byggenæringen i Buskerud og Vestfold.
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD Byggenæringen i Vestfold og Buskerud Foto: Trond Joelson Middelthunsgate 27, 0368 Oslo Tlf. 23 08 75 00 / firmapost@bnl.no www.bnl.no Et viktig redskap for samfunnsutvikling BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD Ansatte i byggenæringens over 29.000 bedrifter Buskerud og Vestfold - et område i vekst De to fylkene Buskerud og Vestfold har gjennom de senere årene vært gjennom en relativt kraftig vekstperiode og dette er en utvikling man forventer skal fortsette. Finnmark 4095 Troms 8336 Møre og Romsdal 15309 Sogn og Fjordane 6591 Buskerud Buskerud er et variert fylke med store kontraster. Utfordringene i storbyen Drammen, som har vært gjennom en enorm utvikling de senere årene, er helt annerledes enn området nord i fylket. Drammen oppleves helt annerledes i dag enn for kun ti år siden. Byens nye status medfører stor tilflytting til kommunen, som igjen gir et stort press etter nye boliger. Ringeriksområdet står foran enorme omveltinger i årene fremover, gjennom utbyggingen av fellesprosjektet E16 Ringeriksbanen. Denne utbyggingen vil sørge for at togturen mellom Hønefoss og Oslo kun vil ta rundt 30 minutter, noe som gir området helt nye utviklingsmuligheter. Utbyggingen av E16 og Ringeriksbanen vil føre til at Ringerike vil kunne bli det nye vekstområdet i Norge, som igjen fører til en kraftig boligbygging og utvikling av annen infrastruktur. Helt nord i fylket har man gjennom flere årtier vært store innen hytteutbygging. Hallingdal har en rekke hyttedestinasjoner, og det bygges nå ut i den norske fjellheimen som aldri før. Krever en sterk byggenæring Selv om Buskerud og Vestfold på mange måter er ulike, opplever begge fylker kraftig vekst og en positivisme som medfører store oppdrag for den samlede byggenæringen. I Buskerud omsatte byggenæringen i 2015 for cirka 35,5 milliarder kroner fordelt på 15.700 ansatte – mens næringen i Buskerud omsatte for 44,5 milliarder kroner med 19.200 ansatte. Med den store utviklingen som ligger inne i planene for de to fylkene er dette tall som vil stige i årene fremover, og vil kreve mye av både de offentlige byggherrene og byggenæringens virksomheter. ©1 99 4 In ge bri gt/ Pe pp er AS Nordland 14102 Vestfold Utbyggingen av E18 har ført Vestfold tidsmessig langt nærmere hovedstadsområdet, og har gitt en helt ny hverdag for både lokaltrafikken og for gjennomgangstrafikken. Gjennom den storstilte utbyggingen av jernbanen i Vestfold, har togpassasjerene, ikke minst pendlerne, også fått en helt ny hverdag. Nå sist har det 14,3 kilometer lange baneprosjektet Holm-Nykirke, inkludert nye Holmestrand Stasjon, blitt åpnet. Denne storstilte infrastrukturbyggingen er også sterkt medvirkende til at området oppleves som attraktivt og at man planlegger for en økende tilflytting til området. Selv om Vestfold er Norges nest minste fylke, utgjør befolkningen nær fem prosent av landets samlede innbygger- tall og har landets tredje største folketetthet med 108 mennesker per kvadratkilometer. Nord-Trøndelag 7290 Sør-Trøndelag 19814 Hordaland 29347 Hedmark 11388 Oppland 10985 Akershus 31431 Oslo 44793 Rogaland 29285 Østfold 16418 Buskerud 19235 Vestfold 15770 Vest-Agder 12369 Telemark 9290 Aust-Agder 6567 2 Totalt 312.415 Tall fra 2015 E134 Damåsen-Saggrenda. Foto: Truls Tunmo Menon/Bisnode D&B Norway AS 3 BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD Alltid klar – til samfunnets beste! Dette mener vi om byggenæringen: Byggenæringen er Norges nest største fastlandsnæring. Vi gjør det mulig å leve trygge liv der folk ønsker det. I alle landets kommuner er næringen en vesentlig bidragsyter til arbeidsplasser og verdiskaping. Samtidig er byggenæringen viktig for å løse to av de største samfunnsutfordringene vi står overfor; historisk høy befolkningsvekst og klimaendringene. En historisk høy befolkningsvekst skaper behov for flere boliger, barnehager og skoler. Infrastrukturen må rustes opp og bygges ut for å transportere stadig flere mennesker effektivt mellom hjem og jobb og varer mer effektivt mellom produsent og kunde. Det offentlige kjøper 40 prosent av det næringen produserer. Det betyr at næringen i betydelig grad formes gjennom hvordan ulike offentlige byggherrer etterspør bygg og anlegg fra byggenæringens bedrifter. Utvikling og innovasjon drives frem gjennom krevende og langsiktige kunder. Offentlige byggherrer som etterspør energieffektive løsninger, kvalitet og gjennomføringsevne er med på å fremme en seriøs og kompe tansedrevet næring. Ensidig fokus på lavest mulig pris, øker handlingsrommet for useriøse aktører. For at byggenæringen skal være et så godt redskap for samfunnet som mulig er det viktig at det offentlige bruker næringen riktig. Kommunene må bli flinkere til å stille krav til hvem, hva og hvordan det bygges. Det stiller store krav til kompetanse både hos kommunene som bestiller og bedriftene som leverer. Mange mennesker på et veldig lite areal Fylkesordfører Rune Hognestad i Vestfold fylkeskommune ser en økt interesse for yrkesopplæring og har tro på langsiktighet og forutsigbarhet i fremtidige planer for yrkesfag. Foto: Sindre Sverdrup Strand 4 Hva er Vestfolds særpreg slik du ser det som fylkesordfører? En ting som preger Vestfold er at det bor veldig mange mennesker på et veldig lite areal. I tillegg har vi, på tross av størrelsen, hele syv byer, hvorav tre med over 40 000 innbyggere. Det er veldig mange som ønsker å bo i fylket, og pendlingen inn mot Drammen og Oslo er økende. Vi er også velsignet med et godt klima. Mangel på areal kan være en utfordring, da presset på å bygge ned matjord har vært økende. Dette tas på alvor blant politikere, næringsliv og ut- byggere, og en bevisstgjøring blant alle aktørene har bremset nedbygging av jord, og samtidig medført økt fortetting i byer og tettsteder. oppdragsgiverne, det være seg private, næringslivet og det offentlige. Svikter dette vil attraktiviteten til Vestfold synke markant. Hvordan vil du beskrive byggenæringens betydning for Vestfold? Med ca 13 000 ansatte i byggenæringen i vårt fylke, er det klart at næringen er veldig viktig for Vestfold. Det er mange som ønsker å bo her, og da er det viktig at næringen kan levere det markedet etterspør. Jeg føler at næringen tar dette seriøst, og leverer kvalitet til Hva er viktig for at bygge næringen skal videreutvikles? For å videreutvikle byggenæringen er det blant annet viktig at vi har god fagutdanning i eget fylke. Vi har investert stort i skoler til yrkesopplæringen, og vi merker at dette har økt interessen for å utdanne seg i den retningen. I tillegg har vi nå vedtatt å bygge en ny videregående skole i Horten, som plusshus. Det- te er selvfølgelig utfordrende, men jeg er overbevist at byggenæringen vil følge dette tett da dette er en del av det grønne skiftet som har kommet for å bli. Hva bør politikere gjøre lokalt/ sentralt for byggenæringen? Satse på yrkesfag, lage oversiktlig, forutsigbare og langsiktige planer. I tillegg vil jeg anbefale alle myndighetspersoner til å lytte til næringen. Det er de som kjenner hvor skoen trykker og hva som kan gjøres for å få til økt vekst. 5 BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD Utfordringene i Vestfold Byggenæringens rolle som samfunnsbygger Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvilken rolle og posisjon har byggenæringen i Vestfold? I Vestfold har vi lenge hatt stort fokus på infrastruktur og samferdsel - ikke minst med utbyggingen av E-18 og Intercity, men også med å tilrettelegge for infrastruktur knyttet til boligutbygging. Vi forventer stor befolkningsvekst i fylket, og det gir grunnlag for byggeaktivitet – ikke minst i byene våre. Her er en sterk og kompetent byggenæring svært viktig. Mange av bedriftene innen byggenæringen i Vestfold er involvert i de store utbyggingsprosjektene, og det er gledelig! NHO involverer også næringen i prosesser hvor vi har behov for ekspertuttalelser fra de som kjenner næringen. For eksempel i Regional Plan for Bærekraftig Arealutvikling, som skal rulleres fra høsten, et arbeid ledet av Vestfold fylkeskommune og ulike prosjekter i regi av Fylkesmannen i Vestfold. Videre har byggenæringen tatt et stort ansvar gjennom kampanjen #Medbyggerne, som handler om å bekjempe arbeidslivskriminalitet, og er et samarbeid mellom partene i arbeidslivet, statsetatene og Fylkesmannen. Hvilke utfordringer har samfunn og næringsliv i fylket? Vestfold har en mangfoldig næringsstruktur og er derfor ikke så preget av tidens svingninger i oljebransjen, men samtidig har vi de senere årene ligget under landsgjennomsnittet hva gjelder verdiskaping pr sysselsatt. Det er derfor stor bevissthet i fylket vårt både hos politikere, offentlig og privat sektor om hvordan vi kan samspille for å legge bedre til rette for økt verdiskaping og sysselsetting. Vi er bekymret for å bli “sovebyer” til en sterk Osloregion, og ønsker å utvikle Vestfold til en region hvor folk både bor, jobber og deler opplevelser. Det er også riktig i et bærekraftig langsiktig perspektiv. Satsing på nye næringer og vekst i eksisterende bedrifter er viktig for å sikre flere arbeidsplasser i fylket vårt. 6 Fortsatt stor aktivitet Thormod Hansen, EBA TVB Hvilken rolle og posisjon har byggenæringen i Vestfold og Buskerud? Byggenæringen i vår region har vært preget av stor aktivitet i flere år nå. Dette skyldes i stor grad at det har vært mye anleggsvirksomhet grunnet utbygging av E18, og stor satsing på jernbane i disse fylkene. Dette er noe som kommer til å fortsette i ytterligere noen år. Vi har for eksempel E134 Damåsen – Saggrenda ved Kongsberg, som er et prosjekt til 4,2 mrd. kroner, og åpnes 2019. Det blir og mye arbeid på E16 i årene fremover. I Vestfold melder entreprenørene om stor aktivitet og ifølge SSB har omsetningen første halvår økt med over 20 prosent mot 2015. Tallene for Buskerud har ikke vært like gode og man har hatt en liten tilbakegang i byggevirksomheten i dette fylket. Generelt er bygge- og anleggsnæringen en viktig næring for disse fylkene, og vi merker at vi som næring har en god dialog med både de store kundene og med det offentlige. EBA har vært tydelige i debatten rundt seriøsitet i offentlige anskaffelser og vi har jobbet aktivt sammen med statsetatene i arbeidet med å hindre arbeidslivskriminalitet. Hvilke utfordringer har samfunn og næringsliv i Vestfold og Buskerud? Det må være å sikre at vi har tilgang på kvalifisert arbeidskraft i årene fremover. Bygge- og anleggsbransjen er Norges største distriktsnæring og alle kommuner og fylker er avhengig av å ha en bransje som er i stand til å løse de oppgavene som står foran oss. Det er derfor det er svært viktig at det offentlige jobber sammen med bransjene for å få flere unge til å søke seg inn på yrkesfaglig utdanning og legge til rette for at både skoler og lærekrefter er i stand til å utdanne morgendagens håndverkere. Hvordan vurderer du situasjonen for byggenæringen i Vestfold og Buskerud? Jeg er optimistisk. Jeg tror vi kommer til å oppleve stor aktivitet i mange år fremover både på boligbygging, yrkesbygg og anlegg. Vi har mange dyktige og ansvarsfulle bedrifter i vår region, som satser på lærlinger og som er flinke til å trekke til seg dyktige håndverkere. Vi har og fokusert på å samarbeide med kommunene, slik at de tar i bruk seriøsitetsbestemmelser i bygge- og anleggskontrakter. Vi må imidlertid ikke senke guarden men være klar over at det er useriøse aktører som hele tiden ønsker å komme inn på våre prosjekter. Jeg mener vi har et felles ansvar for å holde slike ute fra bransjen. Vi er optimistiske for fremtiden for byggenæringen i fylket vårt NHO Buskeruds regionsdirektør, Per Steinar Jensen sier de venter seg en dobling av befolkningsantallet i fylket og dermed øker også byggeaktiviteten. Hvordan vurderer du situasjonen for byggenæringen i Vestfold? I NHOs siste økonomibarometer sier et flertall av Vestfolds bedriftsledere at de ser positivt på både markedsutsikter og sysselsetting, og fylket ligger på topp blant landets regioner når det gjelder fremtidsoptimisme. Mye av dette skyldes nettopp signaler fra byggenæringen. Vestfold har hatt en sterk positiv utvikling når det gjelder i igangsatte boliger. Det ligger an til at boligbyggingen når et rekordhøyt nivå i 2016. For yrkesbygg er det også registrert et rekordstort volum i igangsettingen hittil i år. Store årlige svingninger i tallene for yrkesbygg skyldes of- te igangsetting av større offentlig byggeprosjekter og større prosjekter i lager og varehandelssektoren. Også i 2016 er det ventet at byggevirksomheten totalt vil bidra til vekst i sysselsettingen i Vestfold, og det er svært positivt. Hvilken rolle og posisjon har byggenæringen i Buskerud og hvordan vurderer du situasjonen for byggenæringen? Buskerud har ca 270 000 innbyggere hvor ca en fjerdedel av innbyggerne bor i Drammen kommune. Verdiskapningen i Buskerud er i enda større grad enn resten av landet preget av industri og byggog anlegg. Det er bare handelsnæringen som sysselsetter flere mennesker enn bygg- og anlegg. Buskerud er et langstrakt fylke. Bygg og anlegg er en lokal næring som bidrar med verdiskapning, arbeidsplasser og velferd i hele regionen. I Midtfylket er denne bransjen den største verdiskaperen og i Hallingdal deler den plassen med reiselivet. Vi er optimistiske på vegne av bygg- og anleggsbransjen med tanke på utbygging på Ringeriksbanen og E16. Befolkningsantallet er forventet å dobles og byggeaktiviteten følger som kjent etter. Ingen annen bransje tar flere lærlinger, samtidig så forteller bedriftene om kompetansemangel og udekket behov for faglært arbeidskraft. Vi må fortsette med å jobbe for at flere velger yrkesfag. Vi er redd for at en i Drammen ser begynnelsen på et “by-syndrom” hvor ungdom velger studieforberedende på bekostning av yrkesfag. Utfordring: Aldri har innsøkingen til bygg- og Anleggsteknikk her vært lavere enn i 2016. Dette må det jobbes for å motvirke. Samtidig er det viktig å bevare gode utdanningstilbud i hele fylket som sikrer lokal arbeidskraft med nærhet til bedriftene. Nok faglært arbeidskraft henger sammen med et arbeidsliv hvor de seriøse aktørene belønnes. Eksistensgrunnlaget må utslettes for dem som med kriminell adferd motarbeider videreføring av fagkunnskap og bærekraften i bransjen. Her er vi involvert i arbeid med blant annet å formidle ut seri- øsitetsbestemmelsene til offentlige innkjøpere samt holdningsskapende arbeid rettet mot privatkunder. Dette er et samfunnsproblem hvor vi alle både privat som offentlig har et ansvar med å støtte opp om de som driver lovlig. Ser du noen spesielle utfordringer byggenæringen har for samfunn og næringsliv i Buskerud? Vår rolle som regionskontor er blant annet å jobbe lokalpolitisk og sikre gode rammebetingelser for alle bransjer i næringslivet. For bygg- og anlegg så kan det handle om effektiv byggesaksbehandling, ryddige offentlige anbudsprosesser og tilgang på nok kompetanse. For å jobbe godt med bransjespesifikke problemstillinger så er vi avhengig av en god dialog med lokale bedrifter og bransjeforeninger. For at vi skal jobbe for bedre lokale vilkår så må vi høre hvor skoen trykker fra dem som er i felten og oppfordrer våre medlemsbedrifter i Buskerud å kontakte oss med spørsmål eller hjertesukk. Det er medlemsbedriftene våre vi er til for. 7 Antall bedrifter Omsetning 2015 170 447 1 983 3 332 461 9 270 107 40 213 248 170 99 1 153 24 163 200 752 823 8 072 549 8 819 816 597 774 16 871 652 236 715 15 770 1 947 35 514 527 Antall ansatte Antall bedrifter Omsetning 2015 Arkitekter Omsetning og drift av fast eiendom Handel Produksjon av varer til byggenæringen Rådgivere Utførende bygg og anleggsvirksomhet Utleie av maskiner og utstyr 134 620 2 144 3 016 897 12 091 333 36 193 309 204 155 1487 47 179 886 991 046 8 481 814 8 819 816 1 560 203 23 584 969 1 063 526 TOTALT 19 235 2 431 44 539 271 Arkitekter Omsetning og drift av fast eiendom Handel Produksjon av varer til byggenæringen Rådgivere Utførende bygg og anleggsvirksomhet Utleie av maskiner og utstyr TOTALT BUSKERUD Tall i hele tusen. BUSKERUD ep pe r Antall ansatte ©1 99 4 In ge bri gt/ P VESTFOLD BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD AS BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD Kommune Antall ansatte Antall bedrifter Drammen 3 976 471 Kongsberg 1 313 161 Ringerike 1 946 239 Hole 155 47 Flå 98 11 Nes (Buskerud) 312 60 Gol 471 68 Hemsedal 204 41 Ål 524 64 Hol 304 66 Sigdal 388 54 Krødsherad 295 22 Modum 1 219 117 Øvre Eiker 1 206 184 Nedre Eiker 1 788 205 Lier 2 981 272 Kommune Antall ansatte Antall bedrifter Røyken 966 158 Hurum 551 86 Horten 800 124 Flesberg 175 29 Holmestrand 529 90 Rollag 108 25 Tønsberg 3 175 374 Nore og Uvdal 255 51 Sandefjord 4 199 415 Larvik 3 278 332 Svelvik 249 42 Sande (V.) 388 90 Hof 240 27 Kilde: Menon/Bisnode D&B Norway AS Antall bedrifter inkluderer alle bedrifter med omsetning over 1 kr. Re 660 98 Andebu 362 43 Stokke 749 111 Nøtterøy 657 139 Tjøme 188 35 Lardal 296 27 VESTFOLD TOTALT TOTALT 8 15770 19235 2431 1947 9 BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD Samfunnsengasjert leder med lokalt fokus Fra håndverksbedrift til totalentreprenør – Vi skal være der det skjer, sier daglig leder Britt Røed Lohne i WK Entreprenør AS. Hun leder en offensiv lokal entreprenørbedrift som satser på totalentrepriser og samspillkontrakter innen næringsbygg, boliger, offentlige bygg og rehabilitering. Hovedkontoret ligger i Tønsberg, og virksomheten strekker seg fra Larvik i sør til Stor-Oslo i nord med eget avdelingskontor i Oslo. – De største oppdragene ligger i Oslo-området det er der det skjer mest og vi kan hente de store prosjektene. Snart setter vi i gang med to store boligprosjekter, et på Skøyen for Profier & MøllerGruppen Eiendom og et på Storøya for FAKTA WK Entreprenør AS Etablert: 1954 Virksomhet: Entreprenør, hovedkontor i Tønsberg Omsetning: 515 mill. kroner (2015) Antall ansatte: 65 10 OBOS. Dette er store prosjekter i totalentreprise og det er det vi satser mest på. Vi satser på kompetanse på det vi ønsker å være gode på, dvs prosjektgjennomføring som ivaretar HMS, og en leveranse som sikrer riktig kvalitet til riktig tid og pris», sier hun. «Rundt halvparten av våre 65 ansatte er ingeniører og annet personell, blant annet er våre to eiere engasjert som prosjektledere. Vi utfører mye av våre arbeider med underentreprenører. Kritisk til krav i offentlige anbud Gjennom sine verv som nestleder i NHO Vestfold og som styremedlem i EBA er hun opptatt av bransjens utfordringer både lokalt og sentralt. Hun mener at en del rigide krav som finnes i offentlige anbudsdokumenter favoriserer de store entreprenørene. – For eksempel er det slik at om vi som lokalbedrift skal gi anbud på et sykehjem må vi dokumentere at vi ha gjennomført et tilsvarende prosjekt tidligere. Det vil si at man kan komme til å utelukke lokale bedrifter med nødvendig kompetanse, mens de store som opererer i et langt større marked får store fordeler. Vi må ha reelle kriterier som bygger på kompetanse slik at vi får like konkurranseforhold», sier den engasjerte daglige lederen. – Men når vi først har fått en jobb for det offentlige, har vi stort sett gode erfaringer, legger hun til. Bedriften var opprinnelig en lokal håndverksbedrift etablert i 1954. Den er fortsatt en familieeid bedrift og dekker i dag to fagområder, tømmer og betong. – Vi er lærebedrift og har vanligvis 3-5 lærlinger. To av våre lærlinger tok fagbrevet i sommer innen tømrerfaget. Ekstra hyggelig er at vi nå har en ung jente som lærling innen betongfaget. Hun deltok i NM for lærlinger i Bergen denne høsten, er en tøff jente som opprinnelig kommer fra Thailand. Det er morsomt og hyggelig å få slike unge, engasjerte mennesker inn i bedriften. Hun har jeg virkelig tro på», sier Røed Lohne. HMS arbeidet engasjer også den daglige lederen. – Vi legger mye arbeid i dette, spesielt ute på byggeplassene. Det dreier seg om å skape en god sikkerhetskultur der alle tar ansvar for HMS», sier Røed Lohne til slutt. Foto: Svanhild Blakstad – Vi skal levere et godt håndverk i henhold til kundenes forventninger basert på gode håndverkstradisjoner», sier Haakon Tronrud leder av Tronrud Gruppen der Tronrud Bygg er det største selskapet. Han startet som tømrermester for 40 år siden og har gjennom årene utviklet bedriften og gruppen til å bli en sterk lokal entreprenørbedrift. Tronrud Bygg har en omsetning på ca. 400 mill. kroner og 140 ansatte. Haakon Tronrud er en samfunnsengasjert bedriftsleder som brenner for et levende lokalsamfunn og støtter tiltak med betydning for mange. Han har hatt flere verv innen Byggenæringens Landsforening (BNL) og er styreleder av NHO i Buskerud. Han leder også NHOs utvalg for etikk og samfunnsansvar. Tronrud Bygg dekker Ringeriksregionen foruten Asker og Bærum. – Vi bygger alle typer bygg, mye skoler, men også boliger og næringsbygg. Vi utfører mange oppdrag i totalentreprise eller som utviklingsprosjekter, sier Tronrud. – Et helt spesielt prosjekt fra de siste årene var det nye hovedkontoret for Viken Skog i Hønefoss. Et stort bygg i massive trekonstruksjoner. Utvikling av egne ansatte Som så mange andre er han opptatt av rekruttering og lærlingsituasjonen. – For noen år siden tok vi et lokalt politisk initiativ med krav om lærlinger i alle kommunale kontrakter. Forslaget ble positivt mottatt og vi ser at det har ført til resultater. Praktisk opplæring er viktig, og jeg tror vekslingsmodellen er den beste for å få flere lærlinger til bygg og anlegg. I vår bedrift har vi hatt lærlinger i alle år, totalt ca 120 har fått sin fagutdannelse hos oss. Mange av disse har blitt i bedriften og flere sitter i dag i mellomlederstillinger. Men det er for få søkere og bedre premiering til bedriftene synes jeg kunne være på sin plass, sier Tronrud. – I det hele tatt er utvikling av medarbeidere svært viktig. Selskapet har i alle år satset på kompetanseoppbygging av egne ansatte. Gjennom Tronrudskolen blir det gitt opplæring på alle nivåer, og vår langsiktige satsing har gitt motiverte og kunnskapsrike medarbeidere, sier en engasjert Haakon Tronrud. Tronrud har fulgt utviklingen innen byggenæringen gjennom mange år. – Den største endringen er nok holdningen til HMS-arbeidet. Den har ført til tryggere ar- beidsplasser med fokus på ansattes helse og sikkerhet. Bevisstgjøringen av et godt HMS arbeid har vært svært viktig for bransjen. Alle skal ha en trygg arbeidsplass og komme trygt hjem. Våre ansatte er vår viktigste ressurs og gjennom årene har byggenæringen lagt ned et stort arbeid på dette område. Bare tenk på bruk av personlig verneutstyr, sikrere stillaser og bedre arbeidstøy for å nevne noe. – Organisasjonene har bidratt med klare holdninger og krav til regelverk og tiltak, og vi er blitt bedre på det ytre miljø, sier Tronrud til slutt. FAKTA Tronrud Bygg AS (datterselskap i Tronrud Gruppen) Etablert: 1976 Virksomhet: Entreprenør Omsetning: Ca. 400 mill. kroner (2015) Antall ansatte: 140 11 BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD – Venter høy byggeaktivitet de neste 15 årene - Vi er opptatt av at folk skal kunne leve trygge liv. Buskerud vil vokse med 50 000 nye innbyggere de neste 15 årene, og da er byggenæringen viktig for utviklingen, sier fylkesordfører Roger Ryberg (Ap). Tradisjonsrik bransje med nye utfordringer – Her går ingenting til spille, hele tømmerstokken blir brukt», sier administrerende direktør Erland Løkken (innfelt) i Bergene Holm, en av landets største trelastprodusenter. – Hvert år går ca 1 million m3 sagtømmer gjennom våre 8 produksjonsanlegg. Det blir til alle typer materialer fra konstruksjonsvirke til panel og listverk, målt i trelast ca. 550 000 m3. Men også alt som ikke kan bli til materialer benyttes. Ca 30% av tømmeret blir til celluloseflis, ca 10% sagspon. Og hvert år leverer vi bortimot 600 000 sekker med bark til kunder, sier Løkken. Bergene Holm kjøper ca 25 prosent av landets sagtømmeravvirkning. Rundt 25 000 vogntog årlig må til for å transportere tømmeret fra skogen til produksjonsanleggene. Det sier seg FAKTA Bergene Holm AS Etablert: 1946 Virksomhet: Trelastprodusent, 8 produksjonsanlegg Omsetning: Ca. 1,3 mrd kroner (2015) Antall ansatte: 430 12 selv at transport og logistikk er en meget viktig del av virksomheten. – Sagbrukene er blitt mer og mer automatiserte, og det gjøres årlig betydelige investeringer for å øke automasjon, produksjonsvolum og verdiskaping, sier Løkken. – Hver eneste stokk måles med 3D laser, stokkens krumning og avsmalning fastslås, og skuruttak bestemmes for hver stokk. Stokken deles opp med en nøyaktighet på mindre enn en millimeter i en hastighet på opptil 110 meter i minuttet. Trelasten tørkes i klimastyrte tørker, og tørket trelast sorteres med kamerateknologi for mest mulig verdiskapning. Men vi utvikler oss også på andre områder. Vi er kanskje den eneste trelastprodusenten som jobber med egne interiørkolleksjoner og fargekart. Hos oss er det glitter og glam på overflatebehandlingsanleggene, sier Løkken og viser til deres siste interiørkolleksjon «Diamond and Pearls». Større vogntog og biodrivstoff Trelastbransjen er en tradisjonsrik bransje som har vært med på rasjonalisering og modernisering, men står fremdeles overfor mange utfordringer. – Det er viktig at vi ikke har dårligere rammebetingelser enn våre konkurrenter i Sverige», sier Løkken. Han ser behovet for en rasjonalise- ring av skogsdriftsstrukturen med færre og større enheter som kan sikre industrien forutsigbart råstoff. – Like viktig er behovet for større vogntog. For to år siden ble det bestemt at modulvogntog skulle få kjøre på norske veier. Deet vil være viktig for å få en mer rasjonell transport med færre vogntog. Men til tross for politisk vedtak har byråkratiet ikke åpnet for flere strekninger for modulvogntog, sier en engasjert Løkken – En annen problemstilling er prisene på bioproduktene. Etter at Södra Cell Tofte ble nedlagt har prisene på disse falt dramatisk. Dette gjør at det er skrikende behov for å skape ny industri for massevirke og bioprodukter fra trelastbransjen. Derfor jobber Bergene Holm for å etablere produksjon av biodrivstoff gjennom selskapet Biozin. Nå håper vi at myndighetene ikke vingler og fastlegger innblandingskravet slik at vi får forutsigbare rammevilkår», sier Løkken. – I det hele tatt håper vi nå på mer forutsigbarhet og like rammevilkår innen både transport og andre forhold. Ikke minst gjelder dette eiendomsskatten som slår helt urimelig ut for alle med våre store driftsenheter», avslutter Løkken. Fram mot 2030 forventes det at antall innbyggere i Buskerud øker med nærmere 50 000, ifølge Statistisk sentralbyrå. – Befolkningsveksten de neste 15 årene er alene høyere for Buskerud enn for Telemark og Vestfold til sammen, poengterer fylkesordfører Roger Ryberg. Med en så kraftig befolkningsveksti særlig nedre del av fylket, vil det være behov for nye boliger, skoler, næringsbygg og ikke minst samferdselsløsninger. – Fylkeskommunen har bygget nye skoler de siste årene, og jeg vil spesielt trekke fram Hønefoss videregående skole der yrkesfagene har fått et flott utstillingsvindu med åpne og moderne klasserom, sier Ryberg. – Vi har også ansvaret for fylkesveger og forventer stor aktivitet i anleggsbransjen de neste årene. Mange store aktører har dessuten sitt hovedsete i Buskerud og vi lytter til deres behov og opplever at vi har en god dialog med bransjen, sier Ryberg. Godt samspill mellom private og offentlige aktører – Den kraftige veksten gjør at vi må tenke nytt og annerledes om hvordan vi skal bo og jobbe i fremtiden. Det er jeg trygg på at vi skal få til sammen med blant annet byggenæringen som er viktig for utviklingen av Buskerud, sier fylkesordføreren. Ryberg viser til at det har skjedd store forandringer i særlig nedre del av fylket der elvebyen Drammen har opplevd en total forvandling med nye bolig- og forretningsbygg og prisbelønnede uterom langs den vakre Drammenselva. Drammen ligger i nedre del av Buskerud og er Norges femte største byregion. Sammen med Kongsberg og Ringerike ligger den sentralt plassert på Østlandet ved viktige samferdselsårer. – Nå venter vi at Ringeriksregionen vil oppleve økt vekst og høyere tilflytting som følge av ny Ringeriksbane og ny E16, sier han. – Ringeriksbanen vil medføre redusert reisetid for Hallingdal, og knytte Hallingdal – og Ringeriksregionen nærmere Drammen og Oslo, fortsetter Ryberg. Over flere år har det vært en nedgang i antall sysselsatte i primærnæringene i de fleste av regionene i fylket, mens veksten innenfor bygg- og anleggsnæringen har vært positiv i samtlige regioner. Over 15 000 ansatte jobber i de ulike delene av byggenæringen i Buskerud. – Vi venter at en slik befolkningsvekst som Buskerud vil oppleve de neste 15 årene vil føre til økt investering og forbedring av infrastruktur, noe som vil komme både innbyggere og etablerere av ny næringsvirksomhet/arbeidsplasser til gode, fortsetter fylkesordføreren. – Alle regionene og kommunene i Buskerud skal føle at vi er på lag. Sammen skal vi være profesjonelle og gi byggenæringen forutsigbare betingelser slik at vi kan gjøre Buskerud til en attraktiv region også i årene som kommer, avslutter fylkesordfører Roger Ryberg. 13 BYGGENÆRINGEN BYGGENÆRINGEN II VESTFOLD VESTFOLD OG OG BUSKERUD BUSKERUD BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD Samfunnet trenger byggenæringen Idrettsbygget på HiVe, Høgskolen i Vestfold, på Bakkenteigen i Borre. Foto: Trond Joelson Kompetanse og kapasitet i byggenæringen er nøkkelen til å løse mange av de største utfordringene samfunnet står ovenfor. Derfor er byggenæringen den næringen hvor det skapes flest arbeidsplasser i Norge, men mangelen på kvalifisert arbeidskraft begrenser nå veksten. Politikerne må legge til rette for at flere velger fagutdanning og undervisningen må bli mer relevant både for elevene og bedriftene. Det vil redusere frafallet, øke produktiviteten og sikre videre vekst i byggenæringen. Over 300 000 arbeider i dag innen bygg og Byggenæringen – Norges største distriktsnæring 14 anlegg. Fagarbeidere med solid yrkeskompetanse vil det være stort behov for i årene som kommer. De har landets mest meningsfulle og spennende arbeidsplass med tusenvis av små og store oppgaver som krever noe av hver enkelt. Ingeniører og fagarbeidere har en trygg, meningsfull, spennende og godt betalt jobb. Byggenæringen står i en særstilling fordi vi har plass til alle – både praktikere og teoretikere. Byggenæringen – Norges nest største næring regnet i verdiskapning (14%) etter oljenæringen Det er gode muligheter til videutdanning og det å kunne bytte mellom ulike roller. Næringen tilbyr livslange karrieremuligheter for sine ansatte. Byggenæringen er en gründernæring der mange velger å starte opp nye bedrifter. Mange av næringens gründere og bedriftsledere har selv fagbrev. Mulighetene er store, og for stadig flere vil byggenæringen være det riktige valget. Byggenæringen – Norges største næring i antall bedrifter BNL-leder Jon Sandnes Foto: Sindre Sverdrup Strand BNL-bedriftene bygger Norge Byggenæringen består av en rekke små og store bedrifter. Til sammen organiserer Byggenæringens Landsforening (BNL) over 4000 bedrifter som sysselsetter over 74 315 personer i industribedrifter, utøvende håndverkere og entreprenører. BNL representerer seriøse bedrifter i næringen. Det må bli enklere å være seriøs og vanskeligere å være useriøs. Derfor er vi samlet i en felles organisasjon. BNL jobber for en arbeidslivspolitikk som hjelper bedriftene til å utvikle kompetente, motiverte og engasjerte medarbeidere på alle plan. Arbeidet med å få mer næringsvennlige og forutsigbare rammebetingelser er av avgjørende betydning for bedriftenes lønnsomhet og konkurransekraft og for at viktige samfunnsoppgaver skal løses. BNL legger til rette for møteplasser hvor hele næringen møtes og finner løsninger på næringens egne premisser. BRANSJEFORENING Antall bedrifter Boligprodusentene 153 Byggevareindustrien 179 Byggmesterforbundet 981 EBA - Entrepenørforeningen Bygg og Anlegg 503 Maler- og byggetapetsermestrenes Landsforbund 74 NAML - Norsk Anleggsgartnere, miljø og landskapsentrepenør 79 Norske Murmestres Landsforening 168 Norsk Eiendom 103 Norsk Trevare 299 Norsk Utleieforening 114 Rørentrepenørene Norge 629 Takentrepenørens Forening 58 Treindustrien 81 Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund 172 VKE - Ventilasjon, Kulde, Energi 200 Totalsum 4 091 Antall årsverk 3 219 4 821 9 681 26 206 506 1 171 1 716 1 213 4 619 1 094 8 798 839 2 418 1 748 3 314 74 315 15
© Copyright 2024