1. No category

Studentavisa i Trondheim
nr. 10 - 102.årgang
30.08.16 - 13.09.16
ekstra
stipend?
Disse kan du søke på
pstereo:
Under overflaten med
Whales & This Lake
GR
AT
I
S!
i ny drakt:
Vi anmelder Dahls'
nye håndverksøl
2 NYHET
REDAKSJONEN
REDAKTØR UNDER DUSKEN
Tonje Jacobsen - Tlf: 994 87 017
avisredaktor@studentmediene.no
NESTLEDER DUSKEN
Kristian Gisvold - Tlf: 470 57 799
avisredaktor@studentmediene.no
ANSVARLIG REDAKTØR
STUDENTMEDIENE I TRONDHEIM AS
Anette Sivertstøl- Tlf: 990 15 077
ansvarligredaktor@studentmediene.no
NYHETSREDAKTØR
Silje Bjellvåg nyhetsredaktor@studentmediene.no
REPORTASJEREDAKTØR
Henrik Delsbek reportasjeredaktor@studentmediene.no
KULTURREDAKTØR
Benedikt Javorovic kulturredaktor@studentmediene.no
SPORTSREDAKTØR
Tone Høiland Ween
FORSKNINGSREDAKTØR
Kaia Sørland
MUSIKKREDAKTØR
Anna Melkild og Rasmus Liestøl
musikkredaktor@studentmediene.no
FOTOREDAKTØR
Lasse Georg Tønnessen fotoredaktor@studentmediene.no
GRAFISK ANSVARLIG
Hilde-Katrin Hagen Fjørtoft
grafisk-sjef@studentmediene.no
DEBATTREDAKTØR
Kjell Robin Skyberg Eikrem
debattredaktor@studentmediene.no
DAGLIG LEDER
Fredrik Andersen - Tlf: 920 52 309
dagligleder@studentmediene.no
REDAKSJONSSJEF
Linnéa Heimsæter Stang - Tlf: 917 48 083
redaksjonssjef@studentmediene.no
DESK
Anders Påsche (sjef ), Idunn Skjerdingstad, Linn
Danielsen Evjemo, Jahn Holsbø Kjølseth, An Nguyen,
Sunniva Heim, Synne Hammervik
JOURNALISTER
Erland Årstøl, Martha Holmes, Frida Rystad Aune, Martin
Gundersen, Tone Høiland Ween, Daniélle Aker-Bjørke,
Henriette Sandberg, Prathesh Thamotharampillai,
Kristian Gisvold, Mari Wigdel, Hans Fredrik Sunde,
Benedikt Javorovic, Svein Amund Åstebøl Hansen, Hans
Ystanes, Johannes Jystad, Stefan Kaliski, Jan Markus
Johannessen, Ola Haugstad, Anna Melkild, Fride Næss
Nonstad, Karina Solheim, Iben Dahl, Trym Kjøs, Maria
Lund Krogstad, “
LEDER
Men så gjør det skikkelig, da
I denne utgaven av Under Dusken kan du lese
at 30 prosent av studentene føler stress over at
arbeidsmengden på studiet er for stor, kombinert
med urimelig lav studiestøtte. Vi leser også at hele
åtte av ti studenter har jobb ved siden av studiene.
Det burde ikke være nødvendig. Tallene presenteres
i Læringsmiljøundersøkelsen fra 2015, gjort av TNS
Gallup på vegne av NTNU.
Leder, Jone Trovåg, ved Studenttinget ved
NTNU, advarer mot at det kan oppstå klasseskiller
som følge av dette. Den samme problematiseringen
har forbrukerøkonom Elin Reitan kommet med
flere ganger gjennom sommeren. De har et poeng.
En student som har økonomisk støtte hjemmefra, får
bedre tid til å fokusere på studiene enn en student
som ikke har det.
Det virker derfor ufattelig unødvendig at vi fortsatt
må ha en ekstrainntekt for å klare oss. Det virker
utrolig bakvendt at selv etter all tilretteleggingen,
og alle de fantastiske tilbudene som finnes, så er det
fortsatt ikke mulig å overleve utelukkende ved hjelp
av studiestøtten.
Utdanningssystemet i Norge er bra. Virkelig.
Men for at vi en dag skal kalle det fantastisk, må
studiestøtten økes nok til å dekke studentenes
faktiske utgifter. Studielånet blir stadig omtalt som
det beste lånet du kommer til å få, med sin avdragsog rentefrihet til du er ferdig med studiene. Slik det
er nå virker det dessverre som støtteordningen kun er
skapt for overlevelse, og ikke for å leve. Det er veldig
synd, for når alt er såpass tilrettelagt, så bør det være
en smal sak å gjøre jobben skikkelig.
Norske studenter har det ikke fælt. Man trenger
bare en E for å få stipend. Det er lagt opp til at vi
kan havne et godt stykke bak vårt normerte studieløp
uten at vi møter særlig alvorlige konsekvenser. I
tillegg har vi studentsamskipnader med rimelige
priser både på boliger, helsetjenester, og kurs.
FRA ARKIVET
Under Dusken #11 2000
FOTOGRAFER
Hans Fredrik Sunde, Hedda Rysstad, Lasse Georg
Tønnessen, Linea Bancel og Jonas Halse Rygh
ILLUSTRATØRER
Nora Birgitte Johansen (sjef ), Eirin Mari
Fossøy, Christian Høkaas og Inger Sidonia Krajci
GRAFIKERE
Hilde-Katrin Hagen Fjørtoft, Andrea Gjerde, Anniken
Larsen og Torgeir Timenes Bell
KORREKTUR
Idunn Skjerdingstad (sjef ), Anders Påsche, Finn
Brynestad, Thorben Werner Dahl, Hera Lyngstad
FORSIDE
Linea Bancel
Miljøtrykksak fra Trykkpartner AS.
Lisensnr. 241823
Sertifikat nr. 1638
SINGSAKERBAKKEN 2E, 7030 TRONDHEIM
E-POST: ud@underdusken.no/annonse@underdusken.no
For annonser: salgssjef@studentmediene.no
Under Dusken er eit sjølvstendig organ for studentar, utgjeve
av Studentmediene i Trondheim AS. Under Dusken blir
delt ut gratis på lærestader i Trondheim med medlemsrett
i Studentersamfundet. Under Dusken kjem ut åtte gonger
i semesteret.
Under Dusken arbeider etter reglane i Ver Varsam-plakaten
for god presseskikk. Dei som tykkjer det vi skriv om dei er
ugreitt, vert oppfordra til å kontakte redaksjonen.
facebook.com/dusken.no
@dusken.no
Fuck Morgenbladet, 20/20 baby
TIPS OSS
KRISTIAN GISVOLD
Nestleder, Under Dusken
tips@studentmediene.no
3
Et rimelig krav til morgendagens lærere
Du er ikke egnet til å undervise matte hvis du ikke klarer å få en firer på videregående.
KOMMENTAR
ERLAND ÅRSTØL
Journalist
Det har ikke manglet på sinte opposisjonspolitikere, skuffede søkere og frustrerte utdanningsinstitusjoner etter at kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen innførte firerkravet i matte for å komme
inn på lærerstudiet. Det er rimelig at de som taper på
ministerens avgjørelse er frustrerte. Selv er jeg lettet.
Karakteren fire i matte er ikke for mye å forlange fra
en lærer.
La oss først bruke litt presisjon i hva som
egentlig kreves: For å komme inn på lærerstudiet,
må du ha karakteren fire eller bedre i det enkleste
mattekurset, som kalles P-matte. Har du hatt et
vanskeligere mattekurs, kreves det kun bestått.
Leser man det vrimmelet av aviskommentarer som
finnes om kontroversen, får man inntrykk av at Røe
Isaksen krever at søkerne skal være sylskarpe i matte
for å komme inn på lærerstudiet. At P-matte er et
vanskelig krav kunne ikke vært lenger fra sannheten.
Legg vekk hjelpemidler, og svar meg på dette:
«En vare koster i dag 240 kroner. Prisen er da satt
ned med 20 prosent. Hvor mye kostet varen før
prisen ble satt ned?» Det er ikke et spørsmål man
trenger å være mattegeni for å kunne svare på.
Riktig svar er 300 kroner, forteller løsningsforslaget
til eksamensoppgaven i Matte 2P, våren 2015.
Andre oppgaver går på å regne ut gjennomsnitt,
finne median, og enkle oppgaver med funksjoner
og diagrammer. Oppgavene bør være enkle for de
som mener seg kvalifisert til å veilede barn gjennom
oppveksten.
Det er lett for avisene å finne unge søkere som
ikke kommer inn grunnet mattekravet. De fremstår
gjerne som godt motiverte, og har et utmerket snitt
utenfor mattefaget. Så vidt jeg vet har ingen av
avisene snakket med barneskoleelever som sliter
med mattefaget fordi læreren roter med begreper. De
finnes, men barna er dessverre ikke en del av den
offentlige debatten.
Å heve kompetansen til lærere er et utmerket
mål. Høyere krav for å komme inn på studiet er en en
liten del av puslespillet, men man kan godt kritisere
kunnskapsministeren for hvordan han har håndtert
detaljene i reformen. Hele ideen om sommerkurs
for de som ikke oppfylte kravet virker halvhjertet og
dårlig gjennomført. Det forandrer likevel ikke på det
faktum at søkerne må være gode nok, og det kan man
ikke legge skylden på andre for.
Det finnes de som kun ønsker å undervise for
eksempel norsk på ungdomsskolen, og som dermed
ikke vil bruke matematikk mye i undervisningen.
Disse er i klart mindretall, og har ikke vondt av å ha
en viss faglig fleksibilitet. Faglærere i samfunnsfag,
naturfag og kunst og håndtverk bør kunne
håndtere enkel matematikk for yrkesutøvelsen. En
samfunnsfaglærer er dårlig egnet hvis personen
ikke kan tolke og forstå grafer og funksjoner. For
de som utdanner seg til lærere for 1. - 7. trinn er
matematikk obligatorisk. Lærere på lavere trinn er
ofte klasselærere, og må derfor undervise tverrfaglig.
Det er fullt mulig at det er mange godt motiverte
søkere som ikke kommer inn grunnet kravet. Det
bør folk flest stille seg revnende likegyldig til. Folk
lar seg ikke opprøre av studenter som ikke kommer
inn på medisinstudiet, uansett hvor godt motiverte
de var. Jeg hadde ikke ville hatt en lege som slet med
elementære kunnskaper for yrkesutøvelsen, uansett
hvor mye de brant for faget. Lærer er et yrke med
enormt ansvar, og da må man tørre å stille krav.
Under Dusken - Liggende copy.pdf 1 11.08.2016 14:34:30
Trenger du tannlege?
C
M
Y
CM
MY
CY
CMY
K
Studenter får undersøkelse med to
røntgenbilder for kun:
290kr
(Gjelder første besøk for nye
pasienter)
tlf: 73 99 19 99
www.tannlegtrondheim.net
10%
Studentrabatt på alle
tjenester
En av Norges største tannklinikker og
fagmiljø for privatpraktiserende
tannleger
Sentralt lokalisert på Trondheim Torg
4 NYHET
HVA GJØR NTNU NÅ?
• Regjeringens «avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreform»: forenklinger,
standardisering og effektivisering i den
administrative virksomheten på alle nivå.
NTNU får nye institutter
• Ny fakultetsstruktur. Denne skal
implementeres innen 01.01.2017
• Nye instituttstrukturer skal
implementeres samtidig som
fakultetsstrukturen.
Om få måneder trer store endringer i kraft på
NTNU. Men flere mener prosessen går for fort.
• Ny administrativ hovedstruktur
er vedtatt parallelt med med
ny instituttstruktur.
TEKST: Martha Holmes FOTO: Hans Fredrik Sunde
• Planlegging av campusprosjektet
med felles campus i Elgeseter gate.
Kilde: ntnu.no
– Hvordan strukturene rundt eget studieprogram
fungerer, er ikke noe som når studenter. De kommer
ikke til å merke disse endringene i løpet av eget
studieløp, men det vil ha noe å si på sikt.
Det sier styrerepresentant i NTNU-styret og
student Kim Allgot. Torsdag 25. august vedtok
et enstemmig styre NTNUs nye instituttstruktur.
Dette innebærer i første rekke store endringer for de
ansatte og fagmiljøene ved NTNU. Allerede 1. januar
skal endringene tre i kraft og hele NTNU være ferdig
organisert på ny etter fusjonen.
Bryr seg mest om eget studieprogram
Allgot tror grunnen til at studentene selv er lite
engasjerte i endringene på instituttnivå, er fordi de
har størst tilhørighet til eget studieprogram.
Professor Aksel Tjora ved Institutt for sosiologi og
statsvitenskap mener studentene burde engasjere seg
mer i endringene som kommer i fusjonsprosessen.
– Studentene har vært fraværende i en del
diskusjoner. Omorganiseringen er noe studentene
burde følge med på. Endringene har mye å si for
hvordan det skal være å studere i framtiden, sier han.
Samtidig forstår han at det kan være en
kompliserende faktor at dagens studenter ikke
kommer til å merke endringene. For de ansatte har
det mer direkte konsekvenser.
– Endringene gjør noe med de ansattes
arbeidsoppgaver. Mange vil jobbe nye steder, med
nye oppgaver og nye kolleger. For mange blir det
omtrent som å bytte jobb.
–
Omorganiseringen
er
noe
studentene burde følge med på.
Endringene har mye å si for hvordan
det skal være å studere i framtiden.
AKSEL TJORA.
Professor ved NTNU
2014
– Skummelt å tenke for mye på effektivitet
Uenige om tempoet
Forskerforbundet
ved
NTNU
uttalte
til
Universitetsavisa at tempoet i fusjonsarbeidet
26. mai – Alle statlige høyere utdannings-
institusjoner mottok oppdragsbrev fra KD
der de fikk beskjed om å vurdere hvor de så
sin plass i en sektor med færre institusjoner.
2015
balanserer på grensen av det som er forsvarlig. Tjora
mener det problematiske er at mange endringer skjer
samtidig uten gode nok begrunnelser.
– Folk skjønner at det er viktig å endre på ting, og
vil ikke motsette endring for enhver pris, men det er
ikke alle disse endringene man ser begrunnelse for
eller vet konsekvensene av, sier Tjora.
Dette føyer seg inn i en lang rekke endringer
NTNU har gått, og skal gå, igjennom. Med en
avbyråkratiseringsreform, et campusprosjekt, og
fusjonsprosessen med alt det innebærer, har styret
hatt mye å gjøre det siste året.
– Man må ha to tanker i hodet samtidig. Ting
skjer veldig fort, men det er nå vi legger grunnlaget
for hvordan NTNU skal se ut videre. Hvis man nøler
for lenge får man ikke gjort det man egentlig ønsker
med fusjonen, mener Kim Allgot.
Selv er Tjora mest opptatt av de verdimessige
endringene, og hva som skal være målet med fusjon
og andre endringer.
28. januar – Styret vedtok med knapt flertall fusjon
med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. De
ansattes representanter stod samlet mot fusjon, mens
de to studentene i styret avgjorde vedtaket for fusjon.
20. januar – Torbjørn Røe Isak-
sen ga universiteter og høgskoler
frist innen 1. februar til å finne ut
hvem de ville slå seg sammen med.
5
FORNØYD: Styrerepresentant Kim Allgot mener den nye strukturen vil hjelpe NTNU med å bli et bedre universitet
– Mange av disse endringene handler om
effektivitet. Det kan være en skummel strategi,
fordi det betyr at man tenker på produksjon av
studiepoeng og publikasjonspoeng, det vil si det som
kan telles, foran innholdet i forskning, læring, og hva
man faktisk bruker tiden sin på.
Tjora motsatte seg en sammenslåing av Institutt
for sosiologi og statsvitenskap med instituttene
for geografi og sosialantropologi. Protesten mot
sammenslåingen av instituttene fikk gehør, og de
fortsetter foreløpig som selvstendige institutter
– Man er ute etter jevnstore institutter og jevne
fakulteter. Men et lite institutt kan være et veldig godt
og produktivt fagmiljø som kan forsvinne i et nytt
sammenslått institutt. Andre forhold, som ressurser,
ledelse og organisering har mer å si enn hvordan
enheten ser ut på organisasjonskartet.
universitetsstyret. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
– Vi studentene er en del av styret som helhet.
Det er sjelden uenighet innad i styret. Den nye
instituttstrukturen er noe vi kan stå for, sier Allgot.
Han henviser til den felles fusjonsplattformen
vedtatt i 2015, og understreker at endringene har et
klart og tydelig mål.
– Jeg mener man har fattet et vedtak som støtter
opp om målene om å gjøre NTNU til et enda bedre
universitet, og man legger nå grunnlaget for den
videre utviklingen av institusjonen, sier Allgot.
Selv om det er viktig at studentene sier hva de
tenker, mener Allgot at når det gjelder strukturer har
det sterkest innvirkning på ansattes arbeidsplass og
identitetsfølelse. UD
Målet er å bli et bedre universitet
Se den fullstendige oversikten over hva som
fusjoneres og endres på dusken.no.
De tre studentvalgte styremedlemmene Kim Allgot,
Ingvild Marie Sørlie og Dennis Bogen stemte torsdag
for den nye strukturen sammen med resten av
29. september
– NTNUs utvidede styre
med representanter fra
høgskolene ble klart.
ETTERLYSER ENGASJEMENT: Professor Aksel
Tjora mener studentene bør bry seg mer om
universitetets framtid
25. august
2016
– Ny instituttstruktur ble
vedtatt, parallelt med ny
administrativ organisering.
15. januar
–
Styret
vedtok
ny
fakultetsstruktur. Modellen
er basert på gamle NTNU.
26. oktober
– NTNU
skal gi sin anbefaling til
Kunnskapsdepartementet om
campusutvikling mot Elgeseter.
1. januar
– Reorganiseringen
av NTNU er fullført.
2017
6 NYHET
KJELLARKANDIDAT: Lagerlokale i Nardovegen 12 er eit mogleg alternativ til Moholtkjellarane, dersom dei ikkje blir opna att.
Rapport kan avgjere kjellarane si framtid
To er opna. Framtida for dei 15 andre kan no bli avgjort.
TEKST: Frida Rystad Aune FOTO: Hedda Rysstad og Lasse Georg Tønnessen
Etter vedtaket til Sits konsernstyre i mai har det blitt
sett ned ei referansegruppe med representantar frå
Sit Bolig, Velferdstinget, NTNU Eiendom, bebuarar
og studentar som skal jobbe for det vidare arbeidet
med kjellersaka. Til no har dei jobba med alternativ
for fadderperioden, mogelege midlertidige lokale for
hausten, og kva som skal til for å få opna kjellarane eller
eventuelt eit like bra alternativ. For «Reddkjellerne»,
som representerar studentane i denne gruppa, er
målet ei permanent løysing til neste fadderperiode.
– Vi håper og ønskjer, og det gjer Sit også, at vi
kan få opna kjellarane til fadderperioden i 2017, seier
talsperson Hege Krokås Borge for «Reddkjellerne».
Ventar på ny rapport
Saman med Sit har dei no fått opna Byggkjellaren i
Moholt allé, fordi denne kjellaren allereie er teknisk
forsvarleg. Byggkjellaren blei opna måndag 15.
august etter å ha vore stengt i eit halvt år. Kjellaren
til Internasjonale studentar (Icot) er også klar for å
opnast, han treng berre å bli reingjort. Dei andre
kjellarane ventar på ein ny rapport frå Rambøll som
skal avgjera om utbedringane som må til er mogelege,
og gje eit betre estimat på kva det vil koste. Ifølgje
talspersonane frå «Reddkjellerne» skal rapporten
kome innan to veker.
– Ein veit enno ikkje om alle kjellarane kan setjast i
tilfredsstillande stand. Det blir veldig spennande å sjå
når rapporten kjem, for da veit vi kva som må gjerast,
seier Borge.
Bustadsdirektør Lisbeth Glørstad Aspås frå
Sit Bolig er avventande til om det er sannsynlig at
kjellarane kan opnast til neste fadderperiode.
– Vi veit at det er viktig med eit tilbod i
fadderperioden. Dersom det ikke er mogeleg å få på
plass ei varig løysing før dette, vil vi sjå på alternative
løysingar for fadderperioden i 2017, sier Aspås.
Skisse på eit ark
Eit alternativ til kjellarane på Moholt er eit lagerlokale
i Nardovegen 12, som Sit Tapir i dag eig og leiger ut.
– Vi utgreier kva som kan gjerast Nardovegen for
å kunne huse linjekjelleraktiviteten dersom det viser
seg vanskeleg å opne alle Kjellarane igjen, skriv Aspås.
Så langt er alt på planleggingsstadie og ingenting
er avgjort. For «Reddkjellerne» er det viktig å vurdere
dei to alternativa etter kor mykje dei kostar og kor lang
tid det vil ta.
– Det blir eit dyrt prosjekt uansett om vi går for
den eine eller den andre løysinga. Nett no verkar
Nardovegen som eit veldig kult konsept, men ein er
nøydd til å ha litt meir fakta før vi seier at vi går for det.
Så langt er det berre ei skisse på eit ark, seier Borge.
Ein fordel med å flytte til Nardovegen er at
MOHOLTKJELLARANE
• 17 kjellarar på Moholt Studentby har
blitt brukt som forsamlingslokale av
forskjellige linjeforeiningar.
• Kjellarane har vore i bruk sidan 60-talet.
• I januar leverte Rambøll ein rapport
til Sit Bolig: Lokala var ikkje brannsikre
nok, og vart dermed stengde.
• Sit Bolig går ut frå at det vil koste
rundt ein million kroner per kjellar å
brannsikre slik at lokalet kan opnast.
• I mai vedtok Sit Konsernstyre å greie
ut om ein skal opne kjellarane igjen.
Kilde: sit.no
7
BEKYMRA: Martine Lysebo og Hege Krokås Borge frå Reddkjellerne ønskjer opning av kjellarane i 2017.
REDDKJELLERNE
• «Reddkjellerne» blei starta som ein
facebookaksjon etter at kjellarane blei
stengt.
•Fekk Velferdstingets studentpris i juni
for innsatsen.
Kilde: «Reddkjellerne»
lagerlokala ligg i eit meir skjerma område, så støy blir
ikkje eit like stort problem som på Moholt i dag. Ein
har også mogeligheit til å byggja ut på lang sikt.
– Vanskelegare for studentane
Leiar Henrik Gjemdal i linjeforeininga Emil meiner
at dei mister den sosiale breidda når linjeforeiningane
ikkje har kjellarane.
– Vi har møtt fleire utfordringar no som vi har
arrangert faddervekene utan kjellar. Erfaringa vår er
at færre kjem om du inviterer til eit lokale i byen. På
kjellarfest kjem alle, seier Gjemdal.
Ifølge Emil-leiaren har det vore logistiske
utfordringar med å arrangere fadderveke utan
kjellarane, men dei har greidd å tilpasse seg dette.
– For det første har det blitt vanskelegare for
studentane som arrangerar å ordne arrangement som
går an utan kjellar. Dessuten blir det sjølvsagt dyrare
når ein må leige lokale mykje oftare. Likevel er årets
program ganske uendra, og dei fleste arrangementa
har blitt arrangert som før.
Gjemdal er i hovudsak uroleg for korleis det kan
gå med det sosiale miljøet i linjeforeininga.
– Faddervekene er fylte med mykje som skjer kvar
einaste dag. For oss er det resten av semesteret som
kjem til å bli den store utfordringa. Vi har snakka
med mange studentar som seier at på ein kjellarfest
kan du kome uten å ha vore på vors med nokon du
kjenner først. Denne inkluderande faktoren klarer vi
ikke å erstatte, sjølv om linjeforeininga har mange
hyggelege og flinke folk.
Talspersonane i «Reddkjellerne» er einige med
Gjemdal i at utfordringa kjem når fadderperioden er
ferdig. Dei er opptatt av at nye studentar også skal få
oppleve kjellarane, så kulturen ikkje døyr. UD
Midlertidig
alternativ for
hausten
TEKST: Frida Rystad Aune
Som alternativ til kjellarane har Sit
omdisponert aktivitetshuset på Moholt
som midlertidig forsamlingslokale. Det var
mogeleg å bruke det for linjeforeiningane
i fadderperioden også, men berre fire
linjeforeiningar valte å bruke tilbodet. Dette
er fordi alternativet kom på bordet for seint
for dei fleste linjeforeiningane, meiner
«Reddkjellerne».
– Meldinga når kjellarane stengte i januar
var at folk måtte tenkje på fadderperioden.
Då har folk gjort det og skrapt saman det
dei har av pengar, seier talsperson Martine
Lysebo for «Reddkjellerne».
Aktivitetshuset skal også vere mogeleg å
bruke nokre helgar til hausten. UD
8 NYHET
ARBEIDER MYE: Michelle Schmidt går tredjeåret på arkitekturlinjen ved NTNU. Hun har en deltidsjobb i tillegg til studiene som tar over 40 timer i uken.
Du er ikke alene - halvparten
stresses av studiet
Tre av ti mener arbeidsmengden på studiet er «for stor».
TEKST: Martin Gundersen FOTO: Hans Fredrik Sunde
I en undersøkelse gjort av TNS Gallup på vegne av
NTNU i utgangen av 2015 kommer det fram at 45
prosent av studentene i stor eller meget stor grad er
stresset på grunn av studiene. Undersøkelsen ble også
gjort på alle høyskolene som fusjonerte med NTNU
for å få en helhetlig oversikt over læringsmiljøet.
– Resultatene fra NTNUs egen undersøkelse går
mot forestillingen om at studenter jobber for lite, sier
Jone Trovåg, leder av Studenttinget ved NTNU.
Gjennomsnittlig jobber en student 37 timer ved
NTNU, 16 timer av disse er «organiserte», altså
forelesninger, gruppearbeid, og kollokviegrupper.
– Ingen kan leve på studielånet, sier Trovåg, som
trekker fram at det viser at NTNU-studentene jobber
heltid med studiene samtidig som åtte av ti studenter
også har en deltidsjobb.
Studenttinget: – Kan skape klasseskiller
Ifølge Trovåg bidrar det lave studielånet til at
studentene kommer i en skvis: enten får de støtte
hjemmefra ellers så må de ha en deltidsjobb ved
siden av studiene. Spesielt på flere av studiene ved
NTNU hvor det er høy arbeidsmengde kan dette bli
et problem, og gi grobunn til negativt stress for de
mindre priviligerte.
Prorektor for undervisning Berit Kjeldstad ved
NTNU er enig i at studielånet er for lavt. Hun trekker
fram at NTNU ved flere anledninger har spilt inn
dette nasjonalt.
– Vi legger opp til at studentene kan være
heltidsstudenter, og vi forventer at innsatsen deres er
hundre prosent, sier Kjeldstad.
Det er arkitektstudiet som troner på toppen med
49 arbeidstimer i uka, etterfulgt at medisin (45 timer)
og sivilingeniør (41 timer). Resterende studier i undersøkelsen ligger under 40 timer i uken.
Hva mener du om at arbeidsmengden på enkelte
studieprogram er over den normerte arbeidstiden i Norge på
40 timer?
– Forskrifter på nasjonalt nivå gir mulighet til
å ha studieprogram med arbeidsmengde mellom
1 600 og 1 900 timer per studieår. Fordeles disse
timene innenfor studieåret blir planlagt aktivitet for
noen studier mer enn 40 timer i uka. Derfor er det
forventet at studentene arbeider mer enn 40 timer i
uken, sier Kjeldstad.
Stress er også positivt
– Vi må nyansere hva stress innebærer, sier Kjelstad,
og legger til:
– På NTNU har vi mange studenter med høye
ambisjoner, og vi tilbyr krevende studier.
I undersøkelsen kan en lese: «de som opplever
større grad av stress, er også mer fornøyde med
LÆRINGSMILJØUNDERSØKELSEN
• Undersøkelsen ble foretatt høsten 2015
for NTNU, HiG, HiÅ, og HiST.
• Ved NTNU oppgir 15 prosent at de
opplever stress i «meget stor grad» på
grunn av studiene, og 30 prosent svarer
i «stor grad». Kun 11 prosent svarer i
(meget) liten grad.
• Fire av fem oppgir at de trives, kun 3
prosent sier det motsatte.
• Én av fem er forsinket med studiene.
• 37 prosent opplever stor faglig
tilhørlighet, 21 prosent opplever det
motsatte.
• 34 prosent mener arbeidsbelastningen
er «for stor», 19 prosent mener de
studerer for mye.
• Studentene ved «gamle NTNU»
studerer 38 timer i uken, lavest kommer
Høyskolen i Gjøvik med 32 timer.
• Studentene ved arkitekturstudiet
studerer 49 timer i uken, 12 timer mer
enn gjennomsnittet.
9
studiet sitt og trives bedre som student. Selv om
sammenhengen ikke er sterk, kan det virke noe
overraskende.» Samtidig er det slik at de som
studerer mest føler mer stress enn andre.
Det gjør at blant annet seks av ti arkitektstudenter
og fire av ti sivilingeniørstudenter opplever
arbeidsmengden som for høy. Likevel er det lite
negativ konkurranse mellom studentene, og flertallet
oppgir at de trives som student. Der fire av fem trives,
er det kun tre prosent som sier det motsatte.
– En livsstil
Michelle Schmidt går tredjeåret på arkitektlinjen ved
NTNU. Hun forteller at de har et godt arbeidsmiljø
med mange motiverte studenter.
Studiet er mer praktisk enn vanlig ved NTNU
og studentene får sin egen arbeidspult fra første
semester. Hun mener selv at arkitektstudentene
stort sett trives selv om noen kan sitte «lenger enn de
nødvendigvis trenger».
– Vi forholder oss til mange tidsfrister og det
er en kultur for å gjøre det bra innad i miljøet. Det
gjør at vi presser hverandre til å levere, og slik blir
det en livsstil, sier Schmidt, som studerer over 40
timer i uken. Samtidig som hun jobber deltid på en
dagligvarebutikk, og hun har dermed ingen fridager
i uken.
– Her er det viktig å gi alt, og vi vet hvor mye
arbeidet vårt har å si for framtiden vår, sier Schmidt
om studiet. UD
BEKYMRET: leder av Studenttinget, Jone Trovåg, er bekymret for studentene som ikke får støtte hjemmefra.
Én av fem er ikke inkludert
En av fem studenter ved NTNU opplever ikke at de er
faglig inkludert. Leder Jone Trovåg av Studenttinget
og prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, mener
dette er et problem. En av fem mener også at de har
mindre kontakt med forelesere enn de har behov for.
– Vi må dra flere studenter inn i fagmiljøet. Nå
følger vi tett med på et forsøksprosjekt i Bergen hvor
alle studentene får seg en mentor. Dette er et tiltak
Trovåg forteller om et forsøksprosjekt på NTNU
vi kommer til å vurdere om vi kan lære noe av, sier hvor det er et studieprogram som har et rom
Trovåg.
tilgjengelig for å arbeide sammen.
Kjelstad mener NTNU her «har en jobb å gjøre»
– Det kan bidra til å øke samarbeidet mellom
for å inkludere flere.
årstrinnene, sier Trovåg, som mener dette kan være
– Alle studenter skal til en viss grad oppleve en et tiltak for flere studieprogram. UD
Læringsmiljøundersøkelsen 2015
faglig tilhørlighet.
Frivillighet har ikke (hoved)skylda
En av fem studenter er forsinket med studiene, og
den syvende vanligste grunnen til at de ikke klarer
å følge studiene som forventet er «frivillig arbeid».
Foran kommer blant annet «for liten egeninnsats»,
sykdom og faglige utfordringer som hver tredje
forsinkede student mener spilte en rolle.
En av fire oppgir «jobb» som en av de viktigste
årsakene til at studentene er forsinket.
– De fleste får svært mye igjen for frivillig
arbeid både i studietiden og senere. For noen
kan det gå utover studiene, men jeg ser ikke på
dette som dramatiske tall, skriver samfundetleder
Gabriel Qvigstad, om at 16 prosent oppgir «frivillig
arbeid» som en av de viktigste grunnene. UD
Figur 19 Q27: «Hva er de viktigste årsakene til at du ikke har klart å gjennomføre
studieprogresjonen som forventet?»
For liten egeninnsats
34%
Sykdom
32%
Faglige utfordringer
31%
Jobb
24%
Familieforhold
18%
Verv
17%
Frivillig arbeid
16%
Fritidsinteresser
12%
Nedsatt funksjonsevne
8%
Reise
7%
Svangerskap/fødsel
5%
Annet, noter:
Vet ikke
27%
1%
Den primære grunnen til at studenter ikke har oppnådd forventet
studieprogresjon, er for liten egeninnsats, sykdom og faglige utfordringer. Litt
10
SPORT
TØFFE TAKLINGER: Rumpeldunk er en populær studentidrett som både er fysisk, tøff, og utfordrende.
Mer enn harde baller og kost mellom beina
Rumpeldunk er for de fleste kjent som sporten i Harry Potter hvor man flyr på sopelime,
blir truffet av harde, agressive baller, og der den som fanger den flyvende gullballen vinner. I det virkelige livet er det ikke helt sånn.
TEKST: Tone Høiland Ween FOTO: Jonas Halse Rygh
– Vi er Harry Potter-fans, og det var nok derfor jeg
først ble interessert, men det er ikke derfor vi spiller.
Det er så mye mer enn det, sier keeper på NTNUI
Rumpeldunk, Jørgen Stenløkk.
Rumpeldunk er en idrett som oppstod i USA for
ti år siden, og er en blanding av kanonball, rugby
og håndball. Rumpeldunkbanen kan minne om en
hockeybane, og det er totalt fire baller med i spillet.
– Det går ikke an å sammenligne rumpeldunk
med bare én sport, det er en god blanding av flere,
forteller knakker på NTNUI Rumpeldunk, Amund
Storruste.
Søsteren til Storruste var med på å starte NTNUI
Rumpeldunk for fem år siden, og det var noe av
grunnen til at han startet.
– Det er en artig sport. Det er både fysisk, tøft og
utfordrende, forteller han.
– Tidligere brukte vi sopelimer, men opplevde at
de råtnet, så nå spiller vi med plastrør mellom beina,
forteller Stenløkk.
– På banen er det tre «klabber», og hvis man blir
truffet av en av dem, må man løpe tilbake og legge
hånden på målet før man kan starte igjen. Det er
knakkerne sin oppgave å prøve å kaste «klabben»
på jagerne. Mister man plastrøret i for eksempel en
takling, må man også løpe tilbake til mål før man
returnerer til spillet.
Etter hvert kommer også en nøytral person inn
på banen med «gullsnoppen». Denne spilleren har en
hale, og det er speidernes oppgave å få tak i denne.
– Snoppen kan bruke de fleste virkemidler for
å stoppe speiderne. Når snoppen blir fanget, er
kampen slutt og det laget med mest poeng vinner,
sier Storruste.
Tøffe taklinger
Syv NTNUI-spillere på landslaget
Rumpeldunk går ut på å score mål med sluffen, som
her er en volleyball med lite luft i, gjennom tre ringer
i enden av banen. Keeperens oppgave er å hindre at
dette skjer. Det er lov å takle hverandre, men man må
alltid passe på å holde seg på plastrøret.
Amund Storruste og Jørgen Stenløkk
begge drevet med rumpeldunk i flere
– Det er veldig gøy. Jeg har drevet
både håndball, tennis og fotball tidligere,
i rumpeldunk får man en god blanding av
har
år.
med
men
flere
RUMPELDUNK
• Hvert lag har tre jagere, en keeper, to
knakkere, og én speider.
• Hvert mål gir ti poeng.
• Snoppen gir tredve poeng.
idretter, sier Stenløkk. Både Amund og Jørgen
spiller på det norske landslaget, i tillegg til
NTNUI, og var med til VM i Tyskland i sommer.
– Vi tok bronse i EM i fjor, og målet var å bli blant
topp fem i VM, men det gikk ikke denne gangen, sier
Storruste.
Det norske landslaget havnet til slutt på en
respektabel niende plass. Totalt var det syv spillere fra
NTNUI Rumpeldunk som ble tatt ut på landslaget.
– I tillegg til oss fra NTNUI var det noen av
11
VM I RUMPELDUNK: Jørgen Stenløkk og Amund Storruste er to av syv NTNUI-spillere som var med til VM.
de utenlandske studentene som var med på sine
landslag, forteller Stenløkk.
I VM deltok totalt 21 lag fra hele verden, og de
fleste lagene kommer fra Nord-Amerika, Europa og
Australia.
– Det er i disse verdensdelene sporten er mest
spilt, særlig i USA hvor de har 180 offisielt registrerte
lag, sier Stenløkk.
Kjønnsnøytral studentidrett
Det er ikke bare NTNUI i Norge som stiller med
rumpeldunklag, det finnes også lag blant annet i
Oslo, Ås, og et nyoppstarta lag i Bergen.
– Man kan kalle det en studentidrett, de fleste
som spiller er studenter. Det finnes enda ikke lag for
barn, sier Storruste.
De to siste årene har NTNUI Rumpeldunk også
fått med seg flere utenlandske studenter på laget.
– Det har blitt veldig populært blant
utvekslingsstudenter de to siste årene, vi har flere av
treningene på engelsk, og da er det lettere for dem å
bli med, forteller Stenløkk.
I rumpeldunk er det, i motsetning til de fleste
andre ballidretter, ingen skille mellom kvinner og
menn.
– Vi har fokus på at kjønn ikke spiller noen rolle,
vi har både kvinner og menn på laget. Så lenge du er
interessert i sporten er du velkommen, forteller de.
Bronse i EM
NTNUI Rumpeldunk har vanligvis to til tre treninger
i uka, og treningene er åpne for alle.
– Vi er ofte mange i starten av semesteret, så faller
noen av etter hvert. Men vi har åpne treninger, så det
går fint å starte underveis, forteller Storruste.
De kan fortelle at å spille rumpeldunk også
innebærer mye reising.
– NTNUI deltar på tre turneringer i løpet av et
år, i tillegg kommer samlinger og turneringer med
landslaget, men det er jo reisingen som er gøy, sier
Stenløkk.
Begge er enige om at det største de har opplevd er
bronse i EM.
– Det var også gøy å vinne NM-finalen mot OSI,
studentlaget i Oslo, forteller de.
Det finnes per dags dato ingen form for seriespill
i rumpeldunk, men dette kan komme på plass etter
hvert.
– Nå jobber vi for å få til seriespill, slik at vi får spilt
kamper også utenom turneringer, forteller Storruste.
– Hva er neste mål?
– Det må være NM til neste år, hvor vi har lyst til
å vinne atter en gang, samt EM med landslaget hvor
vi håper å havne på pallen igjen, sier de idet de finner
fram sluffen og gjør seg klare til trening. UD
SPORTSKALENDER
04. september: Oppstart NTNUI nybegynner Swingkurs. Sted: Idrettsbygget
Gløshaugen. Når: 18:30
06. september: 06. september: Oppstart
NTNUI West Cost Swing. Sted: Idrettsbygget Gløshaugen. Når: 20:00
09. september: Fotballkamp. NTNUI - Tillerbyen. Sted: Ørn Arena. Når: 19:30.
NTNUI Rumpeldunk har åpne treninger i Dødens
Dal tirsdager kl 20:30 og fredager kl 19:00.
Sportsredaksjonen gir rødt kort til...
Wolfgang Heinig
Den tyske maratontreneren viste
fingeren til Filip Ingebrigtsen foran
åpent kamera etter at Ingebrigtsen
ble diskvalifisert på grunn av
armbruk i kvalifiseringsheatet i OL.
Han kalte også Ingebrigtsen for
usportslig, men må tydeligvis gå
litt i seg selv. Bra det finnes på film.
John Arne Riise
En av Norges beste fotballspillere
gjennom tidene har slitt litt det siste
året. Etter å ha forlatt det indiske
klubblaget Delhi Dynamos, med
avtale om å ikke returnere til et annet
indisk lag, ble han klar for Aalesund
etter kompliserte forhandlinger. Noen
måneder etter la han opp på grunn av
«manglende motivasjon». Nå er han
klar for comeback i den indiske serien,
for Chennaiyin. I mellomtiden har han
blogget om sitt nye liv som Farrisentusiast.
Usain Bolt
Vi er usikre på om dette er rødt
eller grønt kort. Etter å ha sikret
seg tre gull i Rio feiret Bolt med å
bruke noen av premiepengene på
den kjente båtklubben i samme by.
Usikker på hva vi sikter til? Plott inn
«usain bolt boat club» i din nærmeste
amerikanske søkemotor - velg «bilder».
12
forskning
13
NARKOTIKAKRIMINALITETEN skaper frykt i den brasilianske favelaen.
Narkotikakriminalitetens bivirkninger
Til tross for økt levestandard, hersker narkotikakriminaliteten i den
brasilianske favelaen som aldri før.
Tekst: Danielle Aker-Bjørke
Foto: Privat
I ti år har førsteamanuensis Marit Ursin ved Norsk
senter for barneforskning på NTNU studert fattig
og marginalisert ungdom i Brasils tredje største by,
Salvador. Gjennom intervjuer og observasjon, både
på gata og i favelaen, har ungdommer fått fortelle sin
historie.
Flere til gata
— De siste årene har flere og flere ungdommer
trukket ut på gata. Dette er ikke lenger hovedsakelig
fordi foreldrene har rusproblemer eller på grunn av
vold i hjemmet, men fordi ungene selv er involvert
i salg av narkotika eller har opparbeidet seg en
narkotikagjeld, sier Ursin.
Ifølge Ursin er disse ungdommene en
utfordrende gruppe å følge. På grunn av involvering
i narkotikakriminaliteten og frykt for represalier, er
de ofte svært mobile. Flere unge går ut og inn av
institusjoner, deriblant fengsel og avrusningssentre,
og hvis de plutselig forsvinner er det vanskelig å vite
om de er i live eller ikke. Salvador ligger på 14. plass
over verdens farligste byer, med nesten 2 000 drap
registrert bare i fjor.
— Favelaen er preget av konstant frykt og
innskrenkning av enkeltmenneskets frihet. Det er
ikke bare de narkotikainvolverte som preges, men
hele nabolaget.
Økende crack-marked
De kokainproduserende landene som smugler
varene sine til Europa går i økende grad gjennom
Brasil. En del kokain tas opp her, og distribueres
rundt om i landet. Stoffet har eksistert i flere tiår på
det brasilianske markedet, men etter oppdagelsen av
crack har markedet økt dramatisk. Den lave prisen
har gjort at også de med dårligere økonomi kan
benytte seg av narkotika. I tillegg er crack-formen av
kokain enda mer avhengighetsskapende.
— Blant de ungdommene jeg intervjuet i favelaen,
har de aller fleste en eller annen i sin nærmeste krets
som enten selger eller bruker dop. Narkotikasalg
kan virke særlig lokkende dersom man ikke har
utdanning, sier Ursin.
Hun tror at narkotikakriminaliteten først og
fremst må bekjempes strukturelt. Tradisjonelt sett
har politiet møtt problemet med å gå i dialog med
ungdom og deres familier. Ursin mener at å hindre
ungdom fra å falle utenfor samfunnet, og da spesielt
utdanningssystemet, er et viktig sted å starte.
— Hvis du i tillegg til å ikke få en ordentlig jobb
tjener ti ganger så mye på å selge noe ulovlig, sier det
seg selv at valget er enkelt for mange, sier hun.
Som et middel for å beholde de unge på skolen,
innførte den tidligere presidenten Luiz Inácio Lula
da Silva en type familiestipend til de familiene som
sender barna sine på skole, i tillegg til å vaksinere
dem. Ursin er av den oppfatning at det ikke kun
hjelper med veldedighet. Hun mener at kvaliteten
i den offentlige skolen må økes, samtidig som man
må jobbe for å integrere ungdommene i samfunnet,
gjennom blant annet å sette i gang tiltak i det
diskriminerende jobbmarkedet.
En konstant frykt
Under sine intervjuer med de pårørende, møtte hun
en stor sorg over tapet av deres nærmeste. Ofte er
veien til favelaens gjengmiljø en gradvis prosess, der
familie og venner bevitner sakte, men sikkert å miste
sine kjære.
— Vi har lenge visst at narkotikamiljøet påvirker
de involverte i kjøp og salg, men vi vet ikke fullt så
mye om konsekvensene dette har for ungdommer
som pårørende, både som venn og familiemedlem,
og hvordan nabolaget preges generelt, sier Ursin.
I løpet av sine ti år i Salvador har Ursin vært vitne
til stor sorg og en befolkning som lever i konstant
frykt. Ryktet om at nabolagets narkotikarival
skal komme samme kveld, er nok til å holde seg
innendørs den dagen. Ofte utveksles skudd, og
krysser man ulike territorier, havner man fort i en
truende situasjon.
— Også fengslene er delt opp i de samme
FORSKER PÅ UNGDOM. Førsteemanuensis Marit Ursin ved NTNU har i ti år studert unge i verdens 14. farligste by, narkotikapregede Salvador. Foto: Lasse Georg Tønnessen
FAVELAEN
• Favelaer er uregulerte områder som
finnes i de større byene i Brasil.
• Mer enn 10 millioner brasilianere bor
i favelaområder.
• Salvador er Brasils tredje største by,
og hadde i 2010 en drapsstatistikk på ca.
60 drap per 100 000 innbygger. Dette er en
økning på 418 % siden 2000.
• Kokain har lenge florert på det
brasilianske narkotikamarkedet, men i
senere tid har varianten «crack» dominert.
• Crack er krystallformen av kokain og
selges som regel i pulverform. Det er den
sterkeste og mest avhengighetsskapende
varianten.
territoriene med tilhørende gjenger, sier Ursin.
Restriksjoner for hvor man kan bevege seg og
hvilke folk man kan omgås begrenser friheten i
nabolagene.
Korrupt politi
Til tross for ulovlig narkotikavirksomhet, hyppige
skuddutvekslinger, vold og trusler er det lite politi i
favelaområdene. Av og til foregår det politiaksjoner,
der cirka 10-20 biler ankommer favelaen. Ursin
opplevde en manglende respekt for politiet hos
lokalbefolkningen. Hun tror dette skyldes at politiet
ofte er involvert i kriminaliteten de sier de skal
bekjempe.
— Noe av det jeg reagerer mest på er politiets
arrogante oppførsel mot lokalbefolkningen, sier Ursin.
Det at folk ikke føler seg trygge i favelaen, selv ikke
de gangene politiet er til stede, gjør at barn og unge i
økende grad holder seg innendørs. Blant ungdommer
som har mottatt drapstrusler, er det vanlig å trekke
ned til turistpregede områder. I slike områder er det
mer folk og vakthold, og mindre våpen.
Går i riktig retning
Ifølge Ursin er politikerne i landet klar over
problemet. Hun mener at Brasil går i riktig retning
når det gjelder bekjemping av narkotikakriminalitet,
men at landet fortsatt har et ekstremt klassedelt
samfunn.
— Det triste er at den konstante frykten er blitt
hverdagslig. Brasil er egentlig et land som myldrer
av sang, dans og sosialt liv i de fattige nabolagene.
Ursin mener det er viktig å huske på at det
finnes kreativ og ressurssterk ungdom i favelaene,
men at et gjennomsyrende narkotikamiljø påvirker
oppveksten deres og gjør hverdagen problematisk.
UD
NB! Norsk senter for barneforskning skal holde seminar 28.29. september om ungdom, rus og vold i Brasil. Seminaret
foregår på campus Moholt, og er gratis for alle studenter.
Sjekk ut lenke for påmeldingsfrist ved interesse.
www.ntnu.no/web/barneforskning/seminar-brazil
økonomihjørnet
14 Nyhet
fORBRUKER
15
Tar du risikoen?
Bunadforsikring, sykkelforsikring, helseforsikring og til og med katteforsikring.
Men hva slags forsikring trenger man
egentlig som student?
Tekst: Henriette Sandberg
ILLUSTRASJON: Nora Birgitte Johansen
DEFINISJONER
Stipend: En pengesum man får fra
privatpersoner eller myndigheter som
støtte til utdannelse eller forskning.
— De fleste studenter eier lite, men har stor
humankapital. De har lenge igjen å leve, de skal tjene
penger i mange år framover, og de har god helse.
Dermed er det seg selv en bør forsikre, opplyser
førsteamanuensis Are Oust ved Handelshøyskolen i
Trondheim.
Generelt er det innboforsikring, reiseforsikring
og uføreforsikring studentene trenger. Ofte lager
forsikringsselskapene
pakkeløsninger,
forteller
kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If
Skadeforsikring.
— Mange studenter kan også få tilbud om gode
forsikringsavtaler gjennom ulike organisasjoner som
tilbyr studentmedlemskap, sier han.
Legat: Pengestøtte som gis til en person
som oppfyller bestemte oppgitte kriterier,
kommer som regel fra det private.
Du trenger bare søke
I jungelen av stipend og legater er mulighetene store for å skaffe
seg noen ekstra kroner.
Innboforsikring
Det er viktig å sikre innbo og eiendeler mot
innbrudd, brann, og vannskader. Ifølge Clementz
er det lett å undervurdere verdien av garderoben,
møbler, hobbyutstyr, og lignende.
— Synes du at du har for lite verdier verdt å forsikre
så kan du spørre deg selv om nødvendigheten av å ha
en innboforsikring, utfyller Oust.
Hvis du bor i et bofellesskap må alle ha hver sin
innboforsikring. Bor du med ektefelle eller samboer
holder det med en felles forsikring, gitt at begge har
opplyst om samme bostedsadresse.
Tekst: Prathesh Thamotharampillai
Med helårsreiseforsikringer er man dekket så snart
man trår over dørstokken hjemme. Reiser du utenfor
Norge bør du ha reiseforsikring, selv innenfor EØS.
Dette er anbefalingen fra både Utenriksdepartementet
og helsedirektoratet.
Årsaken til dette er at Europeisk helsetrygdkort
blant annet ikke dekker kostnader for hjemtransport,
som fort kan komme opp i store summer hvis det for
eksempel kan bli nødvendig med ambulansefly.
— Dessverre er det blitt sånn at det noen steder i
Europa ikke lenger holder å vise frem Europeisk
helsetrygdkort. Årsaken er ofte penger, da
sykehusene vet at de raskere vil få utbetalt penger fra
forsikringsselskapene enn gjennom det offentlige. Det
er blitt litt amerikanske tilstander, sier Clementz.
Om du har tenkt deg på et lengre utenlandsopphold,
som for eksempel utveksling, må du ofte ha noe annet
Stipendjungelen
enn en normal reiseforsikring. I følge Oust gjelder
disse vanligvis ikke for reiser som varer over 45 dager.
Uføreforsikring
De fleste studenter bør også tenke på forsikringer som
hjelper om en blir helt eller delvis ufør over lengre
perioder. I følge Oust gir det økonomisk trygghet hvis
en blir alvorlig skadet i en ulykke.
— Jeg anbefaler sterkt å tegne uføreforsikring,
men man kan også vurdere ulykkesforsikring.
Ulykkesforsikring
er
gjerne
billigere
enn
uføreforsikring, men gir mindre dekning, sier han.
Mange studenter vil synes at å ha både innbo-, reiseog uføreforsikring blir dyrt. Hvis en skal velge bare en
av dem mener Ousts at unge voksne bør la valget falle
på uføreforsikringen.
En prioriteringssak
Ifølge Clementz er det viktig at du vurderer nøye
hvilket økonomisk tap du kan bære selv hvis noe
skulle skje. I en trang studentøkonomi hvor hver
krone teller er det viktig at man finner ut av hva
økonomien tåler og ikke tåler.
— Hvis et nettbrett faller i bakken, tåler du
kanskje tapet på et par-tre tusenlapper, men hvis
stedet du bor skulle brenne ned til grunnen er det
snakk om helt andre summer. Eller hva om du
rammes av en ulykke og blir invalidisert?
Clemente forteller at risiko og muligheten
for å bære det økonomiske tapet vil variere fra
person til person, og han mener studenter og unge
bør prioritere å forsikre betydelige verdier, og
nedprioritere småforsikringer. UD
Kilde: Wikipedia
dU KAN BLANT
ANNET SØKE HOS
foto: Lasse Georg Tønnessen
Tusenvis av ulike stipend og legater blir delt ut
hvert år. Den gjennomsnittlige student vil med all
sannsynlighet oppfylle kravene til noen av dem i
løpet av studietiden.
Reiseforsikring
Fond: Kapital som er satt til side for
bestemte formål.
Legater og stipend kommer i mange typer, og til
mange formål. Blant annet er det legater for studenter
som sliter med en spesiell sykdom, legater som er
geografisk avgrenset etter hvor man kommer fra,
eller hvor og hva man studerer. Det finnes dessuten
flust av privatpersoner og institusjoner som vil gi
støtte til utdanning du tar i utlandet. Noen krever at
du søker deg til en spesiell skole, mens andre stiller
mer generelle krav.
Men hvor finner man så alle disse stipendene?
Fortvil ikke, haugevis med nettsider og bøker kan
hjelpe deg med å finne fram. Noen av dem koster,
mens andre er gratis.
Slik finner du fram
For å finne fram blant alle legatene og stipendene
kan disse hjelpe deg:
Legathåndboken.no har kategorisert flere tusen ulike
stipend og legater slik at det er lett å finne fram til
noe som passer for deg. Haken er imidlertid at man
må kjøpe boken deres for å få kontaktinformasjon,
og 2016-utgaven koster i skrivende stund 299 kroner.
Vil du spare de pengene er det ofte mulig å finne
kontaktinformasjonen med et raskt google-søk på
stipendets eller legatets navn.
Legatsiden.no gir en oversikt over et utvalg av norske
og utenlandske stipend og legater. Stipendene er delt
inn i kategorier, og det finnes også en søkefunksjon.
Siden er helt gratis å bruke, og inneholder både
kontaktinformasjon og søknadsskjema.
Legater.nu tilbyr en svært avansert søkefunksjon
for å finne stipend og legater man oppfyller kravene
til. Skal man derimot få kontaktinformasjon til de
respektive legatene, må man betale 250 kroner.
Stipend fra fagforeninger
Har du vært i jobb og vært medlem av en fagforening
før du startet studiene dine i Trondheim? Da
er sannsynligheten stor for at du kan søke om
et utdanningsstipend hos fagforeningen du var
tilknyttet.
LO tilbyr for eksempel inntil 17 000 kroner per
skoleår, Fagforbundet tilbyr inntil 12 000 kroner per
skoleår, og Fellesforbundet tilbyr inntil 10 000 kroner
for hele studieperioden.
Hvilke krav som stilles til de enkelte stipendene
varierer, så det lønner seg derfor å sjekke ut
nettsidene, eller ta kontakt med din fagforening. UD
Kilder til saken: tautdanning.no, studenttorget.no, og
fagforeninger, legater og stipends egne nettsider.
Forvaltningsstiftelsen for fond og
legater (UNIFOR): Støtte til forskning
og utdanning ved UiO, NTNU og NMBU.
IEFA: Søk i internasjonale stipender.
NORAM: Stipend for studenter
som studerer i USA og Canada.
Alarga: Støtte til masterstudenter
med minoritetsbakgrunn.
Fond for utøvende
kunstnere: Støtte til kunstnere
og musikkinnspillinger i Norge.
Forskningsrådet: Støtte til forskning.
Frifond: Støtte til aktiviteter til
barn og unge under 27 år.
Nansenfondet: Støtte til
utdanning og forskning.
Aktiv ungdom: Støtte til
ungdommer i EU/EØS.
Globalgrant: 5000 ulike stipend
og legater over hele verden.
16
17
debatt
DEBATT
Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. Lengden på et innlegg begrenses til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og
replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil
være tilgjengelige på dusken.no.
Kontakt debattredaktør Kjell Robin Skyberg Eikrem på debattredaktor@studentmediene.no
Illustrasjon: Nora Birgitte Johansen
Illustrasjon: Nora Birgitte Johansen
Om premiering for frivillige verv
Kan me forvente å bli belønna for alt me gjer? Må alle verv gi meir tilbake enn erfaringar og
vennskap? Det kan det tyde på at Eli Stålesen ved Studentsamskipnaden i Agder ynskjer.
DEBATT
STEIN OLAV ROMSLO
Fag- og forskningspolitisk ansvarleg i Studenttinget NTNU
«— Det burde være en opplæring som
kvalitetssikres. Den må ikke bare være i form av \
én type informasjon. Jeg håper at man på sikt kan
innføre en fadderopplæring som varer en hel dag,
så man kunne snakket enda mer om holdninger og
verdier, sier Stålesen,» skriv NRK. Vidare står det at
Stålesen kunne tenke seg at fadderane skal få meir att
for akkurat det, til dømes ved å få studiepoeng.
Å vere fadder er eit stort ansvar. Som fadder er
du ein av dei fyrste som møter dei nye studentane
som kjem til institusjonen vår. Du blir den personen
som er der for studentane i starten av studietida, eit
tillitsbånd som gjerne består over lang tid. Og kvart
einaste år tek tusenvis av studentar på seg dette
ansvaret.
Som ny student er det mange ting som skjer på
ein gong. Som fadder kan du hjelpe til med å gjere
denne opplevinga tryggare. Legg eit godt grunnlag
for å bli kjent med dei andre i faddergruppa, i kullet
og på studieprogrammet. Hjelp til med å sortere ut
kva informasjon som er viktig akkurat no, og kva
som kan vente til september. Og ver ein guide i den
flotte universitetsbyen du så gjerne vil vise fram.
Når du tek på deg ansvaret det er å vere fadder, så
får du ikkje berre tillit frå dei nye studentane. Du får
også tillit frå institusjonen du representerer. Og dette
gjer du heilt frivillig! Som i andre frivillige verv er den
store belønninga å ha ei fin oppleving, og å gjere noko
godt for andre. Samtidig er det viktig å kunne stole
på at ein fadder er bevisst sitt ansvar som tillitsperson
og rollemodell. Derfor finst det mange ordningar for
å gjere enkeltfadderar endå betre på dette. Og ved
å kurse enkeltfadderar blir det kollektive ansvaret
betra, fordi ein dyktig fadder inspirerer andre. Det
er lett å trekke fram gode prosjekt og organisasjonar:
Lykkepromillen, Kjernekar og Mot er tre som bidreg
til å gjere mange bevisst på ansvaret sitt, og korleis
dei kan vere ein endå betre fadder.
Sjølvsagt skal ikkje ein fadder ta på seg alt
ansvaret for velkomsten av nye studentar heilt
åleine.
Utdanningsinstitusjonane
skal
bidra
til ein trygg velkomst og god informasjon,
og Studentsamskipnaden skal bidra til gode
velferdstilbod og aktivitetar, kvar på sin måte.
Kvar av desse har sine samarbeid og tilbod, som
både kursar fadderar, og som hjelper til undervegs
i fadderperioden. Likevel er det opplagt for meg
at den som best kan hjelpe ein ny student med å
kome i gang er ein student. Fadderen har nyleg vore
gjennom akkurat det same dei nye studentane skal
oppleve, og det veit dei nye studentane.
For mange er fadderperiode synonymt med
fyllefest. For meg er det ikkje slik. Etter å ha fulgt
utviklinga i fadderperioden tett dei siste åra har eg
sett ei svært positiv utvikling. Samarbeidet mellom
dei ulike organisasjonane har gitt eit fruktbart
samarbeid, og særleg ved hjelp av Lykkepromillen
har det blitt mykje betre. Mange har innført
omgrepet «alkoholfokusfrie arrangement», som er
arrangement der det er lov å drikke alkohol, men
det ikkje er føremålet med å møtast. Og fleire tilbyr
alternative arrangement til dei reine festene.
Fadderperioden er eit tilbod som i
hovudsak skal dekke det sosiale mottaket ved
utdanningsinstitusjonane. Og det grensar over i det
faglege ved å innby til kontakt med eldre studentar.
Saman har fadderane og utdanningsinstitusjonane
ansvaret for eit godt mottak av nye studentar. Slik får
alle ein god velkomst, og slik kan alle trivast.
Forskningsresultater til verden
NTNU har litt å lære før medisinsk forskning også kommer de fattigste i verden
til gode, viser en ny rapport. Vi kan derfor tilby universitetet vårt nye grunnkurs,
ELI1000 - Innføring i etisk lisensiering.
DEBATT
tUVA kROGH wIDSKJOLD
Leder i Changemaker
Hvert tredje menneske i verden har ikke
tilgang til de medisinene de trenger for å leve gode
liv. Dette utgjør en av de største hindringene for
utvikling i mange land. For å kunne jobbe og bidra
til familie og samfunn er det en forutsetning at man
er i ett frisk.
Som regel finnes medisinene, men de er for
dyre. Klart, forskning og utvikling koster — selskapene
må tjene penger— men problemet melder seg når
medisinprisene fastsettes innenfor et monopolisert,
vestlig marked.
Mye av den medisinske forskningen
som til slutt blir til ferdige behandlinger foregår
i dag rundt om på offentlige universiteter og
forskningsinstitusjoner. Norske myndigheter har
en klar målsetning om at den forskningen som
det offentlige betaler for her i Norge, ikke kun bør
komme en liten, rik del av verden til gode. En måte
å sikre dette på er å kreve at når universitetene
lisensierer bort fruktene av sin medisinske forskning,
så skal det samtidig legges til rette for at lisensene
ikke hindrer utvikling av kopiprodukter som forsyner
markeder i lavinntektsland.
Rapporten «Etisk lisensiering av medisinsk
forskning», som nylig ble gitt ut av Changemaker,
viser at UiO og UiB ligger et godt stykke foran
NTNU når det kommer til en slik etisk lisensiering.
Retningslinjene UiO og UiB har implementert bygger
på arbeidet til blant annet UAEM (Universities Allied
for Essensial Medicines, opprettet i forbindelse med
patentkrigen på 90/2000-tallet som hindret millioner
av mennesker tilgang på aids-medisin).
Nå ser ikke alt mørkt ut for NTNU— tvert imot.
Da nettavisen Framtida.no konfronterte dekan
Björn Gustafsson ved det medisinske fakultetet
med resultatene fra rapporten, sa han at de tar
problemstillingen på alvor, og ville utarbeide nye
retningslinjer. Med tanke på utfordringene vi står
overfor og de norske målsetningene på området, er
det på høy tid — og et svært positivt signal.
ELI1000 tilbys i dag alle universiteter som driver
medisinsk forskning. Det NTNU bør gjøre for å
lykkes med kurset er å gjøre et klassisk case-studie:
analysere erfaringene ved andre universiteter i lys
av ny teori, og diskutere hvordan retningslinjene
kan bli enda bedre. UiO har for eksempel gått for en
lukket løsning, hvor offentligheten ikke har tilgang til
hvordan lisensieringen foregår. Dette gjør det umulig
for media eller sivilsamfunnsorganisasjoner som
Changemaker å påse at retningslinjene overholdes
(nå har riktignok UiO-rektor Ole Petter Ottersen
lovet utbedringer på dette området). Universitetene
bør nå ta initiativ til en gjennomgang av hvordan
de eksisterende retningslinjene har fungert, og se på
muligheten for felles nasjonale retningslinjer.
Etisk lisensiering vil ikke skaffe en universell
tilgang på medisiner over natta, men det har få
ulemper, hverken økonomiske, juridiske eller
politiske, og det vil bidra til målet på sikt — det er i så
måte en klassisk no-brainer. NTNU har muligheten
til å gå fra versting til best i klassen ved å innføre
åpne, etiske retningslinjer for sin medisinske
forskning. Lykke til på eksamen!
18
19
debatt
studentkvitter
SAMFUNDETLEDER
Følg oss på twitter.com/dusken.no
Leder Gabriel Qvigstad for Studentersamfundet i Trondhjem
Den som tier, samtykker
Hadde gløymt at biblioteket på Dragvoll
kan forvekslast med ei badstue i Helvete.
@omstendigheter
Du vet fadderuka har tatt på når du
drømmer om øl.
@Vebjorn96
Topp av student-fadderne tar ansvar.
#angrepillen #Fadder
@VoldenJ
I fadderuka er det tydeligvis en
oppblomstring av romere i Trondheim,
hvert fall ut ifra alle togaene jeg ser i
byen.
@HDkarlsen
... at Pirum er løs; vokt fadderbarna
deres.
@Spitposten
Andre: er så døvt med togaparty i
fadderuka
Meg: det er masse halvnakne gutter kun
ikledd laken på bussen. Kan vi ha dette
hver dag
@yungbonniebonz
ILLUSTRASJON: Eirin Mari Fossøy
Illustrasjon: Lars Martin Rossvik
Går vi glipp av lærertalenter?
Skal én karakter fra videregående virkelig avgjøre om du blir en god lærer?
DEBATT
Silje marie bertzen
Leder Pedagogstudentene i
Utdanningsforbundet
Gode lærere er en avgjørende faktor for
utviklingen av kunnskapssamfunnet. Fra 2017
blir også utdanningene til grunnskolelærer
masterutdanninger, noe Pedagogstudentene har
jobbet for i over ti år. Lærere med mastergrad vil
kunne utdanne lærere som er med på å utvikle sin
egen profesjon.
Pedagogstudentene er derfor svært fornøyd
med at regjeringen har vedtatt at det fra 2017 skal
være femårige grunnskolelærerutdanninger. Det
er grunn til å rose regjeringen for flere grep, blant
annet det økte fokuset på overganger mellom de
ulike årstrinnene, og at de åpner for at studentene
kan skrive masteroppgave i pedagogikk og
spesialpedagogikk. Det er viktig for en skole der
lærerkollegiet skal kunne møte de krevende og
komplekse sidene ved yrket.
Det vi derimot ikke er positive til, er ensrettingen
av fagene matematikk, norsk og engelsk. En helhetlig
skole krever lærere med ulik kompetanse, det krever
lærere med masterkompetanse i alle fag og det krever
at alle fag blir verdsatt i like stor grad. I likhet med
elevene vi skal møte, er også studentene ulike. De har
ulike interesser og ulik kompetanse innenfor ulike
fag. Noen har gjennom skoleløpet gjort det svært godt
i matematikk, andre i norsk og andre i samfunnsfag.
Dette virker ikke å bli verdsatt av regjeringen.
Når karakteren fire i ett fag, matematikk, skal
være avgjørende for om en kommende norsklærer
skal kunne undervise i sitt fag, blir vi bekymret.
Som lærerstudent skal du gjennom utdanningen
utvikle fagkompetanse, didaktisk og pedagogisk
kompetanse. Det er lærerutdanningen som skal gjøre
deg rustet til å møte yrkeshverdagen som lærer, ikke
dine forutsetninger fra videregående, og i hvert fall
ikke fra én karakter i videregående.
Selvsagt ønsker Pedagogstudentene at de
beste lærerne skal undervise i framtidens skole.
Forskjellen på regjeringen og oss, er at vi mener én
karakter ikke viser om du blir den beste læreren.
Brenner du for historie og er god til å formidle, har
du gode forutsetninger for å bli en dyktig lærer.
Mange får i dag ikke muligheten til å følge denne
drømmen.
Flere søkere fører til høyere inntakskarakterer.
Om regjeringen hadde kuttet ut sin symbolpolitikk
og heller fokusert på rekrutteringstiltak som sikrer
flere søkere, ville gjennomsnittskarakterene gått opp,
uten å favorisere ett enkelt fag. Det paradoksale med
firerkravet i matematikk, er at potensielle lærere
ikke vil få muligheten til å starte på lærerutdanning,
samtidig som de har mulighet til å jobbe som
ufaglært i skolen.
Ved å innføre firerkrav i matematikk, vil
framtidens skole potensielt gå glipp av mange
lærertalenter. Spørsmålet er om skolen og samfunnet
har råd til å miste disse lærerne? Vårt svar er nei.
Hadde vi glemt klimakrisen i dag, for så å finne ut
om jordas tilstand i morgen, ville synet på krisen vært
annerledes. At polene smelter, at vi trolig vil få flere
klimaflyktninger enn flyktninger fra krig, og at arter
utryddes 1 000 ganger raskere enn normalt er ikke til å
komme utenom. De fleste er enige i at klimaendringer er
noe som krever handling, men hva gjør vi konkret? Det
er duket for debatt rundt en politisk resolusjon i Storsalen, en sjeldenhet de siste årene.
stemme hvis vi velger å bruke den.
Går det an å kreve færre flyreiser totalt, og likevel fly
selv en gang iblant? Eller er det dobbeltmoralsk? Her
blandes det personlige og det globale perspektivet, og
det gjør det vanskelig. Mennesker er mer eller mindre egoistiske og selvsentrerte, men har gode verdier
og fremtidshåp. Det er derfor staten, som er oss, noen
ganger må korrigere kollektiv oppførsel. Hvis det er billigere å reise med tog enn fly (der det går tog), vil folk
velge tog. Der Nicolai Astrup fra Høyre sier «det må
lønne seg å være miljøvennlig,» sier Jonas Gahr Støre at
vi kanskje er den siste generasjonen som kan gjøre noe
med klimakrisen.
Vi må tørre å bruke stemmen vår, selv om vi
ikke alltid er enstemmige innad. Det er dette som er
demokrati, og det er det Storsalen er bygget for. Å heve
stemmen vår er å ta ansvar for det som skjer rundt oss.
Studenter har meninger om saker, men føler seg
sjeldent helt hjemme i ett parti. Denne trenden har styrket seg nasjonalt de siste årene. Derfor ønsker Styret
i Samfundet å gi studentene muligheten til å ytre seg
sammen. En funksjon i Samfundet som organisasjon er
at vi kan fremme meningsbærende resolusjoner, uten
å være partipolitiske. Alle medlemmer av Samfundet
kan fremme resolusjoner. Vi er Norges største studentersamfunn, og samler 12 000 studenter. Vi har en enorm
Alle med det røde kortet kan være med og fremme
studentenes stemme lørdag 3. september. Da er det
Samfundsmøte om alternative energikilder. Fokuset er
på grunnstoffet thorium, som Norge har svært mye av.
Samme uke er det lanseringsfest for onsdagsdebatten,
der tema vil være nytt campus, Elgeseter gate, og lokal
forurensning.
Styrets resolusjonsforslag er som følger:
«Studentersamfundet i Trondhjem mener at Norge må
intensivere kampen mot klimaendringene.»
Dette er et ønske om en retningsendring, mer enn
et konkret forslag for hvordan det skal skje. Statsminister Erna Solberg kommer hit uken etter resolusjonsforslaget tas opp. Studentersamfundet går til votering 3.
september og gir henne beskjed om vi er fornøyd med
statens klimapolitikk, eller om den må styrkes.
8-forelesninger hver dag, ja. Ok. Jaha. I
morgen: introforelesning fra ÅTTE TIL
TO? Hvis jeg må leke navneleker blir det
faen meg månelyst.
@ingriid
Memo to self: Det er ikke en
god ide å ta buss til Dragvoll på
immatrikuleringsdagen.
@L_Kronoz
... at selv etter flere år som student er det
mange som ikke vet om @saih uttales
SAI-H, SAI, S.A.I.H. eller noe helt annet
@Spitposten
så nettopp en fyr heng spyanes ut av
vinduet på en taxi. #fadderuka tar på,
gitt.
@lottelol
Pain
is
temporary,
utdanning
(obligatorisk og drittidlig riktignok) is
forever.
@ingriid
20
Småreportasje
Jo flere kokker, jo mindre søl
Ubegrenset tillit er hovedingrediensen når 116 studenter
lager middag i Trondheims største kollektiv.
Tekst: Kristian Gisvold Foto: Linea Bancel
–D
et er mulig å låse kjøleskapene, men det er
egentlig ikke så mange som gjør det. Vi har
stor tillit til hverandre.
Klokka er halv seks og det nærmer seg middagstid
i Teknobyen studentboliger. Foreløpig er både kjøkkenet og fellesstua rolig. Dette kommer til å forandre
seg. For med 116 beboere fordelt på åtte koketopper,
kommer det til å være godt trøkk på kjøkkenet utover
kvelden.
Maren Lovise Øby er nestleder i beboerutvalget
i Teknobyen. Beboerutvalget har ansvaret for at de
drøyt hundre studentene i studentbyen skal trives
sosialt, vaske etter seg, mekle i konflikter som eventuelt oppstår, og rapportere til studentsamskipnaden
(Sit) om nødvendig. Slike konflikter oppstår imidlertid skjelden, ifølge Øby.
– De fleste her er løsningsorienterte og finner en
annen måte å lage maten sin på, eller starter å gjøre
andre ting mens de venter på plass ved koketoppene,
forklarer hun.
KOLLEKTIVET. Kjøkkenet i studentbyen er
organisert slik at alle har sitt eget kjøleskap, sin egen
fryseboks, sin egen kurv til tørrmat, og sin egen
brødboks. Selv om det kun er kjøleskapene som kan
låses, er tyveri av mat et nærmest ikke-eksisterende
problem.
– Hva tror du gjør at folk ikke stjeler av hverandre selv
om de har relativt enkel tilgang på hverandres mat?
– Det skal godt gjøres å ikke bli oppdaget. Er du
uheldig så står du på kjøkkenet samtidig som den
som eier skuffen du stjeler fra, så det kan hende
folk rett og slett ikke tør. Ellers så har jeg tro på at
alle som bor her er veldig snille og greie og heller
spør om lov, forklarer hun.
Men som alle som har bodd i kollektiv vet, er det
ikke bare uautorisert låning av mat som kan føre
til dårlig stemning. Romkamerater med et avslappet forhold til vasking, og som har en tendens til å
bruke kjøkkenet i utide, er ting som går igjen - både
i mindre bofellesskap og i Teknobyen. Heldigvis løser noen av problemene seg av seg selv.
– Takket være at det er så mange som studerer
forskjellige ting, er de også ferdige på skolen til forskjellige tider. Det fører til at de er på kjøkkenet til
forskjellige tider. Så akkurat det går som regel greit,
forklarer Øby.
Vaskekonflikter, derimot, de fins selv på teknobyen.
– Ja, altså. Han som er kjøkkenansvarlig har
måttet skrive på facebook en del ganger at «dette
er ikke akseptabelt», og «sånn vasker man ikke en
stekepanne». Men når folk oppfordres til å gjøre det
ordentlig, så gjør de det som regel ordentlig.
–Hva om de ikke gjør det, da? Mister de retten til å
lage seg mat?
– Da får de straffevask. Vasking av stekeovner og
mikrobølgeovn, og de kjedelige tingene som krever
grundig vask. Hvis de ikke gjør det kobler vi inn
Sit.
FESTLOKALE. Også fellesområdene utenfor
kjøkkenet deles.
– Det er et veldig inkluderende miljø. Vi har fester, filmkvelder, og sosiale sammenkomster for hele
bygget for å sørge for at alle iallfall kjenner noen. Vi
prøver å få en stor og sammensveiset gjeng. Det har
fungert veldig bra hittil, og jeg tror det kommer til å
fungere veldig bra også i år, forklarer Øby.
Fellesområdene brukes også til førfester. Det har
ikke bare vært problemfritt.
– Det har vært flere faddergrupper som som har
hatt vors samtidig og har dratt videre ganske sent
uten å ha ryddet godt nok etter seg. Da har det vært
litt krangling med de som skal bruke området neste
dag. Det har gått i at det ikke er ryddig nok, og at
gulvet er klissete. Slike ting. Så det er en del som har
fått tilsnakk fordi de ikke har gjort godt nok rent etter
seg, forteller Øby.
Men slike ting løser seg ifølge Øby kjapt. Og som
en følge av studentbyens hypersosiale miljø, drar hun
nå kjensel på de fleste fjesene hun møter.
Hvis du i slutten av sist semester hadde gått en tur i fellesområdene eller på kjøkkenet, ville du ha møtt noen du ikke
kjente?
– Nei, eller, det måtte ha vært på natten. Vi har jo
noen som kun lager mat da. UD
21
Fire på kjøkkenet
1. Hvordan er det å dele et kjøkken med så mange andre mennesker?
2. Hva er det mest omfattende matprosjektet du har laget her på kjøkkenet?
3. Har du blitt frastjålet mat her på kjøkkenet?
Andreas Götestad Fossheim (19)
Studerer fysikk
1. Det går overraskende fint. Alle tror
jo at det ikke går fint, men det gjør det.
Det kan bli litt mye mennesker til tider,
men folk er oppegående og samarbeidsvillige. Hvis du flytter hit må du være
forberedt på å sosialisere og samarbeide med andre mennesker.
2. Det var en gang vi skulle bake pizza
og laget alt fra bunnen av. Det ble ganske mye rot etterhvert.
3. Nei. Folk er greie. Man kan jo låne
fra andre, men det er ingen som stjeler.
Jostein Brevik (20)
Studerer data
1. Det er ikke noe stort problem.
2. Hummer. Det var meg og noen fra
klassen som bestemte oss en dag for
at vi hadde veldig lyst på hummer.
Det gikk helt greit. De hadde vel alt vi
trengte her unntatt skalldyrsaks.
3. Nei. Jeg har ikke hørt om noen episoder med stjeling av mat. Vi kjenner
jo hverandre. Hvis man stjeler her, så
stjeler man av en person man kommer
til å lage mat sammen med nesten hver
eneste dag.
Simon Nymo (24) Studerer
ingeniørvitenskap/IKT
1. Det er veldig sosialt. Når man går inn
på kjøkkenet er det alltid noen der som
også lager mat. Det er veldig hyggelig.
Men det kan jo også bli veldig mange
folk innimellom, slik at det er opptatt
på alle plassene. Da må man være kreativ og dele kjøkkenstasjon. Men det går
fint.
2. Det er ironisk nok kjøttkaker. Det
var mye mer arbeid enn jeg trodde
det skulle være. Jeg måtte bruke fire
koketopper, og jeg lagde det for hånd
i tillegg. Det var også første gang jeg
prøvde å lage det.
3. Faktisk ikke. Jeg forventet jo at når
det har vært vors her så ville folk være
på kjøkkenet og stjele øl og den slags.
Men det har ikke vært noe problem i
det hele tatt. Selv om det er lås på kjøleskapet så bruker jeg den ikke. Det er
såpass trygt.
Marte Kristine Håkenåsen (19)
Studerer materialteknologi
1. Jeg synes ikke det er noe problem,
det er bare fint. Det virker som folkene
her er flinke til å rydde etter seg. Det er
mange som tror at det blir mer rot når
vi er så mange, men vi blir også mange
flere som tar ansvar og rydder. Og så
blir det veldig hyggelig å lage mat, for
det er så sosialt. Det har flere ganger
hendt at jeg har kommet hit på kvelden
og egentlig bare skulle ha vært her i ti
minutter, men har endt opp med å bli
stående i to timer i stedet.
2. Bruschettaen jeg lager nå er det mest
avanserte jeg har laget hittil, men jeg
har bare bodd her i en ukes tid da.
3. Nei, absolutt ikke. Jeg snakket med
noen da jeg kom hit, og de sa at det
bare var å la kjøleskapet stå ulåst, for
det er ingen som tar mat i det hele tatt.
Jeg tror grunnen til det er sunt folkevett. Rett og slett.
22
Portrett
Formidleren
Anatomiprofessor Jostein Halgunsets fokus på å samarbeide med studentene har
ført til at han er blant finalistene i Morgenbladets kåring av fantastiske formidlere.
Tekst: Mari Tellefsen Wigdel
I
Foto: Hedda Rysstad
en av sykehuskorridorene på St. Olavs kommer
Jostein Halgunset gående, ikledd hvit drakt og
slitte, hvite sykehussko. Bakom briller uten innfatning smiler to milde øyne.
Den opprinnelige guttedrømmen var å bli arkeolog, men etter tre år på realfagslinjen på gymnas i
Frankrike, i byen Rouen, var det matematikk som
var blitt Halgunsets lidenskap. I sine refleksjoner
fant han ut at det å være matematiker ville bli for
verdensfjernt for ham, og å sitte inne på et kontor var
ikke fristende. Han måtte være i kontakt med mennesker. Han begynte da på medisinstudiet i Bergen.
Siden 1980 har han jobbet ved NTNU, hvor han i
dag er professor i anatomi. Han har lenge utmerket
seg i sin rolle som formidler.
disinske fakultet på NTNU. Professoren har nylig
fått oppmerksomhet for Morgenbladets kåring av
Norges beste formidler, hvor han herjer i toppen av
finalegruppa.
– Jeg synes det er veldig hyggelig å bli nominert.
Men jeg vet ikke hvordan det har foregått, og det virker litt Grand Prix-aktig, med telefonstemming innblandet. Jeg tar det ikke så veldig høytidelig.
Har du alltid vært en god formidler?
Han nøler lenge, krysser armene og ser opp i taket.
– Jeg er tryggere på meg selv nå enn da jeg startet,
så erfaringen har gjort meg dyktigere.
Han legger til, nærmest som en ettertanke, at
grunnholdningen har vært den samme hele tiden.
NÅR DET GÅR OPP ET LYS. I sin jobb som
foreleser har han opplevd mange øyeblikk som han
setter stor pris på den dag i dag. Når han skal fortelle
om et av de mest spesielle øyeblikkene kikker han
opp i taket, øynene smalner, og det oppstår en lang
stillhet.
– Det å observere at det går opp et lys for studenten synes jeg er veldig fascinerende. Studenter har
flere ganger gitt uttrykk for at de setter pris på meg.
Han reiser seg opp fra sofaen på et kjøkken et
sted på Laboratoriesenteret, og leder an veien til et
lite kontor tettpakket med permer, papirer og bøker.
Han peker litt sjenert mot den ene veggen hvor det
henger ni bilder, i rekker på tre og tre over hverandre.
– Her er «skryteveggen» min, sier han og ler.
Det er både priser og nominasjoner for undervisning, de fleste av dem kåringer innad i det me-
METAFORER SOM KNAGGER. – Jeg investerer mye tid i det å finne ut av hva folk har problemer
med å forstå, altså hva som er den tankemessige utfordringen. Så prøver jeg å formidle utfordringen på
en enkel måte. Nøkkelen, tror jeg, er at man er nødt
til å koble det til noe man kan fra før. Det å starte
med et nytt fag er en helt ny verden, og jeg vil knytte
deres verden og denne nye verdenen sammen.
Han forteller at han også er foreleser i introduksjonskurset i histologi. Når han formulerer seg utydelig retter han det hver gang opp med enklere ord.
– Faget går ut på å se på deler av kroppen gjennom mikroskoper. Vi ser på celler og undersøker
hvordan de ser ut og hvordan de er plassert, fordi
dette forteller mye om funksjonen til de ulike organene vi har i kroppen.
Tonen hans blir skarpere. Han knyter hendene og
bøyer hodet ned i dem, litt som om han kikker inn i
et mikroskop.
– Men det er jo helt fremmed. Du ser inn i et mikroskop, inn i en helt ny verden, sier han, med en
entusiastisk og litt frustrert tone. Og det å da få knyttet det til noe som allerede er kjent, det er den største
utfordringen.
Han humrer, og forklarer at han trekker inn metaforer fra den virkelige verden.
– Det vi ser på er fryktelig tynne snitt av organer,
som hud og magesekk. De syltynne lagene kan gå i
ulike retninger, for det avhenger av hvor de er tatt
Jostein halgunset
Alder: 65 år.
Yrke: Professor i Anatomi
Blant finalistene i Morgenbladets kåring
av «Fantastiske Formidlere»
– Jeg har opplevd forelesere som har vært på den ene og den andre siden.
Noen som har hatt lure triks, og andre som jeg på ingen måte vil likne på.
24
Portrett
ENERGISK: Jostein Halgunset blir engasjert når han prater om faget sitt og hvordan man kan relatere det til studentenes hverdag.
fra og hvordan de er snittet. Den store intellektuelle
utfordringen er å klare å rekonstruere snittene til
hvordan det vil se ut i tre dimensjoner.
Han bruker hendene for å forklare.
– Når man skal lage en brødskive med tomat og
agurk på, kan begge kuttes slik at man får runde skiver. Men den ene er kulerund og den andre er avlang.
Så en tomat vil uansett bli rund uavhengig av hvordan den blir kuttet, mens en agurk kan komme i flere
forskjellige former. Det er nettopp det samme som
gjelder med organer.
ENGASJEMENT. Halgunset har ingen forbilder i
sin rolle som foreleser, men han forteller at han har
lært mye i sine observasjoner som elev.
– Jeg har opplevd forelesere som har vært på den
ene og den andre siden. Noen som har hatt lure triks,
og andre som jeg på ingen måte vil likne på. Likevel
er det ikke én stor jeg beundrer, men jeg har lært fra
mange. Det er spesielt de foreleserne som viste interesse i elevene som jeg har et bedre forhold til.
Det verste han vet er når foreleseren bare står og
leser opp et manuskript. Med en amper tone, sier
han:
– Da bokstavelig talt foreleser man, står foran og
leser. En forelesersituasjon skal ha en hensikt. Man
skal få det til å gå opp lys for folk om fundamentet i
faget, man skal ikke stå der og formidle fakta.
Trønderdialekten blir bredere av engasjement.
Halgunset mener at en del forelesere ikke evner å formidle kunnskapen sin, og tenker at som foreleser skal
man være mest opptatt av hva som foregår i hodet til
studentene, og ikke hva som kommer ut av sin egen
munn.
– Foreleseren skal tilpasse seg tilhøreren, ikke omvendt.
Halgunset synes universitetet bør gi forelesning
en større prioritet. Han mener dette gjelder over hele
Norge, og at man må se til andre land for å finne institusjoner hvor forelesningene får større fokus.
– Universiteter burde flagge undervisning mer
enn hva som har blitt gjort tradisjonelt sett. Forelesning burde vært viktig på en helt annen måte. Det
som flagges er forskningsresultater.
Samtidig synes han at det er ganske fælt når studentene i salen er som en grå masse.
– En helt død forsamling er det verste jeg vet. Jeg
har jo opplevd det noen ganger, og da begynner jeg
å kikke på klokka og glede meg til forelesningen er
over. Jeg prøver jo å dra dem opp med å være enda
mer entusiastisk, men noen ganger går det ikke.
Noe av det viktigste for ham er at studentene stiller spørsmål og viser engasjement.
– Jeg liker veldig godt spørsmål. Spesielt kjekke er
spørsmålene jeg ikke har tenkt på selv. Eller når jeg
har sjansen til å stille spørsmål tilbake, fordi studen-
ten ofte kan deler av svaret selv.
KONTAKT. Noen forelesere kaster på stoler, noen
brøler, andre spiller Kahoot i slutten av timen. Halgunset er opptatt av å ha kontakt med studentene
sine.
– Jeg går bort og snakker med studentene mine.
Jeg stiller dem spørsmål for å sette i gang diskusjoner
og tankeprosesser. Og folk skal le minst én gang, sier
han med et smil, før han fortsetter:
– For følelse spiller en rolle.
Den viktigste oppgaven Halgunset føler han har
i jobben, er når nye studenter kommer til fakultetet.
– De kommer hit, rett fra gymnaset, helt blanke.
Og de kan ingenting. De møter en ny verden, de skal
sosialiseres. De skal lære en helt ny måte å tenke på,
en ny måte å forholde seg til mange ting i verden på.
Dette er en ekstrem transformasjonsprosess.
Han smiler når han forteller videre:
– Denne transformasjonen synes jeg er veldig artig å få være vitne til. Det er min oppgave å bidra til
å gjøre denne omjusteringen tryggere, og vise dem
at naive forestillinger faktisk er naive. Jeg skal hjelpe
dem å forstå det, og vise dem hvordan man bygger
kunnskap.
Så legger han til, med en litt streng stemme:
– Men det meste må de finne ut av selv. UD
25
sidespor
Mektigere
enn sverdet
Tekst: Hans Fredrik Sunde illustrasjon: Inger Sidonia Krajci
Semesteret er i gang og NTNU-forskere bekrefter
at man lærer bedre ved å notere med penn og papir. Vil du la PC-en ligge hjemme av den grunn,
eller kommer du til å fortelle deg selv klisjeen om
håndledds-smerter og stygg håndskrift?
Da skal jeg fortelle deg en hemmelighet. Forskjellen mellom en god og dårlig penn er som forskjellen mellom negler mot tavle og varm kniv mot
smør. En dårlig penn er grøssende, en god penn er
orgasmisk. Hvis du skriver med den billigste pennen fra Clas Ohlson, så får du selvfølgelig vondt i
hånda. Da vil jeg heller anbefale å skrape notater
med en binders. En dårlig penn er knapt mektigere
enn en smørkniv.
Men hvorfor får du egentlig vondt i håndleddet
av å skrive? Det er fordi du belaster håndleddet ditt
ved å presse pennen din ned mot papiret over lengre tid. Hvis du skriver med en bic-penn er det litt
vanskelig å komme foruten. Det du trenger er en
penn som skriver av seg selv. No pressure!
Vanlige kulepenner har oljebasert blekk. De er
billige, varer lenge, men krever relativt mye friksjon mot papiret for å få kulen til å gå rundt og
blekk til å komme ut. Ergo må du trykke pennen
ned mot papiret. Høres det kjent ut? De kan gjenkjennes med den tynne blekkbeholderen, og er en
fin måte å få belastningsskader på. Et alternativ
kan være å kjøpe en gelepenn (ofte kalt kulepenn
på folkemunne). Disse bruker vannbasert gel som
blekk, og krever ikke like mye friksjon som oljebaserte kulepenner.
Enda bedre er å kjøpe en rollerpenn (ofte kalt
kulepenn på folkemunne). Med flytende blekk kreves det nesten ikke friksjon for å skrive. Blekket på
papiret «trekker» ut blekk fra pennen. Du må bare
føre den hvor du vil. Forskjellen er enorm. En geleeller rollerpenn vil nok være en god erstatning for
de fleste. Vi er allikevel ikke helt der enda. Hvis
du er like kresen (eller pennefiksert) som meg, så er det bare
én type penn som gjør jobben:
Fyllepennen.
Nå er vi her. Orgasme. Kontakt er alt som skal til, friksjon
er unødvendig. Ingen kule
som må snurre rundt, kun en
kontrollert lekkasje. Resultatet
er himmelsk. Pennen kan bare
ligge og hvile mellom tommelen
og pekefingeren. Hvis en blyant
er en kullgruve er fyllepennen rosa
skyer. Hvis kulepennen er en ti år
gammel Peugeot er fyllepennen en
splitter ny Jaguar. Det er ikke lenger et
ork å måtte skrive for hånd, det er en
glede. Hvem trenger Tinder når man har
kapillærkraft og gravitasjon?
Men jeg kjemper nok en tapt sak. De få
som skriver for hånd sitter stort sett med
vanlige kulepenner, eller verre, en trykkblyant. Men det finnes verre alternativer.
Mange skjermer blir nok å se i høstens forelesninger også.
26
kulturreportasje
Det store mikrobryggeriet
På nye E.C. Dahls satses det stort på håndverk,
og på å spre både glede og kunnskap om øl.
Tekst: Benedikt Javorovic
Foto: Hedda Rysstad
På Lade, forbi Svartlamon og Dora, holder en av
Trondheims mest kjente institusjoner til. I den veldige strukturen til E.C Dahls bryggeri, gjort opp
av fire generasjoner byggverk, produseres Dahls på
flaske, fat og tank, som gjøres tilgjengelig over hele
Trøndelag og utover. Nytt liv har blitt pustet inn i det
gamle bryggeriet, og nå skal det lages håndverksøl.
Samtidig får den klassiske pilsen på flaske bestå. Det
var slettes ikke gitt at det skulle bli sånn.
— Da produksjonen av brus ble flyttet til Oslo
var mange bekymret; hva skulle nå skje med Dahls
Bryggeri? Fordelen vår var at Dahls står så sterkt i
Trondheim, med nesten 90 prosent markedsandel på
utesteder. Carlsberg og Brooklyn Brewery investerte
110 millioner kroner og resultatet kan du se her, sier
Kristian Berger.
Kristians stilling er bryggeriambassadør, noe som
gjør ham ansvarlig for kommunikasjon og samarbeid
utad. Han sier det er i høyeste grad trondheimsfolkets forhold til Dahls som har gjort at de er der de
er i dag.
Tønnevis med historie
Bak en jernport prydet med den redesignede gule
logoen finner man en stor gårdsplass med uteservering. På en mer solfylt dag kan en se for seg at det
er et fint sted å nyte en kald øl. Det er her vi møter
Berger og bryggerimester Wolfgang Lindell.
Fra gårdsplassen går vi videre inn i et kaldt rom
fylt av gamle tretønner. Dette er gamle akevittønner
fra Lysholms linje som snart skal fylles med Dahls
juleøl. Det er mye historie i disse tønnene, historie
som nå kommer til å leve videre i hver flaske.
— Treverket går helt tilbake til 1930, og mange
nordmenn som drikker akevitt til julematen har nok
vært i kontakt med disse tønnene, forklarer Berger.
I år vil Dahls nok en gang produsere sitt tradisjonelle juleøl, men i tillegg kan man forvente noen nye
varianter som likner mer på «craft beer».
Neste stopp er enhver hjemmebryggers våte
drøm. I nok et iskaldt rom lagres alt som setter
smak på ølet. De har humle i et dusin forskjellige
varianter. Men her finnes også karve, som skal brukes i
juleølet, i tillegg til fenikkel, stjerneanis, og koriander.
Lukten er nesten overveldende, og man glemmer i et
øyeblikk hvor kaldt det er.
— Herlig! Tenk å meditere her, utbryter en forbipasserende.
Gjær i pensjonistalder
De har også en lab. Den ser mer ut som noe man finner på Gløshaugen enn det man forventer å finne i et
bryggeri. Her har man utstyr for å analysere ølet helt
ned på det mikrobiologiske nivået. Berger og Lindell
forklarer at de ønsker å låne bort utstyret sitt til minVITENSKAPELIG TIL VERKS: Labtekniker Nina Gregersen er blant annet ansvarlig for Dahls sin
ærverdige gjærkultur.
27
e.c. dahls bryggeri
• Etablert i 1856 på Sukkerhuset i Trondheim.
• Del av det danske ølkonsernet Carlsberg.
• Står i dag for produksjon av all Dahls
på flaske, fat og tank.
• Åpnet for servering i August.
• Har lansert tre nye håndverksøl.
VENN I AMERIKA: Brooklyn Brewery ble involvert i Dahls etter de så hvor populært ølet deres er i Trondheim.
dre bryggerier som ikke har råd til det.
— Gjæra vår er veldig spesiell. Vi har brukt den
i 70 år, så når du går på Samfundet og tar deg en øl
drikker du fra en 70 år gammel gjærkultur. Den oppbevarer vi her, men så har vi det også i en gjærbank,
forklarer Berger.
I enden av gangen finner vi Dahls hjerte og sjel:
selve bryggeriet. De gigantiske tankene gir følelsen
av å være Charlie i sjokoladefabrikken. Den søte, behagelige lukten av maltet korn som du kjenner godt
hvis du noen gang har brygget selv, fyller luften.
— Hver tank inneholder 5 000 liter. I løpet av et
år kan vi produsere rundt 10 millioner liter, men vi
ligger på rundt 6. Vi ønsker ikke å bare lage mest
mulig, vi vil lage kvalitet. Det beste med å brygge er å
ha muligheten til å eksperimentere, forklarer Lindell.
Med bare syv bryggere i staben er det en følelse
av et mikrobryggeri du kanskje ikke forventer å finne
på et såpass stort bryggeri. Mye av det er takket være
Lindells lidenskap, han har tydeligvis funnet seg godt
til rette i Norge og på Dahls.
— Nordmenn er mer åpne for nytt øl. Tyskere er
mye mer konservative, og skeptiske til å eksprimentere, sier han.
Tre nye øl
Bryggeriet har også fått en bar og et spisested tilknyttet seg. Interiøret har en hipp og moderne stil, med
udekket murstein og rustikke treplanker på veggen.
I det store glasskapet står dusinvis med øltyper, og
tappeutvalget er heller ikke til å klage på.
— Her får du kjøpt alle de nye ølene våre, og i tillegg kan vi slippe beta-øl for testing. Vi ønsker også
å tilby en plass til andre lokale øl fra regionen, sier
Berger.
E. C. Dahls har altså lansert tre nye øl på landsbasis. Bolt IPA, Lamo Wit og Pepra Saison. De er å
finne på polet, og på barer rundt i Trondheim. Men
det er bare starten, og Lindell sier de kan brygge alt
øl du kan tenke deg. Men spørsmålet er; ut av alle
verdens øl, hvilke tre skal du begynne med?
— Å ha en IPA er en selvfølge, det er det mest populære håndverksølet. Så måtte vi også ha noe for de
som kanskje ikke liker så mye bitterhet, da er en Wit
et trygt valg. Så har vi Saison, den har tilsatt pepper.
Vi eksperimenterte med både hele pepperkorn og
malte, og endte opp med å bruke hvit pepper, sier
Lindell.
Matserveringen er det folkene fra To Rom og
Kjøkken som står for. Tanken bak all mat her er at
det skal passe godt med øl, derfor er samarbeidet
nært mellom kjøkken og bryggeri.
— Vi har mat med fokus på øl, mat med masse
smak. Kokken, Anders, kommer stadig fra kjøkkenet
og henter øl de bruker i sauser. Jeg er ikke helt sikker
på om alt forsvinner i sausen da, sier Berger og ler
godt. UD
28 KULTURanmeldelse
Dahls mener alvor
Tre nye, velsmakende flaggskip slippes. Vi har testet dem.
Tekst: Svein Amund Åstebøl Hansen
Foto: Hedda Rysstad
KULTURanmeldelse
29
lAMO WIT – 5.2%
pepra saison – 6.5%
bolt ipa – 6.9%
E.C. Dahls Lamo Wit, med det fiffige ordspillet om
tilnavnet på en Svartlamoen-beboer, er en tradisjonell belgisk hveteøl. Den kjennetegnes av umaltet
hvete, og det lyse, tåkete utseendet. Ølet har som
regel selskap av de klassiske følgesvennene korianderfrø og Curaçao-appelsinskall.
Ølet er lyst halmgult, tåkete, og med et kraftig,
eggehvitt skum. Et virkelig vakkert øl.
Det dufter behagelig av lyst brød, med en markant jordlig aroma. Hint av krydder og sydhavsfrukter kjennes også.
Når det kommer til smaken kjenner jeg noter
av både vanilje, banan og honningmelon. Samtidig
preges smaken av en svak bitterhet fra appelsinskallet, en middels humlearoma, og hvetemaltets
dominans.
Et stort pluss gis for tilsetningen av nype, som
med sitt sur-søte preg løfter smaksopplevelsen inn
mot finishen. Jeg savner nok en mer tydelig skarphet, som ville balansert de milde estertonene.
I tillegg forventet jeg en litt tørrere finish, men
samtidig gir den deg noen komplekse nyanser, der
spesielt korianderfrøene og den nevnte nypen endelig får lov til å vise seg. Lamo Wit har en fin, lett
kropp og høy karbonering. Dette gjør det til et meget lettdrikkelig øl for den som vil prøve seg i den
uoversiktlige øljungelen
Så var turen kommet til Dahls´ Pepra Saison. Vi har
tidligere skrevet om Daglighallens Slåtton, som med
sitt innbydende utseende raskt ble en hit på Samfundets barer.
Saison er vidt definert som en pale ale, men er tradisjonelt sett en gårdsøl fra Belgia, den er brygget i de
kalde månedene for så å konsumeres utover sommeren
og under innhøstningen - dog med en lavere alkoholprosent enn dagens moderne revitaliseringer. Disse har
ofte innslag av ulike kryddertyper, som kommer fram
i smaken på grunn av den høye gjæringstemperaturen.
Samtidig er ølet som regel også sterkt karbonert.
E.C Dahls´ Pepra Saison er brygget utelukkende
på pilsnermalt, med blant annet slovensk humle og
belgisk ale-gjær. Med det får Saison en lett tåkete, strågul farge – nesten ravfarget. Skummet er off-white og
fingertykt. Aromaen dufter av krydder, brød og gress.
Når det kommer til smaken, kjenner jeg tydelig et
floralt og jordlig preg. Den nevnte høye gjæringstempraturen skaper i Pepra Saison fruktestere og fenoler,
som gir milde noter av sitrus og krydderurter. Bryggmester Wolfgang Lindell har også tilsatt hvit pepper
og urten isop, som bringer til ølet det han kaller en
«funkyness».
Det funker på mange måter. Skarpheten og bitterheten, som kommer fra urten, går meget godt sammen
med pepperet inn mot finishen.
Ølet er allikevel enda en Saison som føyer seg inn
i rekken til det norske bryggerier allerede har lansert.
Med det mener jeg spennende kombinasjoner (isop og
hvit pepper), en altfor lett kropp, og for svak karbonering.
Uansett, Pepra Saison er en fin tolkning av kanskje
den mest undervurderte øltypen.
Erkebiskopen i Nidaros, Aslak Bolt, var en dreven
rikspolitiker, en sympatisk fyr, og ifølge historiepensumet mitt skal han tidlig ha sett nytten av humleplanten. Ølet er dermed på mange måter dedikert
til den geistlige.
Bolt IPA er ikke like himmelsk, men kan trygt
sies å være en av høstens mest spennende nykommere i Trondheim - om ikke i landet.
E.C. Dahls Bolt IPA er kobberbrun, tåkete, og
har et fint beige skum som sitter lenge.
Aromaen dufter av både grapefrukt og harpiks
(kvae). Ølet er, ifølge Dahls selv, en klassisk «WestCoast IPA». Det merkes først og fremst ved en framtredende humleprofil, med maltet i en underordnet
stilling. Bravohumlen, som ofte blir brukt som bitterhumle, gjør i dette tilfellet seg veldig godt som
aromahumle i tospann med amarillohumlen. Det
gir ølet en nyansert skarphet og et fruktig preg, som
løfter smaksopplevelsen.
Den virkelige humleksplosjonen, som jeg er vant
med fra vestkyst-IPAer, lar imidlertid vente på seg.
Maltet dominerer ølet i for stor grad, og noter av
karamell og brød tar litt for mye av bitterheten.
Munnfølelsen er behagelig, litt oljete, og med en
medium kropp. Finishen er kort, bitter, og gir assosiasjoner av tørket frukt.
Alt i alt er Bolt en meget god, balansert IPA fra
Dahls, der spesielt humlevalgene klarer å kle den
forventede subtile maltsødmen.
Jeg gleder meg til å drikke Dahls fremover.
KJØP BRUKT,
SPAR PENGER
56 000 AKTIVE ANNONSER | 70 000 REGISTRERTE BRUKERE
IBOK.NO ER LANDETS STØRSTE
MARKEDSPLASS FOR KJØP OG
SALG AV BRUKTE PENSUMBØKER
KULTURanmeldelser
31
FOTO: disney Pixar
Minneverdig
Tretten år etter Oppdrag Nemo klarer Oppdrag Dory å få fram barnet i oss.
Da Oppdrag Nemo kom på kino, var jeg ni år gammel. Nå er jeg 22, og jeg vil påstå at filmsmaken min
har modnet et par hakk siden da. Da Oppdrag Dory ble
lansert, virket det i utgangspunktet noe unødvendig,
men likevel satt jeg nesten like begeistret i kinosetet
denne gangen. Den sliter aldri med å rettferdiggjøre
seg selv underveis, den virker veldig lite kynisk og
kalkulert, og karakterene er like sjarmerende som i
første omgang.
Kirurgfisken Dory lider av hukommelsestap. Ett år
etter at hun hjalp til med å finne klovnefisken Nemo,
begynner hun å huske glimt av oppveksten sin, og
bestemmer seg for å dra for å oppsøke foreldrene
sine som hun ble skilt fra da hun var barn. Underveis havner hun, Nemo, og Nemos far Marlin i ulike
former for trøbbel. De møter gamle venner hun selv
ikke husker, og må overbevise fiskene og dyrene hun
møter om å hjelpe henne. I det hele tatt bidrar denne
filmen til å gjøre Dory til en mer utfylt karakter, heller
enn en morsom bikarakter som hun var i den første
filmen. Vi får se tilbakeblikk til da hun var barn, vi
forstår mer av hvordan hun endte opp der hun er nå,
og vi følger hennes forsøk på å nå fram og vise at hun
kan overkomme hindre.
I det hele tatt fungerer det dritbra. Filmen klarer å
skape humor ut av at Dory er annerledes, uten at det
føles som om vitsene er på hennes bekostning. Det
er en film som viser at man kan utgjøre en forskjell
og utrette små mirakler selv med et ganske betydelig handicap, og at alle er verdt noe uansett hva de
har gått gjennom eller hva de sliter med. Det handler
ikke om hvilke kort du får utdelt, men hvordan du
spiller dem.
Hvis jeg skulle ha trukket for noe, så er det at de
norske stemmene ikke føles like bra som tidligere.
Det virker generelt som litt hastverksarbeid, og enkelte av vitsene som ikke lar seg like greit oversette
føles som om de kunne ha blitt bedre hvis en hadde
brukt litt mer tid på det. Likevel er det en film som
er veldig verdt å se. Den passer kanskje best for barn,
men stjel med deg en lillesøster eller en nevø som
unnskyldning, gå og se den, og plutselig sitter du i
kinosalen og er ni år igjen.
Tekst: Hans Ystanes
FOTO: Kolon forlag
En ny novellemester
Jan Kristoffer Dales debut er en sterk skildring
av mennesker som har falt utenfor.
Arbeidsnever er utvilsomt en vellykket novellesamling. Leseren dras inn i de stilsikre fortellingene,
hvor både karakterer og miljø er presist skildret.
Spørsmålet er om forfatter Jan Kristoffer Dale evner
å bringe noe nytt til torgs med sin litteratur.
I vår gikk debatten om arbeiderlitteratur her i
Norge, etter at Kjartan Fløgstad kritiserte franske
Edouard Louis for å tegne et negativt bilde av arbeiderklassen i sin masseselgende roman Farvel til
Eddy Bellegueule. Franskmannen parerte med å si at
Fløgstads holdninger er gammeldagse og forskjønnende. I Jan Kristoffer Dales debut Arbeidsnever møter vi industriarbeidere, ufaglærte og arbeidsløse,
men spørsmålet om klasse er ikke sentralt. I stedet
for å fokusere på klasse og sosiologi, tar Dale for seg
hver enkelt karakters eksistensielle problemer. Dette
er rett og slett historier om liv som ikke gikk slik man
hadde tenkt.
De seks novellene danner en kort bok på 96 sider,
men til gjengjeld er ingen av novellene overflødige.
Alle tekstene er sterke fortellinger, med godt narrativt driv, sterke bilder og sensitivt språk, særlig i
dialogene. Dale skriver på bokmål, men i dialoger
bruker han dialekt. Dette er vellykket delvis fordi
Dale skriver fram troverdige dialoger, der han treffer tonen i relasjonene. Men også fordi dialekten
bidrar til å plassere karakterene geografisk, og det
nevnes også mange konkrete steder: Froland, Osedalen, Arendal, Løvjomåsheia. Til sammen gjør dette
novellene til et dypdykk i distrikts-Norge, noe som
underbygger et generelt premiss i fortellingene: disse
menneskene ble igjen, de kom seg ingen steder.
De som setter pris på gode korttekster vil antakelig
ha stor glede av Dales debut, og boken er dermed
lovende med tanke på hans videre forfatterskap. Det
man imidlertid kan sette spørsmålstegn ved, er om
denne forfatteren har noe nytt å tilføye norsk litteratur. Dale plasserer seg trygt i en realistisk fortellertradisjon, med konsist språk og sterke bilder.
Denne anmelderen får assosiasjoner til amerikanske
mestere innen sjangeren, som for eksempel Hemingway. Litterært sett er det altså ikke noe nyskapende
ved denne boken, men den er ytterst velskrevet, gripende og den treffer vår tid godt.
Tekst: Johannes Jystad
32
kulturprofil
– Samfundet er den beste utdanningen
jeg noen gang har hatt
Carsten Tourrenc har blitt kalt den travleste fyren på Bakklandet,
men mener selv at påstanden er feil; han er bare effektiv.
Tekst: Stefan Kaliski
Foto: Linea Bancel
E
n solfylt, men likevel noe kjølig augustdag
på Bakklandet. Gatene som snor seg mellom de lave trehusene er fylt opp med turister,
noenlunde normalt utseende figurer, og hipstere.
De som ikke beveger seg, sitter på de utallige fortauskafeene mens de prøver å framstå som urbane
byborgere med sine bolleluer, bukseseler og frappuccino.
Carsten Tourrenc har hverken bollelue, frappuccinoånde eller bukseseler, men han har en sixpence. Under den brune lua befinner det seg et åpent
ansikt som smilende tar gjestene imot.
– Hei, vil dere ha kaffe? Der er det te, sier Carsten, som er både eier og daglig leder av utestedet
Antikvariatet.
Når han ikke driver den populære kafeen er
han en av ildsjelene bak Bakklandsdagene, et arrangement som er i ferd med å bli en årlig tradisjon i byen. Etter seks år har de godt besøkte bydelsdagene kommet på rett spor.
– I år har vi prøvd å få det litt ned på jorda
igjen. Meningen er jo at vi skal vise fram og
fremme den unike Bakklandskulturen. Og da kan
man jo spørre seg hva kjente Osloartister har med
Bakklandet å gjøre. Derfor har vi i år prøvd å bruke de ressursene vi har i bydelen allerede. Et mest
mulig hjemmemekka opplegg, det liker jeg, sier
Carsten engasjert.
Han forteller at årets arrangement blant annet
inneholdt basseturnering, Ulf Risnes-konsert, en
spesialskrevet Bakklandsrevy, og allsang med lokale viser.
– Vi kalte det «På grenser til allsang», et arrangement flere av naboene nok ikke var like fornøyde
med, ler Carsten. Latteren hans sitter løst, og den
smitter. Mens han forteller gestikulerer han ivrig
med armene.
Fikk møteangst på Samfundet
Før Carsten begynte å jobbe med Antikvariatet
og Bakklandsdagene var han noen år i Barcelona.
Etter fem år i den spanske storbyen valgte han å
vende nesen hjemover til trønderhovedstaden.
– Da jeg kom tilbake til Trondheim, satte jeg
meg opp på studiet Europakunnskap ved NTNU.
carsten Tourrenc
Aktuell med:
Nettopp ferdig med å arrangere
Bakklandsdagene. Eier og daglig
leder av Antikvariatet.
Hva er din guilty pleasure?
Ta en siesta etter å ha levert
barna i barnehagen.
Råd til trondheimsstudenten?
Bruk Samfundet. Det virker som
om det er mange som ikke engang
vet at stedet finnes.
Beste kulturelle opplevelse?
Bakklandsdagene, selvfølgelig.
Hva er din kamp?
Å få folk til å skjønne at «det
årne sæ».
–Jeg tenkte at det sikkert ville se fornuftig ut, men
jeg har aldri funnet noen jobb hvor jeg har hatt bruk
for kunnskapen fra studiet, flirer han.
Carsten mener at det viktige han lærte i Trondheim, det lærte han på Studentersamfundet.
– Samfundet er beste utdanningen jeg noen gang
har hatt. Jeg bodde strengt tatt på Samfundet i to år.
Under tiden på Samfundet var Carsten med i Pirum, sjef på Musikerloftet, og i to somre var han med
på å drive kafeen Edgar under Trondheim InterrailCentre (TIRC).
– Da jeg noen år senere startet Antikvariatet var
hele staben der samfundetfolk. Samfundet er jo fantastisk! Så mange frivillige som jobber døgnet rundt,
gratis, og det er bare på grunn av en idé. Fuck, det
går an å få ting gjort, utbryter Carsten, energisk
som alltid.
Det var ikke alt ved Samfundet som han syntes
var like artig. Den byråkratisk delen fant Carsten
dørgende kjedelig.
– Møtene i gjengsjefkollegiet, for ikke å snakke
om generalforsamlingen i TSS. Jeg tenkte bare:
«Kan noen skyte meg, vær så snill. Hvorfor har
vi alle de møtene her», roper Carsten dramatisk
mens han fekter med armene. Det blir en liten
pause før han legger til:
– Det var der jeg fikk møteangst.
40 000 i støtte, 40 000 i leie
Carsten forteller videre at han i dag prøver å gjøre
alt minst mulig byråkratisk.
– Jeg sender aldri e-post, jeg velger heller å ringe
dem jeg skal snakke med. Det er viktig for meg å
snakke med folk, man skjønner jo aldri hvem som
gjemmer seg bak alle disse mailene.
Tidligere i år ble det kjent at Bakklandsdagene
fikk støtte fra Trondheim kommune, som kommunen senere tok tilbake igjen gjennom gateleie.
Kommunen ga 40 000 kroner til bydelsdagene, det
samme beløpet som de tok for leie av gateplass. Det
førte til at Bakklandsdagene i realiteten satt igjen
med null kroner fra kommunen. Når støtten økte,
økte også gateleia.
– Heldigvis har det ordna seg, da kommunen
gikk med på å halvere gateleia i år. Det som er fint i
Trondheim er at politikerne tar seg tid til å finne en
løsning. Jeg synes likevel at det er litt merkelig at de
skal ha betalt for et område som de ellers ikke hadde
hatt noen inntekt på. Det hadde vært noe annet om
vi brukte parkeringsplassene, men vi skal jo bare arrangere en liten bydelsfest.
Han mener at hele poenget med dagene er at
folk bruker Bakklandet.
– Det viktigste er at byens innbyggere innser at
Bakklandet ikke slutter ved bybrua, og at bydelen er
full av spennende småbutikker. Vi har tross alt mer
enn bybrua og sykkelheisen, avslutter Carsten. UD
Carsten Tourrenc prøver å bruk minst mulig tid på unødvendige ting. – Hvis
noe er for vanskelig, finner jeg bare en lettere måte å gjøre det på, smiler han. ▶
34
kulturtegn
kulturtegn
35
Verdens største internvits
Språkrådet om mem:
Fra engelsk meme. Nyordet knytter an til gresk mimēma «noe som kan imiteres» og er bevisst laget som et motstykke til gen (engelsk gene).
Det har også en tilknytning til memory «minne».
Bokmål: et mem - memet - flere mem/memer - alle memene/mema
Nynorsk: eit mem - memet - fleire mem - alle mema
Mem har aldri vært mer utbredt, men omhandler mye mer
enn bare morsomme bilder av katter.
Tekst: Jan Markus Johannessen
Uttrykket «meme» ble brukt for første gang i boka
«The Selfish Gene» (1976) av Richard Dawkins. Der
forklarer han mem som ideer og tanker som kan
spres og gjenskape seg selv.
Dawkins forklarer at mem kan være både låter,
ideer, slagord og mye annet. Mem burde anses som
levende strukturer, ikke bare metaforisk men også
teknisk. Han trekker paralleller til naturen, der man
ser virus og parasitter som bruker vertskapsorganismen for å forplante seg videre.
På samme måte som biologiske organismer
viderefører sine egne gener, mener han at mem sprer
ideer og tanker fra person til person. Og på samme
måte som gener muterer litt hver gang de spres,
forandrer også mem seg for hver gang de videreføres
til et nytt menneskesinn.
Ikke et nytt fenomen
Internettmem spres digitalt og utvikler seg etterhvert
som det sendes fra person til person. Gunn Ragnhild
Bekken, universitetslektor ved Institutt for kunst- og
medievitenskap ved NTNU, forteller at kulturen
rundt mem ikke er noe nytt.
– Mem er en videreføring av den visuelle remikskulturen hvor siteringer, etterligninger og reproduksjoner inngår som en del av delingskulturen på nett.
Kjente og etablerte sjangre som parodi, satire
og pastisj har gjennom tidene blitt brukt både for
å underholde, men også retorisk for å kommentere
og fremme politiske meninger. Grupper og samfunn
utgjør et kulturelt felleskap som deler mange av de
samme referansene og har mye den samme forkunnskapen om visuelle uttrykk. På den måten kan man
spille på deres evne til gjenkjennelse ved å etterligne
eller gjenskape et bilde eller uttrykk på en ny måte.
Illustrasjon: Christian Høkaas
Bekken bruker den pågående amerikanske valgkampen som eksempel på en politisk arena hvor
mem brukes aktivt.
– Det florerer av Donald Trump-mem på
nettet. Han er en person som er enkel å parodiere,
og som har en stor plass i mediebildet i vår kultur.
Det gjør at mange vil spre virale bilder og mem som
omhandler ham videre, for å kommentere og holde
en politisk samtale gående.
Hun understreker likevel at et morsomt bilde
eller sitat i seg selv ikke utgjør et mem, og at et
mem kan være så mangt. For eksempel et foto, en
video, et utsagn, eller en emneknagg. Det som gjør
noe til et mem er at det spres raskt og utvikler seg
underveis. I motsetning til et bilde som bare spres
som viralt innhold på nettet, så er et mem noe som
mottagerne lager nye versjoner og tolkninger av, for
så å dele videre.
– Det blir mer som en samtale, der hvem som
helst kan komme med en ny utgave eller variasjon
av memet.
Noe av det som gjør mem så dynamisk er
at det alltid er åpent for nytolkninger. Bekken
forklarer at det blir en slags demokratisering, der
nærmest hvem som helst kan komme fram med sine
meninger og lage sin versjon av det aktuelle memet.
Provokasjon og drapstrusler
Få steder har denne virale spredningen av mem
vært tydeligere enn på internett. Andrew Robert
Seamons er administrator for den memfokuserte
Facebook-siden Memesupreme med over 22 000
følgere. Han mener det er umulig å si hva et godt
mem er.
– Hva som utgjør et godt mem er veldig
Et avbrekk fra alvoret
subjektivt. Jeg kan poste noe jeg synes er
absolutt hysterisk, men som ender opp med å falle
fullstendig flatt blant følgerne mine. Jeg har innsett at aktuelle mem resonnerer bedre med de
allmenne brukerne. Det virker som om de lengter
etter dagsaktuelle mem som fordømmer eller gjør
narr av hendelser som pågår i verden.
Seamons startet i hovedsak sin første memside for å underholde seg selv ved å provosere
andre. Da de startet siden Dank Memes i slutten
av 2014, klarte de å få 75 000 følgere. Seamons var
interessert i å se hvor mange de kunne terge på daglig
basis, og de merket fort at noen bilder hadde en mer
provoserende effekt enn andre.
– Vi delte et bilde av Jesus som twerket på korset
og som spredte seg viralt i det søndre USA og inn
i Mexico. Da mottok vi jævlig mange dødstrusler.
Ved å irritere så mange mennesker spredte
memet seg som ild i tørt gress. Bildet av Jesus
nådde 4,2 millioner mennesker, fikk 2 700 likes og
rundt 2 000 kommentarer.
Kommentarene varierte fra folk som syntes
bildet var hysterisk morsomt, til andre som ba
administratorene ta livet av seg og som sa de var på
vei for å drepe dem.
– Jeg husker vi hadde en fyr fra Mexico som
postet et bilde hvor han holdt en AK-47, ikledd full
balaclava. Han truet med å drepe oss og familiene
våre om ikke vi tok ned bildet.
Da siden var på sitt største ble den
tvangsnedlagt av Facebook. Det var et mem som
omhandlet terroren 11. september 2001 som fikk
begeret til å renne over. Innholdet var verken
rasistisk eller homofobisk, men skaperne presset
grensene for hva de kunne slippe unna med.
Seamons tror mye av grunnen til at mem har blitt så
populært er at de fungerer som et avbrekk fra hverdagen.
– Mem tillater folk å unnslippe det hverdagslige slitet og
kollektivt le av noe komplett absurd. De kan bringe sammen
folk fra alle områder og bakgrunner uten å dømme.
Seamons mener det virker som om folk bruker mem for å
mestre virkelighetens brutalitet, eller i noen tilfeller forsøke
å unnslippe den fullstendig. Han mener det i høyeste
grad er mulig å være for glad i mem.
– Hvis du var en deprimert sekk med kjøtt
før internett fantes hadde du ingen likesinnede
du kunne henvende deg til.
Etter internetts oppblomstring dannet det
seg forumer som Something Awful, 4chan,
Reddit og Facebook. Det gjorde at fremmede
mennesker kunne få kontakt med hverandre
og i fellesskap le av livet.
Seamons mener de fleste administratorer på memsider lider av depresjon
eller andre psykiske utfordringer. Som
lysglimt i alvoret sprer de bilder som de
synes er morsomme.
– Slik jeg bruker Memesupreme
i dag poster jeg noe jeg synes er gøy
eller sprøtt. Jeg finner glede i at jeg
kan dele en latter med noen, et eller
annet sted på denne steinklumpen vi
kaller hjemmet vårt.
Hvis du vil lese mer om mem kan du
sjekke ut Limor Shifman (2011): «An
anatomy of a YouTube meme» og
Bradley E Wiggins & G Bret
Bowers (2014) «Memes as
Genre: A Structurational Analysis of
the Memescape»
36
Kulturnyhet
37
byggeprosjektet
• UKA pusser annenhvert år opp et av
Samfundets lokaler.
• De arrangerer en konkurranse for arkitektstudentene.
• Vinneren får realisert sitt bidrag.
Selskapssiden
• Selskapssiden er Samfundets cocktailbar.
• Baren har et «gjennomført skandinavisk
preg inspirert av hytteliv, mørk skog, jakt, og
fangst».
• Opprinnelig brukt som utleielokale for å
skaffe Samfundet inntekter.
• Sist pusset opp i 2011.
Kilde: samfundet.no
POSITIVE: Beermann og Berg-Hanssen fra KSG er positive til å bygge ut Selskapssiden, men tror noe må gjøres i Strossa.
Vil ikke havne i «Strossa-fella»
UKA-17 går for et tryggere byggeprosjekt. Selskapssiden, en av de mest lønnsomme barene på
huset, skal få et løft.
Tekst: Ola Haugstad
Foto: Hans Fredrik Sunde, foto.samfundet.no
Finansstyret (FS) vedtok i sommer hvilket lokale
som skal bygges om fram til UKA-17. Profil, som
har hatt hovedansvaret for utredninga, ønsket å
prioritere Strossa. FS valgte derimot å lytte til
UKEstyrets vurdering, som anså Strossa som et for
risikabelt prosjekt. Valget falt derfor på Samfundets
cocktailbar, Selskapssiden.
– Selskapssiden er et populært sted som
tilbyr noe annet. Men det blir fort fullt og det
dannes kø til baren midt i lokalet. Vi vil ha bedre
arealutnyttelse og et skikkelig konsept, sier UKEsjef Martin Næss.
Trenger helhetlig konsept
Næss er foreløpig byggeprosjektets ansikt utad,
da han er den UKA-representanten som har vært
mest involvert i prosessen hittil. Nå skal det utlyses
konkurranse for arkitektstudentene ved NTNU.
Næss vil også ha med Trondheimsbaserte arkitektkontorer som konsulenter både for studentene og
selve prosjektet.
– I november tenker jeg at vi vet hvor vi vil hen.
Da kan vi fastsette en byggeperiode, sier Næss
Eivind Steiro Berg-Hanssen og Michael
Beermann er begge med i Kafé- og serveringsgjengen (KSG). De er fornøyde med avgjørelsen.
– Spritbarene trenger et løft. Jeg skjønner godt
UKAs og FS’ avgjørelse, sier Beermann, som er
tidligere PR-sjef i KSG.
Berg-Hanssen på sin side, synes Selskapssiden
har konseptmessig falt mellom to stoler. Han håper
avgjørelsen kan gi lokalet et helhetlig konsept.
– Det tror jeg blir ekstremt fint, sier
Berg-Hanssen
Strossa falt bort
– Grunnen til at vi så for oss Strossa som en
mulighet, var at det er litt bortgjemt. Men det er
usikkert hva som er gjennomførbart, blant annet på
grunn av at det ligger i kjelleren, sier Næss, som ikke
vil havne i «Strossa-fella».
– Det har vært tidligere ombyggingsprosjekt på
Strossa, men de har ikke lyktes. Vi tenkte at det
krever bedre forarbeid, og at det hadde vært dumt
å kaste seg ut i et nytt Strossa-prosjekt uten en god
utredning.
Beermann og Berg-Hanssen tror man kan komme
langt på Strossa med mindre endringer. Den største
frustrasjonen er at baren mangler gitter man kan
låse spriten bak. Dette betyr at flasker må hentes
og bæres i fruktkasser, som er en risiko for både
alkoholen og bartendernes rygger. De ser også gjerne
at Strossa løftes mer fram.
– Jeg skulle gjerne hatt enorme neonpeniser som
peker ned hit, sier Berg-Hanssen.
Utfordringer
Byggeprosjektet til UKA-15 var Bodegaen. I sin
vurdering skriver UKEstyret at de ønsker et
«mellomstort prosjekt med mindre økonomisk og
gjennomførbar risiko», og viser direkte til UKA15-prosjektet som «for stort».
– Hva var utfordringene med byggeprosjektet til UKA15?
– Det var mange uforutsette utfordringer, som
hva som kunne gjøres med gulvet og ventilasjon,
noe som ga større kostnader. Det var også for dårlig
avklaring mellom UKA og FS om hvem som skulle
ta regningen. Hvis man skal ha et så stort prosjekt,
må man skalere ned forventningene til selve UKA.
Det gjorde man ikke, sier Næss.
Hans Tobias Slette var byggeprosjektleder for
UKA-15, og sitter i dag i Samfundets Byggekomité
(SBK). Komiteen møter UKA-17s byggeprosjektsjef én gang i måneden. Han tar selvkritikk på at
ambisjonene ikke sto i stil med budsjett og ressurser.
– Hovedutfordringa er at byggeprosjektet får en
mer eller mindre fast sum uavhengig av prosjektets
størrelse. Bodegaen er et stort lokale, og vi var litt
vel ambisiøse. Så vi fikk utfordinger både på tid,
økonomi og mennesker. Men det har UKA tatt
lærdom av – og det gjør de lurt i.
Slette mener Selskapssiden er et godt og
gjennomtenkt valg, men kan likevel ane mørke skyer
i horisonten.
– Det er et av lokalene som trenger det mest. Det
har et stort potensiale. Men det er en utfordring at
det allerede er et av de mest inntjenende lokalene,
så fallhøyden er stor. Det skal godt gjøres å gjøre
Selskapssiden mer lønnsomt.
Gjengene har deltatt
– Hvordan har prosessen vært fram til avgjørelsen? Har
gjengene vært involvert?
– Ja, gjengene har deltatt. Profil har hatt
ansvaret for utredninga, og de driftende gjengenes
representant i FS har vært med. Vi ser også gjerne at
Profil blir med i hele byggeprosessen. Dette er viktig
for oss, og viktig for samarbeidet, sier Næss.
Også Beermann synes dialogen har vært
god, og hvis det går som under UKA-15 tror han
kommunikasjonen blir bra også det kommende året.
Han gleder seg til prosessen framover. UD
38
musikk
39
Adrenalin og maleskrin
Whales & This Lake har i det siste gjort seg bemerket for sine
eksentriske og fargerike sceneshow, og store deler av bandkassa
svis av på maleskrin fra hobbybutikker.
Tekst: Anna Melkild
– Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre teatralske og
sprø ting på scenen, men vært redd for at det ville
virket påtatt. Det var under Bylarm nå i februar
jeg for første gang smurte inn kroppen min med
maling og glitter på scenen, og så har det tatt
mer og mer av naturlig. Jeg føler meg som en
adrenalinjunkie, og vil gjøre mer og mer ut av det
for hver konsert. Ikke vet jeg hvor det skal ende
heller, forteller vokalist Hans Olav Settem.
En konsert med Whales & This Lake er en
intens og levende affære, og Hans Olav er en
karismatisk frontfigur som ikke er redd for å
utfordre publikum.
– Da vi spilte på Rokken i Volda var det så
sinnsykt mørkt på scenen, så jeg styrte forferdelig mye med det maleskrinet. Det var farge over
hele scenen etter konserten, og da vi hoppet ut i
publikum fikk de maling over hele seg.
– Jeg føler meg som en adrenalinjunkie, og vil gjøre mer og mer
ut av det for hver konsert.
Hans olav settem
Vokalist
Foto: Linea Bancel
Kampen ut av komfortsonen
Whales & This Lake spilte på Urørtscenen under
Pstereo, og bandet tok trondheimspublikummet
med storm. Bandet motiveres av ønsket om å gi
publikum en overraskende, sprø, og annerledes
opplevelse, og Hans Olav forklarer at deres mål er
å dra konsertpublikummet ut av komfortsonen.
– Vi ønsker å lage en kul kjemi mellom oss
og publikum. På de siste konsertene har jeg bare
slengt synthen ut til publikum på siste låta og latt
den lage støy. På den måten skjer det nye ting på
hver konsert. Det blir organisk, og det er kult i og
med at det i utgangspunktet er elektronisk musikk.
Han forteller at det føles som om de entrer
en ny verden idet de går på scenen, og at det blir
lett å gjøre mye ut av seg når man kjenner på
energien fra publikum. Han skryter stort av Pstereopublikummet, men forklarer at det ofte er aller
artigst å spille på klubb.
– Det er senere på kvelden, og folk er ordentlig
i stemning. Da er det gjerne lettere å lage atmosfære. Selvsagt er det best dersom edru folk liker
konserten vår, men det er ekstra motiverende
på scenen når folk beveger seg – noe det norske
publikummet kan ha vanskeligheter for å gjøre
uten å ha vært på vors først.
Svevende arbeidsmetoder og surrealistisk
kunst
Jeg hører rykter om at dere slipper album til høsten?
– Vi har ikke satt en helt fast dato ennå. Vi er
nemlig ikke helt ferdige med plata, men vi liker å
sette tidsfrister. Det blir nok seinhøsten, kanskje
november, men vi kommer nok til å slippe et par
låter før det.
Hvordan har studioprosessen foregått?
– Vi har jobbet på mange forskjellige plasser.
Det er deilig å ikke ha et studiolokale der en føler
mye press på at man må prestere fordi man betaler
dyre dommer for booket studiotid. Vi jobber mye
i et atelier utenfor Oslo, som tilhører faren til en i
bandet. Han er kunstner, og det henger masse fin
kunst på veggene. Det er et veldig inspirerende sted
å være, og mange av låtene på plata har blitt til der.
Jeg spør om all jobbingen i atelieret har
inspirert til det fargerike liveshowet, og han
konkluderer med at det nok har påvirket både
musikken og det visuelle uttrykket underbevisst å
jobbe omgitt av surrealistisk kunst.
– Det er ingen fasit for hvordan en låt starter,
det er helt forskjellig. Vi tror hver låt blir spesiell
fordi vi lager dem på så mange ulike måter.
Whales & This Lake har jobbet med den
kanadiske produsenten Tyler Johnson, og hans
arbeidsmetoder og vesen passet bandet godt.
– Han er en svevende sjel og person, og vi er
alle fan av at det ikke er veldig satte arbeidstider
og press på at du skal på jobb fra da til da fordi du
har hyra studio akkurat da.
Hvalpop?
Er det noen band eller artister dere inspireres av?
– Det der er alltid vanskelig å svare på, man må
jo virke så kul som mulig, flirer Hans Olav.
Etter litt betenkningstid fortsetter han.
– Vi er tre i bandet med mange ulike
forbilder, men vi har fellesnevnere som elektronisk
musikk og postrock, som for eksempel det gamle av
Røyksopp og Sigur Rós. Alle tre er også
veldig glade i indiepop, typ Tame Impala, mens
melodiene gjerne er inspirerte av folkartister som
Joni Mitchell, Justin Vernon og Sufjan Stevens.
Selv hører jeg egentlig aller mest på hip hop,
innrømmer Hans Olav.
Jøss.
– Jeg tenker ikke på meg selv som en stor
hip hop-entusiast, men alltid når jeg setter på
musikk; så setter jeg på hip hop fordi jeg synes det
er kjekkest å høre på.
Selv har dere karakterisert musikken deres som
hvalpop. Hva kjennetegner den sjangeren?
– Vi inspireres av en slags undervanns-estetikk.
Vi formidler noe veldig menneskelig selv om både
tekstene og tematikken rundt er ganske flytende,
drømmende, og undersjøisk.
Dersom du får anledning til å se en konsert
med Whales & This Lake, må du for all del gripe
sjansen. Bandet har foreløpig sluppet fire
låter, som vi kan kose oss med mens vi venter på
albumet. UD
40
musikk
41
Musikken som gjør
meg høstyr
Helt siden juli har jeg gledet meg grenseløst til en
helt spesiell tid på året.
Tekst: Fride Næss Nonstad
ILLUSTRASJON: Christian Høkaas
Her er vinden kjøligere, fargene vakrere, og hverdagens rytme er roligere. Litt
som når toget sakner farten inn mot en ny stasjon. Det er i denne rolige, bestemte
og taktfaste rytmen vi skal leve i, samtidig som vi fyller på med te, rødvin, stout,
og soppsuppe. For endelig begynner høsten å sige innover oss. Og om du ikke føler
deg like klar for den som meg, skal du få låne et par fingervanter før jeg putter på
deg et headset. For nå skal jeg hjelpe deg gradvis inn i verdens beste årstid med en
vandring i Trondheim til den perfekte høstmusikken.
Jeg trykker play før turen begynner. Vi starter med «The Fairest of the Seasons»
med Nico. Den tyske musikeren er kanskje bedre kjent gjennom samarbeidet hun
gjorde med The Velvet Underground og Andy Warhol på slutten av 60-tallet. Men
debutalbumet hennes Chelsea Girl, med låter av både Bob Dylan og Lou Reed, må
også sjekkes ut. Den låten du hører på nå er fra dette albumet, og du må si deg enig
i at det er herlig å gå under de gradvis mer fargerike trærne til hennes klare stemme
og strykerne på låta. Fra samme album kan vi også høre låta «These Days». Vi lar
strykerne og fingerspillet på gitaren sette oss ordentlig inn i høstens sinnsstemning.
Vi går kanskje forbi hybelen din. Her peker du på rommet ditt og forteller om
dine nye interiørplaner, med større seng og skrivebord. For med høsten kommer
også hverdagen, og selv om det aldri blir gøy å stå opp tidlig er det noe deilig med
rutinene som gradvis kommer på plass. Derfor passer det så bra at Nico nå har
sunget sine siste linjer og låt nummer tre er i gang. Å starte dagen med Jonas
Alaskas «Morning Light» gir meg lyst til å stå opp og dra gardinene til side, selv om
gulvet er kaldt og det er to timer for tidlig. Låta er seig og bruker litt tid på å bygge
seg opp, men det gjør jo du også om morgenen.
Vi fortsetter vandringen og jeg setter inn støtet for å få deg til å komme i
høststemning. Bon Iver passer alltid godt inn, uansett når og hvor du er, men jeg
synes likevel han tilfører høsten noe helt spesielt. Mens du hører «Flume» løper jeg
innom en kafé på Solsiden og kjøper to kopper te til oss. Denne låta får meg til å se
alt i rødt, oransje og gult. Elgitaren er ettermiddagslyset, og stemmen til Bon Iver
er den kjølige høstlufta du puster inn. Samtidig blir man varm og glad, i alle fall
med en kopp forest fruit-te.
Det kommer en liten regnskur, men jeg lar deg ikke helt slippe unna
stemningen «Flume» gir oss. Derfor er neste låt på lista Iron & Wines «Jezebel».
Jeg har med paraply og regnet trommer perfekt i takt med musikken. Nå skal
vi nyte teen litt til, og om du er kald får du låne et ekstra skjerf og sette deg litt
nærmere.
Høsten betyr slutten av sommeren, men det betyr ikke slutten for solen.
Høstofil som jeg er synes jeg solen er ekstra pen nå. Vår vandring inn i
høsten fortsetter nå under tre-alléen mot Marinen. Ettermiddagssola skinner
gjennom de oransje bladene og Ane Bruns «Undertow» begynner. Måten denne låta
bygges opp på, hvordan hun bruker koret under refrenget, og hvordan hun nesten
tar pusten fra lytteren når hun snakker om dette dragsuget gjør det oransje lyset
vi står i helt spesielt.
Nå ser jeg at du fryser. Det er greit, for jeg skjønner at ikke alle har funnet
fram høstkåpa ennå, slik jeg gjorde i starten av august. Derfor dytter jeg deg inn
på Antikvariatet for din foretrukne drikke, selv tar jeg rødvin. Du trodde kanskje
vi skulle prate litt nå, men spillelista er enda ikke ferdig. Mens du nyter det du
har i glasset og blir varm igjen hører vi på Nick Drakes «Fly» og No. 4s «Jeg har
aldri sett elg». Begge disse melodiene har et slags håp i seg, samtidig som de har
en tyngde som gir deg den roen man trenger på denne tiden.
Det blir fort mye småtrist og dyster musikk når vi spiller høsten inn, men
høsten er jo på ingen måte en trist tid. Det er en ny start, du skal møte nye
mennesker, og oppleve og prøve nye ting. Høsten er rett og slett en spennende
årstid full av muligheter, og før jeg sender deg videre ut i høsten (med refleks,
for nå begynner det å bli mørkt) passer jeg på at du setter på siste låt: «Elephant
Gun» av Beirut. Selv om vi befinner oss i den rolige rytmen trenger vi ikke selv å
bli melankolske, og denne låtas blåserekke håper jeg minner deg på det. Og på at
høsten er verdens beste årstid. For det er den virkelig.
42
musikkanmeldelse
musikk
43
FOTO: Columbia
Frøder - Frøder
Forutsigbar debut frå ein dyktig
liveartist.
Tekst: Karina Solheim
Katrin Frøder Standnes blei kjent for
mange då ho lånte stemma si til CLMD sin
«The Stockholm Syndrome» i 2013. Sidan har
bergensaren sluppe fem singlar og opptredd
på eit drøss med festivalar, deriblant Trænaog Øyafestivalen dette året. Debutalbumet
hennar Frøder blei sluppe 19. august.
Letter med tunge beats
Med låter som handler om å gi slipp, slipper endelig Frøder sitt debutalbum.
Tekst: Anna Melkild
Katrin Frøder Standnes, bedre kjent som bare
Frøder, har de siste årene gitt ut en rekke catchy
singler, og flere av dem har gått sin seiersgang på
nasjonal radio. Mange kjenner nok Frøder aller best
for hennes samarbeid med CLMD på megahiten
«The Stockholm Syndrome», og hun spilte nylig på
hovedscenen under Øyafestivalen.
En nordisk vibe
19. august slapp Frøder sin selvtitulerte debut,
og jeg har tatt en prat med henne om hvordan
prosessen fram mot slippet har foregått.
– Albuminnspillingen har foregått på flere
steder. Jeg liker å jobbe med masse forskjellige
folk, så derfor drar jeg rundt til ulike byer og
FOTO: Olav Stubberud - JS Artist
jobber med produsenter jeg digger. Jeg har
blant annet jobbet i Trondheim, Bergen, Tønsberg,
Oslo og ute i Bærum.
Frøder holder til på Tanken i Sandvika,
som er et studiokollektiv der blant andre
Coucheron, Carl Louis, Ary, Kid Astray og Surfalot
også holder til. Hun forteller at hun gjør produksjonen på låtskissene selv på Tanken, men at den siste
finpussen alltid gjøres hos en ekstern produsent.
– Musikken jeg har laget fram til nå har jeg
ønsket at skal ha en nordisk vibe, med tunge beats.
Jeg har villet lage store refreng som føles som om
man letter. Mange av låtene handler om det også:
At man slipper noe man har tenkt på mye, eller
bekymret seg over.
Albumets aktualitet
Hva tenker du om albumformatet?
– Jeg synes albumformatet er en fin måte å sette
en ramme for det man ønsker å lage. Album gir
kanskje ikke like mye mening nå som før, med
streamingtjenester som Spotify og Tidal, men det
er jo likevel gøy å gi ut et album.
Jeg spør henne hvordan hun selv lytter til
musikk, og svaret kommer fort.
– Jeg hører på musikk sånn som alle andre
hører på musikk nå for tiden; ved å plukke ut låter
og legge dem til i spillelister. Jeg liker å finne én
vibe, og lager spillelister med kun den viben.
Frøder med albumet Frøder er nå ute. UD
Plata opnar lovande med «Wild», der ein får
servert passelege mengder dramatikk og eit
«spaca» lydbilete slik ein kan forvente av ei
elektronikalåt. Dei fyrste ti sekunda av andrelåta «Winter Song» er også bra, med ein kul
beat, inntil den direkte ubehagelege synthlyden kjem inn og øyedelegg heile greia.
«Next»-knappen blir raskt trykka på, og
singelen «Air I Need» fyller øyrene. Dette er
heilt kurant elektronikapop, men ikkje så
mykje meir. For den som har fulgt spent
med på debuten til Frøder kan det ikkje vere
mange overraskingar, då samtlege av dei fem
singlane ho har sluppe sidan 2014 er med på
plata, dette av totalt 11 låter. Og alle spora er
litt like. Litt like seg sjølve, og litt like veldig
mykje anna som blir sluppe i musikk-Noreg
om dagen. Tankane vandrar til Highasakites
sisteplate, saman med ein liten dose Lykke Li.
Fyrsteinntrykket av Frøder er labert, mogleg
det er ei slik plate som krev mange gjennomlyttingar før ein blir glad i ho.
Med det sagt skal det også nemnast at
Frøder gjorde ein veldig bra opptreden på
hovudscenen på Øya i år. Den vetle kroppen sprang att og fram på den store scena og
underheldt så sveitta rann, og hennar omtalte
nærvær og sceneferdigheiter gleda dei oppmøtte. Ikkje mange klarar å skape den same
spenninga på eit album som dei gjer live,
heller ikkje Frøder. Eg vil difor likevel anbefale
å få med seg hennar opptreden på Klubben på
Samfundet 9. september. Nemnde hit «Air I
Need», som kanskje er platas sterkaste låt, vil
ta seg bra ut på den kjende og kjære scena.
FOTO: Arts Crafts
Brendan Canning Home Wrecking Years
Trygt og motstandsløst.
Tekst: Iben Dahl
FOTO: Apple Music
Frank Ocean - Blonde
Da er han endelig tilbake mine
damer og herrer.
Tekst: Trym Kjøs
Den kanadiske artisten kjent fra bandet
Broken Social Scene slapp 12. august plata
Home Wrecking Years. Anslagene til låta «Book
it To Fresno» åpner på forfriskende vis det 40
minutter lange albumet. Dessverre tråkker
den fløyelsmyke vokalen i et altfor kjent spor:
I likhet med Tame Impala virker dette som et
forsøk på å resirkulere John Lennon. Mange
rytmemessige nivåer til tross: Det musikalske
håndverket overskygges av en overdøvende
mangel på originalitet.
Etter det visuelle albumet Endless
melder omsider Frank Ocean sin tilbakekomst.
Albumet som etter alle rykter og smådrypp
på forhånd skulle hete Boys don’t cry. Navnet
på skiva ender likevel opp som Blonde. Om
Frank Ocean i det hele tatt skulle slippe noe
som helst var sommerens store spørsmål. Videre har han også gitt ut et skriftlig bidrag
med navnet Boys don’t cry på ulike popupbutikker i New York, Los Angeles og London
som kompletterer albumet.
I samme spor følger «Vibration Walls», som
raskt sklir over i noe som om mulig er hakket
døsigere. «Keystone Dealers» bryter med det
vi har hørt hittil: En kvinnelig vokal, akustisk
gitar, blåsere, og noe som ligner kastanjetter
forenes i en helhet som minner om både samba
og jazz.
Han har med seg et arsenal av produsenter
og musikere. James Blake, André 3000,
Kendrick Lamar, og Radioheads Jonny
Greenwood er noen av de som bidrar.
Beyonce
gjengjelder
også
tjenesten
etter at Frank Ocean bidro til låten
hennes
«Superpower».
På
produsentsiden har vi blant andre den snodige og herlige
søramerikaneren Arca og svenske Yung Lean.
Plata er nok et bidrag til en allerede fyldig gren
av indie-industrien som lenge har stått stille.
Av låter som bør nevnes er «Hey Marika, Get
Born» – et støyende og repetitivt stykke musikk
som det er vanskelig å si noe positivt om. På
motsatt side bringer «Workout in The Wash»
inn et etterlengtet innslag som med blåsere
og pianospill blir både rytmisk interessant og
forførende.
Home Wrecking Years er et album som kanskje
mest er egnet til å framkalle helgefølelsen – så
lenge helga består av hybelvask og kaffe. Det
musikalske håndverket er upåklagelig, men
motstandsløst. For en plate som balanserer
mellom tilbakelent og kjedelig, blir «Baby’s
Going Her Own Way» derfor en passende
avslutning. Med sine knappe tre minutter blir
lengden dens store fordel: Kort er godt.
Ventetiden har vært lang, men absolutt verdt
det. Dette er et mesterverk. R&B-klasse fra
ende til annen. Stemningen er så avslappende
og fin at jeg sitter igjen med frysninger overalt. Det 17 spor lange albumet består ikke
bare av låter, men også av kortere interludes.
Frank Oceans stemme har alltid trollbundet
og det fortsetter den å gjøre, selv om han på
åpningssporet «Nikes» forvrenger stemmen
sin nærmest til det ugjenkjennelige. Men i det
store og hele er det det deilige samarbeidet
mellom selve stemmen og flyten Ocean har i
låtene som skaper magi. Det er groovy, vakkert
og melodiøst. Det er rett frem Frank Ocean.
Beatsene er varierte med innslag av elektrisk
gitar som på «Siegfried», men også kassegitar
og synther.
På sitt beste er Cannings album både detaljrikt
og drømmende. Dessverre varer magien sjelden
lenge før den tipper over i enten stillestående
kakafoni eller daffhet.
Selv om Frank Ocean er lett gjenkjennlig på
Blonde tilbyr skriva flere dimensjoner, og jeg
blir helt frivillig dratt inn i Long Beach-gudens
rike.
44
Kviss
45
KVISS
Kvissmestere:
Live Skaretveit og Christian Høkaas
Spørsmål og kommentarer sendes til
kviss@studentmediene.no
1. Hvilket fornavn deler hovedrolleinnehaverne i
Guardians of the Galaxy, Star Trek, Thor og Captain
America?
2. Hvilken artist ga endelig ut det etterlengtede
albumet «Blond»?
7. Hvilken tegneserie tegner Lina Neidestam i Dagbladet?
14. Hva er navnet på den nylig avdøde Star Warsskuespilleren kjent for rollen som R2D2?
8. Hvilken militær avdeling holder til på Huseby
leir i Oslo?
15. Hvilken fisk er Dory i Oppdrag Dory?
16. Hvilken omstridt religion kom til Norge på
midten av 70-tallet?
3. Hvilken typisk fransk mat er grenouille?
9. Hva er navnet på byen som ble nesten helt ødelagt av jordskjelvet i Italia?
4. Hvilken politiker ble tatt i å spille Pokémon Go
på jobb?
10. På hvilken norsk øy foregår BBC-serien som
hadde premiere 29. august?
5. Hva heter drakten som nylig ble ulovlig på franske strender?
11. Hvilket år ble Olof Palme drept?
18. Når ble selskapet Nintendo etablert? (slingringsmonn: ± 10 år)
12. Hva heter linjeforeningen til filosofi?
19. Hva er carambole i sportssammenheng?
13. Hvilket grunnstoff har det kjemiske symbolet
Ni?
20. Hvilket band avsluttet Pstereo-festivalen 2016?
17. Hvem spiller hovedrollen i Hedda Gabler, som
nettopp ble satt opp på Trøndelag Teater?
6. Hvor mange medaljer tok Norge i OL 2016?
Tell poengene dine og finn
din superkraft:
0 — 3 poeng: Kviss-tiss
Du tisser ut en nyrestein hver gang du hører et kvisspørsmål.
4 — 7 poeng: Treleser
Du har evnen til å ta på ved og finne ut når treet ble
hogget ned.
8 — 11 poeng: Like-samler
Du får alltid masse likes på profilbildene dine - og
albumet «Aiya Napa 2011 ;)»
12 — 15 poeng: Engleprater
Du kan snakke med engler, bare etter å tilbringe seks
dager med Märtha Louise.
16 — 19 poeng: Levitasjon
Du har evnen til å fly, men bare under lunsjpausene
til det norske håndballaget.
20 poeng: Tankelesing
Gratulerer! Du fikk den beste superkraften! Var det
sånn du fikk full pott?
SVAR:
1. Chris (Pratt, Pine, Hemsworth og Evans). 2. Frank
Ocean. 3. Froskelår. 4. Trine Skei Grande. 5. Burkini.
6. 4 bronsemedaljer. 7. Zelda. 8. Hans Majestet Kongens Garde. 9. Amatrice. 10. Svalbard. 11. 1986. 12.
Apeiron. 13. Nikkel. 14. Kenny Baker. 15. Kirurgfisk.
16. Scientologi. 17. Stine Fevik 18. 1889. 19. Biljard
som spilles på bord uten hull. 20. DumDum Boys
ILLUSTRASJON: Christian Høkaas
Tirsdag 30. august
Work-Work
Klokken 18.00: I sammenheng med Klimafestivalen i byen inviterers du til å smake på
gjennvinningsøl laget av brødskalker på WorkWork. Ølet er laget av Austmann, så det må jo
være godt. Og hvor ofte får du muligheten til å
drikke øl laget av brødskalker, egentlig?
Onsdag 31. august
Kultursenteret Isak
Klokken 18.00: Det er klesbyttedag! Og ikke bare
det, men det er også mulighet for redesign, klesfiksing og vintageutsalg. Rydd i klesskapet og ta
med det du aldri bruker, så kanskje du kommer
hjem med en ny favoritt.
Torsdag 01. september
Ila Brainnstasjon
Klokken 21.00: Igjen er det duket for den
månedlige torsdagsjammen på Ila Brainnstasjon.
Det er gratis inngang, så ikke nøl! Kvelden ledes
av Sava Balic, og det kommer til å være en gjeng
flinke musikere som jammer i vei.
Fredag 02. september
Byscenen
Klokken 21.00: Har du vært fan siden M2M, eller
nettopp blitt frelst? Uansett hva tilfellet er, så har
du denne kvelden sjansen til å se Marit Larsen
live på Byscenen.
Studentersamfundet
Klokken 22.00: Trenger du en god latter?
Denne dagen har du muligheten. Humornieu
gjester Samfundet, på det som blir deres første
opptreden utenfor Oslo. De har allerede gjort
seg kjent med humor i alle fasonger, blant annet
nyhetskanalen Nieuhetene. Vær der eller vær
sær!
Lørdag 03. september
Gråmølna
Klokken 13.00: På Gråmølna er det nå en
utstilling om optiske illusjoner, og denne dagen
er det omvisning i den. Her presenterers optiske
illusjoner og afrikanske stoffer sammen for å
forklare oss hvordan vi bruker øynene våre og
knytter det til kultur.
Brukbar/Blæst
Klokken 19.00: Klimafestivalen er over, og det avsluttes med en helaften på Brukbar/Blæst. Det er
gratis inngang for å få sett blant annet Major
Parkinson og Svalestup, sammen med flere
andre. Kvelden er satt av til å snakke om §112
i Grunnloven, som handler om retten til et godt
miljø for oss alle.
Studentersamfundet
Klokken 19.00: Det er duket for samfundsmøte
denne lørdagen, som denne gangen heter «Fra
oljeeventyr til thoriumsaga?». Hva skal vi erstatte
oljen med nå? Kanskje er thorium løsningen,
spekuleres det i på dette møtet.
Søndag 04. september
Kristiansten Festning
Klokken 13.00: Har du egentlig sjekka ut
festningen skikkelig? Hadde ikke en omvisning
vært en god ide? Det får du muligheten til denne
søndagen. Det blir garantert festlig, så ta en titt
på et av Trondheims landemerker. Påmelding
innen fredag 01. september.
Mandag 05. september
Marinen
Klokka 12.00: Nina og Stine har kastet seg på
pokémonbølgen og inviterer til Pikachujakt
rundt Marinen! Ryktene sier nemlig at det er
der den er oftest. Dukk opp med powerbank og
mobilen klar, og bli med dem på jakten etter den
kule, gule pokémonen.
Tirsdag 06. september
Trondheim folkebibliotek
Klokken 18.00: Deler av lydboken «Men
Buicken står her fremdeles» fremføres på biblioteket denne dagen, sammen med andre tekster og
melodier. De framførende er Lars Saabye
Christensen og Tom Stalsberg, som sammen med
musikere vil by på en unik lydbokopplevelse!
Moskus
Klokken 20.00: Det blir konsert med Siri & Alf på
Moskus, som har gått på jazzlinja og spilt
sammen siden 2011. Senere på kvelden er det
duket for programslipp for høsten, og deretter
forsetter kvelden med jam. Ta med smilet og
musikken, og kom!
Onsdag 07. september
Dokkhuset Scene
Klokken 20.00: Det er duket for frijazz, samtidsmusikk og europeisk improvisasjonsmusikk på Dokkhuset denne kvelden. Friends &
Neighbors står for underholdningen denne
kvelden.
Torsdag 08. september
Brukbar/Blæst
Klokken 21.00: Som det ofte er, så er det igjen en
konsert på Brukbar/Blæst. Denne torsdagen kan
du se duoen No Age fra USA som gir en energifylt og rocka kveld. Kom i punkerklærne dine og
slå deg løs!
Fredag 09. september
Studentersamfundet
Klokken 22.00: Lyst til å dra på konsert med
et multitalent fra Bergen? Frøder spiller på
Studentersamfundet denne kvelden, og gir oss
musikk som er litt utenom det vanlige.
Lørdag 10. september
Studentersamfundet
Klokken 19.00: Gira på å bli bedre kjent med
statsministeren? Erna Solberg kommer til
Samfundet for å snakke om samfunnet, livet og
alt sånt. Kom og få innsikt i statsministerens liv,
på en annen måte enn politiske debatter.
Olavshallen
Klokken 20.00: Det er klart for en melankolsk
kveld med låtskriver Melissa Horn i Olavshallen.
Etter sitt femte album er hun stadig i godt driv,
og etter en utsolgt Norgesturné har hun altså en
ekstrakonsert i Olavshallen som det fremdeles
finnes billetter til.
Me nattklubb
Klokken 22.00: Trondheim Pride har
offisielt åpna, og da er det naturligvis duket for en
åpningsfest. Den offisielle åpningen er på torget
tidligere på dagen, så på kvelden er det på Me
det skjer. Kom i din fineste stas og feir at Pride
er i gang igjen!
Søndag 11. september
Antikvariatet
Klokken 20.00: Lyst på en morsom, upbeat
kveld? Swing’it Dixieband gjester Antikvariatet
igjen, og er Norges kuleste og fresheste gladjazzband. Trenger du å få opp humøret en kjip,
bakfull søndag er dette stedet å dra.
Mandag 12. september
Kultursenteret Isak
Klokken
18.30:
Hva
er
egentlig
kroppspositivisme? Er det noe du kanskje kan
han bruk for? Bruk da mandagen din på å høre
et foredrag av Carina Elisabeth Carlsen om
akkurat det. Hun tar opp viktige tema rundt
selvbilde og kropp, og har tidligere dediktert
tiden sin til å knuse 365 kroppsmyter. Jentevakta
i Trondheim inviterer deg dermed til å høre litt
mer om hva kroppspositivisme er.
Tirsdag 13. september
Jaggu er det ikke tirsdag igjen! På tide å plukke
opp det nyeste eksemplaret av Under Dusken!
Barteguiden
Din guide til kulturlivet
i Trondheim
FOTO: Trondheim byarkiv (flickr), CC BY 2.0
SPØRSMÅL:
Kulturkalenderen
drukner uketall
30. august - 13. september
Spitposten
ö
Spit (frå ØSTTRØNDSK «SPURV-MÆNISH», BIRD MAN). Trondheims frie stemme siden 50 år etter propheten (Fvmh)
Spitposten registerer at...
… at arrangert ekteskap på
Samfundet
… at Monika og Dronemannen
sitter i et tre
… at slipp den ballongen, Monika
… at slipp den hardt
… at han likte deg ikke uansett
… at han liker bare droner
… at jævlig dumt å gjøre fyren
med droner sint
… at kjipt å være på the kill list
… at sykt sjokkerende at de to
er single
… at Obama måtte jo kunne se på
Pstereo han og
… at Paradise-Qvigstad
… at Triana Qviglesias
… at fadderuka er over
… at ensomhetsgaranti
… at du kan fortsatt ligge med
faddere
… at og NTNU-ansatte
… at debatten om debatten om
garanti for et ligg
… at Gabriel Liggstad
… at stakkars Trovåg
… at ord og bilder er mektige
våpen
… at ikke like mektige som et fly
… at ikke like mektige som en
drone
… at ikke like mektige som
memes
… at Behn flunka engleskolen
… at Märtha i farta
… at svært autentiske engler
… at engleskolen fortsatt er mer
ålreit enn HK
… at NTNU fusjonerer med
engleskolen
… at robuste fjernhealingsmiljøer
… at kan man fjernheale økt
studiestøtte?
… at kan man fjernheale
skilsmisse
… at kan man fjernheale
… at eneste du kan være sikker
på er runkegarantien
… at ingenting er sikkert bortsett
fra død og skatter
… at runking også da
… at ikke glem Eivind Rindal
… at kjærestegaranti funker alltid
… at bare ikke vær stygg
… at bare ikke vær tjukk
… at bare ikke vær klein
… at bare ikke vær autist
… at bare ikke vær naken
… at bare ikke runk akkurat
her da
… at bare ikke slipp ballongen
… at bare ikke slipp såpa
… at fengsel også har
kjærestegaranti
… at liten tvil om hvilket “geografisk område” det er snakk om her
… at bare ikke spill rumpeldunk
… at bare ikke spill død
Foreslår
ekteskapsgaranti
Fra karriereselvmord til
selvmordsbombing
Krig i Midtøsten. Nedgang i olja. NTNU drar nytte av synergieffektene, og ønsker nå
å sende petroleumsstudenter til Midtøsten.
Under lørdagens festmøte mente Styrets temaansvarlig at Kjærestegarantien™
har feilet. Løsningen kan bli å dra familieplanlegging et hakk videre.
overrasket over Dahl-Nielsens initiativ.
-- Vi går liksom tilbake til røttene. Det er
ikke som om Jesu mor hadde noe valg heller.
Gud bare kjørte på, og nå har vi Domen.
Han tror at en ekteskapsgaranti kan
slå godt an hos de unge stemmene i
studentmassen.
-- Kjempekult, sier han med tommelen
opp og stort fitteglis.
Økonomiansvarlig i samfundetstyret i tradisjonell trøndersk brudemarkedsdrakt. Hun skal stille seg ut seg
selv på gjenbruksmarkedet kommende vår. – Jeg gleder meg! Det gir en ny dimensjon til gjenbruk.
Det var under lørdagens festmøte om
Kjærestegarantien at Christian Dahl-TrumpNielsen avbrøt diskusjonen mellom Tove-Lill
Karlsen og Tuva Fellmann, og luftet sin
frustrasjon.
-Samtykke
er
den
store
synderen,
utbasunerte
han.
-- Ekteskap er betydelig vanskeligere
å komme seg ut av enn andre forhold.
Vi har mye å vinne på å heller bruke
fadderuka til vielser enn drikking. Viepress
foran drikkepress, sier han i en telefon til
spitredaksjonens graveavdeling.
Forslaget vinner åtgaum hos
samfundetstyret, som allerede neste vår
lover å utvide gjenbruksdagen i Rundhallen
med et eget brudemarkedet.
Foreldretillatelse
Dahl-Nielsen jobber nå med å fastsette de
sentrale kravene for at ekteskapsgarantien
skal gå i boks for alle.
-- Så lenge du ser nogenlunde ut, ikke er
kresen på alder, og har foreldrenes tillatelse,
går du en lys studietid i møte.
-- Jeg har allerede kontaktet Monikas
foreldre. Den ballongen skal ikke stoppe
meg, sier Dronemannen like før han svever
inn i Edgar.
– Kjempekult
Biskop i Nidaros, Tor Singsaas, er positivt
Fittekritiskfitte
-- Forskning viser at alt ekteskap
er mannsjåvinistisk. Faktisk er alt
mannsjåvinistisk. Du er en jævla gris, sier
kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.
Han mener det trengs mer forskning på
mannsjåvinisme innenfor institusjoner, men
at det er kun ett problem:
-- Studiepoeng er i hovedsak
kvinnediskriminerende. For mange er
terskelen for høy, de kommer ikke inn på de
«tunge studiene» uten «jentepoeng», sier
han, og aktivt bruker «hermetegn».
-- Vent, «prøver» du å «skrive inn»
hermetegnene mine? Da vil jeg at du skal
«vite» at «hermetegn» er en fascistisk
tegnsettingsvirkemiddel, et slags fallos
som bryter gjennom teksten og fastslår
patriarkatets suverenitet over tonen til
innholdet. Derfor «vil» jeg «helst» at du
bruker FITTE rundt FITTEnedfalletFITTE i
FITTEtonen minFITTE
Innovativt og likhetsfremmende
Dahl-Nielsen er ikke i tvil om at
ekteskapsgarantien kommer til å lykkes, og
forsikrer kritikerne om at det ikke vil bli en ny
runde med overformynderi fra overambisiøse
forhenværende elevrådsrepresentanter.
– Tvert om innebærer dette en regulering
av et uhemmet, destruktivt seksualmarked,
som i tiår har fått ødelegge for hvert eneste
jævla kull med marinstudenter.
– Det er heller ikke til å skyve under stol
at dette kan brukes til selektiv avl for å fjerne
uønskede egenskaper og genfeil. Dette kan
igjen forhindre flere tusen barn fra å bli født
hvert år med en irrasjonell trang til å studere
marin eller medievitenskap.
Av og til hender det at du får en morsom
ide. Det holder kanskje til en tittel,
kanskje en ingress. Bare tidvis er ideen
fyldig nok til å utvikles ytterligere. Dette
er en av ideene som ikke hører inn under
den gruppen. Tematikken er alvorlig og
dermed automatisk morsom i egenskap
av den ufortjente tyngden noe som skjer
i ørken halvveis rundt kloden blir tillagt.
Det er likevel viktig at humoren kan
koples til et eller annet lokalt innhold,
enten geografisk eller kjente referanser.
Dette er nødvendig for å kunne
strukturere en overbærende narrativ
som forklarer at ting ikke nødvendigvis
er ment som de er skrevne, men
tvert imot påpeker ethvert av hykleri,
konstruerer en falsk misforståelse rundt
et velkjent tema eller lignende.
Når det engang er gått så ille så er det
likevel verdt å trekke fram at ideen ikke
nødvendigvis er ubrukelig. Den kan, gitt
nok tid og innsats, forfines ytterligere,
spisses eller dras i en annen retning. Det
er likevel ikke lett gjort i en redaksjon
som stort sett består av mennesker som
bruker studiepoeng for å finansiere egen
alkoholisme og betale ned eksistensiell
gjeld fra to år på folkehøyskole, som
det aldri har kommet noe godt ut av.
Det samme kan sies om overprisede
jordomreisninger eller backpack-turer
med Kilroy, som i utgangspunktet
ser ut som et fenomenalt opplegg
for selvrealisering i et ellers kaldt
og forvirrende forbrukersamfunn.
Det er likevel nettopp et utslag av et
slikt samfunn, og rundreisen innom
Kambodsja, Karibien og Kina blir gjerne
ikke noe mer enn en ekstremt dyr måte
å source kjedelige bilder av smoothies
og blått hav (ja, wow ass) til Instagramkontoer som sjelden går over 200-300
følgere. Slikt kan heller ikke forsvares.
Kort fortalt gikk vi på en smell her, og
de ansvarlige har gått på fest for å straffe
seg selv med sur vin. Om du nå likevel
(mot alle odds) har lest gjennom hele
denne, er du nå tildelt 7.5 studiepoeng
i medienes publikum. Resultatet
innkommer på Studentweb i løpet av
fem virkedager. Vi gratulerer.
Returadresse: Under Dusken, Singsakerbakken 2E, 7030 TRONDHEIM
T
N
E
D
U
S T U D! i
B
ma
.
L
1
3
I
l
i
t
T tid -
din
n
i
b
e
r
e
Ko r t
TREN
gs
199,-
FRA
MND
INKLUDERT SPINNING
Avtalegiro m/12 mnd. binding. Årskostnad fra 2.388,-. Spinning på Melhus og Grilstad.
MELD DEG INN VIA VÅR
APP! FÅ GRATIS BAG
OG DRIKKEFLASKE!
GJELDER NYE MEDLEMMER FØR 30. SEPTEMBER 2016
Tren på alle våre 10 senter i Trondheimsregionen!
Besøk www.impulse.no for nærmere beskrivelse
av hvert senter og kart over hvor du finner oss.
73 53 55 00 | kundeservice@impulse.no | www.impulse.no