Linux forelesningsnotater Hårek Haugerud avdeling for ingeniørutdanning Høgskolen i Oslo Contents 1 Forelesning 5/1-2017(2 timer). Om kurset. Linux-shell, Linux-filsystem 2 1.1 Om kurset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 1.2 Eksamen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 1.3 Obligatoriske gruppe-innleveringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 1.4 Obligatoriske individuelle innleveringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 1.5 Nyttige personer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 1.6 Introduksjon til den virtuelle lab’en . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 1.7 Hva er Linux? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 1.8 Hvorfor Linux? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 1.8.1 Fordeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 1.8.2 Ulemper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Shell - skallet rundt Linux-kjernen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 1.9.1 Hva er et shell? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 1.9.2 Hvorfor shell? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 1.9 1 1 Forelesning 5/1-2017(2 timer). Om kurset. Linux-shell, Linux-filsystem Forelesning slides1 . 1.1 Om kurset • Kurset består av to relativt uavhengige deler 1. Linux/Linux, Forelesning mandag 2. Operativsystmer(OS), Forelesning torsdag • Foreleser OS: Hårek Haugerud, haugerud@hioa.no, rom PS431 • Foreleser Linux: Amir Ahmed, amirahm@hioa.no, rom PS330 • All kursinfo: Fronter eller http://www.iu.hio.no/haugerud/os (/osa for anvendt) • grunnlag for valgfaget System- og nettverksadministrasjon (høst 2011) • grunnlag for vår mastergrad i Nettverk og Systemadministrasjon • Viktig: Jobb med oppgaver!! 1.2 Eksamen • 3 timers skriftlig eksamen (teller 100%) • Alle skriftlige hjelpemidler tillatt 1.3 Obligatoriske gruppe-innleveringer • Uke-oppgavene som er markert som obligatoriske for hver uke samles opp og leveres ved hver innlevering. • Alle oblig’er MÅ være godkjent for å kunne melde seg opp til eksamen 1.4 Obligatoriske individuelle innleveringer Individuelle Multiple Choice tester med tidsbegrensining. • 3-4 korte Multiple Choice tester (7-10 minutter) • Trekkes tilfeldig fra en database av spørsmål • Må svare riktig på minst 7 av 10 for å få godkjenning • Hvis ikke MÅ studentassistent kontaktes. Han går igjennom svarene og anbefaler hva som bør jobbes med og oppdaterer databasen slik at du får en ny sjanse 1 http://www.iu.hio.no/ haugerud/os/Forelesning/amir/Unix1.pptx 2 1.5 Nyttige personer • Hårek og Amir • Studentassistenter, i øvingstimene • drift@stud.iu.hio.no, ved systemproblemer • Martin Kot, rom PS ?? - VMer/Linux-drift 1.6 Introduksjon til den virtuelle lab’en Den virtuelle lab’en består av seks Linux-servere som ved hjelp av virtualiseringsteknologien Xen lager 60 små nettverk bestående av en Ubuntu Linux virtuell maskin og en Windows XP virtuell maskin. Disse maskinene kan man komme inn på ved hjelp av VNC (Virtual Network Computing) som er programvare som vanligvis brukes til skrivebordsdeling. VNC benytter RFB (Remote FrameBuffer) protokollen til å kontrollere en annen maskin over et nettverket. Tastetrykk og museklikk sendes til maskinen som kontrolleres og den overfører i retur oppdaterte skjermbilder over nettet.VNC er plattform-uavhengig slik at en VNC-viewer på hvilket som helst operativsystem kan koble seg til en VNC server på hvilket som helst annent operativsystem. Kyrre Begnum har utviklet denne lab’en ved hjelp av sitt eget konfigurasjonsverktøy MLN og har illustrert dette ved noen slides2 . 1.7 Hva er Linux? • Linux er et operativsystem = et stort og komplisert program som styrer en datamaskin. • Mange varianter Linux: Linux, FreeBSD, NetBSD, OpenBSD, Solaris, AIX, HP-UX etc. ligner på hverandre • Windows er et annet og anderledes operativsystem. • Mac OS X bygger på FreeBSD kjernen Man kan velge om man vil la Linux eller Windows styre sin PC. Linux mye brukt i servere (web, mail, fil-servere) 1.8 1.8.1 Hvorfor Linux? Fordeler + Stabilitet + Sikkerhet + Nettverk - Internett er bygd rundt Linux. ++ Linux: Fritt OS (gratis og åpen kildekode), eksplosiv vekst + Kraftig verktøy - setter sammen mange små programmer, f. eks. $ lynx -source www.dagbladet.no | grep sport | wc -l 2 http://www.iu.hio.no/ haugerud/osa/Forelesning/mln-OScourse-slides.pdf 3 1.8.2 Ulemper - Brukervennlighet - Lite programvare f. eks. spill - Vanskelig å kommunisere med Windows Bedring med Linux på alle punkter. 1.9 Shell - skallet rundt Linux-kjernen Tidligere gikk all kommunikasjon med et Linux-system gjennom et shell. 1.9.1 3 Hva er et shell? • kommandobasert verktøy • tar imot kommandoer fra tastatur • Grensesnitt mot Linux-kjernen • Et program som tolker input som kommandoer • Utfører ordre ved å snakke med Linux-kjernen gjennom ett sett systemkall (system-API) mv ls Shell lpr UNIX− kjernen cp cat Figure 1: Linux-kommandoene sendes til shellet som er et skall rundt Linux-kjernen. Shellet sørger for at oppdraget det får blir utført ved å gjøre et sett av systemkall til kjernen. 1.9.2 Hvorfor shell? Idag er vindusystemer med pek & klikk applikasjoner mer vanlig, men et shell er uunnværlig for systemarbeid og for avanserte brukere. • Stor frihetsgrad; ”Alt” er mulig å gjøre 3 Spørsmål: Tilsvarer et shell-script i Linux et DOS batch-program (Som f. eks. autoexec.bat)? Svar: Ja, men shell-script er et mye kraftigere verktøy; flere muligheter 4 • Kompliserte oppgaver kan løses effektivt, ved å sette sammen mange små Linuxprogram; sort, grep, sed, cp, mv • et programmeringsspråk: shell-script som kombinerer Linux-kommandoer; systemprogrammering 5
© Copyright 2024