LVS-info nr. 4 2016

Å SKRIVE SØKNAD OM FORSKNINGSMIDLER
LOV OM STATENS ANSATTE
ETNOFARMAKOLOGI
MEDLEMSBLAD 4 / 2016
FORENINGEN FOR LEGER I VITENSKAPELIGE STILLINGER
STYRET & SEKRETARIAT I LVS FOR 2015–2017
leger i vitenskapelige stillinger
Leder
Helge Bjørnstad-Pettersen
Førsteamanuensis/overlege ved
Institutt for Sirkulasjon og
billeddiagnostikk, St. Olavs Hospital
Telefon arbeid: 72 82 80 78
Mobil: 917 50 145
E-post: helge.b.pettersen@ntnu.no
Varamedlem
Christian Alexander Vedeler
Professor/overlege ved Seksjon for
nevrologi, Universitetet i Bergen
Telefon arbeid: 55 97 50 70
Mobil: 918 37 971
E-post: christian.vedeler@helse-bergen.no
Varamedlem
Nestleder
Tor-Arne Hagve
Professor/overlege ved Tverrfaglig
laboratoriemedisin og medisinsk
biokjemi, Akershus universitetssykehus
Mobil: 957 79 053
E-post: osteihaug@gmail.com
Telefon arbeid: 67 96 96 50
Mobil: 90 51 09 56
E-post: tor.arne.hagve@ahus.no
Varamedlem
Medlem
Telefon arbeid: 77 65 57 25
Mobil: 922 34 511
E-post: siv.kvernmo@uit.no
Kari Ravndal Risnes
Overlege ved barneklinikken, St. Olavs
Hospital - kombinert med stipendiat,
deretter postdoc ved institutt for
samfunnsmedisin NTNU
Mobil: 951 70 397
E-post: kari.risnes@ntnu.no
Medlem
Liv Ariane Augestad
Postdoc stipendiat ved Institutt for
helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Telefon arbeid: 22 84 50 39
Mobil: 452 85 389
E-post: livariane@gmail.com
Medlem
Tiina Rekand
Forsker og overlege ved
Nevrologisk avdeling, Haukeland
universitets­sykehus
Telefon arbeid: 55 97 50 00
Mobil: 92 84 61 81
E-post: tiina.rekand@helse-bergen.no
2
Ole Martin Steihaug
Forsker ved Haraldsplass Sykehus
og ph.d. student i geriatri ved
Universitetet i Bergen
Siv Eli Kvernmo
Professor ved Institutt for klinisk
medisin, Universitetet i Tromsø
LVS’ KONTOR
Rådgiver,
sekretariatsleder
Bente A. Kvamme
Den norske legeforening, avdeling
for Jus og arbeidsliv
Telefon arbeid: 23 10 91 62
Mobil: 92 25 12 99
E-post: bente.kvamme@legeforeningen.no
Sekretær
Kristin Wiik
Den norske legeforening, avdeling
for Jus og arbeidsliv
Telefon arbeid: 23 10 91 56
Mobil: 95 20 40 60
E-post: kristin.wiik@legeforeningen.no
Redaktør
Bendik Brinchmann
Stipendiat ved Avdeling for luftforurensing og støy, Divisjon for miljømedisin,
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Mobil: 46 74 36 32
E-post: bendikbrinchmann@gmail.com
LVS’ hjemmeside se: www.legeforeningen.no/lvs
KJÆRE LVS MEDLEMMER
Vi har julen like rundt hjørnet og det er tid
for et lite tilbakeblikk på året som har gått.
Har det vært et godt år for LVS? Både ja og
nei! Antall medlemmer som har LVS som
sin yrkesforening har for første gang ­p­assert
800. Dette er svært gledelig og vi håper
enda flere av legene som driver forskning og under­
visning aktivt melder seg inn eller søker om over­
flytting til LVS. For selv om vi har passert 800 med­
lemmer er vi forhandlende forening for langt flere. Vi
er forhandlende forening både for stipendiatene som
i dag i hovedsak er tilknyttet YLF og for professor 2
og 1.amanuensis 2 stillingene som oftest er tilknyttet
overlegeforeningen.
30 april i år fikk Akademikerne for første gang siden
de ble dannet gjennomslag for sitt lønnskrav ovenfor
staten. 75% av lønnsmassen gikk til lokale forhand­
linger mot ca. 20% tidligere. Dette skapte store for­
ventninger til våre medlemmer og satte store krav til
våre tillitsvalgte som gjennomførte disse forhandlin­
gene.
Resultatet av forhandlingene er nå kjent og vil bli
publisert i LVS info senere. Så langt jeg har fått vite
har våre medlemmer stort sett kommet godt ut av det
samlet sett.
I forbindelse med den nye Hovedtariffavtalen inngikk
man en avtale om prinsippene for et nytt lønns- og
forhandlingssystem som skal innføres i 2017. Hvis
dette går etter planen vil alt som heter lønnstabeller
med lønnstrinn og lønnsrammer forsvinne og det vil
bli erstattet med rene kronetillegg slik det er i ­andre
sektorer. Akademikerne er sikre på at totalt sett vil
dette gi en mer positiv lønnsutvikling for
våre medlemmer enn i tidligere system.
Dette vil kanskje over tid også være med å
utjevne den lønnsforskjellen som i dag er
mellom de som velger kombinerte stillinger
og som går ned i totallønn da universitetene
ikke betaler like godt som helseforetakene gjør og kan
være til hinder for rekrutteringen til disse stillingene.
Det har lenge vært uklart hvordan de nye spesialist­
reglene kommer til å bli. Det er nå klart at det kom­
mer til å bli en modell som bygger på tre ulike mod­
uler der turnustjenesten vil være første modul og
dermed tellende i spesialiseringsløpet. Deretter vil
det være en felles modul for alle på 1-2 år og deretter
en modul for selve spesialiseringen til det fagom­
råde en selv ønsker å velge. Dette vil ikke lenger hete
grenspesialisering men bli nye hovedspesialiteter. I
stedet for prosedyrelister vil det bli innført lærings­
mål som alle spesialist komiteene under sterkt tids­
press har ­utarbeidet under årets løp og sendt inn
til Helsedirekto­
ratet. Vi venter alle i spenning på
hvordan disse lærings­målene vil bli bearbeidet av
dir­
ektoratet og om den tilknytning til prosedyre­
listene som mange s­­pesialist komiteer har valgt å
gjøre vil bli opprettholdt. Direktoratet vil snart sende
­disse læringsmålene ut på en bred høring. Det som
er trist sett med LVS øyne er at forskning helt er ute­
latt i de nye spesialistreglene. Det vil ikke lenger være
muligheter til å få forskning tellende i spesialistutdan­
ningen. Inntil 2008 kunne forskning telle med inntil 1
år i alle spesialiteter. I 2008 ble det på landsstyremøte
i legeforeningen bestemt at for spesialitetene innen­
for fagområdene kirurgi og indremedisin skulle dette
reduseres til bare 6 måneder. Dette betyr at legefore­
3
ningen selv har vært med å redusere betydningen av
forskningens plass i spesialiseringsløpet. Jeg er også
usikker på hvor sterke pådrivere ledelsen i legefore­
ningen har vært i forhandlingene med direktoratet
når det gjelder å få plass til forskning og ikke minst la
forskning telle i spesialiseringsløpet. Dette er et stort
svik ovenfor forskerlinjestudentene som bruker et
år lengre tid på grunnutdanningen og ble lovet at de
skulle ta igjen dette i løpet av spesialiseringen ved å få
det ene året godkjent. Om dette vil få betydning for
rekrutteringen til forskerlinjen på sikt er for tidlig å si.
De kombinerte stillingene har blitt populære til tross
for at mange må gå ned i lønn. Tidligere var det v­ anlig
med 100% hovedstilling ved enten universitetene
eller helseforetakene og 20% bistilling. Dette har nå
endret seg. De gamle 120% stillingene vil forsvinne
og bli erstattet av 50/50 stillinger eller andre ­brøker
der summen av stillingsandelene tilsammen blir
100% og ikke 120. En av grunnene til dette har vært
at pensjons­kassene (SPK og KLP) ikke har godkjent
20% stillingene som pensjonsgivende da de ikke fylte
minstekravet til minimum 14 timer per uke. Alle of­
fentlige tjenestepensjonsordninger måtte endre inn­
meldingsgrensen etter at Arbeidstetten fastslo at en
minimumsgrensen på 14 timer per uke var diskrimi­
nerende for arbeidstakere med små deltidsstillinger
uten rett til pensjonsopptjening. Dette var en viktig
endring for alle som sitter i kombinerte stillinger. Im­
idlertid har både SPK og KLP hatt en praksis som gjør
at de som mottar tjenestepensjon får en avkortning
i sin pensjon om de mottar vanlig lønn i sin hoved-­
eller bistilling ved helseforetaket. Legeforeningen
har nå inngått en historisk avtale med Spekter som
innebærer at pensjonerte leger nå kan arbeide inntil
14 timer per uke (35% stilling ved 40 timers uke) eller
inntil 167 timer i kvartalet uten avkortning i tjeneste­
pensjonen. Dette vil ha stor betydning for om leger
vil fortsette å jobbe etter at de fyller 70 år noe den
­endrede arbeidsmiljøloven gir de rett til fram til de
er 72 år og lengre hvis helseforetaket ønsker det. For
de som har hovedstillingen ved universitetene så må
disse slutte når de er 70 år pga. den utdaterte Alders­
grenseloven i staten som handlingslammede poli­
tikere, et sneversynt NHO og et korttenkt LO ikke
klarer å få endret til å harmonisere med den ­endrede
arbeidsmiljøloven. En trøst får da være at de som
­fyller 70 og må forlate universitetsjobben, men som
sitter i en bistilling ved Heleforetakene har muligheter
for å kunne arbeide inntil 14 timer per uke til de fyller
72 år og lengre u
­ nder forutsetning av at arbeidsgiver
sier ja til dette. Vi får virkelig håpe at de er sitt ansvar
bevisst og ønsker å beholde en slik unik kompetanse
som de eldre legene her besitter.
Jeg vil tilslutt takke alle for det året som har gått. En
spesiell takk til alle tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte
som har hatt en stri jobb gjennom de lokale lønns­
forhandlingene som de nå har bragt i havn.
Ønsker alle LVS medlemmer en riktig
GOD JUL og et GODT NYTT ÅR!
Helge Bjørnstad-Pettersen, Leder LVS
Ta kontakt!
• Brenner du for saker innenfor medisinsk forskning
eller legeforskeres arbeidsvilkår?
• Har du synspunkter vedrørende lønns- og arbeidsforhold?
• Har du morsomme, lærerike, interessante, spennende
historier fra undervisning eller forskerliv?
4
Skriv om det i LVS-INFO
– kontakt redaktøren på
b.c.brinchmann@medisin.uio.no
eller ta kontakt med styret.
KJÆRE LESER
Indikatorraporten 2016, som publiseres
årlig av NFR og skal gi et inntrykk av
hvordan norsk forskning og utvikling be­
veger seg fremover, ble lansert 19. oktober.
Den viser at norske forskere publiserer og
blir sitert mer enn noen sinne. Artikler med
interna­sjonale medarbeidere siteres mer en
«helnorske» artikler, og i underkant av 2/3
av norske publikasjoner har én eller flere utenlandske
medforfattere. Når det gjelder finansiering av forsk­
ning og utvikling (FoU), har dette ligget stabilt rundt
1,7% av BNP de seneste 20 årene; dette er lavt i for­
hold til land vi liker å sammenligne oss med, både
Danmark, Sverige og Finland ligger rundt 3%. Det
pekes på to årsaker til dette, det satses i særlig liten
grad på FoU i norsk næringsliv er den ene. Den andre
årsaken det pekes på er at Norge har et stort BNP, men
man skulle tro at et land som har råd til ett av verdens
høyeste BNP, også skulle kunne ta seg råd til å satse
på FoU. Ikke overraskende er det hovedstadsregionen
som dominerer når det gjelder FoU aktivitet, men det
er faktisk i Trøndelag at FoU aktiviteten er høyest per
innbygger, så det er igjen god grunn til å
gratulere trønderne.
Det er særlig en god nyhet fra rapporten
som gleder meg, andelen kvinner i norsk
forskning øker, og i 2015 var 53% av doktor­
andene som disputerte til PhD-graden
­k­vinner. At vi i Norge fortsatt er blant de
beste på likestilling er noe vi kan være stolte av.
I denne utgaven har Benedicte Lie skrevet om å søke
forskningsmidler, en problemstilling som tar stor
plass i legeforskernes hverdag. Vi har trykket LVS sitt
høringssvar til Lov om statens ansatte, som er skrevet
av vår sekretariatsleder, Bente Kvamme og Helge
Bjørnstad-Pettersen. Til slutt har Kari Tvete Inn­
gjerdingen og Berit Smestad Paulsen fra farmasøytisk
institutt ved UiO skrevet om deres spennende fagfelt,
etnofarmakologi.
Da vil jeg ønske dere alle en riktig god og fredelig jul,
og et innholdsrikt nyttår.
Bendik Chr. Brinchmann, Redaktør LVS-info
Høringssvar fra LVS!
Lurer du på hva legeforeningen og LVS mener?
Les alle høringssvar her:
http://legeforeningen.no/yf/Leger-i-vitenskapelige-stillinger/Horingsuttalelser/
Husk du må være innlogget på medlems­sidene for å se de interne høringssvarene!
5
Å SKRIVE SØKNAD OM FORSKNINGSMIDLER
– EN BEILER PÅ FØRSTE DATE
Å forske innebærer å søke penger, men innvilgelsesprosenten er lav.
Det holder ikke med et godt prosjekt, det må presenteres på en optimal måte.
For når søknaden skal avgårde til første date med en fremmed bedømmer, må den
både vise frem sine gode sider og skille seg ut blant de andre beilerne.
Benedicte A. Lie,
Professor ved avdeling for
medisinsk genetikk, UiO og OUS.
Søknadsbedømmere
Prøv derfor å finne ut mest mulig av hvordan bedøm­
merne tenker. Større instanser har gjerne eksperter
som evaluerer enkelt søknader, mens mindre fond og
pasientforeninger ofte har en komite som går igjen­
nom alle søknadene.
Felles for søknadsbedømmere er at de er fagfolk med
lag fartstid. De er dyktige vitenskapelige lesere som
evner å sette seg inn i forskning også utenfor eget fag­
felt. De er travle mennesker og leser søknadene mål­
rettet. De søker etter nøkkelinformasjon (målsetning,
styrke, design, gjennomførbarhet) så søknaden må
være oversiktlig. Jo mer tid en bedømmer bruker på å
forstå og sette seg inn i søknaden din, jo mindre tid har
vedkomne til å la seg engasjere av den og jo mer irritert
blir han/hun isteden.
Tid er en viktig faktor. Det tar tid å skrive en god
søknad, mens de som bedømmer helst vil bruke minst
mulig tid på å lese og forstå søknaden din. Så tids­
bruken må legges på din side av vektskålen.
6
Sammendraget og førsteinntrykket
I en travel hverdag er det lett å skyve søknadsskriv­
ingen foran seg inntil man er faretruende nær fristen.
Kom tidlig i gang, gjerne i det små, og ikke glem at
en søknad om forskningsmidler er mer enn en pro­
sjektbeskrivelse. Du må forankre søknaden i organisa­
jonen, skaffe underskrifter, støttebrev fra samarbeids­
partnere, sette opp budsjett, fylle ut søknadsskjema,
sette opp milepæler og tidsplan, få innspill fra andre,
kanskje knytte deg til teknologiske kjernefasiliteter
osv. Og ikke minst må du skrive sammendrag. Sam­
mendraget venter man ofte med til slutt for å ha alle
prosjektelementene på plass. Faren er at sammen­
draget blir rablet ned i all hast og dermed blir det minst
gjennomarbeidede på søknaden, mens det ofte er det
første bedømmeren leser for å danne seg et førsteinn­
trykket av prosjektet.
Prosjektbeskrivelsen
Prosjektbeskrivelsen er tyngdepunktet i søknaden da
det er her du grundig beskriver prosjektet du vil ha
støtte til. Bedømmeren ønsker raskt å få over­blikk
over problemstillingen og prosjektplanene. Lag gjerne
et oversiktsbilde som kan gi en umiddelbar forståelse
og et rammeverk for videre vurdering. Det kan gi
en bedømmer et grep om komplekse problemstil­
linger og også gi prosjektet et samlende fokus hvor de
ulike elementene forenes til en helhet. Første siden i
prosjektbeskrivelsen er viktigst, du har ikke råd til at
bedømmeren skal bruke flere sider for å fatte inter­
esse for prosjektet ditt. En bedømmer vil vanligvis
bare lese søknaden din en gang, så den må vekke
­engasjement.
Bedømmerne er som regel utstyrt med en scorings­
liste de vurderer søknaden etter. Denne listen v­ arierer,
så undersøk evalueringskriteriene der du søker. Utlys­
ningene skjer også i en kontekst. Hva vil de bruke
penger på? Hvilken type forskning er viktig for dem?
Les program, strategiske dokumenter og utlysning
nøye og sett prosjektet ditt inn i den rette konteksten
med et tilpasset fokus.
Skriv prosjektbeskrivelsen i formatet det bes om, bruk
mal om det finnes, og for all del hold deg innenfor
sidebegrensingene. Malen gjør det lett for bedøm­
mere å finne frem i teksten din og å vurdere den etter
den pålagte, strukturerte sjekkliste. Prøv om du kan se
søknaden din fra utsiden, fyll ut et skjema for deg selv
om det er tilgjengelig, se dine styrker og svakheter og
hvor du kan tydeliggjøre.
Å skrive en prosjektbeskrivelse er ikke det samme
som å skrive en vitenskapelig artikkel, selv om den
består av mange av de samme elementene som en ar­
tikkel. En åpenbar forskjell er at prosjektbeskrivelsen
skrives før et prosjekt gjennomføres, mens en artikkel
skrives i etterkant, men det har også implikasjoner for
skrivestil. Fordi du forteller om noe som skal gjøres i
fremtiden må du i større grad fortelle hvem som skal
gjøre det, og synliggjøre at du og dine samarbeids­
partnere er riktig utrustet og har den nødvendige
kompetanse.
Smarte mål
I prosjektbeskrivelsen skal du tydelig definer målene
for prosjektet. Målsetningen skal være klare og kon­
sise, så omfavn ordbegrensninger. Oppgi målene dine
i resultater og utfall (ikke i prosess) – «To expand our
knowledge…» er ikke et godt mål! Man kan lett bli
fortapt i egen forskning og fasinasjon over egne funn
og den stadig økte forståelsen, så selv om dette kan
virke som et mål for deg, er det ikke det for de som
bedømmer. Bedømmerne vurderer gjerne om målene
er S.M.A.R.T., dvs Specific (er målet klart definert?),
Measureable (hvordan kan man avgjøre om målet
er nådd?), Attainable (er det realistisk å nå målet?),
­Relevant (er målet relevant for utlysningen?), Timely
(er det en velavgrenset tidsplan?).
Logisk rød tråd
Alle elementer av prosjektbeskrivelsen skal være
­spesialtilpasset til prosjektets problemstilling. I intro­
duksjon tar du med relevant bakgrunnslitteratur,
men uten å gi en bred tekstbokinnføring. Plasser ditt
eget arbeid i det vitenskapelige landskap. Vis tydelig
kunnskapsgapene og beskriv hvordan du vil fylle dem
gjennom prosjektplanene dine. Veiled leseren på en
logisk måte gjennom problemstillingen og ­utførelsen.
Ikke gjør antagelser og tro at den som evaluerer selv
skal trekke slutninger, det kan lett oversees. Vis at du
har ekspertisen som trengs, og inkluder gjerne noen
preliminære data som bygger opp under prosjekt­
planene. Unngå intrikate argumenter. Trekk linjene
og vær eksplisitt på styrker og forbedringer fra tid­
ligere forskning på feltet (selvsagt uten å rakke ned på
andres arbeid). Fortelle hvordan du vil være i stand
til å gjennomføre prosjektet, at du har de nødvendige
materialene, metodene og kompetansen tilgjengelige
selv, eller gjennom samarbeidspartnere.
Lettlest og presist språk
Søknadens språk må være lettlest for en travel bedøm­
mer. Den må tåle avbrytelser som forstyrrende tele­
foner eller henting i barnehagen. Derfor bør skrive­
stilen bestå av enkle og korte setninger i en eksplisitt
og aktiv språkform. Unngå slang og forkortelser.
Bruk underoverskrifter og luft i teksten, det gjør den
oversiktlig, slik at bedømmeren kan hente seg en kaffe
uten å miste tråden. Bak inn ord og formuleringer fra
utlysningen uten å gjenta dem. Ikke skryt, men tørr å
fremheve styrker. Det er en balansekunst å formidle
et prosjekt og få bedømmeren til å kjøpe det. For du
vil jo ha pengene. Så tydeliggjør kvalitet og innovativ­
itet, men uten å overselge eller love urealistisk mye.
Din optimisme og engasjement for prosjektet skinner
igjennom i beskrivelsen og smitter over på den som
leser.
Øvelse gjør også søknadsmester. Skaff deg t­­rening
gjennom å lese andres søknader som en venne­
tjeneste, gjennom å bidra på andres søknader eller
ved å bistå i evaluering av søknader.
Revidere og videreutvikle
Prosjektbeskrivelsen blir sjelden god på første gjenn­
omskriving, så sett av god tid til å revidere så søknaden
blir gjennomarbeidet og helhetlig. Korrekturles,
skrivefeil gir et sluskete inntrykk. Få noen andre til
7
å lese og gi tilbakemelding. Er argumentene logiske?
Har du glemt noe som for deg er åpenbart? I tillegg
oppdager man ofte at nye ideer utvikles under skrive­
prosessen. Nye delmål, metoder og tilnærminger eller
samarbeidspartner kan tre frem, og dette må inte­
greres ordentlig om det skal inkluderes. Det er ikke
uten grunn at søknaden ofte blir bedre året etter. Det
kan jo være en trøst hvis søknaden ikke blir støttet.
Du er i så fall ikke alene om å gå flere søknadsrunder
med et prosjekt. Da er det fint å ha en prosjektbeskriv­
else som kan resirkuleres og oppdateres. Bruk tilbake­
meldingene fra avslaget til å tydeliggjøre og heve
søknaden. Bruk skriveprosessen positivt. Systematisk
og grundig gjennomgang av prosjektplaner hjelper
deg å oppdage svakheter, men også muligheter og nye
ideer. Kanskje får du i løpet av året nye preliminære
data som styrker søknaden. Ofte vil sjansene øke med
flere søknadsrunder og bearbeidinger. Husk å opp­
datere med ny litteratur på feltet.
Ikke gå i fellen med å ta snarveier og send søknaden
uforandret til andre finansieringskilder. Det sjar­merer
ikke bedømmere om beskrivelsen er forsøkt presset
inn i et nytt format gjennom liten skrift­størrelse og
tettpakkete sider som ikke har gjenklang fra utlys­
ningen. Folk har en hang til å ville presse inn for mye
informasjon, men mye tekst betyr ikke klar tanke
(heller omvendt).
De fleste utlysninger om midler gjentar seg årlig så
det er ingen grunn til å bli overrasket eller vente på
at utlysninger kommer dumpende ned i eposten eller
på nettsider. Lag deg en årsoversikt med de faste ut­
lysningen. På den måten, kan du også se søknadene i
sammenheng og planlegge hva du skal søke om hvor.
Til slutt vil jeg ønske prosjektbeskrivelsen din lykke til
på første date!
Science har en fin artikkelserie om tematikken
søknadsskriving:
http://sciencecareers.sciencemag.org/career_
magazine/previous_issues/articles/1999_09_24/
nodoi.1136734103771543891
Bli venn med oss på facebook!
Facebooksiden vil bli brukt til
­kommunikasjon med medlemmer
og samfunnet for øvrig.
Vi oppfordrer alle medlemmer og
andre interessenter til å følge lenken
og «like» siden.
https://www.facebook.com/ForeningenForLegerIVitenskapeligeStillinger
8
LVS’ HØRINGSSVAR – LOV OM STATENS ANSATTE
Både arbeidsmiljøloven og Lov om statens ansatte er under endring.
Dette angår mange av våre medlemmer, vi trykker derfor LVS’ høringssvar til
Lov om statens ansatte. Vi vil benytte anledningen til å opplyse, at våre høringssvar
også er tilgjengelige på LVS sine nettsider på legeforeningen.no.
Bente A. Kvamme;
Helge Bjørnstad-Pettersen;
Advokat/Spesialrådgiver,
Førsteamanuensis/overlege ved
Sekretariatsleder LVS.
Institutt for Sirkulasjon og billeddiagnostikk, St. Olavs Hospital.
Høring – Lov om statens ansatte
Viser til høringsbrev av 05. 04. 2016:
«Høring – Lov om statens ansatte.
En ny lov om statens ansatte vil i stor grad ha betyd­
ning for majoriteten av LVS’ medlemsmasse, da de
aller fleste arbeider enten ved universitet eller annen
statlig virksomhet.
LVS støtter at tjenestemannsloven oppheves og er­
stattes av en ny lov om statens ansatte som til dels
harmoniseres med arbeidsmiljøloven. LVS er enige
med Kommunal- og ­moderniseringsdepartementet
(KMD) i at det er behov for å fornye, forenkle og
forbedre loven, da det har skjedd store endringer
i statsforvaltningen og det øvrige arbeidsliv siden
­tjenestemannsloven trådte i kraft 1. desember 1983.
Det foreslåtte navnet «Lov om statens ansatte», med
kortformen «statsansatteloven» mener LVS gir en klar
forståelse av lovens innhold og hvem den omfatter.
LVS støtter videre at KMD benytter Tjenestemanns­
lovutvalgets rapport som grunnlag og spesielt det
prinsipielle utgangspunktet at lovreguleringen av
arbeidsforholdene til ansatte i staten bør være den
samme som for andre arbeidstakere i det øvrige ar­
beidslivet, med mindre det foreligger forhold som
­begrunner forskjellig regulering.
Høringsinstansene er spesielt blitt bedt om å kom­
mentere følgende;
9
Tilsettingsordningen:
LVS er enige med KMD i at det bør være en totrinns­
prosess med innstilling og ansettelse, og at innstillings­
myndigheten som hovedregel legges til arbeidsgiver
mens ansettelsesmyndigheten som hovedregel legges
til et kollegialt organ, med representanter fra både
­arbeidsgiversiden og de ansatte. Det er viktig at be­
folkningen har tillit til hvordan ansettelser foretas i
staten.
Prøvetid:
LVS er også enige i at prøvetidsreglene bør harmo­
niseres med arbeidsmiljøloven og at arbeidsgiver gis
anledning til å forlenge prøvetiden ved arbeidstakers
fravær på visse klare vilkår. Disse vilkårene fremgår
av KMDs forslag til lovbestemmelse hvor arbeidsgiver
må ha orientert den statsansatte skriftlig om ad­gangen
til forlengelse, og deretter må den statsansatte ha blitt
orientert om at arbeidsgiver vil forlenge prøvetiden
innen prøvetidens utløp og til slutt at arbeidsgiver
ikke kan forlenge prøvetiden ved fravær som er for­
årsaket av arbeidsgiver selv.
Personalreglement
Personalreglementet i de enkelte virksomheter er
­viktig for å utfylle lovens bestemmelser og LVS ­støtter
at personalreglementet fremforhandles, som nå, i
den enkelte virksomhet. Dette spesielt sett i lys av at
virksomhetene er så forskjellige når det gjelder antall
ansatte, ansvarsområder, organisering og geografisk
plassering. Det å avvikle ordningen med stadfesting
av personalreglementet ser vi på som en avbyråkra­
tisering og støtter dette så fremt det blir færre bestem­
melser som fastsettes i personalreglementet.
LVS mener at en tvisteløsningsbestemmelse bør
lovreguleres og ikke følge av Hovedavtalen. Dette
gjør bestemmelsen mindre fragmentert og lettere til­
gjengelig.
Videre bør tidspunkt for sletting av ordensstraff og
beregning av tjenestetid fastsettes i lov og ikke i per­
sonalreglement.
Kvalifikasjonsprinsippet:
Når det gjelder en lovregulering av kvalifikasjonsprin­
sippet er LVS også av den oppfatning at dette vil styrke
ivaretakelsen av prinsippet. Det må i så fall stilles krav
til saksbehandlingen i tilsettingssaker og prinsippet
10
forutsetter muligheten for etterfølgende kontroll, noe
som vil være klargjørende både for arbeidssøkere og
for arbeidsgivere i statlig sektor. Kvalifikasjonsprin­
sippet sikrer legitimitet og tillit til beslutningsproses­
ser, samt forhindrer at det tas utenforliggende hensyn
ved ansettelser. LVS er enig med KMD i at det ikke
skal være tvil om at en ansettelse i staten skal skje på
grunnlag av saklige og etterprøvbare kriterier.
LVS deler KMDs syn om at det må kunne gjøres
unntak for offentlig kunngjøring ved f.eks. ansettelser
med varighet inntil 6 måneder.
Midlertidig tilsetting:
LVS støtter i særdeleshet en harmonisering av ad­
gangen til midlertidig tilsetting med arbeidsmiljø­
lovens regler, herunder at en midlertidig ansatt som
hovedregel oppnår status som fast ansatt etter tre års
midlertidig ansettelse. LVS har sett flere eksempler
på at arbeidsgivere bevisst benytter muligheten for
å tilsette midlertidige, og antar at en harmonisering
med arbeidsmiljøloven vil bidra til å redusere antallet
midlertidige ansettelser i staten. Adgang til midler­
tidige ansettelser bør bare finne sted ved vikariater,
praksisarbeid og utdanningsstillinger samt for en
periode på inntil seks måneder ved uforutsett behov.
Virkninger av ulovlig midlertidig ansettelse bør
lovreguleres.
Oppsigelse pga virksomhetens forhold eller arbeids­
takers forhold:
LVS støtter også en harmonisering av oppsigelses­
reglene med arbeidsmiljøloven. Når det gjelder opp­
sigelse på grunn av virksomhetens forhold s­ tøtter LVS
tjenestelovutvalget i at en oppsigelse ikke er saklig
begrunnet dersom arbeidsgiver har en annen pas­
sende stilling, eller såkalt intern fortrinnsrett. Denne
bør gjelde i 2 år slik tjenestemannslovutvalget har
foreslått. LVS er for øvrig enig med utvalget om å
avvikle Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere
i staten. Videre må arbeidsgiver foreta en interesse­
avveining mellom virksomhetens behov og ulempene
for arbeidstakeren. LVS mener videre at de samme
oppsigelsesregler bør gjelde for faste og midlertidige
ansatte, uavhengig av hvor lenge de har vært ansatt.
Avskjed:
LVS støtter at reglene om avskjed videreføres.
Suspensjon:
LVS har ingen motforestillinger om at reglene om
suspensjon videreføres med enkelte endringer og
­
forenklinger.
Ordensstraff:
LVS anser ordensstraff som en avleggs ordning som
ikke hører hjemme i en modernisering av loven.
LVS er av den oppfatning at det ikke er behov for å
videreføre reaksjoner som ansiennitetstap og om­
­
plassering til lavere stilling. En skriftlig advarsel er
helt i tråd med dagens arbeidsliv.
Diverse:
Til slutt ønsker LVS å påpeke at KMD/ASD bør vur­
dere endringer så snart som mulig i Aldersgrense­
loven. Utgangspunktet bør være at lovregulering av
arbeidsforholdene til ansatte i staten bør være den
samme som for andre arbeidstakere, med mindre det
foreligger forhold som begrunner forskjellig reguler­
ing. LVS kan ikke se at det det foreligger slike grun­
ner for ikke å heve pensjonsalderen til 72 år i statlig
sektor, slik at aldersgrensen blir lik reglene i arbeids­
miljøloven og at arbeidstakerne i staten også vil ha
ordinært stillingsvern fram til fylte 72 år, og ikke kan
sies opp før den tid uten krav til saklig grunn.
Dette har vist seg å slå spesielt hardt ut for leger i
­kombinerte stillinger, da de må forholde seg til to for­
skjellige tariffområder. Dette gjelder altså leger som
for eksempel er professor I i 100 % stilling ved univer­
sitet og også innehar en 20 % stilling ved et helsefore­
tak/sykehus.
Helge Bjørnstad-Pettersen, Leder LVS
TRENGER DU EN FAGFORENING SOM KAN TALE
DIN SAK SOM LEGE OG FORSKER?
Meld deg inn i LVS! Økt størrelse gir økt slagkraft.
11
ETNOFARMAKOLOGI
Et fagområde av betydning for kunnskap
om tradisjonell medisin
Etnofarmakologi er et fagområde som har utviklet seg innen farmasi og medisin.
Det er basert på den kunnskap som lokale grupper har for behandling av sykdom der
bruken av remedier finnes i området der disse bor.
Kari Tvete Inngjerdingen; førsteaman-
Tverrfaglig laboratoriemedisin og
uensis, og Berit Smestad Paulsen;
medisinsk biokjemi,
professor, vedSeksjon for farmasøytisk
Akershus universitetssykehus og
kjemi, fagområde farmakognosi,
Institutt for klinisk medisin,
Farmasøytisk institutt,UiO.
Campus Ahus, Universitetet i Oslo
Etnofarmakologi, et fagområde av betydning for
kunnskap om tradisjonell medisin.
Kari Tvete Inngjerdingen; førsteamanuensis, og B
­ erit
Smestad Paulsen; professor, vedSeksjon for farma­
søytisk kjemi, fagområde farmakognosi,Farmasøytisk
institutt,UiO.
Etnofarmakologi er et fagområde som har utviklet
seg innen farmasi og medisin. Det er basert på den
kunnskap som lokale grupper har for behandling av
sykdom der bruken av remedier finnes i området der
disse bor.
Det finnes flere definisjoner på etnofarmakologi, og
de to som brukes mest er
1. Observasjon, identifisering, beskrivelse og eks­
perimentell undersøkelse av de ingredienser og
den effekt lokale remedier har. Etnofarmakologi
er et reelt interdisiplinært fag innen forskning
som er viktig for studier av tradisjonell medisin.
12
2. Interdisiplinær vitenskapelig undersøkelse av bio­
logisk aktive produkter tradisjonelt brukt og ob­
servert av mennesket.
Etnofarmakologi er viktig for å kunne studere tradi­
sjonell medisin. WHO har engasjert seg innen
tradi­sjonell medisin og har utviklet en god beskriv­
else over hva tradisjonell medisin er, og sier at
­tradisjonell ­medisin refererer til helsepraksis, tilnær­
ming, kunnskap og tro som omfatter plante-, dyr- og
­mineral-baserte medisiner, spirituell terapi, manuelle
teknikker og øvelser, benyttet alene eller i kombina­
sjon for å behandle, diagnostisere og hindre sykdom,
eller opprettholde en normal helsetilstand.
Tradisjonell medisin forkortes ofte TM, særlig i A
­ frika,
Asia og Latin-Amerika brukes TM for å avhjelpe store
deler av de behov primærhelsetjenesten skal ta tak i.
I Afrika bruker opp til 80 % av befolkningen i enkelte
land TM som behandling i primærhelsesystemet.
I ­ndustrialiserte land blir varianter av TM, ofte kalt
komplementær eller alternativ medisin, brukt av en
stor del av befolkningen.
Dersom vi går bare 100 år tilbake i tid, var det van­
lige at medisiner stort sett bestod av produkter ba­
sert ­direkte på planter, og det var den tradisjonelle
bruken som var bakgrunn for hvilke planter som
ble brukt mot hvilke sykdommer. Selv i dag er ca.
25% av den ­moderne medisinen i verden basert på
­planter, opprinnelig brukt tradisjonelt. De fleste av
dagens kreftmedisiner er stoffer opprinnelig isolert
fra ­planter, enten brukt direkte eller modifisert for å
gi bedre egenskaper. Disse stoffene er stort sett iso­
lert fra planter som har lang tradisjon som tradisjonell
medisin.
Noen eksempler på disse er teniposid og etoposid,
som er utviklet på bakgrunn av podofyllotoxin som
finnes i planten Podophyllum peltatum, maieple.
Tradisjonelt ble denne planten bl.a. brukt mot v­ orter
og disse forårsakes av og til av virus. Vinblastin og
vinkristin isoleres fra planten Vinca major (Catharanthus roseus) Madagascar periwincle, rosegravmyrt på
norsk. Disse stoffenes egenskaper ble oppdaget ved
screening av en rekke medisinplanter, uavhengig av
tidligere bruk og planten ga stor effekt mot de celle­
systemer som det ble testet på. Rosegravmyrt brukes
på Madagaskar som et tradisjonelt middel mot dia­
betes.
Et annet viktig eksempel er Nobelsprisen i fysiologi
eller medisin, som i 2015 ble tildelt Youyou Tu fra
Kina for oppdagelsen av substansen artemisinin fra
planten Artemisia annua (på norsk søt malurt). Denne
substansen har medvirket til nærmest en revolusjon
i behandlingen av malaria. Planten ble tradisjonelt
brukt mot feber, noe som alltid følger med malaria.
I tradisjonell medisin er det vanlig i flere land, blant
annet i Mali i Vest Afrika, å karakterisere malaria som
en febersykdom.
Den gang disse oppdagelsene ble gjort, og en lang
rekke tilsvarende, var det ingen som stilte spørsmål
ved hvem som eide informasjonen som ledet til ­disse
oppdagelsene, og hvem som egentlig hadde rett til
profitt om noe ble kommersialisert.
Dette er spørsmål som har kommet frem i den senere
tid, og internasjonale avtaler om Intellectual prop­
erty rights (IPR) er nå inngått. Spørsmålene som ble
disku­tert var følgende: Hvem eier kunnskapen? Hvem
eier hva og hvorfor? Spiller dette en rolle? Etter flere
diskusjoner ble man enige om prosesser som skulle
følges ved etnofarmakologiske intervjuer, der man
tilnærmer seg lokalbefolkningens kunnskap om me­
disinplanter. Følgende elementer er viktige: E
­ ­ducated
Prior Informed Consent (EPIC), Benefit Sharing
(BS) eller Ethical Benefit Sharing (EBS) (økonomisk
eller ikke-økonomisk gevinst), samt det at de lokale
kunnskapseierne (evt. lokale forskere) skulle ha rett
til å vurdere forskningen, være medforfattere og få
opplæring i forskning. Resultatene av alle diskus­
jonene endte i følgende dokumenter: 1993 Conven­
tion on Biological Diversity (CBD) og 2010 Nagoya
Protocol on Access to Genetic Resources and the Fair
and Equitable Sharing of Benefits Arising from their
Utilization to the Convention on Biological Diver­
sity (Nagoyaprotokollen). The World Trade Organi­
zation (WTO)´s regler om handel mellom n
­ asjoner,
Trade-Related Aspects of Intellectual Property
­Systems (TRIPS) er også et viktig dokument.
Hvert land eller region har laget sitt regelverk tilpasset
de lokale forhold. For Afrika ble regelverket diskutert
og implementert i to dokumenter: The Swakopmund
Protocol on the protection of Traditional Knowledge
and Expressions of Folklore og Organization Afric­
aine de la Propriété Intellectuelle (OAPI) Initiative on
TK and IPR, 2007. Disse må følges av alle som skal ut­
føre etnofarmakologiske studier i et av de a­ frikanske
landene. Tilsvarende utarbeidet Norge i 2015 et doku­
ment for norske forhold.
Farmasøytisk institutt ved fagområdet Farmako­
gnosi har i ca. 20 år samarbeidet med Department
of ­Traditional Medicine, Bamako, Mali, innen feltet
­medisinplanter og deres tradisjonelle bruk. Formålet
med dette samarbeidet har vært å medvirke til inn­
samling av den tradisjonelle kunnskapen i Mali om
bruk av tradisjonell medisin. Dette inkluderer etno­
farmakologiske studier der områder av spesiell inte­
resse for Mali har vært i fokus. Videre har samar­
beidet medvirket til at fire farmasøyter fra Mali har
fått en norsk PhD innen fagområdet farmakognosi,
samt at et 40-talls maliske masterstudenter i ­f­armasi
har gjennomført deres oppgaver innen studier av
­medisinplanter. Vårt samarbeid har primært fokusert
på studier av p
­ lanter som blir brukt som sårhelende
middel, og som derfor ble antatt å kunne ha en im­
munmodulerende effekt. Flere av de planter vi stud­
erte ble bl.a. brukt mot magesår, et stort problem i
13
Mali. Studiene viser at polysakkarider isolert fra flere
av plantene kurerer magesår indusert av HCl/etanol i
mus og rotter, at de hemmer binding av Helico­bacter
pylori til slimhinner og at de kan medvirke til re­
duksjon av vekst av bakterier implantert i mus. Det
er også vist at disse polysakkaridene in vitro ­påvirker
det medfødte immunsystemet, bl.a. komplement­
systemet.
Et interessant studium som også er utført i Mali av
våre samarbeidspartnere, er å finne planter fra Mali
som kan brukes ved behandling av malaria. Ved
å spørre tradisjonelle healere og befolkningen om
­h­vilke planter de hadde brukt mot malaria, og hvilken
som syntes å ha best effekt, endte de opp med Argemone mexicana, meksikansk valmue. Kliniske ­studier
ble så utført, og det viste seg at denne planten var
effektiv og fjernet de fleste Plasmodium falciparum
parasitter. Foreløpig kjenner man ikke hvilke stoffer
i planten som har effekt, men det er utviklet at lokalt
lege­middel som brukes av befolkningen når de får
malaria.
Etnofarmakologiske studier i Mali, har, sammen med
studier i laboratoriet, både kjemisk og biologisk, samt
ved kliniske studier, ført til at det er registrert flere
såkalte Improved Traditional Medicines, ITM, i Mali.
Dette er produkter registrert på lik linje med andre
legemidler, og disse er tilgjengelig over hele landet til
en pris som er overkommelige for befolkningen.
Etnofarmakologi er et viktig fagfelt for å ta vare på
den tradisjonelle kunnskap som finnes i befolknings­
grupper over store deler av verden. Denne kunnskap
Tièmogo Bengali, healeren som oppdaget bruken av Argemone mexicana mot malaria.
kan bli brukt til å finne behandlingsformer for flere av
de sykdommene som finnes i utviklingsland, og kan
også være viktig for å finne bedre legemidler for hele
verden.
Intervju av en tradisjonell
healer i Dogonland, Mali.
Viktige personer er legen
Pierre, til høyre, som kan
relatere tradisjonell beskrivelse
av sykdom til vår terminologi.
Akouni, i midten, er ekspert i
alle dialekter i Dogonland, han
kan også plantenavn på latin
og er en viktig oversetter av
informasjonen som gis.
Vi ønsker alle våre
lesere og medlemmer en
god jul
Returadresse: Den norske lægeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo
leger i vitenskapelige stillinger