1. No category

TOLGA
KOMMUNE
MØTEINNKALLING
KOMMUNESTYRET
Møtested:
Malmplassen
Møtedato:
Tid:
26.01.2017
19:00 - 22:00
I
gjestegård
Åpen spørretime fra kl. 19.00
Informasjon:
-
Kort status fra komiteen
bamehage
som jobber med videre utredning
og detaljplanlegging
og nytt kulturhus
SAKLISTE
Saksnr.
Tittel
1/17
GODKJENNING
Av INNKALLING
OG SAKLISTE
2/17
REFERATSAKER
3/17
GEOGRAFIsKE
DRIFTsENIIETER
INNLANDET
POLITIDIsTRIKT
- HØRING
4/17
HEDMARKFYLKESKOMMUNEHANDLINGSPROGRAM
FORFYLKEsvEGER20132021(23)- HØRING
5/17
TILTAKSPLAN
FORHEDMARKTRAFIKKFKF20182021- HØRING
6/17
HØRINGsTRATEGIsKPLANREGIONRÅDET
FOR
FJELLREGIONEN
7/17
UTREDNING
OM vINGELEN
NAsJONALPARKLANDsDY
- IIvA v1L TOLGA
KOMMUNEMEDsTATUsEN
Side 1 av 28
av ny
8/17
HELHETLIG
TOLGA
RISIKO-
KOMMUNE
OG SÅRBARHETSANALYSE
2016
9/l7
FORSKRIFTLOKAL
UTVIDET JAKTTID
2017-2021
Tolga,
FORSLAG
PÅ BEVER
OM FORTSATT
I TOLGA KOMMUNE
16.01.2017
Ragnhild
Aashaug
ordfører
Eventuelt forfall meldes snarest til tlf. 62 49 65 00.
møter etter nænnere innkalling.
Varamedlemmer
som er inhabile i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant
Representanter
innkalles.
Møtet er åpent for publikum.
Side 2 av 28
kan
Sak
Sak 1/17
GODKJENNING
Arkiv: 033
Arkivsaksnr.:
Behandling
Saksnr.
OG SAKLISTE
Saksbehandler:
Live Mestvedthagen
17/92
av saken:
Utvalg
1/17
Møtedato
Kommunestyret
Rådmannens
Innkalling
AV INNKALLING
26.01.2017
innstilling:
og sakliste
26.01.2017
1/17
godkjennes.
Side 3 av 28
Ryen
Sak
2/17
Sak 2/17
REFERATSAKER
Arkiv:
Saksbehandler:
O33
Arkivsaksnr.:
Behandling
Live Mestvedthagcn
17/91
av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
2/17
Kommunestyret
26.01.2017
Side 4 av 28
Ryen
Sak
Sak 3/17
GEOGRAFISKE
Arkiv:
DRIFTSENHETER
INNLANDET
POLITIDISTRIKT
X31
- HØRING
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Behandling
3/17
17/86
Kjetil Brodal
av saken:
Saksnr.
3/17
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
26.01.2017
Utskrift sendes til:
Innlandet politidistrikt Postboks 355, 2303 HAMAR
Trøndelag politidistrikt Postboks 2475 Sluppen, 7005 TRONDHEIM
Andre dokumenteri
saken:
FORSLAG TIL INNDELING
POLITIDISTRIKT
I GEOGRAFISKE
I INNLADET
, datert 23.12.2016
Saksopplysninger:
Innlandet politidistrikt
har sendt forslag til inndeling
kommunene. Gjennomføringen
til Hovedavtalen.
En intem arbeidsgruppe
fire altemativer
DRIFTSENHETER
i geografiske
driflsenheter
skal skje ved lokale forhandlingeri
på høring til
politidistriktet
i henhold
har ikke klart å samle seg om ett forslag. l sin rapport har de vurdert
med to, tre, fire og fem enheter.
Et flertall på seks foreslår at det etableres tre geografiske
enheter i Innlandet:
I
Glåmdalen! Elverum/Nord-Østerdal med administrasjonssted på Kongsvinger
I
Hedemarken/Gudbrandsdal
I
Vestoppland
Et mindretall
med administrasjonssted
med administrasjonssted
på Gjøvik
på to foreslår at det etableres fem geografiske
I
Glåmdalen med administrasjonssted på Kongsvinger
I
Østerdalen
I
Hedemarken med adminisnasjonssted på Hamar
med administrasjonssted
I
Gudbrandsdal
I
Vestoppland
enheter:
i Elverum
med administrasjonssted
med administrasjonssted
på Lillehammer
i Gjøvik
Mindretallets forslag er identisk med den inndelingen
Hedmark og Oppland de siste årene.
Den løsningen
på Lillehammer
som har vært av politidistriktene
som foreslås innebærer også at politiet i Innlandet politidistrikt
- Politidistriktet
- Geografisk driflsenhet
- Tjenesteenhet
- Tjenestested
Side 5 av 28
i
får fire nivåer:
Sak 3/17
Saksvurdering:
l et brev fra Politidirektoratet
(POD) heter det at geografiske
driflsenheter
kan omfatte
flere
tjenesteenheter
og -steder, og at de har det overordnede
ansvaret for å lede og å koordinere
ressursene ved de underlagte tjenestestedene,
samt et særlig ansvar for å ivareta
administrative
oppgaver
for tjenestestedene.
Lederen
av driflsenheten
har budsjett-,
resultat-
og personalansvar.
Rådmannen
kan ikke se at det i føringene fra Justisdepartementet
ikke kan gi en løsning som innebærer at de geografiske
enhetene
tjenesteenhetene.
Det er uten detaljert
kunnskap
om arbeidet
intemt
i politiet,
eller POD er sagt noe som
er identiske med
vanskelig
å se at de skisserte
arbeidsoppgavene
ikke kan fordeles mellom politidistriktet
og tjenesteenhetene,
ved at noen støttefunksjoner
fordeles mellom tjenesteenheter.
Et slikt altemativ er ikke omtalt i rapporten fra den inteme arbeidsgruppa,
det tas en endelig beslutning. Det er vanskelig å forstå at det er nødvendig
beslutningsnivåer
og at dette bidrar til å nå målene med nærpolitireformen.
Siden POD så langt ikke har tatt stilling
til politimestrenes
steder, vil dette også sikre at man vet det endelige
organiseringen
av de geografiske
driflsenhetene.
I høringsbrevet
som er sendt kommunene
lokaliseringen
av administrasjonsstedet
hvor enhetens
leder og eventuelle
skal sitte sentralt
Flertallet
forslag
og bør vurderes
med fire
til tjenesteenheter
svaret på dette før man tar stilling
heter det at «Det er viktig å presisere
til de geografiske drifisenhetene
støttefunksjoner
for eksempel
før
og til
at
kun dreier seg om
skal sitte.» Det meste av Støtteapparatet
på Hamar.
i arbeidsgruppa
argumenterer
for en samling
av Glåmdalen/Østerdalen
med
administrasjonssted
Kongsvingeri
hovedsak for «å etablere en sterk enhet med best mulig
forutsetninger
for en strategisk og god tilnærming til grenserealterte
spørsmål».
Siden gruppa selv ikke påpeker det, kan det være grunn til å peke på at ingen av kommunene
som er underlagt tjeneenhet Tynset grenser til Sverige. Det er derfor vanskelig å se dette som
et argument for tilknytning
at politiet i Tynset-området
til Kongsvinger.
Det kan i stedet oppfattes som at det er en fare for
kan bli tappet for ressurser for å møte utfordringene
andre steder.
Siden arbeidsgruppa
gjorde sin vurdering før politimesterens
endelige forslag til løsning
for tjenesteenheter
og- steder var klart, er det ikke tatt hensyn til at det skal etableres et eget
tjenestested på Magnorrnoen
i Eidskog med samlokalisering
underlig om man nå skal legge opp til en slik samlokalisering
Kongsvinger
l flertallets
og Eidskog
- med ca 3 mils avstand.
argumentasjon
for å velge Kongsvinger
administrasjonssted,
kvadratmeter.
lokalene
l rapporten
vises det også til at politistasjonen
Med oppbyggingen
må vurderes
framfor
på Magnorrnoen
av politi og toll. Det virker
mellom disse etatene både i
Elverum
som også er vurdert
i Kongsvinger
som
utvides i år med 600
kan det virke som om bruken
av disse
på nytt uansett.
heter det at ved valg av Kongsvinger
som administrasjonssted
«vil det kunne være
et bidrag til å knytte regionen nærmere Hedmark»
Det er godt mulig at dette vil ha betydning,
men en slik argumentasjon
bør overlates til politisk nivå.
Side 6 av 28
Sak 3/17
I rapporten
heter det blant annet følgende
om en løsning med Østerdalen
som egen driflsenhet
med administrasjonssted
Elverum: «Dette vil være en struktur som viderefører en geografisk
inndeling med historiske røtter, mye erfaring, mye felles kjennskap og kompetanse»
Dette er
etter rådmannens
vurdering viktige argumenter om politirefonnen
skal oppfattes som en
nærpolitirefonn.
Dersom
Innlandet
politidistrikt
(og andre politidistrikt)
driflsenheter
nå uten ytterligere
mindretallet
i arbeidsgruppa
utredninger,
med Elverum
vil rådmannen
anbefale
til geografiske
at forslaget
fra
følges.
Dette betyr altså at tjenesteenheten
drifisenhet,
må ta stilling
på Tynset vil høre inn under Østerdalen
som geografisk
som administrasjonssted.
Hovedbegrunnelsen
for dette er geografi og reiseavstander.
Reisetiden fra Kongsvinger
til
Tynset er fire- fem timer en vei (ca 300 km) , og vil bety at for eksempel et møte med fysisk
tilstedeværelse
Rådmannens
l.
vil kreve to arbeidsdager
innstilling:
Kommunestyret
med spørsmålet
i Tolga kommune ber om at Innlandet politidistrikt
arbeider videre
om geografiske
driflsenheter,
og ber spesielt om at det blir vurdert en
løsning der arbeidsoppgavene
2.
eller overtid.
På grunnlag
av utarbeidet
fem driflsenheter
fordeles mellom politidistriktet
rapport
anbefaler
Tolga kommunestyre
og tjenesteenhetene.
at altemativet
velges. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen.
Side 7 av 28
med
Sak
Sak 4/17
HEDMARK
FYLKESKOMMUNE2018-2021
(23) - HØRING
Arkiv:
HANDLINGSPROGRAM
FOR FYLKESVEGER
Ql3
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Behandling
4/17
17/71
Kjetil Brodal
av saken:
Saksnr.
4/ 17
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
26.01.2017
Utskrift sendes til:
Hedmark Fylkeskommune:
ostmotttik afhcdiiiarkor v —Høringssvaret
referansenummer
16/17216
og kopi sendes til Statens vegvesen:
linna mst-ost ulve w'cscn.no
merkes med
Vedlegg:
Handlingsprogram
Saksframlegg
for Fylkesveger
Høring
Høringsutgave
l(23) ~ Høringsbrev
2018-202
Handlingsprogram
21 1 16 Handlingsprogram
for Fylkesveger
20l8-202l(23)
for Fylkesveger
201 8-2021(23)
Saksopplysninger:
Fylkesrådet
vedtok
i møte 21. november
2016,
sak 246/16,
å sende utkast til
Handlingsprogram
2018-2021 (23) på høring. Høringsfrist
er satt til 20. februar
Kommuner og andre interesserte har tidligere gitt innspill til handlingsprogrammet
2017.
etter
drøflingsmøter som fylkesrådet og Statens vegvesen holdt med kommunene vinteren/våren
2016. Fylkesrådet inviterer nå kommuner og andre interesserte til å uttale seg.
Fylkesrådet og Statens vegvesen vil etter høringsperioden ta stilling til hvordan det endelige
handlingsprogrammet
skal utformes.
Fylkestinget skal vedta handlingsprogrammet
i møte i juni 2017.
Handlingsprogram
for fylkesveger 2018-2021 (23) ses på som et samlet program for
fireårsperioden 2018 - 2021. Planens utvidelse til 2023 må sees på som en planbestilling
for
neste handlingsprogramperiode.
Handlingsplanen har en tydelig satsing på tiltak for gående og syklende, og legger opp til å
begrense forfallet så langt som råd innenfor vedtatte økonomiske rammer.
For drifi og vedlikehold
år i perioden
av fylkesveger
(201 7 -kroner),
hvorav
er det avsatt en ramme på 375-373
driflskontrakter
millioner
kroner pr
utgjør 57% av dette.
l investeringsprogrammet
er det satt av totalt 1084 millioner kroner for perioden 2018 - 2021,
dvs. 271 millioner kroner pr år (20l7-kroner),
hvorav 31 % av investeringsrammen
er satt av
til ikke stedfestede
oppgaver.
Hovedsakelig
er dette oppgaver
knyttet til å innhente forfall og
utbedre skader som oppstår akutt, samt til behov for forarbeid for dekkefomyelse
i perioden.
Side 8 av 28
som oppstår
Sak 4/17
Utbedring av eksisterende
veg utgjør 54% av investeringsrammen.
Tiltak for gående og
syklende er prioritert i handlingsprogrammet,
og det er foreslått tiltak på totalt kr 238
millioner 2016-kroner.
Dette utgjør 22% av investeringsrammen.
er avsatt til trafikksikkerhetstiltak
som er prioritert på bakgrunn
risikovurderinger
12% av investeringsrammen
av ulykkesregistreringer,
og inspeksjoner.
I handlingsprogrammet
for 2014-2017
ble det prioritert
planmidler
til FV 24 Støa-Gata
Si
Stange kommune.
Under fylkestingets
behandling av handlingsprogrammetjuni
2013 ble det
vedtatt å utrede en hensiktsmessig
tilknytning til Eó. Hele strekningen
Støa-Gata S-E6/RV3
må ses i sammenheng,
til dettei
og for å oppfylle fylkestingets vedtak foreslås det å avsette planmidler
handlingsprogrammet.
Parsellen Støa-GataS
handlingsprogrammet,
i Stange kommune utfordrer
og det må foretas grundige
dersom
man ønsker
E6/Rv3
i det neste handlingsprogrammet.
å gjennomføre
investeringsrammen
i
vurderinger
og drøflinger
et så stort og krevende
prosjekt
av altemativer
som FV 24 Støa~GataS-
Saksvurdering:
Hedmark Fylkeskommune
framhever at handlingsplanen
har en tydelig satsing og tiltak for
gående og syklende, og legger opp til å begrense ytterligere forfall på fylkesvegnettet
så godt
som mulig innenfor vedtatte økonomiske
rammer.
Fylkesrådet
balansert
høringen
svarer
mener at forslaget
til handlingsprogram
2018 —2021 gir en
fordeling mellom programområder
og regioner. Fylkesrådet ønsker gjennom
å få tilbakemeldinger
på utkast til Handlingsprogram,
og i hvilken grad programmet
opp prioriteringer
Handlingsprogrammet
Rammene
i kommunene
og regionene.
bygger på gjeldende
er lavere enn behovet
konsekvens
av dette må løsninger
av vedlikeholdstiltak
økonomiplanramme
som er synliggjort
som kan omfatte
for drift og vedlikehold.
i handlingsprogrammet.
både driflsstandard
Som en
og frekvens
og omfang
tilpasses for å unngå økt forfall.
Totalbehovet
til drift- og vedlikehold
beregnet til 468 millioner 2016-kroner
mellom
for fylkesveger
anslått behov
og økonomisk
for å unngå ytterligere forfall er av Statens vegvesen
pr år i handlingsprogramperioden,
noe som gir et gap
ramme
på omlag
100 millioner
kroner pr år.
Fylkesrådet påpeker at potten til ikke stedfestede tiltak gir muligheter til å begrense forfallet
på deler av fylkesvegnettet.
Dette vil det også gi mulighet for å prioritere midler der hvor det
til enhver tid er størst behov for utbedringer og innhenting av forfall.
Vedlikehold av faste dekker og vegmerking går på drifl- og vedlikehold-budsjettet
og er årlig
satt opp med 96- 98 mill pr år handlingsprogrammet.
Det totale behovet for drift og
vedlikehold er beregnet til 468 mill kr pr år og med en ramme på om lag 370 mill kr årlig til
disposisjon krever dette omfattende
fylkesveinettet.
Tiltak
som ligger
vurderinger
inne i handlingsprogrammet
og prioriteringer
som berører
for å minimere
Tolga
forfallet
kommune:
Analyse- og tiltaksplaner
er faglige dokumenter
som legges til grunn for forvaltningen
av
vegnettet. Hensikten med rapportene er en systematisk og faglig gjennomgang
av tilstanden
Side 9 av 28
på
Sak 4/17
på vegene.
Det gjøres en vurdering
av eksisterende
Analyse- og tiltaksplaner
foreligger
Fv. 21 Akershus grense — Skotterud
Fv. 24 Skames - Stange
Fv. 26 Ríksgr/Lutnes
Fv. 30 Nordstumoen
for følgende
standard
og utarbeides
fylkesveger
høsten
forslag
til tiltak.
2016:
- Tolga
- Tynset
Fv. 30 TynsetSør-Trøndelag
grense
Analyse- og tiltaksplanene
for Fv 26 og Fv 30 i vår kommune har ikke resultert i at
investeringstiltak
på disse veiene har kommet inn i handlingsprogrammet
fram til 2021, men
det antas at planene har positiv innvirkning
nødvendige
investeringer
på lengre sikt.
lngen spesifiserte
tiltak i Tolga kommune
i forhold til drifl og vedlikehold
har kommet
inn som investeringer
av veiene,
og for
under
programområde
utbedringer
av fylkesveier i perioden 20l 8-2021, men under tiltak for gående
og syklende ligger framføring av gang- og sykkelvei de siste 100 meteme fram til brua på
sørsida
av Glomma
reguleringsplanen
inne i programmet
med 3 millioner
kroner
i 2018. Her er
for det aktuelle arealet på plass fra kommunens
side.
Gang- og sykkelvei langs Fv 30 oppover til Erlia ligger ikke inne handlingsprogrammet
for
fylkesvegene
2018-2021.
Vegvesenet
bruker kostnader på kr 8-1 0.000 pr meter når gang- og
sykkelveier skal prosjekteres.
Gang- og sykkelvei fra Gammelskola
til Nordli vil dermed få en
kostnadsramme
som kan brukes
ved prosjektet
på kr 30 mill +. En eventuell kraflutbygging
i Tolgafallene
vil gi tunnelmasse
i byggingen av gang- og sykkelveien.
Dette vil kunne redusere kostnadene
noe.
Rådmannens
innstilling:
Tolga kommunestyre
tar Hedmark fylkeskommunes
fylkesveger 201 8-2021 (23) til etterretning.
Side 10 av 28
framlagte
Handlingsprogram
for
W
HEDMARK
FYLKESKOMMUNE
I henhold til liste
Hamar, 21.11.2016
Deres ref:
Var ref:
Sak. nr. 16/17216 - 3
Saksbeh. Rune Hoff Tlf. 62544461
Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23)
Fylkesrådet vedtok i møte 21. november 2016, sak 246/16,
Handlingsprogram 2018-2021
- Høring
à sende utkast til
(23) på høring. Høringsfrist er satt til 20. februar 2017.
Kommuner og andre interesserte har tidligere gitt innspill til handlingsprogrammet etter
drøftingsmøter som fylkesrådet og Statens vegvesen holdt med kommunene vinteren/våren
2016. Vi inviterer nâ kommuner og andre interesserte til å uttale seg.
Fylkesrådet og Statens vegvesen vil etter høringsperioden ta stilling til hvordan det endelige
handlingsprogrammet skal utformes.
Fylkestinget skal vedta handlingsprogram i møte ijuni 2017.
Vi ber om at høringssvar sendes til Hedmark fylkeskommune
__,.,,-v-="*
f"
til
Elektronisk
ostmottak
med kopi til Statens vegvesen:
hedmark.or
Eller:
Hedmark
fylkeskommune
Pb 4404, Bedriftssenteret
2325 Hamar
Høringssvar merkes med referansenummer:
16/17216
Elektronisk til: firmapost-ost@vegvesen.no
Fylkesrådet
BESØK. Parkgata SA, Hamar
POST: Pb. M06. Bedriftssenteret, 2325 HAMAR
TELEFON:62 54 40 00 EPDST: postmoltak@hedmark.orgORGNR:942116 217
www.hedmark.org
~.
\
‘K.
HEDMARK
FYLKESKOMMUNE
Eller:
Statens
vegvesen
Region Øst
Postboks 1010
2605 Lillehammer
Med vennlig hilsen
Per-Gunnar Sveen
fylkesrådsleder
Vedlegg:
Saksfremlegg
med protokoll
Handlingsprogram
for fylkesveger
Dette dokumentet
er elektronisk
Mottakere:
Kommunene
i Hedmark
Regionrâdene
i fylket
Fylkesmannen
i Hedmark
Hedmark trafikk
FKF
Hedmark trafikksikkerhetsutvalg
Norges Lastebileierforbund
LOs dlstriktskontor
i Hedmark
NHO lnnlandet
Råd for likestilling
for funksjonshemmede
Hedmark fylkes eldreråd
Ungdommens
fylkesting
2018-2021
godkjent
(23), høringsutkast
og sendes uten signatur.
HEDMARK
FYLKESKOMMUNE
Saknr. 16/ 17216-1
Saksbehandler:
Rune Hoff/ Eli N. Ruud-Olsen
Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23) - Høring
Innstillin til vedtak:
Fylkesrådet vedtar at vedlagte høringsversjon av Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23)
sendes pà høring.
Høringsfristen settes til 20.02.2017
Vedlegg:
»
Høringsutkast av Handlingsprogram for fylkesveger 2018 - 2021 (23)
Hamar, 21.11.2016
Per-Gunnar Sveen
fylkesrådsleder
Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sa ksutredning
Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23)
Hjemmel/referanse
- Høring
for saken
Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i Fl’-sak 12/16.
Sammendrag
Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23) ses på som et samlet program for fireårsperioden
2018 - 2021. Planens utvidelse til 2023 som sees på som en planbestilling for neste
handlingsprogramperiode.
Handlingsplanen har en tydelig satsing pâ tiltak for gående og syklende, og legger opp til â begrense
forfallet så langt som råd innenfor vedtatte økonomiske rammer.
For drift og vedlikehold av fylkesveger er det avsatt en ramme på 375-373 millioner kroner pr år i
perioden (2017 -kroner), hvorav driftskontrakter utgjør 57% av dette.
l investeringsprogrammet er det satt av totalt 1084 millioner kroner for perioden 2018 —2021, dvs.
271 millioner kroner pr år (2017»kroner), hvorav 31 % av investeringsrammen er satt av til ikke
stedfestede oppgaver. Hovedsakelig er dette oppgaver knyttet til â innhente forfall og utbedre skader
som oppstår akutt, samt til behov for forarbeid for dekkefornyelse som oppstår i perioden.
Utbedring av eksisterende veg utgjør 54% av investeringsrammen. Tiltak for gående og syklende er
prioritert i handlingsprogrammet, og det er foreslått tiltak på totalt kr 238 millioner 2016-kroner.
Dette utgjør 22% av investeringsrammen. 12% av investeringsrammen er avsatt til
trafikksikkerhetstiltak som er prioritert på bakgrunn av ulykkesregistreringer, risikovurderinger og
inspeksjoner.
l handlingsprogrammet for 2014-2017 ble det prioritert planmidler til FV 24 Støa-Gata S i Stange
kommune. Under fylkestingets behandling av handlingsprogrammetjuni
2013 ble det vedtattå
utrede en hensiktsmessig tilknytning til E6. Hele strekningen Støa-Gata S-E6/Rv3 må ses i
sammenheng, og for å oppfylle fylkestingets vedtak foreslås det å avsette planmidler til dette i
handlingsprogrammet. Parsellen utfordrer investeringsrammen i handlingsprogrammet, og det må
foretas grundige vurderinger og drøftinger av alternativer dersom man ønsker å gjennomføre et så
stort og krevende prosjekt som FV 24 Støa-GataS-E6/Rv3 i det neste handlingsprogrammet.
Det skal i programperioden vurderes om ca 126 km kommunale gang- og sykkelveger skal
omklassifiseres til fylkeveg. Det er foreløpig beregnet økte driftskostnader på ca kr 12 millioner kroner
pr år, og det må tas stilling til hvordan de økte kostnadene skal dekkes inn.
Hedmark fylkeskommune skal i samarbeid med aktuelle aktører utarbeide en strategi for digital
infrastruktur, og vurdere omfang og type infrastruktur som bør etableres i forbindelse med
fylkesveger.
lnnledning og bakgrunn
Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23) ses pâ som et samlet program for fireârsperioden
2018 ~ 2021. Årene 2022 til 2023 sees pâ som en planbestilling for neste handlingsprogramperiode.
l
handlingsprogrammet er det valgt â videreføre gjeldende handlingsprogram med en kombinert profil
mellom by/tettsted og region/distrikt.
Handlingsplanen har en tydelig satsing og tiltak for gående og syklende, og legger opp til å begrense
ytterligere forfall på fylkesvegnettet så godt som mulig innenfor vedtatte økonomiske rammer.
Handlingsprogrammet bygger på målsetninger og strategier beskrevet i Regional samferdselsplan
2012-2021, vedtatt i Hedmark fylkesting 11-13 juni, sak 40/12, samt andre sentrale dokumenter som:
0
Fylkesrådets politiske plattform
0
Regional planstrategi
c
lnnspill fra kommunene
o
Faglige, tematiske utredninger og vedtak relevant for programmet
-
Føringer i nasjonal transportplan
I
Fylkeskommunens økonomiplan 2014-2017 og 2018-2021
o
Årligebudsjetter
I
Erfaringer med inneværende program
Mål for perioden er økt digital tilgjengelighet, bedre fremkommelighet
og redusert antall
trafikkulykker.
Vedtatt handlingsprogram legges til grunn for planlegging av investeringstiltak, drift og vedlikehold av
fylkesvegene og trafikksikkerhetsarbeidet
økonomiplan/årsbudsjett
i fylket. Programmet følges opp gjennom årlig rullering av
med tilhørende Styringsdokumenter samt gjennom årlig revisjon av
rammeavtale og leveranseavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen.
Økonomiske rammer er angitt i 2017-kroner. Angitte kostnader på handlingsprogramnivå har stor
usikkerhet. Tiltakene kvalitetssikres og kostnadsberegningene oppgraderes gjennom de årlige
budsjettprosessene.
Det vises til vedlagt forslag til handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23).
Handlingsprogrammet skal sendes ut på høring med høringsfrist 20.02.2017. Handlingsprogrammet
skal fremlegges for fylkestinget juni 2017.
Saksopplysninger - fakta
Utkast til handlingsprogram 2018-2021 (23) bygger på de økonomiske rammer som fylkestinget har
vedtatt i økonomiplan 2018-2021.
Tabell 1: Økonomiske rammer økonomiplan 2018-2021 (23). Alle tall i millioner kroner (2017-kroner)
zen
:om
:mo
2021
minimum
Drift og vedlikehold
375
373
373
373
Investering
271
271
171
271
1 494
1084
Totalt
646
644
644
644
2 578
2023
2013-2023
373
373
2 240
271
271
1 626
644
644
3866
Drift og vedlikehold
Drift- og vedlikeholdsbudsjettet
skal dekke daglig drift og vedlikehold slik at vegnettet er egnet til
bruk for trafikantene. Hedmark fylkeskommunes økonomiplan har en ramme på kr 375 - 373
millioner kroner pr år i programperioden, hvorav driftskontrakter utgjør 57% av dette. Totalbehovet
til drift- og vedlikehold for à unngå ytterligere forfall er av Statens vegvesen beregnet til 468 millioner
2016-kroner pr år i handlingsprogramperioden,
noe som gir et gap mellom anslått behov og
økonomisk ramme på omlag 100 millioner kroner pr àr.
Drift og vedlikehold beskrives i kapittel 8 i handlingsprogrammet.
investeringsprogram
I investeringsprogrammet er det satt av totalt 1084 millioner kroner for perioden 2018 - 2021, dvs.
271 millioner kroner pr år. Av dette er 30 millioner kroner pr år avsatt til ikke stedfestede oppgaver
for á innhente forfall og utbedre skader som oppstår akutt i handlingsprogramperioden.
Det er
likeledes satt av 28 millioner kroner til uspesifisert forarbeid for dekkefornyelse etter behov som
oppstår i perioden. Disse tiltakene koordineres med dekkeprogrammet.
Totalt utgiør ikke
stedfestede tiltak 31 % av investeringsrammen.
I perioden 2014 - 2017 omfatter dekkefornyelse over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet 533,5 km
fylkesveger (Inkluderer planlagt dekkefornyelse i 2017). Diagrammet viser regionvis fordeling av
fylkesveger med nytt dekke i perioden.
r
Dekkefornyelse
2014 - 2017
i
l Nord-Østerdaisregionen
I Sør-Østerdalsregionen
I Hamarregionen
I Glámdalsregionen
Figur 1 Dekkefornye/se 2014 - 201 7
Utbedring av eksisterende veg utgjør 54% av investeringsrammen. Dette gjelder blant annet
forsterkning av veg, fast dekke på grusveg, breddeutvidelse, rassikring og rehabilitering av bruer og
vegutstyr
og miljø.
Tiltak for gående og syklende er prioritert i handlingsprogrammet, og det er foreslått tiltak pà totalt kr
238 millioner 2016»kroner, noe som utgjør 22% av investeringsrammen. Investeringer foretas både i
sykkelbyene, tettbygde områder og i spredtbygde områder.
Trafikksikkerhetstiltak er vurdert og prioritert på bakgrunn av ulykkesregistreringer, risikovurderinger
og inspeksjoner, og 12 % av investeringsrammen er avsatt til dette. Prioriterte tiltak er blant annet
tiltak mot utforkjøringsulykker, vegbelysning, sikring av gangfelt og kryssutbedringer.
l handlingsprogrammet for 2014-2017 ble det prioritert planmidler til FV 24 Stoa-Gata S i Stange
kommune, og det var satt opp et udekket behov inn i påfølgende handlingsprogram på kr 194
millioner. Planarbeidet viser nå et investeringsbehov for nevnte strekning på kr 335 millioner. Under
fylkestingets behandling av handlingsprogrammet juni 2013 ble det vedtatt à utrede en
hensiktsmessig tilknytning til E6. Denne tilknytningen ble det ikke avsatt planmidler til. Hele
strekningen Stoa-Gata S-E6/Rv3 må ses i sammenheng, og for å oppfylle fylkestingets vedtak foreslås
det å avsette planmidler under programområdet store prosjekter til dette i handlingsprogrammet.
Tiltak i investeringsprogrammet er beskrevet i kapittel 9 í handlingsprogrammet.
Tabell 2: Forslag til fordeling av investeringsrammene på programområder (2016-kroner).
znu-17
:MHS
.
97
11
sun‘
zonzoasmoznuu-21
331
172
39
20
Udggd
G/s
123
15
36
32
4
4
namznzzmzuasu-:39:
3
146
ss
146 146
60
so
15
33
33
33
32
32
196
12,3%
s
5
1
16
2
5
1
16
1
1
5
1
11
16
1
12
1
16
1
12
11
52:
6
31"
ø 36
' fan
266
266
266
266
266
1596 i _1go,n3s
271
271
271
211 211 1515
so
7
355
mo
mum
mm
1
'
'
.
>'
i
,
gm»
3
1
2
f'
Koldmv
‘II
‘
"
"
‘9
140
so
238
0.856
o
51,396 144
-12.4% so
o
9
144 ass
so :ass
0,656
54:26
11,596
‘S ‘x
* Inkluderer fra 2018 planleggingav prosjektet Støa - Gata og tilkobling til Rv3/E6 i Stange kommune
"inkl.
'”1
program lornying 30 mill.kr og forarbeider
for dekke 28 mill.kr pr år
mill stedsutvikling/àr 2 mill tilskudd Iadestasjon,4 mill Engerdal,22-23: 2 mill støytiltak
Med unntak av for Glåmdalsregionen viser handlingsprogrammet en nedgang i regionenes
investeringsramme i programperioden, sammenlignet med gjeldene handlingsprogram. Dette skyldes
i hovedsak at rammen for ikke stedfestede tiltak økes fra 5 % i gjeldende handlingsprogram til 31% i
handlingsprogram for 2018 - 2021. I tabell 3 og figur 2 på neste side vises regionvis fordeling av
handlingsprogrammets investeringsramme.
Tabell 3: Investeringsramme fordelt regionvis (2016-kroner).
G
Hamarregionen
47 %
Glåmdalsregionen
27 %
Sørføsterdalsregionen
18 %
Fjellregionen
8 %
Ikke stedfestede tiltak
Planleggingsmidler
l
7
Regionvis fordeling av investeringsprogrammet
t.
350
300
2 50
200
150
100
I 2014-2017
Figur Z Regionvis fordeling
av investerlngsprogrumrnet
I 2018-2021
2014-17
ug 2018-21
Vurderinger
Fylkesrådet mener at forslaget til handlingsprogram for fylkesveger 2018 - 2021 gir en balansert
fordeling mellom programområder og regioner. Fylkesrådet ønsker gjennom høringen å få
tilbakemeldinger på utkast til Handlingsprogram, og i hvilken grad programmet svarer opp
prioriteringer i kommunene og regionene.
Handlingsprogrammet bygger på gjeldende økonomiplanramme
for drift og vedlikehold. Rammene er
lavere enn behovet som er synliggjort i handlingsprogrammet. Som en konsekvens av dette må
løsninger som kan omfatte både driftsstandard og frekvens og omfang av vedlikeholdstiltak tilpasses
for å unngå økt forfall.
Fylkesrådet
påpeker
av fylkesvegnettet.
at potten til ikke stedfestede
Dette vil det ogsâ gi mulighet
tiltak gir muligheter
for â prioritere
størst behov for utbedringer og innhenting av forfall.
til å begrense
forfallet
pà deler
midler der hvor det til enhver tid er
Handlingsprogrammet
overordnede
har en sterk satsing på tiltak for gående og syklende. Dette er i samsvar med
nasjonale målsettinger
om at flere skal gå og sykle. Dette vil gi både en
folkehelsegevinst og bidrar til å nå klimamålene.
Investeringer
Handlingsprogrammet
perioden.
for fylkeveger 2018 -2021 peker på enkelte områder som må avklares i
Det største investeringsprosjektet
Stange kommune
med tilkobling
dette gjelder for er en avklaring av parsellen Støa - Gata i
mot Rv3/E6. Prosjektet er ikke planlagt igangsatt i programperioden,
men det er avsatt midler til planlegging av prosjektet.
Allerede i dag ser vi at parsellen Støa-Gata utfordrer
gjeldende
grunn til å tro at når man legger til neste etappe med tilkobling
investeringsramme.
Det kan være
mot Rv3/E6, vil hele strekningen
svært krevende, og uten mulighet for realisering innenfor dagens investeringsrammer.
grundige vurderinger
og drøftinger
av alternativer
krevende prosjekt som FV 24 Støa-Gata-E6/Rv3
vurderinger
gjennomføring
På riksveg vurderes bompengepotensialet
strekninger
i Hedmark har tilsvarende
ønske fra kommuner
bompengefinansiering
Drøftinger
til riksveg, muligheter
med ÅDT ned til 2000. I andre fylker er det
på fylkesveger
ÅDT. Stortingets
med ÅDT under 2000.
Flere aktuelle
vilkår for bompengefinansiering
på fylkesveg i denne handlingsprogramperioden.
i løpet av programperioden
løsning på dette
til riksveg.
som skal bestå som fylkesveg. Dette er beskrevet i handlingsprogrammets
km gang- og sykkelveger som er aktuelle for omklassifisering,
vil gi øke driftskostnaden
handlingsprogramperioden
på ca kr 12 millioner
på i størrelsesorden
kommunale
gang- og
av hvilke veger
kapittel 4.6. Det er ca 126
og det forventes at en eventuell
kroner pr år, i tillegg kommer
1,5 - 2 millioner kroner pr år. Det skal i løpet av
vurderes om aktuelle gang- og sykkelveger skal omklassifiseres
fylkesveg. Det må foretas et prinsipielt
et
Fylkesrådet vil derfor
om mulig alternativ
I sak 16/11 vedtok Fylkestinget at spørsmålet om å ta opp alle eksisterende
og dekkefornyelse
omfatter
Fylkesrådet ser det ikke som aktuelt med
Primært ønsker en at vegen omklassifiseres
omklassifisering
og
for rimeligere
sykkelveger langs fylkesveg burde vurderes samtidig med en eventuell gjennomgang
vedlikehold
et så stort og
gjennom større låneopptak.
på strekninger
og fylkeskommuner.
fremme sak til fylkestinget
prosjektet.
i det neste handlingsprogrammet.
og utvidelse av investeringsrammen
utredet og igangsatt bompengefinansiering
Det må foretas
dersom man ønsker å gjennomføre
bør blant annet være knyttet til omklassifisering
være
vedtak om eventuell omklassifisering,
til
hvor det også må tas
stilling til hvordan de økte kostnadene skal dekkes inn.
Utbygging av digital infrastruktur
handlingsprogrammet.
er av stor betydning, og er beskrevet i kapittel 5.4 i
I programperioden
skal Hedmark fylkeskommune
aktører utarbeide en strategi for digital infrastruktur,
bør etableres i forbindelse
rettighetsmessige
med fylkesveger.
i samarbeid med aktuelle
og vurdere omfang og type infrastruktur
I forbindelse
med dette må retningslinjer,
som
økonomiske
og
forhold avklares.
Drift og vedlikehold
Forslaget til handlingsprogram
midler for å unngå ytterligere
vedlikeholdsrammen
synliggjør et gap mellom midler til drift og vedlikehold
forfall i vegnettet.
og behovet for
Fylkesrådet har ikke sett det mulig å øke drifts- og
opp til nivået for beregnet behov. For å hente inn differansen
mellom behov og
tildelt ramme foreslâs det å flytte oppgaver for 28 millioner
investeringsprogrammet.
kroner pr år fra vedlikehold
Det foreslâs også redusert vedlikehold
og E-veger) med ÅDT < 500 kjøretøy/døgn,
til
på lokale samle» og atkomstveger
noe som gir en antatt besparelse på 30 millioner kroner pr
âr.
Etter Statens vegvesen sine beregninger
kroner pr år for fylkesvegnettet
mulighet for â innhente/
vil foreslåtte
samlet. innretningen
begrense forfallet
rammer medføre økt forfall på ca 40 millioner
på handlingsprogrammet
på deler av vegnettet
gir imidlertid
en
etter behov.
Konklusjon
Fylkesrådet mener at det fremlagte
oppfyller de målsetninger
forhold til tilgjengelige
forslag til Handlingsprogram
som fylkesrådet
økonomiske
godt egnet til å få gjennomført
har satt når det gjelder utvikling av fylkesvegnetteti
ulike samferdselstiltak
Fylkesrådet mener også at handlingsprogrammet
2014-2017.
for fylkesveger 2018-2021(23)
rammer. Fylkesrådet mener at handlingsprogrammet
vil være
som kan skape vekst og utvikling i fylket.
Fylkesrådet mener at forslaget synliggjør en ønsket prioritering
handlingsprogram
(D-
av tiltak for gående og syklende.
oppfyller fylkestingets
vedtak fra sist vedtatte
Sak
Sak 5/17
TILTAKSPLAN
Arkiv:
FOR HEDMARK
TRAFIKK
- HØRING
FKF 2018-2021
N02
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Behandling
5/17
17/72
Kjetil Brodal
av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
5/ 17
Kommunestyret
26.01.2017
Utskrift sendes til:
Hedmark Fylkeskommune:
referansenummer:
16/ 17052
ostnmvrtakmihcdmark.0r
v Høringssvar
merkes med
og kopi sendes: Hedmark Trafikk FKF aostm‘hcdmark-trufikk.no
Vedlegg:
Høringsbrev
Tiltaksplan
for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021
- Høring
Saksframlegg fylkeskommunen
Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021
Høringsversjon Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021
- Høring
Saksopplysninger:
Fylkesrådet vedtok i møte den 21. november 2016, sak 245/16, å sende forslag til Tiltaksplan
for Hedmark Trafikk FKF 2018 - 2021 på høring. Høringsfrist
er satt til 20. februar
2017.
Kommuner og andre interesserte har tidligere gitt innspill til tiltaksplanen etter drøftingsmøter
som fylkesrådet, Hedmark Trafikk FKF og Statens vegvesen holdt med kommunene
vinteren/våren
2016.
Fylkesrådet inviterer nå kommuner og andre interesserte til å uttale seg. Fylkesrådet ønsker
gjennom høringen å få generelle tilbakemeldinger
på hvordan tiltaksplanen kan bli et best
mulig verktøy og styringsredskap
for videreutviklingen
av kollektivtilbudet
- gjerne med
forslag til konkrete forbedringer av dokumentet.
Fylkesrådet og Hedmark Trafikk FKF vil etter høringsperioden
endelige tiltaksplanen skal utformes.
Fylkestinget
Utdrag
skal vedta endelig tiltaksplan
fra fylkeskommunens
Rutestruktur
og helhetlig
ta stilling til hvordan den
i møte i juni 2017.
saksutredning:
reisekjede:
Målet er å videreutvikle et solid stamnet! bestående av toglinjer, regionlinjer og bylinjer, hvor
tilbudet skal være fast,_frekvent og forutsigbart. Kollektivtransporten skal være trygg og
tilgjengelig.
Dette innebærer en prioritering av regionlinjer og bylinjer hvor potensialet for økning i antall
reisende
er størst. Bestillingstransport
(blant annet FLEX) nedtones
eller fases ut, og erstattes av
lokallinjer der hvor det er god dekning av ordinære reisende. Linjer som er tilpasset behovet for
skoletransport
er åpne for ordinære reisende.
Det vurderes innført servicelinjer
betaler.
Side l l av 28
hvor bestiller
Sak 5/17
Det grønne skiftet: Målet er å redusere utslipp av klimagasser og gå over til mer klimavennlige
drifisfonner i kollektivtrafikken,
slik at fylket nærmer seg det overordnede målet om et
klimanøytralt Hedmark i 2030. Tiltak for å øke andelen kollektivreisende
på strekninger hvor
kollektivtransport
er et altemativ til privatbil, vil bidra til å nå dette målet. Det skal også
fokuseres på bedre samhandling med andre transponformer
som privatbil, sykkel og gange.
Temaet handler også om å innføre transportmidler
som bruker mer klimavennlig drivstoff.
Informasjon
og marked:
Standardisering
Målet er å kommunisere
med og informere
av informasjon
og bruk av mobile løsninger:
kundene på stadig bedre og mer hensiktsmessige
måter, samt god markedsføring
av kollektivtrafikken.
Det legges vekt på å videreutvikle digitale kommunikasjonsogså vekt på forenkling og forutsigbarhet.
Lære folki Hedmark
å reise kollektivt
Målet er å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet
kollektivtrafikken
og billetteringsløsninger.
og bidra til holdningsendring
Det legges
som gjør at
utgjør en større andel av folks reisehverdag
Kapittel 4 om gjennomføring
omhandler forholdet mellom ambisjonsnivå og økonomiske
rammer. Det viser merkostnader ved ulike driflsopplegg og investeringskostnader
ved innføring
av mer klimavennlige
busser. Viktigheten av samordnet areal- og transportplanlegging
påpekes
ogsa.
Kapittel
5, kunnskapsdelen,
status for kollektivtrafikken
tiltaksplan
skal vedtas,
omhandler
i Hedmarki
og tallene
evaluering
av tiltaksplanen
for inneværende
periode
i dette kapittelet
vil bli oppdatert
i endelig
versjon.
l dette kapittelet ligger flere av vurderingene bak tiltakene som er foreslått, for eksempel
det bør satses på stamnett og hvorfor FLEX-tilbudet
ikke foreslås videreført.
Gjennomsnittlig
antall
ordinære
samt
2016. Tall for hele året 2016 vil være kjent når endelig
reisende
pr. avgang
og kostnader
pr. ordinære
hvorfor
reisende.
I 2015 hadde regionlinjene
i fylket det høyeste antallet ordinære reisende pr. avgang, med et
gjennomsnitt på 13,47 passasjerer. Lavest kostnad pr. reise finner vi på bybusslinjene, som har en
gjennomsnittskostnad
pr. reisende
på kr. 38,75.
Side 12 av 28
Sak 5/17
En sammenstilling
er presentert
i tabellen under:
ylinjer
edmarken
9,39
38,07
låmdalen
6,96
41,07
sterdalen
5,08
40,66
8,24
38,75
jennomsnitt
Bylinjer
ogionlinjor
Hedmarken
21,99
55,01
Iåmdalen
9,90
127,88
sterdalen
3,91
559,71
jennomsnitt Regionlinjer
LEX Hedmarken
llllnprutcr
Østerdalen
ID Tolga
Tabell 7: Reisefordeling
13,47
99,77
1,49
624,90
1,72
422,25
1,41
2015, fordelt
på antall reisende
pr. avgang og kostnad
413,33
i lLr.pr. reise.
Saksvurdering:
Noen hovedpunkter
fra fylkesrådets
vurderinger:
Det foreslås å satse på effektive, forutsigbare og gode kollektivløsninger
der hvor
potensialet for økt kollektivandel er størst, enklere informasjons- og billetteringsløsninger
som er tilgjengelige der folk er, mer miljøvennlige driflsforrner, og vekt på å øke
bevisstheten rundt kollektivtilbudet.
Erfaringene fra bestillingstransport, som for eksempel FLEX, viser at kostnadene - i
forhold til antallet reisende - derimot ikke har svart til forventningene. I den nye
tiltaksplanen foreslås det derfor å gå bort fra det som var grunnlaget for ordningen med
FLEX -å erstatte lokallinjer med bestillingstransport for å gi et bedre tilbud til en
rimeligere pris A til å gjeninnføre lokallinjer, kjørt med tilpasset kapasitet på tidligere
FLEX-avganger som har hatt god dekning av ordinære reisende. Fylkesrådet mener dette
gir et bedre og mer forutsigbart tilbud til publikum.
Satsningen på stamnettet i form av regionlinjer og bylinjer, er gode tiltak for å øke
kollektiv transportandel der hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer, og
potensialet for økning i antall kollektivreisende er størst. Dette vil også potensielt gi størst
bidrag til reduksjon i utslipp av klimagasser fra transportsektoren.
Fylkesrådet ønsker en tilbakemelding gjennom høringen på om tiltaksplanens prioritering
av regionlinjer og bylinjer, samt gjeninnføring av lokallinjer istedenfor
Side l3 av 28
Sak 5/17
bestillingstransport
Fylkesrådet
i områder
presiserer
for skoletransport,
Noen hovedpunkter
Stamnett
består
med god dekning
at omfanget
av lokallinjer,
vil måtte begrenses
i tiltaksplanen
av følgende
l.in]e nummer
av ordinære
reisende,
er riktig satsning.
utover avganger som er tilpasset behovet
av tilgjengelige
økonomiske
ressurser.
2018-2021:
linjer (2016/Z017):
Strekning
Supplerer
Merknad
to;
Bybuss
Hamar
Bybuss
Elverum
Nei
Nei
Bvbuss
Kongsvinger
Nei
51
Stange
170
Elverum
- Tangen
- Espa
- Løten
Ekspress
-
Ja/
Nei
Moelv ~ Gjøvik
Brumunddal171
Ja
- Hamar
- Gjøvik
Hamar
172
Hamar
- Elverum
270
Moelv
- Lillehammer
400
Kongsvinger
Supplerer
tog
Moelv
Nei
Ja
Ja
-
-E16-Skarnes
Ja
Supplerer
Sand
tog
Kongsvinger
470
Sand —Eidsvoll
500
Kongsvinger
» Flisa - Elverum
Nei
Kongsvinger
-
ja
575
ikke
— Biri- Gjøvik
- Skarnes
Nei
Charlottenberg
751
Engerdal
902
Rena ~ Elverum
- Trysil - Elverum
951
Koppang
- Rena
952
Koppang
- Rendalen
971
Folldal - Alvdal - Tynset
Nei
Ja
Ja
- Tynset
Nei
Nei/ ja
Supplerer
tog Alvdal —
Tynset
981
- Røros
Tynset
Tabell 1: Stan-mett
(regionlinjer
og bylinjer)
Ja
pr. 2016/2017
3.2.1. Regionlinjer
-På strekninger
togtilbudet
hvor det er et togtilbud,
- l de områdene
for buss tenkes
som ikke har et togtilbud,
å ha samme
rundt disse regionlinjene
på regionlinjer
hyppigere
vil det øvrige kollektivtilbudet
organiseres
fra tiltaksplan
frekvens,
er det buss som vil kjøre regionlinjene.
som tog - rask fremføring
egenskaper
og færre stopp.
på samme måte som trafikken
2014-2017
bli bygd opp rundt
Regionlinjene
Busstrafikken
rundt togtilbudet.
viser at fokus på færre linjer med lengre
Satsningen
driftsdøgn
og
har vist seg å gi gode resultater
3.2.2. Bylinjer
- Utvikle
- Vurdere
robuste
bylinjer
å «strekke
ut» enkelte
en slik radius at bylinjer
- Bylinjer
i Hamar,
bylinjer
frekvens
og Kongsvinger.
til rundt
best kan konkurrere
skal ha så hyppigfrekvens
siden hyppig
Elverum
at takting
alltid vil gi akseptabel
15 km ut fra hovedknutepunkt.
Det er innenfor
med privatbilen.
mot øvrige
overgangstid.
Side l4 av 28
regionlinjer
ikke vil være nødvendig,
Sak 5/17
3.2.3. Lokallinjer
-Lokallinjene
ordinære
vil i stor grad være tilpasset
behovet
for skoletransport,
og er også åpne for
reisende.
- Tilpasses
befolkningsgrunnlag
og pendlerstrømmer
-Utviklingen på lokallinjer vil variere noe fra linje til linje, og vil så langt det er mulig, tilpasses
slik al det er mulig å kople disse avgangene inn mot stamlinjenettet
- Lokallinjetilbudet
styres av vedtatt
skolerute
(190 skoledager
pr. år).
3.2.4. Bestillingstransport
- Bestillingstransport
vurderes
tilbudet faller fra i forbindelse
- Det vurderes
samme
benyttet
tilbud til og fra kommunesenter,
der
med skolefridager.
om det skal innføres
område,
som et utfyllende
for at transporten
krav om at det må være minimum
tre passasjerer
som skal til
skal kjøres.
3.2.5. Servicelinjer
- Bygger på prinsippet bestiller betaler,
Billettinntektene
refimderes bestiller.
-Tilrettelagte
linjer der man benytter
og hvor ledig transportkapasitet
avtaler for å styrke tilbudet etter bestillers
foretakets
-Linjene kan legges ut på fylkets infonnasjonskanaler
Hvilke konsekvenser
har så dette
2018-2021 for Tolga-samfunnet?
Noen hovedpunkter
kommunestyret
forslaget
- reiseplanlegger,
til Tiltaksplan
bør drøflei
forhold
til høringsinnspill
Den eneste stamruta
0
Lokallinjene
ut til og fra Tolgas bygder vil i all hovedsak
(190 skoledager pr år.
v
Mulighetene
ønske.
«apper» mm.
for Hedmark
0
med forslaget
(regionlinje)
leies ut til bestilleren.
Trafikk
FKF
i saken:
via Tolga er linje 981 Tynset-Røros-Tynset.
for bestillingstransport
vil antakeligvis
om at det må være minimum
basere seg på skolerutene
kunne bli betydelig
tre passasjerer
redusert
som skal til samme
i og
område,
for at transporten skal kjøres.
0
Kan servicelinjer
være aktuelt i Tolga? Et forsøk på en slik linje er ruta Sand Eidsvoll som ble innført i 2015, hvor Nord-Odal kommune og Hedmark Trafikk
delte på finansieringen.
Fylkesrådet
vil gjeme ha tilbakemelding
mulighet bør innføres som et punkt i tiltaksplanen.
Rådmannens
innstilling:
Saken legges fram for kommunestyret
uten innstilling.
Side 15 av 28
på hvorvidt
FKF
en slik
HEDMARK
FYLKESKOMMUNE
Adressateri
henhold til Iiste
Hamar, 21.11.2016
Deres ref:
Vår rel:
Sak nr. 16/17052
- 3
Saksbeh. Øystein Sjølie Tlf. 62 54 46 67
Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021 - Høring
Fylkesrådet vedtok i møte den 21. november 2016, sak 245/16, å sende forslag til Tiltaksplan
for Hedmark Trafikk FKF 2018 - 2021 på høring. Høringsfrist er satt til 20. februar 2017.
Kommuner og andre interesserte har tidligere gitt innspill til tiltaksplanen etter
drøftingsmøter
som fylkesrådet, Hedmark Trafikk FKF og Statens vegvesen holdt med
kommunene vinteren/våren
2016. Vi inviterer nå kommuner og andre interesserte til â
uttale seg. Fylkesrådet ønsker gjennom høringen à få generelle tilbakemeldinger
pâ
hvordan tiltaksplanen kan bli et best mulig verktøy og styringsredskap for
videreutviklingen
av kollektivtilbudet
- gjerne med forslag til konkrete forbedringer av
dokumentet.
Fylkesrådet og Hedmark Trafikk FKF vil etter høringsperioden ta stilling til hvordan den
endelige tiltaksplanen skal utformes.
Fylkestinget skal vedta endelig tiltaksplan i møte ijuni 2017.
Vi ber om at høringssvar sendes til Hedmark fylkeskommune
Elektronisktil
ostmottak
med kopi til Hedmark Trafikk:
hedmark.or
Eller:
Hedmark fylkeskommune
Pb 4404, Bedriftssenteret
2325
Hamar
Fulkesrådet
BESØK Parkgata B4,Hamar
THHOH
8254-10
00
PUSY Pb.4404,Bedriflssenlerel.2325
E PUST:paslmonak@hedmark.org
ORG Mi
HAMAR
942118 217
www.hedn1ark.org
HEDMARK
FYLKESKOMMUNE
Høringssvar merkes med referansenummer:
Kopi sendes elektronisk
til:
ost
16/17052
hedmark—trafikk.no
Eller:
Hedmark Trafikk
FKF
Disenstrandvegen
4
2321 HAMAR
Høringsversjonen
er også lagt ut på Hedmark fylkeskommunes
nettsider
på www.hedmark.or
Med vennlig hilsen
Per-Gunnar
Sveen
fylkesrâdsleder
Vedlegg:
-
Saksframlegg
-
Høringsversjon
med protokoll
av tiltaksplan
Dette dokumentet
Kopi:
— Hedmark Trafikk FKF
for Hedmark Trafikk FKF 2018 - 2021
er elektronisk
godkjent
og sendes uten signatur.
HEDMARK
FYLKESKOMMUNE
Liste over høringsinstanser dette brev er sendt til:
Kommunene i Hedmark
Regionrådene i Hedmark
Fylkesmannen i Hedmark
Statens Vegvesen
Taxi Hedmark AS
Nettbuss AS
Trønderbilene
AS
Boreal Transport
Jernbaneverket
NSB AS ROM Eiendom AS
Norges Turbileierforbund
NHO Innlandet
LO
Oppland fylkeskommune
Akershus fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Region Värmland
Region Dalarna
Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg
Interne:
Rådet for likestilling for funksjonshemmede
Hedmark fylkes eldreråd
Ungdommens fylkesting
Hedmark fylkes flerkulturelle
Hedmark fylkeskommune
råd
videregående opplæring
HEDMARK
FYLKESKOMMUNE
Saknr. 16/17052-1
Saksbehandler:
Øystein Sjølie
Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021 - Høring
Innstillin
til vedtak:
Fylkesrådet vedtar at vedlagte høringsversjon av Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021
sendes på høring.
Høringsfrist settes til den 20. februar 2017.
Vedlegg:
»
Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018 - 2021 - Høringsversjon
Hamar, 14.11.2016
Per-Gunnar Sveen
fylkesrádsleder
Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning
Tiltaksplan
for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021 - Høring
Hjemmel/referanse
for saken
Fylkesrådets
vedtakskompetanse
Innledning
og bakgrunn
Dette er andre gang det blir utarbeidet
med en overordnet
I fylkesrådets
i Fl’-sak 12/16.
er hjemlet
en 4-årig tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF etter at modellen
Regional Samferdselsplan
2016 for Hedmark Trafikk FKF ble foretaket bedt om â bidra til arbeidet
oppdragsbrev
med ny tiltaksplan
erstattet den tidligere kollektivtransportplanen.
2018 - 2021. Arbeidet skulle følge prosessen for handlingsprogram
2018 - 2021 og koordineres
for fylkesveger
av fylkeskommunen.
Fylkesrådet vedtok i sak 7/16 den 18.01.2016 å be Hedmark Trafikk KFK om å igangsette utarbeidelse
av forslag til tiltaksplan
2018 - 2021. Tiltaksplanen
fylkesrâdets samarbeidserklæring
ungdommen
og innspill iarbeídet
møtene med alle fylkets kommuner
Vegvesen. Oppsummering
være i samsvar
2012 - 2021, og den bør legge vekt pâ utvikling av
for Hedmark fylke.
Hedmark Trafikk ble bedt om å evaluere gjeldende tiltaksplan,
som kvalitetssikring
føringer i
er grønt skifte,
og det gode liv. Videre skal tiltaksplanen
med mål og strategier i Regional Samferdselsplan
kollektivløsninger
i overordnede
for perioden 2016 - 2019, hvor stikkordene
er framtida, god infrastruktur
framtidsrettede
skal ta utgangspunkt
og å bruke resultatene
med à utforme ny tiltaksplan.
ijanuar-
av evalueringen
Foretaket deltok også på
mars 2016, sammen med fylkeskommunen
fra kommunerunden
og evaluering av tiltaksplanen
og Statens
for inneværende
periode utgjør grunnlagsmateriell
som må vurderes i utformingen
av ny tiltaksplan.
I brev av 15.06.2016 ble foretaket
bedt om â legge følgende til grunn ved utarbeidelsen
av forslag til
tiltaksplan:
u
Økonomiske
o
Profil på rutetilbudet:
rammer: Fylkeskommunens
økonomiplan
I best mulig grad ivareta et godt nok kollektivtilbud
befolkning generelt, samtidig som kollektivtransportandelen
områder hvor privat biltrafikk og kollektivtransport
I
skal øke på strekninger
Reduksjon av utslipp av klimagasser: Økt satsing på miljøvennlig
Markedsføring,
informasjon
om kollektivtilbudet,
og billettering:
gjøre kollektivtilbudet
og i
konkurrerer.
utslipp av klimagasser med mål om nullutslippsbusser
o
for Hedmarks
drivstoff og reduksjon av
i fylket innen 2025
Legge vekt på god markedsføring
og informasjon
kjent, samt enkle og effektive informasjons-
og
billetteringsløsninger.
-
Universell
utforming:
kollektivtransport
v
Bidra til utviklingen
av en stadig
mer universelt
utformet
i Hedmark.
Evaluering av tiltaksplanen
for 2014 » 2017, innspill fra kommuner
og foretakets
prosjekt
«Hedmark Trafikk mot 2020»
Skisse til tiltaksplan
2018 - 2021 ble oversendt til fylkeskommunen
mens utkast til høringsversjon
ble oversendt til fylkeskommunen
ved utgangen av august 2016,
medio oktober 2016.
Forslaget til tiltaksplan
skal sendes på høring gjennom vedtak i fylkesrådet,
perioden medio november
handlingsprogram
av fylkestinget
og høringen foreslås lagt til
2016 - 20. februar 2017, parallelt med høringsperioden
for
for fylkesveger 2018 - 2021 (2023). Endelig tiltaksplan skal etter planen behandles
i juni 2017.
Saksopplysninger
-fakta
Forslag til tiltaksplan
2018 - 2021 er inndelt i følgende kapitler:
1.
Innledning
2.
Føringer
3.
Mål og tiltak
4.
Gjennomføring
5.
Evaluering av tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2014 - 2017 og status for kollektivtrafikken
i
Hedmark 2016
Ordliste
innledningen
starter med en kort beskrivelse av Hedmark fylke og definisjon av kollektivtransport,
Ieder fram mot fire temaer som foreslås som tiltaksplanens
satsningsområder
og
for perioden 2018-
2021:
o
Rutestruktur
og helhetlig
0
Det grønne skiftet
-
Informasjon
o
Å lære folk i Hedmark å reise kollektivt
og marked: Standardisering
Disse satsningsområdene
om «et effektivt
reisekjede
av informasjon
og bruk av mobile løsninger
skal bidra til å oppfylle fylkeskommunens
og klimavennlig
kollektivtilbud»
hovedmål for kollektivtrafikken
og skal være i tråd med føringene som listes oppi
kapittel 2.
Kapittel 3 omhandler
forslag til mål og tiltak for planperioden
innenfor de fire satsningsområdene,
som bygger opp under foretakets hovedmål om å øke den kollektive transportandelen
Kapittelet er strukturert
og deretter
slik at hver hoveddel begynner med målformuleringer
listes tiltak og beskrivelser opp. Hovedgrepene
i fylket.
innenfor hvert tema,
som foreslås under hvert satsningsområde
er som følger:
Rutestruktur
o helhetli
Målet er å videreutvikle
tilbudet
reisek'ede:
et solid stamnett
skal være fast,frekvent
bestående
og forutsigbart.
av toglinjer,
Kollektivtransporten
regionlinjer
og bylinjer,
hvor
skal være trygg og
tilgjengelig.
Dette innebærer
en prioritering
er størst. Bestillingstransport
av regionlinjer
og bylinjer hvor potensialet
for økning i antall reisende
(blant annet FLEX) nedtones eller fases ut, og erstattes av lokallinjer der
hvor det er god dekning av ordinære reisende. Linjer som er tilpasset behovet for skoletransport
åpne for ordinære reisende. Det vurderes innført servicelinjer
Det grønne skiftet:
hvor bestiller betaler.
er
Målet er â redusere utslipp av klimagasser og gå over til mer klimavennlige
kollektivtrafikken,
slik at fylket nærmer seg det overordnede
driftsformer
i
målet om et klimanøytralt
Hedmark i
2030.
Tiltak for á øke andelen kollektivreisende
på strekninger hvor kollektivtransport
er et alternativ til
privatbil, vil bidra til å nå dette målet. Det skal også fokuseres på bedre samhandling
transportformer
som privatbil, sykkel og gange. Temaet handler også om å innføre transportmidler
som bruker mer klimavennlig
Informason
Målet er
med andre
drivstoff.
o marked: Standardiserin
av informas`on o
bruk av mobile I snin er:
â kommunisere med og informere kundene på stadig bedre og mer hensiktsmessige måter,
samt god markedsføring
av kollektivtrafikken.
Det legges vekt på å videreutvikle
vekt på forenkling
digitale kommunikasjons-
og billetteringsløsninger.
Det legges også
og forutsigbarhet.
Lære folk i Hedmark å reise kollektivt
Målet er â øke bevisstheten
kollektivtrafikken
rundt kollektivtilbudet
Kapittel 4 om gjennomføring
viser merkostnader
klimavennlige
og bidra til holdningsendring
som gjør at
utgjør en større andel av folks reísehverdag
omhandler
forholdet
ved ulike driftsopplegg
busser. Viktigheten
mellom ambisjonsnivå
og investeringskostnader
av samordnet
og økonomiske
ved innføring av mer
areal- og transportplanlegging
evaluering av tiltaksplanen
rammer. Det
påpekes også.
Kapittel 5, kunnskapsdelen,
omhandler
for inneværende
status for kollektivtrafikken
i Hedmark i 2016. Tall for hele året 2016 vil være kjent når endelig
tiltaksplan skal vedtas, og tallene i dette kapittelet vil bli oppdatert
ligger flere av vurderingene
periode samt
i endelig versjon. I dette kapittelet
bak tiltakene som er foreslått, for eksempel hvorfor det bør satses på
stamnett og hvorfor FLEX»tilbudet ikke foreslås videreført.
Tiltaksplanen
avsluttes med en forklarende
ordliste.
Vurderinger
Fylkesrådet ønsker gjennom høringen å få generelle tilbakemeldinger
et best mulig verktøy og styringsredskap
til konkrete forbedringer
for videreutviklingen
er størst, enklere informasjons-
mer miljøvennlige
er i den store sammenhengen
et spørsmål om
for Hedmark Trafikk vil kunne være et godt bidrag til å oppfylle
hovedmål for kollektivtrafikken
Det foreslås å satse på effektive, forutsigbare
kollektivandel
kan bli
med forslag
vi skal ha for å bidra til à oppfylle målene for Hedmarks utvikling. Fylkesrådet
mener at forslaget til tiltaksplan
fylkeskommunens
-gjerne
av dokumentet.
Hvilke tiltak som skal gjøres innenfor kollektivtrafikken,
hva slags kollektivtilbud
på hvordan tiltaksplanen
av kollektivtilbudet
driftsformer,
Evalueringen av tiltaksplanen
om «Et effektivt og klimavennlig
og gode kollektivløsninger
og billetteringsløsninger
kollektivtilbud».
der hvor potensialet
som er tilgjengelige
for økt
der folk er,
og vekt på å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet.
for inneværende
periode viser at satsning på stamnett,
driftsdøgn og
frekvens, samt økt markedsføring og informasjon om tilbudet, har gitt resultater i form av
passasjerøkning utover fastsatte mål. Erfaringene fra bestillingstransport, som for eksempel FLEX,
viser at kostnadene - i forhold til antallet reisende - derimot ikke har svart til forventningene. I den nye
tiltaksplanen foreslås det derfor å gå bort fra det som var grunnlaget for ordningen med FLEX -å
erstatte lokallinjer med bestillingstransport for å gi et bedre tilbud til en rimeligere pris -til å
gjeninnføre lokallinjer, kjørt med tilpasset kapasitet på tidligere FLEX-avganger som har hatt god
dekning av ordinære reisende. Fylkesrådet mener dette gir et bedre og mer forutsigbart tilbud til
publikum.
Satsningen på stamnettet i form av regionlinjer og bylinjer, er gode tiltak for å øke kollektiv
transportandel der hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer, og potensialet for økning i
antall kollektivreisende er størst. Dette vil også potensielt gi størst bidrag til reduksjon i utslipp av
klimagasser fra transportsektoren.
Fylkesrådet ønsker en tilbakemelding gjennom høringen på om tiltaksplanens prioritering av
regionlinjer og bylinjer, samt gjeninnføring av lokallinjer istedenfor bestillingstransport i områder med
god dekning av ordinære reisende, er riktig satsning. Fylkesrådet presiserer at omfanget av lokallinjer,
utover avganger som er tilpasset behovet for skoletransport, vil måtte begrenses av tilgjengelige
økonomiske ressurser.
Kollektivtransport
defineres
i planforslaget
andre reisende. Bestillingstransporten
som et system som tilbyr folk å reise sammen
med
i Hedmark har svært få reisende pr. avgang.
Kunnskapsdelen av tiltaksplanen viser i 2015 et gjennomsnitt på 1,49 ordinære reisende pr.
avgang på FLEX Hedmarken og 1,72 ordinære reisende pr. avgang på bestillingsruter i Østerdalen.
I forbindelse med bestilllngstransport vurderes det om det skal innføres krav om at det må være
minimum tre passasjerer som skal til samme område, for at transporten skal kjøres. Dette tilsvarer
kravet i Trygt Hjem-ordningen
for ungdom i Hedmark. Fylkesrådet ønsker tilbakemelding på
høringsinstansenes syn på et slikt krav.
Det vurderes å innføre mulighet for servicelinjer, som bygger på prinsippet bestiller betaler, og
hvor ledig transportkapasitet
leies ut til bestilleren. En bestiller kan for eksempel være en
kommune eller en større bedrift, og bestilleren benytter foretakets avtaler for å styrke tilbudet
etter eget ønske. Et forsøk på en slik linje er ruta Sand - Eidsvoll som ble innført i 2015, hvor NordOdal kommune og Hedmark Trafikk FKF delte på finansieringen. Fylkesrådet vil gjerne ha
tilbakemelding
på hvorvidt
en slik mulighet
bør innføres
som et punkt i tiltaksplanen.
Fylkeskommunen er opptatt av å lede an i det grønne skiftet. Mer klimavennlige busser vil gi en
gunstig klimaeffekt,
men det har også stor klimaeffekt å få flere bussreisende på bekostning av
privatbil. Nullutslippsbusser i byene krever investeringer i et kostnadsomfang som kan bli vurdert
opp mot kostnader til drift av rutetilbudet.
I løpet av høringsperioden skal det gjennomføres regionvise høringsmøter med kommunene og de fire
regionrådene i Hedmark. Dette blir fellesmøter for handlingsprogram for fylkesveger 2018 - 2021 og
tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018 - 2021.
Konklusjon
Fylkesrådet vedtar at vedlagte høringsversjon av Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021
sendes på høring.
Høringsfrist settes til den 20. februar 2017.
Sak
Sak 6/17
HØRING
Arkiv:
STRATEGISK
PLAN REGIONRÅDET
FOR FJELLREGIONEN
130 &l3
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Behandling
6/17
16/1111
Stein Halvorsen
av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
6/17
Kommunestyret
26.01.2017
Utskrift sendes
Høringsuttalelsen
til:
sendes
innen 1. februar
til post@t]ellregionen.no
Vedlegg:
l.
2.
Andre
Strategisk plan for Fjellregionen
- invitasjon til høring
Forslag på Strategisk plan for Regionrådet
for Fjellregionen
dokumenter
29.09.2016
2017-2021
i saken:
HØRING
STRATEGISK
PLAN REGIONRÅDET
Saksopplysninger:
Regionrådet
for Fjellregionen
har sendt ut på høring
Regionrådet
2017-2021»
for Fjellregionen
FOR FJELLREGIONEN
forslag til «Strategisk
med handlingsplan
2017-2018.
plan for
Fristen
er satt til 1.
februar.
Endelig forslag til plan legges fram for arbeidsutvalget
vånnøtet i Regionrådet
for Fjellregionen.
Rullering av Strategisk
startet med en drøfting
og rådmenn
ijanuar
mer omfattende
i mars/april
og sluttbehandles
på
plan for Regionrådet
for Fjellregionen
og Strategisk næringsplan
i arbeidsutvalget
i desember 2015. Etter strategisamling
for ordførere
2016 vedtok
involvering
AU på sitt møte i februar
en plan for det videre arbeidet
med
enn noen gang tidligere.
Administrasjonen
i regionrådet har fulgt planen, og følgende aktiviteter er gjennomført:
- Kommunene,
fylkeskommunene
og andre organisasjoner
ble invitert til å komme med
innspill til rulleringen med frist 20.mai 2016. Det kom innspill fra Tolga, Folldal og
Os kommuner,
administrasjonen
i Hedmark fylkeskommune
og Fylkesmannen
i
-
Hedmark.
Næringsforum
videregående
i Fjellregionen,
bondeorganisasjoner,
Rørosregionen
Næringshage,
de
skolene, Ungdomsrådet
for Fjellregionen
og enkeltbedrifter
ble invitert
til å komme med innspill i to møter i arbeidsutvalget.
med innspill
-
til det videre arbeidet
Bedrifter, organisasjoner
innen 20.mai 2016.
Det ble utarbeidet
et opplegg
med å utvikle
og enkeltpersoner
med hovedfokus
Alle inviterte takket ja og bidro
Fjellregionen.
ble utfordret
til å gjennomføre
på forslag til hvordan
Side 16 av 28
det kan skapes
gjestebud
flere
Sak 6/17
arbeidsplasser,
trygghet og inkludering som grunnlag for befolkningsvekst
i Fjellregionen
samt andre temaer gjestebudene
mente var viktige. Det kom innspill fra om lag 10 gjestebud.
I tillegg til disse planlagte aktivitetene ble det i slutten av mai gjennomført
en strategisamling
for alle medarbeideme
tilknyttet regionrådets administrasjon
og leder og nestleder i
regionrådet.
Arbeidsutvalget
ble orientert
om status og en foreløpig
også gjort vedtak om å iverksette
med mål om vekst i sysselsetting
skisse på møtet i juni. På møtet ble det
et samarbeid med SINTEF om analyse og forslag til tiltak
og befolkning.
Første samling ble gjennomført
24. august
2016 med solid deltakelse fra alle kommunene,
begge fylkeskommunene
og bred deltakelse
fra næringslivet.
Forslag som framkommer
etter den andre samlingen er foreslått innarbeidet
Strategisk plan etter høringsrunden
eller gjennom tiltaksplaner.
Regionrådgiveren
- Arbeidet
fortsette
har vurdert
at følgende er de viktigste innspillene
som har kommet:
med næringsutvikling
med vekst i sysselsettingen
som et resultat, må
-
Arbeidet for befolkningsvekst
må fortsette
Regionen må bli bedre på kommunikasjon
-
Arbeidet til regionrådet
og andre samarbeidspartnere
lnvolvering
Innsatsområdene
må spisses
-
i
og markedsføring
på mange plan
må forankres
bedre med sterkere
l saksframlegget
som følger med forslaget til «Strategisk plan for Regionrådet
Fjellregionen
2017-2021»,
legges det ikke fram forslag om en egen strategisk
Dette satsingsområdet
mener man ivaretas
gjennom
forslaget
til strategisk
for
næringsplan.
planen.
Det er
forslag på fire hovedinnsatsområder:
-
Kommunikasjon
Næringsutvikling
Kompetanseutvikling
-
Infrastruktur
Siden det ikke foreslås at helse videreføres som et eget satsingsområde,
vil tidligere vedtatt
plan ikke bli rullert. Det arbeidet som er gjort på dette området tidligere, vil eventuelt være
bidrag til et kommunalt
initiert arbeid med interkommunalt
iverksatt et felles arbeid i forhold til kompetanseutvikling
samarbeid. Det er allerede
med utgangspunkt
i helsesektoren.
Saksvurdering:
Innledningsvis
i forslaget
til strategisk
plan redegjøres
det for roller og ansvarsfordeling
mellom regionrådet
og kommunene,
og her heter det blant annet:
«Kommunene
er selvstendige
enheter med beslutningsmyndighet.
Det er derfor kommunene
som har ansvar for å vurdere behov for interkommunalt
samarbeid. Regionrådet
skisserer at de
allikevel kan spille en koordinerende
rolle og være en drøftingsarena
for behov, innhold og
form på interkommunale
vurdere
om og eventuelt
administrasjon
til dette
tjenester
i hvilken
i tillegg
og tiltak i fiamtida.»
grad
de ønsker
til at regionrådet
I forhold til rolleavklaringer
rundt næringsarbeidet
Handlingsplan
for 2017-2018.
Dette
bistand
kan være
innebærer
en naturlig
er dette ivaretatt
Side l7 av 28
at kommunene
fra regionrådets
gjennom
drøftingsarena.
forslag til
må
Sak 6/17
om organisering,
Det er også lagt inn et avsnitt
Hvert
satsingsområde,
infrastruktur,
utarbeide
kommunikasjon,
der det heter følgende:
næringsutvikling,
skal ha en egen referansegruppe.
en tiltaksplan,
sammenheng
og at tiltak og ressurser
og koordineres»
kommunikasjon
Dette
forslaget
og markedsføring,
en fornuftig
kompetanseutvikling
Referansegruppa
knyttet
til hvert satsingsområde
legges fram
forankring
og
har ansvar for å bidra til å
både
og involvering.
ses i
for å bli bedre
Rådmannen
på
mener
det er
og god tilnærming.
Det legges fram forslag
om at gjeldende
visjon «25.000
i 2020 - klart vi kanl» erstattes
med
visjonen «Rom for å skape - tid til å leve».
Dette forklares med at den gjeldende visjon av mange er oppfattet som et konkret mål, som
for mange synes uoppnåelig med bakgrunn at det er utfordrende
nok å opprettholde
dagens
befolkningstall
på i underkant
av 23.000
innbyggere.
Det er krevende å finne gode visjoner. De skal være noe å strekke seg etter, de skal signalisere
noe og gi et løfi. Samtidig skal de ikke bli for uoppnåelige,
eller bare bli floskler. Rådmannen
synes forslaget
danner
De! er i forslaget
utgangspunkt
Følgende
et bra utgangspunkt
foreslått
at regionens
i regionens
for en diskusjon.
attraktivitet
og verdiskapingsevne
skal styrkes med
fortrinn.
hovedinnsatsområder
er altså foreslått:
- Kommunikasjon
° Næringsutvikling
° Kompetanseutvikling
° Infrastruktur
Det påpekes at bærekraftige
på alle hovedinnsatsområder.
og miljøvennlige
løsninger bør prege alle tiltak som iverksettes
Dette er godt ment, rådmannen er mer usikker på hvordan dette
skal gjennomføres
i praksis.
og måles
l forslaget er tre innsatsområder
kultur og idrett.
Kommunikasjon
tatt ut i forhold
til gjeldende
er et nytt hovedinnsatsområde.
plan: helse, rekruttering
Arbeid med kommunikasjon
og
og
markedsføring
er avgjørende
for å lykkes med å nå ut med våre fortrinn og hva som faktisk
skjer og er av muligheter
i regionen. Dette er et gjennomgripende
strategisk grep som skal øke
effekten av den innsatsen som gjøres i regionrådet og av andre. Det arbeidet som må gjøres på
dette området er omfattende,
virkemidler og profesjonalitet
organisering
må framgå
med en rekke interne og eksteme
og dedikerte ressurser. Konkrete
i en egen kommunikasjons-
For alle hovedinnsatsområdene
er det forsøkt
målgrupper,
behov for ulike
tiltak samt finansiering og
og markedsføringsplan.
å forbedre
og konkretisere
formuleringer
samt
rydde i forhold til mål, strategier og hovedaktiviteter.
Handlingsplan
2017-2018
er foreslått
lagt inn som en del av «Strategiplan
for Regionrådet
for
Fjellregionen 2017- 2021». Man har valgt en utforming av dokumentet som skal synliggjøre
sammenhengen
mellom
overordnete
langsiktige
mål innenfor
Side 18 av 28
hovedinnsatsområdene,
delmål,
Sak 6/17
strategier
og en handlingsplan
med hovedaktiviteter.
på. Tanken er at det ut fra hovedaktivitetene
ved hjelp av referansegruppene.
I handlingsplanen
med hovedaktiviteter
Dette er også en måte å spisse arbeidet
skal utarbeides enda mer konkrete tiltaksplaner
er det lagt til grunn at det arbeidet
som allerede
pågår
skal gjennomføres
som planlagt. l tillegg kommer kommunikasjonsog markedsplanplan
konkrete tiltak, nødvendig evaluering og avklaringer i forhold til næringsarbeidet
og
opprettelsen
med
av referansegrupper.
Det er en målsetting
at arbeidet
i referansegruppene
skal bidra til mer dynamiske
og bedre forankring.
Det er vurdert til å gi mer effektivitet
rullering av handlingsplanen,
som også er foreslått.
Rådmannen
synes dert er fornuftig
en overordnet
Rådmannen
strategisk
at strategisk
plan med handlingsplan
og bedre resultater
næringsplan
tiltaksplaner
enn en årlig
utgår og at man ender opp med
som skal rulleres.
støtter forslagene som er til hovedsatsingsområder.
Et overordnet mål om å styrke
regionens attraktivitet og verdiskapningsevne
med utgangspunkt
i regionens fortinn synes
også fomuñi g. Det at alle tiltak som iverksettes skal være bærekraftige
og miljøvennlige
synes
politisk
korrekt.
Som sagt er rådmannen
mer skeptisk
Siden det står skal p_r§g§ er det jo ikke absolutt,
Rådmannen
synes at planen
med tiltaksdel
til hvordan
dette skal måles og vurderes.
så det kan stå som en fomuflig
har en god struktur
ledetråd.
og form. Langt bedre enn det
man har hatt tidligere. Hva er overordnet mål, hva er delmål og strategier? Dette er krevende
og fortsatt synes rådmannen det er en vei å gå før man blir tydelige nok. Spesielt inn mot
område Næringsutvikling
burde man tatt en runde. Rådmannen
har allikevel ingen konkrete
endringsforslag
å komme med.
Navn på regionen:
Det har blitt reist en debatt hva regionen skal kalles. Kommunene
har blitt utfordret på å
komme opp med forslag. Det har allerede vært en del diskusjon rundt dette. Det synes ikke
som det er noen lett vei i forhold
til å enes om noe ny benevnelse
på regionen.
Bruk av navnet Fjellregionen
har blitt kritisert med bakgrunn i at det er mange steder i landet
som kan omtales som Fjellregionen.
Både i regionen og for så vidt i Hedmark tror rådmannen
at alle har en klar oppfatning
av hva som er Fjellregionen
Bruk av navnet
har etter hvert også blitt brukt over veldig lang tid:
Historien
Arbeidets
Fjellregionen
og hvor den ligger.
forteller at det var tidligere redaktør Hans Ludvig Grytbakk i lokalavisen
Rett på Røros som innførte den geografiske benevnelsen
”Fjellregionenfl
knytte Nord-Østerdal
og Rørosregionen
tettere sammen, og at denne ideen ble unnfanget
sammen med ordføreme i Holtålen, Røros og Os; Håvard
Kroken (Arbeidets Rett 06.0] . 1993).
Hvordan
det blir oppfattet
for å
Moen, Ame Kokkvoll
i andre deler av landet er rådmannen
og lnge
mer usikker på. I den regionen
er det ingen tvil om at Røros fremstår som det klareste merkenavnet.
Noen vil nok hevde at så
ikke er tilfellet. Men et sted som står på verdensarvlista
og over mange år har bygget opp sitt
navn som merkevare i både reiselivs- og matsammenheng
er det ikke mange som når opp til.
Det synes vanskelig
å enes om at Røros-navnet
brukes
Side 19 av 28
som benevnelse
på regionen.
Det måtte
Sak 6/17
nok det kombineres
med andre navn på en slik måte at det hadde blitt krevende
å bruke.
For
langt og komplisert.
Inntil det finnes et grunnlag for å enes om et annet navn på regionen
finner ikke rådmannen noen god grunn til å endre på det man har i dag. Fjellregionen
er
kanskje ikke optimalt, men det er på ingen måte noe som står til hinder for å lykkes med blant
annet det legges opp til i ny strategisk
på området som dekker Nord-Østerdal
plan. Og bruken Fjellregionen
som en felles benevnelse
og Rørosregionen
har snart blitt brukt i 25 år. Den er
ingen grunn til å endre det så lenge man ikke er helt omforent
om at noe annet tjener oss
bedre.
Rådmannens
innstilling:
1. Forslag til «Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2021» med
2.
handlingsplan2017-2018
vedtas
Regionen fortsetter under navnet/benevnelsen
Side 20 av 28
Fjellregionen
VLALGS: 'l
Alle kommunene
i Fjellregionen
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Hedmark fylkeskommune
Organisasjoner
Data:
og andre interesserte
29.09. 2016
Arkiv:A-2016
Jrn: 9460
Strategisk
plan Regionrådet
Regionrådet
Fjellregionen
for Fjellregionen
sender med dette forslag til «Strategisk
plan for Regionrådet
2017-2021»med handlingsplan
2017-2018ut pà høring med frist 1. februar.
for Fjellregionen
forslag til plan legges fram for arbeidsutvalget
- invitasjon
til høring
for
Endelig
i mars/april og sluttbehandles på vármøtet i Regionrådet
for Fjellregionen.
Arbeidsutvalget
behandlet et utkast til plan fra administrasjonen
ble det bedt om to endringer,
som begge er ivaretatt
av protokollen
fra møtet gjelder dette:
«Strategi under hovedinnsatsomrádet
på sitt møte 26. september 2016.Der
i det vedlagte
Kompetanseutvikling
høringsforsiaget.
Slik det framgår
endres fra «Elevene i de videregående
skolene skal ha et så omfattende
utdanningstilbud
som mulig» til «Elevene
i de videregående
skolene
skal ha et så bredt utdanningstilbud
som mulig med god kvalitet».
Administrasjonen
bes vurdere et annet begrep enn «avstandsulempene
for Fjellregionen
minimaliseres»
i hovedmålet for hovedinnsatsomrádet
Det siste er endret til «Næringsliv
av så høy kvalitet at betydningen
og innbyggere
av avstander
infrastruktur»
i Fjellregionen
skal
ha tilgang
til infrastruktur
reduseres»
Saksutredningen
til arbeidsutvalget
følger pa de neste sidene. Dersom det er ønskelig à fá oversendt
noe av grunnlagsmaterialet
som er omtalt i saksutredningen,
kan regionràdgiver
kontaktes.
Det samme gjelder om at det er ønskelig med en orientering/dialog
eller spørsmål. Regionràdgiver
Rune Jørgensen
kontaktes pà tlf 95110577 eller e-post: rune.`or ensen
hedmark.or
Høringsuttalelser
Med vennlig
hilsen
Rune Jørgensen
Regionràdgiver
sendes innen 1. februar til ost
'ellre ionen.no
SAKSUTREDNING
Sak 51/2016:
Saksbehandler:
AU-MØTE 26.09.16
Rullering
av Strategisk
plan -forslag
Rune Jørgensen
Rullering av Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen og Strategisk næringsplan startet med
en drøfting i arbeidsutvalget
i desember
2015.
Etter strategisamling
for ordførere og rådmenn ijanuar
2016 vedtok AU på sitt møte i februar en plan for det videre arbeidet med mer omfattende involvering
enn noen gang tidligere.
Administrasjonen
a
har fulgt planen, og følgende
aktiviteter er gjennomført:
Kommunene,fylkeskommunene
og andre organisasjoner ble invitert til å komme med innspill til
rulleringen med frist 20.mai. Det kom innspill fra Tolga, Folldal og Os kommuner, administrasjonen
i Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark.
0
Næringsforum
i Fjellregionen,
bondeorganisasjoner,
Rørosregionen
Næringshage,
de
videregående skolene, Ungdomsrådet for Fjellregionen og enkeltbedrifter ble invitert til á komme
med innspill i to møter i arbeidsutvalget.
Alle inviterte takket ja og bidro med innspill til det videre
arbeidet med å utvikle Fjellregionen.
o
Bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner ble utfordret til à gjennomføre gjestebud innen 20.mai.
Det ble utarbeidet et opplegg med hovedfokus på forslag til hvordan det kan skapes flere
arbeidsplasser, trygghet og inkludering som grunnlag for befolkningsvekst i Fjellregionen - samt
andre temaer gjestebudene mente var viktige. Det kom innspill fra om lag 10 gjestebud.
I tillegg til disse planlagte aktivitetene
medarbeiderne
tilknyttet regionrådets
Intensjonsavtale og samarbeidsavtale
ble det i slutten av mai gjennomført en strategisamling for alle
administrasjon og leder og nestleder i reglonrådet.
for kommunene Holtålen, Røros og Os i forbindelse med
kommunereformen er også gjennomgått.
Arbeidsutvalget
ble orientert om status og en foreløpig skisse på møtet ijuni. På møtet ble det også
gjort vedtak om å iverksette et samarbeid med SINTEF om analyse og forslag til tiltak med mål om
vekst i sysselsetting og befolkning. Første samling ble gjennomført 24. august med solid deltakelse fra
alle kommunene, begge fylkeskommunene
og bred deltakelse fra næringslivet. Forslag som
framkommer etter andre samling 23. september kan innarbeides i Strategisk plan etter høringsrunden
eller gjennom tiltaksplaner (se omtale av dette senere i saksutredningen).
Regionrådgiver
legger ikke fram alle skriftlige innspill som er mottatt eller referater fra de ulike
samlingene, og kommenterer heller ikke enkeltforslagene. Dokumentene kan framlegges dersom det
er ønskelig. Alle innspillene er vurdert og er viktige for det videre arbeidet og iverksettelse av tiltak.
Kort oppsummert er de viktigste innspillene etter administrasjonens
Arbeidet
med næringsutvikling
Arbeidet for befolkningsvekst
Regionen må bli bedre
Arbeidet til regionrådet
.
involvering
Innsatsområdene
Alle hensynene
med vekst
i sysselsettingen
vurdering følgende:
som et resultat,
má fortsette
må fortsette
på kommunikasjon
og markedsføring
på mange plan
og andre samarbeidspartnere
må forankres bedre med sterkere
må spisses
er forsøkt ivaretatt i forslaget til «Strategisk
plan for Regionrådet
for Fjellregionen
2017-2021 », som nå legges fram. Det legges ikke fram forslag om en egen strategisk næringsplan.
Dette satsingsområdet
o
ivaretas gjennom denne planen med fire hovedinnsatsområder:
Kommunikasjon
Næringsutvikling
Kompetanseutvikling
Infrastruktur
Siden det ikke foreslås at helse videreføres
som et eget satsingsområde,
vil tidligere vedtatt plan ikke
bli rullert. Det arbeidet som er gjort på dette området tidligere, vil eventuelt være bidrag til et
kommunalt initiert arbeid med interkommunalt samarbeid.
arbeid iforhold til kompetanseutvikling
med utgangspunkt
Det er allerede iverksatt et felles
i helsesektoren.
innledningsvis
iforslaget
til strategisk plan redegjøres det for roller og ansvarsfordeling
mellom
regionràdet
og kommunene,
og her heter det blant annet:
«Kommunene
er selvstendige
enheter med beslutningsmyndighet.
Det er derfor kommunene
som har
ansvar for à vurdere behov for interkommunalt
samarbeid. Regionrådet kan likevel spille en
koordinerende
for behov,
rolle og være en drøftingsarena
innhold
og form på interkommunale
tjenester og tiltak iframtida» Dette innebærer at kommunene má vurdere om og eventuelt
hvilken grad de ønsker bistand fra regionràdets administrasjon
til dette i tillegg til at
regionràdet
kan være
en naturlig
I forhold til rolleavklaringer
for 2017-2018.
i
drøftingsarena.
rundt næringsarbeidet
er dette ivaretatt gjennom forslag til Handlingsplan
Det er også lagt inn et avsnitt om organisering, der det heter følgende:
«Hvert
satsingsområde,
kommunikasjon,
ha en egen referansegruppe.
at tiltak og ressurser knyttet
Dette forslaget
forankring
næringsutvikling,
og infrastruktur,
skal
legges fram báde for á bli bedre pà kommunikasjon
og
og markedsføring,
og involvering.
Dersom dette forslaget vedtas, vil administrasjonen
sammensetning
av disse referansegruppene,
referansegruppe
Det legges
kompetanseutvikling
Referansegruppe
har ansvar for à bidra til å utarbeide en tiltaksplan,
til hvert satsingsområde
ses i sammenheng
og koordineres»
komme tilbake med et forslag til mandat og
som vil variere
noe. Det er allerede
opprettet
en
i forhold til næringsarbeidet.
fram forslag
«Rom for á skape -tid
om at gjeldende
«25.000i 2020 - klart vi kanl» erstattes
visjon
med visjonen
til á leve».
Dette forslaget har sammenheng
med at den gjeldende visjon av mange er oppfattet som et konkret
mål, som for mange synes uoppnàelig
med bakgrunn at det er utfordrende
nok å opprettholde
dagens
befolkningstall
på i underkant av 23.000 innbyggere.
Gledelig nok kan det registreres en samlet vekst
hittil i år.
Forslaget
ivaretar
oppmuntring
kan tilby.
etter administrasjonens
for å skape
vurdering
gode verdier
som engasjement,
inkludering
vekst og at alle skal ha et godt liv med alle de gode kvaliteter
og
våre samfunn
Det foreslås også en endring i det overordnete
målet til «Styrke regionens
attraktivitet
og
verdískapingsevne
med utgangspunkt
í regionens
fortrinn»
Dersom vi lykkes med dette vil
resultatene
oppfylle de gjeldene målsettingene
om at alle skal leve det gode liv, et lønnsomt og
framtidsrettet
næringsliv med økt antall arbeidsplasser
og innbyggere.
Forslaget til overordnet
mål er:
Styrke regionens
artraktivitet
og verdiskapingsevne
Dette skal oppnás gjennom
målrettede
aktiviteter
-
med utgangspunkt
i regionens
fortrinn.
innen følgende
hovedinnsatsomràder:
Kommunikasjon
Næringsutvikling
Kompetanseutvikling
Infrastruktur
Bærekraftige og miljøvennlige
hovedlnnsatsomráder.
Regionrådgiver
oppfatter
Det sies at innsatsen
sammenfallende
som bør gjøres
løsninger
at innspillene
må spisses
synspunkter
ifellesskap.
om oppgaver
og konsentreres
Samtidig
samarbeidsordninger
bør ta ansvar
Samtidig
pá alle
for er noe sprikende.
uten at det er helt
er det lange ønskelister
over hva
tatt ut i forhold til gjeldende plan: helse, rekruttering og kultur og idrett.
er av den oppfatning
at det pá mange
helse ikke skal være et hovedinnsatsomràde,
resultater.
regionrádet
om færre oppgaver,
pà hva som skal prioriteres.
l forslaget er tre innsatsomràder
Regionrådgiver
skal prege tiltak som iverksettes
vis er beklagelig
vil det være mulig å ta nye grep på dette omrâdet
- om kommunene
å legge fram forslag
selv om det etter flere års forsøk
vil prioritere
dette. Det samme
oppgaver kommunene màtte ønske à samarbeide om.
gjennom
gjelder
om at
ikke er oppnådd
interkommunale
i forhold
til andre
store
Kommunikasjon er et nytt hovedinnsatsområde. Arbeid med kommunikasjon og markedsføring er
avgjørende for å lykkes med å nå ut med våre fortrinn og hva som faktisk skjer og er av muligheter i
regionen.
Dette er et gjennomgripende
strategisk grep som skal øke effekten av den innsatsen som
gjøres i regionrådet og av andre.
Det arbeidet som må gjøres på dette omrâdet
målgrupper,
behov for ulike virkemidler
er omfattende,
og profesjonalitet
med en rekke interne og eksterne
og dedikerte ressurser.
Konkrete tiltak samt finansiering og organisering må framgå i en egen kommunikasjons- og
markedsføringspian.
Som regionrådgiver tidligere har gitt uttrykk for i sak som ble utsatt av arbeidsutvalget tidligere i år, vil
det være riktig å starte dette arbeidet med en avklaring om hvorvidt Regionrådet for Fjellregionen skal
skifte navn eller ikke. Men uansett må vi nå målene gjennom å satse på de riktige tiltakene og
vellykket kommunikasjon og markedsføring i de riktige kanalene. Dette vil også være viktig for á bedre
forankringen av aktiviteter, som så mange har gitt uttrykk for.
For alle hovedinnsatsområdene er det forsøkt å forbedre og konkretisere formuleringer samt rydde i
forhold til mål, strategier og hovedaktiviteter. Etter regionrådgivers vurdering innebærer disse
forslagene
ingen kursendringer
på hovedinnsatsområdene
som videreføres,
og kommenteres
derfor
ikke nærmere.
Handlingsplan 2017-2018 inngår som en del av «Strategiplan for Regionrådet for Fjellregionen 20172021». Vi har valgt en utforming av dokumentet som skal synliggjøre sammenhengen mellom
overordnete langsiktige mål innenfor hovedinnsatsomrádene,
delmål, strategier og en handlingsplan
med hovedaktiviteter.
Dette er også en måte å spisse arbeidet på. Tanken er at det ut fra hovedaktivitetene
skal utarbeides
enda mer konkrete tiltaksplaner
ved hjelp av referansegruppene.
I handlingsplanen med hovedaktiviteter er det lagt til grunn at det arbeidet som allerede pågår skal
gjennomføres
som planlagt. I tillegg kommer kommunikasjons-
og markedsplanplan
med konkrete
tiltak, nødvendig evaluering og avklaringer i forhold til næringsarbeidet og opprettelsen av
referansegrupper.
De enkelte hovedaktivitetene
gjøres muntlig under behandlingen
blir derfor ikke nærmere
av saken og ved eventuelle
kommentert
presentasjoner
her, men kan
av forslaget om dette
er ønskelig.
Det er en målsetting at arbeidet i referansegruppene
skal bidra til mer dynamiske
tiltaksplaner
og
bedre forankring. Regionrådgiver tror at dette vil være effektivt og gi bedre resultater enn en årlig
rullering av handlingsplanen,
På grunn av utsettelsen
strategiske
som også er foreslått. Det foreslås derfor en rullering høsten 2018.
av planlagt AU-møte
i høst i tràd med den opprinnelige
7. september,
er det ikke mulig å sluttføre arbeidet med
planen. Etter samråd med regionrådsleder
foreslås det
derfor at høringsfristen settes til 1. februar Dette innebærer behandling av endelig forslag i
arbeidsutvalget i mars/april og Regionrådet for Fjellregionen på vårmøte.
Denne forsinkelsen vil ikke medføre noen vesentlige nye utfordringer i forhold til det løpende
pågående arbeidet fra administrasjonen, men vil selvsagt kunne forsinke eventuelle Nye tiltak som
måtte komme som følge av høringsrunden.
Forslag til vedtak:
Forslag til «Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2021» med handlingsplan
2017-2018 sendes pà høring til kommunene og fylkeskommunene og legges ut på regionràdets
hjemmeside med høringsfrist 1. februar 2017. Endelig forslag til plan legges fram for
arbeidsutvalget i mars/april og sluttbehandles pà vårmøtet i Regionrådet for Fjellregionen.
Forslag
til AU 26. september
Vedtatt av Regionrådet
2017 - 2018
for Fjellregionen
med Handlingsplan
2017 - 2021
Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen
A
V«..(,Q,1S: L
kan behandle de saker utvalget selv finner formålstjenlig eller en eller flere kommuner ønsker. Kommunene
er selvstendige enheter med
kan likevel spille en koordinerende
rolle og være en drøftingsarena
for behov. innhold og form på interkommunale
Forslag til AU 26. september
Regionrådgiver har ansvar for koordinering på tvers av satsingsomrádene, arbeid opp mot AU og overordnede myndigheter i fylkene og nasjonalt i tillegg til
sekretariat for Jernbaneforum Røros- og Solørbanen og Ungdomsrådet for Fjellregionen. Regionrådgiver har også administrativt lederansvar i regionrådet.
Arbeidsutvalget (AU), med alle ordførerne, en representant for rådmennene og en representant fra fylkeskommunene, der STFK har en observatørstatus, har
ansvar for den ordinære drift og fungerer som styringsgruppe for ulike prosjekter der andre formelle krav ikke tilsier noe annet. Hvert satsingsområde,
kommunikasjon, næringsutvikling, kompetanseutvikling og infrastruktur, skal ha en egen referansegruppe. Referansegruppe skal ha ansvar for å bidra til å
utarbeide en tiltaksplan, og at tiltak og ressurser knyttet til hvert satsingsområde ses i sammenheng og koordineres.
Organisering
Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen med handlingsplan er styringsdokument for regionrádet sammen med vedtektene, og beskriver de viktigste
satsingene i regionrådets regi. Det forventes at det er en sammenheng mellom regionrådets plan og kommunenes planer. Kommunene har ansvaret for å skape
denne sammenhengen.
regionrådet. Gjennomføring av utviklingsarbeidet i seg sjøl gir også arbeidsplasser både i kommunene gjennom prosjektledere og hos andre utviklingsaktører
som Rørosregionen Næringshage, Rådhuset Vingelen, Fishspot mfl. gjennom at oppdrag gjennomføres av disse aktørene. Regionrådet har blant annet
utviklingsprosjekter for å fremme næringsutvikling gjennom utvalgte satsinger vedtatt på politisk nivå, men skal ikke jobbe med bedriftsutvikling. Den enkelte
bedrift har sine egne strategier, og kommunene og Rørosregionens Næringshage har ansvar for førstelinjetjeneste og veiledning ovenfor bedriftene.
Regionrådet er en utviklingsaktørsom aktivt bidrar til à skaffe ekstern finansiering for å gjennomføre aktiviteter for à nå regionens felles mål, vedtatt av
Regionrådet er en aktiv pådriver for å få gjennomslag hos besluttende myndigheter i saker som er særlig viktig for regionen, avgir uttalelser og deltar aktivt i
nasjonalt og internasjonalt arbeid blant annet gjennom Fjellnettverket og Euromontana.
interkommunalt samarbeid. Regionrådet
tjenester og tiltak i framtida.
beslutningsmyndighet.De har ansvar for å levere lovpålagte tjenester til befolkningen. Det er derfor kommunene som har ansvar for å vurdere behov for
Arbeidsutvalget
Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan mellom Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen kommuner samt Hedmark og SørTrøndelag fylkeskommuner. Organet behandler politiske saker av felles interesse mellom kommunene, og saker som fremmer regionens interesser i fylkes- og
rikssammenheng. I tillegg kan regionrådet ta initiativ til og støtte opp om felles prosjekter og tiltak i regionen.
Innledning
Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner
" ' _'
'
ses i sammenheng.
fortrinn.
De inngår i felles samfunnsutvikling,
hovedinnsatsomràder.
og griper inn i hverandre.
og miljøvennlige løsninger skal prege tiltak som iverksettes på alle
Kommunikasjon
Næringsutvikling
Kompetanseutvikling
Infrastruktur
Bærekraffige
-
hovedinnsatsomràder:
Forslag
til AU 26. september
Kommunikasjon er bindeleddet mellom innsatsområdene,
rette kanaler, skal målene nås.
og et gjennomgripende
strategisk grep. Gjennom riktige satsinger og vellykket kommunikasjon
i de
Regionrådets utviklingsarbeid skal legge til rette for et samfunn der alle som bor her og de som kommer hit som besøkende og innflyttere, opplever å bli inkludert
og får muligheter til å bidra med sine ressurser.
For å nå målene i strategisk plan, må innsatsomrádene
'
'
i regionens
Dette skal oppnås gjennom målrettede aktiviteter innen følgende
utgangspunkt
med
- tid til å Ieve>>
Overordnet
mål
Styrke regionens attraktivltet og verdlskapingsevne
«Rom for å skape
Visjon
Forslag til AU 26. september
Samhandling internt som gir god
infomasjon og synliggjør
oppgaver og tiltak
intemt og med samarbeidspartnere
samordne aktiviteter
for à
Systematisk utveksling"av íñiorníasjon'
iverksette lillak fra koinmunikesions- og
_.
matkedsfaringsplanen
.
Aktivt pévirkningsarbeid gjennom
,
_
.
7 "Regionrédgiver
Regionràdgi-/er
.
Regionradgiver og
arbeidsutvalget
Regionràdgiver og
arbeidsutvalget
Handjlngspiln 2017-2018
Ansvar
nettverk og strategisk bruk av
media
'
V
Utarbeide en kommunikasions- og
markedstøringsplan med ansvarfordeling
og forslag til finansiering
rb 'd
" ` _'V
'
Hovadllnlvluur
Etablere referansegruppe
i` '
:)aas,::1l:,Smc:g;,‘ee;gS;:Z::),::ige
kanaler
-
Profesjonell profilering av
regionen som attraktiv bo-_
Strategier
_
Finansiering
Drift/prosjekt
Drifvprosiekt
DnR/prosjekt
Drift
ev-
O
-
I
u
.-
.
.
u
-
` _ '
w
"'
n
I
år,
”h”
V"`"`"""'"`*'T“"“”'*`:"`
u--
_
I
' "
Mølivere
Referansegruppe!
--
i
f‘
‘
'W
' Finansiering
"‘
n
Prosjektleder
RN“)
Prosjektleder
_ ’ "Prq;,-.uu§¢ér
(gwmomfmng
Heartland
" ScandinavianHeartland
Scandinavian Heartland
scandmawan
.
(gjennomføring
RNH) s°"“'"""'°"
”°""a""
.
Prosjekt Tynset&Raros
Dm
R"’9‘°""°
"‘°"“9"5"" PW*
-
Prosjektleder
Næringshage.
Rerosregionen
—-- » ~-»
Massepmdusert
-
i Regionale
næririgsejefer/
Arnvf
nr
I.
':;;;:mom:aairgi5rp1r§a'ti:fuwmamgavbsun«
Prosjektleder
_skreddersam
Stimulere til innovasjon og nye metoder I‘ med sfudflfluphds1agä`
næringslivet
i
Røros
"uwklingaakmmmi
Iandlåmlte!
«Pédm/eras
»-»~’~w
- -—-~v
iprimærlandbrukog
umkfingsakfimeter fBidra ti å
naringsmiddelproduksjon
Koordinem og “me
i
ar-.a-
"'"`*"` "2D'ii'f-fli1'l'
~
nettverksbygging,
o
nærlngsutvikllngsarbeidet
'
.-I.
Felles rn¢teI%.mod;.opma_ygi_Mt{In'ng
cg
Strategier
.
Prioritere og koordinere
Forslag til AU 26. september
i
'
'-vo-
Forslag
Stimulere bærekraftig verdiskapning i
.
.
. .
.
I Regionale
WW
og;EOU-;-a_
-Y H
samarbeid
I
prosjektleder
Drifll prosjekt
Drift/prosjekt
Drifllprosjekt
Prosjekt Tynset åRøros
_
Prosjekt Tynset S-Røros
.
Prosjekt Tynset &Røros
Dritt/prosjekt
Drift/prosjekt
Arbeid forflere offentlige arbeidsplasser ,. .
.i
f. , s
I
Arbeide forfâfsikape
; rat-ningerav
etablering av arkiverpa Tynset
lrateidspiassbrvifiegialien
Regionale næringssjeler
Prosjekt Tynset å Røros
7:amei&1;Trar77ewn1zaan'T5'’‘”r«s,a»aT7‘’s«fi
#3
" ` Drift/Prosjekt
Regionalenæringssjefer
aseerdan
" '
I
' '
Regionale næringssjefer
Ameadgtonetaauaqng
§g§gasen;ens.Nom-
n=.%n'n9sl°kale.r
og
d
næringssjefer
Tynsata-Rams
K_ommunikasjon,.
pra!5lering1ag.ke_:n:aktarbeid
mot mulige etabieljerg-
med
Regionale
m
Prosjektleder
Prosjektleder
_' Regionale Tnæringssjeler/ I
VI ` u
-yrriålrettredeI
satsinger
“n h*
SINTEF,
maso:
ogmare
satsinger
VB§7g:ée'ne/tx\i<;§
g
‘firms?
uttrilrlingsaktører
Aktivt arbeid itarlgold
W V
Koordineringsmøter
i
.
og p
‘TiIFetle'legg'e7fEii'T\7'-Ts'5l:ii17i9,’ef’l€nyttei{fl’
arriangeme
_
næringssje-fer
Prosjektleder
eksisterende arrangen-entemg
vendensa
mag"
-
for investering og tililytting L
av gmndem og emblem bedrmer
Legge tilrette
'
gzgflgnrsrgnlrnens poslsjon "men
V
til AU 26. september
bedrifter til
nyetablaring/knoppskyting
eksisterende
Stimulere gründere, nyetablerere og
» reiseliv09 beswksnsering
far an
Regionale næringssjeler
brukogamallifrnidsboliger
'
'
f" "T" ’
' ’
Eldretilfieve«gkUvite2érKny;tgXfil‘al}erede
-Açmare og firkäeülefvíâe-íäíe-ia
Bidra til akt kunnskap og nettverksbygging
Forslag
til AU 26. september
og samhandling
desentralisert, høyere
utdanningstilbud iht. regionens behov
Aktivt arbeide for A sikre et godt
Aktiv satsting pà fagutdanning med
fagskoler og lærlingeplasser
fylkeskommunene
mellom de videregående skolene og
utdanningstilbud
Aktivt arbeide for et godt helhetlig
kunnskap»
og ungdom
utdanningsinstitusjoner
i
for à utvikle ungt entreprenørskap
regionen
tilbud l videregående
opplæring som
i Fjellregionen»
Regionkoordinator
og høyskole
medarbeider
og samarbeidspartnere.
medarbeider
og arbeidsutvalget
høyskolenettverk
nasjonale
lettkaien'Mimiàsíninäeinstiiuiiioeief.
‘Haas
Regionkoordlnetor/
avaesentransen
i* av armoguwaaaag
-vuerai_s«oe'roi“n5m§a;mg'
‘Arbours
Regionrádgiverl
organisering
rfiadtumtxsnvesym
hovskoletibyd
Kertlegge iritereíee - og lrompetaiisebehov Ed!à tilby etterspurte
utdannlngstllbud i offentlig pg privat sektor
av fagfolk med riktig kompetanse
Gjennomføring av tiltakene i «Kompetanseheving og rekruttering
Regionkoordinator/
Arbeidsutvalget
Regionrádgiverl
Arbeidsutvalget
Regionkoordinatorl
Regionrádgiverl
Regionkoordinator
sektor
i regionen.
Ansvar
Regionkoordinator
Stimulere til opprettelse evflere laarlingeplasser i offentlig og pnvet
nye fagskoletilbud
Støtte opp om fagskoleri ved Storsteigen og bidra til etablering av
opprettholde og videreutvikle
regionen har behov for
'Bidra aktivt med innspill. deltakelse i ulike fora og media for à
Utvikle og giènnornføre Skapende ungdumsmesse
Giennomtøretiltakene i «Grnne lobber med unge ideer og ny
Hmdllrigeplen 2017-2018
Heiredaldhrlteter'
involvere bedrifter.
Strategier
Finansiering
Drift/prosjekt
Drift/prosjekt
Drift/P rosiekt
Drifl/Prosiekt
Drift/Prosiekt
Drift
Prosiekt Grønne
jobber og dnlt
Prosjekt Grønne
jobber
Forslag
til AU 26. september
Elablerereferaneegruppe'W
_'
'
som en del av felles karrieresenter
'Giennomfare (tiltakleíáfeáfäbleiæ el flerkulturelt
samarbeidsløsninger 'm Veiledning
verdiskapningssenler
'l Planlegge o'g"gje’n'n’orf1'f¢fe’et
pilolkurs for fremmedsprákllge som
skal gjøre dem bedre ruste; til jobb og et godt liv l regionen
Etablere mine, og
AklM pávlrkrnngsarbeid Iefáldfte frarrí vlktigheten av desenlrale
uldanningstilbud og else synligheten av tilbudene
SH-Bl + dnfl
SH-Bl + drift
arbeidsutvalget
'Reglonràdgiverog Drift
Regiankoordinator
Regionkoordinalor
Forslag til AU 26. september
situasjoner/hendelser,
'
Vurdere
strategisk saker for madieutipill og fronte viktige
saker i nasjonale mediaknnaler
og NTP relevant ilt
` Gi írinspfll pääkílèllsäàkerlliønngefèfatåbudsjett
i" w
Regionrádgiverlreglonrádet
Ansvar
2017-2018
og andre aktuelle leverandører
relevantesammenhenger
i
luftfart, bredbånd og sjukehus for
à løfte gode argumenter
Bistå'kornmuíéne rneflrkonrdineringi arbiiclet
.2
å
‘ L,
i' v ,
i
r
,
r,
'Etablere mk7énuenappp"f7""_"‘.‘
"
" '" ""
F.
_
rued å fa bygget-u reitbflülfiberi hele regionen
arbeidsutvalget
Regionradgiverog
Regional næringssjel
Drift
Drift/prosjekt
Drift
apeoieiistholsetílbud i regionen
mare
akfivf'FEf§hfimthEIi§‘éif’g23dt‘
Regionrédgiver
i
Dritt/Prosjekt
Drift
Drift
Regionràdgiver
Ragionràdgiver
Finansiering
Drift
Drift
'I3b1t2:I1_iifflaE~)ii%§iiiutHa“i!}Tdn§“fl'<i»?tFriéE1'inii§;suI"
‘ Regionalnæfingssjel
kollektivtransportililllrli regionen
for
tíafikk] ATB. NSB'
Dette i samàfiaaidlhaiå
kunnskap
vei.
Tilegna oss og utvikle god
innen jembane.
i`r`nótêFT
dgfförlííttíarlieidet
for utbedringav RV3. FV30 og andre lylkuveier
Bidraaktivti nettverkknyttettil
infrastrukturomrädene
bedre rutetilbud
Drivemålrettetpávirkningsarbeid Delta i 'rna’tér'i“J:e'1hbah§YO'1iJ‘i1‘1
og'foi'l§efléarbeidet Regionràdgiver
siennorn(nasionale)medier
forelektrifisering
av Røros-og Solørbanansamt
eks Statsbudsjett. NTP mm.
relevante
Aktivt påvirke rette myndigheleri
Strategier
Sak
Sak
7/17
7/17
UTREDNING
KOMMUNE
Arkiv:
OM VINGELEN
MED STATUSEN
- HVA VIL TOLGA
NASJONALPARKLANDSBY
C50
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Behandling
17/84
Kjersti Ane Bredesen
av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
7/17
Kommunestyret
26.01.2017
Vedlegg:
Rapport
Vingelen
Saksopplysninger:
I kommunestyret
utredningsoppgave
Tiltak:
Nasjonalparklandsby
2008-2013.
15. desember 2016 vedtok kommunestyret
om Vingelen nasjonalparklandsby:
Utrede
hva vi vil med statusen
i Tolga kommune
som nasjonalparklandsby.
følgende
Statusen
foreløpig
gjeldende fram til 2018.
Beskrivelse:
Tolga kommune og landsbyrådet
må finne ut hvordan statusen Vingelen
Nasjonalparklandsby
kan forankres, arbeides med i framtiden, og gi av effekter.
Det utarbeides
kommunestyret
Ansvar:
Sektor
Tidsfrist:
01.06.2017
et eget mandat
i januar
for oppgaven,
og plan for gjennomføring
i
samfunnsutvikling
Nasjonalparklandsby-prosjektet
ble etablert i 2008 av Mil jøvemdepartementet
og Direktoratet
for naturforvaltning,
som et virkemiddel
for økt verdiskaping
i kommuner og bygder rundt
våre store verneområder.
Tolga kommune
ble i 2008 gitt statusen
nasjonalparklandsby
statusen
for 10 år. Mange
av kriteriene
for å få status som
var allerede innfiidd i Vingelen før 2008. I det videre arbeidet for å sikre
måtte en blant annet innfri følgende:
-
Det måtte utarbeides en stedsutviklingsplan
-
Nasjonalparklandsbyen
måtte ha et spisested.
Det måtte etableres et inforrnasjonssted
for nasjonalparken
med sterk lokal medvirkning.
i bygda.
En nasjonalparklandsby
skal tilby det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser av natur- og
kulturarv, og være en naturlig innfallsport til den tilhørende nasjonalparken.
l-ler skal både
lokalbefolkning
og besøkende få god informasjon
om nasjonalparken.
Landsbyen skal også
tilby ovematting,
servering og aktiviteter. Foreløpig er det bare fem nasjonalparklandsbyer
i
hele Norge. I tillegg til Vingelen er disse Geilo i Hol, Fossbergom
i Lom kommune, Jondal i
Jondal
kommune,
Storslett
i Nordreisa
kommune.
Side 2l av 28
Sak 7/17
Saksvurdering:
Det har skjedd mye i Vingelen etter at kommunen ble tildelt statusen. Bunåva er antakelig det
i Vingelen har også vært framskyndet
mest synlige tiltaket, men mye av sentrumsutviklingen
har vært sentralt, for eksempel gjennom
og infomasjon
gjennom statusen. Tilrettelegging
utad, gjennom hjemmesida
markedsføring
på
fokus
mye
og
bygda
i
mange små og store tiltak
om bruk av tildelte
Se vedlagt rapport fra 2013 for mer informasjon
clcncom.
www.vin
midler.
Se for øvrig utdrag
fra kommuneplanens
samfunnsdel
2015-2027:
SAMFUNNSDAL
FRA KOMMUNEPLANENS
K4P.5Dc.Iaventcg1'on
Tolga er en del av verdensarven,
seg fra Femllnd Nasjonalparki
Kommuncn
”Røros bergstad og Circumferensen".
øst til Forollhogna
strekke,-
ivest.
Nasjonalpark
Forollhogna Nasjonalpark er villreinens rike, omgitt av levende setergrender og bygder. Ved
Vingelen, et av de best bevarte
nasjonalparken ligger nasjonalparklandsbyen
inngangen
' bygningsnuljøene i Norge, med laftede våningshus, fjøs og stabbur. Dette levende
lokalsamfunnet er en naturlig innfallspoxt til Forollhogna Nasjonalpark og har et: aktivt
jordbruk med seterdrift og et stort engasjement for utvikling av nye arbeidsplasser,
Norge, og skal være spydspiss í arbeidet med
Vingelen er en av fem nasjonalparklandsbyeri
natur- og kulturbasert næringsutvikling i tilknytning til Forollhogna Nasjonalpark
rollen
som spydspiss
Informasjonssenter
og Forollhogna
Nasjonalparklandsbyen
for natur-
VI VIL.- Videreuml/cle
og kulturbasert
danner
for å ga
i vår region.
næringsutvikling
Vingelen som nasjonaJpar/dandsbysom
utgangspunkt
spydspiss
tbrregiouen
fb;
Forollbogna Nasjonalpark
SLIGJØR
yen ogForaI1}1ogm
VI DET: Nasjonalparklandsb
nas/onalparkens
foretrukne
sentrum fornarur-
in/bnnayonssen
ter skal være
ogkzzlmrbasennæringsurwllrling
er det forsøkt å sette opp en liste med spørsmål vi ønsker besvart. Det er også
vi satte oss i søknaden om status i
sentralt å kartlegge hvorvidt vi har nådd de målsettingene
F.eks. folkemøte. Arbeidet må
involvering.
bred
2008. Dette arbeidet skal forankres gjennom
da fi-isten er innen tre måneder.
legges på et nivå som er gjennomførbart,
l mandatet
Rådmannens
innstilling:
Mandat:
Sektor samfunnsutvikling
spørsmål:
skal, sammen
med Nasjonalparklandsbyrådet,
l) Hva vil Tolga kommune med statusen?
for å videreføre
2) Er det lokalt engasjement
3) I-lvordan sikrer vi lokal forankring?
statusen?
Side 22 av 28
utrede følgende
Sak 7/17
kan lokalt arbeid i Vingelen best organiseres?
for Tolga kommune. Innspill.
jf. ressurs og ambisjonsnivå
5) Forventningsavklaring
Hvordan
6) Hvordan skal vi best organisere det samlede arbeidet? Skal vi ha et landsbyråd?
gi råd til?
Hvem skal landsbyrådet
bør et evt. landsbyråd være sammensatt?
rundt Forollhogna?
7) Hvordan kan vi bruke statusen til beste for alle bygdene og kommunene
8) Hvordan sikrer vi regional og nasjonal forankring?
4) Hvordan
Side 23 av 28
s.
n.
'.s C.
» .i
H.
‘!:..':~¢v --
~
` VIN G E L E N
Iuuovuu.nnLANDSIY
Rapport
Vingelen
Nasjonalparklandsby
2008-2013
—om nasjonalparklandsbyene
lnnledning
Nasjonalparklandsbyene
servloefunlsjoner
skal være den naturilge innfallsporten til nasjonaiparkene,
som overnatting,
med
mat og informasjon.
I Norge har sitt utspring fra en studietur til Südtirol l 2005. Man flkk
Ideen til nasjonalparkiandsbyer
se hvordan ulike landsbyer spilte på sln nærhet til nasjonalparkene og hvordan styresmaktene am“
la til rette for en utvikling der flere tettsteder profilerte seg som nasjonalparklandsbyer.
l februar 2008 fikk Geilo, Jondal, Lom, Storslett og Vingelen status som nasjonalparkiandsby,og i
2009 ble nasjonalparklandsbyene
verdiskapingsprogrammet
tatt opp som ett av 15 prosjekter l det nasjonale
'Naturen
som verdiskaper".
De fem nasjonaiparklandsbyene
er svært
forskjellige, nær sagt på alle måter. Dette har både vært en utfordring og en berikelse for
fellesskapet.
l perioden 2009 - 2011 ble det l nasjonalparkiandsbyenelagt vekt på stedsutvikling og lokale
tiltak. Noe som innebar aktivt arbeid med tilrettelegging
fastboende
og utvikling av nye tilbud både for
og tilreisende. Dette har hatt god effekt når det gjelder lokal forankring.
Lokalbefolkningen
er hyppige brukere av de nye tilbudene og vet å sette pris på dem. Det
samme gjeldertilreisende
på destinasjonen
som har fått nye aktivitetstilbud
landsbyene er en
del av. I perioden 2012 - 2013 har fokus vært på fellestiltak og bred verdiskaping.
Den største attraksjonsverdlen
finner vi i nasjonalparkene.
All verdiskaping skal være bærekraftig,
naturkvaliteten skal ikke forringes. Målet erå kombinere lokal verdiskaping og naturvem.
Nasjonalparklandsbyene
er livskraftige lokalsamfunn som er bevisst denne oppgaven.
Lokalsamfunnet har en sterk forankring og tilknytning til naturen, hvor innbyggeme er stolte av sine
natur- og kulturverdler og ønsker å ivareta og utvikle disse.
Vingelen nasjonalparkiandsby
-
Wngeiens status som nasjonalparklandsby har økt aktivitetsnivået i Tolga
kommune og bygget opp under den eksisterende stoltheten, optimismen
identiteten.
Mye av gmnnlaget
og
for søknaden om å bli NPL, og tildelingen til
. . wmu i
i ~^ '* fint'
Vingelen, er det grunnleggende ønsket om utvikling som er til stede l bygda. l
flprosregionen og l Hedmark fylke har Vingelen blitt et varemerke for bygder med
1
i
L f"
livskraft. All aktivitet og utvikling som får «fotfeste» er basert på vilje og engasjement nedenfra, bade
i grupper og fra enkeltpersoner. Nasjonalparklandsbyarbeidet har hatt en indirekte positiv effekt på
veldig mye av utviklingen i bygda, både når det gjelder satsing i sentrum (uteområdet,
nye boliger og
treningssenter), utbyggingav skole og barnehage, stor satsing i landbruket (byggeaktivitet, nydyrking
og tilrettelegging
for utmarksbelte),
turisme (blant annet utbygging av Vingelsgaard Gjestgiveri) og
ikke minst mange positive presseoppslaggenerelt.
I løpet av prosjektperioden
mye er gjennomført
er det gjennomført
er det gode samarbeidet
veldig mange konkrete tiltak. En av grunnene m 3153
og arbeidsfordelingen
mellom kommune, private
aktører som Vingelen Utvikling, lag og foreninger og ildsjeler. Midlene som er tildelt fra
Verdiskapingsprogrammet for naturarven (VSP) har ofte utløst enda flere midler fra kommunen,
Hedmark
Fylkeskommune,
av og til også lokale organisasjoner eller privatpersoner,
og veldig mange
bygdefolk har stilt opp på dugnad for å få gjennomført tiltakene. Det beste eksemplet på dette er
Bunåva, som bl.a. huser Bunåva kafé og Forollhogna informasjonssenter,
gode eksempel er muligheten
som gjennom
som ble bygd i 7.011. Andre
prosjektet ble gitt bygdefolk, lag og foreninger til å søke
mindre tilskudd til «tiltak til felles glede og nytte», som blant annet har resultert i to nye kulturstier
og en natursti.
lnnbyggeme i Vingelen har fått en økt bevissthet om at naturvem/nasjonalpark ikke bare er negativt,
men også representerer
en mulighet og ressurs, noe som kanskje også har ført til økt forståelse for
vernet. Mye av verdískapingen
må foregå i randsonene og í bygda, fordi Forollhogna nasjonalpark
ikke skal gjøres tilgjengelig for besøkende.
uavhengig av nasjonalparken,
også skjedd
Slik sett kunne mye av produktutviklingen
men det er ingen tvil om at «navel» i Vingelen; Bunåva, ble realisert i
dagens form som en direkte følge av nasjonalparken
og den påfølgende landsby-statusen.
l løpet av prosjektet har kommunen blitt mer bevisst sitt ansvar som tilrettelegger og
samarbeidspartner med næring og frivillige organisasjoner. Vi har hatt flere gode
samarbeidspartnere. Vi har hatt et godt samarbeid med nasjonalparkforvalteren for Forollhogna,
bl.a. i form av jevnlig kontorfellesskap.
Samarbeidet
med Destinasjon Røros har også blitt styrket, og
destínasjonsselskapethar brukt Vingelen nasjonalparklandsby som et fyrtårn l sin markedsføring.
ikke minst har turistnæringen i Tolga fått en «samling i bånmi, med større fokus på hva som er viktig
for dem samt kommunens rolle. Kommunen har også fått et større fokus på ansvaret som driver av
turistinfo, og hvordan dette kan gjøres.
Noe statusen ennå ikke har ført til i stor grad, men som forhåpentligvis
vil gi en større effekt i
framtida, er økt besøk og omsetning hos mange av ovemattingsbedriftene og
aktivitetsleverandørene.
Vingelen er en liten turistrlestinasjon,
og det tar tid å bygge seg opp. Vi har
også utfordringer når det gjelder rekruttering og vilje til å satse blant aktørene i reiselivet.
Vingelen/Tolga er først og fremst ei landbruksbygd/iandbrukskommune, og turistnæringen er i stor
grad en tilleggsnæring til landbruket
(seterturisme,
gardsovematting,
hesteturisme
mm), derfor er
det essensielt å opprettholde landbruksaktiviteten fora kunne satse videre på turisme.
Tiltak
Bygging av Bunåva med bl.a. Forollhogna infosenter og Bunåva kafé
Dette har vært Vingelen nasjonalparklandsbys
største prosjekt. Arbeidet har
involvert svært mange, og det er lagt ned store ressurser både økonomisk og
dugnadsmessig.Så har også resultatet blitt svært bral Under planleggingen og
byggingen var ca 50 personer fra Wngelen og Tolga dlrekte engasjert l ullke
komiteer. Samvirkeforetaket Bunåva SA ble stiftet og solgte andeler for 525 000
kr blant bygdefolk, lag og foreninger, noe som tllsvarer l overkant av 1000 kr for
hver innbyggeri Vingelen. På grunn av det store lokale engasjementet og
innsatsen ble det også bevilget penger direkte fra Stortinget til Bunåva.
Bunåva åpnet i 2011 og er et flerbrukshus og en møteplass for
både bygdefolk og turister. Her samles folk på tvers av
generasjoner,
,
yrker og interesser over en kaffekopp eller en
matbit, på quiz, forfatteraften,
-.
=
pubkveld eller på dugnadskafe.
- '
Bunåva er åpen for alle og blir brukt mye idet daglige, blant
annet på grunn av felles inngang med Iokalbutikken.
_ =
' `
å?
Foto: Ingrid Elde
På Bunåva finnes både kafé/restaurant, informasjonssenter for Forollhogna nasjonalpark, boksamllng
med bøker til utlån og turistinformasjon.
I info-delen finnes en Interaktiv utstilling med bl.a. egne
installasjoner for barn hvor de kan ta og føle på ulike gjenstander (f.eks. revepels, kjeve fra bever,
melkeorgan, sopp/lav osv). Her finnes også storskjerm der det vises film og bilder fra Forollhogna og
nasjonalparklandsbyen.
____ _, V h
Bunåva hadde et totalbudsjett
_ n _ ___ _ i
på 6,8 millioner, og var et
3
spleiselag mellom mange aktører (se tabell).
Flnansierin
mill. kr
Andelskapltal:
i* —" -
Tolga kommune
1, 8
Tolga-Os sparebank
0,5
Privatpersoner,
0,5
lag og foreninger
Lokale bedrifter
0,05
Tilskudd:
0,3
_I
Coop Oppdal
0,2
l
Hedmark fylkeskommune
0,17
Tilskudd
fra Stortinget
0,5
Nasjonalparkstyret
0,1
f U ;;._rs"—.",
Dugnad, kalkulert verdi
0,5
[I
Lån
2,2
Totalsum
6,8 mill.kr
Verdískapingsprogrammet
for naturarven
T
'
' f'
I
` "
, . -~ -- '
'i
V'n
_
‘7"
__.,`,,7
,.f
. E., .
-
—rvy-F.‘
' å 'i-'Æíflu
.
_
_
‘~‘
filrettelelng
.
y
av turstler
" A'`~ "j V
_' _
_
lprosjektperioden er det fem
__
_
turstier som har hatt
"
x
‘
(sekart).De har
hovedfokus
AV
tidligere også vært merket,
men har nå blitt «restaurert»
med ny rydding, merking og
skilting. Stiene går bl.a opp på
bygdenære fjelltopper,
til
fiskevann og utleiehytter, og
Turstier I Vingelen
.
_
-
_
_
7 __
t
t.h.) med turforslag og vegbeskrivelse ved P-plassene
er under utarbeidelse.
Det er satt opp 4 rastebenker/bord
'
seterområdene.
_
(se foto
der disseturenestarter.Folderemedturbeskrlvelsene
~
---_'
. ‘
Det er satt opp infoplakater
alle er lettgåtte.
`= nasjonalparken)
ved utsiktspunkt i
(bl.a. veier inn mot
Skilting av seterveiene
har blitt forbedret,
og parkeringsplassen
ved
I e t.
I ytta har blitt utv'd
Sk'h
‘_R‘? .
_ ___,
_»
ut. -
få?
p:meme»
veduumspunn
' Rzstehenldhord
.t- ...f
Naturstl
Det er ryddet og merket en natursti med 12 poster fra Movollen
barn om sommeren)
opp på Svartåsrabben.
sansepost - en terrengløype
(aktiv seter som driver seterleir for
Postene er knyttet til husdyr/seterbruk
og natur, samt en
l blinde der du får testet sansene, husken og balansemotorlkken.
Fasit
finnes på toppen.
Kulturstler
Det er lagd en kulturstí som omfatter
ulike kulturminner,
stien starter ved avkjørselen til Vingelen fra
fv. 30 ved Kvennan. l løpet av rundturen får man se bl.a. en fangstgrav for elg, ei ulvestue (ulvefelle),
kolmile, klebersteinsbrudd
og kvernhus/sagbruk.
Runden er på bortimot fire kilometer, og tar en til
\\_
to timer. Det er satt ut 6
poster/inforrnasjonspunkter
’
f .f
langs stien.
__
Det er lagd en kulturstí i Vingelen sentrum, med
tekst og bilder på 10 infotavler.
l
F,
'i
Det er også
_
..._
'
utformet kart/brosjyre. Hele vandringa går på
vei/sti og er tilgjengelig for alle, og turen tar ca en
,
time. Kulturstien gir besøkende et blikk inn i både
é
___
historien og nátida l bygda.
`-`*' 'Z-
lrwsfv-“f
Post ved den gamle Kjertgjelen pl kulturstien i Vingelen sentrum
lnformasjonstlltak
Wngelen har fått ny designprofil med utgangspunkt i NPL-logoen, og det
er lagd helt nye nettsider (wwwvingelenno) med engelsk oversettelse i
f“fi
kortversjon. Det er lagd brosjyre for Vingelen i henhold tll ny
designprofil, engelsk flyer (kortversjon av brosjyren), samt
informasjonsplakater på norsk og engelsk.
Det er lagd en inforrnasjonsperm
nasjonalparklandsbyen,
C
_
med generell informasjon på norsk og engelsk om
om Forollhogna nasjonalpark og om ulike aktiviteter
Permen finnes på turistinformasjonene
og tilbud í bygda.
og hos alle utleieenhetene.
Vingelen har ikke lagd et nasjonalparkmagasin
sllk som flere av de andre
nasjonalparklandsbyene har gjort, men vi har benyttet muligheten til
markedsføring
i Olsokavisa. Olsok i Tolga er et årvisst ukelangt fenomen
avjuli, og omfatter
rundt 70 ulike arrangementer,
vandrínger, loppemarked,
i slutten
bl.a. konserter, utstillinger,
revy og idrettsarrangement.
Den populære
Olsokavisa som gis ut i forkant har et opplag på 13 000. l Olsokavisa for 2013 var
det med et fire siders bilag om Vingelen nasjonalparklandsby.
`
Hele avisa kan
_.
leses på htt : www.scribd.com doc 151031191 Olsokavisa-2013
,
' '
'
I
_§
"
' `
Fotokonkurranser
Det er arrangert tre fotokonkurranser
med hhv. bilder
'
fra Forollhogna nasjonalpark og omegn
(2011 og
j i
2012) og bilder fra Tolga kommune (2013). De beste
‘.
T-3%‘
bildene er hengt opp i fotoutstillinger på
Bunåva/Forollhogna
infosenter.
'
Det har vaert stor
_.
~
q
§
oppslutning, med 71 bldrag i 2012 og 110 i 2013.
Flnallst åpen klasse l fotokonkurransen
2012: Riyskatt tar lernen. Foto: Bemt Østhus
Vertskapsrollen
I prosjektperioden
er det gjennomført
regionalt vertskapskurs «Det gode vertskap» (arrangert av
Destinasjon Røros) med ca 20 deltakere fra reiseliv og
servicenærlng iTolga. Det er også arrangert lokalt
I
vertskapskurs «Bli kjent» for reiselivet i Tolga med hele 43
deltakere l 2012, inkludert alle ansatte ved
turistinformasjonen
`
-
3;»,
__
på Tolga og i Vingelen. Samtidig er
'
'
turistinformasjonen iToIga styrket og det har kommet på plass
to avdelinger; på Bunåva (Vingelen) og Caltex (Tolga sentrum).
vertskaprtur I Vingelen:Besøkpå Aasgäruveuen2013
Kompetanseheving
for reiselivet: Alle nasjonalparklandsbyene
har samarbeidet
om å gjennomføre
Innovasjon Norge-kurs for reiselivet i regionen. I Vingelen ble kursene «bærekraft»
«Opplevelsesdesígn»gjennomført våren 2013.
og
to
Sommeren 2013 ble det arrangert to vertskaps/visningsturer til Vingelen. Den ene var
«sommersleppn
for medlemsbedrifteri
tilbud til i servicenæring/reiselivi
Destinasjon Røros/Røros Handelsstand,
den andre var et
regionen om å komme til Vingelen og bli kjent med tilbudene
her.
Til sammen deltok ca 35 personer. De som kom var veldig fornøyde og vil forhåpentligvis bli gode
Vingelen-ambassadører for sine gjester i framtida.
Arrangementer
Hvert år siden 2008 har Vingelen marken Nasjonalparkens dag i
mal/juni. 12008 ble det i tillegg marken offisiell åpning av
Vingelen nasjonalparkiandsby,
.
og i 2011 åpning av Bunåva. To år
_..
har det på samme dag blitt arrangert VM i reinskjøttbæring for
I
de tøffeste av de tøffe, med stor suksess.Det har også vært både
konserter og faglige foredrag.
løv-InaavBum: I Foroilhogna
womuspnssenmzan
f
- .w
_
i.
`
I.
l"'
rv
471
l-"«.
C
Tilvenme og midten: NP dag 2010: Morsomme innslagfor alle aldersgrupper,bLa. barfotstl,og tilrettelagte naturpgdagoggh ;hi.,n,g,,
lor ham og unge v/Manuela
Hugger. Foto: Stein Kaasln. Til høyre: VM I reinskjøttbzring
I
2012.
Ijanuar 2013 ble det for første gang arrangert Forollhogna-konferanse,
Y
i
i samarbeid med NP-styret.
Det var stor interesse for konferansen med rundt 80 deltakere fra hele Forolihogna-området.
Konferansen var en viktig møtearena
Opprusting og forskjønnelse
Utgangspunktet
for forvaltning,
av uteområdet
politikere,
brukere og grunneiere.
I sentrum
var et litt «stusseiig» og ikke minst trafikkfariig sentrum som var preget av seks store
avfaliscontainere,
samt tungtransport
som måtte rye
ut på skoleveien etter å ha levert varer. i
prosessenmed opprusting har veien blitt lagt om for å bedre trafikksikkerheten, det er lagd en ny
gang og sykkelvei forbi butikken/Bunåva,
Sagmoen, butikkrampa
containerne
er flyttet fra sentrum til industriområdet
på
er flyttet fra forsiden til baksiden av butikken, det er anlagt et sitteområde
med rastebenker utenfor Bunåva, det er lagt skifer foran Inngangspartiet og i sitteområdet og
budeiestatuen
er flyttet til sin endelige plassering i sitteområdet.
_'
esfmla/
å
W
.
_
.l
—»-.»
--“I
f_ _
FØR (til venstrej: Vingelen sentrum skjemmes av avfallsmntalnere,
_
ETTER (midten og til høyrej: Contalnerne er fjernet og erstattet med en
tørrmurav naturstein,det er lagt skifer utenfor inngangentil butikken/ Bunåvaog hudela har fått sinendeige plassering.
Produktutvikling l samarbeid med Destinasjon Røros
Elsykkel-utlele
33*.’ vI
Det er gjennomført et «pionerprosjekt» på elsykkel i Fjellregionen
f ¢M_‘__,q‘,
(forprosjekt 2012-13) som har testet utleie av el-sykler i Vingelen,
_ '“viáaæ i .t
på Tolga og på Røros.Prosjektet undersøkte bl.a. hvilke
'.-
F“ M’
v
~ i
sykkeltyper/modeller som egner seg til slik utleie og prøvde å finne
'
-
_
_.
gode driftsmodeller.
Alltid el åpen seter
I to sesonger (2012 og 2013) har 7 seterbedrifter
i Tolga og
Dalsbygda gått sammen for at turister, uansett ukedag, skal ha et
tilbud om å komme til en åpen seter, få oppleve den stemningsfulle
i
atmosfæren på setervollen, få omvisning og servering. Setrene ligger
ifine turområder
og kan tilby ulike aktiviteter
«i .` -_ A
for både voksne og barn.
Lokalmatsafarl
I tre sesonger har det blitt tilbudt lokalmatsafari
i Vingelen. Safarien går med buss fra Røros og
besøker utvalgte lokale matprodusenter og unike lokale serveringsstederpå rundturen. Deltakeme
får smaksprøver og Iunsj av lokale råvarer, og det blir selvsagtanledning til å handle lokal mat.
Mina
Det er satt i gang arbeid med miljøfyrtårnsertifisering,
både innad i kommunen og av private
bedrifter. Det er et viktig tiltak for å nå målet om en helhetlig miljøprofil og Vingelen/Tolga som
bærekraftig
nasjonalparklandsby.
med gjesteforedragsholder
og miljøsertifisering.
Det ble arrangert et åpent møte for reiselivet i september
2012
Beate Brostrøm - inspirator fra Storslett med hensyn til kurs i bærekraft
Foreløpig er to bedrifter
i Tolga kommune sertifisert.
Medleoppslag
Det har vært mange (positive) oppslag i media i løpet av prosjektperioden,
lokal/regional
presse (Arbeidets Rett og Østlendingen),
først og fremst i
men også i TV~Adressa og VG-nett (om
elsykkel-prosjektet)
-- i
.
ñcngaígjftlittcttl
q;;\\unKfi'-;“‘P;:;('L_*“"
?§3vin:*‘°". .. -.
_ l__
_, lfffàh.
V'
"
`
'U
Q
.
\ (v:5".n
..'..?ä3~ff'“““""
t `.
3‘
v
I f*
9
- .
._
_
115.:
"T‘.::=""‘:'-E«l3:'_f.!‘
Spinoff's
Tolga kommune harjobbet
mye med tettstedsutvikiing
også bidratt til at vi har søkt andre prosjektmidler.
2013 tildelt omdømmemidler
søkt Fjelipolitikkmidlene
gjennom dette prosjektet.
Prosjektet har
Blant annet fikk Destinasjon Røros sommeren
for utvikling av Iokalmat og seterturisme.
Kommunen
har høsten 2013
fra KRD om å øke bruken av utmark og setring som er vår usalgsvarelo.
Framtldsiandbruket i Tolga (2008-2010)
Tolga er en levende Iandbrukskommune, og har satset sterkt på også å kunne være det i framtida.
Framtidsiandbruket
var et mobiliseringsprosjekt
som førte til 28 bruisutbygginger,
70 mill. investert i
bygninger til 450 mjølkekyr og 955 vinterfôra sau i
perioden
Prosjektet
2008-2010,
og tilsvarende
l åra etter.
er ikke en spin-off fra NPL-satsinga, siden det
_
startet opp samtidig, men et prosjekt som har virka
. _.:‘ 'I I'
',
veldig positivt på utviklingen i bygda sammen med
__ _, __
satsinga på Vingelen nasjonalparklandsby.
' J‘
Samdrifisfliset
Flellmlllkbygdl henholdul lokalbyggesun(zum)
Reisellvsprosjekt (2011-2015) støttet av Innovasjon Norge
Vingelen Turist startet opp et forprosjekt og hovedprosjekt
særtrekk
iToiga/Vingelen
til økt satsning og styrke rekrutteringen
coaching av bedrifter,
med mål å styrke vertskapsidentitet
NPL, stimulere til økt samarbeid mht reiseliv i hele kommunen,
markedsføring
i reiselivsnæringen
og produktutvikling.
i kommunen.
Det omfatter
Mediemsnettverket
og
stimulere
organisering,
Vingelen Turist er
utvidet til å omfatte også bedrifter fra de andre grendene i Tolga.
__
Spelet om Sara Oust/ Saravukku (2011 -)
Utendørsspeiet om Sara Oust «Noen må gå foran» hadde premiere 1.
juli 2011 pä det staselige Ousta-tunet i Vingelen, og det ble satt opp
"'~
"
på nytt med 4 forestillinger i 2012. I 2013 ble det lansert et nytt
konsept; Saravukku. Spelet ble supplert med nok et spel;
situasjonskomedien «Noen må komme etter». Saravukku 2013 pågikk
fra 23. til 30. juni, med konserter og andre aktiviteter í tillegg til spel.
De to speiene gikk annenhver
kveld med til sammen 620 besøkende.
_
Publikum I Ousxatunet under Saravukku 1013 (over), scene fra spelet :Noen må komme men
lunder; foto Hedvü Rognerud),
Trenlngssenteret Spinnvill (2013)
Et nytt og flott treningssenter
åpnet i Vingelen sentrum ijanuar
start, og har pr í dag ca 150 medlemmer.
Antallet
2013. Det har blitt en stor suksess fra
instruktørtimer
I
I-.y A
måtte utvides hver uke siden starten pga stor pågang, og ligger nå på
ca 12 i uka (spinning, step/ styrke, crosstraining og seniortrim).
Timene er gratis for medlemmer,
i tillegg har medlemmer
og kan benytte senteret til egentrening
gjørjobben på dugnad.
I
` '
'
nøkkelkort
døgnet rundt. instruktørene
I
fig
—’
l
I
Foto: Lars Olov Heims
Stiftelse av Vingelen Eiendom og bygging av utleieboliger
(2013)
Det er flere som ønsker å flytte til Vingelen, men det finnes knapt
ledige utleieboliger. For å bøte på dette ble Vingelen Eiendom
stiftet. Sommeren
i
‘r
2013 startet byggingen av et hus med to
leiligheter som skal leies ut i sentrum. Det planlegges også å bygge
en enebolig til salg. Bygningeneoppføres med elementlaft - en
teknikk utviklet av Materialbanken
AS, som holder til i Vingelen og
er bygdas største arbeidsplass. Leilighetene er tilrettelagt med alle
fasiliteter og har universell utforming.
Utvidelse av Vingelsgaard
Gjestgiveri (2013)
Høsten 2013 startet Vingelsgaard arbeidet med å bygge på det opprinnelige gjestgiveriet. Påbygget
skal huse et møte/konferanserom
Flytting av bensln/dleselanlegg
MERKUR-programmet
samt stue/soverom
fra «torget»
med universell utforming.
l sentrum (2014)
ga høsten 2013 et tilsagn på 500 000 kr for å flytte de gamle bensinpumpene
fra sentrum. Tankene tilfredsstiller
ikke dagens krav, og pumpene ville uansett blitt faset ut i2014.
Tilskuddet til flyttingen bidrar til at «torget» i sentrum blir penere og at P-plassenved
butikken/Bunåva kan utnyttes mye mer effektivt. Det blir også satt opp nye kortbetjente bensin- og
dieselpumper
på baksida av butikken gjennom et lokalt initiativ, slik at det fortsatt blir mulighet for à
fylle drivstoffi
Vingelen. Dette ville ikke ha skjedd uten reguleringsplanen
oppgraderingen/forskjønnelsen
Rapport utarbeidet
for sentrum,
av Vingelen sentrum, utvidelse av Innkjøpslaget, ny vegløsning mv,
av landsbykoordinator
Hege Hovd (Tolga kommune/Vingelen
Fotograf er Hege Hovd om ikke annet er oppgitt.
Utvikling) desember
2013.
Sak
Sak 8/17
HELHETLIG
Arkiv:
RISIKO-
OG SÅRBARl-IETSANALYSE
TOLGA
X20
KOMMUNE
8/17
2016
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
17/62
Behandling
Kjetil Brodal
av saken:
Saksnr.
8/17
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
26.01.2017
Utskrift sendes til:
Sektorleder Velferd, Sektorleder Oppvekst, Sektorleder
Medlemmer i beredskapsrådet
og kriseledelsen
Fylkesmannen
i Hedmark
Samfunnsutvikling,
Rådmannen
ved beredskapsavdelingen
Vedlegg:
Dokument:
Helhetlig
Saksopplysninger:
Tolga kommune
risiko-
og sårbarhetsanalyse
Tolga kommune
2016.
administrativt
i 2009.
har en ROS som sist ble oppdaten
I 201 l kom det en ny sentral forskrift: FOR-201 1-08-22-894
Forskrift om Kommunal
Beredskapsplikt
som skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Med
bakgrunn i denne forskriftens §2 krav om at kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og
sårbarhetsanalyse
(ROS) har Direktoratet
utarbeidet
«Veileder
prosessen
og metodikken
til helhetlig
for samfunnssikkerhet
risiko- og sårbarhetsanalyse
fram til en god, helhetlig
og beredskap
i kommunen»
og overordnet
analyse
(DSB)
i 2014
som i detalj beskriver
for kommunen.
For at Tolga kommune skal komme på høyde med kravene i forskriñ og veileder besluttet
rådmannen i august 2016 å starte opp arbeidet med å revidere den eksisterende ROS-analysen fra
2009.
Ved utarbeidelsen
av ny helhetlig ROS for Tolga kommune, har vi i stor grad benyttet oss av
metodikken
som beskrives
Rådmannen
opprettet
Prosjektgruppa
dokumentere
i veilederen
i august
gis mandat
til å revidere
resultatet fra arbeidet
sårbarlietsanalysen
Den helhetlige
beredskapsplikt
risiko-
liellietlig
mandat:
ROS (fra 2009)for
lage forslag
Tolga kommune
og
risiko- og
til plan for oppfølgingfor
kommunens
og beredskap.
og sårbarhetsanalysen
skal imøtekomme
og sivile beslçvttelsestiltak,
ROS skal legges framfor
med følgende
i en rapport. Basert på den helhetlige
skal prosjektgruppa
arbeid med samfunnssikkerhet
fra DSB.
2016 ei prosjektgruppe
kommunestyret
og forskrift
senest januar
Styringsgruppas
medlemmer:
Rådmannens
Prosjektgruppas
medlemmer:
Kjetil Brodal,
kravene
om kommunal
i lov am kommunal
beredskapsplikt.
Helhetlig
20/ 7.
ledergruppe.
seniorrådgiver
(prosjektleder),
Stein Halvorsen,
rådmann, May Irene Løseth, sektorleder
samfunnsutvikling,
Siv Stuedal Sjøvold,
Velferd, Reidun Joten, sektorleder
oppvekst, Jenny Støholen, økonomisjef.
Side 24 av 28
sektorleder
Sak 8/17
Prosjektgruppa
27.10.16
hadde innledende
hadde prosjektgruppa,
varaordfører,
landbrukssjet)
møter 21.09.16
sammen
og 14.10.16.
med sentrale
personer
et arbeidsmøte/«brainstonning»
i beredskapsrådet
(lensmann,
under ledelse av leder i Midt-
Hedmark brann og redning IKS, Nils-Erik Haagenrud.
Dette møtet ga deltakeme god innsikt i
fagområdet,
og møtet resulterte i at det ble identifisert uønskede hendelser med potensielt
store konsekvenser,
som berører flere kommunale
sektorer og derved krever samordning,
går
ut over kommunens
kapasitet
bekymring i befolkningen.
til å håndtere
via ordinære
rutiner,
og som skaper frykt/
Det ble fylt ut et analyseskjema
(mal fra veilederen) på hver hendelsei
arbeidsmøteri
prosjektgruppa
i etterkant av møtet. Under utfylling av analyseskjemaene
har det vært
nødvendig dialog med eksteme aktører for å kartlegge sannsynlighet,
mulige konsekvenser
og
risiko best mulig.
Hele utkastet til dokument fra prosjektgruppa
ble sendt ut elektronisk på høring til relevante
instanser og interessenter
29/12-16, med høringsfiist
10/l-2017.
lnnspillene fra denne
høringsrunden
er vurdert og innarbeidet i forslaget som nå legges fram for Tolga
kommunestyre.
Saksvurdering:
Arbeidet med oppdatering
av helhetlig
ROS for Tolga kommune
har pågått
i siste halvår
av
2016. Analysene har ikke avdekket store nye utfordringer,
men på to områder opplever vi et
økende trusselbilde.
Dette gjelder hendelser som er menneskeskapte
(voldshandlinger,
skyteepisoder, terror, sabotasje m.v.), og naturbaserte
hendelser på grunn av klimautviklingen.
Ulike vær-typer stiller kommunene
overfor større utfordringer
og Tolga er intet unntak
selv om vi ligger i innlandet og er relativt forskånet for det mest ekstreme været.
Prosjektgruppa
har valgt ut og vurdert
16 hendelser
størrelse og omfang for Tolga-samfunnet
til å håndtere situasjonen.
Overføringsverdi:
Vurderinger
brukes ved lignende hendelser
Det må presiseres
prosess
i forhold
at kommunens
kan være av en slik
kriseledelse
må etableres
for å bidra
og tiltak ved noen av de beskrevne hendelsene vil kunne
som kan oppstå og som ikke er beskrevet i denne analysen.
at valg av og vurdering
til erfaringer
som potensielt
her,
av potensielle
og ny kunnskap
krise-hendelser
både på nasjonalt,
er en kontinuerlig
regionalt
og lokalt nivå.
Det er ikke mulig til enhver tid å se for seg absolutt alle potensielle krisesituasjoner
som kan
oppstå i vårt lokalsamfunn,
men ROS-analyser
og beredskapsplanverk
gir oss et godt
utgangspunkt
for forberedelser
og innledende handlinger som gjør at vi kan tilpasse
kommunens
håndtering
av situasjonen
når også utforutsette
hendelser
oppstår.
Det er viktig å følge opp dette arbeidet med et godt tilpasset kriseplanverk,
en veldrevet
kriseorganisasjon
og jevnlige øvelser. Arbeid med nye og forbedrede tiltak for å redusere
sannsynlighet
og konsekvenser
l tabellen nedenfor er hendelser
Risikoverdien;
sannsynligheten
konsekvenser
ROS-analysen
må ha stort fokus i årene som kommer.
som er vurderti denne ROS-analysen
listet opp.
for at en hendelse kan skje multiplisert
med mulige
av hendelsen, beskrives
framgår av Del 12.
i Del 1 1 og prosjektgruppas
Side 25 av 28
forslag til oppfølging
av
Sak 8/17
NR
HENDELSE
H1
EKSTREME LOKALE NEDBØRSMENGDER
H2
EKSTREM ISGANG I GLOMMA
H3
UTBRUDD AV PANDEMl~ SMITTSOM SYKDOM SOM
H4
STOR SKOGBRANN
H5
KJEMIKALIE-UHELL PÅ VEI/JERNBANE ELLER I BEDRIFT
H6
TOGULYKKE/BUSSULYKKE MED MANGE MENNESKER
RAMMER STORE DELER AV BEFOLKNINGEN
INVOLVERT
H7
DAMBRUDD I TALLSJØEN
H8
STORBRANN I BYGNINGER MED MANGE MENNESKER
SAMLET/ TREHUSBEBYGGELSE MED FARE FOR
SPREDNING
H9
HENDELSE UNDER STORT ARRANGEMENT
H10
BORTFALL AV ENERGIFORSYNING UTOVER 12 TIMER
H11
BORTFALL AV E-KOM (MOBILNETT/lKT»NETT)
UTOVER
24 TIMER
H12
LANGVARIG BORTFALL AV DRIKKEVANNSFORSYNINGEN
H13
SAVNEDE PERSONER
H14
OVERGREP MOT BARN I KOMMUNAL
H15
MENNESKESKAPT TILSIKTET HENDELSE- SKYTlNG PÅ
VIRKSOMHET
SKOLE
H16
RADIOAKTIVT NEDFALL ETTER ATOMULYKKE
Rådmannens
innstilling:
l. Kommunestyret
2.
tar den framlagte
Helhetlig
risiko- og sårbarhetsanalyse
kommune 2016 til etterretning.
Risiko- og sårbarhetsanalysen
skal oppdateres
for Tolga
i takt med kommunedelplaner,
og for
øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.
3.
4.
Med bakgrunn i framlagte helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
oppdateres Tolga
kommunes overordnede
Beredskapsplan
i henhold til DSB`s veileder «Veiledning til
forskrift om kommunal beredskapsplikt»
og legges fram for kommunestyret
senest i
møte 27. april 2017.
Den enkelte kommunale
spesifikke
bakgrunn
sektor/enhet
beredskapsplaner
i egen sektors
skal ha gjennomgått
etter særlovgivningen
og kommunens
helhetlige
01.07.20] 7.
Side 26 av 28
og oppdatert
på det enkelte
risiko-
sine
område,
og med
og sårbarhetsanalyse
innen
Sak 9/17
Sak 9/17
LOKAL
FORSKRIFTl TOLGA KOMMUNE
Arkiv:
FORSLAG
2017-2021
UTVIDET
K40
Behandling
JAKTTID
PÅ BEVER
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
16/1178
Kjetil Brodal
av saken:
Saksnr.
Utvalg
18/16
TOLGA
9/17
Kommunestyret
Utskrift
OM FORTSATT
sendes
Møtedato
VILTNEMND
14.11.2016
26.01.2017
til:
Lovdata
Andre dokumenter
i saken:
15.11.2016
LOKAL FORSKRIFTBEVER
FORSLAG
I TOLGA KOMMUNE
OM FORTSATT
UTVIDET
JAKTTID
PÅ
2017-2021
Saksopplysninger:
Tolga kommune
har ved kommunestyrevedtatt
og med l. mai til og med l5.mai
forskrift hatt utvidet jakttid på bever i 15 dager fra
i de tre siste 4-års periodene
(2003-2016).
Den lokale forskriften
er hjemlet i sentral forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen.
l den nylig vedtatte sentrale forskriften om jakttider fra 1. april 2017- 31 .mars 2022 er den
generelle jakttiden på bever som tidligere 01.10 -30.04.
l henhold til forskriflens § 3, pkt 3 er følgende myndighet til å fastsette forskrifl er delegert
til kommunen: Utvidejakttiden for bever med inntil 15 dager i etterkantfor hele eller deler
av kommunen der is- og snøforhold normalt vanskeliggjør
forvaltning innenfor ordinær jakttid.
Tolga Viltnemnd
vedtok i møte 14.11.2016,
en bestondsmessig
forsvarlig
sak 18/16 :
1. Tolga Viltnemnd, med hjemmel i Forskrifl om jakt - og fangsttider mv § 3 - 3 og
Tolga kommunes delegeringsreglement,
innstiller overfor Tolga kommunestyre at
jakttiden for bever vedtas utvidet med 15 dager fra og med 1.mai til og med 15. mai
for perioden 2017 - 2021.
vurderes til ikke å komme i strid
2.
Utvidelse av jakttiden på bever i Tolga kommune
med prinsippene i §§ 8 - 12 i naturrnangfoldloven.
3.
Forslag til ny forskrift sendes ut på høring med høringsfrist
Vedtaket i Viltnemnda ble sendt ut til lokale re ionale o nasonale
li et ute åoffentli
hørin i erioden 16.11- 20.12- 2016.
Det er ikke innkommet
innsi elser mot forsla
20. desember
interessentero
2016.
har
et.
For at den skal bli gyldig må Tolga kommunestyre
vedta ny forskrifl om fortsatt utvidet
Side 27 av 28
Sak 9/17
jakttid på bever de neste 4 årene. Vedtaket
offentliggjøring
der.
Saksvurdering:
l 2014 gjennomførte
Tolga Viltnemnd
må deretter
en kartlegging
oversendes
til Lovdata
av beverbestanden
hjelp av de lokale jaktrettighetshaveme
rundt om i kommunen.
32 lokasjoner hvor det er beveraktivitet
av bever i kommunen.
hvor det med stor sannsynlighet
Et minimumsanslag
antall dyr pr familiegruppe
på gjennomsnittlig
for
i Tolga kommune
ved
Til samen ble det da registren
24-
holder til familiegrupper
er 3 dyr dersom
man regner
med at et antall av lokasjonene er nyetablert og bare består av 2 dyr.
Et anslag på et gjennomsnitt på 3 bevere pr lokasjon gir et totalt antall på 72-96 dyr. Med 4 i
pr lokasjon
gjennomsnitt
blir det 96- 128 dyr totalt i kommunen.
De siste 6 årene har det ifølge innrapporteringene
under jakt blitt felt gjennomsnittlig
kommunen pr jaktsesong.
l forhold til bestandsanslaget
ovenfor er det ganske klan at bestanden produserer et
høstingsverdig
overskudd
som er høyere
enn det antall
bevere
8 bevere i
som felles årlig i Tolga kommune.
Vassdragene med beverbestand i Tolga ligger i all hovedsak
denne høyden over havet her i Nord-Østerdal
er vassdragene
mellom 600 m.o.h. og 850 m.o.h.. l
i stor grad dekket av is og snø ut
april måned,
en bestandsmessig
noe som vanskeliggjør
jakt på bever og dermed
forsvarlig
forvaltning av stammen. Skal man kunne få til en effektiv beverjakt på våren i Tolga kommune
måjakta utvides fram til l5.mai da is og snø da begynner å slippe taket og man får en del åpent
vann som får beveren til å bli mer aktiv.
En bærekraftig
kommunen
forvaltning
Med bakgrunn
innebærer
av ordinær
at det må felles flere dyr årlig i
de siste årene.
i dette foreslås det å videreføre
med 15 dager i etterkant
Rådmannens
av beverbestanden
enn det som har vært tilfellet
jakttid
den lokale forskrifi med utvidet jakttid for bever
fra og med 2017.
innstilling:
1. Tolga kommunestyre,
med hjemmel
i Forskrifl
vedtar utvidetjakttid
på bever i Tolga kommune
med 15. mai for perioden 2017-2021.
2.
Utvidelse av jakttiden på bever i Tolga kommune
med prinsippenei
§§ 8-12 i naturmangfoldloven.
3.
Forskriflen
om jakt- og fangsttider
mv § 3-3,
med 15 dager fra og med l.mai til og
vurderes
til ikke å komme
i strid
skal lyde:
Forskrifl om utvidet beverjakt, Tolga kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt i Tolga kommunestyre
26. januar 20l7 med hjemmel i forskrifi....om
jakt- og fangsttider...fra
og med l. april 2017 til og med 31. mars 2022...
§ l. Utvidet jakttid bever
J akttiden på bever utvides
§2. Ikrafltreden
Denne forskriften
med 15 dager fra og med l.mai
trer i krafl fra og med jaktåret
Side 28 av 28
2017.
til og med l5.mai.