Slik var deres innsats
FØRSTE REKTORDEBATT: Hans Petter Graver Svein Stølen Slik var deres innsats Norges største studentavis INTERVJ UET | årgang 71, utgave 6 | www.universitas.no | Nyhet side 6 og 7 Derfor frykter PST Hamideh (32) onsdag 15. februar 2017 Nyhet side 4 og 5 PROFESSOR: – AKADEMIA HAR ET MAKTPROBLEM NyhetMin sidestudietid 9 og Lederside side17 2 Er musikkutdanning bortkastet tid? – Du kan ikke lære deg å bli kunstner Dagny, artist Kultur side 12, 13 14, 15 og Kommentar side 2 og 3 | LEDER | 2 onsdag 15. februar 2017 redaktør: Torgeir Mortensen torgeirm@universitas.no 454 72 320 nyhetsleder: Birk Tjeldflaat Helle birkth@universitas.no 988 51 171 fotosjef: Adrian Nielsen desksjef: Lise Blekastad nettredaktør: Mens norsk musikkbransje tar morgendagen med storm, henger Norges fremste musikkhøyskole igjen i gårsdagen. Er de’kke rart? Sondre Myhre magasinredaktør: Signe Rosenlund-Hauglid MENINGER Maktproblemet i akademia A Hvor er Oslos Kygo-skole? kademia er et eneste stort makthierarki. Det er sensorer og veiledere som holder studenters fremtid i sin hule hånd. Det er stipendiater og midlertidig ansatte som prøver å komme seg inn i en fast stilling, med mektige professorer som dørvakter. Professor Silje Fekjær skriver til Forskerforum at akademia har et maktproblem. Problemet er den store skjevheten i maktfordelingen, og på bunnen av dette hierarkiet sitter studentene, svinebundet. – Jeg har sett studenter som har fått så hard tilbakemelding på seminar at de aldri igjen ble sett på universitetet. Jeg har sett veiledere som knapt svarer når studenter og stipendiater ber om innspill. Og jeg har sett mange som foreleser like dårlig hvert år uten å gjøre noe for å forbedre seg, skriver hun. Studentene er gjester i akademia, sies det. Men det stemmer ikke, studentene hører hjemme her. Likevel behandles de ikke slik. Et universitet uten studenter hadde vært et sørgelig skue. Fekjær reiser en nødvendig debatt, men den er også frustrerende fordi det tilsynelatende ikke innes noen enkle løsninger. Svaret er neppe å gjøre lærestedene om til kibbutzer med late maktstrukturer. Den mest efektive løsningen, og til syvende og sist kanskje den eneste, er at ofrene og vitnene av maktmisbruk sier ifra. Og at de møtes med støtte og forståelse. Kun da endres maktbalansen. Få vil verne om usympatiske akademikere som nekter å endre oppførsel. Misbruk trives i det mørke og det stille, derfor har vi alle et ansvar for å lyse opp akademias bekmørke kriker og kroker. Det er den eneste måten å få bukt med dette enorme problemet. Dessverre skjer ikke dette i dag. – Vi har vært utrolig dyktige til å ikke snakke om dette, sier likestillingsråd Svandis Benediktsdottir ved NTNU til Forskerforum. Det må det sannelig bli en slutt på. « På bunnen av dette hierarkiet sitter studentene, svinebundet. » Universitas er en avis for og av studenter. Universitas er et nyhetsog debattorgan for lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Universitas skal drive kritisk og uavhengig journalistikk, og være partipolitisk nøytral. Universitas arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til å kontakte redaksjonen. Daglig leder: Louise Faldalen Prytz l.f.prytz@universitas.no 22 85 33 36 Annonseansvarlig: geir.dorp@universitas.no Besøksadr.: Postadr.: Epost: Geir Dorp 22 85 32 69 Moltke Moes vei 33 Boks 89 Blindern, 0314 Oslo universitas@universitas.no engang i studieplanen. Som musikkutdanningsentusiast Lillebjørn Nilsen sier: Er de´kke rart? Jo, det er helt på trynet. kommentar Morten Schwencke, kulturredaktør Bakstreberske NMH mangler bacheloren som de- M in største drøm som liten var å bli popartist. Jeg var neppe alene, for da jeg noen år senere møtte opp til opptaksprøver ved Norges musikkhøyskole (NMH), var jeg en av 60 vokalister som kjempet om de få studieplassene. Til tross for NMHs gode rykte som landets beste musikkakademi, var jeg likevel langt fra sikker på om NMH var riktig skole om jeg ville nå drømmen. Problemet er nemlig at NMH « res konkurrenter kaller for «rytmisk musikk». Paraplybegrepet rommer en rekke sjangre som pop, rock, jazz, hiphop, metal og elektronisk musikk. På NMH er eneste utøvende rytmiske alternativ improvisert musikk eller jazz, som ikke akkurat lover en lysende fremtid i den kommersielle musikkbransjen, men heller et dypdykk i de smale hjørner av jazzen og improvisasjonens verden. I Norges musikkhovedstad innes ingen åpenbar statlig utdanning for den neste homas Dybdahl, Astrid S eller Kygo opererer med en forhistorisk sjangerinndeling for de utøvende kanditatstudiene, bestående av «klassisk», «folkemusikk» og «improvisert musikk/jazz». I Oslo, Norges deinitive musikkhovedstad, innes det altså ingen åpenbar statlig utdanning for den neste homas Dybdahl, Astrid S eller Kygo. Musikksjangrene i størst vekst, som har lest jobber og er mest innbringende for musikere og skattekassa, nevnes ikke Andre skoler henger derimot med i timen. Som en førsteklassing med splitter nye joggesko, står Universitetet i Agder (UiA) og tripper etter å bli valgt først i gymmen. Skolen tilbyr bachelor i utøvende rytmisk musikk, med spesialiseringene «artist og låtskriver», «laptop» og «rytmisk». UiAs studenter får dermed frihet til å bli gode på sin greie, enten det er laptop-elektronika, rockegitar eller artistvirksomhet. Slikt må NMHs studenter drive med på eget initiativ. » Arkivaren Historiske skråblikk, av og på (Mads) Randen Parlamentarismen er hellig! ɚ Forrige uke gikk den tradisjonsrike Blindernrevyen av stabelen, til blandede kritikker fra Universitas’ anmelder. Anmeldelsen av samme revy fra 1967 sparte heller ikke på kruttet. «Selv har vi inntrykk av at laget (skuespillerne, arkivaren.anm) var dopet med Chevaliers de Malte». Arkivaren forstår ikke om dette er positivt eller negativt ment. Det er imidlertid liten tvil om at Universitas’ utsendte var av det konservative slaget. Han skriver blant annet at revyen «kunne spart seg hatske utbrudd mot parlamentarismen og Kjell Arnljot Wiig». Arkivaren kunne ikke vært mer enig. Universitas nr.2/3, 1967 Overhead-teknologiens glemte ofre ɚ Vitenskapelige fremskritt ses ofte på som et ubetinget gode. Arkivaren har imidlertid observert at for hvert skritt samfunnet tar, blir en annen gruppe tråkket på og glemt. Da overhead-undervisningen gjorde sitt inntog på universitetet i 1983, var det de blinde som ble oversett (Arkivaren beklager ordbruken). «Trapper og andre fysiske hindringer går greit (...). Verre er det med all den moderne overheadundervisningen», sier Hans Anton Ålien. De blinde kunne rett og slett ikke se hva som sto på de moderne plansjene og følte seg utestengt. Det er viktig å huske på at et fremskritt ikke alltid er fremskritt for alle. Universitas nr.4, 8. mars 1983 Web: www.universitas.no | KOMMENTAR | onsdag 15. februar 2017 3 ILLUSTRASJON: JOHANNE AMTEDAL NMHs statlige konkurrenter har imidlertid en stor akilleshel. De bor i feil nabolag. Unge musikere ønsker seg naturligvis til Oslo, der spillejobbene, plateselskapene og karrierestartene er flest og størst. Her veiver også private aktører som NLA og Westerdals med armene og tilbyr de svindyre bachelorprogrammene «utøvende rytmisk» og «populærmusikk». Skolene bor i samme fordelaktige nabolag som NMH, men utnytter den geografiske fordelen langt bedre ved å rope høyt om sine tette bånd til den moderne musikkbransjen. Fristende, men potensielt ruinerende for en allerede dødsdømt musikerlommebok. Øyeblikket «Musikkhøyskolen utdanner morgendagens profesjo- nelle utøvere» heter det på NMHs nettsider. Men hvilken morgendag er egentlig dette? NMHs rytmiske utøvere møter en musikkbransje, som ifølge Kulturrådets egen rapport «Musikk i tall», har vokst gjennomsnittlig med syv prosent siden , og som eksporterer norsk musikk som aldri før. Fremragende utøvere innen jazz og improvisasjon er selvsagt en del av denne veksten, men det er helt andre sjangre som drar lasset. Det er først og fremst Oslos musikkstudenter som taper på NMHs konservativisme, men også Musikk-Norge som helhet. For slik skolens ressurser og sterke fagmiljø bevarer og utvikler de smale sjangrene, bør den også ivareta de brede. Det vil løfte kvaliteten i norsk musikkliv og utdanne musikere vi faktisk trenger flere av, i en musikkbransje som allerede er proppfull av musikere som er totalavhengige av støtteordninger. NMH har som mål å sette studenten i sentrum, og ruste dem for morgendagens musikkliv. Da hjelper det lite at de henger igjen i gårsdagen. av Adrian Nielsen Tips oss tips@ universitas.no Følg oss På papir hver onsdag, på nett hele tiden: www.universitas.no facebook.com/UniversitasOslo twitter: @universitas_no instagram: universitas_offisiell For oppdaterte studentnyheter. Lykken står den kjekke bi? Det måtte et myntkast til for å avgjøre hvem som skulle sparke igang årets første rektordebatt. Hans Petter Graver vant og valgte at Svein Stølen skulle starte med sitt innlegg. 4 | NYHET | onsdag 15. februar 2017 Skal forske på Skam nyhetsleder: Birk Tjeldflaat Helle birkth@universitas.no 988 51 171 PÅ BALLEN: NYHET riens målgruppe, vi ser episodene gjentatte ganger, vi leser alt av artikler, kommentarer og det som blir postet på Facebook. Prosjektet skal særlig utforske Skams potensielle demokratiske kvaliteter, blant annet hvordan serien skaper debatt om kjønnsroller, utforsker nye medieformer og påvirker førstegangsvelgere. Foto: Skjermdump NRK To medieforskere ved Universitetet i Bergen ble denne uken innvilget 270 000 kroner, øremerket forskning på Skam. Forskerne, Synnøve Lindtner og John Magnus Ragnhildson Dahl, tar den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land på alvor og bedyrer til Studvest at de går nøye til verks. – Vi intervjuer mennesker fra se- Dette er studentene PS Selv om verdenssamfunnet har lettet sanksjonene mot Iran, frykter PST at studenter som Hamideh Kaffash (32) og Babak Khalagi (37) spionerer på Norge. håndsdømt både av norske myndigheter og medstudenter. – Jeg måtte bevise min uskyld. tekst Markus Slettholm Mange nordmenn var overbevist Siden har FN ført sanksjons- om at jeg var skyldig. De anser politikk mot Iran, blant annet for PST som Gud, og at det var noe å hindre at Iran skaffer seg atom- galt med meg. De var helt sikre, våpen. Sanksjonene ble lettet et- sier den år gamle doktorgradster den historiske atomavtalen i studenten. januar , men Norge er et av Kaffash føler at hun ble diskrifå land som fortsatt gjennomfører minert utelukkende på bakgrunn denne politikken også i akademia. av sin nasjonalitet. Det er med andre ord fortsatt – PST har vist at de gjør feil svært vanskelig å være iransk in- gang på gang. Mitt område har geniørstudent i Norge. ingenting med utviklingen av Senest i ble to PhD-stu- masseødeleggelsesvåpen å gjøre. denter utvist fra Norge, da risi- De tok to år av min dyrebare tid, koen ble vurdert som stor for at fullstendig uten grunn, sier hun. de skulle bruke kunnskapen de Etter å ha fått avslag på anken tilegnet seg ved NTNU til Irans i Oslo tingrett, forberedte Kafkjernefysiske våpenprogram. fash seg på en ny runde i rettssystemet. PST trakk imidlertid Iran vil stjele kunnskap sin beslutning tilbake før saken I PSTs ferske trusselvurdering kom opp i lagmannsretten. Den for skriver de blant annet at gang begrunnet de sin helomvenIran «ser stor verdi ding med at i å rekruttere eller sanksjoneJeg måtte bevise min ne mot Iran plassere studenter og forskere i nor- uskyld. Mange nordvar blitt enske utdannings- og dret. forskningsinstitu- menn var overbevist PST sin sjoner». om at jeg var skyldig. De behandling – Iranske mynav iranske anser PST som Gud digheter har tidstudenter ligere uttalt at de har satt Hamideh Kaffash, iransk student ønsker å dra til en tydelig Vesten for å tilegne støkk i Kafden kunnskapen som skal til. Nor- fash. På spørsmål om hva hun skal ge er et høyteknologisk land med gjøre når hun blir ferdig med dokmye spesialkompetanse som lager torgraden, er hun klinkende klar: avanserte tekniske komponenter, – Jeg liker å undervise. Jeg vil sier seniorrådgiver Martin Bernt- tilbake til mitt hjemland, eller i sen i PST. alle fall et land der jeg ikke må beHan bekrefter at PST frykter kymre meg over å få et plutselig og kunnskapslekkasje til Iran som idiotisk utkastelsesbrev. kan brukes til å utvikle kjernefysiske våpen. – Kan fremme ekstremisme – Vi jobber stadig med trus- Babak Khalagi () er styremedselbildet knyttet til lekking av lem i den iranske studentorganiinformasjon som kan brukes til å sasjonen i Trondheim og skriver utvikle atomvåpen, sier Berntsen. en doktorgrad i materialteknikk. Han har også vært i kontakt med – PST er Gud norske sikkerhetsmyndigheter. En av de to iranske PhD-studen– PST tok aldri direkte kontakt tene som ble utvist er Hamideh med meg. Jeg fikk midlertidig Kaffash (). Hun forteller om en oppholdstillatelse, før UDI trakk tid der hun følte seg utfryst og for- den tilbake etter anbefalinger fra Sikkerhetspolitikk « » På labben: Iranske Hamideh Kaffash (32) på laboratoriet ved siden av kontoret hennes. Maskinen blir brukt til å smelte materialer opp til 2000 grader. PST frykter spionasje fra iranske studenter i Norge. Foto: Lovise Steinkjellå PST, sier Khalagi. Han minnes tiden i som vanskelig for hele det iranske studentfellesskapet og at mange var bekymret for sin studiefremtid. Måten de håndterte situasjonen på i og var urettferdig, mener han. – Etter å ha lest trusselvurderingen, håper jeg PST vet hva de gjør og at de gjennomfører eventuelle tiltak effektivt og presist. Sanksjoner burde ikke ramme enkeltpersoner, men heller det iranske regimet. Feilslåtte tiltak kan fremme ekstremisme, og som en person fra Midtøsten vet jeg at det er det verste som kan skje, sier -åringen. – Kreves økt årvåkenhet Selv om mange sanksjoner mot Iran er opphevet består fortsatt en del spesifikke sanksjoner og tiltak mot Iran, som ifølge PST begrunnes i «Irans fortsatte utvikling og testing av langtrekkende missiler». – Iranske studenter på utsatte studier er fortsatt en problemstilling, men det er meg bekjent in- | NYHET | onsdag 15. februar 2017 5 Søknader fra Syria Stort kuttpotensial KRAFTIG ØKNING: NOKUT mottok til sammen 7651 søknader om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning i 2016, en liten økning fra året før. Den største endringen i 2016 er den store økningen i antallet søkere fra Syria. Topp tre på søknadstoppen er nå Polen, Syria og Litauen. Til sammen mottok NOKUT 871 søk- nader om godkjenning av høyere utdanning tatt ved syriske utdanningsinstitusjoner i 2016. Det er mer enn en dobling fra 2015. – Flyktninger ser ut til å søke NOKUT først etter at de har vært i Norge en tid, slik at vi kan forvente en økning i antall søknader i fortsettelsen, sier NOKUTdirektør Terje Mørland. ST frykter 119 MILLIONER: Potensialet for effektivisering ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er skyhøyt, viser en analyse som konsulentselskapet Rambøll har gjort av administrasjonen ved høyskolen. Det skriver Khrono. Hovedfunnet er at HiOA er overadministrert og har langt lere administrativt ansatte i forhold til faglige enn universiteter og høyskolene som HiOA sammenlignes med. Ifølge Rambølls beregninger kan høyskolen spare 119 millioner kroner årlig ved å kutte i administrasjonen, som tilsvarer 158 årsverk. Rambøll noterer at pengene kunne gitt 131 nye, faglige stillinger og at det tilsvarer dobbelt så mye som det HiOA får i forskningsmidler fra EU og Forskningsrådet. Trussel fra venstre Venstreekstremist, jeg? I kjelleren på U1 på Blindern samles Yngve Heiret (til høyre) og Peder Østing (midten) for å diskutere PST sin sikkerhetsvurdering. Radikale studenter føler seg stemplet som venstreekstremister av PST. Trussel tekst Knut Arne Oseid foto Hanna Hjardar PSTs siste trusselvurdering nevner venstreekstremisme som en trussel, men vurderer det «som svært lite sannsynlig at venstreekstreme aktører vil gjennomføre terrorhandlinger mot norske interesser i ». I trakk PST fram antikapitalisme, Palestinakonflikten og innvandringsspørsmål som saker som opptar venstreekstreme. – Jeg mener det er ekstremt viktig å bekjempe kapitalisme, høyreekstremisme og regjeringens flyktning- og asylpolitikk. Dette anser PST for å være venstreekstremt, forteller samfunnsgeografistudent Yngve Heiret. gen saker som er oppe nå. Det kreves fremdeles økt årvåkenhet og grundige vurderinger av iranske søkere til studier på høyere nivå innenfor en del sensitive fagområder, sier Martin Berntsen i PST. I innrømte PST at de ikke hadde kontroll over iranske studenter ved tekniske fag som tok høyere grader. Siden den gang har sikkerhetstjenesten gått systema- tisk til verks. – Vi har drevet mye forebyggende arbeid. De ulike utdanningsinstitusjonene har også et selvstendig ansvar for å se på bakgrunnen til studentene de tar inn på sine program, forklarer seniorrådgiveren til Universitas. Utover dette vil ikke PST utdype noe om metoder eller fokus. universitas@universitas.no – Jeg er radikal Samtidig som PST holdt foredrag på Blindern om det norske trusselbildet, holdt venstreradikale Blindern-studenter mot-arrangementet «Hvordan kan vi venstreradikale bli en trussel igjen». En ironisk tittel, presiserer arrangørene. – Vi håper jo at vi kan være farlige i den forstand at vi kan styrke og få fram våre radikale meninger, og på lang sikt velte om på etablerte samfunnsstrukturer. Vi vil ha en annen verden, og det synes PST er farlig, sier spanskstudenten Peder Østring. – Utgjør dere noen trussel? – Jeg er radikal, men definerer meg ikke som noen ekstremist. PST ekskluderer oss fra den politiske debatten ved å stemple våre meninger som ekstreme. Vi blir også aktivt motarbeidet når vi prøver å organisere demonstrasjoner mot høyreradikale, sier Heiret. Frykter sammenstøt Selv om venstreekstrem terrorisme omtales som svært usannsynlig, er det nettopp i møte med høyreekstremisme faren kan oppstå. – Når høyreekstreme organiserer seg, kan dette bli en trigger for venstreekstreme i form av motdemonstrasjoner og sammenstøt mellom yttergruppene, sa PSTsjef Benedicte Bjørnland under foredraget på Blindern. Hun rister på hodet av påstanden om at PST anser venstreradikale Blindern-studenter som noen trussel. – Vi har mer enn nok med å følge med på personer som virkelig kan utgjøre en fare for Norge, sier hun. – Er venstreradikale studenter i deres søkelys? – Nei, det vil jeg ikke tro de er. Det er lov å være høyre- eller venstreradikal i Norge, men hvis du vil bruke vold eller ta livet av noen for å forfekte ditt synspunkt, da slår vårt mandat inn, sier hun. universitas@universitas.no Bioetanol og biodiesel – er det dette vi bør satse på? Professor emeritus Einar Sletten Åpent møte Auditorium 4, Urbygningen (DA) Universitetet i Oslo, Karl Johans gt. Torsdag 16. feb. 2017 kl. 19.00 KLIMAREALISTENE www.klimarealistene.com 6 | NYHET | onsdag 15. februar 2017 REKTORKAMPEN Et retorisk ba Om man mener Arbeiderpartiet og Høyre mangler skillelinjer, har man ikke bevitnet rektordebatt på UiO. Analyse tekst Markus Slettholm foto Hanna Hjardar Det er en forventningsfull samling professorer, dekaner, studenter og journalister som har møtt opp til den første rektordebatten tirsdag ettermiddag. Sophus Lies auditorium er i overkant av halvfullt, og de som har møtt opp ble møtt av et Team Stølen-banner og pamfletter med et komprimert valgprogram. Svein Stølens motkandidat, Hans Petter Graver, har lite å stille opp med. I alle fall i forkant av debatten. Det er lett å se at nervene er i høyspenn hos de to rektorteamene. Litt som en trener prepper en bokser før han skal i ringen, jobber teamene med sine kandidater. Sentrale moment diskuteres og åpningsinnlegg memoreres før de to rektorkandidatene inntar scenen. innholdet er stort sett det samme fra begge team, men retorikken er ulik. Det mest treffende eksempelet er når en ivrig publikummer stiller spørsmål om hvordan UiO skal nå sine klimamål. Her er de i bunn og grunn helt enige med hverandre. Graver fremstår litt uklar, mens Stølen er tydeligere. – Man snakker om å bruke mindre papir. Det er derfor vi ikke har printet ut våre program, slik team Stølen har gjort, sier Inger Sandlie, prorektorkandidat i Team Graver. Automatisk begrunnelse Mens konsensusen tydeliggjør seg mer og mer, stiger også frustrasjonen hos Aslak Bonde. – Ja, så dere er egentlig helt enige? spør han indignert på flere tidspunkt. Svarene på spørsmål av denne typen fra ordstyrer besvares vanligvis med et lengre svar der essensen egentlig er «ja» fra begge rektorkandidater. Det er – Ikke noe A4-aktig likevel spesielt én sak der skillelinjene ved Svein Stølen kommer tydelig fram, og det er en sak Stølen fremstår trygg og tydelig når som opptar mange studenter. han holder sitt åpningsinnlegg. Etter – Jeg hadde en eksamen med over de forventede frasene om egen akade- hundre studenter, der bare syv av dem ba misk karriere og hva han har oppnådd, om begrunnelse. Jeg brukte en halvtime peiler han seg inn på det store makro- per begrunnelse. Med obligatorisk bebildet: Akademiske verdier er under grunnelse vil dette arbeidet ta ekstremt press. Forståelig nok fremstår kjemi- lang tid, ytret en bekymret professor. professorens åpningsinnlegg godt Jan Frich i Team Graver parerte forberedt. med en forklaring om at man – Det er ikke noe grått kan bruke standardiserte tilVisste du? bakemeldinger, slik man har og A-aktig ved Svein Stølen. Han elsker å gjort på noen heldigitale I fjor var Hans Petter formidle kjemifaget og eksamener ved Det mediGraver en het kandidat snakker japansk, sier sinske fakultet. til å bli ny høyesterettsjustitiarius, men hans prorektorkandidat Svein Stølen er uenig, måtte gi tapt for Gro Bjørnerud Mo. og mener man i stedet for å Toril Marie Øie. For dette høster hun dagi automatisk begrunnelse på gens første latterkule. Hans alle eksamener, heller må se hvor Petter Graver følger opp med sitt dette er hensiktsmessig. forberedte åpningsinnlegg. Patos-ar– Spørsmålet er egentlig hva det gumentene sitter løst og han sier han koster og hva det skal gå på bekostning blant annet har jobbet med marginali- av. I et kurs der det gis kontinuerlig tilserte innenfor jussen. Også han trekker bakemelding gjennom semesteret vil UiO inn i et globalt perspektiv. det være hensiktsløst å gi begrunnelse – Vi skal forbli et ledende europeisk på eksamen, sier han. universitet. Team Graver fremstår også noe mer Konklusjon samlet enn sine motstandere. Det er vanskelig å se de store forskjel– Det er hyggelig å endre mening lene på de to kandidatene etter at den med viserektorkandidat Jan Frich, sier første debatten nå er unnagjort. Det prorektorkandidat Inger Sandlie og var i det store og det hele en kamp om høster kveldens andre latterkule. å kuppe rollen som «undervisningskandidaten», men ingen av de to teamene Enige om det meste utkrystalliserte seg nevneverdig. De Det er i det hele vanskelig å finne tyde- vil begge satse på undervisning, forslige forskjeller mellom de to kandida- kning, internasjonalisering og jobbe tene, til tross for ordstyrer Aslak Bon- mot et grønt universitet. Men Hans des iherdige forsøk. I den påfølgende Petter Graver vant håndbakduellen i debatten er frasen «det er jeg helt enig etterkant av debatten. i, men» irriterende repetitiv. Meningsuniversitas@universitas.no Iherdig: Journalist i Morgenbladet og ordstyrer for kvelden, Aslak Bonde, forsøkte å fremheve forskjellene mellom kandidatene, m | NYHET | onsdag 15. februar 2017 7 Valget foregår i tidsrommet 3. april til 20. april Studenter og ansatte ved UiO kan stemme Hans Petter Graver asketak Dette er Hans Petter Graver Dette er Svein Stølen 61 år gammel jussprofessor og tidligere dekan ved Det juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. 57 år gammel kjemiprofessor og prodekan for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo Med seg på laget får han molekylærbiologiprofessor Inger Sandlie som prorektorkandidat og medisinprofessor Jan Frich som viserektorkandidat. Lanserte valgprogrammet «Tradisjon og Fornyelse» der han blant annet tar til orde for å gjøre undervisning mer meritterende I utgangspunktet ville han ikke stille, men på grunn av den politiske utviklingen i samfunnet det siste året ombestemte han seg men lyktes ikke helt med prosjektet. Svein Stølen tekst Mads Randen Dette er dommen: Universitas’ ekspertkommentator og gjennomsnittsstudenten Vera Fiveland er uenig i hvem som kom best ut av den første rektorduellen. Med seg på laget har han franskprofessor Gro Bjørnerud Mo som prorektorkandidat, professor i statsvitenskap Åse Gornitzka og medisinprofessor Per Morten Sandset som viserektorkandidater. Vil revolusjonere utdanningen ved universitetet, ifølge deres valgprogram Har forsket i to år ved Nagoya i Japan og snakker flytende japansk Heidi Bang Vera Fiveland Ekspertkommentator i Universitas, med lang fartstid i studentpolitikken. Den jevne student, studerer historie. Hans Petter Graver Bang: – Graver var bedre retorisk enn Stølen. Imidlertid fremsto Graver som om han hovedsakelig ønsket å videreføre arbeidet til Ottersen. Jeg blir i tvil om han ønsker å endre noe i det hele tatt? Det er svært positivt at Graver forsvarer automatisk begrunnelse ved eksamen varmt. Resten av debatten preges imidlertid av et vagere team-Graver, uten mange klare tiltak. Det er essensielt å vite hvilke saker man stemmer for i et valg, og det er jeg ikke sikker på om man vet med Graver. Han er kanskje en tryggere leder, men bringer lite nytt på banen. Spørsmålet er om hans tilnærming er pessimistisk eller bare realistisk. Fiveland: – Hans Petter Graver er min favoritt. Jeg synes hans team viser seg som mer visjonære i denne debatten. Hele teamet fremstår som svært tydelige når de snakker om UiOs plass i samfunnet. Det er ofte vanskelig å skille kandidatene, men Graver fremstår for meg som mer troverdig. Det er ingen tvil hvilken kandidat som kommer best ut av diskusjonen om automatisk begrunnelse. Graver skinner når han er overbevisende positiv, og dermed har jeg funnet min favoritt i rektorkampen. Jeg velger å gi en B, toppkarakteren må han gjøre seg fortjent til når han blir rektor. Svein Stølen Bang: – Svein Stølen var mer på gjennom store deler av debatten. Stølens team har store ambisjoner for utdanningen på UiO og er mer konkrete enn Graver på hvordan de skal få det til. Jeg mener UiO trenger en leder som tør å være tydelig og faktisk ønsker å lede. Det er Stølen. Både Stølen og prorektor Moe kan vise til mye bra arbeid med studiemiljøet lokalt, så selv om målene deres er svevende er de troverdige. Team Stølen går dessverre på en stygg bom når de ikke vil love automatisk begrunnelse, og når dermed ikke opp til den høyeste karakteren. Fiveland: – Stølen fremstår også som en god kandidat, men er noe mer uklar i sin visjon. Likevel fremstår han troverdig når han snakker om et tydelig fokus på studenten, samt de obligatoriske punktene forskning, utdanning og formidling. Stølen var aller best når han snakket om at universitetet må ha en klar posisjon i byen – at Oslo må etableres klarere som en studentby. For meg er imidlertid Stølens negative syn på automatisk begrunnelse ødeleggende for helhetsinntrykket. Dette tror jeg de fleste vanlige studenter vil være svært misfornøyde med. 8 | NYHET | onsdag 15. februar 2017 DENNE STIPENDIATEN GIR FANTASTISKE BEGRUNNELSER – Jeg vil være rettferdig overfor studentene Vår vurdering: Nantje Fischer gir tilbakemeldinger som selv fortjener karakteren A. Fischers mønsterbegrunnelse (Studenten fikk Karakteren A) Oppgave 1: Besvarelsen inneholder mye stof på hvert tema som skal beskrives. K. har med alle sentrale begreper/teorier/metoder. K. har en meget god drøftende stil. Besvarelsen er på et høyt akademisk nivå og viser at k. både er svært selvstendig og har en meget god forståelse av temaet. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Sensorene Nantje Fischer og Olav Schram Stokke tar fritiden i bruk for å skrive gode nok tilbakemeldinger. Eksamensbegrunnelser tekst Stine G. Bergo foto Hanna Hjardar – Jeg tipper jeg i hvert fall har brukt dobbelt så lang tid som jeg får betalt for, forteller Nantje Fischer stipendiat i psykologi ved Universitetet i Oslo. De siste ukene har Universitas snakket med flere studenter som har klagd på mangelfulle begrunnelser for eksamenskarakterer. I noen tilfeller har studentene fått identiske tilbakemeldinger. Men det finnes hederlige unntak. Fischer er en av sensorene som gir eksemplariske karakterbegrunnelser. Hva er hennes metode? Bruker 200 timer Fischer forteller at hun rettet omkring hundre eksamensoppgaver sist semester. Hun forklarer at man får satt av én time av betalt undervisningstid til hver oppgave, hvor man skal lese seg opp på emnet, samt lese og vurdere oppgaven. Her inngår også tiden til å skrive begrunnelse dersom studenten ber om det. Likevel er det vanskelig å holde seg innenfor denne tidsrammen, mener stipendiaten. I snitt bruker hun omtrent timer på å sette karakter og skrive begrunnelser til besvarelsene. – Jeg noterer mens jeg leser besvarelsene første gangen, og så bruker jeg den etterpå når jeg skriver den individuelle besvarelsen. På den måten tror hun tilbakemeldingen blir best mulig og mest mulig objektiv. – Men problemet er at man ikke blir belønnet for å gi en god begrunnelse, man må jo ikke gi begrunnelse til alle studentene, bare til de som spør. Så det er ikke førsteprioritet for sensorene, og det er ikke noe som legges vekt på at man gjør. – Hvorfor gir du disse eksemplariske begrunnelsene? – Jeg vil gjøre en god jobb og være rettferdig overfor studentene. Det er nok også fordi jeg er en ganske grundig person. Fischer forstår at det kan være fristende som sensor å ta noen lettvinte løsninger. – Jeg kan skjønne det. Når jeg snakker med kollegaer, virker det som at det ofte gis generelle, korte begrunnelser. Ukultur blant sensorene Sensorene Ståle Dingstad og Halvard Leira begrunnet i forrige uke dårlige begrunnelser med for lite lønn. Fis- cher forteller at det er akseptert blant sensorene å ikke skrive gode begrunnelser. – Det har jo også med kulturen blant sensorene. Når du begynner som sensor er det vanskelig å vite hva som kreves av deg. Man skjønner jo fort som ny hvilke holdninger som er gjeldende, og hva som er vanlig å gjøre blant sensorene å gjøre. – Man må rett og slett endre kulturen blant sensorene? – Ja, det er jo vanskelig å endre. Men hvis det å skrive gode begrunnelser og gi gode tilbakemeldinger verdsettes mer, vil det oppstå en annen kultur hos kollegaene. Maner til ansvarlighet Professor i statsvitenskap, Olav Schram Stokke, har vært sensor i mange år, men skriver likevel fortsatt eksemplariske karakterbegrunnelser. Han mener at samtidig som sensor skal ta det å skrive begrunnelse alvorlig, må studentene også være ansvarlige i bruken av det, og bare be om begrunnelse hvis de oppriktig synes karakteren er vanskelig å forstå. – Hvis vi skulle skrevet begrunnelse til alle studentene, også de som godt forstår hvorfor det gikk som det gjorde, ville jo det innebære at mer av den tiden vi ikke forsker, går med til evaluering. Det får vi bare til ved å redusere annet undervisningstilbud, sier Stokke. Oppgave 2: Meget omfangsrik besvarelse. K. har med svært mye empiri og teori som er veldig bra beskrevet. K. har en god drøftende stil gjennom hele besvarelsen og viser god forståelse og selvstendighet. Fremragende! Oppgave 3: En meget omfangsrik besvarelse. K. har et svært godt kunnskapsgrunnlag og en veldig god forståelse av temaet. K. beskriver hva kognitiv terapi går ut på og går nøye inn i Ellis og Becks teorier. K. er meget selvstendig i å drøfte kognitiv terapi ift. andre typer terapiformer. K. har med mye empiri, eksempler og teori som er bra beskrevet. Fremragende! Oppgave 4: Fin redegjørelse av Darwins evolusjonsteori. Besvarelsen er meget omfangsrik og viser at k. har en svært god forståelse av temaet. K. har en meget god drøftende stil og viser selvstendighet. K. beskriver Darwins innlytelse på psykologifeltet generelt og ift. begreper som tilpasning, dyreforskning, behaviorismen, læring, intelligens og evolusjonspsykologi. Mye empiri! Fremragende! Oppgave 5: En meget bra besvarelse. K. beskriver tilgjengelighets- og representativheuristikk, samt de to personlighetsløsningsstrategiene. K. har mye kunnskap og viser en svært god forståelse av temaet (alle begreper illustreres med eksempler). K. viser god vurderingsevne og selvstendighet. Meget god til fremragende besvarelse. Oppgave 7: En omfangsrik besvarelse som viser at k. har svært mye kunnskap. Meget god til fremragende besvarelse. Helhetsvurdering: Oppgavebesvarelsen inneholder mye stof på hvert av de temaene som skal beskrives. Gjennomgående et høyt faglig nivå. Tips: Ikke skriv direkte til sensor og unngå personlige referanser i besvarelsen (vanligvis vil en slik skrivestil trekke kraftig ned). | NYHET | onsdag 15. februar 2017 INTERVJUET 9 HVEM: Silje Bringsrud Fekjær, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus HVA: Skrev kronikk i Forskerforum om maktmisbruk i akademia Advarer mot maktmisbruk Akademikere må bli mer bevisste på sin egen makt, mener professor ved HiOA, Silje Bringsrud Fekjær. Hvilke stipendiater skal man satse på? Det er en makt som man må behandle med varsomhet og respekt. –Hvor utbredt er dette problemet? – Det vet jeg ikke. De leste gir konstruktive tilbakemeldinger, men det innes unntak. Poenget mitt er at det ikke er greit å gå ut fra et møte med en følelse av at man er Makt helt håpløs og må bli hundefrisør! –Er maktmisbruk det samme som tekst Arvid Folke Järnbert akademisk mobbing? foto Adrian Nielsen – Nei, jeg tror ikke mobbing er riktig ord. –I Forskerforum setter du søkelys på Her er det professorer som ikke alltid er bemaktmisbruken i akademia, men hva er visste på sitt sosiale avtrykk. De med makt egentlig dette? kan fort glemme hvilken makt de har. – Når akademikere bruker stillingen sin –Hvordan kan man så løse dette protil å gjøre noe som ellers ville vært uaksep- blemet? tabelt, er det maktmisbruk. Det har – Stipendiatene må tørre å si klart blant annet med tilbakemeldingsifra. Hvis veilederen ikke gjør jobkulturen å gjøre. Veilederen står sin, da må man bytte veileVisste du? ben i en maktposisjon overfor en der. Vi kan ikke ha en kultur av Silje Bringrud Fekjær er den yngste kvinnen sårbar student, men følger stilltiende aksept for maktnoensinne som har ikke alltid opp. personer som ikke gjør jobben fått professorat ved HiOA. Hun sendte inn –Hvordan ser slikt missin. søknaden kvelden bruk ut konkret? –Så det har også noe med før hun fylte 40. – En kollega av meg ikk en studentene å gjøre, eller? knallhard tilbakemelding en gang – Ja, man er fryktelig sårbar og ble fast bestemt på at hun skulle når man er nederst på rangstigen og bli hundefrisør istedenfor. Veilederen var i frem til man har fått fast jobb. Og folk går en maktposisjon overfor henne og kritiser- uten fast jobb mye lenger i akademia enn i te verken konstruktivt eller vennlig. I dag andre sektorer. er hun heldigvis en suksessfull forsker! –Det skriver du om i innlegget ditt! –Men er dette egentlig maktmisbruk? Hvordan er sårbarhet og bedragersyn– Som veileder har man et større ansvar dromet knyttet til maktmisbruk? for å være ålreit. Når løfter man folk frem? – Jeg tror at mange studenter tenker at alle andre er så mye linkere enn dem selv, at de bare har lurt andre og snart blir avslørte. Og fordi vi er så redde for å bli avslørt, så blir vi sarte for kritikk og for hvordan noen med makt tråkker i vei. Det er viktig for meg å kommunisere at det er mange som tviler på seg selv. –Tvil, på hvilken måte? – Jeg var jo livredd for å stryke på Exphil og tilsvarende for om hovedoppgaven og doktorgraden var gode nok. Jeg kjenner en etablert professor som strøk på Exphil, så man er ikke håpløs om man stryker på eksamen eller om veilederen er knallhard! Oppgitt: Professor Silje Bringsrud Fekjær tar et oppgjør med ufølsomme akademikere. I banestrid med SiO SiO vil bygge studentboliger på fotballbanen Oslostudentens Idrettsklubb (OSI) benytter. Det får OSI-lederen til å rase. Studentidrett tekst Vebjørn Wold foto Hanna Hjardar – Det er fascinerende at studentenes eget organ ikke lytter, til tross for at samtlige instanser skriker ut mot planene slik de er lagt frem, nettopp med argumentasjon i studentenes velferdstilbud, sier OSI-leder Marlene Persson med et sukk. Helt siden Velferdstinget stilte seg bak Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) sin plan om å bygge 500 studentboliger på kunstgressbanen ved siden av Domus Athletica, har forholdet mellom Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI) og det studentvalgte organet vært iskaldt. Nå kan OSI bli stående uten en bane de bruker hver ettermiddag og kveld. Perssons irritasjon blir ikke mindre av at Velferdstingets vedtak trosset anbefalingene til både bydelsutvalget i Nordre Aker og Bymiljøetaten. – Bydelen har foreslått en ny tomt for fotballbane ved Gaustad- bekken, men den virker det ikke som om SiO har villet se på en gang. Trenger studentboliger Aleksander Gjøsæter, leder for Velferdstinget, understreker behovet for studentboliger i Oslo. – Det er billigere for SiO, og dermed for studentene, å bygge på en tomt de allerede eier. Dette gjelder selv om de må tilbakebetale tilskudd på opptil fem millioner kroner til Kunnskapsdepartementet dersom driften avvikles. OSI-lederen er ikke imponert over argumentet. – Vi er for studentboliger, men det nytter ikke å slå i hjel det ene velferdstilbudet med det andre. Det virker som dette først og fremst handler om vilje, og at Velferdstinget må tørre å kreve mer av samskipnaden. – En fjern tanke For Persson er ikke manglende vilje hos samskipnaden og Velferdstinget noe nytt. OSI får etter hennes syn stadig mindre tilgang på anlegg gjennom studentsamskipnaden. Hun uttrykker bekymring for at SiO vil utkonkurrere OSIs tilbud. Under reforhandlingen av samarbeidsavtalen med samskipnaden i 2015, ønsket OSI en klausul om ikke-konkurranse. Dette gikk SiO angivelig ikke med på, og forhandlingene brøt sammen. I tillegg hevder Persson at samskipnaden nedprioriter OSIarrangementer slik at de må si nei til studenter som vil delta. Særlig dans og kampsport er aktiviteter som rammes - aktiviteter SiO selv tilbyr kurs i. Hun mener studenttilbudet blir dyrere og dårligere av at SiO styrkes på bekostning av OSI. – Hvis du føler deg alene, hjelper det ikke å trene på treningssenter. Det er en helt jern tanke at treningssentre skal være en fullgod erstatning. Hvorfor lar Velferdstinget dette skje? Kjenner seg ikke igjen Velferdstingets leder er uenig i kritikken. – Studentidretten skal ha gode forutsetninger. Men det er kommunen som har ansvaret for idrettstilbudet i Oslo. Når de svikter studentene, kan ikke alt legges over på SiO. Gjøsæter ønsker at både Velferdstinget og OSI jobber opp mot kommunen og krever at studenter Irritert: OSI-lederen vil ikke la fotballbanen på vestgrensa forsvinne uten videre. prioriteres ved deres anlegg. Frederik Refsnes, direktør i SiO Athletica, kjenner seg heller ikke igjen i OSIs påstander. – Vår oppgave er å skape et best mulig treningstilbud for samtlige studenter, uavhengig om de trener i idrettslag eller ikke. Han bemerker videre at studentidrettslag mottar nesten all hallog banetid ved SiO sine anlegg. At samarbeidsavtalen strandet på grunn av en konkurranseklau- sul er også feil, ifølge Refsnes. Problemet var etter hans oppfatning at det ikke lenger var behov for en slik avtale, fordi OSI nå skulle få midler direkte fra Velferdstinget. Velferdstingets Gjøseter mener dette har kommet studentidretten til gode. – Resultatet er at de får mer penger. De har altså bedre forutsetninger enn de hadde før. SE IDÉ OG DEBATT SIDE 16 10 | NYHET | onsdag 15. februar 2017 Å KASTE PERLER FOR SVIN: Året er 2013 og to år etter 22. juli blir massedrapsmannen Anders Behring Breivik tatt opp som student ved Universitetet i Oslo. Universitas-journalist Nicoline Bjerge Schie mente det hele var provoserende og skrev en følelsesladd kommentar om saken. ALLE TÅRENE I TRONSMOELVA: Da Tronsmo bokhandel måtte lytte til fordel for Det juridiske fakultet, skapte det rabalder i sosiale medier. Universitas-Signe tok et oppgjør med hylekoret og mente Tronsmo int kunne lytte til andre lokaler. SELVPORTRETT: Selv om han er en internasjonalt anerkjent illustratør har Øivind Hovland levert tegninger til Universitas’ nyhetskommentar hver eneste uke. Her har han valgt ut ire av sine beste illustrasjoner fra de seks og halvt årene i Universitas. DØVE STUDENTER DISKRIMINERES: I fjor skrev Universitas om den døve lærerstudenten Johanna Asprusten som gikk glipp av undervisning på grunn av en sviktende tolketjeneste. Kommentator Signe Rosenlund-Hauglid mente det var blodig urettferdig og tok til orde for en reorganisering av Nav sin tolketjeneste. NUDDELPOLITIKK: «Boligkrise!» er en velkjent tittel i Universitas’ spalter. For tre år siden skrev journalist Eirik Omvik en kommentar om det evige problemet. Kong Hovland abdiserer Etter fem år som fast avistegner i Universitas, takker Øivind Hovland for seg. Tronsfrasigelse tekst Tora Berge Naterstad Gjennom årene som fast tegner i avisen har Øivind Hovland stadig fått testet sin egen kreativitet. Illustratøren, som i dag kan smykke seg med publikasjoner i Financial Times, Independent, Aftenposten, BBC og Morgenbladet, for å nevne noen få, begynte i Universitas da han var helt ny i yrket. – I begynnelsen prøvde jeg å få klienter overalt, og det var viktig for meg at noen av dem var i Norge. Avistegning er ikke så godt betalt, det gjelder å ta nok oppdrag for at det skal gå rundt. Plutselig går en avis under eller en Art Director går av, folk kan droppe deg på sekundet. Da må man spre risikoen, derfor jobber jeg både med rekla- me, animasjon og forlag. Du må tilpasse deg markedet og ha tykk hud, men jeg kunne ikke ønske å gjøre noe annet. Kjipe ting å tegne Han innrømmer med et flir at han på det tidspunktet aldri hadde lest avisen, men forteller at han ble overrasket over hvor profesjonelt alt var. – Universitas er en veldig fri avis, folk sier det de har lyst til å si. Jeg har fått full støtte når jeg har villet prøve ut nye ting, og det har vært stor aksept for improvisasjon. Sånn sett har stilen min fått gro. Illustrasjone var i seg selv litt eksperimentelle da jeg begynte, men jeg synes det har fungert fint. Hovland sier han tegner for å fortelle en historie, men i en halvsmal studentavis kan det by på utfordringer. Mange av de samme temaene går igjen, men Hovland forteller diplomatisk at også dette har bidratt til at han har fått utvikle seg som kunstner. – Å få mange oppdrag med ganske like instrukser har tvunget meg til å tenke nytt og kreativt. Det kjipeste er å bli bedt om å illustrere reaksjoner, for eksempel i politikken. Eller budsjetter. Reaksjoner på budsjetter, dét er en øvelse for kreativiteten. jo ikke jeg noen peiling på. Sånn er det med studentpolitikken også. Da kan det bli noen trær. Hovland har aldri angret på en illustrasjon han har gjort, men han har måttet si nei til oppdrag. – Politikere, blant annet, er fritt Trær vilt, men når som det gjelder vokser ting som På spørslivssyn og mål om seksuell orihvorvidt entering prødet finnes ver jeg å vise historier litt respekt. Øivind Hovland, illustratør Studietiden som ikke lar seg iler en tøff lustrere, periode for erkjenner Hovland at han noen mange, og jeg er ikke interessert ganger har fått litt lite å jobbe med. i å gjøre det enda vanskeligere for – Redaktøren sender et par dem. stikkord, og de prøver jeg å følge såfremt de ikke er for klisjeaktige. Viktig del av avisen Temaet kan for eksempel være et Nå som han selv må si farvel til abstrakt begrep, og da er det klart Universitas for å frigjøre tid til det blir noen nødløsninger. Da tyr andre oppdrag, håper Hovland at jeg ofte til naturen. Trær som vok- noen vil ta stafettpinnen videre. ser. Vekst, liksom. Det er så mye – Avistegning er en viktig del av som kan tolkes ut av det. Jeg jobber avisens visuelle språk. Dessuten er en del for finansblader, og det har det alltid fint med nytt blod i krea- « Jeg jobber en del for finansblader, og det har ikke jeg peiling på. » tive jobber. Det var ikke så mye mer energi i tegningene mine, og da er det bedre å gi seg. Likevel kommer han nok til å klikke seg innom Universitas for å se hvordan det står til, sånn innimellom. – Litt av motivasjonen bak å jobbe for Universitas var at avisen utdanner morgendagens redaktører og journalister. Kanskje ville de huske på meg senere? Det har skjedd et par ganger at folk jeg har jobbet med gjennom årene har tatt kontakt om oppdrag for deres nye arbeidsgivere. Det er utrolig gøy å se at så mange har begynt å få seg jobber rundt omkring. Selv satser illustratøren nå på å jobbe mindre med redaksjonelle klienter, og mer med reklame og film. Han har fått ny amerikansk agent og skal brekke inn i det amerikanske markedet. Likevel tar han seg tid til noen oppdrag som avistegner. – Det er jo der jeg begynte. Jeg kommer aldri til å slutte helt med avistegningene, det er der jeg kan leke meg og ha det gøy. | ANNONSE | 11 onsdag 15. februar 2017 Kim Tallerås tok master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Nå jobber han som stipendiat og forsker på semantisk web. På jakt eter en yrkes relevant master? Master i bibliotek og informasjonsvitenskap Kvaliiser deg for arbeid i private og ofentlige arkiv, bibliotek og andre kunnskaps- og kulturformidlende virksomheter. www.hioa.no/bibmaster Master i bibliotek – styring og ledelse Kombiner jobb og studier og kvaliiser deg for lederstillinger innen arkiv- og bibliotekområdet. www.hioa.no/bibliotekledelse Søk master studier ved HiOA innen 1. mars 12 | KULTUR | onsdag 15. februar 2017 kulturredaktør: Morten Oftedal Schwencke mortensc@universitas.no 977 73 328 KULTURANBEFALING Morten Oftedal Schwencke, kulturredaktør i Universitas HBO-SERIE: Med lommene fulle av diamanter og kroppen full av arr og tatoveringer, vender eventyrer James Delaney hjem til England fra Afrika. Scenen er satt til et mørkt og gjørmefylt London i 1814, der Tom Hardys mystiske og gryntende karakter Delaney har arvet sin fars shippingimpe- KULTUR rium. Knallgode bilder og et akkurat passe innviklet drama med klassiske temaer som makt, penger religiøsitet og sex, gjør Taboo til topp underholdning. Mye takket være den danske regissøren Kristoffer Nyholm, BBC’s kamerateam og den sagnomsuste produsenten Ridley Scott. FOTO: IMDB.COM HBO-serien Taboo er knallgod Er musikkutdannin « Man må ville det så sinnsykt mye » Dagny, artist Profesjonell posør: Dagny vant som 17-åring prisen for «Årets ansikt» i magasinet Det Nye. Modellkarrieren la hun på hylla tidlig, men hun har blikket klart når Universitas’ utsendte tar frem kameraet. | KULTUR | 13 onsdag 15. februar 2017 Stor morsdagstabbe fra Snapchat! Norsk kinematograf vant britisk «Oscar» SNAPCHAT-FLAUSE: BAFTA-VINNER: Den norske kinematografen Alvilde Naterstad vant i helgen BAFTA for animasjonsilmen A love story, i kategorien beste animasjonskortilm. – Dette er bare veldig gøy. Er utrolig stolt av teamet og det vi har fått til, forteller hun til Univer- Søndag sendte Snapchat ut en hyggelig hilsen gjennom kontoen «Team Snapchat» i anledning farsdagen. Eller vent... farsdag? Tabbe! Det var naturligvis morsdag den store bildedelingstjenesten skulle gratulere med. Et bilde med små snapchatspøkelser i festlig lag og teksten «God farsdag» dukket opp på alle snapbrukeres interface. Etter helgens strabaser ble det kanskje lettere for studenter lest å huske på å ringe hjem, men vanskeligere å vite akkurat hvem de skulle ringe. Så får vi bare håpe færrest mulig gikk på limpinnen. sitas på telefon. Gjennom studier på anerkjente National Film and TV School utenfor London har hun skapt en karriere over dammen. Jobben som kinematograf innebærer at Naterstad ansvaret for alle bildene i den syv minutter lange ilmen, som er regissert av Anushka Kishani Naanayakkara. ng bortkastet tid? Oslo flommer over av utdannelsestilbud for håpefulle musikere. Man kan ikke lære å bli artist, mener pop-stjernen Dagny. Musikkutdanning tekst Philip A. Johannesborg foto Nicolay Woldsdal Om få timer står Dagny Nordvoll Sandvik på scenen for et utsolgt Parkteatret. Det er første gang hun selger ut en konsert i Oslo, men konserten er bare én av mange på en omfattende turné i Europa. Samtidig sitter det musikkstudenter rundt i landet og øver på gehør og pugger musikkteori. De dagdrømmer om at det en dag blir deres tur til å holde konserter som får stempelet utsolgt. Er slitet deres på skolebenken bortkastet tid? Dagny har aldri satt sine føtter på en musikkhøyskole, og det angrer hun ikke på. – Du kan ikke lære deg å bli en kunstner, og du kan ikke gå på skole for å finne ditt eget uttrykk, din egen stemme, sier hun. For fem år siden forlot hun Norge for å satse på musikken i London. I dag er låten hennes «Backbeat» streamet millioner ganger, og -åringen er mer populær enn noen sinne. – Måten jeg har gjort det på er å spille mange konserter, prøve og feile seg frem. Alle må gå sin egen vei, men min vei har jo fått meg hit, forteller Dagny. Samtidig som musikkbransjen er i stadig vekst, har antallet musikerutdanninger blitt flere. Men musikkutdanning er slettes ikke et krav for å lykkes. Sammen med faglærte norske artister og band som Highasakite, Emilie Nicolas og Matoma finner vi eksempler som Kygo, Aurora og Astrid S. De har som Dagny lykkes på gamlemåten, med evne, vilje og en god porsjon flaks. – Du kan lære mye, men du kan ikke bare gå på en skole og få en jobb i musikkbransjen, slik som man kan i for eksempel sykepleieryrket, forklarer Dagny. Driter i CV En av dem som gir band og artister jobb er Leif O. Ribe. Han er A&R-direktør, eller talentspeider om du vil, i Sony Music, et av de største plateselskapene i Norge. Om et stort plateselskap tar deg under vingene, vil selskapets økonomiske muskler og kompetanse nærmest sikre deg kommersiell suksess, sies det. Kanskje er det nettopp derfor Ribe ikke ser på en artists CV før kontrakten signeres. – For å være helt ærlig så har musikkutdanning aldri vært et kriterium når vi vurderer å signere artister, sier Ribe. Han har imidlertid lagt merke til at de fleste artister i dag vet mer om musikkbransjen enn før. Kunnskap om promotering, profilering og musikkproduksjon er et fellestrekk ved unge lovende musikere. Typiske ting som en lærer ved de moderne utdanningene innen populærmusikk. – Vi ser selvsagt en stor styrke for utøvende artister å ha en faglig kompetanse i bunnen, forteller Ribe. Litt tid på skolebenken er altså ikke helt bortkastet. Flinkisband – Det er ikke nødvendigvis noe hinder for musikken at du vet hva du gjør. Ingeborg Maria Mohn har helt siden musikklinja på videregående spilt sammen med Julia Witek og Emilie Christensen i det populære popbandet No.. De tre har alle valgt forskjellige veier mot en musikkarriere. Mohn, som gikk ut av Norges Musikkhøgskole (NMH) for kun et par år siden, er den eneste av de tre med en utøvende musikkutdanning. Men selv om utdanningen har gitt henne noen fordeler, er det ikke bare positive assosiasjoner knyttet til utdannede musikere. – Mange synes ufaglærte artister er kult, sier hun og fortsetter: – Det oppfattes kanskje mer autentisk og talentfullt. Men utdannede har også et talent, og det er ofte derfor de begynner med musikk. – Mange musikere prøver jo å skjule det, sier Witek, som selv har studert musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sistekvinne Christensen droppet på sin side ut av musikkutdanningen. Hun orket ikke forholde seg til noter. – Blir dere sett ned på som utdannede musikere i musikkmiljøet? – Det hender. En jeg kjenner omtalte et band jeg likte veldig godt som 14 | KULTUR | onsdag 15. februar 2017 « Mange musikere prøver å skjule utdanningen sin » Julia Witek, musiker i No.4 et flinkisband. Det var først da jeg innså at det ikke alltid blir sett på som bra å være musikalsk flinke, forteller Mohn. bli gode til å spille sammen, hvor de klarer å se helheten i musikken. Kanskje viktigst i en bransje som musikk, er argumentet om kontaktnettverk. For musikere er nemlig venner lik jobb. – Nettverket du bygger på en skole er mye tettere, litt som i et søskenforhold. Medstudenter jobber for deg, men du jobber også for dem. Du skriver ikke søknader i musikkbransjen, sier han. Nominerte spellekvinner For popbandet kan det noen ganger virke som at gresset er grønnere på den uutdannede siden. Flinkismusiker er en merkelapp man helst vil unngå, for da forsvinner noe av den kunstneriske mystikken. Idealet er at musikken kommer innenfra, ikke fra en no- – Noe dypere enn suksess tebok. På utdanningen arbeider han mye – Folk tror nok at artister er med studentenes identitet som mindre utdannet enn de er, fort- musikere. Dannelse er en viktig del setter Mohn. av høyere utdanning generelt. Slik No. har likevel aldri vært av er det i musikkutdanning også, for dem som gjemmer utdanningen holdninger, arbeidsmoral og evne sin under teppet. Kvinnene legger til å løse problemer kan bli avgjøstolthet i å blande inn avanserte rende for en god karriere. harmonier og koringer i poplå– Alt handler om å bli hel ved. tene sine, samtidig som de ikke Hvis du ikke lærer deg å bli hel vil la seg begrense ved, ender du av musikkteoriens opp hos psyrigide system. kolog på et el– Vi bryter jo de ler annet tidsklassiske musikalpunkt, sier han ske reglene aktivt, og humrer. det er vi veldig glad Artister treni. Da kan bli litt ger mye flaks sånn «fuck utdanfor å kunne slå John Børge Askeland, underviser i ning», sier Witek. igjennom, men musikk ved NLA. Mohn fyller inn: Askeland mener – En misunner musikk handler jo de som kan lage om så mye mer musikk uten å ane hva de egent- enn det. lig gjør. – Man må ha en forankring i Kvinnene i No. føler til tross noe som stikker dypere enn sukfor flinkisvegring at utdanning sess og berømmelse. har gitt dem noen fordeler. Ge– Hva med de som bare har lyst hørlære, arrangering og øvings- på berømmelse da? rommenes mulighet til å utfolde – Da kan de jo bare gjøre det. seg høyt, har vært nyttig på veien Så snakkes vi senere. mot det som nå har endt opp i hele to Spellemannominasjoner. Vil eller forsvinn For Dagny var aldri musikkutHel ved danning et alternativ. Hun ville – Med en utdanning så har du heller spille så mye som mulig, større sjanse for å kunne klare deg og treffe nye folk hun kan samari bransjen. beide med. Om hun er «hel ved» John Børge Askeland er un- eller ei gjenstår å se, men tar man derviser i «Utøvende rytmisk suksessen i betraktning er hun musikk» ved NLA Høgskolen et godt eksempel på hvordan det Staffeldtsgate i Oslo. Skolen ut- kan gjøres uten utdanning. Medanner mange av yrkesmusikerne toden var kanskje risikabel, men i i popbransjen. Han er tydelig på alle fall uavhengig av Lånekassen. forskjellen mellom døgnfluer med – Likevel skulle jeg ønske jeg «one hit wonders» og musikere kunne noe musikkteori. Ingen som er det han kaller for hel ved. blir dårligere av kunnskap. Det – Folk som slår igjennom ufag- er jo ikke for sent å utdanne seg lært har én ting de er gode på. Kan- enda, sier hun og smiler lurt. skje kan de synge, de kan skrive en Hun tror ikke nødvendigvis at god låt, ha karisma. Med en utdan- hennes vei er den rette for alle, ning så får du litt mer kjøtt på bei- men musikk burde uansett utnet, og du trenger ikke å overlate alt forskes sammen med andre. Hun det du ikke får til til andre, sier han. tror hun hadde blitt en dårlig muHan foretrekker å bruke begre- siker uten kontakt med andre. pet «plogskjæret». Å få et utvidet – Hva tror du er det viktigste for plogskjær øker sjansene til å bli man må gjøre å lykkes? en god artist. Én er det faglige ut– Man må ville det så sinnsykt byttet du får, en annen ting er å mye, sier hun. « Hvis du ikke lærer deg å bli hel ved, ender du opp hos psykolog 2 av No.4: Ingeborg Maria Mohn og Julia Witek tar av seg yogabaggene og legger dem utenfor bildeutsnittet. Begge er utdannede » John Børge Askeland og Gjengen: I én time har musikerne nå improvisert på ulike instrumenter, mens Askeland følger strengt brått. Askeland ser rundt seg og roper: – Ikke stopp, fortsett! Når det kommer inn en tydelig idé så må den bare vokse. | KULTUR | 15 onsdag 15. februar 2017 tekst: Regine Stokstad foto: Adrian Nielsen MIN STUDIETID Lærte alt av Jack and Daniel HVEM: Thomas Dybdahl, musiker musikere, men bruker mest utdanningen til å bryte de rigide reglene aktivt. STUDERTE: Var tilstede på et par seminarer i Exphil ved Høgskolen i Stavanger AKTUELL MED: Platen The Great Plains Thomas Dybdahl meldte seg opp til Exphil, men stakk etter et par uker. Musikken fikk førsteprioritet. musikk, sier han, og innrømmer at han kun møtte opp på et par seminarer. Studiene fullførte han aldri. – Jeg var skeptisk til pensum og til foreleserne, sier han og hevder å ha lest store deler av pensum i ettertid. – Jeg var på familiemiddag i – Hvordan så fremtiden ut for går, og min mor viste meg dette, sier homas Dybdahl og isker frem mobilen fra jakkelomma. På skjermen synes sandnesgutten som ireåring, med gitaren godt plassert i armkroken. Kanskje var karrieren allerede staket ut fra barnsalder av. Først måtte han bare gjennom skolen. – Jeg hatet tanken på å gå mer på vanlig skole. Jeg klarte å bullshitte meg gjennom musikklinja, og det friket meg ut at jeg snart kunne avsløres. Det er vel alles frykt i livet. Det er i hvert fall min frykt, sier han og klør seg i skjegget. « deg som student... Eh, som en med studielån? – Å utsette karrieren for å ta en utdannelse, akkurat da det begynte å skje ting, virket jernt og rart og uproduktivt. Det var jo musikken som var min studietid, det var det jeg skulle drive med, forteller den plateaktuelle musikeren. Jeg hatet tanken på å gå mer på vanlig skole Allerede som 19-åring hadde og lekent med. Plutselig putter han ingeren i været, og tonene fra orkesteret stopper Dybdahl gitt ut en EP, og debutplata kom i en alder av 21. Likevel tok han en kort visitt innom den daværende Høgskolen i Stavanger. – Det nærmeste jeg kommer studier er at jeg meldte meg opp til Exphil for å kunne søke studielån. Da kjøpte jeg min første mikrofon og en PC for å ta opp » Det hender likevel at han un- drer over hva han gikk glipp av. – I den alderen når de leste begynner å studere, er alle inntrykk så sterke. Jeg opplevde jo det, men i en helt annen fora, og ikke blant en haug med likesinnede, sier han. I dag hadde han kanskje gått for evolusjonsbiologi. Mistanken om at han ikke hadde vært så link, gjør imidlertid at det blir med tankeeksperimentet. Det er like før vi døper om spal- ten til «Min fremtidige studietid» før spellemannprisvinneren utbryter: – Jeg har spilt for masse studenter da, sier han begeistret og minnes tiden han begynte å spille for jevnaldrende. – Studentersamfundet i Trondheim er jo sagnomsust! Er du heldig, kan du bli med på nachspiel i hyblene. Det var kjempekult å ha konserter der, husker han. På Kvarteret i Bergen har han spilt sikkert hundre ganger, men i Oslo var det ikke samme greie. – Her var det Rockefeller eller John Dee som gjaldt. – Altså, faen, vi har vært på de rareste turneene, sier han og lister opp en rekke adjektiver som beskriver stemningen da han reiste med alt utstyret på tog gjennom Europa: «Elektrisk, på kanten og amper». – Derfor må du begynne med musikk som ung – for det der gidder du ikke senere. – Hva gjør du i Oslo nå før utgi- velsen? – Nei, jeg snakker med dere om studietiden jeg aldri hadde, svarer han henslengt. – Redaktøren kommer til å tenke: «Men fuck! Helvette!». Dybdahl står foran kameralinsen og angrer plutselig på at han ikke sa noe mer rock’n roll. – Jeg burde sagt at jeg har lært alt jeg trenger å vite på veien av vennene mine Jack and Daniel. kulturredaksjonen@universitas.no 16 | IDÉ OG DEBATT | debattredaktør: Knut Arne Oseid debatt@universitas.no Frist: onsdag 15. februar 2017 900 90 332 Meningsløst niqab-forbud søndag klokka 17 Legg ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. Niqab IDÉ OG DEBATT KJØR DEBATT Bente Thorsen og Lill Harriet Sandaune, storHete tips om debatter i andre redaksjoner 22 minutters forelesning – Det innes knapt en foreleser som bør høres på i mer enn 22 minutter, påstår dosent Jon Arne Løkke i et innlegg i Khrono. Han mener det er rart at forelesninger varer i 45 minutter. – Mye tyder på at studenter klarer å konsentrere seg til et punkt mellom 20 og 30 minutter. Oppmerksomheten faller faktisk dramatisk etter 15 mi- nutter, mener Løkke. Han tror mange forsvarer 45 minutters forelesninger med at de viktigste momentene må bli dekket. – Dekningsbegrunnelsen forutsetter studenter som lærer ved å suge inn fagstofetstofet – eksempelvis fagstofet til en forelesning om tre perspektiver på læring. Det er garantert en gal forutsetning, mener han. Røe Isaksen: – Reis din vei! Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er klar i sin tale: Å ta deler eller hele utdannelsen i utlandet kan gi faglig utbytte og bidra til personlig utvikling, skriver han i et innlegg i Studvest. – Det er krevende å reise til et sted du ikke kjenner noen. Men jeg tror at nettopp de dårlige dagene også var med på å gjøre opplevelsen viktig for meg, mener han, som selv gikk på High School i USA. Regjeringen vil at 20 prosent av alle bachelor- eller masterstudenter i Norge skal ha utvekslet innen 2020. Røe Isaksen tror det vil heve kvaliteten på norsk utdanning, gi aktive og attraktive samfunnsdeltakere og gi mye personlig utvikling. – Enda lere studenter bør ta sjansen, sier han. Ukas sitat: « At en ansattordning vil heve demokratiet er helt absurd. Det er som å si at slaveri er frihet » Biologiprofessor Kristian Gundersen, drar på mer eller mindre treffende historiske referanser når han kommenterer professor Gunn Enlis forslag om å bestemme rektor gjennom ansettelse fremfor valg. TATT FRA INTERNETT Ukas tweets: Sporveien T-banen @Tbanen Alle linjer: Traikken er i gang igjen etter en halvtimes stans pga. en person som gikk i sporet ved Blindern. Dårlige skiforhold krever drastiske tiltak #climatechange #skiforeningen UiO_Karrieresenteret @@KarsentUiO Fortsatt en time med drop-in hos oss. Ta gjerne turen innom Har dere noen karrierer til overs på restesalg? Student Problems @FactsOfSchool College: where you’re not sure whether you’re more scared to check blackboard or your bank account Tror mange kan kjenne seg igjen i denne ;-) #LifeGoals Hans Christian Paulsen, leder Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo Sildebrand @veggisiw Du vet det er lenge siden du var student når du ikke nøyer deg lenger med #aromasopp, men vurderer #shitake. #voksenpoeng Debattregler i Universitas Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til Vi trykker ikke innlegg som har vært på trykk i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende debatt@universitas.no Vi tar oss retten til å fortkorte innlegg Typiske innlegg er mellom 1500 og 2000 tegn, inkludert mellomrom. Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller Frist for innsending av innlegg er søndag kl. 17 Legg ved et portrettfoto av deg selv i e-posten tingsrepresentanter for Frp, skrev i Universitas 18. januar at de ønsker et forbud mot «islamistplagget» niqab i høyere utdanning. Ifølge dem er god kommunikasjon i undervisningen umulig hvis ansiktet er tildekket. I tillegg mener de at niqab hindrer god integrering. Slik jeg ser det varierer spørsmålet om niqab påvirker undervisningen fra fagmiljø til fagmiljø, det er derfor meningsløst med et forbud som gjelder alle utdanninger. Jeg tror også at forbudet vil skade integreringen av minoritetskvinner istedenfor å gjøre den bedre. « ning. Det burde bevares. I en forelesning eller i en seminargruppe ser jeg ikke problemet med at en medstudent bruker niqab, det er trist hvis horsen og Sandaune får gjennomslag for en lovendring som forbyr dekkende ansiktsplagg. Høyere utdanning er en viktig del av integreringen av minoritetsgrupper i det norske samfunnet, tilgangen til utdanning bør derfor holdes så åpen som mulig. Forslaget gjør det vanskeligere for en gruppe å ta høyere utdanning, og jeg tror det vil virke negativt på integreringen av niqab-brukere. Det er mye viktigere at alle har tilgang til høyere utdanning enn å sikre det meningsløse prinsippet om åpen kommunikasjon. Ønsket om å forby niqab overalt på høyere utdanningsinstitusjoner er vanskelig å forstå, og vil først og fremst ha negative konsekvenser. Jeg ser ikke problemet med at en medstudent bruker niqab Frem til nå har hvert enkelt fagmiljø selv bestemt om de vil tillate niqab i undervisningen. Det balanserer behovet for utildekkede ansikter i noen utdanninger, samtidig som det ivaretar at så mange som mulig har tilgang til høyere utdan- » Velferdstinget brekker ryggen på studentvelferden Studentidrett Jørgen Sundt, styremedlem i Norges Studentidrettsforbund velferdstilbud. OSI måtte i høst si nei til 2000 studenter. Hallkapasiteten er sprengt. Situasjonen er ikke bedre for de andre studentidrettslagene i Oslo. Studentidretten ønsker ikke at SiO setter to Lederen av Velferdstinget (VT) i Oslo og Akers- hus, Aleksander Gjøsæter, viser kun forståelse for én side av saken om fotballbanen på Vestgrensa. Grunnprinsippene fra Studentsamkipnadsloven §3.1 og §3.2 er fullstendig glemt: «En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærestedet. En studentsamskipnad skal tilby tjenester til studenter». Altså skal VT og studentene i Studentsamskipnade i Oslo og Aksershus (SiO) passe på at studentene får mest mulig studentvelferd igjen for hver krone SiO bruker. Når Gjøsæter på « velferdstilbud opp mot hverandre. Da bruker man penger på å gå i null. Studenten er ikke tjent med at SiO konkurrerer med OSI på en rekke områder til høyere pris. Dansekurs hos SiO på åtte kvelder koster 850, mens du kan være medlem av OSI dans i ett år for 430. Eksemplene er mange. Hadde OSI fått mer halltid kunne lere vært med på det billigste alternativet – det er god studentvelferd. Gjøsæter forsvarer å legge ned fotballbane med at samskipnaden har fem treningssentre til 24 000 studenter. Som om det å ta markløft er det samme som å spille fotball. Begge deler har positiv efekt på fysisk og psykisk helse. Studentidrettens rolle er imidlertid større. Målet er å skape motiverte og glade studenter gjennom å gi alle, uansett nivå, en tilhørighet. Samtidig som det er stor mangel på halltid i Oslo, er det ikke mangel på treningssentre som kan matche prisen til SiO. Dersom VT ønsker at studentene skal få mest igjen for studielånet burde de derfor jobbe for at samskipnaden investerer i haller og baner, ikke tredemøller og vektskiver. Hovedproblemet med å legge ned fotballbanen på Vestgrensa er at VT samtidig nærmest vedtar å legge ned studentidretten i Oslo. OSI har kun én fotballbane til disposisjon. I tillegg er de som bruker banen til store idretter som fotball med på å inansiere mindre idretter. Å knekke ryggmargen på ett velferdstilbud for å plastre håndleddet til et annet, er og blir dårlig velferdspolitikk. Det er samskipnadens ansvar å bygge treningsanlegg til studenter, ikke kommunens Facebook-siden til VT hevder at kommunen må erstatte idrettsarenaen, må noen trekke hardt i nødbremsen. Kommunen skal stille tomter til disposisjon til samskipnaden. Det er samskipnadens ansvar å bygge treningsanlegg til studenter, ikke kommunens. Derfor har Kulturdepartementet spesiisert studentsamskipnader som støtteberettigede anleggsbyggere i sine bestemmelser for tilskudd til anlegg til idrett og fysisk aktivitet. Dessuten er studentenes halltid lavt prioritert hos kommunen. Og om kommunen bygger en fotballbane vil barneidretten ha førsterett på denne. Treningstidene fra 22.30– 24.00 kan studentidretten få. Mangelen på studentboliger i Norge er prekær. Det må bygges lere boliger og de må bygges raskt. Dog bør ikke dette skje på bekostning av andre » | IDÉ OG DEBATT | 17 onsdag 15. februar 2017 FORSKERINTERVJUET EKSTREMIST: Tereza Kuldova er lei av hverdagsantropologi og lanserer journalen Extreme Anthropology. Første nummer er «Theses on Faeces» og kommer i august. – Vi snakker hele tiden om at vi lever i ekstreme tider, men hva betyr det egentlig? Det er paradoksalt at fokuset i forskningen ligger på det ordinære, og altfor ofte på ufarlige og upolitiske temaer, sier hun. Helvetes filantroper Hva har Bill Gates og bikere til felles? Begge gjør litt godt for å gjøre litt vondt. MC-klubber «Outlaws» Tekst Håvard Røsæg Foto Eirik Bryhn Jacobsen N Outlaws er de klubbene som deinerer seg utenfor samfunnet. Kalles også «én-prosent-klubber», fordi de er den ene prosenten som gir andre klubber dårlig rykte. å eier åtte menn halvparten av verdens ressurser. De største outlaws-klubbene i Norge er erkeiendene Hell’s Angels og Bandidos. Politiet hevder to tredjedeler av medlemmene er straffedømte. Alle vet det. Men folk liker Bill Gates, fordi han gir penger til veldedighet. Hell’s Angels har rundt 2500 medlemmer i 22 land. Sosialantropolog Tereza Kuldova snakker ekstremt Mottoet deres er «When we do right nobody rememfort og ekstremt mye på en blanding av norsk, tysk og bers. When we do wrong nobody forgets». engelsk. Så er UiO-forskeren jo også i spydspissen for det hun kaller «ekstrem antropologi». Kilde: Politiet Forrige uke var hun innom Kulturhistorisk museum, der hun tidligere har vært indisk mote-kurator, for å med veldedighet og gaver, er lite utbredt i Norge. Hun snakke om sitt siste prosjekt. Her sammenligner antropo- mener det er en bra ting. logen verdens største selskaper med undergrunnens små– Filantropi er et omstridt fenomen. Der staten er kriminelle. Som en akademias Hunter S. hompson har sterk, er det ikke stort behov for det, mens der staten er hun gått fryktløs inn i det beryktede motorsykkel-miljøet svak, er det mer populært. I Norge fungerer ilantropi veli Østerrike og spurt seg selv: Hva er egentlig forskjellen på dig dårlig. Lokale MC-klubber har forsøkt å gjøre veldedig en MC-klubb og et multinasjonalt selskap? arbeid, men siden staten er så sterk, får det ikke samme – Jeg sammenligner «busiefekt. Her ses det bare på som en ness as usual» med «business as PR-strategi, noe det jo til en viss unusual». På 70-tallet startet MCgrad er, sier Kuldova. klubber i USA å samle inn penger Forskeren er i stor grad skeptisk og leker til syke barn. Det gjør de til ilantroper. På spørsmål om for å legitimere sine kriminelle ikke Bill Gates egentlig bare er en handlinger, litt på samme måte sympatisk fyr, tviler hun. som eliten holder på. – Filantropi bør jo gå til veldeTereza Kuldova, sosialantropolog Kuldova mener lugubre arbeidsdige organisasjoner. Men nå gir forhold, samarbeid med kriminelle Gates penger til MasterCard for å i u-land, samt monopolisering, er blant syndene eliten bygge opp banksystemet i Kenya. Disse pengene får han prøver å dekke over. skattefradrag for. Hvem hjelper det? Kuldova mener penger som går til veldedighet heller Oslo, 2013: Milliardær Christian Ringnes vil gi hovedburde gå til staten, som vil bruke pengene langt mer efstaden en skulpturpark verdt mange millioner i gave. fektivt enn organisasjoner. Protestene lar ikke vente på seg – hvem er egentlig – Istedenfor å betale to prosent av inntekten din denne milliardæren til å bestemme hva Ekebergskogen til veldedige organisasjoner, burde du heller betale 30 skal brukes til? prosent i skatt til staten. Filantropi kommer aldri til å Kuldova forteller at kulturen for ilantropi, det å bidra bekjempe forholdene som skaper behov for ilantropi i « Filantropi kommer aldri til å bekjempe forholdene som skaper behov for filantropi i utgangspunktet » utgangspunktet, sier hun. Selv om hun ikke engang har lappen, har Kuldova fulgt det såkalte «outlaw»-miljøet – MC-klubbene som anses som kriminelle – i Europa tett. Hun nekter ikke for at det var adrenalinfylt, men hadde ikke grunn til å være redd. – Klubbene er veldig inkluderende. Alle er velkomne og man blir ikke dømt om man for eksempel ser annerledes ut eller har en annen hudfarge. De leste festene er fullstendig lovlige, med barn og ofte undercover politi til stede. Alle vet at de er der, sier hun og ler. – Har du vært vitne til noe kriminelt? – Nei, jeg tror nok ikke de hadde invitert meg til det. Sånt skjer bak lukkede dører. Selve motorsykkelen er viktig, men kanskje ikke den viktigste rekrutteringskilden for klubbene, mener Kuldova. Menn som ikke føler seg anerkjent i samfunnet ellers er et viktigere kjennetegn. – MC-klubber tilbyr et alternativt statussystem. Rekruttene søker alternative miljøer som kan tilby felleskap, beskyttelse, og psykologisk og materiell støtte. Kuldova forteller at dette ikke er ulikt andre utstøtte grupper, som for eksempel nynazister. På fester har hun møtt lere angrende MC-folk med nynazistiske tatoveringer fra ungdommen. – Det er ofte tilhørighet som er drivkraften. Man inner ikke mange nynazister som er eldre enn 35 år. Da har de droppa ut eller gått over i for eksempel MC-klubber i stedet, sier Kuldova. Hun legger til at det ofte handler om tilfeldigheter, og at mange like gjerne kunne endt opp på Blindern. På lik måte som maiaen, er motorsykkelklubber nettverk basert på tillit. Du blir behandlet som dritt de første årene, men etter hvert bygger du deg sakte opp respekt som kan nytes over hele verden. – Du blir medlem av noe større enn deg selv. MC-klubber er transnasjonale, og tilbyr et stort nettverk. Om du for eksempel blir syk mens du reiser, er det gode sjanser for at noen stiller opp for deg, selv om du kanskje ikke kjenner dem personlig, forteller Kuldova. 18 | ANMELDELSER | anmelderredaktør: ellars@universitas.no onsdag 15. februar 2017 Regine Stokstad 470 21 014 Universitas anbefaler Ny norsk musikk (følg spillelista på spotify) Semmenemme // Ni liv – Silja Sol Teksten her er så relatable. Du vil bare danse Magazine – Hajk «40 Day Dream» og Kvikklunsj-stemning over den sangen her Dices – Jenny Konradsen ANMELDELSER Får du ikke sove? Denne fører deg rett inn i drømmeland It’s A Trap – Pom Poko Herlig lek med det alvorstunge Konsert: Lush Musikkrush Når Mikhael Paskalev gir Parkteateret en opplevelse sublim, hva kan en gjøre annet enn å skrive anmeldelse på rim? Konsert Hvem: Mikhael Paskalev Hvor: Parkteateret Når: 19. februar Det er stemning i publikum og konsertstart er sein Paskalev selv ser ut som en kaptein Og visst, han styrer skuta godt Med en diskokule som eneste prop Fansen tramper så hardt at bena blir blodig Soundet er både gladpop og sexy sørgmodig En herlig rar vokalist viser vei Når låta «Witness / Keep Dancing» kommer, har du meg FOTO: KRISTINA KVAMMEN Beatsene er freshe, tekstene bedre enn Cicero Jeg var ikke i humør da jeg dro men er det når jeg kommer hjem Gi meg en Paskalevklubb – jeg blir medlem Kristina Kvammen BLIKKONTAKT: Mikhael Paskalev hadde med seg blant annet Jonas Alaska da han spilte for et fullt Parkteater, og ikk alle i salen til å føle seg sett. Teater: Sex og moro Å ta klassiske tekster til scenen funger ikke alltid like bra, men Dekameronen er en oppvisning i lek og skuespillerglede. Dekameronen Av: Giovanni Boccaccio Scenisk bearbeidelse: Elisa Kragerup og Solveig Gade Hvor: Nationaltheateret Dekameronen er et av storverkene i verdenslitteraturen, skrevet av italieneren Giovanni Boccaccio i . Ti unge mennesker rømmer Firenze når pesten kommer. For å få tiden til å gå skal alle fortelle én historie hver i ti dager. Resultatet er frekke fortellinger, noen med erotisk tilsnitt, andre dypt tragiske. Nationaltheaterets oppsetning har gitt skuespillerne stort rom til å forme sine egne roller. Kostymer og scenografi er holdt helt enkelt, men ofte med tydelig symbolikk. I sexscenene, som det er mange av, lekes det med bruken av plumpe metaforer, både når det kommer til rekvisitter og bevegelser. Stykkets store styrke ligger i enga- sjementet og overskuddet av energi skuespillerne utviser. De har det kostelig på scenen og det smitter. Det har rett og slett blitt en veldig morsom forestilling, og salen ler hele stykket igjennom. Særlig Kjersti Tveterås, Jonas Strand Gravli og Mattis Herman Nyquist får vist frem sine komiske talenter. Stykket som helhet fungerer godt, men det finnes ting å pirke i. Den første fortellingen om verdens kjipeste mann, trekker paralleller til Trump på en så insisterende måte at det hele virker påtatt. Dette til tross for at Anders Mordal gjør en god rolle. I tillegg mangler noen fortellinger en ordentlig avslutning. De forblir uforløste og timingen sitter ikke alltid helt som den skal. Nationaltheaterets oppsetning av Dekameronen er likevel en vellykket og morsom oppsetning, hvor energien og overskuddet gjør det vel verdt turen. Mari Mjaaland mari.mjaaland@universitas.no | ANMELDELSER | 19 onsdag 15. februar 2017 Indigo Trigg-Hauger, journalist i Universitas Who: International students What: Watch SKAM Ukas anbefaling Kristina Kvammen, magasinfotosjef i Universitas Ukas advarsel Learn Norwegian by doing as they do Økonomisk ustabil med utdatert mobil Taking a Norwegian language course is only going to get you so far. If you really want to become luent in Norwegian, watch Skam, an acclaimed NRK-produced show about beautiful, slightly sad Norwegian high schoolers. You’ll be happy to hear that watching TV with subtitles is now an ac- Du har spikket og spart på klippekortet i Akademika-appen, vært strategisk og fått det til å klaffe der det trengs mest. Endelig skal den der jævlig dyre pensumboka kjøpes, den til over tusingen – og det til halv pris. Men, kjære student, dersom du har iPhone 4 kan du bare glemme det. Etter å ha stått 15 min. i kø ceptable way to learn a language. Plus, you’ll inally understand the ins and outs of Norwegian youth culture, and this strange tradition called «russ». Most importantly though, Skam will teach you all the slang you need, and possibly even help you achieve that Oslo accent. Serr! Hvor: Aka- demika Hva: iPhone 4 kommer du frem og oppdager at rabatten forsvinner som dugg for solen. Hvorfor? Fordi mobilskjermen din er for liten. Lukter det samarbeid mellom Apple og Akademika for å pushe nye produkter?. Alt du vet er at du går glipp av rabatten – OG må kjøpe ny telefon. Fakk! Det blir nudler til middag i morgen også. Kulturkalender Plate: 15 Dokumentarfilm og sam- Altfor mye Gjengen John Olav Nilsen er endelig tilbake. Dessverre tar ikke albumet Nordsjøen oss med ut på gulvet for å danse valiumsvalsen. feb funnsendring Human Rights Human Wrongs 2017 inviterer til en seminarrekke som gir eksempler og ideer til hvordan dokumentarilm kan brukes for å skape bevisstgjøring og holdningsendringer, styrke organisasjoners arbeid i og utenfor felt og mulighetene ilmskapere har til å påvirke publikum. Nordsjøen Cinemateket, 11:00–18:00 – Èn eller to 50-lapper (kommer an på om du er medlem eller ikke) Hva: Album Hvem: John Olav Nilsen & Nordsjøen Ute: 17. februar Det er med lengsel i luften at gatepoeten fra Bergen, John Olav Det finnes om enn noen friske pust. Låten «Fra vin til vann» Nilsen, igjen produserer musikk. Med seg på laget har han Nordsjøen, bestående av Einar Vågenes og Lars Eriksen – en liten fraksjon fra den gamle gjengen fra Loddejord. Kanskje nettopp derfor klarer ikke John Olav Nilsen og Nordsjøen å tilføre noe nytt til et velkjent sound. pifer opp den gamle Gjengen-esque formelen med en frekk pulserende synth. Sporet «Her inne er det høst hele året» er en lott ballade ispedd en god dose Nilsen-poesi, behagelig synth og lott gitarspill. Nordsjøen begynner der Gjengen sluttet: et lydbilde farget av synth, Det virker som det er vanskelig for Nilsen, Vågenes og Eriksen å løs- kranglete gitarer og tekster om dyp lengsel. Fremtredende elementer på de to låtene «Paris, Bergen» og «Inn i min tid», som kunne vært tatt rett ut av musikkatalogen til Gjengen. rive seg fra det som viste seg å være en suksessoppskrift tidligere. Og med det står sangene i fare for å ende opp som vandrende klisjeer. 16 Kim Hiortøy møter Dag feb Johan Haugerud Det er duket for spesialvisning av The Rules for Everything på Vika kino. Det vil bli en 25 minutters ilmsamtale med regissør av ilmen Kim Hiortøy og forfatter og regissør Dag Johan Haugerud. Er du ilminteressert er dette gull å få meg seg. Mattis Vaaland Konsertfest: Nordisk film Kino Vika, kl. 18:00 – Presis 126 kroner 18 Klesbyttemarked feb Ta med opp til syv rene og pene plagg. For plaggene du leverer inn får du klesbyttelapper som gir deg rett til å plukke ut andre plagg. En god deal! FOTO: VILDE BORSE Deichmanske bibliotek, kl. 11:30 – Gratis 18 Oslo Pride feb Kickstart årets pridesesong med LOVE-fest på Gamle Museet. Det ryktes lovnader om dansing, svette, klining og mingling – det er tross alt helgen etter Valentines day! Dansbart: Rølperockerne i "Din våte drøm" gjør deg våt av svette, om ikke annet. Kjemisk eksplosjon fra kjelleren Dette er bandene du vil booke til hjemmefesten din. «Hvis du liker det du hører, burde du sjekke ut Spotify. Vi er ikke der, men det er sikkert mye som ligner», sier trommisen i rølpebandet Din Våte Drøm halvveis ut i settet. Så dundrer de videre med den feststemte gladpønken sin, og avslutter like greit med en trelinjers låt skrevet på nach kvelden før. Selvhøytidelighet står ikke på plakaten på John Dee denne kvelden, men det gjør absolutt sjarmen. Svett og superclassy februarkonsertfest er først og fremst en svett fest og ikke en classy konsert. Dette er ikke Spektrum, men for disse tre umeritterte undergrunnsbandene er det nok stas å selge billetter til det som bærer preg av å være en stor, koselig hjemmefest. Den barnslige gleden smitter over på publikum og rockefoten vrikkes selv blant foreldrene bakerst i lokalet. Svett og superclassy februarkonsertfest Som andre band ut serverer Sweet Nothing Walter White verdig, gir de sprengkraft til dansegulvet. En kan ta seg selv i å tenke at det er en gjenoppstått Ian Curtis på scenen når bandet spiller en prikkfri versjon av Joy Divisions «New Dawn Fades». Med den lole avslutningen «I Want To Know What Love Is» viser de, ironisk nok, hva ukomplisert kjærlighet til musikk er. Da føles det helt greit at ingen av bandene har ambisjoner om være noe annet enn gøy. mørk og støyende post-punk med referanser til Savages og Sonic Youth. Helt klart det mest kunstnerisk kredible bandet av de tre, men jentene mangler noe av gløden og lekenheten til de andre. Coverlåtene er imponerende, men det er symptomatisk at de sitter bedre enn deres egne. Da er det deilig når Kjemisk Fakultet går på scenen. Med en kjemisk løsning av coverlåter Gamle Museet, 22:00–03:00 – 200 kroner (ID: 20) Hvem: Kjemisk Fakultet, Sweet Nothing, Din våte drøm Hvor: John Dee Når: 11. januar 19 «Restaurant Day» i Oslo feb Håvard Røsæg På «Restaurant Day» kan hvem som helst sette opp en restaurant, en kafé eller en bar for en dag. Det kan være hvor som helst: hjemme, på kontoret, på et gatehjørne, i hagen eller bakgården, i en park eller på benken – den eneste begrensningen er fantasien. Oslo, fra kl. 08:00 – Gratis Gi oss beskjed om arrangementer på epost: universitas@universitas.no Ad notam Vi spør Universitas oppsummerer uka av Phoom Lorrizleborg Falske vitnemål fra LHS Denne uken ble det klart at Livets Harde Skole (LHS) går til massesøksmål mot Facebook og deres brukere. NOKUT og LHS har i lengre tid holdt øye med folk som påstår de har gått på skolen, og ledelsen har nå sett seg nødt til å stille sterkere opptakskrav for å komme inn. – LHS har tidligere hatt et opptakskrav på karakter fire i gjennomsnitt. Nå som avsløringene om at flere falske vitnemål fra Livets Harde Skole er kommet på avveie, så må vi stille strengere krav. Ingen med mer enn tre i gjennomsnitt får lenger lov til å sette skolens navn som studiested på Facebook, sier rektor ved LHS Endre V. Tekter. – Jeg har mistet alt tid til å leve. Kjæresten min har forlatt meg, og doktorgraden min suger. Slutt å be om begrunnelse, bønnfaller den litt for pliktoppfyllende stipendiaten. Torbjørn, en kvinne i forkledning Ukas studentvin PIZZAVINER: Nok en gang skal vi introduseres for noen billige viner av Cabernet Sauvignon-druene som ikke alltid fungerer alene. Har du bestilt en pizza eller steker noe godt fra frysedisken i ovnen, så løp bort til Vinmonopolet og få med deg én av disse. Denne vinen går godt til smaker av ost og hvitløk. Vi ser for oss at litt simpelt storfekjøtt eller kylling – fra frysedisk eller Foodora – også vil gå godt med disse vinene, og gi litt ekstra Eskil Wie, utenrikssmak til mat, kjip eller ei. redaktør i Universitas Anbefales ikke å drikke alene, da smaken av vinen i seg selv ikke er noen høydare. Men Sunrise er in for å spandere bort på gutte- eller jentekveld, hvor du ikke ønsker å svi av tusenlappene. Vina Maipo fungerer int til å belmes ned av mer uerfarne drikkere, sier noen. Canepa er simplere og lettere å forstå. Viner: Canepa, Sunrise, Vina Maipo Pris: 90–94 kroner Land: Chile Alkohol: 11,5 – 12,5 prosent Forrige uke ble det klart at Kunnskapsdepartementet nekter UiO og UiB å opprette en guttekvote på 30 prosent på profesjonsstudiet i psykologi. Baksiden tar en prat med pressekontakt Dino Prohic i KD for å sette det kvinnesjåvinistiske departementet til veggs. – Hei Dino! Philip fra Universitas her. Har du tid til en liten bakgrunnssamtale om en sak? Det gjelder saken om at KD nå ikke vil gi innføre en mannekvote på psykologistudiet ved UiO og UiB. – Vet ikke om jeg er rett person til å svare på det, men ve... – Hvorfor vil dere ikke slippe inn gutta? – Eh, skal vi se... Svaret som vi sendte i går var at vi måtte avvente situasjonen til den nye likestillingsloven fra regjeringen står klart. – Aha, er det noe galt med litt positiv diskriminering? Er ikke det... positivt?? – Det er ikke opp til oss å ta stil- ling til det nå, vi avventer situasjonen til regjeringen har fått laget en ny... – Likestillingslov? Dette må jo bryte med likestillingsloven! Er ikke dette en anelse kvinnesjåvinistisk av KD? – Hva mener du nå? Det har jeg ikke tenkt på. Er det et sitat du vil ha? Jeg kan sende deg sitatet vi sendte til BT i går? – Så du vil ikke påstå at Torbjørn Røe Isaksen er en kvinnesjåvinst? – Neppe, hvorfor skulle han være det? – Er han egentlig betalt av kvinnegruppa Ottar for å mene dette? – Han får bare vanlig lønn så QUIZBRØDRENE 1. Hun ble den store vinneren på nylig avholdte Grammy-utdelingen med fem priser, hva heter hun? 2. Hva er originaltittelen på den engelske tv-serien «Med hjarte på rette staden»? 3. Hva kalles den litterære bevegelsen som oppstod på 1950-tallet med forfattere som Jack Kerouac og Allen Ginsberg? 4. I hvilket land ligger St. Moritz, der det for tiden en alpin-VM, og i hvilket land ligger skistedet St. Anton? 5. Hvem er Oslos skytshelgen? 6. På hvilken dato slo Norges herrelandslag Brasil i fotball-VM? 7. Hvilken historisk skikkelse ble kalt «Leaving on a Jet Plane»? Jomfruen fra Orléans? 8. Når kulda setter inn tyr mange til vedfyring. Hvem skrev i 2011 bestselgeren «Hel ved» om nettopp ved? 9. Etter et indirekte valg ble FrankWalter Steinmeier nylig valgt til statsoverhodet i hvilket land? Han tiltrer den 19. mars 2017. 10. I Somalia har det også vært et indirekte valg hvor nasjonalforsamlingen valgte Mohamed Abdullahi Farmajo til president. Valget ble avholdt på det som angivelig skal være en av de tryggeste plassene i Mogadishu, hvor? 11. Hvem skrev og fremførte sangen 12. I en ilm fra 1998 synges nevnte sang. Ben Afleck, Bruce Willis og Liv Tyler har roller i ilmen, som også deler navn med et sted omtalt i bibelen. Hvilken ilm er det snakk om? 13. Hvem var vert for årets Grammyutdeling? Vedkommende har sitt eget talkshow. av Anders R. Erikstad, Ken- neth Solberg og Vegard R. Erikstad. Tidligere juniornorgesmestre i quiz 14. Hva heter Norges minste rovdyr? 17. Hva heter elven som renner gjennom Amsterdam? 15. Hva heter Sveriges høyeste fjell, som er 2099 m.o.h? 18. Hvilken marengsbasert kake har fått navn etter en russisk ballerina? 16. I hvilken roman fra 1897 møter vi, i tillegg til tittelrollen, rolleigurene Jonathan Harker, Abraham van Helsing og Renield? 19. Hva slags dyr er en havhest? 20. Hvilken by 25 kilometer nord for Roma har gitt navn til en type fornøyelsespark? vidt jeg vet. Dessuten er han ikke medlem av noen ting. – Men er han ikke medlem av Høyre? Du, vet du hva! Vi mistenker at Torbjørn egentlig en kvinne i forkledning! – Eh, nei! Hva er dette fornoe? Dette blir litt dumt... – Det sier jeg meg helt enig i! Vil du vurdere din stilling som pressekontakt i kvinnedepartementet? – Ja, eller jeg mener nei!! Vi har ikke noe kvinnedepartement. Vil du ha det sitatet eller ikke? – Tror vi dropper det, jeg baksiden@universitas.no SVAR/DOM 0-4. Trump: Assa, deprimerende greier! SKJÆRPINGS. 5-9. Student: Oia, wow, woooow. Ro egget, tjommi, du har nok en laang vei igjen å gå. 10-14. Førsteamanuensis: Jaa ser man det! Kanke lenger si det er så gæli. (Kanke si det er så bra heller. Det driver vi ikke med her) 15-20. Professor: Ey! Ille bra! Enten er du eminent pr0fe$ah eller bare en av de ikke-late studentene. 1.Adele 2. Heartbeat 3. Beat-bevegelsen 4. Sveits, Østerrike 5. St. Hallvard 6. 23. Juni 1998 7. Jeanne d’Arc 8. Lars Mytting 9. Forbundspresident i Tyskland 10. Flyplassen i Mogadishu 11. John Denver 12. Armageddon 13. James Corden 14. Snømus 15. Kebnekaise 16. Dracula 17. Amstel 18. Pavlova (etter Anna Pavlova) 19. En fugl (sjøfugl) 20. Tivoli I ukens avis kan du lese om stipendiat Nantje Fisher som åpenhjertig forteller om at hun må bruke fritiden sin på å skrive tilbakemeldinger. Men det har gått for langt. –Jeg har ikke lenger Rebus av animator K M L HINT: Mean Girls. Send løsning universitasdesk@gmail.com FORRIGE LØSNING: «I dag er vi alle valen» Det klarte den enestående $IGGY-POP - fyFÆN du er god. F H LN L
© Copyright 2024