Last ned som PDF
Vi løfter Nord-Norge Helikoptertransport er ofte den beste løsningen med hensyn til miljø, effektivitet og kostnad! Se vår nettside for mer informasjon og bestilling. Tlf.: 77 00 16 40 | E-post: post@heliteam.no | www.heliteam.no Nr. 2 – 2016 NORDNORSK NÆRINGSBLAD 28. ÅRGANG Tvinges til å bli oppkjøpt Sjefen i Alta Kraftlag, Per-Erik Ramstad, mener den nye energiloven er en del av en politikk som går ut på å overføre makt og påvirkning fra distriktene fordi små selskap vil bli tvunget til å la seg kjøpe opp. Side 28 Bygger med oppskrevne verdier Anders Ombustvedt og Espen Aubert i Kvitebjørn Varme AS INTERPRESS 1277-02 PRESS 1277-02 Side 8 Sloss for 425 millioner Hege Walør Fagertun er rådmann i én av 52 kommuner i Nord-Norge som frykter at de kommer til å miste mange hundre millioner kroner. Foto: Privat God på drift Konsernsjef Steinar Pettersen ligger i tet mht driftsmargin i kraftbransjen. Han tjente over 35 øre per omsatt krone i fjor. Bare synd mye av overskuddet forsvinner i høy skatt. Side 13 Side 18 Kr. 40,- RETURUKE RUKE v 27 v 27 v 27 INTERPRESS 1277-02 RETURUKE SMARTservice Norge leder utrullingen av nye strømmålere (AMS) i store deler av Nordland, Troms og Finnmark. Vi søker samarbeid med lokale installatører. For mer informasjon se: smartservicenorge.no 2 Nr. 2–2016 Annonse Bygger vannforsyning i svært krevende terreng Yara fornyer vannforsyningen til fabrikken i Glomfjord med 1,8 kilometer PE 1000 mm trykkrør i klasse inntil SDR10 med veggtykkelse min. 100 mm. Ekstremt krevende terreng, begrenset infrastruktur og høyeste krav til sikkerhet fordrer spesialkompetanse og planlegging utenom det vanlige. TOMMY C. OLSEN Byggingen av Yaras nye rørgate i Glomfjord gjennomføres som et samarbeid mellom den lokale entreprenøren Bernhardsen Entreprenør og Uponor Infrastruktur AS egen spesialavdeling, Project Services fra Vasa i Finland. Dette er en spesialtjeneste som Uponor stiller til rådighet ved store og teknisk krevende prosjekter av denne type. – Uponor leverer flere store prosjekter som involverer rør i store dimensjoner. Dette kan være land-, sjøledninger, vanninntak og utløp; til kommuner, industri og gruvedrift. Dette er spesielle prosjekter, der resultatet erfaringsmessig blir mest vellykket og effektiv når man både involveres i planlegging og gjennomføring, som regel i samarbeid en lokal partner. Mye av arbeidet foregår i bratt terreng. Uforsutsigbart Å bygge rørgater for vannkraft og vannforsyning til fjells involverer ofte vanskelig terreng med begrenset fremkommelighet for maskiner og kjøretøyer. Å gjennomføre slike prosjekter krever relevant erfaring og teknisk kompetanse. – I tillegg til vanskelige forhold må man gjerne ta hensyn til uforutsigbare forhold, som værforhold med snø og flom. Et eksempel på dette er at man under arbeidet fikk et mindre løsmasseskred som følge av endrede dreneringsveier for vann forårsaket av den nye grøfta for PE ledningen. – På deler av traséen er hellingen over 40 %, det er meget bratt, bare det å få lagt pukk i grøftene er krevende i en slik helling. Ved et tilfelle kom en liten flom og tok med seg grusen, så det måtte fylles på nytt. Man må dessuten ta viktige hensyn til landskap, med minst mulig miljøinngrep. Ufremkommelig Kombinasjonen av bratt og ulendt terreng og lokal bebyggelse nede i dalen stiller særskilte krav til sikker transport av rørstykkene, som veier 5 tonn og måler 18 meter. Hensynet til det lokale alpinsenteret nedenfor, som er en av Nordlands største, er også viktig. – Transport av rørstykkene skjer på bratte og svingete veier på to spesialkjøretøyer. Her er sikkerhet et grunnleggende hensyn, tenk deg bare et scenario at et rør løsner, kommer ut av kontroll og begynner på en ferd nedover dalen. Det vil kunne gjøre skader på mennesker og bygninger, dette må man ha 100 % sikring mot. Både hos konsulent og entreprenør på stedet er det derfor viktig med grunnkompetanse, slik at man evner å forstå konsekvensene av inngrep og arbeid i bratt og utfordrende terreng. Mye av arbeidet foregår i bratt terreng. Lange bøy For å få rørene på plass på ulendte steder bruker man fjellvinsjer og flere gravemaskiner i kombinasjon, med tandemløft i de bratteste partiene. Forankring av rørene gjøres med hensyn til både vekst og trykklasse på rørene. Sveising og skjøting skjer på strategisk vis, som regel sveises rørene på serviceveien Sveising og skjøting skjer på strategisk vis, som regel sveises rørene på serviceveien ved siden av grøften og bøyes ned i denne. Her må man ha en større lengde, på 30-40 m for å få hevekraft og legge til rette for at gravemaskinene skal få makt til å bøye røret ned grøft. ved siden av grøften og bøyes ned i denne. Her må man ha en større lengde, på 30-40 meter for å få hevekraft og legge til rette for at gravemaskinene skal få makt til å bøye røret ned grøft. Her må man ta hensyn til materialegenskaper slik at man kan beregne riktig, en viktig forutsetning for god planlegging. Framtidsrettet For Yara er vannforsyningen av stor viktighet for framtidig industriell virksomhet. Ledningen er dermed en langsiktig investering som vil sikre tilgang på en viktig ressurs. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Yara Norge og Statkraft Energi. Yara har gjort avtaler om å dele vannforsyningen med andre virksomheter på industriområdet. Sammen med røret legges også ned 15 parallelle kabeltrekkerør for blant annet til å legge høyspenningskabler og signalkabler for transport av elektrisitet fra kraftstasjon til anlegget. Yara er eier av ny vannledning og Statkraft av trekkerørene. Terrenget byr på utfordringer og fordrer kreativitet, ikke minst siden hver av rørstykkene veier 5 tonn. Glomfjord Glomfjord er tettsted og industristed i Meløy kommune i Nordland. Glomfjord Industripark er det største industriområde i Salten-regionen, og bidrar til at Nordland er Norges nest største industrifylke. Yara er største bedrift i industriparken med omtrent 180 ansatte. Andre bedrifter i industriparken er Bilfinger, Marine Harvest, ToCircle, Standard Hydro Power, Norwegian Crystals, INVIS og Molab. Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass GLASSMESTER BLIKKENSLAGER - SOLSKJERMING Beisfjordvn. 80 • 8514 Narvik • M. Jørgensensvei 4 • 9406 Harstad Tlf.: 76 96 50 60 • Mob.: 47 87 50 60 • Mob.: 99 10 55 66 www.glassinor.no • post@glassinor.no Vi utfører alt av: • Betongsaging • Kjerneboring • Riving og miljøsanering • Sliping av betonggulv Tlf: 90 53 08 00, fax 75 75 50 33 Mail: firmapost@nordlandbetongsag.no www.nordlandbetongsag.no Fakta Prosjekt start: August 2015 Prosjekt planlagt ferdig: August 2016 Rådgiver og konsulent: Norconsult AS Bodö Lokal entreprenør: Bernhardsen Entreprenør AS Bodö Grossist: Brødrene Dahl, Bodø Spesialentreprenør og rørleverandør: Uponor Infra Norge, Project Services, Vasa Finland Rørtype PE rør Ø1000 mm SDR13,6 – SDR10 Totalt budsjett: 40 MNOK Glomfjord Fabrikker (Yara) Glomfjord Fabrikker (Yara ) består av fire produksjonsenheter. To for salpetersyre, en for NPK- og en Kalksalpeter. Produktspekteret er på ca. 60 ulike typer mineralbasert NPK (Fullgjødsel®) i granulert form. I fjellet er det bygget hall med plass til på 40,000 tonn flytende ammoniakk, som tilsvarer tre måneders produksjon ved full kapasitet. Produksjonen er basert på importert råstoff som kommer pr båt. Båt brukes også til transport av ferdige produkter, dette bidrar til at Glomfjord til en av de travleste havnene i landet. LEDER Nr. 2 – 2016 3 Kraftbransjen står foran store endringer Tre store drivere kommer til å endre nordnorsk kraftbransje. grad politikere siden det er kommunene som er de største eierne i nordnorsk kraftbransje i dag. Den ene er digitaliseringen. Når nye strømmålere er på plass hos brukerne senest 1. januar 2019, er veien lagt åpen for en rekke tjenester over strømnettet. Det eneste vi kan si sikkert om de nye tjenestene som kommer, er at vi ikke vet hva de er. Erfaringen hos andre bransjer som er blitt digitalisert er at de gamle aktørene blir presset, og mange utkonkurrert, av nye aktører man ikke hadde drømt om å få som konkurrenter ti år tidligere. Ingen i avisbransjen regnet med at søkefirmaer og chatteprogrammer skulle bli den største trusselen mot økonomien deres. Nå stikker Google og – etter hvert, Facebook av med masse annonsekroner. Ekspertene råder energibransjen til å bli mindre opptatt av strømpriser og mer opptatt av hva de kan få av merverdi på strømnettet. Forskeren Bernt Bremdal minnet for noen uker siden energibransjen på at det ikke er melet som gir mest penger i kornbransjen. De store pengene kommer fra det man lager ut av melet, nemlig brød. Dette kan energibransjen lære av. Den andre driveren er de nye reglene Stortinget akkurat har vedtatt. De selskapene som bringer kraften ut til folk, nettselskapene, skal ikke lenger kunne kontrollere annen virksomhet, eller bli kontrollert av noen som driver annen virksomhet. Det betyr at en rekke energikonsern i Nord-Norge må splittes opp. Før stortingsvedtaket klaget de mindre energiselskapene FRAMOVERBØYD: Professor og smartforsker Bernt Bremdal minnet for noen uker siden energibransjen på at det ikke er melet som gir mest penger i kornbransjen. De store pengene kommer fra det man lager ut av melet, nemlig brød. Dette kan energibransjen lære av, sa han. over at dette kommer til å bli dyrt. Hvis det er sant, kan de ende opp med en for høy kostnadsstruktur. Det vil igjen begrense handlefriheten deres og gjøre dem dyrere enn andre. Det kan de ikke leve med i lengden. Den tredje driveren er overgang til grønn strøm. I utgangspunktet skulle man tro at en ventet flukt bort fra fossil energi bare skulle gagne nordnorsk kraftbransje, som leverer fornybar energi, men så lett er det ikke. Det vil komme et mye større trykk på bransjen i form av effektivitetskrav. Antakelig blir det kamp om menneskelige ressurser også. Dette innebærer tilgang Ekspertene råder energibransjen til å bli mindre opptatt av strømpriser og mer opptatt av hva de kan få av merverdi på strømnettet til ingeniør og IT-kompetanse i verdensklasse. Dette må utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge ta høyde for. Etter hvert som utnyttelsen av andre energikilder blir mer effektiv, vil det komme et prispress derfra, enten vi snakker om sol, vind, fjernvarme eller andre kilder. Disse farene ser selvfølgelig alle ledere i energibransjen, men eierne må også få dem under huden. Og de som utøver eiermakten er i stor Det å erkjenne og forstå den kommende utviklingen er bare det første, nødvendige skrittet. Like viktig, og mye vanskeligere, er det å se hvilke muligheter endringene gir. Det vil komme nye aktører, nye produkter, nye prisingsmodeller og mye ny markedskunnskap på arenaen. Evnen til å utvikle forretningsmodellen sin blir avgjørende. Det henger igjen sammen med evnen til å tenke utenfor boksen, men det krever også at man klarer å sortere informasjon. Da må man klare å skille mellom kortsiktige trender, luftige spådommer og langsiktige trender. Det er det siste som er viktig. For de som klarer dette gjenstår enda to utfordringer. De må ha nok kapital til klare utfordringen og de må ha evne til å tiltrekke seg samarbeidspartnere. De vil møte et enormt trykk fra store kraftkonsern utenfor landsdelen og utenfor Norge, store selskap med kapital og ekspertise så det holder. Ny store aktører kan melde seg. Vi minner bare om at Google har begynt å investere i energibransjen, og for dem er det grønn energi som gjelder. Det blir krevende å være eier og leder i nordnorsk energibransje i årene fremover. Det vil være verdifullt for oss å fremdeles ha en energiforsyning som vi selv kontrollerer. INNHOLD NR. 2 – 2016 Leder ..............................................................3 Vil gjøre inspeksjon billigere ..........................4 Nye kraftgrep må til på Senja.........................4 Trær til besvær ...............................................5 Ennå mulig å få oppdrag av Kvitebjørn ..........6 Gjenvinningsanlegget .....................................7 Slutt på svensketransporten ..........................7 Bygger med oppskrevne verdier ....................8 Pengemaskinen som varmer .......................10 Dette er fjernvarme ......................................11 Stort potensial i nord ....................................12 Sloss for å beholde 425 millioner.................13 Konsesjonskraftordningen ...........................13 – Tidenes største IT-prosjekt .......................14 Fikk AMS-marked i Nord-Norge og nådde drømmemålet ....................................15 Omstilling, omstilling og omstilling .............17 Salten Kraftsamband ...................................18 Helgeland Kraft ............................................18 Fokus på kjernevirksomhet ..........................19 Årlig vekst mellom fire og sju prosent .........20 Status småkraft i Nord-Norge......................21 Småkraftverk til utlandet – bare et første skritt? ..................................23 Raggovidda blåser hatten av alle .................24 På rett spor, men utfordringer i kø ..............26 Troms Kraft ...................................................27 Tapte kampen ...............................................28 Bestemmelser i den nye energiloven ..........29 Den nye dragkampen....................................29 Advarer mot oppkjøp av nordnorske energiselskaper............................................29 Stort er billigst ..............................................29 Vil ikke bli kjøpt opp......................................30 Smart strøm..................................................31 Lokale nett ....................................................31 Nytt Træna-selskap med to båter ................32 188 millioner til Nord-Norge ........................32 Skal bygge nordlysobservarium i Lofoten ...33 Skal bygge fryseri på Røst ............................33 Nytt nettverk på Helgelandskysten..............34 Opplevelsespakker .......................................35 Point of no return ..........................................35 Satser på avanserte arbeidsplasser i Ibestad.........................................................36 Harstad-bedrift lager miljø-app...................37 Sprit og historiefortelling i Lyngen...............38 Nye kvoter til Hansen Fiskeriselskap ..........38 Jonas (29) kjøpte selskapet og sikret 10 arbeidsplasser .........................................39 Cape Fish satser på nytt eventyr ..................40 Lukter på Russland ......................................41 Gullholmen handler og omstrukturerer ......41 Vil styrke bygge- og IKT-næringene ............42 Smart Construction Cluster .........................42 Digitalisering av bygg og anlegg...................42 ISSN 0801-0625 Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport AS Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166 9262 Tromsø Telefon: 917 37 089 Telefax: 776 39 051 Hjemmeside: www.nrapp.no Markedskonsulent: Ny stasjon i grenseland ................................44 Arkitek-tenes visjon .....................................46 Kunstnerisk inngangsparti ...........................46 Dag Danielsen: dag@nrapp.no Journalister: Terje Aurdal: aurdal.terje@gmail.com Knut Ørjasæter: knut@nrapp.no Jonas Ellingsen: jaellingsen@gmail.com God utsikt til fortjeneste ...............................47 Vellykket satsing på Fjellstua ......................49 Abonnement: Investerer i økt kapasitet..............................50 Leverte komplett logi-stikkløsning ..............51 Produksjon: Gigantprosjektet Nedre Røssåga snart i mål .....................................................52 Telefon: 400 52 882 eller Epost: abonnement@nrapp.no Årsabonnement: Kr. 600,Layout: refuse.no KRAFTLINJENETTET 4 Vil gjøre inspeksjon billigere DRONEPILOTENE: Fra venstre Lars, Joachim, Johan Martin og Daniel. Foto: Hålogaland Kraft Air Hålogaland Kraft, med sete i Harstad, har seriøse planer om å lette inspeksjonen av høyspentledninger kraftig. TERJE AURDAL Kraftselskapet har etablert datterselskapet Hålogaland Kraft Air, som ved hjelp av seks spesialbygde droner tilbyr befaring av mastetoppene i strømnettet. NYE HØYDER: Daglig leder Roar Eriksen i Hålogaland Kraft Air løfter inspeksjon av kraftnettet til nye høyder. Daglig leder Roar Eriksen forklarer at dronene kan fly over og fotografere mastene eller fly rundt hvert mastepunkt og ta bilder (dvs toppbefaring for på bruke bransjens teminologi). Det siste krever mye av pilotene. Bildene blir analysert med programvare fra Powel, et IT-firma som har spesialisert seg på tjenester til el-nettselskaper. Eriksen hevder at tjenesten de tilbyr gir bedre bilder enn tilsvarende tatt fra helikopter, men fremfor alt at det er mye billigere enn å bruke helikopter, for ikke å snakke om å la montører klatre opp mastene for å inspisere. Det siste krever for øvrig at spenningen slås av når montørene er i mastene. Utstyret Dronene er ifølge Eriksen spesiallaget for formålet. Han anslår kostnadene for hver drone til å ligge på rundt 100.000 kroner. Årsaken til at bildene fra dronene er bedre enn fra helikoptre er ifølge Eriksen at man fra helikopter ofte bruker håndholdt kamera. Med dronene kommer man nærmere mastene og kameraene opereres fra stabile holdere (gimbaler) som er spesiallaget med tanke på toppbefaring. De er gyrostabilisert i en eller to akser. Kameraene er ifølge Eriksen noe av det beste som er å oppdrive. De er fullformat og videoene kan levere i 4 K. Det betyr at de har høy oppløsning. Toppbefaring av høyspentstolper med droner er i seg selv ikke noe nytt, men Eriksen sier at det ikke har vært gjort på en så omfattende måte som de vil gjøre. – Vi tar mange master etter hverandre, tre kilometer i hver retning fra det punktet vi stille oss opp, sier han. Omfattende dronetillatelse Det er flere nivåer for tillatelse til å operere droner. De laveste nivåene av tillatelse gir adgang til å sende dronen opp til maksimum 120 meter. Operatøren må hele tiden kunne se dronen med øynene (nivå 1) eller ha med en medarbeider plassert et annet sted i terrenget og som har øyekontakt både med dronen og operatøren (nivå 2). Dronen har ikke lov til å fly over forsamlinger med mennesker eller nær bygninger. Sertifikat for det tredje nivået, kalt RO3, legger ikke disse begrensningene på operatøren. Da er kravet at operatøren må ha kontroll med dronen. Det skjer gjerne med bilde på skjerm sendt fra kamera eller video på dronen. Eriksen forteller at de har tre operatører med RO3setifikat. Det tok syv måneder å utdanne dem. – Få personer har sertifikat på dette nivået, sier Eriksen. Andre markeder Hålogaland Kraft Air vil også satse på andre markeder, som inspeksjon av broer, oljeplattformer og jernbanelinjer. Eriksen sier at de også vil kunne gjøre stor nytte i forbindelse med leting etter savnede personer og ved snøskred. – Våre varmesøkende kameraer vil kunne gjøre nytte i slike situasjoner, sier han. – Det å bli kjent er en utfordring i seg selv, men en større utfordring er å få energiselskapene til å innse at inspeksjonene også kan foretas på andre tider enn om våren, sier Eriksen. Han sier at frem til nå har våren vært en gunstig periode å gjennomføre inspeksjonene på, for da kommer man seg frem med snøscooter og gravesesongen har ennå ikke startet opp, med det det krever av ressurser. – Med droner kan inspeksjonene i utgangspunktet like gjerne gjøres hele året så lenge det er lyst og været tillater det, sier Roar Eriksen. Nettskog as utvikler og leverer tjenester for optimal skogrydding i infranettet som gir kundene økt sikkerhet og lavere kostnader. Selskapet har kontorer på Kongsberg og på Ås/Vinterbro og har kunder i hele landet. Kart- og konsulenttjenester for effektiv skogrydding Ryddeplaner, tresikre linjer, grunneieravtaler eller administrasjon av skogrydding i høy- eller lavspentnettet? Se www.nettskog.no for mer informasjon eller kontakt oss på post@nettskog.no, tlf 900 41478 / 911 45356. Nr. 2–2016 DRONE I ARBEID: Hålogaland Kraft Air til inspeksjon av kraftnettet ved hjelp av spesialbygde droner. Foto: Hålogaland Kraft Air Nye kraftgrep må til på Senja MÅ OPPGRADERES: Det er behov for en kraftig oppgradering av den elektriske infrastrukturen på Senja i Troms, spesielt på nordsiden av øya. (Foto: Daniel Nergård) Det kniper seg til med den elektriske forsyningssikkerheten på øya Senja i Troms. Nordsiden er spesielt utsatt. Der legger den industrielle aktiviteten i et område med skjør elektrisk infrastruktur stadig mer på seg. TORE HALVORSEN Utviklingen i sjømatnæringen har skutt fart de senere årene. Fra tidligere å være spredt, opplever vi en strukturendring med grupperinger i større næringsklynger nærmest mulig ressursene i havet. Det skal være kortest mulig vei fra fiskefeltene til mottak og viderebehandling. Fisk og annen mat fra havet er en ferskvare som må raskest mulig fram til forbrukerne, ikke bare i Norge men også i stadig større grad på det internasjonale markedet. Dette er helt klart en utfordring for oss og andre kystnære ener- giselskaper, forteller Fredd Arnesen, avdelingsleder for plan og prosjekter i Troms Kraft Nett. – Vi gjør nå grundige analyser av den elektriske tilstanden på Senja, spesielt til nordsiden av øya. Her har vi med et sårbart N minus null-strekk å gjøre, og vi vurderer flere alternativer for en 132 kV linje på fire til fem mil. Sentralt står nytteverdi målt mot investeringens størrelse. Arnesen mener at det er lite tilfredsstillende at lokal industri med et økende antall arbeidsplasser i krisesituasjoner er avhengig av egne lokale produksjonsenheter som for eksempel dieselaggregater, som både forurenser og støyer. En permanent og robust fornybar forsyning må på plass. Han ser for seg at Troms Kraft Nett de nærmeste ti årene må investere opp mot 250 millioner kroner på Senja for å håndtere krevende utfordringer i den elektriske infrastrukturen. KRAFTLINJENETTET Nr. 2–2016 Trær til besvær 5 Vi kan energi! > Markedets beste online betalingsløsning > Eget energiteam med lang bransjeerfaring > Online stengeløsning og rapporter Nettselskapene i Norge bruker flere hundre millioner i året på skogrydding og vedlikehold for sikker og effektiv forsyning av elektrisitet. > Fullintegrert webservice løsning med ISCU og ElWin Selv om det er mye fjell og treløse områder i nord, går kraftlinjene ofte i skogbeltet, slik at skogrydding er en viktig faktor for forsyningssikkerheten til nettelskapene. Løsningsgrad Nettskog AS på Kongsberg er et firma som utvikler og leverer tjenester knyttet til vegetasjon i infranettet. – Vi kartlegger ryddebehov, farlige trær, administrerer rydding og arbeider mye med grunneierkontakt og grunneieravtaler for jernbane-, lavspent- og høyspentnettet. I tillegg tilbyr vi totalansvar for skogrydding i infranettet, forklarer daglig leder Erik Trømborg. – Vi har laget ryddeplaner for Troms Kraft Nett og Hålogland Kraft og disse selskapene har systematisert skogryddinga si for å redusere kostnader og bedre forsyningssikkerheten. Nyhet! SergelLink er en ny betalingsløsning for mail og sms, som gjør det enda enklere for Fokus på langsiktig avkastning Kundetilfredshet skyldnere å betale sine inkassokrav. Tre tastetrykk er alt som skal til. Bevaring av kundens kunde Kontakt Hans Martin Tappeluf for mer informasjon / Tel: 94 82 99 79 / hmt@sergel.no Sergel Norge AS / Sandefjord / Oslo / Tel 33 45 60 00 / mail sergel@sergel.no / www.sergel.no – Mange nettselskaper rydder ofte fra A-Å på grunn av manglende oversikt, men ved innsamling, analyse og effektiv bruk av skoglige data kan man rydde mer systematisk. Skogen vokser jo variabelt, noen plasser en meter i året, andre plasser fem cm. Både feltregistreringer og data fra flybåren laserscanning benyttes for å lage ryddeplaner. Kartløsninger for mobiltelefon og nettbrett gjør det mulig å finne frem til områder som skal ryddes på en enkel måte. – I tilegg gir det effektiv rapportering av utført rydding og ajourhold av ryddeplanene. linjeservice.no LINJESERVICE AS Sandstuveien 70A N-0680 OSLO T: (+47) 22 67 60 65 post@linjeservice.no FJERNVARME 6 Nr. 2–2016 Fjernvarmeutbyggingen i Tromsø: Ennå mulig å få oppdrag av Kvitebjørn FORTSATT MULIG: Daglig leder Trude Ørpetvedt i Kvitebjørn Varme bekrefter at det fortsatt er mulig å få leveranser til oppføringen av det nye fjernvarmeanlegget i Tromsø. Motorene brummer slik dieselmotorer gjør. Skummelt utslipp fra avfallsbilenes eksosrør slippes ut i lufta mellom Tromsø og søppelmottak i Sverige. Helt unødvendig. Og det vil ta slutt. TERJE AURDAL En jevn strøm av avfallsbiler frakter Tromsø-søppel de mange kilometerne til svenske forbrenningsanlegg. Transporten er ikke bare forurensende, den koster penger også. 49 år etter at kommunestyret i Tromsø enstemmig vedtok å bygge fjernvarmeanlegg ble det fart i sakene – i 2015. Det merker man ikke minst på Skattøra på nordsiden av Tromsøya der Kvitebjørn Varme bygger ny varmesentral som skal lage energi/varmtvann av restavfall fra Tromsø. Fremdeles oppdrag Daglig leder Trude Ørpetvedt i Kvitebjørn Varme forteller at det bare er 8 kilometer rør igjen å legge før fjernvarmenettet er ferdig og Tromsø har fått et sammenhengende fjernvarmenett. Avtaler for de fleste leveranser er inngått, men Ørpetvedt sier at det likevel er mulig å få oppdrag. Det henger sammen med at oppdragene Kvitebjørn Varme har inngått er rammeavtaler. – Hvis andre kan levere til bedre betingelser enn innehaveren av rammeavtalene, har de absolutt mulighet til å få leveranse, fastslår Ørpetvedt. Nordnorske leverandører – Det er grunnlag for å se på enhver avtale. Vi er opptatt av å få best mulig kvalitet og pris, sier bedriftslederen. Hun poengterer også at leverandører igjen har sine underleverandører, som det også er mulig å få oppdrag av. MYE RØR: Det er bare 8 kilometer rør igjen å legge før fjernvarmenettet er ferdig, blir Næringsrapport fortalt av prosjektleder Trude Ørpetvedt. Det er gravd 2,5 mil med grøft og lagt 5 mil med rør på Tromsøya. Foto: Leiv Berg Ørpetvedt sier hun ikke har oversikt over hvor stor andel av leveransene som kommer fra nordnorske bedrifter. Hun fastslår imidlertid at graving og sveis er gitt til nordnorske selskap, og at nordnorske selskap også har fått oppdrag som underleverandører. De største leverandørene er danske Weiss, som leverer selve energigjenvinningsanlegget, og entre- KOMBIBYGG: Bygget som føres opp på Skattøra for Kvitebjørn Varme er et kombinert avfallsmottak og forbrenningsanlegg for produksjon og varme. Et 25 meter langt transportbånd fra Remiks (høyre i bildet) til forbrenningsanlegget skal erstatte 200 000 mil med trailertransport. Foto: Leiv Berg prenørselskapet Block Berge Bygg, som eies av Veidekke. Weiss leverer også anlegg til Bodø Energi. Block Berge har på hjemmesiden sin anslått kostnaden på sitt byggeprosjekt til 75 millioner kroner. Deres jobb er å bygge et kombinert avfallsmottak, og forbrenningsanlegget for produksjon av fjernvarme. Oppføringen av bygget skjer i arbeidsfellesskap med Total Betong. Bygget er totalt på 3420 kvm. Det spesielle for dette bygget er ifølge Block Berge, at det trolig er det eneste avfallsenergianlegget i Europa som blir bygget i betongelement. VANNTANKER: Her ser vi den ene av to lagringstanker for varmtvann som i neste sekvens skal monteres opp ved siden av bygget. Disse tjener som opplagring av varme slik at døgnvariasjoner kan utjevnes. Folk bruker mer vann om dagen, og mindre om natten. Foto: Leiv Berg Kortsluttere - hindrer livsfarlige situasjoner • Garantert kortslutning • Enkel og trygg montering • Går lett inn i kabelen • Ivaretar personsikkerheten • Hindrer livsfarlige situasjoner • God merking av kabelende Beslag og hylse som slutter og forsegler kabelende mot vanninntrenging i en rask og enkel operasjon. Den viktigste funksjonen er kortslutningen som hindrer at livsfarlige situasjoner oppstår. Kvitebjørn Varme (tidl. Troms Kraft Varme) Kontrolleres av Oslo-mannen Espen Aubert på denne måten: Oslo-selskapet Kvitebjørn Energi AS eier Kvitebjørn Varme. Kvitebjørn Energi AS eies av Daimyo AS, som eies av Peak XV AS. Espen Aubert eier 65,5 % av Peak XV, mens Karsten Aubert har 22 % av aksjene og Sindre Aaserød har 12,5 %. Kilde: Forvalt.no, som henter dataene fra Brønnøysundregisteret. Troms Kraft Varme ble stiftet i 1989 for å bygge og drifte fjernvarmesystemet i Tromsø. Aubert kjøpte selskapet, som da hadde endret navn til Kvitebjørn Varme fra Troms Kraft AS i 2014. Stansefabrikken Products AS Tel: +47 45 86 59 35 • Fax: +47 67 11 34 51 • E-post: post@stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no Kvitebjørn eier og drifter fjernvarmenettet i Tromsø og innehar konsesjon til 1.12.2037. FJERNVARME Nr. 2–2016 Slutt på svensketransporten Entreprenøren skal overlevere bygget til Kvitebjørn Varme i slutten august. Hypermoderne De som har kontakt med Tromsø havn, vil ha merket høy trafikk i første kvartal i år, frem til april har fraktefartøy kommet med utstyr til det nye anlegget. Lossingen pågikk døgnet rundt når fartøyene lå til kai. Hele anlegget skal være ferdig om ett år. Det vil da bestå av et prosessbygg for jern og metall, selve gjenvinningsanlegget, et administrasjonsbygg og det eksisterende bygget. I tillegg er det planlagt et havneanlegg. RESTPRODUKTER: Vi ser fire svære tanker på fremsiden av byget. To av tankene inneholder kalk som brukes til rensing av røykgassen fra forbrenningsovnen. De to øvrige tankene lagrer aske, flyveaske. Aske som følger med røyken fra forbrenning blir fanget opp av filter. Aske blir liggende igjen i tankene, slik at røykgassen som går ut i luften, er mest mulig ren. Foto: Leiv Berg Trude Ørpetvedt bekrefter at tidsplanen holder for prosjektet. Det nye energigjenvinningsanlegget vil redusere avfallslukten. Det skjer ved at avfallet sendes direkte til gjenvinning i en lukket bunker med undertrykk i stedet for balling, mellomlagring og uttransport. Kvitebjørn Varme hevder at det vil ha verdens beste renseteknologi. Og at NOx-gasser og annen forurensing vil være ubetydelig. GEVINST: Adm. direktør Bård Jørgensen i Remiks mener det vil være en gevinst i seg selv å få erstattet to millioner trailer-kilometer med et 25 meters transportbånd. Det er Remiks som tar imot og bearbeider avfallet i Tromsø-regionen før det går til forbrenningsanlegg. OPPSTART 2017: Kvitebjørn Varmes artistiske bilde av anlegget på Skattøra slik det vil se ut når det er ferdig. Tanken ved siden av den lange «skorsteinen» hvor det kommer ut røykgass, vanndamp og CO2 er en oljetank som skal kunne bidra til restart av anlegget ved en eventuell stans. Illustrasjon: Kvitebjørn Varme Gjenvinningsanlegget Et av de største prosjektene i Tromsø noensinne. Første fase er på over en halv milliard kroner. Gjenvinningsanlegget på Skattøra på nordsiden av Tromsøya skal stå ferdig i april 2017, på det området som går under navnet Skattøra Miljøpark, der det kommunale sorteringsanlegget til Remiks holder til. Remiks er eiet av Tromsø kommune. Anlegget vil bli prøvekjørt i høst. Økonomisk betyr åpningen av det nye anlegget at Remiks’ vil betale en fast og forutsigbar pris for å bli kvitt avfallet, uavhengig av prissvingninger i markedet. – Vi har ennå ikke kommet dit Daimyo AS og Brødrene Jensen AS kjøpte Kvitebjørn Varme (tidl. Troms Kraft Varma AS) fra Troms Kraft AS i 2014. Foruten anlegget på Skattøra, har Kvitebjørn varmesentraler på Strandkanten, Breivika, Seminaret og Langnes/Håpet. Varmesentralene skal ha en fornybarandel på minst 50 %. – Den andelen klarer vi, men det nye anlegget skal ha over 90 % fornybar. Målet er opp mot 100 %, sier Trude Ørpetvedt i Kvitebjørn Varme. Varmeanlegget produserer og leverer varme til oppvarming og tappevann. Det blir gradvis bygget ut. Administrerende direktør Bård Jørgensen bekrefter at det vil bli slutt på avfallstransporter til Sverige når forbrenningsanlegget på Skattøra står ferdig om ett år. – To millioner trailer-kilometer blir erstattet med et 25 meters transportbånd. Det er en gevinst i seg selv å få avfallstransporten vekk fra veiene, sier han. Kort summert Kvitebjørn Varme har avtale med Remiks om levering av brennbart restavfall til energigjenvinningsanlegget. Når anlegget er ferdig, vil Kvitebjørn Varme ha gravd 2,5 mil med grøft og lagt ned 5 mil med rør. Se skissen. Mange gater i Tromsø vil ha blitt perforert av gravemaskinene. Til gjengjeld er fjernvarmenettet på Tromsøya blitt et sammenhengende nett. Nettet vil i løpet av et par år strekke seg fra Skattøra via Breivika og sentrum til Strandkanten. Linjen mot vest fra Breivika vil også bli forlenget til Åsgård og til flyplassen. 7 TRASÉ: Skissen til Kvitebjørn Varme viser planlagt trasé. Bedrifter og store virksomheter som Universitetssykehuset NordNorge, Tinghuset, Universitet i Tromsø, idrettshallene og skoler vil kunne motta varme, men også boliger. Ørpetvedt forteller at alle nye boligprosjekter (blokker) som bygges skal være basert på fjernvarme. I 2018 skal Kvitebjørn Varme levere over 120 GWh fornybar fjernvarme. Det tilsvarer forbruket til mer enn 12.000 boliger. at forbrenningsanleggene betaler for å ta imot avfallet. Forhåpentlig vil etterspørselen en gang i fremtiden bli så høy at vi kan ta betalt, i stedet for å betale for å sende fra oss avfallet, sier Jørgensen. Han understreker at det er avfall som ikke går til materialgjenvinning som havner i forbrenningsanlegg. Fortsatt vil det gå biler med avfall til gjenvinning fra Skattøra til kunder rundt om i landet. Remiks-sjefen forteller at de kommer til å bearbeide avfallet slik at det får den kvaliteten forbrenningsanlegget til Kvitebjørn Varme ønsker. Fjernvarme Et fjernvarmeanlegg produserer og overfører varmtvann til eksterne forbrukere. Anlegget består av en varme- Kviebjørn eier og drifter fjenvarmenettet i Tromsø og innehar konsesjon gyldig til 1.12.2037. sentral og et fjernvarmenett. Produserer og leverer ca. 75 GWh fjernvarme og damp fra syv fjernvarmesentraler i Tromsø. eksempel spillvarme, avfall, Produksjon er i dag basert primært på elektrisitet og biobrensel. Administrasjon, prosjektog driftsprganisasjon lokalisert i Tromsø. har flere kilder. 2014-2018: • I 2014 leverte Kvitebjørn Varme 77,5 GWh fjernvarme i Tromsø. Mer enn 50 % av fjernvarmen var produsert med flis og bio-olje. • I 2017 vil forbrenningsanlegget for avfall ha full produksjon. Fjernvarmen vil da produsere med avfall og flis, og ha en fornyhbarandel på tilnærmet 100 %. • I 2018 vil Kvitebjørn Varme levere 125 GWh fornybar fjernvarme i Tromsø Energilovens § 5.5 som fast- Fjernvarmeanlegg kan bruke ulike varmekilder, for varmepumper og biobrensel. De største byene bruker avfall som varmekilde, Oslo Fjernvarmeanlegg er omfattet av energiloven. Prisen på fjernvarme er regulert av slår at prisen for fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i kundens forsyningsområde. NVE tildeler konsesjoner til anlegg som har en ytelse på over 10 MW. Enova hadde ved utgangen av 2012 gitt støtte til utbygging av en samlet årlig fjernvarmeleveranse på rundt 5,1 TWh. FJERNVARME 8 Nr. 2–2016 Kvitebjørn Varme: Bygger med oppskrevne verdier Da Troms Kraft solgte unna fjernvarme virksomheten per 2. april 2014 solgte de unna et selskap der de hadde rydde opp i det finansielle. Det medførte betydelige nedskrivninger. Regnskapstallene fra 2012 og 2013 viser store tap. Troms Kraft varme ble da også solgt med tap for Troms Kraft. Noe av det første de nye eierne gjorde var å skifte navn på selskapet til Kvitebjørn Varme. Første året med nye eiere skyter resultatet i været med et driftsresultat som er høyere enn driftsinntektene. I 2014 var omsetningen 57,2 millioner og et driftsresultat på 66,5 millioner kroner. – Hvordan kan dette være mulig, solgte Troms Kraft selskapet på billigsalg? Har de nye eierne sett noe ikke Troms Kraft har sett? – Vi arbeidet en stund med å få solgt Troms Kraft Varme og vi mener vi fikk en fornuftig pris, forteller Semming Semmingsen til NæringsRapport. – Selskapet har også kommet i hendene til noen som har ambisjoner å satse videre innen fjernvarme i Tromsø og andre steder. Saken er at de nye eierne reverserte nedskrivninger som Troms Kraft tidligere hadde gjennomført på 54,5 millioner kroner. En slik oppskrivning gir ikke mer penger i kassen. Det har likevel stor betydning spesielt i forhold til banker og finansiering. De nye eierne har store ambisjoner med Kvitebjørn Varme. Det er lagt investerings planer på vel 500 millioner kroner i et nytt energigjenvinningsanlegg og utvidet distribusjon av fjernvarme. Til dette skal det lånes penger. For å tilfredsstille bankenes lånebetingelser må en ha betydelig egenkapital. I dette tilfelle er det mulig å reversere nedskrivningen dersom revisor godtar dette. Det blir imidlertid ikke mer penger i kassen av den grunn. Men har bankene stilt krav om minimum 25 prosent egenkapital på 500 millioner kroner som skal investeres, betyr det at egenkapitalen må være på minimum 125 millioner kroner. Dersom en kan få «ny» egenkapital ved å reversere tidligere nedskrivninger med oppskrivninger på 54,5 millioner kroner trenger en altså «bare» i overkant av 70 millioner i stedet for 125 i ny egenkapital innsprøytning. Samtidig ser regnskapene til Kvitebjørn Varme plutselig mye bedre ut. Gjennom en rekke ulike selskaper er det disse tre som eier Kvitebjørn Varme; Espen Aubert, Karsten Aubert og Sindre Aaserød. De er også involvert i Hurum Energigjenvinning som i dag er tomt selskap etter Hurum Energigjenvinning har strevd med å få økonomi i driften og stanset all drift i 2011. TALLARBEID: På bildet ser vi fra venstre styreleder Anders Ombustvedt i Kvitebjørn Varme AS, samt Espen Aubert, på vegne av eierne, som daglig leder, i 2014. Foto: Fjernvarme.no Nøkkeltall Eiere KVITEBJØRN VARME AS NAVN Tall i hele tusen 2012 2013 2014 Sum driftsinntekter Driftsresultat Ord. resultat før skatt Sum eiendeler 52 990 -15 686 -20 252 108 547 53 327 -14 480 -27 404 87 306 57 225 66 508 64 725 154 060 ESPEN AUBERT KARSTEN AUBERT SINDRE AASERØD Kontaktpersoner: Per Conradi Andersen Partner pca@kvale.no Christian Poulsson Partner cpo@kvale.no Rådgivere for energiforsyning i 30 år Kvale Advokatfirma er et forretningsjuridisk fima Yngve Bustneslie Partner ybu@kvale.no Kristin Ourom Partner kou@kvale.no med full faglig bredde og spisskompetanse innen sentrale fagområder. Vi har bred kunnskap innen kraftbransjen og bistår en rekke aktører innen vannkraft, vindkraft og andre fornybare energikilder. Våre advokater har omfattende erfaring med restrukturering, overdragelse og finansiering av kraft- og nettvirksomhet, i tillegg til transaksjoner og rettsprosesser som involverer norsk og internasjonal kraftforsyning. Kvale Advokatfirma DA Fridtjof Nansens plass 4 Postfach 1752 Vika N-0122 Tel +47 22 47 97 00 Fax +47 21 05 85 85 post@kvale.no www.kvale.no Våre områder: • • • • • • • • • Rettighetserverv Konsesjoner Utbygging og drift Kraftomsetning Oppkjøp og salg Elsertifikater Organisering av eierskap Nettreguleringer Tvisteløsinger ANDEL 65,50% 22,00% 12,50% Kredinor – løsninger for fremtiden Kredinor er et av landets største inkassoselskap og markedsledende innenfor energi. Vi tilbyr løsninger som er skreddersydd for å håndtere de nye rammevilkårene i energibransjen. Løsningene er tilpasset gjennomfaktureringen fra kraftselskapene, og gir stor fleksibilitet rundt modeller og rutinevalg for fakturering, purring og inkasso. Det er ressurskrevende å håndtere dårlige betalere. Økt risiko for kraftselskapene, gir økt behov for nye og forbedrede scoremodeller. Kredinor har derfor utviklet nye kredittmodeller for å sikre at våre oppdragsgivere får en optimal utnyttelse av eksisterende tilgjengelige data rundt betalingshistorikk. Basert på de nye kredittmodellene kan våre oppdragsgivere gjøre gode og presise vurderinger rundt oppsigelse av kunder. Samtidig får de frigjort ressurser til å følge opp sine kundegrupper med gode betalere. Kredinor har erfarne og fremtidsorienterte spesialister som jobber innenfor energi. Sammen med våre kunder har vi utviklet de beste og mest effektive løsningene for å møte de store endringene som kommer i kraft- og energibransjen. Kontakt oss gjerne på 22 47 34 30 eller gå inn på kredinor.no for å avtale et uforpliktende møte. Kredinor – tettere på din bransje, din hverdag og dine kunder Tromsø • Trondheim • Kristiansund • Bergen • Stavanger • Kristiansand • Skien • Sandefjord • Oslo • Fredrikstad • Hamar FJERNVARME 10 Pengemaskinen som varmer Mo Fjernvarme har tilgang til mer overskuddsvarme enn de bruker, men markedet i Mo i Rana er for lite til å kunne utnytte alt. DRIVER PENGEMASKIN: Terje Sund-Olsen i Mo Fjernvarme driver en bedrift hvor nesten halvparten av omsetningen blir overskudd. Foto: Mo Fjernvarme TERJE AURDAL Fjernvarmeselskapet varmer opp de fleste større bygg i Mo Industripark og Mo i Rana. Også Moheia fritidspark med badeland, kunstgressbane og idrettshaller mottar gjenvunnet energi. Fjernvarmen holder gågatenettet i byen snø- og isfritt om vinteren. Det som skjuler seg bak ordene «fordelaktig råvarebase» er at fjernvarmeanlegget gjenvinner overskuddsenergi fra Fesil Rana Metall og Glencore Manganese, som begge holder til i Mo Industripark. Glencore produserer manganlegeringer på to smelteovner. Fesil opererer to smelteovner for ferrosilisium 24 timer i døgnet. En av dem er verdens største. Fesil er hovedleverandøren av overskuddsvarme. – Hvis ikke Mo Fjernvarme hadde tatt hånd om overskuddsvarmen til disse selskapene, hadde den gått rett opp i luften, fastslår Terje Sund-Olsen. Med bare tre ansatte holdes NordNorges største fjernvarmeanlegg det gående. I tillegg leier de inn fagfolk til drift, vedlikehold, prosjektarbeid og administrative tjenester når de trenger det. Daglig leder Terje Sund-Olsen antar at ekstern bistand i sum utgjør omtrent fire til fem årsverk, slik at det til sammen er syv til åtte årsverk som driver anlegget. – Vi er i en heldig situasjon som kan benytte oss av fagfolk i industriparken. Det er bare å ta en telefon når vi trenger assistanse, så er folk på plass på kort tid, sier Sund-Olsen. Han fastslår at de ikke hadde klart å drive med så få årsverk hvis de hadde vært lokalisert et annet sted. – Vi er avhengig av industriparken med den kompetansen innenfor mekaniske og elektrotekniske tjenester som finnes der. Hvis vi skulle ha bemannet oss opp med slik kompetanse selv, ville det blitt en helt annen organisasjon med en helt annen kostnadsprofil, sier Sund-Olsen. Pengemaskin Mo Fjernvarme er en pengemaskin av dimensjoner. Nesten halvparten GJENVINNINGSANLEGGET: De store rørene som går nedover bringer avgasser fra hver sin smelteovn hos Fesil Rana Metall. Nederst, før de treffer de høye vertikale rørene (luftkjølerne), har Mo Fjernvarme koplet seg til og drar varmen ut av avgassene i to såkalte røykrørskjeler. Etter avkjøling ledes avgassen til et filtreringsanlegg som renser avgassen for støv. Støvfri avkjølt avgass slippes så ut gjennom pipa vi ser bakerst. De gangene gjenvinningsanlegget vedlikeholdes eller av andre grunner ikke benytter seg av avgassene fra smelteovnene, går gassen gjennom de vertikale rørene for avkjøling før de går inn i filtreringsanlegget. Foto: Mo Industripark av omsetningen blir overskudd. De siste årene har årsomsetningen ligget i intervallet 38-40 millioner kroner. Resultatet før skatt har ligget mellom 18 og 21 millioner. Egenkapitalen er på 38,5 millioner kroner. – Vi har en fordelaktig råvarebase. Det er den viktigste årsaken til god økonomi, sier Sund-Olsen. Samarbeidet i industriparken har resultert i at spillvarme som før forsvant opp i skyene gir 73 GWh varme i året (2015-tall), som altså er nok til varme opp de fleste store byggverk og gater i Nord-Norges fjerde største by. Miljøet Sund-Olsen forklarer at fjernvarmeanlegget ikke fjerner forurensningen fra Fesil og Glencore, selv om de gjenvinner energien fra avgassen fra smelteovnene. – Vi gjør ikke noe direkte med forurensningsbildet fra ovnene. CO2-en slippes ut i lufta. Miljøfordelen med fjernvarmeanlegget ligger i at man slipper å hente energi fra andre steder når man utnytter VI UTFØRER: - Sjaktboring for alle typer kraftverk - Boring for kommunaltekniske anlegg - Kjerneboring for geologiske undersøkelser - Styrt boring i fjell og løsmasser - Spesialboring for ulike formål www.entreprenorservice.no Rudsletta 24, 1351 Rud ● Tlf 67 17 30 00 ● Fax 67 17 30 01 ● E-post: firmapost@entreprenorservice.no Nr. 2–2016 spillenergi som ellers hadde gått tapt, og i at man har fjernet oljekjelene som ellers ville vært i bruk hos de fleste av våre kunder. På denne måten spares miljøet for utslipp av bl.a. CO2, NOx og SO2. For 2015 er reduksjonen i CO2-utslipp i Mo i Rana beregnet til 11 350 tonn som følge av Mo Fjernvarmes aktivitet. Sund-Olsen forteller at de kunne ha produsert mer fjernvarme av spillvarmen fra den lokale industrien, men at det foreløpig er ikke behov for mer. – Fjernvarmemarkedet er for lite, selv om det bygges nye bygg hele tiden, sier han. Sund-Olsen sier det hadde vært kjærkomment å også utnytte vanlig husholdningsavfall til fjernvarme, men fordi energibehovet til fjernvarmeproduksjonen stort sett er dekket fra smelteverkene, kan de ikke garantere en viss gjenvinningsprosent fra avfallsforbrenning, slik reglene krever. I dag sendes husholdningsavfallet fra Helgeland-området til forbrenningsanlegg i Trondheim og Sverige. Sårbart Sund-Olsen bekrefter at hele opplegget er sårbart, men denne risikoen har de levd med og håndtert siden oppstarten på midten av 1980-tallet. – Vi er særlig avhengig av at Fesil driver godt. Vi har gått på en og annen smell når tilgangen til overskuddsvarme er liten, sier han. Markedet for Fesil og Glencore svinger. Dermed varierer også fjernvarmeanleggets tilgang på overskuddsenergi, selv om bølgetoppene og -dalene avrundes ved at markedene ikke alltid svinger i takt. Når tilgangen til overskuddsvarme er for liten, må fjernvarmeanlegget kompensere med dyrere energivarer. For tiden vil det si at de må fyre med olje, og det er langt mindre miljøvennlig. Sund-Olsen bekrefter at oljefyring heller ikke er god butikk. Derfor har de nylig startet bygging av ny reservelastkjele, som skal gå på strøm. Den skal ta seg av toppene (typisk på kalde vinterdager) og når det er vedlikehold på gjenvinningsanleggene. Den nye kjelen skal være operativ i februar-mars 2017. Da blir det kun et minimalt behov for oljefyring som reserve. Mulig ny satsing Sund-Olsen forteller at de nå vurderer å tilby kjøling til kundene. Mesteparten av infrastrukturen er allerede til stede. – Kjøling er blitt mer aktuelt etter som bygninger blir tettere og kravet om komfort blir høyre, sier Sund-Olsen. Han forteller at kjølig basert på deres teknologi ennå ikke er tatt i bruk i noen særlig grad i Norge. Sund-Olsen mener det vil gi enklere og billigere drift enn konkurrerende teknologi, selv om investeringskostnadene kan være høyere. FJERNVARME Nr. 2–2016 11 Dette er fjernvarme Er basert på energiressurser som er til overs i samfunnet, og som ville gått til spille hvis ikke fjernvarmesystemer hadde tatt energien i bruk. Dette kan være varme fra søppelforbrenning, overskuddsvarme fra industrien, utnyttelse av varme fra sjøen og biprodukter fra landbruk, skogbruk og treforedling. Eksempelvis kan et fjernvarmeanlegg som ligger nær en fabrikk som produserer mel, bruke kornavrens til brensel. Et annet fjernvarmeanlegg kan bruke grener og topper (GROT) som er til overs fra skogbruket. Når det gjelder spillvarme fra industriprosessene, bruker norske fjernvarmeselskap varme fra smelteverk og metallurgisk industri – varme som eller hadde blitt sluppet ut i omgivelsene. Mo Fjernvarme er eksempel på det. Solvarme er stort i Europa. Kommer også til Norge. Må ikke forveksles med solceller, som produserer strøm. Ved solvarmeanlegg fanges solvarmen og brukes til oppvarming av vann som sendes ut i fjernvarmeanlegget. omlag 139 millioner kroner. Energikilder og pris I 2015 var produksjonen av fjernvarme 5,4 TWh i Norge. Fjernvarme er bygget ut eller er under utbygging i 92 prosent av alle byer med mer enn 10 000 innbyggere. Mens avfallsvarme er største energikilde for fjernvarme (2,7 TWh), er flisfyringsanlegg nest størst (1,1 TWh, som utgjør 20 %). El-kjele og fjernvarmeproduksjon i varmepumpeanlegg utgjorde hhv 12 og 10 %. Utbygging av fjernvarme koster mellom 10 og 40 øre per kWh. Gjennomsnittsprisen for fjernvarme var 58,0 øre for husholdninger og tjenesteytende næringer i 2015, mens industrien slapp unna med 37,8 øre. Gjenvunnet varme, som i Mo Fjernvarme (se egen sak) er rimeligst. Flis er i andre enden av prisskalaen. Langs kysten er varmepumper lønnsomt, mens biomasse normalt er billigst i innlandet. Den nye trenden er fjernkjøling. Her var gjennomsnittsprisen 88,1 øre pr kWh i 2015, ifølge tall fra SSB. Foreløpig blir det bare levert beskjedne 133 GWh i fjernkjøling. Rundt 100 virksomheter produserer og distribuer fjernvarme. Produksjonen økte med 8,3 % fra 2014 til 2015. Total lengde på fjernvarmenettet i Norge er 1800 km. Det er dobbelt så langt som i 2008. To klare bestemmelser Energiloven bestemmer at fjernvarme aldri skal overstige prisen på strøm. Kommunene kan bestemme at bygg må tilknytte seg et fjernvarmeanlegg. Fjernvarmebedrifter i større byer i Nord-Norge produserer over 200 GWh fjernvarme pr år, men det finnes flere nærvarmeanlegg hvor produksjonen ikke oppgis. KJENNMERKE I HARSTAD-BYEN: Her ser vi bygningsmassen til Harstad Varmesentral. Flislageret er bygget med brunfarge til venstre og kan romme mer enn 2000 kubikkmeter med flis. Midtpartiet i bildet inneholder bio- og gasskjeleanlegget. Det mindre bygget til høyre er administrasjonsbygget. Pipa hvor røyken fra forbrenningen kommer ut er 40 meter høy. Bygget har gjennomsiktige glassfasader og man kan se kjeleanlegget inne i bygget på god avstand. Vil du vite mer? Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norsk Fjernvarme Jordvarme (geotermisk varme) er en nesten uuttømmelig varmekilde, men er per i dag dyr energi for fjernvarmeanlegg. Distribusjon Distribusjon av varmen til kundene skjer ved at varmt vann sendes gjennom isolerte rør, som gjerne er lagt i grøfter sammen med andre typer ledninger. Vannet har et gjennomsnittlig varmetap på bare fem prosent. Hos kunden er det installert en kundesentral med varmevekslere hvor energien overføres fra fjernvarmevannet til kundens varmeanlegg. Kundene har et vannbasert oppvarmingssystem med radiatorer, gulvvarme eller ventilasjonsanlegg med vannbasert varmebatteri. Kundene styrer varmen med termostater og forbruket registreres med energimålere, visstnok like enkelt som bruk av elektrisitet. Avfall størst Avfallsvarme står i dag for omtrent halvparten av varmeproduksjonen i norske fjernvarmeselskaper. Dette er overskuddsvarme som oppstår ved sluttbehandling (forbrenning) av avfall som ikke kan materialgjenvinnes. Det nye fjernvarmeanlegget som bygges i Tromsø er eksempel på dette. Mange fjernvarmeselskap i Norge er etablert i områder der de effektivt kan hente ut slik overskuddsvarme fra omgivelsene, og løfte den til et temperaturnivå der den kan være til nytte ved hjelp av varmepumpeteknologi. Omsetningen i de selskapene som er med i bransjeforeningen Norsk Fjernvarme var i 2013 på ca. 2,7 milliarder kroner. Omsetningen på fjernkjøling var KEISEREN: BE Varme AS har investert 175 millioner kroner i Keiseren Biosentral på Rønvikjordet i Bodø. Med returflis som brenssel kan sentralen produsere energi tilsvarende 12 MW I www.fjernkontrollen.no kan for hvert selskap. Her har vi gått du se hvilke energikilder fjern- inn på Myre i Nordland. varmen produseres av og hvor mye i alle byer og tettsteder, og Nettanalyse i særklasse q Nemo 96 D4-Le har store og solide tilkoblingsklemmer, inntil 4mm2 for spenningstilkobling og 6mm2 for strømtilkobling. q Instrumentet har potensialfri utgang for puls eller alarm (f.eks. jordfeil). q Kommunikasjon via ModbusRTU. q Nemo 96 D4-Le er videreutviklet med tanke på å fylle kravene som REN beskriver i sitt RENblad 6025 Versjon: 2.1 for nettstasjoner. Tar for seg viktige parameter når det gjelder spenningskvaliteten, så som: nLangsomme spenningsvariasjoner nHurtige spenningsvariasjoner nDIPS og SWELLS nSpenningsavbrudd nSpenningsasymmetri nSpenningssprang nFlimmer Elteco AS, Floodmyrveien 24, Porsgrunn telefon: 35 56 20 70, e-post: firmapost@elteco.no www.elteco.no FJERNVARME 12 Stort potensial i nord Fritak for el-avgift bidrar til å redusere utbygging av fjernvarme i NorgeNorge. Det hevder daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme. TERJE AURDAL Hun viser til at Finnmark og NordTroms er fritatt for el-avgift på forbruk. Dermed må fjernvarmen være så billig at utbyggerne i stor grad dropper denne delen av Norge på grunn av lav lønnsomhet. SMÅ ANLEGG: Det finnes løsninger for fjernvarme basert på biobrensel, for eksempel i Harstad by. Nordnorsk Bioenergi AS leverer flismassene til varmesentralen i Harstad, eid av Statkraft Varme AS. Det forbrennes om lag 35 tonn flis i den mildere årstid og 90 tonn i kalde vinterdager her. Harstad Fjernvarmesentral ble ferdigstilt første halvår 2012. Det betyr naturligvis ikke at NordTroms og Finnmark er fri for fjernvarme, men at det kunne ha vært mer av den. Nr. 2–2016 Stort potensial Juhler mener det er stort potensial for videre utbygging av fjernvarme i Nord-Norge. – Det kommer til å bli en stor vekst i Nordland og i Tromsø, sier hun. Hun minner om at Bodø nylig har fått fjernvarmeanlegg, og at Tromsø er i ferd med å få et nytt og stort anlegg. (Kvitebjørn. Se egen sak.) Flere og flere brukere kommer til å knytte seg til disse fjernvarmenettene, mener Juhler. Fjernvarme er hittil mest utbygd i byene, fordi det kreves en viss befolkningstetthet og gjerne en rimelig, lokal energiressurs for å få lønnsomhet, fastslår Juhler. Men hun minner også om at det finnes løsninger for mindre tettsteder, hvor det etableres nærvarme, gjerne basert på biobrensel eller varmepumpe. – Finnes det tre større bygg i nær- heten av hverandre, kan man starte med disse, og eventuelt utvide nettet når det kommer nye bygg til. Ta skritt for skritt. Investeringer i infrastruktur utgjør en stor del av kostnadene når man etablerer fjernvarmeanlegg, sier Juhler. ØKER SIKKERHETEN: Daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme mener at mer fjernvarme vil øke forsyningssikkerheten i strømnettet. Stor betydning 10. mai i år gjorde Stortinget et vedtak som ifølge Juhler kan få stor betydning for Nord-Norge og resten av landet. De folkevalgte har bestemt at bygg over 1000 kvm skal være energifleksible, og at 60 prosent av forsyningen ikke skal baseres på elektrisitet, men annen fornybar varme. Det har lenge vært forbud mot fossil energi i bygg. For alle mindre hus og for 40 prosent av forsyningen, har utbyggere fritt valg til å velge forsyning. Din samarbeidspartner Komplette driftsovervåkingssystemer til energiforsyningen, fjernvarme og energikrevende industri. Vi leverer: SCADA-systemer, Netcon®3000 Sikre kommunikasjonsløsninger, Netcon® All-IP Understasjonsterminaler, Netcon®Outstations Nettstasjonsautomasjon, Netcon®100 Våre tjenester: Engineering Kurs: Netcon®CAMPUS HelpDesk Konsulentbistand www.netcontrol.com Juhler poengterer at det er viktig å sikre nok tilgang til elektrifisering av andre sektorer, som transport, offshore, landstrøm til skip, industri og ikke minst eksport til utlandet. Hun viser til at Enova har signalisert at dette, sammen med en betydelig befolkningsvekst, kan komme til å øke el-forbruket med over langt 100 TWh pr år etter 2020, i tillegg til dagens forbruk på rundt 125 TWh pr år. Dette kan gi økte strømpriser på sikt. – Derfor er det viktig å utstyre nye bygg med vannbåren energiforsyning, slik at vi ikke bruker elektrisitet der andre, fornybare varmekilder med fordel kan benyttes. Regjeringens energimelding viser til at det allerede er 70-80% elektrisitet i varmemarkedet. Det nye regelverket bidrar til å frigjøre noe av den fornybare kraften fra byggsektoren slik at den brukes der den har en større verdi, sier Juhler. Hun peker på at Norge har et overskudd av fornybar varme. For å utnytte mer av disse ressursene, mener Norsk Fjernvarme at Stortinget bør vedta mål om 15 TWh ny vannbåren varme frem til 2030. – Her kan fjernvarme bidra med å frigjøre kraften til det grønne skiftet, som alle partier er opptatt av, sier Juhler. Bedre forsyningsikkerhet Juhler mener at fjernvarme er med og reduserer kostnader i el-nettet fordi den kan avlaste distribusjonsnettet med effekt på de kaldeste dagene. Kravene til forsyningssikkerhet pålegger el-nettselskapene å sørge for å kunne levere strøm også på slike dager. – Utbygging for å dekke marginale behov eller utvide eksisterende nett er svært dyrt. Fjernvarmen kan bidra til mindre utbygging av distribusjonsnett i de større byene, sier Juhler. Hun mener at regelverket derfor må sikre økt utbygging av fjernvarme. I dag gir Enova noe støtte til fjernvarmeutbygging, men det meste dekkes av fjernvarmeselskapene selv. ENERGIPOLITIKK Nr. 2–2016 13 Sloss for å beholde 425 millioner 52 kommuner i Nord-Norge frykter at de kommer til å miste mange hundre millioner kroner i årlige inntekter fra kraftproduksjon. Nå mobiliserer de til kamp. kommunene for konsesjonskraft og avgifter. Det er en mer alvorlig problemstilling at Staten foreslår at summen av overskuddsskatt og grunnrenteskatt skal være på samme nivå, 58 %, uavhengig av hvorvidt den normale selskapsskatten blir redusert. Selskapsskatten vil innen 2018 bli redusert fra 25 til 23 prosent. Samtidig blir grunnrenteskatten satt opp fra 33 til 35 prosent. TERJE AURDAL Kraftselskapene må i dag gi kommunene inntil 10 prosent av kraften som blir produsert innenfor kommunens grenser. Rådmann Hege Walør Fagertun i Bardu kommune forteller at kommunene i Nord-Norge får 1,5 TWh årlig. Med dagens lave strømpriser, i skrivende stund en spot-pris på cirka 21,5 øre, utgjør det 324,4 millioner kroner. I tillegg får kommunene en konsesjonsavgift, som skal gå til næringsutvikling. For kommunene i Nord-Norge utgjør avgiften 101,2 millioner kroner i 2016. I spill – Disse inntektene er nå satt i spill. Det ser vi av regjeringens energimelding, sier Fagertun. Regjeringens planer om å legge om ordningene for konsesjonskraft og -avgift for vannkraft har skremt kraftkommunene. Olje- og energiminister Tord Lien har meldt fra at han vil oppnevne en ekspertgruppe som skal gi anbefaling om denne omleggingen. Formålet skal være å oppnå «en effektiv og samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av vannkraftressursene på en bedre måte», for å bruke ministerens egne ord i energimeldingen. Store konsekvenser – Dette bekymrer oss i betydelig grad. Det vil få store økonomiske konsekvenser å miste dette. Alle lokalpolitikere må være obs på de foreslåtte endringene og ha et engasjement rundt dette, sier Fagertun. VÆR OBS: Alle lokalpolitikere må være obs på at kraftinntektene er satt i spill. De må engasjere seg mot dette mener Barus rådmann Hege Walør Fagertun. Hun er nestleder i Landsorganisasjonen for kraftkommuner (LVK). I SPILL: Regjeringen mener at avgiftene kraftverkene må betale vertskommunene svekker kraftbransjens lønnsomhet. Kraftkommunene frykter at regjeringen vil ta fra dem store inntekter. Illustrasjonsfoto fra Øvre Forsland kraftverk i Leirfjord på Helgeland i Nordland fylke. Rådmannen i Bardu er også nestleder i Landsorganisasjonen for kraftkommuner (LVK). Selv om det får store økonomiske konsekvenser å miste disse inntektene, mener hun at prinsippet er like viktig som økonomien i denne saken. – Når distriktskommuner avstår store naturressurser og verdier i forbindelse med samfunnsbygging, skal den verdiskapningen som skjer innenfor kommunens grenser også ha spor lokalt. Vi skal ha noe igjen for de naturressursene vi har avstått, sier hun. Hun sier at de gjennom LVK kommer til å føre en kamp for å beholde ressursene. LVK representerer 173 konsesjonskraftberettigede kommuner over hele landet. Organisasjonen har uttalt at de frykter at regjeringen vil avvikle hele konsesjonskraftordningen. De kraftkrevende kommunene mener at de har gitt sine tilsagn til konsesjon i tillit til at en konsesjon vil utløse retten til disse inntektene. De mener at en endring dessuten ikke kan ha tilbakevirkende kraft og derfor bare kan gjelde for nye konsesjoner. Regjerningen mener på sin side at avgiften svekker lønnsomheten og investeringslysten til kraftverkene. – Kommunene mottar ikke konsesjonskrafta gratis, men må betale det det koster å produsere den. Derfor forstår jeg ikke at dette skal være en belastning for kraftverkene. De får jo dekket alle sine kostnader gjennom den prisen vi betaler for kraften, sier Fagertun. Rammer næringsutviklingen Bardu kommunes totale kraftinntekter blir 3,2 millioner kroner i år hvis strømprisene holder seg på dagens nivå. – Hvis vi mister disse inntektene, må vi etablere en helt annen drift. Pengene fra konsesjonsavgiften går til næringsutvikling. Vi jobber strategisk og målrettet for å utvikle næringslivet. Vi jobber med knoppskyting, nyskapning og innovasjonstenkning. Vi samarbeider med landbruket, Forsvaret og ordinært næringsliv. Dette arbeidet rammes hvis vi mister inntektene fra avgiften, sier Fagertun. Hun mener at tapte konsesjonsinntekter vil gå utover muligheten til å skape arbeidsplasser i kommunen. Rådmannen poengterer at avgiften skal være en erstatning i forhold til de verdiene kommunen har tapt ved at Barduvassdraget er blitt utbygd. – Det vil være dramatisk å miste konsesjonsavgiften og konsesjonskraften, sier hun. I en kommentarbemerkning til Næringsrapport sier sjefen i Helgelandkraft, Ove Brattbakk, at staten prioriterer feil og bør gå i seg selv før de begynner å tyne verfts- Trykkakkumuleringstanker til fjernvarme bygget på eget verksted Ferdig levert, oppstilt og montert mmarketing Trysil Fjernvarme 4 meter i diameter og 25 meter høye. Inkl. isolering. Trykk: 10 bar. Temp.: 150 °C. Nettovolum: 280 m3. 4 meter i diameter og 20 meter høye. Inkl. isolering og kabling. Trykk: 6 bar. Temp.: 120 °C. Nettovolum: 200 m3. F.W. RØRTEKNIK A/S • Roustvej 175 • Roust • DK-6818 Årre • Danmark • Tlf: +45 75 19 22 77 • www.fw.dk 52 kommuner i Nord-Norge er tildelt konsesjonskraft – 26 i Nordland, 15 i Troms og 11 i Finnmark. 1,5 TWh i samlet konsesjonskraftsnivå. Salgsverdien av kraften varierer med markedsverdien, som for tiden er lav. Med spot-pris på 21,5 øre vil verdien utgjøre 324,4 mill kroner. De nordnorske kommene vil i 2016 motta 101,2 mill i konsesjonsavgifter fra kraftselskapene – 87,7 mill til kommuner i Nordland, 10,1 til Troms-kommuner og 3,4 mill til Finnmarks kommuner. Konsesjonskraftordningen Eiere av større vannkraftverk har plikt til å levere en andel av kraften som produseres (inntil 10 %) til de kommuner som er berørt av kraftutbyggingen, såkalt konsesjonskraft. Kraften skal leveres til den prisen som loven foreskriver (vedtas hvert år av Stortinget). Formålet med konsesjonskraften er å sikre vertskommunene en andel av verdiskapningen som vannkraftutbyggingen gir opphav til. Vertskommunene bidrar gjennom avståelse av naturressurser til denne verdiskapningen. Opprinnelig skulle plikten til å avgi konsesjonskraft sikre at ikke bare byene, men også distriktet hvor vannkraftutbyggingen fant sted, ble sikret elektrisk kraft. Akkumuleringstanker Eidsiva Bioenergi, Lillehammer Nordnorske kraftkommuner Det er ikke krav om at konsesjonskraften skal benyttes i egen kommune, kommunene kan omsette kraften i markedet på lik linje med kraftprodusentene. Kommunene får som regel ikke lenger rett til konsesjonsavgift ved nye konsesjoner. Det skyldes at mange av utbyggingene gjelder elvekraftverk hvor det ikke er aktuelt med oppdemming/regulering. Kilde: Kommunekraft og NVE AUTOMATISKE STRØMMÅLERE 14 Nr. 2–2016 – Tidenes største IT-prosjekt Sigvald Aasheim (t.h.) hadde samlet sin prosjektdeltakere til et møte med prosjektleder Frank Skogund (t.v.) og salgsleder Per Otto Lie fra Kamstrup. De øvrige rundt bordet er Lisbeth Larsson, Mona Vassbotn, Tor Eric Sandvik, Bjørn Brandmo og Tor Domben, alle fra Troms Kraft Nett. Foto: Stein Arne Bakken Troms Kraft Nett er gjennom innføring av AMS (smarte målere) i gang med sitt største IT-prosjekt noensinne. Det krever nytenkning. STEIN ARNE BAKKEN Prosjektet er komplisert, det utløser mye ressursbruk og vi må tenke nytt, på tvers av organisasjonen, for å få gjort oppgavene effektivt når linja overtar, sier Sigvald Aasheim, lederen for AMS-prosjektet i Troms Kraft Nett. Han har nok å henge fingrene i, og travelt blir det også etter at de har lagt bak seg den hektiske prosessen med å få avtaler med nødvendige leverandører på plass. Budsjett på en kvart milliard Energiteknikk treffer en travel Aasheim i en pause i et møte i prosjektgruppen. Denne dagen har de fått besøk av folk fra Kamstrup, leverandøren av de 70.000 målerne og kommunikasjonsutstyr som skal installeres i målepunktene av RingeriksKraft Service sammen med lokale installatører. Troms Kraft Nett skal bruke totalt 230-250 millioner kroner i forbindelse med AMS (avanserte måle- og styringssystemer), medregnet bruk av interne ressurser. Anskaffelsen av de smarte målerne og utrullingen utgjør om lag 150 millioner kroner. Forberedelsene til innføringen av AMS i Troms Kraft Nett startet opp i 2012. Aasheim kom inn i prosjektet som prosjektleder i mai 2015. Han har vært ansatt i Troms Kraft siden juni 1993 og jobbet innenfor IT og administrasjon. Aasheim har i ho- vedsak jobbet med IT-implementeringer i selskapet og hatt ansvar for flere store prosjekter innenfor dette området. Pilotprosjekt til høsten AMS prosjektet er nå er inne i en fase med forberedelser for å få på plass nødvendige nye støttesystemer for innsamling av målerverdier og drift av AMS i tillegg til tilpasninger av impliserte eksisterende IT-systemer. Samtidig pågår planleggingen av den store utrullingen av utstyr i målepunktene, som skal starte i januar 2017 og være ferdig senest Expect more. Innovative excellence Temperatur Vannanalyse Trykk Nivåmålere Mengdemålning Fukt Regulere Registrere JUMO AS, Tel: +47 67 97 37 10, Fax:+47 67 97 37 11, E-mail: info.no@jumo.net Automasjon Overvåking www.jumo.no ved utgangen av 2018. Men før den store utrullingen starter skal det gjennomføres et pilotprosjekt, som skal omfatte 1000 målepunkter hos ulike typer kunder og i ulike geografiske områder. Pilotprosjektet skal etter planen komme i gang til høsten og pågå i perioden oktober til desember. – Vi ønsker å ta hensyn til våre kunder og har derfor mål om å avslutte pilotutrullingen i god tid før julebaksten starter i de tusen hjem. – Det blir viktig at vi gjennom piloten får prøvd ut AMS både i tettbefolkede områder og der folk bor mer spredt. Pilotprosjektet skal gi oss nyttige erfaringer både fra selve utrullingen og hvordan den tekniske delen av AMS-systemet virker etter at det er kommet i drift. Utfordringene – Hvilke utfordringer ser du for deg? – Vi har krevende topografiske forhold i vårt forsyningsområde, med mye fjell og gjennom året mye tøft vær med både innlands og kystklima. Det kan skape problemer for radiokommunikasjonen mellom de ulike målepunktene og mottakssystemene inne hos våre operatører. Men det er gjennom forberedelsene gjort en rekke målinger og beregninger for å sjekke dekningsforholdene. Vi har tillit til at våre leverandører gjør de riktige valgene for utpassering av riktig utstyr for å sørge for god og sikker kommunikasjon og overføring av data. – En annen komplisert utfordring er å få de ulike systemene til å spille sammen, innsamlingssystemet som Kamstrup leverer, det mer overordnede driftssystemet som Embriq leverer, vårt kundeinformasjonsystem (KIS) og våre øvrige interne IT-systemer. – Det må være en god interaksjon mellom systemene, ikke minst fordi de skal håndtere store mengder målerdata og AUTOMATISKE STRØMMÅLERE Nr. 2–2016 levere disse videre til den nasjonale elhuben. Da må de impliserte IT-systemene sørge for at dataene blir kvalitetssikret og holder den standard som kravene tilsier. I tillegg til gode IT løsninger må organisasjonen tilpasse seg med nødvendig kunnskap og gode prosesser og rutiner. Aasheim legger til at det ikke er behov for å skifte ut dagens KISsystem i nettselskapet, det holder med å gjøre endringer og nye tilpasninger for å imøtekomme de nye kravene som stilles i forbindelse med innføring av den nasjonale Elhub. Krevende logistikk Han peker også på at utrullingen av AMS er et krevende logistikkprosjekt som uten god og pinlig nøyaktig planlegging fort kan gi uønskede konsekvenser både innenfor tid og økonomi. – Vi må derfor sørge for god planlegging av framdrift i installasjonen sammen med RingeriksKraft Service, samt at målere og andre nødvendige komponenter må være på plass til enhver tid. Vi må unngå å komme i en situasjon slik at installatørene blir gående og vente på utstyr og avtaler. – Det blir derfor laget veldig strikte utrullingsplaner som ivaretar topologi, årstid, type målepunkt, utstyr og tidsbooking. Dette må alle impliserte forholde seg til slik at vi får et sluttresultat som forventet og at våre kunder er fornøyd etter besøket, sier prosjektleder Sigvald Aasheim i Troms Kraft Nett AS. 15 Fikk AMS-marked i Nord-Norge og nådde drømmemålet Ringeriks-Kraft Service er på hugget. Entreprenørselskapet har satset på installasjonsoppdrag i AMS-markedet, med stort hell. I alt 611.000 målere skal monteres innen 2019, fra Dalane i sør til Varanger i nord. Oppdragene skal bidra til å tredoble omsetningen. STEIN ARNE BAKKEN Ringeriks-Kraft har spesialisert seg på prosjektledelse, booking og montasje innenfor AMS, men driver ellers som et tradisjonelt entreprenørselskap, med oppdrag i elnettet opp til 132 kV over hele landet. Levende lokalsamfunn Lokale energiverk er viktige næringsutviklere i eget distrikt. Lokale bedrifter må sikres gode rammebetingelser. Levende lokalsamfunn krever levende næringsliv. Nettselskapene er blitt svært opptatt av hva de kan få ut av de smarte målerne i form av nettnytte. AMS er starten på en digital revolusjon. Det vil åpne seg interessante muligheter når det skal installeres kommunikasjonsutrustninger, ulike elektroniske komponenter i nettstasjonene, brytere etc. Man forbereder seg på å bygge smarte nett i fremtiden. Samtidig skal man opprettholde AMS-kompetanse for å kunne være med også i neste utrullingsrunde, som nok kan komme om pluss/minus ti år. – Vi satte oss ganske hårete mål for våre ambisjoner i Defo har 68 medlemmer spredt rundt i hele landet fra Honningsvåg i nord til Drangedal i sør. Hovedkontoret er i Oslo med en liten administrasjon, men med 6–8 aktive arbeidsutvalg har Defo en omfattende virksomhet. Utvalgene arbeider med utredninger, høringsuttalelser og vurderinger av alle aktuelle energisaker. Som medlem av defo Spiller du på hjemmebane! Distriktenes energiforening Dronning Eufemiasgate 16 0191 Oslo Tlf. 91 18 77 13 / Mail: knut.lockert@defo.no www.defo.no LØFT: Ringeriks-Kraft Service har satset friskt på å bli med på AMS-løpet. Blant annet skal de montere 70 000 målepunkt for Troms Kraft Nett samt til Nordlandsnett, Lofotkraft, Vesterålskraft og Varangeer Kraft. Foto: Ringeriks-Kraft 16 AMS-markedet. Med oppdrag som omfatter i alt 611.000 målepunkter, har vi klart det som man bare kunne drømme om. Bent Kvannli er daglig leder i SMARTservice Norge AS, et datterselskap av Ringeriks-Kraft som er opprettet for å ta hånd om AMSporteføljen. AUTOMATISKE STRØMMÅLERE STORE OPPDRAG: Daglig leder Bent Kvannli i SMARTservice Norge AS, som håndterer AMS-oppdragene, skal forholde seg til alle de tre store AMS-leverandørene, Aidon, Kamstrup og Neru, med hver sine teknologiske løsninger. Foto: Stein Arne Bakken Nå skal Kvannli samle «Norges råeste team» til å lede gjennomføringen av AMS-oppdragene. Så langt er tre av de i alt fem prosjektledere engasjert, mens det ennå gjenstår å få tak i fire prosjektkoordinatorer og sju baseledere. Det skal sette opp ti såkalte produksjonsbaser på strategiske steder rundt om i landet der de har fått oppdragene. Virksomheten blir styrt fra hovedkontoret på Hønefoss, men selve gjennomføringen av oppdragene skjer med utgangspunkt i basene. – Utfordringen er å få til et profesjonelt opplegg som gjør at montørene får effektive arbeidsdager. Vi gjør bruk av lokale installasjonsfirma fra fem ansatte og oppover, og disse må læres opp av våre folk på produksjonsbasene. Samtidig skal vi ha tett og løpende kontakt med våre oppdragsgivere, systemleverandørene og nettselskapene. Vi er avhengig av korrekte kundedata fra nettselskapene og et godt samarbeid med systemleverandørene om blant annet logistikk. Et nært samarbeid er ikke minst viktig for å kunne lage gode utrullingsplaner. Vi må også sørge for at vi til enhver tid har målere og utstyr på lager ute på produksjonsstedene, sier Kvannli. Kvanli viser oss en lukket tilhenger som nå blir innredet for opplæring i montasje av målerne og fraktet rundt til de ulike produksjonsbasene. Han forteller at det alt er gjennomført et pilotprosjekt i Dalane Energi, som viser lovende resultater når det gjelder opplæring av de lokale installatørene. KRAFTBRANSJENS IT-LEVERANDØR! Vi løser de nye utfordringene kraftbransjen har og tar oss av den totale IT-løsningen. Du kan fokusere på egen kjernevirksomhet og kjøpe tjenestebasert it-drift. AMS-oppdragene La oss gjøre deg rustet for fremtiden. Ringeriks-Kraft Service har fått følgende oppdrag om installasjon av AMS-målere: Ringeriks-Kraft – 200.000 målepunkt - gjennomført 20122013 Fredrikstad, Follo og Askøy – 70.000 målepunkt, oppstart sommer/høst 2016 Dalane Energi, 14.000 målepunkt – pilot juni 2015, oppstart utrulling september 2015 Troms Kraft Nett, 70.000 målepunkt – pilot høst 2016, utrulling januar 2017 Smart Strøm Østafjells – 100.000 målepunkt – pilot mai/ juni og oppstart utrulling september 2016 Soria – 340.000 målepunkt – åtte nettselskap: TrønderEnergi, Selbu, NTE, HelgelandsKraft, Nordlandsnett, Lofotkraft, Vesterålskraft og Varanger – pilot til sommeren, utrulling småskala høst 2106 og full utrulling fra 1. Kvartal 2017 www.embriq.no Your digital future Nr. 2–2016 KRAFTSELSKAPENE Nr. 2–2016 17 Kraftselskapene i Nord-Norge: Omstilling, omstilling og omstilling Det er utfordrende å være sjef i kraftselskaper om dagen. Kraftprisene er i bunn. Samtidig står kraftnæringen overfor en ny tid og en rekke utfordringer i årene som kommer. Nøkkelordet i bransjen er omstilling. KNUT ØRJASÆTER Myndighetene har varslet og satt i verk lovendringer som medfører strukturendringer. I mars 2016 vedtok Stortinget endringer i energiloven som omfatter et krav om både selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettselskap og øvrig virksomhet. Dette var en endring som svært mange mindre kraftselskap kjempet hardt for å hindre. Men de tapte denne kampen. Forslaget fører til store endringer i hvordan bransjen er organisert. De fleste kraftselskapene velger å gå over til konsernmodell der monopoldelen (nettvirksomheten) skilles ut som et eget datterselskap. Det er i dag over 140 nettselskaper i Norge. Det er ventet at utfordringene We Can Do It Uponor Infra 360º Prosjektservice som lave kraftpriser samtidig med store investeringsbehov vil føre til sammenslåinger i kraftbransjen. Investeringsbehovet i nett og kraftproduksjon er beregnet til 200 milliarder kroner de neste 10 årene. Skal en kunne gjennomføre investeringene krever det god inntjening og solid balanse. Dette er utfordringer som vil tvinge frem omstruktureringer da en rekke kraftselskaper verken har inntjening, er solide nok eller har en organisasjon som vil klare utfordringene som kommer. Økt skattepress Kraftselskapenes skattepress er også økt. Den generelle bedriftsbeskatningen av overskudd er gått ned fra 27 til 25 prosent. Men samtidig er grunnrentebeskatningen økt fra 31 til 33 prosent. Dette er en særskilt skatt som eiere av kraftverk betaler til staten. NB, dette gjelder vannkraftproduksjon og ikke nettvirksomhet. Grunnrenteskatten utgjør 33 % av grunnrenteinntekten, og kommer i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 25 %, slik at kraftverksinntekt totalt skattlegges med 58 prosent. Beregningen av grunnrenteinntekt er særskilt regulert. Stortinget skal også i løpet av året 2016 behandle den første helhetlige stortingsmeldingen om energipolitikk på 18 år. Kraftverdier renner bort De lave kraftprisene har svekket vannkraftens konkurransekraft betydelig. I følge interesseorganisasjonen Energi Norge er verdien av norsk vannkraft halvert i løpet av fem år, og lønnsomheten er redusert med to tredeler. Dette er virkeligheten hele bransjen må forholde seg til. Av de tre største nordnorske kraftselskapene er det Troms Kraft som har stått ovenfor de største utfordringene de siste årene (Se egen sak). Årsaken er primært skandalen rundt svenske Kraft & Kultur. Samtidig hadde selskapet mange virksomheter og en uklar strategi og forretningsmodell før krisen tvang den nye ledelsen til å konsentrere seg om det som har vært selskapets opprinnelige virksomhetsområder, samt hovedoppgaven å få selskapet på rett kjøl igjen slik at det kommer seg ut av bankenes og kreditorenes klør. Vi ser det umulige som en utfordring. Uponor Infra 360 ° Prosjektservice er vårt svar på de vanskeligste infrastrukturoppdrag for håndtering av vann, luft, telekommunikasjon og datatilkoblinger. Oppdrag der standard produkter og løsninger ikke er godt nok. Som totalleverandør tar vi fullt ansvar fra design til ferdig installasjon og fortsetter med vedlikehold. Vi gjør det i egne team med erfaring og spesialkompetanse. Og vi gjør det over hele verden - over bakken, under bakken og på havbunnen. Der det er en utfordring, kan vi løse den. Les mer på www.uponor.no/infra Til tross for lave kraftpriser har de tre største kraftselskapene i NordNorge stort sett klart å opprettholde inntjeningen i 2015. Det skyldes mye nedbør som bidro til høy kraftproduksjon som dekket deler av inntektsbortfallet. Resultatmessig gjorde Salten Kraftsamband og Helgeland Kraft det bedre i 2015 enn året før. Troms Kraft hadde et svakt dårligere resultat. 18 KRAFTSELSKAPENE Salten Kraftsamband det skal investeres 1,3 milliarder kroner. Planlagt produksjonsstart er høsten 2019. Konsernet Salten Kraftsamband (SKS) er NordNorges største kraftprodusent med hovedkontor i landsdelen. I fjor produserte selskapet nær 2,2 TWh, vel 200 GWh høyere enn et normalt år. Bare Statkraft har en større produksjon i Nord-Norge med over 11 TWh. 2015 var nedbørsrikt og totalt hadde SKS et tilsig til sine magasin som var 37 prosent høyere enn normalt. Ser en på fjorårets virksomhet til Salten Kraftsamband er det spesielt det gode resultatet av sikringsforretninger som gir det gode resultatet. Driftsresultatet er doblet fra i underkant av 155 millioner kroner i 2014 til 336 millioner kroner i 2015. Den avgjørende delen av dette skyldes det selskapet selv kaller «Urealiserte verdiendringer for energikontrakter og rentebytteavtaler» der verdiendringer for energikontrakter føres under drift og rentebytteavtalene under finansposter i regnskapet. I klartekst betyr dette at SKS har inngått kontrakter som sikrer selskapet en høyere pris på kraften de selger enn det de ellers vill oppnådd. Effekten av disse verdiendringene påvirker resultatet for 2015 og gir en nettogevinst på 156,5 millioner kroner. Verdiendringer på energikontrakter bidro positivt med 169,4 millioner kroner. Rentebytteavtaler bidro negativ med 12,9 millioner. Altså har selskapet sikret rentebetalinger på et høyere nivå enn dagens rente. Engasjementet i Nord-Norsk Vindkraft ble avviklet etter at avslag for utvikling av Sleneset vindkraftpark fikk et endelig nei fra norske myndigheter. Aksjonærene i SKS har regulert det årlige utbytte i en aksjonæravtale. Utbytte skal minimum være 70 prosent av konsernets resultat før minoritetsinteressen etter norsk regnskapsprinsipper, eller minimum 50 millioner kroner. SKS ledelsen har arbeidet hardt for å tilpasse seg den nye virkeligheten og utfordringene selskapet og bransjen har fremover. En rekke virksomheter er solgt ut og noe er fusjonert inn. Konsernet har i 2015 konsentrert seg om å drive forretning innenfor hovedområdene vannkraftkraftproduksjon, kraftomsetning, entreprenør og nett. Ved utgangen av 2015 ble derfor engasjementene innenfor entreprenør og nett solgt. Det var kraftproduksjon som ble fusjonert inn. SKS og Helgeland Kraft besluttet dessuten i mai 2015 å bygge ut Smibelg og Storåvatn i Rødøy og Lurøy kommune. Samlet produksjon på disse to anleggene er beregnet til å utgjøre 210 GWh og Kort om SKS • Hovedkontor i Fauske • 119 medarbeidere • 2,2 TWh egenproduksjon i 2015 • Steinar Pettersen, konsernsjef Forretningsområder: • Vannkraftproduksjon • Krafthandel • Driftssentral og avregningstjenester • Utvikling av ny fornybar energi Ser en på lønnsomutviklingen til SKS de siste fem årene slår det en at selskapet har et jevnt og godt driftsresultat. Men selskapet betaler mye skatt. Det fremkommer av forskjellen på egenkapitalrentabiliteten før og etter skatt der diffe- Salten Kraftsamband – betaler mye skatt LØNNSOMHETSANALYSE 2011 Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %) Resultat av driften i % Egenkapital rentabilitet før skatt i % Egenkapital rentabilitet etter skatt i % Egenkapitalandel i % 9,1 26,9 13 4 42,4 2012 2013 8,7 26,4 15 6 43,3 2015 ble preget av utbygging av fem nye kraftverk i Tosbotn der de tre første kommer i drift i år. Samlet vil de nye kraftverkene i Tosbotn øke produksjonskapasiteten med 132 GWh. I tillegg samarbeider selskapet med Salten Kraftsamband om utbygging av 2 kraftverk i Rødøy og Lurøy Kommune. Dette er et prosjekt som vil gi en samlet årsproduksjon på 210 GWh. Vannkraftinvesteringer fram mot 2020 er anslått til 800 millioner kroner. Disse investeringene og låneopptak for å kunne 2014 2015 5 ÅRS GJENNOMSNITT 5,9 3,3 7,1 6,8 23 15,2 35,8 25,4 11 5 15 11,8 3 1 8 4,4 34,4 35,7 34 Kilde: Proff/forvalt, Salten Kraftsamband Helgeland Kraft Helgeland Kraft har som mål å skape finansielle resultater og bidra til regional utvikling på Helgeland. Slagordet er «en aktiv verdiskaper». Selskapets verdiskaping skjer gjennom lønnsom drift og utvikling av selskapets kjernevirksomhet; fornybar vannkraftproduksjon, distribusjon og salg av kraft. gjennomføre dem er den direkte årsaken til at egenkapitalandelen er redusert i 2015. Selskapets totalbalanse er av samme årsak økt med over 700 millioner kroner fra 2014 til 2015. Helgeland Kraft produserer kraft fra 12 kraftverk på Helgeland. Kraftproduksjonen i 2015 ble på 1367 GWh, som er 298 GWh høyere enn beregnet middelproduksjon. Det forholdsvis gode driftsresultatet for 2015, tross lave kraftpriser, skyldes ikke minst en prinsippendring i føring av pensjon som fører til en reduksjon i personalkostnadene i 2015 med 66 millioner kroner. Samtidig belastes 2014 regnskapet med 124 millioner kroner ekstra. Det som har vært selskapets offentlige driftsresultat for 2014 frem til nå blir redusert fra 172 millioner kroner til 47 millioner kroner og resultatet før skatt fra 183 millioner kroner til 59 millioner kroner. Vi har valgt å beholde de opprinnelige tallene i vår tabell nedenunder. Ved siden av kraftproduksjon er nettvirksomheten selskapets viktigste forretningsområde. Helgeland Kraft har ansvar for transport av kraft i et nett med en utstrekning på cirka 7800 km, som dekker et område på 16.000 km2 fra Nord-Trøndelag i sør til Saltfjellet i nord. Helgeland Kraft sitt finansielle mål for egenkapitalavkastning er 6 prosent. Det har selskapet klart i snitt for de 5 siste årene. Aksjonærene fikk 32 millioner kroner til fordeling som utbytte etter 2015. Selskapets utbyttepolitikk ble justert i 2014. I dag heter det at eieruttaket baseres på en utbyttegrad på inntil 50 prosent av overskudd etter skatt. Dog skal utbyttegraden sees i sammenheng med virksomhetens kapitalbehov. Kort om Helgeland Kraft • Hovedkontor Mosjøen • 291 ansatte • 1367 GWh egenprodusert kraft i 2015 • Ove A. Brattbakk, administrerende direktør Helgeland Kraft – klarer egenkapitalavkastningskrav LØNNSOMHETSANALYSE Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %) Resultat av driften i % Egenkapital rentabilitet før skatt i % Egenkapital rentabilitet etter skatt i % Egenkapitalandel i % 2011 14,2 24,2 19 9 68,3 2012 4,8 9,9 6 3 62,6 Nr. 2–2016 2013 9,3 18,5 13 7 58,8 2014 2015 5 ÅRS GJENNOMSNITT 7,1 7,2 8,5 14,2 10,6 15,5 10 12 12 6 8 6,6 52,7 42,2 Kilde: Proff/forvalt, Helgelandkraft GOD PÅ DRIFT: Konsernsjef Steinar Pettersen ligger i tet mht driftsmargin i kraftbransjen. Han tjente over 35 øre per omsatt krone i fjor. Bare synd mye av overskuddet forsvinner i høy skatt. Salten Kraftsamband tjente meget godt på å sikre kraftprisen på kontrakter for levering av kraft i 2015. Det doblet 2015 resultat sammenliknet med 2014 – ikke dårlig når kraftprisene er rekordlave og det er svært vanskelig å tjene penger på kraftproduksjon. Salten Kraftsamband og Helgelandkraft har gått sammen om utbygging av Smibelg og Storåvatn Kraftverk i Rødøy kommune i Nordland fylke. Bildet viser Østre Sandvikvatnet, ett av magasinene. Verkene skal kunne produsere 210 GWh i ett normalår og investeringen ligger på ca 1,3 milliarder kroner. ransen utgjør over 7 prosentpoeng i snitt over siste femårsperiode. Eldre nedskrevne kraftverk bidrar til at den høye skatten. Selskapet har besluttet at egenkapitalandelen skal være over 40 prosent. Store investeringer med ditto låneopptak har trukket andelen ned. Aksjonærene har likevel valgt å betale utbytte da selskaper fremstår som bunnsolid. Eiere: BODØ KOMMUNE JÄMTKRAFT AB NORDLAND NÆRINGSVEKST AS FAUSKE KOMMUNE BODØ ENERGI AS BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE 40,00% 23,67% 14,00% 13,33% 6,27% 2,73% Nøkkeltall SALTEN KRAFTSAMBAND TALL I HELE TUSEN Sum driftsinnt. Driftsresultat Ord. res. f. skatt Sum eiend. 2012 2013 2014 2015 1 090 260 287 703 220 159 3 472 377 967 225 221 951 172 093 4 655 008 1 022 089 154 839 80 137 4 852 957 936 567 336 446 259 072 5 146 958 JUSTERER: Adm. direktør Ove A. Brattbakk justerer ned 2014 resultatet og opp 2015 resultatet med ny pensjon utregning. Det gir hyggelig 2015 resultat. I Tosenprosjektet inngår fem kraftverk; Bjørnstokk, 24,6 GWh, Leiråa, 27 GWh, Storelva, 22 GWh, Tosdalen, 40 GWh og Tveråa, 16 GWh. Øvre Forsland kraftverk, bildet, er ett selvstendig kraftverk med årsproduksjon på 33 GWh som ble ferdigstilt for ett år siden. Forretningsområder: • Kraftproduksjon • Nettvirksomhet • Kraftsalg til sluttbrukere • Fiber Helgeland Kraft – klarer egenkapitalavkastningskrav Helgeland Kraft fremstår som et meget solid selskap med en egenkapitalandel å som har ligget på over 50 prosent. Utbygging av ny raft og investeringer i nettvirksomheten har imidlertid svekket egenkapitalandelen. Eiere: RANA KOMMUNE 26,85% VEFSN KOMMUNE 18,29% ALSTAHAUG KOMMUNE 10,12% BRØNNØY KOMMUNE 9,56% Resten er fordelt på 10 andre kommuner på Helgeland. Nøkkeltall HELGELAND KRAFT TALL I HELE TUSEN Sum driftsinnt. Driftsresultat Ord. res. f. skatt Sum eiend. 2012 1 043 595 103 747 101 940 2 776 695 2013 2014 1 315 407 243 451 233 617 3 062 187 1 211 944 171 778 183 338 3 569 719 2015 1 155 509 238 359 224 791 4 280 866 KRAFTSELSKAPENE Nr. 2–2016 19 Troms Kraft: Fokus på kjernevirksomhet gen. Det har vært langt færre problemer med Dividalen kraftverk, som ble bygget åtte år tidligere, og med samme leverandør av det elektromekaniske anlegget. – Men i det store og hele har det ikke vært mye feil ved våre anlegg. Det ble tydeligvis gjort mye godt ingeniørarbeid tidligere. Jeg tviler på om utstyr som er levert de siste 10-15 årene, holder like lenge, sier Løvberg. KONSENTRERT: – Vi utsetter investeringer kraftverkene så lenge det er mulig, men legger stor vekt på å ha et forsvarlig vedlikeholdsnivå, påpeker adm. direktør Harry Løvberg i Troms Kraft Produksjon AS. Foto: Stein Arne Bakken De lave kraftprisene rammer Troms Kraft hardt. Selskapet sliter med stor gjeld som følge av Kraft & Kultur-skandalen og tidligere store investeringer. Handlingsrommet er blitt kraftig snevret inn. STEIN ARNE BAKKEN – Vi går gjennom en hestekur. Det er tøffe tak, men vi har ikke sagt opp folk, og vi legger vekt på et forsvarlig vedlikehold av våre kraftverk, sier Harry Løvberg, adm. direktør i Troms Kraft Produksjon AS. – Hadde kraftprisen vært 50-60 øre, kunne vi drevet en god butikk. Men situasjonen er blitt en helt annen, og vi må bare forholde oss til den nye virkeligheten. Det kan være sunt å være fattig i en periode, hevder Løvberg. Han legger til at selskapet konsentrer seg om sin kjernevirksomhet og sitt nedslagsfelt i Troms. Videre ekspansjon i vindkraft og vannkraft er lagt bort. Det er før øvrig svært få magasinprosjekter å bygge ut i Troms. Troms Kraft Produksjon har ni heleide kraftverk og en vindpark i Troms, samt fire deleide kraftverk som tilhører Kvænangen kraftverk AS. Den samlede årsproduksjonen ligger på rundt 950 GWh. Oppgraderer Skibotn Troms Kraft vil likevel sette av penger til nødvendig moderniseringer av kraftverk. I første rekke dreier det seg om Skibotn kraftverk, som har hatt stans i produksjonen siden midten av februar, for blant annet å skifte ut kontroll- og apparatanlegget. Dette inkluderer oppgraderinger i generatoruttaket og utskifting av komponenter i nettanlegget. Det blir brukt nærmere 30 millioner kroner på oppgraderingen. I slutten av mai er Skibotn på lufta igjen, for øvrig en uke tidligere enn planlagt. For mange feil Skibotn kraftverk ble bygd i 1980, og har en årsproduksjon på 370 GWh. – Kraftverket er bare 35 år gammelt, men vi har hatt en del feil gjennom årene, og i vinter fikk vi brann i magnetiseringsutrustnin- Vurderer utbygging Økonomien i selskapet legger som nevnt en demper på investeringslysten. Men ledelsen vurderer om de skal gå i gang med å bygge ut Stordal kraftverk i Ullsfjord. Her er det gitt konsesjon for en utbygging av om lag 50 GWh. Troms Kraft er i ferd med å inngå avtaler med berørte grunneiere. OPPGRADERTE SKIBOTN: Det ble brukt nærmere 30 millioner kroner på oppgraderingen av Skibotn kraftverk. I måneskiftet mai-juni var Skibotn på lufta igjen. Foto: Stein Arne Bakken Løvberg forteller at prosjektet er i grenselandet for lønnsomhet, selv med elsertifikater. Utbyggingen vil bli kostbar, mye på grunn av det bratte terrenget. Det er ikke mulig å bygge vei til reguleringsanleggene, slik at det må brukes helikopter. Vilkårsrevisjoner I likhet med sine kolleger er Løvberg opptatt av de forestående revisjonene av vilkårene for konsesjoner som ble gitt da kraftverkene ble bygget for over femti år siden. For perioden frem til 2022 gjelder det Gullas kraftverk, der det i verste fall vil bli en reduksjon i årsproduksjonen på om lag 50 GWh som følge av nye krav til minstevannsføring i vassdraget. – Dette vil være dramatisk, og vi har i våre kommentarer foreslått overfor NVE at det ikke blir åpnet for revisjon av vilkårene for Gullas kraftverk, sier sjefen i Troms Kraft Produksjon. Arbeid i nettet Planlegge Rapportere Gjennomføre i felt Powel iAM Work Order - støtter nettselskapers arbeidsordre iAM Work Order støtter hele arbeidsordreprosessen, fra den oppstår i et fagsystem til den rapporteres ferdig i økonomisystemet med timer og materiell. Effektiv planlegging av arbeidsordre med ressurser og materiell. Økonomisk oppfølging der plan kan sammenlignes med faktisk påløpt. Praktisk mobilløsning for montører som kan motta arbeidsordre og fylle ut sjekklister i felt. Tett integrert med Powels NIS løsninger OpenNIS og NETBAS. Feltløsningen er en app for Android eller Windows. NY FORNYBAR: Tromskraft vurderer om de skal gå i gang med å bygge ut Stordal kraftverk i Ullsfjord. Her er det gitt konsesjon for en utbygging av om lag 50 GWh. Foto: Stein Arne Bakken www.powel.no KRAFTSELSKAPENE 20 Nr. 2–2016 De tre store kraftselskapene gjennom 15 år: Årlig vekst mellom fire og sju prosent Prisutviklingenpåkra12lnorskehusholdningerfra20002l2015 80 70 Pris 60 50 40 30 20 10 20 00 20 K1 00 20 K2 00 20 K3 00 20 K4 01 20 K1 01 20 K2 01 20 K3 01 20 K4 02 20 K1 02 20 K2 02 20 K3 02 20 K4 03 20 K1 03 20 K2 03 20 K3 03 20 K4 04 20 K1 04 20 K2 04 20 K3 04 20 K4 05 20 K1 05 20 K2 05 20 K3 05 20 K4 06 20 K1 06 20 K2 06 20 K3 06 20 K4 07 20 K1 07 20 K2 07 20 K3 07 20 K4 08 20 K1 08 20 K2 08 20 K3 08 20 K4 09 20 K1 09 20 K2 09 20 K3 09 20 K4 10 20 K1 10 20 K2 10 20 K3 10 20 K4 11 20 K1 11 20 K2 11 20 K3 11 20 K4 12 20 K1 12 20 K2 12 20 K3 12 20 K4 13 20 K1 13 20 K2 13 20 K3 13 20 K4 14 20 K1 14 20 K2 14 20 K3 14 20 K4 15 20 K1 15 20 K2 15 20 K3 15 K4 0 Gjennomsnittlig spot pris eksklusive moms og avgifter i det norske markedet (ikke bare Nord-Norge) i perioden 2000 til 2015. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Ser en på de tre største nordnorske kraftselskapene, Troms Kraft, Helgelandkraft og Salten Kraftsamband sin tilvekst de siste 15 årene, fra 2000 frem til og med 2015, er det ikke spesielt imponerende. En årlig tilvekst på i gjennomsnitt 10 prosent ville medført en vekst i omsetningen på over 300 prosent eller en firedobling. TILBAKE TIL DET OPPRINNELIGE: De tre store nordnorske kraftselskapene satser på vannkraft, krafthandel og nettvirksomhet og lite annet. Fra venstre Semming Semmingsen, Tromskraft, Steinar Pettersen, Salten Kraftsamband og Ove Brattbakk, Helgelandkraft. KNUT ØRJASÆTER Ingen av de nordnorske kraftselskapene er i nærheten av å klare dette. De har hatt en årlig vekst på mellom fire og sju prosent. Men... …det er et stort men. Kraftprisene var i fjor sommer og høst like lave som for 15 til 20 år siden. Det gir et annet bilde. Troms Kraft har hatt størst tilvekst og økt omsetningen med i overkant av 170 prosent fra 775 millioner kroner til over 2,1 milliarder kroner i 2015. Det betyr en årlig vekst på vel sju prosent. Helgelandskraft har økt omsetningen fra 520 millioner kroner til over 1,1 milliarder kroner i samme periode eller med 122 prosent. Salten Kraftsamband har økt omsetningen fra 498 til 937 millioner eller med 88 prosent. Det betyr at de to selskapene har en årlig gjennomsnittlig vekst på henholdsvis 5,5 prosent og 4,2 prosent. Alle tre selskaper har redusert omsetningen fra 2010 frem til 2015. Utvikling i omsetning - de 3 store ØKNING SELSKAP Troms Kraft Helgelandskraft Salten Kraftsamband 2000 775662 519983 498098 GODT DEKKET MED 2010 3372598 1417917 1389442 2015 2118010 1155509 936567 2000 >2010 2000 >2015 335 173 173 122 179 88 Kilde: Selskapenes årsrapporter Og den viktigste årsaken er kraftprisene som i 2010 lå på vel 50 øre eller mer per KWh mot halvparten i dag. Troms Kraft hadde i 2010 dessuten fortsatt Boris Benulic og det svenske datterselskapet Kraft og Kultur inne som en av sin suksess historier. Det var først i november 2011 svindelen med tall kom frem. Ved oppdagelse av svindelen forsvant også luftige og oppblåste omsetnings- og resultattall. Med priser mellom 15 og 25 øre per KWh eksklusive avgifter og nettleie blir forbrukerne vinnere og kraftselskapene tapere. Nå har imidlertid statlige myndigheter passet på at slutt- regningen til forbruker er påplusset en rekke avgifter og slik at hver og en av oss får en regning som er vesentlig høyere enn det som tilfaller kraftselskapene. I tillegg kommer nettleie. Ved å se på endringer over en 10 og 15 årsperiode ser en også hvordan ulike strategier slår ut i forhold til hvordan selskapene endrer seg. Selskapene har i perioden tjent svært godt og har prøvd seg på ulike virksomheter som drift av kabel, telefoni, og omfattende WiikHall modell Vision WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. Bulklager for gjødsel i Sirevåg. www.obwiik.no utenlands- satsning. Penger ble brukt på et rikt utvalg av virksomheter også med perifer betydning for kjernevirksomheten. Dagens lave kraftpriser og krav fra norske myndigheter har fått kraftselskapene til å gå tilbake til det som er deres opprinnelige virksomhet; Produksjon av vannkraft, salg av kraft og drift av nett. Det som er av ledig kapital og kapasitet blir i hovedsak brukt på utvikling av nye vannkraftprosjekter. Satsningen på fjernvarme, vindkraft og andre fornybare kraftprosjekter utenom vannkraft er også satt på vent, i hvert foreløpig. Vått, varmt vær og billig kull De lave kraftprisene skyldes først og fremst store tilsig til vannmagasinene som ga betydelig kraftproduksjon i 2015. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat var tilsiget på 153 TWh i 2015, noe som er hele 23 TWh mer enn normalen for perioden 1981-2010. Det milde været bidro dessuten til å redusere etterspørselen etter strøm til oppvarming. Gjennomsnittstemperaturen for hele landet i 2015 var 1,8 °C over normalen, og året ble det tredje varmeste i en serie som går tilbake til 1900. Lave strømpriser kan også ses i sammenheng med synkende priser på kull. Reduserte kullpriser senker brenselskostnadene i land med kullkraftverk. Kraftmarkedene i Nord-Europa er blitt mer og mer integrerte gjennom overføringskabler og felles handel over markedsplassen Nordpool og prisen på drift av kullkraftverk får derfor betydning også på det norske kraftmarkedet. Spotpris billigst I 2015 ble 68 prosent av strømmen til husholdningene solgt via kontrakter tilknyttet el-spotprisen. Prisen på kontrakter tilknyttet elspotprisen var i gjennomsnitt 24,5 øre/kWh, eksklusive avgifter og nettleie. For variable kontrakter betalte husholdningene 31,3 øre/ kWh. For nye fastpriskontrakter med inntil ett års varighet var prisen 32,6 øre/kWh, og for kontrakter med over ett års varighet var prisen 32,0 øre/kWh. Prisen for andre fastpriskontrakter var 33 øre/kWh. SMÅKRAFT Nr. 2–2016 21 Status småkraft i Nord-Norge Siden 2006 har fem småkraftverk i Finnmark fått konsesjon, og like mange er avslått. I seks av ialt 10 saker ble vedtakene påklaga, og i tre av dem ble søknaden avslått etter klagebehandling, og like mange ble innvilga. De fem som har gjeldende konsesjon har en estimert produksjon på 78,8 Gwh, som tilsvarer strømforbruket til 3940 husstander. NVE har én søknad fra Finnmark inne til behandling, og har sendt én videre til OED med positiv innstilling. SER LYSNING: Knut Olav Tveit er daglig leder i Småkraftforeninga FORNYBAR: Illustrasjonsfoto fra Bentsjord Kraftverk i Storfjord kommune i Troms fylke. FORNYBAR: Baggfossen Mikrokraftverk i Kobbelv i Nordland er prosjektert av selskapet Minikraft i Mo i Rana. Foto: Geir Magnor Olsen REN ENERGI: Fossekrafta fra Kvannvatn kraftverk ved Storforshei i Mo i Rana i Nordland har øyeblikkseffekt på 4 MW og en årsproduksjon på 16 Gwh. Foto: Geir Magnor Olsen regnskapene fra 2016-2017 blir bedre for småkraftverkene. Da vil kraftverkene som ble bygd i perioden 2004 - 2009 få adgang til elsertifikatene som de ble lovet da de bygde ut. Gjennom flere regjeringer ble det gitt grønt lys og løfte om el-sertifikater for alle som bygde ut, og et par hundre kraftverk ble bygd. Så kom Stoltenberg-regjeringa og gjorde om på ordninga. Det har vært en kampsak for oss, men nå har vi fått gjennomslag hos de blå-bå, sier Tveit. – Det innebærer 10-15 øre ekstra per kWh, noe som betyr mye for å rette opp på økonomien, føyer han til. – Man trenger en sunn økonomi i kraftbransjen. I det store bildet er det ingen som er tjent med at det går så dårlig som nå. Strømmen er for billig! For Troms sitt vedkommende har 41 småkraftverk fått konsesjon siden 2003, 14 av dem etter klagebehandling. 21 har fått avslag. Estimert produksjon for de som har fått konsesjon er 381,99 Gwh, tilsvarende strømforbruket i 19100 husstander. To kraftverk har fått utsatt byggefrist. NVE har inne 38 søknader til behandling i Troms. 11 av dem er ute på høring. Estimert produksjon for disse søknadene er estimert til 346,06 Gwh, eller tilsvarende strømforbruket til 17300 husstander. I Nordland har 107 småkraftverk fått konsesjon siden 2001, 24 av dem etter klagebehandling. 45 søknader er avslått. Estimert produsjon for de 107 kraftverkene er 1343,81 Gwh, tilsvarende strømforbruket i 67500 husstander. 20 av kraftverkene som har fått konsesjon har fått utsatt byggefrist. Fra Nordland har NVE inne 36 søknader til behandling. 13 av dem er ute på høring. Estimert produksjon ved de omsøkte kraftverkene er 388 GWh, tilsvarende strømforbruket i 19400 husstander. Mot bedre tider for småkraft Næringsrapport har sett på regnskapstallene for noen tilfeldige småkraftselskaper i Nord-Norge. Felles for dem er at de sliter med inntjeninga. Vi har spurt Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga, om hvordan selskapene kan tjene penger på investert kapital. Tveit medgir at kraftprodusentene sliter, ikke bare de små, men hele bransjen. Årsaken er tilbudssituasjonen på strøm. Det har blitt bygd ut mye kraft, samtidig som myndighetene har unnlatt å stimulere etterspørselen. Etterspørselen er betydelig lavere enn forventa – Vi må ta strømmen i bruk! oppfordrer han. Kampsak – Men vi kan trygt regne med at Selv om Stortinget nå har vedtatt at ordninga skal gjelde, må den enkelte aktør som har bygd ut likevel søke for å kvalifisere seg til ordninga, som gjelder i 15 år. Utfordrende For øvrig viser Tveit til at strøm er en råvare, og for alle råvarer vil prisen svinge i takt med tilbud og etterspørsel. Han har tro på at strømprisen igjen vil stige etter 2020, så for småkraftverkene gjelder det å holde ut. – Men noen har ikke den nødvendige kapitalen, og for dem vil det være utfordrende, fastslår han. Ordninga med elsertifikater skal opphøre fra 2021, og Tveit mener det er for tidlig å si hva det vil bety Alt innen asfalt Telefon: 75 12 76 70 asfaltverket@veidekke.no for utbygging av nye småkraftverk. Han tror det vil bli lavere takt i utbygginga, men viser til at mye er politisk bestemt. – Men verden kan se annerledes ut i 2021, og det er for tidlig å si hva som vil skje. Overføringskabler I dag er det bare Statnett som har tillatelse til å bygge overføringskabler for elektrisk kraft til Europa. Olje- og energiminister Tord Lien vil nå gi også private muligheten. – Det er vi veldig glade for, sier Tveit. Han tror det vil bety høyere utbyggingstakt og høyere priser. – Kraftbransjen er nok tilfreds med at strømprisen stiger, men det er neppe forbrukerne. Hva er din kommentar? I hele landet er det gitt 400 konsesjoner som ennå ikke er bygd. Årsaken er ifølge Tveit de dårlige prisene. I tillegg er det dyrt og vanskeligå komme på nett. Tveit syns det er illevarslende. – Mange venter og teller på knappene, og tar utbygginga så nær 2020 som mulig. Og selv om noen aldri blir bygd, tror Tveit på det han kaller en ketchup-effekt mot 2020, at alt plutselig kommer på én gang. verk. Hvilke muligheter finnes på det området? – Vi må sette fart på omlegging fra bruk av fossilt brensel til fornybar. Å elektrifisere transportsektoren er ikke nok. Småkraftverk kan produsere hydrogen på veggen. Fordelen er blant anna at de slipper nettleie og får en verdiøkning ved hydrogensalg, noe som også er positivt for forbrukeren. Med hydrogen er rekkevidden lang, og det tar bare et par minutter å fylle, svarer Tveit. Tveit mener at hydrogen egner seg godt også for tungtransport, og tror prisen kan konkurrere med prisen på bensin og diesel. – Det drives pionerforsøk med produksjon av hydrogen på småkraftEN DEL AV For å gjøre det enkelt har vi regnet ut prisen på tre typiske kvalitetshaller i betong. 800 m2 (20x40m) HALL I BETONG KR. 3.100.000 1100 m2 (28x40m) = 3.930.000,1700 m2 (28x60m) = 5.500.000,Pris eks. mva. Les mer om de tre priseksemplene på vår nettside, eller kontakt oss og fortell om ditt prosjekt. – VI BYGGER FOR FREMTIDEN overhallabetongbygg.no post@overhallabetongbygg.no Tlf. 74 28 06 00 SMÅKRAFT 22 Småkraftverk Konsesjoner Nordland - ferdig behandlede søknader STATUS: Gjeldende konsesjon Avslått søknad NAVN TILTAKSHAVER KOMMUNE ESTIMERT PROD. Storelva kraftverk Melfjordbotn kraftverk Sørdalselva kraftverk Tindåga kraftverk Tverråmo kraftverk Leirdalselva kraftverk Sjønståfossen kraftverk Valffarjohka kraftverk Oterelva kraftverk Nedre Leiråga kraftverk Mørkbekken kraftverk Bjurbekken kraftverk Røvassåga kraftverk Sagelva kraftverk Øvre Russvik kraftverk Sørbuktelva kraftverk Blakkåga kraftverk Rausandaksla kraftverk Almdalselva kraftverk Finnsåselva kraftverk Bryggfjelldal kraftverk Svartvasselva kraftverk Vasskruna kraftverk Dalelva kraftverk Breivikelva kraftverk Øvre Klubbvik kraftverk Brattåga kraftverk Galbmejohka kraftverk Jamtjordbekken kraftverk Melandsbekken kraftverk Øvre Mølnelva kraftverk Kvanndalselva kraftverk Bordvedåga kraftverk Kvasstind kraftverk Skredelva kraftverk Kaldåga kraftverk Kvannelva og Littj Tverråga kv. Jotind kraftverker 1 og 2 Lendingelva kraftverk Heinbergåga kraftverk Dagsvikelva kraftverk Dagslått kraftverk Ådalen kraftverk Valåga kraftverk Nylandselva kraftverk Lille Grottåga kraftverk Kalklav kraftverk Fagerbakken kraftverk Ravnåga kraftverk Langvasselva kraftverk Farmannåga kraftverk Laupen kraftverk Sommersethelva kraftverk Styrkesneselva kraftverk Breivikelva kraftverk Skavlhaugelva kraftverk Reinåga kraftverk Storvikelva kraftverk Kvassteinåga kraftverk Beritelva kraftverk Veiski kraftverk Laksåga kraftverk Vollbekken kraftverk Øvre Vikdal kraftverk Midtre Vikdal kraftverk Nedre Vikdal kraftverk Tennvasselva kraftverk Gjerdalsvatnet kraftverk Raukforsen kraftverk Nedre Russvik kraftverk Moråga kraftverk Fjelldalselva kraftverk Stordalselva kraftverk Valken kraftverk Bjuråga kraftverk Femtevasselva kraftverk Skromma kraftverk Kobbedalselva kraftverk Tverråga kraftverk Marfosselva kraftverk Gjervalåga kraftverk Dversetelva kraftverk Skravlåga kraftverk Kinnforsen kraftverk Snefjellå kraftverk CLEMENS KRAFT HOLDING AS NORGES SMÅKRAFTVERK AS Ukjent Sjøfossen Energi AS BLÅFALL AS MILJØKRAFT NORDLAND AS Saltdal Rødøy Rødøy Gildeskål Fauske Rana Fauske Fauske Fauske Rana Hemnes Hemnes Rana Hemnes Tysfjord Hemnes Rana Rana Grane Grane Hemnes Hamarøy Lødingen Tjeldsund Gildeskål Narvik Hemnes Fauske Hemnes Hemnes Bodø Vefsn Rana Lødingen Bodø Ballangen Fauske Tjeldsund Hemnes Rana Leirfjord Brønnøy Brønnøy Hemnes Leirfjord Beiarn Brønnøy Sørfold Rana Rødøy Rana Rana Tysfjord Sørfold Beiarn Bodø Hemnes Sørfold Vefsn Saltdal Sørfold Fauske Hemnes Vefsn Vefsn Vefsn Hamarøy Sørfold Sørfold Tysfjord Beiarn Brønnøy Lurøy Saltdal Hemnes Hamarøy Gildeskål Lødingen Rana Bindal Rødøy Saltdal Vefsn Vefsn Rana 16,4 12,3 5,8 10,9 9,41 8,7 7,3 3,9 6,2 8,6 9,2 9 15,6 4 10 8,2 28 14,49 11,37 3,98 11,7 14,4 4,3 5,3 9,2 4,5 9,23 15,9 3,9 4,59 7,2 12,56 15,4 9,9 8 5,3 15 24 14,4 9,5 6,75 4,26 5,1 5,84 8 8 13,5 16,6 5,75 6,6 7,6 22,6 5 5 27,2 8,1 10,8 8,9 14 6,7 20,2 22,2 4 11,2 9 6,1 6,6 9,3 13,4 5 7,9 5,5 4,9 29 7 8 9,7 9,5 6,6 10,3 16 9,02 21,5 9,4 7,93 Suliskraft AS Suliskraft AS MILJØKRAFT NORDLAND AS NGK UTBYGGING AS CLEMENS KRAFT AS NGK UTBYGGING AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS Fjellkraft Produksjon AS STATSKOG SF HELGELAND KRAFT AS SMÅKRAFT AS SMÅKRAFT AS SMÅKRAFT AS STATSKOG SF Svartvasselva Kraftverk SUS BLÅFALL AS NORSK VANNKRAFT AS Fjellkraft Produksjon AS Suliskraft AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS SMÅKRAFT AS NORDKRAFT PROSJEKT AS BORDVEDÅGA KRAFT AS Gunnar Ellingsen Nord-Norsk Småkraft AS Fjellkraft Produksjon AS SMÅKRAFT AS HÅLOGALAND KRAFT PROD. AS MILJØKRAFT NORDLAND AS STATSKOG SF SMÅKRAFT AS BEKK OG STRØM AS BEKK OG STRØM AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS SMÅKRAFT AS BEKK OG STRØM AS SISO ENERGI AS RAVNÅGA KRAFTVERK AS SMÅKRAFT AS SMÅKRAFT AS HELGELAND KRAFT AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS NORD-SALTEN KRAFT AS Nord-Norsk Småkraft AS SMÅKRAFT AS SMÅKRAFT AS SMÅKRAFT AS NORSK GRØNNKRAFT AS Suliskraft AS VEISKI VANNKRAFT DA NORDKRAFT PROSJEKT AS Øverleir CLEMENS KRAFT HOLDING AS NORDKRAFT PROSJEKT AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS Nord-Norsk Småkraft AS Nord-Norsk Småkraft AS NORD-SALTEN KRAFT AS Fjellkraft Produksjon AS Sjøfossen Energi AS NGK UTBYGGING AS SAKSENVIK KRAFT AS NORDKRAFT PROSJEKT AS NORD-SALTEN KRAFT AS Sjøfossen Energi AS NORSK GRØNNKRAFT AS SMÅKRAFT AS FRED OLSEN RENEWABLES AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS DRAGEFOSSEN KRAFTANLEGG AS NORSK GRØNNKRAFT AS NORSK GRØNNKRAFT AS SNEFJELLÅKRAFT AS Nr. 2–2016 Småkraftverk, ofte kalt «småkraft», er vannkraftverk med en installert elektrisk effekt på mellom 1 og 10 MW. Kraftverk på mellom 100 kW og 1 MW benevnes minikraftverk og kraftverk inntil 100 kW betegnes mikrokraftverk. Kraft selges på markedet Småkraftforeninga reprevia kraftmeglere. senterer de som eier småkraftressurser, har bygd Utbygging av småkraft- ut eller ønsker å bygge ut, verk tok for alvor til rundt eller har spesiell interesse årtusenskiftet pga end- for småkraftnæringa. Forringer i lovverket. Etter eninga hadde i mars 2012 dette har det blitt dannet 236 kraftverk i drift og til selskap som utelukkende sammen rundt 600 medsatser innenfor småskala lemmer og nesten 40 støttemedlemmer. Småkraftverk bygges ofte vannkraftverk. ut av private grunneiere. STATUS: Gjeldende konsesjon Avslått søknad NAVN TILTAKSHAVER KOMMUNE Helgåga kraftverk Nedre Klubbvik kraftverk Kappskard minikraftverk Selstaddalen kraftverk Mølnelva kraftverk Storelva kraftverk Muoidejohka kraftverk Tverråga kraftverk Storelva kraftverk Hoffmannselva Kraftverk Storvatnet kraftverk Trollelva kraftverk Virakelva kraftverk Lisjvasselva småkraftverk Hundåga kraftverk Tverrfjellelva kraftverk Aspevik kraftverk Reppaelva småkraftverk Lille Tosdalen kraftverk Stekvasselv småkraftverk Øvre Forsland kraftverk Tverråa kraftverk Leiråa småkraftverk Bjørnstokk kraftverk Ågskar småkraftverk Austerelva kraftverk Leiråga småkraftverk Kvitfors kraftverk Fykanvannet kraftverk Søbergvatnet kraftverk Stublielva småkraftverk Skamdalselva kraftverk Urdsdalselva kraftverk Mølnelva kraftverk Kangsliåga kraftverk Trollelva kraftverk Skarelva kraftverk Ørtfjell kraftverk Sølvbekken kraftverk Gubbeltåga kraftverk Lappvik kraftverk Grønnfjellåga kraftverk Ørtvann kraftverk Messingåga kraftverk Tverråga kraftverk Leirelva kraftverk Storå kraftverk Kraftutbygging Rendalselva Reingardsåga kraftverk Kistafossen kraftverk Kvernelva kraftverk Åmøya kraftverk Steinåga kraftverk Reindalsvika kraftverk Grytendal kraftverk Kraftverk i Arneselva Bessedøra kraftverk Nordlandselva småkraftverk Spjeltfjell kraftverk Kjelvika kraftverk Saksenvik småkraftverk Salhuselva kraftverk Laksen kraftverk Forsland kraftverk Utvidelse av Trollfjord kv. Reinskar kraftverk, Storvatn Forsanvatn kraftverk Summer alle Summer konsesjon HELGELAND SMÅKRAFT AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS FELLESKRAFT AS Meløy Energi AS STATKRAFT ENERGI - NORD-NORGE SMÅKRAFT AS MUOIDEJOHKA KRAFT AS Sjøfossen Energi AS HELGELAND KRAFT AS NORD-SALTEN KRAFT AS SMOLTEN AS SMÅKRAFT AS NORDIC POWER AS KARLSEN ENERGI AS Rana Narvik Grane Meløy Narvik Steigen Beiarn Gildeskål Brønnøy Hamarøy Hamarøy Steigen Narvik Sørfold Lurøy Meløy Narvik Rødøy Brønnøy Hemnes Leirfjord Brønnøy Brønnøy Brønnøy Rana Sørfold Rana Narvik Meløy Bindal Narvik Narvik Vefsn Bodø Hemnes Sørfold Narvik Rana Rana Rana Narvik Rana Rana Rana Hemnes Hemnes Tysfjord Meløy Rana Rødøy Bindal Vefsn Beiarn Meløy Bindal Ballangen Hemnes Beiarn Hemnes Brønnøy Saltdal Steigen Vefsn Leirfjord Hadsel Gildeskål Steigen Meløy Energi AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS Småkraft AS HELGELAND KRAFT AS MILJØKRAFT NORDLAND AS HELGELAND KRAFT AS HELGELAND KRAFT AS HELGELAND KRAFT AS HELGELAND KRAFT AS ÅGSKARKRAFT AS AUSTERELVA KRAFTVERK AS LEIRÅGA KRAFTVERK AS Kvitfors Kraft AS STATKRAFT ENERGI AS SMÅKRAFT AS SMÅKRAFT AS Narvik Energi AS NORSK GRØNNKRAFT AS Mølnelva Kraft AS v/Wenberg HELGELAND SMÅKRAFT AS SMÅKRAFT AS SMÅKRAFT AS RANA GRUBER AS RANAKRAFT AS RANAKRAFT AS NORDIC POWER AS MiljøEnergi Nordland AS ØRTVATN KRAFTVERK AS MILJØKRAFT NORDLAND AS NORSK GRØNNKRAFT AS NORSK GRØNNKRAFT AS NORDIC POWER AS RENDALSELVA KRAFTVERK AS SMÅKRAFT AS SMÅKRAFT AS SMÅKRAFT AS NGK UTBYGGING AS Sjøfossen Energi AS RENDALSVIK KRAFTVERK AS Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk BALLANGEN ENERGI AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS Sjøfossen Energi AS Spjeltfjell Kraft v/Rabliås CLEMENS KRAFT HOLDING AS SAKSENVIK KRAFT AS SMÅKRAFT AS HELGELAND KRAFT AS HELGELAND KRAFT AS TROLLFJORD KRAFT AS Sjøfossen Energi AS NORD-SALTEN KRAFT AS ESTIMERT PROD. 5,7 9,6 5 5,4 12,8 11,3 18,5 7,8 22,6 16,8 8,7 5,7 11,7 8,46 8,5 10 15 7,3 15,2 14,3 31,3 16,8 26,2 25,8 5,8 13,8 20 17,2 12 16,91 11,2 17,7 7,4 7,6 11,7 5,8 12 8,6 7,2 15,6 6,7 14,7 12 16,8 11 14,2 4,4 9,5 12,2 6,2 18,5 9,4 25,9 7,6 24,9 8 15,2 14,6 26,5 14,3 6,7 11 25,7 25,9 2,8 44,9 38 1811,75 1343,81 GJESTESKRIBENTEN Nr. 2–2016 23 Småkraftverk til utlandet – bare et første skritt? Konsesjoner Troms - ferdig behandlede søknader STATUS: Gjeldende konsesjon Avslått søknad TITTEL TILTAKSHAVER KOMMUNE Synnøvjord kraftverk Lysåelva kraftverk Markenesdalen kraftverk Våtvoll kraftverk Leirelva kraftverk Reinskardelva kraftverk Sandneselva kraftverk Vittnes kraftverk Kjækanelva kraftverk Kristianelva kraftverk Åborselva kraftverk Turrelva II kraftverk Gjerdelva kraftverk Simavika kraftverk Sogeselva kraftverk Iselva kraftverk Rotsundelva kraftverk Tverrelva kraftverk Nomedal kraftverk Pikstein kraftverk Beritsletta kraftverk Sennedalselva kraftverk Hesjeberg kraftverk I Tjuvskjærelva kraftverk Tyttebærelva kraftverk Nedre Tverrelva kraftverk Trollvikelva kraftverk Kalvebakkelva kraftverk Øvre Tverrelva kraftverk Mjeldeelva kraftverk Tiemann kraftverk Badjananjohka kraftverk Melen kraftverk Bentsjord kraftverk Hanskejohka kraftverk Fossan kraftverk Larsbergelva kraftverk Elsneselva kraftverk Vassdalselva kraftverk Bergselva kraftverk Ellenelva kraftverk Vikeelva kraftverk Turrelva I kraftverk Rieppeelva kraftverk Stordal kraftverk Krogstadelva kraftverk Saltdalelva kraftverk Forneselva kraftverk Kjeldalselva kraftverk Synnøvjordelva kraftverk Dittielva kraftverk Grønlielva kraftverk Hilleshamn småkraftverk Lappskardelva kraftverk Stallojåkka kraftverk Gorsajohka kraftverk Langdalselva kraftverk Valanelv kraftverk Nytt Rottenvik kraftverk Mortensdalelva kraftverk Moelv kraftverk Mølnelva minikraftverk Summer alle Summer konsesjon Bertheussen CLEMENS KRAFT AS Markenesdalen kraftverk SUS CLEMENS KRAFT HOLDING AS Leirelva Kraft SUS BEKK OG STRØM AS CLEMENS KRAFT AS BEKK OG STRØM AS NORSK VANNKRAFT AS BEKK OG STRØM AS SMÅKRAFT AS SMÅKRAFT AS Gjerdelva Fallrettslag TROMSØ KOMMUNE BEKK OG STRØM AS BEKK OG STRØM AS BEKK OG STRØM AS VESTERÅLSKRAFT PRODUKSJON AS BEKK OG STRØM AS BEKK OG STRØM AS Fjellkraft Produksjon AS SMÅKRAFT AS NORDKRAFT PROSJEKT AS Nordkraft AS SMÅKRAFT AS YMBER AS NORDKRAFT PROSJEKT AS Småkraft AS BEKK OG STRØM AS SMÅKRAFT AS BEKK OG STRØM AS Birtavarre Energi BEKK OG STRØM AS BEKK OG STRØM AS Småkraft AS HÅLOGALAND KRAFT PROD. AS Tromsø Kvæfjord Balsfjord Kvæfjord Balsfjord Karlsøy Kvænangen Skjervøy Kvænangen Nordreisa Karlsøy Tromsø Lyngen Tromsø Kåfjord Nordreisa Nordreisa Kvæfjord Kåfjord Tromsø Gratangen Tromsø Gratangen Gratangen Lyngen Nordreisa Kåfjord Tromsø Nordreisa Tromsø Nordreisa Kåfjord Kåfjord Storfjord Kåfjord Gratangen Storfjord Storfjord Storfjord Storfjord Tromsø Kåfjord Tromsø Tromsø Tromsø Bardu Tromsø Tromsø Storfjord Tromsø Bardu Salangen Gratangen Bardu Bardu Kåfjord Kvænangen Kvænangen Lyngen Storfjord Kvæfjord Dyrøy Fjellkraft Produksjon AS Fjellkraft Produksjon AS NORDIC POWER AS NORDIC POWER AS SMÅKRAFT AS NORDKRAFT PROSJEKT AS NORDKRAFT PROSJEKT AS NORDIC POWER AS NORDIC POWER AS NORDIC POWER AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS Bertheussen NORDIC POWER AS GRØNLIELVA KRAFTVERK AS HILLESHAMN SMÅKRAFTVERK AS Narvik Energi AS Småkraft AS Gorsajohka kraftverk v/Johnsen SMÅKRAFT AS GH BERGMO AS TROMS KRAFT PRODUKSJON AS NORDIC POWER AS CLEMENS KRAFT HOLDING AS ESTIMERT PROD. 5,4 8 4,6 3,3 5,3 5,2 8,7 5,49 4,7 3,46 4,2 12 16,6 4,5 3,86 3,76 6,15 8,6 8 4,9 8 10,4 15,2 4,3 5,7 6,5 14,7 10 4,8 5 3,2 8,2 3,85 6,2 12,1 23,8 8,4 13 7,6 13,5 12 14 13,3 9,5 27,7 10,8 10,6 15,5 12,8 6,7 11,8 8,7 12 8 7,7 3,03 11,2 7,8 21 6 6,9 5 553,2 381,99 Konsesjoner Finnmark - ferdig behandlede søknader STATUS: Gjeldende konsesjon Avslått søknad NAVN KOMMUNE Kjerringelva kraftverk Hamnaelva kraftverk Indre Erdal kraftverk Korselva kraftverk Storelva kraftverk Kobbholm kraftverk Sivertelva kraftverk Mølleelva kraftverk Langfjordhamn kraftverk Smielv kraftverk Summer alle Summer konsesjon Alta Loppa Kvalsund Kvalsund Alta Sør-Varanger Alta Alta Loppa Lebesby ESTIMERT PROD. 6,4 4 5,9 25 11,5 16,5 7,3 13,5 16,5 13,6 120,2 78,8 Da tyske Aquila Capital kjøpte Småkraft AS, fikk de 45 kraftverk i drift, 15 under bygging og mer enn 100 kraftverk under utvikling. Småkraft har ferdigstilt 3 verk i Troms fylke og åtte i Nordland fylke. På bildet ser vi Langdalselva Kraftstasjon i Kvænangen i NordTroms, på utbyggingsområdet Alteidet, ferdigstilt og i drift fra 2013 med 9,3 GWh produksjon. Statkraft fikk en gevinst på 226 millioner kroner fra salget av Småkraft, står det i regnskapsrapporten fra Statkraft for 4. kvartal. I balanseregnskapet per 31. desember 2014 var Statkrafts eierandel i Småkraft verdsatt til 596 millioner kroner. Legger man til den regnskapsmessige gevinsten, blir det 822 millioner kroner for de 40 prosentene Statkraft eide i Småkraft. Multipliserer man opp til 100 %, får man en samlet salgsverdi på egenkapitalen i Småkraft på drøyt 2 milliarder kroner. Det er ett usikkerhetsmoment hva verdistigningen var på selskapet i 2015, men vi erfarer at Småkraft driftsmessig gikk omtrent i null forrige år. Indirekte realiserte konsernet Statkraft en enda større gevinst, siden det eier 66,62 prosent av Skagerak Energi, 49,9 prosent av BKK og 45,53 prosent av Agder Energi. Hvor mye eierandelen i Småkraft var bokført til i de selskapene, fremgår ikke umiddelbart av regnskapene. Det var positivt da en del norske bønder med fallrettigheter i utmarka for noen år siden investerte i småkraftverk som kanskje skulle kunne gi ei ekstrainntekt til gårdsbruket. Flere bønder langs samme vassdrag slo seg ofte sammen. Men resultatet av disse initiativene svarte ikke til forventningene, til tross for at ulike subsidietiltak etter hvert er satt i verk. ringen planlegger å integrere norsk energiproduksjon i EUs energiforvaltning (jfr. den ferske energimeldingen). Den tyske finansnæringen følger nøye med for å ivareta sine langsiktige interesser. Gjesteskribenten Odd Handegård er tidligere direktør ved Norges Fiskerihøgskole i Tromsø /Universitetet i Tromsø. Han er født og oppvokst i Odda og dermed ikke uten grunn interessert Det var ikke bare aktive bøn- i kraftpolitikk. der som satt på rettighetene. Rettighetene var i noen grad arvet av barn eller barnebarn som forlengst hadde etablert seg i næringslivet i nærmeste by. Dårlige priser, tekniske problemer og liten vannføring om vinteren førte derfor til at mange gav opp, og småkraftverk ble solgt til private aktører og til offentlige kraftselskaper som ønsket å satse på «bondeanleggene». Men suksessen uteble også for dem. Mange av oppkjøperne fikk kalde føtter, og forsøker i noen grad å bli kvitt sine forpliktelser – det er nå en stigende tendens til at utenlandske interesser har begynt å se på de mindre norske vassdragene. Men hvorfor i all verden er tyske finansfond interessert i å ivestere i småkraftvirksomhet som det nesten er umulig å tjene penger på? Her må man for det første være klar over at de inngår gunstige avtaler som det ikke skal være mulig å tape penger på. Men for det andre tenker utlendingene etter alt å dømme langsiktig: Engasjementet i småkraft er trolig bare et første ledd i en strategi som tar sikte på å investere også i de store norske kraftbedriftene. Nå er riktignok kraftnæringen – i motsetning til småkraftanleggene – vernet mot utenlandske interesser (konsesjonsloven og hjemfallsordningen). Men disse restriksjonene kan være høyst midlertidige. Betydningen av småkraftverk i Norge har vært hauset opp i media på en helt urealistisk måte, og knyttet både til løsningen av klimaproblemene og til behovet for fornybar kraft. Men Norge har langt på vei den fornybare kraft landet trenger. Og om de fleste vassdrag det er gitt konsesjon til hadde vært bygd ut, ville resultatet for vår forsyningssikkerhet knapt nok merkes. I regjeringens ferske energimelding vurderes småkraftnæringen som så ubetydelig at den knapt nok nevnes. Det kunne naturligvis ha vært positivt om norsk småkraft hadde gitt en del norske bønder noen tiltrengte ekstrainntekter, men en utbygging bør også ta hensyn til at det er de mange mindre vassdrag og fosser som gir norsk natur liv – trolig har reiselivsnæringen mest å Før forrige stortingsvalg for- tjene på at norsk natur ikke mulerte Høyre i sitt utkast til blir rasert av småkraft- og partiprogram, et forslag om vindkraftutbygging. å endre konsesjonsloven (og hjemfallsretten) for de store Ved utgangen av 2015 har kraftanleggene i Norge. For- NVE registrert 172 utbygde slaget ble imidlertid droppet små vannkraftverk i fylkene da det viste seg nødvendig å Nordland, Troms og Finnha med KrF (og Venstre) i re- mark. Midlere årlig produkgjeringssamarbeidet. Det er sjonsevne for kraftverkene er grunn til å tro at Høyres pro- på 1,7 TWh, NVE har ikke gramforslag vil bli fremmet tall for faktisk produksjon igjen, særlig fordi forslaget for hvert utbygde kraftverk. støttes av FrP, og fordi regje- VINDKRAFT 24 Nr. 2–2016 Vindkraft i Norge 2015: Raggovidda blåser hatten av alle KUN LITEN PROSENTANDEL: Vindkraft står for 1,7 prosent av norsk produksjon av elektrisk kraft. Raggovidda leverte i 2015 196,6 GWh, det blåser hatten av andre vindkraftverk i Norge. Vindkraftverk i Norge Norge og spesielt NordNorge har Europas beste forutsetninger for etablering av vindkraftproduksjon. Det finnes store arealer med mye vind. Ferske tall fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE) viser dessuten at Nord-Norge har ett av verdens beste og mest produserende vindkraftverk; Raggovidda i Finnmark. KNUT ØRJASÆTER Ved vindmølleparken til Varanger Kraft i Finnmark går møllene varme mens det produseres elektrisk strøm. I fjor, som var vindparkens første fulle driftsår, ble det produsert nær 200 Gwh. De 15 vindmøllene surret for fullt halvparten av tiden og det er svært bra. Bransjen bruker selv kapasitetsfaktor som målestokk for hvor stor andel av tiden det produseres elektrisitet for fullt. Snittet i Norge var en kapasitetsfaktor på 34,7 prosent i 2015. Den høye produksjonen på Raggovidda skyldes kombinasjonen moderne 3 MW vindturbiner og ikke minst vindressurser i særklasse. Svak økning Ved utgangen av 2015 var vindkraftverk med en kapasitet på 873 MW i drift i Norge. I 2014 var kapasiteten 856 MW. Det ble installert 22,5 MV og noen eldre turbiner ble demontert og tatt ned tilsvarende 4,3 MW. Til sammen produserte norske vindkraftverk 2,5 TWh vindkraft i 2015 mot 2,2 TWh i 2014. Det er 1,7 prosent av Norges totale kraftproduksjon. – Den store økningen i norsk vindkraftproduksjon kommer når Statkraft med partnere får i gang produksjonen ved Fosen, sier rådgiver David E. Weir i NVE. – I perioden 2017 til 2020 skal 300 vindmøller med en forventet produksjon på over 3 TWh på plass. Det betyr mer enn en dobling av dagens vindkraftproduksjon. Etter vannkraft er vindkraft den mest aktuelle form for fornybar kraftproduksjon i Norge. Utbygging av vindkraft er viktig for at Norge skal nå de klimamål som er satt i internasjonale avtaler innen 2020. Store regionale forskjeller Det var markante geografiske forskjeller i vindforholdene i tillegg til store forskjeller fra ett år til annet. For norske vindkraftverk sett under ett var den såkalte produksjonsindeksen i 2015 på 113 %. Det betyr at vindkraftproduksjonen var om lag 13 prosent høyere enn det en regner med ved et normalår. Produksjonsindeksen er utarbeidet av Kjeller Vindteknikk as på vegne av Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE) for blant annet å kunne beregne avvik fra det som gjelder fra ett normalt år. VINDKRAFT Nr. 2–2016 Samletkapasitetvedårsski:et[MW] 300 200 50 mindre enn oppsiktsvekkende godt, uttalte NVE direktør Per Sanderud da NVEs rapport ble lagt frem. Raggovidda leverte i fjor 196,6 GWh noe som tilsvarer forbruket til nesten 10000 husstander. Brukstiden ble på hele 4375 timer og tilsvarer en kapasitetsfaktor på 50%. Produksjons-estimatene som ble lagt til grunn forut for utbyggingen av Raggovidda er dermed bekreftet. Raggovidda vindkraftverk presterer bedre enn alle andre kjente vindkraftverk og er trolig det mest effektive vindkraftverket i verden. Norsk Vindkraft – ett overblikk Samlet installert ytelse [MW] Produksjon [GWh] Antall turbiner Gjennomsnittlig turbinstørrelse [MW] Brukstid [fullasttimer] Kapasitetsfaktor [%] Produksjonsindeks [%] 873 2511 374 2,3 3045 34,7 113,1 Kilde: NVE I DRIFT ÅR Andøya Hovden Fjeldskår Harøy, Sandøy Smøla I&II Havøygavlen Utsira I&II Hitra Nygårdsfjellet I&II Kjøllefjord Valsneset Bessakerfjellet Mehuken II Høg-Jæren I&II Åsen II Fakken Ytre Vikna Lista Raggovidda Vektet gj.snitt 2015 2014 FULLASTTIMER 0,6 0,2 1,7 1,9 5,9 5,7 1,8 6,6 6,2 7,2 5,9 7,3 7,3 8,0 2,0 7,8 7,5 8,1 13,1 6,7 1568 565 2284 2593 2664 2244 3066 2883 2699 3117 2570 3194 3164 3488 2526 2593 3241 3508 4375 3045 1991 1991 1998 1999 2002 2002 2004 2004 2005 2006 2006 2008 2010 2011 2012 2012 2012 2012 2014 ENERGI PER SVEIPT AREAL [KWH/M2] 691 235 807 1075 1156 1090 1464 1243 914 1357 1866 1855 1838 1454 1117 1223 1883 1188 1638 1355 Kilde: NVE Utendørs Skillebrytere fra 52 kV Transformador ansformador de intensidad ansf de Baja Tensión . 0,72KV Low voltage current transf Ø30 Utendørs Måletransformatorer opp til 420 kV 230 Ledende aktør innen turbinregulering og magnetisering i Norge. M12 www.hymatek.no - post@hymatek.no - tlf: 23 37 80 40 2013 2012 2011 2010 2009 2008 VINDKRAFTVERK GJ.SNITTLIG PROD. PER VINDTURBIN [GWH] Krafttransformatorer opp til 500 MVA og 420 kV Kunnskap. Ytelse. Pålitelighet. 0 Nøkkeltall for Norske Vindkraftverk Innendørs måletransformatorer og gjennomføringer opp til 72,5 kV Energia AS Postboks 265, 3901 Porsgrunn Tlf: 35 55 93 18 Fax: 35 55 93 19 post@energia.no 2330 INSTALLERT VINDKRAFT I NORGE. Søylene (orange) med aksen til venstre viser installert effekt per år. Grafen (blå) med aksen til høyre viser samlet installert effekt ved årsskiftet hvert år. Kilde: NVE 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 0 1998 100 1050 Tallene for 2015 viser at plantallene er svært lik virkeligheten. Ellers i Europa legger en til grunn i underkant av 35 prosent for å få investeringene i et vindkraftprosjekt til å gi positivt bidrag til eierne. Prosjektet har på grunn av avstander og oppbygging av nødvendig infrastruktur, vært 20 til 25 prosent dyrere enn det en regner som vanlig i Europa. Andre byggetrinn på opptil 200 MW installert effekt er beregnet til en kostpris på mellom 2,6 og 2,7 milliarder kroner og skal gi en produksjon på 850 Gwh. Det er fortsatt uklart når andre byggetrinn vil bli satt i gang. 400 100 200 Varanger KraftVind AS ble etablert i 2012 eid av Varanger Kraft as. Selskapet har konsesjon for bygging av og drift av vindkraftverk på inntil 200 MW på Raggovidda i Berlevåg kommune. Første byggetrinn ble fullført høsten 2014 da med 15 turbiner med total installert effekt på 45 MW ble satt i drift. Investeringskostnaden i første byggetrinn var i underkant av 600 millioner krone. Årlig forventet produksjon 190 Gwh og en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på 50 prosent. 500 90 Raggovidda vindpark 600 150 300 – Produksjonsresultatet fra Raggovidda vindkraftverk er ikke 700 80 Hver enkelt turbin på Raggovidda leverer dobbelt så mye strøm som gjennomsnittet av alle turbiner i Norge. Dette viser NVEs Rapport om vindkraft i Norge 2015. 800 200 18 Alene på topp Øverst på listen over de beste vindkraftparkene troner Raggovidda etter at Høg-Jæren siden oppstarten i 2011 hadde førsteplassen. Den plassen er det neppe noen som kommer til å ta fra Raggovidda på svært mange år. 900 1997 Brukstiden for vindkraft i Norge var 3045 fullasttimer i gjennomsnitt i 2015. Det regnes som en kraftig forbedring. I flere år har den ligget på mellom 2700 og 2800 fullasttimer. I et år er det 8760 timer. Ved å regne ut andelen full lasttimer ett år i prosent av antall timer i året får en kapasitetsfaktor. Det betyr at vindkraftturbinene i snitt har økt andel av tid i full drift fra 31 til 35 prosent. 1000 250 Installerteffektperår[MW] Brukstiden for norske vindparker varierer med inntil 15 prosent fra ett år til et annet grunnet ulike vindforhold i det aktuelle året. Korrigert for årlige vindvariasjoner ser man likevel en jevn økning i brukstid. Dette skyldes en kombinasjon av nyere teknologi og bedre drift av vindparkene. 25 www.energia.no INTERVJUET 26 Nr. 2–2016 Semming Semmingsen: På rett spor, men utfordringer i kø Troms Kraft har vært gjennom svært tøffe tider siden avdekning av Kraft & Kultur skandalen i 2011. Selskapet hadde konkursspøkelse hengende over seg og alle låneavtaler var brutt. Det er svært alvorlig når en er skyldig 5,5 milliarder kroner i rentebærende gjeld. Med rekordlave kraftpriser har en heller ikke fått drahjelp fra kraftmarkedet, snarere tvert om. er vi nødt til for å kunne lykkes i hverdagen med lave kraftpriser og høyt investeringsnivå på den ene siden, og ønsket om å skape verdier for eierne våre på den andre siden. Kan eierne få ta ut utbytte på disse tider neste år? – Jeg kan ikke love noe. Vi gjør det vi kan for å få gode resultater slik at eierne skal kunne få utbytte. Selv om eierne ikke har fått utbytte på noen år betaler vi betydelige beløp til en rekke kommuner og stat. Vi betaler skatt, konsesjonsavgifter, avgir konsesjonskraft til de kommuner vi har kraftproduksjon med mer. Eiendomsskatt beløp seg til 32 millioner kroner i 2015 og grunnrenteskatt til staten var i fjor på 83 millioner kroner. KNUT ØRJASÆTER Banker nøler ikke med å ta kontroll dersom de frykter for at de ikke skal få betalt lånene sine og tilliten er borte. Nå, litt over fire å senere, har Troms Kraft begynt å investere igjen. Nylig ble det kjent at selskapet overtok 50 prosent av aksjene i Ishavskraft de ikke allerede eide. Dette var en investering som kostet 175 millioner kroner. Har tiltakene medført endringer i organisasjonen? – De største endringene har skjedd i morselskapet. Det er viktig å starte på toppen når en skal gjennomføre kostnadskutt og effektivisering. I morselskapet har vi redusert bemanningen fra 86 til 21. Konserntoppen har gått foran for å vise at det er mulig å forenkle og gjøre ting mer effektivt. Dessuten har reduksjon i virksomhetsområder og forenklinger medført at vi bruker ressursene der vi skal – på kjernevirksomheten og ikke alt mulig annet. Med færre selskaper og med konsentrasjon om kjerne- Er selskapet friskmeldt? – Det er fortsatt for tidlig å friskmelde Troms Kraft, sier konsernsjef Semming Semmingsen i Troms Kraft til NæringsRapport. – Vi trenger ett eller to år til før friskmelding. Vi har imidlertid gjort mye og er kommet langt. Det er blitt orden på finansene. I løpet av året skal rentebærende gjeld være under 3,5 milliarder kroner og vi har fått økonomisk handlingsrom. Egenkapitalen vår er også på raske vei oppover. Refinansieringen er kommet på plass. Selskapet kan selv begynne å tenke litt offensivt og også investere igjen. Semming Semmingsen For oss som står på utsiden ser det ut som garasjesalg av virksomheter utenfor kjernevirksomheten er i ferd med å bli avsluttet. Hva er de fem viktigste tiltakene som har fått selskapet på rett kjør? – Oppskriften vi har brukt er som følger; Det første var å få et riktig bilde av situasjonen. Realitetsorientering – egen organisasjon og omverden må ha samme virkelighetsforståelse og bilde av situasjonen og hva som er realitetene. – Deretter må vi få riktig mannskap – laguttaket. Det å ha personer i ledelsen som forstår hva realitetene er og hva en må gjøre for å komme ut av situasjonen. SER FREMOVER: Ryddejobben er snart ferdig og Troms Kraft sjefen kan begynne å se på strategiske muligheter fremover. Foto: Troms Kraft ten vår; produksjon av fornybar kraft, salg av kraft og distribusjon av kraft. Alt annet har vi kvittet oss med, eksempelvis fjernvarme og fibernett/bredbånd. – Kontinuerlig forbedre når en gjennomfører omstillinger og gjennomfører tiltak. Det er alltid muligheter for å kunne gjøre ting enklere og mer effektivt. – Vi har lansert slagordet Forenkle, Fornye og Forbedre. Troms Kraft ser ganske annerledes ut nå enn det gjorde for bare få år siden. Arbeidet med å forenkle, forbedre og fornye Troms Kraft fortsetter. Det I februar 2013 ble han offisielt daglig leder og konserndirektør for hele konsernet etter en lengre periode som konstituert sjef. I stedet for å kjøpe nye virksomheter inn til selskapet har jobben dreied seg om å selge. Medlem av konsernstyret i Troms Kraft fra 2005 til 2011 – Det tredje er å ha en krigskasse og ressurser til omstilling. Uten en krigskasse får en ikke gjort mye. Vi var heldigvis i en situasjon der andeler av kraftproduksjonen var fremforhandlet solgt til svenske Jämtkraft før jeg overtok som sjef. Avtalen ga oss over 1,15 milliarder kroner. Dette var helt nødvendig kapital for å kunne gjennomføre de tiltakene som var nødvendig i krisen selskapet var i. – Peke ut tydelig retning. Vi har vært helt tydelige på at vi skal drive med det som er kjernevirksomhe- Kom til Troms Kraft som konserndirektør med ansvar for strategi og forretningsutvikling 11 dager før Kraft & Kultur krisen kom til overflaten i november 2011. Jobben var å tenke ekspansivt og gjøre nye investeringer med andre ord få Troms Kraft til å vokse med lønnsomhet. Semmingsen har utdannelse innen økonomi, strategi og ledelse fra Høgskolen i Bodø, BI og NHH. Administrerende direktør i Nofima Marin AS, Administrerende direktør i Stella Polaris (familieeid bedrift der Semmingsen familien er med), Banksjef i Fokus Bank og prosjektleder i Utviklingssenteret i Midt-Troms. KUTT FRA TOPPEN: Det er viktig å begynne med kutt fra toppen når kostnadskutt og effektivisering skal gjennomføres. Foto: Troms Kraft INTERVJUET Nr. 2–2016 virksomheten var det heller ikke bruk for alle i morselskapet. Det har også vært endringer i ledelsesgruppen. Har dere møtt mye motstand internt? – Jeg vil berømme de tillitsvalgte og ansatte som har vært med på reisen. Til å begynne med ble vi møtt med skepsis. Men når alvoret ble forstått, har vi sammen klart å løse de oppgaver som gjør at vi er kommet over det verste. Det har vært viktig å skape tillit for å kunne gjennomføre tiltakene som er iverksatt. En av de største utfordringen er å få organisasjonen til å stå samlet om den jobben vi står overfor. I en slik situasjon kan en organisasjon lett brytes opp og bli en kamp for å finne syndebukker. Antallet selskaper Troms Kraft er engasjert i og har eierandeler i er redusert fra 87 i 2012 til 17 i dag. Lenge var også vindkraftparken i Fakken til salgs. Lave priser har imidlertid medført at salg ikke lengre er aktuelt. – Vi trenger ikke å selge lenger. Da krisen var et faktum var utbyggingen av Fakken kommet forbi «point of no return». Vi var nødt til å fullføre prosjektet selv om det ikke var et lønnsomt prosjekt med de kraftprisene vi har i dag. Det store antallet prosjekter og engasjementer i Troms Kraft bidro til en kaotisk risikostyring. Har du tatt spesielle grep for å redusere risikoen for at noe tilsvarende Kraft & Kultur skandalen ikke skal skje igjen? Kraft & Kultur holdt på i 10 år før det ble oppdaget at noe var alvorlig galt. – Jeg har etablert en egen risikoog internkontrollgruppe, som skal rapportere direkte til styrene i datterselskapene. De går forbi direktørene. Det samme gjelder på konsernnivå. Jeg blir også passet på. Vi har også videreutviklet og styrket risikostyringsarbeidet i hele konsernet med gjennomgående revisjon i hele konsernet. Konsernstyret har opprettet eget revisjonsutvalg. Vil overtagelsen av Ishavskraft ha betydning for kraftsalg i det finske og svenske markedet? – Overtagelsen av Ishavskraft gir oss muligheten til å være offensive og ha ett ansikt utad i markedet, spesielt i våre nærområder Troms og Finnmark. Vi har under vurdering om hvordan vi skal organisere kraftsalget i Sverige og Finland. Ishavskraft kan få en rolle her. Men intet er avgjort. Hvorfor ble fjernvarme virksomheten solgt? – Vi var i markedet for å selge da det var en virksomhet på siden av det vi hadde definert som kjernevirksomheten vår. I tillegg lå det store investeringsforpliktelser i denne virksomheten som vi ikke ønsket å bruke ressurser på, både økonomisk og ikke minst management ressurser. Jeg er glad for a selskapet har endt opp hos noen som er bedre til å ta vare på selskapet og de forretningsmuligheter som ligger i fjernvarmevirksomheten enn det vi kunne gjort. Siden Semming Semmingsen kom inn i sjefsstolen i Troms Kraft har han og styreformann Inge K. Hansen ryddet i skap og skuffer. Selskapet fremstår som et selskap som vil noe. Virksomheten er konsentrert rundt kjernevirksomheten; kraftproduksjon, kraftsalg og nettvirksomhet. Selskapet er gjennom ulike transaksjoner i ferd med å få en strømlinjet kraftproduksjon. På ettersommeren i fjor inngikk selskapet en opsjonsavtale med svenske Jämtkraft der Troms Kraft innen september i år kan kjøpe tilbake kraftverkene i Skibotn og Lavka, kraftfverk selskapet tidligere har solgt. Disse to kraftverkene produserer 482 GWh. Gjenkjøpsopsjonen gjelder dog ikke 23,67 prosent av aksjene i Salten Kraftsamband som svenskene kjøpte ut av deres felles eide selskap Troms Kraftforsyning og Energi AS på samme tid som gjenkjøpsopsjonen ble inngått. Eeierandelen på 33,3 prosent i Nordkraft forblir i det felles eide selskapet, Troms Kraftforsyning og Energi AS. Prisen på gjenkjøpsopsjonen er på nivå med det svenskene i sin tid betalte for eierandelen i de to kraftverkene, sier Semming Semmingsen. – De lave kraftprisene er en vik- LØNNSOMHETSANALYSE TROMS KRAFT AS Sum driftsinntekter Driftsresultat Ord. resultat før skatt Sum eiendeler Troms Kraft tig grunn til både prisen og det at opsjonsavtalen har vært mulig å forhandle frem. Fakken er et eksempel på hvor galt det kan gå dersom en gjør en feilbeslutning og en har kommet for langt til å trekke seg fra prosjektet. Vindparken koster cirka 750 millioner kroner å bygge ut. Den består av 18 vindturbiner. I 2015 be det produsert 140 GWh mot 130 beregnet et normalår. Av samlede investeringskostnad fikk Troms Kraft 346 millioner i tilskudd. Det betyr at parken har kostet Troms Kraft cirka 400 millioner kroner. Per i dag er vindparken nedskrevet til 260 millioner kroner i balansen. Dette betyr at Troms Kraft har tatt tap på nærmere 150 millioner kroner på anlegget. Nett og entreprenørvirksomheten ble i 2015 omorganisert for å tilpasse selskapene de regulatoriske endringer som kommer i tilknytning til nettvirksomhet. 116 ansatte ble i den forbindelse overført fra entreprenørselskapet til nettselskapet. Selskapet utvikler, overvåker og vedlikeholder et kraftnett bestående av 4.300 nettstasjoner og 27 transformatorstasjoner samt 10.000 kilometer med kraftlinjer. Det vil fortsatt ta en del tid før Kraft & Kultur saken er en avsluttet historie. Selskapet venter på en avgjørelse i retten i Sverige der Troms Kraft har gått til sak mot den tidligere revisoren Grant Thornton til Kraft & Kultur. I tillegg er det oppstått tvist med norske skattemyndigheter om fradrag som er gjort etter at DnB krevde en garanti innløst. Garantien medførte betalinger til DnB på over 1,6 milliarder kroner i 2011 og 2012 Om og i hvilken grad dette kan fradragsføres i selvangivelsen til Troms Kraft er det tvisten med norske skattemyndigheter står om. Når disse sakene er ute av verden vil en nærme seg avslutning. I Norge ble det i 2015 inngått forlik med PwC som var Troms Kraft sin norske revisor. Trolig fikk Troms Kraft i overkant av 200 millioner kroner i forliket som ble inntektsført som en driftsinntekt for 2015. Troms Kraft har som mål å ha en egenkapitalandel på over 25 prosent. Ved utgangen av første kvartal var den 23,3 prosent så dette målet er ikke langt unna. Ishavkraft har over 100.000 kunder, 30 ansatte og omsetter årlig for over 1,3 milliarder kroner og selskapet tjener gode penger. Dette blir den viktigste enheten innen salg av kraft til sluttbrukere. Eter at de store kostnadene ble tatt i 2011, 2012 og 2013 ser det ut at Troms Kraft ledelsen har klart å stabilisere både lønnsom og inntjening. Men som Konserndirektør Semming Semmingsen sier, det går et til to år til før en kan si at Troms Kraft er friskmeldt. Troms Kraft – har snudd og tettet tapsslukene Nøkkeltall Tall i hele tusen 27 2012 2013 3 143 691 -27 802 -507 255 7 555 601 2 672 507 178 260 -417 414 6 403 130 2014 2 124 759 368 133 169 407 6 386 494 2015 2 118 010 375 503 153 420 6 427 421 Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %) Resultat av driften i % Egenkapital rentabilitet før skatt i % Egenkapital rentabilitet etter skatt i % Egenkapitalandel i % 2011 2012 7,1 15,4 11 9 11,5 2013 -0,9 -37 -24 23,6 -2,5 6,7 -27 -32 20,4 Sylindrisk stålmast for 1-22kV - et solid alternativ til tre og kompositt 2014 2015 5 ÅRS GJENNOMSNITT 6,8 6,3 3,3 17,3 17,7 11,3 12 11 -6,1 7 6 -6,8 22 23,3 Kilde: Proff/forvalt, Troms Kraft Eiere NAVN ANDEL TROMS FYLKESKOMMUNE 60% TROMSØ KOMMUNE 40% • Styrke • Levetid • Miljøpåvirkning Troms Kraft • Vekt Hovedkontor i Tromsø • Klatring 386 medarbeidere • Innfestninger 1,8 TWh egenproduksjon i • Jording 2015 fra vannkraft og vind- • Fundamentering kraft, i tillegg 457 GWh som er konsernets andel av kraftproduksjonen i Nordkraft og ved Kvænangen Kraftverk Semming Semmingsen, konsernsjef Forretningsområder: Vannkraft- og vindkraftproduksjon Krafthandel Driftssentral og avregningstjenester Tel 61 26 22 00 www.owren.no post@owren.no Utvikling av ny fornybar www.bberntsen.no +47 32 10 97 70 energi ENERGILOVEN 28 Nr. 2–2016 Tapte kampen ved de nye reglene. Stortinget har vedtatt å innføre kostnader og mer byråkrati, sier Ramstad. Med det tenker han på at energiselskapene må splittes opp og få hver sin bemanning på mange funksjoner, spesielt på ledernivåene. Ramstad synes det er forstemmende at partier som sier de går i bresjen for å gjøre det enklere for næringslivet innfører mer byråkrati på denne måten. Det er regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og støttepartiet Venstre han tenker på. Må splittes Ramstad sier at Alta Kraftlag nå må tilpasse seg de nye reglene. Han sier at selskapet minst må splittes i tre. Nettselskapet må skilles ut fra resten av virksomheten. Dessuten må nettselskapet få et eierselskap som ikke eier annen konkurranseutsatt virksomhet. Resten av dagens virksomhet kan legges samlet i et tredje selskap. – Festlig å høre tilhengere av den nye loven si at den vil føre til færre selskap, sier Ramstad. Han fastslår at den nye loven vil gi Alta Kraftlag litt dårligere driftsresultat, mens strømkundene vil få litt høyere nettleie. – Det er ingen elementer i den nye energiloven som vil øke inntjeningen. Derimot er den hyggelig for advokater, revisorer og regnskapsførere som skal selge tjenester. Nå får de mer å gjøre. Derfor har mange av dem på forhånd fortalt politikerne hvor bra de aktuelle bestemmelsene vil være, sier Ramstad. DISTRIKTSFIENDTLIG: Adm. direktør Per-Erik Ramstad i Alta Kraftlag mener den nye energiloven er en del av en politikk som går ut på å overføre makt og påvirkning fra distriktene fordi små selskap vil bli tvunget til å la seg kjøpe opp. Foto: Privat Lederne av små og mellomstore kraftverk kjempet innbitt mot nye bestemmelser i foreslått, ny energilov – og tapte. Så hva nå? TERJE AURDAL – Det er ikke mange mellomstore og små kraftverk som synes noe om den nye energiloven, sier ad- ministrerende direktør Per-Erik Ramstad i Alta Kraftlag. Det er særlig to bestemmelser i den nye loven Ramstad misliker. Det er bestemmelsen om at et selskap som eier og driver ledningsnett i el-forsyningen ikke skal være eid av et konkurranseutsatt selskap eller selv eie selskap som driver i konkurranse med andre. Det andre er en regel som nekter et nettselskap å dele bemanning av lederfunksjoner med andre selskap. Se rammesaken om den nye energiloven. Bare trist – Det er bare trist at man presser gjennom en lov som angår så få og som bare har negative konsekvenser. Det finnes ingen oppside Han viser til at Olje- og energidepartementet har tatt revisjons- og konsulentselskapet PWCs rapport til inntekt for at dette er gode løsninger. – Når myndighetene spurte slike, visste man jo hva svaret ville bli. Distriktsnedbygging – Alta Kraftlag vil nok klare seg, men den nye loven vil gjøre det vanskelig for de minste energiselskapene. Myndighetene satser på at de vil bli tvunget til å slå seg sammen. Loven er et skritt langs Korrekt måling er en suksessfaktor! Fjernvarme FDV track Komponentregister Administrasjon av stikkprøver Administrasjonssystem for felt- og labkontroller Montasjeoppfølgingssystem Administrasjon av varmemålere Kontakt: METERTECH AS KLÆBUVEIEN 194, 7037 TRONDHEIM. TELEFON: +47 908 101 50 Salg av varme og vannmålere Montasje og etterkontroll av varmemålere Innsamling og avregning av vannbåren varme Kontroll av varmemålere på laboratorium (eksternt) Kontroll av varmemålere i felt Stikkprøvekontroll av varmemålere Kontaktperson: Frank Molander Salgssjef tlf: +47 40 60 11 44 | fm@metertech.no MeterTech AS | Org nr: 913 934 261 | www.metertech.no Labkontroll EL Mottak/inntakskontroll Stikkprøvekontroll Kontroll av klagemålere Funksjonstest for AMS Laboratoriet tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025 den politikken vi ser over alt i samfunnet og som går ut på å overføre makt og påvirkning fra distriktene, sier Ramstad. Han avviser ikke at det kan bli aktuelt for Alta Kraftlag å fusjonere med mindre energiselskap, men fastslår at det ikke finnes noen slike planer i dag. – Vil noen ta opp en slik diskusjon, vil vi selvfølge svare på det, sier han. Små energiselskap i nærheten av Alta Kraftlag er Nordkyn Kraftlag (som også er et samvirkeselskap), Hammerfest Energi (aksjeselskap), Luostejok Kraftlag (samevirkeforetak) og Ymber (aksjeselskap) på Skjervøy i Troms. Ymber ble i 2014 forsøkt fusjonert med Troms Kraft, men forsøkene strandet. Samarbeid og integrering Ramstad er ikke imponert over NVE-sjef Per Sanderuds utspill om at vertikal integrering tilhører fortiden og at det nå er horisontal integrering som gjelder. Vertikal integrering er det samme som å eie flere ledd i en verdikjede, f.eks. både kraftproduksjon og kraftdistribusjon (el-nett). Horisontal integrering er at flere selskap i samme ledd i verdikjeden (f.eks. nettselskap) slår seg sammen. Alta Kraftlag driver både med kraftproduksjon, el-nett, internett via fiberkabel og entreprenørvirksomhet. Selskapet er med andre ord det NVE-sjefen kaller vertikalt integrert. – Vi etablerte Ishavskraft sammen med fire andre selskap i 1997 for å redusere den økonomiske risikoen, så vi har vel forstått hva horisontal integrasjon er, selv om vi kaller det noe annet. Viser det seg å være fornuftig på andre områder, vil vi selvfølgelig vurdere det igjen for aktuelle forretningsområder, sier Ramstad. Han minner om at de dessuten eier Finnmark Kraft og andre kraftverk i lag med andre kraftlag. Selv om Ramstad allerede nå kan fastslå at den nye energiloven vil gi små og mellomstore energiselskap høyere kostnader, poengterer han at det ennå ikke er klart hvordan de nye reglene om funksjonelt skille mellom nettselskap og annen virksomhet skal praktiseres. Han har et håp om at denne bestemmelsen kan tolkes slik at det ikke blir så mange dobbeltfunksjoner, og dermed kostnader, som det umiddelbart kunne se ut som. Ekstra byrde Ramstad sier at Alta Kraftlag kommer til å gå greit nok også etter at de har tilpasset seg de nye reglene, men han er lite begeistret for å jobbe med oppgaver han mener ikke har noen oppside for verken kunder, medlemmer eller selskapet selv. For energiselskap som er organisert som aksjeselskap med kommunale eiere, vil eierne bli skadelidende, slik han ser det. – Spesielt når myndighetene sier at teknologien er blitt en utfordring for bransjen, med smart strøm og digitaliseringen som kommer, er det rart at de pålegger oss å gjøre mye unødvendige ting i samme tidsrom som vi får slike utfordringer. Det vitner ikke om voldsom forståelse for bransjen, sier Ramstad. ENERGILOVEN Nr. 2–2016 29 Bestemmelser i den nye energiloven I dag er det vanlig at samme selskap både produserer kraft og driver el-nett, slik samvirket Alta Kraftlag gjør. Dette skal ikke lenger være lovlig. Alta Kraftlag er også eier i selskap som tilbyr internettforbindelse. Det går heller ikke. Nettselskap kan imidlertid fortsatt ha samme eier som andre selskap i verdikjeden, f.eks. kraftproduserende selskap. Den nye loven bestemmer imidlertid at det skal være funksjonelt skille mellom elnettselskaper og andre. Det betyr at personer i ledelsen i nettselskapet ikke kan delta i ledelsen i eventuelle søsterselskap. Et morselskap eller en annen kontrollerende eier vil ha innflytelse over de økonomiske rammene til nettforetaket, men skal ellers ikke kunne gi instrukser i den daglige driften eller om investeringsbeslutninger. Fristen for å tilpasse seg disse bestemmelsene er 2021. Mulige konsekvenser Årsaken til bestemmelsene er at myndighetene vil sikre seg at nettselskapene, som har monopol i sitt område, ikke subsidierer annen konkurranseutsatt virksomhet gjennom å gi kunstig lave priser til tjenester det yter overfor annen og konkurranseutsatt virksomhet i selskapet. De mindre kraftverkene har hevdet at kryssubsidiering i stort omfang nesten er umulig å gjennomføre Den nye dragkampen Nå begynner kampen om forskriftene etter at den nye energiloven er vedtatt. TERJE AURDAL Før den nye energiloven ble vedtatt, presenterte de mindre energiselskapene regnestykker som konkluderte med at den nye loven ville påføre dem kostnader på 4,6 milliarder kroner. Men de tapte kampen. Men ikke fullstendig tap, slik administrerende direktør Knut Lockert i Distriktenes energiforening (Defo) ser det. – Vi ser at det blir lettere å leve med den nye loven enn det hadde vært å leve med det Reiten-utvalget og olje- og energiminister Tord Lien la opp til, sier Lockert. Skilles a d... Et selskap som eier og driver ledningsnett i el-forsyningen skal ikke være eid av enheter med virksomhet innenfor produksjon eller omsetning av elektrisk energi. Bransjen og lovgivernes betegnelse på dette er selskapsmessig skille. SELSKAPSMESSIG SKILLE: Et selskap som eier og driver ledningsnett i elforsyningen skal ikke være eid av enheter med virksomhet innenfor produksjon eller omsetning av elektrisk energi. Bransjen og lovgivernes betegnelse på dette er selskapsmessig skille. for de som måtte bli fristet av slikt. De peker på at nettselskapet nå må skilles ut som eget selskap og at det dermed blir dobbelt bemanning på mange funksjoner siden de personene som i dag fyller en lederfunksjon ikke kan fylle samme funksjon i nettselskapet og dets søsterselskap. Det vil igjen kunne bety at mange små selskap ikke lenger kan drive fordi det blir for dyrt å operere med dobbelt mannskap i lederfunksjoner – ett for nettselskapet og ett for En av de tingene han og selskapene han representerer fryktet er bestemmelsen om at ledende personer i nettselskapet ikke kan sitte i søster- eller morselskapers ledelse. – Det tror vi koker ned til én person, sier Lockert. Lockert poengterer at selskapene har god tid til å tenke seg om siden de ikke må ha tilpasset seg de nye bestemmelsene før 2021. – Jeg tror ikke de nye bestemmelsene vil sette i gang en revolusjon i bransjen. Nå vil selskapene regne på hva det betyr for dem. Noe vil sikkert også tenke gjennom eiersammensetningen, sier Lockert. Han poengterer at lovens ordlyd vil bli tolket når forskrifter skal lages. Her vil kampen stå, særlig om hva som menes med selskapers ledelse. Advarer mot oppkjøp av nordnorske energiselskaper Tidligere stortingsrepresentant og NHO-topp Ivar Kristiansen sier at nordnorske energiselskaper kan bli ofre for sørnorske og utenlandske oppkjøp hvis ikke næringen begynner å samarbeide om en mer hensiktsmessig struktur. TERJE AURDAL – Positivt, sier Kristiansen om den nye energiloven. Næringsrapport snakket med ham den dagen han gikk av som styreleder i Salten Kraftsamband. Kristiansen mener det er bra med det som internt i bransjen og blant energipolitikere kalles selskapsmessig og funksjonelt skille. Dette innebærer at nettselskaper bare skal drive med nettleveranser av strøm. De kan ikke lenger være i samme selskap som kraftprodusenter, selskap som tilbyr internettjenester osv. Heller ikke skal de kunne dele personer med slike selskaper. De kan altså ikke ha felles direktører, felles fagfolk, felles regnskapsavdeling osv. Kjerneoppgaver – Det er blitt tydeligere og tydeligere at selskapene må holde seg til kjerneoppgavene, sier Kristiansen. I hans tid som styreleder for Salten Kraftsamband har dette selskapet redusert nettvirksomheten kraftig og er ifølge Kristiansen på vei helt IKKE BÆREKRAFTIG: 28 selskap i en landsdel med en halv million innbyggere er ikke bærekraftig, sier Ivar Kristiansen. ut av slik virksomhet. – Vi så tegningen og har vært forutseende, sier han. Salten Kraftsamband er i dag NordNorges største kraftprodusent. I 2015 produserte det 2,2 TWh. – Den nye loven vil medføre at det blir færre energiselskap i NordNorge. Det er ensbetydende med at vi får flere sterke aktører som kan stå for bedre sikkerhet og beredskap, sier Kristiansen. De små får det ikke til Han poengterer at energiselskapene har en leveringsplikt. – Det betyr at selskapene må være i stand til å levere. Energiselskapene trenger å være økonomisk robuste, sier Kristiansen. – Andre hevder det motsatte, at det går utover sikkerheten med færre og større aktører fordi de store ikke prioriterer områder med få kunder. – Mange små selskap er ikke i stand til å håndtere uhell på nettet. Og når vi går inn i den nye transmisjonsverdenen (red.anm.: digitali- Profesjonell lobbyist Ivar Kristiansen startet i 2015 i regjeringen, treffer han gamle det han selv hevder er Nord- kjente. Kristiansen satt på StorNorges første lobbykontor. tinget for Høyre i 16 år frem til 2013. Da ble han leder for NHO – Ingen landsdel trenger stra- Nordland. tegisk rådgivning og døråpnere Kristiansen sier at det nye selskamer enn Nord-Norge. Husk at pet hans, Fokus Nord – Ivar Krisalle store spørsmål avgjøres i ho- tiansen Consult AS, går bra. Han vedstaden, sier han. har jobbet mye innenfor fiskeri, kommunikasjon og samferdsel. Selv bor han i Bodø, men forteller Frem til 9. mai har han holdt at han reiser til Oslo en gang i uka, seg unna kraftbransjen siden og da blir det gjerne en todagers han frem til da var styreleder i tur. Her jobber han inn mot regje- Salten Kraftsamband, men nå er ring, storting og forvaltning, som han også fri til å ta oppdrag fra direktorater og departementer. denne bransjen. På Stortinget, og for tiden også det/de andre. Nettselskapene kan imidlertid leie inn fagfolk fra for eksempel en kraftproduserende bedrift så lenge det ikke kommer i konflikt med kravet om å konkurranseutsette tjenester. LEVELIG: Knut Lockert i Distriktenes energiforening (Defo) sier at den nye loven ikke ble så ille som de fryktet. sering av kraftbransjen) må små selskap slite for å skaffe seg fagfolk. For mange aktører Kristiansen mener det er for mange aktører i den nordligste landsdelen. – 28 selskap i en landsdel med en halv million innbyggere er ikke bærekraftig. Vi ser nå at det bare er to-tre selskap som klarer seg høvelig bra. Det må bli flere. Vi må få en god mix med langsiktig tenking og hvor man både tar hensyn til eierskapet og innbyggernes beste. Får vi ikke til det, vil nordnorske energiselskap blir ofre for sørnorske og utenlandske oppkjøp, sier han. Kristiansen mener det er på tide å få til et samarbeid om en nordnorsk løsning. Stort er billigst De 7 største nettselskapenes plassering på prislisten ANTALL KUNDER Hafslund Agder Energinett BKK Nett Skagerak Eidsiva Nett TrønderEnergi Nett Lyse Elnett De billigste nordnorske: Nordkraft Nett Troms Kraft Nett Alta Kraftlag Hålogaland Kraft Kilde: Energi En oversikt fra bransjebladet Energi viser at landets tredje største nettselskap, BKK Nett, er landets billigste. Som vi ser av tabellen, er seks av de syv største nettselskapene blant landets 11 billigste selskap. I alt er det 117 nettselskap. Det er altså en klar sammenheng mellom nettselskapenes størrelse og pris til kunden. Billigste nordnorske nettselskap PLASSERING PÅ PRISLISTEN 682000 190000 190000 186000 147000 140000 138000 7 34 1 5 11 10 9 12000 71000 12000 24000 6 21 25 26 er ifølge oversikten Narvik-baserte Nordkraft Nett. Energi har beregnet prisen på kWh ut fra et tenkt årsforbruk per privatkunde på 20 000 kWh. Gjennomsnittsprisen til BKK er 18,2 øre. Når avgifter inkluderes er prisen 42,8. Til sammenligning har Hålogaland Kraft, som liger på 26. plass, priset strømmen til 27,6/43,7 øre. ENERGILOVEN 30 Nr. 2–2016 Vil ikke bli kjøpt opp Bodø Energi vil kjøpe Indre Salten Energi. Styret i Indre Salten lover aksjonærene bedre tider og anbefaler dem å sitte på aksjene. TERJE AURDAL Bodø Energi har tilbudt aksjonærene 7 kroner per aksje. Siden det er litt over 19,4 millioner aksjer i selskapet, har beileren verdsatt Salten-selskapet til nesten 136 millioner kroner. 17. februar sendte styret i Indre Salten Energi et brev til aksjonærene der de frarådet å selge til Bodø Energi. Indre Salten Energi er et resultat av fusjon mellom Fauske Lysverk og Sørfold Kraftlag. Administrerende direktør Ove Sørdahl i Indre Salten Energi sier at samlokaliseringen skjedde i fjor høst og at det var minimalt med samdrift mellom de to fusjonspartnerne i 2015. – Vi hadde også store fusjonskostnader i 2015. 2016 er det første driftsåret der fusjonsgevinst blir tatt ut, sier han. Han poengterer at 2012 og 2014 var svake år for bransjen, så resultatene for disse to årene er atypiske, også for de to fusjonerte selskapene i Indre Salten. Verdien av tilbudet – Vi har identifisert 7,5 millioner i årlig fusjonsgevinst. I snitt ligger resultatet til de to fusjonerte selskapene på rundt 7 millioner, så årlig resultat kan fort blir 1415 millioner kroner, sier Sørdahl. Hvis det tallet slår til, vil Bodø Energi ha fått igjen kjøpsbeløpet om ti år. I tillegg sitter oppkjøper med verdiene i selskapet og senere årlige overskudd. En ting er å beregne fusjonsgevinster, en helt annen sak er å realisere dem. Det er Sørdahl klar over. – Derfor synes vi ikke at vi kan si noe offentlig om tilbudet fra Bodø Energi er godt eller dårlig. Selv om vi internt har våre meninger, er det vanskelig å være for sikker på effektene før fusjonen har virket i minst ett år, sier han. NEI: Adm. Direktør Ove Sørdahl og styret i Indre Salten Energi ønsker ikke å bli kjøpt opp av Bodø Energi. De råder aksjonærene til å avvise tilbudet. Foto: Indre Salten Energi Slakt Sørdahl tilføyer at de tror på eget selskap og at han og styret mener at de kan levere gode resultater på lang sikt. Han sier at Bodø Energi ikke har kontaktet ledelsen i Indre Salten Energi for å informere om sine planer. – Ut fra informasjonen Bodø Energi har sendt både til avisene og til aksjonærene er inntrykket at de kun er interessert i nettet, med den konsekvensen at resten av Indre Salten Energi skal slaktes. Vi har i hvert fall ingen andre holdepunkter per i dag, sier han. Han poengterer videre at beileren er en Bodø-bedrift, som på grunn av sin geografiske tilhørighet neppe vil spille den rollen i lokalsamfunnene i Fauske og Straumen som det Indre Salten Energi gjør i dag, med blant annet støtte til lokale lag og foreninger. Før kjøpet til Bodø Energi er endelig har alle nåværende aksjonærer NYFUSJONERTE: Indre Salten Energi er et resultat av fusjon mellom Fauske Lysverk og Sørfold Kraftlag i 2015. Foto: Indre Salten Energi i Indre Salten Energi forkjøpsrett til å kjøpe sin forholdsmessige del av aksjene som Bodø Energi har kjøpt. Aksjonærene har i henhold til aksjeloven frist til midten av juni med å benytte seg av denne retten. Sørdahl regner derfor med at man ikke kan si hvordan oppkjøpsforsøket går før i slutten juni. Ny energilov Ove Sørdahl er i likhet med de fleste ledere av små og mellomstore kraftselskap ikke glad for bestemmelsene om funksjonelt skille i den nye energiloven. – Vi avventer forskriftene. Det er med brask og bram påstått at dette ikke skal være et eiermessig skille. Et eiermessig skille ville ha gjort det umulig for kommuner og fylkeskommuner å eie både nett og produksjon – og annen kon- kurranseutsatt virksomhet. Vi får se om myndighetene følger opp loven ved å lese den med harde eller myke øyne når de lager forskriftene, sier Sørdahl. Han mener det sentrale vil være i hvilken grad personer kan gå igjen i både nettselskap og dets søsterselskap. – Små selskap har gjerne fire-syv personer i administrasjonen. Dette er folk som normalt har nøkkelrolle flere steder i virksomheten, sier han. – Idioti Sørdahl synes bestemmelsen om selskapsmessig skille er riktig. (Se rammesaken om bestemmelser i den nye energiloven.) – Dette innførte vi nå i fusjonen, så Indre Salten Energi består av fem selskap, sier han. – Funksjonelt skille synes de fleste derimot er idioti. Motivasjonen for å mene at funksjonelt skille er bra må være at man har lyst til å vokse gjennom å kjøpe opp selskap som får det tungt gjennom økte kostnader ved dobbeltbemanning, sier Sørdahl. Han sier at funksjonelt skille er potensielt svært farlig for å klare å overleve. – Vi håper at Indre Salten Energi skal klare å overleve uten for store økte kostnader. Vi er kommet opp i en omsetning som gjør at vi er innenfor det å kunne klare å drive fornuftig med de nye bestemmelsene, men dette er avhengig av hvordan det funksjonelle skillet blir praktisert. 2016 blir første hele virkeår etter fusjonen. Indre Salten Energi Et resultat av fusjon mellom Fauske Lysverk og Sørfold Kraftlag i 2015. Fauske Lysverk hadde en omsetning på 70 mill og et resultat før skatt på 6,4 mill i 2014. Sørfold Kraftlag hadde en omsetning på 29 mill og et negativt resultat før skatt på 4,0 mill. Det nye selskapet består av et morselskap og fire datterselskap innenfor virksomhetsområdene produksjon, nett, entreprise og fjernvarme. ENTERPIPE AS TAKKER FOR TILLITEN. V . Fjernvarme / Kjøling – Ventilasjon i grunnen – Vann og avløp. Nr. 2–2016 Smart strøm «Smart strøm» er sannsynligvis et diffust begrep for folk flest, men for energibransjen står ordene for en revolusjon. Kanskje vil det endre hele el-bransjen. Kanskje vil det utslette noen selskap og antakelig vil nye typer selskap dukke opp. TERJE AURDAL Du finner ikke en toppsjef i kraftbransjen som ikke er opptatt av smart strøm, eller digitalisering som noen kaller det. For de mindre energiselskapene i Nord-Norge, som har begrensede ressurser, kommer denne teknologiske og markedsdrevne endringen på toppen av utfordringen fra nye regler som tvinger selskapene til å splitte seg, og skille ut nettselskapet. Se egen sak om dette. Den smarte strømmen Den første biten i smart strøm er automatisk strømmålere (AMS) som alle husstander skal ha innen 1. januar 2019, altså om cirka halvannet år. Innføringen skaper stor usikkerhet i bransjen. Innføringen krever investeringer på 8-20 milliarder. Anslagene varierer voldsomt. Den største usikkerheten ENERGI OG TEKNOLOGI SKIFT FOKUS: Forskeren Bernt Bremdal anbefaler ledere i kraftbransjen å bli mindre opptatt av strømprisene og mer opptatt av tilleggstjenester man kan knytte til el-nettet. Foto: Camilla M. Granheim/Energi Norge ligger imidlertid ikke der, men i det faktum at de nye målerne representerer en digitalisering av el-nettet. Det gir kundene bedre styring med forbruket. De kan følge strømprisene fra time til time. Det setter dem i stand til å endre strømforbruket sitt ut fra prissvingningene. Strømmen er dyrest om vinteren og om morgenen og ettermiddagen. Det vil komme smarte vaskemaskiner, el-billadere osv. som forbrukere i Kirkenes, Sandenessjøen og alle andre steder kan stille inn til å slå seg på når strømmen er billigst. Selskap vil tilby små datamaskiner som styrer el-forbruket i hele huset ved hjelp av sensorer o.l. Foruroligende Men det har også en mer foruroligende side sett fra energiselskapenes side. Helt andre aktører enn tradisjonelle energiselskaper kan komme på banen. Google har for lengst kjøpt seg inn i kraftbransjen. Som Torgeir Waterhouse i IKT-Norge sa til Sysla. no allerede for en god stund siden: – Det er ingen utenkelig tanke at Google på sikt kan drifte strømnettet. Hvis du hadde gått 30 år tilbake i tid og sagt at Posten skulle bli digital, eller at man skulle bruke en tjeneste på toppen av telenettet for å levere tv, så ville folk sett rart på deg. Se på utviklingen av Google selv, nå Rådgivende ingeniører innen vannkraft, byggog anleggsteknikk. Margrethe Jørgensensv 8, 9406 Harstad Tlf.: 40 00 58 57 • www.hetek.no MERVERDI: Bakeren har skjønt det. Det er mer penger på å selge brød enn mel. Det bør strømleverandørene lære av. leverer de fiber i noen byer og er mobiloperatør. Det virket helt fjernt for et tiår siden. Google lever av kunnskap i form av data, og data blir det veldig mye av i strømnettet når de nye målerne er på plass. Så mye at det for lengst har dannet seg grupper som arbeider for å stoppe innføringen av de nye målerne, uten at de ser ut til å lykkes med det. Det advares om at de som har tilgang til dataene fra strømmålerne kan analysere seg frem til hvilke elektriske apparater du bruker, til nøyaktig tidspunkt og nøyaktig periode. De vil kunne vite om du står opp midt på natten. Når du lager mat, hvor mange som bor i huset, hvor mye du sitter foran pc-en. Selskaper som er proffe på big data, som Google og Facebook, kan utvikle tjenester vi ikke tenker på i dag, og som kan true de etablerte energiselskapene. Digitaliseringen blir en sammensmelting av el-nettet, elutstyr og internett. Flere anerkjente forskere har påpekt dette, blant annet Dan Fogel, som er professor i forretningsstrategi ved Wake Forest University i USA. Googles fornybarsjef Rick Needham har ifølge Sysla. no uttalt at han tror hele økosystemet innenfor energi kommer til å bli åpnet opp. Ny bruk av teknologien Norske forskere ser for tiden på hvilken effekt den nye utviklingen får for bransjen. Sosiologiprofessor Arne Krokan ved NTNU er en av dem. – Vi ser en kraftig endring i måten å bruke teknologien på. Det er en overgang fra verdikjedetankegangen Din maritime samarbeidspartner Hva som helst. Hvor som helst. Når som helst. Vi tar jobben! Seløy Undervannsservice har kompetanse og kapasitet til å takle de fleste utfordringer. Vi disponerer alt nødvendig personell og spesialutstyr for gjennomføring av krevende oppgaver – både over og under vann. Vi har en unik evne til mobilisere raskt i akutte situasjoner. Vårt dykkerteam er tilgjengelig 24 timer i døgnet – hele året! Dette gir snarlig, 31 sikker og effektiv utførelse av alt fra mindre oppdrag til større prosjekter. Vi har fagfolk og utstyr for gjennomføring av ulike typer oppdrag for kraftindustrien, oppdrettsnæringen og andre bransjer til nettverk og plattformer, sa han på Vinterkonferansen til Energi Norge. NY TENKING: NTNU-professor Arne Krokan ser en kraftig endring i måten å bruke teknologien på. Det skjer en overgang fra verdikjedetankegang til nettverk og plattformer. Foto: Camilla M. Granheim/Energi Norge Han viste til delingsøkonomien, som vaskeselskap uten ansatte, biltjenesten Über osv. – Dette vokser frem på arena etter arnea, sa han. Fellesnevnerne han finner er: - Profiler som viser ressursene - Matchingmekanisme (tid, sted, type etc) - En bookingmotor - Betalingsløsninger - Ratingsystemer som gjør at du kan bygge og overføre tillit. (Red. anm.: Tenk for eksempel på biltjenesten Über der vanlige folk konkurrerer med taxinæringen og hotellene.) – Dette vokser fort. Vi kan ikke jobbe på gamlemåten, sier professoren. Og han advarer mot å bruke konsulenter. – Energisektoren blir ikke digitalisert ved at dere leier inn noen konsulenter til å finne ut hva dere skal gjøre. Det er like effektivt som å sende noen andre til Sats når dere skal gå ned i vekt. Dere er nødt til å gjøre jobben selv. Det er krevende. Mel- og strømpris – Hvor opptatt er dere av melprisen? spurte forskeren Bernt Bremdal en gruppe ledere i energibransjen under Energi Norges konferanse. Straks etter konstaterte han at de ikke var opptatt av melpris. Det er det man kunne lage av melet, nemlig brødet som er interessant. Slik er det også med strøm, mener forskeren. Kraftbransjen er opptatt av strømprisen og ikke av alle tilleggstjenestene man kan lage av strømmen. Han påpeker at mens melprisen er noen øre, koster et brød 30 kroner. – Starbucks klarte å gjøre et brand ut av kaffebønner. Det kan energibransjen lære av, sa Bremdal. Han minnet om at det moderne livet består av app-er og at vi har fått en ny voksen generasjon som gjennom online-spill handler på et virtuelt milliardmarkedet der de kjøper og selger imaginære ting. Denne generasjonen må også kraftbransjen forholde seg til. Og det blir ikke business as usual, ifølge forskeren. Mer effektivt Smart strøm betyr også at nettet blir mer effektivt. Energi Norge skriver på sin hjemmeside at når forbrukerne flytter forbruket bort fra de timene da prisene er høyest, reduserer de samtidig belastningen i systemet. Toppene blir ikke så høye. Lokale nett Nye forretningsmodeller i energinettet vil ikke bare komme fra big data-kontrollører som Google og Über-lignende selskap. Flere steder i Europa etablerer energikollektiver lokale el-markeder. Den norske forskeren Bernt Bremdal leder det internasjonale forskningsprosjektet Empower der de ser på lokale energimarkeder. Prosjektets mål er å utvikle en protyp løsning for slike sosiale lokalmarkeder. Prosjektet er støttet av EU-kommisjonen. Bremdal sa på Energi Norges konferanse at sammenkoplinger er et viktig stikkord for utviklingen. Sammenkobling av lagre, av ulike elektroniske apparater osv. Et kjent eksempel er solcelleproduksjon på vanlige folks tak, der de kan selge energi de ikke trenger selv til naboene. Beredskaps tlf. 91 68 11 00 www.seloy.no 8850 Herøy Tlf. 75 06 84 00 Lokalnettet kan være frikoplet fra det vanlige distribusjonsnettet eller være et tillegg til det. – Det er en god ide å undersøke hjemmesiden til de meste betydningsfulle kollektivene i Europa. Det at folk går sammen for å sikre sin egen energiopplevelse er verd å studere for de som vil selge mer og øke prisene sine, sa Bremdal. Han viste til lokalpatriotismen og oppslutningen rundt kortreist mat, og plasserte utviklingen av el-kollektiver innenfor samme mentale ramme. Han opplyste at antall kollektiver har doblet seg de siste par årene. INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – NORDLAND 32 Nytt Trænaselskap med to båter Positive vedtak – Nordland KOMMUNE BEDRIFT ART BELØP ALFREDFILM AS JOHAN B. LARSEN EIENDOM AS RANA UTVIKLINGSSELSKAP A/S KJELL HENNING INGEBRIGTSEN DESTINATION LOFOTEN AS BODØ HAVN KF NUSFJORD AS A JOHANSEN AS RØST KYSTREDERI AS REGISTERENHETEN I BRØNNØYSUND PARTREDERIET SVENDSEN ANS NORDLAND BETONG AS FUTURUM AS KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS RUSÅNES FABRIKKER AS NORDLANDSMAT AS BINDAL UTVIKLING AS SHELL FISH AS NARVIK HAVN KF VERKSTEDHOTELL SANDNESSJØEN VERKSTEDHOTELL SANDNESSJØEN MARIAN HANSEN Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Reiseliv, profiliering og kompetanse Trebasert innovasjonsprogram Investeringstilskudd Investeringstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Etablerertilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Utvikl.prog. lokalmat og grønt reiseliv Omstilling og nyskaping Distriktsrettede risikolån Reiseliv, profiliering og kompetanse Landsdekkende etablerertilskudd Investeringstilskudd Fylkesvise BU-midler 300 000 1 500 000 276 750 280 000 92 000 75 000 1 500 000 200 000 13 000 000 42 000 600 000 500 000 100 000 126 000 220 000 585 000 141 000 1 200 000 95 000 300 000 210 000 600 000 21 942 750 GUNNAR ASLE THOMMESEN SKJELVIK MIDGARDSORMEN AS MYRE FISKEMOTTAK AS BJØRN VILHELMSEN EUKARYO AS Lovund Tourist A/S RIKTIG SPOR AS VILLHJERTE AS BEYONDLIMITS AS FABRIKKEN NÆRINGSHAGE AS NORDLAND LÅS & SIKKERHET AS TASTATURTORS B. J. ANDERSEN VÅRHEIM AS GUDBJØRG HAUKDAL NAVJORD KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS JØRN GUNNAR ELLINGSEN BANDA NARVIK AS SPLINE DESIGN ØIESVOLD PROLINK INTERNATIONAL AS LINK PRODUKTDESIGN AS Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Fylkesvise BU-midler Reiseliv, profiliering og kompetanse Fylkesvise BU-midler Landsdekkende etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd 223 806 100 000 260 000 2 000 000 30 000 60 000 51 000 500 000 400 000 100 000 150 000 100 000 400 000 38 000 225 000 1 700 000 70 000 70 000 165 000 96 000 6 738 806 POLARALGE AS JAKOBSEN FISK AS JAKOBSEN FISK AS SOLBAKK TRE AS RØST TRANDAMPERI AS RØST TRANDAMPERI AS NORDLAKS OPPDRETT AS FLAKSTAD UTVIKLING AS NORDNORSK REISELIV AS SEA SERVER AS REIDAR/AMUND SIVERTSEN AS FLAKSTAD UTVIKLING AS WESTCON HELGELAND AS KEM E DU? H. M. DALBAKK REMMEN FRODE HOV REFENZE AS MELØY UTVIKLING KF DAHLBERG MECHSOL BERNER NYGÅRD AS TERJE RØLI SEA VENTURE AS HANDELSSTEDET FORVIK AS UT I ØYAN AS UT I ØYAN AS Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Miljøteknologi Omstilling og nyskaping Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Landsdekkende etablerertilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Omstilling og nyskaping Landsdekkende etablerertilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd 180 000 2 000 000 500 000 60 000 2 000 000 5 000 000 2 200 000 86 000 500 000 70 000 2 500 000 203 000 140 000 50 000 800 000 31 500 100 000 100 000 3 000 000 400 000 415 000 75 000 500 000 250 000 21 160 500 JANUAR 2016 Brønnøy Moskenes Rana Bodø Vågan Bodø Flakstad Røst Røst Brønnøy Gildeskål Bodø Narvik Bodø Saltdal Rana Bindal Træna Narvik Alstahaug Alstahaug Sortland Totalt FEBRUAR 2016 Gildeskål Rana Øksnes Beiarn Bodø Lurøy Bodø Bodø Meløy Sortland Rana Bodø Meløy Beiarn Bodø Meløy Narvik Bodø Rana Bodø Totalt MARS 2016 Gildeskål Gildeskål Gildeskål Beiarn Røst Røst Hadsel Flakstad Bodø Herøy Bodø Flakstad Nesna Narvik Vågan Bodø Meløy Narvik Flakstad Rana Bodø Vevelstad Herøy Herøy Totalt Shell Fish på Træna i Nordland drifter båten Topas, som de kjøpte mot slutten av forrige år, senere har fartøyet endret navn til Trollfjell. Foto: Illustrert Norsk Skipsliste Geir Anders Sjøset på Træna utvider virksomheten ved å etablere ny fiskeribedrift. TERJE AURDAL Nystartete Shell Fish på Træna i Nordland drifter båten Topas, som senere har endret navn til «Trollfjell». I 2015 fikk selskapet 500.000 i lån av kommunen for kjøp av båten. Ifølge kommunens dokumenter skal lånet nedbetales raskt. Innovasjon Norge bevilget i januar 1,2 millioner i distriktsrettet risikolån til samme formål. Se tabellen. – Ikke noe fancy, sier en ordknapp Geir Anders Sjøset. Han er største aksjonær i Shell Fish, med 49 % av aksjene. Resten eies av Arnt Jens Jensen (26 %), Martin Filip Bremnes, (25 %), ifølge foretaksregisteret i Brønnøysund. Fiske og fangst Båten skal ifølge Sjøset drive ordinær fangst og fiske. Trollfjell er en autoliner. Det går frem av saksdokumentene i Træna kom- Nr. 2–2016 UTVIDER: Geir Anders Sjøset på Træna har sammen med investorer kjøpt to nye fiskebåter gjennom selskapet Shell Fish. mune at Shellfish har kjøpt enda en båt, Trænhavet. Dette var ikke en autoliner da den ble kjøpt, men er nå ferdig ombygget til autoliner. Formannskapet i Træna har nylig vedtatt at kommunens lån til Shell Fish skal vike prioritet for Innovasjon Norges lån til samme båt. I innkallingen til møte skriver Rådmann Thore Hopperstad at utviklingen i Shell Fish synes å være god og at selskapet vil styrke fiskerinæringen i kommunen. Shellfish har tidligere fått bevilget 3,5 millioner i grunnfinansieringslån for fiskeflåten og 500.000 kroner i distriktsrettet risikolån, ifølge nettutgaven til Helgelands Blad. Modolv Sjøset Sjøset leder også Modolv Sjøset, som han har en stor eierandel i. Næringsrapport har tidligere skrevet at han her er i ferd med å sette i gang flere tiltak for at de skal jobbe smartere, og har fått Innovasjon Norge til å tro på planene. Målet der er å få kostnadene ned og produktiviteten opp. Tiltakene går både på teknologi og nye måter og jobbe på. 188 millioner til Nord-Norge Innovasjon Norge ga næringslivet i Nord-Norge 188 millioner kroner i tilskudd og lån i første kvartal i år. Nordland og Finnmark fikk flest midler, cirka 64 millioner hver. Januar og mars var de store tildelingsmånedene. Snaue 77 millioner kroner ble bevilget denne måneden. I mars var beløpet 76 millioner, mens bare 35 millioner ble bevilget i februar. De virkelig store beløpene stakk Gullholmen AS i Finnmark (23,9 mill), Røst Kystrederi i Nordland (13,0 mill) og Hansen Fiskeriselskap i Troms (15,0 mill) av med. Alle tre beløpene er lån til GFLflåte. Tildelinger fra Innovasjon Norge 1. kvartal 2016 FYLKE Finnmark jan Finnmark feb Finnmark mar Troms jan Troms feb Troms mar Nordland jan Nordland feb Nordland mar SUM MND. 49 258 000 5 019 000 14 566 500 5 722 317 22 962 500 40 587 700 21 942 750 6 738 806 21 160 500 TOTALT PERIODE 68 843 500 69 272 517 49 842 056 NORD-NORGE Fordelt på måneder: Januar: Februar: Mars: Nord-Norge totalt: 76 923 067 34 720 306 76 314 700 187 958 073 Nr. 2–2016 INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – NORDLAND 33 Skal bygge nordlysobservarium i Lofoten Midgardsormen drømmen om nordlyset i nusfjord skisse prosjekt 2014 MAIN PLATFORM «Midgardsormen» (norrønt Miðgarðsormr) i den norrøne mytologien - er den enorme ormen som omkranser menneskenes verden (Midgard). NORDIC LIGHT AUDITTORIUM MAIN PLATFORM Midgardsormen er avlet av Loke og Angerboda, og er bror til Fenrisulven og Hel. Den het opprinnelig Jormundgand (Jǫrmungandr, «den veldige staven»). Æsene kastet ham ut i havet CROSSverden, SECTIONfordi 1:100de @A3 som omkranser ville ha bedre kontroll over monstrene. Der har den ligget, som en sjøorm, og spist seg større og større. Så stor at den biter seg selv i halen. Derav navnet Midgardsormen - fordi den omslutter CROSS SECTION 1:100 @A3 hele Midgard. NORDIC LIGHT AUDITTORIUM Under Ragnarok kommer Midgardsormen opp på land og bukter seg over åker og eng. Da skal Tor kjempe mot den, og drepe den. Tor får selv sitt banesår i denne tvekampen, og dør. Vi har villet overføre historien om Midgardsormen inn i vår design. Rampen (ormens rygg) bukter seg oppover rundt bygningsmassen og omkranser den. (verdenen/Midgard) De to elementene er fysisk koblet sammen, men opplevelsen av dem er adskilt. Den utvendige rampen er en hyllest til det omkringliggende landskapet, og tilbyr 360 graders utsikt, mens den innvendige bygningsmassen er begrenset FRONT av ormen. Den 1:100 skarpe ELEVATION @A3kontrasten mellom opplevelsen av det innvendige og det utvendige tilrettelegger også for de forskjellige funksjonene i prosjektet. Innvendig skaper vi en ‘black box’ med mulighet for kunst- og projeksjonsinstallasjoner med referanse FRONT ELEVATION 1:100 @A3 til nordlyset, mens rampen fungerer som en utsiktsplattform, samt et sted man kan oppleve å være i ett med omgivelsene. SIDE ELEVATION 1:100 @A3 OBESERVATORIET: Nusfjord AS skal bygget et solobservatorium. Bygningen er tegnet av Roar Jacobsens arkitektfirma Kontur. Her kan nordlyset oppleves som en drøm og visjon om det uendelige og om universets eventyr. MINIKOMMUNE: For Roar Jacobsen i Nusfjord AS virker det som om selskapet driver sin egen minikommune. Nusfjord AS skal bygge nordlysobservatorium i det lille fiskeværet Nusfjord i Lofoten. Bak selskapet står Gjøvik-arkitekten Roar Jacobsen. TERJE AURDAL Nusfjord og Jacobsen ble for alvor kjent i vår da riksmediene fortalte at de planla å gjerde inn fiskeværet og innføre et billettsystem med betaling. Det hele endte med selskapet skal sette seg ned sammen med kommunens folk og lokalbefolkningen for å finne en løsning på det Jacobsen mener er et parkeringstrøkk fra over 50.000 årlig besøkende til det lille fiskefiskeværet. – Vi finner nok en løsning. Det gjelder å finne nye måter å ta imot turistene på, sier Jacobsen. Med drøye 42 prosent av aksjene i Nusfjord AS er han selskapets hovedeier. Observatoriet I mellomtiden planlegger Jacobsen videre. Nordlysobservatoriet blir en sirkelformet bygning med en diameter på 10 meter. Himlingen blir hvelvet. Vi snakker ikke om et vitenskapelig observatorium, som på Svalbard, men om en bygning som skal gi turistene nordlysopplevelse. – Når nordlyset er der, kan folk gå til toppen av bygget og observere nordlyset derfra. Når det ikke er nordlys, vil de kunne gå inn i bygningen og få lysopplevelse gjennom et bildeshow med nordlys og det spesielle nordnorske lyset, sier Jacobsen. Observatoriet er tegnet av hans eget arkitektfirma, Kontur, som har avdeling på Gjøvik og i Oslo. Arkitektselskapet har tegnet mange kultur- og turistrettede bygninger, blant annet Skibladnerhuset i Gjøvik. Byggeanmeldelsen for nordlysobservatoriet er sendt Flakstad kommune. Jacobsen tror kanskje ikke det er mulig å ta første spadestikk før juli, men håper likevel at bygget står klart til vintersesongen 2017. Observatoriet vil koste 5,0 millioner kroner å sette opp. Innovasjon Norge støtter det med et investeringstilskudd på 1,5 millioner. Tilfeldigheter – Det er tilfeldigheter bak de viktigste avgjørelsene i livet, sier Jacobsen. Han forteller at det også er tilfeldig at han har investert mesteparten av formuen sin i Nusfjord i Lofoten selv om han er fra innlandsbyen Gjøvik, der Mjøsa er største sjøopplevelse og der blikket ellers stoppes av åkre og granskog. – Jeg hadde lyst på å ha eiendom i Lofoten. Det startet med at vi kjøpte et lite fiskebruk som nærmest var konkurs, og så ballet det på seg. Vi fikk nærmest prakket på oss resten av fiskeværet. Jeg trodde jeg skulle pusse opp et hus og så endte det med en minikommune der vi driver vann, kloakk og renseanlegg privat, sier Jacobsen. Jacobsen forteller at Nusfjord AS eier 14.000 mål eiendom i Nusfjord. Det betyr at de eier mesteparten. Innimellom er det små teiger med boliger eiet av andre og rorbuer selskapet har bygget og solgt. Til sammen bor det rundt 30 personer i Nusfjord. Forretningsmodellen Jacobsen beskriver Nusfjord AS som et utviklingsselskap. – Vi driver distriktsutbygging, sier han. Selskapet eier eiendommene og leier det ut til den Molde-baserte hotellkjeden Classic Norway, som Skal bygge fryseri på Røst distriktsrettet risikolån fra Innovasjon Norge. Se tabellen. UTVIDER: Røst TranDamperi skal bygge et fryseri. Foto: Røst TranDamperi Har du drukket Möller’s tran, så har du drukket tran fra Røst TranDamperi, men nå skal bedriften utvide virksomheten. TERJE AURDAL – Det er ikke fryseri på Røst, sier daglig leder Ole Jørgen Ingemar Arctander i Røst Trandamperi. Derfor har han og de seks fiskeriselskapene på Røst som er med- SIDE ELEVATION 1:100 @A3 eiere i tranbedriften bestemt seg for at selskapet skal bygge og drive et fryseri. Arctander forteller at tanken bak er at de skal kunne fryse blåkveite og andre fiskesorter, som hyse og torsk, i perioder med lave priser og selge dem igjen senere når de får bedre betalt for produktene. Bedre råstoffutnyttelse Selskapet har fått 2 millioner i investeringstilskudd og 5 millioner i Arctander forteller at pengene ikke bare skal gå til innfrysing av fisk. Tranprodusenten har planer om å utvide sortimentet. I dag henter de inn lever og slog fra fiskebrukene. Leveren går til tranproduksjon. Det blir mellom 300 og 500 tonn i året, ifølge Arctander. Mottaker er Orkla, som produserer Möller’s tran. Nå er planen at også sloget skal utnyttes bedre, selv om Arctander ikke kan si konkret hva slags produkter det skal bli. Selskapet har i tre år hentet sloget. Alt sloget har hittil gått til ensilasje, men nå er altså tanken å utnytte det på en mer lønnsom måte. – Med bevilgningene fra Innovasjon Norge er finansieringen i orden, fastslår Arctander. er driver av hele området. Det er et nært samarbeid mellom hotellkjeden og Nusfjord AS. – Det må det være, for mye av våre leieinntekter er basert på omsetningen til driveren, sier Jacobsen. I Nusfjord driver Classic Norway hotell, rorbuer, spisesteder og butikk. De tilbyr pakketurer med ulike opplevelser og leier ut båter til folk som vil ut og fiske. Classic Norway driver ellers hoteller på små steder som Nusfjord, eller som de selv sier på skrytesidene sine: plassert i spektakulære omgivelser og med en solid forankring i hvert enkelt steds historie, kultur og natur. Kjeden har hoteller i nærheten av Geiranger, Trollstigen, Trollveggen, Atlanterhavsveien og Lofoten. Nylig ble Nusfjord Fisk etablert av flere lokale interessenter. Selskapet skal levere fileter til restauranter, særlig til Classic Norway. Roar Jacobsen er styreformann. Nusfjord AS Nøkkeltall NUSFJORD AS Tall i mill NOK 2012 Driftsinntekter Resultat før skatt 15,00 -1,57 Fallet i omsetning fra 2013 til 2014 skyldes at Nusfjord AS gikk over fra egen drift til utleie til Classic Norway. Inntektene er nå sterkt relatert til leieinntekter. I tillegg driver selskapet kontinuerlig bygging og salg av nye rorbuer. Roar Jacobsen forteller at de i snitt har bygd og solgt 2013 16,70 -0,14 2014 7,00 -1,12 rorbuer med ca. 0,5 millioner i fortjeneste. – En grei inntekt, sier han. Jacobsen forteller at de har som mål at driften av selskapet skal gå med overskudd i løpet av tre år. Aksjekapitalen skal økes med 1,7 millioner kroner i år. Tranproduksjonen Røst TranDamperi er en av de største leverandørene av tran i Norge. Bedriften henter lever på fiskebrukene med bil med spesialkar. Fra bilen pumpes levra til et mottaksmagasin i fabrikken. Den blir kvernet litt i pumpa. Deretter pumpes den opp i nye kar hvor den kokes opp til ca. 96 grader. Så står den og klargjør seg en stund før den blir tappet ned til kar der den står og klarner. Røst Trandamperi Nøkkeltall RØST TRANDAMPERI AS Tall i mill NOK Driftsinnt. Resultat f. skatt 2013 2014 8,70 5,60 1,40 -0,20 Ole Jørgen Ingemar Arctander eier 60 % av aksjene. Seks fiskebruk på Røst eier til sammen 40 %. BEDRE UTNYTTELSE: Ole Jørgen Ingemar Arctander i Røst TranDamperi vil utnytte fiskesloget bedre. Foto: Røst TranDamperi 34 INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – NORDLAND Nr. 2–2016 Nytt nettverk på Helgelandskysten GJESTFRIHET: Et nettverk er dannet i Herøy og Dønna for å sette gjestfriheten langs helgelandskysten i system. I bakgrunnen fjellformasjonen Syv Søstre. Foto: Ut i Øyan 22 bedrifter går sammen i et reiselivsnettverk ved helgelandskysten. TERJE AURDAL Den berømte nordnorske gjestfriheten skal settes i system. Nettverkets visjon er at «Alle som besøker Herøy og Dønna er våre gjester». Foruten de 22 bedriftene, er Herøy og Dønna kommune og Kystriksveien Reiseliv med i fellesskapet. Alle virksomhetene i nettverket er forpliktet til å se på sine kunder som gjester av fellesskapet «Ut i Øyan – Herøy og Dønna». Bedriftsmedlemmene i nettverket er ikke bare reiselivsbedrifter, men virksomheter som av ulike årsaker har interesse av å få flere turister til området og at de tilreisende trives. Helhetelig Herøy og Dønna består av 5158 øyer. Bedriftene her kom etter hvert frem til at mangel på samarbeid og konkurrering mot hverandre sto i veien for optimal utvikling. De ville derfor finne frem til en god form for samarbeid. I mars 2015 gjennomførte nettverket en forstudie med støtte fra Innovasjon Norge. Dette mener de selv ga dem større tillit seg imellom, blant annet fordi bedriftene her måtte gjøre seg kjent med hverandre. Nå er målet at de sammen skal tenke helhetlig. Og det er lettere sagt enn gjort, og det kreves konkretisering. vertskapsrolle. 3) Opplevelsespakker. Nettverket har konkludert med at gjestene ønsker opplevelse i større grad enn nå og at de ikke kommer bare for å oppleve en enkelt bedrift eller opplevelse. «Ut i Øyan»-nettverket skal derfor tilby en variasjon av opplevelser. 4) Stedsutvikling. Fin natur er ikke nok i seg selv. Tilrettelegging må til. 12 steder er blinket ut til spesiell tilrettelegging for turister. Her skal det installeres urbane fasiliteter, blant annet benker og spisesteder, grillsteder, informasjonstavler, skilt og sykkelparkering. Det legges vekt på at utseendet på fasilitetene ikke skal gå på tvers av naturen i området, men snarere gjenspeile og framheve omgivelsene. I tillegg er det holdt fokus på at de designede elementene skal være rimelige og lette å produsere. Det enkelte element skal være unikt for Ut i Øyan-konseptet. Det vil bli lagt vekt på fasiliteter som appellerer til fiske- og sykkelturisme. Bare fem prosent av besøkende til dette naturskjønne området er utlendinger. De samarbeidende bedriftene regner med at de har et betydelig potensial internasjonalt. De er derfor allerede i gang med et pilotprosjekt for internasjonal promotering. 1) Marked, distribusjon og salg. De skal ha felles nett- og facebookside, felles plakater, brosjyre, distribusjon og salgskanal. Innovasjon Norge har i år støttet utviklingsarbeidet med 500.000 kroner i nasjonale tiltak for regional utvikling og 250.000 i bedriftsutviklingstilskudd. Pengene er en delfinansiering av hele prosjektet. Innovasjon Norge har tidligere gitt 400.00 kroner til forstudie og forprosjekt. Samlet budsjett for prosjektet er 2,05 millioner kroner. 2) Vertskapsrollen. Det krever at hver bedrift kjenner godt til de andre bedriftene i nettverket og opptrer som vertskap for hele nettverk. Dette er det kanskje mest sentrale punktet, slik de ser det. Noen sentrale bedrifter får en utvidet Utvidet rolle Bedriftene i nettverket har besøkt hverandre med mål om å bli kjent med hverandre og styrke tilliten og samholdet. Slike besøk vil være en løpende del av nettverksprogrammet. Samarbeidsområder De har landet på at de skal samarbeide på følgende områder: De virksomhetene som skal ha utvidet vertskapsrolle er Brasøy Handelssamvirke, Helgeland Museum avd. Herøy, Herøy Brygge, Elfis Sjøcamping, Etcerera Botaniske Utskeielser, m.m., Seløy Kystferie, Augustbryggo, 3 kalver, Helgeland Museum avd. Dønna, Dønna Rorbuer Bøteriet og Dønnes gård. De skal yte ekstra service ovenfor turistene og bedriftsnettverket. Ut i Øyan-vertskapet skal til enhver tid ha oversikt over ledig kapasitet i Herøy og Dønna, de skal kjenne til hva som finnes av opplevelsesmuligheter, severdigheter, turforslag, hva skjer i distriktet og mye mer. På denne måten tar nettverket selv ansvar for turistinformasjonen. Forprosjektet viste at disse bedriftene til enhver tid må få informasjon fra de andre slik at de er oppdatert på hva som skjer i Herøy og Dønna. De skal ha kart over turløyper og oversikt over ferge og hurtigbåtruter. De skal ha et utvidet kjennskap til alle opplevelsesmuligheter og til alle bedrifter i nettverket. LEDEREN: Nettverkets daglige leder, Stig Einar Neraas, sier at sykkelturisme blir en viktig del av satsingen i Herøy og Dønna. Foto: Ut i Øyan Nettverkets daglige leder, Stig Einar Neraas, forteller at det har vært ressurskrevende å utvikle et system så disse bedriftene har oversikt over ledig kapasitet hos alle bedriftene i nettverket, men at tilbakemeldingen fra gjestene er veldig positiv. – Tiltaket er meget viktig i satsingen, sier han. Vil bli best Ut i Øyan har som mål at de to nordlandskommunene skal bli en av Europas fremste sykkelde- UTVIDET ROLLE: Dønnes gård, innehaver av Olavsrosen, er blant de bedriftene som skal ha utvidet vertskapsrolle i nettverket. Foto: Ut i Øyan SPESIELL BEDRIFT: Etcetera Botaniske Utskeielser med innehaver og norgesmester Tommy Eide. Deltar også i nettverket med sin gammeldagse butikk som har «alt».Foto: Ut i Øyan. stinasjoner for øyhopping. Forretningsplanen fastslår at de har et godt stykke å gå når det gjelder tilrettelegging av infrastruktur og utvikling av stedene for å gi besøkende en unik opplevelse. Ut i Øyan har i høst jobbet sammen med den kroatiske reiselivskommunen Murter Kornati for å se på potensialet for samarbeid og utvikling innenfor reiseliv. Murter har 365 øyer og 2500 innbyggere. Samarbeidet har så langt resultert i at Ut i Øyan skal ha brosjyrer og plakater i Murter. Turistkontoret der skal selge deres opplevelsesprodukter. Ut i Øyan skal på sin side selge opplevelsesreiser i Murter Kornati. De to partene vil også ha linker og informasjon på hverandres hjemmeside. Hindringer Forretningsplanen fastslår at bedriftene i nettverket er meget forskjellige og dermed har ulike kundegrupper. Fellesnevnerne er at kundene er norske, de kommer tilbake flere ganger og har høy økonomisk kapasitet og god betalingsvilje. Bedriftene i området er små. Styrken ved det, mener de, er at de kan la kundene komme tett inn på seg slik at de føler seg som gjes- ter. Svakheten er begrenset kapital til rask utvikling og internasjonal profilering. En mulig trussel mot prosjektet er at muligheten for å ta med sykkel på hurtigbåtruten Sandnessjøen-Herøy-Vega kan blir redusert. Den største hindringen for å nå målet er infrastrukturen, ifølge forretningsplanen. Her vil de satse på å tilrettelegge for turister langs veien. I 2016 skal Ut i Øyan samarbeide med Kystriksveien Reiseliv om utprøving av bagasjetransport Brønnøysund – Vega – Herøy – Dønna – Sandnessjøen. De vil starte med utprøving og salg av sykkel-opplevelsespakker. Prissetting Prising har alltid vært en vanskelig øvelse, også i disse øykommunene. Nettverket skal derfor bidra med å øke kompetansen og felles forståelse når det gjelder prissetting og prisstrategi. Samme produkt hos en bedrift i nettverket skal ha samme pris enten det selges direkte fra bedriften eller selges av Ut i Øyan AS. – Nå er vi ferdig med planleggingen og skal begynne å realisere, sier Stig Einar Neraas. Nr. 2–2016 INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – NORDLAND Opplevelsespakker Opplevelsesproduktene og pakkene til Ut i Øyan ligger under de fire temaene øyhopping med sykkel, kultur, skjærgårdsopplevelser og vandring. I sommer skal de samarbeide med Kystriksveien om å teste/videreutvikle tiltak med bagasjetransport Brønnøysund – Vega – Herøy – Dønna – Sandnessjøen, tur-retur. Aktuelle pakker er: • Øyhopping – en fire dagers eventyrreise (Sykkelutleie, bagasjetransport overnatting) • Øyhopping – Eksklusiv (El-sykkelutleie, bagasjetransport, velkomstdrink, overnat- Dette sier de om konkurrentene Ut i Øyan har analysert konkurrentene sine. Dette sier de om de norske konkurrentene: Sykkel Sykkelturismen har økt i området. Nettverket mener Herøy og Dønna er perfekt for sykling/øyhopping. – Med øyhopping og sykkelruten Brønnøysund – Vega – Herøy – Dønna – Sandnessjøen har vi et potensiale til å posisjonere oss som en unik nasjonal og internasjonal sykkeldestinasjon. Med sykkel og båt beveger en seg gjennom et av de mest unike øyrikene i verden – 10 000 øyer, sier lederen av nettverket, Stig Einar Neraas. I nettverkets forretningsplan står det at opplevelsesmulighetene ligger tett; koselige overnattingssteder, gode restauranter, spesielle butikker. Man sykler over en rekke bruer og gjennom et variert landskap, kommer nær innpå et rikt dyre- og fugleliv, hvite sandstrender og utsikt til kjente fjell på alle kanter. Båtturen mellom Herøy, Dønna og Vega går gjennom et mylder av øyer, holmer og skjær – Vegaverdensarvområdet, står det. 35 Vegaøyan: Svake sider: Gir ikke samme spesielle øyfølelse som HerøyDønna. Har begrenset tilbud på overnatting og opplevelser. Sterke sider: Vega er Verdensarv. Dyktig på reiselivsutvikling. Planlagt ny attraksjon: Verdensarvsenteret. NETTVERKERNE: Bak fra venstre: Trond Olsen (Seløy Kystferie), Toralf Lian (Elfis Sjøstuer), Lars Johnsen (Spar Herøy), Dag Solfjell (3 kalver), Kjell Inge Jakobsen (Augustbryggo), Thor Dahl (Sigurd Dahl), Tommy Eide (Etcetera Botaniske Utskeielser, m.m.) Forran fra venstre: Märit Torkelson (Kursleder Vertskapet Utvikling), Åshild Kittelsen (Helgeland Museum, avd Dønna) Elsa Jakobsen (Augustbryggo), Trine Valberg (Herøy Brygge), Tove Alfheim (HL Økonomiservice), Jan Harry Edvardsen (Dønna Rorbuer Bøteriet), Ann Grethe Edvardsen (Brasøy Handelssamvirke) Elfrida Lian (Elfis Sjøstuer) Zorica Tomanovic (Helgelandskysten Arkitektur) ting, gourmetmiddag) • Øyhopping – Pakk din reise selv Kultur Herøy og Dønna har en rik kulturhistorie, to middelalderkirker, gravplasser fra jernalder og vikingtiden, to museer, visningssenter for havbruk og fiskeri, gallerier med mye mer. Aktuelle pakker: • En historisk reise Ut i Øyan (rollespill og reisen fra Dønnes gård til Norvika gamle handelssted) • En gourmetisk reise – tre dages matopplevelse ut i øyan Helgelandskystens eventyrlige fiskeri og havbrukshistorie • En magisk verden – opplev Etcetera Botaniske Utskeielser m.m. Aktuelle pakker: • Vandring i Syv søstre med full pensjon på Herøy Brygge • Guidet tur på Dønnamannen Skjærgårdsopplevelser Aktuelle pakker: • Overnatting med egen båt på flere av bedriftene • Rib Safari Ut i Øyan • Rib safari og historisk vandring i Skibbåtsvær – dampskipskai Disse er med i nettverket: -Seløy Kystferie AS -Augustbrygga AS -3 Kalver -Dønnes gård -Helgeland Museum avd. Herøy -Helgeland Museum avd. Dønna -Etcetera-Botaniske utskeielser mm AS -Dønna Rorbuer Bøteriet AS -Herøy Brygge/Færøy Eiendom AS -Bjørnsvågen Kystkultursenter -Elfis Sjøstuer -Rølvåg brygge Vandring De to kommunenes fjell Syv søstre og Dønnmannen er populære for vandring. Ut i Øyan har merket turløypen opp til toppen av Dønnmannen. Lofoten: Svake sider: Fullt i sesongen. Noe slitasje. Sterke sider: Lang erfaring. Godt utviklede tilbud. Godt kjent. Godt utvalg av gode opplevelsesprodukter. Er kommet et stykke på vei med tilbud hele året. Mange bedrifter samarbeider godt. Flere meget dyktige bedrifter. -Smevika -Høgtun Sjøcamping -Herøy Caravan -Galleri Sjøholt -Brasøy Handelssamvirke SA -Robert Grønbech AS -Sigurd Dahl ANS -Herøysenteret AS -Herøy Bil og Maskin -HL Økonomiservice AS -Kystriksveien Reiseliv AS -Ut i Øyan AS -Herøy kommune -Dønna kommune Point of no return Meløyværingen Rune Krogh er klatrer og inspektør på oljeplattform i dag, men innser at han kanskje ikke kan være i olja til han blir pensjonist. TERJE AURDAL Derfor vil han utvikle opplevelsesbedriften sin, som har det talende navnet Beyondlimits. Den har hittil vært en bigeskjeft. Krogh er guide for Børge Ousland på fritiden. Han har krysset Finnmark, Svalbard og Nordpolen. Nå er han så smått i gang med å ta med turister på tur gjennom sitt eget firma. Slagordet hans er «once you accept your limits, you can go beyond it». «No return» – Vi tar med folk til «point of no return», men på en skikkelig måte, sier Krogh. Han understreker at du ikke trenger være fysisk sterk eller tøff på andre måter for å være med. «Point of no return» er i denne sammen- LEVEBRØD: Rune Krogh har ambisjoner om å gjøre opplevelsesturer til et levebrød. Foto: Beyondlimits heng at turer med hundespann kan være så lange at det er for sent å snu før natta kommer. Man må overnatte ute. Han guider også i de dype grottesystemene, den lengste grotta er 25km lang, her legges det inn overnatting for å gå videre neste dag. I disse dager har han bygget om en hestevogn til hundevogn. Til det har han fått 400.000 i bedriftsutviklingstilskudd fra Innovasjon Norge. Se tabell positive vedtak Nordland fylke februar 2016. Vogna skal dras av 12 hunder, og det er plass til 12 passasjerer i den. Krog har 18 hunder. Han har ansatt en person som kan ta seg av hundene når han er på oljefeltet. Hundene skal trekke kundene fra Engenkaia, dit turistene kommer fra Holand med skyssbåten, og opp til den blågrønne armen av Svart- BRETURER: Oppvekst like under Svartisen er sikkert en av årsakene til at Rune Krogh finner det naturlig å ha med breturer i tjenestetilbudet sitt. Foto: Beyondlimits isen som strekker seg nedover mot fjorden. Stedet har ifølge Krogh rundt 23.000 besøkende i året. Heltid Kroghs mål er å kunne brødfø seg av opplevelsesfirmaet alene. Han mener det er grunnlag for helårsdrift. Han minner om at de kan ha turer på Svartisen til og med juli oppe på isen med sledene. (Fra midten av juli begynner sprekkene og åpne seg, så da parkerer dem sledene for året.) Krogh planlegger at hundekjøring og guiding generelt skal bli viktige tjenester, men han satser også på andre turer og toppturer. En av turene er å gå Norge på tvers, det vil si fra Glomfjord til Sverige. Derfra blir det biltransport tilbake, med overnatting på hotell. I januar kan de som ønsker det bli med på Svartisen, som da gjerne er svært så glatt. Da blir det tur med isskruer, øks og steggjern. Altså brevandring utenom det vanlige. Kundene kommer fra alle kanter av verden, forteller Krogh. Noen snakker kinesisk. Andre har vokst opp i samme kommune som Krogh, nemlig Meløy. Noe av inspirasjonen til å utvikle opplevelsesturer med hund har Krogh fått fra onkelen, som eier Svalbard Villmarkssenter, som blant annet tar med turister på hundekjøring. GROTTEVANDRING: Grottene er så lange at Rune Krogh tilbyr turer med overnatting i grottene. Foto: Beyondlimits INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – TROMS 36 Nr. 2–2016 Satser på avanserte arbeidsplasser i Ibestad Marinbiolog Tone Rasmussen er daglig leder i bedriften Sea Eco. Hun er mest kjent for jobben som fagansvarlig for Astafjord-prosjektet som gjennom 10 år har dokumentert kystsonen i Sør- og Midt-Troms. Det var et omfattende tverrfaglig prosjekt med bl.a. Norges Geologiske Undersøkelser. TERJE AURDAL – På land er det normalt å bruke nøyaktige kart og omfattende databaser med informasjon når man skal planlegge tiltak. Dette har manglet i sjø. Hvis vi ikke har oversikt over tilstanden, grunnforholdene og dyrelivet i sjøen er det vanskelig å si hvor bærekraftig for eksempel havbruk er i et område, sier Rasmussen. Hun forteller at Astafjord-prosjektet var et idealistisk prosjekt som vurderte miljøstatus og som skulle danne grunnlag for å iverksette nye tiltak i sjø. Målet var å opparbeide ny informasjon og systematisere all tilgjengelig informasjon fra området, både naturgitt forhold, naturmangfold, tradisjonelt fiskeri, eksisterende og ny oppdrettsvirksomhet, beredskap i forhold til utslipp og forurensing. Eller som Rasmussen sier: Kort og godt helheten i systemet. Astafjordprosjektet (2002-2012) ble bl.a. forløperen til det omfattende «Kystplan Troms»-prosjektet til Troms fylkeskommune. I dag jobber Rasmussen med rådgiving relatert til vanndirektivet, offentlig kystsoneplanlegging og praktisk miljørådgiving for bedrifter med tilknytning til bl.a. oppdrettsnæringen. I den forbindelse er miljøovervåkning av lokaliteter og tiltak for å sikre bedre bærekraft blant de aktiviteten hun utfører. Kystnorge trenger mer kunnskap Marinbiologen synes det er et paradoks at myndighetene har funnet Positive vedtak – Troms KOMMUNE BEDRIFT ART BELØP KYSTPARTNER SKJÆRVØY Henriksen SKROLSVIK KYSTFERIE AS ICE-9 AS HIPP HURRA AS SCALE PROTECTION AS WHATIF AS TROMSPRODUKT AS IN TROMS HELSEAPPS AS LYNGEN ADVENTURE AS TENARI AS VIGDIS HELENE MOSS VIGDIS HELENE MOSS LYNGEN RESORT AS LYNGEN RESORT AS JDD MUSIC AS JOHNSEN & JOHNSEN PRODUKSJ. STORVIG DESIGN AS ARTIQ AS RONALD SIGURD NORHEIM RONALD SIGURD NORHEIM Landsdekkende etablerertilskudd Investeringstilskudd Etablerertilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Off. forsknings- og utviklingskontrakter Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Landsdekkende etablerertilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Etablerertilskudd Investeringstilskudd Lavrisikolån Fylkesvise BU-midler 100 000 500 000 100 000 90 000 90 000 200 000 100 000 100 000 450 000 31 500 70 817 120 000 210 000 2 100 000 500 000 100 000 100 000 90 000 450 000 183 000 37 000 5 722 317 SEA ECO AS ØYÅD AS ERSFJORDBOTN BRYGGE AS AURORA EYEWEAR DA NNT AS DESTINATION HARSTAD AS KARLSØY NÆRINGSFORENING LYNGEN PLAST AS IN TROMS SEA ECO AS SEA ECO AS ARVE SKAR TRUDE NERGÅRD-NILSSEN BARENTS BIOCENTRE AS DEEP RIVER NORD AS HÅLOGALAND OLJE & ENERGI AS HÅLOGALAND OLJE & ENERGI AS SIV JANNE AS CALANUS AS ODD-ARNE JOHNSEN ÅRVIKBRUKET AS ARKTISK KJE SA ATELIER STELLARIA C. SISSENER DOG ACTIVITIES AS HARSTAD MEK VERKSTED AS IN TROMS LASSE-HÅVARD LYNGMO MAUKEN UTVIKLING AS MAUKEN UTVIKLING AS SENJA BIOPROCESSING AS SKIPS AS NORDFISK BYGGMESTEREN TROMSØ AS MK LIQVI AS SKIPS AS NORDFISK Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Nasjonale tiltak for regional utvikling Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Etablerertilskudd Etablerertilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Distriktsrettede risikolån Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Bedriftsutviklingstilskudd Lavrisikolån Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Landsdekkende etablerertilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling 125 000 150 000 273 000 31 500 80 000 750 000 265 000 150 000 40 000 500 000 300 000 100 000 80 000 2 000 000 100 000 500 000 500 000 4 000 000 4 000 000 220 000 3 200 000 185 000 100 000 100 000 550 000 35 000 653 000 100 000 100 000 450 000 3 000 000 100 000 85 000 140 000 22 962 500 JANUAR 2016 Skjervøy Tranøy Balsfjord Harstad Harstad Harstad Tromsø Troms Harstad Lyngen Tromsø Harstad Harstad Lyngen Lyngen Tromsø Tromsø Harstad Berg Balsfjord Balsfjord Totalt FEBRUAR 2016 Ibestad Nordreisa Tromsø Tromsø Lenvik Harstad Karlsøy Lyngen Torsken Ibestad Ibestad Tromsø Tromsø Tromsø Harstad Harstad Harstad Lenvik Tromsø Skånland Skjervøy Karlsøy Tromsø Kvæfjord Harstad Tromsø Lyngen Målselv Målselv Lenvik Tromsø Tromsø Harstad Tromsø Totalt OPPGRADERING: Marinbiologen Tone Rasmussen har oppgradert et fiskebruk til kontor for kompetansearbeidsplasser. det enklere å kartlegge forholdene ute i storhavet, utenfor grunnlinjen, enn innenfor der de rike og viktige kystfiskeriene er og hvor verdiskapingen i havbruk foregår. – Det burde være et overordnet mål for kystnasjonen Norge å snarest få på plass et kyst-Mareanoprosjekt som kan gi en heldekkende informasjonsbase for hele kysten og som er til å stole på, sier Rasmussen. Hun forklarer at Mareano er et superspennende bunnkartleggingsprogram som er gjort på store deler av norsk sokkel. –Informasjonen må bli tilgjengeliggjort på en slik måte at alle kan forstå og snakke samme språk når en diskuterer muligheter og begrensinger i å utvikle kystsonen bærekraftig, sier Rasmussen. Hun mener det er særlig viktig for å få realisert de mål som er signalisert som ønskelige i forhold til marin vekst, særlig innenfor havbruk. Kompetansearbeidsplasser Men selv en marinbiolog må ha base på land. I 2014 kjøpte Rasmussen et gammelt fiskebruk på Engenes i Ibestad utenfor Harstad. Bruket har stått tomt i mange år, og var ikke i nærheten av å tilfredsstille kravene til moderne kontor og nødvendig kommunikasjonsbehov. Hun har nå satt lokalene i stand for å kunne huse opp til 8 kontorarbeidsplasser. – Tanken bak å satse på det gamle fiskebruket på Engenes var å selv ta tak for å bidra til en positiv utvikling og skape et miljø som kan bidra til ny aktivitet. Ibestad kommune har lange og stolte tradisjoner innen både fiskeri og havbruk, men manglet arbeidsplasser hvor en tok i bruk ny kunnskap for å øke verdiskapingen innen disse næringene, sier Rasmussen. Allerede fra 1. mai skal fem personer ha arbeidsplassen sin i det gamle fiskebruket. SEA ECO as vil være der. Det samme vil visningssenteret Arctic Aqua med bl.a. en nylaget Newton-modul fra Kunnskapsparken i Harstad. En Newtonmodul er et undervisningsopplegg med vekt på naturfag, matematikk og teknologi. Undervisningen har fokus på læring gjennom praktiske aktiviteter. Modulen skal drives i samarbeid med Ibestad kommune. Et high-tech kontrollsenter vil være lokalisert der for fjernovervåkning av lokalitetene til Kleiva Fiskefarm as og Gratanglaks. – Det er risikofylt å investere i infrastruktur i en distriktskommune som Ibestad. SEA ECO stiller med mye egenkapital. Vi er svært takknemlig for at Innovasjon Norge bidrar med offentlig risikoavlastning til prosjektet, sier Rasmussen. Statsinstitusjonen har bevilget 300 000 kroner i investeringstilskudd, et bedriftsutviklingstilskudd på 125.000 og et distriktsrettet risikolån på 500.000. I februar måned 2016. GRABBPRØVE: Slik ser instrumenteringen ut når Rasmussen måler pH-redox (Redox er signalmolekyler som bl.a. sier noe om hvor mye dødt materiale det er på bunnen) i en grabbprøve for å sjekke belastningsnivået under et oppdrettsanlegg. Nr. 2–2016 INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – TROMS Harstad-bedrift lager miljø-app Kan de ansatte på Universitetssykehuset i Nord-Norge være med å forbedre miljøet ved hjelp av enkle, men systematiske aktiviteter? Whatif Enkelhet er mantraet til Kjetil Odin Johnsen. Han er utdannet innenfor historie og samfunnsvitenskap og har jobbet i mange år med HMS og konseptutvikling. – Det har vært mye krav til rapportering i de jobbene jeg har hatt. Det verste jeg vet er ting som fungerer unødvendig vanskelig. Jeg ønsket å gjøre livet enklere, få til en lettere rapporteringshverdag. Slik startet det, sier Johnsen. TERJE AURDAL Det er sykehuset og programvareselskapet Whatif AS i ferd med å finne ut. Whatif har laget en miljøapp (produktet heter CoverYa) som i disse dager testes ut på sykehuset. Appen skal brukes til å kartlegge og forbedre miljøet, ikke bare internt i sykehuset, men også gi et bidrag til miljøet generelt, f.eks. ved reduksjon av strømbruken. Gjennom miljøappen skal UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge) måle miljøadferd i avdelingene og sørge for at sykehuset har de riktige tingene i fokus. Prosjektet har gått over halvannet år og er nå i sluttfasen. – Jeg vil ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, men vi har fått gode tilbakemeldinger der vi har presentert appen, sier Whatif-gründer Kjetil Odin Johnsen. Slik virker det Et typisk prosjekt for bruk av CoverYa går ut på at en eller flere grupper/avdelinger/miljøer definerer forbedringspunkter, kritiske punkter etc – og tiltak. Disse skrives enkelt inn i appen med få ord. Eksempler på slike punkter når det gjelder miljø kan være temperatur i lokalene (energiforbruk og kostnad), bruk av privatbil i jobbreiser (forurensning og kostnad), plassering av containere (for nær vegg kan være brannfare). Når de ansatte har fått appen installert, har de verktøyet de trenger for å avdekke forhold som kan forbedre miljøet – og dessuten kutte kostnader i samme slengen. Er det for eksempel for mye varme i et rom som ikke er i bruk, kan den som oppdager det skrive det inn i appen. Det skjer ved at han eller hun skriver noen ord på et kort i en visuell sjekkliste som kommer frem på skjermen. Hvis hun selv kan senke temperaturen, kan hun gjøre det og notere det som gjennomført tiltak. I det øyeblikket noe blir skrevet inn i appen, vil alle som har tilgang kunne se det umiddelbart. Hvis det er en teknisk avdeling som regulerer temperaturen i rommene, vil folk der kunne se det unødvendige strømforbruket. For ledelsen er appen et verktøy til å se hvordan virksomheten eller deler av den ligger an i forhold til det som er definert. Ulike enheter i virksomheten får poengsum på det de gjør. Gjennom scoren kan de se om de ligger lavere eller høyere enn normalen innenfor hvert tema som er definert. Universitetssykehuset i NordNorge har miljøsertifiseringen ISO 14001. Appen skal være en del av det miljøarbeidet som må til for å tilfredsstille de krav denne sertifiseringen stiller. Det ekstra gullet Johnsen i Whatif AS bekrefter at de kan hjelpe til med å sette opp 37 TESTER: Miljø-appen testes ut av UNN – Universitetssykehuset i NordNorge. MILJØ-APP: Whatif-gründer Kjetil Odin Johnsen har utviklet en app til å kartlegge og forbedre miljøet i en organisasjon. sjekklister og sjekkpunkter, men at CoverYa-løsningen er laget slik at dette ikke skal være nødvendig. – CoverYa skal kunne brukes uten bistand fra konsulenter, sier han. alle oppdrettsselskapene i Finnmark. Han forteller at de som tar verktøyet i bruk også får tilgang til en sjekkliste andre kunder har laget slik at de slipper å finne opp hjulet på nytt. Dette betyr at den kartleggingen en kunde foretar kommer andre til nytte hvis kunden ikke reserverer seg mot det. – Nesten ingen reserverer seg, sier Johnsen. Whatif sitter ifølge Johnsen på 3000 risikoscenarioer og sjekklister. – Det er kanskje verdens største bibliotek i sitt slag. Dette får kundene ta del i, sier Johnsen. Han fastslår at dette biblioteket og statistikk med data for benchmarking kan bli en enda mer verdifull eiendom for Whatif AS – Vi kaller det «medium data». Hvis vi skal gå i gang med et nytt prosjekt måtte det være å utvikle dette til big data, sier han. Johnsen roser Innovasjon Norge for den hjelpen han har fått derfra. Ikke bare penger, men også annen utviklingsstøtte. Blant annet var han med statsinstitusjonen på en måneds samling i Silicon Valley. – En svært positiv opplevelse. Vi lærte blant annet at amerikanerne tenker mye større enn oss, sier Johnsen. Selskapet har fått cirka 1,5 millioner kroner i bidrag til app-utviklingen av Innovasjon Norge og Skattefunn. Siste bidrag var 200.000 i januar. Se oversikt Troms fylke januar 2016. Spin off Miljø-appen er spin off av Whatifs hovedprodukt, som er internettbaserte program for selskapers og organisasjoners risikovurderinger. Selskapet er ifølge Johnsen markedsledende når det gjelder risikovurdering i kraftforsyningen i Norge. Dette systemet har samme navn som selskapet, Whatif. Det er opprinnelig utviklet for skip i samarbeid med rederiet Wilh. Wilhelmsen. Faktisk ble verdens største rederi, japanske MOL, deres første kunde. Nå er systemet på vei inn i oppdrettsnæringen. Der benyttes det for en rekke tema og operasjoner, så som avlusing, rømming, fiskehelse, fiskevelferd, ved sykdomsutbrudd, HMS og miljø. Systemet gir real-time oversikt så lenge folk skriver inn aktivitetene i appen. For tiden jobber Whatif med felles beredskapsplan for rømming for Johnsen hevder at systemet kan brukes i de fleste bransjer. Han poengterer at det lages i programmeringsspråket Native Cload, som er utviklet spesielt for nettsky-tjenester. Ifølge Johnsen gjør dette at systemet fungerer enklere for brukere av skytjenester enn om det hadde vært laget i de eldre programmeringsspråkene. Programmene selskapet hans utvikler startet med hans egen programutvikling. Nå har selskapet en utviklingsavdeling på fem personer i Colombo i Sri Lanka. Dette er for øvrig et team som ifølge selskapets hjemmeside ble kåret til Sri Lankas beste utviklingsteam i 2014. Kjetil Odin Johnsen og kona Tone Alfhild Henriksen eier 87 % av aksjene i selskapet. De to har like stor eierandel. Regnskapet for 2014 ser slik ut: Driftsinntekter 5 645 000 Drtiftsresultat 557 000 Resultat før skatt 277 000 Positive vedtak - Troms KOMMUNE BEDRIFT ART ELEMENTS ARCTIC CAMP AS VANNØY SPORT OG HAVFISKE DA STAND UP NORD AS SNAPTV AS SENTA SEA AS RENATE NESTUN OLE BAKMARK ISABEL KANUTTE MUSUM ISABEL KANUTTE MUSUM AURORASPIRIT AS AURORASPIRIT AS JIM-HUGO HANSEN HANNE ELIN LIND HELGESEN HANNE ELIN LIND HELGESEN HANNE ELIN LIND HELGESEN HANSEN FISKERISELSKAP AS HANSEN FISKERISELSKAP AS NORDIC HIGH HEALTH AS FABELFJORD AS PAN PRODUKSJONER AS HANNE LISE BERG LORENTSEN ELEMENTS ARCTIC CAMP AS VICAN GROUP AS LEIKANGER INNOVATIONS ARCTIC CENTER AS MONICA ROSTAD MONICA ROSTAD GRATANGEN KOMMUNE CHRISTIAN KILLENGREEN CHRISTIAN KILLENGREEN BOW GEO ANS TODO’S LÆRVERKSTED B. ERIKSEN WABI SABI AS LYNGEN CATERING - KIRSTI SOLLID POLAR PARK AS VIKRAN FERIE AS A/S SJØFISK BOTNHAMN SVEIS AS VANNØY SPORT OG HAVFISKE DA VEDERKAST DA SENJA ARCTIC MUSHROOM AS Landsdekkende etablerertilskudd Etablerertilskudd Etablerertilskudd Indust. forsknings- og utviklingskont. Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Landsdekkende etablerertilskudd Lavrisikolån Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Risikolån landbruk Lavrisikolån Fylkesvise BU-midler Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Landsdekkende etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Fylkesvise BU-midler Investeringstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Landsdekkende etablerertilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Lavrisikolån Fylkesvise BU-midler Omstilling og nyskaping Lavrisikolån Fylkesvise BU-midler Landsdekkende etablerertilskudd Etablerertilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Landsdekkende etablerertilskudd BELØP MARS 2016 Karlsøy Karlsøy Tromsø Tromsø Skjervøy Salangen Tromsø Nordreisa Nordreisa Lyngen Lyngen Tromsø Ibestad Ibestad Ibestad Lyngen Lyngen Storfjord Tromsø Tromsø Tromsø Karlsøy Tromsø Tromsø Tromsø Målselv Målselv Gratangen Harstad Harstad Tromsø Lenvik Tromsø Lyngen Bardu Tromsø Harstad Lenvik Karlsøy Tromsø Lenvik Totalt 190 000 80 000 300 000 500 000 100 000 600 000 500 000 275 000 600 000 250 000 250 000 2 500 000 400 000 2 050 000 1 000 000 15 000 000 5 000 000 100 000 215 000 250 000 38 000 250 000 50 000 100 000 400 000 4 600 000 1 930 000 21 200 1 000 000 132 000 40 000 75 000 284 000 81 000 50 000 200 000 395 000 450 000 200 000 31 500 100 000 40 587 700 38 INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – TROMS Nr. 2–2016 Sprit og historiefortelling i Lyngen Med utsikt over de praktfulle Lyngsalpene skrus og bankes det mellom veggene i et splitter nytt bygg i Lyngen. TERJE AURDAL I sommer skal styreleder Tor Petter Weien Christensen i Aurora Spirit as trykke på startknappen for produksjon. Endelig dato er ikke fastsatt. Bygningen er en kombinert spritfabrikk og turistsenter. – Vi har laget et visningssenter for turister etter skotsk modell, sier Christensen. Han og samarbeidspartner HansOlav Eriksen har reist mye i Skottland. De har ifølge Christensen etablert et omfattende og tungt nettverk innenfor skotsk whiskyindustri og turistnæring. Sprit og kultur Visningssenteret i bygningen er kunstnerisk og interiørmessig utsmykket med detaljer fra samisk, kvensk og norrøn kultur. Tanken er å gi turistene en cocktail av sanseinntrykk. De skal lære hvordan brennevin fremstilles, men ikke bare gjennom intellektet. De får smake og lukte på kornet og de andre ingrediensene. Deretter kan de smake hvordan sluttproduktet er. (Smaksopplevelsen av sluttproduktet, dvs. brennevinet, må turistene kjøpe så ikke Aurora Spirit bryter forbudet mot alkoholreklame.) Christensen forteller at turistene skal få alkoholproduksjonen satt inn i en kulturhistorisk sammenheng. I fortellingen turistene får høre fra guider blir trådene trukket tilbake til vikingtiden, der øl og mjød var en selvfølgelig del av kostholdet og gårdenes produksjon. (Mjød var festdrikken, ølet var hverdagsdrikken, forteller Christensen.) Den stolte, nordnorske hjemmebrenttradisjonen, som særlig skjøt fart under forbudstiden for hundre år siden blir også en del av historien turistene får høre. BRENNEVIN OG TURISTER: Nybygget i Lyngen skal være spritfabrikk og turistsenter. I bakgrunnen de praktfulle Lyngsalpene. Foto: Aurora Spirit De får også vite at regionen har et godt klima takket være Golfstrømmen, rent vann og råvarer fra naturen, som bær, planter og annen botanikk. Christensen forteller at de har fått god hjelp av proffer fra Skottland til å lage en turistopplevelse av destilleriet. Han avviser at skottene ser på norsk brennevinsproduksjon som konkurrent. – Brand awareness er viktig for skotsk whiskynæring. De er interessert å løfte frem brandet whisky og dessuten å løfte whisky-næringens omdømme, sier han. Merkevare Det moderne produksjonsutstyret gjør at fabrikken kan fremstille flere sorter brennevin. Whisky er en selvfølgelig del av produksjonen, men også vodka, gin og akevitt står på produksjonslista. Kanskje blir det likørproduksjon også. Utstyret kommer fra Tyskland. Det er koblet opp mot internett, slik at leverandøren kan styre produksjonen fra Tyskland om det skulle bli nødvendig. Akkurat det anser Christensen som uaktuelt, men han poengterer at leverandøren kan foreta feilsøking og oppretting av feil fra Tyskland. Aurora Spirit har bestemt seg for å legge alle brennevinstypene inn under samme merkevare, som er Bivrost. – Bivrost er det norrøne navnet på nordlyset, sier Christensen. Han minner om at vikingene før Nye kvoter til Hansen Fiskeriselskap Det første året med den nye båten «Stian-Andre» ble et bra år. Det var i 2014. Fjoråret ble ikke så verst, ifølge rederen Per Hansen i Hansen Fiskeriselskap AS, nyregistrert 3. mars 2016. Men heller ikke mer. Derfor tok han og sønnen en stor beslutning. TERJE AURDAL Lyngenrederiet med sete i NordLenangen har bare den ene båten og bestemte seg for at den skulle bli fullt strukturert. Sånt koster flesk. Innovasjon Norge har bidratt med 15 millioner i det de kaller GFL-flåte og 5 millioner i distriktsrettet risikolån for oppkjøp av kvote. Se tabell positivt vedtak Troms fylke mars måned 2016 LYNGSALPENE: Utsikt fra den nye spritfabrikken/ turistsenteret i Lyngen. Foto: Aurora Spirit kristen tid trodde det var en bru over fra menneskenes bosted Midgard til Åsgard der gudene bodde. Dit kunne de som falt i kamp vandre og bli mottatt av guden Heimdall. Christensen sier at de skal starte med en beskjeden produksjon. Første år skal rundt 30.000 liter tappes på flasker og tønner. Kapasiteten er minst ti ganger så stor. Selv om produksjonen ikke starter før i juni eller juli, vil visningssenteret mest sannsynlig åpne i mai. Christensen minner om den strenge alkohollovgivningen i Norge og fastslår at et så lite boltringsrom som de har reduserer verdien i forhold til hva de kunne ha fått til av verdier med mer liberal lovgivning. Blant annet har de ikke lov til å selge flasker med brennevin på fabrikken. – Dette er en konkurranseulempe for oss i forhold til andre land, sier Christensen. Hoteller og Vinmonopolet blir distribusjonskanaler. Selskapet har også dialog med Hurtigruten. Innovasjon Norge har tydeligvis god tro på prosjektet, for de støttet det med 2,1 millioner kroner til Lyngen Resort i distriktsrettet risikolån pluss 500.000 i investeringstilskudd i januar. I tillegg har Aurora Spirit fått 250.000 fra potten Nasjonale tiltak for regional utvikling og 250.000 i bedriftsutviklingstilskudd i mars. – Støtten fra Innovasjon Norge har vært helt essensielt for at vi skulle få dette til, sier Christensen. – Det finnes ikke tilgang til risikovillig kapital i Nord-Norge og bankene er lite næringsvennlige ute i distriktene. Vi ville ikke klart å løfte dette uten hjelp fra Innovasjon Norge. Nato-opplevelse Bygningen er satt opp på et gammelt Nato-fort som ble nedlagt i 1993. Dette skal Aurora Spirit og Lyngen Resort utnytte på to måter. Den ene måten er rent praktisk. Mange gamle, underjordiske haller egner seg godt for oppbevaring av whisky-tønner. Men det underjordiske anlegget skal også benyttes til å gi turistene en Nato-opplevelse. De skal få høre hvordan den kalde krigen ble drevet. De skal få greie på at dette er stedet der russerne skulle stoppes ved en eventuell invasjon. Tråder skal også trekkes tilbake til 2. verdenskrig. Her gikk Lyngen-linjen, som er den linja den tyske okkupasjonsmakten satte for hvor de skulle stoppe russerne. Bredere samarbeid – Vi har kjørt prøverunder med operatørene og har fått gode tilbakemeldinger, sier Christensen. Han forteller at de kommer til å samarbeide med blant annet Lyngen Adventure for å bygge flere turisttjenester på tvers av bedriftsgrenser slik at alle turistopplevelsene virker sammensveiset. Båten eies av Partsrederiet StianAndre ANS. Rederiet er Hansen Fiskeriselskap AS. Per Hansen og sønnen Børge Hansen eier halvparten hver. I 2014 fisket rederiet for nesten ni millioner kroner. Så lenge helsa holder Senior har passert 70 og har overlatt den daglige ledelsen til junior. Da de tok den splitter nye båten til Lyngen i november 2013 sa Mer hvitfisk «Stian-Andre» kostet 13 millioner kroner i 2013. Med utstyr, bruk og kvoter endte totalsummen på rundt 18 millioner den gang. Nå Partnere Samarbeidspartnerne til Tor Petter Weien Christensen er John Oskar Nyvoll og Stewart William Berg, som kontroller halvparten av eiendomsselskapet Lyngen Resort. Den andre halvparten kontrollerer Aurora Spirit. Dette selskapet eier Christensen sammen med kona Anne-Lise Hausner og Hans-Olav Eriksen, mannen bak reiselivsselskapet Lyngsfjord Adventure. Eierkonstellasjonene i selskapene er slik: Lyngen Resort as: Årøybukt eiendom as 50 % AuroraSpirit as 50 % AuroraSpirit as: Hausner as Hans-Olav Eriksen Istindan Holding as SE – Holding Wiktor Sørensen NBK as 34 % 34 % 9% 9% 9% 5% K INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTA 28 0.000 Kjøpte seg 60-foting 80 Teddy-sk FLERE KVOTER: Lyngen-rederiet Hansen Fiskeriselskap har kjøpte flere kvoter til tråleren «StianAndre». Per Hansen til nettavisen Framtidinord.no at han skal være med på sjøen så lenge han har helse til det. Han ler da Næringsrapport minner ham om det. – Jeg har ikke vært med i år. Nå er det bare ungdommen som ror, sier han. Men han utelukker ikke at han kan bli med på reketråling i grunnere farvann. – Da er det er enklere. HIGH SPIRIT: Tor Petter Weien Christensen slapper av foran destilleriet, som både skal fremstille ulike sorter brennevin og være åndelig føde ved å være en del av fortellingen om norsk kultur. Foto: Aurora Spirit millioner kroner da den var ny i 2013. Dersom båten skal drives optimalt, må det fylles på med mer kvoter. – Tidligere var Troms og Finnmark ett kvoteområde. Det vil si at man kunne selge kvoter mellom Troms og Finnmark. Nå er Troms ett område og Finnmark et annet. Det er ikke lett å finne ledige kvoter å kjøpe, slår Hansen fast. har familierederiet ifølge Hansen gjort den nye tunge investeringen for å sikre et bredere inntektsgrunnlag. Han mener kvotehandel er eneste farbar vei for fiskeflåten. – Vi trenger et større fiskegrunnlag. Dersom noen kan fortelle meg 13 millioner på «Stian satset Hansen Børge og Lidvar Per NY BÅT: hvordan jeg kan få fiske mer uten Andre». å kjøpe flere kvoter, er jeg veldig det, sier han sei og 162 tonn hyse, men interessert å få vite I 2013 kjøpte Per Lidvar 35 tonn fiskeriet er ikke hovedfisket lakonisk. og Børge Hansen seg en dette fra Nord-Lenangen i fiskerne for «Stig, 60-fotin splitter ny Nord-Lenangen har ikke eget hvitan-Andre». De satser på at Lyngen.rekefisket er vårt viktigste fiskmottak. det skal bli lov å kjøpe mer – Nei, I fjor fisket vi 70 tonn med – I vinter har vi fisket ved Sørøya fiskeri. kvote. hos Nergård i reker og fikk 70 kroner kiloet. og levert fangsten i år skal vi fiske fisket er veldig viktig. I år Breivikbotn. Senere I år fikk selskapet halvannen mil- Dette det er mindre hyse. Det vil skje i Øst-Finnmark, om som ut det ser n Innovasjo lion kroner i lån fra turer på i Berlevåg, kanskje. «Stian-Andre» noen vært har Vi reker. reketrål. Norge for å kjøpe mer kvote. orden og noen turer i er rigget for snurrevad og – Kvotekjøp er dyrt og vanskelig. Vi Varangerfj torsk, er det tre nærområde. Det er dårligere Når båten fisker måtte betale 5,1 millioner kroner vårt det fiskes reenn i fjor. Mest alvorlig er mann om bord. Når I fjor bord. for halvannen 14-15-meterskovte, fiske om at fisket på Varangerfjorden ker, er det to mann beretter Per Lidvar Hansen. De to det fikk Hansens ekstra oppdrag som svakt, mener Hansen. blad Hansen driver Partrederiet er forskningsbåt. Det ga noen ekstra Stian Andre ANS. Ifølge Fiskeridirektoratet har kroner i kassen. dre» noen slumper med I år har kvotekjøpene gitt fiskerne «Stian-An å fiske. Båten kostet 13 torsk igjen torsk, tonn 257 fiske å til anledning JAKTEN PÅ TEDDY: Plus Point hå Ved nyttår rullet tromsø Point appe firmaet Plus Båten er utrustet «Jakten på Teddy». Kor tid etterpå rullet det in Troms vedtak 800.000 kroner i et be Positive for reketrål og driftsutviklingstilskudd. FAKSIMILE fra NæringsRapport Nr. 2 – 2015 snurrevad. Den er 18 meter lang Husker du Playfish, bedriften so Kim Daniel Arthur var med å sti kvitfisk i båten – torsk, hyse og sei, og som hadde kontor i Troms og 6,4 meter bred. Lasterommet er Selskapet ble solgt til EA Gam men først og fremst torsk. for 400 millioner amerikanske d på 75 kubikkmeter. Hansen satser Og Per Hansen er optimist. lar i 2009. på fjordreker. Etter to og et halvt I 2012 ble Playfish lagt ned. To dem som jobbet i Playfish var H – Prisene har vært brukbare. Jeg riette Myrlund og Ismet Iskan brukbare år, fastslår han at det ser Bin Bachtiar. vurderer fremtiden som positiv, I 2012 gikk de sammen med b dårligere ut i år. Ved hjelp av det drene Ole og Børre Sørdahl sier han. Myre i Vesterålen og etablerte P nye kvotekjøpet kan han fylle mer Point AS. De fire eide 25 pro hver av selskapet. KOMMUNE FEBRUAR 2015 Lenvik Tromsø Tromsø Troms Tromsø Tromsø Tromsø Lenvik Harstad Skjervøy Tromsø Nordreisa Tromsø Tromsø Harstad Tromsø Harstad Tromsø Harstad Tromsø Kåfjord Kåfjord Nordreisa BEDRIFT ART Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Off. forsknings- og utviklingskontrakter SENJA AS STEINSENTRE AS BREIVOLL INSPECTION TECHNOLOGIES Miljøteknologi AS NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSFER Nasjonale tiltak for regional utvikling AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten PARTREDERIET VIKING FISH DA Off. forsknings- og utviklingskontrakter JOUBEL AS Nasjonale tiltak for regional utvikling JOUBEL AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten RAYMOND OLSEN Nasjonale tiltak for regional utvikling RESIGHT AS Investeringstilskudd ARNØYTIND AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten D JOHN-ARIL SØRENSEN Investeringstilskudd Johs. H. Giæver A/S Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA SPIDER INDUSTRIER AS Nasjonale tiltak for regional utvikling SPIDER INDUSTRIER AS Bedriftsutviklingstilskudd KUNNSKAPSPARKEN NORD AS Bedriftsutviklingstilskudd IN Troms Trebasert innovasjonsprogram VARM I NORD AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten PARTREDERIET TOR-HENRIK ANS Landsdekkende etablerertilskudd STRØNSTAD AS Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA KOMMUNE TROMSØ Fylkesvise BU-midler, rentestøtte HANS ØYVIND JENSSEN Landbrukslån HANS ØYVIND JENSSEN Bedriftsutviklingstilskudd Johs. H. Giæver A/S Bedriftsutviklingstilskudd BELØP 4 000 000 4 000 000 GEIR BJØRN NILSEN 2 400 000 2 250 000 2 200 000 1 600 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 100 000 900 000 570 000 500 000 500 000 400 000 380 000 339 000 320 000 314 000 250 000 250 000 250 000 200 000 185 000 I 2013 omsatte selskapet for millioner kroner og fikk et overskudd før skatt (24.000) ner. I 2014 lanserte de appen «Ja på Teddy», en barnebok som gode anmeldelser. I år har Ru Nergård overtatt som daglig l Nr. 2–2016 INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – TROMS 39 Lønnsomme Lyngen Plast AS var egentlig solgt sørover: Jonas (29) kjøpte selskapet og sikret 10 arbeidsplasser BRAGD: Jonas Haugen gjorde det mulig å få til videre drift av det tradisjonsrike og lønnsomme selskapet Lyngen Plast AS i Lyngseidet i Troms, som manglet én underskrift på å bli solgt til Sør-Norge. Selskapet ble grunnlagt i 1970 og er i dag landets nest største og Nord-Norges eneste produsent innen sitt segment – store rør og tanker. 2014 var det året Lyngen Plast tok et byks oppover i omsetning og resultat. Det var også det året da selskapets produksjonslinje skulle selges og sendes sørover. Det var gitt ett meget godt økonomisk tilbud sørfra og kun en underskrift manglet. Slik gikk det heldigvis ikke. TERJE AURDAL I siste liten meldte en 28-åring seg som kjøper. Det var Alta-gutten Jonas Haugen. Han satt med kapital etter salget av isoporfabrikken Isopro AS, fiskekasseleverandør i Finnmark, som ble overtatt av Bewi AS, og som han selv grunnla. Han hadde tidligere bakgrunn som rørlegger og hadde kjennskap til grossistene og bransjen. Han kjente blant annet styreleder i Lyngen Plast AS, Rode Rønning-Hansen, som er sønn av Lyngen Plasts grunnlegger, Roger Hansen, blant annet tidligere ordfører i Lyngen kommune. Lyngen Holding AS er i dag 100 % eier av Lyngen Plast AS. Haugen sitter med 67 prosent av aksjene i Lyngen Holding AS via morselskapet Innopro AS. Daglig leder i Lyngen Plast AS, Tor Steinar Solvang, har 15,43 prosent og Oddbjørn Skogvang har 16,46 prosent. Aksjekapitalen i Lyngen Holding AS er 3,3 millioner kroner. Slik ble ti arbeidsplasser berget på Eidebakken Industriområde på Lyngseidet i Troms. Lyngen Plast går nå som aldri før. Daglig leder Tor-Steinar Solvang sier at det går kjempebra. Han fastslår at fjorårets resultat er det beste siden 1990. Året i år ser også bra ut. – Vi har mer enn nok å gjøre og ser lyst på fremtiden, sier Solvang. Han har ledet selskapet siden 2005. Hovedprodukt Selskapet leverer rør og en rekke typer tanker i GUP (glassfiber). Volumproduktet er VA-tanker (avløps- og samletanker). Solvang forteller at det nå går mye i bensintanker til bensinstasjoner. – Dette er en produktgruppe som øker år for år. Årets budsjett er al- lerede nådd, sier han. Han forteller at bensinstasjonene nå skifter ut tanker som ble lagt ned på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Rørleggergrossister og maskinentreprenører er viktige kundegrupper. Russland og fisk lokker Frem til nå har selskapet bare levert i Norge, men har nå et forsøksprosjekt på gang i Russland. Det styres av den nye hovedeieren, Jonas Haugen. Han var nylig på fiskerimesse i Murmansk for å knytte kontakter med potensielle kunder og samarbeidspartnere. – Vi skal utvide porteføljen ved å også satse mot havbruk, sier Haugen. Han forteller at de i Russland er på jakt etter samarbeidspartnere som kan selge selskapets produkter på det russiske markedet, og mulige produsenter av nye typer produk- ter som selskapet skal utvikle. Det gjelder komponenter som mangler i dagens sortiment til dagens kundegrupper og produkter til nye kundegrupper som havbruk. – Vi ser altså både på eksport- og importmuligheter, sier Haugen. Han forsikrer at det ikke dreier seg om utflagging av norsk produksjon, men om utvidelse av sortimentet. Haugen poengterer at havbruket drives på en annen måte i Russland enn i Norge. De har derfor vært og sett hva slags varer som er på markedet innenfor denne bransjen, blant annet avløpsløsninger, tanksystemer, væskebærere, rør, og håndtering av fiskeslo. Innovasjons Norge har bevilget 150.000 kroner til bedriftens forprosjekt, fra potten prosjektsamarbeid Russland/Barents 2020, se tabell positive vedtak februar 2016 Troms. Sjefsbytte Til høsten gir Tor-Steinar Solvang seg som daglig leder. Da overtar Haugen. Han bor i Alta og skal derfor i første omgang pendle. Han sier han kommer til å jobbe 100 prosent for Lyngen Plast og forlate stillingen som salgssjef i Bewi Polar, en stilling han fikk etter at han solgte aksjene sine i kassefabrikken Isopro AS til Bewi. – Jeg har forsøkt å overtale TorSteinar til å fortsette, men forgjeves. Han er en høyt kompetent mann med kunnskap jeg må suge til meg før han går av med pensjon, sier Haugen. Gjennom kundene sine fikk han høre om fabrikken som kunne bli lagt ned. Lyngen Plast AS er eneste leverandør av slike produkter i Nord-Norge, og det ville nok kostet mange kunder dyrt å frakte varer opp fra Sør-Norge. Nøkkeltall LYNGEN PLAST AS Tall i mill NOK Omsetning Resultat f skatt 2014 18,40 2,10 INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – FINNMARK 40 Nr. 2–2016 Cape Fish satser på nytt eventyr Bjørn Ronald Olsen i Honningsvåg-selskapet Cape Fish investerer for å kunne håndtere økt volum av snøkrabbe. TERJE AURDAL – Vi prøver å investere for fremtiden for å kunne ta det som kommer, sier Olsen. Han har plass til utvidelsen innenfor dagens bygningsmasse, så det er produksjonsutstyr til en ny krabbelinje han skal investere i. – Det er en ny art, så vi får se hvordan det utvikler seg. Mye skal klaffe, men vi har store forventninger, sier Olsen. Investeringen skjer gjennom datterselskapet til Cape Fish Group, Storbukt Fiskeindustri. Innovasjon Norge bidrar med 1,75 millioner kroner i investeringstilskudd og 1,15 millioner i distriktsrettet ri- sikolån. Se tabelloversikt positive vedtak Finnmark januar 2016. Sprer seg raskt Det er først de siste årene denne krabbearten har kommet til norske farvann. Arten sprer seg raskt fordi hunnkrabben kan gyte to ganger på en befruktning. Den lagrer sædceller som kan befrukte egne egg året etter. Forskning.no skriver at snøkrab- Positive vedtak – Finnmark KOMMUNE BEDRIFT ART STORBUKT FISKEINDUSTRI AS STORBUKT FISKEINDUSTRI AS A&M UTVIKLING AS MIKKELSEN ODD ARNE GULLHOLMEN AS ARCTIC ACTIVE AS GULLHOLMEN AS VADSØ ATLETKLUBB ANDREAS ELLILA EIDVÅGFISK AS VARANGER LOGISTIKKSENTER FINNMARKSLØPET AS BARENTS TUG SERVICE AS STEINSUND ANS BUGØYNES PRODUKSJON AS GULLGAMMEN AS NRS FINNMARK AS BØRNES AS GREY AREA AS NYE VARDØ NÆRINGSFORENING FINNMARK RENSEFISK AS GULLHOLMEN AS Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Landsdekkende etablerertilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Investeringstilskudd Etablerertilskudd Distriktsrettede risikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Lavrisikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Landsdekkende etablerertilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Landsdekkende etablerertilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten AS HAVØYSUND HOTELL KIRILL SVENDSEN S. BALLO OG T. EMANUELSEN ANS PRINTO AS THAO AS ISHAVSLINK AS IKT ALTA CAPE FISH GROUP AS VERK AS POLARBASE AS FORMIDLINGSKRAFT AS FRANTZEN AS GREY AREA AS HUGO MARVIN OLUFSEN HARALD NILSEN AS ENTREPRE. HAK ENTREPRENØR AS OM KAPP OMSTILLINGSSELSKAPET ULF KIVIJERVI AS T JOHANSEN DRIFT AS ROALD JOHANSEN INGENIØRFORR. AS FINNMARKSKONFERANSEN AS MÅSØY I VEKST KF MEHAMN FLYTEBRYGGER AS Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Lavrisikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Etablerertilskudd Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Etablerertilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Omstilling og nyskaping Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Omstilling og nyskaping Lavrisikolån BELØP JANUAR 2016 Nordkapp Nordkapp Alta Gamvik Måsøy Porsanger Måsøy Vadsø Alta Hammerfest Vardø Alta Sør-Varanger Berlevåg Sør-Varanger Nordkapp Alta Nordkapp Vadsø Vardø Alta Måsøy Totalt 1 750 000 1 150 000 100 000 1 300 000 1 400 000 75 000 3 000 000 31 500 840 000 8 600 000 100 000 100 000 31 500 3 130 000 365 000 500 000 235 000 1 500 000 500 000 150 000 500 000 23 900 000 49 258 000 ben i løpet av få år er blitt en av de viktigste artene for kanadiske fiskere. Omregnet til norske kroner tjente krabbearten inn over 3 milliarder for dem i 2011. Globalt marked Bjørn Ronald Olsen fastslår at markedet for krabben er globalt. For dem er salget jevnt fordelt på USA, Kina og Korea. Cape Fish er kjent for også å satse på levende krabbe når det gjelder kongekrabben. Olsen sier at de også kommer til å selge levende snøkrabbe, men at de første og fremst satser på prosessert produkt når det gjelder denne krabbearten. Havforskningsinstituttet regner med at krabben vil spre seg enda mer inn i norsk sone, ifølge Forskning.no. Utvikler fangstmetoden Forsker og prosjektleder Lasse Rindahl i Sintef fastslo ifølge Forskning.no for ett år siden at fiske FORVENTNINGER: Bjørn Ronald Olsen i Cape Fish har store forventninger til kongekrabben. etter snøkrabbe er stort på verdensbasis, blant annet i Beringhavet utenfor Alaska, på østkysten av Canada og på russisk side i Okhotsk-havet nordøst for Russland. Rindahl poengterte at krabben holder til over 500 kilometer fra land, i røff sjø og is. Det krever derfor gode fartøy og spesialtilpasset utstyr for å få den om bord. Et norsk forskningsprosjekt forsøker å finne frem til effektive og trygge måter å få opp krabben på. – Lykkes vi med dette, er vi ganske sikre på at dette blir en av Norges viktigste marine bunnarter innen fem år, sa Rindahl til nettstedet. FEBRUAR 2016 Måsøy Lebesby Tana Måsøy Alta Alta Alta Nordkapp Hammerfest Hammerfest Vadsø Båtsfjord Vadsø Alta Alta Alta Nordkapp Alta Alta Alta Alta Måsøy Gamvik Totalt 37 500 300 000 550 000 1 500 000 100 000 350 000 250 000 300 000 31 500 100 000 100 000 170 000 31 500 31 500 150 000 150 000 30 000 150 000 150 000 100 000 87 000 50 000 300 000 5 019 000 MARS 2016 Hammerfest Loppa Loppa Måsøy Hammerfest Nordkapp Vadsø Vadsø Loppa Kautokeino Alta Alta Nordkapp Vardø Alta Gamvik Hammerfest Totalt VA SJØ - SIKKERHET OG BEREDSK. AS NUVSVÅG FERIESENTER AS NUVSVÅG FERIESENTER AS PRINTO AS BÅT OG MOTOR AS NORDKAPP HAVPARK AS TORHILD KRISTIN GJØLME TORHILD KRISTIN GJØLME NUVSVÅG FERIESENTER AS REINSTYRKE AS ALTA MØBELDESIGN S. UGLEBAKKEN ALTA MØBELDESIGN S. UGLEBAKKEN KJELL-VIDAR OLSEN ØYSTEIN ENOKSEN SARVESALTA ALPINSENTER AS GJERMUND ANDREAS MIKALSEN KRISTINE JØRSTAD BOCK Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Investeringstilskudd Lavrisikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Etablerertilskudd 100 000 180 000 148 000 1 500 000 100 000 40 000 626 000 1 100 000 51 000 31 500 450 000 650 000 7 000 000 90 000 900 000 1 400 000 200 000 14 566 500 NYKOMMER: Nykommeren snøkrabba, også kalt dronningkrabba, sprer seg raskt og kan bli et nytt eventyr for norske fiskere. Foto: Havforskningsinstituttet/Gunnar Sætra Snøkrabbe Foto: Jon H. Sundet Snøkrabbe er en art av krabber som nylig er introdusert til norske farvann. Den har sin opprinnelse i NordAmerika, hvor den fiskes kommersielt. Fangstene i Canada og Alaska kan årlig utgjøre 100 000 tonn. Snøkrabbe ble for første gang funnet av russiske fiskere i Barentshavet i 1996. I 2013 konstaterte forskerne at snøkrabbe er blitt mer vanlig enn kongekrabbe i Barentshavet. Krabbefisket skjer i det 67 000 kvaderatmeter store Smutthullet. Dette er internasjonale farvann, eller «åpent hav» fordi de økono- miske sonene ikke kan gå lenger ut i havet enn 200 nautiske mil. Snøkrabbefiske i Barentshavet er en industri i vekst, fra 1-2 fartøyer i 2013 til totalt 22 observerte fartøy i 2014. I 2014 ble det landet 3867 tonn snøkrabbe rundt vekt, hvorav 85 prosent er ombordproduserte klør. Verdi om lag 100 millioner kroner i 2014 innenfor Norges Råfisklags nedslagsfelt. Bestanden har eksplodert og er minst to ganger større enn mengden kongekrabbe. En voksen snøkrabbe kan veie opp til 1,5 kg og ha et vingefang på halvannen meter (se bildet). Nr. 2–2016 INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – FINNMARK 41 Lukter på Russland de undersøke hva som finnes av mulige kunder, hva slags behov de har og hva de får lov til å handle over grensen. Honningsvåg Innovasjon Norge støtter markedsundersøkelsen med 350.000 kroner fra potten til prosjektsamarbeid Russland/Barents 2020, se oversikt positive vedtak Finnmark februar 2016. VIL VOKSE: Daglig leder Odd Levy Harjo i nettslskapet Ishavslink vil vokse utover Norges grenser – til Russland. IT-selskapet Ishavslink AS har så smått begynt å undersøke markedsmulighetene i Russland. TERJE AURDAL Daglig leder Odd Levy Harjo sier at de nylig har knyttet kontakt med en norsk konsulent som har kunnskap om det russiske markedet og kontakter der. – Vi skal sjekke markedet og muligheter i Nordvest-Russland, sier Harjo. Han sier at selskapet vet lite om det russiske markedet. Derfor skal Leverer kapasitet Ishavslink leverer kapasitet over internett til større kunder. De leverer ikke selv internettilgang til privatpersoner. Selskapet har bygget det de kaller en digital motorvei med nærmest ubegrenset kapasitet rundt hele Finnmark. Det leier ut transportkapasitet over dette nettet til teleoperatører, IT-tjenesteselskaper og andre storbrukere av transportkapasitet. Motorveien er tatt i bruk til undervisning, næringsvirksomhet og private bredbåndstjenester (Internett, TV og telefoni). Eierne Selskapet er eiet av kraftselskap. Harjo forteller at det ble etablert i sin tid fordi Telenor mente Finnmark ikke trengte mer overføringskapasitet, mens kraftselskapene i fylket så at kapasitet manglet. Derfor etablerte de Ishavslink. Selskapet har i dag følgende leveransepunkter: Alta, Kautokeino, Karasjok, Lakselv, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Berlevåg, Kjøllefjord, Honningsvåg og Hammerfest. Mohamn Kjøllefjord Havøysund Berlevåg Båtsfjord Vardø Hammerfest Kvalsund Tana bru Vadsø Øksfjord Lakselv Alta Utsjok Porsangermoen Kirkenes Karasjok Kautokeino Eierne er Alta Kraftlag SA, Bredbåndsfylket Troms AS, Hammerfest Energi AS, Luostejok Kraftlag SA, Ymber AS, Repvåg Kraftlag SA og Broadnet AS. NETTET: Kartet viser Ishavslinks digitale motorvei i Finnmark. Ringen teller 342 kilometer med fiberoptisk kabel. Den har mange avgreininger til bedrifter, tettbebyggelse og husstander, om lag 50. Lokale tilknytninger kan etableres langs hele denne veien. Kart: refuse.no Gullholmen handler og omstrukturerer Jouni Mikael Sørgård i Gullholmen AS har kjøpt fartøy og overført kvoter i det siste. TERJE AURDAL I mars bevilget Innovasjon Norge 23,4 millioner kroner i grunnfinansieringslån for fiskeflåten (fra ordningen de kaller GFL-flåte) Havøysund-rederiet Gullholmen AS. Rederiet fikk også 3,0 millioner kroner i grunnfinansieringslån og 1,4 millioner i investeringstilskudd. Se tabelloversikt for Finnmark mars 2016. Juvelen i rederiet er 19,8 meter lange «Gullholmen». Den er bygd i 2015 og erstatter rederiets tidligere båt med samme navn. Fisken skal hovedsakelig dras om bord med snurrevad. Ordfører Gudleif Kristiansen (Senterpartiet) i Måsøy kommune skriver på kommunens hjemmeside at han har vært om bord i båten, og at den i tillegg er rigget for rekefiske og har et helt moderne kokeri om bord og noe som er helt nytt i forbindelse med rekefiske; singelfrysing av reker. Gullholmen har et mannskap på fire, ifølge ordføreren. Lasterommet er på 100 kubikk. Struktureringen Strukturering er et begrep fiskerinæringen gjerne bruker for kjøp av tilleggskvoter til et fiskefartøy. Strukturkvotene skaffer man ved å kjøpe et fartøy med kvote og overføre kvoten til et annet fartøy rederiet har. Det oppkjøpte fartøyet, som mister kvoten sin, kan da ikke lenger fiske siden det ikke har noen kvote. Sørgård har gjort en del kjøp for å fylle opp «Gullholmen» med strukturkvoter. Registre og opplysninger i Fiskeridirektoratet viser at han i fjor og hittil i år har foretatt følgende transaksjoner: - Kjøpt båten «Gerd» med kvote. - Skiftet ut gamle «Gullholmen» med ny «Gullholmen» og lagt den gamle båtens kvote til den nye. - Kjøpt «Storgrunn» med kvote. - Kjøpt «Mareliusson» med kvote. OMSTRUKTURERT: Nye Gullholmen ble bygget i 2015 ved Skogsøy Båt AS i Mandal. Hun het da Skartind. Ble overtatt av Gullholmen AS i februar i år, og fikk det nye navnet. Foto: K.B. Sønstabo / Illustrert Norsk Skipsliste - Strukturert «Gerd»s kvote inn i «Gullholmen. - Kjøper «Benjamin», for så å legge «Storgrunns» kvote på denne – dette er ikke gjennomført ennå. Etter struktureringen Etter dette blir selskapet Gullholmen AS sittende igjen med: a) «Gullholmen» med torskekvote og 3 strukturkvoter b) «Mareliusson» med torskekvote c) «Benjamin» med torskekvote (når den gjennomføres) d) «Storgrunn» uten kvote e) «Gerd» kondemnert fordi den er strukturert INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – FINNMARK 42 Nr. 2–2016 Vil styrke bygge- og IKT-næringene Næringsklustre i Alta og Oulu i Finland har gått sammen for å gjøre byggenæringen mer produktiv. TERJE AURDAL Klyngen i Alta har fått navnet Smart Construction Cluster. Den skal være et langsiktig samarbeid mellom nettverk innenfor IKT og bygg og anlegg i Alta og tilsvarende i Altas vennskapsby Oulu. Målet er å videreutvikle et finsk/ norsk samarbeid til et langsiktig internasjonalt samarbeid. Ambisjonen er å utvikle Alta og Oulu til et potent innovasjonssted for fremtidens digitaliserte BAE-næring (bygg, anlegg, eiendom) og skape internasjonal vekst i flere IKT-selskaper som leverer til BAE-næringen. Fra norsk side vil de gjøre Alta til et internasjonalt utstillingsvindu for heldigitalisert verdikjede innenfor eiendom, bygg og anlegg. Og de vil utvide BAEnæringens markedsområde til nordre del av Finland og Sverige. AMBISJONER: Tor-Arne Bellika (innfelt) leder et nettverk organisert som et samvirkeforetak. Nettverkets ambisjon er intet mindre enn å utvikle Alta og Oulu til et innovasjonslaboratorium for fremtidens digitaliserte BAE-næring (bygg, anlegg, eiendom) og skape internasjonal vekst i flere IKT-selskaper som leverer til BAE-næringen. Altas egen entreprenør Ulf Kivijervi AS førte opp signalbygget Nordlyskatedralen i Alta som ble ferdigstilt primo 2013. Byen har omlag 20 000 innbyggere og 7,5 % av alle altaværinger jobber i en av byens nærmere 450 bedrifter registrert under bygg, anlegg og grunnarbeid, byen er således helt enestående i norsk sameheng. Smart Construction Cluster Klyngen har 30 medlemmer i dag. Daglig leder Tor-Arne Bellika mener potensialet er 100-200 medlemmer. Dette er de største av de mer enn 400 selskapene innenfor IKT og BAE i Alta. Medlemmene av klyngen får: • Hjelp til å hente ekstern medfinansiering og risikoavlastning til egne og felles forsknings- og innovasjonsprosjekter • Tilrettelegging for felles løsnings- og teknologi-investeringer gjennom utvikling av fellesprosjekter og felles infrastruktur (testfaciliteter, demonstrasjonsanlegg, laber, innovajonssentre) • Etablering av faste interne møteplasser og workshops (fora, prosjekter, arbeidsgrupper) • Felles kompetanseutvikling og rekruttering • Felles salg og markedsføring • Felles forsknings- og innovasjonsprosjekter • Klyngen skal bistå medlemmene i sin internasjonalisering • Klyngen skal tilrettelegge for etablering av nye virksomheter • De fleste av medlemstjenestene samproduseres med medlemmene ved at nøkkelpersoner fra medlemmene deltar i prosjektgrupper, temagrupper, profesjonsforum osv • Det skal etableres en rekke fora innenfor ulike fagfelt, pluss et topplederforum Disse stiftet klyngen: Anlegg Nord AS Ulf Kivijervi AS Sweco Norges Arktiske Universitet Alta Kommune SmartDok AS Verte Arkitekter og Landskap AS. I Alta binder prosjektet sammen nettverket IKT Alta og den nye næringsklyngen innen bygg, anlegg og eiendom, Smart Construction Cluster. I Oulu er byggenæringsklyngen North Finnish Construction Cluster og Business Oulu hovedsamarbeidspartnere. Et prosjekt Ett lite prosjekt i denne sammenheng skal blant annet støtte bedriften SmartDoks internasjonalisering og dra andre IKT-bedrifter i Finnmark ut i internasjonale leveranser sammen med Smart- Dok. SmartDok er et norskutviklet, mobilbasert administrativt IT-program for bygg- og anleggsnæringen utviklet av Alta-selskapet med samme navn (tidligere Ascella), grunnlagt av Bjørn Tore Hagberg. En av aktivitetene i det lille delprosjektet er å kartlegge planlagte BAE prosjekter 2017-19 i Nord-Finland, Troms og Finnmark. Deretter skal man forsøke å skape norsk/finsk innovasjonssamarbeid mot disse planlagte investeringene. Et annet mål for prosjektet er å kople Universitetet i Tromsøs avdeling i Alta (tidligere Høyskolen i Narvik) sin forskning og utdanning innenfor arktiske bygg og anlegg med tilsvarende miljø i Oulu. Et slikt samarbeid skal ha et stort potensial for å løfte BAE og IKT-næringen opp på det kunnskapsnivået som må til for å ta en lederrolle i digitalisering av BAE-bransjene. IKT Alta og Smart Construction Cluster er allerede tett koplet til det nasjonale Bygg21prosjektet. (Bygg 21 er beskrevet i egen ramme.) I Alta mener de at samarbeidet med Oulu-miljøet vil gi dette arbeidet en viktig internasjonal dimensjon og styrke næringenes kunnskap. Tidligere prosjekt Delprosjektet er støttet med 250.000 kroner av Innovasjon Norge innenfor kapitelet «Prosjektsamarbeid Russland/Barents 2020». I tabellen er IKT Alta oppført som mottaker. Prosjektet er en oppfølging av et internasjonaliseringsprosjekt for Alta, Tromsø og Oulu, og som ble delfinansiert av Innovasjon Norge Finnmark og Troms i 2015. Det omfattet etablering et finsk studentteam i Oulu som utviklet en studie av muligheter for SmartDok i det finske markedet, omfattende dialog om samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og de to Universitetene i Oulu, studieturer for IKT- og bygg- og anleggsbransjen til Oulu og dialog mellom Alta kommune og Oulu kommune om digitalisert byplanlegging og saksbehandling. Alta-selskaper fikk dessuten anledning til å presentere seg for det finske miljøet. Digitaliseringsbølge I et dokument fra nettverket Smart Construction Cluster beskrives bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE) i Alta som sterk, vekstkraftig og lokalt Bygg 21 Et prosjekt på nasjonalt nivå. Jobber for en byggenæring som: Bruker riktig kompetanse i alle ledd Er konkurransedyktig og produktiv Er seriøs og har god bransjekultur Som stimulerer til bærekraft og livsløpsbasert verdiskaping Gjennomgående bruker IKT Er innovativ Har sitt mandat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Har sekretariater hos Direktoratet for byggkvalitet Digitalisering av bygg og anlegg Tor-Arne Bellika gir følgende eksempel på hvordan bygg og anlegg kan digitaliseres: Når man leverer et bygg i dag får byggherren også en elektronisk modell av bygget. Modellen inneholder alle detaljer. Byggeier kan derfor erstatte det han vil i eller på bygget og vurdere vedlikehold ut fra den digitale modellen. Verdikjeden ser normalt slik ut: Byggeier hyrer en arkitekt. Arkitekten grovskisserer bygget. Skissen går fra arkitekten til rådgivende ingeniør, som detaljerer skissen full ut. Dermed inneholder det elektroniske dokumentet/ skissen all informasjon som skal til for å være et fullverdig grunnlag for entreprenørene når de skal foreta sine kostnadskalkyler i forbindelse med anbud. Med i dokumentet fra rådgivende ingeniør får entreprenørene en telleliste. For dem skal det bare være å sette tall bak hvert punkt i tellelisten, så har de en fullstendig kalkyle for kostnaden ved å oppføre bygget. Bellika poengterer at tellelisten blir feil hvis arkitekt og entreprenør har ulike definisjoner. Da kan entreprenøren risikere å miste oppdraget fordi han priser seg for høyt eller få tilslag fordi han priser seg for lavt og dermed må bygge med tap, alt avhengig av hva som er feil i tellelisten. – Det er altså helt avgjørende å komme frem til standarder slik at alle aktørene i hele verdikjeden kan stole på at de snakker samme språk og ikke blir forledet av misforståelser, sier Bellika. Han forteller at praksis i dag er at det lages manualer og klare tolkninger i hvert byggeprosjekt slik at feil skal unngås. Store kjøpere av byggeoppdrag har sine faste definisjoner som leverandørene forholder seg til. Derfor fungerer det greit. – Men, sier Bellika, – hvis vi ikke kommer frem til faste standarder, mister bransjen mulighetene til å kalkulere enkelt. Og her ligger det et stort effektiviseringspotensial. Vi må komme vekk fra at to bedrifter avtaler standarder seg imellom for hvert byggeoppdrag. Dette vil også komme på boliger, ifølge Bellika. – Når du får boligen bør det også følge med en komplett elektronisk dokumentasjon, betong, fliser, maling – alt. Modellen skal være så god at du skal kunne gjennomføre brannøvelser ved hjelp av den. Dette er bare ett av mange mulige digitaliseringsområder i bransjen. Nr. 2–2016 INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – FINNMARK Satsingsområder Smart Construction skal satse på eiendom- og anleggsutviklere regionalt, nasjonalt og etterhvert internasjonalt. Deres sterke kort skal være digitaliseringskunnskap, IKT-tjenester og programvareverktøy. De sikter seg inn mot både nye bygg og anlegg og renovasjon/ oppgradering. Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen i Alta 400 bedrifter, hvor 80 har mer enn 5 mill. i omsetning Samlet omsetning: 2,5 milliarder Ansatte: 1700 Kilde: Smart Construction Cluster eid, men næringen har en rekke utfordringer. Tor-Arne Bellika, som leder prosjektet fra norsk side, fastslår at næringen på nasjonalt nivå har hatt fallende produktivitet de siste 15 årene. Han minner om at en rekke initiativer er tatt for å gjøre noe med dette, blant annet Bygg 21, som er et samarbeid mellom byggenæringen og myndighetene på nasjonalt nivå. Bygg 21 anslår at næringen har et forbedringspotensial på minst 30 prosent av byggekostnadene. Mye av dette er knyttet til digitaliseringen av næringen. Stadig flere maskiner styres digitalt og automatiseres. Nesten all kommunikasjon er blitt digital. Papir fjernes i alle eksterne og interne arbeidsprosesser. Stadig mer skal automatiseres og fjernstyres, fastslås det. En undersøkelse Smart Construction Cluster har gjennomført i Alta viser at 96 prosent av de bedriftene som har svart på spørsmålene sier at digitalisering vil påvirke dem i middels eller stor grad. Hovedutfordringen deres er å ha kapasitet til å ta i bruk nye verktøy og arbeidsprosesser raskt nok. Altas IKT-lokomotiv Dokumentet til Smart Construction Cluster fastslår at Alta har en vekstkraftig og ung IKT-næring 43 POTENSIAL: Bygg- og anleggsnæringen har et forbedringspotensial på minst 30 prosent av byggekostnadene på landsbasis. I Alta vil bransjen ta en ledende effektiviseringsposisjon gjennom digitalisering. Bjørn Tore Hagberg grunnlag Ascella AS i 2005, selskapets navn i dag er Smartdok AS. I 2014 var driftsinntekter 16,5 mill, årsresultat 3,4 millioner og EK 3,2. Bjørn Tore Bellika er styremedlem i Smartdok AS. Hagberg Holding AS, 100 % eiet av grunderen Hagberg, eier 60 % av Smardog AS, og det administrative IT-programmet Smartdok for bygg og anlegg fortsetter veksten. Her ser vi eksempel på hvordan selskapet markedsfører seg på nettet. med mer enn 200 ansatte og 200 millioner kroner i samlet årsomsetning. SmartDok AS er lokomotivet i utviklingen. Selskapet nærmer seg 900 kunder i norsk og svensk BAE-næring. I perioden 2010-2014 økte omsetningen fra rundt 5 til nærmere 17 millioner kroner. Og selskapet tjener penger. Lønnsomheten er meget god. Selskapet har som mål å fortsette veksten i flere europeiske markeder – og IKT-selskap fra Alta skal hektes på lokomotivet og bli med ut. Bellika sier at de også har som mål å få med bygg- og anleggsbedrifter ut, men bransjen har ingen lokomotiver slik IKT-næringen har i SmartDok. Bellika mener at SmartDok er årsaken til at Alta er langt fremme i digitalisering. Rammesaken «Digitalisering av bygg og anlegg» vier et eksempel på hva som må til for å lykkes med digitalisering av byggog anleggsnæringen. Næringen er spesiell på den måten at hvert prosjekt ofte har forskjellige aktører i hvert ledd i verdikjeden. Det betyr ulikt verktøy og nye arbeidsprosesser i hvert nytt byggeprosjekt. Bellika poengterer at det også betyr at hvert ledd i verdikjeden har begrenset utbytte av å bli mer digitalt avansert uten at det er avklart med neste ledd. Smart Construction Cluster Det er et mål for nettverket Smart Construction Cluster SA at virksomhetene i nettverket skal få til et tett samspill mellom mange aktører i ulike deler av verdikjeden for å kunne realisere nye muligheter. Nettverket, som er organisert som er samvirkeforetak, skal organisere det langsiktige utviklingssamarbeidet. Tor-Arne Bellika er Smart Constructions daglige leder. Alle IKTog BAE-bedriftene i området er invitert inn i dette utviklingsprosjektet. Et konkret mål er at bedriftene i fellesskap skal kunne levere bedre og billigere prosjekter, utvide markedet sitt og gi de ansatte mer spennende og trygger jobber. Temaer de tenker seg kan utvikles til mulige satsinger er blant annet: • Hvordan utnytte de mulighetene som økt prefabrikasjon og modulbygging gir for bedre og billigere bygg og anlegg, og som er designet og levert vesentlig raskere enn ved utførelse på byggeplass. • Hvordan de skal lede utviklingen rundt bruk av BIM (building information modeling – en metode for å digitalisere informasjon om et byggeprosjekt) og byggekapasitet til alltid å levere komplett og svært nøyaktig og detaljert digital dokumentasjon og tilhørende garantier for kvalitet. • Hvordan de skal kunne digitalisere opplæring av ansatte og kunder, og bruke e-læring til bedre og billigere formidling av nye løsninger og ny kompetanse. • Om det går å levere digitalisert opplæring også til europeisk BAEnæring, og bygge et «Smart Construction Academy». • Internasjonalisering fra dag én, og arbeid for å tiltrekke seg de beste IKT-selskapene, de beste hodene og de mest innovative BAE-bedriftene til sine innovasjonsprosjekter. Seminar Ambisjonene stopper ikke der. I månedsskiftet mai-juni skal de ha et seminar under det talende undertemaet: Kan Norge og Finland lede den digitale BAE-revolusjonen? Abonner på NæringsRapport Abonnementsprisen er kr. 600,- pr. år. Nye lesere kan benytte kupongen nedenfor. KLIPP UT OG SEND Velkommen som leser av Nord-Norges eneste næringslivstidsskrift. Ja, jeg/vi vil gjerne abonnere på NæringsRapport. Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Svarsending 9799 0097 Oslo UTGAVENS PROSJEKT: JARFJORD GRENSESTASJON 44 Ny stasjon i grenseland OVERLEVERT: 3. mai ble Jarfjord Grensestasjon overlevert fra Forsvarsbygg til Grensevakta i Sør-Varanger (GSV). Fra venstre:Steinar Fossan, prosjektleder Forsvarsbygg, Eva Ingebrigtsen Husby, prosjektleder innredning Forsvarsbygg, Svein Tore Skogstad, MO Nord utleieservice Forsvarsbygg, Jørn-Erik Berntsen, sjef Opsstø Hæren, Harald Brattbakk, plassmajor GSV og Tor-Kristian Pettersen, EBA koordinator GSV. Foto: Beate Ingebrigtsen, Forsvarsbygg I GRENSELAND: Jarfjord grensestasjon er plassert ute i terrenget – 300 meter fra fylkesveien. Foto: Beate Ingebrigtsen, Forsvarsbygg Jarfjord grensestasjon ble overlevert fra entreprenør Consto AS til Forsvarsbygg i mai. Dette innleder en ny epoke for vaktholdet ved den norsk-russiske grensen. JONAS ELLINGSEN Jarfjord Grensestasjon og nye Pasvik Grensestasjon (ferdig 2014) erstatter nå seks gamle stasjoner i Finnmark. Vi har levert til Jarfjord Grensestasjon: • Sanitæranlegg • Varmeanlegg med varmepumpe løsning Rørleggerfirma T. Nr. 2–2016 KIRKENES SEYFFARTH EFTF. AS Tlf. 78 97 21 50 De to moderne og kompakte flerbrukshusene vil gi grensejegerne en ny og enklere hverdag. Grensevakta ved Garnisonen i Sør-Varanger fått de nødvendige fasilitetene på plass for en fremtidsrettet og moderne tjeneste. – Byggingen av den andre stasjonen til grensevakta i Sør-Varanger demonstrerer Forsvarets evne til å tilpasse seg endrede rammefaktorer i trusselbildet. Det vil også styrke infrastrukturen ved Garnisonen, sa stabssjef Arne Opperud i Hærstaben da han i juli 2014 la ned grunnsteinen til den nå fullførte Jarfjord Grensestasjon. Funksjonalitet og trivsel Jarfjord grensestasjon er et kompakt flerbrukshus formet som en åpen firkant. Anlegget skal huse 92 soldater og 18 befal. Her skal soldatene arbeide og bo i den tiden de tjenestegjør som grensesoldater. Operative funksjonaliteter og triv- selsfremmende tiltak er kombinert på en arkitektonisk tiltalende måte, blant annet gjennom et eksteriør kledt i mørkt treverk, og et tak som rammer inn uteområdet og knytter anlegget sammen. Gode omgivelser skal gi grensejegerne en ny og enklere hverdag. Både Jarfjord og Pasvik grensestasjon er basert på vinnerutkastet for arkitektkonkurransen som ble vunnet av A-Lab Arkitekter i Oslo i 2010. Bygging i bush’en Det har ikke vært grensestasjon på Storskog tidligere og for generalentreprenør Consto handlet det bokstavelig talt om å starte på bar Vi gratulerer Forsvarsbygg med Jarfjord Grensestasjon - et nytt flott bygg på 2500 kvm Vi er stolte over å ha levert et bygg med gode byggeløsninger i denne generalentreprisen. Profesjonell byggherre og profesjonelle leverandører har sikret ferdigstillelse i rett tid. Lykke til! UTGAVENS PROSJEKT: JARFJORD GRENSESTASJON Nr. 2–2016 45 Jarfjord Grensestasjon KENNEL: I tilknytning til grensestasjonen er det eta- SOLDATROM: Panel dekker de fleste vegger inne i blert en frittliggende kennel for hundeekvipasjene. grensestasjonen – også soverommene til soldatene. bakke ute i terrenget. – Bortsett fra fylkesveien 300 meter unna var det ingen infrastruktur i området. Vi startet med skoging og etablering av adkomstvei. Store menger jord måtte måtte graves ut, kjøres vekk og erstattes med faste masser, forteller anleggsleder hos Consto AS, Ronny Røtvold. I tillegg til omfattende grunnarbeider medførte anlegg for avløpsrensing, vannforsyning via boret brønn med tilhørende renseanlegg samt bergvarmepumper til en stor vvs-entreprise. Varmepumpene bidrar til at bygget er i energiklasse B. Spesialbygg Stasjonen er ført opp i stål, betong og glass. Hovedbæringen i ytterveggene er i likhet med takkonstruksjonen av stål. Ytterveggene består i hovedsak av isolert bindingsverk med stående kledning i tjærebeiset furupanel. Innerveggene med bindingsverk og gipsplater er kledd med panel eller 13 mm kryssfiner. Yttertakene består av isolerte Lett-Tak elementer tekket med to lag polyesterarmert membran. Røtvold beskriver byggeprosessen som ryddig – og med god innsats fra underentreprenørene. – Forsvaret har sine krav og standarder som skal følges. Selv om bygget i utgangspunktet er konvensjonelt og rimelig «rett frem» – er det å anse som et spesialbygg med mange tekniske installasjoner. Det gjenspeiles jo i en relativt høy pris pr kvadratmeter, sier anleggslederen. Han legger til at prosjektet medførte spesielt mye tømrerarbeid, siden veggene i hovedsak er kledd med panel både utvendig og inne. ler. For noen år tilbake ble mange av OP-tårnene modernisert. Nå var tiden moden for å erstatte grensestasjonene, som i hovedsak ble oppført på 1960-tallet. Den gamle grensestasjonen på Svanvik og Grense Jakobselv skal rives. Grensestasjon på Korpfjell videreføres som observasjonspost. Grensestasjonene på Elvenes og Skogfoss skal avhendes mens Gjøkåsen grensestasjon enten rives eller selges. Viktig grense De norske grensejegerne gjør en viktig jobb for å ivareta norsk suverenitet og myndighetsutøvelse samt at de fungerer som støtte til Grensekommissæren. Den 196 kilometer lange grenselinjen mellom Norge og Russland er også yttergrense for Schengen-området, og dermed en viktig grense å bevokte. Norske grensejegere har fått stadig bedre og mer moderne hjelpemid- Anleggsarbeider med omtanke Vedtatt i Stortinget 17. juni 2011 Byggherre: Forsvarsbygg – på vegne av Forsvarsdepartementet Generalentreprenør: Consto AS Sted: Storskog, Sør-Varanger Arkitekt: A-Lab (Arkitekturlaboratoriet AS) Konsulterende ingeniør: Norconsult Byggeperiode: Juli 2014 – mai 2016 Kontraktsverdi: 121 mill kroner inkl mva Areal: 2500 kvm Innhold: Stasjonsbygning med forlegningsrom, kjøkken, messe, operasjonsrom, auditorium og treningssal. Garasje, verksted, carport, depot og kennel med luftegårder. Brukere: 92 soldater og 18 befal Øvrige entreprenører/leverandører: Grunnarbeider: Svein Sundquist, Sanitær- og varmeanlegg: T. Seyffarth eftf. AS Luftbehandlingsanlegg: Nordvent Kulde- og Kjøleanlegg: GK Norge AS, avd Alta Elektroanlegg: OP Elektro AS SD- og automatikkanlegg: Siemens Taktekking og Lett-tak: Protan Takservice Stålarbeider: AK mekaniske AS Påstøp gulv: KSK Hulldekker: Jaro AS Blikkenslagerarbeid: Mikkola AS Tynnavretting gulv/Gulvbelegg/Malearbeider: Bygg og malermesteren Låssystem: Thermoglass Brannsikring: 2-tal Norconsult har utført følgende oppdrag på Jarfjord Grensestasjon: • Prosjekteringsgruppeledelse • Geoteknikk • Byggeteknikk • VVS-teknikk • Elektroteknikk • VVA-teknikk • Brannteknikk • Akustikkprosjektering • Landskapsarkitekt Norconsult løser de vanskelige oppgavene Tlf. 78 59 80 01 www.norconsult.com www.verte.no www.sundquis t.no AS Oscar Sundquist er en ledende anleggsentreprenør i Finnmark med base i Kirkenes. Vi har utført boring, knusing og sortering i forbindelse med prosjektet. NO-9503 Alta Verte landskap · arkitektur Anleggsarbeider . med omtanke. Johan Knudtzen sgate 18, 9900 Kirkenes post@sundquis t.no - tlf: 78970550 Vi har vært arkitekter på Jarfjord Grensestasjon. Vi takker Forsvarsbygg for oppdraget! Drammensvn. 130 • 0277 Oslo • Tlf.: 22 12 22 63 • office@a-lab.no • www.a-lab.no T: 78 44 30 33 Løkkeveien 53 Pb 1034, Vi har levert og montert membraner, le�-tak, isolering og tekking på Jar�ord Grensestasjon www.takservice.as 46 Arkitektenes visjon Hvordan kan arkitekturen ivareta krav om rasjonell militær logistikk og samtidig gi et inntrykk av en åpen og inviterende virksomhet, som forholder seg til omgivelsene og sivilsamfunnet for øvrig? Dette var noen av spørsmålene arkitektene ved A-Lab i Oslo hadde i tankene da de i 2010 laget vinnerforslaget til utforming av to nye grensestasjonene i Sør-Varanger. Fagfolkene resonerte videre på denne måten: «Hovedfunksjonen er å ivareta grensejegernes behov for en base som både skal være et hjem og et effektivt instrument for klargjøring til innsats i tjenesten. En hovedutfordring er å tilfredsstille brukere med mange forskjellige behov, fra faste militære arbeidsplasser, midlertidig stasjonerte, sivile arbeidere og besøkende.» Samlende tak «Hovedfunksjonene er organisert rundt et indre gårdsrom, et tydelig definert fellesrom som står i kontrast til den ville naturen på UTGAVENS PROSJEKT: JARFJORD GRENSESTASJON Nr. 2–2016 Kunstnerisk inngangsparti INDRE GÅRDSROM: Hovedfunksjonene er organisert rundt et indre gårdsrom Her opphever store skyvedører i glass overgangen mellom ute og inne. Foto: Beate Ingebrigtsen, Forsvarsbygg. KUNST: Kunstneren Josefine Lyche ble tildelt kunstoppdraget til Jarfjord grensestasjon, mens Rasmus Brinch har utført kunstverket til grensestasjonen i Pasvik. utsiden. Eksteriøret er anonymt kledt i mørkt treverk. På innsiden opphever store skyvedører i glass overgangen mellom ute og inne. Byggets program fordeler seg over to plan. Et stort, samlende tak definerer uterommet og knytter anlegget sammen. Taket markerer tydelig hovedinngangen og inviterer inn i gårdsrommet. Utenfor ligger kennel og helikopter landingsplass i umiddelbar nærhet.» Byggets hjerte «Det indre gårdsrommet er byggets hjerte. Her tar soldatene oppstilling, spiser frokost, spiller ball, mekker bil og reparerer utstyr. Fellesfunksjoner er henvendt ut mot gårdsrommet. Skyvedørene gir mulighet til å åpne alle byggets sosiale funksjoner ut mot det store fellesrommet.» på bakkeplan. En gjennomgående sirkulasjonssone ligger langs den åpne fasaden ut mot gårdsrommet og knytter sammen de ulike fellesfunksjonene.» Plan 2: Bo «Mer private funksjoner er lagt til 2. etasje, som bad, boligkvarter, balkong, treningsstudio og hvilesone. Soverommene er identiske i plan, men har høydevariasjoner i snitt. Alle rommene har utsyn, enten ut til naturen utenfor eller til det indre gårdsrommet.» Plan 1: Arbeid «Alle representasjons- og administrasjonsfasiliteter, arbeidsrelaterte funksjoner og sosiale rom ligger Utvelgelsen skjedde i samråd med KORO (Kunst i offentlige rom). Kunstutvalget hadde et ønske om at kunstverkene skulle være synlig for både soldater og besøkende. Valget av sted for kunst falt på inngangspartiene for begge grensestasjonene. Det ble avsatt kroner 420 000 til kunst ved Jarfjord grensestasjon. Vi har levert leddporter, branngardin og rullesjalusi. Vi takker Consto for oppdraget og gratulerer Forsvaret med ny grensestasjon! Du finner oss her: Tromsø - 91786436 • Harstad - 91786453 • Bodø - 91786435 www.windsor.no Vi har levert alt av lås og beslag på prosjektet. Postboks 2046 • 9507 Alta • Tlf.: 78 44 36 80 • www.thermoglass.no Vi har forestått betongsliping, polering, støping av betonggulv innendørs, samt betongarbeider på prosjektet Jarfjord grensestasjon Multiconsult har hatt en sentral rolle i prosjektet og har utført: • Byggeledelse • SHA-koordinering i utførelsesfasen Altaveien 336 • 9515 Alta • E-post: kskbygg@online.no Vi takker totalentreprenør Consto AS for oppdraget med levering av byggvarer og trelast til Jarfjord Grensestasjon, og vi gratulerer byggherren med flott bygg! KIRKENES Vi gratulerer Garnisonen i Sør-Varanger med nye Jarfjord Grensestasjon. Vi har levert og prosjektert elektro-tekniske installasjoner! Kirkenes Trelast AS Joh Knudtzens gate 25 9917 Kirkenes Telefon: 78 97 09 00 E-post: post@bmkirkenes.no www.byggmakker.no/proff Laatasveien 84 • PB 36 • 9711 Lakselv • Tlf.: 78 46 01 50 • www.op-elektro.no Nr. 2–2016 UTGAVENS PROSJEKT: FJELLHEISEN, TROMSØ God utsikt til fortjeneste årene som kommer. – Markedet har økt betraktelig de senere år. Ishavsbyen er satt på kartet hos aktører som Lonely Planet og Trip Advisor, og fra 2012 begynte nordlysturistene å merkes for alvor. Etter en driftsmåned ser vi en dobling i omsetningen i forhold til samme periode i fjor. Det gir svært positive signaler i forhold til vintertrafikken. Cruisesesongen starter 24 mai og varer til ut i august. Det blir naturligvis spennende å se hvordan dette segmentet utvikler seg, sier han. FRISK START: Etter en anleggsperiode på åtte måneder åpnet Tromsø’s turistattraksjon Fjellheisen på nytt 16. april. Første driftsmåned viser en dobling av trafikken sammenlignet med i fjor. Etter en oppgradering til nesten 70 millioner kroner seiler Fjellheisen på nytt mellom hav og fjell i Tromsø. Tross den tunge investeringen tror eierne på god lønnsomhet for turistanlegget. JONAS ELLINGSEN Med en kapasitet på 400 passasjerer pr time – og en fullprisbillett til 170,- ser regnestykket umiddelbart meget lukrativt ut: I teorien kan Fjellheisen hale inn 68.000 kroner i løpet av 60 små minutter. I følge daglig leder Tom Schreuder ligger virkeligheten litt lenger ned mot bakkenivå: – Vi har frosset nivået på billetter til familier og barn for å stimulere lokal bruk. Reiselivsgrupper har også rabatter. Det er den individuelle turisten som betaler, og da må vi til gjengjeld sørge for at opplevelsen er topp, sier han. Gullkantet 2014 Det er nordlysturismen som gjør denne satsingen mulig. I fjor vinter hadde Fjellheisen rundt 10 000 passasjerer i snitt hver måned. 2014, som var siste hele driftsår før rehabiliteringen tok til, ble et gullkantet år i Fjellheisens historie. Omsetningen økte fra 11.1 millioner kroner året før og til 21,9 millioner. Resultatet før skatt ble på over seks millioner kroner. Tom Schreuder tror veksten i nordnorsk reiseliv – og spesielt økningen i vinterturismen – vil bidra til god lønnsomhet for Fjellheisen i Blå tall tross stans I rekordåret 2014 ble det solgt 118.000 billetter. I 2015 gikk antallet ned til 105.000, som - kan forklares med at anlegget stengte i august. Regnskapet endte likevel med blå tall på bunnlinjen, ifølge Schreuder. I år er det budsjettert med 120.000 solgte billetter. – Selv om vi mistet tre gode måneder i år forventer vi en omsetning på ca. 25 millioner kroner med en EBITDA (driftsresultat før avskrivninger) på ca. 11 millioner. For 2017 har vi en budsjettert omsetning på nærmere 30 millioner kroner, sier han til Næringsrapport. Tok driften tilbake Anlegget ble bygget i 1961 av brødrene Guttorm, Helge og Torgils Jakobsen. Fjellheisen eies fortsatt av Jakobsen-familien gjennom selskapet Skips AS Nordfisk. I dag er det datter av avdøde Guttorm 47 SOLID LØFT: Tross en investering på 68 millioner har Skips AS Nordfisk en langsiktig gjeld på kun 45 millioner kroner. – Egeninnsats og tilførsel av midler fra driften har bidratt til dette, sier daglig leder Tom Schreuder. Jakobsen som har størst eierandel (20 prosent), mens resten eies av barn og barnebarn. I 2002 ble anlegget leid ut til Restaurant-Gruppen Holding AS, men familien tok tilbake driften i 2013. Da ble det også satset mer på restauranten – noe som bidro til vekst påfølgende år. Ny hverdag Samtidig ble det åpenbart at at anlegget var nedslitt. Det måtte umiddelbart påkostes flere millioner kroner for å holde gondolbanen i drift. – Etter en tid innså vi at det var nødvendig med en fullstendig oppgradering. Det har kostet, men så har vi også topp moderne anlegg som er klart for nye 55 år, sier prosjektleder for oppgraderingene av fjellheisen i Tromsø, Guttorm Jakobsen. – Investeringen bidrar til økt opplevelse og komfort for våre passasjerer. Vi har nye, stillegående gondoler med raskere reisetid og større utkikksplatå på toppen. Det er også installert heis for funksjonshemmede, som nå kan komme seg enkelt opp til Fjellstua. De nye gondolene Fjellheisen i Tromsø Vi gratulerer byggherre Skips AS Nordfisk med det nye Fjellheis-anlegget i Tromsø. Multiconsult har hatt en sentral rolle i prosjektet, og har gjennomført prosjektering innen følgende fagområder: Byggeteknikk Geoteknikk og geologi Elektroteknikk Brannteknikk Foto: Tom Schreuder UTGAVENS PROSJEKT: FJELLHEISEN, TROMSØ 48 kan om nødvendig øke farten til 7 m/sekund, og kan således ta unna mer trafikk enn tidligere. Oppgraderingen som inkluderer nye maskiner og kontrollsystemer gjør at vi har et svært forutsigbart vedlikehold de neste årene, tilføyer Jakobsen. Budsjettsprekk Eierne tok høyde for en investering på 50 millioner kroner. Det skulle vise seg å bli i minste laget. Entreprenørene sto ikke direkte i kø under anbudsrunden, og da kontrakten ble inngått i fjor var man allerede oppe i 58 millioner. Siden kontrakten involverte den sveitsiske leverandøren Doppelmayr/Garaventa, kom en valutasmell i Sveitserfranc da den ellers så stabile valutaen gjorde et uventet byks opp i fjor. – Kursen steg kraftig etter inngåelse av kontrakt – men før vi hadde finansieringen på plass. I en periode så vi et potensielt tap på 10 millioner i øynene, men dette ble håndtert veldig profesjonelt av Sparebank Nord-Norge – og vi endte opp med en akseptabel kurs og en merkostnad på «bare» to millioner, sier Jakobsen. Som så ofte ved større byggeprosjekter lå også en dyr overraskelse og ventet under bakken. Nokså tidlig ble det klart at fundamentene på øvre og nedre stasjon måtte forsterkes for å tåle nye vektbelastninger samt oppfylle dagens krav. På nedre stasjon måtte det graves åtte meter ned for å finne fast fjell. – Uforutsette maskin og betongarbeider utgjorde 4,8 millioner kroner av tilsammen 8 millioner kroner i overskridelser på byggingen. Det tilsvarer ca 11 prosent økning i forhold til budsjettet – noe vi kan leve med. Til sammenligning vil byggekost på et tilsvarende nytt anlegg beløpe seg til rundt 180 millioner, opplyser Guttorm Jakobsen. Honnør til entreprenører Materialforbruket sier mye om arbeidet som ligger bak rehabiliteringen av Fjellheisen. Totalt er det brukt 200 kubikkmeter betong, noe som tilsvarer 480 tonn. Det har gått 20 tonn armeringsjern samt 24 tonn stål i konstruksjonen. I perrongen på toppen utgjør ståldragerne alene tolv tonn. Guttorm Jakobsen lot seg i imponere av seriøsiteten og ekspertisen til den sveitsiske leverandøren Doppelmayr/Garaventa. Spesialister som åpenbart visste hva de drev på med. Han gir også en stor honnør til de lokale aktørene som JM Hansen, Røstad Maskin og Comfort rørlegger i Tromsø. – Vi kunne ringe på dagen og de stilte opp med en utrolig velvilje og Nr. 2–2016 lokalpatriotisme. Det var avgjørende da vi lå an til store forsinkelser. Innsatsen fra prosjektleder Ingvald Taraldsen og Faveo AS var uvurderlig da problemene i grunnen kom for dagen. De bidro langt mer enn man kan forvente. Arbeider som normalt sett skulle tatt tre-fire måneder ble løst på en måned, forteller Jakobsen til Næringsrapport. IN med på satsingen Både Guttorm Jakobsen og Tom Schreuder retter en stor takk til Innovasjon Norge (IN), som har bidratt med tilskudd 4 mill og lån 5,3 millioner kroner. IN har også bidratt med 140.000 fra potten «Nasjonale tiltak for regional utvikling» til utvikling av Fjellheisens grafiske profil. I følge Schreuder har bedriften brukt cirka 300.000 på dette, inkludert ny logo og hjemmeside levert av Feber Design I Tromsø. EKSPERTISE: Personell fra Doppelmayr/Garaventa i gang med installasjonene på taubanen. Den sveitsiske leverandøren er kjent verden over for sin ekspertise på dette feltet. Vi har utført grunnarbeider på prosjektet. Vi takker for oppdraget, og gratulerer Fjellheisen AS med ferdigstillelsen! Pb 2101 - 9266 Tromsø post@blikkenslagerdreyer.no - www.blikkenslagerdreyer.no Skattøravegen 39 (Gamle flyhangaren på Skattøra) Tlf - 77 67 35 88, Mobil - 950 090 07 Tlf: 91 56 43 03 Prestenggata 16, 9008 Tromsø www.rostad-maskin.no UTGAVENS PROSJEKT: FJELLHEISEN, TROMSØ Nr. 2–2016 49 Nøkkeltall SKIPS AS NORDFISK Tall i mill. Sum driftsinntekter DYRE OVERRASKELSER: Da arbeidene skred frem utover vinteren 2015 ble det åpenbart at det måtte lages nye fundamenter både på øvre og nedre stasjon. Det økte totalkostnadene betraktelig. Fjellheisen Byggherre: Skips AS Nordfisk Samlet investering: 68 mill kr Byggeperiode: Sept 2015 apr 2016 Totalentreprenør: Fjellbygg AS Prosjektledelse: Faveo AS (WSP AS) Arkitekt: Norconsult AS Rådgivning: Multiconsult AS 2010 2011 0,865 1,25 2012 0,740 2013 2014 11,111 21,989 Driftsresultat 0,568 0,711 -1,198 1,797 5,999 Res før skatt 0,587 0,706 -1,117 1,651 6,012 Sum gjeld 0,523 0,410 0,852 5,668 12,061 Sum egenkapital 6,552 7,048 6,243 7,436 11,822 Fram til 2013 var Fjellheisen utleid, og driftsinntektene i denne perioden besto av leieinntekter. I 2013 ble anlegget kun drevet i fem måneder. I 2014 bidro full satsing på restauranten til en sterk vekst. Overskuddet ble i stor grad pløyd inn som egenkapital i selskapet, opplyser daglig leder Tom Schreuder. Vellykket satsing på Fjellstua Lokalbrygget øl og kortreiste råvarer gir et betydelig økonomisk bidrag til Fjellheisen. – Vi merker nå for alvor at cruiseturistene tar med seg lommeboka opp på toppen. Selv om de reiser «all-inclusive» ønsker de å oppleve lokale mattradisjoner – og da må vi ha et tilbud som matcher forventningene, sier han. Økt satsing på restauranten «Fjellstua» fra 2014 har ifølge daglig leder Tom Schreuder vært et riktig valg. Råvarer som rein, kongekrabbe og steinbit har erstattet wienerschnitzelen. Selv barnemenyens pølser og pommes frites er byttet ut med råstekte potetbåter og reale, lokalproduserte karbonader. Det selges ikke en vaffel eller kake basert på posemiks. Her er det ekte rømme, smør og hjemmelagde produkter som teller. – Etter oppussing er lokalene blitt svært trivelige. Vi har plass til 150 mennesker i restauranten – og lokalene leies nå i stadig større grad til arrangementer for bedrifter og private, sier Tom Schreuder. Sideentreprenører: Taubaneanlegg: Doppelmayr/Garaventa Underleverandører: Blikkenslager: Tom Dreyer AS Taktekker: Protan tak AS Elektro: JM Hansen Maritime AS Heis: KONE AS Tømrer: Astrup Carlsen Grunnarbeid: Røstad Maskin AS Gondolbanen: Kapasitet per gondol: 28 passasjerer Normal kjørefart: 4- 7 meter per sek Samlet kapasitet: 400 passasjerer pr time Lengde på tur: 747 meter PROFESJONELL PROSJEKTLEDELSE PÅ ET NYTT NIVÅ Vi har hatt rolle som Byggherreombud for Fjellheisen Telefon 77 60 73 80 | www.wspgroup.no Totalentreprenør bygningsmessige arbeider ved Fjellheisen i Tromsø. Vi takker for oppdraget! Stolpereis Sellihca com Dam og Damrehabilitering Mastefundament Vi har utført alt av elektrotekniske arbeider på Fjellheisen. Vi gratulerer med ferdigstillelsen. installasjon Tlf: 77 66 55 00 www.jmhansen.no • automasjon • maritim • verksted Spesialmaskiner Qualified UTGAVENS PROSJEKT: LKAB PAKKE 2B 50 Nr. 2–2016 LKAB i Narvik: Investerer i økt kapasitet LKAB i Narvik er full igang med å teste de nye installasjonene tilknyttet Kai 7. Pakke 2B har medført investeringer på nærmere 600 millioner kroner – noe som bidar til en mer robust og effektiv utskipingshavn med høyere totalkapsitet. Kundene som kjøper pellets vil ha rene kuler. Finstoffet som siktes ut gir en annen kvalitet med betegnelsen «fines». Det foregår hele tiden en kontinuerlig prøvetaking av stoff som blir knust, siktet og analysert etter ISO-standard. Til slutt blir prøvene sendt til Sverige for ytterligere analyse. Resultatet blir så sendt kundene i en rapport. JONAS ELLINGSEN Det er Skanska som har totalentreprisen på prosjektet. Pakke 2B omfatter ny siktestasjon, ny stasjon for prøvetaking av pellets og nytt veieanlegg for malmen. I tillegg er det etablert flere omlastingspunkter og bygg. Investeringen omfatter også 920 meter transportbånd med tilhørende bandganger og tunneler. – Når dette anlegget er i full drift vil vi ha en lastekapasitet på 9.000 tonn i timen, sier Bjørnar Bendiksen, prosjektsjef ved LKAB i Narvik. Han opplyser til Næringsrapport at tiden frem mot overlevering 13. juni brukes til sluttester og prøvedrift. - Vi tar i bruk del for del i disse dager. Det er høyt tempo og svært hektisk i perioder – men vi er fornøyde så langt, sier Bendiksen. Utgangspunktet for investeringen ved LKAB er først og fremst få større sikkerhet og redundans i Narvik. I tillegg oppnås fleksibilitet når det gjelder lasting som gir et mer effektvit anlegg. SUGES TIL KAI: Fortøyningssystemet ble satt satt på prøve da lasteskipet Anangel Vigour la til kai hos LKAB 3. april. Vakumteknologi suger skipet inn til kaifronten. Systemet legger til rette for automatisering og store tidsbesparelser når lasteskipene legger til og fra kai – men det vil enn å ta en stund før LKAB bruker auto-knappen. Opplæring og tilpasning til resten av anlegget gjenstår. Investeringen utfyller tidligere oppgraderinger gjort i Narvik. Det nye anlegget skal knyttes sammen med eksisterende anlegg, og vil bringe jernmalmen fra lagrene ned til båt ved kai 7. Kai 7 sto ferdig i 2014 – og er utstyrt med automa- tisert fortøyningssystem basert på vakuum som suger skipene til kaia. Denne investeringsetappen – som også inkluderte ny utlaster til Kai 7 – beløp seg til 350 millioner kroner og betegnes som Pakke 2 A. Strenge kvalitetskrav Den nye siktestasjonen sikter jernmalmen transportert fra Kiruna for å ta ut finstoffet som er i pellets. Prosessen omtales også som screening. LKAB BYGGER: Det er bygd nye transportbånd, ny siktestasjon og et nytt veieanlegg for malmen som er knyttet sammen med det eksisterende anlegget og vil bringe malmen ned til den nye kaien som ble bygget for to år siden. Vi får ett inntrykk av forandringene som har skjedd på havna i Narvik den senere tid gjennom de to bildene fra hjemmesiden til Mineral Prossesing. Den hvite bygningsmassen er siktestasjonen som optimaliserer malmkvaliteten som skal ut til markedene. Foto: MineralProssesing, Dr. Marcus Wirtz Vi har levert alt av kran og transporttjenester Tlf. 76 94 55 60 • www.taraldsvik.no Gleder seg Logistikken bak det hele er åpenbart omfattende og kompleks. Når vi spør Bendiksen om hva som har vært mest utfordrende ved prosjektet, og den over to år lange anleggsperioden, kommer et spøkefullt: – Alt! Her er det så mange utfordringer at vi snakker om ekstremsport, spøker han. – Tidvis har vi hatt 100 arbeidere arbeidere i gang med prosjektet – ved siden av full daglig produksjo- På denne 3d-illustrasjonen får vi et overblikk over anlegget ovenfra med det vakumbaserte fortøyningsanlegget nederst i illustrasjonen (hvit utstikker i havnebassenget). Vi har prosjektert og montert ventilasjon, samt utført blikkenslagerarbeider. Tlf. 769 42 368 – www.jespersen.no Vi reduserer støvutslipp Alfsen og Gunderson AS Tlf. 22 70 77 00 • www.ag.no Vi har hatt gleden av å levere det automatiske fortøyningssystemet til Kai 7 og takker for oppdraget Telefon 32 27 43 00 • www.cavotec.com Nr. 2–2016 UTGAVENS PROSJEKT: LKAB PAKKE 2B 51 Leverte komplett logistikkløsning KRAFT MÅ MAN HA: Ledningsnettet vi ser montert på bergveggen er strømførende kabler som forsyner elektrisitet til anleggets maskinutstyr. Foto: Eitech KAI 7: Her ser man sugekoppene til det nye fortøyningssystemet på nye Kai 7. Hver av dem har en sugekraft på 20 tonn, så totalt har systemet en holdekraft på 3600 tonn, ifølge produsenten Cavotec Norge AS. Systemet tar også høyde for flo og fjære, så tidevannsforskjeller opp til fem meter er ingen problem, i følghe produsenten. nen. Det er ikke alltid like enkelt. Men vi er som sagt fornøyde med testene så langt. Vi har kjørt på det gamle anlegget i mange år nå, og det er klart at vi gleder oss til å ta de nye investeringene i bruk. Vakum sparer tid 3. april ble det nye fortøyningssystemet satt på prøve da lasteskipet Anangel Vigour la til kai. Med 18 «sugekopper» langs den 168 meter lange Kai 7 kan over 300 meter lange skip suges fast til land. Et stort bulkskip kan dermed fortøyes på 40 sekunder, mens det kan ta opp mot 30-40 minutter på den tradisjonelle måten med trosser. Det patenterte systemet er levert av Cavotec Norge AS, og vil åpenbart medføre store tidsbesparelser ved å få lasteskipene til og fra kai. 200 skip innom havna i løpet av et år. Målt i fraktet tonnasje er malmhavnen i Narvik en av de største i Norge. Teknologien medfører mindre fysisk arbeid enn ved å betjene trossene, og vil også gi større sikkerhet for personell. Ifølge Bjørnar Bendiksen er det likevel en stund til systemet blir satt i permanent drift. – Vi er i gang med testing og opplæring – og det er et stykke igjen før vi kan besørge alle anløp ved å trykke på auto-knappen. Dettte er ny teknologi for oss – og ikke minst skal dette fungere opp mot resten av anlegget som en helhet, sier Bendiksen. Goodtech (nå Eitech) sikret seg oppdraget med å levere en komplett logistikkløsning for transport av malmprodukter til LKABs nye kaianlegg i Narvik. Kontraktsverdien er på ca 80 millioner kroner. Kontrakten omfattet prosjektledelse, engineering, prosjektering, elektrotekniske utstyrsleveranser, installasjon og montasje, programmering og idriftsettelse. KOBLER INN: Karene på bildet går gjennom sjekklister og setter i drift anleggets prosessutstyr Arbeidet ble ferdigstilt desember 2015. Industrimontage AB. Et konsern Tannergård stiftet i 1994 - og som Og fra 1. januar i år skiftet Good- fusjonerte med norske Goodtech tech navn til Eitech. Årsaken er ASA i 2010. at forretningsmannen Rolf Tan- – Vi er svært stolte over at LKAB nergård kjøpte tilbake den svenske og Skanska ga oss denne tilliten og delen av Goodtech som inngår i valgte oss som leverandør. KonGoodtech interessenter AB. traktstildelingen viser Eitechs evne og kompetanse til å ta totalansvar Den nye virksomheten som kom- for komplekse elektro og automamer til å virke under navnene Ei- tiseringsleveranser, sier salgssjef tech og Inac inngår nå som en del Jonas Bergqvist i Eitech. av det tidligere konsernet El og Alt av grunnarbeider er utført av oss LKAB pakke 2B Byggherre: LKAB Kontraktsform: Totalentreprise Totalentreprenør: Skanska Norge AS Total investering: 500-600 millioner kroner Prosjektperiode: Feb 2014 – juni 2016 Omfang: Etablering av ny siktestasjon. Flere omlastingspunkter og bygg. Ny stasjon for prøvetaking av pellets: Ca. 920 m transportbånd med tilhørende bandganger og tunneler. Nytt veieanlegg for malmen. Det nye anlegget skal knyttes sammen med eksisterende, og vil bringe jernmalmen fra lagrene ned til båt ved nye kai 7. Øvrige entreprenører/leverandører: Goodtech (Elektro), Nordisk Fundamentering AS (Fundamentering), Ingeniør Granberg (Stikning), Sandvik Norge (Stålkonstruksjoner/mekanisk intallasjon) Promostal SP ZO.O.S.K (Stålkonstruksjoner), Alfsen og Gunderson AS (Støvrensing) Ofoten Mek (Stålkonstruksjoner) Joest Gmbh (Stålkonstruksjoner/mekanisk intallasjon) RK rør (Rørlegging), Taraldsvik Maskin AS (Kraning/ transport) Jespersen AS (Ventilasjon og blikkenslagerarbeider) Protan AS (Taktekking) LNS AS (Grunnarbeider) Med kompetens och engagemang har vi ansvarat för en komplett leverans av tekniska system inom kraftförsörjning och automation till LKABs nya utskeppningshamn för järnmalm i Narvik. www.eitech.se Goodtech har genomfört en förändring i sin ägar- och bolagsstruktur, vilket resulterat i att stora delar av verksamheten i Sverige tagit ett nytt namn och varumärke – Eitech. Med drygt 1 200 medarbetare fördelat på mer än 25 orter är Eitech ett av Sveriges ledande elteknikföretag. UTGAVENS PROSJEKT: NEDRE RØSSÅGA VANNKRAFTVERK 52 Etter fire år og 1,7 milliard kroner: Gigantprosjektet Nedre Røssåga snart i mål Statkrafts største pågående prosjekt i Norge nærmer seg slutten. 13. august skal Nedre Røssåga vannkraftverk være i full produksjon. JONAS ELLINGSEN Vi er i full gang med utprøving av aggregatet i den nye stasjonen. Alt fungerer fint og fremdriften går etter planen. Pr nå er vi faktisk i forkant, forteller en fornøyd prosjektleder i Statkraft, Roald Nilsen til Næringsrapport Oppgraderingen av Nedre Røssåga startet i 2012. Tre av seks aggregater i den gamle stasjonen er i tur og orden rehabilitert og satt i produksjon. Det er her snakk om en total revisjon av aggregatene, der alt fra turbiner, generatorer, transformatorer samt styrings-og kontrollsystemer er oppgradert. De tre siste blir faset ut og erstattet av et helt nytt aggregat, som er plassert i en ny stasjon noen titalls meter unna den gamle Det er dette aggregatet som nå testes før produksjonsstart. lede årlige kraftproduksjonen øke fra 1900 GWh til 2100 GWh. Det er kanskje ikke logisk at en effektøkning på 40 prosent «bare» gir 10 prosent økning i kraftproduksjonen. I følge Roald Nilsen har dette en enkel forklaring: Aggregatene kan produsere mer, men vi har ikke mer vann å ta av. Der ligger begrensningen, eller flaskehalsen, som man gjerne sier. På den annen side har de nye turbinene større virkningsgrad og henter dermed ut mer energi av tilgjengelig vannressurs. I perioder med flomstore magasiner kan vi også «ta unna» og nyttiggjøre oss de store vannmengdene, uten at noe går til spille. Aggregatene gir også fleksibilitet til å produsere mer kraft når prisene er høye, understreker prosjektlederen. Han legger til at falltapene er betraktelig redusert med nye tunneler, noe som også bidrar til en økt årsproduksjon. Nr. 2–2016 Gamle slitere De gamle aggregatene som i sin tid ble levert av Kværner Brug var nesten 60 år. På 80-tallet ble det skiftet løpehjul på disse, men etter mer enn to mannsaldre hadde de gjort sitt. – Nå er de tre overhalte aggregatene klare for nye 50 år, sier Nilsen. – Det er så og si bare «skallet» i form av spiraltromma og sugerøret som gjenbrukes. Resten av innmaten er helt ny. Aggregatet i den nye stasjonen – en francisturbin- er et kapittel for seg. I vekt og volum kan det sammenlignes med det ene aggregatet på Svartisen, som er landets største med en ytelse på 350 MW. Det er den relativt lave fallhøyden i Nedre Røssåga som gjør at turbinen må bli desto større. Rotoren alene veier 450 tonn. Turbinen, som er produsert i Kina og levert av norske Rainpower, har en kapasitet på 105 kubikkmeter pr sekund. – Dette sier kanskje ikke så mye, men teoritisk vil en slik kontinuer- Utbyggingen inkluderer også nye parallelle vannveier for innløp og utløp. Totalt er det produsert 19 kilometer med tunnel. FORNØYD: Generatoren til den nye kraftstasjonen er ankommet, og ledergruppen i Statkraft smiler fornøyd. Fra venstre: Vidar Lenningsvik (seniorspesialist), Geir Magne Svendsen (prosjektleder), Erik Dahl Johansen (byggeleder), Marianne Finneide (kraftverkssjef) og Rune Rossi (byggeleder). Vann er flaskehals Etter utbyggingen av Nedre Røssåga er den samlede effekten økt fra 250 til 350 megawatt (MW). Den nye aggregatet yter alene 225 MW – mens de tre oppdaterte aggregatene yter i overkant av 40 MW hver. Etter oppdateringen vil den sam- GLATT RØR I FJELLET: Tunellboring med TBM gir glatte vegger med mindre friksjon enn ved konvensjonell tunnelsprengning. Dermed er det mulig å redusere diameteren på tunnelen. Ditt prosjekt – vår tankekraft Foto: Chris-Andre Paulsen Med innovasjon, kunnskap, erfaring og engasjement utvikler vi ditt prosjekt. www.norconsult.no UTGAVENS PROSJEKT: NEDRE RØSSÅGA VANNKRAFTVERK Nr. 2–2016 53 lig vannstrøm kunne forsyne hele verdens befolkning med drikkevann, forutsatt at hver person trenger 1,5 liter pr døgn, forteller Roald Nilsen. TBM Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) har vært største entreprenør i prosjektet, med en kontraktssum på drøyt 700 millioner kroner. I januar 2013 startet entreprenøren arbeidet med å sprenge adkomsttunnel til den nye kraftstasjonen. I oktober begynte utsprengingen av stasjonen. Totalt har LNS produsert 19 km tunnel, hvorav 7,5 km er boret med tunnelboremaskin (TBM). LNS skaffet maskinen via underleverandøren Robbins i USA – og har også holdt mannskapet som har kommet fra hele 12 ulike nasjoner. TBM er en relativt komplisert maskin å sette i drift – og har vært lite brukt i Norge de siste 20 år. Sist Statkraft benyttet TBM var ved utbyggingen av Svartisen-kraftverket i 1990. Det skal være en viss lengde på tunnelen før det blir lønnsomt. Halvparten av tiden bores det, men den andre halvparten brukes på vedlikehold samt å skaffe maskinen nytt feste. Gripedelen skyves da fremover og spennes fast i fjellet igjen. Hvert steg er 1,8 meter langt. En TBM skal kunne bore 125-150 meter i uken. LØFT: En av flere milepæler underveis i Røssåga-prosjektet: Rotoren på 450 tonn løftes på plass i statoren. vi blant annet å bygge tverrslag, anleggsvei og strømforsyning, sier Nilsen. Betydelig verdiskaping Statkraft anslår at utbyggingen vil gi samfunnet en verdiskaping på totalt rundt 2,5 milliarder kroner. En tredjedel vil være lokalt I følge prosjektleder i Statkraft, Roald Nilsen, lå det rene økonomiske vurderinger bak valget. - Alternativet dukket opp i kontraktsfasen og fremsto etter hvert som det gunstigste. Veid opp mot konvensjonell sprengning er det mange faktorer som spiller inn. Med TBM slapp og regionalt. Skatteinngangen til eierkommunene øker med tre millioner pr. år når anlegget kommer i drift fra høsten. – Statkraft har brukt mange lokale leverandører i arbeidet med nye Nedre Røssåga. Den største er som nevnt Andøy-selskapet LNS. I tillegg har vi nok kjøpt «STOR-TROMMA»: Det er voksne dimensjoner over spiraltromma, som utgjør skallet rundt aggregatet. Bildet er tatt før flensene ble montert. varer og tjenester for ca 100 millioner kroner fra ulike bedrifter rundt Helgelands-regionen. Da tar jeg forsiktig i. Det dreier seg om mange mindre leveranser, men også større kontrakter som f eks den til Momek, sier Roald Nilsen til Næringsrapport. Det er dessuten endel norske leverandører av elektrisk og mekanisk utstyr, selv om mye av tilvirkningen skjer i utlandet. Nilsen slår fast at etter den store utbyggingsbølgen av vannkraft på 70- og 80-tallet, har flere av de norske produsentene blitt borte en for en. I Vi utførte lavspentinstallasjonene på Røssåga DET MESTE – INNEN SVAK OG STERKSTRØM DU TREFFER OSS PÅ TLF: 75 12 70 50 - WW.BOTN.NO vizuelli.no Vi var de første som tok TBM tilbake til Norge Det er over 20 år siden sist det ble brukt TBM (fullprofilboring) i Norge. Derfor er vi stolte over å være de første som tok den i bruk igjen ved utbyggingen av Øvre og Nedre Røssåga i Hemnes kommune. Vi har døpt den til Jern-Erna. Les mer om oss på lns.no VOKSEN VENTIL: Den gamle spjeldventilen ved Nedre Røssåga vannkraftverk er erstatt av en kuleventil med automatisk styring. Også denne er behørig dimensjonert for oppgaven. Fjellstøtt - fra pol til pol ØVRE OG NEDRE RØSSÅGA KRAFTVERK ABB er leverandør av apparat- og kontrollanlegg til Øvre og Nedre Røssåga kraftverk på oppdrag fra Statkraft. Vi har vært ingeniørgeologisk rådgiver og ansvarlig for permanent sikring og injeksjon for alle tunneler og bergrom. ABB AS Telefon: 03500 www.abb.no sweco.no • Tlf: 67 12 80 00 UTGAVENS PROSJEKT: NEDRE RØSSÅGA VANNKRAFTVERK 54 dag er det bare en norsk produsent av turbiner igjen. Positivt for fiske Rehabiliteringen av Nedre Røssåga kraftverk øker kraftproduksjonen, samtidig som forholdene for laks og sjøørret forbedres. En ny omløpsventil vil sikre minstevannfø- ring i Røssåga. Statkraft gjør også betydelige tiltak i vassdraget for å bedre oppvekstforholdene for laks og sjøørret. vil nå få høy og jevn vannføring. Denne strekningen utgjør 30 prosent av gytegrunnlaget i hele Røssåga-vassdraget. Blant annet er utløpet fra det nye kraftverket flyttet høyere opp i elven. En strekning på 600 meter som har hatt redusert vannføring, For å sikre at det alltid er vannføring på denne strekningen, er utløpstunnelene fra den nye og den gamle kraftstasjonen knyttet sammen. Hvis ett anlegg er ute av drift, kommer det vann fra det andre anlegget. Statkraft har også tilpasset elveløpet slik at det er optimalt for fisk. Nr. 2–2016 dusere vannhastigheten og skape gode gyte- og oppvekstområder. Elveprofilen er designet for å minimere risiko for stranding av fisk. Alt av elveforebygging og maskintransport er utført av oss Det er anlagt steinstrukturer somlange TBM-maskinen har enorme TUNNELFABRIKK: Den 125 meter skal fordele vannstrømmen, re- meter tunnel i uken. krefter – og kan bore opp mot 150 Nedre Røssåga vannkraftverk Tlf. 952 50 615 • www.vasdalolsen.no Vi har drevet vannkrafttunnel mellom gamle og nye kraftverk og utført kanalarbeider i tilknytning til kraftstasjonen Utbygger: Statkraft Hvor: Hemnes kommune Totalkostnad: Ca 1,7 milliard kroner Anleggsperiode: Jan 2012– mai 2016 Største entreprenør: Leonhard Nilsen & Sønner AS Omfang: Rehabilitering av gammel stasjon samt bygging av ny stasjon like ved. Tre aggregater fra 60 tallet er rehabilitert samt installasjon av nytt aggregat i den nye stasjonen. Ny parallell vannvei for for både innløp og utløp. Tilsammen 19 kilometer tunnel, hvor 7,5 km er boret med TBM. Ny kapasitet: Produksjonen øker fra 1900 GWh til 2100 GWh etter utbyggingen. Den samlede effekten øker fra 250 MW til 350 MW. Skatteinngangen til eierkommunene er beregnet å øke med tre millioner pr år når anlegget settes i drift. Entreprenører/leverandører: Bygningsmessige arbeider (kraftstasjon og tunneler): LNS Bygningsmessige arbeider (muffehus): MBA Generator: Alstom Apparat og kontrollanlegg: ABB 420 kV kabel: General Cable Transformator: SMIT Turbin: Rainpower Trykkrør: Lysaker og Thorud Luker: Andritz Lavspentanlegg: BOTN Automasjon ventilasjonsanlegg: Elektro Bodø Ventilasjonsanlegg: Caverion Kjøle og lenseanlegg: Momek Kanalarbeider: Hære Elveforbygging og massetransport: Rune Vasdal Konsulent bygg: Norconsult Konsulent geologi: Sweco Konsulent ventilasjon: Deltaplan Konsulent lavspent: Norconsult Brannanlegg: Autronica Maskinsalkran: Munck Francisturbin til Nedre Røssåga Telefon 909 81 460 • www.akh.no Nedre Røssåga kraftverk Voith Hydro har utført omfattende oppgradering av turbin 6, med nytt løpehjul og nye stasjonære deler. Vi takker for oppdraget, og er stolte av resultatet etter oppgraderingen. Voith Hydro leverer service-tjenester og modernisering/oppgradering av alle typer turbiner til det norske markedet! Telefon: 92 07 60 00 • firmapost.vho@voith.com • www.voith.com Rainpower leverer til Nedre Røssåga kraftverk: - Vertikal francisturbin 225 MW - Modelltest med Storm løpehjul - Hovedventil diameter 3,1 meter, 200 tonn - Turbinregulator, ventilstyring og oljetrykksanlegg - Sugerørsluke 7,2 x 7,4 meter - Transport, montasje og idriftsettelse Nr. 2–2016 UTGAVENS PROSJEKT: NEDRE RØSSÅGA VANNKRAFTVERK Norsk vær tar aldri slutt. Heldigvis. Det har gjort Statkraft størst i Europa på fornybar energi. Men hvorfor stoppe der? En hel verden trenger mer av det vi kan mest om. Det gir unike muligheter, som må tas godt vare på. Til beste for miljøet og til beste for AS Norge. Les mer om eventyret som varer evig på statkraft.no 55 Nordnorsk Kraft Lokale energiverk med lokal verdiskaping, samt vannkraft – en miljøvennlig energikilde. Telefon: 76 11 55 00 www.andoy-energi.no Telefon: 75 03 19 00 Telefax: 75 03 19 10 post@bindalkraftlag.no www.bindalkraftlag.no Sprer positiv energi hlk.no ••hlkmarked.no • hlkbb.no klk.no hlknett.no • hlkbb.no Telefon: 78 96 26 00 www.varanger-kraft.no Ymber AS, Bjørklysvingen 3, 9152 Sørkjosen Tlf. 77 77 04 00 • Fax: 77 77 04 01 www.ymber.no Tlf: 78 49 97 00 firmapost@nordkyn-kraftlag.no www.nordkyn-kraftlag.no Internett • Digital TV • IP-Telefoni Tlf. 76 11 80 00 • www.trollfjord.no Tlf.: 78 45 09 00 • Fax: 78 45 09 10 e-post:firmapost@altakraftlag.no • www. Altakraftlag.no Tlf. 78 46 06 00 e-post: firmapost@lkal.no www.lkal.no Vi gir deg verden. Bestilling/mer info: www.rksa.no Tlf. 78 47 68 00 • Fax 78 47 68 30 Tlf. 75 72 01 70, Fax. 75 72 01 71 • www.meloyenergi.no Tlf. 76 92 60 00 • www.ballangen-energi.no Din lokale kraftleverandør!
© Copyright 2024