Strategi for UiS 2017 - 2020 - høringsutkast
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 11/17 Strategi for UiS 2017-2020 - høringsutkast Saksnr: 16/05864-11 Møtedag: 09.03.2017 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Dokumenter i saken: • Strategi for UiS 2017-2020 – høringsutkast – vedlagt Disse er blant sakene i lenken nedenfor: • Strategi for UiS 2013-2020 • US 81/16: Strategiprosessen ved UiS 2016-2017 • US 96/16: Strategiprosessen ved UiS 2016-2017 • Strategiseminaret 9.2.17: Notat til styret med utkast til Strategi for UiS 2017-2020 Alle saksdokumenter og grunnlagsdokumenter samt innspill og tilbakemeldinger på utkast underveis i prosessen med strategirevideringen finnes samlet her: http://ansatt.uis.no/planer-prosesser-ograpporter/strategi-planer-og-rapporter/strategi-2017-2020/. Saken gjelder I denne saken ber universitetsdirektøren styret ta høringsutkastet for revidert strategi for UiS som gjelder for perioden 2017-2020 til orientering. Saken har sin bakgrunn i US 81/16 og i US 96/16, der styret sluttet seg til utkast til strategiprosess og del I av strategien. I 2019 vil UiS starte opp arbeidet med å utvikle ny strategi. Dette er sammenfallen med ny styringsordning med tilsatt rektor og ny styreperiode. Strategidokumentet angir retningen og vårt ambisjonsnivå fram til 2020. Strategi 2017-2020 skal gi styrke for å møte muligheter og utfordringer vi allerede nå ser konturene av. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren mener at høringsutkastet er klart for intern og ekstern høring. Det peker ut retning og har satsingsområder, mål og strategiske føringer som skal sikre forbedringer i tråd med KDs forventninger. Med dette legger universitetsdirektøren fram følgende forslag til vedtak: Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Stavanger, 02.03.2017 John Branem Møst universitetsdirektør 1 US 11/17 Strategi for UiS 2017-2020 - høringsutkast Bakgrunn I tilbakemeldingen fra fjorårets etatsstyringsmøte mellom KD og UiS gikk det fram at KD forventer at styret foretar en gjennomgang av UiS sin strategi og utvikler ny målstruktur med tydeligere mål som gjenspeiler universitetets profil, utviklingsstrategier og egenart og med styringsparametere som kan vise om resultatutviklingen er i tråd med målsettingene. I tillegg ba KD styret fokusere på å øke eksterne inntekter og utvikle ambisjonen for hvordan UiS kan bidra til økt grad av innovasjon og samarbeid med samfunnet, særlig på grunn av omstillingsbehovet i regionen. Med dette som utgangspunkt startet UiS i fjor en strategiprosess for å revidere nåværende strategi 2013-2020. Prosessen med strategirevideringen Rektormøtet (RM) er oppnevnt som styringsgruppe (SG) for strategiprosessen. Et strategisekretariat (SS) ble oppnevnt for å utarbeide grunnlagsdokumenter og sakspapirer underveis i prosessen. Prorektor har deltatt på de fleste møtene i SS. Styret fikk i US 81/16 forelagt seg forslag til føringer for strategirevideringen, der styret sluttet seg til prosessen. Strategien skulle være gjeldende for perioden 2017-2020, slik at enhetlig ledelse og nytt styre fra 2019 kunne starte en ny prosess. Det ble også lagt til grunn at strategien skulle ta utgangspunkt i virksomhetsområder med spissing av profilen. Saken skisserte også en faglig referansegruppe bestående av 10 vitenskapelig ansatte og studenter som skulle gi rektoratet råd og innspill i prosessen I oktober 2016 ble det sendt ut invitasjon til innspill til del I av revidert Strategi for UiS 2017-2020. Innspillsutkastet ble sendt enhetene internt, tjenestemannsorganisasjonene og StOr med lenke til alle sakspapirer og grunnlagsdokumenter. Basert på tilbakemeldingene ble det gjort justeringer i utkast til del I av strategien. Justert utkast til del I ble forelagt RM/SG før utsendelse til styret for behandling. I US 96/16 behandlet styret utkast til del I av strategien. Saken la også føringer for del II av strategiutformingen – «Mål og institusjonelle tiltak for virksomhetsområdene», som styret sluttet seg til. Etter behandling på RM/SG ble sendt ut invitasjon til innspill til del II av strategirevideringen «Mål og institusjonelle tiltak for virksomhetsområdene». Innspillsutkastet ble sendt samme instanser som ovenfor. Basert på tilbakemeldingene fra organisasjonen med frist 18.1.17 ble de tverrgående og gjennomgripende satsingsområdene lagt inn under virksomhetsområdene for primærvirksomheten. Innspill fra eksterne interessenter: I tråd med mandatet til Verdiskapingsforum (VF) kan VF komme med fortløpende forslag og innspill til strategiprosesser ved UiS om langsiktige arbeidskrafts- og kompetansebehov i samfunnet. På VFs møte i januar i år kom det innspill om kompetansebehov som i hovedsak var knyttet til framtidens helseutfordringer, digitalisering og smartby og til tilbud for de som faller utenfor arbeidsmarkedet eller ikke oppfyller kravene til opptak ved UiS. NHO, LO og andre har argumentert for behovet for å lage y-vei for flere studier ved UiS. Styret fikk et foreløpig utkast til del I og II oversendt primo februar med et notat som gjorde rede for saken og justeringer i del II gjort etter tilbakemeldingene fra innspillsfasen. Styret ble bl.a. bedt om å uttale seg om struktur og innhold i del II. Dette skulle legges til grunn for det videre arbeidet med et høringsutkast fram til styremøtet i mars. Etter styreseminaret har del I og II vært gjennomgått, strammet opp og supplert med et forord av rektor om utviklingsretning i strategien. Revidert strategi 2017-2020 har vært på dagsorden to ganger i RM/SG etter styreseminaret. Totalt har strategien vært sak på ni møter i RM/SG fra starten av strategiprosessen og fram til i dag, inklusivt et heldags strategiseminar for RMs medlemmer. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren mener at høringsutkastet er klart for intern og ekstern høring. Det peker ut retning og har satsingsområder, mål og strategiske føringer som skal sikre forbedringer i tråd med KDs forventninger. Universitetsdirektøren mener at de viktigste strategiske grepene som er gjort i høringsutkastet er å legge de tverrgående og gjennomgripende satsingsområdene – samfunnsutvikling og innovasjon, 2 internasjonalisering og digitalisering - inn under virksomhetsområdene som dekker primærvirksomheten. Innenfor alle virksomhetsområdene i del II er det formulert et overordnet mål, delmål og strategiske føringer som er retningsgivende for fastsetting av konkrete tiltak i den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingen. Strategidokumentet har måleparametere for å følge opp om resultatutviklingen er i tråd med målsettingene. Det vil bli satt inn ytterligere to måleparametere i strategien. Dette gjelder en indikator for forskermobilitet og en for samarbeid med eksterne aktører. For ytterligere å synliggjøre prioriteringene som bygger på de tverrgående og gjennomgripende satsingsområdene internt og eksternt, er utviklingsavtalen med KD 2017-2020 knyttet til strategidokumentet. Styret får vurdere om det er et hensiktsmessig grep. Etter høringsrunden internt og eksternt vil høringene bli bearbeidet og et endelig utkast til Strategi for UiS 2017-2020 vil bli lagt fram for styret i junimøtet. Med dette legger universitetsdirektøren fram følgende forslag til vedtak: Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Stavanger, 02.03.2017 John Branem Møst Anne Selnes universitetsdirektør strategi- og kommunikasjonsdirektør 3 HØRINGSUTKAST STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER 2017-2020 Utkast til styremøtet 9.3.17 1 Innholdsfortegnelse Side Forord: Utviklingsretning 3 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, verdier, profil og tverrgående satsingsområder 4 Del II: Mål og strategiske føringer 6 Mål og strategiske føringer for utdanning Mål og strategiske føringer for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid Mål og strategiske føringer for samfunnsengasjement Mål og strategiske føringer for organisasjon og ressurser 6 7 8 9 DEL III: Måleparametere for strategidokumentet 10 DEL IV: Utviklingsavtalen mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og UiS 11 2 Forord: Utviklingsretning Samfunnsengasjement UiS har vært i en rivende utvikling de siste årene. Dette kan vi først og fremst takke engasjerte medarbeidere for, men også studenter og gode regionale samarbeidspartnere. Vi har sterke samarbeidstradisjoner med omgivelsene som har gitt oss styrke og som vi skal bygge videre på. Gjennom vårt samfunnsengasjement skal vi være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier, særlig ved å være tett på samfunnsutfordringene og nyskapingsarbeid i egen region. Ansatte, studenter og omgivelser skal samhandle for å skape verdier på eksisterende og nye arenaer. Det planlagte teknologi- og innovasjonsbygget for forskere, studenter og næringslivet og Studentinkubatoren er bare to eksempler på arenaer for innovativ kunnskapsutvikling. Lokaliseringen av Stavanger universitetssjukehus (SUS) på campus vil få stor betydning for blant annet utvikling av studieporteføljen og forsknings- og innovasjonskraften. Satsingsområder Strategi 2017-2020 skal gi styrke for å møte muligheter og utfordringer vi allerede nå ser konturene av. Vi lever i en verden i kontinuerlig endring. Den teknologiske utviklingen har ført til en digital transformasjon som berører oss alle. Som nasjon er vi inne i en omstilling fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi med behov for satsing på kunnskapsintensive næringer og entreprenørskap. I dette bildet spiller internasjonalt konkurransedyktige utdannings- og forskningsinstitusjoner en nøkkelrolle for å styrke landets konkurransekraft og innovasjonsevne og for å løse de store samfunnsutfordringene. Det er derfor vi peker ut digitalisering, internasjonalisering, samfunnsutvikling og innovasjon som tverrgående satsingsområder i strategidokumentet. Utviklingsavtalen mellom KD og UiS 2017-2020 bygger i sin helhet på disse satsingsområdene. Internasjonale forskningsmiljøer Signalene i forskningspolitikken er at finansieringen i større grad vil bli kanalisert til internasjonale og nasjonale konkurransearenaer – og ikke gjennom statsbevilgningen. Mer av utdanningsfinansieringen skal også eksponeres for konkurranse nasjonalt. I et slikt perspektiv blir vår evne til å hente inn ekstern finansiering avgjørende for UiS sitt handlingsrom og videre utvikling. UiS må derfor fortsette å utvikle nye og styrke eksisterende forskningsmiljøer av høy internasjonal kvalitet som tiltrekker seg forskningstalenter. Disse må i utstrakt grad samhandle internasjonalt og evne å vinne fram i konkurransen om eksternt finansierte forskningsprosjekter og fremragende forskningssentra. Tett samarbeid med arbeidslivet er også viktig for å oppnå resultater. Høye ambisjoner for studentene Vi har høye ambisjoner for studentenes læring, og for at de skal lykkes i et framtidig arbeidsmarked. Vi skal styrke studienes arbeidsrelevans og knytte studentene enda tettere til kultur-, samfunns- og arbeidslivet underveis i studiene. Tilsvarende har vi høye ambisjoner for de ansattes engasjement i fornyelse av utdanningene og for deres utdanningsfaglige kompetanseheving. Det er avgjørende at UiS evner å styrke sitt omdømme som lærested og Stavanger som studentby for å kunne tiltrekke seg ambisiøse studenter i framtiden. Studentenes egne opplevelser av kvalitet i studietilbudet er den beste garantien for å få dette til. I et forsknings- og utdanningslandskap med store endringer og økt konkurranse er samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt viktig for å videreutvikle institusjonen. Vi må lytte til behov, være i tett dialog med omgivelsene og med fleksibilitet bidra der vi kan. Skal vi nå våre mål, vil det kreve hardt arbeid, engasjement, respekt og tillit fra ansatte, studenter og omgivelsene. Marit Boyesen rektor 3 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, verdier, profil og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i kunnskapsutviklingen i et samfunn i endring og et universitet med en innovativ og internasjonal profil. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal vi sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og involverer studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet kjennetegner vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter samhandler tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS prioriterer studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet og innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi har fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlingen skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, 4 formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Vi skal legge til rette for at studenter og ansatte har mulighet til å gjennomføre egne entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering All kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. 5 DEL II: Mål og strategiske føringer Mål og strategiske føringer for UTDANNING Attraktive og fremtidsrettede utdanninger UiS skal være et attraktivt universitet av høy internasjonal kvalitet med studier tilpasset fremtidens arbeidsliv. Vi skal ha et studietilbud som sikrer studentene solid basiskompetanse med vekt på dannelse og spesialisering. Våre ansatte og studenter skal i fellesskap videreutvikle fagmiljøer som i samarbeid med omverdenen sikrer relevante og fremtidsrettede studier for et samfunn og en region i endring. Undervisningen skal være preget av nytenkning og vekt på forskningsbasert og studentaktiv læring. Vi skal utvikle sterke koblinger mellom utdanning og forskning og involvere studentene i forskningen. UiS skal tiltrekke seg ambisiøse studenter. Digitalisering • Ha gode blandingsforhold i undervisningen mellom bruk av digitale verktøy og gode campusbaserte læringsmøter Med studenter som er i front i den digitale utviklingen skal vår arbeidsflyt og kommunikasjon med studentene gå på digitale plattformer. Digitale ferdigheter skal være et sentralt element i studentenes læringsutbytte. Digital eksamen skal være hovedregelen i et fysisk og digitalt læringsmiljø som støtter samhandling, individuell oppfølging og fleksible utdanninger. Samfunnsutvikling og innovasjon • Øke samarbeidet med omgivelsene i utvikling av studieporteføljen med tanke på behov i samfunnet, praksissamarbeid og livslang læring Vi skal utvikle studier der studenter får forståelse av hva innovasjon er i ulike faglige kontekster og involveres i innovasjonsprosesser. Utviklingen skal ivareta fagenes egenart. Gjennom økt FoUsamarbeid med omgivelsene og bruk av aktuelle samfunnsmessige problemstillinger i undervisningen, skal vi sørge for en fagutvikling som sikrer arbeidslivet attraktive kandidater. Vi skal utrede bruk av praksisperioder i alle studiene. Gjennom aktiv bruk av ordninger som Y-veien, tre-semester, deltidsstudier og etter- og videreutdanningstilbud skal vi utvikle fremtidsrettede og fleksible studier som møter nye søkergrupper i tråd med samfunnets og regionens behov. Internasjonalisering • • Utvikle en internasjonal campus som involverer alle studenter i det akademiske fellesskapet Øke student-mobiliteten med særlig vekt på utreisende studenter Vi skal styrke internasjonalisering hjemme gjennom en fortsatt økning av internasjonale programmer og et økende antall internasjonale studenter på campus. Internasjonale problemstillinger skal være integrert i studiene. Alle gradsstudier skal ha tydelige ordninger og avtaler for studentutveksling, som er faglig relevante og forankret i fagmiljøet. Universitetets holdning skal være at det forventes at studentene skal ha et utvekslingsopphold i løpet av gradsstudiet. Vi skal øke vår attraktivitet innen EU sine utdanningsprogrammer som Erasmus+. 6 Mål og strategiske føringer for FORSKNING OG KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID En betydelig og ettertraktet forskningspartner UiS skal være en ettertraktet forskningspartner som følge av kritisk og uavhengig forskning med høy internasjonal kvalitet, som tiltrekker seg forskningstalentene. De globale samfunnsutfordringene vil stå sentralt i videreutviklingen av forsknings- og innovasjonsaktivitetene. Ved bruk av ordninger som UiS-Toppforsk og kvalifiseringsmidler vil vi legge til rette for at UiS skal være attraktiv for yngre lovende forskere. UiS vil styrke det internasjonale samarbeidet og øke porteføljen av eksternt finansierte prosjekter sammen med andre anerkjente forskningsmiljøer. Vi skal lykkes med nasjonale forskningssentre gjennom Forskningsrådet sine ordninger. IRIS vil være en sentral samarbeidspartner i arbeidet med å oppnå ekstern finansiering. Forskningsresultatene skal komme samfunnet til gode gjennom å øke omfanget av publikasjoner i åpne tidsskrifter. Vi skal bedre gjennomføringen i doktorgradsutdanningene og utvikle flere tilbud som gir bredde i ph.d.-kandidatenes arbeidslivskompetanse. Digitalisering • • Ta i bruk og utforske muliggjørende teknologier Styrke forskningen knyttet til data-analyse Vi vil styrke mulighetene for å anvende digitalisering i utdanningene og i samfunns- og arbeidslivet. UiS skal forsterke forskningen knyttet til behandling av den sterkt økende datamengden som genereres innenfor forskning og i samfunnet generelt. Det skal legges til rette for forskning og innovasjon knyttet til bruk og utvikling av muliggjørende teknologier som kombinerer flere fagfelt. Samfunnsutvikling og innovasjon • • • Tilrettelegge for at vitenskapelige ansatte kan organisere seg i tverrgående institusjonelle forskningssatsinger Forskningen skal adressere de store samfunnsutfordringene Øke omfanget av forskningsbasert kommersiell aktivitet gjennom gode insentiv-ordninger De store samfunnsutfordringene krever at forskere samarbeider på tvers av fagdisipliner. Forskningen ved UiS skal synligjøre hvordan den kommer samfunnet til nytte og bidrar til å skape nye arbeidsplasser. For å møte omstillingsbehovene i regionen, skal vi åpne våre forskningsfasiliteter for næringslivet. Vi skal bli bedre på å utnytte Forskningsrådet sitt virkemiddelapparat knyttet til forskningsprosjekter med arbeidslivet. Vi skal styrke mulighetene for kommersialisering, lisensiering og etablering av nye selskaper. Validé skal få en tydeligere rolle som vår enhet for teknologioverføring, inkubator og for å fremskaffe risikokapital. Internasjonalisering • • Øke internasjonalt forskningssamarbeid Øke antall søknader til EU sine forskningsprogrammer UiS vil legge til rette for å øke internasjonalt forskningssamarbeid blant annet ved å utvikle mer forutsigbare ordninger for forskeropphold i utlandet. Vi skal arbeide for å tiltrekke og ansette internasjonale talenter. Vi skal sørge for at yngre forskere får gjennomføre internasjonale forskningsopphold som del av sin karriereutvikling. Dette skal bidra til økt sampublisering med utenlandske forskere. 7 Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT Profilert formidler og verdiskapende samarbeid UiS skal være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier og ny kunnskap til nytte for individ og samfunn. Ansatte og studenter skal være synlige i det offentlige rom både ved å utfordre og gjennom god formidling av den faglige, kunstneriske og museale virksomheten. Vi skal styrke relasjonene til omverden gjennom kunnskapssamarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom samhandling og åpen, god og effektiv kommunikasjon skal vi også styrke våre aktiviteter og vår kompetanse. Vi skal ha spesiell oppmerksomhet på behov i egen region og aktivt samarbeide om å løse dagens og fremtidens utfordringer. UiS skal ha et langsiktig mål om å bli en foregangsinstitusjon for samhandling. Ansatte, studenter og omgivelsene skal skape nye arenaer for interaksjon og utvikle nye løsninger og grensesprengende samarbeidsformer gjennom å være tett på samfunnsutfordringene. Digitalisering • Øke kunnskapsdelingen og synlighet eksternt gjennom bruk av digitale plattformer Ansatte og studenter er gjennom sine aktiviteter synlige på ulike arenaer og i mange kanaler. Økt synlighet av bredden i våre tilbud, formidlingsaktiviteter, dynamiske samarbeid og kompetanse skal oppnås gjennom effektiv og målrettet spredning i våre egne og eksterne digitale kanaler. Gjennom økt bruk av digitale plattformer skal det være enkelt å henvende seg til og samhandle med UiS. Samfunnsutvikling og innovasjon • Styrke nyskapingsarbeidet og samarbeidet med myndighetene og kultur-, samfunns- og arbeidslivet Nyskaping og innovasjon er avgjørende for den fremtidige utviklingen av regionen. UiS skal derfor styrke nyskapingsaktivitetene og samhandlingen med omgivelsene gjennom Verdiskapingsforum og andre interne og eksterne samarbeidsarenaer. Vi skal skape nye arenaer for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene i nye fasiliteter og bygg. Vi skal videreutvikle entreprenørskapsaktivitetene og Studentinkubatoren som samhandlingsarena. Flere forskere og studenter skal involveres i nyskapingsarbeid, utfordringer og problemstillinger i samfunnet. UiS skal være pådriver for regional fornyelse og innovasjon gjennom aktivt engasjement i klyngeutvikling som Arena og Norwegian Centres of Expertise. • Inngå flere regionale og nasjonale strategiske partnerskap i og utenfor akademia Vi skal inngå flere prioriterte regionale og nasjonale samarbeid i og utenfor akademia som gjensidig beriker partene. Vi skal ha et tett strategisk samarbeid med SUS i videreutviklingen av studietilbud, forskning, innovasjon, infrastruktur og andre aktiviteter. Gjennom samhandling med kommunene, fylkeskommunen og andre aktører skal vi styrke Stavanger som student- og universitetsby. Våre alumner skal aktivt involveres i samfunnsrelaterte aktiviteter som gode ambassadører for UiS. Internasjonalisering • Styrke strategiske partnerskap internasjonalt ECIU-samarbeidet er viktig for å videreutvikle våre faglige og administrative aktiviteter på høyt internasjonalt nivå. Vi skal styrke attraktiviteten og primæraktivitetene gjennom eksisterende og nye strategiske partnerskap med prioriterte internasjonale aktører i og utenfor akademia. 8 Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER En høykompetent og lærende organisasjon UiS skal være en åpen, brukerorientert og lærende organisasjon, kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytekning, engasjement og gjensidig respekt. Gjennom digitalisering og organisasjonsutvikling vil vi effektivisere og styrke våre arbeidsprosesser, samhandlingen og kommunikasjonen internt. Vi vil møte fremtidens utfordringer ved å vise evne til å generere, prioritere og omfordele ressurser. Digitalisering • Videreutvikle digitale plattformer for intern informasjon, kommunikasjon, samhandling og støtte For å legge bedre til rette for god styring, skal vi ferdigstille et datavarehus og forbedre kvaliteten på styringsdata. Vi skal prioritere digitale kompetansefora internt og utarbeide en utviklingsstrategi for digitalisering for å styrke tjenesteytingen. Målrettet rekruttering og kompetanseutvikling • Ha gode løsninger som sikrer fortløpende og målrettet kompetanseutvikling av medarbeidere og ledere Vi skal videreutvikle kvaliteten i virksomheten gjennom gode ordninger for kompetanseutvikling og ved å styrke utdanningsledelse og forskningsledelse. Vi skal utvikle et meritteringssystem som belønner god undervisning. Vi skal rekruttere ansatte med høy kompetanse i alle typer stillinger gjennom offensiv strategisk rekruttering. Vi skal sikre kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger. Bærekraftig økonomi og infrastruktur • Arbeide for å øke statsbevilgningen og den eksterne finansieringen fra private og offentlige kilder Vi skal videreføre arbeidet med å bedre universitetets økonomiske betingelser og infrastruktur. Vi skal legge til rette for moderne og framdriftsrettet virksomhet gjennom å utarbeide en campusutviklingsplan og prioritere innsatsen for å realisere nybygget til Arkeologisk museum, nytt teknologi- og innovasjonsbygg og helsebygg. Vi skal styrke det administrative støtteapparatet for anskaffelse og gjennomføring av prosjekter. Konkrete tiltak fastsettes i den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingen. 9 DEL III: Måleparametere for UiS 2017-2020 Måleparameter 2016 2020 Antall studenter totalt 11 194 12 000 Studiepoeng per student 43,8 45 Antall utvekslingsavtaler 546 670 Primærsøkere per studieplass 2,6 2,6 Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA 45,1 % 50 % Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 47,6 % 50 % Midler fra EU og Forskningsrådet per vitenskapelig årsverk 84 600 120 000 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som andel av totale inntekter 20,1 % 25 % Antall publiseringspoeng per vitenskapelige årsverk 0,95 1,2 Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk 1,34 1,5 Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 68,8 % 75 % Andel kvinner i professorstillinger 26,1 % 29 % Digital synlighet (indeksmål) 100 200 Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway) 3119 3300 10 DEL IV: UTVIKLINGSAVTALEN INNGÅTT MELLOM KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OG UNIVERSITETET I STAVANGER 2017-2020 Utviklingsmål 1. Økt innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling UiS er lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag som nå står overfor store utfordringer på grunn av det langvarige kraftige fallet i oljeprisen. Den nære framtid vil stille store krav til universitetets og regionens evne til nyskaping og omstilling. Universitetet har identifisert særlig viktige fagområder for nyskaping og omstilling som prioriteres for framtidig utvikling: Med utgangspunkt i eksisterende tung kompetanse i petroleums- og offshorerelaterte fag vil UiS utvikle nye fagområder innen energi og hav, smarte byer og helseteknologi. Måloppnåelse på disse fagområdene vil bli vurdert i forhold til et statusdokument 2016. Måleparametere: A. Øke aktiviteten i studier og forskning innen områdene energi og hav, smarte byer og helseteknologi i forhold til statusdokument 2016: Teknologifagene står i en særstilling for innovasjons- og omstillingsarbeidet som viktige områder for egen omstilling og som omstillingsdrivere for andre virksomhetsområder. I perioden 2017-2020 prioriteres arbeidet med nyskaping, innovasjon og omstilling i teknologifagene. Dette skal måles med et sett av aktivitetsparametere som universitetet setter verdier på med utgangspunkt i regnskapet for 2016 (base line). B. Antall kommersialiseringer totalt i regi av Validé: Det samlede innovasjonssystemet på Ullandhaug leverer betydelige bidrag til nyskaping og omstilling i regionen. Sentralt i arbeidet som fasilitator for kommersialiseringsprosessene står Validé, en sammenslått enhet av Ipark og PrekubatorTTO. I 2015 var det 60 kommersialiseringer i regi av Validé. Målet er å øke antallet. C. Ekstern finansiering spesielt Horizon2020: Universitetets internasjonale ambisjoner og samarbeidet med European Consortium of Innovative Universities (ECIU) viser blant annet igjen i tildelingen fra Horizon 2020 til innovasjonsprosjektet ”The Role of Universities in Innovation and Regional Development”, RUNIN der UiS er koordinator. 1 RUNIN er et prosjekt der det nettopp skal forskes på effekten av innovasjon mellom universiteter og deres region. Målet er å øke ekstern finansiering. D. Øke antall deltakelse og medlemskap av forskere i europeiske forsker/industrinettverk: UiS vil øke sitt internasjonale engasjement i relevante europeiske fora f.eks. European Energy Research Alliance, EERA sine joint programmes (JPs)2 og mobilitetsordninger, blant annet innen ECIU. Flere av ECIU medlemmene er kommet lengre enn man er i Norge med hvordan man ser på indikatorer for måling av samfunnseffekten av forskning. E. Utvikle en metodikk som beskriver innovasjons- og samfunnseffekter av forskning ved UiS: Utviklingsarbeidet er etter en modell fra britiske REF 3 og svenske VINNOVA 4. UiS er i dialog med UiO og særlig NTNU fordi de tre institusjonene har lignende 1 http://www.innoresource.org/runin/ http://www.eera-set.eu/eera-joint-programmes-jps/ 3 http://www.ref.ac.uk/ 4 http://www.vinnova.se/modell-samverkan 2 11 nyskapingsmål. 2. Økt volum på studentenes innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter Studentenes entreprenørskapsaktiviteter spiller en viktig rolle i nyskapings- og omstillingsarbeidet. I et samarbeid mellom UiS og Validé etableres og bemannes en studentinkubator, samlokalisert med Validés lokaler. I studentinkubatoren vil det også utføres studentprosjekter som skal løse oppgaver fra arbeidslivet. Dette koordineres av senter for entreprenørskap ved UiS. UiS har inngått en avtale om å utføre dette gjennom det finske konseptet DEMOLA. 5 Der samarbeider studenter i 3 måneder i tverrfaglige grupper om konkrete prosjektoppgaver fra nærings- og arbeidsliv. Studentinkubatoren og deltakelsen i DEMOLA er universitetets hovedsatsinger for studententreprenørskap. Måleparametere: A. Øke antall bedriftsetableringer fra studenter B. Øke antall DEMOLA prosjekter til 8-10 per år C. Øke antall bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor 6 3. Styrket digital kompetanse og økt internasjonalisering i lærerutdanningene UiS tilbyr barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og praktiskpedagogisk utdanning. De to områdene som universitetet i særdeleshet ønsker å sette søkelys på i perioden fram til 2020 er digital kompetanse og internasjonalisering. I begge områdene har UiS forbedringspotensial og ønsker å ligge langt fremme i denne utviklingen. UiS skal utvikle lærerutdanninger preget av digitale arbeidsprosesser og læringsressurser der digitale ferdigheter er en viktig del av læringsutbyttet. Flere studier påpeker det store gapet mellom hva lærerstudenter tilegner seg av digital kompetanse og hva slags behov det er i skolen, og flere viser at selv om det er læringsutbytter skrevet inn i rammeplaner, programplaner og emneplaner, så er det et godt stykke fra formuleringsnivå til handlingsnivå. Følgegruppen for grunnskolelærerutdanning (2010-2015) påpekte også at lærerutdanningene nasjonalt sett ikke er utstyrt for å kunne ivareta utvikling av lærerkompetanse for digital anvendelse i skolen. Dette ønsker UiS å endre. UiS skal utvikle gode ordninger for internasjonalisering og studentutveksling i lærerutdanningene. Betydningen av internasjonal erfaring for lærerutdanning har ikke vært like framtredende som i andre utdanninger. Rammeplanene kan gjøre det utfordrende å få til god internasjonalisering. Internasjonaliseringsarbeidet må prioriteres for å komme «over kneiken» og få etablert bedre rutiner og bedre tilbud. Måleparametere: 5 http://www.demola.net/ I samarbeid med NTNU ønsker vi å utvikle en systematisk måte å registre antall bachelor- og masteroppgaver som samarbeider med arbeidslivet. Dette krever noe nye felter i FS. Hvis FS tilpasses vil det kunne benyttes av alle institusjoner. 6 12 A. Et digitalt didaktisk verksted for studentene og lærerutdannere: Det fysiske utstyret som kreves for at en utdanning skal kunne gi studenter anledning til å prøve ut, anvende og studere IKT og digitale verktøy i læringssituasjoner, er ikke til stede i tilstrekkelig grad. UiS skal etablere et digitalt didaktisk verksted som skal være i full drift innen 2020. B. Lærerutdanningsstudenters rapportering om bruk av digitale læremidler: Studenter skal rapportere høy grad av utforskning og læring innenfor digital teknologi og innen undervisningsformer som anvender digital læring / læremidler. C. Lærere på lærerutdanningen sin bruk av digitale undervisningsformer: En større andel av lærere på lærerutdanningen skal være engasjert i utforskning og anvendelse av digitale læringsressurser. D. Andel ferdige kandidater for lærerutdanninger som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden: Andelen skal økes med fire prosentpoeng pr år i perioden. E. Antall innreisende utvekslingsstudenter til barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningen og lektorutdanningen: Antallet skal øke med et gjennomsnitt på fire prosent pr år i perioden 2017–2020. F. Antall vitenskapelig personale i lærerutdanningene som har internasjonalt forskningsopphold: Antallet skal økes. 4. Økt attraktivitet gjennom studentmobilitet UiS skal være et universitet med gode ordninger for internasjonalisering og resultater for internasjonal mobilitet på godt nasjonalt nivå. Europeiske premissleverandører som OECD, EUA etc. peker i stadig større grad på internasjonalisering som et avgjørende viktig element i kvalitetsutviklingen av utdanning og forskning. Studentmobilitet står høyt på den politiske agenda nasjonalt og internasjonalt. Siden årtusenskiftet har utvikling av internasjonale masterprogrammer vært en viktig del av universitetets internasjonaliseringsstrategi og et viktig element for internasjonalisering hjemme. UiS har således en betydelig portefølje internasjonale programmer og et økende antall internasjonale studenter på campus. UiS bør også videreføre og styrke denne profilen gjennom å styrke ”Internasjonalisering hjemme”. UiS har et betydelig potensial for bedring innen internasjonalisering, blant annet beskrevet gjennom prosjektet «Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnerne». Måleparametere: A. Ordninger og avtaler for studentutveksling: Alle gradsstudier skal ha tydelige ordninger og tilstrekkelige avtaler for studentutveksling, som er faglig relevante og forankret i fagmiljøet. B. Andel internasjonale studenter på campus: Andelen skal øke med ett prosentpoeng pr år i gjennomsnitt i perioden 2017–2020. C. Andel ferdige bachelor- og masterkandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden: Andelen skal øke med fire prosentpoeng i gjennomsnitt pr år i perioden 2017–2020. D. Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+: Andelen skal dobles. 13
© Copyright 2024