Vill vest i Wells Fargo
RISIKOSTYRING Vill vest i Wells Fargo Foto: Joseph Sohm/Shutterstock W ells Fargo har røtter tilbake til 1852 og ble drevet i de første 50 år som en kombinert bank og diligenceselskap. Jeg må tilstå at det er fra reklame på hestevogner i gamle westernfilmer jeg kjenner best navnet. Faktisk vokste Wells Fargo fra denne spede begynnelsen til å bli utnevnt i 2014 til å være verdens mest verdifulle bankmerkevare og ble den 2. største bank i verden etter markedsverdi. Man var med andre ord helt på toppen av bankpyra miden. Det fatale skjedde for banken 8. september 2016 da det amerikanske forbrukerrådet for finans offentliggjorde at Wells Fargo hadde gått med på å betale en bot på USD 185 millioner. Banken hadde opprettet ca. 2 millioner kontoer uten kundenes samtykke men som kundene ble belastet gebyr for. I tillegg hadde man utstedt kredittkort med falske pin koder. Bakgrunnen for dette var et enormt salgspress på de ansatte. Kryssalg var SIRK nr. 2 2016 målet. En ansatt har senere fortalt at han måtte vise til at han hadde solgt minst fire lån og fire kredittkort i uken– og han måtte nå dette målet for å beholde jobben. Det var ikke snakk en gang om at han skulle få bonus for å ha nådd salgsmålet. I alt 5.300 ansatte måtte ta sin hatt og gå på grunn av disse fiktive salgene. Man kan trygt si at det hadde vokst frem en ukultur og hvem var ansvarlig for det? I en offentlig høring i senatet to uker senere kom det tydelig frem at ansvaret skulle plasseres på skuldrene til bankens CEO John Stumpf og han ble åpent oppfordret til å gå av. Først ga Stumpf avkall på en tildeling av aksjer (regulert av lønns- og bonusavtalen) på USD 42 millioner. Når ikke det var nok til å stille motbøren fra media, og etter enda en senathøring valgte han å si opp sin stilling 12. oktober 2016. Det hører med til historien at etter at nyheten om hans avgang ble kjent steg aksjeverdien med 1,8 % etter et fall på 17% i året hittil. Som en sjeldenhet blant skandaler av denne typen var det toppsjefen Stumpf som tok sin hatt og gikk. Dette henger nok sammen med at han personifiserte den ukulturen som hadde vokst frem. Han sto frem med slagordet «Eight is Great» som skulle henvise til at de ansatte skulle få solgt åtte forskjellige bankprodukter til hver kunde. Dette er nok et eksempel på at fisken råtner fra hodet. Gammel lærdom er like relevant. Tone at the top er viktig. Salgsmål skal ikke kunne overkjøre etisk behandling av kunden. Urealistiske mål kan føre til at noen bestemmer seg for å fikse det slik at målene oppnås. Det spesielle med saken er kanskje det at banken ikke tjente penger en gang på å opprette disse falske kontoene men de tapte enormt på skadet renommé blant kunder og investorer. Martin Stevens Medieutvalget 9
© Copyright 2024