1. No category

Møteinnkalling
Møtebok: Styret for Sølvberget KF (15.12.2016)
Styret for Sølvberget KF
Dato:
15.12.2016
Sted:
Kiellandrommet
Notat:
Til medlemmer og varamedlemmer i
Styret for Sølvberget KF
Sølvberget KF
Postadr.: Postboks 8001, 4068 STAVANGER
Besøksadr.: Sølvberggata 2
E-post: postmottak.solvberget@stavanger.kommune.no
www.stavanger-kulturhus.no
Orgnr.: 982766184
UTVALGSSEKRETÆR
ARKIVSAK
ARKIVNR.
DATO
Lotte Løkeland Hovda
16/02609
033
08.12.2016
Saksliste
Utvalg:
Styret for Sølvberget KF
Møtested:
Kiellandrommet
Møtedato:
15.12.2016
Saksnr.
33/16
Arkivsaksnr.
16/27886-3
Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 25.10.2016
16/21682-3
Årsbudsjett 2017 - Sølvberget
16/30947-1
Årsplan for 2017 - Sølvberget
16/30948-1
Møteplan og årshjul for styret Sølvberget KF 2017
16/31179-1
Kapittel 16 og Kapittel 17 – Stavanger internasjonale festival for litteratur og
ytringsfrihet
16/30951-1
Avtale mellom Stavanger kommune og Sølvberget KF om Internasjonalt
kulturnettverk (IKN)
16/30951-2
Retningslinjer for Internasjonalt kulturnettverk (IKN)
16/28254-5
Flerkulturelt kulturliv - Evaluering
16/29589-1
Avtale om leveranse av bedriftshelsetjeneste mellom Bedriftshelsetjenesten i
34/16
35/16
36/16
37/16
38/16
39/16
40/16
41/16
Tid: 18:00
1
Møtenr.
Stavanger kommune og Sølvberget KF
42/16
43/16
44/16
16/13695-6
Godkjenning av stillingsutlysninger desember 2016
16/05136-15
Lønnsstatistikk i forbindelse med lønnsoppgjør 2016
16/05136-16
Lønnsforhandlinger kap 3.4.2 for daglig leder
2
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Styret for Sølvberget KF
33/16
Møtedato:
15.12.2016
08.12.2016
16/27886-3
Deres ref
Votering:
På sakslisten
Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 25.10.2016
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF godkjenner møteprotokollen fra styremøtet 25.10.16
1
Sølvberget KF
Postadr.: Postboks 8001 4068 STAVANGER
Besøksadr.: Sølvberggata 2
Telefon: +47 51507465
E-post: postmottak.solvberget@stavanger.kommune.no
www.stavanger-kulturhus.no
Orgnr. 982766184
UTVALGSSEKRETÆR
ARKIVSAK
ARKIVNR.
DATO
Lotte Løkeland Hovda
16/02609
033
31.10.2016
Møteprotokoll
Styret for Sølvberget KF
Møtested:
Kiellandrommet
Møtedato:
25.10.2016
Møteleder:
Hilde Karlsen
Til stede på møtet
Medlemmer:
Tid: 15:30
Hilde Karlsen (H), Anne Kristin Vik Bruns (KrF), Olav T. Laake (Ap),
Eirik Faret Sakariassen (SV), Linn Tønnessen (Ansattes
representant), Lotte Løkeland Hovda (administrasjonen), Marit Egaas
(administrasjonen)
Forfall:
Varamedlemmer:
Dessuten møtte:
Journalister:
Tilhørere:
Møtenr.
3
2
Saksnr.
28/16
29/16
30/16
31/16
32/16
Arkivsaksnr.
16/27886-1
Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 06.09.2016
16/13036-3
Tertialrapport 2. tertial 2016
16/14621-3
Avtale mellom Rogaland fylkeskommune og Sølvberget KF om
fellestjenester for folkebibliotek i Rogaland
16/27764-1
Valbergtårnet – forlenging av leiekontrakt
16/05136-13
Lønnsforhandlinger i følge HTA kapittel 5
Informasjon
Marita Aksnes informerte i begynnelsen av møte om videre aktivitet under
Obstfelderjubileet.
3
Saker til behandling
28/16 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 06.09.2016
Behandlet av
1 Styret for Sølvberget KF
Møtedato
25.10.2016
Saknr
28/16
Styret for Sølvberget KF har behandlet saken i møte 06.09.2016 sak 23/16
Vedtak
Styret for Sølvberget KF godkjente møteprotokollen fra 31.05.16
29/16 Tertialrapport 2. tertial 2016
Behandlet av
1 Styret for Sølvberget KF
Møtedato
25.10.2016
Saknr
29/16
Forslag til vedtak:
1. Styret for Sølvberget KF tar rapporten for 2. tertial 2016 til orientering.
2. Budsjettendringer vedtas i tråd med kulturhussjefens forslag.
Vedtak
1. Styret for Sølvberget KF tar rapporten for 2. tertial 2016 til orientering.
2. Budsjettendringer vedtas i tråd med kulturhussjefens forslag.
4
30/16 Avtale mellom Rogaland fylkeskommune og Sølvberget KF
om fellestjenester for folkebibliotek i Rogaland
Behandlet av
1 Styret for Sølvberget KF
Møtedato
25.10.2016
Saknr
30/16
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til avtale mellom Rogaland fylkeskommune og
Sølvberget KF om fellestjenester for folkebibliotek i Rogaland
Vedtak
Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til avtale mellom Rogaland fylkeskommune og
Sølvberget KF om fellestjenester for folkebibliotek i Rogaland
31/16 Valbergtårnet – forlenging av leiekontrakt
Behandlet av
1 Styret for Sølvberget KF
Møtedato
25.10.2016
Saknr
31/16
Forslag til vedtak:
Gjeldende leiekontrakt med Stavanger Guideservice om leie og daglig drift av Valbergtårnet
forlenges fram til 31.12.2018.
Vedtak
Gjeldende leiekontrakt med Stavanger Guideservice om leie og daglig drift av Valbergtårnet
forlenges fram til 31.12.2018.
5
32/16 Lønnsforhandlinger i følge HTA kapittel 5
Behandlet av
1 Styret for Sølvberget KF
Møtedato
25.10.2016
Saknr
32/16
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF tar resultatet fra de lokale lønnsforhandlingene i 2016 til
orientering.
Møtebehandling
Eirik Faret Sakariassen (SV) har fremmet følgende tileggsforslag:
Når lønnsforhandlingene i kap.5 skal behandles av styret skal protokollene fra
lønnsoppgjøret være vedlagt saken.
Forslaget ble nedstemt med 3 mot 2 stemmer.
Vedtak
Styret for Sølvberget KF tar resultatet fra de lokale lønnsforhandlingene i 2016 til
orientering.
Hilde Karlsen
Anne Kristin Vik
Bruns
Olav T. Laake
Eirik Faret
Sakariassen
Linn Tønnessen
Leder
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
6
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Styret for Sølvberget KF
34/16
Møtedato:
15.12.2016
Årsbudsjett 2017
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til årsbudsjett for 2017.
1
06.12.2016
16/21682-3
Deres ref
Votering:
På sakslisten
Årsbudsjett 2017
Bakgrunn for saken
I følge Stavanger kommunes eierstrategi skal styret fastsette foretakets særbudsjett i
henhold til kommunestyrets vedtak om årsbudsjett. Bystyret behandler 12.12.16 sak om
Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og årsbudsjett 2017. I rådmannens forslag til
årsbudsjett 2017 er overføringene til Sølvberget foreslått til kr 62,205 mill. I tillegg dekkes
merutgifter til lønnsoppgjør.
Prioriteringer i handlings- og økonomiplanperioden
I Sølvbergets forslag til Handlings- og økonomiplan 2017-2020 sies dette om prioriteringer
og framtidsutsikter:
Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2015-2018 har store ambisjoner på vegne av
folkebibliotekene. «Bibliotekene er av våre best likte og mest brukte kulturinstitusjoner. Vi
ønsker pulserende bibliotek som sprer informasjon, kunnskap og kulturarv. Bibliotekene er
samtidig arenaer for samtale, refleksjon og dannelse som er tilgjengelig for alle», sies det
bl.a. i strategien.
Sølvberget blir trukket fram som et eksempel på et bibliotek som er i front i denne
utviklingen. Dette er i stor grad et resultat av utviklingsprosjektet Nye Sølvberget som ble
etablert i 2012. Fase 1 av prosjektet som inneholdt ny første etasje, er avsluttet. Nå pågår
arbeidet med fase 2, som innebærer en fullstendig fornying av 2. – 4. etasje.
Det er grunn til å tro at de økonomiske rammene vil bli strammere i årene framover, og at
samtidig som Sølvberget utvikler framtidens bibliotek og kulturhus, må det ses på ulike tiltak
for omstilling og effektivisering av driften. I den forbindelse er tiltakene fra Nasjonal
bibliotekstrategi viktige. Rammene for statlige prosjekt- og utviklingsmidler er økt, og
Sølvberget har allerede fått en betydelig andel av disse. Nasjonalbiblioteket har tatt en
førende rolle i arbeidet med å etablere en nasjonal, digital infrastruktur. Dette vil åpne for
forenkling av arbeidet i det enkelte bibliotek slik at ressurser kan omdisponeres til
publikumsrettede aktiviteter.
Sølvbergets driftsinntekter i 2017
Det er Sølvbergets inntekter som legger rammene for driften. For 2017 er overføringen fra
Stavanger kommune foreslått til kr 62,205 mill. Dette er en økning fra kr 60,987 i 2016. I
tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjøret og kompensasjon for
reguleringspremie, når dette beløpet er kjent.
Når det gjelder driftsoppgaver, er det noen endringer i forhold til forrige HØP:
- Obstfelderjubiléet er avsluttet og kr 0,8 mill trekkes ut fra driftsrammen.
- Formannskapet har vedtatt at et Kiellandsenter innplasseres på Sølvberget i
forbindelse med utvikling av 2. – 4. etasje. Driftsramme på kr 1 mill ligger inne i
driftsrammen.
- Rammen er økt med kr 0,7 mill som kompensasjon for økte kapitalkostnader
I tillegg til overføringer fra Stavanger kommune, har Sølvberget en del andre inntekter. De
viktigste inntektene i tillegg til kommunens tilskudd er: husleieinntekter, kompensasjon mva,
gebyrer, erstatninger, utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket, tilskudd til fengselsbiblioteket,
overføring fra Rogaland fylkeskommune og andre overføringer fra offentlige instanser,
hovedsakelig til prosjekter og Kapittel. Sølvbergets totale inntekter er på dette grunnlag
foreslått til kr 89,436 mill.
2
Sølvbergets driftsutgifter i 2017
Driftsbudsjettet er satt opp i balanse, slik at utgiftene balanserer med inntektene. Budsjettet
for 2017 har en del endringer i forhold til kostnadsbudsjettet for 2016, dette gjelder blant
annet opprettelse av en samlet ansvar for all medieinnkjøp og direktekobling av
markedsføringsutgiftene under «Arrangementer». Budsjettmodellen til 2017 tar hensyn til de
organisatoriske endringene etter den siste omorganiseringen i 2016.
På inntektssiden er husleieinntektene justert på grunn av justering av avtale med Renaa og
bortfallet av utleieinntekter mens ombygging pågår. På kostnadssiden er energiutgiftene og
lønnsutgiftene redusert, basert på erfaringstall.
Sølvberget fortsetter stram kostnadskontroll og med samme nivå på driften som i 2016.
Forslag til driftsbudsjett 2017
Budsjett
2016
Budsjett
2017
30 LØNNSUTGIFTER
47 725
43 457
31 DRIFTSUTGIFTER
32 INVENTAR, UTSTYR OG
MASKINER
12 457
11 028
11 458
16 495
33 KJØP AV TJENESTER
7 270
7 270
34 OVERFØRINGER
3 046
3 046
35 FINANSUTGIFTER
6 460
8 340
Utgifter samlet
88 416
89 636
36 INNTEKTER
-3 002
-3 252
37 REFUSJONER
-5 506
-5 973
38 OVERFØRINGER
-76 673
-74 631
39 FINANSINNTEKTER
-3 235
-5 780
Inntekter samlet
-88 416
-89 636
0
0
I kr 1000
Totalt
Generell kommentar
I 2017 er det 30 år siden kulturhuset på Sølvberget åpnet og det er lagt inn midler til
jubileumsmarkering november, samtidig som et fornyet Sølvberget i fire etasjer offisielt
åpnes.
30 Lønnsutgifter
Lønnsbudsjettet er oppdatert i forhold til planlagt personale og lønn 2017. Bruk av
ekstrahjelp og vikarer er budsjettert i forhold til erfaringstall fra tidligere. Lønnsøkning er blitt
lagt til med helårseffekt for 2017. Eventuelle endringer i åpningstider som følge av fornying
av 2. – 4. etasje må gjøres innenfor eksisterende lønnsramme. Sølvbergets
pensjonsforpliktelser (KLP sin reguleringspremie, AFP osv.) blir dekket av Stavanger
kommune.
31 Driftsutgifter
Driftsutgifter omfatter innkjøp av rekvisita, kontormaskiner, reiser for eksterne og interne,
kurs, energi, markedsføring m.m. Hoveddelen av arrangementsrelaterte kostnader er lagt
inn her.
Midlene til galleridrift er uendret fra forrige års budsjett. Aktivitetsbudsjettet til Internasjonalt
kulturnettverk er på kr 470.000 i samsvar med kommunens avtale.
32 Inventar, utsyr og maskiner
3
Omfatter medieinnkjøp, renhold, vektertjeneste, vedlikehold og inventar, konsulent- og
forfatterhonorar. Utgifter til renhold er økt på grunn av stort besøk i første etasje.
33 Kjøp av tjenester
Husleie til Stavanger kommune på kr 5,6 mill er den største utgiftsposten her. Denne er ikke
blitt reforhandlet etter kinoombyggingen, selv om Sølvberget råder over mindre arealer.
34 Overføringer
Her føres hovedsakelig utgifter til kompensasjon av moms og tap på krav.
35 Finansutgifter
Budsjettet er satt opp i forhold til eksisterende lån og forventet låneopptak i 2017.
36 Inntekter
Her føres husleieinntekter, billettinntekter, kopieringspenger, gebyrer.
37 Refusjoner
Her føres kompensasjon av moms, refusjon på felles utgifter fra SF Kino, tilskudd fra
Rogaland fylkeskommune, refusjon av sykepenger m.m.
38 Overføringer
Gjelder tilskudd fra Stavanger kommune til Sølvberget og ICORN, samt øremerkede
tilskudd fra Nasjonalbiblioteket, Norsk kulturråd, Rogaland fylkeskommune og andre
offentlige organisasjoner. En del av disse inntektene er pr dato usikre, fordi det gjelder
prosjektmidler det er søkt om. Budsjettet vil bli revidert når de reelle inntektene er kjent ved
1.tertial.
39 Finansinntekter
Gjelder bruk av fond, dvs. inntekter som er overført fra forrige år samt motpost for
avskrivinger. Denne motposten er på 1,5 millioner, men revideres ved 1.tertial på grunn av
nye investeringer i Nye Sølvberget.
Forslag til investeringsbudsjett 2017
I rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2017-2020 er det godkjent et
investeringsbudsjett for Sølvberget på kr 30,15 mill i 2017. Dette er i tråd med Sølvbergets
forslag.
Investeringsbudsjett 2017‐2020
(tall i hele 1000)
Før 2017
Budsjett
2017
Nye Sølvberget, fase 2
3 800
18 450
Tekniske følgekostnader
7 000
2200
Skifte av biblioteksystem
300
2 200
Datautstyr, programvare
500
Kiellandsenter
6 800
Årets finansieringsbehov
30 150
Finansiert slik:
Låneinntekter
-440
Udekket, må finansieres med nytt lån
29 710
4
Marit Egaas
Bibliotek- og kulturhussjef
Vedlegg:
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
5
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Styret for Sølvberget KF
35/16
Møtedato:
15.12.2016
Årsplan for 2017 - Sølvberget
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til årsplan for 2017.
1
06.12.2016
16/30947-1
Deres ref
Votering:
På sakslisten
Årsplan for 2017 - Sølvberget
Bakgrunn for saken
Med dette legges årsplan 2017 for Sølvberget KF fram for styret til godkjenning.
Fakta
Årsplanen er behandlet av lederteamet etter innspill fra team, fagsøyler og fagstab.
Plandokumentet tar utgangspunkt i Sølvbergets visjon og hovedmål, samt tidligere
styrevedtak om strategiske utfordringer. I forlengelsen av dette foreslås konkrete mål for
2017 samt tiltak. For å gjøre oppfølging og rapportering enklere, er tiltakene sortert i forhold
til fagsøyle.
Årsplanen er et overordnet dokument, og de enkelte fagsøyler og team utformer mer
detaljerte styringsdokument på bakgrunn av denne.
Årsplanen vil brukes i tertialrapporteringen til styret, bibliotek- og kulturhussjefens
ledersamtaler og dialogen med tillitsvalgte. Planen gir også alle ansatte muligheter til å
følge med i og påvirke foretakets utvikling.
Marit Egaas
Bibliotek- og kulturhussjef
Vedlegg:
Årsplan 2017 - endelig.doc
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
2
Sølvberget KF – Årsplan 2017
Visjon for Sølvberget
Sølvberget skal være den beste formidleren av kunnskap for alle og landets fremste arena for
kreativitet. Gjennom opplysning og opplevelser skal trofaste gjester beholdes og nye mennesker
begeistres. Byens største møteplass skal dyrke romslighet og refleksjon.
Sølvbergets kunnskap og kompetanse skal ikke vokse i takt med byens og regionens befolkning - vi
skal ligge foran. Vi skal formidle de gode historiene og være en trygg veiviser i en
informasjonsjungel som stadig vokser seg tettere.
Hovedmål
Kunnskap og dannelse
- Vi skal sikre alle rett til den samme informasjonsmengden. Vi skal være rustet til å svare på de
spørsmålene innbyggerne har – og de spørsmålene de ikke visste at de hadde. Vi skal stimulere til
nysgjerrighet og refleksjon.
Opplevelse og formidling
- Vi skal by på de gode opplevelsene og formidle de viktige fortellingene til begeistring og glede for
stadig nye generasjoner.
Mangfold og muligheter
- Vi skal fungere på tvers av kulturell, religiøs og økonomisk bakgrunn – på tvers av økonomiske,
aldersmessige og samfunnsmessige skillelinjer. Dette er en viktig ressurs som kan videreutvikles
gjennom deltagelse og aktiv formidling.
Møteplass og medvirkning
- I en stadig mer fragmentert og kommersiell hverdag er behovet for møteplasser med høye dører
og vide porter større enn noen gang. Sølvberget skal preges av nærhet og romslighet slik at vi kan
møte innbyggerne der de er og gi dem arenaer for medvirkning, deltakelse og diskusjon.
Mål for 2017
 Fornye innhold og tilbud i Sølvbergets 1. - 4.etasje slik at vi blir en av landets fremste
møteplasser og formidlere av kunnskap og opplevelser.
 Utvikle biblioteket som fysisk og digital læringsarena. Vi deler kunnskap og skaper smarte
innbyggere.
 Sørge for at barn og unge blir inspirert til lesing, læring og kulturelle opplevelser, også de
som nettopp er ankommet.
 Beholde og rekruttere gode medarbeidere og sørge for at de har den kompetanse som
trengs for å være gode formidlere av Sølvbergets totale innhold.
Tiltak for 2017
Kunnskap og dannelse, ansvar fagsøyle Kunnskap.
Tiltak
Iverksette meråpent hovedbibliotek.
Implementere nytt biblioteksystem og innføre nye arbeidsprosesser som følge
av dette.
Synliggjøre våre digitale tjenester overfor publikum og øke bruken av
databaser og digitale tjenester.
Tilby grunnopplæring til borgere med lav digital kompetanse (Ipad-kurs / IKT
servicepunkt).
Detaljplanlegge innhold og driftsmodell for Kiellandsenter som iverksettes
Side 1/3
Frist
1. tertial
2. og 3.tertial
2. tertial
Hele året
1. og 3. tertial
parallelt med fornying av 2. – 4. etasje.
Alle som vokser opp i Stavanger bør få tilbud om tre bibliotekbesøk i løpet av
grunnskolen. Tilbud om besøk til videregående skole må vurderes ut i fra
ressurser og kompetanse som er tilgjengelig.
Hovedansvar for leseprosjektene Årets bok, Sommerles, Førsteklasseprosjektet
og 2 års boka.
Innføre prosjektet «Finn en Språkvenn» som nytt tilbud for unge, nyankomne
flyktninger og lage velkomstbrosjyre på mange språk.
Utarbeide gode system for bibliotekopplæring både for nyansatte og andre,
slik at systemer og tilbud vi allerede har, utnyttes best mulig.
Utarbeide servicestandard for betjening av publikum.
Vurdere arbeidsprosesser i forbindelse med innføring av nytt telefonsystem
som også håndterer digitale henvendelser.
Vurdere arbeidsprosesser og personalressurser i sorteringsrommet som følge
av nytt innleveringsanlegg.
Opplevelse og formidling, ansvar fagsøyle Opplevelse
Tiltak
Øke utlånet til barn og unge gjennom større satsing på klassebesøk
Delta i leseprosjektet Sommerles
Definere ulike målgrupper innenfor betegnelsen «ungdom» og legge opp tilbud
og programsatsing i forhold til dette.
Ta i bruk nyrenoverte lokaler for barn og unge fra september.
Utvikle et godt system for både fysisk og digital formidling av skjønnlitteratur
basert på metoden «Lesersørvis», og gjennom dette øke utlånet av
skjønnlitteratur.
Videreutvikle både fysisk og digital mediesamling basert på trender,
brukerinnsikt og prinsipper for tilvekst, magasinering og kassering.
Fortsette satsing på norske og engelske e-bøker, så langt det er mulig innenfor
dagens ordninger, og øke utlånet med 10 %.
Kartlegge og definere forholdet mellom sakprosa og skjønnlitterære
programmer.
Gi publikum opplevelser hvor sakprosa og samfunnsdebatt fyller minimum 30
% av programvirksomheten
Møteplass og medvirkning, ansvar fagsøyle Møteplass
Tiltak
Lage tiltaksplan spesielt rettet mot mindreårige flyktninger.
Se på innredning og åpningstider for biblioteket i Stavanger Fengsel, i dialog
med fengselets ledelse slik at tjenesten brukes mer.
Lage en plan for at Madla bibliotek får en mer sentral plass i kjøpesenteret, i
dialog med Amfi Madla.
Gjennomføre endringer i 1. etasje som er tilpasser tilbudene i fornyet 2. – 4.
etasje.
Avslutte og evaluere prosjektet «Ung i Sentrum». Vurdere hvilke tiltak som bør
videreføres i ordinær drift.
Lage en strategi for Sølvbergets satsing på dataspill/minecraft, både innhold og
hvor tilbudene bør plasseres.
Videreutvikle tilbudet som når det gjelder Makerspace og koding, i samarbeid
Side 2/3
Hele året
Hele året
3. tertial
2. tertial
2. tertial
Kontinuerlig
2. tertial
Frist
Hele året
2. tertial
3. tertial
2. og 3. tertial
Hele året
Hele året
1. tertial
Hele året
Frist
1. tertial
2. tertial
3. tertial
3. tertial
2. tertial
3. tertial
Hele året
med frivillige og andre aktuelle aktører.
Delta i Stavanger kommunes Smartbysatsing, bl.a. gjennom utprøving av et
Smarbyrom på Sølvberget.
Utarbeide ny profil og kommunikasjonsstrategi, parallelt med at Nye
Sølvberget ferdigstilles. – lånekort- tilpasse digitale kanaler – nye nettsider
Utvikle nye nettsider tilpasset konseptvalg for nytt biblioteksystem.
Samarbeidspartnere, eksterne aktører, utleiepolitikk
Utarbeide strategi for kundepleie ved hjelp av lånekortene, tilpasset innføring
av nytt biblioteksystem.
Utarbeide regelverk for ekstern utleie av lokaler når Nye Sølvberget er ferdig.
Fellestjenester
Tiltak
Fortsette med iverksetting av den nye teamstrukturen, evaluere underveis.
Lage en plan for kompetanseheving av ansatte og tilby relevant opplæring.
Innkjøpsprosess nytt biblioteksystem, sammen med Bergen, Trondheim og
Kristiansand
Vurdere åpningstider og revidere vaktplan i forhold til åpning av 2. – 4. etasje
Gjennomføre medarbeiderundersøkelse og arbeide systematisk med
oppfølging av denne.
Gjennomføre 1-2 piloter for å prøve ut nye arbeidsmetoder
Nye Sølvberget
Tiltak
Klargjøre 4. etasje øst og ta det i bruk for publikum.
Ferdige detaljplaner for nytt interiør i 2. – 4. etasje østbygg.
Forberede gjennomføring av innredningsplanene. Anbudskonkurranser.
Innrede Sone 2 i øst og vestbygg
Innrede Sone 3 i 3. og 4. etasje
Åpning Nye Sølvberget
Side 3/3
Hele året
3. tertial
3. tertial
3. tertial
Frist
Hele året
1. tertial
1. tertial
2. tertial
1. tertial
Hele året
Frist
1. tertial
1. tertial
2. tertial
3. tertial
3/4. tertial
4. november
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Styret for Sølvberget KF
36/16
Møtedato:
15.12.2016
Møteplan og årshjul for styret Sølvberget KF 2017
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til møteplan 2016
1
06.12.2016
16/30948-1
Deres ref
Votering:
På sakslisten
Møteplan og årshjul for styret Sølvberget KF 2017
Bakgrunn for saken
Stavanger kommune sin eierstrategi anbefaler at foretakene lager et årshjul for viktige
aktiviteter, i første rekke det som krever samhandling mellom foretakene og kommunen.
I denne saken er forslag til årshjul tatt inn sammen med forslag til møteplan for 2016.
Forslag til møteplan 2017
Tirsdag 7. mars kl. 15.30
Tirsdag 30. mai kl. 15.30
Tirsdag 5. september kl. 15.30
Tirsdag 17. oktober kl. 15.30
Tirsdag 12. desember kl. 15.30
Årshjul for styret for Sølvberget KF 2016
Aktivitet
Behandling av regnskap
for 2016
Eiermøter
Nordisk
barnebokkonferanse
Barnas verdensdag
Årsberetning og
regnskap
Rapportering til
offentlige myndigheter
(KOSTRA o.l.)
Rapportering 1. tertial
Handlings- og
økonomiplan/årsbudsjett
Kapittel 17
Rapportering 2. tertial
Feiring av 30-års
jubileum for Sølvberget
Offisiell åpning av
Sølvbergets nye 2.- 4.
etasje
Årsplan/strategiplan for
2018
Årsbudsjett for 2018
Milepæler
Styreleder godkjenner at regnskapet
framlegges for revisjon
Det avholdes årlige kontaktmøter
mellom foretakene og
kommunalutvalget
Gjennomføres av Sølvberget
Tidsfrist
februar
Gjennomføres av Sølvberget
Fastsettes av Sølvbergets styre og
oversendes kommunen for behandling i
bystyret
Omtalt i eierstrategi kap 6.6.2
25. mars
mars
Rapportering på økonomi oversendes
kommunen. Styret behandler mer
omfattende rapport.
Sølvbergets styre behandler forslag til
HØP som oversendes rådmannen
Gjennomføres av Sølvberget
Rapportering på økonomi oversendes
kommunen. Styret behandler mer
omfattende rapport.
Feiring sammen med byens befolkning.
mai
Markering sammen med offisielle
gjester.
4. november
Fastsettes av Sølvbergets styre
desember
Fastsettes av Sølvbergets styre
desember
2
14. februar
6. – 8. februar
Fastsatt i aktuelle
forskrifter
september
20. – 24. september
oktober
4. november
Marit Egaas
Bibliotek- og kulturhussjef
Vedlegg:
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
3
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Styret for Sølvberget KF
37/16
Møtedato:
15.12.2016
08.12.2016
16/31179-1
Deres ref
Votering:
På sakslisten
Kapittel 16 og Kapittel 17 – Stavanger internasjonale festival for
litteratur og ytringsfrihet
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF tar saken til orientering.
1
Kapittel 16 og Kapittel 17 – Stavanger internasjonale festival for litteratur og
ytringsfrihet
Bakgrunn for saken
Oppsummering etter Kapittel 16 og planer for Kapittel 17
Kapittel 16
Kapittel 16 hadde temaet vandring. Kapittels hovedperiode var 14. til 18. september, 2016.
Nøkkeltall
• Ca 110 deltakere fordelt på 136 arrangementer
• 12537 besøkende (utstillingsbesøk ikke inkludert)
• 66 solgte festivalpass
• Billettinntekter: ca. 383800,• Årets omsetningstall (prognose): 2 979 000,-.
Program og besøk
2016 har bekreftet Kapittels sterke posisjon, med blant annet ny besøksrekord og en svært
sterk internasjonal gjesteliste. Årets tema, vandring, gjennomsyret programmet mer enn
festivaltemaet pleier å gjøre. Det var et takknemlig tema å arbeide med og formidle. Vi
presenterte alt fra akademiske foredrag om vandring i litteraturhistorien, via reiseskildringer
til debatter og diskusjoner knyttet til innvandring.
Obstfelder-jubileet preget festivalen, og på den offisielle åpningen sørget rundt to tusen
barnehagebarn for å skape minneverdige øyeblikk på Torget i Stavanger. Siden fulgte 136
arrangementer, med det som må sies å være en av de sterkeste navnerekkene vi har hatt
på en enkelt festival, navn som Sofi Oksanen, Saul Williams, Edouard Louis, Wole Soyinka,
Lydia Davis, Karl Ove Knausgård, Jan Erik Vold, Inger Elisabeth Hansen, Tomas Espedal,
Liv Køltzow og Knut Nærum.
Vi hadde tre viktige nye samarbeidspartnere i år. Stavanger Turistforening samarbeidet med
Sølvberget både i forbindelse med Obstfelderjubiléet og festivalen, blant annet ved en
ordning der festivalpass inkluderte STF-medlemskap. I tillegg hadde vi et godt annonsert
samarbeid med to andre Stavanger-festivaler: Perkapella og Norsk Orgelfestival. Ved siden
av at samarbeidet skulle gi oss oppmerksomhet i nye publikumsgrupper, laget vi
arrangementer i fellesskap som ga kunstnerisk merverdi til alle tre konseptene.
Vi har de siste årene styrket den digitale markedsføringen, og i år har vi ikke kunnet
prioritere like mye avisannonser som tidligere siden en viktig avtale med Stavanger
Aftenblad ble sagt opp. Det trykte programmet ble bredt distribuert i Stavanger og syv
omkringliggende kommuner. Været ble en viktig faktor under årets festival. 28 grader og sol
er ikke vanlig kost i september i Stavanger. Vi lykkes med et forhåndssalg nesten 40% over
fjoråret, men salget under selve festivalen falt, antakelig på grunn av at været ga noen
andre prioriteringer.
Organisering og økonomi
Kapittel er organisert i stor grad som tidligere, men samordningen med Team program, som
vi har jobbet med et par år, er mer innarbeidet. Det styrker festivalprogrammet og gjør
gjennomføringen enda sterkere at en større kjernegruppe har eierskap til festivalen.
Flere av de tingene vi bruker penger på har blitt dyrere de siste årene, uten at inntektene
har økt like mye. Prognosene antyder at utgiftssiden havner 4-5% over budsjett. Det er
2
kunstnerisk og organisatorisk forsvarlig å drive med dagens rammer, men å styrke
festivalen videre krever at vi arbeider med finansieringssiden framover.
Kapittel 17
Neste års Kapittel går av stabelen 20. til 24. september og har hovedtemaet revolusjon.
Temaet passer Kapittels profil godt. Det ligger dypt i festivalens natur å reflektere politisk
om litteratur (og litterært om politikk), og det blir det i 2017 rikelig anledning til. I tillegg til at
det er 100 år siden oktoberrevolusjonen neste høst, markeres 500-årsjubileet for
reformasjonen i hele Europa. Begge de historiske milepælene er viktige referanser for neste
års festival.
Arbeidet med programmet er i første fase. Generelt er målet å lage et gjenkjennelig
Kapittel-program med både kjente internasjonale og norske navn, debutanter, debattanter
og kunstnere. Vi ønsker å videreføre samarbeider med noen av de institusjonene som vi har
hatt mye med å gjøre de siste årene, og arbeider videre med lokale og nasjonale
samarbeider om større og mindre prosjekter.
Ved siden av festivalens hovedperiode, er Kapittel medarrangør av arrangementer i vår- og
høstsemesteret også i 2017.
Parallelt med planleggingen av høsten arbeider vi med en langtidsplan for festivalen. Den
tar sikte på en grundig kartlegging av Kapittels status, og granske muligheter for utvikling.
Litteraturarrangementer blir en stadig viktigere del av den generelle litteraturbransjen, og
det er nå et veldig passende tidspunkt for å gjøre en bred strategisk gjennomgang av vår
framtidige posisjon i dette feltet.
Marit Egaas
bibliotek- og kulturhussjef
Espen Røsbak
saksbehandler
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
3
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Styret for Sølvberget KF
38/16
Møtedato:
15.12.2016
06.12.2016
16/30951-1
Deres ref
Votering:
På sakslisten
Avtale mellom Stavanger kommune og Sølvberget KF om Internasjonalt
kulturnettverk (IKN)
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF godkjenner Avtale mellom Stavanger kommune og Sølvberget KF
om Internasjonalt kulturnettverk.
1
Avtale mellom Stavanger kommune og Sølvberget KF om Internasjonalt
kulturnettverk.
Bakgrunn for saken
Deler av virksomheten ved Internasjonalt Hus ble i 2011 overført til Sølvberget. Dette blir nå
formalisert gjennom en avtale.
Fakta
Formålet med avtalen er å videreføre basisvirksomheten ved tidligere Internasjonalt Hus
gjennom Internasjonalt kulturnettverk (IKN) på Sølvberget. Overføringen skjedde for flere år
siden, og er nå innarbeidet i Sølvbergets drift. For å holde oversikten over innholdet i
avtalen, samtidig som tilbudene videreutvikles, er partene enige om å formalisere dette i en
avtale.
Innholdet i avtalen skal hvert år konkretiseres i en handlingsplan som forholder seg til både
kommunens og Sølvbergets overordnede planer og føringer. Dette dokumentet skal
utarbeides innen 1.desember hvert år, og tas inn som et vedlegg til avtalen.
Forslag til avtale og handlingsplan for 2017 følger vedlagt.
Marit Egaas
Bibliotek- og kulturhussjef
Kirsten Myklebust
Leder
Vedlegg:
Avtale IKN 2016.docx
Handlingsplan 2017.docx
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
2
Avtale mellom Stavanger kommune og
Sølvberget KF (oppdatert 2016)
Formålet med avtalen er å videreføre basisvirksomheten ved tidligere Internasjonalt Hus gjennom
etablering av Internasjonalt kulturnettverk (IKN) på Sølvberget. Overføring av oppgaver ble
gjennomført i 2011, og formaliseres nå i denne avtalen. Innholdet i avtalen skal hvert år
konkretiseres i en handlingsplan som forholder seg til både kommunens og Sølvbergets overordnede
planer og føringer. Dette dokumentet skal utarbeides innen 1.desember hvert år, og tas inn som et
vedlegg til avtalen.
Avtalen gjelder
1. Overføring av stillinger
Stavanger kommune finansierer 1,5 stillinger ved Sølvberget til dette formålet.
2. Innhold i tilbudet
Stavanger kommune stiller økonomiske midler til rådighet slik at IKN i samarbeid med internasjonale
organisasjoner bidrar til samfunnsdeltakelse, utvikling av interkulturelle møteplasser lærings- og
kulturtilbud for byens internasjonale befolkning.
De viktigste arbeidsoppgavene og aktivitetene er:
 Bidra til integrering og mangfold i samspill med øvrige aktiviteter på Sølvberget og
kommunen for øvrig.
 Utvikle interkulturelle møteplasser og involvere byens internasjonale befolkning
 Sette aktuelle tema på dagsorden.
 Bidra til å styrke de internasjonale organisasjonene i Stavanger og styrke båndene mellom
dem og øvrig samfunns- og organisasjonsliv.
Arbeidsoppgavene konkretiseres i en årlig handlingsplan som godkjennes av avtalepartnerne.
22.8.16 innførte Sølvberget en ny teamstruktur. IKN er representert i fagteamene Læring og Program
med 20 prosent per uke for å sikre IKNs innflytelse og styrke fagteamene med kompetanse for å
kontinuerlig forbedre integreringsarbeidet ved Sølvberget.
Økonomi
Midler til stillinger og aktiviteter ligger inne som et fast, øremerket tilskudd i kommunens
rammetilskudd til Sølvberget. Det er avsatt kr 470.000 til aktiviteter. Lønnsøkning kompenseres årlig
av Stavanger kommune.
Endring i tilskuddet skal varsles i god tid, og senest 6 måneder før en eventuell reduksjon.
Stavanger, dato
For Stavanger kommune
For Sølvberget KF
Internasjonalt kulturnettverk – handlingsplan for 2017
Strategier
1. Bidra til integrering og mangfold i samspill med øvrige aktiviteter på Sølvberget og
kommunen for øvrig.
2. Utvikle interkulturelle møteplasser og involvere byens internasjonale befolkning.
3. Sette aktuelle tema på dagsorden.
4. Bidra til å styrke de internasjonale organisasjonene i Stavanger og styrke båndene mellom
dem og øvrig samfunns- og organisasjonsliv.
Hovedsatsing: Tilbud og aktiviteter for nyankomne flyktninger, spesielt enslige
mindreårige.
Strategi
Tiltak
Strategi 1:
Språkkafé
Bidra til integrering og
mangfold i samspill
med øvrige aktiviteter
på Sølvberget og
kommunen for øvrig.
Strategi 2:
Utvikle interkulturelle
møteplasser og
involvere byens
internasjonale
befolkning.
Ansvar
Røde Kors, Int. bibliotek
og IKN
Tidspunkt
Hver
onsdag
Morsmålsdagen.
Omvendt
språkkafé
Språkkafé
Røde Kors, Int. bibliotek,
IKN og brukerne av
Språkkafeen
SAPS
21. februar
Fotoworkshop
SAPS
Internasjonal
Kulturkafé. Salg
av mat fra ulike
land til en rimelig
penge og
spennende møter
med mennesker
og kulturer.
IKN + internasjonale
organisasjoner
Barnas
verdensdag. En
gratis
familiefestival
med kulturuttrykk
fra ulike steder i
verden.
17. mai i
Bjergsted. Et
tradisjonsrikt
internasjonalt
arrangement hvor
IKN + Sølvberget,
Rikskonsertene,
internasjonale
organisasjoner,
Kulturskolen, Bergeland
vgs
25. mars
17. maikomiteen, IKN og
de internasjonale
organisasjonene
17. mai
Hver
tirsdag og
lørdag
Annen hver
onsdag
Ukentlig
Økonomi
Kostnad
75.000
Kostnad
160.000
Strategi 3:
Sette aktuelle tema
på dagsorden
Strategi 4:
Bidra til å styrke de
internasjonale
organisasjonene i
Stavanger og styrke
båndene mellom dem
og øvrig samfunns- og
organisasjonsliv.
de internasjonale
organisasjonene
selger mat.
Global morgen og
Global kveld. En
møteserie som
tar opp globale og
universelle
spørsmål.
Kurs for
organisasjonene.
Andre møter i
samarbeid med
organisasjonene.
Frivillighetstorget
Utlån av lokaler til
blant annet
språkundervisning
Andre uforutsette
kostnader
IKN, ICORN,
Internasjonalt bibliotek,
FN-Sambandet, Team
Program og Formidling.
Fire GM og
ca to GK
per halvår.
IKN +
samarbeidspartnere.
Vår og høst
Frivilligsentralene,
Innvandrerrådet, IKN og
internasjonale org.
Mai/juni
Kostnad
75.000
100.000
30.000
30.000
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Styret for Sølvberget KF
39/16
Møtedato:
15.12.2016
08.12.2016
16/30951-2
Deres ref
Votering:
På sakslisten
Retningslinjer for Internasjonalt kulturnettverk (IKN)
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til retningslinjer for Internasjonalt kulturnettverk
(IKN)
1
Retningslinjer for Internasjonalt kulturnettverk (IKN)
Bakgrunn for saken
Utarbeiding av retningslinjene for medlemsorganisasjonene i IKN.
Fakta
Etter fem års drift har en gruppe arbeidet med retningslinjer og gjennomgang av oppgavene
til Internasjonalt kulturnettverk (IKN). I tillegg er det etablert en samarbeidsavtale og
utarbeidet en handlingsplan for 2017. Arbeidsgruppen har bestått av: Randi Pettersen,
(IKN), Agnete Int Veld Bendiksen (IKN), søyleleder Kirsten M. Myklebust og seniorrådgiver
Ingrid Hauge Rasmussen, Personal og organisasjon.
I denne saken presenteres forslag til retningslinjer. Samarbeidsavtale og handlingsplan
behandles i egen sak.
22.08.16 innførte Sølvberget ny teamstruktur. IKN er representert i fagteamene Læring og
Program med 20 prosent per uke for å sikre IKNs innflytelse og styrke fagteamene med
kompetanse for å kontinuerlig forbedre integreringsarbeidet ved Sølvberget. IKN har også
deltatt i en intern arbeidsgruppe som har gjennomgått Sølvbergets arbeid og planene videre
i forhold til integrering og nyankomne. Hensikten er å samkjøre ressursene i tråd med
Årsplan 2017 og jobbe sammen spesielt relatert til nyankomne flyktninger som bosettes i
Stavanger.
Nettverket
Da Internasjonalt Hus ble lagt ned i 2011 og deler av virksomheten overført til Sølvberget,
ble husets 65 internasjonale organisasjoner også invitert til å følge med. Per 15.oktober
2016 talte nettverket 90 organisasjoner og det ble gjennomført en e-postundersøkelse for å
sjekke om organisasjonene fortsatt eksisterte. Etter det er nettverket redusert til 86
organisasjoner. Før nyttår vil det bli vurdert om de siste organisasjonene som ikke har
respondert skal slettes. Da vil vi eventuelt ha en medlemsmasse på 76. 29 av disse er
kommet til etter at IKN kom til Sølvberget fra 1.8.2011, 59 av organisasjonene er eldre enn
2011. Det er interessant å se endringen i hvor medlemslandene kommer fra:
Medlemmer siden 01.08.2011:
Europa
Asia
Afrika
Sør-Amerika
Flere verdensdeler
Kontinent
10
9
3
3
4
Medlemmer siden før 1.08.2011
Europa (inkludert Tyrkia)
Asia
Afrika
Sør-Amerika
Flere verdensdeler
Kontinent
12
24
18
3
2
Det er nå utarbeidet forslag til retningslinjer for nettverket. I forbindelse med byggetrinn 2 i
Nye Sølvberget får man ikke disponere lokaler gratis til kulturarrangementer, men til
medlems- og styremøter. Denne praksisen vil fortsette, men det vil bli åpnet opp for lån av
lokaler til morsmål og andre læringstilbud når Nye Sølvberget er ferdig. Det er imidlertid et
unntak her og gjelder aktiviteter som er åpne for alle. SAPS (Stavanger Active People
2
Society) disponerer eksempelvis gratis lokaler til språkkurs, fotoworkshops og brettspill hver
søndag.
Retningslinjene beskriver vilkår, fordeler og plikter for å være en del av nettverket som
består av: Internasjonale kultur- og frivillige foreninger med hovedvekten av medlemmene
fra et eller flere land utenfor Norge.
Ressursgruppen
Da Stavanger kommune besluttet å overføre to ansatte og en del av aktiviteten ved
Internasjonalt Hus til Sølvberget, ble det viktig å opprette en gruppe med ressurspersoner
fra innvandrerorganisasjonene for å la den internasjonale delen av Stavangers befolkning få
en stemme inn i arbeidet.
Gruppens mandat er å være et rådgivende organ. Det ble avholdt fire til seks møter per år
og gruppen har blant annet kommet med innspill til program og kurs. De har også deltatt
som frivillige på arrangement som Barnas Verdensdag og Frivillighetstorget.
Det har vært både svært viktig og nyttig for IKN å ha denne gruppen «å spille ball med».
Gruppen hadde den samme sammensetningen frem til våren 2016. Da ønsket to av
deltakerne å fratre gruppen. Disse er nå erstattet med tre nye medlemmer. Dermed har vi
også fått med oss unge krefter.
Den består i dag av:
Ahmad Abunima: Styreleder i Muslimsk Fellesråd (MFR), Francis Hess: Tidligere leder av
Venezuelansk-Norsk Forening, Hervé Gaudin: Leder for Stavanger Active Peoples Society
(SAPS)Ibrahim Keser: Flerkulturelt senter for Ungdom (SFUR), Jacqueline Edvartsen:
Tidligere leder av Filipino Association in Rogaland (FAR), Olga Mortensen: Leder av Den
Russiske Kulturforeningen Troika, Rishi Kandelwahl: Tidligere leder i Indian Society in
Stavanger, Ryszard Kalinowski: Tidligere leder i Polsk-Norsk Forening, nå leder av
Innvandrerrådet.
Disse er forespeilet 2 møter per år.
Retningslinjer for Internasjonalt kulturnettverk (IKN)
IKN er et nettverk for internasjonale kultur- og frivillige foreninger som jobber med å skape
felles arenaer for integrering og formidling av egen kulturarv. IKN er politisk og religiøst
nøytral. IKN skal være en ressurs for organisasjonene i nettverket.
Medlemmer:
Internasjonale kultur- og frivillige foreninger med hovedvekten av medlemmene fra et eller
flere land utenfor Norge.
Lokaler på Sølvberget:
Medlemsorganisasjonene i IKN har tilbud om å låne gratis lokaler på Sølvberget til følgende
formål:
 Styremøter og medlemsmøter
 Kurs og informasjonsmøter
 Morsmålsopplæring. Tilbudet trer i kraft når Nye Sølvberget er ferdigstilt. Tentativt
1.1.2018.
For å kunne bruke lokaler på Sølvberget må en eller flere av medlemmene ha gjennomført
sikkerhetskurs (30 minutter) og signert brukeravtale. All aktivitet på Sølvberget fordrer at
norske lover og regler overholdes, i tillegg til Sølvbergets reglement.
3
Det er mulighet for å søke om å låne lokaler til andre aktiviteter. Dette må organisasjonene
søke særskilt om i oppstart av hvert semester. En forutsetning for lån av rom til andre
aktiviteter er at de er åpne for alle.
Fordeler med medlemskap:









Møter med nettverket.
Informasjon fra offentlige og private aktører som er av interesse for målgruppen, og
som kan bidra til å styrke organisasjonene og det internasjonale miljøet i Stavanger.
Bistand til organisasjoner i en oppstartfase.
Gratis lokaler.
Informasjon om kulturtilbud.
Tilbud om å arrangere kulturkafeer.
Tilbud om kurs og seminarer
Bidra til å bygge nettverk mellom organisasjonene og offentlige instanser/kommunen
og andre aktuelle aktører.
Bidra til å synliggjøre mangfold og Stavanger som internasjonal by.
Medlemsorganisasjonenes ansvar:







Alle medlemsorganisasjonene må registreres i Brønnøysundregisteret/
Frivillighetsregisteret og Tilskuddsportalen.
Oppdatert kontaktinformasjon for organisasjonen.
Videresende informasjon til sine medlemmer på e-post.
Minst en representant på medlemsmøte - fire møter i året.
Oppfordres til å delta på aktiviteter, møter og kurs i IKN sin regi.
Alle medlemmene i medlemsorganisasjonene oppfordres til å melde seg inn i
Facebookgruppen: International Events in Stavanger.
Opprette kontaktperson for tilflyttere og nyankomne.
Marit Egaas
Bibliotek- og kulturhussjef
Kirsten Myklebust
Leder
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
4
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Styret for Sølvberget KF
40/16
Flerkulturelt kulturliv - Evaluering
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF tar saken til orientering.
1
Møtedato:
15.12.2016
06.12.2016
16/28254-5
Deres ref
Votering:
På sakslisten
Flerkulturelt kulturliv - Evaluering
Bakgrunn for saken
Innvandrerrådet og Kommunalstyret for kultur og idrett (KKI) har behandlet sak om
prosjektet «Flerkulturelt kulturliv». Da prosjektet også berører Sølvbergets virksomhet,
legges sak og evalueringsrapport fram for Sølvbergets styre til orientering.
Fakta
Prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» ble gjennomført i 2015-2016. Målet var å øke den
flerkulturelle publikumsdeltakelsen i kulturinstitusjonene i Stavanger. Prosjekteier har vært
kultursjefen i Stavanger kommune. Prosjektledelse ble utført av Senter for interkulturell
kommunikasjon (SIK). SIK har hatt støtte i en prosjektgruppe med representanter fra
Innvandrerrådet, Internasjonalt kulturnettverk på Sølvberget og Global Future-prosjektet til
NHO.
Syv kulturinstitusjoner deltok i prosjektet: Stavanger konserthus, Rogaland Teater, Museum
Stavanger MUST, Tou Scene, Studentersamfunnet Folken, Stavanger Symfoniorkester og
Sølvberget KF.
Det er utarbeidet en omfattende rapport fra prosjektet som dokumenterer prosess og
metodevalg, og gir noen anbefalinger for videre arbeid.
Vurdering
I vedlagte saksutredning fra Stavanger kommune vurderes tiltakene som er foreslått av
Senter for interkulturell kommunikasjon. Sølvberget har gitt innspill til evalueringen av
prosjektet, som i stor grad samsvarer med rådmannens syn.
KKI gjorde følgende enstemmige vedtak i saken:
Evalueringsrapporten fra Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) tas til orientering.
Prosjektet videreføres ikke i sin nåværende form. Internasjonalt kulturnettverk på
Sølvberget – Stavanger kulturhus vil til en viss grad kunne videreføre prosjektets intensjon
om å øke innflytelsen til flerkulturelle i Stavangers kulturinstitusjoner.
Sølvberget støtter rådmannens forslag om at prosjektet ikke videreføres i sin nåværende
form. Det bør likevel påpekes at det er en utfordring å rekruttere personer med flerkulturell
bakgrunn til styreverv i kulturinstitusjoner.
Marit Egaas
Bibliotek- og kulturhussjef
Vedlegg:
16-28254-2 Flerkulturelt kulturliv - evaluering 484042_4_1.pdf
16-28254-1 Kulturelt mangfold og mangfold i kulturlivet - Flerkulturelt kulturliv rapport 484031_1_1.pdf
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
2
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Innvandrerrådet
Kommunalstyret for kultur og idrett
Møtedato:
24.10.2016
16/28254-2
Deres ref
Votering:
02.11.2016
23.11.2016
Flerkulturelt kulturliv - evaluering
Forslag til vedtak:
Evalueringsrapporten fra Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) tas til orientering.
Prosjektet videreføres ikke i sin nåværende form. Internasjonalt kulturnettverk på
Sølvberget – Stavanger kulturhus vil til en viss grad kunne videreføre prosjektets intensjon
om å øke innflytelsen til flerkulturelle i Stavangers kulturinstitusjoner.
Sammendrag
I denne saken oppsummeres prosjektet «Flerkulturelt kulturliv». Over 20% av befolkningen i
Stavanger har annen etnisk bakgrunn enn norsk. Andelen av deres i besøk i
kulturinstitusjonene er betydelig lavere.
I prosjektet har man arbeidet for å øke flerkulturelles innflytelse i styre-, markeds-, og
programarbeid i Stavangers kulturinstitusjoner, for på sikt å øke denne gruppens kulturbruk.
Metoden var å rekruttere en gruppe ressurssterke representanter, tilføre dem kompetanse
og nettverk, for at de skulle bli kvalifiserte for innflytelse i kulturinstitusjonene.
Prosjektledelsen fra Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) har levert sluttrapport for
prosjektet. Rådmannen svarer i saken på de anbefalinger som de gir for videre oppfølging.
1
Flerkulturelt kulturliv - evaluering
Om prosjektet:
Prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» har blitt gjennomført i 2015 og 2016, og med kartleggingsog metodevalgsarbeid i forkant av dette. Målsettingen for prosjektet var å øke den
flerkulturelle publikumsdeltakelsen i kulturinstitusjonene i Stavanger. Dette skulle bl.a.
gjøres ved å kvalifisere flerkulturelle aktører til deltakelse i styre-, marked- og
programarbeid. Det skulle dannes en gruppe av ressurspersoner, som institusjonene kunne
ha dialog med og hente kompetanse fra.
12 kandidater med flerkulturell bakgrunn ble valgt ut til å delta i prosjektet våren 2015. Disse
gikk gjennom et kompetanse- og nettverksbyggingsprogram for å kunne bli rekruttert inn i
institusjonenes arbeid. De 7 deltakende institusjonene var: Stavanger Museum – MUST,
Tou Scene, Stavanger konserthus, Studentersamfunnet Folken, Rogaland Teater,
Sølvberget – Stavanger kulturhus og Stavanger symfoniorkester.
Prosjekteier har vært kultursjefen i Stavanger kommune. Prosjektledelse ble utført av
Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK). SIK hadde støtte i en prosjektgruppe med
representanter fra Innvandrerrådet, Internasjonalt kulturnettverk på Sølvberget og fra Global
Future-prosjektet til NHO.
Politiske behandlinger:
Kommunalstyret for kultur og idrett (KKI) 02.09.2015 sitt vedtak i sak 60/15:
«Kommunalstyret for kultur og idrett godkjenner opplegget for videreføring av
prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» i 2016.
Kommunalstyret ønsker å videreføre ressursbruken på samme nivå som i 2015, gitt
at kommunalstyrets disposisjonskonto for 2016 ikke endres vesentlig sammenliknet
med inneværende år.»
Bevilgningen fra kulturstyrets disposisjonskonto til prosjektet for 2015 var kr 100 000, og det
samme i 2016.
I Stavanger bystyres møte 28.09.2015 i sak 149/15 om Kulturmeldingen 2011-2015,
fremmet Summer Ejaz (H) følgende oversendelsesforslag, som ble vedtatt oversendt
rådmannen:
«Det bes rådmannen om å utrede for de ulike tiltak og mangfoldprosjekter som har
blitt igangsatt av kultur avdelingen for å kvalifisere flerkulturelle til ulike roller i
kulturlivet, og få flere med minoritets bakgrunn til å bli aktører innen kunst og den
kulturelle arena».
Oversendelsesforslaget kom like etter at KKI hadde behandlet saken som i stor grad
besvarte Summer Ejaz (H) sitt forslag. Dette saksframlegget kan ses på som et utfyllende
tilsvar på oversendelsesforslaget.
Sluttrapporten fra Senter for Interkulturell kommunikasjon (SIK):
SIK har levert en omfattende og fyllestgjørende sluttrapport. Den følger saken.
2
SIK gjennomførte prosjektet i 4 faser. Fase 1 og deler av fase 2 var allerede gjennomført
ved behandlingen av KKI-saken 02.09.2015.
1. Informasjonsspredning/rekruttering
Lyste bredt ut, og valgte 12 svært kompetente kandidater fra 11 forskjellige land. 11 kvinner
og 1 mann ble valgt blant 30 søkere.
2. Kompetanseprogram
Gjennomførte 3 kompetansebyggende seminar/dialogmøter om hhv. norsk kulturliv og
norske kulturinstitusjoner, mangfold og deltakelse, og om mangfold i styrene.
3. Institusjonsbesøk
Kandidatene ble delt i grupper på 2-4 personer, som besøkte de 7 institusjonene.
4. Erfaringsseminar
Både deltakernes og institusjonenes erfaringer ble delt på en felles samling 24. mai 2016.
Om ekstern finansiering
Da saken ble behandlet i KKI 02.09.2015 var prosjektet i en positiv fase, med en budsjettert
tilførsel av eksterne midler i 2016.
Prosjektet fikk avslag på søknad til Bergesenstiftelsen 01.12.15. Når finansieringsarbeidet
skulle følges videre opp utover vinteren 2016, var imidlertid prosjektet i en fase hvor man
sto uten planlagte fellesprosjekter/aktiviteter. Det var ikke lengre noe konkret å søke
finansiering til. Driftsmidler til prosjektet var man kjent med ville være vanskelig å hente inn.
Det ble i saksframlegget forrige gang redegjort for at det var få potensielle offentlige
finansieringskanaler.
Vurderinger
Det er ingen standardløsninger for å aktivisere den flerkulturelle befolkningen inn i byens
institusjonelle kulturliv. Men med en grundig kartleggingsprosess i forkant, med faglig
prosjektledelse fra SIK, og kompetente deltakere var forutsetningene for at dette kunne
lykkes absolutt til stede.
Prosjektet hadde en positiv utvikling i de første fasene hvor faglig input var vektlagt, og
mens det var prosjektleder-drevet. Når det kom til at det punktet der nettverket skulle
aktiveres og være mer deltakerdrevet, var det imidlertid ikke nødvendig kraft og felles
retning i gruppen for å få dette til på en god måte. Gruppen av aktive flerkulturelle deltakere
ble i løpet av vinteren 2016 redusert til 7-8 personer. Alle frafallene hadde relevante
begrunnelser, men det svekket prosjektet som sådan.
Det kan stilles spørsmål om forventningsavklaringene til deltakerne var gode nok, om
gruppen var for kompetent og aktiv (og dermed ikke hadde anledning til å dyrke den sosiale
læringsdimensjon), eller om deltakerne for ensidig hadde styreinvolvering som hovedmål.
Kompleksiteten i et slikt utviklingsarbeid vil preges av:
-det må arbeides både kort- og langsiktig
-hver kulturinstitusjon har sine særtrekk mht. flerkulturell involvering
-hver av de flerkulturelle miljøene og organisasjonene har sine særtrekk
3
Læringsverdien og erfaringene fra prosjektet er relevante. Her er de viktigste:
 institusjonene har fått nyttige flerkulturelle kontakter
 gruppedeltakerne har bygd opp kunnskap om kulturinstitusjonene
 andre ressurspersoner og nettverk i Stavanger er identifisert og vil bli aktivt brukt fremover
 institusjonene snakker bra sammen og deler erfaringer (oppsummert i møte 05.10.2016)
 utfordringen om manglende flerkulturell kulturdeltakelse ble satt på dagsorden i media
4 anbefalinger fra Senter for interkulturell kommunikasjon, og vurderinger av disse:
1) å utrede og etablere et kompetansenettverk med organisatorisk støtte
2) å la kulturinstitusjonene i Stavanger samarbeide med Sølvberget – Stavanger kulturhus
Anbefaling 1 og 2 henger så tett sammen at de vurderes samlet. På evalueringsmøte med
institusjonene 5.10.2016 fremkom det at Sølvberget ikke oppfatter at dette prosjektet har
tilført nok merverdi ut over det eksisterende ressursnettverket til
innvandrerorganisasjonene. De ser altså ikke behovet for en videreføring av prosjektet, og
oppfordrer heller de andre institusjonene til å bruke Internasjonalt kulturnettverk mer aktivt.
Sølvberget – Stavanger kulturhus vil selv kunne bidra til at dette skal kunne skje.
Rådmannen deler Sølvbergets oppfatning om at dette er den mest fornuftige måten å
videreføre arbeidet på.
3) å etablere en aspirantordning for flerkulturelle personer hos kulturinstitusjonene i
Stavanger
Dette er et relevant og velegnet tiltak, som imidlertid vil kunne være kostbart. Rådmannen
vil primært henvise til at Norsk kulturråd har en ordning hvor institusjonene selv kan søke
om å få finansiert en flerkulturell aspirant.
4) å endre prosedyrene for rekruttering til kulturinstitusjonenes styrer slik at det blir større
muligheter for personer med flerkulturell bakgrunn å få styreverv
Stavangers kommunes politikere oppnevner mange kandidater til forskjellige verv i
kulturinstitusjonene. Stavanger kommune har ingen policy om kvotering av flerkulturelle til
disse vervene. Det er imidlertid en utfordring at styresammensetningen i kulturinstitusjonene
i for liten grad gjenspeiler befolkningen.
Annen oppfølging
De engasjerte ressurspersonene vil bli anmodet om å videreføre initiativer og prosjekter
som har blitt diskutert sammen med institusjonene. De vil også bli anmodet om å holde
kontakt innad i gruppen og eventuelt ta initiativer til aktiviteter selv.
Det er flere andre måter å anlegge et langsiktig publikumsutviklingsarbeid på, hvor
kommunen bidrar:
 øke kulturbruken til ungt flerkulturelt publikum (bl.a. via Den kulturelle skolesekken)
 øke frivillig flerkulturelt engasjement i kulturlivet (via festivalforum og frivilligkoordinator)
4
Konklusjon
Prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» har gitt mange nyttige erfaringer. Disse vil bli tatt med i et
videre, langsiktig arbeid.
Prosjektet hadde høy risiko mht. målet om økt flerkulturell deltakelse i kulturinstitusjonene,
og det er ikke dokumenterbare resultater på dette. Likevel har prosjektet satt i gang viktige
nettverks- og bevisstgjøringsprosesser som kan gi positive effekter i framtiden.
Gunn Jorunn Aasland
direktør
Rolf Norås
kultursjef
Stein Andreassen
saksbehandler
Vedlegg:
Kulturelt mangfold og mangfold i kulturlivet - Flerkulturelt kulturliv rapport.pdf
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
5
Kulturelt mangfold og
mangfold i kulturlivet
Erfaringer fra kompetanse- og
nettverksprosjektet «Flerkulturelt kulturliv»
Hugrun Osk Gudjonsdottir
Øystein Lund Johannessen
SIK - rapport 2016:2
Senter for interkulturell kommunikasjon
Centre for Intercultrual Communication
Centre pour la Communication Interculturelle
Senter for Interkulturell Kommunikasjon
Misjonsmarka 11, 4024 Stavanger, Norway
P.O. Box 226, 4001 Stavanger, Norway
Phone (+47) 51 51 62 78 / E-mail: post@sik.no
Homepage: http://www.sik.no
ISBN:
978-82-93535-03-4
Title:
(PDF)
ISSN:
1500 - 1474
Project number:
285221
Completion date:
October 2016
Authors :
Kulturelt mangfold og mangfold i kulturlivet.
Erfaringer fra kompetanse- og
nettverksprosjektet «Flerkulturelt kulturliv»
Hugrun Osk Gudjonsdottir og Øystein Lund
Johannessen
Editor :
Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK)
Publisher:
Senter for Interkulturell Kommunikasjon
Abstract
Denne rapporten omhandler gjennomføringen av og erfaringer fra prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» som var
initiert og finansiert av Stavanger kommune. Bakgrunnen var at brukerne av kulturtilbudene i byen ikke
gjenspeiler andelen av personer med innvandrerbakgrunn. Prosjektets langsiktige mål har vært å bidra til at flere
personer med flerkulturell bakgrunn benytter seg av kulturinstitusjonenes programtilbud. Dette ville man oppnå
blant annet gjennom å legge grunnlaget for at denne delen av byens befolkning får økt innflytelse i
kulturinstitusjonene gjennom å bli valgbare til styre-, markeds- og programarbeid. Senter for interkulturell
kommunikasjon fikk oppdraget med å lede prosjektet. Det ble dannet en prosjektgruppe til å bistå prosjektleder
fra SIK. Videre ble 12 deltagere fra 11 ulike nasjoner rekruttert til å delta i prosjektet. Prosjektgruppen initierte
og gjennomførte kompetansebyggende tiltak med deltagerne og etablerte møteplasser mellom de flerkulturelle
aktørene i prosjektet og syv kulturinstitusjoner i Stavanger. Planlegging og gjennomføring av programmet kan
deles i fire faser; 1) informasjonsspredning, kontaktetablering og rekruttering av deltakere 2)
kompetansehevingsseminarer for deltagere høsten 2015, 3) deltagernes besøk til syv kulturinstitusjoner våren
2016 og 4) erfaringsseminar med deltagerne og kulturinstitusjonene i mai 2016. Prosjektet ga nyttige erfaringer
og innsikter i tematikken som gjelder hele befolkningens deltagelse og innflytelse i Stavangers kulturliv. Et av
det viktigste resultatene av prosjektet, er at det har synliggjort i media og i offentligheten og overfor den
flerkulturelle befolkningen selv, at kulturlivet ikke reflekterer mangfoldet i befolkningen. I tillegg har prosjektet
bidratt positivt til det langsiktige målet om å muliggjøre økt flerkulturell innflytelse i kulturlivet ved å tilby en
gruppe høyt kvalifiserte deltagere med innvandrerbakgrunn, relevant erfaring og høy kompetanse, et
kompetanseprogram med fokus på det organiserte kulturlivet, kulturpolitikken nasjonalt og lokalt og styrearbeid
i kulturinstitusjoner. Prosjektet har synliggjort hvor komplekst dette saksfeltet er og at det må arbeides både
kortsiktig og langsiktig og på mange fronter for å realisere det overordnede målet om økt innflytelse og større
publikumsdeltagelse. På bakgrunn av resultatene og drøftingen av disse med de øvrige institusjonene i
prosjektgruppa, har Senter for interkulturell kommunikasjon samlet erfaringene fra prosjektet i fire
anbefalinger. Disse er 1) å utrede og etablere et kompetansenettverk med organisatorisk støtte, 2) å la
kulturinstitusjonene i Stavanger samarbeide med Sølvberget – Stavanger kulturhus, 3) å etablere en
aspirantordning for flerkulturelle personer hos kulturinstitusjonene i Stavanger og 4) å endre prosedyrene for
rekruttering til kulturinstitusjonenes styrer slik at det blir større muligheter for personer med flerkulturell
bakgrunn å få styreverv.
Keywords:
Flerkulturelt kulturliv, mangfold, kulturtilbud, kulturinstitusjoner, flerkulturell deltakelse, Stavanger
2
Innhold
Sammendrag ............................................................................................................................... 4
1.
Introduksjon......................................................................................................................... 6
2.
Bakgrunnen for prosjektet Flerkulturelt kulturliv ............................................................... 7
3.
Prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» - Organisering, arbeidsmåter og aktører ................... 10
3.1. «Prosjektgruppen» i Flerkulturelt kulturliv ................................................................... 10
3.2 Deltagere i Flerkulturelt kulturliv ................................................................................... 11
3.3 Kulturinstitusjonene som deltok i Flerkulturelt kulturliv ............................................... 18
4.
Aktiviteten i Flerkulturelt kulturliv 2015-2016 ................................................................. 21
4.1 Informasjon, kontaktetablering og rekruttering .............................................................. 21
4.2 Kompetansehevingsseminar høsten 2015 ....................................................................... 21
4.3 Besøk til kulturinstitusjonene våren 2016 ...................................................................... 22
4.4 Erfaringsseminar mai 2016 ............................................................................................. 23
5.
Diskusjon – resultater, utfordringer og muligheter ........................................................... 24
5.1 Erfaringer og resultater ................................................................................................... 24
5.2 Utfordringer og muligheter ............................................................................................. 26
6. Veien videre: anbefalinger og råd ..................................................................................... 29
6.1 Etablering av og organisatorisk støtte til en ressurspool ................................................ 29
6.2 Styrke Sølvbergets sentrale posisjon som kulturinstitusjon for hele byens befolkning .. 30
6.3 Hospitering – og aspirantordning for å gi arbeids- og styreerfaring............................... 32
6.4 Endring av reglene for rekruttering til styreverv ............................................................ 32
7.
Bibliografi ......................................................................................................................... 34
Vedlegg 1: Invitasjon til åpent informasjonsmøte i Flerkulturelt kulturliv .......................... 35
Vedlegg 2: Møter i prosjektet Flerkulturelt kulturliv ........................................................... 36
Vedlegg 3: Programskisse for deltagere i Flerkulturelt kulturliv vår 2016 .......................... 37
Vedlegg 4: Skriv i forbindelse med valg av kandidater til styrene i kulturinstitusjonene .... 38
3
Sammendrag
Prosjektet Flerkulturelt kulturliv ble igangsatt av kulturavdelingen i Stavanger kommune i desember
2014 som et tiltak for å få flere brukere med flerkulturell bakgrunn til å benytte seg av byens varierte
kulturtilbud. Stavanger er en by med høy andel innbyggere med flerkulturell bakgrunn, men brukerne
av kulturtilbudene gjenspeiler ikke den høye andelen av innvandrere bosatt i byen. Prosjektet ble
gjennomført i 2015 og 2016 for å prøve ut nye tilnærmingsmåter til denne problemstillingen. Senter for
Interkulturell Kommunikasjon (SIK) v/ Audhild Steinnes Heum fikk oppgaven med å lede prosjektet i
samarbeid med representanter fra NHO Rogaland v/Global Future, Sølvberget – Stavanger kulturhus
v/Internasjonalt Kulturnettverk (IKN) og Stavanger innvandrerråd. Prosjektet hadde som overordnet mål
å øke den flerkulturelle befolkningens deltagelse i byens kulturliv. Konkret skulle prosjektet bidra til å
nå dette målet ved å legge grunnlaget for at denne delen av byens befolkning fikk økt sin innflytelse i
kulturinstitusjonene innenfor områdene for styre-, markeds- og programarbeid. Prosjektgruppens
hovedoppgave var å etablere et nettverk blant motiverte kulturinteresserte i den flerkulturelle delen av
befolkningen og holde tett dialog med byens kulturinstitusjoner med hensyn til deres behov og
muligheter. 12 deltagere fra 11 ulike nasjoner ble rekruttert til å delta i prosjektet. Prosjektleder initierte
og gjennomførte kompetansebyggende tiltak med deltakerne og etablerte møteplasser mellom de
flerkulturelle deltagerne og syv samarbeidende kulturinstitusjoner i byen. Disse var Stavanger
konserthus, Rogaland teater, Museum Stavanger (MUST), Tou Scene, Sølvberget – Stavanger
kulturhus, Studentersamfunnet Folken og Stavanger symfoniorkester (SSO). Planleggingen og
gjennomføringen av prosjektet kan deles i fire faser. I den første fasen arbeidet prosjektgruppen med å
spre informasjon om prosjektet, etablere kontakt med blant annet kulturinstitusjonene, den flerkulturelle
befolkningen i byen og innvandrerorganisasjonene og å rekruttere kompetente deltagere til prosjektet. I
den andre fasen gjennomgikk deltagerne et kompetanseprogram som omfattet tre seminarer med
foredrag og diskusjon i løpet av høsten 2015. I den tredje fasen våren 2016 besøkte de samme deltagerne
de syv kulturinstitusjonene som var samarbeidspartnere i prosjektet. I den siste fasen, i april - mai 2016,
forberedte og gjennomførte deltakerne et erfaringsseminar sammen med kulturinstitusjonene hvor
erfaringer og funn fra besøkene i kulturinstitusjonene ble lagt frem. Alle de deltagende institusjonene
bidro velvillig til gjennomføringen av prosjektet og brukte tid på å diskutere opplegg og program med
prosjektgruppen i tillegg til at de inviterte deltakerne i Flerkulturelt kulturliv på «bli-kjent-dager» i egen
organisasjon.
Prosjektet gav nyttige erfaringer og innsikter i tematikken som gjelder Stavangers befolknings
deltagelse og innflytelse i byens kulturliv. Et av det viktigste resultatene av prosjektet, er at det har
synliggjort i media og i offentligheten og overfor den flerkulturelle befolkningen selv, at kulturlivet ikke
reflekterer mangfoldet i befolkningen. Kort oppsummert kan man si at prosjektet oppnådde å få prøvd
ut et opplegg for kompetanseutvikling for denne deltagergruppen og gjennom dette vant verdifulle
erfaringer som det kan bygges videre på i et eventuelt oppfølgingsprosjekt. Prosjektet bidro til at det ble
4
etablert nyttige kontakter mellom høyt kvalifiserte personer med minoritetsbakgrunn og de store
kulturinstitusjonene. På bakgrunn av dette kan vi si at prosjektet gjennom sine utprøvinger og den
oppmerksomheten de fikk, nådde målet om å muliggjøre økt flerkulturell innflytelse i kulturlivet i
Stavanger. Det lyktes imidlertid ikke å få etablert og befestet et flerkulturelt ressursnettverk av personer
med høy kompetanse og med gode kontakter ut i det flerkulturelle Stavanger. Flere av deltagerne la ned
mye tid og engasjement i å få etablert dette nettverket, samtidig som det ble utfordrende for flere å
gjennomføre deler av kompetanseprogrammet på grunn av manglende tid og kapasitet på fritiden. Videre
kan det sies at prosjektet har synliggjort hvor komplekst dette saksfeltet er og at det må arbeides både
kortsiktig og langsiktig og på mange fronter for å realisere det overordnede målet om økt innflytelse og
større publikumsdeltagelse. Styrerepresentasjon, synlighet og deltagelse i kulturlivet i vid forstand og
arbeid med publikumsutvikling er slik sett alle forskjellige fokusområder. Et eventuelt
oppfølgingsprosjekt bør være tydeligere på hvilke fokusområder og hvilke delmål prosjektet skal bidra
til og der de kortsiktige og langsiktige målsetningene er klarere skilt fra hverandre i
prosjektpresentasjonen og invitasjonen til deltagerne. Videre er det en viktig erfaring fra prosjektet at
forventningene til deltagerne så vel som til kulturinstitusjonene og prosjektledelsen når det gjelder
tidsbruk og kapasitet i en eventuell videreføring av prosjektet, må være klargjort på forhånd og tydelig
formidlet.
På bakgrunn av prosjektets erfaringer har prosjektleder fire anbefalinger. Den første
anbefalingen er å utrede og etablere et kompetansenettverk / en ressurspool med tydelig målsetning og
definerte oppgaver og med organisatorisk støtte og finansiering fra kommunen. Den andre anbefalingen
er å styrke det interkulturelle arbeidet som utføres ved Sølvberget gjennom Internasjonalt kulturnettverk
ved å la kulturinstitusjonene i byen samarbeide mer med kulturhuset om visning og promotering av sine
programtilbud. Den tredje anbefalingen gjelder en aspirantordning for å gi et opplæringstilbud til flere
kvalifiserte flerkulturelle personer innenfor markeds- og programarbeid og en hospiteringsordning for
høyt kvalifiserte personer med flerkulturell bakgrunn i kulturinstitusjonenes styrer. Den fjerde
anbefalingen utfordrer byens politikere til å endre prosedyrene for rekruttering til kulturinstitusjonenes
styrer slik at det blir større muligheter for personer med flerkulturell bakgrunn å få styreverv.
5
1. Introduksjon
Stavanger er en by med en høy andel innbyggere som har flerkulturell bakgrunn. Statistikken viser at
innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 22,1% av befolkningen (Stavangerstatistikken, 2016), men brukerne av byens varierte kulturtilbud gjenspeiler ikke denne høye andelen
personer med innvandrerbakgrunn. Dette var bakgrunnen da Stavanger kommune satte i gang tiltaket
Flerkulturelt kulturliv med det langsiktige målet å få flere brukere med flerkulturell bakgrunn til å
benytte det programtilbudet som tilbys av byens kulturinstitusjoner. Prosjektet ble vedtatt i
Kommunalstyret for kultur og idrett høsten 2014 med et oppfølgingsvedtak og ny bevilgning høsten
2015. Ansvarlig etat i Stavanger kommune har vært kulturavdelingen v/ kultursjefen. Senter for
interkulturell kommunikasjon (SIK) i Stavanger fikk oppdraget med å lede gjennomføringen av
prosjektet i 2015 og 2016. Det overordnede målet med prosjektet var å øke den flerkulturelle
befolkningens publikumsdeltakelse i byens kulturliv. Konkret skulle prosjektet bidra til å nå dette målet
ved å legge grunnlaget for at den flerkulturelle befolkningen fikk økt sin innflytelse i
kulturinstitusjonene innenfor områdene styre-, marked- og programarbeid.
Prosjektet ble igangsatt i desember 2014 og en prosjektgruppe ble etablert bestående av
prosjektleder Audhild Steinnes Heum ved Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) sammen med
representanter fra NHO Rogaland v/ Global Future, Sølvberget – Stavanger kulturhus v/Internasjonalt
kulturnettverk (IKN) og Stavanger innvandrerråd. I oktober 2015 overtok Øystein Lund Johannessen
som prosjektleder etter Audhild Steinnes Heum som da gikk ut barselpermisjon. Prosjektgruppen hadde
jevnlige møter der fokuset var på konkretisering og gjennomføring av sentrale oppgaver i prosjektet
med tanke på hovedmålsettingen om økt flerkulturell innflytelse i Stavangers kulturinstitusjoner. I løpet
av våren og forsommeren 2015 ble det blant annet gjennomført en utlysning, og blant 30 søkere valgte
man så ut en gruppe på 12 deltagere som fikk tilbudet. De 12 deltagerne hadde bakgrunn fra 11 ulike
land på fire kontinenter. Sentrale aktører i prosjektet var også de syv deltagende kulturinstitusjonene
Stavanger konserthus, Rogaland teater, Museum Stavanger (MUST), Tou Scene, Sølvberget – Stavanger
kulturhus, Studentersamfunnet Folken og Stavanger symfoniorkester (SSO).
I den foreliggende rapporten redegjør vi i kapittel 2 først nærmere for bakgrunnen for prosjektet
før vi i kapittel 3 beskriver selve prosjektet mer i detalj med deltagere, samarbeidspartnere, og
prosjektansvarlige foruten arbeidsmåter og arbeidsfordeling mellom aktørene. I kapittel 4 redegjør vi
for selve kompetanseprogrammet med sine åpne møter, kurs, seminarer, drøftings- og
informasjonsmøter og øvrige aktiviteter gjennom høsten 2015 og våren 2016. I drøftingen i kapittel 5
redegjør vi først for erfaringene fra prosjektet og dets resultater og dernest de utfordringene prosjektet
har hatt og hvilke muligheter vi ser i forlengelsen av prosjektperioden. Til slutt, i kapittel 6 samler vi
våre erfaringer fra prosjektet i en presentasjon av våre anbefalinger for veien videre for Stavanger
kommune frem mot et mangfold i kulturlivet som bedre speiler byens befolkning.
6
2. Bakgrunnen for prosjektet Flerkulturelt kulturliv
Før prosjektet Flerkulturelt kulturliv ble igangsatt senhøstes 2014, ble det gjennomført et forprosjekt i
2013 for å kartlegge initiativ og tiltak som allerede er igangsatt i Stavanger og de behov og muligheter
Stavangers kulturinstitusjoner har når det gjelder å få flere med flerkulturell bakgrunn til å delta i deres
arbeid og programtilbud. Studien med tittel «Mangfold i kulturlivet» ble utført av Chi Ton (Ton, 2014)
og rapport ble lagt frem for Kommunalstyret for kultur og idrett i februar 2014. Her ble blant annet
prosjektet «Styrende mangfold» presentert. «Styrende mangfold» som ble gjennomført i Oslo fra 20102014, hadde som overordnet mål å øke mangfoldet i styrene og på ledernivå i kultursektoren. I prosjektet
ble deltakere med flerkulturell bakgrunn gitt to dagers kurs om styrearbeid og ledelse i kultursektoren,
i tillegg til at de fikk muligheten til å besøke kulturinstitusjoner og danne nettverk med dem. Prosjektet
var drevet av TrAP (Transnational Arts Production) som arbeider for økt mangfold i kunst- og kulturlivet
i Norge, og prosjektet har i alt kurset omkring 100 deltakere. Prosjektet i Oslo ble inspirert av et lignende
prosjekt fra Atana i Nederland som siden 2000 har rekruttert over 200 styremedlemmer med flerkulturell
bakgrunn til kulturlivet og andre ikke-kommersielle institusjoner i landet (Transnational Arts
Production, 2014). Chi Ton anbefaler i sin rapport Stavanger kommune å prøve ut en variant av dette
konseptet, og prosjektet Flerkulturelt kulturliv 2015 og 2016 er realiseringen av dette forslaget.
De syv kulturinstitusjonene som deltok i Flerkulturelt kulturliv ble valgt som samarbeidende
institusjoner ut fra at de allerede hadde bidratt med synspunkter og erfaringer i prosjektet «Mangfold i
kulturlivet» der Chi Ton undersøkte disse ledende kulturinstitusjonenes utfordringer når det gjelder å
utvide sitt publikumsgrunnlag inn mot den flerkulturelle befolkningen i Stavanger. Konklusjonen var at
de syv institusjonene har svært ulike utfordringer knyttet til rekruttering av nye publikumsgrupper. En
fellesnevner er like fullt at alle institusjonene har høye krav til inntjening og derfor må satse på
produksjoner og produkter som har bred appell og riktige priser i forhold til de gruppene de søker å nå
ut til. Når det gjelder i hvilken grad utøvere, andre ansatte og representanter i styrer og komiteer speiler
befolkningen i Stavanger, spenner utfordringene fra Stavanger symfoniorkester i den ene enden av
skalaen som ønsker å øke andelen musikere med norsk bakgrunn, til Rogaland teater i den andre som er
en organisasjon som sjelden har utskiftninger i staben og der mange av de ansatte gjerne har «begynt på
bunnen» og jobbet seg oppover.» Stavanger konserthus leverer et konsertprogram som har potensiale til
å nå ut til et bredt publikum uavhengig av språk og av den grunn ser store muligheter i sitt
mangfoldsarbeid. Museum Stavanger, Tou scene og Folken jobber alle aktivt med å nå ut til et mer
flerkulturelt publikum. Blant annet har MUST gått aktivt ut til næringslivet, skoler og offentlige
instanser som Johannes Læringssenter for å gjøre sitt tilbud kjent blant de som normalt sett ikke ville ha
oppsøkt museer på eget initiativ. MUST erfarer for øvrig, ifølge rapporten, at det er vanskelig å
rekruttere kompetente medarbeidere generelt og særlig å finne faglig kompetente personer som har
flerkulturell bakgrunn. Sølvberget opplever til dels de samme utfordringene når det gjelder å rekruttere
kvalifisert personale med flerkulturell bakgrunn (blant annet bibliotekarer). Når det gjelder å nå ut med
7
sitt tilbud / bli oppsøkt av den flerkulturelle befolkningen, står for øvrig Sølvberget i en særstilling blant
de syv kulturinstitusjonene som ble intervjuet i studien. Sølvberget er en svært viktig og mye brukt
møteplass for denne brukergruppen. Dette vil vi komme tilbake til i presentasjonen av
kulturinstitusjonene i neste kapittel.
Alle de syv organisasjonene var svært positive til å bidra inn i det kompetanseprogrammet som
ble skissert i rapporten «Mangfold i kulturlivet». Blant annet var alle innstilt på å være tilstede på
samlinger og presentere sin virksomhet og sitt tilbud samt invitere de lokalt rekrutterte kandidatene til
egen institusjon for å bli kjent med virksomhetene.
Prosjekt Flerkulturelt kulturliv i Stavanger var første gang fremmet som sak for
Kommunalstyret for kultur og idrett i møte 26 mars 2014. Her ble det vedtatt å igangsette et prosjekt
som skulle prøve ut en tilpasset variant av prosjektet «Styrende mangfold» i Oslo og der kjernen skulle
være «… å kvalifisere flerkulturelle ressurspersoner ved hjelp av kompetansebyggende tiltak, og så stille
en pool av ressurspersoner tilgjengelige for mulige roller innenfor kulturinstitusjonene». 1 Den tilpassede
modellen ble vurdert å kunne svare på relevante behov og muligheter i Stavanger kommune gjennom 1)
å øke den flerkulturelle befolkningens involvering i byens kulturliv, 2) å bedre utnytte den ressursen
som den flerkulturelle befolkningen representerer, 3) å innføre nye arbeidsmåter og skape nye
holdninger i kulturinstitusjonene og 4) å utvide kulturinstitusjonenes flerkulturelle publikum.»2
I intensjonsvedtaket i Kommunalstyret for kultur og idrett i mars 2014 lå det som en forutsetning
at prosjektet skulle følges opp med en begrenset dialog med de mest relevante samarbeidspartnerne,
nemlig Stavanger innvandrerråd, NHO Rogaland v/Global Future og Sølvberget v/Internasjonalt
kulturnettverk. De tre instansene stilte seg alle positive til prosjektet og positive til å bidra til
gjennomføringen. Det ble for øvrig i dialogen kommentert at interkulturell kompetanse og
institusjonsforståelse ville måtte bli prioriterte temaområder i prosjektet. Videre ble det kommentert at
med tanke på oppnåelse av delmålet om representasjon, ville det være mer realistisk å kvalifisere
deltagerne for program- og markedsarbeid enn for styrearbeid, dette på grunn av at «… mange av
styreplassene i de største kunst- og kulturinstitusjonene blir politisk bestemt (og dermed begrenset
oppnåelige)».3 I saksfremlegget reises også spørsmålene om deltagerne bør forplikte seg til å delta i en
periode på to år og om en aspirantordning bør innføres på sikt.
Med disse innspillene fra tre aktuelle samarbeidende instanser vedtok Kommunalstyret for
kultur og idrett i juni 2014 å gjennomføre prosjektet «Flerkulturelt kulturliv». Det overordnede
langsiktige mål i prosjektet om å øke publikumsdeltakelse fra den flerkulturelle befolkningen i
kulturinstitusjonene i Stavanger, stod fast. Videre ble en målsetningen om å bygge nettverk og
gjennomføre kompetansebyggende tiltak slått fast med en presisering om at det ønskede resultatet var
at etter prosjektets avslutning ville det være flere kvalifiserte flerkulturelle ressurspersoner som kunne
1
Saksfremlegg til møte i kommunalstyret for kultur og idrett 26 03.2014 s. 3
Saksfremlegg til møte i kommunalstyret for kultur og idrett 26 03.2014 s. 3
3
Saksfremlegg til møte i kommunalstyret for kultur og idrett 11.06.2014 s. 3
2
8
arbeide i ledende posisjoner ved Stavangers kulturinstitusjoner. I kommunalstyrets vedtak fra juni 2014
om å lyse ut oppdraget som prosjektleder, formuleres følgende mandat for prosjektet: «Hovedgrepet er
å lage et system av nettverks- og kompetansebyggende tiltak som kvalifiserer flerkulturelle til økt
innflytelse».4
Oppdraget som prosjektleder for Flerkulturelt kulturliv ble vedtatt utlyst. Senter for
interkulturell kommunikasjon v/ prosjektleder Audhild Steinnes Heum fikk oppdraget, og de konkrete
oppgavene for å nå målsetningen om økt flerkulturell innflytelse i Stavangers kulturinstitusjoner ble
beskrevet som følger:
-
å etablere et nettverk blant motiverte kulturinteresserte i den flerkulturelle delen av befolkningen
-
å holde tett dialog med byens kulturinstitusjoner med hensyn til deres behov og muligheter
-
å initiere og gjennomføre kompetansebyggende tiltak
-
å skape møteplasser mellom flerkulturelle aktører og kulturinstitusjonene i Stavanger.
-
å etablere kontaktpersoner hos – og samarbeid med – Internasjonalt kulturnettverk/Sølvberget,
Global Future/NHO Rogaland, Innvandrerrådet, eventuelle andre aktuelle aktører
-
å rapportere i henhold til kultursjefens behov 5
4
Saksfremlegg til møte i kommunalstyret for kultur og idrett 11.06.2014 s. 1 I det oppfølgende vedtaket om ny
bevilgning for 2016, er målsettingen konkretisert på følgende måte: «Det langsiktig målet er å øke den
flerkulturelle publikumsdeltakelsen i kulturinstitusjonene.» Det kortsiktige målet ble i samme dokument
formulert som følger: «I inneværende år arbeides det med å rekruttere flerkulturelle kandidater til et nettverk
av motiverte kulturinteresserte. Målet er at disse skal få bli bedre kjent med kulturinstitusjonene i byen, samt gi
dem tilbud om å delta i kompetansebyggende tiltak med tanke på økt innflytelse i kulturinstitusjonene innenfor
områdene styre- program- og markedsarbeid.»
5
Saksfremlegg til møte i kommunalstyret for kultur og idrett 02.09.2015 s. 2
9
3. Prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» - Organisering, arbeidsmåter og
aktører
Da SIK fikk tilbudet om å lede prosjektet, gikk vi høsten 2014 i gang med å etablerer en prosjektgruppe.
Gruppen
møttes
utover
vinteren
2015
og
utarbeidet
sammen
en
plan
for
hvordan
kompetanseprogrammet skulle utformes samtidig som det ble lagt en plan for rekruttering av kandidater
og utvelgelse av deltagere (se vedlegg 1 – invitasjonsbrev / «flyer»). Det kom inn søknader fra 30
kandidater der de fleste viste seg å være vel kvalifiserte og aktuelle kandidater. Tolv flerkulturelle
personer med høy faglig kompetanse og / eller lang relevant erfaring og / eller bredt nettverk ble tilslutt
valgt ut. Forventingen var at disse personene ville kunne bli en drivkraft i etableringen av en ressurspool
og i utviklingen av et solid og varig nettverk bestående av dem selv og kulturinstitusjonene som deltok
i prosjektet. Deltagerne ble gitt kompetanseheving gjennom en serie seminarer i tillegg til at de fikk
besøke syv av kulturinstitusjonene i Stavanger. Prosjektet varte i et og et halvt år, fra begynnelsen av
2015, frem til våren 2016. I det følgende vil vi gi en nærmere beskrivelse av de instansene og
enkeltpersonene som var hovedaktørene i Flerkulturelt kulturliv.
3.1. «Prosjektgruppen» i Flerkulturelt kulturliv
Prosjektgruppen besto av representanter fra tre instanser i Stavanger som alle er involvert i
mangfoldsarbeid i ulike former foruten Senter for interkulturell kommunikasjon som prosjektleder. De
andre institusjonene som var med i prosjektgruppen var Sølvberget v/ Internasjonalt kulturnettverk
(IKN), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Rogaland v/ Global Future og Innvandrerrådet i
Stavanger. Her følger en kort presentasjon av de deltagende instansene og deres representanter i
prosjektgruppa. Vi vil her understreke den avgjørende betydningen disse representantene har hatt for å
sikre at prosjektet ble gjennomført på en måte som reflekter den kunnskap og erfaring i mangfoldsarbeid
som er opparbeidet i Stavanger over mange år.
Prosjektleder Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK), har gjennom årene ledet
mange FoU-prosjekter rettet mot migrasjon, kulturelt mangfold og integrering. SIK har også lang
erfaring som kursarrangør innen fagområdet interkulturell kommunikasjon og kulturforståelse,
profesjonsutøvelse i det flerkulturelle samfunnet og migrasjon og har også faste undervisningsoppdrag
ved Universitetet i Stavanger og VID vitenskapelige høgskole innenfor disse temaene. SIKs
representanter i prosjektgruppa var prosjektleder Audhild Steinnes Heum (til oktober 2015 da hun
gikk i morspermisjon), prosjektleder Øystein Lund Johannessen fra oktober 2015) og
prosjektmedarbeider Hugrun Osk Gudjonsdottir.
Internasjonalt kulturnettverk (IKN) er en fagenhet innen Sølvberget – Stavanger kulturhus
som arbeider systematisk med integrering og kulturformidling, og bruker kultur som brobygger mellom
mennesker med ulik bakgrunn. IKN står ansvarlig for mange faste aktiviteter, blant annet Internasjonal
kulturkafé, Global morgen, Barnas verdensdag og Frivillighetstorget. De er rådgivere for over 60
10
innvandrerorganisasjoner og jobber for å styrke organisasjonene som samfunnsaktører. Faste
representanter for IKN i prosjektgruppa var Randi Pettersen og Agnete Int Veld Bendiksen.
Global Future som er ledet fra NHO Rogaland, har utviklet et program hvor utvalgte deltakere
med innvandrerbakgrunn og høyere utdannelse blir valgt ut og får et og et halvt år i praksis mens de blir
tatt gjennom et program som legger vekt på selvutvikling, lederutdannelse, retorikk og
presentasjonsmetodikk. Målet er å få alle deltakerne ansatt i NHOs medlemsbedrifter og slik bli gode
rollemodeller for andre med lignende bakgrunn. Ifølge SINTEF får 65 % av deltakerne jobb.
Representant fra Global Future i prosjektgruppa var Suzanne de Kok Selstad.
Innvandrerrådet i Stavanger var også en viktig bidragsyter i prosjektgruppen. Innvandrerrådet
i Stavanger behandler saker som gjelder levekår for innvandrere i Stavanger kommune, men de kan også
ta opp egne saker. Rådet har ni medlemmer, hvor seks er fra politiske partier og tre fra frivillige
organisasjoner. Innvandrerrådet samarbeider mye med andre organisasjoner og arbeider blant annet med
å arrangere frivillighetstorget og valgdebatter og de deler ut Innvandrerrådets pris. Representant i
prosjektgruppa var Fahria Bashir Nur.
Prosjektgruppens hovedoppgave i Flerkulturelt kulturliv var foruten å gi råd til prosjektleder om
gjennomføringen av prosjektet, blant annet utformingen av kompetanseprogrammet, også å styrke
prosjektets gjennomslagskraft gjennom å spre informasjonen om prosjektet til potensielle deltagere og
gjøre prosjektet kjent blant kulturinteresserte i den flerkulturelle delen av befolkningen.
Prosjektgruppens medlemmer holdt jevn kontakt gjennom hele prosjektperioden. Det ble avholdt 12
ordinære planleggingsmøter for å diskutere rekruttering, opplegg og tema for kompetanseprogrammet,
overvåke prosjektets utvikling og foreslå nødvendige justering og endringer med tanke på et optimalt
resultat for den enkelte deltager og for prosjektet som helhet. Representantene i prosjektgruppa bidro
også som innledere og deltagere på seminarene som ble gjennomført og hjalp velvillig til med å skaffe
lokaler til gjennomføring av møtene og seminarene. Prosjektleder SIK, hadde ansvar for den daglige
driften og oppfølging av deltagerne mellom samlingene, kontakten med kulturinstitusjonene og
organiseringen og ledelsen av seminarene og de forskjellige møtene som ble avholdt med de ulike
aktørgruppene i prosjektet. SIK organiserte også nettverkskafé med deltakerne og hadde ansvar for
organisering og oppfølging av gruppene som besøkte kulturinstitusjonene våren 2016. Dette
oppfølgingsarbeidet var en viktig del av SIKs oppgave som prosjektleder, og SIK beholdt kontakten
med alle deltakerne gjennom hele prosessen gjennom e-post, en facebookgruppe, uformelle møter og
telefonsamtaler.
3.2 Deltagere i Flerkulturelt kulturliv
For å rekruttere deltakere til «Flerkulturelt kulturliv» ble det formulert et skriv der interesserte
flerkulturelle kandidater ble invitert til å søke om å få delta. Dette skrivet ble distribuert i relevante
kanaler gjennom medlemmene i prosjektgruppen. Her var ikke minst spredning av informasjon ut til
alle innvandrerorganisasjonene av største betydning. I løpet av denne prosessen ble det også avholdt et
11
åpent informasjonsmøte i juni 2015 for potensielle flerkulturelle søkere til prosjektet. I overkant av 25
personer stilte på informasjonsmøtet, noe som illustrerer at det var stor interesse for å delta i prosjektet.
Totalt 30 personer med flerkulturell bakgrunn sendte inn skriftlig søknad om å få delta. Blant disse ble
tolv valgt ut hvorav elleve deltok aktivt fra begynnelsen av. De elleve var alle godt kvalifisert innenfor
områdene program, marked, og/eller styrearbeid og er personer med bred og mangfoldig erfaring fra
Norge og utlandet. Deltakerne i prosjektet representerer elleve nasjonaliteter. Nedenfor lar vi deltagerne
presentere seg selv slik de gjorde det i fem minutters presentasjoner under det andre seminaret i
kompetanseprogrammet i oktober 2015. På dette seminaret var kulturinstitusjonene spesielt invitert, og
deltagerne var på forhånd utfordret til å lage en power-point-presentasjon om seg selv ut fra stikkordene
nasjonal bakgrunn, faglig bakgrunn og erfaring og motivasjon. Kulturinstitusjonene hadde på forhånd
ønsket å få en slik power-point-presentasjon av alle deltagerne, og denne utfordringen ble så gitt videre
til deltagerne.
MARLENA GROSSMANN
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
OPPRINNELIG FRA
Polen
Flyttet til Norge i 1994
•
MOTIVASJON
Ser på prosjektet som min mulighet til
å kunne bidra til kulturlivet i regionen
Ønsker å dele av mitt engasjement for
innovasjon og nytenkning, samt
brobygging mellom den norske
kulturarven og det flerkulturelle
mangfoldet
Er interessert i styrearbeid i
kulturlivets organer
FAGLIG BAKGRUNN OG
ERFARING
Master i økonomi med internasjonal
handel som spesialfelt
Jobber som forhandler i Marketing and
Trading i Statoil
Styremedlem i Stavanger Røde Kors
Deltaker i Global Future Rogaland
Har vært engasjert som frivilling for
Stavanger 2008, lekeksehjelper for
Røde Kors
Utnevnt til en av topp 10 rollemodeller
blant 1. generasjon innvandrere av
Leadership Foundation i 2013
12
FATIHA AISSAOU
•
•
OPPRINNELIG FRA
Marokko
Født i Norge
MABEL MOYA
•
•
•
•
•
•
•
FAGLIG BAKGRUNN OG
ERFARING
Master i allmenn pedagogikk. Med
fokus på inkluderingsledelse (diversity
management)
Jobber i NAV Randaberg, for tiden i
prosjektstilling – med ungdom under
25 og barnefattigdom.
Deltaker i Global Future – et program i
ledelsesutvikling fra NHO.
Tidligere vært frivillig arbeider i
NuMusic festival
•
•
•
•
•
•
MOTIVASJON
Har et ønske om å styrke det
flerkulturelle miljøet i regionen
Jeg ønsker å delta i styrearbeid innen
kulturlivet
•
OPPRINNELIG FRA
Født og oppvokst i Venezuela
MBA fra ESADE Business School i
Barcelona, Spania
Spesialisering i Markedsføring fra
Emory University i Atlanta, USA
Kom til Norge i 2005
FAGLIG BAKGRUNN OG
ERFARING
10 års erfaring som Marketing
Manager for GE Money Bank,
Santander Bank og nå i Altibox.
Styreleder i Den venezuelansk-norske
foreningen. Styreleder i Norwegian
Sake Association. Styreleder i
Stavangers Tekna-barnehage.
Deltager i NHO Global Future, fikk
pris, tildelt av HKH Håkon, som en av
de 10 beste internasjonale ledere i
Norge fra Topp10 foundation.
MOTIVASJON
Jeg ønsker å sette Stavanger på kartet
som en flerkulturell og kulturrik
hovedstad. Jeg vil organisere en
venezuelansk kulturdag, en japansk
sake- festival og har andre ideer på lur.
Jeg er interessert i å engasjere meg
innen styrearbeid, programarbeid,
markedsarbeid og samarbeider
generelt.
13
POPPY KALESI
OPPRINNELIG FRA
• Hellas
• Bodd og jobbet i Brussel og London i
flere år
• Flyttet til Norge i 2012.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
FAGLIG BAKGRUNN OG
ERFARING
Utdannet innen internasjonale
relasjoner og økonomi på masternivå;
Kan seks språk;
Frivillig, Kapittel Festival ;
Medorganisator, UNLIKE Film &
Kulturfestival (Oslo);
Samtidsdans på Bjergsted;
Jobber som innovasjon rådgiver i UiS,
driver egen virksomhet og samarbeider
med kultur –og-kunst nettverk
KAIROS;
Erfaring med innovasjonsstrategi,
markedsføring og trading i Statoil;
prosjektutvikling og finansiering fra
ulike stillinger i UiS, Den europeiske
kommisjon og Det europeiske
parlamentet.
MOTIVASJON
Stor interesse og engasjement for
kultur- spesielt samtidsdans, musikk,
film, litteratur og samtidskunst.
Ønsker å bidra med prosjektutvikling,
strategi og innovasjonskompetanse for
å skape nye og internasjonale
kulturelle opplevelser og kompetanse.
Jeg er interessert i både styre- ogmarkedsarbeid.
MINNAH FAHMIDA HANIFFA
•
•
•
•
•
•
•
•
•
OPPRINNELIG FRA
Sri Lanka
Født og oppvokst på Varhaug
FAGLIG BAKGRUNN OG
ERFARING
Master i International Communication,
Double degree master program – Geert
Hofstede Consortium med
spesialisering innenfor:
- Public Relations & New
Media, England
- Corporate & Intercultural
Communication, Nederland
- Masteoppgave: Nation
Branding in Sri Lanka, skrevet
i samarbeid med
Rikskonsertene (NO) og
Sevalanka Foundation (LK)
Selvstendig næringsdrivende
Profileringsarbeid på Universitetet i
Stavanger, Institutt for helsefag
Utviklet PR-kampanje for IKEA UK
Prosjektleder for event under
Ramadanfestivalen i Stavanger i 2008,
med over 3000 deltakere
MOTIVASJON
Jeg vil bidra med å vise Stavanger fra
sin beste side. Gjennom det flotte
mangfoldet tror jeg byen vår kan bli
Rogalands, og kanskje Norges
“melting pot”.
Interessert i både styre- program- og
markedsarbeid.
14
•
•
•
•
•
•
•
•
•
ANTHONY ADEBAYO MARTINS
MAYADA MOSHIN
OPPRINNELIG FRA
Lagos i Nigeria
Kom til Stavanger i 1969
OPPRINNELIG FRA
Irak
Flyttet til Norge i 2010
FAGLIG BAKGRUNN OG
ERFARING
Utdannet ingeniør i følgende fagfelt:
Maskin, Petroleum og Teknisk
sikkerhet med miljø. Jobbet for Statoil
i en årrekke
Jobbet og jobber som konsertansvarlig
for Maijazz og Stavanger Jazz Forum
siden 2003.
Vara for bystyret, representant for
Tasta bydelsutvalg og medlem av
17.mai-komitéen i en periode.
Har vært med i forskjellige
frivillighetsarbeid i distriktet i en
årrekker.
Fotballdommer for Norges
Fotballforbund (NFF) og Rogaland
fotballkrets i 35 år
MOTIVASJON
Å engasjere det flerkulturelle miljøet i
distriktet til å delta og bidra i
kulturfellesskapet.
Interessert i både styre- program- og
markedsarbeid.
•
•
•
•
•
FAGLIG BAKGRUNN OG
ERFARING
Bachelor i Computer Science. Studerer
matematikk ved UIS.
Daglig leder i AMAL (Non-profitt
organisasjon). AMAL jobber med
kultur og integrering på ulike måter.
Har bl.a. jobbet med prosjekter som
Den kulturelle Skolesekken,
Søndagsbarn og kulturkafe.
Deltaker i Global Future - et program i
ledelsesutvikling fra NHO og
talentmobilisering av høyt utdannede
kvinner og menn med flerkulturell
bakgrunn og gode norskkunnskaper til
lederstillinger og styreverv.
MOTIVASJON
Interessert i å skaffe seg styreverv
innen kulturlivet.
15
•
•
•
•
•
•
•
NICOLE JANSSEN
SHMAILA M. RAJA
OPPRINNELIG FRA
Nederland
Kom til Norge 2013
OPPRINNELIG FRA
Pakistan
Kom til Kristiansand som barn i 1972
Flyttet til Stavanger i 1989
FAGLIG BAKGRUNN OG
ERFARING
Bachelor i sosialfag
Sertifikat som sirkuslærer
Har deltatt i NHO sitt program Global
Future
Jobber i NAV:
- 50% stilling i prosjekt
angående barnefattigdom og
50% stilling som
barneansvarlig
Styreleder og grunnlegger av
organisasjonen Stavanger Active
People Society (SAPS)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
FAGLIG BAKGRUNN OG
ERFARING
Har vært styremedlem i Sola Røde
kors i 17 år
Satt 1 år som styreleder for Frivillig
Rogaland
Nestleder i Distriktsstyret i Omsorg
(Rogalands Røde kors)
Jobber frivillig i Sola Røde kors
– Mor-barn gruppe
– Språkkafe på Sole bibliotek
Vant Frivillighetsprisen fra
fylkeskommunen Rogaland i 2012
Kulturarbeider
Kulturengasjert
16
MARINA Z. SOLESVIK
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
BIO
Født i 1975 i Ukraina, flyttet til Norge
i 2002.
1997: MSc, ingeniør-økonom,
Industriell ledelse & skipsbygging
2001: PhD i Entreprenørskap, Institutt
for Landbruksøkonomi, Kiev, Ukraina
2010: PhD i Bedriftsøkonomi,
Handelshøgskolen i Bodø
2011-12: Styrekurs ved
Haugesundregionens næringsforening
2012-13: Global Future Rogaland, kull
II
KARRIERE
2000-2005: DOF rederi, skipsverft
konsulentvirksomhet
2005-2012: HSH, Førstelektor,
førsteamanuensis
2012-2013: Post Doc ved Senter for
Teknologi, Innovasjon og Kultur
(TIK), Universitetet i Oslo
2013-nå: Professor i innovasjon og
ledelse
2014- nå: Professor II ved UiT, UiN,
HiB
Nestleder i Riksteatrets styre
Styreverv: Inosa AS, Marine Norway
AS, Førre trevare AS, Haugesund
junior orkester (2012-15).
En av topp 10 immigranter i Norge i
2013
MOTIVASJON
Interessert i kulturliv i regionen og har
erfaring fra styreverv i kulturelle
organisasjoner i Rogaland og nasjonalt
nivå.
Jeg håper å bidra med min kompetanse
i innovasjon, ledelse og
entreprenørskap til videreutvikling av
kulturlivet i Stavanger-regionen.
Jeg er interessert å engasjere meg i
styrearbeid i kulturelle organisasjoner I
Stavanger
MIHRAP DUGAN
•
•
•
•
•
•
•
OPPRINNELIG FRA
Tyrkia / Kurder
Til Norge som barn
FAGLIG BAKGRUNN
Ferdig med årsstudium i Interkulturell
kommunikasjon
Studerer samfunnsfag ved VID
Stavanger
ERFARING
Tolk hos HERO
Frivillig arbeid i
Røde kors
Flyktningguide
17
3.3 Kulturinstitusjonene som deltok i Flerkulturelt kulturliv
De syv kulturinstitusjonene om deltok i prosjektet er alle sentrale aktører i Stavangers kulturliv og deres
engasjement og bidrag var en svært viktig del av prosjektet. Alle er kjente aktører i Stavangers kulturliv
og som sådan trenger de ingen omfattende presentasjon her. Vi vil likevel presentere dem kort av hensyn
til lesere som ikke kjenner byens kulturliv og for samtidig å kunne nevne de kontaktpersonene som
fulgte prosjektet gjennom 2015 og 2016 og som med sine kunnskaper og sitt engasjement bidro
avgjørende til at prosjektet kunne gjennomføres. Denne korte beskrivelsen vil også vise at de deltakende
kulturinstitusjonene på en god måte representerer bredden i kulturlivet og det programtilbudet byens
innbyggere møter på byens scener.
Stavanger konserthus har tre store konsertsaler, et stort foajeområde og en restaurant og har
Stavanger Symfoniorkester som sin største leietaker. Stavanger konserthus setter opp konserter og
forestillinger og arrangerer møter og konferanser i sine lokaler. Konserthuset har også møte- og
konferansefasiliteter som organisasjoner og lag kan søke om å få leie til sterkt reduserte priser. 6
Kontaktperson og deltager på alle møter og seminarer har vært direktør Per-Harald Nilsson.
Rogaland teater er hovedteateret i Stavanger og tar imot 80.000-110.000 publikum i løpet året.
På repertoaret står komedier, musikaler og barne- og familieforestillinger. Rogaland teater prioriterer å
sette opp moderne og klassiske dramatikk fra inn- og utland7. Kontaktperson har vært direktør Ellen
Math Henrichsen.
Museum Stavanger (MUST) består av 11 museer som har fokus på å fremme kulturhistorie,
naturhistorie og kunst i regionen. Deres visjon er å være et nyskapende og ledende museum som
fremmer interesse og forståelse for kunst og kultur i byen8. Kontaktpersoner har vært direktør Siri
Aavitsland. Også avdelingsdirektørene Hanne Beate Ueland og Bitten Bakke har representert MUST
på noen av samlingene i prosjektet.
Tou scene holder til i de gamle lokalene til Tou bryggeri og er et kulturhus under utvikling. De
inviterer publikum til en dynamisk kulturarena hvor et mangfold av kunst og kulturprogrammer står på
programmet9. Kontaktpersoner har vært daglig leder Per Arne Alstad. Også Espen Yung Svendsen og
Katrine Lilleland har representert Tou scene på samlinger i prosjektet.
Sølvberget – Stavanger kulturhus, er plassert midt i Stavanger sentrum og har blant annet
bibliotek, kino, cafe og møteplasser i sine lokaler. De har som oppgave å fremme opplysninger,
utdanning og annen kulturell virksomhet i byen og tilbyr gratis arrangementer til innbyggere i
regionen10. Kontaktpersoner har vært kulturhussjef Marit Egaas og leder møteplass Kirsten
Myklebust.
6
http://www.stavanger-konserthus.no
http://www.rogaland-teater.no/forside
8
http://www.museumstavanger.no/hjem/
9
http://www.touscene.com
10
http://www.stavanger-kulturhus.no
7
18
Studentersamfunnet Folken er et kulturhus for alle studenter i Stavanger. De tilbyr et bredt
spekter av ulike kulturtilbud og har blant annet blitt en viktig arena for rytmisk musikk11. Kontaktperson
har vært styreleder Sverre Gaupås.
Stavanger symfoniorkester (SSO) har 85 musikere fra 23 nasjoner og holder til i Stavanger
konserthus. Orkesteret har et godt omdømme nasjonalt og internasjonalt og reiser regelmessig på
internasjonale turneer og musikkfestivaler rundt omkring i verden12. Kontaktpersoner har vært direktør
Trude Marit Risnes (direktør frem til årsskiftet 2015/2016), nåværende direktør Morten Warland og
seniorrådgiver Erik Landmark.
I det følgende vil vi knytte noen flere opplysninger til Sølvberget med tanke på den viktige
rollen kulturhuset v/IKN har spilt i prosjektgjennomføringen og med tanke på den rollen vi foreslår at
IKN bør ha i en videreføring av Flerkulturelt kulturliv slik vi anbefaler i kapittel 6. Deltakerne i
prosjektet kommenterte ved flere anledninger at Sølvberget hadde tatt over den rollen Internasjonalt hus
hadde hatt før stiftelsen ble lagt ned i sin opprinnelige form i 2011. Internasjonalt hus hadde som mål å
være et kompetansesenter som arbeidet med integrasjon og kulturrådgiving i byen. For mange med
flerkulturell bakgrunn i Stavanger, var dette en viktig møteplass hvor alle innbyggere i Stavanger,
uansett landbakgrunn, språk, religion og kultur, kunne treffes, knytte nye kontakter og utveksle
erfaringer. På den måten var Internasjonalt hus en viktig arena for brobygging i en stadig mer
flerkulturell by, og mange, særlig fra innvandrermiljøene, har savnet denne institusjonen etter at den ble
lagt ned. Flere av deltagerne mente imidlertid at Sølvberget gjennom IKN hadde lyktes godt med å ta
over rollen som brobygger og kontaktarena for Stavanger som flerkulturell by. I den grad Sølvberget
har lyktes med å ta denne rollen og i den grad kontakten mellom kommunen og alle
innvandrerorganisasjonene har blitt opprettholdt da Internasjonalt hus ble avviklet, må dette tilskrives
Internasjonalt kulturnettverk som ble opprettet ved Sølvberget for å videreføre det internasjonale
kulturarbeidet. Deltakerne mente at Sølvberget hadde klart å bli et kulturhus hvor brukerne gjenspeilte
hele det kulturelle mangfoldet i byen. Deltakernes opplevelser av Sølvberget stemmer godt med en
brukeratferdsundersøkelse fra 2016 hvor det kommer frem at Sølvberget har den høyeste andelen i landet
av brukere som oppsøker biblioteket primært av sosiale grunner. I Sølvberget er denne andelen hele
42% (Sentio Research, 2016). I en forskningsrapport av Aabø et al., (2010 sitert i Audunson, Essmat
og Aabø 2011) kom det frem at de fleste av dem som bruker bibliotekene i Norge som møteplass er
immigranter. Audunson, Essmat, & Aabø (2011) sier at innvandrerkvinner i Norge så på bibliotekene
som et sted hvor de kunne treffe folk og bli kjent med det norske samfunn. Bibliotekene ble en plass
hvor det var mulig å lære språket, de sosiale kodene, normene og verdiene i det norske samfunn
igjennom observasjon og aktiviteter. En av grunnene til at biblioteker er mye brukt av innvandrere, kan
være at det er et av stedene som regnes som trygt og akseptabelt å besøke for grupper i samfunnet som
11
12
http://www.folken.no/folken/
http://www.sso.no
19
praktiserer strenge regler for offentlig opptreden (Ulvik, 1997 sitert i Audunson, Essmat og Aabø 2011).
Biblioteket og informasjonssenteret på Sølvberget må derfor ansees å være en viktig integreringsarena
hvor mange innvandrere tar sine første skritt inn i det norske samfunn. Av samme grunn og med tanke
på dette prosjektets fokus og målsetting, vil Sølvberget være en viktig arena for å bli kjent med det som
foregår i byen og samfunnet, innbefattet byens kulturliv og kulturtilbud.
De deltakende kulturinstitusjonene viste velvilje til å delta i prosjektet og brukte tid på å
diskutere opplegg og program med prosjektgruppen. Kulturinstitusjonene var spesielt invitert til fire
møter i prosjektet. Det første gikk av stabelen i september 2015. Hensikten var å informere om prosessen
og progresjonen i prosjektet, samt drøfte hvordan prosjektet best kunne samarbeide med institusjonene
for å lykkes med å nå sine målsettinger. Videre ble institusjonene spesielt invitert til seminaret som ble
arrangert i oktober med overskriften «Mangfold og deltakelse». Foruten to foredrag presenterte her de
12 flerkulturelle deltakerne seg for kulturinstitusjonene. Det var også satt av tid i seminaret til dialog
mellom deltagerne og representantene for institusjonene og medlemmene i prosjektgruppa. Det tredje
møtet der kulturinstitusjonene var spesielt invitert var planleggingsmøtet i januar 2016 der planene for
vårens besøk ble diskutert og avtalt. Det fjerde møtet var erfaringsseminaret i mai 2016. Her møttes
deltakerne i prosjektet og representanter for kulturinstitusjonene for å diskuterte prosjektets erfaringer
og funn. Dette seminaret blir nærmere omtalt i kapittel 4. For øvrig var kulturinstitusjonene generelt
invitert til alle de åpne arrangementene som ble avholdt il prosjektet.
Alle institusjonene stilte opp for å ta imot deltakerne i Flerkulturelt kulturliv i løpet av
besøksprogrammet våren 2016, de gav velvillig tilgang til dokumenter og informasjon, inviterte på
kulturarrangementer og gav deltagerne mulighet til å oppleve arrangementene både foran og bak scenen.
Mange av institusjonene bidro med gratis billetter til deltakerne, delte ut frikort og inviterte til konserter.
De stilte også velvillig opp for å diskuterte sine strategier, begrensinger og planer for å høyne antallet
flerkulturelle brukere på sine arrangement.
20
4. Aktiviteten i Flerkulturelt kulturliv 2015-2016
Planleggingen og gjennomføringen av kompetanseprogrammet for deltakerne i Flerkulturelt kulturliv
kan deles i fire faser: Den første var en forberedende fase med informasjonsspredning, kontaktetablering
og rekruttering, den andre gjennomføring av seminarserien høsten 2015, den tredje planlegging og
gjennomføring av besøk til kulturinstitusjonene våren 2016 og den fjerde forberedelse til og
gjennomføring av et erfaringsseminar sammen med deltagerne og kulturinstitusjonene i april-mai 2016
samt etterarbeid og rapportering sommeren og ettersommeren 2016. Gjennom de fire fasene hadde
prosjektgruppen, deltakerne og representanter fra kulturinstitusjonene både formelle og uformelle møter
for å drøfte utviklingen og å planlegge de neste stegene i prosjektet. Selv om hovedelementene i
kompetanseprogrammet for høsten 2015 var bestemt i mandatet fra Stavanger kommune, var ikke den
videre arbeidsmåten andre halvår endelig fastlagt. De føringene som var formulert måtte konkretiseres
og dessuten tilpasses kapasiteten i prosjektgruppa, budsjettet for kompetanseprogrammet og ikke minst
kapasiteten til deltagerne. I det følgende gir vi en nærmere beskrivelse av de fire fasene i prosjektet.
4.1 Informasjon, kontaktetablering og rekruttering
Fra SIK fikk tildelt oppdraget senhøsten 2014 og frem til det første seminaret i kompetanseprogrammet
i september 2015, ble det gjennomført et omfattende arbeid med å sette seg inn prosjektdokumenter,
etablere en prosjektgruppe, knytte kontakt med og besøke de syv kulturinstitusjonene, forberede
rekrutteringen av deltagere samt starte planleggingen av kompetanseprogrammet for høsten 2015. Et
viktig ledd i arbeidet med å rekruttere deltagere, var å gjøre innvandrermiljøene og samtlige
innvandrerorganisasjoner kjent med prosjektet, dets målsetting og arbeidsmåte. Dette handlet ikke bare
om å nå frem til kompetente søkere, men også om å forsøke å skape et eierforhold i den flerkulturelle
befolkningen til prosjektet, noe som i neste omgang ville kunne bidra til å oppnå prosjektets overordnede
mål om økt deltagelse. Prosjektleder fikk i løpet av våren 2015 mange henvendelser fra
innvandrermiljøet om at de var glade for det initiativet som var tatt i Stavanger kommune med å etablere
prosjektet Flerkulturelt kulturliv. Dette indikerer at prosjektet lyktes med målsettingen om å nå frem
med informasjon om prosjektet, noe også det høye tallet kvalifiserte søkere gjenspeiler.
4.2 Kompetansehevingsseminar høsten 2015
Høsten 2015 ble det avholdt et kompetanseprogram med tre seminar for deltakerne i Flerkulturelt
kulturliv. Målet med seminarene var å gi deltakerne kunnskap om hvordan kulturinstitusjonene arbeider
og slik forberede deltagerne best mulig for fremtidig arbeide og / eller verv i kultursektoren etter fullført
kompetanseprogram.
Det første seminaret ble avholdt 24. september 2015 og hadde temaet «Den norske
kulturinstitusjonen». Seminaret var åpent for alle og seminaret ble ledet av Marit Egaas, kulturhussjef
ved Sølvberget. Foredragsholder var historiker og forfatter Gunnar Roaldkvam og hans foredrag handlet
21
om «Den norske kulturinstitusjonen i endring – en innføring i kulturinstitusjonenes historie og utvikling
i Norge». I tillegg holdt varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe, et engasjert avslutningsinnlegg der
hun understrekte viktigheten av prosjektet.
Det andre seminaret ble avholdt den 20. oktober 2015 og hadde «Mangfold og deltakelse» som
tema. Seniorforsker Sigurd Haus fra SIK holdt foredrag om «Hva kjennetegner flerkulturelle
organisasjoner?» og ble etterfulgt av mangfoldsrådgiver i Stavanger kommune, Ingrid Hauge
Rasmussen som hadde «Hva kjennetegner Stavangers mangfoldsprofil? – visjoner og virkelighet» som
tema for sitt foredrag. Målsettingen med dette seminaret var å gi deltagerne en oversikt over den
kommunale politikken på mangfoldsområdet med sine nasjonale føringer og hvordan politikken
realiseres i praksis innenfor de ulike kommunale tjenesteområdene. Kontaktpersonene fra de syv
kulturinstitusjonene var spesielt invitert til dette seminaret hvor en av programpostene var at deltagerne
presenterte seg for dem med 5 minutters innlegg og power-point-presentasjoner. På slutten av seminaret
ble alle de tilstedeværende med på en rundbordsamtale hvor temaet «Hvordan kan Stavangers
kulturinstitusjoner i større grad reflektere den flerkulturelle byen» ble diskutert.
Det tredje seminaret ble avholdt den 10. november 2015 og hadde temaet «Mangfold i styrene».
Det var satt opp to foredrag. Deltakerne ble først ønsket velkommen av direktør Siri Aavitsland som
også gav en presentasjon av Museumsorganisasjonen MUST. Dernest holdt strategirådgiver i DnB, Nina
Schieldrop Lie, foredraget «Om styrearbeid» der hun også snakket om styrearbeid i kulturinstitusjoner.
Siste del av seminaret var en dialog mellom alle deltakere på seminaret, hvor styrearbeid, programarbeid
og andre oppgaver i kulturinstitusjonene ble diskutert. Deltakernes kompetanse og muligheter for å
bidra aktivt i planleggingen og gjennomføringen av det andre semesteret i kompetanseprogrammet ble
også drøftet.
4.3 Besøk til kulturinstitusjonene våren 2016
Våren 2016 fikk deltakerne i Flerkulturelt kulturliv i oppgave å besøke kulturinstitusjonene i Stavanger.
I løpet av 4 måneder skulle deltakerne besøke 2-3 kulturinstitusjoner minst en gang og gjennom disse
besøkene og annen kontakt bli kjent med institusjonenes virksomhet og programtilbud. Deltakerne ble
delt opp i 7 grupper hvor hver gruppe besto av 2-4 personer. Hver gruppe skulle selv avtale med
kulturinstitusjonene når de kunne komme på besøk. Kulturinstitusjonene i Stavanger fikk også frie tøyler
til å organisere besøkene som det passet dem og i samarbeid med gruppene. Målsettingen var at
deltakerne skulle få en forståelse av kulturinstitusjonenes egenart og hvordan kulturinstitusjoner drives,
samt å gjøre seg tanker om hvordan man kan få til en positiv publikumsutvikling blant brukere med
flerkulturell bakgrunn. Når deltakerne besøkte kulturinstitusjonene skulle de prøve å fremskaffe
informasjon om institusjonenes visjoner og mål, styre- og programarbeidet, deres målgruppe foruten
markedet og markedssituasjonen. Samtidig skulle de reflektere over og gjøre seg notater om den
opplevelsen de hadde som publikummere på arrangementer eller utstillinger hos de enkelte
22
kulturinstitusjonene. Disse institusjonsbesøkene ble sett på som et viktig ledd i kompetanseutviklingen
for deltakerne i ressursnettverket. Samtidig var tanken at det skulle bidra til å realisere målsettingen om
å bygge et kompetansenettverk (ressurspool) som kulturinstitusjonene kunne bruke som ambassadører
mot ulike miljøer i Stavanger.
4.4 Erfaringsseminar mai 2016
På erfaringsseminaret 24 mai presenterte deltakerne sine funn, observasjoner og opplevelser av
besøkene hos de 7 kulturinstitusjonene. Seminaret ble lagt opp slik at hver gruppe først holdt en
presentasjon der de fortalte om sine opplevelser og erfaringer og det de hadde lært i møte med de ulike
kulturinstitusjonene. Dernest fikk hver kulturinstitusjon gi en respons tilbake og det ble åpnet for
plenumsdiskusjon omkring deltagernes erfaringer og forslag, hvilke muligheter og utfordringer hver
enkelt kulturinstitusjon har i forhold til den overordnede målsetningen for prosjektet og hvilken rolle
Flerkulturelt ressursnettverk kunne spille i denne sammenhengen.
Gruppene hadde opplevd besøkene i de ulike kulturinstitusjonene forskjellig, ettersom
institusjonene også er forskjellige i sin innretning og organisering. Samtidig hadde deltakerne ulik
mulighet til og ulike forutsetninger for å delta i aktivitetene som kulturinstitusjonene hadde å tilby. Noen
grupper fikk være med å planlegge og gjennomføre arrangement i regi av institusjonen mens andre på
dette tidspunktet var i gang med å planlegge slike arrangement. En gruppe bidro gjennom å gi
tilbakemelding på et arrangement tilrettelagt for den flerkulturelle befolkningen i byen og hadde også
hjulpet til med å markedsføre det til riktig målgruppe. Noen grupper ga beskjed om at markedsføringen
var for dårlig hos noen av kulturinstitusjonene og at det var ikke mange som visste at de eksisterte. De
observerte sjøl at kulturinstitusjonene har flere utfordringer når det gjelder å nå ut til den flerkulturelle
befolkningen. Dette har blant annet sammenheng med det som oppleves som høye billettpriser og at
arrangementer med gratis adgang generelt har lettere for å vinne gehør hos denne målgruppen.
Kulturinstitusjonene er hardt presset av stramme budsjett og må prøve å tjene penger på alle
programsatsinger. Programarbeidet på den enkelte kulturinstitusjon blir følgelig også preget av de
økonomiske utfordringene, og de endelige programmene blir satt opp med tanke på godt billettsalg. Av
samme grunn opplever kulturinstitusjonene at de har begrenset mulighet til eksperimentering i
programarbeidet med tanke på å trekke til seg nye publikumsgrupper, for eksempel flere flerkulturelle
brukere. Samtidig la deltakerne merke til at de fleste av kulturinstitusjonene hadde strategier og planer
for å prøve og trekke til seg flerkulturelle brukere og at blant annet Sølvberget og Folken hadde lyktes
godt med å nå ut til denne målgruppen. Kulturinstitusjonene opplevde tilbakemeldingene fra deltagerne
i kompetanseprosjektet som nyttige innspill som hadde hjulpet dem til å se på programarbeidet og
markedsføringsarbeidet ved egen institusjon fra nye synsvinkler.
23
5. Diskusjon – resultater, utfordringer og muligheter
5.1 Erfaringer og resultater
På bakgrunn av tilbakemeldinger fra de involverte aktørene underveis og gjennom løpende samtaler i
prosjektmøtene og erfaringsseminarene som har vært avholdt, kan vi slå fast at prosjektet har gitt nyttige
erfaringer og innsikter når det gjelder den flerkulturelle befolkningens deltagelse og innflytelse i
Stavangers kulturliv. For det første har prosjektet i seg selv vært en møteplass for ulike aktører i
kulturlivet der erfaringer, ideer og konkrete planer har blitt delt og diskutert og der nye kontakter og
samarbeidsrelasjoner har blitt etablert. Gjennom de mange møtene som har vært avholdt har deltagerne
også fått nye perspektiv på egen virksomhet og egne bidrag når det gjelder å rekruttere nye
publikumsgrupper. Ikke minst syntes kulturinstitusjonene å ha hatt utbytte av å diskutere denne
tematikken med hverandre. Dette illustreres ved et initiativ som ble tatt i forlengelsen av
erfaringsseminaret i mai der kulturinstitusjonene ble enige om å treffes til høsten for å fortsette
drøftingene av felles utfordringer og muligheter i møte med det flerkulturelle publikumet.
Deltagerne i Flerkulturelt kulturliv har på sin side brukt mye tid og vist stort engasjement
gjennom hele prosjektperioden og på den måten gjort det mulig å gjennomføre prosjektet. En utfordring
for de fleste har vært at deltagelse i arrangementer og samlinger måtte passes inn i en travel hverdag
med både jobb- og familieforpliktelser. Her har situasjonen for den enkelte prosjektdeltager vært
forskjellig, og noen har hatt mindre mulighet enn andre til å delta aktivt på de jevnlige samlingene og i
prosjektarbeidet andre halvår. Av grunner som blant annet mye reisevirksomhet i jobben, ny jobb,
etablering av eget firma og en ekstra krevende familiesituasjon var gruppa flerkulturelt ressursnettverk
aldri fulltallig på noen av arrangementene. Da prosjektarbeidet for våren 2016 ble lansert før jul, meldte
to av deltagerne at de ikke ville ha kapasitet til å delta fullt ut i dette. De valgte derfor å trekke seg fra
fortsatt deltagelse.
Den foreslåtte planen for kompetanseprosjektet våren 2016 ble diskutert, justert og vedtatt i
møter med deltagerne og med kulturinstitusjonene i januar / februar 2016 og igangsatt umiddelbart
etterpå. Det tok noe tid for noen av gruppene å få organisert seg og å få til avtaler med sine tildelte
kulturinstitusjoner, men kompetanseprosjektet ble likevel gjennomført stort sett som planlagt og med
godt utbytte for de fleste. Deltagernes erfaringer, lærdommer, ideer og tilbakemeldinger til
kulturinstitusjonene ble lagt frem på erfaringsseminaret i midten av mai 2016 og skapte en interessant
diskusjon om veien videre for institusjonenes og Stavanger kommunes videre satsning.
Det kom frem at deltagernes opplevde utbytte varierte fra godt til noe mindre godt, og dette
hadde sammenheng både med den arbeidsformer som var valgt i kombinasjon med deres egen og
kulturinstitusjonenes kapasitet, deres forventninger på forhånd, hvordan arbeidsgruppene hadde fungert
og i noen grad hvordan kulturtilbudet ved de forskjellige institusjonene i varierende grad appellerte til
deltagernes interesser. Det mest konkrete resultatet av prosjektet Flerkulturelt kulturliv er at en gruppe
24
høyt kvalifiserte deltagere med innvandrerbakgrunn og med relevant erfaring og høy kompetanse, har
fått styrket sin kunnskap om det organiserte kulturlivet, om kulturpolitikken nasjonalt og lokalt og om
styrearbeid i kulturinstitusjoner. Videre har de gjennom prosjektarbeidet våren 2016 fått bli kjent med
ulike toneangivende kulturinstitusjoner «fra innsiden» og slik fått god innsikt i disse institusjonenes
organisasjonsform og administrasjon, deres visjoner og målsettinger, deres målgrupper og
programtilbud samt hvordan programarbeidet og markedsføring foregår. Noen har også blitt invitert inn
i aktivt programarbeid idet de har blitt utfordret til, og fått faglig støtte til, å jobbe med egne
programideer. I tillegg til disse erfaringene har flere av deltagerne også fått verdifulle nye kontakter i
kulturlivet og i institusjonene mens andre har fått befestet og utvidet kontakter de allerede hadde. Det
siste gjelder særlig de som fra før hadde kontakt med Internasjonalt kulturnettverk og som gjennom
prosjektet fikk nye utfordringer som frivillige medarbeidere. Dette må alt anses for å være viktige
erfaringer og innsikter med tanke på fremtidige oppgaver som frivillige, oppnevnte og/eller lønnede
medarbeidere i Stavangers kulturliv. Samlet sett vurderer vi dette som god måloppnåelse når det gjelder
nettverksbygging, kompetansebygging og dialog med kulturinstitusjonene. Dette er tre av de beskrevne
delmålene som ble definert på veien mot målet om flere personer med flerkulturell bakgrunn representert
i styrer, programkomiteer og markedsføringsavdelinger i de større kulturinstitusjonene.
Et av det viktigste resultatene av prosjektet er at det har satt på dagsorden både i media og
politikken at kulturlivet ikke reflekterer mangfoldet i Stavangers befolkning. Dette har skjedd både
gjennom at det har blitt bevilget midler til et prosjekt, at det har vært offentlige utlysninger og at
arrangementene i prosjektet har vist igjen i media. Gjennom dette har det blitt tematisert i den offentlige
samtalen at kulturlivet må speile samfunnet. Dette kan sies å gjelde Stavanger spesielt etter som en så
stor del av befolkningen har flerkulturell bakgrunn, men det er selvsagt også en generell utfordring både
nasjonalt og internasjonalt for de deler av kulturlivet og de kulturuttrykkene som er representert i dette
prosjektet.
Som nevnt har prosjektet satt spor i offentligheten på forskjellige måter. I forbindelse med andre
seminar i prosjektet høsten 2015 hvor deltagerne presenterte seg selv, var NRK tilstede og laget eget
nyhetsoppslag og en radioreportasje om saken.13 NRK Rogaland har også fulgt aktivt med i prosjektets
videre gang og har vært interessert i å følge opp med nye reportasjer dersom prosjektets utvikling skulle
tilsi dette. I reportasjene og i intervjuer med prosjektledelsen og deltagerne har den svake andelen
flerkulturelle brukere av det organiserte kulturlivet blitt lagt merke til og fremhevet og likeledes
prosjektets delmål om å bidra til å øke det flerkulturelle innslaget i kulturinstitusjonenes styrer og
programarbeid.
Når det gjelder de utfordringene som henger sammen med at styreplasser i de største kunst- og
kulturinstitusjonene blir politisk bestemt og dermed i liten grad vil være oppnåelige for målgruppen for
13
NRK nett: https://www.nrk.no/rogaland/skal-fa-minoritetsbefolkningen-til-a-bruke-kulturtilbudet1.12574033 og NRK radio: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-rogaland/DKRO01019315/28-092015#t=10m12s
25
dette prosjektet, har dette blitt fulgt opp av prosjektleder. Etter kommunevalget 2015 ble det blant annet
stilet et brev til alle de politiske partiene der det ble orientert om prosjektet og oppfordret til å anlegge
et flerkulturelt perspektiv i de forestående forhandlingene om styreverv i kulturinstitusjonene (se
vedlegg 4).
Nedenfor vil vi nå gjøre rede for noen av de utfordringene vi har møtt underveis og de
mulighetene vi ser for oss når det gjelder videreføring av prosjektet og fortsatt innsats i Stavanger
kommune for å realisere de overordnede målene. Før vi sier mer om utfordringer, er det viktig å
understreke at et prosjekt som dette må sees som et lite, men viktig, første skritt i en langvarig og
målrettet satsning for å få til nødvendige og ønskede endringer innen kulturlivet. Når de første stegene
nå er tatt, gjenstår fortsatt mye arbeid, og dette vil vi si mer om det følgende.
5.2 Utfordringer og muligheter
Fra prosjekteiers side har et av de kortsiktige målene med Flerkulturelt kulturliv vært å muliggjøre økt
flerkulturell innflytelse i Stavangers kulturinstitusjoner innenfor områdene styre- program- og
markedsarbeid. Kursdelen av prosjektet høsten 2015 og også prosjektarbeidet våren 2016 reflekterte
også dette målet. Samtidig inngikk denne målsetningen i den allerede omtalte langsiktige målsetningen
om et kulturtilbud i Stavanger som både med hensyn til programprofil og publikumsprofil i større grad
enn i dag speiler mangfoldet i befolkningen, og dette målet samt målsettingen om økt kontakt og
nettverksbygging og synliggjøring av deltagernes høye kompetanse var også klart fokusert i invitasjonen
til å delta. Likevel viste det seg at punkt fire i invitasjonen – «mulighet for verv innenfor styre, markedsog programarbeid i institusjonene» – hadde vært en viktig motiverende faktor for de som hadde søkt og
blitt tatt opp som deltagere i prosjektet, for flere sannsynligvis den viktigste. Det er også en kjensgjerning
at dette punktet var et sentralt kriterium i utvelgelsen av de 12 blant i alt over 30 svært kompetente og
motiverte søkere. Mange av deltakerne hadde allerede både erfaring og utdannelse til å kunne sitte i et
styre i kultursektoren og kursrekken ble i høy grad lagt opp med det formål å spisse deltagernes allerede
høye og relevante kompetanse inn mot kulturfeltet. Men både prosjektgruppa og deltakerne kom ganske
fort til at dette delmålet ville bli vanskelig å oppnå på kort sikt, ikke minst fordi representantene for de
syv kulturinstitusjonene var svært tydelige på hvor liten innflytelse de selv hadde på valget av
styrerepresentanter til sine egne styrer. Her ligger det normalt tunge føringer på hvilke typer
spisskompetanse som bør finnes, foruten at de politiske partiene på kommune og fylkesnivå skal være
representert i styrerommene ut fra mandatfordelingen ved valg.
Utover høsten 2015 ble det et tema blant deltagerne at utsiktene til styreverv innenfor
prosjektperioden var mindre realistisk enn noen hadde oppfattet da de søkte om å få delta i prosjektet.
Dette ble også tatt opp med prosjektledelsen under seminarene og i uformelle personlige samtaler med
noen av deltagerne. For noen skapte dette i en periode noe usikkerhet og frustrasjon idet de opplevde at
de måtte sette seg nye mål for deltagelsen. For prosjektledelsen innebar dette at vi fant det nødvendig å
ta en runde i første samling på nyåret 2016 med en gjennomgang av prosjektets kortsiktige og langsiktige
26
mål. Videre ble det nødvendig å ta en mer grundig samtale i deltagergruppa om hvilken rolle de så for
seg at ressurspoolen, eller Flerkulturelt ressursnettverk som den ble kalt, kunne spille som bindeledd
mellom dem selv som ressurspersoner og kulturinstitusjonene etter fullført kompetanseprogram. Her
viste det seg at det var ulike synspunkter i deltagergruppa, og blant annet som følge av dette forble
spørsmålet om organisering og oppgaver for ressurspoolen ikke endelig avklart i løpet av
prosjektperioden.
På bakgrunn av ideer fra prosjektet «Styrende mangfold» og drøftinger med kulturinstitusjonene
og deltagerne i prosjektet høsten 2015, laget prosjektgruppa et opplegg for vårhalvåret 2016 som ble
endelig klarert med kulturinstitusjonene i et møte i januar 2016 og så diskutert og avtalt i møte med
deltagerne 2 februar. På samme møte ble også deltagerne delt inn i arbeidsgrupper og det ble bestemt
hvilke kulturinstitusjoner hver av gruppene skulle besøke. Opplegget satte fokus på mer kontakt mellom
deltagerne og representantene for kulturinstitusjonene, styrket nettverk deltakerne imellom og mellom
deltagerne og kulturinstitusjonene og mulighet for å bli kjent med de ulike institusjonene – deres
organisering, arbeidsmåter og programtilbud.
Modellen som ble utviklet i prosjektgruppa og diskutert med deltagerne senhøsten 2015 hadde
som allerede beskrevet besøk / hospitering i noen av institusjonene, innhenting av informasjon,
opplevelse av programtilbudene, deling av erfaringer og opplevelser med hverandre og rapportering
tilbake til kulturinstitusjonene som sine sentrale elementer. Tanken var at deltakerne nå ville få det
største læringsutbyttet ved å besøke kulturinstitusjonene og se hvordan de arbeider og gjennom dette få
et realistisk inntrykk av hvor mye arbeid og hvor omfattende prosesser internt og eksternt som ligger
bak det ferdige sluttproduktet som kulturinstitusjonene presenterer for publikum.
Gevinsten som kulturinstitusjonene så for seg med et slikt opplegg, var at deltagerne kunne
speile programtilbudet fra et minoritetsperspektiv gjennom å gi tilbakemeldinger og ideer til hvordan
man kan øke publikumsdeltakelsen fra den flerkulturelle befolkningen i Stavanger. Fokuset og
måloppnåelsen for prosjektet ble da i en viss forstand flyttet mer over mot de langsiktige målene, men
samtidig var tanken også at besøkene og kontakten med institusjonene kunne være en inspirasjon for
deltagerne og kanskje begynnelsen på et spennende samarbeid.
Kort oppsummert kan man si at prosjektet oppnådde å få prøvd ut et opplegg for
kompetanseutvikling for denne deltagergruppen og gjennom dette vant verdifulle erfaringer som det kan
bygges videre på i et eventuelt oppfølgingsprosjekt. Videre oppnådde prosjektet å bidra til at det ble
etablert nyttige kontakter mellom høyt kvalifiserte personer med minoritetsbakgrunn og de store
kulturinstitusjonene. Det lyktes imidlertid ikke å få etablert og befestet et Flerkulturelt ressursnettverk
av personer med høy kompetanse og med gode kontakter ut i det flerkulturelle Stavanger. Flere av
deltagerne la ned mye tid og engasjement i å mobilisere til dette nettverket. Blant annet ble det laget en
egen facebookgruppe og invitert til flere møter. Når det likevel ikke lot seg gjøre å gjøre Flerkulturelt
kulturnettverk til et uavhengig og selvdrevet møtested for deltagerne og som en plattform for kontakt
27
og samarbeid med blant annet kulturinstitusjonene, så har dette slik vi vurderer det, først og fremst med
manglende tid og kapasitet på fritiden for de enkelte deltagerne å gjøre.
Videre kan det sies at prosjektet har synliggjort hvor komplekst dette saksfeltet er og at det må
arbeides både kortsiktig og langsiktig og på mange fronter for å realisere det overordnede målet om økt
innflytelse og større publikumsdeltagelse. Styrerepresentasjon, synlighet og deltagelse i kulturlivet i vid
forstand og arbeid med publikumsutvikling er slik sett alle forskjellige fokusområder. Et eventuelt
oppfølgingsprosjekt bør være tydeligere på hvilke fokusområder og realisering av hvilke delmål
prosjektet skal bidra til og der de kortsiktige og langsiktige målsetningene er klarere skilt fra hverandre
i prosjektpresentasjonen og invitasjonen til deltagerne. Videre er det en viktig erfaring fra prosjektet at
forventningene til deltagerne så vel som til kulturinstitusjonene og prosjektledelsen når det gjelder
tidsbruk og kapasitet i en eventuell videreføring av prosjektet, må være klargjort på forhånd og tydelig
formidlet.
28
6. Veien videre: anbefalinger og råd
Bygd på erfaringene fra Flerkulturelt kulturliv 2015 / 2016 og de mange drøftingene vi har hatt med
deltagerne og kulturinstitusjonene i møter gjennom året, ønsker prosjektgruppa å spille inn fire
anbefalinger som dels knytter an til de langsiktige målsettingene, dels til de konkrete delmålene som var
hovedfokus i dette prosjektet. Disse er for det første å utrede og etablere en flerkulturell ressurspool med
en tydelig målsetting, definerte oppgaver, en funksjonell organisering og kriterier for medlemskap.
Videre anbefaler vi Stavanger kommune å satse på Internasjonalt kulturnettverk (IKN) som ressurs og
drivkraft i det langsiktige arbeidet med trekke flere flerkulturelle brukere til kulturinstitusjonene i byen.
Dette kan kreve tilførsel av noe offentlige midler, men kan også øke det frivillige bidraget gjennom at
det for eksempel knyttes en organisatorisk forbindelse mellom Flerkulturelt ressursnettverk som
ressurspool og bindeledd til det flerkulturelle publikum på den ene siden og kulturinstitusjonene og IKN
på den andre. Den tredje anbefalingen handler om å stille ressurser til disposisjon for at personer som
rekrutteres til ressurspoolen vil kunne gis muligheter til hospitering og tidsavgrensede aspirant/rekrutteringsstillinger ved kulturinstitusjonene i byen. Anbefalingene blir presentert i større detalj
nedenfor. Den siste anbefalingen er i første rekke en utfordring til de politiske partiene og handler om å
endre de eksisterende prosedyrene for utvelgelse av representanter til kulturinstitusjonenes styrer samt
aktivt legge forholdene til rette for rekruttering av personer med flerkulturell bakgrunn. Dette kan gjøres
gjennom å videreføre kompetanseprogrammet Flerkulturelt kulturliv mens man samtidig støtter driften
av en ressurspool. Det kan videre knyttes til en hospiteringsordning slik at det vil være mulig for
ressurspersoner med flerkulturelle bakgrunn å få seg styreerfaring.
6.1 Etablering av og organisatorisk støtte til en ressurspool
Prosjektet Flerkulturelt kulturliv oppnådde å bygge gode kontakter mellom flere av de flerkulturelle
deltagerne og ledernivået innenfor kulturinstitusjonene, og noen av disse kontaktene ser også ut til å bli
videreført utover prosjektperioden. Dette er bakgrunnen for vår første anbefaling til oppdragsgiver etter
gjennomføringen av prosjektet Flerkulturelt kulturliv 2015 og 2016, idet vi anser det som nødvendig å
bygge en noe fastere organisatorisk ramme rundt en ressurspool enn det vi hadde mulighet til ut fra det
mandatet som var gitt og de økonomiske ressurser som var bevilget i denne runden. Erfaringene fra
prosjektet viser at en slik ressurspool blant annet må ha en tilstrekkelig tydelig målsetting, et sett av klart
definerte oppgaver, en funksjonell organisering og kriterier for medlemskap samt et minimum av
økonomiske og administrative ressurser. Prosjektet støttet de initiativene som kom fra noen av
deltagerne om å stå for etableringen og organiseringen av Flerkulturelt ressursnettverk, men vi lyktes
ikke i løpet av prosjektperioden med å få dette nettverket til å fungere som et «selvgående»
samlingspunkt som alle deltagerne kunne identifisere seg meg og bidra inn i. Underveis i
kompetanseprogrammet ble det i samarbeid med deltagerne etablert en lukket Facebook-gruppe for
prosjektdeltagerne og prosjektledelsen sammen. Denne fungerte i noen måneder som et nettforum for
29
deling av informasjon, erfaringer og ideer. At det ikke lyktes å få denne gruppen til fungere som et aktivt
forum mener vi først og fremst hadde sammenheng med at de fleste deltagerne hadde begrenset tid
utover deltagelsen i kompetanseprogrammet til å bidra aktivt i utformingen og driften av en slik pool.
Det viste seg også å bli et problem at denne frivillige oppgaven ikke var tydelig formulert i
rekrutteringsfasen av prosjektet. Flere av deltagerne stilte spørsmål ved om det var rimelig å be dem
påta seg en slik oppgave underveis uten at temaet frivillig, ulønnet innsats i et slikt ressursnettverk var
tilstrekkelig diskutert og avtalt ved prosjektstart. Imidlertid viste de samme deltagerne stort engasjement
i å invitere til egne møter for deltagerne for å diskutere grunnlaget for og organiseringen av en
ressurspool.
Prosjektgruppen mener erfaringene med kompetanseprogrammet – både temakveldene høsten
2015 og institusjonsbesøkene våren 2016 gir godt grunnlag for å anbefale en videreføring av dette som
den grunnleggende komponenten i arbeidet med å etablere en pool av ressurspersoner med flerkulturelle
bakgrunn som skal kunne bistå kommunen og kulturinstitusjonene i å realisere det overordnede målet
om økt deltagelse. Men for at dette skal kunne fungere etter hensikten, må det tegnes opp et klarere bilde
av hvordan en slik ressurspool skal være organisert, hvilket mandat og hvilke oppgaver den skal ha og
ikke minst hvilken type ressurser man ser for seg vil bli stilt til disposisjon for drift. Skal en slik
ressurspool baseres på frivillighet eller lønnet innsats eller en kombinasjon, hvilken organisasjonsform
og tilknytning skal den ha og hvordan skal den ledes? Et spørsmål som også må avklares er hvilken type
støtte ressurspoolen primært og sekundært skal bidra med – fra praktisk dugnadsinnsats under festivaler
og prosjekter til markedsføring, programarbeid, rådgiving for ledere og deltagelse i institusjonenes
styrer. I den forbindelse er det også viktig å ha tenkt igjennom hva medlemmene i en slik ressurspool
vil ha igjen for sine aktive bidrag, herunder lønn, honorar, gode referanser, kontakter, arbeidserfaring
og andre goder. Prosjektgruppa foreslår at det blir satt ned en gruppe under kultursjefen for å utrede en
slik ressurspool nærmere. Vi anser det som helt nødvendig dersom kompetanseprogrammet skal gjentas,
at det allerede fra rekrutteringsfasen er tegnet et klart bilde av hva deltagerne blir invitert inn i og hva
de forplikter seg til etter gjennomført kompetanseprogram. Prosjektgruppa mener det vil være et viktig
signal til nye søkere at ressurspoolen får en organisatorisk forankring og noe administrativ støtte fra
kommunen og at denne er klarlagt på forhånd. Det er også ønskelig at den samme instansen som skal
støtte ressurspoolen også er aktivt involvert i rekrutteringen til og gjennomføringen av
kompetanseprogrammet. Det er nærliggende å tenke på Internasjonalt kulturnettverk (IKN) som den
offentlige instansen som har de beste forutsetninger for å kunne støtte en ressurspool faglig og
administrativt. De deltagerne som har fullført kompetanseprogrammet 2015 / 2016 vil være naturlige
samtalepartnere og viktige ressurser i forbindelse med utforming og etablering av en ressurspool.
6.2 Styrke Sølvbergets sentrale posisjon som kulturinstitusjon for hele byens befolkning
I forbindelse med målet om å trekke til seg flere flerkulturelle brukere til kulturinstitusjonene er vår
andre anbefaling at Sølvberget i større grad brukes som utstillingsvindu for de øvrige
30
kulturinstitusjonene gjennom at disse bruker kulturhuset aktivt som scene for sin kunst. Bakgrunnen er
den markante rolle Sølvberget allerede stiller som møteplass og informasjonssted for byens
flerkulturelle befolkning, og ideen er å utnytte dette potensialet i videreføringen av Flerkulturelt
kulturliv. Dette kan gjøres ved å sette opp minikonserter, teaterstykker, kunstutstillinger og andre
kunstuttrykk i Sølvberget som en strategi til å få flere til å bli kjent med de andre kulturinstitusjonene
og deres tilbud. Gjennom et slikt program kunne det blitt mulig å få flere flerkulturelle brukere til å delta
på kulturinstitusjonenes egne kulturarrangementer i Stavanger. Sølvberget har mange aktiviteter og
arrangementer som har et bredt spektrum av publikum i tillegg til at de har kontakter innenfor
Internasjonalt kulturnettverk som de har mulighet til å invitere på sine arrangementer. På grunn av sin
sentrale plassering, popularitet og gode internasjonale kulturarbeid, ser vi muligheter for å gjøre
Sølvberget enda mer sentralt som kulturhus i Stavanger. Deltakerne pekte gjentatte ganger på at det er
vanskelig å vite hva som foregår på kulturinstitusjonene i byen, mange vet ikke hvor de skal lete etter
informasjon og mange innvandrere vet ikke engang at disse kulturinstitusjonene finnes og enda mindre
hva de har å tilby. Det mest nærliggende stedet å få slik informasjon er informasjonssenteret / foajeen i
Sølvberget. Sølvberget har en kundebase med bakgrunn fra hele verden og som befinner seg i alle
aldersgrupper. Kulturhuset har lyktes i å bli en treffpunkt for hele Stavanger by og som en svært stor
andel av befolkningen bruker. På denne bakgrunnen ser vi på Sølvberget som en sentral aktør i arbeidet
med å realisere den langsiktige overordnede målsettingen i Flerkulturelt kulturliv.
Vi nevnte innledningsvis IKNs potensiale som organisatorisk og administrativ støtte til en
ressurspool. I denne andre anbefalingen peker vi på Sølvberget sitt potensiale som sted for å introdusere
det flerkulturelle publikum og andre underrepresenterte grupper i kulturlivet for de store
kulturinstitusjonenes programtilbud. Vi innser at det i våre anbefalinger her vil være økonomiske
implikasjoner som ikke vil være enkle å løse. En av disse handler om behovet for økte personalressurser
og et viktig spørsmål som må avklares er hvem som skal betale for dette – kulturinstitusjonene innenfor
sine gjeldende budsjetter eller Stavanger kommune gjennom sine bevilgninger til Sølvberget eller begge
parter. Videre må spørsmålet om kostnadene forbundet med i praksis å øke kulturinstitusjonenes
programtilbud utenfor egne lokaler avklares. Mange av kulturinstitusjonene har et sterkt ønske om å
kunne promotere seg på andre steder enn i sine faste lokaler, samtidig som virksomheten er sterkt preget
av stramme budsjett. Vi anbefaler her Stavanger kommune å bevilge midler til et prøveprosjekt hvor
Sølvberget får budsjett til å utvikle et programtilbud sammen med kulturinstitusjonene og dekke
utgiftene til økte arrangementskostnader på Sølvberget. Dette mener vi bør planlegges som et
lavterskeltilbud til befolkningen i byen både hva gjelder programinnhold og billettpriser og der det
legges en bevisst strategi for å nå frem til flest mulig av Stavangers flerkulturelle brukere. Med en slik
støtte kunne det bli mulig å sette opp forestillinger og utstillinger på Sølvberget som er rettet mot
minoritets befolkningen i byen. Arrangementene kan gi en smakebit av hva kulturinstitusjonene i byen
står for og at så mange som mulig kan bli kjent med dem.
31
I det praktiske arbeidet med å legge til rette for slike visninger ser vi her en mulig synergi med
den ressurspoolen som foreslås etablert i tilknytning til Sølvberget. En av oppgavene som kunne legges
til ressurspoolen kunne være å delta i arbeidet med å planlegge og gjennomføre et slikt lavterskel
visningsprogram gjennom året. Det er ingen tvil om at et slik arbeid er ressurskrevende, ikke minst på
personellsiden, og dette bringer oss over på vår tredje anbefaling.
6.3 Hospitering – og aspirantordning for å gi arbeids- og styreerfaring
I noen av møtene med kulturinstitusjonene ble en aspirantordning diskutert. I forbindelse med målet om
økt flerkulturell innflytelse innenfor markedsførings- og programarbeid for å kunne nå det langsiktige
målet om økt deltakelse blant flerkulturelle brukere i byen, kunne en aspirantordning hos
kulturinstitusjonene være et egnet tiltak. Noen av kulturinstitusjonene har mange flerkulturelle ansatte
mens andre følte at de nok kunne trenge flere ansatte med flerkulturell bakgrunn som kunne bidra med
nye synsvinkel og innspill. En aspirantordning kunne i første omgang lanseres som en prøveordning ved
at Stavanger kommune garanterer lønn for en aspirant i 100% stilling over en bestemt periode, med den
hensikt at en kunstner eller kulturarbeider med flerkulturell bakgrunn fikk opplæring innenfor en av
kulturinstitusjonene og med mulighet for ansettelse etterpå. For personer med den rette kompetansen og
bakgrunnen og som også er registrerte arbeidssøkere i NAV, kunne en lignende ordning etableres som
praksisplass over ett år. Det anbefales videre at kulturinstitusjonene tar initiativet og søker om støtte til
aspirantordning hos Kulturrådet. Kulturrådet gir støtte til aspirantordning i 100% stilling i ett år for å
fremme flerkulturell rekruttering til kulturinstitusjonene i Norge. Målgruppen hos Kulturrådet er
nyutdannede kunstnere og kulturarbeidere med minoritetsbakgrunn som har relevant utdanning eller
kompetanse14.
Når det gjelder en ordning med hospitering i kulturinstitusjonenes styre, vil kostnadene normalt
være minimale. Man kunne tenke seg at ordningen sirkulerte mellom de kulturinstitusjonene som har
deltatt i Flerkulturelt kulturliv og man kunne for eksempel legge opp til hospitering over tre styremøter
eller ett halvt år. Vi viser her til Global future som har erfaring med slik hospitering i bedriftsstyrer.
6.4 Endring av reglene for rekruttering til styreverv
Når det gjelder målet om å få flere personer med flerkulturell bakgrunn inn i styrene til
kulturinstitusjonene i byen, må det politisk vilje til for at dette skal la seg realisere. Vår siste anbefaling
er her at det i forbindelse med valg av politisk valgte kandidater til styrene i kulturinstitusjonene, blir
lagt inn som en tydelig føring at styrene i institusjonene bør gjenspeile det kulturelle mangfoldet som
finnes i Stavanger. Dette prosjektet har styrket vår bevissthet om at det finnes mange kvalifiserte
personer med flerkulturell bakgrunn som har den nødvendige kompetansen til å sitte i styrer hos
kulturinstitusjonene og som både har relevant erfaring og utdanning. Prosjektet «Flerkulturelt kulturliv»
har nå gjennomført et kompetanseprogram for personer som i fremtiden vil kunne være aktuelle for slike
14
For mer informasjon, se her: http://www.kulturradet.no/stotteordning/-/vis/aspirantordninga
32
verv og for andre oppgaver i kulturinstitusjonene. Det som nå er viktig er at prosjektet videreføres langs
noen av de sporene vi her har pekt på slik at dette potensialet blir forløst og prosjektets overordnede mål
blir nådd.
33
7. Bibliografi
Audunson, R., Essmat, S., & Aabø, S. (2011). Public libraries: A meeting place for immigrant women?
Library & Information Science Research, ss. 220-227.
Sentio
Research.
(2016).
Brukeradferdsundersøkelsen.
Hentet
September
22,
2016
fra
http://www.mynewsdesk.com/no/kulturetaten/documents/brukeradferdsundersoekelsen-56958
Stavanger-statistikken.
(2016).
Stavanger-statistikken.
Hentet
Juli
4,
2016
fra
statistikk.stavanger.kommune.no: http://statistikk.stavanger.kommune.no/befolkning_15s.html
Ton, C. (2014). Mangfold i kulturlivet. Rapport til Stavanger kommune.
Transnational Arts Production. (2014). Mer makt til mangfoldet. En publikasjon om viktigheten av
mangfold i styrer og ledelse i kulturlivet. Oslo: Transnational Arts Production.
34
Vedlegg 1: Invitasjon til åpent informasjonsmøte i Flerkulturelt kulturliv
FLERKULTURELT KULTURLIV I STAVANGER
Kunne du tenke deg å påvirke kulturlivet i Stavanger? Har du flerkulturell bakgrunn,
et bredt nettverk og kompetanse innen kulturfeltet? Vi søker kandidater som deg!
Vi tilbyr:
-
Kompetansebygging
Deltagelse og kunnskapsutveksling i et nettverk med andre flerkulturelle ressurspersoner med
engasjement og kulturell kompetanse
Samarbeid med de største kulturinstitusjonene i Stavanger
Muligheter for verv innenfor styre, markeds- og programarbeid i kulturinstitusjonene
Stavanger er en internasjonal by hvor over 20 prosent av befolkningen er av utenlandsk opprinnelse.
Det jobbes derfor aktivt for å utvikle et kulturtilbud som speiler mangfoldet i befolkningen. For å få til
dette er det ønskelig å rekruttere personer med flerkulturell bakgrunn til ulike verv og engasjement i
institusjonene, samt utvikling av arrangement som appellerer til flere grupper.
Vil du bli med?
Kriterier for å delta i prosjektet er at du har gode norskkunnskaper og flerkulturell bakgrunn, samt
kulturell kompetanse. Det er en stor fordel både med relevant erfaring og utdanning, men alle med
interesse og et spesielt engasjement for et inkluderende kulturliv oppfordres til å ta kontakt.
Send en kort søknad med en beskrivelse av din motivasjon og bakgrunn for å delta i prosjektet, samt
CV til prosjektleder audhild.steinnes@sik.no (mob: 99 24 65 23) innen utgangen av juni 2015.
Åpent informasjonsmøte
Vil du vite mer? Velkommen til informasjonsmøte 18. juni kl 18 – 19.30 på Sølvberget
(Kiellandrommet i 2. etasje). Her møter du også Farhia Nur som vil fortelle om sitt engasjement.
Prosjektet “Flerkulturelt kulturliv” ledes av Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK), i samarbeid
med IKN (Sølvberget), Global Future (NHO)og Innvandrerrådet i Stavanger. Prosjektet jobber opp mot
følgende kulturinstitusjoner: Stavanger konserthus, Stavanger symfoniorkester, Rogaland teater, Tou
scene, Folken, Sølvberget kulturhus og MUST. Prosjektet er i regi av Stavanger kommune.
35
Vedlegg 2: Møter i prosjektet Flerkulturelt kulturliv
Her er det en oversikt over møtevirksomhet i prosjektet. Denne oversikten viser formelle møter som ble
organisert av prosjektleder. Denne oversikten tar ikke med alle de uformelle møtene som prosjektleder
hadde i løpet av prosjektet. Prosjektleder hadde blant annet møter med kulturavdelingen i kommunene,
møter med kulturinstitusjonene i begynnelsen av prosjektet og møter med potensielle deltakere i
prosjektet. I tillegg ble det en del uformelle møter i begynnelsen av prosjektet med representanter fra
instituttene som skulle bli en del av prosjektgruppen.
Møter i prosjektgruppen
09.04.15
Prosjektgruppe
12.05.15
Prosjektgruppe
16.06.15
Prosjektgruppe
04.08.15
Prosjektgruppe – velge deltakere
13.08.05
Prosjektgruppe
04.09.15
Prosjektgruppe
08.10.15
Prosjektgruppe
18.11.15
Prosjektgruppe
18.01.16
Prosjektgruppe
04.02.16
Prosjektgruppe
31.03.16
Prosjektgruppe
25.05.16
Prosjektgruppe – evaluering av prosjektet
Totalt
12
Møter med kulturinstitusjoner og deltakere
18.06.15
Åpen informasjonsmøte om prosjektet
15.09.15
Møte med kulturinstitusjonene
24.09.15
Møte med deltakere (i forkant av seminar)
20.10.15
Møte med deltakere (i forkant av seminar)
26.01.16
Møte med kulturinstitusjonene
02.02.16
Møte med deltakere i prosjektet
Totalt
6
Seminarer i prosjektet
24.09.15
Mangfold i kulturlivet
20.10.15
Mangfold og deltakelse
10.11.15
Mangfold i styrene
24.05.16
Erfaringsseminar
Totalt
4
Organiserte Nettverkskaffe
19.01.16
Nettverkskaffe
13.04.16
Nettverkskaffe
Totalt
2
36
Vedlegg 3: Programskisse for deltagere i Flerkulturelt kulturliv vår 2016
Besøk til kulturinstitusjonene våren 2016




Arbeidsmåte: “oppsøkende og undersøkende prosjektarbeid”
Deltagerne fordeler seg på 7 grupper på to til fire personer
Deltagerne besøker og blir spesielt kjent med 2-3 institusjon hver
Videre prosedyre:
o Invitasjon til en dag med omvisning og informasjon i institusjonen
o Invitasjon til ett eller flere kulturarrangement i regi av institusjonen
o Intervju med ansatte / styrerepresentanter / frivillige
o Fremskaffelse av viktig informasjon om institusjonens visjoner, mål og strategiplaner,
dens organisasjonsform og ledelsesstruktur, styre- og programarbeid, spesielle
arrangement, målgruppen, markedet og markedssituasjonen.
o Presentasjon tilbake til nettverket i ett eller to møter utpå våren.
o Presentasjon av erfaringer, refleksjoner og forslag for de 7 kulturinstitusjonene i et
felles seminar i mai 2016
Forslag til spørsmål og refleksjoner rundt samtale og besøk hos kulturinstitusjonene


–
–
–
–
–
Samtale og intervju med de ansatte:
Styret for kulturinstitusjonen
Når velges styret og for hvor lange perioder
Hvem nominerer kandidater og hvem velger styret?
Hvordan foregår valgprosessen?
Hva er de viktigste kriteriene for å bli valgt til styret i denne institusjonen?
Hvis medlemmer i Flerkulturelt ressursnettverk skal komme i betraktning som
styremedlemmer, hvordan skal vi da forholde oss?

–
Programarbeid
Hvem er det som utarbeider programpolitikken/utstillingspolitikken og de konkrete
programforslagene?
Hvem vedtar årsprogrammene i sin endelige form?
Hva blir lagt vekt på i utformingen av programmet / utstillingene?
–
–

–
–
–
–
–
–
Flerkulturelle brukere
Hva gjør dere for å nå ut til flerkulturelle brukere?
Er det bestemt gruppe blant flerkulturelle brukere dere særlig ønsker å nå ut til?
Hva kunne dere gjort bedre?
Hva kunne dere trenge hjelp til fra Flerkulturelt ressursnettverk som en ressurspool?
Hvordan kunne dere tenke dere å møte / holde kontakten med en ressurspool?
Hvordan ivaretas det sosiale aspektet ved kulturopplevelsen? Hvilken politikk har dere på
dette området?

–
–
–
–
–
Opplevelse av forestillinger/konserter/utstillinger:
Hvor hørte dere om forestillingen/konserten/utstillingen?
Hvordan opplevde dere det å komme inn i kulturinstitusjonenes lokaler?
Hvordan opplevde dere møtet med menneskene, både de som jobber der og publikum?
Hvordan opplevde dere de sosiale rammene rundt forestillingen?
Hvordan var selve kunstopplevelsen?
37
Vedlegg 4: Skriv i forbindelse med valg av kandidater til styrene i kulturinstitusjonene
Stavanger 09.10.2015
KJÆRE FOLKEVALGTE I STAVANGER KOMMUNE,
I disse dager vet vi at det skal velges politisk valgte representanter til styrene i kulturinstitusjonene i
Stavanger. Vi vil i denne anledning sende en oppfordring om at dere tar med i betraktning at det er viktig
at styrene i institusjonene gjenspeiler det faktiske mangfoldet som finnes i byen og regionen vår. Blant
de politikerne som kan velges inn i styrene, finnes det mange gode flerkulturelle kandidater.
Undertegnede i dette skrivet representerer prosjektet Flerkulturelt Kulturliv som har som målsetning å
øke flerkulturelles innflytelse i Stavangers kulturinstitusjoner. Prosjektet jobber blant annet for at
sammensetningen i de ulike styrene i større grad skal gjenspeile mangfoldet i Stavanger og i regionen
forøvrig. Dette er bakgrunnen for at vi sender ut dette skrivet nå.
Andre fokusområder i prosjektet Flerkulturelt Kulturliv er større flerkulturell representasjon innenfor
program- og markedsarbeid i institusjonene. Målet på lengre sikt er å øke den flerkulturelle
publikumsdeltakelsen i kulturinstitusjonene.
Prosjektet har nylig etablert et flerkulturelt ressursnettverk bestående av 12 engasjerte og kompetente
personer med bakgrunn fra 11 ulike opprinnelsesland som vi håper institusjonene vil knytte til seg og
benytte seg av i det videre arbeidet med å forbedre sitt mangfoldsarbeid. Prosjektet vil i det videre
arbeidet jobbe med å synliggjøre disse ressurspersonene.
Deltagende institusjoner som prosjektet retter seg mot er Stavanger konserthus, Rogaland teater,
Museum Stavanger (MUST), Tou Scene, Studentersamfunnet Folken og Stavanger symfoniorkester.
Prosjektet er initiert av kultursjefen i Stavanger og ledes av Senter for Interkulturell Kommunikasjon
(SIK). I ressursgruppen sitter representanter fra Internasjonalt Kulturnettverk (IKN) på Sølvberget
kulturhus, Global Future som er et prosjekt under NHO Rogaland og Stavanger innvandrerråd.
Vi ønsker godt valg i forbindelse med oppnevning av representanter til styrene i kulturinstitusjonene!
Med vennlig hilsen,
Audhild Steinnes
Prosjektleder Flerkulturelt Kulturliv,
Senter for Interkulturell Kommunikasjon
Farhia B. Nur
Innvandrerrådet
Suzanne de Kok Selstad
Global Future, NHO Rogaland
Randi Pettersen og Agnete Int Veld Bendiksen,
Internasjonalt Kulturnettverk,
Sølvberget kulturhus
38
Senter for Interkulturell Kommunikasjon
2016
978-82-93535-02-7
ISSN: 1500-1474
Senter for Interkulturell kommunikasjon
Misjonsmarka 11, 4024 Stavanger, Tlf.: 51516278
E-mail: post@sik.no
39
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Styret for Sølvberget KF
41/16
Møtedato:
15.12.2016
06.12.2016
16/29589-1
Deres ref
Votering:
På sakslisten
Avtale om leveranse av bedriftshelsetjeneste mellom
Bedriftshelsetjenesten i Stavanger kommune og Sølvberget KF
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til avtale om levering av bedriftshelsetjeneste.
1
Avtale om leveranse av bedriftshelsetjeneste mellom Bedriftshelsetjenesten i
Stavanger kommune og Sølvberget KF
Bakgrunn for saken
Kommunale foretak i Stavanger kommune har til nå mottatt tjenester fra
Bedriftshelsetjenesten vederlagsfritt. Gjeldende avtaler er formelt utløpt, men gjelder inntil
nye blir inngått.
Fakta
Stavanger kommune har utarbeidet forslag til ny avtale med Bedriftshelsetjenesten. Den
viktigste endringen så langt er at samarbeidet blir mer formalisert og gjensidig forpliktende
for begge parter. Det vil etter hvert også bli utarbeidet en prismodell for betaling av
tjenestene som de kommunale foretakene får fra bedriftshelsetjenesten.
Vurdering
Sølvberget KF har til nå vært svært fornøyd med tjenestene som levere fra
Bedriftshelsetjenestene. BHS er en viktig medspiller både når det gjelder HMS-arbeid,
sykefraværsoppfølging og diverse rådgivning. Det anbefaler derfor at framlagte forslag til
avtale godkjennes.
Marit Egaas
Bibliotek- og kulturhussjef
Vedlegg:
Bedriftshelsetjeneste.pdf
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
2
STAVANGER KOMMUNE
AVTALE OM LEVERANSE AV
BED RI FTSH E LSETJ EN ESTE
Bedriftshelsetjenesten
Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger
Besøksadr.: Arne RettedaIsgate 12
Telefon: 51507748
Org.nr.: NO 964 965 226
Avtale om leveranse av bedriftshelsetjeneste mellom
Bedriftshelsetjenesten I Stavanger kommune og Sølvberget KF
Avtaien gjeider Ira den 01.01.2017
Avtalen løper inntii den erstattes av ny avtale der det inngr fakturering av tjenester.
Tjenester og samarbeid
Bedriftshelsetjenesten har en fri og uavhengig roile, og leverer tjenester etter gjeldende lover og regier.
Bedriftsheisetjenestens tjenester er definert i Tjenestetilbudet. Det vii rlig bil holdt et Samarbeidsmøte med
Søivberget der det utarbeides en samarbeidspian for kommende àr. Samarbeidsplanen definerer hvilke leveranser
Søivberget skai ha, basert pa Tjenestetilbudet og gjeldende satsingsomráder innen arbeidsmiljø og HMS ved
Søivberget.
Det vii bli utarbeidet en ârlig rapport av leveranser I foregàende âr.
Økonomi
Søivberget betaler foreiøpig ikke for tjenesten. Ny avtaie vii inngás nar betalingsmodell er endeiig avklart.
Leverte tjenester vii bii registrert hos bedriftsheisetjenesten i en Grunnpakke, samt timebaserte tjenester, kurs og
bedriftsheisetjenestens utvidede tiibud.
Grunnpakken inneholder:
•
Arlig Samarbeidsmøte og Arsrapport
•
Tilgang tii BHT-kompetanse, kurs, awikssystem og BHT sitt utvidede tilbud
•
Delta kelse i AMU
•
Ràdgiving pa teiefon for ledere, verneombud og ansatte
Sølvberget kan delta pa aktueli opplring innen arbeidsmiljø og HMS som BHT arrangerer. Det vii foreløpig vre
gratis.
Sølvberget har tilgang tii bedriftshelsetjenestens utvidede tiibud som trening for gravide, samtaletilbud m.m. Dette vii
foreiøpig vre gratis.
Stavanger, 10.november 2016
Sølvberget
BedriltIhelsetjenesten
Marit Egaas
Dagny Krogedai HØie
Leder
Leder
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Styret for Sølvberget KF
42/16
Møtedato:
15.12.2016
Godkjenning av stillingsutlysninger desember 2016
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF tar saken til orientering.
1
08.12.2016
16/13695-6
Deres ref
Votering:
På sakslisten
Godkjenning av stillingsutlysninger desember 2016
Bakgrunn for saken
Styret vedtok 07.09.2015 at alle vakante stillinger skal rapporteres til styret og at det skal
gjøres individuell vurdering om de skal holdes vakante.
For å kunne håndtere dette på en effektiv måte mellom møtene, ble det i styret for
Sølvberget 15.03.2016 enighet om at stillinger som det er ønske om å lyse ut, kan
godkjennes av styreleder, og at resultatet rapporteres til styret i ettertid.
Aktuelle stillinger
Styreleder har vurdert og godkjent at det kan ansettes i følgende stillinger:
-
100 % vikariat som koordinator for første etasje.
Marit Egaas
Bibliotek- og kulturhussjef
Vedlegg:
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
2
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Styret for Sølvberget KF
43/16
Møtedato:
15.12.2016
02.12.2016
16/05136-15
Deres ref
Votering:
På sakslisten
Lønnsstatistikk i forbindelse med lønnsoppgjør 2016
Forslag til vedtak:
Styret for Sølvberget KF tar rapporten om lønnsstatistikken på Sølvberget til orientering.
Sammendrag
I forbindelse med gjennomførte lønnsforhandlingene høsten 2016 har styret for Sølvberget
KF bedt administrasjonen om å legge frem lønnsstatestikk for ansatte på Sølvberget. Dette
for å synliggjøre lønnsnivået til de forskjellige arbeidstakergruppene.
1
Lønnsstatistikk i forbindelse med lønnsoppgjør 2016
Bakgrunn for saken
Ansatte på Sølvberget er delt inn i to lønnsgrupper i henhold til hovedtariffavtalens kapittel 4
og kapittel 5. 58,33% av Sølvberget ansatte er plassert i kapittel 5 og 41,67% er plassert i
kapittel 4. Lønnstillegg for Kapittel 4 forhandles i stor grad av partene sentralt. De siste
årene har en varierende del av rammen i hovedtariffoppgjøret blitt lagt ut til lokale
forhandlinger. Lokalt forhandlinger i Kapittel 4 brukes til å jevne ut skjevheter i forhold til det
sentrale oppgjøret, samt gi individuelle tillegg ifølge kriterier over. Innenfor Kapittel 5 skjer
hele lønnsdannelsen lokalt mellom partene. For stillingsgrupper i kapittel 3.4.2, som på
Sølvberget kun omhandler kulturhussjefen behandles lønnsøkning av styret i en egen sak.
Kommunens personalavdeling bistår ved behov.
Lønnsplasseringen i kapittel 4 styres i stor gard av ansiennitet. I kapittel 5 er ansatte direkte
plassert etter utdanning og tidligere erfaring.
Beskrivelse av Sølvbergets arbeidstakergrupper i kap. 4.
Kontormedarbeider
Dette er mindre stillinger for å dekke opp helger og kveldsvakter. Det er mange studenter
som har disse stillingene, og dermed er turnover ganske høy. Denne stillingsgruppen har til
nå stort sett bare fått det generelle tillegget
Sekretær1/førstesekretær
Dette er stillinger uten krav om høyere utdanning. Det er ingen praktisk forskjell på
arbeidsoppgaver og kompleksitet i stillingene mellom sekretær 1 og førstesekretær. Disse
behandles derfor som en gruppe i lokale forhandlinger.
Konsulenter
Dette er stillinger uten krav til høyere utdanning, men med et selvstendig fagansvar som
gjør at de lønnes høyere enn sekretærene. Ansatte med høyere utdanning eller
realkompetanse som tilsvarer dette, som har et selvstendig fagansvar, er flyttet til
stillingsgruppe saksbehandler.
Saksbehandler
Dette er stillinger med et faglig innhold som innebærer krav til høyere utdanning eller
realkompetanse som tilsvarer dette. Alle som har stillingskode 753100 Saksbehandler skal
tilhøre stillingsgruppen «Stillinger med krav om høyskoleutdanning», jfr. Kap 4 i Sentrale
lønn- og stillingsbestemmelser. Saksbehandlerstillinger bør ligge på samme lønnsnivå som
bibliotekar.
Bibliotekar
Dette er stillinger med krav om godkjent bibliotekutdanning eller annen relevant høyere
utdanning, der arbeidstaker utfører bibliotekarfaglig arbeid. Lønnes i forhold til Sølvbergets
lokale stige, med utgangspunkt i sammenlignbare høyskoleutdannede grupper.
Bibliotekarer på Sølvberget bør på alle trinn i stigen ligge over minstelønnssatsen for
høgskoleutdannede.
Stillinger med mastergrad
Fullført mastergrad kan gi uttelling dersom denne er relevant i forhold til fagområdet i
virksomheten. Mastergraden skal være av minst 120 studiepoeng utover grunnutdanning.
2
Beskrivelse av Sølvbergets arbeidstakergrupper i kap. 5.
Rådgivere
Plassering i denne stillingskoden forutsetter som hovedregel at arbeidstaker har høyere
akademisk utdanning. Bibliotekfaglig rådgiver skal minimum ha godkjent bibliotekutdanning.
Etter- eller videreutdanning som er relevant for Sølvberget som helhet eller fagområdet
spesielt, er ønskelig.
Dette er ansvarsfulle stillinger med stor grad av selvstendig arbeid og høye krav når det
gjelder utviklingsarbeid, initiativ og faglig oppdatering. Kriteriene for individuell lønn brukes
ved avlønning av rådgivere. I tillegg bør lønnsnivået avspeile hva slags type høyere
utdanning og realkompetanse arbeidstakeren har. Noen rådgivere har funksjonen som
koordinator. For dette gis et funksjonstillegg. Sølvberget kan om ønskelig opprette
spesialrådgiverstillinger.
Ledere
Her plasseres ledere med selvstendig resultatansvar og delegert ansvar for personal- og
økonomioppfølging. Ledere skal som hovedregel lønnes høyere enn dem de er satt til å
lede. Kriteriene for individuell lønn/lederlønn brukes ved avlønning av ledere.
Gjennomsnittelig lønnsnivå for Sølvbergets arbeidstakergrupper
Lønnsplassering
Antall
faste
stillinger
Gjennomsnittslønn
desember 2016
Gjennomsnittslønn
desember 2015
Kap. 4
4
310 425
3 av 4 hadde annen
stillingskode i 2015,
Ung arbeidstaker.
Kap. 4
Kap. 4
Kap. 4
Kap. 4
Kap. 4
Kap. 5
Kap. 5|
Kap. 5
7
3
5
8
3
30
4
4
Kap. 3
1
394 542
409 300
450 320
452 075
508 533
533 950
568 900
662 500 (med
ICORN)
829 600
391 800
381 866
424 360
435 875
465 933
513 306
559 750
635 350 (med
ICORN)
815 300
Stillingskode
Kontormedarbeider (bare
deltid)
Sekretær1/førstesekretær
Konsulent
Saksbehandler
Bibliotekar
Stillinger med mastergrad
Rådgiver
Spesialrådgiver
Leder
Virksomhetsleder
Høyeste og lavest avlønning innen hver enkelt arbeidstakergruppe
Stillingskode
Høyest lønnet
Lavest lønnet
Kontormedarbeider (bare
deltid)
Sekretær1/førstesekretær
Konsulent
Saksbehandler
Bibliotekar
Stillinger med mastergrad
Rådgiver
384 700
287 500
402 000
412 800
458 600
475 100
540 500
570 000
402 000
402 300
444 800
400 800
480 300
470 000
3
Spesialrådgiver
Leder
Virksomhetsleder
615 000
700 000
829 600
540 200
550 000 (ICORN)
829 600
Marit Egaas
Bibliotek- og kulturhussjef
Lotte Løkeland Hovda
Saksbehandler
Vedlegg:
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
4
Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Styret for Sølvberget KF
44/16
Møtedato:
15.12.2016
Lønnsforhandlinger kap 3.4.2 for daglig leder
Forslag til vedtak:
Daglig leder Marit Egaas sin årslønn økes med … fra 01.05.2016
1
02.12.2016
16/05136-16
Deres ref
Votering:
På sakslisten
Lønnsforhandlinger kap 3.4.2 for daglig leder
Bakgrunn for saken
Styret for Sølvberget Kf har allerede behandlet sak om forhandlingsresultatet for de ansatte
som er i kapittel 5, men forhandlingene for daglig leder gjenstår.
Styreleder og daglig leder har hatt en samtale om dette, og styreleder ønsker å drøfte saken
med styret før endelig lønn fastsettes.
Marit Egaas
Bibliotek- og kulturhussjef
Vedlegg:
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
2