1. No category

Samarbeid om etisk kompetanseheving
Kari Hesselberg, Pernille Næss,
Christine Næss Evensen, KS
Prosjekt ”Samarbeid om etisk kompetanseheving”
 Forankret i Omsorgsmeldingen
og i Kvalitetsavtalen mellom KS
og Regjeringen
 Samarbeid mellom
– Helse- og
omsorgsdepartementet
– Arbeidstakerorganisasjonene
– Helsedirektoratet
– KS
– Seksjon for medisinsk etikk
 Prosjektet følger Omsorgsplan
2015
2
Hvorfor jobbe med etikk?
3
Feil på feil i kommunene?
4
4
Visjon for prosjekt; Samarbeid om etisk
kompetanseheving
 Systematisk praktisk etikkarbeid
som styrker brukerens opplevelse
av at helse- og
omsorgstjenestene ivaretar deres
verdighet og integritet.
5
Mål for prosjektet
 Styrke etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid i
kommunenes helse- og omsorgtjenester
 Fokus på:
– grunnleggende etiske prinsipper i yrkesutøvelsen
– holdninger og verdier i møte med brukerne
– hvordan håndtere etisk vanskelige valg
– god etisk praksis til beste for brukerne
 Kommunene skal etablere et kontinuerlig etikkarbeid med
egnede møteplasser for etisk refleksjon.
6
Etikk-kommuner
 122 kommuner med i prosjektet pr i dag
 Pulje 5 starter i mai: Etikk-kommuner = 164
 Alle fylker representert
 Etikk-kommuner i Hordaland:
– Bergen
– Stord
 Pulje 5:
– Fusa
– Kvam
– Kvinnherad
– Tysnes
Se alle deltakerkommunene på www.ks.no/etikkkommune
7
Pernille Næss – prosjektveileder
8
Fru Hansen er 82 år og bor alene i egen bolig.
Hun har fysisk funksjonsnedsettelse, men ikke
demens. Har fått vedtak på hjelp av
hjemmetjenesten til personlig hygiene. Hun nekter
personalet å hjelpe seg og sier at dette klarer hun
selv. Hun begynner å se ustelt ut, og lukter stramt.
Pårørende er opprørt.
Er dette et etisk dilemma?
Hvilke hensyn står mot hverandre?
9
Etiske dilemma – etiske utfordringer
 Ikke klart svar
 Mange hensyn
 Krever vurdering
 Hva er konsekvensene?
 Hva er min plikt?
 Noe står på spill! (Men hva?)
10
Modell for etisk refleksjon
 Saken
– Fakta og forståelse
 Involverte parter
– Rangering og konsekvenser for hver av dem
 Etiske utfordringer/dilemma
– Verdier på prøve
 Mulige løsninger
– Rangering og konsekvenser av hver av dem
 Råd
– Mulige anbefalinger
11
Erfaringer fra Stavanger (Tasta og Bergåstjern)
 Mer verdighet rundt livets slutt
– Bedre grunnlag for faglige beslutninger
 Bedre livskvalitet for enkeltpasienter
– Mer fleksibilitet i daglige rutiner. ”Må vi gjøre det slik?”
 Redusert bruk av tvang / makt
– Kreativitet i tilnærming til konkrete case (idédugnad)
– Sorteringsarbeid. Bevisstgjøre interessemotsetninger, skjulte verdier og følelser
 Styrket tverrfaglig samarbeid
– Tverrfaglige synspunkter blir hørt og verdsatt
 Nedsatt sykefravær?
12
Erfaringer fra Trondheim (Nidarvoll)
 Større bevissthet om etiske dilemmaer
 Vi blir tryggere på hverandre – tør å si fra om ting vi reagerer på … (vi har forpliktet oss på å være tydeligere)
 Taushetsplikt har kommet ”lenger fram i panna”
 Økt bevissthet om betydning av fokus på bruker og arbeidsoppgave – mindre forstyrrelser fra kolleger som …skal bare… (ex i stellsituasjoner, ved måltider)
 Mobilbruk er ikke lenger akseptert i avdelinga
13
Hvordan styrke kompetansen i etikk?
1. Arbeide med hverdagskulturen
• Refleksjon over praksis i det daglige arbeidet
• Sette av tid til refleksjon
• Fast post på avdelingsmøtet, egne jevnlige møter, lunsjen
på torsdager eller lignende
• Etisk refleksjon skal være rutine
2. Etablere møteplasser der etiske utfordringer kan drøftes og råd
kan gis i vanskelige saker
• Råd for etisk refleksjon
• Klinisk etisk komité
• Formaliserte refleksjonsgrupper med veileder
3. Kompetansetiltak
• Etikkseminar
• Kurse etikkveiledere
• Etikkopplæring
• Fra små drypp i hverdagen til utdanningsprogram i etikk
14
Christine Næss Evensen – prosjektveileder
15
Sentrale verktøy i prosjektet
16
Etisk refleksjon og god praksis
Jobbe aktivt med etikk innenfor områder som:
 Brukermedvirkning
 Tvang. Begrunne tvangsbruk. Finnes det andre
løsninger?
 Samhandling og tverrfaglig samarbeid
 Ledelse
 Organisasjonsetiske utfordringer
17
Suksesskriterier i etikkarbeidet






Forankring og lokalt utviklet prosjekt
Benytte etablerte møteplasser
Praksisnær refleksjon
Benytte enkle metoder og verktøy
Kompetansepåfyll
Leders rolle og engasjement
18
Verktøy, gode eksempler og mye mer finner
dere på våre nettsider:
www.ks.no/etikk-kommune
19
Prosjektmedarbeiderne i KS
Pernille Næss, Pernille.naess@ks.no 93 21 94 84
Christine Næss Evensen, cne@ks.no 47 28 81 70
Kari Hesselberg, kari.hesselberg@ks.no 90 62 22 57
Nettside: www.ks.no/etikk-kommune
Følg oss også på Facebook
20