i redningstjenesten – beredskapsfamilien. Jeg har over noe tid reflektert litt over hvordan vi vektlegger og prioriterer slik del- takelse. Jeg synes nok noen ganger at vi er svakt representert på fagseminarer og fagkonferanser, sammenlignet med for eksempel våre kolleger i FORF, som ofte stiller mannsterke opp. Ofte får vi frivillige stor og positiv oppmerksomhet fra foredragsholdere, og da er det litt beklemmende å ikke være synlig til stede. Så er det mange konferanser i løpet av året, mange av disse på ukedager, og jeg skjønner at å ta fri fra jobb ikke bestandig er enkelt. På den andre siden: like viktig er det å stille spørsmål om effekten av deltakelse på alle disse konferansene ut over synlighet. Noen tema har tendens til å gå igjen på flere konferanser etter hverandre, andre konferanser har en smal målgruppe. Mange fremhever viktigheten av nettverksbygging og tilstedeværelse i fagmiljøet, men dette må veies opp imot tidsbruk og kostnader – er det for eksempel riktig å bruke midler på deltakelse i stedet for interne kompetansetiltak. Heldigvis finnes det også andre måter å være synlige på – for eksempel ved å invitere politikere på besøk – les mer om dette på side 16. Fra refleksjoner til handling. Mens vi venter på nytt internt rapporteringssystem, har vi i hjelpekorpsene fått tilgang til et nytt verktøy som nå begynner å vise resultater, nemlig HRS sitt SAR-rapporteringssystem. Observasjonen så langt er at dette fungerer. At vi også kan bruke det til andre oppdrag enn det som er definert som redning, gir oss bredere grunnlag for god statistikk og erfaringsdokumentasjon. Mange har lagt inn egne ressurser i vårt eget ressurssystem, men mange har fortsatt en jobb å gjøre. Dette er enda viktigere nå, etter at vi på anmodning fra HRS har gitt et myndighetsforankret ressursregister mulighet til å se våre kapasiteter. Registering av ressurser har en betydning ut over vår rolle i redningstjenesten. Foto: Sven Bruun. HJELPEKORPS Når lokalforeningene og distriktene arbeider for at det inngås samarbeidsavtaler om beredskap med kommunene, må de ha god og oppdatert dokumentasjon på hva vi som organisasjon kan stille opp med. Ovennevnte fører meg til pilot Finnmark. Dette er et tiltak for å gi LRS/lokalsamfunnene en lokal robust ressurs som kan stille opp når de samme lokalsamfunnene er avsondret fra bistand utenfra. Tiltaket ble iverksatt uavhengig av planprosessen «Mot felles mål», men det er naturlig å koble delmål i den prosessen til tiltaket. Gjennom pilotperioden har Finnmark Røde Kors arbeidet for å revitalisere flere hjelpekorps. Under årsmøtet i Finnmark Røde Kors ble dette tiltaket løftet til å gjelde hele Røde Kors i Finnmark. Et slikt løft kan bidra til både økt beredskap og enklere administrativ organisering. Det blir spennende å se fortsettelsen. I mange av de siste utgavene av Hjelpekorpsbladet har ledelse vært tatt opp. Både av oss selv, og av gjesteskribenter. At justisministeren i sitt innlegg på side 8 vektlegger tydelig ledelse, er et viktig signal, samtidig som det er en bekreftelse på den satsningen på gode ledere som d-rådslederne og landsrådet har satt opp som løftområde for 2017. Når dette leses er vi i sommermodus, med de oppgaver innen søk og redning det medfører. Sjø og vann vil være arenaer for mange oppgaver, samtidig som mange også søker til fjellet. Noen får utfordringer som medfører oppdrag for oss. Benytter anledningen til å sende en hilsen med takk til Hordaland for innsats i forbindelse med helikopterulykken. GOD SOMMER! Ole Gladsø Landsrådsleder HJELPEKORPS | 2 | 2016 3 /02 HJELPEKORPSET FJELLSKIKKPRISEN TIL VARSOM.NO – varsom.no får prisen på bakgrunn av at de har vært med på å skape oppmerksomhet om sikkerhet i fjellet. Dette gjelder både når det kommer til forebyggende arbeid og hvordan man skal forholde seg om man kommer ut for et snøskred. /03 AKTIV BRUK AV FJELLVETTREGLENE I PÅSKEN – Stemningen i fjellet har vært god, både blant påsketuristene og våre mannskap. Vi har ikke måttet rykke ut på hendelser av alvorlig karakter. Det vitner om at folk tar sine forholdsregler, og vi opplever at folk bevisst legger Fjellvettreglene inn i turplanleggingen, noe som er svært gledelig, sier en fornøyd landsrådsleder Ole Gladsø. På bildet er han sammen med kommunalminister Jan Tore Sanner på en redningsøvelse i løypene. STRÅLENDE REGIONKURS I STAVERN Årets kurs for Region Øst i Stavern ble gjennomført i strålende solskinn. På den avsluttende øvelsen ble øvelsesbyen til politihøyskolen tatt i bruk som kulisse. Over 170 hjelpekorpsere var i aksjon gjennom pinsehelgen på åtte ulike kurs. Foto: Geir Arne Bore. Foto: Glenn Thomas Nilsen HJELPEKORPS | 2 | 2016 /04 Totalt gjennomførte Røde Kors Hjelpekorps 33 leteaksjoner, 189 henteoppdrag og behandlet 666 skader denne påsken. Det sa president Sven Mollekleiv da han delte ut prisen på Golsfjellet i påsken. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen var med på utdelingen i forbindelse med et besøk til vår informasjonssentral på Golsfjellet. Fra venstre: president i Røde Kors Sven Mollekleiv, energi- og vassdragssjef Per Sanderud, snøskredvarsler i NVE Markus Landrø og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. 4 – Denne tragiske hendelsen har vist oss her i distriktet at satsing på sjø og vann er særdeles viktig, slik at vi kan være rustet og ha kompetanse til å utføre krevende oppdrag. Det er viktig at vi i Røde Kors fortsetter å jobbe for å utvikle oss innen dette fagfeltet – vi vet aldri når det er behov for oss neste gang. Det vi vet er at vi er en utrolig viktig ressurs for den profesjonelle redningstjenesten, og at de er avhengige av oss, sier han. HJELPEKORPS | 2 | 2016 5 Foto: Sven Bruun. /01 Frivillige fra Røde Kors var i førstelinjen i søk etter omkomne og berging av vrakdeler etter helikopterulykken på Turøy 30. april. Fagleder for sjø/vann i Hordaland Røde Kors, Paal Herland, takker de frivillige for innsatsen på ulykkesstedet. Foto: Jon Terje Furholm SIDEN SIST... I FØRSTELINJEN PÅ TURØY KURS OG KOMPETANSE REVIDERTE LOVER FOR «HJELPEKORPSPRØVEN» Da den elektroniske førstehjelpsprøven ble innført, ble det behov for revidering av regelverket for gjennomføring av prøven. Landsrådet vedtok den 29. november 2015 reviderte retningslinjer for prøven, punkt 9 i regelverket. 9. REGLER FOR «HJELPEKORPSPRØVEN»1 Hjelpekorpsprøven omfatter per dags dato kun førstehjelpeprøven fra «Kvalifisert førstehjelp». 1 Sist revidert av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps 29. november 2015. 9.1. Formål I henhold til minstekrav til aktive medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps, gjennomføres Hjelpekorpsprøven, for å sikre en forsvarlig standard innen førstehjelp og andre hjelpekorpsdisipliner. Hjelpekorpsprøven skal tas på nytt/ regodkjennes hvert tredje år, for å sikre en fortsatt forsvarlig standard på medlemmene. 9.2. Innhold a) Hjelpekorpsprøven skal inneha elementer fra alle kursene i grunnopplæringen. b) Prøven skal bestå av både praktiske og teoretiske oppgaver, godkjent av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps. bestå en teoretisk prøve og tre (3) praktiske oppgaver. d) Den teoretiske prøven gjennomføres elektronisk i henhold til retningslinjer angitt i prøven. e) Det enkelte medlem framviser dokumentasjon på gjennomført og bestått teoriprøve før den praktiske prøven tas. f ) Den praktiske prøven gjennomføres i henhold til retningslinjer angitt i prøven. g) Disse retningslinjene sendes med lemmene og/eller henges opp et sted der alle kan lese dem. 9.5. Spesielle hensyn Innen en uke før prøvedato, kan medlemmer av spesielle grunner (f.eks. dysleksi) be om hjelp til å gjennomføre teoriprøven ved f.eks. å • Få noen til å lese og forklare den skriftlige informasjonen om prøven. • Få noen til å lese oppgavene. • Få hjelp til å lese besvarelsen (fasiten) etter gjennomført prøve. 9.3. Tilrettelegging 9.6. Besvarelse a) a) Dokumentasjon på gjennomført teoriprøve og besvarelsene på praktisk prøve oppbevares i lokalt hjelpekorps i tre (3) år eller inntil ny prøve tas. b) Oppsummeringsark for prøvene sendes distriktskontoret, som registrerer resultatet i ressurssystemet. Dette er grunnlag for utstedelse av ID-kort. Røde Kors Lokalråd gir melding til aktuelle medlemmer og sensorer om planlagt gjennomføring av Hjelpekorpsprøven i god tid før gjennomføringen. b Røde Kors Lokalråd er behjelpelig med tilrettelegging av teoriprøven ved behov. c) Sensorene tilrettelegger de praktiske oppgavene. 9.4. Gjennomføring a) Hvert hjelpekorps er ansvarlig for at medlemmene gis anledning til å avlegge prøven i henhold til «Krav til Røde Kors Hjelpekorps». b) Medlemmene skal ha minst 14 dagers varsel om prøvedag(er). c) Det enkelte medlem skal gjennomføre og 6 HJELPEKORPS | 2 | 2016 9.7 Sensorer a) Distriktsrådet utnevner hovedsensor (distriktssensor) som skal bistå lokale sensorer. b) Lokale hjelpekorps utnevner minst to (2) egne sensorer. Sensorene skal godkjennes av hovedsensor. c) Samme person kan være sensor flere ganger. d) Sensorene skal være erfarne første hjelpere. Bred instruktørerfaring er også en fordel. e) Dersom det ikke kan skaffes nok kvalifiserte sensorer fra egne rekker, må kvalifiserte medlemmer fra andre distrikt, eller tilsvarende organisasjoner, benyttes. f ) På de praktiske oppgavene skal begge sensorene uavhengig fylle ut hvert sitt eksemplar av det tilhørende evaluerings skjemaet. Ved ulik vurdering mellom sensorer skal distriktssensor konsulteres. g) Korpsets lokalråd er ansvarlig for at også sensorene gjennomfører Hjelpekorpsprøven. NYTT REGELVERK: VALGFRIHET INNENFOR GITTE RAMMER Landsrådets vedtak om revideringen av Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps ble gjort i februar 2015. En nedsatt arbeidsgruppe har siden da jobbet med en mer oversiktlig og fleksibel versjon. Tekst og foto: Sara Myhren Kornberg Arbeidsgruppa består av representanter fra landsrådet, d-rådet og sekretariatet. Nederst fra venstre Heidi Havsø, Cecilie Blakkestad (leder for gruppen), Per Sverre Opedal og Arne Kalstadstuen. Svein Petter Svendsen og Knut Einar Haug var ikke til stede da bildet ble tatt. 9.8. Bestått/ikke bestått a) Bestått prøve er i henhold til retningslinjer angitt i prøvene. b) Et medlem som kun stryker på teoretisk prøve, trenger ikke å avlegge praktisk prøve på nytt og omvendt. c) Det er ingen begrensninger for hvor mange ganger et medlem kan avlegge ny prøve, men det skal gå minst fem (5) dager mellom hver gang den praktiske prøven tas. – Hovedforskjellen er at regelverket nå går fra å være regelstyrt til intensjonsstyrt, sier Per Sverre Opedal, som sitter i arbeidsgruppa. – Det er samme krav og samme mål, men veien dit er opp til de lokale. De skal ha valgfrihet innenfor gitte rammer. De får større frihet, ja – men dermed også større ansvar. Korps, d-råd og hjelpekorpskontakter med flere har kommet med innspill til nytt innhold. Det nye regelverket skal være forenklet, oversiktlig og sikre kvaliteten i våre tjenester. Det skal også være et styringsverktøy for Mot felles mål. Men det skal ikke erstatte dårlig, eller mangel på, lederskap. Forslaget arbeidsgruppen har jobbet fram skal opp i landsrådsmøtet i august, og deretter behandles i landsstyret. Etter planen skal det nye regelverket være på cirka tre sider og tre i kraft fra 1. januar 2017. 9.9. Fusk a) Fusk, eller forsøk på fusk, resulterer i at prøven regnes som ikke bestått. b) Medlemmer tatt i fusk, eller forsøk på fusk, må vente i tre (3) måneder før det avlegges ny prøve. 9.10. Klage Medlemmer som ikke består prøven eller som tas i fusk, og som mener at avgjørelsen er feilaktig, skal i første omgang rette skriftlig klage til korpsets lokalråd. Dersom det blir nødvendig å følge saken videre, brukes vanlig tjenestevei. Endelig avgjørelse tas av distriktsrådet. HJELPEKORPS | 2 | 2016 7 LEDELSE LEDELSE I ET BEREDSKAPSPERSPEKTIV Jeg er stolt av Røde Kors’ om lag 15 000 medlemmer i 320 hjelpekorps samt av øvrige frivillige som hvert år bruker fritiden på å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner. Tekst: justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor Hvert år deltar Røde Kors Hjelpekorps i over 1000 søkog redningsoppdrag. Flere enn 5000 personer er til enhver tid klare til å rykke ut for å bistå med søk, redning og evakuering. Tallene taler for seg og som øverste ansvarlig for redningstjenesten i Norge er jeg stolt over den enorme innsatsen som hvert år legges ned. J eg er stolt av Røde Kors’ om lag 15 000 medlemmer i 320 hjelpekorps samt av øvrige frivillige som hvert år bruker fritiden på å hjelpe menn esker i sårbare situasjoner. Det er en prestasjon å sikre en slik mobiliseringskraft. Det sier seg selv at det utøves mye godt lederskap for å sikre rammene i slike frivillige organisasjoner som Røde Kors er et klasseeksempel på. Fokus på ledelse i alle ledd Redningstjenesten i Norge består for øvrig av et svært godt samarbeid mellom mange aktører, og både offentlige og frivillige deltar. Uten den frivillige innsatsen som legges ned av tusenvis av mennesker hvert år, ville vi ikke hatt en redningstjeneste som vi kjenner den. Å lede et slikt samarbeid er krevende. Derfor har det vært svært viktig for meg å sikre et sterkt fokus på ledelse i alle ledd og rydde opp i uklarheter som kan virke 8 HJELPEKORPS | 2 | 2016 hemmende for god ledelse. En rekke tiltak er gjennomført for å sikre bedre ledelse ved redningsaksjoner. Blant annet har regjeringen vedtatt en ny kongelig resolusjon om redningstjenesten som avklarer roller og oppdaterer redningstjenestens funksjon gjennom HRS og LRS. En viktig konsekvens av Nærpolitireformen vil være at vi reduserer antall LRS-er til 12. Dette sikrer sterkere lokale redningssentraler, samt deltakelse og kompetanse. Videre er det avgjørende at vi også evner å beholde nærheten til den lokale kunnskapen om de tilgjengelige ressursene. Det handler også om et sterkt nok lederfokus fra politimesternes side, som ledere av de lokale redningssentralene. Et viktig og godt bidrag til rolleavklaring og samarbeid er også Redningssamvirke sin nye håndbok for søk etter savnede personer på land. På samme måte har vi igangsatt arbeidet med en ny håndbok for sjøredning. Den skal bidra til å sikre enda bedre samarbeid og felles forståelse av hva som kreves i samarbeidet mellom nødetater, forsterkningsressurser og frivillige organisasjoner. Vi har også igangsatt et arbeid med sikte på å etablere et nytt system med oversikt over frivillige redningsressurser. I første omgang gjennom deltakelse i et pågående arbeide for flere etater, hvor vi også vurderer utvidelse av virkeområdet. Tydelighet, ansvar og rolleforståelse God ledelse i samhandling dreier seg i første rekke om tydelighet, ansvar og rolleforståelse. Å ha avklarte roller er avgjørende for samhandling i praksis. I det ligger også forventningen om at ikke bare den som innehar rollen forstår den, men at de en samarbeider med forstår den. God rolleforståelse bidrar til færre ansvarstomme rom. Ved krisehåndtering og i redningssamarbeid er det avgjørende at ledere tar ansvar. Delegering fritar aldri for ansvar, og det må være en klar forståelse for at ansvar følger med delegasjon og at det aldri er feil å handle. De største vanskelighetene oppstår ofte fordi en unnlater å foreta seg noe. Derfor er det viktig å ha rom for feil og læring også når det gjelder ledelse. Konstruktiv kritikk og takhøyde må til for å utvikle god ledelse og for å sikre forbedring. Ingen er perfekt og alle kan bli bedre. Det gjelder også på områder hvor vi vet vi er gode! Tydelig ledelse er spesielt viktig i beredskapsarbeid. Særlig for å unngå misforståelser. Det er lederens ansvar at beskjeder mottas og oppfattes. Tydelighet handler imidlertid ikke bare om beskjeder, men aktiv tilstedeværelse. Det å skape trygghet og sikre rom og tid for ledelse er avgjørende for suksess. Det gjelder krisehåndtering og redning, like mye som i organisasjonsarbeidet. Lederen må derfor ha spesifikk kunnskap om krisearbeid, planverk, ressurssituasjon og systemet de arbeider innenfor. Ledelse er ikke noe lederen kan drive alene, god ledelse handler om å sikre at medarbeidere, enten de er ansatte eller frivillige, kjenner at de er en del av en organisasjon som faktisk betyr noe. De må kjenne at de blir sett av sine ledere. Lederoppgaven her ligger i å stimulere frem det beste i folk. Uvurderlig bidrag fra frivilligheten For å utøve god ledelse er vi avhengige av organisasjoner og ledere som har kunnskap, forutseenhet, tillit og beslutningskraft. I et beredskapsperspektiv mener jeg disse egenskapene er svært viktige. tjeneste. De frivillige hjelpeorganisasjonene utgjør en avgjørende del av redningsapparatet. Våre nære medarbeidere, Hovedredningssentralen og de lokale redningssentralene gir uttrykk for at samarbeidet med de frivillige er godt, og at alle oppdrag utføres på en meget tilfredsstillende måte. Frivillig arbeid og dugnadsånd er særnorsk, og dette er noe skal vi være stolte av. Jeg vil derfor benytte anledningen til på denne måten å få takke alle de frivillige for den dugnadsånden som nedlegges. Deres bidrag er uvurderlig og dere skal vite at det verdsettes stort. Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad. Alle ressurser i vårt land som er egnet for akuttinnsats for å redde liv skal registreres, organiseres, trenes og mobiliseres for innsats i den offentlig koordinerte redningstjenesten. Redningstjenesten er derfor organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige, frivillige og private aktører, og det er dette som er grunnlaget for vår rednings- HJELPEKORPS | 2 | 2016 9 BEREDSKAP BEREDSKAPSORGANISASJONEN RØDE KORS Røde Kors er en humanitær beredskapsorganisasjon. Men, vi er også noe mer. Vi er en organisasjon som bedriver samfunnssikkerhetsarbeid i bred forstand. "Beredskapsorganisasjon" en likevel en av de betegnelsene vi benytter som stempel og varemerke når vi skal selge vårt humanitære bidrag inn til en kommune eller sentrale offentlige myndigheter. Tekst: Beredskapsrådgiverne i sekretariatet Fire faser Det er viktig å forstå betydningen av begrepet beredskap. Hva som er beredskap og hva som ikke er det. For dersom alt omtales som beredskap, hva er egentlig beredskap da? Når vi snakker om samfunnssikkerhet i bred forstand, så fokuserer vi på tiltak både før, under og etter en uønsket hendelse eller krise: 1. forebygging: redusere muligheten for at uønskede hendelser vil inntreffe 2. beredskap: etablere et system som kan respondere dersom hendelsen inntreffer 3 krisehåndtering: håndtere hendelsen med minst mulige skader 4. etterarbeid: gjenopprette normaltilstand i etterkant av hendelsen ING GG Y B BE R AP SK ED FO RE Samfunnssikkerhetsbegrepet kan altså forstås som et produkt av fire ulike faser hvor forebygging og beredskap finner sted før en krise inntreffer. Krisehåndtering finner sted i det krisen pågår – og etterarbeid er noe vi naturligvis gjør i etterkant av hendelsen. R ID ER RA IN G E T TE BE K RIS E H Å ND T Røde Kors som organisasjon gjør et formidabelt bidrag også i den forebyggende fasen og ikke minst i det svært viktige etterarbeidet. Til tross for at vi ofte omtaler oss som en beredskapsorganisasjon, leverer blant annet omsorgsfrivillige vesentlige bidrag til etterarbeidet i form av sterk fagkompetanse på psyko10 HJELPEKORPS | 2 | 2016 sosial støtte og samtale med mennesker berørt av en krise. På den forebyggende siden etablerer Røde Kors Ungdom trygge og gode møteplasser for unge som igjen forhindrer utenforskap og sosial ekskludering. Selv mandatet vårt, som sier at vi skal avdekke, hindre og lindre humanitær nød og lidelse – legger opp til at organisasjonen vår også skal utøve både forebyggende virksomhet og etterarbeid i tillegg til å opprettholde en beredskap. La oss se nærmere på hvorfor de fire samfunnssikkerhetsfasene alle er viktige og gjensidig avhengig av hverandre, også for oss i Røde Kors. Hjelpekorpsene må vise vei Terrorangrepet 22. juli 2011 er dessverre en av hendelsene i nyere tid i Norge som skulle vise seg å aktualisere det faktum at vi aldri kan være godt nok forberedt. Vi kan aldri få på plass en god nok beredskap for å håndtere alle mulige hendelser, uten at skade vil intreffe. Klimaendringer gjør at vi i fremtiden blant annet vil se mer ekstremvær også i Norge, og er ytterligere en medvirkende faktor til det økende beredskapsfokuset. Med både 22. juli og klimaendringer som bakteppe, er det viktig å huske at det nettopp er gjennom forebyggende virksomhet (1) vi har mulighet til å forhindre disse uønskede hendelsene å inntreffe. Likevel må vi erkjenne at ikke alle hendelser kan forebygges og at det nettopp er disse krisene, som vi ikke klarer å forebygge – vi må ha en beredskap (2) for å håndtere (3). Beredskap i form av kurset personell med nødvendig materiell som kan stille på kort varsel, er naturligvis en dyr investering som krever jevnlig vedlikehold. Enten årsaken er et skred, en flom, jordskjelv, eksplosjon, skipsulykke, flystyrt, bygningskollaps, pandemi, krig eller masseankomst av flyktninger – så vil alle Røde Kors-frivillige uavhengig av aktivitet, ha noe de kan bidra med i en krisesituasjon. «Vi oppfordrer alle kommuner til å tegne samarbeidsavtaler med sitt lokale Røde Kors for å få oversikt over hva vi kan bidra med av personell og utstyr. Vi kan mobilisere et stort frivillighetsapparat, ikke bare til søk, redning, fysisk og psykososial førstehjelp, men også til oppgaver innen logistikk, informasjon og forpleining.» Høstens mottak av flyktninger har vist den omsorgskompetansen og medmenneskeligheten som Røde Kors-frivillige kunne stille med – landet rundt, på kort varsel – har vært svært verdifull. Den samme omsorgskompetansen kan også være høyst nødvendig i et lokalsamfunn når flommen har rasert og familier står uten hus og hjem. Og det er nettopp her din lokalforening har et stort potensiale til å være med på å videreutvikle beredskapsorganisasjonen Røde Kors. På Oslofjord Convention Center på Stokke i Vestfold ble det i september 2015 opprettet et akuttmottak for nyankomne flyktninger til Norge. Røde Kors-frivillige fra Vestfold var til stede og gav omsorg og støtte til flyktningene, blant andre familien Al- Hassan. Mor Saafa og far Shabaan har til sammen 8 barn. På bildet er Mohammed (4). Foto: Røde Kors. BEREDSKAPSKURS • • Røde Kors tilbyr 8-timers beredskapskurs for ledere og beredskapsutvalg. Det utvikles nå også et e-læringskurs i beredskap for alle frivillige i Røde Kors. FREMGANGSMÅTE FOR GOD BEREDSKAP 1.Avklar med kommunen hva de trenger bistand til under kriser. 2.Kartlegg hvilke frivillige som kan bidra i krisesituasjoner. 3.Legg alle frivillige som kan bidra inn på varslingslistene. 4.Fastsett hvem som varsler og hvem som leder. 5.Gjennomfør grunnleggende opplæring og øvelser. - Å være i beredskap i Røde Kors betyr at du stiller opp ved behov etter evne og kompetanse. Audun Tron, leder av Komiteen for Samfunnssikkerhet og Beredskap (KSB) Beredskapsrådgiverne i sekretariatet I Norge er det fremdeles en dugnadstradisjon for at frivillige hjelpemannskaper i stor grad bidrar til å virkeliggjøre den lokale beredskapen, ubetalt og på egen fritid. Gjennom redningstjenesten har Røde Kors Hjelpekorps i lang tid vært en av de mest fremtredende beredskapsaktørene i norske kommuner og lokalsamfunn. Lokale hjelpekorps som allerede er en naturlig bidragsyter i å respondere på akutte hendelser, må derfor bidra til å overføre beredskapskompetansen også til resten av frivilligheten. Alle kan bidra Røde Kors står i dag ovenfor en stor mulighet til å utvide sin Foto: Sara Myhren Kornberg. I denne teksten vil vi forklare hvorfor beredskap er så viktig for nettopp Røde Kors. beredskapsorganisasjon ved å invitere kompetente omsorgsfrivillige, beredskapsvakter og neste generasjons Røde Kors-frivillige fra ungdom inn i beredskapsvarmen. Kompetansen må selges inn til kommunene, slik at de i fremtiden vet at Røde Kors har verdifull psykososial kompetanse og at denne kompetansen kan tilkalles på kort varsel. Som vår generalsekretær Åsne Havnelid skriver på sin blogg: CAMILLA FENSBEKK camilla.fensbekk@redcross.no 22 05 40 99 SIMEN BAKKE simen.bakke@redcross.no 22 05 42 05 THOR BJARNE IVERSEN thor.iversen@redcross.no 22 05 42 99 HJELPEKORPS | 2 | 2016 11 HJELPEKORPSET ODDA RØDE KORS HJELPEKORPS: 1 FØREBUR SEG PÅ EIN TRAVEL SOMMARSESONG Dei gir oss tryggleik i fjellet. Odda Røde Kors Hjelpekorps står parate til å hjelpa forkomne folk i fjellheimen, heile året. Stadig oftare må dei ta turen til Trolltunga, for å bistå i leiteaksjonar. I sommar er det på ny venta store turiststraumar til Hardanger. I 2015 la over 70 000 menneske ut på den strabasiøse turen til Trolltunga, og endå fleire er venta i 2016. Røde Kors hadde i fjor 23 oppdrag til det populære lande merket. Hjelpekorpsa frå både Tyssedal, Odda og Kinsarvik deltar og samarbeider om aksjonane ved Trolltunga. Øystein D. Dagestad i Odda Røde Kors Hjelpekorps kan fortelja at dei har sett ei endring i løpet av dei siste åra i kva type operasjonar hjelpekorpset deltar i. Før var det mest vinterretta, mens nå er det også blitt meir og meir på barmark. – Me vart tatt litt på senga i fjor. På hausten kunne me ha to til tre oppdrag til Trolltunga på same dagen, fortel Bjørn Arild Fjeldsbø, Røde Kors sin områdeleiar i Indre Hardanger. Frå påskevakta på Røde Kors-hytta på Seljestad. No førebur dei seg på ein travel sommarsesong på Trolltunga. Frå venste: Vilde Øvsthus Jordal, Gunn M. Dagestad og Øystein D. Dagestad. Foto: Ingunn Gjærde. 12 HJELPEKORPS | 2 | 2016 Gunn og Øystein Dagestad (som for øvrig fann kvarandre og kjærleiken på eit Røde Kors-kurs på Voss, og nyleg gifta seg på ein fjelltopp på Seljestad) kan fortelja at rekrutteringa i Odda er bra. Til saman har dei 14 år bak seg i Røde Kors. I år har ein fleire ungdommar som tar steget frå aspirantar til førstehjelparar i hjelpekorpset. 18 år gamle Vilde, som går elektrolinja på Odda vidaregåande skule, er ei av dei. I hjelpekorpset i Odda er dei rundt 20 aktive medlemmar, men med ei aukande oppdragsmengde har dei alltid plass til fleire frivillige. Frå turistnæringa si side vert det også eit tilbod om å få kjøpt naudsynt turutstyr før ein legg ut på turen. I tillegg har mobildekninga innover mot Trolltunga vorte utbetra. Hugs Fjellvettreglane – Med god mobildekning kan ein få meir oversikt over situasjonen og meir kontroll på dei som er skada, seier Bjørn Arild Fjeldsbø. Tekst: Ingunn Gjærde, Hordaland Røde Kors Røde Kors sine oppdrag til Trolltunga har auka drastisk på kort tid. Til samanlikning hadde dei berre fire oppdrag til destinasjonen i 2014. Nye tiltak er iverksett – Me er spente på den kommande sesongen, og håpar at den informasjonen som har blitt sett opp når fram, fortel Gunn M. Dagestad i hjelpekorpset til Odda Røde Kors. Fleire tiltak har blitt gjort i førebuinga til den nye turistsesongen. Odda kommune har sett opp nye skilt, med informasjon til turistane som skal gå til Trolltunga. Undervegs har det blitt sett opp kvilebuer (gapahukar), som slitne turistar kan kvila seg i, og eventuelt overnatta i om turen skulle visa seg å bli for lang. i beredskap denne påska. Kvar påske er Odda Røde Kors sitt hjelpekorps utstasjonert på Løyning på Seljestad. I tillegg er dei også på ei lita hytte på Kistefjell, nær skiløypene på Korlevoll. Gunn M. Dagestad, Øystein D. Dagestad og Vilde Øvsthus Jordal er medlem i hjelpekorpset i Odda, og er blant dei som ofrar fritid og feriar for å gi andre tryggleik. I løpet av påskeferien hadde dei fleire oppdrag, blant anna ein utfordrande redningsaksjon i Buerdalen, der dei bisto Sea King. Situasjonen tidlegare har vore slik at det er andre turistar som har komme over folk som har trengt hjelp. Deretter har desse kanskje måtta gått i to timar for å få mobilkontakt og varsla naudetatane. Nå kan ein med ein gong få direkte kontakt med dei som er skada. Fjeldsbø kan også fortelja at Tyssedal Røde Kors utarbeidar ein plan for sesongen, der andre hjelpekorps i større grad skal kunna hjelpa til med oppdragsmengda. Turen til Trolltunga, som tar fire til fem timar kvar veg, er ei svært flott naturoppleving. Bjørn Arild Fjeldsbø sitt tips til årets turistar er å hugsa mat og lys, slik at ein kan gjera seg synleg. Været skiftar raskt. I tillegg minner han om dei nye Fjellvettreglane, som er like viktige på sommaren som på vinteren. – Det er stas at folk kjem heilt i frå Hong Kong berre for å sjå Trolltunga. Me håpar at folk får oppleva den flotte naturen me har, men ein må vera førebudd på kva ein legg ut på. Det er viktig at folk forstår at det er ein krevjande tur, avsluttar Gunn M. Dagestad. God rekruttering Hjelpekorpsa er involverte i ei rekkje oppdrag i løpet av eit år. Dei raudkledde førstehjelparane, med snøscooter og kommunikasjonssamband, er for mange eit fast innslag i påskefjellet. I Hordaland var til saman 110 menn og kvinner frå hjelpekorpset I skrivande stund (juni) har hjelpekorpset allereie vore på tre aksjonar på Trolltunga (red.anm.) Les meir om eitt av informasjonstiltaka retta mot turistar på neste side. 1. Områdeleder i Indre Hardanger, Bjørn Arild Fjeldsbø. Foto: privat. 2. Andreas Lien fra Odda Røde Kors Hjelpekorps ser ned på Trolltunga etter en leteaksjon etter to amerikanere og en franskmann i september i fjor. Foto: Erlend Nondal Olsen. 3. Gunn M. Dagestad og Per Magne Eikeland gjør seg klare for å gå opp stien mot Trolltunga i dårlig vær. Foto: Røde Kors. 2 3 HJELPEKORPS | 2 | 2016 13 IN NORWEGIAN NATURE Montasje Foto: Olav A. Saltbones, Røde Kors #BESAFIE – HOW TO STAY SAFE Foto: Kjersti Vangerud /visitnorway.com. KAMPANJE Flere og flere turister kommer til Norge for å oppleve naturen, gjennom ulike naturbaserte aktiviteter. De fleste får gode opplevelser i norsk natur, men vi ser også en økning i antallet ulykker forbundet med aktivitetene. Tekst: Haaken Christensen, Innovasjon Norge H vert år utfører Røde Kors over 1000 redningsaksjoner over hele landet, og antallet har tre doblet seg de siste siste ti årene. Turer til Trolltunga forårsaket i 2015 23 redninger. Mange av ulykkene i forbindelse med naturbaserte aktiviteter kan unngås dersom man tar noen forholdsregler. Bedre informasjon mot turistene Som et resultat av økningen i antallet ulykker, og det faktum at aktive ferier er i vekst, ønsker Innovasjon Norge å styrke sikkerhetsinformasjonen mot turistene. Vi lanserer derfor konseptet #besafie før sommersesongen starter for fullt. Fokuset i #besafie-konseptet er å hjelpe turistene til å tenke på sikkerheten og gjøre riktige 14 HJELPEKORPS | 2 | 2016 valg før de legger ut på korte eller lengre turer i norsk natur. Vi vil at de skal få flotte opplevelser i naturen, og komme trygt og godt hjem igjen. Konseptet er utarbeidet av teknologi- og designbyrået Making Waves og er en digital løsning for å formidle god og relevant informasjon til turister. Målet er å forebygge og unngå ulykker i forbindelse med aktiviteter i naturen. Konseptet er basert på Fjellvettreglene, og vi har DNT, Røde Kors og NHO Reiseliv som samarbeidspartnere. Preikestolen. Bildene tagges med #besafie, og settes sammen på en landingsside der de kobles til Fjellvettreglene. Mini-installasjonene er 150 x 200 cm og de er laget i en plastfolie som limes på slette underlag. Installasjonen kan for eksempel plasseres i bunnen av en trapp, slik at ingen unngår å legge merke til den. “Selfies” i trygge omgivelser Installasjonene blir i første omgang plassert på tre steder; sannsynligvis på Gjendesheim, Preikestolhytta og i området rundt Trolltunga. Installasjonene blir også tilgjengelige i trykkbar digitalfinish som kan printes ut for de som vil. Bildet over er et eksempel på en av gulvinstallasjonene som som er trykket opp. Tanken er – kort fortalt – at vi oppfordrer til å ta selfies (safies) i trygge omgivelser på slike installasjoner i stedet for på kanten av for eksempel Trolltunga eller Les mer om prosjektet på besafie.visitnorway.com og hjelp oss gjerne å dele budskapet. TV-aksjonen NRK 23. oktober 2016 går til Røde Kors. Årets TV-aksjon skal redde liv og gi omfattende helsehjelp til noen av de mest sårbare i verden – mennesker rammet av krig og konflikt. Gjennom TV-aksjonen skal mer enn to millioner mennesker få livsviktig hjelp. BLI BØSSEBÆRER FOR TV-AKSJONEN NRK 23. OKTOBER BLIMED.NO HJELPEKORPS | 2 | 2016 15 HJELPEKORPSET SOMMERBEREDSKAPEN: IKKE LA ARBEIDET DITT VÆRE USYNLIG! • Vær høflig, saklig og hyggelig. Når andre har ferie og retter nesa mot strand, skog, konsert eller fjell, stiller mannskapet til Røde Kors Hjelpekorps opp. På land og på vann bruker frivillige av sin fritid for å gjøre sommeren trygg for andre. For mange frivillige er sommervakter en del av hverdagen, kanskje er det da lett å glemme at arbeidet er unikt og av interesse for flere enn vi kanskje tror. • Inviter politikerne til en Røde Kors-aktivitet som viser frem beredskapen lokalt. • Ta med et notat som kort og enkelt forklarer saken om tippemidlene. Dette ligger på Korsveien. • Spør flere ganger, ikke vær redd for å ringe/sende flere e-poster. • Husk at politikere, som alle andre, har begrenset med tid. Tekst: Kaja Heidar, rådgiver Foto: Nicole Portheim Det å bli invitert med på en båttur, få et lynkurs i førstehjelp og lære mer om den lokale beredskapen, er viktig informasjon for politikerne å ta med seg i sitt videre arbeid. Her er kommunalminister Jan Tore Sanner på båttur sammen med generalsekretær Åsne Havnelid under Arendalsuka i fjor. Sanner fikk også demonstrasjon i livreddende førstehjelp av hjelpekorpset. Mer uvær og uønskede hendelser krever rask lokal respons. Både kommunepolitikere og stortingspolitikere er opptatt av sikkerhet der folk bor. Det å bli invitert med på en båttur, få et lynkurs i førstehjelp og lære mer om den lokale beredskapen, er viktig informasjon for politikerne å ta med seg i sitt videre arbeid. Sommeren er også en roligere tid for mange politikere, og lokalt påfyll og et bilde i lokalavisa vil nok friste. For frivillige som uansett har vakt, kan dette være en fin måte å få vist frem hjelpekorpset og det frivillige beredskapsarbeidet som gjøres. Sommerberedskapen også sentral Både mange politikere og andre forbinder nok Røde Kors med påskefjellet. Derfor må vi vise at vår beredskap også er svært sentral gjennom sommermånedene. I fjor sommer var Røde Kors ute på 213 søk- og redningsoppdrag, mot 194 på samme tid i året før. Det betyr at frivillige var i aksjon to ganger daglig sommeren 2015. Enkelte steder er Røde Kors først på stedet og har den lokalkunnskapen som utgjør den avgjørende forskjellen. Andre steder avlaster og bidrar Røde Kors til den offentlige redningstjenesten ved å stille med mannskap og materiell på kort tid. Dette kan redde liv. Kostnadene denne beredskapen sparer samfunnet for er betydelig. Beredskap på spill? Røde Kors sin humanitære beredskap er basert på et spleiselag hvor vårt hovedbidrag er frivilligheten, mens det offentlige bidrar med økonomisk støtte til vår infrastruktur. Gjennom å være 16 HJELPEKORPS | 2 | 2016 TIPSLISTE FOR POLITIKERKONTAKT en fast andel av overskuddet til Norsk Tipping, gjør myndighetene i dag det mulig for Røde Kors å ha en nasjonal beredskapsorganisasjon med aktive distrikts- og lokalforeninger i hele Norge. Regjeringen har bestemt at de skal se på fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping på nytt, og det er derfor viktigere enn noen gang for Røde Kors å synliggjøre alt det flotte arbeidet som gjøres. Dersom Røde Kors sin andel av tippemidlene forsvinner, vil det ha dramatiske konsekvenser for Røde Kors sine muligheter til å opprettholde dagens beredskap og aktivitetsnivå, fordi midlene er frie og brukes til å bygge en organisasjon som kan være i beredskap over hele landet. Dette er spesielt bekymringsverdig når vi vet at klimaendringene vil føre til mer ekstremvær som må møtes med en styrket beredskap og mer lokal tilstedeværelse. Du kan gjøre en forskjell Rettere sagt, du gjør allerede en forskjell lokalt gjennom arbeidet du gjør. Hvorfor ikke vise frem dette arbeidet til flere? Sist sommer var det mange flotte oppslag om nye båter og ivrige frivillige. Lillesand Røde Kors fikk fortalt lokalbefolkningen hvilken flott innsats de frivillige gjør gjennom oppslag i lokalavisa. Det finnes mange andre gode eksempler på Røde Kors-frivillige som er flinke til å formidle arbeidet som gjøres lokalt. I år blir dette arbeidet ekstra viktig. Har du spørsmål eller ønsker du materiell? Ta kontakt med Kaja Heidar på kaja.heidar@redcross.no eller 22 05 44 38. HJELPEKORPS | 2 | 2016 17 KURS OG KOMPETANSE KREVENDE LENDE-METODEN OG HVORDAN DEN BRUKES I RØDE KORS HJELPEKORPS TIPPEMIDLENE OG RØDE KORS • Regjeringen vil se på fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping på nytt. En stortingsmelding om spill forventes i løpet av høsten 2016. Avklaringen rundt fordelingen av tippenøkkelen forventes å komme før dette. • Røde Kors får i dag 215 millioner kroner i frie midler fra spilleoverskuddet. Midlene brukes på å bygge infrastruk tur som sikrer at Røde Kors er en aktiv frivillig beredskaps organisasjon over hele landet. NM FOR FOR HJELPEKORPS HJELPEKORPS 09. -11. SEPTEMBER I KRISTIANSUND Nattorienteringen vil foregå i Kristiansund eller omegn – ringløypen vil foregå i Kristiansund sentrum. Supportere er velkomne til å delta. Overnatting må ordnes selv. Supporterpakke som inkluderer festmiddag koster 400,- per person. Siste frist for påmelding av supportere er 1. august. • De 215 millionene vi mottar årlig er helt nødvendig for at Røde Kors kan være til stede over hele Norge. Det er nær sagt umulig å sikre inntekter til for eksempel utstyr, opp læring og rekruttering uten. Derfor er de frie midlene byggesteinen mye av den lokale aktiviteten står på. • Røde Kors har behov for den økonomiske stabiliteten fordeling av dagens nivå av overskuddet fra Norsk Tipping gir for å beholde en landsdekkende frivillig beredskap. Redning med sele av gående pasient. Ressursgruppe Krevende lende ser behovet for å minne om metoden og hvordan den skal brukes i hjelpekorpsene. Det er viktig at punktene under blir fulgt, da dette er gjeldene instruks. • Langsiktighet og forutsigbarhet er det viktigste. Derfor må midlene fortsatt være frie og vi må beholde dagens prosentandel. Det er den minst byråkratiske løsningen. Tekst: Ressursgruppe Krevende lende Foto: Brønnøysund Røde Kors Hjelpekorps nereim • Det betyr at frivillige var i aksjon to ganger daglig sommeren 2015. • 2,9 millioner mennesker la i fjor sommer merke til bud- skapet om at båt og badeliv skal være alkoholfri sone gjennom Klar for sjøen, en kampanje Røde Kors har vært med på å spre. Les mer om denne på side 20. s S. Tvin • I fjor sommer var Røde Kors ute på 213 søk- og rednings oppdrag, mot 194 på samme tid i året før. • Røde Kors har en viktig rolle i forebyggende og holdnings skapende arbeid. Fjorårets kampanje om vestbruk nådde 170 000 personer. ariu Foto: M RØDE KORS I SOMMERBEREDSKAP M etoden søk og redning i krevede lende er en metode utviklet for hjelpekorpsene. Krevende lende-gruppene må bestå av minimum seks personer, mens et krevende lende-lag består av minimum fire persjoner. Det er ingen krav til klatreerfaring, men man må være godkjent hjelpekorpsmedlem, ha bestått KSOR modul 1 og 2, og være i god fysisk form. Heising av pasient på båre. Kurset søk og redning i krevende lende gir en god innførig i bruken av utstyret og de utfordringene man møter ved søk og redning i vanskelig tereng. Det benyttes naturlige forankringspunkt, som store tre og steiner, stolper, og lignende. Tauene i utstyrssettene er 50 meter. Metoden skal ikke benyttes på snø eller is. Den skal heller ikke brukes i partier der terrenget er loddrett sammenhengende over 2-3 meter, eller overhengende slik at man blir hengende fritt fra fjellet. Innen for disse rammene har korps gode muligheter til å drive transport, søk og redning på en trygg måte både for mannskap og den som reddes i utsatt terreng. Mer informasjon finner du på www.nm-hjelpekorps.no Spørsmål kan rettes til ressursgruppen på e-post rgk@hjelpekorps.org. 18 HJELPEKORPS | 2 | 2016 Utfiring av mannskap med båre. HJELPEKORPS | 2 | 2016 19 Foto: AV-OG-TIL. KAMPANJE – Til sammen var hjelpekorps og alle de andre kampanjepartnere til stede på over 100 ulike arrangementer i fjor sommer. Det er viktig, og sammen er vi med på å endre holdninger og redusere ulykker, sier Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL. I fjor sommer var hjelpekorpsene ved kyst og innsjøer for å snakke med båtførere om en viktig sak: edru båtføring. De fikk drahjelp av en kampanjefilm som nå er sett over 32 millioner ganger over hele verden. I Vrengensundet utenfor Tjøme møtte hjelpekorpset i fjor sommer mange som var flinke til å bruke vest. Her belønnes en barsk familie. Foto: Sara Myhren Kornberg. Tekst: Kari Randen, daglig leder i alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL Filmen og aktiviteten til hjelpekorpsene var en del av holdningskampanjen Klar for sjøen, der Røde Kors Hjelpekorps er en viktig partner. Litt av en kunst Filmen, med en sjarmerende og litt lubben antihelt, ble lansert på Facebook rett før sankthanshelga. Vi i AV-OG-TIL og andre kampanjepartnere sto på for å få den delt i våre nettverk, deriblant flere hjelpekorps. Båtmiljøer i både Europa og USA fanget opp filmen og derfra ble den delt av mange små og store interessegrupper. Vi i AV-OG-TIL fikk henvendelser døgnet rundt, fra medier i Australia, USA og Europa. All denne positive oppmerksomheten førte til at promille og båt ble snakket om. At Klar for sjøen-kampanjen fikk et veldig stort publikum. Jeg tror at filmens uimotståelige sjarme har gjort at kampanjen og alle vi som står bak den har fått mye goodwill, også blant dem som er mer liberale til alkohol og båtføring. 20 HJELPEKORPS | 2 | 2016 Filmen er et resultat av samarbeidet AV-OG-TIL og våre kampanjepartnere har hatt gjennom mer enn 10 år. Det har vært mye diskusjon og erfaringsutveksling om utfordringer på sjøen, risiko, om hva som er flaut på sjøen, om folk i båt og båtfolk. Hjelpekorpsene og alle med interesser eller oppgaver på fritidsfeltet er med i kampanjen. Båtbransjen, båtforeninger, friluftsråd, redningsorganisasjoner og offentlige myndigheter. Møte båtfolk der de er Denne filmen var viktig for å sette promillesaken på agendaen i fjor, men vel så viktig er alt det alle de som er med på kampanjen gjorde gjennom sommeren. Mange hjelpekorps tok med seg kampanjemateriell på stands, i Røde Kors-båter, i marinaer og andre steder hvor båtfolk møtes. Til sammen var hjelpekorps og alle de andre kampanjepartnere til stede på over 100 ulike arrangementer i fjor sommer. Det er viktig, og sammen er vi med å endre holdninger og redusere ulykker. Unødvendige ulykker Gjennom kampanjen Klar for sjøen ønsker vi å påvirke folks holdninger til alkohol og båtføring. Når man drikker alkohol svekkes både dømmekraft og reaksjonsevne og det sier seg selv at dette kan skape farlige situasjoner på sjøen. Sammen ønsker vi å redusere de unødvendige ulykkene og dødsfallene hvor promille involvert. Hjelpekorpsene bidrar inn med kompetanse om båtliv, kjennskap til målgruppen og ikke minst til å sette sjøsikkerhet og promille på dagsorden landet rundt. Disse bidragene er med på å gjøre Klar for sjøen til en unik holdningskampanje og gjør at kampanjen når utrolig mange med sitt viktige budskap. Tusen takk for deres viktige bidrag i fjor, og velkommen inn i årets samarbeid. Se hva dere kan bidra med og få gratis materiell på www.avogtil.no/kfs. HJELPEKORPS | 2 | 2016 21 KURS OG KOMPETANSE – Kanten på skjellet er syltynn, skarpere enn glasskår og knekker gjerne inni såret om du er uheldig og tråkker på den, sier Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet. SE OPP FOR DENNE SYLSKARPE ØSTERSEN I SOMMER Badeturistene inntar i disse tider norske badestrender – samtidig har stillehavsøstersen invadert norske farvann. Det er dårlig nytt for norske sommerføtter. Tekst: Sara Myhren Kornberg Foto: Havforskningsinstituttet Norsk flatøsters til venstre og stillehavsøstersen til høyre. S tillehavsøstersen kommer opprinnelig fra Asia, men er nå å finne på fjell, stein og skjell på grunt vann flere steder langs norskekysten. Den er en er fremmed art som ikke hører hjemme i norsk skjærgård og kan gjøre stor skade dersom du tråkker på den. – Dessverre er det slik at barnefamilier og stillehavsøsters i stor grad foretrekker de samme områdene: Grunne, beskyttede viker med sand, sier Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet. Derfor bør du passe deg – Kanten på skjellet er syltynn, skarpere enn glasskår og knekker gjerne inni såret 22 HJELPEKORPS | 2 | 2016 om du er uheldig og tråkker på den, forteller Bodvin. vise seg å bli den største påvirkningen vi hittil har sett i kystsonen. Den vokser ofte med skallet opp og utgjør en stor trussel mot nakne barneføtter. – Konflikten spisses altså ytterligere fordi stillehavsøstersen etablerer seg på grunne, beskyttete lokaliteter der mange mennesker ferdes, sier Bodvin. – Det er dessverre vanskelig å se fra land om det er stillehavsøsters under vann. For barneføtter vil det jo ofte være enkeltskjellene som ligger spredt rundt om på stranden som er skumle, sier han, men badesko kan gi en god beskyttelse hvis de har gode såler. Slik sprer den seg Stillehavsøstersen sprer seg raskt og finnes i dag en rekke steder langs kysten, fra svenskegrensen og opp til Nordmøre. Vekstpotensialet, spredningsevnen og reproduksjonskapasiteten til stillehavsøstersen langs kysten av Skandinavia kan Tette bestander kan etablere skjellbanker eller «rev» som endrer miljøet i sjøen. I Nederland, Tyskland og Danmark er det oppstått slike tette bestander. Arten regnes som «invaderende» og nye etableringer er ikke ønsket, men forskere regner med at den vil ha potensial til å nå Lofoten om få år. Dette kan du gjøre Det er stor sjans for at du som er i sommerberedskap vil måtte behandle skader etter østersen. På neste side finner du HJELPEKORPS | 2 | 2016 23 informasjon om hva du skal gjøre om du må yte førstehjelp til noen som har skåret seg på den. I tillegg til kan vi alle hjelpe til med å få ned bestanden ved å følge dette enkle rådet: – Vårt litt enkle foreløpige råd til folk er å samle opp noen østers og spise dem. Denne typen østers er en delikatesse, selv om den er uønsket i norske farvann, sier Bodvin. I Norge er de fleste vant til å bruke blåskjellvarselet som utgis i regi av Mattilsynet som basis for å spise skjell eller ikke. Til en viss grad kan man også gjøre det med stillehavsøsters, men det er enkelte forskjeller, sier Bodvin: – Dersom du er av de som mener at stillehavsøsters skal spises rå, altså levende, er det fare for virus. Siden stillehavsøsters gror svært grunt på maks en meters dyp, er den utsatt for utslipp fra både fritidsbåter og fugleskitt som begge er gode kilder til bakterier og virus som kan forårsake magetarminfeksjon. Så skal du være så sikker du kan, følg blåskjellvarselet og legg stillehavsøstersen på grillen eller damp den i en gryte. – Den egner seg glimrende til gratinering, supper, grillspyd og liknende, smiler Bodvin. Førstehjelp Det er Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps som har satt søkelyset på denne saken i organisasjonen. De ønsker å nå ut med informasjon til alle landets hjelpekorps. I faktaboksene under finner du informasjon om hva du som førstehjelper skal gjøre ved behandling av sår og ved mistanke om infeksjon. Torjan Bodvin, Havforskningsinstituttet. BEHANDLING AV SÅR 1 MISTANKE OM INFEKSJON 2 Snittsår forårsakes ofte av skarpe gjenstander som for eksempel østersskjell, men også glasskår og spiker på brygga. Sårene kan være dype og spriker gjerne. Dersom du er uheldig og får i deg rå eller ukokt stillehavsøsters, er du i faresonen for å utvikle magetarminfeksjon. Symptomer på dette er smerter og kramper i magen, diaré og oppkast. Mer alvorlige symptomer på infeksjon er kraftig reduksjon i blodtrykk, høy feber og frysninger, blemmer eller smertefulle hudforandringer. Ved mistanke om matforgiftning hvor pasienten i tillegg har alvorlig nedsatt allmenntilstand, skal du som førstehjelper ringe legevakta eller AMK. Enhver sykdom etter konsum av østers bør behandles av lege. • Tenk egensikkerhet, bruk hansker De fleste friske mennesker er ikke i faresonen for å få alvorlige infeksjoner som følge av østerskonsum, men dersom man har en av følgende sykdommer, bør man unngå dem helt: Kreft, leversykdommer, diabetes, mage- og tarmsykdommer og nedsatt immunforsvar. • Vask såret rent • Hvis såret er infisert, kontakt lege • Stans blødning 2 • Det er en fordel å legge hudflikene mot hverandre og stripse såret. Legg deretter på kompress og bandasje • Hører naturlig hjemme i Stillehavet, men har spredd seg til flere land i Europa på grunn av oppdrett i Nederland på 1960-tallet. • Det anbefales også at alle snittsår sjekkes av lege • Ved store blødninger, forebygg sirkulasjonssvikt • Kanten på skjellet er syltynn, skarpere enn glasskår, og knekker gjerne inne i såret dersom du er uheldig og tråkker på den. Dersom en stor bit av skjellet knekker inni såret, kan den blokkere for store blødninger og må ikke fjernes av en førstehjelper, men på sykehus. Det er viktig å informere helsepersonellet om hendelsen. Dette med tanke på den videre kirurgiske behandlingen. 1 Kilde: Førstehjelp (2015), Norsk Førstehjelpsråd HJELPEKORPS | 2 | 2016 Kilde: Even Sparre Knudsen, Vestfold Røde Kors FAKTA OM STILLEHAVSØSTERSEN: • NB! Hvis såret er i ansiktet, skal det behandles av lege 24 – Vårt litt enkle foreløpige råd til folk for å få ned bestanden, er å samle opp noen østers og spise dem. Denne typen østers er en delikatesse, selv om den er uønsket i norske farvann. • I Norge sprer den seg raskt og finnes i dag en rekke steder langs norskekysten, fra svenskegrensen og opp til Nordmøre. Forskere regner med at den vil ha potensial til å nå Lofoten om få år. • Problemet med spredning av stillehavsøsters ser ut til å øke i årene fremover, og det oppfordres derfor til å finne og rett og slett spise den opp. Eksempel på bestand i Vadehavetutenfor Nederland. • Havforskningsinstituttet er interessert i informasjon og observasjoner av stillehavsøstersen, for å kunne kartlegge utbredelse og tetthet. Send gjerne mail med kartskisse og bilde til torjan.bodvin@imr.no. HJELPEKORPS | 2 | 2016 25 STØTTEORDNINGER NAPP UT OG HENG OPP! DETTE ER NYE KORSVEIEN Nye Korsveien er oppdatert og noe annerledes enn det vi er vant til å se. Vi håper alle har fått logget seg på og føler at det går bra. Her følger nyttig informasjon om det nye intranettet vårt. N ye Korsveien er en del av Microsoft Office 365. Alle tillitsvalgte og alle med rollen aktivitetsleder får e-post, tilgang til Skype og OneDrive for business (som ligner på DropBox eller Google Drive ssom mange bruker. Du får også tilgang til Office online, som gjør at du kan åpne Word, Excel, PowerPoint med mer uten å ha Office-produktene på maskina di. Du logger deg på ved å gå til til www.korsveien.no. For frivillige er brukernavnet fornavn.etternavn@rodekors.org. Passordet er ditt relasjonsnummer +nrx (for eksempel 1234567nrx). Ta kontakt med datahjelp viss dette ikke fungerer. Min Enhet Hvem vi er Omsorg Hjelpekorps SLIK FUNGERER KORSVEIEN På forsiden har vi løftet opp de verktøyene frivillige har etterspurt. Du kan endre hvilke som vises ved å velge “endre verktøy". Framover vil vi legge til mer av det frivillige ønsker seg, så dette er kun starten. Du kan legge til snarveier på forsiden til de sidene du bruker mest på nye Korsveien. Begynn å bruke det som finnes, så vil det bli lett å ta i bruk det nye som kommer. Den nye publiseringsportalen er laget med frivillige i fokus. Klikk deg inn på elementet i den røde linja over du kjenner deg mest igjen i, så finner du informasjon og innhold som du trenger i aktiviteten din. Her skal alt av informasjon være oppdatert til enhver tid. Din lokalforeningsside finner du under Min enhet. Ungdom Beredskap Internasjonal SLIK FUNGERER ARBEIDSROM • Bruk din enhet (lokalforening, distrikt eller lignende) i navnet. Formål med rommet • Du blir automatisk administrator av rommet når du bestiller. Vi anbefaler at du setter på minst en administrator til under sekundær administrator. • I arbeidsrom ligger dokumenter vi jobber med til daglig. • Arbeidsrom skal sikre åpenhet og deling av informasjon. • Vi må alltid vurdere om om dokumentet skal slettes, arkiveres eller publiseres. • Når du har fylt ut skjemaet, klikk på «Bestill». Ditt arbeidsrom blir nå bygget automatisk, og du mottar en e-post med link når det er klart. Dette tar noen minutter. • Administratorene får mail automatisk etter 5 måneder der det meldes at rommet slettes etter 6 måneders inaktivitet. • Les informasjonen i eposten nøye slik at du kjenner dine oppgaver som administrator i et rom. Arbeidsrom finner du i linklisten "Arbeidsrom" på din enhetsside. Du finner også lister med arbeidsrom på fagsidene på Korsveien. Disse henter arbeidsrom tagget med tema for siden. For eksempel på siden for Skred ligger arbeidsrom tagget med "skred". Du kan lage deg egne snarveier til dine rom ved å klikke på stjernen øverst til høyre i bildet. Bestille arbeidsrom Gå til linklisten «Mine Arbeidsrom» på forsiden av Korsveien, og klikk på «Bestille nytt arbeidsrom». Før du bestiller et rom, sjekk om det er andre rom som allerede er opprettet, du kan bruke. Vi anbefaler at du ikke har for mange rom å spre dokumentene dine på, da blir det vanskelig å holde oversikt over hvor de ligger lagret. Fyll inn bestillingsskjema på denne måten: Legge til medlemmer Da har vi opprettet arbeidsrommet. På bildet under ser du hvordan du legger til medlemmer. Klikk på del (blå boks til venstre), da får du opp et vindu hvor du kan søke opp de du vil gi tilgang. Søk opp de brukerne du ønsker å legge til. Du kan gi tilgang til enkelt personer, eller du kan gi tilgang til en gruppe, for eksempel hele Malm Røde Kors. Lurer du på noe? Datahjelpen for frivillige: telefon 05003 (tastevalg 2). E-post: datahjelp@redcross.no. Åpningstidene: 12–15 og 18–21. Tjenester Noe som mangler? Bruk "fant du det du lette etter" nederst på siden og gi oss en tilbakemelding, så får vi forbedret sidene. Vi håper disse sidene vil hjelpe deg i din hverdag som Røde Kors-frivillig. SLIK FÅR DU E-POST Alle styrer og råd har felles postbokser, og alle med verv tilknyttet styret har tilgang til postboksen (også medlemskontakt). Denne åpnes ved å: 1. Klikk på Startmenyen i Office365 (de ni prikkene) 2. Åpne din egen e-postboks 3. Klikk på ditt bilde (øverst til høyre) 4. Og "Åpne en annen postboks" Så velger du den e-postboksen som korresponderer til ditt styre eller råd, og legger til den. SLIK BRUKER DU SKYPE Skype åpner seg automatisk når du logger på nye Korsveien. Vi har laget en del opplæringsmateriale som kan hjelpe deg. Alle ansatte har også Skype, så nå kan dere snakke både med frivillige og ansatte på samme linje. 26 HJELPEKORPS | 2 | 2016 HJELPEKORPS | 2 | 2016 27 KURS OG KOMPETANSE På Finsekurset lærer deltakerne mye om redning i skred. SLIK LÆRER DE Å REDDE LIV I VINTERFJELLET Tekst og foto: Marie Misund Bringslid 28 HJELPEKORPS | 2 | 2016 HJELPEKORPS | 2 | 2016 29 er det syv personer som har vært med i mer enn 20 år, samtidig var fem helt nye. Kurslederen mener kontinuiteten i staben har vært avgjørende for den høye kvaliteten på kursene. – Det er kjekt at de fortsatt vil være med etter så mange år. Jeg tror at det er fordi at de selv har stort utbytte av å være med på Finse. Samtidig vil jeg påpeke at de som var helt nye i staben også klarte seg veldig godt, sier Gilbakken. En vesentlig del av kurset er å takle lederutfordringene i søk- og redningsoperasjoner under særlig vanskelige forhold. Det varierende været på Finse gjør at forholdene blir svært realistiske – der kan det gå fra blå himmel til full snøstorm på noen få minutter. Årets kurs begynte og sluttet med strålende sol, men i løpet av uken fikk også deltakerne prøve seg ute i sterk kuling med dårlig sikt og temperaturer ned mot minus 15. Varierende værforhold gjør at man kontinuerlig må gjøre endringer for å komme frem til gode løsninger. I bitende kulde og varierende værforhold lærer deltakerne på FINSEKURSENE å redde liv i det krevende vinterfjellet. I I starten av uken var det dårlig sikt og sterk kuling da deltakerne på Finsekurset var ute på øvelse. – Å gjennomføre øvelser i krevende værforhold er veldig god læring for deltakerne. Vi vil at de skal få kjenne på kroppen hvor krevende redningsaksjoner i vinterfjellet kan være, sier han. løpet av ni dager ble det arrangert tre ulike vinterkurs på Finse i mars: Finsekurset, Lagledelse søk og redning vinter (LSOR vinter) og Kvalifisert søk og redning vinter (KSOR vinter). Kursene har ulik vanskelighetsgrad og varighet. Finsekurset ble for første gang arrangert med flere moduler som en del av kurset; ASOR vinter, Redning skred og Fagkurs vinter. distrikt Kaare Songstad. Kursleder Agnete Gilbakken understreker at det er viktig for Røde Kors å ha et godt samarbeid med politiet. Politibetjent Inge Hesjedal trekker frem dette som et av de viktigste læringsmomentene fra kurset. – For meg som politiutdannet var det veldig bra å få et innblikk i hvordan Røde Kors er organisert i større aksjoner, og få lære hvordan dere tenker og arbeider når dere går i aksjon. Med kunnskap og trening fra Finsekurset i bagasjen tror han fremtidige aksjoner, hvor politi og Røde Kors skal samarbeide, vil gå lettere og organiseres bedre. Under kurset var han på lag med deltakere fra både Røde Kors og brannvesenet. Kurslederen forteller at tilbakemeldingene etter årets kurs har vært svært gode, og at mange er imponerte over kvaliteten og innsatsen som blir lagt ned for å kunne gjennomføre kursene. Fra politiet var det både deltakere og observatører fra operasjonssentralen i Vest politidistrikt, samt en observatør fra Hovedredningssentralen. Hensikten var å vise de Røde Kors-frivilliges kompetanse på søk og redning i vinterfjellet, og gi de eksterne en bedre forståelse av hvordan samvirket mellom nødetatene og den frivillige redningstjenesten fungerer i praksis. Lærer av dårlig vær HJELPEKORPS | 2 | 2016 – Nå er jeg veldig glad for at jeg tok meg tid til å være med, og ser hvor viktig det er at kurset er intensivt og går over så mange dager slik at man får prøvd seg ute når man er skikkelig sliten, sier han. Fjeset er spesielt imponert over stabens kompetanse på redning i skred. – Der synes jeg opplæringen var ekstremt god. Vi hadde både teori og gjentagende praksis, og fikk øve på ulike scenarier. Det var veldig verdifullt. Og han er ikke i tvil om han vil anbefale kurset til andre hjelpekorpsere. – Finsekurset må oppleves! Jeg sitter igjen med mye ny kunnskap, fantastiske naturopplevelser og nye bekjentskaper fra hele landet. Det var fantastisk kjekt, avslutter han. Bjørn Åge Fjeset fra Inderøy Røde Kors Hjelpekorps i NordTrøndelag fikk høyest poengsum av alle deltakerne på Finsekurset. Han forteller at han ble både inspirert og motivert av dagene på Finse. FAKTA OM FINSEKURSENE • Hvert år arrangerer Røde Kors lederkurs i fjellredning under særlig vanskelige forhold på Finse. • Det ble i år arrangert tre kurs: Finsekurset, Lagledelse søk og redning vinter (LSOR vinter) og Kvalifisert søk og redning vinter (KSOR vinter). • Finsekurset er det mest omfattende og krevende av de tre kursene. Målet med Finsekurset er å levere faglig godt kvalifiserte ledere til alle deler av redningstjenesten i Norge. – På grunn av dette fikk vi gode diskusjoner i gruppen når oppgaver skulle løses, og vi fikk kjennskap til hvordan de andre tenkte i ulike situasjoner, sier han. – Vi hadde en aktiv gjeng på Finse, og en god blanding av både interne og eksterne deltakere. I tillegg har det vært godt samvirke mellom Røde Kors og andre deler av redningstjenesten, sier kursleder Agnete Gilbakken. Blant observatørene på Finse var også politimester i Vest politi- Selv om kurset var langvarig og intenst er Fjeset full av lovord. På forhånd hadde grisebonden tenkt mye på at åtte dager var lenge å være borte fra familie og gård. – Finsekurset må oppleves! – Vi hadde utfordrende oppgaver og lærte mye hele tiden – nå Mens KSOR varte fra fredag til tirsdag med 15 deltakere, startet LSOR onsdag og varte til søndag formiddag med 27 deltakere. Finsekurset, som er et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få, et lederansvar for søk og redningsaksjoner i vinterfjellet, gikk over åtte dager og hadde 26 deltakere fra ulike hjelpekorps, politiet, brannvesenet og Norske redningshunder. Deltakerne kom fra Longyearbyen i nord til Stavanger i sør. 30 Fagleder Bjørn Arild Fjeldsbø skulle gjerne sett at været var enda dårligere i løpet av uken. føler jeg meg veldig klar til å bidra i en reell aksjon hvis det skulle bli behov for det. – Mange kommenterer at det er større og mer omfattende enn de trodde, sier Gilbakken. Finsekursene har lange tradisjoner, og i 2016 ble Finsekurset arrangert for 57. gang, mens LSOR ble arrangert på Finse for 60. gang. En dyktig stab med godt kvalifiserte medarbeidere sikrer faglig høyt innhold og nyttig utbytte for deltakerne. I Finsestaben Deltakere på LSOR søker etter savnede under en skredøvelse. HJELPEKORPS | 2 | 2016 31 HJELPEKORPSET DE TI RØDKLEDDE På hver fotballkamp i eliteserien stiller det et tredje lag. – Fokuset vårt er på publikum, og det er faktisk her de største hendelsene i løpet av en kamp kan skje, sier Dorthe Stang i Oslo Røde Kors Hjelpekorps. Tekst og foto: Christine Evensen D et er fredag kveld og Ullevaal Stadion har fått besøk av 8007 personer. I et lyst rom med skråtak har ti rødkledde personer samlet seg for anledningen. Utenfor, på stor skjermen over den grønne, fuktige gressplenen, er det tydelig informert om at Vålerenga spiller på hjemmebane mot Haugesund – men denne kampen skal handle om så mye mer. – Velkommen til dagens fotballkamp mellom to lag, sier dagens ansvarshavende for Hjelpekorpset, Olav Dahl. For Oslo Røde Kors Hjelpekorps handler denne kampen om Banelaget og Tribunelaget, og de ti rødkledde har møtt opp hele to timer før kampstart for å varme opp til kamp. Banelaget har som hovedoppgave å hente skadde spillere på banen med båre, mens Tribunelaget skal bistå alle andre hendelser som oppstår i forbindelse med denne kampen. Det er Banelaget som starter kampforberedelsene, og fire av hjelpekorpsets frivillige, samt én aspirant, trekker ut av det lyse rommet og mot gressplenen. Basen til Banelaget er til høyre for spillerbenkene. Oppgaven er defensiv, med mindre dommeren gir tegn til noe annet. Det er viktig at alle fem er kjent med prosedyren om å bære båren av banen, og ikke minst at båren er satt opp riktig. Et lite stykke bortenfor, under VG-svingen, gjør Tribunelaget seg klar til kamp. Strategien deres er helt klart å være offensive gjennom hele kampen. Det er tross alt over 8000 personer som kommer. Erlend Kofstad tar frem en rød, firkantet sekk som han åpner. – Jeg sjekker at alt utstyret er på plass, sier Erlend. Han tar frem både sikkerhetsnål og bandasje. – Her har vi både hjertestarter og en «spjelk». Dette er utstyr vi alltid har med, forklarer han mens han går gjennom en sort koffert, en sølvfarget boks og en oransje bag. Utenfor stadion patruljerer Hilde Hestvåg og Tiril Waagard fra Tribunelaget. Før kampstart kan alt skje, kuttskader, skrubbsår, hjertestans er bare noen av de få hendelsene Tribunelaget har opplevd. I dag er det rolige forhold utenfor Ullevål. Den eneste Tiril og Hilde blir oppsøkt av er en mann som spør om de vet hvor plass 402 er. Dette er litt for spesifikt for de to fra hjelpekorpset, men Hilde peker på en inngang som mannen kan forsøke. Tilbake på stadion er det fem minutter til kampstart og Tribunelaget er rustet for det meste. Med blikket festet på publikum forteller Dorthe Stang hva de ser etter under kamp: – Jeg prøver å bemerke meg personer som kan se litt skrale ut, har på seg lite klær, eller de som generelt ser litt slitne ut. Fokuset vårt er på publikum, og det er faktisk her de største hendelsene i løpet av en kamp kan skje. Kampen er i gang, og det går ikke mange minuttene før det ligger en spiller nede på banen. Banelaget forholder seg rolige. Siden spilleren kommer seg fort på bena igjen, er det ikke behov for å verken gjøre klar båre eller å reise seg i det hele tatt. Når storskjermen viser 31:36 er det uro på kortsiden hvor Haugesundsupporterne har samlet seg. En securitas-vakt vinker på Tribunelaget. Erlend tar på seg den røde sekken og sammen med Tiril går de opp trappen i et mylder av hvite og blåkledde supportere. Fem minutter går og Erlend og Tiril er fremdeles ikke tilbake. Det er tydelig at det ikke er et vanlig skrubbsår de har med å gjøre. Plutselig brøler hele Ullevaal Stadion – noen har scoret mål. Til tross for at situasjonen kan fremstå som uoversiktlig, har Olav vært og sjekket hendelsen – Tribunelaget har situasjonen under kontroll. – Det er en mann som har falt og slått hodet sitt ganske kraftig. Vi jobber med å få mannen ned fra tribunen, men han er lite samarbeidsvillig, forklarer han. Ullevaal stadion koker på ny, da et nytt mål scores kun minuttet senere. Dorthe observerer at Erlend og Tiril bruker hansker, noe som tyder på at det kan være en del blod involvert. Hun tar frem et par ullpledd som hun går opp på tribunen med. – Når man fryser, blør man mer, så man trenger ekstra varme når man er skadd, sier Olav. Kampen går til pause og omsider returnerer Tiril og Erlend til Tribunelagets base, med den skadde mannen mellom seg. Han går selv, men er tydelig blek i ansiktet og har et ullpledd tullet rundt seg. Han blir plassert på en stol, og i pannen har han en stor hvit bandasje som dekker over kuttet han har fått. – Han fikk et T-formet kutt i pannen som følge av et fall. Han er lite samarbeidsvillig, husker lite av hendelsen og lukter alkohol, forklarer Erlend. Han og Olav diskuterer at de helst skulle sendt mannen til legevakten, noe mannen selv ikke har lyst til. – Vi kan dessverre ikke tvinge noen til å gjøre noe de selv ikke vil. Den skadde mannen husker ikke hele hendelsen, noe som kan tyde på hjernerystelse. Vi ser jo helst at han da drar på legevakten, legger Olav til. Mens Tiril holder et øye med den skadde, tar Erlend og Hilde med seg en rød sekk og patruljerer tribunen. Foran Miniklanen (supportere mellom 6-13 år) spør Vålerenga-fotograf Frank SandbyeRuud om ikke han kan få plastret opp såret på pekefingeren sin. Hilde tar frem et lite plaster hun trer på fingeren hans, mens de små fremmøtte i Miniklanen følger spent med. Kampen er i gang igjen og Tribunelaget er på ny samlet under VG-svingen. Etter 58 minutter blir en spiller liggende på gresset. Tiden går og dommeren bruker det som virker som en evighet på å lokalisere skadeomfanget til spilleren. Skal Banelaget endelig få sin debut for kampen? Det kommer ingen vink fra dommeren, og Banelaget blir sittende. Dette er også siste sjansen Banelaget får resten av kampen til å vise seg frem. Det samme gjelder Tribunelaget. De har valgt å legge inn ressursene sine på den skadde Haugesund-supporteren, siden ingen andre fremmøtte behøver assistanse. Kampen avsluttes. Haugesund-supporteren bestemmer seg omsider for å ta turen til legevakten etter oppfordring fra Tribunelaget, og Ullevaal Stadion tømmes fort. Banelaget og Tribunelaget samles ved VG-svingen, og Olav gir instrukser om hva som skjer videre. Selv om dommeren har blåst, fortsetter de to lagene å patruljere både utenfor og på stadion, i tilfelle noen vil trenge hjelpen deres. Tilbake i det lille rommet med skråtaket har begge lag samlet seg for å oppsummere kampen. Det rapporteres om meget hyggelige Haugesundsupportere som både håndhilset og nikket seg vei ut av Ullevaal. Etter en 260 minutter lang fotballkamp – mellom to lag – kan de frivillige i Hhjelpekorpset endelig ta seg en velfortjent helg etter en meget god innsats. Denne saken ble først publisert i Røde Kors-avisa for Oslo i juni 2015. 32 HJELPEKORPS | 2 | 2016 HJELPEKORPS | 2 | 2016 33 KURS OG KOMPETANSE Å styrke den lokale operative evnen på vannredning er ett av de viktigste fokusområdene fremover. Elveredningskurs i Sjoa. Det er nå gjort en revidering og oppdatering av flere vann- og elveredningskurs. Andre steder trengs primært flere med den videregående kompetansen som man trenger for å kunne lede et lag ved sjø eller elv og for å kunne søke i sjø eller elv. Dette er også kompetansen som trengs for å kunne ha ansvar for grunnleggende kurs på sjø. Også her har en del selv kompetanse og kapasitet, men mange er avhengige av kapasitet av sentral bistand. På elv er det så strenge sikkerhetskrav at man trenger kursfaglederutdanning også for å holde kvalifiserte kurs. Foto: Marius N. Kristoffersen. Bjørn Midtskog behovet ikke dekkes overalt, og det etterspørres stadig bistand til kursgjennomføring. Mange har selv kompetanse og kapasitet til å gjennomføre kurs på kvalifisert nivå, men vår kartlegging viser at behovet ikke dekkes over alt. Her fra en vannredningsøvelse på Tjøme. VANNREDNING MOT STYRKET LOKAL OPERATIVE EVNE PÅ I år og i tiden fremover er det et viktig fokus for hjelpekorpset å få til et skikkelig løft på den lokale evnen til å drive vannredning, samt å utvikle egne vannredningsmiljøer. Tekst: Ressursgruppe Vann Vi har mange gode vann-, sjø- og elveredningskorps som gjør en kjempeinnsats og som viser at Røde Kors Hjelpekorps er en aktør å regne med innen vannredning. Men vi vil bli enda flere! Å styrke den lokale operative evnen på vannredning er ett av de viktigste fokus34 HJELPEKORPS | 2 | 2016 områdene fremover. Samtidig har Planprosessen vist at vi mange steder har for få lokale instruktører innenfor vann- og elveredning. En viktig forutsetning for et slikt løft er en god kartlegging over behovet og kapasiteten, fulgt av et godt kurstilbud. En annen og like viktig forutsetning er imidlertid god informasjon som når helt frem til distriktene og hjelpekorpsene om hvilke muligheter som fins og hvordan man selv skal gå fram for å samle den kompetansen man trenger for å styrke og utvikle sitt eget vannredningsmiljø. Kartlegging og planlegging av kursstige Gjennom vintersesongen 2015/2016 har Ressursgruppe Vann på oppdrag fra Landsråd Hjelpekorps gjort en kartlegging av eksisterende kompetanse rundt om i landetlandet. Vi har også gjort en grundig gjennomgang av hvilken kompetanse ulike typer vannredningsscenarier krever av mannskaper. Slik har man vi kommet fram til tydelige og definerte krav til instruktører, samt gode forutsetninger for godkjenning av tilsvarende kompetanse, slik at vi får brukt all den kompetansen som allerede fins der ute. Dette arbeidet har resultert i revidering og oppdatering av flere vann- og elveredningskurs, samt en stor satsning på utdanning av flere kursfagledere. Det er utarbeidet et nytt, oppdatert kvalifisert kurs i elveredning KElv. Oppdatert videregående kurs i vannredning, VVann, lanseres i 2016, og det utarbeides et nytt videregående kurs i elveredning, VElv. Basert på dette arbeidet, og med ytterligere metodesamlinger, har det blitt utarbeidet kursfaglederutdanning for å oppnå større geografisk spredning av kursholderkompetanse. Å bli i stand til å dekke egne lokale kursbehov Kursfaglederutdanningen er et langsiktig, strategisk tiltak for å sette distrikter og lokale hjelpekorps i stand til selv å dekke sitt lokale kompetansebehov. Det er flere trinn på stigen mot en god operativ evne innenfor vannredning. Noen steder er det for få som har den grunnleggende, eller kvalifiserte, kompetansen som man trenger at mannskapene på et søkslag har når det skal søkes ved sjø eller elv. Mange har selv kompetanse og kapasitet til å gjennomføre kurs på kvalifisert nivå, men vår kartlegging viser at Generelt i landet ser man at det er ønskelig med flere kursfagledere de fleste steder, enten på sjø, på elv eller på begge deler. Med større spredning i hjelpekorpsere som kan være ansvarlige for både kvalifiserte og videregående kurs i vann- og elveredning, ligger det til rette for en langt mer effektiv oppfylling av behovet for vannredningskompetanse over hele landet. Man står friere til å planlegge kurs etter lokale behov, man slipper unødig lange reiser, og ikke minst får man øvd og blitt kjent under lokale forhold. Motivasjon og oppdatering – kom på Vann- og elveredningskonferansen! En annen og spennende del av vannredningssatsningen i hjelpekorpset er årets Vann- og elveredningskonferanse. Den finner sted i Kristiansand 26.–28. august. Konferansen byr på faglig påfyll, erfaringsutveksling, uttesting av nye metoder, informasjon og motivasjon til videre arbeid med vannredning. Du kan lese mer om konferansen på Korsveien. I mellomtiden ønskes en god sommer til lands og til vanns fra Ressursgruppe Vann. HJELPEKORPS | 2 | 2016 35 KURS OG KOMPETANSE – et praktisk eksperiment Et viktig element i planleggingen av et søk er å kunne beregne sannsynligheten for funn i et bestemt område, gitt at savnede befinner seg der. Det kalles Probability of Detection, POD. Tekst og foto: Ressursgruppe Ettersøkning M ens andre deler av søksplanleggingen dreier seg om sann- synligheten for at savnede befinner seg i et gitt område, dreier denne delen seg om hvor grundig søket er. På bakgrunn av en beregning av POD, kan man planlegge bruk av søksressurser for å oppnå den grundigheten man ønsker. 36 HJELPEKORPS | 2 | 2016 POD, Coverage og Range of detection Fra internasjonal litteratur, fra politiet og fra vårt eget FSOR-kurs kjenner nok mange formelen POD=1−e-c. C i formelen står for Coverage, eller dekning, og er et mål for hvor stor del av søksteigen søksressurser har observert (sett, luktet, filmet, lyttet eller på andre måter observert). e i formelen er en matematisk konstant, tilnærmet lik 2,72. C=1 betyr at absolutt alle deler av søksteigen er søkt. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det blir gjort funn selv om savnede befinner seg der. Søksenheten kan ha vært litt uoppmerksom akkurat da den passerte savnede eller hatt ugunstige lysforhold akkurat der. C større en 1 betyr at det er overlapp mellom søksressursene, slik at deler av arealet har blitt observert av flere. C mindre enn 1 betyr at det er områder mellom søksressursene der ingen har observert. Konklusjon På forrige FSOR-kurs valgte vi å teste ut POD=1−e-c. Antallet forsøk var for lavt til at resultatet kan fastslå det ene eller det andre. Det var en imidlertid en lærerik illustrasjon for kursdeltakerne hvordan C (i praksis ofte hvor tett søkekjeden er) påvirker sannsynligheten for funn. Og det ga for mange en aha-opplevelse. Med et så lite forsøk kan man ikke trekke noen sikre konklusjoner. Resultatet kan skyldes flaks, eller det kan skyldes at C beregnes for konservativt (enten generelt eller for denne typen terreng) eller at formelen er feil. Forsøket er ganske enkelt. Vi definerte et område på 100 m x 600 m og plasserte ut 35 duker som alle var 2 meter (tilsvarende personstørrelse) tilfeldig i terrenget. Kursdeltakerne ble delt i tre søkekjeder med avstander på henholdsvis 50 m, 25 m og 12,5 m mellom mannskapene. Det var på forhånd gjennomført regndans, og avstanden mellom søksmannskapet samt størrelsen på området var valgt slik at C=0,5 (50 m avstand), C=1 (25 m avstand) og C=2 (12,5 m avstand). På forrige FSOR-kurs valgte vi å teste ut POD=1−e-c. Det var lærerikt for deltakerne å se hvordan hvor tett søkekjeden er påvirker sannsynligheten for funn. BEREGNING AV POD Forsøket For KO er det svært nyttig å vite noe om grundigheten til søket. For at formelen over skal kunne brukes, må man imidlertid både kunne fastslå C samt vite at formelen faktisk stemmer i den virkelige verden og ikke bare i teorien. Robert Koester har gjort en del forsøk med bestemmelse av C, og har funnet god sammenheng mellom C og verdien Rd (Range of Detection, eller observasjonsrekkevidde). Dette er godt nytt, ettersom man kan finne Rd på en praktisk måte: ved den såkalte regndansen (Rain Dance). Det man gjør er å legge ut en person eller gjenstand tilsvarende det man leter etter, i tilsvarende terreng og værforhold som er der man leter. Så tester man hvor nært man må være for å kunne se personen eller gjenstanden. Regndansen er enkel å lære seg, og man kan med fordel øve på den på korpskvelder. POD=1−e-c - stemmer formelen i praksis? Formelen POD=1−e-c stammer fra det amerikanske sjøforsvaret under andre verdenskrig. Den er ikke spesielt vanskelig å utlede, men den er en kraftig forenkling av virkeligheten. Det virker likevel som om det er en gjengs oppfatning at formelen stemmer til tross for forenklingene. Vi i Ressursgruppe Ettersøkning er ikke helt overbevist. Når vi bruker formelen, ser vi at C=0,5 gir POD=1−e-c−0,5=1-0,61=0,39. Det er med andre ord 39 prosent sannsynlighet for å gjøre funn når C=0,5. Med 39 prosent mulige funn vil man da i gjennomsnitt finne 39 prosent av dem, altså 13,65. Teorien sier dermed at de tre lagene skulle finne henholdsvis 14, 22 og 30 tøystykker. Nå spiller selvsagt tilfeldigheten en rolle her. Av og til har man flaks og finner og av og til uflaks. Så på et så lite forsøk forventet vi ikke å treffe akkurat. Men om man gjennomfører mange tilsvarende forsøk skal man, dersom teorien stemmer, i gjennomsnitt treffe akkurat. Hvert lag ble sendt ut etter hverandre slik at de ikke så hverandres funn. For hvert lag var det med en observatør som telte opp antall funn og kontrollerte at det ikke ble dobbeltføringer. Observatørene hadde ikke vært med å legge ut objektene og visste ikke hvor de var. Det som er klart er i alle fall at i dette tilfellet kunne mannskapene blitt brukt mer effektivt med større avstand i søkekjeden. Det ble en vekker for både stab og kursdeltakere, ettersom man på reelle søk ofte bruker enda mindre avstand enn det vi gjorde her. Selv om det ikke er nok data til å trekke noen konklusjon, er det verdt å merke seg at det fins alternative formler for POD. Perkins og Lovelock (2008) foreslår å bruke det de kaller Lateral Range Curves. Forventet antall funn etter deres teori ville vært henholdsvis 17, 28 og 34, noe som passer bedre med vårt resultat. En annen interessent observasjon var at observatøren på laget med to mannskap på egenhånd fant alle de 19 objektene søkekjeden ikke fant, der hun løp frem og tilbake bak søkekjeden for å notere funn. Det er ikke spesielt overraskende, ettersom hun løp og dermed dekket over et like stort område som en søkekjede med flere mannskap med langt lavere hastighet. Men det er en viktig påminning: Dersom man ikke er opptatt av 100 prosent dekning (C=1), som man ofte er i en søkekjede, så er det mye mer effektivt å la mannskapet bevege seg fritt uten å ta hensyn til kjeden og dermed holde høyere fart, for eksempel i et løksøk. Referanser: Robert J. Koester mfl. (2014), Use of the Visual Range of Detection to Estimate Effective Sweep Width for Land Search and Rescue Based On 10 Detection Experiments in North America. Dave Perkins og David Lovelock (2008), Lateral Range Curves, Search Probabilities, and Grid Searching. RESULTATER Etter opptelling ble resultatene som følger: C FORVENTET ANTALL FUNN REELT ANTALL FUNN 50 m (C=0,5) 14 16 25 m (C=1) 22 34 12,5 m (C=2) 30 35 Resultatet ble altså at det ble gjort langt flere funn enn forventet. HJELPEKORPS | 2 | 2016 37 HJELPEKORPSET STRÅLENDE HELG I BEREDSKAPENS NAVN 3.-5. juni var 350 ansatte og frivillige samlet på Hjelpekorpskonferansen for faglig og sosialt påfyll. Konferansen skal gjøre oss i bedre stand til å drive hjelpekorpset på en god og effektiv måte. – Konferansen skal bidra til at vi oppnår vår visjon om å være best på søk og redning, sier landsrådsleder Ole Gladsø. Rolf Søtorp (avdelingsdirektør for Nasjonal beredskap og hjelpekorps) snakker om om beredskap i Røde Kors. reddet og selv redde noen som er blitt tatt av snøskred. opplegg for og høre hvordan det fungerer, sier Kjell. – Jeg synes det er viktig å fortelle om hendelsene, både for å få folk til å skjønne hvor farlig snøskred faktisk er, og for å være med på å forhindre at andre skal oppleve det samme, sier han og legger til at han gjerne stiller opp dersom flere vil booke han som foredragsholder. – Dessuten er det flott å få snakke direkte med folk uten å måtte ta alt over e-post hele tiden. De beste relasjonene skapes gjennom mingling i de sosiale settingene. Jeg råder alle som er på konferanser og samlinger til å være litt utypisk norske og mingle det de kan, smiler han. Det sosiale høyt i kurs Landsrådsleder Gladsø er svært fornøyd med årets konferanse: En annen Kjell som deltok på konferansen var Kjell Einar Lie. Han er med i hjelpekorpset i Nome i Telemark, og sitter også i Ressursgruppe Førstehjelp. Han synes konferansen holder høy faglig kvalitet, men at én ting kanskje er enda viktigere: – Den store deltakelsen er motiverende for oss som arrangører og viser at hjelpekorpserene setter pris på et sånt tiltak. Tusen takk for oppmøtet og velkommen tilbake neste år. Tekst og foto: Sara Myhren Kornberg – Sammen med ulike kompetansetiltak landet rundt skal konferansen bidra til at vi oppnår vår visjon om å være best på søk og redning, sier landsrådsleder Ole Gladsø. – Det er et privilegium for meg å få lov til å være en del av Røde Kors. Vi har et enormt potensiale for å utvikle oss videre og vi vil gjerne ha med flere. Beredskap i fokus Snøskred sett innenfra og utenfra Hele det norske samfunnet er for tiden opptatt av hvordan vi kan bli bedre forberedt på uønskede hendelser. Dette gjenspeiler seg i vår egen organisasjon hvor vi nå har stort fokus på beredskap. Beredskap var også den røde tråden i årets hjelpekorpskonferanse. Konferansen bestod av plenumssamlinger, seminarer og diskusjoner med erfaringsdeling og rom for egne refleksjoner. Blant temaene man kunne få med seg, var administrativ og operativ ledelse, samfunnsberedskapsøvelse og kommunikasjon i sosiale medier. – Hjelpekorpserne er relevante, kunnskapsrike og til stede. Generelt har vi bra kapasitet, samtidig har vi noen lokale utfordringer – men evalueringen av Røde Kors sin beredskap viser at vi er på rett veg, sier avdelingsleder for Nasjonal beredskap og hjelpekorps, Rolf Søtorp, som var til stede under åpningen av konferansen. Foredraget som kanskje gjorde sterkest inntrykk, ble holdt av friluftsmannen og hjelpekorpseren Kjell Hanstad. Til tross for bred friluftserfaring ble han i 2008 tatt av et snøskred og kjempet mot angsten i over én time før han ble reddet. Påsken 2015 hjalp han en annen mann som var fanget i snømassene i 10 timer. Under konferansen fortalte han om sine opplevelser – om det å bli – Konferansen samler folk fra hele landet. Jeg har fått snakke lenge med folk fra både Alta og Karasjok og utfordringene de har, kontra utfordringene sørpå. Alle har sitt. Som medlem i Ressursgruppe Førstehjelp er det også flott å treffe alle de vi lager Læreplattformen Kahoot brukes under samfunnsberedskapsøvelsen med foredragsholder Simen Bakke. – Det beste med konferansen er at den samler folk fra hele landet, sier hjelpekorpser Kjell Einar Lie. Deltakerne samlet ute for det obligatoriske gruppebildet i nydelig sommervær. 38 HJELPEKORPS | 2 | 2016 Kjell Hanstad om å redde og selv bli reddet. HJELPEKORPS | 2 | 2016 39 AKTIVITET VELLYKKET SAMLING FOR RØFF-VEILEDERE Tekst: Reynir Grimsson, Ressursgruppe RØFF Foto: Hege Flø 1.-3. april fikk 26 RØFF-veiledere faglig påfyll på Teveltunet i Meråker. Med en stor dæsj motivasjon og aktiv deltakelse bidro de til erfaringsutveksling og faglig oppdatering. Samlingen var en kombinasjon av fellesaktiviteter, gruppearbeid og praktiske oppgaver, innendørs og ute. Lørdagen ble blant annet brukt til oppgaver ute. Her må jeg bare berømme deltakerne. Det var livlige diskusjoner hele tiden og gode løsninger på oppgavene som blant annet omhandlet oppstart av aktivitet, rekruttering og kommunikasjon i sosiale medier. Det var mye å snakke om ved gjennomgang av svarene i plenum. Det var også artig å samarbeide med folk man ikke kjenner fra før, og når gruppene settes sammen på tvers av landsdeler, bygger vi nettverk. Denne formen for arbeid og oppsummering i plenum var effektiv, og vi fikk satt i gang tankeprosesser og utvekslet erfaringer i hele RØFF-organisasjonen. I tillegg var vi heldige med været. Sola smilte til oss fra knallblå himmel og det var nysnø. Teveltunet ligger i vakre Teveldalen i Meråker kommune, ikke langt fra svenskegrensen i Nord-Trøndelag. Hit kom RØFFere fra fjern og nær fredag 1.april. Første post på programmet var en grundig presentasjonsrunde av gruppene som var representert. Det var meget interessant å høre hvordan noen lykkes så bra og hvilke problemer noen støter på i sitt arbeid som veiledere. Her ble det presentert mange forskjellige erfaringer som gruppene kan lære av fra hverandre. Livlige diskusjoner og gode løsninger Landsrådsleder Ole Gladsø var også til stede og snakket om forholdet mellom RØFF og hjelpekorpset. Han la vekt på at det primært er hjelpekorpsets ansvar å få på fote og drifte RØFF. Han nevnte òg hvilken viktig rekrutteringsbase RØFF vil bli for hjelpekorpsene i årene framover og i hele organisasjonen for øvrig. RØFF er en viktig oppvekstaktivitet for ungdom og bør bli den viktigste oppvekstaktiviteten i landet slik «URK-en» (Ungdommens Røde Kors) var i sin tid. Kvelden avsluttet vi med å bli bedre kjent med hverandre – det sosiale står høyt i kurs i RØFF. 40 HJELPEKORPS | 2 | 2016 ner ge diskusjo Det var livli ode løsninger gg nnet hele tiden o om blant a s e en v a g et, p på op t av aktivit r ta s p p o t i le omhand unikasjon m m o k g o g rekrutterin ier. ed sosiale m var å samlingen r o f e n le å det Et av m hverandre – er ed m t n je ØFF. H bli bedre k t i kurs i R y ø h r tå s gen. sosiale en på lørda g a d id m r fra eventy Konkurranser og kos En av friluftsaktivitetene veilederne fikk prøve seg på, gikk ut på å fylle et kokekar med snø og få det til å koke raskest mulig. Teveltunet har stor kompetanse på friluftsliv. De hadde fått i oppgave å arrangere en uteøkt med friluftsaktiviteter som kan brukes lokalt i RØFF-gruppen. Uteaktiviteter kan være en utfordring med tanke på været, men gode forberedelser og godt utstyr overkommer de fleste hindringer. Aktivitetene foregikk på et område cirka 100 meter høyere enn utgangspunktet. Den første oppgaven gikk ut på å fylle et kokekar med snø og få det til å koke raskest mulig. Det å kunne lage bål under alle slags forhold kan i ytterste konsekvens handle om liv og død. Etterpå ble vi vist hvordan man lager nødgrop. Vi var nå kommet så høyt at skogen var litt tynnere og så ned på Teveltunet. Så var det ny konkurranse om å gjette på avstanden i luftlinja og hvor langt vi hadde gått på beina. Samme gruppe vant begge oppgavene, og stakk av med premien (en bøff til hvert lagsmedlem). Trass i at det hadde skyet over og regnet og sluddet om hverandre, ble det en vellykket økt. Ut på tur - aldri sur. Etter dusj og omkledning samlet vi oss til eventyrmiddag i gammen. Kokken fortalte eventyr om det fabeldyret vi skulle spise halen av (grillet indrefilet) og om de magiske krydderne i soppstuingen og de stekte grønnsakene som var tilbehør sammen med en stor bakt potet. Det var en fantastisk middag og god stemning i lokalet. Å fortelle eventyr ved matbålet er en fin avslutning på dagen når man er ute på tur med unge RØFF-grupper. Kompetanseutveksling og inspirasjon RØFF-koordinator Espen Eyde startet søndagen med en time om sosiale medier. Han snakket blant annet om nettvett, regelverk for sosiale medier i Røde Kors og mulighetene sosiale medier gir. Siste del av samlingen ble brukt til å gi innspill til grunnleggende friluftslivkurs, barmark. Oppgavene gikk ut på å lage forslag til opplæring innen temaene bekledning og pakking av sekk, kart og kompass, leirplass og opphold i leir, bål og bivuakk. Dette anser vi i Ressursgruppe RØFF som de viktigste elementære basisferdighetene innen friluftsliv. Igjen vil jeg berømme kursdeltakerne. De kom med mange glimrende forslag som vi vil bruke på RØFF sine barmarkskurs i framtiden. De viste stor kunnskap og erfaring innen disse temaene. I løpet av denne samlingen fikk RØFFveiledere fra hele landet tenkt igjennom prosessen med å starte og drive RØFFgrupper lokalt. De fikk inspirert hverandre og bidratt med sine kunnskaper og erfaringer. Det vil komme mange unge RØFFere til gode i framtida. Dette ga også ny inspirasjon for oss i Ressursgruppe RØFF slik at vi aktivt kan fortsette vårt viktige arbeid for ungdom i Norge. HJELPEKORPS | 2 | 2016 41 150 H HJELPEKORPSET ET ROM MED HISTORIE ÅRS dio. e ble flittig som tidliger y la p is d n ker ute en personsø Liv viser frem asjonsmiddel. unik som komm brukt I kjelleren til Røde Kors i Oslo sentrum finnes det et lyst og fint rom som bugner av historie. Her har mange ildsjeler klart å samle flere hundre ting som alle har bidratt til å forme hjelpekorpsets 150 år lange utvikling i Norge. Plankett fra åpningsdagen 10. desember 2015. I rommet innenfor finner du ting fra nesten 150 år tilbake. Tekst og foto: Christine Evensen B lant ildsjelene er Liv Fadum og Britt Larson. Liv har vært frivillig i hjelpekorpset i 50 år og Britt har vært fri villig siden 1970. Til sammen har de nesten 100 års fartstid i hjelpekorpset, og opplevelsene de sitter på er ikke færre. Det lille «museet» de har opprettet har utallige ting som alle er knyttet opp mot hjelpekorpsets historie fra Oslo, både fra nyere og eldre tid. Smarte oppfinnelser Den eldste tingen i rommet er en båre fra 1883 som opprinnelig stammer fra forsvaret. Liv forteller at den veier svært mye og at hjelpekorpset tidligere var nødt til å bære tungt i arbeid. – Utviklingen har kommet langt. I dag er det mye lettere for hjelpekorpset å komme frem til den skadde, både på grunn av kommunikasjonsmulighetene, men også hjelpemidlene vi har i dag, forklarer hun. 42 HJELPEKORPS | 2 | 2016 Liv trekker frem Magnuskjelken som en innovativ og smart versjon av en kjelke. Den ble brukt de siste tiårene av forrige århundre. Kjelken bestod av et hvitt tøystykke og små støttestenger. Den var sammenleggbar og enkel å feste på sekken. Når hjelpekorpset kom frem til den skadde festet de tøystykket og stengene på skiene og stavene til den skadde, som ble til en slags pulk. – Magnuskjelken var svært enkel å frakte med seg, men det hadde ikke gått an å bruke den i dag, på grunn av tykkelsen på dagens langrennsski. Dette ville ikke vært stabilt nok til å lage en pulk. Men vi brukte den mye, sier Liv. Store utviklinger Ikke bare utstyret har modernisert seg gjennom hjelpekorpsets levetid. Kommunikasjonsutviklingen har også gjort det lettere for hjelpekorpset å rykke ut raskere, og skadde blir dermed raskere funnet og hjulpet. – Tidligere måtte vi bruke dette store, tunge aggregatet for å gi strøm til blant annet lys, kommunikasjon og radio, forklarer Britt, og peker på strømaggregatet de brukte på 70- og 80-tallet. Mobiltelefon var svært dyrt på denne tiden, det kunne koste opp mot 25 000 kroner - og var dermed ikke allemannseie. Liv viser også frem eldre versjoner av personsøkere både med og uten display. – De uten display viste ikke nummeret på den som ringte opp. Da måtte hjelpekorpset først finne frem til en fasttelefon og deretter ringe vaktsentralen for å finne ut hva som hadde hendt. Før i tiden gikk ikke alle med en mobiltelefon på seg. Da måtte den skadde også komme seg til et sted som hadde tilgang på en telefon, gjerne en av hyttene i marka, sier Britt. Dette var naturligvis ikke enkelt, for eksempel hvis den skadde hadde bruddskader. – Det kunne ta timesvis fra en person ble skadet til hjelpekorpset kom frem. En gang brukte vi fire timer fra vi fikk beskjed om at det var en dame som hadde knekt et ben i Østmarka, til vi faktisk kom frem. . or utvikling nnom en st je g tt rt rå g væ r et a th med jelpekorpse e sammen klærne til h m de brukt so , en kk Til og med ja rå godt den g Britt husker skjørt. På den tiden var ikke fire timer mye, med tanke på hjelpemidlene våre. Vi fikk faktisk 10 000 kroner som takk av denne damen, forklarer Britt. – Vi opplevde også å få én kilo Kong Haakon konfekt som takk for hjelpen av en som hadde knekt lårbenet på nordenden av Sognsvann, sier Britt. Sprer solskinn i hovedstaden Det er ikke så rart at hjelpekorpset blir verdsatt med både konfekt og penger. Opp gjennom årene har de ikke bare bidratt til at mange Osloborgere har blitt reddet fra vanskelige situasjoner. De har også bidratt til å spre mye glede i byen. Utenfor museet henger det et bilde av en minibuss med skiltet «Solskinnsbussen» på. – Solskinnsbussen fikk vi av Sunnaas Sykehus for å frakte funksjonshemmede til og fra ulike aktiviteter. Vi kunne bruke den til hva som helst, alt fra å frakte personer til juleshopping eller til teater, forklarer Liv. Bussen hadde plass til 24 personer, eller kt til å atet ble bru g Dette aggre on og ra mmunikasj ko s, ly l ti gi strøm år for nesten 100 men jobbet m ei ri sa l to ti is r h a rpsets dum h fra hjelpeko .v.) og Liv Fa er (t kt n je o b rs o t La Britt samle t. Nå har de hjelpekorpse et. dette romm 10 rullestolbrukere, og var utstyrt med rullestolheis. – Det var faktisk hjelpekorpset i Oslo som startet dette konseptet, skyter Britt inn. Liv og Britt har stor grunn til å være stolte av arbeidet de har gjort med å samle sammen alle tingene i museet. Hvert enkelt objekt som finnes der har sin historie, og hver historie er et eksempel på den utrolige innsatsen som hjelpekorpset gjør for hovedstaden hver eneste dag, og som de har gjort i over 100 år. Ta kontakt med Oslo Røde Kors dersom du ønsker å besøke museet. Oksygenmaskinen ble mye brukt på badestedene rundt om i hovedstaden på 90-tallet. På denne tiden var det faktisk større fokus på oksygentilførsel enn hjertekompresjon. HJELPEKORPS | 2 | 2016 43 AKTIVITET MILLIONINNTEKT FRA TOMFLASKER 2015 ble nok et rekordår for Pantelotteriet. Det betyr at de lokale Røde Kors-foreningene og hjelpekorpsene får et rekordbidrag på 14,5 millioner kroner kun fra tomflasker. Tekst: Ann Christin Håland, prosjektleder for næringsliv og samfunnsansvar Takket være pengene fra Pantelotteriet kan hjelpekorps over hele landet styrke beredskapen sin. Her fra årets vinterøvelse i Oppland. Foto: Elin Heier Jorstad, Oppland Røde Kors. Pantelotteriet er spillet der du bruker panten som innsats, med mulighet for å vinne opp til én million kroner. Overskuddet går til Røde Kors, og i fjor fikk vi inn rundt 30 millioner kroner fra lotteriet. Halvparten av beløpet går til Røde Kors lokalt. Det gjør lotteriet til en av våre største inntektskilder. – Viktige midler Støtten gjør at det lokale Røde Kors kan gjennomføre enda flere humanitære tiltak, og Oppland Røde Kors er én av mange distrikter som får god nytte av de frie midlene. – Oppland er et stort turistfylke, med mange hytter og store fjellområder. Det betyr at vi har stort behov for utstyr til 44 HJELPEKORPS | 2 | 2016 beredskap, søk og redning. Pengene fra Pantelotteriet bidrar til at de 30 lokale hjelpekorpsene kan styrke beredskapen sin betydelig, sier Hanne-Gunn Røraas, daglig leder i Oppland Røde Kors. – I tillegg til har vi mange Røde Korsforeninger med mange aktiviteter for barn og unge, eldre og ensomme og andre utsatt grupper, hvor det blant annet organiseres utflukter og turer. Her er midlene fra Pantelotteriet viktige for å kunne gjennomføre tiltakene, sier Røraas, som setter stor pris på at stadig flere velger å støtte Røde Kors med tomflaskene sine. Støtter mest i Oslo Pantelotteriet er tilgjengelig i nær 2000 DETTE FIKK RØDE KORS LOKALT FRA PANTELOTTERIET I 2015: Akershus 2 063 369,Aust-Agder 385 930,Buskerud 1 034 699 Finnmark 77 371,Hedmark 321 373,Hordaland 1 689 622,Møre og Romsdal 407 675,Nordland 321 273,Nord-Trøndelag 143 677,Oppland 485 694,Oslo 2 470 064,Rogaland 1 164 970,Sogn og Fjordane 158 197,Sør-Trøndelag 640 959,Telemark 774 803,Troms 208 721,Vest-Agder 457 190,Vestfold 977 824,Østfold 784 105,- e. ine Lunk tr Foto: Ka butikker over hele landet, men det er ett sted hvor interessen er større enn andre steder: Meny Ringnes Park i Oslo topper listen over butikker i Norge hvor folk bruker panten i Pantelotteriet. Butikksjef Pål Erik Johnsen synes Pantelotteriet er en positiv aktivitet i butikken. – Det er utrolig fint at så mange her i området støtter Pantelotteriet, og det er veldig hyggelig at vi kan bidra til inntekter for Røde Kors lokalt, sier Johnsen. – Tilbakemeldingene fra kundene er at lotteriet er en god og enkel måte å støtte Røde Kors på, sier han. Panteautomatene i butikkene har gitt Røde Kors 130 millioner kroner siden 2008, 30 millioner av dem bare i fjor. HJELPEKORPS | 2 | 2016 45 AKTIVITET TEST DEG SELV RØDE KORS TATT OPP SOM MEDLEM I NORSK FRILUFTSLIV Norges Røde Kors ble sammen med Norges Seilforbund tatt opp som nye medlemmer i Norsk Friluftsliv i mai. Vi er allerede medlem gjennom hjelpekoprset og har dermed fått utvidet vårt medlemskap til å gjelde hele organisasjonen. Tekst: Røde Kors/Norsk Friluftsliv 1 Hvem eier Sjøvettreglene? 6 Hva er Klar for sjøen? b)Turistforeningen c) Røde Kors b en alkovettkampanje c) en organisasjon a)Sjøfartsdirektoratet NORSK FRILUFTSLIV er en a) en søkekjede med fem personer b) søk i båt c) søk under vann 4 Hvilken knute er dette? et allsidig, enkelt og naturvennlig friluftsliv i tråd med norsk friluftslivstradisjon, som gjennom tradisjonelle og nye aktivitetsformer fremmer friluftsliv for alle. • å fremme saker av felles interesse for organisasjonene overfor myndighetene og andre aktuelle målgrupper. b) over ti c) over tjue 9 Hva går kampanjen #Besafie ut på? NORSK FRILUFTSLIV arbeider for • hjelpekorpset ut til Trolltunga i fjor sommer? a) over fem a) å stoppe folk fra å gå i fjellet a) tredd åttetallsknute b)båtmannsknop c)flaggstikk 5 Hvem eier drukningsstatistikken? a) Norsk Folkehjelp b)Sjøfartsdirektoratet c)Svømmeforbundet b) å få folk til å ta “selfies” i trygge omgivelser c) å få folk til å slutte å ta selfies 10 Hvilken organisasjon ble hele Norges Røde Kors nettopp tatt opp i? a) Norsk Folkehjelp b) Norsk Friluftsliv c) Norske redningshunder • helse, trivsel og økt forståelse for naturens egenverd gjennom naturopplevelser. Rik t i g e sv ar: 1 a • å fremme allemannsretten og allmennhetens tilgang til og bruk av naturen. ) HJELPEKORPS | 2 | 2016 8 Hvor mange ganger rykket ) 46 3 Hva er et strandsøk? ), 2 c – Vi har som mål å skape et varmere og – Med Norges Røde Kors sitt medlemskap i Norsk Friluftsliv blir vi bedre i stand til å gi enda flere mennesker del i det gode liv, avslutter han. b) den biter c) den er veldig skarp 10 b Generalsekretær Åsne Havnelid er svært glad for at hele organisasjonen nå er tatt opp som medlem: b) Sven Bruun c) Thor Endrerud ,3a ), – Naturopplevelser bidrar til økt fellesskapsfølelse Heimdal sier at Norsk Friluftslivs øvrige organisasjoner ser frem til et bredere samarbeid med Røde Kors om kompetansebygging og tiltak hvor vi sammen kan gi et enda bedre bidrag til enkeltmennesker og til samfunnet. a) den spruter gift b ) , 7 c ) , 8 c ) , 9 b ), – Røde Kors sprer kunnskap om og glede over å være i naturen til mennesker i alle aldre. Røde Kors er derfor en viktig friluftslivsorganisasjon. mer inkluderende samfunn hvor alle får muligheten til å ta del i sosiale fellesskap. I mange år har vi hatt ulike trimgrupper og turaktiviteter for å motvirke ensomhet og utenforskap. Eksempelvis har vi i år 10 årsjubileum for vårt integreringsaktivitet «Til Topps», hvor mange hundre flyktninger og frivillige bestiger Galdhøpiggen. Naturen, og det å gjøre noe aktivt sammen, er en fin og uformell møteplass som bidrar til økt fellesskapsfølelse, sier hun. a) Ole Gladsø a ), 6 – Norsk Friluftsliv ønsker Norges Røde Kors hjertelig velkommen med et utvidet medlemskap i Norsk Friluftsliv. Vi har gjennom mange år blitt kjent med Røde Kors sitt arbeid gjennom redningstjenesten og hjelpekorpset, og har fått stor respekt for arbeidet og verdiene som Røde Kors står for, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. 2 Hvem er leder for Ressursgruppe Vann? 7 Hvorfor er stillehavsøstersen så farlig? 4 c) ,5 Til venstre: Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. Til høyre: Espen Eyde fremmer Røde Kors sitt medlemsskap for styret i Norsk Friluftsliv på årsmøtet torsdag 12. mai. Foto: Hans Erik Lerkelund, Norsk FrIluftsliv. fellesorganisasjon for 16 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner, med over 940 000 medlemskap og flere enn 5000 lag og foreninger. Organisasjonene har individuelle medlemskap og er åpne for alle. De er landsomfattende eller har mer enn 10 000 medlemmer. Organisasjonene har ikke motorferdsel eller organisert konkurranseaktivitet som hovedformål. a) en metodebok HJELPEKORPS | 2 | 2016 47 HJELPEKORPSA SINE KONTAKTPERSONAR I DISTRIKTA LANDSRÅD (Endringar meldast inn til sekretariatet.) E-postTelefon Akershus Røde Kors – Håkon Willumsen – Tor Øyvind Berthussen hakon.willumsen@redcross.no tor.berthussen@redcross.no 64 84 58 84 908 24 771 Aust-Agder Røde Kors – Kjell Moan kjell.moan@redcross.no 402 47 010 Buskerud Røde Kors – Anikken Hjelde anikken.hjelde@redcross.no 32 21 80 57 Finnmark Røde Kors – Knut Esbensen knut.esbensen@redcross.no 78 95 36 87 Hedmark Røde Kors – Finn Moberg finn.moberg@redcross.no 957 89 306 Hordaland Røde Kors – Einar Ananiassen einar.ananiassen@redcross.no 55 38 33 21 Møre og Romsdal Røde Kors – Irene Kvangarsnes – Espen Ellefsen irene.kvangarsnes@rodekors.no espen.ellefsen@redcross.no 70 16 08 01 414 62 314 Nordland Røde Kors – Svein Sjøbu svein.sjobu@redcross.no 75 50 02 23 Nord-Trøndelag Røde Kors – Henry Skevik henry.skevik@redcross.no 74 15 08 84 Oppland Røde Kors – Jane Kristiansen – Ole Johan Dyste jane.kristiansen@redcross.no ole-johan.dyste@redcross.no 61 14 01 23 61 14 01 25 Oslo Røde Kors – Vickey Bonafede – Svein Hofset vickey.bonafede@redcross.no svein.hofseth@redcross.no 22 99 69 41 22 99 69 43 Rogaland Røde Kors – Ragnhild Stadheim ragnhild.stadheim@redcross.no 51 66 80 28 Sogn og Fjordane Røde Kors – Britt Tjønneland britt.tjonneland@redcross.no 57 72 31 37 Sør-Trøndelag Røde Kors – Svein-Eric Bolland svein-eric.bolland@redcross.no 905 39 524 Telemark Røde Kors – Ingrid Eriksrød ingrid.eriksrod@redcross.no 35 90 55 18 Troms Røde Kors – Hans Karolius hans.karolius@redcross.no 917 90 433 Vest-Agder Røde Kors – Torbjørn Nilsen torbjorn.nilsen@redcross.no 38 12 14 09 Vestfold Røde Kors – Morten Hagen morten.hagen@redcross.no 33 41 20 66 Østfold Røde Kors – Arnulf Hansen arnulf.hansen@redcross.no 957 43 332 HJELPEKORPSSEKSJONEN E-postTelefon Seksjonsleiar Kai Roger Vatne kai.vatne@redcross.no 22 05 42 94 Rådgivar, sentrale kurs og samlingar Heidi Vigerust heidi.vigerust@redcross.no 22 05 41 04 Kommunikasjonsrådgivar Sara Myhren Kornberg sara.kornberg@redcross.no 22 05 41 79 Landsrådssekretær Christian André Mortensen christian.mortensen@redcross.no 22 05 44 72 Fagkonsulent, støtteordningar Morten Grøtvedt morten.grotvedt@redcross.no 22 05 41 68 Rådgivar, opplæring og kompetanse Hans Alvin Wahl hansalvin.wahl@redcross.no 22 05 41 26 Rådgivar, Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp (RØFF) Esben Eyde esben.eyde@redcross.no 22 05 41 34 Seniorrådgivar, hjelpekorps Ina C. Sandberg ina.sandberg@redcross.no 22 05 40 49 Seniorrådgivar, hjelpekorps Alexander Read alexander.read@redcross.no 22 05 40 65 48 HJELPEKORPS | 2 | 2016 FOR RØDE KORS HJELPEKORPS | 2014-2017 E-POSTMOBIL Leder Ole Gladsø ole.g@online.no 909 87 036 Nestleder Sven Bruun sven.bruun@gmail.com 908 95 021 Regionleder Nord (Nordland, Troms, Finnmark) Nan-Hege Leonhardsen nanhege.leonhardsen@gmail.com 980 24 990 Vara Nord Trond Walter Svendsen trwals@online.no 986 40 446 Regionleder Midt, (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal) Kjersti Løvik kjersti.lovik.kl@gmail.com 906 55 522 Vara Midt Cathrine Bang Hellum cathrine.b.hellum@gmail.com 905 34 963 Regionleder Vest, (Sogn og Fjordane, Hordaland) Oddbjørn Bratthole bratthole@online.no 901 34 959 Vara Region Vest Kåre Morten Strand drolden@hotmail.com 906 08 761 Regionleder Sør, (Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder) Svein Petter Svendsen sveinp@gmail.com 907 80 002 Vara Region Sør Egil Torpe egil.torpe@gmail.com 481 65 315 Regionleder Øst, (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) Cecilie E. Blakkestad cecilie.blakkestad@gmail.co 928 36 737 Vara Region Øst Mari Thorsrud feriefjes@gmail.com 941 55 653 Regionleder Mjøs, (Oppland, Hedmark) Lars Molstad lars@molstad.org 970 71 341 Vara Region Mjøs Arve Vangen av@molstad.org 918 37 351 HJELPEKORPS | 2 | 2014 49 DISTRIKTSRÅDSLEDERE I HJELPEKORPSET (Endringer meldes inn til sekretariatet.) E-POSTMOBIL Akershus Røde Kors – Geir W. Olsen olsenge@gmail.com 481 31 012 Aust-Agder Røde Kors – Per Asle Roland rolan.per@gmail.com 993 85 502 Buskerud Røde Kors – Robert Bø robert.bo85@gmail.com 906 95 851 Finnmark Røde Kors – Turid Irene Turunen turid.turunen@gmail.com 916 85 041 Hedmark Røde Kors – Lars Sagmo lars.sagmo@yahoo.no 915 59 484 Hordaland Røde Kors – Geir Helleve geir@helleve.no 992 28 855 Møre og Romsdal Røde Kors – Kine Renate Hove Sørvik kinesoervik@gmail.com 406 43 250 Nordland Røde Kors – Jan-Ove Edvardsen jove-edv@online.no 915 17 092 Nord-Trøndelag Røde Kors – Aina Vareide Haug ainahaug@hotmail.com 908 57 807 Oppland Røde Kors – Anders Olsen Bakken aob93@hotmail.com 480 64 025 Oslo Røde Kors Distrikt – Stig Andersen stigand@gmail.com 977 87 988 Rogaland Røde Kors – Heidi K. Havsø hkhavso@gmail.com 988 05 219 Sogn og Fjordane Røde Kors – Stian Torvanger Antonsen sti.ant@frisurf.no 915 89 866 Sør-Trøndelag Røde Kors – Tor Rambraut tor@frontenergi.no 994 49 600 Telemark Røde Kors – Jarle Bjørge Øverland leder@telemarkrkh.no 902 08 312 Troms Røde Kors – Kjell Roger Andersen kjellra@gmail.com 915 80 871 Vest-Agder Røde Kors – Monica Hattrem-Berge leder@varkh.no 902 50 412 Vestfold Røde Kors – Monika Rirud leder@vestfoldrkh.no.no 410 78 056 Østfold Røde Kors – Jonny Mortensen jonnmor@gmail.com 905 11 013 NY SENIORRÅDGIVER I HJELPEKORPSSEKSJONEN Tekst og foto: Sara Myhren Kornberg Møt Alexander Read – vår nye mann på IKT-systemer og samarbeidspartnere! LEDERE I RESSURSGRUPPENE | 2015-2017 Ettersøkning - Kenneth Gulbrandsøy - kenneth.gulbrandsoy@gmail.com Førstehjelp - Sigbjørn Ljusnes (fungerende) - ljusig@gmail.com 932 58 930 Krevende lende - Robert Kamben - robert@oppnord.no 412 320 52 458 54 899 Røde Kors Friluftsliv og førstehjelp (RØFF) Samband - Ole Martin Pedersen - ressursgruppe.samband@redcross.no 913 71 757 Skred - Jan Peder Hoggen - jan.peder.hoggen@ulstein.com 909 62 279 Transport - Ola Strømman - olast@skedsmo.redcross.no 901 45 360 Vann - Thor B. Endrerud - thor@endrerud.net 928 13 866 Alexander er 34 år og født og oppvokst i Asker. Han har erfaring fra forsvaret, og har studert på BI (international marketing), universitetet i Manchester (mastergrad i Organisational change and development) og i Danmark, hvor han er utdannet kaospilot. – Jeg gleder meg veldig til å bli bedre kjent med menneskene, ansatte og ikke minst de frivillige, som utgjør Norges Røde Kors og bedre forstå hvordan vi jobber sammen for å løse våre oppgaver. Alexander tror på at flere hoder tenker bedre enn ett. Han er opptatt av at vi bruker hverandres kompetanse og erfaringer i små og store prosjekter for å skape best mulig resultat. Fjellturer og korsang God organisasjonsforståelse E-POSTLISTER FOR HJELPEKORPS E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får e-post cirka en gang i uken. Holder mottakerne orientert på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrer. Listen kalt [RKH] sender ut viktig informasjon fra landsrådet rundt driften av hjelpekorpsene samt det månedlige infobrevet for hjelpekorps (finnes også på Korsveien). Den er organisert per distrikt, og d-råd, korpsledere og andre i ledelsen av alle landets hjelpekorps er medlemmer her. I tillegg er distriktsansatte med. Påmelding skjer til: sara.kornberg@redcross.no. 50 HJELPEKORPS | 2 | 2016 Han har jobbet i alle sektorer, primært med utviklingsorienterte oppgaver som ekstern- eller internkonsulent/rådgiver, samt gjennom eget konsulentselskap. – Spesialiteten min er innen organisasjonsutvikling og forretningsutvikling; å bidra til å utvikle morgendagens organisasjoner. Videre brenner jeg for sosial innovasjon og entreprenørskap som fagfelt, sier han. I Hjelpekorpsseksjonen skal han blant annet jobbe med utvikling av IKT-systemer og hjelpekorpsets samarbeidspartnere nasjonalt. Hver tredje helg jobber Alexander også som pleieassistent ved inntaksposten på Akuttpsykiatrisk avdeling ved Lovisenberg Sykehus. – Det er en liten sidejobb som gir meg masse læring og som jeg synes er veldig meningsfull. På fritiden elsker han å gå og klatre i fjellet, sommer som vinter, og han synger også i mannskor. Alexander - som gjerne vil bli kalt Alex –finner du i andre etasje på hovedkontoret i Hausmannsgate og du når han på e-post alexander.read@redcross.no. HJELPEKORPS | 1 | 2016 51 Returadresse: Norges Røde Kors Postboks 450 4896 Grimstad D ER ! O G MM O S Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter. Ola Nordmann Gate 000 0000 OSLO
© Copyright 2024