Inn i en ny stenalder

joBBen 50.551
min
14
nyheter
Kontakt jan.erik.skau@f-b.no,
mob 928 40 902 eller
marianne@f-b.no, mob 928 40 919.
Fredrikstads næringsliv er spekket
med bedrifter som har spennende
historier å by på. I spalten «Jobben
min» vil Fredriksstad Blad fortelle noen
av dem. Har du tips om en arbeidsplass
som driver med noe helt spesielt, en
gründer som fortjener oppmerksomhet, eller rett og slett en tradisjonsrik
bedrift? Da vil vi gjerne høre fra deg.
Inn i en ny stenalder
tilgang på fornybar energi er
norsk mineralindustris viktigste naturgitte fortrinn.
Spaltist
roald GUlBrandsen
Regiondirektør, NHO Østfold
D
et kan virke paradoksalt, men overgangen til en grønnere og mer klimavennlig verden tar oss bokstavelig talt inn i en ny steinalder. Så godt som alt vi omgir
oss med inneholder metaller
og mineraler. Mye kan resirkuleres, men befolkningsvekst og velstandsutvikling
medfører at vi fortsatt må
hente mesteparten av råstoffene fra berg og løsmasser.
det Grønne skiftet forutsetter en nærmest eksponentiell
vekst i bruk av mange mineraler. Solceller, vindmøller, elbiler, smarttelefoner, batterier
og strømledninger – alt krever
mineraler. En moderne solcelle inneholder mineraler fra
16 forskjellige gruver. For å
bygge en vindmølle kreves
store mengder aluminium,
kobolt, kobber, jern og spesialmetaller. En elbil inneholder
tre ganger så mye kobber som
en vanlig bensinbil. Og overgang fra kullkraft til solkraft
øker bruken av kobber fra 2 til
5 kilo per kilowatt.
titanoksid For eksempel
er et ikke-giftig pigment som
gjør maling og matvarer hvite,
og finnes i softis, solkrem og
tannkrem. Titan er sterkere
enn stål, men 42 prosent lettere – og brukes derfor i flyskrog. Titan tolereres av kroppen, og brukes i proteser. Norge har svært store ressurser av
titan, og foredling av TiO2
foregår i Fredrikstad hos Kronos Titan. I vårt land har vi betydelige forekomster av grønne mineraler som titan, kobber, jern, grafitt, olivin, fosfat
og høyren kvarts. Norsk mineralnæring er fremst i verden
både på miljømessig fotavtrykk og helse-, miljø og sikkerhet. Vi benytter fornybar
energi i produksjonen til forskjell fra de fleste land i verden. Mangfold av ressurser og
!
Tirsdag 3. januar 2017
norGes GeoloGiske Undersøkelse (NGU) har beregnet at kjente og undersøkte
metallressurser i Norge har en
verdi på rundt 1.400 milliarder kroner. I tillegg kommer
industrimineraler, pukk og
grus, kull og naturstein, som
er beregnet til anslagsvis 1.100
milliarder. Totalt utgjør dette
mineralressurser for 2500 milliarder kroner. Selv om tallene
er basert på anslag og avhenger av markedsutvikling, gir
de et visst bilde av verdiskapingsmuligheter i et 100-års
perspektiv. For råstoffverdi på
2.500 milliarder vil bearbeidingsverdi ligge rundt 8.000
milliarder kroner.
Vi mener Norge bør kartlegge og utvinne mer av våre mineralressurser. Mineraler er
nødvendig for det grønne
skiftet, og bra for norsk verdiskaping og arbeidsplasser. Mineralressursene på norsk territorium må kartlegges med
høyoppløselige data. Myndighetene må styrke forvaltningsorganene og få fortgang i
saksbehandlingen av mineralprosjekter. Vi i NHO forventer
en positiv innstilling til verdiskapingspotensialet i mineralnæringen. I konkrete prosjekter må det foretas en helhetlig samfunnsmessig avveining mellom lokale miljøkonsekvenser og verdiskaping og
arbeidsplasser. Noen steder
må vi leve med deponering av
overskuddsmasser, også i sjøen, der hvor det vurderes som
den beste løsningen.
mineralene som trengs til
det grønne skiftet er ujevnt
fordelt, og kontrollert av nasjonale og private monopoler.
Storparten av verdens mineralutvinning foregår i Afrika
og Asia – under helt andre forhold enn vi er vant til i Norge.
Europa produserer i dag kun
2-3 prosent av verdens mineraler, men bruker 20 prosent
av dem. Her ligger det muligheter for Norge, som har betydelige mineralressurser som
kan bidra til Europas ressurstilgang. Gjennom foredling av titan og betydelige
forekomster av pukk og grus
må Østfold fortsatt være en
del av også denne delen av
grønn verdiskaping.
50.551 passeringer målte tellerne i sentrum i
Bryggeriveien forbi McDonald's i uke 50 i
fjor. Det er langt høyere enn de 38.028
passeringene som ble målt i samme gate
samme uke i 2015. Totalt målte tellerne i sentrum 137.566 passeringer på de ulike
tellepunktene i sentrum i denne uken før jul i
fjor.
Fredriksstad Blad
Rundt oss i
Farmannsgate blir
det jo nesten en
damegate nå med
oss, to undertøysbutikker og flere
frisører. Jeg tror det
blir et ålreit sted å
være.
HElEN jORuNN sæTHER
Flytter BUtikken neon
Fashion accessoires til
Tell Reklamebyrå i Gamlebyen har fått jobben me
de skal endre
Tell Reklamebyrå i
Gamlebyen har fått
oppgaven med å
endre bildet resten av
landet har av
Fredrikstad og få folk
til å skjønne at det er
et bra sted å drive
næring.
Marianne Holøien
marianne.holoien@f-b.no
– Det vi trenger, er å bygge opp
et helt nytt bilde av Fredrikstad.
Det er ingen liten oppgave
Hege Bongard i Fredrikstad
Næringsforening presenterer
for Gro Englund Børresen (48)
og Karl-Erik Diskerud (53) i Tell
Reklamebyrå og samarbeidspartnerne deres i pr- og kommunikasjonsbyrået Nucleus fra
Oslo.
rift om jobben
Da næringsforeningen søkte etter byråer som kan gjøre det
kjent utenfor byens grenser hva
Fredrikstads næringsliv kan og
gjør, stakk byrået i Gamlebyen
av med oppgaven i konkurranse med seks andre lokale reklamebyråer.
Nå skal det lille selskapet,
som består nettopp av kreativ
leder Englund Børresen og prosjektleder Diskerud, sette seg
ned sammen med næringsforeningen og samarbeidspartneren og finne ut hvordan bildet
av nærings-Fredrikstad kan endres utenfor byen.
Det er i forbindelse med
Fredrikstad næringsforenings
omdømmeprogram Vekst i
Fredrikstad de to nå er hyret
inn.
skal fortelle historiene
Det overordnede problemet er
enkelt og greit at Fredrikstad er
lite kjent som et sted med sterke merkevarer og som et bra
sted å etablere næring blant
næringslivsledere
utenfor
Fredrikstad. Byrået skal være
med på å fortelle historier som
kan endre på det bildet. Hvilke
historier som skal fortelles og
hvordan de skal fortelles, kan
de foreløpig ikke si noe om.
setter i GanG nå: Englund Børresen og Diskerud sammen med
Hege Bongard fra Fredrikstad Næringsforening. I januar setter de i
gang med jobben for fullt.
– Vi er helt i startgropa, og det
første vi skal gjøre er å få på
plass en visuell stil og en digital
plattform. Så kommer oppgavene med historiefortelling, PR
og spredning etter hvert, sier
Englund Børresen.
starter nå i januar
Startskuddet for arbeidet går
via en workshop i januar. Prosjektet har foreløpig en varighet på to år.
– Jeg tror timingen er god.
Byen er inne i en svært spennende tid og det er mange krefter som drar i samme retning.
Den store satsingen innen byutvikling, infrastruktur, boligbygging og handel er selvsagt
med på å styrke vår posisjon
ovenfor næringslivet, sier Diskerud.
– Generell omdømmekompetanse trenger ikke Fredrikstad.
Men som sted å drive næring,
har Fredrikstad et ukjent potensial. Spør man næringslivsledere i Oslo om hva de forbinder med Fredrikstad, er det få
bransjer og sektorer som nevnes. Men hvis en teknologibedrift i Fredrikstad har et potensial for å utvikle partnerskap
med en bedrift i Oslo, bør de i
Oslo vite om det, sier Bongard,
leder kommunikasjon og marked i næringsforeningen.
Og der ligger altså oppgaven
for Tell og samarbeidspartnerne i Oslo.
Ungt firma
Det er et relativt ungt firma
som skal kaste seg over oppgaven, selv om både Børresen og
Diskerud har mange år bak seg i
bransjen – 17 av dem i samme
tell reklameByrå
■ Etablert 2009.
■ Omsatte for 3.976.613 kroner
i 2015 (3.543.112 kroner i
2014). Resultat før skatt
var 918.479 kroner i 2015
(887.132 kroner i 2014).
■ Er valgt ut til å jobbe med
Vekst i Fredrikstad for å
posisjonere Fredrikstad som
næringsdestinasjon.
firma. De to hadde blant annet
ti år sammen i det tidligere reklamebyrået Kritthuset. I 2009
brøt de ut og startet for seg selv.
– Vi var kommet til det punktet i livet der vi stilte oss spørsmålet om vi kunne gjøre noe på
egen hånd eller om vi bare skulle fortsette der vi var. Vi hadde
lysten til og drømmen om det
første og vi følte at vi hadde erfaringen, kompetansen og evnene for å lykkes, sier Diskerud.
kreativt miljø
– Vi regnet med at vi måtte ligge
lavt og leve av oppsparte midler det første halve året. Men
det gikk bra og vi har fått jobbe
med mange interessante kunder og prosjekter, sier Englund
Børresen, som kan opplyse at
det særlig er innenfor bolig,
bygg og interiør at byrået har
fått godt fotfeste.
Av kunder nevner de Fargerike, Velux, Casco, Nordsjö, Akzo
Nobel, Sigdal og Backe Prosjekt.
– I år har vi dessuten jobbet
med markedsføring av en helt
ny bydel på Skullerud i Oslo,
sier Diskerud.
Det er for øvrig flere enn det
lille byrået som utgjør det kreative miljøet i den gamle ingeni-