1. No category

Glencore Mangansese Norway AS
Postboks 394
8601 MO I RANA
Deres ref.:
[Deres ref.]
Oslo, 03.01.2017
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2016/268
Saksbehandler:
Norun Reppe Bell
Revidert tillatelse etter forurensningsloven til Glencore
Manganese Norway AS
Miljødirektoratet har revidert Glencore Manganese Norway AS sin tillatelse til
virksomhet etter forurensningsloven, gitt 24. januar 2003, sist endret 2.
desember 2014. Vi har besluttet å gi revidert tillatelse på nærmere fastsatte
vilkår.
Vi har også behandlet bedriftens søknad om utslipp av PAH til luft og fastsatt
utslippsgrense for sum PAH.
Bedriften skal betale gebyr for saksbehandlingen.
Vedtaket kan påklages.
Vi viser til oversendt dokumentasjon, sendt samlet 11. januar 2016, søknad om nikkelutslipp fra 31.
august 2016, møter med bransjen 27. mai 2014, 15. januar 2015, 16. april 215, søknad om utsatte
frister relatert til nytt deponi 1D fra 2. desember 2016 og all annen relevant korrespondanse i saken
angående revisjon av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven.
Miljødirektoratet gir med dette Glencore Manganese Norway AS (heretter Glencore) tillatelse på
visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med
hjemmel i forurensningsloven § 11 jf § 16, og revidert med hjemmel i § 18 tredje ledd.
Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt
vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper
som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet videre lagt
til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker (BAT).
Denne tillatelsen erstatter bedriftens tillatelse etter forurensningsloven datert 24. januar 2003, sist
endret 2. desember 2014. Miljødirektoratet har som praksis å gå gjennom vilkår når tillatelser er
eldre enn ti år jamfør forurensningslovens § 18 tredje ledd. Dette har vi gjort for nesten hele
ferromanganbransjen og vi gir Glencore en revidert tillatelse med oppdaterte vilkår og nytt
tillatelsesnummer.
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: post@miljodir.no | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo|
1
De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi
uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 og følgende. Utslipp som ikke er
uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike
utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen
måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i
vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under
produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig
av vilkårene i tillatelsens pkt. 3, eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig
betydning.
Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er
innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er
mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er
satt grenser for gjennom særskilte vilkår.
Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være
basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad
må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker
ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen,
jf. forurensningsloven § 56.
I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og
produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt
i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til
www.regelhjelp.no. Vi viser også til Miljødirektoratets hjemmesider på internett
www.miljodirektoratet.no.
Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som
følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av
disse lovene, er straffbart.
1. Bakgrunn
1.1 Hva saken gjelder
Glencore fikk tillatelse til produksjon av ferromangan og silikomangan 24. januar 2003.
Miljødirektoratet har som praksis å gå gjennom vilkår når tillatelser er eldre enn ti år jamfør
forurensningslovens § 18 tredje ledd. Dette har vi gjort for hele ferromanganbransjen og vi gir
derfor bedriften en revidert tillatelse med oppdaterte vilkår og nytt tillatelsesnummer.
Bedriften har søkt om tillatelse til utslipp av PAH til luft. PAH er en prioritert miljøgift som
Glencore har rapportert utslipp av i flere år. Det følger av tillatelsen at alle utslipp av prioriterte
miljøgifter må være eksplisitt regulert i tillatelsen med mindre de er så små at de er helt uten
miljømessig betydning. Glencore har derfor søkt om tillatelse til utslipp av PAH til luft.
2
Glencore har også rapportert utslipp av andre prioriterte miljøgifter. Miljødirektoratet regulerer nå
utslipp av disse stoffene i revidert tillatelse.
Bedriften har ikke tatt endelig stilling til om etablering av nytt deponi er beste alternativ for
deponering av slam fra rensing av avgass fra produksjonen og søkte derfor 2. desember 2016 om ett
års utsettelse på fristene relatert til nytt deponi.
Deponitillatelse i forhold til revisjonsprosessen
Glencore fikk tillatelse til etablering av nytt deponi for farlig avfall, deponi 1D, 9. desember 2013.
Vilkår knyttet til deponiet ble da tatt inn i tillatelsen, og disse er senere endret ved flere
anledninger (10. juli 2014 og 2. desember 2014). Det gamle deponiet, deponi 2.1, er nå avsluttet og
vilkår for avslutning og etterdrift ble stilt 20. mars 2012, og sist endret 10. juli 2014. Siden disse
forurensende aktivitetene ble gitt tillatelse til forholdsvis nylig vil de ikke være gjenstand for ti-årsrevideringen. Endringen vi nå gjør av tillatelsen omfatter derfor i mindre grad deponiene.
1.2 Kort om saksgangen
Miljødirektoratet startet prosessen med revidering av tillatelser med et møte med
ferromanganbransjen 27. mai 2014 hvor vi informerte om at vi ville revidere tillatelsene. Vi har hatt
løpende kontakt med bransjen i form av møter og skriftlig korrespondanse. 11. januar 2016 mottok
vi en samlet forsendelse av søknader og innspill mottatt fra Glencore gjennom prosessen. Utkast til
tillatelse og oversendelsesbrev legges ut til offentlig innsyn hos Rana kommune og på
Miljødirektoratets nettsider; http://www.miljodirektoratet.no/horing2016-268.
2. Høringsinnspill
2.1 Høringsinnspill
2.2 Bedriftens kommentar til høringsinnspillene
3 Rettslig utgangspunkt
Generelle prinsipper
Ved vurdering av om det skal gis tillatelse etter forurensningsloven § 11, eventuelt på hvilke vilkår,
skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler
og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. § 11 femte ledd. Med hjemmel i
forurensningslovens § 18 tredje ledd kan vi tilbakekalle eller endre tillatelser når de er ti år eller
eldre. «Ved avgjørelse etter tredje ledd skal det tas hensyn til de kostnader en endring eller
omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil
medføre.»
Våre vurderinger og krav er basert på prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf.
forurensningsloven § 2 nr. 3 og forurensningsforskriften kapittel 36 med vedlegg og naturmangfold-
3
lovens § 12 om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Virksomheten er omfattet av IEdirektivet1. BREF (Best Available Techniques reference document) er referansedokumenter for å
vurdere BAT for den enkelte virksomhet. Glencore sin virksomhet er omfattet av Non ferrous metal
(NFM) BREF. BAT-konklusjonene for bransjen ble vedtatt 13. juni 2016. Miljømyndighetene skal
sørge for at bedriftene oppfyller BAT-konklusjonene innen 4 år fra de er offentliggjort, jf.
forurensningsforskriften § 36-19. Miljødirektoratet har i forbindelse med revisjonen bedt Glencore
gjøre en vurdering av sin virksomhet opp mot de nye BAT-konklusjonene i oppdatert Non Ferrous
Metals (NFM) BREF. BAT-konklusjon 1 - 19 og 150 - 162 er relevante for Glencore og er vurdert.
Bedriften vurderer selv at deres virksomhet er i tråd med de fleste BAT-konklusjonene.
Prioriterte miljøgifter
Arsen, krom, kadmium, bly, kvikksølv, PAH og dioksiner er nasjonalt prioriterte stoffer (se vedlegg 1
til tillatelsen) jamfør St. melding nr. 58 (1996 – 1997): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig
utvikling. Dette er stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø ved at de har egenskaper
som lite nedbrytbare, hoper seg opp i næringskjeden eller er giftige. Utslipp av prioriterte stoffer
skal reduseres så langt det er mulig, med mål om å stanse utslipp av disse stoffene innen 2020.
Utslipp av disse komponentene er ikke tillatt med mindre de er uttrykkelig regulert i tillatelsen.
Naturmangfoldloven
I vurderingen av om det skal gis tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, skal
bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 8-12 om krav til vurdering av kunnskapsgrunnlaget, føre
var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning trekkes inn i skjønnsutøvingen. I tillegg
skal vi vurdere forvaltningsmålene i §§ 4 og 5. Vi skal ta stilling til miljøkonsekvensene av tiltaket i
et helhetlig og langsiktig perspektiv. Hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller
forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Målet i henhold til § 5 er at artene og deres
genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine
naturlige utbredelsesområder.
Vannforskriften
I vannforskriften er det angitt miljømål for vannforekomster. Miljømålet for overflatevann er at den
skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Kravet til kjemisk tilstand gjelder kun for de
prioriterte stoffene som fremgår av vannforskriften vedlegg VIII. Tilstandsskalaen for disse stoffene
er inndelt i to tilstandsklasser; god og dårlig. Grensen mellom god og dårlig tilstand bestemmes av
grenseverdier som er fastsatt i vannforskriften vedlegg VIII. Det kan kun aksepteres høyere verdier
enn disse grenseverdiene i umiddelbar nærhet til utslippspunktet.
Økologisk tilstand bestemmes av flere ulike kvalitetselementer (både biologiske, hydromorfologiske,
samt kjemiske og fysiske kvalitetselementer). Andre stoffer enn de prioriterte stoffene i vedlegg VIII
i vannforskriften inngår i vurderingen av økologisk tilstand som kjemiske kvalitetselementer.
Kvalitetselementet som gir den dårligste tilstanden avgjør vannforekomstens tilstandsklasse.
Vannforskriften opererer med følgende fem tilstandsklasser for økologisk tilstand; svært god, god,
moderat, dårlig og svært dårlig. Dersom en ny aktivitet eller nytt inngrep medfører at miljømålene
1
IED (direktiv 2010/75/EU) erstatter det tidligere IPPC-direktivet, og er implementert i norsk
lovverk i form av kapitler i forurensningsforskriften, 27, 31, 32 og 36 og avfallsforskriften kapittel
10.
4
ikke nås eller at tilstanden forringes må det vurderes om vilkårene for unntak i vannforskriftens § 12
er oppfylt.
Miljømålene i en vannforekomst skal i utgangpunktet nås innen 2021, dersom det ikke er gitt utsatt
frist for å oppnå god tilstand i vannforekomsten på grunn av vesentlige kostnader eller andre
tungtveiende hensyn.
Om vern av villaks og Ranfjorden som nasjonal laksefjord
Ranfjorden med Ranelva er opprettet som nasjonal laksefjord og lakseelv ved Stortingets
plenarvedtak fra 2007. Plenarvedtaket er en rettslig bindende instruks til forvaltningen. For
nasjonale laksefjorder fremgår følgende beskyttelsesregime i St. prp. nr. 32 (2006-2007) punkt 6.3
for fysiske inngrep i munningsområdet og for tiltak med risiko for alvorlig forurensning:
 "Virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen tillates
ikke".
Det fremgår videre av proposisjonen i kapittel 6.3 at dette innebærer at laksen "skal gis særlig
beskyttelse mot akutt forurensning i laksefjordene. Ikke-akutte, operasjonelle driftsutslipp
reguleres på vanlig måte etter forurensningsloven". Når det tas stilling til om tillatelse skal gis etter
forurensningsloven, må det derfor også vurderes om virksomheten vil kunne føre til skade eller
ulempe for laksen. Både effekter på laksen av ikke-akutte, operasjonelle driftsutslipp og eventuelle
akuttutslipp må vurderes. Spørsmålet om en virksomhet kan sies å utgjøre en uakseptabel
forurensningsrisiko for villaksen vurderes konkret i det enkelte tilfelle.
I samme Stortingsproposisjon punkt 6.1 fremgår følgende beskyttelsesregime for nasjonale
laksevassdrag: "Utslipp av forurensende komponenter fra industri, jordbruk og renovasjon er ikke
tillatt dersom utslippet fører til dårligere vannkvalitet enn klasse 1 eller 2 i SFTs
klassifiseringssystem selv om de naturgitte forholdene tilsier slik vannkvalitet. Utslipp kan tillates
dersom det ikke medfører risiko for påvirkning av overlevelse eller produksjon av laks."
Engasjyen naturreservat
Innerst i Ranfjorden ved Ranelvas utløp ligger Engasjyen naturreservat. Vedtaket om verning
(forskrift om fredning av Engasjyen naturreservat, Rana kommune, Nordland 21.12.2000) er hjemlet
i naturvernloven. Det fremgår blant annet av vernevedtaket at all vegetasjon i vann og på land,
samt dyre- og fuglelivet i dette naturreservatet er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er heller
ikke tillatt å iverksette tiltak som kan endre de naturgitte forhold som for eksempel ved tilførsler av
konsentrert forurensning.
Dersom virksomheten til Glencore kan virke inn på verneverdiene i Engasjyen, skal hensynet til disse
verneverdiene tillegges avgjørende vekt ved avgjørelsen av om tillatelse etter forurensningsloven
§ 11 bør gis og ved fastsetting av vilkår etter forurensningsloven § 16, jf. naturmangfoldloven § 49.
Luftkvalitet
Forurensningsforskriften kapittel 7 har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og
beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til luftkvalitet og
sikre at disse blir overholdt. Forskriften inneholder juridisk bindende grenseverdier og
målsetningsverdier for konsentrasjoner av ulike forurensningskomponenter. Luftkvalitetskriteriene
5
fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet angir nivåer som er helsemessig trygge for alle, også
de mest sårbare gruppene i samfunnet.
4 Sakens faktiske forhold
4.1 Beskrivelse av bedriften og produksjonsforhold
Glencore produserer silikomangan (SiMn) og ferromangan med høyt karbon-innhold (HC FeMn).
Silikomangan inneholder hovedsakelig mangan (Mn), silisium (Si), jern (Fe) og karbon (C). HC FeMn
inneholder hovedsakelig Mn, Fe og C. Manganlegeringer tilsettes stål slik at stålet får ønskede
egenskaper.
I produksjon av ferromangan benyttes manganmalm, kull som reduksjonsmiddel, slaggdanner og
ulike tilsatsstoffer for å oppnå det ferdige produktet. I produksjon av ferromangan oppstår det slagg
med høyere nivå av manganoksider. Denne slaggen benyttes som råstoff til produksjon av
silikomangan. Andre innsatsstoffer for å produsere silikomangan er kvarts, manganmalm og
slaggdanner som i ferromanganproduksjon. I tillegg benyttes tettehullsmasse og stampemasse i
produksjon av både silikomangan og ferromangan. I silikomanganprosessen oppstår det også slagg
som er et materiale med glassaktig overflate.
Energi tilføres gjennom søderbergelektroder og prosessen foregår ved mellom 1400 og 2000 grader.
Ferromangan-og silikomanganproduksjon foregår i tilnærmet lukkede ovner og CO-rik avgass dannes
i prosessen. Den CO-rike gassen distribueres av Mo industripark og selges til andre aktører i
industriparken som bruker gassen som energikilde. I 2014 var forbrukerne Celsa, SMA Minerals og Mo
Fjernvarme. Noe av gassen bruker Glencore som brensel ved sinteranlegget sitt. Overskuddsgass
brenner Glencore ved fakling. Forbruket av elektrisk energi har de siste årene ligget på om lag 400450 GWh per år.
Venturievaskere og posefilter er rensetrinn i prosessen. Venturievaskeren vasker støv og andre
stoffer fra CO-gassen. Vannet fra venturievaskeren renses i vannrenseanlegget før resirkulering.
Vannet som ikke kan gjenbrukes renses ytterligere i vannrenseanlegget. Her dannes et slam som er
klassifisert som farlig avfall pga av høyt innhold av bly, mangan og til dels PAH og sink.
I tillegg til smelteovnene har Glencore et sinterverk. Sinterverket har 4 sinterpanner og en total
årskapasitet på ca 350 000 tonn sinter. På sinterverket lager de sinter (store klumper) av finstoff fra
manganmalm som i utgangspunktet er under 6 mm, sammen med dolomitt og kalkmel, før dette
tilføres ovnene. Energien i sinterprosessen er forbrenning av koksmel og gjenvunnet CO-gass fra
ovnsprosessen. Malmen kan inneholde noe kvikksølv og det er derfor installert kvikksølvrenseanlegg
for å rense avgassene fra sinterverket. Sinterverket er hovedkilden til Glencores kvikksølvutslipp.
Utslipp til vann
Vann fra Akersvatn benyttes til kjøling av ovner og til rensing av avgasser i gassrenseanlegget
(venturievaskere). Noe vann benyttes til avkjøling av slagg og støvdemping. Bedriftens prosessvann
består av vann som er brukt i gassrenseanlegget for rensing av prosessgass fra ovnene, samt
kondensvann fra CO-pottene. Prosessvannet renses før resirkulering. Støv fra ovnsprosessen og
andre partikler i vannet skilles ut som slam i sedimenteringstank og avvannes ved hjelp av
6
slampresse. Vann som ikke resirkuleres i prosessen (overskuddsvann) renses ytterligere i sandfilter
og kullfilter før det slippes til Ranfjorden.
Prosessvann fra Glencore til Ranfjorden har de siste fire årene vært gjennomsnittlig 119 000 m3 i
året. Vannet som slippes ut fra Glencore til Ranfjorden inneholder suspendert materiale samt de
prioriterte stoffene polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), arsen, kadmium, bly, kvikksølv og
krom. I tillegg er det utslipp av andre metaller som kobber, sink, nikkel og mangan samt cyanid.
Glencore har også en såkalt vanndukt som samler ulike vannstrømmer fra anlegget og hovedkildene
er overvann og kjølevann. Glencore måler og rapporterer utslipp fra vanndukten hvert år og årlig
mengde fra vanndukten er grovt regnet i størrelsesorden 10 millioner m3. Utslipp fra vanndukten
renses ikke. Både prosessvann og vann fra vanndukten samles i et felles utløp for hele Mo
Industripark som totalt utgjør omtrent 96 millioner m3 i året.
Utslipp til luft
I produksjonen av FeMn, SiMn og i sinterprosessen oppstår det støv. I de to førstnevnte vaskes
ovnsgassen i venturivaskere og store deler av partikler og PAH havner derfor i slamfasen som
karakteriseres som farlig avfall, og som går til deponi. Gass som unnslipper fra ovnene vil fanges av
såkalte lekkasjerøykfilter/senterskorsteiner for å redusere støvbidraget til hallene av
arbeidsmiljøhensyn, og noe går til diffuse utslipp fra hallene. Lekkasjerøyken renses ved hjelp av
posefilter, men også her vil det bli noe utslipp av støv. Ved tapping av ovnene oppstår det
tapperøyk som også renses i posefilter, men noe støvutslipp blir det også her. Tappefilteret
benyttes også for å rense støv fra utstøping.
Ved sintring i sinterverket damper kvikksølv fra malmen av. Avgass fra sinterverket tilsettes derfor
aktivt kull for å binde kvikksølv til partikler før luftstrømmen renses i posefilter. Andre
utslippskilder som renses med posefilter er luftavsug over transportbånd for å transportere
råmaterialer til sinterverket (såkalt løypefilter), luftavsug over råmateriallager, luftavsug fra
vektkjeller hvor råmaterialer veies samt luftavsug for ferdigvare 1 og ferdigvare 2 hvor
manganmetall knuses. Fra alle utslippspunktene gjennomføres det målinger av gassformig og
partikulært utslipp av metaller, og flere av dem står på vår prioritetliste: arsen, bly, kadmium,
krom total og kvikksølv. I tillegg måles utslipp av kobber og mangan.
Utslipp til luft inneholder også PAH, svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx). Utslipp av
svoveldioksid stammer fra bruk av svovelholdig koks i prosessen, både i smelteovnene og
sinterverket. Bedriften har oppgitt at tenning og brenning av sinterpannene gir utslipp av NOx.
Avfall
Slamfasen fra ventuerievaskere klassifiseres som farlig avfall og deponeres i dag på deponi for farlig
avfall. Filterstøv fra sinterverket vil inneholde kvikksølv og dette behandles som kvikksølvholdig
farlig avfall. I andre punktutslipp for luft samles filterstøv uten kvikksølv som behandles som farlig
avfall.
I silikomanganproduksjonen oppstår det et glassaktig slagg. Vi har tidligere omtalt dette som avfall,
og tillatt at det benyttes til oppfyllingsformål, gitt at bedriften gjør tiltak under tapping av slagget
7
og at bedriften fører oversikt over mengder og mottakere. Da vi ga tillatelse til å benytte slagget til
oppfyllingsformål i 2005 var det begrunnet med at bruken ikke førte til noen miljørisiko.
Støy
Prosessen genererer også støy, med bidrag fra vifter, filter, transportbånd og lignende, samt
interntransport med hjullastere mellom metallsenger, nedkjølingsplasser og knuseverk. Støykildene
er ikke impulspreget og det lastes materialer på lastebiler på dagtid.
Deponi
Virksomheten fikk tillatelse til nytt deponi for farlig avfall, deponi 1D, 9. desember 2013 (endring
7). De har også krav til overvåking og etterdrift av deponi 2.1 som ble avsluttet i 2014.
4.2 Fremstilling av naturmangfold, resipient og miljøet på stedet
4.2.1 Resipientvurdering og vannforskriften
Følgende undersøkelser er gjennomført i resipienten de siste årene:
- NIVA: Tiltaksrettet overvåking av Ranfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for
Mo Industripark, Celsa Armeringsstål, Fesil Rana Metall, Glencore Manganese Norway og
Rana Gruber. (Rapport L.NR. 6956-2016)
- Molab: Overvåkning av resipientene Mobekken og Tverråga i 2015. (Rapportref. 2015rev1,
dato 29.01.2016)
- NINA: Bunndyr i Tverråga og konsekvenser av utslipp fra Mo Industripark. (Minirapport 591,
desember 2015)
- NIVA: Miljørisikovurdering av utslipp av fri cyanid til Ranfjorden fra Glencore Manganese
Norway. (Rapport L.NR. 6912-2015, datert 25.09.2015)
- NIVA: Vurdering av utlekking av PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområder i
Indre Ranfjorden. (Rapport L.NR. 6672-2014, datert 4.6.2014)
- NIVA: Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012.
Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene. (Rapport L.NR. 6483-2013,
datert 28.02.2013)
Beskrivelse av utslippspunkt og vurdering av vannforekomstene i Ranfjorden
Bedriften slipper vann på en felles utslippsledning med Mo Industripark som har utløp på 30 meters
dyp omtrent 80 meter fra land ved Toraneskaia. Total utslippsmengde fra industriparken er oppgitt
til å være i størrelsesorden 5 – 8 millioner m3/måned. Det er vurdert at utslippet på grunn av den
store vannmengden og relativt svak sjikting i utslippsdypet trenger gjennom til overflata i en
avstand på omtrent 14 m fra utslippspunktet etter en fortynning på omtrent 16-18 ganger (NIVA,
Miljørisikovurdering av utslipp av fri cyanid til Ranfjorden fra Glencore Manganese Norway. (Rapport
L.NR. 6912-2015, datert 25.09.2015)).
Bedriftens utslippspunkt ligger i vannforekomst Ranfjorden-Mo. Utenfor Ranfjorden-Mo ligger
vannforekomst Ranfjorden-Hemneshalvøya som også er resipient for utslippet. Begge
vannforekomstene er i vann-nett klassifisert som ferskvannspåvirket beskyttet fjord. Ranfjorden er
en terskelfjord som strekker seg sørvest fra Mo og ut til Sandnessjøen. Glencore gjennomførte
overvåking i Ranfjorden i 2015 i samarbeid med andre bedrifter på Mo industripark samt Rana
Gruber. De undersøkte bløtbunnsfauna og miljøgifter i sediment og blåskjell, samt total cyanid i
vannprøver. Undersøkelser av bløtbunnsfauna viste moderat tilstand i de to innerste
vannforekomstene, Ranfjorden-Mo og Ranfjorden-Hemneshalvøya, og god tilstand på to stasjoner i
8
vannforekomstene lenger ut. Undersøkelser av miljøgifter i sediment viste overskridelser av
miljøkvalitetsstandarder (EQS) for kobber, sink, nikkel og flere PAH-er på stasjonene nærmest kai
og nære utslippspunktet fra bedriftene på Mo Industripark. På sedimentstasjonene lenger ut viste
resultatene stort sett god tilstand, med unntak av antracen. I blåskjell viste resultatene
overskridelser av PAH16, fluoranten og benzo(a)pyren på stasjonen ved Toraneskaia. Undersøkelsen
viste også overskridelser i blåskjell på alle stasjoner av foreslåtte EQS for bly og arsen i veileder
M-608 «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» på samtlige stasjoner. Disse
grenseverdiene er endret sammenlignet med tidligere grenseverdier i veileder TA-1467/1997, og
dette kan derfor medføre flere overskridelser av miljøkvalitetsstandarder for disse stoffene enn
man har sett tidligere. Alle analysene av total cyanid i vannprøver var under deteksjonsgrensen.
Thiocyanatanalyser av blåskjell var planlagt, men dette er ikke tatt med i undersøkelsen.
Økologisk potensial er i vann-nett vurdert til å være dårlig og kjemisk tilstand til ikke å være god
for flere PAH-er, bly, nikkel, kadmium, kobber og sink. Vannforekomsten er vurdert til å være en
sterkt modifisert vannforekomst som følge av deponering av store mengder suspendert stoff fra
Rana Gruber, samt havneanlegg. I indre deler av Ranfjorden er mesteparten av strandlinjen langs
Mo sentrum, fra Mjølan i nord til Rana industriterminal i sør, utfylt.
Tidligere undersøkelser av Ranfjorden
Det er utført flere undersøkelser i Ranfjorden. I 2012, 2013 og 2014 ble det kartlagt miljøgifter,
samt utført risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene, og vurdert utlekking av
PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområdene (NIVA, Vurdering av utlekking av PAH og
tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområder i Indre Ranfjorden, Rapport L.NR. 6672-2014, datert
4.6.2014 og NIVA, Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012.
Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene, Rapport L.NR. 6483-2013, datert
28.02.2013). Det ble funnet høye konsentrasjoner av PAH-forbindelser, kobber, bly, kadmium og
sink. Rapporten fra 2013 konkluderer med at sedimentene i indre Ranfjorden har PAH, bly, kobber
og sink i konsentrasjoner som overskrider grenseverdiene for økologiske effekter på organismer i
sediment og at de pga. PAH-innhold utgjør en risiko for skade på human helse, først og fremst
gjennom konsum av skjell. Rapporten fra 2014 anbefaler at utslipp av PAH fra land må reduseres før
det gjøres tiltak i sedimentene.
Mobekken
Vannprøver fra Mobekken viser høye verdier av en rekke stoffer. Rapporten viser kun
gjennomsnittstall for alle prøver tatt gjennom året, og ikke resultater fra de enkelte
prøvetakingene. Gjennomsnittstallene for Mobekken i 2015 viser overskridelser av EQS-verdier i
vannforskriften og i veileder M-241 for krom, kobber, bly, sink, kadmium og arsen. I tillegg er
deteksjonsgrensen for kvikksølv over EQS. Konsentrasjonen av suspendert stoff, TOC, fosfor og jern
overskrider grenseverdier fra SFT-veileder 97:04. pH i bekken er gjennomsnittlig målt til 10,1 i
prøvene fra 2015.
4.2.2 Kunnskap om naturmangfoldet på stedet
Nettstedet https://vannmiljo.miljodirektoratet.no inneholder informasjon om registrerte
naturtyper og arter. Innerst i Ranfjorden, nord/nordvest i Ranelvas utløpsos, er Engasjyen
naturreservat et fredet våtmarksområde. I utvidelsen av dette er det registrert rasteområder for
polarsnipe og andefugler. I nærheten av dette er det også registrert andre områder med svært
9
viktige naturtyper (strandeng og strandsump og havgras/tjønnaks-undervannseng). På motsatt side
av Ranfjorden for bedriften er det registrert et lokalt viktig slåttemarksområde, samt beiteområde
for ærfugl.
Ranafjorden er opprettet som nasjonal laksefjord. Atlantisk laks er en art Norge har et særlig ansvar
for. I 2003 innførte Stortinget ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder
gjennom plenarvedtak, som skal sikre villaksen en særlig beskyttelse.
Utslippet fra Glencore går i rør til 30 meters dyp i Ranfjorden. I følge beregninger gjort av NIVA i
rapport l.nr. 6912-2015 "Miljørisikovurdering av utslipp av fri cyanid til Ranfjorden fra Glencore
Manganese Norway" vil utslippet trenge gjennom til overflatevannet i en avstand av omtrent 14 m
fra utslippspunktet. Laks vil normalt bevege seg i de øvre vannlagene, ned til om lag 20 meters dyp,
og vil dermed kunne påvirkes av utslippet fra Mo Industripark og Glencore. Avrenning fra deponiet
går ut i Mobekken som har utløp til Ranfjorden. Dette taler for relativt strenge utslippsgrenser.
Dersom nye opplysninger viser at utslipp kan påvirke laksefisk vesentlig, vil vi vurdere om det er
behov for å endre tillatelsen, jf. forurensningsloven § 18.
Luftkvaliteten i Mo i Rana undersøkes ved målestasjon for svevestøv ved Moheia. Måleprogrammet
"Luftovervåkning i Rana" har i flere år påvist høye konsentrasjoner av støvpartikler i luften i Mo i
Rana. I 2006, 2007 og 2012 var det overskridelser av antall tillatte døgn (35) med døgnmiddel for
PM10 > 50 µg/m3, jf. forurensningsforskriften kapittel 7. Grenseverdien har nå blitt satt til 30 døgn,
som også ville gitt overskridelser i 2008.
Måleprogrammet "Luftovervåkning i Rana" undersøker også innhold av noen tungmetaller i
svevestøvet. I tillegg har Glencore deltatt i undersøkelsen av nedfall av tungmetaller rundt norske
industrier studert ved analyse av mose (moseundersøkelsen) i 2010, 2005 og 2000. Siden 2000 er det
ingen bedring å spore bortsett fra for krom som sannsynligvis kommer av omlegging fra ferrokromproduksjon i 2003 til ferromangan og silikomangan. Denne omleggingen har derimot ført til økte
konsentrasjoner av mangan i mosen. Verdier i mosen som representerer «åpenbar forurensning»
finnes på en eller flere lokaliteter rundt industriparken for nesten samtlige undersøkte elementer.
Forhøyede nivåer av tungmetaller i mose utenfor industriparken kan indikere at tungmetaller i
luftutslippet kan ende opp i lokalmiljøet. Vi vet lite om hvordan dette vil påvirke miljøet på stedet.
Glencore deltar også i undersøkelsen i 2015, samt en undersøkelse av PAH i mose rundt norske
industribedrifter, og resultater fra disse undersøkelsene forventes å foreligge i 2017.
Folkehelseinstituttet har i brev til Miljødirektoratet (daværende Klima- og
forurensningsdirektoratet) 18. mai 2010 uttalt at mangan og krom i svevestøv i Mo i Rana bør følges
med på og reduseres da konsentrasjoner av disse muligens kan gi økt risiko for negative
helseeffekter.
Forhøyede verdier av svevestøv, og av tungmetaller i miljøet rundt, både i luftmålinger og
moseundersøkelser, tilsier at vi bør stille relativt strenge utslippsgrenser også for luftutslippet.
10
Vi mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å kunne gi tillatelse, jf. Naturmangfoldloven § 8. Vi
har også stilt en del utredningspunkter for å få et enda sikrere datagrunnlag både mht. hvor store
utslippene er, om det er behov for tiltak og hvilke tiltak som eventuelt kan gjøres.
4.2.3 Samlet belastning
Etter naturmangfoldloven § 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede
belastning som økosystemer er eller blir utsatt for. Belastningen på naturmangfoldet fra Glencore er
utslipp av metaller, PAH, cyanid, suspendert stoff, støv, NOx, SO2, dioksiner og CO2.
Det er flere andre kilder til forurensning i vannforekomsten. Dette omfatter blant annet utslipp fra
andre bedrifter på Mo industripark, Miljøteknikk Terrateam, Rana Gruber, avrenning fra deponi
samt skipstrafikk. Utslipp fra Mo industripark drenerer til fjorden via hovedavløpet og
overvannssystemet som har utløp ved Toraneskaia, avrenning fra de fleste deponier på Mo
industripark drenerer ut i fjorden via Mobekken, mens forurensning fra grunnforurensninger på
industriparken spres via grunnvann og Tverråga.
Bedriftene på Mo industripark etablerte i 2015 et nytt vannovervåkingsprogram og har levert rapport
fra denne overvåkingen. Resultatene fra overvåkingen i 2015 viser at utslippene fra bedriftene på
Mo Industripark påvirker Ranfjorden og Mobekken. Tilstanden på de stasjonene og parameterne som
er undersøkt i Ranfjorden er moderat økologisk og ikke god kjemisk tilstand for flere av stasjonene.
I Mobekken viser resultatene forhøyede nivåer av flere miljøgifter.
Etter vår vurdering er resipienten godt kartlagt gjennom resipientundersøkelser. Resipienten har
vært belastet med utslipp fra industri i svært lang tid. Det kan bli nødvendig å gjennomføre tiltak
ved bedriftene eller i vannforekomstene for å bedre tilstanden og oppfylle målene i vannforskriften.
Annen påvirkning til luft i Mo i Rana er utslipp fra industri, veitrafikk og diffuse kilder av støv,
metaller, PAH, NOx, SO2 og dioksiner. Luftkvaliteten er påvirket av utslippene og det er viktig å
redusere samlet belastning av forurensende komponenter til luft.
Vi mener at rapportene fra miljøundersøkelser i Ranfjorden og Mobekken, samt undersøkelser av
luftkvalitet i Mo i Rana og moseundersøkelser har gitt oss tilstrekkelig informasjon for å vurdere den
samlede belastningen i resipienten, jf. § 10 i naturmangfoldloven. Belastningen av utslipp er stor
både på luft og vann i tilknytning til industriparken. Dette ligger til grunn for våre vurderinger ved
grensesetting og vi skjerper derfor inn grensene så langt det lar seg gjøre uten at det etter vårt syn
blir urimelig tyngende for bedriften.
5. Saksfremstilling og Miljødirektoratets vurdering
5.1 Generelle vurderinger
Den forurensende aktiviteten hos Glencore er ikke å anse som et nytt tiltak. Den kan likevel påvirke
naturmangfoldet og omgivelsene ellers. Vi legger til grunn BAT fra dags dato der det er mulig og fra
2020 der det må gjøres tiltak. Vi skjerper inn utslippsgrenser for prioriterte stoffer og andre stoffer
av miljømessig betydning så langt det lar seg gjøre, og vi regulerer diffuse utslipp og krever
tiltaksplaner for å redusere utslipp ytterligere. Videre har bedriften en generell plikt til å redusere
11
forurensning. Vi mener med dette at belastningen fra Glencore vil reduseres sammenlignet med
dagens situasjon. Noe påvirkning på omgivelsene vil det likevel fortsatt være.
5.2 Best tilgjengelige teknologi
Bakgrunn og innspill fra bedriften
Virksomheten er omfattet av IE-direktivet2. Miljødirektoratet har derfor bedt Glencore gjøre en
vurdering av sin virksomhet opp mot de nye BAT konklusjonene i oppdatert Non Ferrous Metals
(NFM) BREF, som trådte i kraft 13. juni 2016. BAT konklusjon 1 – 19 og 150 – 162 er relevante for
Glencore og er vurdert. Bedriften anser at deres virksomhet er i tråd med de fleste BATkonklusjonene.
Energiledelse og spesifikt energiforbruk
BAT 2 omhandler effektiv bruk av energi og spesifiserer at BAT er å bruke en kombinasjon av
teknikker som er listet opp. Glencore har oppgitt at de oppfyller BAT ved at de i løpet av 2015 skal
ha på plass et energiledelsessystem som tilsvarer ISO 50001 og at energien i CO-gassen utnyttes. De
har ikke opplyst om de benytter flere av de opplistede teknikkene.
Diffuse utslipp til luft og vann
BAT 5 – BAT 9 omhandler diffuse utslipp til luft og vann. Glencore har vurdert at de tilfredsstiller
disse BAT-konklusjonene. I vurderingen har de oppgitt en rekke tiltak de har gjennomført. BAT 6
stiller vilkår om at de skal ha en handlingsplan for gjennomføring av relevante tiltak for
støvreduksjon.
Måling av utslipp til luft
BAT 10 i BREF-dokumentet angir hvilke målinger som skal gjennomføres for ulike stoffer. BAT 154,
155 og 157 angir hvilken periode (midlingstid) utslippsgrensene for støv gjelder for. I henhold til BAT
10 skal kanaliserte utslipp måles kontinuerlig eller minst en gang per år. Det er BAT å ha
kontinuerlige målinger på store støvkilder. Dersom kontinuerlige målinger ikke kan gjennomføres
skal det tas oftere periodiske målinger. Det er mulighet for unntak fra dette målekravet for enkelte
små kilder der avgassmengden er mindre enn 10 000 Nm3/h, men Glencore har ingen slike små
kilder.
Utover at kvikksølv skal måles, er det ikke spesifisert hvilke metaller som skal måles, annet enn at
relevante metaller skal måles. Det er videre spesifisert at dioksiner skal måles. Bedriften har
opplyst at den har kontinuerlig måling av nesten alle punktutslipp for støv, at de har kontinuerlig
måling av kvikksølvutslipp fra sinteranlegget, at de minst årlig måler på relevante metaller og at de
minst årlig måler dioksinutslipp fra sinteranlegget. Glencore anser at de driver i samsvar med BAT
10.
Utslipp av kvikksølv til luft
BAT 11 slår fast at man skal bruke råmateriale med lavt innhold av kvikksølv og/eller bruke
adsorbent for å fjerne kvikksølv i kombinasjon med støvfilter. BAT-grensen for kvikksølv er satt til
0,01 – 0,05 mg/Nm3. Glencore oppgir å tilfredsstille BAT for rensing av avgasser fra sinterverket.
2
IED (direktiv 2010/75/EU) erstatter det tidligere IPPC-direktivet, og er implementert i norsk
lovverk i form av kapitler i forurensningsforskriften, 27, 31, 32 og 36.
12
Videre oppgir Glencore at samtlige utslippspunkter til luft hvor det måles kvikksølv, inkludert COgassen, er innenfor BAT-grensen på 0,05 mg/Nm3.
NOx
Glencore opplyser at de ikke er i overenstemmelse med BAT-konklusjon 13, hvor spesifikke
teknologier for å redusere NOx-utslippet er nevnt. De oppgir at det ikke er mulig med dagens
prosess å oppfylle denne BAT-konklusjonen og anslår kostnader for å oppnå dette for sinterverket til
å være over 8 millioner NOK.
Utslipp til vann
BAT 14 beskriver ulike teknikker for å forhindre eller redusere generering av avløpsvann. Glencore
oppgir å drive i henhold til BAT ved å benytte teknikk a) måling av mengden vann som brukes og
slippes ut. De skal videre få lukket kjølevannskrets i løpet av 2017-2018.
BAT 15 sier at kontaminert avløpsvann skal skilles fra rent avløpsvann. Glencore oppgir at de ikke
driver i tråd med denne BAT-konklusjonen i og med at vann fra renseanlegget, overvann og rent
kjølevann slippes til samme avløpsnett. Det vil kreve store ombygginger for å separere disse
vannstrømmene. Bedriften vurderer ikke dette som aktuelt.
BAT 16 spesifiserer hvilke stoffer som skal måles i utslipp til vann og hvordan utslippene skal måles.
For Glencore skal utslipp av kvikksølv, jern, arsen, kadmium, kobber, nikkel, bly, sink, krom total
og krom (VI) måles minst månedlig. Glencore oppgir at de oppfyller BAT 16.
Energiutnyttelse
BAT 150 stiller opp krav om energiutnyttelse av CO-gassen ved bruk av en eller flere av oppgitte
teknikker. Glencore har vurdert at de oppfyller BAT ved at de har egen energigjenvinning av gassen
og at gassen brukes av nabobedrifter.
Utslipp av støv til luft
BAT 157 beskriver to alternative teknikker for å redusere utslipp av støv og metaller til luft fra
lukket smelteovn. Utslippsgrensene for støv til luft er satt til 2-5 mg/Nm3. Teknikkene er a)
våtskrubbing i kombinasjon med elektrostatfilter, eller b) posefilter. Glencore oppgir at det er
delvis samsvar med BAT ved at de benytter BAT-teknikk for rensingen, men at støvkonsentrasjonene
i ovnsgassen viser at BAT-grensen ikke overholdes i ovnsgassen. De bruker våtskrubbing for
ovnsgassen og posefilter for andre utslippskilder.
Dioksiner
BAT 159 stiller krav om rensing av luftutslipp for å redusere utslipp av PCDD/F (dioksiner og
furaner). Røykgassen fra sinterverket renses med aktivt kull og posefilter. Glencore oppgir at BATgrensen overholdes med god margin og at dette er eneste kilde til dioksinutslipp.
Avfall
BAT 162 oppgir at bedriften må tilrettelegge for å redusere mengden støv og slam sendt til deponi
ved å finne løsninger for gjenbruk og/eller resirkulering av støv og slam. De har i dag ingen løsning
for gjenbruk eller resirkulering og vurderer at det kun er gjenbruk av filterstøv i andre industrier
som kan være mulig BAT-teknikk for bedriften.
13
Miljødirektoratets vurdering
Glencores produksjon tilfredsstiller BAT-konklusjonene på de fleste punkter, men bedriften må
utrede mulighet for og nytten av å gjøre tiltak for å tilfredsstille andre BAT-konklusjoner. BATkonklusjonene er juridisk bindende og må være oppfylt senest innen 4 år etter at de er vedtatt.
Energiledelse og spesifikt energiforbruk
BAT 2 omhandler energistyring og spesifiserer at BAT er å bruke en kombinasjon av teknikker som er
listet opp. Glencore oppfyller teknikk a) om energiledelsessystem (som ISO 50001), og j) om
gjenvinning av energi fra CO-gass ved bruk av gassen som brennstoff i andre produksjonsprosesser.
Punkt 8.1 i tillatelsen omhandler energiledelse. Hvorvidt bedriften benytter flere teknikker gitt i
BAT 2 kan bli fulgt opp på fremtidige tilsyn hos bedriften.
Diffuse utslipp
BAT 5 – BAT 9 omhandler diffuse utslipp til luft og vann og bedriften har oppgitt en rekke tiltak som
er gjennomført for å redusere diffuse utslipp. De har likevel ikke gitt en fullstendig oversikt over de
ulike kildene til diffuse utslipp og hvilke tiltak som er gjennomført for alle disse. Vi trenger derfor
mer informasjon for å vurdere om BAT 5, BAT 7 og BAT 8 er oppfylt. BAT 6 stiller vilkår om at det
skal utarbeides en handlingsplan med tiltak for støvreduksjon. Vi har ikke mottatt noen slik plan.
Vi stiller derfor som utredningskrav at bedriften skal redegjøre nærmere for kilder til diffust utslipp
og betydning av de ulike kildene, jf. BAT 6. De skal også beregne det totale utslippet av diffust støv
og støvets innhold av prioriterte stoffer og eventuelt andre stoffer av betydning. Bedriften må
videre redegjøre nærmere for hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere diffuse utslipp, jf. BAT 5,
BAT 7 og BAT 8. Videre må de utrede mulige nye utslippsreduserende tiltak for det diffuse utslippet
og en tidsplan for arbeidet, jf. BAT 6.
Vi anser at vilkår om oppfyllelse av BAT 5-9 dekkes av tillatelsens punkter 2.3, 3.1.2, 4.1 og
utredningspunkt.
Måling av utslipp til luft
Vi legger til grunn at virksomheten har oppgitt alle relevante utslippskomponenter som dermed
dekkes av tillatelsens punkt 4.1 og at oppfylling av krav om kontinuerlig måling av støv og kvikksølv i
henhold til BAT 10 belyses i måleprogrammet, jf. punkt 11. Vi forutsetter videre at måling av andre
relevante komponenter gjøres representativt og minst årlig jf. punkt 11. Bedriften har ikke opplyst
om den har utslipp av seksverdig krom (Cr(VI)) til luft. Denne komponenten er ikke regulert.
Bedriften skal undersøke om de har utslipp av seksverdig krom, og vi setter dette som
utredningspunkt i tillatelsen. Dersom bedriften har utslipp av seksverdig krom til luft må de søke om
tillatelse til dette.
For at tillatelsen skal være i tråd med BAT 10 og BAT 154, 155 og 157 mht midlingstid mener vi at
utslippsgrensen for støv må fastsettes som døgnmiddel eller eventuelt en kortere midlingstid innen
1. juli 2020. Vi vurderer også enkelte støvkilder som så store at kontinuerlige målinger er påkrevd.
Miljødirektoratet ønsker imidlertid mer informasjon før vi fastsetter fremtidig midlingstid og
eventuelt krav om kontinuerlige målinger i tillatelsen for alle utslippspunktene. Vi gir derfor
Glencore utredningskrav om å redegjøre for hvilke utslippspunkter de har kontinuerlige målere på
og kost/nytte ved å installere kontinuerlige målere på resterende utslippspunkt. Bedriften skal
14
videre redegjøre for hvorfor de kontinuerlige målerne måler høyere utslipp enn akkrediterte
målinger og hvilke målinger som har laveste usikkerhet.
BAT 154 som gjelder lagring, håndtering, transport og forbehandling av faste materialer samt
tapping, utstøping og pakking angir at utslippsgrensen for støv gjelder som et gjennomsnitt over
måleperioden. Et gjennomsnitt over måleperioden er som hovedregel definert som gjennomsnittet
av tre etterfølgende målinger på minst 30 minutter hver. BAT 155 som gjelder knusing og BAT 157
som gjelder ovnsgass angir at utslippsgrensen gjelder som døgnmiddel eller som gjennomsnitt over
måleperioden.
Bedriften skal gjøre rede for hvordan de vil overholde midlingstidene som følger av BAT 154, 155 og
157.
Utslipp av kvikksølv til luft
For å sikre overholdelse av BAT 11 også fra ovnsgassen i tillegg til fra sinterverket, og at bedriften
ikke har urenset utslipp av kvikksølv, stiller vi som vilkår at kun råvarer med lavt kvikksølvinnhold
kan gå inn på ovnen inntil de eventuelt har kvikksølvrensing av CO-gassen. Det betyr at det heller
ikke er tillatt å blande inn råvarer med høyere kvikksølvinnhold selv om man blander det inn
(fortynner det) slik at konsentrasjonsgrensen i avgassen overholdes. Vi setter konsentrasjonsgrense
for kvikksølv i henhold til BAT for punktkildene gassledning CO, prosessfilter (sintring), lekkasjerøyk
og tapperøyksfilter. For CO-gassen setter vi øverste BAT-grense på 0,05 mg/Nm3, mens vi setter
laveste BAT-grense på 0,01 mg/Nm3 for de andre kildene.
NOx
Glencore opplyser at bedriften ikke bruker teknikkene i BAT 13 for å redusere NOx-utslipp, og de har
anslått kostnad for å drive i tråd med BAT til over 8 millioner NOK. Bedriften har store utslipp av
NOx og bruk av BAT er relevant. Vi setter derfor et utredningskrav om å redegjøre nærmere for om
NOx-utslippet fra Glencore kan reduseres ved bruk av BAT, hva effekten vil kunne være og hva det
vil koste. Bedriften skal gi en tidsplan for gjennomføring av tiltak.
Utslipp til vann
Vi vurderer at å måle mengden avløpsvann ikke er tilstrekkelig for å oppfylle BAT 14 om å
forhindre/redusere dannelse av avløpsvann. Bedriften har videre opplyst at de skal installere lukket
kjølevannskrets i 2017-2018. Vi setter som utredningspunkt å få en statusoppdatering på dette,
samt om det er andre mulige tiltak som kan gjennomføres for å drive i tråd med BAT. Vi vurderer
videre at tillatelsens punkt 2.3 og 3.1 i kombinasjon med utredningskravet dekker BAT 14.
Virksomheten oppgir at de ikke oppfyller BAT 15 om å separere kontaminert og ikke-kontaminert
avløpsvann. Vi oppfatter at en del av problemet med å skaffe sikre data for deres
forurensningsbidrag via overvann og annet til vanndukten dreier seg om at dette blandes med store
mengder rent vann slik at det blir vanskelig å måle over deteksjonsgrensen. I tillegg vil lave
konsentrasjoner som kan være naturlig i inntaksvannet gi store utslag når det ganges opp med store
volum. Vi gir derfor et utredningskrav om å redegjøre for hvordan de kan oppfylle denne BATkonklusjonen, og gi en oversikt over hvilke strømmer de har, hva som er kontaminert og hva som
ikke er kontaminert, samt et forslag til tiltaksplan, slik at de kan gi sikrere data på deres
forurensningsbidrag og lettere kan rense der det er behov. Så vidt vi forstår dreier dette seg
15
hovedsakelig om vann som går til vanndukten og utredningskravet retter seg derfor mot vanndukten,
i tillegg til de kummene Glencore har oppgitt at drenerer direkte til Mo industriparks hovedavløp.
Dersom de har andre utslippskilder må de snarest informere om dette.
Bedriftens måleprogram for utslipp til vann må inkludere alle stoffene som er angitt i BAT 16 i
tillegg til stoffer som er regulert i tillatelsen og eventuelt andre stoffer med miljømessig betydning.
Dette innebærer blant annet at bedriften må måle på utslipp av jern og seksverdig krom. Krav om
måleprogram, punkt 11, henviser til at virksomheten skal måle alle relevante komponenter fra BAT
og kan bli fulgt opp på tilsyn fra Miljødirektoratet.
Energiutnyttelse
For å sikre oppfyllelse av BAT 150 stiller vi et vilkår om at CO-holdig avgass om mulig skal
nyttiggjøres til energiformål i punkt 8.2.
Utslipp av støv til luft
Glencore renser den CO-rike avgassen fra smelteovnen kun ved bruk av våtvasker. BAT er å
kombinere våtvasker med elektrofilter (jf. BAT 157). Vi forutsetter at bedriften gjennomfører tiltak
for å drive i henhold til BAT og setter utslippsgrense for gassledning CO fra 1. juli 2020 til laveste
BAT-nivå på 2 mg/Nm3. For punktkildene råmaterialer, vektkjeller, løypefilter, prosessfilter,
tapperøyk og lekkasjerøyk setter vi også laveste BAT-nivå på 2 mg/Nm3 fra 1. juli 2020 eller fra dags
dato der de allerede klarer å oppnå det.
Dioksiner
Det står oppgitt i bedriftens vurdering at BAT for å redusere utslipp til luft av dioksiner og furaner
er å benytte rensing av aktivt kull etterfulgt av elektrofilter eller posefilter (BAT 159), og at dette
er oppfylt for bedriften. Denne renseteknikken benyttes for avgass fra sinterverket og vi forutsetter
at de ikke har utslipp av dioksiner fra CO-gassen eller andre kilder. Dioksiner er prioriterte
miljøgifter og et eventuelt uregulert utslipp av dioksiner er ulovlig.
Avfall
Bedriften vurderer at den ikke har noen løsning for gjenbruk eller gjenvinning av støv og slam i dag,
og at eneste mulige BAT-teknikk er gjenbruk av filterstøv i andre industrier. De oppgir ingen planer
om å oppfylle BAT 162. Vi leser BAT 162 til at mulige BAT-løsninger kan være egen gjenbruk av støv
eller slam, eller at det kan være gjenvinning av støv i andre industrier. Vi setter et utredningskrav
om å utrede mulige tiltak for å kunne gjenbruke og/eller gjenvinne støv og slam enten i eget anlegg
eller hos andre, jf. BAT 162. Bedriften skal gi en tidsplan for gjennomføring av tiltak.
5.3 Utslipp til vann
Bedriften slipper vann på en felles utslippsledning med Mo Industripark som har utløp på 30 meters
dyp omtrent 80 meter fra land. Utslippsvannet fra Glencore inneholder suspendert stoff, metaller,
PAH og cyanid. De har utslipp av prosessvann, overvann og kjølevann. Den største utslippskilden til
vann fra Glencore er, ifølge oppgitte tall, vanndukten for alle komponenter. Vanndukten omfatter
overvann og kjølevann.
16
5.3.1 Diffuse utslipp til vann
Diffust utslipp til vann er overvann, både det som ledes i rør og det som diffust går rett til grunn
eller renner ut over kai.
5.3.1.1 Utslipp fra vanndukten
Bedriften har utslipp til vann som ikke renses i vannrenseanlegget, men som går via den såkalte
vanndukten. Utslipp fra vanndukten har blitt rapportert i flere år og består hovedsakelig av
kjølevann og overvann. Oppgitt vannmengde ut fra vanndukten er i størrelsesorden 10 millioner
m3/år og har anslått årlige utslipp på opp mot 15 tonn suspendert stoff, 5 tonn mangan, 1 tonn sink,
250 kg bly, 250 kg kobber og 150 kg PAH (Rapport: Utslipp til vann via vanndukt, Glencore
Manganese Norway AS, datert 30. juni 2014). Disse utslippene har fram til i dag ikke vært regulert i
tillatelsen. Bedriften har oppgitt at beregningene er gjort ut fra målinger som har vært halv
deteksjonsgrense for alle komponenter, unntatt jern, ganget med mengde vannforbruk fakturert av
Mo industripark. De beregnede utslippene er svært usikre.
Vi stilte 9. desember 2013 et krav til Glencore om at de skulle redegjøre for muligheter for å
redusere utslippene av tungmetaller fra vanndukten, samt foreslå utslippsgrenser fra vanndukten
for de prioriterte miljøgiftene. Bedriften leverte en rapport om dette 30. juni 2014 hvor de mener å
ha identifisert de største kildene både til forurensningskomponenter og til vannmengde. Her sier de
at lave konsentrasjoner og stor vannmengde gjør det krevende å finne effektive rensetiltak.
Bedriften jobber derfor først og fremst med å redusere vannmengden og å hindre at vannet
forurenses. Et av tiltakene for å få til dette er å installere lukkede kjølekretser på samtlige vannkurser på begge smelteovnene. Dette planlegger Glencore å gjøre i 2016 og 2018 når de skal ha
større revisjonsstanser på ovnene.
For å redusere utslipp av PAH og tungmetaller har kondensvann fra CO-gassledningen og vannet fra
boosterstasjonen blitt koblet over på vannrenseanlegget, og Glencore vurderer å utvide
filterkapasiteten på dette anlegget for å sikre god og stabil rensegrad. Glencore gjør tiltak for å
optimalisere avkjøling av slagget til å bruke minst mulig vann til dette, men samtidig tilstrekkelig
med vann til å få god nok kjøling. Forurenset overvann er også en vesentlig kilde, og Glencore gjør
derfor tiltak for å hindre forurensning av overvann så langt det lar seg gjøre. Dette gjør de ved å ha
økt fokus på renhold, minimering av søl og spill og regelmessige inspeksjoner med daglig
innrapportering på driftsmøter. De har som et ledd i dette asfaltert uteområder for å muliggjøre
feiing og annet renhold. I tillegg har bedriften etablert et system med regelmessig tømming av
slamfang og kummer.
Glencore informerer også om at de har noen få dreneringspunkter av overvann hvor avløpsvann går
direkte ut i Mo Industriparks hovedvanndukt, og at kummene under disse dreneringspunktene er
med i et etablert tømmeprogram slik at de har kapasitet til å fange suspendert stoff der dette
vaskes ned med overvann.
Videre ønsker bedriften i større grad å kvalitetssikre målingene i vanndukten. De vurderer å innføre
kontinuerlig prøvetaking og å ha kontrollmåling av vannstrøm for å estimere vannmengde. De
vurderer også å ta parallell vannprøve av levert prosessvann fra Mo Industripark for å sikre at
rapporterte utslipp fra bedriften er netto utslipp, og å innføre en parallelle «B-prøver» for tilfeller
hvor det skulle oppstå mistanke om feil i analysering.
17
Glencore har bedt om at gjennomførte og planlagte tiltak får virke over et par år fra 2014 for å få
bekreftet effekten over tid. Bedriften forventer en reduksjon av PAH-utslipp på mer enn 80 % ved
allerede gjennomførte tiltak, og at en videre reduksjon i vannforbruket vil gi ytterligere reduksjon
av utslippet. Bedriften foreslo 23. oktober 2015 utslippsgrenser for suspendert stoff på 15,5 tonn,
2,5 tonn mangan, 700 kg sink, 100 kg bly, 250 kg kobber, 60 kg arsen, 25 kg PAH, 20 kg nikkel, 15 kg
kadmium, 10 kg krom og 0,5 kg kvikksølv basert på nåværende utslipp. På møte 8. oktober 2015
informerte de om at mengdene er basert på halv deteksjonsgrense, bortsett fra tall for jern og
kobber som alt er over dette i inntaksvannet som tas fra Akersvatn. Rapporterte utslipp til vann fra
Glencore for 2015, inkludert både overflateavrenning og prosessavløp, er blant annet 46,3 kg arsen,
3,1 kg kadmium, 6 kg krom, 20 kg kvikksølv, 30,5 kg bly og 16,1 kg PAH16.
Miljødirektoratets vurdering
Glencore har gjennomført flere tiltak for å redusere forurensning til vanndukten og for å redusere
vannmengde til vanndukten, og vil fortsette å gjøre videre tiltak med dette som formål. De opplyser
også at de vil kvalitetssikre målingene i vanndukten i større grad. Tillatelsen fra oss stiller krav om
utslippskontroll som blant annet innebærer at målinger skal utføres slik at de blir representative for
virksomhetens faktiske utslipp. Vi forventer at bedriften sørger for at måleprogram og målinger er i
henhold til tillatelsen. Dette kan bli fulgt opp på tilsyn.
Virksomheten har i prosess med revisjon av tillatelsen utarbeidet en tabell med oversikt over prøver
inn til verket og ut fra verket via vanndukten. I følge denne tabellen har de for eksempel for april
2014 et netto utslipp av kobber på omtrent 1 tonn i minus. Dette mener vi må bety at det er stor
usikkerhet i målingene, både mht vannmengdemålinger og konsentrasjonsmålinger, og det er
vanskelig å bruke måleresultatene til å kvantifisere bedriftens bidrag til forurensning via
vanndukten.
Glencore ønsker videre at tiltakene de har gjort og vil gjøre skal få virke i et par år fra 2014 før vi
setter utslippsgrenser for vanndukten. De har likevel foreslått utslippsgrenser for noen
komponenter. For alle oppgitte komponenter er utslippet fra vanndukten større enn
prosessutslippet. Det totale vannutslippet er også betydelig større med sine 10 millioner m3/år mot
prosessutslippet på 120 000 m3/år.
Miljødirektoratet vurderer at noe utslipp av skadelige stoffer i overvannet har vært en påregnelig
del av virksomheten. Som vi påpekte i brev 9. desember 2013 er det derimot ikke tillatt med utslipp
av stoffer som står på prioritetslisten uten at disse er uttrykkelig regulert ved utslippsgrenser i
tillatelsen, eller at utslippene av de aktuelle stoffene er så små at de er uten miljømessig
betydning. Utslipp av prioriterte stoffer fra alle diffuse kilder må reguleres med utslippsgrense i
tillatelsen.
Vi vurderer at det vil være svært krevende for bedriften å stanse utslipp av prioriterte stoffer via
overvannet på dagen uten å stanse produksjonen og rydde alt av uteområder. Med tanke på den
uoversiktlige situasjonen med flere bidragsytere til utslipp som ikke rapporteres, de usikre
målingene, de lave konsentrasjonene og at Glencore er en av de første bedriftene i Mo Industripark
hvor vi tar tak i denne problemstillingen, mener vi det er rimelig å tillate utslippene i en periode
mens bedriften jobber aktivt med å redusere utslippene. Bedriften er i gang med å gjennomføre
flere tiltak for å redusere utslippene. Vi fastsetter derfor utslippsgrenser for de prioriterte
18
miljøgiftene arsen, krom, kadmium, kvikksølv, bly og PAH i vanndukten. Utslippet av suspendert
stoff er stort og vi regulerer derfor også dette med utslippsgrenser. Utslippsgrenser for nikkel, sink,
kobber og mangan vil om nødvendig fastsettes senere basert på søknad. Fordi vi antar at det vil ta
noe tid å få utslippene fra overvann ned, settes grensene relativt høyt fra dags dato.
Miljødirektoratet vil imidlertid skjerpe grensene etter hvert som tiltak gjennomføres.
Vi setter grenser basert på de rapporterte tallene. På grunn av store vannmengder er det til tross
for store årlige utslipp lavere konsentrasjoner i vannet fra vanndukten enn det er i vannet fra
prosessavløpet. Utslippene vil likevel bidra til den totale tilførselen av miljøgifter til fjorden. Det er
ikke gjort vurderinger av utslippenes betydning for miljøet eller om dette vil påvirke muligheten til
å oppnå god tilstand i vannforekomsten. Vi har heller ikke tilstrekkelig informasjon om kildene til
utslippene eller mulige tiltak for å redusere utslippene. Utslippsgrensene gjøres derfor
tidsbegrenset til 3 år. Dersom bedriften har vesentlige utslipp av suspendert stoff eller utslipp av
prioriterte miljøgifter eller andre utslipp med miljømessig betydning fra vanndukten om tre år må
de søke om tillatelse til slike utslipp senest om to år.
For å sikre at bedriften følger opp tiltaksplikten etter forurensningsloven § 7 krever vi i tillegg at
bedriften redegjør for mulige tiltak for å redusere innholdet av skadelige stoffer via vanndukten på
kort og lengre sikt. De må angi en tidsplan for gjennomføring av tiltak for å redusere skadelige
stoffer i overvannet. Virksomheten skal videre oppgi kostnader for tiltak og estimere utslipp etter
gjennomføring av tiltak. Redegjørelsen skal synliggjøre hvordan ulike tiltak vil påvirke utslippet av
hvert enkelt stoff. Vi forutsetter at de i tiltaksplanen legger opp til rask reduksjon i utslipp av
skadelige stoffer. Miljødirektoratet vil skjerpe utslippsgrensene for overvann på bakgrunn av
redegjørelsen.
Basert på tall fra egenkontrollrapporten for 2015 ser det ut til at utslipp av PAH har blitt kraftig
redusert som følge av tiltak bedriften har gjennomført. Bedriften rapporterer likevel fortsatt utslipp
av PAH via vanndukten. Kilde til fortsatt PAH-utslipp via vanndukten må belyses i redegjørelsen.
5.3.1.2 Andre diffuse utslipp til vann
Avløpsvann direkte til Mo Industriparks hovedvanndukt
Glencore informerer også om at de har noen få dreneringspunkter av overvann hvor avløpsvann går
direkte ut i Mo Industriparks hovedvanndukt, og at kummene under disse dreneringspunktene er
med i et etablert tømmeprogram slik at de har kapasitet til å fange suspendert stoff der dette
vaskes ned med overvann.
Miljødirektoratets vurderinger
Avløpsvann direkte til Mo Industriparks hovedvanndukt
Vi forutsetter at tiltak for å hindre forurensning av overvann, som blant annet feiing og renhold,
også omfatter de dreneringspunktene for overvann på Glencores område hvor vannet går direkte ut i
Mo industriparks hovedvanndukt. Disse utslippene må også inngå i bedriftens rapportering av utslipp
til vann. Vi mangler data for å regulere dette utslippet og setter derfor som utredningskrav at de
må belyse hvilke mengder det er snakk om og hva som er kildene. Vi har foreløpig ikke regulert
utslippet med spesifikke grenser, men har satt generelt i tillatelsen at overvann fra noen
dreneringspunkter direkte til Mo industriparks hovedavløp kan inneholde en mindre andel kadmium,
krom, kvikksølv, bly og arsen. Dersom utslippet inneholder prioriterte stoffer og andre utslipp av
miljømessig betydning må bedriften søke om tillatelse til dette utslippet.
19
5.3.2 Utslipp fra vannrenseanlegget
Glencore har oppgitt at vannmengde ut fra vannrenseanlegget vil være omtrent 120 000 m3/år.
Tidligere år har vannmengden vært på rundt 70 000 m3/år. Bakgrunnen for økt vannmengde til
120 000 m3/år er at de har ført en PAH-rik vannstrøm (kondensvann fra CO-gassen) fra vanndukten
og over på vannrenseanlegget for å redusere utslipp av PAH totalt fra bedriften.
Metaller
Årlige utslipp av tungmetaller til vann har i perioden fra 2011 til 2014 vært 0,7-2,6 kg arsen, 0,040,2 kg kadmium, 0,05-2,7 kg krom, 1,1-3,8 kg bly, 0,002-0,011 kg kvikksølv, 33-99 kg kobber, 32-156
kg sink og 8-137 kg mangan. Glencore foreslo 30. september 2014 og 13. mars 2015 utslippsgrenser
for disse tungmetallene på 7 kg arsen, 8 kg kadmium, 3 kg krom, 15 kg bly, 0,2 kg kvikksølv, 70 kg
kobber, 50 kg sink og 125 kg mangan.
Bedriften rapporterte et utslipp på 50,9 kg nikkel til vann i 2015. Bedriften søkte 31. august 2016
om tillatelse til utslipp av 85 kg nikkel per år. Bedriften har i søknaden konkludert med at utslippet
ikke har skadelig innvirkning på natur eller befolkning.
Hittil har bedriften kun hatt utslippsgrense for sink, kobber, bly og mangan, og ikke for andre
metaller.
Miljødirektoratets vurdering
Arsen, kadmium, krom, bly og kvikksølv er oppført på miljømyndighetenes liste over prioriterte
miljøgifter. Bedriftens utslipp er av en slik størrelse at de må reguleres med spesifikke
grenseverdier.
Kvikksølv, kadmium, nikkel og bly er også klassifisert som prioritert farlig stoff eller prioritert stoff i
vannforskriften. Tungmetallene kobber, sink, arsen og krom er nasjonalt prioriterte stoffer under
vannforskriften (vannregionspesifikke stoffer) og inngår dermed i klassifisering av økologisk tilstand.
Det er fastsatt EQS-verdier for alle disse åtte tungmetallene. For alle disse metallene er det også
gitt maksimalkonsentrasjoner som anses som konsentrasjoner som kan oppnås ved bruk av BAT (BAT
15). Miljødirektoratet regulerer nå utslipp av disse tungmetallene med grenseverdier i tillatelsen.
Selv om bedriften ikke tidligere har hatt utslippsgrense for alle disse og vi nå setter utslippsgrenser
for disse stoffene, anses ikke utslippene som nye utslipp på grunn av ny aktivitet. Vannforskriften
§ 12 kommer derfor ikke til anvendelse så lenge utslippene ikke øker på grunn av ny aktivitet eller
nye inngrep. Vi må imidlertid vurdere virksomhetens faktiske utslipp opp mot målet om minst god
økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomsten, jf. vannforskriftens § 4.
De gitte utslippskonsentrasjonene i BREF-dokumentet, angitt i BAT 17, er tatt inn som
utslippsgrenser i tillatelsen for de stoffene bedriften har rapportert utslipp av. For sink beholdes
dagens grense på 0,5 mg/l som ukesmiddel i tillegg til BAT-grense på 1,0 mg/l som døgnmiddel.
Undersøkelser har vist verdier i sediment over EQS for sink og vi kan derfor ikke uten videre tillate
høyere utslipp av sink enn det som i dag er tillatt. Bedriften har periodevis hatt høyere utslipp av
sink enn tillatt uten å søke om økt grense. Vi forutsetter derfor at utslippet av sink vil være under
20
0,5 mg/l som ukesmiddel og 1,0 mg/l som døgnmiddel ved god drift av vannrenseanlegget, og
forventer at utslippet vil være innenfor grensen.
Konsentrasjonsgrensene for tungmetaller er gitt som døgngrenser i tråd med BREF. Bedriftens
analyser av utslippet fra 2011 til 2014 viser at bedriften vil overholde disse med god margin,
bortsett fra for kobber der en gjennomsnittlig konsentrasjon var på 440 µg/l, mens BATkonklusjonen gir en grense på 500 µg/l. Vi vurderer ut fra den kunnskapen vi har at bedriften vil
kunne klare en kobberkonsentrasjon på 500 µg/l fra dags dato.
For å forhindre at utslippene har negative effekter lokalt i resipienten samt holde utslippene av
prioriterte miljøgifter på et lavest mulig nivå setter vi også en maksimal årlig utslippsgrense.
Utslippsgrensene er fastsatt ut fra oppgitte utslippsnivåer fra vannrenseanlegget i perioden 20112014 og at utslippene av de prioriterte tungmetallene, samt miljøgifter som kan påvirke resipienten
negativt, skal reduseres så mye som mulig. Det maksimale årlige utslippet innebærer en skjerpelse i
forhold til konsentrasjonsgrensen.
Basert på oppgitte utslipp for de siste årene vil det ikke være nødvendig å gjennomføre tiltak ved
bedriften for å overholde utslippsgrensene. Grensene for kobber, bly og mangan innebærer en
vesentlig skjerpelse av tidligere utslippsgrense. Bedriften har tidligere hatt en utslippsgrense for
kobber og bly på 100 kg/år for hver og en grense for mangan på 400 kg/år. Basert på oppgitte tall
for de siste årene fastsetter vi utslippsgrenser på 55 kg kobber/år og 5 kg bly/år. Utslippsgrensen
for sink beholdes på 50 kg/år.
Mangan er ikke et prioritert stoff i vannforskriften. Det er et naturlig forekommende grunnstoff med
forholdsvis lavt toksisk potensial ved oksiske forhold. Vi setter derfor ingen spesifikk
konsentrasjonsgrense, men begrenser utslippet til 125 kg i året som omsøkt.
Arsen, kadmium, krom og kvikksølv har ikke vært regulert med spesifikke utslippsgrenser tidligere.
Vi setter nå grenser basert på målte verdier i perioden 2011 – 2014 med litt påslag for å ta høyde for
full produksjon. Dette er basert på at utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde og vi
forutsetter derfor at utslippene er lavere ved lavere produksjon. Grensene settes til 5 kg arsen/år,
0,3 kg kadmium/år, 3 kg krom/år og 0,1 kg kvikksølv/år.
Bedriften har under arbeidet med revisjon av utslippstillatelsen ønsket utslippsgrenser som tar
høyde for et mulig økt innhold av metaller, blant annet kadmium, kobber, kvikksølv og bly, i
manganmalm i fremtiden. Bedriften ønsker å ha marginer slik at utslippsgrenser ikke brytes som
følge av økt metallinnhold i råvaren. Vi ser ikke at bedriften har behov for høyere utslippsgrenser i
dag. Bedriften har ikke konkrete planer om overgang til malm med økt metallinnhold. Det er også
uklart om og eventuelt i hvilken grad økt metallinnhold i malm vil gi økte utslipp til vann. Dersom
metallinnholdet i malmen øker kan bedriften søke om økte grenser senere. Vannforekomsten har
ikke god miljøtilstand, og utslippene må reduseres maksimalt. Miljødirektoratet har derfor satt
utslippsgrenser som gjenspeiler dagens drift av anlegget. Dersom bedriften i fremtiden ønsker å
benytte malmer med høyere metallinnhold og dette gir høyere utslipp, vil Miljødirektoratet vurdere
om det er behov for ytterligere tiltak for å redusere påvirkningen på resipienten.
Det er usikkert om utslippet fra bedriften vil medføre overskridelser av årlige EQS-verdier etter
initialfortynningen i resipienten. Det er vurdert at utslippet når det kommer til resipienten kun vil
21
ha en initialfortynning på omtrent 16-18 ganger før innlagring i overflatelag på grunn av den store
vannmengden som går ut fra Mo industripark og mangel på diffusor. Det er derimot ikke klart om
det vil være en fortynning ved sammenblanding av det felles utslippet og eventuelt hva den vil
være, hva det resterende utslippsvannet inneholder, eller hva konsentrasjonen er i utslippspunktet.
Kobber, sink, arsen og bly er de tungmetallene som sammenlignet med EQS-verdier for resipienten
har høyest konsentrasjon i utslipp fra vannrenseanlegget basert på tillatt årlig utslipp og
gjennomsnittlig konsentrasjon i utslippet basert på dette. Alle disse metallkonsentrasjonene må
fortynnes mer enn 16-18 ganger som er beregnet initialfortynning etter utslipp til Ranfjorden.
Utslippene av disse metallene er samtidig relativt store sammenlignet med utslipp fra øvrig industri
i Norge.
EQS-verdiene i sediment i Ranfjorden er overskredet for sink og kobber, mens tilstand for arsen og
bly er oppgitt til å være god. EQS-verdi for blåskjell er derimot overskredet for arsen og bly.
Bedriftens største utslipp av sink, kobber, arsen og bly er oppgitt å være vanndukten, som vi har
stilt krav om utredning av utslippsreduserende tiltak for. På grunn av høye konsentrasjoner av
kobber, sink, arsen og bly fra vannrenseanlegget sammenlignet med EQS, og dårlig tilstand for disse
metallene i resipienten, stiller vi også krav om å redegjøre for mulige tiltak for å redusere utslipp
fra vannrenseanlegget av kobber, sink, arsen og bly.
Nikkel er prioritert stoff som inngår i klassifisering av kjemisk tilstand. EQS-verdier i sediment i
Ranfjorden er overskredet for nikkel på stasjonen nærmest Mo Industriparks utslippspunkt. Glencore
oppgir i søknad fra 31. august 2016 at alle analyser av nikkel fra vanndukten og deponi 2.1 er under
deteksjonsgrense og søker om tillatelse til et utslipp på inntil 25 kg/år fra vanndukten. Utslipp fra
vannrenseanlegget var i 2015 på omtrent 40 kg og bedriften har søkt om en utslippsgrense på 85 kg
fra vannrenseanlegget. Konsentrasjonen var i 2015 gjennomsnittlig på 0,30 mg nikkel/l, som er
under BAT-grensen på 2,0 mg/l. Glencore har beregnet konsentrasjoner i utslippsrør fra Mo
Industripark basert på målt konsentrasjon ut fra vannrenseanlegget og antatt full fortynning med
nikkelfritt vann. Konsentrasjon i utslippet er da under EQS for kronisk belastning, AA-EQS, på 8,6
µg/l. Konsentrasjoner i utslippsrør fra vannrenseanlegget er derimot betydelig høyere enn AA-EQS,
med verdier fra 35 til 1200 µg/l. Vi mener det blir feil å anta full fortynning med nikkelfritt vann
ved innblanding til hovedavløpet til Mo Industripark. Videre argumenterer bedriften med at deres
utslipp er ubetydelig sammenlignet med de store nikkelutslippene som kommer fra resten av
industriparken (712 kg inkludert Glencores i 2015) og fra Ranelva (3 650 kg i 2014). Nikkelutslipp fra
Glencore bidrar til en større samlet belastning på resipient og miljø enn om det hadde vært
nullutslipp fra Glencore, og det at andres utslipp er større er ikke et argument for at bedriftens
utslipp ikke påvirker. Søknaden har ikke belyst dette i særlig grad, og den viser heller ikke
tilstrekkelig hvordan bedriften kommer frem til at de har behov for en utslippsgrense på 85 kg/år.
Når vi nå likevel regulerer utslipp av nikkel fra vannrenseanlegget baserer vi oss på de oppgitte 40
kg for 2015 og legger på 50 % for å gi noe mer fleksibilitet slik at grensen blir 60 kg/år fra
vannrenseanlegget. Dette er likevel et forholdsvis stort utslipp som gir relativt høy konsentrasjon i
utslippsledningen sammenlignet med AA-EQS. I tillegg er utslippet relativt stort sammenlignet med
mange andre industriutslipp, og vi gir derfor også et vilkår om å utrede muligheter for å redusere
nikkelutslippet. Utslippet fra vanndukten er under deteksjonsgrensen og utgjør omtrent 10-15 kg/år
ved halv deteksjonsgrense ganget med volum (10 millioner m3/år). Vi anser den miljømessige
betydningen av dette utslippet til å være liten og regulerer det derfor ikke med grense i tillatelsen.
22
Glencore har ikke rapportert utslipp av seksverdig krom fra vannrenseanlegget eller vanndukten,
men har oppgitt å ha utslipp av dette fra deponiet. Det står også som BAT-krav i BREF at
konsentrasjon av seksverdig krom i utslipp fra vannrenseanlegget ikke skal overstige 0,05 mg/l som
døgnmiddel. Glencore har ikke rapportert utslipp av seksverdig krom og vi har derfor ikke
informasjon om utslipp av seksverdig krom fra bedriften. Vi fastsetter derfor ikke utslippsgrense for
seksverdig krom nå. Bedriften skal undersøke om de har utslipp av seksverdig krom og eventuelt
søke om tillatelse til utslippet. Seksverdig krom er en prioritert miljøgift, og dersom de har utslipp
av dette må det reguleres i tillatelsen med en spesifikk utslippsgrense. Dersom bedriften har utslipp
av seksverdig krom må de søke om utslippsgrenser gitt som konsentrasjonsgrense og mengde per år.
En eventuell søknad må begrunnes og miljøeffektene belyses.
Vi kan komme til å skjerpe grensene og/eller kreve tiltak dersom ny kunnskap eller nye vurderinger
skulle tilsi at det er behov for det.
Cyanid
Produksjon av ferromangan og silikomangan medfører utslipp av cyanid til vann. Cyanider er akutt
giftige forbindelser som vil kunne påvirke organismer i sjøen. Cyanid brytes forholdsvis raskt ned
eller bindes i komplekser som er mindre giftige enn fritt cyanid. Bedriften har de siste årene
rapportert årlige utslipp av cyanid på 5 – 30 tonn/år. Dette utslippet har ikke vært regulert, men
Glencore ble i brev fra 13. desember 2012 bedt om å redegjøre for effekten av utslippet.
I 2014 fikk bedriften utført en miljørisikovurdering av cyanidutslippet (NIVA, Miljørisikovurdering av
cyanidutslipp til Ranfjorden fra Glencore Manganese Norway (Rapport l.nr 6665-2014)). Rapporten
konkluderte med at overvann i en radius på maksimalt 360 meter fra utslippspunktet ville ha verdier
over predicted no effect concentration (PNEC) for cyanid, forutsatt at all målt cyanid var fritt
cyanid. Den benyttede PNECen er US EPAs grenseverdi som tilsier at akutte effekter av fritt cyanid
må påregnes ved konsentrasjoner høyere enn 5 ug/l og kroniske effekter ved konsentrasjoner
høyere enn 1 ug/l. Det finnes ikke tilsvarende grenseverdier for totalt cyanid, thiocyanat eller
andre cyanidforbindelser. Det finnes i dag ikke norske eller europeiske grenseverdier for cyanid i
sjøvann. I Storbritannia foreligger det forslag til grenseverdier som er strengere enn US EPAs
grenseverdier.
I 2015 gjennomførte bedriften grundigere analyser av variasjonen i cyanidutslipp, andelen fritt
cyanid og thiocyanat samt en vurdering av spredningen av cyanid for å beregne om utslippet kan gi
toksiske nivåer i resipienten (NIVA, Miljørisikovurdering av utslipp av fri cyanid til Ranfjorden fra
Glencore Manganese Norway (Rapport l.nr. 6912-2015)).
Analysene av cyanid i avløpsvann fra vannrenseanlegget, samt beregnet fortynning med vann fra
industriparken, viser i perioden 2014- 2015 at konsentrasjonen av totalt cyanid ligger i området
0,052 – 0,132 mg/l i utslippet til sjø. Gjennomsnittskonsentrasjon for 2015 var 0,11 mg/l.
Konsentrasjonen av fritt cyanid er i området 0,016 - 0,037 mg/l og utgjør 20 – 42 % av total cyanid
med gjennomsnitt på 25 %. Analysene av total cyanid inkluderer ikke thiocyanat. Det er derfor
gjennomført fire målinger i tillegg av thiocyanat som viser konsentrasjoner på 0,224 – 0,470 mg/l.
Det er heftet en del usikkerhet rundt analysemetoden for fritt cyanid, og dette gjør vurderingen av
resultatene usikre. Det er antatt at den målte konsentrasjonen av fritt cyanid er konservativ da man
ikke kan utelukke at analysene også inkluderer andre cyanidforbindelser.
23
Bedriften har undersøkt cyanidutslippet med hensyn på komponenter, influensområde og påvirkning
på resipient og vurdert alternative tiltak for å redusere utslippet og negative påvirkninger av dette i
forbindelse med revisjonsprosessen av tillatelsen. Spredningsberegninger fra 30. september 2015
viser en potensiell påvirkning av cyanid på en radius av 150 meter fra utslippspunktet i overvannet
og strandsonen.
I brev datert 15. august 2014 foreslår bedriften som mulig tiltak for å redusere utslipp av cyanid å
vurdere ny renseteknologi, for eksempel elektrolyseprosess. I et senere skriv, datert 5. januar 2015,
skisserer Glencore flere mulige rensemetoder som for eksempel naturlig nedbryting ved
oksidering/fortynning, oksidasjonsprosess ved hjelp av klor/ozon/hydrogenperoksid/INCO,
adsorpsjon ved hjelp av aktivt karbon, presipitering og fordampning. De skulle få en kompetent
tredjepart til å se på mulige renseløsninger. Nytt skriv datert 15. april 2015 skisserer videre arbeid
med å se på mulige renseløsninger. På møte 8. oktober 2015 opplyser bedriften at det ikke fins
renseløsninger for de lave konsentrasjonene det er snakk om i utslippet, og de har tidligere
informert om at det ikke går an å gjøre noe med dannelsen av cyanid. Bedriften foreslår som mulig
tiltak for å redusere miljøbelastning av cyanidutslipp 15. august 2014 å flytte utslippspunktet til
minimum 360 m ut i fjorden og installere diffusor. Det er ikke gjort noen vurderinger av hvilke
konsekvenser dette eventuelt kan få for resipienten, kost/nytte-vurdering eller om dette er et godt
nok tiltak for å hindre effekter av cyanidutslippet.
Bedriften søkte 15. april 2015 om en utslippsgrense for totalt cyanid på 150 mg/l og 25 mg/l fritt
cyanid.
Miljødirektoratets vurdering
NIVA har på vegne av Glencore beregnet konsentrasjonen av fritt cyanid i resipienten. Beregningene
er gjort ut fra høyeste forholdstall mellom fritt og totalt cyanid og middelverdi av cyanid i perioden
mai 2012 til mai 2015. I beregningene er det forutsatt at vannrenseanlegget deres er eneste kilde til
cyanid og at det dermed blir full fortynning ved påslipp til hovedavløpet. Denne antagelsen er ikke
understøttet av analyser eller annen dokumentasjon. Beregningene basert på disse antagelsene
viser at det vil være lokalt toksiske nivåer av cyanid i resipienten. Beregningene viser at med
dagens situasjon vil konsentrasjonen av cyanid i resipienten være under 1 µg/l fra en avstand fra
utslippspunktet på inntil 150 m og under 5 µg/l fra en avstand fra utslippspunktet på inntil 25 m.
Utslippet vil påvirke liv i strandsonen da det innlagres i overflatevannet og når land.
Miljødirektoratet har flere kommentarer til de analyser, beregninger og vurderinger som er gjort. I
beregningen av konsentrasjonen av fritt cyanid i resipienten er det lagt til grunn en konsentrasjon
av fritt cyanid i utslippet på 0,050 mg/l, selv om enkelte analyser av totalt cyanid viser høyere nivå
enn det er tatt utgangspunkt i. Bedriften har søkt om en utslippsgrense for totalt cyanid på 150
mg/l målt i utløp fra vannrenseanlegget. Beregningene er basert på en antatt full fortynning ved
påslipp til hovedavløp uten at dette er understøttet av analyser eller annen dokumentasjon.
Eventuell variasjon i vannmengde fra hovedavløpet og hvordan dette kan påvirke konsentrasjonen
av cyanid i resipienten er heller ikke belyst. Vi bemerker videre at thiocyanat ikke er inkludert i
vurderingene av effekter i resipienten til tross for at analysene viser en vesentlig høyere
konsentrasjon av thiocyanat enn av fritt cyanid.
24
Til tross for mangelfulle analyser og beregninger synes det klart at cyanidutslipp fra bedriften kan gi
toksiske konsentrasjoner i resipienten. Glencore har påslipp til hovedavløp fra Mo Industripark og
det er Mo Industripark som er ansvarlige for plassering av utslippspunkt for dette avløpet. Vi vil
derfor ikke pålegge bedriften å vurdere tiltak for å endre utslippspunktet med hensyn på å redusere
påvirkningen i Ranfjorden, men vil vurdere å pålegge Mo Industripark en slik utredning. Vi
forutsetter likevel at bedriften ser nærmere på om de kan gjøre tiltak for å redusere sitt utslipp av
cyanid.
Miljødirektoratet ønsker å regulere utslippet av cyanid. Vi har i dag ikke tilstrekkelig informasjon
om bedriftens utslipp eller om påvirkningen til å kunne fastsette en utslippsgrense som ikke gir
toksiske effekter i resipienten. Bedriften har søkt om en utslippsgrense målt som snitt over året. Vi
vurderer at en utslippsgrense med kortere midlingstid må fastsettes da cyanid er akutt toksisk og
kortvarig eksponering med høy konsentrasjon må unngås. Bedriften søker om en utslippsgrense for
totalt cyanid på 150 mg/l, men det er ikke klart hvilken effekt det omsøkte utslippet vil ha.
Vi trenger mer informasjon fra bedriften for å kunne fastsette en utslippsgrense. De skal derfor
gjennomføre ytterligere kartlegging av utslipp av ulike cyanidforbindelser, inkludert totalt og fritt
cyanid og thiocyanat. I tillegg skal de gjøre nye beregninger av konsentrasjonen i resipienten som
tar høyde for maksimal påvirkning i kortere perioder og eventuelt andre utslipp av cyanid via
hovedavløpet og variasjon i vannmengde fra hovedavløpet. Dersom det er behov for tiltak ved
bedriften for å unngå toksiske nivåer i resipienten skal bedriften også vurdere og foreslå tiltak,
inkludert utslippsreduserende tiltak, samt en tidsplan for gjennomføring av tiltak. Bedriften må
dokumentere hvilken påvirkning det omsøkte utslippet vil ha i resipienten.
PAH
Glencore har i dag en utslippsgrense for PAH (målt som Borneff 6) på 0,5 mg/l og 50 kg/år. Normalt
har de et PAH-utslipp som er vesentlig lavere enn dette. I løpet av 2014 flyttet de en PAH-rik
vannstrøm med kondensvann fra CO-gassledningen over på vannrenseanlegget. Dette førte til en
stor nedgang i PAH-utslipp via vanndukten og en nedgang av PAH-utslipp totalt som følge av bedre
rensing, det gir likevel et økt PAH-utslipp fra vannrenseanlegget enn tidligere. De har søkt om en
utslippsgrense på 10 kg PAH som US EPA16/år. Utslipp av PAH fra vannrenseanlegget som US EPA 16
har de siste fem årene vært på mellom 0,07 kg og 10,33 kg med et snitt på 4,7 kg/år. På grunn av
den økte vannmengden vurderer de å utvide filterkapasiteten på dette anlegget for å sikre god og
stabil rensegrad.
Miljødirektoratets vurdering
PAH er oppført på miljømyndighetenes liste over prioriterte miljøgifter. Bedriftens utslipp er av en
slik størrelse at de må reguleres med spesifikke grenseverdier. Enkelte PAH-forbindelser er også
klassifisert som prioriterte stoffer i vannforskriften. Dette gjelder naftalen, antracen, fluoranten,
benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren, benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3cd)pyren. De øvrige PAH-forbindelsene som inngår i gruppen US EPA PAH16 er nasjonalt prioriterte
stoffer (vannregionspesifikke stoffer). For de fleste PAH-forbindelsene er det fastsatt eller foreslått
miljøkvalitetsstandarder (EQS-verdier). Det er ikke fastsatt EQS for sum av US EPA PAH16.
Mattilsynet har gitt kostholdsråd for Ranfjorden, og fraråder konsum av skjell i den indre delen av
fjorden på grunn av høye konsentrasjoner av PAH-forbindelser i skjell. NIVA-rapport fra 2014
25
(Vurdering av utlekking av PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområder i Indre
Ranfjorden. (Rapport L.NR. 6672-2014, datert 4.6.2014)) anbefaler at utslipp av PAH fra land må
reduseres før det gjøres tiltak i sedimentene.
De høye utslippene av PAH skyldes hovedsakelig utslipp via vanndukten hvor det har vært dårlig
renseeffekt. Etter en omlegging av PAH-holdige vannstrømmer til vannrenseanlegget forventer vi at
PAH-utslippet via vanndukten, og dermed totalt PAH-utslipp til vann, er kraftig redusert. Vi
forventer også at bedriften jobber med å fjerne alt utslipp av PAH som går utenom renseanlegget og
vurdering av aktuelle tiltak anser vi at inngår i kravet om redegjørelse for utslipp via vanndukten.
Det omsøkte utslippet på 10 kg fra vannrenseanlegget er betydelig og det er høyere enn det resten
av ferromanganbransjen i Norge har av utslipp fra vannrenseanlegg. Siden dette kommer som følge
av omlegging av vannstrømmer som totalt gir et lavere utslipp av PAH gir vi likevel denne grensen.
Vi stiller også krav om at bedriften skal redegjøre for muligheter for å redusere utslipp til vann av
PAH. Virksomheten har tidligere oppgitt at de ville vurdere å utvide filterkapasiteten på
vannrenseanlegget når de førte en økt vannmengde inn på vannrenseanlegget. Vi forutsetter at en
vurdering av mulige tiltak inkluderer en vurdering av dette og eventuelt andre tiltak for å øke
kapasiteten på vannrenseanlegget.
Suspendert stoff
Bedriften har i dag en utslippsgrense for suspendert stoff på 10 mg/l og 1000 kg pr 12 mnd. De
rapporterte utslippene har de fem siste årene ligget mellom 850 og 1100 kg. Bedriften har slitt med
å overholde både grense for årlig utslipp og konsentrasjon og ba 30. september 2014 om å få endret
grensen for suspendert stoff til 1300 kg/år. Glencore forklarer behovet for høyere grense for
suspendert stoff med at de tilsetter jernsulfat og natriumsulfid for å fjerne metaller fra vannet. Høy
dosering med jernsulfat gir lavere utslipp av metaller, men høyere utslipp av suspendert faststoff.
Jernsulfat tilsettes for å bryte sink-cyanid-komplekser og deretter tilsettes natriumsulfid for å felle
ut sink. Analyse av utslippsvannet på prioriterte metaller inkluderer både løst og partikulært, så en
økning av suspendert stoff skal ikke gi en økning av prioriterte miljøgifter i utslippet. Glencore viser
også til utslippsgrensene for suspendert stoff for de andre ferromanganverkene og at disse varierer
fra 500 kg/år til 4000 kg/år.
Miljødirektoratets vurdering
Vi mener det er viktigere å få redusert utslipp av prioriterte metaller enn utslipp av suspendert
stoff, men vil likevel at det skal utredes om det går an å gjøre andre tiltak for å redusere utslipp av
suspendert stoff, særlig siden dette kan være en indikator på effekten til vannrenseanlegget. Andre
virksomheter innen samme bransje har vesentlig lavere utslipp av suspendert stoff både i
konsentrasjon og total mengde. Vi gir en grense på 35 kg/uke og 1100 kg/år og stiller krav om at
Glencore må redegjøre for hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere utslipp av suspendert stoff,
hva tiltakene vil koste og forventet effekt, både med hensyn til suspendert stoff og eventuelt andre
komponenter. Glencore skal også foreslå ny og redusert grense både for konsentrasjon og total
mengde.
For øvrig vurderer vi at utslippet av suspendert stoff fra vannrenseanlegget har liten miljømessig
betydning. Det største utslippet av suspendert stoff fra bedriften skyldes overvann som bidro med
nesten 13 tonn suspendert stoff til vann i 2014.
26
5.3.3 Miljødirektoratets vurderinger av andre utslipp til vann
Miljødirektoratets vurderinger
pH-verdi i utslipp fra vannrenseanlegget
Bedriften har et krav i tillatelsen om at pH i avløpsvannet skal ligge mellom 6 og 10,5. Vi har ikke
fått opplysninger som tilsier at dette kravet bør endres i den reviderte tillatelsen og har ikke
vurdert dette nærmere. Vi kan derimot komme til å endre dette på et senere tidspunkt dersom nye
opplysninger eller vurderinger skulle tilsi at pH i utslippet bør reduseres. En pH-verdi på 10,5 er
høyt og ved videre vurderinger vil vi blant annet kunne ta med i betraktningene pH-nivå i utslipp fra
vanndukten.
Grense for olje fra oljeutskiller
Vi fastsetter en utslippsgrense for olje til vann fra oljeutskiller på 20 mg/l. Grensen er fastsatt ut
fra konsentrasjoner som kan oppnås med en godt driftet oljeutskiller og vanlig praksis.
Eventuelle utslipp av TOC og/eller nitrogen
Eramet Norway Sauda rapporterer utslipp av TOC i størrelsesorden 2-6 tonn pr. år. Eramet Norway
Kvinesdal rapporterer utslipp av om lag 40 tonn nitrogen pr. år. Glencore har ikke rapportert utslipp
av disse komponentene. Bedriften har ansvar for at de utslipp den har rapporteres. Glencore må
vurdere om de har utslipp av TOC og/eller nitrogen, og eventuelt måle og rapportere utslipp av
disse komponentene.
Bruk av begroingshindrende midler
Bedriften bruker ikke begroingshindrende midler i kjølevannet. Vi endrer derfor vilkåret til bruk av
begroingshindrende midler. Bruk av slike midler i kjølevannet er ikke lenger tillatt.
Utslipp av vann fra vannlås for gassrenseanlegg og vacumpumper for slamfiltere
Vi har også endret krav til utslipp av vann fra vannlås for gassrenseanlegg og for vacumpumper for
slamfiltere i vannrenseanlegget. Disse var tidligere tillatt ledet urenset til hovedkloakken. Bedriften
har informert om at vannet i vannlåsen er kjølevann som renner rett gjennom vannlåsen uten å
være i kontakt med noe og at vannet dermed ikke er forurenset. Vakuumpumper for slamfiltre er
pumper som var tilknyttet et gammelt trommelfilter i vannrenseanlegget. Både pumpene og
trommelfilteret er ute av drift. Dette punktet er derfor ikke relevant og fjernes fra tillatelsen.
5.3.4 Samlet vurdering av utslipp til vann
Utslippsgrenser for prosessavløpsvannet er fastsatt ut fra en samlet vurdering av de utslippsnivåer
som kan oppnås ved bruk av BAT, tilstanden i vannforekomsten og ut fra at bedriften har utslipp av
prioriterte miljøgifter som skal reduseres så langt som mulig. I vurderingen har vi også lagt vekt på
hvilke utslippsnivåer bedriften har fra prosessen i dag med god drift av renseanlegget.
De midlertidige utslippsgrensene for forurensning fra vanndukten er fastsatt ut fra
utslippsmengdene bedriften har oppgitt.
Miljødirektoratet vurderer at med de fastsatte utslippsgrensene vil bedriftens utslipp ikke medføre
en ytterligere forringelse av tilstanden i resipienten. NIVA trekker fram PAH som komponenten det
er viktig å redusere aktiv tilførsel av til fjorden før det eventuelt gjøres tiltak i sedimentene (NIVA,
Vurdering av utlekking av PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområder i Indre Ranfjorden,
Rapport L.NR. 6672-2014, datert 4.6.2014). I henhold til tidligere tillatelse kunne Glencore slippe ut
27
50 kg PAH fra vannrenseanlegget (målt som Borneff 6). Utslipp av PAH fra vanndukten var ikke
regulert. Når vi nå gir tillatelse til 10 kg PAHUS EPA 16 fra vannrenseanlegget og 35 PAHUS EPA 16 fra
vanndukten, innebærer dette en kraftig reduksjon av tillatt utslipp av PAH til vann.
Det er likevel noe uklart om utslippene vil være til hinder for å nå god tilstand. Det er nødvendig
med nærmere oppfølging av bedriftens utslipp av PAH, cyanid, sink, arsen, kobber, bly, nikkel og
suspendert stoff fra vannrenseanlegget.
Bedriftens utslipp via vanndukten må følges opp nærmere med kunnskap om kilder til utslippene og
tiltak for å redusere utslippene. Dersom bedriften i fremtiden vil ha utslipp av prioriterte
miljøgifter eller vesentlige utslipp av suspendert stoff eller andre stoffer av betydning via overvann,
må bedriften søke om tillatelse til slike utslipp.
Glencore har overvåket tilstanden i vannforekomsten i 2015. Resultatene fra overvåkingen foreligger
og vi har fastsatt intervall for videre overvåking. Behovet for eventuelle tiltak vil bli vurdert
fremover.
Miljødirektoratet vurderer at med de utslippsgrensene vi fastsetter i tillatelsen for utslipp til vann
og utredningskrav om reduksjon av utslipp til vann både fra prosessen og overvann, så vil
påvirkningen som Glencore har på vannforekomsten bli vesentlig redusert.
5.4 Utslipp til luft
Bedriften har utslipp av støv, metaller, NOx, SO2, PAH og dioksiner til luft. Punktkildene er
lekkasjerøykfilter (tilsvarer senterskorstein for andre verk i Norge), tapperøyksfilter, prosessfilter
(sinterverket), ferdigvare 1 (knusefilter), ferdigvare 2 (knusefilter), løypefilter (transportbånd til
sinterverket), vektkjeller (veier råmaterialer), råmaterialer (lager for råmaterialer) og gassledning
CO. I tillegg er det diffuse utslipp fra bygninger og utearealer. Fra alle utslippspunktene
gjennomføres det målinger av gassformig og partikulært utslipp av metaller og PAH, og flere av dem
står på prioritetslisten: arsen, bly, kadmium, krom total, kvikksølv og PAH. I tillegg måles utslipp av
kobber og mangan. Fra prosessfilter måles i tillegg utslipp av dioksiner som står på prioritetslisten.
5.4.1 Punktutslipp
Støv
Bedriftens forslag fra 8. mai 2015 til grenser for støv er på 3 tonn og 5 mg/Nm3 fra
lekkasjerøykfilter, 4 tonn og 5 mg/Nm3 fra tapperøykfilter, 6 tonn og 5 mg/Nm3 fra sinterverket
(prosessfilter), 1,5 tonn og 20 mg/Nm3 fra ferdigvarelager 1, 500 kg og 5 mg/Nm3 fra ferdigvarelager
2, 2,5 tonn og 10 mg/Nm3 fra løypefilter (transportfilter for sinterverket), 4 tonn og 20 mg/ Nm3 fra
vektkjeller, 5 tonn og 20 mg/ Nm3 fra råmateriallager og 1 tonn og 30 mg/Nm3 fra fakling av COgass. Bedriften informerte videre 23. oktober 2015 om tidsplan for å redusere støvkonsentrasjon til
2 mg/Nm3 for alle punktkilder senest innen 2019, unntatt for CO-gassledningen hvor de måtte
utrede mer for å sette et tidspunkt. Bedriften oppgir at forslag til utslippsgrenser er basert på
faktisk miljøprestasjon de siste 2 år med 1 x standardavvik som sikkerhetsfaktor.
Bedriften informerte 17. september 2015 om at de oppfyller BAT 154 og 155 med støvgrense på 2-5
mg/Nm3 forutsatt at alle filtre virker som de skal. BAT 157 gir samme støvgrense for CO-gassen.
28
Glencore opplyser at de ikke oppnår dette i dag. Innrapporterte gjennomsnittstall for tappefilter og
raffineringsfilter, ferdigvare 2 og for sinterpanner for 2014 var lavere enn 2 mg/Nm3, mens
gjennomsnittstall for lekkasjerøyk var på rett over 2 mg/Nm3. Dette er årsgjennomsnitt og Glencore
har opplyst at det kun er tapperøyksfilteret som kan overholde en grense på 2 mg/Nm3 som
ukesmiddel pr nå. De har også opplyst at det vil kreve betydelige investeringer å få de andre
punktutslippene i samsvar med dette kravet og har skissert en tidsplan for dette arbeidet i søknad
fra 23. oktober 2015 som viser at alle punktutslipp er i henhold til laveste BAT-krav innen 2019,
unntatt CO-gassen som de ikke vet når de kan klare å nå BAT.
Måleprogrammet "Luftovervåkning i Rana" har i flere år påvist høye konsentrasjoner av støvpartikler
i luften i Mo i Rana. I 2006, 2007 og 2012 var det overskridelser av antall tillatte døgn (35) med
døgnmiddel for PM10 > 50 µg/m3, jf. forurensningsforskriften kapittel 7. Grenseverdien har nå blitt
satt til 30 døgn, som også ville gitt overskridelser i 2008. Målingene tas ved målestasjon på Moheia
som er påvirket både av industri og veitrafikk.
Miljødirektoratets vurdering
Vi har i revidert tillatelse fastsatt konsentrasjonsgrenser og grenser for årlig utslipp av støv for alle
punktkilder. I tillegg har vi fastsatt en årlig utslippsgrense samlet for alle utslippspunkter.
Våre utslippsgrenser gis basert på at utslippsreduserende tiltak, som filtre, virker som de skal. I og
med at bedriften opplyser at de da vil være innenfor BAT (2-5 mg/Nm3) på alle utslippskilder
unntatt CO-gassen setter vi utslippsgrenser basert på dette fra dags dato. Bedriften har opplyst at
de kan nå laveste BAT-grense på 2 mg/Nm3 innen 2020 for alle kildene unntatt CO-gassen.
Det har tidvis vært problemer med mye støv i Mo i Rana og det er derfor viktig at Glencore
reduserer sitt støvutslipp så mye som mulig. Vi mener dessuten at det er rimelig å forvente at
Glencore klarer å få til like lave støvutslipp som resten av ferromanganbransjen i landet. Vi skjerper
inn mer enn bedriften har søkt om og skjerper ytterligere inn til 2 mg/Nm3 fra 1. juli 2020 på de
største kildene til Glencore.
Tapperøyk/utstøping
Bedriften har oppgitt at utslipp fra tapperøyksfilteret per nå er innenfor 2 mg/Nm3 som ukesmiddel.
De har videre oppgitt et støvutslipp fra tapperøyksfilteret på rundt 600, 760 og 1500 kg de tre siste
årene (innsendt 6. september 2016). Virksomheten har (i korrespondanse fra mars 2015) oppgitt
posebrudd som årsak til variasjon i konsentrasjon (fra 0,8 til 1,8 mg/Nm3 som årsgjennomsnitt de
siste tre årene). Basert på innlevert dokumentasjon mener vi bedriften i dag kan klare den laveste
utslippsgrensen på 2 mg/Nm3 for tapperøyk-/utstøpingsfilter. Ved god drift av filteranlegget mener
vi det bør være mulig å ha et utslipp under 1 300 kg/år uten store investeringer og vi setter derfor
dette som grense.
Lekkasjerøyk
For utslippskilden lekkasjerøyk har bedriften 6. september 2016 oppgitt støvkonsentrasjoner som
årsgjennomsnitt på 1,8 – 2,1 mg/Nm3 de siste tre årene, og en ukesvariasjon på 0,7 – 4,5 mg/Nm3.
Bedriften oppgir posebrudd som årsak til variasjon. Bedriften oppgir videre at lekkasjerøykfilteret
er en vesentlig kilde til utslipp både av støv og prioriterte stoffer. Vi forventer derfor at bedriften
29
sørger for god drift av filteranlegget. Bedriften har oppgitt å kunne klare 3 mg/Nm3 som ukesmiddel
fra dags dato og vi setter derfor dette nå og skjerper inn til 2 mg/Nm3 fra 1. juli 2020.
Bedriften oppgir årlige utslipp fra lekkasjerøykfilteret de siste tre år til å være omtrent 1300 kg,
1600 kg og 1600 kg (informasjon fra 6. september 2016) og vi setter 1600 kg som grense fra dags
dato. Basert på beregninger med konsentrasjon på 2 mg/Nm3, gjennomsnittlig oppgitt luftmengde
på 89 894 Nm3/t og oppgitt driftstid på 8600 t/år blir årlig utslipp på 1500 kg/år. Vi setter derfor
grensen til 1500 kg/år fra 1. juli 2020.
Prosessfilter (sinterverk)
For utslippskilden prosessfilter (sinterverket) oppgir bedriften å kunne klare 3 mg/Nm3 per nå og vi
setter derfor dette som grense fra dags dato. Prosessfilter er en vesentlig kilde både med hensyn til
støvmengde og til prioriterte miljøgifter. Vi skjerper derfor inn grensen til 2 mg/Nm3 fra 1. juli
2020.
Årlige utslipp fra prosessfilteret oppgir bedriften til omtrent 1500, 1700 og 2000 kg de tre siste
årene. Dette er med omtrent 50 % driftstid på sinterverket. Bedriften ønsker å videreføre tillatelsen
til 100 % driftstid på sinterverket og vi setter derfor 4000 kg/år som grense ved full driftstid. Ved
innskjerping til 2 mg/Nm3 har vi fastsatt en grense basert på konsentrasjon og gjennomsnittlig
luftmengde på 220 732 Nm3/t, samt antall driftstimer på 8700 (full drift) noe som gir omtrent
3800 kg/år.
Ferdigvare 1 (knuseverk)
For ferdigvare 1 (knuseverk) oppgir bedriften at de har hatt gjennomsnittskonsentrasjon på 26,3
mg/Nm3, 5,9 mg/Nm3 og 3,6 mg/Nm3 de siste tre årene, og at dette har gitt et utslipp på omtrent
2000, 500 og 300 kg. De oppgir videre en driftstid på omtrent 1600 timer i året. Ferdigvare 1 er
blant de mindre kildene til både støvutslipp og til prioriterte miljøgifter. Vi setter derfor en
konsentrasjonsgrense på 5 mg/Nm3 fra dags dato. Basert på konsentrasjonsgrensen, driftstimer og
gjennomsnittlig luftmengde på 46 892 Nm3/t blir årlig utslipp på 375 kg. Bedriften har oppgitt at
stor variasjon i konsentrasjon skyldes posebrudd. Ved god drift av filteranlegget forventer vi at
konsentrasjonen stort sett vil være noe under 5 mg/Nm3, og vi setter derfor 350 kg som årsgrense.
Ferdigvare 2 (knuseverk)
For ferdigvare 2 (knuseverk) oppgir bedriften at de har hatt gjennomsnittskonsentrasjon på 2,3
mg/Nm3, 1,6 mg/Nm3 og 5,4 mg/Nm3 de siste tre årene, og at dette har gitt et utslipp på 130, 100
og 355 kg. Bedriften oppgir en driftstid på omtrent 1600 timer i året for dette filteret. Ferdigvare 2
er den minste kilden både mht støv og prioriterte miljøgifter. Vi setter derfor en
konsentrasjonsgrense på 5 mg/Nm3 fra dags dato. Basert på konsentrasjonsgrensen, driftstimer og
gjennomsnittlig luftmengde på 30 894 Nm3/t blir årlig utslipp på omtrent 250 kg og vi setter dette
som årsgrense.
Løypefilter
Utslippene fra løypefilteret oppgir bedriften til omtrent 290, 1400 og 2800 kg de siste tre årene med
konsentrasjoner som har variert fra 0,8 til 7,4 mg/Nm3 som årsgjennomsnitt. Bedriften har oppgitt
at de kan klare BAT-kravene forutsatt at filtrene virker som de skal. Basert på dette setter vi en
konsentrasjonsgrense på 5 mg/Nm3 som er høyeste BAT-krav. Bedriften oppgir videre at driftstid på
løypefilteret vil være på omtrent 10 % mer enn driftstid på prosessfilter (sinterverk) og at de vil
30
kunne holde utslippet på under 2 500 kg/år med full drift. Dette tilsvarer gjennomsnittlig
konsentrasjon på omtrent 3,4 mg/Nm3 og er en vesentlig innskjerping i forhold til
konsentrasjonsgrensen. Vi setter derfor en årsgrense på 2 500 kg/år for løypefilteret.
Løypefilteret er en av de større kildene til utslipp og vi skjerper derfor inn grensen til 2 mg/Nm3 fra
1. juli 2020. Basert på konsentrasjonsgrensen, antall driftstimer på 8760 t/år og gjennomsnittlig
luftmengde på 79 904 Nm3/t setter vi årsgrense fra 1. juli 2020 på 1400 kg/år.
Vektkjeller (råmaterialer)
Bedriften oppgir utslippene fra vektkjeller de tre siste årene til å være omtrent 2300, 3250 og 1000
kg med konsentrasjoner på 9,2 mg/Nm3, 12,9 mg/Nm3 og 3,9 mg/Nm3. Vi setter
konsentrasjonsgrensen til 5 mg/Nm3 fra dags dato, noe som gir årlig utslipp på 1200 kg. Grense for
årlig utslipp er basert på gjennomsnittlig luftmengde på 27 150 Nm3/t og antall driftstimer på
8700 t/år. Vektkjelleren gir et vesentlig bidrag til bedriftens utslipp og vi setter derfor en
konsentrasjonsgrense på 2 mg/Nm3 fra 1. juli 2020 og en årlig grense på 470 kg.
Råmaterialer (lager)
Bedriften oppgir utslipp fra råmateriallager til å være omtrent 2500, 2300 og 1400 de tre siste årene
og gjennomsnittlig konsentrasjon på 20,4 mg/Nm3, 11,4 mg/Nm3 og 7,1 mg/Nm3. Vi setter
konsentrasjonsgrensen fra dags dato til 5 mg/Nm3 siden bedriften har oppgitt å kunne oppnå dette
ved fungerende filtersystemer. Basert på denne grensen, driftstid på 8700 t/år og gjennomsnittlig
luftmengde på 20 932 Nm3/t setter vi grense for årlig utslipp til 900 kg. Et utslipp av 900 kg støv i
året er et vesentlig utslipp som bør reduseres så langt det lar seg gjøre. Vi setter derfor en grense
på 2 mg/Nm3 og 360 kg/år fra 1. juli 2020.
CO-gassledning
Bedriften oppgir utslipp fra fakling av CO-gass til å være omtrent 100 kg, 190 kg og 220 kg de siste
tre årene med gjennomsnittlig konsentrasjon på 10,6 mg/Nm3, 9,5 mg/Nm3 og 12 mg/Nm3. Videre
oppgir bedriften at de ikke har BAT-teknologi for rensing av denne kilden, at de trenger en
konsentrasjonsgrense på 30 mg/Nm3 inntil de får gjort tiltak og at det vil kreves større investeringer
i renseteknologi for å bli i henhold til BAT. Vi setter nå en grense på 30 mg/Nm3 fra dags dato.
Vi gjør oppmerksom på at alt støv og andre relevante komponenter som følger CO-gassen skal
rapporteres som et utslipp fra Glencore selv om CO-gassen brukes av andre. Stort sett kan det
gjøres mest effektive rensetiltak ved kilden og ved å rapportere alt samlet får man et bedre bilde
av bidraget denne kilden gir til utslipp, hvilke utslipp som genereres fra Glencore og om det er
behov for ytterligere tiltak for å redusere forurensningen. Vi ser at dette kan føre til noe
dobbeltrapportering, men vi vurderer det som viktigere at vi får rapportert inn alt av utslipp som
genereres fra denne kilden enn å unngå noe dobbeltrapportering. Denne reguleringen er også i tråd
med regulering av tilsvarende utslipp i resten av bransjen.
Basert på en konsentrasjon på 30 mg/Nm3, gjennomsnittlig luftmengde i CO-gassen på 7 976 Nm3/t
og full driftstid (8760 t/år) setter vi en grense på 2000 kg/år. Bedriften må gjøre tiltak på denne
kilden for å drive i henhold til BAT. Vi forventer derfor at de klarer å redusere utslippene til en
konsentrasjon på 2 mg/Nm3, som gir et årlig utslipp på 140 kg, og setter dette som grense fra 1. juli
2020.
31
Totale utslipp fra alle punktkilder
Når vi har satt årsgrense for hver punktkilde har vi enten basert oss på det de kan klare med god
drift av renseanlegg eller på det et årlig utslipp blir om vi ganger konsentrasjon med driftstid og
luftmengde. Vi forventer likevel at konsentrasjonene i utslippet vil være godt under
konsentrasjonsgrensene store deler av tiden for at korttidsgrensene skal overholdes også ved
uforutsette hendelser. Vi skjerper derfor inn den totale utslippsgrensen for støv fra alle punktkilder
med 20-25 % sammenlignet med en sum av alle punktkilder. Dette gir bedriften noe mer fleksibilitet
enn en innskjerping på 20-25 % per kilde. Grense for årlig utslipp for alle punktkilder settes til 11
tonn fra dags dato og reduseres i tråd med reduksjon av alle punktkilder til 7,5 tonn fra 1. juli 2020.
Basert på den dokumentasjonen vi har mottatt, mener vi de grensene vi har satt gir bedriften den
nødvendige fleksibilitet virksomheten trenger med hensyn til variasjon i støvutslippet. Vi gjør
oppmerksom på at grensene kan endres i fremtiden når vi har fått mer kunnskap både om reelle
utslippstall og eventuelt behov for tiltak for å bedre luftkvaliteten i Mo i Rana eller annet.
Midlingstider og måleutstyr, samt ulike driftsforhold
Bedriften måler utslipp av støv fra alle utslippspunkter. Bedriften har oppgitt å ha kontinuerlige
støvmålere på de fleste målepunkter og at disse konsekvent viser høyere støvkonsentrasjoner enn
de akkrediterte målingene. Bedriften oppgir likevel at de akkrediterte målerne er kalibrert og kan
brukes til rapportering av utslippstall. Vi har lagt frem for bedriften at vi ønsker å redusere
midlingstiden til timesmiddel eller døgnmiddel med bedriften, for å unngå perioder med høye
støvutslipp. Glencore mener at en midlingstid på time eller døgn er problematisk i forhold til
håndtering av driftsavbrudd på ugunstige tidspunkt som kveld/natt og helg når ikke det ikke er
tilstede ekspertise for feilsøking.
Vi registrerer også at bedriften har rapportert flere ulovlige utslipp over konsentrasjonsgrensen
gjennom årene og at de oppgir posebrudd som hovedårsak til dette og til generelt stor variasjon i
konsentrasjon fra flere av utslippskildene. Andre bedrifter i samme bransje oppgir å ikke ha hyppige
posebrudd.
Tillatelsen fra oss baserer seg på fungerende rensesystemer, og grensene er ikke ment å ta høyde
for økte utslipp på grunn av brudd på filterposer eller annet defekt renseutstyr. Økte utslipp som
følge av dette er ikke tillatt og det er en forutsetning for å kunne drive forurensende virksomhet at
bedriften innretter seg etter tillatelsen. Det er uklart for oss om bedriften har gode nok systemer
både for å hindre posebrudd eller annet og å reagere raskt nok når det skjer hendelser som gir økte
utslipp. Vi gir derfor et krav om å rapportere hver gang de har eventuelt posebrudd. Denne
rapporteringen skal redegjøre for avvikshåndtering, inkludert forebyggende tiltak for å hindre nye
posebrudd, årsak til hendelsen, varighet og begrunnelse for varighet, samt miljøkonsekvenser.
Denne særskilte rapporteringen skal foregå i hele 2017. Vi minner samtidig om at alle akutte utslipp
også skal varsles i henhold til rapporteringsplikten.
Som beskrevet i kapittelet om best tilgjengelige teknologi er det BAT å ha kontinuerlige målinger på
store støvkilder. Utslippsgrensen for støv i BAT-konklusjonene gjelder som døgnmiddel eller som
gjennomsnitt over måleperioden. Et gjennomsnitt over måleperioden er som hovedregel definert
som gjennomsnittet av tre etterfølgende målinger på minst 30 minutter hver.
32
Vi tar sikte på å fastsette utslippsgrensen for støv som døgnmiddel eller eventuelt en kortere
midlingstid fra 1. juli 2020, samt å stille krav om kontinuerlige målinger. Fram til 1. juli 2020
fastsetter vi derimot en midlingstid for støvgrensene på en uke. Bedriften oppgir at de skal klare
disse grensene per nå forutsatt at filtersystemene virker som de skal.
Bedriften har tatt opp problemstillingen om hvordan utslippsgrensen skal fastsettes for perioder
med unormal drift samt uforutsette hendelser som strømbrudd, posebrudd og lignende som gir høye
utslipp. Utslippsgrensene gitt i BAT-konklusjonene gjelder i utgangspunktet ved normal drift. Det er
ikke angitt nærmere hva som menes med normal drift eller hvordan utslipp ved unormal drift skal
reguleres. Da vi nå har fastsatt midlingstid for støvkonsentrasjonen på en uke gjør vi denne
gjeldende ved alle driftssituasjoner, ikke kun ved normal drift. Vi fastsetter også i tillatelsen at
utslipp ved uforutsette hendelser som medfører vesentlig høyere utslipp enn normalt, er ulovlig selv
om utslippsgrensen overholdes. Dette er ikke et nytt krav, men en presisering som følger av krav
gitt i tillatelsens punkt 2.1, 2.2, 2.3 og 2.5. Presiseringen er tatt inn i tillatelsens punkt 3 og 4.
Vi har også tatt inn et krav i tillatelsen om at dersom gassvaskeanlegget stanser, skal tilkoblede
ovner stanses umiddelbart. Dette har tidligere vært et krav i tillatelsen til andre tilsvarende verk og
vi viderefører dette kravet. Bedriften har opplyst at de har automatiske systemer som sørger for
dette.
Miljødirektoratet ser at det kan være utfordrende å overholde støvgrensen ved alle driftssituasjoner
når midlingstiden reduseres fra uke til døgn eller timer fra 1.7.2020. Vi ønsker derfor at bedriften
skal definere hva som er normal og unormal drift for prosessen og foreslå hvordan normal og
unormal drift bør reguleres. En slik redegjørelse må tydelig vise hvilke utslipp unormal drift og
normal drift vil gi, samt hvilke effekter dette kan ha for omgivelsene. Vi vil ut fra dette vurdere å
endre kravet til hvilke driftssituasjoner fastsatte konsentrasjonsgrenser fra 1. juli 2020 skal gjelde
ved.
Metaller
Bedriften har utslipp av arsen, krom, bly, kadmium og kvikksølv til luft da råmaterialene
manganmalm, FeMn-slagg og koks inneholder lave nivåer av disse metallene. Alle disse metallene
står på prioritetsliste og utslipp av dem skal i henhold til Stortingsmelding nr. 58 reduseres så mye
som mulig. I tillegg har bedriften betydelige utslipp av kobber og mangan. Bedriften opplyser at den
måler gassformig og partikulært utslipp av metaller fra alle punktutslippene. Bedriften har i
revisjonsprosessen søkt om økte grenser jamført med de rapporterte utslippene de siste årene av
flere av de prioriterte stoffene. Bedriften opplyser at dette skyldes at det er muligheter for at
manganmalm med blant annet høyere nivå av bly og kvikksølv vil benyttes i framtida og den ønsker
derfor å ha marginer slik at utslippsgrenser ikke brytes som følge av økt metallinnhold i råvarene.
I tillatelse av 24. januar 2003 var komponentene arsen, kobber og krom total regulert med ei felles
utslippsgrense på 20 kg/år fra fakling av CO-gass og 80 kg/år fra sinterverket. Utslippsgrense for bly
var satt til 150 kg/år fra sinterverket og 100 kg/år fra fakling av CO-gass, mens grense for kadmium
var satt til 10 kg/år fra sinterverket og 15 kg/år fra fakling av CO-gass. Bedriften har søkt om
utslippsgrense på 15 kg arsen/år, 70 kg krom total/år, 35 kg kobber/år, 110 kg bly/år og 20 kg
kadmium/år totalt fra hele verket inkludert diffuse utslipp.
33
Bedriften har søkt om en utslippsgrense på 10 kg kvikksølv pr år, som er det samme som tidligere
utslippsgrense. Rapportert utslipp de siste årene har vært på under 3 kg og var på litt over 4 kg i
2011.
Resultater fra undersøkelser av tungmetallnedfall i mose rundt norske industribedrifter i 2010 viser
at de nest høyeste kvikksølvverdiene i mose er funnet i Mo i Rana. Det er ikke Glencore som har
størst utslipp av kvikksølv av bedriftene på Mo industripark, men de er en vesentlig bidragsyter.
Utslipp fra sinteranlegget er årsaken til hoveddelen av kvikksølvutslippet fra bedriften.
Sinteranlegget har hatt 50 % driftstid de siste årene. Glencore ønsker å ha mulighet til 100 %
driftstid og ber derfor om at utslippsgrensen for kvikksølv tar høyde for full drift.
Ovnsgass er også en kilde til kvikksølvutslipp. Glencore renser ikke kvikksølv i CO-gassen, men
oppgir at de er innenfor høyeste BAT-grense for kvikksølv, som er 0,05 mg/Nm3. BAT er her å bruke
råmateriale med lavt innhold av kvikksølv og/eller bruke adsorbent for fjerning av kvikksølv i
kombinasjon med støvfilter. Andre ferromanganbedrifter bruker disse teknikkene.
Rapportert utslipp fra Glencore av mangan til luft har hatt en økende trend de siste årene. Glencore
er største kilde til utslipp av mangan til luft i Mo i Rana, med et utslipp som har variert fra 6 tonn til
8,5 tonn de siste fire årene. Tallet inkluderer diffuse utslipp fra bygningsmassen.
Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt luftkvalitetskriterium for mangan til 0,15
µg/m3 som årsmiddel. Det er målt mangan i svevestøv i Mo i Rana. I årsrapport for 2014 for
luftovervåking i Rana (Molab: Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2014. Datert 8. april 2015) er det
oppgitt en konsentrasjon av mangan i 2014 på 0,38 µg/m3 og 0,08 µg/m3 i hhv PM10 og PM2,5fraksjonen. Nivået av mangan i lufta er dermed høyere enn anbefalte luftkvalitetskriterier.
Folkehelseinstituttet har i brev til Miljødirektoratet (daværende Klima- og
forurensningsdirektoratet) 18. mai 2010 uttalt at mangan i svevestøv i Mo i Rana bør følges med på
og reduseres.
Siden mangan er bundet til støvet har utslippet nær sammenheng med støvutslipp. Vi ba derfor
bedriften om å redegjøre for muligheter til å redusere støvkonsentrasjonene fra smelteovner og
muligheter for å redusere utslipp av mangan bundet til støv, 13. desember 2012. De svarte 10. april
2014 at de jobbet med tiltak med hovedmål å redusere støvbelastning på operatørene særlig mht
respirabelt mangan, og at reduksjon av mangankonsentrasjonen i det indre miljøet også ville
redusere utslipp av mangan til ytre miljø. De informerte også om planlagte og gjennomførte tiltak
for å redusere diffuse utslipp og få bedre oppfølging av flere punktutslipp. Bedriften informerte 2.
september 2016 om at utslipp av mangan fra punktkilder varierte fra 2126 til 3004 kg i 2013-2015,
mens diffuse utslipp fra bygninger varierte fra 5101 til 5480 kg i samme periode. Rapporterte tall
for mangan til luft fra Glencore viser en nedgang i 2012 før en økning igjen i 2013 og 2014 til
omtrent samme nivå som i 2010 og 2011.
Miljødirektoratets vurdering
Vi fastsetter utslippsgrenser basert på bedriftens rapporterte utslipp (fra e-post datert 3. september
2015). Bedriften har ikke konkrete planer om overgang til malm med økt metallinnhold. Det er også
uklart om og eventuelt i hvilken grad økt metallinnhold i malm vil gi økte utslipp til luft. Dersom
metallinnholdet i malmen øker kan bedriften søke om økte grenser senere. Vi regulerer nå utslipp
34
av metaller som en årsgrense for hvert av metallene. Denne gjelder for alle punktutslippene ved
bedriften, også CO-gassen. I tillegg setter vi en årsgrense for de prioriterte metallene fra diffuse
utslipp fra bygningsmasse.
I revidert tillatelse ønsker vi å regulere alle komponentene hver for seg. Regulering pr. komponent
vil i seg selv medføre en innskjerping i revidert tillatelse da bedriften har mindre fleksibilitet når
komponentene skal reguleres individuelt. Vi mener allikevel det er rom for ytterligere innskjerping
da rapporterte utslipp er betydelig lavere enn de omsøkte. Vi fastsetter utslippsgrenser ut fra hva
bedriften kan klare med dagens drift og renseanlegg.
For bly, kadmium, arsen, krom og kvikksølv setter vi lavere grenser enn Glencore har søkt om, hhv
60 (fra punktkilder) + 40 (fra diffuse utslipp) kg bly, 5 (punktkilder) + 10 (diffuse kilder) kg
kadmium, 3 (punktkilder) + 3 (diffuse kilder) kg arsen, 15 (punktkilder) + 15 (diffuse) kg krom og 8
(fra punktkilder) kg kvikksølv, mens vi setter 30 kg kobber fra punktkilder. Utslipp av kobber fra
diffuse kilder er oppgitt til å være under 10 kg. Diffuse utslipp av kobber regulerer vi ikke med en
spesifikk utslippsgrense siden kobber ikke er en prioritert miljøgift og vi ikke kjenner til at kobber
er problematisk mht. luftkvaliteten i Mo i Rana.
Krom forekommer i svevestøv i Mo i Rana og Folkehelseinstituttet anbefaler å redusere utslipp av
krom til luft i brev sendt til Miljødirektoratet (da Klima- og forurensningsdirektoratet) 18. mai 2010.
Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt luftkvalitetskriterium for seksverdig krom til
0,1 ng/m3 som årsmiddel. I årsrapport for 2014 for luftovervåking i Rana (Molab: Luftovervåking i
Rana. Årsrapport 2014. Datert 8. april 2015) står det oppgitt en konsentrasjon av krom total på 10
ng/m3 og 7 ng/m3 i hhv PM10 og PM2,5-fraksjonen. Seksverdig krom står også på prioritetslisten vår.
Glencore rapporterer utslipp til luft av krom total og det er uklart for oss om noe av dette foreligger
som seksverdig krom. Vi stiller derfor et vilkår om at Glencore må undersøke og redegjøre for om de
har utslipp av seksverdig krom til luft, og hva dette utslippet eventuelt er. Dersom bedriften har
utslipp av seksverdig krom må de søke om tillatelse til dette utslippet.
I henhold til Stortingsmelding nr. 58 skal utslipp av kvikksølv reduseres mest mulig. Hovedkilden til
kvikksølvutslipp til luft fra Glencore er prosessfilter for sinterverket. Vi setter en grense totalt for
kvikksølv på 8 kg/år som vi mener gir rom for 100 % driftstid av sinterverket basert på utslippstall
oppgitt fra bedriften. Vi minner om at proporsjonalitetsprinsippet gjelder og at redusert driftstid
skal gi tilsvarende reduksjon i utslipp. Vi gir et utredningskrav om at Glencore skal redegjøre for
hvordan de holder oversikt over hvordan de oppfyller proporsjonalitetsprinsippet mht.
kvikksølvutslipp til luft.
Kvikksølv i ovnsgass kan også være en kilde til kvikksølvutslipp. I henhold til BAT-konklusjon 11 i non
ferrous metals-BREF er det BAT å bruke råmaterialer med lavt kvikksølvinnhold. Alternativt kan
avgassen renses ved bruk av adsorbenter i kombinasjon med støvfilter. Glencore renser per i dag
ikke kvikksølv i CO-gassen og må derfor bruke råmaterialer med lavt kvikksølvinnhold. Det står ikke
definert i BREFet hva råvarer med lavt kvikksølvinnhold er. Basert på opplysninger mottatt fra
bedriften ser det ut til at deteksjonsgrensen for å måle kvikksølv i råvarene er på 0,1 mg/kg.
Bedriften har til tider brukt råmaterialer med et vesentlig høyere kvikksølvinnhold enn dette (0,32
mg/kg), men har oppgitt at dette er unntaksvis. Inntil bedriften får på plass rensing av kvikksølv i
CO-gassen kan de kun bruke råvarer med lavt kvikksølvnivå direkte på ovn. Miljødirektoratet har for
35
lite informasjon til å si hva sammenhengen er mellom kvikksølvinnhold i råvaren og konsentrasjon i
CO-gassen og totalt utslipp. Vi stiller krav om at bedriften skal sende oss informasjon om dette. Vi
presiserer at det er bedriftens ansvar å sørge for at de bruker råvarer med lavt kvikksølvinnhold. Vi
legger til grunn at dette innebærer at bruk av 100 % av hver enkelt av råvare-batchene ikke skal gi
en kvikksølvkonsentrasjon som er høyere enn 0,05 mg/Nm3. Det er ikke tillatt å fortynne seg under
grensen. Vi minner om at måleprogrammet skal sikre representativ prøvefrekvens og at dette blant
annet innebærer at bedriften må vite hvordan utslippet varierer med bruk av ulike råvarer. Hvis
bedriften vil bruke råmaterialer med høyere kvikksølvnivå må de eventuelt sintre disse først for å
fange kvikksølvet i renseanlegget til sinteranlegget. Vi gjør oppmerksom på at alt kvikksølv som
følger CO-gassen skal rapporteres som et utslipp fra Glencore selv om CO-gassen brukes av andre,
tilsvarende som for støv. Disse vilkårene gir også en større grad av likebehandling av
ferromanganbransjen i Norge. Vi gjør videre oppmerksom på at vi kan komme til å endre grensen for
hva som tillates i CO-gassen og at vi kan sette en grense for hva som er å anse som råvarer med lavt
kvikksølvinnhold.
Vi setter konsentrasjonsgrense for kvikksølv i henhold til BAT for punktkildene gassledning CO,
prosessfilter (sintring), lekkasjerøyk og tapperøyksfilter. For øvrige kilder er konsentrasjonene så
lave at de ikke reguleres med konsentrasjonsgrense. Eventuelle utslipp derifra vil likevel reguleres
gjennom totalgrensen for verket.
Vi mener at de tiltak som er gjennomført for å redusere mangan til luft ikke har gitt tilstrekkelige
resultater og at bedriftens svar 10. april 2014 ikke var tilstrekkelig til å belyse det vi etterspurte. Vi
gir derfor et utredningskrav om å se på ytterligere tiltak for å redusere utslipp av mangan til luft.
Videre mener vi at bedriftens utslipp er så stort at det må reguleres. Vi setter en grense på 3100
kg/år fra punktkilder. Det bedriften har rapportert er innenfor de gitte grensene, men vi gjør
oppmerksom på at vi på sikt ønsker å redusere disse utslippene. Vi forventer også at utslippene av
mangan vil bli redusert som følge av krav om å redusere støvutslippet.
Ny kunnskap eller nye vurderinger kan gjøre at vi vil kunne komme til å skjerpe grensene
ytterligere.
PAH
Glencore har rapportert utslipp av PAH i flere år, men dette utslippet har ikke vært omsøkt eller
regulert. Våren 2015 ble vi klar over at resten av ferromanganbransjen også har utslipp av
betydelige mengder PAH til luft. PAH står også på prioritetsliste og utslipp av PAH er derfor forbudt
med mindre det er spesifikt regulert i tillatelsen.
Bedriften oppgir at utslipp av PAH varierer mye fra måling til måling, uten at de har funnet noen
god forklaring på årsaken til variasjonen. Bransjen har jobbet med å finne representative tall for
dette utslippet og Glencore søker om tillatelse til å slippe ut 800 kg PAH pr år gitt som US-EPA-16.
Dette er de samme PAH-forbindelsene som nå er omfattet av NS-ISO 28540:2011. Basert på de
høyeste enkeltmålingene i løpet av de siste 4 år anslår bedriften at maksimalt årlig utslipp vil være
710 kg. Bedriften søker om en utslippsgrense på 800 kg PAH per år for å ta høyde for usikkerheten
til hvor representative de gjennomførte målingene er. Bedriften ber om at utslippsgrensen gjøres
gjeldende frem til utgangen av 2017 og at nye utslippsgrenser etter dette fastsettes med bakgrunn i
flere målinger og erfaringer med variasjoner i utslippene.
36
Målingene viser at utslipp fra tapperøyk er den største kilden og at PAH fra denne kilden i all
hovedsak foreligger som gass. Mesteparten av PAH-forbindelsene som er partikulært bundet fanges
opp av tapperøyksfilteret (posefilter). Kilder til PAH-utslipp fra tapperøykfilteret antas å være
stengemasse som benyttes for å stenge tappehull på smelteovnen, elektrodemasse som danner
elektrodene på smelteovnen og stampemasse som brukes til å preparere renner for flytende metall.
Den nest største PAH-kilden er lekkasjerøyken fra ovnene der PAH kan stamme fra avdamping fra
elektrodene inne i ovnen, samt mulig PAH-dannelse i ovnsprosessen. Sistnevnte antas å være av
underordnet betydning. I tillegg er det målt at noe PAH slippes ut fra prosessfilteret til sinterverket.
Glencore oppgir at eneste mulighet som hittil er identifisert for å forebygge eller begrense utslipp
av PAH til luft er å legge om til materialer med lavere innhold av PAH, eventuelt fri for PAH. De
oppgir også at det fins få eller ingen «PAH-frie» alternativer på markedet, men at det forskes på
alternativer frie for eller med lavt innhold av PAH. Glencore oppgir i søknaden at de vil fortsette
arbeidet med å prøve nye materialer med lavere innhold av PAH, men det er usikkert hvorvidt dette
vil ha effekt på utslippet og hvilke tidspunkt det kan gjennomføres.
Virksomheten har fått utført spredningsberegninger av utslipp av benzo(a)pyren fra et PAH-utslipp
på omsøkte 800 kg/år. Benzo(a)pyren har en målsetningsverdi for tiltak på 1 ng/m3 som årsmiddel,
ref. forurensningsforskriften kapittel 7, og Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet har fastsatt et
luftkvalitetskriterium på 0,1 ng/m3 som årsmiddel. Beregnet årsmiddel fra Glencore er på det meste
funnet til å være mindre enn 0,014 ng/m3 i utkanten av Mo industripark. For naftalen har
arbeidstilsynet fastsatt en grenseverdi for konsentrasjon i arbeidsatmosfæren (tidligere kalt
administrativ norm) på 50 mg/m3. Glencore opplyser at naftalen i utslippet ligger på mellom 1/600
og 1/800 av administrativ norm (65-75 µg/Nm3) og konkluderer med at det derfor ikke er nødvendig
å gjøre spredningsberegninger for naftalen.
De viser også til at de har gjennomført arbeidsmiljømåling i tappedørksområdet for å kartlegge PAHkonsentrasjoner i perioder uten aktivitet (bakgrunnsverdi) og under tapping. De oppgir at målingene
viser forholdsvis lave PAH-konsentrasjoner, og at konsentrasjon av partikulært PAH under tapping er
lavere enn den yrkeshygieniske grenseverdien fastsatt av Arbeidstilsynet.
Miljødirektoratets vurdering
Bedriften har utslipp av PAH til luft i en størrelse som gjør det nødvendig å regulere dette utslippet
med spesifikke utslippsgrenser, samt at det er viktig at det gjennomføres utslippsreduserende
tiltak.
Vi har forståelse for at det er mye usikkerhet i datagrunnlaget og i hvilke tiltak som kan
gjennomføres og når. Bedriften har gjort spredningsberegninger som viser at konsentrasjonen er
godt innenfor målsetningsverdi for tiltak og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterium for
benzo(a)pyren ved grensen til Mo industripark med de mengder de har søkt om å få slippe ut.
Glencore viser også til at de har gjort målinger i arbeidsmiljøet som viser akseptable verdier
innenfor Arbeidstilsynets grenser. Vi setter derfor utslippsgrensen til 800 kg US EPA 16/år som
omsøkt.
37
PAH er på prioritetslisten og alle utslipp av prioriterte miljøgifter er uønsket. Det er derfor viktig å
redusere utslippene mest mulig. Vi tillater likevel et utslipp da vi vurderer at det vil være svært
krevende for bedriften å stanse utslipp av PAH på dagen uten å stanse produksjonen.
Bedriften skal redegjøre for status i arbeidet med utslippsreduserende tiltak for PAH til luft,
utarbeide en tiltaksplan, vurdere hvilken effekt ulike tiltak vil ha på utslippet, legge fram en
spesifikk kildebeskrivelse som inkluderer alle utslipp av PAH, oversende resultater av nye
gjennomførte målinger og redegjøre for utvikling av alternative analysemetoder. Den fastsatte
tidsfristen for dette er kort, men vi forutsetter at bedriften allerede har gjennomført deler av dette
arbeidet ut fra tidligere korrespondanse om saken og vår tilbakemelding 1. juni 2015.
Bedriften må påregne at den fastsatte utslippsgrensen for PAH vil kunne skjerpes når bedriften får
økt kunnskap om det faktiske utslippet og har vurdert utslippsreduserende tiltak og effekten av
disse nærmere.
PAH inngår i undersøkelse av mose rundt norske industribedrifter i 2015. Resultatene av
undersøkelsene foreligger ennå ikke, men disse vil kunne vise om det er forhøyede nivåer av blant
annet PAH i området rundt bedriften.
Nitrogenoksider (NOx)
Glencore har også rapportert et utslipp av nitrogenoksider (NOx) på 37 til 140 tonn/år i løpet av de
siste fem årene, og har søkt om en utslippsgrense på 140 tonn/år. Glencore har opplyst at NOxutslippene stammer fra tenning og brenning av sinterpannene. De har skissert mulige tiltak for å
redusere utslippene, som å undersøke om for eksempel en endret matefrekvens eller jevnere
produksjon kan gi lavere og mer stabile NOx-utslipp. De har også sagt at en omlegging til BAT for
NOx-rensing vil føre til store kostnader i tillegg til ombygging av anlegget. De har fått utført en
spredningsberegning basert på årlig utslipp av 140 tonn NOx (Molab: Glencore Manganese, Mo i Rana,
Spredningsberegninger PAH og NOx, rapportref Glencore_PAH_NOx/2, datert 09.november 2015)
som konkluderer med at deres utslipp av nitrogenoksider i seg selv ikke fører til overskridelser av
tiltaksgrenser i henhold til forurensningsforskriften § 7-6.
Miljødirektoratets vurdering av NOX
Det er andre vesentlig større kilder til NOX enn Glencore i området, og spredningsberegningen viser
at Glencore sitt utslipp i seg selv ikke fører til overskridelser av tiltaksgrenser i henhold til
forurensningsforskriften § 7-6.
Spredningsberegningene gir likevel ikke noe klart svar på om grenseverdiene i kapittel 7 er
overskredet eller ikke. De har ikke vurdert utslipp konservativt som NO2 som er vanlig å gjøre og det
er heller ikke vurdert andre NOx-kilder enn sinterverket, som for eksempel fakling av CO-gass. Vi
setter derfor som krav at de skal lage oppdaterte spredningsberegninger hvor de har vurdert utslipp
både som NOx og konservativt som NO2, samt vurdere eventuelle andre kilder til NOx-utslipp fra
Glencore. Bedriften er heller ikke i henhold til BAT og må redegjøre for mulige tiltak for å redusere
utslippet og drive iht. BAT. Miljødirektoratet har bestilt en rapport som skal være klar til høsten
2016 hvor Cowi blant annet ser på NO2-verdier i Mo i Rana.
38
Inntil vi får mer informasjon om mulige utslippsreduserende tiltak i henhold til BAT og kostnader for
tiltakene, eller mer informasjon om belastningen av NOX i omgivelsene, fastsetter vi en
utslippsgrense på 140 tonn/år.
Svoveldioksid (SO2)
Bedriften har rapportert et utslipp av SO2 på 73 – 152 tonn de siste fire årene. Utslipp av SO2
stammer fra bruk av svovelholdig koks i prosessen, både smelteovnene og sinterverket. For å ta
høyde for 100 % driftstid på sinterverket har de søkt om en grense på 250 tonn. Tidligere tillatelse
har en grense på 650 tonn SO2.
Miljødirektoratets vurdering
Kilden til SO2 er svovelinnhold i råvarer (koks). Utslippet har de siste årene vært på under 150 tonn
med en driftstid på omtrent 50 % på sinterverket. For å ta høyde for 100 % driftstid setter vi grensen
til 250 tonn SO2 i året. SO2 kan ha betydning for luftkvaliteten og vi har både luftkvalitetskriterier
og grense for SO2 i forurensningsforskriften kapittel 7. Vi kjenner ikke til at det er problemer med
svovel i Mo i Rana. Det er andre vesentlig større kilder til SO2 i området. Vi vurdere nå at det ikke er
nødvendig å gjennomføre utslippsreduserende tiltak for SO2 fra Glencore, men vi gjør oppmerksom
på at dette kan endres som følge av ny kunnskap eller nye vurderinger.
5.4.2 Diffuse utslipp til luft
Kilder til diffuse støvutslipp er for eksempel utlekking av støv fra bygninger, støving fra råvare- og
ferdigvarehåndtering og trafikk. Bedriften har i søknadsprosessen opplyst at diffuse utslipp fra
bygninger anslås å ligge på 15-30 tonn/år og har søkt om 25 tonn/år. Bedriftens utslipp av støv fra
andre diffuse kilder er ikke kjent. Bedriften har videre oppgitt at diffust utslipp fra bygninger
inneholder arsen, bly, kadmium, krom, kobber og mangan. Nivåene i perioden 2011-2014 er oppgitt
til å være: 0,2 – 2,4 kg arsen/år, 14,8 – 42 kg bly/år, 0,7 – 24,5 kg kadmium/år, 4,8 – 12,7 kg krom
total/år, 2,4 – 7,6 kg kobber/år og 5100 – 5500 kg mangan/år. Bedriften har oppgitt at utslippet ikke
inneholder kvikksølv.
Miljødirektoratets vurdering
Utslipp av prioriterte miljøgifter må reguleres i tillatelsen. Vi ønsker å fastsette spesifikke
utslippsgrenser for støv og prioriterte miljøgifter, men har i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om
utslippet til å fastsette slike grenseverdier for det totale diffuse utslippet. Spesifikke grenseverdier
må fastsettes så snart vi har kunnskap om nivåene.
Foreløpig har vi kun fått informasjon om nivåer av disse stoffene fra diffuse utslipp fra
bygningsmassen. Vi vurderer at det vil være svært krevende for bedriften å stanse utslipp av
prioriterte stoffer til luft fra diffuse kilder på dagen uten å stanse produksjonen. Vi mener derfor at
det er rimelig å tillate utslippene i en periode mens bedriften jobber aktivt med å redusere
utslippene. Vi setter derfor en grense for støv og mangan og de prioriterte stoffene arsen, bly,
kadmium og krom fra tappehall, tappedørk, utstøping, ildfastområde og lanterniner og rundpiper i
bygget. Andre diffuse utslipp reguleres inntil videre med et generelt vilkår om at slike utslipp skal
begrenses mest mulig. Vi tillater dermed at bedriften har diffuse utslipp av støv og at dette støvet
inneholder en mindre andel kadmium, krom, kvikksølv, bly, arsen og PAH i tillegg til andre metaller
i en tidsperiode på tre år.
39
Dersom bedriften har diffuse utslipp av prioriterte miljøgifter, eller diffuse utslipp av støv, mangan
eller andre stoffer med miljømessig betydning om tre år, må de søke om tillatelse til slike utslipp
senest om to år. Det er også presisert i tillatelsen at diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra
utearealer (inkludert kaiområder), for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og
renseanlegg skal begrenses mest mulig.
Glencore mangler kunnskap om diffuse utslipp og har satt i gang tiltak for å bedre dette. BAT 5 BAT 9 i BREF-dokumentet omhandler diffuse utslipp. Da vi i dag verken har kunnskap om bedriftens
totale diffuse utslipp eller om hvorvidt kravene i BAT 5 - BAT 9 er oppfylt skal bedriften redegjøre
nærmere om diffuse utslipp. Bedriften skal redegjøre for kilder til diffuse utslipp til luft og vurdere
om utslippene kan inneholde prioriterte miljøgifter og eventuelt andre stoffer med miljømessig
betydning. Dersom det er nødvendig, må bedriften analysere innholdet av aktuelle prioriterte
stoffer i det diffuse støvutslippet. Bedriften skal videre anslå størrelsen på utslipp fra de ulike
kildene, vurdere betydningen av de ulike kildene og beregne det totale diffuse utslippet.
Redegjørelsen skal minimum omfatte støv, prioriterte miljøgifter, mangan og eventuelle andre
stoffer av betydning.
Bedriften skal også redegjøre nærmere for hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere diffuse
utslipp, jf. BAT 5, BAT 7 og BAT 8 i BREF-dokumentet. Videre skal bedriften utrede
utslippsreduserende tiltak for det diffuse utslippet og gi en tidsplan for gjennomføring av tiltak, jf.
BAT 6.
Vi vurderer også å sette vilkår om måling av nedfallsstøv rundt bedriften og ønsker at bedriften gir
tilbakemelding på hvorvidt dette er hensiktsmessig samt vurdere andre målemetoder for å
bestemme diffuse støvutslipp.
Bedriftens redegjørelse vil danne grunnlag for en mer presis regulering av diffuse utslipp.
Grenser for diffuse utslipp fra bygningsmassen er basert på gjennomsnitt av de oppgitte tallene og
et påslag på omtrent 50 % for enkelte av komponentene for å ta høyde for noe usikkerhet og
variasjon. For kadmium og bly blir grensen da lavere enn det høyeste utslippet bedriften har opplyst
om, i 2011, men for disse komponentene er det oppgitte utslippet for 2012 – 2014 forholdsvis lavt
sammenlignet med 2011 og vi mener derfor at grensen gir rom for utslipp som følger av normal
drift.
5.4.3 Samlet vurdering av utslipp til luft
Utslippsgrenser for utslippspunktene til luft er fastsatt ut fra en samlet vurdering av de
utslippsnivåer som kan oppnås ved bruk av BAT og ut fra at bedriften har utslipp av prioriterte
miljøgifter som skal reduseres så langt som mulig. Vi har også lagt vekt på hvilke utslipp bedriften
har i dag med god drift av anlegget. Vi har i vurderingene tatt hensyn til grenseverdiene i
forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet og luftkvalitetskriteriene.
De midlertidige utslippsgrensene for forurensning fra diffuse utslipp fra bygningsmassen er fastsatt
ut fra utslippsmengdene bedriften har oppgitt. Det er forventet at bedriften har noe diffuse utslipp
til luft utover dette. Dette utslippet reguleres inntil videre ikke med spesifikke utslippsgrenser, da
vi mangler informasjon om hvilke stoffer som slippes ut og mengder av de ulike stoffene.
40
Det er nødvendig å følge opp nærmere bedriftens utslipp av PAH, mangan og NOx til luft og
eventuelle utslipp av seksverdig krom til luft. Bedriftens diffuse utslipp må følges opp nærmere med
kildekartlegging og tiltaksplan for å redusere diffuse utslipp. Dersom bedriften i fremtiden vil ha
utslipp av prioriterte miljøgifter (PAH, kvikksølv, arsen, bly, kadmium og krom) eller vesentlige
utslipp av støv eller andre stoffer av betydning, må bedriften søke om tillatelse til slike utslipp. Det
er viktig å holde utslippene av de prioriterte miljøgiftene på et så lavt nivå som mulig.
Det foretas målinger av lokal luftkvalitet i Mo i Rana, både mht partikler og enkelte metaller. I 2010
ble det gjennomført en undersøkelse av nedfall av tungmetaller rundt norske industribedrifter ved
analyse av mose. Av de 13 undersøkte industristedene var Mo i Rana det stedet hvor det ble funnet
størst forurensning. Ut fra resultatene var det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hvilke
bedrifter som var de største kildene til hvert enkelt element. Ny moseundersøkelse er gjennomført i
2015, men resultatene foreligger ennå ikke. I denne undersøkelsen vil også analyser av PAH være
inkludert. Resultatene av den nye undersøkelsen vil kunne gi oppdaterte opplysninger om
påvirkningen av bedriftens utslipp til luft på mose.
I 2012 ble det gjennomført en kartlegging av atmosfærisk nedfall av metaller i Mo Industripark og
nærliggende bebyggelse ved hjelp av transplanterte moseprøver (masteroppgave av Pettersen ved
NTNU, Metallbelastning i Mo i Rana studert ved transplanterte moseprøver, mai 2014). Rapporten
konkluderer blant annet med at det ble observert en anriking i forhold til ueksponert mose for
samtlige undersøkte grunnstoffer og at 39 av de 46 undersøkte grunnstoffene i varierende grad kan
knyttes til utslipp fra Mo industripark. Nivåene avtar imidlertid raskt fra utslippskilden(e) og
lokalitetene lengst unna industriparken har konsentrasjoner ned mot utgangsnivå for de fleste
grunnstoffer. Fesil og/eller Glencore ser ut til å være hovedkilde til nedfall av flere metaller og
sjeldne jordartsmetaller og Glencore er hovedkilde til mangan.
Miljødirektoratet vurderer at med de utslippsgrensene vi har fastsatt i tillatelsen for utslipp til luft
og utredningskravene for luftutslipp, så vil Glencores påvirkning på lokal luftkvalitet reduseres
sammenlignet med dagens situasjon.
5.5 Støy
I dagens tillatelse har de hatt krav om maksimalt støybidrag til omgivelsene ikke skal overstige 50
dBA som ekvivalent kontinuerlig støynivå, målt ved mest støyutsatte bolig, og at høyeste maksimale
lydnivå målt i dBA-fast ikke skal overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.
På oppdrag fra bedriften kartla Sinus støybidraget til Glencore våren 2015. Virksomheten har
helkontinuerlig smelteverk og sinterverket som kjøres med 2 uker kontinuerlig drift og 2 ukers
pause. Støybidraget beskrives som en dur fra diverse vifter, filter, vibratorer, transportbånd og
lignende. I tillegg er det en del interntransport med hjullastere mellom metallsenger,
nedkjølingsplasser og knuseren. Støykildene ble vurdert å være helkontinuerlig uten impulslyd. Det
ble opplyst at det ikke lastes materialer på lastebiler på nattestid. Sinus har konkludert med at det
er lite forskjell på ekvivalent støynivå på kveld, natt og dag, og at dette ligger på omtrent 42 dBA
ved nærmeste bolig til bedriften og er innenfor dagens tillatelse. Sinus vurderte at bedriften ikke
kan overholde ekvivalentnivå på 40 dBA på natt. Det ble ikke vurdert om det var mulig å gjøre
støyreduserende tiltak for å oppnå dette.
41
Miljødirektoratets vurdering
I revisjonsprosessen av tillatelsen har det vært diskutert å sette grense på 40 dBA for natt, 45 dBA
for kveld og 50 dBA for dag, tilsvarende Lden = 50, i tråd med det Miljødirektoratet anser at er BAT
for ny industri. For eksisterende industri kan vi tillate noe høyere støygrenser, dersom det er
kostbart og vanskelig å redusere støybelastningen tilsvarende BAT for ny industri. Så vidt vi kjenner
til har ikke Glencore fått naboklager på støy. Vi stiller derfor krav om 45 dBA for natt, 45 dBA for
kveld, 45 dBA for lør-, søn- og helligdager og 50 dBA for hverdager. Vi setter krav om døgnmiddel og
ikke årsmiddel fordi det er lettere å kontrollere og det gir mer forutsigbare lydnivåer for naboer ved
varierende produksjonsmønster. Bedriften skal utarbeide støysonekart.
Bedriften har ikke vurdert om tiltak kan gjøres for å redusere støypåvirkningen. Siden de holder til i
et industriområde som gir mye støy til omgivelsene er det ønskelig å redusere støybidraget fra hver
enkelt aktør mest mulig. Vi forutsetter derfor at dette er noe de kontinuerlig jobber med, jf.
tillatelsens pkt. 2.3 om plikt til å redusere forurensning så langt som mulig.
5.6 Avfall og biprodukt
Slamfasen fra ventuerievaskere (vårskrubbere) klassifiseres som farlig på grunn av innholdet av
mangan, bly og til dels PAH og sink og deponeres i dag på deponi for farlig avfall. Filterstøv fra
sinterverket inneholder kvikksølv og behandles som kvikksølvholdig farlig avfall. Dette filterstøvet
leveres til mottak med tillatelse til å ta imot dette. I andre punktutslipp for luft samles filterstøv
uten kvikksølv som behandles som farlig avfall. I silikomanganproduksjonen oppstår det et glassaktig
slagg, silikomanganslagg, som i tillatelse datert 24. januar 2003 med senere endringer, har vært
omtalt som avfall. Dette slagget har vært tillatt benyttet til oppfyllingsformål, gitt at bedriften gjør
tiltak for å hindre at metall følger med i slaggen under tapping av slagget og at bedriften fører
oversikt over mengder og mottakere.
Miljødirektoratets vurdering
Da vi ga tillatelse til å benytte slagget til oppfyllingsformål i 2005 var det under forutsetningen at
bruken ikke medførte fare for forurensning utover det som vil være normalt ved bruk av annet
materiale som ellers ville blitt benyttet. Dersom bruken ikke medfører nevneverdige skader eller
ulemper jf. forurensningsloven § 8 tredje ledd og skjer i tråd med forurensningsloven § 32,
alternativt dersom biproduktkriteriene er oppfylt, trenger ikke bedriften en egen tillatelse til
bruken. Vi tar derfor ut det generelle vilkåret om fri bruk av silikomanganslagg til oppfylling og
erstatter det med et punkt 9.2 om anvendelse av silikomanganslagg som viser til regelverk og
dokumentasjonskrav. Vi gjør oppmerksom på at bedriften til enhver tid må kunne dokumentere at
silikomanganslagg som ikke leveres som avfall håndteres i tråd med regelverket.
Nærmere om forurensningsloven § 32
Etter forurensningsloven § 32 skal næringsavfall som hovedregel bringes til lovlig avfallsanlegg med
mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Med «gjenvinnes eller brukes på annen måte»
menes tiltak som bidrar til å redusere forbruket av naturressurser ved at tiltakets hovedresultat er
at avfallet erstatter materialer som ellers ville blitt benyttet til et bestemt formål. I dette ligger at
tiltaket ville funnet sted selv om ikke tiltakshaver hadde hatt tilgang på avfallet. Videre må avfallet
ha egenskaper som gjør det egnet til formålet, og mengden avfall som ønskes brukt må stå i forhold
til materialbehovet.
42
Dersom avfall som «gjenvinnes eller brukes på annen måte», kan medføre fare for forurensning eller
skape avfallsproblemer, må tiltaket ha tillatelse etter forurensningsloven § 11, med mindre tiltaket
er lovlig etter § 8.
Nærmere om biproduktkriteriene
Forurensningsloven § 32 kommer ikke til anvendelse dersom slagget er å anse som produkt (og ikke
avfall) i henhold til biprodukt-kriteriene i EUs rammedirektiv for avfall artikkel 5 (2008/98/EF).
Kriteriene for biprodukt er gitt i tillatelsens punkt 9.2.
Et av kriteriene for å oppfylle biproduktkriteriene er at bruken ikke fører til generelle skadelige
virkninger for miljøet eller menneskers helse. Det innebærer at bruken av silikomanganslagg ikke
skal medføre forurensning utover det som vil være normalt ved bruk av annet materiale som ellers
ville blitt benyttet til det aktuelle formålet. Dette forutsetter blant annet at slagget har lavt
innhold av miljøgifter og at miljøgiftene er sterkt bundet ved aktuell bruk.
Vi ber bedriften merke seg at de kan bli bedt om å gjøre rede for dokumentasjon på disse
forholdene ved framtidige tilsynsbesøk fra Miljødirektoratet dersom de konkluderer med at slagg er
et biprodukt eller et avfall som lovlig kan brukes uten tillatelse etter forurensningsloven § 11, jf.
forurensningsloven § 7 første ledd.
5.7 Andre endringer, Miljødirektoratets vurdering
Produsert mengde
I tillatelsens punkt 1 fremgår det hvilke produksjonsmengder/rammer en bedrift har for sin
virksomhet. I tidligere tillatelse er produksjonsmengden regulert gjennom omtrentlige rammer og
indirekte gjennom transformatorkapasitet.
De utslipp som har størst miljømessig betydning er regulert gjennom spesifikke utslippsgrenser i
tillatelsen. Produksjonen genererer også utslipp av andre stoffer. Disse utslippene, med mindre det
gjelder prioriterte miljøgifter, er også tillatt innenfor rammene for tillatelsen dersom de var
påregnelige da tillatelsen ble gitt. Ved å regulere produsert mengde i stedet for
transformatorkapasitet mener vi det blir tydeligere hvilken forurensning som er omfattet av
tillatelsen, selv om de ikke er regulert med spesifikke utslippsgrenser. Regulering av produsert
mengde forenkler også oppfølgingen av kravet i tillatelsens punkt 2.3 om at for
produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengden, skal eventuell
reduksjon i produksjonsnivå medføre tilsvarende reduksjon i utslippet.
Tidligere tillatelse ga produksjonsrammer på inntil omtrent 115 000 tonn ferromangan og 80 000
tonn silikomangan per år fra hver av de to ovnene. Bedriften informerte oss 22. juni 2016 om at de
vil fornye smelteovn 1 og at dette vil gi en økt produksjonskapasitet på 10 % på denne ovnen. Dette
vil ifølge bedriften ikke gi økte utslipp. Vi legger til grunn at økt produksjonsmengde på 10 % på ovn
1 som følge av fornying av smelteovnen ikke gir økt forurensningsfare og øker produksjonsrammen
på ovn 1 med 10 % - inntil 126 000 tonn ferromangan eller 88 000 tonn silikomangan og samlet inntil
126 000 tonn ferro- og silikomangan. Dette er basert på opplysninger fra bedriften om at endringen
ikke gir økt forurensning. Vi forutsetter da at en fornying av ovnen gir lavere forurensning per
produsert enhet enn ved bruk av tidligere ovn.
43
Vi har fastsatt en maksimal produksjon på 241 000 tonn ferromangan og 168 000 tonn silikomangan,
samlet inntil 241 000 tonn ferro- og silikomangan som et nytt vilkår under pkt. 1 i tillatelsen. Vi har
også fastsatt en maksimal produksjon på 350 000 tonn sinter per år.
Tilstandsrapport om forurenset grunn og grunnvann
Industriutslippsdirektivet (IED) stiller krav om at bedrifter som bruker, fremstiller eller slipper ut
farlige stoffer eller stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering mv. av stoffer (CLP), skal
utarbeide en tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann, se
http://www.miljodirektoratet.no/clp for mer informasjon om CLP. Denne rapporten skal baseres på
Miljødirektoratets veileder M-630|2016 "Tilstandsrapport for industriområder – Undersøkelser av
farlige stoffer i jord og grunnvann". Bedriften skal lage en beskrivelse av nåværende og historisk
bruk av området, og gjøre en vurdering av hvilken forurensning av grunn og grunnvann dette kan ha
medført.
Glencore har i forbindelse med vurdering av egen virksomhet mot det nye «non ferrous» BREF
oppgitt at de er omfattet av kravet om utarbeidelse av tilstandsrapport jf. EUs veileder 2014/C
136/03 punkt 1-4. De skal derfor gjennomføre trinn 1-4 og sende den til Miljødirektoratet. I tillegg
må de vurdere om det finnes historiske forurensinger som kan utgjøre en risiko for skade på miljø
eller mennesker.
Dersom resultat fra vurdering trinn 1-4 eller resultatene fra vurdering av historisk forurensning viser
at det kan finnes forurensning i grunn og/eller grunnvann som medfører risiko for helse og/eller
miljø, må de gå videre og gjennomføre trinn 5-8 (ref. veileder M-630|2016). Resultater fra tidligere
undersøkelser kan inngå i denne dokumentasjonen.
Avfall – generelle krav
Generelt krav om avfall er oppdatert som følge av ny mal. Dette innebærer en tekstlig endring. De
samme forpliktelser for avfall vil gjelde som følge av regler fastsatt i eller i medhold av
forurensningsloven, herunder forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), og
vi mener derfor det ikke er nødvendig at de også står i tillatelsen.
Deponikrav
Krav til deponi 1D og 2.1 er i all hovedsak videreført fra den tidligere tillatelsen. Virksomheten fikk
tillatelse til nytt deponi, deponi 1D, 9. desember 2013 (endring 7). Krav til deponiene er senere
endret 10. juli 2014 (endret dreneringstykkelse i tildekkingen og endret vilkår om materialbruk i
avslutning for deponi 2.1 og 1D, samt vilkår om finansiell sikkerhet for 2.1) og 2. desember 2014
(utsatt frist for å levere undersøkelser og utredninger relatert til 1D). Det er nå gjort noen mindre
endringer i formuleringene av vilkårene og i strukturen. Vi har vurdert at de endringene som er
gjort i teksten ikke innebærer nye eller endrede krav til deponiet.
I tillegg til de tekstlige endringene har vi også tatt bort et avsnitt om rensing av sigevann i
etterdriftsfasen. Punktet slo fast at dersom resultatene fra overvåkning av sigevann viser at
sigevannsmengdene er redusert til nivåer rundt 170 m3 per år eller lavere kreves det ikke rensing av
sigevannet før det slippes ut til resipient. Til tross for at 170 m3 utgjør forholdsvis små utslipp kan vi
ikke godkjenne at utslippet ikke renses uten å vite hva konsentrasjonene blir, særlig sett i lys av at
44
Mobekken ikke har god tilstand. En nærmere vurdering av behov for sigevannsrensing må derfor
gjøres når en vet mer om hvilke konsentrasjoner det vil være av ulike stoffer i sigevannet.
Når det gjelder håndtering av slammet, inkludert lagring og avvanning, ser vi at det kan være behov
for å stille noen vilkår knyttet til dette. Slammet er farlig avfall og det er viktig at farlig avfall
håndteres på en måte som ikke gir fare for forurensning. Vi gir derfor utredningskrav om å
redegjøre for håndtering av slammet. Redegjørelsen skal som minimum inkludere en beskrivelse av
hvordan bedriften håndterer slammet, inkludert transport, lagring og behandling, også av vann fra
avvanningen, samt hvilke tiltak de har gjennomført for å redusere fare for forurensning og en
vurdering av om det er behov for nye tiltak. Vi forutsetter videre at alt slam og vann håndteres på
en miljømessig forsvarlig måte i tråd med tillatelse og relevant regelverk. De må også oppgi
maksimal mengde slam de kan ha på lager til enhver tid.
Punkt 9.5.4, krav om overvåking og kontroll i etterdriftsfasen for deponi 2.1 er oppdatert. Kravet er
hovedsakelig basert på foreslått overvåkingsprogram datert 9. november 2015, sendt oss 23.
november 2015, med enkelte justeringer. Prioriterte miljøgifter og relevante stoffer fra
vannforskriften er tatt inn som overvåkingskomponent i overvann og grunnvann der bedriften ikke
hadde foreslått dette, i tillegg til sigevann som bedriften har foreslått.
Vi har også satt inn oppdatert beløp for finansiell sikkerhet for deponi 2.1.
I tillegg har vi på bakgrunn av søknad fra bedriften datert 2. desember 2016 endret tidsfrister for
deponi 1D som følger:
 Tidsfrist for å sende inn overvåkingsprogram for driftsfasen, punkt 9.3.5 og 13, fra 31.
desember 2015 til 31. desember 2017.
 Tidsfrist for innsending av redegjørelse for sigevannsrensingen, punkt 9.3.3 og 13, fra 1. juli
2017 til 1. juli 2019.
 Tidsfrist for innsending av overvåkingsprogram i etterdriftsfase, punkt 9.3.5, fra 1. juli 2017
til 1. juli 2019.
 Tidsfrist for å sende inn redegjørelse for kostnader for avslutning og etterdrift av deponiet,
punkt 9.3.7, innen 31. desember 2017.
Nedlagte deponier
Bedriften har et nedlagt deponi 2.1 som de årlig rapporterer utslipp av sigevann fra.
Vi setter et utredningskrav om at de skal gi oss en oversikt over eventuelle andre nedlagte deponier
de har, sammen med en kort vurdering av type og mengde utslippskomponenter i sigevannet som
kan ha en miljømessig betydning. De må også oppgi når de ulike deponiene var i drift.
Beredskap
I revidert tillatelse har vi stilt krav om at bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av
beredskapen mot akutt forurensning. Rapporteringskravet på beredskap er noe mer detaljert enn i
tidligere tillatelse. Vi vurderer at det ikke vil være urimelig ressurskrevende for bedriften å
gjennomføre denne rapporteringen.
Tiltak for å hindre påvirkning på laksefisk
Vi vurderer sannsynligheten for akutte utslipp som vil påvirke laksefisk i Ranfjorden negativt som
liten. Utslippet går i felles utløp med Mo industripark og vil fortynnes med store mengder vann
derfra. Vi stiller vilkår om at bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse og holde denne
45
oppdatert. På bakgrunn av denne skal det etableres beredskap mot akutt forurensning. Det må tas
særlig hensyn til at utslipp foregår i en nasjonal laksefjord.
Andre endringer i revidert tillatelse
I forbindelse med total revisjon av tillatelsen er flere vilkår oppdatert slik at de er i tråd med
gjeldende mal for tillatelse. Dette medfører at flere generelle punkter: pkt 2.5 om tiltaksplikt ved
økt forurensningsfare, 2.6 Internkontroll, pkt. 3.6. Sanitæravløpsvann, pkt. 3.7. Mudring, pkt. 8 om
energi og pkt. 10 om beredskap er noe endret. I punkt 11 om måleprogram er det presisert at kravet
til Kvalitetssikring gjelder måleprogrammet i tillegg til selve målingene. Det er også presisert at
måleprogrammet skal omfatte de stoffene som skal måles i henhold til BAT-konklusjoner. Punkt 12
om overvåking ble vedtatt endret i brev 10. juni 2016. Denne endringen er nå tatt inn i tillatelsen.
Vedlegg 1, Liste over prioriterte miljøgifter, er endret.
5.8 Fordeler ved tiltaket
Manganlegeringer tilføres stål for å oppnå ønskede egenskaper ved stålet, og er dermed et produkt
samfunnet har behov for. Glencore er en stor aktør lokalt og har i dag omtrent 100 arbeidsplasser
ved verket i Mo i Rana. En videreføring av tillatelsen vil kunne bidra til å sikre arbeidsplassene og de
økonomiske ringvirkninger fra virksomheten i samfunnet for øvrig.
6. Konklusjon
Miljødirektoratet gir Glencore Manganese Norway revidert tillatelse etter forurensningsloven på
visse vilkår. Revisjon av tidligere regulerte utslippsgrenser med tilhørende utredningspunkter, er
hjemlet i forurensningsloven § 18 tredje ledd. Fastsetting av utslippsgrense for PAH til luft er ikke
tidligere regulert og er hjemlet i forurensningsloven § 18 første ledd nr. 1. Vedtaket er basert på en
helhetsvurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold. Med de vilkår vi setter mener vi
belastningen på miljøet vil reduseres sammenlignet med dagens situasjon.
46
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak og utredninger som tillatelsen
krever:
Tiltak
Frist
Henvisning til
vilkår
Redegjøre for utslipp fra vanndukten og annet overvann 1. juli 2017
13.1
og eventuell avrenning til grunnen. Redegjøre for tiltak
for å redusere skadelige stoffer i utslippet og muligheter
for å separere forurenset og ikke-forurenset avløpsvann.
Redegjøre for gjennomførte og mulige tiltak for å 1. januar 2018
13.2
redusere utslipp av avløpsvann, jf. BAT 14.
Kartlegge utslipp av cyanidforbindelser, vurdere 1. juli 2017
13.3
effekter av omsøkt cyanidutslipp, utarbeide tiltaksplan
for reduksjon i utslipp av cyanid.
Redegjøre for utslippsreduserende tiltak for PAH, sink, 1. januar 2018
13.4
arsen, kobber, bly, nikkel og suspendert stoff.
Redegjøre for om det er utslipp av seksverdig krom til
1. januar 2018
13.5
vann.
Redegjøre for diffuse utslipp av støv, mangan og 1. oktober 2017
13.6
prioriterte stoffer til luft. Redegjøre for BATkonklusjoner som gjelder diffuse utslipp, inkludert
utarbeide tiltaksplan for reduksjon av diffuse utslipp til
luft.
Redegjøre for utslippsreduserende tiltak for mangan til 1. oktober 2017
13.7
luft.
Redegjøre for om det er utslipp av seksverdig krom til 1. oktober 2017
13.8
luft.
Redegjøre for kontinuerlig måling av støv og hvordan 1. januar 2018
13.9
krav til midlingstid i BAT-konklusjonene vil bli
overholdt. Redegjøre for hva som er normal og unormal
drift.
Oppdatere
spredningsberegning
av
NOX-utslipp. 1. januar 2018
13.10
Redegjøre for mulige tiltak for å drive i henhold til BAT
13 og å redusere utslipp av NOX.
Redegjøre for status i arbeidet med utslippsreduserende 1. mars 2017
13.11
tiltak for PAH til luft samt gi en videre tiltaksplan og
resultater av nye målinger.
Redegjøre for kvikksølvinnhold i råvarer, sammenheng 1. mars 2018
13.12
mellom dette og utslipp til luft, samt oversikt over
hvordan de sørger for å overholde utslippsgrense for
kvikksølv med høyde for 100 % driftstid på sinterverket.
Gi en oversikt over nedlagte deponier.
1. oktober 2017
13.13
Foreslå overvåkingsprogram for driftsfasen av deponi 1D 31.
desember 13.14
og finansiell sikkerhet.
2017
Redegjøre for rensing av sigevannet fra deponi 1D.
1. juli 2019
13.15
Foreslå overvåkingsprogram for etterdrift av deponi 1D. 1. juli 2019
13.16
Utrede mulige tiltak for gjenbruk og/eller gjenvinning 1. januar 2019
13.17
av slam og støv.
Redegjøre
for
håndtering
av
slam
fra 1. januar 2018
13.18
vannrenseanlegget.
Sende inn tilstandsrapport om forurenset grunn og 1. juli 2018
13.19
grunnvann, trinn 1-4, samt vurdering av historisk
forurensning.
47
Sende inn tilstandsrapport om forurenset grunn og 1. januar 2019
grunnvann, trinn 5-8.
13.19
6. Gebyr
Miljødirektoratets behandling av søknader om tillatelse etter forurensningsloven er omfattet av en
gebyrordning jamfør forurensningsforskriftens kapittel 39. Gebyrene ble endret med virkning fra
1. januar 2017. Arbeidet med Glencore Manganese Norways tillatelse har medført ressursbruk som
tilsier at sats 1 i forurensningsforskriften § 39-4 skal benyttes. Sats 1 utgjør kr. 196 900,-. Da
hoveddelen av arbeidet med tillatelsen er gjort før endringen av gebyrene, og vi tidligere har
varslet gebyr på kr. 121 000,-, vurderer vi at det er rimelig å redusere gebyret noe, jf. § 39-10.
Glencore skal derfor betale et gebyr på kr. 130 000,-. Vi vil ettersende faktura med
innbetalingsblankett når vedtak om tillatelse fattes. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter
fakturadato.
7. Klageadgang
Vedtaket, herunder også plassering i gebyrklasse, kan påklages til Miljø og klimadepartementet av
sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er
kommet frem eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En
eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør
begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes
Miljødirektoratet.
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Ragnhild Orvik
seksjonsleder
Norun Reppe Bell
rådgiver
Vedlegg
1 Utkast til revidert tillatelse etter forurensningsloven til Glencore Manganese Norway AS
48