1. No category

#ORKESTERLIV
PRESTAS JON SKULTUR
NORDNORSK OPERA
OG SYMFONIORKESTER
BODØ – TROMSØ
NR. 1 • 2016
Veien mot de gode
prestasjonene
Side 8
Høyaktiv førstedirigent:
EROBREREN CHRISTIAN
LINDBERG
Side 12
Side 18
Operaglede:
LISE DAVIDSEN
DEBUTERER MED NOSO
Konserthusplaner:
MUSIKKENS HUS
I TROMSØ
DI R EKTØ R EN HA R OR D ET
BAL ANSEKUNST
HVORDAN ER DET mulig å prestere slik våre flotte musikere gjør? Konsert etter
konsert leverer de på høyt nivå. De må være fleksible, ha god disiplin, engasjement
og pågangsmot. De forholder seg til nytt repertoar, det være seg kammerproduksjoner, samtidsmusikk eller storslagne operaproduksjoner. De har intense øvingsperioder, nye dirigenter og mange reisedøgn. Det er rett og slett imponerende!
Vi som sitter i salen kjenner på spenningen under konserten. Vi gleder oss
sammen med dirigent og utøvere over en vellykket konsert, – puster «lettet ut».
– Applaus!
MED KOMPOSISJONENE SOM utgangspunkt, navigerer dirigenten og musikerne oss
inn i en tilstand. Sammen søker vi etter de magiske øyeblikkene. Mange musikere
trekker frem at det er nettopp dette som er drivkraften. Disse øyeblikkene der alt
stemmer. Det er belønningen for øving, strev og perfeksjonering.
VI BLIR INSPIRERT av gode prestasjoner – og gode prestasjoner er ikke bare på
scenen eller en idrettsarena. Folk presterer hver eneste dag, på jobben, for familien
eller for frivilligheten. Men, kan det bli for mye prestasjonsjag? Per Fugelli ber oss
holde hodet kaldt. Han sier: «Jeg er ikke imot prestasjon. Tvert imot. Finn
talentene dine og bruk dem! Men stopp ved nok (…). Nok-punktet kommer av en
indre fred. Når det er likevekt mellom krefter og krav, mulighet og forventning.»
Og her ligger noe av utfordringen til en profesjonell orkestermusiker eller operasanger; å finne balansen mellom hvor langt man skal strekke seg, og når man kan si
seg fornøyd. At man kan glede seg over prestasjon og fremgang i fellesskap med sine
kolleger og sammen med publikum.
vil en aldri kunne hevde seg i internasjonal konkurranse med
suksess over tid, uten å prestere på et høyt nivå.
For å nå våre mål må hele organisasjonen – enten det er i kommunikasjon,
salg, produksjon eller på scenen – se nødvendigheten av å jobbe med kontinuerlige
forbedringer, og et positivt forhold til ærlige evalueringer. Dette gjelder like fullt om
vi spiller på et eldresenter, i Stormen Konserthus, på Finnsnes, i Alta eller på neste
utenlandsturné.
INNEN VÅRT FELT
SOM ORGANISASJON MÅ vi sørge for at musikerne har det
bra, samtidig som de utvikler seg videre. For å kunne levere
gode prestasjoner over tid, krever det at den enkelte av oss
utfordrer komfortsonen.
hovedfokus – det er publikum som
er vår reelle arbeidsgiver! Det er du som sitter i salen,
som tar med deg opplevelsen videre. Det er du som
forteller om opplevelsen til dine venner og det er du
som forhåpentligvis blir inspirert og rørt av det du
får servert på våre konserter.
PUBLIKUM ER VÅRT
I dette nummeret reflekterer vi rundt begrepet
prestasjon, fordi vi for lengst har innsett at
for å nå våre høye mål, så må vi ha fokus på
prestasjon. Eller «arbeidsoppgavene» som
Tromsøhopperen Johann André Forfang
ville ha sagt.
04
Finjustert samspill
FOR EN
PRESTASJON!
10
Maries orkesterliv
BARNAS MUSIKKMINISTER
12
Ny æra i norsk opera
VOKSEN NÅ?
18
Nytt konserthus
i Tromsø
KLANGHUSET
22
IN N H O L D
08
Christian Lindberg
EROBREREN
11
Arktiske toner
VERDENS
NORDLIGSTE
KAMMERMUSIKKFESTIVAL
17
Brynjars orkesterliv
HAN LEDER PÅ JOBB
OG LØPER PÅ FRITIDA
20
Oversikt
ANSATTE 2016
Digital tilgjengelighet
NOSO PÅ NETT
God lesing og velkommen på konsert!
TOR LÆGREID
DIREKTØR
NORDNORSK OPERA OG SYMFONIORKESTER
2 • ORKESTERLIV NR. 1 • 2016
REDAKTØR: AGGIE PETERSON OMSLAG: YNGVE OLSEN SÆBBE
DESIGN: TANK DESIGN TROMSØ TRYKK: LUNDBLAD MEDIA
FOTO SIDE 2: MARIUS FISKUM, SIDE 3: YNGVE OLSEN SÆBBE
F I N J U ST E RT SAM S P I L L
For en
prestasjon!
Her ser du kvalitet, kompetanse og kraft samlet
og uttrykt av orkestermusikerne – en prestasjon
i verdensklasse. Dette skal de gjenta kanskje 150
ganger bare dette året. Hvordan er det mulig?
T E KST: ASTRID AURE · F OTO : MARIUS F ISKUM
4 • ORKESTERLIV NR. 1 • 2016
PRESTASJON PÅ AGENDAEN
Klokka er 10.46, en tirsdag i april og Nord-Norge er blitt vekket av en
hensynsfull og hardtarbeidende sol. Ute spilles det opp til vår. Hav, himmel, snø og sol utgjør et mesterstykke av det guddommelige slaget. Inne i
Stormen konserthus i Bodø sitter ti musikere tett i sirkel, midt på den store scenen. Sju kvinner og tre menn som ikke enser været, eller noe annet.
Førstefiolinistene har gruppeøving. En av dem har knallrosa genser og
hvit gips på venstre fot. Det er konsertmester Yuko Kawami. Om to dager
er det konsert. Da skal de prestere sitt aller ypperste.
Prestasjonskultur er satt på agendaen i nord i år. Olympiatoppen
har samarbeidet tett med kultur og næringsliv i Nord-Norge om
Prestasjonskonferansen Nord.
– Skal vi utvikle en regional prestasjonskultur må vi skape møteplasser. Alle i samfunnet presterer. På ulike nivåer og med ulike mål og
oppdrag. Sykepleieren som pleier min kreftsyke mor og gjør det beste
for henne, det er en prestasjon, sier Trine Lise Andersen, ansvarlig for
Prestasjonskonferansen Nord. Hun jobber også for tiden med en doktorgrad om prestasjonskultur.
–– Vi samler de fremste folkene fra kultur, næringsliv, idrett og akademia. Vi vil skape en atmosfære der det å prestere er legitimt, en refleksjonsmøteplass der alle som deltar også bidrar. Jeg er sikker på at det
både har og vil skape en verdi. Vi har ikke vondt av innspill fra helt andre
miljøer!
NOSO stilte med et lag av sine ansatte, og musikerne opptrådte på
konferansen og delte av sine erfaringer.
ORKESTERLIV NR. 1 • 2016 • 5
HVA BETYR DET EGENTLIG?
Én definisjon er at prestasjonskultur er evne til å oppnå gjentakende
gode resultater og vite hva organisasjonen er god på. Konsulentselskapet
Ennova AS og HR Norge presenterte i 2013 en undersøkelse (European
Employee Index 2013) som viser at en kultur som har fokus på prestasjoner gir engasjerte og fornøyde medarbeidere, og at det er en tydelig
sammenheng mellom prestasjonskultur og opplevelsen av å jobbe i en
suksessfull organisasjon.
1
I NOSO bygges prestasjonskultur gjennom åpenhet, rom for å dele, evaluering etter hver konsert og gjennom å sette sammen riktig repertoar. De
sørger for å jobbe sammen med virkelig dyktige dirigenter og ledere, og å
balansere de aller mest krevende stykkene mot de noe lettere.
–– Hvis du ikke er opptatt av å utvikle deg, tørre å feile og tåle motforestillinger, så kan du glemme det. Og husk at kulturbygging er det som skjer
imellom, sier Andersen fra Olympiatoppen.
NOSO eksisterer for å spille for publikum, slår programsjef Catharina
Bilsbak fast. Hun forklarer hvordan orkesteret jobber for å være en raus,
sprek og nysgjerrig organisasjon med stort ønske om utvikling og høye
ambisjoner.
–– Som en regional aktør med et globalt nedslagsfelt, er vi avhengige av
å kunne levere gode resultater over tid. Uten å gjøre det vil vi ikke kunne
hevde oss internasjonalt. En faktor for å skape gode resultater over tid, er
vår evne til å jobbe systematisk og strategisk med «is i magen». Fokusere
på veien, og den jobben som gjøres hver dag, men med målet i sikte. Det vil
kreve å utfordre komfortsonen.
Det er bakgrunnen for at Yuko Kawami nå er tatt ut på et lag fra NOSO
som skal fordype seg i nettopp prestasjonsbegrepet. Som konsertmester
har hun lederansvar for fiolinistene.
HANDLER OM Å MESTRE
Klokken 11.10 får førsterekka av fiolinister selskap av resten av orkesteret, musikere strømmer inn fra alle kanter, stemmer instrumenter,
øver, varmer opp eller slår av en prat med en kollega. To over tiden lyder
beskjeden fra dirigent Christian Lindberg: «Good morning. Page 85».
Senromantiske toner lyder gjennom salen, men knapt minuttet senere
stoppes de: «You are not at all listening, or even trying to play together!»
De begynner på nytt. Lindberg ser, lytter, kritiserer, roser. Alle musikerne
har blikket festet på ham, og følger hans tegn.
I orkesteret sitter også flere frilansere. Hvordan slår en prestasjonskultur ut for dem? Og hva med oss andre? Er det behov for å snakke mer
om prestasjoner i et samfunn der ungdommene våre har fått merkelappen
Generasjon Prestasjon?
–– Det er vanskelig å finne noen studier som viser at prestasjonsmiljø fører noe godt med seg, mener postdoktor Christina Nerstad ved BI. Hennes
forskning viser derimot at mestringskultur på jobben har større positiv
effekt på arbeidsinnsatsen.
–– Alt dette blir for meg semantikk og akademisk visvas. Prestasjonsog mestringsledelse er to sider av samme sak. Hva var det som løftet håndballandslaget med Marit Breivik og Radiumhospitalet med Jan Vincent
Johannessen som direktør? En ledelesestilnærming hvor dyktige medarbeidere fikk rom og trygghet til å mestre inn i et kollektiv, sier Vik.
Hver enkelt bør stille seg
spørsmålet hver dag: Hva er
mitt bidrag for at dette blir
en god dag for meg selv og
mine kolleger?
PRESTASJON TIL HVERDAGS
Andersen og Vik trekker begge fram et overdrevet fokus på mål og resultater som den største fallgruven i arbeidet med prestasjonskultur. Det er
prosessen og tankemåten bak de daglige oppgavene for å komme til målet
som er det viktigste, sier de.
Så hvordan er det å skulle prestere hver eneste dag, som Kawami og
kollegene i NOSO?
–– Jeg kan føle på ansvaret eller bli stresset, men stort sett håndterer jeg
det. Om det er en dag jeg ikke er god nok, så presser ikke de andre musikerne meg. Vi har tillit til hverandre. Det gjør at jeg kan tenke, ok, det der
var ikke bra, men i morgen skal jeg gjøre det bedre – uten å miste selvtilliten. Så tenker jeg på nøyaktig hva som må forbedres.
–– Hva om livet plutselig står i veien?
–– Jeg har selv følt på det, da jeg stod i en veldig vanskelig livssituasjon.
Det var ikke alltid enkelt. Men jeg klarte stort sett å legge det bak meg på
jobb. Da jeg bodde i Malaysia var jobb og privatliv helt adskilt. Her er det
litt annerledes, tettere på en måte.
Sigurd Vik
– For meg er prestasjonsledelse at jeg prøver å motivere og inspirere de
andre musikerne, skape et miljø der det er mulig å prestere bedre. Jeg vil
gjerne være krevende. Som musiker blir jeg aldri helt fornøyd, eller helt
ferdig, sier hun.
–– Læringa fra toppidretten er at det er noe som kjennetegner de aller
beste; som å være ufattelig nysgjerrige på andre og å ha en ydmykhet for
andres perspektiv, kommenterer Trine Lise Andersen.
Sigurd Vik, forfatter av boken Prestasjonskultur og prestasjonsledelse
og daglig leder i Enforme AS, som jobber med organisasjonsutvikling, sier
dette:
–– Prestasjonskultur er noe som alle i en organisasjon kan relatere seg
til. Hva må jeg bidra med for at vi kan prestere optimalt sammen?
–– Ja, hva er avgjørende for å skape kollektivt gode prestasjoner?
–– Å ville det. Ha glede av å gjøre kollegaen god. Glede seg over at kollegaen lykkes.
SAMSPILL
Tilbake til Stormen. Det spilles, avbrytes, korrigeres, demonstreres,
spilles, avbrytes, telles opp. Igjen. Og igjen. Fiolinistene øver på å finne
den perfekte gruppeklangen.
Yuko Kawami tenker på hva som er NOSO sine største prestasjoner.
–– De øyeblikkene hvor vi oppnår en felles retning i spillet, i konstruksjonen av stykket, men også i følelse. Da blir vi, seksti veldig forskjellige
musikere, ett instrument. Det er noe veldig vakkert og spesielt som skjer
da! Og enda mer i møte med et publikum; at vi, dirigenten og publikum
alle er på ett sted. Da skaper vi noe som vil vare lenge.
Fra hun som seksåring begynte å spille fiolin, er det dette som har drevet henne. Hun aner ikke hvor mange titusener av øvingstimer det er siden.
Men hun vet at uten utfordringer og variasjon, kan hun lett kjede seg.
6 • ORKESTERLIV NR. 1 • 2016
2
3
KONSERTDAGEN
I kveld skal stolene i Stormen fylles av publikummere som forventer
det beste. Yuko Kawami har sovet litt ekstra, til ni. Klokken ti var det
generalprøve, og klokken ett gikk Yuko hjem for å hvile. Hun dropper
kaffen denne dagen, og prøver å sove en times tid og ellers ikke gjøre så
mye. Fokuserer inn på kveldens konsert. Rett før hun inntar stolen sin der
framme, ved dirigenten, puster hun godt inn og ut. Det synes ikke på
henne, men hun kjenner på en liten nervøsitet, akkurat den fine
spenningen hun vet må til for at hun skal få ut sitt aller beste. I kveld også.
FOTO: 1. Yuko Kawami i godt samspill med kollegaer. Foto: Marius Fiskum. 2. Komplekse partiturer. Foto:
Marius Fiskum. 3. Trine Lise Andersen, Olympiatoppen. Foto: Aggie Peterson.
ORKESTERLIV NR. 1 • 2016 • 7
EROBREREN
CHRISTIAN LINDBERG
Med elegant presisjon sjonglerer han over 200
reisedøgn i året, som trombonesolist, komponist
og dirigent. Christian kjenner verden, og verden
kjenner Christian.
Du har banet vei for trombonen og for verdens yngste og nordligste orkester. Må du ha motstand for å få «bunntenning»?
– Nei, overhodet ikke, men å tørre å forvente suksess der andre forventer misère betaler seg godt når man lykkes med sitt prosjekt. Arctic
Philharmonic, som vi heter i utlandet, er et slikt eksempel.
T EKST: A NE RY P DA L · FOTO: CAT H R I NE SØ R ENSEN / NOSO
Da Christian var i tyveårene, ploget han vei inn i den kunstmusikalske
stjernehimmelen. Han møtte sterk motstand mot trombonen som solistinstrument, i en konservativ bransje bestående av verdens mest fremtredende dirigenter, solister og orkestre. Det måtte nok en banebrytende
person til, for å åpne verdens ører for trombonens klang. Han har opplevd
verbale utbrudd som; «Oh, my God. This is so loud! Do you think you can
stand over there, next to the double-basses?».
Christian er tydelig stolt av orkesteret sitt. Når man reiser ut i verden og
opplever stående applaus i den klassiske musikkens kanskje aller viktigste konserthall, Musikverein i Wien, Østerrike, er det trolig andre norske
eksportinteresser som applauderer samtidig. Christian forteller om sine
prioriteringer i orkesteret, en slags suksessfaktorens gulltavle:
– Vi må dokumentere oss gjennom innspillinger. Verden må kunne
høre og oppdage oss uten å komme til nord, sier han. Nylig opplevde Arctic
Philharmonic og Christian overveldende ros fra det vel ansette klassiske
nettmagasinet MusicWeb Internasjonal, hvor anmelderen var over seg
over deres tolkning av Tsjaikovskijs 4. symfoni. Gode innspillinger blir
lagt merke til.
– For å gjøre oss tilgjengelige internasjonalt må vi også pakke kofferten og spille for andre, forteller han engasjert. Christian er med å trekke i
trådene når orkesteret skal på turné utenlands.
– Nå er verden oppmerksom på Arctic Philharmonic. Men, det kommer ikke uten at vi har en solid hjemmearena, påpeker han. – I Bodø har vi
Stormen konserthus. I Tromsø venter vi på et tilsvarende signalbygg.
FRA SOLIST TIL DIRIGENT
EROBREREN AV STRUKTUR OG KAOS
DET BLÅSER PÅ toppen. Foran meg sitter en mann med stor utstråling og
stort ansvar. Han befinner seg midt i en hektisk virvelvind av en karriere,
og når han løfter dirigentstokken er alle lutter øre. I syv år har han med
rytmisk presisjon og enorm energi ledet NOSO Symfoniorkesteret, ikledd
silkeskjorte og jeans. Det har vært en ferd gjennom suksesser, varme
mottakelser, men også skepsis og motstand.
STAR WARS
De fleste klassiske utøvere starter sin musikktrening før de har begynt
barneskolen, men for Christian var det først som sytten-åring at han
startet et Dixieland-band sammen med kompiser. Christian fant fort veien videre med detaljerte og effektive øvesystemer for sitt trombonespill,
og etter kun måneder vant han prøvespillet på solotrombonist-jobben ved
selveste Operaen i Stockholm. For mange ville dette være å nå toppen i et
yrkesliv, men Christian ville mer. Etterhvert sluttet han i kremjobben, for
å fortsette å studere – med ett mål for øyet: Å bli verdenshistoriens første
solist på trombone.
Etter ti år med hardt arbeid, var han i en posisjon hvor verdens fremste
komponister som Iannis Xenakis, Arvo Pärt, Jan Sandstrøm, Michael
Nyman og Luciano Berio skrev verker til Christian og hans trombone.
– Jeg hadde faktisk ingen planer om å bli dirigent, avslører Christian.
Han måtte steppe inn for en annen dirigent i 1997 og tok utfordringen på
strak arm. – Jeg ble overtalt av de andre musikerne til å fortsette, forteller
han lattermildt. – Så, samtidig som jeg turnerte som trombonesolist,
begynte jeg å ta privattimer i smug hos flere av verdens fremste dirigenter.
Plutselig hadde jeg fire ulike sjefdirigenttilbud verden over.
ORKESTERFØDSEL I NORD -NORGE
Hvorfor valgte du å bli sjefsdirigent for et splitter nytt orkester som
NOSO?
– Orkesteret lever jo! Dessuten har det et enormt overlevelsesinstinkt.
Tenk at det har vokst frem et orkester mellom Tromsøs høye tinder, og
C HRISTAN LINDBE R G
Født 1958 i Danderyd, Sverige
Bor i Stockholm
Førstedirigent for NOSO Symfoniorkesteret
Arbeider som dirigent, komponist og trombonist
8 • ORKESTERLIV NR. 1 • 2016
Bodøs stormfulle kyst – som spiller for fulle hus i Salzburg og Wien!
– Min bror sa til meg: «Siden du var fem år gammel har alle rundt deg følt
at de er ved siden av en vulkan!»
Det er kanskje noe der. Men, det virker ikke på meg som du kun er et
endimensjonalt vulkansk fenomen. Kunne noen beskrevet deg som perfeksjonist i tillegg til vulkan?
– Ja, uten struktur hadde jeg gått under i det store kaos. Jeg søker hele
tiden utvikling, for jeg tror det å forfalle i bekvemmelighet er roten til et
ulykkelig liv.
Christian formulerer musikk slik som få kan. Det er som om han trekker
ned et projektorlerret og gjør musikken til noe fysisk, bevegelig og
formelig.
Plutselig mildner han sitt entusiastiske fyrverkeri, og vender samtalen
mot de aller næreste ting.
– Det nærmeste man kommer sjelens mysterium, er å se et nyfødt
barn inn i øynene, og lure på hvem som er der inne. Christian har nylig
blitt bestefar, og snakker med innlevelse og inderlighet. Det låter ikke så
ulikt hvordan han forteller om sin egen komponering. – Å komponere er
for meg den mest intuitive og ektefølte skapelsen jeg kan ta del i.
Christian liker seg utvilsomt på toppen. Vulkanen og perfeksjonisten sier
han må hjem og fokusere på morgendagens orkesterprøve.
– Jeg har funnet autentiske tempobeskrivelser fra Tsjaikovskijs. Ingen
har spilt verket slik tidligere – vi blir de første! avslutter han med en glød
i øynene.
U T M E R K E LS E R
Kåret til «Artist of the year» av International
Classical Music Awards 2016.
Kåret til «Verdens mest betydningsfulle
messingblåser gjennom tidene» av radiokanalen «Classic FM» i 2015.
ORKESTERLIV NR. 1 • 2016 • 9
ARKTISKE TONER
Verdens nordligste
kammermusikkfestival
MARIES ORKESTERLIV
Barnas musikkminister
Hun kjemper for at barna skal få tilgang til de ypperste
kulturproduksjoner, med satsingen Barnas Superlørdag. Hun er en
sjelden rase i orkesterorganismen, nemlig pianist!
TEKST: ANE RYP DAL · F OTO : CATHRINE SØRENSEN/NO SO
Svalbard er sykt langt nord.
Svalbard er essensen av arktis.
Svalbard er stedet du reiser
til for de ekstreme og magiske
opplevelsene.
T EKST: AG GI E P ET ER SON
Hvordan er ditt orkesterliv?
– Helt unikt! Det er få orkestre som har en fulltidsansatt pianist. Faktisk
tror jeg kun tre av Norges orkestre har en fulltidsansatt pianist i stallen.
Har du gjort noen spennende prosjekter i det siste?
– I vår gjorde vi en enormt inspirerende forestilling, Im wunderschönen
Monat Mai, med Tora Augestad. Her fremførte vi romantiske lieder i et
moderne klangbilde. Jeg tenkte, underveis i dette prosjektet; «Det er jo
dette jeg ble musiker for!»
Du er en forkjemper for barnekonserter. Hva er annerledes med å
formidle til barn?
– Den store, viktige nøkkelen for å nå frem til barna er at musikerne
har tid. Musikerne er de viktigste ressursene i forbindelse med barnekonsertene. Barna er nemlig mye mer nysgjerrige enn oss voksne. Helst
vil de prøve instrumentene til musikerne! Jeg husker godt en gang
konsertmester Sveinung Lillebjerka smilende tilbød en ivrig liten fyr
å prøve fiolinen sin. Det var noe rørende med å se en stor mann bøye
seg ned for å overlevere et millioninstrument til en ung og inspirert
konsertgjenger.
At barn tillater seg å være så nysgjerrige, betyr det at de er et mer ærlig
publikum enn oss voksne?
– Vel, det som er artig med barn, er at de ikke har bestemt seg på forhånd.
Små barn har ikke denne formelle og tillærte forventningen. De bruker
alle sine sanser intuitivt og spontant. Likevel, alt vi som musikere
presterer for barna må være bra. De lytter tross alt med hele seg!
Hva spiller dere for barna?
– I høst hadde vi en barnekonsert med nyskrevet musikk av Rolf Wallin.
Oj! Funka det?
– Javisst! Det handler om å koke gull!
Det som kanskje gjorde at barna kunne identifisere seg maksimalt med
musikken på konserten, var at vi øvde med barna på forhånd. Vi hadde et
svært interaktivt samarbeid før konserten. Barna lærte seg komponenter
fra Wallins Boyl, og etter at orkesteret hadde fremført verket, fikk barna
være med å spille sin improviserte versjon.
Hvordan er din drømmeversjon av Barnas superlørdag?
– Når jeg tenker på hvordan vi skal lage barnekonserter, forsøker jeg å
se på fremførelsen som hellig. Vi må nå ut til alle barnehjertene i salen.
Formidling er enda viktigere under barnekonserter, i tillegg til den
evigvarende prosessen vi musikere har med å med å øve for å spille på
toppnivå.
Du er jo en slags «barnemusikkminister» i NOSO. Har du holdt på med
musikkformidling for barn lenge?
– Før jeg begynte i NOSO var jeg distriktsmusiker. Der spilte vi konserter
gjennom året på forskjellige skoler. Jeg kjemper for å tilføre barnekonserter både tid og ressurser, slik at vi kan dele musikken med alle våre
barn. Den største erfaringen jeg har med barn og musikk, er imidlertid
som korleder i Bodø Domkirkes Sangskole. Tjueåtte morsomme år til nå,
som jeg er veldig stolt av å ha vært med på!
M A R I E STOKKE FØDT: 1960 i Bergen. Oppvokst i Trondheim. FØRSTE JOBB: Guide på Ringve musikkhistoriske museum 1978. Første jobb som utdannet pianist:
Distriktsmusiker i Bodø kommune 1986. UTDANNING: Trøndelag Musikkonservatorium, Norges musikkhøgskole ARBEIDSBAKGRUNN: Fire år på Musikkonservatoriet i
Tromsø, UIT. Videreutdanning i barnekorledelse.
10 • ORKESTERLIV NR. 1 • 2016
Ronny Brunvoll, reiselivssjef Visit Svalbard og
programsjef i NOSO, Catharina Bilsbak.
ARCT IC C HAM BER
M USIC FEST IVAL
Skal være en årlig internasjonal
kammermusikk-festival i
Longyearbyen.
Arrangeres første gang i november
2017.
Festivalens prosjektstyre består av:
Ronny Brunvoll, reiselivssjef Visit
Svalbard, Leif Magne Helgesen,
sokneprest, Roger Zahl Ødegård,
Kultursjef Longyearbyen Lokalstyre,
Kjerstin Askholt, Sysselmannen,
Kim Holmén, internasjonal direktør
Polarinstituttet, Tor Lægreid, direktør
NOSO og Catharina Bilsbak, programsjef NOSO.
Tenk deg at du lever et travelt liv i en europeisk
storby. Ditt forhold til natur er parken på hjørnet,
og dyreliv er noe du forbinder med hunder i bånd
og ekorn i parken. Se så for deg at du flyr inn over
et fantastisk fjellandskap. Flyet lander, snøfokken
står og det er mørkt selv om klokka bare er fire
på ettermiddagen. Likevel er det akkurat nok
lys til at du legger merke til at det ser ut som om
mønstrene i fjellene er tegnet inn med kullstift av
høyere makter. Du forlater flyet med en lett angst
for at en isbjørn lusker et sted blant alt det hvite,
men velger å stole på at den røffe guiden som tar
deg med på hundesledetur og grottevandring, vet
hva hun driver med. Etter en intens dag, kommer
du inn i varmen og får smake fantastisk mat,
av rene lokale råvarer, tilberedt med kraft og
krydder. Du er stappmett og overveldet, men skal
snart avslutte dagen med en klassisk konsert,
levert med innlevelse, presisjon og inderlighet.
Orkesterspill på høyt internasjonalt nivå.
– Vi gleder oss til å skape verdens nordligste
kammermusikk-festival! sier en oppglødd
prosjektleder, Catharina Bilsbak, som til daglig
jobber som programsjef for Nordnorsk Opera og
Symfoniorkester – eller Arctic Philharmonic,
som orkesteret heter i utlandet.
Med nedlagte kullgruver og kutt i arbeidsstokken, går Svalbardsamfunnet i en ny
retning. Reiseliv, mat og opplevelser er den
nye satsninga for en bærekraftig fremtid for
Svalbard – og norsk aktivitet og tilstedeværelse
på øygruppa er viktig i et geopolitisk perspektiv.
SYNERGIEFFEKTER
– Dette er spennende og har stort potenisale,
så jeg har stor tro på dette! sier reiselivssjef i
Visit Svalbard, Ronny Brunvoll. – Festivalen
vil være et nytt og viktig tilskudd i arbeidet
med å utvikle Longyearbyen og Svalbard som
helårsdestinasjon. Det å skape nye tilbud
i perioden oktober–januar, har prioritet i
reiselivets planer fremover, og de bynære
opplevelsene vurderes som helt essensielle
for vår videre utvikling som et bærekraftig
reisemål, sier reiselivssjefen.
– Vi kan dra nytte av det internasjonale
nettverket vi har og som vi til daglig opererer
i, både for å innhente solister og dirigenter
fra øverste hylle, og for å friste publikum til
å ta turen til Svalbard. Etter mange turnéer,
innspillinger og samarbeidsprosjekt i utlandet,
opplever vi at stadig fler følger oss, sier Bilsbak.
STERKE BÅND
Arctic Philharmonic har allerede sterke bånd til
øygruppa i nord.
– Vi har hatt tre år med jevnlig konsertaktivitet og har gjestet Longyearbyen med
både store symfoniorkesterproduksjoner,
kammerproduksjoner og klasseromskonserter.
Nå ser vi på mulighetene for å tilføre noe mer.
Vi vil legge igjen flere spor og være enda mer
relevant for samfunnet, sier Bilsbak.
LOKAL FORANKRING
– Vi ønsker at hele Longyearbyen skal brukes,
at det skal arrangeres konserter i gruver, i kirka,
på kafeer, på Huset og selvfølgelig i Kulturhuset
– vi vil gi klassiske konsertopplevelser i alle
slags formater, sier Bilsbak. En ny festival
vil også involvere og engasjere lokalmiljøet
i Longyearbyen. Det er viktig med lokal
forankring og eierskap på Svalbard. Dette skal
gjøres på Svalbardsamfunnets egne premisser,
sier programsjefen.
ORKESTERLIV NR. 1 • 2016 • 11
Lise Davidsen har verden som sin arena,
og synger med NOSO i 2017.
EN NY ÆRA I NOR SK OPERA
Voksen nå?
Opera har vært ansett som noe smalt, sært og elitistisk
i Norge. Nå er noe i endring. Ungdomstiden for norsk
opera ser ut til å være over.
T EKST: K I R ST I E L L E F S E N · F OTO : O L E JØRG E N B RAT L AN D/STATO I L
Operahuset – signalbygget og turistmagneten i Oslo, har gitt nordmenn et
nytt forhold til opera. Unge og gamle vandrer på operataket og kjøper billetter som aldri før. En ny folkeliggjøring av operaen gjennom regionale
produksjoner, som operapuber, operagallaer og opera-camping, har gjort
at en opphøyd og elitistisk kunstform er tatt ned på bakkeplan. Betyr det
at kvaliteten har blitt dårligere? Tvert imot. Kvaliteten på norsk opera er
bedre enn på lenge.
INTERNASJONAL SUKSESS
De siste årene har unge norske sangere markert seg internasjonalt.
Sopranen Mari Eriksmoen har gjort kometkarriere og har engasjementer
ved de store operahusene i Europa. Den 22 år gamle tenoren Bror Magnus
Tødenes har fått engasjement ved Wiener Staatsoper, og spås en stor
internasjonal karriere. Det samme gjelder Lilly Jørstad, som har sunget
flere roller ved La Scala i Milano. Norsk-samiske Angelica Voje fra Tromsø
har blant annet opptrådt ved Covent Garden Royal Opera House i London
og sunget med Placido Domingo. Sist, men ikke minst – supersopranen
Lise Davidsen, som omtales som en ny Kirsten Flagstad, får så mange
tilbud fra store europeiske operascener, at hun må takke nei til mye.
– Flere av de som har hatt din debut hos oss, har gjort det stort utenlands, sier Katharina Jakhelln Semb, operasjef ved Nordnorsk Opera og
Symfoniorkester. Hun mener det er viktig både å trekke utenlandske sangere til Norge, men aller viktigst å gi lovende norske talenter en kickstart i
Nord-Norge. Det later hun til å lykkes med. Hamida Kristoffersen og Lilly
Jørstad har i ung alder fått bryne seg på store utfordringer i Nord-Norge,
for så å kaste seg ut i verden.
HARDT ARBEID – NULL GLAMOUR
I en ikke spesielt lukrativ Airbnb-leilighet i Frankfurt har Lise Davidsen
nettopp stått opp. Alene i en fremmed by, med kolleger hun aldri har møtt
før, og der hun bare behersker språket sånn passelig. Lise har fått rollen
som Freia i Wagners Rhingullet ved operaen i Frankfurt. At det ikke er
en hovedrolle, er ikke så viktig. Det er stort i seg selv å få være med en
produksjon som denne. Selv om 29-åringen fra Stokke i Vestfold har blitt
stemplet som en av vår tids store operatalenter, har vunnet priser og konkurranser og fått strålende anmeldelser, er hun en «nobody» her.
ORKESTERLIV NR. 1 • 2016 • 13
– Jeg blir ikke akkurat gjenkjent på gaten, nei,
ler Lise. At Lise har takket ja til å synge hovedrollen i Ariadne auf Naxos med NOSO i 2017, er
rett og slett et scoop. Operasjef Jakhelln Semb
er mildt sagt veldig fornøyd.
– Da jeg første gang hørte Lise synge i Oslo,
tenkte jeg; henne vil jeg ha! Hun er en ekte dramatisk sopran, og en sånn stemme forekommer
bare en eller to ganger hvert hundrede år. Lise
har også et helt spesielt scenisk uttrykk, som er
både kraftfull og sårbart på samme tid. Det gjør
at jeg blir nysgjerrig på henne, forklarer hun.
Lise Davidsen gleder seg. – Det er en rolle jeg
har skikkelig lyst til å gjøre. Den er fantastisk!
MER ENN EN GOD STEMME
– Opera er i ferd med få endret status i Norge,
sier Magne Eliassen, programansvarlig ved
Operahøgskolen. Han opplever at flere av
studentene hans får spennende jobber ved
regionsoperaene i Norge. – Det blomstrer i
distriktene – ikke bare i de største byene, som
Bergen, Trondheim og Tromsø, der det produseres operaoppsetninger på høyt nivå, men også
Brumunddal, Kristiansund og Nordfjordeid har
skapt viktige operamiljøer.
Årlig tas det opp maks seks studenter ved
Operahøgskolen, og nivået er høyt.
– Som operasanger i dag, må du både ha en
stor stemme, kunne danse, være skuespiller
og ha en stor porsjon selvtillit og styrke.
Konkurransen er stor, og det holder ikke bare
å kunne stå rett opp og ned og fremføre en arie,
sier Eliassen.
– Er operasangere en egen type mennesker?
– Ja og nei. De er helt vanlige helt til de
åpner munnen.
OPERA MÅ IKKE BLI ET MUSEUM
Aldri før har så mange kjøpt operabilletter
ved Den Norske Opera og Ballett. 124 407
publikummere så operaforestillinger i praktbygget i året som gikk.
– I Norge har interessen for opera tatt helt
av etter at vi fikk det nye operahuset i Bjørvika.
Og det er helt fantastisk! Men i all denne medgangen er det også viktig at vi tar oss tid og råd
til å utvikle helt nye verk. Historisk kontinuitet
er det eneste som kan holde operaen levende,
sier komponist og operafornyer Cecilie Ore,
som har skrevet flere operaverk – alle med samfunnsaktuelle temaer som dødsstraff, vold mot
kvinner, religionskritikk og om ytringsfrihet.
– Vi må ta samtiden på alvor. Med det mener
jeg at vi må tørre å gripe fatt i problemstillinger
som engasjerer i tiden. Opera er et viktig verktøy ikke bare for erkjennelse og estetisk nytelse,
men også for samfunnskritikk.
LOV Å TUKLE MED KLASSIKERNE
For operasjef Jakhelln Semb er et også viktig å
ta vare på klassikerne.
– Vi har vært involvert i mange nye prosjekter, og vi er en av få operaselskaper som
har presentert mye nyskrevet opera, som
Teskjekjerringa, Kibergodysséen og Nora – too
late. I løpet av seks år har NOSO presentert hele
seks verdenspremierer i veldig forskjellig stil
og uttrykk. Men, i NOSO er vi også opptatt av å
tilby publikum de store klassikerne.
– Det er det publikum vil ha?
– Ja. Mange vil det. Både fordi de kjenner
til verkene, og fordi det er fantastisk musikk og
historier som berører oss som mennesker. Men,
det betyr ikke at man ikke kan fornye og aktualisere, mener Jakhelln Semb.
– Hvor mye kan man tillate seg å tukle med
klassikerne, mener du?
– Du kan gjøre mye, så lenge du gjør det bra
og har en god grunn for valgene dine. Du må
gjennomføre idéene dine godt, ellers mister du
publikums tillit. Man må ha en kjærlighet til
verket. Du kan gå ganske langt, men ikke kaste
barnet ut med badevannet.
DISTANSE TIL OPERA?
I en fersk rapport fra Telemarksforskning, kommer det uttalelser fra amatørmiljøet om at det
er blitt for mye profesjonalisering – slik at noen
føler seg mer distansert til opera enn før. En
kritikk Katharina Jakhelln Semb kan forstå.
– At det oppstår en sorg i profesjonaliseringsprosessen for de amatørene som nå
ikke er med på samme måte som før, har jeg
forståelse for. Men vi jobber fortsatt tett med
amatørmiljøet, særlig med prosjektkorene og
barnekorene.
NOSO gir også økonomisk støtte til Operafestivalen i Tromsø og til prosjekter i Bodø og
omegn. – Det er nettopp fordi vi ser verdien i
disse miljøene, og synes det er viktig med et
bredt lokalt tilbud. Disse prosjektene består av
både amatører og profesjonelle, sier Jakhelln
Semb.
– Rapporten fra Telemarksforskning viser
også at noen det er for mye fokus på orkesterproduksjoner. Har de rett i det?
– NOSO sine operaplaner har vært ambisiøse fra starten, og den reisen har orkesteret
vært en viktig del av. Jeg vil si at NOSO er en
banebrytende operaaktør i Norge i dag. At vi
har hatt et orkester «i bunnen», har fremskyndet utviklingen av operadelen i organisasjonen
med flere år! At det også er fokus på orkesteret
og våre ensembler, skulle bare mangle.
I Frankfurt sitter Lise Davidsen. At hun allerede stråler, er det liten tvil om. Selv er hun er
ikke i tvil om at det hun driver med betyr mye
for mange. Hun ser frem til å synge Ariadne auf
Naxos med NOSO i 2017. – Jeg gleder meg til å
være i Nord-Norge og til å jobbe ved en mindre
opera. Jeg elsker den kollektive følelsen man
får av å dra i land produksjonen sammen. Her i
Frankfurt er jeg på mange måter bare en brikke
i spillet, forteller stjerneskuddet. Når hun entrer scenen i den krevende og storslagne rollen
som Ariadne blir hun definitivt ikke en «nobody» i ensemblet.
Seks år med operasatsning i nord:
BARBEREN I SEVILLA 2016
EUGENE ONEGIN 2015
NORA – TOO LATE 2014
KIBERGODYSSÉEN 2014
LA TRAVIATA 2013
DER SCHÖNE TOD 2013
HEKSEHAMMEREN
1
2
3
4
2013
FIGAROS BRYLLUP 2012
BARBEREN I SEVILLA 2012
LA BOHÈME 2012
TESKJEKJERRINGA 2011
CARMEN 2010
FOTO
1. Eli Kristin Hanssveen i La Traviata. Foto: Carina Johansen.
2. Lise Davidsen. Foto: Charlotte Gundersen.
3. Operasjef Katharina Jakhelln Semb. Foto: C. Wesenberg.
4. Thomas Ruud og Hamida Kristoffersen i La Bohème. Foto: Ingrid Wiesner.
14 • ORKESTERLIV NR. 1 • 2016
ORKESTERLIV NR. 1 • 2016 • 15
OPERA
MARS 2017
BRYNJAR S ORKESTERLIV
R E G I : K AT H A R I N A J A K H E L L N S E M B – D I R I G E N T : C H R I S T I A N K L U X E N – D U K K E R : WA K K A WA K K A
S C E N O G R A F I O G K O S T Y M E D E S I G N : S U S A N N E M Ü N Z N E R – LY S D E S I G N : R A I N E R C A S P E R
W W W. N O S O . N O
Han leder på
jobb og løper
på fritida
Fiolinist Brynjar er konsertmester i
NOSO. Han mener det kun er små hjørner
av musikken som krever nøkternhet - og
perfeksjonsjaget er kun tillatt på prøvene.
På podiet bør musikken leve sitt eget liv.
TEKST: ANE RYPDAL · FOTO: YNGVE OLSEN SÆBBE
Hvordan er ditt orkesterliv?
– Spennende! For tiden jobber vi med Beethovens Strykekvartett nr. 11.
Det er vanskelig nok å spille hans uforutsigbare kvartetter med fire strykere – men vi skal fremføre den med hele kammerorkesteret. Tenk deg
hvordan det blir å høre kammermusikk i ekstremt utvidet forstand!
Hvorfor sier du at Beethoven er uforutsigbar?
– Dette har med dynamikk og artikulasjon å gjøre. Nesten hver gang
Beethoven har nedtegnet en genial melodi med pennen, har han en
kronisk trang til å gjøre noe akutt uforutsigbart med melodien. Hans
enorme temperament kommer til syne i disse krevende ideene. Beethoven
må ha hatt en god menneskelig forståelse, men kanskje hadde han ikke
samme innsikt i sin egen personlighet?
Hvordan var orkesterlivet i de andre orkestrene du har spilt i?
– Jeg har inntrykk av at Norges profesjonelle orkestre sort sett består av
dedikerte musikere. Man gir aldri opp. Man søker etter nye mål, uansett hvor mye man til enhver tid har oppnådd. Før jeg dro nordover til
Tromsø spilte jeg mye i Kristiansand, Kringkastingsorkesteret og Oslo
Filharmoniske orkester.
Hva dro deg til Tromsø da?
– Den eksklusive muligheten av å være med å skape et helt nytt orkester.
Ingen stier var tråkket opp. Hele orkesteret har måttet «finne opp kruttet
på nytt». Orkesteret er totalt ubundet av tradisjoner, noe som kanskje gjør
oss modige – med en bris av frisinn? I tillegg har man naturen ...
L i s e D av i d s e n • T h o m a s R u u d • S a r a H e r s h k o w i t z • A n g e l i c a V o j e
Bruker du den mye?
– Hva da?
Naturen?
– Definitivt! Jeg er en sånn «toppturmann» Hver vår legger jeg meg i
hardtrening for å være i form til sommersesongen. Også løper jeg maraton
hvert eneste år. Når orkestersesongen er over, begynner løpingen for fullt!
Du virker som en fyr i konstant bevegelse. Hvordan vil du beskrive
jobben som konsertmester?
– Øving og planlegging ligger i bunnen av en impulsiv og levende konsert. Den delen av konsertmesterjobben som er mulig å planlegge, gjøres
sammen med dirigenten og gruppeledere. Personlig liker jeg godt arbeidsmåten til Henning Kraggerud. Han søker ekstreme uttrykk og bruker
uortodokse metoder for å finne dem.
Hva med den delen av jobben du ikke kan planlegge?
– Det hender at til og med dirigenter slår seg bort! Hvis man er riktig
uheldig, må man som konsertmester ta en brå avgjørelse. Det kan være
å måtte signalisere på tvers av alle orkestrale hierarkier – at orkesteret
plutselig må begynne på en angitt plass i partituret til et angitt øyeblikk. I
en slik akuttfase handler konsertmesterjobben om å samle et orkester på
ekstremt kort tid. Slike øyeblikk er heldigvis sjeldne.
Gir konsertene deg et kick?
– Vanligvis kommer adrenalinet som en eufori under konserten. En slags
bonus, som lønn for strategisk planlegging, harde orkesterprøver og ikke
minst modig musisering i felleskap med de andre!
BRYNJAR LIEN SC HULERUD FØDT: 1981 i Skien. FØRSTE JOBB: Fiolinist i Oslo Filharmoniske orkester. NÅVÆRENDE JOBB: Konsertmester i Nordnorsk Opera og
Symfoniorkester (Tromsø). UTDANNING: Barrat Due musikkinstitutt, Universität der Künste Berlin, og Norges musikkhøgskole.
ORKESTERLIV NR. 1 • 2016 • 17
I enden av Strandgata, der du i dag ser bryggeriets murvegg,
skinner lyset fra byens nye storstue. Når du kommer frem møtes du
av restauranter og butikker. For å komme til konserten går du inn
i konserthuset, opp til foajeen i andre etasje hvor vinduene åpner
opp mot sundet. Konsertopplevelsen starter lenge før musikken.
T EKST: RON RØ STA D · I L LU ST RAS JO N E R : AT P L AN O G ARK I T E KT U R AS
EN SPEKTAKULÆR MUSIKKOPPLEVELSE
Klanghuset
N Y T T KO N S E R T H U S
I TROMSØ
– Du skal forstå hvor du er i verden, sier arkitekt
Torstein Piltingsrud hos AT Plan og Arkitektur
AS (ATPA).
Tegningene av Tromsøs nye konserthus
viser et bygg med mye glass. Når du står i foajeen og venter på å komme inn i salen, vil du være
omgitt av glass med fri sikt mot sundet.
–– Tanken er å fange inn det vi er glade i
med Tromsø. Fra innsiden ser man ut, og fra
utsiden skal man kunne se inn. Musikken er det
primære, men arkitekturen skal være en del av
konsertopplevelsen, sier han.
Bygget er planlagt i det østre Mack-kvartalet,
med fasader som henvender seg mot sentrum og
sundet. Deler av dagens bebyggelse skal rives for
å gi plass til Musikkens hus.
Musikkens hus vil blåse liv i et område som i dag
er avstengt.
–– På gateplan skal det bli restauranter og
butikker. Dette betyr en utvidelse av sentrum,
og Musikkens hus vil være en driver for denne
utviklingen, sier han.
SATS PÅ KULTUR
NOSO ønsker å flytte ut av Kulturhuset.
Årsaken er først og fremst av teknisk art.
–– Vi er glade i Kulturhuset, men bygget lever
ikke opp til kravene for akustikk. Det ble bygget
som et flerbrukshus og har en teknisk infrastruktur fra 1980, sier Tor Lægreid, direktør
for NOSO. – Vi er i ferd med å vokse oss ut av
Kulturhuset med tanke på antall ansatte, øvefasiliteter og planlagt vekst fremover. Han sammenligner prosessen med Hålogaland Teater
sin forflytning fra nettopp Kulturhuset og over i
et nytt, tilpasset bygg. – Det er ingen dramatikk
i dette, bare en naturlig utvikling.
–– Siden 2012 har NOSO hatt en publikumsøkning på 35 %. Skal Tromsø fortsette å utvikle
seg som kulturby, må vi satse. Kultur er et viktig
element for å skape bolyst og gjøre Tromsø mer
attraktiv, sier Lægreid.
Musikkens hus vil ses i sammenheng med
andre institusjoner.
–– Vi vil være i samme hus som Musikkkonservatoriet. Det vil være en gjensidig nytte å
ha nær kontakt mellom profesjonelle musikere
og studenter og elever. Vi vil bruke den samme
teknikken som på Hålogaland Teater, slik at
vi kan dele på kostbar kompetanse og utstyr.
18 • ORKESTERLIV NR. 1 • 2016
Salen i Tromsø vil på mange måter være lik
Stormen i Bodø. På den måten kan vi sette opp
de samme produksjonene i begge byene uten
å gjøre store tilpasninger og endringer, sier
han. – Dette er særlig viktig for store opera og
ballettproduksjoner, som er en vesentlig del av
vår virksomhet.
Lægreid tror bygget blir mer enn et konserthus. – Musikkens hus vil bli en attraksjon for
hele byen!
TROMSØ MANGLER KAPASITET
Fra arrangørsiden er de begeistret for planene
om nye Musikkens hus i Tromsø, men de har et
viktig innspill til planene.
M USIKK E NS H U S I T R O M S Ø
Musikkens hus skal være en samlokalisering
av NOSO & Musikkonservatoriet UiT.
Musikkens hus vil være et privat/offentlig
samarbeid med Eiendomsspar AS som
utbygger.
Målet er at bygget skal være realisert
innen 2020.
– Planene viser en sal på omtrent 800 seter.
Det er et par hundre mer enn Kulturhuset. For
å få booket de artistene byen i dag går glipp av,
trenger vi i alle fall 1 500 seter. Kari Bremnes
og andre store satsninger som Bolsjoj trenger
stor kapasitet. I noen tilfeller må vi subsidiere
artister fordi billettsalget ikke kan bli stort nok,
sier Øyvind Bakkeby Moe, daglig leder i Arctic
Vibe AS. Han har mangeårig erfaring som
arrangør for blant annet Kulturoperatørene og
som festivalsjef for Nordlysfestivalen.
For å unngå at salen virker halvtom ved
arrangementer som ikke trekker full sal, finnes
det eksempler på at dette kan løses.
–– Det finnes konsertsaler som kan åpnes opp
ved behov, slik at antall synlige seter i salen kan
justeres, sier han.
Når man først skal investere i et nytt
moderne konserthus i Tromsø, må man tenke
langsiktig. – Musikkens hus må planlegge for
behovene 30 år frem i tid. Byen vil vokse seg inn
i det, sier Bakkeby Moe.
Nils Hald, som er salgs og arrangementsansvarlig for NOSO i Tromsø, har forståelse for
Bakkeby Moes poeng, men også andre vurderinger kommer inn.
–– I en perfekt verden skulle vi ønsket oss
1 500 seter. Men hvis en slik sal bare fylles fem
ganger i året, vil det være mer økonomisk fornuftig med en mindre sal som fylles 40 ganger i
året, sier Hald.
Han mener de mest populære forestillingene må vises flere kvelder på rad. – Festivalarrangører har et annet regnestykke enn vi har.
Mens festivaler har store produksjoner én uke
i året, må vi fylle salen resten av året. De fleste
produksjoner er langt mindre, så det blir langt
mellom hver fulle sal, sier Hald.
Det er likevel viktig å tenke langsiktig, og gi
byen noe å vokse inn i.
– 800 seter betyr en økt kapasitet sammenliknet med Kulturhuset, og følger byens vekst,
også i fremtiden.
Nøyaktig hvor stor salen blir, er foreløpig
ikke avklart.
«NYTT» SENTRUM
Musikkens hus vil bidra til å gjøre Sørbyen til et
nytt tyngdepunkt i sentrum. I tillegg til Mackkvartalet, planlegges det utbygging i Strandgata
rett nord for Mack. Også Prostneset skal bygges
ut. På sørsiden av Mack er det plass til store
utbygginger, som hotell, museum eller kontorer.
– Musikkens hus vil skape liv i området, og
det vil knytte sammen dagens sentrum med
utviklingen mot sør, sier Piltingsrud.
Musikkens hus utgjør likevel en liten del av
hele Mack-kvartalet.
– Jeg tror ikke byen forstår hva slags
potensiale som finnes i Mack-kvartalet.
Sammenliknet med Verftstomta står det
dobbelt så stort areal til disposisjon i Mackkvartalet, så dette er et utrolig spennende
kvartal å jobbe med, sier Piltingsrud.
I nesten hundre og femti år har Macks bryggeri
holdt til i Sørbyen, og vil fortsatt stå sterkt i byens identitet. Med unike musikalske opplevelser skal befolkningen og tilreisende kunne glede
seg over det nye som skapes i Mack-kvartalet.
ORKESTERLIV NR. 1 • 2016 • 19
2016
NORDNORSK OPERA
OG SYMFONIORKESTER
* gruppeleder | ** konsertmester 2
KRISTIN ALSOS
STR AND
CELLO*
KRISTINA NYGA ARD
WALSNES
FIOLIN
LEAH ASHER
BRATSJ*, PERM.
LIV KARI ANTONSEN
PRODUSENT
MARIE STOKKE
PIANO*, PROD. UNG
MARIO MACHLIK
CELLO
AELITA STEPANOVA
FIOLIN
AGGIE PETERSON
KOMMUNIKASJONSANSV.
VIKAR
ANDERS MELHUS
FIOLIN*
BERNT SIMEN LUND
CELLO
BRYNJAR LIEN
SCHULERUD
KONSERTMESTER 1
BØRRE BIRKELAND
NOTEARKIVAR OG
PODIEINSPISIENT
MARTIN ANDERSSON
KLARINETT*
NILS HALD
SALGS- OG ARR. ANSVARLIG
OGANES GIRUNYAN
KONSERTMESTER 1
PETER KR ARUP
ORKESTERSJEF, BODØ
PJOKKEN EIDE
KOMMUNIKASJONSMEDARBEIDER
R AGNVALD
MAGNUSSEN
FIOLIN
CATHARINA BILSBAK
PROGRAMSJEF
ELENA YAKOVLEVA
FIOLIN, PERM.
ELISABETH
KRISTENSEN EIDE
FLØYTE*
ELLEN JENSSEN
FLØYTE*
FR ANK GUNNAR
ROBERTSEN
ØKONOMI – OG
ADMINISTRASJONSSJEF
FRODE HOFSØY
NOTEARKIVAR OG
PODIEINSPISIENT
R ASMUS HENRIKSEN
TROMBONE*
SARI MARTINUSSEN
FIOLIN
SIGRID
BJERKESTR AND
ADM. RÅDGIVER
SIGRID LIEN
SCHULERUD
BRATSJ
SNORRE HOLMGREN
FIOLIN
STEIN PAULSEN
BASS*
HEIDI BILSBAK
BRATSJ*
HEIDI SIVERTSEN
HORN*
HÅVARD BILSBAK
CELLO*
INGVILD AMDAL
MYKLEBUST
KOMMUNIKASJONSANSV.
PERM.
INGVILD MARIA
MEHUS
BASS*, PERM.
JARLE FREDHEIM
FIOLIN**
SVEINUNG
LILLEBJERKA
FIOLIN**
THOMAS GRØNBECH
PRODUSENT
TOR LÆGREID
DIREKTØR
TORUNN REIGSTAD
ORKESTERSJEF, TROMSØ
TURID HJORTDAHL
OBO*
VIDAR
THORBJØRNSEN
SALGS- OG ARR. ANSVARLIG
JENS KLOSTER
TROMBONE
JORUN PER ANDER
BASS*, PERM.
JULIA NEHER
BRATSJ*
KAREN AUKNER
BRATSJ
KATHARINA
JAKHELLN SEMB
OPERASJEF
KNUT
THORBJØRNSEN
FAGOTT*
YUKO KAWAMI
KONSERTMESTER 1
ØRNULF
LILLEBJERKA
CELLO*
ØYSTEIN FELBERG
TROMPET*
ØYVIND MEHUS
FIOLIN*
ØYVIND ØKSNES
SLAGVERK/PAUKER*
20 • ORKESTERLIV NR. 1 • 2016
ORKESTERLIV NR. 1 • 2016 • 21
FØLG OSS PÅ INSTAGRAM
@ARCTICPHILHARMONIC
#
#A RCTI C PH I LH A R M O N I C
# O R K ESTER LI V
DIGITAL TILGJENGELIGHET
NOSO på nett
Musikerne våre håndterer instrumenter i treverk, messing og
elfenben. De formidler en analog klangverden, uten mikrofoner og
elektronikk. Likevel er vi digitale så det suser.
TEKST: AG G IE P ETER SO N
INSTAGRAM – BLI MED MUSIKERNE BAK SCENEN
For å gi deg et et innblikk i musikernes hverdag, har vi to aktive musikere
som er Instagram-ambassadører på vegne av orkesteret. De knipser bilder
og filmer videosnutter fra øvinger, reiser og livet bak og på scenen. For å
bli med på musikernes orkesterliv, må du laste ned Instagram-appen på
mobilen din.
@arcticphilharmonic
#arcticphilharmonic #orkesterliv
YOUTTUBE – KONSERT PÅ FILM
Vi filmer alle våre konsertproduksjoner, og mange av konsertene legger
vi ut på vår YouTube-kanal. Noen ganger er det hele satser, andre ganger
er det korte glimt fra produksjoner vi har gjort. Du kan med andre ord
gjenoppleve konserten du likte så godt ved å gå inn på vår YouTube-side,
eller du kan få med deg en konsert du gikk glipp av. Her kan du også lage
egne spillelister med dine favoritter.
youtube.com/arcticphilharmonic
NYHETSBREV – FÅ INFORMASJON PÅ E-POST
For deg som liker å få porsjonert informasjon rett i e-postkassa di, er
nyhetsbrev midt i blinken. Meld inn din e-postadresse nederst på våre
hjemmesider, og du vil få nyhetsbrev med informasjon og gode tilbud, ca
4–5 ganger per sesong.
www.noso.no
HJEMMESIDER – ARTIKLER OG INFORMASJON
På våre hjemmesider skal du alltid få god informasjon om våre
produksjoner. I tillegg til tid, sted og billettinformasjon, finner du også
artikler og mer dybdeinformasjon om organisasjonen og alle oss som
jobber her. Visste du at vi legger ut konsertprogram for konsertene på
pdf, en uke før konsert, slik at du kan printe det ut hjemme og lese før
konserten? Du finner også Spotify-spillelister for de aktuelle konsertene,
om du vil høre på verkene før konserten.
www.noso.no
#
A RCTI
#A
RCTICCPH
PHI LH
I LHAARRMMOONNI CI C
#OORRKKESTER
ESTERLILIVV
FACEBOOK – SE HVA SOM SKJER
Hvis du vil følge Arctic Philharmonic på FaceBook, går du inn på
FaceBook-siden vår og trykker like. Da får du opp nyheter, informasjon og
omtaler om oss i strømmen din, slik at du alltid er oppdatert på det som
skjer. Her kan du også komme med spørsmål og kommentarer til oss – vi
setter stor pris på dine innspill!
facebook.com/arcticphilharmonic
22 • ORKESTERLIV NR. 1 • 2016
ORKESTERLIV NR. 1 • 2016 • 23
ABONNEMENT
Gunstig, enkelt og mange fordeler
Mye for pengene Opptil 40 % rabatt.
God plassering Fast sete i Hovedsalen.
Lettvint Én bestilling og sesongen er
klar. Gave Kan du ikke gå, gi billetten til
en du er glad i. Fleksibelt Vil du sitte et
annet sted, bytt billett i billettluka.
www.noso.no
NORDNORSK OPERA OG SYMFONIORKESTER
TLF: 993 87 810 • E-POST: POST@NOSO.NO
BESØK OSS I STORMEN KONSERTHUS I BODØ
OG KULTURHUSET I TROMSØ!