1. No category

POLITIFORUM
1 7 . 0 8 . 2 0 1 6
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
KAN DU SE
HVEM AV DISSE
SOM ER NORSKE?
Utlendingskontroll er en krevende øvelse for politiet.
SIDE 10-21
N R
0 8
NÅ KAN DU
FORHÅNDSBESTILLE
NYE VOLVO V90
M E D L E M M E R AV
POLITIETS FELLESFORBUND
FÅ R M E D L E M S R A B AT T
Veil pris fra kr 475 900,- inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo.
Gj. sn. forbruk 4,5-7,4 l/100 km. CO2-utslipp 119-169 g/km
STUDENTINNMELDING
Bli medlem i dag
og bli med i
trekningen av en
Leatherman.
BLI MEDLEM NÅ!
POLITIFORUM
1 7 . 0 2 . 2 0 1 6
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
N R
…,VOLSGPSlS
PF Forsikring studentforsikring inneholder:
…*OOCPGPSTJLSJOH1MVTTLS
…6MZLLFTGPSTJLSJOHJOWBMJEJUFULS
…6MZLLFTEŸETGBMMGPSTJLSJOHLS
…*%UZWFSJGPSTJLSJOHLS
…8FC4BGFGPSTJLSJOHLS
…1PMJUJGPSVNJQPTULBTTBIWFSNlOFE
…5SFOJOHTBWUBMFSNN¯TFNFSLBOUJMFGPSEFMFSQGOP
ELEKTROSJOKKVÅPEN
NYTTIG
FARLIG
ELLER
Justis- og beredskapsdepartementet
vurderer innføring av et nytt våpen.
Vi har sett på erfaringene fra
australsk politi.
Politiets Fellesforbund er din støttespiller også i studietiden.
SIDE 10-17
0 2
4
LEDER
POLITIFORUM
«Det er viktig at politiet som
etat, og politifolk som lovens
håndhevere, forstår hvordan
det oppleves å bli kontrollert.
Den vanskelige
utlendingskontrollen
I
denne utgaven kan du lese om et både krevende og
viktig arbeidsfelt for politiet. Utlendingskontroll,
som det heter i polititerminologien, handler om et
arbeidsfelt som gir politiet anledning til å stoppe
vilkårlige personer, for å sjekke om de har lovlig opphold i landet.
Dette er en form for politioppmerksomhet som hvite
nordmenn i liten grad erfarer. De får ikke, uten noen synlig grunn, en henvendelse fra politiet, uten at det foreligger mistanke om noe straffbart.
Leder av organisasjonen OMOD (Organisasjon mot
offentlig diskriminering) Akhenaton de Leon, taler med
en viktig stemme når han påkaller oppmerksomhet mot
at politiets kontrollvirksomhet rettet spesifikt mot utlendinger i Norge, kan oppleves som en belastning for de
som blir utsatt for utlendingskontroll.
Det er viktig at politiet som etat, og politifolk som
lovens håndhevere, forstår hvordan det oppleves å bli
kontrollert. De fleste politifolk opplever at personer som
bevist har brutt loven, forstår og anerkjenner at de får
politiets oppmerksomhet. Når OMOD-leder de Leon nå
påpeker at de som ikke har gjort noe galt, men likevel
blir stoppet av ulike politienheter, opplever dette som en
belastning, er det viktig kunnskap for politiet.
Avtroppende leder for Politiets utlendingsenhet
(PU) Kristin Kvigne, erkjenner at dette er et krevende arbeidsfelt, og ber om forståelse for at politiet er nødt til å
oppsøke steder og miljøer der de vet mennesker som ikke
har lovlig opphold i landet befinner seg. PU forteller at
de legger vekt på en høflig og respektfull tilnærming til
personer de tror kan oppholde seg i Norge ulovlig.
Samtidig bidrar PU i stor grad til å få uttransportert uønskede personer. Terrorsituasjonen i Europa har
forsterket enkeltlands behov for å kontrollere hvem som
er i landet.
Vi forstår at det er en belastning å være mørkhudet
nordmann – eller utlending med lovlig opphold – og til
stadighet bli kontrollert av politiet. Vi skjønner at man
lett kan føle seg mistenkeliggjort. Samtidig vil vi tro at
også disse deler politiets, og den øvrige befolknings ønske, om å beskytte seg mot personer som har ulovlig
opphold i landet. Personer som ofte er knyttet til kriminalitet i alle fasetter.
Både politiet og minoritetsmiljøene har en jobb å
gjøre for å bidra til en bevissthet hvordan de oppleves
fra den andre siden. Politiet må være dyktige til å fortelle hvorfor de bedriver utlendingskontroll til de som blir
kontrollert, og minoritetsmiljøene må bidra til å skape
bevissthet om hvorfor politiet gjør som de gjør.
Alle med lovlig opphold i landet er tjent med at
denne delen av politiets arbeid blir gjort på en så god
måte som mulig.
VI LIKER
VI MISLIKER
Vi liker hvordan politistasjonssjef Tommy Flåten personlig engasjerte seg for å få levelige arbeidsforhold for
de ansatte på Hasvik lensmannskontor. Hans innsats
står som et lysende eksempel på gjennomføringssterk
og omsorgsfull ledelse.
Vi liker ikke at Politidirektoratet lar være å trekke med
ansattes organisasjoner i den viktige jobben med å lage
retningslinjer for hvordan varslingssaker skal behandles.
At organisasjonene er orientert om hvem som skal lage
retningslinjene, kan knapt kalles medvirkning.
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
5
INNHOLD
NR.08 2016
www.politiforum.no
Twitter: @politiforum
Facebook.com/Politiforum
107. årgang
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39, 0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
POLITIFORUM
10
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
redaktor@pf.no
KRITISERES FOR ID-SJEKK
JOURNALIST
Erik Inderhaug
Tlf 23 16 31 64
Mobil 908 64 608
erik@pf.no
Hva gjør det med andre og tredje generasjons innvandrere når de blir stoppet av politiet og avkrevd ID?
Lederen for Organisasjonen mot offentlig diskriminering er bekymret, og etterlyser bedre rutiner i politiet.
6
24
OPPRETTER VARSLINGSGRUPPE
Vest PD tar grep etter Monika-saken.
DE BESTE STUDENTTRIKSENE
Gamle studenter gir råd til de nye.
34
31
NETTJOURNALIST
Torkjell Jonsson Trædal
Mobil 918 59 540
torkjell@pf.no
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
heidib@pf.no
LAYOUT/
PRODUKSJON
www.mediamania.no
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 09, 2016 sendes på
mail til redaksjonen
innen 05.09.16
ADRESSEENDRING
adresse@pf.no
BYGGET KONTORET SELV
BEDRE AVHØR AV DE MINSTE
Lensmannen tok fram hammeren.
Ny utdanning på Politihøgskolen.
FASTE SIDER
RESPONS
46
«Hver og en av oss har et ansvar
for å bidra til og opptre på den
måten vi mener at politikulturen
skal være.»
52
53
54
55
Kronikk
Sigve sier
Vi gratulerer
Politiets verden
Purken & PFFU
Anne-Catherine Gustafson om kultur og ledelse i
politiet på side 48.
GRAFISK PROD
Panzerprint
Godkjent opplag: 16 126
FORSIDEFOTO
Shutterstock
ISSN: 1500-6921
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
presseetiske
spørsmål
(trykt presse, radio, fjernsyn
Tel.i22
40 50 4 – Fax: 22 40 50
55
Epost: pfu@presse.no
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: pfu@presse.no
6
HMS
OPPRETTER VARSLING
1.juni vedtok arbeidsmiljøutvalget i Vest politidistrikt å opprette en varslingsgruppe. Tiltaket kom som en konsekvens av
Monika-saken.
TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Erik Inderhaug
O
pprettelsen av varslingsgruppa er et konkret tiltak etter
erfaringene og vanskene Robin Schaefer og flere andre
varslere opplevde i forbindelse med Monika-saken.
– Dette skal være et supplement til arbeidsgiver for å få en bedre håndtering av
innkomne varslingssaker, sier lokallagsleder Kjetil Rekdal i Politiets Fellesforbund
(PF) Vest til Politiforum.
Han forteller at arbeidsmiljøutvalget
(AMU) enstemmig var enige om behovet.
AMU er sammensatt av representanter fra
ER FORNØYD: PF-lokallagsleder Kjetil Rekdal roser politimester Kaare Songstad for at han bidrar
til å opprette en varslingsgruppe.
VIL FOREBYGGE: HR-direktør Karin Aslaksen i
Politidirektoratet, sier det er viktigst å forebygge
slik at varsling ikke blir nødvendig.
både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden,
og både politimester, PF-lokallagsleder og
verneombud deltar.
– Grunnlaget for at dette ble opprettet,
er at vi så behovet for å sikre både kvalitet, kontinuitet, kompetanse og habilitet i
forbindelse med varslingssaker. Fremdeles
er det arbeidsgiver som har ansvar for å
håndtere varslingssaker. Med det vi nå har
opprettet, får arbeidsgiver et supplement
til vurdering av hvordan man håndterer
varsler som kommer inn, sier Rekdal.
SKAL GI ANBEFALINGER
Varslingsgruppen skal bestå av representanter fra arbeidsgiversiden og vernesiden,
samt en felles representant utpekt av organisasjonene. Meningen er at denne gruppen skal gi en anbefaling til arbeidsgiver
om hvordan et varsel skal håndteres.
– Vi er svært godt fornøyde med at vi
sammen har blitt enige om dette. Det er
gjort et godt forankret grunnarbeid, med
deltagelse både fra arbeidsgiversiden, vernesiden og organisasjonene. Vi mener at
dette vil kunne gjøre virksomheten bedre
i stand til å håndtere denne type saker i
fremtiden, sier Rekdal.
Han bekrefter at det er politidistriktets
tidligere erfaringer fra varslingssaker som
er bakgrunnen for opprettelsen av varslingsgruppen. Ideen til en egen varslingsgruppe er bygd opp etter erfaringer som
Bergen kommune har med dette.
Rekdal gir politimester Kaare Songstad
honnør for at han er positiv til dette, og
for at politidistriktet igangsetter gruppen
inntil det eventuelt kommer nasjonale
retningslinjer.
POD UTEN SAMARBEID
Rekdal merker seg at Stortinget har bestemt seg for å øke kompetansen for å
håndtere varslinger, ved at regjeringen
nedsetter en ekspertgruppe som skal se
på varsling og vurdere et varslingsombud.
– Vi er kjent med at Politidirektoratet
(POD) har igangsatt arbeidet med å se på
hvordan de skal håndtere varslingssaker
bedre. Dette er bra, men det er beklagelig
at POD ikke har involvert organisasjonene
fra starten av i utarbeidelsen av retningslinjene, sier Rekdal
Politidistriktet har nå i fellesskap med
vernetjenesten og tillitsmannsapparat utar-
VARSLER ENDRING: Som første politidistrikt har Vest
sens håndtering av varslingssaker.
beidet grundige og tydelige retningslinjer
for hvordan ansatte og arbeidsgiver skal
forholde seg til varslinger om uheldige
sider ved driften av politidistriktet.
Retningslinjene beskriver hva en varsling er, hvordan man som varsler bør gå
frem, og hvilket lovverk som regulerer
dette. I tillegg har de utarbeidet tydelige
saksbehandlingsrutiner for varslingssaker.
– HAMU VAR INVOLVERT
HR-direktør Karin Aslaksen i POD, svarer i
en e-post følgende på kritikken fra Rekdal
om manglende involvering fra organisasjonene:
7
GSGRUPPE I VEST PD
HVA VIL DET SI
Å VARSLE?
❱❱ Varsling er å si fra om
kritikkverdige forhold. Kritikkverdige
forhold er det som er i strid med
lover, forskrifter, avtaler samt brudd
på Vest Politidistrikts interne regler,
rutiner og retningslinjer.
❱❱ Brudd på den alminnelige
oppfatning av hva som er forsvarlig
eller etisk akseptabelt, kan også
bli vurdert som kritikkverdig. Det
er ytringens art som avgjør om det
foreligger et varsel.
❱❱ Eksempler på kritikkverdige
forhold kan være arbeidsforhold
som er i strid med
arbeidsmiljøloven, mobbing,
diskriminering, korrupsjon,
økonomiske misligheter, uforsvarlig
saksbehandling, uetisk adferd eller
brudd på taushetsplikten.
❱❱ Kritikk av forhold som en
arbeidstaker er uenig i kun ut
fra sin personlige eller politiske
overbevisning, regnes ikke som
varsling. Interne personkonflikter vil
for eksempel normalt ikke omfattes
av begrepet.
❱❱ For at det skal være tale
om varsling må det dreie seg
om opplysninger som ikke er
allment tilgjengelige, men som
en arbeidstaker har fått rede på
gjennom sitt arbeidsforhold og som
kan ha en viss allmenninteresse.
Saker som tidligere har vært gjort
kjent gjennom media vil som
hovedregel ikke være varslingssaker.
politidistrikt, med hovedsete på politihuset i Bergen, opprettet en varslingsgruppe som et supplement til ledel-
«Et samlet HAMU, inkludert PFs representanter, besluttet i september 2015
mandat, prosess og sammensetning av arbeidsgruppen som har utarbeidet forslag til
nye varslingsrutiner i etaten. HVO Audun
Buseth deltar i arbeidsgruppen sammen
med personer med fagkompetanse innen
arbeidsrett, HMS og HR utvikling. Arbeidsgruppens arbeid har vært presentert og
diskutert i HAMU i desember 2015 og i
mai 2016.
Arbeidsgruppen har gjennomgått erfaringer fra varslingssaker i perioden 20122015, med spesielt fokus på erfaringene
fra Hordaland gjennom bl.a. samtaler og
møter med ledere og tillitsvalgte. Forslag
til nye rutiner er nå sendt ut til alle distrikt
og foreninger, og jeg ser frem til innspill
og kommentarer.
Arbeidsgruppen skal behandle disse før
rutinene skal behandles i IDF og HAMU i
løpet av september /oktober 2016.
Gode rutiner legger et godt grunnlag for
riktig håndtering av en eventuell varslingssak. Når disse er på plass må rutinene gjøres kjent og forstått i hele etaten. Viktigst
er imidlertid å arbeide for å forbygge at
varsling blir nødvendig, gjennom å utvikle
god hverdagsledelse og et arbeidsmiljø der
det oppleves trygt å si i fra».
❱❱ Varsling oppleves ofte å være en
krevende prosess for alle involverte
parter. Det gjelder både den som
velger å si fra om kritikkverdige
forhold, den som mottar og skal
behandle varselet samt den eller
de som er gjenstand for kritikk. En
pågående varslingssak kan også
oppleves belastende for et helt
arbeidsmiljø. Det er derfor svært
viktig at alle involverte parter
opptrer ryddig og gjennomtenkt.
Kilde: Retningslinjer utarbeidet for
Vest politidistrikt
8
FORSKNING
Kom nærmere
opplevelsen
Med Esso MasterCard får du 55 øre/l i rabatt
på drivstoff og 15 % rabatt på overnatting*
når du kommer frem.
I tillegg får du:
- 20 % rabatt på bilvask hos Esso
- 25 % rabatt på leiebil hos Europcar
- Spesialrabatter flere ganger i året
Husk også at kortet ditt kan brukes
til alle innkjøp, overalt!
Finn ut mer og søk på:
essomastercard.no/politiets-fellesforbund
FORSKER PÅ
Et forskerteam skal kartlegge politiansattes
tanker om jobben sin før, under og etter politireformen. De trenger din hjelp.
TEKST: Erik Inderhaug
FOTO: Torkjell Trædal
T
eamet, bestående av førsteamanuensis Rune Glomseth
fra Politihøgskolen (PHS), professorene Jacob Aars og
Per Lægreid fra Universitetet i Bergen og stipendiat
Helge Renå, sendte før sommeren ut en spørreundersøkelse
til alle ansatte i politiet.
Undersøkelsen består av en rekke spørsmål knyttet til
politiansattes oppfatninger om nå-situasjonen og forventningene til politireformen, og vil bli fulgt opp med nye
undersøkelser underveis og etter at reformen er overstått.
– Enkelt sagt er det tre grunner til at vi setter i gang dette
prosjektet. Det ene er at enhver stor og offentlig reform bør
være gjenstand for ekstern og uavhengig forskning. Så handler det om å finne ut hva politifolk selv mener om reformen,
hvilke forventninger de har til morgendagens politirolle.
Det tredje handler om å gjøre en
«nullpunktmåling», for å kunne ha
sammenlignbare data som sier noe
om endringen og konsekvensen av
reformen, sier prosjektleder Renå.
Kun 17-18 prosent av respondentene har svart så langt, men forskerne vil gjerne ha enda flere svar. I august sendes det derfor ut purringer,
og Renå håper flest mulig vil bidra
til å svare på undersøkelsen.
– Jeg skjønner at folk tenker de
kanskje ikke har så mye å si rundt
reformen ennå, fordi den ikke har
begynt for mange, men poenget
med undersøkelsen er å finne ut
hva folk tenker før reformen er i
gang, sier han.
Renå viser til at reformen er ganske omstridt, og at det er
delte meninger om både målet med reformen, og hvordan
den bør gjennomføres.
– Jeg tenker da i mitt stille sinn at dersom en tar seg tid
Enhver stor
og offentlig
reform bør
være gjenstand for
ekstern og
uavhengig
forskning.
MÅNEDENS SPØRSMÅL
Ja, jeg liker å
være aktiv
48 %
Drivstoffrabatt forutsetter bruk av et Esso MasterCard. Effektiv rente ved kreditt
på kr 15 000 o/12 mnd. er 31,13 %. Total kredittkostnad kr 1 947.
* Gjelder i helger og ferieperioder på Nordic Choice Hotels i Skandinavia og Baltikum.
Ja, da møter jeg
publikum
16 %
Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål:
9
POLITIREFORMEN
Bruk #POLITIBILDET på dine og andres
politibilder, så får vi se dem også!
@POLITIFORUM
PÅ INSTAGRAM
@simbheh: Brought our old bikes to the gun
range. Because why not?!
@POLITIFORUM PÅ TWITTER
MORTEN DRÆGNI
@Draeggers - 27. juli
«God kartlegging og analyse er alltid
den beste start for å gjøre noe med et
kriminalitetsområde.»
AGDER POLITI OPS
@AgderOPS - 22. juli
«20:40 Hissig kalkun i veien ved Snig,
Lindesnes. Ikke respekt for verken biler eller
folk.»
THOMAS KVALNES
@TypiskThomas - 1. august
til å svare på spørsmålene, så er det et bidrag som kan gi oss
innsikt i bredden av ulike meninger og oppfatninger om
reformen. Så det ikke bare blir synspunktene til politikere,
departement og direktorat som får dominere.
Forskningsprosjektet er finansiert av Nordisk samarbeidsråd for kriminologi, og har senere også fått et tilskudd
fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Forskerteamet
har fått bistand fra både Politidirektoratet og fagforeningene til gjennomføringen av undersøkelsen. Difi skal også
bruke resultatene av spørreundersøkelsen i sin evaluering
av politireformen.
SPØR OM HJELP:
Stipendiat Helge
Renå ber politiansatte
svare på spørsmål
om politireformen.
- Så det ikke bare blir
synspunktene til politikere, departement
og direktorat som får
dominere, sier han.
«Husket både adgangskoden OG
innloggingspasordet! Jeg har åpenbart hatt for
lite ferie.»
ANDERS STRØMSÆTHER
@AStromsather - 23. juli
«I dagens situasjon burde politidistriktene
kjempet om å sikre seg nyutdannet politi.
Isteden er det 100-vis av søkere på få ledige
jobber.»
KHOEL
@mrkhoel - 30. juli
«Høyeste antall trafikkdrepte i
sommertrafikken på 5 år. Trafikkpolitiet
burde styrkes, økt tilstedeværelse og
oppdagelsesrisiko.»
Kunne du tenke deg å jobbe som operativ politi hele karrieren?
@POLITIFORUM PÅ FACEBOOK
Reaksjoner på «Vil ruste opp politireserven
og bruke den oftere»
ERIK ØDEGÅRD: Bruk heller ressurser
på etablerte beredskapsorganisasjoner
(forsvar, politi, sivilforsvar, kommuner
(brann) mm.), og bruk Bistandsinstruksen og
Sivilbeskyttelsesloven (samvirkeprinsippet)
fremfor å etablere en ny organisasjon.
Nei, det blir for
slitsomt
15 %
Nei, jeg vil oppover i
systemet
14 %
Vet ikke
7%
Hva er den største utfordringen ved politiets utlendingskontroll?
TORE JØNNIS: Som politistudent hører jeg
mye om hvor vanskelig det kan være å få
seg jobb etter endt studie. Da blir dette litt
provoserende. Forstår ikke helt tankegangen,
men det er vel pengene som rår. Dessverre.
Du kan følge @Politiforum på Twitter, Instagram
og Facebook for de siste politinyhetene!
10
UTLENDINGSKONTROLL
BER OM ETTERTANKE: OMOD-leder
Akhenathon de Leon frykter at politiets
kontrollvirksomhet rettet mot enkeltpersoner med utenlandsk utseende, ødelegger
nettverks- og tillitsbyggingen mellom
politiet og minoritetsbefolkningen.
11
STOPP OG SJEKK
AV PERSONER MED
UTENLANDSK
UTSEENDE:
–TJENER DET
HENSIKTEN?
Hva er kostnaden ved å sjekke 100 personer med utenlandsk
utseende for å avsløre én ulovlig innvandrer?
Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt og Torkjell Trædal
12
UTLENDINGSKONTROLL
ENDESTASJON: Gøteborg-bussen stanser i Oslo. Betjentene Karoline og
Torkil gjør klar for utlendingskontroll.
B
BLIKKONTAKT: Betjentene bruker blikket aktivt for å velge ut de som skal
kontrolleres
uss 300 fra Gøteborg ruller
inn på Oslo bussterminal. Tre
unge, sivilt kledde betjenter
strammer seg opp. Bussdøra
åpner seg og én av betjentene
gir en kort beskjed til bussjå-
OMOD-LEDER: Akhenaton de Leon.
De samme folkene
blir stoppet om
og om igjen, og
ikke alltid på en
profesjonell eller
høflig måte.
føren.
Én etter én kommer passasjerene ut.
Noen av dem må vise ID og ta en kort prat
med politiet.
Utenfor Oslo S står to unge menn. De
snakker ikke norsk, når betjentene henvender seg til dem. Når politibeviset diskret
trekkes opp av lomma, snur en av mennene
seg brått og går sin vei. Han ser rundt seg
og rister på hodet, mens han tar hyppige
trekk av sigaretten. Han er provosert, men
får følge av en av betjentene.
Etter en kort diskusjon blir han værende
og viser ID. Mens tida går og PU på Tøyen
sjekker opp identiteten til mannen, snakker betjentene på gata med ham. Tonen
endrer seg. De smiler. Alt er OK med mannens identitet, meldes det til betjentene.
Når de forlater mennene i menneskemengden utenfor Oslos travleste trafik-
knutepunkt, er det med et håndtrykk og
ønske om en fin dag.
– Det er få som er sure når de blir kontrollert, sier en av betjentene, og fortsetter:
– Noen synes det er et overtramp at vi
sjekker ID-en deres, men de aller fleste
synes det er OK.
PÅVIRKER SELVBILDET
Ikke alle har like positive opplevelser av å
få identiteten sin sjekket av politiet. Noen
føler seg direkte trakassert over å stadig
vekk bli stoppet på gata og avkrevd identifikasjon.
Akhenaton de Leon, leder for Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD),
sier til Politiforum at dette er en velkjent
problemstilling - spesielt for personer med
utenlandsk utseende, og spesielt i Oslo.
– Selv om politiet strengt tatt har lov
til å stoppe alle de gjør, må den enkelte
polititjenestemann og politiledelsen være
klar over at de samtidig mister tilliten fra
mange av de som de stopper. Fordi de samme folkene blir stoppet om og om igjen, og
ikke alltid på en profesjonell eller høflig
13
DIALOG: Politibetjent Karoline innleder en samtale mens dokumentene sjekkes.
måte, sier de Leon.
– Jeg ber politiet ta en avveining om
det er viktigere å ta den ene ulovlige utlendingen eller to gram hasj, når prisen
er å stanse så vidt mange som har lovlig
ærend og som har lovlig opphold i landet.
Hva er poenget med å oppføre seg lovlig,
og ha alle papirer i orden, hvis man likevel
blir stoppet? spør han videre.
Svaret gir han selv:
– Det gjør noe med den enkeltes selvbilde når de opplever at politiet ser på dem
som potensielt kriminelle, og det gjør noe
med hvordan omgivelsene oppfatter den
enkelte. Det er ikke spesielt hyggelig eller
psykisk oppbyggende å til stadighet bli
stanset av politiet på åpen gate.
ETTERLYSER STATISTIKK
OMOD-lederen stiller spørsmål ved politiets «stopp og sjekk»-praksis, en identitetssjekk på jakt etter utlendinger uten
lovlig opphold i Norge. De Leon frykter
kontrollvirksomheten som politiet retter
mot enkeltpersoner med utenlandsk utseende i hovedstaden, ødelegger nettverks- og
SJEKKPUNKT: Med et erfarent blikk sjekker Karoline om det er samsvar mellom opplysningene i dialogen og ID-papirene.
tillitsbyggingen som Oslo politidistrikt har
arbeidet med over lengre tid.
– Ungdom med utenlandsk opprinnelse
har ikke noe imot norsk politi. Men de lurer
på hvorfor de blir stanset langt oftere enn
hvite ungdommer, utenfor skolen, ute på
byen eller når de kjører bil. Jeg har nylig
hørt historien om en 20-åring som er student ved universitetet i Oslo som har blitt
stanset over 20 ganger i løpet av et par år.
Hvorfor ble han det?
De Leon holder ofte foredrag på skoler, og sier han ofte stiller ungdommene
spørsmål om hvilke erfaringer de har med
politiet og passkontroll.
– Jeg synes det er interessant at minoritetsungdom alltid er overrepresentert
når det gjelder å bli stanset og kontrollert.
Hvorfor er det slik? Politiet er nødt til å
ha et like godt forhold til ungdommer fra
ulike minoriteter på lik linje med etnisk
norsk ungdom. Kontaktflaten fra politiet ut
til minoritetene må bli bedre. Det skal være
trygt å møte politiet, også for minoritetene,
ikke det motsatte. Polititjenestemenn og
-kvinner, samt politiledelsen, må være klar
over at minoritetsungdom som møter en
god politikvinne eller politimann forteller
andre om den positive opplevelse, og det
spres i videre miljøene, sier de Leon.
OMOD-lederen etterlyser statistikk over
politiets «stopp og sjekk»-kontroller.
– Det er bare når folk faktisk har gjort
noe galt at det blir registrert. Jeg kunne
ønsket at politiet hadde oversikt over hvem
de faktisk kontrollerer, for å få bedre statistikk og få ned unødvendige kontroller. All
kunnskap om egen kontrollvirksomhet vil
kunne bidra til en mer målrettet og effektiv
kontroll, sier han.
GRUNDIG FORARBEID
Seksjonsleder Magne Løvø hos Politiets utlendingsenhet (PU) er kjent med påstander
om at politiet retter utlendingskontroll
mot enkeltpersoner flere ganger på kort tid.
– Vi loggfører alt det vi gjør hos oss.
Men vi vet jo ikke hvem som er stoppet i
bilbeltekontroll, på grunnlag av narkotikamistanke eller brudd på trafikkreglene,
sier han.
Løvø tror ikke det er mange slike tilfeller
14
UTLENDINGSKONTROLL
POLITIBLIKKET: Politibetjent Karoline observerer
aktivt i ankomsthallen på
Oslo bussterminal. Det
ligger ofte mye tid og
observasjon bak en enkelt
ID-sjekk.
15
16
UTLENDINGSKONTROLL
som de Leon beskriver.
– Når det er flere politienheter ute i bybildet, vil tilfeldighetene spille inn. Samtidig; vi
har ganske god oversikt over
bymiljøet, og hvor det er størst
sjanse for å treffe utlendinger
med ulovlig opphold i landet.
Hvis det er personer som oppholder seg på slike steder og i
slike miljøer, men har lovlig
opphold i landet, og ikke driver
med kriminalitet, så har de rett
og slett vært på feil sted til feil
tid. Det er ikke til å legge skjul
på at enkelte miljøer får mer politioppmerksomhet enn andre, sier han.
Seksjonslederen benekter at PUs mannskaper stanser folk på gaten bare på grunn
av hudfarge.
– Når vi går inn i utlendingskontroll, går
det ikke på hudfarge. Det kan like gjerne
være en fra Balkan eller Øst-Europa som
ikke er mørk i huden. Vi legger til grunn
tid og sted, vi gjør observasjoner i forkant,
og hvis mulig, så innleder vi en samtale
hvor vi hele tiden observerer. Hvis det viser
seg at vedkommende svarer godt for seg,
og gir inntrykk av å være godt integrert,
avbryter vi kontrollen. Men hvis det er noe
som utløser mistanke ved samtalen, så
er det faktisk slik at enkelte selv snakker
seg inn i en kontroll. Men er alt i orden,
blir dette loggført hos oss som en negativ
kontroll, altså at personen er kontrollert,
og alt er i orden, sier Løvø.
På første halvdel av 2000-tallet forsøkte
politiet i Drammen å skrive ut kvitteringer til personer som ble utsatt for utlendingskontroll, slik at de kunne unngå flere
kontroller etter hverandre. Men i følge
visepolitimester Jan Erik Strøm døde prosjektet bort etter kort tid.
– Drammen hadde den gang, og har fortsatt, en stor andel ikke-etniske nordmenn.
Det ble derfor startet opp et nytt prosjekt
kalt «Trygghet og tillit», hvor vi etablerte
tettere samarbeid med aktuelle innvandrermiljøer. Dette er et samarbeid som fortsatt
pågår, sier Strøm til Politiforum.
– FØLES SOM TRAKASSERING
Som leder av OMOD, har de Leon hørt mange historier fra personer med utenlandsk
utseende som både har blitt kontrollert
uvanlig ofte - men også fra personer som
beskriver fordomsfull opptreden fra politiets side.
Et eksempel han trekker fram, er mel-
føler seg diskriminert og fremmedgjort.
Han etterlyser mer forskning
fra Politihøgskolen (PHS) rundt
problematikken.
– Hvorfor er det hovedsakelig OMOD som etterlyser denne
kunnskapen? Hvorfor gjør ikke
ledelsen mer for å forebygge unødvendig kontroll eller raseprofilering? Erkjenner ikke politiet at
raseprofilering er et problem i de
Sarah Abraham, Politihøgskolen
fleste storbyer? Gevinsten ligger i
å ikke ødelegge forholdet mellom
politiet og minoriteter, og bedre
dinger som: «Hei du! I Norge gjør vi ikke utnyttelse av knappe politiressurser, sier
dette».
de Leon.
– Dette ble sagt til en mørkhudet norsk
ungdom fra Furuset i Oslo. Det ligger noe ALDRI BLITT UNDERSØKT
i slike kommentarer, som at «du er ikke Allerede i 2008 kom Den europeiske komherfra» eller «ikke kom til Norge og gjør misjon mot rasisme og intoleranse (ECRI)
noe slikt».
med en klar anbefaling til norske mynDe Leon har fått høre historier hvor digheter om å undersøke fenomenet rapolitifolk har omtalt personer som «svar- seprofilering:
tinger», eller har bedt minoritetsungdom
«ECRI anbefaler at norske myndigheter
om «å dra hjem».
tar grep for å se nærmere på «racial pro– Hvordan tror du slike utsagn virker filing» særlig knyttet til «stopp og sjekk»
inn på folk? Hvor tror politifolk raseriet utført av politi og Tollpersonale. Spesielt
hos enkelte ungdommer kommer fra? Får anbefaler ECRI at norske myndigheter gjende politiforakt, vil ikke ungdommen åpne nomfører en dybdeundersøkelse knyttet til
seg for dialog, og de vil ikke åpne seg for «racial profiling», og at politiets aktiviteter
samarbeid. Ungdommen opplever at de overvåkes for om mulig å identifisere prakblir kontrollert ofte. Men når de selv tar sis knyttet til dette».
kontakt for å få hjelp av politiet, blir de
Seniorrådgiver Sarah Abraham ved PHS
ofte ikke tatt alvorlig. Det bidrar til å skape sier temaet raseprofilering i norsk politi
et inntrykk av at dette ikke er mitt politi. ikke er undersøkt. Ingen vet om dette fakDa blir det til at «you don’t speak with the tisk foregår.
– I det legger jeg at man ikke forsker på
enemy», sier de Leon.
Han ber politifolk og politiet som etat rutinene til politiet, slik at man tallmessig
gjøre en selvransakelse rundt dette.
finner ut om det virkelig er slik at politiet
– Alle har fordommer, uansett hvilket på feil grunnlag stopper folk på grunnlag
kontinent man er fra og uansett hudfarge. av utseende. I dette er det viktig å skille på
Også politiansatte har sine, sier de Leon.
det som er saklig og nødvendig profilering.
– Spørsmålet er hvordan dine egne for- Som om at politiet har fått tips om noen
dommer virker inn på hvordan du gjør med latviske bilskilter er involvert i en
jobben din i operativ tjeneste? Hvordan konkret hendelse, da er det selvsagt ok å
virker dine fordommer inn på deg som stoppe slike biler, sier Abraham.
Hun advarer mot å stoppe folk bare på
politileder? Hvordan kan den påvirke kontrollvirksomheten og din profesjonalitet i grunn av utseende.
– Det kan gjøre vondt verre, sier hun.
møte med minoriteter på gata? Dette må
politiet som etat og politifolk selv være
I en prosjektrapport hun utarbeidet i
bevisste på, fortsetter han.
2009, lå argumentene for at PHS bør underDe Leon mener problemet oppstår når vise mer om temaer som raseprofilering.
personene som stoppes av politiet opplever Abraham forteller at det i kompetanseakontrollen som urettferdig.
nalysen som ble gjort i rapporten «Politi
– Går man lovlig rundt i gatene og til mot 2020», ble avdekket at politiet har for
stadighet blir stanset og undersøkt som om liten kompetanse knyttet til det å jobbe
man er kriminell, så føles det som trakas- med minoriteter.
sering. Dette kan bidra til at ungdommer
– Strukturelt sett, har ikke politiet vært
Det jeg hører er at
tjenestemenn med
minoritetsbakgrunn
sier at politiet
sjelden spør om eller
bruker deres unike
kompetanse.
17
GOD TONE: Politibetjent Torkil starter dialogen som skal avdekke om det er grunnlag for kontroll. Målet er å avslutte møtet på godfot med personen som blir ID-sjekket.
18
UTLENDINGSKONTROLL
gode nok til å utnytte eksisterende kompetanse generelt, og spesielt hos ansatte
med etnisk minoritetsbakgrunn. Det jeg
hører er at tjenestemenn med minoritetsbakgrunn sier at politiet sjelden spør om
eller bruker deres unike kompetanse.
Denne ekstra kompetansen er særlig
innenfor tre områder.
1. Å kjenne til ulike kulturer. Vaner,
sinnelag og kulturelle koder.
2. Formelle ting, som språk.
3. Evne til å se seg selv i ulike situasjoner.
– Vi hentet under arbeidet med kompetanseanalysen erfaringer fra hvordan
politiet i Nederland og England jobbet for å
nyttiggjøre seg minoritetenes kompetanse.
Da fikk vi se en rekke eksempler på hvordan
politiet løste ting på en annen måte enn
hvis de ikke hadde hatt minoritetskompetanse relatert til folk fra ulike land. Vi så
at enkeltsituasjoner trolig
hadde eskalert som følge
av manglende forståelse for
hvordan folk fra andre land
praktiserer både omgang og
tankesett. Det er viktig å påpeke at Oslo politidistrikt i
dag jobber mer og mer på
denne måten, og bevisstheten der om kompetansen
er stor. Det gjelder å forstå
sammenhenger i en krysskulturell sammenheng,
sier Abraham.
god ressursutnyttelse å overkontrollere
minoriteter som har lovlig opphold og som
ikke driver med kriminalitet.
Norge har mottatt mange innvandrere
de siste årene, understreker OMOD-lederen.
– Politiet som institusjon må huske at de
er en del av den nye nasjonsbyggingsfasen.
Politiet er med sin kontakt med innvandrerne et slags lim i samfunnet, og kan
bidra til å holde samfunnet sammen og
utvikle det videre. Derfor er det ikke bra
hvis det utvikler seg et dårligere forhold
mellom politi og minoriteter, sier de Leon.
Han viser til at politiet i London i mange
år har hatt såkalte «faith officers» - dedikerte politibetjenter som oppsøker ulike
religiøse miljøer for å etablere kontakt og
tillit, og fange opp strømninger på godt
og vondt.
– Politiet i Oslo har, så vidt jeg kjenner
til, én person som jobber
med slikt, og det sørger
for dialog, tillitsbygging
og at viktig informasjon
kommer ut i miljøene.
Det er noe mange andre
enheter og politidistrikt
kan lære mye av, sier
han.
– Men det hjelper
ikke at man har en politimann som en «politimester Bastian» hvis
mange andre oppfører
seg på en måte som
ØNSKER MER KUNNSKAP
ødelegger kommunikaEn utfordring som de Leon
sjonen og tillitsforholtrekker fram, er at det i dag
det. Dessuten gjelder
er flere ulike politienheter
dette ikke bare politiet
Magne Løvø, seksjonsleder i PU
i Oslo. Det hjelper ikke
som gjennomfører kontrollvirksomhet. Han stiller
at noen få jobber med
spørsmål ved bevisstheten
tillitsbygging, hvis anom dette i etaten.
dre ikke behandler minoritetene på en god
– Politiet har trafikkpoliti, narkotika- og profesjonell måte. Og fremmedgjorte
politi, kriminalpoliti og PU. Hvis disse en- mennesker kan ha lettere for å bli rekruthetene en etter en, og uten koordinasjon, tert til kriminalitet eller ekstreme miljøer,
gjennomfører kontroll i typiske minoritets- advarer de Leon.
bydeler eller andre områder, så vil miljøene
opplever dette som en overkontroll og en – PROFFE MANNSKAPER
belasting. Det virker som den ene enheten Seksjonsleder Løvø i PU understreker at
ikke vet ikke hva den andre driver med. deres mannskaper er spesialtrente på å
Det kan oppleves som grunnen til denne komme i dialog med mennesker med ulik
overkontrolleringen av minoriteter fra po- bakgrunn.
litiets side, sier de Leon.
– Jeg tror mine mannskaper er av de
Han mener politiet må innrette sin kon- mest profesjonelle i tilnærmingen til mitrollvirksomhet mer kunnskapsbasert og noriteter. Vi legger vekt på at de skal være
målrettet.
ydmyke og høflige i sin fremferd, sier han.
– Jeg ser at politiet ofte klager over for
Løvø opplever at de aller fleste kontrollite ressurser. Da tenker jeg at politiet selv ler går bra.
– Folk ute på gatene vet at politiet har
burde være mer målrettet i sin kontrollvirksomhet. Det kan umulig være spesielt en oppgave der. Som hovedsak er det god
Jeg tror mine
mannskaper er av de
mest profesjonelle
i tilnærmingen til
minoriteter.
kjemi og god kontakt. Så kan det skje at
det blir noen som opplever noe negativt.
Vi skal tross alt gripe inn når det er grunn
til det, sier Løvø.
Han sier at slik situasjonen er nå, kommer ting ut av kontroll hvis ikke politiet
har en viss grad av oversikt og kontroll på
territoriet.
– Mange av de som forsvinner fra asylmottakene ender opp i Oslo uten lovlig
opphold. Det forsterker nødvendigheten i
å ta slike kontroller. En av PUs oppgaver er
å bidra til å ivareta samfunnssikkerheten.
Når vi ser terrorangrep som i Brüssel og
Paris, mener vi det er et enda større behov
for å ha kontroll på norsk territorium, og
se etter mennesker som kan ha uønskede
hensikter i Norge, forklarer Løvø.
Han erkjenner at politiets jobb er vanskelig.
– 30 prosent av de som bor i eller nær
Oslo sentrum har en flerkulturell minoritetsbakgrunn. Vi jobber nå med å få frem
en statistikk som skal vise antall kontrollerte opp mot antallet treff. Men det er nok
ikke slik at vi kontrollerer 100 personer
for å finne en med ulovlig opphold eller
tilknytning til kriminalitet, sier Løvø.
For å unngå at PU og Oslo PD planlegger
kontroller på samme tid og sted, sender
PU også ukentlig sine planer til Oslo PD.
– Men jeg legger ikke skjul på at politiet
holder mer oppmerksomhet mot spesielle
miljøer, dette skjer etter målrettet innsats.
Det gjorde at vi i fjor pågrep 1500 utlendinger med ulovlig opphold i Oslo. Jeg vil
tro det har hatt en positiv innvirkning
på kriminalitetsbildet i hovedstaden, sier
Løvø, og fortsetter:
– PU avdekker et stort antall personer
som er ulovlig i landet. I gjennomsnitt
pågriper vi 10 personer med ulovlig opphold hver dag. Det er personer som ikke
har lovlige inntekter, og som finansierer
livet ved å drive med alle mulige former for
kriminalitet. Det dreier seg om narkotikasalg, vinningskriminalitet, alle former for
sort økonomi. Og i enkelte tilfeller aktiviteter som kan relateres til terrorlignende
forberedelser. Jeg mener at vi bidrar til å
avdekke samfunnsskadelig aktivitet. Når
PU blir beskyldt for det OMOD kaller «institusjonell rasisme», så kan det ikke være
slik at vi skal legge bort alt slikt arbeid,
tatt i betraktning hvor viktig dette er for
å ivareta det vi setter pris på i det norske
samfunnet.
ROSER PHS
De Leon mener viktige spørsmål i debatten er når man blir norsk, og når man
19
ØYE FOR DETALJER: PU-betjentene Karoline og Torkil følger nøye med i ankomsthallen på Oslo bussterminal. Sammen med kollegaene i PU pågrep de i fjor
1500 personer med ulovlig opphold i Oslo.
slutter å omtale andre som «ikke-norske».
Dette knytter han spesielt opp mot andre
og tredje generasjons innvandrere.
– Vår ungdom opplever at hver gang det
skjer noe, er de ikke norske lenger. Det er
en del av fremmedgjøringen som ubevisst
skjer. Da John Carew scoret mål for landslaget, sa noen da «John Carew fra Gambia»?
En stor utfordring er semantikken, hvordan
man omtaler minoriteter ovenfra og ned.
Politiet må diskutere disse vanskelige temaer internt. Det holder ikke å si at man selv
ikke er rasist. Jeg snakker om utdanning og
politifaglig arbeid, mangfoldkompetanse
og profesjonalisering. Husk at forandringen er konstant, den tar ikke slutt. Det
må politiet ta hensyn til, og etaten må få
faglig påfyll og ny kompetanse hele tiden,
sier OMOD-lederen.
Han gir ros til PHS for å ha fått økt antallet minoritetsstudenter på skolen, men
formaner samtidig politidistriktene til å ta
bedre vare på politifolk med flerkulturell
bakgrunn.
– Politidistriktene må være seg bevisst
kvalitetene disse personene har med seg.
Jeg ser det er mye fokus på norskkunn-
skaper når det er snakk om minoriteter.
Selvsagt er det viktig å beherske norsk i
norsk politi, men det tas ikke hensyn til at
«Ali» kan fire språk. Det er fortsatt et krav
om svømmekompetanse ved opptak til PHS,
men hva med språkkompetansen? Hvor
ofte trenger politiet å svømme i daglig
tjeneste, sammenliknet med behovet for
å beherske flere språk? spør de Leon.
Abraham på PHS sier hun i oppdrag fra
Politidirektoratet (POD) har snakket med
17 polititjenestemenn med minoritetsbakgrunn om deres erfaringer i jobben.
– Vi fant tre ulike grunner til at man
hadde vanskelighet med å rekruttere og
integrere personer med etnisk minoritetsbakgrunn i etaten. Politiet ikke var trygg
på deres lojalitet til etaten, det eksisterte
en grunnleggende mistillit til at deres nivå
i norsk var godt nok og under seleksjonen
hos PHS, klarte man ikke verdsette minoritetskompetansen god nok, sier hun.
I 2012 gikk også PHS bort ifra å tildele
20 prosent av studieplassene til kvinner,
søkere fra distrikts-Norge og etniske minoriteter.
– Det ble et ramaskrik i etaten da vi
forsøkte oss på det, og det gjorde det vanskelig for studenter og ansatte med etnisk
minoritetsbakgrunn. Vi ser at dagens standardiserte opptak gjør at antall etniske
minoriteter og kvinner øker i PHS-opptaket,
og alle vet at de som kommer inn, gjør det
på like vilkår. Hvordan dette vil virke ute i
politietaten vet vi ennå ikke, sier Abraham.
Hun sier det ikke finnes noen samlet
informasjon om hvilke politifolk som slutter i etaten, eller hvorfor.
– Vi vet ikke om dette skjer i stor eller
liten grad, og vi vet ikke noe om hvem
som eventuelt slutter. Det har ikke vært
noen del av HR-opplegget i politiet. Derfor
har disse spørsmålene aldri blitt stilt, sier
Abraham, og fortsetter:
– Dermed har vi ikke belegg for at si at
politiansatte med etnisk minoritetsbakgrunn forlater politiet i større grad en
andre. Men jeg synes det er veldig viktig
å finne ut hvorfor folk forlater yrket sitt,
og da skiller jeg ikke mellom etnisitet. Jeg
tror det hadde vært svært interessant for
politiet å vite hvorfor ansatte slutter, sier
Abraham.
20
Foto: Politiet
UTLENDINGSKONTROLL
FLERE KRITERIER: Utvelgelseskriteriene som legges til grunn for utlendingskontroll skal aldri alene være at personene tilhører en etnisk gruppe eller region,
eller at personen har utenlands utseende eller kjennetegn, sier fungerende leder Lena Reif i PODs politifagavdeling.
– NULLTOLERANSE FOR RASISME
Politiet skal møte alle grupper i samfunnet med respekt
og toleranse, understreker
Politidirektoratet (POD).
D
et skriver fungerende leder
i politifagavdelingen i POD,
Lena Reif, i en e-post.
«Det er nulltoleranse for
rasisme i politiet. Politiet skal
møte alle grupper i samfunnet med respekt og toleranse, uavhengig
av alder, kjønn, kultur, legning, livssyn og
virkelighetsoppfatning», skriver hun som
svar på spørsmål om hva POD har gjort for
å imøtekomme kritikken av raseprofilering
i politiet.
Reif skriver videre at «utvelgelseskriteriene som legges til grunn for utlendingskontroll skal aldri alene være at personene
tilhører en etnisk gruppe eller region, eller
at personen har utenlands utseende eller
kjennetegn».
TILLIT ER VIKTIG
Reif understreker viktigheten av at politiet
opprettholder et godt tillitsforhold til befolkningen i forbindelse med kontrollvirksomhet «og at enhver kontroll av personer,
uavhengig av etnisitet, skjer på en etisk og
kvalitetsmessig forsvarlig måte».
«På Politihøgskolen (PHS) berøres møte
med publikum og forebygging av diskriminering i flere fag på samtlige studieår av
grunnutdanningen. ID-kontroll og utlendingskontroll er også et definert fokusområde for PHS», fortsetter hun.
På spørsmål om POD vet noe om hvorfor
ansatte med minoritetsbakgrunn slutter i
politiet, skriver seksjonssjef Frode Aarum
følgende i en e-post:
«POD registrerer ikke ansattes landbakgrunn, og vet derfor ikke om det er prosentvis flere personer med
innvandrerbakgrunn
som slutter i politiet
enn de med etnisk
norsk opprinnelse. POD
har ikke gjennomført
kartlegging av turnover
som får frem slik informasjon».
nes kompetanse og erfaring innenfor dette
området, og utarbeider kompetanseplaner
slik at det er mulig å ta den ansattes eventuelle ekstra kompetanse i bruk ved behov.
Som gruppe er det viktig at politiet speiler befolkningen. Vi skal skape legitimitet
blant befolkningen og derfor er det viktig
at våre ansatte speiler befolkningssammensetningen, også i utseende. Alle trenger å
kunne kjenne seg igjen i politiet. Dette gir
legitimitet, noe som igjen skaper tillit, og
begge er avgjørende for trygghet».
Videre skriver Aarum at det på individnivå ikke er noen «garanti for at en person
har ekstra kompetanse
utelukkende fordi vedkommende har en annen opprinnelse enn
etnisk norsk».
«Dette må sjekkes
og bekreftes gjennom
intervju, testing, kompetansekartlegging
eller gjennom medarbeidersamtalen. På
samme måte trenger vi å undersøke om en
etnisk norsk søker eller medarbeider har
denne type ekstra kompetanse som etaten
trenger», fortsetter han.
Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo
politidistrikt har ikke vært tilgjengelig for
kommentar.
Vi må se kontrollene
opp mot det vi har
sett av trusler mot
samfunnssikkerheten.
BEHOV FOR KUNNSKAP
På Politiforums siste spørsmål, om POD har
initiert noe som tilkjennegir at minoriteter
kan sitte på kompetanse politidistriktene
trenger, svarer Aarum dette:
«Politiet har i likhet med andre offentlige ansatte behov for kunnskap om ulike
grupper og kompetanse innenfor kulturforståelse, med mer. Det er derfor naturlig at
politidistriktene kartlegger medarbeider-
Foto: Politiet
21
FØRTE STATISTIKK
PU har undersøkt hvem de utfører ID-kontroll
på i tidsrommet oktober i fjor til juli i år. Dette
er snakk om flere tusen kontroller.
❱❱ 13 prosent av alle som blir kontrollert, blir
pågrepet. Av disse blir 80 prosent uttransportert.
❱❱ 15 prosent av de kontrollerte har vært norske statsborgere. I juli i år var tallet nede i
fem prosent.
ER FORSTÅELSESFULL: - Håpet er at folk med minoritetsbakgrunn får en forståelse for
hvorfor kontrollene foretas, sier avtroppende PU-sjef Kristin Kvigne.
– EN SPESIELL SITUASJON
– Vi må ha i tankene at Europa er i en veldig spesiell
situasjon akkurat nå, sier
avtroppende PU-sjef Kristin Kvigne.
H
un har forståelse for at enkeltpersoner kan føle seg
mer utsatt for kontroll
fra politiets side enn det
som er vanlig for menigmann, men peker på et
uoversiktlig sikkerhetsbilde i Europa.
– Vi må se kontrollene opp mot det
vi har sett av trusler mot samfunnssikkerheten. Europa er, etter siste års store
økning i migrasjonen, i en situasjon
hvor det befinner seg mange på territoriet som ikke er registrert av myndigheter i noe land og som ikke kan eller vil
dokumentere sin identitet. Schengenavtalen pålegger Norge å ha kontroll
på territoriet, samtidig har alle som er
bosatt i Norge et legitimt behov for å
vite at sikkerheten blir ivaretatt. Dermed blir det flere hensyn å ta, og vi
må finne akseptable løsninger. Håpet
er at folk med minoritetsbakgrunn får
en forståelse for hvorfor kontrollene
foretas. Vi må samtidig gjøre det slik at
alle som bor i Oslo kan føle at politiet tar
sikkerhetsaspektet på alvor, sier Kvigne.
FLERE HUNDRE I MÅNEDEN
Hver måned avdekker kontroller i Oslo
mellom 100 og 200 personer som ikke
har lovlig opphold i landet.
– Dette er personer som har fått endelig avslag på sin søknad om asyl eller
opphold og som ikke har forlatt landet
innen utreisefristen, og det er personer
som aldri har meldt seg for myndighetene og som ikke har et oppholdsgrunn-
lag i landet. Vi påtreffer også personer
som tidligere er utvist fra Norge for alvorlige straffbare handlinger, og som
har reist inn i Norge på nytt uten tillatelse. Våre kontroller motvirker dermed
at det etableres miljøer av personer som
ikke har lovlig opphold, og som faller
utenom samfunnets nettverk. Vi vet at
disse miljøene vil være sårbare for utnyttelse og rekruttering til kriminalitet.
Kontrollene er dermed også en viktig
del av kriminalitetsbekjempelsen, og
da særlig knyttet til vinningskriminalitet og arbeidsmarkedskriminalitet,
sier Kvigne.
– FOR LITEN DEBATT
Hun erkjenner at problemstillingen
er krevende.
– Vi er i en situasjon der vi må tørre å
snakke om de andre utfordringene, ikke
bare hva enkeltpersoner føler, men også
det store bildet. Når OMOD kobler radikalisering av enkeltpersoner opp mot
kontroller gjort av politiet, tilbyr de en
litt for enkelt forklaring. Radikalisering
kommer av et mye mer komplekst bilde
enn bare politikontroll, understreker
Kvigne, og fortsetter:
– Vi vet at utdanning, tilgang på
arbeidsmarkedet, forventninger som
ikke innfris, miljø og en rekke andre
faktorer spiller inn. Politiet møter befolkningen i mange ulike situasjoner,
og det er nødvendig at vi i alle disse
møtene vektlegger en god dialog. Det
er neppe dekning for særlig å peke på
den kontroll politiet foretar etter utlendingsloven som forklaringen på hvorfor
radikalisering skjer.
Hun er bekymret for at debattene
rundt dette blir for liten.
– Dette problematiske området må
ikke bare rette seg mot hva enkeltpersoner føler, sier Kvigne.
❱❱ Alle andre som ikke ble uttransportert, er
utlendinger med ulik status. Som studenter,
asylsøkere som har stukket av fra mottak eller
EØS-borgere som ikke er registrert.
❱❱ PU har også undersøkt hvor mange som
gjentatte ganger blir kontrollert:
❱❱ To personer har blitt kontrollert fem ganger.
❱❱ En person har blitt kontrollert fire ganger.
❱❱ Ni personer har blitt kontrollert tre ganger.
❱❱ 57 personer har blitt kontrollert to ganger.
RASEPROFILERING
Politiets bruk, uten en saklig og rimelig begrunnelse, av kjennetegn som rase, hudfarge, språk,
religion, nasjonalitet eller nasjonal eller etnisk
opprinnelse i kontroll-, overvåkings-, eller etterforskingsvirksomhet.
Kilde: ECRI (Den europeiske kommisjon mot
rasisme og intoleranse)
ALMINNELIG UTLENDINGSKONTROLL
UTLENDINGSLOVENS § 21:
«I forbindelse med håndheving av bestemmelsene om utlendingers innreise og opphold
i riket kan politiet stanse en person og kreve
legitimasjon når det er grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk statsborger, og tid,
sted og situasjon gir grunn til slik kontroll. Ved
slik kontroll må utlendingen vise legitimasjon
og om nødvendig gi opplysninger for å bringe
identiteten og lovligheten av oppholdet i riket
på det rene. Kongen kan i forskrift gi nærmere
regler om gjennomføringen av kontrollen, herunder om adgangen til å ta kopi av dokumenter.
Ved planlagte aksjoner treffes beslutningen
om kontroll i medhold av første ledd av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt.
For øvrig treffes beslutningen av polititjenestemann.»
22
ORGANISASJON
– NATURLIG AT VI OMORGAN
Når politiet endres, bør
også fagforeninga endres.
En gruppe som skal se på
organiseringen av Politiets
Fellesforbund (PF) er i gang
med arbeidet.
F
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
or å få best mulig måloppnåelse for våre medlemmer, må PF
organisere seg slik at vi treffer
arbeidsgiver på riktig nivå, hvor
avgjørelser tas. I tillegg må vi være
organisert på en slik måte at vi
kan ivareta medlemmene på en best mulig
måte, både nå og for fremtiden. Derfor er
det er naturlig at også PF omorganiserer når
resten av politiet gjør det, sier nestleder i PF,
Unn Alma Skatvold.
Hun leder gruppa som PF-landsmøtet i
november i fjor vedtok å opprette. I mandatet
til den såkalte prosesstøttegruppa kommer
det fram at den både skal gi støtte til lokallagene i etableringen av nye lokallag og se på
organiseringen av fremtidens PF.
Hvordan PF kan bli bedre og bistå medlemmene best mulig? Det spørsmålet er kjernen
i arbeidet, og Skatvold ønsker å involvere
resten av organisasjonen i arbeidet.
– Vi har reist rundt til alle lokallag og
særorganer for å høre hva de oppfatter som
de største utfordringene der de står akkurat nå og hva slags utfordringer de tror vil
komme fremover. Vi har også forhørt oss om
hva de trenger av bistand, kompetanse og
hjelp fra sentralt hold i tiden som kommer.
Det er ikke gruppa på ni medlemmer som
skal bygge fagforeninga. Vi er opptatt av at
politidistriktene skal bygges med involvering,
og det vil vi også skal skje med PF, forteller
PF-nestlederen.
VIL VURDERE OMROKERINGER SENTRALT
Skatvold er klar på at man i arbeidet må tørre
å se på hele PF, når man skal se på utviklinga
av organisasjonen.
– Vi må tørre å se på alt
fra ytterste ledd i lokallagene, til innerst på Oslokontoret, uavhengig av posisjoner, slår Skatvold fast.
Det betyr at det kan bli
endringer sentralt i PF. Organiseringa av PF sentralt
i Møllergata i Oslo er ikke
hugget i stein.
– Foreløpig ser jeg ikke
for meg de store endringene akkurat nå, men det er litt tidlig å si
noe om fremtidens sentrale PF. Det kan for
eksempel være mer behov for spesialistkom-
MED ARGUSØYNE: Unn Alma Skatvold og resten av prosesstøttegruppa i PF skal se på hvordan
fagforeninga kan organisere seg best mulig.
petanse, som for eksempel juridisk kompetanse akkurat nå under omorganiseringa
av politiet. Samtidig skal vi bygge et godt
PF sentralt på lang sikt, og ikke bare etter
tiden vi står i akkurat nå. Vi kan ikke bygge
ferdig PF før vi vet hvordan det blir i politiet,
sier Skatvold.
En arbeidsgiver som,
ifølge Skatvold, ønsker
en mer sentral styring av
etaten, gjør at også PF må
være godt rusta sentralt.
– Arbeidsgiver krever
at mer skal skje sentralt.
Det merker vi på mange
områder. Da må vi kunne
møte det. Det betyr ikke
nødvendigvis flere ansatte
sentralt, men at vi må være
rusta med folk med riktig kompetanse som
kan møte hos POD på Majorstua.
Vi er bare på valg og
veit at vi ikke har jobb
til vi dør. Vi skal ha
hjerte for PF, og ikke
oss selv.
«ETT POLITI» OG «ETT PF»
Mandatet fra landsmøtet i november er bredt
og det vil ta tid det før det nye Politi-Norge
er klart. Derfor vil det ta tid å bygge PF også.
Foreløpig har gruppa altså kartlagt utfordringer og behov lokalt, samt lokallagenes
tanker om et PF sentralt.
– For lokallagene er kursing og opplæring
viktig, slik at de kan samhandle best mulig
med arbeidsgiver lokalt. For eksempel når
det gjelder forhandlinger. PF er tydelig på at
det som angår lokale forhold må forhandles
lokalt, da må lokallagene ha nok kompetanse
til å gjennomføre dette, sier Skatvold.
Mens «Ett politi» er politiets mantra, bør
«Ett PF» kunne være PFs, foreslår PF-nestlederen.
– Vi vil også ha et mer likt PF, med tanke
på kompetanse. Med færre lokallag klarer vi
å bygge enda proffere lokallag og styrer. Det
blir flere med tung tillitsvalgtbakgrunn i
styrene lokalt, som gjør at de kan jobbe enda
23
POLITIBILDET
NISERER PF
FOTO: ERIK INDERHAUG
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til redaktor@pf.no.
For lokallagene er kursing og
opplæring viktig.
sterkere ute. Vi må også bli bedre på å dele
«best practice» mellom lokallagene og hjelpe
hverandre mer. For eksempel ser vi at man i
Finnmark har videomøter med tillitsvalgte
hver 14. dag. Det kan kanskje flere lokallag
med store avstander også gjøre, tenker Skatvold høyt, og fortsetter:
– Nå har man slått sammen lokallag med
ulik kultur. I stedet for at alle skal finne sine
egne nye arbeidsmåter, så kan vi kanskje
finne flere felles måter å jobbe på. Jeg tror vi
oppnår mest for medlemmene lokalt, men
at vi må legge noen rammer sentralt.
De tillitsvalgte ute opplever press når distriktene nå er endret. Samtidig som de skal
være med å bygge det nye politidistriktet,
skal de bygge et nytt lokallag og få det til å
fungere, påpeker Skatvold.
– Man får flere medlemmer og skal holde
informasjonsflyten gående. Lokalt skal ansatte gjennom omstilling. De tillitsvalgte skal
da vite at de har prosesstøttegruppa og hele
PF i ryggen. De skal vite at vi er et fellesskap
hvor samhold gjør oss bedre og sterkere.
FAGFORENING UNDER PRESS
– Dere som jobber sentralt på PF-kontoret, er dere
ydmyke nok til å kunne gjennomføre endringer i
organisasjonen?
– Vi er bare på valg og veit at vi ikke har
jobb til vi dør. Vi skal ha hjerte for PF, og ikke
oss selv. Det betyr at om vi må omrokere, skalere om og endre arbeidsmåter, så gjør vi det.
Fagforeningene er under press fra to hold,
mener Skatvold. Det synes hun er viktig å ha
i bakhodet.
– Fagforeningene er under press både fra
arbeidsgiver og fra enkeltmedlemmer som
lurer på hva de får ut av å være fagorganisert.
Innerst inne skulle jeg ønske at fellesskapet
og solidaritet stod enda sterkere, men enkeltmedlemmenes forventninger gjør også at
vi skjerper oss og må se på hva vi kan gjøre
bedre. Det er om å gjøre at medlemmene
forstår fordelene med fagforeninga både på
kort og lang sikt.
Tidlig
krøking
Operativ uteleder Inge Meløy
i Oslo-politiet passet på
da årets avgangsstudenter
på Politihøgskolen ble
uteksaminert. Som fullt
utstyrt medhjelper, hadde
han sønnen Vinjar ved sin
side.
Se flere politibilder på Politiforum.no
1289
Antallet kvalifiserte søkere
til Politihøgskolen (PHS) under årets opptak. Tallet
viser antallet søkere som har bestått
opptaksprøvene, og som konkurrerer
om skolens 720 studieplasser. Dette
er en økning på nesten 12 prosent fra
2015, skriver PHS.no.
22
211
Antall terrorangrep
i EU i 2015, ifølge
Europol. Dette er en
økning på 10 angrep fra året før, og
det høyeste tallet siden Europol begynte å føre statistikk i 2006. Totalt ble
1077 personer pågrepet i forbindelse
med terrorangrepene i 2015, også det
en økning fra 774 i 2014.
Antall omkomne i trafikken i Norge i juli i år. Det er syv flere
enn samme måned i 2015, skriver Trygg Trafikk, noe som er en
økning på 58 prosent.
40,4%
Oppklaringsprosenten for
gamle Oslo politidistrikt
(uten Asker og Bærum)
for første halvår 2016,
ifølge anmeldelsesstatistikken.
24
STUDENT
FRA
STUDENT
TIL POLITI
I august begynner 720 forventningsfulle
studenter på Politihøgskolen (PHS). Vi
har spurt tidligere studenter om de beste
rådene for en god studietid.
TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Privat ILLUSTRASJON: Kenneth Lauveng
N
åløyet for å komme inn
på PHS er trangt. 4522
søkere hadde politiyrket som sitt førstevalg
i år. Etter opptaksprøver og testing satt skolen igjen med 1289 kvalifiserte søkere
til de 720 studieplassene.
Den 22. og 23. august møter årets
ferske politispirer opp på PHS sine
fire studiesteder, uvitende om hva
som venter dem. Politiforum har
snakket med avtroppende leder for
Politiets Fellesforbunds (PF) studentforening PF-studentene for å få gode
råd til de ferske studentene.
– Først må jeg få gratulere med
studieplass til alle nye. Dere har
tre fantastisk fine år foran dere nå.
Kast dere uti det, oppfordrer Fredrik
Svendby Engen.
I samarbeid med andre studentvenner har han satt sammen en liste
med de beste tipsene for en god studietid.
– Det første og viktigste tipset er
å være seg selv. By på deg selv, kast
deg utpå og bli kjent med studenter
på både B2 og B3, med faddere og
ikke minst de du skal gå på trinn
med, sier han.
Svendby Engen sier fadderuka er
en spesielt god arena for sosialisering.
– Du bør også forsøke å ikke låse
deg til gruppa du havner i, men vær
sosial og omgjengelig for å bli kjent
med andre folk. Det er nok litt lettere
i Stavern, Kongsvinger og Bodø, hvor
alt er litt mer oversiktlig,
men ikke begrens deg
selv om du går i Oslo,
understreker han.
Selv var Svendby Engen student i Stavern.
– Der kjente neste
alle hverandre i alle
trinnene. Det var et ekstremt godt miljø, som
også gjorde det lettere å
spørre de erfarne studentene om råd og hjelp.
Mest av alt sier den avtroppende studentlederen at det er viktig å kose seg de tre årene man er
student.
– Kast deg utpå og nyt tida, for
studietiden går vanvittig fort!
Les alle tipsene på side 28!
1. SISTE DAG
SOM SIVIL
Første dag på skolen markerer også overgangen til
et uniformert liv. Selv om
du ikke er politi før du har
vitnemålet i hånda, vil du
bli vurdert som en - også
underveis i utdanningen.
GIR TIPS: Fredrik Svendby Engen.
25
2. TA FØTTENE FATT
4. PASS PÅ DEG SELV
For å bli politi, må du lære å bruke føttene
- blant annet til å trykke pedalen i bånn.
Trening på utrykningskjøring er en del av
den mangfoldige utdanningen på PHS.
Lettvesten gir beskyttelse. Husk at
du må ta vare på deg selv for å være i
stand til å beskytte publikum og hjelpe
makkeren din.
3. BRUK BENA
Det gjør du underveis i utdanningen, på vei til og fra
forelesning og på løpeturer.
Når du er politi, må du regne
med å løpe etter kjeltringer.
Det krever god fysisk form.
SJEKK DEN VIDERE UTVIKLINGEN
26
STUDENT
5. STATEN,
DET ER DEG
7. HOLD
HJERTET VARMT
På PHS lærer du hvordan du skal
te deg som samfunnets vokter.
Riktig framtoning, både i bekledning og opptreden, forventes. Det
handler om respekt og tillit.
Som politi møter du mennesker i
alle livets faser. Glem ikke at det
er medmennesker du har med å
gjøre - mennesker du er ansatt
for å hjelpe.
6. MAKT
MED MÅTE
Samfunnet stoler på at akkurat
du er skikket til å utøve makt
på dets vegne. Derfor må du
kunne håndtere både håndjern,
batong, pepperspray - og pistol
- på en forsvarlig måte.
27
8. KLAR TALE
Å kommunisere godt med kolleger,
media og ikke minst publikum, er noe
av det aller viktigste som politi - for å
klare å formidle og ta i bruk kunnskapen du fyller hodet med på PHS.
PS!
Som den observante leser vil se, er
dette den gamle skinnjakka. Du som student
kommer - som første i
etaten - til å få en ny og
moderne jakke!
28
STUDENT
...OG HUSK:
1. VÆR DEG SELV
Dette er det viktigste tipset. By på deg selv og kast deg utpå fra
første dag, det får du mye igjen for under studietiden. Tør å gjøre feil.
2. VÆR SOSIAL
Bli kjent med medstudentene, det bedrer klassemiljøet og gir deg
bedre utbytte av senere caser. Men søk også kontakt med studenter
fra andre trinn. Fadderuka er en god arena for dette. Det gjør det
lettere å spørre om tips og råd.
3. VÆR NYSGJERRIG
Still spørsmål, til forelesere, medstudenter og praksisansvarlige.
Ingen spørsmål er for dumme.
4. PRIORITER RIKTIG
Eksamensperioden på våren er ekstremt hektisk, klarer du ikke å
prioritere, kommer du ikke gjennom. Begynn tidlig med prioriteringen.
5. TENK ØKONOMISK
Studentbudsjettet er trangt. Spar penger ved å trene på skolen og
lage middag hjemme dagen i forveien. Ris og kylling er billig og sunt.
6. NYT TIDEN FØR UNIFORMEN
STAVERN
Den kommer rundt juletider. Og når du får den, kan du spare tid på
å henge den opp rett etter vask. Da trenger du ikke å stryke den.
OPPSTILLING: Avgangsstudentene i Stavern på rekke og rad under avgangsseremonien.
Når skolen spør, meld deg frivillig. Dette er veldig lærerikt.
8. GÅ GJENNOM SOSIALE MEDIER
Tenk over hvor åpen og tilgjengelig du vil være. Husk at du nå er å regne
som en del av politietaten selv om du bare er student. Vær bevisst
på hva du legger ut, så det ikke dukker opp noen uheldige hendelser.
9. BRUK KOLLOKVIEGRUPPEN
Du blir plassert i en gruppe fra starten av, men opprett gjerne en
egen gruppe med noen du fungerer bra sammen med. Du får ekstremt
mye igjen for å spille ball med andre og diskutere i kollokviegrupper.
10. TENK PÅ FRAMTIDEN
Foto: Andreas Trygstad/Avisa Nordland
7. STILL SOM MARKØR
Hva har du lyst til å gjøre når du er ferdig på skolen? Studietiden går
utrolig fort, og det er ekstremt mange valgmuligheter i politiet. Vær
på hugget for å få en forståelse av hva som er hva.
11. UTNYTT PRAKSISÅRET
Vær godt forberedt, mentalt og fysisk. Vær frampå, og tør å gjøre
feil. Det er lov, for du er der for å lære. Det er viktig å spille på seg
selv og makkeren, og gjøre hverandre gode. Det får du mye igjen for.
12. BRUK STUDENTDEMOKRATIET
I studentrådet får du være med på å påvirke det som skjer på skolen
din. I PF-studentene får du en mer overordnet forståelse og innsikt i
hvordan politietaten fungerer. Både studentrådet og PF-studentene
trenger folk.
BODØ
UT I GATA: Avgangsstudentene i Bodø fikk også sine vitnemål i juni.
Foto: Erik Inderhaug
OM 3 ÅR STÅR DU HER!
Foto: Torkjell Trædal
29
OSLO
STOLLEKEN: Avgangsstudenter i Oslo venter på å få vitnemålet.
30
KOMMENTAR
AV: OLE MARTIN MORTVEDT
Redaktør Polififorum
Kunsten å lytte
Monika-saken og Politidirektoratets håndtering av
asylsituasjonen på Russergrensa viser at lyttekunsten
ikke er fremtredende i øvre
sjikt av politiet.
T
ingrettens dom i Monikasaken er den fullstendige
erkjennelsen samfunnet
kan gi om at Robin Schaefer gjorde helt rett da han
sterkt og vedvarende argumenterte for å gjenoppta den henlagte
etterforskningen av dødsfallet til ei
lita jente.
I og med at saken er anket inn for
lagmannsretten, må vi vente ennå
en stund før rettskraftig dom i saken
foreligger. Det endelige utfallet skal
vi ikke foregripe. Men vi merker oss
at tingretten enstemmig kom til det
resultat at de mener drapsmannen i
saken er funnet.
Schaefer fortjener en takk fra politiet. En takk for at han med all sin
kraft og kunnskap har medvirket til
at en mulig drapsmann ikke går løs i
samfunnet. En takk for at han til tross
for massiv motstand fra overordnede
i egen toppledelse og påtaleledelse,
nektet å gi seg, selv om den personlige
kostnaden ble svært høy.
De ville ikke lytte til en lenger ned
i hierarkiet. Han var ikke verdig å bli
lyttet til.
De med høyere grad og høyere lønn
ville ikke nedverdige seg til å lytte til
en med lavere rang. Til tross for at han
hadde bedre etterforskningskompetanse enn de med ansvaret.
Det samme er konklusjonen etter
evalueringen av politiets innsats under
asylkrisa på russergrensa i fjor høst. De
som hadde ansvar, lyttet ikke. Den 9.
september meldte politimester Ellen
Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt
fra til Politidirektoratet om at situasjonen var for stor til at politidistriktet
kunne håndtere det stadige økende
antallet asylsøkere alene. På det meste
kom det 200 asylsøkere fra Russland
hver dag.
Politiets Utlendingsenhet reagerte
raskt, og omdisponerte en del mannskaper. I løpet av en uke var de på plass
for å hjelpe med registreringsarbeidet.
Men Politidirektoratet lyttet ikke
til behovet for å tilføre politidistriktet
støtte før 17. november. Politiets øverste
ledd brukte altså
nær fem uker på å
reagere i det som
utviklet seg til en
nær nasjonal krise.
Justis- og beredskapsdepartementet ville samtidig ikke lytte til rådet
om å ikke returnere personer med
engangsvisum. Politisk ledelse påla
politiet å gjøre nettopp det, til tross
for et politifaglig råd om å ikke irritere
russerne ved å sende tilbake asylsøkere
som åpenbart kunne stoppes. Politiet
brukte dermed store ressurser på mennesker som ikke lot seg returnere, i en
tid da de etter et politifaglig syn burde
konsentrere de begrensede ressursene
på noe som ville vært gjennomførbart.
Politidirektoratet på sin side ville
ikke, eller forsto ikke alvoret. Et varsel
fra en av sine egne toppledere ble ikke
lyttet til. Manglende risikoerkjennelse
er en kritikk politiet gjenkjenner fra
22. juli-kommisjonens rapport.
Politimester Hætta har inngående
kjennskap til de spesielle forholdene
på russergrensa. Hun har nærhet til,
og jevnlige møter med sine russiske
samarbeidspartnere. Verdien av å ha
en politisjef på den viktige grensa mot
mektige Russland har vist seg stor.
Mens dette skrives, arbeider et stort
antall ansatte i alle politidistrikter med
å forsøke å sørge for fremdrift i politireformen. Vi vet at det lyser mange røde
varsellys om gjennomføringshastigheten. Vi vet at mange politiledere ute i
politidistriktene mener det går for fort
frem, og at det ikke
er tilstrekkelig med
ressurser til å drive
både politireformen
og opprettholde kravet til en skikkelig
polititjeneste.
Vår oppfordring
er klar: Si i fra. Bare
på den måten kan
de ansvarlige for
reformen lytte.
Vi skal gi politidirektøren honnør
for at han har fått laget en ærlig evalueringsrapport om kaoset som rådet
i asylsituasjonen, og for at den nå er
offentliggjort. Det er et godt tegn, og
det viser en vilje til å gjøre ting bedre
neste gang. Blant annet å lytte.
Det er begrenset hvor mange ganger
gode råd bør oversees. Vi ser hvilke
konsekvenser det fikk både i Monikasaken og i asylkrisa. Det er en kunst
å lytte, selv om rådet kommer fra en
lavere i hierarkiet.
Som politimester Hætta sa til NRK:
«Kanskje de lytter neste gang vi varsler»
De ville ikke lytte til en
lenger ned i hierarkiet.
Han var ikke verdig å bli
lyttet til.
31
HISTORIEN OM LENSMANNEN SOM SKULLE HA
NYE KONTORER TIL
SINE ANSATTE
SNEKRER KONTORER
BT: Xx
LEGGER NETTKABEL I VANNRØRET
RØRENDE: Politistasjonssjef Tommy Flåten trekker internettkabel til lensmannskontoret gjennom et avløpsrør.
LEGGER LISTA: Lensmannsbetjent Eva Kristin Vold lar seg begeistre av sjefens initiativ og arbeidslyst.
Etter at Politiforum i fjor kåret Hasvik lensmannskontor til «Norges dårligste»,
har politistasjonssjef Tommy Flåten i Hammerfest, som også er fungerende
lensmann i Hasvik, tatt ansvar. Han har nå sørget for å få de ansatte ut av den
soppbefengte brakkeriggen, selv om det måtte uortodokse metoder til...
TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Privat
SLIK BLE
DET TIL
SLUTT
32
HMS
SLIK VAR DET
MUGGENT: Den gamle lensmannsbrakka var full
av fukt og mugg.
DETTE GJORDE DE
PUSLESPILL: Lensmann Tommy Flåten planlegger romløsningen.
M
ed lokalkunnskap og pågangsmot, fikk lensmann
Tommy Flåten kontakt
med en privat utleier som
hadde et tidligere kiosklokale ledig.
– Vi tenkte at dette kunne bli en permanent løsning, men krav om ventilasjon,
vann og andre tekniske løsninger gjorde at
det ble for dyrt. Dermed er den tidligere kiosken en midlertidig løsning til et nytt bygg
er på plass. Bygget vi nå leier, ligger midt
i bygda, og gir full oversikt over all trafikk
som kommer til øya med ferja, sier Flåten.
LÅNTE SNEKKERUTSTYR
Den tidligere kiosken hadde kun ett stort
rom. Sivile Barbro Engfelt og lensmannsbetjentene Eva Kristin Vold (27) og Erlend
Strand (27) trengte hvert sitt kontor, så en
ombygging måtte til. Men snekkerhjelp
var vanskelig å få tak i på Sørøya.
Når leieavtalen var i boks, tok derfor
Flåten ansvar. En fredag ettermiddag i vår,
heiv han seg i bilen, og kjørte fire timer fra
Hammerfest til Øksfjord. Der svingte han
innom sin snekkerbror, og fikk låne alt han
trengte av snekkerutstyr. På forhånd var det
bestilt materialer til lettvegger. Deretter tok
han ferja videre ut til Sørøya.
I løpet av ei helg snekret og banket Eva
og Tommy opp lettvegger, og før mandagen kom, var det ekspedisjon, kombinert
møterom/spiserom og tre kontoravlukker
i den tidligere kiosken. Datatilgang og telefonsystem var også oppe og gikk.
– Dette ble mye bedre enn den gamle
BURET INNE: Det nye lensmannskontoret tar
form. Men celle har de ikke.
BYGGEPLASS: Den tidligere kiosken er i ferd med
å bli lensmannskontor.
brakkeriggen, kvitrer Vold fornøyd når Politiforum spør.
sier Flåten fornøyd.
Når nytt bygg står ferdig vet han ikke
ennå.
– Vi har leieavtale i de midlertidige lokalene frem til nyttår med mulighet for
forlengelse. Når selve prosessen med kjøp av
tomt er i orden, og man har bestemt seg for
planløsning, skal det gå fort. Det arbeides
med en samlokalisering sammen med ambulansetjenesten, og vi håper at tegninger
til nytt bygg er klart i løpet av kort tid. Da
skal det bli både glattcelle, garasjeplass til
bil og scooter, og skikkelige kontorlokaler
på de ansatte, sier Flåten, smått stolt over
hva han har fått til.
Nå ligger ballen hos Statsbygg.
KOSTER MER
Hennes forgjengere fortalte om luftveisproblemer, hodevondt og nedsatt energi i de
gamle lokalene. Glattcelle har de imidlertid
ikke fått snekret i de nye lokalene. Hvis
behovet melder seg, har de fremdeles nøkkelen til den gamle cella rett i nærheten.
– Men så langt i år, har vi ikke hatt noe behov for glattcella til arrestanter, så jeg tror det
går bra til vi får opp vårt eget bygg, sier Vold.
Kostnadene til det nye bygget er høyere
enn den råtne brakkeriggen de leide av
kommunen.
Men det er administrasjonen klar over
og har ikke kommet med noen innsigelser,
33
SLIK BLE DET
VELFORTJENT HVIL: Lensmannsbetjent Eva
Kristin Vold slapper av i sola utenfor det nye
kontoret.
HEDERSMENN: Kanskje kommer en gang bildet av lensmann Tommy Flåten opp på denne veggen - som
han selv satte opp.
INNBYDENDE: Fint inngangsparti, for anledningen med politibamsen Eddy på
plass.
SELVBYGGET: Ventehjørnet på det nye lensmannskontoret er pyntet med
både blomster og politibilde.
34
ETTERFORSKNING
FORBEDRER AVHØRENE
STORE OG SMÅ: Dette er politiets egne bilder fra reelle avhør av førskolebarn. Jobben med å avhøre de aller minste, er krevende - både for barna og avhørerne.
Stadig flere barn i førskolealder avhøres av politiet.
Ny avhørsmetodikk skal
sikre kvaliteten i avhørene
av de mest sårbare.
TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug
D
en 6. mai 2015 får politiet i
Tromsø en bekymringsmelding fra et foreldrepar. Datteren deres hadde fortalt dem
om noe som hadde skjedd i
barnehagen. Noe som ikke
skal skje - og i hvert fall ikke der det har
skjedd.
Et overgrep.
Politiet vurderer meldingen som så
alvorlig at de bestemmer seg for å aksjonere umiddelbart. Bare timer senere er
en udramatisk pågripelse av en mannlig
barnehageansatt i 30-årene gjennomført.
Han erkjenner straffeskyld samme dag.
Familievoldskoordinator Lise Folkestad
blir raskt koblet på saken. Politioverbetjenten har jobbet med saker som omhandler
35
Den nye metodikken sekvensielle avhør skal gi bedre utbytte for politiet.
vold og overgrep mot barn siden 2008.
– Jeg tok det første avhøret av den første
jenta. Hun kom inn til avhør dagen etter,
hvor hun konkretiserte overgrepene og dro
inn flere barn i saken. Jeg skjønte ganske
snart at omfanget var stort, sier Folkestad.
Saken viser seg å involvere nærmere 20
barn, og er svært krevende. Avhør av barn i
barnehagealder er vanskelig. Men Folkestad
har et ess i ermet. Når saken sprekker, er
hun inne i videreutdanningen i avhør av
sårbare personer på Politihøgskolen (PHS).
Som en av 24 personer i det første kullet, er hun i ferd med å tilegne seg en unik
kompetanse hun vil få stor nytte av når
hun i ukene og månedene som kommer
skal avhøre barna.
– I enkelte avhør er jeg sikker på at jeg
ikke hadde fått et så bra avhør med så
mange detaljer uten det jeg lærte under
videreutdanningen. Det bidro utvilsomt til
at jeg gjorde en bedre jobb, sier hun i dag.
Det ble gjennomført over 60 avhør av
barnehagebarn i saken. Åtte måneder etter
at han ble pågrepet, ble den siktede dømt
til sju år og seks måneders forvaring for
overgrep mot 15 barn.
FOTO: POLITIET
E AV DE ALLER MINSTE
36
Foto: Aleksander Andersen/Aftenposten
ETTERFORSKNING
ÅSTEDET: Det var en ansatt i denne barnehagen i Tromsø som ble dømt for overgrep mot 15 barn. Avhørene av barna ble gjort av en spesialutdannet politietterforsker.
SEKVENSIELLE AVHØR
Overgrep mot barn i førskolealder - og mot
psykisk utviklingshemmede - kan være vanskelig å oppdage. Ofrene viser ofte ingen
tydelige tegn eller reaksjoner, og kan ha
vanskelig for å forklare hva det er de har
opplevd. Avhørene av slike sårbare personer
er ofte veldig krevende.
– Små barn og utviklingshemmede
har vanskeligheter med
å leve opp til kravene og
forventningene i hele straffesakskjeden, sier høgskolelektor Kristina Kepinska
Jakobsen på PHS.
Hun er psykologutdannet, og fagansvarlig for
videreutdanningen i avhør av sårbare personer.
Medansvarlig for studiet,
som ble opprettet i 2014,
er politioverbetjent og avhørsspesialist Tone Davik
fra Kripos.
– Bakgrunnen for kurset går tilbake til
1998, da observasjonsordningen ble innført. Ordningen ble evaluert i 2004, og
konklusjonen var at den var lite egnet til
å framskaffe bevis i en straffesak. Den ble
vurdert opphevet, noe som også skjedde
da vi i 2015 fikk en ny forskrift om avhør
av barn og andre sårbare personer. Fra
evalueringen i 2004 og fram til da, ble
ordningen knapt nok brukt. Etter evalueringen gjorde Kripos og politidistriktene
«så godt de kunne» under avhør av sårbare,
forklarer Davik.
– Ingen trodde at en 3-4-åring kunne
gi en forklaring som hadde betydning for
saken. Det utviklet seg en negativ holdning,
fortsetter hun.
Så, i 2009, fikk Davik sammen med
ansatte fra Barnehuset
i Bergen og Hordaland
politidistrikt, anledning til å reise på et
kurs i USA for å se på
en spesiell metodikk
for avhør av små barn
og andre sårbare grupper. Det ble starten på
prosjektet som fem år
senere munnet ut i videreutdanningen på PHS.
– Avhørsmodellen i
USA kalles «extended
forensic interview», og
vi brukte den som grunnlag for å utvikle
vår avhørsmodell, som vi kaller sekvensielle avhør. Det betyr at avhørene deles opp
i flere sekvenser, forklarer Davik.
Konsekvensen av dette, er lange avhør,
gjerne 3-4 timer per barn.
– Men det er den tiden vi trenger. Vi
mener det er nødvendig for at disse barna
skal få sjansen til å fortelle om hva de har
Små barn og
utviklingshemmede
har vanskeligheter
med å leve opp
til kravene og
forventningene i hele
straffesakskjeden.
opplevd i vanskelige saker, som vold og
seksuelle overgrep.
Problemet, sier Davik og Jakobsen, er
at det er for få avhørere og for mange små
barn som må avhøres.
– Og det blir stadig flere. I fjor ble det
gjennomført 638 avhør av barn under skolepliktig alder, sier Davik.
Det er en dobling fra 2014, hvor det ble
gjennomført 302 avhør. Behovet for kompetente avhørere øker tilsvarende.
TRENER PÅ SPØRSMÅL
En av dem som har denne kompetansen,
er Folkestad i Tromsø. Politioverbetjenten
sier hun virkelig fikk øynene opp for nytteverdien av sekvensielle avhør da hun
jobbet med overgrepssaken i Tromsø i fjor.
– Det handler om at mange små barn
trenger mer tid, de har bare godt av det.
Under noen av avhørene, holdt det ikke å
holde på en dag, de måtte komme tilbake.
Ett av barna avhørte jeg tre ganger, sier
hun.
– Hvordan foregår et vanlig, sekvensielt avhør?
– I første sekvens begynner vi med å
snakke med barnet om at det må snakke
sant. Vi gjør dem kjent med saken, fordi det
nå er klare retningslinjer på at også barn
har krav på å vite hvorfor de er i en slik
situasjon. Så begynner vi å øve på å snakke
om nøytrale temaer, for å trene dem opp til
å gi en forklaring. Vi lar dem fortelle om
37
AVHØR AV SMÅ BARN
Antallet avhør av barn i førskolealder (3-5 år) på landets barnehus
700
638
avhør
600
500
405
avhør
400
avhør
177 6
200
260
248
300
7
8
avhør
7
barnehus*
avhør barnehus*
302 10
10
avhør barnehus*
barnehus*
barnehus*
barnehus*
100
0
2010
2011
2012
2013
2014
2015
* Antall barnehus i helårsdrift det aktuelle året. Det første barnehuset ble åpnet i 2006. Ulik statistikkføring gjør at tallene for 2011 og
2012 er noe usikre. Eventuelle avvik er små.
hendelser, og ber dem knytte episoder til
hendelsen. Det sier oss at barnet klarer å
kommunisere på denne måten, at de er i
stand til å gi en fri forklaring og at vi kan
sette dem tilbake i tid, forteller Folkestad.
Under sekvensen trener avhøreren på
spørsmålsstillingene, for å finne ut hvordan spørsmålene bør stilles til akkurat
dette barnet. Ikke alle barn skjønner alle
spørsmål.
– Da er det min og barnehuset sin rolle å
legge til rette for å stille de riktige spørsmålene til det enkelte barnet, forklarer hun.
I andre sekvens introduseres temaet
i samtalen, og det legges til rette for at
barnet skal kunne fortelle fritt om sine
opplevelser. Her forsøker avhøreren å få
ut så mye informasjon som mulig.
– Vi bruker mye tid. Alt er gjennomtenkt
og taktisk fra vår side. Vi observerer også
barnet med tanke på hvor lenge vi holder
på. Ser vi at barnet er slitent, stopper vi.
Da vet jeg at nå har jeg litt mindre tid i
neste sekvens.
VIKTIGE PAUSER
I utgangspunktet er det lagt opp til at sekvensielle avhør foregår i tre sekvenser,
hvor den tredje blant annet inneholder
avslutning og oppsummering. Men systemet er ikke rigid.
– Det er fleksibelt, noen ganger kan det
for eksempel hende vi må kjøre første se-
kvens to ganger, fordi vi ser vi ikke får god
nok kontakt med barnet. Og innenfor dette
skal vi ha pauser, sier Folkestad.
Pausene er viktige både for at barnet skal
få en pause, og for å gi avhøreren anledning
til å gå gjennom avhøret sammen med en
veileder fra barnehuset, som observerer
seansen. Folkestad sier hun noen ganger
også tilbringer tid sammen med barnet i
pausen.
– Det kan være krevende, og veldig utmattende. Det blir intenst, medgir hun,
og fortsetter:
– Derfor er det godt å ha barnehuset
med seg. De spiller en viktig rolle i tilbakemeldingene som de gir meg.
Viktig er også forberedelsene som blir
gjort til avhøret.
– Jeg fikk noen aha-opplevelser under
videreutdanningen på PHS. Jeg ble gjort
oppmerksom på viktigheten av kontaktetableringen og ikke minst den forberedende
fasen. Hvor mye mer vi faktisk må gjøre før
vi møter barna. Jeg ble bedre i stand til å se
alle de små mekanismene, hvorfor vi gjør
sånn og sånn, forklarer hun.
Folkestad er ikke i tvil om at det hun
lærte på videreutdanningen på PHS, bidro
til at hun gjorde en bedre jobb i avhørene
av barnehagebarna.
– Det er utrolig viktig å ha denne kompetansen for de aller mest sårbare. Jeg har
alltid kjent på skrekken om at jeg ikke får
SPESIALUTDANNET: Politioverbetjent Lise
Folkestad i Troms politidistrikt er en av svært få
som har spesialkompetanse på avhør av barn i
førskolealder. - Det er utrolig viktig å ha denne
kompetansen, sier familievoldskoordinatoren.
38
ETTERFORSKNING
TIL Å STOLE PÅ: Avhørsspesialist Tone Davik fra
Kripos og fagansvarlig
Kristina Kepinska Jakobsen
på Politihøgskolen (PHS),
har ansvar for videreutdanningen i avhør av sårbare
personer på PHS.
lov til å bruke tid. Vi skulle forte oss. Dette
er fantastisk for barna, og jeg merker at
det skjer noe i rommet og med kvaliteten
på avhøret. Det er på høy tid at de mest
sårbare får en arena hvor de kan få fortelle om overgrep de har blitt utsatt for,
understreker hun.
KREVENDE STUDIUM
Å gjennomføre sekvensielle avhør er ingen
enkel øvelse. Fagansvarlig Jakobsen på PHS
legger heller ikke skjul på
at også videreutdanningen er knalltøff.
– Vi krever mye av
studentene, men det er
viktig, for dette skal de
kunne, sier hun.
Davik hos Kripos nikker.
– Dette er nok det første studiet på avhørsfeltet
i Norge hvor noen studenter opplever at de ikke får arbeidskravene
sine godkjent. Studiet er veldig spisset, og
det er helt nytt, sier hun.
Også personligheten må være rett for å
komme gjennom studiet. Studentene må
vise at de egner seg.
– Vi er tydelige på det, men mange har
likevel blitt overrasket. Studentene må ikke
kunne absolutt hele pensum, men det er likevel veldig krevende. De må hele tiden være
bevisst på hva de gjør i en avhørssituasjon.
Jakobsen og Davik håper imidlertid ikke
de høye kravene til videreutdanningen
virker avskrekkende, men liker ikke utviklingen i søkertallene.
– Det var mange søkere
til det første studiet, men til
det andre studiet kom det
så få søkere at jeg ble overrasket. Utdanningen startet
i januar i år, så jeg håper
noe av årsaken til det lave
antallet er at det kolliderte
med oppstarten av reformarbeidet i politidistriktene.
20 av 24 plasser ble fylt i
januar, og jeg er spent på neste runde som har
søknadsfrist i september, sier Davik.
– Hvem er det som søker på en slik videreutdanning?
Ingen trodde at en
3-4-åring kunne gi en
forklaring som hadde
betydning for saken.
– Det er blandet. Både erfarne etterforskere og de som er ferske som barneavhørere. Flest kvinner, bare to menn. På en
lignende videreutdanning i Danmark, har
kjønnsfordelingen de siste årene ligget på
rundt 50-50, svarer Jakobsen.
Alle de nye politidistriktene var representert på videreutdanningen som begynte
i januar, med aller flest fra Oslo. Davik sier
hun ble positivt overrasket over de mindre
erfarne studentene.
– De som kun har 1-2 års erfaring er
kanskje de som har imponert aller mest.
De vil virkelig bli gode på dette. Men så er
det også slik at erfaring ikke er alt. Personlighet, læringsvilje og fleksibilitet er også
viktige egenskaper, sier hun.
– STOR NYTTEVERDI
Politioverbetjent Folkestad i Troms politidistrikt kjenner seg igjen i beskrivelsen av
videreutdanningen hun tok i 2015.
– Dette er nok den mest krevende utdanningen jeg noen gang har tatt. Det krevde
utrolig mye av meg, men så er det jo også
en spesialistutdanning. Jeg var glad for å
39
AVHØR AV
SÅRBARE
PERSONER
❱❱ Ny videreutdanning for avhørere,
på Politihøgskolen.
❱❱ Bygger på videreutdanningen i
avhør av barn og ungdom.
❱❱ Skal kvalifisere
politietterforskere til avhør
av førskolebarn og psykisk
utviklingshemmede.
❱❱ Krever minst fem års
etterforskningspraksis og minst 50
barneavhør siste tre år.
❱❱ Sentralt i utdanningen er
opplæring i sekvensielle avhør.
SEKVENSIELLE
AVHØR
❱❱ Ny metode for avhør av
førskolebarn og psykisk
utvikligshemmede.
❱❱ Basert på avhørsmodellen
«extended forensic interview» fra
USA.
❱❱ Består vanligvis av tre sekvenser
med pauser mellom:
1: Kontaktetablering og innledning.
2: Introduksjon til temaet, fri
fortelling og sondering.
bli ferdig, men følte meg samtidig tung og
utmattet. Det var ekstremt krevende på det
personlige og det faglige plan, sier hun.
– Ville du gjort det om igjen?
– Ja, absolutt. Jeg vil anbefale alle interesserte å gå for dette, men de bør tenke seg
om for å finne ut om dette er det rette. Det
er et spesielt fagfelt.
Folkestad sier hun opplever at arbeidsgiveren Troms politidistrikt er veldig positiv
til at hun har tatt denne videreutdanningen, selv om det medfører at hun bruker
lenger tid på hvert avhør.
– De er veldig nysgjerrig på videreutdannelsen, og jeg har fortalt hva det handler
om og hvordan jeg jobber på parole og til
jurister. Arbeidsgiver ser at dette har en
enormt stor nytteverdi.
3: Mer sondering og avslutning.
❱❱ Andre sekvens kan deles opp i
flere sekvenser ved behov.
❱❱ Sentralt i modellen er også
forberedelsene, som må være
grundige og detaljerte.
I Storebrand vet vi når vi har lykkes. Det er når kundene våre anbefaler oss. Har du lyst til å
hjelpe oss å nå denne visjonen? Har du egenskapene, erfaringen og kunnskapen som skal til?
Da vil vi gjerne høre fra deg. Vi kan love deg et stimulerende arbeidsmiljø med mulighet til å
utvikle deg både faglig og personlig.
Storebrand søker:
Utreder forsikringssvindel
Vi søker en proaktiv utreder til å forebygge, avdekke og utrede mulige forsøk på forsikringssvindel. Ønsker du
å videreutvikle utredningsarbeidet i Storebrand tilpasset en digital fremtid er dette en spennende mulighet
for deg. Se finn.no, Finnkode: 79843079
40
POLITITING & TANG
AV: Torkjell Trædal
TEST AV: DIADORA SAN REMO REFLEX HANSKE
HANSKENE SOM
AVSLØRER DEG
DERFOR ER DE BRA
❶ Svært god synlighet i mørket
❷ Lange fingre som sikrer varmeopptak
❸ Godt gripefeste
S
vart, neongul og refleks. Fargene
passer definitivt politiets profilering,
men vil Diadoras sykkelhanske passe
som hånd i hanske for politifolk ute
i tjeneste?
For å teste om den tåler vind og
vær har vi tatt med hansken ut til det den er laget
for – på sykkeltur. Vi har vært på fem sykkelturer, og
her bestod hansken prøvene med glans. Det vannavstøtende materialet på oversiden holder deg tørr på
hendene hvis været ikke er alt for vått. Hansken sitter
godt på hånda, og de lange fingrene sikrer litt ekstra
varme. Men hansken verner først og fremst mot vind og
fuktighet, den er ikke laget for minusgrader.
Innsiden av hansken har striper av gummi lagt inn, slik at
du får godt grep på det du måtte holde i. Mellom tommel
og pekefinger er det ekstra polstring, som gjør hansken mer
slitesterk der den gjerne kan ryke. Hansken strekker seg
et stykke ned på håndleddet, slik at du slipper mellomrom
mellom jakke og hanske.
Mye refleksstoff gjør deg synlig. Det kan være svært
gunstig for politifolk som opererer ute i trafikken på mørke
høstkvelder. Det er imidlertid også ankepunktet, hvis du
trenger en hanske som også kan brukes til andre ting enn
å bli sett. Både refleks og det bittelille italienske flagget
gjør kanskje hansken litt for «flashy».
FAKTA
Pris: 599 kroner
Leverandør: Wenaas Nordic/Diadora
Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi?
Send oss en mail på redaktor@pf.no
41
UTLYSING PF-STIPEND
HØSTEN 2016
PF tildeler stipend to ganger årlig, med søknadsfrist
1. mars og 1. september.
Formålet med stipendordningen er å bidra til tillitsvalgtes
personlige kompetanseheving. For PF vil dette bidra til å
heve organisasjonens totale kompetanse.
Stipendmidler prioriteres til følgende områder:
™ Utdanning
™ Reisestipend
™ Studier ved andre fagforeninger
™ Internasjonal tillitsvalgtrolle
™ Studiesirkler utarbeidet av lokallagene
Retningslinjer for tildeling av stipendmidler er gitt av
forbundsstyret.
1. Stipendiet søkes å tilfredsstille søkerens behov for
faglig og personlig utvikling og mulighet for personlig
nettverksbygging faglig og sosialt i relasjon til
fagområdet/temaet.
2. Stipend skal tildeles tillitsvalgte.
3. Stipendiene skal være med å synliggjøre/symbolisere,
for egne medlemmer og våre omgivelser, at PF er en
fremtidsrettet organisasjon.
Det kreves skriftlig rapport etter endt opphold/kurs/
studium, samt dokumentasjon på utgifter forbundet
med studiet.
Det bes om at det fremkommer på søknaden hvilket beløp
det søkes om, samt kontonummer for utbetaling.
Søknad sendes direkte til forbundskontoret,
eller på mail til pf@pf.no innen
1. september, 2016
ETTER- OG VIDAREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN
OPERATIV PSYKOLOGI
Vidareutdanningskurset i Operativ psykologi tek
for seg psykologiske prosessar som påverkar
situasjonsforståing, beslutningstaking og åtferd i
kritiske situasjonar.
Studiepoeng
Kurset går på deltid over eitt semester og tek opp
tema som:
Studieavgift
) "$#!"#!$&!,#,$"
!"$&#$%# "
Kontakt
$ " "$$" &"%$
)$%# #&$#$ "
#%$#$
)$"###$"###$" !,"*"$"
$$""$#"
)# $"& !"$&
"
%"#$"###"$#"+"
!" $ "
("#
#" %"#$ #*!##uib.no/evu
! #$&%%
&%!#'%
Søknadsfrist
$ "
Politiforum er landets største uavhengige politiblad med et opplag på ca 16
000. I 2015 ble vi lest av 1,2 millioner leser på digitale flater. Bladet redigeres
etter redaktørplakaten og skal være en ledende premissleverandør i norsk
kriminalitetsdebatt innenfor egen formåls paragraf. Politiforum er medlem av
Den Norske Fagpressens Forening og har vunnet flere fagpressepriser.
Vi har 11 papirutgaver i året, og i tillegg kommer vi ut på nett kontinuerlig der vi følger det løpende
nyhetsbilde. Redaksjonen består av redaktør, to journalister og markedskonsulent. Bladets ansatte deler
kontorlokaler med Politiets Fellesforbund. Bladet eies av Politiets Fellesforbund, som forvalter eierskapet
igjennom et bladstyre valgt av landsmøtet.
Valgperioden for sittende redaktør går ut ved årsskiftet og det skal derfor velges/ansettes redaktør frem til
31.12.2020.
VI ØNSKER AT DU HAR:
❱❱ God kjennskap til politiet, den kriminalpolitiske debatt og den generelle samfunnsdebatten.
❱❱ Kjennskap til Politiets Fellesforbunds arbeid og organisasjon.
❱❱ Lederutdanning / erfaring.
❱❱ Forståelse for arbeidsgiverforhold.
❱❱ Journalistisk formal og/eller realkompetanse.
❱❱ Beherske fotografering.
❱❱ Verdsetter undersøkende journalistikk og har en kreativ innstilling.
❱❱ Forståelse av å være leveringsdyktig og gjennomføringssterk.
❱❱ Kunnskap om drift/publisering av hjemmeside.
Vi søker etter en person med høyere utdanning og journalistisk erfaring og/eller interesse som kan
være en drivkraft i arbeidet med å videreutvikle Politiforum. Søkeren bør ha kunnskaper om fagbladets
stoffområde og generell fagforeningspolitisk innsikt. Det vil også bli tillagt vekt på ledererfaring og
kreativitet omsatt i praktisk arbeid. Noe reisevirksomhet må påregnes.
Politiets Fellesforbund ønsker et fagtidsskrift som er i stadig utvikling og som oppleves faglig relevant og
inspirerende for våre medlemmer. Det betyr at den kommende redaktør innen gitte formålsparagrafer
og rammer må være ambisiøs på bladets vegne.
Du får:
Et utfordrende verv med krevende, arbeidsomme og selvstendige oppgaver
Stor innflytelse på egen arbeidssituasjon med mulighet til å utvikle deg selv
Tjenestefri med lønn etter Hovedavtalens bestemmelser
Lønn etter avtale
Gode pensjons og forsikringsordninger
Søknaden sendes på epost til vidar.aaltvedt@politiet.no
For ytterligere informasjon, ta kontakt med:
Bladstyret ved leder Vidar Aaltvedt tlf 97053528 eller
politisk rådgiver i Politiets Fellesforbund Jørgen Hellwege tlf. 92896473.
Søknadsfrist 15.09.2016
43
UTRYKNINGSPOLITIET SØKER NYE
MEDARBEIDERE TIL POLITITJENESTE PÅ VEI
Innbeordring av nye mannskaper
I januar 2017 avslutter flere av våre gode medarbeidere tjeneste i Utrykningspolitiet (UP),
og vi skal rekruttere nye medarbeidere til ledige stillinger i alle UP-distriktene. Er du
motivert for polititjeneste på vei i et resultatorientert og godt arbeidsmiljø, ønsker vi at du
søker tjeneste hos oss. Våre ansvarsområder:
Trafikksikkerhetsinnsats, kriminalitetsbekjempelse på vei, bistand og beredskap.
UP benytter egne mannskaper med nødvendig kompetanse som instruktører både internt og eksternt.
Planmessig tjeneste kan avtales i samarbeid med politidistriktet innenfor trafikk og etterretning.
Søknad og CV registreres på www.politijobb.no. Her finner du også fullstendig utlysning med krav til søkere,
kriterier for utvelgelse og tjenestetidens lengde.
Søknadsfrist er 24.august 2016
www.politi.no/up og www.facebook.com/up.
Saksadministrativ koordinator – elektroniske spor
Kripos har ledig et 12 måneders engasjement som seniorkonsulent for
saksadministrasjon og koordinering av bistand og beslag i straffesaker.
Vi søker en dyktig medarbeider for saksadministrasjon og koordinering av seksjonens
bistand i straffesaker, herunder behandling og oppfølging av anmodninger og beslag.
Du vil være en del av et teknologisk fagmiljø ved Kripos og bidra til å oppklare alvorlige
straffesaker. Det er muligheter for individuelle tilpasninger i stillingen ut fra kvalifikasjoner og egenskaper.
Dette er en unik og spennende mulighet som kan gi deg verdifull kunnskap om
teknologi og hvordan elektroniske spor kan utnyttes i politiets arbeid.
For fullstendig kunngjøringstekst og elektronisk søknad, se www.politijobb.no. Ref. nr.
39/16. Kontaktperson: Seksjonsleder Steffen E. Thorkildsen, tlf.: 23 20 84 65.
Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 //
Søknadsfrist 28.08.2016
PF_August.indd 1
09.08.2016 09.25
Livvakttjeneste – søk grunnutdanning
Politihøgskolen skal i samarbeid med Oslo politidistrikt og PST gjennomføre Grunnutdanning av innsatspersonell kategori 2 våren 2017.
Livvakter fra Den kongelige politieskorte ved
Oslo pd og Seksjon for livvakttjeneste ved PST
har en svært variert og utfordrende tjeneste
med oppdrag nasjonalt og internasjonalt.
Utdanningen er omfattende og krevende, og det
stilles høye krav til søkerens motivasjon. For
å tjenestegjøre ved livvaktavdelingene kreves
det at utdanningen gjennomføres med bestått
resultat. Etter endt utdanning forutsettes det
søknad ved ledighet.
Utdanningen er et studie ved Politihøgskolen
og gir 20 studiepoeng. Utdanningen er svært
krevende fysisk og psykisk. Den er praktisk
rettet, men studentene må skrive en individuell
oppgave og avlegge eksamen.
Studiet starter i uke 10 i 2017 og vil foregå
over åtte uker fordelt på to samlinger. Studiet
avsluttes med eksamen høsten 2017.
GENERELLE KRAV
Søker må ha handlekraft, omstillingsevne og
gode samarbeidsevner. Kvinner oppfordres til
å søke.
Søknadsfrist er lørdag 15. oktober 2016. Det
bemerkes at søknaden skal sendes direkte til
Politihøgskolen og ikke via eget tjenestested.
Mer informasjon om livvaktstudiet og hvordan
du søker finner du på phs.no.
â
â
â
â
â
Bachelorgrad i politiutdanning
Fortrinnsvis være under 36 år ved opptak
Ha god fysisk og psykisk helse
Plettfri vandel og tjenesteutførelse
Må kunne sikkerhetsklareres HEMMELIG
KONTAKTPERSONER
Politioverbetjent Arne Jon Overland, Politihøgskolen, tlf. 986 92 457.
Politioverbetjent Morten Skaarnes, Den kongelige politieskorte, tlf. 992 87 678.
Politioverbetjent Geir Rye, Den kongelige politieskorte, tlf. tel. 992 87 653.
Søknadsfrist 15.10.2016
70881_0 Inhouse NO
45
Trives du med etterforskningsarbeid?
VI SØKER UTREDER TIL GRIMSTAD-KONTORET
Synes du utredning og etterforskning er den mest givende delen av arbeidet?
Liker du å jobbe strukturert og kreativt i utredning av til dels komplekse saker?
Da kan du være den rette for oss.
Hos oss vil du få ansvar for utredning av alle typer saker – fra førstevurdering til
sluttrapport foreligger. På den måten vil du bidra til at ikke forsikringssvindel går
utover alle våre ærlige kunder. Tett kontakt med interne og eksterne samarbeidspartnere samt forebygging er også en viktig del av arbeidet.
VI ØNSKER AT DU BLANT ANNET HAR:
✓ Politihøgskole eller tilsvarende relevant utdannelse
✓ Erfaring fra etterforskning og/eller utredning
✓ God kjennskap til strafferett og sivilt lovverk
✓ Gode kommunikasjonsevner (norsk og engelsk)
Du må være dyktig i bruk av PC og IT-systemer.
Spørsmål om stillingen kan rettes til leder av utredningsavdelingen, Petter
Domaas på mobil 934 80 209. Søknad med begrunnelse for din motivasjon og
CV sendes via if.no/jobb innen 5. september.
46
KRONIKK
AV: LINN HERNING
Nestleder i For Velferdssataden
Når ALT skal måles
Kravet om lojalitet oppover og null kritikk utad står
skremmende sterkt i offentlig sektor. Avstanden
i virkelighetsforståelse mellom de som gjør jobben og de som leder, kontrollerer og analyserer er
påfallende stor.
D
et råder en fryktkultur i helsevesenet, sier legene. Nei, sier helsedirektørene. Vi driller ungene
til nasjonale prøver, sier lærerne.
All testingen og målingen stresser
ungene våre, sier foreldrene. Se så
fine resultater! sier direktorater og etater. Vi er
redusert til samlebåndsarbeidere, sier sosialarbeidere og tjenestemenn i Nav. Produser mer,
sier mellomlederne.
Hva er det som egentlig skjer i offentlig sektor
for tiden?
Det kommer an på hvem man spør. Legger man
øret til bakken og lytter til dem som står i velferdsstatens mange førstelinjer, får man inntrykk av
at offentlig sektor er i ferd med å råtne på rot.
Pasientsikkerheten står i fare. Vinningskriminalitet etterforskes ikke. Nav fungerer dårlig, og
kommunale tjenester spises opp av meningsløst
kontrollbyråkrati. Som innbygger må man være
stadig mer ressurssterk for å få de tjenestene og
ytelsene man har rett på. Budskapet kommer
nedenfra i alle kriker og kroker av offentlig sektor:
Vi måler kun det som kan måles, mens det som
egentlig betyr noe, ikke teller lenger.
Øverst – i offentlig sektors elfenbenstårn – ser
verden helt annerledes ut. Helseforetaksreform og
samhandlingsreform fungerer. Pisa-resultatene er
nyttige kvalitetsindikatorer. Oppklaringsprosenten i politiet er stadig stigende. Og det går alltid
rette veien i Nav. Bare vent, så skal vi nok få nærpoliti, robuste kommuner, kreativ destruksjon
og beste praksis over hele linja. Det som trengs,
er mer av det samme, om enn i ny språkdrakt.
Og bedre ledelse. Alltid bedre ledelse.
Kravet om lojalitet oppover og null kritikk
utad står skremmende sterkt.
Avstanden i virkelighetsforståelse mellom de
som gjør jobben og de som leder, kontrollerer
og analyserer er påfallende stor. Den offentlige
debatten er blitt en maktkamp der vi ofte ser at
styringseliten bruker sine maktposisjoner. Hver
gang noen fra grunnplanet forsøker seg med systemkritikk, rykker direktørsjiktet og ekspertene
ut for å fortelle at kritikerne har misforstått, at
de sutrer over tapte kamper eller at dette kun
er enkelttilfeller. Dette skjer gjerne innsvøpt i
en nedlatende raushet der man har forståelse
for at «det kan oppleves sånn» – etterfulgt av en
belæring i hvordan systemet faktisk fungerer.
Vi må være kunnskapsbaserte, sier de. Men hva
slags kunnskap besitter de egentlig på toppen av
dagens mål- og resultatstyringsregime? Hva vites
egentlig når diskusjonen om sykehusene dreier
seg om antall liggedøgn? Riksrevisjonen mener at
«et sykehus er effektivt når det har kort liggetid
og ikke har dårligere kvalitet på behandlingen
enn landsgjennomsnittet». Spør leder i Helsetjenesteaksjonen og geriatriekspert Torgeir Bruun
Wyller, og han vil kunne ramse opp minst fem,
seks logiske forklaringer på hvorfor antallet liggedøgn kan variere mellom ulike sykehus for
samme behandlingsform.
Målbarhet og resultatbasert ledelse er sentrale
styringsprinsipper i dagens offentlige sektor.
Dette er ikke hvilken som helst styring etter mål,
men en styringsform som forutsetter at all aktivitet kan brytes ned til klare måltall som deretter kan resultatevalueres. Tidligere forsvarssjef
Sverre Diesen formulerte grunnproblemet med
dette i Minerva i 2013: «kanskje det rett og slett
ikke lar seg gjøre å måle effekten av tjenesteyting i offentlig sektor med et mål som både er
aggregert nok til å være interessant, og presist
nok til å være gyldig.»
Mål- og resultatstyring er et nært beslektet
familiemedlem til økonomismen, beskrevet av
Maria Berg Reinertsen i forrige Morgenbladet,
som reduserer all menneskelig aktivitet til kostnytte analyser. På samme måte som det ikke er
økonomene, men økonomismen, som er problemet i dagens økonomifag, så er det ikke å styre
etter mål som er problemet i offentlig sektor, men
hva man måler og hvordan man måler. Politikk
uten kunnskap, er like meningsløst som kunnskap uten politikk. Og styring uten mål er ikke
47
styring. Debatten må dreies over til hva slags kunnskap, styring og mål som bør ligge til grunn for den
forvaltningen av fellesskapets behov og verdier som
skjer gjennom offentlig sektor.
En av få politikere i Skandinavia som har klart å
bryte med det rådende styringsregimet, er helse- og
omsorgsborgermester i København, Ninna Thomsen,
som innførte tillitsreform i hjemmetjenestene. Hun
har fortalt at blant hennes sterkeste motstandere var
hennes eget byråkrati, og at hun ikke hadde klart å
stå i den politiske stormen om hun ikke selv hadde
brukt de to første ukene av sin politiske gjerning til
å oppleve hverdagen for ansatte og brukere i hjemmetjenestene. Etter dette var hun ikke det minste tvil
om at nitidig tildeling og omfattende kontrollering av
omsorgsminutter ikke var veien å gå for en god omsorg.
Et interessant spørsmål er hvor mange i styringskjeden som egentlig ser hva som skjer, men som velger å
ikke gi uttrykk for det så lenge de står i sine stillinger.
Kravet om lojalitet oppover og null kritikk utad står
skremmende sterkt. Varslerrollen er ikke en attraktiv
posisjon. Som leder eller mellomleder i dette systemet
har man all interesse av å fremstille evig fornyelse
og kontinuerlig forbedring. Man har ansvar for sin
resultatenhet, ikke for helheten.
Så lenge man bevarer troen på at objektiv måling
– av kvalitetsmessige og økonomiske resultater – skal
gi et godt situasjonsbilde, avvises fortellingene fra
dem som har den mest virkelighetsnære erfaringen
med offentlig sektor. Et av formålene med mål- og
resultatstyring var at man ønsket seg bort fra «særinteresser», slike som fagfolk og fagforeninger og
«sektorpolitikere». Altså dem som faktisk kjente til
hvordan den enkelte sektor fungerte. Nå har vi i stedet fått et dehumaniserende styringssystem med en
sterk styringselite, som gjør som systemet forutsetter
og som lojalt hugger ned et hvert forsøk på kritikk.
Også de som ønsker en sterk offentlig sektor må se
kritisk på hvordan den organiseres. Da må de lytte mer
til dem som arbeider i eller bruker offentlig sektor, og
mindre til dem som er satt til å forsvare dagens styringssystem. Det er på tide med mer kunnskap nedenfra i offentlig sektor – og mindre ledelse.
Kronikken har tidligere stått på trykk i
Morgenbladet
Hva er det som egentlig skjer
i offentlig sektor for tiden?
Trenger du stor plass?
Europcar har et bredt utvalg av vare- og
lastebiler fra 3-25 m3.
Som medlem av Politiets Fellesforbund får du
alltid faste, lave priser når du leier bil hos Europcar.
Vi finner en varebil som passer både størrelsen på
flyttelasset og lommeboken!
Oppgi at du er medlem av PF og/eller avtalekode
50770370 ved bestilling.
BOOKING
815 51 800
post@europcar.no
europcar.no
48
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no.
Ønsker vi å endre politikulturen?
Da må vi faktisk alle gå...i oss selv!
POLITIREFORMEN
AV: ANNE-CATHRINE GUSTAFSON
POLITIOVERBETJENT OG NÆRINGSLIVSKONTAKT
KRIPOS
D
et vi snakker om, det vi fokuserer på, det forsterkes.
Historiene vi forteller – blir
«sannheter». Men de historiene som med fete overskrifter fremstilles som «fakta» om
tilstanden i norsk politi, gjenspeiler de
virkeligheten? Fremstiller de hele bildet?
Viser de nyansene? Forteller de sannheten?
Og hva er egentlig «politikulturen»?
Er vi som ansatte bevisste vår del av kulturen eller definerer vi oss ut?
Hver og en av oss har et ansvar for å
bidra til og opptre på den måten vi mener
at politikulturen skal være. Som ansatte
kan vi vise i handling hva og hvordan.
Spørsmålet er om vi har blitt en kultur
for «kos med misnøye» – hvor vi regelrett
leter etter feil og mangler.
Vi er inne i en av de mest omfattende
omorganiseringsprosessene norsk politi
har vært igjennom. Det krever noe av oss
alle. Ingen har sagt at dette skal være lett.
Har det gått inflasjon i å rope høyest om
det som ikke funker og påpeking av kun
feil og mangler? Er media rette vei og kanal
å formidle hva man ønsker annerledes?
Selv har jeg som ansatt ikke vært tett på
endringene som er på gang, men jeg har
allikevel fått anledning til å bidra blant
annet gjennom ulike workshops. Jeg har
fått komme med innspill til utarbeidelse av
ulike strategier. Personlig har jeg vel ikke
gjennom min 25-årige karriere i politiet
opplevd en sterkere involvering i utviklingen av norsk politi. Likevel blir altså ledelsen av prosessen stemplet som arrogante
og inkompetente!
HVILKEN ROLLE HAR PF HATT?
Jeg undres; hva er det egentlige motivet bak
den massive og ensidige kritikken? Det er
flust av formelle arenaer, regulert gjennom
avtaleverket hvor tillitsvalgte kan være,
og er med. Intensjonen er at ansatte skal
kunne påvirke, ansvarliggjøres og bidra.
Føler PF at man ikke har nådd frem på
de formelle arenaene? Da må vi som organisasjon gå i oss selv.
UNDRENDE: Har vi glemt
hvorfor vi er her? spør
artikkelforfatteren.
Kan PF og Politiforum i større grad sette
agenda i stedet for å kommentere og kritisere den? Hvordan kan PF og Politiforum
på en bedre og mer positiv måte bidra til
utvikling av norsk politi? Det er så lekende
lett å kritisere. Det er det enkleste i verden.
Feil finner man garantert, over alt, dersom
man leter.
HVEM ER VI TIL FOR?
Har vi glemt hvorfor vi egentlig er her og
hvem politiet er til for? Hva er det etterlatte
inntrykket for omverden? Skaper det tillit?
Er det gode argumenter for kommende
lønnsoppgjør? Forteller det at vi har stor
samfunnsmessig verdi? At vi duger?
Vi har helt klart utfordringer og potensial for forbedringer! Det skal ikke dysses
ned og feies under teppet. Men er alt er
mørkt og dystert? Preges hele politiet av
en fryktkultur hvor det
ikke er rom for andre
meninger, innspill og
faglig engasjement?
Mange av lederne i
etaten på alle nivå blir
ikke bare karakterisert
som dårlige, men også
erklært idioter. Personfokus og personangrep
som vi har sett gjennom
Politiforum - er det greit?
Hva skjer med mennesker, uansett posisjon – når alt man mottar er kritikk og
angrep - fra alle kanter? Bidrar det til utvikling av trygge og gode ledere? Bidrar
det til trygghet og tillit mellom partene i
utviklingen av norsk politi?
Det er mulig jeg er velsignet med svært
dårlig hukommelse – men gjennom en 25
års karriere i politiet har jeg hatt et tyvetalls ledere. Hva er «min» historie dersom
jeg skal oppsummere? Jo, ledere som er de-
dikerte, engasjerte, tydelige og tvers igjennom mennesker av hel ved – og selvsagt alle
med utviklingspotensial. Kast den første
steinen, den personen som ikke har det!
Det er ingen tvil om at lederne er sterke
kulturbærere – men det er da jaggu vi som
ansatte også!
I rollen som bindeledd mellom næringsliv og politi får jeg lov å ta del i det beste
både internt og eksternt. Det som møter
oss, er et næringsliv som i all hovedsak
peker på det som er bra i politiet – og uttrykker «Dette vil vi ha mer av!». Ønskes
forbedring eller endring kommuniseres
også hva, etterfulgt av konstruktive innspill
til hvordan.
La oss trekke frem de gode eksemplene,
la eksemplene stå og skinne og vise i all sin
kraft og styrke hvordan vi ønsker å ha det!
For det skjer utrolig mye bra i norsk politi –
og det er vel også derfor
vi alle velger å være her
fremdeles. Ikke fordi det
ikke finnes alternativer
– men fordi vi er omgitt
av flotte, dyktige, dedikerte folk – både ledere
og ansatte - som vil og
virkelig utgjør en forskjell!
Overskriften i min
«virkelighet» er en kultur og ledelse i norsk
politi som inkluderer, involverer, lytter
OG konkluderer. Min oppfatning er at det
generelt er takhøyde for både meningsbrytninger, sparring og uenigheter – dersom
det tas i rette fora.
Slike «kamper» bør ikke tas for åpen
scene i media - med omgivelsene våre som
publikum, til et dårlig iscenesatt drama i
fem akter. Dette er vi for gode for. Det er
nok nå!
Slike «kamper» bør
ikke tas for åpen
scene i media.
49
Alle arbeidsplasser kan trenge en
vaktbikkje som Robin Schaefer
VARSLING
AV: HADIA TAJIK
NESTLEDER ARBEIDERPARTIET
OG LEDER AV JUSTISKOMITEEN
Y
tringsfrihet som arbeidstagerrettighet er truet av dårlige ledere,
manglende kultur for takhøyde
og et stadig svakere arbeidstagervern.
En 8-åring ble drept og ingen
ville vite om det. Først denne uken, fem år
senere, blir stefaren dømt til 18 års forvaring
på drapet av Monika fra Hordaland. Ene og
alene fordi en varsler internt i politiet, Robin
Schaefer, insisterte på at etterforskningen
måtte gjenopptas.
Saken setter konsekvensene av ansattes
manglende ytringsfrihet på spissen: En drapsmann ville ikke blitt dømt, en mor ville ikke
fått svar, en 8-årings død ville blitt forbigått i
stillhet, om det ikke var for varslerens standhaftighet.
Samtidig er ytringsfriheten under press på
flere arbeidsplasser. Dels av mangel på lederskap eller rutiner for å håndtere varsling, dels
av manglende kultur for å ta imot kritikk.
Samtidig ser vi et stadig svakere arbeidstagervern som også kan få konsekvenser for
ansattes vilje og mulighet til å si fra om kritikkverdige forhold.
YTRINGSFRIHET I ARBEIDSLIVET
FAFO gjennomførte for noen år siden en
undersøkelse om ytringsfrihet i arbeidslivet,
som er en del av Fritt Ords store prosjekt
om statusen for ytringsfriheten generelt.
Rapporten viste blant annet at:
❱❱ En tredjedel av alle ansatte mener at deres
muligheter til å offentlig omtale alvorlige
kritikkverdige forhold på arbeidsplassen blir
begrenset av deres overordnede.
❱❱ Kvinnelige ansatte vurderer sin ytringsfrihet som dårligere enn mannlige.
❱❱ Offentlig ansatte vurderer sin ytringsfrihet
som dårligere enn ansatte i privat sektor.
Det er verdt å understreke at dette gir et
bilde av opplevd ytringsfrihet. Noen ganger
kan den reelle friheten være større, eller
mindre, enn man selv tror. Samtidig vil det
den ansatte tror om sine muligheter prege
om de sier fra om kritikkverdige forhold
eller ikke.
Offentlig sektor utmerker seg på en dår-
lig måte i rapporten. Kanskje er det en misforstått lojalitetsplikt? Det kunne i alle fall
fremstå slik da en Oslo-skole fikk sine 172
regler for lærerne på skolen offentliggjort
i Aftenposten. «Vil du påvirke gjør du det
gjennom stemmeseddelen» sto det blant annet, etter en understrekning av at lærernes
jobb er å gjennomføre samfunnets bestilling.
Kjørereglene ble kraftig kritisert fra
flere hold. Trolig er reglene ikke ment så
kategorisk som de er formulert. I alle fall
er det uholdbart for en offentlig ansatt å
ikke kunne påvirke arbeidshverdagen sin
på andre måter enn gjennom valg.
FRYKTER NEGATIVE REAKSJONER
Norsk Lektorlag undersøkte for noen år siden
den opplevde ytringsfriheten blant sine medlemmer. 1000 lektorer i fem fylker deltok.
Svarene ga grunn til bekymring. Fem av ti
mente de ikke kunne uttale seg fritt til journalister om hvordan de vurderer forholdene
ved skolen sin.
Nesten tre av ti sa at de fryktet negative
reaksjoner hvis de kritiserte forhold ved skolen i offentligheten. Hva går vi glipp av hvis
lærere eller rektorer ikke føler de kan si fra?
Vi får ikke en best mulig skole.
Vi får ikke den beste utdanningen for
våre barn. Politikere får ikke tatt de beste
beslutningene – fordi våre beste rådgivere,
de ansatte selv, ikke stoler på at de kan si fra.
I mars i år vedtok styret i Politiets Fellesforbund at de ikke lenger rådet noen av
sine medlemmer om å varsle. «Slik det er i
dag, er det vår vurdering at det er helsefarlig å varsle om kritikkverdige forhold på
arbeidsplassen», sa Sigve Bolstad, som leder
foreningen, til NRK da.
Det er en konklusjon med svært alvorlige
konsekvenser. Politiet er statens maktapparat. Politiets Fellesforbund er etatens største
fagorganisasjon med over 16.000 medlemmer.
I Monika-saken så vi hvor avgjørende varslingen var. Vi risikerer å ikke se slike saker
igjen, ikke fordi slett arbeid ikke vil forekomme i fremtiden, men fordi kostnadene
for varslerne er for store.
«Det var vel neppe intensjonen bak loven
at de som da ble varslere skulle oppleve det
som helseskadelig», la Bolstad til, og ba om
at politikerne kom på banen.
ORGANISERTES YTRINGSFRIHET
Bolstad har rett i at det trengs politisk handling. Samtidig spiller også fagorganisasjonene en viktig rolle. Intuitivt skulle man
kanskje tro at organiserte ansatte opplevde
større grad av trygghet til å si fra. Slik ser det
imidlertid ikke ut til å være.
Ifølge FAFO-undersøkelsen har det å være
organisert ikke noen påvirkning på de ansattes opplevelse av muligheter til å ytre seg,
hverken i privat eller offentlig sektor.
Årsaken er ikke drøftet i rapporten. Dette
er et signal om at ansattorganisasjonene
gjerne må styrke sin rolle.
Ytringsfriheten i arbeidslivet påvirkes også
av arbeidslivspolitikken generelt: Svakere
arbeidstagervern betyr svakere ytringsfrihet.
Når det er åpnet for mer midlertidige
ansettelser, mer kveld- og helgejobbing, og
mer individuell lønnsfastsettelse og lokale
forhandlinger, så kan summen av dette føre
til mindre reell ytringsfrihet i arbeidslivet.
Om ansatte tør å si fra avhenger om hvordan
de ser at varslere blir behandlet i etterkant.
En midlertidig ansatt, eller en som jakter
på ekstravakter for å få endene til å møtes, er
ikke den som står først i rekken for å si fra om
kritikkverdige forhold. Derfor er ikke dette
en ønskelig utvikling i arbeidslivet. Midlertidigheten må reduseres og arbeidstagernes
posisjon styrkes.
FLERE TILTAK MÅ TIL
I tillegg må virksomheter av en viss størrelse
pålegges å innføre rutiner for håndtering av
varsling. Varslerne må sikres muligheten til
å være anonyme.
Det må lov- eller forskriftsfestes at det ikke
er adgang til å reglementsfeste begrensninger
i ytringsfriheten og retten til å varsle, hverken i privat eller offentlig sektor. Om ansatte
tør å si fra avhenger også av om hvordan de
ser at varslere blir behandlet i etterkant.
Mange som har kastet lys over kritikkverdige forhold kan fortelle at de har opplevd å
bli uglesett, isolert og ansett som lite attraktive på arbeidsmarkedet i ettertid.
Derfor er det viktig å understreke at alle
arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som
Schaefer.
Innlegget ble først publisert i Aftenposten.
50
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no.
Å ettergå politiets bruk av potensielt
dødelig makt er i kjernen av pressens
samfunnsoppdrag
Aftenposten svarer advokat
Jens Ove Hagen, etter kritikk
i hans Politijuss-spalte i forrige Politiforum.
MEDIEDEKNING
AV: TONE TVEØY STRØMGUNDERSEN, NYHETSREDAKTØR
I AFTENPOSTEN
D
en 18. september i fjor
rykket fire bevæpnede politifolk inn i en bygård på
Grønland i Oslo. Fra operasjonssentralen hadde
patruljen fått beskjed om
at det var en melder «som har hørt en
kvinne hevde at hun skal drepe barna
sine med kniv». 45 sekunder etter ankomst hadde politiet skutt kvinnen.
Jens Ove Hagen, advokaten til polititjenestemannen som skjøt kvinnen,
skriver i et debattinnlegg i Politiforum og
Medier24 at han mener
dekningen av skyteepisoden på Grønland er
«tendensiøs» og bærer
preg av «svak utøvelse
av kildekritikken». Han
mener Aftenposten har
«markert seg» ved sin
«negative omtale av
saken».
Dette er det nødvendig for oss å kommentere. Når politiet skyter
en kvinne på Grønland,
er det helt naturlig for Aftenposten å gå
inn i saken og hendelsen journalistisk.
I denne saken foreligger det sprikende
forklaringer. Det er naturligvis ikke et
tegn på sviktende kildekritikk å gjengi
opplysninger som avviker med politiets
versjon.
Også Spesialenheten har tatt inn disse
forklaringene i sin rapport.
Hagen mener vi lot det «skinne igjen-
nom» en oppfatning om at «tjenestemannen hadde løsnet skudd for å beskytte seg
selv mot en svak, og nærmest uskyldig
kvinne». Hvor Hagen har dette fra eller
hvordan han begrunner det, kommer
dessverre ikke frem.
Om kvinnen er uskyldig eller ikke,
er opp til domstolen å avgjøre. At politibetjenten skjøt for å beskytte seg selv,
ble bekreftet av politiet til Aftenposten i
november. Først sa politiet at kvinnen ble
skutt for å avverge et drapsforsøk på en
åtte år gammel gutt. Så
sa de at de skjøt henne
fordi hun «agerte» mot
politiet.
I avhør med Spesialenheten for politisaker
sier politibetjenten at
han skjøt for å stanse
kvinnen og at han tenkte «nå er det henne eller meg».
Hagen skriver at han
savner at «nyhetsmediene i større grad er
seg sitt ansvar bevisst
ved å la hendelser av
denne art i større grad
være basert på nøktern
og objektiv fremstilling, fremfor å «fyre
opp under» fordomsfulle holdninger i minoritetsmiljøer mot
politiet som det ikke
er dekning for.» Han
begrunner heller ikke
her.
Aftenposten har hele
veien forsøkt å få relevante kilder i tale for å få et så klart bilde
av hendelsen som mulig. Vi har jevnlig
vært i kontakt med vitner, det somaliske
miljøet, Spesialenheten for politisaker
og politiet i Follo som har etterforsket
straffesaken mot kvinnen.
Politiet i Follo har bidratt med å opplyse saken og hendelsesforløpet. Spesialenheten har ikke ønsket å svare på
hendelsesforløpet.
Når politiet skyter en
kvinne på Grønland,
er det helt naturlig
for Aftenposten å
gå inn i saken og
hendelsen journalistisk.
Vi inviterte også Oslo politidistrikt
til å svare om hendelsen. Politimester
i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, ønsket ikke
å møte Aftenposten. Politiet sendte ut
pressemelding, og Sjøvold stilte kun opp
i Dagsrevyen. Det var derfor viktig for
Aftenposten å presentere spørsmålene
han ikke ville svare på, for å få dette frem.
Vi ønsker alltid at partene skal svare
slik at sakens nyanser kan komme frem.
At Sjøvold ikke ønsket å møte andre medier enn NRK, må vi ta til etterretning.
Vi har også søkt
om innsyn i politiets lydlogg, men fikk
raskt avslag på dette
fra Oslo politidistrikt.
Politidirektoratet opprettholdt avslaget.
Hagen mener vi ikke
omtaler Spesialenhetens uttalelse i juni
2016 med mer enn en
«NTB-melding i avisens
papirutgave». Vi understreker at vi hadde
den som toppsak på aftenposten.no i lengre tid og sendte ut hastemelding til alle
våre brukere da vedtaket kom.
Det tok ni måneder fra hendelsen til
Spesialenheten kom med sitt vedtak.
Straffesaken mot kvinnen er såvidt Aftenposten kjenner til, ennå ikke påtaleavgjort.
Vår oppgave er å innhente relevante
opplysninger og skrive om etterforskningen også mens den pågår. Vi kan ikke
sette det journalistiske arbeidet på vent
til politiet og Spesialenheten anser seg
ferdig med saken.
Vi har også søkt om
innsyn i politiets
lydlogg, men
fikk raskt avslag.
VERVEKAMPANJEN 2016
BESTE VELKOMSTGAVE
EVER!
ALDRI HAR DET VÆRT SÅ
GUNSTIG Å BLI MEDLEM I PF!
Har du vurdert å bli medlem i PF?
NÅ får du en helt unik
velkomstgave!
E
V ELKOMSTGAV
U
– D ETTE FÅR D
MELD DEG PÅ HER:
EN SOLID PF FORSIKRING-POSE MED FØLGENDE INNHOLD:
…5FSNPLPQQ
…#BUUFSJMBEFSUJMNPCJMUFMFGPO
….JOOFQJOOF
GRATIS FORSIKRINGER:
…(SBUJTJOOCPGPSTJLSJOHGSBJOONFMEJOHUJEMJHTU
PHVUlSFU
…(SBUJTSFJTFGPSTJLSJOHGSBJOONFMEJOHUJEMJHTU
PHVUlSFU
Kontakt oss: 23 16 31 00 | forsikring@pf.no | pf.no/forsikring
TIL DEG SOM VERVER
,MBSUEFUPHTlTLBMMŸOOFTFHlWFSWF
"MMFTPNWFSWFSGlSFOIPEFMZLU*UJMMFHHQSFNJFSFTEFTPNWFSWFS
NFTU'PSFMŸQJHFSEFOOFQSFNJFOFOPWFSSBTLFMTF¯GŸMHNFE
52
SIGVE SIER
AV: SIGVE BOLSTAD
Leder i Politiets Fellesforbund
En etat med
problemer
V
i har lagt bak oss en sommer som
blant annet har vært preget av
terrorhandlinger mange steder i
verden. I Europa har vi for eksempel angrepet i Nice i friskt minne.
Hver gang nyhetene rapporterer
om terrorhendelser på europeisk jord, kommer
spørsmålet om vi i Norge er bedre skodd i dag,
enn vi var 22. juli 2011, til å takle slike hendelser
her hos oss.
Svaret på spørsmålet varierer ettersom hvem
du spør. Noen mener at det utvilsomt er bedre,
andre påpeker at de ikke mener det er stort
bedre enn det var da.
Faktum taler dessverre
for at de som er negative
har rett. Den generelle
mediedekning den siste
tiden har vist realitetene i
politi-Norge: En etat som
har problemer.
Politiets Fellesforbund
har vært tydelige på at vi
mener det store målet med
politireformen er at politiet
skal bli bedre til å løse vårt
samfunnsoppdrag: Å skape
et trygt samfunn for alle. Politiets Fellesforbund
har formulert visjonen med reformen som «et
lokalt forankret politi med en god hverdagsberedskap». Også politikerne har vært klare på at
det i reformen ligger en visjon om et nærpoliti
som er i tett kontakt med befolkningen. Skal
man få til dette, må det flere politifolk til. Nok
folk er den aller viktigste forutsetningen for å
lykkes med denne visjonen.
Det er ikke mange dagene siden vi så brannleder i Høyanger, Aksel Svarstad, stå i NRK Dagsrevyen 21 og si at «vi er ikke opplært til å håndtere
sånne situasjoner, vold mennesker imellom».
Hans kommentar kom i forbindelse med at
brannvesenet kom først til en situasjon der en
person hadde stukket ned en annen med kniv.
Det begynner å bli en vane dette, at brannvesenet kommer først og politiet sist når vi snakker
om alvorlige situasjoner i Norge. Sånn kan vi
ikke ha det. Det er uholdbart.
Dagbladet har nylig hatt en større sak der
avisen har sett på bemanningen i politi-Norge.
Politiske myndigheter bevilger penger til å ansette flere nyutdannede, noe distriktene da også
gjør. Men i andre enden lekker det som en sil.
Folk slutter, blir pensjonister og tar permisjon
også i politiet. Stillinger holdes ledige for å
få budsjettene til å gå opp. Samme hvordan
vi angriper problemet
matematisk, får rett svar
minustegn foran.
Politidirektør Humlegårds svar på problemene
er at når politireformen er
på plass vil alt gå så meget
bedre. Politireformen er
ment å skulle gi befolkningen et bedre politi.
Politikerne har overlatt
reformen i direktørens
og direktoratets hender.
Det er deres ansvar å gjennomføre den med
det resultatet politikerne har bestilt – et nærpoliti som løser saker i samarbeid med og for
befolkningen der de bor og lever. Et nærpoliti
som ved å være til stede i nærmiljøene bygger
tillit til folk, som igjen bidrar til informasjonsutveksling og at saker løses.
Politiets Fellesforbund har store forventninger til at vi skal få slutt på medieoppslagene
der brannvesenet kommer først og politiet tar
over når gjerningspersonen er «nøytralisert».
Hvis ikke mister politiet helt troverdigheten
i lokalsamfunnene. Det må politidirektøren
gjennom politireformen sørge for at ikke skjer.
Det store målet med
politireformen er at politiet
skal bli bedre til å løse vårt
samfunnsoppdrag: Å skape
et trygt samfunn for alle.
53
VI GRATULERER!
JUBILANTER I SEPTEMBER
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
50
Botten
Gunn Bodil
24.09.1966
Vest
50
Wallem
Irene Eeg
08.09.1966
Vest
50
Brunvoll
Per Vidar
14.09.1966
Follo
50
Ødegård
Kari Olea
27.09.1966
Oslo
50
Bunes
Lars Gerhard
24.09.1966
Romerike
60
Ausland
Ole Bjørn
11.09.1956
Sør-Øst
50
Dahl
Jørg Andre
19.09.1966
Sør-Øst
60
Brekken
Pål Inge
21.09.1956
PF Kripos
50
Ek
Hans-Kristian
21.09.1966
Østfold
60
Eskestrand
Ivar
26.09.1956
Sør-Øst
50
Englund
Gunnar
03.09.1966
Vest
60
Frenningsmoen
Ann Kristin
11.09.1956
Oslo
50
Guldbrandsen
Ann-Kristin
23.09.1966
Oslo
60
Glosimot
Birger
12.09.1956
Sør-Øst
50
Hansen
Solbjørg Marie
21.09.1966
Troms
60
Habberstad
Gunnar
04.09.1956
Romerike
50
Hegbom
Henning Sigurd
23.09.1966
Vest
60
Holst
Unni Elise
24.09.1956
Agder
50
Hegvold
Kristin
2.09.1966
Trøndelag
60
Holt
Morten
13.09.1956
Oslo
50
Heitun
Christer
23.09.1966
Sør-Øst
60
Larsen
Sjur Idar
11.09.1956
Sør-Vest
50
Hellen
Judith
03.09.1966
Vest
60
Lindseth
Hilde
24.09.1956
Sør-Øst
50
Johnsen
Gorm
12.09.1966
Oslo
60
Nilssen
Odd Jørgen
02.09.1956
Møre og Romsdal
50
Larsen
Kai Inge Schaat
04.09.1966
Politihøgskolen
60
Riise
Geir Erik
09.09.1956
Nordland
50
Lindmo
Morten
19.09.1966
Møre og Romsdal
60
Røsaker
Sven Eivind
22.09.1956
Sør-Øst
50
Lunderby
Anita
06.09.1966
Romerike
60
Skjærvø
Roger
06.09.1956
Trøndelag
50
Nilsen
Jarle
22.09.1966
Sør-Vest
60
Solbakken
Frode
12.09.1956
Oslo
50
Nilsen
Trine
13.09.1966
Finnmark
60
Teie
Morten
09.09.1956
Romerike
50
Nybråten
John Vegard
22.09.1966
Innlandet
60
Torseth
Terje
21.09.1956
Trøndelag
50
Ravn
Solveig Tou
30.09.1966
Agder
60
Trøseid
Hans Christian
05.09.1956
Innlandet
50
Reisch
Kjell Arne
15.09.1966
Assosiert medlem
60
Tvedt
Nils Audun
18.09.1956
Sør-Vest
50
Rønning
Kjell
27.09.1966
Nordland
60
Upsahl
Anne
18.09.1956
Oslo
50
Sandanger
Rolf Arne
18.09.1966
Oslo
60
Vang
John-Helge
25.09.1956
Nordland
50
Scisly
Heidi
29.09.1966
Sør-Øst
60
Varnes
Kari-Anne
06.09.1956
Nordland
50
Snertingdal
Tove Kristin
27.09.1966
Innlandet
70
Herefoss
Wenche
08.09.1946
Innlandet
50
Stang Lund
Anders
04.09.1966
Finnmark
70
Thorsen
Tore
14.09.1946
Vest
50
Tveit
Geir
22.09.1966
Agder
70
Voldsengen
Bjørn
18.09.1946
Innlandet
64 85 14 00|info@equipnor.no|www.equipnor.no
MOHOC ELITE OPS KAMERA
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
HD Video
12MP Kamera
Filmer og tar bilder samtidig
Lav profil tilpasset hjelm
Robust
Vanntett ned til 10m
Enkel i bruk med hansker
Praktisk borrelås montering
Automatisk lysjustering
Oppladbar Li-ion batteri
140 grader sysnsvinkel
Trådløs
Egen App
54
POLITIETS VERDEN
AV: STEINAR HAUSVIK, OSLO PD
Big balls on fire!
En historie om en blondine,
et nysgjerrig politiblikk og
varmgang mellom bena.
D
ette er en historie som fant
sted en sommer på tidlig 2000
tallet da jeg jobbet på ordensavdelingen på Majorstuen politistasjon.
Som de fleste vet så kan det bli kjedelig
å sitte i en politibil i 8 timer sammenhengende. «Pranks» med makkeren din er ett
fantastisk avbrekk når vakta blir lang. Jeg
kjørte patrulje sammen med min makker
Harald. Jeg satt pikett. Harald er en nokså
røslig kar på nærmere to meter. Størrelsen
gjorde at han akkurat klarte å skvise seg
inn bak rattet på en Volvo 940.
Jeg satt og tenkte: «Denne vakten trenger
en verdig avslutning, jeg må finne på noe
faenskap». Jeg avledet Haralds oppmerksomhet ved
å henlede hans årvåkne blikk mot en flott
blondine som gikk forbi. Idet Harald flyttet
oppmerksomheten, satte
jeg setevarmeren hans på
full styrke.
Jeg ventet spent, og effekten lot ikke vente lenge
på seg. Harald ble litt urolig i setet, etterfulgt med:
«Hva skjer a? Er det en bie
her eller?»
Det var nå det store
skjedde: Jeg vil aldri glemme
den store mannen som til
tross for sin røslige størrelse klarte å lirke den røslige
kroppen sin halvveis opp i seteryggen, utført
med noen fantastiske hoftebevegelser. Forklaringen var innlysende. Røyken veltet
opp mellom Haralds lår, setet var i full fyr.
Han klarte å manøvrere bilen inn til siden
og stanse, selv når de edlere deler stod i fyr
og flamme. Han slo av motoren, og røyken
avtok. Vi fikk avdekket årsaken. En elektrisk
brann i setevarmeren som
resulterte i ett hull på 5x5
cm i setet, akkurat der Haralds familiejuveler hadde
vært plassert.
Etter at normal temperatur var gjenopprettet i
buksene, kom også latteren frem i full styrke. Så der
stod vi og lo så tårene trillet, mens rester av røyken
drev ut av bilen, og eimen av
brent sete og svidde kjønnshår hang i luften.
Denne vakten vil jeg for alltid huske som
tjenestesettet «Big balls on fire».
Etter at normal
temperatur var
gjenopprettet
i buksene, kom
også latteren
frem i full styrke.
Jeg gir historiestafetten videre til Andre
Kråkenes, Oslo Politidistrikt.
RUTETID
PF0816_054_055_PFFU.indd 54
10/08/16 13:40
55
PFFU & PURKEN
PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til
mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe
pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@
pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad.
rt
rlue, sva
ny vinte
t
t
ok
t
å
f
e
r
k
a
h
jeg ik
Politiet
nt. Synd r siden, da
ro
f
i
n
e
å
med løv
et for 30 vanserte
a
å design
patent p ut nøyaktig det
e
t
k
n
.
e
t
t
e
jeg
utseend
IKKE STRAFFBART
Hun trenger ikke være sur fordi politiet henla saken. Den nye straffeloven gjør nemlig ikke den type forhold straffbare. Ennå.
(VG)
FLINKE FOLK
SERIØST BRÅK
Politiet har alltid vært flinke til å finne på ting. Det er jo
sånn vi løser saker.
(VG)
Det er ikke lenger like seriøs flaskekasting der,
heller litt useriøs. Og ikke fullt så stygt. Seriøst??
(VG)
KJÆRT BARN
HAR MANGE…
….eller Albin Näverberg, som han oftest kalles.
Når VG kommer tilbake med mer, kan de jo
vurdere å kalle ham det.
(VG)
SLUTTET Å KASTE
PÅ HVERANDRE
Train as u fight. Blir du kasta på, må du trene å bli
kasta på. Men noen ganger står vi over.
(NRK)
Finner du noe pussig, tips oss på redaktor@pf.no
PF0816_054_055_PFFU.indd 55
10/08/16 13:40
Returadresse: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo
DEN DAGEN SKADEN SKJER…
…
…
…
…
…
Du kan kontakte oss på telefon 23 16 31 00 hele døgnet.
Vi skal besvare telefonen raskt.
Du skal bli møtt av en serviceinnstilt skadebehandler som
bryr seg og løser saken på en god måte.
Skader meldt på telefon skal så langt det er mulig avklares der og da.
Ved bilskade får du anbefalt et verksted med strenge
krav til kvalitet og kompetanse, spesielle
kundefordeler for deg, sant at du har PF i ryggen.
Kontakt oss: 23 16 31 00 | forsikring@pf.no | pf.no/forsikring