1. No category

6
| Økonomimagasinet |
Søndag 30. august 2015
Fjerner kapitalismen m
tekst Karoline Fossland
illustrasjoner Jenny Jordahl
En informasjonsteknologisk revolusjon har de siste 25 årene vokst frem
fra kapitalismens indre. «Årets Piketty» mener at den nå tilbyr oss en
ny vei ut av kapitalismens tidsalder.
Ifølge hans motstandere er dette en
utvei som hverken finnes eller behøves. Hvem har rett?
En kveld på byen er over. Du åpner en
app, trykker på en knapp og ser en blinkende rød pil nærme seg på kartet. Etter
fem minutter kommer bilen som skal
kjøre deg hjem. Appen forteller både
deg og sjåføren korteste reisevei og hva
du skal betale. Ingen forhandling, ingen
usikkerhet. Når telefonens GPS registrerer at du er fremme på oppgitt adresse,
overføres penger automatisk fra din konto til sjåførens. Du er hjemme, raskere og
billigere enn kollegaen din som stilte seg
i taxikø. Sjåføren har tjent penger og kan
selv velge om arbeidsdagen er over. Hun
er nemlig ikke ansatt noen steder – og
Uber er ikke et taxiselskap. Selskapet eier
ingen biler og har ikke ansatte sjåfører.
Uber er et teknologiselskap som tilbyr
en digital plattform for utveksling av
informasjon mellom folk som trenger
og folk som tilbyr skyss. Flere millioner
Uber-turer kjøres hver dag. Disse turene
ødelegger det tradisjonelle taximarkedet
i 58 land, også Norge.
Begynnelsen på slutten for kapitalismen
I fjor klarte den politiske venstresiden
noe så sjeldent som å engasjere en hel
verden med 700 sider økonomisk sakprosa. Boken Kapitalen i det 21. århundre
av den franske samfunnsøkonomen – eller stjerneøkonomen, slik han nå omtales – Thomas Piketty havnet kort tid etter
lansering på toppen av bestselgerlisten
til nettbokhandleren Amazon. Når boken
fikk så mye oppmerksomhet som den
gjorde, var det fordi den «beviste»
venstresidens viktigste argument: Kapitalismen skaper økt ulikhet.
I år ser venstresiden ut til å ha klart det
igjen. Boken Postkapitalisme – en guide
til vår fremtid av Paul Mason har fått stor
oppmerksomhet siden den ble utgitt i
juli – godt hjulpet av et sammendrag i artikkelformat publisert i britiske The Guardian. Artikkelen ble ifølge avisen lest
mer enn 2 millioner ganger på nett den
første uken og er nå delt over 370.000
ganger i sosiale medier.
Som tittelen indikerer, varsler boken
kapitalismens ende. Vi har ifølge forfatteren allerede begynt en stille overgang til
et nytt økonomisk system. Mason kaller
det postkapitalisme.
– Kapitalismen virker ikke
Briten Paul Mason er økonomiredaktør
i Channel 4 News – en rolle han tidligere har bekledd i BBC Newsnight. Han er
gjesteprofessor ved Universitetet i Wolverhampton og forfatter av flere bøker
| Økonomimagasinet |
Søndag 30. august 2015
7
med et tommelsveip
om vår politiske og økonomiske samtid.
Mason har også en fortid som aktivist på
venstresiden.
Denne sommeren kommenterte han
Hellas-krisen for Channel 4. Mason beskrev en annen virkelighet enn andre
økonomiske kommentatorer.
– Det som har skjedd i Hellas, er det
siste eksempelet på at kapitalismen ikke
virker. Systemet påfører smerte, usikkerhet og fattigdom, sier Mason i et intervju
med BBC.
I sin egen bok sier han det slik: – Den
neoliberale kapitalismen har mutert til et
system programmert til gjentagende katastrofale kriser.
I boken fletter Mason sine analyser av
finanskrisen sammen med observasjo-
Informasjonsteknologien har gjort det
mulig å utveksle
varer og tjenester
på nye måter.
Er den nye delingsøkonomien et første
steg på veien ut av
den kapitalistiske
tidsalderen?
ner av hvordan nye generasjoner ganske
enkelt har begynt å forbigå kapitalistiske
strukturer når de utveksler varer og tjenester. Analysene leder frem til konklusjonen om at det kapitalistiske systemet,
som har vært overlegent tilpasningsdyktig i flere hundre år, nå går mot sin ende.
Kan han ha rett?
Fra Marx til ny informasjonsteknologi
Radikale tenkere har spådd kapitalismens fall et utall ganger på veien fra
Marx’ kommunistiske manifest til Hellaskrisen – finanskrisens siste, kraftige etterskjelv. Venstresidens visjon har gjerne
vært at kapitalismen skulle styrtes for så å
erstattes av et helt nytt system. Denne fortellingen om kapitalismens fall har imid-
lertid blitt stadig mer utopisk i takt med
de frie markedenes utbredelse. Markedsliberalismen har skapt en stadig større
global middelklasse, og arbeiderklassen
– de som skulle kjempe på barrikadene
for solidaritet og kollektivisme – bruker
heller fritiden på å fjerne kroppshår og ta
selfies. Inn i et nytt årtusen ble proletariatet individualister.
Marx vrir seg i graven.
Når debatten om kapitalismens fall nå
blusser opp igjen, er det noen grunn til
å tro at det denne gangen vil bli noe mer
enn et forbigående samtaleemne i prateklassens Twitterfeed? Hva har i så fall endret seg?
– Informasjonsteknologien, er Paul Masons klare svar. n
8
| Økonomimagasinet |
Søndag 30. august 2015
Nye generasjoner har begynt å forbigå
kapitalistiske strukturer når de
utveksler varer og tjenester
n De siste 25 årene har informasjonsteknologien radikalt endret måten vi lever
på. For milliarder av mennesker er bokstavelig talt all verdens kunnskap bare et
tommelsveip unna. Blant den nye generasjonen utdannede og tilkoblede mennesker ser Mason nye verdier og handlinger
oppstå: Å dele er blitt viktigere enn å eie.
Den nye adferden drives av grønn idealisme – dagens unge voksne er flasket opp
på overskrifter om global oppvarming
– og av krise: En arbeidsledig gresk generasjon har laget en parallell økonomisk
subkultur der barnepass, skyss og matproduksjon skjer utenfor kapitalismens
markeder og bedriftshierarkier. Studerer
man eksemplene, vil man se at det i mange tilfeller er informasjonsteknologi som
gjør det mulig å forbigå etablerte markeder når varer og tjenester skal utveksles.
«Delingsøkonomien er det synligste
beviset på at vi er i ferd med
å kvitte oss med kapitalismen»
Delingsøkonomien er første steg
I sin mest organiserte form kalles disse
transaksjonene for delingsøkonomi. Vi
kjenner allerede de mer etablerte eksemplene – tjenester som Uber og Airbnb.
Airbnb er i likhet med Uber en digital
plattform, men her deles hus og rom
istedenfor biler.
Delingsøkonomien kan defineres som
et sosioøkonomisk system basert på deling av menneskelige og fysiske ressurser. Den kan ta en rekke former, inkludert
bruk av informasjonsteknologi, for å gi
enkeltpersoner, bedrifter, ideelle organisasjoner og myndigheter informasjon
som gjør det mulig å distribuere, dele og
gjenbruke overkapasitet i varer og tjenester. Definisjonen er hentet fra Wikipedia – for øvrig et av delingsøkonomiens
mest vellykkede eksempler. Bare tenk på
hvordan leksikonmarkedet nærmest er
utslettet av tjenesten – et gratis, reklamefritt nettleksikon, laget gjennom frivillige
oppdateringer fra bidragsytere over hele
verden. Reklameverdien av Wikipedias
internettrafikk? 25 milliarder norske kroner i året.
For Mason er delingsøkonomien det
synligste beviset på at vi er i ferd med å
kvitte oss med kapitalismen. Denne oppfatningen er han ikke alene
om. Den anerkjente
økonomen Jeremy
Rifkin, president
i Stiftelsen for
økonomiske
trender og forfatter av 20 bøker om hvordan
vitenskapelige
og teknologiske
nyvinninger endrer økonomisk
liv, sier det samme:
– Det vi begynner å se er konturen
av et nytt økonomisk system som entrer
verdens scene. Rifkin kaller det samarbeidssamfunnet, men logikken er den
samme:
– Det er en ny måte å organisere økonomisk liv, der vi produserer og deler varer
og tjenester med hverandre utenfor kapitalistiske markeder, sier han til BBC.
Informasjonen vil være fri
Delingsøkonomien ble muliggjort av nye
teknologiske løsninger som enkelt sprer
informasjon om ledig kapasitet i ressurser. Ifølge Mason har informasjonsteknologien ført med seg to andre vesentlige
samfunnsendringer som også utfordrer
kapitalismen. Den første er innføringen
av nye informasjonsvarer som markedet
har store problemer med å prise.
Å lage informasjon – enten det er musikk, en bok eller denne avisartikkelen
– har en produksjonskostnad. Men når
den først er produsert, er reproduksjonskostnaden i den digitale verden nær null.
Det koster ikke mer at person nummer to
strømmer låten, laster ned e-boken eller
leser nettavisen. Derfor kopieres og distribueres musikk, filmer og bøker utenfor
rettighetshavernes kontroll. Den reelle
markedsverdien for alt som kan kopieres,
er ifølge Mason nær null. Informasjon
som vare passer ikke inn i kapitalismens
rammer – den vil være fri.
Mason hevder altså at kapitalismens
logikk brister når markeder, basert på
begrenset eierskap, prøver å ta kontroll
over grenseløse informasjonsvarer. At
selskaper som Facebook og Google har
bygget svært suksessrike forretningsmodeller nettopp på å ta eierskap til sosialt
produsert informasjon, ser han ikke som
et motargument. Slike forretningsmodeller vil ifølge forfatteren ikke fungere
i lengden, ganske enkelt fordi de ikke er
funksjonelle i et informasjonssamfunn.
Vi utnytter ikke informasjonens fulle kapasitet når vi sperrer den inne.
Mindre arbeid, mer automatisering
Den siste store samfunnsendringen informasjonsteknologien har brakt med seg,
er ifølge Mason en reduksjon i mengden
arbeid vi kollektivt må utføre for at verden skal gå rundt. 1900-tallets sjarkfisker
måtte jobbe en mannsalder for å fiske
like mange kilo fisk som en oppdrettsmerd kan produsere på ett år. Nå automatiseres prosesser i havbruket, på flyplassen og i kassen på IKEA. Ifølge Mason har
vi likevel utsatt automatiseringen i mange sektorer. Dette gjør vi fordi vår sosiale
infrastruktur, bygget på kapitalismens
premisser, ikke vil tåle konsekvensene.
Når vi virkelig tar i bruk informasjonsteknologiens muligheter til å automatisere
tjenester i stor skala, vil vi ganske enkelt
kunne arbeide mye mindre. I Masons
resonnement betyr det at både basisvarer og offentlige tjenester kan bli gratis,
og at mange av oppgavene som i dag er
lønnsarbeid, kan bli frivillige. I en postkapitalistisk verden vil økonomisk politikk
handle om energi og ressurser, ikke arbeid og kapital.
– Informasjon er en maskin som sliper
ned prisene og kutter arbeidsmengden
som trengs for å opprettholde liv på planeten, skriver Mason.
Han ser et økonomisk system som har
nådd yttergrensene av egen tilpasningsevne.
Motargumentene hagler
Å varsle kapitalismens ende med 30.000
tegn i The Guardian er – ikke uventet – en
påstand som ikke får stå uimotsagt. Flere
fremtredende økonomer og kommentatorer har meldt seg på i kampen om å
definere vår økonomiske samtid. Felles
for Masons kritikere er at de tar tjenester
som Uber og Airbnb til inntekt for kapitalismens enestående evne til å tilpasse
seg, heller enn et tegn på at et nytt økonomisk system er på trappene. En av dem er
| Økonomimagasinet |
Søndag 30. august 2015
9
Informasjon er en maskin som sliper ned
prisene og kutter arbeidsmengden som
trengs for å opprettholde liv på planeten
pler på endringer i det kapitalistiske
systemet der informasjonsteknologien
refordeler innflytelse og inntekt i samfunnet. Disse endringene bidrar snarere
til å gi kapitalismen innflytelse på nye
områder, heller enn å svekke den. Det må
heller ikke være tvil om at den nye teknologien bidrar til å gjøre både enkeltpersoner og selskaper styrtrike.
Politikk for et nytt system
«Jeg har en venn som
leier ut et ekstra rom
gjennom Airbnb.
Hver uke sjekker
hun prisene på
hotellene i nærheten, og legger ut sitt
rom for noen pund
mindre. Det er ikke
noe galt i det, men
det er ikke deling:
det er ganske enkelt
å underby eksisterende tilbydere.»
Mason lar seg imidlertid ikke affisere av
kritikken. Uber og Airbnb er ifølge forfatteren bare mandagsproduktene av det
som skal komme: mer interessante og
mindre kapitalistiske versjoner av delingsøkonomien. Den nye typen mennesker vil handle i postkapitalismens
valutaer: tid, nettverk og gratis varer og
tjenester.
– Jeg kan forstå at dagens delingsøkonomi virker tilfeldig og haltende. Den ser
i alle fall ikke ut som fundamentet til et
nytt globalt system. Men det gjorde ikke
banker, kreditt eller bedrifter for 600 år
siden heller, sier Mason til BBC.
Dersom disse spirene av ny økonomisk
adferd skal bli et reelt alternativ til kapitalismen, må de ifølge forfatteren
dyrkes frem og gis rom til å vokse
gjennom villet politikk, slik også fabrikkarbeid og frihandel ble mulig
gjennom politisk tilrettelegging. I
møte med tjenester som Uber bør myndighetene derfor regulere delingsøkonomien til å bli en bedre versjon av seg selv
istedenfor å beskytte den tradisjonelle
taxinæringens monopol. For hvordan
skatter den norske Uber-sjåføren av inntekten fra en tjeneste Samferdselsdepartementet har slått fast at er ulovlig?
Venstresidens nye prosjekt
Douglas Murray, kommentator i det konservative magasinet The Spectator.
– Jeg har en venn som leier ut et ekstra
rom gjennom Airbnb. Hver uke sjekker
hun prisene på hotellene i nærheten og
legger ut sitt rom for noen pund mindre.
Det er ikke noe galt i det, men det er ikke
deling: Det er ganske enkelt å underby eksisterende tilbydere. Slike tjenester som
gjør suksess vil etter hvert ta av i aksjemarkedet og gjøre sine investorer rike. I
mellomtiden vil noen av oss få billigere
overnattinger fordi hoteller og Airbnb
konkurrerer, mens andre vil forbli lojale
til tradisjonelle overnattingssteder. Men
alt dette er ikke et bevis på at kapitalismen har mistet sin evne til å tilpasse seg.
Tvert imot, den tilpasser seg fortsatt – som
den alltid har gjort – på nye, innovative
måter.
Heller ikke her hjemme får Mason støtte i sin konklusjon.
– Jeg tror definitivt ikke kapitalismen
er på tur over stupet. Slike profetier kommer med jevne mellomrom, men viser
seg stadig å ikke stemme, sier Einar Lie,
professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo.
Lie mener likevel at Masons observasjoner er interessante.
– Tendensene han beskriver, er eksem-
Å utforme en politikk som omfavner mulighetene ny informasjonsteknologi og
delingsøkonomi gir, bør ifølge Mason
bli venstresidens nye prosjekt. Etter
at det ble klart for venstresiden
at kapitalismen ikke ville styrtes
av et proletariat på barrikadene,
har den ifølge forfatteren brukt
tiden på å forsvare mer eller
mindre tilfeldige elementer av
et system de egentlig er imot.
Nå er tiden inne for å plassere
seg selv i førersetet og lede an
i skiftet mot et postkapitalistisk samfunn.
Skal venstresiden klare å legge de politiske rammene for en
verden med utveksling av varer og
tjenester uten profitt, må den imidlertid finne svar Paul Mason ikke
gir i sin bok. Hvordan den politiske
overgangen til et nytt system skal skje,
og hvordan et postkapitalistsk samfunn
konkret skal se ut, er bare vagt beskrevet.
Enn så lenge krever Uber 20 prosent av
inntektene til sjåførene som bruker appen deres. Kapitalistens kapital har gått
fra å være en maskin i en fabrikk til en
programvare på en server, men det skjeve
maktforholdet mellom den som eier kapitalen, og den som bare eier sin egen
arbeidskraft, består.
Kilder: The Guardian, BBC, The Spectator,
Aftenposten og boken Postkapitalism
– A Guide to Our Future.
karoline.fossland@aftenposten.no
En informasjonsteknologisk
revolusjon har de siste
25 årene vokst frem
fra kapitalismens
indre.