Plantemangfold og såvareregler i Norge
tema Plantemangfold og såvareregler i Norge I Norge er det tillatt for bønder å oppbevare, bytte og selge såvare, med unntak av settepotet, så sant dette skjer på en ikke-kommersiell basis. Det gir rom for å ta vare på og videreutvikle plantemangfoldet vårt. Regine Andersen | daglig leder, Oikos – Økologisk Norge I henhold til Lov om planteforedlerrett har bønder rett til å oppbevare og bytte såvare fra egen avling. Men det er ikke lov for bønder å selge såvare av sorter som er beskyttet med planteforedlerrett. Foto: Ulrike Behrendt Sortsmangfoldet i landbruket er et stort reservoar av spennende smaker, dufter, farger, næringsstoffer, historier og muligheter. Det er det genetiske grunnlaget for all matproduksjon og avgjørende for våre utsikter til å sikre denne produksjonen mot plantesykdommer, skadegjørere og effektene av klimaendringer. For økologisk landbruk er et rikt plantemangfold grunnlaget for å utvikle sorter som er robuste og godt egnet til økologisk produksjon, og med de ernæringsegenskapene folk vil ha. Men plantemangfoldet har forsvunnet i en rivende fart i store deler av verden. Også i Norge har vi mistet store deler av mangfoldet vi hadde for ca. 100 år siden. Derfor er det så viktig å ta vare på og videreutvikle det mangfoldet vi har igjen. Det er også viktig å hente nye sorter utenfra, og tilpasse dem til norske forhold, slik at de kan være med å utvide tilfanget av lokalt tilpassede plantesorter. 18 En rekke engasjerte øko-bønder er godt i gang med dette arbeidet. Lover som regulerer Retten til å oppbevare, bruke, bytte og selge såvarer i Norge er spesielt regulert gjennom to lovverk: Lov om planteforedlerrett og Matloven med sine forskrifter om godkjenning av plantesorter, og om såvarer og settepoteter. I Norge gjelder Lov om planteforedlerrett som ble vedtatt i 1993 og førte til norsk medlemskap i Unionen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV). Det er gjort noen få, men ganske ubetydelige endringer i loven siden den gang. I henhold til denne loven har bønder rett til å oppbevare såvare fra egen avling av beskyttede sorter til bruk neste sesong. Det er også lov å bytte frø seg imellom. Men det er ikke lov for bønder å selge såvare av sorter som er beskyttet med planteforedlerrett. I 2003 ble Matloven vedtatt, og den erstattet en rekke tidligere lover om landbruk, matproduksjon, handel med mat og matsikkerhet. Matloven regulerer i henhold til EØS/EU godkjenning av plantesorter, samt omsetning og produksjon av såvarer og settepoter, som spesifisert i egne forskrifter. Mens Lov om planteforedlerrett gjelder for sorter som er sortsbeskyttet, så gjelder forskriftene om godkjenning av plantesorter og omsetting av såvarer/ settepoteter de aller fleste matplanter, uavhengig av om de er beskyttet med planteforedlerrettigheter. Lov å oppbevare, bruke og bytte I følge disse forskriftene er det tillatt for bønder å oppbevare, bytte og selge såvare, med unntak av settepotet, så sant dette skjer på en ikke-kommersiell basis. Dette går eksplisitt fram av forarbeidene Nr. 1 2016 til endringene som ble gjort i forskriftene i 2009, men nøyaktig hva som ligger i ‘ikke-kommersiell’ er ikke definert. Det kan være gode grunner til ikke å fastlegge en slik tolkning, da dette spørsmålet har vært en «het potet» i EU, og Mattilsynet åpenbart har ønsket å gi maksimal fleksibilitet for norske bønder på dette området. Krav til de bevaringsverdige Det er også mulig for bønder å etablere såvareforretninger for bevaringsverdige sorter på noen relativt enkle betingelser, bl.a. at de er registrert i Norge og har faglig leder. Dette gjelder ikke for settepoteter, men her åpner regelverket for at Mattilsynet på visse vilkår kan tillate genbanker og lignende å omsette settepoteter. For at såvareforretninger skal kunne selge frø av bevaringsverdige sorter, må disse sortene først godkjennes. Kravene for at en sort skal godkjennes som bevaringsverdig og føres opp i sortslisten, er at den representerer en interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser, at dens opprinnelsesområde kan identifiseres og at den vedlikeholdes og omsettes i dette området. Sortene må møte de vanlige kravene til skillbarhet, ensartethet og stabilitet for å bli godkjent, men kravene til ensartethet er noe lavere. Det er ikke krav om nyhetsprøving eller verdiprøving, så sant enkelte andre kriterier om dokumentasjon av bruksverdi er oppfylt. Sorten må heller ikke være beskyttet av planteforedlerrett eller ha stått på den norske offisielle sortslisten de siste to årene. Søker om godkjenning av en bevaringsverdig sort må oppgi opprinnelse og opprinnelsesområde for sorten, navn og evt. kjente synonymer, beskrivelse av sorten, dens bruksverdi, dyrkingsegenskaper og bevaringsverdi, samt planlagt praksis for vedlikehold av sorten. Dette siste henspeiler bl.a. på at sorten ikke skal endre sine egenskaper men vedlikeholdes slik den ble godkjent. Grønnsaksorter kan registreres enten som bevaringsverdige sorter eller som tradisjonssorter av grønnsaker. Kravene til godkjenning som bevaringsverdig sort er strengere enn kravene for godkjenning som tradisjonssort, da det siste ikke forutsetter at sorten er truet av genetisk erosjon eller har krav om stedfestet opprinnelsesregion som sorten skal vedlikeholdes i. Til gjengjeld skal den Nr. 1 2016 ikke ha kommersiell verdi. Hva dette innebærer har vært et diskusjonspunkt i EU. Formålet er å begrense salg av slike frø. Det er også et krav at frøene kun selges i småpakker. Oppbevaringen av alle potetsortene skjer in vitro hos NIBIO, og Overhalla Kloningssenter produserer kloner til distribusjon for å sikre at virusfrie settepoteter kan gjøres tilgjengelig. Begrensninger Selv om Norge har strukket seg langt ved å tillate ikke-kommersiell omsetning av såvare, som nevnt over, er fortsatt lovverket lite egnet til å stimulere til forsterket innsats for plantemangfold. Det er en rekke restriksjoner som begrenser handlingsrommet. For eksempel kan kun bevaringssorter godkjennes som har sin geografiske opprinnelse i regionen. Det utelukker mange interessante utenlandske bevaringssorter fra bruk i Norge. Det er også mengdebegrensninger for å sikre at ikke bevaringssorter får en for stor andel av markedet. Et forslag til et vesentlig bedre regelverk ble avvist i EU i 2014 på grunn av motstand fra en underlig allianse av såvareindustri og frivillige organisasjoner som mente forslaget ikke gikk langt nok i retning liberalisering. Inntil videre vil vi derfor i det store og hele måtte leve med dagens regelverk. Nettverk for plantemangfold Oikos – Økologisk Norge deltar i to europeiske forskningsprosjekter som arbeider for å utvikle et større plantemangfold i økologisk jordbruk i Europa: Coordinating organic plant breeding activities for diversity (COBRA, del av Core Organic II, http://www. cobra-div.eu/) og DIVERSIFOOD (EU – Horizon2020, http://www.diversifood. eu/). Oikos har også i samarbeid med flere partnere i Norge tatt initiativ til å opprette et nettverk for plantemangfold, og arrangerer kurs og seminarer for å bidra til deltakende planteforedling i Norge. Dersom du er interessert, ta kontakt med Marte Guttulsrød på marte@oikos.no. Støttespillere For å lette på situasjonen har NordGen (den nordiske genbanken) tilbudt seg å stå som søker og vedlikeholder for frøformerte sorter, og kan også bistå andre som ønsker å søke om godkjenning av slike sorter i Norge. Norsk genressurssenter er også behjelpelig, og har startet en egen potetgenbank for å gjøre gamle og spennende potetsorter tilgjengelig. regine@oikos.no Referanser - Regine Andersen (2011): Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge. FNI-rapport 11/2011. Lysaker: Fridtjof Nansens Institutt. http://www.fni.no/pdf/FNIR1111.pdf - Regine Andersen og Jon Magne Holten (2015): Det nye plantemangfoldet i norsk jordbruk – utbredelse og kommersielt potensial. Oikos – rapport. Oslo: Oikos – Økologisk Norge. http:// www.oikos.no/newsread/readimage. aspx?asset=7833 Grønnsaksorter kan registreres enten som bevaringsverdige sorter eller som tradisjonssorter av grønnsaker. Foto: Ulrike Behrendt. 19
© Copyright 2024