1. No category

Maktpolitiske konsekvenser av nye
alternative regioner – virkninger
for Møre og Romsdal, forslag til
løsning
Nordlandsforskning AS, ved seniorforsker Åge Mariussen og forsker Arild Gjertsen
RAPPORT
TITTEL:
OFF. TILGJENGELIG:
FORFATTER(E):
PROSJEKTANSVARLIG (SIGN):
Maktpolitiske konsekvenser av nye alternative
Ja
regioner – virkninger for Møre og Romsdal, forslag
til ny løsning.
Åge Mariussen og Arild Gjertsen
NF-RAPPORT NR:
9/2016
ISBN: 978-82-7321-
Åge Mariussen
FORSKNINGSLEDER:
Evgueni Vinogradov
PROSJEKT:
OPPDRAGSGIVER:
Maktpolitiske konsekvenser av nye alternative
regioner – virkninger for Møre og Romsdal
Møre og Romsdal fylkeskommune
SAMMENDRAG:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
har bedt fylkeskommunene om å fatte
sammenslåingsvedtak innen 1. desember
2016. Som grunnlag til denne saken skal
fylkesrådmannen utrede fordeler og ulemper
med ulike regionale inndelinger. Vurderinger
knyttet til de oppgavene fylkeskommunen har
som tjenesteprodusent og regional
utviklingsaktør vil organisasjonen gjøre selv.
EMNEORD:
Andre rapporter innenfor samme
forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning
ANTALL SIDER:
SALGSPRIS:
30
100,-
Nordlandsforskning AS
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge
Besøk: Universitetsalleen 11
OPPDRAGSGIVERS REFERANSE:
Oddny Wiggen
KEYWORDS:
Tlf.: +47 75 41 18 10
nf@nforsk.no
www.nordlandsforskning.no
Bankkonto 4500 55 98811
Foretaksregisteret NO/VAT nr 989 714 309 MVA
INNHOLD
RAPPORT ................................................................................................................................................................. 0
FORORD ................................................................................................................................................................... 2
1
INNLEDNING .................................................................................................................................................. 3
2
ANALYSE AV MAKTPOLITISKE KONSEKVENSER .............................................................................................. 4
2.1
2.2
3
DIALOG ........................................................................................................................................................ 4
BAKGRUNN .................................................................................................................................................... 5
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
4
ANALYSE- OG MODELLUTVIKLING ....................................................................................................................... 4
MAKT OG GEOGRAFI ....................................................................................................................................... 5
INSTITUSJONALISERING OG FLERNIVÅFORVALTNING ............................................................................................. 10
FEM ULIKE FREMTIDER................................................................................................................................... 11
POLITISKE SKILLELINJER INDIKERER ULIKE IDENTITETER OG KULTURER .................................................. 13
NÆRINGSSTRUKTUR ............................................................................................................................... 15
INNOVASJONSSYSTEM – DELVIS UAVHENGIG AV FYLKESGRENSER ........................................................ 16
MØRE OG ROMSDAL: ET MØTESTED MELLOM ØST OG VEST .................................................................. 16
KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER ........................................................................................................... 17
4.1
FORSLAG TIL LØSNING: ÅPEN SYSTEM MODELL GJENNOM FLERNIVÅ-FORVALTNING ........................... 23
1
FORORD
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt fylkeskommunene om å fatte
sammenslåingsvedtak innen 1. desember 2016. Som grunnlag til denne saken skal
fylkesrådmannen utrede fordeler og ulemper med ulike regionale inndelinger. Vurderinger
knyttet til de oppgavene fylkeskommunen har som tjenesteprodusent og regional
utviklingsaktør vil organisasjonen gjøre selv. Møre og Romsdal Fylkeskommune ga, etter en
anbudskonkurranse, Nordlandsforskning ved seniorforsker Åge Mariussen og forsker Arild
Gjertsen, i oppdrag å gjennomføre en ekstern, uavhengig vurdering av de forventede
maktpolitiske konsekvensene av følgende inndelingsalternativ:
•
•
•
•
Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene
Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane (kan falle ut med bakgrunn i vedtak i
Sogn og Fjordane)
Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland
Møre og Romsdal og Oppland
Alternativene ble vurdert opp mot en videreføring av Møre og Romsdal som egen region.
Nordlandsforskning fulgte en metode som bygde på strukturert dialog med regionale og
lokale næringsaktører, eksperter, forskere og politikere basert på «bilder» av fremtidige
regioner, som bygde på tilgjengelig statistikk. Dialogene ble gjennomført gjennom tre
fokusgruppemøter som ble tilrettelagt av Møre og Romsdal fylkeskommune og ledet av Åge
Mariussen. Listen over deltakere framgår av vedlegget til denne rapporten. Møtene fant sted
tirsdag 13. september i Ålesund kl. 12-15, Scandic Parken; onsdag 14. september i
Kristiansund kl. 12-15, Grand hotell; torsdag 15. september i Molde kl. 09-12, Alexandra.
Fylkeskommunen var behjelpelig med statistikk over pendling og kart brukt i denne
rapporten.
Ansvaret for analyse, konklusjon og anbefalinger ligger hos Nordlandsforskning.
Bodø, 12.10 2016 Åge Mariussen
2
2 INNLEDNING
Regjeringens mål med regionreformen er formulert slik:
Regjeringen har som mål at reformen skal legge til rette for en positiv
samfunnsutvikling i alle deler av landet, basert på regionale fortrinn,
forutsetninger og prioriteringer. Regionreformen skal legge til rette for
samordnet oppgaveløsning, samordning av sektorer og prioriteringer, og for
sektorovergripende initiativer i regionene. Reformen skal bidra til forenkling og
tydeligere ansvarsdeling innenfor samfunnsutvikling. Regjeringen mener
endringer i regionalt folkevalgt nivås rolle og oppgaver bør bidra til redusert
byråkrati og økt effektivitet. Regionreformen skal også bidra til styrking av
demokratiet på regionalt nivå. (side 6 i Melding til Stortinget 22, 2015-2016)
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt fylkeskommunene om å fatte
sammenslåingsvedtak innen 1. desember 2016. Som grunnlag til denne saken skal
fylkesrådmannen utrede fordeler og ulemper med ulike regionale inndelinger. Vurderinger
knyttet til de oppgavene fylkeskommunen har som tjenesteprodusent og regional
utviklingsaktør vil organisasjonen gjøre selv.
Forespørselen ba om en ekstern vurdering av de forventede maktpolitiske konsekvensene av
følgende inndelingsalternativ:
•
•
•
•
Møre og Romsdal og trøndelagsfylka
Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane (kan falle ut med bakgrunn i vedtak i Sogn og
Fjordane)
Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland
Møre og Romsdal og Oppland
Alternativene er vurdert opp mot en videreføring av Møre og Romsdal som egen region.
3
3 ANALYSE AV MAKTPOLITISKE KONSEKVENSER
Reformen berører mange aktører som kan bli stilt overfor dilemma og usikkerhet. Prosesser
knyttet til denne typen institusjonelle reformer kan ta ulike retninger. Utredningen svarte på
disse utfordringene ved å bygge opp en modell som kan brukes som et av grunnlagene for
scenarier som utgangspunkt for dialog med informanter i regionen. Modellen skisserer noen
egenskaper ved disse ulike fremtidige alternativene med utgangspunkt i noen enkle
indikatorer.
3.1 ANALYSE- OG MODELLUTVIKLING
Analysen bygger på en sammenstilling av to elementer:
a) Grunnlag for maktutøvelse (former for hegemoni) i fire ulike inndelingsalternativ
sammenlignet med Møre og Romsdal i dag. Tilgjengelige data som er relevant for å
forstå grunnlag for maktutøvelse i ulike inndelingsalternativ vil bygges opp gjennom et
sett av indikatorer som reflekterer tre grunnlag for makt: geografi, økonomi og politikk
(se nedenfor). Indikatorene gjør det mulig å karakterisere og drøfte alternative
maktrelasjoner i ulike inndelingsalternativ.
b) Endringer i det regionale nivåets rolle som følge av reformen (scenarier). Scenariene
bygger på eksisterende teori om institusjonell endring 1 og eksisterende kunnskap om
det regionale nivået i fler-nivå-forvaltning. De identifiserer ulike roller for det regionale
nivået etter reformen.
Modell: Gjennom en sammenstilling av a) og b) ble det etablert en analytisk ramme (en
modell) som utgangspunkt for sammenligning av alternativ og dialog med lokale
informanter.
3.2 DIALOG
Dialog med nøkkelinformanter i ulike deler av fylket. Modellen (profilene på
inndelingsalternativene og scenariene for det nye regionale nivåets rolle) etablerte en ramme
for dialog med nøkkelinformanter i fylket. Dialogen (fokusgrupper i Ålesund, Molde og
Kristiansund, se vedlegg) brakte fram vurderinger som ga innsikt i hvordan de ulike
alternativene identifisert i modellen vil kunne fungere i praksis, mht. makt.
1
MAHONEY, J. & THELEN, K. 2009. Explaining institutional change: ambiguity, agency, and power, Cambridge
University Press, MARIUSSEN, Å. & VIRKKALA, S. 2013. Chapter 5 Methodologies and methods of transnational
learning, Learning Transnational Learning, Routledge
4
4 BAKGRUNN
4.1 MAKT OG GEOGRAFI
Makt utøves av aktører som utformer og forsøker å gjennomføre strategier i samarbeid,
konflikt og konkurranse. Fylkesgrensene definerer et rom for politisk og administrativ
organisering og artikulering av interesser, en fylkeskommune med et direkte valgt fylkesting
med en fylkesadministrasjon. Fylkeskommunen har et bredt ansvarsområde, blant annet
som leverandør av tjenester og som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen er en del av
et forvaltningssystem med flere nivå, og den forholder seg til regionale statlige sektorer,
primærkommunene og andre regionale nivå under fylkesnivået, som interkommunale organ
og til det sentrale statlige nivået.
Sentrale oppgaver for en fylkeskommune er fylkeskommunal planlegging med utgangspunkt
i plan- og bygningsloven, samt utviklingsarbeid, i form av styrking av innovasjonssystem og
nettverk. Denne kombinasjonen åpner for en rolle som samordner mellom ulike statlige
sektorer i forsøk på å få til innovasjonsdrevet vekst og en bedre regional integrasjon.
Fylkespolitikken dreier seg om intern interesserepresentasjon, konfliktløsning,
kompromisser, dialog, samarbeid og utvikling av felles strategier. Her blir geografiske,
økonomiske, velferdspolitiske og andre interesser representert gjennom politiske partier.
Fylkespolitikken dreier seg også om artikulering av regionens interesser sett i forhold til det
statlige nivået, og det kan være en arena for konfliktløsning og samspill mellom de
funksjonelle og institusjonelle regionene innenfor fylket. Spillet formes gjennom dialoger,
konflikter, rivalisering og kompromisser og det resulterer i utviklings-strategier og
prioriteringer som iverksettes av fylkesadministrasjonen.
I fragmenterte eller lite strukturerte system vil maktutøvelse skje på en kaotisk og
uforutsigbar måte 2. Forutsetningene for langsiktige strategier brytes ned, alliansene skifter,
handlinger blir kortsiktige. I modne institusjoner er maktutøvelse blitt mer strukturert. Det er
etablert mønstre for samhandling over tid, som gir betingelser for langsiktighet og faste
allianser. En slik ramme som kan etablere betingelser for kontinuitet og langsiktighet er
kartet over fylket. Kartet definerer hvem som er deltagere i det interne maktspillet og hvem
som er utenfor. Kartet avgrenser en kompleks intern geografi, økonomi og politikk med
aktører i sterke posisjoner som kan sette sine perspektiv, verdier og strategier gjennom
aktører som står i mer eller mindre marginale posisjoner. Vi refererer til slike
rammebetingelser for maktutøvelse som ulike former for hegemoni.
2
Klassisk organisasjonsteori (March, Simon og Olsen) diskuterer dette som en «garbage can» modell. Garbage
can modeller er relevante i situasjoner der omgivelsene endrer seg raskt og der forutsigbarheten derfor er lav.
Aktørene handler opportunistisk, og tilpasser seg nye omgivelser på nye og uforutsigbare måter. Grunnlaget
for formulering og iverksetting av langsiktige strategier rives opp.
5
•
Geografi. En kilde til hegemoni er geografi og lokal tilhørighet. Fylket består av lokale
samfunn, bygder, byer, funksjonelle regioner og andre rivaliserende og overlappende
regionale identiteter og institusjoner. Møre og Romsdal har byer med ulike økonomiske
tyngdepunkt, men også industrielle distrikter med smarte former for økonomisk
organisering og sterke tettsteder. Fylket er kjent for sterke sivilsamfunns-institusjoner og
identiteter knyttet til en tidligere form for regional organisering, «fogderiene». Byene har
influensområder i omlandet bygd på vellykkede strategier for utvikling av regionale
arbeidsmarked, og de rivaliserer med hverandre og med sentra i andre deler av Norge
om offentlige og private investeringer.
•
Økonomi. En annen kilde til hegemoni er økonomien. Spesialiserte og diversifiserte
regioner som Møre og Romsdal er kjennetegnet av nettverk og klynger av sterke
næringer med et beslektet eller «relatert» kunnskapsinnhold, med sterke entreprenører,
innovatører og innovasjonssystem. Eksempelvis har Møre og Romsdal en sterk maritim
klynge med mekanisk industri og skipsbygging som er beslektet med fiskerier, oppdrett
av laks, sjøfart og olje og gassindustri. Men fylket har også andre former for industri og
tjenesteyting som er løsere koblet til den maritime klyngen, samt landbruk og
landbruksrelatert matvareindustri. Næringer, nettverk av næringer, innovasjonsnettverk
og innovasjonssystemer har ulike geografiske tyngdepunkt og ulik betydning i ulike deler
av fylket, relatert til ulike byer og tettsteder. Sterke nettverk av næringer utvikler
institusjoner som påvirker og preger utviklingen, er i stand til å sette dagsorden for
sentrale debatter og er i stand til å fremme sine strategier og interesser.
•
Institusjonalisering. Gjennom historien til Møre og Romsdal fylkeskommune har det
foregått en prosess der kompromisser mellom ulike økonomiske og geografiske
interesser, verdier og prioriteringer har bidratt til å etablere spilleregler og allianser.
Dette skaper til en viss grad grunnlaget for kontinuitet og langsiktige strategier der ulike
interesser og deler av fylket trekker sammen i interne prioriteringer og forsvar av
regionale interesser i forhold til det sentrale nivået.
Regional integrasjon er dels en utfordring for primærkommunene, som jo er opptatt av
lokale bo- og arbeidsmarkedsregioner og byutvikling. Men ut over primærkommunene er
integrasjon eller «regionforstørring» også relevant for større sammenhengende regioner.
Her har byer, omkringliggende distrikter og lokale arbeidsmarked «vokst sammen» over
større geografiske områder, gjennom ferger, veier, bruer, tuneller og annen samferdsel som
muliggjør mer langstrakte former for arbeidspendling, varehandel, leveranser av private og
offentlige tjenester, bedriftsnettverk og verdikjeder. I vellykkede tilfeller kan slike strategier
for «funksjonell regionforstørrelse» bidra til mer differensierte og dermed attraktive
arbeidsmarked, og en mer positiv befolknings- og næringsutvikling. Her spiller kamp om
prioritering mellom ulike «akser» for logistikk og samferdsel en sentral rolle.
Effekten av slike strategier for å bygge større og mer sammenhengende regioner er
integrasjon, som vanligvis måles gjennom statistikk for varehandel/ tjenesteleveranser og
pendling.
6
Tabellen nedenfor viser pendling mellom regioner innenfor Møre og Romsdal, og mellom
disse og to naboregioner, Nordfjord i Sogn og Fjordane og Orkdal i Trøndelag.
Pendling mellom regioner
4. kvartal 2015
Til
Til
Til
Til
Til
Nordfjord Sunnmøre Romsdal Nordmøre Orkdalsregionen
Fra Nordfjord
Fra Sunnmøre
380
352
30
7
3
831
145
44
833
23
Fra Romsdal
6
759
Fra Nordmøre
11
211
1752
Fra Orkdalsregionen
5
13
49
174
267
Den «interne pendlingen» i ulike retninger mellom Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre
omfatter 4531 arbeidsplasser. Dette tallet er en indikator på den interne integrasjonen i
fylket. Pendlingen mellom Orkdal i Trøndelag og Møre og Romsdal (integrasjonen Møre og
Romsdal – Trøndelag) omfatter 573 arbeidsplasser. Pendlingen mellom Nordfjord i Sogn og
Fjordane og Møre og Romsdal omfatter (integrasjonen Sogn og Fjordane – Møre og
Romsdal) utgjør 794 arbeidsplasser.
Når kartet tegnes om og det etableres et nytt fylkesting endres settet av aktører som deltar i
det interne spillet. Den nye enheten vil få en ny sammensetning m.h.t. byer og regioner,
økonomiske interesser og partier. Hegemoniet som er grunnlaget for maktutøvelse vil
endres. Et av grunnlagene for disse endringene kan beskrives ved hjelp av indikatorene som
fremgår av tabellen nedenfor. Sammenligning på tvers mellom de nye enhetene og Møre og
Romsdal i dag med utgangspunkt i disse indikatorene forventes å kunne resultere i en
karakteristikk av de ulike alternativene, og en forståelse av hvordan endring av grensene vil
kunne bidra til prosesser som resulterer i nye former for hegemoni, ved at noen former for
geografisk, økonomisk og politisk organisering får større tyngde i den nye enheten, mens
andre får mindre betydning.
7
HYPOTESER OM INTERNE MAKTPOLITISKE KONSEKVENSER AV NYE GRENSER,
SAMMENLIGNING MELLOM 5 ALTERNATIV, INDIKATORER
ALTERNATIV
HEGEMONI
Geografi og
dynamikk
Møre og
Romsdal
Møre og
Romsdal og
Sogn og
Fjordane
Møre og
Romsdal,
Sogn og
Fjordane og
Hordaland
Møre og
Romsdal og
trøndelagsfylka
Møre og
Romsdal og
Oppland
Bosettingsmønster (befolkning fordelt på byer, tettbygde strøk, periferi, basert på
data fra SSB)
Møre og Romsdals andel av befolkningen og fylkestinget i ulike alternativ.
Befolkningsprognoser, sysselsettingsstatistikk og trender basert på tilgjengelige
data fra SSB
Økonomi og
innovasjonssystem
Næringsstruktur og klynger, basert på data fra PANDA og SSB
Politikk,
sivilsamfunn og
kultur/ verdier
Fordeling av stemmer på partier, basert på data fra siste valg (tilgjengelige data)
Kvalitativ diskusjon av overlappende felt og kulturelle/ normative bruddflater
basert på informantintervju
8
Kartet ser slik ut:
Kartet viser de sentrale befolkningsområdene i Møre og Romsdal, med de tre byene eller
«aksen» Kristiansund, Molde og Ålesund (med forgreininger til Ørsta/ Volda og Ytre Søre, samt
byer i nabofylkene).
En usikker faktor er overgangen «fra en struktur til en annen». Et sentralt tema i nyere
teorier om institusjonell endring (jevnfør MAHONEY, J. & THELEN, K. 2009) er at slike
prosesser kan gi overraskende resultat.
Dette åpner to store spørsmål: hvordan vil den nye regionale institusjonen struktureres
internt – og hvilken rolle vil den få til sine omgivelser?
9
4.2 INSTITUSJONALISERING OG FLERNIVÅFORVALTNING
Med utgangspunkt i institusjonell teori kan vi skissere tre scenarier for endringer:
1. Erstatning. Møre og Romsdal opphører å eksistere som institusjonell og
organisatorisk enhet. Funksjonene til dagens fylkeskommune vil fordeles mellom den
nye, større regionale enheten og det funksjonelle regionale nivået/ kommunene
under dagens fylkeskommune. Den nye, store regionen får en sterk posisjon i forhold
til staten og blir utgangspunkt for nye, overgripende regionale utviklingsstrategier
der ulike deler av dagens Møre og Romsdal vil kunne spille med.
2. Lagdeling/ fler-nivå-forvaltning. Møre og Romsdal vil i en eller annen organisatorisk
form fortsette å eksistere som et regionalt nivå for planlegging og strategiutvikling
innenfor rammen av den nye regionen. Det blir utviklet en arbeidsdeling mellom det
nye regionale nivået og «det gamle» fylkeskommunale nivået. Dette gjør det mulig
for Møre og Romsdal å fortsette å utvikle strategier og interesserepresentasjon i
forhold til staten i samspill med det nye regionale nivået. Nedenfor vil vi diskutere
dette alternativet med utgangspunkt i en aktiv stat. En annen form for fler-nivåforvaltning vil være å etablere fire istedenfor tre nivå (stat, nye, store regioner,
dagens fylkeskommuner, primærkommuner). Det siste fortoner seg som et
kostnadsdrivende prosjekt og vil ikke trekkes inn i denne diskusjonen.
3. Fragmentering. Den nye store regionen og etablerte regionale nivå vil konkurrere
med hverandre. Konkurransen går over i fragmentering som bryter ned legitimiteten
til det regionale nivået og ødelegger forutsetningene for langsiktig handling. Vi får en
sterkere stat og store kommuner.
10
4.3 FEM ULIKE FREMTIDER
Tusener
De fem alternativene gir grunnlag for å skissere fem ulike fremtidsbilder.
Folketall 2015
1000
884,246
900
800
709,504
700
600
452,526
500
372,889
400
300
263,719
200
100
0
Møre og Romsdal
M&R+Oppland
M&R+ Trøndelag
M&R+S&F+H
M&R+S&F
Figur 1: Folketall Møre og Romsdal og inndelingsalternativer 2015. Kilde: SSB.
Møre og Romsdal vil være «storebror» i en konstellasjon med Sogn og Fjordane, tilnærmet på
likefot med Oppland og ellers klart en «juniorpartner» ved en sammenslåing med Trøndelag
eller Vestlandet.
M&Rs andel av befolkningen totalt (prosent)
100
90
80
70,7
70
58,3
60
50
37,2
40
29,8
30
20
10
0
Møre og Romsdal
M&R+Oppland
M&R+ Trøndelag
M&R+S&F+H
Figur 2: Møre og Romsdals andel av befolkningen i ulike inndelingsalternativ. Kilde: SSB.
11
M&R+S&F
I et perspektiv fram mot 2040 vil dette bildet være nokså stabilt, men en svak tendens til at
man blir noe «mer lillebror» der man allerede er det, og tilsvarende noe «mer storebror» der
dette er tilfellet i dag. Men hovedbildet er altså relativ stabilitet i demografisk forstand. Dette
er basert på SSBs hovedalternativ for befolkningsframskriving:
80,0
70,0
60,0
Møre og Romsdals andel av total befolkning
(prosent) 2016-2040
70,8
72,1
58,4
59,1
50,0
40,0
30,0
20,0
37,1
36,4
29,8
28,8
10,0
0,0
2016
2020
2024
M&R+Oppland
2028
2032
M&R+Trøndelag
2036
M&R+S&F+H
2040
M&R+S&F
Figur 3: Framskriving av Møre og Romsdals andel av befolkningen i ulike inndelingsalternativ, 2016-2040. Kilde: SSB,
hovedalternativet
12
Figuren under viser at periferidimensjonen forsterkes noe i fusjon med henholdsvis Sogn og
Fjordane og Oppland:
Andel bosatte i tettbygd strøk (prosent)
78,0
76,2
76,0
74,0
72,0
72,3
70,4
70,0
67,4
68,0
65,1
66,0
64,0
62,0
60,0
58,0
Møre og Romsdal
M&R+Oppland
M&R+ Trøndelag
M&R+S&F+H
M&R+S&F
Figur 4: Andel bosatte i tettbygd strøk (prosent) i ulike inndelingsalternativ, 2015. Kilde: SSB.
4.4 POLITISKE SKILLELINJER INDIKERER ULIKE IDENTITETER OG KULTURER
I norsk statsvitenskapelig litteratur med utgangspunkt i professor Stein Rokkans «kart over
Europa» er det et etablert skille mellom
•
•
Vest-Norge, som har tettere politisk-ideologiske bånd til den neo-liberale britiske eller
«vesteuropeiske» delen av Europa, kombinert med familiebedrifter som dominerende
økonomisk organisasjonsform, og
Øst-Norge, med vekt på klassiske «svensk-tyske» former for bedriftsorganisering i form
av store, moderne bedriftshierarkier og et sterkere innslag av fagforeninger,
«forhandlingsøkonomi» i næringslivet og sosialdemokrati.
Valgstatistikken nedenfor som viser resultat fra siste fylkestingsvalg indikerer at dette skillet
går tvers gjennom Møre og Romsdal, med Sunnmøre som den «vesteuropeiske» og
Nordmøre som den «østlige» varianten.
Tar vi utgangspunkt i befolkningens stemmegivning ved forrige fylkestingsvalg (2015), viser
figurene under at det er en generell tendens til at tyngdepunktet flyttes mot venstre på
høyre/venstre-aksen i alle strukturalternativer, men ikke overraskende noe sterkere i
13
Trøndelags- og Opplandsalternativene. Merk at i den første figuren er «andre lister» lagt til
helt til høyre i spekteret, noe som neppe korrekt reflekterer disse listenes ideologiske profil.
I figur 6 er «andre lister» tatt bort.
Diskusjonen i fokusgruppen illustrerte at Stein Rokkans kart er en levende realitet. I forhold til
det politiske spillet om innflytelse over statlige bevilgninger og andre ressurser går tilliten i
Sunnmøre i retning av Vestlandet, og da særlig Sogn og Fjordane, mens sosialdemokrater og
andre i Romsdal og Nordmøre ser ut til å kunne gå inn i allianse med sosialdemokrater og
andre relaterte partier i Trøndelag.
M&R
Rødt
M&R/Trønd
Sosialistisk Venstreparti
Arbeiderpartiet
Senterpartiet
Miljøpartiet de Grønne
M&R/S&F/Hord
Venstre
Kristelig Folkeparti
Høyre
Fremskrittspartiet
M&R/S&F
Pensjonistpartiet
Andre lister
M&R/Oppl
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0
Figur 5: Fordeling av stemmegivning ved fylkestingsvalget 2015 etter ulike inndelingsalternativ, inkludert «andre lister».
Kilde: SSB.
14
M&R
Rødt
M&R/Trønd
Sosialistisk Venstreparti
Arbeiderpartiet
Senterpartiet
M&R/S&F/Hord
Miljøpartiet de Grønne
Venstre
Kristelig Folkeparti
M&R/S&F
Høyre
Fremskrittspartiet
M&R/Oppl
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Figur 6: Fordeling av stemmegivning ved fylkestingsvalget 2015 etter ulike inndelingsalternativ, uten «andre lister».
Kilde: SSB.
4.5 NÆRINGSSTRUKTUR
Møre og Romsdal er et sterkt industrifylke med tyngdepunkt i fiskeri/ oppdrett/
matvareindustri og maritim sektor med mekanisk industri og skipsbygging, kombinert med
olje og gass. En sammenslåing med Hordaland (kombinert med Sogn og Fjordane og kanskje
Rogaland), ville ha gitt den nye regionale enheten en vesentlig større industriell tyngde. Dette
ble ikke oppfattet som et sentralt argument for dette alternativet. Den typen tunge
industrielle aktører og nettverk vi snakker her ser ikke ut til å være avhengig av «hjelp» fra en
regional myndighet.
Bildet i Nordmøre var forskjellig. Det ble her pekt på behov for nærmere næringsnettverk og
kontakter mot Trondheim og Sør-Trøndelag, med en etterspørsel etter møtesteder i
fylkeskommunal regi. På Nordmøre ble dermed næringsnettverk et sentralt argument for
sammenslåing med Trøndelag.
Alternativene Trøndelag, Sogn og Fjordane og Oppland vil gi en økonomi med sterkere vekt
på matvareproduksjon, og en sterkere periferi - orientering. Dette bidrar til å bekrefte
15
«slektskapsrelasjonen» mellom Sunnmøre og Sogn og Fjordane. Denne relasjonen kommer
også til uttrykk gjennom pendlingsmønstret med hele 732 pendlere mellom de to regionene.
4.6 INNOVASJONSSYSTEM – DELVIS UAVHENGIG AV FYLKESGRENSER
Til tross for at Møre og Romsdal er kjent for et innovativt næringsliv har fylket ikke et eget
teknologisk universitet. Denne mangelen er nå til dels kompensert gjennom etablering av
NTNU i Ålesund. Diskusjonen pekte på et behov for å fortsette dette
innovasjonssamarbeidet. I Ålesund og Molde ble det pekt på at denne typen
innovasjonsnettverk kunne bygges opp uavhengig av fylkesgrenser.
I Nordmøre kom det derimot sterke signaler om at det noe svakere næringslivet i denne
delen av fylket trenger bedre fylkeskommunale virkemidler for å kunne få mer
oppmerksomhet fra NTNU, og tilgang til møtesteder og nettverk på den andre siden av
fylkesgrensen.
4.7 MØRE OG ROMSDAL: ET MØTESTED MELLOM ØST OG VEST
Diskusjonen i de tre fokusgruppene bidro til å bekrefte en antagelse om at Møre og Romsdal
er et flerkulturelt samfunn. Skillet mellom øst (Nordmøre/ Romsdal) og vest (Sunnmøre) er
geografisk og det kommer til uttrykk i ulikheter i økonomisk organisering. Diskusjonen
bekreftet også at dette skillet er med på å forme politiske allianser, identiteter og
tillitsrelasjoner med viktige maktpolitiske konsekvenser.
16
5 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER
Hvilken inndeling vil gi Møre og Romsdal størst gjennomslag regionalt – og nasjonalt?
Hvor vil interessene til Møre og Romsdal best bli ivaretatt?
I dette ligger blant annet mulighet for gjennomslag i politiske beslutninger og i fordeling av
ressurser og funksjoner.
En sentral del av begrunnelsen for regionreformen er endringene i geografien de siste 172
år.
Regioninndelingen er 172 år gammel. Siden den gang har det moderne Norge vokst
frem. Kommunikasjon og infrastruktur, næringsstrukturer og bosettingsstrukturer har
endret seg radikalt. Vi samhandler på en annen måte og i et annet tempo enn kun for
kort tid tilbake. Kompleksiteten i samfunnet har økt, og mange av dagens sentrale
samfunnsutfordringer krysser administrative grenser og går på tvers av sektorer.
(Melding til Stortinget 22, 2015-2016)
Denne vektleggingen av sammenhenger mellom endringer i funksjonell geografi
(kommunikasjon, pendling, kjøp og salg av tjenester, infrastruktur og andre regionale
strukturer) henger godt sammen med rollen til det nye regionale nivået, som er
samfunnsutvikling gjennom partnerskapsbasert regional utvikling og planlegging:
.. rollen kan utvikles gjennom partnerskapsbasert regional utvikling og planlegging.
Hofstad og Hanssen (2015) mener en regional samfunnsutviklerrolle kan oppsummeres
i følgende tre hoveddimensjoner (…):
•
•
•
å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, tilpasset regionale og lokale forhold
å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn
å samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk (Melding til
Stortinget 22, 2015-2016)
En sentral del av reformen er styrking av det politiske lederskapet i samfunnsutviklingen til
de nye fylkestingene gjennom en sterkere vektlegging av skillet mellom lokalpolitikk og
fylkespolitikk. Gjennom denne demokratireformen skal den regionalt baserte
samfunnsutviklingen få en bedre strategisk retning, og ikke forfalle til et spill om
prioriteringer av knappe ressurser mellom ulike postnummer.
Ser vi på hovedtrekkene i geografien på Østlandet er landsdelen med noen forbehold, i form
av perifere fjellområder, kjennetegnet av en «polysentrisk» geografi der byer og tettsteder
er integrert i differensierte funksjonelle arbeidsmarkeds- og serviceregioner. Her er det
kommunikasjoner som sikrer arbeidspendling, flyt i verdikjeder og andre nettverk mellom
næringer og bedrifter samt leveranser av avanserte offentlige og private tjenester innenfor
regioner med rimelig stor «kritisk masse». Regionene har differensierte arbeidsmarked, de
17
er attraktive steder å bo og investere i, og reiseavstandene mellom sentrene og mellom
sentra og omland ligger godt innenfor dagsreiser med bil eller tog. I løpet av de siste årene
har disse fortrinnene gitt Østlandet vind i seilene i økningen av folketallet sammenlignet
med resten av Norge, og sammenlignet med Møre og Romsdal.
I denne geografiske konteksten ble oppdelingen i 8 fylkeskommuner på Østlandet av mange
oppfattet som en unødig fragmentering, i form av grenser mellom planleggingsregioner som
har skapt et fragmentert virkemiddelapparat. Regjeringens vektlegging av at sammenslåing
av fylkeskommuner skal gi oss regioner som er bedre på samfunnsutvikling gjennom
partnerskap «treffer» denne Øst-Norske geografien godt. Her er det også tatt en serie av
beslutninger om nye, store regioner gjennom sammenslåing av dagens fylkeskommuner til
nye enheter.
Noe av den samme logikken ser ut til å ha slått gjennom i Trøndelag, men først etter en
nærmere forhandling om balansen mellom den store byen Trondheim i sør og småbyen i
nord, Steinkjer. Trondheim – Steinkjer framstår som to naturlige og tilgjengelige sentra i
Trøndelag, en funksjonell helhet knyttet sammen av vei og jernbane, med Værnes flyplass
som knutepunktet til resten av Norge og verden.
På Sørvest-landet var det også mulig å forhandle fram en allianse mellom Stavanger og
Bergen, som fremstår som et «naturlig sentrum» med et influensområde som kunne
forlenges inn de mer spredtbygde områdene i Sogn og Fjordane. Kommunikasjonene mellom
Bergen og Stavanger er gode. En flyreise tar bare 40 minutter, og regulariteten er meget høy.
Sammen er Bergen og Stavanger sterkere. De utgjør en funksjonell helhet på Sørvest-landet,
og sammen kan de møte behovet for omstilling i kjølvannet av oljekrisen.
I motsetning til geografien på Østlandet, der byene rundt Oslofjorden balanserer hverandre
og det store sentret, Oslo, har debatten på Sørvest-landet og i Trøndelag i noe større grad
fått preg av å forhandle seg fram til ett regionalt tyngdepunkt, altså en noe mer «monosentrisk» struktur. Den geografiske avstanden, og reisetiden, mellom sentrene i de nye
regionene og de funksjonelle arbeidsmarkedsregionene og kommunene i omlandet ligger
fortsatt stort sett innenfor rammen av en reise fram og tilbake med bil eller hurtigbåt til et
møte som tar en dag.
I Møre og Romsdal er geografien og nettverkene mer komplekse. Dannelsen av de to store
regionene i nord og sør griper rett inn i den økonomiske kulturelle og politiske splittelsen i
Møre og Romsdal som er nevnt i det foregående.
Fylkesplanlegging i Møre og Romsdal har bygd på en overordnet tanke om regional
integrasjon på tvers av disse skillene, med aksen mellom de tre byene Ålesund – Molde –
Kristiansund som sentrum. Disse tre sentrene har gode geografiske forbindelser, og de er
knyttet samme med kommunikasjonskanaler inn i de omkringliggende industrielle
distriktene, landbruksområdene og tettstedene. På tross av store hinder, i form av dype
fjorder og høye fjell, har fylkeskommunen sammen med andre regionale, statlige og
kommunale aktører, vært med på å utvikle en sammenhengende region med veier, tuneller
og nettverk mellom næringer og kunnskapsmiljø. På tross av at regionen ikke har noen
storbyer som kan måle seg med Bergen og Trondheim har dette arbeidet vært med på å
18
forme et etter forholdene differensiert arbeidsmarked. Møre og Romsdal forener Vestlandet
og Trøndelag, illustrert gjennom statistikken over pendling som er referert i det foregående.
Flerkulturell kompleksitet kan fungere godt for regional utvikling Ser vi på næringsnettverk,
identiteter og kultur er Møre og Romsdal et «åpent og flerkulturelt system» med nettverk og
relasjoner ikke bare innover mot de tre byene i aksen, men også, fra Møre, sørover mot Sogn
og fra Kristiansund nordover mot Trøndelag
Samtidig tyder diskusjonen i Kristiansund på at samfunnsplanleggingen kanskje i for stor grad
har vært orientert innover, med aksen mellom de tre byene som gravitasjonssenter. Dette
har ført til at de «grenseregionale» problemene og de svake kommunikasjonskanalene
utover, da særlig i retning av Trondheim, har fått liten oppmerksomhet. Nå knaker det i
denne kombinasjonen. For mange på Sunnmøre vil tilknytning til Vestlandet, og da særlig
Sogn og Fjordane, være en god løsning på bakgrunn av næringsnettverk, identitet, politisk
tilhørighet og tillit. I Nordmøre er det flere kommuner som vil bli kvitt grensen til Trøndelag
og utnytte nærheten til Trondheim. Her er det fylkesgrensen til Trøndelag, som ser ut til å
skape stort problem. Den underliggende faktoren er argument for «landsdelsregioner», som
ikke kom til å legge grunnlaget for den pågående regionalreformen som isteden er fokusert
på funksjonelle regioner.
Kombinasjonen av et «lukket» plansystem med fokus på funksjonelle regioner innenfor
fylket og et «åpent og flerkulturelt» samfunn som inkluderer ulike identiteter og landsdeler
er i ferd med å rives opp av tiltrekningskraften fra de to sterke identitetsregionene, bygd på
«landsdeler» i nabolaget, visjonene om Vestlandet og Midt-Norge/ Stor-Trøndelag. Den har
ført til en diskusjon om oppløsning av fylkeskommunen. Ved en exit-strategi fra Nordmøres
kommuner vil Molde kanskje følge med inn i Midt-Norge? Sunnmøre vil finne veien hjem til
«sine» kulturfeller og nettverk i Sogn og Fjordane og lengre sørover på Vestlandet.
Det er ulike syn på hvor den nye fylkesgrensen vil kunne gå, og på hvilken side Molde vil
havne.
Det ser ut til å være en antagelse i diskusjonen at ved en deling vil de nye fylkessentrene,
Bergen og Steinkjer kunne huse fylkeskommunale institusjoner som kan erstatte den
komplekse konstruksjonen Møre og Romsdal fylkeskommune, som dermed kan legges ned.
Dette reiser flere utfordringer. Det kan se ut som om «alt vil gå galt».
Scenario 1 Erstatning:
Møre og Romsdal fylkeskommune legges ned. Dagens Møre og Romsdal deles av en
fylkesgrense «på midten». De to nye fylkene (Vestlandet og Midt-Norge) vil styres av to
«mono-sentriske» og «lukkede» partnerskapsregimer med sentrum i hhv. Trondheim/
Steinkjer og Bergen.
Med et slikt utgangspunkt kan det se ut som om partnerskapsbasert samfunnsutvikling i
dagens Møre og Romsdal må drives fra Steinkjer og Bergen. Det blir reist en institusjonell
19
mur, i form av en fylkesgrense, tvers gjennom det som i dag er aksen som holder fylket
sammen. De to delene på hver side av denne muren vil ha betydelige geografiske avstander
til de nye sentrene. Fly mellom Ålesund og Bergen tar 45 minutter. Veiforbindelsen er
betydelig lengre. Veiforbindelse Kristiansund – Steinkjer er vel 5 timer. Flyforbindelsen
Værnes – Kristiansund går via andre flyplasser og tar mellom 2.35 og 4.20 timer. Disse
geografiske avstandene er en utfordring for den partnerskaps- eller nettverksorienterte
arbeidsformen de nye regionene er forventet å skulle få.
En partnerskapsbasert samfunnsutvikling består i tett dialog om løsningen av komplekse
samordningsproblem som er skapt gjennom sektoriseringen av den norske forvaltningen.
Denne typen problemløsning forutsetter møter mellom kompetente politiske og
administrative ledere fra kommunenivået, interkommunale institusjoner, statlige sektorer og
eksperter som arbeider i sentret i regionen, med kontakt til og styring fra den politiske
ledelsen i fylkestinget. Dialog i denne typen partnerskap bygger på delt kunnskap om
regionale muligheter og lokale forhold i bo- og arbeidsmarkedsregionene, samt innsikt i
ulikesektorer og institusjoner. Denne delte kunnskapen bygges opp av, i og mellom
mennesker over tid. Den delte kunnskapen bidrar til å skape relasjoner og partnerskap som
gjør dialog om kompleks problemløsning og samfunnsutvikling mulig. I sterke nettverk og på
spesifikke områder kan slike dialoger drives over avstand. Men kompleks problemløsning av
denne typen forutsetter også at det er mulig å møtes fysisk rundt et bord med jevne
mellomrom. Det er her reisetiden til møtet spiller inn.
Scenariet forutsetter at
1. den felles kompetansen som ligger i dagens regionale partnerskap i Møre og Romsdal
rives opp,
2. det etableres nye relasjoner mellom hhv samfunnsplanleggere i Bergen og lokalpolitikere
og planleggere i Ålesund samt lokalpolitikere i Nordmøre og planleggere i Steinkjer. Disse
nye partene «finner hverandre».
3. det fins en regional politisk ledelse i fylkestingene i Vestlandet som kjenner
utfordringene i arbeidsmarkedsregionene i Ålesund og tilsvarende fins det en forståelse
for utviklingsbehovene i stor- Trøndelag, inkludert Kristiansund – Molde i den politiske
ledelsen i det nye fylkestinget i Trøndelag/ Midt-Norge.
Dette er et krevende sett av forutsetninger. Vi står foran en kombinasjon av institusjonelle,
fysisk-geografiske og politiske faktorer som peker i retning av maktpolitiske effekter som kan
vise seg å bli negative for dagens Møre og Romsdal. To av elementene i den regionale
reformen som skulle kunne motvirke et slikt negativt utfall er
1. En omfattende kommunereform som fører til større kommuner. Kanskje kan en
storkommune Møre finne fram til relevante partnere og slå gjennom i Bergen? Kanskje
kan en tilsvarende storkommune i Nordmøre finne konstruktive partnere i Steinkjer?
2. En av intensjonene i regionreformen er en demokratireform der politikerne i de nye
fylkestingene skal opptre på vegne av de nye regionene som helhet, og ikke som
representanter for lokalsamfunn eller deler av regionen. Kanskje de nye periferiene,
20
storkommunen Møre og storkommunene Nordmøre og Romsdal får «sin del av kaka» i
hhv Vestlandet og Midt-Norge?
Selv om vi antar at disse intensjonene i regionreformen slår til står vi igjen med et
«grenseregionalt» problem.
Taperen i dette scenariet vil være partnerskapsrelasjonene som er med på å styrke
utviklingen av funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner i de sentrale delene av Møre og
Romsdal, altså aksen Ålesund – Molde – Kristiansund. En fylkesgrense vil ikke stoppe dagens
pendlingsmønster. Men felles arbeid for prosjekter som kan bidra til å bygge videre på og
styrke denne aksen vil rives opp av det nye institusjonelle skillet, den nye fylkesgrensen.
Dersom det skjer vil det som i dag er en integrert region rundt aksen Ålesund – Molde –
Kristiansund kanskje bli utmanøvrert i konkurransen om ressurser og investeringer av de nye
dominerende byene Bergen i sør og Trondheim/Steinkjer i nord, og partnerskapene som er
sentrert rundt dem.
Departementet som er ansvarlig for regionreformen, KMD, vil måtte vurdere om et slikt
utfall vil være i strid med intensjonene i regionreformen, som er partnerskapsbasert
samfunnsutvikling. Denne mulige risikoen er et godt argument for å opprettholde
institusjonen som beskytter denne aksen, Møre og Romsdal fylkeskommune.
Det åpner for scenario 2.
Scenario 2. Møre og Romsdal fylkeskommune opprettholdes som nå.
Er det mulig å holde Møre og Romsdal samlet?
Kommunene blir nå spurt om hvor de vil høre til. Fylkesgrensene var upopulære på
Østlandet. Det er de også i grenseregionene til Møre og Romsdal. Reformen har dermed
bidratt til å gi kommunene langs grensene, i Nordmøre og i Sunnmøre sterke
forhandlingskort. Gjennom kommunale vedtak om exit til fylkeskommunen kan de true med
å virkeliggjøre «worst case scenario». Kommunene i nord som vil slippe fri fra Møre og
Romsdal har flere gode argument:
a) For flere kommuner i Nordmøre er fylkesgrensen en hindring for adgang til fora og
nettverk i Trøndelag, og da særlig attraktive samarbeidspartnere i Trondheim, som
NTNU og Sintef. For store næringsaktører på Sunnmøre er dette ikke et problem.
De skaffer seg kontaktene de trenger på egen hånd. NTNU er allerede etablert i
Ålesund. Men for små næringsaktører som er avhengig av fylkeskommunale midler
for å sikre prosjekter med NTNU/Sintef er dette er problem.
b) Fylkesgrensen har vist seg å være en barriere når det gjelder å få opp prioriteringer
av veier og gode samferdselsløsninger mellom Nordmøre og Trondheim.
Prioriteringen av de sentrale aksene i de to fylkene har ført til at veier mellom
fylkene er prioritert ned.
c) Pågående justeringer av fylkesgrensen, der noen kommuner flyttes over til
21
Trøndelag, risikerer å rive opp skolekretser og kan føre til nedlegging av
opplæringstilbud som er av avgjørende betydning for næringslivet.
Trondheim er også attraktivt av mange andre grunner, så som tilgang til St. Olavs hospital.
Byen har et stort influensområde og konkurrerer effektivt med aksen i Møre og Romsdal i
grenseområdene.
Den åpenbare løsningen sett fra Nordmøre er scenario 3.
Scenario 3. Møre og Romsdal fylkeskommune som helhet går sammen med Trøndelag.
•
En slik løsning vil kunne hindre at Nordmøre forlater Møre og Romsdal.
Nordmøre med Kristiansund som sentrum vil plutselig være «på midten»
mellom Trondheim og Ålesund – Molde. Men hva med Sunnmøre? En fusjon
med Trøndelag vil føre til en ny politisk situasjon i det nye Midtnorske
fylkestinget som Møre og Romsdal vil være en del av, med en forskyvning i
retning av sentrum-venstre dominans. Denne løsningen vil kunne
marginalisere Møre i den nye regionen, der Fremskrittspartiet og Høyre står
sterkere. Aktører i Sunnmøre vil miste forhandlingsmakten de i dag har
gjennom sine nettverk. Fylkesgrensen mellom Sunnmøre og Sogn og Fjordane
vil bli høyere. En fusjon av hele Møre og Romsdal med Trøndelag vil altså
kunne føre til en løsrivelse av Sunnmøre, som vil kunne søke om deltagelse i
Vestlandet, som vil passe bedre politisk.
Dermed er vi tilbake scenario 1.
En slik løsning er jo selvsagt også avhengig av at «Trønderne vil». I Trøndelag har de jo
allerede forhandlet frem en avtale mellom Trondheim og Steinkjer, de har definert et
sentrum, som kanskje vil kunne brytes opp av byene i Møre og Romsdal? Skal Møre og
Romsdal administreres fra Steinkjer?
Vi ser altså at også scenario 3 kan bli en mellomløsning på veien til scenario 1.
Scenario 4. Møre og Romsdal fylkeskommune som helhet går sammen med Vestlandet.
Denne løsningen reiser spørsmålet om forholdet tyngdepunktet mellom de to aksene Bergen
– Stavanger og Ålesund – Molde – Kristiansund. Bergen er tyngst. Skal Møre og Romsdal
fylkeskommune administreres og samfunnsplanlegges fra Bergen?
Dette vil være en speilvendt løsning som setter fart i utmeldelsen av Nordmøre og bidrar til
at Møre og Romsdal fylkeskommune deles opp og blir utkanter i to regioner. Det ser altså ut
til at scenario 2, 3 og 4 risikerer å bli veier i noe ulike prosesser som alle fører til oppløsning
og marginalisering av Møre og Romsdal som er scenario 1.
22
5.1 FORSLAG TIL LØSNING: ÅPEN SYSTEM MODELL GJENNOM FLERNIVÅFORVALTNING
Det er flere argumenter som taler for at en deling av Møre og Romsdal på midten bryter
med forutsetningene i regionreformen.
Det kan argumenteres med at en regional grense som deler Møre og Romsdal i to deler vil
kunne bryte opp etablerte partnerskaps-relasjoner og svekke samordningen som sikrer en
etablert, stor funksjonelt integrert region langs aksen Ålesund – Molde - Kristiansund. Dette
vil skade kunnskapsnettverkene som er involvert i partnerskapsarbeidet rundt den regionale
planleggingen, og det vil i neste omgang kunne skade den regionale integrasjonsprosessen
som har vært drevet fram av Møre og Romsdal fylkeskommune, som bidrar til løsninger med
sammenhengende arbeidsmarkeder, kommunikasjoner, pendlerruter og tjenester i denne
delen av Norge.
Reformen har forutsett dette problemet. Den bygger derfor på prinsippet om at det er
fylkeskommuner som enheter som skal slås sammen, men med åpning for mindre
grensejusteringer, i form av overføring av enkeltkommuner.
–
Regionene bør utgjøre funksjonelle enheter. Sammenhengende bo- og
arbeidsmarkeder bør som hovedregel ikke deles. Områder som næringsøkonomisk
henger sammen bør ligge i samme region. Regioner som utgjør områder som
kommunikasjonsmessig og nærings­ økonomisk henger sammen, legger grunnlag for
å ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og roller, og vil gi forutsetninger for en
helhetlig politikkutvikling som ivaretar regionenes fortrinn og bygger opp under
vekstkraften. (Melding til Stortinget 22, 2015-2016)
Det kan argumenteres med at aksen Ålesund-Molde-Kristiansund er en funksjonell enhet,
mens aksene Kristiansund – Trondheim/ Steinkjer eller Ålesund – Bergen ikke er det i samme
grad. I denne sammenheng vil en sammenslåing med Oppland ikke være aktuell, idet
Opplands tettsteder ligger på den andre siden av fjellet.
Staten har ansvaret for at de overordnede målene med reformen blir ivaretatt. Flernivåforvaltning kan bety at lukkede regionale plansystem og partnerskap åpnes opp, gjennom en
anerkjennelse av at det finnes funksjonelle relasjoner mellom de store, nye regionene i
landsdelene, og på kryss og tvers mellom regioner i hele Norge. Reformen legger opp til å
styrke regionenes transnasjonale samarbeid med regioner i Europa. Det er ikke lagt opp til
en tilsvarende satsning på interregionale relasjoner i Norge. Dette henger sammen med at
løsningen som er valgt tar utgangspunkt i funksjonelle regioner og fokuserer på konsistens
mellom tre nivå (kommune – fylke – stat) inne i hver region. Dette er en «lukket system»
modell.
Ved å overse restfaktoren, utviklingspotensialet som ligger i å arbeide med flernivårelasjoner på tvers av de funksjonelle regiongrensene, åpner reformen for at det blir reist
23
høye og skadelige nye grenser, og den åpner for suboptimale løsninger. Dette er ikke i tråd
med det overordnede målet med reformen. Det å ivareta potensialet for utvikling som ligger
i relasjonene på tvers av de 10 nye regionene er et ansvar som hviler på den institusjonen
som skal ivareta denne overordnede målsettingen, staten, ved KMD.
Vår anbefaling er at Møre og Romsdal fylkeskommune bør fortsette som en enhet. Samtidig
bør fylkeskommunen innlede forhandlinger med staten ved KMD om løsninger på de reelle
problemene som er avdekket i prosessen.
I EUs regional og innovasjonspolitikk (Strukturfondene) er samarbeid på tvers av grenser
mellom land og regioner en sentral målsetting, nettopp for å fjerne ulempene ved å være
lokalisert nær en grense, og alle de dysfunksjonelle effektene som følger av en slik
lokalisering, gjennom å skape synergier som går ut over regionale grenser. En slik «åpen
system-modell» behøver ikke å stå i motstrid til ideen med å styrke samhandlingen mellom
kommunenivået, det regionale nivået og dermed konsistensen mellom de tre nivåene inne i
de nye regionene. Tvert i mot, med utgangspunkt i en «åpen system modell» vil det kunne
bety at en regional strategi vil kunne se utover og utnytte vekstmulighetene som fins på den
andre siden av regiongrensen, eksempelvis i relasjoner som bygger på landsdelsidentiteter,
så som «Stor-Trøndelag» Nordmøre – Trondheim og «Vestlandet» Ålesund – Bergen Stavanger.
Den funksjonelle og kulturelle kompleksiteten som oppnås på denne måten kan vendes til en
styrke, ikke en svakhet. Etter modell av EU kunne et statlig interregionalt program som
kompletterer reformens fokus på funksjonelle, sammenhengende regioner ha to nivåer.
“Cross border cooperation”. I Strukturfondene (EUs regionalpolitikk), er «cross border
cooperation» en mikronivå-strategi for å få til synergier på tvers av grenser. Listen over
klager i Nordmøre over manglende kontakt med Trøndelag har store likhetstrekk med
prioritetene i «cross border» Interreg – program. De tar tre utgangspunkt:
•
•
•
Funksjonelle «mikronivå-problem» skapt av grensen, der oppdeling av skolekretser,
helseregioner og andre byråkratiske problem som er skapt av at fylkesgrensene
fremstår som unødig høye og vanskelige å forholde seg til. De praktiseres på måter
som ikke tar hensyn til fornuftige løsninger for innbyggere og lokalsamfunn langs
grensa. Slike byråkratiske hindringer må fjernes gjennom et interregionalt samarbeid
som sikrer gode betingelser og valgmuligheter for innbyggere, næringsutøvere og
lokalsamfunn.
Infrastruktur som binder regionene sammen er et statlig ansvar (og i EU, et Europeisk
ansvar).
Regionale innovasjonssystem og nettverk, som av unødige og byråkratiske grunner er
lukket for naboen på den andre siden av grensa, inkludert nettverksarbeid,
bygdeutvikling og andre tiltak for lokal næringsutvikling. Virkemidler av denne typen
bør åpnes opp på tvers av grensene.
Strategisk interregionalt samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon. I en
tilrettelegging av gode funksjonelle regioner vil det være aktuelt å trekke inn nettverk til
24
kunnskapsinstitusjoner og regionale innovasjonssystem på tvers av de funksjonelle
regiongrensene. Møre og Romsdal, som selv ikke har et sterkt universitet, er plassert midt
mellom to sterke universitetsbyer, Trondheim og Bergen. NTNU er allerede til stede i
Ålesund. Ved å bygge videre på denne typen relasjoner er det rimelig å se etter samordning
mellom de regionale forsknings-fondene, Norges Forskningsråd og Kunnskapsdepartementet
for å sikre nettverk og mekanismer for kunnskapsoverføring og innovasjon inn i
arbeidsmarkedene og de industrielle nettverkene i Møre og Romsdal over regiongrensene
som skiller Møre og Romsdal fra de sterke universitetene og forskningssentrene i
naboregionene.
25
FOKUSGRUPPER
Tirsdag 13. september i Ålesund kl. 12-15, Scandic Parken
Onsdag 14. september i Kristiansund kl. 12-15, Grand hotell
Torsdag 15. september i Molde kl. 09-12, Alexandra
Kristiansund
Namn
Ola Rognskog
Ingunn Oldervik
Golmen
Ole Eimund
Øverland
Kjell Nergård
Olaug Haugen
Arne Alnes
Per Helge Malvik
Magne Løfaldli,
Representerer
Rolle
e-post
Leder ORKIDE –
Ordfører Halsa
Ordfører Aure
Politikar
ola.rognskog@halsa.kommune.no
JA
Politikar
ingunn.golmen@aure.kommune.no
JA
Tidlegare
Fylkesordførar
Ordfører Kristiansund
Politikar
oleover@gmail.com
JA
Politikar
JA
Rådmann Tingvoll
kommune
Styreleder Kristiansund og
Nordmøre
Næringsråd
Daglig leder Sunndal
Næringsselskap AS
Daglig leder i SIV
Industri-inkubator AS
Administrasjon
kjell.neergaard@kristiansund.kommun
e.no
Olaug.Haugen@tingvoll.kommune.no
Næringsliv
Arne.Alnaes@nyctea.no
JA
Næringsliv
per.helge@suns.no
JA
Næringsliv
magnel@sivas.no.
JA
26
JA
Molde
Namn
Representerer
Rolle
Torgeir Dahl
Bernhard Riksfjord
Ordfører Molde
Nestleder ROR –
Ordførar Aukra
Ordførar Fræna
Ordførar Nesset
Ungdomspanelet
Politikar
Politikar
Molde
Næringsforum:
Styreleder
Møreforskning/Dagli
g leder Oshaug
metall
Direktør Høgskulen i
Molde
Rådmann Aukra
Namn
Representerer
Rolle
Olav Brattland
Tidlegare
Fylkesordførar
Ordfører Volda
Politikar
olavbratland@hotmail.com
JA
Politikar
jorgen.amdam@volda.kommune.no
Ålesund
Næringsforening
Maritim forening for
Søre Sunnmøre
Rektor NTNU Ålesund
Næringsliv
jan.rune.hurlen@smn.no
JA
JA
Næringsliv
magne.gurskevik@kleven.no
JA
Akademia
marianne.synnes@ntnu.no
Rådmann Ørskog
Administrasjon
Synnove.Synnes@orskog.kommune.no
JA
JA
Strategi- og
utviklingssjef Ålesund
Kommune
Administrasjon
anne.mette.liavaag@alesund.kommun
e.no
Tove Henøen
Rolf Jonas Hurlen
Norunn Brøste
Kjersem
Olav Gjerland
Stein Berg Oshaug
Gerd Marit Langøy
Rimstad Ingrid
Husøy
torgeir.dahl@molde.kommune.no
bernhard.riksfjord@aukra.kommune.n
o
tove.henoen@frana.kommune.no
rolf.jonas.hurlen@nesset.kommune.no
JA
JA
Næringsliv
olav.gjerland@smn.no
JA
Næringsliv
stein@oshaug.no
JA
Akademia
gerd.m.langoy@himolde.no
JA
Administrasjon
Ingrid.Husoy.Rimstad@aukra.kommune
.no
JA
Politikar
Politikar
Politikar
JA
JA
JA
Ålesund
Jørgen Amdam
Jan Rune Hurlen
Magne Gurskevik
Marianne Synnes
Synnøve
Vasstrand Synnes
Anne Mette
Liavaag
27
JA
28