Statsbudsjettet for 2017
Ressurshefte 3/2017 Statsbudsjettet for 2017 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon Innhold 1. Innledning 3 2. Om statsbudsjettet 4 3. Innspill til regjeringens 1. budsjettkonferanse 5 4. Kommuneproposisjon og revidert nasjonalbudsjett 9 5. Framleggelse av statsbudsjettet for 2017 13 5.1. Høringsinnspill til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 19 5.2. Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen 21 6. Vedtatt budsjett for 2017 23 Statsbudsjettet for 2017 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon Utarbeidet av Eirik Lund, Nicolai Stensig og Osmund Gard Skjeggestad i seksjon samfunn og analyse, mars 2017 Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Foto: BananaStock, Tom Egil Jensen Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf. 24 14 20 00 post@utdanningsforbundet.no 1. Innledning De overordnede prinsippene for den statlige finansieringen av de kommunale velferdsoppgavene, betyr at påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringen av økonomiske ressurser er en sentral oppgave for lokale tillitsvalgte. Hovedavtalen § 3–1, regulerer blant annet arbeidsgivers og tillitsvalgtes gjensidige ansvar for å samarbeide om budsjetter og langtidsplaner, samt regnskap og oppfølging av resultater. For at tillitsvalgte skal få en reell mulighet til påvirkning og medbestemmelse må de bli involvert i prosessene så tidlig som mulig, før beslutninger skal tas. Samarbeid om organisering av budsjettprosessen er av stor betydning for tillitsvalgtes mulighet for medvirkning og påvirkning. Utdanningsforbundets arbeid Dette ressursheftet synliggjør Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon ved sentrale milepæler i forbindelse med utarbeidelse og behandling av statsbudsjettet. Dette er for eksempel innspill til budsjettkonferanser, kommuneproposisjonen og høringsinnspill i forbindelse med Stortingets behandling og vedtak av statsbudsjettet. Innspillene er gitt dels gjennom Unio, og dels gjennom skriftlige innspill og deltakelse ved egne høringer i fagkomiteene som har kommuneøkonomien og utdanningssektoren under sine ansvarsområder. Påvirkningsarbeid gjennom hele året Lokalt påvirkningsarbeid Det er ikke entydig hvilke argumenter tillitsvalgte skal bruke i det lokale påvirkningsarbeidet med hensyn til økonomiske prioriteringer. Innenfor det nasjonale rammeverket som skal legge til rette for likeverdighet i opplæringstilbudet, har barnehagene og skolene i hver enkelt kommune sine særegne problemstillinger. Samtidig er det av betydning dersom Utdanningsforbundet er gjenkjennbare i argumentasjonen om hvorfor utdanning skal prioriteres. Dette tilsier at argumentasjon som brukes på sentralt nivå overfor stortingspolitikere også må være utgangspunkt for påvirkningsarbeidet i den lokale konteksten. Kommunebudsjettene vedtas vanligvis i desember, men budsjettprosessen foregår hele året. Det er også vanlig at det gjøres budsjettjusteringer under behandling av kommunenes tertialrapportering, hvor økonomisk og driftsmessig status gjøres opp. Med utgangspunkt i prioriteringene og argumentene som fremkommer i disse dokumentene, må du som tillitsvalgt utvikle egne strategier og argumenter i det lokale påvirkningsarbeidet. Dette påvirkningsarbeidet bør foregå gjennom hele året og bør bygge opp under arbeidet med neste års budsjettbehandling. Det er også aktuelt å revidere argumentasjonen i tråd med viktige endringer i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen for neste år som legges frem og behandles på stortinget i mai/juni.* *Se også Utdanningsforbundets Ressurshefte 1/2016: Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk – tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene Utdanningsforbundet3 2. Om Statsbudsjettet Statsbudsjettet er det viktigste instrumentet for å presentere regjeringens samlede politikk. Budsjettet innledes med avsnitt som beskriver regjeringens generelle økonomiske politikk, og de viktigste satsingsområdene og endringene i tidligere satsinger. Den såkalte profilen i budsjettet er en betegnelse på summen av endringer som er gjort – for eksempel at det er satset langt mer på skole, forsvar, eller liknende. Budsjettarbeidet starter i november Budsjettet legges fram for Stortinget Finansdepartementet starter budsjettarbeidet i november, det vil si et drøyt år før budsjettet skal ta til å gjelde. Det gjøres anslag for statens inntekter basert på skatteinngang og makroøkonomiske anslag. I januar sender fagdepartementene inn et konsekvensjustert budsjett som tar utgangspunkt i inneværende års budsjett hvor driftsposter, låneposter og inntektsposter i hovedsak skal videreføres reelt. Tidsbegrensede aktiviteter kan medføre reduksjoner mens bindinger, vedtatte reformer og så videre, kan medføre økninger. Utfra dette foreslås det utgiftsrammer som Finansdepartementets embetsverk forhandler direkte om med fagdepartementenes embetsverk. Fagdepartementene må innen ca. 25. januar sende inn justeringsmaterialet og forslag til nye tiltak og utgifter. I ukene som følger oppsummerer Finansdepartementet det man har blitt enig om i endelige budsjettdokumenter. Disse legges fram for Stortinget i oktober. Regjeringen kan likevel komme med tilleggsforslag også etter dette, helt fram til 10. november. Dette gjøres normalt ved regjeringsskifte, siden det er forrige regjering som har utarbeidet budsjettet, og det gjøres dersom man får helt vesentlig ny informasjon som krever budsjettgrep. I mars har regjeringen sin første budsjettkonferanse. Her presenterer finansministeren de foreslåtte utgifts- og inntektsrammene for hver enkelt statsråd. Regjeringspartienes parlamentariske ledere og deres fraksjonsledere i Stortingets finanskomité er også til stede. Finansdepartementet arbeider videre med budsjettpostene gjennom sommeren, og legger dette fram for regjeringens andre budsjettkonferanse, som foregår i nest siste uken i august. Her behandles både profilpotten og det endelige budsjettet som helhet. Dette er siste sjanse for statsrådene til å få gjennomslag for påplussinger, eller hindre kutt i sitt budsjett. Regjeringspartienes parlamentariske ledere og fraksjonsledere i finanskomiteen er med også her. Igjen leder statsministeren denne siste og hardeste budsjettforhandlingen i regjeringen. Om våren det påfølgende året blir det utarbeidet et revidert statsbudsjett der Stortinget og regjeringen foretar endringer i budsjettet ut fra utviklingen i den økonomiske og politiske situasjonen. Budsjettkonferanser i mars og august 4Utdanningsforbundet Revidert budsjett Innspill fra Utdanningsforbundet og Unio Utdanningsforbundet har før budsjettforhandlingene gitt høringsuttalelser til Stortinget. Innspillene er gitt dels gjennom Unio og dels gjennom skriftlige innspill og deltakelse ved egne høringer i fagkomiteene som har kommuneøkonomien og utdanningssektoren under sine ansvarsområder. Det er Unio som deltar i høringen i finanskomiteen og kommunal-, og forvaltningskomiteen. Utdanningsforbundet og de øvrige medlemsforbundene leverer sine innspill til Unio, som deretter utarbeider skriftlige høringsinnspill på vegne av et samlet Unio. Innspillene er publisert som «Unios kommentarer til Solbergregjeringens forslag til statsbudsjett for 2017» i Unios notatserie 9/2016. 3. Innspill til regjeringens 1. budsjettkonferanse xx. januar 2016 Unios innspill til regjeringen Solberg i forkant av 2017-budsjettet Barnehager Barnehagen er pålagt å ha et omfattende pedagogisk innhold i lov og rammeplan. Utfordringen i sektoren er særlig knyttet til de store kvalitetsforskjellene mellom kommunene og mellom barnehagene i kommunen og manglende muligheter for å få gjennomført og videreutviklet dette innholdet. Unio mener det viktigste virkemiddelet for å styrke kvaliteten i barnehagen er å lovfeste normer for bemanning, både den samlede bemanningen og andel ansatte med barnehagelærerkompetanse. Utviklingen av andel barnehagelærere har de siste årene vist en positiv tendens, jf. figur x under. Med unntak av Oslo og noen kommuner i Rogaland er det allerede nok barnehagelærere til å kunne innføre en lovbestemmelse som sikrer at 50 pst. av de ansatte har barnehagelærerutdanning. Figur x: Utvikling i andel barnehagelærere, 2008-2014 Andel barnehagelærere 36,0% 34,0% 32,0% - � 30,0% 28,0% -Andel barnehage lærere 26,0% 24,0% 22,0% 20,0% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Økt satsing på kompetanse i barnehagene Unio støtter regjeringen i synet på at de ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og at god kvalitet i barnehagen er avhengig av deres kompetanse. Betydningen av barnehagens personale, ble også sterkt vektlagt av OECDs rapport Early Childhood Education og Care Policy Norway i 2015. Unio mener at det viktigste enkelttiltaket for å øke kvaliteten i barnehagesektoren er å rekruttere flere barnehagelærere til barnehagene. Utdanningsforbundet 5 Regjeringen har i sin politiske plattform uttrykt at den vil innføre en bemanningsnorm innen 2020. Det er av sentral betydning at et vedtak om en slik norm ikke trekker ut i tid. Unio vil understreke betydningen av at dette tiltaket må være en integrert del av en helhetlig og tiltaksrettet kompetansestrategi. Det var positivt at regjeringen for 2016-budsjettet opprinnelig bevilget 440 mill. kr til kompetanse og kvalitet. Unio mener at midler til kompetanse også i 2017-budsjettet bør være i denne størrelsesordenen for å øke kompetansen i barnehagene. Med noen få unntak er det allerede nok barnehagelærere til å kunne innføre et krav om at 50 pst. av de ansatte i barnehagene er barnehagelærere. Effekten på offentlige budsjetter av et slikt krav vil dermed i hovedsak være økte personalkostnader i barnehagene i form av høyere lønn. Unio har beregnet økte lønnskostnader til om lag 400 mill. kr dersom 50 pst. av de ansatte i sektoren er barnehagelærere. Likeverdig barnehagetilbud Unio viser til regjeringens endringer i finansieringen av private barnehager i 2015. Flere sentrale aktører i barnehagesektoren har over tid pekt på de uheldige konsekvensene som ligger i finansieringsordningen av de private barnehagene. Det er et grunnleggende prinsipp at alle skal ha tilgang til tjenester av like god kvalitet og at tjenestene skal være tilpasset den enkeltes behov. Dette prinsippet er det bred politisk oppslutning om. At regjeringen valgte å videreføre ordningen med at de private barnehagene mottar tilskudd fra kommunen, basert på de kommunale barnehagenes ressursbruk betyr i praksis at regjeringen viderefører de allerede betydelige forskjellene i tilskudd mellom kommunene. Tall for 2015 viser at tilskudd per barn i barnehage varierer fra under 150 000 kr til over 225 000 kr per plass. Disse forskjellene blir reflektert i store variasjoner i bemanningstettheten mellom private barnehager i ulike kommuner. Tall fra SSB viser at i noen kommuner er det under 4,5 barn per årsverk til basisvirksomhet, mens det i andre er nesten 7 barn per årsverk til basisvirksomhet. Koblingen mellom kommunens kostnader i egne barnehager og tilskuddet til private barnehager gir et kraftig incitament til innsparing i kommunale barnehager. En krone mindre brukt i egne barnehager er også en krone mindre i tilskudd til private barnehager. Den relativt svake pedagognormen, som det kan bli gitt dispensasjon for, er det eneste kvantitative kvalitetskravet som bidrar til et likeverdig tilbud over hele landet. Det er ingen nasjonale krav til bemanningstetthet og gruppestørrelse som kan regulere de store forskjellene mellom barnehager og gi et likeverdig kvalitetsnivå på barnehager over hele landet. Tilskuddsordningen gir også svært begrensede muligheter til å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Unio viser til reguleringen av private skoler, der lærere i følge privatskoleloven har krav på likeverdige lønn- og arbeidsvilkår som lærere i offentlige skoler. Dette prinsippet må gjelde også for barnehagelærere. Grunnskole og videregående utdanning Unio vil understreke retten elevene gjennom opplæringsloven har til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Disse sentrale rettighetene kan kun oppnås dersom det er tilstrekkelig med lærerressurser til å tilby bedre og tettere oppfølging av den enkelte elev, både faglig og sosialt. Utdanningsforbundet 6 Regjeringen har slått fast at læreren er skolens viktigste ressurs og lanserte høsten 2014 Lærerløftet som inneholder tiltak for å satse på lærerne og på lærerkompetanse. Lærerløftet inneholder viktige tiltak, men Unio vil både understreke behovet for supplerende tiltak for å rekruttere og beholde lærere fremover, samtidig som kommunene må følges tett opp for å bidra til at tiltak gjennomføres i tråd med intensjonene. Unio vil i denne sammenheng særlig peke på at regjeringen, gjennom skjerpede kompetansekrav for undervisning har skapt et betydelig behov for ekstra bevilgninger til etterutdanning. Klassestørrelse og tidlig innsats Unio viser til at regjeringen i Sundvolden-plattformen særlig framhever tidlig innsats som nøkkelen til mestring og økt læringsutbytte. Satsingene som pågår knyttet til økt lærertetthet på både 1.-4.trinn og ungdomstrinnet er positive i denne sammenheng. Bedre og tettere oppfølging av den enkelte elev, både faglig og sosialt, krever god lærerdekning, og at disse er godt kvalifiserte. Økt lærertetthet er dermed av avgjørende betydning for å redusere størrelsen på klassene. Det er en betydelig svakhet at det ikke innhentes løpende statistikk for klassestørrelse i Norge. Den politiske diskusjonen er basert på beregnede gjennomsnittstall for forholdet mellom antall elever og lærere, ikke den faktiske størrelsen på klassene/gruppene. Utdanningsforbundets medlemmer rapporterer imidlertid om stadig økning i klassestørrelsene og hverdager med over 30 elever i klassene. Unio vil i denne sammenheng peke på at OECD i sin Education at a Glance rapport fra 2015, understreket betydningen klassestørrelse har for læringsmiljøet. OECD pekte særlig på at store klasser i betydelig grad fører til redusert tid til undervisning og læring og mer tid til administrasjon og med å holde orden i klasserommet. De peker på at en ekstra elev i en gjennomsnittlig klassestørrelse innebærer 0,5 prosentpoengs redusert tid til undervisningsrelatert arbeid. Det pågående tiltaket for økt lærertetthet på ungdomstrinnet viser positive resultater, blant annet med reduksjon i spesialundervisning. Den tilmålte perioden for dette tiltaket ender etter at fireårsperioden er ferdig etter skoleåret 2016/17. Høsten 2015 startet også tiltaket for økt lærertetthet på 1.-4 trinn. Unio vil understreke behovet for å se disse satsingene i sammenheng med bestemmelsen i opplæringsloven § 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats. Det blir derfor særlig viktig at midlene for økt lærertetthet på ungdomstrinnet (om lag 400 mill. kr årlig) og 1.-4. trinn (om lag 440 mill. kr) videreføres og at disse tiltakene er starten på en lovfesting av norm for lærertetthet i hele grunnskolen. Kompetanseløft for yrkesfaglærere og flere læreplasser Fylkeskommunene bruker i gjennomsnitt 147 000 kr per elev på å drifte videregående opplæring. Det er i underkant av 200 000 elever i videregående skole. Om lag 60 pst. av disse går på studieforberedende og om lag 40 pst. på yrkesfag. Unio vil særlig peke på utfordringen med elever som ikke får læreplass. Av 28.000 søkere til læreplass i 2015 fikk 19.000 elever plass. Det betyr at kun 68 prosent av søkerne fikk læreplass. Unio ser positivt på regjeringens yrkesfagløft og at det i budsjettet for 2106 ble satt av 20 millioner kroner til videreutdanning av yrkesfaglærere. Dette har Utdanningsforbundet over Utdanningsforbundet 7 tid pekt på behovet for, og forventer at dette er starten på en langvarig satsing på yrkesfaglærerne. Regjeringen økte også lærlingtilskuddet til fylkeskommunene med 50 millioner kroner i 2016. Unio mener det er feil prioritering å øke lærlingtilskuddet til lærebedriftene dersom en ønsker å bedre resultatene og gjennomstrømmingen i yrkesfagene. Det finnes lite forskning som viser at høyere lærlingtilskudd vil øke antall læreplasser vesentlig. Det er få andre land i verden hvor yrkesopplæring i arbeidslivet blir subsidiert så høyt som i Norge. Det er mye viktigere å utvikle ordninger hvor alle arbeidsgivere er med og betaler for den opplæringen som bare et mindretall av virksomhetene bidrar til. Unio mener at midlene som i inneværende budsjettår er satt av til økning av lærlingtilskuddet, bør brukes til å legge til rette for at elever som ikke får læreplass etter Vg2, får rett til et toårig praksisbasert opplæringsløp i skolens regi. Denne retten skal ikke omfatte «mer av det samme». En slik rett vil kunne sikre elevene et langt bedre grunnlag for en yrkesrettet opplæring, så praksisnært som mulig. Det vil være helt nødvendig at et slikt tiltak følges opp med tiltak som partnerskapskontrakter og praksisperioder i bedrifter eller virksomheter. Utdanningsforbundet 8 4. Kommuneproposisjon og revidert nasjonalbudsjett Fylkesinfo 11/2016 Vår dato 03.06.2016 Avdeling Seksjon for samfunn og analyse Vår referanse 16/00851-3 Vår saksbehandler Osmund Skjeggestad Arkivkode Mottaker Informasjon om revidert nasjonalbudsjett 2016 og Kommuneproposisjonen 2017 Regjeringen la, 11.05.2016, frem revidert nasjonalbudsjett for 2016 og Kommuneproposisjonen for 2017. Revidert nasjonalbudsjett omfatter hovedtall for norsk økonomi, samt regjeringens omtale av gjennomføringen av den økonomiske politikken. Kommuneproposisjonen for 2017 er en presentasjon av regjeringens politikk overfor kommunene og det økonomiske opplegget for kommunesektoren for det kommende året. Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen i slutten av juni. Kommuneøkonomien i 2016 og 2017 Regjeringen viser til at kommuneøkonomien for 2016 er noe bedre enn tidligere anslått. Skatteinngangen estimeres til å bli 0,7 milliarder høyere enn antatt i statsbudsjettet for 2016. Lønnsveksten estimeres til 2,4 prosent, noe som er 0,3 prosentpoeng lavere enn antatt i statsbudsjettet. Dette blir delvis oppveid av at prisveksten estimeres høyere enn tidligere antatt. I tillegg foreslår regjeringen ulike tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett som trekker inntekstveksten opp med 0,6 milliarder kroner. Regjeringen foreslår også 250 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold til kommunene på Sørlandet og Vestlandet. For 2017 legger regjeringen opp til en vekst i kommunenes frie inntekter på 3,75 – 4 milliarder kroner. Dette er en realvekst i frie inntekter på 1,1 til 1,2 prosent. Denne veksten skal bl.a. dekke økte kostnader i kommunene på grunn av demografiske endringer og økte pensjonskostnader, estimert til om lag 3 milliarder kroner. I tillegg har regjeringen en satsing på 300 millioner kroner til rusomsorgen i kommunene, som dekkes innenfor rammene av de frie inntektene. Regjeringen mener at det er et betydelig effektiviseringspotensiale i kommunene, og henviser i denne sammenhengen til Produktivitetskommisjonen. Kommisjonen anslår effektiviseringspotensialet til 15 prosent for kommunene samlet innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg, dersom alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenliknbare kommuner. Regjeringen peker videre på at en årlig effektivisering på 0,5 prosent vil frigjøre 1,2 milliarder kroner. Utdanningsforbundet 9 2 I sitt brev i mai 2016 til Finanskomiteen og Kommunal- og forvaltningskomiteen om RNB og Kommuneproposisjonen, advarte UNIO mot å legge en eventuell effektiviseringsgevinst inn som kutt i rammetilskuddet til kommunene. Kommunereformen og inntektssystemet I kommuneproposisjonen for 2017 legger regjeringen fram forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Forslagene må sees i sammenheng med den pågående kommunereformen. Utdanningsforbundet har tidligere pekt på at regjeringen bruker inntektssystemet for å presse gjennom kommunesammenslåinger. Dette gjøres ved å forverre de økonomiske rammevilkårene til kommuner som velger å forbli små. Utdanningsforbundets viktigste innvending i høringen om nytt inntektssystem, var at endringene inntektssystemet i alt for liten grad tar hensyn til at dets viktigste oppgave er å bidra til mer rettferdig fordeling ved å utjevne de økonomiske forutsetningene mellom kommunene. Denne utjevningen skal legge til rette for at kommunene kan tilby innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud. Kommunenes mulighet til å gi et likeverdig tjenestetilbud, er nesten ikke vurdert eller omtalt i kommuneproposisjonen. Tilleggsbevilgninger og omdisponeringer i utdanningssektoren Under følger en beskrivelse av de mest sentrale tilleggsbevilgningene og omdisponeringene innenfor grunnskoleopplæring og barnehage i revidert nasjonalbudsjett 2016. Gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3 åringer som er innvilget opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak. Regjeringen foreslår at det legges til rette for at kommunene fra barnehageåret 20162017 kan tilby gratis kjernetid i barnehage til 2- og 3 åringer som har fått opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak. Ordningen innrettes på samme måte som den nylig innførte nasjonale ordningen med et tilbud om 20 timer gratis oppholdstid pr. uke for treåringer fra lavinntektsfamilier. Regjeringens begrunnelse for at 4- og 5 åringer ikke omfattes av ordningen, er at disse allerede er sikret ordinært barnehagetilbud gjennom vertskommunetilskuddet. Tilskuddet til gratis kjernetid er en del av en total omdisponering fra post 21 for spesielle driftsutgifter på totalt 8,8 millioner kroner. Utdanningsforbundet mener dette er et positivt tiltak for to- og treåringer som nå får mulighet til å gå i barnehage. Utdanningsforbundet mener likevel at retten til barnehageplass må gjelde uavhengig av oppholdsstatus, slik som retten til grunnopplæring i skolen for disse barna. Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge Regjeringen foreslår en oppjustering av dette tilskuddet på 1,3 millioner kroner. Dette skyldes et merbehov til grunnskoleopplæring på 52 millioner kroner og et mindrebehov til videregående opplæring på 50,7 millioner kroner. Utdanningsforbundet 10 3 Utdanningsforbundet er opptatt av at opplæringstilbudet for barn og unge som søker opphold i Norge må følges nøye for å sikre at tilskuddene dimensjoneres og innrettes slik at kommunene settes i stand til å opprettholde og ivareta et godt opplæringstilbud for alle elever. Tilskudd rettet mot permitterte og oppsagte lærlinger Regjeringen foreslår et tilskudd på 15 millioner kroner for å styrke fylkeskommunenes kapasitet til å tilby fullføring av fagbrev for permitterte og oppsagte lærlinger. Dette er et ledd i regjeringens arbeid med å styrke innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i områder berørt av lavere oljepris. Tilskuddet øremerkes tilbud om fullføring av fagbrev gjennom Vg3, og fylkeskommunene vil bli prioritert ut fra behov. Dette betyr at midlene skal tildeles fylker hvor ledigheten har økt mest. Arbeidsledigheten har økt betydelig i fylker med tilknytning til oljenæringen. Videreutdanning for lærere – Kompetanse for kvalitet Over 10 000 lærere har søkt om videreutdanning innenfor strategien Kompetanse for kvalitet i 2016. Skoleeier har godkjent 6 635 søknader, av disse er 4 419 søknader i de prioriterte fagene engelsk, matematikk og norsk. Regjeringen foreslår å øke antall studieplasser med 300 slik at om lag 5 600 lærere får tilbud om videreutdanning i studieåret 2016-17. Kostnaden for dette er estimert til 40 millioner kroner. Regjeringen viser samtidig til at utgiftene til å finansiere de nåværende studieplassene er 80 mill. kroner lavere enn antatt. I praksis betyr dette at rammen til kompetanse for kvalitet blir om lag 40 millioner kroner lavere begrunnet med lavere utgifter til å finansiere studieplasser. Omprioritering for kunnskapsbasert omstilling på Sør- og Vestlandet Det er et mindrebehov for stipender til ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning. Regjeringen foreslår å omdisponere deler av disse stipendmidlene, på til sammen 40,8 millioner kroner, til tiltak for å avhjelpe ledighet på Sør- og Vestlandet. Deler av disse midlene går til studieplasser til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved institusjoner på Vestlandet. Det er mange ansatte i undervisningsstillinger som ikke har godkjent pedagogisk kompetanse. Derfor burde det være et stort behov for ordningen. Utdanningsforbundet mener derfor at regjeringen bør se på årsakene til dette mindrebehovet. Utover dette foreslår regjeringen, i RNB, en bevilgning på 2 millioner kroner til utvikling av kompletterende utdanning for flyktninger og andre grupper med fullført utenlandsk utdanning og/eller arbeidserfaring innenfor realfags- og teknologiutdanninger. Kunnskapsdepartementet har i 2016 også tildelt midler til kompletterende utdanning for å oppnå formell kompetanse som lærer og sykepleier for disse gruppene. Utdanningsforbundet 11 4 Tilskudd til økt lærertetthet Den fireårige ordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet startet skoleåret 2013 – 14 og løper ut skoleåret 2016 –17. Tilskuddet går til kommuner som skoleåret 2011–12 hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer i ordinær undervisning på ungdomstrinnet, og grunnskolepoeng under gjennomsnittet for landet. Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet utlyse et forskningsoppdrag som evaluerer effekten av å tildele ekstra midler til økt lærertetthet på 8.-10. trinn. Evalueringen er forventet å være ferdig i løpet av 2017. Utdanningsforbundet mener det er positivt at Kunnskapsdepartementet initierer dette forskningsprosjektet som en oppfølging av satsingen på lærertetthet på ungdomstrinnet. Når effekten på elevenes læringsutbytte skal vurderes, må dette ses i lys av skolens brede samfunnsmandat. Derfor er det helt sentralt at begrepet læringsutbytte drøftes på flere nivå i det videre arbeidet. Utdanningsforbundet understreker betydningen av at det sterke fokuset på resultatkvalitet ikke må overskygge andre dimensjoner og mål på kvalitet i skolen. Behandling i Stortinget Samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble, 30. mai 2016, enige om en rekke mindre justeringer til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. I alt flytter avtalen på 400 millioner kroner. På Utdanningsområdet er det enighet om en rekke mindre endringer. Det er bevilget midler til fortsatt drift av Sameskolen i Hattfjelldal i ett skoleår. Dette i påvente av alternativ organisering. Samarbeidspartiene er også enige om en økning av lærlingtilskuddet med 2500 kroner for lærlingkontrakter inngått etter 1. juli. De er også enighet om å øke antall plasser i høyere utdanning. Antallet plasser økes med om lag 500 hvorav 200 forbeholdes Sør- og Vestlandet, 200 plasser forbeholdes IKT og helsefag og 70 plasser til lærerutdanningen i Oslo. Bjørg Unstad seksjonsleder Osmund Skjeggestad seniorrådgiver Utdanningsforbundet 12 5. Framleggelse av statsbudsjettet for 2017 Fylkesinfo 21/2016 Vår dato 12.10.2016 Avdeling Seksjon for forhandling Vår referanse 15/02214-8 Vår saksbehandler Eirik Lund Arkivkode 61 Mottaker Statsbudsjettet 2017 Regjeringen Solberg la 6. oktober fram forslag til statsbudsjett for 2017 og melding om nasjonalbudsjettet 2016. En endelig, og mer detaljert framstilling av det vedtatte statsbudsjettet vil bli presentert i en fylkesinfo i januar 2017. Både direkte og gjennom Unio avgir Utdanningsforbundet høringsuttalelser til komiteene på Stortinget som har kommuneøkonomien og utdanningssektoren under sine ansvarsområder. Oppsummert er Utdanningsforbundets overordnede kommentarer til budsjettet: - Økte kostnader til pensjon, demografi og nye satsinger legger beslag på det aller meste av regjeringens foreslåtte økning i de frie inntektene til kommunene - Personalets kompetanse er den klart viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagen. Forslaget om bemanningsnorm, må følges av en norm om 50 pst. barnehagelærere - Regjeringen foreslår å bruke 360 mill. kr på tidlig innsats skoleåret 2017/18. De varsler også en lovendring som skal sikre tidlig innsats. Midlene som er bevilget til tidlig innsats, skal fordeles gjennom rammetilskuddet. Utdanningsforbundet mener at lovendringene som skal komme i kjølvannet av satsingen på tidlig innsats, må innrettes slik at det faktisk fører til økt lærertetthet - Utdanningsforbundet er positiv til at regjeringen nå foreslår en økning i budsjettet som et tiltak for å heve kvaliteten til fagskolen. - Omleggingen til femårige grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå i 2017 medfører høyere krav for fagmiljø og studenter. Utdanningsforbundet er derfor positive til at satsingen på grunnskolelærerutdanning forsterkes med 150 mill. kr i 2017. Samtidig stiller vi spørsmål ved om dette er tilstrekkelig for å innfri kvalitetskravene ved innføring av en fem-årig mastergradsutdanning. Kommuneopplegget for 2017 Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en økning på 4,1 mrd. kr i de frie inntektene til kommunene. Dette er midler som gis gjennom rammetilskuddet. På grunn av befolkningsvekst og endringer i befolkningssammensetningen har kommunene økte kostnader. Disse er i 2017 estimert til 2,1 mrd. kr. I tillegg har kommunene økte pensjonsutgifter som anslås til 900 mill. kr. Disse kostnadene skal dekkes av økningen i de frie inntektene. Utdanningsforbundet 13 Regjeringen har også lagt inn en rekke føringer i sitt forslag til statsbudsjett. Dette er satsinger som regjeringen forventer at kommunens skal gjennomføre, men regjeringen har valgt å ikke øremerke tilskuddene. For 2017 gjelder dette følgende satsinger: Vedlikehold av fylkesveier Tidlig innsats i grunnskolen Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Rusomsorg Økt satsing skolehelse og helsestasjon 0,2 mrd. kr 0,15 mrd. kr 0,1 mrd. kr 0,3 mrd. kr 0,05 mrd. kr I tillegg til disse satsingene må kommunene betale mer for ressurskrevende brukere av helse- omsorgstjenester, som er kostnadsberegnet til om lag 330 mill. kr. I sum betyr dette at kommunene reelt sett ikke får økt det økonomiske handlingsrommet i 2017. Utover dette kommer tiltakspakken for Vestlandet på 650 mill. kr, som blant annet skal gå til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg. I 2017 gjennomføres det også flere endringer i kommunens inntektssystem. Dette betyr at det vil skje en relativt betydelig omfordeling av midler mellom ulike kommuner. Barnehage og grunnopplæring Innføring av bemanningsnorm Regjeringen varsler i statsbudsjettet at de vil sende et forslag om bemanningsnorm i barnehagene på høring våren 2017. Dette forslaget vil ikke inneholde noen krav om 50 pst. barnehagelærere, slik som Utdanningsforbundet ønsker. Bemanningsnormen vil trolig baseres på forslaget i NOU 2012:1 Til barnas beste. Der foreslo Øie-utvalget en norm på én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn når barna er over tre år. Omlegging av tilskudd for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder I Meld. St. 19 (2015– 2016) Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen, foreslår regjeringen å legge om tilskuddsordningen for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. I statsbudsjettet er disse endringsforslagene konkretisert ved at regjeringen endrer kriteriene for tildeling av tilskudd. I dag blir tilskuddet tildelt med et likt beløp per minoritetsspråklige barn i ordinær barnehage. Regjeringen foreslår å innføre to nye kriterier, både at minst ti prosent av barnehagebarna i kommunen må være definert som minoritetsspråklige og at disse må utgjøre minst 50 barn. Dette vil medføre at kommuner med mange minoritetsspråklige barn vil få noe mer i tilskudd, mens kommuner med relativt få minoritetsspråklige barn vil få noe mindre. Tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene Regjeringen foreslår å bevilge om lag 400 mill. kr å fremme kvaliteten i barnehagene, dette inkluderer blant annet kompetansemidler. Dette beløpet er reelt om lag uendret fra i fjor. Regjeringen vurderer å prioritere en større del av kompetansemidlene til videreutdanning og utvikling av spisskompetanse for barnehagelærere. Høsten 2016 ble det satt i gang nye videreutdanningstilbud for barnehagelærere, og i 2017 foreslår regjeringa å utvide tilbudet ved å opprette flere studieplasser. Utdanningsforbundet 14 Regjeringen foreslår også å styrke barnehagelærerutdanningen ved å bevilge midler til flere studieplasser i praksisveiledning for praksislærere som skal følge opp studenter. Da den samlede bevilgningen på posten ikke er økt, må andre satsinger eventuelt prioriteres ned. Det framgår ikke tydelig av budsjettet hvilke satsinger dette gjelder. Styrking av barnehageforskning Regjeringen foreslår økt satsing på forskning på barnehageområdet ved å finansiere ett eller to nye forskningsmiljøer på dette området med 10 mill. kr årlig i en femårsperiode. Midlene skal administreres av Forskningsrådet. Foreldrebetaling i barnehage Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for en ordinær heldagsplass til 2730 kroner per måned. Justert for lønns- og prisvekst er dette reelt uendret fra 2016. Reduserte bevilgninger til lærertetthet Totalt sett innebærer statsbudsjettet en reell nedgang i midler til lærertetthet på om lag 170 millioner kroner i 2017. Over en periode på 4 år har øremerkede midler på om lag 2,2 mrd. kr blitt bevilget til utvalgte kommuner for å styrke lærertettheten på ungdomstrinnet og 1.- 4. trinn. Den fireårige satsingen på økt lærertetthet gjennom statlig finansiering av 600 lærerstillinger på ungdomstrinnet, avvikles i 2017. Skolene som har fått tildelt ekstra lærerstillinger har ifølge Utdanningsdirektoratet hatt en positiv utvikling, blant annet ved at andelen elever med spesialundervisning er blitt redusert. At stillingene nå kuttes vil gjøre arbeidet med å gi tilpasset opplæring til elevene mer krevende i disse 200 skolene. Deler av midlene til økt lærertetthet på ungdomstrinnet benyttes til å øke kommunenes frie inntekter med 360 mill. kr for å styrke arbeidet med tidlig innsats skoleåret 2017– 2018. Sammen med midlene til tidlig innsats gjennom rammetilskuddet varsles en lovendring som skal sikre tidlig innsats slik at faglig svake elever vil få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring med formålet å oppnå bedre elevresultat. Flere får rett til videregående opplæring Personer fra utlandet med videregående opplæring som ikke gir yrkes-, eller studiekompetanse i Norge, har i dag ikke rett til videregående opplæring i Norge. Regjeringen foreslår en lovendring slik at også disse sikres rett til videregående opplæring. Planlagt ikrafttreden for lovendringen er høsten 2017. For 2017 foreslås det derfor en kompensasjon gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene for økning i antall personer med rett til slik utdanning. For 2017 bevilges det 46,1 mill. kroner til formålet. Den samlede budsjetteffekten av lovendringen er i 2017 60,8 millioner kroner når utgiftene til utdanningsstøtte tas med. Endringen vil ha en helårsvirkning på 235 millioner kroner i 2019. Tiltak mot mobbing Det varsles en solid intensivering i arbeidet mot mobbing gjennom kompetansehevende tiltak, endring i regelverk og støtte/veiledning til elever og Utdanningsforbundet 15 foreldre. Regjeringen bevilger samlet sett 75 mill. kr i arbeidet mot mobbing i barnehage og skole. Tiltakene rettes mot både håndheving av regelverk, bedre støtte og veiledning til elever og foreldre og mer kompetanse i barnehage og skolen. Av de samlede midlene, vil blant annet 17 mill. kr gå til å styrke fylkesmannsembetene i dette arbeidet og 3 mill. kr til Barneombudet for å gi støtte og veiledning i vanskelige mobbesaker i barnehage og skole. Viderefører midler til kompetanseheving Kunnskapsdepartementet viderefører de ulike strategiene for økt kompetanse. Blant annet videreføres Strategi for etter- og videreutdanning for tilsette i PP-tenesta (20132018), ved at det avsettes om lag 30 mill. kr til strategien i 2017. Departementet viderefører også satsingen på Kompetanse for mangfold 2013-2017, som er rettet mot opplæring av minoritetsspråklige. Det avsettes 23 mill. kr til denne satsingen i 2017. Strategien Kompetanse for kvalitet videreføres på om lag samme nivå som for budsjettåret 2016. Styrker fagskolene og satser på yrkesfaglærere Regjeringen foreslår å sette av 30 mill. kr til videreutdanning av yrkesfaglærere. Gode og oppdaterte yrkesfaglærere med solid kjennskap til det faget og arbeidslivet de utdanner elever til, er en viktig forutsetning for attraktive yrkesfagutdanninger. Regjeringen foreslår en bevilgning på 58 mill. kr i budsjettet som et tiltak for å heve kvaliteten til fagskolen. Det er viktig at tiltakene som settes i gang baseres på rekrutteringsbehov til fag -og yrkesopplæringen og bidrar til å gjøre fagskoleutdanning til en tydelig karrierevei og videreutdanning for de med fag, -svennebrev eller tilsvarende yrkeskompetanse. Fagskolen skal være praktisk og yrkesrettet og ha en sterk tilknytning til arbeidslivet. Nye midler må brukes til å styrke og utvikle fagskolesektoren som et alternativ til forskningsbasert utdanning på høyere nivå. Det er svært viktig at fagskolen styrkes på de områdene der det er et behov og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Høyere utdanning og forskning Økt satsing på forskning og høyere utdanning Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Rammebevilgningen til universiteter og høgskoler innebærer for disse en realvekst på 2,6 %. Det bevilges midler til 120 nye rekrutteringsstillinger, hvorav 80 nye til UHsektoren. Dagens finansieringssystem videreføres med en basisdel og en resultatbasert del, men andelen som settes av til resultatbasert bevilgning på bekostning av basisdel vil nå bli større. Strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren har medført at mange institusjoner nå står midt i krevende sammenslåingsprosesser. Regjeringen har tildelt midler for tiltak for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyere utdanning (SAKS-midler), og disse skal videreføres også i 2017. Regjeringen opprettholder Utdanningsforbundet 16 ekstrabevilgninger til gjennomføring av strukturreformen, men omkostningene ved ressurskrevende fusjonsprosesser er større enn hva omstillingsmidlene tar høyde for. Lærerutdanningen Omlegging til femårige grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå i 2017 medfører høyere krav for fagmiljø og studenter. Satsningen på grunnskolelærerutdanningen forsterkes med 150 millioner i 2017. Behovet for kompetanseløft i lærerutdanningene er stort. NOKUT krever at minimum halvparten av fagpersonalet som er tilknyttet masterdelen av grunnskolelærerutdanningene må ha førstekompetanse, dvs. være førstelektor, førsteamanuensis, dosent eller professor, og her vet vi at mange fagmiljøer vil få utfordringer. Lærerutdanningen møter nå sterkere krav om profesjonsretting, forskningsbasering, praksisnære og studentnære undervisningsformer og økt forskningssamarbeid med praksisfeltet. Dette medfører økte kostnader og utfordrende ressursprioriteringer for institusjonene. Bjørg Unstad seksjonsleder Eirik Lund seniorrådgiver Vedlegg: Innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet 2017 Utdanningsforbundet 17 Vedlegg: Innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet i 2017 Innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet 2017 (i 1000 2017-kr)* Kap. 571 Kommunene Kap. 571 F.kommunene Innlemmingar Bustadsosialt kompetansetilskot Bustadsosiale tilskot Tilskot til frivilligsentralar Omdisponering frå storbytilskotet til Groruddalssatsinga 5 700 10 000 131 000 -10 000 Korreksjonar IKT-modernisering i Husbanken (SIKT) Løyving valdirektorat Ny naturfagstime, heilårseffekt Gratis kjernetid i barnehage, heilårseffekt Forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet, heilårseffekt Forsøk med statleg finansiering av eldreomsorga, heilårseffekt 11 500 12 800 114 400 28 700 18 200 -518 400 Augeblikkeleg hjelp rus og psykiatri Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakarar 86 500 60 000 Avvikling av diagnoselista for fysioterapi -175 000 Auka kommunale barnehageutgifter som følgje av butidskrav for kontantstøtte 2 000 Momskompensasjon sameiger Statlege og private skular, auke i elevtal Lærlingtilskot, heilårseffekt -35 000 -111 000 0 -28 700 24 500 Utvida rett til vidaregåande opplæring for innvandrarar 0 46 100 Kjøp av plassar frå ideelle senter 0 -14 800 Auka CO2-avgift på mineralolje. Kompensasjon fylkesvegferjer 0 20 000 Auka CO2-avgift på mineralolje. Kompensasjon til lokale båtruter 0 13 000 -368 600 60 100 Sum innlemmingar og korreksjonar *Kilde: Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2016-2017) – «Grønt Hefte» Utdanningsforbundet 18 5.1. Høringsinnspill til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Vår dato 24.10.2016 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Eirik Lund Avdeling Profesjonspolitisk avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 92287178 Kikre-, utdannings- og forskningskomiteen Innspill til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjettet for 2017 Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende budsjettposter: Programkategori 07.20 Grunnopplæringa Programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning Utdanningsforbundet registrerer at det med regjeringens forslag til budsjett for 2017, blir lagt opp til en reell nedgang i øremerkede statlige midler til lærertetthet på om lag 160 mill. kr. Den fireårige satsingen på økt lærertetthet gjennom statlig finansiering av 600 lærerstillinger på ungdomstrinnet, har ifølge Utdanningsdirektoratet hatt flere positive effekter, blant annet ved at andelen elever med spesialundervisning er blitt redusert. Når stillingene nå ikke videreføres, vil arbeidet med å gi tilpasset opplæring bli mer krevende for de 200 involverte skolene. Deler av økningen i frie midler begrunnes med økt tidlig innsats, som blant annet kan brukes til økt lærertetthet. Erfaringen er imidlertid at slike midler i for stor grad kan prioriteres til andre formål av kommunesektoren. Regjeringen varsler at den vil styrke arbeidet med tidlig innsats skoleåret 2017/2018, og viser blant annet til en kommende lovendring som skal sikre tidlig innsats slik at faglig svake elever vil få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring. Lovforslaget som regjeringen varsler skal komme i kjølvannet av satsingen på tidlig innsats, må innrettes slik at det faktisk fører til varig økt lærertetthet som skolene kan bruke som utgangspunkt for sin planlegging. Regjeringen viderefører midlene til videreutdanning for lærere på om lag samme nivå som for budsjettåret 2016. Samtidig ble nye kompetansekrav i utvalgte fag iverksatt 1. august 2015. Som en følge av at nasjonale myndigheter har vedtatt nye kompetansekrav, krever Utdanningsforbundet statlig fullfinansering av utdanningen for de om lag 33 000 lærerne som blir omfattet av de nye kompetansekravene. Det er bred enighet om at leirskolene skal være gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i. Til tross for dette er det over 10 000 elever som hvert år ikke får en uke på leirskole i løpet av grunnskolen. Leirskolekutt i kommunene skjer i all hovedsak med henvisning til manglende lovfesting. Utdanningsforbundet mener at kommunene i mye Utdanningsforbundet 19 større grad må forpliktes til å bruke leirskoleopplæring som et pedagogisk tilbud, enten gjennom sterkere lovregulering eller gjennom mer forpliktende finansielle virkemidler. Omlegging til femårige grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå i 2017 medfører høyere krav for fagmiljø og studenter. Vi er positive til den varslede satsningen på 150 mill. kr i 2017, men stiller likevel spørsmål ved om de nye lærerutdanningene tilføres tilstrekkelige ressurser. Behovet for kompetanseløft i lærerutdanningene er stort. NOKUT krever at minimum halvparten av fagpersonalet som er tilknyttet masterdelen av grunnskolelærerutdanningene, må ha førstekompetanse, dvs. være førstelektor, førsteamanuensis, dosent eller professor, og her vet vi at mange fagmiljøer vil få utfordringer. For at flere ansatte ved lærerutdanningene skal kunne kvalifisere seg for opprykk, må det settes av mer tid og ressurser til forskning og faglig oppdatering enn det som gjøres i dag. Vi etterlyser praktiske og faglige ordninger med utgangspunkt i de positive erfaringene fra førstelektorprogrammene, og bedre økonomisk tilrettelegging for å oppnå førstestillingskompetanse. Mange fagmiljøer har utfordringer med å møte minimumskravene fra NOKUT. Kvalitetskravene til lærerutdanningene kan ikke innfris uten at finansieringen et sikret. Andelen midlertidige tilsatte i UH-sektoren er fortsatt meget høy, noe som etter vårt skjønn er til hinder for å nå målet om økt kvalitet innen forskning og høyere utdanning. Forutsigbar finansiering er nødvendig for å redusere bruken av midlertidig tilsatte. Utdanningsforbundet er usikker på om den justerte innretningen på rammebevilgningene til UH-sektoren gir den nødvendige forutsigbarheten som er nødvendig for å snu bruken av midlertidighet i sektoren. Utdanningsforbundet mener: Regjeringens varsling av satsing på tidlig innsats, må forplikte kommunene mer enn hva som allerede ligger i dagens regelverk. Særlig gjelder dette lovens krav om særlig høy lærertetthet på 1.-4. trinn. Denne bestemmelsen må endres slik at det tallfestes hva som er minimumsnivået for lærertettheten på disse trinnene. Basisbevilgningen til universiteter og høyskoler må styrkes, blant annet for å redusere den høye andelen midlertidig ansatte i UH-sektoren. Med vennlig hilsen Steffen Handal leder Utdanningsforbundet 20 5.2. Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen Vår dato 24.10.2016 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Nicolai Stensig Avdeling Profesjonspolitisk avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 476 59 238 Familie- og kulturkomiteen Innspill til Familie- og kulturkomiteen om statsbudsjettet for 2017 Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende budsjettposter: Programkategori 07.30 Barnehagar o Kap. 231 Barnehagar Det er tverrpolitisk enighet om at kompetansen til personalet er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikles i barnehagene. Utdanningsforbundet er derfor skuffet over at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett ikke varsler at den vil sende ut et lovforslag om en barnehagelærernorm med krav om minst 50 prosent barnehagelærere i alle barnehager i 2017. Utdanningsforbundet mener at det allerede i 2017 må settes av midler slik at en barnehagelærernorm med krav om minst 50 prosent barnehagelærere kan innføres samtidig med en bemanningsnorm i 2020. Barnehagelæreren er utdannet for å sørge for et godt pedagogisk tilbud til alle barn i barnehagen. Uten barnehagelærere er det ikke mulig å oppfylle ambisjonene i rammeplanen slik alle barn får en god barnehage, med lek, læring, trygghet og omsorg. Det er for få barnehagelærer i barnehagen i dag for å sikre dette. Barnehagelærerens rolle har blitt ekstra viktig de siste årene, da antallet små barn i barnehagen har økt kraftig. Barnehagen er den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge der bare en tredjedel av de ansatte er lærere. Sammenlignet med andre land har Norge en lav andel barnehagelærere. Norge er det eneste av 25 undersøkte OECD-land som verken har 50 prosent pedagoger eller 80 prosent ansatte med barnefaglig kompetanse. Norge har ikke bare relativt få barnehagelærere, men det er også store variasjoner mellom barnehagene. I dag har barnehagene med dårligst barnehagelærertetthet dobbelt så mange barn per barnehagelærer som barnehagene med best barnehagelærertetthet. Regjeringens forslag om en bemanningsnorm er et steg i riktig retning. Tilstrekkelig bemanning i alle barnehager er en nødvendig forutsetning for et godt barnehagetilbud, men dette er ikke nok. Bemanningen må også ha den rette kompetansen. Forslaget om en bemanningsnorm må derfor følges av en barnehagelærernorm med krav om at minst 50 Utdanningsforbundet 21 2 prosent av de ansatte i barnehagene må være barnehagelærere, slik det blir foreslått i Øieutvalgets NOU 2012: 1 Til barnas beste — Ny lovgivning for barnehagene. Dette vil sikre høy pedagogisk kvalitet for alle barn i barnehagene. For å lykkes med dette foreslår Utdanningsforbundet at det allerede i år settes av midler, og at dette følges opp framover slik at 50 prosent barnehagelærere kan innføres samtidig med bemanningsnormen i 2020. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at det i årene framover vil bli et overskudd av barnehagelærere, slik at barnehagelærerne som trengs for å innføre et slikt lovkrav finnes. Undersøkelser som GOBAN viser at små barn som har barnehagelærere rundt seg har store læringsfortrinn sammenlignet med andre barn. Investering i flere barnehagelærere i dag vil gi store fordeler i årene framover. Kvalitets- og kompetansetiltak for barnehagesektoren Regjeringen foreslår å videreføre midlene til kvalitet i barnehagene på om lag samme nivå som i fjor. En økt satsing på kompetanseheving og videreutdanning vil være et viktig virkemiddel for å heve kvaliteten i barnehagene. Denne satsingen burde regjeringen ha forsterket. Regjeringen foreslår også å styrke barnehagelærerutdanningen ved å bevilge midler til flere studieplasser i praksisveiledning for praksislærere som skal følge opp studenter. Dette er et godt tiltak, som vil bidra til økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen. Det er positivt at regjeringen foreslår økt satsing på forskning på barnehageområdet ved å finansiere ett eller to nye forskningsmiljøer på dette området med 10 millioner årlig i en femårsperiode. Utdanningsforbundet mener: Det må innføres et krav om minst 50 prosent barnehagelærere samtidig med en bemanningsnorm. Allerede i år må det settes av midler slik at kravet om minst 50 prosent barnehagelærere kan innføres samtidig med en bemanningsnorm. Satsingene på å fremme kvaliteten i barnehagene må forsterkes med en økt satsing på kompetanseheving og videreutdanning. Med vennlig hilsen Steffen Handal leder Utdanningsforbundet 22 6. Vedtatt budsjett for 2017 Fylkesinfo 2/2017 Vår dato 12.01.2017 Avdeling Seksjon for forhandling Vår referanse 15/02214-14 Vår saksbehandler Eirik Lund Arkivkode 61 Mottaker Fylkesinfo 2/2017: Vedtatt statsbudsjett for 2017 Regjeringen Solberg la 6. oktober fram forslag til statsbudsjett for 2017 og melding om nasjonalbudsjettet 2016. I fylkesinfo 21/2016 ble hovedtrekkene i dette forslaget presentert. 3. desember 2016 ble det inngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. I denne fylkesinfoen presenteres de viktigste endringene i statsbudsjettet relevant for utdanningssektoren som følge av avtalen (i vedlegget vises alle påplussinger og kutt). Barnehage: I budsjettavtalen er det satt av 413 mill. kr til flere barnehagelærere. Dette er en øremerket ordning. Detaljene i ordningen er ikke kjent og det er ikke avgjort hvordan midlene skal fordeles. Videre er det satt av 24 mill. kr til en forsøksordning med gratis barnehage og SFO, samt 10 mill. kr til svømmeopplæring for barnehagebarn. Som en del av budsjettavtalen er det enighet om at regjeringen skal fremme forslag til endring i barnehageloven, slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass, skal få rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år. Det er ikke avsatt bevilgning til dekning av kommunenes merutgifter som følge av dette. Skole: Det legges opp til en styrking av tidlig innsats i grunnskolen sammenlignet med regjeringens forslag med 100 mill. kr på årsbasis. Samtidig flyttes satsingen fram til 1.1.2017 slik at tiltaket får helårseffekt allerede i 2017. Dette skjer gjennom at bevilgningen trekkes ut av rammetilskuddet og øremerking av bevilgningen, samtidig som skjønnstilskuddet for kommunene for 2017 er redusert med 100 mill. kroner. Samlet sett avsetter regjeringen 460 mill. kr til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet fra 1.-4. trinn fra 1. januar 2017. Satsingen på helsesøstre/stillinger i skolehelsetjenesten og nye stillinger på helsestasjonene styrkes med en øremerket bevilgning på 150 mill. kroner, og det øremerkes 172 mill. kroner til økt satsing på flere barnehagelærere fra 1.8.2017 (helårseffekt 413 mill. kroner i 2018). Utdanningsforbundet 23 Tilskuddet per lærekontrakt i videregående opplæring økes med kroner 2 500, i tillegg til den foreslåtte styrkingen fra regjeringens side med kroner 5 000. Dette vil stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger, og dermed bidra til at flere unge kan fullføre sin fagopplæring. Andre endringer - skole: IKT-tiltak i grunnopplæringen Samfunnskontrakten: Få flere bedrifter til å ta inn lærlinger Økt lærlingtilskudd med 2500 kr pr kontrakt Videreføre tilskudd til Globalskolen og Norskskolen Friskoler, økt kapitaltilskudd 4 mill. kr 10 mill. kr 50 mill. kr 12 mill. kr 10 mill. kr Universitet og høgskole: I budsjettavtalen er det satt av 134 mill. kr som skal gå til å ettergi siste års studielån for lærerstudenter som fullfører 5-årig utdanningsløp på normert tid. Andre endringer – UH-sektoren: 47 nye stipendiatstillinger (offentlig andel av 50) Kompensere offentlige universiteter og høyskoler som får en negativ effekt i 2017 ved omstillingen til nytt finansieringssystem Kompensere private universiteter og høyskoler som får en negativ effekt i 2017 ved omstillingen til nytt finansieringssystem Opptrapping av lærerutdanning NLA, 70 elevplasser 500 studieplasser IKT, ett nytt kull Kompensasjon for økte tilsynskostnader hos private høyskoler 56 mill. kr 35 mill. kr 9 mill. kr 54 mill. kr 80 mill. kr 2 mill. kr Økonomi: I regjeringens forslag ble det lagt opp til en økning på 4,1 mrd. kr i de frie inntektene til kommunene. Dette er midler som gis gjennom rammetilskuddet. Etter budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene, er rammen for øremerkede tilskudd innenfor kommuneopplegget økt med nær 1,7 mrd. kr, mens rammeoverføringene reduseres med drøyt 200 mill. kr. I tillegg er bevilgningene til bosetting av flyktninger og refusjonene for kommunenes utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger redusert med om lag 800 mill. kroner. Nedjusteringen har sammenheng med endrede anslag for antall personer på innvandrings- og integreringsområdet. Gjennom budsjettavtalen for 2017 øker regjeringen kuttene i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 prosent til 0,8 prosent av alle statlige driftsbudsjetter. Dette vil medføre en reduksjon i bevilgningene til statlige universiteter og høyskoler. Internasjonal bistand I forslaget til statsbudsjett for 2017 ble det lagt opp til en øremerking av 450 mill. kr til utdanning i den samlede bevilgningen til sivilt samfunn. For at øremerkingen ikke Utdanningsforbundet 24 skulle gå på bekostning av allerede inngåtte avtaler, ble budsjettposten økt med 120 mill. kr gjennom budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene. Bjørg Unstad seksjonsleder Eirik Lund seniorrådgiver Utdanningsforbundet 25 Vedlegg: Oversikt endringer i forslaget til statsbudsjett for 2017 AVTALE OM STATSBUDSJETTET – KOMMUNEOPPLEGGET Dept Kap Post Tekst KD 226 KMD 571 KD 231 HOD 762 BLD 843 KMD 572 KD KD KUD 225 225 342 Rammetilskudd kommune 63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet fra 1.-4. trinn fra 1. januar 2017. 60 Midler til tidlig innsats i skolen øremerkes 60 Flere barnehagelærere, halvårseffekt Rammetilskudd Øremerkede Helårseff. fylkeskommune tilskudd 460 000 000 -150 000 000 172 200 000 60 Nye helsesøstre/stillinger i skolehelsetjenesten og nye stillinger på helsestasjonene 63 Forsøk med gratis barnehage og SFO 60 Økt lærlingtilskudd med 2500 kr pr kontrakt 60 Landslinje for skiskyting, Stryn VGS 60 Landslinje i friidrett, Steinkjer vgs. 60 Rentekompensasjon - ramme utvides til 1 mrd. kroner 413 280 000 150 000 000 20 000 000 23 750 000 1 000 000 900 000 323 000 2 700 000 50 000 000 AVTALE OM STATSBUDSJETTET - UTVALGTE BEVILGNINGER UTENOM KOMMUNEOPPLEGGET Endringer i Dept Kap Post Tekst øremerkede tilskudd Øremerkede tilskudd til kommunesektoren utenfor kommunerammen JD 496 JD 496 JD 497 JD 490 KD 225 60 Integreringstilskudd, kan overføres endret anslag 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger endret anslag 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere - endret anslag 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak - endret anslag 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge endret anslag -230 237 000 -226 976 000 -224 843 000 -70 066 000 -57 456 000 Andre bevilgninger KD 226 KD HOD KD KD BLD 226 714 231 276 844 22 Styrking av videreutdanning for lærere og skoleledere 21 IKT tiltak i grunnopplæringen 79 Psykisk helse i skolen 70 Svømmeopplæring i barnehager 1 Fagskoleutdanning 70 Økt kontantstøtte for alle ettåringer til 7500 kr. pr. måned fra 1.8.2017 50 000 000 10 000 000 19 200 000 10 000 000 10 000 000 92 500 000 Utdanningsforbundet 26 Publikasjoner fra seksjon for samfunn og analyse hittil i 2017: Temanotat 1/2017 Pensjonering i skoleverket i perioden 2010–2015 2/2017 Grønn fagforening – om fagforeningers bidrag til et bærekraftig arbeidsliv Faktaark 1:2017 Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2016/17 2:2017 Ansatte som underviser i grunnskolen, men som ikke kvalifiserer for fast tilsetting i undervisningsstilling 3:2017 Bruk av assistenter i grunnskolen 4:2017 Søkere og uteksaminerte kandidater fra faglærer- og yrkesfaglærerutdanningene og praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag 5:2017 Evaluering av veiledningsordningen for nyutdannede lærere og barnehagelærere 6:2017 Pensjon og likestilling – endringer i tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv Ressurshefte 1/2017 Undervisningspersonell og kompetansekrav i skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte 2/2017 Øremerkede midler til økt lærertetthet på 1.–4. trinn – kommunenes bruk og grunnlagstall for tillitsvalgtes egne beregninger Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo tel +47 24 14 20 00 fax +47 24 14 21 00 utdanningsforbundet.no
© Copyright 2024