1. No category

SELJE KOMMUNE
Formannskapet
Møteinnkalling
Møtedato:
Møtestad:
Møtetid:
01.09.2016
Kommunehuset, 3. etg.
Kl. 13:00
Sak nr.
Sakstittel
061/16
Godkjenning av møtebok
062/16
Delegasjonssaker
063/16
Referatsaker
064/16
Søknad om reduksjon i tomtepris for tomt 13 i Flatraket bustadfelt
065/16
Reguleringsplan - Tunnel - Kleiva - Fastsetting av planprogram
066/16
Lønspolitisk handlingsplan 2015-2017 - Selje kommune - revisjon
067/16
Rullering - Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Selje kommune 20162020
068/16
Opnings- og skjenketider for serveringsstadar / Salstider butikkar Endring av forskrift
069/16
Skjenkekontroll - Frimannsbuda
070/16
Skjenkekontroll - Åhjemsbuda
Eventuelt
Sakene er utlagt i informasjonen og på Selje bibliotek. I tillegg er dei å finne på kommunen
sine heimesider www.selje.kommune.no.
Den som har lovleg forfall, eller er inhabil i nokon av sakene, må melde frå snarast råd til
servicekontoret, tlf. 57 85 85 00, slik at varamedlemmar kan kallast inn.
Varamedlemmar møter berre etter særskild innkalling.
Dokument vert ikkje er tilsendt, men er å finne på møteportalen.
Dokument som ikkje er offentlege, er kun tilgjengeleg for medlemmar som deltek i møtet.
Selje kommune, 24.08.16
Stein Robert Osdal
ordfører
Unni Eltvik Hovden
sekretær
Side 2 av2
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Formannskapet
Sakshandsamar:
Unni Eltvik Hovden
Møtedato
01.09.2016
Arkiv:
FE-
Saksnr
061/16
Arkivsaknr
16/385
Godkjenning av møtebok
TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN:
Møteboka frå møte 28.06.16 (tlf./epost), 09.06.16 vert godkjent slik den ligg føre.
Dok.dato
18.08.2016
18.08.2016
Tittel
Møtebok FS 28.06.16. Off..pdf
Møtebok FS 09.06.16.pdf
Dok.ID
79220
79221
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Formannskapet
Møtedato
01.09.2016
Sakshandsamar:
Unni Eltvik Hovden
Saksnr
062/16
Arkiv:
FE-
Arkivsaknr
16/383
Delegasjonssaker
DFS. 012/16: Gbnr. 45/75 - Byggsak - Fritidsbolig - Bjørn-Erik Askestad
DFS. 019/16: Gbnr 69/22 - Løyve til tiltak - Altan - Sylvi Eltvik
DFS. 020/16: Gbnr. 74/3 - Byggsak - Riving av bygg - Ingunn Flataker
DFS. 021/16: Gbnr. 89/3 - Byggsak - Nybygg bolighus - Åge Peder Nygård
DFS. 026/16: Gbnr. 70/17, 18, 26 - Byggsak - Tilbygg - Pelagia
DFS. 028/15: Regionalt miljøprogram 2014 - Klage, Åge Ervik - gbnr. 45/14
DFS. 035/16: Skjenkeløyve for alkohol - Enkeltløyve - Stadlandet Grendahus - svar på
søknad
DFS. 037/16: SMIL 2016 - handsaming av søknader
DFS. 038/16: Viltforvaltning 2016 - Skadefelling - Rev - Magnar Hatlenes
DFS. 039/16: Vilt 2016 - skadefelling - hjort - Magnar Hatlenes
DFS. 041/16: Gbnr 69/4 - Delingssak - Grunneigedom - Magnar Hatlenes
DFS. 042/16: Gbnr. 45/7 - Delingssak - Grunneigedom - Magnar Barmen
DFS. 043/15: Gbnr. 51/2 - Byggsak - Naust - Anne Lise Stenberg
DFS. 043/16: Gbnr. 29/6 - Byggsak - Naust - Arild Borgund Iversen
DFS. 045/16: Viltforvaltning 2016 - Skadefelling - Hjort - Anne Grete Ervik
DFS. 046/16: Gbnr. 56/193 - Byggsak - Gjenreise naust - Arild Brobakke
DFS. 048/16: Gbnr 58/1 - Løyve til tiltak - Riving av låve - Finn Hamre
DFS. 049/16: Gbnr. 34/2 og 34/4 - Byggsak - Riving av naust og eldre bustadhus - Rolf
og Sigrun Ervik
DFS. 050/16: Gbnr. 64/2 - Byggsak - Verkstad - Svein Rekdal
DFS. 052/16: Gbnr. 69/7 - Byggsak - Nyppbygging av lade - Kåre Langenes
DFS. 053/16: Gbnr.60/1 - Delingssak - Grunneigedom - Svein Rune Krakereid
DFS. 054/16: Gbnr.59/35 - Bustadfelt Krakereid, Avkøyrsleløyve 2-mannsbustad- Selje kommune
DFS. 055/16: Gbnr.59/35 - Delingssak - Grunneigedom - Selje kommune
DFS. 056/16: Gbnr. 13/32 - Delingssak - Arealoverføring - Svein Hansen
DFS. 057/16: Gbnr. 89/122 - Delingssak - Grunneigedom - Flatraket bustadfelt tomt 20 Selje kommune
DFS. 058/16: Viltforvaltning 2016 - Skadefelling gås - Else Chr. Våge
DFS. 059/16: Viltforvaltning 2016 - Skadefelling - Hjort - Jarle Teige
DFS. 060/16: Viltforvaltning 2016 - Fellingsløyver og fellingsavgift - Klage på vedtak i
sak FS 45/16
DFS. 062/16: Gbnr. 24/4 - Byggsak - Garasje / Tilbygg - Anita og Sverre Leikanger
DFS. 064/16: Skjenkeløyve for alkohol - Enkeltløyve - Flatraket Idrettslag
DFS. 066/16: Gbnr. 22/35 - Byggsak - Tilbygg bustadhus altan/garasje - Christian D.
Tømmerstøl
DFS. 067/16: Gbnr. 74/1 - Byggsak - Riving gamal låve - Kariann M. Fagerli
DFS. 073/15: Gbnr. 45/75 - Utsleppsløyve fritidsbustad - Åge Ervik
DKU. 010/15: Gbnr.72/4 - Byggsak - Lagerhall - Else og Per Ove Våge
DKU. 069/14: Gbnr. 45/19 - Byggsak - Naust - Arna og Steinar Hoddevik
DKU. 077/14: Gbnr. 21/47 - Byggsak - Klubbhus og toalettcontainer - Stadlandet båtlag
TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN
Delegerte saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Formannskapet
Møtedato
01.09.2016
Sakshandsamar:
Unni Eltvik Hovden
Arkiv:
FE-
Saksnr
063/16
Arkivsaknr
16/384
Referatsaker
Refererte skriv og meldingar:
Nr Dok.ID
T Dok.dato
1
16/3055
S
28.06.2016
2
16/2620
I
03.06.2016
3
16/2839
I
17.06.2016
4
16/3297
I
08.07.2016
5
16/3651
I
10.08.2016
6
16/3500
I
26.07.2016
7
16/3848
I
23.08.2016
8
16/3884
I
24.08.2016
Tilleggsreferat:
Avsender/Mottaker
Tittel
Skjenkeløyve for alkohol
2016 - 2020 Doktorgarden
Stadt pensjonistlag
Oppstart av prøveprosjekt
med Morgondagens
aktivitetssenter - Søknad om
tilskot
Kommunaldeparteme Endringer i inndelingslova
ntet
og kommuneloven - brev til
kommuner og
fylkeskommuner om
ikrafttredelse
Sogn og Fjordane
Strategisk plan for kysten
fylkeskommune
2017-2025 - offentleg
høyring av planprogram
Steatens vegvesen
FS 618 - TS-tiltak ved Selje
Region vest
skule
Oppsitjarane v/Alvin Fortau på strekninga parken i
Honningsvåg m.fl.
Selje til Selje kyrkje
Region vest Statens
Svar vedrørende fortau vegvesen
Kyrkjevegen - Selje
kommune
Gunn Sande
Spørsmål - FS 01.09.16
TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN
Referatsaker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Formannskapet
Møtedato
28.06.2016
Sakshandsamar
Svein Barmen
Arkiv
FA-U63
Saksnr
060/16
Arkivsak
16/179
Skjenkeløyve for alkohol 2016 - 2020 Doktorgarden
Dokumentliste
Nr T Dok.dato
1
2
3
I
I
I
Avsender/Mottaker
11.03.2016 Doktorgården
17.03.2016 Nav
27.06.2016 Selje lensmannskontor
Tittel
Søknad om skjenkeløyve
Søknad om skjenkeløyve
Uttale
Saka gjeld
Fornying av skjenkeløyve til Doktorgarden v/Anna Kjemphol orgnr 993 869 139
Opplysningar til saka
Søkjar er: Doktorgarden v/Anna Kjemphol pb 151, 6801 Førde
Styrar: Anna Kirsti Kjemphol Gamle Vievegen 36 6812 Førde
Stedfortredar: Torkjell Djupedal Gamle Vievegen 36 6812 Førde
Varesortiment: Alkoholhaldig drikk i gruppe 1, 2 og 3, øl, vin og brennevin
Opningstider: I kommunens maksimaltid.
Skjenkeareal: Innomhus og uteterrasse ca 40m2
Lover/regelverk
Alkohollova
Forskrift til alkohollova
Lokal forskrift om opnings- og stengetider mm for Selje kommune
Sakshandsamar si vurdering
Søknaden er vidareføring av tidlegare driftskonsept utan endringar
Saksgang
Saka har ved ein feil ikkje vorte handsama saman med dei andre skjenkesakene den 23.06.16.
Formannskapet handsamar etter avtale saka i elektronisk møte. Handsaminga skjer etter § 13 i
kommunelova (hasteparagrafen). Dette for at bedrifta skal unngå driftsavbrot på grunn av
handsaminga. Saka vil vere referat på første møte i Formannskapet og Kommunestyret
Vedtak i saka er eit enkeltvedtak etter Kap. VI i Forvaltningslova og klagefristen er 3 veker.
TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN
Doktorgarden v/Anna Kjemphol pb 151, 6801 Førde får slikt løyve til skjenking av alkohol:
perioden 01.07.2016 . 30.06.2020.
Styrar: Anna Kirsti Kjemphol, Gamle Vievegen 36 6812 Førde
Stedfortredar: Torkjell Djupedal, Gamle Vievegen 36 6812 Førde
Varesortiment: Alkoholhaldig drikk i gruppe 1, 2 og 3, øl, vin og brennevin
Skjenkeareal: Innomhus og uteterrasse ca 40m2
Skjenketider: Kommunens maksimaltider er regulert av lokal forskrift, Opnings og
stengetider mm i Selje kommune.
Kontroll: Doktorgarden pliktar årleg å rapportere salsvolum jf. Forskrift til alkohollova
kapittel 7. Kommunen vil føre tilsyn med løyvet.
Handsaming i Formannskapet - 28.06.2016
7 voterande
Orientering:
Saka vart ved ein feil utegløymt til handsaming i Kommunestyret sitt møte 23.06.16 og difor
handsama som hastesak i ekstra møte i Formannskapet 28.06.16.
Saka vart lagt fram for medlemmane i Formannskapet pr. epost.
Alle medlemmane i Formannskapet gav tilslutning til administrasjonen si tilråding.
Røysting:
Tilråding frå administrasjonen fekk 7 røyster for. Samrøystes.
Vedtaket er gjort etter Kommunelova § 13 og vert referat i fyrstkommande møte i
Formannskapet og Kommunestyret.
FS-060/16 VEDTAK
Doktorgarden v/Anna Kjemphol pb 151, 6801 Førde får slikt løyve til skjenking av alkohol:
perioden 01.07.2016 . 30.06.2020.
Styrar: Anna Kirsti Kjemphol, Gamle Vievegen 36 6812 Førde
Stedfortredar: Torkjell Djupedal, Gamle Vievegen 36 6812 Førde
Varesortiment: Alkoholhaldig drikk i gruppe 1, 2 og 3, øl, vin og brennevin
Skjenkeareal: Innomhus og uteterrasse ca 40m2
Skjenketider: Kommunens maksimaltider er regulert av lokal forskrift, Opnings og
stengetider mm i Selje kommune.
Kontroll: Doktorgarden pliktar årleg å rapportere salsvolum jf. Forskrift til alkohollova
kapittel 7. Kommunen vil føre tilsyn med løyvet.
Samrøystes.
Stadt pensjonistlag
v/ Laura-Marie Fure
6750 Stadlandet
03.06.2016
Til Selje Eldreråd
v/ Åge Starheim
6740 Selje
Oppstart av prøveprosjekt med «Morgondagens aktivitetssenter» . Søknad om tilskot.
Vi viser til framlegget til prosjektskisse for eit tiltak på Stadlandet. Dette framlegget er
utarbeidd av styret i Stadt pensjonistlag, og vart drøfta på medlemsmøte i går.
Medlemmene ynskjer at vi må få til dette tiltaket, som vi ser det er sterkt behov for.
For å få dette til, må vi få midlar frå anna enn loddsala på pensjonistmøta.
Vi bør ha minimum 1 t instruktør pr.månad, helst 2 t. og vi søkjer derfor om eit tilskot på 4
000 kr til hausthalvåret
Vi torer håpe at Selje kommune ser også at her ligg ein «spare-effekt» med i opplegget.
Stadt pensjonistlag ynskjer å starte opp dette frå hausten av (slutten av august), og vil be
om snarleg handsaming av søknaden.
Vedlagd prosjektskissa.
Med helsing
for Stadt pensjonistlag
Laura-Marie Fure.
-leiar-
Kommuner og fylkeskommuner
Deres ref
Vår ref
Dato
15/581-110
17.06.2016
Endringer i inndelingslova og kommuneloven - ikraftsetting fra 1. juli 2016
1.
INNLEDNING
Stortinget vedtok 13. juni 2016 forslag til lov om endringer i inndelingslova og
kommuneloven. Vedtaket bygger på forslaget i Prop. 76 L (2015–2016) Endringar
inndelingslova og kommuneloven (behandling av kommunesamanslåingar mv.) som ble
fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 18. mars 2016. Forslagene var på
høring i perioden juni–oktober 2015. Vedtaket til lov ble sanksjonert av Kongen i statsråd 17.
juni, og det ble samtidig besluttet at endringene trer i kraft fra 1. juli 2016.
2.
DE NYE REGLENE SOM TRER I KRAFT FRA 1. JULI
Nedenfor gis en kortfattet omtale av lovendringene som trer i kraft fra 1. juli. Vi viser til Prop.
76 L (2015–2016)1 for ytterligere omtale og utredning av lovendringene.
Lovendringene gjelder for både kommuner og fylkeskommuner. "Kommune" benyttes som en
fellesbetegnelse for både kommuner og fylkeskommuner, hvis ikke noe annet framkommer av
sammenhengen.
1
Se https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-76-l-20152016/id2480122/
Postadresse
Postboks 8112 Dep
NO-0032 Oslo
postmottak@kmd.dep.no
Kontoradresse
Akersg. 59
http://www.kmd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972 417 858
Kommunalavdelingen
Saksbehandler
Tonje Areng Skaara
22247258
2.1
Nye regler i inndelingslova
2.1.1 Deling og grensejustering
Departementet kan fastsette at endring av grensene til et område skal behandles som en
grensejustering, dersom området har en mindre del av innbyggerne i en kommune eller et
fylke som skal legges til andre kommuner eller fylker etter lovens § 3 andre ledd bokstav b.
Den nye regelen innebærer blant annet at det blir mulig å justere grensene i sammenheng med
en kommunesammenslåing (§ 3 tredje ledd, nytt tredje punktum).
2.1.2 ROBEK-status ved kommunesammenslåinger
Dersom en eller flere kommuner som skal slå seg sammen er innmeldt i ROBEK-registeret,
blir ikke den nye kommunen automatisk meldt inn i ROBEK-registeret. Departementet kan
fram til sammenslåing blir satt i verk bestemme at den nye kommunen skal meldes inn i
ROBEK dersom det fremdeles er behov for å kontrollere økonomien i den nye kommunen (ny
§ 16a og § 60 nr.1 ny bokstav e i kommuneloven).
2.1.3 Kommunesammenslåing og forkjøpsrett til aksjer
Når aksjer går fra en kommune til en annen i forbindelse med sammenslåing eller deling, blir
forkjøpsretten etter aksjeloven ikke utløst (ny § 16b).
2.1.4 Nytt kommunestyre etter sammenslåing
Kongen kan gi unntak fra reglene om kommunestyreperioden og sammensetning av
kommunestyret, ved at de valgte kommunestyrene velger det nye kommunestyret i den
sammenslåtte kommunen av og blant sine medlemmer. Forslaget er en kodifisering av praksis
ved tidligere sammenslåinger (§ 17 andre ledd ny bokstav e).
2.1.5 Fullmakt til å gjøre unntak fra kravet til felles kommunestyremøte
Departementet kan gi unntak fra kravet om felles kommunestyremøte når det er gjort vedtak
om sammenslåing. Dette gjelder tilfeller der kommunestyrene allerede har gjort alle
nødvendige vedtak (§ 25 nytt fjerde punktum).
2.1.6 Oppretting av fellesnemnd i parlamentarisk styrte kommuner
I parlamentarisk styrte kommuner kan også medlemmer av kommuneråd eller fylkesråd
velges til fellesnemnda som skal opprettes for å ta seg av forberedelsene til sammenslåing
eller deling av kommuner eller fylkeskommuner (§ 26 første ledd).
2.2
Nye regler i kommuneloven
2.2.1 Krav til kunngjøring av møter i folkevalgte organ
Det klargjøres at kravet til å kunngjøre møter i folkevalgte organer også gjelder for møter som
sannsynligvis vil bli holdt for lukkede dører. Videre klargjøres det at kravet til å kunngjøre
møter også gjelder for folkevalgte organ i kommunale foretak og det stilles krav til at
Side 2
innkalling til møter i folkevalgte organ i kommunale foretak skal inneholde en sakliste (§ 29
nr.4, § 32 nr. 3, § 68 nr. 2).
2.2.2 Styring av kommunale foretak i parlamentarisk styrte kommuner
Kommunestyret i parlamentarisk styrte kommuner kan velge å delegere styringen av
kommunale foretak til kommunerådet eller byrådet, som kan delegere myndigheten videre til
den enkelte fagbyråden (§ 62. nr. 2, § 70 nytt femte punktum).
Med hilsen
Siri Halvorsen (e.f.)
avdelingsdirektør
Tonje Areng Skaara
seniorrådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Kopi:
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Troms
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Østfold
Kommunesektorens organisasjon
Side 3
Side 1 av 2
Fylkesrådmannen
Sakshandsamar:
Annlaug Helene Kjelstad
E- post: Annlaug. Helene. Kjelstad@sfj.no
Tlf . : 99456724
Vår ref.
Sak nr.: 15 / 8187 - 10
Gje alltid opp vår ref. ved kontakt
«f1»
«f3»
«f4»
«f5»
Internt
l.nr.
24171 / 16
Dykkar
ref.
«f6»
Dato
LEIKANGER , 07.07.2016
Strategisk
plan for kysten
planprogram
2017 - 2025 - offentleg
høyring
av
Fylkesutvalet vedtok i sak 65/16 å legge ut planprogram for ein strategisk plan for kysten . Planen
skal bidra til å løyse ut potensialet for verdiskaping og styrkje evna omstilling og utvikling for å
skape vekstkraftige og verdiskapande sa mfun n. Høyringa skal mellom anna fastsette mål for
planarbeidet og kva kunnskapsgrunnlag
vi treng . Arbeidet skjer i nært samarbeid med
kystkommunane.
Det er ynskjeleg med innspel til alle delar av planprogrammet.
Det er serleg ynskjeleg at høyringspartane seier noko om avgrensing av kva tema og konkrete
problemstillingar
som skal vere med på strategisk nivå. Kva er kystspesifikke problemstillingar?
Bl.a. vil konkrete arealspørsmål avklarast i arbeidet med ny region al plan for arealbruk som er
planlagt starta i 20 18. Likevel kan vi på strategisk nivå drøfte arealbruk og utforme retningsliner,
som kan ligge til grunn for heilskapleg arealplanlegging i den enkelte kommune.
Med grunnlag i høyringa vil det og bli lagt m eir detaljerte
formelle møtearenaer.
råmer for organisering
av arbeidet og
Planprogrammet vert lagt ut med heimel i Plan - og bygningslova § 8 - 3 fram til 15. september
2016 . Dokumenta finn du på www.sfj.no under H øyringar . Innspel og fråsegner sendast til Sogn
og Fjordane fylkeskommune, Askedalen 2, 6863 Leikanger eller post@sfj.no . Kontaktperson for
planarbeidet: annlaug.helene.kjelst
ad@sfj.no
Med helsing
Svein Arne Skuggen Hoff
plansjef
Brevet er elektronisk
godkjent
Annlaug Helene Kjelstad
seniorrådgjevar
og er utan underskrift
Besøk sadresse :
Postadresse :
Fylkeshuset
Askedalen 2
6863 LEIKANGER
E- post:
post@sfj.no
Heimeside:
www.sfj.no
Telefon:
57638000
Bankgiro:
4212 02 02000
Org.nr :
NO 941 388 841 MVA
Side 2 av 2
Mottakar (ar)
Avinor pb. 150
2061 GARDERMOEN
Bergen Sjøfartsmuseum
Bjørgvin bispedømmeråd
Postboks 1960 Nordnes
5817 BERGEN
Direktoratet for mineralforvaltning
Postboks 3021 Lade
7441 TRONDHEIM
Forsvarsbygg pb. 404 Sentrum
0103 OSLO
Fiskeridirektoratet
Region vest Postboks 185 Sentrum
5804 BERGEN
Kystverket Vest
Flathauggata 12 5523 H AUGESUN D
Mattilsynet
Postboks 383 2381 BRUM UN DDAL
NVE Region Vest pb. 53
6800 Førde
Statens vegvesen Region Vest Askedalen 4 6863 LEIKAN GER
Statsbygg region vest pb. 35 Nygårdstangen
5838 BERGEN
Askvoll kommune Postboks 174
6988 ASKVOLL
Aurland kommune Vangen 1 5745 AURLAN D
Balestrand kommune Kong Beles veg 20 Rådhuset 6899 BALESTRAN D
Bremanger kommune Postboks 104
6723 SVELGEN
Eid kommune Rådhusvegen 11
6770 NORDFJORDEID
Fjaler kommune Postboks 54
6961 DALE I SUN NFJORD
Flora kommune Postboks 264
6900 FLORØ
Førde kommune Postboks 338
6802 FØRDE
Gaular kommune Vadheimsvegen 15
6973 SAN DE I SUN NFJORD
Gloppen kommune Grandave gen 9 6823 SAN DAN E
Gulen kommune Eivindvikvegen 1119
5966 EIVIN DVIK
Hornindal kommune Kommunehuset Smia
6763 H ORNIN DAL
Hyllestad kommune Kommunehuset
6957 H YLLESTAD
Jølster kommune
6843 SKEI I JØLSTER
Leikanger kommune Skriva rvegen 7 6863 LEIKAN GER
Høyanger kommune August Gunnarskogsgt. 1 6993 HØYAN GER
Luster kommune Rådhuset
6868 GAUPNE
Lærdal kommune Postboks 83
6886 LÆRDAL
Naustdal kommune Postboks 43
6806 NAUSTDAL
Selje kommune
6740 SELJE
Sogndal Kommune Postboks 153
6856 SOGN DAL
Solund kommune
6924 H ARDBAKKE
Stryn kommune Tonningsgata 4 6783 STRYN
Vik kommune Postboks 134
6891 VIK I SOGN
Vågsøy kommune Postboks 294
6701 MÅLØY
Årdal kommune Statsråd Evensen sveg 4 6885 ÅRDALSTAN GEN
Møre og Romsdal fylkeskommune
Fylkeshuset Julsundvegen 9 6404 MOLDE
Hordaland fylkeskommune
Postboks 7900 5020 BERGEN
Ungdomspolitisk utval v/Guro Høyvik
Fylkesråd for eldre v/Anne - Kjersti S. Stenehjem
Fylkesråd for menneske med nedsett funksjonsevne
v/Anne - Kjersti S. Stenehjem
Bellona pb. 214 Grünerløkka
0505 OSLO
Forum for natur og friluftsliv
Sognefjordvegen 40 6863 LEIKAN GER
Naturvernforbundet
i Sogn og Fjordane V/Marit Vøien Nes Hillern 6878 VEITASTRON D
NH O Sogn og Fjordane pb. 217
6901 FLORØ
Sjømat Norge Sandviksboder 1 E 5035 BERGEN
Sogn og Fjordane Turlag v/ Astrid Kalstveit Pb. 10 6801 FØRDE
Sogn og Fjordane Bondelag
Hafstadvegen 21 6800 FØRDE
Sogn o g Fjordane Bonde - og Småbrukarlag
v/Marit Milde Ramstad 68oo FØRDE
Sogn og Fjordane Fiskarlag pb. 173 6701 MÅLØY
Fram Flora Magnus Thingnesgt. 1 6900 FLORØ
Hafs Utvikling Dale Senter
6963 DALE I SUN NFJORD
Nordfjord Vekst Gate 1 nr 119
6700 MÅLØY
SN U pb. 133
6801 FØRDE
Sogn Næring Trolldalen 30
6856 SOGN DAL
Kopi til:
Bekka Skaasheim , OA
Dina Johanne Lefdal , SA
Jan Heggheim , NKA
Statens vegvesen
Selje kommune
6740 SELJE
Behandlande eining:
Sakshandsamar/telefon:
Vår referanse:
Region vest
Mats Korneliussen / 99341206
16/121460-1
Dykkar referanse:
Vår dato:
09.08.2016
Fv.618 - orientering om TS-tiltak ved Selje skule- Selje kommune
Vi ynskjer med dette å orientere Selje kommune om at vi vil gjennomføre TS- tiltak ved
gangfelta ved Selje skule på fv.618.
Tiltaka innebere å justere eksisterande gangfelta ved Selje skule vekk frå kryss/avkjørsel
samt leggje til rette for betre tilkomst/venteareal ved gangfelta. Det vil i tillegg bli etablert
intensivbelysning av gangfelta. Skisse av tiltaka er vedlagt.
Tiltaka vil bli gjennomført slik at gangfelta blir meir i samsvar med gjeldande
reguleringsplan.
Tiltaka vil bli gjennomført så snart som praktisk mogleg. Dersom det er nokon spørsmål
omkring tiltaka kan sakshandsamar kontaktast.
Postadresse
Telefon: 02030
Statens vegvesen
Region vest
firmapost-vest@vegvesen.no
Kontoradresse
Fakturaadresse
Sanderplassen 6
Statens vegvesen
6800 FØRDE
Landsdekkende regnskap
Askedalen 4
6863 LEIKANGER
Org.nr: 971032081
9815 Vadsø
2
Vegavdeling Sogn og Fjordane
Med helsing
Vigdis Lobenz
seksjonsleiar
Mats Korneliussen
Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar.
56
11
/1/
2
/8
58
56
./
5
Statens vegvesen
Alvin Honningsvåg
6740 SELJE
Behandlande eining:
Sakshandsamar/telefon:
Vår referanse:
Region vest
Susanne Stølheim Aasen /
16/124873-2
Dykkar referanse:
Vår dato:
19.08.2016
97004331
Svar vedrørende fortau - Kyrkjevegen - Selje kommune
Vi viser til mottatt sak den 15.08.2016 kring etablering av fortau i samband med asfaltering
av fv.632 i Selje kommune.
Jamfør vegtrafikklova er fortau eit anlegg for gåande som er skilt frå køyrebanen med
kantstein. Det vil sei at for å etablere fortau må vi ha midlar til nettopp dette tiltaket, slik at
det kan planleggjast og utførast. Dette er difor ikkje eit arbeid vi kan ta i kombinasjon med
re-asfaltering av fylkesvegen.
For å få utført eit tiltak, må det vere avsett midlar til det bestemt tiltaket. I dette tilfellet har
vi ikkje midlar til å etablere fortau langs fv.632 i Selje kommune. Vi føreslår at i tillegg til at
vi merkjer oss behovet for fortau her, bør kommunen spele inn saka til regional
transportplan (RTP), ny plan, RTP 2018 - 2023 skal vedtakast hausten 2017.
Vegavdeling Sogn og Fjordane
Med helsing
Vigdis Lobenz
seksjonsleiar
Susanne Stølheim Aasen
Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar.
Kopi
Selje kommune, 6740 SELJE
Postadresse
Telefon: 02030
Statens vegvesen
Region vest
firmapost-vest@vegvesen.no
Kontoradresse
Fakturaadresse
Sanderplassen 6
Statens vegvesen
6800 FØRDE
Landsdekkende regnskap
Askedalen 4
6863 LEIKANGER
Org.nr: 971032081
9815 Vadsø
Fra: Gunn Karin Sande [mailto:Gunn.Karin.Sande@sfj.no]
Sendt: 16. august 2016 22:17
Til: Ørnulf Lillestøl; Jan Vidar Smenes (jvsmenes@hotmail.com); 'geir@uniformpartner.no'; Judith
Margrete Kvåle; Marita Aarvik (marita.aarvik@gmail.com); Åge Lundebrekke (aalundeb@online.no);
'kenneth@plany.no'
Kopi: Stein Robert Osdal; Unni Eltvik Hovden; Geir Kvisten
Emne: SV: Innkalling til 23. august
Ynskjer info om følgande saker:
1. minnestøtte på Selja ? komite som lagar til kva ? kortid ? og kva er kommuna si rolle i denne saka
? jr. mail frå ordførar
2. hoddevikbuda - kva skjer med denne ? slik det står no kan det ikkje stå. Kommuna eig bygget og
så vidt eg hugsar har vi allereie betalt ut heile eller deler av rivningsgarantien . kva planer har stiftinga ?
2. kystsonedelplan - frist for å melde deltaking nærmar seg - er selje med ? skal vi i såfall ikkje
møtast og finne ut kva innspel kommuna skal ha til plana ? (slik som bl.anna Vågsøy som har hatt
2 møter på dette allereie)
Gunn Sande
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Formannskapet
Sakshandsamar
Merete Nerland
Møtedato
01.09.2016
Arkiv
FE-611, FA-L83
Saksnr
064/16
Arkivsak
12/390
Søknad om reduksjon i tomtepris for tomt 13 i Flatraket bustadfelt
Saka gjeld
Søknad om reduksjon i tomtepris for tomt 13 i Flatraket bustadfelt.
Opplysningar til saka
Selje kommune har fått ein søknad om kjøp av tomt nr. 13 i Flatraket bustadfelt. På tomten
står det i dag ei stor høgspentmast. For at tomta skal kunne nyttast fullt ut, må høgspentmasta
flyttast. Søkjar har undersøkt med SFE kva det vil koste å flytte masta vekk frå tomta. SFE
har anslått det til om lag 150.000,- I tillegg kjem evt. kompensasjon til grunneigar som får
masta flytta inn på sin eigedom.
Søkjar ber difor om reduksjon i tomtepris lik kostnadane med å flytte høgspentmasta.
Lover/regelverk
Finansiering
Inntekter frå sal av tomt i Flatraket bustadfelt.
Sakshandsamar si vurdering
Selje kommune har opparbeidd veg samt lagt vass- og kloakkrøyr fram til tom 13. Tomta er
regulert til bustad og tenkt nytta til bustad. Men for at den skal kunne nyttast fullt ut, må
høgspentmasta som står på tomta flyttast.
Det har vore ein del førespurnader på tomter i Flatraket bustadfelt. Vi har selt/skal selje 3
tomter det siste året. Søkjaren til tomt 13 har sett på andre aktuelle tomter i feltet. Men dei har
anten vore for små, for langt vekke frå ønskja plassering eller tinga av andre.
Kostnaden med flytting av høgspentmasta burde ha vore teken i samband med opparbeiding
av bustadfeltet i 2001. Da dette ikkje vart gjort, bør Selje kommune no (når vi har kjøpar til
tomta) ta denne kostnaden, slik at også tomt 13 kan nyttast til bustad.
Selje kommune har hatt nedgåande folketalsutvikling ein del år no. Trur det vil være lurt og
leggje til rette for folk som ønskjer å flytte til kommunen, slik at vi kan være med på å skape
utvikling i kommunen vår.
Konklusjon
Selje kommune bør ta kostnaden med å få flyttet høgspentmast vekk frå tomt nr. 13. Utgiftene
finansierast med inntekter frå sal av tomt i Flatraket bustadfelt.
Saksgang
Formannskapet gjer vedtak i saken.
TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN
Selje kommune tek kostnaden med å få flyttet høgspentmast vekk frå tomt nr. 13. Utgiftene
finansierast med inntekter frå sal av tomt i Flatraket bustadfelt.
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Formannskapet
Sakshandsamar
Gry Otneim Leikanger
Møtedato
01.09.2016
Arkiv
FA-L12
Saksnr
065/16
Arkivsak
16/303
Reguleringsplan - Tunnel - Kleiva - Fastsetting av planprogram
Saka vert ettersendt
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Administrasjonsutvalet
Formannskapet
Administrasjonsutvalet
Kommunestyret
Sakshandsamar
Ørnulf Lillestøl
Møtedato
09.06.2016
01.09.2016
01.09.2016
15.09.2016
Arkiv
FE-500
Saksnr
004/16
066/16
009/16
Arkivsak
15/411
Lønspolitisk handlingsplan 2015-2017 - Selje kommune - revisjon
Dokumentliste
Nr T Dok.dato
Avsender/Mottaker
29
I
24.05.2016 Fagforbundet avd. Selje 289
30
I
02.06.2016 Utdanningsforb. v/HTV
Håvar Fagerli
Tittel
Uttale til revidering av Lønnspolitisk
plan
Uttale til revidering av Lønspolitisk
plan
Vedlegg i saka
Dok.dato
Tittel
01.06.2016 Uttale til Lønnspolitisk plan 2016.docx
02.06.2016 Uttale - revidering av lønspolitisk plan.pdf
26.09.2015 Lønspolitisk handlingsplan - Selje kommune
01.06.2016 Lønspolitisk plan 2015-17. Vedteke i ADM 07.10.15.pdf
Dok.ID
76904
77011
69342
70005
Saka gjeld
Evaluering/revisjon av lønspolitisk plan i planperioden.
Opplysningar til saka
Gjeldande plan vart vedteke i administrasjonsutvalet i 2015. Dette var/er ein relativt ny plan
då Selje kommune ikkje har hatt ein slik plan dei seinare år. Ved handsaminga i fjor var
organisasjonane også kritisk til nokre punkt i planen som omhandlar vurdering av innsats og
resultat. Dei er spørjande til korleis «måle» resultat og korleis nytte desse punkta i lokale
lønsforhandlingar.
Lønspolitisk plan er drøfta i fleire HTV møter med organisasjonane. Sist i HTV møte med
rådmannen 30.05.16. Organisasjonane er i tilslutta attendemeldinga som ligg vedlagt frå
Utdanningsforbundet.
Rådmannen og organisasjonane er usamd på dette punktet. I førre drøftingsrunde oppmoda
rådmannen organisasjonane å vere med og utvikle ein metode for korleis vurdere innsats og
resultat. Dette er grunnleggjande fordi det i HTA er framforhandla sentralt bestemmelsar som
tilseier at prinsipp for lokal lønsfastsetjing er innsats og resultatoppnåing. Det vil vere spesielt
om vi lokalt i Selje vel å sjå bort frå sentral tariffavtale. For leiarar i kap 3 er dette omtala slik
i
HTA 3.4.2 (hjå oss tenesteleiarar)
Grunnlag for forhandlingar er blant anna eit eller fleire av fylgjande kriterier;
- Endra ansvarsområde
- Oppnådde resultat i høve verksemda sine mål
- Utøving av leiarskap
- Betydelege organisatoriske endringar
- Behov for å behalde kvalifisert arbeidskraft
Rådmannen har meldt tilbake at planen må vurderast som ein heilskap. Setninga som omtalar
innsats og resultat må sjåast i samanheng med kriterie 5 i planen. Objektive indikatorar som
medarbeidarkartlegging, reknskapsmessige tilhøve, brukarundersøkingar osv kan gje oss ein
peikepinn men vil aldri vere fullstendige då påverkningsfaktorar på desse indikatorane kan
vere i mindre grad muleg å styre av den einskilde leiar.
Kva som er særleg god innsats vil då vere tema under sjølve forhandlingane. Det er sjeldan
einskilde tilsette har sterke sider på alle område omtala i kriterie 5. Ein kan vere god på å
halde vedtekne rammer.. og dårlegare på å skape engasjement, lagånd og medansvar osv som
eksempel. Ein kan vere ein pådrivar og motivert for å ta utdanning kommunen treng, men
dårlegare på å bruke tilegna kunnskap på ein god måte. Hensikt med lokale forhandlingar er å
differensiere og lokalt tilpasse lønsutvikling hjå dei einskilde i kap 3 og 5. Kriterie 5 er
vanskeleg å knytte til objektive standarder for «målingar» og må då vurderast og sakleg
grunngjevast i sjølve forhandlingane.
Organisasjonane ynskjer også stillingsinstruksar. Rådmannen ser ikkje at dette er ynskjeleg.
Det er få kommunar som har instruksar og dei fleste tilsette kjenner arbeidsoppgåvene sine.
Usikkerheit må handterast i dialog med den einskilde. Tema som er omtala i kriterium 5 i
planen er gjenstand for diskusjonar i samband med leiaravtalar og oppfølging av desse.
Utdanningsforbundet ynskjer også å kunne opprette funksjonar med funksjonstillegg. På dette
punktet har kommunane dei seinare år i samarbeid med KS hatt ein strategi på å redusere
funksjonar med eigne tillegg. Spesielle oppgåver tildelt einskildtilsette skal då forhandlast
etter kriteria i planen.
Lover/regelverk
HTA
Konklusjon
Sakshandsamar ser ikkje behov for å endre planen i denne revisjonen. Det er ved sentral
avtale fastsett at det ikkje skal gjennomførast lokale forhandlingar for kap 4 – gruppene
hausten 2016. Handlingsplanen vert å nytte i forhandlingane i kap 3 og 5.
Saksgang
Det er avklara med KS at det er arbeidsgjevarorgan som endeleg vedtek
arbeidsgjevarpolitikken og styringsdokument tilknytta denne etter handsaming i partsamansett
utval. Saka vert fremja for formannskap og kommunestyre i september.
TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN
Lønspolitisk plan vedteke for 2015-17 vert vidareført slik den ligg føre.
Handsaming i Administrasjonsutvalet - 09.06.2016
9 voterande
Framlegg frå Administrasjonsutvalet:
Saka vert utsett til neste møte i Administrasjonsutvalet – 01.09.16.
Røysting:
Framlegg frå administrasjonen fekk 0 røyster for.
Framlegg frå Adminitrasjonsutvalet fekk 9 røyster. Samrøystes.
ADM-004/16 VEDTAK
Saka vert utsett til neste møte i Administrasjonsutvalet – 01.09.16.
Samrøystes.
Avdeling: HTV
Selje, avd. 289
Dato: 24.05.16
Selje Kommune
v/ Rådmannen
UTTALE TIL REVIDERING AV LØNNSPOLITISK PLAN
Viser til uttale frå Utdanningsforbundet datert 10.05.16.
Fagforbundet støttar Utdanningsforbundet si uttale til revidering av Lønnspolitisk Plan på alle
punkt.
Kulepunkta side 5 som Utdanningsforbundet påpeikar, er dei same kulepunkta som
Fagforbundet også sende innspel på 25.09.15. , til Lønnspolitisk Plan vedteken i ADMU
07.10.15.
Med helsing
Fagforbundet Selje
Sissel Solheim
Hovudtillitsvald
Vår dato
10.05.2016
Dykkar dato
Vår referanse
Uttale Lønspol.plan
Vår sakshandssamar
Håvar Fagerli
Avdeling
HTV
Dykkar referanse
Arkivkode
09-2016
Direkte telefon
942 79 790
Selje kommune
Rådmannen
UTTALE TIL REVIDERING AV LØNSPOLITISK PLAN
I samband med høyring av Lønspolitisk plan for Selje kommune før vedtak i Administrasjonsutvalet
07.10.2016 sende Utdanningsforbundet inn høyringssvar til Rådmannen. Uttalen vart godt
kommentert frå Rådmannen. Ikkje alle innspela frå Utdanningsforbundet vart tatt til følgje.
Utdanningsforbundet vil med dette kome følgjande kommentarar og framlegg til endringar
Lønspolistisk plan, vedteken i Administrasjonsutvalet 07.10.2015:
Side 5, kulepunkt:
«Den tilsette sin innsats og resultatoppnåing». Utdanningsforbundet Selje har tidlegare påpeika
utfordringane knytt til dette punktet, der vi stiller spørsmål om det er samsvar mellom
resultatoppnåing og målstyrande dokument. Rådmanen seier i svaret til førre uttale at målstyrande
dokument som vert vektlagt for leiarane no er medarbeidarkartlegging,
rekneskapsresultat/budsjettoppfølging og evt. brukarundersøkingar/ tilbakemeldingar.
Erfaringane til Utdanningsforbundet frå førre forhandlingar er at dette var dokument som ikkje
var like tilgjengeleg og brukt. Det har som kjent òg blitt stilt ein del spørsmål frå tenesteleiarane
til framlegg til leiaravtaler. Resultata frå medarbeidarundersøkingane er, etter det vi veit, endå
ikkje gjorde kjende for medarbeidarane. Fram til at ein har alle målstyrande dokument og rutinar
for dette på plass, bør dette ikkje vere eit kriterium i planen.
Side 5, under pkt. 4.2:
«Lokale forhandlingar er eit viktig personalpolistisk verkemiddel for å fremme og løne særleg god
innsats.» Utdanningsforbundet står fast på at dette etter vårt syn ikkje stemmer med
Hovudtariffavtalen kap. 3.2, som seier at lønspolitikken skal bl.a. bidra til å motivere til
kompetanseutvikling, motivere til meir heiltid, behalde, utvikle og rekruttere, sikre kvalitativt gode
tenester.
Rådmannen skriv i sitt førre svar at form og innhald må innrettast slik at forhandlingane utviklar
«særleg god innsats». Skal ein kalle noko for særleg god innsats må ein ha noko å samanlikne med.
Altså kva som er normal innsats. Skal ein definere normal innsats må ein ha eit målstyrande
dokument, som til dømes ein stillingsinstruks. Dette er ikkje på plass i Selje kommune i dag, og vi spør
difor om dette då kan brukast som eit personalpolitisk verkemiddel.
Andre kommentarar:
Funksjonstillegg:
Utdanningsforbundet ynskjer at funksjonstillegg vert med som ein kategori av lønstillegg.
Funksjonstillegg er tillegg for ei tidsavgrensa og ekstraordinær oppgåve som ikkje naturleg høyrer til
stillinga. Tidlegare hadde skulane i Selje fleire funksjonar, som til dømes samlingsstyrar for
fagavdelingar. Dette har etter kvart blitt fjerna, og tilbakemeldingane frå arbeidsplassane er at dette
har fått negative følgjer som til dømes dårlegare vedlikehald av materiell og inventar. Sidan
arbeidsgjevar ynskjer å «belønne særleg god innsats», kan nettopp funksjonstillegg vere ei
oversiktleg og ryddig ordning på akkurat det, når stillingsinstruksane er på plass.
–––––––––––––––––––––––
For Utdanningsforbundet Selje
Håvar Fagerli, hovudtillitsvald.
Postadresse
Fjellet
6715 BARMEN
Besøksadresse
Selje skule
6740 SELJE
E-post
post@selje.utdanningsforbundet.no
Internett
www.utdanningsforbundet.no
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Administrasjonsutvalet
Sakshandsamar
Ørnulf Lillestøl
Møtedato
07.10.2015
Arkiv
FE-500
Saksnr
006/15
Arkivsak
15/411
Lønspolitisk handlingsplan 2015-2017- Selje kommune
Dokumentliste
Nr T Dok.dato
4
I
1
3
U
I
6
5
I
I
Avsender/Mottaker
25.09.2015 Fagforbundet Selje v/HTV
Sissel Solheim
26.09.2015 Leiarar og fagorganisasjonar
28.09.2015 Fellesorganisasjonen v/HTV
Jorunn Breiteig
30.09.2015 Rådmann
30.09.2015 Utdanningsforb. v/HTV
Håvar Fagerli
Tittel
Uttale til lønspolitisk plan 2015-2017
Forslag - Lønspoltisk plan 2015 - 2017
Uttale til lønspolitisk plan 2015-2017
Forslag - Lønspolitisk plan 2015-2017
Uttale til lønspolitisk plan 2015-2017
Vedlegg i saka
Dok.dato
Tittel
30.09.2015 Lønspolitisk plan 2015 2017.doc
30.09.2015 Uttale lønspolitisk plan 28.09.15.docx
30.09.2015 Til Rådmann, Uttale til Lønnspolitisk plan 2015-2017.docx
30.09.2015 H_6_2015_uttale_lønspol.pdf
19.10.2015 Lønspolitisk plan 2015-17. Vedteke i ADM 07.10.15.pdf
Dok.ID
69445
69436
69438
69441
70005
Saka gjeld
Rådmannen har i august utarbeida eit utkast til lønspolitisk plan. Innhaldet i denne fylgjer i
stor grad av Hovudtariffavtalen (HTA) kapittel 3. Det vert her forutsatt at arbeidsgjevar skal
synleggjere vår lokale lønspolitikk og at den skal gjerast kjend for alle tilsette. Løn skal
nyttast som personalpolitisk verkemiddel og skal bl.a bidra til å;
- Motivere til kompetanseutvikling
- Motivere til meir heiltid
- Behalde, utvikle og rekruttere
- Sikre kvalitativt gode tenester
Opplysningar til saka
Slik den økonomiske situasjonen no er i Selje er det viktig å sikre at lønsutvikling bidreg og
understøtter møte med dei utfordringane vi står ovanfor. Vi treng tilsette som kan endre seg
sjølv og andre, som har fokus på utvikling og sikring av kvalitet og er konstruktive i sine
tilnærmingar til sine leiarar, medarbeidarar og brukarar.
Kompetanseutvikling
Kommunen har ikkje ein oppdatert kompetanseplan. Dette er sjølvsagt ei ulempe når vi treng
ein samla oversikt og prioritering. Eit vanleg tema er korleis arbeidsgjevar støtter økonomisk
og praktisk dei som ynskjer vidareutdaning. Det er tradisjon i Selje å yte 20.000,- i lønstillegg
gjennom lokale forhandlingar for eit års vidareutdanning (med høvesvis andel for kortare
utdanning). Dette har vore eit drøftingsmoment med organisasjonane. Nokre kommunar gjev
dette tillegget automatisk ved endt utdanning, nokre legg det til lokale forhandlingar meir som
ein automatikk – då for å ha kontroll på lønsveksten, og nokre tek det inn i forhandlingane og
vurderer tillegg individuelt i høve også andre kriterier som framkjem av planen. Rådmannen
har ovanfor organisasjonane tydeleggjort at det er samla effekt av utdanninga som skal
vurderast. Kompetanseutvikling må vurderast som samla endring av kunnskap, haldningar og
ferdigheiter. Og det er det vi ser og opplever av effekt som er aktuelt å vurdere. I drøftingane
med organisasjonane har vi då gjeve utrykk for at lønstillegg etter utdanning som hovudregel
må forhandlast i lokale forhandlingar.
Heiltid
Denne problemstillinga har vi hatt stort fokus på i pleie og omsorgstenestene i år. Med
innføring av heilårsturnus, har vi langt betre oversikt og kan tilby mange større stillingar.
Antal tilsette vil då gå ned i desse tenestene og vi vil alltid trenge mange tilsette for å
«balansere» helg/høgtid og vekedagar. Tilsette som synleggjer motivasjon for å auke
stillingstorleik vil verte prioritert.
Behalde, utvikle og rekruttere
Eit viktig moment her er å ha oversikt over arbeidsmarknaden i regionen. Lønsnivå og tiltak i
nabokommunar påverkar vår situasjon. I dag er leiarlønsnivået i Selje i underkant og vi ser at
det å rekruttere er vanskelig.
Kvalitet
For oss no er det innsats som medverkar til å sikre kvalitet med stadig knappare
ressursrammer som vert prioritert. Konstruktiv tilnærming i personalgruppene, ovanfor
brukarane og tverrfagleg/samarbeidsmessig. I kva grad klarar ein å samarbeide med andre
tenester og leiing slik at kvaliteten vert i så stor grad som råd er oppretthalde og utvikla.
Denne hausten er det forhandlingar i kap 3 og 5. Dette vert gjennomført årleg og omhandlar
leiarane og nokre andre i nøkkelstillingar innanfor ulike fagfelt. Pkt 1 over er då i enda større
grad eit spørsmål om effekt, pkt 2 er mindre relevant då dei fleste har fulle stillingar.
Hovudfokus i forhandlingane i år vil då vere punkta rekruttere og behalde og korleis tilsette i
desse stillingane påverkar kommunen sin samla kvalitet.
Planen synleggjer tilnærming i ulike «kriterier». Dette er ein operasjonalisering av tema i frå
HTA som nemnt over.
Lover/regelverk
Hovedtariffavtalen
Sakshandsamar si vurdering
Selje kommune har ikkje hatt ein eigen lønspoltisk plan dei seinare åra. Denne planen er ei
spissing og endring i retning av å vurdere tilsette utfrå det arbeidet dei faktisk gjer. Korleis ein
medverkar til positivt arbeidsmiljø, servicenivå, kvalitet og å sikre kommunen sine tenester
som heilskap. For leiarane er dette i endå større grad spissa fordi deira arbeidsutføring er
svært sentral i høve kommunen sin måloppnåing. Utdanningsnivå og relasjonar til andre
samanliknbare stillingar er viktig, men endå viktigare den faktiske utføringa av arbeidet og
funksjonen.
Innspel frå organisasjonane til planen
Utdanningsforbundet:
Side 5, andre avsnitt:
«Ved lokale forhandlingar er det spesiell innsats utover det vanlege som vert prioritert».
Utdanningsforbundet meiner at denne setninga må takast bort eller formulerast om til at det ligg
fleire lønspolitiske kriterium til grunn for lokale forhandlingar.
Dette punktet er mest aktuelt i samband med kap 4 gruppene. Det er tenkt for å gje eit signal
om prioritering utfrå individuelle forutsetningar og kriterie 2 og 5 i planen.
Innspelet vert teke til fylgje og setninga vert omformulert.
Side 5, kulepunkt, andre avsnitt:
«Den tilsette sin innsats og resultatoppnåing». Utdanningsforbundet Selje har påpeika utfordringane
knytt til dette punktet. Ynskjer Selje kommune dette omsynet, må det vere samsvar mellom
resultatoppnåing og målstyrande dokument. Er dette i så tilfelle på plass i dag?
Rådmannen er samd med utdanningsforbundet i at dette ikkje er fullgodt fastsett. Måstyrande
dokument som vert vektlagt for leiarane no er medarbeidarkartlegging,
reknskapsresultat/budsjettoppfølging og evt brukarundersøkingar/tilbakemeldingar.
Formuleringane i kriterie 5 er elles ei utdjuping av kva innsats som vert vektlagt. Det skal
utformast leiaravtalar som på ein betre måte kan evaluere innsats og måloppnåing. Denne skal
nyttast i forhandlingane 2016.
Innspelet vert ikkje teke til fylgje. I forhandlingane vert det teke høgde for at den tilsette
tidlegare ikkje har vore orientert om koplinga til målstyrande dokument, særskillt innsats slik
det no framkjem av planen.
Side 5, sjuande avsnitt:
«Lokale forhandlingar er eit viktig personalpolistisk verkemiddel for å fremme og løne særleg god
innsats.» Etter vårt syn stemmer ikkje dette i følgje Hovudtariffavtalen kap 3.2. HTA kap. 3.2 seier at
Lønspolitikken skal bl.a. bidra til å motivere til kompetanseutvikling, motivere til meir heiltid,
behalde, utvikle og rekruttere, sikre kvalitativt gode tenester. Utdanningsforbundet Selje føreslår
difor at denne setninga blir tatt ut av planen.
Rådmannen kan sjå at samanhengane her kan verke uklare. Setninga er retta særleg mot
kriterie 2 og 5 i planen sett i samanheng med korleis sjølve forhandlingane vert gjennomført.
Form og innhald må innrettast slik at forhandlingane utviklar «særleg god innsats». Vi er her
avhengig av samarbeid mellom organisasjonane og arbeidsgjevar slik at tilsette det vert
forhandla for skjøner både gjennom innhaldet i planen og måten den vert gjennomført på kva
vi er opptatt av å fremje. Arbeidsgjevar har formidla at det er eit ynskje at tilsette deltek
direkte i forhandlingane for betre å kunne sikre dette.
Innspelet vert ikkje lagt inn som endring i plandokumentet.
Side 6: Kriterium 3, relevant etter- og vidareutdanning.
Selje kommune har allereie i dag utfordringar med å ha nok kvalifiserte lærarar i fleire av faga i
skulen. Det manglar òg pedagogar i barnehagane. Rekruttering av kvalifiserte pedagogar bør difor
vere eit satsingsområde. Dette kan løysast med både nytilsettingar og vidareutdanning av
eksisterande personell. Utdanningsforbundet ber om at dette kjem fram i Lønspolitisk plan. Dette
heng òg saman med kriterium 4.
Nokre kommunar har automatikk i lønstillegg for relevant kompetanseutvikling, det vil seie at ein
slepp å vente til dei lokale forhandlingane. Kan dette vere ei løysing for å motivere fleire til
vidareutdanning? Vidare føreslår Utdanningsforbundet Selje at satsen for gjennomført studie bør bli
auka opp til kr 28.000 /60 sp som gjeld i dag.
Dette spørsmålet er delvis omtala over. For rådmannen er det viktigare å fastslå at det ikkje er
noko automatikk i at eit gitt antal stp vil utløyse eit lønstillegg fastsett på førehand. Nivået på
tillegg vil vere ei norm som er eit utgangspunkt i forhandlingar. Konklusjon vil verte trekt
etter ei samla vurdering av alle kriteria, også kriterie 4.
Innepelet vert delvis tatt til fylgje ved at det i kriterie 3 vert tilføyd eit avsnitt som synleggjer
desse prinsippa.
Spørsmål om rekruttering av ulike profesjonar innan oppvekst, helse og omsorg spesielt, er eit
viktig tema. Det er kritisk i dag og vil auke på framover. Temaet er viktig å få drøfta med
organisasjonane samla. Rådmannen tek initiativ til å starte drøftingar om dette etter
forhandlingane er avslutta.
Side 6: Kriterium 5, yte kommunale tenester av beste kvalitet…
Vi spør her kva system Selje kommune vil bruke for å måle alt dette for kvar enkelt tilsett? Dette bør i
så tilfelle vere gjort godt kjent for den tilsette i planen.
Poenget til Utdanningsforbundet her er i kjerneområdet i sjølve forhandlingane. Underpunkta
i kriterie 5 er formulert slik fordi dei skal gje retning for den einskilde og grunnlag i sjølve
forhandlingane. Tema omhandla vil ikkje vere eller bør ikkje vere overraskande for nokon
tilsette og i alle fall ikkje når det gjeld tilsette som er omfatta av forhandlingane no i haust.
Dette har vore tema på leiarmøter, leiaropplæring og i individuelle samtaler over tid. Kriterie
5 er elelrs ytterlegare spissa med underpunkta i avsnittet under.
Det er vanskeleg å etablere eit fastsett system når det gjeld desse tema. Forhandlingane er
individuelle og innhald i punkta vert vurdert samla der ein på nokre punkt opplever sterke
sider og på andre svakare. Den samla konklusjon vert trekt etter ein gjennomgang i sjølve
forhandlingane.
Innspelet vert ikkje tatt til fylgje.
Side 7: Spesielt for medarbeidarar
Kulepunkt «La seg rettleie og evt. korrigere av sin leiar». Utdanningsforbundet Selje stiller her
spørsmål om Selje kommune verkeleg meiner at dette er eit kriterium som utløyser løn i lokale
forhandlingar? Utdanningsforbundet Selje føreslår at dette kulepunktet vert tatt ut av Lønspolitisk
plan.
Dette er frå rådmannen si side ikkje eit vesentleg punkt. Det er unntaksvis dette er ei
problemstilling. I forhandlingane no i haust er dette heller ikkje relevant. Bakgrunnen for
formuleringa er at vi er i ein krevjande driftsituasjon og det vil då vere viktig å sikre at det å la
seg styre og rettleie (sjølv om ein skulle vere usamd) vert kopla mot lønsvurdering. Det betyr
ikkje at tilsette enkelt skal la seg styre og korrigere utan å kunne stille spørsmål og ta det opp
med tillitsvald leiar eller evt vernetenesta. Det betyr at den tilsette må nytte dei spelereglane
som er fastsett når det oppstår usemje. Det betyr også at den tilsette må vere i utvikling fagleg
og personleg.
Rådmannen ser at formuleringa kan verke uheldig. Denne vert omformulert.
Side 7: Forhandlingsutval
Planen bør handsamast i Administrasjonsutvalet god tid før lokale forhandlingar sidan lønspolistisk
plan skal vere godt kjend blant dei tilsette for at han skal fungere etter hensikta.
Utdanningsforbundet meiner at arbeidsgjevar er ansvarleg for informasjon ut til kvar enkelt tilsett,
men vi vil sjølvsagt også informere våre medlemmar.
På dette punktet er det full semje. No i haust er dei fleste deltakarane bra orientert. Vi har
planlagt lønspolitisk drøftingsmøte (HTA kap 3.2.1) den 12.10.15. Sjølv om vi har nytta tid
til å drøfte planen tidlegare er dette for knapt etter vedtak.
Funksjonstillegg:
Utdanningsforbundet ynskjer at funksjonstillegg vert med som ein kategori av lønstillegg.
Funksjonstillegg er tillegg for ei tidsavgrensa og ekstraordinær oppgåve som ikkje naturleg høyrer til
stillinga. Ein slik funksjon er til dømes kontaktlærarfunksjonen. Tidlegare hadde skulane i Selje fleire
funksjonar, som til dømes samlingsstyrar for fagavdelingar. Dette har etter kvart blitt fjerna, og
tilbakemeldingane frå arbeidsplassane er at dette har fått negative følgjer som til dømes dårlegare
vedlikehald materiell og inventar.
Skulesektoren er litt spesiell når det gjeld dette området. Det har over mange år vore etablert
ei ordning der enkelte oppgåver og ansvar vert knytta til funksjonar med eigne lønstillegg. Frå
KS si side har det vore ein strategi å trappe desse ordningane ned og overføre tillegga til faste
individuelle lønstillegg lagt til grunnløn. Ei viktig side ved dette er at det er mange tilsette i
andre sektorar som vi også er avhengig av tek på seg ekstra oppgåver og ansvar utan at desse
har fått «funksjonstillegg» for dette. Ynskje frå arbeidsgjevar er at samla oppgåver og ansvar
vert vurdert i samanheng med kriteria i planen (som eks kriterie 2 og 5)
Kommunen har no nokre funksjonstillegg som for kontaktlærarfunksjonen. Vi tek sikte på å
behalde desse.
Framdriftsplan:
Utdanningsforbundet Selje meiner at det tydleg må kome fram i planen korleis framdrifta i
lønsforhandlingane er tenkt. Det bør òg vere med eit punkt som seier noko om informasjonsrutinane
etter forhandlingane.
Rådmannen er samd i dette. Skisse over framdrift vert lagt i pkt 5 i planen med endra
overskrift.
Uttale frå FO
Side 3 – Innleiing:
Tilføying etter tredje avsnitt:»Den lønspolitiske planen vert revidert/oppdatert i tråd med ny
hovedtariffavtale/hovedtariffperiode».
Rådmannen er samd i dette punktet. I samband med rullering av planen i juni/august 2016
vert evt føringar i sentralt oppgjer tatt inn i denne planen.
Side 4 – Likelønn:
Første avsnitt: «Ha ei oppfatning av yrkesgruppe for å vurdere kva stillingar som utfører
likeverdig arbeid». FO ber om at det gitt ein definisjon av yrkesgruppene, for å kunne vurdere
likeverdig arbeid.
Dette er eit krevande punkt som er mindre aktuelt ved forhandlingane i haust. Det er knytta
til kriteriet om utjamning av løn. I kap. 3 og 5 er signalet frå rådmannen at dette er
individuelle forhandlingar og at det for desse gruppene vil vere større fokus på resultat enn det
som er muleg å vurdere som likeverdigheit. Tenesteleiarane utfører svært ulikt arbeid, har
svært ulike ansvars- og arbeidsoppgåver og dei legg også ned ulik innsats.
I rullering av planen bør det drøftast tilhøvet mellom ulike yrkesgrupper fagarbeidarar,
høgskuleutdanna og ufaglærte for å sikre likeverdigheit og sikre saklege grunnar for evt
forskjellar. Det er uproblematisk å no ta ut dette avsnittet, men rådmannen let det førebels stå
slik i planen.
Side 5 – Fastsetting av lønn, punkt 4.1 Prinsipp:
Andre avsnitt: Ved lokale forhandlingar er det spesiell innsats utover det vanlege som vert
prioritert». FO meiner at denne setning må takast bort eller formulerast om til at der ligg
fleire lønspolitiske kriterium til grunn for lokale forhandlingar.
Dette punktet er omtala under innspel frå Utdanningsforbundet.
Tredje avsnitt, kulepunkt:
«Den tilsette sin innsats og resultatoppnåing». Fo meiner at dersom innsats og resultat skal
målast, må det definerast kva som skal målast, og korleis (måleindikator).
Punktet er omtala over i samband med andre kommentarar frå Utdanningsforbundet.Grunnlag
for vurdering av resultatoppnåing finn ein i ulike kjelder. Rådmannen har omtalt nokre
viktige som medarbeiderkartlegging, rekneskap, budsjettoppfølging, samt i punkta omhandla i
kriteria og då spesielt kriterie 5. Det å vurdere og evaluere innsats og resultatoppnåing er
elles næraste leiar sin daglege jobb i høve underordna. Dette området er fastlagt som
grunnlag for forhandlingar i HTA.
Om kriteria og indikatorane er gode nok og konkrete nok må vi vurdere i evalueringa etter
forhandlingane. Dette er fyrste runde med forhandlingar med større fokus på dette området.
Sjuande avsnitt:
«Lokale forhandlinger er eit viktig personalpolitisk verkemiddel for å fremme og løne særleg
god innsats». Etter vårt syn stemmer ikkje dette ifølgje Hovedtariffavtalen kap. 3.2. HTA kapl
3.2 seier at lønspolitikken skal bl.a. bidra til å motivere til kompetanseutvikling, motivere til
meir heiltid, behalde, utvikle og rekruttere, sikre kvalitative gode tenester. FO-Selje forslår
derfor at denne setninga vert teken ut av planen.
Punktet er drøfta over under kommentarar til innspel frå Utdanningsforbundet.
Side 6 Lokale forhandlinger – kriterium 3, relevant etter og vidareutdanning.
Selje kommune definerer relevant kompetanseutvikling til å vere tilleggsutdanning for å løyse
nye oppgåver «og når ein skal sjå direkte verknad av at tilleggsutdanninga har auka
kvaliteten på tenesta. Det er ikkje faste satsar for dette, og lønsutvikling vert vurdert i lokale
forhandlingar
Saman med andre kriterier». FO meiner at den delen av setning med kursiv skrift må takast
bort. Korleis eller av kven skal auka kvalitet på tenesta målast? Etter vårt syn må
vidareutdanning som arbeidsgjevar har behov or, og vert avtalt på førehand gje grunnlag for
lønnskompensasjon. Det er framforhandla sentralt i 2008 ei norm for lønnsutvikling på kr.
20.000 for heilårsstudie (60 studiepoeng) og vidare for ½ år (30stp) og 3 mnd (15 stp).
FO meiner at denne summen må aukast opp til minimum 28.000 for heilårsstudie osv i tråd
med lønsutviklinga på desse åra sidan 2008 og slik andre har gjort. Andre kommunar har
automatikk lønnstillegg for relevant kompetanseutvikling, dvs at ein slepp å vente til dei
lokale forhandlingane.
Punktet er gjennomgåande kommentert i alle uttalene frå organisasjonane. Vurdering av
kvalitet og kompetansenivå er omtala over. Dette er ein del av leiaroppgåvene lagt til næraste
overordna. Det er også lagt til ansvaret leiar har ved å fordele arbeidsoppgåver knytta til
kompetanse hjå den einskilde. Ved vanleg definisjon av kompetanse er dette samansett av
kunnskap (utdanning), haldningar og ferdigheiter. Samla sett er dette noko som inngår i fleire
av kriteria i planen.
Side 6 Kriterium 5, Yte kommunale tenester av beste kvalitet.
Kva system vil Selje kommune bruke for å måle dette for kvar enkelt tilsett? Dette bør i så
tilfelle vere gjort kjent for den tilsette i planen.
Tema er omtala tilknytta fleire uttaler og fleire punkt. Det er her spesielt fokusert på resultat
for brukarane og kollegaer/arbeidsmiljø og kommunen som heilskap. Å vurdere resultat i
høve kvalitet er eit viktig poeng i HTA spesielt i kap. 3.
Side 7 Spesielt for medarbeidarar
Kulepunkt «La seg rettleie og evt korrigere av sin leiar». FO stiller her spørsmål om Selje
kommune verkeleg meiner at dette er eit kriterium som utløyser løn i lokale forhandlingar?
FO meiner at dette kulepunktet må strykast frå lønspolitisk plan.
Punktet er kommentert over under Utdanningsforbundet sin uttale.
Uttale frå Fagforbundet.
Side 3 – Innleiing:
Tilføying etter tredje avsnitt: «Den Lønspolitiske planen vert revidert/oppdatert i tråd med ny
Hovedtariffavtale/Hovedtariffperiode.
Omtalt over. Vert tatt til følgje.
Side 4 – Likelønn:
Første avsnitt: Ha ei oppfatning av yrkesgrupper for å vurdere kva stillingar som utfører
likeverdig arbeid». Fagforbundet vil be om ein definisjon av yrkesgruppene, for å kunne
vurdere likeverdig arbeid.
Kommentert over.
Side 5 – Fastsetting av lønn, punkt 4.1 Prinsipp:
Andre avsnitt: «Ved lokale forhandlingar er det spesiell innsats utover det vanlege som vert
prioritert». Fagforbundet meiner at denne setninga må takast bort eller formulerast om til at
der ligg fleire lønspolitiske kriterium til grunn for lokale forhandlingar.
Poenget er omtala over. Det er viktig at det vert formidla at det er avveging av alle kriteria
som er grunnlag for vurdering av lønsendring.
Tredje avsnitt, kulepunkt:
«Den tilsette sin innsats og resultatoppnåing». Fagforbundet vil påpeike at dersom innsats og
resultat skal målast, må det difinerast kva som skal målast og korleis (måleindikator).
Dette er kommentert over.
Sjuande avsnitt:
«Lokale forhandlingar er eit viktig personalpolitisk verkemiddel for å fremme og løne særleg
god innsats». Etter vårt syn stemmer ikkje dette ifølgje Hovedtariffavtalen kap. 3.2. HTA kap.
3.2 seier at Lønspolitikken skal bl.a bidra til å motivere til kompetanseutvikling, motivere til
meir heiltid, behalde, utvikle og rekruttere, sikre kvalitativt gode tenester. Fagforbundet Selje
føreslår difor at denne setninga vert teken ut av planen.
Poenget er omtala over.
Side 6. Lokale forhandlingar – Kriterium 3, relevant etter og vidareutdanning.
«Selje kommune definerer relevant kompetanseutvikling til å vere tilleggsutdanning for å
løyse nye oppgåver, og når ein kan sjå direkte verknad av at tilleggsutdanninga har auka
kvaliteten på tenesta. Det er ikkje faste satsar for dette, og lønsutvikling vert vurdert i lokale
forhandlingar saman med andre kriterier.» Fagforbundet meiner at den delen av setninga
med kursivskrift må takast bort. Korleis eller av kven skal auka kvalitet på tenesta målast?
Etter vårt syn må vidareutdanning som arbeidsgjevar har behov for, og vert avtalt på
førehand gje grunnlag for lønnskompensasjon. Det er framforhandla sentralt i 2008 ei norm
for lønnsutvikling på kr. 20.000 for heilårsstudie (60 studiepoeng) – og vidare for ½ år (30
stp) og 3 mnd (15 stp). Fagforbundet meinar at denne summen må aukast opp til minimum
28.000 for heilårsstudie, osv, i tråd med lønnsutviklinga på desse åras idan 2008, og slik
andre kommunar har gjort.
Andre kommunar har automatikk i lønnstillegg for relevant kompetanseutvikling, det vil seie
at ein slepp å vente til dei lokale forhandlingane.
Tema er omtala over. Det er gjennomgåande frå alle organisasjonane.
Side 6. Kriterium 5, Yte kommunale tenester av beste kvalitet….
Kva system vil Selje kommune bruke for å måle dette for kvar enkelt tilsett? Dette bør i så
tilfelle vere gjort godt kjent for den tilsette i planen.
Er omtala over.
Side 7. Spesielt for medarbeidarar
Kulepunkt «La seg rettleie og evt. korrigere av sin leiar». Fagforbundet Selje stiller her
spørsmål om Selje kommune verkeleg meinar at dette er eit kriterium som utløyser løn i lokale
forhandlingar? Fagforbundet meinar at dette kulepunktet må strykast frå Lønspolitisk plan.
Det høyrer meir heime i ein stillingsinstruks.
Er omtala over. Dette er mindre aktuelt tema i forhandlingane i haust. Rådmannen meiner
dette er eit område som bør drøftast i samband med rullering av planen før forhandlingar
2016.
Andre kommentarer:
Prosess ved Lokale Forhandlingar
Det må utarbeidast ein aktivitetsplan/framdriftsplan med tidsfristar for førebuing og
gjennomføring av lokale forhandlingar.
Dette er kommentert over. Det vert lagt inn ein framdriftsoversikt i planen.
TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN
Administrasjonsutvalet vedtek Lønspolitisk plan 2015-2017 slik den ligg føre etter innspel frå
organisasjonane.
Handsaming i Administrasjonsutvalet - 07.10.2015
10 voterande
Framlegg frå Administrasjonsutvalet
Utdanning som er godkjent av overordna gjev automatisk lønsauke når utdanninga er
gjenomført og godkjend eksamen føreligg.
Røysting:
Framlegg frå Administrasjonsutvalet fekk 10 røyster for . Samrøystes.
:
ADM-006/15 VEDTAK
Administrasjonsutvalet vedtek Lønspolitisk plan 2015-2017 slik den ligg føre etter innspel frå
organisasjonane.
Utdanning som er godkjent av overordna gjev automatisk lønsauke når utdanninga er
gjenomført og godkjend eksamen føreligg.
Samrøystes.
Utskrift til: Aktuelle partar
Lønspolitisk plan
2015 - 2017
Selje kommune
Vedteke i Administrasjonsutvalet 07.10.15 – sak 006/15.
Innhald:
1. INNLEIING
side
2. MÅL MED LØNSPOLITIKKEN
side
4
3. LIKELØN
side
4
4
4. FASTSETTING AV LØN
4.1
4.2
PRINSIPP
LOKALE FORHANDLINGAR
KRITERIER
side
side
5
6
side
7
side
side
8
8
5. FORHANDLINGSUTVAL OG FRAMDRIFT
6. FORHANDLINGSPROSESSEN – GOD FORHANDLINGSSKIKK
a. PROSESSUELLE SPELEREGLAR
b. RELASJONELLE SPELEREGLAR
Side 2 av 8
1. INNLEIING
Selje kommune har sjølvstendige tenester med organisatorisk styrings- og rapporteringslinje
til rådmannen. Alle tenesteleiarane har ansvar for fagleg kvalitet, resultat, økonomi og
personalhandsaming i si avdeling.
Selje kommune følgjer avtaleverket som er forhandla fram mellom partane i arbeidslivet.
Hovudavtalen (HA) og Hovudtariffavtalen (HTA) dannar grunnlag for lønspolitisk plan
for Selje kommune.
Denne lønspolitiske planen tek for seg kommunen sine målsetjingar og praksis, og er å sjå på
som eit supplement til HTA. Den kompletterar verkemidla for lønsfastsetting og
lønsutvikling.
2. MÅL MED LØNSPOLITIKKEN
Det overordna målet med lønspolitikken i Selje kommune er at arbeidsgjevar og arbeidstakar
skal verta samde om ei løn som vert oppfatta rettvis, og som er i tråd med den innsats,
kompetanse og arbeidsbelastning som den tilsette står for.
Kvinner og menn skal ha like vilkår når det gjeld stillingar og løn.
Det er eit mål at løn i Selje kommune skal støtte opp under organisasjonsstruktur og vedtekne
mål. Ei positiv lønsutvikling kan vere eit incitament for å yte ein ekstra innsats for å kunne
levere kommunale tenester av beste kvalitet.
Selje kommune er i ein svært vanskeleg økonomisk situasjon. Dette påverkar våre ambisjonar
om generell lønsvekst og det er naudsynt for alle tilsette og leiarane spesielt å ha fokus på
omstilling, vere endringsvillig og i kontinuerleg vurdering av kostnadseffektiv drift.
Situasjonen vert også gjenspegla i kriteria for lønsutvikling hjå den einskilde.
3.
LIKELØN
Likestillingslova slår fast at kvinner og menn i same verksemd skal ha lik løn for same arbeid,
eller arbeid av lik verdi. I lønspolitikken til Selje kommune etablerer me følgjande praksis for
å sikre likeløn i eit likestillings- og diskrimineringsperspektiv:
Utarbeide kjønnsdelt lønstatistikk og denne skal presenterast i årsmeldinga
Under lokale forhandlingar i tariffperioden skal det sikrast at kjønn ikkje er
grunnlag ved fordeling av forhandlingspotten.
Sikre tilsette i foreldrepermisjon gjennomsnittlig lønsauke (kap 4)
Ha ei oppfatning av yrkesgrupper for å vurdere kva stillingar som utfører
likeverdig arbeid.
Gje særskilte lønstillegg dersom det vert avdekka skilnader som skuldast kjønn
eller andre diskrimineringsgrunnlag (sjå pkt. 4.2 kriterium 1)
Side 3 av 8
4. FASTSETTING AV LØN
4.1 PRINSIPP
Løn vert vurdert og fastsett ved tilsetting, og seinare ved lokale eller særskilte forhandlingar.
Stillingane til dei tilsette er som følgje av HTA fordelt i ulike kapittel.
Kap. 3
3.4.1
3.4.2
Toppleiarar (rådmann, stedfortredar)
Andre leiarar med eit sjølvstendig delegert budsjett-, økonomiog personalansvar (tenesteleiarane)
Stillingane er unormerte, som vil seie at dei er plasserte i eit
sentralt stillingsregulativ, men utan sentralt fastsett løn.
Lønsfastsetting og lønsutvikling skjer lokalt
Kap. 4
Kap. 5
4.B
Gjennomgåande stillingar
(t.d. førskulelærar, konsulent, reinhaldar, sekretær,
spesialpedagog, sjukepleiar)
Stillingane er normerte, som vil seie at dei er plasserte i eit
stillingsregulativ med sentralt fastsett lønsplassering.
Lønsutvikling skjer sentralt og lokalt.
4.C
Undervisningsstillingar i skulen
(t.d. lærar, adjunkt, lektor)
Stillingane er normerte, som vil seie at dei er plasserte i eit
stillingsregulativ med sentralt fastsett lønsplassering.
Lønsutvikling skjer sentralt og lokalt.
Lokale løns- og stillingsvedtekter
(t.d. legar, rådgjevarar, leiarar)
Stillingane er unormerte, som vil seie at dei er plasserte i eit
sentralt stillingsregulativ, men utan sentralt fastsett løn.
Lønsfastsetting og lønsutvikling skjer lokalt
Kapittelinndelinga viser at sentrale forhandlingar ivaretek lønsfastsetting og lønsutvikling for
nokre grupper meir enn andre. Løna for tilsette i stillingar i kap. 3 og kap 5 vert avgjort lokalt,
medan tilsette i stillingar i kap. 4 både har eit sentralt og lokalt oppgjer. Denne lønspolitiske
planen vil derfor vise ulike prioriteringar mellom stillingar i ulike kapittel.
Tilsette i Selje kommune skal ha ei konkurransedyktig løn samanlikna med andre kommunar i
regionen og sikre ei tilfredstillande kjøpekraft for dei tilsette. Løn skal vere med på å inspirere
til godt og effektivt arbeid. Ved lokale forhandlingar vert kriteria i planen vurdert samla og
spesiell innsats utover det vanlege drøfta. Kva som er spesiell innsats vert skildra i eigne
kriterium (sjå under).
For tilsette i kap. 3 og 5 vert all løn individuelt fastsett, og løn skal verte aktivt nytta for å
fremme og løne innsats som gjer at Selje kommune når sine mål. Omsyn som vert vektlagt er:
Kompleksitet i stillinga
Den tilsette sin kompetanse
Side 4 av 8
Den tilsette sitt ansvar
Den tilsette sin innsats og resultatoppnåing
Behovet for å rekruttere og halde på arbeidstakaren
Lønsutviklinga for tilsette i kap. 4 vert i hovudsak ivareteke i det sentrale oppgjeret, men
lokale forhandlingar kan gje ytterlegare positiv lønsvekst i tråd med prinsippa over.
Det skal vere ein naturleg samanheng mellom den tilsette sin kompetanse,
kompetanseutvikling og lønsutvikling. I kompetanseomgrepet legg Selje kommune til grunn
den tilsette sin samla kompetanse med dei kunnskapar, ferdigheiter og haldingar
vedkommande har i høve til kommunen sine utfordringar.
4.2 LOKALE FORHANDLINGAR
Hovudtariffavtalen viser at lokale forhandlingar kan skje ved:
 Det årlege lokale lønsoppgjeret (kap. 4.A.1)
 Særskilte forhandlingar (kap.4.A.2)
 For å rekruttere og halde på kvalifisert arbeidskraft (kap.4.A.3)
Lokale forhandlingar er eit viktig personalpolitisk verkemiddel for å fremme og løne særleg
god innsats. Vurderingsgrunnlaget er definert i kriterium som:
Kriterium 1: Rette opp i urettvise skilnader i løn
Dersom det sentrale oppgjeret gjev stillingar særleg positiv lønsutvikling,
ønskjer ein at tilsvarande stillingar som ikkje er med i det sentrale oppgjeret,
følgjer etter. Det sentrale oppgjeret kan også medføre uheldige konsekvensar i
høve til stillingar som er direkte lønsplassert, og som bør rettast opp att i lokale
forhandlingar. Det skal vere like vilkår for lønsvekst jr. pkt. 3.
Kriterium 2: Vesentlege endringar i oppgåver og ansvar
Endringar i oppgåve- og ansvarsområdet, som er vesentlege i omfang og set
store krav til omstilling for den tilsette, kan gje eit grunnlag for lønsvekst. Det
vert spesielt vurdert korleis den tilsette sjølv handterer og medverkar til
omstillinga. Omstilling som inneberer auka stillingstorleik vert vurdert jmf
HTA
Kriterium 3: Relevant etter- og vidareutdanning
HTV pkt. 3.3 ”Kompetanse – læring og utvikling” viser korleis ein kan løne
kompetanseutvikling. Utdanning som er godkjendt av overordna gjev
automatisk lønsauke når utdanninga er gjennomført og godkjendt eksamen
føreligg.
Det er ikkje faste satsar for dette og lønsutvikling vert vurdert i lokale
forhandlingar saman med andre kriterier. Norm for lønsutvikling er 28.000,for eit heilårstudie (60 stp)
Side 5 av 8
Kriterium 4: Rekruttere og halde på spesielt godt kvalifisert arbeidskraft
For stillingar der kommunen har vanskar med å skaffe kvalifisert arbeidskraft,
eller det er særleg kvalifisert arbeidskraft som vil vere kritisk å miste, kan ein
bruke løn som eit verkemiddel.
Kriterium 5: Yte kommunale tenester av beste kvalitet ved å
Bidra til kostnadseffektiv drift
Setje brukaren i sentrum
Ta initiativ for å forbetre dei kommunale tenestene
Gjennomføre prosessar og iverkset vedtak på ein positiv måte
Ta utdanning som Selje kommune treng
Sikre god kommunikasjon, sosial dugleik og aktivt bidra til å
forbetre arbeidsmiljø
Ta ansvar for vårt omdømme ved å gje god informasjon til alle
som er i kontakt med kommunen
Medverke til å gjere Selje kommune til eitt kompetent og
inkluderande arbeidsfellesskap, til dømes ved å samarbeide og
hjelpe på tvers av tenestene.
Vere pådrivar for å innfri våre mål og tenesta sine
satsingsområde
Spesielt for leiarar:
Ta naudsynte avgjerder og halde disponible rammer
Forbetre og kostnadseffektivisere tenestene
Sørgje for at tenestene blir systematisk evaluert og trekkje
lærdom av erfaringane
Skape engasjement, lagånd og medansvar både i si avdeling
og i kommunen som heilheit
Utvikle medarbeidarar ved å gje rettleiing, støtte og stille
krav
Klargjere ansvarsforhold og roller i organisasjonen
Spesielt for medarbeidarar:
Vere fleksibel og løyse naudsynte oppgåver på ein effektiv
og positiv måte
Vise motivasjon for refleksjon og utvikling av eigen praksis
i samarbeid med leiar.
Samarbeide godt med andre i og utanfor eiga avdeling
5. FORHANDLINGSUTVAL OG FRAMDRIFT
Forhandlingsutvalet for Selje kommune som arbeidsgjevar vert samansett av rådmannen.
Side 6 av 8
5.1 FRAMDRIFT
Juni
Oppstart rullering av lønspolitisk plan – høyring til organisasjonane
August (siste halvdel)
Administrasjonsutvalet - handsaming av planen annan kvart år i samsvar med
Hovedtariffavtalen, men rullerast fyrste gong august 2015
September
Lønspolitisk drøftingsmøte innan 15. september kvart år
Fastsetjing av datoar for forhandlingar – viser til HTA pkt. 3.2.1 og Vedlegg 3 Retningslinjer
for lokale forhandlingar
Oktober og November
Forhandlingar for tilsette i Kap. 4, 3 og 5 (HTA)
Desember
Evaluering av forhandlingane
6. FORHANDLINGSPROSESSEN – GOD FORHANDLINGSSKIKK
6.1 PROSESSUELLE SPELEREGLAR
Selje kommune vil ha ein forhandlingsprosess som følgjer ”god forhandlingsskikk” slik HTA
skildrar i vedlegg 3 ”Retningslinjer for lokale forhandlingar – God forhandlingsskikk”.
Hovudelement i prosessen er:
Arbeidsgjevar har ansvar for innkalling og gjennomføring av lønspolitiske drøftingar
og forhandlingar. Arbeidsgjevar lagar forslag til framdriftsplan.
I drøftingsmøte etter HTA kap.3 pkt. 3.2.1 drøftar partane bruk av alle
forhandlingsvedtektene. Tema i drøftingsmøtet vert slik HTA viser i nemnde vedlegg.
Informasjonsflyt er viktig
 Informasjon og opplæring i nytt avtaleverk for tillitsvalte og leiarar
 Framdriftsplanen for forhandlingane må gje partane rimeleg tid slik at
dei kan skaffe seg nok informasjon og kunnskap til å gjennomføre
forhandlingane
 Tillitsvalte har tilgang til faktiske lønsopplysningar
 Drøfting av rutinar for å gje informasjon til tilsette om lokale
forhandlingar, framdrift, kriterium og resultat til tilsette
 Det er eit mål å lære av resultat avforhandlingane. Dette vert gjort ved
evaluering med dei tillitsvalde og ved lønssamtalar med den einskilde
jmf HTA.
6.2 RELASJONELLE SPELEREGLAR
Det er eit mål for forhandlingsprosessen at den tek i vare eit godt forhold mellom partane, og
gjev ein akseptabel avtale for begge partar. Ein ønskjer forhandlingar prega av:
Side 7 av 8
Respekt for kvarandre sine interesser
Gjensidige fordelar
Kunnskap i forhandlingane, og at desse er likt fordelt rundt bordet
Tilbod og løysingar, konstruktiv tilnærming
Saklege og objektive argument
Skilje mellom person og sak
Sjå framover, lære av feil og ikkje ta opp att gamle erfaringar som er lagt bak oss
God tone mellom partane
Side 8 av 8
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
01.09.2016
15.09.2016
Sakshandsamar
Svein Barmen
Arkiv
FE-144, FA-U60
Saksnr
067/16
Arkivsak
16/138
Rullering - Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Selje kommune 2016-2020
Vedlegg i saka
Dok.dato
Tittel
19.08.2016 Plan 2016 2020.pdf
Dok.ID
79262
Saka gjeld
Rullering av den rusmiddelpolitiske handlingsplanen for 2016 - 2020
Opplysningar til saka
Kommunen skal utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan (Alkohollova § 1-7d).
Dette er ein rullering av førre plan som var fram til 2016. Arbeidet er gjort i samarbeid med
politiet, NAV og psykiatritenesta. Det har vore eitt møte med bransjen om planen.
Det er semje om konklusjonane i tiltaksplanen.
Lover/regelverk
Alkohollova
Sakshandsamar si vurdering
Vedlegg til planen: Forskrift om opnings- og skjenketider mm for Selje kommune må
handsamast som eiga sak og kunngjerast på lovdata for å sikre den som rettsdokument.
Saksgang
Formannskapet tilrår til kommunestyret
TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN
Rusmiddelpolitisk handlingplan for Selje kommune 2016 – 2020 vert vedteken slik den ligg
føre
…….
RUSMIDDELPOLITISK
HANDLANGSPLAN
2016- 2020
Vedtak i Selje kommunestyre
K-sak ---/16
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020
Dokument til Formannskapet 01.09.16
Innhald
1.
Kvifor rusmiddelpolitisk handlingsplan? ........................................................................ 3
2.
Skildring og vurdering av rusmiddelsituasjonen ........................................................... 4
3.
Ruspolitiske mål og strategiar ......................................................................................... 7
4.
Mål. ..................................................................................................................................... 7
5.
Tiltaksplan ......................................................................................................................... 9
6.
Gjennomføring og evaluering av planen....................................................................... 11
Side 2
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020
Dokument til Formannskapet 01.09.16
1. Kvifor rusmiddelpolitisk handlingsplan?
Rusmiddelproblema er samansette. Det gjer at ein plan bør vere både tverrfagleg og
tverretatleg. Den bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Hensikta er at
kommunens rusmiddelpolitiske arbeid vert sett i samanheng. En ruspolitisk plan skal være
heilskapeleg. Heilskapelege mål saman med utviklingsmål innanfor andre område skal vere
tydelig forankra i kommunens visjon og verdigrunnlag.
Dette fører med seg at vi må sjå dei rusmiddelpolitiske utfordringane i samanheng,
prioritere førebyggande tiltak og hjelpetiltak ut frå Selje kommune sin situasjon og
behov.
Alle typar førebyggande tiltak, løyvepolitikk, oppfølging og rehabilitering av
rusmiddelmisbrukarar bør inn i en samla plan. Mål, strategiar og tiltak på rusmiddelområdet
vedkjem helsetenesta, sosialtenesta, skule og kultur- og organisasjonsarbeid.
Ein rusmiddelpolitisk handlingsplan bør dessutan omtale målgrupper og tiltak som er nærare
omskrivne i andre kommunale planer der disse måtte finnast, for til dømes psykiatriplan og
bustadsosial handlingsplan. For å kunne sjå dette også i eit folkehelseperspektiv bør
kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv også sjåast i samanheng med dette
planarbeidet.
Krav og forventninger til lokalt psykisk helse- og rusarbeid
• Bruker- og mestringsperspektiv i tjenestene
• Helhetsperspektiv - tjenestene og tjenestenivåene må samarbeide
• Psykisk helse og rus må ses i sammenheng (Helsedirektoratet 28.02.2014)
1.1 Innleiing
Dette dokumentet har som siktemål å vere ein arbeidsreiskap i kommunens rusmiddelpolitiske
arbeid. Leiar for NAV har hovudansvaret for rusmiddelarbeidet i Selje kommune. Ansvaret
for å fylgje opp denne planen vil liggje i tiltaksdelen.
Planen inneheld rusførebygging i kommunen, brukarbehandling
1.2 Kommunen sitt arbeid med planen
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 – 2020 er ein revisjon av handlingsplanen som var
vedteken 23.04.2012.
I samband med revideringa har kommunen hatt møter med sals- og serveringsbransjen, NAV,
psykiatritenesta og tett kontakt med politiet.
Side 3
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020
Dokument til Formannskapet 01.09.16
2. Skildring og vurdering av rusmiddelsituasjonen
2.1 Rusmiddelsituasjonen i Noreg
Årleg omsetning av alkohol per innbyggar 15 år+ (liter rein alkohol) 1980-2014
(Kjelde: Sirus rusmiddelstatistikk)
Tal pasientar i behandling i spesialisthelsetjenesta for rusmiddelproblem 2010-2014
(Kjelde: Sirus rusmiddelstatistikk)
Side 4
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020
Dokument til Formannskapet 01.09.16
2.2 Rusmiddelsituasjonen i Selje
Oppgåve over sal av alkohol Selje kommune
Oppgåve over løyvehavarar alkoholsal
Salsløyve
Sals og
Skjenke-løyve
gruppe 1
serverings
enkelthøve
løyve
2010
5
6
2011
5
6
2012
5
6
2013
5
6
2014
5
8
8
2015
5
9
5
Side 5
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020
Dokument til Formannskapet 01.09.16
2.3 Statistikk frå Politiet:
Mistenkt/siktet/domfelt for Ordensforstyrrelser: alkoholloven,
urinering(politivedtektene)/ordensforstyrrlser, ikke etterkommet pålegg
Sted
Sogn og Fj.
Nordfjord
Selje
2010
52
17
1
2011
57
19
0
2012
71
18
1
2013
78
23
3
2014
84
22
0
2015
66
9
0
2016-d.d.
139
7
0
Kjøring av motorkjøretøy i påvirket tilstand
Sted
Sogn og Fj.
Nordfjord
Måløy
Selje
Eid
Vanylven
Stryn
2010
148
45
6
4
6
3
26
2011
161
37
5
3
11
6
13
2012
135
32
10
1
7
4
10
2013
167
64
17
7
11
3
26
2014
174
38
5
1
10
6
16
2015
153
38
5
1
15
3
14
2016-d.d.
50
14
1
1
8
1
3
Som det går fram av tala så har alkoholsal og tal løyve vore stabilt i perioden.
Når det gjeld politiet sine tal så kan det sjå ut som om Selje og Vanylven er i ei særstilling når
det gjeld ro og ordensforhold. Det som tala ikkje seier noko om er kor mange av våre
innbyggjarar er innblanda i ordensforholda i nabokommunane.
Politiet legg til at det også syner på statistikken at Lensmannskontoret har vore nedbemanna
og at det er lite synleg politi i kommunen
Når det gjeld haldningsskapande arbeid og ettervern, er dette no ei sak som ikkje lenger skal
vere isolerte tiltak. Samhandlingsreforma byggjer på at det skal leggjast større vekt på å halde
seg frisk i staden for å behandle. Dette betyr i praksis at førebyggjande arbeid må setjast inn
tidlegare og før skaden har skjedd. Noko som igjen må føre til at ein må setje inn tiltak på
risikomiljø og følgje desse opp over tid.
Kommunen har ansvar for personar som lever med rus og rusrelaterte sjukdomar.
Eigen forskrift om opnings- og skjenketider for serveringsstader og salstid for alkohol inntil
4,7 volumprosent i forretningar i Selje kommune er under reviisjon. Denne forskrifta føl
Alkohollovens rammer for opnings og skjenketider, og salstider i butikk og vil vere vedlegg
til denne planen. Gebyr for sal og skjenking føl anbefalte satsar (jfr Alkoholforskriftens
kapittel 6).
2.4 Kontroll og dialog med sals- og skjenkestadane
Side 6
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020
Dokument til Formannskapet 01.09.16
Kontrollen er organisert gjennom kontrollselskapet Trygg24. Ingen sals- eller skjenkestader
har fått merknader i perioden.
01.01.2016 var det innført ny Kapittel 10 i forskrift til alkohollova i form av sentralt
sanksjonssystem med prikkbelastning for brot på sals og skjenkevilkåra. Kommunen har høve
til å sette vilkår for kontrollen av sals og skjenkestadane skal utførast. Jf. Forskrifta § 9-8.
I dialogmøte med bransjen den 16.mars 2016 kom det fram at dei ynskte seg eit enklare og
tydelegare regelverk og samordning av opningstidene.
Dette er langt på veg imøtekome i endringa av opningsforskrifta.
3. Ruspolitiske mål og strategiar
Det er i denne planen laga eit eige avsnitt med mål og tiltak. Dette er gjort for å vere tydeleg
på mål, tiltak, kostnad og ansvar. Dette vil igjen lette arbeidet med rullering av planen.
Hovudmålet er delt inn i delmål, tiltaka er ikkje prioritert av den grunn at dei heng saman, to
tiltak er sett kostnad på, kven har ansvar og litt om tidsperspektiv for dei ulike tiltaka.
3.1 Nasjonale mål og strategiar
Regjeringen trapper opp innsatsen på rusfeltet med 2, 4 milliarder de neste fem årene. Flere skal få
hjelp før de utvikler rusproblemer. Kapasitet og kvalitet i behandlingstilbudet skal styrkes og bolig,
arbeid og aktivitet til rusavhengige skal prioriteres.
Opptrappingsplanen har tre innsatsområder: tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet,
behandling og oppfølgingstjenester etter behandling. (Statsbudsjettet 2016)
3.2 Kommunen sine mål og tiltak
Kommunene har et omfattende ansvar for tjenester til personer med rusproblemer og eller psykiske
lidelser. Ansvaret følger av helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene kan omfatte rådgivning og
veiledning, støtteopplegg, bolig og evnt oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosial- og
arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med Individuell plan og oppfølging før, under og opphold i
spesialisthelsetjenesten eller fengsel mv.(Helse- og omsorgsdepartementet 11.12.2014)
Med bakgrunn i dette, og at vi er ei lita kommune der vi må sjå innbyggjarane våre som ein
del av ein større samanheng, vel vi å ha ei brei og samlande tilnærming til utfordringane, der
visjonane er å involvere alle i rusmiddelarbeidet.
4. Mål.
Hovudmålet er :
Redusere og førebygge sosiale og helserelaterte skader av problematisk bruk av
rusmiddel.
Det vil då vere avgjerande å få på plass fylgjande:
•
•
•
•
Førebyggande arbeid i folkehelseperspektiv
Auke kompetanse.
Samhandling internt i kommunen, interkommunalt og mot 2. linetenesta.
Legge til rette for behandling, rehabilitering og ettervern.
Kommunen forpliktar seg gjennom fleire lovverk til å yte behandling og tenester til personar
med rusmiddelrelaterte problem. I Selje kommune ligg rusarbeidet spesifikt under NAV, men
Side 7
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020
Dokument til Formannskapet 01.09.16
då også i samarbeid med psykisk helseteam, kommunale helsetenester, barnevern, skule og
MOT -kontakt.
Tiltak:
For å nå hovudmålet i denne planen må kommunen legge til rette for at ein har fleire fokus
samstundes. Tiltaka vil i denne planen knytast konkret opp mot dei delmåla ein reknar som
viktige for å nå hovudmålet.
4.1 Delmål 1
Førebygging i folkehelseperspektiv
Det rusførebyggande arbeidet startar på helsestasjonen, og vil vare heile livsløpet.
Å ha fokus på barna er på alle måtar folkehelse. Då må ein også arbeide for at barna sine
rettar skal takast vare på. Det er viktig at alle som arbeider med personar med
rusmiddelrelaterte problem er fokusert på barn som evt. er i relasjon til klient/brukar. Det er
forska mykje på konsekvensar med å vekse opp med rusproblem i familie. Alle tenesteytarar
som arbeider med desse personane forpliktar seg til å tenkje barnevern. I denne samanheng
må ein auke samarbeid – gjerne gjennom prosessgrupper samansett av personar i ulike deler
av den kommunale organisasjonen.
Som vaksenpersonar har alle eit ansvar å vere gode rollemodellar for oppveksande slekter –
og særleg når ein vel å ta i mot stillingar og verv som skal arbeide for vekst, trivsel og
tryggleik i eit lite lokalsamfunn.
4.2 Delmål 2
Samhandling.
Som nemnt i innleiinga er rusomsorga også underlagt samhandlingsreforma.
Samhandlingsreforma er også grunnlaget for planarbeidet for rusposten på Nordfjordeid. Selje
kommune vil arbeide for å fremje denne modellen.
Modellen vår er eit samhandlingsprosjekt der kommunane og spesialisthelsetenesta sin samla
innsats er ein føresetnad for å lukkast. Pasientane vil trenge ordinære kommunale tenester, til
dømes fastlegen. Ambisjonane avheng elles av i kor stor grad partane er viljuge til å investere
i felles løysingar, til dømes kva gjeld førebygging, koordinering av tenesta og oppsøkande
team. Modellen krev at kommunen har høve til å drive god rusbehandling og at Nav rør over
eigna verkemiddel. Kommunen/ NAV har i dag ruskonsuletar finansiert med øyremerkte
midlar. Modellen vår føreset at ordninga med ruskonsulentar i kommunane vert vidareført.
(s.9, 6. avsnitt FRAMTIDAS LOKALSJUKEHUSTILBOD FOR PERSONAR MED
RUSMIDDELRELATERTE PROBLEM I NORDFJORD.)
4.3 Delmål 3
Behandling, rehabilitering og ettervern
Dette er moment som ikkje kan sjåast kvar for seg. Det er mykje forsking og utvikling innan
rusfeltet – Dette har vore eit nasjonalt satsingsfelt. I den samanheng har departementet også
Side 8
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020
Dokument til Formannskapet 01.09.16
finansiert prosjektstillingar innan rusfeltet og bustadsosiale satsingsfelt. Det er p.d eit utstrekt
kurstilbod frå fylkesmannen, samt prosessgrupper, samlingar og rusfaglege forum. Personar i
nemnde prosjektstillingar vil vere nøkkelpersonar i kommunane for å bygge opp eit
heilskapleg og gjennomtenkt tilbod til den enkelte. NAV er i ein nøkkelrolle innan dette
arbeidet, då ein forvaltar ressursar til gode hjelpetiltak i tråd med tankar innan salutogenesis1.
NAV har også kompetanse på og plikt til å yte økonomisk bistand og rettleiing. Dette siste
punktet vil alltid vere ein viktig del av rehabiliteringa for personar med nemnde
problemstillingar.,
4.4 Delmål 4
Livskvalitet og verdigheit.
Alle menneske i Noreg har dei same rettar og plikter over for storsamfunnet. Ikkje desto
mindre er det ei kjennsgjerning at personar med rusmiddelrelaterte problem i stor grad
opplever at dette ikkje gjeld dei. Ein er klar over at det er innan denne brukargruppa er det
flest bustadlause, og at mange også lever under fattigdomsgrensa. Det er ei vanskeleg gruppe
å hjelpe – ikkje minst pga den uforutsette livsførselen den enkelte har som følgje av rus.
Livsførselen fører ofte med seg kriminalitet og nedverdigande åtferd. Kommunen er pålagd å
gje denne brukargruppa eit likeverdig og godt tilbod – men det er friviljug å ta i mot tilbodet.
Det kan tidvis vere vanskeleg å kartlegge problema då viktige observasjonar vert misstolka
pga rus. Det er derfor også viktig at personar som opparbeider seg spesialkompetanse innan
rusfeltet vert nytta som samtalepart for andre i det kommunale tenesteapparatet. Ein må ha eit
sterkt fokus på etikk og haldningar. Det er viktig at heile den kommunale organisasjonen viser
at både dei tilbod ein gjev og den haldning ein har til enkeltmennesket er basert på ein like
stor respekt for desse brukarane som for alle andre innbyggjarar i kommunen.
5. Tiltaksplan
Planen omhandlar 4-årsperioden 2016 – 2020.
Dei aller fleste tiltaka er mest retta mot haldningsarbeid. Berre to tiltak er kostnadsrekna og
prioritert. Dette er MOT- arbeid og Rusmiddelkonsulent på NAV
Dei andre tiltaka er sektorovergripande og dei vil kunne ha god effekt om dei vert etterlevd.
Dei prioriterte tiltaka, som også kostar pengar, har ein ei forventning om vil syne att på
årsbudsjettet.
Hovudmål:
Redusere og førebygge sosiale og helserelaterte skader av problematisk bruk av
rusmiddel.
Planen skal være styrande, den skal kunne
evaluerast, og den skal legge opp til tverrfagleg
samarbeid om felles mål.
1
Ordet salutogenesis er avleidd av latin salus (helse) og gresk genesis (opphav). Antonovsky (prof. i medisinsk
sosiologi) utvikla omgrepet gjennom si forsking på «hvordan mennesker takler stress og har det bra» 1987.
Side 9
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020
Dokument til Formannskapet 01.09.16
DELMÅL 1
Førebygging i folkehelseperspektiv
Prioritet Tiltak
Kostnad
Førebyggande arbeid i førskulealder Eksterne
og auke kompetansen til pedagogisk midlar
personale
Gjennom FAU og Mot -kontakt
bevisstgjere ikkje berre barn og
unge, men også foreldre , andre
føresette og rollemodellar
Ha ein klar politikk på at
kommunale tilstellingar er rusfrie,
også innanfor politiske
arrangement.
Gje god oppfølging til pårørande
1
Ha eit klart fokus på samarbeid med
barnevern når ein arbeider med
personar med rusmiddelrelaterte
problem.
Aktivt MOT- arbeid
450 000
Ansvar
Helsestasjon
Rusmiddel
konsulent
MOTkoordinator
NAV
År
2016-2020
2016-2020
Kommunestyret 2012-2016
NAV.
Psyk.helsevern
Tverretatleg
samarbeid
Selje kommune
2016-2020
2012-2016
2016-2020
DELMÅL 2:
Samhandling.
Prioritet Tiltak
Kostnad
Legge til rette for godt
samarbeidsmiljø mellom etatar og
profesjonar. Viktige grupper er legar,
NAV, psykisk helseteam,
pleie/omsorg, helsestasjon, MOT,
skule og barnehage.
Auke interkommunalt samhandling og
samarbeid med Nordfjord sjukehus
Ansvar
Driftsrådgj.
Helse og
omsorg
År
2016-2020
Ordførar.
Rådmann
2016-2020
DELMÅL 3
Behandling, rehabilitering og ettervern
Prioritet Tiltak
2
Fast stilling i NAV innan rusarbeid
Auke kompetanse innan ulike
behandlings- endrings- og
Kostnad
700 000
Ansvar
År
Kommunestyret Frå 2017
Helse og
2016-2020
omsorg. NAV
Side 10
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020
Dokument til Formannskapet 01.09.16
motiveringsteknikkar
I samarbeid med 2.linjetenesten
hjelpe personar med
rusmiddelrelaterte problem å få
vurdering av pasientrettar og å søke
behandling og rehabilitering.
Sikre god, verdig og aktiv
tilbakeføring til samfunnet ved hjelp
av tilrettelagde aktivitetar og arbeid.
Tilby Individuell plan for personar
med samansette og langvarige
problem.
Kriminalitetsførebyggande arbeid
NAV
Psyk.helsevern
Legetenesta
2016-2020
NAV
2016-2020
Helse og
omsorg
NAV
Politirådet
2016-2020
Ansvar
Alle
År
2016-2020
NAV
2016-2020
2016-2020
DELMÅL 4
Livskvalitet og verdigheit.
Prioritet Tiltak
Respekt og verdigheit for
enkeltmennesket
Inntektssikring og økonomistyring
Kostnad
Sikre verdige butilhøve for dei som
ikkje sjølv kan ivareta dette
Sikre gode kommunale tenester i
alle fasar.
Eigedoms
2016-2020
avdelinga
Kommunestyret 2016-2020
6. Gjennomføring og evaluering av planen
Den kommunale røyndomen er i stadig forandring – nye problemfelt og utfordringar dukkar
opp og skal innarbeidast i eksisterande drift. Det vil difor jamt vere behov for å rullere planen
slik at ny kunnskap vert innarbeidd. Neste rullering vil bli i 2020.
Side 11
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
01.09.2016
15.09.2016
Sakshandsamar
Svein Barmen
Arkiv
FA-U63, TI-&00
Saksnr
068/16
Arkivsak
16/271
Opnings- og skjenketider for serveringsstadar / Salstider butikkar Endring av forskrift
Vedlegg i saka
Dok.dato
Tittel
19.05.2016 Sals- og skjenketider for alkohol i forretningar og
serveringsstadar - Endring av forskrift
19.08.2016 Forskrift om opnings- og skjenketider gml.pdf
19.08.2016 Ny Forskrift om opnings.pdf
Dok.ID
76488
76503
79265
Saka gjeld
Endring av forskrift om sals- og skjenketider for alkohol i foretningar og serveringstadar i
Selje kommune.
Opplysningar til saka
Endringane kjem på bakgrunn av endring i alkohollova og forsrift til denne, sist pr 01.012016
Saka var utsett på møtet den 9.06.2016 med slikt vedtak:
Sals- og skjenketider for alkohol i forretningar og serveringsstadar må fylgje av ruspolitisk
handlingsplan.
Vurdering av endra forskrift må handsamast som konsekvens av evt. endringar i ruspolitisk
handlingspan
Forskrifta har vore på høyring med frist 19.06.2016.
Trygg24 melde inn at for kontrolldelen burde det gå tydelegare fram bedriftene sitt ansvar for
internkontroll.
Dette er innarbeidd i framlegget § 5
Til dei andre endringane i forskrifta:
Gml. forskrift:
§ 2b, 2.setn:
Framlegg til ny forskrift
§ 2b, 2.setn:
Det kan skjenkast brennevin mellom klokka 1300 og
klokka 0100.
Skjenking av alkohol i gruppe 3 (brennevin) kan skje
mellom klokka 1300 og klokka 0200.
Grunngjeving:
Felles stengetidspunkt for all alkoholservering
§ 3:
§ 3:
Salstid i butikkane:
Salstid i butikkane:
Kvardagar 0900 - 2000
Laurdagar 0900 – 1800
Påske-, pinse-, jul-, og nyttårsaftan, 0900- 1600
Kvardagar 0800 - 2000
Laurdagar 0800 – 1800
Påske-, pinse-, jul-, og nyttårsaftan, 0800- 1600
Grunngjeving:
Samordning med opningstidene elles i butikkane og samordning med skjenketidene.
§ 3, siste setning:
§ 3, siste setning:
Det er ikkje lov å selje eller levere ut alkoholhaldig
drikk etter klokka 1800 på dagar før 1. mai, 17. mai,
røystedagar for stortingsval, fylkestingsval,
kommunestyreval og folkeavrøysting vedteke med
lov.
Det er stengt for alkoholsal alle helgedagar.
Grunngjeving:
Ny § 3-7 i Alkohollova (referert ovanfor). Kan takast i bruk ved vedtak om lokal forskrift
§ 4 siste setn:
§ 4 siste setn:
Skjenketidene føl tider for serveringsstadar.
Setninga går ut
Grunngjeving:
Forenkling, skjenketider er omhandla i §2. Skjenketidene i §2 vil difor gjelde alle løyve som
er gitt av kommunen.
§ 6 Sanksjonar
§ 6 Sanksjonar
Lokalt regelverk
Brot på reglane i denne forskrifta vert handsama i
samsvar med retningslinjene i § 10-1 til §10-6 i
Forskrift til Alkohollova.
Sentral forskrift er juridisk overordna lokal forskrift. Det lokale regelverket vert erstatta med
sentralt system med prikkbelastning som er likt for landet.
Lover/regelverk
Alkohollova
Forskrift til alkohollova
Forvaltningslova
Sakshandsamar si vurdering
Denne saka bør handsamast som forskrift for å sikre at regelverket er eit rettsdokument
Saksgang
Endring av forskrift skal handsamast etter Kapittel VII i Forvaltningslova. Formannskapet
tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Den gjeld etter at den er kunngjort på Lovdata. Framlegget
har vore på høyring
TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN
Ny forskrift om opnings- og skjenketider for serveringsstadar og salstid for alkohol mm i
Selje kommune vert vedteken slik den ligg føre
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Råd for eldre og funksjonshemma
Formannskapet
Kommunestyret
Sakshandsamar
Svein Barmen
Møtedato
07.06.2016
09.06.2016
23.06.2016
Arkiv
FA-U63, TI-&00
Saksnr
006/16
047/16
Arkivsak
16/271
Sals- og skjenketider for alkohol i forretningar og serveringsstadar Endring av forskrift
leg
Vedlegg i saka
Dok.dato
Tittel
19.05.2016 Ny Forskrift om opnings.pdf
19.05.2016 Forskrift om opnings- og skjenketider gml.pdf
Dok.ID
76502
76503
Saka gjeld
Endring av lokal forskrift frå 01.06.2012 om sals- og skjenketider for alkohol i forretningar og
serveringsstadar.
Opplysningar til saka
Etter at forskrift frå 01.06.2012 vart sett i verk er det skjedd fylgjande endringar i Alkohollova
og Forskrift til Alkohollova:
Alkohollova § 3-7 har ny ordlyd:
§ 3-7.Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent
alkohol
Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og
helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.
Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i
forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt
etter kl. 20.00 på hverdager, og etter kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi
Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte
ukedager.
Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
Forskrift til Alkohollova har fått nytt Kapittel 10. Inndragning av salgs- og
skjenkebevinninger.
Lover/regelverk
Alkohollova
Forskrift til Alkohollova
Forvaltningslova
Finansiering
Ingen økonomisk effekt av forskriftsendringa
Sakshandsamar si vurdering
Sakshandsamar har hatt møte med bransjen (løyvehavarane) og dei som arbeider med
rusomsorg om saka.
Bransjen ynskjer seg eit regelverk som er enkelt å praktisere utan for mange særtidspunkt å ta
omsyn til. Dei som arbeider med rusomsorg ser ikkje at ei slik forenkling betyr noko negativt
i rusomsorgarbeidet.
Til endringane i forskrifta:
Gml. forskrift:
§ 2b, 2.setn:
Framlegg til ny forskrift
§ 2b, 2.setn:
Det kan skjenkast brennevin mellom klokka 1300 og
klokka 0100.
Skjenking av alkohol i gruppe 3 (brennevin) kan skje
mellom klokka 1300 og klokka 0200.
Grunngjeving:
Felles stengetidspunkt for all alkoholservering
§ 3:
§ 3:
Salstid i butikkane:
Salstid i butikkane:
Kvardagar 0900 - 2000
Laurdagar 0900 – 1800
Påske-, pinse-, jul-, og nyttårsaftan, 0900- 1600
Kvardagar 0800 - 2000
Laurdagar 0800 – 1800
Påske-, pinse-, jul-, og nyttårsaftan, 0800- 1600
Grunngjeving:
Samordning med opningstidene elles i butikkane og samordning med skjenketidene.
§ 3, siste setning:
§ 3, siste setning:
Det er ikkje lov å selje eller levere ut alkoholhaldig
drikk etter klokka 1800 på dagar før 1. mai, 17. mai,
røystedagar for stortingsval, fylkestingsval,
kommunestyreval og folkeavrøysting vedteke med
lov.
Det er stengt for alkoholsal alle helgedagar.
Grunngjeving:
Ny § 3-7 i Alkohollova (referert ovanfor). Kan takast i bruk ved vedtak om lokal forskrift
§ 4 siste setn:
§ 4 siste setn:
Skjenketidene føl tider for serveringsstadar.
Setninga går ut
Grunngjeving:
Forenkling, skjenketider er omhandla i §2. Skjenketidene i §2 vil difor gjelde alle løyve som
er gitt av kommunen.
§ 6 Sanksjonar
§ 6 Sanksjonar
Lokalt regelverk
Brot på reglane i denne forskrifta vert handsama i
samsvar med retningslinjene i § 10-1 til §10-6 i
Forskrift til Alkohollova.
Sentral forskrift er juridisk overordna lokal forskrift. Det lokale regelverket vert erstatta med
sentralt system med prikkbelastning som er likt for landet.
Saksgang
Endring av forskrift skal handsamast etter Kapittel VII i Forvaltningslova. Formannskapet
gjer vedtak om å legge den ut på høyring og frist for høyringa. Kommunestyret gjer vedtak.
Den gjeld etter at den er kunngjort på Lovdata
TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN
Formannskapet legg framlegg til ny forskrift om opnings og skjenketider for serveringsstadar
og salstid for alkohol med inntil 4,7 volumprosent i forretningar, Selje kommune, Sogn og
Fjordane ut på høyring.
Høyringsfrist 19.juni 2016
Handsaming i Råd for eldre og funksjonshemma - 07.06.2016
5 voterande
Røysting:
Tilråding frå administrasjonen fekk 5 røyster for.
EF-006/16 VEDTAK
Formannskapet legg framlegg til ny forskrift om opnings og skjenketider for serveringsstadar
og salstid for alkohol med inntil 4,7 volumprosent i forretningar, Selje kommune, Sogn og
Fjordane ut på høyring.
Høyringsfrist 19.juni 2016
Samrøystes.
Handsaming i Formannskapet - 09.06.2016
6 voterande
Endra tilråding frå rådmannen:
Sals- og skjenketider for alkohol i forretningar og serveringsstadar må fylgje av ruspolitisk
handlingsplan.
Vurdering av endra forskrift må handsamast som konsekvens av evt. endringar i ruspolitisk
handlingspan
Røysting:
Endra tilråding frå rådmennen fekk 6 røyster for. Samrøystes.
Orientering:
Forskrifta det er vist til i tilrådinga vert å legge å legge ut på høyring med høyringsfrist
19.juni 2016.
Forskrifta vert å handsame i hausthalvåret 2016 i samspel med ruspolitisk handlingsplan.
FS-047/16 VEDTAK
Sals- og skjenketider for alkohol i forretningar og serveringsstadar må fylgje av ruspolitisk
handlingsplan.
Vurdering av endra forskrift må handsamast som konsekvens av evt. endringar i ruspolitisk
handlingspan
Samrøystes.
Forskrift til høyring. Formannskapet 09.06.16
Forskrift om opnings- og skjenketider for serveringsstadar, og salstid for alkohol med inntil 4,7
volumprosent i forretningar, Selje kommune. Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Selje kommunestyre dd.mm. 2016 med heimel i lov av 2. juni 1989 nr 27 om
omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (Alkoholloven) § 3-7 og § 4-4 i lov av 13. juni 1997 nr 55 om
serveringsvirksomhet (Serveringsloven) § 15.
§ 1. Verkeområde
Forskrifta regulerer:
a)
b)
c)
d)
Opnings og skjenketider for serveringsstader med løyve til skjenking av øl, vin og brennevin.
Salstid for alkohol med inntil 4,7 volumprosent i daglegvareforretningar med slikt løyve.
Kontroll med kommunale løyve til sal og skjenking av alkohol.
Sanksjonar i samband med brot på alkohollova, og forskrifter og/ eller andre relevante lover
og forskrifter som kan føre til reaksjonar ovanfor gjevne sals og serveringsløyve for alkohol.
§ 2. Opnings- og skjenketider for serveringsstadar med løyve til skjenking av øl, vin og brennevin.
a) Opnings- og stengetider
Serveringsstadar i kommunen med løyve til skjenking av øl, vin og brennevin skal halde
stengt mellom klokka 0300 og klokka 0600
b) Skjenketider
Serveringsstader med alkoholløyve kan skjenke alkohol i gruppe 1 og 2 (øl og vin) mellom
klokka 0800 og klokka 0200. Skjenking av alkohol i gruppe 3 (brennevin) kan skje mellom
klokka 1300 og klokka 0200. Utandørs servering føl same tidene.
§ 3. Salstider for alkohol med inntil 4,7 volumprosent alkohol i forretningar med salsløyve.
Salstidene føl opningstidene i butikkane og skal ikkje overskride fylgjande tider:
•
•
•
Kvardagar
Laurdagar
Julaftan, påskeaftan, pinseaftan, nyttårsaftan
Klokka 0800 – 2000
Klokka 0800 – 1800
Klokka 0800 – 1600
Det er stengt for alkoholsal alle helgedagar.
§ 4. Ambulerande skjenkeløyve og løyve for eitt enkelt høve
Rådmannen har delegert mynde til å dele ut ambulerande skjenkeløyve til slutta lag og løyve for eitt
einskild høve. Løyva skal vere i samsvar med Alkohollova med forskrift og kommunal forskrift. Løyve
til slik skjenking vert gitt etter skriftleg søknad på fastsett skjema. Søknadsfristen er to veker før
løyvet skal nyttast.
§ 5. Kontroll og inspeksjon
Formannskapet er kommunen sitt kontrollutval i skjenkesaker.
Forskrift til høyring. Formannskapet 09.06.16
Kommunen engasjerer kontrollørar til kontrolloppgåver i sals- og skjenkestadar med sals- og
skjenkeløyve for alkohol.
Kontrolloppgåvene skal minst omfatte:
- opnings- og stengetider
- brot på alderskrav
- system for internkontroll
Kontrollrapportar vert sendt på fastsett formular til kommunen og løyvehavarane. Rapportane skal
leggjast fram for formannskapet.
§ 6. Sanksjonar
Brot på reglane i denne forskrifta vert handsama i samsvar med retningslinjene i kapittel 10 i Forskrift
til Alkohollova.
§ 7. Iverksetjing
Denne forskrifta erstattar lokal forskrift dat 01.06.2012 om opnings- og skjenketider mm for Selje
kommune. Forskrifta gjeld frå 01.10.2016
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
01.09.2016
15.09.2016
Sakshandsamar
Ørnulf Lillestøl
Arkiv
FA-U60
Saksnr
069/16
Arkivsak
16/397
Skjenkekontroll - Frimannsbuda
Dokumentliste
Nr T Dok.dato
Avsender/Mottaker
6
I
06.07.2016 Trygg 24
5
2
I
I
08.07.2016 Trygg 24
08.08.2016 Trygg24
7
I
10.08.2016 Trygg 24
Tittel
Skjenkekontroll 03.07.16 Frimannsbuda
Tilleggsrapport - Kontroll 03.07.16
Skjenkekontroll 06.08.16 Frimannsbuda
Tilleggsrapport - Kontroll 06.08.16
Vedlegg i saka
Dok.dato
Tittel
22.08.2016 Skjenkekontroll 03.07.16 - Frimannsbuda
08.07.2016 Tilleggsrapport - Kontroll 03.07.16
16.08.2016 Skjenkekontroll 06.08.16 - Frimannsbuda
10:38:54
24.08.2016 Tilleggsrapport - Kontroll 06.08.16.docx
Dok.ID
79318
78412
79095
79393
Alkoholforskrifta
Saka gjeld
Reaksjon på brot på alkohollova/alkoholforskrifta ved skjenking av alkohol
Opplysningar til saka
Administrasjonen har no i sommar hatt tett oppfølging med kontrollar på skjenkestadene i
Selje. Spesielt gjeld dette Frimannsbua og Åhjemsbuda som konkurerar tett om kundane på
helg.
Vi har i sommar hatt kontroll med kontrollørar frå Trygg 24 den 3. juli og 6/7 august. I
tilllegg har politiet hatt eit særskillt oppdrag med å fylgje opp skjenkestadene.
Det er avdekt brot på reglane på begge skjenkestadene. Det gjeld skjenketid og skjenkestaden
sin kontroll på område det er tildelt skjenkeløyve.
Frå politiet er det kommentert tilfelle av det same dvs kundar som tek med seg alkoholhaldig
drikk ut av skjenkestaden.
Lover/regelverk
Ny alkoholforskrift er svært presis i utmåling av reaksjonar ved brot på
skjenkebestemmelsane. Skjenkestadene vert tildelt «prikkar» utmålt etter alvorsgrad ved brot
på reglane. Skjenkestyrar får ved avslutta kontroll innsikt i evt funn og skriv under på
rapportane. I etterkant vert dei tilsendt førehandsvarsel (§ 10-5) der ansvarlege får høve til å
kommentere rapportane. Kommunen har ikkje motteke kommentarar eller merknader frå
skjenkestadene.
Sakshandsamar si vurdering
Kommunen kan etter § 10-4 i forskrifta tildele færre eller fleire prikkar dersom det er spesielt
alvorlege, skjerpande eller færre ved formidlande omstende. Sakshandsamar vurderer det
ikkje slik i dette tilfellet. Brota er avdekt kort tid etter skjenketid og gjeld avgrensa mengd
personar. At kundar tek med seg alkohol ut av lokalet er også einskildtilfelle. Begge
skjenkestadene og skjenkestyrarane er gjort godt kjendt med retningslinjene.
Det har elles undervegs versert mykje rykter kring skjenking ved begge pubane. Kommunen
har ikkje funne, ved nærast fortløpande kontroll, at dette stemmer med verkelegheita.
Sakshandsamar vurderer det slik at det ved Frimannsbua ikkje er tilhøve som skulle tilseie
annan reaksjon enn det som framkjem av alkoholforskrifta. Det er ved Frimannsbua no ved to
kontrollar avdekt brot på skjenketid og ved ein kontroll skjenking utanfor godkjendt område.
Etter forskrifta § 10-3 medfører det tilsaman 9 prikkar (4+4+1).
Vidare er det etter forskrifta tatt utgangspunkt i at 12 prikkar over ein toårsperiode vil
medføre inndraging av skjenkeløyve for ei veke.
Ansvarleg for Frimannsbua har opplyst at skjenking og drift her er sesongbasert. Evt
inndraging av løyve vil då vere aktuelt i sesong.
Konklusjon
Skjenkestaden ved løyvehavar vert tildelt 9 prikkar for brot på skjenketidene og ved at gjester
tek alkohol med seg ut av skjenkelokalet. Prikkane står ved lag i to år frå kontroll. 5 prikkar
frå 03.07.16 og 4 prikkar frå 06.08.16
Saksgang
Saka vert endeleg vedteke i kommunestyret.
Endeleg vedtak kan påklagast til fylkesmannen.
TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN
Skjenkestaden Frimannsbua ved løyvehavar Aydin Akcay ved vert tildelt 9 prikkar for brot på
skjenketidene og ved at gjester tek alkohol med seg ut av skjenkelokalet. Det vert her vist til
kontrollrapportar for gjennomført skjenkekontroll. Prikkane står ved lag i to år frå kontroll. 5
prikkar frå 03.07.16 og 4 prikkar frå 06.08.16.
Tildeling av prikkar fylgjer av alkoholforskrifta § 10-3.
TILLEGGSRAPPORT
Skjenkestad:
Dato:
Tidspunkt:
Styrar:
Kontrollører:
Lovbrudd:
Frimannsbua v/Selje Hotel
03.07.16
Kontroll mellom 01.25-03.20 (Multikontroll mellom
Åhjemsbuda, Frimannsbua og Selje Hotell)
Aydin Akcay
1002 + 125
Forskr § 4-4
Kommentar :
Natt til søndag 3.juli vart det tatt ein kontroll ved Frimannsbua i Selje kommune. Kontrollørane var
føste gang innom skjenkestaden kl 01.25. Det var svært mange gjester i lokalet og livemusikk på
loftet. Dei aller fleste var ungdommar. Skjenkenivået var ok, kontrollørane såg nokre få gjester som
var i grenseland – men dei var enige om at desse ikkje hadde nok kjenneteikn til å bli karakterisert
som openbart påverka. Dermed gjekk dei vidare til ein annan skjenkestad som skulle kontrollerast.
Kontrollørane kom tilbake til Frimannsbua for andre gong ca kl 02.00. Då avslutta styrar ,som stod i
baren, alkoholsalet kl 02.00. Det var fleire gjester som prøvde å kjøpe alkohol, men dei fekk beskjed
om at salet stengte kl 02.
Kontrollørane kom tilbake for tredje gong kl 02.25. Då stod dei utanfor inngangen i 5 min. I denne
perioden kom først ein mannleg gjest i starten på 20 åra ut med 2 boksar øl som han tok med seg
opp i vegen. Like etter kom ein ny gjest i same aldersgruppe ut av lokalet med ein ølboks. Begge
gjestene tok med seg alkoholen ut av skjenkeområdet.
Kontrollørane gjekk inn i lokalet, det var ingen vakt i døra som passa på kva gjestene tok med seg ut
av lokalet. Inne i lokalet var det fortsatt mange gjester som drakk alkohol. Både inne og ute på
verandaen. Klokka var da 02.30. Dette fortsatte fram til kl 02.40.
I rapporten står det ”Den siste gjesten som blei fratatt øl er kl 02.40” Her kjem ei presisering til
denne setninga: Dette var det tidspunktet den siste gjesten som fortsatt drakk alkohol vart fratatt
alkoholen sin. Det var ei jente som drakk alkohol nede i lokalet kl 02.40. Kontrollørane gjorde seg til
kjenne og opplyste styrar om at konsum av alkoholholdig drikk må opphøyrast seinast 30 min etter
skjenketid. Han tok då frå jenta flaska og ho forlot skjenkestaden.
Etter dette prøver ein gjest å ta med seg ei ølflaske ut, men styrar stoppar han og tek frå han flaska.
Me startar vår samtale med styrar ca kl 02.45. Her tek me opp at gjester har har fått med seg
alkohol utanfor godkjent skjenkelokale og at dei har drukke i lokalet etter kl 02.30. Me forklarar om
reglane i alkohollova om at konsum at alkohol må opphøyre seinast 30 min etter skjenkestopp. I
dette tilfelle vil dette seie kl 02.30. Styrar seier at han har vore i kontakt med kommunen som seier
at han kan ha ope til kl 03.00. Me orienterer om reglane i alkohollova, men seier samtidig at me skal
snakke med kommunen slik at det ikkje blir noko misforståing. Derfor står feltet i kontrollrapporten
ang skjenketid utan kryss. Søndag 3.juli hadde skjenkekontrollør 1002 samtale med Svein Barmen
frå kommunen om den aktuelle kontrollen, og han kan fortelje at opningstida er til 03.00, men at
konsum av alkohol må opphøyre seinast 02.30 slik alkohollova seier. Dermed vart det drukke alkohol
etter skjenketid på denne kontrollen.
Vidare snakkar me med styrar om vakthaldet, og at det bør vere ein vakt i døra som sjekkar
legitimasjon og som kontrollerer at gjester ikkje tek med alkohol utanfor skjenkelokalet.
Styrar er frustrert og irritert for at me kjem med desse bemerkningane og føler at me skal ”belære”
han som har jobba med dette i minst 15 år. Me forklarar at dette er måten me utfører kontrollane
på. Me skal vere både rettleiande og kontrollerande.
Styrar tek dette til seg, og seier at han skjønnar kva me meiner og vidare seier han at han vil prøve å
få til å ha ein vakt fast i døra heretter.
[Skriv inn tekst]
Kontrollørane er ferdig med samtalen ca 03.05 og skal begynne å fylle ut kontrollskjemaet. Når
styrar ser at dei kryssar av for avvik på punkt 3b – ”blir det drukket utenfor godkjent skjenkelokale”
blir han tydeleg irritert. Han er ikkje enig og reagerer på at kontrollørane fører dette opp. Ord som
”bullshit” og ”jævla” vert hyppig brukt i utbrudda hans som varar i nesten 5 min før den kvinnlege
kontrolløren i 40 åra ( som har vore skjenkekontrollør i 12 år) gav beskjed om ho ikkje ynskjer å delta
i ein diskusjon som ligg på dette nivået.
Han roar seg, skriv under på kontrollrapporten og kontrollørane forlet skjenkestaden 03.15.
Det var til tider høg temperatur og vanskeleg å konsentrere seg under utfylling av kontrollen. På
siste punktet 7 er det kryssa feil på skjemaet. ”Er kontrollen gjennomført uten avvik? Her skal det
sjølvsagt vere kryssa av for NEI, ikkje ja.
Mvh
Ronny Rinde
Dagleg leiar Trygg 24
TILLEGGSRAPPORT
Skjenkestad:
Dato:
Tidspunkt:
Styrar:
Kontrollører:
Lovbrudd:
Frimannsbua v/Selje Hotel
6/8-16
Kl 02.15-02.35
Aydin Akcay
1002 + 108
Forskr § 4-4
Kommentar :
Kontrollørane kom til skjenkestaden like før kl 02.15. Gjestene var samla i 1.etasje, skjenkenivået var
fint og ingen av gjestene var openbart påverka. Tre unge gutar prøvde å få kjøpt øl, men styrar Aydin
rista på hovudet og sa at dei hadde stoppa å skjenke for kvelden.
Klokka 02.21 kom den andre bartender/vakten med to stk Baileys til ein gjest. Gjesten betalte og
drakk av det eine glasset. Ca kl 02.25 tok kontrollørane kontakt med styrar og fortalde om
observasjonen. Han gjekk umiddelbart bort til gjesten og tok frå han dei to Baileysane og spurde
bartenderen/vakten om det var han som hadde skjenka gjesten. Bartender/vakten sa ja, og han fekk
då beskjed frå styrar om at dette ikkje skal gjerast og at skjenketida var ute. Bartender/vakt sa at
han beklagde og at det var hans feil.
Styrar beklagde også og sa at dei hadde hatt fokus på dette etter sist kontroll. Han var også i ferd
med å tømme alle glasa og avslutte all skjenking til kl 02.30 når kontrollørane gjorde seg til kjenne.
Mvh
Ronny Rinde
Dagleg leiar Trygg 24
SELJE KOMMUNE
SAKSGANG
Styre, råd, utval
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
01.09.2016
15.09.2016
Sakshandsamar
Ørnulf Lillestøl
Arkiv
FA-U60
Saksnr
070/16
Arkivsak
16/398
Skjenkekontroll - Åhjemsbuda
Dokumentliste
Nr T Dok.dato
Avsender/Mottaker
3
I
06.07.2016 Trygg 24
2
I
08.08.2016 Trygg24
6
5
I
I
10.08.2016 Trygg 24
16.08.2016 Ståle Åhjem
Tittel
Skjenkekontroll 03.07.16 Åhjemsbuda
Skjenkekontroll 06.08.16 Åhjemsbuda
Tilleggsrapport - Kontroll 06.08.16
Uttale til skjenkekontroll 06.08.16
Vedlegg i saka
Alkoholforskri
Dok.dato
Tittel
22.08.2016 Skjenkekontroll 03.07.16 - Åhjemsbuda
16.08.2016 Skjenkekontroll 06.08.16 - Åhjemsbuda
10:38:57
24.08.2016 Tilleggsrapport - Kontroll 06.08.16.docx
23.08.2016 Uttale til skjenkekontroll 07.08.16
10:56:47
24.08.2016 Vedlegg - bilde glas
Alkoholforskrifta
Saka gjeld
Reaksjon på brot på alkohollova/alkoholforskrifta ved skjenking av alkohol
Dok.ID
79323
79096
79395
79335
79336
Opplysningar til saka
Administrasjonen har no i sommar hatt tett oppfølging med kontrollar på skjenkestadene i
Selje. Spesielt gjeld dette Frimannsbua og Åhjemsbuda som konkurrerar tett om kundane på
helg.
Vi har i sommar hatt kontroll med kontrollørar frå Trygg 24 den 3. juli og 6/7 august. I
tilllegg har politiet hatt eit særskillt oppdrag med å fylgje opp skjenkestadene.
Det er avdekt brot på reglane på begge skjenkestadene. Det gjeld skjenketid og skjenkestaden
sin kontroll på område det er tildelt skjenkeløyve.
Frå politiet er det kommentert tilfelle av det same dvs kundar som tek med seg alkoholhaldig
drikk ut av skjenkestaden.
Lover/regelverk
Ny alkoholforskrift er svært presis i utmåling av reaksjonar ved brot på
skjenkebestemmelsane. Skjenkestadene vert tildelt «prikkar» utmålt etter alvorsgrad ved brot
på reglane. Skjenkestyrar får ved avslutta kontroll innsikt i evt funn og skriv under på
rapportane. I etterkant vert dei tilsendt førehandsvarsel (§ 10-5) der ansvarlege får høve til å
kommentere rapportane. Kommunen har ikkje motteke kommentarar eller merknader frå
skjenkestadene.
Sakshandsamar si vurdering
Kommunen kan etter § 10-4 i forskrifta tildele færre eller fleire prikkar dersom det er spesielt
alvorlege, skjerpande eller færre ved formidlande omstende. Sakshandsamar vurderer det
ikkje slik i dette tilfellet. Brota er avdekt kort tid etter skjenketid og gjeld avgrensa mengd
personar. At kundar tek med seg alkohol ut av lokalet er også einskildtilfelle. Begge
skjenkestadene og skjenkestyrarane er gjort godt kjendt med retningslinjene.
Det har elles undervegs versert mykje rykter kring skjenking ved begge pubane. Kommunen
har ikkje funne, ved nærast fortløpande kontroll, at dette stemmer med verkelegheita.
Sakshandsamar vurderer det slik at det ved Åhjemsbuda ikkje er tilhøve som skulle tilseie
annan reaksjon enn det som framkjem av alkoholforskrifta. Det er slik det framgår av
kontrollrapporten avdekt brot på skjenketidene. Etter forskrifta § 10-3 medfører det tildeling
av 4 prikkar.
Vidare er det etter forskrifta tatt utgangspunkt i at oppsamling til 12 prikkar over ein
toårsperiode vil medføre inndraging av skjenkeløyve for ei veke.
Konklusjon
Skjenkestaden ved løyvehavar vert tildelt 4 prikkar for brot på skjenketidene. Prikkane står
ved lag i to år frå kontroll 06.08.16
Saksgang
Saka vert endeleg vedteke i kommunestyret.
Endeleg vedtak kan påklagast til fylkesmannen.
TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN
Skjenkestaden Åhjemsbuda ved løyvehavar Ståle Åhjem vert tildelt 4 prikkar for brot på
skjenketidene. Det vert her vist til kontrollrapportar for gjennomført skjenkekontroll.
Prikkane står ved lag i to år frå kontroll 06.08.16.
Tildeling av prikkar fylgjer av alkoholforskrifta § 10-3.