Beklager, men det oppstod et problem
NO EN Havbruksdrift og ledelse Vil du satse på en internasjonal næring i vekst? Bachelorgraden i havbruksdrift og ledelse gir deg grunnleggende kunnskap om driften i havbruksnæringen, med sikte på arbeid som mellomleder/leder. Etter endt studium vil du ha tilegnet deg kunnskaper i oppdrettsbiologi, ledelse, forvaltning og økonomi. Det er fokus på lover og regler som gjelder for drift av havbruksanlegg, bærekraftig produksjon, så vel som etiske aspekter ved oppdrett av sjømat. I siste semester inngår 15 ukers bedriftspraksis i Norge eller utlandet. BACHELOR I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Studiested Bodø Søknadsfrist 15.04.2017 ØRJAN HAGEN Studieprogramansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 74 52 E-post: orjan.hagen@nord.no MATS PEDERSEN Studieveileder Seniorkonsulent Tlf: +47 75 51 73 51 E-post: mats.pedersen@nord.no YRKESMULIGHETER Studiet kvalifiserer til å gå inn på mellomleder-/ledernivå i bedrifter og organisasjoner i akvakulturnæringen, til å arbeide i offentlig forvaltning og leverandørindustrien for havbruksutstyr og direkte i produksjon av akvakultu...rorganismer. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer blant annet for master i biologi og akvakultur ved Nord universitet. For opptak kreves i tillegg emne innen statistikk. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 44 Side 2 av 44 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Obligatoriske emner 150 Studiepoeng Grunnleggende kjemi KJ100F 10 SP Valgfrie emner 0 Studiepoeng Sjømat BI108F 10 SP Praksis 20 Studiepoeng Examen philosophicum EX120E-2 10 SP Laboratoriesikkerhet KJ105F 0 SP Vår 2018 Arbeidsrett RE104S 10 SP Oppdrett av marin fisk AK123F 10 SP Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi BI134F 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2018 Oppdrettsteknologi AK202F 10 SP Oppdrett av laksefisk AK203F 10 SP Innføring i økonomisk matematikk MA107E 5 SP Vår 2019 Fiskeernæring og foring AK220F 10 SP Havbruksforvaltning AK225F VELG EMNE Statistikk - Valgfrie emner Side 3 av 44 10 SP Bacheloroppgave 10 Studiepoeng 3. STUDIEÅR Høst 2019 Produksjonsplanlegging og oppdrettsøkonomi EK203F 10 SP Fiskehelse og velferd AK205F 10 SP Ledelse OR235F 10 SP Vår 2020 Bacheloroppgave i havbruksdrift og ledelse AK224F VELG EMNE Praksis i Norge i havbruksdrift og ledelse - Praksis Praksis i utlandet i havbruksdrift og ledelse - Praksis Side 4 av 44 10 SP Studieplan KOSTNADER I tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur: maksimalt kr. 2000.- og da hovedsakelig i forbindelse med ekskursjoner. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer blant annet for master i biologi og akvakultur ved Nord universitet. For opptak kreves i tillegg emne innen statistikk. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Bokstavkarakter A-F (unntak er AK224F Bacheloroppgave i havbruksdrift og ledelse, AK214F Praksis i Norge i havbruksdrift og ledelse og AK215 Praksis i utlandet i havbruksdrift og ledelse som har "bestått"/"ikke bestått" som evaluering) EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er praksis og bacheloroppgave. BESKRIVELSE AV STUDIET Studiet omfatter første året først og fremst grunnleggende fag innen kjemi og biologi, men også mer anvendte fag som arbeidsrett, sjømat og kvalitetsledelse. Siden det er et akademisk studium er examen philosophicum også inkludert i det første året. Andre studieår og første semester i tredje studieår, er først og fremst konsentrert om havbruks- og økonomifag. I sjette og siste semester skal studenten ut i praksis i havbruksnæringa innenlands eller utenlands, samt utføre en bacheloroppgave som er en skriftlig oppgave basert på egne innsamla data eller på studier av litteratur. På grunn av at det er forutsatt noe laboratorie- og feltarbeid kan enkelte funksjonsnedsettelser være begrensende for muligheten til gjennomføring. Side 5 av 44 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha: god kunnskap om sentrale forhold for etablering og drift av oppdrettsanlegg for fisk kunnskap om etisk og velferdsmessig forsvarlig behandling av levende produksjonsorganismer nytta i akvakultur Ferdigheter Studenten skal kunne: kommunisere fagterminologien til de viktigste private og offentlige aktørene i oppdrettsnæringa koordinere planlegging, etablering og drift av fiskeoppdrettsanlegg ut fra tekniske/biologiske kriterier innen forsvarlige økonomiske rammer Kompetanse Studenten skal: kunne gå inn i mellomlederstillinger i havbruksbransjen og relaterte næringer kunne utføre faglig selvstendige utgreiinger innen sentrale havbruksrelaterte temaer ha tilfredsstillende kompetanse til videre studier av noen spesialiserte temaer i havbruk UTENLANDSOPPHOLD Har du tenkt på muligheten for å dra til utlandet i løpet av studietida? Som en del av studiet kan du ha den obligatoriske praksisen i en utenlandsk bedrift, eller reise til et av våre partneruniversiteter i Europa eller andre steder i verden. Tredje studieår (enten ett eller to semestre) egner seg best for utenlandsopphold. Merk at det kun er adgang til å oppholde seg to semestre i utlandet i strekk. På grunn av at bachelor i havbruksdrift og ledelse ikke har noen valgemner i løpet av studiet, kan det være utfordrende å finne et universitet som har tilsvarende emner. Du bør derfor kontakte din studieveileder tidlig. Her finner du en oversikt over partneruniversiteter som tilbyr emner innenfor havbruk: EUROPA Nederland University of Groningen Wageningen University & Research centre Storbritannia University of Stirling (Skottland) AUSTRALIA James Cook University (Queensland) CANADA Vancouver Island University (Nanaimo, British Columbia) Memorial University of Newfoundland (St. John's) SØR-KOREA Pukyong National University (Busan) USA International Student Exchange Program (ISEP): Nord universitet er medlem i ISEP og våre studenter kan studere ved medlemsuniversiteter i USA. Det er rundt 140 ulike universiteter i USA å velge mellom. For mer informasjon se ISEP (www.isep.org) eller ta kontakt med internasjonalt kontor ved Nord universitet. Side 6 av 44 Emnebeskrivelser (19) Grunnleggende kjemi KJ100F Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Semesteravgift, pensumlitteratur og kalkulator. GRUNNLEGGENDE KJEMI KJ100F Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk for følgende studieprogram: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Grunnstudium Bachelor i dyrepleie Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Søknadsfrist Høst 2017 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har kunnskap om: egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), ioner og molekyler regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi de viktigste biokjemiske stoffklasser Ferdigheter Studenten kan: beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og pH (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid Generell kompetanse Studenten forstår at: kjemi er et vidtfavnende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser Side 7 av 44 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesningstimer kombinert med oppgaveløsning (90 timer totalt i semesteret) Mappe som består av: Laboratorieøvelser (4 trippeltimer) med etterfølgende rapporter. Teoriøvinger (godkjent/ ikke godkjent), 3 gruppeøvinger, 5 individuelle øvinger. Minst en av de to første må være godkjent, og en av de to neste osv. OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. PENSUM Chemistry, 3. utgave. Allan Blackman, Steven E Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocerino, Uta Wille, James E Brady, Fred Senese, William H Brown, Thomas Poon, John Olmsted, Gregory M Williams. John Wiley & Sons, Milton, Queensland, Australia 2016. Hele eller deler av kapitlene 1 (hele), 2 (hele), 3 (hele), 4 (kapitlene 4.5, 4.6, 4.7, 4.9), 5 (kapitlene 5.1-5.6), 6 (kapitelet 6.8), 7 (kapitlene 7.1-7.3, 7.6-7.8), 8 (kapitlene 8.1, 8.2, 8.4, 8.5, 8.6, 8.8), 9 (kapitlene 9.1, 9.2, 9.4, 9.5), 10 (kapitlene 10.1-10.4), 11 (kapitlene 11.1-11.4, 11.6-11.8), 12 (12.1-12.4, 12.6-12.8), 13 (kapitelet 13.6), 14 (hele), 15 (kapitelet 15.7), 16 (hele), 17 (kapitlene 17.1, 17.2, 17.6), 18 (hele), 19 (hele), 20 (kapitlene 20.1, 20.3-20.7), 21 (kapitlene 21.1-21.5), 22 (hele), 23 (hele), 24 (kapitlene 24.1-24.4), 25 (kapitlene 25.1, 25.2), 26 (hele) Fluck & Heumann: Periodensystem der Elemente, 5. utgave, Wiley 2012. Alternativ lærebok: Aqua kjemi 1 og 2. Bjørn Gunnar Steen, Nina Fimland, Lars Arne Juel. Gyldendal, Oslo 2010, 2011. eller Kjemi 1 og 2. Harald Breandt, Odd T. Hushovd, Aschehoug, Oslo 2010, 2011. Side 8 av 44 Sjømat BI108F Gjennom emnet sjømat vil studentene bli kjent med noen av Norges viktigste sjømatprodukter, både fra villfanget fisk og oppdrett, og hvor de blir eksportert. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. SJØMAT B I 1 0 8 F Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Bachelor i internasjonal markedsføring Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår MARIT BJØRNEVIK Emneansvarlig Studiested Bodø Visedekan Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Tlf: +47 75 51 73 76 E-post: marit.bjornevik@nord.no Søknadsfrist Høst 2017 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha Kunnskap om norske sjømatprodukter og markeder God kunnskap om de viktigste kvalitetsforringende faktorer hos fisk og annen sjømat Kunnskap om miljøgifter og toksiner i sjømat Kunnskap om foredling og konservering av sjømat Ferdigheter Studenten skal Kunne kommunisere med andre om norsk sjømateksport og sjømatprodukter Kunne vurdere om en fisk er fersk ved hjelp av sensorisk analyse Kunne ta vare på sjømat på en god måte med tanke på holdbarhet Generell kompetanse Studenten skal Ha kunnskap om hva som karakteriserer god kvalitet og hvordan man bevarer god kvalitet på sjømatprodukter fra produsent til konsument Ha kunnskap om markeder for sjømat Ha kunnskap om risikofaktorer i sjømat UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 9 av 44 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen legges opp med 2-3 ukentlige forelesninger à 2 timer. 1 obligatorisk labøvelse (ferskhetsbedømmelse av fisk) PENSUM Kompendium i Sjømat BI108F. Vitenskapelig fagstoff samlet av Marit Bjørnevik. Annet materiale vil bli lagt på Fronter. Side 10 av 44 Examen philosophicum EX120E-2 UiN versjonen av Examen Philosophicum - også kalt Ex phil Novo - har som målsetning å gi studentene en innføring i sentrale ideer og problemstillinger innenfor vestlig filosofi. Filosofiske tradisjoner knyttet til asiatiske, afrikanske og søramerikanske kulturer blir trukket inn og belyst for å gi grunnlag for forståelse av globale likheter og forskjeller. Forståelse for sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap har også en sentral plass i kurset. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EXAMEN PHILOSOPHICUM E X 1 2 0 E - 2 Studiepoeng 10,0 1. studieår Lavere grad Hvilket år i studieprogrammet Nivå Type emne Obligatorisk Studiested Campus Bodø, Campus Helgeland Undervisningsseme ster Høst 2017 Ansvarlig fakultet Handelshøgskolen Undervisningsspråk Norsk Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 11 av 44 OVE DANIEL JAKOBSEN Emneansvarlig Professor Tlf: +47 75 51 76 81 E-post: ove.d.jakobsen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet i Ex Phil Novo utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål. Lærestoffet er valgt ut slik at temaene skal ha relevans for videre studier innenfor alle fagfelt. Kunnskap om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter har derfor en sentral plass i kurset. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv deltakelse i samfunnsdiskursen. Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler. Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel; Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse Ekspertise og kunnskap Evolusjon, diversitet og etikk Økonomi, natur og samfunn Religion, kunst og frihet Massemedias rolle i det moderne samfunnet Kunnskap: Studentene skal ha inngående kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller som beskrevet og definert i læreplanen, forelesninger og undervisningsmateriell (bøker, artikler og filmer). Generell kompetanse: Økt bevissthet om filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og miljømessig ansvar. Ferdigheter: Studentene skal være i stand til å gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk informasjon. Være i stand til å identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål. Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap. UNDERVISNINGSFORM "Ansikt til ansikt" LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene. PENSUM Menneske, natur og samfunn av Roar Anfinsen og Erik Christensen (red) Universitetsforlaget 2013 Pensum er gjenstand for endringer ved semesterstart. Side 12 av 44 Laboratoriesikkerhet KJ105F Laboratoriesikkerhet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter, og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan disse skal brukes, samt opplæring i bruk av mikroskop. Sikkerhetskurset er obligatorisk, har en varighet på tre timer og må tas i starten av første semester av studiet. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET KJ105F Studiepoeng 0,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk for grunnstudium, bachelor i biologi, animal science, dyrepleie og havbruksdrift og ledelse. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Engelsk og norsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) 400 69 069 E-post: einar.s.egeland@nord.no Søknadsfrist Høst 2017 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres hvert tredje år av studentene gjennom sluttevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 13 av 44 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Bruk av mikroskop Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Kurset har en varighet på fire timer, som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. PENSUM Deles ut på laboratoriet. Side 14 av 44 Arbeidsrett RE104S Faget gir en grunnleggende innsikt i arbeidsrett og arbeidslivets spilleregler. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansettelse og midlertidig ansettelse vil bli gjennomgått. Likeså vil diskrimineringsbestemmelsene i arbeidslivet stå sentralt. Det gis også en gjennomgang av arbeidsgivers styringsrett, herunder tillitsvalgtes rett til informasjons- og drøftingsplikt, arbeidsgivers omplasseringsrett og kontrolltiltak. Arbeidstakers ytringsfrihet vil også være et eget tema. Faget vil også ta for seg opphør av arbeidsforholdet, permittering og opphør av arbeidsforholdet på grunn av virksomhetens forhold (nedbemanning). Saksbehandlingsreglene for opphør av arbeidsforholdet vil også bli grundig gjennomgått. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ARBEIDSRETT RE104S Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk emne for Bachelor i havbruksdrift og ledelse og Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgfritt emne for andre studenter ved Nord universitet Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår THOMAS BENSON Emneansvarlig Studiested Vår 2017: Bodø Universitetslektor Ansvarlig fakultet Fakultet for samfunnsvitenskap Undervisningsspråk Norsk Tlf: 99276737 E-post: thomas.benson@nord.no Søknadsfrist Vår 2018 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs skal studentene kunne Kunnskap Studenten skal ha en grunnlegende innsikt i arbeidsrett. Studentene skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap og forståelse for reglene for ansettelse og opphør av arbeidslivet. Studenten skal også ha grunnleggende kunnskap om arbeidsgivers styringsrett og arbeidsgivers ytringsfrihet. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å kunne drøfte og besvare juridiske problemstillinger innenfor individuell arbeidsrett. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i arbeidsrettslige problemstillinger og kunne løse dem ut fra juridisk metode. Side 15 av 44 FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse UNDERVISNINGSFORM Forelesning og seminar: Tre samlinger: 1. og 2. samling over fire dager. 3. samling over to dager. Undervisning: 4-6 timer pr. dag. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminar og prøveeksamen PENSUM Arbeidsrettsboka, Thomas Benson, Fagbokforlaget (nyeste utgave) (med unntak av kapitelene om Arbeidsmiljø, Virksomhetsoverdragelse og Kollektiv arbeidsrett) Rettsavgjørelser i arbeidsrett Del 1, (nyeste utgave) (selges på studenbokhandelen på Campus) Rettsavgjørelser i arbeidsrett Del 2, (nyeste utgave) (med unntak av rettsavgjørelsene om det psykososiale arbeidsmiljøet, det fysiske arbeidsmiljøet og tilrettelegging av arbeidstakere med redusert arbeidsevne) (selges på studenbokhandelen på Campus) Side 16 av 44 Oppdrett av marin fisk AK123F Gjennomgang av produksjon av torsk, kveite og rognkjeks, samt aktuelle arter som steinbit og seabream/seabass produksjon som modell arter. Studentene skal få en oversikt fra stamfisk til matfiskproduksjon og kultur av levende fôr som er nødvendig for intensivt oppdrett. Krav til vannkvalitet og vannbehandling vil bli også gjennomgått. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. OPPDRETT AV MARIN FISK AK123F Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår SYLVIE LOUISE BOLLA Emneansvarlig Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Studiested Bodø Førsteamanuensis Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tlf: +47 75 51 74 51 E-post: sylvie.bolla@nord.no Vår 2018 Undervisningsspråk Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Undervisningsseme ster Søknadsfrist EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper og forståelse Studenten skal: Ha grunnleggende kunnskap om biologi for aktuelle marine arter i norsk oppdrett Kunne redegjøre for oppdrettsmetoder for marine arter Ha oversikt over aktuelle forskningsområder innen oppdrett av marin fisk Ha grunnleggende kunnskap om miljømessige, ernæringsmessige, fiskevelferdmessige behov for aktuelle arter Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere problemstillinger i industriell produksjon av marine fiske arter og kommunisere disse til eksperter Delta i planlegging og drift av kommersielle oppdrettsanlegg for marin fisk Generell kompetanse Studenten skal kunne: Ha tilfredsstillende kunnskap for å følge med utvikling i faget Ha tilstrekkelig kompetanse for å delta i marine FoU-prosjekter UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 17 av 44 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER · Forelesninger: 2 timer x 2 dager pr. uke i 11 uker = 44 timer · Praksis: demonstrasjon · Kollokvier PENSUM Bøker: Culture of cold-water marine fish Ed. Moksness, Olsen & Kjørsvik. Blackwell Publishing. 2004 Kapittel 5. Broodstock and egg production (s. 129-193) Kapittel 7. First feeding technology (s. 279-333) Kapittel 8. Weaning and nursery (s. 337-361) Kapittel 9. On-growing to marked size (s. 363-423) Kapittel 10. The status and perspectives for the species (s. 433-474) Kapittel 12. New species in aquaculture: some basic economic aspects (s. 487-515) Broodstock management and egg and larvae quality. Eds. N.R. Bromage & R.J. Roberts. Blackwell Sciences Kapittel 1. Broodstock management and seed quality: General considerations (s. 1-22) Oppdrett av torsk. Red. H. Otterå, L. Taranger & J. Borthen. Norsk Fiskeoppdrett AS. 2004. ISBN 82-7595-024-4. Live feed production: http://www.fao.org/docrep/003/W3732E/w3732e00.htm Manuel on hatchery production of sea bass and gilthead seabream: ftp://ftp.fao.org/docrep/fao/004/x3980e/x3980e00.pdf Nettsider: Generelle artikler om fôr og fôring: http://hatcheryfeed.com/ Vannkvalitet og fiskevelferd: http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/mattilsynet__rapport_om_vannkvalitet_og_fiskevelferd_2004.5943/binary/Mattilsynet%20%20Rapport%20om%20vannkvalitet%20og%20fiskevelferd%202004 Vannkvalitet i marin yngelproduksjon: http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/342043/6880-2015_200dpi.pdf Vannkvalitet i marint oppdrett: http://www.sjomat.no/wp-content/uploads/2015/02/%C3%85tland-Vannkvalitet-i-marin-yngelproduksjon.pdf Sykdom og parasitter i vill og oppdrettet rognkjeks http://www.imr.no/filarkiv/2014/03/sykdom_og_parasitter_i_vill_og_oppdrettet_rognkjeks.pdf/nbno http://www.imr.no/genimpact/filarkiv/2007/07/genetic_impact_of_aquaculture.pdf/en Atlantic cod p 10-14. Atlantic halibut p 17-21. Artemia: http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?rep=rep1&type=pdf&doi=10.1.1.212.3649 http://pubs.ext.vt.edu/600/600-106/600-106_pdf.pdf Side 18 av 44 Vitenskapelige artikler: Brown JA, Minkoff G & Puvanendran V, 2003. Larviculture of Atlantic cod (Gadus morhua): progress, protocol and problems. Aquaculture 227: 357372. Dhert P, Rombaut G, Suantika G & Sorgeloos P, 2001 Advancement of rotifer culture and manipulation techniques in Europe. Aquaculture 200: 129-146. Drillet G, Frouël S, Sichlau MH, Jepsen PM, Højgaard JK, Joarder AK & Hansen BW, 2011. Status and recommendations on marine copepod cultivation for use as live feed (review). Aquaculture 315:155-166. Hamre K. 2016. Nutrient profiles of rotifers (Brachionus sp.) and rotifer diets from four different marine fish hatcheries. Aquaculture 450: 136-142. Imsland AK, Reynolds P, Eliassen G, Hangstad TA, Nytrø AV, Foss A, Vikingstad E & Elvegård TA. 2014. Notes on the behaviour of lumpfish in sea pens with and without Atlantic salmon present. J Ethol 32: 117¿122 Imsland AK, Reynolds P, Hangstad TA, Nytrø AV, Foss A, Vikingstad E & Elvegård TA. 2014. The use of lumpfish (Cyclopterus lumpus L.) to control sea lice (Lepeophtheirus salmonis Krøyer) infestations in intensively farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.). Aquaculture 424¿425: 18¿23 Kjørsvik E, Mangor-Jensen A. & Holmefjord I, 1990. Egg quality in fish. Advances in Marine Biology 26: 71-113. Kostopoulou V, Vasilakis M & Divanach P, 2012. Semi-continuous mass culture of rotifers (Brachionus plicatilis) using an automatic feeder. Aqua. Res. 43: 91-98. Side 19 av 44 Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi BI134F Biokjemi: hovedtrekk i respirasjon. Cellers membraner og intracellulære strukturer (organeller). Vekt vil bli lagt på forståelse av celler og organellers funksjoner. Hovedtrekk i mitose, meiose, og begrepet cellesyklus. Basal kunnskap om signalveier, virus, bakterier, protister, samt innføring i immunologiske begreper. Innføring i sentrale tema innen fiskefysiologi: respirasjon, sirkulasjon, osmoregulering, endokrinologi, nervesystem, smoltifisering, kjønnsmodning, fordøyelse og vekst. Eksempler fra akvakultur vil bli brukt i undervisning. Laboratorieøvelser. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INNFØRING I CELLEBIOLOGI OG FISKEFYSIOLOGI BI134F Hvilket år i studieprogrammet 1. studieår ØRJAN HAGEN Emneansvarlig Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Studiested Bodø Førsteamanuensis Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tlf: +47 75 51 74 52 E-post: orjan.hagen@nord.no Vår 2018 Undervisningsspråk Norsk Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Undervisningsseme ster Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: ha grunnleggende kunnskap om begrepet celler som den minste levende enheten, deres struktur og funksjon ha grunnleggende kunnskap om biologiske makromolekyler ha kunnskap om virus, bakterier, protister og immunsystemets grunnlegende funksjon og oppbygging ha en forståelse av grunnleggende og sentrale tema innen fiskefysiologien slik som: Respirasjon, sirkulasjon, osmoregulering, endokrinologi, nervesystem, smoltifisering, kjønnsmodning, fordøyelse og vekst. Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende cellebiologiske og fiskefysiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter Kunne bruke basale cellebiologiske, biokjemiske, immunologiske og fysiologiske faguttrykk Generell kompetanse Kandidaten skal: Være i stand til å finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk eller fiskefysiologisk problem Side 20 av 44 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser 4 timer fordelt på forelesninger og gruppediskusjoner hver uke i ca 13 uker 3 x ca 4 timer labøvelser PENSUM Campbell, NA & Reece, JB. 2011. Biology. 10. utgave. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA, ISBN:0321739752/9780321739759 . Bone, Q & Moore, RH. 2008. Biology of fishes. 3. Utgave. Taylor & Francis Group, Yew York, USA, ISBN:9780415375627. Utvalgte sider fra Kap.5, 6, 7, 8, 9 & 11. Støttelitteratur: -Bruce Alberts et al.: Essential Cell Biology 2nd ed. New York: Garland Science, 2003; ISBN 0-8153-3481-1 Side 21 av 44 Oppdrettsteknologi AK202F Kurset skal gi innsikt i teknologi som brukes både i land- og sjøbasert oppdrett i norsk havbruksnæring. Studentene lærer om krav til vannkvalitet, årsaker til variasjoner i vannkvalitet og teknisk utstyr til vannbehandling. Studentene skal kjenne til teknologi, både utfordringer og muligheter, som ligger i ulike teknologivalg med hovedfokus på gjennomstrømmingsanlegg, resirkuleringsanlegg og ved gjenbruksanlegg. Studentene skal også ha innsikt i teknisk utstyr som brukes i forbindelse med påvekst i sjø. Hovedfokus i påvekstfase vil være merdtyper, nøter, fortøyning av merdanlegg, utforingsutstyr, utstyr til produksjonskontroll. Emnekostnader: Utgifter til ekskursjon, pensumlitteratur og semesteravgift. OPPDRETTSTEKNOLOGI AK202F Hvilket år i studieprogrammet 2. studieår METTE SØRENSEN Emneansvarlig Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse, inklusiv YVei Studiested Bodø Professor Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Høst 2018 Søknadsfrist Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Undervisningsseme ster Tlf: +47 75 51 76 18 E-post: mette.sorensen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha nødvendige faktakunnskap om sentrale teknologiområder for landbaserte og sjøbaserte anlegg for oppdrett av laksefisk. Studenten skal også kunne identifisere utviklingstrekk i næringa for landbaserte og sjøbaserte anlegg og hvordan teknologi blir brukt for å løse utfordringer næringa står ovenfor. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å treffe begrunnede valg med tanke på valg av utstyr til ulike faser av produksjonssyklus hos laksefisk. Han skal også kunne reflektere over hvordan valg av teknologi påvirker miljøet rundt fisken og utslipp fra oppdrettsanlegg. Generell kompetanse Studenten skal ha innsikt i relevante utfordringer knyttet til valg av teknologi i ulike faser av produksjonssyklus Kunne utveksle synspunkter og diskutere valg av teknologi i forbindelse med produksjon av laksefisk Kunne formidle fagstoff om relevante utfordringer knyttet til vann og kvalitet, og teknologiske løsninger i ulike deler av produksjonen Side 22 av 44 FORKUNNSKAPSKRAV Grunnleggende emne i akvakultur. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaver til innlevering og studentpresentasjoner. Viktige teknologiområder som vektlegges i kurset er: Krav til vann, vannkvalitet og teknisk utstyr til vannbehandling Karteknologi og utstyr som brukes i landbasert produksjon, med fokus både på konvensjonelle anlegg og resirkuleringsanlegg Teknisk utstyr som brukes i forbindelse med påvekst i sjø. Hovedfokus i påvekstfase vil være merdtyper, nøter, fortøyning av merdanlegg, utforingsutstyr, utstyr til produksjonskontroll. PENSUM Lekang, Odd-Ivar. 2013. Aquaculture Engineering. 2nd. edition, 2013, Wiley-Blackwell. Støttelitteratur: Gabauer, R., Eggen, G., Hansen, E., Eikebrokk, B. 1992. Oppdrettsteknologi ¿ Vannkvalitet og vannbehandling i lukkede oppdrettsanlegg. Boka er utsolgt, men elektronisk utgave er tilgjengelig via Nasjonal biblioteket : www.nb.no Diverse rapporter og artikler vil også bli lagt ut på fronter. Side 23 av 44 Oppdrett av laksefisk AK203F Gjennomgang av alle stadier i produksjon av laksefisk, fra befruktning, yngel og smolt til matfisk og stamfisk. Sentrale biologiske prosesser som osmoregulering, smoltifisering, respirasjon, stress respons og kjønnsmodning vektlegges. Styring av disse prosessene ved bruk av miljøparametre som lys og temperatur og produksjonsmetoder. Eventuell egenandel for ekskursjon(er). OPPDRETT AV LAKSEFISK AK203F Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 2. studieår Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høst 2018 Undervisningsspråk Norsk CHRIS ANDRÉ JOHNSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 76 72 E-post: chris.a.johnsen@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal: Ha oversikt hvordan en produserer laks fra egg til ferdig slaktefisk Kunne redegjøre for de metoder som brukes for å produsere smolt Kunne redegjøre for hvilke metoder som brukes for å produsere en matfisk Ha forståelse for hvilke prinsipper som brukes for oppdrett av laksefisk Ha grunnleggende kunnskap om hvordan oppdrettsnæringen produserer en laksefisk Ferdigheter Studenten skal: Kunne redegjøre for prinsippene som brukes i oppdrett av laksefisk Ha oversikt over de produksjonsmetoder som brukes i settefisk- og matfiskoppdrett Generell kompetanse Studenten skal kunne forstå: Hvordan laksefisk produseres fra egg til slaktefisk Aktuelle problemstillinger i oppdrett av laks UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 24 av 44 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen foregår som forelesninger: Forelesninger: 2 timer x 2 dager pr. uke i ca. 14 uker = 56 timer. Kollokvium med oppgaveløsning og presentasjon som arbeidskrav Det legges opp til 1-2 dagers ekskursjon til relevante bedrifter i næringen. PENSUM Kompendie og utvalge artikler. Side 25 av 44 Innføring i økonomisk matematikk MA107E Det gis en elementær innføring i funksjoner av en variabel med vekt på derivasjon, kurvedrøfting og maksimums- og minimumsproblemer. Optimalisering i økonomiske problemstillinger. Litt om eksponensialfunksjoner og logaritmer. Litt finansmatematikk. En innføring i funksjoner av to variable, med vekt på derivasjon, optimering og maksimum- /minimum under bibetingelse ved Lagranges metode. Ingen kostnader utover semesteravgift, pensumlitteratur og kalkulator. INNFØRING I ØKONOMISK MATEMATIKK MA107E 2. studieår Lavere grad Hvilket år i studieprogrammet PETTER PETTERSEN Emneansvarlig Obligatorisk Studiested Campus Bodø Universitetslektor Høst 2018 Ansvarlig fakultet Handelshøgskolen Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Undervisningsspråk Søknadsfrist Tlf: +47 75 51 72 67 E-post: petter.pettersen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Gi grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i matematikk som er nødvendig for gjennomføring av bachelorstudier i økonomiske fag. Etter gjennomført emne skal studentene beherske elementær algebra og enkel likningsløsning. kunne analysere funksjoner av en variabel med vekt på derivasjon, elastisitet og kurvedrøfting. kunne analysere funksjoner av to variable med vekt på partiellderivasjon og løsning av maksimums- og minimumsproblemer med og uten bibetingelser. kunne anvende matematikk på enkle finans- og bedriftsøkonomiske problemer. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen UNDERVISNINGSFORM Undervisning ¿ansikt til ansikt¿ LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning og gruppeøvinger Side 26 av 44 PENSUM Dovland, Olav G. og Pettersen, Petter, Matematikk for økonomistudenter, 2. utg. Fagbokforlaget 2015 Side 27 av 44 Fiskeernæring og foring AK220F Emnet omfatter: Fysiologiske og ernæringsmessige særtrekk ved akvatiske organismer. Behov for næringsstoffer (makro og mikronæringsstoffer). Fôring av larvestadier, bruk av levende fôrorganismer i oppdrett. Adferd relatert til fôring, fôropptak og betydningen av ulike miljøfaktorer. Metabolisme, fordøyelse, absorpsjon og utnyttelse av ulike næringsstoffer. Samspill mellom næringsstoffer. Fôrteknologi, råstoffer, formulering, aktuelle fôrtyper, egenskaper og kvalitet. Kvalitet i fisk. Fôringsregimer - Hvordan kan dette bidra til å styre kvalitetet av fisk? Ernæringsstudier, gjennomgang av metodikk og aktuelle design. Oppdatert kunnskap om fôr og ernæringsmessige behov for de mest aktuelle oppdrettsartene i Norge. Kostnader: 1000 kr i forbindelse med ekskursjon. FISKEERNÆRING OG FORING AK220F Hvilket år i studieprogrammet 2. studieår ØRJAN HAGEN Emneansvarlig Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusiv Yvei) Studiested Bodø Førsteamanuensis Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tlf: +47 75 51 74 52 E-post: orjan.hagen@nord.no Undervisningsspråk Norsk Vår 2019 Søknadsfrist Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Undervisningsseme ster EMNEEVALUERING Hvert semester foretas det en muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til UIN's kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Side 28 av 44 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper og forståelse Studenten skal: ha en grunnleggende forståelse av de ulike næringsstoffene i fôret (makro- og mikronæringsstoffer), deres oppbygging, struktur samt fôrressurser og kilder ha en grunnleggende kunnskap vedrørende opptak og fordøyelse hos fisk i ulike livsstadier ha en forståelse av hvordan fôr produseres etter dagens teknologi, samt ha en oversikt over dagsaktuelle problemstillinger knyttet til råstofftilgang ha kunnskap vedrørende levendefôr- og tørrfôrproduksjon Ferdigheter Studenten skal: kunne utføre en rutinemessig analyse av hovednæringsstoffene i fisk og fôr kunne bedømme farge i fisk instrumentelt og visuelt Generell kompetanse Studenten skal kunne forstå: fiskens behov for essensielle næringsstoffer fiskens grunnleggende energimetabolisme dagens fiskefôrproduksjon FORKUNNSKAPSKRAV KJ105F Laboratoriesikkerhet (eller tilsvarende) må være bestått før labarbeidet starter. UNDERVISNINGSFORM Forelesninger og laboratorieøvelser/demonstrasjon. Noen av forelesningene vil kunne være på engelsk. Hovedlærer i emnet er Ørjan Hagen (orjan.hagen@uin.no). LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Laboratoriekurs: Kjemisk analyse (fett, vann og protein) av fôr og fisk. Analyse av farge i laks - Visuelt og med Minolta colorimeter. Demonstrasjon i produksjon av fiskefôr. PENSUM Fiskeernæring ( Red. Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. og Lie, Ø. Kystnæringen Forlag & bokklubb AS, ISBN 82-7595-0209). Utdelte artikkler på forelesningene samt forelesningsnotater. Støttelitteratur: - Fish Nutrition (Third Edition; Edited by Halver, J.E. and Hardy R.W. Academic Press, ISBN 0-12-319652-3). - Live Feeds in Marine Aquaculture (Edited by Støttrup, J.G. and McEvoy, L.A. Blackwell Science, ISBN 0-632-05495-6). - Nutrient Requirements and Feeding of Finfish for Aquaculture (Edited by Webster, C.D., Lim, C. CABI Publishing, ISBN 0-85199-519-5). Side 29 av 44 Havbruksforvaltning AK225F HAVBRUKSFORVALTNING A K 2 2 5 F Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad 2. studieår Studiested Type emne Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet Vår 2019 Ansvarlig fakultet Førsteamanuensis Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Søknadsfrist VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2018 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Mappeevaluering, teller 40/100 av karakteren (første gang 2018 vår). OVERLAPPENDE EMNER AK108F Havbruksforvaltning - 10 studiepoeng. Side 30 av 44 SYLVIE LOUISE BOLLA Emneansvarlig Tlf: +47 75 51 74 51 E-post: sylvie.bolla@nord.no Produksjonsplanlegging og oppdrettsøkonomi EK203F Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i produksjonsplanlegging og fiskeoppdrettsøkonomi. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. PRODUKSJONSPLANLEGGING OG OPPDRETTSØKONOMI EK203F Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk for: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Bachelor i havbruksdrift og ledelse Y-vei. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 3. studieår HARALD AAKER Emneansvarlig Studiested Bodø Førsteamanuensis Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tlf: +47 75 51 73 26 E-post: harald.aaker@nord.no Undervisningsspråk Søknadsfrist Høst 2019 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal: kjenne til de viktige faktorer for planlegging av produksjonen i et oppdrettsanlegg kjenne til de viktigste faktorer som påvirker økonomien i et oppdrettsanlegg og hvordan produksjonsplaner og økonomi henger som sammen. Ferdigheter Studenten skal kunne: planlegge en produksjon i et oppdrettsanlegg med bakgrunn i fiskens miljøkrav og myndighetenes reguleringsverktøy vurdere og diskutere optimalisering av en oppdrettsproduksjon i forhold til gitte rammevilkår vurdere de økonomiske konsekvensene som planen innebærer samt forstå størrelsen av det kapitalbehovet som oppstår kunne utarbeide grunnleggende økonomiske kalkyler som er relevante i forbindelse med produksjonsplanlegging, herunder regnskapsmessig vurdering av beholdninger av levende biomasse Generell kompetanse Studenten skal: få øvelse i muntlige og skriftlige framlegging kunne finne, vurdere og henvise til relevant litteratur og framstille det slik at det belyser en problemstilling kunne bruke Excel til relevante beregninger, og kunne bygge opp et regneark med egne formler og beregningsmodeller Side 31 av 44 UNDERVISNINGSFORM Undervisningen gis som forelesninger og gruppeoppgaver. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger 3-5 timer pr uke i 12 uker. Studentpresentasjoner av innleveringsoppgaver. PENSUM Kjell Gunnar Hoff, Bedriftens Økonomi, Universitetsforlaget 7. utgave. ISBN 978-82-15-01320-6. Utvalgte kapitler. Hoff's bok Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kan brukes i stedet. (Vi regner med at dere har benyttet en eller begge i tidligere kurs og således har boka fra før.) Kjell Gunnar Hoff og Jan Erik Hoff, Arbeidsbok til Bedriftsøkonomi. Oppgaver og løsningsforslag. Universitetsforlaget 7. utgave. ISBN 978-82-1501319-0. Utvalgte kapitler. Hoff's arbeidsbok til Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kan brukes i stedet. (Vi regner med at dere har benyttet en eller begge i tidligere kurs og således har boka fra før.) Kompendium: Frank Asche & Trond Bjørndal (2011), The economics of Salmon Aquaculture (2.ed), Chap. 10 and 11, Wiley-Blackwell, 2011, ISBN: 9780852382899 Harald Aaker og Trond Bjørndal (2007), Konsesjonar og konsesjonsverdi norsk oppdrettsnæring, kap. 5 i Bernt Aarset og Grete Rusten (red), Havbruk: Akvakultur på norsk, ISBN 978-82-450-0631-5. Kjell Gunnar Hoff: Driftsregnskap og budsjettering, Universitetsforlaget, 4 utgave, kapittel 15, 16 og 17 (68 sider) Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi, Universitetsforlaget, 6. utgave, kapittel 16 (34 sider) I tillegg blir det lagt opp noen artikler og bransjerapporter (Kontali o.a.) og egne notater (Artikkelsamling, legger ut etter hvert) Lekang 2007: Aquaculture engineering kap 17, 18, 19, 21, 22. Bjerknes 2007: Vannkvalitet og smoltproduksjon kap 3 og 6. Pensum er gjenstand for endringer ved semesterstart (gjelder kun artikkelsamling). Side 32 av 44 Fiskehelse og velferd AK205F Sykdomslære, sykdommer, behandling og profylakse. Velferdsdelen kjøres separat av Labora AS, og gir sertifikat på godkjent opplæring som krevd av Mattilsynet for alle som jobber med oppdrett. Ingen spesielle. FISKEHELSE OG VELFERD AK205F Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusiv Yvei). Valgemne: Master i havbruk (inklusiv deltid) Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 3. studieår KJETIL KORSNES Emneansvarlig Studiested Bodø Førsteamanuensis Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Norsk Tlf: +47 75 51 73 32 E-post: kjetil.korsnes@nord.no Søknadsfrist Høst 2019 EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal: Ha oversikt de viktigste sykdommene i norsk oppdrettsnæring Kunne redegjøre for hvilke forebyggende tiltak som kan gjøres Kunne redegjøre for hvilke behandlinger som kan gjøres Ha forståelse for hvordan sykdomsorganismer blir overført og spredt Ha grunnleggende kunnskap om hvordan oppdrettsnæringen bekjemper sykdom Ferdigheter Studenten skal: Kunne identifisere når det er risiko for sykdomsutbrudd og gjøre tiltak for å motvirke dette Kunne iverksette spesifikke og generelle tiltak for å forebygge sykdom Bidra til å bedre fiskehelse på anleggsnivå Generell kompetanse Studenten skal kunne forstå: Betydning av god fiskehelse i oppdrettsnæringen Hvordan sykdom forebygges og bekjempes Side 33 av 44 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og obligatorisk oppgave PENSUM Poppe, T. (ed.). 1999. Fiskehelse og fiskesykdommer. Universitetsforlaget. ISBN 9788200127185. Døving, K., Reimers, E. (red). 1992. Fiskens fysiologi, John Grieg Forlag AS, s.182-195. Pensum på velferdsdelen deles ut på kurset. Side 34 av 44 Ledelse OR235F Kurset gir studentene innføring i et bredt utvalg av teorier om ledelse, personaladministrasjon og personalpolitikk. I forelesningene knyttes disse teoriene til praksis. Emnet skal gi studentene et relevant falig grunnlag for å forstå lederrollen, og kunne utøve ledelse i små og mellomstore organisasjoner, i tråd med god praksis. Semesteravgift og pensumlitteratur. LEDELSE OR235F Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk emne i studieprogrammene Bachelor i internasjonal markedsføring og Bachelor i havbruksdrift og ledelse. Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 3. studieår MAGNUS RESSEM Emneansvarlig Studiested Bodø. Universitetslektor Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Undervisningsspråk Tlf: +47 75 51 71 61 E-post: magnus.ressem@nord.no Søknadsfrist Høst 2019 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 35 av 44 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal: ha kunnskaper om personaladministrasjonsfagets utvikling ha kunnskaper om ledelse og lederatferd som kan være av vesentlig betydning for å fungere godt i rollen som leder ha kunnskaper om prinsipper og fremgangsmåter for å fremme læring og kompetanseutvikling i organisasjonen Ferdigheter Studenten skal: være i stand til å utdype fagfeltets nøkkelbegreper være i stand til å skille mellom ulike perspektiver innenfor ledelsesteori være i stand til å analysere og vurdere ulike utvalgsmetoder i rekrutteringsprosessen være i stand til å lede og gjennomføre en medarbeidersamtale Generell kompetanse Studenten skal: kunne reflektere kritisk over problemer og utfordringer som ledere står ovenfor, herunder etiske problemstillinger, internasjonalisering og etnisk mangfold i arbeidslivet. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen gjennomføres med forelesninger, gruppeoppgaver, presentasjoner og diskusjoner på norsk. Side 36 av 44 Statistikk MA146F Det gis en innføring i analyse av data, sannsynlighetsregning, kombinatorikk, diskrete sannsynlighetsfordelinger, kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger, estimering, hypotesetesting og regresjon. Anvendelse av statistikk på biologiske problemstillinger. Kostnader til semesteravgift, pensumlitteratur og kalkulator påløper. STATISTIKK MA146F Studiepoeng 5,0 Nivå Lavere grad Type emne Valgemne bachelor i havbruksdrift og ledelse Undervisningsseme ster Hvilket år i studieprogrammet 2. studieår PETTER PETTERSEN Emneansvarlig Studiested Bodø Universitetslektor Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Vår 2019 Undervisningsspråk Tlf: +47 75 51 72 67 E-post: petter.pettersen@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studentene skal: ha kjennskap til de vanligste deskriptive målene for et datasett, de vanligste sannsynlighetsfordelingene og de vanligste inferensteknikkene forstå forskjellen mellom parameteren i en populasjon og utvalgsestimatet for den samme parameteren Ferdigheter Studentene skal: kunne elementær sannsynlighetsregning kunne grunnleggende estimering og hypotesetesting Generell kompetanse Studentene skal Kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i statistikk UNDERVISNINGSFORM Undervisning ¿ansikt til ansikt¿. Undervisning felles med statistikkdelen av kurset MA116F Matematikk og statistikk for biologer. Side 37 av 44 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, oppgavegjennomgang og gruppeundervisning. PENSUM Marc M. Triola & Mario F. Triola: Biostatistics for the Biological and Health Sciences, Pearson Higher Education ISBN-10: 0321546490 ISBN-13: 9780321546494 Side 38 av 44 Praksis i Norge i havbruksdrift og ledelse AK214F Praksisen skal bygge på kunnskaper tilegnet gjennom de fem første semestrene (2.5 studieår) og skal være relevant og representativ i forhold til studiets egenart. Praksisoppholdet på 15 uker skal være produksjonsorientert og skal omfatte sentrale tema som oppdrett av matfisk, settefisk og/eller marinfisk, produksjonsovervåking og produksjonsplanlegging. Kostnader vil være avhengig av praksissted og bedrift. Eventuelle reisekostnader og opphold dekkes av studenten. PRAKSIS I NORGE I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE AK214F Studiepoeng 20,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk for bachelor i havbruksdrift og ledelse (enten AK214F eller AK215F) Undervisningsseme ster Vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet 3. studieår Studiested Ansvarlig fakultet ØRJAN HAGEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tlf: +47 75 51 74 52 E-post: orjan.hagen@nord.no Undervisningsspråk Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis-og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal: Ha god kjennskap til vertsorganisasjonen Identifisere verts-selskapets produkter og spesielle produksjonsmetoder Ferdigheter Studenten skal: Kunne anvende kunnskap ervervet fra studiet i praktiske situasjoner Være i stand til å fungere i det daglige praktiske arbeidet ved institusjonen Generelle kvalifikasjoner: Studenten skal: Være i stand til å tilegne seg kunnskap og erfaring i operasjoner som er komplementære til en teoretisk bakgrunn Være i stand til å knytte teoretisk og praktisk kunnskap til operasjonelle aktiviteter Side 39 av 44 FORKUNNSKAPSKRAV Studenten skal ha gjennomført de to første årene av bachelorstudiet Havbruksdrift og ledelse ved Nord universitet på tilfredsstillende måte. For praksisemnet gjelder andre frister enn hva som gjelder vanlige emner. Praksisbedriften skal godkjennes på forhånd, og student og bedrift skal skrive under på en praksisavtale. Disse fristene er oppgitt i praksishåndboka, som er tilgjengelig på Fronter. Praksishåndboka inneholder retningslinjer for praksis, informasjon om søknadsprosessen og en del praktiske forhold. Studentene må selv ordne seg praksisplass. Fakultet for biovitenskap og akvakultur kan være behjelpelig ved behov. Praksisen skal være veiledet, og studenten skal følges opp av en kontaktperson i bedriften. For å bestå emnet må studenten levere inn to rapporter underveis i praksisoppholdet, samt en sluttrapport. Det er kun praksis som gjennomføres under veiledning fra Fakultet for biovitenskap og akvakultur som kan inngå i dette emnet. UNDERVISNINGSFORM Praktisk arbeid under veiledning. Praksisen skal være veiledet i bedriften, og fremdriften skal rapporteres til emneansvarlig. Tilbakemeldingen skjer i rapportform to ganger gjennom praksisoppholdet i tillegg til en sluttrapport som leveres ved endt praksisopphold innen tidsfristen. Se praksishåndboken for mer info. Praksishåndboken er tilgjengelig på Fronter. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 15 ukers praksis i en bedrift i Norge. Side 40 av 44 Praksis i utlandet i havbruksdrift og ledelse AK215F Praksisen skal bygge på kunnskaper tilegnet gjennom de fem første semestrene og skal være relevant og representativt i forhold til studiets egenart. Praksisoppholdet på 15 uker skal være produksjonsorientert og skal omfatte sentrale tema som oppdrett av matfisk, settefisk og/eller marinfisk, produksjonsovervåking og produksjonsplanlegging. Kostnader vil være avhengig av praksissted og bedrift. Eventuelle reisekostnader og opphold dekkes av studenten. PRAKSIS I UTLANDET I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE AK215F Studiepoeng 20,0 Nivå Lavere grad Type emne Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (enten AK214F eller AK215F) Undervisningsseme ster Vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet 3. studieår Studiested Ansvarlig fakultet ØRJAN HAGEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tlf: +47 75 51 74 52 E-post: orjan.hagen@nord.no Undervisningsspråk Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal: Ha god kjennskap til vertsorganisasjonen Identifisere verts-selskapets produkter og spesielle produksjonsmetoder Ferdigheter Studenten skal: Kunne anvende kunnskap ervervet fra studiet i praktiske situasjoner Være i stand til å fungere i det daglige praktiske arbeidet ved institusjonen Generelle kvalifikasjoner: Studenten skal: Være i stand til å tilegne seg kunnskap og erfaring i operasjoner som er komplementære til en teoretisk bakgrunn Være i stand til å knytte teoretisk og praktisk kunnskap til operasjonelle aktiviteter Side 41 av 44 FORKUNNSKAPSKRAV Studenten skal ha gjennomført de to første årene av bachelorstudiet havbruksdrift og ledelse ved Nord universitet på tilfredsstillende måte, og ha gode nok språkkunnskaper til å kunne fungere i en praktisk arbeidssituasjon ved vertsinstitusjonen. For praksisemnet gjelder andre frister enn hva som gjelder vanlige emner. Praksisbedriften skal godkjennes på forhånd, og student og bedrift skal skrive under på en praksisavtale. Disse fristene er oppgitt i praksishåndboka, som er tilgjengelig på Fronter. I tillegg må studenten levere søknadsskjema til internasjonalt kontor (egen frist). Praksishåndboka inneholder retningslinjer for praksis, informasjon om søknadsprosessen og en del praktiske forhold. Studentene må selv ordne seg praksisplass. Fakultet for biovitenskap og akvakultur kan være behjelpelig ved behov. Praksisen skal være veiledet, og studenten skal følges opp av en kontaktperson i bedriften. For å bestå emnet må studenten levere inn to rapporter underveis i praksisoppholdet, samt en sluttrapport. Det er kun praksis som gjennomføres under veiledning fra Fakultet for biovitenskap og akvakultur som kan inngå i dette emnet. UNDERVISNINGSFORM 15 ukers praktisk arbeid under veiledning. Praksisen skal være veiledet i bedriften, og fremdriften skal rapporteres til emneansvarlig. Tilbakemeldingen skjer to ganger gjennom praksisoppholdet i tillegg til en sluttrapport som leveres ved endt praksisopphold innen tidsfristen. Se praksishåndboken for mer info. Praksishåndboken er å finne på Fronter. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Praksis. Side 42 av 44 Bacheloroppgave i havbruksdrift og ledelse AK224F Bacheloroppgaven er en veiledet selvstendig oppgave. Den kan være kun teoretisk basert eller bygd på egne resultater. Skjema for godkjenning av tema/problemstilling ligger i Fronter og skal leveres til fakultetet innen 15. september for høstsemesteret/innen 20. januar for vårsemesteret. Egen veiledning for skriving av bacheloroppgaven ligger også i Fronter. Her vil det fremgå hvilke formelle og innholdsmessige krav som stilles til oppgaven. Normalt ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BACHELOROPPGAVE I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE AK224F Hvilket år i studieprogrammet 3. studieår SYLVIE LOUISE BOLLA Emneansvarlig Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Studiested Bodø Førsteamanuensis Ansvarlig fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tlf: +47 75 51 74 51 E-post: sylvie.bolla@nord.no Vår 2020 Undervisningsspråk Norsk Studiepoeng 10,0 Nivå Lavere grad Type emne Undervisningsseme ster Søknadsfrist EMNEEVALUERING Alle kurs evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal: ha bred kunnskap om sentral teori, verktøy og metoder innenfor oppgavens tema kunne planlegge og gjennomføre et selvstendig utredningsprosjekt eller mindre eksperimentelt arbeid med rapportering. Ferdigheter Studenten skal : etter utført oppgave kunne uttrykke seg skriftlig klart og konsist innenfor en faglig ramme kunne foreta kritisk vurdering og bruk av ulike typer skriftlige faglige kilder kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Generell kompetanse studenten skal via god kildebruk og erverva kunnskaper kunne kommunisere oppdrettsfaglige spørsmål til næringa og samfunnet for øvrig. studenten skal kjenne til hvordan forskningsmessige tilnærminger til faglige spørsmål foregår Side 43 av 44 FORKUNNSKAPSKRAV Emnet bygger på teoretiske kunnskaper tilsvarende de fem første semestrene av bcahelor i havbruksdrift og ledelse eller bachelor i havbruksdrift og ledelse Y-vei ved Nord universitet. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning Seminar om oppgaveskriving LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Veiledet, selvstendig arbeid. PENSUM Avhengig av valgte tema. Anbefalt litteratur om rapportskriving: Troye, Sigurd og Kjell Grønnhaug: Utredningsmetodikk. Tano, Oslo, 1993. Veiledning om bacheloroppgaven ved FBA. Side 44 av 44
© Copyright 2024