Personsentrert omsorg og DCM
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet • Demensplan 2015 – Den gode dagen • mennesker med demens ikke er en ensartet gruppe • god demensomsorg innebærer at den enkelte møtes der han eller hun er • åpenhet og inkludering skal være viktige prinsipper • Demensplan 2020 – Et mer demensvennlig samfunn Bli sett som den jeg er – personsentrert tilnærming • kjennskap til bakgrunn • ta hensyn til hvordan verden oppleves for den som har demens • mulighet til å holde fast på sin identitet • verdsatt medlem av fellesskapet • Nasjonale retningslinjer for utredning og oppfølging ved demens bygger på personsentrert omsorg Den status eller verdi som vi tildeler hverandre i gjensidige relasjoner Vi er alle avhengig av andres anerkjennelse, respekt og tillit Vår verdi som menneske må bekreftes Kitwood 1999 Den omsorgen personalet yter har en avgjørende innflytelse på utviklingen av det enkelte menneske med demens • Visjoner og mål som skaper felles retning for arbeidet • Synliggjøre for alle ansatte hva personsentrert omsorg betyr i praksis • Enkle, tydelige mål som brukes i det daglige • Involvere alle • Leder må gå foran som modell og vise hvordan målene skal etterleves • Gjøre seg kjent med bakgrunn, livshistorie, personlighet, helse og sosiale ressurser • En plan for behandling som forteller om ressurser og behov for hjelp og støtte • Ta individuelle hensyn basert på hva personen liker, misliker og ha rutiner som sikrer at dette er kjent for alle • Empati – søk å forstå personens opplevelse og tilpass kommunikasjon og samhandling ut fra denne forståelsen • Søk å forstå atferd som kommunikasjon • Søk aktivt å få informasjon om personens ønsker og meninger • Inviter personen inn i et sosialt fellesskap • Vis respekt for personen til tross for sviktende kognitiv funksjon • Legg til rette for deltakelse i aktiviteter, lokalmiljø og kultur Trøst Identitet Beskjeftigelse Inklusjon Tilknytning • • • • • Ømhet, nærhet og lindring Fremmer trygghet og minsker angs Hjelpe mennesker til å slappe av Trøst kan gis gjennom fysisk berøring eller gjennom trøstende ord Trøst inkluderer også fysisk kroppslig trøst som smertelindring Avpasset tempo - å erkjenne viktigheten av å skape ro og en avslappet atmosfære i motsetning til forsering av tempo som innebærer å gi informasjoner og presentere valgmuligheter i et alt for høyt tempo til at personen kan forstå og ha tid til å reagere • Å vite hvem man er og å ha en følelse av kontinuitet med fortiden • Å ha en livshistorie som bevares og oppretholdes enten av personen selv eller av andre • Andre kjenner en, de vet hvem man er, og man opplever å bli verdsatt Aksept som innebærer å gå inn i en relasjon basert på en aksepterende holdning og et positivt syn på personen i motsetning til Stempling der det brukes «merkelapper» for å beskrive eller forholde seg til en person • Opplevelse av samhørighet, omsorg og tillit • Å føle seg trygg og ha tillit til andre som man kan komme til når man har behov for det • Når mennesker er engstelige, stiger behovet for å føle seg knyttet til noen eller til noe velkjent Ekthet som innebærer å være ærlig og åpen overfor personen på en måte, som er sensitiv overfor personens behov og følelser i motsetning til forræderi i form av å lyve eller fortie for å pynte på sannheten, distrahere eller manipulere • Beskjeftigelse innebærer å være involvert i aktivitet på en måte som er personlig meningsfull • Å ha en følelse av medvirkning og innflytelse - opplevelse av kontroll, få ting til å skje, hva som skal gjøres og hvordan Oppmuntre engasjement ved å anerkjenne og oppmuntre initiativ og deltakelse innenfor personens referanseramme i motsetning til avbrytelse som innebærer å blande seg i hva en person gjør eller brutalt å bryte hans eller hennes referanseramme • Inklusjon handler om å være en del av eller å bli invitert inn i en sosial verden, enten fysisk eller verbalt • Det innebærer å føle seg som en del av en gruppe, være velkommen og akseptert Inklusjon ved å uttrykke ønske om at personen med demens skal føle seg velkommen til deltakelse i fellesskapet i motsetning til Ignorering som innebærer å føre en samtale eller utføre en handling under tilstedeværelse av personen, som om han eller hun ikke var der Det er et zuluordtak som er veldig sant: «Et menneske er et menneske gjennom andre.» Gi oss trygghet, en klem, en mening med livet. Verdsett oss for det vi fortsatt kan og er og gi oss visshet om at vi kan opprettholde vårt sosiale nettverk. Det er veldig vanskelig å være den vi en gang var, så la oss få være den vi er nå, og prøv å forstå de forsøk vi gjør på å fungere» (Bryden, 2005, s. 127). • Dementia Care Mapping (DCM) • VIPS praksis modell (VPM) • Marte Meo - videoveiledning • Verktøy for strukturering av miljøbehandling på individ- gruppe og ledelsesnivå • Utviklingsprogram for miljøbehandling Demensplan 2015 ”et seriøst forsøk på å ta utgangspunkt i personen med demens ved å anvende en kombinasjon av empati og dyktighet i å observere” Tom Kitwood, 1997 Verktøyet er kartleggingene vi gjør og måten vi lager koder for det vi observerer Prosessen er å bruke DCM til å utvikle omsorgen gjennom forberedelser til kartlegging, tilbakemelding etterpå, utvikling av tiltaksplaner, gjennomføringen av disse i praksis og ny kartlegging etter noen måneder • Et rådataark brukes som hjelpemiddel • Det gjøres fortløpende observasjon av opp til 8 beboere i 4-6 timer • Observasjonene kodes for hver enkelt beboer • Det brukes tidsrammer på fem minutter • Koder for atferd (atferdskategorikode) • Kode for humør og engasjement • Eksempler på positive og negative hendelser registreres – samhandling og kommunikasjon Humør ME-verdi Engasjement Meget glad og fornøyd. Meget godt humør. +5 Meget oppslukt, dypt engasjert. Tilfreds, glad, avslappet. Tydelige tegn på godt humør. +3 Konsentrert men kan distraheres. Betydelig engasjement. Nøytral. Fravær av synlige tegn på godt eller dårlig humør. +1 Oppmerksom og fokuseret på omgivelserne. Kortvarigt eller vekslende engasjement. Små tegn på dårlig humør. -1 Innadvendt og uten kontakt. Betydelige tegn på dårlig humør. -3 Meget nedtrykt. Meget tydelige tegn på dårlig humør -5 Eksempler på hva vi kan se: Gruppens profil for trivsel og velvære A: interaksjon med andre – kommunikasjon/samtale B: betrakter omgivelsene - sosialt engasjert, men passivt C: sosialt uengasjert – tilbaketrukket / isolert D: utøver egenomsorg E: ekspressiv eller kreativ aktivitet eks. sang, tegning F: spiser eller drikker G: deler minner - livshistorie I : intellektuell aktivitet som spørreleker og lignende J: fysisk aktivitet K: går, står eller beveger seg ved egen hjelp L:aktivitet for egen fornøyelse - fritidsaktiviteter N:sover eller døser O:viser relasjon til en gjenstand eks. dukke, pute P:mottar omsorg T:sansestimulering Positiv hendelse PE – 6 Fest Fysioterapeuten rettet oppmerksomheten mor Evelyn under trimgruppen og ga henne positive tilbakemeldinger på hennes innsats under trimmen. Dette ga tydelig Evelyn glede. På denne måten anerkjente personalet hennes ferdigheter. PD – 15 Ignorering Evelyn sier takk for maten etter lunsj. Personalet reagerer ikke på dette. Hun gjentar: Takk for maten men får fortsatt ikke respons. Å si takk for maten hører til vår daglige omgangsform. Å ikke bli møtt på dette, kan medføre at beboeren føler seg oversett eller overhørt og undergraver behovet for inklusjon. Evelyn kommer først inn til frokost og sitter der en stund alene. Hun spiser frokost med godt humør og har glede av samtale med personalet. Etter hvert blir hun mer passiv og tilbaketrukket og sover litt innimellom. Stort engasjement under trimgruppen med fysioterapeut. • Evelyn spør mye etter mannen sin og virker generelt litt utrygg. Sier hun skal dra hjem til mor og far. • Hun har potensial for sosial kontakt og er mye i interaksjon med sine omgivelser. • Hva vet vi om hennes livshistorie? • • • • Se hva som finnes av opplysninger om Evelyns bakgrunn og livshistorie. Oppdateres gjennom samtale med pårørende. Livshistorien hennes bør brukes aktivt under samtale med henne Kanskje kan det lages et album til Evelyn med bilder av viktige mennesker og hendelser i hennes liv. • For å lage individuelle tiltakssplaner som kan forbedre beboerenes velvære og trivsel • For å endre omsorgen på gruppenivå fra oppgavesentrert til personsentrert tilnærming • Å vurdere utdannelsesbehov og kompetanseutvikling - Godt og nyttig å få tilbakemelding Godt at noen ser oss – øyne utenfra er bra Konstruktiv kritikk gir mulighet for endring Små tiltak med stor effekt Økt bevisstgjøring og refleksjon rundt den enkelte pasient Rare arbeidsdager – realistisk? Ulikt om DCM-prosessen førte til resultat i form av tiltak Erfaring fra ledere for DCM-prosjekter •Spennende, matnyttig, stor interesse og aktivitet i personalgruppen •Positive ringvirkninger •Fra tro til visshet – dokumentasjon på effekt av tiltak •Input utenfra er viktig for ikke å gå seg blind •Økt refleksjon og bevissthet over praksis •Støtte i lederrollen •Enkelte av personalet var litt skeptisk i utgangspunktet men det endret seg • Tydelig og gjennomarbeidet visjon og hovedmålsetning • Deltakende ledere - er «modeller» for vedtatte endringer • Myndiggjøring av personalet innenfor målsettingens rammer (empowerment) • Fokus på stødig kurs i fagutviklingsarbeidet • Rokstad et al. 2013 ”Det er veldig kjekt når vi har gjort noe som vi ser er vellykket – da får vi lyst til å fortsette på den måten!” -sitat deltaker Utviklingsprogram om miljøbehandling Takk for oppmerksomheten! anne.marie.rokstad@aldringoghelse.no
© Copyright 2024