1. No category

Miljøenheten
FAKTAARK Gjenbrukshuset i Trondheim
På Tiller rett utenfor Trondheim sentrum ble to kommunale firemannsboliger ferdigstilt i 2003. Én bolig ble oppført med vekt på gjenbruksmaterialer og én ble bygget på ordinær måte. Prosjektet var et forsøk
med gjenbruk som del av et moderne fullskala byggeprosjekt.
Faktaarket beskriver kort prosjektet og erfaringene som ble gjort.
Gjenbruk i ordinær bygging
Gjenbruk skulle som utgangspunkt
tilpasses ordinære prosjekterings- og
byggeforhold. Brukt trevirke ble derfor
omdimensjonert til standarddimensjoner
og testet ut fra gjeldende styrke- og
kvalitetskrav.
Gjenbrukshuset skiller seg utseendemessig lite ut fra det tilsvarende
nybygget. Nesten alle gjenbruksmaterialene ble fremskaffet og
bearbeidet gjennom arbeidstrening.
Dette var nødvendig fordi det ikke
finnes vanlige kommersielle leverandører
av brukte materialer.
Gjenbruksmaterialer
Huset hadde følgende gjenbruksmaterialer
da det var ferdig, i ettertid er noen av de
brukte bygningsdelene skiftet ut med nye.






ca 85 % av reisverk og kledning er
av gjenbrukt og omdimensjonert
trevirke.
alle innerdører
ca 50 % av kjøkkeninnredningene
all takstein og teglmur
16 av 24 vinduer
toaletter og vasker
Gjenbruksmaterialene kom fra riveprosjekter i Trondheimsområdet og ble
fremskaffet gjennom et fruktbart
samarbeid med entreprenører, byggherrer
og konsulenter.
Faktaark nr. 4: Gjenbrukshuset i Trondheim
Hvorfor gjenbrukshus
Ved å bygge et fullskala gjenbrukshus
kunne dette knyttes til et boligprosjekt
som kommunen likevel skulle realisere.
Slik fikk en testet ut gjenbruk i et
ordinært boligprosjekt. Kommunen og
Husbanken har dessuten viktige roller når
det gjelder å gjennomføre forsøksprosjekter med miljøvennlige løsninger.
Hvis en skal finne flaskehalser og prøve ut
gjenbruk i praksis, blir erfaringene mer
relevante og matnyttige i et prosjekt av
denne størrelsen. At tomten ga rom for to
"like" hus, ga dessuten en unik mulighet
for å sammenlikne samme hustype med
og uten gjenbruksmaterialer.
Byggeprosjektet på Tiller ble gjennomført
for å undersøke bl.a. tekniske,
økonomiske, organisasjons- og
miljømessige forhold ved gjenbruk.
Sist revidert: januar 2017
Side 1 av 4
Prosjektdeltakere og
samarbeidspartnere
 Trondheim Eiendom var byggherre og
forvalter boligene i dag.
 Det tidligere "Bolig- og byfornyelseskontoret" i kommunen stod for
programmering/bestilling, boligfinansiering og den kommunale
boligtildelingen.
 Stavne gård (i dag «Stavne») gjorde
en stor innsats med rivearbeid,
materialbearbeiding, frakt, mellomlagring
og mye mer.
 Kommunens Miljøenhet hadde ansvar for
koordinering, informasjonsarbeid og
sluttrapportering med mer.
 HSØ Arkitektkontor (i dag Vis-a-vis
arkitekter) hadde prosjekterings- og
arkitektarbeidet og bistod ved valg av
brukte materialer.
 Husene ble bygd av AS Trebetong
 Høgskolen i Sør-Trøndelag ved avd. for
Bygg og miljø (nå en del av NTNU) bistod
med prosjektering og kvalitetskontroll av
materialene med mer. De hadde en
nøkkelrolle som gjorde forsøket mulig å
gjennomføre.
 AS Vindusrestaurering satte i stand og
oppgraderte brukte vinduer.
 En rekke entreprenører, byggherrer og
ildsjeler var positive samarbeidspartnere
ift gjenbruksmaterialer.
Økonomi og finansiering
Totale prosjektkostnader for begge
firemannsboligene med åtte leiligheter var
ca 11 millioner. Dette utgjør ca 18.000
kroner pr. m², noe som tilsvarer sammenliknbare boligprosjekter og inkluderer
merkostnaden på ca 2 % knyttet til
forsøksbyggeriet med gjenbruk.
Arbeidstrening og gjenbruk
Alt for mange er trygdemottakere uten
meningsfylte arbeidsaktiviteter. Det er
behov for å finne nye arenaer og metoder
for meningsfylt arbeidstrening og
sysselsetting av de med spesielle behov
på arbeidsmarkedet. Ved å integrere dette
aspektet, ønsket en å tilføre de ekstra
ressursene som muliggjorde selektiv
riving og ombruk i den grad som
behøvdes for å skaffe frem gjenbruksmaterialene.
Stavne Gård (i dag Stavne Arbeid og
kompetanse) skaffet fram materialene i
samarbeid med lokale byggherrer og
entreprenører. Stavne gjorde en flott
innsats i prosjektet og gjennom å bygge
opp gjenbrukssentralen Stavne ReBygg
som nå dessverre er nedlagt.
Resultater fra prosjektet
Etter fremskaffing av gjenbruksmaterialer
og gjennomføring av byggeprosjektet, har
Gjenbrukshuset vært i bruk i flere år uten
at gjenbruksmaterialene har gitt
uforutsette overraskelser av betydning.
Ytterdører og toaletter er imidlertid skiftet
ut med nye.
Erfaringene fra Gjenbrukshuset viser at
det er mulig å tenke nyskapende både når
det gjelder avfallshåndtering, bygging,
miljøsamarbeid og arbeidstrening.
Gjenbrukshuset har fortalt mye om
praktisk nyttiggjøring av gjenbruksmaterialer og kommunen har nå et mer
kvalifisert utgangspunkt i tilrettelegging
for gjenbruk.
Prosjektkostnadene oppfattes ikke som
høye. Dette skyldes bl.a. lave tomtekostnader. Inndekningen av den
ekstraordinære prosjektkostnaden kan
sees som et direkte kommunalt bidrag på
70 % og et statlig bidrag på 30 % til
gjennomføring av forsøksprosjektet.
De ekstraordinære prosjektkostnadene
har ingen innvirkning på husleien.
Husbanken ga boligtilskudd på 3.3
millioner, oppføringslån på 7.7 millioner
samt 250.000 kroner til miljøanalyser,
dokumentasjon og informasjon.
HIST hadde en sentral rolle i prosjektet, bl.a. med
testing av gjenbruksmaterialer. Rolf Edvard
Petersen til venstre og Olav Aarhaug i laboratoriet.
På bakgrunn av evalueringsarbeid,
sluttrapportering og miljøanalyser kom en
fram til følgende resultater:
Faktaark nr. 4: Gjenbrukshuset i Trondheim
Sist revidert: januar 2017
Publisert av: Trondheim kommune, Miljøenheten
Flere faktaark: www.trondheim.kommune.no/faktaark
Telefon: 72542550 E-post: miljoenheten.postmottak@trondheim.kommune.no
Side 2 av 4
www.trondheim.kommune.no/miljoenheten
Positive miljøeffekter
På oppdrag fra kommunen gjennomførte
Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) en
miljøanalyse basert på livssyklusanalyser.
Analysen som var begrenset til
oppføringsfasen viste at:
Prosjektering og bygging
 gjenbruk avbyggemateriell er
miljømessig gunstig
 gjenbruk av tegl gir størst miljøeffekt
Fraværet av et profesjonelt apparat for
større leveranser og kvalitetsvurdering
setter naturlige begrensninger for slik
gjenbruk i større byggeprosjekter.
Materialtilgangen er ustabil og materialbearbeidingen er ressurskrevende.
En miljømessig sammenlikning av
Gjenbrukshuset og Nybygget i
oppføringsfasen viste at bygging av
Gjenbrukshuset ga betydelig miljøgevinst
for alle undersøkte miljøaspekter:






drivhuseffekt
forsuring
eutrofiering
fotokjemisk oksidantdannelse
total energibruk
miljøøkonomi
Økonomi
Gjenbrukshuset og det ordinære nybygget
kan ikke prissammenlignes direkte pga
arbeidstreningssubsidiering. Gjenbruk i
dette prosjektet ga noe økt ressursbruk til
prosjektering/bygging.
Kostnadsnivået totalt var på linje med
tilsvarende boligprosjekter og ville blitt
lavere i et nytt gjenbruksprosjekt basert
på erfaringene fra dette.
Subsidierte gjenbruksmaterialer fra
Stavne Gård gjorde ikke dette
profesjonelle byggeprosjektet rimeligere,
men gjenbruk behøver ikke være
fordyrende om materialene oppfyller
gjeldende krav til kvalitet og dimensjoner.
I private byggeprosjekter er gjenbruk
sannsynligvis gunstigere økonomisk.
Det er teknisk og kvalitetsmessig fullt
mulig å prosjektere og bygge moderne
bolighus med gjenbrukte materialer av
typen som ble brukt på Hølbekken.
I fremtiden bør alle hus bygges med tanke
på fleksibel bruk og være forberedt på
senere gjenvinning og gjenbruk. (Se
punktet om mer informasjon.)
Gjenbruk i regi av Trondheim
kommune
Hovedfokuset i dette prosjektet var på
gjenbruk av trevirke og bygningsdeler.
Det er med dagens rammebetingelser og
forutsetninger ikke realistisk å
gjennomføre flere kommunale
byggeprosjekter med gjenbruk av trevirke
i samme omfang som på Gjenbrukshuset.
Det er for ressurskrevende å kvalitetsteste
og omdimensjonere brukt trevirke til
standardmål. Det er i dag også for
ressurskrevende for kommunen å
prosjektere, anbudsberegne og bygge
profesjonelt med større omfang av
gjenbruksmaterialer av varierende
dimensjoner og kvalitet.
Gjenbruk av byggematerialer som
konstruksjonstre, dører, vinduer o.l. er
inntil videre best egnet i privatmarkedet.
Slike materialer er godt egnet til mindre
bygninger og konstruksjoner som hytter,
garasjer, boder osv, men mindre egnet
ved profesjonell (bolig-) bygging i større
omfang.
Ved Formannskapets behandling av
prosjektet ble det vedtatt å utarbeide
retningslinjer for miljøvennlig riving og
gjenbruk i kommunen, samt å utrede et
nytt forsøksbygg med gjenbruk av betong.
Omdimensjonering av gjenbruksvirke på ReBygg,
Stavne Gård, (nå Stavne) Kenneth Ursdhals ved
saga.
Faktaark nr. 4: Gjenbrukshuset i Trondheim
Sist oppdatert: januar 2017
Side 3 av 4
Utgiver og fagansvar: Trondheim kommune, Miljøenheten. Andre faktaark: www.trondheim.kommune.no/faktaark
Miljøenheten kan kontaktes på telefon: 72 54 25 50 eller e-post: miljoenheten.postmottak@trondheim.kommune.no
Lokale gjenbruksordninger for
byggeavfall
Med rammebetingelsene rundt gjenbruk
var arbeidstreningsvirksomhet både egnet
og gunstig for å kunne ta vare på og
gjenbruke de lette avfallsfraksjonene
(bygningsdelene) i byggeavfallet.
Gjenbruksaktivitetene ved gjenbrukssentralen ReBygg på Stavne Gård, (nå
nedlagt), ga velfungerende og variert
arbeidstrening med miljøgevinst. I privatmarkedet var det relativt stor og økende
etterspørsel etter brukte byggevarer fra
ReBygg. Via Gjenbrukshuset ble det
utviklet samarbeidsformer, kompetanse
og løsninger som gjorde det praktisk og
økonomisk mulig for ReBygg og
samarbeidende byggherrer/ entreprenører
å gjennomføre miljøvennlig riving og
gjenbruk fra riveprosjekter i Trondheim.
Mer informasjon om prosjektet
-Prosjektet er beskrevet i sluttrapporten
"Gjenbrukshus i Trondheim - En bro fra
destruksjon til konstruksjon". Njål
Pettersen. Trondheim kommune,
Miljøenheten, 2005.
-"Gjenbrukshus i Trondheim", en film
laget av SE-visjon/Miljøenheten.
-Stiftelsen Østfoldforskning gjorde en
miljøanalyse av prosjektet i oppføringsfasen. Resultatene foreligger i rapporten
"Evaluering av miljø- og ressursforhold
ved bygging av Gjenbrukshus i
Trondheim". Ingunn Saur Modahl og
Hanne Lerche Raadal, 2003.
-”Selektiv riving og miljøeffekter, Intereg
II Prosjekt Gränssprängning”. Rolf Edvard
Petersen, HiST, Trondheim 2000.
Aktuell litteratur om gjenbruk
(Se lenkene for info om forfattere og annet)
-"Anbefalinger ved ombruk av
byggematerialer", Sintef Fag 2014.
-"Sluttrapport, Nordic Built Component
Reuse", Vandkunsten, 2016.
-"Prosjektering for ombruk og gjenvinning",
Bente Nuth Leland, 2008. RIF, Husbanken,
Byggemiljø, 2016.
- Boligdesign - Omforming og gjenbruk
Bente Nuth Leland/Sven Erik Svendsen, 2006.
To firemannsboliger. Gjenbrukshuset (foran)
og det tilsvarende huset som ble bygget på vanlig
måte. Foto: Vis a vis arkitekter (Tidl. HSØ)
Faktaark nr. 4: Gjenbrukshuset i Trondheim
Sist revidert: januar 2017
Publisert av: Trondheim kommune, Miljøenheten
Flere faktaark: www.trondheim.kommune.no/faktaark
Telefon: 72542550 E-post: miljoenheten.postmottak@trondheim.kommune.no
Side 4 av 4
www.trondheim.kommune.no/miljoenheten