1. No category

Verneplan for skog – Høring av forslag til vern av Malfjell naturreservat,
Sandvikheia naturreservat, Vefallnåsa naturreservat og utvidelse av
Agjerdstigfjell naturreservat i Drangedal kommune.
Gammel, hul lind ved Elsbutangen. Foto Stefan Olberg.
Fylkesmannen i Telemark – mars 2017
Innhold
side
1. Bakgrunn………………………………………………………
3
2. Om frivillig vern………………………………………………
3
3. Hjemmelsgrunnlag……………………………………………
3
4. Saksgang……………………………………….………………
4
5. Verneplanens omfang…………………………………………
8
6. Faktaark
a) Asgjerdstigfjell, utvidelse…………………………………
b) Malfjell naturreservat…..…………….…………………..
c) Sandvikheia naturreservat……………………………….
d) Vefallnåsa naturreservat…………………………………
9
13
15
18
7. Forslag til verneforskrifter
a) Asgjerdstigfjell, utvidelse…………………………………
b) Malfjell naturreservat…..…………….…………………..
c) Sandvikheia naturreservat……………………………….
d) Vefallnåsa naturreservat…………………………………
21
24
27
30
8. Vernekart
a) Asgjerdstigfjell, utvidelse…………………………………
b) Malfjell naturreservat…..…………….…………………..
c) Sandvikheia naturreservat……………………………….
d) Vefallnåsa naturreservat…………………………………
35
37
39
41
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 2 av 42
1.
Bakgrunn
Fylkesmannen i Telemark sender på høring følgende forslag om vern av skogsområder i
Drangedal kommune:
1.
2.
3.
4.
Asgjerdstigfjell naturreservat, utvidelse
Malfjell naturreservat (tidligere Eikenes)
Sandvikheia naturreservat
Vefallnåsa naturreservat
Bakgrunnen for verneforslagene er tilbud fra grunneierne om frivillig vern av skog. Det er
gjennomført naturfaglige registreringer i områdene som dokumenterer verdier som
kvalifiserer for vern etter naturmangfoldloven. Jf. kapittel 6. med beskrivelse av det enkelte
område.
Forhandlinger om erstatningsoppgjør og avtale om pris på de tilbudte områdene vil bli
sluttført parallelt med høringa.
2.
Om frivillig vern.
Meld. St. 14 (2015 – 2016) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige
arbeidet med skogvern, herunder økt frivillig skogvern. Under behandlingen av meldingen
ba Stortinget regjeringen sette mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av
privateid skog til 10 % av skogarealet i landet. Naturfaglige evalueringer som ligger til
grunn for prioriteringene i skogvernarbeidet er «Evaluering av skogvernet i Norge», NINA
rapport 54/2002 og «Naturfaglig evaluering av norske verneområder», NINA rapport
535/2010.
Ved frivillig skogvern gir grunneierne fylkesmennene tilbud om vern av aktuelle områder.
Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der
det er behov for det. På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider
Fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet. På grunnlag av tilbud og mal for
verneforskrift for naturreservater utarbeider Fylkesmannen forslag til verneforskrift som
blir oversendt grunneierne for kommentarer. Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig
som får i mandat å forhandle med grunneierne eller grunneiernes representant. Ved enighet
blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av
verneområdet blir avklart.
Det vanlige er at når staten og grunneier er enige om disse punkta vil området gjennomgå
vanlig saksbehandling i tråd med naturmangfoldloven. Etter avtale med grunneier kan
melding og høring av verneforslag likevel gjennomføres før avtale er signert. Fra
avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Utbetaling av
erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet.
3.
Hjemmelsgrunnlag
Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov 16. juni 2009 om
forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) jf. §§ 33 – 51. I
naturmangfoldloven er det gitt hjemmel for oppretting av ulike vernekategorier.
Vernekategorien naturreservat, som er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven,
jf. § 37, vil bli brukt for denne verneplanen for skog på privat grunn.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 3 av 42
Vedtak om opprettelse av naturreservat blir gjort av Kongen i statsråd etter § 37 i
naturmangfoldloven, som lyder slik:
«Som naturreservat kan vernes områder som
a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur,
b) representerer en bestemt type natur,
c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold,
d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller
e) har særskilt naturvitenskapelig verdi.
Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive
gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.
I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et
naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis
bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.
Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der
bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med
vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan
omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan
inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel.»
4.
Saksgang
MELDINGSFASEN
Formell oppstart på verneplanarbeidet ble meldt 27. oktober 2016. Det kom inn følgende
merknader:
Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene (brev av 04.11.2016) Uttaler
følgende:
«Vi har jamført navneforslagene med opplysningene i Sentralt stedsnavnregister (SSR, via
www.norgeskart.no) og herredsregisteret, og våre merknader følger nedenfor.
Asgjerdstigfjell naturreservat (utvidelse)
Vi har ingen merknader til at Asgjerdstigfjell beholdes som navn på det utvidede
verneområdet. Navnet er fortsatt dekkende på området. SSR har bare registrert
skrivemåten Asgjerdstigfjellet i bestemt form, men herredsregisteret har uttalen
/a`sʂerstifjell/ i ubestemt form.
Eikenes
Vi har ingen merknader til skrivemåten Eikenes, som er i samsvar med skrivemåten i
SSR og uttalen /æi`kənȩs/ i herredsregisteret. Imidlertid ligger Eikenes utenfor selve
verneområdet, og navnet kan da bli noe misvisende. Kunne Malfjell være et
alternativt navn på verneområdet?
Sandvikheia
Ingen merknader. Skrivemåten er i samsvar med SSR, og navnet er dekkende på
området.
Vefallnosa
Ingen merknader til navnevalget, men når det gjelder skrivemåten, reiste
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 4 av 42
stedsnavntjenesten navnesak på navnet Ve(d)fall og sammensetninger med dette i
brev til Kartverket 9.9.2016. Skrivemåten som blir vedtatt i denne navnesaken blir
retningsgivende for skrivemåten av navnet på verneområdet.
Vi minner fylkesmannen om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til
Sentralt stedsnavnregister v/Kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-post
post@kartverket.no, jf. § 12 i stedsnavnloven. Melding skal også sendes til
stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskriften til stedsnavnloven.»
Statnett SF (e-post av 08.11.2016) har ingen kommentarer til sakene.
Forsvarsbygg (brev av 09.11.2016) uttaler at:
« Forsvarsbygg gir høringssvar til denne typen saker med det utgangspunkt å
ivareta Forsvarets arealbruksinteresser.
Vi har ingen merknader til planavgrensningene i saken. Vi har derimot en generell
kommentar før verneforskriftene blir utarbeidet. Standardmalen for verneforskrifter
inneholder et generelt ferdselsforbud for motorkjøretøy.
Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.
Videre er det gitt en generell unntaksbestemmelse fra ferdselsforbudet:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med
ambulanse- politi brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt
gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av
forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Militær operativ virksomhet i luften omfatter også den treningsvirksomhet som er
nødvendig for AT luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og
kompetanse som politiske myndighet krever. Luftoperativ virksomhet må være
beordret av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt
vesentligste av Forsvarets flyvninger vil være av operativ karakter.
For ikke å få motstrid mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaket for militær
operativ virksomhet vil vi anmode om at forholdet mellom det generelle
ferdselsforbudet og unntaksbestemmelsene presiseres ved at det tas inn følgende
bestemmelse i verneforskriftene under de generelle unntak fra
ferdselsbestemmelsene.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
- Landing og start med forsvarets luftfartøy.
Det å ta denne unntaksbestemmelsen inn i verneforskriftene er også i tråd med
Miljødirektoratets beslutning om å ta bestemmelsen inn i alle verneforskrifter denne
høsten.
Statens vegvesen (brev av 10.11.2016) har ingen merknader til saken.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 5 av 42
Telemark Orienteringskrets ( brev av 22.11.2016) uttaler at:
«Telemark Orienteringskrets synes at vern av skog med hjemmel i
naturmangfoldloven er positivt og kan være grunnlag for å bevare arealer slik at de
får utvikle seg uten inngrep, og at disse områdene beholder sin artsrikdom.
Drangedal O-lag har ikke orienteringskart som dekker de foreslåtte verneområdet i
kommunen. Tre av områdene har en slik kurvatur og skogtype at de normalt vil være
gode områder for orientering. To av områdene, Vefallsnosa og Eikenes er vanskelig
tilgjengelig til o-formål, det betyr at det neppe blir aktuelt senere med
orienteringskart i disse områdene.
Sandvikheia er ikke kartlagt i dag og orienteringslaget har heller ikke planer om å
lage kart i dette området.
Den planlagte utvidelsen av Asgjerdstigfjell har en så bratt kurvatur at området er
uegnet som normalt orienteringskart.
Telemark Orienteringskrets og Drangedal O-lag støtter derfor opprettelse av
verneområdene.
Tidligere kommentarer som Telemark Orienteringskrets har gitt i meldingsfasen til
andre verneplaner blir derfor av helt generell karakter i forhold til arrangement av
orienteringsløp.»
Direktoratet for mineralforvaltning (brev av 28.11.2016) opplyser at det ikke er kartlagt
mineralressurser eller bergrettigheter som kommer i konflikt med de foreslåtte
verneområdene, og DMF har ingen merknader til varselet om oppstart.
NJFF Telemark (brev av 13.12.2016) uttaler at de ikke har innvendinger mot oppstart av
verneprosessen så lenge de framtidige verneforskriftene ikke vesentlig innskrenker
utøvelsen av jakt, fiske og friluftsliv.
Jernbaneverket (brev av 13.12.2016) har ingen merknader til verneforslaget.
FYLKESMANNENS KOMMENTARER TIL DE INNKOMNE MERKNADENE
Når det gjelder uttalelsen fra Språkrådet (stedsnavntjenesten), så er vi enige i at navnet
Malfjell slik som Språkrådet foreslår, er mer dekkende for området vi har kalt Eikenes i
meldingsfasen. Vi har derfor endret navnet til Malfjell naturreservat i høringsdokument.
Når det gjelder Vefallnosa naturreservat så tar vi uttalelsen fra Språkrådet om skrivemåten
på navnet til etterretning. Grunneierne har påpekt at «nos» i Drangedal skrives «nås» og de
ønsker derfor at skrivemåten skal endres til Vefallnåsa naturreservat som benevnelse på
området. Vi oppfatter at denne skrivemåten har mest lokal tilknytning og foreslår derfor
endring av skrivemåte i samsvar med dette.
Når det gjelder innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavneregister vises
til Klima- og miljødepartementets generelle merknader i kgl. res. av 25.11.2016, der det
heter at: « Departementet viser til at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom
brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 6 av 42
eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavneregister, må det
forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavneregister.»
Vi kan derfor ikke se at det er nødvendig å sende egen melding om dette.
Uttalelsen fra Telemark Orienteringskrets til de konkrete områdene tas til etterretning. Når
det gjelder tidligere merknader av generell karakter så har orienteringskretsen kommet med
flere forslag til endringer i verneforskriftene. Forskriftene som foreslås her vil ha standard
ordlyd når det gjelder bestemmelsene om idrettsarrangementer. Dersom det skal innføres
generelt unntak for orienteringsløp slik det tidligere har vært foreslått så må dette tas opp
med sentrale myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet).
Fylkesmannen er pålagt å bruke standard formulering i forskriftene.
Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke Fylkesmannen om tillatelse til begrenset
bruk av områdene etter § 7 d i verneforskriftene til mindre løp eller turorientering (vil i
praksis bare kunne være aktuelt i Sandvikheia i følge uttalelsen fra Orienteringskretsen).
Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med arrangementer i
turlagssammenheng mv.
Når det gjelder uttalelsen fra Forsvarsbygg, så er den ønskede unntaksbestemmelsen tatt inn
i forslag til verneforskrifter som § 6 annet ledd pkt. c).
Når det gjelder uttalelsen fra NJFF Telemark, så vil jakt, fiske og friluftsliv være ivaretatt i
verneforskriftene.
VIDERE SAKSBEHANDLING
Verneforslagene med områdebeskrivelser, kart over verneområdene og forslag til
verneforskrifter sendes nå på en felles sentral og lokal høring med frist 5. mai 2017.
Formålet med høringa er å få fram opplysninger om interesser som kan bli berørt av de
planlagte fredningene.
Etter høring vil Fylkesmannen oppsummere høringa, kommentere innkomne uttalelser og
utarbeide en tilrådning om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vil deretter lage
innstilling til Klima- og miljødepartementet (KLD) og vedtak om fredning blir gjort ved
kgl. res. av Kongen i statsråd.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 7 av 42
5. Verneplanens omfang
Navn
Asgjerdstigfjell naturreservat,
utvidelse
Malfjell naturreservat
Sandvikheia naturreservat
Vefallnåsa naturreservat
Gnr./bnr. i
Drangedal
Totalt areal i
daa
Verneverdi
13/27 og 14/41
1 064*
Nasjonal
25/20
1 877*
Regional
39/1 og 41/24
4 253*
Regional
16/11, 16/16 og 42,
16/34, 40 og 41,
25/21 og 25/25
3 432*
Regional
* Arealene avviker noe fra de som er oppgitt i tabellene med skogdata i kap. 6.Faktaark. Dette
skyldes trolig unøyaktighet i kartgrunnlag, blant annet der vannkontur kommer inn som avgrensning
av det enkelte område.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 8 av 42
6.
Faktaark
a) Faktaark Asgjerdstigfjell naturreservat, utvidelse.
LOKALITET:
KOMMUNE:
FYLKE:
KARTBLAD M711:
VERNEKATEGORI:
AREAL:
HØYDE OVER HAVET:
BERØRTE EIENDOMMER:
Rundkoll
Drangedal
Telemark
1613 II Drangedal
Naturreservat
Ca. 1 064 daa
Ca. 220 - 426 m o.h.
Gnr./bnr. 13/27 og 14/41
OMRÅDEBESKRIVELSE
Området Rundkoll ligger i Drangedal, Telemark, nord for Henneseidgrenda og Øvre Tokke.
Området ligger rett vest for Asgjerdstigfjell naturreservat og vil bli en utvidelse av dette
verneområdet.
Topografisk er tilbudsområdet preget av tre markerte koller, Rundkoll, Lille Rundkoll og
Maurkollen, hvor de to siste er karakterisert av bratte sør-sørvestvendte lier og bergheng. For øvrig
er området preget av mindre åser, samt et større myr-sumpområde. Høyeste punktet er toppen av
Rundkoll på 426 m o.h. der det står et gammelt branntårn, mens laveste punkt i Kjervhjelldalen er
på om lag 220 m o.h.
Berggrunnen består av harde granittiske gneiser, men med enkelte noe mer oppknuste
svakhetssoner langs forkastingslinjer. Enkelte steder kommer vegetasjonen i kontakt med
oppsprukket berg og rikere vannsig.
Lokaliteten favner både boreonemorale og sørboreale elementer, anslagsvis halvparten av hver.
Lokalklima veksler mellom varmt og tørt mikroklima på sørvendte berg, og enkelte mer
kjølig/fuktige sprekkedaler.
VEGETASJON, SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING
Området utmerker seg ved sine sørvestvendte brattskråninger, berg og rasmark med gammel
eikeskog. Eikeskogen opptrer både som fattig blåbæreikeskog og som «halvrik» lågurteikeskog.
Lågurteikeskog opptrer i hovedsak i kjerneområdene Maurkollen og Lille Rundkoll nord. Men det
forekommer fragmenter også i de andre kjerneområdene. Typisk opptrer lågurteikeskogen på
sørvendte, helt grunnlendte skråttstilte gneis-svaberg, gjerne med en svak sigevannspåvirkning,
samt i bergrotsoner under bergvegger, med innslag av finkornet, rikere skredjord.
Lågurteikeskogen har stedvis innslag av hassel og spisslønn, samt barlind. Det er kun registrert
relativt fattige lågurtutforminger, med et spredt innslag av lågurter. Fattig blåbæreikeskog,
inkludert helt tørre, røsslyngdominerte utforminger, forekommer i alle sørberg, enten som
mosaikker med lågurteikeskog, eller som enerådende. Typen er her gjerne karakterisert ved nokså
tykt lauvdekke/strødekke og lite vegetasjon, men kan også ha innslag av blåbær, og i tørre partier
gjerne en veksling av røsslyngdominans og åpne svaberg. Her ofte med betydelig innslag av furu.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 9 av 42
Ellers er området dominert av mer ordinær, fattig furuskog, dels som røsslyngfuruskog og i bratte
lier også en del bærlyngfuruskog. Det forekommer også fragmenter av rik rasmarkslindeskog
(sørberg) og lågurtgranskog-lågurtblandingskog (sprekkedaler).
Påvirkning i form av bestandsskogbruk er betydelig innenfor tilbudsområdet, særlig i den nordre
delen. Noe eldre furuskog står igjen i sørøst og vest, men ellers er det særlig de brattlendte arealene
med til dels grov eikeskog som har liten påvirkningsgrad. Her er stedvis naturskogspreg, med mye
svært gammel og til dels grov eik, enkelt hule eiker, eikegadd og eikelæger, og med en del funn avog et ytterligere stort potensiale for rødlistearter. Dette gjelder særlig kjerneområdene Maurkollen
og Rundkoll sør. Det er i de fem kjerneområdene registrert ca. 15 svært grove eiker over 80 cm i
diameter, og tilsammen minst 40 eiker over 60 cm. Anslagsvis 20-25 eiker vurderes å være hule.
VERNEINTERESSER
Tilbudsområdet har et sjeldent og rikt mangfold knyttet til den gamle eikeskogen. Enkelte funn av
truete/rødlistede «eikearter» er gjort (eikeknivkjuke, ruteskorpe og breinål), og potensialet for flere
rødlistede vedboende sopper, biller og epifyttiske lav knyttet til hule eikekjemper og grov eikegadd
vurderes som relativt stort. Området har også en rik forekomst av den truete arten barlind.
Enkelte partier med lågurteikeskog, særlig i ett av kjerneområdene, har dessuten et potensiale for
rødlistede jordboende sopp knyttet til lågurteikeskog.
Tilbudsområdet, med sine sørvestvendte brattskråninger med gammel eikeskog, føyer seg inn i
rekken av svært verdifulle lokaliteter med gammel eikeskog og mye grove, hule eiker i HenneseidTørdal-området. Ingen andre steder i landet er det registrert tilsvarende tetthet av hule eikekjemper.
Elementer av den nær truete naturtypen lågurteikeskog forekommer også i to av kjerneområdene,
selv om denne typen er registrert mer velutviklet og mer arealdekkende i nærliggende
verneområder. Det som trekker verdisettingen noe ned er at sjeldne og rike elementer dekker
relativt små arealer, omgitt av mer ordinær furuskog.
Følgende elementer prioritert for vern ifølge. Framstad m. fl. (2002, 2003, 2010) er her rimelig
godt dekket opp;
(i)
intakt lavereliggende boreonemoral blandskog.
(ii)
intakt forekomst av rike skogtyper som edellauvskog bl.a. med gammel lågurteikeskog.
(iii) viktige forekomster av rødlistearter.
Isolert sett vurderes dette tilbudsområdet å ha regional verdi (**). Siden tilbudsområdet bindes
sammen med Asgjerdstigfjell naturreservat, vil dette styrke verdivurderingen. Som et
suppleringsområde til sistnevnte naturreservat, vil tilbudsområdet Rundkoll kvalifisere til nasjonal
verdi (***).
FORMÅL
Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk
mangfold på grunn av forekomst av rik edellauvskog i form av lågurt-eikeskog, med innslag av rik
rasmarkslindeskog og lågurtgranskog – lågurtblandingsskog, samt en rik forekomst av barlind.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av mye gammel og grov eik,
med hule eiker og død ved av eik og sjeldne og trua arter av lav og vedboende sopp knyttet til eik.
ANDRE INTERESSER
Friluftsinteresser.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 10 av 42
TEKNISKE INNGREP
Området er påvirket av tidligere bestandsskogbruk, det går fire traktorveger inn i området og
turstien til branntårnet på Rundkoll går innom området.
PLANSTATUS
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
MERKNADER
Stien til branntårnet på Rundkoll er ikke nøyaktig avmerka på høringskartet, men vil bli registrert
med GPS og nøyaktig inntegna på vernekartet. Selve branntårnet vil bli liggende rett utenfor
reservatet.
SKOGBRUKSOPPLYSNINGER (Fra AT Skog):
Navn
Asgjerdstigfjell
naturreservat,
utvidelse
Totalareal
daa
1063
Produktiv areal i daa
anslag
H
M
L
Sum
129
492
240
861
Annet areal i daa
anslag
Myr
Skogkl.
Annet
20
182
0
Tilvekst Volum
m³
m³
210
(0,3%)
7791
LITTERATUR:
Rundkoll (direkte link: http://borchbio.no/narin/?nid=5806)
Brandrud T. E. 2016. Naturverdier for lokalitet Rundkoll, registrert i forbindelse med prosjekt
Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 11 av 42
b) Faktaark Malfjell (tidligere Eikenes) naturreservat
LOKALITET:
KOMMUNE:
FYLKE:
KARTBLAD M711:
VERNEKATEGORI:
AREAL:
HØYDE OVER HAVET:
BERØRT EIENDOM:
Eikenes
Drangedal
Telemark
1713 III Kilebygda og 1612 IV Kragerø
Naturreservat
1 877daa
60 - 298 m o.h.
25/20
OMRÅDEBESKRIVELSE
Området ligger ved Djupedalsfjorden i Nedre Toke, rett nord for nytt hyttefelt på Eikenes
på grensen mellom Drangedal og Kragerø. Arealet som foreslås verna er i sør avgrenset av
dalføret Slemdal, som går fra fjorden opp til Eikenestjenna og følger kommunegrensa til Kragerø
opp mot Sandvann. I nord følges eiendomsgrensa fra Sandvann over Barlinddalheia, men på grunn
av dominans av yngre kulturskog er de lavereliggende deler av tverrdalen Slossvikeiet og ned til
Djupedal ikke inkludert i verneforslaget.
Lokaliteten er preget av de to åsryggene Krokvannsheia i nordøst og Malfjell mere sentralt i
området. Fra Malfjell og vestover er det kraftig kupert terreng, med flere bratte lier, sørberg og
trange sprekkedaler. Videre går det lange vest-nordvest-vendte lier fra Malfjell ned mot
Slossvikeidet mellom Djupedalsfjorden og Rørholtfjorden. Mellom Malfjell og Krokvannsheia er
det mer flatlendte, hei- og myr-dominerte partier.
Berggrunnen består av vekslinger mellom harde granittiske gneiser og mer lettforvitrelige
amfibolitter. Det er også enkelte noe mer oppknuste svakhetssoner langs forkastningslinjer. Pga.
lite løsmasser og kupert terreng, kommer vegetasjonen en del steder i god kontakt med rikere,
oppsprukket berg og med rike vannsig.
Tilbudsområdet ligger i sin helhet innenfor boreonemoral sone.
Lokaliteten favner hele spekteret av lokalklima, fra varme og tørre sørberg til kjøligere
nordskråninger og øst-vest-gående sprekkedaler med høyere luftfuktighet.
VEGETASJON, SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING
Tilbudsområdet har et bredt spekter av naturtyper, men er dominert av skrinn, fattig røsslyng- og
bærlyngfuruskog, med en del blåbærgranskog i smale forsenkninger. Stedvis er det innslag av
rikere lågurtskog. Vernemessig er det størst interesse knyttet til rike lågurteikeskoger og
småforekomster av rasmarkslindeskog knyttet til Malfjell-massivet.
Lågurteikeskog (bærlynglågurtskog og lynglågurtskog med dominans av eik) opptrer med
varierende rikhet og utforming i sørbergene av Malfjell (kjerneområde 1). Mest typisk opptrer tørre
og grunnlendte utforminger, gjerne som mosaikker av nokså rik type med blåveis som trolig er
svakt sigevannspåvirket, i veksling med fattigere partier (svak lynglågurtskog), med svakt
lågurtinnslag. Stedvis opptrer eiendommelige, mer og mindre åpne, grasdominerte “elgeenger”.
En særlig rik og spesiell utforming av lågurteikeskog, med overganger mot sesongfuktig askeskog,
opptrer i den amfi-formete, sørvendte lia under Malfjell Østre. Denne lia består av åpen, frodig,
gras- og urterik eike-blandingskog med sesongfuktige forhold. Her er en sterk treslagsblanding,
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 12 av 42
med bl.a. eik, osp, furu og en del barlind, samt en del yngre alm, ask og spisslønn. Trolig har dette
vært mer åpen beiteskog tidligere. Den frodige, artsrike vegetasjonen er dominert av lundgrønnaks,
med mange kravfulle arter som skogfaks, bergmynte, blodstorkenebb, blåveis og svarterteknapp.
Rik rasmarkslindeskog forekommer fragmentarisk i sørbergene av Malfjell, samt ett mer
skyggevendt, relativt fattig bestand innerst i kløft på NV-siden av Malfjell Østre (kjerneområde 2
Barlinddalen øvre). Sistnevnte kan betegnes som halvrikt, med innslag av skogsvingel, ormetelg og
tannrot.
Med den store variasjonen i naturtyper er det også samlet sett et stort artsmangfold innenfor
tilbudsområdet. Den stedvis svært rike lågurteikeskogen huser en meget artsrik karplantevegetasjon, med de fleste artene kjent fra edellauvskog-kalkskog i Drangedal-indre Kragerø, og det
er også funnet flere rødlistede, jordboende sopper her, knyttet til rik eik-ospeskog og til (kalk)rik
edelløvskog generelt. Trolig huser denne rike eikeskogen 10-15 slike rødlistede, jordboende
sopparter, samt flere sjeldne/rødlistede vedboende sopper, insekter og lav knyttet til gammel, grov
eik.
VERNEINTERESSER
Tilbudsområdet utmerker seg med en stor forekomst av variert rik lågurteikeskog (rødlistet
naturtype) i sørbergene av Malfjell, herunder en svært rik, sesongfuktig utforming, en artsrik type
som er ytterst sjelden regionalt-nasjonal og som har et betydelig potensiale for rødlistearter. Det er
også elementer av gammel, grov eik og god forekomst av barlind som trekker opp verdien,
dessuten varierte myrlandskap, inkludert fragmenter av rikmyr.
Følgende elementer prioritert for vern iflg. Framstad m. fl. (2002, 2003, 2010) vurderes her som
rimelig godt dekket opp;
(i)
(ii)
(iii)
intakt lavereliggende skog i boreonemoral sone.
intakt forekomst av rik edellauvskog bl.a. med svært rik lågurteikeskog.
viktige forekomster av rødlistearter.
Det som trekker verdisettingen noe ned er at sjeldne og rike elementer her dekker kun små arealer i
sørberg, mens resten av tilbudsområdet er preget av mer triviell, fattig barskog, med tildels
betydelig hogstpåvirkning.
De største verdiene er knyttet til Malfjell-massivet med sørberg. Dette åspartiet favner de rike
eikeskogene, samt lite påvirket og relativt variert furuskog. Samlet sett vurderes hele
tilbudsområdet til å ha regional verdi (** ).
FORMÅL
Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk
mangfold på grunn av forekomst av rik edellauvskog i form av lågurt-eikeskog, med innslag av rik
rasmarkslindeskog, kalkfuruskog og lågurtgranskog.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av en svært rik, sesongfuktig
eikeblandingsskog og sjeldne og trua arter av karplanter og jordboende sopp.
ANDRE INTERESSER
Friluftsinteresser
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 13 av 42
TEKNISKE INNGREP
Området er påvirket av tidligere skogbruk. Det er flere merka turstier med noen klopper.
Kjerneområdet rundt Malfjell er imidlertid mindre påvirka og helt uten nyere tids inngrep.
Det er nylig anlagt en skuterpreparert skiløype inn i området og rundt Tors myr. Løypa følger
delvis samme trase som en merka tursti.
PLANSTATUS:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
MERKNADER
På toppen av Østre Malfjell er det en stor varde med en markert bålplass. Her er noe slitasje på
vegetasjonen og merker etter hyppig bålbrenning.
SKOGBRUKSOPPLYSNINGER (Fra AT Skog)
Navn
Malfjell
naturreservat
Totalareal
Produktiv areal i daa
anslag
daa
H
1883
0
M
L
Sum
1465 104 1569
Annet areal i daa
anslag
Tilvekst
Volum
Myr
Skogkl.
Vann
m³
m³
35
276
3
396
(1,8%)
16757
LITTERATUR
Eikenes (direkte link: http://borchbio.no/narin/?nid=5805)
Brandrud T. E., Brandrud T. E. 2016. Naturverdier for lokalitet Eikenes, registrert i forbindelse
med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning
.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 14 av 42
c) Faktaark Sandvikheia naturreservat
LOKALITET:
KOMMUNE:
FYLKE:
KARTBLAD M711:
VERNEKATEGORI:
AREAL:
HØYDE OVER HAVET:
BERØRTE EIENDOMMER:
Sandvikheia
Drangedal
Telemark
1613 II Drangedal
Naturreservat
4 253 daa
140 - 541 m o.h.
39/1 og 41/24
OMRÅDEBESKRIVELSE
Sandvikheia ligger rett sør for Bjorvann og ca. 8 km vest for Drangedal sentrum langs riksveg 38.
Lokaliteten utgjør topp-platået av Sandvikheia, med lisidene i nord, øst og delvis i sør.
Området er et høydeparti ved Sandvikheia med høyeste punkt på 541 m o.h. Rundt toppen er et
fjellplatå som stuper ned i bratte lisider i nord, øst og sør. I øst er terrenget noe slakere og ender i
den nord-sør-gående Vihusdalen. Området har flere kløfter/daler som skaper topografiske
variasjoner.
Berggrunnen består av migmatitt. En større del av området består av bart fjell og fjell med svært
tynt løsmassedekke. I lisidene finnes noe tykkere løsmassedekke. Noen små grunne myrområder
finnes også.
Undersøkt areal ligger i sørboreal vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon (Moen 1998).
Kjerneområdene ligger i all hovedsak i vest og er sørøst-vendte. Her er lokalklimaet forholdsvis
varmt og tørt. Det finnes også kjerneområder med noe fuktigere lokalklima.
VEGETASJON, SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING
Området har generelt stor variasjon i naturgrunnlaget, noe som medfører stor variasjon i
skogsamfunn og vegetasjonstyper. Hovedskillet går mellom toppområdet og områdene i nordvest
og lisidene og bergkantene i sørøst. Oppe på platået og i lisidene mot nord dominerer fattige
barskogsområder, fortrinnsvis dominert av furuskog og nakent berg. Det meste er furuskog og
furudominert blandingsskog i form av knausfuruskog på ryggene og toppene. I senkningene
og de mer skyggefulle områdene i nordvest erstatter gran furua som dominerende treslag, i form av
blåbærskog. Her finnes også fragmenter av lågurtskog. De sørøst-vendte delene av området er
preget av gunstig lokalklima med solvarme bergsider, rasmark, bekkekløfter og skog i bratt
terreng. Furu dominerer også her, men det finnes en stor andel løvtrær. Her finnes edelløvskogvegetasjon, fortrinnsvis alm-lindeskog i de bratteste delene, men også eikepreget skog. I kløftene
finnes blåbærgranskog med innslag av løv. Gammel boreal løvskog og rik blandingsskog
dominerer i denne delen av lokaliteten.
VERNEINTERESSER
Med tanke på biologisk mangfold er de klart største verdiene knyttet til de sørøst-vendte liene. Her
er det påvist flere rødlistede og krevende arter av sopp og lav. Disse områdene vurderes også å ha
stor interesse med tanke på insekter. Liene i nord og øst, samt toppområdene på Sandvikheia har et
fattigere artsmangfold.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 15 av 42
Artsmangfoldet vurderes totalt sett som middels rikt. Lavfloraen er interessant med flere registrerte
rødliste- og signalarter. Det inngår også flere interessante arter med vedlevende sopper. Området
oppfyller relativt godt viktige mangler ved skogvernet. Dette gjelder lavlandsskog, rike skogtyper
og forekomst av rødlistearter. Området vurderes samlet sett som regionalt verneverdig (**).
FORMÅL
Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk
mangfold på grunn av forekomst av gammel boreal løvskog, rik blandingsskog, gammel
edelløvskog, rik edelløvskog, gammel barskog og gammel lavlandsblandingsskog.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av gamle trær og død ved av
(særlig) eik og sjeldne og trua arter av lav og vedboende sopp.
ANDRE INTERESSER
Friluftsinteresser
TEKNISKE INNGREP
Det finnes kun mindre områder med hogstflater innenfor verneforslaget.
PLANSTATUS:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
MERKNADER
Ingen merknader.
SKOGBRUKSOPPLYSNINGER(Fra AT Skog)
Navn
Sandvikheia
naturreservat
Totalareal
Produktiv areal i daa
anslag
daa
H
M
4265
148
403
L
Sum
3047 3598
Annet areal i daa
anslag
Tilvekst
Volum
Myr
Skogkl.
Vann
m³/daa
m³
68
585
14
360
(0,2%)
19000
LITTERATUR
Sandvikheia (direkte link: http://borchbio.no/narin/?nid=5537)
Gammelmo Ø. 2015. Naturverdier for lokalitet Sandvikheia, registrert i forbindelse med prosjekt
Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 16 av 42
d) Faktaark Vefallnåsa naturreservat
LOKALITET:
KOMMUNE:
FYLKE:
KARTBLAD M711:
VERNEKATEGORI:
AREAL:
HØYDE OVER HAVET:
BERØRTE EIENDOMMER:
Vefallnåsa
Drangedal
Telemark
1613 II Drangedal, 1713 III Kilebygda og 1612 IV Kragerø
Naturreservat
3 432 daa
60 – 214 m o.h.
16/11, 16/16 og 42, 16/34, 40 og 41, 25/21 og 25/25
OMRÅDEBESKRIVELSE
Lokaliteten ligger på en halvøy i Nedre Toke helt sør i Drangedal kommune, ikke langt fra
kommunegrensa til Kragerø. Det aktuelle verneområdet ligger på vest og sørsiden av Vefallnosa og
ned mot Nedre Toke og Djupedalsfjorden. Det er ingen vegforbindelse til halvøya. Den sørvendte
lia ned mot Djupedalsfjorden er stedvis bratt. Grunnlendte rygger med dalganger, en del
blokkmark og rasmark, og små bekkefar preger området. Nordre og vestre del av området ved
Nosnibben har flatere terreng og spesielt toppområdet mot Lomtjennknuten er preget av skrinn
furuskog og myr.
Hele området ligger på granittisk og granodiorittisk gneis som ikke gir grunnlag for særlig rike
vegetasjonstyper. Bart fjell med noe tynt torvdekke dominerer. Litt morenemateriale finnes ved
Elsbutangen og et par fliker med hav- og fjordavsetninger finnes i nord og ved Lille Pettershol i
sørøst.
Hele området ligger i boreonemoral vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon.
Mye av terrenget heller relativt bratt mot sør og vest med god solinnstråling og derfor et varmt
lokalklima.
VEGETASJON, SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING
Området preges av fattige vegetasjonstyper. Dominerende vegetasjonstype er røsslyngblokkebærfuruskog. Blåbærskog er vanlig. Forøvrig finnes sparsomt med lågurtskog, almlindeskog som har spisslønn og hassel i stedet for alm, fattig sumpskog, rasmark og
fattigmyrvegetasjon. Noe rikere vegetasjonstyper finnes først og fremst i sprekker og mindre
dalganger og i søkk mellom grunnlendt furuskog. Lokalklimatisk ligger lokaliteten gunstig til med
innslag av eik, hassel og spisslønn.
Området domineres av noe eldre åpen grunnlendt furuskog med sparsomt med gadd og læger. Eik
forekommer spredt i hele området. Dimensjonene ligger stort sett under 50 cm i diameter i
brysthøyde, men det finnes også en grov eik og hul grov eik. Mindre områder med blåbærgranskog
i optimalfase finnes. I dalganger og sprekker spesielt i kjerneområdene er treslagsblandingen større
med preg av gammel lavlandsblandingsskog, spesielt i kjerneområde 1 og 2 ved Petershol, med
innslag av bjørk, hassel, eik, osp og spisslønn. Kjerneområde 1 og 2 har også høyere kontinuitet
med mer død ved i ulike nedbrytningsstadier.
Potensialet for artsmangfold i området er først og fremst knyttet til død ved av ulike treslag og da
spesielt eik, osp og furu. Noen rødlistede sopparter og et par rødlistede insekter knyttet til død ved
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 17 av 42
er påvist. Det er sparsomt med rikere vegetasjonstyper, men det kan være noe potensial for
jordboende sopp knyttet til eik og hassel i rikere partier ved bergskrenter og i blokkmark.
De største verneverdiene er knyttet til fire kjerneområder i søndre del i den bratte lisida ned mot
Djupedalsfjorden. Verneplanforslaget omfatter også de vestvendte liene fra Vefallnåsa og nordover
over Lomtjennknuten til Elsbutangen. Her er det fem mindre kjerneområder med blant annet flere
grove og hule eiketrær. Tilbudet omfatter også noe av det flate høydedraget oppå Nåsa med myrer,
tjern og skrinn eldre furuskog, hvor det er opplyst at det ikke er hogd siden en skogbrann på 1850tallet. Den største delen av arealet består imidlertid av frodigere furuskog ned mot innsjøen Toke,
med til dels dype kløfter med eldre lauvskog av eik, osp, ask, svartor og bjørk. Spredte forekomster
av lønn, lind, hassel og barlind og alm forekommer. Det er også en god del større dimensjoner av
eik, ask, osp, bjørk og furu, samt en del læger. Denne delen av skogen har i hovedsak stått urørt
siste 50 år, men mindre lommer med kulturskog forekommer. Litt nord for Nosenibben omfatter
verneforslaget to eldre naturtyperegistreringer, spesielt nevnes lokaliteten Øst for Kvennemyra, ei
lita kløft med eikedominert skog.
VERNEINTERESSER
Området har dokumentert interessant artsmangfold knyttet til død ved av eik, osp og furu.
Størsteparten av arealet dekkes av noe eldre åpen furuskog med spredte forekomster av død ved og
et noe varierende innslag av eik. Området ligger i en region med store verdier knyttet til
skogtypene som er representert i verneforslaget, og mange kravfulle vedlevende arter kan
potensielt etablere seg, eller finnes allerede i området. Totalvurderingen av området er at det er
regionalt verdifullt (**).
Mangelanalysen (Framstad 2010. 2003, 2002) vurderer vernebehovet som stort for rik
blandingsskog i lavlandet i Telemark (tilsvarer gammel lavlandsblandingsskog DN 2015).
Vernebehovet vurderes også som stort for gammel furuskog i Telemark, men Vefallnåsa har ikke
større arealer med spesielt gammel furuskog. Området er imidlertid i en fase hvor gammelskogskvaliteter er i ferd med å utvikles og kan betraktes som et godt alternativ for restaurering av
skogtypen.
FORMÅL
Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk
mangfold på grunn av forekomst av gammel lavlandsblandingsskog og gammel edellauvskog.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av gamle, hule eiker og
sjeldne og trua arter av karplanter, vedboende sopp og insekter.
ANDRE INTERESSER
Friluftsinteresser
TEKNISKE INNGREP
Det er noen mindre hogstinngrep, tre stier/hesteveger og tre traktorveger i området. Andre tekniske
inngrep er ikke kjent.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 18 av 42
PLANSTATUS:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
MERKNADER
Ingen merknader.
SKOGBRUKSOPPLYSNINGER (Fra AT Skog).
Navn
Total- Produktiv areal i daa
areal
daa
Vefallnåsa
naturreservat
3447
H
56
M
L
Sum
1798 1184 3038
Annet areal i daa
Tilvekst Volum
Myr Skogkl. Vann Imp
m³/daa
121
0
11
277
0,28
m³
44838
Vest-Nåsa (direkte link: http://borchbio.no/narin/?nid=5558)
Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Vest-Nåsa, registrert i forbindelse med prosjekt
Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 19 av 42
7.
Forslag til verneforskrifter
KOMMENTARER TIL ENKELTE AV BESTEMMELSENE
Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
Definisjon på større arrangement er omlag 30 deltakere. Er det flere deltakere må det søkes om
dispensasjon, og da kan forvaltningsmyndigheten vurdere dette i henhold til § 7 pkt. d.
Vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på
vernetidspunktet
Aktuelle bygninger, veier og installasjoner som eksisterer på vernetidspunktet blir vanligvis tegnet
inn på vernekartet. Bygninger eller støler blir listet opp med gnr./bnr. i § 4 Generelle unntak.
Finnes det ikke aktuelle bygninger, veier eller andre anlegg faller denne bestemmelsen ut av § 4.
Det finnes ingen bygninger i disse verneområdene så langt vi kjenner til, mens det finnes noen
traktorveier, og aktuelle traktorveier er avmerka på vernekartene.
Motorferdsel
Motorferdsel er forbudt etter § 5 pkt. a. Det er noen generelle unntak i § 6 og det kan gis
dispensasjon etter søknad etter bestemmelsene i § 7. Løyver kan gis for flere år.
I tillegg gjelder lov om motorferdsel i utmark, det vil si at kommunen og grunneier må gi tillatelse
til motorferdsel på vanlig måte.
Bruk av sykkel, hest og kjerre og ridning
Det må gjøres en konkret vurdering av om det er ønskelig å ha tillatelse til dette på stier eller veger
der slike finnes i verneområdene. Friluftsloven åpner for sykling på veger og stier i utmark, og i
snaufjellet også utenfor stier. I høringsforslagene vil sykling følge friluftslovens bestemmelser og
er derfor ikke nevnt i § 5 b). I naturreservater er det vanlig at bruk av hest og kjerre og ridning bare
er tillatt på veger.
Merking og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger.
Hvis det finnes stier i områdene, og det er ønskelig at disse kan holdes åpne for ferdsel som i dag,
så bør det stå et unntak under § 4 om dette. Det gjelder for tre av områdene her, Asgjerdstigfjell,
Malfjell og Vefallnåsa.
Enkel rydding av kvist og fjerning av greiner og nedfall i stien kan gjøres uten søknad. Vindfall
som måtte bli liggende over stier kan kappes og legges til side, normalt vil dette bli gjort av
grunneier eller oppsyn. Jf. § 4 i. Annet vedlikeholdsarbeid og merking av stier må det søkes om.
Det kan gis dispensasjon etter § 7 a. Det vil normalt bli gitt flerårige tillatelser.
Bålbrenning
Sentrale miljømyndigheter ønsker bålforbud i reservater under ca. 1000 daa. Alle områdene her er
større og det er derfor anledning til bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved når det ellers er
lov å brenne bål etter annet gjeldende lovverk. På toppen av Malfjell Østre er det en stor varde og
en markert bålplass der det er vanlig å fyre. For å unngå ytterligere slitasje på terreng og vegetasjon
i dette området foreslår vi at ved til fyring blir kjørt ut og båret til toppen ved varden.
Utvidelser av eksisterende verneområde Asgjerdstigfjell.
Her må vi selvsagt ta utgangspunkt i gjeldende forskrift, videreføre denne og tilpasse den til
utvidelsesområdet.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 20 av 42
a). Forslag til forskrift for Asgjerdstigfjell naturreservat, Drangedal kommune, Telemark
fylke. (Gjelder for hele området etter utvidelse).
Fastsatt ved kgl.res. ……………med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av
naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av klima- og
miljødepartementet. Endret ved forskrift 15. mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 1. Formål
Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk
mangfold på grunn av forekomst av rik edellauvskog i form av lågurt-eikeskog, med innslag av rik
rasmarkslindeskog og lågurtgranskog – lågurtblandingsskog, samt en rik forekomst av barlind.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av mye gammel og grov eik,
med hule eiker og død ved av eik og sjeldne og trua arter av lav og vedboende sopp knyttet til eik.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle
dem.
§ 2. Geografisk avgrensing
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.; Drangedal kommune: 16/11, 16/16 og 42, 16/34, 40 og
41, 25/21 og 25/25
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. …….. dekar.
Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk ………… datert Klima- og
miljødepartementet desember 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i
marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Drangedal kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages
etter grensemerking.
§ 3. Vernebestemmelser
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er
forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet.
Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig
forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.
c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av
bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av
campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger,
bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av
masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 21 av 42
avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt.
Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a)
b)
c)
d)
e)
f)
Sanking av bær og matsopp.
Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
Beiting.
Utsetting av saltsteiner.
Vedlikehold av veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
h) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.
§ 5. Regulering av ferdsel
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier er bruk av hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-,
brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke
øvingskjøring.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy
som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig
oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke
setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d).
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 22 av 42
b)
c)
d)
e)
f)
g)
Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger.
Hogst av etablerte plantefelt.
Oppsetting og vedlikehold av gjerder
Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående
beltekjøretøy.
h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 7 nr. a, b, d og e.
i) Øvingskjøring for formål nevnt i § 6 første ledd.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom
sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf.
naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å
opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet.
§ 10. Forvaltningsplan
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves FOR-2010-12-17-1614.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 23 av 42
b). Forslag til forskrift for Malfjell naturreservat, Drangedal kommune, Telemark fylke
Fastsatt ved kongelig resolusjon ..........................med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100
om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 37 og § 62. Fremmet
av Klima- og miljødepartementet.
§ 1 Formål
Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for
biologisk mangfold på grunn av forekomst av rik edellauvskog i form av lågurt-eikeskog,
med innslag av rik rasmarkslindeskog, kalkfuruskog og lågurtgranskog.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av en svært rik,
sesongfuktig eikeblandingsskog og sjeldne og trua arter av karplanter og jordboende sopp.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
§ 2 Geografisk avgrensning
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr: Drangedal kommune: 25/20
Naturreservatet dekker et totalareal på ……….. daa.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk ……….. datert Klima- og
miljødepartementet......... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Drangedal kommune, hos Fylkesmannen i
Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3 Vernebestemmelser
I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i
verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er
forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet.
Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og
unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av
bygninger, anlegg, gjerder, eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering
av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler
og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling og lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske
bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 24 av 42
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er
forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
i)
Sanking av bær og matsopp.
Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
Beiting.
Vedlikehold og merking av eksisterende turstier vist på vernekartet.
Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.
Utsetting av saltsteiner.
Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.
Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende
lovverk.
§ 5. Regulering av ferdsel
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med
luftfartøy.
b) Bruk av hest og kjerre samt ridning er forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-,
politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke
øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a)Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy
som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig
oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter
varige spor i terrenget.
b) Landing og start med Forsvarets luftfartøy
c) Preparering av skiløype med snøskuter etter trase som vist på vernekartet.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til:
a)
Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle
ferdselsveier.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 25 av 42
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy
som nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Hogst av etablerte plantefelt.
d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
e) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.
f) Øvingskjøring for formål nevnt i § 6 første ledd.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 g, og § 7 c, og e.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom
sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf.
naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette
tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med
vernet, jf. naturmangfoldlovens § 47.
§ 10. Forvaltningsplan
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av
naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for
gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 26 av 42
c)
Forslag til forskrift for Sandvikheia naturreservat i Drangedal kommune, Telemark
fylke
Fastsatt ved kongelig resolusjon ..........................med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100
om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 37 og § 62. Fremmet
av Klima- og miljødepartementet.
§ 1 Formål
Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for
biologisk mangfold på grunn av forekomst av gammel boreal løvskog, rik blandingsskog,
gammel edelløvskog, rik edelløvskog, gammel barskog og gammel lavlandsblandingsskog.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av gamle trær og død
ved av (særlig) eik og sjeldne og trua arter av lav og vedboende sopp.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
§ 2 Geografisk avgrensning
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr: Drangedal kommune: 39/1 og 6 og 41/24.
Naturreservatet dekker et totalareal på ……….. daa.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk ……….. datert Klima- og
miljødepartementet......... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Drangedal kommune, hos Fylkesmannen i
Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3 Vernebestemmelser
I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i
verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er
forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet.
Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og
unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av
bygninger, anlegg, gjerder, eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering
av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler
og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling og lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 27 av 42
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske
bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er
forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b)
Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovvverk.
c)
Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d)
Beiting.
e)
Vedlikehold av eksisterende traktorveger vist på vernekartet, i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
f ) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt
g)
Utsetting av saltsteiner
h) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.
i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende
lovverk.
§ 5. Regulering av ferdsel
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med
luftfartøy.
b) Bruk av hest og kjerre samt ridning utenom eksisterende veg er forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-,
politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke
øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe.
Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis
melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter
varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 28 av 42
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle
ferdselsveier.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy
som nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Hogst av etablerte plantefelt.
d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
e) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.
f) Øvingskjøring for formål nevnt i § 6 første ledd.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og g, og § 7 c, og e.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom
sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf.
naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette
tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med
vernet, jf. naturmangfoldlovens § 47.
§ 10. Forvaltningsplan
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av
naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for
gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 29 av 42
d). Forslag til forskrift for Vefallnåsa naturreservat i Drangedal kommune, Telemark
fylke
Fastsatt ved kongelig resolusjon ..........................med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100
om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 37 og § 62. Fremmet
av Klima- og miljødepartementet.
§ 1 Formål
Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for
biologisk mangfold på grunn av forekomst av furudominert lavlandsblandingsskog med
innslag av edellauvskog.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av fler gamle, hule
eiker, gammel osp, svartor, lind, ask og furu og sjeldne og trua arter av karplanter,
vedboende sopp og insekter.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem
§ 2 Geografisk avgrensning
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr: Drangedal kommune: 16/11, 16/16 og 42,
16/34,40 og 41, 25/21 og 25/25.
Naturreservatet dekker et totalareal på ……….. daa.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk ……….. datert Klima- og
miljødepartementet......... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Drangedal kommune, hos Fylkesmannen i
Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3 Vernebestemmelser
I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i
verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
e) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er
forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet.
Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
f) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og
unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.
g) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av
bygninger, anlegg, gjerder, eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering
av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 30 av 42
og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling og lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte
forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske
bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.
h) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er
forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovvverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Vedlikehold av eksisterende traktorveger vist på vernekartet, i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
f) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle
ferdselsveier vist på vernekartet.
g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt
j) Bålbrenning med tørrkvist, tyri eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende
lovverk. Tyri kan bare tas fra trær som har falt overende.
§ 5. Regulering av ferdsel
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing
med luftfartøy.
b. Bruk av hest og kjerre samt ridning utenom eksisterende veg er forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-,
politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke
øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe.
Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis
melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter
varige spor i terrenget, og med traktor og ATV på eksisterende traktorveger vist på
vernekartet.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 31 av 42
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle
ferdselsveier.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy
som nevnt i § 6 annet ledd b.
c) Hogst av etablerte plantefelt.
d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
e) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.
f) Øvingskjøring for formål nevnt i § 6 første ledd.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og h, og § 7 c, og e.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom
sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf.
naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette
tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med
vernet, jf. naturmangfoldlovens § 47.
§ 10. Forvaltningsplan
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av
naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for
gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 32 av 42
8.
Vernekart
a)
b)
c)
d)
Kart over Asgjerdstigfjell naturreservat, se side 35.
Kart over Malfjell naturreservat, se side 37.
Kart over Sandvikheia naturreservat, se side 39.
Kart over Vefallnåsa naturreservat, se side 41.
Verneplan for skog – Asgjerdstigfjell, Malfjell, Sandvikheia og Vefallnåsa - høringsforslag
side 33 av 42