1. No category

SULA KOMMUNE
Fagutval for kultur og folkehelse
INNKALLING MØTE NR. 2/17
Møtedato:
Møtestad:
Møtetid:
08.03.2017
Rådhuset, møterom i 4. etasje
Kl. 18:00
Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf 70 19 91 00.
Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen.
Møtet er ope for publikum.
Sula kommune
02.03.17
Trygve Holm
utvalsleiar
Sakliste
Saksnr.
012/17
013/17
014/17
015/17
016/17
017/17
002/17
003/17
Sakstittel
Godkjenning av møtebok nr. 01/16
Private leikeplassar - ansvar og tilsyn/ettersyn
Budsjettkontroll pr. januar - eining for kultur
Gnr 109 bnr 590 - namning av veg f_V1 og f_V2 og veg
o_V1 - Ny handsaming
Gnr 92 bnr 257 - namning av VEG1 - ny handsaming
Referatsaker
Møtebok etter styremøtet 22.2.2017
Sula - Folkehelseprofil 2017
Gradering
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Ingunn Krosby
17/291 17/3667
Arkiv: K1 - 033
Godkjenning av møtebok nr. 01/16
Utval:
Fagutval for kultur og folkehelse
Møtedato:
08.03.2017
Rådmannen si innstilling:
Møteprotokollen vert godkjent.
Tittel
Protokoll - Fagutval for kultur og folkehelse - 25.01.2017
1
Dok.ID
294885
Saksnr.:
012/17
SULA KOMMUNE
MØTEPROTOKOLL
FAGUTVAL FOR KULTUR OG FOLKEHELSE
Møtedato:
Møtestad:
25.01.2017
Rådhuset, møterom i 4. etasje
Følgjande medlem møtte
Trygve Holm
Alice-Mari Blomvik
Ingeborg Salen
Håvard Vollset Lien
Kenneth Ove Sunde
Møtetid:
Saksnr.:
Kl. 18.00 - 20.00
01/17 – 11/17
Parti
AP
FRP
KRF
MDG
SUL
Forfall meldt frå følgjande medl.
Kåre Gunnar Molvær
Tore Andre Havnegjerde
Parti
FRP
H
Følgjande varamedlem møtte
Forfall ikkje meldt
Terje Erstad
Parti
H
Det var 6 voterande til stades
Møteleiar:
Frå administrasjonen:
Innkalling:
Sakliste:
Utlevert i møtet:
Behandla saker:
Orientering:
Sp.mål/interpell.:
Diverse:
Trygve Holm
Einingsleiar Ingunn Krosby
Ingen merknad
Ingen merknad
1/17 – 11/17
Folkehelsekoordinator Renate Love presenterte oversikta
over helsetilstand og påverknadsfaktorar.
-
Underskrifter:
Trygve Holm
Kenneth Ove Sunde
Terje Erstad
Ingunn Krosby
referent
Side 2
Saksliste
Saksnr.
001/17
002/17
003/17
004/17
005/17
006/17
007/17
008/17
009/17
010/17
011/17
001/17
Side 3
Sakstittel
Godkjenning av møtebok nr. 8/16
Oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorar i Sula
kommune
Søknad om løyve til heimlevering av alkohol i varegruppe
1
Gnr 65 bnr 4 og 9 - namning av o_SKV2 veg
Gnr 69 bnr 1 - namning av a veg
Gnr 92 bnr 257 - namning av VEG1
Gnr 97 bnr 1 - stadfesting av at eksisterande namn på veg,
Andersgarden, kan nyttast ved framtidig omlegging av
vegtilkomst
Kommunal planstrategi 2016-2020
Bygdekinoen - søknad om konsesjon for spelestad
Friheim Kulturhus
Val av styremedlem til Sunnmøre friluftsråd 2017 - 2019
Referatsaker
Møtebok styremøte i friluftsrådet den 4.1.17 (utsett frå
14.12.16)
Gradering
001/17: Godkjenning av møtebok nr. 8/16
Rådmannen si innstilling:
Møteprotokollen vert godkjent.
Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse 25.01.2017
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt.
KUF- 001/17 Vedtak:
Møteprotokollen vert godkjent.
002/17: Oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorar i Sula kommune
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for ….. tar saka til vitande
Behandling i Fagutvalet for oppvekst 17.01.2017
Folkehelsekoordinator la fram nøkkeltal om helsetilstanden og påverknadsfaktorar i Sula
kommune.
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedteken.
OP- 002/17 Vedtak:
Fagutvalet for oppvekst tar saka til vitande
Behandling i Fagutval for teknisk område 18.01.2017
Folkehelsekoordinator Renate Mie Love orienterte.
Saka vart drøfta.
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedteken.
TEO- 002/17 Vedtak:
Fagutval for teknisk område tar saka til vitande.
Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse 25.01.2017
Folkehelsekoordinator Renate Love orienterte.
Fagutvalet for kultur og folkehelse sa seg fornøgd med tilstanden til befolkninga, og vil
saman med dei andre fagutvala og administrasjon sjå nærare på korleis ein kan styrke den
Side 4
positive utviklinga og kva ein kan gjere med utfordringane.
Utvalet samla seg om følgjande vedtak:
Fagutvalet for kultur og folkehelse vil samle dei andre fagutvala med administrasjon, med
føremål å styrke den positive utviklinga i befolkninga og sjå kva ein kan gjere for å ta tak i
utfordringane i folkehelsearbeidet.
KUF- 002/17 Vedtak:
Fagutvalet for kultur og folkehelse vil samle dei andre fagutvala med administrasjon, med
føremål å styrke den positive utviklinga i befolkninga og sjå kva ein kan gjere for å ta tak i
utfordringane i folkehelsearbeidet.
003/17: Søknad om løyve til heimlevering av alkohol i varegruppe 1
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar å avslå søknad frå Blindheim Mat AS, om kommunalt løyve til
utlevering av alkohol på heimeadressa til kundar som bur eller oppheld seg i Sula kommune.
Grunngjeving:
Utifrå kontrollomsyn, men også for å unngå auke i tilgangen på alkoholhaldig drikk, skal
utlevering av alkohol i Sula kommune berre skje ved personleg frammøte på stader med
gyldig sals- eller skjenkeløyve.
Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse 25.01.2017
Fagutvalet diskuterte saka.
Terje Erstad la fram slikt forslag:
Sula kommune går inn for søknaden
Det vart røysta over forslaget frå Terje Erstad som fekk 1
røyst:
Det vart så stemt over rådmannen si innstilling som fekk 5
røster.
KUF- 003/17 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar å avslå søknad frå Blindheim Mat AS, om kommunalt løyve til
utlevering av alkohol på heimeadressa til kundar som bur eller oppheld seg i Sula kommune.
Side 5
Grunngjeving:
Utifrå kontrollomsyn, men også for å unngå auke i tilgangen på alkoholhaldig drikk, skal
utlevering av alkohol i Sula kommune berre skje ved personleg frammøte på stader med
gyldig sals- eller skjenkeløyve.
004/17: Gnr 65 bnr 4 og 9 - namning av o_SKV2 veg
Rådmannen si innstilling:
Ingen innstilling.
Behandling i Namnenemnda 17.10.2016
Forslag fremma på møtet:Veg o_SKV2 i reguleringsplan for gnr 65 bnr 4 og gnr 9 får namnet
Porsen.Forslag vart samrøystes vedteke.
NN- 004/16 Vedtak:
Veg o_SKV2 i reguleringsplan for gnr 65 bnr 4 og gnr 9 får namnet Porsen.
Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse 25.01.2017
Tilrådinga frå namnenemda vart samrøystes vedtatt
KUF- 004/17 Vedtak:
Veg o_SKV2 i reguleringsplan for gnr 65 bnr 4 og gnr 9 får namnet Porsen
005/17: Gnr 69 bnr 1 - namning av a veg
Rådmannen si innstilling:
Ingen innstilling.
Side 6
Behandling i Namnenemnda 17.10.2016
Forslag fremma på møtet:A veg i reguleringsplan for gnr 69 bnr 1 får namnet Øvre
Bakkegarden og Nedre Bakkegarden. Øvre Bakkegarden er del av A veg som ligg mot
Sulavegen og Nedre Bakkegarden er del av A veg som ligg mot sjøen.
Forslaget vart samrøystes vedteke.
Området vest om A veg som er til namning i sak 005/16 har vore omtala som Bakkeledet og
Bakkegrinda, samt Brualedet. Dette noterast i behandling av saka, slik at det er dokumentert
til eventuell framtidig bruk i namning av dette området.
NN- 005/16 Vedtak:
A veg i reguleringsplan for gnr 69 bnr 1 får namnet Øvre Bakkegarden og Nedre
Bakkegarden. Øvre Bakkegarden er del av A veg som ligg mot Sulavegen og Nedre
Bakkegarden er del av A veg som ligg mot sjøen.
Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse 25.01.2017
Tilrådinga frå namnenemda vart samrøystes vedtatt
KUF- 005/17 Vedtak:
A veg i reguleringsplan for gnr 69 bnr 1 får namnet Øvre Bakkegarden og Nedre
Bakkegarden. Øvre Bakkegarden er del av A veg som ligg mot Sulavegen og Nedre
Bakkegarden er del av A veg som ligg mot sjøen.
006/17: Gnr 92 bnr 257 - namning av VEG1
Rådmannen si innstilling:
Ingen innstilling.
Behandling i Namnenemnda 17.10.2016
Side 7
Forslag fremma på møtet:VEG1 i reguleringsplan for gnr 92 bnr 257 får namnet
Bratthaugdalen
Forslag vart samrøystes vedteke.Området aust for VEG1 som er til namning i sak 006/16, har
vore omtala med namnet Steingjerdet. Dette noterast i behandling av saka, slik at det er
dokumentert til eventuell framtidig bruk i namning av dette området.
NN- 006/16 Vedtak:
VEG1 i reguleringsplan for gnr 92 bnr 257 får namnet Bratthaugdalen
Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse 25.01.2017
Etter forslag frå Terje Erstad og Kenneth Sunde som begge sit i namnenemda, samt Ingeborg
Salen, ber ein om at saka blir sendt til tilbake til nemda for ny behandling.
Grunngjeving:
I etterkant av vedtaket til namnenemnda, har ein kome til at Bratthaugdalen allereie brukt om
eit anna område i Langevåg.
Framlegget til Terje Erstad, Kenneth Sunde og Ingeborg Salen vart samrøystes vedtatt.
KUF- 006/17 Vedtak:
KUF-utvalet sender saka tilbake til namnenemda for ny behandling.
007/17: Gnr 97 bnr 1 - stadfesting av at eksisterande namn på veg, Andersgarden, kan
nyttast ved framtidig omlegging av vegtilkomst
Rådmannen si innstilling:
Ingen innstilling.
Side 8
Behandling i Namnenemnda 17.10.2016
Namnenemda stadfester at eksisterande namn på veg, Andersgarden, kan nyttast ved
framtidig omlegging av vegtilkomst i Gnr 97 bnr 1, i saka omtalt som veg 1, veg 2, veg 3 og
veg 4.Forslag frå Plan, byggesak og oppmåling i oversending av sak til namning vart
samrøystes vedteke.
NN- 003/16 Vedtak:
Eksisterande namn på veg, Andersgarden, kan nyttast ved framtidig omlegging av
vegtilkomst i Gnr 97 bnr 1, i saka omtalt som veg 1, veg 2, veg 3 og veg 4.
Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse 25.01.2017
Tilrådinga frå namnenemda vart samrøystes vedtatt
KUF- 007/17 Vedtak:
Eksisterande namn på veg, Andersgarden, kan nyttast ved framtidig omlegging av
vegtilkomst i gnr 97 bnr 1, i saka omtalt som veg1, veg 2, veg 3 og veg 4.
008/17: Kommunal planstrategi 2016-2020
Rådmannen si innstilling:
Behandling i Fagutvalet for oppvekst 17.01.2017
Fagutvalet hadde ingen nye innspel i denne runden.
OP- 006/17 Vedtak:
Fagutvalet for oppvekst har ingen nye innspel til høyringsutkastet.
Side 9
Behandling i Fagutval for teknisk område 18.01.2017
Administrasjonen orienterte kort om saka.
Saka vart drøfta.
Leiar Magne Sunde sette fram følgjande forslag til vedtak:
Forslag til planstrategi med prioriteringar vert tatt til vitande.
Forslag frå Magne Sunde vart samrøystes vedteken.
TEO- 003/17 Vedtak:
Forslag til planstrategi med prioriteringar vert tatt til vitande.
Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse 25.01.2017
Etter orientering frå einingsleiar for kultur vedr. planar på kulturområdet, og då særskilt
arbeid med kulturminneplanen, ønskja eit samla utval å kommentere følgjande til vedlegg 5 vurdering av planbehov i perioden:
Kulturminneplanen: oppstart i 2017
Kommunedelplan for biologsik mangfald flyttast til diverse planar
KUF- 008/17 Vedtak:
Ingen nye innspel vart vedtatt
009/17: Bygdekinoen - søknad om konsesjon for spelestad Friheim Kulturhus
Rådmannen si innstilling:
KUF-utvalet innvilger Bygdekinoen konsesjon for framsyning av film ved Friheim Kulturhus
i perioden frå 1.1.17 – 30.6.21.
Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse 25.01.2017
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt.
Side 10
KUF- 009/17 Vedtak:
KUF-utvalet innvilger Bygdekinoen konsesjon for framsyning av film ved Friheim Kulturhus
i perioden frå 1.1.17 – 30.6.21.
010/17: Val av styremedlem til Sunnmøre friluftsråd 2017 - 2019
Rådmannen si innstilling:
KUF-utvalet vedtar følgjande styremedlem og vara til Sunnmøre friluftsråd for perioden 2017
– 2019:
Styremedlem:
Varamedlem:
Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse 25.01.2017
Ingeborg Salen spurde om nokon i utvalet kunne tenkje seg å stille som styremedlem. Trygve
Holm foreslo Trygve Holm som styremedlem, ingen andre forslag kom opp. Fagutvalet gjekk
samrøystes inn for Trygve Holm som styremedlem.
Stine Lerheim vart så samrøystes valt som vara.
KUF- 010/17 Vedtak:
Rådmannen si innstilling:
KUF-utvalet vedtar følgjande styremedlem og vara til Sunnmøre friluftsråd for perioden 2017
– 2019:
Styremedlem: Trygve holm
Varamedlem: Stine M. Lerheim
011/17: Referatsaker
Rådmannen si innstilling:
Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.
Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse 25.01.2017
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt.
KUF- 011/17 Vedtak:
Meldingane vert tekne til etteretning slik dei ligg føre.
Side 11
001/17: Møtebok styremøte i friluftsrådet den 4.1.17 (utsett frå 14.12.16)
Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse 25.01.2017
KUF- 001/17 Vedtak:
Side 12
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Ingunn Krosby
17/132 16/20802
Arkiv: K2 - D35, K3 - &00
Private leikeplassar - ansvar og tilsyn/ettersyn
Utval:
Fagutval for kultur og folkehelse
Møtedato:
08.03.2017
Saksnr.:
013/17
Rådmannen si innstilling:
KUF-utvalet tar informasjon om ansvar, tilsyn/ettersyn av private leikeplassar til orientering.
KUF-utvalet vedtar nye retningsliner til vedlikehald og opparbeiding av leikeplassar slik det
går fram av saka. Retningslinene vil vere gjeldande frå og med 20. mars 2017.
Tittel
Leikeplassutstyr - Ansvar - Avtale
Oversendings epost
Private leikeplassar - spørsmål om kommunen sitt ansvar
Skjemadata fra -Tilbakemeldinger- Direktoratet for samfunnsikkerhet og
beredskap
Dok.ID
298927
298928
298929
298930
Bakgrunn for saka:
I KUF-sak 026/16, fordeling av tilskot til vedlikehald av leikeplassar, vedtok fagutvalet eit
nytt punkt i retningslinene. I etterkant har det vore stilt spørsmål til kva dette punktet har å
seie for dei private leikeplassane, og utvalet ønskja å få saka til vurdering.
Saksopplysningar:
Retningsliner for tilskot til leikeplassar, sist oppdatert i KUF-sak 026/16:
Retningsliner for tildeling:
1. Søknad om kommunalt tilskot til leikeplassar skal skrivast på eige (elektronisk skjema), og med dei
vedlegg som er nemnde i skjemaet.
2. Søknad skal sendast inn av leiar.
3. Anlegg som får kommunalt tilskot skal vere open for almen bruk. Eigar kan lage nærare reglar for
bruk av anlegget.
4. Søkjar har ansvar for at grunneigar har gjeve samtykke til opparbeiding. Der det ikkje er kommunal
grunn skal leigeavtale føreligge.
5. Anlegget skal haldast vedlike på ein forsvarleg måte, og det kan ikkje seljast eller pantsetjast utan
kommunalt samtykke. Misleghald av vilkåra gjev kommunen rett til å krevje tilskot heilt eller delvis
betalt attende.
6. Anlegget skal fullførast i samsvar med søknaden.
7. Søkjar har ansvar for å innhente naudsynt byggjeløyve.
Nytt punkt 8 vart vedtatt i møtet:
8. Ein føreset at leikeplassen og apparatene blir oppført i samsvar med gjeldande
1
føreskrift om sikkerheit ved leikeplassar.
I møte 31.8.16 stilte Terje Erstad følgjande spørsmål til vedtaket som vart fatta i sak 026/16:
Kva betyr dette punktet eigentleg for dei private leikeplassane?
- same standard som offentlege leikeplassar?
- kva med tilsyn/ettersyn?
Spørsmåla retta mot nytt pkt. 8 opnar også opp for vurderingar knytt til kommunen sitt ansvar.
Administrasjonen vil prøve å belyse problemstillingane.
Om tilsyn/ettersyn og gjeldande føreskrift:
Gjeldande føreskrift om sikkerheit ved leikeplassar har til føremål å å førebygge at
leikeplassutstyr ikkje medfører helseskade for brukarar eller tredjepart når utstyret brukast til
dei føremål det er berekna for, eller slik det kan forventast at barn brukar det.
I denne samaheng er det kapittel 9, §16 Ettersyn og vedlikehald som er gjeldande:
«den som anskaffer eller eier leikeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig
vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes»
Jf. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) finnast det ingen eiga
godkjenningsordning for leikeplassutstyr. Tilbydar/eigar er sjølve ansvarlege for at utstyret er
i samsvar med regelverket (Norsk standard 1176 og føreskrift om sikkerheit for leikeplassar).
I tillegg til å oppfylle leikplassføreskrifta, skal alle som er ansvarlege for leikeplassar ha eit
velfungerande internkontrollsystem i medhald av internkontrollføreskrifta.
Problemstillinga reiser naturleg også spørsmål kring kommunen sitt ansvar i tilfelle der
private driv leikeplass på kommunal grunn (ca 8 leikeplassar), og om tildeling av kommunale
midlar til private leikeplassar har noko med ansvar for utstyr å gjere.
Advokat Bjørn Kristian Hove vart forelagt følgjande problemstilling:
1. Kva ansvar har kommunen der kommunen er grunneigar, men velforeiningar (eller andre)
kjøper utstyr og gjer vedlikehald på utstyr/leikeplass?
2. Kan kommunen tildele midlar til ein privat leikeplass på privat eller kommunal grunn utan
at det får konsekvensar for kommunen dersom det skulle skje noko?
3. Må vi ha ein avtale der vi fråskriv oss eitkvart ansvar, og kva bør den avtalen då
innnehalde, vise til?
4. Held det at ein i retningslinene viser til gjeldande regelverk?
Hove viser til gjeldande føreskrift, og gjer slik vurdering:
1. Kommunen har i utgangspunktet ansvar knytt til utstyr /leikeplasar på kommunal grunn.
Det kan og bør gjerast avtale om anna ansvarstilhøve der utstyret vert eigd av og halde
vedlike av andre enn kommunen. Av omsyn til notoritet* bør avtalene vere skrifteleg.
2. Knytt til leikeutstyr plassert på privat grunn må utgangspunktet vere at det er eigaren av
utstyret som har dei plikter/og det ansvaret som følgjer av Forskrift om sikkerhet ved
2
leikeplassutsyr § 16 og Internkontrollforskriften. Eg meiner dette vil kunne vere annleis
dersom det nærast i realitet er kommunen som har «skaffa» utstyret ved økonomisk tilskott og
overlet «drifta» til andre.
Formuleringar under Pkt. 5 i kommunen sine retningsliner tyder på eit visst kommunalt
«eigarskap» til anlegget, jf. føresetnaden om kommunalt samtykke ved eventuelt
sal/pantsetjing. Av same grunn kan det vere eit tema å vurdere om kommunen ved slike
tilskott til kjøp av utstyr og bør stille krav om avtale.
3. Ein avtale vil regulere tilhøve mellom avtalepartane – ikkje tilhøvet til ein mogleg skadd
tredjeperson. Av same grunn vil spørsmålet om ansvarsforsikring vere eit sentralt vilkår.
4. «Held det» - i høve til kven?, jf. svaret under punkt 3. det vil halde i høve avtaleparten, men
ikkje vere avgjerande knytt til mogleg skadd tredjeperson.
*etterviseleg og kontrollerbar (saksbh. merknad)
Vurdering:
Basert på svar frå DSB og Hove vil vurdering av problemstillinga reist i KUF-utvalet den
31.8.16 vere som følgjer:
·
eigar av utstyret må sørge for at utstyret er i samsvar med regelverket (Norsk standard
1176 og føreskrift om sikkerheit for leikeplassar). Det er i utgangspunktet ingen skille
mellom standard på kommunalt og privat utstyr.
·
Jf. gjeldande føreskrift om sikkerheit ved leikeplassutstyr, må eigar av utstyret sørge for
at tilsyn/ettersyn blir utført på leikeplassar på privat grunn. På kommunal grunn har
kommunen i utgangspunktet ansvar. Det bør difor formaliserast avtale mellom partane.
Hove si vurdering er at kommunen i utgangspunktet har ansvar knytt til leikeplassar på
kommunal grunn og at ein difor bør gjere ein avtale. Han seier også at problemstillinga er
gjenstand for noko «upløgd mark».
Jf. DSB så er velforeiningar ansvarlege for tryggleika for leikeplassutstyr også når kommunen
eig leikeplassen, men rår til at det vert laga ein avtale som gjer det klårt kven som har ansvaret
for vedlikehald og sikkerheit på leikeplassen. Dei private leikeplassane må sjølve syte for
kontroll med utstyret.
Når det gjeld fordeling av kommunalt tilskot til leikeplassar er det slik at kommunen tildeler
tilskot til vedlikehald og opparbeiding, men er ikkje den som kjøper eller tildeler utstyr.
Retningsliner for tildeling av tilskot til leikeplassar bør endrast.
Vedlikehald blir ivaretatt av punkt 7 i nytt forslag under. Jf. Advokat Hove, vil formuleringa
om pantsetting/sal tyde på eit visst kommunalt “eigarskap”. Vi nyttar heller ikkje liknande
kriterie ved andre kommunale tilskotsordningar. Tidlegare punkt 5, om vedlikehald og
pantsetjing/sal bør såleis gå ut.
Drivar av privat leikeplass på kommunal grunn skal vise til avtale mellom kommunen og
drivar.
3
1. Søknad om kommunalt tilskot til leikeplassar skal skrivast på eige (elektronisk skjema), og med dei
vedlegg som er nemnde i skjemaet.
2. Søknad skal sendast inn av leiar i organisasjonen/laget.
3. Anlegg som får kommunalt tilskot skal vere open for almen bruk. Eigar kan lage nærare reglar for
bruk av anlegget.
4. Søkjar har ansvar for at grunneigar har gjeve samtykke til bruk av grunnen til føremålet. For
leikeplass på kommunal grunn skal det føreligge avtale mellom kommunen og drivar av leikeplassen.
5. Anlegget skal fullførast i samsvar med søknaden.
6. Søkjar har ansvar for å innhente naudsynt byggjeløyve.
7. Ein føreset at leikeplassen og apparatene blir oppført og vedlikeheldt i samsvar med gjeldande
regelverk.
Administrasjonen kjenner ikkje til at det føreligg avtale med velforeininar/andre private
drivarar av leikeplassar på kommunal grunn i Sula.
Det er eigedomsavdeling/teknisk avdeling som må utarbeide avtale om bruk av grunn til
leikeplass. Det blir difor ikkje fagutvalet for kultur og folkehelse som skal vedta innhaldet i
ein slik avtale. Det er vanskeleg å seie om dette er på plass før søknadsfrist utgår 1. mai i år.
Konsekvensen er at drivarar av private leikeplassar på kommunal grunn mest sannsynleg
ikkje blir tildelt midlar i år.
4
HOVE
S. CO
Advokater
MNA
Kongensgt.
23
6002 Ålesund
Telefon
70161050
post@hoveco.no
www.advokatfirmahove.no
Sula kommune
Ingunn Krossby
Ingunn.krossby@sula.kommune.no
Ålesund,
2017
10. februar
bkh/kf
Leikeplassutstyr
—Ansvar
Eg syner til telefonsamtale
spørsmål:
—Avtale
og til Dykkar
e-post hit 17. januar
vert reist følgjande
2017. Ved e-posten
men velforeiningar
1.
der kommunen er grunneigar,
Kva ansvar har kommunen
på utstyr/leikeplass?
kjøper utstyr og gjer vedlikehald
2.
Kan kommunen tildele midlar til ein privat leikeplass på privat eller kommunal
for kommunen dersom det skulle skje noko?
det får konsekvensar
3.
Må vi ha ein avtale der vi fråskriv
vise til?
4.
Held det at ein i retningslinene
Eg har med bakgrunn
og kan vel konkludere
oss eitkvart
ansvar,
viser til gjeldande
og kva bør den avtalen
(eller andre)
grunn utan at
då innehalde,
regelverk?
knytt til problemstillingane
i spørsmåla gjort forskjellige undersøkingar
kan vere noko «upløgd mark».
med at dette rundt om i kommunane
På spørsmålet «kan en velforening være ansvarlig for sikkerheten
for samfunnssikkerhet
svarer DSB (Direktoratet
eier lekeplassen»
når kommunen
til lekeplassutstyret
og beredskap) på nettsida si slik:
har påtatt seg slikt ansvar ved å
«Ja, DSB har sett flere eksempler på at velforeninger
satt seg inn i hvilke plikter et slikt
ha
å
uten
kanskje
men
lekeplassutslyr,
tilgjengeliggjere
DSBs anbefaling er at
ansvar fører med seg, blant annet kravet til å ha et internkontrollsystem.
som klart angir hvem som har
det skriftlig gjøres en avtale mellom kommunen og velforeningen
og sikkerheten på lekeplassen».
ansvaret for vedlikeholde!
DSB opplyser
knytt til desse spørsmåla.
ikkje å ha nokon standardavtale
som
kommune har formulert DRIFTSAVTALE
Kristiansand
kommunes
etter mi vurdering tek ivare dei aspekta DSB meiner viktige. Eg legg ved Kristiansand
ema for kontroll av lekeplassutstyr»).
med vedlegg. («Egenerklæringsskj
driftsavtaledokument
MNA
ADVOKATER
ADVOKAT
SVERRE AARS/ETHER
Org.nr. 974 953 935
Mob.tlf.: 415 70 940
ADVOKAT
KRISTIAN
BJØRN
Org.nr. 975 683 389
Mob.tlf.: 908 94 668
E-post: aafäetherwmvepgnp
E-post: hv.vattähuvewng
HOVE
l KONTORFELLESKAP
ADVOKAT
ODD ARNE NILSEN
Org. nr. 993 629 103
Mob.tlf.: 951 92 665
ADVOKAT
DAGFINN TYNES
Org. nr. 985 323 127
Mob.tlf.: 478 66 130
E-post: rLlrsgnLél’wyen
E-post: lmerJirEh(24262119
HDVE
8. CD
Advokater
Som det går fram av driftsavtaledokumentet
gjeld dette plassering
av leikeplassutstyr
på kommunal
grunn.
Etter mi vurdering
kommunal grunn.
er ein slik avtale viktig der kommunen
let andre sette opp leikeplassutstyr
på
Avtalens siktemål vil vere å tene preventive føremål (sikre vedlikehald/tilsyn), samt avgjere kven
av avtalepartane som til sist skal bere det økonomiske ansvaret for skade på tredjeperson, som følgje
av manglande vedlikehald/tilsyn.
Ei slik avtalt ansvarsfordeling
avgjerande i forhold til den som måtte verte skadd (skadelidt).
vil likavel ikkje utan vidare vere
Av same grunn er det viktig at avtalen
og sikra at det vert teikna relevant ansvarsforsikring.
Eg har ikkje undersøkt nærare kva slik forsikring kostar, men torer tru det kan vere ei
mogleg tilnærming
i Kristiansand).
at kommunen
som lekk i avtaleforholdet
dekkjer forsikringspremien?
(slik dei gjer
Så langt leikeapparat på kommunal grunn.
*******
Som utgangspunkt
torer eg tru at kommunen ikkje vil kome i ansvar/ha ansvar i høve
privateigd leikeplassutstyr
på privat grunn —sjølv om kommunen måtte ha tildelt midlar
for delfinansiering
av utstyret. Annleis vil det nok vere der kommunen nærast er å rekne
som kjøpar av utstyret (ved det økonomiske tilskottet), men i praksis overlet til private å «drifte»
dette.
*******
Det gjeld klåre reglar for tryggleik og kontroll av tryggleik ved leikeplassutstyr,
«Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr»
(FOR - 1996 —07 — 19 — 703) og
«Forskrift om systematisk helse, -miljø og sikkerhetsarbeid
i virksomheter
(Internkontrollforskriften)»
(FOR 1996 — 12 —06 — 1127).
jf.
FOR — 1996 — 07 — 19 —703 §16 har slik ordlyd: «Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr
er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold,
slik at utstyrets
sikkerhetsegenskaper
opprettholdes.»
Det følger av FOR — 1996 — 12 —06 - 1127
(intemkontrollforskriften)
§2, tredje strekpunkt at den forskriften også gjelder for leikeplassutstyr.
På slik bakgrunn gjeld forskriftsmessig
internkontrollplikt
knytt til ettersyn og vedlikehald m.a.
leikeplassutstyr.
Eg torer tru dette er reglar det er lite kunnskap om og samsvarande
lite fokus på. Det må av
same grunn i vår kontekst kunne seiast å vere ei samfunnsoppgåve
— her kommunal oppgåve
sette fokus på regelverket. Dette både av tryggleiksomsyn
og knytt til å skipe klårare
ansvarsforhold
ved moglege skadar.
—å
*******
Brev av 10.02.17,
side 2
HOVE
S CU
Advokater
Mine svar på spørsmåla
vert etter dette:
1.
Kommunen har i utgangspunkt
ansvar knytt til utstyr/leikeplassar
på kommunal grunn. Det kan
og bør gjerast avtale om anna ansvarstilhøve
der utstyret vert eigd og halde vedlike av andre
enn kommunen. Av omsyn til notoritet bør avtalane vere skriftelege.
2.
Knytt til leikeutstyr plassert på privat grunn må utgangspunktet
vere at det er eigaren av
utstyret som har dei plikter/og det ansvaret som følgjer av Forskrift om sikkerhet ved
lekeplassutstyr
§ 16 og Intemkontrollforskriften.
Eg meiner dette vil kunne vere annleis dersom
det nærast i realitet er kommunen som har «skaffa» utstyret ved økonomisk tilskott og overlet
«drifta» til andre.
F ormuleringar
under pkt. 5 i kommunens
«eigarskap» til anlegget, jf. føresetnaden
retningsliner
tyder på eit visst kommunalt
om kommunalt samtykke ved eventuelt
sal/pantsetjing. Av same grunn kan det vere eit tema å vurdere om kommunen ved slike tilskott
til kjøp av utstyr gg bør stille krav om avtale.
3.
Ein avtale vil regulere tilhøve mellom avtalepartene —ikkje tilhøvet til ein mogleg skadd
tredjeperson.
Av same grunn vil spørsmålet om ansvarsforsikring
vere eit sentralt vilkår.
4.
«Held det» - i høve til kven?, jf. svaret under pkt. 3. Det vil halde i høve avtaleparten,
ikkje vere avgjerande knytt til mogleg skadd tredjeperson.
Dette som mine svar/vurderingar.
kommunen verkar og formulerer
men
Eg har ikkje naudsynt detaljkunnskap
om korleis ordningai
difor heller ikkje utkast til slik avtale som omtala ovanfor.
Til orientering legg eg ved den avtalen med vedlegg som vert nytta i Kristiansand
kommune.
Dessutan legg eg ved dei to forskriftene eg syner til ovanfor (FOR-l 996-07-19-703)
og
(FOR-1996-12—06—1127).
Ta gjerne kontakt hit dersom noko skulle vere uklårt eller om det skulle vere ønskje om hjelp
til formulering av meir konkrete avtaledokument.
Med ve
Bj
Kristian
helsing
Hove
a vokat
Vedlegg
Brev av 10.02.17,
side 3
TEKNISK
Parkvesenet
°
”
DRIFTSAVTALE
Avtale om plassering,
lekeplass
drift og vedlikehold
av lekeplassutstyr
på kommunalt
friområde
/
Mellom velforeningen
/ borettslaget / beboergruppe ..................................................................
og Kristiansand kommune v/ parkvesenet er det inngått slik avtale:
1.
Velforeningen
vedlikeholder
lekeplass(er) og kan plassere
kommunalt friområde som vist på vedlagte kart.
2.
Velforeningen
overtar vederlagsfritt
området pr. d.d.
eiendomsretten
eget lekeplassutstyr
til alt lekeplassutstyr
Kommunen plikter å legge frem en tilstandsrapport
for lekeplassen(e)
lekeapparater
som er installert ved inngåelsen av avtalen.
på
som står på
med de
3.
Velforeningen
forplikter seg til at lekeplassutstyret
til enhver tid oppfyller kravene i
forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr
av 19.07.1996 og at dette drives i tråd med
internkontrollforskriften
av 06.12.1996.
4.
Velforeningen
skal være medlem av Velforbundet med gjeldende ansvarsforsikring.
Kommunen sørger for kollektiv innmelding og betaler den årlige medlemskontingent.
5.
Dersom velforeningen
ikke utfører nødvendig
inaktivere eller fjerne lekeplassutstyret.
6.
Fra velforeningens
side kan avtalen kan sies opp med 1 måneds
kan si opp avtalen med 3 måneders varsel.
Ved vesentlig
7.
Avtalen
mislighold
vil kommunen
ettersyn
og vedlikehold,
kunne si opp avtalen
kan kommunen
varsel. Kommunen
uten forvarsel.
gjelder fra ........ / ....................
Kontaktpersoner:
Velforeningen
Kommunen
Navn: ........................................................................
Adr.: .........................................................................
Navn: ...........................................
Adr.:
...........................................
Tlf.:
Tlf.: ..I.'.'.'.'.Z.'.'.'.'.II.'.'.'.I
"""""""""""""
Mail
""""""""""""""""""""""""""""""
............................................................
Velforeningen
Kristiansand,
plikter å melde fra ved navneendring
....................................................
kommune:
Postadresse
Kristiansand
..................................................
Besøksadresse
kommune
Parkvesenet
Rådhusgata
Postboks 417 Lund Kristiansand
E-postadresse
18
Vår saksbehandler
Tone
H. Trelsgård
.......................................
til Kristiansand
den ..... / ...............
for velforeningen:
for Kristiansand
Mail
Webadresse
llljniwlg/åg—IQDQQMOIWmLyELXQI
Telefon
Foretaksregisteret
+47 38 24 36 60
N0963296746
v/ parkvesenet
kommune
v/ parkvesenet.
Lekeplasser
- egenerklæring
;
**
KIIkkI menyen for a
velge side i skjemaet
v
.
_
for kontroll
x.
Kristiansand
2016 Kristiansand
- egenerklæring
Lekeplasser
uulxlltN—NNII
munn
av lekeplassutstyr
for kontroll
Side 1 av 1
kommune
2016
av lekeplassutstyr
kommune
%
Navn på velforening!
beboergruppe
'
L—
Utfylling
i 2015. i
Jeg bekrefter at vi har utført kontroll av lakeplassutstyr
på
av lekeplassutstyr
til "Avtale om drift og vedlikehold
Dhenhold
friområde"
kommunalt
og bruk
1.
Klikk på i 'der du trenger
hjelp til utfyllingen.
2.
Skjemaet
lagrer
svarene
underveis i utfyllingen. Hvis
du velger å avbryte utfyllingen
ved f.eks, å lukke
For
veltorenlngen
Dato
Hjelp l
nettleservinduet
l__J
Epostadresse
Adresse
3.
Postnummer
Poststed
Neste side >>
eller trykke
og
på "Avbryt"-knappen
deretter bekrefter at du vil
avbryte utfyllingen, vil all
informasjon bli borte.
l
Tøm siden
powered
l
Avbryt
Ingenting sendes inn før du
selv ber om det, ved å velge
Den
"Send inn"-knappen.
kommer fram etter at
er kontrollert
opplysningene
og godkjent.
I
by more
L
https://skjema.kristiansand.kommune.no/more/wizard/qpage.jsp?wizardid=331&langu...
24.01.2017
Lekeplasser
- egenerklæring
for kontroll
”m.m.".
Klikk i menyen for å
V
velge side i skjemaet
Side1
”"""
av lekeplassutstyr
- egenerklæring
Lekeplasser
"
Kristiansand
2016 Kristiansand
for kontroll
kommune
av lekeplassutstyr
Side 1 av 1
2016
kommune
Kontroll
%
Skjema-kontroll:
Du har fullført et skjema som krever at opplysningene
du har avgitt
Trykk på knappen "Kontroller skjema" for å starte skjemakontrollen.
-.
Kontroller
skjema
l
Avbryt
kontrolleres
for gyldig
svarverdi.
]
powered by more
https://skj emakristiansand.kommune.no/more/wizard/qpage.j
sp
24.01 .2017
Forskrift
om sikkerhet
- Lovdata
ved lekeplassutstyr
Side 1 av 6
LOVDATA
IE
Forskrift om sikkerhet ved Iekeplassutstyr
Dato
FOR-1996—07-19-703
Departement
Justis- og beredskapsdeparternentet
Publisert
Avdl 1996 Nr. 13
Ikrafitredelse
19.07.1996, 19.07.1999
Sist endret
FOR-2014-09-12-1171 fra 15.09.2014
Endrer
Gjelder for
Norge
Hjemmel
LOV-l976-06-11-79-54,
FOR-1990-09-07-730, FOR-2003-09-01-1161
Kunngjort
Korttittel
Forskrift
om sikkerhet
ved lekeplassutstyr
Kapitteloversikt:
Kapittel 1. Virkeområde
(55 1 - 4)
og definisjoner
Kapittel 2. Generelle krav (55)
Kapittel 3. Fysiske og mekaniske
egenskaper
Kapittel 4. Brann- og eksplosjonsegenskapcr
Kapittel 5. Kjemiske egenskaper
(58)
Kapittel
6. Elektriske
(59)
Kapittel
7. Andre egenskaper
Kapittel
8. Merking,
egenskaper
1. Følgende
markedsføres
(55 10 - 13)
(55 14 - 15)
og emballering
(516)
Kapittel 10. Unntak, tilsyn, tvangsmulkt,
Vedlegg
(57)
ved lekeplassutstyr
produktinformasjon
Kapittel 9. Vedlikehold
(56)
produkter
klage, straff (55 17 - 22)
er unntatt
fra forskriften,
forutsatt
at de ikke
som lekeplassutstyr
Vedlegg 2. (Opphevet)
Vedlegg
Hjemmel:
3. (Opphevet)
Fastsatt ved kgl.res.
forbrukertjenester
og familiedepartementet
Tilføyd
hjemmel:
Endringer:
19. juli 1996 med hjemmel
(produktkontrolloven)
(nå Barne-, likestillings-
Delegeringsvedtak
Endret ved forskrifter
Kapittel
i lov av 11.juni
5 4, jf. Kronprinsreg.res.
1. september
1976 nr. 79 om kontroll
av 7. september
med produkter
1990 nr. 730. Fremmet
og
av Barne-
og inkluderingsdepartementet).
2003 nr. 1 161.
20 feb 2004 nr. 583, 15 mars 2013 nr. 284, 12 sep 2014 nr. 1171.
1. Virkeområde
og definisjoner
5 1. Formål
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/l996—07-19-703
18.01.2017
Forskrift
om sikkerhet
ved lekeplassutstyr
- Lovdata
Side 2 av 6
Denne forskrift har til formål å forebygge at lekeplassutstyr medfører helseskade for
brukere eller tredjepart når utstyret brukes til de formål det er beregnet for eller slik det kan
forventes at barn bruker det.
§ 2. Virkeområde
Forskriften omfatter produksjon, leieproduksjon, ervervsimport, omsetning og formidling
av lekeplassutstyr eller deler av utstyr. Forskriften omfatter også annen behandling av
lekeplassutstyr. Forskriften stiller generelle og spesielle krav til lekeplassutstyret.
Forskriften
forskriften.
omfatter både nytt utstyr og utstyr som eksisterer ved fastsetting av
Forskriften
lekeplassutstyr.
omfatter dessuten merking, produktinformasjon,
og vedlikehold
av
Forskriften gjelder både for ferdig montert lekeplassutstyr, for utstyr som leveres i deler
og for byggesett. Forskriften gjelder gjennom lekeplassutstyrets forventede levetid.
Forskriften
plassert.
omfatter lekeplassutstyr
Forskriften
forskrift.
gjelder så langt sikkerheten
Forskriften
gjelder
ikke de produkter
til kollektiv/felles
bruk, uavhengig av hvor det er
ved utstyret ikke er strengere regulert i annen
som står oppført
i vedlegg
1.
§ 3. Hvem som er ansvarlig
Produsenter,
leieprodusenter,
ervervsimportører,
distributører,
omsetter, formidler eller på annen måte behandler lekeplassutstyr
i forskriften er oppfylt.
detaljistcr
og andre
som
er ansvarlige for at kravene
§ 4. Definisjoner
Med lekeplass menes ethvert areal, opparbeidet
tilrettelagt for barns lek.
eller naturlig, som er tilgjengelig
og som er
Med lekeplassutstyr forstås alle installasjoner og/eller delkomponenter med tilhørende
underlag, som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på
lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek.
Med nytt lekeplassutstyr
fastsatt.
menes lekeplassutstyr
Med eksisterende lekeplassutstyr
forskriften ble fastsatt.
som installeres etter at denne forskriften
menes lekeplassutstyr
er
som er blitt installert før denne
Med sikkerhetssone menes utstyrets lekeområde; et avgrenset, fritt område som er nødvendig
for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved bruk av utstyret, som gir fri passasje og som har et
støtdempende underlag.
Med støtdempende
energi.
underlag menes underlag som kan deformeres
og på den måten oppta
Med fri fallhøyde menes den maksimale, vertikale avstand mellom det sted på lekeapparatet
hvor barnets vekt er plassert og underlaget.
Med produsent
Med leieprodusent
menes den som fysisk fremstiller lekeplassutstyr.
menes
en som produserer
på oppdrag
Med importør menes den som overfor tollvesenet
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19—703
fra andre.
er legitimert til å råde over
18.01 .2017
Forskrift
om sikkerhet
-Lovdata
ved lekeplassutstyr
Side 3 av 6
lekeplassutstyret.
Med distributør
menes den som sørger for fordeling mellom produsent, importør og detaljist.
Med detaljist menes den som selger eller formidler lekeplassutstyr
til forbruker.
Med bruker menes den som benytter seg av lekeplassutstyret.
Med annen behandling
lekeplassutstyr.
forstås montering, vedlikehold
ogjevnlig
ettersyn med
Med anerkjent norm menes veiledning, standard m.v. som innen et fagområde er
internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent, og lov eller forskrift som ikke får direkte
anvendelse, men som regulerer tilsvarende eller tilgrensende områder.
Med tredjepart menes de som assisterer eller hjelper barna med å bruke lekeplassutstyr,
herunder også andre barn.
2. Generelle
Kapittel
§ 5. Anerkjente
krav
normer
Utstyr som er i samsvar med anerkjente normer vil oppfylle kravene i forskriften, med
mindre forskriften inneholder strengere bestemmelser. For risikoaspekter som ikke er
inkludert i anerkjente normer, gjelder produktkontrolloven
§ 3b.
0 Endret ved forskrift
Kapittel
12 sep 2014 nr. 1171 (i kraft 15 sep 2014).
3. Fysiske og mekaniske
§ 6. Fysiske og mekaniske
egenskaper
egenskaper
Utstyr skal være konstruert og bygget slik at det er mulig for brukeren(e) å snu eller
forlate utstyret uten å måtte utsette seg for en enda større utfordring med tilhørende risiko for
helseskade.
Voksne skal ha tilgang til alle nødvendige
som kan være i vanskeligheter.
steder med henblikk på å nå eller hjelpe barn
Det enkelte utstyrs styrke og stabilitet skal være i samsvar med den bruk det er beregnet
på eller som det kan forventes brukt på. De krefter som kan oppstå ved ujevn eller varierende
belastning må tas med i beregningen av utstyrets styrke og stabilitet.
Underlag og/eller flater som er til å gå på eller som skal bære vekten av personer, må
være konstruert slik at sikkerheten er ivaretatt.
Utstyr
eller deler av metall
som kan utgjøre
en risiko
for frostskader,
skal være behandlet
eller dekket av materiale som isolerer mot kulde, slik at frostskader unngås.
Alle deler, tilgjengelige for bruker eller tredjepart, skal ha tilstrekkelige
og hjørner for å hindre skade.
Lekeplassutstyr
løse smådeler.
avrundete kanter
som en kan forvente at vil bli brukt av barn under 3 år, skal være fri for
Åpninger og avstander, som barn har tilgang til, skal ha en slik utforming at de ikke
utgjør fare for fastklemming.
Åpninger med dimensjoner som varierer når bevegelse oppstår, skal ha tilstrekkelig
størrelse eller mellomrom for å unngå risiko for skader ved klemming, knusing eller press.
Trapper, ramper 0.1. som gir adkomst til flater og nivåer i en viss høyde over bakkenivå,
skal ha håndlist, rekkverk eller tilsvarende. Flatene og nivåene skal ha tilpasset avskjerming
eller rekkverk.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19—703
18.01.2017
Forskrift
om sikkerhet
0
Endret
ved forskrift
§ 7. Brann-
12 sep 2014 nr. 1171 (ikraft
4. Brann-
Kapittel
- Lovdata
ved lekeplassutstyr
Side 4 av 6
15 sep 2014).
og eksplosjonsegenskaper
og eksplosjonsegenskaper
Lekeplassutstyr skal være utformet og konstruert slik at risikoen for at brukere eller
tredjepart skades på grunn av utstyrets brann- eller eksplosjonsegenskaper,
er redusert til et
minimum.
Kapittel
5. Kjemiske
egenskaper
§ 8. Kjemiske egenskaper
Lekeplassutstyr skal ikke inneholde, avgi eller danne stoffer og
klassifisert som helsefarlige i en slik konsentrasjon eller form at de
barn eller tredjepart. Klassifiseringen er basert på den til enhver tid
merking, omsetning m.v. av kjemiske stoffer og produkter som kan
forskrift om stoffliste, risiko- og sikkerhetsbestemmelser
m.v.
Kapittel
§ 9. Elektriske
6. Elektriske
produkter som er
kan medføre helsefare for
gjeldende forskrift om
medføre helsefare, samt
egenskaper
egenskaper
Lekeplassutstyr med elektriske egenskaper skal være utformet og konstruert
risikoen for at brukere eller tredjepart skades, er redusert til et minimum.
Kapittel
7. Andre
egenskaper
slik at
ved lekeplassutstyr
§ 10. Sikkerhetssoner
Det skal være en sikkerhetssone rundt hvert lekeplassutstyr. Størrelsen på
sikkerhetssonen vil avhenge av fallhøyden og må sees i sammenheng med det areal
aktiviteten dekker. Sikkerhetssonen fastsettes særskilt for det enkelte utstyr.
§ 11. Fallumlerlag
Lekeplassutstyr
eller tredjepart
skal være utformet, konstruert og plassert slik at risikoen for at brukere
skades
på grunn
av fall fra utstyret,
er redusert
til et minimum.
For at lekeplassutstyret skal kunne tas i bruk, må utstyrets fallunderlag være
støtdempende. Dette gjelder ved fallhøyder på over 60 cm. Kravet til fallunderlagets
støtdempende evne vil avhenge av fallhøyden for det enkelte utstyr.
Hvis syntetiske matter eller gummiheller brukes som fallunderlag
cm, skal den støtdempende evnen kunne dokumenteres.
ved fallhøyde over 60
Fjell, betong og asfalt skal ikke brukes som fallunderlag.
§ 12. Radioaktivitet
og annen stråling
Lekeplassutstyr skal ikke inneholde radioaktive stoffer eller andre komponenter som
avgir stråling i en slik form eller mengde at det kan være helseskadelig for brukere eller
tredjepart.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19-703
18.01.2017
Forskrift
om sikkerhet
ved lekeplassutstyr
- Lovdata
Side 5 av 6
§ 13. Hygiene
Lekeplassutstyr skal være utformet og konstruert på en slik måte at det ved bruk ikke
fører til infeksjon, sykdom og smitte.
Kapittel 8. Merking,
emballering
produktinformasjon
og
§ 14. Merking
Lekeplassutstyr skal ved markedsføring og salg være merket med navn og adresse til
norsk produsent eller importør, eller med handelsmerke som lett identifiserer produsent eller
importør.
§ 15. Produktinformasjon
En produktveiledning skal følge med utstyret ved markedsføring og salg. Den skal
inneholde opplysninger om plassering og evt. fundamentering av utstyret, om
sikkerhetssoner,
om fallunderlag,
om vedlikehold
m.v.
Monteringsanvisningen
skal være utfyllende og inneholde en deloversikt. Det ferdige
produkt skal skisseres. Opplysninger om nødvendig verktøy eller hjelpemidler skal oppgis.
Det skal gis opplysninger om anbefalt bruksområde og hvilken aldersgruppe
beregnet for. Om utstyret kun er beregnet på innendørs bruk, skal dette oppgis.
All informasjon
Kapittel
§ 16. Ettersyn
utstyret er
skal være på norsk eller annet nordisk språk som ikke kan misforstås.
9. Vedlikehold
og vedlikehold
Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og
nødvendig vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper
opprettholdes.
Kapittel
10. Unntak,
tilsyn,
tvangsmulkt,
klage,
straff
§ 17. Unntak
I særskilte tilfeller og etter nærmere vurdering kan Miljødirektoratet
samfunnssikkerhet
og beredskap gjøre unntak fra denne forskrift.
og Direktoratet
for
O Endret ved forskrifter 20 feb 2004 nr. 583, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft ljuli 2013).
§ 18. Tilsyn
Milj ødirektoratet eller den Miljødirektoratet bemyndiger fører tilsyn med at den del av
forskriften som omhandler hygieniske og kjemiske egenskaper og kjemisk merking, følges.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller den Direktoratet for
samfunnssikkerhet
og beredskap bemyndiger fører tilsyn med at den del av forskriften som
omhandler fysiske og mekaniske egenskaper, brann- og eksplosjonsegenskaper
og elektriske
og radioaktive egenskaper, følges. Det samme gjelder for merking og informasjon.
0
Endret ved forskrifter
https://lovdata.no/dokument/
20 feb 2004 nr. 583, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
SF /forskrift/
1996-07-19—703
18.01.2017
Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr
§ l9.
- Lovdata
Side (» av (i
Tvangsmulkt
[for å sikre at bestemmelser i denne forskrift eller vedtak truffet i medhold av forskriften
blir giennomfott. kan det fastsettes tvangsmulkt etter reglene i lov om produktkontroll § 13.
§ 20. Kluge
Vedtak truffet av Miljodirektoratet
til Miljoverndepartementet.
eller den Miljedirektoratet
bemyndiger. kan påklages
Vedtak truffet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller den Direktoratet
for samfiinnssikkerhet og beredskap bemyndiger. kan påklages til Justis- og
politidepartementet.
0
lindret v'ed forskrifter
20 feb 2004 nr. 583. 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft ljuli
2013).
§ 21. Strzi]?
Overtredelse
av denne forskrift
eller vedtak truffet
i medhold
av forskriften
straffes etter
lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 12. hvis ikke strengere
straffebestemmelser
kommer
til anvendelse.
§ 22. lkmfitredelse
For nytt lekeplassutstyr trer forskriften i kraft straks. For eksisterende lekeplassutstyr trer
forskriften i kraft 3 år etter datoen for fastsetting.
Vedlegg 1. Følgende
forskriften,
forutsatt
produkter
er unntatt fra
at de ikke markedsføres
som
lekeplassutstyr
-Produkter som omfattes av forskrift om sikkerheten ved leketoy.
-Sportsutstyr.
- Mål (fotballmål.
håndballmål.
osv)
- Utstyr som omfattes av forskrifter til lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk
i tivoli og fornoyelsesparker.
- Faste installasjoner/bygningsdeler
Vedlegg
0
2. (Opphevet)
Vedlegg 2 opphevet 15 sep 2014 ved forskrift
Vedlegg
0
som omfattes av Plan- og bygningsloven.
12 sep 2014 nr. 1171
3. (Opphevet)
Vedlegg 3 opphevet 15 sep 2014 ved forskrift
12 sep 2014 nr 1171
https://lov data.no/dokument/Slf/lorskrift/l996-07-10-703
18.01.2017
Forskrift
om systematisk
helse-, miljø— og sikkerhetsarbeid
i Virksomheter
(Internkont...
Side 1 av 9
LOVDATA
IE
Forskrift om systematisk helse-, miljøsikkerhetsarbeid
i virksomheter
(Internkontrollforskriften)
Dato
FOR-l996-12-06-1127
Departement
Arbeids-
og
og sosialdepartementet
Publisert
Avdl
ikrafttredelse
01.01.1997
1996 1774 (Kommentarer)
Sist endret
FOR-2013-03-15-284
Endrer
FOR-1991-03-22-159
Gjelder for
Norge
Hjemmel
LOV-1929-05—24-4-§3,
LOV-1929-05-24-4—§9,
LOV-l953-07-17-9-§41,
LOV1953—07- l7-9-§48 jf LOV-2010-06-25-45-ä39,
LOV-197 1-05—21-47-9'14, LOV1974-06-14-39-514,
LOV-l976-O6-11-79-ä8,
LOV-l981-03-13-6-§52b,
LOVl993-04-02-38-§l7,
LOV—2000-05-12-36-§1 1, LOV—2002-06-14-20-§8,
LOV2002-06-14-20-§43,
LOV-2005-06-l7-62-§3-l,
LOV-2000-05-12-36-§ll
fra 01.07.2013
Kunn gjort
Rettet
05.12.2014
Korttittel
lntemkontrollforskriften
(Kommentarene)
Ka p itteloversikt:
Hoveddel
Kommentarer til forskrift om systematisk
virksomheter (internkontrollforskriften)
Hjemmel:
Fastsatt ved kgl.res. 6. desember
1996 med hjemmel
§ 14, lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive
1981 nr. 6 om vem mot forurensninger
med produkter
og forbrukenjenester
(produktkontrolloven)
1993 nr. 38 om framstilling
Kommunal-
hjemmel:
brannvesenets
arbeidsmiljø,
organismer
(nå Arbeidsdepartementet)
arbeidstid
og stillingsvern
mv. (arbeidsmiljøloven)
og Sivilforsvaret
og bruk av stråling (strålevernloven)
Endret ved forskrifter
m.v. § 4, lov 13. mars
utstyr (el-tilsynsloven)
(genteknologiloven)
§ 41 jf. § 48,
§ 3 jf. § 9 og lov av 2. april
§ 17 annet ledd. Fremmet
av
.
og ulykker
med farlig stoff og om
§ 8 og § 43. Lov 17. juni 2005 nr. 62 om
(brann— og eksplosjonsvernloven)
sivile beskyttelsestiltak
og
§ 52b, lov 1 1. juni 1976 nr. 79 om kontroll
Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon
redningsoppgaver
beredskapsplikt,
Endringer:
og bruk av genmodifiserte
og arbeidsdepartementet
1977 nr. 4 om arbeidervern
§ 8, lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret
anlegg og elektrisk
i
varer samt væsker og gasser under trykk
varer § 14, lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvem
og om avfall (Fourensningsloven)
lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske
strålevern
i lov lov 4. februar
m.v. § 16a jf. § 2 nr. 8, lov 21. mai 1971 nr. 47 em brannfarlige
arbeidsmiljø
Tilføyd
helse-, miljø—og sikkerhetsarbeid
§ 3-1. Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal
(sivilbeskyttelsesloven).
Lov 12. mai 2000 nr. 36 om
§ l 1.
17 des 1999 nr. 1352, 9 mars 2000 nr. 270, 1 feb 2002 nr. 127, 19 des 2003 nr.
1599, 8 okt 2004 nr. 1395, 28 jan 2005 nr. 51, 12 feb 2010 nr. 159, 2 des 2011 nr. 1148, 15 mars 2013 nr. 284.
Rettelser:
08.09.2004
(Kommentarene),
08.02.2005
(Kommentarene),
16.03.2012
(Kommentarene),
05.12.2014
(Kommentarene).
§ 1. Formål
Gjennom krav om systematisk
forbedringsarbeid
i virksomhetene
gjennomføring
innen
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/l996-12-06-1
av tiltak, skal denne forskrift fremme et
127
18.01.2017
Forskrift
om systematisk
- arbeidsmiljø
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
i virksomheter
Side 2 av 9
(lnternkont...
og sikkerhet
-forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertj enester
- vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall
slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen
oppnås.
§ 2. Virkeområde
Forskriften
gjelder for virksomhet
som omfattes av
- lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (lov 24. mai 1929 nr. 4)
- sivilbeskyttelsesloven
§ 23 (egenbeskyttelsestiltak
ved virksomheter) (lov 25. juni 2010
nr. 45)
- produktkontrolloven
- arbeidsmiljøloven
(lov 11. juni 1976 nr. 79)
(lov 17. juni 2005 nr. 62)
-forurensningsloven,
dersom virksomheten
sysselsetter arbeidstaker
(lov 13. mars 1981
nr. 6)
- genteknologiloven
—strålevemloven
(lov 2. april 1993 nr. 38)
(lov av 12. mai 2000 nr. 36).
-brann- og eksplosjonsvernloven
(lov 14. juni 2002 nr. 20).
Denne forskrift kommer ikke til anvendelse på
- Svalbard
- virksomhet som nevnt i arbeidsmiljøloven § 1-3
- landanlegg i petroleumsvirksomheten
som nevnt i forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om
helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten
og på enkelte landanlegg
(rammeforskriften)
§ 6, med unntak av aktiviteter som faller inn under
sivilbeskyttelsesloven
§ 23.
0
Endret ved forskrifter
17 des 1999 nr. 1352 (i krafi 1 jan 2000), 19 des 2003 nr. 1599 (i kraft ljan
2004), 28 jan 2005 nr. 51 (i kraft 1 feb 2005), 12 feb 2010 nr. 159 (i kraft ljan
2011), 2 des 2011 nr.
1148.
§ 3. Definisjoner
I denne forskrift betyr:
Internkontroll: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges,
organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-,
miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Helse—, miljø- og Sikkerhetslovgivningen:
forskrifter fastsatt i medhold av disse.
De lover som er nevnt i § 2 første ledd samt
§ 4. Plikt til internkontroll
Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves
internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres
representanter.
Arbeidstakerne
§ 5. Innholdet
skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll.
i det systematiske
helse-, miljø— og sikkerhetsarbeidet.
Krav til
dokumentasjon
Internkontrollen
skal tilpasses
det omfang som er nødvendig
Sikkerhetslovgivningen.
virksomhetens
art, aktiviteter,
risikoforhold
og størrelse
i
for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og
https://1ovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127
18.01.2017
Forskrift om systematisk
Internkontroll
helse-. miljo- og sikkerhetsarbeid
innebærer
at virksomheten
i virksomheter
skal:
tlnternkont...
Side
3 av ()
Dokumentasjon
]. sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er
tilgjengelig. og ha oversikt over de krav som er av særlig
viktighet for virksomheten
-
2. sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og
ferdigheter i det systematiske helse-, miljo- og
sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer
-
3. sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet
kunnskap og erfaring utnyttes
-
4. fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet
må dokumenteres
skriftlig
5. ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder
hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med
helse, miljø og sikkerhet er fordelt
må dokumenteres
skriftlig
6. kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere må dokumenteres
risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere skriftlig
risikoforholdene
7. iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge
må dokumenteres
overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø— skriftlig
og sikkerhets— lovgivningen
8. foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av
internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt
må dokumenteres
skriftlig
lntemkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på
bakgrunn
av virksomhetens
art, aktiviteter,
risikoforhold
og størrelse.
Dokumentasjon
følger av krav i eller i medhold av helse-, miljø—og Sikkerhetslovgivningen,
instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l. skal inngå.
som
for eksempel
Skriftlig dokumentasjon etter denne forskrift skal minst omfatte annet ledd nr. 4) til og
med nr. 8) i denne paragraf.
Frivillige sertifikater kan også inngå som en del av dokumentasjonen.
§ 6. Samordning
Når flere virksomheter utøver arbeid på samme arbeidsplass, skal de, når det er
nødvendig, skriftlig avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for å samordne
internkontrollen for deres felles aktiviteter eller områder. Kommer slik avtale ikke i stand,
kan tilsynsmyndighetene bestemme hvem av dem som skal ha dette ansvaret. Dersom
hensynet til helse, miljø eller sikkerhet tilsier en annen ansvarsplassering, kan
tilsynsmyndighetene omgjøre en inngått avtale.
Når en virksomhet som oppdragsgiver engasjerer oppdragstakere e.l. til å utføre oppgaver
på virksomhetens eget område eller anlegg, skal oppdragstakers intemkontroll såvidt mulig
legges til grunn for de aktiviteter som omfattes av oppdraget. Dette gjelder både der
oppdraget utføres av oppdragstaker personlig, ved egne ansatte eller andre. Oppdragsgiver
skal informere om fellesregler 0.1. og påse at mulige mangler blir korrigert eller nødvendige
tilpasninger foretatt i sin egen eller oppdragstakers internkontroll.
§ 7. T i!.sirnsnrwulighet
'l'ilsynsmyndighet etter helse-, miljo- og sikkerhetslovgivningen
veiledning om gjennomforing og etterlevelse av denne forskrift.
https://lovdata.no/dokument/Sl'/forskrift/l
906-12-00-1
127
fører tilsyn med og gir
18.01.2017
Forskrift
om systematisk
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
i virksomheter
(Internkont...
Side 4 av 9
§ 8. Dispensasjon
Arbeidsdepartementet
kan etter samråd med Miljøverndepartementet,
politidepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet
gi dispensasjon
når særlige forhold foreligger.
O Endret ved forskrifter
17 des 1999 nr. 1352 (i kraft ljan
1599 (i krafi 1 jan 2004), 8 okt 2004 nr. 1395, 28jan
Justis- og
fra denne forskrift
2000), 1 feb 2002 nr. 127, 19 des 2003 nr.
2005 nr. 51 (i kraft 1 feb 2005), 2 des 2011 nr.
1148.
§ 9. Klage
Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne forskrift kan påklages til det forvaltningsorgan
som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, jf.
forvaltningsloven.
O
Endret
ved forskrift
2 des 2011
nr. 1148.
§ 10. Reaksjonsmidler
Bestemmelsene om straff og andre reaksjonsmidler som fremgår av helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen
kommer til anvendelse ved overtredelse av forskriftens
bestemmelser.
§ 11. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1997.
Fra samme dato oppheves kgl.res. av 22. mars 1991 nr. 159 om internkontroll.
Kommentarer
til forskrift
miljø- og sikkerhetsarbeid
(internkontrollforskriften)
om systematisk
i virksomheter
helse-,
Til § 2 Virkeområde
Forskriften gjelder for virksomheter som er omfattet av de lover som nevnes i paragrafen.
Unntatt er landanlegg i petroleumsvirksomheten
som omfattes av forskrift om helse, miljø og
sikkerhet i petroleumsvirksomheten
og på enkelte landanlegg (rammeforskriften).
Aktiviteter
på landanleggene som faller inn under sivilbeskyttelsesloven
§ 23 er omfattet. Forskriften
omfatter både offentlig og privat virksomhet av alle slag, alle former for næringsvirksomhet
(foretak/bedrift), herunder bl.a. forbrukertj enester. Omfattet er også offentlig forvaltning og
offentlig tjenesteyting. Privatpersoner/forbrukere
er derimot ikke omfattet av forskriften. For
nærmere presisering av hvordan virksomhetsbegrepet
skal forstås, vises til de enkelte lover.
Ved eventuell
tvil om virkeområde,
kan dette avklares
ved å henvende
seg til den aktuelle
tilsynsmyndighet.
For at forskriften skal gjelde på forurensningslovens
område, er det et vilkår at
virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Det samme gjelder som hovedregel på
arbeidsmiljølovens
område. Dette betyr bl.a. at enmannsbedrifter ikke direkte er pålagt krav
om internkontroll for etterlevelse av forurensningsloven eller forskrift med hjemmel i
arbeidsmiljøloven.
Slike virksomheter kan imidlertid bli omfattet av et samordnet IK-system i
tilfeller hvor de utfører arbeid sammen med andre virksomheter på samme arbeidsplass, jf.
forskriften
§ 6.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1
127
18.01.2017
Forskrift
om systematisk
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
i virksomheter
Side 5 av 9
(Internkont...
På strålevernlovens, el-tilsynslovens, brann- og eksplosjonsvernslovens,
produktkontrollovens
og genteknologilovens
område er ikke forskriftens anvendelse avhengig
av om virksomheten sysselsetter arbeidstakere eller ikke. Dette er på bakgrunn av formålet
med den enkelte lov. Enhver virksomhet, også emnannsbedrifter, som kommer inn under
regelverket innenfor disse lovene er således omfattet av internkontrollforskriften
med mindre
det blir slått direkte fast at den ikke skal gjelde.
Intemkontrollforskriften
kommer ikke til anvendelse for byggherren og gjennomføring av
pålagte plikter etter byggherreforskriften.
I de tilfeller byggherren er arbeidsgiver og utfører
arbeid med egne arbeidstakere på bygge- eller anleggsplassen, vil internkontrollforskriften
gjelde for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet for arbeidstakerne. I forhold til lov om
produktkontroll gjelder forskriften for virksomhet som tilvirker, bearbeider, importerer,
omsetter, bruker eller på annen måte behandler et produkt, og virksomhet som tilbyr en
forbrukertjeneste. Virksomhet som tilbyr bruk av produkter eller tjenester, omfattes uavhengig
av om det tas betaling eller ikke. Når kommuner f.eks. tilbyr bruk av ballmål, lekeplassutstyr
osv., er de underlagt forskriften.
Forskriften omfatter også kommunenes
sørge for etablering og drift av brannvesen.
plikter etter brann- og eksplosjonsvemloven
til å
Internkontroll som styrings- og tilsynsprinsipp er tatt i bruk for flere områder. Mange
virksomheter må derfor ha internkontroll som omfatter flere ulike lov- og forskriftsverk, bl.a.
for næringsmiddel- og fiskeriindustrien og skoler og barnehager. Virksomheter som omfattes
av flere ulike intemkontrollbestemmelser
må vurdere på hvilken måte kravene mest
hensiktsmessig kan etterleves. For mange vil det være praktisk å utarbeide et samlet system
som ivaretar alle lovene.
Til § 4 Plikt til internkontroll
Plikten til å innføre og utøve internkontroll
virksomheten. Med dette menes virksomhetens
dette kan være,
varierer
etter hvordan
påhviler «den som er ansvarlig» for
ledelse/eier. Hvem, eller hvilke funksjoner
virksomheten
er organisert.
Selv om internkontroll
må
utøves på alle nivåer i virksomheten, tilligger hovedansvaret for å sette i gang arbeidet
(<<innføre» internkontroll) og å holde det i gang (<<utøve» internkontroll) det øverste nivået i
virksomheten. Paragrafen presiserer imidlertid at plikten til å innføre og å utøve internkontroll
skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg,
verneombud og/eller
tillitsvalgte der dette finnes.
Hvem som er «ansvarlig» for virksomheten vil avhenge av de ulike lover som forskriften
er hjemlet i. Eksempler på «ansvarlig» for at forskriftens krav blir gjennomført er etter
- arbeidsmiljøloven;
arbeidsgiver
- forurensningsloven;
virksomhetens
organisasjon eller selskapsstruktur
- produktkontrolloven;
- sivilbeskyttelsesloven;
ledelse slik den fremgår av virksomhetens
produsent, importør, omsetter
virksomheter
- brann- og eksplosjonsvernloven;
virksomheter
- lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr; eier og bruker av elektriske
anlegg og elektrisk utstyr, produsenter av, samt importører og andre omsetningsledd
elektrisk utstyr, elektroinstallatører o.l.
- genteknologiloven;
virksomhetens ledelse slik den framgår av virksomhetens
organisasjon eller selskapsstruktur
- strålevernloven; virksomhetens
eller selskapsstruktur.
ledelse slik den framgår av virksomhetens
for
organisasjon
I § 4 første ledd ligger også at den som er ansvarlig har plikt til å sørge for at
internkontrollen blir overvåket og gjennomgått for å sikre at den fungerer som forutsatt. I dette
ligger en plikt til at internkontrollen vurderes kontinuerlig slik at mangler kan fanges opp.
Innbakt i plikten ligger også at det med jevne mellomrom foretas en fullstendig gjennomgang,
dvs. en revisjon av hele det systematiske arbeidet jf. § 5 annet ledd nr. 8.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/l996-12-06-1127
18.01.2017
Forskrift
om systematisk
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
i virksomheter
(Internkont...
Side 6 av 9
Deter uttrykkelig fastslått i § 4 annet ledd at arbeidstakerne har plikt til å medvirke. Dette
vil også følge av arbeidsforholdet i sin alminnelighet. Medvirkning i internkontrollarbeidet
er
således en del av arbeidsplikten. For verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg er
deltakelse i etablering og vedlikehold av internkontroll uttrykkelig fastslått i
arbeidsmiljøloven § 6-2 og § 7-2.
I tillegg har arbeidstakerne og deres tillitsvalgte etter
arbeidsmiljøloven § 4-2 en rett til medvirkning i forbindelse med styrings- og
planleggingssystemer.
Internkontroll anses som et styrings- og planleggingssystem
som
omfattes av arbeidsmiljøloven
§ 4-2. For bedrifter som er bundet av tariffavtale finner man de
samme bestemmelser i f.eks. Hovedavtalen LO-NHO, kap IX.
Det er helt sentralt at internkontroll integreres i overordnet styring og planlegging av
Virksomheten. Stadig flere virksomheter er i dag opptatt av å gjøre forholdet til det ytre miljø
til en del av bedriftens organisasjonsstrategi
og profil, og internkontroll er et instrument som
kan utnyttes for å styrke dette arbeidet innad i bedriften. Også arbeidstakere vil være
interessert i at deres arbeidsplass har en miljøprofil og gjør sitt for et mer miljøvennlig
samfunn. lnternkontrollen skal også omfatte kravene til det ytre miljø, og er derfor et
instrument for arbeidstakerne og deres tillitsvalgte til å påvirke også de av virksomhetens
disposisjoner som berører miljøet. I forbindelse med internkontrollarbeidet
er det videre klart
at arbeidstakernes erfaringer er en vesentlig forutsetning for en velfungerende internkontroll.
Arbeidstakernes konkrete erfaringer med f.eks. ulike innsatsfaktorer i produksjonen, innkjøp,
avfallshåndtering mv., er verdifull kunnskap som kan bidra til en systematisk gjennomgang av
alle sider ved virksomheten med virkning for det ytre miljø. Området for eventuelle
interessekonflikter
synes også begrenset i og med at hensynet til arbeidsmiljøet og det ytre
miljø som regel vil trekke i samme retning.
Virksomheter
som omfatter
både arbeidstakere
og kunder/brukere,
f.eks. sykehus,
skoler,
barnehager og hoteller har ansvar for helse, miljø og sikkerhet for begge grupper. For denne
typen virksomhet er det viktig å huske på at lovene kan stille samme type krav, men de er
rettet mot en av gruppene - arbeidstaker eller bruker - eller lovene kan stille krav som omfatter
begge gruppene. Produktkontrolloven
omhandler sikkerheten til elevene osv., mens
arbeidsmiljøloven dekker arbeidstakerne. Brann- og eksplosjonsvernloven
vil stille krav som
omfatter sikkerheten både til hotellgjestene og de ansatte. lnternkontrollen må da inkludere
alle lovene forskriften er hjemlet i slik at både ansatte og brukere blir omfattet.
Til § 5 lnnholdet
sikkerhetsarbeidet.
i det systematiske
helse-, miljøKrav til dokumentasjon
og
§ 5 stiller krav til innholdet i og dokumentasjon av internkontroll. Etter nr. 2 skal alle
arbeidstakere ha kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å utføre arbeidet på en
sikker og helse- og miljømessig forsvarlig måte. Dette innebærer også at arbeidstakerne er
kjent med endringer i internkontrollen. Noen kunnskapskrav er regel- eller avtalefestet, f.eks.
for verneombud, beredskapspersonell
etc. Andre krav vil fremgå som en naturlig følge av
virksomhetens
art, aktiviteter
eller risikoforhold.
Etter nr. 3 følger at utarbeidelse, praktisering og endringer i Virksomhetens internkontroll
skal skje i samarbeid med og inkludere arbeidstakerne i virksomheten, jf. også § 4.
Virksomheten må ha et mål for sitt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid som for andre
driftsområder. Dette følger av nr. 4. Målene er en viktig forutsetning for planer og aktivitet, og
bør settes så konkret som mulig. Målsettinger av mer overordnet karakter må også fastsettes.
Mål skal dokumenteres skriftlig.
Etter tredje ledd fremgår at dokumentasjon av internkontrollen vil variere etter
virksomhetens art, aktiviteter, risiko og størrelse. Noen virksomheter vil utarbeide grundige
analyser av risiko, mens andre kan nøye seg med en enkel dokumentasjon. Internkontroll
krever ryddighet og et gjennomtenkt system. I dette ligger også at alle som arbeider i
virksomheten er kjent med hvordan internkontroll på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet
praktiseres, og tilsynsmyndighetene
må kunne forstå hvordan virksomheten arbeider med
helse- miljø- og sikkerhetsområdet.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/l
996—12-06-l 127
18.01.2017
Forskrift
om systematisk
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
i virksomheter
(Internkont...
Side 7 av 9
Der det finnes rutiner og prosedyrer for å ivareta helse, miljø og sikkerhet, vil kravet til
systematikk innebære at virksomheten skal videreutvikle og skape en helhet i de rutiner og
prosedyrer som finnes. I dette ligger også at de skriftlige arbeidsrutiner, instrukser 0.1. som alt
finnes må systematiseres slik at de kan tas i bruk og inngå i internkontrollen. Sertifikater skal
inngå i internkontrollen når krav om sertifikater fremgår av regelverket. Videre vil det kumie
være nyttig og hensiktsmessig at annen dokumentasjon som virksomheten fremskaffer, f.eks.
frivillige sertifikater som bekrefter at et produkt, en tjeneste eller en aktivitet, eller en persons
'
kompetanse er i samsvar med spesifiserte krav, inngår som en del av dokumentasjonen.
Til § 6 Samordning
Denne bestemmelsen
sammen,
på samme
gjelder i situasjoner hvor flere virksomheter
arbeidsplass,
eller for hverandre.
Første
utfører arbeid/aktivitet
bl.a. de situasjoner
ledd omfatter
§ 2-2, mens annet ledd omfatter tilfeller hvor en virksomhet
som er nevnt i arbeidsmiljøloven
engasjerer andre til å utføre arbeid for seg, f.eks. vedlikehold, konstruksjons- eller
byggearbeid.
Etter første ledd skal virksomheter som samtidig utfører arbeid på samme arbeidsplass
skriftlig avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for å samordne internkontroll for felles
aktiviteter eller områder. Bakgrunnen er det åpenbare behovet for at noen ivaretar og har
oversikt over det totale helse-, miljø- og sikkerhetsbildet på slike arbeidsplasser. Kravet er
begrenset til tilfeller hvor samordning anses nødvendig. Samordning må antas å være
nødvendig når flere virksomheter som utøver arbeid på samme arbeidsplass til sammen har
mer enn IO arbeidstakere,
jf. aml. § 2-2. I tilfeller
hvor antallet
arbeidstakere
er færre
enn 10,
kan det tenkes situasjoner hvor risikoen forbundet med flere virksomheter på samme
arbeidsplass vurderes å være så høy at samordning av virksomhetenes internkontroll anses
nødvendig.
bør avtalen også
Foruten å fastslå hvilken virksomhet som har samordningsansvaret,
inneholde en oversikt over hvilke områder og/eller aktiviteter som inngår i
Hvilken virksomhet som i det enkelte tilfelle er den mest naturlige til å
samordningsansvaret.
vil variere. Det kan være den som bestiller et arbeid, mens for
ivareta samordningsansvaret
fremgå av konsesjonsvilkår.
noen virksomheter kan samordningsansvar
Regler om samordning og koordinering mellom flere virksomheter finnes bl.a. i
Virksomhet med hovedvirksomhetsansvar
§ 2-2 og i byggherreforskriften.
arbeidsmiljøloven
§ 2-2 vil normalt kunne ha ansvaret også etter
etter arbeidsmiljøloven
har byggherre ansvar for å utpeke
I henhold til byggherreforskriften
internkontrollforskriften.
en koordinator for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen.
Byggherrens koordinering har som hovedformål å hindre unødig konflikt mellom ulike
slik at det ikke oppstår fare for sikkerhet, helse og
virksomheter og ulike arbeidsoperasjoner
som hver ivaretar plikter etter ulike regelverk,
virksomheter
flere
er
det
arbeidsmiljø. Dersom
i samsvar med regelverket. Ved virksomhet
blir
resultatet
at
slik
må disse igjen koordinere seg
som drives ved f.eks. kjøpesentre, næringsparker o.l., kan det ofte være naturlig at
Vedkommende virksomhet
driftsselskap eller holdingsselskap ivaretar samordningsansvaret.
må uansett ha nødvendig oversikt, kompetanse og myndighet.
bestemme hvem av
Dersom det ikke er inngått avtale kan tilsynsmyndighetene
kan også omgjøre en
Tilsynsmyndighetene
virksomhetene som skal ha samordningsansvaret.
inngått avtale i særlige tilfeller. Utgangspunktet er at den virksomheten som skal ha ansvar for
å samordne internkontrollen på et område hvor flere ulike virksomheter arbeider, må ha
nødvendig oversikt, kompetanse og myndighet til å ivareta ansvaret. Dersom
finner at den Virksomheten som i avtalen har påtatt seg
tilsynsmyndighetene
ikke kan ivareta dette, kan avtalen omgjøres.
samordningsansvaret
Annet ledd gjelder internkontroll i oppdragsforhold. Bestemmelsen
som utføres ved oppdrag på oppdragsgivers eget område eller anlegg.
omfatter bare arbeid
Utgangspunktet er at den som driver virksomhet knyttet til et fysisk anlegg etc. skal sørge
for at alle aktiviteter på området er omfattet av internkontroll, uansett om de som utfører
aktiviteten er ansatt i virksomheten eller ikke. Bakgrunnen for dette er at det ofte er likegyldig
om de personer som er utsatt for risiko under utførelsen av sitt arbeid står i et
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/l996-12-06-1127
18.01.2017
Forskrift
om systematisk
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
i virksomheter
(Internkont...
Side 8 av 9
ansettelsesforhold til virksomheten eller ei. Det samme vil naturligvis gjelde ved fare for
forurensning av ytre miljø, og ellers ved generelle sikkerhets- og vernetiltak som er nødvendig
for å hindre farlige eller skadelige situasjoner i å oppstå i tilknytning til egen virksomhet.
Det er internkontrollen til den virksomheten som skal utføre oppdraget som skal legges til
grunn. Det innebærer bl.a. at oppdragsgiver må vurdere hvilken risiko som oppstår når
leverandører og oppdragstakere utfører aktiviteter inne på oppdragsgivers område. I tilfeller
hvor bruk av oppdragstakere er fast ordning eller skj er ofte, kan det være nødvendig å innta
faste rutiner for dette i egen internkontroll. Når oppdragstakere bare unntaksvis er inne, må
risiko vurderes i det enkelte tilfelle. Utgangspunktet er at det er belastninger eller
faremomenter knyttet til oppdraget som må vurderes.
Reglene innebærer at den som er ansvarlig for virksomheten må undersøke om de
oppdragstakere virksomheten engasjerer, har tilfredsstillende internkontroll. Ofte vil det være
nødvendig å vurdere om ens egen internkontroll dekker generelle rutiner og tiltak på området
som har betydning f.eks. for arbeidsmiljø, ildsbruk, verneutstyr eller fare for forurensning.
Graden av tilpassing og/eller korrigering mellom oppdragsgivers internkontroll og
oppdragstakers internkontroll vil variere både med type og omfang av oppdraget,
virksomhetens størrelse og risikofaktorer og hvor tilfredsstillende oppdragstakers
internkontroll vurderes å være. Utgangspunktet er hele tiden at en skal sikre seg at
internkontrollen er samordnet i nødvendig grad slik at resultatet blir i samsvar med
lovgivningen.
Tilfeller hvor virksomheten kjøper komponenter,
vil som hovedregel ikke utløse samordningsplikt.
deler og utstyr av en annen virksomhet
Til § 7 Tilsynsmyndighet
Bestemmelsen fastslår hvem som skal forestå tilsynet med forskriften. Følgende etater vil
være tilsynsmyndighet etter forskriften:
-Arbeidstilsynet (arbeidsmiljøloven)
- Direktoratet for samfunnssikkerhet
(brann- og eksplosjonsvernloven)
og beredskap/kommunale
brannvernmyndigheter
—Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/Det lokale eltilsyn (lov om tilsyn med
elektriske anlegg og elektrisk utstyr samt produktkontrolloven
når det gjelder
forbrukertjenester og produktenes fysiske, termiske, mekaniske og brannmessige
egenskaper)
-Miljødirektoratet (forurensningsloven, produktkontrolloven, genteknologiloven; utsetting
av genmodifiserte organismer)
-Fylkesmennene (forurensningsloven og produktkontrolloven med tilhørende forskrifter
for de bransjer der fylkesmannen er forurensningsmyndighet)
-Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
(sivilbeskyttelsesloven,
industrivern)
-Sjøfartsdirektoratet (forskrift om fritidsfartøy hjemlet i produktkontrolloven)
-Helsedirektoratet (genteknologiloven; innesluttet bruk av genmodifiserte organismer).
- Statens strålevern (strålevernloven, forurensningsloven
når det gjelder radioaktiv
forurensing og radioaktivt avfall).
-Luftfartstilsynet (arbeidsmiljøloven og forskrift om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. for
sivil luftfart § 9; tilsynsmyndighet med arbeidsmiljøet for flygende personell i sivil
luftfart).
Ved å benytte systemrevisjoner og verifikasjoner vurderer tilsynsmyndighetene
virksomhetenes helse-, miljø- og sikkerhetstilstand, og legger vekt på det forebyggende
arbeidet med HMS. Det er ikke bare de direkte konsekvenser som skader, utslipp og
sykefravær som vurderes. Tilsynsmyndighetene
vil kunne veilede om forståelsen av
forskriftens krav og prinsippene for internkontroll. Veiledningspliktens
omfang er regulert i
forvaltningsloven. Dersom Virksomheten har tilknytning til bransj eorganisasjon eller liknende,
er det dessuten mulig å få veiledning derfra bl.a. om hensiktsmessige løsninger i
vedkommende bransje.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/l996-12—06-l
127
18.01.2017
Forskrift
Side 9 av 9
(Internkont...
i virksomheter
helse—, miljø- og sikkerhetsarbeid
om systematisk
Til § 8 Dispensasjon
I vurderingen må det tas hensyn til hva konsekvensene av en dispensasjon vil bli for
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Dispensasjoner gis normalt for et
begrenset tidsrom.
Til § 9 Klage
kan fatte forskjellige typer vedtak i forbindelse med håndhevelse av
Tilsynsmyndighetene
forskriften. Eksempel på et vedtak kan være pålegg fra en tilsynsmyndighet om å oppfylle
forskriftens krav om å sørge for at virksomheten har etablert internkontroll. Et annet eksempel
kan være pålegg om å oppfylle skriftlighetskravene til internkontroll. Slike vedtak vil normalt
være enkeltvedtak som kan påklages til nærmest overordnede forvaltningsorgan (se oversikten
nedenfor). Pålegg som gjelder systemsvikt o.l. gis på bakgrunn av internkontrollforskriften.
Pålegg som gjelder konkrete overtredelser av det underliggende lov- og forskriftsverk, gis
med hjemmel i disse. Begge typer vedtak kan påklages til overordnet organ til vedtaksorganet.
Vedtak truffet av Arbeidstilsynet kan påklages til Direktoratet for arbeidstilsynet. Vedtak
truffet av Direktoratet for arbeidstilsynet i første instans, kan påklages til Arbeids- og
sosialdepartementet.
for
Vedtak truffet av kommunestyret eller Fylkesmannen, kan påklages til Direktoratet
og beredskap. For andre vedtak truffet av kommunen, gjelder
samfunnssikkerhet
28 annet ledd.
§
forvaltningsloven
for samfunnssikkerhet
Vedtak truffet av Det lokale eltilsyn kan påklages til Direktoratet
og beredskap.
Vedtak truffet i første instans av Direktoratet
påklages til Justis- og beredskapsdepartementet.
som førsteinstans,
Vedtak truffet av Fylkesmannen
på fritidsfartøyområdet,
truffet
av Statens
for
kan påklages til Nærings- og
kan påklages til Helse- og omsorgsdepartementet.
Vedtak truffet av Helsedirektoratet
Vedtak
kan påklages til Klima- og
en kan påklages til Direktoratet
sikkerhetsorganisasj
Vedtak truffet av Sj øfartsdirektoratet
fiskeridepartementet.
og beredskap, kan
kan påklages til Miljødirektoratet.
som førsteinstans,
Vedtak truffet av Miljødirektoratet
miljødepartementet.
Vedtak truffet av Næringslivets
og beredskap.
samfunnssikkerhet
for samfunnssikkerhet
med hjemmel
strålevern
kan påklages
i strålevernlovgivningen
til Helse- og omsorgsdepartementet.
Vedtak truffet av Statens strålevern med hjemmel i forurensningslovgivningen
påklages til Klima- og miljøverndepartementet.
Vedtak truffet av Luftfartstilsynet
Arbeids- og sosialdepartementet.
0
Kommentarene
oppdatert
med hjemmel i arbeidsmiljøloven
ny arbeidsmiljølov
oppdatert
i henhold til www.arbeidstilsynetno.
2012, jf. epost fra Dir. Endret ved forskrift
2014, jf e-post fra Direktoratet
https://lovdata.no/dokument/
kan påklages til
i sin helhet 8 sep 2004, jf e-post fra Dir. Endret ved forskrifter
1395, 28 jan 2005 nr. 51 (i kraft 1 feb 2005). Endret 8 feb 2005,jfe-post
kan
8 okt 2004 nr.
fra ASD. Henvisningenen
Oppdatert
15 mars 2013 nr. 284 (i kraft ljuli
til
i sin helhet per 1 mars
2013). Endret 5 des
for arbeidstilsynet.
SF/forskrift/
1996-12-06-1
127
18.01.2017
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Sentralbord Advokatfirma Hove AS <sentralbord@hoveco.no>
fredag 10. februar 2017 13.48
Ingunn Krosby
Leikeplassutstyr - Ansvar - Avtale
scanner@hoveco.no_20170210_121201.pdf
Vedlagt følger brev med vedlegg fra advokat Bjørn Kristian Hove.
Med vennlig hilsen
Nina Wikanes
advokatassistent DNA
--------------------------------------------------Advokatfirma Hove & Co
Kongensgt. 23, 6002 Ålesund
Tlf.: 70 16 10 50 Faks: 70 16 10 51
E-post: sentralbord@hoveco.no <mailto:sentralbord@hoveco.no>
-------------------------------------------------Innholdet i denne e-post er kun for adressatens/adressatenes bruk. Meddelelsen kan inneholde
konfidensiell informasjon og informasjon som i henhold til gjeldende lovgivning er underlagt
taushetsplikt. Andre enn adressaten/adressatene har ikke adgang til å lese eller videreformidle innholdet
i denne e-posten. Dersom De ikke er den tiltenkte mottaker, vennligst kontakt avsender pr. e-post, slett
e-posten og ødelegg samtlige utskrifter og kopier av den. For tilbakemelding direkte til vår e-post
administrator, er adressen: sentralbord@hoveco.no <mailto:sentralbord@hoveco.no>
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Ingunn Krosby
tirsdag 17. januar 2017 14.45
'hove@hoveco.no'
Private leikeplassar - spørsmål om kommunen sitt ansvar
Hei,
Viser til telefonsamtale i ettermiddag og sender over følgjande bakgrunn og
problemstillingar:
På kulturområdet tildelar vi tilskot (totalt kr 50 000 årleg) etter søknad til
velforeiningar og andre samanslutningar for opparbeiding og vedlikehald av private
leikeplassar.
Ved tilføring av eit nytt punkt til retningslinene i fjor vart det i etterkant stilt
spørsmål om kva dette punktet vil bety for dei private leikeplassane når det gjeld
standard og tilsyn/ettersyn.
Våre retningsliner er slik, og pkt 8 er altså nytt:
1. Søknad om kommunalt tilskot til leikeplassar skal skrivast på eige
(elektronisk skjema), og med dei vedlegg som er nemnde i skjemaet.
2. Søknad skal sendast inn av leiar.
3. Anlegg som får kommunalt tilskot skal vere open for almen bruk. Eigar kan
lage nærare reglar for bruk av anlegget.
4. Søkjar har ansvar for at grunneigar har gjeve samtykke til opparbeiding.
Der det ikkje er kommunal grunn skal leigeavtale føreligge.
5. Anlegget skal haldast vedlike på ein forsvarleg måte, og det kan ikkje
seljast eller pantsetjast utan kommunalt samtykke. Misleghald av vilkåra
gjev kommunen rett til å krevje tilskot heilt eller delvis betalt attende.
6. Anlegget skal fullførast i samsvar med søknaden.
7. Søkjar har ansvar for å innhente naudsynt byggjeløyve.
8. Ein føreset at leikeplassen og apparatene blir oppført i samsvar med
gjeldande føreskrift om sikkerheit ved leikeplassar.
Etter å ha sjekka litt og førespurd m.a. direktoratet for sikkerheit og beredskap, så
er det føreskrifta for sikkerheit for leikeplassar (§16), internkontrollføreskrifta og
ein standard 1176 å vise til.
Undervegs i prosessen så dukker det også opp spørsmål om kommunen sitt ansvar.
Eg skal prøve å formulere alle problemstillingar under:
1. Kva ansvar har kommunen der kommunen er grunneigar, men velforeiningar
(eller andre) kjøper utstyr og gjer vedlikehald på utstyr/leikeplass?
2. Kan kommunen tildele midlar til ein privat leikeplass på privat eller
kommunal grunn utan at det får konsekvensar for kommunen dersom det
skulle skje noko?
3. Må vi ha ein avtale der vi fråskriv oss eitkvart ansvar, og kva bør den avtalen
då innnehalde, vise til?
4. Held det at ein i retningslinene viser til gjeldande regelverk?
Muleg at det vil duke opp eitt par andre spørsmål, eller kanskje du kjem på noko
Med helsing
Ingunn Krosby
Einingsleiar for kultur
Tlf: 70199100/9599
Mob: 41526261
www.sula.kommune.no <http://www.sula.kommune.no>
www.facebook.com/sulakommune <https://www.facebook.com/sulakommune>
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Ingvild.Martinsen@dsb.no
mandag 28. november 2016 12.41
Ingunn Krosby
VS: Skjemadata fra "Tilbakemeldinger" (Direktoratet for
samfunnsikkerhet og beredskap)
Hei,
viser til spørsmål vedrørende ansvar for vedlikehold av lekeplassutstyr.
Ifølge forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr er det den som anskaffer/eier lekeplassutstyret som er
ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold - slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper
opprettholdes. Dersom kommunen eier grunnen, men en velforening drifter og påtar seg ansvar for
tilgjengeliggjøring av lekeplassutstyr, anbefaler DSB at ansvaret for vedlikehold og sikkerhet formaliseres
klart i en avtale mellom kommunen og velforeningen. Dette fordi vi har sett eksempler på at
velforeninger har påtatt seg ansvaret uten å ha satt seg inn i hvilke plikter det medfører, blant annet
kravet til å ha et internkontrollsystem.
Dersom kommunen kun tildeler tilskudd til vedlikehold og opparbeiding av private (åpne)
lekeplasser(kommunen er ikke grunneier), tenker jeg i utg pkt. at den som anskaffer/eier
lekeplassutstyret er ansvarlig, og ikke nødvendigvis kommunen. Men her må man evt. vurdere flere
forhold, hyppighet og størrelser på tilskuddet, engangsforeteelse el løpende? Har kommunen noe med
anskaffelsen av utstyret å gjøre? Hva slags privat lekeplass er det snakk om? Privat; men likevel i
tilknyttet kommunens arealer osv . Når det gjelder dette spørsmålet kan vi gi en generell veiledning
opp mot regelverket, men kommunen må her selv foreta en konkret helhetsvurdering.
Mvh
INGVILD MARTINSEN
fung. avdelingsleder
Enhet for forbrukersikkerhet
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Rambergveien 9
Postboks 2014
, 3103 Tønsberg
E-post
Ingvild.Martinsen@dsb.no <mailto:Ingvild.Martinsen@dsb.no>
postmottak@dsb.no <mailto:postmottak@dsb.no>
Telefon +47 33 41 26 20
Mobil
+47 92 81 90 31
www.dsb.no <http://www.dsb.no>
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Ingunn Krosby
17/200 17/3801
Arkiv: K1 - 151, K2 - C00
Budsjettkontroll pr. januar - eining for kultur
Utval:
Fagutval for kultur og folkehelse
Møtedato:
08.03.2017
Saksnr.:
014/17
Rådmannen si innstilling:
KUF-utvalet tar budsjettkontroll for januar til vitande
Tittel
Budsjettkontroll pr. januar
Dok.ID
297871
Bakgrunn for saka:
Det er rutine for oppfølging av økonomi- og avviksrapportering i Sula kommune. Etter vedtatt
reglement er fagutvala ansvarlege for at rammene ikkje blir overskridne.
Saksopplysningar:
Rapporten viser til driftsutgifter pr. januar og lønnsutgifter pr. februar.
Tala er kommentert på ansvarsnivå til fagutvalet.
Vurdering:
Det blir vist til vurdering og konklusjonar frå einingsleiar som med bakgrunn i signert
leiaravtale har eit sjølvstendig deegert resultat-, personal- og økonomiansvar.
1
SULA KOMMUNE
Internt notat
Eining for kultur
Vår ref.:
17/3802
Saksbeh.:
IKR
Ark.:
151, C00
Dykkar ref.:
Dato:
20.02.2017
BUDSJETTKONTROLL PR. JANUAR
Netto forbruk er på 10,63 %
Driftsutgifter eks. lønn, pr. januar:
Ansvar
R 2017 hittil
B 2017 hittil
Forb. % httil
Årsbud. Forb. total bud %
ALLE
306 616 252 013
121,67 3 024 156
10,14
41010 KNM-UTVALET
1 936
510
379,61
6 120
31,63
41020 KULTURKONTORET13 184
20 832
63,28 249 989
5,27
42010 MUSIKK OG KULTURSKULEN
16 451
42 770
38,46 513 234
3,21
43010 SULA BIBLIOTEK 39 207
41 452
94,58 497 424
7,88
45010 FRITIDSKLUBBEN
368
4 454
8,26
53 448
0,69
45011 ANDRE TILTAK TIL BARN
59 335OG UNGE
16 278
364,52 195 330
30,38
45012 UTEKONTAKTEN
0
1 734
0,00
20 808
0,00
46010 ANNA KULTUR 176 136 123 984
142,06 1 487 803
11,84
Lønnsutgifter inkl . sjukelønnsref pr. februar:
Ansvar
R 2017 hittil B 2017 hittil Forbr. i % Årsbud. Forbr. i %
1 272 129
1 278 712
99,49 7 103 957
17,91
41010
0
13 144
0,00
73 024
0,00
41020
133 019
131 424
101,21 730 136
18,22
42010
684 330
663 910
103,08 3 688 387
18,55
43010
270 754
276 216
98,02 1 534 536
17,64
45010
76 948
76 809
100,18 426 717
18,03
45011
0
11 645
0,00
64 695
0,00
45012
107 078
105 563
101,44 586 462
18,26
Konklusjon:
Kultureininga ligg i rute i høve til budsjettet for perioden. Større inntekter (elevkontingent) er
ikkje venta før i mai.
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70199100
70199101
E-post:
postmottak@sula.kommune.no
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Med helsing
Ingunn Krosby
Einingsleiar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Pål Sindre Digernes
16/1362 16/17452
Arkiv: K2 - L32
Gnr 109 bnr 590 - namning av veg f_V1 og f_V2 og veg o_V1 - Ny handsaming
Utval:
Namnenemnda
Fagutval for kultur og folkehelse
Møtedato:
01.02.2017
08.03.2017
Saksnr.:
003/17
015/17
Rådmannen si innstilling:
Ingen innstilling
Tittel
Merknad til NN saksnr. 002/16
Gnr 109 bnr 590 - namning av veg f_V1 og f_V2 og veg o_V1
1. Lambertgarden - Namning av 2 vegar
Vegnamn - forslag
Dok.ID
286256
282398
282415
286277
01.02.2017 Namnenemnda
Namnenemnda opprettheld vedtak frå 17.10.2016 for namning av veg f_V1 og f_V2 og veg
o_V1 i Gnr 109 bnr 590
NN-003/17 Vedtak:
Veg f_V1 får namnet Nordre Lambertgard, veg f_V2 får namnet Midtre Lambertgard og veg
o_V1 får namnet Søre Lambertgard.
Bakgrunn for saka:
Namning av veg f_V1 og f_V2 og veg o_V1 var oppe til handsaming i Namnenemnda på
møte nr. 1/16, som sak 002/16. Namnenemnda vedtok då «Veg f_V1 får namnet Nordre
Lambertgard, veg f_V2 får namnet Midtre Lambertgard og veg o_V1 får namnet Søre
Lambertgard».
Når sekretær sendte over møteboka frå møtet til eining for Plan, byggesak og oppmåling og
ba om liste over grunneigarar til gnr 109 bnr 590 for utsending av vedtak på høyring, vart det
opplyst om at vedtatt namn kunne verte misvisande dersom veg o_V1 seinare vert forlenga ut
mot Sandvika. Det er per i dag ikkje ein ferdig plan for forlenging av veg o_V1. Det kom
også inn eit forslag til vegnamn frå Otto Inge Molvær på denne saka. Saka har ikkje vore ute
til høyring.
1
Saksopplysningar:
Sjå vedlegg frå eining for Plan, byggesak og oppmåling med merknad til namning av veg
f_V1, veg f_V2 og veg o_V1 og forslag til vegnamn frå Otto Inge Molvær.
Vurdering:
Namnenemnda bør ta opp namning av veg f_V1, veg f_V2 og veg o_V1 til ny handsaming på
bakgrunn av merknad frå eining for Plan, byggesak og oppmåling.
2
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Bjørn Henning Grebstad
20. oktober 2016 08:52
Pål Sindre Digernes
Merknad til NN saksnr. 002/16
Eininga for plan, byggesak og oppmåling har følgjande merknad:
1.
Ber om at namnet Søre Lambertgard (for veg O) vert revurdert, då namnet kan bli lite
representativt for vegen. Dette grunna den potensielle utstrekninga for nemnde veg (teoretisk
sett kan denne strekke seg heilt til Sandvika) Nye bueiningar i tilknyting til framtid veg vert
adressert til denne, og derfor ønskjer vi å stille spørsmål om foreslått namn vert for lokalt
forankra..?
2.
Grunna pkt 1 ber vi vidare om ei revurdering av dei to øvrige namna i sak 002/16 (Nordre
Lambertgard og Midtre Lambertgard).
Mvh
Bjørn Henning Grebstad
Senioringeniør
Sula kommune
Eining for Plan, Byggesak -og Oppmåling
Pb.280, 6039 Langevåg
Tlf: 70 19 78 40
<wwvv.sula.kommune.no>
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Pål Sindre Digernes
16/1149 16/15037
Arkiv: K2 - L32
Gnr 109 bnr 590 - namning av veg f_V1 og f_V2 og veg o_V1
Utval:
Namnenemnda
Møtedato:
17.10.2016
Saksnr.:
002/16
Rådmannen si innstilling:
Ingen innstilling.
Tittel
1. Lambertgarden - Namning av 2 vegar
Dok.ID
282415
17.10.2016 Namnenemnda
Forslag fremma på møtet:Veg f_V1 får namnet Nordre Lambertgard, veg f_V2 får namnet
Midtre Lambertgard og veg o_V1 får namnet Søre Lambertgard.
Forslag vart samrøystes vedteke
NN-002/16 Vedtak:
Veg f_V1 får namnet Nordre Lambertgard, veg f_V2 får namnet Midtre Lambertgard og veg
o_V1 får namnet Søre Lambertgard.
Bakgrunn for saka:
Eining for plan, byggesak og oppmåling har sendt veg f_V1 og f_V2, samt veg o_V1 til
namning.
Saksopplysningar:
Veg f_V1 og f_V2, samt veg o_V1 skal byggast i samband med utbygging av boligar i Gnr
109 bnr 590. Området ligg vest for Legane. Eining for plan, byggesak og oppmåling gjer
merksam på at namn på veg o_V1 bør ta høgde for at vegen skal fortsette vestover. Vegane
f_V3 og f_V4 kan adresserast til veg o_V1.
Vurdering:
Området er tidlegare omtalt som Lambertgarden i Sulasoga.
1
2
Lambertgarden - Namning av 2 vegar
- Eit namn for f_V1 og f_V2
- Eit namn for o_V1
(NB! sistnemnde
vert gjennongangsveg)
15.07.2016
Målestokk 1:1000
Sula kommune
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Sentralbord
26. oktober 2016 07:44
Sula.arkivpost
VS: Vegnamn
-----Opprinnelig melding----Fra: oim@marinmed.com <mailto:oim@marinmed.com> [<mailto:oim@marinmed.com>]
Sendt: 25. oktober 2016 22:00
Til: Sentralbord
Emne: Vegnamn
Ser i Sulaposten at Nemnenemnda er invitert til å setje namn på tre prosjekterte vegar i samband med
utbygginga av Lambertgarden.
Etter mitt omdøme vil "Lambertvegen" vere eit naturleg val for den eine.
Bestefaren min, Ole Martinus Eliasson Molvær, kom frå den garden. Han hadde sju syskjen, og var sjølv
nummer tre i rekkja: Karl Johan Andreas, Jacobine Tomasine, Oline Martha, Marie Andrine, Karen Olave,
Elias Mattias og Laurits Britanus Stefanus.
Karen Olave er "stammor" til Lege-folket, så det kunne høve med ein "Karen Olaves veg".
Den siste kunne heite "Karl Molværs veg" etter (Karl Johan Andreas).
Faren min, "Skomakar-Kalla", Karl (Edvin) Molvær var så vidt eg veit kalla opp att
onkelen/farbroren Karl Johan Andreas.
Vh
Otto Inge Molvær
Med vennlig hilsen
Otto Inge Molvær
etter
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Pål Sindre Digernes
17/182 17/2240
Arkiv: K2 - L32
Gnr 92 bnr 257 - namning av VEG1 - ny handsaming
Utval:
Namnenemnda
Fagutval for kultur og folkehelse
Møtedato:
01.02.2017
08.03.2017
Saksnr.:
004/17
016/17
Rådmannen si innstilling:
Ingen innstilling
Tittel
Namning av VEG1 i Gnr 92 bnr 257 - stadnamn kartutsnitt
Namning av VEG1 i Gnr 92 bnr 257 - stadnamn
Dok.ID
295349
295350
01.02.2017 Namnenemnda
Før handsaming i Kultur- og folkehelseutvalet hadde det kome nye opplysningar i saka.
Namnet Bratthaugdalen har tidlegare vore nytta munnleg på området frå Vassetvatnet,
austover opp langs Vassetvegen og til krysset Vassetvegen/Bratthaugen. Nytt namn på VEG1
i Gnr 92 bnr 257, Bratthaugråsa, vart difor sett fram på møtet
NN-004/17 Vedtak:
VEG1 i Gnr 92 bnr 257 får namnet Bratthaugråsa.
Bakgrunn for saka:
Namning av VEG1 i Gnr 92 bnr 257 var oppe til handsaming i Namnenemnda 17.10.2016 og
forslag til namn på VEG1, Bratthaugdalen, vart då samrøystese vedteke. Namneforslag vart
deretter sendt til høyring i Sulaposten og til Stadnamntenesta på Vestlandet. Det kom ingen
innseiingar til namneforslaget.
Når saka vart handsama i Kultur- og folkehelse utvalet 25.01.2017 vart det bedt om at saka
skulle sendast tilbake til Namnenemnda for ny handsaming med grunngjevinga: I etterkant av
vedtaket til namnenemnda, har ein kome til at Bratthaugdalen allereie brukt om eit anna
område i Langevåg.
Saksopplysningar:
Sekretær har vore i kontakt med eining for plan, byggesak og oppmåling og fått oversendt
1
oversikt over stadnamn som innheld “Bratthaug” og som er registrert i matrikkelregisteret
(eigendomsregisteret) i Sula kommune, samt kartutsnitt med stadnamn registrer hos Statens
Kartverk. Desse ligg ved saka. Her er ikkje Bratthaugdalen registrert brukt som namn.
Det er heller ikkje nemnt at Bratthaugdalen, per november 2006, var brukt som vegnamn,
gatenamn, brunamn, tunnellnamn eller ferjekainamn i Peder Halleraker sitt veg- og
gatenamnleksikon “Vegar og namn” for Møre og Romsdal
Vurdering:
Det kjem ikkje fram at namnet Bratthaugdalen er i bruk som stadnamn i Sula kommune i
kjeldene som er tilgjengeleg for sekretær.
2
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Randi Sjøli Brandal
17/291 17/4535
Arkiv: K1 - 033
Referatsaker
Utval:
Fagutval for kultur og folkehelse
Møtedato:
08.03.2017
Rådmannen si innstilling:
Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.
Saksnummer
002/17
003/17
1
Tittel
Møtebok etter styremøtet 22.2.2017
Sula - Folkehelseprofil 2017
Saksnr.:
017/17
Eit interkommunalt samarbeidsorgan for kommunane Giske, Haram, Norddal, Skodje, Sula,
Stordal, Ørskog, Vestnes og Ålesund.
Møtebokstyremøte 22.02.2017
Styremøtet vart halde i lokala til friluftsrådet på Kongshaugstranda 105. Innkalling og sakliste
vart sendt ut den 16.02.2017.
Frammøtte frå styret: 7 av 9 møtte.
Giske:
Haram:
Norddal:
Skodje:
Sula:
Stordal:
Vestnes:
Ørskog:
Ålesund:
Andre frammøtte: May Britt Haukås
Birger Honningsvåg
Vebjørn Krogsæter
Solveig Linge Stakkestad
Fråfall
Mariann Barstad
Palma Flåen Øvrebust
Aud Sissel Suoranta
Janet Roelofs
Fråfall
Dagleg leiar
Møtet vart sett klokka 18.00
Saker:
Godkjenning av innkalling og sakliste:
Samrøystes vedtak:
Innkalling og sakliste vart godkjent.
SAKLISTE TIL STYREMØTET 22.02.2017
Sak 01/2017: Godkjenning av møtebok frå styremøte den 04.01.2017
Samrøystes vedtak:
Møteboka frå styremøte den 04.01.2017 vert godkjend.
Sak 41/2016 Orienteringssaker
a) Samling for styreleiarar og daglege leiarar i friluftsråda på Gardermoen 9..10.2.2017.
Friluftsrådet for Ålesund og omland er eit interkommunalt samarbeidsorgan for kommunane:
b) Status Stikk UT! 2017.
c) Mogleg mellombels stilling for prosjektkoordinator kartlegging og verdsetting
av friluftslivsområde i kommunane.
d) Status skjergardsteneste
Samrøystes vedtak:
Styret tek orienteringane til vitande.
Sak 03/2017: Årsmøte 2017
Samrøystes vedtak:
Styret vedtek å halde årsmøtet 2017 onsdag 22. mars i Stordal
Sak 04/2017: Rekneskap 2016.
Samrøystes vedtak:
Styret legg det revisorgodkjente årsoppgjeret for 2016 fram for årsmøtet til
godkjenning.
Sak 05/2017: Årsmelding 2016.
Samrøystes vedtak:
Styret ber administrasjonen fullføre årsmeldinga for 2016 inkludert
eventuelle innspel som kom fram på møtet.
Sak 06/2017: Møtegodtgjersle 2017
Samrøystes vedtak:
Styret rår årsmøtet til ikkje å endre satsane for møtegodtgjersle til styret i
2017.
Sak 07/2017: Medlemskontingenten for 2018.
Samrøystes vedtak:
Styret legg følgjande forslag fram for årsmøtet til godkjenning:
Kontingenten for 2018 vert sett til kr. 18,36 per innbyggjar.
Friluftsrådet for Ålesund og omland er eit interkommunalt samarbeidsorgan for kommunane:
Sak 08/2017: Stranda kommune nytt medlem i friluftsrådet
Samrøystes vedtak:
Styret er positive til at administrasjonen har starta det nødvendige arbeidet
for at Stranda kommune kan bli fullverdig medlem i Sunnmøre friluftsråd
i 2017. Styret rår årsmøtet til å godkjenne Stranda som ny
medlemskommune frå 1.1.2017.
Sak 09/2017: Endringar i vedtektene
Samrøystes vedtak:
Styret rår årsmøtet til å godkjenne forslaget til nye vedtekter for Sunnmøre
friluftsråd.
Sak 10/2017 Budsjett 2017
Samrøystes vedtak:
Styret rår årsmøtet til å godkjenne budsjettet for 2017.
Sak 11/2017: Søknader 2017
Samrøystes vedtak:
Styret tek informasjonen om søknader for 2017 til vitande.
Sak 12/2017: Fordeling av brukte kajakkar
Samrøystes vedtak:
Styret godkjenner at dei gamle kajakkane som skal ut av utlånsbasen blir
fordelt med 4 doble kajakkar til DPS Vegsund og resten til dei tilsette i
friluftsrådet. Dersom tilsette takkar nei, går tilbodet til styremedlemmane.
DPS Vegsund får tilbod om å ta over eventuelle kajakkar som blir til
overs.
Møtet var slutt ca. klokka 20.30
May Britt Haukås - Dagleg leiar
Friluftsrådet for Ålesund og omland er eit interkommunalt samarbeidsorgan for kommunane:
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Sentralbord
24. februar 2017 12:01
Sula.arkivpost
VS: Møtebok etter styremøtet 22.2.2017
02.22.2017 Styremøte - Møtebok.pdf
Fra: May Britt Haukås [mailto:may@friluftsraadet.no]
Sendt: 24. februar 2017 11:38
Til: Morten Dåsnes <morten@friluftsrad.no>; Møre og Romsdal fylkeskommune (post@mrfylke.no)
<post@mrfylke.no>; Aud Sissel Suoranta <aud.sissel@mimer.no>; Birger Honningsvåg <bhon@online.no>; Janet Roelofs <janet@norge.nl>; Mariann Barstad <mariann.barstad@sbm.no>;
mariann@familien-bm.com; Modolf Hareide <Modolf.Hareide@skodje.kommune.no>;
palma.ovrebust@stordal.kommune.no; Solveig Linge Stakkestad <solveig@linge.bz>; Tore Johan
Øvstebø <Tore.Johan.Ovstebo@alesund.kommune.no>; Vebjørn Krogsæter
<Vebjorn.Krogsaeter@haram.kommune.no>; Post giske kommune <post@giske.kommune.no>;
Haram Postmottak <postmottak@haram.kommune.no>; Postmottak Norddal kommune
<post@norddal.kommune.no>; Postmottak Skodje kommune <Postmottak@skodje.kommune.no>;
Stordal kommune (postmottak@stordal.kommune.no) <postmottak@stordal.kommune.no>;
Sentralbord <postmottak@sula.kommune.no>; Vestnes kommune
(postmottak@vestnes.kommune.no) <postmottak@vestnes.kommune.no>; Ørskog kommune
<Post@orskog.kommune.no>; Postmottak Ålesund <Postmottak@alesund.kommune.no>
Kopi: Geir Haugli <geir@friluftsraadet.no>; Christer Lundberg Nes <christer@friluftsraadet.no>; Pål
Henry Høyberg <paal@friluftsraadet.no>; Bygdebladet <post@bygdebladet.com>; Nordre
<redaksjon@nordrenett.no>; NRK Møre og Romsdal (mr@nrk.no) <mr@nrk.no>; Nytt i Uka
(redaksjon@nyttiuka.no) <redaksjon@nyttiuka.no>; Storfjordnytt <post@storfjordnytt.no>;
Sulaposten (redaksjon@sulaposten.no) <redaksjon@sulaposten.no>; Sunnmørsposten
(TIPS@SMP.NO) <TIPS@SMP.NO>; Vestnesavisa (redaksjon@vestnesavisa.no)
<redaksjon@vestnesavisa.no>; Øyblikk (redaksjon@oyblikk.no) <redaksjon@oyblikk.no>
Emne: Møtebok etter styremøtet 22.2.2017
Hei! Vedlagt møteboka etter styremøtet i friluftsrådet den 22.2.2017.
Beste helsing
May Britt Haukås
Dagleg leiar
Mobil 977 09 653
FOLKEHELSEPROFIL 2017
Sula
Noen trekk ved kommunens folkehelse
7HPDRPUnGHQHLIRONHKHOVHSURILOHQHUYDOJWPHGWDQNHSn
mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid, men er
RJVnEHJUHQVHWDYKYLONHGDWDVRPHUWLOJMHQJHOLJHSnNRPPXQHQLYn
,QGLNDWRUHQHWDUK¡\GHIRUNRPPXQHQVDOGHUVRJ
NM¡QQVVDPPHQVHWQLQJPHQDOOVWDWLVWLNNPnRJVnWRONHVLO\VDY
annen kunnskap om lokale forhold.
Befolkning
‡
,DOGHUVJUXSSHQnURJHOGUHHUDQGHOHQVRPERUDOHQHODYHUHHQQLODQGHWVRP
helhet.
/HYHNnU
‡
$QGHOHQEDUQnUVRPERULKXVKROGQLQJHUPHGODYLQQWHNWHUODYHUHHQQL
landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 prosent av nasjonal
medianinntekt.
0LOM¡
Folkehelseprofilen er et bidrag til
NRPPXQHQVDUEHLGPHGnVNDIIHVHJRYHUVLNW
over helsetilstanden i befolkningen og
IDNWRUHUVRPSnYLUNHUGHQQHMDPI¡UORYRP
folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste
tilgjengelige periode per oktober 2016 og er
EDVHUWSnNRPPXQHJUHQVHUSHU1.1.2017.
Nytt i 2017:
‡Fortrolig venn
‡)RUQ¡\GPHGKHOVD
‡Antibiotikabruk, resepter
‡Vaksinasjonsdekning influensa, se
ILJXUSnPLGWVLGHQH
‡Indikatornavnene i folkehelsebarometeret
HUNOLNNEDUHRJJnUWLOILJXUVRPYLVHU
XWYLNOLQJRYHUWLG
Utgitt av
Folkehelseinstituttet
Avdeling for helse og ulikhet
Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo
E-post: kommunehelsa@fhi.no
Redaksjon:
&DPLOOD6WROWHQEHUJDQVYUHGDNW¡U
(OVH.DULQ*U¡KROWIDJUHGDNW¡U
I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler
,GpNLOGH1DWLRQDO+HDOWK2EVHUYDWRULHV6WRUEULWDQQLD
Foto: Colourbox og Scanpix
%RNPnO
Batch 1801171043.2001171130.1801171043.2501171813.26/01/2017
9:09
‡
$QGHOHQXQJGRPVVNROHHOHYHUVRPRSSJLUDWGHHUOLWWHOOHUVY UWIRUQ¡\GPHG
ORNDOPLOM¡HWHUK¡\HUHHQQODQGVQLYnHW7DOOHQHHUKHQWHWIUD8QJGDWD
XQGHUV¡NHOVHQ
‡
$QGHOHQXQJGRPVVNROHHOHYHUVRPRSSJLUDWGHKDUPLQVWpQIRUWUROLJYHQQHU
LNNHHQW\GLJIRUVNMHOOLJIUDODQGVQLYnHW7DOOHQHHUKHQWHWIUD8QJGDWD
XQGHUV¡NHOVHQ
Skole
‡
$QGHOHQNODVVLQJHUVRPHUSnODYHVWHPHVWULQJVQLYnLOHVLQJHULNNHHQW\GLJ
IRUVNMHOOLJIUDODQGVQLYnHW
‡
)UDIDOOHWLYLGHUHJnHQGHVNROHHULNNHHQW\GLJIRUVNMHOOLJIUDODQGVQLYnHW,
Kommunehelsa statistikkbank kan du se hvordan frafallet i kommunen varierer
PHGIRUHOGUHQHVXWGDQQLQJVQLYn)UDIDOOHUHQYLNWLJIRONHKHOVHXWIRUGULQJLKHOH
landet.
Levevaner
‡
Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er lite fysisk aktive (andpusten
HOOHUVYHWWVMHOGQHUHHQQpQJDQJLXNDHULNNHHQW\GLJIRUVNMHOOLJIUD
ODQGVQLYnHW7DOOHQHHUKHQWHWIUD8QJGDWDXQGHUV¡NHOVHQ
‡
Andelen med overvekt inkludert fedme er ikke entydig forskjellig fra landet
som helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter
nU
Helse og sykdom
‡
)RUVNMHOOHQLIRUYHQWHWOHYHDOGHUPHOORPGHVRPKDUJUXQQVNROHVRPK¡\HVWH
XWGDQQLQJRJGHVRPKDUYLGHUHJnHQGHHOOHUK¡\HUHXWGDQQLQJHULNNHHQW\GLJ
IRUVNMHOOLJIUDODQGVQLYnHW)RUVNMHOOHQLIRUYHQWHWOHYHDOGHUHUHQLQGLNDWRUSn
sosiale helseforskjeller i kommunen.
‡
$QGHOHQXQJGRPVVNROHHOHYHUVRPRSSJLUDWGHHUIRUQ¡\GPHGKHOVDHULNNH
HQW\GLJIRUVNMHOOLJIUDODQGVQLYnHW7DOOHQHHUKHQWHWIUD8QJGDWD
XQGHUV¡NHOVHQ
‡
$QWLELRWLNDEUXNHQLNRPPXQHQHUK¡\HUHHQQLODQGHWVRPKHOKHWPnOWHWWHU
DQWDOOXWOHYHULQJHUDYDQWLELRWLNDSnUHVHSWSHU1000LQQE\JJHUH3nPLGWVLGHQH
NDQGXOHVHPHURPYLNWLJKHWHQDYnUHGXVHUHDQWLELRWLNDEUXNHQ
Elektronisk distribusjon:
www.fhi.no/folkehelseprofiler
Folkehelseprofil for 1531 Sula, 2017. %HIRONQLQJVVW¡UUHOVHSHUMDQXDU 8952
1
Antibiotikaresistente bakterier ±en utfordring for folkehelsa
Utvikling og spredning av antibiotikaresistente
EDNWHULHUHUHQDOYRUOLJWUXVVHOPRWYnUIUDPWLGLJH
KHOVH9LNDQPRWYLUNHDQWLELRWLNDUHVLVWHQVYHGn
IRUHE\JJHLQIHNVMRQHURJEUXNHDQWLELRWLNDEDUHQnU
det trengs.
7UROLJHUUXQGWpQDYWLE UHUHDYUHVLVWHQWHEDNWHULHUKHUL
landet. Slike bakterier er normalt ikke mer
sykdomsfremkallende enn andre bakterier. Men de gangene de
IRUnUVDNHUV\NGRPVRPOXQJHEHWHQQHOVHWDUPLQIHNVMRQRJ
VnULQIHNVMRQHUGLVVHLQIHNVMRQHQHRIWHYDQVNHOLJHnEHKDQGOH
og behandlingen kan ta tid.
8WYLNOLQJDYQ\HDQWLELRWLNDKDUQ UPHVWVWRSSHWRSSGHVLVWH
nUHQH'HUIRUHUGHWInEHKDQGOLQJVDOWHUQDWLYQnUNMHQWH
antibiotika ikke virker.
$QWLELRWLNDEDUHQnUGHWWUHQJV
'HWHUHWPnOnUHGXVHUHDQWLELRWLNDIRUEUXNHWPHGSURVHQWIUD
WLO'HWPHVWHDYDQWLELRWLNDIRUEUXNHWJnULGDJWLO
mennesker, og over 85 prosent brukes utenfor sykehus og
V\NHKMHP1nUGHWHUQ¡GYHQGLJPHGDQWLELRWLNDHUGHWYLNWLJn
YHOJHVPDOVSHNWUHGHLVWHGHWIRUEUHGVSHNWUHGH5LVLNRHQIRUn
utvikle resistens er mindre med smalspektrede antibiotika.
I figur 1 kan du se hvordan forbruket av antibiotika er i din
kommune sammenliknet med fylket og landet. Figuren viser antall
utleveringer av antibiotika per 1000 innbyggere. Slik kan infeksjoner forebygges
+YDHUDQWLELRWLNDUHVLVWHQVRJKYRUIRUHUGHWYLNWLJnIRUHE\JJH" 'HUVRPGHWLNNHRSSVWnUHQLQIHNVMRQYLOGHWKHOOHULNNHY UH
EHKRYIRUDQWLELRWLNDEHKDQGOLQJcIRUHE\JJHLQIHNVMRQHUHUGHUIRU
grunnleggende i kampen mot antibiotikaresistente bakterier.
$QWLELRWLNDUHVLVWHQVKRVEDNWHULHULQQHE UHUDWGHWnOHU
antibiotika og kan leve videre og formere seg. De kan utvikle
+nQGYDVNHUHWHQNHOWRJHIIHNWLYWWLOWDNEnGHIRUSULYDWSHUVRQHU
VOLNHHJHQVNDSHUQnUGHXWVHWWHVIRUDQWLELRWLND%DNWHULHUNDOOHV
og i kommunale virksomheter:
PXOWLUHVLVWHQWHQnUGHHUUHVLVWHQWHPRWWRHOOHUIOHUHDQWLELRWLND
3UREOHPHWPHGDQWLELRWLNDUHVLVWHQVKDU¡NWIRUGLYLEUXNHUIRU
mye antibiotika.
‡
Antibiotikaresistente bakterier kan, som alle andre bakterier,
VSUHVYLGHUHLVDPIXQQHW'HWHUYLNWLJnY UHRSSPHUNVRPSn
spredning gjennom reiser, matimport og smitte fra
PDWSURGXVHQWHURJVWRUNM¡NNHQ
‡
Totalt sett er problemet med antibiotikaresistens fortsatt
begrenset i Norge. Forebyggende innsats kan bidra til at
forekomsten av infeksjoner med resistente bakterier holdes lav
RJVnLIUDPWLGHQ
,EDUQHKDJHURJVNROHUNDQV\VWHPDWLVNKnQGYDVNRJ
RSSO ULQJLVPLWWHYHUQJLRSSWLOSURVHQWI UUHWLOIHOOHUDY
OXIWYHLVLQIHNVMRQHURJGLDUpEODQWEDUQD
For personer som arbeider med matlaging og servering i
kommunen er det spesielt viktig med systematisk
RSSO ULQJLVPLWWHYHUQRJJRGHUXWLQHUIRUKnQGK\JLHQH
.RPPXQHQIRUHE\JJHURJVnLQIHNVMRQHUYHGn
‡
‡
6¡UJHIRUJRGYDNVLQDVMRQVGHNQLQJ9DNVLQHUHUGHQ
beste beskyttelsen mot infeksjoner. Les om
LQIOXHQVDYDNVLQDVMRQSnQHVWHVLGH
Sikre godt drikkevann, se neste side.
'HYLNWLJVWHIRUHE\JJHQGHWLOWDNHQHHUn
‡
‡
redusere antibiotikabruk
forebygge infeksjoner
)LJXU$QWDOOXWOHYHULQJHUDYDQWLELRWLNDSnUHVHSWSHU
innbyggere.
)LJXU*RGHUXWLQHUIRUKnQGYDVNLEDUQHKDJHURJVNROHU
forebygger sykdom blant barna.
Folkehelseprofil for 1531 Sula, 2017. %HIRONQLQJVVW¡UUHOVHSHUMDQXDU 8952
2
Influensavaksine til risikogrupper
)LJXU$QGHOHQRYHUnUVRPKDUInWWLQIOXHQVDYDNVLQH
VHVRQJHQ0nOHWHUYDNVLQHUWH
cYDNVLQHUHPRWLQIOXHQVDIRUHE\JJHUEnGHVHOYH
LQIOXHQVDV\NGRPPHQRJPXOLJHI¡OJHV\NGRPPHU,QIOXHQVD
VN\OGHVYLUXVRJNDQY UHDOYRUOLJIRUHOGUHRJSHUVRQHUPHG
NURQLVNHV\NGRPPHU)¡OJHV\NGRPPHUHURIWHEDNWHULHOOH
LQIHNVMRQHUVRPNUHYHUDQWLELRWLNDEHKDQGOLQJI¡UVWRJIUHPVW
lungebetennelse.
$QWLELRWLNDYLUNHULNNHSnLQIOXHQVDYLUXVHOOHUDQGUHYLUXVc
behandle virussykdommer med antibiotika er derfor feil.
/LNHYHOVNMHUGHWWHHQWHQIRUGLDQWLELRWLNDEUXNHV©IRU
VLNNHUKHWVVN\OGªHOOHUIRUGLPDQWURUDWSDVLHQWHQKDUHQ
EDNWHULHOOOXQJHEHWHQQHOVH) UUHLQIOXHQVDWLOIHOOHUYLOGHUIRU
sannsynligvis redusere overforbruk av antibiotika.
.RPPXQHQKDUDQVYDUIRUnWLOE\LQIOXHQVDYDNVLQHWLOHOGUH
RYHUnURJDQGUHULVLNRJUXSSHU:+2RJ1RUJHKDUHWPnO
om at 75 prosent i risikogruppene blir vaksinerte. Per i dag er
dekningen langt lavere enn dette. Figur 3 viser andelen over
nUVRPKDUInWWLQIOXHQVDYDNVLQHLGLQNRPPXQH
sammenliknet med fylket og landet. Faktisk antall vaksinerte
NDQY UHK¡\HUHKYLVLNNHDOOHYDNVLQDVMRQHUHUUDSSRUWHUWLQQ
til Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK.
)LJXU$QGHOHQDYEHIRONQLQJHQVRPInUYDQQIUDJRGNMHQQLQJV
pliktige vannverk (forsyningsgrad).
Rent drikkevann ±LQJHQVHOYI¡OJH
9DQQIRUV\QLQJHQL1RUJHHUJRGWXWE\JGRJKDUJHQHUHOWK¡\
kvalitet, men vi har utfordringer med:
‡
‡
WLOGHOVXWHWWRJVnUEDUWOHGQLQJVQHWW
VPnYDQQYHUNVRPLNNHGHVLQILVHUHUYDQQHWRJKDU
PDQJHOIXOORSSI¡OJLQJDYYDQQNYDOLWHWHQ
0HGNOLPDHQGULQJHQHNRPPHUPHUHNVWUHPY URJULVLNRHQ
IRUEUXGGRJOHNNDVMHULOHGQLQJVQHWWHW¡NHU*RGHUXWLQHURJ
opprusting av vannforsyningssystemene kan redusere
risikoen for forurenset drikkevann og dermed risikoen for
infeksjonssykdommer hos dem som drikker vannet. Figur 4
YLVHUDQGHOHQDYEHIRONQLQJHQLNRPPXQHQVRPInUYDQQIUD
godkjenningspliktige vannverk sammenliknet med fylket og
ODQGHW'HWHUHWPnODWIOHUHInUYDQQIUDVOLNHYDQQYHUNIRUGL
IOHUHGDYLOInNRQWUROOHUWGULNNHYDQQ
+YLVU¡UV\VWHPHWHUXWHWWNDQVNLWWHQWDYO¡SVYDQQWUHQJHLQQ
RJIRUXUHQVHGULNNHYDQQHWVSHVLHOWQnUWU\NNHWJnUQHG)RU
JRGNMHQQLQJVSOLNWLJHYDQQYHUNHUGHWHWQDVMRQDOWPnODWGHW
LNNHVNDOY UHPHUHQQPLQXWWHULNNHSODQODJWHDYEUXGGL
YDQQOHYHULQJHQSHULQQE\JJHUSHUnUWLOIUHGVVWLOOHQGH
leveringsstabilitet), se figur 5. Statistikken omfatter den delen
av befolkningen som er tilknyttet godkjenningspliktige
vannverk.
Figur 5. Tilfredsstillende drikkevannskvalitet ±hygienisk kvalitet og
leveringsstabilitet (2015). Se kommunehelsa statistikkbank for mer
informasjon.
Figur 5 viser, i tillegg til tilfredsstillende leveringsstabilitet,
RJVnDQGHOHQVRPInUYDQQIUDYDQQYHUNVRPKDU
WLOIUHGVVWLOOHQGHUHVXOWDWHUQnUGHWJMHOGHUK\JLHQLVNNYDOLWHW
mht. E.coliNROLIRUPHEDNWHULHUVRPHUWHJQSnIRUXUHQVLQJ
7LOVWUHNNHOLJDQWDOOSU¡YHUPnY UHDQDO\VHUW
/HVPHUSnIKLQR
‡
‡
‡
8WYLGHWDUWLNNHOPHGUHIHUDQVHUSn
www.fhi.no/folkehelseprofiler
Folkehelserapporten: Antibiotikaresistens, Mat- og
YDQQEnUQHLQIHNVMRQHU'ULNNHYDQQ
Temaside om sesonginfluensa.
Folkehelseprofil for 1531 Sula, 2017. %HIRONQLQJVVW¡UUHOVHSHUMDQXDU 8952
3
Folkehelsebarometer for kommunen
,RYHUVLNWHQQHGHQIRUVDPPHQOLNQHVQRHQQ¡NNHOWDOOLNRPPXQHQRJI\ONHWPHGODQGVWDOO)RUVNMHOOHQPHOORPNRPPXQHQRJODQGHWHUWHVWHWIRUVWDWLVWLVNVLJQLILNDQV.OLNNSn
LQGLNDWRUQDYQHQHQHGHQIRUIRUnVHXWYLNOLQJRYHUWLGLNRPPXQHQ,ILJXUHQRJWDOONRORQQHQHWDVGHWKHQV\QWLODWNRPPXQHURJI\ONHUNDQKDXOLNDOGHUVRJ
NM¡QQVVDPPHQVHWQLQJVDPPHQOLNQHWPHGODQGHW,.RPPXQHKHOVDVWDWLVWLNNEDQNhttp://khs.fhi.noILQQHVVWDWLVWLNNXWHQDOGHUVRJNM¡QQVVWDQGDUGLVHULQJVDPWXWI\OOHQGH
informasjon om indikatorene. For mer informasjon, se www.fhi.no/folkehelseprofiler
(Q©JU¡QQªYHUGLEHW\UDWNRPPXQHQOLJJHUEHGUHDQHQQODQGHWVRPKHOKHWPHQY URSSPHUNVRPSnDWGHWOLNHYHONDQLQQHE UHHQYLNWLJIRONHKHOVHXWIRUGULQJIRU
kommunen GDODQGVQLYnHWLNNHQ¡GYHQGLJYLVUHSUHVHQWHUHUHW¡QVNHWQLYn9HUGLRPUnGHWIRUGHWLEHVWHNRPPXQHQHLODQGHWNDQY UHQRHnVWUHNNHVHJHWWHU
Helse og sykdom
Levevaner
Skole
0LOM¡
/HYHNnU
Befolkning
Tema
Indikator
Kommune
Fylke
Norge
Enhet (*)
1
Befolkningsvekst
1,1
0,6
0,93
prosent
2
3HUVRQHUVRPERUDOHQHnU
21,0
23,5
25,3
prosent
3
$QGHORYHUnUIUDPVNUHYHW
4,3
5,5
4,8
prosent
4
9JVHOOHUK¡\HUHXWGDQQLQJnU
82
82
82
prosent
5
/DYLQQWHNWKXVKROGQLQJHUnU
6,8
8,9
12
prosent
6
Inntektsulikhet, P90/P10
2,3
2,6
2,8
-
7
%DUQDYHQVOLJHIRUV¡UJHUH
11
14
15
prosent
8
8I¡UHWU\JGHGHnU
1,8
2,3
2,6
prosent (a,k)
9
God drikkevannsforsyning
0
69
80
prosent
10
Forsyningsgrad, drikkevann
98
91
88
prosent
11
Skader, behandlet i sykehus
12,1
13,2
12,6
12
)RUQ¡\GPHGORNDOPLOM¡HW8QJG
76
70
70
prosent (a,k)
13
Med i fritidsorganisasjon, Ungd. 2015
68
63
64
prosent (a,k)
14
Fortrolig venn, Ungdata 2015
93,0
90,6
90,1
prosent (a,k)
15
7ULYHVSnVNROHQNODVVH
89
86
85
prosent (k)
16
/DYHVWHPHVWULQJVQLYnLOHVLQJNO
23
26
24
prosent (k)
17
/DYHVWHPHVWULQJVQLYnLUHJQLQJNO
25
25
25
prosent (k)
18
)UDIDOOLYLGHUHJnHQGHVNROH
20
20
23
prosent (k)
19
Lite fysisk aktiv, Ungdata 2015
11
13
13
prosent (a,k)
20
2YHUYHNWLQNOIHGPHnU
26
24
22
prosent (k)
21
$ONRKROKDUY UWEHUXVHW8QJG
6,3
12
13
prosent (a,k)
22
5¡\NLQJNYLQQHU
8,4
9,4
9,1
prosent (a)
23
Forventet levealder, menn
80,0
79,3
78,5
nU
24
Forventet levealder, kvinner
84,5
83,9
83,0
nU
25
Utdanningsforskjell i forventet levealder
3,3
3,8
4,9
nU
26
)RUQ¡\GPHGKHOVD8QJGDWD
71
71
72
prosent (a,k)
27
3V\NLVNHV\PSWOLGSULP UKWMnU
128
138
146
per 1000 (a,k)
28
3V\NLVNHV\PSWOLGSULP UKWM
136
138
146
per 1000 (a,k)
29
0XVNHORJVNMHOHWWSULP UKHOVHWMHQHVWHQ
279
285
266
per 1000 (a,k)
30
Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus
14,9
15,3
16,7
per 1000 (a,k)
31
Type 2-diabetes, legemiddelbrukere
31
32
35
per 1000 (a,k)
32
Lungekreft, nye tilfeller
72
54
57
per 100 000 (a,k)
33
Antibiotikabruk, resepter
407
394
379
per 1000 (a,k)
34
9DNVLQDVMRQVGHNQLQJPHVOLQJHUnU
98,3
95,1
94,8
prosent
Folkehelsebarometer for Sula
per 1000 (a,k)
Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor):
VWDQGDUGLVHUWHYHUGLHUD DOGHUVVWDQGDUGLVHUWRJN NM¡QQVVWDQGDUGLVHUW
1. 2015. 2. 2016, i prosent av befolkningen. 3. 2025EHUHJQLQJEDVHUWSnPLGGHOVYHNVWLIUXNWEDUKHWOHYHDOGHURJQHWWRLQQIO\WWLQJ4. 2015K¡\HVWHIXOOI¡UWHXWGDQQLQJDY
alle med oppgitt utd.). 5. 2014, barn som bor i hushold. med inntekt under 60 % av nasjonal median. 6. 2014, forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg
Sn90SURVHQWLOHQRJGHQVRPEHILQQHUVHJSn10-prosentilen. 7. 2013-2015, 0-17nUDYDOOHEDUQGHWEHWDOHVEDUQHWU\JGIRU8. 2013-2015PRWWDNHUHDYYDULJXI¡UHSHQVMRQ
9. 2015, definert som tilfredsstillende resultater mht. E. coli og stabil drikkevannsleveranse. Omfatter godkjenningspliktige vannverk. 10. 2015, befolkning tilknyttet
godkjenningspliktige vannverk i prosent av totalbefolkningen. 11. 2013-2015. 128VNROHVY UWHOOHUOLWWIRUQ¡\G138VNROHYHGXQGHUV¡NHOVHVWLGVSXQNWHW14. U.skole,
VYDUHU©MDKHOWVLNNHUWª©MDGHWWURUMHJªSnRPGHKDUPLQVWpQIRUWUROLJYHQQ156NROHnUHW2010/11-2015/16VNROHnUHW2012/13 finnes ikke i statistikken pga. endring i
tidspunkt. 16/176NROHnUHW2013/14-2015/16. 18. 2013-2015, omfatter elever bosatt i kommunen. 198VNROHI\VLVNDNWLYVYHWWRJDQGSXVWHQPLQGUHHQQpQJDQJLXNHQ
20. 2012-2015, KMI som tilsvarer over 25 kg/m2EDVHUWSnK¡\GHRJYHNWRSSJLWWYHGQHWWEDVHUWVHVMRQ1. 218VNROHGUXNNHWVnP\HDWGHKDUI¡OWVHJW\GHOLJEHUXVHWpQ
gang eller mer ila. siste 12 mnd. 22. 2011-2015I¡GHQGHVRPRSSJDDWGHU¡\NWHLEHJ\QQHOVHQDYVYDQJHUVNDSHWLSURVHQWDYDOOHI¡GHQGHPHGU¡\NHRSSO\VQLQJHU23/24.
2001-2015EHUHJQHWEDVHUWSnDOGHUVVSHVLILNNG¡GHOLJKHW25. 2000-2014, vurdert etter forskjellen i forventet levealder, ved 30nUPHOORPGHPHGJUXQQVNROHVRPK¡\HVWH
XWGDQQLQJRJGHPHGYLGHUHJnHQGHHOOHUK¡\HUHXWGDQQLQJ268VNROHVY UWHOOHUOLWWIRUQ¡\G27. 2013-2015, brukere av fastlege og legevakt. 28. 2013-2015, 0-74nU
brukere av fastlege og legevakt. 29. 2013-2015, 0-74nUPXVNHORJVNMHOHWWSODJHURJV\NGRPPHUHNVNOEUXGGRJVNDGHUEUXNHUHDYIDVWOHJHRJOHJHYDNW30. 2013-2015.
31. 2013-2015, 30-74nUEUXNHUHDYEORGJOXNRVHVHQNHQGHPLGOHUHNVNOLQVXOLQHU32. 2006-2015. 33. 2015, 0-79nUXWOHYHULQJHUDYDQWLELRWLNDSnUHVHSW34. 2011-2015.
)RU8QJGDWDLQGLNDWRUHQHHUI\ONHVRJODQGVWDOOJMHQQRPVQLWWRYHUWUHnU'DWDNLOGHU6WDWLVWLVNVHQWUDOE\Un1$91RUVNSDVLHQWUHJLVWHU8QJGDWDXQGHUV¡NHOVHQIUD
9HOIHUGVIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW129$YHG+¡JVNROHQL2VORRJ$NHUVKXV8WGDQQLQJVGLUHNWRUDWHW9HUQHSOLNWVYHUNHW9DQQYHUNVUHJLVWHUHW0HGLVLQVNI¡GVHOVUHJLVWHU
3ULP UKHOVHWMHQHVWHQHIDVWOHJHRJOHJHYDNW.8+5GDWDEDVHQL+HOVHGLUHNWRUDWHW5HVHSWUHJLVWHUHW.UHIWUHJLVWHUHWRJ1DVMRQDOWYDNVLQDVMRQVUHJLVWHU6<69$.)RUPHU
informasjon, se khs.fhi.no
Folkehelseprofil for 1531 Sula, 2017. %HIRONQLQJVVW¡UUHOVHSHUMDQXDU 8952
4