1. No category

NYTT FRA
Nr. 08
Februar 2017
Hjelpemiddelsentral Nordland
Wenches hjørne
Godt nytt år – og vi skriver allerede februar. Jeg tror det blir et
spennende år og ikke minst venter vi på ekspertutvalgets rapport
etter gjennomgang på hjelpemiddelområdet. Rapporten blir offentliggjort 6.februar.
Benytter også anledningen til å
takke for gode diskusjoner og tilbakemeldinger på samarbeidsmøtene i høst. Referat er sendt ut til
hovedkontaktene og jeg håper de
blir videresendt til aktuelle personer. En av sakene som ble tatt opp
var retur av hjelpemidler, og at det
er mange tilfeller der hjelpemidlet av forskjellige årsaker ikke blir
funnet. Det viser seg at dette også
er et problem der vi skal ta periodisk ettersyn og hjelpemidlet står
i utlån på personer som ikke lenger har det, eller det er levert til en
annen. Konsekvensen er at vi får
store utgifter ved bruk av servicepartner som reiser ut i oppdrag
som ikke er nødvendig, og det er
derfor viktig at riktig hjelpemid-
del blir levert til den personen det
er registrert på, og at det sendes
melding når det ikke leveres inn/
kasseres ute. Hjelpemidler i retur
skal merkes med navn slik at det
blir avregistrert. Vi skjerper også
rutinene hos oss når det gjelder
avregistrering, felles innsats vil gi
resultater.
Når jeg ser framover i året som
kommer vil vi utvide bruken av avstandsoverbyggende samhandling og bruk av Skype/videokonferanse. Bruk av lyd/bilde vil være et
av våre samhandlingsverktøy, og
det er positivt at flere nå melder
seg på. I løpet av våren vil vi også
ha opplæringstiltak på dette området. I løpet av prosjektperioden
har vi flere eksempler på at dette
øker kvaliteten, kan spare tid og
kostnader og gir oss mange muligheter i samarbeidet.
Det nye året starter også med mål
og disponeringsbrev fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, og i
det får vi våre prioriterte områder
for 2017. Vi skal ha en prioritert
innsats mot at flere kommer i og
kan stå i arbeid, eller overgang til
utdanning. Videre skal vi prioritere
innsats for at barn og unge kan
ha en aktiv hverdag. Andre fokusområder er tolkeområdet og tilrettelegging av bolig. Det vil også
i løpet av året bli utarbeidet en
modell for brukerundersøkelser
for å fange opp brukerens opplevelse av våre tjenester og for å så
kunnskap om de mer langsiktige
virkningene av våre leveranser.
Spennende arbeid!
Wenche Berget
Avd.dir
Hjelpemiddelmesser i sør-fylket april 2017
NAV Hjelpemiddelsentral Nordland arrangerer i
samarbeid med våre leverandører hjelpemiddelmesser i Bodø og Mosjøen våren 2017
Onsdag 5.april: Torsdag 6.april: Mosjøen, Kippermohallen
Bodø, Bodø Spektrum
Messene varere fra 10.00-15.00
Informasjon om messene vil bli sendt per e-post til
våre kommunale kontaktpersoner, samt flyers i hjelpemidler som sendes ut og etterhvert også annonse
i lokalaviser.
Vi er svært avhengig av våre kontaktpersoner i de
ulike kommunene er behjelpelig med å formidle
messene til brukere, pårørende og til andre fagfolk.
Vi har også en Facebookside «Hjelpemiddelmesse
Nord» hvor dette vil bli annonsert.
Dette er en felles side for Nordland, Troms og
Finnmark, som vi oppfordrer dere til å like og følge.
Bodø kommunes Hjelpemiddelteam
Vi har tidligere hatt med tips om gode grep som er gjort i kommunene. Denne gangen er det Bodø
kommunes hjelpemiddelteam som får spalteplass i nyhetsbrevet. De har gjort gode og spennende ting
for å organisere det kommunale hjelpemiddeltilbudet bedre, samtidig som det bidrar til å styrke samhandlingen mellom kommunen og hjelpemiddelsentralen.
OPPSTART
Første mai 2016 startet det opp Hjelpemiddelteam i
Bodø kommune og overtok styringa på kommunalt
hjelpemiddellager og transport inn/utlevering av hjelpemidler både fra kommunalt lager og NAV hjelpemiddelsentralen. I tillegg har teamet ansvar for reparasjoner
og vedlikehold av hjelpemidler hos hjemmeboende
brukere. Vi ønsker å oppnå kvalitet og effektivitet i formidling av hjelpemidler. Dette kan vi blant annet oppnå
med bruk av hjelpemiddelmodulen i dataprogrammet
Gerica, som allerede er i bruk i kommunen. Her kan f.
eks en ergoterapeut som har søkt om et hjelpemiddel
se når hjelpemiddelet har ankommet kommunalt lager,
når det er utlevert til bruker og når det er returnert. Det
ligger oversikt over hvilke hjelpemidler den enkelte
bruker har og har hatt slik at for eksempel hjemmetjenesten, ergoterapeut og andre enkelt ser hva bruker
har og hva som er forsøkt tidligere av hjelpemidler. De
mest benyttede NAV-skjemaene ligger inne i Gerica
slik at de blir liggende i brukers journal.
NYE RUTINER
Vi har utarbeidet nye rutiner for hvordan søke hjelpemidler fra NAV, bestille hjelpemidler fra kommunalt
lager, bestilling av reparasjoner og retur av hjelpemidler. Alt skal kunne gjøres via dataprogrammet og
vil gjøre det enklere å behandle og prioritere de ulike
arbeidsoppgavene. Samt minke telefoner hit og dit for
å «spore opp» hvor i løypa hjelpemidlene befinner seg.
Det kommunale hjelpemiddellageret styres også ved
bruk av Gerica.
LENGST MULIG I EGET LIV
Ved utlevering av hjelpemidler kontaktes bruker/pårørende for å avtale tid og sted. Vi oppfordrer brukere,
pårørende og andre i daglig kontakt med bruker til
komme til kommunalt lager og hente selv. Det samme
gjelder retur av hjelpemidler. Med dette tenker vi at
brukere av våre tjenester kan kjenne kontroll over eget
liv ved og selv å ta grep om når de ønsker å hente
hjelpemidlene og ikke være nødt til å sitte hjemme og
vente på at vi skal bringe ut. Mange har også kommet
til kommunalt hjelpemiddellager for å se på og prøve
ulike hjelpemidler før de bestemmer seg om de vil
søke utlån. Dette har blitt godt tatt i mot og vi har en
god del folk innom her hver uke.
Hjelpemiddelteamet ønsker aktivt å tenke deltagelse,
mestring i hverdagen og vi henviser videre til andre
kommunale tjenester som for eksempel hverdagsrehabilitering, ergoterapi, fysioterapi, seniorhelse, frisklivssentralen m. m der dette kan være aktuelt.
Tida etter oppstart har vært travel men vi føler at vi er
på riktig vei og har fått positive tilbakemeldinger både
fra brukere, kollegaer i kommunen og Hjelpemiddelsentralen.
Mange i kommunen har i mange år vært vante med å
ringe direkte til teknikerne når noe er feil med et hjelpemiddel ute hos brukerne. Etter de nye rutinene har
disse henvendelsene blitt sendt videre til Hjelpemiddelteamets telefon eller internmelding i Gerica. Vi ønsker
å kvalitetssikre tjenesten med å ha en «inngang» til
henvendelsene slik at vi kan prioritere riktig i forhold til
hvor er det det haster og hvor kan det vente litt. Dette
gjør at teknikerne våre kan konsentrere seg om å få
gjort sine oppgaver i prioritert rekkefølge uten avbrytelser med telefoner.
I hver avdeling i de kommunale institusjonene og i
hver hjemmetjenestene- sone er det kontaktpersoner
som har ansvar for å følge opp bestilling og søking av
hjelpemidler til brukere i deres system. I forbindelse
med oppstart av Hjelpemiddelteamet fikk disse tilbud
om opplæring og gjennomgang av de nye rutinene. Vi
ønsker å opprettholde kontakt med kontaktpersonene i
form av e-post med nyttige tips, kursing, veiledning og
undervisning.
Hjelpemiddelteamet jobber også med å få kontakt med
og erfaringsutveksling med andre kommuner som også
har Hjelpemiddelteam.
-2-
HJELPEMIDDELTEAMET I BODØ KOMMUNE
BESTÅR AV:
Geir Reppen og Willy Karlsen som er godt kjente
hjelpemiddelteknikere i kommunen gjennom flere år.
Ann-Mette Tøhaug som tidligere har lang fartstid som
omsorgsarbeider i Bodø kommune og sist jobbet på
rehabiliteringsavdelinga. I Hjelpemiddelteamet har
Anne-Mette blant annet rolle som hjelpemiddeltekniker
innen syn og hørsel.
Magda Knutsen er vår logistikk og merkantil person.
Hun er ny som kommune ansatt, men har erfaringer
med hjelpemidler og har jobbet i Nord kontakt i mange
år.
Ørjan Askvik starter opp 1. oktober i prosjektstilling
innen el-lås. Han kommer også fra privat virksomhet
og har jobbet med lås og sikkerhet.
Wenche-Anita Grønbech er gruppeleder og ergoterapeut i teamet. Hun har tidligere blant annet jobbet
på Sølvsuper helse- og velferdssenter og på rehabiliteringssenteret.
Hjelpemiddelteamet har tett samarbeid med Bodø
Industrier sine innleide sjåfører.
KONTAKTINFO
Vi holder til i Pålsvei 4B og har åpent mandag,
tirsdag, torsdag og fredag 0800-1500.
Onsdager holder vi stengt på grunn av vareleveringer
fra NAV Hjelpemiddelsentral.
Telefon og SMS: 902 23 333
Mail: hjelpemiddelteamet@bodo.kommune.no
Vi i Hjelpemiddelteamet gleder oss til å fortsette
å utvikle tjenesten!
Arbeidsrettet
veiledningstjeneste
Fra 1. januar 2017 tilbyr alle hjelpemiddelsentralene et
særskilt arbeidsrettet veiledningstilbud til følgende brukergrupper:
•
Synshemmede (blinde, svaksynte, andre synsproblemer)
•
Hørselshemmede (hørselstap av ulik grad, døve, døvblitte, andre hørselsproblem)
•
Mennesker med kombinert syns- og hørselstap
•
Brukere med hjerneskade (f.eks. hodeskade som følge av trafikkulykke, fall, slag mot hodet, hjerne
slag, svulst på hjernen)
Hjelpemiddelsentralen gir, i samarbeid med NAV-kontoret, råd om hva som skal til for å delta i arbeid ved å
vurdere utdannings- og arbeidsmuligheter, aktuelle tiltak
og virkemidler. Vi ser på hvilke arbeidsoppgaver som
kan passe for deg og behov for tilrettelegging. Vi bistår
også arbeidsgivere med råd og veiledning. Henvisning til
arbeidsrettet veiledningstjeneste går via NAV-kontoret.
-3-
Godkjenningskurs for
opplæring elektriske
rullestoler.
Det er ikke satt opp noe ny dato for det
neste kurset. Vi har hatt over 160 deltakere
på kursene som har vært holdt siden oppstart av ordningen. Alle kommuner i Nordland fylke har godkjente formidlere av elektriske rullestoler. Hvis det er behov for flere å
ta kurset kan de henvende seg til Patricia
Emberson på Hjelpemiddelsentral i Nordland
patricia.emberson@nav.no. så blir de
registrert.
Når vi har nok deltakere legger vi ut dato på
kurskalender på våre nettsider.
Husk at e- læringskurs i NAV legges ut på
www.kunnskapsbanken.net
Pexip
Hjelpemiddelsentralen tilbyr nå
møter og opplæring på en skybasert plattform som kalles Pexip.
Fordelen med denne løsningen
er at du kan delta fra egen smarttelefon, nettbrett, PC eller videokonferansestudio. Pexip er et
virtuelt, kryptert møterom, og for
å komme inn til møterommet må
du enten bli invitert av noen som
har tilgang via en lisens, eller så
kan kommunen kjøpe tilgang.
Vi inviterer til slike Pexip-møter
ved å sende ut en invitasjon
med en lenke som åpner møterommet, som for eksempel den
kompetansefrokosten om brann-
sikkerhet. I løpet av våren vil det
komme flere tilbud om opplæring
om og på Pexip. Mer informasjon
om dette kommer etter hvert.
I den forbindelse kan vi allerede
nå videreformidle invitasjon til ny
kompetansefrokost,
les mer under –
KOMPETANSEFROKOST onsdag 15. februar kl. 09.00 - 11.00
NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus inviterer til månedlige frokostseminar, jfr. tidligere
Tema:
Smittevern i jobbsituasjon, ved Tore W. Steen, smittevernoverlege og Kirsten Marie Garder,
helsesøster, Oslo kommune, helseetaten
•
Smittestoff og smittespredning
•
Litt om resistens
•
Basale smittevernrutiner med fokus på håndhygiene, bruk av beskyttelsesutstyr og rengjøring/
desinfeksjon av utstyr
Vi kjører på ny teknisk plattform for opptak og sending, VijuCloud.
Adresse for oppringing:
1. For å logge på via Pexip app.:
•
NAV CloudRoom adresse Video: trond.knudsen@video.nav.no
NB: Logg på som gjest. Logg på med mikrofonen slått av.
2. For å logge på fra nettleser:
•
WebRTC adresse: https://join.video.nav.no/nav/#/?conference=trond.knudsen@video.nav.no
NB: Logg på som gjest. Logg på med mikrofonen slått av.
Snart er sykkelsesongen i gang
Det nærmer seg vår og NAV Hjelpemiddelsentral
Nordland vet av erfaring at mange søknader på
sykler kommer svært seint ut på våren/sommeren.
I tillegg kan det være lang leveringstid på enkelte
produkter. Dette gjør at brukerne derfor ikke får
hjelpemidlet før seint ut i sykkelsesongen.
Vi oppfordrer derfor terapeuter og andre
hjelpemiddelansvarlige til allerede nå å tenke på
søknad på, eventuelt bytte av sykkel for aktuelle
brukerne.
Valg av sykkel må skje på bakgrunn av brukers
behov og i henhold til rammeavtalene som gjelder
for sykler med/uten hjelpemotor.
-4-
Viktig!
Før man søker om sykkel, spesielt sykkel med
hjelpemotor, har kommunal terapeut et ansvar
for å avklare om bruker har en forsvarlig lagringsplass til hjelpemidlet.
Sykkelen må være lagret under tak når den ikke
er i bruk, slik at man unngår rust og andre skader.
Presenning er ikke egnet for lagring over tid da
kondens kan forårsake skade på motoren.
Batteriet må tas av og lades inne dersom sykkelen blir stående ute uten å være i bruk over en
periode.
Batteriet skal stå på ladning selv om sykkelen ikke
er i daglig bruk.
Team Bolig ved NAV Hjelpemiddelsentral Nordland
– nytt ansikt i teamet.
Boligteamet ved hjelpemiddelsentralen ble reetablert våren 2015
og har etter hvert utarbeidet arbeidsformer for hvordan vi ønsker
å jobbe i boligsaker. Teamet er
tverrfaglig sammensatt og består
av medlemmer fra avdelinger på
huset.
Høsten 2016 fikk boligteamet enda
et nytt medlem Frank Hüttopohl.
Teamet består nå av Øyvind
Aabak, Inge Hagen, Frank
Hüttopohl, Anne Jorid Moldjord,
Bernt Antonsen, Leif-Rune
Willumsen og Inge Karlsen samt
Hanne Sommernes som ansvarlig avdelingsleder og koordinator i
teamet. Vi kommer tilbake til hvem
som gjør hva når teamet er godt
nok innarbeidet.
Som vi tidligere har informert, har
NAV Hjelpemiddelsentral Nordland
satt fokus på utredningsprosessene i boligsaker.
I saker som gjelder fastmonterte
hjelpemidler, som løfteplattformer,
trappeheiser, ramper, hev/senk
kjøkken og bad og takheiser skal
dette sendes som henvisning på
skjema som heter «Hjelp til vurdering og utprøving» (tidligere henvisnings skjema).
Vi ønsker ikke forslag til løsning fra
leverandør, men en god beskrivelse av brukers funksjon og behov.
På denne måten kan våre rådgivere tidligere komme inn i saken
og bidra til å finne gode løsninger
sammen med dere og brukerne.
Vi vil fremdeles ha økt fokus på å
prøve ut mobile løsninger først der
det er mulig, samt tilskudd i stedet
for rampe, løfteplattform og trappeheis som tidligere.
Rutinemessig må det i alle saker
legges ved ansvarsskjema som er
signert av både huseier og søker.
Vi ønsker også at hus tegning,
bilder eller en enkel skisse over
rom plassering legges ved henvis-
ningen. Når det gjelder adkomst
utenfor boligen har vi behov for å
få avstands bilder av inngangsparti. Bilder sendes som vedlegg
til e-post Nav.hjelpemiddelsentral.
nordland.bolig@nav.no og ikke til
scanning da kvaliteten på bildene
ofte blir dårlig.
Ta gjerne kontakt med boligteamet
for å diskutere saker i forkant, så
kan vi sammen vurdere hvordan
vi skal gå fram i den enkelte sak.
Vi vil gjerne være med på befaringer for å se på mulighetene for
den enkelte bolig og hva som er
nødvendige og hensiktsmessige
løsninger, dette kan også gjøres
via video-samtale f.eks. Skype.
NB! Patricia Emberson har gått ut
av rollen som koordinator i boligteamet, hun får og har fått henvendelser angående boligsaker i 2016,
men er altså ute av teamet.
Bruk av rammeavtaler og dispensasjonssøknader
Det er laget rammeavtaler for nærmere 30 produktgrupper på hjelpemiddelområdet og disse vil kunne
dekke behovene for tilrettelegging i de fleste situasjoner.
Ved søknad om et hjelpemiddel fra NAV Hjelpemiddelsentral skal det alltid først vurderes om et av produktene som finnes i rammeavtalen kan brukes for å
dekke brukerens behov..
Hvis flere produkter tilfredsstiller brukers behov, skal
det høyest rangerte produktet velges.. Dersom dette
produktet ikke tilfredsstiller behovet, skal produktet
som ble rangert som nummer 2 vurderes osv.
Vi opplever at det kommer søknader på produkter
som ikke er prisforhandlet uten at produktene i rammeavtalen er vurdert, dette gjelder spesielt manuelle
rullestoler.
At en bruker har hatt en stol som han/hun er
fornøyd med er ikke grunnlag nok for å søke på
samme stol på nytt.
Hvis ingen av stolene som er i avtalen dekker brukerens behov kan hjelpemiddelsentralen søke om dispensasjon for å gå til innkjøp av alternative stoler.
Lokal terapeut må begrunne hvorfor brukeren ikke
kunne benytte seg av stolene i avtalen.
Når NAV inngår avtaler med leverandør så inngår vi
samtidig en avtale om leveringstid, reparasjoner, deler og tilbehør.
Produkter utenfor avtaler er ikke underlagt disse betingelsene, og man kan derfor risikere lang ventetid
ved tilpasning, levering av deler og reparasjoner.
Mange av rullestolene som er i rammeavtalen for
manuelle rullestoler som gjelder fra 1.oktober 2016 er
helt nye modeller på markedet og fremstår som produkter av høy kvalitet.
Vi oppfordrer begrunnere til å gjøre seg kjent med de
aktuelle stolene og kan gjerne etterspørre demo av
leverandører.
-5-
Informasjon om støypropper
Antall søknader om støypropper
øker, og vi ser behov for å opplyse
om konsekvenser i overforbruk
av slike propper, samt legge til
grunn konkrete krav for tildeling
av disse. Det er stilt spørsmål om
det i tiden framover skal være
Hjelpemiddelsentralene som skal
tildele støypropper, eller om dette
hjelpemiddelet bør betraktes som
et behandlingshjelpemiddel, og
legges til helseforetakenes øre,nese,-hals avdelinger.
Det er fremdeles kun personer
med ME-diagnose som er overømfintlig for lyd som har krav på
stønad til støypropper fra oss. Det
vil for andre også kunne være et
hensiktsmessig hjelpemiddel. Uansett årsak er det viktig at personer
som får tildelt støypropper er opplyst om konsekvensene bruk av
støypropper kan medføre. Brukere
som får innvilget støypropper dekt
fra oss får tilsendt brev med framgangsmåte for å anskaffe propper.
I brevet utdypes også konsekvenser av overforbruk av støypropper;
”Jeg gjør oppmerksom på at omfattende bruk av støypropp medfører vesentlig mer stillhet. Dette
forsøker hørselssystemet i hjernestammen å motvirke ved å øke
den automatiske forsterkningen
av lyder. Dermed blir lydømfintligheten større. I løpet av et halvår
kan forverringen bli betydelig. På
denne måten kan ørepropper virke
kontraproduktivt. Proppene bør
derfor kun benyttes i omgivelser
med mye støy. De fleste vil ha
nytte av behandlingstilbud for sin
lydoverfølsomhet. For mer informasjon om lydoverfølsomhet kan
undertegnede kontaktes.”
Vi ønsker å legge til grunn krav til
innhold i en søknad om formstøpte
ørepropper. Søknaden må være
begrunnet av fagfolk på området,
og kartlegging av øre,-nese,-hals
lege/spesialist eller audiograf være
gjennomført. En begrunnelse
bør ta stilling til om enklere tiltak
gir tilstrekkelig avhjelp (ordinære
ørepropper, «sov i ro», o.l.). Videre bør begrunnelsen redegjøre
for hvilke situasjoner i dagliglivet
øreproppene skal benyttes og om
bruker har fått rådgivning om bruk
av propper. Det må fremgå av søknaden at brukeren har fått veiledning om at overdreven lyddemping
kan fungere kontraproduktivt (gjøre
plagen værre).
Endring på område hørsel
Fra og med februar i år skal vår audiopedagog ut i 1 års permisjon. Vi jobber pr.
tiden med å finne hennes vikar og regner med å få på plass en ordning innen kort
tid. Det vil derfor komme til å være noe redusert kapasitet på hørselsområdet det
neste året, og oppgavene er fordelt på flere rådgivere inntil videre. Brukersaker vil i
all hovedsak ha førsteprioritet og dette betyr at tilbud om kurs og annen foredrags-/
opplæringsvirksomhet, som ikke er direkte brukerrelatert, vil bli noe mer lavfrekvent
enn vanlig. Vi håper imidlertid å komme sterkere tilbake med dette når vi har de
faste ressursene på plass igjen fra 2018.
KURS
Følg med på vår kurskalender på nett, denne oppdateres fortløpende med kurs og opplæringstiltak –
Kurskalender
Minner om godkjenningskurs ERS og grunnopplæring i hjelpemiddelformidling som du finner på
www.kunnskapsbanken.net
-6-
Avdeling Bevegelse
Avdeling Bevegelse består av 8 rådgivere fordelt på ulike områder.
Vi jobber med å gi barn og voksne med funksjonsnedsettelser mulighet til å delta på alle
områder i livet, både barnehage, skole, utdanning, arbeid, dagligliv, fritid og bolig.
Vår jobb er å gi deg som jobber i kommunen god veiledning og råd om hvilke løsninger
som finnes for den enkelte. Vi møter brukere og fagfolk til utprøving og vurdering av
hensiktsmessig og nødvendig hjelpemiddel både lokalt og på Hjelpemiddelsentralen.
I tillegg arrangerer vi kurs innen de ulike bevegelsesområdene, samt på forespørsel.
Vi som jobber på NAV HMS Nordland avd. Bevegelse er:
Avdelingsleder:
Hanne Sommernes
BARN
Mona Kartfjord
- Alle typer hjelpemidler til barn/ungdom
- Aktivitetshjelpemidler personer
under 18 år
- Støpte sitteenheter personer under 18 år
- 24timers posisjonering
BARN
Mette Olaussen
- Alle typer hjelpemidler til barn/ungdom.
- Walker/Innowalk.
- Støpte sitteenheter personer over
og under 18 år
- 24timers posisjonering
VOKSNE
Patricia Emberson
- Elektriske rullestoler
- Stårullestoler – elektriske og manuelle
- Løftestoler
- Trykkavlastende puter
- 24timers posisjonering
VOKSNE
Hanne Mari Seljesæter
-Arbeidsplassteam
- Elektriske rullestoler i bil
- 24timers posisjonering
VOKSNE
Håvard Horn
- Aktivitetshjelpemidler personer over 18 år
- AKT26 – aktivitetshjelpemidler for
personer over 26 år (egenandel)
- Støpte sitteenheter personer over 18 år
- Manuelle og elektriske rullestoler
- 24timers posisjonering
VOKSNE / BOLIG
Frank Hüttopohl
- Elektriske rullestoler
- Aktiv manuelle stoler
- Trykkavlastende puter
- Delvis med aktivitetshjelpemidler
personer over 18 år
- 24timers posisjonering
- Boligteam – kjøkken/bad/takheis
BOLIG
Inge Hagen
- Boligteam - adkomst inn/ut bolig
og vertikalt innvendig bolig
BOLIG
Øyvind Aabak
- Boligteam - adkomst inn/ut bolig
og vertikalt innvendig bolig
-7-
Grunnopplæring på hjelpemiddelområdet
I oktober 2016 ble enda et e-læringskurs lagt ut på nettsiden kunnskapsbanken.net
Målgruppen for dette kurset er kommunalt personell som begrunner søknad om hjelpemidler, samt andre
spesialist helsetjenester. Opplæring blir basert på e-læring på samme måte som kursene for elektriske
rullestoler, personløftere og senger og erstatter grunnkursene som hjelpemiddelsentralene har tidligere hatt
som tilbud til kommunene.
Innholdet i opplæringen skal fokusere på brukers behov og habilitering, rehabilitering, mestring og velferd.
Dette kurset skal sikre at kursdeltakerne tilegner seg nødvendig kunnskap om hjelpemiddelformidling,
og skal gi innsikt i blant annet:
- Rehabiliteringsbegrepet
- Funksjonsnedsettelse
- Definisjon av hjelpemiddel
- Roller og ansvar
- Rettigheter
- Formidlingsprosessen
- Tverrfagligsamarbeid med brukeren i sentrum
- Aktører på fjelpemiddelområdet.
Kurset kan tas på sin egen arbeidsplass og har en varighet på ca. 1 time med refleksjons spørsmål underveis.
Det inneholder en del filmsnutter så det er nødvendig å bruke en PC eller nettbrett med lyd.
På slutten av kurset kommer det en test. Når testen er fullført får man et kursbevis. Alle deltakere som har
fullført kurset blir registrert
-8-
Boligtilpasning bolig på Skype
– en effektiv arbeidsform
Boligteamet på hjelpemiddelsenstedet for touchpanel.
Et eksempel på et slikt samarbeid
tralen har god erfaring med å
startet med en henvendelse fra en
Foreldrene fikk svar på alle
samhandle med kommunene med
spørsmålene og fikk forslag til
ergoterapeut i en kommune. BakAOS i boligsaker.
grunnen var en forespørsel fra en
løsninger de ikke hadde tenkt på.
«Når vi bruker AOS kan vi fra
Møtet ble avsluttet med avtale om
familie med en funksjonshemmet
boligteamet være med på befaroppfølging underveis i byggeprossønn som ønsket hjelp til å planing ute i kommunene» sier bolilegge en ny bolig. Øyvind foreslo
essen etter behov.
grådgiver Øyvind Aabak. Da kan
et Skype – møte med boligteamet,
vi se vi hvordan det faktisk ser ut
kommunen og foreldrene.
Vi fra boligteamet ønsker at komi boligen som skal tilpasses, og
munene kontakter oss så tidlig
Foreldrene ønsket å planlegge
kan gi råd der og da. Boligteamet
som mulig i planleggingen av
boligen slik at den var tilpasset
er tverrfaglig sammensatt, og har
boligsaker, sier Øyvind. På den
sønnens behov også når han ble
kompetanse om rettigheter om
eldre, og tenkte seg en løsning
måten kan vi bidra med vår komvarig og funksjonell tilrettelegging
med egen leilighet med adkomst til petanse og forhåpentligvis bidra til
av boliger, både når det gjelder
at brukeren får en godt tilrettelagt
foreldrenes leilighet.
adkomst, omgivelseskontroll og
Hustegningen ble vist via kamera
bolig . Det er en forutsetning for et
løsninger for bad og kjøkken.
selvstendig liv avslutter han.
på nettbrettet, og boligteamet
Juristen vår gir veiledning knyttet
foreslo alternative løsninger
til muligheter for finansiering og
Hjelpemiddelsentralen tilbyr nå
som foreldrene ikke hadde tenkt
tilskuddsordninger,
og
avklarer
hva
denne arbeidsformen
til alle kompå.
Takheis
ville
bli
et
behov,
NAV Hjelpemiddelsentral Nordland har i samarbeid med Hattfjelldal,
Mo i Rana, Gildeskål,
som ikke dekkes av NAV. Når vi
munene i Nordland.
boligteamet anbefalte forsterking
Fauske, Sortland og Vestvågøy kommuner tatt i bruk lyd- og bildekommunikasjon (Skype).
samarbeider på f.eks. Skype kan
Hvis du ønsker å komme i kontakt
(kubbing) i taket med tanke på
hele boligteamet delta, og kommed Øyvind eller noen av de andre
senere montering. Plassbehovet
og teknikere
kan gi råd ogrådgiverne,
problemløsning
på stedet.
munen ogRådgivere
brukere/ pårørende
får «møtes»
ta kontakt
pr. telefon
ble ogsåelektronisk
vurdert, og og
en funksjonell
Samhandling
tidlig
i
prosessen
vil
øke
forutsetningene
for
riktige
valg
basert
på
brukers
en helhetlig veiledning og et bedre transportbane ble gjennomgått.
75 42 67 00 eller epost
grunnlag behov.
for å velge løsningene
På badet ble det gitt råd om funks- nav.hjelpemiddelsentral.nordland.
som passer for dem. Husbanken
bolig@nav.no
jonelle løsninger, som god plass
Dette
samarbeidet gir:
er en viktig
samarbeidspartner
rundt toalettet, spyl- og tørkefunks- og avtal tid for et Skypemøte.
i boligsaker,
planlegger
å
jon, kubbing, dusjløsninger osv.
• og vibedre
kvalitet
invitere de• med på
Skypemøtene, Boligteamet informerte også om
For teknisk service og reparaskortere
responstid
sier Øyvind.
ulike
kjøkkenløsninger,
som
f.eks
jon kan dere Skype direkte til
•
tettere oppfølging
”Hmsnordland teknisk” i telefonBoligteamet
ønsker
også
å
komme
frittstående
arbeidsbenk,
kjøleskap
•
reduserte kostnader og tidsbruk
tidlig inn i saker som gjelder planmed skuffeseksjoner og induksjon- tiden;
08:00 til 10:45 og 12:00 til 14:30
legging av nye boliger.
skomfyr med vanlige « knotter» i
NAV Hjelpemiddelsentral Nordland
Avstandsoverbyggende samhandling - AOS
Hjelpemiddelsentralen tilbyr nå denne arbeidsformen til alle kommunene i Nordland.
For teknisk service og reparasjon (Skype)
”Hmsnordland teknisk”
For andre avdelinger, søk etter
”Hmsnordland <navn>”
Ta gjerne kontakt med prosjektleder Siv Einan - siv.einan@nav.no - tlf. 971 03 110
-9-
Måltaking av bruker til manuelle og
tilling, bekkenstilling, syn, hørsel, kognitiv funksjon m.m. må beskrives.
elektriske rullestoler
ma for elektrisk rullestol
Vi etterstreber på bakgrunn av de opplysninger vi får
Legglengden: måles fra knehasene til fotunderlaget
om bruker å levere rett produkt til den enkelte. For å
med vanlig skotøy på. Det er viktig at det kommer
minimere antall feilleveranser, forsinkelser og byttefram om bruker skal ha bena på fotbrett eller på gulsaker er det svært viktig at det fra starten blir tatt rette vet (gå seg frem med stolen), da det har betydning for
og nøyaktige mål. En rullestolbruker tilbringer ofte
både setehøyde og setedybde på stolen
Fødselsdato
(seks siffer)
mye av tiden i rullestolen. Det er derfor svært viktig
Rygghøyde: Rygghøyden måles fra sitteflaten og til
at stolen er rett tilpasset i forhold til både størrelse,
komfort og kjøreegenskaper. Stolen må tilpasses slik underkant av skulderblad hvis bruker skal kjøre stolen
at man minimerer faren for
selv. Er det en komfort, allroundstol eller elektrisk stol
rygg- og hoftesmerter. En for bred stol kan gi rom for
må også rygghøyden måles til overkant av skulder.
ytterligere skjevstilliger.
Viktig at bruker sitter med god strekk i ryggen.
rullestol
Til hver søknad og byttesak skal skjema T04 «Til-
hørsel, kognitiv funksjon m.m. må beskrives.
Bolbredde: Faste rygger til manuelle rullestoler gir
bedre støtte enn velcrorygger, og det finnes ulike
typer. For å kunne velge rett bredde på ryggen er
det viktig at man måler brukers bredeste punkt over
bolen.
leggsskjema for manuell rullestol» og/eller T05 «Til-
tillingleggsskjema
(se figurene).
for elektrisk rullestol» fylles ut.
Selv om bruker kan være kjent for oss er det likevel
cm
viktig
at det blir tatt nye
mål,siffer)
da bruker kan ha endret
Fødselsdato
(seks
A
Tips! Vi anbefaler å bruke et skyvelær også for å
måle bolbredde. Dersom man ikke har det så kan
man legge en smal bok/ papp etc på hver side av
overkroppen og måle avstanden mellom.
NB! Ikke rund av målebåndet.
seg siden forrige måling.
delen av hoften.
Måling av bruker skal gjøres i sittende stilling.
Brukers sittebredde: måles i rett linje fra side til side
over det bredeste delen av hoften. Det er viktig å ikke
m. må
beskrives.
runde
av målebåndet, da risikerer man å få en for
rblad:bred stol. Som hovedregel
cm skal stolen være smalest
mulig.
(B):
cm
Tips! Vi anbefaler å bruke et skyvelær for å måle
sittebredde. Dersom man ikke har det så kan man
legge en smal bok/ papp etc på hver side av bruker
cm
og måle avstanden mellom.
ehøyde).
cm
Albuehøyde: måles fra sittepute til albue (armlenhøyde). De fleste stoler hvor det skal være armlen må
man gjøre en nøyaktig tilpasning ved utlevering, så
bruker ikke sitter med hevede skuldre.
A
Brukers lårlengde: måles fra knehasene til bakerste
punkt på baken. Viktig at bruker sitter med god strekk
i ryggen når dybden måles.
Underarmslengde: måles fra spissen av albuen til
håndleddet slik at styreboksens
B plassering blir rett.
D
Brukers vekt: Hvis bruker har høyCkroppsvekt er det
viktig å opplyse vekt.
D
Brukers høyde: Gir en indikasjon på at lårlengde og
legglengde samsvarer med øvrige kroppsmål.
kerste punkt på baken.
cm
A
tyreboksplassering).
cm
B
D
C
E
D
F
med vanlig skotøy.
kg
Brukerens høyde:
- 10 -
cm
Nasjonal praksis og retningslinjer for ulike
tekniske hjelpemidler
Da det ofte kan være noe uklart hvilke regler som
gjelder for tilståelse av tekniske hjelpemidler vil vi i
denne spalten søke å informere om vilkår og retningslinjer vi mener det kan være hensiktsmessig å
være oppdaterte på både for kommunekontakter og
andre som søker på hjelpemidler.
handel med taktil merking ikke kan benyttes og taktil
induksjonstopp er eneste alternativ så er vilkårene
oppfylt.
Varsling i hjemmet
Varslingshjelpemidler anses i utgangspunktet som et
kommunalt ansvar.
Varsling innad i eget hjem, til familie og/eller andre
som oppholder seg i brukers hjem, for å tilkalle hjelp,
faller inn under folketrygdeloven sitt ansvarsområde.
Med eget hjem menes inne i brukers bolig og i umiddelbar nærhet til brukers bolig (som eksempel generasjonsbolig, brukers terrasse, brukers hage).
Varslingshjelpemidler i disse tilfellene er normalt enkle
og varsling på GPS/mobilnett faller utenfor folketrygdens ansvarsområde.
Når det gjelder varslingsutstyr til personer med
epilepsi gjelder særskilte regler.
Koketopp til komfyr
Taktil induksjonsovn/topp er ikke vanlig utrustning eller hvitevare det er vanlig å ha i hjemmet, men derimot et spesialtilpasset utstyr som direkte skal kompensere for den nedsatte synsevnen. Spesialutviklet
komfyrtopp for blinde kan gis stønad til i særskilte
tilfeller. Når det er dokumentert at komfyr i vanlig
Der det er tilstrekkelig med en komfyr med brytere og
taktil merking som gjør det lettere å plassere kjeler/
stekepanne på komfyren, vil det i disse tilfellene ikke
kunne gis stønad til koketopp.
Hjelpemotor til ordinær 2 hjulsykkel
2 hjulsykkel må hver og en dekke utgiftene til selv.
Gjelder Både barn og voksne.
Vanlig tohjulssykkel anses ikke som et teknisk hjelpemiddel. Tohjulssykkel med hjelpemotor anses normalt
ikke som et teknisk hjelpemiddel, enten den skal
benytte i dagliglivet eller i fritiden. Sykkel anses som
normalt utstyr til bruk i dagliglivet og i fritiden. Det er
ansett at alle, også funksjonsfriske har utgifter til sykkel. Utgangspunktet er således at behov for sykkel
bør dekkes av den enkelte selv, dette uavhengig av
funksjonstap.
Når det gjelder barn fra 0-18 år kan det gis hjelpemotor til 2 hjulsykkel, når det foreligger en funksjonsnedsettelse som gjør at det ikke er hensiktsmessig med
en ordinær 2 hjulsykkel. Det må være dokumentert at
ordinær sykkel i vanlig handel ikke kan benyttes. Pr i
dag anses det ikke å være vanlig å gå til anskaffelse
av 2 hjulsykkel med hjelpemotor for denne brukergruppen. Dette betyr at brukere frem til de fyller 18 år
kan i enkelte tilfeller få hjelpemotor til ordinær tohjulssykkel.
Ny innkjøpsavtale for overmadrasser og
madrasser med trykksårforebyggende effekt.
Fra 1/1-17 er det endringer i hvilke madrasser og overmadrasser vi kan kjøpe inn uten å innhente mere opplysninger eller dokumentasjon. Dette er ivaretatt gjennom kontraktene. Denne listen ser nå slik ut:
Produkgrupper
Produkt og leverandør 1. valg
Statiske overmadrasser som ikke innstilles til bruker
Da Capo Top, Invacare AS
Statiske overmadrasser som innstilles til bruker (voksne)
CuroCell S.A.M. Switch, Puls as
Statiske overmadrasser som innstilles til bruker (barn)
Carebed, Invacare as
Dynamiske overmadrasser
Alpha Active 3, Arjohuntleigh AS
Statiske madrasser
RobinAir, Sofies AS
Dynamiske madrasser
CuroCell 4AD, Puls As
Madrass med vendefunksjon
PressureGuard APM2, Sofies AS
Det er flere produkter på kontrakt. For å bruke en av de, må det begrunnes særskilt hvorfor 1. valget ikke tilfredsstiller brukers behov. Se www.hjelpemiddeldatabasen.no for å se alle produktene.
- 11 -
Telefon og epost
Vi har tidvis redusert kapasitet på telefon, og ønsker derfor at flere henvendelser kan komme på
epost. Her følger oversikt over epostkassene som er tilgjengelig for bruk på de ulike områdene –
Hovedpostkassen til NAV Hjelpemiddelsentral Nordland er
nav.hjelpemiddelsentral.nordland@nav.no
Henvendelser som gjelder logistikk/lager sendes til
nav.hjelpemiddelsentral.nordland.forvaltning@nav.no
Henvendelser som gjelder rådgivning sendes til
nav.hjelpemiddelsentral.nordland.raadgivning@nav.no
Henvendelser som gjelder tekniske tjenester sendes til
nav.hjelpemiddelsentral.nordland.teknisk@nav.no
Henvendelser som gjelder arbeid/utdanning sendes til
nav.hjelpemiddelsentral.nordland.arbeidsplass@nav.no
Har du en god sak du ønsker vi skal skrive om i vårt nyhetsbrev så send til
nav.hjelpemiddelsentral.nordland.inforteam@nav.no
Telefaksen vår er utav funksjon.
Det vil ikke bli investert i ny.
Vi kontaktes enklest på e-post
nav.hjelpemiddelsentral.nordland@nav.no
Redaksjon: Mariann Høidahl - Runa Johansen - Mona Kartfjord - Inge Karlsen - Øyvind Aabak - Bjarte Løvås
Designmanual
Designmanual
NAV Hjelpemiddelsentral Nordland
Visuell profil for NAV
Telefon 75 42 67 00 // Postboks 374 - 8001 Bodø // Haakon VII gt 98 Bodø
- 12 -