Innovasjonskontrakt-veileder
Veien til Innovasjonskontrakter Innovasjon i samarbeid skaper suksess 5 fordeler for bedrifter Innovasjonskontrakter* brukes aktivt av små og mellomstore bedrifter (SMB). 1 2 Styrker markedsmulighetene ved å utvikle produktet eller tjenesten som det potensielle markedet har behov for. 3 Skaper konkurranse fortrinn med økt tilgang på kunnskap, erfaring og utviklingskompetanse, samtidig som du kan få tilgang til kundepartners nettverk. 4 Skaper et bedre omdømme ved å utvikle et unikt produkt, en prosess eller tjeneste for en kundepartner med godt renommé. 5 02 Reduserer utviklingskostnadene og risiko i prosjektet ved samarbeid med pilotkunden (kundepartner) og tilskudd fra Innovasjon Norge. Dette bidrar også til større avkastning på investeringene. Innovasjon i samarbeid skaper langsiktig verdiskapning og suksess (Handelshøyskolen BI 2014, www.innovasjonnorge.no/fou) * tidligere kalt: Industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU Fordeler for pilotkunder Pilotkunder får på sin side betydelige fordeler av å bruke innovasjonskontrakter til å få utviklet produkter/løsninger de har behov for, men som ikke finnes i markedet. Det er tre klare fordeler: 1 Pilotkunden får stille sine krav og spesifikasjoner til utviklingen av produktet/løsningen. 2 Betydelig reduksjon av prosjektkostnadene og finansiell risiko. 3 Muligheten til å samarbeide med norske små og mellomstore bedrifter (SMB) med unike ferdigheter og kunnskap i aktuelle produktområder. Samarbeidet bidrar til kompetanseløft og økt konkurransekraft også hos pilotkunde. Les artikkelen «IFU/OFU: Når måla sine på en god måte» på: www.innovasjonnorge.no/fou. 03 Innhold Hva er Innovasjonskontrakter?.............................................................................. 6 Hensikten med kontrakten.............................................................................................8 En ordning for små og mellomstore bedrifter............................ 10 Du får mer enn finansiering........................................................................................ 12 Når i prosjektet får du støtte?................................................................................ 13 Partenes roller.................................................................................................................................. 14 Samarbeid med utenlandsk pilotkunde.................................................16 Hvordan vi vurderer søknadene......................................................................... 17 Sjekkliste....................................................................................................................................................18 Kontrakten...............................................................................................................................................19 Innovasjon Norge er med hele veien mot mål........................... 20 Innovasjonskontrakter med offentlige pilotkunder. Unntak fra anskaffelsesforskriften������������������������������������������������������������������������� 22 Vilkår for store leverandørbedrifter........................................................... 23 04 5 En god markedsog vekststrategi er en vesentlig del av en Innovasjonskontrakt Innovasjon Norge bistår med finansiering, rådgivning og hjelp til forretningsutvikling. 5 Hva er Innovasjonskontrakter? Behov: Dekkes ikke av eksisterende tilbud i markedet Norsk leverandørbedrift SMB med vekstambisjoner Innovasjonshøyde Markedspotensial Gjennomføringsevne Utløsende Verdiskapning i Norge 06 Hva vi ser etter i søknaden Innovasjonskontrakten er et utviklingssamarbeid om krevende forskningsog utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter. Det er et forpliktende og målrettet samarbeid som inngås mellom en leverandørbedrift og en kundebedrift i privat eller offentlig sektor. Det kan være flere s amarbeidende bedrifter på begge sider, både på leverandørsiden og kundesiden. Pilotkunden – kundepart Privat eller offentlig virksomhet Tilbud: Nytt/forbedret produkt/løsning Hva du bør se etter hos pilotkunden Involvering/bidrag Referanse Markedskanal NB! Det er viktig at det er uavhengighet mellom leverandørbedrift og kundebedrift: Normalt skal det ikke være eierforhold mellom leverandør og den krevende kundepartneren. 07 Innovasjonskontrakter med pilotkunder i privat sektor inngås mellom en leverandørbedrift og en eller flere pilotkunder i privat sektor. Vi kaller her bedriften som utvikler løsningen for leverandørbedriften. Kundebedrifter nasjonalt og internasjonalt har behov for utvikling av nye produkter og løsninger. Dette gir grunnlag for et utviklingssamarbeid mellom leverandørbedrift og pilotkunde. Leverandørbedriften kan velge å samarbeide med en eller flere underleverandører. Hensikten med Innovasjonskontrakter med private pilotkunder 1. Utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger i et internasjonalt marked 2. Utvikle industrielle nettverk og miljøer 3. Gi leverandørbedriftene tilgang til ny kompetanse, globale nettverk og strategiske partnere 4. Gi pilotkundene tilgang til å få dekket sine behov for nye produkter/løsninger til en betydelig lavere kostnad og risiko enn å kjøpe hele utviklingsarbeidet i markedet. 08 Innovasjonskontrakter med offentlige pilotkunder inngås mellom en leverandørbedrift og en eller flere offentlige virksomheter. Offentlig sektor har behov for modernisering og effektivisering på en rekke viktige områder. Innovasjonskontrakter bidrar til å styrke innovasjonskraften i privat og offentlig sektor, samt å forbedre kvaliteten på og øke effektiviteten av offentlige tjenester. Innovasjonskontrakter med offentlige pilotkunder er et målrettet og verdiskapende samarbeid mellom norske innovative leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter. Hensikten med Innovasjonskontrakter med offentlige pilotkunder 1. Utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger 2. Bidra til nye løsninger og økt kvalitet i offentlig sektor 3. Skape et forpliktende og målrettet samarbeid mellom norske innovative leverandør bedrifter og norske offentlige virksomheter 09 En ordning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonskontrakter utnyttes i hovedsak av små og mellomstore bedrifter (SMB) med kompetanse, og gjennomføringsevne til å løse et utviklingsbehov hos en pilotkunde. Det er leverandørbedriften som er tilskuddsmottaker, og det er deres andel av det totale prosjektbudsjettet som legges til grunn for beregning av tilskudd. For å kvalifisere til tilskudd må resultatet av utviklingsprosjektet representere et innovasjonsløft og ha et betydelig markedspotensial utover leveransen til pilotkunden. Små Mellomstore Store Opp til 50 ansatte 50-250 ansatte 250+ ansatte Maks € 10M årlig omsetning Maks € 50M årlig omsetning årlig omsetning € 10M maks balanse € 43M maks balanse maks balanse Hva menes med/forventes av gjennomføringsevne? 1. L everandørbedriften må ha tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og finansiering til å gjennomføre utviklingsprosjektet og markedsintroduksjon frem til suksess i markedet. 2. L everandørbedriften må ha en god forretningsmodell slik at den kan utnytte markedspotensialet etter at selve utviklingsprosjektet er avsluttet. 10 Hva kan du få i tilskudd? Størrelsen på tilskudd følger EØS-regelverket EØS-regelverket opererer med tre kategorier av bedrifter: små, mellomstore og store bedrifter, hvor små og mellomstore bedrifter faller under SMB-definisjonen. Små bedrifter har mindre enn 50 ansatte og en årlig omsetning eller balanse som ikke må overstige 10 millioner euro. Ved beregning av antall ansatte og beløpsstørrelser benyttes hele årsverk og siste godkjente årsregnskap. Maksimale støttestatser Bedriftsstørrelse Små <50 Middels 50-250 Store >250 Forprosjekter/undersøkelser 70 % 60 % 50 % FoU-utvikling/prototyping 45 % 35 % 25 % Hva er en SMB? EØS-definisjonen av SMB er maks årsomsetning på 50 millioner euro eller maks balanse på 43 millioner euro. Videre kan inntil 25 % av aksjekapitalen eller stemmerettighetene være eid eller kontrollert av en stor bedrift. Den nevnte 25 % -regelen gjelder ikke for offentlige investeringsselskaper, non-profit forskningsinstitusjoner, venturekapitalselskaper eller «business angels» dersom de ikke har en bestemmende innflytelse, dvs. de kontrollerer mindre enn 50 % av aksjekapitalen. 11 Du får mer enn finansiering Veiledning, kompetanse og kvalitetssjekk Hjelp til forretningsutvikling Kartlegging av markedspotensial Tilgang til internasjonale nettverk 30 300 12 Støtte hjelper 30% av de som mottar tilskudd til innovasjons kontrakter er unge bedrifter. 300 millioner kroner innvilges årlig til over 200 prosjekter basert på innovasjonskontrakter Leverandørbedriften er normalt en SMB. Store bedrifter kan også søke under særskilte betingelser: Stor bedrift? Store bedrifter vil kunne dra nytte av ordningen ved å legge utviklingsprosjekter til mindre bedrifter som besitter unik kunnskap på det aktuelle produktområdet. Gjennom et slikt strategisk samarbeid kan ordningen med innovasjonskontrakter dekke deler av utviklingskostnadene til SMBpartneren, og reduserer dermed kostnader og risiko for den store bedriften. Enkeltpersonforetak? En leverandørbedrift som er et enkeltpersonforetak, kan også inngå en innovasjonskontrakt så lenge selskapet er registrert i Foretaksregisteret og oppfyller vanlige betingelser til drift, bemanning og kapital. Når i prosjektet får du støtte? I starten av prosjektet igangsetter man ofte en forundersøkelse til idéavklaring, kartlegging av markedspotensial og valg av kundepartner. Her ser man om det er grunnlag for å sette i gang med et prosjekt basert på innovasjonskontrakt. Til en slik forundersøkelse er det mange som søker etablerertilskudd eller forprosjekt for innovasjonskontrakter. Det er ikke et krav at man må få støtte fra disse tjenestene i forkant. Prosjekter basert på innovasjonskontrakter kan føres helt frem til en før-kommersiell prototyp. Det kan også inneholde uttesting og oppfølging av om prototypen oppfyller spesifikasjonene, inklusive nullserieproduksjon. Gode eksempler på gjennomføringen av innovasjonskontrakter som har hatt kommersiell suksess, kan du se på www.innovasjonnorge.no/fou Prekommersiell utviklingsfase Forprosjekt Etableringstilskudd Kreativ idéfase, forundersøkelse Kommersiell fase Hovedprosjekt – Innovasjonskontrakt Prototyp Industrialisering av prototyp Annen finansiering Volumproduksjon Partenes roller Det er viktig at partene i utviklingssamarbeidet har felles målsetning og ambisjoner, samt et innovativt og krevende samarbeid, for å lykkes i prosjektet. Samarbeidet reguleres i en egen avtale, en innovasjonskontrakt. Leverandørbedriftens rolle er å utvikle en ny løsning, et nytt produkt eller en ny tjeneste som pilotkunden har behov for. Pilotkundens rolle er å delta i prosjektet med tid, kompetanse og finansielle midler (minimum 20 %). Pilotkundene kan være norske eller utenlandske bedrifter, eller norske eller utenlandske offentlige virksomheter. 14 Leverandørbedriften (søker) Leverandørbedriften står som søker på vegne av hele prosjektet i innovasjonskontrakten. Det omfatter også kundepartners innsats og rolle i prosjektet. Leverandørbedriften må være registrert i det norske foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene). Leverandørbedriften kan ha utenlandsk eier, men det er et overordnet prinsipp at en vesentlig del av verdiskapingen skal skje i Norge. Eksempel: Leverandørbedriften Quickflange hadde en enkel og genial idé for et alternativ til sveising av rør. M etoden kalles kald sveising (som betyr sveising uten bruk av varme eller annet som kan antenne olje og gass), som reduserer risiko og sparer tid, så vel som å gi helsefordeler. Utløsende for prosjektet var s amarbeidet med Statoil som pilotkunde. Dette kom i gang etter at Quickflange fikk etablerertilskudd til utvikling av teknologi og verktøy fra Innovasjon Norge. Partene fant hverandre under et roadshow med p resentasjoner for norske selskap og investorer. Statoil har bidratt med mye kunnskap, k ompetanse og tid til prosjektet, da dette er vel så viktig som fi nansieringen. IFU-tilskuddet var avgjørende for at prosjektet tok av, og Q uickflange fikk utviklet og testet p roduktet på a nlegg på Mongstad. Dette gav et fantastisk samarbeid og er en av de viktigste suksessfaktorene for at Quickflange har lykkes så bra. Les hele historien «Sammensveisa Suksess» i Innovasjon Norges magasin Innsats: http://www.innovasjonnorge.no/no/Innsats/nr-1-2014/ aktuelt/sammensveisa-suksess/ Et konsortium eller bedriftsnettverk som samarbeider kan også utgjøre leverandørpartneren i en innovasjonskontrakt . En av bedriftene, eller et eget samarbeidsselskap, må stå som søker og søke på vegne av hele konsortiet/nettverket. Det må foreligge en avtale som regulerer ansvar og rettigheter mellom de samarbeidende partene. Noen kritiske sjekkpunkter for partnerne: Rolle: Har dere dokumentert pilotkundens ansvar og bidrag? Soliditet: Har leverandørpartner god gjennomføringsevne? Internasjonalt marked: Vil pilotkunden bidra til internasjonal markedssuksess? Kompetanse: Har partnerne nødvendig markeds- og teknologikompetanse? Arbeidsinnsats: Er det balansert arbeidsinnsats hos søkerbedrift og pilotkunde? Internasjonale markeder? – Samarbeid med utenlandsk pilotkunde Gjennom ordningen med innovasjonskontrakter tilbys norske bedrifter et virkemiddel for samarbeid også med bedrifter (pilotkunder) som befinner seg i utlandet, noe som kan åpne eller styrke inngang til internasjonale markeder. Innovasjon Norges utekontorer kan bidra til å finne gode utenlandske pilotkunder. Å tilby eksportkreditt til utenlandsk pilotkunde er en mulighet som leverandørbedrifter kan benytte seg av. Det kan bidra til en gunstig finansiering av pilotkundens anskaffelse av produksjonsutstyr eller en større serie av produktet som er utviklet i en innovasjonskontrakt. Den norske leverandørbedriften bør ta kontakt med GIEK og Eksportkreditt Norge når en utenlandsk pilotkunde er funnet. 16 Les mer på: innovasjonnorge.no/fou Hvordan vurderer vi søknadene? Søknaden beskriver hele prosjektet i innovasjonskontrakten og bør formuleres så enkelt og konsist som mulig, slik at målsetningen med prosjektet klart fremkommer. Søknaden skal inneholde nøkkelinformasjon til bruk for Innovasjon Norges behandling av søknaden og skal besvare følgende: Innovasjonshøyde og nyhetsgrad (om og hvorfor produktet/løsningen er en nyvinning) En gjennomtenkt markeds- og forretningsstrategi (hvordan skal markedsføring og salg foregå?) Verdiskapingen skal skje i Norge Om partnerne og samarbeidet. Utløsing av prosjektet (dette betyr at uten støtte fra Innovasjon Norge blir prosjektet ikke igangsatt eller det blir betydelig utsatt) Oversikt over immaterielle rettigheter (IPR, patenter) Gjennomføringsevne, faglig og økonomisk Samfunnsansvar («Corporate Social Responsibility – CSR) og miljøaspekt Innovasjon Norge vil kunne bistå i denne prosessen. Ta gjerne kontakt med oss i tidlig fase for å få gode råd og innspill før søknaden sendes. Innovasjon Norges søknadsbehandling krever dokumentasjon på forholdet mellom leverandørbedriften og pilotkunden, som er samarbeidsavtalen (innovasjonskontrakten). Hvis denne ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet, må det som et minimum foreligge en intensjonsavtale mellom partene. Prosjektene i innovasjonskontraktene varierer sterkt med hensyn til omfang og kompleksitet, derfor er det opp til partene selv å finne en hensiktsmessig organisering av prosjektet. Det anbefales likevel at samarbeidspartnerne danner en egen prosjektstyringsgruppe bestående av representanter fra kunde- og leverandørbedrift. Utviklingsprosjektet rapporterer til denne styringsgruppen. Det har vist seg hensiktsmessig at prosjektledelsen legges til leverandørbedriften gjennom en egen prosjektleder, og at leder av styringsgruppen hentes fra kundebedriften. 17 Sjekkliste Gode svar på disse sjekkpunktene vil bli vektlagt i søknadsprosessen. Reflekter rundt de ulike spørsmålene: Innovasjonshøyde og nyhetsgrad Finnes et liknende produkt, løsning eller prosess på markedet? Har bedriften søkt patent? Hvorfor ikke? Er det andre patenter som kan innvirke på bedriften? Markedspotensial Lønnsomhet: Er det beregnet internrente, nåverdi eller payback? Hvem er konkurrentene? Hva gjør bedriften for å posisjonere seg? Marked: Har bedriften dokumentasjon på markedspotensial og andeler? Konkurranseevne: Har bedriften en plan for økonomi og utrulling? Norsk verdiskapning: Vil utviklingsprosjektet og etterfølgende produksjon finne sted i Norge? Gjennomføringsevne Leverandørbedriften må kunne demonstrere gjennomføringsevne ikke bare i utviklingsprosjektet, men helt fram til markedet. Det kreves at bedriften presenterer en forretningsmodell som beskriver hele prosessen fram til marked og salg, og at den disponerer tilstrekkelige ressurser til en aktiv markedsutvikling. Ta kontakt med Innovasjon Norge for å avklare om din bedrift er søknadsberettiget. 18 Innovasjonskontrakten Det er opp til partene å utarbeide en avtale som er tilpasset hvert enkelt samarbeidsprosjekt. Innovasjon Norge har rett til innsyn i avtalen/kontrakten for å sikre at intensjonene i ordningen med innovasjonskontrakter ivaretas. Innovasjon Norge har kontraktsmaler som kan hjelpe til her. Se Veiledende kontraktsformular under «Kontrakten» på: www.innovasjonnorge.no/fou. I kontrakten er det viktig å avklare: Hvordan skal resultater etter samarbeidet utnyttes? Hvem har eiendomsretten eller bruksretten? Er det noen avtale om royalties? Hvilke klausuler gjelder for overtakelse av prototypeløsningen? Hva er avtalt ved vellykket/mislykket prosjekt? Typiske sluttresultater kan være: Et produkt eller en prototyp som er første versjon av en enhet som enten kan markedsføres som eget produkt eller inngå i et større systemprodukt. En programvare (software) som representerer en selvstendig forretningsidé, og som kan markedsføres som et selvstendig produkt. En systemintegrasjon der mer eller mindre ferdig utviklede enkeltprodukter skal settes sammen for å danne et nytt system med vesentlige nye egenskaper. En ny produksjonsprosess En ny metode Det er de beste prosjektene som gis prioritet, uavhengig av faglig fokus og satsingsområder. 19 Innovasjon Norge er med hele veien mot mål Inspirasjon og verktøy På www.innovasjonnorge.no/fou kan du blant annet: Lære mer om andre bedrifters suksess med innovasjonskontrakter Lære mer om hvordan du kan kvalifisere for innovasjonskontrakter Finne søknadsmal og nyttige verktøy Komme i kontakt med din kunderådgiver Business Angels Såkornfond MILJØTEK Etablerertilskudd Dette er kun en illustrasjon Forskningsmidler 20 Innovasjonskontrakter Forny Distriktsutviklingsmidler BIA Skattefunn Idé Utvikling Hva kjennetegner de som lykkes? Et fokus på å møte kundens behov og markedsorientering er en grunnleggende suksessfaktor i å lykkes med innovasjonskontrakter. Med markedsorientering menes å ha god oversikt over kunder, potensielle partnere, markedskanaler, konkurrenter og kapital. ” Innovasjon i samarbeid skaper suksess Innovasjonskontrakter har gitt suksess for mange bedrifter. Dette er dokumentert i en studie utført av Handelshøyskolen BI «Verdiskaping i lange innovasjonsprosesser». Les mer om studien på www.innovasjonnorrge.no/fou Oslo børs Venture Capital & PE Kommersielle kilder Investinor INs risikolåneordning Internasjonal vekst Ikke-kommersielle kilder Skatteinsentiv 21 Kommersialisering Vekst Innovasjonskontrakter med offentlige pilotkunder kan unntas fra anskaffelsesforskriften Offentlige etater er pålagt å følge lov og forskrift om offentlige anskaffelser Innovasjonskontrakter omfattes ikke av anskaffelsesforskriften. Denne har et unntak for forskningsog utviklingstjenester når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet, jf. §1-3(2)g. Dersom den offentlige virksomheten i etterkant av en vellykket innovasjonskontrakt beslutter å foreta en anskaffelse, gjelder vanlige anbudsregler. Virksomheten utarbeider selv spesifikasjonene, gjerne ytelsesbaserte. Den utnytter selvfølgelig den kompetansen den har tilegnet seg gjennom innovasjonskontrakten. Leverandørbedriften konkurrerer på like vilkår med andre bedrifter. 22 Vilkår for store leverandørbedrifter Når store leverandørbedrifter søker om tilskudd til innovasjonskontrakter, vil de som hovedregel bli tilbudt betinget innovasjonslån. Dette fordi et tilskudd, sett i forhold til akseptabel risiko for bedriften, ikke er utløsende for prosjektet i samme grad som for mindre bedrifter. Store bedrifter har større mulighet til å betjene lån og stille med tilstrekkelig sikkerhet for prosjekter som er markedsnære og som har prioritet hos ledelsen. Tilskudd til store bedrifter skal bare skje unntaksvis. Det kan gjelde en stor leverandørbedrift som trekker med seg flere mindre norske underleverandører i utviklingsarbeidet. Det må føre til betydelige positive ringvirkninger for underleverandørene i form av økte markedsmuligheter eller teknologioverføring. En liten bedrift kan være klassifisert som en stor bedrift etter statsstøttereglene som følge av at den er en spin-off fra en stor bedrift som fortsatt sitter på store eierinteresser. Denne kan i spesielle tilfeller gis tilskudd hvis spin-off-bedriften har en selvstendig forretningsidé som går i ny retning, og hvor et tilskudd er direkte utløsende for igangsetting av prosjektet. For fullstendige vilkår, gå inn på www.innovasjonnorge.no 23 Design og layout: Fete typer. Tekst: Innovasjon Norge. Digital trykk: Fladby. Opplag: 500. Februar 2017. Innovasjon Norge Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Tlf: 22 00 25 00 post@innovasjonnorge.no innovasjonnorge.no www.facebook.com/innovasjonnorge 24
© Copyright 2024