Undervisningspersonell og kompetansekrav i skolen
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav i skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Undervisningspersonell og kompetansekrav i skolen Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, februar 2017 Saksansvarlig: Tanya Pedersen Nymo – et ressurshefte for tillitsvalgte Ressurshefte 1/2017 Fotografier: Ole Walter Jacobsen og Tom Egil Jensen Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf. 24 14 20 00 post@utdanningsforbundet.no Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag ................................................................................................................................................................ 4 2. Bakgrunn og fakta ...................................................................................................................................................... 5 3. Kompetansekrav for lærere ................................................................................................................................... 8 3.1 Kvalifikasjonskrav for å få fast ansettelse .........................................................................................................................8 3.2 Kvalifikasjonskrav for å undervise .................................................................................................................................... 10 4. 3.3 Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, og dispensasjon fra kravet ....................................................... 11 Videreutdanning av lærere ................................................................................................................................. 13 4.1 Unntak fra kompetansekrav for midlertidig ansatte ................................................................................................. 14 4.2 Vikarer i skolen .......................................................................................................................................................................... 14 4.3 Assistenter .................................................................................................................................................................................... 16 4.4 Ukvalifiserte – hvor mange? ................................................................................................................................................. 18 4.5 Grunnskolens informasjonssystem (GSI) ....................................................................................................................... 18 4.6 KommuneSTatRApportering (KOSTRA) ......................................................................................................................... 22 5. 4.7 KOSTRA versus GSI, og mulige feilkilder ........................................................................................................................ 23 Hva kan du som tillitsvalgt gjøre? ..................................................................................................................... 25 5.1 Medbestemmelse ....................................................................................................................................................................... 25 5.2 Drøft tilsettinger og vikarbruk ............................................................................................................................................ 26 5.3 Drøft kompetanseplan og ressursbruk til videreutdanning................................................................................... 27 5.4 Strategisk arbeid og politisk påvirkning ......................................................................................................................... 27 Vedlegg 1: Kompetansekrav i opplæringsloven og forskrift .................................................................................... 28 Vedlegg 2: Læreres utdanningsbakgrunn i grunnskolen 2016 ............................................................................... 32 Vedlegg 3: Andel lærere i videregående utdanning etter utdanningsnivå 2015 ............................................. 48 Vedlegg 4: Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning, andel uten godkjent utdannelse og andel assistentårsverk (skoleåret 2016/17) ............................................................................................................. 49 Litteraturliste .................................................................................................................................................................... 65 3 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 1. Sammendrag Over 10 000 personer uten godkjent pedagogisk utdanning underviser i dag i grunnskolen, og mer enn halvparten av disse har kun utdanning fra videregående skole. I videregående skole er antallet uten godkjent pedagogisk utdanning 3500. I august 2016 meldte Klassekampen at antall undervisningstimer gitt av «ukvalifiserte lærere» i skolen hadde økt med over 20 prosent det siste året, og at 4,1 prosent av all undervisningen i grunnskolen i 2016 gjøres av lærere uten lærerutdannelse, mot 3,4 prosent året før. 1 Sannsynligvis er tallet på undervisningstimer gitt av ukvalifiserte høyere enn dette, i og med at all undervisning gitt av tilkallingsvikarer og vikarer med kortvarige kontrakter ikke fanges opp i nasjonal statistikk. Hvem er de ukvalifiserte? Hvilke krav er det de ikke oppfyller? Utdanningsforbundet arbeider for tydelige kompetansekrav i alle fag og for alle lærere, på alle nivåer i utdanningen. Gode lærere er avgjørende for å kunne tilby barn, unge og voksne muligheter til å utvikle seg faglig og personlig. I politikkdokumentet Vi utdanner Norge – overordnet politikk og vedtatte innsatsområder for landsmøteperioden 2016–2019, presenteres Utdanningsforbundets holdning til bruk av ukvalifiserte i undervisningsstillinger: «Alle har rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i utdanningsløpet man befinner seg. I årene som kommer står utdanningssektoren overfor store rekrutteringsutfordringer. Dette kan ikke løses gjennom snarveier til lærerkompetanse. Tvert imot skal vi arbeide for at bruken av ukvalifiserte og dispensasjoner fra utdanningskravene blir innskjerpet.» Ressursheftet du nå leser er ment som et verktøy og oppslagsverk for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet i møte med problemstillinger som handler om kompetansekrav. I heftet gjør vi rede for begreper, lovverk og statistiske kilder knyttet til temaet kvalifikasjonskrav. I tillegg gjennomgår vi hva tillitsvalgte på kommune og skolenivå kan gjøre, gjennom deltakelse i medbestemmelsesmøter og tilsettingsprosesser, både for å fremme bruk av kvalifiserte og for å sikre at det legges til rette for at ansatte kan få nødvendig videreutdanning. Flere ukvalifiserte lærere. Klassekampen. 16. august 2016. Tallene er hentet fra statistikkbasen Grunnskolens informasjonssystem (GSI). 1 4 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 2. Bakgrunn og fakta Samtidig som bruk av undervisningspersonell uten godkjent utdanning øker, er statens satsning og tiltak rettet mot lærernes kompetanse større enn noen sinne. Både kravet for å komme inn på lærerstudiet og kravene for å undervise i skolen er innskjerpet. Siden innføringen av reformen Kunnskapsløftet i grunnskole og videregående skole i 2006, har arbeidet med å heve kvaliteten i skolen også inkludert arbeid med å øke kompetansen hos lærerne. Dette er bakgrunnen for at kravene til læreres faglige kompetanse har endret seg, både gjennom endring av innholdet i lærerutdanningene og gjennom endringer av kvalifikasjonskrav for lærere i opplæringsloven, som vi beskriver nærmere i neste kapittel. Viktigheten av lærernes pedagogiske kompetanse og fagkunnskap er det i dag stor enighet om. Skoleforskningen viser at lærerutdanning henger tett sammen med elevers læringsutbytte. 2 I tillegg vet vi at lærerens kompetanse i de enkelte fag også er viktig for hva elevene lærer. 3 Lærerutdanningene kvalifiserer lærerne for å løse kjerneoppgavene i skolen. Konkret betyr dette blant annet at de lærer å: • Planlegge og gjennomføre god undervisning for grupper av elever. Kvalifiserte lærere kan faget sitt, de har evne til å bruke varierte undervisningsmetoder og de har kunnskap om klasseledelse • og utvikling av godt læringsmiljø. Vurdere og utvikle enkeltelevers læringsprosesser. Kvalifiserte lærere har kunnskap om barn og unge, de har ikke minst relasjonskompetanse som gjør at de får god kontakt med elevene, de kan gi god vurdering og tilbakemeldinger som motiverer for videre læring og utvikling – og de har evne til etisk refleksjon og til å foreta rettferdige vurderinger av barn og unges arbeid. Der en ukvalifisert kanskje kan ta over en klasse og følge en timeplan, vil en kvalifisert lærer legge opp et systematisk, langsiktig løp for utvikling av kompetanse basert på elevens forutsetninger. Og mens en ukvalifisert kan drive noe leseopplæring, trengs det en kvalifisert lærer for å variere mellom ulike metoder og velge metoden som passer best for en elev som sliter med å knekke lesekoden. Myndighetenes strategi for å heve lærernes kompetanse, og bestemmelser om hva kompetansen skal bestå i, har forandret seg og blitt tilpasset ulike politiske regimer. For den sittende regjeringen er de overordnede målene uttrykt i strategien Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen fra 2014. I satsningen I Lærerløftet (KD 2014) vises det til flere norske og internasjonale studier (s. 16). Se også NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag, og St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren– rollen og utdanningen; Hagen, Anna og Torgeir Nyen (2009) Kompetanseutvikling for lærere; Darling-Hammond L.: How teacher education matters, Journal of Teacher Education, Vol. 51, No. 3, May/June 2000; Hattie, J. (2009). Visible Learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge. 3 Analyser av resultatene fra TIMSS 2015 viser sammenheng mellom læreres kompetanse i fag og elevers læringsutbytte. Utdanningsdirektoratet (2016): Vi kan lykkes i realfag. Resultater og analyser fra TIMSS 2015. 2 5 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte står omgjøring av all lærerutdanning for grunnopplæringen til femårige mastergradsløp fra 2017 og videreutdanning for de som allerede er i skolen sentralt. Spesielt er heving av lærernes kompetanse i undervisningsfagene engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk høyt prioritert. Rammene for nåværende satsning på videreutdanning er nedfelt i Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere fram til 2025. Strategien er utviklet i et samarbeid mellom KS, arbeidstaker- organisasjonene, lærerutdanningene og Kunnskapsdepartementet og undertegnet av alle nevnte parter, inkludert Utdanningsforbundet, i 2015. BILDE: Faksimile fra Dagbladet 4. oktober 2016. Utdanningsforbundet har pekt på paradokset i at det gjøres vanskeligere å komme inn på lærerstudiet, samtidig som det synes å bli stadig lettere å få jobb som lærer uten å være kvalifisert. 6 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Tilgangen på kvalifiserte søkere til lærerstillinger varierer, og det er i dag store forskjeller mellom kommuner. Tilgangen på lærere er best i kommunene der det befinner seg høyskoler eller universiteter som tilbyr lærerutdanning, og lavest i kommunene med færre enn 5000 innbyggere. En spørre- undersøkelse utført av NRK i september 2016 viser f.eks. at i Berg kommune på Senja mangler hele fire av 15 lærere formell lærerutdanning. 4 Trolig vil rekrutteringsutfordringene komme til å vokse. Også framtidig tilbud og etterspørsel etter lærere vil få betydning, og kan føre til at bruken av ukvalifisert undervisningspersonell i skolen øker ytterligere. SSBs siste framskrivinger viser at det i 2020 trolig vil mangle om lag 3500 grunnskolelærere. 3500 ufaglærte lærere i norske skoler. NRKs nettsider 23. september 2016 (lastet ned 3. desember 2016) https://www.nrk.no/nordland/1.13145374 4 7 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 3. Kompetansekrav for lærere Nasjonale krav til lærernes kompetanse er regulert gjennom «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kalt opplæringsloven. Kompetansekravet i opplæringsloven for de som skal undervise i skolen er todelt: • • Kompetansekrav for å få fast ansettelse i undervisningsstilling Kompetansekrav for å kunne undervise i fag Utdanningskravene for lærere er fastsatt i opplæringsloven og nærmere spesifisert i opplæringslovens forskrifter. Regelverket er hierarkisk oppbygget. Lover øverst, deretter forskrifter. Forskrifter er utfyllende regelverk som supplerer loven. Forskriften til opplæringsloven utformes og forvaltes av Kunnskapsdepartementet. Hvorvidt en søker til en lærerstilling er kvalifisert eller ikke, avgjøres av lokal skolemyndighet. Det samme gjelder vurdering av hvorvidt en lærer har relevante studiepoeng for å undervise i spesifikke fag. Lokal skolemyndighet (i lovverk kalt skoleeier) betyr kommunen for barne- og ungdomsskolene, fylkeskommunen for videregående skole og styret til skolen for private skoler. Lokal skolemyndighet kan delegere denne oppgaven til ledelsen ved den enkelte skole. 3.1 Kvalifikasjonskrav for å få fast ansettelse I opplæringsloven § 10–1 heter det at for å tilsettes i undervisningsstilling må vedkommende har «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Forskriften § 14–1 regulerer krav til pedagogisk kompetanse for å kunne bli tilsatt som lærer. Spesifikke kompetansekrav for tilsetting på de enkelte trinnene følger av §§ 14–2, 14–3 og14–4. Loven og forskriften har enkelte unntaks- og tilleggsbestemmelser. Blant annet unntaksbestemmelser fra krav om formell pedagogisk kompetanse for voksenopplæring og egne bestemmelser for krav til pedagogisk kompetanse for spesialundervisning. 5 Hva som skal til for å kunne kalle seg spesialpedagog er per i dag uklart. Det vanligste er lærerutdanning med videreutdanning i spesialpedagogikk. I opplæringsloven og forskriften er det ikke stilt krav til hvilken type utdanning de som gjennomfører spesialundervisning skal ha. Les mer i Haug, P. (2014) Kompetanse for spesialundervisning. Bedre Skole Nr. 3. 2014. 5 8 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Godkjent utdanning består av pedagogisk utdanning i kombinasjon med utdanning innen fagene det skal gis undervisning i. Vedlegg 1 gir en fullstendig oversikt over hva som inngår i kravet ved tilsetting. Lærerutdanningene er per i dag grunnskolelærer 1.–7. trinn, grunnskolelærer 5.–10.trinn, lektorutdanning, samt fag- og yrkesfaglærerutdanning: PPU-Y, som er et studium for lærere som jobber ved yrkesfag, vanligvis på videregående trinn, og yrkesfaglærerutdanning (YFL), en 3-årig yrkesfaglærerutdanning som er et høgskoletilbud for fagarbeidere som vil bli lærere eller instruktører i bedrift. I tillegg kan man med fullført bacheloreller mastergrad innenfor relevante skoleemner også oppnå godkjent lærerutdanning ved å ta ettårig praktisk- pedagogisk utdannelse (PPU). Merk at fra og med høsten 2017 vil alle lærerutdanninger være femårige masterløp. BILDE: Utlysningstekst for ledig vikariat på Finn.no fra november 2016. Utlysningen illustrerer manglende kvalifikasjonskrav for midlertidige undervisningsstillinger og en vid definisjon av hva som kan defineres som en pedagog. Begrepsbruken og kategorisering kan være uryddig når temaet kvalifikasjonskrav i skolen blir diskutert. Begrepet «ukvalifisert lærer» synes å være en selvmotsigelse dersom man forutsetter at man, for å kunne betegnes som lærer, må være utdannet som lærer. At betegnelsen «ukvalifisert lærer» anvendes skyldes trolig at lærer er en samlebetegnelse for ulike stillingsgrupper, som barnehagelærere, grunnskolelærere og lektorer i videregående, samt at lærer i dagligtale brukes som en uformell betegnelse. Hvorvidt lærertittelen kan betegnes som en beskyttet yrkestittel er per i dag juridisk ikke avklart, selv om lærer er en tittel utfra lov- og avtaleverk. 6 Merk at Utdanningsforbundet mener at titlene lærer, adjunkt og lektor burde bli beskyttede titler. 6 Utdanningsforbundets jurister konkluderte i 2012 med at det ikke kan fastslås klart at lærer (og dermed også adjunkt og lektor) er beskyttede titler. Utdanningsforbundet mener likevel det må være mulig å hevde at forskrift til 9 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Statistikkbasen KOSTRA, som presenteres senere i heftet, inneholder eksempler på at lærerbetegnelsen benyttes på undervisningspersonale som ikke fyller kvalifikasjonskravet for å være lærer. KOSTRA operere med indikatorer som «lærere uten pedagogisk utdanning». Også Hovedtariffavtalen i KS anvender tilsvarende betegnelse. I stillingskoden 7960, med hovedbenevnelsen «Lærer uten godkjent utdanning», plasseres alle som arbeider med undervisningsoppgaver uten å ha godkjent lærerutdanning. Koden inkluderer både dem med utdanning kun på videregående nivå og dem med studiepoeng innen høyere utdanning i undervisningsfag. 3.2 Kvalifikasjonskrav for å undervise Før 2012 var opplæringslovens kompetansekrav bare knyttet til hva som måtte være på plass for å kunne bli ansatt. I 2012 kom en lovendring som gav bestemmelser som stiller krav til lærerne også etter at han eller hun er ansatt. Loven krever nå at lærere skal ha fordypning i fag som det undervises i (§ 10–2). Fra 1.1. 2014 har forskriften til opplæringsloven spesifisert hva faglig fordypning konkret skal innebære for de ulike undervisningsfagene (§§ 14.1–5). I forskriften er det fastsatt krav til utdanning for ansatte på ulike årstrinn i grunnskolen, videregående opplæring og spesialundervisning, voksenopplæring og morsmålsopplæring. Hovedreglene er at for å undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk må man ha relevant utdanning på minimum 30 studiepoeng på barnetrinnet, og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet må man dessuten ha 30 studiepoeng relevant utdanning også i alle øvrige undervisningsfag, men relevante studiepoeng er ikke et krav når det gjelder valgfag, arbeidslivsfag og utdanningsvalg. Merk at for dem som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillende kompetanse etter kravene som da gjaldt for tilsetting, eller har fullført tidligere allmennlærerutdanning etter 1. januar 2014, gjelder ikke kravet om 30 relevante studiepoeng i andre fag, jf. forskriften kapittel 14 § 14–3 siste ledd. I videregående skole er hovedregelen 60 relevante studiepoeng i alle fag, unntatt prosjekt til fordypning. For yrkesfaglærere tilsatt på bakgrunn av opplæringslovens § 14–4 andre ledd (med to års yrkesteoretisk utdannelse utover yrkesfaglig videregående opplæring samt fire års yrkespraksis) kreves ikke 60 opplæringsloven, sammenholdt med vedlegg 6 i Hovedtariffavtalen i KS, gir titlene en viss grad av beskyttelse. Se høringsuttalelse «Høring om utkast til endringer i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler» datert 27.04.2012 på Utdanningsforbundets nettsider. 10 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte studiepoeng, men at ett av de to årene med yrkesteoretisk utdannelse er relevant for faget. Vedlegg 1 gir en fullstendig oversikt over kravene knyttet til undervisning. Merk at for dem som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillende kompetanse etter kravene som da gjaldt for tilsetting, eller har fullført tidligere allmennlærerutdanning etter 1. januar 2014, gjelder ikke kravet om 60 relevante studiepoeng eller ett års relevant yrkesteoretisk utdanning, jf. forskriften kapittel 14 § 14–4 siste ledd. Kompetansekrav til fag gjelder også for opplæring gitt som spesialundervisning, både på barne-, og ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Unntak kan gjøres for enkeltelever (opplæringsloven § 5–5). Begrunnelse for unntak må være ut fra fagligpedagogiske årsaker. For privatskoler er regelverket noe annerledes. Kunnskapsdepartementet kan godkjenne alternative kompetansekrav for undervisning ved skoler som er godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning. For steinerskoler med godkjenning etter privatskoleloven har Kunnskapsdepartementet allerede godkjent slike alternative kompetansekrav for undervisning. Men merk at kravene til tilsetting er like både ved private og offentlige skoler. 3.3 Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, og dispensasjon fra kravet Før august 2015 gjaldt kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag de som var fast ansatt i skolen og som hadde fullført lærerutdanningen sin i 2014 eller senere. I august 2015 ble imidlertid forskriften endret og flere av de nye kravene fikk det vi beskriver som «tilbakevirkende kraft», det vil si at de også blir gjeldende for lærere utdannet før 2014. Kompetansekravet ble fra da av gjeldende for alle fast ansatte på barnetrinnet, uansett utdanningstidspunkt, og for alle skoler, uansett størrelse. Også på ungdoms- trinnet er kompetansekravet gitt tilbakevirkende kraft for alle som underviser i norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk. For de øvrige undervisningsfagene gjelder kravet bare de som er utdannet etter 1. januar 2014. For videregående skole gjelder kompetansekravene bare de som er utdannet etter 1. januar 2014. Målet er at man i alle skoler skal fylle kompetansekravene innen matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk innen ti år, og lokal skolemyndighet har fått ansvar for at lærerne får nødvendig videreutdanning. Samtidig er det slik at i denne tiårsperioden har kommunene mulighet til å fravike kompetansekravene ved behov. Kommuner kan dermed la lærere undervise i fag der de mangler tilstrekkelig fordypning ut fra ny forskrift, fram til 2025. 11 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Etter press fra blant annet Utdanningsforbundet behandlet Stortinget kompetansekravene på nytt, og i april 2016 kom Stortinget med et anmodningsvedtak der de bad om at loven skulle bli endret slik at også lærere utdannet før 1. januar 2014, og ikke bare lokal skolemyndighet, skal ha dispensasjon fram til 1. august 2025. Regjeringen har i oktober 2016 levert forslag om lovendring i tråd med Stortingets ønske. 7 Dispensasjonen gjelder lærere utdannet før 2014, og skal også inkludere de som fullfører den tidligere allmennlærerutdanningen etter 1. januar 2014, og som har fått utvidet eksamensrett ut 2017. Endring av opplæringsloven har ført til at svært mange lærere må videreutdanne seg dersom de fortsatt skal fylle kvalifikasjonskravene etter 2025. Utdanningsdirektoratet anslår at over 50 prosent av alle landets engelsklærere på barnetrinnet mangler tilstrekkelig antall studiepoeng i engelsk. 8 Omlag 30 000 lærere vil dermed kunne ha behov for å videreutdanne seg i den kommende tiårsperioden. 7 8 Prp. 4 L (2016–2017), fremmet i statsråd 14.10.2016. Utdanningsspeilet 2016. Utdanningsdirektoratet. 12 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 4. Videreutdanning av lærere Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere fram til 2025 inneholder myndighetenes plan for hvordan skolene skal klare å oppfylle de nye kompetansekravene innen ti år. Strategien handler om videreutdanning, det vil si kompetanseutvikling som gir studiepoeng. Strategien Kompetanse for kvalitet ble opprettet i 2009, for å styrke kompetansen til lærere og skoleledere i grunnopplæringen. Opprinnelig var strategien rettet mot både etter- og videreutdanning, men da den gikk inn i en ny periode fra 2015, ble den innrettet mot studiepoenggivende videreutdanning. Studietilbudene er utviklet spesielt for strategien, og har et omfang på 30 studiepoeng og går over to semestre. Kompetanse for kvalitet har to mulige finansieringsordninger: vikarordningen eller stipendordningen. Lærere som deltar i vikarordningen skal, dersom de tar 30 studiepoeng (halv studie- progresjon), totalt frigjøres fra sine ordinære arbeidsoppgaver tilsvarende 37,5 prosent av full stilling. I stipendordningen kan lærere få inntil 100 000 kroner i stipend for å ta inntil 30 studiepoeng. Med stipendordningen frigjøres du ikke automatisk fra ordinært arbeid, men stipendet kan anvendes til frikjøp fra stilling. Dersom en lærer ønsker å søke videreutdanning anbefaler vi å lese mer om de ulike ordningene på Utdanningsdirektoratets nettsider. 9 Det er den enkelte lærer som i samarbeid med rektor og/eller kommunen søker om videreutdanning. Deretter godkjenner kommunen søknadene og prioriterer mellom dem, før Utdanningsdirektoratet foretar den endelige behandlingen av søknadene. Skolene skal fra og med høsten 2015 registrere i GSI antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning i fagene engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk. Informasjonen er et nødvendig grunnlag for å kunne dimensjonere videreutdanningstilbudene i disse fagene. Over 10 000 søkte i 2016 om videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet, og om lag 5500 fikk søknaden innvilget. 10 Søknader i fagene norsk, engelsk, matematikk, norsk tegnspråk og samisk ble prioritert. Deretter kommer søknader i naturfag og regning som grunnleggende ferdighet i realfagskommuner. 9 Mer om de ulike ordningene og søknadsprosedyrer se Utdanningsdirektoratets nettside: www.udir.no/kvalitet-ogkompetanse/etter-og-videreutdanning 10 Mer om oversikt over innvilgende søknader m.m. se www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/etter-ogvidereutdanning 13 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Figur 1: Godkjente søknader videreutdanning 2016/17 2500 Godkjente søknader videreutdanning 2016/17 2000 1500 1000 500 0 4.1 Unntak fra kompetansekrav for midlertidig ansatte Kompetansekravene for tilsetting, og for å undervise i fag, gjelder bare fast ansatte. Kravet gjelder ikke midlertidig ansatte. § 10–6 i opplæringsloven gir skolene anledning til å ansette midlertidig når det ikke er mulig å få tak i lærere som fyller kompetansekravene. Bakgrunnen for dette unntaket i opplæringsloven er behovet for og nødvendigheten av å fylle stillinger, også når kvalifisert personell ikke lar seg oppdrive. Lovgiver har vurdert at det i slike situasjoner er bedre at den best egnede av de ukvalifiserte søkerne blir tilsatt, enn at elevene står uten opplæring. Men for at skolen stadig skal prøve å finne søkere som fyller kompetansekravene, er det bestemt at en midlertidig stilling ikke kan vare lenger enn til 31. juli, altså ut skoleåret. Opplæringsloven har også en bestemmelse som gir skolene anledning til å ansette en person under vilkår av at utdanning skal fullføres (§ 10–6a). Når stillinger lyses ut og det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene, kan skolen tilsette en søker som er i gang med relevant utdanning. Personen blir da tilsatt på det vilkåret at utdanningen fullføres innen et bestemt tidsrom. Bestemmelsen setter ikke en klar grense for hvor lenge en slik tilsetting kan vare. Tidsfristen avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom utdanningen er fullført innen tidsfristen skal stillingen bli omgjort til fast stilling. 4.2 Vikarer i skolen Ansatte som gjør undervisningsoppgaver uten å fylle kvalifikasjonskrav er en sammensatt gruppe. I debatten om de «ukvalifiserte lærerne» blandes ofte ansattgruppen og betegnelsen vikarer inn, uten at dette er synonymt med å være ukvalifisert. Begrepet vikar henviser til ansettelsesvilkår og kontraktstype. 14 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte En vikar arbeider i stedet for en annen (som er syk, har ferie etc.) og er midlertidig ansatt i stillingen han eller hun vikarierer i. Arbeidet kan enten være fulltid eller deltid for en bestemt periode, eller på timebasis som tilkallingsvikar. Merk at alle, uansett ansettelsesvilkår har krav på en arbeidskontrakt. Bruken av vikarer uten godkjent utdannelse i skoleverket har totalt sett økt de siste ti årene. En medlemsundersøkelse i Utdanningsforbundet fra 2013 viste at 56 prosent av lærerne på barnetrinnet svarte at det hovedsakelig ble brukt ukvalifiserte vikarer. Situasjonen var litt bedre for ungdomstrinnet og i videregående. En undersøkelse gjort av NIFU høsten 2016 viser at i videregående skole får elevene vikar omtrent to av tre ganger. Oftest er dette en lærer ved samme skole, og minst seks av ti lærere har formell faglig og pedagogisk kompetanse. 11 Mange kommuner har per i dag ikke god nok lærerdekning til å fylle behov for vikarer med kvalifiserte lærere. Intensjonen med unntaksbestemmelsen i opplæringsloven, som gir anledning til å ansette ukvalifiserte i midlertidige stillinger, er å sikre at elevene får undervisning. Velger skolen å bruke ukvalifiserte vikarer, så skal det altså være fordi skolen ikke har tilgang på kvalifiserte vikarer. En virkning av at skoler har anledning til å ansette ukvalifiserte vikarer, er at det gir mulighet for skolen til å spare penger. Dersom en ansatt blir syk, vil arbeidsgiver dekke lønn for vedkommende de to første ukene. Deretter er det NAV som sørger for sykepenger via refusjonsordning til arbeidsgiver. Her kan skoler spare lønnsutgifter ved å ansette vikarer med lavere kvalifikasjoner og dermed lavere lønn, eller ved å ikke sette inn vikar i det hele tatt. Akutt og kortvarig vikarbehov løses mange steder ved at man velger å slå sammen klasser, flytter lærere fra spesialundervisning til ordinær undervisning, setter assistenter inn i undervisning eller pålegger lærere ekstra undervisningstimer. Kommunen og skolen sparer på denne måten penger på bekostning av de ansattes arbeidsvilkår og undervisningskvaliteten til elevene. Dersom motivet ved å bruke en ukvalifisert, eller ved å slå sammen klasser, er å spare penger, og dersom kvalifiserte vikarer faktisk er tilgjengelig, vil disse løsningene være i strid med intensjonen bak unntaksbestemmelsene i opplæringsloven. 11 Sjaastad, J., Carlsten, T.C. og Wollscheid, S. (2016): Får elevene opplæringen de har krav på? NIFU-rapport 2016:26. 15 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 4.3 Assistenter Assistenter er en viktig yrkesgruppe som bistår elever, lærere og annet personell ved skolene, men som ikke skal undervise i skolen. Arbeidsoppgaver for assistenter kan eksempelvis være å gi praktisk hjelp og følge opp elever som har særskilt behov for bistand. Dersom en assistent påtar seg undervisningsoppgaver, for eksempel ved å gå inn som vikar for en lærer, vil vedkommende være å regne som ukvalifisert. Opplæringsloven stiller ingen krav til utdannelse for assistenter i grunnskolen. Men assistenter er ikke en ensartet gruppe med hensyn til kompetanse, de kan være både faglærte og ufaglærte. Barne- og ungdomsarbeidere er en relativt ny yrkesgruppe som gradvis erstatter de ufaglærte assistentene. Utdannelsen består av en yrkesfagutdanning på videregående skole, der fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev og yrkestittelen «barne- og ungdomsarbeider». Totalt 24 prosent av alle assistenter i skoleverket har fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. På topp ligger Vest-Agder, hvor hele 48 prosent har fagbrev, mens bare fem prosent har fagbrev i Oslo. 12 Økning av antall assistenter i skolen har særlig sammenheng med økt ressursbruk til spesialundervisning de siste 15 årene. Fra 2006 til 2011 økte antallet elever som fikk spesialundervisning, før det stabiliserte seg på omkring totalt 50 000 elever. I 2015/16 har det vært en liten nedgang på nasjonalt nivå. 13 Samtidig har antallet assistenter i skoleverket fortsatt å øke, og bruken av timer til spesialundervisning med assistenter har økt. Fra 2009/10 til 2016 har økningen vært på over 80 prosent. Figur 2: Andel assistenttimer som går til spesialundervisning Andel assistenttimer som går til spesialundervisning 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 5197316 6916886 7800974 8944576 9256300 9155371 9193256 65 prosent av de samlede assistenttimene går i dag til spesialundervisning (Utdanningsspeilet 2016). 12 På topp ligger Vest-Agder hvor hele 48 prosent har fagbrev, mens bare fem prosent har fagbrev i Oslo. Utdanningsspeilet 2016. 13 Utdanningsspeilet 2016. Utdanningsdirektoratet. 16 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Når assistenter har oppgaver knyttet til spesialundervisning, skal disse være hjemlet i opplæringslovens § 5–1 om rett til spesialundervisning. Assistenter er ikke kvalifiserte for å ha ansvaret for opplæring. Opplæringslovens §10–11 er tydelig på at bare de som er ansatt i undervisningsstillinger skal har ansvar for opplæring: «Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling etter § 10–1 eller § 10–6 kan hjelpe til i opplæringa dersom dei får nødvendig rettleiing. Slik hjelp må berre skje på ein slik måte og i eit slikt omfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa. Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling, skal ikkje ha ansvaret for opplæringa». Selv om loven er klar på dette punktet vet man at lovverket brytes og at undervisning også blir gjennomført ved bruk av assistenter. 14 Data fra et pågående forskingsprosjekt ved Høgskolen i Hedmark og Høgskulen i Volda om spesialundervisning, «The function of special education» (SPEED), viser at en lærer eller en spesialpedagog stort sett har ansvaret for undervisningsopplegget, men at det er vanlig at assistenten utfører selve undervisningen. Om lag halvparten av elevene som har generelle lærevansker, og som er med i undersøkelsen, får spesialundervisning av assistent. Elever med stort behov for høy kompetanse hos undervisningspersonalet er med andre ord blant dem som i størst grad mottar spesial- undervisningen fra ufaglærte. 15 Kommunen avgjør om elever har rett til spesialundervisning, etter faglig vurdering og tilråding fra PPT, og dette gjøres i form av et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket sier om eleven har rett/ikke har rett til spesial- undervisning, og setter rammen for hva slags undervisning eleven har krav på. 16 Kommunen og skolens økonomiske intensiver for å foreta tilpasninger med hensyn til for eksempel assistentbruk er betydelig, men skoleeier har ikke adgang til å trekke inn økonomiske hensyn i vurderingen av hvilket opplæringstilbud som vil gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen. 17 Omfanget av assistentbruk i spesialundervisning varierer fra skole til skole, og kommune til kommune. Erfaringer fra skolen viser at det hender at assistenter som er knyttet til spesialundervisning settes inn som vikarer for undervisningspersonalet i ordinær undervisning. Dette er uheldig både fordi det medfører at elever mister tildelte timer med assistentstøtte i spesialundervisning, men også fordi den ordinære undervisningen blir svekket når den ikke blir gitt av en kvalifisert lærer. Utdanningsforbundet (2013): Lærervikarer. En undersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. Spørreundersøkelse gjennomført av Respons analyse for Utdanningsforbundet. 15 Kari Bachmann, Peder Haug og Thomas Nordahl (2016): Kvalitet i Opplæringen for elever med utviklingshemming. Notat 2/2016, Høgskulen i Volda, Møreforskning. 16 For mer informasjon om regler og prosedyrer mht. spesialundervisning, se Utdanningsdirektoratets veileder Veilederen Spesialundervisning, http://www.udir.no 17 Retten til spesialundervisning fremkommer av opplæringsloven § 5. Merk at retten til spesialundervisning ikke er en rett til et optimalt tilbud, men en rett til et tilbud som gir eleven et forsvarlig utbytte. Se Utdanningsdirektoratets Veilederen Spesialundervisning, http://www.udir.no 14 17 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 4.4 Ukvalifiserte – hvor mange? Ulike statistikkilder, med ulike indikatorer, er en årsak til at det i stor grad brukes forskjellige tall for hvor mange i skolen som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene. I kapittelet som følger presenteres ulike indikatorer og statistikkilder, og vi drøfter fordeler og ulemper ved disse. Statistikk om grunnskolen er i hovedsak tilgjengelig gjennom SSB sin database KOSTRA og Utdanningsdirektoratet sin database GSI. Mye av informasjonen i KOSTRA er basert på tall innrapportert til GSI. 4.5 Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Statistikken som ligger i GSI, er et uttrykk for situasjonen per 1. oktober i skoleåret. GSI-tall er dermed planlagte tall som skolene rapporterer inn. Dette gir en viss usikkerhet i materialet, særlig for noen indikatorer. En relativt sikker indikator i GSI er elevtall. Elevtallene i grunnskolen er relativt stabile, slik at rapporteringstidspunktet får liten betydning. En mer usikker indikator er bemanningssituasjonen. Korte eller lange sykefravær hos lærere etter 1. oktober i skoleåret fanges ikke opp av rapporteringen, og rapporteringen gir heller ikke informasjon om hvordan skolen løser dette fraværet. Omfanget av bruk av ukvalifiserte kan i GSI leses ut gjennom flere ulike indikatorer. Antall lærertimer til undervisning utført av personale uten godkjent utdanning blir innrapportert. Men også årsverk til undervisning, i stillingsprosent, gitt av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting og undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, rapporteres inn i GSI. I 2015 ble det i tillegg innført en ny indikator i GSI som gir informasjon om graden av oppfyllelse av kompetansekrav for undervisning. Videre ligger det i GSI informasjon om årstimer gitt av assistenter og årsverk gitt av assistenter. Også KOSTRA har informasjon om assistentårsverk, noe vi kommer tilbake til lengre nede. Figur 3 under viser andelen årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, sett opp mot de samlede årsverk til undervisning. I skoleåret 2005/2006 utgjorde andelen årsverk undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting om lag 1000 årsverk. I løpet av de ti siste årene har denne andelen nesten doblet seg, til drøyt 2000 årsverk. 18 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Figur 3: Andelen årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, sett opp mot de samlede årsverk til undervisning 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 2015/16 Skoleåret 2015/16 utgjør andelen årsverk undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetanse- kravene for tilsetting 4 prosent av de samlede årsverkene til undervisning i grunnskolen. I løpet av denne tiårsperioden var den andelen høyest i skoleåret 2009/10, med i underkant av 2100 årsverk. Dette utgjorde 4,1 prosent av de samlede årsverkene til undervisning. Bak disse nasjonale gjennomsnittstallene er det betydelige forskjeller mellom fylkene. Alle fylker har en økning i årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Den største økningen i årsverk finner vi i Akershus med om lag 240 flere årsverk undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Dette utgjør en økning på 166 prosent i løpet av ti år. 19 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 20 Figur 4: Årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0 50 100 150 200 250 Lavest økning finner vi i fylkene Aust-Agder, Vest-Agder og Oppland, som alle har en økning på 18 årsverk. Gjennomsnittlig økning for alle fylkene er 54 årsverk. I GSI rapporterer nå også skolene inn hvor mange lærere som ikke oppfyller nye krav om studiepoeng i fagene de underviser i, jf. lovendring fra 2012 og påfølgende forskriftsendring, se kapittel 3.3. Figur 5 under viser andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekrav i fag de underviser i. Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 21 Figur 5: Andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekrav i fag de underviser i 60% 48% 50% 38% 40% 30% Norsk 26% Matematikk Engelsk 20% 10% 0% Norsk Matematikk Engelsk Samlet sett er det drøyt 33 000 lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene i fagene norsk, engelsk og matematikk. Dette utgjør 26 prosent av norsklærerne, 38 prosent av matematikklærerne og 48 prosent av engelsklærerne (Utdanningsspeilet 2016). Skolene rapporterer også inn i GSI antall assistenter ved skolene og årsverk utført av assistenter. Assistenter som bare utfører helsetjenester er ikke en del av denne rapporteringen, heller ikke assistenter som utelukkende jobber i skolefritidsordningen. Skolene skal rapportere hvor mange assistenter som er med undervisningspersonalet i undervisningen, til hjelp for enkeltelever. Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter i denne statistikken, men som undervisningspersonell, jf. figur 5 over som viste andelen undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetanse- kravene for tilsetting. Tabell 1 under viser de samlede årsverkene til assistenter og antall assistenter i grunnskolen. Samlet sett er det i skoleåret 2015/16 i underkant av 19 000 assistenter i grunnskolen, som utfører om lag 8500 årsverk. Tabell 1: Samlede årsverk til assistenter og antall assistenter i grunnskolen 2009/10 Sum årsverk assistenter - assistenter til spesialundervisning - andre assistenter Antall assistenter i skolen 2015/16 7 701 8 417 3 080 5 448 4 621 Endring 717 2 368 2 969 2013/14 2015/16 16 936 18 822 -1 652 1 886 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 22 I perioden 2009/10 til inneværende skoleår, er det i særlig grad assistenter til spesialundervisning som har økt. Om lag 65 prosent av alle årsverk utført av assistenter er knyttet til spesialundervisning. Fra skoleåret 2013/14 til skoleåret 2015/16 har det samlet sett vært en økning i antall assistenter på om lag 11 prosent. 4.6 KommuneSTatRApportering (KOSTRA) KOSTRA henter data fra registerbasert personellstatistikk i SSB, som er rapporterte tall fra Navs Aa- register (som forvalter registeret over arbeidsforholdene i Norge). Her registreres ikke årsverk, men antall personer. KOSTRA inneholder informasjon om lærernes utdanningsbakgrunn. Her finner vi andel lærere med universitets- og høgskoleutdanning, og andel med og uten pedagogisk utdanning, samt lærere kun med videregående utdanning eller lavere. Figur 6 under viser fordelingen av lærere ansatt på videregående skoler, fordelt etter utdanningsbakgrunn. Figur 6: Fordelingen av lærere ansatt på videregående skoler etter utdanningsbakgrunn Andel lærere med videregående utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning lavere nivå, uten ped.utd. Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning lavere nivå, samt ped.utd. Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning høyere nivå, uten ped.utd. Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning høyere nivå, samt ped.utd. 0,0 2015 10,0 2010 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Om lag 5500 av lærerne i videregående opplæring har ikke pedagogisk utdanning, noe som utgjør drøyt 20 prosent av alle lærerne. Dette er en reduksjon på om lag 600 lærere de siste fem årene. I underkant av 2000 lærere i videregående opplæring har kun videregående utdanning. 14 000 av lærerne har universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning. Denne siste gruppen utgjør om lag 53 prosent av alle lærerne i videregående opplæring. Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte KOSTRA har lignende inndeling for ansatte i grunnskolen. Figur 7 under viser at om lag 14 prosent. av alle lærere i grunnskolen mangler pedagogisk utdanning. Dette utgjør i underkant av 11 000 lærere. Figur 7: Utdanningsbakgrunn – lærere i videregående opplæring Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 2015 2010 Andelen lærere med videregående utdanning eller lavere er om lag 8 prosent. Dette utgjør i underkant av 6200 lærere, en økning på ca. 430 lærere de siste fem årene. Antall lærere i grunnskolen som har universitets-/høgskoleutdanning, men mangler pedagogisk utdanning, har vært relativt stabilt de siste fem årene på om lag 4500 lærere. Dette utgjør ca. 6 prosent av alle lærerne i grunnskolen. 4.7 KOSTRA versus GSI, og mulige feilkilder Hvordan forklare avviket mellom KOSTRA, som opererer med ca. 10 000 lærer uten pedagogisk utdanning og GSI, hvor det er registrert ca. 1600 årsverk uten godkjent utdanning? Avviket har flere årsaker, og det er knyttet en viss usikkerhet til tallene i både KOSTRA og GSI. Én av de viktigste årsakene til avviket mellom dem er at KOSTRA opererer med antall personer, mens GSI registrerer årsverk. Blant de som KOSTRA har registrert at mangler godkjent utdanning, er det relativt mange vikarer o.l. med små stillingsstørrelser. Det er grunn til å tro at dersom man kunne summert opp stillingsstørrelsene, ville disse utgjøre relativt få årsverk. På bakgrunn av dette overestimerer trolig KOSTRA den reelle bruken av personale uten pedagogisk utdanning. En annen forklaring på avviket mellom KOSTRA og GSI ligger i at de innhenter informasjonen på to helt ulike måter. Det er den enkelte skole som innrapporterer i GSI, og baserer seg på situasjonen slik den er 1. oktober. Skolen skal registrere opplysningene for resten av året slik de har planlagt det. Dette betyr trolig at uforutsett vikarbruk på grunn av sykdom osv. ikke blir registrert i dataene, noe som medfører at GSI underestimerer bruken av lærere uten godkjent utdanning. 23 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte KOSTRA-dataene om antall lærere uten godkjent pedagogisk utdanning er basert på registerdata fra Arbeidstakerregisteret og er statustall i den 3. uken i november. KOSTRA-dataene gir altså et øyeblikksbilde av situasjonen. Hvis dette tidspunktet avviker mye fra resten av skoleåret, vil tallene gi et feilaktig bilde. Informasjonen om hvilken utdanning de ansatte har hentes fra Norsk utdanningsdatabase (NUDB), som inneholder opplysninger om hvilken utdanning alle voksne personer i Norge har. Eventuelle feil i NUDB vil påvirke opplysningene i KOSTRA. Har en person f.eks. tatt utdanning i utlandet, så blir ikke utdanningen automatisk registrert i NUDB, og dette medfører at vedkommende står oppført i NUDB med lavere utdanning enn de egentlig har. Det tar ofte også noe tid å få registrert utdanningen i NUDB, og dermed KOSTRA, slik at f.eks. lærere som nettopp har tatt pedagogikk kan bli talt som lærere uten pedagogisk utdanning. Oppsummert betyr dette at det ikke er grunn til å forvente at GSI og KOSTRA gir helt identiske resultater, da KOSTRA og GSI måler to forskjellige ting. KOSTRA måler lærerens utdanning, mens GSI måler om lærerne har godkjent utdanning. Kombinert med de andre ulikhetene over er det grunn til å tro at GSI i betydelig grad underestimerer innslaget av ikke godkjente lærere, mens KOSTRA i noe grad overestimerer den reelle bruken av lærere uten godkjent utdanning. 24 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 5. Hva kan du som tillitsvalgt gjøre? 5.1 Medbestemmelse Gjennom medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte skal man sikre at kommunens tjenester, i dette tilfellet skoletilbudet, blir så godt som mulig. Nyansettelser, vikarbruk, stillingsplaner og kompetanse- planer – alt dette bør jevnlig være temaer på medbestemmelsesmøter, både mellom hovedtillitsvalgt og kommuneadministrasjon, og mellom plasstillitsvalgt og ledelsen på skolen. Avsnittene som følger handler om medbestemmelse etter hovedavtalene, eventuelt etter lokal tariffavtale for enkelte private skoler. 18 I Hovedavtalen i KS § 3–1 heter det at arbeidsgiver så tidlig som mulig skal informere, drøfte og ta de berørte tillitsvalgte med på råd når det skjer endringer som berører de ansatte. Inkludert i dette er involvering i ansettelsesprosesser (§ 3–1 d). Hovedtillitsvalgte og administrasjonen på kommune- eller fylkeskommunenivå er parter i drøftingene på kommune- eller fylkeskommunenivå. På skolene er plasstillitsvalgt og skolens ledelse parter på medbestemmelsesmøtene. 18 For tillitsvalgte i KS gjelder Hovedavtalen i KS. For tillitsvalgte på skoler i privat sektor vil medbestemmelse kunne være nedfelt i din lokale tariffavtale, dersom skolen har en tariffavtale. Tillitsvalgte i Oslo kommune finner «Avtale om medinnflytelse/medbestemmelse i Oslo kommune» i Dokument 24 (Hovedavtalen). For alle ansatte i alle sektorer gjelder arbeidsmiljølovens minstebestemmelser i §§ 8.1–2, som sier at i virksomheter med mer enn 50 ansatte skal tillitsvalgte ha drøftingsrett på det som berører de ansattes arbeidsvilkår, inkludert bemanningssituasjon. 25 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 5.2 Drøft tilsettinger og vikarbruk Som tillitsvalgt har du mulighet til å bidra med din profesjonsfaglige kompetanse og argumentere for viktigheten av å ansette kvalifiserte lærere. Dersom tilsettinger gjøres på kommune eller fylkeskommunenivå, og ikke er delegert ned til den enkelte skole, er det hovedtillitsvalgt som skal drøfte tilsettingssaker. Dersom tilsettingen skjer på skolenivå, er det plasstillitsvalgt som skal motta informasjon og drøfte tilsettingssaker. I forkant av hvert nytt skoleår skal plasstillitsvalgt og skolens ledelse drøfte skolens behov for stillinger med hensyn til elevtall, fag, og nødvendig kompetanse knyttet til dette. I tillegg bør man drøfte vikarbehov, eksempelvis plan for hvordan lærere med frikjøp til videreutdanning skal erstattes. Dersom skolen vurderer nyansettelser, skal tillitsvalgte være involvert i alle fasene i en tilsetting, og det vil si: • • • behovskartlegging og drøfting av nyopprettelser av stillinger prosedyrer ved utlysning utvelgelse og intervju av kandidater Dersom man ikke finner kvalifiserte søkere til en stilling, kan man bli nødt til å benytte ukvalifisert personale i midlertidig stilling for å kunne ha nok ansatte til at elevene får et undervisningstilbud. Husk at i tilfeller der kvalifisert personell ikke er tilgjengelig må stillingen lyses ut på nytt når skoleåret er omme. Kanskje kan det f.eks. være nødvendig å minne om at man har muligheten til å ansette under vilkår av at utdanning blir fullført. Vikarbruk, både den planlagte og den ikke-planlagte, skal kunne gjøres rede for. Hovedtillitsvalgte og plasstillitsvalgte bør bli jevnlig informert om omfang, og drøfte praksis i lys av faglige vurderinger. Kommunen og skoleledelsen bør arbeide systematisk med å forsøke å skaffe kvalifiserte vikarer, samt arbeide med forbedringer av rutiner. Overordnede retningslinjer knyttet til vikarbruk kan drøftes på medbestemmelsesmøter mellom hovedtillitsvalgt og kommuneadministrasjonen. Her kan man også drøfte økonomiske prioriteringer og kostnader knyttet til vikarbruk. I denne forbindelse kan sammenlikning med andre skoler og kommuner, og eventuelt landsgjennomsnitt, være nyttig. I vedlegg 2, 3 og 4 vil du finne nøkkeltall for din kommune. 26 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 5.3 Drøft kompetanseplan og ressursbruk til videreutdanning Etter- og videreutdanning har generelt sett en stor betydning for å videreutvikle og forbedre undervisningen som tilbys ved skolen, i tillegg til at det har betydning for mestringsopplevelse og trivsel for den enkelte lærer. Kompetanseplaner inngår som noe du som tillitsvalgt skal bidra til at planlegges og gjennomføres på rettferdig, god og hensiktsmessig måte. Plasstillitsvalgte skal drøfte kompetanseplan og plan for videreutdanning med skoleledelsen, mens hovedtillitsvalgt skal drøfte planen med kommuneadministrasjonen. Kompetanseplanene kan vurderes opp mot innrapporterte GSI-tall som viser behov for videreutdanning på din skole og i din kommune. Kommunene bør lage forpliktende fremdriftsplaner, gjerne i kombinasjon med en kø-ordning i søknadssystemet i Utdanningsdirektoratet. For de ansatte er det viktig at det foreligger en avklaring på hvilke fag som godkjennes som en del av den faglige fordypningen. 5.4 Strategisk arbeid og politisk påvirkning Temaene tilsetting, vikarbruk og videreutdanning kan drøftes med medlemmene på klubbmøter. Temaene kan også inngå som noe plasstillitsvalgte, hovedtillitsvalgte og fylkeslag holder hverandre gjensidig oppdatert om, slik at man sammen kan finne strategier og mulige tiltak. Ovenfor har vi beskrevet hvordan man kan arbeide med temaene i formelle medbestemmelsesmøter. I tillegg til dette kan lokallaget også jobbe politisk. Det er ikke gitt at lokalpolitikere kjenner til hvilke utfordringer som finnes på skolene i fylket eller kommunen. Engasjerte lokallag i Utdanningsforbundet kan derfor spille en viktig rolle som kunnskapsressurs i den lokale politikken. Lokalpolitikere må ta lærermangel på alvor. Minn politikerne om at: • • En kvalifisert lærer gjør en forskjell • godkjent utdanning Undervisningspersonale uten godkjent utdanning bør erstattes med undervisningspersonale med Alle har rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i utdanningsløpet man befinner seg 27 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Vedlegg 1: Kompetansekrav i opplæringsloven og forskrift Opplæringsloven § 10 Kapittel 10. Personalet i skolen m.m. § 10–1. Krav om kompetanse ved tilsetjing av undervisningspersonell Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. § 10–2. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse i dei faga dei skal undervise i. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til relevant kompetanse for dei som skal undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Departementet kan i forskrift også fastsetje at det ikkje skal stillast krav om relevant kompetanse i enkelte fag. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjeld ikkje for den som er mellombels tilsett etter § 10–6 eller etter arbeidsmiljølova, eller den som er tilsett på vilkår etter § 10–6a. Skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må takast stilling til dette for kvart skoleår. Forskrift til opplæringslova Kapittel 14. Krav til kompetanse ved tilsetjing og undervisning (Opplæringslova § 10–1 og § 10–3) § 14–1.Krav til pedagogisk kompetanse for tilsetjing Alle som skal tilsetjast i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanningane med forskrifter, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3–2 andre ledd, eller ha tilsvarande pedagogisk kompetanse. Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne. § 14–2.Krav for tilsetjing og undervisning på barnetrinnet Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 1.–4. årstrinn, må fylle eitt av desse krava: a) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, og minst 60 studiepoeng vidareutdanning innretta på undervisning på barnetrinnet b) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg c) grunnskolelærarutdanning for 1.–7. årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar 28 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte d) faglærarutdanning i praktiske og/eller estetiske fag, jf. nasjonale rammeplanar, eller tilsvarande kompetanse i desse faga. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning e) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 5.–7. årstrinn, må fylle eitt av desse krava: a) grunnskolelærarutdanning for 1.–7. årstrinn eller for 5.–10. årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning c) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning d) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter § 14–1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning e) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg f) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på barnetrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget. § 14–3.Krav for tilsetjing og undervisning på ungdomstrinnet Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på ungdomstrinnet, må fylle eitt av desse krava: a) grunnskolelærarutdanning for 5.–10. årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning c) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning d) universitets– og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter § 14–1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande likevel ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for faget e) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg f) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 60 studiepoeng som er relevante for faget. 29 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte For å undervise i andre fag på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget. Dette gjeld ikkje for valfaga, utdanningsval og arbeidslivsfag. For dei som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller har fullført tidlegare allmennlærarutdanning etter 1. januar 2014, gjeld ikkje kravet om 30 relevante studiepoeng i andre fag. § 14–4.Krav for tilsetjing og undervisning i den vidaregåande skolen Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i studieførebuande fag i den vidaregåande skolen, må fylle eitt av desse krava: a) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter § 14–1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning c) lærarutdanning, jf. § 14–2 og § 14–3, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg. Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i yrkesfag i den vidaregåande skolen, må fylle eitt av desse krava: a) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning b) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 180 studiepoeng inklusive pedagogisk utdanning etter § 14–1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning c) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning d) fagbrev, sveinebrev eller fullført og bestått anna yrkesfagleg utdanning i vidaregåande opplæring, to års yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande skolenivå og fire års yrkespraksis etter fullført vidaregåande opplæring, for undervisning i fag/på fagområde som utdanninga/bakgrunnen er relevant for. I tillegg krevst pedagogisk kompetanse etter § 14–1 e) lærarutdanning, jf. § 14–2 og § 14–3, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg. For å undervise i den vidaregåande skolen krevst det at vedkommande har minst 60 studiepoeng som er relevante for faget. Dette gjeld ikkje for prosjekt til fordjuping. Dette gjeld heller ikkje for dei som er tilsette etter andre ledd bokstav d, gitt at minst eitt av dei to åra med yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande skolenivå er relevant for å undervise i faget. Tredje ledd gjeld ikkje dei som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller som har fullført tidlegare allmennlærarutdanning etter 1. januar 2014. 30 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte § 14–5.Krav for tilsetjing som morsmålslærar for elevar frå språklege minoritetar Den som skal tilsetjast som morsmålslærar, jf. opplæringslova § 2–8 og § 3–12, må fylle eitt av desse krava: a) lærarutdanning frå heimlandet til eleven og dokumentert gode norskkunnskapar b) lærar med same morsmål som eleven: universitets- og/eller høgskoleutdanning av ei samla lengd på minst tre år inklusive pedagogisk utdanning etter § 14–1, og dokumentert gode norskkunnskapar. Eitt og eitt halvt år av utdanninga må omfatte språket og kulturen til eleven c) norskspråkleg lærar som ikkje har same morsmål som eleven: universitets- og/eller høgskoleutdanning i eleven sitt språk som samla utgjer minst 90 studiepoeng, og god kjennskap til den kulturelle bakgrunnen til eleven, i tillegg til pedagogisk utdanning etter § 14–1 d) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning der læraren har same morsmål som eleven. 31 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 32 Vedlegg 2: Læreres utdanningsbakgrunn i grunnskolen 2016 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Østfold 88,6 4,9 6,5 0101 Halden 91,3 5,1 3,6 0104 Moss 87,3 3,1 9,6 0105 Sarpsborg 89,2 4,5 6,4 0106 Fredrikstad 91,5 3,8 4,7 0111 Hvaler 90,2 4,9 4,9 92 4 4 0119 Marker 83,9 7,1 8,9 0121 Rømskog 66,7 0 33,3 0122 Trøgstad 87,3 2,8 9,9 0123 Spydeberg 79,1 10,5 10,5 0124 Askim 88,9 5,3 5,8 0125 Eidsberg 75,4 9,8 14,8 0127 Skiptvet 83,9 10,7 5,4 0128 Rakkestad 91,7 3,3 5 0135 Råde 90,6 6,6 2,8 0136 Rygge 88,4 5,6 6 0137 Våler 82,4 6,6 11 86 8,1 5,8 0118 Aremark 0138 Hobøl Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 33 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Akershus 80,6 8,3 11 0211 Vestby 78,1 10,8 11,1 0213 Ski 80,6 7,9 11,5 0214 Ås 85,7 8,1 6,2 0215 Frogn 77,8 8,1 14,1 0216 Nesodden 83,9 7,3 8,8 0217 Oppegård 79 8,5 12,5 0219 Bærum 81,6 9,6 8,8 0220 Asker 85,3 8,2 6,5 0221 Aurskog-Høland 84,8 6 9,2 0226 Sørum 77,4 7,1 15,4 0227 Fet 80,3 6,8 12,9 0228 Rælingen 71,4 6,6 22 0229 Enebakk 73,5 13,9 12,7 81 7,4 11,6 0231 Skedsmo 81,9 7,3 10,9 0233 Nittedal 80,5 8,6 10,9 0234 Gjerdrum 74,8 10,7 14,6 0235 Ullensaker 81,3 8,2 10,5 0236 Nes 0237 Eidsvoll 74,5 75,7 7,1 7,7 18,4 16,6 0238 Nannestad 82,5 7,2 10,2 0239 Hurdal 76,9 12,8 10,3 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 85,8 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 6 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 75,4 10,4 14,3 0230 Lørenskog Landet Oslo kommune 8,2 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Andel lærere med universitets/høgskole-utdanning og pedagogisk utdanning 34 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Hedmark 88,9 4,4 6,7 0402 Kongsvinger 82,4 6,8 10,7 0403 Hamar 93,4 2,3 4,2 0412 Ringsaker 86,4 5,6 7,9 0415 Løten 96,7 1,1 2,2 0417 Stange 89,1 3,3 7,7 0418 Nord-Odal 86,6 4,5 9 82 9,9 8,1 0419 Sør-Odal 0420 Eidskog 77 12,2 10,8 0423 Grue 94,8 0 5,2 0425 Åsnes 89,6 1 9,4 0426 Våler 89,3 1,8 8,9 0427 Elverum 95,6 2,9 1,5 0428 Trysil 90,2 2,9 6,9 0429 Åmot 89,8 3,4 6,8 0430 Stor-Elvdal 73,7 13,2 13,2 0432 Rendalen 84,8 3 12,1 0434 Engerdal 72,2 5,6 22,2 0436 Tolga 92,6 3,7 3,7 0437 Tynset 92,9 3,5 3,5 0438 Alvdal 88,9 8,9 2,2 0439 Folldal 85,2 3,7 11,1 97 3 0 0441 Os Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 35 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Oppland 86,6 5,3 8,1 0501 Lillehammer 88,9 5,8 5,3 0502 Gjøvik 86,1 5,3 8,6 0511 Dovre 87 7,4 5,6 0512 Lesja 77,8 6,7 15,6 0513 Skjåk 82 6 12 0514 Lom 90 6 4 0515 Vågå 80,6 9 10,4 0516 Nord-Fron 85,6 2,9 11,5 0517 Sel 92,2 1 6,9 0519 Sør-Fron 93,1 3,4 3,4 0520 Ringebu 93,3 0 6,7 0521 Øyer 94,4 1,4 4,2 0522 Gausdal 91,5 4,3 4,3 0528 Østre Toten 88,8 4,5 6,7 0529 Vestre Toten 86,9 5,8 7,3 0532 Jevnaker 88,2 4,3 7,5 83 6,4 10,6 0534 Gran 79,6 7,1 13,3 0536 Søndre Land 85,4 5,6 9 0538 Nordre Land 86,9 3 10,1 0540 Sør-Aurdal 92,5 5,7 1,9 0533 Lunner 0541 Etnedal 92 8 0 0542 Nord-Aurdal 72 10,8 17,2 0543 Vestre Slidre 80 11,1 8,9 0544 Øystre Slidre 91,8 3,3 4,9 0545 Vang 96,3 0 3,7 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 36 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Buskerud 86,7 5,7 7,7 0602 Drammen 87,7 6 6,4 0604 Kongsberg 93,6 2,8 3,6 0605 Ringerike 84,8 5,5 9,7 0612 Hole 86,7 3,8 9,5 0615 Flå 95 0 5 0616 Nes 90,7 0 9,3 0617 Gol 79,7 9,4 10,9 0618 Hemsedal 86,4 6,8 6,8 0619 Ål 85,9 7,1 7,1 0620 Hol 88,5 7,7 3,8 0621 Sigdal 94,3 1,9 3,8 0622 Krødsherad 79,4 11,8 8,8 0623 Modum 91,7 4,4 3,9 0624 Øvre Eiker 81 6,3 12,6 84,8 6,1 9,1 85 6,2 8,8 0627 Røyken 83,4 8,5 8,1 0628 Hurum 80,8 8 11,2 0631 Flesberg 91,3 2,2 6,5 0632 Rollag 90,3 0 9,7 0633 Nore og Uvdal 95,7 2,2 2,2 0625 Nedre Eiker 0626 Lier Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Andel lærere med universitets/høgskole-utdanning og pedagogisk utdanning 37 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Vestfold 89,7 4,7 5,7 0701 Horten 90,7 5,3 4 0702 Holmestrand 85,2 8,9 5,9 0704 Tønsberg 90 5,6 4,4 0706 Sandefjord 90,3 3,5 6,2 0709 Larvik 89,9 4,2 5,9 0711 Svelvik 92,4 1,3 6,3 0713 Sande 82,3 6,1 11,6 0714 Hof 88,5 5,8 5,8 0716 Re 93,8 3,4 2,8 0719 Andebu 94 4 2 0720 Stokke 85 4,5 10,5 0722 Nøtterøy 92 4 4 0723 Tjøme 81 7,9 11,1 0728 Lardal 91,9 2,7 5,4 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Telemark 86,6 5,7 7,7 0805 Porsgrunn 87,3 5,4 7,2 0806 Skien 88,2 5,9 5,9 0807 Notodden 87,9 4 8,1 0811 Siljan 95,3 2,3 2,3 0814 Bamble 83,2 8,4 8,4 0815 Kragerø 80,7 8,5 10,8 0817 Drangedal 90,2 4,9 4,9 0819 Nome 87,2 2,8 10,1 0821 Bø 90 5,6 4,4 0822 Sauherad 90,9 3 6,1 0826 Tinn 86,8 0 13,2 0827 Hjartdal 91,2 2,9 5,9 0828 Seljord 82,8 5,2 12,1 0829 Kviteseid 80 6,7 13,3 0830 Nissedal 78,8 3 18,2 0831 Fyresdal 82,8 13,8 3,4 0833 Tokke 90,4 3,8 5,8 0834 Vinje 79,6 12,2 8,2 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 38 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Aust-Agder 89,4 4,8 5,7 0901 Risør 92,1 4,4 3,5 0904 Grimstad 89,7 4,2 6,1 0906 Arendal 88,9 5,7 5,4 0911 Gjerstad 92,7 2,4 4,9 0912 Vegårshei 81,6 5,3 13,2 0914 Tvedestrand 88,6 6,7 4,8 0919 Froland 85,9 4,3 9,8 0926 Lillesand 97 1,8 1,2 0928 Birkenes 87 7 6 0929 Åmli 85 5 10 0935 Iveland 82,4 5,9 11,8 0937 Evje og Hornnes 84,4 6,2 9,4 0938 Bygland 89,7 3,4 6,9 0940 Valle 90,6 3,1 6,2 0941 Bykle 96,2 3,8 0 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Vest-Agder 90,5 4,2 5,3 1001 Kristiansand 91,2 4,7 4,1 1002 Mandal 84,4 4,9 10,7 1003 Farsund 93,4 1,3 5,3 1004 Flekkefjord 90,1 6 4 1014 Vennesla 92,9 2,4 4,7 92 0,9 7,1 1018 Søgne 95,5 2,2 2,2 1021 Marnardal 90,9 4,5 4,5 1026 Åseral 91,7 4,2 4,2 1027 Audnedal 89,4 4,3 6,4 1029 Lindesnes 89,3 4 6,7 1032 Lyngdal 84,6 7,7 7,7 1034 Hægebostad 80,8 3,8 15,4 1037 Kvinesdal 89,3 3,9 6,8 1046 Sirdal 87,5 7,5 5 1017 Songdalen Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 39 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Rogaland 88,8 6,2 5 1101 Eigersund 85,2 6,1 8,7 90 6 4 1103 Stavanger 87,9 8,2 3,9 1106 Haugesund 91,6 5,2 3,1 1111 Sokndal 84,1 7,9 7,9 1112 Lund 91,7 3,3 5 1114 Bjerkreim 90,7 5,6 3,7 1119 Hå 86,3 8,5 5,2 1120 Klepp 80,5 8,9 10,6 1121 Time 87,9 5,1 7 1122 Gjesdal 88,3 4,1 7,7 1124 Sola 95,4 3,2 1,3 1127 Randaberg 89,5 6,3 4,2 1129 Forsand 86,7 13,3 0 87 6,3 6,8 1133 Hjelmeland 87,7 5,3 7 1134 Suldal 87,5 6,8 5,7 1135 Sauda 93,2 6,8 0 1141 Finnøy 91,9 1,6 6,5 1142 Rennesøy 80,9 9,6 9,6 1144 Kvitsøy 66,7 20 13,3 1145 Bokn 88,2 5,9 5,9 1146 Tysvær 88,9 3,9 7,2 1149 Karmøy 91 3,9 5,1 1151 Utsira 100 0 0 1160 Vindafjord 94,4 2,5 3,1 1102 Sandnes 1130 Strand Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 40 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Hordaland 88,6 4,5 7 1201 Bergen 89,9 5 5,1 1211 Etne 85,7 2,6 11,7 1216 Sveio 88,4 3,2 8,4 1219 Bømlo 90,4 3,6 6 1221 Stord 95,8 1,6 2,6 1222 Fitjar 98,6 0 1,4 1223 Tysnes 88,6 2,3 9,1 1224 Kvinnherad 88,5 4,9 6,6 1227 Jondal 90,9 9,1 0 1228 Odda 86,4 6,4 7,2 1231 Ullensvang 82,2 2,7 15,1 1232 Eidfjord 92 0 8 1233 Ulvik 82,1 7,1 10,7 1234 Granvin 88,9 0 11,1 1235 Voss 91,5 4,9 3,7 1238 Kvam 84,5 4,4 11 1241 Fusa 87,3 0 12,7 1242 Samnanger 75 7,7 17,3 1243 Os 85 5 10 1244 Austevoll 93,4 4,4 2,2 1245 Sund 78,2 4,5 17,3 1246 Fjell 86,3 4,5 9,2 1247 Askøy 85,9 4,2 9,9 1251 Vaksdal 91,9 3,2 4,8 1252 Modalen 64,7 5,9 29,4 1253 Osterøy 82,2 3,9 14 1256 Meland 91,8 2 6,1 1259 Øygarden 87,3 2,5 10,1 1260 Radøy 83,3 7,7 9 1263 Lindås 85,6 5,3 9,1 1264 Austrheim 94,3 3,8 1,9 1265 Fedje 100 0 0 1266 Masfjorden 79,6 8,2 12,2 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 41 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Sogn og Fjordane 88,8 4,6 6,6 1401 Flora 89,2 6,4 4,4 1411 Gulen 74,3 7,1 18,6 65 20 15 1413 Hyllestad 94,1 5,9 0 1416 Høyanger 84,4 3,3 12,2 77 3,3 19,7 1418 Balestrand 84,6 7,7 7,7 1419 Leikanger 95,8 0 4,2 1420 Sogndal 90,4 2,7 6,8 1421 Aurland 100 0 0 1422 Lærdal 100 0 0 94 3,6 2,4 1412 Solund 1417 Vik 1424 Årdal 1426 Luster 92 2,7 5,3 1428 Askvoll 86,4 3,4 10,2 1429 Fjaler 90,9 5,5 3,6 1430 Gaular 96,7 1,6 1,6 1431 Jølster 92,6 2,9 4,4 1432 Førde 86,2 4,9 8,9 1433 Naustdal 85,1 8,5 6,4 1438 Bremanger 87,7 8,6 3,7 83 4,7 12,3 1441 Selje 85,7 7,1 7,1 1443 Eid 92,1 5 3 1444 Hornindal 86,4 9,1 4,5 1445 Gloppen 86,9 7,5 5,6 1449 Stryn 96,3 1,5 2,2 1439 Vågsøy Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 42 Andel lærere med universitets-/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/ høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Landet 85,8 6 8,2 Møre og Romsdal 85,4 6,5 8,1 1502 Molde 87,7 6,1 6,1 1504 Ålesund 83,8 7,6 8,6 1505 Kristiansund 84,6 6,1 9,3 1511 Vanylven 79,4 12,7 7,9 1514 Sande 81,7 1,7 16,7 1515 Herøy 88,9 5,2 5,9 1516 Ulstein 83,6 6,4 9,9 1517 Hareid 78,8 8,8 12,5 1519 Volda 92,4 4,7 2,9 1520 Ørsta 96 2,3 1,7 1523 Ørskog 79,1 9,3 11,6 1524 Norddal 76,2 7,1 16,7 1525 Stranda 78,5 11,4 10,1 80 15 5 1528 Sykkylven 84,2 5 10,8 1529 Skodje 84,2 10,5 5,3 1531 Sula 88,7 8,3 3 1532 Giske 88,4 4,1 7,5 1534 Haram 89,3 5,7 5 1535 Vestnes 80,9 6,4 12,7 1539 Rauma 92,2 3,9 3,9 1543 Nesset 80,4 6,5 13 1545 Midsund 81,8 3 15,2 1546 Sandøy 84,6 11,5 3,8 1547 Aukra 87,7 7,7 4,6 1548 Fræna 85,9 5,8 8,3 1551 Eide 78,5 6,2 15,4 1554 Averøy 84,2 5 10,9 1557 Gjemnes 86,1 11,1 2,8 1560 Tingvoll 82,8 1,7 15,5 1563 Sunndal 86,7 7 6,2 1566 Surnadal 92 5,7 2,3 1567 Rindal 95 5 0 1571 Halsa 75 17,9 7,1 1573 Smøla 57,5 15 27,5 1576 Aure 80,5 6,5 13 1526 Stordal Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 43 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Sør-Trøndelag 85,8 88,6 6 5,8 8,2 5,5 1601 Trondheim 88,9 6,1 4,9 1612 Hemne 72,3 10,6 17 1613 Snillfjord 94,1 0 5,9 1617 Hitra 79,1 11 9,9 1620 Frøya 78,9 5,6 15,5 1621 Ørland 88,2 5,9 5,9 1622 Agdenes 90,6 6,2 3,1 1624 Rissa 83,1 9,3 7,6 1627 Bjugn 89,3 5,3 5,3 1630 Åfjord 87 4,3 8,7 1632 Roan 72,4 13,8 13,8 1633 Osen 71,4 14,3 14,3 1634 Oppdal 88,9 6,8 4,3 1635 Rennebu 89,3 5,4 5,4 1636 Meldal 90,9 6,8 2,3 1638 Orkdal 89,8 6,2 4 1640 Røros 91 3 6 1644 Holtålen 96,9 3,1 0 1648 Midtre Gauldal 89,1 3,6 7,3 1653 Melhus 91,5 2,6 5,9 1657 Skaun 88,6 4,3 7,1 1662 Klæbu 92,7 5,5 1,8 1663 Malvik 94,2 4 1,8 1664 Selbu 94,1 2,9 2,9 1665 Tydal 96 0 4 Landet Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 44 Andel lærere med universitets-/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 85,8 90,2 6 3,4 8,2 6,4 88,8 2,7 8,5 1703 Namsos 86,3 3,9 9,9 1711 Meråker 85,4 8,3 6,2 1714 Stjørdal 89,3 4,9 5,8 1717 Frosta 95,5 2,3 2,3 1718 Leksvik 88,7 5,6 5,6 1719 Levanger 98,3 1 0,7 1721 Verdal 98,8 0,8 0,4 1724 Verran 97,4 2,6 0 75 12,5 12,5 1736 Snåase/Snåsa 81,8 9,1 9,1 1738 Lierne 77,3 2,3 20,5 1739 Raarvihke/Røyrvik 92,3 0 7,7 1740 Namsskogan 82,4 5,9 11,8 1742 Grong 76,4 1,8 21,8 1743 Høylandet 85,2 3,7 11,1 1744 Overhalla 93,8 4,6 1,5 1748 Fosnes 76,9 7,7 15,4 1749 Flatanger 100 0 0 1750 Vikna 84,6 6,4 9 1751 Nærøy 83,2 4 12,9 60 10 30 96,2 0,8 3 Landet Nord-Trøndelag 1702 Steinkjer 1725 Namdalseid 1755 Leka 1756 Inderøy Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 45 Andel lærere med universitets-/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 85,8 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 6 8,2 Nordland 85,3 4,5 10,2 1804 Bodø 91,3 3,6 5,1 1805 Narvik 87,9 4,4 7,7 1811 Bindal 86,4 4,5 9,1 1812 Sømna 88,9 5,6 5,6 1813 Brønnøy 91,9 6,6 1,5 1815 Vega 86,2 10,3 3,4 1816 Vevelstad 70,6 0 29,4 96 0 4 1820 Alstahaug 88,8 7,2 3,9 1822 Leirfjord 75,6 4,9 19,5 1824 Vefsn 86,6 2,7 10,7 1825 Grane 100 0 0 1826 Hattfjelldal 77,5 2,5 20 1827 Dønna 91,4 2,9 5,7 1828 Nesna 84,1 4,5 11,4 1832 Hemnes 92,1 2,6 5,3 1833 Rana 88,2 2,9 8,8 1834 Lurøy 75,4 1,8 22,8 1835 Træna 63,2 5,3 31,6 1836 Rødøy 76,7 7 16,3 1837 Meløy 72,7 3,6 23,7 1838 Gildeskål 80 4,4 15,6 1839 Beiarn 75 8,3 16,7 1840 Saltdal 89,6 1,5 9 1841 Fauske 82,5 4 13,6 1845 Sørfold 95,7 2,2 2,2 1848 Steigen 72,7 10,6 16,7 1849 Hamarøy/Hábmer 78,3 10,9 10,9 76 10 14 1851 Lødingen 85,3 8,8 5,9 1852 Tjeldsund 88 0 12 1853 Evenes 89,3 3,6 7,1 1854 Ballangen 82,6 4,3 13 60 0 40 1857 Værøy 100 0 0 1859 Flakstad 80,8 11,5 7,7 Landet 1818 Herøy 1850 Divtasvuodna/Tysfjord 1856 Røst Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 1860 Vestvågøy 46 84,4 6,4 9,2 1865 Vågan 84 4,3 11,7 1866 Hadsel 77,7 7,2 15,1 1867 Bø 82,6 8,7 8,7 1868 Øksnes 78,6 6 15,5 1870 Sortland 88,1 3,8 8,1 1871 Andøy 65,4 4,9 29,6 80 6,7 13,3 Andel lærere med universitets/høgskole-utdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 85,8 86,6 6 4,6 8,2 8,7 1902 Tromsø 89 4,9 6,1 1903 Harstad 85,6 4,8 9,6 1911 Kvæfjord 91 1,5 7,5 1913 Skånland 93,6 2,1 4,3 1917 Ibestad 87 0 13 1919 Gratangen 75 18,8 6,2 1920 Loabák/Lavangen 71,9 6,2 21,9 1922 Bardu 80,2 3,3 16,5 1923 Salangen 90,7 2,3 7 89 3,1 7,9 89,1 5,5 5,5 75 7,1 17,9 1927 Tranøy 78,8 12,1 9,1 1928 Torsken 83,3 4,2 12,5 1929 Berg 66,7 16,7 16,7 1931 Lenvik 82,5 5,7 11,8 1933 Balsfjord 82,6 3,3 14 1936 Karlsøy 85,4 4,9 9,8 1938 Lyngen 93,1 0 6,9 1939 Storfjord / 85,7 4,1 10,2 1940 Gáivuotna/Kåfjord 76,9 11,5 11,5 1941 Skjervøy 91,4 1,7 6,9 89 1,2 9,8 83,8 5,4 10,8 1874 Moskenes Landet Troms 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy Omasvuotna / Omasvuono 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 47 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Finnmark 85,8 83,4 6 5,8 8,2 10,9 2002 Vardø 89,7 0 10,3 2003 Vadsø 87,7 7,9 4,4 2004 Hammerfest 89 6,1 5 2011 Guovdageaidnu/ 82 1,6 16,4 84,4 5,2 10,4 2014 Loppa 80 8 12 2015 Hasvik 80 3,3 16,7 2017 Kvalsund 86,4 0 13,6 2018 Måsøy 84,6 11,5 3,8 2019 Nordkapp 75,4 3,5 21,1 2020 Porsanger / 88,1 7,1 4,8 69,7 6,6 23,7 2022 Lebesby 85,7 10,7 3,6 2023 Gamvik 64,3 10,7 25 2024 Berlevåg 85,7 9,5 4,8 2025 Deatnu/Tana 87,1 4,8 8,1 95 0 5 78,7 6,4 14,9 2030 Sør-Varanger 80 6,2 13,8 2111 Longyearbyen 91,1 4,4 4,4 Landet Kautokeino 2012 Alta Porsángu / Porsanki 2021 Kárásjohka/ Karasjok 2027 Unjárga/Nesseby 2028 Båtsfjord Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 48 Vedlegg 3: Andel lærere i videregående utdanning etter utdanningsnivå 2015 Andel lærere med universitets-/ høgskoleutdanning høyere nivå, samt pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/ høgskoleutdanning høyere nivå, uten pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/ høgskoleutdanning lavere nivå, samt pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets-/ høgskoleutdanning lavere nivå, uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning Landet 26,3 6 53,3 7,5 7 Østfold 24 5,7 57,1 7,6 5,5 33,3 8,2 46,5 6,3 5,7 Akershus Oslo 36 8,6 39,6 9,5 6,3 Hedmark 23,7 4,5 57,6 7,1 7,1 Oppland 23,8 5,7 55,4 8 7,1 Buskerud 25,8 4,9 55 7,4 6,9 Vestfold 24,7 4,9 56,7 7,5 6,2 Telemark 21,1 4,6 59,1 7,8 7,4 Aust-Agder 22,9 5,9 55,4 7,8 8,1 Vest-Agder 26,6 4,8 56,1 7,8 4,6 Rogaland 25,8 6,5 50,5 8,3 8,8 Hordaland 28,4 6,5 50,5 7 7,5 Sogn og Fjordane 22,1 3,6 58,6 7,2 8,4 Møre og Romsdal 20,8 5,7 53,3 9,7 10,6 Sør-Trøndelag 29,1 6,5 52,8 5,7 5,9 Nord-Trøndelag 23,1 4,4 58,2 7,7 6,6 Nordland 19,3 3,9 63,2 7 6,5 23 5,6 58 6,4 7 17,4 3,9 65,6 5,4 7,7 Troms/Romsa Finnmark/Finnmarku Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 49 Vedlegg 4: Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning, andel uten godkjent utdannelse og andel assistentårsverk (skoleåret 2016/17) Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse Andel assistentårsverk Hele landet 95,5 4,44 11,76 Østfold 88,6 4,9 6,5 0101 Halden 91,3 5,1 3,6 0104 Moss 87,3 3,1 9,6 0105 Sarpsborg 89,2 4,5 6,4 0106 Fredrikstad 91,5 3,8 4,7 0111 Hvaler 90,2 4,9 4,9 92 4 4 0119 Marker 83,9 7,1 8,9 0121 Rømskog 66,7 0 33,3 0122 Trøgstad 87,3 2,8 9,9 0123 Spydeberg 79,1 10,5 10,5 0124 Askim 88,9 5,3 5,8 0125 Eidsberg 75,4 9,8 14,8 0127 Skiptvet 83,9 10,7 5,4 0128 Rakkestad 91,7 3,3 5 0135 Råde 90,6 6,6 2,8 0136 Rygge 88,4 5,6 6 0137 Våler 82,4 6,6 11 86 8,1 5,8 0118 Aremark 0138 Hobøl Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 50 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse Andel assistentårsverk Hele landet 95,5 4,44 11,76 Akershus 94,0 5,95 10,21 Asker 96,8 3,21 9,57 Aurskog Høland 94,0 5,97 11,83 Bærum 94,7 5,31 7,97 Eidsvoll 93,3 6,69 15,96 Enebakk 85,2 14,39 12,74 Fet 93,3 6,57 12,96 Frogn 97,7 2,27 11,62 Gjerdrum 90,6 9,31 8,58 Hurdal 90,4 9,09 9,91 Lørenskog 95,8 4,14 13,89 Nannestad 89,5 10,56 13,38 Nes 90,4 9,79 11,23 Nesodden 98,0 2,09 12,22 Nittedal 95,4 4,62 10,69 Oppegård 97,1 2,77 7,37 Rælingen 92,1 7,90 10,40 Skedsmo 97,0 2,98 6,98 Ski 91,5 8,43 11,16 Sørum 91,6 8,09 12,80 Ullensaker 92,4 7,60 10,51 Vestby 92,8 7,40 11,93 Ås 93,6 6,29 9,34 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse Andel assistentårsverk Hele landet 95,5 4,44 11,76 Oslo 94,8 5,10 11,77 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 51 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse Andel assistentårsverk Hele landet 95,5 4,44 11,76 Hedmark 96,6 3,37 12,66 Alvdal 91,9 8,31 8,32 Eidskog 93,3 6,64 13,49 Elverum 99,2 0,87 13,66 Engerdal 82,7 17,20 21,08 Folldal 98,9 1,07 9,08 Grue 100,0 0,00 17,80 Hamar 99,4 0,60 15,12 Kongsvinger 96,5 3,54 12,93 Løten 99,7 0,33 12,96 Nord-Odal 89,0 11,14 11,48 Os 99,4 0,66 21,56 Rendalen 72,9 26,31 15,97 Ringsaker 99,1 0,92 6,69 Stange 98,5 1,49 9,89 Stor-Elvdal 84,0 16,03 11,77 Sør-Odal 93,4 6,43 16,04 Tolga 91,9 8,11 10,81 Trysil 96,5 3,52 17,96 Tynset 96,1 3,82 11,42 100,0 0,00 11,26 Åmot 97,5 2,66 13,28 Åsnes 94,6 5,25 11,97 Våler Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 52 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Oppland 96,1 3,88 12,47 Dovre 94,5 5,31 5,19 Etnedal 100,0 0,00 11,61 Gausdal 97,1 3,03 16,11 Gjøvik 98,3 1,63 10,29 Gran 94,5 5,66 13,90 Hele landet Jevnaker 11,76 94,0 6,01 14,21 100,0 0,00 4,45 Lillehammer 99,4 0,64 10,58 Lom 97,0 2,99 12,59 Lunner 88,1 12,01 12,62 Nord-Aurdal 97,0 3,19 13,08 Nord-Fron 94,0 5,80 11,89 Nordre Land 95,4 4,55 16,12 Ringebu 98,3 1,60 5,31 Lesja Sel 100,0 0,00 14,83 Skjåk 98,2 1,83 15,99 Søndre Land 81,1 18,47 11,02 Sør-Aurdal 96,8 3,26 11,02 Sør-Fron 93,3 6,51 12,73 Vang 95,5 4,78 20,47 Vestre Slidre 89,0 11,19 10,48 Vestre Toten 98,7 1,31 13,71 100,0 0,00 16,47 Vågå Østre Toten 96,7 3,27 12,07 Øyer 99,6 0,43 13,97 Øystre Slidre 96,1 3,70 9,92 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 53 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Buskerud 95,4 4,55 11,79 Drammen 94,4 5,50 13,04 Flesberg 97,2 2,71 13,75 Flå 98,6 1,48 11,61 Gol 93,2 6,74 12,02 Hemsedal 97,8 2,39 13,79 Hol 96,4 3,68 8,45 Hole 99,3 0,75 13,31 Hurum 96,6 3,29 10,95 Kongsberg 96,1 3,87 15,99 Krødsherad 100,0 0,00 9,16 Lier 96,1 3,85 11,39 Modum 97,4 2,51 11,30 Nedre Eiker 95,5 4,36 9,41 Nes 95,1 4,96 13,12 Nore og Uvdal 83,5 16,61 11,86 Ringerike 94,9 5,06 10,34 Rollag 98,6 1,53 10,10 Røyken 96,3 3,80 9,28 Sigdal 96,7 3,14 13,96 Ål 92,0 8,02 12,09 Øvre Eiker 96,5 3,64 13,02 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Vestfold 96,8 3,11 13,44 Andebu 91,3 8,59 14,74 Hele landet Hele landet 11,76 11,76 Hof 99,4 0,66 15,49 Holmestrand 98,3 1,71 18,32 Horten 98,3 1,73 12,43 Lardal 96,7 3,24 13,83 Larvik 98,7 1,24 11,74 Nøtterøy 99,4 0,53 10,36 Re 93,7 6,49 11,83 Sande 97,7 2,27 14,11 Sandefjord 97,9 2,15 13,79 Stokke 96,8 3,08 17,79 Svelvik 88,3 11,37 14,34 Tjøme 100,0 0,00 14,88 98,4 1,55 15,09 Tønsberg Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 54 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Telemark 97,0 2,98 9,99 Bamble 99,8 0,26 10,41 Bø 99,1 0,89 12,98 Drangedal 98,4 1,77 9,47 Fyresdal 94,4 5,56 13,83 Hjartdal 89,5 10,20 7,54 Kragerø 100,0 0,00 11,25 Kviteseid 93,1 7,02 6,26 Nissedal 91,8 8,04 5,06 Nome 98,5 1,52 10,57 Notodden 98,7 1,27 12,55 Porsgrunn 99,0 1,00 8,13 Sauherad 97,9 2,05 10,88 Seljord 95,4 4,51 7,91 Siljan 97,8 2,26 10,39 Skien 97,5 2,48 9,25 Tinn 88,2 11,68 12,27 Tokke 96,0 4,16 5,09 Vinje 90,9 9,35 9,19 Hele landet Andel assistentårsverk 11,76 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 55 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Hele landet Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Aust-Agder 96,9 3,07 15,42 Arendal 96,7 3,27 17,75 Birkenes 99,1 0,99 16,65 Bygland 96,2 3,87 5,23 Bykle 99,1 0,89 7,99 Evje og Hornnes 99,5 0,60 13,39 Froland 99,0 1,10 14,52 Gjerstad 100,0 0,00 13,09 Grimstad 97,3 2,69 18,27 Iveland 99,4 0,58 18,13 Lillesand 98,1 1,80 11,30 100,0 0,00 13,81 Tvedestrand 93,1 6,85 12,06 Valle 91,0 8,69 12,71 Vegårshei 95,0 5,22 13,30 Åmli 99,4 0,60 9,05 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Hele landet Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Vest-Agder 97,5 2,48 12,69 Audnedal 97,8 2,38 7,47 Farsund 98,1 1,96 11,62 Flekkefjord 94,9 5,14 9,75 Hægebostad 86,5 13,49 11,22 Kristiansand 98,3 1,73 11,94 Kvinesdal 97,0 3,01 15,13 Lindesnes 98,3 1,71 13,24 Risør 11,76 11,76 Lyngdal 95,3 4,83 15,88 Mandal 99,6 0,43 14,44 Marnardal 99,7 0,33 13,56 Sirdal 99,6 0,48 7,96 Songdalen 96,2 3,78 16,34 Søgne 98,8 1,34 13,98 Vennesla 97,4 2,68 13,14 Åseral 95,3 4,51 17,52 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 56 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Rogaland 95,0 5,02 12,66 Bjerkreim 94,8 4,98 10,25 Bokn 84,4 15,72 17,64 Hele landet 11,76 Eigersund 92,9 7,36 16,95 Finnøy 87,6 12,26 16,06 Forsand 85,8 14,32 18,84 Gjesdal 95,3 4,68 13,94 Haugesund 97,9 2,08 14,44 Hjelmeland 94,3 5,80 10,33 Hå 91,4 8,50 15,32 Karmøy 97,1 2,99 12,02 Klepp 95,6 4,37 10,56 Kvitsøy 86,6 13,62 11,65 Lund 89,3 10,67 12,08 Randaberg 97,6 2,30 6,14 Rennesøy 95,1 4,73 13,17 Sandnes 96,0 4,02 12,16 Sauda 96,4 3,51 10,87 Sokndal 87,0 12,81 8,41 Sola 96,4 3,56 9,18 Stavanger 95,4 4,60 13,24 Strand 92,6 7,54 16,26 Suldal 89,2 10,61 10,19 Time 95,5 4,42 11,91 Tysvær Utsira Vindafjord 99,9 0,16 13,37 100,0 0,00 13,35 94,7 5,23 12,03 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 57 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Hordaland 98,1 1,94 11,39 Askøy 99,6 0,41 13,17 Austevoll 98,6 1,33 18,30 Austrheim 97,5 2,38 12,80 Bergen 99,1 0,89 9,12 Bømlo 100,0 0,00 9,67 Eidfjord Hele landet 11,76 100,0 0,00 18,48 Etne 93,8 6,11 14,53 Fedje 100,0 0,00 15,05 Fitjar 100,0 0,00 9,78 Fjell 98,1 1,95 12,28 Fusa 99,6 0,36 14,95 Granvin 100,0 0,00 9,45 Jondal 92,8 7,33 11,31 Kvam 98,5 1,60 13,06 Kvinnherad 92,6 7,69 10,95 Lindås 94,9 5,09 13,03 Masfjorden 99,3 0,77 10,77 Meland 99,9 0,09 15,75 Modalen 100,0 0,00 10,30 Odda 89,9 10,12 15,12 Os 99,8 0,21 15,18 Osterøy 97,4 2,67 8,32 Radøy 93,3 6,44 17,19 Samnanger 97,7 2,52 17,18 Stord 98,5 1,43 9,01 Sund 99,7 0,30 14,62 Sveio 100,0 0,00 15,64 Tysnes 97,0 2,88 18,79 Ullensvang 90,9 8,85 17,45 Ulvik 97,1 3,05 12,27 100,0 0,00 17,74 Voss 97,6 2,35 11,09 Øygarden 93,3 6,67 14,35 Vaksdal Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 58 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Sogn og Fjordane 96,1 3,86 9,87 Askvoll 93,3 6,41 8,56 Aurland 100,0 0,00 8,73 Balestrand 95,7 4,27 9,02 Bremanger 93,1 6,79 13,62 100,0 0,00 4,65 Fjaler 94,2 5,81 7,81 Flora 97,2 2,89 14,92 Førde 94,3 5,55 7,64 Gaular 95,4 4,49 11,12 Gloppen 97,3 2,55 14,66 Gulen 98,8 1,11 4,29 Hornindal 95,2 4,61 10,41 Hyllestad 95,4 4,82 10,54 Høyanger 97,3 2,66 7,49 Hele landet Eid Jølster 11,76 94,4 5,52 4,79 Leikanger 100,0 0,00 7,37 Luster 100,0 0,00 7,53 Lærdal 99,1 0,92 11,07 Naustdal 95,8 4,30 14,25 Selje 96,7 3,26 15,11 Sogndal 100,0 0,00 10,47 Solund 76,8 22,75 1,35 Stryn 96,3 3,69 4,23 Vik 98,8 1,10 7,18 Vågsøy 91,1 8,65 13,49 Årdal 93,7 6,39 12,47 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 59 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Møre og Romsdal 95,1 4,87 12,93 Aukra 91,1 9,06 16,47 Aure 97,8 2,12 8,84 Averøy 93,0 7,33 12,77 Eide 86,3 13,71 18,57 Fræna 93,2 6,75 14,24 Giske 91,9 8,27 10,78 Gjemnes 90,5 9,67 15,14 Halsa 83,8 16,51 14,92 Haram 94,5 5,44 12,16 Hareid 97,7 2,17 15,54 Herøy 97,0 2,92 9,66 Kristiansund 98,3 1,67 12,77 Midsund 89,1 10,97 16,78 Molde 97,5 2,41 16,19 Nesset 90,0 9,66 14,37 Norddal 82,5 16,91 6,00 Rauma 100,0 0,00 12,81 Rindal 100,0 0,00 10,63 Sande 95,8 4,20 3,67 Sandøy 100,0 0,00 11,67 Hele landet 11,76 Skodje 92,5 8,12 13,88 Smøla 75,4 25,31 18,76 Stordal 100,0 0,00 4,69 Stranda 97,9 2,06 8,63 Sula 99,6 0,43 15,39 Sunndal 97,9 2,12 11,69 Surnadal 91,7 7,93 16,18 Sykkylven 94,7 5,38 11,43 Tingvoll 91,2 8,72 16,38 Ulstein 96,7 3,48 10,40 Vanylven 97,0 2,92 8,16 Vestnes 91,4 9,02 13,27 Volda 99,8 0,22 12,12 Ålesund 97,8 2,25 12,54 Ørskog 95,5 4,77 16,20 Ørsta 99,0 0,98 9,87 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 60 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Sør-Trøndelag 96,8 3,14 11,46 Agdenes 95,5 4,29 12,25 Bjugn 98,0 2,13 16,74 Frøya 91,8 7,96 11,26 Hemne 96,9 3,23 13,47 Hitra 95,1 5,00 15,98 Holtålen 96,3 3,56 15,47 Klæbu 98,3 1,67 14,64 Malvik 99,5 0,52 9,92 Meldal 99,2 0,78 11,11 Melhus 98,5 1,47 11,11 Midtre Gauldal 100,0 0,00 11,97 Oppdal 100,0 0,00 8,55 Orkdal 98,0 2,03 13,77 Osen 93,7 6,31 9,73 Rennebu 97,9 2,27 9,57 Rissa 96,3 3,93 9,00 Roan 89,2 10,40 19,12 Røros 94,8 5,15 11,86 Selbu 97,7 2,17 8,80 Skaun 100,0 0,00 12,86 Snillfjord 79,4 20,12 12,81 Trondheim 96,7 3,31 10,97 Tydal 98,3 1,68 8,50 Åfjord 91,1 9,20 13,64 Ørland 96,9 2,93 10,49 Hele landet 11,76 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 61 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Nord-Trøndelag 96,7 3,22 11,81 Flatanger 85,9 13,64 8,77 Fosnes 87,3 12,21 6,53 Frosta 100,0 0,00 17,32 Grong 82,9 16,95 13,09 Høylandet 97,1 2,97 10,31 Inderøy 99,8 0,14 11,66 Leka 96,4 3,46 11,23 Leksvik 93,5 6,22 15,18 Levanger 99,5 0,55 14,77 Lierne 94,7 5,16 14,30 Meråker 93,2 6,51 10,11 Namdalseid 88,3 11,53 5,04 Namsos 99,2 0,77 8,48 Namsskogan 88,2 11,46 9,85 Nærøy 90,7 9,05 10,72 Overhalla 92,5 7,97 10,16 Røyrvik 91,4 8,17 7,48 Snåsa 95,2 4,62 5,28 Steinkjer 98,1 1,95 10,66 Stjørdal 96,2 3,69 11,21 Verdal 99,8 0,20 16,97 Verran 100,0 0,00 6,16 Vikna 95,6 4,21 9,29 Hele landet 11,76 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 62 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Nordland 92,5 7,49 12,81 Alstahaug 91,7 8,31 11,35 Andøy 85,9 14,17 15,62 Hele landet Ballangen 11,76 94,5 5,62 18,35 Beiarn 100,0 0,00 13,34 Bindal 88,7 11,50 15,01 Bodø 96,1 3,88 12,59 Brønnøy 95,9 4,19 11,49 Bø 79,0 20,61 11,47 Dønna 92,7 7,35 12,84 Evenes 100,0 0,00 8,80 Fauske 86,3 13,69 12,94 Flakstad 100,0 0,00 9,67 Gildeskål 73,8 26,34 11,32 Grane 94,6 5,44 18,63 Hadsel 93,5 6,53 15,94 Hamarøy 96,1 3,78 9,62 Hattfjelldal 84,8 14,98 13,51 Hemnes 99,5 0,55 17,89 100,0 0,00 5,64 89,9 9,87 12,19 Lurøy 94,2 5,64 12,23 Lødingen 94,5 5,62 9,14 Meløy 89,4 10,51 10,39 Herøy Leirfjord Moskenes 97,0 3,02 13,06 Narvik 94,8 5,16 7,44 Nesna 100,0 0,00 21,30 Rana 93,6 6,36 13,70 Rødøy 91,4 8,56 2,20 Røst 95,3 4,37 0,51 Saltdal 90,3 9,66 11,89 Sortland 87,9 12,18 15,69 Steigen 74,2 24,99 0,00 Sømna 97,0 3,25 20,72 Sørfold 99,0 0,96 12,14 Tjeldsund 92,9 7,05 6,21 Træna 81,1 18,95 9,73 Tysfjord 84,0 15,93 9,69 Vefsn 97,7 2,25 10,93 Vega 94,9 5,37 23,41 Vestvågøy 95,8 4,29 10,44 Vevelstad 76,6 22,71 12,21 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 63 Vågan 91,0 8,94 17,18 Værøy 70,7 29,79 27,53 Øksnes 91,0 8,98 15,33 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Troms 92,9 7,03 10,60 Balsfjord 96,4 3,53 11,97 Hele landet 11,76 Bardu 98,7 1,22 9,95 Berg 73,4 25,80 7,42 Dyrøy 74,0 26,85 6,60 Gratangen 91,0 9,53 8,01 Harstad 92,5 7,37 9,51 Ibestad 87,6 12,29 10,27 Karlsøy 96,3 3,67 7,95 Kvæfjord 83,4 16,11 12,72 Kvænangen 92,7 7,39 17,99 Kåfjord 88,6 11,04 8,70 Lavangen 87,4 12,34 17,34 Lenvik 90,9 8,96 13,08 Lyngen 91,8 7,86 13,22 Målselv 90,7 9,09 10,53 Nordreisa 97,1 2,89 12,01 Salangen 96,7 3,54 13,74 Skjervøy 90,3 9,43 16,64 Skånland 97,3 2,68 6,51 Storfjord 96,6 3,42 6,98 Svalbard 100,0 0,00 9,75 Sørreisa 88,5 11,32 17,10 Torsken 70,4 29,27 3,49 Tranøy 63,5 36,49 7,69 Tromsø 97,3 2,70 9,69 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 64 Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning 95,5 Andel undervisningspersonell uten godkjent utdannelse 4,44 Andel assistentårsverk Finnmark 91,6 8,32 9,21 Alta 96,9 3,19 11,83 Berlevåg 75,4 24,59 2,24 Båtsfjord 86,0 13,64 15,00 Gamvik 89,8 10,17 8,86 GuovdageaidnuKautokeino Hammerfest 92,3 7,57 3,05 Hele landet 11,76 94,3 5,52 12,87 100,0 0,00 1,02 KarasjohkaKarasjok Kvalsund 99,4 0,62 4,69 96,6 3,23 6,99 Lebesby 76,2 23,84 7,33 Loppa 82,1 17,50 5,10 Måsøy 74,3 25,91 8,16 Nordkapp 95,7 4,09 11,61 Porsanger 88,8 11,38 5,03 Sør-Varanger 86,8 13,16 8,42 Tana 83,6 16,22 8,97 Unjárga-Nesseby 87,1 13,01 4,02 Vadsø 90,8 8,95 5,28 Vardø 96,3 3,83 11,35 Hasvik Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Litteraturliste Avtale om medinnflytelse/medbestemmelse i Oslo kommune, i Dokument 24 (Hovedavtalen), Oslo kommune. Bachmann, K., Haug, P. og Nordahl, T (2016): Kvalitet i opplæringen for elever med utviklingshemming. Møreforskning. Notat 02-2016. Hagen, Anna og Torgeir Nyen (2009): Kompetanseutvikling for lærere. Fafo. Utdanning 2009. SSBs nettsider (Printet ut 4. oktober 2016) Hattie, J. (2009): Visible Learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge. Haug, P. (2014): Kompetanse for spesialundervisning. Bedre Skole. Nr 3. 2014. Hovedavtalen KS (2016): Hovedavtalen, 01.01.2016–31.12.2017. Kommuneforlaget AS, Oslo Nyen, Torgeir og Elin Svensen (2002): Lærer ved å lære andre. Lærere uten godkjent utdanning i kommunale grunnskoler, Fafo-rapport 376 Kunnskapsdepartementet (2008–2009): Læreren – Rollen og utdanningen. St.meld. Nr. 11. Kunnskapsdepartementet (2015): Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025. NOU: 2014:7. Elevens læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. NOU 2009: 18. Rett til læring – et utvalg for å foreslå en helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen. Ekspertgruppa om lærerrollen (2016): Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Fagbokforlaget, Oslo Prop. 84 L (2011–2012) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m) Prop. 82 L (2014–2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringar i opplæringslova og privatskolelova (krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.) Prop. 4 L (2016–2017) Endring i opplæringslova (tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget) Rambøll (2010): FOU-prosjekt Bruk av assistenter og lærere uten godkjent utdanning i grunnopplæringen, KS 65 Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte Sjaastad, J., Carlsten, T.C. og Wollscheid, S (2016): Kartlegging av lærere uten formelle kvalifikasjoner. NIFU-rapport 2016: 15 Sjaastad, J., Carlsten, T.C. og Wollscheid, S. (2016): Får elevene den opplæringen de har krav på? Kartlegging av undervisningstimer med kvalifiserte lærere i videregående opplæring. NIFU-rapport 2016:26. Slette, Øystein (red.) (2016): Opplæringslova og forskrifter. Med forarbeider og tolkninger 2016–2017. Pedlex Norsk skoleinformasjon, Oslo Statistisk sentralbyrå (2014): Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014 Utdanningsdirektoratet (2016): Vi kan lykkes i realfag. Resultater og analyser fra TIMSS 2015: http://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/timss-2015 Lastet ned 5. desember 2016 Utdanningsdirektoratet (2016): Utdanningspeilet 2016. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge Utdanningsdirektoratet (2014): Veilederen Spesialundervisning. Oslo: Udir. Utdanningsdirektoratet (2016): Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag. Sist endret 12-02.2016. Udir-3-2015 http://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Ovrige-tema/krav-om- relevant-kompetanse-for-a-undervise-i-fag-udir-3-2015 Lastet ned 13. oktober 2016 Utdanningsforbundet (2017): Bruk av assistenter i grunnskolen. Faktaark 3/2017 Utdanningsforbundet (2016): Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk – tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene. Ressurshefte 1/2016 Utdanningsforbundet (2016): Organisering av elevene i klasser – pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlighet. Ressurshefte 2/2016. Utdanningsforbundet (2013): Lærervikarer. En undersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. Spørreundersøkelse gjennomført av Respons analyse for Utdanningsforbundet https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Unders%c3%b8kelser/Rapport_L%c3%a6rervikarer_juni 2013.pdf Utdanningsforbundet (2016): Nei til lærerstudier, ja til lærerjobb. Marius G. Vik, publisert 04.10.2016 https://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Nyheter/Nei-til-larerstudier-ja-tillarerjobb 66 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo tel +47 24 14 20 00 fax +47 24 14 21 00 utdanningsforbundet.no
© Copyright 2024