Nr 2 - 2016
TEKNOLOGICA NYHETER FRA NELFO // 02•2016 Innspillseminar LO og NHO Energimål krever gulrot såvel som pisk Sammen mot nye regler for offentlige anskaffelser Thor Eek: – Fjernvarme skygger for solenergi FOTO: YANN AKER Adm. dir. Jon Helsingeng fra Eaton beskrev en fremtid hvor det vil være vanlig med lokal lagring av strøm i boliger. FOTO: LAILA SANDVOLD MACDONALD Bransjen må våge å satse på grønne løsninger, mener Thor Bergli fra Smart Elektro. FOTO: LAILA SANDVOLD MACDONALD Norge fra olje til el Det finnes ingen ens oppfatning av potensialet i norsk solkraft. Olje- og energidepartementet anslår 1,5 TWh i året. Multiconsult anslår 30 TWh, mens Otovo anslår 50 TWh. Fagansvarlig Einar Wilhelmsen i miljøstiftelsen Zero har minst tro på departementets regnestykke. OED har regnet dette på en litt merkelig måte. De forutsetter at installasjon av solcelleanlegg nærmest utelukkende vil skje i sammenheng med rehabilitering av bygg. Men folk ønsker jo også å installere solcelleanlegg på bygg som ikke skal rehabiliteres, påpekte han under sitt innlegg på et frokostseminar om sol og forbrukerkraft på Håndverkern i Oslo 12. desember. -Nå tror jeg riktignok ikke at potensialet er så mye som 50 TWh. Men nordmenn vil ha solenergi, fastslo han. -Solkraft og vannkraft utfyller hverandre veldig bra, for solcelleanleggene produserer en del strøm før snøen tiner om våren, på det tidspunktet vannkraftproduksjonen er på sitt laveste. Og etter hvert som lagringsmulighetene kommer på plass, styrkes solkraftens posisjon ytterligere. Husholdningsbatterier utgjør allerede et betydelig marked i land som USA, Australia og Tyskland. Såkalte svermtjenester og svermbatterier er allerede vanlig i Tyskland. De vil bli vanlige også i Norge. Nå gjelder det bare å få regulert dem inn på en smidig måte. Må våge å satse grønt. Thor Bergli fra Smart Elektro kunne bekrefte at det er voksende interesse for solkraft og andre grønne løsninger i Norge. -Bevisstheten rundt smarthus øker, og antallet plusshusleveranser vokser. Vi må spørre oss om alle har et smarthjem i 2020. Bransjen må våge å satse i dette markedet. For Smart Elektros del utgjør grønne løsninger 10 prosent av årets omsetning, som vil bli på rundt 100 millioner. Vi regner med tilsvarende tall i 2017. Vi har god hjelp 2 | TEKNOLOGICA | 02-2016 utenfra, det er voksende interesse for dette. Elektrifisering er Norges nye olje, sa han. UPS i alle bygg. Adm. direktør i Eaton, Jon Helsingeng, kunne fortelle at lagringsløsningene er i ferd med å komme på plass. Eaton har inngått et samarbeid med bilprodusenten Nissan, hvor både nye og brukte elbilbatterier produsert for Nissan Leaf bygges inn i modulbaserte løsninger. -I bunn og grunn er det snakk om standard UPS-er som kan bygges ut til den størrelsen man trenger. Vi kan levere anlegg som for den del kan henges på veggen i stua, og vi kan levere mellomstore anlegg til kontorbygg, borettslag og sameier. Solkraftanlegg med lagringsanlegg i kjelleren kan for eksempel være det som trengs for at beboerne kan lagre elbilen hjemme, sa han. En batterienhet for bolig koster 35 000 kroner ferdig installert. Den investeringen betaler seg relativt fort tilbake, mente Helsingeng. Rammebetingelsene kan fortsatt bli bedre, påpekte Andreas Aamodt fra Adapt Consulting. FOTO: LAILA SANDVOLD MACDONALD -Med en batteripakke på 5 kWh og en strømpris på 3 kr pr kWh kan man spare ca. 10 000 kroner i året. Trenger teknologinøytrale ramme betingelser. For å ta ut potensialet i solkraft, trengs en teknologinøytral energimerkeordning, teknologinøytrale støtteordninger og teknologinøytrale byggeforskrifter, fastslo Andreas Aamodt fra Adapt Consulting. -Nelfo mener elektrisitet ikke lenger bør vurderes etter de samme kritieriene som fossile energikilder. El burde ikke ha rød karakter i energimerkeordningen, sa han. Solkraft vokser mest. Solkraft er den fornybarløsningen som vokser aller raskest i øyeblikket, kunne Aamodt fortelle. Det gir en betydelig prisreduksjon, og reduksjonen er aller størst i Europa. På verdensbasis ser man nå en årlig prisreduksjon på 40-70 prosent. Det skjer positive ting i Norge nå, påpekte Aamodt. -Rammebetingelsene er i endring. Blant annet er solkraft hensyntatt i de nye energikravene. Dessuten trer en ny plusskunde ordning i kraft fra 1. januar 2017. Den gir plusskundene rett til å levere overskudds- TEKNOLOGICA Teknologica utkommer 2 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Nelfo. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, forsknings- og utdanningsmiljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på www.nelfo.no. Vi mottar gjerne innspill til saker. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: tom.schjerven@nelfo.no Telefon: 23 08 79 07 900 62 698 Flemming Idsøe fra Oslo kommune/Omsorgsbygg (t.v), Torfinn Jonassen fra NVE og Gunnel Fottland fra Enova ble «grillet» av Zero-leder Marius Holm. Mens Jonassen varslet omlegging av nettleien, kunne Idsøe fortelle at Omsorgsbygg skal bygge verdens første plusshus-sykehjem på Tåsen. Og Fottland fortalte at Enova gjene vil bidra med direkte støtte til solkraftmarkedet. FOTO: LAILA SANDVOLD MACDONALD strøm til nettet. Plusskundene får også rett til elsertifikater, mot en inngangsbillett på 15 000 kroner. Den mener Nelfo de bør slippe å betale. Regner med kraftoverskudd. Magnus Lingjærde fra LOS energy fortalte at han regner med et stort kraftoverskudd i Norge i årene som kommer. I Tyskland er den lokale strømproduksjonen allerede blitt så stor at plusskundene enkelte dager har fått betalt for å bruke strøm fra hovednettet. Slike dager kan man ikke ha for mange av, mente han. Lingjærde spådde en fremtid med færre store, stabile strømprodusenter og flere små, ustabile. -Vi venter mye større variasjoner i strømprisene, og økt nettleie, sa han. Energibransjen har sovet. Da Thor Christian Tuv fra Fusen tok over podiet, var han rask med å imøtegå Lingjærdes påstander. -Solenergi er ikke uforutsigbar energi. Den kan ikke styres, men den kan lagres. Når det gjelder de store kraftleverandørene, får det svært store konsekvenser når de feiler, påpekte han. Store aktører i samfunnet, ASKO, Storebrand, Forsvarsbygg, Statsbygg mfl vil ha solenergi, fastslo Tuv. -Byggebransjen ligger foran energibransjen, og «hele verden» ligger foran Norge. Energibransjen har sovet i oljebadet bak fossen. Nå må de våkne, og se at vannkraft ikke lenger er størst på fornybarområdet. Og elektroentreprenørene begynner for alvor å oppdage dette markedet. Fusen har lært opp ca. 200 elektrikere i 2016, fortalte Tuv. -Nå trenger vi standarder, og elsertifikatene bør forenkles. Blant annet Tyskland har alle nødvendige standarder på plass, så vi kan gjerne adoptere noe derfra. Vi må også få fjernet den oppkonstruerte 100 kW-grensen for å få levere strøm til nettet. Den finnes det ingen god teknisk begrunnelse for. TEKNOLOGICA NyhETEr fra NElfO // 02•2016 Innspillseminar LO og NHO Energimål krever gulrot såvel som pisk Sammen mot nye regler for offentlige anskaffelser Thor Eek: – Fjernvarme skygger for solenergi Foto: Yann aker VET DU OM FLERE? Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet. Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 5467 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf: 23 08 77 00 Org.nr: 968 908 383 Nelfo – en landsforening i NHO 02-2016 | TEKNOLOGICA | 3 STATSBUDSJETTET 2017 – Nelfo i flere høringer Offentlige anskaffelser og grønt skifte finans Offentlig sektor kjøper om lag 40 % av produksjonen fra bygg- og anleggsnæringen. Nye nullutslippsløsninger innen transport, smart og effektiv energibruk i bygg og teknologistøttet omsorg, er eksempler der det er betydelig potensial for bedre løsninger. Staten og kommunene kan få mer for pengene, dersom anbudskonkurransene innrettes riktig. Vi foreslår at det etableres en tilskuddsordning med 50 millioner kroner for å stimulere bruken av innovative anskaffelser hos innkjøpere, med tiltak for å øke innkjøpskompetansen, få mer bruk av funksjonskrav og tilbyderdialog – og for å avlaste risiko for dem som tar innovative valg. Nasjonal terskelverdi. Vi mener at den nye nasjonale terskelverdien på 1,1 million kroner (økt fra kr 500.000) som skal tre i kraft 1. januar 2017 vil få uheldige konsekvenser. At det blir slutt på obligatorisk og transparent kunngjøring av oppdrag under 1,1 million kroner, skaper bekymring. Kr. 600.000 kan være et mer riktig nivå. Klima og energi. Vi hadde ventet at budsjettet skulle inneholde viktige satsinger, som vil være avgjørende for et grønt skifte i praksis: 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg innen 2030, fremme umoden teknologi innen nærskipsfart og tilrette legging for landstrøm, samt etablere en rettighetsbasert ordning for ladeinfrastruktur for elbiler. Enova. Vi ber Stortinget sikre at Enovaavtalen fra 1.1.17 møter Stortingets anmodningsvedtak innen transport og bygg. Det er innenfor disse to sektorene at Norge har de største mulighetene til å gjennomføre omfattende kutt i nasjonale klimagass utslipp - med overgang fra fossile drivstoff til elektrisitet. Vi anbefaler at skattefradraget for husholdningene frikobles fra den direkte støtteordningen, for å kunne utvides med ytterligere tiltak for utfasing av fossil energibruk, energieffektivisering og egen produksjon av energi. Fortsette opptrappingen av lærling tilskuddet. Vi er svært fornøyd med at regjeringen, støttepartiene og Stortinget har løftet lærlingtilskuddet de siste årene. Det gjør det mer attraktivt å være lærebedrift. Opptrappingen må fortsette slik at tilskuddet blir lik kostnaden til en elevplass. Nå er gapet kr 8.000 pr plass. Vi ber om at lærlingtilskuddet økes med kr 5 000 per plass i 2017. Tilskuddet må også indeksreguleres. Energieffektivisering og velferdsteknologi Nelfo jobber hver dag med omstillingsprosessen, også kalt det grønne skiftet, gjennom digitalisering, energieffektivisering og elektrifisering av fossilt energibruk. Nelfo ønsker i den forbindelse spesielt å ta opp to saker i denne komiteen som vi mener kan akselerere det grønne skiftet. rammeverket, samt virkemidler gjennom Husbanken og Lavenergiprogrammet. Innen utgangen av 2017 skal imidlertid Lavenergiprogrammet legges ned, og det foreslås at Husbanken skal svekkes på energi- og miljøområdet. Fremtidens bygg spiller en særdeles viktig rolle i det grønne skiftet. S tortingets vedtak vil imidlertid kreve en solid opptrapping av DiBKs aktiviteter knyttet til Kunnskapsutvikling og informasjons formidling. Nelfo foreslår at ytterligere 10 millioner bevilges til dette formålet i lys av at Lavenergiprogrammet legges ned. Bygningenes rolle i det grønne skiftet. Målet om 10 TWh energieffektivisering, samt tilrettelegging for elektrisk transport, påvirker flere av regjeringens departementer. Mens OED i hovedsak forvalter de økonomiske virkemidlene (Enova), er det KMD som forvalter det regulatoriske Velferdsteknologi - kommunenes viktige rolle. I budsjettforslaget er vi spesielt godt fornøyd med at regjeringen er så tydelig på at fra 2017 skal spredning av trygghets skapende teknologi være prioritert. Det signaliserer et viktig taktskifte, som også er helt nødvendig for å nå målet om at velferds- kommunal 4 | TEKNOLOGICA | 02-2016 teknologi skal bli en del av det ordinære tjenestetilbudet innen 2020. Nelfo foreslår fire hovedgrep for å nå målet, i en god samhandling mellom KMD og HOD: 1. Rettighetsbasert trygghetspakke i hjemmet, til eldre og andre med omsorgsbehov. 2. S tøtteordninger som motiverer boligeiere til å forberede egen bolig på egen alderdom. 3. Inkludere krav om tilrettelegging for velferdsteknologiske løsninger i Husbankens investeringstilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. 4. Inkludere tilrettelegging for velferds teknologiske løsninger i universell utforming (UU) i TEK17. Grønt skifte – Enovas rolle energi- og miljø Nelfo er fornøyd med at elbilfordelene forlenges til 2020, og forslaget om nasjonale regler om at nullutslippsbiler ikke skal betale mer enn halv pris for parkering, ferger og bompenger. Videre er vi fornøyd med at regjeringen denne gang ikke øker elavgiften utover indeksjusteringen. Og vi er fornøyd med endringen slik at mindre datasenter kan få elavgift med lav sats. Enova. Nelfo er fornøyd med regjeringens forslag om å styrke Enovas finansiering gjennom en høy og forutsigbar bevilgning over statsbudsjettet. Sammen med inntektene fra Enova-avgiften kan statsforetaket få en stabil inntekt på over 2,6 milliarder kroner i årene etter 2017. Nelfo ber Stortinget sikre at Enovaavtalen fra 1.1.17 møter Stortingets anmodningsvedtak innen transport og bygg. Bygg. Nelfo hadde forventninger om at Stortingets vedtak om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg ble fulgt opp. Det er få områder som er så grundig utredet. Det er ikke nødvendig å utsette oppfølging til budsjettet 2018, slik regjeringen foreslår. Forutsatt at Enova skal ha en rolle i å realisere 10 TWh-målet med positive virkemidler, ber vi Stortinget sikre at en plan for måloppnåelse inngår i avtalen med Enova fra 1.1.2017. Vi savner en status for ordning med Enovatilskudd og skattefradrag for enøktiltak i hjemmene. Vi anbefaler at skattefradraget for husholdningene skilles fra den direkte støtte ordningen, for å kunne utvides med ytter ligere tiltak for utfasing av fossil energibruk, energieffektivisering og egenproduksjon av energi, uten å være begrenset av rammen på 250 millioner kroner. Økte bevilgninger til NVE. NVE har de siste årene med begrensede ressurser gjort en stor innsats for å fremme Norges interesser ved utforming av nye produktregule- ringer i EU. Dette arbeidet må intensiveres i den viktige perioden nå når rammeverket for 2030 skal fastsettes. Vi foreslår at bevilgninger til NVE økes med 5 millioner i 2017, som øremerkes behovet for å ivareta norske interesser i utformingen av EØS-relevante rettsakter innen energibruk. NVEs varedeklarasjon for kraftleve ranser. NVEs nasjonale varedeklarasjon for kraftleveranser hindrer norske bedrifter fordelen som tilgangen på fornybar kraft gir, fordi varedeklarasjonen i dag baseres på europeisk handel med opprinnelses garantier. Vi mener NVEs varedeklarasjon må endres til å speile den fysiske leveranse av kraft. Norske virksomheter må få fordelen av landets rike tilgang på fornybar kraft, for å sikre verdiskaping, og at vår klimavennlige omlegging og konkurransekraft også kan dokumenteres på en enkel og korrekt måte med NVEs varedeklarasjon for kraft leveranser. Trygghetspakke og støtteordninger • Forbedringer i Husbankens tilskuddsordninger helse og omsorg Nelfo er glad for at regjeringen i budsjettforslaget er tydelig på at fra 2017 skal spredning av trygghetsskapende teknologi være prioritet. Det er nødvendig for å nå målet om at velferdsteknologi skal bli del av det ordinære tjenestetilbudet i alle landets kommuner innen 2020. To hovedgrep. Nelfo vil trekke frem to hovedgrep som vil bidra til å nå dette målet: • En rettighetsbasert trygghetspakke i hjemmet Vi mener at alle hjemmeboende eldre, som har krav på hjemmebaserte tjenester fra kommunen, skal få tilbud om en trygghetspakke som ivaretar grunnleggende behov for trygghet, sikkerhet og selvstendighet. En trygghetspakke kan tilpasses beboernes individuelle behov. Det finnes gode løsninger på markedet som kan fange opp farlige situasjoner og varsle hjemmetjenesten hvis noen galt eller uforutsett skulle skje. Tilskudd og støtteordninger. Den andre saken er Husbankens tilskudd for t ilpasning av bolig. Med tilpasning vil mange boliger være egnet å bo i, selv med nedsatt funk- sjonsevne. Tilskuddet kan blant annet gis eldre som ønsker å utføre forebyggende tiltak. Ordning finnes, men brukes mest til fysisk ombygging og tilpassing for f eks rullestol. Ordningen må forsterkes for implementering av velferdsteknologi. Komiteen må påse at Husbankens tilskuddsordninger bidrar til å nå et overordnet mål om at flest mulig skal kunne bo hjemme. Det vil den enkelte ønske. Dette vil også være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Avslutningsvis vil vi foreslå at det innføres støtteordninger eller spareordninger som motiverer boligeiere til å tilrettelegge for velferdsteknologiske løsninger med tanke på egen alderdom. Det vil fordele utgiftene og besparelsene mer rettferdig. 02-2016 | TEKNOLOGICA | 5 Fjernvarme skygger for solenergi Dag Otterstad i Siemens ble enig med Eli Grimsby i KID om leveranse til Munchmuseet Siemens automatiserer Munchmuseet Oslo Kommune valgte Integras medlemsbedrift, Siemens Building Technologies (BT), til å levere sentral driftskontroll og alt automatikkutstyr til det nye Munch museet. Kontrakten har en verdi på om lag 10 millioner kroner. I arbeidet med Munchmuseet opplevde Siemens at oppdragsgiver tenkte nytt ved at automasjonsleverandør ble involvert på et tidlig tidspunkt i prosjektet. Dette sikrer bedre integrasjon og færre feil på de tekniske anleggene. - Tidlig involvering sikrer en bedre løsning til en totalt lavere kostnad, forklarer Rysjedal. - Dette er en kontrakt vi er veldig stolte av å ha vunnet. Den viser at vi har kompetanse og gode løsninger til riktig pris. Både Munchmuseet og Campus Ås, som vi vant før sommerferien, er store og ettertraktede kontrakter i et marked med hard konkurranse, sier en fornøyd salgssjef Helge Rysjedal. - Det nye Munchmuseet skal på alle måter sikre og oppbevare kunsten på en forsvarlig måte og i et «evighetsperspektiv». Derfor er alle disse kontraktene viktige for oss, sier direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg. Leverer all byggautomatikk. Siemens leverer det nyutviklede SD systemet DesigoCC med alt tilhørende automatikkutstyr, automatikktavler og nødvendig grensesnittavklaring, prosjektering, programmering, idriftsettelse og opplæring. DesigoCC vil styre tilnærmet alt i bygget og gi en bedre oversikt og enklere drift. - Vi starter detaljplanlegging og tilrettelegging allerede nå. Den endelige leveransen og ferdigstillelsen er i begynnelsen av 2018. Vi gleder oss til å jobbe videre med denne leveransen. Samarbeid om solstrøm Strømleverandøren Los inngår samarbeid med Otovo, leverandør av solpaneler for privatmarkedet. Fra 1. januar 2017 kan kunder hos Los som p roduserer strøm fra eget solcelleanlegg, få betalt for strømmen de ikke bruker. Los vil selge overskudds strømmen tilbake til markedet. Otovos rolle er å planlegge, installere og drifte anleggene som Los’ kunder kjøper. Interessenter kan gå inn på www.otovo.no. Her kan man legge inn egen adresse og få regnet ut hvor stor del av taket som kan dekkes av solceller, investeringskostnad og forventet årsproduksjon. 6 | TEKNOLOGICA | 02-2016 En utbredt utrulling av fjernvarme kan bli et hinder for å hente ut potensialet som ligger i solenergi, mener administrerende direktør Thor Eek i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). -Nye boliger har et svært begrenset oppvarmingsbehov. Mange kunne trolig dekket store deler av behovet med egen solenergi produksjon. Men i konsesjonsområder med tilknytningsplikt er man fratatt den muligheten, sier han. Positiv stemning for elvarme. -Hvordan er den politiske stemningen for å benytte elektrisitet til oppvarming? -I prinsippet vil jeg si den er god. Spørsmålet har vært hyppig diskutert i sammenheng med utarbeidelsen av ny byggteknisk forskrift. At det er blitt tillatt å bruke kun elektrisitet til oppvarming i bygg på under 1 000 kvadratmeter, er et godt utgangspunkt. Det betyr at en liten boligblokk kan klare seg med bare elvarme. Men vi skulle gjerne hatt et høyere tak. Jeg ser ikke de store og gode begrunnelsene for at ikke denne grensen kunne vært satt langt høyere. Det finnes ingen mer direktevirkende energikilde enn elektrisitet. -Venstre og SV forsøkte å få reversert denne oppmykningen av TEK gjennom et dok 8-forslag i Stortinget. De ønsker krav om energifleksible løsninger for alle nybygg, også under 500 kvadratmeter. Det fikk de heldigvis ikke gjennomslag for. Kravet om energifleksible løsninger for bygg over 1 000 kvadratmeter medfører at utbygger er pålagt å tilrettelegge for tilknytning til alternative oppvarmingskilder som fjernvarme, luft systemer osv. Det kan i flere tilfeller bety at man må gjøre slik tilrettelegging også i konsesjonsområder hvor det ikke er bygget ut fjernvarme ennå. Tilknytningsplikten blir stående. -Står tilknytningsplikten for fall? -Kommunal- og moderniseringsdepartementet fikk ganske nylig utført en utredning om fjernvarme. I følge rapporten var det ikke mye å hente i utbygging av fjernvarme. Ut fra det burde konklusjonen vært veldig grei. « Det finnes ingen mer direktevirkende energikilde enn elektrisitet. » Thor Eek, direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Men dok 8-forslaget resulterte i et vedtak om at kommunene fortsatt skal ha anledning til å stille krav om tilknytningsplikt. Dermed ser det nok ut til at tilknytningsplikten ruller videre. -Hva betyr tilknytningsplikten kostnadsmessig for utbyggerne? - Jeg har hørt forskjellige tall nevnt i den sammenheng, men jeg velger å forholde meg til anslaget Obos har gjort. De mener fjernvarme fordyrer hver leilighet med ca. 60 000 kroner. Det er en betydelig merkostnad på en ny bolig. Nye boliger blir stadig dyrere på grunn av krav som dette. -Flere kommuner er engasjert i fjern varmeutbygging. Noen av dem sitter også på eiersiden i fjernvarmeselskaper. Samtidig er det den enkelte kommune som avgjør spørsmålet om tilknytningsplikt. Er dette et demokratisk problem? -Jeg må jo si det er problematisk når man i realiteten oppretter et monopolselskap, for deretter å pålegge boligeierne å bruke det selskapet. Det er jo svært bekvemt for kommunene å sørge for en kundeportefølje som er stor nok til å sikre finansieringen, for det er dyrt å bygge ut fjernvarme. -Myndighetene vil bruke mindre elektrisitet til oppvarming av bolig, og prioritere å bruke denne energien til andre samfunns- funksjoner. Men jeg spør meg i hvilken grad dette er holdbart i et helhetlig, samfunnsmessig perspektiv. Det finnes flere gode lokale energimuligheter, og det er viktig å kunne utnytte dem i fremtiden. Boligbygg har gode muligheter for å bli leverandører av energi. I land som for eksempel Sverige er dette allerede nokså utbredt. -Hvilke muligheter har boligselskapene for å bli plusskunder etter utrullingen av AMS og avviklingen av fellesmåling? -NVE har åpnet for at det skal kunne løses gjennom elhuben. Det kan jeg ha tro på. 02-2016 | TEKNOLOGICA | 7 Samlet forslag om sentral godkjenning Et bredt utvalg med representanter fra bygg- og anleggsnæringen, blant dem Nelfo, leverte 15. november til DiBK et forslag til kvalifikasjoner til bedrifter som ønsker sentral godkjenning. -Mye av bakgrunnen for dette arbeidet er de endringene som ble foretatt i byggesaksforskriften 1. januar 2016, som medførte at flere kvalifiserte foretak mistet, eller ikke fikk fornyet sin godkjenning. Dette kunne ikke bransjen leve med, og målet med arbeidet var å få til en mer effektiv og forutsigbar ordning – både for bedriftene og myndig hetene, fremholder direktør for nærings politikk, Tore Strandskog, som satt som medlem av Ekspertgruppen. Opp til myndighetene. -Nå er det opp til myndighetene å vurdere forslagene, og melde tilbake konkrete forslag til endringer. Realistisk sett vil ikke dette skje før på slutten av 2017. -Det er et godt stykke arbeid som er nedfelt i rapporten. Elektrofaget har fått en sentral og viktig plass. Rapporten bekrefter elektrofagets solide kompetansemessige status og posisjon. Sett fra vår bransjes ståsted, er dette meget gledelig, understreker Strandskog, som påpeker at for elektro vil dette i denne omgang kun gjelde områdene brann og ledesystemer. Alle andre områder er kompetansemessig regulert av DSB og Nkom. Bygge bro. -Utvalget har nøye vurdert forhold som formell kompetanse i de ulike fagene, samt hvordan man bedre skal kunne vurdere realkompetanse. For elektro spesielt, som har et annet godkjenningsregime gjennom DSB og Nkom, har det vært en utfordring å tilpasse våre lovpålagte kvalifikasjonskrav til DiBKs kvalifikasjonsregime. Jeg tror vi har løst dette på en bra måte, og vi foreslår i rapporten å sidestille kombinasjonen fagbrev/2-årig teknisk fagskole/elektroinstallatørprøven med en bachelor. På denne måten kan vi bygge bro mellom to ulike kvalifikasjonsregimer. Dette tror jeg blir et sentralt poeng i Nelfos videre arbeid med å utvikle vår kompetanse- og utdanningspolitikk. Sikrer konkurransekraft. - Både innenfor områdene utførelse og prosjektering har vi klart å posisjonere elektrofaget på en bra måte. Det er jeg meget godt fornøyd med, og 8 | TEKNOLOGICA | 02-2016 utvalgets forslag vil klart sikre våre bedrifters konkurransekraft. Et bredt utvalg organisasjoner fra byggenæringen står bak dette. Det betyr mye, fastholder Strandskog. -Jeg er også meget fornøyd med forslaget om at alle foretak som hadde godkjenning frem til 1. januar 2016, får beholde denne frem til 2025. Bedrifter som søker godkjenning i overgangsperioden frem til 1. juli 2018, skal kunne få dette etter de gamle reglene. Jeg vil berømme det gode samarbeidet som har vært mellom de tekniske fagene i dette arbeidet, avslutter Strandskog. UTVALGET: Jon Sandnes, BNL (prosjekteier) Per Jæger, Boligprodusentene (leder av utvalget) Utvalgets medlemmer (alfabetisk etter organisasjon): Arnstein Fedøy, Brannfaglig Fellesorganisasjon Sigrid Murud, Bygg og Bevar Torild Engh, EBA – Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Thomas Norland, EBA – Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Jeanette Iren Moen, Fellesforbundet Vegard Grøslie Wennesland, Fellesforbundet Svein H. Kjærnet, HLF (Heisleverandørenes Landsforening) Stein Hesstvedt, Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund Finn N. Bangsund, Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Hilde Brodahl, Mesterbrevnemnda Tor Jørgen Askim, naml – norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører Merete Bellingmo, naml – norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører Tore Strandskog, Nelfo Petter Teigen, NITO Jan Gunnar Madsen, Norske Murmestres Landsforening Oddgeir Tobiassen, Rørentreprenørene Norge Kåre Ravndal, Rørentreprenørene Norge Anne Madsen, Takentreprenørenes Forening – TEF Bent Sæthre, VBL – Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund Steinar Holm, VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi Camilla Alfsen, Vox Astri Pestalozzi, Vox Steinar Fretheim, DiBK (observatør) Steinar Andersen, DiBK (observatør) Hvor skal vi bo når vi blir gamle? I følge SSB vil antall brukere av helse- og omsorgstjenester være doblet i 2060 i forhold til i dag. Dette er en stor nasjonal utfordring og vi er tvunget til å tenke nytt for å møte den kommende eldrebølgen. Velferdsteknologi er en del av løsningen. Av Vigdis Sværen, fagsjef i Nelfo De fleste av oss eier og bor i egen bolig. Vi er aktive deltakere i lokalmiljøet, her vokser barna opp, her har vi familie og venner. Men når vi blir gamle og skrøpelige, da rykkes røttene opp. Mange blir tvunget til å flytte til ukjente steder. Det er imidlertid en kjensgjerning at alle ønsker å leve selvstendige og verdige liv så lenge som mulig, selv om helsen skranter. Og de aller fleste ønsker å bo i sitt eget hjem så lenge de er trygge og får den hjelpen de trenger. Velferdsteknologi og andre tekniske hjelpemidler bidrar til å gjøre den enkelte trygg og selvstendig i eget hjem. Det finnes en rekke løsninger på markedet. Smarte løsninger som automatisk styrer lys, varme eller persienner, elektroniske dørlåser som kan fjernbetjenes av beboeren, hjemmetjeneste eller pårørende i tillegg til sensorteknologi. Ikke minst er det viktig med komfyrvakt, som kobler ut strømmen hvis temperaturen blir for høy, og brannmeldere som varsler direkte til brannvesenet. Kommunene kan tilby innbyggere med hjelpebehov en trygghetspakke som ivaretar sikkerheten ved brann, fall, eller hvis det er risiko for at eldre går ut om natten uten å være orientert. Dersom noe uforutsett eller unormalt skulle skje, kan pårørende eller « hjemmetjenesten bli varslet slik at hjelpen kommer raskt. Det er imidlertid behov for tilskuddsordninger som gjør det attraktivt å tilrettelegge egen bolig for alderdommen. Det kan være gunstig boligspareordning for eldre, skattefradragsordning eller at Husbankens tilskuddsordning utvides. Slike ordninger vil kunne øke velferden for den enkelte, og samtidig gi store samfunnsøkonomiske fordeler. Mange eldre og pleietrengende går glipp av løsninger som allerede finnes. Vi må handle raskere. Vi trenger kort og godt et nasjonalt løft på omsorgsfeltet. Det er behov for tilskudds ordninger som gjør det attraktivt å tilrettelegge egen bolig for alderdommen. » 02-2016 | TEKNOLOGICA | 9 FORESLO GULROT. Myndighetene bør tilby insentiver for å få håndverkere til å foreslå energieffektiviseringstiltak, mente Audun Randen Johnson fra Naturvernforbundet. FOTO: LAILA SANDVOLD MACDONALD Tore Strandskog fra Nelfo etterlyste implementeringen av EUs energieffektiviseringsdirektiv – igjen. Energimål krever gulrot så vel som pisk Både krav og støtteordninger må til dersom Norge skal nå målet om 10 TWh energireduksjon i eksisterende bygg. Det gjøres for lite i dag, mente innlederne på et innspillseminar i Oslo 30. september. 15 innledere hadde fått fem minutter hver til å framføre sitt budskap, men fellesnevneren pekte seg både raskt og tydelig fram: Til denne prosessen trengs både gulrot og pisk. En egen TEK for rehabilitering av boliger, skattefradrag for energieffektiviseringstiltak og insentivordninger for håndverkere var blant innspillene flere av innlederne stilte seg bak. Kritiserte politisk treghet. -Landet trenger en mye mer offensiv energipolitikk for å komme på linje med EU-landene. Manglende implementering av EU-direktiver og manglende måltall for Enova gjør Norge til en energisinke, fastslo Tore Strandskog i sitt innlegg. -Enova trenger strammere politiske føringer enn de har i dag, og deres bidrag må tallfestes, sa han. Strandskog kritiserte myndighetene for spesiell treghet i implementering av EUs direktiv for energieffektivisering. -Det haster virkelig. Direktivet er allerede under revisjon. Norge er altfor trege, og har for lave ambisjoner. Det er et tankekors at 10 | TEKNOLOGICA | 02-2016 det norske energimålet bare er det halve av EUs, sa han. Strandskog var også opptatt av lokal energiproduksjon. -Lokal energiproduksjon vil redusere behovet for tilført energi. Nå er det viktig at prosumenter sikres tilgang til elsertifikater, og at nett-tariffene ikke ødelegger denne utviklingen. Og jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er med en konkurransenøytral TEK, sa han. -Nelfos råd: Sett energisparing ut på anbud i bolker på 100 MWh. Det er en kjent metode fra kraftproduksjon i utlandet. Utvid energimerkeordningen til et krav om energirevisjon hvert fjerde år. Og NVE bør gjøre en konsekvensutredning av mulighetene i sluttbrukerfleksibilitet, oppsummerte Strandskog. Energimerkeordning motiverer ikke. Energimerkeordningen bør endres, mente Nariman Fakhraee, leder for Solutions Management i Integra-bedriften Schneider Electric. - Man kan gjennomføre aktive energitiltak som behovsstyring, automatisering og overvåking. Men slik ordningen er utformet i dag, gir den ikke uttelling i form av bedre energimerke. Dermed virker ikke ordningen som motivasjon for eiendomseiere til å gjennomføre gode energisparetiltak, mente han. -Det gjelder at eiendomseiere ikke bare ser på investeringskostnadene. De må også FOTO: LAILA SANDVOLD MACDONALD Flere av innlederne foreslo grep for å gjøre energieffektivisering i boligselskaper enklere. I dag faller disse selskapene ofte mellom flere stoler. ILLUSTRASJONSFOTO: LAILA SANDVOLD MACDONALD Energimerkingen bør bli gjort gjeldende for hele boligselskapet, ikke for enkeltboliger, mente Kristin Helena Amundsen fra NBBL. Dagens energimerkeordning gir ikke god nok uttelling, mente Nariman Fakhraee fra Schneider Electric. FOTO: LAILA SANDVOLD MACDONALD FOTO: LAILA SANDVOLD MACDONALD 02-2016 | TEKNOLOGICA | 11 « Slik ordningen er utformet i dag, gir den ikke uttelling i form av bedre energimerke. Dermed virker den ikke som motivasjon for eiendomseiere til å gjennomføre gode energisparetiltak. » Nariman Fakhraee, Schneider Electric se på fremtidige driftskostnader. I likhet med Strandskog var Nariman opptatt av å få implementert EUs energi effektiviseringsdirektiv snarest mulig. - Det gir helt konkrete forslag om tiltak for å redusere energibruken med inntil 20 %. Boligene viktige. Einar Wilhelmsen, fagansvarlig fornybar i ZERO, understreket at man må sette spesielt lys på boliger. - Energibruken er på vei opp i eksisterende bygg. I dag er forbruket på 80 TWh. Over 50 prosent av dette brukes i boliger, og ambisjonene vil bli veldig tøffe for øvrige bygg om ikke mye av reduksjonen tas i bolig. Det krever en enkel definisjon: energieffektivisering er tiltak for å redusere behovet for kjøpt energi, sa han. Wilhelmsen skyndte seg å legge inn et godt ord for elbilene. - De vil gi en økning i forbruket, men de må unntas fra ambisjonene om energieffektivisering, dersom ikke tiltakene skal jobbe mot hverandre. Energirådgiver Audun Randen Johnson fra Naturvernforbundet var opptatt av avgifter og støttetiltak. - Energiavgiftene må økes for å gjøre e nergieffektivisering mer lønnsomt, og avgiftene må kanaliseres tilbake. Dagens støtteordning fungerer ikke godt nok. Vi ønsker egen TEK for rehabilitering, for å sikre at den beste løsningen blir valgt. Det må også stilles krav til offentlige nybygg. Og vi kunne tenke oss en pilotordning med støtte til håndverkerne, for at de skal tilby tiltak for bolig, sa han. Per Øyvind Voie fra EFO pekte på hvor mye som kan spares inn bare ved å bytte ut all gammel belysning. - Minst 30 prosent av reduksjonen bør tas i belysningen. Byttes all gammel belysning ut med LED, kan man spare inn 90 prosent av energiforbruket. Samlet utgjør det 4,8 TWh. Vanskelig for boligselskapene. Boligselskapene havner ofte mellom to stoler, mellom næring og privat, påpekte Kristin Helena Amundsen fra NBBL. -Alt blir vanskelig når Enova definerer boligselskapene som næringsbygg. Vi trenger tiltak spesielt rettet mot boligselskaper, og det er viktig å gi støtte til trinn- vise tiltak. NBBL vil også anbefale at energimerkingen blir gjort gjeldende ikke for hver enkelt bolig, men for hele bygget. Det gir styret et insentiv til å gjøre tiltak. Det er på tide med tiltak som kan få fart på utviklingen, fastslo Katharina Bramslev fra Norsk Eiendom. - For eksempel burde man sette lavere eiendomsskatt for bygg med høy miljø-og energistandard, og det bør gis Enova-støtte til energiledelse i bygg. Store eiendomsutviklere som setter ambisiøse mål, bør få støtte, mente Sigrid StrandHansen fra Asplan Viak. - Støtte til ny teknologi bør ses i en større sammenheng. Kommuner bør få ansvaret for områderehabilitering, slik at boligeiere i et gitt område kan tilbys en rehabiliteringspakke. Det gjør ting enklere for boligeierne, og det gir et trygt oppdrag for entreprenøren. Og med et trygt oppdrag er det enklere å gå ned i pris. Jacob Rolland fra Kiwi ønsket seg rettighetsbasert støtte og tilpassede ordninger og regler for dagligvarebutikker. - Vi kan ikke pålegge samtlige av våre kjøpmenn å gjennomføre samme tiltak. To butikker er ikke like, og de har ikke like forutsetninger for å gjøre tiltak, sa han. Trond Simonsen fra Entra Eiendom foreslo at Enovas støtteordninger blir tilpasset mindre gårdeiere. - Det ville gi et sparepotensial på 10-20 prosent. God vekst i elektromarkedet Markedsrapporten, som er utarbeidet av Prognosesenteret, viser at samlet verdi av elektroarbeider er anslått til 56,3 mrd. kr i 2016, en vekst på omlag 4,6 % sammenlignet med året før, målt i faste priser. Det er spesielt kraft- og energianlegg, samt en høyere byggeaktivitet, som trekker opp. Spesielt positivt er nybygg boligmarkedet, der vi venter igangsettelse av minst 34 000 boliger i år, det høyeste antallet siden 1980. Elektromarkedet innen bolig vil dessuten øke etter at det nå er økt adgang 12 | TEKNOLOGICA | 02-2016 til installasjon av elektrisk varmesystem. Nybygg yrkesbyggmarkedet har også vært mer positivt enn vi så for oss i forrige markedsrapport i mai. I markedet for byggelektro er ROT-markedene robuste, både på bolig og yrkesbygg. Det som trekker ned er ytterligere reduserte investeringer på sokkelen, samt de ringvirkninger det gir for offshore elektro og verftene. Det demper den totale veksten en god del, og slår kraftig ut for elektro på Vestlandet. Markedene for ekom og anlegg (industri, samferdsel mv) fortsetter veksten fra tidligere historisk høye nivåer. Prognosene tilsier at veksten fortsetter i 2017 og 2018, med hhv. 3,6 og 4,5 %, målt i faste priser. Det må igjen sies at det er store regionale forskjeller. Markedsrapport 2/2016 Oktober 2016 » « Det sier seg selv hvor mye som vil gå under radaren. FOTO: TROND ISAKSEN « Å doble terskelen uten å vurdere konsekvensene er problematisk. » Gerd Kristiansen, LO-sjef Kristin Skogen Lund, NHO-sjef LO og NHO sammen mot nye regler for offentlige anskaffelser LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund frykter mer arbeidslivskriminalitet. Nye regler for offentlige anskaffelser innebærer blant annet en dobling av de såkalte terskelverdiene, det vil si at fra 1. januar må innkjøp under 1,1 millioner kroner ikke lenger kunngjøres eller følge detaljerte regler for offentlige anbud. I et brev til næringsminister Monica Mæland gir LO-leder Gerd Kristiansen og NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund uttrykk for sine bekymringer for hvilke konsekvenser terskelhevingene vil ha. De to arbeidslivsorganisasjonene er kritiske til at endringene blir foretatt uten at konsekvensene er utredet. Nå ber de om en evaluering etter et halvt år med de nye reglene. - Å doble terskelen uten å vurdere konsekvensene mener vi er problematisk, sier Skogen Lund til Dagsavisen. LO og NHO mener arbeidet mot arbeidslivskriminalitet svekkes når de skjerpede kravene ikke lenger gjelder for anbud under 1,1 millioner kroner. De peker på at krav om lærlinger i offentlige anskaffelser og et maksimalt antall ledd i en leverandørkjede i offentlige kontrakter er blant regjeringens tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Ifølge Difi vil endringene berøre om lag 80 prosent av alle offentlige anskaffelser. - Det sier seg selv hvor mye som vil gå under radaren, sier Kristiansen til Dagsavisen. Nelfo deler bekymringen som NHO og LO gir uttrykk for. Når vi vet at bygg og anlegg i dag sliter med konkurransen fra useriøse aktører med dagens regelverk, vil en endring som svekker kravene være en ytterligere forverring. Det er synd at myndighetene ikke tar bransjens signaler mer alvorlig. Vår bekymring retter seg også mot de nye reglene om lærlingeklausul, som etter vårt syn er for svake og antagelig ikke vil treffe den målgruppen reglene var tiltenkt, sier Cathrine Aspestrand, direktør arbeidsliv i Nelfo i en kommentar. « Når vi vet at bygg og anlegg i dag sliter med konkurransen fra useriøse aktører med dagens regelverk, vil en endring som svekker kravene være en ytterligere forverring. » Cathrine Aspestrand, direktør arbeidsliv i Nelfo 02-2016 | TEKNOLOGICA | 13 Alle må kunne lade bilen hjemme! Den 13. juni vedtok et enstemmig Storting at alle nye person- og varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler. De politiske partiene har imidlertid svært ulik oppfatning om hvordan man kommer dit. Noen vil fortsette med avgiftsfritak og øvrige fordeler, mens andre vil forby fossile biler. Av Tore Strandskog, næringspolitisk direktør Nelfo og Per Øyvind Voie, næringspolitisk direktør Elektroforeningen Det gjenstår et stort problem for at hele befolkningen vil velge det politikerne ønsker. Skal man kjøre elbil, må man ha en sikker tilgang til daglig lading, enten det er hjemme eller på jobb. Det er ingen av oss som vil basere den daglige bilbruken på bruk av hurtigladere. Det er rett og slett ikke et godt nok alternativ, hverken praktisk eller økonomisk. Hvem vil daglig dra innom en hurtigladestasjon for mobiltelefoner? Slik er det med elbiler også. Skal folk velge elbil, må de kunne lade bilen på samme sted som de lader telefonen sin; der de bor og der de jobber. 60 % av norske husholdninger bor i eneboliger og tomannsboliger der man med enkle grep kan tilrettelegge for sikker lading på egen eiendom. Utfordringen er de 40 % av husholdningene i boligblokker uten tilgang på ladealternativer, enten fordi de parkerer i fellesområder eller i gaten. Stadig kan vi lese om borettslag som jager ut de ensomme elbilbilistene. I de større byene er tilgangen på ladestasjoner på gateplan altfor dårlig for en fullelektrifisering av bilparken. Paradoksalt nok er det først når folk flytter ut av sentrumsområdene, som sliter med lokal luftforurensing, at elbilen blir et praktisk alternativ. At alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler fordrer at man bygger opp et godt nok ladetilbud. Vi har tre forslag som vil bidra til det: For det første bør norske kommunepolitikere allerede i dag stille krav om tilgang på elektrisitet ved etablering av nye biloppstillingsplasser i kommunenes byggesaksbehandling, både i nærings- og boligbygg. For det andre bør alle bykommuner lage en strategi for elektrifisering av all gateparkering. Og for det tredje bør installering av elbillader, enten det er i eneboliger, boligsameier eller næringsbygg, kunne støttes av Enova. Når teknologiutviklingen spiller på lag med de politiske ambisjonene er løsningen på transportmålet enkel: Absolutt alle må kunne lade bilen hjemme! Elektrikere vil kjøre elbil Elbiler er i skuddet. Halvparten av ledere i håndverks- og servicebedrifter i storbyene regner med å kjøpe elbil i løpet av fem år. Det viser en fersk undersøkelse foretatt av Transportøkonomisk institutt (TØI). En av fire ledere som i dag ikke bruker elbil sier det er sannsynlig eller svært sannsynlig at de vil gå til anskaffelse av en elbil de nærmeste to årene. Særlig elektrikere har fått sansen for elbiler. Representanter for håndverksbedriftene er generelt begeistret for elbiler og de gir uttrykk for et håp om at bedre modeller snart kommer på markedet. For de mindre håndverksbedriftene er økonomiske insentiver særlig viktig for motivasjonen til å 14 | TEKNOLOGICA | 02-2016 velge elbiler, mens for de større servicebedriftene er miljøsertifisering og profilering av større betydning for bruk av elbiler. En økning i rekkevidden med 50 %, eller tilgjengelig lading i løpet av dagen, vil hver for seg kunne øke antall utskiftbare kjøretøyer til 64 % og transportarbeid gjennomført med elbiler til 41 %. Dette vil i så fall resultere i 41 % reduksjon i utslipp fra denne yrkessektoren. Hos ElektroSivert i Oslo kjører en tredje del av bilene nå på elektrisitet. – Vi er forut for vår tid, smiler teknisk sjef og partner Rune Lorenzen. Men så har da firmaet funnet sin egen elbilnisje. En veldig stor del av vårt virke går på å installere lade- stasjoner for dem som har elbiler, både hos private og bedrifter. Jeg har alltid vært elbilfan, sier Lorenzen som er på sin fjerde elbil. Firmaet ønsker å ha en grønn profil samtidig som de sparer penger på drivstoff, slipper kostnader i bomringene og nesten hele årsavgiften. Når det gjelder rekkevidde har Nissan Leaf-bilene vi bruker ca 11–12 mil, men dette blir redusert på grunn av kulde. Varebilene har en rekkevidde på rundt 10 mil og Teslaen kan vi kjøre 30 mil med, så dette holder fint for oss, sier Lorenzen. KILDE: TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT OG VG Den Nasjonale Elsikkerhetskonferansen 2017 Den Nasjonale Elsikkerhetskonferansen arrangeres hvert annet år. Dette er den viktigste møteplassen for alle som vil holde seg oppdatert på elsikkerhet og ekom. Over 250 personer deltok i 2015. I 2017 avholdes konferansen på Color Fantasy 10. - 12. mai. På elsikkerhetskonferansen har deltakerne mulighet til å diskutere egne erfaringer og ulike problemstillinger med dem som håndhever forskrifter i Norge. - Nelfo ønsker å vise bredden på elsikkerhet, el, ekom, maskiner og bygningstekniske temaer. Det er et stort og omfattende regelverk bransjen må følge opp. Samtidig representerer disse temaene mange utfordringer og en rekke muligheter, sier fagsjef elsikkerhet i Nelfo, Bjørn Sørensen. Den Nasjonale Program og påmelding på nelfo.no Nelfo opplæriNgskoNferaNse 2017 Nelfo inviterer igjen til Opplæringskonferanse 31. januar til 1. februar 2017 på Thon Hotell Arena, Lillestrøm. Dette er en viktig møteplass for alle som arbeider med og er opptatt av utdanning og rekruttering Nelfo opplæriNgskoNferaNse 2017 Hovedtemaene blir: Prosjekt Yrkesfag 2020 (Y-2020), Opplæringskontorenes rolle Yrkesfaglærere - YFL og etterutdanning Tema 4: Tilbudsstrukturen i yrkesfag ©FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Program og påmelding på nelfo.no 7. - 8. FEBRUAR Byggavfalls konferansen 2017 8. - 9. FEBRUAR Konferanse Energismarte bygg 2017 Stortinget har pålagt regjeringen å sette et mål om 10TWh energieffektivisering i eksisterende bygg. Det betyr at alle bygg må bruke mindre energi. Hva skal til for at elektrobransjen skal bidra til at målet nås og byggeiere investerer? Vi ser på utviklingen fremover og hvordan eiendomsbransjens veikart mot 2050 og nye energiløsninger påvirker markedet. Solstrøm er på full fart inn, og muligheten til lokal lagring av energi åpner for nye forretningsmodeller. Elbilen får også en viktig rolle i fremtidens energisystem. For sjette år på rad arrangerer Nelfo, EFO, RIF og IEE konferanse om energieffektivisering og energiløsninger i bygninger. Frem til nå har vi lagt vekt på å bygge kompetanse i elektrobransjen og spesielt hos IEEs medlemsbedrifter. Nå ønsker IEEs styre at også kundene, blant annet rådgivere, eiendomseiere og -driftere skal delta og lære mer om utviklingen og mulighetene. Konferansen blir derfor en viktig arena for deg som ønsker å holde deg oppdatert på dette området. Program og påmelding på nelfo.no energismarte bygg Byggavfallskonferansen er en viktig møteplass for deg som jobber med byggavfall, enten i privat eller offentlig sektor. Byggavfallskonferansen 2017 er den niende i rekken. Arrangørene, blant dem Nelfo, forventer rundt 300 deltakere og ser frem til at ulike aktører fra bygg- og anleggsbransjen, avfallsbransjen og myndigheter samles til to lærerike dager i Oslo Kongressenter. Hvilke rammebetingelser får vi i fremtiden? Hva betyr økodesign og sirkulær økonomi for utvikling og innovasjon innen byggebransjen? Hvilke endringer må man ta hensyn til hva angår miljøkartlegging og miljøsanering? Dette er bare noen av spørsmålene som konferansens foredragsholdere vil besvare. Arrangører: Miljødirektoratet, BNL, NGU, RENAS, Norsk Gjenvinning AS, Nelfo, RIF, NKF og COWI AS. Program og påmelding på www.norsas.no 02-2016 | TEKNOLOGICA | 15 Landstrøm lønner seg for Norge Skip som ligger i havn har like store partikkelutslipp som hele den norske personbilparken. I tillegg kommer store mengder NOx og CO2. Landstrøm vil kutte disse utslippene og i tillegg være økonomisk bærekraftig, viser en mulighetsstudie fra Siemens, Bellona, Nelfo og Elektroforeningen. Å bygge ut landstrøm i de 28 største havnene vil kunne spare Norge for utslipp av 356.000 tonn CO2 i året. Det tilsvarer utslippene fra en stor industribedrift, som Statoils metanolfabrikk på Tjeldbergodden eller Heidrunplattformen i Norskehavet. Tiltak mot farlig byluft. Fartøy i havn slipper ut like mye svevestøv og svovel oksid som hele den norske bilparken. Skipenes NOx-utslipp tilsvarer 58 prosent av Nox-utslippene fra personbiltrafikken. Luftforurensning fører til 524.000 for tidlige dødsfall i Europa hvert år. Her kan vi med ett grep fjerne en av årsakene, sier Sigurd Enge i Bellona. Lønnsomt for Norge. De samlede investeringene for anlegg på land er beregnet til 1,4 mrd. kroner, med en levetid på 25 år. De årlige kostnadene vil være langt lavere enn dagens strømforsyning med diesel generatorer. En slik omlegging vil være særlig gunstig for godstransporten. 16 | TEKNOLOGICA | 02-2016 2100 årsverk. Studien viser at en koordinert utbygging av landstrøm i de største norske havnene vil skape arbeidsplasser langs kysten. Det vil kreves minst 2100 årsverk å bygge anleggene som kreves på land. -Høykompetent arbeidskraft er nå ledig langs kysten. Timingen er ideell og dette er grønn omstilling i praksis, sier Tore Strandskog i Nelfo. Stort potensial. Arbeidsplasser pga ombygginger av skip ved norske verft er ikke tatt med i regnestykket og vil evt. komme i tillegg. -Landstrøm kan gi ringvirkninger for verftene, som igjen er et svært viktig marked for leverandørindustrien. Landstrøm blir nøkkelen for å utvikle teknologi og kompetanse i Norge, som også har stort potensial for eksport, sier Frank Jaegtnes, adm. direktør i Elektroforeningen. Pengene finnes. I fjor ga Enova 1,55 mrd kroner i støtte til et pilotprosjekt ved Hydro Karmøy. - Det viser at staten har muskler til å satse på gode prosjekter. For samme sum kan man altså få landstrøm i alle store norske havner, sier Sigurd Enge i Bellona. Enova støtter landstrøm. Etter å ha tildelt 82 millioner til 13 landstrømprosjekter tidligere i år, åpnet Enova en ny konkurranse i høst. Resultatet av denne ble en tildeling på 140 millioner i støtte til 22 nye landstrøm prosjekter. Søknadene som tilfredsstiller utlysings kriteriene blir rangert etter brukspotensialet til anlegget målt opp mot hvor mye støtte det er søkt om. Vinnerne blir offentliggjort i slutten av desember. – Landstrøm er et viktig satsingsområde for Enova for å kutte utslipp fra sjøfarten, hvor 7 prosent av klimagassutslippene skjer mens skipene ligger til kai. De 82 millioner kronene vi tildelte 11. mai var bare starten. Vi har tro på å kunne realisere enda flere gode landstrømprosjekter denne gangen, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova. NY RAPPORT - Norge bør bli verdens første hel elektrifiserte samfunn Et heleelektrifisert norsk samfunn kan gjøre oss til verdens mest attraktive sted for grønne etableringer. © FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Gjennomslag for landstrøm i Oslo havn Bystyret i Oslo ber Byrådet om snarest og senest i løpet av 2017 legge frem en handlingsplan for hvordan Oslo kommune kan sørge for at alle skip som anløper Oslo havn på sikt benytter nullutslippsteknologi ved kai, samt ved inn- og utseiling. Oslo Bystyre ber videre Byrådet ta initiativ overfor fergerederiene for å avklare hvordan utenlandsfergene raskest mulig kan ta i bruk landstrøm. Siktemålet er at utenlandsfergene skal benytte landstrøm senest fra 2020. Byrådet bes gjennomføre et nytt anbud som stiller krav om nullutslipp når eksisterende kontrakt for fergene som betjener øyene i indre Oslofjord går ut i 2018. – Vi har alle forutsetninger for å bli ledende på dette området og nå lanserer vi fem klare anbefalinger for å nå målene, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge. Etter samråd med industriog næringslivet i Drømmeløftsarbeidet i 2015 har Innovasjon Norge pekt på ren energi som ett av seks mulighetsområder for omstilling av norsk næringsliv og industri. I en ny rapport, som ble lansert på Zerokonferansen nylig, gir Innovasjon Norge fem anbefalinger for fremtidig verdiskaping knyttet til ren energi. - Vi mener Norge bør bli verdens første helelektrifiserte samfunn, der alt bør drives med ren norsk strøm, også FOTO: AGNETE BRUN transportsektoren. Etter 2023 bør kun nye biler med nullutslipp tillates solgt i Norge, og det bør bli flere elektriske ferger og skip i norske fjorder og norske farvann. At regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft ønsker seg et CO2-fond, er også en svært god idé, sier Anita Krohn Traaseth. Norge har allerede verdens grønneste prosessindustri. I tillegg er nærmere 1800 bedrifter etablert innen miljøvennlig energi og ren energiteknologi i Norge. Mange er små, men den norskbaserte fornybarnæringen sysselsatte om lag 20.000 årsverk i 2013, som tilsvarer cirka 20 prosent av totalt antall årsverk i olje- og gassbransjen det året. - Den som kan sikre verden ren energi, og som kan hjelpe hele samfunnet ved bruk av ren energi, vil vinne noen av fremtidens viktigste markeder. Siden det like mye er snakk om bruk av energi som produksjon av energi, betyr det at ren energi er noe som angår alle næringer og alle politikkområder, sier Anita Krohn Traaseth. « Den som kan sikre verden ren energi, og som kan hjelpe hele samfunnet ved bruk av ren energi, vil vinne noen av fremtidens viktigste markeder. » Anita Krohn Traaseth, adm. direktør i Innovasjon Norge 02-2016 | TEKNOLOGICA | 17 Forslag om ny tilbudsstruktur i fag- og ©FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Nelfo mener forslaget peker i riktig retning for å møte fremtidens utfordringer knyttet til blant annet digitalisering, miljø og klima, helse samt produksjon og forbruk av ren energi. Utdanningsdirektoratet la 30. september 2016 frem en rapport for Kunnskapsdepartementet med forslag om en ny tilbudsstruktur i fag- og yrkesopplæringen. Nelfo er godt fornøyd med arbeidet Faglig råd for elektrofag har nedlagt i denne prosessen og at Utdanningsdirektoratet har fulgt opp råd fra arbeidslivets parter i sin 18 | TEKNOLOGICA | 02-2016 rapport til Kunnskapsdepartementet (KD). Nelfo ser frem til resultatet av KDs behandling og den påfølgende høringen om tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen, sier Svein Harald Larsen, fagsjef utdanning i Nelfo. Nelfos vurdering av fremtidig utdan ning i elektrofagene. Ved økende grad av globalisering og at arbeidskraft blir mer og mer grensenøytral, vil det medføre flere utenlandske aktører i det norske markedet. Dette vil sette nye krav til myndighetene som regulator (sosiale klausuler/lærlingeklausul), offentlige anskaffelser, regelverk for vurdering og verdsetting av utenlandsk kompetanse og bedriftenes evne til å møte denne konkurransen med høy teknisk og miljømessig kvalitet og kompetanse til en konkurransedyktig pris. Likeledes vil det sette krav til bedriftens evne til å utvikle bærekraftig arbeids- og læringsmiljø for de ansatte som igjen bidrar til en bedre ressursutnyttelse og kompetanseutvikling. Sannsynlige markeder som vil påvirkes kan være ferdighus, belysning, automatisering/styring, robotisering, digitalisering, integrerte og smarte installasjoner, lokal og sentral energiproduksjon/distribusjon, helse/omsorg, samferdsel m.fl. Innenfor sjøfart og arbeid på norske skip, fi skefartøy Fortsetter på side 20 yrkesopplæringen Tabellen viser det alternative forslaget fra Faglig råd for elektrofag, som er lagt frem for Kunnskapsdepartementet Dersom departementet følger rådets anbefaling, vil det komme ytterlige to nye Vg2-tilbud i Utdanningsprogram for elektro, samt navneendring på noen tilbud. Nye tilbud i Vg2 er IKT drift & service og datateknologi & robotikk. På Vg3-nivå vil det komme 6 nye tilbud. Dette er to nye IKT fagbrev, nytt ventilasjonsfagbrev, fagbrev som maritim elektriker, samt to nye Vg3 skoleløp i datateknologi og robotikk. Datateknologi og robotikk fører til en såkalt hybrid utgang som kvalifiserer til fagbrev eller høyere utdanning. Utdanningsprogrammet får dermed en tydelig styrking av data og elektronikk, programmering og digital kompetanse. Rådet mener at utdanningsprogrammet nå vil være godt rustet for fremtidens behov for fagbrev- og teknologisk kompetanse. Tilbudet åpner også for nødvendig dynamikk og fleksibilitet som en rekke fremtidsrapporter peker på. Nelfo støtter Faglig råd for elektrofag i at rådets alternative modell både ivaretar behovet for å bygge og vedlikeholde elektrisk og elektronisk infrastruktur samtidig som tilbudet åpner for teknologiutvikling innenfor blant annet energi, elektronisk kommunikasjon, helse/velferd, programmering, digitalisering, elektrifisering og robotikk. Det er viktig å merke seg at når tilbudsstrukturen er endelig bestemt av departement og storting, skal det utvikles og tilpasses læreplaner for det nye tilbudet. Dette arbeidet starter imidlertid ikke før tilbudsstrukturen er vedtatt. Det er ventet at nytt tilbud med nye lærerplaner innføres 2019-2020. 02-2016 | TEKNOLOGICA | 19 og flyttbare innretninger, skal o pplæringen i skipselektrikerfaget gjennomføres i henhold til den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978 (STCW). Internasjonale konvensjoner gjelder også innen flyfag. Løsningen på morgendagens samfunnsutfordringer som demografi, migrasjon, flykninger, miljø, samferdsel, helse og eldrebølgen, ligger i å utnytte og ta i bruk global digitalisering, utvikle miljøvennlige teknologier og produsere ren energi. En stor utfordring knyttet til demografi og eldrebølgen er evnen til å ta i bruk ny teknologi og samtidig ivareta personers integritet og sikkerhet ved innføring av velferdsteknologi i stor skala. Velferdsteknologi vil også være noe som tas i bruk innen vanlig boligteknologi, for å øke velferden og komforten for alle. Utdanningen innenfor elektrofag vil spille en sentral rolle i denne utviklingen. tidens fag- og yrkesopplæring skal stimulere til mangfold og er med på redusere sosiale forskjeller i de unges valg av utdanning. Fagog yrkesopplæringen må i fremtiden også være et naturlig valg for dem som ønsker høyere teknisk utdanning. Deler av tilbudet i fag- og yrkesopplæringen må derfor endres slik at det imøtekommer unge som ønsker en teknologisk profil i videregående skole for å gå videre til høyere utdanning. Unges valg for videregående utdanning følger en annen mekanisme enn tilfang på læreplasser. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med disse mekanismene slik at gapet mellom dem som søker fag- og yrkesopplæring og tilfanget til dem som søker læreplasser blir minst mulig. Det er derfor gledelig at myndighetene har satt i gang en ny samfunnskontrakt for å øke antall lærebedrifter og læreplasser. Det er satt av 4 millioner kr i statsbudsjettet for å følge opp Samfunnskontrakten. Unges valg av utdanning er i endring. I følge flere rapporter, blant annet SSBs framskrivninger, NHOs kompetansbarometer m.fl., vil det være avgjørende at flere unge velger og gjennomfører fag- og yrkesopplæringen, samtidig som det ikke er gitt at alle skal fullføre med fagbrev. Nelfo og Faglig råd for elektrofag deler oppfatningen av at frem- Fullverdig fag- og yrkesopplæring. Fremtidens skole må kunne tilby undervisning og opplæring som både bryter med dagens oppfatning og tenker nye veier. Nelfo er enig med Faglig råd for elektrofag i at tiden er inne for å synliggjøre og utforme en fullverdig fag- og yrkesopplæring som kan tilby unge en fagopplæring som i første rekke er rettet mot læreplasser, men som også skal være en teknologiopplæring som enten peker mot videre studium, direkte ut i arbeids- og næringsliv eller til lære tidens verdiskapingsdel og fagbrev. Dette vil utfordre dagens tenkesett, men skal Norge makte å skifte til mer klima- og miljøvennlige og velferdsrettede teknologier, digitalisering eller håndtere migrasjon og demografi, må alle virkemidler tas i bruk. Rådet mener det ligger et stort ubrukt potensiale i fag- og yrkesopplæringen som må utnyttes på en bedre måte enn i dag. Nytt utdanningsprogram for elektro. Utdanningsdirektoratet har i sitt forslag langt på vei fulgt Faglig råd for elektrofag sin utviklingsredegjørelse knyttet til tilbud for elektrofag og dermed lyttet til partene i arbeidslivet og skolesektoren. Faglig råd for elektrofag har imidlertid fremmet, overfor Kunnskapsdepartementet, en alternativ tilbudsstrukturmodell for Utdanningsprogram for elektro som tar inn et mer helhetlig og fremtidsrettet perspektiv, og som dekker hele den elektrotekniske sektoren i Norge. Nelfo støtter den helhetlige tanken rådet legger til grunn og at ny struktur i fag- og yrkesopplæringen må bære preg av å være fremtidsrettet og nytenkende. Høring Forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter Nelfo er svært fornøyd med kravet i den nye obligatoriske forskriften om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Vi er opptatt av at det skal lønne seg å investere i kvalitativ arbeidskraft og ta samfunnsansvar som opplæringsbedrift. Hver femte arbeidstaker i Nelfo er lærling. Dette er et resultat av mange års bevisst satsing på kvalitativ rekruttering, og et nært samarbeid med El og IT Forbundet. Nelfo spesifiserer følgende i høringsbrevet: -Forskriftens formål er å sikre et tilstrekkelig antall læreplasser for elever i yrkesfaglig utdanning og et tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidere med fag- eller svennebrev, samt å motvirke økonomisk kriminalitet. Formålet nås ved å stille krav om at oppdrag for offentlig sektor blir utført av godkjente lærebedrifter med lærlinger på prosjektet. -Statlige myndigheters plikt til å kreve bruk av lærlinger gjelder kontrakter med en anslått verdi på minst 0,2 millioner kroner ekskl. mva. eller med varighet over en måned. -Ved rammeavtaler skal oppdragsgiveren ved beregningen av anskaffelsens verdi legge til grunn den maksimale verdien av alle kontraktene som han forventer å inngå i løpet av avtalens varighet -Oppdragsgiver skal stille krav om at leverandøren er godkjent lærebedrift, og at lærlinger deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten. Kravet gjelder også underleverandører. Utenlandske leverandører kan oppfylle kravet ved å benytte lærlinger på prosjektet fra lærlingordning i opprinnelseslandet. 20 | TEKNOLOGICA | 02-2016 ©FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Enda et null-år for dødsulykker DSB har i 2015 ikke fått melding om dødsulykker med strøm gjennomgang eller lysbue som årsak. Dette er det femte såkalte null-år for dødsulykker siden DSB startet med el-ulykkesstatistikk på begynnelsen av 90-tallet. Første null-år var i 1998. Gjennomsnittet de siste elleve årene har vært en dødsulykke per år. Det ble i 2015 meldt inn 497 ulykker til DSB. 153 av disse er knyttet opp mot elektro installatører. 60 prosent av ulykkene innen elektro er knyttet opp mot bygge prosjekter. Antall innmeldte ulykker de siste årene har økt, men mye av dette skyldes større oppmerksomhet på meldeplikten for ulykker, i følge DSB. Antall ulykker med skadeomfang holder seg stabilt med en liten økning de siste tre årene. -Økt rapportering viser at det er større bevissthet i bransjen. A vviksrapportering medfører forebygging av hendelser. Det har heldigvis ikke vært rapportert om dødsulykker innenfor bransjen på lang tid. Bransjen har dessuten gode sykefraværstall og Nelfo Forsikring har nedjustert yrkesskadeforsikringen ca. 20 prosent basert på endret risikobilde, sier Eirik Remo, HMSansvarlig i Nelfo. – Bransjen har fått gode rutiner for oppfølging og tryggere arbeidsforhold. Ulykkesstatistikken i bygg- og anleggs bransjen viser gode resultater, men det er fortsatt et potensial for forbedring. En ulykke er en for mye. Det å bevege seg på byggeplass er forbundet med risiko, blant annet på grunn av stadig fysiske endringer og maskiner i bevegelse. Dette krever stor grad av oppmerksomhet fra mange involverte personer på en byggeplass. - Det gjenstår fortsatt mye arbeid i å skape gode holdninger og respekt for regelverket for å få ned tallene på mindre alvorlige hendelser, sier Frode Kyllingstad i DSB. - Dette er ulykker som fører til lettere skader og noe sykefravær, men som har potensial til å forvolde senskader som er vanskelig å avdekke rundt ulykkestidspunktet. Vår oppfordring er alltid å oppsøke lege/sykehus og at melding sendes DSB elektronisk, sier Kyllingstad. De fleste ulykker som skjer i elektrovirksomheter rammer utførende elektrofagarbeidere (montør). Dette skyldes oftest brudd på sikkerhetsbestemmelsene og instrukser/ rutiner som er laget for å etterleve dette. - I ulykkene som er beskrevet med brudd på fse (sikkerhetsforskriften) er manglende spenningsmåling eller spenningsmåling utført på feil måte gjengangere. U tilsiktet innkobling, manglende merking av utkoblet utstyr/kurs, eller unnlatelse av å koble ut/fra, er også gjengangere, i tillegg til manglende beskyttelse. Det er i stor grad lærlinger og hjelpearbeidere som rammes. I følge Arbeidstilsynets rapport for ulykker i bygg og anlegg 2015, er gruppen 15-24 år hyppigst involvert i strømulykker, samt fallulykker. - Dette kommer Nelfo til å ha fokus på fremover, sier Eirik Remo. 02-2016 | TEKNOLOGICA | 21 HØRING Bredbånds utbyggingsloven Nelfo har sendt noen kommentarer til lovforslaget, blant annet når det gjelder definisjoner av høyhastighetsnett. Det synes som om at kravet til 30 Mbit/s er et lavt ambisjonsnivå for infrastruktur i bygg. Når det gjelder tilgang til fysisk infrastruktur i bygninger er det positivt med referansen til NEK 399 «Tilknytningspunkt for el- og ekomnett» i forarbeidene. Dette gir en standardisert løsning for et termineringspunkt og et klart eierskifteskille. Standarden er i dag begrenset til boliger, men er under revisjon og vil omhandle alle bygningstyper. Referansen til NEK 399 bør også inn i forskrifts teksten. En annen norsk standard (NS 3931 «Elektrotekniske installasjoner i boliger») beskriver fysisk infrastruktur i boliger, dvs tilgang til de enkelte rom fra et sentralt punkt i boligen. Selv om bredbåndsutbygningsloven er teknologinøytral er det viktig at det legges til rette for en fysisk infrastruktur også for kablede systemer allerede i prosjektering/utbygging. 22 | TEKNOLOGICA | 02-2016 HØRING Forskrift om sektoravgift og gebyr til Nkom Nelfo har sendt kommentarer til installasjons gebyrene. Det er positivt at gebyrene endres til et fast beløp i stedet for som i dagens forskrift med en utregning. Et parameter i utregningen er antall autorisasjoner som har hatt en sterk økning, noe som burde resultert i redusert sektorgebyr i stedet for tilnærmet likt beløp. Installasjon er i samme gruppe som utstyrs leverandørene og installatørgebyret står for 70 % av Nkoms gebyrinntekter i denne gruppen. En av Nkoms aktiviteter er kontroll med aktørene. I følge OEP og Nkoms publiserte kontrollrapporter, dominerer utstyrskontroll (både laboratorietester, dokumentasjonskontroll og feltmålinger i forbindelse med støyklager). Gebyrinntektene fra de ulike gruppene i denne gebyrkategorien synes ikke å stå i forhold til hverandre. Det er positivt at Nkom bruker ressurser i denne kategorien både på informasjonsarbeid og deltakelse i standardiseringsarbeid. Nær og fjernvarme - lønnsomt med elkjeler Erik Trømborg og Monica Havskjold ved NMBU har foretatt en analyse av hvilke konsekvenser varierende kraftpriser har for bruk av elkjeler i fleksible varmeanlegg. (Analysen er gjengitt i Energi 0916). Resultatene viser at det vil være lønnsomt å erstatte bruken av fossile brensler med elektrisitet det meste av tiden. Dersom kraftprisutviklingen i et normalår legges til grunn for kalkylen, vil investeringen i elkjel være lønnsom for fjernvarmedrift. De fant også tilsvarende resultat for et varmepumpebasert fjernvarmesystem, der varmepumpen dekker 60 prosent av effektbehovet og 90 prosent av varmeleveransene. Bruk av en supplerende elkjel reduserer bruken av gass fra 10 til 2 prosent og gir i tillegg økt lønnsomhet. Selv om varmepumpen er mer effektiv enn elkjelen, vil brukstiden på en varmepumpe som dekker hele effektbehovet bli så lav at bruk av elkjel for spisslast gir bedre lønnsomhet. Solkraft er verdens raskest voksende energikilde Klart for nordisk marked for automatiske reserver De nordiske systemoperatørene i kraftsystemet har blitt enige om å etablere et felles nordisk marked for automatiske sekundærreserver. Markedet vil være i drift våren 2018. -Dette er en god avtale for stabiliteten i kraftsystemet, samtidig som den understreker hvor viktig det nordiske samarbeidet er, sier konserndirektør Øivind Rue i Statnett. Opprettelsen av et nordisk marked gir de norske aktørene muligheten til å delta i et større, nordisk marked og bidrar til at norske kraftmagasiner i praksis fungerer som et grønt batteri for Norden. Samtidig er erfaringene fra et marked på tvers av landegrensene sentralt i bevegelsen mot større europeiske marked for kraft og krafttjenester. Mens våre naboland satser på solkraft, avventer Norge. I 2040 vil 30 prosent av strømproduksjonen i verden komme fra sol, ifølge Bloomberg New Energy Outlook 2016. Globalt brer antall solkraftverk om seg i stor fart. Solenergimarkedet har vokst med 45 prosent det siste tiåret. Det er blitt mye billigere å produsere energi fra sol. Kostnaden for solcellepaneler har falt 80 prosent siden 2009. Mens Frankrike, Danmark, Tyskland og flere land i Europa investerer tungt i fornybar energi som sol, er Norge trege med å satse i solcellemarkedet. Det gjelder både installasjon av solcelleanlegg her til lands og investeringer i markedet globalt. Installert solkraftkapasitet per innbygger var i 2015 3 watt i Norge, 17 i Sverige, 141 i Danmark og 492 i Tyskland. – Norge kan gå glipp av en innbringende næring og arbeidsplasser, som vi sårt trenger når oljen tar slutt. Norge kan bli akterutseilt i strømmarkedet hvis det ikke satses mer på sol, sier Trine Kopstad Berentsen til Aftenposten. Hun er daglig leder for Solklyngen, som representerer 51 norske selskaper i tillegg til forsk ningsmiljøer. 02-2016 | TEKNOLOGICA | 23 Nelfo – en landsforening i NHO Fridtjof Nansens vei 17 | Pb 5467 Majorstuen, 0305 Oslo T: 23 08 77 01 | iso@nelfo.no | www.nelfo.no Nelfo representerer elektro, IT, ekom, automatisering, systemintegrasjon og heis. Nelfo har i underkant av 1600 medlemsbedrifter med ca. 26 000 årsverk. Medlemsbedriftene har en samlet årlig omsetning på omlag 41 milliarder kroner. Nelfo har en klar ambisjon om å være en sentral og vital bidragsyter for å skape fremtidens Norge. Landet står foran store og nødvendige omstillinger. Det må skapes flere nye bærekraftige arbeidsplasser og vi må dyrke frem innovativ teknologi, ikke minst for å kunne drive frem det grønne skiftet. Vi må bygge fremtidens infrastruktur for energi, ekom, industri og samferdsel, smartere byer og bygg, som videreutvikler velferden og et mer bærekraftig samfunn. Nelfo skal aktivt bidra til å modernisere Norge.
© Copyright 2024